A I A s (m) el. a (A-en/a-en – A-er/a-er – A-ene/a-ene) 1 (språkvitenskap) bokstav; språklyden el. vokalen a 2 (musikk) note for sjette tone i stamtonerekken enstrøken ~; A-dur; a-moll 3 (tlf.) A for Anna 4 den el. det første i et system der noe organiseres i alfabetisk orden bo i oppgang A (i uttrykkene) har en sagt a, får en (også) si b har man først begynt på noe, får man også fullføre det fra A til Å fra begynnelse til slutt II A el. a fork. for anno III A symbol 1 (matematikk) romersk talltegn for fem tusen (5000) 2 (fysikk) symbol for ampere I a (fysikk) symbol for ar II a int (brukt som partikkel i enkelte uttrykk) huff ~ meg! gid ~ meg! (se ah) III a prep (fra italiensk) med; i; på; for; (især i uttrykket) ~ cappella; ~ tempo; ~ konto A- el. a- (i sammensetninger) første-; beste-; (i ord som) A-lag; A-menneske I a- fork. for atom (i ord som f.eks.) a-bombe; a-våpen II a- (fra gresk) (prefiks) ikke-; u-; (i ord som f. eks.) ahistorisk; atypisk a. fork. for annet; andre à prep 1 som hver inneholder 10 stykker à 70 meter 2 (handel; om pris) pr. enhet 100 esker à 50 kr pr. eske 3 (ved omtrentlig tids- el. mengdeangivelse) 70 à 100 A4 adj 1 (om prosedyre, fremgangsmåte etc.) ensrettet; standard 2 (om person, arbeid etc.) konvensjonell; vanlig A4-ark s (n) (A4-arket – A4-ark – A4-arkene/A4-arka) ark med en dimensjon på 210 x 297 mm; (jf. A4-format) A4-format s (n) (A4-formatet – A4-format/A4-forma-
ter – A4-formatene/A4-formata) arkstørrelse på 210 x 297 mm; (jf. A4-ark) A4-jobb s (m) (A4-jobben – A4-jobber – A4-jobbene) vanlig jobb A4-løsning s (m/f) (A4-løsningen/A4-løsninga – A4løsninger – A4-løsningene) standardløsning A5-format s (n) (A5-formatet – A5-format/A5-formater – A5-formatene/A5-formata) arkstørrelse på 210 x 148 mm I ab s (handel) fork. for avbetaling (i sammensetninger) ab-kjøp; ab-kontrakt II ab prep (fra tysk ab «fra») (handel) fra ~ fabrikk; ~ lager; ~ Trondheim; fritt ~ Trondheim abakist s (m) (abakisten – abakister – abakistene) (matematikk; historisk) tidligere betegnelse for en regner som brukte en regnetavle (abakus) og det romerske tallsystemet; (jf. algoritmiker) abakteriell adj (abakterielt – abakterielle) (medisin) uten bakterier; ren; steril; (jf. antibakteriell) abakus s (m) (abakusen – abakuser – abakusene) 1 (arkitektur) øverste del av dorisk søylehode; kapitel 2 (matematikk; historisk; i antikken) slags regnebrett; kuleramme abalienasjon s (m) (abalienasjonen – abalienasjoner – abalienasjonene) (sjelden) avhendelse; berøvelse abalienere v (abalienerer – abalienerte – abalienert) (sjelden) avhende; overdra abandon s (m) (abandonen – abandoner – abandonene) (fra fransk abandon «det å oppgi» el. «det å forlate») (forsikring) avståelse; oppgivelse erklæring om ~ (abandonerklæring) abandonere v (abandonerer – abandonerte – abandonert) (forsikring) gi fra seg; forlate; avstå
1
abandonering
abandonering s (m/f) (abandoneringen/abandoneringa – abandoneringer – abandoneringene) (forsikring) det å gi fra seg, forlate el. avstå abandonerklæring s (m/f) (abandonerklæringen/abandonerklæringa – abandonerklæringer – abandonerklæringene) (forsikring; jus) erklæring om avståelse el. oppgivelse abandonert adj (abandonert – abandonerte) (forsikring) avstått; forlatt abandonfrist s (m) (abandonfristen – abandonfrister – abandonfristene) (jus) frist som gjelder for å avgi erklæring om abandon abandonplikt s (m/f) (abandonplikten/abandonplikta – abandonplikter – abandonpliktene) (jus) abandonrett s (m) (abandonretten – abandonretter – abandonrettene) (jus) rett til å kreve forsikringssummen mot at forsikringsgjenstanden avstås til assurandøren abandonsystem s (n) (abandonsystemet – abandonsystem/abandonsystemer – abandonsystema/abandonsystemene) (jus) abasi s (m) (abasien) (avledning av gresk bainein «gå») (medisin) manglende evne til å gå og stå abatisk adj (abatisk – abatiske) (medisin) som gjelder abasi; (se abasi) abaya s (m) (abayaen – abayaer – abayaene) (fra arabisk) (klesplagg) langt, svart kappeformet ytterplagg som tradisjonelt er blitt båret av muslimske kvinner og menn, og især i landene omkring Den persiske bukt abba s (m) (fra arameisk abba «far») (bibelsk; kristendom; brukt i bønn) far abbasid s (m) (abbasiden – abbasider – abbasidene) (demonym; historisk) person som tilhører abbasidriket el. abbasidkalifatet, kalifdynastiet i Bagdad (750 - 1258 e.Kr.) abbasidriket s (n) (historisk; bestemt form) abbasidkalifatet, kalifdynastiet i Bagdad abbed s (m) (abbeden – abbeder – abbedene) (opprinnelig fra arameisk abba «far») (kristendom) leder for et munkekloster; (jf. abbedisse) abbedi s (n) (abbediet – abbedi/abbedier – abbedia/abbediene) (kristendom) kloster som blir ledet av en abbed el. abbedisse abbedisse s (m/f) (abbedissen/abbedissa – abbedisser – abbedissene) (kristendom) leder for et nonnekloster; (jf. abbed) abbedlig adj (abbedlig – abbedlige) (kristendom) som gjelder en abbed abbedverdighet s (m/f) (abbedverdigheten/abbedverdigheta – abbedverdigheter – abbedverdighetene) (kristendom) verdighet som abbed abbedvielse s (m) (abbedvielsen – abbedvielser – abbedvielsene) (kristendom) (geistlig) vielse til stillingen som abbed abbedvigsel s (m) (abbedvigselen – abbedvigsler – abbedvigslene) (kristendom) det å vie(s) til stillingen som abbed abbed abbor s (m) (abboren – abborer – abborene) (zoologi;
2 Den store norske bokmålsordboka
fisk) ferskvannsfisk med mørke tverrbånd og stor ryggfinne; fisk i abborfamilien; Perca fluviatilis fiske etter ~; ~ er en god matfisk abborfamilien s (m) (zoologi; fisk) familie av piggfinnefisk; Percidae; (jf. abbor; gjørs; hork) abborfiske s (n) (abborfisket – abborfisker – abborfiskene/abborfiska) (fiske) fiske etter abbor abborgress s (n) (abborgresset – abborgress – abborgressene/abborgrasa) el. abborgras (abborgraset – abborgras – abborgrasene/abborgrasa) (botanikk) tjernaks abbreviasjon s (m) (abbreviasjonen – abbreviasjoner – abbreviasjonene) (fra latin, verbalsubstantiv av abbreviare «forkorte») (språkvitenskap) forkorting; abbreviatur abbreviator s (m) (abbreviatoren – abbreviatorer – abbreviatorene) 1 (katolisisme; historisk) pavelig kanselliskriver 2 (IKT) forkorter abbreviatur s (m) (abbreviaturen – abbreviaturer – abbreviaturene) (avledet av latin abbreviare «forkorte») 1 (musikk) forkorting(stegn) i noteskrift 2 (språkvitenskap; litteratur) forkortelse av ord i form av ligatur; forkortingstegn abbreviere v (abbrevierer – abbrevierte – abbreviert) (fra latin abbreviare «forkorte») (språkvitenskap) forkorte (ord) abc s (m/f) (abc-en/abc-a – abc-er – abc-ene) (av de tre første bokstavene i alfabetet) 1 (skole; litteratur) lærebok i lesing; lesebok; lærebok; abc-bok 2 grunnsetningene i noe; grunnelementer; elementærkunnskaper å kunne gire er ~ for enhver sjåfør abc-bok s (m/f) (abc-boken/abc-boka – abc-bøker – abcbøkene) (litteratur) abc; lærebok abc-krigføring s (m/f) (abc-krigføringen/abc-krigføringa – abc-krigføringer – abc-krigføringene) el. ABCkrigføring (ABC-krigføringen/ABC-krigføringa – ABC-krigføringer – ABC-krigføringene) (militærvesen) krigføring med abc-våpen ABC-statene (geografi; politikk) betegnelse for landene Argentina, Brasil og Chile abc-våpen s (n) (abc-våpenet – abc-våpen – abc-våpnene/abc-våpna) el. ABC-våpen (ABC-våpenet – ABCvåpen – ABC-våpnene/ABC-våpna) (militærvesen) fork. for atomvåpen, biologiske og kjemiske våpen abderitt s (m) (abderitten – abderitter – abderittene) (etter Abdere, en oldtidsby i Thrakia ved Egeerhavet, og om innbyggerne i denne byen ble det sagt at de var enfoldige) 1 (demonym; historisk) person fra Abdera, tidligere gresk by i Thrakia 2 (overført; litterært el. sjelden) enfoldig menneske; molbo abderittisk adj (abderittisk – abderittiske) 1 (historisk) som gjelder den greske oldtidsbyen Abdera el. denne byens innbyggere, abderitter 2 (overført; litterært el. sjelden) molboaktig; dum abdikasjon s (m) (abdikasjonen – abdikasjoner – abdikasjonene) (fra latin, verbalsubstantiv til abdicare )
abiturient
1 det å abdisere; tronfrasigelse kongens ~; pave Benedikts ~ 2 dokument som inneholder en erklæring om abdikasjon 3 (overført) det å tre tilbake el. (måtte) gi tapt overfor en situasjon el. et problem som blir for vanskelig politikkens ~ i miljøsaken abdisere v (abdiserer – abdiserte – abdisert) (fra latin abdicare, av ab «fra» og dicare «si») 1 (om regjerende fyrste) gi avkall på verdigheten sin; si fra seg tronen kongen abdiserte 2 (overført) gå av el. tre av, tre av el. (måtte) gi tapt overfor en situasjon el. et problem som blir for vanskelig abdisering s (m/f) (abdiseringen/abdiseringa – abdiseringer – abdiseringene) det å abdisere; (se abdisere) abdomen s (n) (abdomenet – abdomina/abdomen – abdominaene/abdomena/abdomenene) (fra latin abdomen «buk» el. «vom») 1 (anatomi; medisin; hos mennesker el. dyr) del av kroppen mellom bekkenet og brystkassen; buk; mage; underliv ha utspilt ~ 2 (anatomi; zoologi; hos insekter og leddur) bakkropp abdominal adj (abdominalt – abdominale) (anatomi; medisin) som gjelder buk el. bukhule; bukabdominalfot s (m) (abdominalfoten – abdminalføtter – abdominalføtter) (zoologi) (især i flertall) abdominalføtter lemmer på bakkroppen hos leddyr abdominalhule s (m/f) (abdominalhulen/abdominalhula – abdominalhuler – abdominalhulene) el. abdominalhole (abdominalholen/abdominalhola – abdominalholer – abdominalholene) (anatomi) (i bestemt form) -n kroppshulen som rommer innvollsorganene; bukhulen abdominalsegment s (n) (abdominalsegmentet – abdominalsegment/abdominalsegmenter – abdominalsegmenta/abdominalsegmentene) (psykologi) betegnelse på individets latente seksuelle undertrykkelse hos Wilhelm Reich (1897 - 1957) abdominalsvangerskap s (m) (abdominalsvangerskapet – abdominalsvangerskap – abdominalsvangerskapene/abdominalsvangerskapa) (medisin) svangerskap el. graviditet utenfor livmoren abduksjon s (m) (abduksjonen – abduksjoner – abduksjonene) (fra latin abductio «bortføring») 1 (filosofi; i logikk) logisk utledning; syllogisme der premisset er sant, mens konklusjonen kun er sannsynlig 2 (fysiologi) bevegelse der en del av kroppen føres bort fra kroppens midtlinje; utoverføring; spriking; (jf. abduktor) abduktor s (m) (abduktoren – abduktorer – abduktorene) (anatomi) muskel som fører kroppsdelen bort fra kroppens midtlinje; (jf. abduksjon) abdusere v (abduserer – abduserte – abdusert) (fra latin abducere «trekke el. føre bort») (anatomi) føre ut fra legemet; lede bort -abel adj (-abelt – -able) (suffiks) som kan; i stand; (i ord som) diskutabel; durabel; akseptabel (jf. -lig og bar) abelmoskus s (m) (abelmoskusen) (opprinnelig fra arabisk, der grunnbetydningen er «moskusens far», dvs. «med moskus») (botanikk) tropisk plante i kattostfami-
lien; gombo; Hibiscus abelmoschus; (jf. rundskolm)
abelsk adj (abelsk – abelske) (matematikk; i algebra)
som gjelder den norske matematikeren Niels Henrik Abel (1802-1829) ~ gruppe; ~ kategori; ~ funksjon; ~ integral aber s (n) (aberet – abere/aber – abera/aberne) (fra tysk Aber «men») 1 uheldig forhold; hake; ulempe et stort ~; det er et ~ ved den fremgangsmåten 2 men; (jf. innvending) Aberdeen propr (geografi) by i Skottland I aberrant s (m) (aberranten – aberranter – aberrantene) (botanikk) unormal plantetype med avvikende kromosomstruktur el. -besetning II aberrant adj (aberrant – aberrante) (faglig; medisin) aberrerende; avvikende; unormal aberrasjon s (m) (aberrasjonen – aberrasjoner – aberrasjonene) (fra latin aberratio «avvikelse») 1 (sjelden el. faglig) avvik 2 (astronomi) tilsynelatende endring i posisjonen til en stjerne 3 (optikk) forskjellen mellom en gjenstand og det bildet man får av gjenstanden når lysstrålene fra den brytes gjennom en linse; billedfeil forårsaket av en elektronlinse 4 (biologi) det at det skjer en unormal endring i et kromosom under celledelingen aberrasjonstid s (m/f) (aberrasjonstiden/aberrasjonstida – aberrasjonstider – aberrasjonstidene) (faglig) aberrasjonsvinkel s (m) (aberrasjonsvinkelen – aberrasjonsvinkler – aberrasjonsvinklene) (astronomi; optikk) aberrerende adj (aberrerende – aberrerende) (faglig) aberrant; avvikende Abessinia propr (geografi; historisk) eldre betegnelse på Etiopia abessinier s (m) (abessinieren – abessiniere – abessinierne) (demonym; historisk) eldre betegnelse for etiopier abessinsk adj (abessinsk – abessinske) (historisk) som gjelder Abessinia og abessiniere abessiv s (m) (abessiven – abessiver – abessivene) (fra nylatin (casus) abessivus ) (språkvitenskap) kasus som betegner det som det er mangel på Abidjan propr (geografi) by i Elfenbenskysten abietinsyre s (m/f) (abietinsyren/abietinsyra – abietinsyrer – abietinsyrene) (kjemi) enverdig karboksylsyre, som utgjør hovedbestanddelen av vanlig kolofonium og tall(olje)harpiks abild s (m) (abilden) (botanikk; gammeldags; poetisk) apal; epletre ab initio adv (fra latin) fra begynnelsen abiogenese s (m) (abiogenesen – abiogeneser – abiogenesene) (biologi) organismers dannelse av uorganisk stoff abiotisk adj (abiotisk – abiotiske) 1 (biologi; om stoff) av uorganisk opprinnelse 2 (klima; økologi) ikke-levende del av et økosystem abiturient s (m) (abiturienten – abiturienter – abiturien-
Bokstaven A 3
abjekt
tene) (historisk el. om tyske forhold) person som avlegger abitur; eksamenskandidat; artianer abjekt adj (abjekt – abjekte) (fra latin abiectus «foraktelig, simpel» el. «lav») 1 (gammeldags; sjelden) nedrig; ussel 2 (filosofi; kunst) frastøtende; avskyelig abjisere v (abjiserer – abjiserte – abjisert) (sjelden) forkaste; forakte abjudikasjon s (m) (abjudikasjonen – abjudikasjoner – abjudikasjonene) (jus; gammeldags) tidligere betegnelse for frakjennelse ved dom; rettslig fradømmelse abjudisere v (abjudiserer – abjudiserte – abjudisert) (jus; gammeldags) tidligere betegnelse for frakjenne ved dom; fradømme abjungere v (abjungerer – abjungerte – abjungert) (faglig) avsondre abjunksjon s (m) (abjunksjonen – abjunksjoner – abjunksjonene) (faglig) avsondring abjurasjon s (m) (abjurasjonen – abjurasjoner – abjurasjonene) (jus; formelt) avsverging abjurere v (abjurerer – abjurerte – abjurert) (jus; formelt) avsverge abkhaser s (m) (abkhaseren – abkhasere – abkhaserne) (demonym) person som bor i el. kommer fra republikken Abkhasia i Georgia Abkhasia propr (geografi) republikk i Georgia abkhasisk adj (abkhasisk – abkhasiske) som gjelder republikken Abkhasia el. abkhasere ab-kjøp s (n) (ab-kjøpet – ab-kjøp – ab-kjøpene/abkjøpa) (handel) fork. for avbetalingskjøp ab-kontrakt s (m) (ab-kontrakten – ab-kontrakter – abkontraktene) (handel; jus) fork. for avbetalingskontrakt abl. (fra latin) (grammatikk) fork. for ablativ (se I ablativ; II ablativ) ablaktasjon s (m) (ablaktasjonen – ablaktasjoner – ablaktasjonene) (medisin) avvenning (av diebarn) fra brystet ablaktere v (ablakterer – ablakterte – ablaktert) (medisin) venne av (diebarn fra brystet) ablasjon s (m) (ablasjonen – ablasjoner – ablasjonene) (fra senlatin ablatio «fjerning») 1 (geologi) fjerning av overflatemateriale ved smelting, erosjon og fordamping; alle prosesser som fjerner snø el. is fra en bre el. et snøfelt 2 (medisin) amputasjon; bortoperering ablasjonskjøling s (m/f) (ablasjonskjølingen/ablasjonskjølinga – ablasjonskjølinger – ablasjonskjølingene) (romvirksomhet; teknikk) brennkammerkjøling el. kjøling av romfartøy der et stoff, en ablator, som vanligvis er et polymer, eroderes gjennom smelting og forgassing og som dessuten isolerer gjennom en viss grad av forkulling ~ brukes til beskyttelse av romfartøy ved nedfart gjennom atmosfæren ablasjonsmorene s (m) (ablasjonsmorenen – ablasjonsmorener – ablasjonsmorenene) (geologi) masse av stein som ligger igjen på en bre etter at en del av isen er smeltet
4 Den store norske bokmålsordboka
I ablativ s (m) (ablativen – ablativer – ablativene) (fra latin (casus) ablativus «(kasus for noe) som er fjernet») (grammatikk) kasus som betegner avstand el. fjerning fra et sted; frastedskasus i ~; dobbelt (, absolutt) ~ II ablativ adj (ablativt – ablative) 1 (grammatikk) som gjelder ablativ 2 (kjemi; teknikk) ~ plast plast som har evne til gradvis å avgi materiale fra overflaten ved avdamping av spaltingsprodukter, forkulling og suksessiv avskalling (ablasjon) når den utsettes for meget høye temperaturer og kraftig erosjon samtidig ablativisk adj (ablativisk – ablativiske) (grammatikk) som gjelder ablativ; ablativ ablegasjon s (m) (ablegasjonen – ablegasjoner – ablegasjonene) (litterært; gammeldags) avsending; bortvisning ablegat s (m) (ablegaten – ablegater – ablegatene) (katolisisme) pavelig sendebud ablegere v (ablegerer – ablegerte – ablegert) (litterært; gammeldags) landsforvise; sende ablegøye s (m) (ablegøyen – ablegøyer – ablegøyene) (især i flertall) -r pussige påfunn; ap; apestreker; spillopper gjøre ~ ablusjon s (m) (ablusjonen – ablusjoner – ablusjonene) (fra latin ablutio «vasking» el. «renselse») (katolisisme) katolsk messeseremoni der kalken og prestens fingre vaskes etter nattverden ablutomani s (m) (ablutomanien – ablutomanier – ablutomaniene) (psykiatri) tvangsvasking abnegasjon s (m) (abnegasjonen – abnegasjoner – abnegasjonene) (fra latin) (formelt el. faglig) fornektelse; vegring abnegere v (abnegerer – abnegerte – abnegert) (fra latin) (formelt el. faglig) benekte abnorm adj (abnormt – abnorme) (fra latin abnormis «som avviker fra regelen») 1 som avviker fra normen el. det normale; defekt; sykelig; avvikende; unormal -t følelsesliv; ~ celledeling 2 (især om legemsdel) forkrøplet; misdannet; vanskapt 3 (dagligtale) påfallende; usedvanlig abnormitet s (m) (abnormiteten – abnormiteter – abnormitetene) 1 det å være abnorm 2 sykelig avvik; noe som avviker fra normen el. det normale; misdannelse; sykelighet 3 noe som er abnormt; deformitet; misdannelse en anatomisk ~ abnormt adv (brukt forsterkende) ~ lav (, høy) abolisjon s (m) (abolisjonen – abolisjoner – abolisjonene) (fra latin abolitio «avskaffelse» el. «opphevelse») (sjelden) 1 (politikk) avskaffelse; opphevelse 2 (jus) ettergivelse av straff; straffefritak abolisjonisme s (m) (abolisjonismen – abolisjonismer – abolisjonismene) (politikk) bevegelse som kjemper for å avskaffe et onde; (se også abolisjonist) abolisjonist s (m) (abolisjonisten – abolisjonister – abolisjonistene) 1 (politikk) person som kjemper for å avskaffe noe
abonnenttall
2 (historisk; i USA) person som kjempet for å avskaffe slaveriet abolisjonistisk adj (abolisjonistisk – abolisjonistiske) (politikk) som gjelder abolisjonisme abomasum s (n) (abomasumet) (zoologi; anatomi) den fjerde og siste av drøvtyggernes fire mager, også kalt løypemage a-bombe s (m/f) (a-bomben/a-bomba – a-bomber – abombene) (militærvesen) fork. for atombombe abominabel adj (abominabelt – abominable) (opprinnelig fra latin abominabilis «forbannet» el. «avskyelig») (sjelden el. litterært) avskyelig abominasjon s (m) (abominasjonen – abominasjoner – abominasjonene) (sjelden) avsky abonnement s (n) (abonnementet – abonnement/abonnementer – abonnementa/abonnementene) (fra fransk) (handel) avtale om regelmessig levering av noe; bestilling; subskripsjon; tinging ~ på; si opp -et sitt; tegne ~ på en avis; -et løper ut den 31. august (se telefonabonnement og årsabonnement) abonnementsaften s (m) (abonnementsaftenen – abonnementsaftener – abonnementsaftenene) (teater) abonnementsavgift s (m/f) (abonnementsavgiften/ abonnementsavgifta – abonnementsavgifter – abonnementsavgiftene) (handel) avgift på abonnement; abonnementspris abonnementsavtale s (m) (abonnementsavtalen – abonnementsavtaler – abonnementsavtalene) (handel; jus) avtale om abonnement inngå en ~ abonnementsbestilling s (m/f) (abonnementsbestillingen/abonnementsbestillinga – abonnementsbestillinger – abonnementsbestillingene) (handel) bestilling av abonnement -er tas imot av … abonnementsbillett s (m) (abonnementsbilletten – abonnementsbilletter – abonnementsbillettene) (teater; musikk; handel) billett til en serie forestillinger el. konserter abonnementsfelt s (n) (abonnementsfeltet – abonnementsfelt/abonnementsfelter – abonnementsfelta/abonnementsfeltene) abonnementsfil s (m) (abonnementsfilen – abonnementsfiler – abonnementsfilene) abonnementsforestilling s (m/f) (abonnementsforestillingen/abonnementsforestillinga – abonnementsforestillinger – abonnementsforestillingene) (teater etc.) abonnementsinnbydelse s (m) (abonnementsinnbydelsen – abonnementsinnbydelser – abonnementsinnbydelsene) (handel) abonnementskanal s (m) (abonnementskanalen – abonnementskanaler – abonnementskanalene) kanal som inngår i et abonnement abonnementskonsert s (m) (abonnementskonserten – abonnementskonserter – abonnementskonsertene) (musikk) en av flere konserter som man har abonnert på abonnementskort s (n) (abonnementskortet – abonnementskort – abonnementskorta/abonnementskortene) abonnementsordning s (m/f) (abonnementsordningen/
abonnementsordninga – abonnementsordninger – abonnementsordningene) (handel) fast ordning som gjelder i forbindelse med salg av abonnement abonnementspris s (m) (abonnementsprisen – abonnementspriser – abonnementsprisene) (handel) rimeligere pris som man får ved å abonnere på noe abonnementsregister s (n) (abonnementsregisteret/ abonnementsregistret – abonnementsregister/abonnementsregistre – abonnementsregistra/abonnementsregistrene) (handel) register som inneholder opplysninger om personer el. foretak som har inngått avtale om abonnement abonnementssalg s (n) (abonnementssalget – abonnementssalg – abonnementssalga/abonnementssalgene) (handel) salg av abonnement ~, til forskjell fra løssalg abonnementssamtale s (m) (abonnementssamtalen – abonnementssamataler – abonnementssamtalene) (tlf.) abonnementsserie s (m) (abonnementsserien – abonnementsserier – abonnementsseriene) abonnementsservice s (m) (abonnementsservicen – abonnementsservicer – abonnementsservicene) (handel) service som gis til personer el. foretak som har inngått avtale om abonnement abonnementssjef s (m) (abonnementssjefen – abonnementssjefer – abonnementssjefene) (handel) person som er sjef for salg av abonnementer abonnementssystem s (n) (abonnementssystemet – abonnementssystem/abonnementssystemer – abonnementssystema/abonnementssystemene) (handel) system som gjelder ved inngåelse av abonnement abonnementstakst s (m) (abonnementstaksten – abonnementstakster – abonnementstakstene) (tlf.; økonomi) takst som gjelder ved abonnement abonnementsvilkår s (n) (abonnementsvilkåret – abonnementsvilkår – abonnementsvilkåra/abonnementsvilkårene) (handel; jus) vilkår som gjelder ved inngåelse av abonnement abonnent s (m) (abonnenten – abonnenter – abonnentene) (fra tysk Abonnent ) 1 (handel; på tidsskrift, telefonabonnement etc.) person som abonnerer på noe fast ~; være ~ på en avis 2 (overført; spøkefullt; gammeldags) person som har lyst på noe el. gjerne melder seg til noe abonnentapparat s (n) (abonnentapparatet – abonnentapparat/abonnentapparater – abonnentapparata/abonnentapparatene) (tlf.) abonnentlinje s (m/f) (abonnentlinjen/abonnentlinja – abonnentlinjer – abonnentlinjene) (tlf.) forbindelseslinje mellom telefonsentral og abonnentens installasjon abonnentliste s (m/f) (abonnentlisten/abonnentlista – abonnentlister – abonnentlistene) (handel) liste som inneholder navn på abonnenter abonnentregister s (n) (abonnentregisteret/abonnentregistret – abonnentregister/abonnentregistre – abonnentregistra/abonnentregistrene) (handel) register med opplsysninger om abonnenter abonnenttall s (n) (abonnenttallet – abonnenttall – abonnenttalla/abonnenttallene) (handel; for avis, tids-
Bokstaven A 5
abonnere
skrift etc.) tall på abonnenter; antall abonnenter -et er på vei ned; et synkende ~ abonnere v (abonnerer – abonnerte – abonnert) (fra fransk) 1 (handel) bestille noe til regelmessig levering; ha abonnement på; subskribere; tinge ~ på holde; tinge jeg -r på lokalavisen; det koster 1500 kroner per år å ~ på den avisen 2 (teater) ~ i teatret; ~ til en forestilling abonnering s (m/f) (abonneringen/abonneringa – abonneringer – abonneringene) (handel) det å abonnere abor s (m) (aboren – aborer – aborene) 1 (antropologi; demonym) person som tilhører en mongolsk folkegruppe i den indiske delstaten Assam 2 (språkvitenskap) språk som snakkes av aborer aborigin s (m) (aboriginen – aboriginer – aboriginene) (fra latin Aborigines, en betegnelse for et gammelt folk i Latium som var romernes forfedre; urbefolkning; se for øvrig ab origine ) 1 urinnbygger; urinnvåner 2 (i Australia) person som hører til den australske urbefolkningen ab origine adv (fra latin) (litterært) fra begynnelsen fortelle noe ~ aboriginsk adj (aboriginsk – aboriginske) som gjelder aboriginere, urbefolkningen i Australia abort s (m) (aborten – aborter – abortene) (fra latin abortus, som er perf. part. av aboriri «føde for tidlig») 1 (medisin) spontan og uprovosert fødsel av et foster som ikke er fullbåret og levedyktig; spontanabort ha en ~ abortere ha en ~ i uke 8 2 (medisin) kunstig fremkalt svangerskapsavbrudd ved kirurgisk inngrep el. legemidler; fremprovosert abort; svangerskapsavbrytelse fremkalt ~; fremkalle en ~; selvbestemt ~; ta ~ 3 (medisin; sjelden) for tidlig født foster; misfoster 4 (IKT) det å abortere el. bli avbrutt (politikk; i uttrykket) selvbestemt ~ kunstig fremkalt svangerskapsavbrudd som en kvinne kan kreve innen utgangen av uke 12; (se svangerskapsavbrytelse) abortdebatt s (m) (abortdebatten – abortdebatter – abortdebattene) (politikk) debatt som gjelder den lovmessige retten til selvbestemt abort delta i -en (se abort: selvbestemt ~) abortere v (aborterer – aborterte – abortert) 1 (medisin) spontant, føde så tidlig at fosteret ikke er levedyktig 2 (medisin) fremkalle et svangerskapsavbrudd ved kirurgisk inngrep el. legemidler 3 (IKT; især på grunn av feil) avbryte utføringen av et program abortering s (m/f) (aborteringen/aborteringa – aborteringer – aborteringene) (medisin; IKT) det å abortere(s); (se abortere) abortforbud s (n) (abortforbudet – abortforbud – abortforbuda/abortforbudene) (politikk) forbud mot å fremkalle et svangerskapsavbrudd ved kirurgisk inngrep el. legemidler; forbud mot å ta abort abortfremkallende adj (abortfremkallende – abort-
6 Den store norske bokmålsordboka
fremkallende) el. abortframkallende (abortframkallende – abortframkallende) (medisin; farmasi) som fremkaller abort; abortiv et ~ middel abortgrunn s (m) (abortgrunnen – abortgrunner – abortgrunnene) (medisin) forhold som kan være av betydning når man skal avgjøre om svangerskapet skal avbrytes el. ikke noen mener at voldtekt er en opplagt ~ aborthyppighet s (m/f) (aborthyppigheten/aborthyppigheta – aborthyppigheter – aborthyppighetene) (medisin; statistikk) samlet antall aborter i en befolkning i en bestemt tidsperiode Norge har en ~ på linje med Danmark abortinngrep s (n) (abortinngrepet – abortinngrep – abortinngrepene/abortinngrepa) (medisin) kirurgisk inngrep for å avbryte svangerskapet; abort I abortiv s (n) (abortivet – abortiv/abortiver – abortiva/ abortivene) (fra latin) (medisin; farmasi) 1 abortfremkallende middel; abortmiddel 2 legemiddel som stanser en sykdom i startfasen II abortiv adj (abortivt – abortive) 1 (medisin; farmasi) som fremkaller abort; abortfremkallende 2 (medisin; om fødsel) som kommer for tidlig 3 (medisin; om sykdom) som stanser før den utvikler seg fullt ut 4 (biologi; om organisme etc.) ufullstendig utviklet; prematur; umoden abortivkur s (m) (abortivkuren – abortivkurer – abortivkurene) (medisin; farmasi) abortkur abortivmiddel s (n) (abortivmiddelet/abortivmidlet – abortivmiddel/abortivmidler – abortivmidla/abortivmidlene) (medisin; farmasi) abortfremkallende middel; abortmiddel; abortiv abortkamp s (m) (abortkampen – abortkamper – abortkampene) (politikk) 1 politisk kamp for retten til selvbestemt abort 2 strid el. uenighet om retten til selvbestemt abort; abortstrid abortklinikk s (m) (abortklinikken – abortklinikker – abortklinikkene) (medisin) klinikk der man kan få utført en abort; (se abort 2) abortkur s (m) (abortkuren – abortkurer – abortkurene) (medisin; farmasi) kur for å stanse en sykdom i startfasen abortlov s (m) (abortloven – abortlover – abortlovene) (jus; politikk) lov som gjelder abort en liberal ~ abortlovgivning s (m/f) (abortlovgivningen/abortlovgivninga – abortlovgivninger – abortlovgivningene) el. abortlovgiving (abortlovgivingen/abortlovgivinga – abortlovgivinger – abortlovgivingene) el. abortlovgiing (abortlovgiingen/abortlovgiinga – abortlovgiinger – abortlovgiingene) (jus; politikk) lov som gjelder kvinners rett til abort innen utgangen av uke 12 abortmiddel s (n) (abortmiddelet/abortmidlet – abortmidler/abortmiddel – abortmidlene/abortmidla) (medisin; farmasi) abortivmiddel; abortfremkallende middel abortmotstander s (m) (abortmotstanderen – abortmotstandere – abortmotstanderne) (politikk) person som er motstander av selvbestemt abort abortmøte s (n) (abortmøtet – abortmøter – abortmøta/
ABS-brems
abortmøtene) (politikk) møte der temaet er forhold knyttet til kunstig fremkalt svangerskapsavbrytelse abortnemnd s (m/f) (abortnemnden/abortnemnda – abortnemnder – abortnemndene) (politikk; medisin) 1 nemnd som skal avgjøre om sen kvinne skal få innvilget sin søknad om abort når graviditeten har vart i over 12 uker i 2020 fins det en ~ ved 26 av landets sykehus 2 (historisk; mellom 1960 og 1978) nemnd bestående av to leger som skulle avgjøre om en kvinne skulle få innvilget sin søknad om å ta abort abortpille s (m/f) (abortpillen/abortpilla – abortpiller – abortpillene) (medisin; farmasi) pille som fremkaller abort; angrepille ta en ~ abortsak s (m/f) (abortsaken/abortsaka – abortsaker – abortsakene) (politikk) politisk sak som gjelder retten til selvbestemt abort abortspørsmål s (n) (abortspørsmålet – abortspørsmål – abortspørsmåla/abortspørsmålene) (politikk) politisk spørsmål som gjelder retten til selvbestemt abort abortstrid s (m) (abortstriden – abortstrider – abortstridene) (politikk) politisk strid el. uenighet om retten til selvbestemt abort; abortkamp abortsyn s (n) (abortsynet – abortsyn – abortsyna/abortsynene) (politikk) oppfatning man har om retten til selvbestemt abort Bibelens ~ I abortsøkende s (m) (medisin) kvinne som søker om å få fremkalt abort II abortsøkende adj (abortsøkende – abortsøkende) (medisin; om kvinne) som søker om å få fremkalt abort abortsøker s (m) (abortsøkeren – abortsøkere – abortsøkerne) (medisin) kvinne som søker om å få fremkalt abort aborttall s (n) (aborttallet – aborttall – aborttalla/aborttallene) (medisin) antallet aborter utført i et bestemt tidsrom vi ser en klar nedgang i -et; -et er gått ned aborttilhenger s (m) (aborttilhengeren – aborttilhengere – aborttilhengerne) (politikk) person som er tilhenger av selvbestemt abort for kvinner innen utgangen av uke 12 abortus s (m) (abortusen – abortuser – abortusene) (fra latin) 1 (medisin) ~ imminens truende abort ~ inhibitus (retentus); ~ provocatus svangerskapsavbrytelse; kunstig fremkalt abort; fosterfordrivelse 2 (gammeldags) misfoster; abort 3 (overført) noe som er ufullbårent; misfoster; (se abort; svangerskapsavbrytelse) abortør s (m) (abortøren – abortører – abortørene) (medisin; sjelden) person som utfører abort som er ulovlig Abraham propr (bibelsk; litterært; også personnavn; i uttrykket) i -s skjød til de rettferdiges oppholdssted etter døden; til paradis abrahamisk adj (abrahamisk – abrahamiske) (religion) som gjelder el. er typisk for Abraham i Det gamle testamente; abrahamittisk; (jf. abrahamittisk) abrahamittisk adj (abrahamittisk – abrahamittiske) 1 (religion) som gjelder el. er typisk for Abraham i Det
