Nf 2015 n8 baja

Nº 8 August 2015 • årgang 40 • www.kyst.no

Status på lukket teknologi Side 24

Erlend Waatevik går eigne vegar

Kronisk gjellebetennelse – hva vet vi?

Hva er rett notmaske ved Hvordan begrense mørke smoltutsett? flekker i laksefilet?

Side 16

Side 84

Side 94

Side 140

Næringen står i en brytningstid, der ny teknologi kommer for fullt, og der utforingene som bremser en videre vekst utelukkende kan løses med økt kunnskap.

Leder side 8

FORMULA 1

Møt oss på

in Net Cleaning

Stand U-825

The Cleaning system

«Some say …

He He He He He He He He He He He He

fights daily against the marine growth drives with his eyes closed increases the level of Oxygen is more environmentally friendly than his dog RACES in more than 21 countries drives the fastest, easiest and safest system on the market thinks Castrol oil taste better than coffee races against time and money never compromises on quality is supported by the best service team reduces disease and stress symptoms in the biomass claims that Earth is flat

All we know is that he used the Remote Operated Net Cleaning system known as R.O.N.C!»

FAST SAFE EASY NET CLEANING MPI-Norway | Sopelimskroken 51, 1341 Slependen, Norway +47 93 02 70 80 | email:post@mpi-norway.com

OVER 40 ÅRS ERFARING MED SJØ, KYST OG LAND

Foto: Norges Sjømatråd, Johan Wildhagen

Multiconsult har mer enn 100 års erfaring fra industriprosjekter og over 40 års erfaring med fiskeri og havbruk. Dette har gjort oss til en sentral aktør i arbeidet med å skape optimale rammer for en næring med stor internasjonal betydning.

Våre tjenester dekker alt fra små problemstillinger til store etableringer ved kysten, til sjøs og på land. Vi er lokalisert med regions- og avdelingskontorer langs hele kysten, og tilbyr tjenester i alle prosjektfaser.

Les mer på www.multiconsult.no

Kommentar Besøks - og postadresse Skoltegrunnskaien 1 Postboks 4084 Sandviken 5835 Bergen

7

Innsendt kronikk: Trafikklyset og kvalitetsnormen

8

Fagkommentar: Vet du hva du spiser?

Telefon 55 54 13 00 Web www.kyst.no Telefaks 55 54 13 01 Adm./Red. 55 54 13 00 redaksjon@kyst.no

66

Aktuelt Dagens MTB diskriminerer mindre selskap

12

Portrett: Erlend Waatevik

16

Status på lukket teknologi

24

Ung gründer tar opp kampen mot lakselusen

32

ABONNEMENT ANSVARLIG REDAKTØR gustav@kyst.no

55 54 13 00 / 901 11 558 Gustav-Erik Blaalid 55 54 13 08 / 916 39 142

Sulefisk kontrollerer produksjonen med ny teknologi

36

Kjærleiken starta det heile for hjørnesteinsbedrifta i Uskedalen

42

REDAKTØR palmj@kyst.no

Pål Mugaas Jensen 55 54 13 09 / 982 83 345

Laks i rør: Den første Preline-fisken er i produksjon

52

JOURNALIST therese@kyst.no JOURNALIST linn@kyst.no

Therese Soltveit 976 25 908 Linn Therese Skår Hosteland 406 17 342

Skottland: Øker innsatsen for å oppnå biologisk kontroll på lakselus

58

Matglede: Barn elsker fisk!

64

SALG CHILE erich@kyst.no

SALGSSJEF laila@kyst.no

Erich Guerrero +56 653 49 324 +56 9 568 95 259 Laila Indrebø 901 11 558

KEY ACCOUNT MANAGER jorge@kyst.no KEY ACCOUNT MANAGER ingerjo@kyst.no KEY ACCOUNT MANAGER heidi@kyst.no Skype: heidi.angell.jakobsen

Jorge Piazza Cangas 915 40 693 IngerJo Tellefsen 55 54 13 02 / 452 08 234 Heidi Angell Jakobsen 55 54 13 11 / 909 23 526

REGNSKAP Accountor UTGITT AV Norsk Fiskeoppdrett AS GRAFISK PRODUSKJON Patricio Gatica Morales GRAFIKKSTØTTE Evelyn Charles Gutiérrez TRYKK Molvik AS BANKGIRO 6511.05.23232 ORG. NR. 979 496 354 ABONNEMENT 2015 kr. 3850,00 ISSN 0332-7132 © Norsk Fiskeoppdrett. Koplering av artikler og annonser er Ikke tillat uten samtykke fra Norsk Fiskeoppdrett. Ved oppsigelse av abonnement kun skriftlige henvendelser. Norsk Fiskeoppdrett gjør oppmerksom på at Innsendt Stoff også gjøres tilgjengelig elektronisk. Norsk Fiskeoppdrett tar ikke ansvar for innsendte bilder uten at det er gjort avtale om bruk disse.

Norskfiskeoppdrett er et fritt og polistik uavhengig fagtidsskrift. Vi følger «Vær-varsom-plakaten» og «Redaktørplakaten» og er medlem av Mediebedriftenes Landsforening. Kontrollert godkjent årlig opplag.

4

Leder

Vitenskapet Kommersielle snorkelmerder 2014-2015

68

Utvikling av AGD i tre oppdrettsanlegg i 2013-2014

76

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann – hva vet vi?

84

Kvalitetsforskjeller mellom diploid og triploid laks

90

Hva er rett notmaske ved smoltutsett?

94

Kunnskap om fiskehelse: Ny spalte fra Veterinærinstituttet

104

Gevinsten av oksygenkontroll i merder med luseskjørt

106

Kunnskap om oppdrettsnøter kan redusere rømming

114

Hvor lang holdbarhet har islagret laksefilet?

116

Hvor kommer bakteriene som forringer laks fra?

122

Markedet for laks i Sør-Afrika

128

Markedsandeler for norsk laks i Sør-Afrika

132

Hvordan møter sørafrikanske aktører de høye lakseprisene?

136

Kunnskapsstatus for mørke flekker i laksefilet

140

Fiskehelsebiologer på studietur til Uganda

146

Doktorgrad: Triploid torsk får kortere tarm

156

Innhold

ERLEND WAATEVIK GÅR EIGNE VEGAR

Etter 50 års engasjement innan både laksefisk og marinfisk sit Erlend Waatevik igjen med mykje kunnskap. - Ein viktig lærdom uansett kva art ein snakkar om, er at ein aldri må gløyme kvar fisken kjem frå, seier han.

16

04.

NetKem notimpregnering

reduserer begroing Netwax produktene er godt dokumenterte og bidrar også til å lette rengjøring, hindre uttørring og beskytte mot UV-stråling.

STATUS PÅ LUKKET TEKNOLOGI

Noen lukkede merder og anlegg er allerede å finne langs norskekysten. Det er også mye oppmerksomhet rundt disse og hvordan næringen i fremtiden skal drive en produksjon som er lukket, kommersiell, og lønnsom. I denne artikkelen har vi tatt en runde med de ulike aktørene for å høre hva som er status.

24

KRONISK GJELLEBETENNELSE – HVA VET VI?

Gjellesykdom hos laks i sjøfasen har vært en betydelig tapsfaktor for norsk oppdrettsnæring i mange år. I løpet av de siste par år har amøbegjellesykdom (AGD) forverret situasjonen.

Både biotiske og abiotiske faktorer kan skape problemer for gjellehelsen til oppdrettslaks i sjøvann. For å forebygge sykdom og tap, er det viktig å finne ut hva som kan være utløsende faktorer.

84

HVA ER RETT SMOLTUTSETT?

NOTMASKE

VED

En god biomassekontroll er avhengig av stor nøyaktighet med fiskeantall i alle ledd, og ikke minst i kritiske overgangsfaser, som ved smoltutsett. I lys av dette er det startet et arbeid for å utvikle et nytt beregningsverktøy som kan gi oppdretter et bedre beslutningsgrunnlag med hensyn til valg av maske som er tilpasset aktuell smoltstørrelse.

94

HVORDAN BEGRENSE MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET?

Mørke flekker er et skjemmende problem i laksefilet som har vist en tiltakende tendens over flere år. Forskningen på dette problemet kan nå peke på årsaker til dannelse av flekkene og anbefale tiltak som kan redusere forekomsten.

140

Foto: Per Eide Studio

Netwax E4 Greenline Netwax E5 Greenline Utviklet for “grønne” konsesjoner.

Kan med fordel brukes til alle typer notposer.

Netwax NI 3

Fortsatt på topp etter 30 år.

Norges mest solgte notimpregnering.

Netwax NI Gold Gir optimal beskyttelse mot groe.

Netpolish NP Super Coating for deg som spyler not i sjøen. Beskytter mot mekanisk slitasje både spyling i sjøen og ved rengjøring i notvaskemaskin.

Besøk oss på stand

E-403

Telefon: 66 80 82 15 post@netkem.no www.netkem.no

5

10 ÅR MED INNOVASJON FOR BEDRE FISKEHELSE

Alle prøvesvar rett i lomma Ny app for registrering av prøveuttak og varsling av prøvesvar.

Lanseres på Aqua Nor, stand D-338.

www.patogen.no

Leder

Leder

AV PÅL MUGAAS JENSEN, REDAKTØR palmj@kyst.no

Kunnskap teller

Det nummeret av Norsk Fiskeoppdrett du nå holder i hånden er det først med helt ny design. Dette er et design som tar opp i seg de endringene vi gjorde i konsernet Norsk Fiskeoppdrett i fjor, der vi etablerte Salmonview Media Group som den bærende overbygningen for de tre magasinene Norsk Fiskeoppdrett, Fishfarmingexpert (på engelsk) og Salmonexpert (spansk). Alle disse tre har også sine tilhørende nettnyhetssider. På norsk er denne kjent som Kyst.no.

Det som startet med Norsk Fiskeoppdrett for snart 40 år siden – vi har jubileum neste år – har nå altså utviklet seg til å bli et internasjonalt konsern på tre språk, som dekker praktisk talt hele den lakseproduserende del av den globale akvakulturindustrien.

Norsk Fiskeoppdrett ble startet for å være et bindeledd mellom forskning og næring. Det er fremdeles tankegangen til konsernet Salmonview. Og dermed til Norsk Fiskeoppdrett.

Vi har valgt oss slagordet «Kunnskap teller». For norsk oppdrettsnæring har vel det aldri vært mer sannhet i enn nå.

Næringen står i en brytningstid, der

“

Næringen står i en brytningstid, der ny teknologi kommer for fullt, og der utforingene som bremser en videre vekst utelukkende kan løses med økt kunnskap.

”

ny teknologi kommer for fullt, og der utforingene som bremser en videre vekst utelukkende kan løses med økt kunnskap.

Derfor vil vi i enda sterkere grad satse på kunnskapsformidling fra både forskning og akademia, men også fra leverandørindustri og bransjen selv.

Konkret betyr det at en enda større del av plassen i bladet blir viet til fagformidling.

I dette nummeret kan du lese om alt fra status på gjellesykdommer til mørke flekker. Innovative løsninger på luseproblemet og innsikt i et relativt eksotisk marked – Sør-Afrika. I tillegg til flere interessante reportasjer, og ikke minst et intervju med en av fôrbransjens virkelige grand old men: den nybakte pensjonisten Erlend Waatevik.

Vi håper du liker vår nye uttrykk. For den som får bladet på Aqua Nor vil det være en del av en mengde inntrykk, som forhåpentlig setter noen mentale avtrykk.

Vi gleder oss til en spennende messe, høst og ikke minst et kommende jubileumsår

.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

7

Kronikk

Kronikk

AV ERIK STERUD, FAGSJEF NORSKE LAKSEELVER erik@lakseelver.no

Trafikklyset

for oppdrettsindustrien og kvalitetsnormen for villaks I Stortingsmeldingen om bærekraftig oppdrettsvekst, og i Stortingets innstilling til den samme, er det nå fastslått at produksjonsjusteringen i oppdrettsindustrien skal bestemmes av lakselusas målte, eller etterhvert beregnede, effekt på bestandene av vill laksefisk i hvert enkelt produksjonsområde. Eventuelt med tillegg av andre miljøindikatorer som måtte komme til senere. Det er videre sagt at kvalitetsnormen for villaks skal legges til grunn for vurdering av bestandenes tilstand. Kvalitetsnormen for villaks ble utarbeidet av Klima og miljødepartementet og vedtatt ved kongelig resolusjon høsten 2013. Siden normen er så sentral, og så ny at de færreste har et forhold til den, skal vi her prøve å fortelle hva denne normen sier, og hvilken rolle den spiller i forvaltningen av våre villaksressurser. Vi skal også se på hvilken betydning den vil få for vekstjusteringen i oppdrettsindustrien.

Grunnleggende om villaksforvaltningen

Loven om lakse- og innlandsfisk fastslår at villaksen i Norge skal være en høstbar ressurs, og forvaltes bestand for bestand.

Sånn sett gir det liten mening å snakke om bestandssituasjonen for norsk villaks.

Man må snakke om bestandssituasjonen for altalaksen, gaulalaksen, naustalaksen bjerkreimslaksen, otralaksen osv.

Hva er kvalitetsnormen?

Kvalitetsnormen er et klassifiseringssystem som gjør det mulig å si om en hvilken 8

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

som helst laksebestand er i svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig forfatning. Det vedtatte minstekravet er at alle bestander skal være i ”god” forfatning (nest beste kategori). Det er videre bestemt at vurderingskriteriene skal være bestandenes størrelse og genetiske integritet (begge deler relativt til normalsituasjonen). Da ser de observante at oppdrettsindustriens ene utfordring, lakselusa, påvirker det ene vurderingskriteriet og at utfordring nr 2, rømming, påvirker det andre kriteriet.

Kronikk

100 -

Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

80 60 40 -

Figur 1. Fordeling av andelen laksebestander på fylkesbasis og for landet samlet med ulike klassifiseringer avbestandsstatus (fra svært god til svært dårlig) ut fra en samlet vurdering av om de hadde oppnådd gytebestandsmål og hadde et normalt høstbart overskudd for perioden 2010-2013.

Hvert vassdrag er veid med gytebestandsmålet slik at større bestander teller mer enn små bestander.

Merk at Østlandet består av fylkene Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark, at Aust- og Vest-Agder er slått sammen til Agder, og at Finnmark er vist med og uten Tanavassdraget. Tanavassdraget teller som én bestand i denne framstillingen. Fra: Anon. 2015. status for norske laksebestander i 2015.

Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr

Totalt -

Finnmark uten Tana -

Finnmark med Tana -

Troms -

Nordland -

Nord Trøndelag -

Sør Trøndelag -

Møre og Romsdal -

Sogn og Fjordane -

Hordaland -

Rogaland -

0-

Agder -

20 -

Østlandet -

Prosent av vassdragene veid med gytebestandsmål

RAPPORT FRA VITENSKAPELING RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 8

Det aller viktigste for å bevare villaksbestandene er naturlig nok å sørge for at det er nok gytelaks i elvene til å sikre rekrutteringen og dermed bestandens overlevelse. Dernest er det å sørge for at hver bestand har et høstbart overskudd, slik at de kan være utnyttbare ressurser.

Kvalitetsnormen har tatt opp i seg begge disse målene.

Høstbart overskudd

Gytebestandsmål

Kvalitetsnormen sier at minstekravet ”god status” (lysegrønn farge i figuren under) krever at det høstbare overskuddet er over 80 % av normalt høstbart overskudd.

Et viktig spørsmål blir naturlig nok – hva er normalt høstbart overskudd i en elv.

Da må man nødvendigvis vite hva som er normalt lakseinnsig til elva. Dette kan beregnes. Les hvordan i Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings (VRL) rapport nr 8, 2015. Normalt lakseinnsig er ikke noe fast tall for hver elv, men varierer i takt med naturlige svingninger i sjøoverlevelsen.

Da svinger det naturlige høstbare overskuddet i samme takt. Resultatet blir at det normale høstbare overskuddet i norske elver vanligvis ligger i området 5070 % av lakseinnsiget til elva.

Ingen bestand av noen art vokser inn i himmelen, uansett hvor upåvirket de måtte være av menneskelig aktivitet eller annet. I alle lakseelver er det altså en øvre grense for hvor mange laksunger som kan produseres. Som de fleste andre fiskearter har laksen en naturlig reproduksjonsstrategi som innebærer at det gytes en overflod av egg. Svinnet fram til smoltstadiet er enormt og avgjøres av totalt oppvekstareal i elva, mattilgang, predatormengde, skjulmuligheter og konkurranse mellom laksungene. Basert på lang tids ervervet kunnskap om alle disse faktorene, har økologer utviklet en modell som gjør det mulig å beregne hvor mange kilo gytende hunnlaks (et mål på eggantall) det må være igjen på gyteplassene etter fiskesesongen, for å sikre maksimal smoltproduksjon. Dette er det såkalte gytebestandsmålet – GBM, som er regnet ut for alle elver det høstes av i Norge.

Etter samme prinsipp som for alle andre fiskeressurser i Norge, kan man høste laks fra den delen av en bestand som overstiger GBM, uten at bestanden svekkes: Høstbart overskudd = Lakseinnsiget til elva – Elvas gytebestandsmål

“

Men når det høstbare overskuddet allerede er langt under 80 % av normalnivå i mer enn 6 av 10 norske elver, er det opplagt ikke rom for ytterligere bestandsnedgang som følge av lakselus.

”

I samme rapport viser VRL at innsiget av villaks til norske elver har gått mer ned enn normale svingninger skulle tilsi. For Norge som helhet er innsiget av villaks er mer enn halvert de siste 30 årene, og for svært

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

9

Kronikk mange elver ligger det godt under normalt forventet innsig. Dette går naturlig nok ut over det høstbare overskuddet, og i svært mange elver er det høstbare overskuddet nå langt under 80 % av normalt høstbart overskudd. Derfor er det innført kvoter og strenge fiskereguleringer i både elvefisket og sjølaksefisket. Figur1 er hentet fra VRLs rapport 8, 2015, og viser hvordan laksebestandene (på fylkesbasis) fordeler seg på de ulike kvalitetsklassene i normen. Som man ser er det i mange fylker skremmende få laksebestander som tilfredsstiller normens krav til ”god” tilstand (altså minstekravet). Rogaland er et hederlig unntak.

Det er to helt sentrale forhold man bør merke seg med denne figuren:

1. Kvalitetsnormen i seg selv gir ingen årsaksforklaring. Det kan altså være helt andre årsaker til dårlig status i én elv eller ett fylke enn i andre elver/ fylker. Eksempelvis er Gyrodactylus og forurensing sannsynlige årsaker til dårlig status på Østlandet, lakselus fra oppdrettsindustrien sterkt medvirkende til mange svake bestander i Hordaland, og overbeskatningen av laksen i Tana en dominerende årsak i Finnmark.

2. Kvalitetsnormens grønne, gule og røde farge i den 5-delte fargeskalaen tilsvarer ikke lysfargene i trafikklyset for oppdrettsindustrien.

Begge punktene over er viktige når trafikklyset for oppdrettsindustrien skal implementeres. Punkt nr 1 medfører at det ikke er mulig å gi lakselusa en egen ”kvote” for bestandsreduksjon. For det første er ikke minstekravet i kvalitetsnormen (lysegrønn status) noe styringsmål for bestander som har bedre status enn dette. For det andre viser figurens siste kolonne at det for 2/3 av laksebestandene i Norge ikke er noe slingringsmonn i det hele tatt. Allerede har disse et høstbart overskudd som til dels ligger langt under 80 % av normalt høstbart overskudd. Hvis det høstbare overskuddet i vassdragene i et fremtidig produksjonsområde allerede er redusert til under 80 % av normal nivå, av andre årsaker enn oppdrett, gir ikke kvalitetsnormen noe potensial for ytterligere bestandsreduksjon som følge av lakselus fra oppdrettsindustrien.

10

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Usikre forhold som må avklares Med utgangspunkt i forslaget om å dele kysten i 11-13 produksjonsområder, vil det være mange villaksbestander i alle de produksjonsområdene som skal etableres. Da må det bestemmes hvordan man skal veie de ulike villaksbestandene i hvert område. Skal man ta utgangspunkt i bestandssituasjonen i et utvalg indikatorelver? Skal man ta utgangspunkt i de mest svekkede laksebestandene i området, eller skal man ta utgangspunkt i et veid gjennomsnitt av det høstbare overskuddet bestandssituasjonen i alle elvene (som i figuren)?

Om lakselusindikatoren står det i Tabell 10.1 i stortingsmelding nr 16 at det for gul indikatorfarge er ansett som moderat risiko/påvirkning når det er sannsynlig at 10-30 % av populasjonen dør pga luseinfeksjon. Svært mange har tolket dette dit hen at man skal akseptere at 30 % av villaksen i et område forsvinner før man setter på det røde lyset. Næringsog Fiskeridepartementet har i ettertid sagt at dette er en feiltolkning, men fremdeles mangler en redegjørelse for hva som menes. Mener man dagens populasjonsstørrelse? Mener man naturlig populasjonsstørrelse? Mener man 30 % av utvandrende smolt, eller mener man egentlig naturlig høstbart overskudd når man sier populasjon? Her er det mange ubesvarte spørsmål

Foreløpig konklusjon

Hvis det hadde vært slik at alle norske laksebestander hadde normalt høstbart overskudd, kan man teoretisk tenke seg at man med kvalitetsnormen i hånd kunne akseptert at lakselusrelatert smoltdødelighet reduserte det høstbare overskudd med 20 % (ned til minstekravet).

Men når situasjonen er slik VRL viser, at det høstbare overskuddet allerede er langt under 80 % av normalnivå i mer enn 6 av 10 norske elver, er det opplagt ikke rom for ytterligere bestandsnedgang som følge av lakselus. Snarere tvert imot står vi foran en formidabel oppgave med å gjenoppbygge svært mange av villaksbestandene, slik at minimumskravet om et høstbart overskudd på 80 % av det normale, vedtatt i kongelig resolusjon, kan innfris

.

T O TA L D I AG N O S T I K K FOR NORSK H AV B R U K S N Æ R I N G PCR, HISTOLOGI, OG BAKTERIOLOGI GIR DEG HELE BILDET F I S H V E T G R O U P. N O

Aktuelt

Fast spaltist FRANK ASCHE, PROFESSOR VED Universitetet i Stavanger

Dagens MTB

diskriminerer mindre selskap I Stortingsmeldingen om bærekraftig oppdrettsvekst, og i Stortingets innstilling til den samme, er det nå fastslått at produksjonsjusteringen i oppdrettsindustrien skal bestemmes av lakselusas målte, eller etterhvert beregnede, effekt på bestandene av vill laksefisk i hvert enkelt produksjonsområde. Eventuelt med tillegg av andre miljøindikatorer som måtte komme til senere. Det er videre sagt at kvalitetsnormen for villaks skal legges til grunn for vurdering av bestandenes tilstand. Kvalitetsnormen for villaks ble utarbeidet av Klima og miljødepartementet og vedtatt ved kongelig resolusjon høsten 2013. Siden normen er så sentral, og så ny at de færreste har et forhold til den, skal vi her prøve å fortelle hva denne normen sier, og hvilken rolle den spiller i forvaltningen av våre villaksressurser. Vi skal også se på hvilken betydning den vil få for vekstjusteringen i oppdrettsindustrien.

Selv om MTB-systemet fungerer rimelig bra, så kan ethvert reguleringssystem alltid bli bedre. Etter mitt syn har det blitt gitt for liten oppmerksomhet til at dagens MTB-regulering diskriminerer mot mindre oppdrettsbedrifter. Dette er en utfordring for næringens langsiktige utvikling fordi det påvirker bedriftsstruktur og premierer større selskap, og er følgelig en utfordring det er all grunn til å ta tak i.

produksjonsteknologi som benyttes og i forhold til bedriftsstruktur, fordi dette best legger til rette for innovasjon og fremtidig konkurranseevne.

Næringsnøytralitet

Forvaltningssystemet forbedres

Et godt forvaltningssystem er essensielt for en velfungerende oppdrettsnæring på grunn av næringens interaksjon med miljøet rundt produksjonslokalitetene.

Et godt forvaltningssystem utvikler seg med næringen og tar i bruk ny kunnskap slik at regulators hensikt oppnås med minst mulig påvirkning for næringens utøvelse. Et godt forvaltningssystem er også nøytralt i forhold til hvilken 12

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Når dagens MTB-system er diskriminerende i forhold til bedriftsorganisering, så er dette følgelig en utfordring i forhold til næringens langsiktige konkurranseevne.

Siden 1973 har produksjonen per konsesjon i norsk laksenæring vært indirekte regulert. Mye tyder på at dette er en hensiktsmessig måte å begrense miljøinteraksjon gitt begrenset kunnskap om næringens faktiske miljøpåvirkning.

Over tid har produksjonen blitt begrenset med maksimalt merdareal, fôrkvoter og

Aktuelt nå med Maksimal Tillatt Biomasse (MTB).

For næringen har disse regulatoriske endringene vært forbedringer fordi de påvirker produksjonsprosessen i mindre grad. Med innsatsfaktorreguleringene maksimeres lønnsomhet gitt henholdsvis arealbruk og fôrforbruk. Dette gir ekstrakostnader fordi en overforbruker alle andre innsatsfaktorer enn den regulerte innsatsfaktoren. For eksempel kan en produsere mer fisk med fôrkvoter hvis en bruker unødvendig kostbart høyenergifôr.

Med MTB er det ingen begrensninger på innsatsfaktorbruk, men en begrensning på total biomasse. Gitt at det er et sterkt sesongmønster i laksens tilvekst, vil MTB-systemet da gi insentiver til å produsere mer fisk ved å avvike fra dette sesongmønsteret. Når MTB er fast over året vi en forvente et svakere sesongmønster i biomassen enn det naturlige mønsteret, og dette kan også observeres etter at MTB-systemet ble innført. Med alternativet rullerende MTB forventer en et sterkere sesongmønster fordi en vil ha mest mulig fisk i merdene når tilveksten er størst. Disse tilpasningene øker både produksjonen og kostnadene, og er bivirkninger av reguleringssystemet.

MTB og bedriftsstørrelse

Dagens MTB-system angir maksimal tillatt biomasse per konsesjon. For selskap med flere lokaliteter er det mulig å flytte MTB mellom lokaliteter. Dette gir selskap med mange nok konsesjoner til at de produserer på flere lokaliteter en fordel da utnyttelsen av MTB i så fall kan økes ved at produksjonstoppen varierer mellom lokaliteter. Store nok selskap kan dermed produsere mer laks per konsesjon.

For de største selskapene kan fordelen være enda større, da en også kan flytte MTB mellom regioner. Dette har rettnok en kostnad ved at en må ha såkalt høy foredlingsgrad, dvs. at minst 25% av produksjonen må bearbeides. At selskap som Marine Harvest og Lerøy har en så høy bearbeidingsgrad er imidlertid en klar indikasjon på at denne kostnaden er mindre enn fordelen av å flytte MTB mellom regioner, da de fire største selskapene står for en svært stor del av den norske bearbeidingen av laks.

Presumtivt er dette da ikke en lønnsom

Selskap med mange nok konsesjoner kan produsere på flere lokaliteter, og utnyttelsen av MTB kan dermed økes ved at produksjonstoppen varierer mellom lokaliteter. For de største selskapene kan fordelen være enda større, da en også kan flytte MTB mellom regioner, skriver professor Frank Asche i dette innlegget.

Foto: Marine Harvest

aktivitet for de fleste andre selskapene, som ikke har lokaliteter til å i stor grad flytte MTB mellom regioner.

Fellestiltak kan øke ulempen

Etterhvert som sykdoms- og lusepresset har blitt større i laksenæringen har fellestiltak blitt stadig viktigere. Jeg er overbevist om at forskjellige fellestiltak inkludert soner er en nødvendig vei å gå for å få bedre kontroll med disse utfordringene, og også for å tillate ytterligere vekst. For de større selskapene som kan flytte MTB ut av en sone er de produksjonsbegrensningene som følger av fellestiltakene ikke noen reell produksjonsbegrensning og de har også liten konsekvens for produksjonskostnader og inntekter.

For et mindre selskap hvor hele produksjonen må følge fellestiltakene kan konsekvensene være betydelige, spesielt hvis en i stor grad må avvike fra den naturlige biologiske syklusen.

Fellestiltak kan derfor i samspill med MTBsystemet i betydelig grad ramme mindre selskap mens konsekvensene er små for større selskap. Det er følgelig ikke underlig at mindre selskap med dagens system ofte fremstår som mye mer skeptisk enn større selskap til fellestiltak.

“

Når dagens MTB-system er diskriminerende i forhold til bedriftsorganisering, så er dette følgelig en utfordring i forhold til næringens langsiktige konkurranseevne.

”

Bidrar reguleringssystemet til større selskap?

Jeg har (dessverre) ikke tilgang til data som kan si noe om hvor mye bedre store selskap utnytter sine konsesjoner enn mindre selskap, og da spesielt de som bare driver på en lokalitet. Det er da vanskelig å si hvor stor fordelen ved å kunne flytte MTB mellom konsesjoner

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

13

Aktuelt Ann Norsk Fiskeoppdrett_Aco Kjemi_Layout 1 01.06.1

– et selskap i Aquatic-gruppen post@acokjemi.no www.acokjemi.no

Kjemiløsninger basert på fagkunnskap til Akvakultur

faktisk er. Det er også andre legitime grunner til at en struktur med større selskap kan være hensiktsmessig, slik at MTB-systemet langt fra er den eneste grunnen til at Norge får stadig færre og større lakseselskap. Det er likevel liten tvil om fordelen er betydelig, og at denne delen forvaltningssystemet bidrar til den økte konsentrasjonen i næringen. Dette er i seg selv overraskende gitt den sterke politiske preferansen for små selskap i mange av konsesjonstildelingene, trekker i motsatt retning. Men mens konsesjoner lett kan omsettes og dermed reversere den politiske preferansen, så er reguleringer som påvirker kostnader og inntekter mer permanente.

Et viktigere argument i mine øyne for å korrigere dette elementet i forvaltningssystemet er at det er få om noen indikasjoner på at større selskap driver lokaliteter (ikke konsesjoner) bedre enn mindre selskap. Det synes i så måte å være få fordeler i selve produksjonen med å være stor, og enhver koordinering som et stort selskap kan gjøre mellom lokaliteter kan også utføres med andre bedriftsstrukturer så lenge tilstrekkelig samarbeid er mulig og i noen grad pålegges. Det er følgelig all grunn til å ikke diskriminere de mindre oppdrettsbedriftene i forvaltningssystemet når en ikke vet hva som er den mest hensiktsmessige bedriftsstrukturen i fremtidens laksenæring. Fra annen matvareindustri finnes det eksempler på at store integrerte bedrifter er mest konkurransedyktige, men det finnes flere eksempler på at spesialiserte bedrifter som konkurrerer med hverandre på alle nivå i verdikjeden er en mer innovativ struktur.

Tillat samarbeid!

Hovemoveien 1, 2624 Lillehammer T: 61 24 70 10 F: 61 24 70 11 post@aquatic.no www.aquatic.no

Vi snakkes på Aqua Nor Stand F562 14

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Å fjerne småselskapsulempen er relativt lett. Det fordrer bare at alle selskap i næringen skal kunne flytte MTB mellom lokaliteter, uavhengig av bedriftsstruktur.

For de små selskapene innebærer dette selvfølgelig at det må tillates at den som låner ut sin MTB kompenseres, slik at MTB må kunne leies ut. Det vil gi de mindre selskapene den samme muligheten som de større i forhold til å utnytte sin MTB, og vil også ha den fordelen at den norske lakseproduksjonen vil øke i en tid med høye priser.

Det er ytterligere en liten barriere mot et slikt system som også må tas tak i, og som bør tas tak i uansett. Fylkesmennenes miljøavdelinger er etterhvert blitt en av de største forvaltningsmessige hemskoene for innovasjon i laksenæringen. En uheldig praksis blant mange av dem er at lokalitets-MTB tildeles etter antall konsesjoner som disponeres heller enn biologisk bærekraft på lokaliteten. Det gjør at det blir unødvendig vanskelig å øke produksjonen på enhver lokalitet både når en får tilgang på mer konsesjons-MTB eller med andre typer innovasjon.

Avsluttende betraktninger

Det er en utfordring for laksenæringens fremtidige konkurranseevne at forvaltningssystemet er med å gjøre det fordelaktig å være et stort selskap. Når det også er lett å korrigere dette ved å tillate mer samarbeid mellom mindre oppdrettsbedrifter, så burde det være i de flestes interesse å gjøre noe med dette.

Samarbeid mellom oppdrettere er blitt stadig mer aktuelt i laksenæringen, men da primært i en påtvunget form, fordi fellestiltak er nyttig og nødvendig for sykdoms- og lusebekjemping. Det er liten tvil om at dette er bra for næringen samlet sett, selv om det reduserer den enkelte oppdretters handlefrihet. Når frivillig samarbeid også kan bidra til å løse utfordringer, bør det også legges til rette for det. Dette gjelder spesielt når samarbeid kan redusere negative effekter av pålagte fellestiltak.

Tilslutt må jeg også si at jeg er mer enn litt overasket over den betydelige motstanden blant mange mindre oppdrettere mot fellestiltak.

Fellestiltakene tvinger, så langt jeg kan se, i mange tilfeller mindre selskap til å utnytte de samme koordineringsfordelene som større selskap lettere kan utnytte internt. Selv om jeg kan forstå at det er irriterende at reguleringssystemet griper inn i selskapets daglige drift, så reduserer fellestiltakene ofte en betydelig del av de koordineringsulempene som små selskap utsettes for. Regulator er i så måte de mindre selskapenes beste venn fordi de reduserer forskjellen i verdiskapningspotensiale for en konsesjon eid av et stort og et lite selskap

.

FrontaHallen

Værbestandig Arealutnytting Prisgunstig Kort byggetid

TM

Kombinasjonsbygg i stål med stor fleksibilitet FrontaHallen er et bygningskonsept med høy grad av fleksibel tilpasning for næringsliv og industri. Bygningskonseptet gir kvalitet, rasjonell konstruksjonsprosess og reduserte kostnader.

Fronta Bygg har i mange år levert brukervennlige og fleksible stålhaller til næringsliv og industri. Vi ivaretar ulike ønsker og behov og kan ut fra dette i stor grad skreddersy våre haller for enhver oppdragsgivers virksomhet.

Mer plass og arkitektonisk tilpassing FrontaHallen kan leveres med galvaniserte bæreelementer i stål, og bygges med en slank og fleksibel konstruksjon, som gir bedre arealutnyttelse. Våre haller bygges av prefabrikerte veggelementer i lettmetall, spesialbehandlet for robuste værforhold, og med stor fleksibilitet når det gjelder montering og utforming. Dermed kan hallene arkitektonisk tilpasses terreng og omkringliggende bygninger.

Lagerhall under prosjektering for kunde ved Skipavika Næringspark i Gulen kommune.

Reduksjon av byggetid og kostnader Våre stålbygg kan leveres i et stort utvalg utførelser, fra små uisolerte lagerhaller, til sammensatte produksjons- og logistikkbygninger.

Stålet kan leveres brannklassifisert. Fronta Bygg sørger for en trygg og sikker prosess fra planlegging til oppføring av ferdig bygg, som totalt sett reduserer betydelig tid og kostnader for våre oppdragsgivere.

Kontakt oss for en vurdering av dine planer - det kan lønne seg!

En del av

gruppen

Vi leverer over hele Norge.

For mer informasjon og referanser: www.frontagruppen.no

AVD. ØST

Dag Randem Tlf. 953 05 714

AVD. VEST

Arve Nielsen Tlf. 913 04 282

Aktuelt

Waatevik har blant anna vore ein av pådrivarane når det gjeld marinfisk-produksjon og angrar ikkje på tida han la ned i torsken.

Erlend Waatevik

går eigne vegar og set kursen mot rognkjeksen Etter 50 års engasjement innan både laksefisk og marinfisk sit Erlend Waatevik igjen med mykje kunnskap.

- Ein viktig lærdom uansett kva art ein snakkar om, er at ein aldri må gløyme kvar fisken kjem frå, seier han.

Av Linn Therese Skår Hosteland | linn@kyst.no

Etter å ha jobba dei siste 29 åra i fôrselskapet Skretting tok han farvel og vart Skretting-veteran i juni. Han beskriver tida i selskapet som lærerik med mykje utfordringar, saman men fantastiske kollegar. Framover vil han fortsette å bidra i næringa.

- Eg har god kontakt med rensefisk-folka og vil gjerne bidra der det er behov. No vil eg fortsette som sjølvstendig konsulent.

Noko må eg gjere for å halde meg i live, smilar han.

Underviste dagens oppdrettarar Waatevik starta arbeidskarriera på 60- talet og arbeidde då som lærar på ungdomsskulen i Eikelandsosen. Der underviste han i både biologi og teikning, matte og andre realfag.

- Der hadde eg mange av dagens oppdrettarar. Fusa kommune har fostra mange av dei viktige oppdrettspionerane, seier han.

Han fortel at han tidleg hadde interessa for fisk og at tidlegare Norsk Fiskeoppdrett redaktør Olav Hanssen var ein stor

16

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Aktuelt inspirasjon. Han lokka Waatevik inn i næringa då han tok han med på besøkte verdens første kommersielle smoltanlegg for laks og merka fisk, då det kom på Varaldsøy i Sunnhordland.

diskusjon om genetisk innblanding. Her er situasjonen litt annleis i dag, seier han.

Endra haldningar

I 1971 starta han i jobben som Fag/ fiskerikonsulent, dagens fiskeforvaltar.

- I dag kallar me staden for Mowi-øya.

Eg kjende dei som drei og var ofte borte for å sjå kva dei fekk til. Det var svært fasinerande og sjå kva dei dreiv med på byrjinga av 60-talet og denne staden vil alltid stå mitt hjarta nær. Eg var innom støtt og fekk til og med sommarjobb der seinare, seier han.

- Då var dette inndelt på regionsnivå medan det i dag er sortert på fylker. Eg besøkte då alle elvane i regionen og tok eksamen ved Fiskerihøgskulen i Bergen med laksevandring som hovudfag. Då gjennomførte me den første lydmerkinga på laks i Noreg. Me kartla vandringa frå Suldalsvågen og inn Sandsfjorden, seier han.

Han hugsar godt at den fyrste smolten som vart seld der gjekk for 3,50 kroner fisken i 1964.

Han fortel at samfunns-haldninga til oppdrettlaksen har endra seg mykje sidan då.

- Og då var storleiken på rundt elleve centimeter lang fisk. Det var ikkje snakk om vekt eller noko form for kontrollar på den tida. Alt gjekk på antal og fisken som overlevde fekk du kjøpe, fortel han.

- Instansane som i dag er svært kritiske til fiskeoppdrett, var svært positive på den tida. Ein hadde samhald der alle hjelp kvarandre slik at klekkeria kunne dukke opp over alt. Det var aldri snakk om noko stor fare når det gjaldt oppdrettslaksen og ingen reagerte på verken merking eller utsett av fisk, seier han.

- Det heile starta med små oppdrettarar.

Eg hugsar godt også dei andre sentera for småfisk som var på Radøy og vidare sørover i Rogaland.

Delte ut konsesjonar

Næringsveteranen hadde då sommarjobb hos fiskerikonsulenten på villaks i 64/65.

- Det var forløparen til det ein i dag kallar Direktoratet for naturforvaltning. På den tida merka me årleg 10 000 laks og sat dei ut i elva, og alle var glade for det. Mowifisken var distribuert over heile kysten og det som var til overs vart gitt ut gratis til jeger og fiskeorganisasjonane og dei var overlukkelege. Oppdrettslaksen vart omtala som villfisk og det var ingen

Då veteranen i 1981 starta i Fiskeridirektoratet som fagkonsulent for akvakultur, fekk han ei ny oppgåve og kom nærare på lakseproduksjon.

- Mitt hovudansvar var setjefisk og eg gav ut mange konsesjonar. Det er kjekt å sjå på utviklinga av dei mange av dagens laksekonsesjonar som vart gitt i dei dagar, seier han.

“

- Eg huskar godt fôret 66, der ein hadde ein grøn type som vart gitt i ferskvatten og ein blå som vart gitt i sjø, seier han.

”

HØYTRYKKSVASKERE FOR MØKKAJOBBER

KATALO på www.lG og FILM imaco.no

-med CAT PUMPS..... stempelpumper av høyeste kvalitet for effektiv spyle- og rengjøringsjobb i industrien, fiskeri- og oppdrettsnæringa

produsert i

England

tlf 330 50160

LIMACO LIMACO

www.limaco.no

post@limaco.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

17

Aktuelt

- Villfisken har dobbelt så høg pris som oppdrettfisken. Det heng jo ikkje på greip med all innsatsen som er gjort med oppdrettslaksen, påpeikar han.

Han meiner at mykje av suksesshistoria til lakseoppdretten ligg i at forvaltninga allereie då hadde restriksjonar på at ikkje alle kunne få konsesjonar.

- Det vart blant anna stilt krav til vasskvalitet, kompetanse og økonomi.

Konsesjonsgrensa vart sett til 300 000 smolt, men ein leverte det ein greidde å produsere, seier han.

- Eg hugsar det låg ein kjempebunke med søknader på kontoret og sjølv om fleire fekk løyve fekk og mange og avslag.

Dette var sunt for næringa, då dette gjorde at me slapp eit kollaps i slutten av 80-talet.

Oppdrettarane fekk og svært høge prisar på den tida, noko som var naudsynt for å bygge opp næringa.

Hadde det blitt frislepp hadde det og blitt overproduksjon, seier han.

Waatevik la også fleire grunnlag for næringa, då han var med å etablerte Vestlands-avdelinga til NIVA i 1985.

Der var han med og laga den fyrste kystsoneplanen nokon sinne.

- Allereie då visste ein at det var framtid i akvakultur og kysten vart kartlagt for både akvakultur og fiskeri og annan aktivitet.

Den planen danna grunnlaget for næringa som blomstra opp på Vestlandet, slik andre kystsoneplanar også har gjort langs andre delar av kysten, seier han.

Innkøyringa i Skretting

Det var i 1987 Waatevik først kom på plass i Skretting. Då vart han ansatt som setjefiskkonsulent på det nyetablerte kontoret i Bergen. Der var det og seks andre medarbeidarar og ansvaret til Erlend var alle setjefiskanlegga i landet.

- Ettersom eg allereie hadde delt ut konsesjonar til mange av bedriftene fekk me raskt ein stor marknadsandel. Laks, setjefisk og biologi var svært viktig, også det å få god kjennskap til korleis naturen verkar, seier han.

På Fisketorget i Bergen studerer han gjerne utvalet i diskane.

18

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Aktuelt Han syns då og syns endå at det kjekkaste i laksenæringa er smolt og smoltifiseringsprosessen.

vart det ikkje gjort endringar på fôret, men på fôringsmetoden og sjølve røktinga av fisken.

- Det vart mi greie då ting ikkje gjekk så bra. Mellom anna var tilveksten dårleg på grunn av dårleg utsett og dårleg fôring, lite fokus på røkting og problema med smoltifisering. Smolten er såkornet for ein god start, og på den tida tok det cirka eit år å ale fram ein laks til eit kilo, seier han.

- Folk lo og sa at det ikkje var mogleg på førehand, så då det gjekk var det nærast ein revolusjon. Det som skjedde då er eit bilde på at laksen har eit vesentleg større potensial enn me nyttar i dag, seier han.

«Club 2»- revolusjonen

Det var grunna dette at han omtaler den såkalla «Club 2» som vart danna i Skretting som noko av det mest minneverdige gjennom heile hans tid i næringa.

- Magne Bolstad hadde då ein eigenskap der han kunne sjå når laksen var smolt, utan noko testing. Han satt fisken ut når han såg at den var klar. På grunn av Bolstad sine eigenskapar og gode resultat vart klubben danna. Målet var å få ein laks på to kilo til jul, ler han.

® SOLVOX er et registrert varemerke i The Linde Group.

For å få dette til satt ein då ut smolt på mellom 40-50 gram i mai. For å nå målet

Då han var med i klubben var han produktsjef som utvikla fôr og var oppteken av riktig fôring.

- Arbeidsdagen gjekk mykje i å bistå oppdrettaren med det han skulle trengje av veiledning ute i distrikta. Eg har heile vegen trivdes godt i selskap med oppdrettarane då eg var konsulent. Det var viktig å høyre på oppdrettaren for å løyse utfordringane, seier han.

I produktsjefstillinga vart fokuset flytta meir over på fôr enn røkting.

- Eg hadde eigentleg ikkje så mykje kunnskap då eg starta men sat meg inn i fôr og starta med utvikling av dette. Eg

N Y HE T

SOLVOX® DropIn. For optimal oksygenering i sjømerder.

ua Nor! s på Aq s o k ø s Be

530.

F d n a St

SOLVOX® DropIn er spesielt utviklet for oksygenering av sjømerder. Enheten er konstruert så lett og kompakt som mulig slik at den kan håndteres for hånd. På grunn av størrelse og form krever SOLVOX® DropIn mindre ressurser til både installering/plassering og forflytning sammenlignet med andre løsninger. Ved avlusing er dette viktig, fordi tid ofte er en knapphetsfaktor og man flytter utstyr fra merde til merde. SOLVOX® DropIn er også svært godt egnet til å oksygenere ventemerder eller når man trenger ekstra tilførsel av oksygen ved bruk av luseskjørt.

AGA – ideas become solutions. www.aga.no

NO AD 185x125 Norskfiskeoppdrett_111987-3-NO10_1.indd 1

03/07/15 12:54

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

19

Aktuelt huskar godt fôrkonseptet 6+6, der ein hadde ein «grøn type» som vart gitt i ferskvatten og ein «blå» som vart gitt i sjø. Det hadde fokus på smoltifisering, overleving og rask vekst i startfasen i sjø, seier han.

Han synes at sjølv om laksenæringa har hatt ei fantastisk utvikling er mykje av dagens problematikk den same no som tidlegare. Han står og for at eit av ordtaka i næringa bør være «Er starten god er allting godt».

- Stor fisk i sjø er i dag plankekøyring men det er smoltifiserings-prosessen ein må legge fokuset på. Eg hadde mellom anna eit foredrag for nokre oppdrettarar ei lita stund tilbake, der eg fekk svært gode tilbakemeldingar, på kor lærerikt det var.

Foredraget hadde eg holdt 20 år før også, og der blei eg overraska over at det var like aktuelt i dag, seier han.

Han legg ikkje skjul på at det er vanskeleg å arbeide med noko som lever, og at det endå er utfordringar som må løysast i næringa.

- Anlegg og utstyr kan kopierast, men innsats og kompetanse må lærast.

Ettersom eg no har nådd heile 69 og eit halvt år har eg etter alderen fått mykje erfaring og sett mykje. Det er erfaringa som driv næringa framover, seier han.

Til tross for at han trivdes godt på merdkanten gjekk Waatevik i 95 over til salsdirektør i Skretting han fekk då ikkje

den same nære kontakta med næringa med arbeidde mykje med sal, budsjett, strategiar og administrering.

- Det var ikkje så kreativt, men utrulig spennande arbeid med store og tøffe forhandlingar med økonomar i staden for oppdrettarar. Det var og då omstruktureringa i næringa starta. Selskap slo seg saman og det var mykje tunge tak både for næringa og fôrleverandørane.

