FOLKERETTEN

HVORFOR FORSVARE FOLKERETTEN?

Det er liten vilje, verken i Israel eller internasjonalt, til å håndheve brudd på folkeretten. Det er et faresignal for oss alle, skriver Kjell M. Brygfjeld.

TEKST: KJELL M. BRYGFJELD

Skjebnen til det okkuperte palestinske folket har stått på den internasjonale dagsorden i flere tiår. Okkupasjonen og bosettingen av 700.000 israelere på okkupert land har blitt fordømt fra de aller fleste hold. Hva er verdien av folkerettsperspektivet i den situasjon som det palestinske folket står i?

RETTSSIKKERHET, IKKE VILKÅRLIGHET

Den israelske okkupantmakten legger som kjent planer for å tilegne seg okkuperte områder. Hva skal vi i Norge gjøre? Skal vi slutte oss til konklusjonen fra den israelske forfatteren og journalisten Gideon Levy, som hevder at «annektering har alltid blitt framstilt som den store katastrofen, men vi må slutte å være redd for det, og til og med godta det» (Klassekampen 15.05.2020)? Kan vi, 75 år etter at vi selv ble kvitt okkupanten av vårt eget land, akseptere en slik tankegang?

I Norge er vi vant med en rettsorden som skaper stor grad av rettssikkerhet og trygghet for hver enkelt av oss. Vi gjør oss sjelden tanker om hvordan det er å leve under vilkårlighet, det vil si uten rettssikkerhet. En verden der den sterkestes rett gjelder, og der gatas justis, vold, korrupsjon, pengevelde og nepotisme er grunnvilkår for posisjoner og styresett.

Mange av de samme problemstillinger er relevante land imellom. Å leve under vilkårlighet og rettsløshet innebærer at man ikke kan stole på å få oppfylt sine rettigheter, verken som stat eller som borger av en stat, eller som sivilperson i en væpnet konflikt. En slik vilkårlighet er dagliglivet for Palestina og det palestinske folket. På tross av gjentatte vedtak i internasjonale fora (Røde Kors, Domstolen i Haag og ikke minst i FNs Sikkerhetsråd og Generalforsamling) om Israels folkerettsbrudd, brudd på Genèvekonvensjonene og brudd på FNs menneskerettighetskonvensjoner, er det liten og ingen vilje, verken i Israel eller internasjonalt, til å håndheve brudd på folkeretten.

HÅNDHEVING AV INTERNASJONALE REGLER

En utfordring med internasjonal rett er altså at det knapt finnes noen effektiv måte å håndheve brudd på internasjonale rettsregler. Den enkelte stats vilje og evne til å etterleve sine vedtatte

forpliktelser varierer sterkt. Bare i svært liten rett og menneskerettigheter er alminneliggjort. grad finnes det internasjonale domstoler som Israels allierte, først og fremst USA, blokkerer kan dømme etter konvensjoner, og slike domfor alle forsøk på tvinge Israel til å etterleve mer etterleves sjelden av de stater som blir sine forpliktelser. Men også norske myndigheter dømt. Dette gjelder for eksempel dommer fra viser stor unnfallenhet overfor Israel. Ikke bare Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg unnlater man adekvat reaksjon på grove brudd, (EMD) og dommer fra Domstolen i Haag, som Israel har fått en positiv særordning i den nåvædømmer i tvister mellom stater. Det har imidrende regjeringens plattform. lertid vært en positiv utvikling for krigsforbrytelser og folkemord. I slike saker er det gjerne KAN IKKE AKSEPTERE ANNEKTERING opprettet egne regionale domstoler eller tribuRespekten for internasjonal rett er på vikende naler for å straffeforfølge kriminelle individufront, og dette er et faresignal for oss alle. Stabielt, for eksempel i forbindelse med folkemordet litet og fred i verden forutsetter at vi har og i Rwanda. I tillegg straffeforfølger Den internarespekterer regler som styrer vår virksomhet sjonale straffedomstolen (ICC) krigsforbrytelser xxx – ikke minst grensene for statsmaktenes maktmed videre, riktignok i begrenset grad. bruk. I et slikt perspektiv blir Gideon Levys SANKSJONERING tere en annektering av okkuperte palestinske På den annen side ser vi ofte både evne og vilje områder. Det palestinske folket har ikke annet til å sanksjonere andre håp enn at det internastater som begår folke rettsbrudd eller menneskerettighetsbrudd. «Ikke noe sted håndheves brudd på internasjonal rett så sjonale samfunn tvinger Israel til å oppgi okkupasjonen og bosettingsNorge deltar for tiden i lemfeldig som i Midtøsten» politikken. Det motsatte nesten tretti sanksjonser først og fremst et regimer mot forskjellige land rundt verden – nederlag for det palestinske folket, dernest for blant annet mot Russland på grunn av annekteinternasjonal rett, men til sist også et nederlag ringen av Krim. Noen av sanksjonene er iverksatt for oss sjøl og vårt eget sjølbilde. av FN, mens langt de fleste er iverksatt av EU og/ Initiativet «Forsvar folkeretten» arbeider for eller USA. Det har da også vist seg at internasjoat norske myndigheter skal respektere og praknalt press for å tvinge stater til å etterleve folketisere internasjonal rett på lik måte overfor alle rett og menneskerettigheter er et effektivt middel. brudd. Noe av det som haster mest, er å få stanEt godt eksempel er den internasjonale kampen set Israels varige, grove og vedvarende brudd på mot apartheidregimet i Sør-Afrika. internasjonal rett.

Norge har respekt for en internasjonal rettsStøtt «Forsvar folkeretten» og andre initiativ orden høyt på sin dagsorden. Håndhevingen i dette! av internasjonal rett styres likevel av politiske motiver og ikke av krav om rettssikkerhet og forutberegnelighet, først og fremst av land i FORSVAR FOLKERETTEN den vestlige verden – deriblant Norge. For små stater og sivile skaper dette vilkårlighet, og i en • Advokat Kjell M. Brygfjeld er en av initiativtagerne til oppropet Forsvar Folkeretten. slik sammenheng er Palestina og det palestinske folket i brennpunktet. Ikke noe sted håndheves brudd på internasjonal rett så lemfeldig som i Midtøsten – og først og fremst gjelder det blokaden av Gaza og befolkningen i Gaza. Straffefrihet for brudd på folkerett, humanitærstandpunkt uakseptabelt. Vi må aldri aksep