gamle testamente; abrahamisk 2 (religion) som gjelder religionene som har sitt utspring i den semittiske kulturkretsen, etter patriarken Abraham i Det gamle testamente de -e religionene jødedommen, kristendommen og islam 3 (overført; spøkefullt; sjelden) som skriver seg fra el. stammer fra Abrahams tid; eldgammel; forhistorisk; utgammel et ~ kjøretøy (jf. abrahamisk) abrakadabra s (n) (abrakadabraet – abrakadabra – abrakadabraa/abrakadabraene) (trolig gjennom latin fra gresk) 1 (trylleformular) ~ og simsalabim! 2 (oveført; spøkefullt) uforståelig snakk; bullshit; nonsens; tullprat; vås; visvas I abrasiv s (n) (abrasivet – abrasiver – abrasivene/abrasiva) (teknikk) slipemiddel II abrasiv adj (abrasivt – abrasive) (teknikk) slitende; skurende abrasjon s (m) (abrasjonen – abrasjoner – abrasjonene) (geologi etc.) nedsliting; slitasje abrasjonsflate s (m/f) (abrasjonsflaten/abrasjonsflata – abrasjonsflater – abrasjonsflatene) (teknikk) abrasjonsplan s (n) (abrasjonsplanet – abrasjonsplan – abrasjonsplanene/abrasjonsplana) (teknikk) abrasjonsvitne s (n) (abrasjonsvitnet – abrasjonsvitner – abrasjonsvitnene/abrasjonsvitna) (geologi) (især i flertall) -r isolerte deler av en abrasjonsskrent abraumsalter s (n) (abraumsaltene) (flertall) (kjemi; mineralogi) kalisalter Abraxas (filosofi; religion) begrep for det høyeste vesen i gnostikernes lære abraxassmykke s (n) (abraxassmykket – abraxassmykker – abraxassmykkene/abraxassmykka) (religion) smykke i form av en en halvedelsten el. abraxassten med et kabbalistisk motiv abraxassten s (m) (abraxasstenen – abraxasstener – abraxasstenene) el. abraxasstein (abraxassteinen – abraxassteiner – abraxassteinene) (religion) halvedelsten med kabalistisk motiv, brukt som som smykke abrégé s (n) (abrégeet – abrégeer – abrégeene/abrégea) (sjelden) utdrag abrodd s (m) (abrodden – abrodder – abroddene) el. abrot (abroten – abroter – abrotene) (botanikk) ambra abrogasjon s (m) (abrogasjonen – abrogasjoner – abrogasjonene) (jus; politikk; om lov etc.) avskaffelse; opphevelse abrogere v (abrogerer – abrogerte – abrogert) (jus; politikk; om lov etc.) avskaffe; oppheve abrupt adj (abrupt – abrupte) (fra latin abruptus «usammenhengende, bratt, steil» el. «avbrutt») som begynner el. slutter brått; brå; avbrutt; brå; usammenhengende ~ tale; få en ~ slutt Abruzzene propr (geografi) fjell-landskap i Italia, i den midtre delen av Appenninene, også kjent som Appennino Abruzzese Abruzzo propr (geografi) region i Italia med kysttripe mot Adriaterhavet ABS-brems s (m) (ABS-bremsen – ABS-bremser – ABS-bremsene) el. ABS-bremse (m/f) (ABS-bremsen/
Bokstaven A 7
abscedere
ABS-bremsa – ABS-bremser – ABS-bremsene) (maskinteknikk) fork. for anti-blocking system blokkeringsfrie bremser; (især i flertall) -er; bilen har -er abscedere v (abscederer – abscederte – abscedert) (medisin) danne abscess abscess s (m) (abscessen – abscesser – abscessene) (fra latin abscessus «bortgang») (medisin) materiefylt byll; kong abscisse s (m) (abscissen – abscisser – abscissene) (fra latin abscissa (linea) «avskåret (linje)») (geometri) et punkts x-verdi i et koordinatsystem; (jf. ordinat) abscisseakse s (m) (abscisseaksen – abscisseakser – abscisseaksene) (geometri) x-akse; den vannrette aksen i et plant koordinatsystem absens s (m) (absensen – absenser) (fra latin absentia «fravær») 1 (psykologi) periode av åndsfravær el. glemsomhet 2 (medisin; ved epilepsi) (især i flertall) -er kortvarig tap av bevisstheten; petit mal 3 (gammeldags) fravær absent adj (absent – absente) (litterært) fraværende absentere v (absenterer – absenterte – absentert) (via tysk absentieren, opprinnelig fra latin absentare ) (spøkefullt; refleksivt) ~ seg fjerne seg; forsvinne; gå; stikke (av); trekke seg unna absentering s (m/f) (absenteringen/absenteringa – absenteringer – absenteringene) det å absentere seg; (se absentere) absentia s (ubøyelig) (fra latin) se in absentia absentisme s (m) (absentismen – absentismer – absentismene) (fra engelsk absenteeism «skoft» el. «ulovlig arbeidsfravær») (jus; især om britiske forhold) det at eieren av en eiendom bor i utlandet el. langt borte; fravær abside s (m) (absiden – absider – absidene) (arkitektur) halvsirkelformet nisje; apsis absidial adj (absidialt – absidiale) (arkitektur) halvsirkelformet; halvrund absint s (m) (absinten – absinter – absintene) (via fransk absinthe, av latin absinthium, fra gresk apsinthion «malurt») 1 (botanikk) malurt 2 drikk av malurt som inneholder 65 volumprosent alkohol; malurtlikør absintdrikker s (m) (absintdrikkeren – absintdrikkere – absintdrikkerne) (især historisk el. om utenlandske forhold) 1 person som drikker absint 2 person som har for vane å drikke absint absintforbud s (n) (absintforbudet – absintforbud – absintforbudene/absintforbuda) (jus; historisk) forbud mot salg og omsetning av absint innføre et ~ absintisme s (m) (absintismen – absintismer – absintismene) (medisin) forgiftning som skyldes inntak av absint; absintforgiftning absintium s (m) (fra latin) (botanikk) malurt absintplante s (m/f) (absintplanten/absintplanta – absintplanter – absintplantene) (botanikk) malurt
8 Den store norske bokmålsordboka
absolusjon s (m) (absolusjonen – absolusjoner – absolusjonene) (fra latin) (katolisisme) syndsforlatelse; tilgivelse få ~ for syndene sine; gi noen ~ (jf. absolvere) absolutisme s (m) (absolutismen – absolutismer – absolutismene) (fra fransk) 1 (politikk) enevelde; despoti; diktatur 2 (filosofi) retning som hevder at det fins abosulutte sannheter el. verdier; (jf. relativisme); (se også II absolutt) absolutist s (m) (absolutisten – absolutister – absolutistene) (politikk) tilhenger av absolutisme absolutistisk adj (absolutistisk – absolutistiske) (politikk) som er uttrykk for absolutisme absolutiv s (n) (absolutivet – absolutiver – absolutivene) (språkvitenskap) grammatikalsk kasus; kasusform i ergative språk; (jf. ergativ) I absolutt s (n) (absoluttet – absolutt/absolutter – absolutta/absoluttene) (av II absolutt) 1 absolutt el. ubetinget krav fremsette -er 2 (filosofi) entydig begrep; udiskutabelt forhold moralske -er II absolutt adj (absolutt – absolutte) 1 hel; fullstendig; uinnskrenket ~ enevelde; ~ flertall over halvparten av stemmene ha ~ gyldighet; denne regelen har ikke ~ gyldighet (musikk) ~ gehør evne til å bestemme en tones høyde uavhengig av andre toner ~ temperatur temperatur målt fra det absolutte nullpunktet 2 (grammatikk) uten bestemmelse ~ konstruksjon (jf. relativ) III absolutt adv 1 betingelsesløst; endelig; helt ~ ikke! slett ikke ~ nødvendig; han er ~ sikker på at...; du må ~ se den filmen; han må ~ snakke med deg; han vil ~ gjøre det ironisk han måtte ~ komme for sent igjen! 2 helt bestemt; avgjort ~! ~ ikke; ~ ikke! ja, ~! det tror jeg ~; hun vil ~ ikke hjem 3 (ved komparativ og superlativ) den der er ~ bedre; denne er ~ best; han er ~ den beste av dem; han er ~ den sterkeste av alle guttene absoluttere v (absolutterer – absolutterte – absoluttert) (av absolutt ) (sjelden el. faglig) gjøre absolutt; fullstendiggjøre absoluttkommando s (m) (absoluttkommandoen – absoluttkommandoer – absoluttkommandoene) absolutt-term s (m) (absolutt-termen – absolutt-termer – absolutt-termene) el. absolutterm (absoluttermen – absoluttermer – absoluttermene) absoluttuttrykk s (n) (absoluttuttrykket – absoluttuttrykk – absoluttuttrykkene/absoluttuttrykka) (matematikk) absoluttverdi s (m) (absoluttverdien – absoluttverdier – absoluttverdiene) (matematikk) tallverdi absolvere v (absolverer – absolverte – absolvert) (fra latin absolvere «frikjenne» el. «løse») 1 (især katolisisme el. ortodoksi) gi absolusjon el. syndsforlatelse ved skriftemål; frikjenne 2 (skole; gammeldags) ta eksamen; fullføre 3 (gammeldags) tilgi absorbans s (m) (absorbansen – absorbanser – absor-
abstinensproblem
bansene) (kjemi; teknikk) mål uttrykt gjennom logaritmen av forholdet mellom inngående (IO) og utgående (I1) lysintensitet på et flytende el. fast stoff; evne til å absorbere(s); absorpsjonsevne absorbansmåling s (m/f) (absorbansmålingen/absorbansmålinga – absorbansmålinger – absorbansmålingene) (kjemi) måling av stoffs evne til å absorbere(s) absorbator s (m) (absorbatoren – absorbatorer – absorbatorene) (teknikk) noe som absorberer; oppsuger absorbatorstav s (m) (absorbatorstaven – absorbatorstaver – absorbatorstavene) (atomfysikk; teknikk) instrument som benyttes for å kontrollere energiutviklingen i en reaktor; kontrollstav ~ til kjernereaktor absorbent s (m) (absorbenten – absorbenter – absorbentene) (kjemi) absorberende stoff; væske- el. lydabsorberende materiale; absorbator absorber s (m) (absorberen – absorbere – absorberne) (kjemi) absorbator absorbere v (absorberer – absorberte – absorbert) 1 (fysikk; kjemi; biologi; om lys, stoff el. energi) trekke inn, suge opp stoff el. energi; ta opp i seg stoff el. energi; oppsuge stoff el. energi materialet -r fuktighet; ~ væske 2 oppta i seg; assimiliere produksjonen er for stor til at markedet kan greie å ~ produktene 3 (overført; psykologi) tilegne seg; ta inn over seg; internalisere; fordøye ~ en opplevelse ta en opplevelse inn over seg; fordøye en opplevelse; la en opplevelse få synke inn absorberende adj (absorberende – absorberende) (fysikk; kjemi; biologi; om lys, stoff el. energi) som absorberer; absorptiv; oppsugende ~ stoff absorbering s (m/f) (absorberingen/absorberinga – absorberinger – absorberingene) 1 (fysikk; kjemi; biologi; av lys, stoff el. energi) det å absorbere; opptagelse; oppsuging 2 (overført; psykologi) det å ta inn over seg; internalisering; tilegnelse; fordøying absorberingsevne s (m/f) (absorberingsevnen/absorberingsevna – absorberingsevner – absorberingsevnene) (fysikk; kjemi; biologi) evne til å suge opp; oppsugingsevne; absorbans absorberingskoeffisient s (m) (absorberingskoeffisienten – absorberingskoeffisienter – absorberingskoeffisientene) (fysikk) absorpsjonskoeffisient absorpsjon s (m) (absorpsjonen – absorpsjoner – absorpsjonene) (fysikk; kjemi; biologi) det å absorbere(s); prosess der et stoff tas opp av et annet stoff; absorbering; oppsuging atmosfærisk ~; selektiv ~ (jf. adsorpsjon) absorpsjonsbånd s (n) (absorpsjonsbåndet – absorpsjonsbånd – absorpsjonsbåndene/absorpsjonsbånda) (astronomi) absorpsjonsevne s (m/f) (absorpsjonsevnen/absorpsjonsevna – absorpsjonsevner – absorpsjonsevnene) (fysikk; kjemi; biologi) oppsugingsevne absorpsjonsfaktor s (m) (absorpsjonsfaktoren – absorpsjonsfaktorer – absorpsjonsfaktorene) (fysikk; biologi) betegnelse for forholdet mellom ikke-reflekterte og innfallende lydeffekt
absorpsjonskant s (m) (absorpsjonskanten – absorpsjonskanter – absorpsjonskantene) (teknikk) absorpsjonskjølemaskin s (m) (absorpsjonskjølemaskinen – absorpsjonskjølemaskiner – absorpsjonskjølemaskinene) (teknikk) absorpsjonskoeffisient s (m) (absorpsjonskoeffisienten – absorpsjonskoeffisienter – absorpsjonskoeffisientene) (fysikk; kjemi; biologi) absorberingskoeffisient absorpsjonskraft s (m/f) (absorpsjonskraften/absorpsjonskrafta – absorpsjonskrefter – absorpsjonskreftene) (fysikk) absorpsjonsolje s (m/f) (absorpsjonsoljen/absorpsjonsolja – absorpsjonsoljer – absorpsjonsoljene) (fysikk) absorpsjonsprinsipp s (n) (absorpsjonsprinsippet – absorpsjonsprinsipp/absorpsjonsprinsipper – absorpsjonsprinsippa/absorpsjonsprinsippene) (fysikk; kjemi; biologi) absorpsjonsspektrum s (n) (absorpsjonsspektrumet/absorpsjonsspektret – absorpsjonsspektre/absorpsjonsspektra – absorpsjonsspektrene/absorpsjonsspektra) (astronomi; fysikk; optikk) den totale sammenstilling av absorpsjonslinjer og -bånd som framkommer når strålingsenergi passerer gjennom et selektivt absorberende medium absorpsjonståke s (m/f) (absorpsjonståken/absorpsjonståka – absorpsjonståker – absorpsjonståkene) (astronomi) stjernetåke som blokkerer lyset fra stjernene som ligger bak den; mørk tåke absorpsjonstårn s (n) (absorpsjonstårnet – absorpsjonstårn – absorpsjonstårnene/absorpsjonstårna) (teknikk) (komponent som inngår i et) absorpsjonsapparat; anlegg der én el. flere komponenter i en gassblanding oppsuges av en væske; gassvasketårn; scrubber absorptans s (m) (absorptansen – absorptanser – absorptansene) (fysikk; kjemi; biologi) oppsugingsevne absorptiv adj (absorptivt – absorptive) (fysikk; kjemi; biologi) som suger opp; absorberende; oppsugende absorptivitet s (m) (absorptiviteten – absorptiviteter – absorptivitetene) (fysikk; kjemi; biologi) absorberingsevne abstensjon s (m) (abstensjonen – abstensjoner – abstensjonene) (faglig) avkall abstinens s (m) (abstinensen – abstinenser – abstinensene) (fra latin abstinentia, av abstinere «avholde fra») 1 (medisin; fra alkohol og narkotiske stoffer) avhold; avholdenhet 2 (medisin) psykiske og fysiske symptomer som oppstår hos alkohol- el. stoffavhengig ved en tids avholdenhet fra det stoffet som man er avhengig av 3 (overført; dagligtale; spøkefullt) noe (ubehagelig) som oppstår når man ikke får noe man gjerne vil ha; sterk lengsel etter person el. sted abstinensplage s (m/f) (abstinensplagen/abstinensplaga – abstinensplager – abstinensplagene) (medisin) plage som oppstår ved avhold fra alkohol el. det stoffet man er avhengig av abstinensproblem s (n) (abstinensproblemet – abstinensproblem/abstinensproblemer – abstinensproblema/ abstinensproblemene) (medisin; dagligtale) (især i fler-
Bokstaven A 9
abstinenssymptom
tall) -er summen av sykdomstegn hos alkohol- el. stoffavhengig i forbindelse med en tids avholdenhet fra det stoffet som han/hun er avhengig av; abstinens abstinenssymptom s (n) (abstinenssymptomet – abstinenssymptom/abstinenssymptomer – abstinenssymptomene/abstinenssymptoma) 1 (medisin) sykdomstegn som følge av opphør med bruk av alkohol, rusgift etc.; bortfallssymptom kraftige -er; ha -er; få -er 2 (overført; dagligtale; spøkefullt) noe (ubehagelig) som oppstår når man ikke får noe man gjerne vil ha; sterk lengsel etter person el. sted abstinensvanske s (m) (abstinensvansken – abstinensvansker – abstinensvanskene) (medisin) abstinensproblem abstinent adj (abstinent – abstinente) (fra latin abstinens ) 1 (litterært) avholdende; edruelig 2 (medisin) som har abstinenssymptom(er); (jf. måteholden) abstinere v (abstinerer – abstinerte – abstinert) (fra latin abstinere «avholde fra») (medisin el. litterært) avholde seg abstrahere v (abstraherer – abstraherte – abstrahert) (fra latin abstrahere «trekke bort») (filosofi) trekke fra el. skille ut enkelte elementer el. egenskaper for på den måten å etablere en overordnet forestilling om noe; isolere bestemte trekk el. egenskaper ~ fra abstrahering s (m/f) (abstraheringen/abstraheringa – abstraheringer – abstraheringene) (filosofi) det å trekke fra el. skille ut enkelte elementer el. egenskaper for på den måten å etablere en overordnet forestilling om noe; det å isolere bestemte trekk el. egenskaper abstraksjon s (m) (abstraksjonen – abstraksjoner – abstraksjonene) (av latin abstractio ) 1 det å abstrahere; abstrahering 2 (om tanke etc.) det som er resultat av abstrahering; abstrakt el. innholdsløst begrep det er rene -er abstraksjonsevne s (m/f) (abstraksjonsevnen/abstraksjonsevna – abstraksjonsevner – abstraksjonsevnene) fevne til å abstrahere el. tenke abstrakt abstraksjonsnivå s (n) (abstraksjonsnivået – abstraksjonsnivå/abstraksjonsnivåer – abstraksjonsnivåa/abstraksjonsnivåene) grad av abstraksjon et ~ som ofte medfører vesensforskjellighet fra virkeligheten; en redegjørelse som ligger på et høyt ~ abstraksjonsprosess s (m) (abstraksjonsprosessen – abstraksjonsprosesser – abstraksjonsprosessene) mental prosess der man abstraherer I abstrakt s (n) (abstraktet – abstrakt/abstrakter – abstrakta/abstraktene) (av II abstrakt, i betydning 2 fra engelsk) 1 (språkvitenskap) substantiv med abstrakt betydning, altså noe uhåndgripelig som man ikke kan ta el. føle på «lykke" er et ~ 2 referat; sammendrag et ~ av artikkelen II abstrakt adj (abstrakt – abstrakte) 1 som bare kan fattes gjennom tanken; uten forbindelse
10 Den store norske bokmålsordboka
med livet; teoretisk et ~ begrep; ~ tenkning; ~ for konkret 2 (kunst; som stilretning) nonfigurativ ~ kunst 3 (språkvitenskap) som betegner en egenskap, handling el. tilstand i en ~ betydning av ordet (jf. konkret) III abstrakt adv tenke ~ abstrudere v (abstruderer – abstruderte – abstrudert) (faglig) skjule abstrus adj (abstrust – abstruse) (fra latin abstrusus ) (litterært) dunkel og uforståelig; dyp; merkelig I absurd adj (absurd – absurde) (fra latin absurdus «urimelig» el. «uharmonisk») 1 barokk; besynderlig; meningsløs; urimelig en ~ påstand 2 (kunst; teater; litteratur; om stilretning el. kunst) absurdistisk ~ teater II absurd adv meningsløst; urimelig det høres ~ ut absurdisme s (m) (absurdismen – absurdismer – absurdismene) 1 (litteratur; teater; kunst) retning som beskriver el. betoner tilværelsens absurde sider; retning der man benytter det absurde som kunstnerisk virkemiddel 2 noe som er absurd; absurd utsagn absurdist s (m) (absurdisten – absurdister – absurdistene) (litteratur; teater; kunst) person som representerer absurdismen absurdistisk adj (absurdistisk – absurdistiske) (litteratur; teater; kunst) som kjennetegner absurdismen som kunstretning - kunst absurditet s (m) (absurditeten – absurditeter – absurditetene) 1 det å være absurd; besynderlighet; meningsløshet; urimelighet krigens ~ 2 absurd påstand; meningsløshet komme med el. fremsette -er 3 (litteratur; teater; kunst) formulering, utsagn etc. som skal vise at livet er absurd; burlesk; grotesk ~ humor absurdum s (fra latin) (i uttrykket) ad ~ til det absurde el. meningsløse redusere ad ~ redusere på en måte som gjør at noe fremstår som urimelig el. absurd Abu Dhabi propr (geografi) sjeikdømme og by i De forente arabiske emirater abuli s (m) (abulien – abulier – abuliene) (fra nylatin abulia og av gresk boule «vilje») (medisin; psykologi) sykelig viljelammelse abundans s (m) (abundansen) (sjelden el. faglig) overflod abundant adj (abundant – abundante) (sjelden el. faglig) overflødig; rikelig abus s (m) (abusen) (medisin) misbruk; (jf. abusus) abusus s (m) 1 (medisin) misbruk 2 (jus) verdiforringelse abyssal adj (abyssalt – abyssale) (fra senlatin abyssalis «som hører til en avgrunn») (biologi) som gjelder store dyp ~ fauna Ac (kjemi) symbol for actinium A.C. (fra latin) fork. for anno Christi etter Kristi fødsel; i Kristi år
acetylenbrenner
a.c. (fra latin) fork. for anno currente i inneværende år (acajounøtt) s (m/f) (botanikk) se akajounøtt a cappella adv (fra italiensk a capella «som i kapellet»)
(musikk; om korsang) synge ~ synge uten tonefølge el. akkompagnement av musikkinstrument acappellakor s (n) (acapellakoret – acapellakor – acapellakorene/acapellakora) (musikk) kor som synger a capella acappellasang s (m) (acapellasangen – acapellasanger – acapellasangene) (musikk) sang der man synger a capella a capriccio adv (fra italiensk) (musikk) etter behag; fritt Acapulco propr (geografi) by i Mexico accelerando adv (fra italiensk accelerando ) (musikk) gradvis hurtigere; med økende tempo (accent) se aksent accent aigu s (m) (accent aiguen – accent aiguer – accent aiguene) (fra fransk) (språkvitenskap) (tegnet) akutt; akutt-tegn (´) accent circonflexe s (m) (accent circonflexen – accent circonflexer – accent circonflexene) (fra fransk) (språkvitenskap) (tegnet for) cirkumfleks (^) accent grave s (m) (accent graven – accent graver – accent gravene) (fra fransk) (språkvitenskap) gravistegn (`) accepisse s (m) (accepissen – accepisser – accepissene) (handel) skriftlig mottagelsesbevis; kvittering accessoirer s (accessoirene) el. aksessoarer (aksessoarene) (flertall) (fra fransk accessoire «tilbehør») (klesplagg) tilbehør til klesdrakt, som f.eks. veske, hansker etc. accolade s (m) (accoladen – accolader – accoladene) (via fransk accolade «omfavnelse») 1 (historisk) omfavnelse ved ridderslag 2 (musikk) klammer som forbinder systemer el. stemmer i noteskrift accouchement s (n) (accouchementet – accouchementer – accouchementene) (fra fransk) (medisin) barselkvinnes forløsning accouchere v (accoucherer – accoucherte – accouchert) (fra fransk) (medisin) forløse accoucheur s (m) (accoucheuren – accoucheurer – accoucheurene) (fra fransk) (medisin) fødselshjelper Accra propr (geografi) hovedstaden i Ghana acet- (i sammensetninger) eddiksyreacetal s (m) (acetalen – acetaler – acetalene) (kjemi) fargeløs væske brukt som løsemiddel; 1,1-dietoksyetan acetaldehyd s (n) (acetaldehydet – acetaldehyd/acetaldehyder – acetaldehyda/acetaldehydene) (kjemi) oksidasjonsprodukt av etanol og en av de viktigste aldehydene med formelen CH3CHO; etanal; aldehyd acetalplast s (m) (acetalplasten – acetalplaster – acetalplastene) (kjemi) plast på basis av polymerer der alle monomerenhetene er bundet sammen ved acetalbindinger (polyacetalplast, f.eks. polyoksymetylen, polyformaldehyd), el. kopolymerer der andre typer monomerenheter også er til stede i kjedene, men i mindre mengder
(massemessig) enn de acetalbundne. Disse polymerene og kopolymerene betegnes undertiden acetalharpikser acetamid s (n) (acetamidet – acetamid/acetamider – acetamida/acetamidene) (kjemi) amid av eddiksyre; eddiksyreamid; etanamid acetanild s (n) (acetanildet – acetanild/acetanilder – acetanilda/acetanildene) (kjemi) luktfritt fast stoff; N-fenylacetamid; acetanil acetat s (n) (acetatet – acetat/acetater – acetata/acetatene) 1 (kjemi) salt el. ester av eddiksyre 2 kunstfiber som fremstilles ved hjelp ev eddiksyre acetatbuffer s (m) (acetatbufferen – acetatbuffere – acetatbufferne) (medisin; kjemi) acetatfolie s (m) (acetatfolien – acetatfolier – acetatfoliene) (kjemi) samlebetegnelse for folier av celluloseacetat acetatmasse s (m) (acetatmassen – acetatmasser – acetatmassene) (sagbruk) derivatmasse beregnet for fremstilling av celluloseacetat ~ i treforedling acetatsilke s (m) (acetatsilken – acetatsilker – acetatsilkene) (tekstil) kunstfiber som fremstilles av cellulose aceteddiksyre s (m/f) (aceteddiksyren/aceteddiksyra – aceteddiksyrer – aceteddiksyrene) (kjemi) ustabil ketosyre som dannes som mellomprodukt ved nedbrytning av fettstoffer i organismen acetometer s (n) (acetometeret/acetometret – acetometer/acetometre – acetometrene/acetometra) (kjemi; teknikk) apparat som måler konsentrasjon av eddik; eddiksyremåler aceton s (n) (acetonet – aceton – acetonene/acetona) (fra latin acetum «eddik») 1 (kjemi) lettantennelig, fargeløs væske, brukt som råstoff i industri 2 (fysiologi; medisin) stoff som dannes ved redusert karbohydratomsetning i organismen, f. eks. ved sult el. diabetes; (jf. acetonemi) acetonemi s (m) (acetonemien – acetonemier – acetonemiene) (medisin) opphoping av aceton i blodet acetonemisk adj (acetonemisk – actonemiske) (medisin) som gjelder acetonemi acetontilsats s (m) (acetontilsatsen – acetontilsatser – acetontilsatsene) (kjemi) tilsetning av aceton acetonuri s (m) (acetonurien) (medisin) tilstand der det dannes et overskudd av acetonlegemer i urinen acetum s (n) (acetumet) (kjemi) eddik acetyl s (n) (acetylet – acetyl – acetylene/acetyla) (kjemi) funksjonell gruppe i organisk kjemi som består av en karbonylgruppe som er bundet til en metylgruppe; syreradikal av eddiksyre acetylcystein s (n) (acetylcysteinet) (medisin; farmasi) legemiddel som brukes ved kronisk bronkitt og cystisk fibrose acetylen s (n) (acetylenet – acetylen – acetylenene/acetylena) (kjemi) hydrokarbongass; etyn acetylenbrenner s (m) (acetylenbrenneren – acetylenbrennere – acetyenlbrennerne) (sveising) brenner som
Bokstaven A 11
acetylenflamme
bruker acetylen som brensel, brukes ved gassveising acetylenflamme s (m) (acetylenflammen – acetylenflammer – acetylenflammene) (sveising) acetylengass s (m) (acetylengassen – acetylengasser – acetylengassene) (kjemi) acetylen acetylenlampe s (m/f) (acetylenlampen/acetylenlampa – acetylenlamper – acetylenlampene) (sveising) lyskilde der lysvirkningen oppstår ved forbrenning av acetylen; karbidlampe acetylenlykt s (m/f) (acetylenlykten/acetylenlykta – acetylenlykter – acetylenlyktene) acetylensvart adj (acetylensvart – acetylensvarte) (kjemi; teknikk) karbonpulver som dannes ved spalting av acetylen (etyn) under oppheting, og stoffet brukes som tilsetning til plast og gummi for å fjerne statisk elektrisitet acetylensveising s (m/f) (acetylensveisingen/acetylensveisinga – acetylensveisinger – acetylensveisingene) (sveising) acetylenutvikler s (m) (acetylenutvikleren – acetylenutviklere – acetylenutviklerne) (teknikk; kjemi) acetylere v (acetylerer – acetylerte – acetylert) (kjemi) innføre acetyl i kjemisk forbindelse ~ alkohol acetylkolin s (n) (acetylkolinet – acetylkolin – acetylkolina/acetylkolinene) (fysiologi) signalsubstans (nevrotransmitter) i kroppens nervesystem som er viktig for mentale ferdigheter som læring, hukommelse og hukommelse; acetylcholin acetylsalisylsyre s (m/f) (acetylsalicylsyren/acetylsalicylsyra – acetylsalicylsyrer – acetylsalicylsyrene) (kjemi; medisin; farmasi) organisk syre og legemiddel som brukes mot mot feber, hodepine og verk achiri s (m) (achirien) (medisin) medfødt mangel på hender acholi s (m) (achorien) (medisin) mangel på galle acholisk adj (acholisk – acholiske) (medisin) som gjelder acholi a.Chr.n. el. a.C.n. (fra latin) fork. for ante Christum natum før Kristi fødsel acid s (n) (acidet – acid – acidene/acida) (fra latin acidum ) (kjemi) syre acidimeter s (n) (acidimetret/acidimeteret – acidimeter/ acidimetre – acidimetrene/acidimetra) (kjemi; teknikk) syremåler acidisere v (acidiserer – acidiserte – acidisert) (kjemi) stimulere med syre aciditet s (m) (aciditeten – aciditeter – aciditetene) (kjemi) mål for vannets evne til å motvirke basiske (alkaliske) komponenter; surhet; surhetsgrad; (jf. alkalitet) acidofil adj (acidofilt – acidofile) (botanikk; biologi; om planter) som gjerne vokser på sur jordbunn el. i surt medium; syreelskende; (jf. basofil) acidose s (m) (acidosen – acidoser – acidosene) (medisin) tilstand med for mye syre i kroppen; syreforgiftning acidum s (n) (acidumet – acider) (fra latin acidum ) (kjemi) syre; acid acikulær adj (acikulært – acikulære) (faglig) spiss; nå-
12 Den store norske bokmålsordboka
leaktig
Aconcagua propr (geografi; i Argentina) det høyeste fjellet i Amerika Aconitum propr (botanikk) vitenskapelig navn for hjelmslekten, urter i soleiefamilien ~ lycoctnum tyrihjelm (a conto) se a konto acquit s (m) (acquiten) (fra fransk acquit ) 1 biljard det å legge ~ det å legge kulen ut for motstanderen 2 (handel) kvittering for mottatt pengebeløp; (under veksel) pour ~ betalt; kvittert acre s (m) (acren – acres/acre – acrene) (fra engelsk acre ) (flatemål; i Storbritannia og USA) 4046,9 m2 Acta propr (bibelsk) Apostlenes gjerninger acta s (m) (flertall) se ndf. ad acta ACTH s (n) (fysiologi) fork. for adrenokortikotropt hormon hypofysehormon actinid s (n) (actinidet) (kjemi) se actinoid actinium s (n) (actiniumet – actinium – actiniumene/ actiniuma) (kjemi) radioaktivt, metallisk grunnstoff, symbol Ac actinoid s (n) (actinoidet – actinoid/actionoider – actinoida/actinoidene) (kjemi; grunnstoff med atomnummer 89-103) gruppe som er satt sammen av actinium og de 14 påfølgende grunnstoffene i periodesystemet, og som utgjør f-blokka Ac til Lr action s (m) (actionen) (ubøyelig) (fra engelsk action ) spenningsfylt el. dramatisk handling en film med mye ~ actionbilde s (n) (actionbildet – actionbilder – actionbilda/actionbildene) bilde som er preget av spenningsfylt el. dramatisk handling actionfilm s (m) (actionfilmen – actionfilmer – actionfilmene) (film) film med spenningsfylt el. dramatisk handling; handlingsmettet spenningsfilm actionfylt adj (actionfylt – actionfylte) som er preget av spenningsfylt el. dramatisk handling en ~ film actiongenre s (m) (actiongenren – actiongenrer – actiongenrene) el. actionsjanger (actionsjangeren – actionsjangere/actionsjangrer/actionsjangre – actionsjangerne/ actionsjangrene) (film) genre som vektlegger en spenningsfylt el. dramatisk handling actionkomedie s (m) (actionkomedien – actionkomedier – actionkomediene) (film) komedie med en spenningsfylt el. dramatisk handling actionpreget adj (actionpreget – actionpregete/actionpregede) el. actionprega (actionprega – actionprega) som er preget av en spenningsfylt el. dramatisk handling en ~ film actus s (m) (acti) (fra latin) handling acyl s (n) (acylet – acyl – acylene/acyla) (kjemi) syreradikal acylering s (m/f) (acyleringen/acyleringa – acyleringer – acyleringene) (kjemi; i organisk kjemi) reaksjon som innfører en acylgruppe i en forbindelse acylgruppe s (m/f) (acylgruppen/acylgruppa – acylgrupper – acylgruppene) (kjemi) funksjonell gruppe som har
addend
strukturen R-(C=)AD el. a.D. (fra latin) fork. for anno Domini i det Herrens år; (se anno) a.d. fork. for dato I ad prep (fra latin) gjennom; via; (i uttrykket) ~ omveier; få høre noe ~ omveier; opp ~ dage; han er sin far opp ~ dage (også om det uærlige el. underfundige) ~ snarveier II ad prep (fra latin ad «henimot» el. «til») 1 angående; til; vedrørende; om ~ punkt 1 på listen 2 (i forskjellige uttrykk) se ad absurdum, ad acta, ad hoc, ad libitum, ad notam og ad undas II ad adv (om handlemåte el. måte å oppføre seg på; i uttrykket) bære seg ~ gå frem; opptre ~ snarveier ad absurdum adv (fra latin ad absurdum «til det absurde el. meningsløse») in absurdum; på en måte som gjør at noe fremstår som urimelig el. absurd ad acta adv (fra latin ad acta «til dokumentene») (om sak; i uttrykket) legge ad ~ 1 arkivere 2 ikke beskjeftige seg mer med; legge bort I adagio s (m) (adagioen – adagioer – adagioene) (fra italiensk) (musikk) 1 musikkstykke som skal spilles adagio 2 del av musikkstykke som skal spilles adagio 3 adagiotempo II adagio adv (fra italiensk) (musikk) langsomt; rolig spille ~ adalhending s (m) (adalhendingen – adalhendinger – adalhendingene) (metrikk; litteratur; i norrøn poesi) helrim mellom to trykksterke stavelser i samme verselinje; (jf. skothending) Adam propr (bibelsk) navn i bibelen adam s (m) (ubøyelig) (etter bibelens Adam ) mann Adams fall; den gamle Adam den syndige menneskenaturen i -s drakt i Adams drakt; naken adamitt s (m) (adamitten – adamitter – adamittene) (religion; filosofi) medlem av gnostisk sekt adamittisk adj (adamittisk – adamittiske) (religion; filosofi) som gjelder adamitter og deres lære adamsbarn s (n) (adamsbarnet – adamsbarn – adamsbarnene/adamsbarna) (litterært) menneskebarn; menneske; (jf. adamsnatur) adamsdrakt s (m/f) (adamsdrakten/adamsdrakta – adamsdrakter – adamsdraktene) nakenhet; (spøkefullt, i forbindelsen) i ~ naken; i Adams drakt adamseple s (n) (adamseplet – adamsepler – adamseplene/adamsepla) (fra latin; anatomi) fremste del av strupehodet hos menn adamsfiken s (m) (adamsfikenen – adamsfikener – adamsfikenene) 1 (botanikk) morbærfiken 2 (mat) frukt av morbærfikentre adamsnatur s (m) (adamsnaturen – adamsnaturer – adamsnaturene) (litterært) menneskenatur adamsslekt s (m/f) (adamsslekten/adamsslekta – adamsslekter – adamsslektene) (litterært) menneskeslekt adamssønn s (m) (adamssønnen – adamssønner – adamssønnene) (bibelsk; litterært) menneskesønn