Kontraktane var plutseleg på fleire hundre millionar og hadde stor betyding, seier han.

- Artemier, ei plage

Etter den tunge tida skulle Waatevik eigentlig trappe litt ned på arbeidsmengda og starta arbeidet som direktør for marinfisk.

- Men det var jo så spanande med torsk og andre nye artar. Torske-klekkeria dukka opp overalt og me var kjapt oppe i heile 25 klekkeri, så roleg vart det ikkje. Det resulterte mellom anna i mykje utprøving av fôr, noko som ikkje gjekk så bra dei fyrste tre generasjonane, seier han.

Han peiker på at torskenæringa blomstra mykje kjappare på 2000 talet, enn då ein fyrst prøvde i byrjinga av 90-talet.

- Det skjedde mykje innovasjon, men det er ergeleg at me endå må bruke artemier i marinfisk-produksjon. Me brukte heile dagane på artemier og rotatorier for å få dei best mogleg, men det var likevel mest teknisk utvikling. Normen var og då at

Systemer for oppdrett

Vakuum og overtrykk Besøk oss på Aqua Nor! 18.-21. august 2015, Trondheim Hall A, Stand nr. A-001

Oppdag våre vakuum- og trykkløsninger.

Fra settefiskanlegg, via blåsere til fôrflåter.

Sentralvakuumanlegg til slakterier og videreforedling.

Busch Vakuumteknikk AS Holterkollveien 3 l 1448 Drøbak l +47 64989850 | busch@busch.no | www.busch.no

20

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Aktuelt oppdrettarane fôra for lite og ein hadde berre ti prosent overleving på artemiane.

Artemier er ei plage og eg hadde eigentleg eit mål om å ikkje gje meg før dei var avskaffa i næringa. Me burde vore kvitt den, seier han.

- Torsken viste vegen

Han fortel at Skretting på Aqua Nor i 2001 hadde innlegg og seminar om torskeoppdrett og tørrfor/startfôring av larvar i staden for rotatorier og artemiar.

- Det var full sal og ei valdsam interesse, og det var etter det at det vart full fyr på torsken. Det var ei banebrytande tid, for oppdrettarane fekk nemleg til torsken.

Både fôring, reduksjon i vassforbruker og teknologiutviklinga var enorm, seier han.

- Noreg vart og eit internasjonalt føregangsland i produksjon av larver og yngel av torsk. Halve Europa kom på anleggsbesøk for å studere og kopiere metodane. Bodskapet var enkelt: Fôr meir elles sveltar yngelen i hel.

Han angrar ikkje på tida han la ned i torsken, og peikar på at låge prisar og ein vanskeleg marknad var hovudutfordringa til torskenæringa. Også at utviklinga gjekk for fort medan utfordringar i sjø ikkje var løyste.

- Me lærte alle mykje frå torskesatsinga og den var langt frå bortkasta. I dag ser me teknologien i bruk mellom anna på rognkjeks og berggylte, tillegg til at mykje er brukt i anna marinfiskproduksjon i utlandet. Det var torsk heile vegen og den viste vegen for mange, seier han.

nye konsesjonar. Når det er snakk om nye artar tykkjer er det burde vera enklare å starte opp.

Dette er og blir det tredje eventyret innanfor havbruksnæringa.

Ingen andre artar har hatt dei moglegheitene som er no, med tanke på at torsken har lagt grunnlaget. Men også folka og kompetansen som er i næringa er unik, seier han.

Trur på rensefisk

Det var etter torskens nederlag at han gjekk over til fôrutvikling for berggylte, før vegen gjekk vidare til rognkjeks i 2010.

- Det er stas å sjå at me har fått fram gründerane på rognkjeks. Dei har skjønt at det gjeld å forbetre det skoen trykkjer.

Eg har no følgt desse sidan starten og det er utvikla mykje teknologi dei siste åra. Fyrst kom laksen, så torsken, og no kjem rognkjeksen/berggylta som eit lite eventyr, seier han.

Han er klar på at rensefisk er blitt ein viktig del av næringa og også vil være det i framtida.

- Produksjonen har gått frå halvannan i 2012 til fire millionar på eit år og ein reknar at over ti millionar skal produserast i 2015.

Kvaliteten på fisken har blitt mykje betre og dødelegheita kraftig redusert. Ein har no heile 90 prosent overleving frå klekking til vaksinasjon, og då snakkar me nær laksetall på ein ny art, seier han.

“

- Me lærte alle mykje frå torskesatsinga og den var langt frå bortkasta.

”

Han syns personleg at torsketida var heilt fantastisk og trur den kan komme tilbake på eit tidspunkt.

- Dei fleste oppdrettarane arbeidde døgnet rundt og folk la sjela si i torsken.

Det var derfor veldig tungt når livsverk måtte leggast ned. Investorar tapte store summar, då det ikkje gjekk som planlagt.

Den verste perioden i heile mi fartstid i næringa var då.

- Det er viktig at næringa går framover og prøver seg på nye artar, men eg ser godt at mange tenkjer det er håplaust med risikoen, sidan det er så vanskeleg å få

Under rensefisk-konferansen ble Waatevik tildelt en annerkjennelses-diplom for god innsats og tro tjeneste for rensefisken. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

21

Aktuelt - Fisken er og effektiv på lusebeiting og spørsmålet framover er om rognkjeksen og kan verte brukt til matfisk. Etter at fisken når ein viss storleik avtek effekten og eg undrar meg om det er fordi fisken er blitt lat, eller at den rett og slett berre er mindre mobil då den vært større, undrar han.

Han understrekar at rognkjeks/berggylte er og blir det tredje eventyret innanfor havbruksnæringa. Men at det enno mykje som gjenstår når det gjeldt både fôring, helse og kvalitet.

- Ingen andre artar har hatt dei moglegheitene som er no, med tanke på at torsken har lagt grunnlaget. Men også folka og kompetansen som er i næringa er unik. Framover skal eg halde fleire kurs om rensefisk og vil hjelpe der eg trengs.

Eg er ikkje ferdig i næringa og håpar den gode kontakta vert oppretthaldt, seier han.

fôring av rensefisk i sjø, meiner han truleg vil bety mykje for oppdrettaren framover.

- Det som er viktig no er å fôre slik at fisken heldt helsa. Me treng jo ikkje tilveksten, så det er det ei utfordring. Det må arbeidast for eit fôr som gjer at fisken unngår sjukdom og ikkje får auka tilvekst, rett og slett. Her gjenstår det endå mykje, seier han.

Han trur kanskje løysinga kan være å fôring i periodar og ha fôringsstasjonar i merden.

- Rensefisk er viktig då det er naturens eige avslusningsmiddel. Uansett kva som skjer innan veksten i laksenæringa vil rensefisk være eit «must». Det blir ein standard, og eg er spent på kva som vil bli det neste eventyret. Det ser jo til dømes svært positivt ut for kveita og kanskje kjem stor havabbor ettersom sjøen vert varmare, seier han

.

Oppfordrar til fôring

At røktarane byrjar å sjå at rensefisken må passast på og at ein og driv røkting og

+47 55 60 48 00 aanderaa.info@xyleminc.com

22

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

www.aanderaa.com

or N 02 a -4 qu E A nd a st

Aanderaa gir deg nøyaktige og pålitelige miljødata i sanntid og muligheter til automatisk rapportering

Dyktige medarbeidere og effektive produksjonslinjer gir deg

Gjerne med justeringer og skreddersøm etter dine erfaringer og behov.

Ring Arne Dalland for mer info på tlf. 915 37425 eller send mail til : arne@nwp.as

• • • • • • •

Luseskjørt til alle behov AGD Vannbasseng Duk til lukket merd Lysstyringstelt - med bedre fagverk og ventilasjon Haller i duk over kar Skillevegger i haller og bygg Presenninger, hetter og trekk

Tlf. 56 356400 Mail: post@nwp.as Nettside: www.nwp.as

Aktuelt

Status

på lukket teknologi Noen lukkede merder og anlegg er allerede å finne langs norskekysten. Det er også mye oppmerksomhet rundt disse og hvordan næringen i fremtiden skal drive en produksjon som er lukket, kommersiell, og lønnsom. I denne artikkelen har vi tatt en runde med de ulike aktørene for å høre hva som er status.

Av Linn Therese Skår Hosteland | linn@kyst.no

De lukkede anleggene har mange fordeler i forhold til dagens utfordringer i næringen.

Ingen rømming, ingen luseproblematikk, samt kontroll på miljø, kjemi og sykdom er noen av hovedargumentene.

Høy veksthastighet i den lukkede fasen kan og redusere produksjonstiden betraktelig. Dette er meget relevante tema for næringen, sier Bendik Fyhn Terjesen, senterleder for Ctrlaqua.

Norge har på kort tid blitt fremst når det gjelder både innovasjon og forskning på området. Blant annet har vi i år fått eget SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon) med navnet Ctrlaqua, som skal forske på delvis lukkede og lukkede anlegg. Her er Nofima vertskap med Uni Research, som likeverdig forskningspartner. UiB og NTNTU er også norske partnere, og de har et budsjett på hele 199 millioner kroner.

Allmennheten generelt er også positive til lukkede systemer i sjø og sportsfiskere, dyrevernere og miljøforkjempere hadde nylig en samlet demonstrasjon utenfor Stortinget, hvor de krevde lukkede anlegg. Økonomiske satsinger og fremtidsmål både fra regjering og fra næringen selv gir også gode indikatorer på at lukkede anlegg i sjø er og blir en del av fremtiden.

For fisk, folk og miljø synes dette nå å være en del av løsningen, når næringen skal vokse visere.

- Vi har tidligere vist at overlevelsen kan være meget høy og svinnet lavt, når vi kan kontrollere miljøet i lukkede anlegg.

24

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Selv om det med ny teknologi vil

Aktuelt

Ecomerden gründer Jan Erik Kyrkebø er svært fornøyd med at merden nå er ferdigstilt. – Ting tar alltid litt lengre tid enn man regner med, sier han.

Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

komme nye utfordringer har både Ecomerden, Aquadomen, Akvadesign og Aquafarm Equipment gått i gang, med lakseproduksjon i slike anlegg. Norsk Fiskeoppdrett hadde allerede i 2011 et spesialnummer på lukkede anlegg. De siste årene har ideene vært mange og realiseringene litt færre og vi har nå sett litt nærmere på hvordan ståa er hos noen av aktørene.

Ecomerden: Ferdigstilt og på plass Etter fem års utvikling og byggingsarbeid fikk Norsk Fiskeoppdrett bli med på den siste «finishen» på merden i Bergen. Merden er minst like driftssikker som et fly,

sier merdgründer Jan Erik Kyrkjebø.

Det tok over tre måneder å ferdigstille merden ved Noryards BMV Laksevåg i Norge, men selve merden er i hovedsak produsert i Frankrike og på Filippinene.

Egenskapene Kykjebø trekker frem som mest gunstige er redusert rømmingsrisiko, bedre fiskehelse og bedre økonomi.

Det store svarte røret i midten av merden, skal samle opp slammet. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

- Vannet tas også inn fra 27 meters dyp, slik at vi unngår lusen. Man får en mer robust smolt og man reduserer tiden i sjø.

Dette gir lavere dødelighet og man slipper avlusningskostnaden, forklarer han.

Det er installert en partikkelavskiller som er plassert i utløpet av merden. Denne filtrerer det utgående vannet for fôrspill og ekskrementer. Slammet suges så

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

25

Aktuelt

Merden er på 6000 kubikkmeter og består av en flytekrage i stål med forskjellige pumper og komponenter, samt en duk på yttersiden av en røkternot. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

“

- Vi har tidligere vist at overlevelsen kan være meget høy og svinnet lavt, når vi kan kontrollere miljøet i lukkede anlegg.

Bendik Fyhn Terjesen, senterleder for Ctrlaqua

”

opp av en slampumpe via et rør montert på flytekragen. Dødfisk blir hentet opp innvendig i noten ved bruk et ordinært lift-up system.

- Det er jo ingen krav på dette i dag, men ettersom det er en lukket merdkonstruksjon har vi lagt inn denne komponenten slik at man kan få pumpet opp slammet og bruke det til det en måtte ønske, sier han.

Selve merden som nå er ferdigstilt er på 6000 kubikkmeter og består av en flytekrage i stål med forskjellige pumper og komponenter, samt en duk på yttersiden av en røkternot.

- Størrelsen på merden kan lett tilpasses behovet ettersom den er modulbasert og man sveiser sammen enkeltpatonger.

Flytekragen er synkesikker med en reserveoppdrift på 120 tonn. Bunnringen som vi har på er festet til den mest robuste duken noen gang laget i marin næring, og stiver også av og sørger for at duken ikke kollapser, sier han.

Merden har også sprutskjermer som går to meter over vannspeilet.

- Disse har vi for å redusere risikoen for over skylling av sjøsprøyt og smitterisikoer med sykdom og lus. Denne merden skal ligge innaskjærs og det er noe vi ser for oss at fremtidige merder bør ligge på strømfattige lokaliteter, selv om den er konstruksjonen tåler mye, sier han.

Etter ferdigstillelsen ble merden slept ut til Solund. Her skal Sulefisk nå skal fylle merden med 80 000 smolt og fôre den opp til slaktestørrelse.

26

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

- Klarer vi en biomasse på 300 tonn eller mer på 80 000 fisk i første omgang, vet vi at vi klarer å få 200 000 fisk opptil et kilo i neste omgang, sier Micael Niesar, daglig leder i Sulefisk.

Kyrkjebø mener at all mot argumentasjonen på driftssikkerheten på «lukkede merd prinsipper» er dekket inn i Ecomerd-løsningen.

- Vi har backup på alt som kan gå galt og jeg vil påstå at den er minst like driftssikker som et fly. Det vi konsentrerer oss nå som den er komt på plass er at driften går som den skal, sier han.

Aquadome: Usikre fremtidsplaner Den flytende glassfiberbollen Aquadome er en av flere tekniske løsninger som har vært testet ut de siste årene. Men etter havariet i vinter går Domen en usikker tid i møte.

- Vi går nå gjennom regnemodeller og vil vurdere hva som skal gjøres videre med Domen ut ifra disse, sier Snorre Jonassen, Direktør i Cermaq Norway.

Aquadomen er bygget av MSC Aqua og kostet Cermaq ti millioner. Domen, var enda til testing etter at den var ferdig bygd i fjor høst, da uværet Ole skadet den. Det planlagte utsettet ble derfor ikke gjennomført, merden kom aldri skikkelig i gang og det er usikkert om den lar seg reparere. Utenom redusert risiko for rømming, og ingen luseproblematikk ble det underprosjekteringen dratt frem at

Aktuelt Domen hadde en banebrytende metode å flytte vann på. Det er da ikke snakk om energikrevende pumpesystemer som skal flytte vann over store strekninger, eller løfte vann i høyden. På hver side av selve glassfiberbollen er det nemlig plassert to pumper som har til oppgave å hente vann inn fra ønsket dybde. Disse setter også vannet i sirkulasjon inne i merden.

Ettersom prosessene skjer i sjøen medgår det også lite energi til dette og det totale energiforbruket ble tidligere regnet til 0,5 øre per kilo produsert fisk.

Akvadesign: - Satser videre på egen lakseproduksjon Med nye FoU-konsesjoner går Akvadesign fremover med egen produksjonen av både Megasmolt og Miljølaks. - Vi har søkt godkjenning av nye lokaliteter i Brønnøy kommune, og håper på svar tidlig i høst på dette, sier Anders Næss, daglig leder i selskapet.

Akvadesign er en av de so har hatt størst suksess med sitt lukkede system. De har vunnet priser og ble også nylig tildelt tre FoU-tillatelser på til sammen 2340 tonn MTB. Målet med disse blir i første omgang å produsere slaktefisk eller Miljølaks, som leverandøren har varemerke-beskyttet.

Denne skal de ha opp på rundt fire kilo.

- Vi satser på en kombinasjon av Megasmolt (400-800 grams smolt) og Miljølaks. Vi har stor tro på denne produksjonsmåten og den teknologien vi har utviklet.

Når vi i tillegg er konkurransedyktige på pris og kan komme med helt nye produksjonsformer og nye produkter til markedet, ser vi nytten av å gjøre dette i en egen produksjon, sier Næss.

Gründeren fortellere at han opplever en stor og økende interesse for den lukkede produksjonsmetoden, både fra næringen selv, myndighetene og markeder. Når det gjelder produksjonskostnadene per kilo er dette enda ikke offisielt.

- Vi ønsker ikke å gå ut med eksakte tall for dette, annet enn at dette er svært konkurransedyktig med produksjon i åpne merder.

Fra senhøsten og frem til neste vår skal det bygges pilotanlegg med til sammen 20 lukkede merder fordelt på to lokaliteter, dersom de får godkjent søknadene.

Det er usikkert om Aquadomen lar seg bygge opp igjen etter havariet i vinter. Foto: MSC Aqua.

- Vi er akkurat ferdige med en grundig modellering og beregning av både enkelt-merder og anleggene. Vi starter nå produksjonen av merder utover sensommeren og høsten. Anleggene blir kompakte og skiller seg en del fra tradisjonell drift av åpne merder. Dette ser vi virkelig frem til å komme i gang med, sier han.

Han legger også til at bedriften ønsker å skalere opp så stor produksjon i Norge som mulig og kommer til å søke på tillatelser fremover basert på den grundige dokumentasjonen og kompetansen de etter hvert har opparbeidet. Han ser heller ikke bort fra at det kan bli produksjon andre steder.

- Vi ser at teknologien gir best resultater i fjord-systemer, og her kan det være utfordringer med å få godkjent lokaliteter for oppdrett. Vi har imidlertid dokumentert null lakselus, redusert utslipp med opptak av slam og dobbel sikring mot rømming.

Det er nytt for de som behandler og det krever mer av oss som søker, men dette er jeg sikker på at vi får på plass fremover. Den store fordelen er at dette er en produksjon som er miljømessig bærekraftig.

Dette blir etter vår mening svært viktig fremover. Markedene blir mer opptatt av dette og kravene blir strengere. Vi har derfor stor tro på denne produksjonen for fremtiden – både i Norge og andre markeder. Vi skal gjøre det vi kan for fortsatt å være i front på dette, sier han.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

27

Aktuelt vi også ut 100 000 fisk. Dette prosjektet avsluttes i august. Så langt er resultatene de samme som i fjor, men uten sykdom, sier han.

Utfordringer de enda ser med konseptet opplyser han er å få sertifisert dukteknologien uten bruk av sikringsnot, groe på duken utvendig og å få optimalisere sirkulasjonen inni duken.

- Fremover skal vi evaluere resultatene og bestemmer veien videre i september, sier han.

Akvadesign er allerede godt i gang med produksjon av miljølaks og utvider med flere lokaliteter til høsten.

Foto: Anders Næss.

“

- Vi har gått stilt i dørene, men har nå kommet veldig langt i prosjekteringen av en betongmerd.

Per Helge Pedersen fra Fishfarming Innovation

”

Laks i plastduk: - Under uttesting Prosjektet HDN (hel duk og not)er et samarbeidsprosjekt bestående av blant annet Nekton Havbruk, Botngaard, Sintef, Aqualine m/flere. Prosjektet er ikke fullkomment enda på grunn av uløste utfordringer, men i juni kjørte de i gang andre runden med uttesting av en prototype. Botngaard fortalte i 2011 at de ville bruke en plastduk som ligner avlusningsduken. Målet var å produsere stor smolt på 4-800 gram og under utviklingene av konseptet har de hentet mye kunnskap fra prosjektet ”Dukbasert avluning”. Rune Iversen, daglig leder i Nekton Havbruk forteller at de i 2014 testet en prototype i sjø.

- Volum på denne var på 1730 kubikk, og vi brukte da ordinær not utvendig som sekundærsikring mot rømming. Det vart da satt ut 60 000 fisk i juni og disse var i merden til prosjektet blei avsluttet i september, sier han.

Resultatene viste god tilvekst, ingen rømming og null lus i tillegg til at det var god oksygenstyring.

- Men vi fikk et uheldig innslag av AGD mot slutten, sier han.

I år har de satt ut en ny og større prototype for uttesting.

- Denne satte vi også i sjø juni. Størrelsen er på 2500kubikk, og vi har også på denne bruke ordinær not utvendig som sekundærsikring. Denne gangen satt

28

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Han peker på at produksjon av storsmolt i lukkede/semilukkede flytende anlegg er en ønsket utvikling både fra forskere, myndigheter, miljøorganisasjoner og havbruksnæringen generelt.

- Dette kan være en ny produksjonsstrategi som gir kortere produksjon i ordinær not, noe som selvsagt gir miljøgevinst. Utsett av en større smolt fra lukket til ordinær not, vil gi også mindre problemer med lus, rømming, sykdommer og parasitter generelt, sier han.

Han opplyser at Nekton Havbruk innehar en FoU-konsesjon tiltenkt fremtidig uttesting og at de vil fortsette med bred satsing for å skaffe tilveie kunnskap om biologiske og tekniske utfordringer, ved produksjon av storsmolt i lukkede anlegg.

Betongmerd: - Testes til høsten

-Vi har gått stilt i dørene, men har nå kommet veldig langt i prosjekteringen av en betongmerd. Nå setter vi straks i gang med en prøvestøps-modell for å teste ut om de avanserte regnemodellene våre stemmer i praksis, sier Per Helge Pedersen fra Fishfarming Innovation.

Pedersen forteller også at etter at modellen er testet, vil de støpe en større konstruksjon på 1000 kubikk.

- Vi har et tett samarbeid med Smøla settefisk som skal sette ut fisk i merden og fôre den opp til et kilo. Dette vil bli gjort utover høsten og det er stor tro på prosjektet, sier han.

Bakgrunnen for betongmerden er at

Aktuelt byggenæringen i Norge viderefører konstruksjoner og omgjør tilegnet kunnskap fra blant annet oljeindustrien til et bidrag for akvakultur. Pedersen viser til at mange av konstruksjonene som ble bygget i betong tidlig i forrige århundre fortsatt står, forteller at utviklingen av merden har skjedd i samarbeid med blant annet Dr Tech Olav Olsen som også er eksperter på skallkonstruksjoner.

- Også Sintef- konstruksjon og materialer har vært med, i tillegg til at vi har hatt to masterstudenter ved NTNU som har skrevet hovedoppgave på prosjektet. Vi har tatt i bruk de største regnemodellene innen norsk ingeniørvirksomhet og har utviklet et godt grunnlag. At vi også har Smøla settefisk med på laget, hvor man finner noen av de mest innovative oppdretterne er en kjempefordel, sier han.

Han forteller at de i første omgang nå skal teste ut enslige merder, med at målet på sikt er en slags leddet flytebrygge hvor man legger flere merder etter hverandre.

Den ene prototypen i prosjektet HDN (hel duk og not). Foto: Nekton Havbruk.

- Noe vi har vært ekstremt opptatt av i utviklingen av merden er at den skal være sterk. Den skal tåle de påkjenninger vi har langs kysten. Den er laget rund – en slik geometrisk form gir ekstra styrke. Et slikt anlegg bør likevel ligge i beskyttede farvann. Den forsøksmerden vi nå skal produsere vil veie opptil 180 tonn og man må ha gode fester. Noe av utfordringene som enda må løses er å få forsterket festene, sier han.

Spyler du?

NetCoating beskytter noten mot slitasje og UV-stråler. Groen får heller ikke så godt feste og noten kan dermed rengjøres med lavere vanntrykk.

Not impregnert med NetCoating er dessuten lett å håndtere.

ss - besøk o i hall D

Design: Artgarden

(338)

• Vannbasert • Inneholder ikke biocid • Spesialutviklet for deg som spyler nøtene • Forlenger notens liv • Lett å håndtere.

- rene nøter

Se våre produkter på steen-hansen.no

Jakten på de rene nøtene Vi er en internasjonalt ledende aktør innen behandling av oppdrettsnøter.

Og vi jobber utrettelig med å utvikle enda bedre produkter, både for deg som spyler og deg som ikke gjør det.

Målet er klart: Rene nøter!

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

29

Aktuelt

Rune Iversen i Nekton Havbruk.

Foto: Nekton Havbruk.

Ecomerden er nå sjøsatt og på plass i Solund. Kun detaljer gjenstår før produksjonen settes i gang.

Foto: Ecomerden.

Merden skal støpes i sprøytebetong tilsatt komposittfiber. Det ert utviklet en egen betongresept. resept. Den skal også forsterkes med kompositt stenger i de kritiske delene av konstruksjonen.

å unngå dette. Når det gjelder teknologien inne i merden, vil vi bruke både resirkulering og gjennomstrømsteknologi.

Pumpeteknologien har utviklet seg my de siste årene og det vil være «piece of cake» å flytte nok vann inn og ut av merden, sier han.

- Selve støpen blir bare 8,5 centimeter tykk, men konstruksjonen er likevel formidabel med en ekstrem styrke.

Vi har brukt og vil fortsette å bruke elementære fysiske lover under videre utvikling og uttesting av merden. Teknisk bruker vi også komponenter vi kjenner fra før og skal blant annet sette inn oksygenanlegg, systemer for strømsetting og slamoppsamling, sier han.

Merden skal også ha en så glatt overflate som overhodet mulig, slik at man unngår groe.

- Vi tenker mye renhold og har fokusert på dette siden starten. Å holde borte groe kan være tidkrevende og vi ønsker derfor

Han forteller at vannet inni merden også kan hentes inn fra ønsket dybde slik at man kan unngå lus.

- Fokuset på renhold gjennom hele prosessen vil gi positive resultater, ikke bare når det gjeldet tidkrevende vasking men også redusert sykdomsforekomst. Er det rent vil man få mindre sykdom. Når det gjelder betong er dette også et materiale som har de egenskaper som skal til for at man skal lage fremtidsrettede anlegg, og vi skal støpe inn flyteelementer slik at det er umulig at det synker. Prosjektet blir svært spennende fremover, understreker han

.

En 3D print av betongmerden. - Vi er langt fremme når det gjelder å ta i bruk den nyeste teknologien, sier Per Helge Pedersen. Foto: Bygg.no.

30

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

BETTER WATER. BETTER YIELD. Pentair Aquatic Eco-Systems offers solutions and expertise to improve growing conditions in any environment from recirculating aquaculture systems to improving water conditions in sea pens. Pentair AES can help you improve results in any part of the growing cycle.

Pentair AES employs experts in coldwater aquaculture—pioneers in the industry who earned their knowledge by running operations of their own—to provide the best possible solutions for cold-water aquaculture facilities, from hatcheries to grow-out and everything in between.

From new builds, retrofits or even troubleshooting, Pentair AES has expertise and solutions to help your cold-water operation.

In an industry with small margins for error, the importance of quality and reliability can’t be overstated. You’ll find every solution you need, including: • Biofiltration • Influent Treatment • Effluent Management • Gas Balancing • Disinfection • Solids Removal • Oxygenation • Water Quality & Movement • Monitoring & Controls

Check out our new World Aquaculture Technology Engineering Research facility at PentairAES.com/paes-water Online Orders: PentairAES.com • Email: PAES.General@Pentair.com Phone Orders and Tech Advice: +1 407 886 3939 • 2395 Apopka Blvd., Apopka, Florida 32703, USA © 2015 Pentair Aquatic Eco-Systems, Inc. All Rights Reserved.

Aktuelt

De siste månedene har Lars Berg-Hansen stått hardt på for å opprette og lansere forretningsideen sin i hjembygden Bindal med stor suksess. Foto: Kjell Eivind Grande.

Ung gründer

tar opp kampen mot lakselusen Den unge gründeren Lars Berg-Hansen (23) har i løpet av de siste fem månedene opprettet selskapet Norseaqua og satt i gang produksjonen av gardintare i Bindal kommune på Helgeland i Nordland. 23-åringen har nemlig tatt opp kampen mot lakselusen.

Av Therese Soltveit | therese@kyst.no

De siste månedene har primus motor i selskapet, Lars Berg-Hansen stått hardt på for å opprette og lansere forretningsideen sin i hjembygden Bindal med stor suksess.

- I desember bestemte jeg meg for å ta praksis i egen bedrift, med mål om å skape arbeidsplasser i Bindal.

Helt siden jeg var 14 år gammel har jeg hatt en drøm om å skape en fremtid her i hjembygden, slik at ungdommene som vokser opp her har mulighet for å bygge og bo på verdens fineste plass, sier han engasjert, til kyst.no Under årets Aqua-Nor i Trondheim stiller den engasjerte gründeren med to stander, der hans skal reklamere for produktene sine.

32

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Skape en fremtid

I den gamle dørfabrikken i Bindal, har 23-åringen skapt mange arbeidsplasser med et egenutviklet rensefiskhjelpemiddel. Oppfinnelsen kaller han gardintare. I skrivende stund er det 21 ansatte som jobber ved det syv mål store lokalet, men normalt er de 11-12 stk som jobber fast.

Berg-Hansen startet først med «Spot On Feeding», som er en ny måte å kontrollere fôring av laks. Dessverre så han ganske fort at denne ideen ikke vil gi mer en maks èn arbeidsplass.

- Derfor måtte vi tenke nytt. Over en kaffekopp hos Roger Eiternes i Midt-Norsk Havbruk overhørte jeg Eiternes fortelle at han måtte jobbe til sent på natt for å lage

Aktuelt

I den gamle dørfabrikken i Bindal, har 23-åringen skapt mange arbeidsplasser med et egenutviklet rensefiskhjelpemiddel. Oppfinnelsen kaller han gardintare. I skrivende stund er det 21 ansatte som jobber ved det syv mål store lokalet. Foto: Kjell Eivind Grande.

tareskjul til rensefisk. Da skjønte jeg det store potensialet i rensefiskutstyr.

Deretter begynte ballen å rulle for den ambisiøse gründeren, som raskt begynte med idemyldring og videreføring av ideen.

-Andreas Lindhom fra Norsk Oppdretterservice hjalp meg neste dag med hvordan utformingen av taren burde se ut, og hvilke problemer som måtte løses. Etter tre dager med fundering sammen med flinke røktere fra SinkabergHansen, var gardintaren født.

Tenner på ideen

Roger Eiternes ved i Midt-Norsk Havbruk tente på ideen og vips var bestilling av 10 gardintarer et faktum for den unge

gründeren fra Nordland.

Flere bestillinger rullet inn, noe som gjorde at Lars måtte ansette folk raskt og få i gang produksjonen. Med god hjelp fra storesøster Katrine Berg-Hansen og kompis Christian Kjærstad gikk det fort i svingene.

Andreas Lindhom sier det er kjempebra at Lars ville ta tak i videreutvikling av skjul som rensestasjon.

“

- Vi er et levende bevis på at alt er mulig. Man må bare gi gass å peise på.

”

- Det er en positiv engasjert mann, som jeg håper fortsetter og satse, sier Lindhom.

- Vi lager komplett gardintare tilpasset den enkelte lokalitet med tanke på nottype, strømstyrke, innblanding og

LUSESKJØRT √ √ √ √

100% resirkulerbart Kan vaskes og høgtrykkspyles God gjennomstrømning 130 m kr 115.000 eks. mva.

Treff oss på Aquanor stand C-212

RANTEX FLAARØNNI NG

Tlf: 72 87 56 50 • www.rantex.no • post@rantex.no • 7232 LUNDAMO

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

33

Aktuelt

Gardintare er et kunstig tareskjul til rensefisk. Her trives fisken godt, noe som gjør at den spiser mer lakselus.

Foto: Norseaqua.

type rensefisk. Vi produserer gardintare til tre merder om dagen omtrent, sier den engasjerte gründeren.

Satser stort

Pr dags dato har selskapet levert gardintare til over 160 merder og levert over 450 rensefiskautomater til Norge, Færøyene og Shetland.

- Vi har snart levert til halvparten av oppdrettsselskapene i Norge, sier han stolt.

34

Gardintare er kunstig tareskjul til rensefisk.

Det skiller seg fra tradisjonell tare, der man holder taren fri for groe ved å tørker taren på merden for å drepe groen.

- Hvilken tare man trives med er smak og behag. Noen liker å tørke taren andre å dyppe tare i kjemikalier. Noen kunder synes gardintaren blir for mye tau og holde styr på, mens andre sverger til den løsningen. Smaken er som baken. Uansett skal vi lage det du måtte ønske, gardintare eller annen tare, sier han med et smil.

- Man trenger ikke bruke kran som kan være utfordrende i vær og vind, men kun benytte nokke for å betjene gardintaren.

Utformingen av taren er som en tunell.

Det gir større kontaktflate mellom rensefisk og laks, som også gir økt effekt av rensefisken, sier han.

- Hva betyr disse arbeidsplassene du har skapt i nærmiljøet?

- Vi er et levende bevis på at alt er mulig. Man må bare gi gass å peise på. Det å produsere i Norge har både ulemper og fordeler. Vi har vi helt andre lønnskostnader sammenlignet med Kina,

Workboats Tugboats Pontoons and special barges Fast Crewtenders

Neptune Shipyards

info@neptuneshipyards.nl

www.neptuneshipyards.com

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

- Tare gir økte overlevelse og effekt av rensefisken. Vi har ingen forkjærlighet til den ene eller andre løsningen. Vi lager den tareløsningen du måtte ønske på ditt anlegg. Det viktigste for å lykkes med rensefisken er at alle satser 100 prosent, fortsetter han.

Offshore vessels Jackups Marine Equipment

T: +31(0) 418 67 31 03

Aktuelt men kan til forskjell spesialtilpasse etter ønske, og montere taren til kunde på lokaliteten.

Høyt tempo

Valget av navnet «Norseaqua» var ikke tilfeldig.

- Norse betyr norrønt og assosieres internasjonalt som røft eller med vikinger.

Vi satser på kvalitet og derfor valgte vi navnet. Samtidig som at det er et generisk navn som gir oss fleksibilitet til å ta selskapet i nye retninger med tiden, sier han.

Lars beskriver seg selv som en rastløs herremann med glød i blodet. Han liker høyt tempo og utfordringer.

- Bindal ligger mitt hjerte nærmest, hvor jeg er vokst opp og bor i dag. Jeg startet karrieren ved å plukke død smolt, hvor jeg fikk 10 øre pr fisk som tolvåring hos faren min, Signar Berg-Hansen.

Etter videregående på akvakultur har jeg jobbet med torsk, laks, smolt og leppefiskoppdrett med rykende fersk bachelorgrad i Havbruk fra Universitetet

i Nordland. Berg-Hansen har store ambisjoner og ideene nærmest bobler over for denne effektive 23-åringen.

Gardintare er begynnelsen på noe veldig stort, tror han.

- I desember bestemte jeg meg for å ta praksis i egen bedrift, med mål om å skape arbeidsplasser i Bindal.

Helt siden jeg var 14 år gammel har jeg hatt en drøm om å skape en fremtid her i hjembygden, sier Lars Berg-Hansen. Foto: Kjell Eivind Grande.

- Det er havet vi skal dyrke fremover, det er der framtiden vår ligger. Hvis vi satser der med innovative løsninger, så har i alle fall jeg troen vider, avslutter han

.

• Vannbasert • Spesielt tilpasset forholdene i og ved Nordsjøen • Aktiveres raskt i sjø • Lang virketid • Lett å håndtere • Et resultat av 30 års erfaring • 3 alternative styrkegrader

std.

high

ultra

Den lille groeboken™ www.groeboken.no

ss - besøk o i hall D

(338)

Les mer på steen-hansen.no

• Vannbasert • Inneholder ikke biocider • Spesialutviklet for spyleregime • Beskytter mot UV-stråler • Forlenger notens levetid • Lett å håndtere

Design: Artgarden

Kontroll på begroingen med Steen-Hansen Havbruk. Uansett notregime.

- biologisk rådgivning, tips, råd – og foredrag er en del av pakken.

For deg som bare spyler

- rene nøter

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

35

Aktuelt

Lokalitetene til Sulefisk ligger alle i enden av Sognefjorden. - Sognefjord-systemet har ett stort og komplext strømsystem, sier daglig leder Michael Niesar.

Sulefisk

kontrollerer produksjonen med ny teknologi Sulefisk har de siste årene gjennomført store investeringer, og er nærmest pionerer når det gjelder satsing og utprøving av ny teknologi. De siste investeringene på listen er blant annet luselasere, et flunkende nytt kontrollrom for fôring og en Ecomerd.

Av Linn Therese Skår Hosteland | linn@kyst.no

- Vi har luselasere i to merder, og vi ser at disse kan fungere godt når det gjelder å holde lusetallene nede, men er ikke et effektivt så direkte tiltak mot høye nivåer.

Potensialet dersom man får systemet til å fungere optimalt og i tillegg få lagt inn andre funksjoner er stort, forteller Michael Niesar, daglig leder i Sulefisk.

I det nye kontrollrommet som er lokalisert ved hovedkontoret, har oppdretteren nærmest full kontroll på laksen.

- Vi kan følge med på fisken og fôring hele tiden uten at det er folk på anleggene.

Slik dekker vi behovene på en helt ny 36

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

og mer effektiv måte. Vi kan justere fôringstidene etter fiskens behov og ikke etter den «vanlige» arbeidsdagen. Slik kan vi ha veldig lange fôringsdager, som ha en fordel med mindre fisk, uten å miste kontroll. Fôrspillet blir mindre ved at vi justerer ned fôringen om fisken skulle ha liten appetitt. Spiser fisken godt kan vi øke utfôringen på merdnivå, som igjen gir god tilvekst og glad laks, sier han.

I kontrollrommet har de åtte skjermer, hvor man kan skifte mellom de forskjellige merdene og justere utfôringen. Det er kameraer i merdene og temperatur og oksygennivå er også overvåket i systemet.

Aktuelt - Vi overvåker også laksens adferd og rensefisk og dens samspill med laksen.

Vi vil at laksen skal trives godt i merdene våre og derfor er det en daglig rutine å analysere adferden. Stressminimering er ikke bare viktig for våre ansatte, men også like viktig for fisken. Med dem kontinuerlig kameraovervåkningen oppdager i fort avvik. Tiltak mot sykdom, lave oksygenverdier, lus eller rømming kan i tilfellet iverksettes tidligere. Dette bidrar vesentlig til gode rutiner i forhold til fiskevelferden, sier han. Å få opp et slikt overvåkingssystem i enden av Sognefjorden er alt annet enn enkelt. Oppdretteren forteller at de blant annet måtte få sette opp et nytt signalsystem for å få alle merdene inn i et rom.

- Signalene blir sendt over store avstander, og gjerne litt frem og tilbake før vi får opp bildet her. Teknologien er ganske fasinerende, og jeg vil tror dette er en av de beste investeringene vi har gjort for fremtiden, sier Niesar.

Multitrofisk oppdrett

I Solund blir det også drevet tareoppdrett rundt den ene lokaliteten. Det skjer i et samarbeidsprosjekt med nederlandske Hortimare. Da får taren utnyttet næringssalter fra laksefeces, til å vokse tre ganger raskere enn i naturen.

- Biodiversitet er enda undervurdert i næringen. Man ser over alt i naturen at monokultur i hovedsak ikke er bra. Gjør

man de rette nytte/risikovurderingene tror jeg at multitrofisk oppdrett er noe som vil kunne lønne seg for lakseoppdretterne, sier han.

Det avanserte signalsystemet er laget spesielt for at Sulefisk, skal få alle merdene inn på en overvåkingsbase ved hovedkontoret.

Han forteller at de etter seks års samarbeid med taredyrkerene sitter igjen med mye kunnskap og en god historie.

- Avføringen til laksen inneholder fortsatt næringsstoffer som nitrat og fosfat. Det er en viktig ressurs og basis for den gode tilveksten av taren rundt anlegget. Vi må tenke på at vi utnytter fôrenergien på en enda bedre måte enn å «kun» fôre laksen. Å drive tarekultur på siden er en god

Våre produkter lages i glassfiberarMert polyester, gup Maxi-klekk klekkeutstyr Nyhet!

Nå montert i benkeplate. 3 stk. Maxi-klekk i hver benkeplate gir en kapasitet på fra 45 til 54 liter rogn til sammen.

Nå med vår nye substratplate Aqua Flow.

Den har ca. 11% mere vanngjennomstrømning enn tidligere substratplate.

Kan leveres komplett med ferdig sokkel og røropplegg.

Ta konTakT for Tilbud

7750 Namdalseid Telefon: 74 27 81 60 – Faks: 74 27 84 94 firmapost@namdalplast.no • www.namdalplast.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

37

Aktuelt

Selskapet har hovedkontor med god plass til arbeidsbåtene. Tareoppdretteren Hortimare låner også noen av lokalene til bedriften.

bærekraftig metode å gjøre det på. Vi må også undersøke om man kan begrense lusepåslaget ved at taren kan virke som et naturlig skjold, sier han. Å kunne bruke tare som vekststed for andre akvatiske organismer som blant annet skjul for rognkjeks, mener han er positiv for å få opp biodiversiteten. Han peker også på at oppdretterne vil kunne nytte seg av sluttproduktet.

- Det hadde vært nokså bærekraftig om man fikk tatt i bruk de marine ingrediensene i fôret. Det er jo noe som jobbes med nå, sier han.

Ettersom Sulefisk bidrar i tareproduksjonen og blant annet er med på å høste taren, legger han ikke skjul på at det er en tilleggsbelastning tidsmessig.

- Det er noe vi har valgt å gjøre og gjerne vil fortsette med om prosjektet blir fornyet. Jeg tror nok ikke lakserøkteren vil gå over til å holde på med tarerøkting

Ta kontakt med en av oss på oppdrettsavdelingen: • Odd Furenes - Avdelingsleder oppdrett Telefon: 91 12 77 14 • Trond Lillebø - Produksjonsansvarlig Telefon: 91 78 00 51 • Kjetil Holvik - Beregningsansvarlig Telefon: 91 55 59 17 • Tor Andrè Kandal - Selger oppdrett Telefon: 92 25 09 47 • Terje Halnes - Formann service Måløy Telefon: 48 22 13 96 • Svein J. Utvær - Avd. leder Solund Telefon: 41 73 98 95 • Steinar Hansen - Oppdrett Svolvær Telefon: 91 59 99 08 • Suad Besirovic - Formann oppdrett Telefon: 99 43 14 72 Selstad AS Postboks 163 6700 Måløy

38

Tlf: 57 85 25 00 Fax: 57 85 25 25 E-mail: selstad@selstad.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

i fremtiden, men at man får spesialiserte folk som reiser ut på anleggene og drifter taren selv, sier han.

Han synes det er bra å vise at «avfallet» eller «utslippen» egentlig energikilde som enda forblir ubrukt.

- Denne ressursen kan være basis for en helt ny industri i framtiden, sier han.

Lusa

På Sulefisks fire lokaliteter i Ytre Sogn er det kritiske tider med sterke lusepåslag som er på lik linje for de fleste i næringen.

- I området vårt er det brukt mye pyrethroider og hydrogenperoksid til lusebehandling i det siste. I tillegg har bruken av kitinsyntheshemmere økt.

Noen ganger jobber vi mer lus enn laks.

Lusa er vår største utfordring og vi sliter både fysisk og psykisk. Man kan jo stille spørsmålet om lusa kanskje er mer slitsom for folk enn for oppdrettslaksen vår. Å holde laksen lusefri er ikke like enkelt i alle

• Servicestasjoner Måløy Solund

To t a l l e v e r a n d ø r - Fra planlegging til utsetting -

Svolvær • Nye oppdrettsposer Håndsydde poser • Fuglenett • Orkastnot

BESØK OSS PÅ STAND D-372

• Dødfiskopptaker • Fortøyning Styrkeberegning Dimensjonering • Databaser Selstadlogg Oppdrettspose

Aktuelt oppdrett og fiskeforedling i Tyskland. Da var lusa på laksen fra Norge kjent som en annen indikator enn det den er i dag.

- Ting har endret seg en del siden da. På den tiden var det et kvalitetsstempel at laksen hadde lus, da det viste at den var fôret i «rent» sjøvann og ikke brakkvann, forteller han.

Fremover tror han det blir viktig å se på realitetene rundt biologien på lokalitetsnivå, for å få et godt lusefritt resultat.

Micheal Niesar daglig leder i Sulefisk, setter spørsmålstegn ved om lakselusa kanskje er mer slitsom for folk enn for oppdrettslaksen

områdene. Sognefjord-systemet har ett stort og komplext strømsystem som kan føre til ekstreme påslag gjennom ekstern smitte. Dersom næringen klarer ikke å kontrollere lusa bedre innen to år har vi ett alvorlig problem. Skal vi ha en god produksjon i fremtiden er det der fokuset bør være, sier han.

Før Niesar kom til Solund jobbet han med

- Vi må teste ut og ta i bruk ikke medikamentelle metoder (IMM) som er forsvarlig met tanke på fiskevelferd. Men utviklingen av effektive IMM tar ofte lengre tid enn utviklingen av en populasjon med lakselus, som fort kan bli ute av kontroll.

Derfor trenger vi et nytt medikament så snart som mulig for å kontroll, slik at vi får innarbeidet lave nivåer etter at medikamentet har tatt toppen.

IMM

Bedriften bruker blant annet luseskjørt

AQUA NOR 2015 Velkommen til Metrohms stand for å oppleve den nyeste teknologien innen on-line analyse av hydrgenperoksid i forbindelse med lusebehandling.

www.metrohm.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

39

Aktuelt i kampen mot lusa. De er også en av syv oppdrettere i selskapet Sunnfjord Rensefisk. Niesar forteller at han har stor tro på leppefisk og bruker lokalfanget fisk i merdene når det er sesong for dette.

- I Sunnfjord rensefisk holder vi nå på med berggylte-produksjon i Florø. Det er mye utfordringer med denne rensefisken, så det gjenstår å se hvor mye vi kan få ut i merdene til høsten, sier han.

Selv mener han at bedriften ikke utmerker seg som spesielt flinke på rensefisk og mener at alle kan bli bedre på bruk og håndtering av fisken.

- Vi jobber med å bli betre med stell av leppefisken vår. Å optimalisere skjul, holde merdene og utstyr rein og har gode fôringsrutiner for leppefisk er basis for suksess mot lus. Jeg syns det er bra å se at oppdretterne bryr seg om rensefisken og ser at den trenger stell. Rognkjeks har det nærmest vært umulig å få tak, men det bygges mange anlegg og da løser etterspørselen seg nok etter hvert. Det som hadde vært supert hadde jo selvsagt å hatt jevn tilgang slik at man kunne satt ut kontinuerlig ved behov, sier han.

Han håper næringen selv blir flinkere til å kommunisere og vise at man bryr seg og gjør noe med luse-utfordringene.

- At vi selv er bidragsytere til å prøve å finne en god metode på å få ned lusa og tingene vi jobber med må komme ut, også for omdømmet, legger han til.

Lukket produksjon

Han tror myndighetene og Mattilsynet

nærmest har like vanskelig hverdag når det gjelder å forholde seg til lusetallene, som næringen selv.

- Det er mye lus som rapporteres inn og at myndighetene gir frislipp for laks på land kan forenkle noen av dagens utfordringer.

Men med ny teknologi får man også nye utfordringer. Jeg tror at laks på land er mulig men at man må utarbeide ny og bedre teknologi. I tillegg kan tilgang på areal være problematisk for en større matfiskproduksjon på land, sier han.

Selv har bedriften nylig fått på plass den lukkede merden Ecomerden, hvor de i første omgang skal sette ut 80 000 fisk som skal fôres opp til slaktestørrelse.