adamstre s (n) (adamstreet – adamstre/adamstrær – adamstrærne/adamstrea) (botanikk) adamsætt s (m/f) (adamsætten/adamsætta – adamsætter – adamsættene) (poetisk; litterært) menneskeslekt Adana propr (geografi) by i Tyrkia adapsjon s (m) (adapsjonen – adapsjoner – adapsjonene) (fra middelalderlatin adaptatio ) (teknikk; psykologi) det å adapteres(s); adaptasjon; tilpasning; tilvenning adapsjonsevne s (m/f) (adapsjonsevnen/adapsjonsevna – adapsjonsevner – adapsjonsevnene) (sjelden el. faglig) tilpasningsevne adapsjonsform s (m/f) (adapsjonsformen/adapsjonsforma – adapsjonsformer – adapsjonsformene) (faglig) adaptasjon s (m) (adaptasjonen – adaptasjoner – adaptasjonene) (fra middelalderlatin adaptatio ) (teknikk; psykologi) det å adapteres(s); adapsjon; tilpasning; tilvenning adapter s (m) (adapteren – adaptere – adapterne) (fra engelsk adaptor el. adapter, av adapt «tilpasse») (teknikk; mellom elektroniske enheter) overgang(sstykke); overgangsdel; tilslutningsstykke; tilpasser DAB-adapter adaptere v (adapterer – adapterte – adaptert) (sjelden el. faglig) tilpasse; venne; (se tilpasse) adaptering s (m/f) (adapteringen/adapteringa – adapteringer – adapteringene) (sjelden el. faglig) det å adaptere(s); tilpassing; tilvenning adaptiv adj (adaptivt – adaptive) 1 (biologi; astronomi; optikk) som adapterer el. tilpasser seg; tilpassende; tilvennende ~ radiasjon; ~ optikk 2 (formelt el. faglig; om person) tilpasningsdyktig; smidig adaptivitet s (m) (adaptiviteten – adaptiviteter – adaptivitetene) 1 (biologi; astronomi; optikk) det å adaptere el. tilpasse seg; tilpasningsevne; tilvenningsevne 2 (formelt el. faglig; om person) tilpasningsdyktighet; smidighet a dato fra i dag av; fork. a.d. adatoveksel s (m) (adatovekselen – adaotoveksler – adatovekslene) (handel; økonomi) veksel som forfaller til betaling et bestemt antall dager etter utstedelsen; (jf. datoveksel) ADB s el. adb (IKT) 1 fork. for automatisk databehandling 2 fork. for administrativ databehandling ADB-operatør s (m) (ADB-operatøren – ADB-operatører – ADB-operatørene) el. adb-operatør (adb-operatøren – adb-operatører – adb-operatørene) (IKT) ADB-rutine s (m) el. adb-rutine (ADB-rutinen/adbrutinen – ADB-rutiner/adb-rutiner – ADB-rutinene/adbrutinene) (IKT) add. fork. for addatur 1 adde 2 (farmasi; på resept) sett til addend s (m) (addenden – addender – addendene) (fra latin addendus (mumerus) «(tall) som skal adderes») (matematikk) tall som skal adderes
Bokstaven A 13
addendum
addendum s (n) (addendumet – addenda – addendaene)
(fra latin addendum, (som kan oversettes med «det som skal legges til») (litteratur; formelt el. faglig) (især i flertall) addenda tilføyelse; vedlegg; (se etterskrift) adderbar adj (adderbart – adderbare) (matematikk) som lar seg addere addere v (adderer – adderte – addert) (fra latin addere «legge til») (matematikk) legge sammen; oppregne; (opp)summere ~ en tallrekke (jf. subtrahere) adderer s (m) (addereren – adderere – addererne) (IKT) addering s (m/f) (adderingen/adderinga – adderinger – adderingene) (matematikk) det å addere(s); oppregning; (opp)summering; (jf. subtrahering) adderingstid s (m/f) (adderingstiden/adderingstida – adderingstider – adderingstidene) (IKT) addermaskin s (m) (addermaskinen – addermaskiner – addermaskinene) (matematikk) regnemaskin addibilitet s (m) (addibiliteten – addibiliteter – addibilitetene) (faglig) økningsevne Addis Abeba propr (geografi) hovedstaden i Etiopia addisjon s (m) (addisjonen – addisjoner – addisjonene) (fra latin additio «tilføyelse) (matematikk) det å addere(s); sammenlegging; addering; (opp)summering -en er riktig (jf. subtraksjon) addisjonal adj (addisjonalt – addisjonale) (faglig) som føyes til; som utgjør et tillegg; addisjonell; tilføyd-; tilleggsaddisjonalakt s (m) (addisjonalakten – addisjonalakter – addisjonalaktene) (jus) akt som føyes til; (se akt) addisjonell adj (addisjonelt – addisjonelle) (faglig) som føyes til; som utgjør et tillegg; addisjonal addisjonsfeil s (m) (addisjonsfeilen – addisjonsfeil – addisjonsfeilene/addisjonsfeila) (matematikk) adderingsfeil; summeringsfeil addisjonsoppgave s (m/f) (addisjonsoppgaven/addisjonsoppgava – addisjonsoppgaver – addisjonsoppgavene) (matematikk) adderingsoppgave; addisjonsstykke; summeringsoppgave addisjonspolymer s (m) (addisjonspolymeren – addisjonspolymerer – addisjonspolymerene) (kjemi) polymer som er blitt dannet av monomerer, dvs. ved at dobbeltbindingen i hver monomer brytes og enhetene binder seg sammen til en kjede uten tap av noe atom addisjonsreaksjon s (m) (addisjonsreaksjonen – addisjonsreaksjoner – addisjonsreaksjonene) (kjemi) reaksjon der ett molekyl reagerer med elektronene i en dobbeltbinding og binder seg til atomene i dobbeltbindingen addisjonsstykke s (n) (addisjonsstykket – addisjonsstykker – addisjonsstykka/addisjonsstykkene) (matematikk) addisjonstabell s (m) (addisjonstabellen – addisjonstabeller – addisjonstabellene) (matematikk) addisjonstegn s (n) (addisjonstegnet – addisjonstegn – addisjonstegna/addisjonstegnene) (matematikk) tegn (+) som blir brukt ved addisjon; pluss additament s (n) (additamentet – additament/addita-
14 Den store norske bokmålsordboka
menter – additamenta/additamentene) (fra latin additamentum «tillegg») (jus) tillegg; tilføyelse I additiv s (n) (additivet – additiv/additiver – additiva/ additivene) (kjemi) hjelpestoff; tilsetning(sstoff); tilsatt stoff II additiv adj (additivt – additive) 1 (matematikk) som er resultat av addisjon; som man kommer frem til gjennom addisjon 2 (medisin) ~ virkning samlet virkning av ulike legemidler 3 som kan el. skal legges til; (jf. subtraktiv) adduksjon s (m) (adduksjonen – adduksjoner – adduksjonene) (av latin adducere «føre frem») (anatomi; av kroppslem) bevegelse inn mot et midtlinjeplan; innadføring; (jf. abduksjon) adduktor s (m) (adduktoren – adduktorer – adduktorene) (anatomi) muskel som adduserer, dvs. som kan føre arm el. bein inn mot kroppen brystmuskelen er en ~ (jf. abduktor) addusere v (adduserer – adduserte – addusert) (fra latin adducere «trekke til (seg)») (anatomi) bevege el. trekke inn til legemet adekvans s (m) (adekvansen – adekvanser – adekvansene) (fra latin adaequantia til adaequare «jevnstille med» el. «gjøre lik») 1 (faglig) det å være adekvat, dekkende el. treffende; samsvar; likestilling 2 (jus) betegnelse på dette at forholdet mellom handling og resultat er adekvat el. påregnelig, slik at det foreligger erstatningsansvar; påregnelighet adekvat adj (adekvat – adekvate) (fra latin adaequatus ) 1 som samsvarer med; dekkende; fullgod; (se dekkende) 2 (jus) sannsynlig; påregnelig 3 passende; riktig ~ oppførsel adel s (m) (adelen – adler – adlene) 1 (historisk el. om utenlandske forhold) (jordeiende) samfunnsklasse med arvede titler og spesielle privilegier -en; rikets ~; lavadelen; av ~; av gammel ~; være av gammel ~ 2 (historisk el. om utenlandske forhold) verdighet som knytter seg til adelen som samfunnsklasse; adelsverdighet; adelskap ~ forplikter 3 (overført) gruppe av personer som inntar en spesiell posisijon i samfunnet el. som har spesielle privilegier idrettsadelen; hytteadelen 4 (overført; litterært) edelhet; fornemhet sinnets ~ (se uradel) Adelaide propr (geografi) by i Australia adelfi s (m) (adelfien) (botanikk) sammenvoksing av støvtråder adelfisme s (m) (adelfismen – adelfismer – adelfismene) (litterært) brorskap I adelig s (m) (historisk el. om utenlandske forhold) adelig person de -e II adelig adj (adelig – adelige) (fra eldre tysk adelich ) (historisk el. om utenlandske forhold) som gjelder adelen; som er av adelig byrd ~ av fødsel av adelig byrd en ~ person; hun er ~; en ~ slekt (jf. borgerlig)
Adenbukten
adelighet s (m/f) (adeligheten/adeligheta – adeligheter – adelighetene) (historisk el. om utenlandske forhold) det å være adelig el. av adelig byrd adelsbok s (m/f) (adelsboken/adelsboka – adelsbøker – adelsbøkene) (historisk el. om utenlandske forhold) adelsbrev s (n) (adelsbrevet – adelsbrev/adelsbrever – adelsbreva/adelsbrevene) (historisk el. om utenlandske forhold) dokument som gir adelig tittel; adelspatent adelsbyrd s (m) (adelsbyrden – adelsbyrder – adelsbyrdene) (historisk el. om utenlandske forhold) adelsverdighet; (se byrd) I adelsbåren s (m) (historisk el. om utenlandske forhold) person som er født inn i adelsstanden II adelsbåren adj (adelsbårent – adelsbårne) (historisk el. om utenlandske forhold; om person) som er født inn i adelsstanden; som er av adelig byrd adelsdame s (m/f) (adelsdamen/adelsdama – adelsdamer – adelsdamene) (historisk el. om utenlandske forhold) kvinne som er adelig el. av adelig byrd; adelskvinne adelsdiplom s (n) (adelsdiplomet – adelsdiplom/adelsdiplomer – adelsdiploma/adelsdiplomene) (historisk el. om utenlandse forhold) dokument som gir adelig tittel og tilsvarende adelige rettigheter; adelsbrev; adelspatent adelsfamilie s (m) (adelsfamilien – adelsfamilier – adelsfamiliene) (historisk el. om utenlandske forhold) adelig familie tilhøre en ~ adelsfrue s (m/f) (adelsfruen/adelsfrua – adelsfruer – adelsfruene) (historisk el. om utenlandske forhold) adelsgods s (n) (adelsgodset – adelsgods/adelsgodser – adelsgodsa/adelsgodsene) (historisk el. om utenlandske forhold) gods som tilhører en adelsfamilie el. adelsslekt adelskalender s (m) (adelskalenderen – adelskalendere/ adelskalendre/adelskalendrer – adelskalenderne/adelskalendrene) 1 (historisk el. om utenlandske forhold) årbok over adelsmedlemmer i et land i -en 2 (overført) den politiske -en; skisportens ~ 3 (overført) tradisjon som er bevaringsverdig adelskap s (n) (adelskapet – adelskap – adelskapene/ adelskapa) 1 (historisk el. om utenlandske forhold) adelig verdighet; adelsverdighet ~ forplikter 2 (historisk el. om utenlandske forhold) adelsstand 3 (overført) høyt ansett egenskap el. karaktertrekk; adel; (i uttrykket) det sanne ~ (se adel; adelig; adelsstand) adelskapsbevilling s (m) (adelskapsbevillingen – adelskapsbevillinger – adelskapsbevillingene) (historisk el. om utenlandske forhold) bevilling som gir adelig tittel; (jf. adelsbrev) adelsklasse s (m/f) (adelsklassen/adelsklassa – adelsklasser – adelsklassene) (historisk el. om utenlandske forhold) adelsstand borgerklassen og ~ adelskrone s (m/f) (adelskronen/adelskrona – adelskroner – adelskronene) (historisk el. om utenlandske forhold) adelskvinne s (m/f) (adelskvinnen/adelskvinna – adelskvinner – adelskvinnene) (historisk el. om utenlandske
forhold) kvinne som er adelig el. av adelig byrd; adelsdame adelsmann s (m) (adelsmannen – adelsmenn – adelsmennene) 1 (historisk el. om utenlandske forhold) adelig mann 2 (overført; litterært; sjelden) edel el. fornem mann adelsmerke s (n) (adelsmerket – adelsmerker – adelsmerkene/adelsmerka) (overført; litterært) tegn på edelhet adelsmøte s (n) (adelsmøtet – adelsmøter – adelsmøtene/adelsmøta) (politikk; historisk el. om utenlandske forhold) møte der representanter fra adelen deltar adelsnavn s (n) (adelsnavnet – adelsnavn – adelsnavnene/adelsnavna) navn på adelsfamilie adelspatent s (n) (adelspatentet – adelspatent/adelspatenter – adelspatenta/adelspatentene) (historisk el. om utenlandske forhold) adelsbrev adelspreg s (n) (adelspreget – adelspreg – adelspregene/ adelsprega) (historisk el. om utenlandske forhold) adelig preg adelsprivilegium s (n) (adelsprivilegiet – adelsprivilegier – adelsprivilegiene/adelsprivilegia) (jus; historisk el. om utenlandske forhold) særrett for adelen; (i flertall) adelsprivilegier adelsskjold s (n) (adelsskjoldet – adelsskjold – adelsskjoldene/adelsskjolda) (heraldikk; historisk el. om utenlandske forhold) adelig våpenskjold adelsslekt s (m/f) (adelsslekten/adelsslekta – adelsslekter – adelsslektene) (historisk el. om utenlandske forhold) adelsætt; adelsfamilie adelsstand s (m) (adelsstanden – adelsstander – adelsstandene) (historisk el. om utenlandske forhold) adelig samfunnsklasse; adelskap; aristokrati opphøye noen i en; bli opptatt i -en adelsstolthet s (m/f) (adelsstoltheten/adelsstoltheta – adelsstoltheter – adelsstolthetene) (især historisk el. om utenlandske forhold) det å være stolt over å være adelig el. av å ha adelige forfedre adelsstyre s (n) (adelsstyret – adelsstyrer – adelsstyrene/adelsstyra) (historisk; politikk) styre som ledes av adelen adelstittel s (m) (adelstittelen – adelstitler – adelstitlene) (historisk el. om utenlandske forhold) 1 tittel som angir en persons adelige rang få en ~ 2 person som har fått adelig tittel; (se også adle) adelsvelde s (n) (adelsveldet – adelsvelder – adelsveldene/adelsvelda) (historisk; politikk) herredømme utøvet av adelen; adelsstyre adelsvåpen s (n) (adelsvåpenet – adelsvåpen – adelsvåpna/adelsvåpnene) 1 adelsfamilies våpenskjold; adelsmerke 2 våpen som tilhører en adelsmann adelsætt s (m/f) (adelsætten/adelsætta – adelsætter – adelsættene) (især historisk el. om utenlandske forhold) adelsslekt; adelsfamilie Aden propr (geografi) by i Jemen Adenbukten propr el. Adenbukta (geografi) havbukt utenfor Rødehavet
Bokstaven A 15
adenin
adenin s (n) (adeninet – adenin/adeniner – adenina/ adeninene) (celle- og molekylærbiologi; bestanddel i DNA) purin med aminogruppe i 6-posisjon, symbol A adenitt s (m) (adenitten – adenitter – adenittene) (av gesk aden «kjertel» og suffikset -itt ) (medisin) betennelse i lymfekjertel; kjertelbetennelse adenoid adj (adenoid – adenoide) (av gresk aden «kjertel» og -oid ) (anatomi) kjertellignende; kjertelformet -e vegetasjoner polypper ~ vev adenokarsinom s (n) (adenokarsinomet – adenokarsinomer – adenokarsinomene) (medisin) ondartet svulst som utgår fra kjertelceller adenom s (n) (adenomet – adenom/adenomer – adenoma/adenomene) (medisin) godartet kjertelsvulst i tarmkanalen adenovirus s (n) (adenoviruset – adenovirus – adenovirusene/adenovirusa) (medisin) virus som forårsaker luftveisinfeksjon adept s (m) (adepten – adepter – adeptene) (fra latin adeptus (secretum secretorum) «som er blitt innviet i hemmelighetenes hemmelighet») 1 person som er innvidd 2 læregutt; elev 3 (historisk) alkymist 4 (overført; spøkefullt) allviter adessiv s (m) (adessiven – adessiver – adessivene) (grammatikk) kasus som betegner sted der noe befinner seg, ofte ved bruk av preposisjonen «på» adferd s (m/f) (adferden/adferda – adferder – adferdene) el. atferd (atferden/atferda – atferder – atferdene) (fra norrønt) måte å opptre på el. oppføre seg; ytre oppførsel; handlemåte kristen ~ (se oppførsel) adferds- el. atferds- (i sammensetninger) som gjelder adferd adferdsavvik s (n) (adferdsavviket – adferdsavvik – adferdsavvikene/adferdsavvika) el. atferdsavvik (atferdsavviket – atferdsavvik – atferdsavvikene/atferdsavvika) (psykologi) adferd som avviker fra det normale; adferdsavvikelse adferdsendring s (m/f) (adferdsendringen/adferdsendringa – adferdsendringer – adferdsendringene) el. atferdsendring (atferdsendringen/atferdsendringa – atferdsendringer – atferdsendringene) (psykologi) endring i adferd se en ~ hos noen adferdsform s (m) (adferdsformen – adferdsformer – adferdsformene) el. atferdsform (atferdsformen – atferdsformer – atferdsformene) adferdsforsker s (m) (adferdsforskeren – adferdsforskere – adferdsforskerne) el. atferdsforsker (atferdsforskeren – atferdsforskere – atferdsforskerne) 1 (psykologi) person som driver med adferdsforskning 2 (zoologi; biologi) person som har etologi som fag; etolog; adferdsbiolog adferdsforskning s (m/f) (adferdsforskningen/adferdsforskninga – adferdsforskninger – adferdsforskningene) el. adferdsforsking (adferdsforskingen/adferdsforskinga – adferdsforskinger – adferdsforskingene) el. at-
16 Den store norske bokmålsordboka
ferdsforskning (atferdsforskningen/atferdsforskninga – atferdsforskninger – atferdsforskningene) el. atferdsforsking (atferdsforskingen/atferdsforskinga – atferdsforskinger – atferdsforskingene) 1 (psykologi) forskning på adferd 2 (zoologi; biologi) sammenlignende studium av seder og skikker; etologi adferdsforstyrrelse s (m) (adferdsforstyrrelsen – adferdsforstyrrelser – adferdsforstyrrelsene) el. atferdsforstyrrelse (atferdsforstyrrelsen – atferdsforstyrrelser – atferdsforstyrrelsene) (psykologi) adferdsmessig adj (adferdsmessig – adferdsmessige) el. atferdsmessig (atferdsmessig – atferdsmessige) som gjelder adferd -e problemer adferdsmønster s (n) (adferdsmønsteret/adferdsmønstret – adferdsmønster/adferdsmønstre – adferdsmønstrene/adferdsmønstra) el. atferdsmønster (atferdsmønsteret/atferdsmønstret – atferdsmønster/atferdsmønstre – atferdsmønstrene/atferdsmønstra) (psykologi) fast mønster for adferd; adferd; handlingsmønster adferdsmål s (n) (adferdsmålet – adferdsmål – adferdsmålene/adferdsmåla) el. atferdsmål (atferdsmålet – atferdsmål – atferdsmålene/atferdsmåla) (skole) pedagogikken har som ~ at … adferdsmåte s (m) (adferdsmåten – adferdsmåter – adferdsmåtene) el. atferdsmåte (atferdsmåten – atferdsmåter – atferdsmåtene) adferdsnorm s (m) (adferdsnormen – adferdsnormer – adferdsnormene) el. atferdsnorm (atferdsnormen – atferdsnormer – atferdsnormene) (psykologi; sosiologi) norm el. rettesnor som et individ forventes å skulle følge; (jf. adferdsmønster) adferdsparameter s (m) (adferdsparameteren – adferdsparametere/adferdsparametrer/adferdsparametre – adferdsparameterne/adferdsparametrene) el. atferdsparameter (atferdsparameteren – atferdsparametere/atferdsparametrer/atferdsparametre – atferdsparameterne/ atferdsparametrene) (psykologi; sosiologi) adferdsproblem s (n) (adferdsproblemet – adferdsproblem/adferdsproblemer – adferdsproblema/adferdsproblemene) el. atferdsproblem (atferdsproblemet – atferdsproblem/atferdsproblemer – atferdsproblema/atferdsproblemene) (psykologi; sosiologi) ha -er adferdspsykologi s (m) (adferdspsykologien – adferdspsykologier – adferdspsykologiene) el. atferdspsykologi (atferdspsykologien – atferdspsykologier – atferdspsykologiene) (psykologi) retning innen psykologien som beskjeftiger seg med adferd; behaviorisme adferdsregel s (m) (adferdsregelen – adferdsregler – adferdsreglene) el. atferdsregel (atferdsregelen – atferdsregler – atferdsreglene) (psykologi) adferdsrelasjon s (m) (adferdsrelasjonen – adferdsrelasjoner – adferdsrelasjonene) el. atferdsrelasjon (atferdsrelasjonen – atferdsrelasjoner – atferdsrelasjonene) adferdsspesifikasjon s (m) (adferdsspesifikasjonen – adferdsspesifikasjoner – adferdsspesifikasjonene) el. atferdsspesifikasjon (atferdsspesifikasjonen – atferdsspesifikasjoner – atferdsspesifikasjonene)
adhesjonsevne
adferdsterapi s (m) (adferdsterapien – adferdsterapier – adferdsterapiene) el. atferdsterapi (atferdsterapien – atferdsterapier – atferdsterapiene) (psykologi) behandlingsform som bygger på adferdspsykologi og går ut på innlæring av ønsket adferd gå i ~ få adferdsterapeutisk behandling gå i ~ hos en anerkjent psykolog adferdsterm s (m) (adferdstermen – adferdstermer – adferdstermene) el. atferdsterm (atferdstermen – atferdstermer – atferdstermene) (skole; pedagogikk) i flertall er adferdsterminologi s (m) (adferdsterminologien) el. atferdsterminologi (atferdsterminologien) (psykologi) adferdsvanske s (m) (adferdsvansken – adferdsvansker – adferdsvanskene) el. atferdsvanske (atferdsvansken – atferdsvansker – atferdsvanskene) (psykologi) adferdsforstyrrelse; (især i flertall) -r; ha -r adgang s (m) (adgangen – adganger – adgangene) 1 inngangstillatelse ha ~; ~ til en bygning; ~ forbudt (for uvedkommende); ~ strengt forbudt; fri ~ ; det er fri (, gratis); ingen ~; ~ til hagen koster kr 50,- (se også 6: i forbindelse med v) 2 mulighet til å bruke el. til å oppnå noe; tilgang ~ til; ha ~ til bøkene; ha ~ til å bruke biblioteket; få ~ til å drøfte det 3 vei som fører til et sted; adkomst ~ til; den eneste -en til huset; ha ~ til havet; Sveits har ingen ~ til havet 4 (overført) ha ~ til; ha ~ til statsråden 5 (om anledning el. rett) en hybel med ~ kjøkken; en treværelses leilighet med ~ kjøkken; ~ til anke; ~ til å reise straffesak; det vil bli ~ til diskusjon 6 (i forbindelse med v; i uttrykk) få ~ 1 slippe inn 2 få anledning jeg fikk ikke ~; få ~ til ha ~ til; ha ~ til å bruke biblioteket ha myndighet el. anledning til ha fri ~ til; regjeringen har ikke ~ til å bruke pengene uten Stortingets tillatelse få ~ til noe få ~ til å drøfte det; vanskelig å få ~ til gi ~ til; kortet gir ~ til slottet; denne eksamenen gir ~ til nekte noen ~ (til); bli nektet ~ skaffe seg ~ tiltvinge seg ~ til huset adgangsbegrenset adj (adgangsbegrenset – adgangsbegrensede/adgangsbegrensete) el. adgangsbegrensa (adgangsbegrensa – adgangsbegrensa) (universitet; skole) som har begrenset adgang ~ studium; komme inn på et ~ studium adgangsbegrensning s (m/f) (adgangsbegrensningen/ adgangsbegrensninga – adgangsbegrensninger – adgangsbegrensningene) (universitet; skole) regulering el. innskrenkning av adgang skole med ~; det er ~ adgangsberettigelse s (m) (adgangsberettigelsen – adgangsberettigelser – adgangsberettigelsene) adgangsrett adgangsberettiget adj (adgangsberettiget – adgangsberettigede/adgangsberettigete) el. adgangsberettiga (adgangsberettiga – adgangsberettiga) (om person) som har adgang til noe være ~ adgangsbevis s (n) (adgangsbeviset – adgangsbevis/adgangsbeviser – adgangsbevisa/adgangsbevisene) adgangsbillett; adgangskort; adgangstillatelse adgangsbillett s (m) (adgangsbilletten – adgangsbilletter – adgangsbillettene) billett som gir adgang; adgangsbevis; adgangstillatelse
adgangsbrev s (n) (adgangsbrevet – adgangsbrev/ad-
gangsbrever – adgangsbreva/adgangsbrevene) brev som gir (rett) til adgang; brev som gir adgangsrett adgangseksamen s (m) (adgangseksamenen – adgangseksamener – adgangseksamenene) (universitet; skole) se opptaksprøve adgangsforbud s (n) (adgangsforbudet – adgangsforbud – adgangsforbudene/adgangsforbuda) (jus) klausur adgangskontroll s (m) (adgangskontrollen – adgangskontroller – adgangskontrollene) (teknikk; IKT) system el. teknologi som regulerer adgang til sted el. datanettverk ~ med ansiktsgjenkjenning adgangskort s (n) (adgangskortet – adgangskort – adgangskortene/adgangskorta) kort som gir adgang; adgangsbevis; adgangstillatelse adgangspenger s (m) (adgangspenger – adgangspengene) (økonomi; handel) inngangspenger adgangsregulert adj (adgangsregulert – adgangsregulerte) (skole; universitet) som krever bestemte kvalifikasjoner for å gi adgang studiet er ~; ~ videreutdanning adgangsrett s (m) (adgangsretten – adgangsretter – adgangsrettene) (jus) rett til adgang adgangstegn s (n) (adgangstegnet – adgangstegn – adgangstegnene/adgangstegna) noe som viser at man har adgang; adgangsbevis; adgangskort adgangstid s (m/f) (adgangstiden/adgangstida – adgangstider – adgangstidene) tid da man har adgang adgangstillatelse s (m) (adgangstillatelsen – adgangstillatelser – adgangstillatelsene) 1 tillatelse til å komme inn; adgangsrett 2 noe som viser at man ahar adgang; adgangsbevis; adgangskort skriftlig ~; få ~; ~ fås ved henvendelse til … ADHD s (medisin) fork. for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder hyperkinetiske forstyrrelser; lidelse som viser seg bl.a. ved hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og redusert impulskontroll adheranse s (m) (adheransen) (fra fransk adhérence ) (medisin) sammenvoksing adherens s (m) (adherensen – adherenser – adherensene) (medisin) vedheng; sammenvoksing adherent adj (adherent – adherente) (medisin) sammenvokst adherere v (adhererer – adhererte – adherert) (fra latin adhaerere «henge el. sitte fast») (faglig) henge ved; holde fast ved adhesiv adj (adhesivt – adhesive) (fra fransk adhésive ) (faglig) vedhengende; klebende adhesjon s (m) (adhesjonen – adhesjoner – adhesjonene) (fra latin adhaesio «det å henge fast i») (fysikk) det at to stoffenheter blir holdt sammen; vedhenging; sammenbinding adhesjonsbane s (m) (adhesjonsbanen – adhesjonsbaner – adhesjonsbanene) (jernbane) bane der fremdriften skjer ved adhesjon mellom skinner og hjul adhesjonsevne s (m/f) (adhesjonsevnen/adhesjonsevna – adhesjonsevner – adhesjonsevnene) (fysikk; om stoff) vedhengingsevne; sammenbindingsevne
Bokstaven A 17
adhesjonsfett
adhesjonsfett s (n) (adhesjonsfettet – adhesjonsfett – adhesjonsfettene/adhesjonsfetta) (teknikk) adhesjonskraft s (m/f) (adhesjonskraften/adhesjonskrafta – adhesjonskrefter – adhesjonskreftene) (fysikk; teknikk) adhesjonsprosess s (m) (adhesjonsprosessen – adhesjonsprosesser – adhesjonsprosessene) (teknikk) sammenbindingsprosess adhesjonsvekt s (m/f) (adhesjonsvekten/adhesjonsvekta – adhesjonsvekter – adhesjonsvektene) (fysikk) kraft mellom atomer som sammenbindes ved adhesjon adhesjonsvogn s (m/f) (adhesjonsvognen/adhesjonsvogna – adhesjonsvogner – adhesjonsvognene) (teknikk) ad hoc adv (fra latin ad hoc «for el. til dette») til dette formålet el. i dette tilfellet; særskilt opprette en adhockomité adhocdefinisjon s (m) (adhocdefinisjonen – adhocdefinisjoner – adhocdefinisjonene) (psykologi) definisjon som bare gjelder i ett eller noen få tilfeller adhockomité s (m) (adhockomitéen/adhockomiteen – adhockomitéer/adhockomiteer – adhockomitéene/adhockomiteene) el. adhockomite (adhockomiteen – adhockomiteer – adhockomiteene) komité som er nedsatt for å arbeide med en bestemt sak adhocløsning s (m/f) (adhocløsningen/adhocløsninga – adhocløsninger – adhocløsningene) el. adhocløysing (adhocløysingen/adhocløysinga – adhocløysinger – adhocløysingene) løsning som blir tatt i bruk for å løse et bestemt problem; midlertidig løsning adhortasjon s (m) (adhortasjonen – adhortasjoner – adhortasjonene) (gammeldags) oppmuntring; formaning adhortativ adj (adhortativt – adhortative) (gammeldags) oppfordrende a di (handel) på samme dag; ved sikt adiabat s (m) (adiabaten – adiabater – adiabatene) (fysikk) linje på termodynamisk kurve adiabatisk adj (adiabatisk – adiabatiske) 1 (fysikk; om forandring av tilstand i gass) som skjer uten varmetilførsel el. -avgang ~ prosess; ~ kurve 2 (klima) som ikke utveksler varme med omgivelsene; (jf. diabatisk) adiafan adj (adiafant – adiafane) (faglig) ugjennomsiktig adiaforistisk adj (adiaforistisk – adiaforistiske) (religion) som er etisk likegyldig; (jf. adioforon) adiaforon s (n) (adiaforonet – adiafora – adiaforaene) (fra gresk adiaforon «ting som hverken er god el. ond») (religion) handling som hverken er ond el. god adiaterman adj (adiatermant – adiatermane) (av gresk a «ikke», dia «gjennom» og therme «varme») (fysikk) ugjennomtrengelig for varmestråler glass er -t adiatermi s (m) (adiatermien) (fysikk) lysstråling som finner sted uten at varmestråler slipper igjennom Adige propr (geografi) elv i Italia ad infinitum adv (fra latin ad infinitum ) i det uendelige ad interim adv (fra latin ad interim, av ad og interim «i mellomtiden») inntil videre; midlertidig; foreløpig
18 Den store norske bokmålsordboka
adipid adj (adipid – adipide) (faglig) fet adipidere v (adipiderer – adipiderte – adipert) (faglig) innfette
adipinsyre s (m/f) (adipinsyren/adipinsyra – adipinsyrer
– adipinsyrene) (kjemi) stoff som brukes ved fremstilling av nylon; heksadinsyre adipocele s (m) (adipocelen) (medisin) fettbrokk adipom s (n) (adipom – adipomer – adipomene/adipoma) (medisin) fettsvulst adipositas s (m) (adipositasen) (fra latin adipositas, av adiposus «fet») (medisin) fedme; fettsyke adipøs adj (adipøst – adipøse) (medisin; faglig) fettete à discrétion adv (fra fransk) etter behag aditus s (fra latin) adgang; inngang adj. fork. for adjektiv adjektiv s (n) (adjektivet – adjektiv/adjektiver – adjektiva/adjektivene) (grammatikk) ord som beskriver et substantiv «vakker» er et ~ I adjektival s (n) (adjektivalet – adjektival/adjektivaler – adjektivala/adjektivalene) (grammatikk; sjelden) adjektiv II adjektival adj (adjektivalt – adjektivale) (grammatikk; sjelden) adjektivisk adjektivbøyning s (m/f) (adjektivbøyningen/adjektivbøyninga – adjektivbøyninger – adjektivbøyningene) el. adjektivbøying (adjektivbøyingen/adjektivbøyinga – adjektivbøyinger – adjektivbøyingene) (grammatikk) gradbøyning av adjektiver; komparasjon adjektivere v (adjektiverer – adjektiverte – adjektivert) (grammatikk) gjøre til adjektiv adjektivering s (m/f) (adjektiveringen/adjektiveringa – adjektiveringer – adjektiveringene) (grammatikk) det å adjektivere(s) adjektivfrase s (m) (adjektivfrasen – adjektivfraser – adjektivfrasene) (grammatikk) frase med adjektiv som kjerne I adjektivisk adj (adjektivisk – adjektiviske) (grammatikk; om ord el. setning) som har funksjon som et adjektiv el. som kjennetegner et adjektiv en ~ leddsetning II adjektivisk adv (grammatikk) på samme måte som et adjektiv ordet brukes ~ ordet brukes som et adjektiv adjoint s (m) (adjointen – adjointer – adjointene) (fra fransk adjoint «medhjelper» el. «assistent») (militærvesen; historisk) offiser i generalstaben uten generalstabseksamen adjungere v (adjungerer – adjungerte – adjungert) (fra latin adjungere «knytte til») (jus; især om utenlandske forhold) tilknytte som medhjelper el. vikar for embetsmann adjunkt s (m) (adjunkten – adjunkter – adjunktene) (fra latin adjunctus «tilknyttet») 1 (skole) lærer med bachelorgrad el. tilsvarende; (jf. lektor) 2 (språkvitenskap) dependent som ikke er obligatorisk i en setning el. frase adjunkteksamen s (m) (adjunkteksamenen – adjunkteksamener – adjunkteksamenene) (skole; historisk) se
ad libitum
adjunkt og lektor adjunktembete s (n) (adjunktembetet – adjunktembeter – adjunktembetene/adjunktembeta) (historisk) embete som adjunkt adjunktkompetanse s (m) (adjunktkompetansen – adjunktkompetanser – adjunktkompetansene) (skole) kompetanse som adjunkt el. på adjunktnivå adjunktlønn s (m/f) (adjunktlønnen/adjunktlønna – adjunktlønner – adjunktlønnene) (skole) lønn som en adjunkt får; (jf. lektorlønn; lærerlønn) adjunktpost s (m) (adjunktposten – adjunktposter – adjunktpostene) (skole) adjunktstilling; (jf. lektorstilling; lærerstilling) adjunktstilling s (m/f) (adjunktstillingen/adjunktstillinga – adjunktstillinger – adjunktstillingene) (skole) stilling som adjunkt; adjunktpost adjunktstipend s (n) (adjunktstipendet – adjunktstipend/adjunktstipender – adjunktstipenda/adjunktstipendene) (skole) adjunktstipendiat s (n) (adjunktstipendiaten – adjunktstipendiater – adjunktstipendiatene) (skole) adjustere v (adjusterer – adjusterte – adjustert) (faglig el. sjelden) bringe i orden; rette på; tilpasse; beriktige adjutant s (m) (adjutanten – adjutanter – adjutantene) (via fransk, opprinnelig fra latin adjutans ) 1 (militærvesen) offiser som er medhjelper for en fyrstelig person el. en høyere offiser 2 politiadjutant 3 (overført; især spøkefullt) medhjelper adjutantsnor s (m) (adjutantsnoren/adjutantsnora – adjutansnorer – adjutansnorene) (militærvesen) adjutantstab s (m) (adjutantstaben – adjutantstaber – adjutantstabene) (militærvesen) sjef for H.M. Kongens ~ adjutantstilling s (m/f) (adjutantstillingen/adjutantstillinga – adjutantstillinger – adjutantstillingene) (militærvesen) stilling som adjutant adjutantur s (m) (adjutanturen – adjutanturer – adjutanturene) (militærvesen) stabsavdeling som behandler personalia adjuvans s (n) (adjuvanset – adjuvantia – adjuvantiaene) (fra latin adjuvans, av adjuvare «støtte» el. «hjelpe») (medisin; farmasi) hjelpestoff til legemidler; smaksstoff adjuvere v (adjuverer – adjuverte – adjuvert) (faglig) hjelpe I adjø s (n) (adjøet – adjø/adjøer – adjøa/adjøene) (lettere gammeldags) farvel; (ofte) ha det (bra) II adjø int (lettere gammeldags) avskjedshilsen; farvel si ~ til noen si ha det (bra) til noen adjøs int el. adjøss adkomst s (m) (adkomsten – adkomster – adkomstene) el. atkomst (atkomsten – atkomster – atkomstene) 1 vei som fører frem til noe ~ til offentlig vei; ~ til Internett; lett ~ til …; med lett ~ til; -en var vanskelig; hytte med ~ fra en liten stikkvei 2 (om rett) adgang til noe hybel med ~ kjøkken og bad 3 (jus) berettiget krav el. rett til noe godtgjøre -en sin til noe
adkomstberettiget adj (adkomsberettiget – adkomsberettigede/adkomsberettigete) el. atkomstberettiget (atkomsberettiget – atkomsberettigede/atkomsberettigete) el. atkomstberettiga (atkomsberettiga – atkomstberettiga) (jus) NN er også ~ adkomstbrev s (n) (adkomstbrevet – adkomstbrev/adkomstbrever – adkomstbreva/adkomstbrevene) el. atkomstbrev (atkomstbrevet – atkomstbrev/atkomstbrever – atkomstbreva/atkomstbrevene) (jus) atkomstdokument; skjøte adkomstdokument s (n) (adkomstdokumentet – adkomstdokument/adkomstdokumenter – adkomstdokumenta/adkomstdokumentene) el. atkomstdokument (atkomstdokumentet – atkomstdokument/atkomstdokumenter – atkomstdokumenta/atkomstdokumentene) (jus) dokument som gir adkomst; atkomstbrev; skjøte adkomstdør s (m/f) (adkomstdøren/adkomstdøra – adkomstdører – adkomstdørene) el. atkomstdør (atkomstdøren/atkomstdøra – atkomstdører – atkomstdørene) (arkitektur; bygg) adkomsthjemmel s (m) (adkomsthjemmelen – adkomsthjemler – adkomsthjemlene) el. adkomstheimel (adkomstheimelen – adkomstheimler – adkomstheimlene) el. atkomsthjemmel (atkomsthjemmelen – atkomsthjemler – atkomsthjemlene) el. atkomstheimel (atkomstheimelen – atkomstheimler – atkomstheimlene) (jus) se hjemmel 1 adkomstluke s (m/f) (adkomstluken/adkomstluka – adkomstluker – adkomstlukene) el. atkomstluke (atkomstluken/atkomstluka – atkomstluker – atkomstlukene) (arkitektur; bygg) adkomstmangel s (m) (adkomstmangelen – adkomstmangler – adkomstmanglene) el. atkomstmangel (atkomstmangelen – atkomstmangler – atkomstmanglene) adkomstmulighet s (m/f) (adkomstmuligheten/adkomstmuligheta – adkomstmuligheter – adkomstmulighetene) el. atkomstmulighet (atkomstmuligheten/atkomstmuligheta – atkomstmuligheter – atkomstmulighetene) adkomstvei s (m) (adkomstveien – adkomstveier – adkomstveiene) el. adkomstveg (adkomstvegen – adkomstveger – adkomstvegene) el. atkomstvei (atkomstveien – atkomstveier – atkomstveiene) el. atkomstveg (atkomstvegen – atkomstveger – atkomstvegene) 1 vei el. pasasje som fører frem til et sted -en til tomteområdet 2 innkjørselsvei adle v (adler – adlet/adla – adlet/adla) 1 (historisk el. om utenlandske forhold) gi adelig verdighet ~ noen; Liverpool-legenden Dalglish ble -t 2 (overført) foredle arbeidet -r adledd s (n) (adleddet – adledd – adleddene/adledda) (fra dansk adled , en betegnelse skapt av den danske lingvisten Otto Jespersen (1860-1943)) (språkvitenskap) ord el. gruppe av ord som står til et overledd (en kjerne) og beskriver det; tillegg; underledd ad libitum adv (fra latin ad libitum «etter behag») 1 så mye man ønsker; etter behag 2 (medisin; farmasi; om dosering) etter beov
Bokstaven A 19
adling
adling s (m/f) (adlingen/adlinga – adlinger – adlingene) 1 (historisk el. om utenlandske forhold) det å adle(s) 2 (overført) det å foredle(s); foredling ad litteram adv (fra latin ad litteram, ) etter bokstaven adlyde v (adlyder – adlød – adlydt) vise lydighet mot; høre på; lystre ~ en ordre; de menige soldatene må ~ offiserene; ikke ville ~ noen; ~ en indre stemme; ~ motstrebende; ~ blindt adlyding s (m/f) (adlydingen/adlydinga – adlydinger – adlydingene) det å adlyde adm. s fork. for administrasjon; administrativ; administrerende adm.dir. s (m) (ubøyelig) fork. for administrerende direktør administrasjon s (m) (administrasjonen – administrasjoner – administrasjonene) 1 det å administrere; forvaltning; ledelse; styre stå for ~ av et selskap; dårlig ~ 2 (om personale) en person fra (, i) -en 3 bedriftsavdeling der de ansatte utfører administrativt arbeid (i uttrykket) sette under (offentlig) ~ oppnevne et styre som skal undersøke de økonomiske forholdene i en virksomhet sette en bank under ~; for å hindre bankene i å begjære konkurs ba de retten om å bli satt under ~ av et regnskapsfirma administrasjonsapparat s (n) (administrasjonsapparatet – administrasjonsapparat/administrasjonsapparater – administrasjonsapparata/administrasjonsapparatene) ledelse; styre administrasjonsarbeid s (n) (administrasjonsarbeidet – administrasjonsarbeid/administrasjonsarbeider – administrasjonsarbeida/administrasjonsarbeidene) arbeid med administrasjon; administrativt arbeid kontor- og ~ administrasjonsavdeling s (m/f) (administrasjonsavdelingen/administrasjonsavdelinga – administrasjonsavdelinger – administrasjonsavdelingene) administrasjons- og personalavdeling; (se personalavdeling) administrasjonsbo s (n) (administrasjonsboet – administrasjonsbo – administrasjonsboene/administrasjonsboa) el. administrasjonsbu (administrasjonsbuet – administrasjonsbu – administrasjonsbuene/administrasjonsbua) (jus) administrasjonsbudsjett s (n) (administrasjonsbudsjettet – administrasjonsbudsjett/administrasjonsbudsjetter – administrasjonsbudsjetta/administrasjonsbudsjettene) (økonomi) den delen av et budsjett som er øremerket administrasjon administrasjonsbygg s (n) (administrasjonsbygget – administrasjonsbygg – administrasjonsbygga/administrasjonsbyggene) (bygg) administrasjonsbygning administrasjonsbygning s (m/f) (administrasjonsbygningen/administrasjonsbygninga – administrasjonsbygninger – administrasjonsbygningene) (bygg) administrasjonsbygg; (se kontorbygg) administrasjonsdepartement s (n) (administrasjonsdepartementet – administrasjonsdepartement/administrasjonsdepartementer – administrasjonsdepartementa/administrasjonsdepartementene) departement som har for-
20 Den store norske bokmålsordboka
valtningspolitikk og organisering av statlig virksomhet som sitt ansvarsområde administrasjonsdirektør s (m) (administrasjonsdirektøren – administrasjonsdirektører – administrasjonsdirektørene) administrasjonsenhet s (m/f) (administrasjonsenheten/ administrasjonsenheta – administrasjonsenheter – administrasjonsenhetene) administrasjonsevne s (m/f) (administrasjonsevnen/administrasjonsevna – administrasjonsevner – administrasjonsevnene) evne(r) til å administrere administrasjonsform s (m/f) (administrasjonsformen/ administrasjonsforma – administrasjonsformer – administrasjonsformene) administrasjonskapasitet s (m) (administrasjonskapasiteten – administrasjonskapasiteter – administrasjonskapasitetene) administrasjonskomité s (m) (administrasjonskomiteen – administrasjonskomiteer – administrasjonskomiteene) el. administrasjonskomite (administrasjonskomiteen – administrasjonskomiteer – administrasjonskomiteene) (parlament) (i bestemt form) Forbruker- og administrasjonskomitéen (historisk; fra 1981 til 1993; for en fullstendig oversikt over komiteer se stortingskomité) administrasjonskonsulent s (m) (administrasjonskonsulenten – administrasjonskonsulenter – administrasjonskonsulentene) administrasjonskonto s (m) (administrasjonskontoen – administrasjonskontoer/administrasjonskonti – administrasjonskontoene/administrasjonskontiene) (bank; IKT) administrasjonskontor s (n) (administrasjonskontoret – administrasjonskontor/administrasjonskontorer – administrasjonskontora/administrasjonskontorene) administrasjonskostnad s (m) (administrasjonskostnaden – administrasjonskostnader – administrasjonskostnadene) (m) (økonomi; især i flertall) -er; faste -er administrasjonskurs s (n) (administrasjonskurset – administrasjonskurs/administrasjonskurser – administrasjonskursa/administrasjonskursene) administrasjonsleder s (m) (administrasjonslederen – administrasjonsledere – administrasjonslederne) administrasjonslokale s (n) (administrasjonslokalet – administrasjonslokaler – administrasjonslokala/administrasjonslokalene) administrasjonslov s (m) (administrasjonsloven – administrasjonslover – administrasjonslovene) (jus) administrasjonslære s (m/f) (administrasjonslæren/administrasjonslæra – administrasjonslærer – administrasjonslærene) administrasjonsminister s (m) (administrasjonsministeren – administrasjonsministere/administrasjonsministrer/administrasjonsministre – administrasjonsministerne/administrasjonsministrene) (politikk) minister for departement som har forvaltningspolitikk og organisering av statlig virksomhet som sitt ansvarsområde administrasjonsmål s (n) (administrasjonsmålet – administrasjonsmål – administrasjonsmåla/administrasjonsmålene)
admiralitet
administrasjonsnivå s (n) (administrasjonsnivået – administrasjonsnivå/administrasjonsnivåer – administrasjonsnivåa/administrasjonsnivåene) administrasjonsomkostning s (m/f) (administrasjonsomkostningen/administrasjonsomkostninga – administrasjonsomkostninger – administrasjonsomkostningene) (økonomi) administrasjonsordning s (m/f) (administrasjonsordningen/administrasjonsordninga – administrasjonsordninger – administrasjonsordningene) administrasjonsreform s (m) (administrasjonsreformen – administrasjonsreformer – administrasjonsreformene) administrasjonsråd s (n) (administrasjonsrådet – administrasjonsråd – administrasjonsrådene/administrasjonsråda) administrasjonssekretær s (m) (administrasjonssekretæren – administrasjonssekretærer – administrasjonssekretærene) 1 sekretær i etat 2 museumsarkivar administrasjonssenter s (n) (administrasjonssenteret/ administrasjonssentret – administrasjonssenter/administrasjonssentre – administrasjonssentra/administrasjonssentrene) senter der administrasjonen holder til; hovedkvarter; (jf. kultursenter) administrasjonssentrum s (n) (administrasjonssentrumet/administrasjonssentret – administrasjonssentra/administrasjonssentre – administrasjonssentraene/administrasjonssentra/administrasjonssentrene) administrasjonssjef s (m) (administrasjonssjefen – administrasjonssjefer – administrasjonssjefene) (toll) administrasjonsspråk s (n) (administrasjonsspråket – administrasjonsspråk – administrasjonsspråka/administrasjonsspråkene) administrasjonsstyre s (n) (administrasjonsstyret – administrasjonsstyrer – administrasjonsstyra/administrasjonsstyrene) (jus) styre for bo som er under administrasjon administrasjonssystem s (n) (administrasjonssystemet – administrasjonssystem/administrasjonssystemer – administrasjonssystema/administrasjonssystemene) administrasjonstalent s (n) (administrasjonstalentet – administrasjonstalent – administrasjonstalenta/administrasjonstalentene) administrasjonstillegg s (n) (administrasjonstillegget – administrasjonstillegg – administrasjonstillegga/administrasjonstilleggene) (økonomi) administrasjonsutdannelse s (m) (administrasjonsutdannelsen – administrasjonsutdannelser – administrasjonsutdannelsene) el. administrasjonsutdanning (m/ f) (administrasjonsutdanningen/administrasjonsutdanninga – administrasjonsutdanninger – administrasjonsutdanningene) (skole) administrasjonsutgift s (m/f) (administrasjonsutgiften/ administrasjonsutgifta – administrasjonsutgifter – administrasjonsutgiftene) (økonomi; især i flertall) -er; høye el. store -er (se administrasjonskostnader)
administrasjonsutvalg s (n) (administrasjonsutvalget –
administrasjonsutvalg – administrasjonsutvalga/administrasjonsutvalgene) administrasjonsvalg s (n) (administrasjonsvalget – administrasjonsvalg – administrasjonsvalga/administrasjonsvalgene) administrativ adj (administrativt – administrative) 1 som gjelder administrasjon ha -e evner; være -t spørsmål; søke seg over i en ~ stilling 2 (IKT) ~ databehandling fork. adb el. ADB administrativt adv på en måte som har med administrasjon å gjøre lede ~ administrator s (m) (administratoren – administratorer – administratorene) 1 person som administrerer; leder 2 (jus) en retts ~ rettens formann; (jf. bobestyrer og administrasjon) administrerbar adj (administrerbart – administrerbare) som lar seg administrere el. styre; styrbar administrere v (administrerer – administrerte – administrert) 1 forvalte; lede; styre ~ et bo; ~ retten; underentreprenørene -s av hovedentreprenøren; ~ det hele; det er han som er direktør og -r det hele 2 (medisin; farmasi) gi legemiddel (til pasient) i overnsstemmelse med ordinasjonskort ~ medisin administrerende adj (adminstrerende – administrerende) som leder, styrer el. forvalter; ledende ~ direktør administrerende direktør s (m) (stillingsbetegnelse) fork. adm.dir.; daglig leder; virksomhetsleder; (jf. konsernsjef) administrerende sideentreprenør s (m) (bygg) se entreprenør administrering s (m/f) (administreringen/administreringa – administreringer – administreringene) det å administrere(s) admirabel adj (admirabelt – admirable) (fra fransk admirable ) (sjelden el. litterært) beundringsverdig admiral s (m) (admiralen – admiraler – admiralene) (via fransk, opprinnelig fra arabisk amir al-bahr «høvding på havet») 1 (militærvesen) sjøoffiser av høyeste rang; (se kontreadmiral; storadmiral og viseadmiral) 2 (zoologi) fargerik, stor sommerfugl med røde bånd og hvite flekker på vingene; Vanessa atalanta admiralembete s (n) (admiralembetet – admiralembeter – admiralembetene/admiralembeta) el. admiralsembete (admiralsembetet – admiralsembeter – admiralsembetene/admiralsembeta) (militærvesen) admiralflagg s (n) (admiralflagget – admiralflagg – admiralflaggene/admiralflagga) el. admiralsflagg (admiralsflagget – admiralsflagg – admiralsflaggene/admiralsflagga) (militærvesen) admiralinne s (m/f) (admiralinnen/admiralinna – admiralinner – admiralinnene) (historisk) admirals hustru admiralitet s (n) (admiralitetet – admiralitet – admiraliteta/admiralitetene) (militærvesen; om utenlandske forhold) øverste marineledelse
Bokstaven A 21
admiralitetskart
admiralitetskart s (n) (admiralitetskartet – admiralitetskart/admiralitetskarter – admiralitetskarta/admiralitetskartene) (militærvesen; sjøfart) militært sjøkart med nautiske diagrammer for navigasjon til sjøs et ~ fra 1939 admiralitetsrett s (m) (admiralitetsretten – admiralitetsretter – admiralitetsrettene) (jus) se sjørett admiralitetsråd s (n) (admiralitetsrådet – admiralitetsråd – admiralitetsrådene/admiralitetsråda) (militærvesen; historisk) ikke-militær person som er medlem av et admiralitetskollegium Admiralitetsøyene propr (geografi) del av Papua NyGuinea admiralrang s (m) (admiralrangen – admiralranger – admiralrangene) el. admiralsrang (admiralsrangen – admiralsranger – admiralsrangene) (militærvesen) rang som admiral admiralskip s (n) (admiralskipet – admiralskip – admiralskipene/admiralskipa) el. admiralsskip (admiralsskipet – admiralsskip – admiralsskipene/admiralsskipa) (militærvesen) admiralstab s (m) (admiralstaben – admiralstaber – admiralstabene) el. admiralsstab (admiralsstaben – admiralsstaber – admiralsstabene) (militærvesen) admiralstabssjef s (m) (admiralstabssjefen – admiralstabssjefer – admiralstabssjefene) el. admiralsstabssjef (admiralsstabssjefen – admiralsstabssjefer – admiralsstabssjefene) (militærvesen) admirasjon s (m) (admirasjonen) (sjelden el. litterært) beundring admirere v (admirerer – admirerte – admirert) (via fransk admirer, opprinnelig fra latin admirari «beundre») (gammeldags) beundre admisjon s (m) (admisjonen – admisjoner – admisjonene) (teknikk; faglig) adgang; tilgang admisjonsdamp s (m) (admisjonsdampen – admisjonsdamper – admisjonsdampene) (teknikk) admittans s (m) (admittansen) (fra engelsk admittance ) (elektrisitet) elektrisk ledningsevne i vekselstrømskrets admittere v (admitterer – admitterte – admittert) (fra latin admittere «(la) slippe til») (litterært) gi adgang; oppta admonere v (admonerer – admonerte – admonert) (fra latin admonere «påminne» el. «advare») (gammeldags) minne (om); advare; formane admonisjon s (m) (admonisjonen – admonisjoner – admonisjonene) (fra latin admonitio ) (gammeldags) advarsel; påminnelse adnata adj (fra latin) (medisin) medfødt ad nauseam adv (fra latin ad nauseam (usque) «inntil vemmelse») (litterært) inntil vemmelse adneks s (n) (adnekset – adneks/adnekser – adneksa/adneksene) (anatomi) kroppsdel som har tilknytning til andre kroppsdeler; (livmor)vedheng adneksitt s (m) (adneksitten – adneksitter – adneksittene) (medisin) betennelse i adnexa uteri, dvs. strukturene som ligger inntil livmoren
22 Den store norske bokmålsordboka
adnekslidelse s (m) (adnekslidelsen – adnekslidelser –
adnekslidelsene) (medisin) lidelse i adnexa uteri; adneksitt adnekstumor s (m) (adnekstumoren – adnekstumorer – adnekstumorene) (medisin) kreftsvulst i adnekset adnexa uteri s (anatomi) betegnelse for strukturene som ligger inntil livmoren; livmorens vedheng, eggledere og eggstokker; (jf. adneksitt) I adnominal s (n) (adnominalet – adnominal/adnominaler – adnominala/adnominalene) (grammatikk) grammatisk form som er avhengig av et nomen II adnominal adj (adnominalt – adnominale) (grammatikk) som står til et nomen ~ genitiv ad notam adv (fra latin ad notam ) (i uttrykket) ta seg noe ~ legge seg noe på sinne; merke seg noe; merke seg og rette seg etter noe adobe s (m) (adoben – adober – adobene) (via spansk adobe, opprinnelig fra arabisk, der betydningen er «teglstein») soltørket leire ad oculos adv (fra latin) for øynene; anskuelig adolescens s (m) (adolescensen) (fra latin adolescentia, av adolescere «vokse opp») (litterært) ungdomsår; ungdomstid; oppvekstår; pubertetstid adonis s (m) (adonisen – adoniser – adonisene) (av navnet Adonis, som er Afrodites yndling i gresk mytologi) 1 (litterært) vakker og velskapt ung mann han er ingen ~ 2 (botanikk) plante i slekten adonis; høstadonis; (jf. våradonis) 3 (botanikk) slekt i soleiefamilien; Adonis adonisk adj (adonisk – adoniske) 1 (litterært) som ligner en adonis 2 (metrikk) ~ vers vers som består av en daktyl og en troké el. en spondé adopsjon s (m) (adopsjonen – adopsjoner – adopsjonene) (fra latin adoptio ) (jus) det å ta til seg et barn og overta den rettslige statusen som barnets foreldre adopsjonsbevilling s (m/f) (adopsjonsbevillingen/adopsjonsbevillinga – adopsjonsbevillinger – adopsjonsbevillingene) jus adopsjonsforum s (n) (adopsjonsforumet – adopsjonsforumer/adopsjonsfora – adopsjonsforuma/adopsjonsforumene/adopsjonsforaene) adopsjonskontor s (n) (adopsjonskontoret – adopsjonskontor/adopsjonskontorer – adopsjonskontora/adopsjonskontorene) adopsjonsløyve s (n) (adopsjonsløyvet – adopsjonsløyver/adopsjonsløyve – adopsjonsløyva/adopsjonsløyvene) adopsjonstillatelse få innvilget ~ adopsjonspenger s (m) (adopsjonspengene) (flertall) (økonomi) adopsjonsprosess s (m) (adopsjonsprosessen – adopsjonsprosesser – adopsjonsprosessene) adopsjonssak s (m/f) (adopsjonssaken/adopsjonssaka – adopsjonssaker – adopsjonssakene) adopsjonsskandale s (m) (adopsjonsskandalen – adopsjonsskandaler – adopsjonsskandalene)
adresse
adopsjonstillatelse s (m) (adopsjonstillatelsen – adop-
sjonstillatelser – adopsjonstillatelsene) (jus) adopsjonsbevilling; adopsjonsløyve få innvilget ~ adopsjonsvedtak s (n) (adopsjonsvedtaket – adopsjonsvedtak – adopsjonsvedtaka/adopsjonsvedtakene) vedtak om adopsjon adoptant s (m) (adoptanten – adoptanter – adoptantene) person som adopterer adoptere v (adopterer – adopterte – adoptert) 1 (jus) ta til seg et barn og overta den rettslige statusen som barnets foreldre ~ et barn 2 (jus) gi fra seg sitt eget barn og la andre overta den rettslige statusen som barnets foreldre ~ bort 3 påta seg ansvaret for å stelle og passe ~ en hjemløs katt 4 ta i bruk; innføre ~ et ord 5 ta opp; godkjenne ~ et forslag adoptering s (m/f) (adopteringen/adopteringa – adopteringer – adopteringene) det å adoptere(s); (se adopsjon; adoptere) adoptianisme s (m) (adoptianismen – adoptianismer – adoptianismene) (kristendom) kristologisk lære som hevder at Kristus er født som menneske, og at han først senere, ved dåp el. oppstandelse, er blitt Guds sønn ved adopsjon adoptiv adj (adoptivt – adoptive) (jus) som gjelder adopsjon; som er el. har adoptert adoptivbarn s (n) (adoptivbarnet – adoptivbarn – adoptivbarnene/adoptivbarna) barn som er adoptert adoptivbarnformidling s (m/f) (adoptivbarnformidlingen/adoptivbarnformidlinga – adoptivbarnformidlinger – adoptivbarnformidlingene) adoptivdatter s (m/f) (adoptivdatteren/adoptivdattera – adoptivdøtre/adoptivdøtrer – adoptivdøtrene) datter som er adoptert adoptivfar s (m) (adoptivfaren – adoptivfedre – adoptivfedrene) far som har adoptivbarn; adoptivpappa adoptivfedreland s (n) (adoptivfedrelandet – adoptivfedreland – adoptivfedrelandene/adoptivfedrelanda) land som barn blir adoptert fra adoptivforelder s (m) (adoptivforelderen – adoptivforeldre – adoptivforeldrene/adoptivforeldra) forelder som har tatt til seg adoptivbarn adoptivhjem s (n) (adoptivhjemmet – adoptivhjem – adoptivhjemma/adoptivhjemmene) hjem som et adoptivbarn adopteres til retningslinjer for godkjenning av ~ adoptivland s (n) (adoptivlandet – adoptivland – adoptivlandene/adoptivlanda) land som barn blir adoptert fra adoptivmor s (m/f) (adoptivmoren/adoptivmora – adoptivmødre/adoptivmødrer – adoptivmødrene) mor som har adoptivbarn adoptivskip s (n) (adoptivskipet – adoptivskip – adoptivskipene/adoptivskipa) adoptivsønn s (m) (adoptivsønnen – adoptivsønner – adoptivsønnene) sønn som er adoptert adorabel adj (adorabelt – adorable) (poetisk) beundringsverdig; tilbedelsesverdig
adorasjon s (m) (adorasjonen – adorasjoner – adorasjonene) (poetisk) beundring; tilbedelse adorere v (adorerer – adorerte – adorert) (poetisk) beundre; tilbe adoskulasjon s (m) (adoskulasjonen – adoskulasjoner – adoskulasjonene) (medisin) befruktning Adour propr (geografi) elv i Frankrike adr. fork. for adresse (se adresse) adrenalektomi s (m) (adrenalektomien – adrenalektomier – adrenalektomiene) (medisin) fjerning av binyre ved kirurgisk inngrep; epinefrektomi adrenalin s (n) (adrenalinet – adrenalin – adrenalinene/ adrenalina) (av ad og renalis «som gjelder nyrene») 1 (medisin; biologi) (syntetisk el. naturlig) hormon som dannes i binyrebarken, påvirker hjertefunksjonen og øker blodtrykket; epinefrin 2 (medisin; farmasi) legemiddel som bl.a. brukes ved astma adrenalinbombe s (m/f) (adrenalinbomben/adrenalinbomba – adrenalinbomber – adrenalinbombene) (overført; dagligtale) psykisk el. fysisk påvirkning som gir en voldsom økning av adrenalin i blodet; (jf. adrenalinkikk) adrenalinjunkie s (m) (adrenalinjunkien – adrenalinjunkier – adrenalinjunkiene) (dagligtale) person som gjør alt for å få adrenalinkikk adrenalinkikk s (n) (adrenalinkikket – adrenalinkikk – adrenalinkikkene/adrenalinkikka) el. adrenalinkick (adrenalinkicket – adrenalinkick – adrenalinkickene/ adrenalinkicka) (fysiologi; dagligtale) brå og plutselig økning av produksjonen av adrenalin i kroppen få et ~ av strikkhoppet fra den høye broen adrenalinproduksjon s (m) (adrenalinproduksjonen – adrenalinproduksjoner – adrenalinproduksjonene) (fysiologi) adrenalinsport s (m) (adrenalinsporten – adrenalinsporter – adrenalinsportene) (sport) sportslig aktivitet som gir en voldsom økning av produksjonen av adrenalin i kroppen; (jf. eksremsport) adressant s (m) (adressanten – adressanter – adressantene) (post; av brev, e-post etc.) avsender; (se vareavsender) adressat s (m) (adressaten – adressater – adressatene) 1 (post; av brev, e-post etc.) den som noe er adressert til; mottaker 2 (handel) varemottaker; (se remittent) adresse s (m/f) (adressen/adressa – adresser – adressene) (fra fransk adresse ) 1 (post) (opplysning om) bosted han har fått ny ~; han har skiftet ~; brevark med påtrykt ~; feil ~ (jf. i uttrykk ndf.) ufullstendig ~; ~ ukjent; uten ~; uten fast ~; legg igjen -n din hos meg; oppgi en ~; jeg har fått oppgitt -en din av …; hvilken ~ skal jeg videresende brevene dine til? ha ~ i utlandet bo i utlandet 2 (jus) skriftlig henvendelse henvendelse 3 (IKT) vei til ressurs på Internett; internettadresse; nettadresse; a-postadresse (overført; i uttrykk) ha ~ til være rettet mot ha kommet til feil ~ ha kommet til feil
Bokstaven A 23
adresseavis
person der kom han til feil ~; bemerkningen min hadde ingen spesiell ~ (se forretningsadresse; postadresse; telegramadresse) adresseavis s (m/f) (adresseavisen/adresseavisa – adresseaviser – adresseavisene) (historisk) avis med kunngjøringer adressebok s (m/f) (adresseboken/adresseboka – adressebøker – adressebøkene) (litteratur) 1 liten (notis)bok der man har skrevet inn navn på personer, adresse og telefonnummer 2 bok el. register med opplysninger om om adressen til personer el. institusjoner innenfor et bestremt geografisk område adressebrev s (n) (adressebrevet – adressebrev/adressebrever – adressebreva/adressebrevene) (post; historisk) følgeseddel; følgebrev adressebuss s (m) (adressebussen – adressebusser – adressebussene) (IKT) adressedebatt s (m) (adressedebatten – adressedebatter – adressedebattene) (parlament; politikk; historisk el. om utenlandske forhold) debatt som følger etter trontalen (i det britiske Underhuset) adresseendring s (m/f) (adresseendringen/adresseendringa – adresseendringer – adresseendringene) (post og til Folkeregisteret) endring av adresse; adresseforandring melde ~ til Folkeregisteret adresseetikett s (m) (adresseetiketten – adresseetiketter – adresseetikettene) (post) merkelapp med påtrykt adresse adressefelt s (n) (adressefeltet – adressefelt/adressefelter – adressefelta/adressefeltene) (IKT; post) felt der man skriver inn adressen sin adresseforandring s (m/f) (adresseforandringen/adresseforandringa – adresseforandringer – adresseforandringene) (post og til Folkeregisteret) adresseendring melde (fra om) ~ til Skatt Øst melde flytting melde ~ til Posten adressekalender s (m) (adressekalenderen – adressekalendere/adressekalendre/adressekalendrer – adressekalenderne/adressekalendrene) (litteratur; sjelden el. gammeldags) adressebok adressekatalog s (m) (adressekatalogen – adressekataloger – adressekatalogene) (IKT) adressekollisjon s (m) (adressekollisjonen – adressekollisjoner – adressekollisjonene) adressekommisjon s (m) (adressekommisjonen – adressekommisjoner – adressekommisjonene) (sjøfart; historisk) provisjon som rederiet utbetaler til befrakteren mot at denne skaffer skipet ny frakt for utgående adressekontor s (n) (adressekontoret – adressekontor/ adressekontorer – adressekontora/adressekontorene) (historisk) kontor der publikum kunne henvende seg for å få opplysninger om ledige stillinger, skipsanløp og avganger e.l.; opplysningskontor adressekort s (n) (adressekortet – adressekort – adressekortene/adressekorta) (post) følgebrev til postpakke adresselapp s (m) (adresselappen – adresselapper – adresselappene) merkelapp med adresse
24 Den store norske bokmålsordboka
adresseliste s (m/f) (adresselisten/adresselista – adresse-
lister – adresselistene) 1 liste med adresser 2 forsendelsesliste; distribusjonsliste en ~ med hundre adresser 3 (IKT) adresseløs adj (adresseløst – adresseløse) el. adresselaus (adresselaust – adresselause) 1 (post) uten adresse; som mangler adresse en ~ pakke 2 (sjelden; om person) uten fast bopel; bostedsløs 3 (overført; om pasning, bemerkning etc.) som sendes av gårde el. slynges ut i blinde; som ikke har en bestemt retning; uadressert adressemaskin s (m) (adressemaskinen – adressemaskiner – adressemaskinene) el. adresseringsmaskin (adresseringsmaskinen – adresseringsmaskiner – adresseringsmaskinene) (post; historisk) maskin som brukes til å trykke adresser på konvolutter ~ med rotasjonstrykk adressemegler s (m) (adressemegleren – adressemeglere – adressemeglerne) el. adressemekler (adressemekleren – adressemeklere – adressemeklerne) (handel) firma som selger opplysninger om adresser adressemegling s (m/f) (adressemeglingen/adressemeglinga – adressemeglinger – adressemeglingene) el. adressemekling (adressemeklingen/adressemeklinga – adressemeklinger – adressemeklingene) (handel; personvern) det å selge opplysninger om adresser; utleie av adresselister for markedsføringsformål adresseområde s (n) (adresseområdet – adresseområder – adresseområdene/adresseområda) (IKT) adresserbar adj (adresserbart – adresserbare) (IKT) som kan adresseres adressere v (adresserer – adresserte – adressert) (fra fransk adresser «henvende, rette, stile el. sende») 1 sette adresse på; påføre adresse feil~ 2 (handel) konsignere ~ varer til noen 3 (overført; om bemerkning etc.) jeg tror kommentaren var adressert til deg jeg tror kommentaren var myntet el. ment på på deg adressering s (m/f) (adresseringen/adresseringa – adresseringer – adresseringene) det å adressere(s) adresseringsblankett s (m) (adresseringsblanketten – adresseringsblanketter – adresseringsblankettene) adresseringsmulighet s (m/f) (adresseringsmuligheten/ adresseringsmuligheta – adresseringsmuligheter – adresseringsmulighetene) adresserom s (n) (adresserommet – adresserom – adresserommene/adresseromma) (IKT) adressespor s (n) (adressesporet – adressespor – adressesporene/adressespora) adressested s (n) (adressestedet – adressesteder – adressestedene) (post) sted som postforsendelse adresseres til adrett adj (adrett – adrette) (via tysk adrett, opprinnelig fra fransk adroit, , som kan oversettes med «dyktig») (sjelden) adroit; rask; behendig være ~ i bevegelsene sine Adrianopel propr (geografi; historisk) by i Romerriket, byen heter nå Edirne og ligger i Tyrkia
adstringerende