- Hvis man sammenligner lukket produksjon i sjøen med produksjon på land virker lukkete merder som den enklere teknologi. Men så langt er dette nesten kun teoretisk og «time will show», sier han.

Bedriften har vært med under hele prosessen i utviklingen av Ecomerden og Niesar forteller at da prosjekteringen av merden startet for mer enn seks år siden, var det ikke en gang snakk om luseproblematikk.

- Fokuset med Ecomerden lå i begynnelsen på produksjon av postsmolt og at man kan ha bedre kontroll på miljøet etter utsett.

Fremtiden både i åpne og lukkede merder vil nok være å finne en optimal størrelse på smolten for utsett, hvor man slipper å tulle med smoltifiseringen. Jeg vet ikke om det finnes en optimal smoltstørrelse,

Les mer på NOTORIUS.NO. TLF: 64 90 99 10

40

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Aktuelt

men tviler på at prinsippet «jo større jo bedre» er rette veien å gå, sier han.

- Jeg er ingen tekniker og vet lite om de tekniske utfordringene vi vil møte i nærmeste framtid, men med Ecomerden ser jeg større muligheter for produksjonen vår. Konseptet kan fungere svært bra for fiskens biologi og dermed sikrer vi oss også en effektiv produksjon i framtiden, sier han

Det er i dag flere aktører som har valgt å installere en fôrings/kontrollrom samlet for lokalitetene. - Jeg vil tror dette er en av de beste investeringene vi har gjort for fremtiden, sier Niesar.

.

Grotanol 3025 - dråpen som beskytter ®

Desinfeksjonsmiddel for oppdrettsnæringen

Grotanol 3025 er et kostnadseffektivt desinfeksjonsmiddel godkjent av Statens legemidelverk for bruk i akvakulturanlegg, transportenheter og utstyr.

Grotanol 3025 er effektiv mot bakterier og virus samt mot gjær- og muggsopp. Effektiv til desinfeksjon av blodvann.

Grotanol 3025 er et av de best dokumenterte desinfeksjonsmidlene på markedet. Både sjøvann og ferskvann kan brukes til fortynning.

Besø k stan oss på d E-4 03 Telefon 66 80 82 15 - post@netkem.no - www.netkem.no

Norsk Fiskeoppdrett 05.08.2015

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

41

Aktuelt

Det var kjærleiken som starta det heile for familiebedrifta Brødrene Hjønnevåg. Kjærleiken til råvarene og produkta har drevet verksemda frem til det ho er i dag; ei prisvinnande hjørnesteinsbedrift. Her er det Irene Bjørsvik (56) og Saija Mântylâ (53) som klargjer makrellen på brett for røyking, deretter salting og krydring av fisken.

Kjærleiken

starta det heile for hjørnesteinsbedrifta i Uskedalen Det var kjærleiken som starta det heile for familebedrifta Brødrene Hjønnevåg i Uskedalen, som har over lengre tid hatt stor påverknad på bygdene i Kvinnherad. Med sine prisvinnande lokalproduserte varer utvidar den populære fiskemat-produsenten drifta stadig meir.

Av Therese Soltveit | therese@kyst.no

Køyrer du til bygda Uskedal i Sunnhordaland, finn du hjørnesteinsbedrifta og sjømat produsent Brødrene Hjønnevåg. Lokalisert idyllisk med vatnet, ligg det moderne bygget flott til ved Hardangerfjorden.

Historia om Hjønnevåg er eit av mange industri-eventyr frå den vêrharde kysten vår. Den er eit eventyr som handlar om 42

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

pågangsmot og vilje til å skapa noko av råstoffet i havet, men også om evne til å tilpasse seg nye tider med deira krav.

Hjønnevåg produserar og distribuerar sine tradisjonsrike sjømatprodukta til daglegvarebutikkar, grossistar og storhushald i heile landet, med størst fokus og hovudtyngde på Hordaland og Rogaland fylka. Hjønnevåg har eit stort

Aktuelt

Harald Hjønnevåg er framleis aktivt med i den daglige drifta, og 76-åringen fileterer raskt og presist over 200 makrell til dagen.

Maciej Bednaski (43) og Tomas Lukauskas (30) på sløyerommet til Hjønnevåg. Her fileterar arbeidarane for hand effektivt 900 kg makrell om dagen.

sortiment av produkt kunden kan velja i, frå den prisvinnande fiskepuddingen til den varmrøykt laksen, røykt på gamle måten sjølvsagt.

Totalt skal vi filetere og behandle 900 kg makrell i dag, seier den spreke 76-åringen.

Familiekaptein

- Vi leverer varer til Domstein, Spesialgrossisten, og Lerøy, fortel dagleg leiar Marit Hjønnevåg.

Marit er kapteinen og den tredje generasjonen sjef som styrer skuta.

Med seg på skuta har ho fleire familiemedlemmer. Marit er utdanna faglærar i ernæring, helse og miljøfag og var lærar/kursleiar ved Norsk Sjømatsenter i Bergen før ho i 2003 tok over leiinga av familiebedrifta.

- Søstera mi Inger (34), jobbar med sal og ordremottak, bror min Rune, jobbar som sjåfør og mor mi Kari (69), driv produksjon og pakkearbeid, ho er ein allrounder her hos oss. Medan far min Harald (76) jobbar i produksjonen og med det tekniske, stort sett. Tidligare dreiv han forretninga saman med bror sin Alf.

Høg aktivitet

I produksjonslokala til Hjønnevåg er det høg aktivitet ein måndagsmorgon, lastebilen har allereie kjørt til forskjellege butikkar og grossistar i Hordaland og omegn. På sløyerommet står opphavet til bedrifta og sløyer fisk saman med dei andre tilsette.

- Eg er framleis med litt i den daglege drifta, i dag sløyer vi Nordsjø-makrell. Eg sløyer vell en 200 fisk til dagen om lag.

“

- Søstera mi jobbar med sal og ordremottak, bror min jobbar som sjåfør og mor mi Kari , driv produksjon og pakkearbeid.

Medan far min Harald (76) jobbar i produksjonen.

- Far min hjelp til i produksjonsarbeidet no. Tidlegare var han meir i salsavdelinga, samt kjørte ut varer med firmabilen, seier Marit.

I den farta veteranen Harald hald på, er fisken sløyd og filitert på ein-to-tre.

Den er deretter klar til å sendast inn på oppleggingsrommet, der dei to damene Irene Bjørsvik og Saija Mântylâ stod klar til å klargjere makrellen for salting, kryddring og røyking.

- Makrellen er eit svært populær produkt, fortel damene i kor.

Medan dei effektivt legg makrellen på brett som kryddrast og saltast, fortel damene

”

ANKER & KJETTING Sotra Anchor & Chain er kjent som en av Verdens største leverandører av anker og kjetting. Vi leverer til shipping, Offshore, Havbruk, Verft og Vindkraft. Vi har til en hver tid ca 10 000 tonn på lager av anker og kjetting, sjakler, kjettinglodd og annet fortøyningsutstyr.

Tel: 56 32 68 50

E-post: sales@sotra.net

Fax: 56 32 68 60

Web:

www.sotra.net

Vindenes, 5363 Ågotnes

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

43

Aktuelt

Krydderlaksen er ei av dei mest populære varene til bedrifta. Dei har også vunnet NM medaljar for den smaksrike laksen.

“

at dei trives godt hjå produsenten og likar ein travel kvardag.

Du tenker nok korleis kunne sogningen Henrik Hjønnevåg hamne i Uskedalen?

Som i så mange andre høve er svaret kjærleiken.

”

- Det er ein god stabil arbeidsplass her, det er viktig å vera effektiv og me har eit veldig variert arbeidsmiljø, fortel Irene Bjørsvik, som har jobba 25 år i bedrifta.

Etter to dagars produksjonsarbeid, med filetering, salting, røyking og pakking, sendes dei varmrøykte makrell-produkta ut til butikkane og i handlekorga til kundane.

- Det er «teamwork» som er nøkkelen til suksess, alle tilsette og familiemedlem jobbar saman og skapar eit bra produkt ilag. Alle ledd er viktige i produksjonen vår, seier Marit.

Historia og hjarta til suksessa

- Det var far min og bror hans som starta opp konseptet Brødrene Hjønnevåg, i 1977 som aksjeselskap, men bedrifta si historie går heilt tilbake til 1948. Då bestefar min Henrik som kom frå Solund i Sogn, starta bedrifta under namnet H. B. Hjønnevåg.

Du tenker nok korleis kunne sogningen Henrik Hjønnevåg hamne i Uskedalen?

Som i så mange andre høve er svaret kjærleiken.

- Under andre verdskrig i Bergen, hadde bestefar min fleire fiskebåtar, men tyskarane stal båtane og «bessen» mista levebrødet. Det gjorde at han måtte starta opp på nytt, noko han gjorde i Kvinnherad

Hjå Hjønnevåg produserer bedrifta fleire ulike tradisjons-produkt. Foto: Therese Solheim og Gunvor Havås

44

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Aktuelt der kona hans Gudrun kom frå, fortel Marit.

sommarjobb i bedrifta for andre året på rad.

Henrik starta i ein liten skala, men bedrifta vaks seg større for kvart år. Saman med renommeet til butikken. Henrik hadde eit stort nettverk. Han var ein pådrivar og stor inspirasjon for familien. På grunn av auka omsetning vart det behov for større produksjonslokale etter kvart, og slik har suksessen fortsatt med stadig utvidingar for familiebedrifta. I 1962 overtok brødrene Alf og Harald bedrifta, og bedrifta skifta namn til Brødrene Hjønnevåg som no er ei kjent merkevare. Då brødrene tok over, tok også teknologien eit hopp fram i tid.

- Det er kjekt å jobbe her, du lærer stadig noko nytt. Eg er ikkje ferdig utlært, men det går fortare for kvar dag, seier Martin Toft Heimvik (20).

- Ein fekk no ein heilt avskilt fiskematavdeling, betre kjølemuligheiter og fryserom, som skapte større moglegheiter for firmaet, som vi har dratt stor nytte av, fortel Marit.

- Berre tenk dei store moglegheitene me fekk på -70 talet då me fekk fryserom og kjølerom. Det vart ein heilt anna kvardag, der me kunne behandle fisken heilt annleis og bevare den, forklarar han, medan han sløyer makrellen effektivt.

Generasjonar føljer etter

Hjønnevåg har i dag viktige avtalar med dei største matvare butikkane Rema 1000, Meny, Spar, Coop og Ica, som gjer at

Tilbake på sløyerommet står eit familiemedlem frå Bergen, som har fått

- Det er travle dagar, men dei går fort unna. På anlegget gjer eg det meste, alt frå opplegging, pakking og filetering, smiler Toft Heimvik.

Ny kvardag

Harald Hjønnevåg fortel tidene er annleis no enn før.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

45

Aktuelt

Kapteinen på skuta Marit Hjønnevåg visar Norsk Fiskeoppdrett stolt medaljane Hjønnevåg har fått under ulike Norgesmeisterskap. Den gjeve gullmedaljen fekk selskapet i 2013 for sin velsmakande og berømte fiskepudding.

Ingen robotar og samleband, her er det handarbeid som gjeld.

Hjønnevåg bedrifta går godt. I 2014 hadde bedrifta ei omsetning på 34 millionar, og 14 årsverk.

I 2014 investerte bedrifta om lag fire millionar kroner på nytt utstyr, blant anna ein ny pakkemaskin, ein ny bil og oppgradering av produksjonsutstyr.

Bedrifta gjorde ei relativ stor ombygging inne i lokala for å få betre anlegg for ferdigpakket produkt. Bedrifta er også ISO 22000 sertifisert.

Vidare utvidingar er i bakhovudet for Hjønnevåg bedrifta, men satsar fyrst og fremst på dei same gode kvalitetsprodukta dei allereie har på plass. Særskilt ferdigpakka fisk.

- Det er viktig for oss at det er kvalitet i alle varer som kjem frå oss, vi ynskjer å vera eit kvalitetsprodukt folk kan vera trygg på.

Det er eit stort prispress i bransjen, men vi er bevisst på alt vi gjer skal vera laga på tradisjonelt vis og av ein god, stabil kvalitet, forklarer Marit.

Tradisjonsrike produkt

Produkta til Hjønnevåg har blitt heidra fleire gonger ved NM for sjømatprodukt, som NSL arrangerar annakvart år.

- Alle åra me har vore med, har Hjønnevåg vunne ulike prisar for produkta våre, seier Marit stolt.

I 2013 vann bedrifta endeleg den gjeve gullmedaljen for fiskepuddingen sin.

- Gullmedaljen er me utruleg stolt av. Det er spesielt kjekt at vi har fått medaljar for dei tradisjonsprodukta som jo er «grunnbasen» vår, til dømes fiskekaker og

pH-justering?

Kalk - Vannglass/Silikat - Teknisk utstyr

48 14 25 57

www.kalk.no 46

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Aktuelt fiskepudding, seier Marit Hjønnevåg.

I år deltar selskapet igjen i NM i sjømatprodukt. Premieutdeling er under Matstreif i Oslo 11. september og vert annonsert på Aqua Nor messa i august.

Fiskekake og fiskepudding er grunnoppskrifter som bestefar Henrik sjølv laga på 1950 talet.

- Dei er ikkje endra mykje, kvifor endre noko som allereie er bra? Vi har einaste redusert saltmengda i kakene, forklarar far, Harald Hjønnevåg.

Det er mykje kunnskap og erfaring som er samla på ein plass på Hjønnevåg.

- Det tykkjer me er trygt for dei som skal eta produkta våre. Du skal veta at den «fiskakako» du et til middag i dag, er ein del av ei lang og ærerik historie om fiskaren Henrik og kjærleiken til Gudrun, og kjærleiken til god, sunn og tradisjonsrik mat frå havet, forklarar bedrifta på sine nettsider.

Travel lutefisk-produksjon

I september byrjar ein travel sesong for verksemda, der lutefisken og «julamiddagen» skal produserast. Fisken får dei frå Nord-Norge og frå produsenten Givær.

- Me byrjar i september med produksjonsarbeidet og allereie i slutten av månaden kan du få «lutafisken» på bordet. Sesongen vår er frå september til midten av januar. Toppen når me rundt juletider, da er det travelt, smiler Marit.

- Me er så heldige som kan ha drift heile året, dei travlaste periodane er rundt jul og påske. Men kvardagen er også ganske travel, sidan me har så mange ulike produkt, seier Marit.

Hjønnevåg vart kåra til årets målblom i 2012 av Kvinnherad Mållag.

- I grunngjevinga heiter det at Hjønnevåg er ei verksemd med god og solid drift i over 50 år. Verksemda er kjend nasjonalt for sjømat av høg kvalitet. Mållaget har merka seg at Hjønnevåg nyttar nynorsk i

Utmerkingar NM i Sjømatprodukt 2001: 2. plass Fiskepudding 2002: 2. plass Fiskekaker 2004: 2. plass Fiskepudding 2006: 3. plass Fiskepudding 2008: 2. plass Fiskepudding 2011: 2. plass Fiskepudding 2011: 3. plass Fiskekaker 2013: 1.plass Fiskepudding 2013: 2. plass Gourmetburger

HAVBRUK Vi leverer et bredt spekter av produkter og tjenester til oppdretts- og havbruksnæringen.

Du finner oss på AQUANOR 2015 - stand C222

Eidvegen 642, 9105 KVALØYA Norway post@nofi.no Tlf: +47 77 69 80 00 www.nofi.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

47

Aktuelt alt skriftleg tilfang. Det vitnar om språkleg medvit som fortener heider og ros, i ein bransje som på landsbasis ofte brukar bokmål.

Fakta om Hjønnevåg

- Me er veldig stolt over at vi er eit nynorsk selskap, som sjølvsagt har nynorsk på alle produkta våre. Mottoet vårt er «Livsglad mat frå havet». Me tykkjer du vært sunn og glad av å ete fisk, og det er det mottoet me ynskjer å formidle, seier Marit stolt

•Brødrene Hjønnevåg blei aksjeselskap i 1977.

I 2015 er det fire aksjeeigarar i Hjønnevåg. Det er Marit Hjønnevåg, Harald Hjønnevåg, Inger Hjønnevåg og Kari Hjønnevåg.

.

• Hausten 1982 fekk bedrifta tomt på Børnes Industriområde, om lag ein km

sør for dåverande produksjonslokale.

• Hjønnevåg har drive godt i mange år. I 2014 hadde bedrifta ei omsetning på ca.

34 millionar kroner på 14 årsverk.

• Pr. januar 2015 har Hjønnevåg 5 fagarbeidarar i fiskeindustri, 1 kokk, 1 konditor og 1 bakar i sin

arbeidsstokk.

• Totalt er Hjønnevåg bedrifta på 1200 m² med produksjonslokale per dags dato.

• Hjønnevåg har 2 eigne kjølebilar til distribusjon.

• Askil Hauge er kvalitets- og kontrollsjef ved Hjønnevåg.

PÅ V ST AQ I SE AN U ES D AN F- O 52 R 8

Nøyaktige data sikrer optimale beslutninger • Full oversikt i alle merder • Daglige målinger fra hver merd • Nøyaktig gjennomsnittsvekt, størrelsesfordeling og kondisjonsfaktor • Daglig vekst over en valgt tidsperiode • Sanntids sammenligninger mellom merder og lokaliteter • Flere målinger gir bedre informasjon • Automatisk rapportering av data og systemstatus

Tre størrelser på Biomass Daily rammer.

w w w. vaki.is

48

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

NEPTUN Tekniske data • Innvendig diameter: 40 m • Omkrets: 126 m • Merdmateriale: Glassfiberarmert polyester ( GRP ) • Hs : 1 m • Dybde: 21 m • Vannvolum: 21 000 m3 • Sertifisert i henhold til NS 9415:2009/NYTEK • Designlevetid: 20 – 30 år

Klar for kommersiell drift

høsten 2015

Fra elementproduksjon

Dokumenterte driftserfaringer fra prototype – postsmoltproduksjon inntil 1 kg.

• Lav fiskedødelighet ( 0,4 % )

• Effektiv vannsirkulasjon med god selvrensing

• Lav fôrfaktor: ( 0.9 )

• Lavt energiforbruk ved drift av pumper

• God tilvekst

• God kontroll på drifts – miljøparametere

• Ingen avlusning

• Rømningssikker konstruksjon

• God fiskevelferd

• Miljøvennlig oppsamling av slam

Kontaktperson: Atle Presthaug / Tlf.nr. 90 63 49 10

www.aquafarm.no

Images courtesy of Rotterdam Marketing, the Dutch Mussel Promotion Board and Holland Aqua B.V.

AE2015 JOIN US IN THE NETHERLANDS

easonline.org Organised by the European Aquaculture Society in cooperation with IMARES Wageningen UR AE2015 Gold Sponsor

HFMV Katamaranklassar Josdal: 15 x 8 m Sørfonn: 15 x 12 m Vik: 22 x 12 m Møgster: 26 x 12 m

HFMV Einskrogklassar Reigstad: 20 x 10,5 m Isdahl: 26,2 x 11,6 m

HFMV design er kvalitetsbåtar med stor kapasitet som er komplett bygd i Noreg.

Hittil har vi utvikla 4 standard skrogtypar for katamaranar og 2 for einskrogsbåtar. Vi ser gjerne på nye design saman med rederi, og FMV bygger også andres design.

Biletet viser FMV212 «Holmtun», levert til KB Dykk i juni 2015. I følge Verftsdirektør Strand er båten “ikkje berre eit smykkeskrin, men ei heil, full skattekiste”. Fartøyet er av Sørfonnklassen. Søsterskipet FMV215 «KB Marine» blei levert i juli 2015.

Tlf.: +47 53 45 72 00 Fax. +47 53 45 72 20

E-mail: post@fmvas.no Web: www.fmvas.no

Aqua Nor stand: A-028

Aktuelt

Preline-anlegget består av et 50 meter langt, 8 meter dypt og 12 meter bredt rør. Vannet hentes opp fra 30 meters dyp ved hjelp av en propell som skyver vannet, i stedet for å løfte det. Motoren til inn-propellen er den blå enheten nærmest kamera.

Laks i rør:

Den første Preline-fisken er i produksjon Samnanger: Lerøy Vest tok i mai i bruk det første fullskala Preline-anlegget. – Målet er å korte ned produksjonstiden i åpen merd med 35 prosent, sier teknisk sjef i Lerøy Seafood, og styreleder i Preline, Harald Sveier.

Lerøy Vest og Preline inviterte i juni underleverandører og presse til Sagen i Samnanger i Hordaland, til markeringen av at den første fisken er satt inn i det første fullskala Preleine-anlegget.

fiskegruppe fra samme batch satt direkte ut i sjø, så man vil også ha et sammenligningsgrunnlag direkte mot den tradisjonelle driftsformen.

160 000 settefisk a ca 100 gram ble i midten av mai overført fra et av Lerøy Sjøtrolls settefiskanlegg på Fitjar og ut i det som betegnes som verdens største konstruksjon i polyetylen-plast. Målet er at fisken skal vokse til den er ett kilo stor, før den i løpet av september en gang vil bli overført til vanlige merder.

Anlegget består av et rør som er vel 50 meter langt, 8 meter dypt og 12 meter bredt. Via rør ned i sjøen, hentes vann opp fra 30 meters dyp i den ene enden, og føres ut igjen til tilsvarende dyp i den andre.

- Hele prosessen overvåkes av forskere, for å dokumentere alt fra vekstforløp til fiskevelferd, sier Sveier.

Parallelt med at fisken vokser seg stor i preline-røret, er en tilsvarende 52

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Stor dimensjoner

- Dette skjer ved hjelp av to propeller med rotorblader på 5meter i diameter.

En skyver inn og en skyver ut. Ettersom vannet ikke løftes over havnivå, er det kun energien til å skyve vannmassene som forbrukes, noe som er relativt marginalt, forklarer avdelingsleder i Lerøy, Ulf Thorsvik.

Aktuelt

Ta i bruk nye lokaliteter Prelineanlegget må ifølge Harald Sveier også sees i et større perspektiv.

Laks i rør skal gi bedre kvalitet og fiskehelse.

Nøkkelen ligger i strømsatt vann hentet fra 30 meter, tror Harald Sveier. Her foran overvåkningskameraene som viser fisken i anlegget.

Hele anlegget kan vi styre med en iPad fra nær sagt hvor som helst, forklarer avdelingsleder i Lerøy, Ulf Thorsvik.

Vanngjennomstrømmingen er på ca 500 kbm i minuttet, og vannet har en oppholdstid i røret på ca 4 minutter.

- Kar på land har en vannstrøm som er veldig ujevn etter hvor fisken er i selve karet. Her håper vi å få til en så laminært strøm som mulig. Dette røret er i prinsippet en lengdestrømsrenne, der fisken vil bli mosjonert.

- Alt kan vi styre med en iPad fra nær sagt hvor som helst, sier Thorsvik.

Når fisken er klart for å bli flyttet sørger et skyveskott for å trenge fisen opp i den ene enden hvor den kan pumpes skånsomt over i brønnbåten.

Fordeler for fisken

- Det vi håper å oppnå med denne måten å produsere fisken på er at vi unngår en del problemer når vi henter vannet fra 30 meter. Først og fremst håper vi å unngå lus, men også AGD og PD er sykdommer vi har forhåpninger om at vi skal unngå i denne fasen, forteller Harald Sveier.

Også det faktum at fisken går i et miljø med kontinuerlig vannstrøm, skal ifølge teorien gi forbedringer.

- FNs matvareorganisasjon FAO har sagt at på grunn av befolkningsøkning og en økning av middelklassen i verden, vil man i 2030 ha behov for 51 millioner tonn mer sjømat. Det er 30 ganger den nåværende norsk lakseproduksjonen. Et av bidragene vi kan komme med er å ta i bruk nye lokaliteter.

Preline-anleggene kan fint ligge skjermet langt inne i fjordene.

- Da er vi tilbake der denne næringen begynte, men med en mye bedre kontroll på vannkvaliteten.

- Det vet vi fra andre forsøk gir bedre filetkvalitet og det gir bedre fiskehelse, sier han.

Sparer tid

Selv om fisken ikke blir større enn ett kilo i rørene før den skal overføres til et tradisjonelt åpen merdanlegg, er tidsgevinsten betydelig.

- Fisken vil bare vokse 20 prosent av vekten, men den vil ha brukt 35 prosent av tiden den normalt står i sjøen, i dette anlegget. Det betyr at vi kan utnytte de eksisterende lokalitetene våre mye bedre om vi lykkes med dette.

IDesign Industrikopi

Her er fremtidens havbruksfartøy Våre havbruksfartøy er designet med unike skrog som kombinerer lavt drivstofforbuk med gode sjøegenskaper. Dette er fremtidens fartøy for rasjonell og effektiv drift, utviklet gjennom et samarbeide med havbruksnæringen.

Aqua Nor Stand E404

www.moremaritime.com

BRØNNBÅTER • SLAKTEBÅTER • SERVICEFARTØY • FÕRFRAKTERE

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

53

Aktuelt

“

- Først og fremst håper vi å unngå lus, men også AGD og PD Harald Sveier, styreleder i Preline.

”

Gjennom inspeksjonsluker kan man hele tiden se hvordan fisken oppfører seg.

160 000 settefisk a ca 100 gram svømmer i det som betegnes som verdens største konstruksjon i polyetylen-plast.

Med en produksjonstid i merd på kun 9 måneder vi l vi ha spart mye tid. At fisken er ett kilo og ikke 100 gram når den kommer ut i det åpne anlegget, tror vi også vil merkes, da den da vil være mye mer robust overfor sykdommer, sier Sveier.

- I motsetning til andre lukkete merder, har jeg veldig tro på at dette skal funger, sier leder av Lerøy Vest, Willy Berglund.

Han og de andre involverte står nå foran noen spennende sommermåneder før fisken skal i åpen merd i september en gang.

Store forhåpninger

- Først når fisken har gått en måned i åpen merd, kan vi konkludere hvordan dette har gått, sier han

Forhåpninger til driftsformen er stor i Lerøy.

Samnanger litt øst for Bergen ligger det første fullskala anlegget av Preline-typen.

54

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

.

En slam og dødfiskfelle overvåker helsetilstand og fôring.første fullskala anlegget av Preline-typen.

Vi gjør det enklere å være fagmann!

Vårt kundeløfte er å gjøre det enklere å være fagmann. Det gjør vi gjennom vår kunnskap, brede sortiment, smarte tjenester og vilje til å gjøre det lille ekstra. Vi tilbyr profesjonelle kunder en effektiv handel av varer og tjenester innen VVS, Elektro, VA, Verktøy, Arbeidsklær, HMS og Verneutstyr. www.ahlsell.no

Stand D-365

Aktuelt

Dei fyrste

Rolv Haugarvoll, ser framover og trur lukka teknologi vil få sin plass i næringa om få år.

Preline-røra

Allereie for ti år sidan sat Lingalaks i Hardanger ut det fyrste lukka røranlegget i sjø, i samarbeid med Preline.

Av Linn Therese Skår Hosteland | linn@kyst.no

Røra var då 25 meter lange og 2,4 meter i diameter.

- Me såg den gangen at det fungerte men at det var dyrt å kjøre, seier Lingalaksgründer Rolv Haugarvoll.

Haugarvoll syns det er særs spannande at Lerøy har satt ut det store ny utvikla Preline-anlegget utanfor Samnanger, og viser stolt fram dei gamle røra.

- Desse røra er blant anna klenodium og burde verta sett på museum, smilar han.

- Fisken vart lossa inn og vatnet vart pumpa inn med svære pumper. Men det låg mykje innsats i å komme fram til rett gjennomstrømming av vatten, berekningar på volum, fôr og mykje arbeid frå dykkarar å holde vekke groa, då me testa det ut, seier han.

Etter å ha vært ein del av næringa sidan

56

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

70-talet, er han svært nøgd med innsatsen som er gjort for å drive næringa framover.

- Det er ikkje alle som veit alt som eigentleg er blitt gjort innan teknologien på lukka anlegg sidan 80-talet, i småskala forsøk.

Det som har vore gjennomgåande ved fleire av desse har vore høge kostnader, slik dei fleste prosjekta gjekk i dørken.

Opne nøter har vert både enklare og meir lønsamt gjennom åra, seier han.

Han trur likevel på teknologiutviklinga innan lukka sjøanlegg, men meiner det enno fins generelle utfordringar før lukka anlegg i sjø vil verte standard langs kysten.

- Tenkjer mellom anna at anlegga må kunne tåle signifikant bølgjehøgde på opptil halvanna meter. At ein kan få utstyr som ikkje er store investeringar og at desse i tillegg er enkle å sertifisere. Ein ser jo kor fort det går fort framover, så dette fikser næringa, seier han

.

Vis A ST Q us it AN UA at D NO U- R 81 2

AAS MEK. VERKSTED AS

a complete shipyard - and an important carrier of tradition for 100 years

• New building • Repair • Docking Aas Mek. Verksted AS have highly specialized expertise in designing, constructing and building of profitable and efficient ships.

Our shipyard offers shipbuilding, conversion and service on most vessels up to 100meters. We also offer indoor outfitting of newbuilding and repair work on ship up to 68meters.

In closely cooperation with ship-owners, we create innovative solutions for efficient and profitable ships. Our vision is to design and build ships of high quality and achieve satisfied customers.

Aas Mek. Verksted AS – Your preferred partner for shipbuilding, ship repair and docking

AAS 4502 ST Wellboat

Shipbuilding and repair

Address: Buktavegen 50, N-6390 Vestnes, Norway

AAS 3602 STDE Wellboat

AAS MEK. VERKSTED AS Tel.: +47 71 18 98 00

AAS 2500 TSV Seismic support vessel

Slipway and Docking up to 100m - 3800 tonn

office@aasmek.no www.aasmek.no

Aktuelt

Scott Landsburgh, administrerende direktør i Scottish Salmon Producers' Organisation (SSPO), sier at laksenæringen siste år opplevde økende luseproblemer i enkelte områder.

Skottland:

Øker innsatsen for å oppnå biologisk kontroll på lakselus Lakselusproblemet og arbeidet med å få kontroll på dette har fortsatt stor betydning for situasjonen globalt for laks. I Skottland har flere av landets lakseprodusenter rapportert om redusert produksjon i 2014 på grunn av lakselus og relaterte biologiske problemer. Nå øker næringen investeringene i rensefisk for å oppnå biologisk kontroll.

Av Siri Elise Dybdal | siri@fishfarmingexpert.com

Tap som følge av lakselus begrenser laksenæringens mulighet til å oppnå bærekraft. Det er et av bransjens mest presserende problemer med betydelig innvirkning på produksjonskostnadene.

På spørsmål om hva som er det største enkeltproblemet som oppdrettsnæringen må overvinne i 2014/2015, nølte ikke Marine Harvests konsernsjef Alf Helge Aarskog med å peke på lakselus.

Tidligere i år forutså også Gorjan Nikolik, analytiker i Rabobank, at lakselusproblemet i år ville fortsette å påvirke det globale situasjonsbildet for laks, noe som vil være utslagsgivende for 58

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

tilbudsveksten og som konsekvens, vil påvirke prisene.

Ettersom lakselus er blitt resistent overfor en rekke kjemiske behandlingsmidler, ser næringen internasjonalt på en rekke tiltak for å bekjempe problemene i tillegg til den behandling som gjennomføres av veterinærtjenesten.

I Skottland øker næringen nå investeringer i forskning på lakselus og i produksjon av rensefisk.

Bruk av leppefisk som en form for biologisk kontroll, representerer et levedyktig alternativ til bruk av kjemikalier.

Aktuelt Hovedsakelig er det brukt forskjellige berggyltarter, som allerede er oppdrettet for dette formålet. Men leppefisk vokser ikke godt ved lave temperaturer, og det er økende interesse for å jakte etter alternative arter, som kan kontrollere lusa. Rognkjeks er den som ser ut til å ha det største potensialet.

Forhøyede nivåer

Scott Landsburgh, administrerende direktør i Scottish Salmon Producers' Organisation (SSPO), sier at laksenæringen siste år opplevde økende luseproblemer i enkelte områder.

"I fjor fortsatte vi å se endringer i det marine miljøet rundt Skottland som følge av globale klimaendringer akkurat som i andre land som Norge og Irland. Varmere temperaturer skaper mer gunstige vilkår for lus og i noen områder ble tallene forhøyet.

"Men denne situasjonen ble møtt med tiltak så raskt som mulig i tråd med kravene i CoGP (Code of Good Practice), som omfatter alle aspekter av oppdrettsprosessen", sier Landsburgh.

Nylig utgitte tall fra SSPOs Fish Healt Management Report Q1 2015, viser at enkelte regioner også opplevde forhøyede nivåer av lus i vinter og tidlig vår.

Landsburgh sier næringen deler informasjon om lus og organiserer tiltak for å forbedre effektiviteten av lusebehandlingen.

"Skottland har i mange år fulgt en integrert forvaltningsplan for å følge opp fiskehelse. I tillegg har vi siden 2010 brukt et skreddersydd databasesystem for å støtte industrien i utvelging og utveksling av informasjon om fiskehelse, som er av vesentlig betydning for næringens kodeks for god praksis, som er tatt i bruk av alle medlemmene i SSPO," understreker han.

Tabell 1. Gjennomsnittlig antall voksne hunnlus i hver rapporteringsregion.

Rapporteringsregion

Januar 2015

Februar 2015

Mars 2015

Hope and Grudie

0.48

2.51

5.37

Inchard to Kirkaig North

4.68

6.24

Inchard to Kirkaig South

“

Ifølge universitetet vil laksenæringen i Storbritannia kreve flere millioner rognkjeks hvert år med en andel på 5 prosent i forhold til antall laks.

”

8.13 Ikke aktive anlegg for tiden

Kennart to Gruinard

0.52

0.16

Ewe

0.04

0.77

0.12 1.44

Badachro to Applecross

11.76

7.53

10.30

Kishorn and Carron

0.00

0.01

0.00

Loch Long and Croe

Brakk

Brakk

0.00

Glenelg and Kilchoan

0.00

0.00

0.00

Morar to Shiel

0.00

0.00

0.00

Skye and Small Isles North

0.00

0.00

0.00

Skye and Small Isle South

0.00

0.02

0.02

Sunart and Aline

0.00

0.01

0.00

Sanda to Creran North

0.00

0.02

0.03

Sanda to Creran South

0.21

0.39

0.36

Awe and Nell

0.07

0.12

0.10

Add and Ormsary

0.00

0.00

0.00

Island of Mull

0.09

0.02

0.01

Islay and Jura

Brakk

Brakk

Brakk

Carradale and Iorsa

1.34

2.18

1.12

Fyne

8.11

11.36

6.43

Ruel and Drummachloy

Brakk

Brakk

0.00

Isle of Lewis East

4.20

1.68

0.52

Isle of Lewis West

Brakk

Brakk

0.00

Harris

8.76

8.30

7.70

The Uists North

0.98

1.41

2.32

The Uists South

6.61

4.31

4.23

Orkney

0.00

0.00

0.00

Shetland East

2.32

1.43

0.73

Shetland West

0.36

0.69

0.72

(Kilde: The Fish Health Management Report Q1 2015)

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

59

Aktuelt

Bruken av rensefisk for biologisk kontroll representerer et viktig alternative til legemidler. Men berggylte trives ikke ved lave temperaturer, og det er en økende interesse for å se nærmere på alternative rensefiskarter.

Rognkjeks er den som ser ut til å ha det største potensialet. Foto: Pål Mugaas Jensen

Forskning, innovative biologiske løsninger og nye legemidler er andre områder som kan bidra til å bekjempe denne utfordringen, sier han.

"I 2014 ble the Scottish Aquaculture Innovation Centre (SAIC) lansert. Dette er et initiativ for å bringe industri og forskning sammen for å finansiere innovative løsninger med lakselus som et prioritert område. Så langt er rundt 10 millioner GBP øremerket til forskning.

Dette inkluderer prosjekter som bruker rensefisk som leppefisk og rognkjeks for å bekjempe lakselus, som en del av en større helseforvaltningsstrategi.

"Kommersielle forsøk med en rekke innovative løsninger for håndtering av lakselus har vært prøvd ut i Skottland, og næringen fortsetter å jobbe tett med farmasøytiske selskaper for å stimulere til

utvikling av legemidler."

Bedre overlevelse i 2015

Marine Harvest Scotland, landets største produsent, er ett av selskapene som har rapportert forverrede resultater på grunn av biologiske problemer, inkludert lakselus, på slutten av 2014 og over i 2015.

Ifølge selskapets Q1-rapport var slaktevolum i første kvartal 7 112 tonn sløyd vekt i Skottland noe som er betydelig ned fra tilsvarende periode i 2014 (10 468 tonn).

"Som vist til i vår rapport om fjerde kvartal 2014, opplevde vi betydelig dødelighetstap i andre halvdel av 2014 på den generasjonen som nå er slakteklar. Dette er årsaken til den betydelig reduksjonen i slaktevolum i forhold til i fjor. De biologiske utfordringene og dødeligheten for denne

Tobias 28 Admiral Solid arbeidsbåt med svært gode sjøegenskaper!

Båten har dyp kjøl og liten avdrift, men også mulighet for god fart. Båten kan leveres i mange versjoner, for alle oppgaver.

Lengde: 850 cm Bredde: 320 cm Dypg.: 110 cm

Diesel: Motor: Fart:

600 l 200-400hk 20-30 knop

Tobias Produksjon AS 5943 Austrheim tlf 56169079 fax 56169303 www.tobias.no 60

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Aktuelt slaktegenerasjonen bidro til 6% økning i biologiske kostnader sammenlignet med første kvartal 2014 for laksen som ble slaktet denne perioden," kan Marine Harvest berette.

påfølgende behandling i merdene. Vi vil også utforske potensialet til ny teknologi som blir utviklet for å bekjempe lus ", sier Bracken.

Selskapet kunne også opplyse om at fôrkostnader hadde blitt redusert som følge av bedre kurser ved valutakonvertering for fôr, mens kostnaden for helse og andre behandlingsrelaterte tiltak har økt i forhold til i fjor på grunn av forebyggende tiltak overfor AGD, lusebehandling og andre kostnader for å redusere tapsrisiko.

"Etter hvert som vi slaktet ut områder med problemer, har vi sett bedre overlevelse og vekst, men den utfordrende andre halvdel av 2014 vil resultere i høye kostnader og lave slaktevolumer også i andre kvartal 2015, før vi starter høsting fra neste generasjon," uttalte selskapet.

Marine Harvest Scotland er blant de selskapene som vil prøve ut rognkjeks, som et alternativ til bruk av leppefisk som rensefisk.

Videre fremover i 2015 sier Steve Bracken, business support manager for Marine Harvest Scotland, at det vil være et fortsatt fokus på oppdrettsanlegget for leppefisk på Macrihanish i Argyll. I tillegg vil selskapet fortsette å utvikle og forbedre oppdrettspraksis og teknologi.

"Den siste kvartalet av 2014 var utfordrende, ikke bare med lakselus, men med også med oppblomstring (av alger). I 2015 vil vi fortsette med å sette ut rensefisk i sjøvannslokalitetene våre og sikre et sterkt fokus på lusetelling og

Rognkjeks

MH Scotland har samarbeid i gang med Native Marine Centre (NMC) i Portland Harbour, der et klekkeri og oppvekstanlegg er etablert etter vellykket gyting av villfanget rognkjeks i 2013.

Prosjektet er fortsatt på et tidlig stadium spesielt i forhold til selskapets utprøving av leppefiskoppdrett, men det har allerede vist seg lovende. NMC første utvalg på 13 000 fisk ble sendt til Skottland i 2014, og det er planlagt at rundt 200-250 000 fisk på 5-6 gram vil bli sendt nordover i 2015.

Marine Harvest er også involvert i et prosjekt med Swansea University.

Ifølge universitetet vil laksenæringen i Storbritannia kreve flere millioner rognkjeks hvert år om en går ut fra en estimert andel av rensefisk på 5% i forhold til antall laks. Foreløpig er all rognkjeks hentet fra ville foreldre. Dette kan utgjøre en belastning på naturlige populasjoner.

For å få bruken av rognkjeks til å være fullt ut bærekraftig, må hele prosessen med å få fram rensefisken foregå i oppdrettsanlegg.

Kurs i resirkuleringsteknologi Akvakultur: Vannkvalitet og vannbehandling i resirkuleringsanlegg

http://videre.ntnu.no/link/nv13972

Jobbnorge.no

To samlinger i Trondheim i september og november 2015

ntnu videre

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

61

Aktuelt "Basert på fjorårets resultater er vår kommersielle sponsor (Marine Harvest) villig til å støtte en student på mastergradsnivå (MPhil eller MRes) for å få svar på praktiske spørsmål innen rensefiskforskning i 2015. Dette er en utmerket anledning for en kvalifisert og motivert student til å gjennomføre forskning på bærekraftig havbruk og naturlig skadedyrbekjempelse.

"Avhengig av resultatene, er det mulighet for å utvide dette prosjektet videre til en fullfinansiert PhD. Studenten vil få mulighet til å utvikle prosjektmål rundt hans / hennes egne interesseområder. Det er svært lite kunnskap om denne arten så studier på reproduksjon, larveutvikling, optimalt kosthold, sykdomskontroll, genetisk variasjon og atferd er alle helt nødvendig ", sier Swansea University.

Oppmuntre til bruk av leppefisk En forskningsprosjekt til 4 million GBP er blitt lansert av the Scottish Aquaculture Innovation Centre (SAIC),

Tar vare på verdiene

Effektiv og trygg ensilering av biprodukter og dødfisk SoftAcid Aqua M sikrer en stabil ensilasje av god kvalitet.

Ved å velge SoftAcid Aqua M fremfor maursyre oppnås i tillegg redusert korrosjon på anlegg og utstyr.

Produktene leveres i bulk, IBC og fat/kanner.

Borregaard LignoTech er en av verdens ledende leverandører av høykvalitets tilsetningsstoffer og ingredienser til fôrindustrien.

Kontakt oss for mer informasjon: Stina.Torkildsen@borregaard.com Tlf.: 924 46 079

Distributører: Kjellmi A.S, 5630 Strandebarm Kontakt Kjell Berge: Tlf.: 977 26 716 Felleskjøpet Agri, 7650 Verdal Kontakt Håkon Næss: Tlf.: 977 78 261

62

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

r: ide m s t t ne d.co åre oftaci v Se w.s ww

som har som mål å oppmuntre til bruk av oppdrettsleppefisk som rensefisk i kommersielle oppdrettsanlegg. Dette 42-måneders prosjektet vil ha sin base på the Marine Environmental Research Laboratory på Kintyrehalvøya på Skottlands vestkyst og vil fokusere på produksjon, oppdrett og utsetting av oppdrettet leppefisk.

"Våre bevilgede midler har gitt insitament til et nærings-akademisk samarbeid som ikke bare utnytter betydelige investeringer, men vil medvirke til skotsk økonomisk vekst", sier Heather Jones, administrerende direktør, SAIC. Tidligere bruk av leppefisk i oppdrettsanlegg involverte innsamling av vill leppefisk, en løsning som SAIC sier ikke er bærekraftig. Dette nye prosjektet er ventet å løse flaskehalser som begrenser produktiviteten, men også å forbedre kvaliteten og avlusingseffekten ved bruk av oppdrettsleppefisk.

Prosjektet til SAIC skal se på settefiskteknologi, optimalisering av velferden til rensefisk i laksemerder og utvikle prototyper for det kommersielle miljøet.

Prosjektets resultater vil omfatte kommersielle prosedyrer, forskningsverktøy og en ny kunnskap om biologien til berggylt. SAIC sier dette vil gi grunnlag for å utvikle en håndbok som enkelte oppdrettere i Skottland inkludert små og mellomstore bedrifter kan bruke som en fullstendig guide på avl og oppdrett av leppefisk.

SAIC har løyvd stipendfinansiering på 831 530 GBP til prosjektet. Dette har utløst bidrag verdt over 3 000 000 GBP fra Marine Harvest (Scotland), Scottish Sea Farms, BioMar og University of Stirling.

Jim Gallagher, administrerende direktør i Scottish Sea Farms, sier: "Bruken av leppefisk har vært et område hvor vi har vært tungt involvert i noen år nå og investert betydelige beløp i forskning og investeringsprosjekter.

"Vårt tette samarbeid med partnere innen næringen og akademia betyr at forskningen nå får den støtten den trenger for å utvikle viktige resultater og endringer til beste for fremtiden for lakseoppdrett"

.

Go With Confidence

SMARTERE BÅT,

ENKLERE REISE NSS EVO2

Reis behagelig, stilig og sikkert med intuitiv betjening, berøringsskjerm og knapper, innebygd GPS, CHIRP ekkolodd og skanning, samt en rekke kartfunksjoner og auto-ruting, for rask og enkel planlegging.

Industriledende bredbåndsradar 4Go - se nært og fjernt R

Koble til ditt nettbrett eller smarttelefon via GoFree Integrer Simrad piloten og kontroller med NSS evo2

Smarte VHF og AIS løsninger

ForwardScano - se alt som ligger foran deg R

Fjernstyr underholdningen via SonicHubo og blåtann R

R

HA EN TRYGG, FIN TUR! NSS evo2 navigasjonssystem kan enkelt integreres sømløst med en rekke ulike produkter, både fra Simrad og fra andre leverandører. Slapp av og nyt tiden på sjøen med smartere navigasjon, mer underholdning og full kontroll over båten!

FÅ MER INFORMASJON PÅ:

SIMRAD-YACHTING.COM

ProNav as, Egersund Telefon 51 46 43 00 mail@pronav.no www.pronav.no

- alltid på bølgelengde

Recipe

Barn

elsker fisk!

Matglede

INGEBORG MOE Matfaglig konsulent i Noregs sjømatråd

Hurra! Fisk til middag, barna jubler.

Laksetaco, torskenachos eller fiskeburger på brødskive? Dette er noen av favorittene som barn liker. Guttene vil gjerne ha sånn fisk som ikke ser ut som fisk, mens jenter på fem er glad i rosa prinsessefisk.

Den kan serveres i et pitabrød eller rett på tallerkenen sammen med favorittgrønnsakene, og det er ofte små runde røde tomater. Rosa og rødt er en vinnerfargene hos de yngste jentene. Vi trenger slett ikke lure barna til å spise fisk, nei, vi skal ta dem på alvor, og være litt på deres nivå når det gjelder smak og tilbehør.

Men det er viktig å passe på at: Fisken er helt uten skinn og ben, så vær

nøye med å plukke ut de små beina også.

Fisken må være kokt eller stekt på en slik måte at den bare så vidt gjennomkokt for da er den saftig.

Fisken må være godt krydret, ikke bare med salt og pepper, men med krydder, urter eller andre smakstilsettinger som barna setter pris på.

Fisken må serveres med et godt og fargerikt tilbehør. La barna få bestemme og velge blant det som er tilgjengelig.

Husk at de skal lære hvordan de enkelte råvarer smaker, både i kokt og rå tilstand og i ulike kombinasjoner.

1. Burger med torsk Dette trenger du til 4 porsjoner: • 600 g torskefilet • 1 bakepotet • 2 gulrot • 1/4 sellerirot • 1 skive kålrot • 3 ss rapsolje • 2 ss smør • 1 løk • 1 tomat • salt og pepper Karrimajones • 2 dl majones • 2 ss karri Tilbehør • 4 burgerbrød • salat Slik gjør du: Sett stekeovnen på 200 °C. Skjær potet og rotgrønnsakene i staver.