Adriaterhavet propr el. Adriahavet (geografi) del av Middelhavet som ligger mellom Italia og Hellas adroit adj (adroit – adroite) (fra fransk adroit «dyktig») (sjelden) adrett; rask; behendig adsjarer s (m) (adsjareren – adsjarere – adsjarerene) (demonym) person som bor i el. kommer fra Adsjaria, en autonom republikk sørvest i Georgia Adsjaria propr (geografi) autonom republikk i Georgia adsjarisk adj (adsjarisk – adsjariske) som gjelder Adsjaria el. adsjarere adskille v (adskiller – adskilte – adskilt) el. atskille (atskiller – atskilte – atskilt) 1 skille fra hverandre; danne skille mellom ~ fra 2 oppheve forbindelsen mellom ~ far og barn 3 skille mellom; skjelne de to forskjellige typene lar seg ikke ~ 4 (refleksivt) ~ seg fra avvike fra de -r seg fra pattedyrene ved at de legger egg (se også skille: ~ ad) adskillelig adj (adskillelig – adskillelige) el. atskillelig (atskillelig – atskillelige) som lar seg skille; separerbar; (jf. uadskillelig) adskillelse s (m) (adskillelsen – adskillelser – adskillelsene) el. atskillelse (atskillelsen – atskillelser – atskillelsene) det å være el. bli adskilt; separasjon ~ fra; etter mange års ~ adskillende adj (adskillende – adskillende) el. atskillende (atskillende – atskillende) disjunktiv adskiller s (m) (adskilleren – adskillere – adskillerne) el. atskiller (atskilleren – atskillere – atskillerne) I adskillig adj (adskillig – adskillige) el. atskillig (atskillig – atskillige) 1 ikke så lite; (ganske) mye ~ penger; han har ~ støtte 2 (som substantiv) ikke så få; mange -e mener dette II adskillig adv el. atskillig (brukt forsterkende) temmelig mye; ikke så lite; betraktelig; betydelig ~ bedre; ~ større; et ~ større beløp; ~ flere; ~ mer(e); -e av de som var til stede I adskilt adj (adskilt – adskilte) el. atskilt (atskilt – atskilte) hver for seg; skilt fra hverandre; separat -e samfunnsgrupper II adskilt adv el. atskilt holde noe ~ (fra noe annet); bo ~; leve ~ bo hver for seg adskilthet s (m/f) (adskiltheten/adskiltheta – adskiltheter – adskilthetene) el. atskilthet (atskiltheten/atskiltheta – atskiltheter – atskilthetene) det å være adskilt ADSL s (m) (IKT) fork. for Asymmetric Digital Subscriber Line adsorbat s (n) (adsorbatet) (fysikk; kjemi) adsorbert substans; adsorbent adsorbent s (m) (adsorbenten – adsorbenter – adsorbentene) (fra latin adsorbens ) (fysikk; kjemi) adsorbert substans; adsorbat adsorbere v (adsorberer – adsorberte – adsorbert) (kjemi) det at et stoff gjennomgår adsorbsjon; oppsuge; (se adsorpsjon) adsorpsjon s (m) (adsorpsjonen – adsorpsjoner – adsorpsjonene) (kjemi; fysikk; biologi; især om porøse stoffer) avsetning av et stoff på en overflate; (jf. absorp-
sjon)
adsorpsjonsindikator s (m) (adsorpsjonsindikatoren –
adsorspsjonsindikatorer – adsorpsjonsindikatorene) (kjemi) indikator som er et organisk fargestoff, og som skifter farge når det blir adsorbert på overflaten av bunnfall i en fellingstitrering adsplitte v (adsplitter – adsplittet/adsplitta – adsplittet/ adsplitta) el. atsplitte (atsplitter – atsplittet/atsplitta – atsplittet/atsplitta) (sjelden) drive fra hverandre; splitte adsplittelse s (m) (adsplittelsen – adsplittelser – adsplittelsene) el. atsplittelse (atsplittelsen – atsplittelser – atsplittelsene) (sjelden) det å drive fra hverandre; adskillelse adsprede v (adspreder – adspredte/adspredde – adspredt/adspredd) el. adspre (adsprer – adspredde/ adspredte – adspredd/adspredt) el. atsprede (atspreder – atspredte/atspredde – atspredt/atspredd) el. atspre (atsprer – atspredde/atspredte – atspredd/atspredt) 1 forlyste; underholde; more 2 avlede; distrahere 3 (refleksivt) ~ seg more seg adspredelse s (m) (adspredelsen – adspredelser – adspredelsene) el. atspredelse (atspredelsen – atspredelser – atspredelsene) 1 noe som får en til å tenke på noe annet el. som distraherer; det å glemme bekymringer middel til ~ 2 forlystelse; underholdning (i flertall; lett gammeldags) -r adspredelsesmiddel s (n) (adspredelsesmiddelet/ adspredelsesmidlet – adspredelsesmiddel/adspredelsesmidler – adspredelsesmidla/adspredelsesmidlene) el. atspredelsesmiddel (atspredelsesmiddelet/atspredelsesmidlet – atspredelsesmiddel/atspredelsesmidler – atspredelsesmidla/atspredelsesmidlene) (sjelden) noe som kan bidra til forlystelse el. adspredelse adspredt adj (adspredt – adspredte) el. atspredt (atspredt – atspredte) distré; åndsfraværende en ~ mine adspredthet s (m/f) (adspredtheten/adspredtheta – adspredtheter – adspredthetene) el. atspredthet (atspredtheten/atspredtheta – atspredtheter – atspredthetene) det å være distré el. åndsfraværende; distraksjon; tankeflukt; åndsfraværelse adstadig adj (adstadig – adstadige) sedat; rolig; satt; sindig gå med -e skritt adstadighet s (m/f) (adstadigheten/adstadigheta – adstadigheter – adstadighetene) det å være adstadig; rolighet; sindighet adstriksjon s (m) (adstriksjonen – adstriksjoner – adstriksjonene) (faglig) sammentrekning adstringens s (m) (adstringensen – adstringenser/adstringentia – adstringensene/adstringentiaene) 1 (faglig) sammentrekning; sammensnøring 2 (medisin; farmasi) sammentrekkende, blodstillende legemiddel adstringere v (adstringerer – adstringerte – adstringert) (medisin; farmasi; om virkning av legemiddel) trekke el. snøre sammen adstringerende adj (adstringerende – adstringerende) (medisin; farmasi; om virkning av legemiddel) som
Bokstaven A 25
adstringering
trekker el. snører seg sammen ~ middel adstringering s (m/f) (adstringeringen/adstringeringa – adstringeringer – adstringeringene) (medisin; farmasi; om virkning av legemiddel) det å adstringere(s) a due (fra italiensk a due «for to») (musikk) for to ~ corde på to strenger ~ voci for to stemmer adular s (m) (adularen – adularer – adularene) (av stedsnavnet Adular, som er et fjellområde i Alpene) (mineralogi) slags kalifeltspat, varietet av ortoklas adult adj (adult – adulte) (fra engelsk adult «voksen», fra latin adultus ) (biologi) ferdig utviklet; voksen; kjønnsmoden -e stamceller (jf. embryonal) adulter s (m) (adulteren – adultere – adulterne) (sjelden) ekteskapsbryter adulterasjon s (m) (adulterasjonen – adulterasjoner – adulterasjonene) (fra latin adulteratio, verbalsubstantiv av adulterare «forvanske» el. «forfalske») forfalskning, især av mynt adulterere v (adultererer – adultererte – adulterert) 1 (sjelden) begå ekteskapsbrudd 2 forfalske adulterium s (n) (adulteriet – adulterier – adulteria/ adulteriene) (sjelden) ekteskapsbrudd adumbrere v (adumbrerer – adumbrerte – adumbrert) (faglig) kaste skygge på; skygge; skissere ad undas adv (fra latin ad undas «i, til bølgene») (i uttrykket) gå ~ gå i vasken; gå til grunne; gå pokker i vold; ikke bli noe av; ikke bli til noe; gå nedenom el. til helvete A-dur s (m) (A-duren – A-durer – A-durene) (musikk) toneart som har a som grunntone og # for f, c, g og d adusere v (aduserer – aduserte – adusert) (fra fransk adoucir «gjøre bløtere el. mildere») 1 (metallurgi; sveising) utgløde 2 (kunst; i malerkunst) la fargene flyte over i hverandre adusergods s (n) (adusergodset – adusergods/adusergodser – adusergodsa/adusergodsene) (metallurgi; sveising) adusert støpegods adusering s (m/f) (aduseringen/aduseringa – aduseringer – aduseringene) (metalurgi; sveising) det å adusere(s); utgløding aduseringsprosess s (m) (aduseringsprosessen – aduseringsprosesser – aduseringsprosessene) (metallurgi; sveising) prosess der støpejern aduseres aduseringsråjern s (n) (aduseringsråjernet – aduseringsråjern – aduseringsråjernene/aduseringsråjerna) (metallurgi) aduserjern s (n) (aduserjernet – aduserjern – aduserjernene/aduserjerna) (metallurgi) jern som er blitt adusert ad usum adv (fra latin) 1 til bruk el. nytte 2 (farmasi; på resept) ~ proprium til eget bruk adv. fork. for adverb advare v (advarer – advarte – advart) 1 varsle om uheldige følger; varsku ~ mot noe; ~ om; ~ noen mot å gjøre noe; ~ om; ~ henne om at det kan være farlig å gå på skitur i dårlig vær
26 Den store norske bokmålsordboka
2 (sport; om idrettsutøver el. spiller) få advarsel I advarende adj (advarende – advarende) formanende; som advarer et ~ eksempel; la dette være et ~ eksempel for deg; noen ~ ord II advarende adv på en advarende måte snakke ~ advaring s (m/f) (advaringen/advaringa – advaringer – advaringene) det å advare(s) advarsel s (m) (advarselen – advarsler – advarslene) (verbalsubstantiv til advare ) 1 råd om forsiktighet; faresignal; varsel tjene til skrekk og ~ 2 beskjed om at handling kan få uheldige følger; formaning; varsel skriftlig ~; alle i vedlikeholdsstaben har tidligere fått skriftlige advarsler pga. utilfredsstillende arbeid; gi bilistene advarsler; la noen slippe med en ~; rette en ~ til noen gi noen en advarsel ta ~ av; han tok ~ av det som skjedde; la dette være en ~ for deg; ikke ville ikke høre på advarsler advarselsfarge s (m) (advarselsfargen – advarselsfarger – advarselsfargene) (zoologi) farge hos dyr som varsler andre dyr om at det er lite egnet til føde; varselfarge advarselsrop s (n) (advarselsropet – advarselsrop – advarselsropene/advarselsropa) rop for å varsle om fare adveksjon s (m) (adveksjonen – adveksjoner – adveksjonene) (fra latin advectio «tilførsel») (fysikk; meteorologi; klima) forflytning (særlig horisontalt) av væske, gass og sporstoff i hav og atmosfære; (jf. adveksjonståke) adveksjonståke s (m/f) (adveksjonståken/adveksjonståka – adveksjonståker – adveksjonståkene) (meteorologi) tåke som dannes når fuktig og varm luft driver inn over en kald overflate; (jf. adveksjon) advent s (m) (adventen – adventer – adventene) (fra latin adventus «(Kristi) komme») (kristendom) de siste fire ukene før jul; Kristi komme; adventstid; førjulstid første søndag i ~ Adventfjorden propr (geografi) fjord på Svalbard adventisme s (m) (adventismen – adventismer – adventismene) (kristendom) flere ulike kirkesamfunn som har det til felles at de forkynner Kristi snarlige gjenkomst adventist s (m) (adventisten – adventister – adventistene) (kristendom) tilhenger av en kristen sekt som tror på Kristi snarlige gjenkomst adventistisk adj (adventistisk – adventistiske) (kristendom) som gjelder adventismen adventistkirke s (m/f) (adventistkirken/adventistkirka – adventistkirker – adventistkirkene) (kristendom) protestantisk kirkesamfunn der medlemmene tror på Kristi snarlige komme; (i bestemt form) Syvendedags Adventistkirken adventistsamfunn s (n) (adventistsamfunnet – adventistsamfunn – adventistsamfunna/adventistsamfunnene) (kristendom) adventiv adj (adventivt – adventive) (av latin venire «komme») (botanikk; om knopper, skudd og røtter) som bryter frem på steder hvor de vanligvis ikke forekommer adventivknopp s (m) (adventivknoppen – adventivknopper – adventivknoppene) el. adventivknupp (ad-
advokat
ventivknuppen – adventivknupper – adventivknuppene) (botanikk) knopp som utvikles på et utvokst organ, fra stamme, rot el. stengel adventivrot s (m/f) (adventivroten/adventivrota – adventivrøtter – adventivrøttene) (botanikk) rot som dannes ut fra en adventivknopp på en stamme el. stengel adventivskudd s (n) (adventivskuddet – adventivskudd – adventivskuddene/adventivskudda) el. adventivskott (adventivskottet – adventivskott – adventivskottene/adventivskotta) (botanikk) skudd som er dannet fra en adventivknopp adventsfarge s (m) (adventsfargen – adventsfarger – adventsfargene) (kristendom) farge som brukes i adventstiden -n er fiolett er en av de fire liturgiske hovedfargene (kirkeårsfargene) adventsfest s (m) (adventsfesten – adventsfester – adventsfestene) (kristendom) kristen fest som markerer høytiden advent adventskalender s (m) (adventskalenderen – adventskalendere/adventskalendre/adventskalendrer – adventskalenderne/adventskalendrene) (religion; især for barn) kalender for desember måned, der alle dagene er nummerert med tall på små luker som kan åpnes, og i disse ligger små leker el. sjokalade adventskonsert s (m) (adventskonserten – adventskonserter – adventskonsertene) (kristendom; musikk) konsert der man markerer høytiden advent adventskrans s (m) (adventskransen – adventskranser – adventskransene) (kristendom) krans der det er plass til fire stearinlys, ett til hver av de fire søndagene i advent tenne et lys i -en adventslys s (n) (adventslyset – adventslys – adventslysene/adventslysa) (kristendom) (stearin)lys som tennes hver søndag i advent tenne det første -et adventsmøte s (n) (adventsmøtet – adventsmøter – adventsmøta/adventsmøtene) adventspreken s (m) (adventsprekenen – adventsprekener – adventsprekenene) (kristendom) preken som holdes i adventstiden adventssang s (m) (adventssangen – adventssanger – adventssangene) (kristendom) sang som synges i adventstiden sangen «Nå tenner vi det første lys» er en ~ adventsstake s (m) (adventsstaken – adventsstaker – adventsstakene) (kristendom) lysestake som har plass til fire lys, ett for hver av de fire søndagene i adventstiden; (jf. adventskrans) adventsstjerne s (m/f) (adventsstjernen/adventsstjerna – adventsstjerner – adventsstjernene) (kristendom) stjerne som brukes til pynt i adventstiden henge opp en ~ i vinduet adventssøndag s (m) (adventssøndagen – adventssøndager – adventssøndagene) (kristendom) søndag i advent adventstid s (m/f) (adventstiden/adventstida – adventstider – adventstidene) (kristendom) tiden fra første søndag i advent til julaften; advent; førjulstid adverb s (n) (adverbet – adverb/adverber – adverba/adverbene) (fra latin adverbium «det som hører til verbet»)
(grammatikk) ordklasse for ord som sier noe om grad, måte, tid el. sted; biord; (jf. adjektiv) adverbfrase s (m) (adverbfrasen – adverbfraser – adverbfrasene) (grammatikk) fraser med adverb som kjerne I adverbial s (n) (adverbialet – adverbial/adverbialer – adverbiala/adverbialene) (grammatikk) adverbialt setningsledd II adverbial adj (adverbialt – adverbiale) (grammatikk) som fungerer som et adverb ~ funksjon; et ~ setningsledd adverbialsetning s (m/f) (adverbialsetningen/adverbialsetninga – adverbialsetninger – adverbialsetningene) (grammatikk) adverbiell adj (adverbielt – adverbielle) (grammatikk) som gjelder adverbialer adverbielt adv (grammatikk) adverbium s (n) (adverbiet – adverbier – adverbiene/ adverbia) (fra latin adverbium «det som hører til verbet») (grammatikk) adverb (advers) se avers adversativ adj (adversativt – adversative) (fra latin adversativus, av adversus «motsatt») (språkvitenskap; om ord som uttrykker en motsetning) motsettende «men» er en ~ konjunksjon adversativitet s (m) (adversativiteten – adversativiteter – adversativitetene) (språkvitenskap) motsetning advis s (m) (advisen – advis – advisene) (handel) til mottaker av postsending, varesending etc.; melding; varsel forsendelses~; inkasso~; ifølge ~ som advisert; (se skipningsadvis) advisbank s (m) (advisbanken – advisbanker – advisbankene) (bank) advisbrev s (n) (advisbrevet – advisbrev/advisbrever – advisbreva/advisbrevene) (handel; historisk) brev el. melding som inneholder varsel til mottaker om varesending, postsending etc. advisere v (adviserer – adviserte – advisert) (handel) sende advis; sende melding til mottaker om varesending, postsending etc.; advare; meddele; varsle ~ en veksel; ~ noen om advisering s (m/f) (adviseringen/adviseringa – adviseringer – adviseringene) (handel) det å advisere; det å sende melding til mottaker om varesending, postsending etc.; advarsel; meddelelse; varsling ~ på veksel advisklausul s (m) (advisklausulen – advisklausuler – advisklausulene) (handel) adviskort s (n) (adviskortet – adviskort – adviskortene/ adviskorta) (handel) kort som opplyser om varesending advokat s (m) (advokaten – advokater – advokatene) (fra latin advocatus ) 1 (jus) person med juridisk utdannelse, og som yter juridisk rettshjelp skilsmisse~; saksøkerens (, saksøktes) ~; rådføre seg med en ~; min ~; bli ~; engasjere en ~; gå til en ~ engasjere en advokat to -er er blitt oppnevnt som forsvarere (dagligtale) vi har satt ~ på ham, så nå håper vi han betaler; være ~ arbeide som advokat 2 (overført) (ivrig) talsmann; forsvarer; talsmann; forkjemper (i uttrykket) djevelens ~ 1 person som forsvarer
Bokstaven A 27
advokatbakgrunn
en dårlig sak 2 person som peker på de uheldige sidene ved en sak; (se forsvarsadvokat; generaladvokat; krigsadvokat) advokatbakgrunn s (m) (advokatbakgrunnen – advokatbakgrunner – advokatbakgrunnene) (jus; om person) bakgrunn som advokat ha ~ ha tidligere arbeidet som advokat advokatbevilling s (m) (advokatbevillingen – advokatbevillinger – advokatbevillingene) (jus) autorisasjon som advokat miste -en bli fratatt retten til å arbeide som advokat advokatbistand s (m) (advokatbistanden – advokatebistander – adokatbistandene) (jus) juridisk bistand; advokathjelp få ~; de saksøkte har allerede brukt mange penger på ~; han har brukt mange penger på ~; søke ~ advokatbransje s (m) (advokatbransjen – advokatbransjer – advokatbransjene) (jus) advokaterklæring s (m/f) (advokaterklæringen/advokaterklæringa – advokaterklæringer – advokaterklæringene) (jus) erklæring fra advokat advokatfirma s (n) (advokatfirmaet – advokatfirma/advokatfirmaer – advokatfirmaene) (jus) firma som drives av advokater advokatforening s (m/f) (advokatforeningen/advokatforeninga – advokatforeninger – advokatforeningene) (jus; i bestemt form) Den norske advokatforening advokatfullmektig s (m) (advokatfullmektigen – advokatfullmektiger – advokatfullmektigene) (jus) jurist som er ansatt som fullmektig hos en advokat el. ved et avokatkontor advokatgebyr s (n) (advokatgebyret – advokatgebyr/ advokatgebyrer – advokatgebyrene/advokatgebyra) (jus) avokathonorar advokathjelp s (m/f) (advokathjelpen/advokathjelpa – advokathjelper – advokathjelpene) (jus) advokatbistand søke ~ advokathonorar s (n) (advokathonoraret – advokathonorar/advokathonorarer – advokathonorara/advokathonorarene) (jus) advokatgebyr advokatkappe s (m/f) (advokatkappen/advokatkappa – advokatkapper – advokatkappene) (jus; klesplagg) advokatknep s (n) (advokatknepet – advokatknep – advokatknepa/advokatknepene) (jus) knep som en advokat bruker bruke ~ advokatkollega s (m) (advokatkollegaen – advokatkollegaer/advokatkolleger – advokatkollegaene/advokatkollegene) (jus) kollega av advokat som også er advokat advokatkontor s (n) (advokatkontoret – advokatkontor/ advokatkontorer – advokatkontora/advokatkontorene) (jus) praktikant på ~ advokatkrangel s (m/n) (advokatkrangelen/advokatkrangelet/advokatkranglet – advokatkrangler – advokatkranglene/advokatkrangla) (jus) krangel mellom advokater advokatmat s (m) (dagligtale; spøkefullt) 1 arbeid for advokater; advokatarbeid 2 sak som advokater kan sko seg på el. berike seg på advokatoppdrag s (n) (advokatoppdraget – advoka-
28 Den store norske bokmålsordboka
toppdrag – advokatoppdraga/advokatoppdragene) (jus) oppdrag som en advokat påtar seg advokatorisk adj (advokatorisk – advokatoriske) 1 (jus) som kjenntegner en advokat; advokatmessig 2 (overført) spissfindig; ensidig en ~ beskrivelse av hendelsesforløpet advokatpraksis s (m) (advokatpraksisen – advokatpraksiser – advokatpraksisene) (jus) praksis som advokat; utøvelse av advokatgjerningen; advokatvirksomhet ha ~ advokatprøve s (m/f) (advokatprøven/advokatprøva – advokatprøver – advokatprøvene) (jus) advokatsalær s (n) (advokatsalæret – advokatsalær/advokatsalærer – advokatsalæra/advokatsalærene) (jus; økonomi) advokathonorar ~ etter avtale advokatstand s (m) (advokatstanden – advokatstander – advokatstandene) (jus; i bestemt form) -en betegnelse for yrkesgruppe der medlemmene er advokater advokattittel s (m) (advokattittelen – advokattitler – advokattitlene) (jus) tittel som advokat advokatur s (m) (advokaturen – advokaturer – advokaturene) (fra nylatin advocatura ) (jus) prøve som advokat må avlegge for å få lov til å føre saker for Høyesterett advokatutgift s (m/f) (advokatutgiften/advokatutgifta – advokatutgifter – advokatutgiftene) (jus; økonomi) utgift(er) til advokat ha høye -er advokatvirksomhet s (m/f) (advokatvirksomheten/advokatvirksomheta – advokatvirksomheter – advokatvirksomhetene) (jus) advokatyrke s (n) (advokatyrket – advokatyrker – advokatyrka/advokatyrkene) (jus) satse på -t advokere v (advokerer – advokerte – advokert) (etter engelsk advocate, opprinnelig fra latin advocare «tilkalle») (sjelden) gjøre seg til talsmann for; argumentere for; forfekte; advokere ~ for en sak adyg s (m) (adygen – adyger – adygene) person fra Adygia Adygia propr (geografi) republikk i Russland adygisk adj (adygisk – adygiske) som gjelder Adygia el. adygere adynami s (m) (adynamien) (medisin) svekkelse; kraftløshet adynamisk adj (adynamisk – adynamiske) (medisin) som gjelder adynami adyton s (n) (adytonet) (religion; jødedom) templets aller helligste; indre rom i tempel, i Det gamle testamente stedet der Israels Gud åpenbarer seg aedicula s (m) (aediculaen – aediculaer – aediculaene) (fra latin aedicula «lite tempel el. værelse») (arkitektur; kunst; i romersk kunst) lite oppbygg for statue i tempel a-endelse s (m) (a-endelsen – a-endelser – a-endelsene) el. a-ending (m/f) (a-endingen/a-endinga – a-endinger – a-endingene) (språkvitenskap) bøyningsendelse som består av a, f.eks. i sola aero- (prefiks) (fra gresk aer «luft») luft-; (i ord som f.eks.) aerogram
aerosolemballasje
aerob adj (aerobt – aerobe) (av aero og gresk bios
«liv») 1 (biologi; om mikroorganismer) som trenger oksygen for å leve og vokse -e bakterier 2 (kjemi; om prosess) som krever nærvær av oksygen; oksygenkrevende -t stoffskifte; ~ trening (jf. anaerob) aerobat s (m) (aerobaten – aerobater – aerobatene) (fra gresk) 1 linedanser; luftvandrer; luftakrobat; (jf. aerobatikk) 2 (overført) person som bygger luftslott; fantast aerobatikk s (m) (aerobatikken – aerobatikker – aerobatikkene) (luftfart) kunstflygning; akroflygning; luftakrobatikk; (jf. aerobat) aerobatisk adj (aerobatisk – aerobatiske) (luftfart) som gjelder kunstflygning el. luftakrobatikk aerobic s (m) (aerobicen – aerobicer – aerobicene) (fra engelsk aerobics, av aero- og gresk bios «liv») (sport; gym) mosjonsgymnastikk aerobiologi s (m) (aerobiologien – aerobiologier – aerobiologiene) (biologi) læren om dyre- og plantelivet i luften aerobiologisk adj (aerobiologisk – aerobiologiske) (biologi) som gjelder aerobiologi aerobiont s (m) (aerobionten – aerobionter – aerobiontene) (av aero- og -biont, til gresk biontos «levevis») (biologi) aerob organisme aerodrom s (m) (aerodromen – aerodromer – aerodromene) (av aero- og -drom, til gresk dromos «løpebane" el. "veddeløp») (luftfart; sjelden) flyplass aerodyn s (n) (aerodynet – aerodyn/aerodyner – aerodyna/aerodynene) (av aero- og -dyn til gresk dynamis «kraft») (luftfart) luftfartøy som er tyngre enn luft aerodynamikk s (m) (aerodynamikken – aerodynamikker – aerodynamikkene) (fysikk) læren om bevegelse i luft og gasser og gjenstanders bevegelse i disse aerodynamisk adj (aerodynamisk – aerodynamiske) (fysikk) som gjelder aerodynamikk -e former aerofag s (m) (aerofagen – aerofager – aerofagene) (medisin) person som sluker store mengder luft som følge av nervøsitet el. spenning; luftsluker; (jf. aerofagi) aerofagi s (m) (aerofagien) (medisin; forekommer som oftest hos barn) (abnorm) luftsluking (som følge av nervøsitet el. spenning); (jf. aerofag; flatulens) aerofobi s (m) (aerofobien – aerofobier – aerofobiene) 1 (psykiatri) sykelig angst for frisk luft, luftbevegelser el. gjennomtrekk; sykelig angst for å svelge luft; luftangst 2 (uheldig) angst for å fly el. være i luften; flyskrekk; (jf. aviofobi) aerofobisk adj (aerofobisk – aerofobiske) (psykologi) som gjelder aerofobi aerofon s (m) (aerofonen – aerofoner – aerofonene) 1 (musikk) akustisk signalinstrument; (blåse)instrument der lyden frembringes ved en luftstrøm 2 (historisk) megafonlignende apparat aerogam adj (aerogamt – aerogame) (biologi; botanikk; om plante) som befruktes (pollineres) i luft
aerogel s (m) (aerogelen) (teknikk) varmeisolerende, svært lett materiale, som hovedsakelig består av luft
aerograf s (m) (aerografen – aerografer – aerografene)
(kunst; grafikk; tegneredskap) airbrush; (se aerografi) aerografi s (m) (aerografien – aerografier – aerografiene) 1 (kunst) teknikk der man bruker en aerograf 2 (fysikk) luftbeskrivelse aerografisk adj (aerografisk – aerografiske) (fysikk) som gjelder aerografi aerogram s (n) (aerogrammet – aerogram/aerogrammer – aerogramma/aerogrammene) (post; historisk) luftpostbrev aerokarp adj (aerokarpt – aerokarpe) (biologi; botanikk; om frukt) som modnes i luften aeroklubb s (m) (aeroklubben – aeroklubber – aeroklubbene) (luftfart) flyklubb aerolitt s (m) (aerolitten – aerolitter – aerolittene) (astronomi; geologi) meteorstein; steinmeteoritt aerologi s (m) (aerologien – aerologier – aerologiene) (meteorologi) læren om luften aerologisk adj (aerologisk – aerologiske) (meteorologi) som gjelder aerologi aeromekanikk s (m) (aeromekanikken – aeromekanikker – aeromekanikkene) (teknikk) aerodynamikk aeromekanisk adj (aeromekanisk – aeromekaniske) (teknikk) som gjelder aeromekanikk aerometer s (n) (aerometret/aerometeret – aerometer – aerometrene/aerometra) (fysikk; teknikk) instrument som måler densitet og vekt av luft el. andre gasser; luftmålingsapparat aerometri s (m) (aerometrien – aerometrier – aerometriene) (fysikk) læren om måling av luft; måling av luft el. gasser med et aerometer aerometrisk adj (aerometrisk – aerometriske) (fysikk) som gjelder aerometri aeromobil adj (aeromobilt – aeromobile) (luftfart) som gjelder lufttrafikk aeronaut s (m) (aeronauten – aeronauter – aeronautene) (luftfart; gammeldags) flyger aeronautikk s (m) (aeronautikken – aeronautikker – aeronautikkene) (luftfart; teknikk) flyteknikk aeronautisk adj (aeronautisk – aeronautiske) (luftfart; teknikk) som gjelder aeronautikk aeronomi s (m) (aeronomien – aeronomier – aeronomiene) (astronomi; meteorologi) vitenskapen om de øvre lagene i atmosfæren aeroplan s (n) (aeroplanet – aeroplan/aeroplaner – aeroplana/aeroplanene) (luftfart; gammeldags) fly aerosol s (m) (aerosolen – aerosoler – aerosolene) (kjemi) forstøvet stoff i gass el. gassbeholder aerosolboks s (m) (aerosolboksen – aerosolbokser – aerosolboksene) aerosolemballasje s (m) (aerosolemballasjen – aerosolemballasjer – aerosolemballasjene) aerosolpakning
Bokstaven A 29
aerosolflaske
aerosolflaske s (m/f) (aerosolflasken/aerosolflaska – aerosolflasker – aerosolflaskene) sprayboks; (se sprayboks) aerostat s (m) (aerostaten – aerostater – aerostatene) (luftfart) fartøy som holder seg svevende ved egen oppdrift, f.eks. luftskip el. luftballong aerostatikk s (m) (aerostatikken – aerostatikker – aerostatikkene) (luftfart; meteorologi) vitenskapen om likevekt mellom forskjellige gasser som befinner seg i ro aerostatisk adj (aerostatisk – aerostatiske) (luftfart; meteorologi) som gjelder aerostatikk aerotaksis s (m) (aerotaksisen) (biologi; hos mikroorganismer) det at bevegelsene deres påvirkes av oksygenmetningen aeroteknikk s (m) (aeroteknikken – aeroteknikker – aeroteknikkene) (luftfart; teknikk) luftfartsteknikk aeroteknisk adj (aeroteknisk – aerotekniske) (luftfart; teknikk) som gjelder aeroteknikk aeroterapi s (m) (aeroterapien – aeroterapier – aeroterapiene) (medisin) behandling med luft aerotriangulering s (m/f) (aerotrianguleringen/aerotrianguleringa – aerotrianguleringer – aerotrianguleringene) (foto) fotogrammetrisk passpunktbestemmelse I aeta s dvergfolk på Filippinene II aeta s (m) (aetaen – aetaer – aetaene) person som tilhører aeta a.f. (fra latin) fork. for anni futuri neste år afar s (m) (afaren – afarer – afarene) (demonym) person som tilhører en folkegruppe på Afrikas Horn afasi s (m) (afasien – afasier – afasiene) (opprinnelig fra gresk afasia «målløshet») (medisin) delvis el. helt bortfall av evnen til å forstå og bruke språket afasirammet adj (afasirammet – afasirammete/afasirammede) el. afasiramma (afasiramma – afasiramma) (medisin; om person) som er rammet av afasi afatiker s (m) (afatikeren – afatikere – afatikerne) (medisin) person som er rammet av afasi afatisk adj (afatisk – afatiske) (medisin) 1 som lider av afasi 2 som skyldes afasi afebril adj (afebrilt – afebrile) (medisin) feberfri afel s (n) (afelet) (astronomi) solfjerne; (jf. perihelium) aferese s (m) (aferesen – afereser – aferesene) (opprinnelig fra gresk afairesis «det å fjerne (noe)») (medisin) fjerning av en el. flere bestanddeler fra blod affabel adj (affabelt – affable) (via fransk affable, fra latin affibilis «som man lett får i tale») (gammeldags) forekommende; vennlig affabile adv (musikk) behagelig; tiltalende affeksjon s (m) (affeksjonen – affeksjoner – affeksjonene) (fra latin affectio «innvirkning») 1 kjærlighet; godhet; hengivenhet føle ~ for noen 2 (medisin) sykelig tilstand el. forandring i et organ 3 (psykologi; i sammensetninger) følelsesmessig tilknytning; bonding; (se affeksjonsverdi) affeksjonsverdi s (m) (affeksjonsverdien – affeksjons-
30 Den store norske bokmålsordboka
verdier – affeksjonsverdiene) følelsesmessig verdi ha en ~; den gamle kisten fra oldefaren min har en ~ for meg, jeg vil derfor ikke kvitte meg med den affekt s (m) (affekten – affekter – affektene) (fra latin affectus, til afficere «gjøre inntrykk på» el. «påvirke») (psykologi) sterk, brå sinnsbevegelse; emosjon bringe i ~ hisse opp; opphisse gjøre noe i ~; handle i ~; komme i ~ hisse seg opp være i ~ være opphisset el. sint affektant s (m) (affektanten – affektanter – affektantene) (fra latin affectans ) (litterært) 1 affektert person 2 (sjelden) uromaker affektasjon s (m) (affektasjonen – affektasjoner – affektasjonene) (fra latin affectatio, verbalsubstantiv av affectare «simulere» el. «strebe etter») tilgjorthet; skaperi; (se affekterthet) affektbryter s (m) (affektbryteren – affektbrytere – affektbryterne) (elektrisitet) affektepilepsi s (m) (affektepilepsien – affektepilepsier – affektepilepsiene) (medisin) affektere v (affekterer – affekterte – affektert) (fra latin affectare, «strebe etter» el. «simulere») 1 late som; simulere; gi seg mine av; hykle ~ å være forelsket; ~ sykdom 2 (sjelden) berøre; ramme; affisere affektering s (m/f) (affekteringen/affekteringa – affekteringer – affekteringene) det å affektere(s) affektert adj (affektert – affekterte) kunstig; tilgjort; unaturlig; påtatt et ~ språk; snakke på en ~ måte affekterthet s (m/f) (affektertheten/affektertheta – affektertheter – affekterhetene) det å være affektert; kunstighet; tilgjorthet; unaturlighet affekthandling s (m/f) (affekthandlingen/affekthandlinga – affekthandlinger – affekthandlingene) handling som foretas i affekt; (jf. impulshandling) drapet var en ~ affektiv adj (affektivt – affektive) 1 følelsesmessig; følelsesladet; emosjonell 2 (psykologi) som har med affekt å gjøre en ~ lidelse affektivitet s (m) (affektiviteten – affektiviteter – affektivitetene) (psykologi) påvirkelighet for følelser affektkrampe s (m) (affektkrampen – affektkramper – affektkrampene) (medisin; især i flertall) -r ikke-epileptiske kramper som forekommer hos 3-4% av alle småbarn affektlabil adj (affektlabilt – affektlabile) (psykologi) tendens til å reagere med følelsesutbrudd; emosjonell; ustabil affektladet adj (affektladet – affektladede/affektladete) el. affektlada (affektlada – affektlada) el. affektladd (affektladd – affektladde) følelsebetont; følelsesladet; følelsespreget; affektfylt en ~ stemning (atmosfære) afferent adj (afferent – afferente) (anatomi) innadførende ~ nerve nerve som leder impulser inn til hjernen og ryggmargen affettuoso adv (fra latin affettuoso «hengiven(t)» el. «hjertelig») (musikk) lidenskapelig affiche s (m) (affichen – afficher – affichene) (fra fransk affiche til afficher «kunngjøre ved oppslag» el.