Legg dem på en stekeplate, drypp over rapsolje og dryss på litt salt og pepper.

64

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Foto: Norges Sjømatråd

Stek grønnsakene i stekeovnen i ca. 25 minutter.

Bland ingrediensene til karrimajonesen.

Skjær løk og tomat i skiver.

Skjær torsken i serveringsstykker og stek i smør, ca. 4 minutter på hver side. Strø på salt og pepper.

Varm burgerbrødene i stekeovnen.

Legg salat på bunnen av burgerbrødet, og legg over et stykke torsk sammen med løk og tomat.

Dekk med toppen av burgerbrødet. Server burgeren sammen med rotgrønnsakene og karrimajonesen.

Recipe

2. Hjemmelagde fiskepinner Dette trenger du til 4 porsjoner: • 600 g torskefilet uten skinn og bein • 4 ss hvetemel • 1 ts salt • ½ ts pepper • 1 egg • 2 ss melk • 1 dl griljermel • 3 ss flytende margarin Potetmos • 5 poteter • 1 dl melk • 1 ss flytende margarin • salt og pepper Råkost • 4 gulrøtter • ½ sitron • 3 ss vann • 1 ts sukker • 4 ss gressløk Slik gjør du: Skjær torsken i ca. 2 cm brede strimler.

Bland hvetemel, salt og pepper i en vid

skål. Pisk sammen egg og melk i en annen skål.

Ha griljermel i en tredje vid skål.

Vend fiskestrimlene først i hvetemel med salt og pepper, deretter i egg- og melkeblandingen, og vend dem til slutt i griljermelet.

Stek de panerte fiskestrimlene i flytende margarin i varm stekepanne til de er gyllenbrune, ca. 4 minutter på hver side.

Legg de stekte fiskepinnene over på tørkepapir som trekker fett.

Potetmos Vask og skrell potetene, skjær dem i store terninger og kok dem i usaltet vann.

Hell av kokevannet og la potetene dampe av.

Mos potetene med en potetmoser eller gaffel, og rør inn melk til konsistensen er som grøt.

Rør inn flytende margarin og varm opp potetmosen. Smak til med salt og pepper.

Råkost Vask og skrell gulrøttene, og riv dem på et råkostjern.

Press saften av sitronen og bland med

Foto: Norges Sjømatråd

vann og sukker.

Hell dressingen over gulrøttene og vend den godt inn.

Vask og finhakk gressløk, og dryss over.

Server nystekte fiskepinner sammen med potetmos og råkost.

Tips: Du kan bruke andre fiskefileter enn torsk til å lage fiskepinner.

3. Ovnsbakt laks med sitron Dette trenger du til 4 porsjoner: • 600 g laksefilet • sitron • ss soyasaus • ss olivenolje • salt og pepper Salat • avokado • vårløk • 1/2 eple, grønt • hjertesalat Dressing • 3 ss sitronsaft • 3 ss olivenolje • 1/2 ts havsalt Tilbehør Ris Slik gjør du: Sett stekeovnen på 180 °C. Skjær laks i serveringsstykker og legg i en ildfastform.

Foto: Norges Sjømatråd

Ha soyasaus og olivenolje over laksen og krydre med litt salt og pepper.

Ha over revet skall og saft av sitron, og bak i stekeovnen i ca. 10 minutter.

Salat Skjær vårløk i skiver og eple i strimler, og skjær opp salat.

Del avokado, og ta ut stein og kjøttet med en skje. Skjær kjøttet i biter.

Vend vårløk, eple, avokado og salat raskt sammen.

Rør sammen sitronsaft, olivenolje og havsalt, og vend inn i salaten.

Server laksen med salat og kokt ris ved siden av

.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

65

Fagkommentar

Vet du hva du spiser?

Fagkommentar

ERIK SLINDE, PROFESSOR EMERITUS erik@salei.no

Den amerikanske kjøttindustrien har sitt årlige årsmøte i USA, og jeg var der denne gangen også. Kjøttindustrien er interessert i to ting: 1) Hvordan tjene mer penger, og 2) Hva vil markedet ha? Markedet øker stadig siden en tar befolkningstilveksten for gitt, og det er de som har penger som kjøper kjøtt. Men, de forbrukerne som kjøper kjøtt er også blitt mer og mer oppmerksomme på ernæring, og stiller spørsmålet: Hva er sunt?

Jeg svarer alltid på dette spørsmålet slik: ”Dersom det ikke er giftig, er det sunt, men pass på at det ikke inneholder for mange kalorier”. Det kan være interessant å vite at nå er mettet fett nøytralt å spise. Det er altså ikke helseskadelig, men det inneholder for mye kalorier for oss som bor i den velnærte del av verden. Dermed er det bare å begrense inntaket av smaksbæreren, for uten fett smaker kjøtt lite. Dette utsagnet vil etter all sannsynlighet også bli modifisert i fremtiden fordi animalsk fett opp til kjedelengde C-18 nok er ok. Spørsmålet er: Hva med mer langkjedet fett fra planteriket, er det noen betenkeligheter med det?

For den som kan sin biokjemi må dette fettet innom peroxisomene og kjedeforkortes før mitokondriene kan ta over. Hvorfor denne faglige introduksjonen?

Alle vet nå at marint fett og spesielt EPA (Eicosapentanoic acid, C- 20) og DHA (Docosahexenaenoic acid, C-22) er sunne fettsyrer som vi får fra laksefisk, og annen fet fisk som sild og makrell. Problemet er at når vi fôrer laksen med mer og mer fett fra landjorda og det minker på de marine fettsyrene i den sunne laksen, så oppdager nok snart forbrukerne det.

66

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Reaksjonen lar ikke vente på seg, fordi ”bloggere” og ”mateksperter” vil påpeke dette forholdet, og vi må vente å få en forbrukerreaksjon. For hva er det vi selger, og til hvem? Er det rett og slett ikke ett fett hva vi spiser?

Utenom Norge er laks et eksklusivt og dyrt produkt. Mengden som produseres globalt er i matsammenheng svært liten. Det produseres for eksempel 150 millioner tonn kjøtt, og Danmark produserer mer enn 2 millioner tonn svin. Da blir lakseproduksjonen liten når vi sammenligner. Så hva er Norges langsiktige strategi på dette området?

Det ser ut til at vi ikke har en kjent felles strategi. Vi produserer så mye vi kan, så billig vi kan, og kunden vår er vi lite interessert i.

Jeg har nylig vært på besøk hos en fiskematprodusent og på en meget moderne fôr og driftsflåte. Hos fiskematprodusenten varmebehandlet de varene etter pakking for å drepe Listeria, en bakterie som finnes i laksefisk, og som vi feier pent under teppet. Hvor lenge vil dette gå bra, når får vi den første alvorlige episoden? Med de holdninger som eksisterer hos våre forvaltningsinstitusjoner på dette punkt, så behøver en ikke være spåmann for å si at her har vi en udetonert bombe. Tine var lenge en god pådriver for utvikling av norsk fiskemat og laks med blant annet Salma, men de har trukket seg ut av dette.

Kanskje var oppdagelsen av de bakterielle problemer medvirkende? Tine ryddet opp i sitt Listeria problem i melk på 1980 tallet.

Det kostet, og de hadde nok lite lyst på en runde i fiskeverdenen hvor hygiene og orden ikke er spesielt god.

Besøket

på

oppdrettsanlegget

viste

Fagkommentar

Det undrer meg stadig like mye at vi ikke har fått laget en lusevaksine. Umulig var det å lage bakterievaksiner, men vi gjorde det. I år er det kommet malaria vaksine på markedet til stor frustrasjon for den farmasøytiske industri. Forebyggende arbeid er billig, mens helbredelse koster.

Det er ikke det minste rart at vi ikke får utviklet en lusevaksine i Norge når vi ser på alle som har lusa som levebrød. Den dagen vaksinen kommer er det mange som må gråte. Vi gjør mye for å holde lusa under kontroll, men det er ikke nok. Den store dødeligheten av andre årsaker som vi til dels ikke forstår tilsier at obduksjon av et større antall fisk enn det som gjøres i dag er nødvendig, spesielt hvis industrien skal vokse.

Vår kunnskap om selve teknologien i oppdrett går stadig fremover, men vår kunnskap om laksefisk som dyr er svært så mangelfull. Informasjonen vi gir til media og forbruker om lakseeventyret finnes knapt. De fleste vet ikke en gang at norsk laks stammer fra mer enn 40 norske elver og bare har vært i avl siden 1970.

Hadde jeg bare sett at dette bladet (Norsk Fiskeoppdrett) lå fremme på alle smolt og oppdrettsanlegg samt var å finne i alle avisredaksjoner, så ville jeg blitt glad. Det er ved hjelp av informasjon at vi kan løfte næringen, selv om ikke all informasjonen er like positiv. Det å innrømme at en har problemer, men søker å løse dem, er viktig for at folk skal ha en positiv holdning til næringen.

Mer og mindre kvalifiserte bloggere som uttaler seg om helse og ernæring er et fenomen vi må leve med. Det er høyst forståelig at det søkes forklaringer når det meldes at guttefostre får mindre sannsynlighet for urinveisdefekter hvis moren spiser biodynamisk mat i svangerskapet, eller at andelen unge med ME er femdoblet de siste årene. Begge deler kan skyldes statistiske variasjoner eller forbedret/endret diagnostikk, men det kan også være andre forklaringer og årsaksforhold. Da blir det viktig å innrømme at vi ikke vet, og søke utvidet og objektiv kunnskap for å prøve å finne de faktiske årsaksforholdene.

Laks er god mat, men det brukes for lite ressurser på å ta problemene på alvor og løse dem. Negativ omtale dominerer. Hvor lenge vil våre forbrukere spise laks, når en for eksempel legger sammen negativ omtale, mangel på marint fett og Listeria?

Med andre ord - vet vi hva vi spiser?

.

“

Problemet er at når vi fôrer laksen med mer og mer fett fra landjorda og det minker på de marine fettsyrene i den sunne laksen, så oppdager nok snart forbrukerne det.

”

- Kvalitet er vår styrke

Norges største matfat fortjener oppdrettshåver av høy kvalitet.

Mørehåven leveres i en rekke varianter til oppdrettsbransjen langs hele norskekysten.

www.moredesignteam.no

meg hvor langt oppdrett nå er kommet.

Med leppefisk var luseproblemet under kontroll, og barking av nøtene med kobber var det slutt på. I stedet brukte man en vaskerobot ganske ofte. Inne i kontrollrommet tok man av seg på beina, og styringskonsollen viste tilstanden i merdene. Men hvordan er det med informasjonen til media og forbrukerne?

Visningskonsesjonene leser man lite om i norsk presse, og informasjonen norsk presse bringer om oppdrett består stort sett av negativ omtale. Vekst får vi nok fordi ingen omsetter så mye pr arbeidstaker som et matfiskanlegg, og økonomien er styringsfaktor. Når jeg spør hvor mye besøk de har på anleggene sine, så er tallene altfor lave. Det må informeres mer om oppdrettsnæringens positive verdi.

Sandella Fabrikken AS Sykkylvsvegen 413 N-6230 Sykkylven Tlf: +47 70 24 51 00 sandella@sandella.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

67

Vitenskapet

Kommersielle

snorkelmerder 2014-2015 Snorkelmerd skaper vertikal avstand mellom lakselusens infiserende larver (kopepoditter) og laksen slik at påslag blir minimalisert. Metoden er innovativ, bærekraftig og miljøvennlig samtidig som laksens behov og velferd er ivaretatt. Effekten av snorkelmerd øker med laksens påtvungne svømmedyp. Bremnes Seashore var først ute med å bruke kommersielle snorkler i 2014, delvis med oppfølging av Havforskningsinstituttet. Med riktig bruk reduserte snorklene lusenivået betydelig.

Ved H14 utsett på lokalitet Låva i Rogaland, hvor alle 4 merder har snorkler, var det 60 % lavere lusepåslag og det ble spart inn minst en lusebehandling i forhold til naboanlegg. Ved V15 utsett har det vært 100-65 % mindre lus i snorkelmerder sammenlignet med normale kontroll merder på samme anlegg. Snorkelanlegget med høstfisk styrte klar av å måtte behandle mot amøbisk gjellesykdom, noe naboanlegg måtte gjennomføre minst 1 gang. Ferskvannslag i toppen av snorkelen viste seg å ha en meget gunstig effekt mot alvorlig utbrudd av amøbisk gjellesykdom. Det har vært store utfordringer med utsetting, håndtering og opprettholdelse av et godt miljø i snorkelen.

Fremdeles er det rom for optimalisering av design, bruk og ikke minst håndtering i stor skala. Mer standardisering av snorkel og enkeltelementer er ønskelig. Det er mulig å gjennomføre de fleste normale operasjoner i storskala snorkler (eksempelvis notskift, kjemisk lusebehandling, uttak).

Bruk av kommersielle snorkler videreutvikles og dokumenteres de neste årene, og planer er lagt for vitenskapelig uttesting av ferskvannslag i overflaten mot AGD denne høsten.

Av Frode Oppedal, Tone Vågseth, Tim Dempster og Lars Stien | frodeo@imr.no

De infiserende larvene av lakselus (Lepeoptheirus salmonis L.) kalles kopepoditter og finnes mest nær overflaten. Laks som svømmer dypt i merdene får derfor mindre påslag av lus.

Ved bruk av nedsenkete merder kan en sikre at laksen ikke er i de øvre vannlag og får minimalt med lus. Men, laks må ha tilgang til luft i en overflate for å fylle svømmeblæren. Dersom svømmeblæren tømmes får laksen problemer med oppdriften og på lengre sikt blir appetitt, tilvekst og generell velferd uholdbart dårlig. I snorkelmerden er det montert et 68

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

tak av not for å holde laksen nede, men med en korridor opp til overflaten svøpt av en presenning. Denne passasjen gir laksen tilgang til luft uten å komme i kontakt med overflatevannet og de infiserende luselarvene. I tre mellomskalaforsøk ved Havforskningsinstituttets avdeling på Austevoll ble det vist betydelig reduksjon (30-100 %) i lusepåslag, tilnærmet normal atferd og tilvekst. Lusepåslaget var redusert i samsvar med økende dyp av snorkelen og tilnærmet null når laksen ble tvunget til å svømme under 12 m dyp om vinteren. Ideen med å utvikle snorkelmerd

Vitenskapet ble initiert i et av Forskningsrådets sentre for forskningsdrevet innovasjon, CREATE, og videreutvikling av prinsippet er støttet av FHF siden 2013.

0

0

2

4

6

8

10

12

14

16

-2 -4

Snorkelens dybde (m)

En klar sammenheng mellom snorkelens dybde og mengde påslag av lus ble vist repetitivt over tid i det fjerde mellomskalaforsøket avsluttet februar 2015 (Figur 1). Etter 12 uker var det henholdsvis 14,5, 5,3, 3,5, 1,4 og 0,7 lus per fisk gitt at laksen ble tvunget til å svømme på 0-5, 4-9, 8-13, 12-17 eller 16-21 m dyp eller inne i den relativt lille snorkelen (diameter = 3 m). Forsøket ble gjennomført om vinteren hvor lakseluslarvene opplever lange perioder med mørke og ikke aktivt går mot overflatelyset. Om sommeren er det observert enda større reduksjon i lusepåslag selv med grunne snorkler. Variabel effekt av snorkler med årstid er sannsynligvis en konsekvens av at luselarvene søker aktivt mot overflaten i flere timer om sommeren enn vinteren.

Potensielt blir det altså 0 lus dersom snorkelen er dyp nok, eller mer korrekt dersom fisken svømmer dypt nok.

Antall lus per fisk

-6 -8 -10 -12 -14 -16

Figur 1. Total antall lus per laks i mellom-skala forsøk hvor snorkelens dybde er satt til 0, 4, 8, 12 eller 16 m fra november til februar. Punktene representerer lusepåslag i løpet av 12 uker i sjøen og en logaritmisk trendlinje er lagt på med r2-verdi på 0,99.

Den som går i andres fotspor kommer aldri først Fremsynte pionerer startet verdens første avlsprogram for norsk laks og regnbueørret på 1970-tallet.

Dette har vært avgjørende for oppdrettsnæringens suksess.

AquaGen fortsetter arbeidet med å utvikle og anvende ny kunnskap og teknologi som også i fremtiden vil bidra til en kostnadseffektiv og bærekraftig oppdrettsnæring.

AquaGen AS • Havnegata 9 • 7010 Trondheim • firmapost@aquagen.no • www.aquagen.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

69

Vitenskapet I de dypeste snorklene oppholdt en del av laksen seg tidvis så mye at det var behov for relativt høy vannutskifting i snorkelen.

Det vil i fremtiden være viktig å få laksen til a benytte snorkelen tilstrekkelig for å fylle luft til svømmeblæren, men ikke bruke den så mye at det blir utfordrende å opprettholde en akseptabel vannkvalitet.

Ideelt sett burde det utvikles tiltak som både kan øke og redusere laksens bruk av snorkelen. Eksempler på slike tiltak er utfôringsregime (mengde og intensitet som påvirker sultnivå og appetitt, utfôringsdyp), lys om natten på dypet hvor det er ønskelig at fisken skal svømme, endring av miljø i snorkel (temperatur kan endres ved å velge dyp hvor vannet tas fra) eller fysisk avgrense volum av snorkel på lang eller kort sikt.

Kommersiell uttesting av snorkler hos Bremnes Seahsore

I 2014 ble det benyttet storskala snorkler hos Bremnes Seashore som viser at prinsippet er verdt å satse videre på.

Mer uttesting er likevel nødvendig for å verifisere de positive effektene og ikke minst videreutvikle den kommersielle bruken i forhold til produksjonseffektivitet og laksens velferd.

Utprøving sommeren 2014

Ved tre lokaliteter ble det benyttet 1, 3 eller 4 snorkler per anlegg av totalt 4 merder, gjennom sommeren 2014. Snorklenes omkrets var 60 eller 90 m og 10 m dype, og plassert i senter av 160 meters merder.

Ved den første lokaliteten (Tittelsnes) var lusenivået null i snorkelmerden i juni

Storskala snorkelmerder på lokaliteten Låva ved Ombo, Rogaland.

Foto: Jan Erik Fosseidengen, Havforskningsinstituttet.

70

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

og opp mot 0,5 per fisk i slutten av juli. I merdene uten snorkel var nivået på 0,2-1,1 i juni og nærmere 10 lus per fisk i slutten av juli. Med andre ord var det betydelig mindre påslag i den kommersielle snorkelmerden sammenlignet med de normale merdene. Noen lakser (ca 300) kom seg gjennom og oppholdt seg ovenfor taket etter den innledende lusebehandling. En måned senere ble disse laksene fisket opp og de var full av lus. Dette illustrerte hvor viktig laksens svømmedyp er for lusepåslag.

Ved de to andre lokalitetene (Loddetå med 3 snorkelmerder og Svollandsnes med 4 snorkelmerder) var det store praktiske utfordringer i forhold til kapasitet. Noen spesifikke forhold kan nevnes her. Ved påsetting av snorkelen ble laksen tørket opp i overflatelaget i noen dager som medførte lusepåslag som igjen krevde avlusende behandling på senere tidspunkt. Avlusingen var meget utfordrende og førte til delvis nye påslag. På slutten av sommeren kom deretter stormen Lena som skapte omrøring i vannmassen som igjen førte til nye påslag. Totalt sett ble det samlet mye erfaring med bruk av snorkelmerder som viktig kunnskap for eventuell videre bruk.

Snorkelmerder på Høst14 utsett, sammenligning mellom lokaliteter

Ved tidlig høstutsett ble 4 av 4 merder (105-149 000 fisk per merd, satt i sjøen 9-23 august på 55-84 g) ved lokalitet Låva nord for Ombo utstyrt med snorkler (90 m omkrets og 10 m dyp) og miljøet registrert daglig på alle dyp fra oktober. Lusedata fra ett referanse anlegg (Kjeahola, Marine Harvest) noen kilometer unna med samme type utsett og tilnærmet likt miljø ble benyttet for sammenligning.

Mammut pumpe prinsippet ble anvendt for å opprettholde vannutskifting inne i snorklene. Prinsippet består av injeksjon av komprimert luft i rør/ slange som drar med seg vannet til overflaten hvor det distribueres utover. Vannet hentes fra vanndyp like under den nedre snorkelkanten.

Temperatur og saltholdighet varierer med dyp og sesong Temperatur og saltholdighet viser

Vitenskapet

Vannkvaliteten inne i snorkelen, gitt som temperatur og saltholdighet, var homogen på alle dyp og av samme kvalitet som på det dypet hvor vannet ble hentet fra (data ikke inkludert).

Lusenivå Nivået av lakselus var lavt fra utsett og utover høsten, men noen få lus ble talt i to av snorkelmerdene som fikk 3 uker forsinket montasje av snorkler (Figur 3).

Omtrent 2,5 % rensefisk ble benyttet på snorkelanlegget og 10 % (hvorav 6 % rognkjeks) på referanse anlegg. Et stort lusepåslag ble observert ved juletider og økende mengde lus talt utover i januar og februar. I perioden 26. desember til 19. februar var det gjennomsnittlige lusenivået 60 % lavere i snorkelmerdene sammenlignet med referanseanlegget.

I tillegg til å ha et betydelig større antall rensefisk måtte referanseanlegget utføre flere avlusinger mens snorkelanlegget kun hadde en.

Brakkvannslaget kan ha ført til at luselarver velger å oppholde seg dypere nede og muligens dypere enn snorkeldypet til tider. Det er ikke nøyaktig beskrevet hvilke saltholdigheter luselarvene unngår.

Litteraturen er mangelfull, men antyder unnvikelse på saltholdigheter 20-26, at infeksjonssuksessen er bortimot halvert ved saltholdighet 26, og at alle larvene dør ved saltholdigheter lavere enn 10.

Dessverre mangler vi profilmålinger for bortimot 40 dager rundt årsskiftet av tekniske årsaker, men det er sannsynlig at

10 15

Dyp (m)

20

Saltholdighet

5

33 31 29 27 25 23 21

Temperatur (grader C)

Temperaturen viser en sesongavhengig nedgang fra 15 °C i oktober og ned til 9-10 °C i februar (Figur 2). Til tider er det homogen temperatur med dyp, men for det meste varmere under brakkvannslaget og nedover. Laksen velger normalt å stå i det varmeste vannet tilgjengelig så sant det ikke overstiger 16-17 °C.

0

19 17 15 13 11 9 7 5 3 1

25 0 5 10 15 20 25

03 10 17 24 31 07 14 21 29 05 12 19 26 02 09 16 23 30 06 13 20 27 oktober november desember januar februar

Figur 2. Saltholdighet og temperatur fra overflaten og ned til 30 m dyp fra oktober 2014 til mars 2015 basert på daglig miljøprofil målt med CTD (SD204, SAIV AS, Bergen) ved anlegget som har snorkler på alle 4 merder. Hvitt område indikerer manglende data.

1.6

Lusenivå i referanse og snorkel anlegg

1.4

Antall lus pr fisk (gjennomsnitt +- standardfeil)

stort sett samsvarende gradienter med dyp (Figur 2). Typisk vil det være liten utveksling av vann over sprangsjiktet som dannes mellom brakkvann og fullt sjøvann. Variabel dybde av brakkvann måles fra overflaten og ned til 10 (13) m dyp, hvor saltholdigheten tidvis er <25 i de øverste 5 meterne, men holder seg >25 ned til 10 m og er >30 dypere enn 10 m (Figur 2).

1.2

1.0 0.8

0.6

Kjønnsmodne referanse Bevegelige referanse Fastsittende referanse Kjønnsmodne snorkel Bevegelige snorkel Fastsittende snorkel

0.4 0.2

0.0

0 05 11 17 23 29 04 10 16 22 28 04 10 16 22 28 03 09 15 21 27 02 08 14 20 26 01 07 13 19 25 august september oktober november desember januar februar

Figur 3. Antall lus per fisk (gjennomsnitt ± standardfeil av alle merder ved anlegget) gitt som fastsittende (trekant), bevegelige (firkant) eller kjønnsmodne hunnlus (sirkel) i laksemerder på referanse anlegg (oransje symbol) eller snorkel anlegg (grå symbol) ved ukentlige tellinger fra smoltutsett i august til slutten av februar.

Merdene er 160 m i omkrets og snorkelen 90 m i omkrets og 10 m dyp.

det tidvis også her har vært brakkvannslag tilstede. Den høyere saltholdighet som måles i dypet januar/ februar er vanlig for årstiden, men også her er det muligens brakkvann nok til at lakseluslarver sprer seg nedover og potensielt under snorkeldypet.

Lakseluslarvene synker også passivt om natten og svømmer mot lyset (overflaten) om dagen. Ettersom dagens lengde er relativt kort om vinteren vil de potensielt

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

71

Vitenskapet Driftsleder Jarle Langvik hos Bremnes Seashore med en av snorkelmerdene i bakgrunnen.

Arbeidsoperasjonene på bildet inkluderer finjustering av snorkelen og tilhørende utstyr tilbake på plass etter endt notskift. Foto: Frode Oppedal, Havforskningsinstituttet.

utover høsten. Ved døgnkontinuerlig måling inne i to av snorklene målte vi under 60 % og tidvis helt ned mot 50 % metning oksygen på alle dyp. Til sammenligning var det >90% metning utenfor og dypere enn snorkelen (Figur 5).

De laveste verdiene ble målt ved midnatt, på morgenkvisten og under utfôring.

♀ m eggstreng Voksen ♀

A ntall lus per fis k (gj ennoms nitt per mer d)

1.2

Voksen ♂

Halvvoksen 2 ♀ 1

Halvvoksen 2 ♂ Halvvoksen 1 Fast II

0.8

Fast I

Kopepoditt

0.6

Kj.modne ♀ voksne

0.4

Fastsittende

0.2

Kontroll - merd 2

Snorkel - merd 3

10.06

28.05

18.05

13.05

29.04

08.05

24.04

01.04

17.04

10.06

28.05

18.05

29.04

13.05

17.04

24.04

01.04

10.06

28.05

18.05

13.05

29.04

24.04

17.04

10.06

01.04

18.05

Snorkel - merd 1

28.05

13.05

24.04

29.04

17.04

01.04

0

Kontroll - merd 4

Figur 4. Gjennomsnittlig antall lus (inndelt i ulike kategorier avhengig av målemetode) per merd utstyrt med snorkel eller ikke (kontroll) hos vårutsatt fisk ved lokaliteten Jørstadskjera i Rogaland.

synke mer sammenlignet med sommeren.

Det kan spekuleres i om kombinasjonen av brakkvannslag og korte dager kan være årsak til at en del luselarver har oppholdt seg under snorkeldypet gjennom vinteren og dermed ført til det noe uventet høye påslaget av lus fra november til februar.

Det er således en plausibel hypotese at en dypere snorkel ville vært mer effektiv ved de gitte stratifiserte forholdene og lange nettene.

Snorkelmerder på Vår-15 utsett, sammenligning innen lokalitet

Ved lokalitet Jørstadskjera, nord for Ombo i Rogaland ble det satt ut vårsmolt 2015 i 4 merder med omkrets 160 m. To merder ble utstyrt med snorkler (90 m omkrets, 10 m dype) og to merder fungerer som kontroll.

I tillegg til normal ukentlig lusetelling blir det hver 3.-4. uke talt samtlige stadier av lus og gjort velferdsscore på 20 fisk per merd. Miljø måles kontinuerlig med profilerende logger ved flåten og oksygen måles i to dyp i hver merd og utenfor. Det ble satt ut likt antall rensefisk inn i alle merder. Noen foreløpige data er gitt i 72

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

figur 4 for antall lus.

Foreløpig diskusjon av data Snorkelmerdene har minimalt med lus i forhold til kontrollmerdene. Den reduserende effekten av snorkelen er i størrelsesorden 100 til 65 % og varierer fra uke til uke og mellom merder. I snorkelmerd 1 er det en del mer lus enn i snorkelmerd 3, noe som sannsynligvis skyldes at nedlodding og funksjonell dybde av snorkelduken i merd 1 over flere uker ikke var i orden. Grundigere analyse av alle komplette data og behov for avlusing vil bli presentert på et senere tidspunkt, men foreløpig er resultatene meget lovende. Merdgruppene vil bli fulgt opp frem til slakt i 2016.

Oksygennivå i snorklene

På snorkelmerdene med høstutsett ble oksygenmetning målt til 80-97 % metning utenfor merdene, noe som er normalt for årstiden (dataserie ikke inkludert).

Nivået av oksygen med dyp var stort sett homogent, men med antydning til tidvis lavere verdier (65 %) i overflatelaget, muligens som følge av mye humus og oksygenkrevende organisk nedbryting

Oksygenverdiene viser klart en forringet vannkvalitet inne i snorkelen. De lave verdiene skyldes sannsynligvis en kombinasjon av at det ikke er god nok utskifting av vann i forhold til mengde fisk som står i snorkelen. Det er typisk for laksen å trekke mot overflaten om natten og ved fôring (spesielt om den er sulten).

Dersom fisken fôres i underskudd og dermed ikke er tilstrekkelig mett vil den også utenom måltidene stå nær overflaten som følge av høy fødemotivasjon. Figuren viser forskjeller i oksygennivå mellom merdene som kan skyldes kombinasjoner av ulikt oppsett for vannutskifting, oksygenmålerens plassering og ulik mengde fisk i snorkelen. Fremtidige tiltak kan spenne over: mer utskifting av vann, tilsetting av oksygen/ luft eller påvirke slik at mindre fisk oppholder seg i snorkelen ved eksempelvis å lokke fisken ned med fôring dypere nede, holde fisken mett, benytte høy fôringsintensitet og bruke lys nede. Dersom en i fremtiden velger å bruke mindre snorkler (60 eller muligens 30-40 m i omkrets) vil det være enklere å opprettholde vannkvaliteten fordi 1) det er mindre volum å bytte ut og 2) det er plass til færre fisk som kan bruke opp oksygenet.

Det er også mulig at når oksygennivået blir lavt nok vil laksen unngå å svømme i snorkelen bortsett fra når den er oppe og fyller luft til svømmeblæren. Under fremtidig oppfølging vil det dokumenteres hvor mye fisk som står i snorkelen under ulike forhold og hvordan dette påvirker oksygennivået.

Ferskvannslag i snorkelen mot amøbisk gjellesykdom (AGD)

Fra november 2014 og frem til 10. januar 2015 (stormen Nina) ble det brukt ferskvann i overflaten av snorklene for å teste om utvikling av amøbisk gjellesykdom kunne stagneres eller unngås. En tett presenning med 3 m dybde ble hengt mellom not og den

Vitenskapet

Bruk av ferskvann i overflaten av snorklene indikerte at man kunne stoppe opp og delvis redusere utviklingen av AGD i merdene, vist som nedgang i AGD score når det var etablert ferskvannslag

0

40

50

60

Oksygen (%) 70 80 90

100 110

0

2

2

4

4

6

6

8

8

12

12

14

14

18

50

60

Oksygen (%) 70 80 90

100

110

10

10

16

40

Dyp ( m )

Dyp ( m )

semipermeable snorkelen, og ferskvann ble tilført kontinuerlig med 6-700 m3 per døgn. Etter noen dager ble det etablert et brakkvannslag med saltholdighet ned mot 0 i overflaten og ned til 2 m dyp (eksempel er gitt i Figur 6). Temperaturen er lavere i brakkvannet sammenlignet med sjøvannet dypere nede. Oksygennivået i det relativt stillestående vannet var meget lavt og til tider langt under 50 % metning (eksempel i Figur 6). Laksen var i denne perioden sjelden i de øvre vannlag (oppdretters direkte observasjon og via kamera), men brøt fremdeles overflaten for å fylle luft. Muligens unngår laksen unødig bruk av overflaten på grunn av de lave oksygenverdiene. Sammenhengene mellom hvor laksen svømmer og hvilket miljø som er tilgjengelig trengs å undersøkes i detalj for å sikre riktig bruk av snorkelmerder i forhold til produksjonseffektivitet og dyrevelferd.

Ettermiddag Referanse Merd 3 Merd 4

(Figur 7). Den blå grafen viser når tilførsel av ferskvann og etablering av brakkvannslag i snorkelen fant sted i de ulike merdene. Hele anlegget unngikk å måtte behandle for AGD på annen måte, mens andre anlegg i regionen måtte behandle både en og flere ganger.

Møt oss på stand D-358

16 18

Midnatt Referanse Merd 3 Merd 4

Figur 5. Oksygen gitt som % metning utenfor merdene (referanse) og inne i snorkelen i merd 3 og 4 på ettermiddagen og ved midnatt. Merdene er 160 m i omkrets og snorkelen 90 m i omkrets og 10 m dyp.

AkvaVision Storvik Aqua lanserer en revolusjon innen biomassemåling av oppdrettslaks.

AkvaVision er en helautomatisk kamerabasert snittvektsestimator som overgår alle tidligere løsninger på biomassekontroll.

Besøk oss på vår stand 358 i hall D på Aqua-Nor i Trondheim 18.-21. august 2015 for å se vår nye «game changer».

• LOGGING OG REGULERING • OKSYGENTILSETTING • BIOMASSEMÅLING • BADEBEHANDLINGSVERKTØY • FÔRINGSUTSTYR

www.storvikaqua.no

Stolt leverandør av teknologiske løsninger til havbruksnæringen i 30 år

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

73

Vitenskapet

5

10

Saltholdighet 15 20

25

30

0

5

6

7

Temperatur 8 9

10

11

12 0

1

1

2

2

2

3

3

3

4

4

4

5 merd 1 6

merd 2 merd 3

7

merd 4 referanse

8

Dyp (m)

1

Dyp (m)

Dyp (m)

0

0

5

6

7

7

9

9

10

10

10

Oksygen 30 40 50

20

60

70

80

90

100

5

6

8

0

Merd 1

Merd 2 Merd 3 Merd 4

Merd 1

8

Merd 2 Merd 3

9

Merd 4 Referanse

10

08.12.2014

08.12.2014

08.12.2014

Figur 6. Eksempel på nivå av saltholdighet, temperatur og oksygen i snorkelmerdene med etablert ferskvannslag i de øverste meterne målt den 8. desember. Merd 3 og 4 er nylig satt på ferskvanntilførsel. Utskifting av vann i snorkelen ved hjelp av mammutpumpe er slått av.

Resultatene fra disse begrensede testene er så interessante at man vil gå videre med uttesting i vitenskaplige forsøk og videre kommersiell uttesting.

snorkler (eksempelvis notskift, kjemisk lusebehandling), men ytterliggere optimalisering i de neste kommersielle versjoner vil forenkle arbeidet betydelig.

Praktiske utfordringer

Fremtidige problemstillinger og behov for utvikling

Merd 1

2.5

AGD score

Det er nå viktig å videreutvikle snorkelen under kommersielle forhold blant annet gjennom å repetitivt verifisere den reduserende effekten av lusepåslag, finne optimalt snorkeldyp i forhold til lokalitet, forstå hvordan laksen takler og tilpasser seg, sikre tilstrekkelig vannkvalitet i forhold til hvor lenge laksen oppholder seg i snorkelen og opprettholdelse av normal produksjonseffektivitet og fiskevelferd.

Spesifikke problemstillinger inkluderer: Hvor mye reduserer snorkelen lusepåslag normal Ferskvann Normal

2.0 1.5 1.0

Fremtidige mål for oppfølging er å dokumentere og verifisere at snorkelmerder kan benyttes i kommersiell skala uten negative konsekvenser for fisken og samtidig fører til betydelig redusert lusepåslag og muligens kan benyttes i kombinasjon med ferskvann for å kontrollere amøbegjellesykdom

.

Merd 3

2.5

AGD score

Utsetting av snorkler, nedlodding, innfesting, håndtering, fôring, fôr- og appetittkontroll, samling av dødfisk, plassering av skjul for rensefisk, utskifting av vann og opprettholdelse av et godt miljø i snorkelen lar seg gjøre. Fremdeles er det rom for ytterligere effektivisering av bruk og optimalisert design på mange småting. Siste versjon er betydelig bedre enn den første, men det trengs fremdeles utvikling og standardisering av selve snorkelen og dens enkeltelementer.

Det er mulig å gjennomføre de fleste normale operasjoner i storskala

gitt samme lokalitet og variasjon i miljø?, vil dypere snorkel gi bedre reduserende effekt på lusepåslag?, vil en relativt grunn snorkel være tilstrekkelig til å unngå påslag på noen lokaliteter og årstid? hvor svømmer fisken?, hvordan varierer vannmiljø i snorkelen? og hvilke tiltak kan benyttes for å sikre akseptabelt miljø? Hvor effektivt er ferskvann mot AGD i snorkelen og hva er virkningsmekanismen?

0.5

2.0 1.5 1.0 0.5

0.0

1.11.

11.11.

21.11.

1.12.

11.12.

21.12.

31.12.

10.1.

20.1.

30.1.

0.0

9.2.

1.11.

11.11.

21.11.

1.12.

11.12.

Dato Merd 2

10.1.

20.1.

30.1.

9.2.

1.0 0.5

ferskvann normal ferskvann normal

2.5

AGD score

1.5

1.11.

31.12.

Merd 4 normal Ferskvann Normal

2.0

0.0

21.12.

Dato

2.5

AGD score

normal Ferskvann Normal

2.0 1.5 1.0 0.5

11.11.

21.11.

1.12.

11.12.

21.12.

Dato

31.12.

10.1.

20.1.

30.1.

9.2.

0.0

1.11.

11.11.

21.11.

1.12.

11.12.

21.12.

Dato

31.12.

10.1.

20.1.

30.1.

9.2.

Figur 7. Aktiv score for amøbisk gjellesykdom (AGD score) over tid med ferskvannslag etablert øverst i snorkelen indikert med blå symboler og linje. Røde punkt og linje indikerer standard snorkelmerd med kontinuerlig utskifting av vann hentet fra under snorkelens dyp.

74

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Forskjellen ligger i teknologien

Superior quality - Super cooled - Reduced CO2 footprint - Reduced freight weight - Dry packaging

Tørris - ypperlig til frakt av fisk!

• Store besparelser på transportkostnader • Stabil temperatur i fisken under frakt • Økt holdbarhet på produktet • Både for helfisk og filet • Automatiske maskiner for dosering • Uten bruk av vannis

Yara Praxair har i over 15 år utviklet kjølesystemer uten bruk av vannis. Ta kontakt for en ufomell samtale!

ypperlig

Du finner oss på Aqua Nor Stand nr.

D-353

I-SO TM

Vi har løsninger for

oksygen i vann I-SOTM er et enkelt og kompakt utstyr som tilpasses ditt anlegg.

• I-SOTM sikrer riktig O2 -nivå i vannet • I-SOTM sikrer dyrevelferden før fisken slaktes • I-SOTM reduserer stressnivået til fisken Oksygenpakke 300 bar

• I-SOTM vil gi bedre produktkvalitet etter slakting

Ta kontakt for mer informasjon.

www.yarapraxair.no

Vitenskapet

Utvikling

av amøbegjellesykdom (AGD) hos laks i tre oppdrettsanlegg i 2013-2014 Amøbegjellesykdom (engelsk: AGD), forårsaket av Paramoeba perurans, var den mest tapsbringende laksesykdommen i irske og skotske oppdrettsanlegg i 2012, og samme år ble AGD påvist i fem norske oppdrettsanlegg. Historien fra Irland og Skottland gav grunn til å frykte et stort antall AGD-utbrudd i Norge i 2013. Kunnskap om sykdomsutvikling og smittespredning under norske forhold var mangelfull og våren 2013 startet Veterinærinstituttet et prosjekt finansiert av FHF der målsetningen var å følge AGD-utviklingen hos laks i tre oppdrettsanlegg.

Av Tor Atle Mo, Sigurd Hytterød, Anne Berit Olsen og Haakon Hansen Veterinærinstituttet tor-atle.mo@vetinst.no

Fra de første påvisningene av P. perurans og AGD hos oppdrettslaks i september 2013, tok det bare noen dager til sykdommen ble påvist ved mange oppdrettslokaliteter over et stort geografisk område. I samarbeid med tre lakseprodusenter ble det valgt ut én oppdrettslokalitet i Hordaland og to i Rogaland. Ved hver lokalitet ble AGDutviklingen fulgt i to merder. Denne artikkelen rapporter utvalgte resultater og hovedfunn fra studien. Ytterligere detaljer om analyser og resultater kan leses i en egen rapport i Veterinærinstituttets rapportserie (Mo mfl. 2015).

uttakene, særlig om vinteren. Totalt ble det samlet inn prøver over en periode på ca. syv måneder.

Materiale og metoder

Laboratorieanalyser Histopatologiske vurderinger ble gjort på fargete vevssnitt (Figur 1) fremstilt etter standard prosedyrer. Prosentvis andel med vevsforandringer typisk for AGD ble registrert (Mitchell mfl.

2012). Forekomsten av P. perurans på laksegjellene ble analysert med realtimePCR (Fringuelli mfl. 2012).

Prøveuttak og -materiale Ved én av lokalitetene startet uttaket av prøver like etter påvisning av P. perurans, mens uttaket startet 3-4 uker etter påvisning ved de to andre lokalitetene.

Intensjonen var å ta prøver hver 14. dag, men dårlig vær og kraftig vind gjorde at det noen ganger ble lengre tid mellom 76

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Ved alle prøveuttak ble det tatt prøver fra 10 normale fisk fra hver merd. Etter avliving og registrering av gjellescore (Taylor mfl. 2009), ble prøver tatt fra 2. gjellebue på venstre side for påvisning av amøber ved hjelp av PCR og for histologiske vurderinger av gjellepatologi.

Alle tre anlegg gjorde daglige målinger av vanntemperatur. Anlegg 1 og 3 gjorde også salinitetsmålinger.

Vitenskapet

Sammendrag Amøbegjellesykdom (AGD) har etablert seg som en alvorlig sykdom i norsk lakseoppdrett. Kunnskap om AGDutvikling hos oppdrettslaks under norske forhold er mangelfull. Her vises hovedfunnene fra en studie av amøbeforekomst og AGD-utvikling hos laks i tre oppdrettsanlegg i nesten syv måneder.

Parasittforekomst og sykdomsutvikling ble undersøkt ved hjelp av gjellescore, real-time PCR og histopatologi. Generelt var forekomst av amøber og AGD på sitt høyeste i perioden oktober til desember i alle tre anlegg. Sykdommen faset ut i løpet

av vinteren, trolig på grunn av synkende vanntemperatur. Gjellescore, andel PCRpositive- og andel histologi-positive fisk utviklet seg relativt likt mellom merder innenfor samme anlegg. Alle anleggene ble behandlet med hydrogenperoksid mot P. perurans i prosjektperioden, men det var forskjeller i hyppighet og antall behandlinger, og effekten virket også å være forskjellig.

Resultatene viser at sykdomsutviklingen var mest alvorlig i anlegg 3, og dette anlegget hadde også flest behandlinger i prosjektperioden. I anlegg 1 ble ikke AGD en alvorlig sykdom til tross for at P.

perurans ble påvist i ca. fire måneder. En sannsynlig årsak til dette var en relativ lav gjennomsnittlig salinitet (28 ‰) gjennom prosjektperioden sammenlignet med de to andre anleggene. Amøbene ble påvist ved real-time PCR før de forårsaket AGD-patologi, og fiskene så ut til å bruke lang tid på å reparere gjelleskadene etter at amøbene ikke lenger kunne påvises. Faktorer, som forskjeller i behandlingsregime og geografisk beliggenhet, vanskeliggjorde en direkte sammenligning av AGD-utviklingen mellom anleggene.

Resultater

Utvikling i amøbeforekomst I både anlegg 1 og 2 var andelen PCRpositive fisk lav ved første prøveuttak i oktober 2013, mens andelen allerede da var høy i anlegg 3. Deretter var det en generell tendens til at andelen amøbeinfisert fisk økte mot slutten av året for så å synke igjen i alle tre anlegg.

Utviklingene i andel amøbeinfisert fisk var forholdsvis lik i begge merder i alle anlegg.

Som et eksempel viser Figur 2 hvordan andel P. perurans-positive fisk utviklet seg i de to merdene i anlegg 1.

Figur 1. Gjellevevssnitt fra laks med AGD. Øverst til venstre: Hyperplasi og sammenvokste lameller på den ene siden av filamentet. Øverst til høyre og nederst til venstre: Amøbene er assosiert til de typiske lesjonene.

100 90 80 -

PCR - positive fisk (%)

70 60 -

Merd 5 Merd 9

50 40 30 20 -

24 .1 1.

13 08 .1 2.

13 22 .1 2.

13 05 .0 1.

14 19 .0 1.

14 02 .0 2.

14 16 .0 2.

14 02 .0 3.

14 16 .0 3.

14 30 .0 3.

14 13 .0 4.

14 -

3 .1

1.

13 .1

10

.1 0

27

0.

13 .1

13

.1

3

-

-

0-

-

10 -

.0 9

Utvikling i gjellescore Det var betydelig forskjell i utvikling i gjennomsnittlig gjellescore mellom de tre anleggene. I anlegg 1 varierte gjennomsnittlig gjellescore i begge merder, og den lå mellom 0,5 og 2,0 frem

Amøber

29

I alle tre anlegg ble det behandlet med hydrogenperoksid. Behandlinger som ble gjort i september/oktober 2013, synes å ha hatt dårlig eller kortvarig effekt på amøbene (Figur 2). Behandlinger i januar/februar 2014 synes derimot å ha hatt god effekt. I anlegg 3 ble det gjort flere hydrogenperoksidbehandlinger som tilsynelatende hadde begrenset effekt, men etter en ferskvannsbehandling i november 2013 var det generelt en nedgang i andel amøbesmittete fisk.

10 µm

Figur 2. Utvikling i andel PCR-positive laks i merd 5 og merd 9 i anlegg 1. Sort pil angir tidspunkt for hydrogenperoksidbehandling mot Paramoeba perurans i merd 5.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

77

Vitenskapet 5,0 4,5 4,0 -

Gjellescore

3,5 3,0 -

Merd 5 Merd 9

2,5 2,0 1,5 1,0 -

14 30 .0 3.

14 13 .0 4.

14 -

-

.0 3.

16

02 .

03 .

14

-

16

.0 2.

14

14

14

02 .

02 .

.0 1.

19

05 .

01 .

14

13 2. .1

22

-

-

3

-

24

08 .

12

1. .1

.1

13

13

-

1.

3

10 .1

0.

1 .1

27

0.

1 .1

13

29

.0 9.

13

3

-

-

0,0 -

-

0,5 -

Figur 3. Utvikling av gjennomsnittlig gjellescore i merd 5 og merd 9 i anlegg 1. Sort pil angir tidspunkt for hydrogenperoksidbehandling mot Paramoeba perurans i merd 5.

5,0 4,5 4,0 -

Gjellescore

3,5 3,0 -

Merd 1 Merd 6

2,5 -

1,0 -

4

-

.14

5.1 02 .0

.04 18

.14

-

.04 04

21

.03

.14

4

-

3.1 07 .0

21

.02

.14

.14 .02

07

24

.01

.14

.14

10 .01

27

.12

.13

-

.13 .12

.13

.13

13

.11 29

.11 15

.11

.13

-

-

0,0 -

-

0,5 -

01

I anlegg 2 var gjennomsnittlig gjellescore i de to merdene forskjellig i første del av prosjektperioden (Figur 4). Fiskene i merd 6 hadde en gjellescore på nesten 3, mens den i merd 1 var like over 1. I merd 6 holdt gjellescoren seg stabilt på 3 frem til hydrogenperoksidbehandlingen i januar 2014. I samme periode økte gjellescoren i merd 1 til den var på samme nivå som i merd 6. Etter behandlingen utviklet gjellescore seg likt i de to merdene, og sank gradvis frem til tidlig i mars, hvor det ble påvist en økning i begge merder. Ved prøveuttaket i april 2014 var gjennomsnittlig gjellescore fortsatt mellom 0,5 og 1,5 i merd 6 og merd 1.

I anlegg 3 var gjennomsnittlig gjellescore allerede 3,2 ved første prøveuttak. Deretter utviklet gjellescore seg relativt likt i de to merdene og var generelt nedadgående frem mot prosjektperiodens slutt.

2,0 1,5 -

Figur 4. Utvikling av gjennomsnittlig gjellescore i merd 1 og merd 6 i anlegg 2. Sort pil angir tidspunkt for hydrogenperoksidbehandling mot Paramoeba perurans.

78

til midten av januar (Figur 3). Selv om fiskene hadde diagnosen AGD i begge merdene, utviklet ikke sykdommen seg til å bli et alvorlig problem. Mot slutten av perioden ble gjellescore redusert i begge merder, men raskest i merd 9 som tidligere ikke var behandlet. I merd 5 økte gjellescore i midten av januar 2014 uten at det var en tilsvarende økning i merd 9.

I begge merder var imidlertid gjellescore forholdsvis lik i mars og april 2014.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Utvikling i gjellehistopatologi Utvikling av andel laks med AGD-typisk histopatologi var ulike mellom de tre anleggene, men innen hvert enkelt anlegg samsvarte denne utviklingen forholdsvis godt med utviklingen i amøbeforekomst.

I både anlegg 1 og anlegg 2 var andelen

Vitenskapet

Vurdering av gjelleskader I anlegg 1 og 2 ble 60-70 % av gjelleskadene vurdert til å være milde. I anlegg 1 var

100 90 Histopatologi-positive fisk (%)

80 70 60 -

Merd 5 Merd 9

50 40 30 20 -

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

0-

-

10 29 .09 .13 13 .10 .13 27 .10 .13 10 .11 .13 24 .11 .13 08 .12 .13 22 .12 .13 05 .01 .14 19 .01 .14 02 .02 .14 16 .02 .14 02 .03 .14 16 .03 .14 30 .03 .14 13 .04 .14

histologi-positive fisk lav ved første prøveuttak i oktober 2013, mens andelen allerede da var høy i anlegg 3. Deretter var det en generell tendens til at andelen histologi-positive laks økte mot slutten av året for så å synke igjen i alle tre anlegg.

Utviklingene i andel histologi-positive laks var forholdsvis lik i begge merder i alle anlegg. Som et eksempel viser figur 5 hvordan andel histologi-positive fisk utviklet seg i de to merdene i anlegg 1.

Som nevnt synes behandlinger som ble gjort i september/oktober 2013, å ha hatt dårlig eller kortvarig effekt på P. perurans.

Derav var det heller ingen vesentlig bedring av gjellenes vevsforandringer.

Derimot synes behandlinger som ble gjort i januar/februar 2014 å ha hatt god effekt på amøber og derav vevsfordringer, men det kan ikke utelukkes at gjelleskadene ville blitt leget uten behandling som følge av en generell nedgang i amøbeforekomst ved lavere vanntemperatur.

en liten prosentandel av gjelleskadene alvorlige, mens det ble ikke påvist alvorlige gjelleskader i anlegg 2. I anlegg 3 var derimot 20 % av gjelleskadene av alvorlig karakter, mens 50-60 % av skadene ble vurdert til å være moderate.

Figur 5. Utvikling av andel laks med AGD-typisk histopatologi i merd 5 og merd 9 i anlegg 1. Sort pil angir tidspunkt for hydrogenperoksidbehandling mot Paramoeba perurans i merd 5.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

79

Vitenskapet raskere enn positive.

100 90 80 -

Positive fisk (%)

70 60 -

PCR Histopatologi

50 40 -

20 -

05 .01 .14 19 .01 .14 02 .02 .14 16 .02 .14 02 .03 .14 16 .03 .14 30 .03 .14 13 .04 .14 -

3

.13 .12

22

2.1

08 .1

24

.11

.13

-

-

-

.13

10 .11

.10 .13

27

3

13

.10 .13

-

0-

-

10 -

.09 .1

histopatologi-

Dette mønsteret var som forventet og skyldtes at real-time PCR påviste amøben før den forårsaket AGD-patologi, mens amøben forsvant (trolig på grunn av redusert vanntemperatur) mot slutten av sykdomsforløpet samtidig som fiskene brukte lang tid på å reparere gjelleskadene.

Konklusjon

30 -

29

andelen

Figur 6. Sammenligning av andel PCR-positive laks med andel histopatologi-positive laks i merd 5 i anlegg 1.

Sort pil angir tidspunkt for hydrogenperoksidbehandling mot Paramoeba perurans.

Det var generelt like andeler fisk med alvorlige, moderate og milde gjelleskader i de to merdene innenfor hvert anlegg.

Dødelighet I anlegg 1 var akkumulert dødelighet gjennom prosjektperioden 5,0 % i merd 5 og 1,8 % i merd 9. I anlegg 2 ble dødeligheten ikke rapportert. I anlegg 3 som hadde de mest alvorlige gjelleforandringene, var den akkumulerte dødelighet på 15,4 % og 13,8 % i henholdsvis merd 3 og 8.

Vanntemperatur Vanntemperatur var 14-15 ºC ved prosjektstart, i slutten av september 2013.

Deretter sank vanntemperaturen ganske

jevnt til 4-6 ºC i mars 2014 før den igjen økte.

Utvikling i amøbeforekomst vs gjellehistopatologi For å sammenligne utvikling av amøbeforekomst og utvikling i gjellehistopatologi på merdnivå trekker vi her fram analyseresultatene i merd 5 i anlegg 1 som et eksempel. Andel PCR-positive fisk og andel histopatologipositive fisk i denne merden hadde en god samvariasjon bortsett fra i begynnelsen og mot slutten av prosjektperioden (Figur 6). Andelen PCR-positive fisk økte raskere enn andelen histopatologi-positive fisk i begynnelsen av perioden. Mot slutten av perioden sank andelen PCR-positive

Anlegg 1 AGD-utviklingen var relativ lik i begge merder. AGD-tilstanden var stabil til tross for en høy andel amøbeinfiserte fisk i begge merder over en lang tidsperiode.

Andel histopatologi-positive fisk var også høy, men andelen AGD-affisert gjellevev forble lav.

Det ble gjennomført en hydrogenperoksidbehandling i merd 5 i uke 44. I påfølgende prøveuttak var det ingen markant forbedring i AGDsituasjonen eller en nedgang i antall PCR-positive fisk i merd 5. I merd 9, som ikke ble behandlet, var utviklingen i amøbeforekomst og AGD tilnærmet lik som i merd 5. Det kan derfor se ut til at behandlingen i merd 5 har hatt liten effektiv på amøben.

Anlegg 1 hadde en gjennomsnittlig salinitet på 28 ‰ (variasjon 22-32,4 ‰) i prosjektperioden. Nowak (2012) oppgir en grenseverdi på 32 ‰ for overlevelse av P. perurans. Laboratorieforsøk har imidlertid vist at amøben kan overleve ved lave saliniteter (upublisert). Den relativt lave gjennomsnittlige saliniteten

TAILOR-MADE CRANES HATCHES & DAVITS Aqua Nor Stand A1-050 Aukra Maritime, Nautnes, 6480 Aukra, Norway tlf. +47 71 17 17 00 www.aukramaritime.no

80

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Vitenskapet i anlegg 1 kan være forklaringen på at de infiserte fiskene ikke utviklet en mer alvorlig grad av AGD. Vanntemperaturen i anlegg 1 sank jevnt fra september 2013 til begynnelsen av mars 2014, da temperaturen var på det laveste. Ved uttaket i januar 2014 var det fortsatt en del fisk som var PCR-positive for amøber til tross for at temperaturen hadde sunket til 5,9 ºC. Dette viser at amøben kan leve på laksegjeller ved temperaturer lavere enn 6 ºC. Etter at temperaturen hadde sunket til 4 ºC ble P. perurans ikke påvist, og lav temperatur over tid er trolig hovedårsaken til at AGD faset ut og amøben forsvant.

Anlegg 2 Begge merdene ble behandlet med hydrogenperoksid like før prosjektstart.

Resultatene fra PCR- og histopatologianalysene viser at behandlingen hadde god effekt mot AGD i begge merder.

Gjennomsnittlig gjellescore var imidlertid svært forskjellig i de to merdene i første halvdel av studien. I merd 6 var

gjellescore høy ved første prøveuttak med små variasjoner rundt gjennomsnittet, og gjellescore forble høy frem til behandling med hydrogenperoksid i midten av januar. I merd 1 derimot var gjennomsnittlig gjellescore relativt lav ved de første prøveuttakene. Den initielt høye gjellescoren i merd 6 kan skyldes andre gjellehelseproblemer enn AGD. De AGD-typiske forandringene var for det meste milde, men det ble i noen grad funnet andre typer skader som kan ha bidratt til gjellescoren. Behandlingen med hydrogenperoksid i midten av januar 2014 ser ut til å ha hatt svært god virkning mot amøben. Gjellescore i de to merdene ble også redusert etter hydrogenperoksidbehandlingen, men hadde en økning igjen i begge merder i mars 2014. Gjellescore ble aldri null i løpet av prosjektperioden i de to merdene til tross for at all fisk var PCR-negativ for amøben mot slutten av prosjektperioden.

De histopatologiske undersøkelsene viste at AGD-symptomene faset ut i siste halvdel av behandlingen, noe som indikerer at gjellescoren i siste halvdel

Møt oss på stand F-523 på Aqua Nor

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

81

Vitenskapet av prosjektperioden trolig var påvirket av andre gjellehelseproblemer.

I anlegg 2 økte andelen PCR- og histopatologi-positive fisk i januar 2014, til tross for synkende vanntemperatur (til 6,3 ºC). Dette viser at P. perurans kan infisere fisk og forårsaker AGD ved vanntemperaturer som er betydelig lavere enn det som tidligere er beskrevet.

Anlegg 3 Begge merdene ble behandlet tilsammen tre ganger med hydrogenperoksid før og i løpet av prosjektperioden. I tillegg ble det gjennomført en ferskvannsbehandling i begge merder i perioden 13.-20. november. AGD-utviklingen var relativt lik i begge merder og betraktes som alvorlig i begynnelsen av prosjektperioden, men med en tydelig og rask forbedring like etter at ferskvannsbehandling ble gjennomført.

Hovedfunn: • Paramoeba perurans forårsaker AGD ved lavere vanntemperatur i norske oppdrettsanlegg enn det som er rapportert fra andre land. I våre undersøkelser ble AGD påvist hos laks ved vanntemperaturer ned mot 6-7 ºC. • AGD-utbruddene varte fra september til januar-februar i alle tre oppdrettsanlegg.

• Det var godt samsvar mellom PCR-funn og histopatologiske funn både på individ og merdnivå.

• Det var ikke like godt samsvar mellom gjellescore og PCR/histopatologi. Tidvis var gjellescore høyere enn det PCR/ histologiske funn skulle tilsi. Dette kan skyldes at gjellescore omfatter forandringer med annen årsak enn amøber. En slik «overscoring» kan resultere i unødvendige behandlinger mot amøber.

• Hydrogenperoksidbehandling så ut til å ha kortvarig og/eller begrenset effekt på P. perurans i september/oktober sammenlignet med senere behandling i januar/februar. Dette kan ha sammenheng med temperaturavhengig oppformering av amøber og smittepress i miljøet.

• Studien bekrefter at salinitet er av betydning for utvikling av AGD. Salinitet ved en lokalitet bør vurderes i forhold til nødvendigheten av gjennomføre kjemisk behandling rettet mot amøber.

82

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Takk til Vi takker FOMAS, fiskehelsepersonell hos oppdrettsselskapene og ansatte ved Veterinærinstituttet for hjelp til uttak og opparbeidelse av prøver.

Referanser Fringuelli E, Gordon AW, Rodger H, Welsh MD, Graham DA (2012) Detection of Neoparamoeba perurans by duplex quantitative Taqman real-time PCR in formalin-fixed, paraffin-embedded Atlantic salmonid gill tissues. Journal of Fish Diseases 35: 711-724.

Mitchell SO, Baxter EJ, Holland C, Rodger HD (2012) Development of a novel histopathological gill scoring protocol for assessment of gill health during a longitudinal study in marine-farmed Atlantic salmon (Salmo salar). Aquaculture International 20: 813-825. DOI: 10.1007/ s10499-012-9504-x Mo TA, Hytterød S, Olsen AB, Hansen H (2015) Utvikling av amøbegjellesykdom (AGD) hos laks i tre oppdrettsanlegg i 20132014. Veterinærinstituttets rapportserie 9-2015. Oslo: Veterinærinstituttet.

Nowak B (2012) Neoparamoeba perurans.

In: Woo PTK, Buchmann K, editors. Fish parasites: Pathobiology and Protection: CAB International, pp. 1-18.

Taylor R, Muller WJ, Cook MT, Kube PD, Elliott NG (2009) Gill observations in Atlantic salmon (Salmo salar, L.) during repeated amoebic gill disease (AGD) field exposure and survival challenge. Aquaculture 290: 1-8

.

Totalleverandør av finansielle løsninger Banktjenester Kaste på nytt eller gå til havn og levere?

I Nordea vil du få tilgang til et unikt nettverk, med allsidig og komplett tilbud av finansielle tjenester og skreddersydde løsninger.

Trade Finance Markets - valuta, rente og verdipapirer Leasing Factoring Pensjon Private Banking Corporate Finance

nordea.no

Gjør det mulig

Vitenskapet

Veterinærinstituttet har lenge hatt fokus på gjellehelse og har nylig avsluttet et prosjekt finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskingsfond. Prosjektet ble presentert i nr. 9 av Norsk Fiskeoppdrett i 2012. Her er oppsummering av resultater fra prosjektet.

Kronisk

gjellebetennelse hos laks i sjøvann – hva vet vi om sykdomsutvikling og risikofaktorer?

Gjellesykdom hos laks i sjøfasen har vært en betydelig tapsfaktor for norsk oppdrettsnæring i mange år. I løpet av de siste par år har amøbegjellesykdom (AGD) forverret situasjonen. Både biotiske og abiotiske faktorer kan skape problemer for gjellehelsen til oppdrettslaks i sjøvann. For å forebygge sykdom og tap, er det viktig å finne ut hva som kan være utløsende faktorer.

Av fagansvarlig fiskehelse Anne-Gerd Gjevre, forsker og patolog Mona Gjessing, forsker og patolog Duncan J. Colquhoun og forsker og epidemiolog Saraya Tavornpanish alle Veterinærinstituttet. anne-gerd.gjevre@vetinst.no

Gjellesykdom hos Atlantisk laks i sjøoppdrett er ofte forbundet med sykdommene «proliferativ gjellebetennelse» (PGI) og amøbegjellesykdom. I perioden 20062014 ble kronisk gjellebetennelse registrert i anslagsvis 100-150 lokaliteter årlig. Sykdomsutbrudd er hyppigst på postsmolt om høsten. Lokaliteter på Sørvestlandet syntes mer utsatt enn de som ligger i Midt- og Nord-Norge.

Akkumulert dødelighet er rapportert opp mot 35 %. AGD ble første gang påvist i Norge i 2006. Det gikk fem år før sykdommen igjen ble påvist i 2012. I 2013 registrerte Veterinærinstituttet 58 utbrudd av AGD og 2014 var tallet steget til 69. Dette 84

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

er ikke en meldepliktig sykdom og tallet er mest sannsynlig høyere. Det nordligste registrerte tilfellet i 2014 var i NordTrøndelag. Mye tyder på at sykdommen sprer seg nordover.

Utbredelse av noen mikroorganismer som kan skade gjeller Med god hjelp fra fiskehelsetjenestene ble gjeller og andre organer samlet inn fra 26 anlegg med gjellesykdom. Figur 1 viser spredningen av disse lokalitetene langs kysten. Alle gjelleprøver ble undersøkt for tilstedeværelse av fire ulike mikroorganismer forbundet

Vitenskapet med gjellesykdom. Resultatene viste at den intracellulære bakterien Ca. Branchiomonas cysticola (epiteliocystisbakterien) var svært utbredt i gjeller fra alle anlegg, men det var lite som tydet på at bakterien infiserte andre organer.

Mikrosporidien Desmozoon lepeophtherii som var svært utbredt i anlegg i Sør- og Midt-Norge, ble imidlertid påvist i andre organer enn gjeller. Dette har også vært vist tidligere. En annen intracellulær bakterie kalt Ca. Piscichlamydia salmonis syntes ikke å ha like høy forekomst som de to foregående mikroorganismene og funnene antyder at bakterien er mindre utbredt i de nordligste landsdeler.

Amøben som forårsaker AGD (Paramoeba perurans) ble påvist i gjelleprøver fra sju av anleggene. Den ble påvist i store mengder i fire anlegg i Sør-Norge som alle var rammet av amøbegjellesykdom. Disse anleggene hadde også høy forekomst av D. lepeophtherii og B. cysticola. På en av disse lokalitetene ble alle fire mikroorganismer påvist. Amøben ble påvist i små mengder i noen få fisk på ett anlegg i Midt-Norge og i enkelte fisk ved to lokaliteter i Nord-Norge. Ingen av disse lokalitetene utviklet AGD. Den nordligste lokaliteten lå i Troms fylke.

I 64 % av anleggende ble tre agens påvist samtidig og i 19 % ble alle fire agens påvist. Funnene bekrefter dermed at flere mikroorganismer opptrer samtidig i kronisk syke gjeller hos oppdrettslaks, og støtter hypotesen om at dette er en multifaktoriell sykdom.

Tabell 1 oppsummerer resultatene av undersøkelsene for de anlegg som hadde sendt inn minimum 10 gjelleprøver.

Figur 1. Geografisk plassering av 26 lokaliteter med og 15 lokaliteter uten proliferativ gjellebetennelse.

LEPPEFISK AUTOMAT

Type 3

• Vannpumpe pumper foret på rett plass i leppefisk skjulet.

• Enkel styreskap distribuerer foret i små doser.

• 20 liter beholder.

• 230 volt, 1 fase drift.

Betten maskinstasjon - 6683 Vågland Phone: +47 7155 9940 / Fax: +47 7155 6270 / firmapost@betten-m.no / www.betten-m.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

85

Vitenskapet Tabell 1. Resultater fra undersøkelser med real-time PCR for fire ulike mikroorganismer i gjeller fra minimum 10 laks fra hvert av 21 oppdrettsanlegg.

Landsdel Sør-Norge

Midt-Norge

Nord-Norge

Anlegg

% Positive fisk for agens1 ‘Candidatus Branchiomonas Desmozoon cysticola’ lepeophtherii

‘Candidatus Piscichlamydia salmonis’

Paramoeba perurans

83 100

100 100

2

100 60 100

94

53

IP2 IP IP

3 (AGD3)

100

100

IP

100

4 (AGD)

60

100

80

70

5 (AGD)

100

100

50

80

6

100

100

17

IP

7

93

97

90

IP

8

IP*

100

IP

IP

9 (AGD) 10

100 100

100 90

40 70

100 IP

11

100

97

93

IP

12

100

100

IP

IP

13

97

97

IP

IP

14

100

100

IP

20

15

100

80

3

IP

16

100

100

27

IP

17

100

60

50

IP

18

100

IP

IP

IP

100

IP

7

7

19

100

IP

13

IP

20

80

30

67

IP

21

100

17

7

3

1

Tallet angir % positive fisk per agens, mens fargene hver enkelt celle har er basert på inndeling av PCRresultatene i tre like store intervaller (lav, moderat og høy infeksjonsgrad). Lyse celler = ≥50 % positive prøver; lys grå = lav infeksjonsgrad, mellomgrå = moderat infeksjonsgrad, mørk grå = høy infeksjonsgrad.

2 IP = ikke påvist.

3 AGD = anlegg der det ble påvist amøbegjellesykdom.

1

Tabell 2. Real time PCR-resultater for fire ulike mikroorganismer i gjeller fra laks fra ett anlegg. % Positive fisk for agens1 Uttaksdato i 2013 05.06 21.06 10.07 01.08 21.08 27.08 11.09 01.10 10.10 24.10 12.11 03.12

‘Candidatus Branchiomonas cysticola’

Desmozoon lepeophtherii

‘Candidatus Piscichlamydia salmonis’

Paramoeba perurans

IP* 55 100

5 IP 5

IP IP IP

IP2 5 IP

100

5

IP

IP

100

25

IP

IP

100

45

10

IP

100

80

25

IP

100

100

90

IP

95

100

100

5

95 95

100 100

100 100

20 10

85

100

100

45

Tallet angir % positive fisk per agens, mens fargene hver enkelt celle har er basert på inndeling av PCRresultatene i tre like store intervaller (lav, moderat og høy infeksjonsgrad). Lyse celler = ≥50 % positive prøver; lys grå = lav infeksjonsgrad, mellomgrå = moderat infeksjonsgrad, mørk grå = høy infeksjonsgrad.

2 IP = ikke påvist 1

86

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Når slår de ulike mikroorganismene til?

Planen var å følge noen lokaliteter med gjentatte gjelleproblemer med hyppige prøveuttak i sommerhalvåret og utover høsten. Det var imidlertid vanskelig å rekruttere aktuelle anlegg og vi endte opp med kun én lokalitet som vi kalte «lokalitet X». Lokaliteten lå på SørVestlandet og hadde en lang historie med gjelleproblemer på flere utsett.

Utsettet vi fulgte var satt ut høsten 2012. I perioden juni-desember 2013 ble det tatt ut gjelleprøver 12 ganger, minst 20 fisk hver gang (Tabell 2). Det ble undersøkt for tilstedeværelse av de fire aktuelle mikroorganismene i gjeller fra i alt 250 fisk.

Ved første uttak ble kun D. lepeophtherii påvist i ubetydelige mengder i én av de undersøkte fiskene. Ved neste uttak var 55 % av fiskene positive for B. cysticola og én fisk hadde ubetydelige mengder av P. perurans (Tabell 2). Dette indikerer at minst tre av de fire inkluderte agens var til stede i anlegget i løpet av juni.

Infeksjonsgrad og forekomst i enkeltfisk spesielt for mikrosporiden, men også amøben, økte etter at infeksjonen med de to intracellulære bakteriene nådde sin topp i august for B. cysticola og oktobernovember for P. salmonis.

Til tross for moderat til høy infeksjonsgrad av tre av mikroorganismene mot slutten av året, ble det ble ikke rapportert om utbrudd av gjellebetennelse i anlegget i fram til slakting. Fisken på lokalitet X ble aldri avluset.

Vitenskapet

Hvordan påvirker betennelsen og mikroorganismene fiskens gjeller?

For å finne svar på dette ble det etablert et spesielt skåringssystem for å vurdere unormale mikroskopiske vevsforandringer samt metoder for å gjøre mikroorganismene synlige i vevet (Figur 2). Det ble også benyttet spesielle fargemetoder som synliggjør spesifikke celletyper – f.eks. kloridceller (Figur 3) eller celler i aktiv deling. På denne måten kunne man finne ut om de ulike mikroorganismene forårsaket spesifikke forandringer i vevet.

I alt ble 112 gjelleprøver fra seks lokaliteter undersøkt. Resultatet av undersøkelsene viste at mellom 80-90 % av fiskene hadde betennelsesceller under overflatecellene (epitelceller) i gjellene. Videre hadde de forøket antall overflateceller og økt antall slimceller. Dette medførte at de tynneste delene av gjellevevet (lamellene) ble fortykket, noe som gjør det vanskeligere for fisken å puste. Mellom 30-55 % av fiskene

Figur 2. Her er det benyttet en metode som merker mikrosporidiene slik at de blir lette å se i mikroskopet.

Foto: Mona Gjessing og Terje Steinum, Veterinærinstituttet.

Figur 3 A og B. Til venstre (A) normale gjeller med slanke lameller og normale kloridceller merket med rødt. Til høyre (B) Gjeller med sammenvokste lameller og økt antall kloridceller. Foto: Mona Gjessing, Veterinærinstituttet.

Nominert til INNOVASJONSPRISEN Aqua Nor 2015 Besøk oss på stand C-227

-

Vann- og vindtett Slitesterkt God bevegelsesfrihet Spesialløsninger Tåler vask

Spesialister på arbeidsklær til havbruksnæringen www.ragnarok.as Protex AS Salgskontor Jens Chr Hernes +47 971 28 149 Kjøpmannsgata 40 7011 TRONDHEIM jens@protex.no

Martin Gregersen +47 415 48 675 martin@protex.no

FOTO: Stian Holmen Lein, Bjørøya Fiskeoppdrett AS

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

87

Vitenskapet

Om prosjektet Prosjektet er forankret i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond sin handlingsplan for robust fisk. Det startet i juni 2012 og ble avsluttet i februar 2015.

Prosjektets styringsgruppe besto av • Agsgeir Østvik, Havbrukstjenesten AS

hadde sammenvoksninger av lameller, vevsdød i fortykket epitel og blødninger.

Det var lite sykdomsforandringer knyttet til P. salmonis. Mye B. cysticola ble derimot assosiert med fortykket epitel på lamellene og vevsdød, sammenvokste lameller, døde celler under epitelet på lamellene, blødninger i gjellevevet og økt mengde kloridceller.

Det ble påvist godt samsvar mellom funn av epiteliocyster og PCR-verdier for B. cysticola. Mikrosporidien (D. lepeophtherii) ble assosiert med funn av små cyster og oppsvulmede celler med et brunlig, kornet materiale.

Alvorlig infeksjon med P. perurans var assosiert med økt tykkelse av gjelleepitelet. P. perurans syntes også å forårsake karakteristiske forandringer på overflaten av fortykkede epitelceller.

Det var godt samsvar mellom funn av amøber i mikroskopet og PCR-verdier for P. perurans.

Er epiteliocystis smittsomt?

Prosjektet hadde en ramme på 6,2 millioner der FHF finansierte 84 %, resten ble dekket av Veterinærinstituttet.

Veterinærinstituttet og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) samarbeider nå om et nytt prosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet som startet i 2014 er en videreføring av det arbeidet som ble gjort i dette FHF-prosjektet.

Våren 2015 ble det gjennomført et nytt smitteforsøk med B. cysticola. Foreløpige resultater viser at bakterien kan overføres fra naturlig infisert fisk til frisk fisk via vann.

Er noen lokaliteter mer utsatt for å få gjellebetennelse enn andre?

For å få svar på dette spørsmålet innhentet vi opplysninger fra Havbruksdata, Lusedata og miljøundersøkelser (MOM-B) for lokaliteter med og uten gjellebetennelse i perioden 2012-2013 (Fig. 1). Disse opplysningene ble brukt i en epidemiologisk analyse for å finne mulige risikofaktorer for gjellebetennelse på lokalitetsnivå. Resultatet av analysen viste en klar sammenheng mellom hyppige lusebehandlinger og utvikling av kronisk gjellebetennelse.

Vi vet lite om hvordan B. cysticola smitter fisk og om bakteriens egenskaper når det gjelder å infisere gjellene. For å få mer kunnskap om dette ble det gjennomført et smitteforsøk der en gruppe fisk ble utsatt for badesmitte med et homogenat av infiserte gjeller og en annen gruppe fikk smittestoffet injisert i bukhulen. Ingen av fiskene ble syke og bakteriene kunne heller ikke påvises ved PCR-analyse av gjellevev.

Vi hadde imidlertid ingen opplysninger om hva slags avlusningsmetode som ble benyttet. Selv om det ikke var noen klar sammenheng mellom miljø-indeksen (MOM-B) og lokaliteter med kronisk gjellebetennelse, er det interessant å se at alle lokaliteter uten sykdommen hadde en MOM-B indeks som indikerte en god miljøstatus.

PGI og epiteliocystis

observert siden slutten av 1980-tallet. Sykdommen medfører betennelse, unormal økning i antall celler som dekker gjelleoverflaten, sammenvoksinger, celledød og sirkulasjonsforstyrrelser i gjellene.

«Epiteliocystis» er forårsaket av intracellulære bakterier som danner cyster i gjellene. Det er flere bakerier som kan danne slike cyster. Disse kan

PGI er en forkortelse for «proliferative gill inflammation» og er synonymt med PGD «proliferative gill disease». Dette er en kronisk betennelse i gjellene som Veterinærinstituttet har

88

• Eirik Hoel, Marine Harvest AS • Arne Guttvik, Salmar AS • Bjarne Reinert, Lerøy Seafood Group AS • Atle Lillehaug, Veterinærinstituttet Merete Bjørgan Schrøder fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond var observatør.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Målet med prosjektet var å: • Identifisere etiologisk agens for proliferativ gjellebetennelse • Identifisere sammenhenger mellom ulike agens og forandringer i gjellevevet.

• Identifisere mulige sammenhenger mellom lokaliteten og risiko for utvikling av gjellebetennelse.

• Formidle resultater og kunnskap til næringen og stimulere til diskusjon og deling av erfaringer.

Veien videre

Resultatene fra prosjektet bekrefter at flere antatt sykdomsframkallende mikroorganismer ofte opptrer samtidig i gjeller med kronisk betennelse. Det er behov for modeller som kan gi mer kunnskap om hvordan flere faktorer påvirker fisken i forbindelse med utvikling slik sykdom. Veterinærinstituttet leder et treårig NFR-prosjekt som startet i april 2014 (nevnt ovenfor), der målet er å etablere smittemodeller som involverer flere agens som settes i forbindelse med gjellesykdom (NFR prosjekt nr 233858).

Veterinærinstituttet fikk i 2014 også finansiering til et to-årig NFR-prosjekt (post doc) som skal gjennomføre grunnleggende studier av epitelcellenes respons i forbindelse med kronisk gjellebetennelse hos atlantisk laks (NFR prosjekt nr. 234037). Disse to prosjektene bygger videre på den kunnskapen Veterinærinstituttet har opparbeidet i blant annet i dette FHF-prosjektet.

Det ble vist en sammenheng mellom antall avlusninger og gjellebetennelse.

Det er mulig at ytre påkjenninger som avlusing disponerer for gjellebetennelse, og at type avlusningsmiddel kan spille en rolle. Dette bør man undersøke nærmere.

.

Les hele rapporten og se aktuelle rapporter og artikler på www.vetinst.no

medvirke til utvikling av kronisk gjellebetennelse.

I Norge ser det ut til at bakterien ‘Candidatus Branchiomonas cysticola, er hovedårsaken til utviklingen av epiteliocystis hos laks i sjøvann. Vi vet lite om hvor smittsom denne sykdommen er og hvordan bakterien smitter laks.

Fiskehelseprodukter fra MSD Animal Health

www.msd-animal-health.no

Vitenskapet

Hva er

kvalitetsforskjellene mellom diploid og triploid atlantisk laks?

Bruken av triploid laks ble som de fleste nå vet, velsignet av staten ved den nå avsluttede tildelingen av de grønne A- konsesjonene i Troms og Finnmark. Velsignelsen ble gitt uten kunnskap om hvordan kvaliteten på triploide laks er sammenlignet med tradisjonell diploid laks.

Gjennom et to år langt masterprosjekt i regi av Havforskningsinstituttet, Nofima AS, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har vi sammenlignet kvalitetsforskjeller og mitokondrierespirasjon mellom diploid og triploid atlantisk laks med eksakt samme bakgrunn, foreldre, miljø, fôr og fiskestørrelse. Antagelsen om at økt cellestørrelse, 30% større celler i triploide individ, kunne ha betydning for kvaliteten var hoveddrivkraften. I tillegg var det knyttet spenning til om økt cellestørrelse hadde påvirkning på respirasjonen.

Av Even Flønes Skare og Pål Rune Hasli, masterstudenter ved NMBU paal.rune.hasli@gmail.com, even.skare@gmail.com

Forsøkets utforming

Prøvetakingen i dette forsøket resulterte i et design med seks grupper av atlantisk laks med ulik ploiditet status (diploidtriploid) og sjøvannstemperaturregimer (5, 10 og 15°C). De ble i to måneder holdt i seks forskjellige kar inne på Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Matre i Masfjorden kommune. All fisk fikk samme type fôr og ble fôret i overskudd gjennom hele prosjektet. I august 2014 ble totalt 162 atlantisk laks (50 % diploid og 50 % triploid) med en gjennomsnittlig ± SD vekt på 1,55 ± 0,34 kg slaktet og deretter sammenlignet med tanke på å finne ut hvilken ploiditet som gir best kvalitet og om det er noen kvalitetsmessige forskjeller. Det ble utført analyser med tanke på; utvikling av rigor-mortis, drypptap, vannbinding, tekstur, farge, muskelsammentrekning og kjemisk sammensetning (fett, protein, proteindenaturering, totalt pigment).

90

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Parallelt ble mitokondrierespirasjon hos de samme fiskegruppene undersøkt.

Små forskjeller, men noen avvik er det Når alle forsøkene var sluttført og resultatene bearbeidet, fant vi kun små forskjeller i kvalitet mellom diploid og triploid laks. Triploid laks viste seg å ha et høyere drypptap enn diploid, men overraskende nok lavere enn forventet.

Hypotesen var at økt cellevolum og påfølgende mere intercellulær væske, skulle påvirke tapet av væske gjennom lagringsforløpet i triploid laks sin disfavør.

30 % høyere drypptap hos triploid laks sammenlignet med deres diploide brødre og søstre hadde ført til skrinlegging av triploid laks innen oppdrett. Denne antagelsen var direkte feil, og en forklaring finnes trolig.

Vitenskapet

Ser en sammenheng

Det er en signifikant forskjell i fettdeponering mellom diploid og triploid laks uavhengig av temperatur. Det ser ut som om triploid fisk deponerer mer fett.

Triploid fisk oppdrettet ved 15°C har hele 3,1% høyere fettinnhold. I tillegg er det signifikant forskjell i enzymaktivitet for collagenaser mellom triploid og diploid laks. Dette kan relateres til mer fritt protein i triploide individer.

Med en større mengde fett i triploid laks, er det også naturlig nok totalt mindre vann tilstede. I tillegg vil collagenaseaktiviteten øke mengden fritt protein og proteinfragmenter som kan redusere drypptapet i triploid laks. Økt mengde collagenase kan ha fungert som en katalysator for flere autolytiske reaksjoner i forsøket. Både mindre kraftig og et lengre rigor forløp hos triploide individ i forhold til diploide, indikerer en sammenheng som enten skyldes enzymatisk aktivitet, ploiditet eller en kombinasjon av disse.

Bildekollasj fra uttaksdagene på Matre. Lagring, drypptap, påsetting av tag, pH måling og væskeslipp og fotografering av filetene.

NF8

www.brimer.no

Tanker og kar opptil 28 meter i diameter Møt oss på

stand

U-832 Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

91

Vitenskapet Når det kommer til respiratorisk restoksygen, altså oksygenforbrukende reaksjoner som ikke inngår direkte i respirasjonskjeden, men benytter oksygen, fant vi signifikante forskjeller mellom ploiditetene.

Respiratorisk restoksygen i diploid laks var signifikant høyere enn hos triploid laks, uavhengig av temperatur. Målinger av respiratorisk restoksygen er ennå lite diskutert i litteraturen, og forskning på respiratorisk harskning har kommet svært kort. Sett i lys av større mengde fett i triploid laks og signifikant høyere restoksygen hos diploide individ, kan vi spekulere i om triploide individ deponerer mer mettet fett fra kosten.

Bildekolasj fra mitokondrieanalysene. Opparbeidelsen «on ice», oroboro maskinene, glassprøytene som substratene tilsettes med og rengjøring av maskiner og utstyr.

Redusert holdbarhet på triploid laks?

Mitokondrierespirasjon

Kollagenaser bryter ned peptidbindingene i muskelfibrene (collagen), noe som kan føre til dårligere muskelkvalitet post mortem hos laksefisk med triploid status. Videre kan dette ha påvirkning på holdbarhet og forbrukerens opplevelse av kvalitet. I praksis betyr dette at triploid muskel trolig vil degraderes raskere, noe som direkte påvirker kvaliteten og holdbarheten. Ettersom kollagenaseverdiene er høyere hos triploid laks enn hos diploid laks, kan det spekuleres i om dette skyldes endret omsetningshastighet av kollagen i cellene. Dette kan være en direkte konsekvens og en utfordring av større cellevolum hos triploid laks.

Ettersom cellene er større, vil det være plass for et økt antall mitokondrier i triploid laks. Mitokondriene er selve kraftverket i levende celler og det er der energien blir produsert. Flere «kraftverk» kan bety bedre og ikke minst raskere vekst på triploid fisk. Så ville økt cellestørrelse påvirke respirasjonen og individenes energiproduksjon? Energieffektiviteten hos dyr kan trolig kobles opp mot overlevelse fra ett evolusjonistisk ståsted og dyrets størrelse. Målinger av mitokondrierespirasjonen mellom diploid og triploid laks viser ingen signifikante forskjeller i respirasjonen. Det er ingen indikasjon om økt mitokondrietetthet i resultatene, men vi kan heller ikke utelukke dette.

Triploid laks med inn i fremtiden?

Noen studier viser at triploid laks kan gjøre det like bra og bedre enn diploid laks under optimale forhold. Vi kan ikke med denne studien konkludere med at det er en fremtid for triploid laks i Norsk akvakultur. Vi kan heller ikke påstå at diploid laks er kvalitetsmessig bedre enn deres triploide brødre og søstre. Våre kvalitetsforsøk har konkludert med at det ikke har stor kvalitetsmessig betydning om man benytter diploid eller triploid laks i norsk akvakultur. Om oppdrett av triploid laks vil fungere i kommersiell skala i NordNorge, må vi avvente og se, siden det for tiden pågår store kommersielle forsøk.

Uansett ser vi det som nødvendig med mer forskning rundt kvalitet hos triploid laks i årene fremover

BERGEN HYDRAULIC AShar levert hydrauliske kraner og utstyr til fiskeri, oppdrett, offshore, skipsfart og skipsindustri i snart 40 år.

Siden starten har vi levert nærmere 2000 kraner og har solid erfaring fra alle bransjer i Norge. I tillegg prosjekterer og leverer vi hydrauliske sylindre, aggregat og styressystemer mm.

Ta gjerne kontakt ved spørsmål om nye kraner eller annet hydrulisk utstyr!

BESØK OSS PÅ STAND A-013 PÅ

92

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

.

Optimalisert fôr

EN REVOLUSJON INNEN FÔRDESIGN EWOS COMPASS er et optimaliseringsverktøy for produktdesign og produktanbefalinger. EWOS COMPASS tar flere viktige hensyn for å designe fôr som hjelper oppdretteren å oppnå de beste resultater på hver enkelt lokalitet.

Det er også verktøyet som setter EWOS i stand til å gi de beste fôringsråd, uansett lokalitet og sesong.

EWOS COMPASS danner grunnlaget for vekstfôrene EWOS RAPID og EWOS REFORM. KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE.

Lær mer om prinsippene bak: compass.ewos.com

Vitenskapet

Hva er rett

notmaske ved smoltutsett? Kan svinn reduseres og fiskevelferd bedres med beregningsverktøyet Smoltselect?

Sintef Fiskeri og havbruk har i flere år fokusert på å bidra til bedre biomassekontroll for laks i merd, samt redusere rømming, bl.a. gjennom EXACTUS-prosjektet (http://www.sintef.no/projectweb/exactus/). En god biomassekontroll er avhengig av stor nøyaktighet med fiskeantall i alle ledd, og ikke minst i kritiske overgangsfaser, som ved smoltutsett. I lys av dette er det i samarbeid med fullskala test-fasiliteten ACE, Aquaculture Engineering AS, startet et arbeid for å utvikle et nytt beregningsverktøy som kan gi oppdretter et bedre beslutningsgrunnlag med hensyn til valg av maske som er tilpasset aktuell smoltstørrelse.

Av Manu Sistiaga, Eskil Forås, Bent Herrmann og Leif Magne Sunde Sintef Fiskeri og havbruk manu.sistiaga@sintef.no, tlf: 91663499.

Utsettet av laksesmolt i norsk oppdrettsnæring var i 2013 omlag 297 millioner individer (Fiskeridirektoratet, 2014a).

Størrelsesvariasjonen i smoltgrupper kan være betydelig.

Fiskeridirektoratet har etablert retningslinjer for anbefalt minste smoltvekt ved gitte notmasker (Fiskeridirektoratet, 2014b).

Ved smoltutsett i not er det fare for at smolt passerer gjennom nota, det vil si rømmer, eller går seg fast i nota, noe som er dårlig fiskevelferd. Dokumentasjon på forholdet mellom smoltstørrelse og notmaske er viktig for å unngå slike hendelser. Ifølge 94

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Skilbrei (2010) er det størst sannsynlighet for at en rømt laks overlever fram til kjønnsmodning og vandrer opp i elv hvis fisken rømmer som smolt, eller det samme året den blir kjønnsmoden.

En annen motivasjon for å hindre at smolt kan passere gjennom nota, er å se på dette som tapt produksjon, det vil si svinn. I prosjektet "Tap av laksefisk i sjø" (Bleie og Skrudland, 2014), er settefiskrelatert en av svinnårsakene som påpekes. Blant annet blir det tatt fram at fokus på forbedret og stabil smoltkvalitet, samt regional selvforsyningsgrad, er viktige bidrag for å redusere svinn. I

Vitenskapet en tid da produksjonskostnadene i lakseoppdrettet er økende, bør det følgelig være nok av grunner for å styrke fokus på smoltstørrelse versus maske i not.

I lys av forhold som rømming, svinn, fiskevelferd, samt produksjonskostnader, er det betimelig å stille spørsmål ved om dagens praksis for "vekslingen" av smolt fra land til sjø er optimal, eller om det ligger forbedringsmuligheter som både kan gi miljømessige og økonomiske gevinster, om en setter et større fokus på denne overgangen til laksens voksne liv.

Når det gjelder smoltutsett, så skjer det en veksling, fra settefisk-produsent til matfisk-produsent. Som i idretten kan vekslinger medføre en ekstra risiko, og i denne artikkelen presenterer Sintef Fiskeri og havbruk resultater fra arbeider som er gjennomført for å undersøke om et nytt verktøy for beregning av masketype, kan bidra til at vekslingen kan skje på en bedre måte.

Utvikling av nytt beregningsverktøy Sintef Fiskeri og havbruk har i 2014 videreutviklet beregningsmetoden Fishselect (Herrmann et al., 2012), til å beregne størrelsesgrenser for smolt, som kan bli sittende fast i eller passere gjennom not. Metoden tar hensyn til smoltens lengde, vekt, kroppsfasong, kompresjonsegenskaper, i tillegg til notmaskens fasong, størrelse og

ARBEIDSBÅTER

Bygg nr. 138 Frøyvind

Figur 1. Tverrsnittsmålinger av smolt. Bildet øverst til venstre viser tverrsnittsmålingen gjort foran gjellene og bildet øverst til høyre viser tverrsnittsmålingen gjort ved ryggfinnen. Bildet nederst viser hvordan morfometeret fungerer (Foto: Manu Sistiaga, Sintef Fiskeri og havbruk).

VI LAGER ARBEIDSBÅTER FOR OPPDRETTSNÆRINGEN. TA KONTAKT MED OSS FOR TILBUD

Bygg nr. 139 Erling

Bygg nr. 142 Ringskjær

SLETTA VERFT AS 6693 Mjosundet

Bygg nr. 144 Sandvær

Tlf. 71 64 77 50 Fax: 71 64 48 01

Bygg nr. 145 Frøy Server

www.slettaverft.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

95

Vitenskapet For å beregne hvor mye smoltens tverrsnitt kunne komprimeres, ble det det testet 245 kompresjonsmodeller for fasongene registrerte i gjellelokkområdet og 315 for fasongene registrerte i ryggfinneområdet, samt 77175 kombinasjonsmodeller (Figur 2).

50

40

30

20

10

-40

-30

-20

-10

0

10

20

30

40

50

-10

Figur 2. Eksempel på en kompresjonsmodell.

Den oransje linjen viser fisken ukomprimert, mens den svarte linjen viser maksimalt kompresjonsnivå for individet.

åpningsgrad. Metoden har før dette studiet kun blitt anvendt i utvikling av fiskeredskaper (Herrmann et al., 2009; Frandsen et al., 2010; Sistiaga et al., 2011; Herrmann et al., 2013a; Herrmann et al., 2013b), og i det følgende presenteres den foreløpige versjonen av verktøyet som har fått navnet Smoltselect.

Materiale og metode

Feltarbeidet ble gjennomført i juni 2014, basert på totalt 127 laksesmolt, hvorav 100 fisk ble hentet fra et settefiskanlegg og 27 fisk fra et matfiskanlegg i Midt-Norge.

-20

-30

20

Størrelsen på fisken varierte mellom 151 mm (tilsvarende 26 g) og 295 mm (tilsvarende 240 g). All fisk i forsøkene var av Aquagen - stamme.

Total lengde, vekt og tverrsnitt ble målt for hver smolt. Tverrsnitt ble målt både ved enden av gjellelokk og starten av ryggfinne ved bruk av et morphometer (Figur 1).

Et morphometer er en metallramme som kan deles i to og, som ved bruk av transversale metall pinner, kan brukes for å registrere fasongen til det som settes inn i rammen.

Suveren styrke med gjennomprøvd konstrukson skapt for ekstreme miljøer.

Prisgunstig med lave levetidskostnader og fleksible kundetilpasninger.

96

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Hver av de 127 smoltene ble testet i en «fall through- test» med 487 ulike masker.

Dette ga til sammen 60706 «fall through» resultater (Figur 3). Ved "fall through" testene registrerer man om en fisk fysisk kan eller ikke kan passere gjennom hver av de 487 testede maskene.

Basert på fiskenes tverrsnitt ved enden av gjellelokk og starten av ryggfinnen, og «fall through» testene, ble det gjennomført simuleringer ved hjelp av programvaren «Smoltselect» (Figur 4).

Med disse simuleringene ble sannsynligheten beregnet for rømming av laksesmolt gjennom uendelige mange maskefasonger og ulike åpningsgrader.

Nøter benyttet i lakseoppdrett har normalt kvadratiske masker. Smolt-nøter har ca. 30 mm maskestørrelse, mens maskestørrelsen for storfisknøter er ca.

50 mm. I eksemplene nedenfor har vi tatt utgangspunkt i disse maskestørrelsene.

Det er gjort en forutsetning om at maskene kun kan endre åpningsgrad i horisontal retning. I denne artikkelen vises kun passeringssannsynligheten for laksesmolt gjennom kvadratiske notmasker.

Vitenskapet

Resultater

For alle maskeåpninger med kvadratisk form viste beregningene at en notmaske med 80 % åpning ga størst risiko for rømming av laksesmolt, både med 30 og 50 mm maskestørrelser (Figur 5 og Figur 6). Dette har med fiskefasongen å gjøre; en fisk har nærmere rektangulær fasong enn kvadratisk fasong. Sannsynligheten for at fisken kan passere gjennom maskene blir da redusert både med å øke eller minke åpningsgraden til en viss maskestørrelse.