afghansk
«slå opp») (gammeldags) oppslag; plakat affidavit s (n) (affidavitet – affidavit/affidaviter – affidavita/affidavitene) (opprinnelig fra senlatin affidavit, av affidare «love noen troskap» el. «bekrefte ved ed») (jus; om amerikanske el. britiske forhold) beediget forsikring; erklæring bekreftet ved ed affiks s (n) (affikset – affikser/affiks – affiksene/affiksa) (fra latin affixum, av affigere «feste til») (språkvitenskap) bunden morf som blir brukt til bøyning og avledning, brukes også som fellesbetegnelse for infiks, prefiks og suffiks affiksoid s (n) (affiksoidet – affiksoider/affiksoid – affiksoidene/affiksoida) (språkvitenskap) sammensetningsledd som har mye til felles med et avledningsmorfem affiliasjon s (m) (affiliasjonen – affiliasjoner – affiliasjonene) (fra middelalderlatin affiliatio «adopsjon») 1 (jus; gammeldags) adopsjon 2 (formelt) det å bli opptatt som medlem av en orden affiliere v (affilierer – affilierte – affiliert) (fra middelalderlatin affiliare «adoptere») 1 (jus; gammeldags) adoptere 2 (handel; om selskaper etc.) knytte til (hverandre); tilknytte affiliert adj (affiliert – affilierte) 1 (handel; om selskaper etc.) som knyttet til hverandre 2 (universitet) som ikke har et ansettelsesforhold til lærestedet; tilknyttet ~ professor affin adj (affint – affine) (matematikk; om funksjon) som kan skrives som f = Ax + b affinere v (affinerer – affinerte – affinert) (kjemi; metallurgi) ved syrebehandling; fjerne sølv fra gull; forfine; (jf. raffinere) affinitet s (m) (affiniteten – affiniteter – affinitetene) (fra latin affinitas «nær forbindelse», «slektskap» el. «naboskap», av ad «til» og finis «grense») 1 (kjemi; gammeldags) tidligere betegnelse for kjemiske stoffers evne el. tilbøyelighet til å reagere med el. forbinde seg med hverandre ha stor el. liten ~ 2 (overført; lettere litterært) nært forhold (til); (gjensidig) tiltrekning; åndelig slektskap; samstemthet (med); tilknytning (i uttrykkene) ha ~ til noe føle seg tiltrukket av noe; ha tilknytning til noe; være interessert i noe; ha interesse for noe ha en ~ til antroposofien 1 ha en tilknytning til antroposofi; (dagligtale; ofte) ha en kobling til antroposofi 2 (om person) være interessert i antroposofi; ha en interesse for antroposofi; føle seg tiltrukket av antroposofi ha ~ til noen ha et nært forhold til noen; kjenne et åndelig slektskap med noen; være på bølgelengde med noen; (se også I nett: være på ~) affinitetslov s (m) (affinitetsloven – affinitetslover – affinitetslovene) (fysikk) affirmasjon s (m) (affirmasjonen – affirmasjoner – affirmasjonene) (fra latin affirmatio «bekreftelse» el. «stadfestelse») 1 (formelt; faglig) bekreftelse: stadfestelse få ~ 2 (filosofi) bekreftende utsagn 3 (psykologi) frase som gjentas med jevne mellomrom for å skape en positiv forandring i livet
affirmativ adj (affirmativt – affirmative) (formelt; faglig) bekreftende; positiv affirmere v (affirmerer – affirmerte – affirmert) (fra latin affirmare «bekrefte») (formelt; faglig) bekrefte; stadfeste affiserbar adj (affiserbart – affiserbare) (faglig; psykologi) som lett lar seg påvirke; påvirkelig affisere v (affiserer – affiserte – affisert) (fra latin afficere «gjøre inntrykk på» el. «påvirke») gjøre inntrykk på; berøre; påvirke ikke la seg ~ av noe; jeg lar meg ikke ~ av det jeg tar meg ikke nær av det; jeg bryr meg ikke (noe) om det han lar seg ikke ~ av noe; uten å la seg ~ (av det) affisering s (m/f) (affiseringen/affiseringa – affiseringer – affiseringene) det å affisere affliksjon s (m) (affliksjonen – affliksjoner – affliksjonene) (psykologi) anfektelse; bedrøvelse; nedtrykthet affliktiv adj (affliktivt – affliktive) 1 (psykologi) som påfører (smerte el. lidelse) 2 (jus) -e straffer straffer som har til hensikt å påføre fysisk lidelse affrikat s (m) (affrikaten – affrikater – affrikatene) (fra latin affricatus, av affricare «gni mot») (språkvitenskap) språklyd som er sammensatt av en frikativ og en plosiv uttalt på samme sted, f.eks. «ps» i «psyke» affrikere v (affikerer – affrikert – affrikert) (språkvitenskap) uttale som affrikat affutasje s (m) (affutasjen – affutasjer – affutasjene) (fra fransk, av latin ad «til» og fustis «trestykke») (militærvesen; teknikk) understell på tungt skyts affutere v (affuterer – affuterte – affutert) (fra fransk, av ad «til» og fustis «trestykke») (militærvesen; teknikk; historisk; om kanon) bringe i stilling på understellet affære s (m) (affæren – affærer – affærene) (fra fransk affaire «gjøremål, sak el. anliggende») 1 sak; anliggende; gjøremål forretnings~; en kjedelig ~; en ubehagelig ~ 2 (kortvarig) kjærlighetsforhold; kjærlighetsaffære; kjærlighetshistorie de hadde en kortvarig ~ de hadde et kortvarig forhold; de var litt sammen 3 (dagligtale) innretning; gjenstand; tingest; greie en datamaskin er en innviklet ~ 4 (handel; gammeldags el. litterært) forretningsanliggende; forretning (i uttrykket) ta ~ handle; foreta seg noe; gå til handling; gripe inn politiet tok ~ med én gang afghan s (m) (afghanen – afghaner – afghanene) (slang) hasj fra Afghanistan; (jf. marokk) afghaner s (m) (afghaneren – afghanere – afghanerne) (demonym) person som bor i el. kommer fra Afghanistan afghani s (m) (afghanien – afghani – afghaniene) (finans) myntenhet i Afghanistan afghanisere v (afghaniserer – afghaniserte – afghanisert) gjøre (mer) afghansk; gjøre lik Afghanistan Afghanistan propr (geografi) land i Asia afghansk adj (afghansk – afghanske) som gjelder Afghanistan el. afghanere
Bokstaven A 31
aflatoksin
aflatoksin s (n) (aflatoksinet – aflatoksin/aflatoksiner – aflatoksina/aflatoksinene) (biokjemi) betegnelse for gifstoffer som er dannet av muggsopper afoni s (m) (afonien – afonier – afoniene) (medisin) stemmesvikt; heshet afonisk adj (afonisk – afoniske) (medisin; om stemme) klangløs afori s (m) (aforien – aforier – aforiene) (medisin) sterilitet aforisme s (m) (aforismen – aforismer – aforismene) (litteratur) kort og presist uttrykk for en tanke; fyndord; visdomsord aforistiker s (m) (aforistikeren – aforistikere – aforistikerne) (litteratur) person som lager aforismer aforistisk adj (aforistisk – aforistiske) (litteratur; om uttrykk) knapp og fyndig a-form s (m/f) (a-formen/a-forma – a-former – a-formene) (språkvitenskap) bøyningsform som ender på a, f.eks. i boka AFP s (økonomi) fork. for avtalefestet pensjon pensjonsordning for personer som ønsker å gå av med pensjon før de fyller 67, med tidligst fra 62 års alder gå av med ~ afr. fork. for afrikansk afridi s (m) (afridien – afridier – afridiene) person som tilhører en afghansk stemme i Pakistan Afrika propr (geografi) verdensdel som ligger sør for Middelhavet afrikaans s (m/n) (afrikaansen/afrikaans – afrikaanser – afrikaansene) (fra nederlandsk) (språkvitenskap) germansk språk, og ett av flere offisielle språk i Sør-Afrika, men det har også en viss utbredelse i Namibia; boerspråket afrikander s (m) (afrikanderen – afrikandere – afrikanderne) hvit sørafrikaner med afrikaans som morsmål afrikaner s (m) (afrikaneren – afrikanere – afrikanerne) 1 person som bor i el. kommer fra Afrika 2 hvit sørafrikaner hvis morsmål er afrikaans afrikanerinne s (m/f) (afikanerinnen/afrikanerinna – afrikanerinner – afrikanerinnene) (gammeldags) kvinne fra Afrika afrikanisere v (afrikaniserer – afrikaniserte – afrikanisert) gjøre (mer) afrikansk afrikanisering s (m/f) (afrikaniseringen/afrikaniseringa – afrikaniseringer – afrikaniseringene) det å afrikanisere(s) afrikanist s (m) (afrikanisten – afrikanister – afrikanistene) Afrika-forsker afrikanistikk s (m) (afrikanistikken – afrikanistikker – afrikanistikkene) vitenskapen om afrikanernes kultur afrikansk adj (afrikansk – afrikanske) som gjelder Afrika og afrikanere I afrikareisende s (m) person som reiser til Afrika II afrikareisende adj (afrikareisende – afrikareisende) som reiser til Afrika Afrikas Horn propr (geografi) landområde mellom Adenbukta og Indiahavet
32 Den store norske bokmålsordboka
afro- (prefiks) (i ord som f.eks.) afroamerikaner I afro s (m) (afroen – afroer – afroene) (fra engelsk afro ) 1 (hårfrisyre) afrohår ha ~ 2 (musikk) stilretning som henter inspirasjonen fra afrikansk musikk II afro adj (afro – afro) afroamerikaner s (m) (afroamerikaneren – afroamerikanere – afroamerikanerne) amerikaner av afrikansk opprinnelse I afroamerikansk s (n) (afroamerikansken) (språkvitenskap) variant av engelsk II afroamerikansk adj (afroamerikansk – afroamerikanske) I afroasiatisk s (n) (afroasiatisken) (språkvitenskap) afroasiatisk språk II afroasiatisk adj (afroasiatisk – afroasiatiske) som gjelder både Afrika og Asia ~ språk afrobeat s (m) (afrobeaten – afrobeater – afrobeatene) (musikk) stilretning som henter inpirasjon fra afrikansk musikk og kobler dette med jazz og andre stilarter afrodiatisk adj (afrodiatisk – afrodiatiske) som stimulerer kjønnsdriften; afrodisiatisk afrodiserende adj (afrodiserende – afrodiserende) (medisin; farmasi; om middel) som skal øke kjønnsdriften afrodisi s (m) (afrodisien) (fra gresk afrodisia, av Afrodite, som er den greske gudinnen for skjønnhet og kjærlighet) (medisin; psykologi) unaturlig sterk kjønnsdrift; nymfomani afrodisiakum s (n) (afrodisiakumet – afrodisiaka – afrodisiakaene) (fra latin aphrodisiacum, fra gresk afrodisiakos «som har å gjøre med elskov») (medisin; farmasi) middel som man mener øker kjønnsdriften og den seksuelle prestasjonen afrodisiatisk adj (afrodisiatisk – afrodisiatiske) som er opptatt av å stimulere kjønnsdriften afrodisittisk adj (afrodisittisk – afrodisittiske) som har el. vitner om afrodisi Afrodite propr (mytologi) gresk gudinne for kjærlighet og skjønnhet afroditisme s (m) (afroditismen – afroditismer – afroditismene) (medisin) misdannelse av kjønnsorganer afroditt s (m) (afroditten – afroditter – afrodittene) (medisin) person med misdannede kjønnsorganer afrofrisyre s (m) (afrofrisyren – afrofrisyrer – afrofrisyrene) frisyre med kort, krusete hår; (jf. afro) afrorock s (m) (afrorocken – afrorocker – afrorockene) (musikk) aften s (m) (aftenen – aftener – aftenene) (fra dansk, tilsvarer norrønt aptann ) 1 den siste delen av dagen; kveld god ~! god kveld! (i genitiv) i aftes i går kveld 2 (religion; som etterledd om dag el. kveld før kirkefest el. (kirkelig) fridag) sankthans~; jul~ 3 (musikk; film; teater) kveld med oppsatt program av kunstnerisk el. musikalsk karakter litterær (, musikalsk) ~; en Shakespeare- ~; film~ (litterært; i forbindelsen) livets ~ den siste delen av livet; (se for øvrig aftens;
aftenstell
kveld)
nummer
aften- se også kvelds- og sammensetningens hovedledd aftenandakt s (m/f) (aftenandakten/aftenandakta – af-
aftenpost s (m) (aftenposten – aftenposter – aftenposte-
tenandakter – aftenandaktene) (religion) aftenantrekk s (n) (aftenantrekket – aftenantrekk – aftenantrekkene/aftenantrekka) (klesplagg) selskapsantrekk; (se også antrekk) aftenavis s (m/f) (aftenavisen/aftenavisa – aftenaviser – aftenavisene) aftennummer; kveldsavis aftenbille s (m) (aftenbillen – aftenbiller – aftenbillene) (zoologi; insekt) aftenblad s (n) (aftenbladet – aftenblad/aftenblader – aftenblada/aftenbladene) aftenblåst s (m) (aftenblåsten – aftenblåster – aftenblåstene) (meteorologi) svak aftenvind; aftenbris aftenbruk s (m/n) (aftenbruken/aftenbruket – aftenbruker/aftenbruk – aftenbrukene/aftenbruka) selskapsbruk klær til ~ aftenbønn s (m/f) (aftenbønnen/aftenbønna – aftenbønner – aftenbønnene) (religion) bønn som man ber før man legger seg til å sove be ~ aftendemring s (m/f) (aftendemringen/aftendemringa – aftendemringer – aftendemringene) aftenskumring; kvelding; skumring; (jf. aftenrøde) aftendugg s (m) (aftenduggen – aftendugger – aftenduggene) el. aftendogg (m/f) (aftendoggen/aftendogga – aftendogger – aftendoggene) (litterært) kveldsdugg aftenfalk s (m) (aftenfalken – aftenfalker – aftenfalkene) (zoologi; fugl) fugl i falkefamilien; Falco vespertinus aftengudstjeneste s (m) (aftengudstjenesten – aftengudstjenester – aftengudstjenestene) 1 (kristendom; i skole, hjem el. kirke) kveldsgudstjeneste 2 (kristendom; katolisisme) kompletorium aftenhimmel s (m) (aftenhimmelen – aftenhimler – aftenhimlene) (litterørt) himmelen slik den ser ut om kvelden; kveldshimmel en vakker, svakt rødlig ~ (se solnedgang) aftenkjole s (m) (aftenkjolen – aftenkjoler – aftenkjolene) (klesplagg) kjole til aftenbruk; selskapskjole; (se også aftenantrekk) aftenklokke s (m/f) (aftenklokken/aftenklokka – aftenklokker – aftenklokkene) 1 klokke som ringer om kvelden 2 (katolisisme) klokke som ringer til aftenbønn aftenkurs s (n) (aftenkurset – aftenkurs/aftenkurser – aftenkursa/aftenkursene) (skole) kveldskurs aftenluft s (m/f) (aftenluften/aftenlufta – aftenlufter – aftenluftene) (litterært) (sval el. kjølig) luft om kvelden aftenlys s (n) (aftenlyset – aftenlys – aftenlysene/aftenlysa) (litterært) (sol)lys om kvelden; kveldslys aftenmesse s (m/f) (aftenmessen/aftenmessa – aftenmesser – aftenmessene) (religion) messe om aftenen; kveldsgudstjeneste; vesper aftennummer s (n) (aftennummeret – aftennummer/aftennumre – aftennumrene/aftennumra) (av avis) kvelds-
ne) (post)
aftenpraktstjerne s (m/f) (aftenpraktstjernen/aften-
praktstjerna – aftenpraktstjerner – aftenpraktstjernene) (botanikk) hvit jonsokblom; plante i smelleslekten i nellikfamilien; Silena latifolia aftenpåfugløye s (n) (aftenpåfugløyet – aftenpåfugløyer/aftenpåfugløyne – aftenpåfugløynene/aftenpåfugløya/ aftenpåfugløyene) (zoologi; insekt) kveldpåfugløye; Smerinthus ocellata; (se påfugløye) aftenrøde s (m) (aftenrøden – aftenrøder – aftenrødene) (poetisk) rød farge på himmelen ved solnedgang; (jf. morgenrøde) aftenrødme s (m) (aftenrødmen – aftenrødmer – aftenrødmene) (poetisk) aftenrøde aftens s (m) (litterært el. gammeldags; genitiv av aften; mat) aftensmat; kveldsmat; kvelds spise ~; varm ~; til ~ spiste vi øster; invitere noen til ~ (se kveldsmat) aftensang s (m) (aftensangen – aftensanger – aftensangene) (kristendom) aftengudstjeneste; vesper; (overført; gammeldags; spøkefullt; i uttrykket) nei, dra nå langsomt inn i ~! aftensbord s (n) (aftensbordet – aftensbord/aftensborder – aftensborda/aftensbordene) (mat) 1 (møbel; mat) bord som er dekket til kveldsmat; kveldsbord ~ med varme og kalde retter; hotellets rikholdige ~ 2 personer som sitter ved et bord som er dekket til kveldsmat aftensbruk s (m/n) (aftensbruken/aftensbruket – aftensbruker/aftensbruk – aftensbrukene/aftensbruka) (klesplagg) selskapsbruk klær til ~ aftenselskap s (n) (aftenselskapet – aftenselskap/aftenselskaper – aftenselskapa/aftenselskapene) fest; (aften)tilstelning; selskap aftenside s (m/f) (aftensiden/aftensida – aftensider – aftensidene) (litterært) kveld; kvelding; aftning utpå -n (jf. morgenside) aftenskole s (m) (aftenskolen – aftenskoler – aftenskolene) skole; kveldsskole aftenskumring s (m/f) (aftenskumringen/aftenskumringa – aftenskumringer – aftenskumringene) aftendemring; kvelding; skumring (om kvelden); (jf. aftenrøde) aftensmat s (m) (aftensmaten – aftensmater – aftensmatene) (litterært el. gammeldags; mat) kveldsmat; kvelds aftensmål s (n) (aftensmålet – aftensmål – aftensmålene/aftensmåla) (gammeldags; mat) måltid om kvelden; kveldsmåltid aftensmåltid s (n) (aftensmåltidet – aftensmåltid/aftensmåltider – aftensmåltida/aftensmåltidene) (gammeldags; mat) kveldsmåltid aftensol s (m/f) (aftensolen/aftensola – aftensoler – aftensolene) (litterært) kveldssol aftenstell s (n) (aftenstellet – aftenstell – aftenstellene/ aftenstella) (litterært; gammeldags) 1 kveldsvask; kveldsstell 2 huslige gjøremål om kvelden, især i forbindelse med
Bokstaven A 33
aftenstemning
tillaging av kveldsmat aftenstemning s (m/f) (aftenstemningen/aftenstemninga – aftenstemninger – aftenstemningene) (litterært) kveldsstemning aftenstid s (m/f) (aftenstiden/aftenstida – aftenstider – aftenstidene) (litterært) kveldstid aftenstillhet s (m/f) (aftenstillheten/aftenstillheta) (litterært) kveldsro aftenstjerne s (m/f) (aftenstjernen/aftenstjerna – aftenstjerner – aftenstjernene) (astronomi) (i bestemt form) en planeten Venus; (jf. morgenstjerne) aftenstund s (m/f) (aftenstunden/aftenstunda – aftenstunder – aftenstundene) (litterært) kveldsstund; kveldstid aftensvermer s (m) (aftensvermeren – aftensvermere – aftensvermerne) (zoologi; insekt) se tussmørkesvermer aftentime s (m) (aftentimen – aftentimer – aftentimene) (litterært) kveldstime; (se kveldstime) aftentrekning s (m/f) (aftentrekningen/aftentrekninga – aftentrekninger – aftentrekningene) trekning av lotterigevinst av loddsalg som har foregått tidligere samme dag aftentur s (m) (aftenturen – aftenturer – aftenturene) (litterært) kveldstur aftenunderholdning s (m/f) (aftenunderholdningen/aftenunderholdninga) kveldsunderholdning ~ med dans; musikalsk ~ aftenutgave s (m/f) (aftenutgaven/aftenutgava – aftenutgaver – aftenutgavene) (litteratur) utgave av avis som når abonnenten på ettermiddagen el. kvelden -en av Aftenposten (jf. morgenutgave) aftenvind s (m) (aftenvinden – aftenvinder – aftenvindene) (meteorologi) vind om kvelden after s (m) (afteren) (medisin) sår el. blemmer i munnhulen; munnsår afterski s (m) (afterskien – afterskier – afterskiene) (fra engelsk) sammenkomst og fest etter en dag i skibakken aftes s (genitiv av aften ) i (går) ~ se kveld: i går ~; (se aften) aftning s (m) (aftningen – aftninger – aftningene) (verbalsubstantiv til aftne, av norrønt aptna «bli aften») (litterært) aften; kveld; kvelding; aftenside afyllisk adj (afyllisk – afylliske) (botanikk) bladløs Ag (kjemi) symbol for argentum sølv Agadir propr (geografi) by i Marokko Aga Khan propr (om utenlandske forhold) tittel på overhodet for de indiske ismailittene agalakti s (m) (agalaktien) (veterinærfag) mangel på melk i jur etter fødsel I agam s (m) (agamen – agamer – agamene) (zoologi) øgle i agamfamilien; (jf. skjeggagam) II agam adj (agamt – agame) (botanikk) uten befruktning; ukjønnet Agamemnom propr (mytologi; litteratur) gresk sagnskikkelse hos Homer, Hyginus og Pausanias agami s (m) (agamien – agamier – agamiene) (zoologi;
34 Den store norske bokmålsordboka
fugl) fugl i familien trompetfugler; gråvingetrompetfugl; Psophia crepitans agape s (m) (agapen – agaper – agapene) (fra gresk agape «barmhjertighet» el. «broderlig kjærlighet») 1 (religion) nestekjærlighet 2 (kristendom; historisk) kjærlighetsmåltid hos den første kristne menigheten agar s (m) (agaren) el. agar-agar (agar-agaren) (biologi) geléstoff utvunnet av rødalger, brukes bl.a. i næringsmiddelindustrien Agaria propr (geografi) hovedstaden på Guam, den største øya i Mikronesia i Stillehavet agat s (m) (agaten – agater – agatene) (via fransk agate, fra navnet på elven Achates, der steinen først ble funnet) (mineralogi; halvedelsten) kryptokrystallinsk variant av kvarts med flere lag i forskjellige farger, brukes også som smykkesten sort ~ (se båndagat) agatglass s (n) (agatglasset – agatglass – agatglassene/ agatglassa) farget glass som etterligner agat agatholdig adj (agatholdig – agatholdige) (mineralogi) som inneholder agat agatring s (m) (agatringen – agatringer – agatringene) ring med agatstein agatsliperi s (n) (agatsliperiet – agatsliperi/agatsliperier – agatsliperia/agatsliperiene) (teknikk) virksomhet el. anlegg der det foregår sliping av agat de steintypene som er best egnet for sliping, er ~, amazonitt, thulitt, malakitt, jaspis og rosenkvarts agatslipning s (m/f) (agatslipningen/agatslipninga – agatslipninger – agatslipningene) el. agatsliping (agatslipingen/agatslipinga – agatslipinger – agatslipingene) (mineralogi; teknikk) det å slipe agat agatstein s (m) (agatsteinen – agatsteiner – agatsteinene) el. agatsten (agatstenen – agatstener – agatstenene) (mineralogi) smykkestein av agat agave s (m) (agaven – agaver – agavene) (fra gresk agaue, av agauos «stolt, edel» el. «beundringsverdig», etter Agaue i den greske mytologien, som i villskap rev i stykker sin egen sønn) (botanikk) 1 slekt i agavefamilien; Agave 2 plante i slekten agave; Agave americana agaveblomst s (m) (agaveblomsten – agaveblomster – agaveblomstene) (botanikk) se agave agavesaft s (m/f) (agavesaften/agavesafta – agavesafter – agavesaftene) 1 (botanikk) saft av agave 2 (drikk) agavevin agavesirup s (m) (agavesirupen – agavesiruper – agavesirupene) (mat) sirup som er laget av agavesaft agavetråd s (m) (agavetråden – agavetråder – agavetrådene) (botanikk; teknikk) tråd av (sisal)agave, som er en viktig fiberplante agavevin s (m) (agavevinen – agaveviner – agavevinene) agavesaft Agdenes propr (geografi) kommune i Trøndelag fylke agdenesing s (m) (agdenesingen – agdenesinger – agdenesingene) (demonym) person som bor i el. kommer fra Agdenes i Trøndelag fylke, tidligere Sør-Trøndelag
agentvirksomhet
Agder propr (geografi) norsk fylke som ble opprettet 1.