Figurene 5 og 6 viser at ved bruk av 30 mm not, er differansen mellom <1% (området markert oransje i figuren) og >99% (området markert svart i figuren) ca. 2 cm (området markert i grå i figuren).

Dette vil si at for smolt mellom 8 og 18 cm, og maskeåpninger på over 50%, har risikoen for at fisken blir fast i nota en størrelsesbredde på hele 2 cm. For nota med 50 mm maskestørrelse er denne størrelsesbredden enda bredere, og opp til ca. 4 cm ved maskeåpninger mellom 70 og 90%. Dette viser at for smolt-størrelser som er nære størrelsen som kan passere

gjennom maskene, øker sannsynligheten betydelig for å få "kledning", det vil si at smolt setter seg fast i nota. Denne risikoen er nok større enn tidligere antatt.

En sammenstilling av resultatene fra denne undersøkelsen med

Figur 3. En av de 127 fiskene inkludert i forsøket gjennomfører "Fall through" testene, som omfatter utprøving av eventuell passasje i 487 ulike masker (Foto: Manu Sistiaga, Sintef Fiskeri og havbruk).

Vi utvikler og produserer løsninger og spesialmaskiner for robotisering og automatisering i industrien. Materialhåndtering og visionbasert teknologi er blant kjerneområdene. Spesialiteten er å skape nye løsninger på uløste utfordringer. Skala Maskon er en del av Skala gruppen.

Maskon vaksineringsmaskin – én operatør, opp til 20 000 fisk i timen

Kun én operatør er nødvendig for å betjene maskinen – gir store besparelser i forhold til tradisjonelle metoder.

• Helautomatisk innmating og ensretting av fisken • Kamerabasert styring av stikkpunkt sikrer presisjon og kvalitet • Kan integreres med eksisterende bedøver eller utstyres med Maskons kontinuerlige bedøver • Håndterer 30-130 g fisk – teller og sorterer i 4 vektklasser • Brukes av bla Salmar, Marine Harvest, Lerøy, Sævareid, Flatanger, Wingvax, Luna, Bindalssmolt, AquaChile Kontakt Rune Reinås for mer informasjon: e-mail: r.reinaas@skala.no, mobil +47 95 75 10 30

Du finner oss på stand A1-057

www.skalamaskon.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

97

Vitenskapet tidligere undersøkelser gjennomført av HI (2007), og Harboe & Skulstad (2013), samt retningslinjene gitt av Fiskeridirektoratet relatert til rømming av smolt, er vist i Figur 7. Denne viser at større smolt enn Fiskeridirektoratets minstemålsanbefaling, kan rømme gjennom en not med 30 mm maske.

Samtidig er det for større smolt, med Smoltselect beregningene, trygt å bruke litt mindre smolt enn det Fiskeridirektoratet anbefaler. Man må ta hensyn til at Smoltselect kun tar i betraktning de morfologiske variasjonene til fisken som er inkludert i beregningene, noe som vil si at potensiell variasjon fra andre faktorer som forskjeller mellom ulik genetisk avstamming eller fôringsregimer, ikke er inkludert i denne initiale studien.

Figur 4. Simulering av sannsynligheten for passasje av smolt gjennom maske, ved bruk av Smoltselect software.

100 -

>99% 50% <1%

90 -

Maskeåpning (%)

Diskusjon

Positive fisk (%)

80 70 60 50 -

8 (3.8g)

10 (7.6g)

12 (13.4g)

14 (21.6)

16 (32.8g)

18 (47.3g)

20

22

24

26

28

Smolt lengde (cm) (Vekt i parentes)

Figur 5. Rømmingsrisiko for laksesmolt i en not med 30 mm maskestørrelse. Den oransje sonen viser arealet med 0% rømmingsrisiko, den grå sonen viser arealet med risiko for fastsetting av smolt i nota, og den svarte sonen viser arealet med over 99% risiko for rømming. For eksempel, med en maskeåpning på 50% har smolten som er mindre enn 8.5 g 100% sjanse for å passere gjennom en 30 mm kvadratmaske gitt at den prøver å passere gjennom. Samtidig har smolten på over 11.5 g 0% sjanse for å gå gjennom en slik maske.

100 -

>99%

50%

<1%

Maskeåpning (%)

90 80 70 60 50 -

8

10

12

14 (21.6)

16 (32.8g)

18 (47.3g)

20 (65.8g)

22 (88.5g)

Smolt lengde (cm) (Vekt i parentes)

24 (116.1g)

26 (149.1g)

28 (187.9g)

Figur 6. Rømmingsrisiko for laksesmolt i en not med 50 mm maskestørrelse. Den oransje sonen viser arealet med 0% rømmingsrisiko, den grå sonen viser arealet med risiko for fastsetting av smolt i nota, og den svarte sonen viser arealet med over 99% risiko for rømming. For eksempel, med en maskeåpning på 50% har smolten som er mindre enn 14.5 g 100% sjanse for å passere gjennom en 50 mm kvadratmaske gitt at den prøver å passere gjennom. Samtidig har smolten på over 18 g 0% sjanse for å gå gjennom en slik maske.

98

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Resultatene fra simuleringene av smoltstørrelse versus maskeåpning i Smoltselect, viste at en åpning av kvadratisk notmaske på 80 % gir smolten størst sjanse for å passere gjennom en kvadrat maske. For maskestørrelser som benyttes for stor smolt, er våre beregninger tilnærmet identiske med tidligere undersøkelser. For maskestørrelser som brukes i smoltnøter, viser beregningene basert på Smoltselect større rømmingsrisiko for større individer enn det som tidligere undersøkelser har vist (Harboe og Skulstad, 2013; HI, 2007).

Forskjellene mellom Smoltselectverktøyet sine beregninger og Fiskeridirektoratets anbefalinger kan ha flere årsaker. Resultatene fra Smoltselect er en beregning av om individet med definert størrelse fysisk kan passere gjennom en gitt maskefasong.

Utvalget av smolt benyttet var fra en bestemt stamme, årgang og gruppe.

Eventuelle variasjoner i K-faktor mellom avlsmateriale, ulike sorteringer innenfor generasjoner, fôringsregimer etc., er ikke tatt i betraktning i dette forsøket, og kan ha betydning. Det er også uklart om Fiskeridirektoratets anbefalinger tar høyde for graden av åpning av maskene i noten. Hvis maskenes åpning er 50 %, vil dette gi andre resultater enn ved 80% åpning (Figur 5 og 6).

Som vist i Figur 7 ligger resultatene fra dette studiet i "midten" av det som

Vitenskapet

Smoltstørrelse i gram

har framkommet i tidligere forsøk med andre metoder. Dette kan indikere at forskjellen mellom Smoltselect resultatene, og resultatene fra tidligere forsøk, kan være konsekvens av variasjon knyttet til faktorer som fiskens genetiske opprinnelse, fôringsregime, m.m. Det er derfor nødvendig å gjennomføre slike studier med fisk med annen genetisk bakgrunn for å styrke datagrunnlaget, og dermed gyldigheten for metoden.

Veien videre

Flere settefiskprodusenter har som policy at de ikke setter ut smolt under 40 g, men hva er den faktiske situasjonen? Er dette retningslinjer som etterleves fullt ut i praksis? Skjer det en utsortering av den minste fisken, eller blir "slumpen" også med på reisen ut til sjøanleggene? I praksis vil smolt av 40 g minstestørrelse innebære liten risiko for rømming basert på våre resultater fra Smoltselect, men dette må undersøkes nærmere i forhold til blant annet andre genetiske stammer, årganger og fôringsregimer.

280 270 260 250 240 230 220 210 200 190 180 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 30

35

40

45

50

55

Maskeåpning mm Fiskeridirektoratets retningslinjer HI 2013 største observert rømt eller skadet HI 2007 største observert rømt

For at resultatene fra Smoltselect skal kunne brukes av næringa, må registrering og dokumentasjon av størrelsesspredning for alle smoltgrupper bli gjennomført før utsett. I dag gjennomfører flere settefiskprodusenter uttak av 100 fisk pr

SFH 2014 største beregnet rømt HI 2007 anbefalinger HI 2013 største observert med skade

Figur 7. Sammenligning av norske undersøkelser og retningslinjer for minstestørrelse for smolt i forhold til ulike maskestørrelser (Kilde til resultatene vist i Figuren: Harboe og Skulstad, 2013; HI, 2007).

吀爀椀瘀攀猀 洀攀搀 夀匀䤀

漀爀 ㈀ 一 愀 ⴀ㐀 焀甀 䔀 䄀 渀搀 愀 猀琀

䐀攀

夀匀䤀 琀椀氀戀礀爀 伀瀀琀椀挀愀氀 䐀椀猀猀漀氀瘀攀搀 伀砀礀最攀渀 ⠀伀䐀伀⤀ 洀氀椀渀最 椀 攀琀 䴀漀渀椀琀漀爀椀渀最 ☀ 䌀漀渀琀爀漀氀 椀渀猀琀爀甀洀攀渀琀⸀ 䘀 戀攀搀爀攀 洀氀攀搀愀琀愀 漀最 爀攀搀甀猀攀爀 搀椀渀攀 攀渀攀爀最椀ⴀ 漀最 瘀攀搀氀椀欀攀栀漀氀搀猀欀漀猀琀渀愀搀攀爀⸀ 䤀渀最攀渀 戀攀栀漀瘀 昀漀爀 甀琀猀欀椀昀琀渀椀渀最 愀瘀 洀攀洀戀爀愀渀攀爀Ⰰ 椀渀最攀渀 攀氀攀欀琀爀漀搀攀爀  爀攀渀最樀爀攀 攀氀氀攀爀 戀攀栀漀瘀 昀漀爀 漀洀爀爀椀渀最Ⰰ 猀愀洀琀 氀愀渀最琀 洀椀渀搀爀攀 戀攀栀漀瘀 昀漀爀 欀愀氀椀戀爀攀爀椀渀最⸀ 䔀渀搀愀 攀渀 最爀甀渀渀 琀椀氀 愀琀 猀欀攀渀 搀椀渀 瘀椀氀 琀爀椀瘀攀猀 洀攀搀 夀匀䤀⸀

夀匀䤀⸀挀漀洀⼀愀焀甀愀挀甀氀琀甀爀攀 ⬀㐀 ⠀唀匀⤀ ∠ ⬀㄀ 㤀㌀㜀 㜀㘀㜀 㜀㈀㐀㄀

夀匀䤀⸀挀漀洀⼀愀焀甀愀挀甀氀琀甀爀攀 ⬀㐀㜀 㔀㔀 㘀 㐀㠀 ∠ ⬀㐀㜀 㔀㔀 㘀 㐀㤀 ㌀㠀

㔀㔀 䐀 䴀甀氀琀椀䐀伀 漀瀀琀椀挀愀氀 礀猀椀⸀挀漀洀⼀㔀㔀 䐀

夀匀䤀 䤀渀挀漀爀瀀漀爀愀琀攀搀 椀猀 愀 戀爀愀渀搀 漀昀 堀礀氀攀洀Ⰰ 眀栀漀猀攀 ㄀㈀Ⰰ㤀 攀洀瀀氀漀礀攀攀猀 愀爀攀 愀搀搀爀攀猀猀椀渀最 琀栀攀 洀漀猀琀 挀漀洀瀀氀攀砀 椀猀猀甀攀猀 椀渀 琀栀攀 最氀漀戀愀氀 眀愀琀攀爀 洀愀爀欀攀琀⸀ ꤀㈀ ㄀㔀 堀礀氀攀洀 䤀渀挀⸀

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

99

Vitenskapet

Art

Laks

Masketype

Diamant

Størrelse

100 mm

Art

Laks

Masketype

Masketype

Masketype

70º

Diamant

Kvadrat

Rist

Min. størrelse

?

?

?

?

levering for dokumentasjon av størrelse og kvalitet. Spørsmålet er om dette gir et representativt utvalg, eller om det trengs bedre teknologi for sikker og objektiv dokumentasjon av sammensetningen av smoltgruppene som skal settes i sjø.

En videreutvikling av Smoltselect med andre genetiske laksestammer, årganger, fôringsregimer, etc. kan gi bedre innsikt med hensyn til variasjonen som eventuelt finnes i "smoltgruppene" som skal settes ut i norske sjøanlegg. Smoltselect kan ved en videre utvikling gjøres tilgjengelig som en "anvendt kalkulator" for beregning av sammenhenger mellom ulike maskeløsninger og smolt-størrelser, og på den måten bli et operativt, internettbasert verktøy, som kan brukes for å sikre et riktig valg av not til smoltutsettet (Figur 8). I tillegg til at dette vil kunne bidra til å bedre biomassekontrollen, gjennom redusert svinn og rømming, vil verktøyet Smoltselect også kunne brukes for å sikre en objektiv kommunikasjon mellom smoltleverandør og smoltmottaker. På den måten vil en bl.a. kunne redusere både rømming og svinn, samt hindre dårlig fiskevelferd ved at smolt setter seg fast i masker, dvs. både gi miljømessige og produksjonsøkonomiske gevinster.

Referanser

Bleie, H., & Skrudland, A., 2014. Tap av laksefisk i sjø. Rapport fra Mattilsynet til FHF. Fiskeridirektoratet, 2014a. Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring, ISBN 82-9106515-2.

Fiskeridirektoratet, 2014b.

Lønnsomhetsundersøkelse for produksjon av laks og regnbueørret, 2013. www.fiskeridir.no.

Frandsen, R.P., Herrmann, B., and

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

65g

Åpningsvinkel

Figur 8. Skisse som viser to mulige grensesnitt for en "kalkulator" som kan beregne minstestørrelsen for smolt man kan sette ut i not med en bestemt maske (venstre), og hvilken type maske man kan anvende for å unngå passasje for en gitt smolt-størrelse.

Kalkulatoren er basert på beregningene gjort i Smoltselect.

100

Min. størrelse

Madsen, N. 2010. A simulationbased attempt to quantify the morphological component of size selection of Nephrops norvegicus in trawl codends. Fish. Res. 101 (3): 156–167.

Harboe, T., og Skulstad, O.F., 2013.

Undersøkelse av maskeåpning og smoltstørrelse. HI Rapport 22-2013, 22 pp.

Herrmann, B., Krag, L.A., Frandsen, R.P., Madsen, N., Lundgren, B., and Stæhr, K.J. 2009. Prediction of selectivity from morphological conditions: methodology and a case study on cod (Gadus morhua).

Fish. Res. 97(1–2): 59–71.

Herrmann B., Sistiaga M., Nielsen K.N., Larsen R.B., 2012. Understanding the size selectivity of red fish (Sebastes spp.) in North Atlantic trawl codends. J. Northw.

Atl. Fish. Sci. 44, 1–13.

Herrmann, B., Sistiaga, M., Larsen, R.B., Nielsen, K.N., Grimaldo, E., 2013a.

Understanding sorting grid and codend size selectivity of Greenland halibut (Reinhardtius hippoglossoides). Fish. Res. 146, 59–73.

Herrmann. B.. Sistiaga. M.. Larsen. R.B.. and Nielsen. K.N.. 2013b. Size selectivity of redfish (Sebastes spp.) in the Northeast Atlantic using grid-based selection systems for trawls. Aquat. Living Resour.

26. 109–120.

HI, 2007. https://www.imr.no/ filarkiv/2006/06/romning_ maskevidde_2006.pdf/nb-no Sistiaga M., Herrmann B., Nielsen K.N., Larsen R.B., 2011. Understanding limits to cod and haddock separation using size selectivity in a multispecies trawl fishery: an application of Fishselect. Can. J. Fish.

Aquat. Sci. 68, 927–940.

Skilbrei, O.T., 2010. Adult recaptures of farmed Atlantic salmon post-smolts allowed to escape during summer.

Aquacult. Environ. Interact. 1, 147–153

.

VANNSEMINAR – KONTROLL AV VANNKVALITETEN VWR International stiller ut utstyr og sammen med Merck Millipore arrangerer vi også foredrag om hvordan du enkelt kontrollerer vannkvaliteten og forenkler din daglige kontrollrutine.

C-225

Onsdag 19. august kl. 14.00 - 15.00 i møterom M8.

Seminaret er gratis.

De 50 første som melder seg på seminaret er med i trekningen av en DAB radio. Alle seminardeltakere får selvsagt gratis inngangsbillett til Aqua Nor! Løpende påmelding sendes til marcom@no.vwr.com eller kontakt oss på stand.

HAR DU KONTROLL PÅ VANNKVALITETEN? Vi kan hjelpe deg med kjemikalier og utstyr innenfor:

VWR International Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø no.vwr.com

Kontakt Kundeservice på tlf 02290

Besøk oss pü

stand D-348

MØT OSS PÅ Aqua Nor 20153 Velkommen til vår stand

F-55

o!

den - og gir gjerne en dem

Vi er også tilstede på stan

Stand A1-043 Tolder Holmersvei 6, 8003 Bodø - tlf 75 50 44 00 firmapost@lovold.no - www.lovoldas.no

-kunnskap teller-

Stand D-303 Stand E-414

Nominert til INNOVASJONSPRISEN

Stand C-227

Stand A-019 Stand: A-002

Se vår nye HD500 MERD og få en dansk hotdog

Stand: F-526

Stand: D-359

Vitenskapet KUNNSKAP OM FISKEHELSE I denne spalten vil Veterinærinstituttet i hvert nummer bidra med oppdatert kunnskap fra fiskehelsefeltet. Ansvarlig for spalten er fagansvarlig for fiskehelse ved seksjonen sjukdomsforebygging og dyrevelferd, Anne-Gerd Gjevre anne-gerd.gjevre@vetinst.no.

Visste

du at laks også kan bli syk av koppevirus?

En spesiell type gjellesykdom på lakseunger har i flere år vært forbundet med høy dødelighet og et dramatisk sykdoms forløp. Et koppevirus er involvert og tilstanden rammer visse ”gjenganger-anlegg”.

Av Mona GjessingA, Torstein TengsA, Hans Petter RønningB og Ole Bendik DaleA A: Veterinærinstituttet, Oslo, B: Sisomar AS, 8226 Straumen

Historikk

Kopper skyldes et poxvirus og er en av menneskehistoriens alvorligste infeksjons sykdommer som har tatt livet av flere hundre millioner mennesker. Et poxvirus er rapportert som et problem i karpeoppdrett og skaper også problemer i noen norske oppdrettsanlegg.

I 1995 mottok Veterinærinstituttet prøver fra et settefiskanlegg med høy dødelighet hos laks. Ved mikroskopisk undersøkelse av organer fra fisken, viste det seg at gjellene var hovedproblemet.

Cellene som sørger for at fisken kan puste hadde fått en rar fasong og de hadde svulmet opp. Dette kunne forklare hvorfor fisken var så syk. Men hva som var skyld i dette, var uklart. Både oppdrettere, fiskehelsetjenesten og diagnostikere ved Veterinærinstituttet forsto at dette var noe nytt og alvorlig. Gjellene ble undersøkt i et elektronmikroskop (mikroskop som gjør at man kan se svært små strukturer) og et virus ble pekt ut som en mistenkt. I 2008 viste Nylunds gruppe ved Universitetet i Bergen at vi sannsynligvis hadde med et poxvirus å gjøre. Veterinærinstituttet påviste i 2014 en genetisk profil («fingeravtrykk») som var karakteristisk for 104

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

viruset, og laget en PCR-test som påviser fingeravtrykk fra viruset.

Fant koppevirusenes «stamfar» For å finne den mistenkte (viruset), har vi brukt en ny metode: Vi tok ut en gjellebit fra en fisk der vi mente at den mistenkte fantes. Her lette vi etter den mistenktes fingeravtrykk. Det var imidlertid flest fingeravtrykk fra offeret selv (laksen) i prøven vår, så vi kvittet oss dette. Og bingo! Blant flere hundre tusen fingeravtrykk fant vi to som IKKE var fra laks OG som hadde et svakt slektskap til koppevirus. For å komme nærmere et sikkert svar, kartla vi hele arvematerialet til viruset. Den mistenkte var et poxvirus, og ut fra et slektskapstre, så det ut til å tilhøre en meget gammel gren av denne virusfamilien. Vi tok kontakt med en amerikansk forskningsgruppe i Maryland som er eksperter på denne typen virus og presenterte våre resultater. De ble svært interessert og hadde mye å bidra med. I samarbeid med dem gjorde vi flere viktige oppdagelser bl.a. at viruset manglet flere gener man tidligere antok var helt nødvendig for at viruset skal fungere.

Vitenskapet Videre ser det ut til at viruset har utviklet en unik strategi for å unnslippe fiskens immunforsvar.

Vi fant poxvirus i gjellene, men er viruset årsak til gjellesykdommen?

De aller fleste virus er uskyldige og gir ikke sykdom selv om de infiserer verten. Vi ønsket å finne ut om vår mistenkte kunne knyttes til de unormale cellene i gjellene og dermed sannsynliggjøre at viruset var skyldig i ødeleggelsene og for at fisken ikke klarte å puste skikkelig. Metoden vi har utviklet baserer seg på at et antistoff binder seg til et antigen (viruset i dette tilfellet) og gir en rød fargereaksjon der viruset er (Figur 1). Vi fikk et fellende bevis. Den mistenkte ble observert på åstedet og vi kan med stor sannsynlighet si at viruset spiller en rolle for utvikling av denne typen gjellesykdom.

Hva gjøres videre?

Resultatene fra dette arbeidet er nylig publisert i Journal of Virology. Her

har vi gitt noen svar, men de viktigste spørsmålene er ubesvart. Vi trenger å kartlegge hvor utbredt viruset er i oppdrettsnæringen, både i ferskvann og sjøvann, og forstå mer av hvordan viruset opererer i og utenfor verten. I humanmedisinen er andre poxvirus benyttet som bærer av utvalgte gener i forbindelse med bl.a. vaksineutvikling.

Kanskje kan ufarlige varianter av viruset brukes som en vaksine mot sykdommer hos laks? Ut fra det vi vet nå, er trolig poxviruset som gir sykdom hos karpe ganske ulikt det som gir sykdom hos laks.

Kanskje kan karpepox-viruset brukes som en vaksine mot laksepox på samme måte som kukopper ble brukt som vaksine mot menneskekopper i 1796? Her er forskningsmulighetene mange!

Figur 1. Rød merking av poxvirus i syke gjeller.

Takk til

• Marine Harvest for godt samarbeid • Norges forskningsråd for finansiering av postdoc prosjekt (234037, Epithelial responses in Atlantic salmon gills)

.

BADVERT R E E DING FO R T HE F U TU RE Robust breeding material with documented progress on essential traits Our family-based breeding programme is a leading breeding program for the species salmo salar.

Through selective breeding we have developed a robust genetic material which is superior in areas such as growth, late maturity, disease resistance and product quality.

Every generation of our fish is better than the generation before. Annual testing of all of our family groups provides great flexibility in the production of eggs tailor-made for our customers’ requirements.

We deliver high quality ova worldwide, every week of the year.

COME AND VISIT US AT AQUANOR STAND D-349 Contact us to reserve your place at our leading breeding and genetics seminars.

18th and 19th August, 13.30–15.00 meeting room A-3.

More information: salmobreed.no | stofnfiskur.is

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

105

Vitenskapet

Gevinsten

av oksygenkontroll i merder med luseskjørt Bruk av skjørt til å redusere innsig av lakselus i sjøanlegg har vist seg å fungere bra mange steder. Slike skjørt dekker bare den øverste delen av merden, og lus vil derfor slippe inn over tid. For å ytterligere forsinke påslaget av lakselus ønsker mange nå å benytte dypere skjørt. I denne artikkelen ser vi på behovet for å kontrollere oksygennivåene inni slike skjørt og hvilke fordeler dette kan ha for oppdretter.

Av Henrik Grundvig*, Hydroson AS; Martin Gausen og Nils Hovden, begge OxyVision AS; og Asbjørn Bergheim, IRIS. | henrik@hydroson.com

Stadig flere lakseoppdrettere benytter seg nå av luseskjørt som omkranser merden som et utvendige skydd.

Skjørtene er laget av planktonduk eller presenningsliknende materialer og dekker kun den øverste delen av merden.

På denne måten forsøker man å hindre at overflatevann rikt på lakselus driver rett inn i til fisken. For at slike skjørt skal fungere må de installeres før fisken får påslag av lus. Skjørtene kan deretter bli hengende på merden «permanent» over en lengre periode.

Interessen blant oppdretterne for å benytte luseskjørt er stadig økende, og flere leverandører kan nå skimte med rekordstor ordrepågang. Selv om smittepresset reduseres så vil bruk av luseskjørt føre til redusert vanngjennomstrømning i det skjermede oppdrettsvolumet. Det er derfor viktig å sørge for at vannkvalitetsbehovene til fisken ivaretas, noe som er helt avgjørende for å kunne drive en god og effektiv produksjon også i sjøanlegg.

Skjørtets dybde påvirker vannutskiftningen Ved riktig bruk og dybdetilpasning av skjørtet kan det oppnås en betydelig reduksjon i lusepåslaget, som kan resultere i at flere lusebehandlinger gjøres 106

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

overflødige. Det benyttes flere typer skjørt, hvorav enkelte er mer eller mindre tette, mens andre har egenskaper som gjør at de såkalt «puster». Med andre ord menes det da at noe vann slipper igjennom gitt at skjørtet ikke er tett begrodd.

De største konsentrasjonene av lakselus befinner seg normalt i de øvre vannmassene hvor det er godt med lys.

Skjørtene er derfor ofte bare 5 – 6 meter dype. Allikevel kan det komme betydelig mengder med lus inn i merden hvis denne ikke skjermes tilstrekkelig dypt. Etter en tid vil da hele merden bli infisert, en prosess som eskaleres ved at det interne smittepresset mellom fiskene øker. Man risikerer dermed at det oppstår behov for å avluse merden. For å forsinke denne utviklingen er det nå flere oppdretterne som ønsker å benytte seg av enda dypere skjørt. Størrelsen på disse begrenses av hva merdanlegget er sertifisert for å bære.

Som oftest er den maksimale tillatte skjørtedybden satt til 10 meter.

Benytter man seg av slike dype skjørt vil vannutskiftningen i merden reduseres kraftig som følge av at havstrømmene i hovedsak ledes rundt utenfor merden.

Oppdrettsvolumet blir dermed tilført lite nytt oksygen og skadelige forhold kan da oppstå for fisken, som konsumerer oksygenet hurtigere enn det blir erstattet.

Vitenskapet Store deler av vekstpotensialet i utsettet vil da mistes som følge av oksygenmangel.

I ytterste konsekvens kan forholdene bli så dårlige at de leder til sykdom og fiskedød.

Oksygen bør dermed tilsettes etter behov for å opprettholde et godt miljø for fisken.

Oksygenforhold i merder med lange skjørt Generelt sett vil all bruk av skjørt gi redusert tilgjengelighet av oksygen for fisken øverst i merden. Dette har blitt observert blant annet i FHF-prosjektet «Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks» som var ledet av Sintef Fiskeri og havbruk. Her ble relativt grunne skjørt, som skjermet av ned til 5 m dybde, prøvd ut ved tre ulike anlegg under kommersielle produksjonsbetingelser.

Overvåkning viste at det oppsto store forskjeller på oksygenkonsentrasjon i og utenfor merden; ved flere anledninger ble det observert dobbelt så mye oksygen i sjøen sammenlignet med det som var tilgjengelig i det skjermede oppdrettsmiljøet. Det vil si at man tidvis

hadde oksygenverdier på ned mot 50 – 60 % av det som er naturlig ved den gitte vanntemperaturen, og dette er langt fra optimalt. For å trekke en parallell til settefiskproduksjon så ville kultivering under slike forhold vært definert som uholdbar praksis i landbaserte oppdrettsanlegg. Det er da heller ingen grunn til at dette skal måtte aksepteres i sjøbasert oppdrett av laksefisk.

I Tasmania, for eksempel, hvor oksygenfattig bunnvann tidvis strømmer opp og inn i laksemerdene, har det nå blitt vanlig å ha store nettverk av oksygendiffusorer permanent installert.

Disse tas i bruk umiddelbart ved behov slik at oksygen tilsettes for å hele tiden opprettholde et optimalt miljø, selv om merdene som benyttes er åpne og ikke har skjørt.

Når oppdrettere i Norge nå ønsker å bruke dypere skjørt, på ned til 10 meter, er det naturlig å anta at det vil oppstå situasjoner hvor lave oksygenforhold ikke bare medfører dårligere vekstforhold for

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

107

Vitenskapet

Veksthastighet

Fôrutnyttelse

0,60 -

Fôrfaktor (kg/kg)

SGR (%dag)

0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 50

60

70

80

90

100

1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 -

50

60

O2 metning (%)

70

80

90

100

O2 metning (%)

Figur 1. Veksthastighet og fôrutnyttelse hos post-smolt laks (600 g) ved fire oksygennivå (54 %, 65 %, 80 – 85 % og 97 % av metning). Temperatur: 8 – 9 ºC. (Rapp. RF, 2002-307, Bergheim et al.).

Biomasseutvikling

Akkumulert utfôring 1000 -

Fôrforbruk (tonn)

Biomasse (tonn)

1000 800 600 400 200 0-

l 0

l 10

l 20

l 30

l 40

l 50

l 60

l 70

l 80

l l 90 100

800 600 400 200 0-

l 0

l 10

l 20

Dag

l 30

l 40

l 50

l 60

l 70

l 80

l l 90 100

Dag

Figur 2. Senario som viser akkumulert biomasse og utfôring over en tre-måneders vekstperiode for laks i merd hvor det benyttes dype luseskjørt med (heltrukket linje) og uten (stiplet linje) oksygentilførsel i det skjermede volumet.

fisken, men hvor oksygenmangel også kan utgjøre en direkte helsefare. Risikoen for dette gjøres heller ikke mindre av at fisken har en tendens til å trekke mot overflaten om natten, slik at den da oppholder seg der det er minst vannutskiftning og tilgjengelig oksygen, noe som er uheldig.

Mange mener at fisken selv kan bidra til noe vannutskifting i det skjermede området ved at det skapes en svak pumpeeffekt når de stimer rundt i sirkel.

Grunnen er at et det oppstår et lite lavtrykk mot senter av merden som drar vann opp før det presses ut mot skjørtekanten, hvor det så trolig faller ned igjen. I skjørt som er laget av «pustende» materialer 108

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

kan dette mønsteret se litt annerledes ut da deler av trykket kan utlignes ved at noe vann kan trenge gjennom skjørtets vegger. Uansett må man også huske på at adferdsmønstret og svømmeaktiveten til laks varierer gjennom døgnet og med årstider. For eksempel støter man på store utfordringer hvis fisken holder seg mest i ro, som ofte er et tilfelle ved sykdomsutbrudd, høy vanntemperatur eller liknende situasjoner hvor laksen fokuserer mest på å overleve. Begroing av notas bunn er også en veldig viktig faktor som vil forhindre naturlig vannutskifting i merden.

I

publikasjonen

Risikovurdering

Vitenskapet norsk fiskeoppdrett 2014, utgitt av Havforskningsinstituttet, blir det derfor påpekt at bruk av skjørt krever kontinuerlig oksygenovervåkning, samt at oppdretter må ha en beredskapsplan med egnede nødtiltak. Dette vil enkelt kunne imøtekommes ved å ha et system som automatisk starter innløsing av oksygen ved behov. I andre semi-lukkede anlegg i sjø til produksjon av stor postsmolt er dette faktisk også et krav.

Oksygenmetningen påvirker veksthastighet og fôrutnyttelsesgrad

For å vise hva periodiske dropp i oksygennivåene kan ha å si for fiskens tilvekst har vi hentet frem grafer fra tidligere forsøk som viser veksthastighet og fôrutnyttelse hos post-smolt ved forskjellige oksygenmetninger. Selv om disse dataene er noe tilårskomne, spesielt i forhold til forventet veksthastighet, er sammenhengen mellom tilgjengelig oksygen og grad av fôrutnyttelse i tråd med hva man kan forvente ved bruk av

nåtidens avlsmateriale og fiskefôr.

Ser man på grafen (Figur 1) som viser fôrutnyttelse (kg fôr i tørrvekt / kg tilvekst i levendevekt), så vil denne være omkring 0,9 ved 95 % oksygenmetning, mens faktoren er rundt 1,05 ved 65 – 70 % metning. Hva har så dette å si for en oppdretter som ønsker å benytte seg av dype luseskjørt?

For å illustrere dette har vi fremstilt et lite senario for hvordan laksen vokser i merd med og uten oksygentilførsel i det skjermede volumet. Dette forenklede scenariet er basert på data fra Bergheim et al. (2002), men den gjennomsnittlige daglige tilveksten for perioden er tilpasset veksttabell fra 2015 for post-smolt i sjø (600 – 1800 g) ved 8 – 9 ºC. Heltrukket linje (Figur 2) illustrerer utviklingen når O2-metning holdes på 95 % hele døgnet. Stiplet linje viser situasjonen uten oksygentilførsel, hvor O2-metning i store deler av døgnet er 85 %, men hvor man også opplever flere oksygendropp med verdier ned til 70 – 75

@ SKANSEN TIL SALGS

Ny oppdrettskatamaran Leverans november 2015

www.kewatec.fi

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

109

Vitenskapet

Lakselus driver fritt inn i merden med det øverste vannlaget

redusert påtrykk av lakselus, samt at den generelle fiskevelferden også blir styrket av forbedret vannkvalitet.

Kortere produksjonstid kan også gjøre at man klarer å avstå fra den siste avlusningen ved at fisken når markedsstørrelse før påslaget av lus gjør behandling nødvendig. På en lokalitet tilsvarende den som er beskrevet i dette eksempelet kan man tenke seg at det er 8 merder. Besparelsen ved å slippe unna en siste behandling beløper seg da til godt over én million kroner.

Drivende lakselus

Vanlig åpen not

Valg av teknologi for tilsetning av oksygen Skjørt kan hindre infisert vann fra de øvre vannlag i å drive rett inn i merden Dårlige oksygenforhold - fare for fiskedød

Permanent skjørt (luse/skydd) kledd rundt merden

% metning. Disse droppene varer i totalt 8 timer per døgn.

Etter en tre-måneders vekstperiode med tilførsel av ekstra oksygen ligger man nesten 2 uker foran i tilvekst, kun ved å sørge for gode oksygenforhold. Der hvor luseskjørt også benyttes over en lengre periode enn dette vil produksjonssyklusen selvsagt kunne forkortes ytterligere.

Den forbedrede daglig tilveksten ved optimale oksygenforhold gjør at man også får en «rentes-rente» effekt. Resultatet av alt dette er en biomasseøkning på 175 tonn etter 90 dager mot at det fôres 85 tonn ekstra på lokaliteten. Med fôrkostnad på 10 kr per kg blir dette 3,5 millioner kroner i gevinst, gitt en verdi på 25 kr per kg levendevekt (tilsvarer 30 kr/ kg FCA Oslo for denne fisken som faller inn under størrelseskategori 1 – 2 kg).

Dette i seg selv burde gi rom til å dekke kostnadene for selve tilsetningen av oksygenet. I tillegg drar man jo fordel av 110

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

I Canada har man i en årrekke benyttet såkalte «tarps» i forsøk på å avlede giftalger fra å trenge inn i merdene. Disse er rundt 10 meter dype og omkranser hele merden som et presenningsskjørt, ofte laget av nylon. For å holde liv i fisken plasseres en rekke vertikalpumper av typen mammut, også kalt «air-lift», rundt om i merden for å hente opp vann fra dypet. Man kan i teorien også injisere trykkluft via diffusor, injektor, eller liknende, i forsøk på øke oksygenverdiene noe. Problemet er da at gassblæresyke kan oppstå hos fisken om man mister kontroll over luftinjeksjonen.

Dermed er slike systemer ikke å anbefale til laksefisker, som generelt er veldig følsomme for overmetning av nitrogengassen som løses inn fra luften.

Noe liknede det Canadiske systemet har også vært utforsket i småskalatester i Norge som ledd av FHF-prosjektet Permaskjørt. Her satte man en strømsetter (propell) i et vertikalt rør for trekke vann opp i merden. Vannet som ble pumpet opp var tyngre enn vannet i skjørtet, dermed falt dette tilbake under merden uten å blande seg i det skjermede volumet. Denne pumpeløsningen ble derfor vurdert til å være uegnet for dette formålet. I prosjektet Permaskjørt ble det også forsøkt tilsatt oksygengass med en diffusor. Denne var for liten og ble operert uten oksygengassregulator, noe som gjorde at den ikke fungerte godt nok. Det ble derfor påpekt at man heller burde velge en løsning som likner mer på det man har i slaktemerder hvor det er stor nok kapasitet og god spredning av oksygenet i vannvolumet.

HAVYARD GROUP - av fiskere for fiskere

TEKNOLOGI OG KOMPETANSE TIL FISKEBÅTER, BRØNNBÅTER OG LANDANLEGG BESØK OSS PÅ AQUANOR I TRONDHEIM PÅ STAND F-571

Havyard design™ og nybygg

NYE SMARAGD, HAVYARD 535

HAVYARD 515

HAVYARD 555

HAVYARD 587

Havyard MMC

FISKEHÅNDTERING

www.havyard.com

KJØL/FRYS

AUTOMASJON

Vitenskapet

Oksygen tilsettes for å opprettholde et godt miljø for oppdrettsfisken

Oksygenert område

NetOx-slangediffusor

Fugleperspektiv av merd med utvendig skjørt/skjerming og oksygentilsetning

Oksygenbatteri

NetOx diffusornettverk

Skjørtet har åpen bunn men merden har også en vanlig innvendig notpose

Oksygenering med slangediffusorer koblet i store nettverk er da en god løsning. Dette likner på systemet som benyttes ved lukket avlusning i merd. Hovedforskjellen er at disse diffusornettene er tilpasset for å være permanent i merden. En illustrasjon av dette opplegget er vist i egen figur.

Logistikk for oksygengass

Selv om installeringen av selve diffusornettet er en enkel sak, vil man måtte løse noen logistikkutfordringer for å få oksygengassen frem til merdkanten.

Man kan tenke seg flere måter å gjøre dette på. Først nevnes en variant hvor oksygengass blir produsert på oppdrettsanlegget. Dette er fullt mulig, men vil kreve at man benytter store generatorer med dertil strømbehov.

Det er derfor fordelaktig å ha landstrøm til dette formålet. Dette kan også være en god løsning der det benyttes dieselgeneratorer, men man vil da få 112

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

mer logistikk rundt tilførsel og lagring av brennstoff. Alternativet er å frakte gassen frem til anlegget ved hjelp av egnede farkoster.

For å estimere gassbehovet for å ta ut vekstpotensialet til fisken bygger vi her videre på scenariet som er skissert tidligere i denne artikkelen. Ser man hele perioden fisken står skjermet i skjørt over ett, vil man ha et gjennomsnittlig oksygenbehov på 160 – 170 kg per time på hele lokaliteten. For å oppnå gode forhold i merden kan en tenke seg at rundt 20 % av oksygenforbruket må tilsettes i perioden med oksygensvikt (åtte timer per døgn), mens anlegget står i hvilemodus den resterende tiden. Totalbehovet for hele tremånedersperioden blir da 24 tonn oksygen.

Dagens flaskebatterier med oksygen rommer oftest 160 kg O2. Benytter man seg av slike flasker vil ett batteri brukes i løpet av kun én dag per fiskemerd. Om man da ikke har anledning til å bytte alle batteriene på de åtte merdene hver dag, så kan man i stedet lagre gassen flytende i store tanker (f.eks. med 10 tonn kapasitet) som er koblet til et sentralanlegg for oksygenering. Prisen på slik oksygen er rundt 3 – 4 kr per kg levert på kaikanten.

I tillegg kommer leie av tank, samt nedskrivninger av flåte eller tilsvarende hvor man lagrer gassen ved sjøanlegget.

Som et overslag regner vi da 6 – 8 kr per kg O2 som den reelle kostnaden.

Regningen blir da i størrelsesorden 140 000 – 190 000 kroner for hele perioden.

Dette representere under 5 % av den samlede gevinsten man har av å øke fiskens tilvekst, som er på over 4,5 millioner kroner. Dermed vil tilsetting av oksygen være en svært god butikk for oppdretteren. Dette kan sikkert virke noe oppsiktsvekkende da oksygenverdiene gitt i eksemplet uten oksygenering på langt nær er å regne som kritisk lave.

Kort oppsummert så er det mange fordeler ved på sørge for at fisken har et så nært optimalt miljø som mulig. Dette er spesielt viktig ved bruk av lange lusekjørt, hvor oksygentilsetting er helt sentralt for å virkelig kunne lykkes med å drive ned produksjonskostnadene, og ikke minst, for å ivareta fiskens velferd

.

LiftUP Sentralpumping

- Dødfisk direkte fra merd til kvern - Økt biologisk sikkerhet

- Båt og kran unødvendig - Forbedret HMS

- Mer behagelig dødfiskhåndtering

STAND D-338

- Fungerer like godt i dårligt vær

www.liftup.no

- Røktes fra flåte

Vitenskapet

Kunnskap

om oppdrettsnøter kan redusere rømming Hull i not er den viktigste årsaken til rømming av oppdrettsfisk. Derfor skal produsenter av nøter og SINTEF samarbeide for å løse felles utfordringer i et nytt prosjekt med støtte fra Forskningsrådet.

Av Heidi Moe Føre, Sintef Fiskeri og havbruk | heidi.moe.fore@sintef.no

Robustnot-prosjektet vil frambringe ny og viktig kunnskap om faktorer som påvirker levetid og styrke til not under produksjon av fisk. Levetiden til oppdrettsnøter er blant annet avhengig av fysiske, kjemiske og biologiske belastninger fra miljøet, materialet i notlinet og hvordan nota håndteres. Produsenter og brukere av oppdrettsnøter gjør seg erfaringer om hva som virker inn på styrken til nota, men det er lite av dette som er vitenskapelig studert og dokumentert. Med grunnlag i forskningsaktiviteter i prosjektet og industripartnernes erfaring og kunnskap, vil det utvikles nye testmetoder og testprosedyrer for vurdering og dokumentasjon av mekaniske egenskaper til notlin som er utsatt for forskjellige former for slitasje og svekkelser som oppstår under drift.

Det vil være et spesielt fokus på kontaktslitasje, slitasje ved vask av not og aldring som følge av kjemikaliebruk.

Det legges vekt på å utvikle objektive måle- og testmetoder for notlin som hele

Notlin i oppdrettsnøter er bygd opp av mange tynne filamenter som i drift svekkes av fysiske, kjemiske og biologiske belastninger. I prosjektet RobustNot er målet å øke forståelsen for hva som påvirker levetid og styrke til not og dermed stimulere til utvikling av mer robuste oppdrettsnøter. Foto: Heidi Moe Føre, SINTEF Fiskeri og havbruk AS

114

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

bransjen står bak, slik at man kan etablere grunnlag for bransjestandarder og gi kunnskapsbaserte innspill til framtidige endringer av teknisk standard for flytende oppdrettsanlegg (NS9415).

Resultatene vil stimulere til innovasjon både ved at produsentene kan utvikle mer robuste og sikre nøter, samt gi råd om hvordan nøtene bør behandles, for eksempel i forbindelse med vask og avlusing. Mer robuste oppdrettsnøter vil ha større motstand mot slitasje og aldring. Følgelig vil styrke og andre viktige egenskaper forringes mindre i normal drift. Dette kan bidra til å redusere rømming av oppdrettsfisk og sikre en mer effektiv utnyttelse av ressurser.

Prosjektet vil føre til etablering av et bransjemiljø som har til hensikt å løse felles FoU-utfordringer for å fremme innovasjon i utvikling av nøter til havbruk.

Prosjektet ledes av SINTEF Fiskeri og havbruk AS med SINTEF Materialer og kjemi som forskningspartner. Prosjektet har 6 likestilte industri-partnere: Egersund Net AS (prosjekteier), Mørenot Aquaculture AS, Selstad AS, Refa Group AS, Aqualine AS og Badinotti Slovakia s.r.o..

Prosjektet er et 3-årig Innovasjonsprosjekt i Næringslivet, finansiert av Forskningsrådets fellessatsing mellom programmene «Maroff» og «Havbruk» og egeninnsats fra industrien. Prosjektleder er Heidi Moe Føre ved Sintef Fiskeri og havbruk

.

Vi møtes på Aqua-Nor

Stand F-525

Vitenskapet

Hvor lang

holdbarhet har islagret laksefilet?

Mange bedrifter bruker en holdbarhetstid på 12 dager for laksefilet.

Bedre produksjonshygiene kombinert med god temperaturkontroll kan bidra til å øke holdbarheten.

Av Solveig Langsrud, Margrethe Hersleth, Mats Carlehøg, Even Heir, Anlaug Ådland Hansen, Birgitte Moen, Per Lea. | solveig.langsrud@nofima.no

“

Bakteriene som endrer lukt/smak er ikke sykdomsfremkallende.

En frisk lukt er derfor ingen garanti for at en rå laksefilet ikke inneholder Listeria, mens dårlig lukt ikke kan tolkes som at fileten er farlig å spise.

”

For å kunne sette riktig holdbarhetstid til laksefilet, må man kjenne til de viktigste elementene som forårsaker kvalitetstap under lagring. Bakterievekst er årsaken til de største endringene i spisekvaliteten. Det skjer også en rekke kjemiske, enzymatiske og andre mikrobielle endringer, som alle kan påvirke laksekjøttets konsistens, farge, lukt og smak. Disse prosessene påvirkes av egenskapene til råstoffet, lagringsforhold og lagringstid.

I forskningsprosjektet «Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet» (finansiert av FHF) har vi undersøkt hvordan ulike bakterier på laks påvirker holdbarheten, med utgangspunkt i lukt og smak samt hvordan forbrukere oppfatter kvaliteten.

Hvilke bakterier gir dårlig lukt og smak?

Bakterier har ulik evne til å vokse ved lave temperaturer, bryte ned råstoff og avgi uønskede lukt- og/ eller smakskomponenter. Endringer blir merkbare først når bakterietallet når til et visst nivå. Bakteriene som ga mest forringelse på islagret laksefilet var Pseudomonas, Photobacterium phosphoreum og Shewanella. Ingen av disse er sykdomsfremkallende.

• Pseudomonas er en miljøbakterie som bederver mange typer mat. Den er kjent for å være nøysom og kuldeelskende.

Pseudomonas vokser best i nærvær av luft, men noen stammer kan også vokse 116

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

under vakuum. På islagret laksefilet forårsaket bakterien lukt av kjemikalier og gjær samt en stikkende lukt fra et antall på ca. 109 /gram.

• Photobacterium phosphoreum er en selvlysende marin bakterie som lever i havvann og ofte i symbiose med marine organismer. Bakterien vokser ved kjøletemperaturer, men tåler ikke frysing.

Den krever salt for å vokse og er CO2tolerant. Bakterien er en kjent forringer av sjømat, særlig ved lagring uten luft. I denne undersøkelsen forårsaket bakterien fermentert, ammoniakk og emmen lukt fra ca. 107/gram.

• Shewanella putrefaciens/baltica er en marin bakterie og regnes som den viktigste forringelsesbakterien på islagret hvit fisk.

Bakterien vokser ved kjøletemperaturer.

I denne undersøkelsen forårsaket bakterien bryggelukt og harsk lukt fra ca.