januar 2020 ved en sammenslåing av av de to tidligere fylkene Aust-Agder og Vest-Agder Agderfylkene propr el. Agderfylka (geografi; historisk) betegnelse på de to tidligere fylkene Aust-Agder og Vest-Agder, nå slått sammen til Agder I age s (m) (agen – ager – agene) (fra norrønt agi ) 1 respektblandet frykt; vørdnad; ærefrykt ha (, kjenne) ~ for; det står ~ av ham 2 disiplin; kustus; lydighet holde noen i ~; holde i ~ holde styr på; holde i sjakk; kontrollere 3 tukt II age v (ager – aget/aga – aget/aga) (fra norrønt agi «true») (sjelden) 1 holde i age; tvinge til respekt og lydighet; tøyle; kontrollere ~ hesten; ~ sinnet sitt 2 skremme 3 (refleksivt) ~ seg besinne seg; tenke seg om agelig adj (agelig – agelige) (sjelden) fryktelig; imponerende ageløs adj (ageløst – ageløse) el. agelaus (agelaust – agelause) (sjelden) 1 respektløs 2 umåtelig ageløyse s (m/f) (ageløysen/ageløysa – ageløyser – ageløysene) respektløshet agenda s (m) (agendaen – agendaer – agendaene) (fra latin agenda, av agendum «som bør el. skal gjøres») (også overført) sakliste; dagsorden; program ha mange punkter på -en (i uttrykket) skjult ~ noe man prøver å oppnå el. få til i det skjulte; (se for øvrig dagsorden) agende s (m) (agenden – agender – agendene) (fra latin agenda ) (kristendom) alterbok; ritualbok agenesi s (m) (agenesien – agenesier – agenesiene) (medisin) manglende utvikling av organ hos foster agenetisk adj (agenetisk – agenetiske) (medisin) som gjelder agenesi agenitalisme s (m) (agenitalismen – agenitalismer – agenitalismene) (medisin) mangel på kjønnsorganer agens s (m/n) (agensen/agenset – agenser/agens – agensene/agensa) (fra latin agens ) 1 (faglig) noe som opprettholder el. driver en prosess; virkende kraft; pådriver 2 (kjemi) aktivt stoff 3 (språkvitenskap) den el. det som utfører verbalhandlingen i en setning; agensledd; (jf. patiens); (se drivkraft) agensledd s (n) (agensleddet – agensledd – agensleddene/agensledda) (språkvitenskap) agens agent s (m) (agenten – agenter – agentene) (fra latin agens ) 1 person som opptrer el. handler på vegne av noen 2 (handel) salgsrepresentant; selger ~ for; befullmektiget ~; general~ ; ~ for en vare; ~ for Norge; han er ~; jeg har etablert meg som ~; de er -er for dette firmaet 3 person som arbeider for etterretningstjenesten i et land; spion 4 (politikk) utsending; (se befraktningsagent; eneagent; forsikringsagent; påvirkningsagent)
agentavtale s (m) (agentavtalen – agentavtaler – agen-
tavtalene) (handel; jus) ~ mellom forfatter og forlag (se I avtale 1) agentfilm s (m) (agentfilmen – agentfilmer – agentfilmene) (film) film som handler om en agent; (jf. agentroman) agentforening s (m/f) (agentforeningen/agentforeninga – agentforeninger – agentforeningene) agentgebyr s (n) (agentgebyret – agentgebyr/agentgebyrer – agentgebyra/agentgebyrene) (økonomi) agenthonorar; agentprovisjon agentin s (n) (argentinet – argentin – argentinene/argentina) (kunst) tinnpulver som brukes til imitert sølvtrykk og forølving agentnett s (n) (agentnettet – agentnett – agentnetta/ agentnettene) (handel) nettverk av agenter (som selger et produkt el. en tjeneste) selskapet har ~ over hele Norge agentprovisjon s (m) (agentprovisjonen – agentprovisjoner – agentprovisjonene) (handel; økonomi) prosentvis beregnet godtgjørelse som agenten får agentroman s (m) (agentromanen – agentromaner – agentromanene) (litteratur) roman som handler om en agent; (jf. agentfilm) agentstilling s (m/f) (agentstillingen/agentstillinga – agentstillinger – agentstillingene) agentur s (n) (agenturet – agentur/agenturer – agentura/ agenturene) (fra tysk Agentur, av agent ) (jus; handel) 1 en agents virksomhet ~ for; -et for dette firma; opprette et ~; overdra -et til ham; ledende firmaer som eventuelt kunne overta -et vårt; enten tar du (, De) -et alene, eller også må vi se oss om etter en helt annen distributør 2 en agents forretning; (se eneagentur; generalagentur; hovedagentur; tegningsagentur) agenturavtale s (m) (agenturavtalen – agenturavtaler – agenturavtalene) (jus) avtale om agentur; agentavtale agenturfirma s (n) (agenturfirmaet – agenturfirma/ agenturfirmaer – agenturfirmaene) (handel) firma som driver et agentur agenturforretning s (m/f) (agenturforretningen/agenturforretninga – agenturforretninger – agenturforretningene) (handel) drive ~ agenturomsetning s (m/f) (agenturomsetningen/agenturomsetninga – agenturomsetninger – agenturomsetningene) (handel; økonomi) omsetning som genereres av agents virksomhet el. forretning agenturprovisjon s (m) (agenturprovisjonen – agenturprovisjoner – agenturprovisjonene) (handel; økonomi) provisjon som genereres av agents virksomhet el. forretning; agentprovisjon agenturvirksomhet s (m/f) (agenturvirksomheten/agenturvirksomheta – agenturvirksomheter – agenturvirksomhetene) (handel) agentvirksomhet s (m/f) (agentvirksomheten/agentvirksomheta – agentvirksomheter – agentvirksomhetene) 1 (handel) virksomhet som agent 2 (militærvesen; politikk; især rettet mot fremmede stater) virksomhet som agent, der formålet er innhenting av etteretning
Bokstaven A 35
agere
agere v (agerer – agerte – agert) (fra latin agere «hand-
le, gå frem, opptre» el. «forholde seg») 1 (ofte nedsettende) spille (en rolle); bære seg at som; opptre som ~ blind; ~ dum; ~ velgjører; han -r alltid 2 (teater; gammeldags) opptre som skuespiller; spille (sjelden; i uttrykket) ~ med noen spøke med noen agering s (m/f) (ageringen/ageringa – ageringer – ageringene) det å agere ageusi s (m) (ageusien) (medisin) manglende smakssans agg s (n) (agget – agg – aggene/agga) 1 avind; motvilje; nag det satt et ~ i ham til faren 2 uro; engstelse 3 (sjelden) raseri; forbitrelse agglomerasjon s (m) (agglomerasjonen – agglomerasjoner – agglomerasjonene) (fra latin agglomeratio, av agglomerare «sammenpakking til en rull») 1 (geologi; metallurgi) det å agglomere(s); agglomerering 2 noe som er sammenklumpet 3 område med sammenhengende bebyggelse; byområde agglomerat s (n) (agglomeratet – agglomerat/agglomerater – agglomerata/agglomeratene) (fra latin agglomeratum, av agglomerare «sammenpakking til en rull») (mineralogi; geologi) bergart som består av vulkanske blokker, tefra; (jf. breksje) agglomerere v (agglomererer – agglomererte – agglomerert) (fra latin agglomerare «sammenpakking til en rull») 1 (faglig) sammenføye til en masse; hope sammen; sammenhope 2 (metallurgi) omdanne malm el. slig til en størrelse som passer for behandling i smelteovn agglutinasjon s (m) (agglutinasjonen – agglutinasjoner – agglutinasjonene) (fra latin agglutinatio, av agglutinare «klebe seg til») (biologi; medisin; især om mikroorganismer el. blodceller) det å klumpe seg sammen; agglutinering agglutinere v (agglutinerer – agglutinerte – agglutinert) 1 (biologi; medisin; især om mikroorganismer el. røde blodceller) klumpe seg sammen 2 (språkvitenskap) uttrykke grammatiske forhold gjennom bruk av affikser agglutinerende adj (agglutinerende – agglutinerende) (språkvitenskap) som uttrykker grammatiske forhold ved bruk av affikser ~ språk (jf. flekterende: ~ språk) agglutinering s (m/f) (agglutineringen/agglutineringa – agglutineringer – agglutineringene) 1 (biologi; medisin; av mikroorganismer el. røde blodceller) det å agglutinere(s); det å klumpe seg sammen; sammenhoping 2 (språkvitenskap) det at de grammatiske morfene føyes til de semantiske morfene på en slik måte at avgrensningen mellom morfene er forholdsvis tydelig agglutinin s (n) (agglutininet – agglutinin/agglutininer – agglutinina/agglutininene) (medisin) antistoff som har en agglutinerende virkning aggravasjon s (m) (aggravasjonen – aggravasjoner – aggravasjonene) (fra latin aggravatio, av aggravare «gjøre tyngre el. verre») (medisin) forverring (av en
36 Den store norske bokmålsordboka
sykdom)
aggravere v (aggraverer – aggraverte – aggravert) (fra latin aggravare «gjøre tyngre el. verre») (medisin; om sykdom) gjøre alvorligere; forverre aggregasjon s (m) (aggregasjonen – aggregasjoner – aggregasjonene) (fra latin aggregatio, av aggregare «føye til el. la slutte seg til») (medisin) 1 oppdynging; opphoping; sammenklumping 2 noe som er klumpet sammen aggregat s (n) (aggregatet – aggregat/aggregater – aggregata/aggregatene) (fra latin aggregatus «noe sammenhopet») 1 (faglig) samling av enkeltdeler som er satt sammen i en enhet 2 (fysikk) aggregattilstand; aggregatform 3 (mineralogi) mineral av flere krystaller 4 (geologi) sammensatt jordpartikkel 5 (matematikk) mengde i mengdelære 6 (filosofi) kompleks sammensetning av enkeltdeler; (jf. monade; kompleksitet) 7 (maskinteknikk) maskin som består av komponenter som sammen lager strøm lys~; kraft~ (se blinklysaggregat; kjøleaggregat; nødstrømaggregat; skumaggregat) aggregatform s (m/f) (aggregatformen/aggregatforma – aggregatformer – aggregatformene) (fysikk) aggregattilstand s (m) (aggregattilstanden – aggregattilstander – aggregattilstandene) (fysikk) hovedform som et stoff opptrer i; aggregat; aggregatform de vanligste -ene er fast form, væske og gass aggregere v (aggregerer – aggregerte – aggregert) (fra latin aggregare «føye til el. la slutte seg til») 1 (faglig) samle el. koble sammen; bygge opp; samle 2 (IKT) ~ data aggregering s (m/f) (aggregeringen/aggregeringa – aggregeringer – aggregeringene) det å aggregere(s) aggregeringsproblem s (n) (aggregeringsproblemet – aggregeringsproblem/aggregeringsproblemer – aggregeringsproblema/aggregeringsproblemene) aggresjon s (m) (aggresjonen – aggresjoner – aggresjonene) (fra latin aggressio, av aggredi «angripe») 1 (psykologi) aggressiv adferd el. holdning; sinne vise ~ 2 væpnet overfall; angrep russisk ~ mot nabolandet Ukraina aggresjonsnivå s (n) (aggresjonsnivået – aggresjonsnivå/aggresjonsnivåer – aggresjonsnivåa/aggresjonsnivåene) (psykologi) et høyt ~ aggresjonspolitikk s (m) (aggresjonspolitikken – aggresjonspolitikker – aggresjonspolitikkene) (politikk) aggresjonsproblem s (n) (aggresjonsproblemet – aggresjonsproblem/aggresjonsproblemer – aggresjonsproblema/aggresjonsproblemene) (psykologi) aggresjonstendens s (m) (aggresjonstendensen – aggresjonstendenser – aggresjonstendensene) (psykologi) aggressiv tendens aggresjonsutbrudd s (n) (aggresjonsutbruddet – aggresjonsutbrudd – aggresjonsutbrudda/aggresjonsutbruddene) (psykologi) utbrudd som skyldes aggresjon han har hatt mange adferdsavvik og ~ (se også raseriutbrudd)
agne
aggressiv adj (aggressivt – aggressive)
1 (psykologi) som har en angrepslysten og fiendtlig innstilling; angrepslysten; utfordrende en ~ personlighet; føre en ~ utenrikspolitikk 2 (overført) pågående ~ markedsføring aggressivitet s (m) (aggressiviteten – aggressiviteter – aggressivitetene) (psykologi) det å være aggressiv; angrepslystenhet; pågåenhet en person som viser klare tegn på ~ aggressivt adv (psykologi) på en aggressiv måte handle ~ aggressor s (m) (aggressoren – aggressorer – aggressorene) (fra latin aggressor, av aggredi «angripe») person som er aggressiv; angriper agil adj (agilt – agile) (via fransk agile, fra latin agilis «bevegelig») hurtig; rask; smidig; rastløs agile adv (musikk) lett agilitet s (m) (agiliteten – agiliteter – agilitetene) (etter fransk agilité ) hurtighet; raskhet; smidighet agio s (m) (agioen – agioer – agioene) (fra fransk agio, fra italiensk aggio ) (handel; økonomi; finans) forskjell i kurs ved handel med valuta; kursgevinst; prisforskjell fordelaktig ~; med ~; urealisert ~ agiokonto s (m) (agiokontoen – agiokontoer/agiokonti – agiokontoene/agiokontiene) (bank; økonomi) konto der tap el. gevinst ved omsetning av fremmed valuta føres agiokrise s (m/f) (agiokrisen/agiokrisa – agiokriser – agiokrisene) (handel; økonomi; finans) krise i den delen av finansmarkedet der det spekuleres i kursendring på valuta el. verdipapirer agiospekulasjon s (m) (agiospekulasjon – agiospekulasjoner – agiospekulasjonene) (handel; økonomi; finans) det å spekulere i kursendring på valuta el. verdipapirer; agiotasje agiotap s (n) (agiotapet – agiotap – agiotapene/agiotapa) (handel; økonomi) tap ved kursendring på valuta el. verdipapirer; disagio; (jf. agiogevinst) agiotasje s (m) (agiotasjen – agiotasjer – agiotasjene) (handel; økonomi; finans) det å spekulere i kursendring på valuta el. verdipapirer; valutahandel; agiospekulasjon; børsjobbing agiovinning s (m/f) (agiovinningen/agiovinninga – agiovinninger – agiovinningene) (handel; økonomi) agiogevinst agitasjon s (m) (agitasjonen – agitasjoner – agitasjonene) (fra latin agitatio, av agitare «sette i rask bevegelse») det å agitere el. forsøke å påvirke folks overbevisning el. tro ved overtalse el. kraftfulle argumenter; det å propagandare; propaganda drive ~ for noe for å verve stemmer drive ~ for et parti; politisk ~ agitasjonsmiddel s (n) (agitasjonsmiddelet/agitasjonsmidlet – agitasjonsmiddel/agitasjonsmidler – agitasjonsmidla/agitasjonsmidlene) agitasjonsnummer s (n) (agitasjonsnummeret – agitasjonsnummer/agitasjonsnumre – agitasjonsnumrene/agitasjonsnumra) agitasjonsstoff s (n) (agitasjonsstoffet – agitasjonsstoff/ agitasjonsstoffer – agitasjonsstoffa/agitasjonsstoffene)
agitasjonsøyemed s (n) (agitasjonsøyemedet – agita-
sjonsøyemed – agitasjonsøyemedene/agitasjonsøyemeda) agiterende hensikt el. siktemål; (i forbindelsen) i ~ agitato adv (fra italiensk agitato «sterkt beveget») (musikk) sterkt beveget; heftig; urolig; opprørt spille ~ agitator s (m) (agitatoren – agitatorer – agitatorene) (fra latin agitator «vognstyrer» el. «hestedriver») 1 (også politikk) person som agiterer el. driver (politisk) agitasjon opptre som ~ for et bestemt politisk parti 2 (maskinteknikk) røreapparat i en beholder; røreverk 3 (maskinteknikk; i vaskemaskin) trommel som setter tøy og vann i en roterende bevegelse agitatorisk adj (agitatorisk – agitatoriske) (også politikk) som er preget av el. gjelder agitasjon; propagandepreget; propagandistisk ~ kraft; en ~ tale agitere v (agiterer – agiterte – agitert) (fra latin agitare «sette i (rask) bevegelse») (også politikk) forsøke å påvirke folks overbevisning el. tro ved overtalelse el. kraftfulle argumenter; propagandere; misjonere ~ for en sak; ~ for meningene sine; ~ mot noe; de agiterte kraftfullt mot vannkraftutbyggingen agitering s (m/f) (agiteringen/agiteringa – agiteringer – agiteringene) det å agitere agitert adj (agitert – agiterte) i sterk sinnsbevegelse; opprørt I agn s (m/f) (agnen/agna – agner – agnene) 1 (botanikk; i blomsterstand) dekkblad 2 (landbruk; på korn) høyblad som skilles ved tresking (overført; i uttrykket) bli spredt som -er for vinden bli borte II agn s (n) (agnet – agn – agnene/agna) (fra norrønt) 1 (fiske; sportfiske) lokkemat (for fisk) som settes på en fiskekrok; beite levende ~; sette ~ på en krok; ta -et (om fisk) bite på kroken 2 (overført) lokkemiddel legge ut ~ for noen og håpe at de biter på (i uttrykket) bite på -et gå fem på; bli lurt; (se narreagn; valgagn); (jf. åte) agnaktig adj (agnaktig – agnaktige) (botanikk) som ligner et agn; (se II agn 1) I agnat s (m) (agnaten – agnater – agnatene) (fra latin agnatus «slektning på mannssiden») slektning el. etterkommer på mannssiden; (jf. kognat) II agnat adj (agnat – agnate) beslektet på mannssiden agnatisk adj (agnatisk – agnatiske) gjennom mannsledd el. på farssiden ~ arvefølge (jf. kognatisk) agnbeite s (m/f) (agnbeiten/agnbeita – agnbeiter – agnbeitene) (fiske; sportsfiske) mark som brukes som agn; agnmark agnbinge s (m) (agnbingen – agnbinger – agnbingene) se II agn 2 agnblåser s (m) (agnblåseren – agnblåsere – agnblåserne) (maskinteknikk) agnbøk s (m) (agnbøken) (botanikk) løvfellende tre i agnbøkslekten i bjørkefamilien; Carpinus betulus agnbørste s (m) (agnbørsten – agnbørster – agnbørstene) (botanikk) snerp agne v (agner – agnet/agna – agnet/agna) (fiske; sportsfiske) sette agn på; egne; beite ~ en krok
Bokstaven A 37
agnete
I agnete s (m) (agneten – agneter – agnetene) el. agnet (agneten – agneter – agnetene) (zoologi; fisk; dialekt) ørret II agnete adj (agnete – agnete) el. agnet (agnet – agnete) el. agna (agna – agna) full av agner agnfisk s (m) (agnfisken – agnfisker – agnfiskene) (fiske) fisk som brukes som agn agnfiske s (n) (agnfisket – agnfisker – agnfiskene/agnfiska) (fiske) fiske med agn agnfrysing s (m/f) (agnfrysingen/agnfrysinga – agnfrysinger – agnfrysingene) (fiske; historisk) Namdalens Fiskeriselskap bevilget penger til ~ under vinterfisker i Gjæslingan agnhald s (n) (agnhaldet – agnhald – agnhaldene/agnhalda) (fiske) mothake på fiskekrok agnhus s (n) (agnhuset – agnhus – agnhusene/agnhusa) (arkitektur; landbruk; historisk) lavt rom for agnene under treskegulvet agnhvete s (m) (agnhveten – agnhveter – agnhvetene) (botanikk) Agni propr (hinduisme) ildens gud i indisk religion agning s (m/f) (agningen/agninga – agninger – agningene) (fiske; sportsfiske) det å agne agnkiste s (m/f) (agnkisten/agnkista – agnkister – agnkistene) (landbruk; historisk) kiste til å oppbevare agn i agnkopp s (m) (agnkoppen – agnkopper – agnkoppene) (fiske; sportfiske) eske til å oppbevare agn i agnløs adj (agnløst – agnløse) el. agnlaus (agnlaust – agnlause) uten agn agnmark s (m) (agnmarken – agnmarker – agnmarkene) el. agnmakk (agnmakken – agnmakker – agnmakkene) (fiske; sportsfiske) jordmark brukt til agn agnor s (m/f) (agnoren/agnora – agnorer – agnorene) (fra norrønt) mothake på pil, fiskekrok etc. agnordal s (m) (agnordalen – agnordaler – agnordalene) (geologi) sidedal som har en retning som er motsatt hoveddalens agnoscere v (agnoscerer – agnoscerte – agnoscert) (faglig) erkjenne riktigheten av agnosi s (m) (agnosien) (medisin; psykologi) manglende gjenkjenningsevne agnostiker s (m) (agnostikeren – agnostikere – agnostikerne) (av gresk agnostos «ukjent, uvitende om») (filosofi) tilhenger av agnostisismen agnostisisme s (m) (agnostisismen – agnostisismer – agnostisismene) (filosofi) lære som avviser at mennesket kan vite noe om det oversanselige el. Guds eksistens agnostisk adj (agnostisk – agnostiske) (filosofi) som gjelder agnostisismen et ~ livssyn agnrust s (m/f) (agnrusten/agnrusta – agnruster – agnrustene) (botanikk) agnselskap s (n) (agnselskapet – agnselskap/agnselskaper – agnselskapa/agnselskapene) agnsetter s (m) (agnsetteren – agnsettere – agnsetterne) (fiske; sportsfiske) person som setter agn på kroken
38 Den store norske bokmålsordboka
agnsild s (m/f) (agnsilden/agnsilda – agnsilder/agnsild – agnsildene) (fiske; sportsfiske) sild brukt som agn agnskjell s (m/f/n) (agnskjellen/agnskjella/agnskjellet – agnskjell – agnskjellene/agnskjella) (fiske; sportsfiske) skjell brukt som agn agnus Dei s (n) (fra latin Agnus Dei «Guds lam») (kristendom) 1 bilde av Kristus som lammet med korset og seiersfanen 2 del av nattverdsliturgien agogikk s (m) (agogikken – agogikker – agogikkene) (avledning av gresk agogein «drive» el. «føre») (musikk) læren om tonefølge; tempolære agogisk adj (agogisk – agogiske) (musikk) som gjelder agogikk agone s (m) (agonen – agoner – agonene) (teknikk) forbindelseslinje mellom steder uten magnetisk deklinasjon agoni s (m) (agonien – agonier – agoniene) (fra gresk agonia «anstrengelse, kamp el. angst») (medisin) dødskamp agonisk adj (agonisk – agoniske) (medisin) som gjelder agoni agonist s (m) (agonisten – agonister – agonistene) (fra gresk agonistes «konkurrent i idrettskamp, forkjemper el. skuespiller») 1 (biokjemi; fysiologi; medisin; farmasi) legemiddel som gir en positiv respons når det bindes til en reseptor 2 (anatomi) muskel som, sammen med en muskel med motstatt virkning (antagonist), utløser en bestemt bevegelse; (jf. antagonist) agora s (m) (agoraen – agoraer – agoraene) (fra gresk agora «torg») plass el. torg i greske byer agorafobi s (m) (agorafobien – agorafobier – agorafobiene) (fra gresk) (psykologi) angst for åpne plasser; plassangst agorafobisk adj (agorafobisk – agorafobiske) (psykologi) som gjelder agorafobi Agra propr (geografi) by i India agraff s (m) (agraffen – agraffer – agraffene) (fra fransk agrafe «klemme, spenne el. stift») 1 (medisin; i kirurgi) slags metallklemme som brukes til å lukke operasjonssår 2 (arkitektur) dekorert sluttstein i murbue 3 (kunst) drakt- el. smykkespenne 4 (typografi) ~ på bokstav agrafi s (m) (agrafien – agrafier – agrafiene) (medisin) tap av skriveevne agrafisk adj (agrafisk – agrafiske) (medisin) som gjelder agrafi agraman s (m) (agramanen – agramaner – agramanene) (søm; tekstil; på klær, gardiner, møbelstoff etc.) bord av snorer; pyntebord agrar- (prefiks; landbruk) landbruksI agrar s (m) (agraren – agrarer – agrarene) (via tysk Agrar, av latin agrarius ) (sjelden) 1 (landbruk) bonde; jordbruker 2 (politikk) medlem av et agrarparti
agroøkologi
II agrar adj (agrart – agrare) (landbruk; politikk) agrarbevegelse s (m) (agrarbevegelsen – agrarbevegelser – agrarbevegelsene) (politikk; historisk) bevegelse som taler bøndenes sak agrarhistorie s (m/f) (agrarhistorien/agrarhistoria – agrarhistorier – agrarhistoriene) landbrukshistorie agrarisk adj (agrarisk – agrariske) (landbruk) som gjelder agrarer agrarlov s (m) (agrarloven – agrarlover – agrarlovene) (politikk; jus) lov som gjelder landbruksnæringen; landbrukslov agrarlovgivning s (m/f) (agrarlovgivningen/agralovgivninga – agrarlovgivninger – agrarlovgivningene) el. agrarlovgiving (agrarlovgivingen/agralovgivinga – agrarlovgivinger – agrarlovgivingene) el. agrarlovgiing (agrarlovgiingen/agralovgiinga – agrarlovgiinger – agrarlovgiingene) (politikk; jus; landbruk) landbrukslovgivning agrarparti s (n) (agrarpartiet – agrarparti/agrarpartier – agrarpartiene/agrarpartia) (politikk) landbruksparti agrarpolitikk s (m) (agrarpolitikken – agrarpolitikker – agrarpolitikkene) (politikk; landbruk) landbrukspolitikk agrarprodukt s (n) (agrarproduktet – agrarprodukt/ agrarprodukter – agrarprodukta/agrarproduktene) (landbruk; handel) landbruksprodukt agrarreform s (m) (agrarreformen – agrarreformer – agrarreformene) (politikk; landbruk) landbruksreform agrarsektor s (m) (agrarsektoren – agrarsektorer – agrarsektorene) (landbruk; politikk) landbrukssektor agrarsosialisme s (m) (agrarsosialismen – agrarsosialismer – agrarsosialismene) (politikk) retning som søker å kombinere en sosialistisk politikk med en agrarpolitikk som ivaretar småbøndenes og jordarbeidernes interesser agrarstat s (m) (agrarstaten – agrarstater – agrarstatene) (politikk) land der hovednæringen er jordbruk; agrarland; jorbruksland agrartoll s (m) (agrartollen – agrartoller – agrartollene) (toll) toll på landbruksvarer; landbrukstoll agreabel adj (agreabelt – agreable) (fra fransk agréable ) (gammeldags) behagelig agreere v (agreerer – agreerte – agreert) (gammeldags) godkjenne agrement s (n) (agrementet – agrement/agrementer – agrementa/agrementene) (politikk; i diplomatiet) godkjenning (av sendemann); samtykke agri- (prefiks) (fra latin) jordbruks-; agro-; (i ord som f.eks.) agrikultur Agrigento propr (geografi) 1 by i Italia, på sørkysten av Sicilia 2 provins i Italia, på sørkysten av Italia agrikultur s (m) (agrikulturen – agrikulturer – agrikulturene) (landbruk) jordbruk (som næringsgren); jorddyrking agrikulturell adj (agrikulturelt – agrikulturelle) (politikk) jordbruksagrikulturfysikk s (m) (agrikulturfysikken – agrikulturfysikker – agrikulturfysikkene) (fysikk) fysikk som
kommer til praktisk anvendelse i landbruket agrikulturkjemi s (m) (agrikulturkjemien – agrikulturkjemier – agrikulturkjemiene) (kjemi) kjemi som kommer til praktisk anvendelse i landbruket agrippinsk adj (agrippinsk – agrippinske) (medisin) fødsel der fosteret fødes med bena først agro- (prefiks) (til gresk agros «mark» el. «åker») jordbruks-; (i ord som f.eks.) agronomi jorbrukslære; landbrukslære agrodrivstoff s (n) (agrodrivstoffet – agrodrivstoff/ agrodrivstoffer – agrodrivstoffa/agrodrivstoffene) (landbruk) drivstoff i landbruket agroindustri s (m) (agroindustrien – agroindustrier – agroindustriene) (landbruk) industrielt storskalalandbruk -en i Brasil agroingeniør s (m) (agroingeniøren – agroingeniører – agroingeniørene) (landbruk) landbruksingeniør agrologi s (m) (agrologien – agrologier – agrologiene) (geologi) læren om jordartene og hvordan de dannes agronom s (m) (agronomen – agronomer – agronomene) (fra gresk agronomos , betegnelse for en slags landoppsynsmann) (landbruk) person med eksamen fra landbrukshøyskole; landbruksutdannet person agronomeksamen s (m) (agronomeksamenen – agronomeksamener – agronomeksamenene) (landbruk; skole) eksamen i landbrukslære ved en landbrukshøyskole agronomi s (m) (agronomien – agronomier – agronomiene) (landbruk) landbrukslære agronomisk adj (agronomisk – agronomiske) (landbruk) som gjelder agronomi agronomlinje s (m/f) (agronomlinjen/agronomlinja – agronomlinjer – agronomlinjene) (landbruk; skole) landbrukslinje agronomskole s (m) (agronomskolen – agronomskoler – agronomskolene) (landbruk; skole) landbruksskole agronomutdannelse s (m) (agronomutdannelsen – agronomutdannelser – agronomutdannelsene) el. agronomutdanning (m/f) (agronomutdanningen/agronomutdanninga – agronomutdanninger – agronomutdanningene) (landbruk; skole) landbruksutdannelse agronomutdannet adj (agronomutdannet – agronomutdannete/agronomutdannede) el. agronomutdanna (agronomutdanna – agronomutdanna) (skole; landbruk; om person) som har utdannelsen sin fra en landbruksskole agroskogbruk s (n) (agroskogbruket – agroskogbruk – agroskogbrukene/agroskogbruka) el. agroskaubruk (agroskaubruket – agroskaubruk – agroskaubrukene/ agroskaubruka) (landbruk; skogbruk) industrielt storskalskogbruk der det etableres store plantasjer i tropisk regnskog agrotekniker s (m) (agroteknikeren – agroteknikere – agroteknikerne) (landbruk; teknikk) landbrukstekniker agroturisme s (m) (agroturismen – agroturismer – agroturismene) gårdsturisme satse på ~ (jf. gårdsferie) agroøkologi s (m) (agroøkologien – agroøkologier – agroøkologiene) (landbruk) metode der man i størst mu-
Bokstaven A 39
agrumi
lig grad gjør bruk av lokale ressurser, og i så liten utstrekning som mulig benytter sprøytemidler agrumi s (m) (agrumi – agrumiene) (botanikk) sydfrukter fra Italia agrypni s (m) (agrypnien) (medisin) søvnløshet Agulhasstrømmen propr (geografi) havstrøm utenfor Afrikas sørkyst agurk s (m) (agurken – agurker – agurkene) (via nedertysk agurke, antagelig fra sengresk angurion «vannmelon») 1 (botanikk) plante i gresskarfamilien med avlange frukter; Cucumis sativus dyrke -er i drivhuset 2 (botanikk; mat) frukt av agurk frilands~; slange~; spring~; sylte~ 2 (overført; sjelden) grinebiter; surpomp (gammeldags; i uttrykket) de sure -ers tid agurktid agurkbladflekk s (m) (agurkbladflekken – agurkbladflekker – agurkbladflekkene) (botanikk) plantesykdom hos agurk agurkbladlus s (m/f) (agurkbladlusen/agurkbladlusa – agurkbladlus – agurkbladlusene) (zoologi; insekt) Aphis gossypii agurkmark s (m/f) (agurkmarken/agurkmarka – agurkmarker – agurkmarkene) (bibelsk) jord der det dyrkes agurk agurknyhet s (m/f) (agurknyheten/agurknyheta – agurknyheter – agurknyhetene) uviktig sak som presenteres om sommeren; agurknytt; (se også agurktid) agurkplante s (m/f) (agurkplanten/agurkplanta – agurkplanter – agurkplantene) (botanikk) plante i gresskarfamilien; (se agurk) agurksalat s (m) (agurksalaten – agurksalater – agurksalatene) (mat) salat av revne agurkskiver i eddikblanding servere en ~ til laksen agurktid s (m/f) (agurktiden/agurktida – agurktider – agurktidene) sommerferietid (med lite nyhetsstoff i avisene) agurkurt s (m/f) (agurkurten/agurkurta – agurkurter – agurkurtene) (botanikk) ettårig plante i rubladfamilien; Borago officinalis aguti s (m) (agutien – agutier – agutiene) (zoologi) amerikansk gnager; gullhare Ah (elektrisitet) symbol for amperetime ah int (i uttrykk for overraskelse, velvære, ønske etc.) ~, maten smaker himmelsk! aha int (i uttrykk for overraskelse el. for at noe plutselig går opp for en) ~, er det slik det henger sammen! Ahaggar propr el. Hoggar (geografi) fjellområde i Sahara aha-opplevelse s (m) (aha-opplevelsen – aha-opplevelser – aha-opplevelsene) el. ahaopplevelse (ahaopplevelsen – ahaopplevelser – ahaopplevelsene) det at man plutselig forstår hvordan noe henger sammen få en ~ (jf. tankevekker) ahistorisk adj (ahistorisk – ahistoriske) uavhengig av historiske omstendigheter; uten historisk perspektiv en ~ tilnærming til problemet
40 Den store norske bokmålsordboka
Ahmedabad propr (geografi) den største byen i Gujarat i India I AI s (fra engelsk, fork. for) Artificial Intelligence II Al (kjemi) symbol for aluminium ai int (ofte gjentatt i uttrykk for overraskelse, beundring etc.) ~, ~, for en flott bil! ai (metallurgi) fork. for aluminium aichmetall s (n) (aichmetallet – aichmetall – aichmetallene/aichmetalla) (metallurgi) legering av kopper og sink med noe jern aidabomull s (m/f) (aidabomullen/aidabomulla – aidabomuller – aidabomullene) (tekstil) aidastoff s (n) (aidastoffet – aidastoff/aidastoffer – aidastoffa/aidastoffene) (tekstil; søm) især brukt til å brodere på; bomullsstoff med tydelige firkanter aids s (m) (aidsen – aidser – aidsene) (medisin) fork. for acquired immune deficiency syndrome ervervet immunsviktsyndrom; virussykdom; (jf. hiv) aidsepidemi s (m) (aidsepidemien – aidsepidemier – aidsepidemiene) (medisin) aidspasient s (m) (aidspasienten – aidspasienter – aidspasientene) (medisin) person som lider av aids aidssmitte s (m) (aidssmitten – aidssmitter – aidssmittene) (medisin) aidssmittet adj (aidssmittet – aidssmittede/aidssmittete) el. aidssmitta (aidssmitta – aidssmitta) (medisin; om person) som er smittet av aids I aidssyk s (m) el. aidssjuk (medisin) person som er syk av aids II aidssyk adj (aidssykt – aidssyke) el. aidssjuk (aidssjukt – aidssjuke) (medisin) som er syk av aids aidsvaksine s (m) (aidsvaksinen – aidsvaksiner – aidsvaksinene) (medisin) utvikle en ~; forskning på en ny ~ aigu s (språkvitenskap) se accent aigu aiguillette s (m) (aiguilletten – aiguilletter – aiguillettene) (klesplagg) skuldersnor i flettet gull el. sølv aikido s (m) (aikidoen) (fra japansk) (sport) japansk kampsport aimabel adj (aimabelt – aimable) (fra fransk aimable, av latin amabilis «inntagende» el. «elskverdig») (litterært; ironisk) elskverdig; forekommende; (se også amabel) I aino s (antropologi) jeger- og fiskerfolk i Japan II aino s (m) (ainoen – ainoer – ainoene) (antropologi; demonym) person som tilhører ainofolket aioli s (m) (aiolien – aiolier – aioliene) (mat) hvitløksmajones air s (m) (airen – airer – airene) (via fransk air, fra gresk aer «luft») 1 (sjelden) (fornem) holdning el. mine; fornemt preg 2 (musikk) suitesats i barokkmusikk; rolig melodiøst musikkstykke airbag s (m) (airbagen – airbager – airbagene) el. airbagg (airbaggen – airbagger – airbaggene) (fra engelsk) (teknikk; i bil) kollisjonspute aircondition s (m) (airconditionen – airconditioner – ai-
akajounøtt