108/gram og fermentert, ammoniakk og emmen lukt fra ca. 109/gram.

Vi undersøkte forringelsespotensialet til totalt 11 ulike bakterier. Disse ble isolert fra pre-rigor laksefilet etter 10 dagers lagring på is. Utvelgelseskriteriene var bakterier som var tilstede i høye nivåer og/ eller gir bedervelse av sjømat. Bakteriene ble først tilsatt laksefilet enkeltvis og filetene ble lagret på is. Bakterietall og lukt ble målt etter ulike lagringstider. Åtte av Nofimas sensoriske dommere ble brukt for å vurdere lukt.

Vitenskapet 10 000 000 000

Pseudomonas

1 000 000 000 100 000 000

kde/gram

10 000 000 1 000 000 Ingen endring

100 000 10 000

Kjemikalie, gjaer, stikkende

1 000 100 10 1 0

10 000 000 000

5

10

15

20

Photobacterium

1 000 000 000 100 000 000

For kokt laks ble det ikke påvist tydelige negative utslag for liking hos forbrukere ved bakterienivåer opp til 109 /gram. Dette til tross for at sensoriske analyser viste en rekke endringer i lukt og smak man normalt anser som negative (fermentert/ emmen/ammoniakk/kjemikalie lukt; fermentert/emmen smak).

Potensial for økt holdbarhet Bakterier som Photobacterium, Pseudomonas og Shewanella bidrar til å forkorte holdbarheten til islagret laksefilet. Allerede ved bakterieantall på 107 per gram er det mulig å oppdage luktendringer i rå laks, og forbrukere reagerer på dårlig lukt ved nivåer høyere enn dette. Mange bedrifter bruker en holdbarhetstid på 12 dager for laksefilet. Det er potensial for å øke holdbarheten ved bedre produksjonshygiene kombinert med god temperaturkontroll. Men det er viktig å være klar over at selv ved meget streng hygiene og kontroll på emballering og lagringstemperatur var det ikke mulig å forlenge holdbarhetstiden utover 18 dager.

kde/gram

80 forbrukere vurderte kvaliteten til tre ulike lakseprøver servert rå (lukt) og kokt (smak). De opplevde at kvaliteten på den rå lakseprøven som dårligere enn tilsvarende kokte prøve.

10 000 000 1 000 000 100 000 10 000 1 000 100

Fermentert, emmen, ammoniakk

10 1 0

10 000 000 000

5

10

15

20

Shewanella

1 000 000 000 100 000 000 10 000 000

kde/gram

Ved hvilket bakterienivå reagerer forbrukere på negativ smak/lukt?

1 000 000 100 000 Brygge, harsk

10 000 1 000 100

Fermentert, emmen, ammoniakk

10 1 0

5

10

15

20

Dager Figur 1. Oppvekst av Pseudomonas, Photobacterium og Shewanella. Bakteriene var tilsatt enkeltvis og med ubetydelig konkurranse med andre bakterier. I konkurranse med hverandre dominerte Photobacterium og Pseudomonas over Shewanella. Tidspunktene der man fikk de sensoriske endringene er angitt.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

117

Vitenskapet Forbrukerne vurderte kvaliteten på rå lakseprøver som redusert ved bakterietall på 108 /gram eller ved en lagringstid på 20 dager. Sensoriske analyser viste at emmen og fermentert lukt slo ut allerede ved bakterietall på 107 /gram og ammoniakk/ stikkende/gjær/kjemikalielukt ved 108 / gram.

A

Rå laks, forbrukertest

9 8 7

Kontr.

7 dager

Figur 2 og 3. Grafene viser gjennomsnittsverdier for 80 forbrukere. De smakte på de kokte laksefiletene og bedømte hvorvidt de likte disse. De rå filetene vurderte forbrukerne ved lukt, og her var vurderingskriteriene kvalitet og bruksvillighet.

«Optimalt»: Filet som er håndsløyd- og håndfiletert under meget høye hygieniske betingelser. «Tilsatt»: Filet tilsatt et høyt nivå av en blanding forringelsesbakterier (Pseudomonas, Photobacterium, Shewanella). Kontroll: Fabrikkfiletert filet etter 11 dagers lagring og med lavt bakterietall (104 kde/gram). Antall dager lagringstid der de ulike typer laksefilet hadde nådd et visst bakterietall er angitt.

Kvalitet

6 11 dager

20 dager

5 18 dager

22 dager

4 3 2

Optimalt Tilsalt Kontroll

1 104

107

108

109

Bakterier (ca.)

Kokt laks, forbrukertest

9

B

Rå laks, forbrukertest

100 90

8

Kontr.

7 dager

80

7

11 dager

70

7 dager Kontr.

5

20 dager

Bruksvillighet (%)

Liking

6

11 dager 18 dager

22 dager

4

Optimalt Tilsalt Kontroll

3 2

50

22 dager

18 dager

40 30 20

Optimalt Tilsalt Kontroll

10

1

0

107

104

108

104

109

1 000 000 000 100 000 000 10 000 000 1 000 000

107 /gram: emmen

100 000 10 000

107 /gram: emmen, fermentert

1 000

Optimal (håndfiletert)

100

Tilsatt forringere

10 1

0

5

10

15

20

25

30

35

Figur 4. Bakterievekst på laksefilet på is og endringer i lukt. Den mørkeblå linjen er fileter tillaget ved optimal hygiene og den lyseblå er fileter tilsatt en blanding av forringelsesbakteriene Pseudomonas, Photobacterium og Shewanella ved starten av lagringstiden.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

108

109

Fakta om prosjektet

>108 gram: Fermentert, emmen, ammoniakk, stikkende, gjær, kjemikalie

10 000 000 000

107

Bakterier (ca.)

Bakterier (ca.)

118

20 dager

60

Prosjektet «Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet» er finansiert av FHF og hensikten har vært å undersøke mikrobiologisk og sensorisk holdbarhetstid til laks som skal serveres varmebehandlet.

Varmebehandling fjernet mange negative mikrobielle lukt/ smakskomponenter fra laks i tillegg til at sykdomsfremkallende Listeria blir eliminert. Når det gjelder rå laks er det viktig å merke seg at man ikke kan vurdere tryggheten ved å lukte: Bakteriene som endrer lukt/smak er ikke sykdomsfremkallende. En frisk lukt er derfor ingen garanti for at en rå laksefilet ikke inneholder Listeria, mens dårlig lukt ikke kan tolkes som at fileten er farlig å spise.

Forbrukerne fikk ingen informasjon om laksefileten som ble servert (bakterietall eller lagringstid) og vurderingene av smak (kokt laks) eller lukt/ utseende (rå laks) var derfor ikke farget av holdninger til ferskhet.

For rå filet var det en klar sammenheng mellom vurdering av kvaliteten til fileter og bakterietall/lagringstid, og etter å ha vurdert lukt/utseende var det mange forbrukere som ikke ville ha servert laksefiletprøvene som hadde bakterietall over 107/gram eller som var lagret over 18 dager. For kokt filet derimot, var det ingen tydelig sammenheng mellom liking (smak) og bakterienivå/lagringstid. Det vil si at noen forbrukere foretrakk filetprøvene med høyere bakterietall/lenger lagringstid mens andre de med lavere bakterietall/kortere lagringstid.

Vitenskapet

Kan bedre hygiene gi økt fare for Listeria monocytogenes?

Hva er den absolutte grensa for holdbarhetstid?

For mange bedrifter vil en forbedring av mikrobiologisk kvalitet kunne gi mer stabil produktkvalitet eller lenger holdbarhetstid. Ved optimale forhold (temperaturkontroll og svøp i plast) og meget god hygienisk håndtering (<100 bakterier/gram ved starten av lagring), kan islagret laksefilet ha en maksimal sensorisk holdbarhetstid på 18 dager. Ved Listeria-tall under 8 /gram ved produksjon kan man tilfredsstille kravene til Listeriaholdbarhet til ferdigmat (< 100 /gram) i opptil 18 dager.

Dette er et mål å strekke seg mot, selv om det i praksis ikke vil være mulig å nå. Ved tilgang til oksygen eller økning i temperatur, vil veksthastigheter til bakteriene øke og holdbarhetstiden bli kraftig redusert. Selv små endringer i emballering og lagringsforhold kan altså ha dramatiske effekter på hvilke bakterier som vokser opp, hvor raskt de vokser og hvilke sensoriske endringer man får. For å bestemme holdbarheten må man derfor gjøre undersøkelser med samme betingelser som under reelle lagringsforhold

Listeria (håndfiletert)

Listeria (industrielt produsert)

Totalk im (tilsatt bakgrunnsflora)

Totalk im (håndfiletert)

Totalk im (industrielt produsert)

10 000 000 000 100 000 000 10 000 000 1 000 000

kde/gram

Man vet at på mange typer matvarer, for eksempel yoghurt og spekepølse, bidrar den ufarlige delen av bakteriefloraen til å stoppe vekst av Listeria monocytogenes (heretter referert til som Listeria). For islagret laks fant vi ingen vekst av Listeria de første 6 dagene i lagringen og deretter langsom vekst (Figur 5). Resultatene tydet på at den ufarlige delen av bakteriefloraen på laksefilet i liten eller ingen grad hemmet veksten av Listeria.

Listeria (tilsatt bakgrunnsflora)

100 000 10 000 1 000 100 10 1 0

10

15

20

25

Lagringstid

Grense for nivå forringere ved dag 0

12 dager

15 dager

18 dager

104 kde/g

103 kde/g

>102 kde/g

Lagringstid 10 dager

14 dager

18 dager

Grense for nivå 25 kde/g L. monocytogenes ved dag 0

14 kde/g

8 kde/g

30

Tabell 1. Beregnede verdier for maks smittenivåer av forringelsesbakterier i islagret laksefilet ved produksjonsdag (dag 0) som gir 107 kde/gram etter 12, 15 og 18 dagers lagring.

Tabell 2. Beregnede verdier for maks smittenivåer av L. monocytogenes i islagret laksefilet ved produksjonsdag (dag 0) som gir maksimum 100 kde/gram L. monocytogenes etter 10, 14 og 18 dagers lagring.

Håndfiletert og under strenge hygienekrav: Ved optimale forhold (temperaturkontroll og svøp i plast) og meget god hygienisk håndtering (<100 bakterier/gram ved starten av lagring), kan islagret laksefilet ha en maksimal sensorisk holdbarhetstid på 18 dager.

I forskningsprosjektet «Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet» (finansiert av FHF) har vi undersøkt hvordan ulike bakterier på laks påvirker holdbarheten, med utgangspunkt i lukt og smak samt hvordan forbrukere oppfatter kvaliteten.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

5

Dager

.

120

Figur 5. Vekst av L. monocytogenes.

En blanding av Listeria-stammer ble tilsatt laksefilet produsert ved optimal hygiene, laksefilet tilsatt en blanding av forringelsesbakterier samt fabrikkfiletert laksefilet. Filetene ble svøpt i plast og lagret i EPS-kasser på is ved 0°C og det ble tatt ut prøver for mikrobiologiske analyser etter ulike lagringstider. Figuren angir snittverdi og standardfeil for tre prøver

Treff oss på

Stand: D354

Komplette løsninger gir mindre risiko for rømning!

Aqualine Midgard® System -rømningssikkert notkonseptCages.

Flytekrager.

Nøter.

Fortøyning.

Marine Engineering.

Flytekrager, not, fortøyning og Marine Engineering er komponenter som er svært tett knyttet til hverandre. Vi tar ansvar for alle disse komponentene! Som totalleverandør har vi en integrert løsning med 100% tilpasning.

www.aqualine.no

Vitenskapet

Hvor kommer

bakteriene som forringer laks fra?

Bedre renhold i prosesseringsanlegg kan redusere nivået av bakteriene Pseudomonas og Shewanella på utstyret og øke holdbarheten til islagret laks. Smitten fra forringelsesbakterien Photobacterium kommer først og fremst fra råvaren.

Av Trond Møretrø, Solveig Langsrud, Even Heir, Birgitte Moen, Anlaug Ådland Hansen, Nofima trond.moretro@nofima.no

Bakterievekst på fersk laks er avhengig av en rekke forhold, som temperatur, oksygentilgang samt startnivå og sammensetning av bakterieflora. Ved oppbevaring på is holdes temperaturen nede på om lag 0°C, noe som hindrer veksten av de fleste bakterier. Det finnes allikevel noen kuldetolerante og kuldeelskende bakterier som over tid kan vokse opp og ødelegge kvaliteten.

Bakterier som kan være et problem er Photobacterium, Pseudomonas og Shewanella. Alle disse finnes naturlig på levende laks men det har i mindre grad vært kjent hvorvidt de kan smitte laksekjøttet under prosessering fram til filet.

Omfattende undersøkelse

Vi har undersøkt hvilken betydning smitte fra utstyret i produksjonslinja har for

mikrobiologisk kvalitet. Hele syv norske anlegg som produserer pre-rigor filetert laks sendte hver og en tre ulike typer prøver til Nofima for mikrobiologisk analyse: - Fileter tatt ut fra linja tidlig på produksjonsdagen - Fileter tatt ut fra linja sent på produksjonsdagen - Håndsløyd laks Ved ankomst ble håndsløyd laks filetert under strenge hygieniske betingelser ved Nofima. Det ble tatt ut prøver for analyser av alle fileter ved ankomstdagen og etter 10 dagers lagring på is. Filet som var produsert industrielt hadde høyere bakterietall enn filet som var håndsløyd og –filetert.

Forskjellen var såpass stor at den ikke kan forklares ved bakterievekst på

De sentrale forringelsesbakteriene Pseudomonas er en nøysom og kuldetolerant bakterie som vokser på laksefilet under islagring. Noen Pseudomonas-bakterier kan gi en uønsket lukt på rå filet (kjemikalie, gjær, stikkende), men først når de når opp i høye antall (109/gram). Våre undersøkelser viser at Pseudomonas overlever renhold og finnes på de fleste kontaktflater på maskiner/utstyr, noen ganger i meget høye antall. Viktigste smittekilde for denne bakterien på laksefilet er altså kontaktflater i produksjonsmiljøet som ikke er tilstrekkelig rengjort.

Forbedring av renholdet, særlig i høyt belastede områder som slakteavdelingen, vil kunne redusere problemer med Pseudomonas.

Photobacterium phosphoreum er en selvlysende marin

122

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

bakterie som lever i havvann og ofte i symbiose med marine organismer. Den er kulde- og CO2-tolerant og vokser derfor opp både på islagret laksefilet og modifisert-atmosfærepakket filet. Photobacterium phosphoreum gir fermentert, ammoniakk og emmen lukt ved relativt lave antall på laks, ca 107/gram.

Våre undersøkelser viser at overlever ikke renhold og etablerer seg ikke i produksjonsmiljøet. Viktigste smittekilde for denne bakterien på laksefilet er altså råvaren. Rutiner for å hindre overføring fra skinn til filet vil redusere forekomst av Photobacterium på filet.

Shewanella er en marin bakterie som er regnet som en viktig forringelsesbakterie på islagret hvit fisk.

Bakterien er kuldetolerant og kan vokse opp på

islagret laks med mindre den blir utkonkurrert av Pseudomonas og Photobacterium. Bakterien kan forårsake bryggelukt og harsk lukt på laksefilet ved ca 108/gram og fermentert, ammoniakk og emmen lukt ved ca 109/gram. Våre undersøkelser viser at Shewanella forekommer relativt hyppig i utblødnings-/lagringstanker og på kontaktflater i produksjonsmiljøet etter renhold, særlig i slakteavdelingen. Lagringstanker for oppbevaring av laks etter sløying kan være en mulig smittekilde, men om råvaren eller produksjonsmiljøet er viktigste smittekilde er usikkert. Hyppigere renhold og bytte av vann i tanken anbefales.

Vitenskapet

Analyse av bakteriefloraen på filetene viste at bakteriene Pseudomonas og Shewanella vokste opp på filetene under lagring og dominerte mer på fileter som hadde høyest starttall av bakterier. Sett under ett tydet resultatene på at filetene ble smittet med disse bakteriene under prosessen, mens Photobacterium kunne forekomme på filetene i samme grad uavhengig av startnivå av bakterier.

I senere undersøkelser har vi sett at også Photobacterium kan vokse opp og dominere på islagret filet. Hvilke bakterietype som vokser raskest opp avhenger mye av hvor tett filetene blir pakket, siden Pseudomonas og Shewanella krever mer oksygen for å vokse.

Tidlig

1000

Sent Kontroll

Kde/gram

filetene under transporten til Nofima (temperaturen på filetene var rundt null ved ankomst og lagringen etterpå viste en tredobling i bakterietall per døgn). Vi så også at fileter produsert tidlig på dagen ofte hadde høyere bakterietall enn de som var produsert senere på dagen. Etter 10 dagers lagring hadde bakterietallet økt med en faktor på om lag 1000.

100

20

F

A

B

G

Nisjer for forringelsesbakterier For å undersøke betydningen av produksjonshygiene nærmere besøkte vi to produsenter av pre-rigor laks, og tok svaberprøver av produksjonsutstyr langs

E

D

H

Figur 1. Bakterietall på islagret filet fra 7 produksjonsanlegg for pre-rigor laksefilet (A-F).

Figuren viser gjennomsnittstall for fileter produsert tidlig på dagen, sent på dagen og håndfiletert (kontroll).

OPPDRETTSKAR OG TANKAR •Kar med diameter frå 2-15 meter •Yngelkar med rensearm •Inkubatorer/ Rotatoriekar •Ensilasjetankar •Notkar •Kjemikalietankar Over 30 års erfaring med oppdrettskar og utstyr

BEHOLDER FOR OPPBEVARING AV KONTAINER For beskyttelse og oppbevaring av 1000 liter kontainere for maursyre og andre syrer, leverer vi beholdere i GUP.

e-post: s-plast@online.no • Tlf. 56 58 48 54 • www.strandvikplast.no

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

123

Vitenskapet hele linja, fra bløgging til pakking på is.

Prøvetaking ble gjort før produksjonsstart etter at daglig renhold var sluttført.

A Sjøvann inn Ph P Stunning

Bedrift A hadde daglig kloralkalibasert vask med alternering hver 14 dag mellom kvartære ammoniumforbindelser og pereddiksyre for desinfeksjon. Det var installert CIP-vask av sløyemaskiner.

Utblødningstank ble vasket hver helg.

Bånd ble vasket mens de gikk, med demontering i helger.

Prøvene ble videre analysert for å finne smittekildene for problembakterier. Det ble ikke påvist noen sykdomsfremkallende 124

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

SP

P S

PS

Desliming

P

S

Stunning

S

S Ph

Utblødningstank Ph

Ph

Ph S

SP Sløyemaskin

P

P

Sløyemaskin

S

PS

Figur 2. Oversikt over forekomst av Pseudomonas (P), Shewanella (S) og Photobacterium (Ph) i slakteridelen, på linje og på laks av bedrift A og bedrift B. Uthevete bokstaver indikerer at bakteriene dominerte på prøvepunktet. Sylinder indikerer vannprøve.

Photobacterium ble ikke påvist i noen prøver på linja eller laksen. *Ikke påvist bakterier (<1 / cm2)

SP

S

Bakterienivå og de mest dominerende bakterietypene ble identifisert ved DNA-sekvensering på om lag 100 renholdsprøver, 9 vannprøver og 10 samleprøver fra laks fra slakteri, samt fra 18 fileter lagret på is.

Transportører, filetmaskin og prismer fra sløyemaskin var problemområder med høye bakterietall. For transportørene kunne dette ofte forklares ved at båndet var slitt eller at transportøren var plassert utilgjengelig for vask. 30 % av transportører hadde bakterietall større enn 300 kde/cm2, 30% 21- 300 kde/cm2, 10% kde/cm2 1-20 og 30% hadde mindre enn 1 kde/cm2 (dvs under deteksjonsgrensen for metoden).

Høye tall på prismer (>300 kde/cm2) kunne skyldes tilbakeslag fra vakuumsystem eller at materialet var vanskeligere å holde rent enn rustfritt stål. Kontaktpunkter i filetmaskin var problematiske i begge bedrifter. Gulvrelaterte prøver hadde også høye bakterienivåer, men her er smitte til produkt mindre sannsynlig.

Transportører

P Ph S

Bedrift B hadde daglig kloralkalibasert vask med desinfeksjon med pereddiksyre.

Utblødningstank ble rengjort to ganger pr uke. Bånd ble vasket mens de gikk, med periodisk demontering.

Det ble funnet mer kvalitetsreduserende bakterier i slakteriet enn i filetavdelingen.

Dette kan skyldes et våtere miljø og mer smuss, noe som fører til høyere krav til renholdet for å komme ned i et akseptabelt bakterienivå. Det ble også funnet relativt høye bakterietall i utblødningstank og lagringstanker med laks. Overvåking og oftere vannbytte er anbefalt.

B

Grader

P

P

Lagringstank

SP

S Ph

S PS

S Lagringstank

PS

A

B Fra slakteri

Fra slakteri

Transportører

Filetmaskin

P

Trimmemaskin

P

P

*

Filetmaskin

P

*

Trimmemaskin

P

Skinning

P

P

*

Skinning

Pakking

P

P

*

Pakking P

P

P

SP

PS

Islagret filet 14 dager

Islagret filet 14 dager

P

bakterier hverken på fileter eller i produksjonsmiljøet.

Photobacterium phosphoreum ble funnet på råvare men ikke på renholdsprøver.

I bedrift A var Photobacterium dominerende på laks tatt ut tidlig i

Post rigor linje

P

Figur 3. Oversikt over forekomst av Pseudomonas (P), Shewanella (S) og Photobacterium (Ph) i slakteridelen, på linje og på laks av bedrift A og bedrift B. Uthevete bokstaver indikerer at bakteriene dominerte på prøvepunktet. Sylinder indikerer vannprøve.

Photobacterium ble ikke påvist i noen prøver på linja eller laksen. *Ikke påvist bakterier (<1 / cm2)

Vitenskapet slakteprosessen, men den ikke ble funnet på laks etter sløying. Det var også større forekomst av Photobacterium på laks før enn etter desliming. Bedrift B hadde ikke deslimingmaskin, men også her ble Photobacterium påvist på laks i slakteri, men ikke i fileteringsavdeling. I bedrift B ble Photobacterium også funnet i vann som ble pumpet inn med laks og i vann/ blod i utblødningstank. Photobacterium ble ikke påvist i renholdsprøver. Dette indikerer at den ikke overlever renhold og ikke etablerer seg i produksjonsmiljøet.

Viktigste smittekilde for Photobacterium på ferdig filet er altså råvaren. Det ble observert en del skinn-filet kontakt mellom laks i prosess, dette kan sammen med vanntanker være en mulig smittevei for smitte av Photobacterium fra laks til laks.

Pseudomonas dominerte i renholdsprøver fra begge bedrifter og ble påvist i henholdsvis 91% og 72% av renholdsprøvene fra bedrift A og B (når man ser bort fra bakteriefrie prøver).

Bakterien ble i mindre grad funnet

på råvare. Det ble påvist tilsammen 53 sekvensprofiler av Pseudomonas i bedriftene. Noen av disse typene var mer vanlig enn andre og to typer ble funnet på utstyr/maskiner og på filet fra begge anlegg. Dette tyder på at noen typer Pseudomonas overlever renhold bedre enn andre. Pseudomonas overlever altså renhold og finnes på de fleste kontaktflater på maskiner/utstyr, noen ganger i meget høye antall. Viktigste smittekilde for denne bakterien på laksefilet antas å være kontaktflater i produksjonsmiljøet som ikke er tilstrekkelig rengjort.

Shewanella ble påvist hyppigere på laks fra slakteri og fra vannprøver (utblødnings/lagringstanker) enn fra renholdsprøver. Shewanella ble påvist på seks av sju samleprøver fra laks fra slakteri, men vokste ikke opp til høye antall på filet under lagring. Shewanella ble påvist på kontaktflater i produksjonsmiljøet etter renhold i slakteri. Det ble funnet mange ulike typer Shewanella, men noen dominerte mer enn andre. Råvaren er en viktig smittekilde for Shewanella.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

125

Vitenskapet Section

Fakta om forskningen

Denne artikkelen omhandler resultater fra deler av prosjektet «Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet» (prosjekt nr 900938, finansiert av FHF). For mer detaljer om resultater vises til rapport på www.fhf.no

.

Vi har undersøkt hvilken betydning smitte fra utstyret i produksjonslinja har for mikrobiologisk kvalitet. Hele syv norske anlegg som produserer pre-rigor filetert laks sendte hver og en tre ulike typer prøver til Nofima for mikrobiologisk analyse.

Møt oss på Telefon 741 67390 www.teknor.no norway@teknor.no

126

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Stand E-406

Det ble funnet mer kvalitetsreduserende bakterier i slakteriet enn i filetavdelingen.

Dette kan skyldes et våtere miljø og mer smuss, noe som fører til høyere krav til renholdet for å komme ned i et akseptabelt bakterienivå.

Sulzer deltar på Aqua Nor 2015 Møt oss på Stand A005, Hall A Trondheim Spektrum, 18 - 21 august

Sulzer er en av verdens største leverandører av pumper og omrørere. Kjente Sulzer varemerker er Ahlstar, ABS og Scaba. Våre produkter og servicetjenester kjennetegnes av høy kvalitet og innovasjon. Pumper leveres i ulike materialkvaliteter, inkludert sjøvannsbestandig Duplex stål.

Sulzer Pumps Wastewater Norway Industriveien 40 1337 Sandvika Telefon: 67 55 47 00 info.abs.no@sulzer.com www.sulzer.com

Vitenskapet

Artikkelserie om Sør-Afrika Sør-Afrika er det største laksemarkedet i Afrika. Nærmere 10 millioner av landets 50 millioner innbyggere har kjøpekraft som gir muligheter til et regelmessig laksekonsum. Laksen som eksporteres til Sør-Afrika distribueres til og konsumeres primært i byene Cape Town, Durban og Port Elizabeth. På oppdrag fra FHF har Nofima gjennomført analyser av det sørafrikanske laksemarkedet. I tillegg til å være et voksende laksemarked er Sør-Afrika inngangsporten til Afrika sør for Sahara, ett av de områdene i verden med prosentvis raskest økonomisk vekst. Kunnskap om det sørafrikanske laksemarkedet er derfor av verdi for bedrifter som ønsker å satse her eller i andre områder i denne regionen. I en serie artikler vil Nofima bringe hovedkonklusjonene fra prosjektet. Dette er den første artikkelen.

Markedet

for laks i Sør-Afrika Sør-Afrika er det største afrikanske markedet for norsk laks. Laks konsumeres primært av forbrukere med høy kjøpekraft. Sushirestauranter er den viktigst omsetningskanalen for laks, men dagligvarehandelen har vokst raskest de siste årene.

Av forsker Morten Heide, Nofima; bransjeanalytiker sjømat, Finn-Arne Egeness, Nordea; og seniorforsker Geir Sogn-Grundvåg, Nofima | morten.heide@nofima.no

Den observerte endringen viser at markedskunnskap er nødvendig og illustrerer behovet for markedssegmentering, forståelse for ønsker og behov i ulike segmenter og tilpasning av strategier og markedsmiks for hvert enkelt segment. Nofima har derfor, på oppdrag fra FHF gjennomført analyser av det sørafrikanske laksemarkedet. SørAfrika er det regionale kraftsenteret i Afrika sør for Sahara, ett av områdene i verden med prosentvis raskest økonomisk vekst.

Kunnskap om dette laksemarkedet er derfor av verdi for bedrifter som ønsker å satse i andre områder i denne regionen.

Sør-Afrika

Til tross for at Sør-Afrika har rundt 50 millioner innbyggere, bidrar en skjevfordeling av de økonomiske ressursene til at færre enn 10 128

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

millioner forbrukere har kjøpekraft som gir muligheter til et regelmessig laksekonsum. Det gjør at laksen primært distribueres til og konsumeres i største byene, som Johannesburg, Cape Town, Durban og Port Elizabeth hvor antall kjøpesterke forbrukere er tilstrekkelig for en lønnsom omsetning. Laks spises ikke bare av de rike og hvite, men også av middelklassen. Denne gruppen har etter hvert fått kjøpekraft til å velge laks, først og fremst fordi laks selges relativt billig i enkelte supermarkedskjeder og fordi middelklassen gjerne bor flere i samme husholdning, og dermed kan bruke en større andel av inntektene på forbruk.

Verdikjede

Sør-Afrika importerte rundt 5 000 tonn laks målt i rund vekt i 2014. Importen består primært av hel laks med hode. I

Vitenskapet tillegg til mindre partier med hermetisk stillehavslaks. Verdikjeden i SørAfrika består av importører, grossister, videreforedlere, dagligvarehandelen og restaurantsegmentet og er illustrert i Figur 1.

Importører

Grossister

Importører og grossister

Som det fremgår av Figur 1 selger importørene til dagligvarehandelen, restauranter og foredlingsindustrien.

Dette leddet i verdikjeden har dermed også en grossistfunksjon.

På grunn av at importørene også fungerer som grossister finnes det ikke mange rene grossister som selger uforedlet laks i Sør-Afrika. Grossistene er ofte små bedrifter som selger små volum av ubearbeidede eller bearbeidede produkter. Restaurantsegmentet er den størst kundegruppen. En mulig årsak til at det eksisterer få laksegrossister i Sør-Afrika er den begrensede holdbarheten til fersk oppdrettslaks.

Dagligvarehandelen

Foredlingsindustrien

Restauranter

Forbruker Siden det er hensiktsmessig med færrest mulig ledd i distribusjonskjeden ivaretar importørleddet i stor grad en grossistfunksjon.

Figur 1. Verdikjeden for laks i det sørafrikanske markedet

Ta vare på biproduktenes verdi! 

Helm FS+ og Helm FS Light: Ensilering av biprodukter



Helmstopp: Hindrer koking og stopper koking i ensilasje



Maursyre 85% og 75%: Ensilering og desinfeksjon av blodvann/prosessvann



Natriumhypokloritt: Desinfeksjon av blodvann/prosessvann



Eddiksyre 60%-80%: Næringsmiddel og tekniske kvaliteter



Vi holder kurs i ensilerings-metodikk samt HMS for din bedrift/samarbeidspartnere



Ellers diverse kjemikalier: Se våre internett sider www.helmas.dk

Vi tilbyr tanker med doble vegger samt loggesystemer til våre kunder

Våre samarbeidspartnere: Tlf.: 77 71 11 70

Halfdan L. Solberg A/S www.hl-solberg.no Tlf: 55 39 44 00

Tlf: 77 71 11 70

Winghouse · Ørestads Boulevard 73 · DK-2300 København S · Danmark · www.helmas.dk HELM SKANDINAVIEN SALES OFFICE NORWAY · Torvgata 1 · NO-3770 Kragerø Kontakt COUNTRY MANAGER NORWAY · Jan Einar Johnsen · Tlf: +47-904 18 292 · j.johnsen@helmas.dk

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

129

Vitenskapet Den største supermarkedskjeden på laks (Woolworths) hadde det største utvalget og i en av deres butikker i Cape Town fant vi nærmere 20 forskjellige lakseprodukter.

Hovedandelen av laksesalget skjer i de mest eksklusive butikkene i områdene med høyeste kjøpekraft.

Restaurantsegmentet

Sør-Afrika er et av områdene i verden med prosentvis raskest økonomisk vekst, og kunnskap om dette laksemarkedet er derfor av verdi for bedrifter som ønsker å satse i andre områder i denne regionen. Her er fra Cape Town – den lovgivende hovedstad i landet og den tredje største med ca 3 millioner innbyggere.

På grunn av at importørene også fungerer som grossister finnes det ikke mange rene grossister som selger uforedlet laks i Sør-Afrika. Grossistene er ofte små bedrifter som selger små volum av ubearbeidede eller bearbeidede produkter.

Videreforedlingsindustrien

Videreforedlingsindustrien kjøper laks fra importørene, videreforedler den og selger de ferdige produktene til dagligvarehandelen og restaurantsegmentet. I mengde er røykeindustrien størst, og det største røykeriet oppgir at det bruker rundt halvparten av den fryste laksen som importeres til Sør-Afrika i sin produksjon.

Videreforedlingsindustrien består også av bedrifter som fileterer hel laks.

Det produseres også en del «value added» produkter som salater og fiskeburgere med laks. Våre analyser av internasjonal handelsstatistikk og observasjoner i butikk viser at foredlede lakseprodukter 130

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

nesten utelukkende er produsert i SørAfrika.

Dagligvarehandelen

Våre informanter antydet at rundt 30 prosent av laksen i Sør-Afrika selges i dagligvarehandelen.

Supermarkedskjedene forteller selv om en stor økning i salget av laks i denne kanalen de siste årene . Veksten kan forklares med økt etterspørsel, produktutvikling (stor produktbredde som gir mye hylleplass) og økt distribusjon (laks i stadig flere butikker). Våre observasjoner viser at en finner ulike produkter av laks i en rekke dagligvareforretninger, særlig i Cape Town og Johannesburg. Utvalget varierer fra kjede til kjede og fra butikk til butikk.

Det sørafrikanske restaurantmarkedet er svært fragmentert og består av mange små restauranter. Det finnes imidlertid noen restaurantkjeder som selger laks, deriblant kjedene Ocean Basket, Cape Town Fish Market og John Dory.

Ocean Basket er den største av disse med totalt 166 restauranter i Sør-Afrika (2015). Restaurantsegmentet og da særlig sushirestauranter har vært og er fortsatt det viktigste markedssegmentet for laks i Sør-Afrika. De sørafrikanske aktører vi møtte estimerte at rundt 70 prosent av laksen som importeres til Sør-Afrika selges i restaurantsegmentet.

Til sammenlignet estimert Norges Sjømatråd at mellom 80 og 90 prosent av laksen ble solgt i restaurantsegmentet i 2008. Endringen skyldes at økning i salget av laks i dagligvarekjedene er større enn i restaurantsegmentet. Laks omsettes hovedsakelig til sushi og sashimi. De siste årene har det vært en betydelig vekst både i antall rene sushirestauranter og andre restauranter som selger sushi.

Sushisegmentet etterspør primært fersk hel laks. Et annet viktig poeng er at det brukes et begrenset antall arter i sushisegmentet i Sør-Afrika og laksen er den desidert viktigste råvaren. Det selges også en del røykelaks og filetprodukter til andre typer restauranter og hoteller.

Laks er et produkt med mange ulike omsetningskanaler i Sør-Afrika. Selv om sushirestauranter fortsatt er den største og viktigste salgskanalen, har økt salg i dagligvarehandelen gitt vekst i etterspørselen. Laks sysselsetter tusenvis av sørafrikanere og bidrar derfor positivt i en økonomi med høy arbeidsledighet og store sosiale forskjeller. På grunn av den store økningen i lakseimporten har det vokst frem et stort antall bedrifter og restauranter som er avhengig av laks, samtidig som laks og sushi er populært blant sørafrikanske forbrukere

.

Spesialiserte servicetjenester

Fortøyning

Not og flytekrage

Behandling av fisk

Møt oss på stand A1-051 www.aqs.no

Vitenskapet

Artikkelserie om Sør-Afrika Sør-Afrika er det største laksemarkedet i Afrika. Nærmere 10 millioner av landets 50 millioner innbyggere har kjøpekraft som gir muligheter til et regelmessig laksekonsum. Laksen som eksporteres til Sør-Afrika distribueres til og konsumeres primært i byene Cape Town, Durban og Port Elizabeth. På oppdrag fra FHF har Nofima gjennomført analyser av det sørafrikanske laksemarkedet. I tillegg til å være et voksende laksemarked er Sør-Afrika inngangsporten til Afrika sør for Sahara, ett av de områdene i verden med prosentvis raskest økonomisk vekst. Kunnskap om det sørafrikanske laksemarkedet er derfor av verdi for bedrifter som ønsker å satse her eller i andre områder i denne regionen. I en serie artikler vil Nofima bringe hovedkonklusjonene fra prosjektet. Dette er den andre artikkelen.

Markedsandeler for norsk laks i Sør-Afrika

EFTA’s (European Free Trade Association) handelsavtale med SACU (Southern African Customs Union) har gitt norsk bedrifter et konkurransefortrinn i det sørafrikanske markedet for atlantisk oppdrettslaks og gitt høyere markedsandeler.

Av bransjeanalytiker sjømat, Finn-Arne Egeness, Nordea; forsker Morten Heide, Nofima; og seniorforsker Geir Sogn-Grundvåg, Nofima | finn-arne.egeness@nofima.no

Sør-Afrika er det største afrikanske markedet for norsk laks. I 2014 eksporterte norske bedrifter 4 291 tonn laks omregnet til rundt vekt til Sør-Afrika med en verdi på NOK 181 millioner. På oppdrag fra Fiskeriog havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har Nofima gjort ulike analyser av det sørafrikanske laksemarkedet, inkludert handelsbetingelser og eventuelle konkurransefortrinn for norsk laks.

For norsk fiskeri- og havbruksnæring innebærer handelsavtalen at SACUstatene (Botswana, Lesotho, Namibia, Sør-Afrika og Swaziland) gradvis avvikler toll for alle fiskearter fra Norge over en periode på 9 år regnet fra 1.5 2006. Dette innebar full tollfrihet for norsk laks fra 1. januar 2015. Til sammenligning har konkurrentnasjoner i EU (som Skottland og Færøyene), samt Chile 25 prosent toll inn til Sør-Afrika.

Handelsavtale

Fryst laks

Våre resultater viser at pris er ett av de viktigste kjøpskriteriene for innkjøpere (importører, videreforedlere, detaljister og restauranter) av laks i det sørafrikanske markedet. EFTAs handelsavtale med SACU som gir lavere toll er derfor en forklaring på veksten i den norske eksporten av fersk og fryst laks til Sør-Afrika og økte markedsandeler.

132

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Den gradvise nedtrappingen av tollsatsene for norsk laks fra 2006 er trolig en viktig forklaring på økningen i markedsandelen til fryst norsk laks i Sør-Afrika. Likevel har de biologiske utfordringene i chilensk lakseoppdrett også påvirket endringer i markedsandeler (se Figur 1). I 2008 var Chiles produksjon av atlantisk oppdrettslaks på 403

Vitenskapet tusen tonn. I 2009 falt produksjonen til 239 tusen tonn og bunnen ble nådd i 2010 med en produksjon på 130 tusen tonn. I perioden med store biologiske utfordringer prioriterte den chilenske laksenæringen hovedmarkedene USA og Brasil. De siste årene har produksjonen i Chile igjen økt, og estimert produksjon i 2013 var 439 tusen tonn. Til tross for dette har ikke eksporten til Sør-Afrika tatt seg opp. En forklaring kan være prisulempen tollsatsen på 25 prosent gir sammenlignet med norsk laks. Figur 1 viser at markedsandelen til norsk laks i dag er høyere enn hva som var tilfellet før handelsavtalen mellom EFTA og SACU trådde i kraft.

Fersk laks

Hvordan er situasjonen for fersk laks i SørAfrika? Norge hadde i perioden fra 2008 til 2013 en markedsandel på fersk hel laks på rundt 70 prosent. Skottland og Færøyene er våre viktigste konkurrenter i dette markedet. Skottland har i gjennomsnitt hatt en markedsandel på cirka 20 prosent og Færøyene på cirka 10 prosent i den

100% 90% 80% 70% 60%

Norge

50%

Chile

40%

Storbritannia

30%

Kina

20% 10% 0%

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

samme perioden. Logistiske utfordringer ved forsendelse av ferske produkter fra Chile til Sør-Afrika forklarer hvorfor chilenske produkter ikke er tilstede i markedet for fersk laks. Figur 1 viser at først i 2014 opplever norsk laks en betydelig vekst i markedsandelene i SørAfrika. En forklaring på denne endringen kan være at enkelte kunder i Sør-Afrika har hatt preferanser for skotsk laks, men

Figur 1. Markedsandeler for fryst laks i det sørafrikanske markedet i perioden 2000 – oktober 2014

Når du skal ut å reise...

24/7 Vakttelefon er inkludert.

Uten tillegg i pris.

Naturligvis.

Vi holder dine avtaler Med et reisedokument fra Holberg Travel på innerlommen eller på din telefon er du sikker på at du når møtet.

Kontraktsmøte i Tromsø? Messe i Brussel?

Leverandørmøte i London eller India?

Vi har god forretningsforståelse for mange ulike bransjer.

Tid er en kostbar ressurs. Ved å bruke oss sparer du ikke bare tid, men også penger.

Vi diskuterer gjerne din bedrifts reisebehov.

Kontakt oss for en prat.

TELEFON:+47 55 30 60 00 E-POST: booking@holberg.no Strandgaten 221, 5004 Bergen www.holberg.no Holberg Travel er reisebyrået for næringslivet på Vestlandet.

I 35 år har vi hjulpet små og store kunder med å komme seg rundt omkring i verden – og tilbake igjen.

Member of the alliance International Marine Travel Group

Velkommen som en del av familien. www.holberg.no Internasjonalt perspektiv – føttene solid plantet på Vestlandet

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

133

Vitenskapet at prisdifferansen på grunn av reduserte norske tollsatser har bidratt til at de har byttet til norske leverandører. Per oktober 2014 hadde Norge en markedsandel på 89 prosent i markedet for fersk laks og Storbritannia 9 prosent av markedet.

Færøyene hadde de resterende to prosentene.

EFTAs handelsavtale med den sørafrikanske tollunionen gir norsk laks et betydelig fortrinn i det sørafrikanske laksemarkedet.

Dette illustrerer viktigheten av handelsavtaler for sjømatnæringen.

En dominerende markedsposisjon gir gode muligheter for å etablere preferanser for norske laks blant konsumenter og industrielle innkjøpere.

Det kan gi norsk laks et langsiktig konkurransefortrinn fordi det gjør det vanskeligere for andre leverandører enn norske å komme inn (igjen) i markedet.

.

Se vedlegg for figurer over markedsandeler for laks i det sørafrikanske markedet

90% 80% 70% 60% 50%

Norge

40%

Storbritannia

Færøyene

30% 20% 10% 0%

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Figur 2. Markedsandeler for fersk laks i det sørafrikanske markedet i perioden 2008 – oktober 2014

Norge hadde i perioden fra 2008 til 2013 en markedsandel på fersk hel laks på rundt 70 prosent. Nå er det enda mer.

Pris er et av de viktigste kjøpskriteriene for importører, videreforedlere, detaljister og restauranter når det gjelder laks i det sørafrikanske markedet. EFTAs handelsavtale med SACU som gir lavere toll er derfor en forklaring på veksten i den norske eksporten av fersk og fryst laks til Sør-Afrika og økte markedsandeler.

RIA VENTILER

– en vanntett løsning

Vardheivegen 58 C • 4340 Bryne Tlf. 51 77 90 60 • Fax: 51 77 90 61• firmapost@rianor.no

134

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

© norsk fiskeoppdrett

Stort utvalg i sluse, spjeld og kuleventiler for ethvert behov til fiskeindustri og oppdrettsnæringen. Materialer: PE/PVC-plast og rustfritt/syrefast eller spesialstål. Vi sveiser PE rør komponenter etter behov. Se mer på www.rianor.no

VI HAR ALLTID LEVD AV HAVET OG KOMMER ALLTID TIL Å LEVE AV HAVET - Våre innovative løsninger tar deg videre

BESØK OSS PÅ AQUA NOR - STAND NR. D346

DELIVERING THE DIFFERENCE ®

www.morenot.no

Vitenskapet

Artikkelserie om Sør-Afrika Sør-Afrika er det største laksemarkedet i Afrika. Nærmere 10 millioner av landets 50 millioner innbyggere har kjøpekraft som gir muligheter til et regelmessig laksekonsum. Laksen som eksporteres til Sør-Afrika distribueres til og konsumeres primært i byene Cape Town, Durban og Port Elizabeth. På oppdrag fra FHF har Nofima gjennomført analyser av det sørafrikanske laksemarkedet. I tillegg til å være et voksende laksemarked er Sør-Afrika inngangsporten til Afrika sør for Sahara, ett av de områdene i verden med prosentvis raskest økonomisk vekst. Kunnskap om det sørafrikanske laksemarkedet er derfor av verdi for bedrifter som ønsker å satse her eller i andre områder i denne regionen. I en serie artikler vil Nofima bringe hovedkonklusjonene fra prosjektet. Dette er den tredje artikkelen.

Hvordan møter sørafrikanske aktører de høye lakseprisene?

Sør-Afrika er det største markedet for norsk laks i Afrika. Markedet har vist en positiv utvikling de siste årene med økte mengder og høyere priser.

Høye priser og en svekket lokal valuta har imidlertid redusert veksten i etterspørselen etter fersk laks, mens fryst laks fortsatt øker.

Av bransjeanalytiker sjømat, Finn-Arne Egeness, Nordea; forsker Morten Heide, Nofima; og seniorforsker Geir Sogn-Grundvåg, Nofima | finn-arne.egeness@nofima.no

I et prosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) undersøker Nofima derfor hvilke strategier sørafrikanske aktører på industrielt nivå har for å tilpasse seg de økte lakseprisene.

Fersk laks til sushi

Mer enn halvparten av all laksen som importeres til Sør-Afrika konsumeres som sushi eller sashimi. Siden dette segmentet primært foretrekker fersk laks er den norske lakseksporten til Sør-Afrika dominert av fersk hel laks. På grunn av den lange avstanden må den ferske laksen transporteres med fly. Flyfrakt er kostbart og gjør fersk laks til et dyrt produkt i SørAfrika. Økende priser på laks og andre importerte råvarer til sushi har ført til at flere store kjederestauranter har økt både

136

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

utsalgspriser og redusert egne marginer.

Sushikokkene foretrekker stor laks, men den koster mer enn mindre laks. Dette medfører at mange velger laks av mindre størrelse, spesielt i perioder med høye priser. En slik tilpasning blir særlig synlig når vi sammenligner Sør-Afrika og Hong Kong. Markedene er like på den måten at begge er flyfraktmarkeder, og at den viktigste anvendelsen for laks er sushi, noe som medfører at begge markedene har preferanse for stor fisk. Våre analyser av internasjonal handelsstatistikk viser at fersk laks med hode oppnår nærmest identiske priser i de to markedene hele året. Unntaket er perioder av året når prisdifferansen mellom stor og små laks er størst (juni og desember). I disse periodene oppnår laks til Hong Kong en

Vitenskapet betydelig høyere pris, noe som indikerer at kundene i Hong Kong fortsetter å kjøpe laks av stor størrelse til tross for høye priser, mens kundene i Sør-Afrika bytter til laks av mindre størrelse for å redusere prisen.

TLF. 47661653 / 46979790 www.okmarine.no / post@okmarine.no

Fryst erstatter fersk

På grunn av de økte lakseprisene og de høye fraktkostnadene for fersk laks, har mange foredlere erstattet fersk laks med fryst for å redusere kostnadene.

Dette bekreftes av våre analyser av handelsstatistikk. Sør-Afrika har en betydelig videreforedlingsindustri med blant annet flere røykerier og filetbedrifter.

Markedsobservasjoner i butikk viser at lakseprodukter nesten utelukkende er foredlet av lokal industri. Fryst laks blir hovedsakelig tint, videreforedlet og solgt kjølt. Vi fant kun et begrenset antall fryste lakseprodukter i supermarkedskjedene i Cape Town og Johannesburg.

RENSEFISKEN – en viktig medarbeider som trenger gode arbeidsforhold LEPPEFISKSKJUL / ROGNKJEKSSKJUL med flytekrage

Andre strategier for å møte høye priser

En annen strategi som brukes for å møte høye laksepriser er å redusere størrelsen på forbrukerpakningene til videreforedlede lakseprodukter, som for eksempel røykelaks eller andre filetprodukter.

En videreforedler vi intervjuet hadde redusert pakningsstørrelsen for fryst og

Vi skreddersyr løsninger etter ønske.

Mer enn halvparten av all laksen som importeres til Sør-Afrika konsumeres som sushi eller sashimi.

Vi har alt utstyr til fangst av leppefisk og bruk av rensefisk.

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

137

Vitenskapet

En annen strategi som brukes for å møte høye laksepriser er å redusere størrelsen på forbrukerpakningene til videreforedlede lakseprodukter, som for eksempel røykelaks eller andre filetprodukter

tinte filetprodukter fra 500 til 450 gram og fra 300 til 250 gram. Ved å holde enhetsprisen relativt konstant skyves de økte råvarekostnadene over på konsument.

Norske bedrifter eksporterer primært hel laks til Sør-Afrika. De største videreforedlerne i Sør-Afrika antydet at de hadde et større fokus på utbytte i produksjonen enn tidligere som følge av økte laksepriser, herunder instillinger av filetmaskiner og bedre opplæring av ansatte. Et høyere utbytte gjør det mulig å redusere råstoffbehovet uten å påvirke produsert mengde og dermed bedre lønnsomheten.

Laksen som ikke blir solgt som porsjonsstykker eller fileter eller som var i ferd med å gå ut på dato blir ofte foredlet videre til for eksempel fiskeburgere. En representant for en supermarkedskjede fortalte at de lagde fiskeburgere med en blanding av laks og den langt billigere arten «hake». Det ga et attraktivt produkt med en pris som gjorde fiskeburgeren tilgjengelig for langt flere forbrukere enn de som hadde råd til å kjøpe rene lakseprodukter. Videreforedlerne forteller at de også har redusert sine marginer for å holde prisene stabile. Det har gjort kategorien mindre lønnsom for enkelte,

138

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

men aktørene trekker fram at laks er et viktig produkt fordi det trekker folk til butikkene/restaurantene.

Differensiert marked

Våre markedsobservasjoner viser for at supermarkedskjeden Woolworths selger fersk hel laks til NOK 142 per kilo, mens supermarkedskjeden Checkers selger tint hel laks til NOK 96 per kilo. Videre selges tinte filetprodukter hos Checkers til halve prisen av genuint ferske lakseprodukter hos Woolworths. Dette gjør at laks er tilgjengelig både for konsumenter med høy betalingsvilje/evne og for de som ikke har like god betalingsvilje/evne. Dette er på mange måter positivt og bidrar til å øke totalsalget av laks i markedet.

Fleksibelt marked

Høyere laksepriser forklarer hvorfor veksten i det sørafrikanske markedet for fersk laks har stagnert noe de siste årene, samtidig som fryst laks har vokst. Våre analyser viser at ulike aktører har ulike strategier for å tilpasse seg prisveksten, noe som indikerer et fleksibelt og tilpasningsdyktig marked. Det antyder også at etterspørselen etter laks generelt vil øke dersom lakseprisene faller eller hvis den lokale valutaen rand styrker seg mot de viktigste importvalutaene

.

Full kontroll på fisken Aqua-Life BioStream fiskepumper effektiv og skånsom

Leveres i 2.5, 4, 6, 8, 10, 12 og 14” versjon.

Skånsom flytting av de fleste typer levende fisk opp til 9 kg.

Løftehøyder inntil 11 m på enkelte versjoner.

Skånsom og nøyaktig sortering av fisk fra 1 til -650 gram med stor kapasitet.

Apollo sorteringsmaskiner

Integrert vannavskiller

Ohaus vekter nøyaktig og robust

Flere utgaver, veieområder og delinger.

For mange ulike bruksområder, inkludert telling, sjekkveiing mm.

2 års garanti.

Sterner FishTech - vi tar vare på dine levende verdier Tel. 64 85 94 00 www.sterner.no

Stand nr. F-554

Vitenskapet

Mørke flekker

i laksefilet: Kunnskapsstatus og tiltak for å begrense omfanget Mørke flekker er et skjemmende problem i laksefilet som har vist en tiltakende tendens over flere år. Forskningen på dette problemet kan nå peke på årsaker til dannelse av flekkene og anbefale tiltak som kan redusere forekomsten.

Av Turid Mørkøre, Thomas Larsson, Erling-Olaf Koppang, Aleksei Krasnov, Helena M. Moreno, Kristian Prytz Turid.Morkore@Nofima.no

Mørke flekker i laksefilet har vist en tiltakende tendens over flere år. Målinger over tid har vist at nå har hver femte laksefilet slike flekker. FHF engasjerte allerede i 2009 Nofima til å gjøre innledende undersøkelser for å kartlegge årsaker til problemet etter anbefaling fra næringen. Siden 2012 har det vært en stor forskningsinnsats av Nofima, Norges Veterinærhøgskole (NMBU), Veterinærinstituttet og spanske CSIC i samarbeid med en rekke bedrifter som har deltatt. Forskningen har nå kommet til et gjennombrudd og kan peke på årsaker til dannelse av melaninflekker og anbefale tiltak som kan redusere forekomsten.

Dette vil være et viktig skritt for næringen som ønsker å finne løsning på et vanskelig kvalitetsproblem.

Utvikling

De eldste registreringene vi har på mørke flekker er fra 2003 og stammer fra et norsk røykeri som registrerte all laks som ble prosessert ved anlegget.

På det tidspunktet lå forekomsten på 7% og røykeriet fikk ofte inn partier med forekomster under 4%. Allerede fire år senere, i 2007, var gjennomsnittlige forekomsten av mørke flekker steget til 18% og på dette tidspunktet hadde røykeriet ingen laksepartier med 140

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

forekomster under 8%. Den markante økningen av mørke flekker skjedde i en periode med vesentlige endringer av laksens fôrseddel (innblandingsnivå av rapsolje) samt økende utbrudd av PD og HSMB, men vi har ikke nok grunnlag til å vurdere betydningen av disse.

Siden 2011 har forekomsten av mørke flekker blitt registrert rutinemessig ved filetanlegg med geografisk spredning etter en nasjonal FHF-standard. Antallet bedrifter som bidrar med registreringer inn til databasen har vært økende. Den høye interessen fra industrien har bidratt til å styrke statistikkens etterrettelighet, og gitt bedre muligheter til å avdekke årsaksfaktorer.

Registreringsskjema (Excel format) kan lastes ned fra FHF sin hjemmeside eller fås tilsendt fra Nofima.

Registreringene har gitt oss etterrettelig statistikk om forekomst samt størrelsen og plassering av flekkene. Forekomsten har økt betydelig i Midt- og Sør-Norge fra 2011-2015, mens den har vært relativt stabil lenger nord i landet (se Tabell 1). De fleste flekkene sitter i bukpartiet av fileten og har en diameter opp til 3cm, men forekomst av større mørkpigmenterte områder forekommer. Problemer med mørkpigmenterte rygger er størst for laks

Vitenskapet oppdrettet nord i landet. Små, grunne flekker kan skjæres bort og fileten vil da ha samme kvalitet som fileter uten flekker.

Fileter med større mørkpigmenterte områder nedklassifiseres.

Forekomst av mørke flekker varierer mellom fiskegrupper, også de som har hatt tilsynelatende samme oppdrettsbetingelser. Statistiske analyser kan likevel gi oss informasjon om generelle mønstre og muligheten til å peke på faktorer ved praktisk oppdrett som kan påvirke forekomsten og som bør fokuseres på for å redusere problemet.

Melanin i laksefilet

Melanin er et mørkebrunt pigment som finnes i fleste dyr og planter.

Melaninpigmenter er effektive antioksidanter som beskytter hud og vev, og de fremmer sykdomsbekjempelse i laks. Melanin (eumelanin) er derved et naturlig og nyttig pigment i laksefilet, men brunfargen er uønsket.

Laks har en type betennelsesceller som produserer melanin, såkalte melanomakrofager. Vi har vist at melanin

Forekomst Norge

Forekomst Nord-Norge

Forekomst Midt-Norge

2011

13%

11%

16%

2012

16%

15%

18%

2013

18%

13%

20%

2014

19%

15%

23%

2015

19%

13%

24%

Tabell 1. Forekomst av mørke flekker i norsk oppdrettslaks (% av fileter).

produseres i de mørke flekkene, og det er høyst sannsynlig melanomakrofagene som står for denne produksjonen. Det er sannsynlig at fisk, i motsetning til pattedyr, også bruker melaninproduksjon for å begrense uønskede skader (oksideringsprosesser) ved betennelse.

Innsekter kan bruke melanin til å bekjempe virus, parasitter og bakterier ved å pakke de inn i substansen slik at de uskadeliggjøres. Mye tyder på at laksen benytter tilsvarende mekanismer. Flekker i laksefilet inneholder ofte melanin, men den avvikende fargen kan også knyttes til

ROGNKJEKSSORTERER? Sløyelinje– utnyttelse av biprodukter mottaksanlegg.

• •For Fiskepumper • •For Sorteringsutstyr torskeslakteri.

• Losse-/blødetank • Sløyelinjer for levende fisk • Sorterere Kassehåndtering/palletering • •Sorterere Israke i alle størrelser fra smolt/yngel til stor fisk.

• •Alle Sløyemottak typer fra flatfisk til torsk, laks, ørret.

• •Nå Tinetank også med automatisk justering for størrelse.

• Saltfiskutstyr • Vi Nedstøpningsrenner selger Seaside Patentert sorterer for rognkjeks fra Melbu Systems •Strømbedøver i Nord Norge.

•15 anlegg levert siste to år.

Møt oss på F-565 på Aquanor Melbu Systems_halvside.pdf 1

13-06-08 13:22:00 141

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Vitenskapet Mørke flekker i laksefilet har vist en tiltakende tendens over flere år. Forskningen har nå kommet til et gjennombrudd og kan peke på årsaker til dannelse av melaninflekker og anbefale tiltak som kan redusere forekomsten.

Mørke flekker i laksefilet er koblet til en kronisk sent utviklende (granulomatøs) betennelsestilstand, men akutt og kronisk betennelse samt arrvevsdannelse/heling synes å pågå parallelt. Nylig viste vi ved avansert genanalyseteknikk (microarray) at de typiske flekkene i bukpartiet av filetene har en felles årsak; sannsynligvis mikroorganismer som laksen ikke klarer å kvitte seg med.

Vaksine

Vaksine var tidligere ansett som en viktig årsak til melanisering av laksemuskel.

I dag er vi sikre på at vaksine ikke er årsaken til at det dannes mørke flekker i utgangspunktet, selv om vaksinetype kan påvirke mengde melanindeponering.

Feilstikk kan gi mørkpigmenterte flekker og våre registreringer viser lavere forekomst av mørke flekker ved håndvaksinering enn maskinvaksinering.

Optimalisering av selve vaksineringen kan derved redusere forekomsten av mørke flekker i filet.

Siden 2012 har det vært en stor forskningsinnsats for å finne ut mer om hvorfor melaninflekker oppstår. Nofima, Norges Veterinærhøgskole (NMBU), Veterinærinstituttet og spanske CSIC i samarbeid med en rekke bedrifter har deltatt.

Sykdom

Vi har hatt fokus på PD, HSMB og CMS i våre studier i FHF prosjektet. Frekvensen av flekker øker ikke nødvendigvis etter PD utbrudd, men risikoen for større og mere problematiske flekker i ryggdelen av fileten synes å øke – spesielt ved PD utbrudd tett opp til slakt. Vi har imidlertid ikke grunnlag til å peke på noen enkeltdiagnose som hovedårsak til at det oppstår mørke flekker i filet.

Fôr

blodpigmenter, skadet vev, nydannet vev og/eller arrvev.

betennelsesreaksjoner, som er en vanlig biologisk reaksjon i kroppen.

Hvorfor oppstår melaninflekker

Ideelt blir skadede celler fjernet av betennelsesceller (kroppens renovasjonsarmé) som selv blir borte når vevet er normalisert. Men opphopning av levende og døde betennelsesceller kan være så kraftig at det dannes en verkebyll (abscess). Ødelagt vev vil normalt erstattes av arrvev. Hvis betennelsescellene ikke klarer å fjerne årsaken (bakterier, virus), vil betennelsen fortsette. Helingsprosessen er sterkt påvirket av det ytre miljø og ernæring.

Mørke flekker i laksefilet oppstår som et ledd i en reparasjonsprosess etter en vevsskade i muskelen. Hyppige årsaker til vevskader er infeksjoner relatert til mikro-organismer (bakterier, virus, sopp osv.). Andre årsaker kan være autoimmune prosesser (selv påførte skader) eller skade med vevshenfall (støt, kutt). Lokal vevsskade eller fremmede inntrengerorganismer kan gi 142

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Fôr er ikke årsak til at mørke flekker oppstår men registreringene fra industri viser at fôrtype kan ha betydning for utviklingen av flekkene (fargeintensitet, størrelse). Økologisk oppdrett av laks ser ut til å gi lavere forekomst av mørke flekker i filet generelt, men er ikke er noen garanti da enkelte slakt/ lokaliteter med økologisk laks kan ha høy forekomst.

Kontrollerte fôringsforsøk i prosjektet viste at forekomsten av mørke flekker kan reduseres ved økt tilsetting av antioksidanter i fôret. Høy innblanding av vitamin E og ekstra selentilsetning til ettårring i perioden juni til august gav en tre ganger lavere forekomst av mørke flekker. Vi gjentok forsøket med nullårring og fant også god effekt av å tilsette ekstra antioksidanter i fôret (35% reduksjon av

“Biologi gjennom teknologi”

www.akvagroup.com

AKVA group er en teknologi- og servicepartner til den globale akvakulturindustrien og verdensledende leverandør av plastmerder.

Vi har levert mer enn 45 000 merder over hele verden siden Polarcirkelmerden ble produsert for første gang i 1974.

Vi jobber hele tiden for å utvikle bærekraftige løsninger og teknologi som ivaretar miljø og fiskehelse.

God fiskehelse gir gode resultater!

Your Aquaculture Technology and Service Partner

Velkommen til Aqua Nor 2015 Stand 340 - Hall D

Vitenskapet

Trenging

Antall mørke muskelsegmenter per filet 4 kilos laks

2.5

Vi har gjennomført kontrollerte forsøk for å undersøke effekt av trenging på utviklingen av mørke flekker. Våre studier viste ingen effekt av å trenge fisken i forbindelse med slakting. Vi har derimot resultater som tyder på at trenging/ flytting av fisk kan gi negative langtidseffekter.

2 1.5 1

Oksygennivå

0.5 0

Kontrolfôr

Antioks fôr

Kontrolfôr

1+ laks

Antioks fôr 0+ laks

Figur 1. Mørke muskelsegmenter i laks som hadde fått et standardfôr eller det samme fôret tilsatt ekstra antioksidanter i ca. 3 måneder før slakt.

flekker) (Figur 1). Ekstra sinktilsetning i fôret ga positiv effekt, men ikke i samme grad som antioksidanter. Laksen som ble undersøkt veide 3 - 5kg.

Smolttype

De eldste registreringene vi har på mørke flekker er fra 2003. Siden 2011 har forekomsten av mørke flekker blitt registrert rutinemessig ved filetanlegg.

De fleste flekkene sitter i bukpartiet av fileten og har en diameter opp til 3cm, men forekomst av større mørkpigmenterte områder forekommer.

I fôringsforsøkene brukte vi ettårring og nullårring med ulik størrelse ved utsett: 70g ettårring (utsatt mai 2013), 70g nullårring og 110g nullårring (utsatt oktober 2013).

All smolten kom fra samme leverandør og ble oppdrettet på samme lokalitet.

Vi registrerte små, svakt pigmenterte flekker i filet når laksen passerte ca 0.5kg. Ettårringen ble slaktet juni 2014 og nullårringen mars 2015. Ved slakt hadde ettårringen (4kg) færre og svakere flekker enn nullårringen. Nullårringen som var størst ved utsett veide 1kg mer enn den med lavere vekt ved utsett (4,6 vs. 3,6kg) og den hadde 30% færre flekker. Vi må se nærmere på årsakene til forskjellene mellom fiskegruppene.

Avl og genetikk

Melanin er et mørkebrunt pigment som finnes i fleste dyr og planter. Melaninpigmenter er effektive antioksidanter som beskytter hud og vev, og de fremmer sykdomsbekjempelse i laks. Melanin (eumelanin) er derved et naturlig og nyttig pigment i laksefilet, men brunfargen er uønsket.

144

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

Avl og genetikk har vist stor betydning for melanisering av bukhinnen, men denne fjernes ved trimming og påvirker ikke filetkvaliteten. Vi har imidlertid ikke funnet sammenheng mellom laksens familiebakgrunn og mørke flekker i selve fileten. Tradisjonell avl synes derved ikke å være en effektiv metode for å redusere forekomsten av mørke flekker. Vi har sett en betydelig økning i mørkpigmentert muskel i modnende laks, spesielt hanfisk.

Effekten av lavt oksygen nivå i vannet synes å være betydelig. I et kontrollert forsøk holdt vi laksen ved lavt oksygennivå i en kort periode (minutter). Laksen fikk en kraftig økning av mørke flekker i filet ved slakt to måneder etterpå.

Klemskader

Dersom fisken utsettes for klemskader er det stor sannsynligheten for utvikling av mørke flekker i filet. I et kontrollert forsøk påførte vi laksen et gitt trykk fra begge sider bak brystfinnen. Dette ble gjort da laksen veide ca. en halv kilo (nullårring, 2,5 mån. etter utsett). Ett år etter (desember 2014) hadde denne fisken en kraftig økning av melaninflekker.

Slaktemetode

Vi har ikke sett betydelig utslag av slaktemetode men en tendens til økt forekomst etter lang oppholdstid i ventemerd. Om dette er et tidsaspekt som kan knyttes til avstand fra opptak fra merd til slakt, miljøforhold eller annet er ukjent.

Oppsummering

Forekomst av mørke flekker er koblet til en lokal, sent utviklende betennelse i muskelen. For å hemme utviklingen er det viktig å holde gode driftsforhold. En robust laks med god helsestatus er mindre utsatt for å utvikle mørke flekker mens dårlig vannkvalitet (lavt oksygennivå), flytting av fisk, stress og klemskader kan øke forekomsten (langtidseffekter). Det synes å være mulig å hemme utviklingen ved å tilsette fôret antioksidanter utover standardbehov. Siden kjønnsmodning fører til økt melanisering, er det viktig å være oppmerksom på modnende laks, spesielt hanfisk. Vi har ikke sett effekt av avl eller avlivings-/bedøvelsesmetode.

Effekten av virus og bakterier er fortsatt uklar og vi har også behov for å forstå betydningen av tidspunkt og smoltstørrelse ved utsett

.

PHARMAQ develops vaccines and therapy solutions for global aquaculture industry.

Come and meet us at our stand D-355.

Thursday 20th August, we will hold an international seminar for fish health personnel, attendance is by invitation only.

For more information please contact: marisa.benavides-vereau@pharmaq.no www.pharmaq.com

Vitenskapet

Fiskehelsebiologer på studietur til Uganda: Stort potensial, men også store utfordringer

Syv fiskehelsestudenter fra Universitetet i Bergen reiste i juni på studietur til Uganda i det østlige Afrika. Studieturen kom til etter samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Makerere Universitet i Ugandas hovedstad Kampala.

Av Anne Tjessem, Victoria Alice Fløgum og Tone Kristin Sundal | victoria.flogum@student.uib.no

Takket være generøse sponsorer, ivrige studenter og professor Andreas Steigen som er bindeleddet mellom universitetene, ble det en vellykket og lærerik studietur. I løpet av det to uker lange oppholdet har studentene tilegnet seg kunnskap om akvakultur i Uganda, fiskeartenes biologi, tropiske fiskesykdommer og hvordan fiskeoppdrettet forvaltes. Det å se med egne øyne hvordan oppdrett av fisk gjøres i andre deler av verden er av stor verdi for studenter som snart skal ut og møte næringen i Norge.

Akvakultur i vekst

Ugandas akvakulturhistorie startet i 1941 med import av ulike typer karper til landet.

Fisken ble en levende kompostbinge man kunne ha i bakgården, og dette gav befolkningen en mulighet til billige proteiner. Flere små anlegg ble etablert og nye arter kom til under prosjekter gjennomført av myndighetene i samarbeid med blant annet FAO. Grunnet krig og borgerkrig, lav tilgang på yngel og lite kunnskap stagnerte utviklingen og akvakulturproduksjonen opplevde en betydelig nedgang. Etter borgerkrigens slutt i 1986 begynte fiskeoppdrettet å stable seg på bena igjen, og siden slutten av 80-tallet har produksjonen nå tidoblet seg. I dag finner 146

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

man om lag 20 000 anlegg av ulik størrelse i Uganda med en samlet produksjon på rundt 100 000 tonn i året. Med en voksende befolkning og en overbeskattet villfiskstamme er myndighetene i landet svært positive til akvakultur og målet er en dobling av produksjonen over de neste fem årene.

Foregangsland innen akvakultur Uganda er nå et foregangsland innen akvakultur i Afrika og blir brukt som modell for utbygging av akvakultur blant annet i Kenya, Kamerun og Malawi.

Flere av universitetene tilbyr utdanningsprogrammer innen fiskeri og oppdrett og den nasjonale forskningsinstitusjonen for fiskeri og fiskeoppdrett, NaFIRRI, har en egen avdeling for akvakultur med fokusområder blant annet på fiskehelse, utvikling av fôr, yngelutvikling og genetikk.

Ettersom akvakultur er et økende satsingsområde i Uganda er det i det siste blitt større fokus på å ha en kunnskapsbasert tilnærming, og NaFIRRI tilbyr derfor også kurs og opplæring for røktere. Avdelingen ligger i Kajjansi, like utenfor hovedstaden Kampala, og tilbyr forskningsfasiliteter til forskere fra hele verden.

Vitenskapet

Utfordringer

Kommersielt oppdrett er helt i startgropen i Victoriasjøen. Innsjøen strekker seg over hele 68 800 m2, og er med det verdens nest største ferskvannsinnsjø. For dem som bor her utgjør Victoriasjøen en viktig transportåre mellom grenselandene Tanzania, Uganda og Kenya, og det foregår et betydelig fiske i sjøen og omfattende jordbruksaktivitet i området omkring. Dette byr på utfordringer for lokalitetsplasseringen til oppdrettsanleggene.

Oppdrettet foregår hovedsakelig på cikliden niltilapia (Oreochromis niloticus) og nord-afrikansk malle (Clarias gariepinus), arter som er utbredt også i områdene oppdrettet drives i. NaFIRRI har utarbeidet en oversikt over 40 mulige oppdrettslokaliteter i Victoriasjøen.

De mulige lokalitetene oppfyller krav i forhold til vannkvalitet og dybde, samt at områdene ikke skaper konflikt med gyteplasser for villfisk og skipstrafikk.

Løyve for opprettelse av nye lokaliteter innhentes fra fiskeridepartementet. Land

som USA, Zimbabwe og Kina har investert i eksperimentelle og senere kommersielle prosjekter i innsjøen.

Det største anlegget i Victoriasjøen er Source of the Nile fish farm som har rundt 500-700 bur, i størrelsen 2.5x2.5x2.5 m og 7x7x2.5 m. I disse burene holdes fisken, som hovedsakelig er niltilapia, meget tett, fisketettheten kan være opptil 50 fisk per kubikkmeter. Da er det lett å tenke seg at

Uganda er nå et foregangsland innen akvakultur i Afrika og blir brukt som modell for utbygging av akvakultur blant annet i Kenya, Kamerun og Malawi. . Her fra Ssenya Fish Farm, der malleyngel hentes for prøvetakning. Foto: Victoria A. Fløgum

LEDENDE LEVERANDØR AV LETTVEKTS DEKKSUTSTYR OG HYDRAULIKK TIL OPPDRETTSNÆRINGEN!

Møt oss på i august.

Stand A2-626

VINSJER

• Alle typer vinsjer med hivekraft opp til 100 Tonn.

CAPSTANER

• Frå 0,25 til 10 tonn

NO-6693 Mjosundet - NORWAY Phone +47 71 64 77 00 - Mail: post@mbh.no - Inter nett: www.mbh.no Annonse liggende A5 oppdrett.indd 1

09/05/15 20:07

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

147

Vitenskapet

VÅR KUNNSKAP – DIN SIKKERHET

Fiskehelsestudent Monica Kalberg i samtale med oppdretter Paul Ssekyewa. I bakgrunnen skimtes de tradisjonelle oppdrettsdammene som fortsatt er den mest utbredte formen for akvakultur i landet. Foto: Victoria A. Fløgum.

Marinemotorer 13 – 900 hk

Aggregater 78 – 525 kVA

La-Sa Båt og Motor AS +47 24 12 68 80, Oslo www.lasa.no

Harstad Mekaniske Verksted AS +47 77 01 88 00, Harstad www.harstad-mek.no

J. Weiberg Gulliksen AS +47 70 11 85 00, Ålesund www.gulliksen.no

AS Havøysund Patentslipp +47 78 42 48 80, Havøysund www.slippen.no

Paulsen Mek Sveis og motorverksted +47 91 63 33 90, Arendal

Helgeland Båtservice AS +47 960 41 809, Lurøy www.helgelandbatservice.no

Bjordal og Madsen A/S +47 55 98 70 70, Bergen www.bjordal-madsen.no

Rørvik Marina A/S +47 74 36 05 20, Rørvik www.rorvikmarina.no

Ragnar Ringstad A/S +47 69 31 40 99, Fredrikstad www.ragnarringstad.no

Framnes Marine & Industriservice AS +47 33 42 84 00, Sandefjord www.framnesmarine.no Anlegg og Marine Service +47 51 63 75 00, Stavanger www.anlegg-marine.no

Service

O. Marhaug Slip & Mek. Verk AS +47 76 06 69 00, Svolvær www.marhaug.no Maritim Slip & Motor AS +47 77 66 21 90, Tromsø www.maritimsd.no

Stand U-811

148

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

sykdomsproblematikken fort kan komme ut av kontroll og at smitte kan overføres til villfisk. Det er også nærliggende å se for seg at andre miljøproblemer kan dukke opp. Foreløpig er disse problemene lite kartlagt, men forskere ved NaFIRRI forsikrer om at neste ledd i utviklingen av akvakultur i Victoriasjøen ville være å etablere risikoanalyser for de mulige påvirkningene oppdrett i innsjøen vil føre med seg.

Forsker dr John Walakira fra NaFIRRIs akvakulturavdeling forklarer at patogener på villfisk og oppdrettsfisk er lite kartlagt og at det er lav forståelse blant folk flest om at fisk har sykdommer i det hele tatt. Det er derfor liten interesse for hygienetiltak som innføring av karantener og soneinndeling.

Damanlegg har lav vannutskiftning, men renser verken inntaksvann eller utløpsvann. Ved spørsmål fra studentene svarte en noe forbløffet oppdretter at han naturligvis ikke desinfiserte vannet i fiskedammene - «man desinfiserer jo ikke vannet i innsjøene der fisken er fra

AMG 1357-AC

Austevoll Marine Group AS tilbyr ingeniørkompetanse, innomhus engineering, 3D modellering, dokumentasjon på eget arbeid, dokumentasjonsassistanse på andres arbeid, elektro engineering og installasjon, design og produksjon av fartøy, industritankanlegg, rørteknikk og beregninger på konkurransedyktig plattform.

Akkurat slik du vil ha den.

AMG 1357 AC har høyt utstyrsnivå og vi er svært opptatt av tett dialog med kjøper under hele byggeprosessen.

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Materiale: Sjøvannsbestandig aluminium.

Lengde 13,5 meter, ikke 13 meter som tidligere.

Bredde: 7 meter.

Kran: opp til 29tm.

Vinsj: opp til 20 tonn Nokker: 3 stk, 3 tonn + 2 tonn + 1 tonn.

Utvendig manøver posisjon Hekkrull med tauepinner og surrefeste i dekk.

Enkel lugar for to.

Toalett med dusj.

2 tonn ferskvann 2 x 2tonn diesel Motorer fra 2x220hk Fartsområde opp til 20 knop avhengig av utrustning.

Godkjent til det nye regelverket.

Navigasjonspakke etter ønske.

360 view fra bro.

Trapp til merdkanten.

Kan leveres med propellkorg for beskyttelse mot tauverk i propell.

Dekkslast opp til 30 tonn avhengig av utrustning Bygget etter matbåt prinsippet, minst mulig krinkelkroker.

www.amgroup.no

Tel 57 98 80 00 - post@amgroup.no Bekkjarviksundet 1, N-5397 Bekkjarvik, Norway Org.nr. 914 246 660

Your provider of MARINE technology

Vitenskapet akvakultur i Uganda, men at det var svært vanskelig å få lån til oppstartmidler.

Lav investeringsvilje gjenspeilet også prosesseringsindustrien av både oppdrettet og vill fisk. Lovin har mottatt en pris for entreprenørskap etter at hun tok grep og startet opp et eget foredlingsforetak for oppdrettsfisk.

Foretaket har dannet et sårt trengt bindeledd mellom oppdretterne og markedene.

Ved fiskemottakene må is for kjøling og videretransport av fisk gjerne fraktes et titalls mil, ettersom det ikke finnes mulighet til å produsere is på området.

På tross av et noe tungvint system holder fisken allikevel høy kvalitet; nilabbor fra Victoriasjøen er ettertraktet eksportvare både regionalt, i Europa og Amerika.

Fornøyde og klissbløte fiskehelsestudenter etter sjimpansesafari i Queen Elizabeth National Park. Fra venstre: Anne Tjessem, Endre Karlsen, Victoria Alice Fløgum, Lisa Marie Leknes, Thomas Østerhus, Tone Kristin Sundal og Monica Kalberg. Foto: Alex Nakato.

heller». Uregulert flytting av levende fisk, både i oppdrettssammenheng og som levende agn, ser dr Walakira også på med bekymring.

Land som Kina har også forsøkt å få i gang prosjekter innen oppdrett av ulike eksotiske arter som gresskarpe og sølvkarpe. Dette har foreløpig blitt avslått i Victoriasjøen, men andre innsjøer har fått godkjennelse. Ettersom de lokale fiskebestandene allerede er utrydningstruet grunnet innføring av arter som niltilapia og nilabbor, var det lett å forstå forskningsinstitusjonenes skepsis mot slike prosjekter.

WAFICOS - organisering av goder

Walimi Fish Farmers’ Cooperative Society (WAFICOS) er den ledende samarbeidsalliansen for fiskeoppdrettere i Uganda. Walimi er swahili for «bønder» og formålet med organisasjonen er å skape felles fordeler gjennom foravtaler og markedsføring samt å tilby rådgivning innen lokalitetsplassering, økonomi og administrativt arbeid. WAFICOS tar seg også av eksport og prossesering, med markeder i Kenya, DNR Kongo, Sør-Sudan og Rwanda. Både hele fisk, fileter og fiskepølser er populære produkter.

Kobusingye Lovin fra WAFICOS kunne fortelle om en økende interesse for

Regnskapsfører og fiskeoppdretter Tradisjonelt har oppdrett vært drevet i liten skala som matauk og ekstra inntektskilde for familien. Fisken holdes i grunne jorddammer drevet hovedsakelig på husholdningsavfall, og kan høstes etter om lag 6-8 måneder. Yngelen som settes ut kjøpes fra kommersielle og private klekkerier.

Ved Ssenya Fish Farms driver Paul Ssekyewa og familien et klekkeri og dambasert oppdrettsanlegg med nordafrikansk malle og niltilapia. Ssekyewa er, som han selv humoristisk bemerker, egentlig utdannet regnskapsfører, men har tilegnet seg kunnskap om fiskeoppdrett med hjelp fra forskere, bøker og studieturer utenlands – blant annet til Norge. Fra den første jorddammen ble anlagt i 1999 består Ssenya Fish Farms i dag av rundt 40 jorddammer, et

Nord-afrikansk malle (Clarias gariepinus) • Har ekstremt høy toleranse for varierende miljøfaktorer, egner seg derfor godt for oppdrett.

• Har en lang historie som oppdrettsart innen tradisjonelt, fangstbasert oppdrett i vestlige deler av Afrika.

• Finnes naturlig i store deler av Afrika samt Midtøsten.

Introdusert som oppdrettsart i flere land som Brasil, Vietnam, Indonesia og India. Flere land har rapportert om negative økologiske påvirkninger som følge av

150

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

innførsel.

• Første gjellebue er omdannet til pusteorgan, kan derfor puste i luft.

• Foretrekker stille, mørkt vann.

• Kan bevege seg på land ved hjelp av de sterke brystfinnene.

• Ettertraktet matfisk, brukes også som levende agn ved linefiske fordi den har evne til å overleve lenge.

• Livvsyklusen er sluttet, men hormonell

stimulering brukes for å fremprovosere gyting i oppdrettssammenheng.

• I jordammer med polykulturer brukes mallen som en kontrollerende faktor på tilapiaens ukontrollerte gyting.

SeaFarm Solutions AS produserer og leverer den nye generasjonen foringssystem for fisk i merd.

Vi er lokalisert i Vaksdal utenfor Bergen.

Du finner oss hos Steinsvik på stand D-321

Justerer utfôringsdybde fra kontrollrom.

Sub-feeder

Våtfôr eller tørrfôr - valget er ditt!

Sub-feeder sett fra bunnen av merden

Optimal utfôringsdybde varierer avhengig av blant annet temperatur, oksygen, strømforhold og lusepåslag.

Vår Sub-feeder er ditt verktøy for mer optimal fôring.

• Trinnløs regulerbar fôringsdybde ned til 10 meter • Fôret transporteres skånsomt i sjøvann fra flåte til fisk • Varierbar spredning av fôret opp til 10 meter • Svært enkel montering

www.seafarm.no

Tel 57 98 80 00 - post@seafarm.no Krekane 12, NO-5725 Vaksdal Org.nr. 982 519 799

Fish would choose our feeder

Vitenskapet

Fiskeoppdrett i Uganda foregår hovedsakelig på cikliden niltilapia og nord-afrikansk malle.

Her holder Dr Gladys Bwanika sistnevnte art, denne riktignok fanget på forskningstrål på Victoriasjøen. Foto: Tone Kristin Sundal.

innendørs klekkeri med holdetanker for stamfisk og et eget bygg for produksjon av fiskefôr. Anlegget leverer yngel til både kommersielle oppdrettere og oppdrett i småskala, samt selges malleyngel som levende agn.

Generelt er inntrykket at fiskesykdommer ikke utgjør noe større problem i oppdrett.

Ssekyewa kan fortelle at fisken hans sjelden får sykdommer, og at han behandler den selv med blant annet natriumklorid og formalin. Ved å søke opp symptomene på internett kan han finne ut hva slags sykdom fisken har og hvilken behandling han skal gi den. Ifølge dr Walakira er det et problem at oppdrettere heller tyr til Google enn profesjonell hjelp for å diagnostisere sykdommer. Innen dr Walakira mottar en henvendelse har fisken gjerne vært gjennom flere runder med egendiagnostisering og -behandling, og det kan være utfordrende å finne ut

Niltilapia (Oreochromis niloticus) 152

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

• Blant de ulike artene tilapia som brukes i akvakultur er niltilapia den mest utbredte. Kultivering av denne arten kan dokumenteres tilbake til oldtidens Egypt og arten finnes naturlig fra Egypt til Sentral-Afrika samt i Israel.

• Oppdrettes i dag i store deler av verden.

• I Victoriasjøen er de opprinnelige tilapiaartene nærmest utryddet grunnet innføring av niltilapia.

• Meget tilpasningsdyktig, noe som kan true lokal

hva som feilet den i utgangspunktet.

Vanlig natriumklorid brukes både sykdomsforebyggende og som behandling for en rekke symptomer. Remedier som kobbersulfat, kaliumpermanganat, formalin og antibiotikumet oksytetrasyklin er tilgjengelige over disk og kan brukes fritt. I tillegg benyttes mer tradisjonelle behandlingsformer som bananbladekstrakt, tørkede tobakksblader og hvitløk.

Under omvisningen på Ssenya ble det etter hvert klart at vellykket kultivering av både tilapia og malle delvis er avhengig av det som for nordmenn må kategoriseres som en liberal anvendelse av hormoner.

For å sikre effektiv produksjon av tilapia til konsum holdes fisken i monosexkultur med kun hanner, ettersom det har vist seg at hanner har både raskere og jevnere vekst enn hunner. En syntetisk fremstilt analog til kjønnshormonet testosteron

fauna der den blir innført.

• Gyter ukontrollert i fangenskap, problemet løses ved å stimulere yngelen hormonelt slik at man får monosex-kulturer av kun hanner.

• Er naturlig en munnruger.

Vitenskapet

Med en voksende befolkning og en overbeskattet villfiskstamme er myndighetene i landet svært positive til akvakultur og målet er en dobling av produksjonen over de neste fem årene. Ved Lambu fiskemottak forteller fiskeriinspektør David Amooti (i hvit skjorte) om tørrfiskproduksjonen man kan se i bakgrunnen.

Studentene fikk mye oppmerksomhet av de lokale barna. Foto: Victoria A. Fløgum

tilsettes i vannet og sørger for at all tilapiayngel vokser opp til å bli hanner.

Likeledes anvendes hormoner, i form av hypofyse-ekstrakt tatt fra nylig avlivet fisk, for å fremme modning av egg hos mallehunner. Hormonekstraktet injiseres intramuskulært og eggene kan strykes ut neste dag. Metodene er effektive, men man kan spørre seg om de potensielle uheldige effektene eksponering kan ha for arbeidere ved anlegget, konsumentene og miljøet der utløpsvannet renner ut.

Fremtiden

De tradisjonelle jorddammene er fortsatt den mest utbredte formen for akvakultur i landet, men de siste ti årene har det også blitt stadig flere anlegg med bur i innsjøer og elver. Det er med denne typen åpne anlegg myndighetene spår at fiskeoppdrett i Uganda kan nå et kommersielt nivå. Burbasert oppdrett åpner for høyere tetthet og dermed høyere produksjon av fisk, gir bedre kontroll og krever mindre investering og arbeidskraft sammenlignet med dambasert oppdrett.

ARNØY LAKS AS

9194 LAUKSLETTA Tel: 77 77 79 70 www.arnoylaks.no

154

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

I følge forskningsleder dr. John Balirwa ved NaFIRRI finnes det et betydelig potensial for økt produksjon. Uganda har rikelig med vannareal, markedet for niltilapia og nord-afrikansk malle er stort, og man detekterer en økt interesse for akvakulturutvikling i privat sektor.

Utfordringer med utilstrekkelig tilgang på yngel av god kvalitet og egnet fôr og fôrteknologi må imidlertid løses, og manglende kunnskap om økonomisk gjennomførbarhet, miljøpåvirkninger og sykdomsforebygging og -kontroll kan potensielt by på problemer.

Takknemlige studenter

Til slutt har studentene bedt om å få rette en stor takk til sponsorene som så nytteverdien av prosjektet og bidro til å gjøre studieturen til Uganda mulig. Skretting, MSD Animal Health, AquaGen, Tekna, Steen-Hansen, FoMAS, Lingalaks, MarinHelse AS, Cermaq, Vesterålen Fiskehelsetjeneste AS, Norsk Fiskeoppdrett og Pharmaq – tusen takk for støtten. Studentene har hatt et uforglemmelig opphold, knyttet nye kontakter og har fått en kompetanse på oppdrett av tropiske ferskvannsarter som er få norske studenter forunt. Man håper nå å kunne gjøre studieturen til et fast innslag på profesjonsstudium i fiskehelse ved UiB

.

Notimpregnering og coating fra NetKem NetKems vannbaserte notimpregneringer og coatinger er basert på 30 års erfaring og er stadig ledende i bransjen.

Netwax NI notimpregnering

Fortsatt på topp etter 30 år.

Norges mest solgte notimpregnering.

Netwax E4 Greenline Netwax E5 Greenline

Utviklet for “grønne” konsesjoner. Kan med fordel brukes til alle typer notposer.

Gir utmerket beskyttelse mot begroing.

Netpolish NP Super

Biocidfri coating for deg som spyler not i sjøen. Beskytter mot mekanisk slitasje både ved spyling i sjøen og ved rengjøring i notvaskemaskin.

1985 - 2015 30 år med vannbaserte produkteter

Telefon 66 80 82 15 post@netkem.no www.netkem.no

Besøk oss på stand

E-403

Doktorgrad

Triploid torsk får kortere tarm

I en doktorgrad utført av Cecilia Campos Vargas, ced Universitetet i Nordland, avdekkes det at triploidisering av torsk påvirker morfologien av fordøyelseskanalen.

Den får bla kortere tarm og færre blindsekker.

Denne forskjellen kan være relatert til deres relativt sett dårlige ytelse sammenlignet med normal diploid torsk.

Stipendiat Cecilia Campos Vargas, UiN Fakultet for biovitenskap og akvakultur forsvarte fredag 5. juni sin doktorgradsavhandling om studiet av dynamisk muskelvekst og morfologi i fordøyelseskanalen hos triploid atlantisk torsk.

Triploid atlantisk torsk har til sammen tre kromosomsett i DNA i cellene. Det vil si to kromosomsett fra morfisken og ett kromosomsett fra farfisken.

Normalt har torsken diploide celler med ett kromosomsett fra morfisken og ett kromosomsett fra farfisken.

Oppdrettstorsk med triploide arveceller er sterile, og de produserer derved ikke avkom.

Tidlig kjønnsmodning og uønskede rømming av oppdrettstorsk (Gadus morhua) har vært til hindret for utviklingen av en lønnsom torskenæring. Produksjon av triploid steril torsk kan løse disse problemene med å både tilfredsstille industrielle og miljømessige kriterier.

Triploider har et potensial til å vokse raskere og gi bedre resultater enn sine diploide søsken. I tillegg representerer triploide fisk ikke en miljøtrussel med hensyn til gyting i merder eller kryssing med ville bestander etter rømming. Det er kjent at triploid fisk kan avvike fra diploid i en rekke av morfologiske og fysiologiske egenskaper som kan påvirke deres ytelse, og det er derfor viktig og utvikling

tilpassede produksjonsprotokoller.

Sammenlignende studier er derfor nyttig for å identifisere forskjeller mellom diploid og triploid torsk. Dette studiet har bekreftet at triploida påvirker morfologien av fordøyelseskanalen (kortere tarm og færre blindsekker), og at denne forskjellen kan være relatert til deres relativt sett dårlige ytelse sammenlignet med normal diploid torsk. Videre forskning bør derfor fokusere på å identifisere mulige knapphet i fordøyeligheten av næringsstoffer og absorpsjon hos triploid torsk.

Tittel på avhandlingen er "Production of triploid Atlantic cod: A comparative study of muscle growth dynamics and gut morphology".

Hovedveileder har vært førsteamanuensis Ørjan Hagen, Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Universitetet i Nordland.

Biveiledere har vært professor emeritus Christel Solberg, Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Universitetet i Nordland;førsteamanuensis Stefano Peruzzi, Universitetet i Tromsø; professor Oddvar Ottesen, Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Universitetet i Nordland

.

Den nye Hvalpsund

HD500 merden Som svar på etterspørsel i markedet har Hvalpsund utviklet den mest innovative 500 merden på markedet. Utstyrt med doble hull for innfesting av bunnring og integrert fortøyningsklammer er vår HD500 det mest allsidige klammer på markedet. I tillegg kan vår HD500 utstyres med koniske gangbane panel som gjør det til den bredeste gangbanen på markedet.

SE VÅR NYE HD500 MERDE PÅ AQUANOR: HALL D359 OG PÅ SKANSEN

»Hvalpsund merden klarer jobben.

Dei ansatte liker i jobbe på en bred gangbane« // Anders Lejbach, Farm Manager, Musholm A/S

156

Norsk Fiskeoppdrett 8-2015

WWW.HVALPSU ND.CO M

tegneren.no / akkatekst.no / iStockphoto

....

..........

21

1

5

1

8-

Marine and MaritiMe sectors

...

d N O d- 3

St

aN

38

Heavy duty tarp

auG. 20

....

Kan leverast med oksygeninnløysing ...

.. . .

...........

...

Luseskjold

Heilpresenning til avlusing

Ferskvassbasseng

eFFeKtIvt verN MOt LaKSeLuS

tryGGare OG eNKLare avLuSING

BeredSKapSLaGer FOr FerSKvatN

• Redusert lusepåslag ved montering

• Kontrollert avlusing

• Rask og trygg tilgang til ferskvatn

• God volumkontroll og tekniske løysingar

• Kortare reaksjonstid ved utbrot av AGD

før smoltutsett • Gir betre fiskehelse og minskar

du kan stole på

behovet for avlusing

• Velutprøvd design med gode løysingar

• Produsert av polyester høgkvalitetsduk

• Lettar arbeidet til oppdrettaren

for montering, handtering og flytting

• Individuell tilpassing og enkel montering

• Komplett levert med ringar, stroppar,

e .

...

Con

p r ep ar

..

.

...

.

..

....

..

...

.

...

e s s a g ai

t aGd

...

...

...

dn

..........

i

...

e d d e-l

..

oll

ng

e

..

....

..

pLaNy aS 6082 Gursken norWaY t: +47 70 02 68 20 F: +47 70 02 68 21 salg@plany.no www.plany.no

tr

ns

s ie l d t o ps

ci

sh

lic

Our

band og kjettinglomme

MØT OSS PÅ

Stand A1-043

Stand E-414

Nominert til INNOVASJONSPRISEN

Stand C-227

Stand A-019 Alvestad Marin AS www.alvestad.com Miniseminar hver dag 13-14 på M1A.

Fremtidens gjenbruksanlegg med CO2 teknologi.

Stand: Stand: U-832 F-526

Stand: A2-622

Fiskefôr som verktøy i kampen mot lakselus Styrk slimlaget – fiskens naturlige skjold Slimlaget beskytter fisken mot infeksjoner, skadelige stoffer og slitasje, for eksempel ved behandling med hydrogenperoksid. Fôr som styrker slimlaget gir dobbel effekt fordi det også gjør fisken mer motstandsdyktig mot lusepåslag.

FOCUS LICE Q

FOCUS LICE Q

Styrker slimlaget før og etter avlusing og gjør laksen mer robust mot nye påslag. Tilsatt appetittforsterker for maksimalt opptak av aktive substanser.

Sett fart i rensefisken Rensefisk må også fôres riktig for at den skal holde appetitten oppe, særlig i perioder med lite lus. Nå brukes stadig mer oppdrettet rensefisk som trenger spesialfôr for å fungere optimalt.

Rensefisk som får et supplement av fôr ser ut til å være mer aktive i lusespisinga.

SYMBIO

SYMBIO

Laget for god ernæringsstatus som gjør rensefisken mer aktiv i beiting på lus. Tilsatt smaksattraktanter for å sikre fôropptak og vitalitet.

VIL DU VITE MER? Gunnar Molland, produktsjef fiskehelse, tlf. 976 33 770 eller Kristian Sørebø, produktsjef marinfisk, tlf. 452 39 66.

BioMarAS – 7010 Trondheim – Tlf. +47 76 11 92 00 – www.biomar.no