rconditionene) el. airconditioning (airconditioningen – airconditioninger – airconditioningene) (fra engelsk) (teknikk) klimaanlegg airedaleterrier s (m) (airedaleterrieren – airedaleterriere – airedaleterrierne) (zoologi; hunderase) stor, brunrød terrier med svarte tegninger på ryggen airyskive s (m/f) (airyskiven/airyskiva – airyskiver – airyskivene) el. Airy-skive (Airy-skiven/Airy-skiva – Airy-skiver – Airy-skivene) (etter oppdageren, den engelske astronomen George Biddell Airy (1801-1892) (foto; optikk) skiveformet bilde som dannes av en punktformat lyskilde aiss s (m) (aissen – aisser – aissene) (musikk) tonen A hevet et kromatisk halvtonetrinn Ajaccio propr (geografi) hovedstaden på Korsika Ajman propr (geografi) sjeikdømme i De forente arabiske emirater A-jolle s (m/f) (A-jollen/A-jolla – A-joller – A-jollene) el. a-jolle (a-jollen/a-jolla – a-joller – a-jollene) (seilsport) liten enmannsseilbåt à jour adv (fra fransk, der betydningen er «opp til dagen») 1 opp til dags dato; i tur; oppdatert bringe noe ~; regnskapet er ~ 2 (om person) informert; underrettet; oppdatert holde seg ~; holde seg ~ med noe; holde noen ~ med noe; være ~ være oppdatert ajourføre v (ajourfører – ajourførte – ajourført) føre à jour; oppdatere ajourføring s (m/f) (ajourføringen/ajourføringa – ajourføringer – ajourføringene) 1 det å ajourføre(s) 2 (litteratur; f.eks. i ordbok) oppdatering en ~ 3 (av person) orientering; underrettelse; oppdatering ajourføringsdato s (m) (ajourføringsdatoen – ajourføringsdatoer – ajourføringsdatoene) ajourført adj (ajourført – ajourførte) oppdatert et ~ kartotek; en ~ statistikk ajourhold s (n) (ajourholdet – ajourhold – ajourholdene/ajourholda) det å holde à jour ajourholde v (ajourholder – ajourholdt – ajourholdt) holde à jour ajourholding s (m/f) (ajourholdingen/ajourholdinga – ajourholdinger – ajourholdingene) det å ajourholde(s) ajournement s (n) (ajournementet) (gammeldags) utsettelse ajournere v (ajournerer – ajournerte – ajournert) (gammeldags) utsette; oppsette ak s (m) (aken – aker – akene) (botanikk) fellesbetegnelse for flere planter i starrfamilien; (se storak; myrak) Akaba propr (geografi) by i Jordan, nord i Akababukten og øst for den israelske byen Eilat Akababukten propr el. Akababukta (geografi) bukt ved byen Akaba i Jordan akademi s (n) (akademiet – akademi/akademier – akademia/akademiene) 1 (universitet; skole) høyere læreanstalt for kunst og hu-
maniora 2 forening el. institusjon som har som formål å fremme forskning, vitenskapelig el. kunstnerisk virksomhet Svenska Akademien velger vinnerne av nobelprisen i litteratur (se folkeakademi og kunstakademi) akademia s (ubøyelig) (universitet) den akademiske verden folk som arbeider i ~ akademibygning s (m/f) (akademibygningen/akademibygninga – akademibygninger – akademibygninger) akademicus s (m) (akademicusen – akademici – akademiciene) (fra latin) (litterært el. spøkefullt) akademiker akademielev s (m) (akademieleven – akademielever – akademielevene) (universitet) elev ved et akademi akademiker s (m) (akademikeren – akademikere – akademikerne) 1 person med høyere utdanning fra universitet el. høyskole 2 medlem av et akademi Akademikerne propr (politikk) arbeidstagerorganisasjon som ivaretar akademikernes interesser akademikerpar s (n) (akademikerparet – akademikerpar – akademikerpara/akademikerparene) par der begge er akademikere akademilærer s (m) (akademilæreren – akademilærere – akademilærerne) akademisere v (akademiserer – akademiserte – akademisert) gjøre akademisk akademisk adj (akademisk – akademiske) 1 (universitet) som gjelder universitetet ~ borger; ~ borgerbrev; ~ dannelse; ~ grad; det -e kollegium; ~ kvarter; den -e ungdommen; den -e verden (ofte:) akademia 2 (bibliotekfag) ~ bibliotek vitenskapelig bibliotek; forskningsbibliotek 3 teoretisk; lidenskapsløs det har kun ~ interesse akademisme s (m) (akademismen – akademismer – akademismene) (kunst) retning som er preget av akademier; fremstillingsform som oppleves som stivnet og akademisk akademispiller s (m) (akademispilleren – akademispillere – akademispillerne) el. akademispeller (akademispelleren – akademispellere – akademispellerne) (sport) spiller som er elev ved et fotballakademi akademist s (m) (akademisten – akademister – akademistene) (kunst) representant for akademismen akademistisk adj (akademistisk – akademistiske) (kunst) som gjelder akademisme (Akaia) se Akhaia akajou s (m) (akajouen – akajouer – akajouene) (botankk) planteart med nyreformede, oljerike nøtter; elefantlustre; Anacardium occidentale akajougummi s (m) (akajougummien – akajougummier – akajougummiene) akajoulakk s (m) (akajoulakken – akajoulakker – akajoulakkene) akajounøtt s (m/f) (akajounøtten/akajounøtta – akajounøtter – akajounøttene) (botanikk)
Bokstaven A 41
akajoutre
akajoutre s (n) (akajoutreet – akajoutre/akajoutrær –
akajoutrærne/akajoutrea) (botanikk) akalkuli s (m) (akalkulien) (medisin) tap av regneevne akalsikose s (m) (akalsikosen) (veterinærfag) sykdom som kommer av mangel på kalsium i fôret akan s (m) (akanen – akaner – akanene) akantus s (m) (akantusen – akantuser – akantusene) (via latin accanthus, fra gresk akanthos, av akantha «torn») 1 (botanikk) plante i slekten akant; akant 2 (botanikk) slekt i akantusfamilien; Acanthus 3 (arkitektur; kunst) ornament med blader av akantus som motiv akantusblad s (n) (akantusbladet – akantusblad/akantusblader – akantusblada/akantusbladene) akantusornament s (n) (akantusornamentet – akantusornament/akantusornamenter – akantusornamenta/akantusornamentene) (kunst; arkitektur) ornament som fremstiller akantusplantens løv; akantusranke akantusplante s (m/f) (akantusplanten/akantusplanta – akantusplanter – akantusplantene) (botanikk) plante i slekten akantus; akantus akantusranke s (m) (akantusranken – akantusranker – akantusrankene) (kunst; arkitektur) ornament som fremstiller løv fra akantplanten akaroidharpiks s (m) (akaroidharpiksen – akaroidharpikser – akaroidharpiksene) harpiks som blir brukt til farging av såpe, lakk, ferniss etc. akasie s (m) (akasien – akasier – akasiene) (botanikk) 1 busk el. tre i mimosafamilien, en underfamilie av erteblomstfamilien; Acacia 2 slekt i mimosafamilien akasietre s (n) (akasietreet – akasietre/akasietrær – akasiatrea/akasietrærne) (botanikk) akasie; (se akasie) akatalektisk adj (akatalektisk – akatalektiske) (metrikk; om utgangen av vers) som har fullt antall verseføtter el. stavelser; uforkortet; fullstendig; (jf. katalektisk; kataleks) ake v (aker – akte – akt) (fra norrønt aka ) 1 renne; skli ~ ned en bakke; ~ ned gelenderet 2 sno; åle 3 (refleksivt) ~ seg bukte seg ~ seg fremover på magen akeanlegg s (n) (akeanlegget – akeanlegg – akeanlegga/ akeanleggene) (sport) anlegg for aking og akesport skiog ~ akebakke s (m) (akebakken – akebakker – akebakkene) bakke der man kan ake; sklibakke akebane s (m) (akebanen – akebaner – akebanene) (sport) bobbane; bobsleighbane akebrett s (n) (akebrettet – akebrett/akebretter – akebretta/akebrettene) (for barn) brett som kan brukes til aking; sklibrett rumpe~ akedoning s (m/f) (akedoningen/akedoninga – akedoninger – akedoningene) noe som brukes til å ake med; kjelke akefal adj (akefalt – akefale) (fra gresk nektende a og kefale «hode») (medisin) som er uten hode; hodeløs akefali s (m) (akefalien) (medisin) medfødt mangel på
42 Den store norske bokmålsordboka
hode; hodeløshet akefalisk adj (akefalisk – akefaliske) (medisin) hodeløs akeføre s (n) (akeføret – akefører – akeførene/akeføra) føre som egner seg til aking godt ~ (jf. skiføre) akeklubb s (m) (akeklubben – akeklubber – akeklubbene) (sport) akeforening akekonkurranse s (m) (akekonkurransen – akekonkurranser – akekonkurransene) (sport) aketevling deltager i ~; delta i en ~ akeleie s (m/f) (akeleien/akeleia – akeleier – akeleiene) (botanikk) 1 plante i slekten Akeleie; Aquilegia Vulgaris 2 slekt i soleiefamilien; Aquilegia akeleiefrøstjerne s (m/f) (akeleifrøstjernen/akeleiefrøstjerna – akeleifrøstjerner – akeleiefrøstjernene) (fra latin aquileja ) (botanikk) flerårig urt i soleiefamilien med rødfiolette, hvite el. blå blomster; Aquilegia vulgaris akeleiesaft s (m/f) (akeleiesaften/akeleiesafta – akeleiesafter – akeleiesaftene) (botanikk; folkemedisin) saft av akeleie, og i folkemedisinen ble denne brukt til å behandle sår og utslett akeleievann s (n) (akeleievannet – akeleievann – akeleievannene/akeleievanna) el. akeleievatn (akeleievatnet – akeleievatn – akeleievatnene/akeleievatna) (botanikk; folkemedisin) avkok av akeleie brukt til behandling av sår og utslett (aker) s (m) se åker akeritt s (m) (akeritten – akeritter – akerittene) (mineralogi) fellesbetegnelse for noen dypbergarter i Oslofeltet Akeron propr (mytologi; litteratur) gresk sagnelv Akerselva propr (geografi) elv i Oslo Akersgata propr gate i Oslo, brukes ofte som en fellesbetegnelse for aviser som har hovedkontoret sitt i Akersgata Akershus propr (geografi; historiske) navn på tidligere fylke, fra 1. januar 2020 en del av av Viken fylke akershusing s (m) (akershusingen – akershusinger – akershusingene) (demonym; historisk) person som bor i el. kommer fra det tidligere fylket Akershus, fra 1. januar 2020 en del av Viken fylke akersokning s (m) (akersokningen – akersokninger – akersokningene) (historisk; før 1948; demonym) person fra den tidligere kommunen Aker, nå del av Oslo akesport s (m) (akesporten – akesporter – akesportene) (sport) se aking akestav s (m) (akestaven – akestaver – akestavene) (sport; akesport) aketevling s (m/f) (aketevlingen/aketevlinga – aketevlinger – aketevlingene) (sport) akestevne; akekonkurranse aketur s (m) (aketuren – aketurer – aketurene) tur der man aker på kjelke dra på ~ akeulykke s (m/f) (akeulykken/akeulykka – akeulykker – akeulykkene) ulykke med akebrett el. akedoning akeutøver s (m) (akeutøveren – akeutøvere – akeutøverne) (sport) person som driver akesport
akkommodasjonsbredde
akevitt s (m) (akevitten – akevitter – akevittene) (fra latin aqua vitae «livets vann») 1 krydret brennevin, modnet på eikefat 2 porsjon, glass el. flaske akevitt akevitter s (m) (akevitteren – akevittere – akevitterne) dram med akevitt Akhaia propr (geografi) fylke i Hellas akhaier s (m) (akhaieren – akhaiere – akhaierne) (demonym) 1 (især historisk, i antikken) person fra Akhaia, et landskap nord på Peloponnes 2 (litterært; hos Homer) person som bor i el. kommer fra Hellas; hellener akhaiisk adj (akhaiisk – akhaiiske) som gjelder Akhaia akilles s (m) (akillesen – akilleser – akillesene) (anatomi; dagligtale) akillessene Akilles propr (mytologi; litteratur) gresk sagnhelt akilleshæl s (m) (akilleshælen – akilleshæler – akilleshælene) (etter den greske sagnhelten Akhillevs, som bare kunne såres i hælen) ømt el. sårbart punkt; svak side; svakhet Europas ~; engelsk er hans ~; miljøpolitikken er partiets ~ akillessene s (m/f) (akillessenen/akillessena – akillessener – akillessenene) 1 (anatomi) hælsene som fester leggmuskelen til hælknoken; akilles 2 (medisin) pådra seg en skade på -n; -n hans røk tvers av i fallet akillesskade s (m) (akillesskaden – akillesskader – akillesskadene) (medisin) skade i hælsenen som fester leggmuskelen til hælknoken akinetisk adj (akinetisk – akinetiske) (medisin) ubevegelig ~ syndrom nedsatt evne til spontane kroppsbevegelser og bevegelser i ansiktsmuskulaturen aking s (m/f) (akingen/akinga – akinger – akingene) 1 (også sport) det å ake 2 (sport) øvelse med aking akiral adj (akiralt – akirale) (kjemi) -t molekyl molekyl som ikke sammenfaller med speilbildet sitt når de legges oppå hverandre akiurgi s (m) (akiurgien – akiurgier – akiurgiene) (fra gresk akiurgi, av ergein «arbeide» el. «gjøre») (medisin; gammeldags) læren om operasjonsteknikk akk. (grammatikk) fork. for akkusativ I akk s (n) (akket – akk – akkene/akka) akk som utrop et ~ II akk int 1 (gammeldags; i uttrykket) ~ og ve! 2 (i uttrykk for skuffelse, beklagelse, resignasjon etc.) ~ ja (sann), slik kan det gå! I akka s (antropologi) pygméfolk i Kongo II akka s (m) (akkaen – akkaer – akkaene) (antropologi) person som tilhører akkafolket akkader s (m) (akkaderen – akkadere – akkaderne) (av stedsnavnet Akkad ) (historisk; demonym) semitt i Babylon I akkadisk s (m) (akkadisken) (historisk) semittisk språk
II akkadisk adj (akkadisk – akkadiske) (historisk) som gjelder akkadisk språk el. akkadere akkar s (m) (akkaren – akkarer – akkarene) (zoologi) tiarmet blekksprut med spiss bakende; Todarodes sagittatus akke v (akker – akket/akka – akket/akka) (av interjeksjonen akk ) (refleksivt) ~ seg si akk; klage; jamre seg ~ seg over noe beklage seg over noe akkedas s (m) (akkedasen – akkedaser – akkedasene) (sjelden) høyrøstet forhandling; akkedering; diskusjon; drøfting; disputt akkedere v (akkederer – akkederte – akkedert) ha drøfting(er) om; akkordere; drøfte; diskutere akkedering s (m/f) (akkederingen/akkederinga – akkederinger – akkederinger) det å akkedere el. diskutere; drøfting; akkordering; diskusjon akking s (m/f) (akkingen/akkinga – akkinger – akkingene) det å akke seg; jamring; klaging; sutring; syting akklamasjon s (m) (akklamasjonen – akklamasjoner – akklamasjonene) (fra latin acclamatio «tilrop») applaus; bifallsytring; ovasjon med (, ved) ~; forslaget ble vedtatt med ~ (i uttrykket) velge ved ~ velge ved at deltagerne bifaller et forslag uten at det stemmes over det formannen i borettslaget ble gjenvalgt ved ~ akklimatisasjon s (m) (akklimatisasjonen – akklimatisasjoner – akklimatisasjonene) (verbalsubstantiv til akklimatisere ) akklimatisering; tilvenning akklimatisere v (akklimatiserer – akklimatiserte – akklimatisert) 1 (om mennesker el. planter) venne (seg) til nye livsvilkår el. nytt klima bli akklimatisert 2 (refleksivt) ~ seg venne seg til nye livsvilkår; tilpasse seg; omstille seg; tilvenne seg akklimatisering s (m/f) (akklimatiseringen/akklimatiseringa – akklimatiseringer – akklimatiseringene) 1 det å akklimatisere(s); tilvenning til nye livsvilkår el. nytt klima; tilpasning; tilvenning 2 (biologi; om planter) økt stresstoleranse for planter som tidligere har vært utsatt for stress akkommodabel adj (akkommodabelt – akkommodable) (gammeldags el. sjelden) tjenlig; høvelig akkommodant adj (akkommodant – akkommodante) (gammeldags el. sjelden) omgjengelig; bekvem akkommodasjon s (m) (akkommodasjonen – akkommodasjoner – akkommodasjonene) (fra latin accommodatio, av accommodare ) (faglig) akkommodasjonsevne; tilpasningsevne; tilvenning; (se akkommodere) akkommodasjonsaksept s (m) (akkommodasjonsaksepten – akkommodasjonsaksepter – akkommodasjonsakseptene) (bank) akkommodasjonsbredde s (m) (akkommodasjonsbredden – akkommodasjonsbredder – akkommodasjonsbreddene) (anatomi; medisin; optikk; i øyet) betegnelse for forskjellen mellom det nærmeste punktet øyet kan se skarpt når det akkommoderer maksimalt (nærpunktavstanden) og det fjerneste punktet det kan se skarpt når det akkommoderer maksimalt (fjernpunktavstanden); (jf. presbyopi)
Bokstaven A 43
akkommodasjonsevne
akkommodasjonsevne s (m/f) (akkommodasjonsevnen/ akkommodasjonsevna – akkommodasjonsevner – akkommodasjonsevnene) (faglig) akkommodasjon; tilpasningsevne akkommodasjonskrampe s (m) (akkommodasjonskrampen – akkommodasjonskramper – akkommodasjonskrampene) (medisin) akkommodasjonslammelse s (m) (akkommodasjonslammelsen – akkommodasjonslammelser – akkommodasjonslammelsene) (medisin) akkommodasjonsobligasjon s (m) (akkommodasjonsobligasjonen – akkommodasjonsobligasjoner – akkommodasjonsobligasjonene) (finans; handel; pantebrev) depotobligasjon; gjort obligasjon akkommodasjonsparese s (m) (akkommodasjonsparesen – akkommodasjonspareser – akkommodasjonsparesene) (medisin) synsforstyrrelser med ~ tilstand der øyets evne til stille inn på nært hold er borte pga. lammelse akkommodasjonsveksel s (m) (akkommodasjonsvekselen – akkommodasjonsveksler – akkommodasjonsvekslene) (handel; økonomi) se II veksel akkommodere v (akkommoderer – akkommoderte – akkommodert) (fra latin accommodare «innrette etter» el. «tilpasse») (faglig el. formelt) få til å samsvare; bringe i overensstemmelse med; tilpasse ~ øyet for forskjellige avstander akkompagnatør s (m) (akkompagnatøren – akkompagnatører – akkompagnatørene) (fra fransk accompagnateur, av accompagner ) (musikk) person som akkompagnerer; støttespiller; (se akkompagnere) akkompagnement s (n) (akkompagnementet – akkompagnement/akkompagnementer – akkompagnementa/akkompagnementene) (fra fransk accompagnement, av accompagner ) 1 (musikk) komp; musikkledsagelse; tonefølge en sang med ~ av gitar 2 (overført) under ~ av … mens …; under ledsagelse av … forlate scenen under ~ fra klappende tilhørere (se akkompagnere) akkompagnere v (akkompagnerer – akkompagnerte – akkompagnert) (fra fransk accompagner «ledsage» el. «følge») 1 (musikk) kompe; ledsage ~ etter gehør; hun -r seg selv 2 (også overført) eskortere; følge; geleide; ledsage akkompagnering s (m/f) (akkompagneringen/akkompagneringa – akkompagneringer – akkompagneringene) det å akkompagnere akkord s (m) (akkorden – akkorder – akkordene) (fra fransk accord ) 1 avtale om å gjøre et arbeid for en bestemt sum; akkordarbeid arbeide på ~ ; overta på ~; sette bort et arbeid på ~; vi har satt det bort på ~ til … 2 (jus; handel) enighet mellom debitor og kreditor(er) om en utsettelse av gjeldsnedbetaling; avtale om ettergivelse av gjeld frivillig ~ frivillig gjeldsordning tvangs~; underhånds~; ~ innenfor konkurs; ~ utenfor konkurs; by 50 % ~; få i stand ~; gå på ~ med kreditorene sine; inngå ~; oppnå (, slutte) ~; som ikke har oppnådd ~ fallent preventiv ~
44 Den store norske bokmålsordboka
3 (overført) kompromiss; overenskomst -ens ånd (se ndf. i uttrykk) 4 (musikk) samklang av tre el. flere toner brutt ~; dominant~; slå an en ~ på pianoet (i uttrykket) gå på ~ med … kompromisse når det gjelder … gå på ~ med sin samvittighet; en mann som aldri går på ~ med sin samvittighet (jf. moratorium) akkordant s (m) (akkordanten – akkordanter – akkordantene) (fra fransk accordant, av accorder «bli enige om») (jus; handel) person som forhandler om akkord; akkordsøker; (se akkordere) akkordarbeid s (n) (akkordarbeidet – akkordarbeid/akkordarbeider – akkordarbeida/akkordarbeidene) arbeid gjort på akkord; (se også akkord) akkordarbeider s (m) (akkordarbeideren – akkordarbeidere – akkordarbeiderne) person som arbeider på akkord akkordavsavn s (n) (akkordavsavnet – akkordavsavn – akkordavsavnene/akkordavsavna) (økonomi) godtgjørelse til arbeidstagere som ikke arbeider på akkord akkordavtale s (m) (akkordavtalen – akkordavtaler – akkordavtalene) (jus) avtale om akkord; (se akkord 3 og I avtale 1) akkordberegning s (m/f) (akkordberegningen/akkordberegninga – akkordberegninger – akkordberegningene) akkordsetting akkordbetaling s (m/f) (akkordbetalingen/akkordbetalinga – akkordbetalinger – akkordbetalingene) (økonomi) akkordlønn; akkord akkordbo s (n) (akkordboet – akkordbo – akkordboene/ akkordboa) el. akkordbu (akkordbuet – akkordbu – akkordbuene/akkordbua) (jus) bo som har fått akkord; (se I bo 1) akkordeon s (n) (akkordeonet – akkordeon/akkordeoner – akkordeona/akkordeonene) (fra tysk Akkordeon ) (musikk) trekkspill akkordeonist s (m) (akkordeonisten – akkordeonister – akkordeonistene) (musikk) person som spiller på akkordeon el. trekkspill; trekkspiller akkordere v (akkorderer – akkorderte – akkordert) (fra fransk accorder, av gammelfransk acorder «bli enige om») (handel; jus) forhandle; tinge; kjøpslå; treffe avtale ~ om noe; ~ med kreditorer akkordering s (m/f) (akkorderingen/akkorderinga – akkorderinger – akkorderingene) det å akkordere akkordetterskudd s (n) (akkordetterskuddet – akkordetterskudd – akkordetterskuddene/akkordetterskudda) el. akkordetterskott (akkordetterskottet – akkordetterskott – akkordetterskottene/akkordetterskotta) (økonomi) akkordforhandling s (m/f) (akkordforhandlingen/akkordforhandlinga – akkordforhandlinger – akkordforhandlingene) (handel; jus; især i flertall) -er; være i -er med noen akkordforslag s (n) (akkordforslaget – akkordforslag – akkordforslagene/akkordforslaga) (handel; jus) forslag fremsatt av skyldneren om størrelsen på det beløpet man må betale for å få akkord
akkumulatorpol
akkordfortjeneste s (m/f) (akkordfortjenesten/akkordfortjenesta – akkordfortjenester – akkordfortjenestene) (økonomi) utover ordinær timelønn; fortjeneste på akkordarbeid akkordinstrument s (n) (akkordinstrumentet – akkordinstrument/akkordinstrumenter – akkordinstrumenta/ akkordinstrumentene) akkordkommissær s (m) (akkordkommissæren – akkordkommissærer – akkordkommissærene) (jus) person som er oppnevnt av skifteretten og som skal forvalte et akkordbo akkordkonto s (m) (akkordkontoen – akkordkontoer/ akkordkonti – akkordkontoene/akkordkontiene) (bank; økonomi) konto for debitors akkordavbetalinger akkordlønn s (m/f) (akkordlønnen/akkordlønna – akkordlønner – akkordlønnene) (økonomi) arbeid der lønnen er bestemt av utført arbeidsmengde; akkordbetaling for arbeider; (se akkordsats) akkordlønnssystem s (n) (akkordlønnssystemet – akkordlønnssystem/akkordlønnssystemer – akkordlønnssystema/akkordlønnssystemene) (økonomi) system der det betales akkordlønn akkordløsning s (m/f) (akkordløsningen/akkordløsninga – akkordløsninger – akkordløsningene) akkordnormal s (m) (akkordnormalen – akkordnormaler – akkordnormalene) (økonomi) akkordoppgjør s (n) (akkordoppgjøret – akkordoppgjør – akkordoppgjørene/akkordoppgjøra) (økonomi) akkordpris s (m) (akkordprisen – akkordpriser – akkordprisene) (økonomi; handel) pris som gjelder ved akkord akkordsats s (m) (akkordsatsen – akkordsatser – akkordsatsene) (økonomi) fastsatt akkordbetaling; (se sats 2) akkordseddel s (m) (akkordseddelen – akkordsedler – akkordsedlene) (økonomi) akkordsetting s (m/f) (akkordsettingen/akkordsettinga – akkordsettinger – akkordsettingene) (økonomi) beregning av akkordsats; akkordberegning akkordstyre s (n) (akkordstyret – akkordstyrer – akkordstyrene/akkordstyra) (jus) oppnevnt av skifteretten; styre som skal forvalte et akkordbo; (se også gjeldsnemnd) akkordstyrer s (m) (akkordstyreren – akkordstyrere – akkordstyrerne) (jus; oppnevnt av skifteretten) styrer for et akkordbo akkordsystem s (n) (akkordsystemet – akkordsystemer/ akkordsystem – akkordsystemene/akkordsystema) (økonomi) tariffsystem som baserer seg på akkord akkordtariff s (m) (akkordtariffen – akkordtariffer – akkordtariffene) (økonomi) fastsatt tariff for akkordlønn akkreditere v (akkrediterer – akkrediterte – akkreditert) (fra fransk accréditer «vise tillit») 1 (jus; om sendemann etc.) gi noen fullmakt til noe; autorisere; bemyndige 2 (jus; handel) gi fullmakt til å få penger utbetalt hos noen ~ noen hos noen
akkreditering s (m/f) (akkrediteringen/akkrediteringa –
akkrediteringer – akkrediteringene) 1 (jus; av sendemann etc.) det å gi noen fullmakt til noe; autorisasjon; bemyndigelse 2 (jus; handel) det å gi fullmakt til å få penger utbetalt hos noen ~ av noen hos noen akkrediteringsbrev s (n) (akkrediteringsbrevet – akkrediteringsbrev/akkrediteringsbrever – akkrediteringsbreva/akkrediteringsbrevene) (jus) akkreditiv; fullmaktsskriv akkreditert adj (akkreditert – akkrediterte) (jus) autorisert; bemyndiget ~ minister akkreditiv s (n) (akkreditivet – akkreditiv/akkreditiver – akkreditiva/akkreditivene) (fra tysk Akkreditiv, av akkreditieren ) 1 (jus) fullmaktsskriv som en diplomat, ved tiltredelse, overleverer til statsoverhodet i en fremmed stat 2 (jus; handel) brev el. dokument som gir fullmakt til å heve penger i en bank; kreditiv reise~; rundreise~ (sae akkreditere) akkulturasjon s (m) (akkulturasjonen – akkulturasjoner – akkulturasjonene) (fra engelsk acculturation ) (antropologi) det at to forskjellige kulturer ved nær kontakt gjensidig påvirker hverandre akkulturasjonsprosess s (m) (akkulturasjonsprosessen – akkulturasjonsprosesser – akkulturasjonsprosessene) (antropologi) akkulturere v (akkulturerer – akkulturerte – akkulturert) (antropologi; om forskjellige kulturer) gjensidig påvirke hverandre akkumulasjon s (m) (akkumulasjonen – akkumulasjoner – akkumulasjonene) (fra latin accumulatio, av accumulare ) 1 det å akkumulere(s); opphopning; oppsamling ~ av kapital; ~ av store verdier på få hender 2 (geologi) avleiring av løsmasser som er blitt ført av gårde med elver, breer, vind etc.; (se akkumulere) akkumulator s (m) (akkumulatoren – akkumulatorer – akkumulatorene) (fra latin accumulator «oppsamler») (teknikk; elektrisitet; fysikk) apparat som samler energi som man senere kan sende ut; akkumulatorbatteri; akkumulatorbatteri s (n) (akkumulatorbatteriet – akkumulatorbatteri/akkumulatorbatterier – akkumulatorbatteria/akkumulatorbatteriene) (teknikk; elektrisitet; fysikk) oppladbart batteri; (se batteri) akkumulatorcelle s (m/f) (akkumulatorcellen/akkumulatorcella – akkumulatorceller – akkumulatorcellene) el. akkumulatorselle (akkumulatorsellen/akkumulatorsella – akkumulatorseller – akkumulatorsellene) (elektrisitet; fysikk) element som genererer elektromotorisk spenning ved hjelp av elektrokjemiske reaksjoner; battericelle akkumulatorelektrode s (m) (akkumulatorelektroden – akkumulatorelektroder – akkumulatorelektrodene) (elektrisitet; fysikk) akkumulatorlampe s (m) (akkumulatorlampen/akkumulatorlampa – akkumulatorlamper – akkumulatorlampene) (elektrisitet; fysikk) akkumulatorpol s (m) (akkumulatorpolen – akkumula-
Bokstaven A 45
akkumulatorsyre
torpoler – akkumulatorpolene) (elektrisitet) batteripol koble en ~ til en elektrisk kabel akkumulatorsyre s (m/f) (akkumulatorsyren/akkumulatorsyra – akkumulatorsyrer – akkumulatorsyrene) (elektrisitet; kjemi) akkumulatorvæske s (m/f) (akkumulatorvæsken/akkumulatorvæska) (elektrisitet) elektrolytt akkumulere v (akkumulerer – akkumulerte – akkumulert) (fra latin accumulare «hope opp») 1 hope opp; samle opp og lagre 2 (geologi) avsette løsmasser som føres av gårde med elver, breer etc. akkumulering s (m/f) (akkumuleringen/akkumuleringa – akkumuleringer – akkumuleringene) det å akkumulere(s) akkumulert adj (akkumulert – akkumulerte) som har hopet seg opp; samlet; oppsamlet I akkurat adj (fra latin accuratus «omhyggelig» el. «nøyaktig») (om person; sjelden) presis; punktlig; nøyaktig; omhyggelig II akkurat adv 1 nettopp det er ~ det jeg mener; han hadde ~ kommet; ~ da bilen stoppet, ble det avfyrt et skudd; om ikke ~; hun er kjekk og sjarmerende, om ikke ~ pen; ~ da; han satt i bilen sin ~ da; og hvorfor ~ da? ~ den dagen (da) vi begynte på ferien; han brukte ~ de ordene 2 så vidt jeg har fem kroner igjen; det vil ~ dekke …; jeg rakk ~ flyet 3 nøyaktig; presis det blir ~ 5000 kr; vi ble i London i ~ seks uker 4 (i forskjellige forbindelser) ~ like så god (som); ~ som; ~ som om; (snart vil du få gode inntekter) – ~ som om jeg ikke alt har det! akkuratesse s (m) (akkuratessen – akkuratesser – akkuratessene) (fra tysk Akkuratesse, av akkurat ) (gammeldags) se nøyaktighet og omhu; (se akkurat) akkusativ s (m) (akkusativen – akkusativer – akkusativene) (fra latin (casus) accusativus «den påvirkede kasus») (grammatikk) kasus som objektet står i; objektskasus; retningskasus i ~; ~ med infinitiv; sette i ~; preposisjonen styrer (, tar) ~ akkusativform s (m/f) (akkusativformen/akkusativforma – akkusativformer – akkusativformene) el. akkusativsform (akkusativsformen/akkusativsforma – akkusativsformer – akkusativsformene) (grammatikk) akkusativisk adj (akkusativisk – akkusativiske) (grammatikk) som gjelder akkusativ akkviescere v (akkviescerer – akkviescerte – akkviescert) (fra latin acquiescere «hvile (ut); finne trøst el. hvile») (sjelden el. faglig) slå seg til ro med; finne seg i akkvirere v (akkvirerer – akkvirerte – akkvirert) (fra latin acquirere «erverve» el. «vinne») (handel) drive akkvisisjon; verve (kunde el. kjøper); erverve akkvisisjon s (m) (akkvisisjonen – akkvisisjoner – akkvisisjonene) (fra latin acquisitio «ervervelse») 1 (handel) det å skaffe seg noe som er fordelaktig el. nødvendig; fordelaktig ervervelse; vinning 2 (handel; forsikring) verving av kunde el. kjøper etc. 3 (bibliotekfag) oppbygging av bibliotekets samling via
46 Den store norske bokmålsordboka
kjøp, abonnement el. gaver; tilvekst; anskaffelse; aksesjon akkvisitiv adj (akkvisitivt – akkvisitive) (sjelden) vinningskjær akkvisitør s (m) (akkvisitøren – akkvisitører – akkvisitørene) 1 (handel) person som arbeider med å skaffe kunder, oppdrag, kjøpere etc.; verver 2 (forsikring) forsikringsagent Akland propr (geografi) sted i Risør kommune, i Agder fylke aklastisk adj (aklastisk – aklastiske) (fysikk) som ikke bryter lysstrålen akline s (m) (aklinen) (geografi) magnetisk ekvator; (i bestemt form) -n akloropsi s (m) (akloropsien – akloropsier – akloropsiene) (medisin) synsforstyrrelse; grønnblindhet akloroptisk adj (akloroptisk – akloroptiske) (medisin) som gjelder akloropsi akme s (m) (akmen – akmer – akmene) (fra gresk akme «toppunkt» el. «spiss») 1 (litterært; i utvikling) høydepunkt; toppunkt 2 (medisin) krises høydepunkt akmitt s (m) (akmitten – akmitter – akmittene) (mineralogi) brunt mineral i pyroksengruppen akne s (m) (aknen – akner – aknene) (av gresk akme «toppunkt» el. «spiss») (medisin) filipens; kvise; finne akolut s (m) (akoluten – akoluter – akolutene) (fra gresk akolouthos «tjener» el. «ledsager») (katolisisme) 1 (historisk) prestens medhjelper under gudstjenesten; biskopens medhjelper 2 gjennomgangsstadium i utdannelsen til prest akolytt s (m) (akolytten – akolytter – akolyttene) (fra gresk akolouthos «tjener» el. «ledsager») (kristendom) medhjelper ved gudstjeneste; (jf. akulut) akondroplasi s (m) (akondroplasien) (fra gresk) (medisin) tilstand med mangelfull utvikling av rørknoklene i armer og ben; medfødt dvergvekst akonitin s (m) (akonitinen – akonitiner – akonitinene) (av plantenavnet Aconitum ) (kjemi; medisin; farmasi) giftstoff i planter i slekten hjelm, også brukt som legemiddel a konto adv (fra italiensk a conto «på regning») (handel; økonomi; på regning) til avdrag; i el. på avdrag betale ~; føre ~ akontobeløp s (n) (akontobeløpet – akontobeløp – akontobeløpene/akontobeløpa) (handel; økonomi) akontobetaling s (m/f) (akontobetalingen/akontobetalinga – akontobetalinger – akontobetalingene) (handel; økonomi) beløp som betales til avdrag på et større beløp akosmisme s (m) (akosmismen – akosmismer – akosmismene) (fra gresk) (filosofi) teori som går ut på at den sansbare verden ikke eksisterer AKP propr (politikk; historisk) se Rødt akribi s (m) (akribien – akribier – akribiene) (fra gresk akribeia, av akribes «omhyggelig») (sjelden el. litterært) vitenskapelig nøyaktighet; akkuratesse; grundig-
akrylmaling
het
akridin s (n) (akridinet) (kjemi) fargeløst, krystallinsk stoff
akridingult s (n) fargestoff akro- (prefiks) (fra gresk akros «ytterst» el. «høyest»)
overdrevet, ytterst, øverst, (i ord som for eksempel) akropolis; akrofobi akrobat s (m) (akrobaten – akrobater – akrobatene) (fra gresk akrobates «person som går på tåspissene») person som utfører gymnastiske kunststykker -s kunststykke (se luftakrobat og trapeskunstner) akrobatflyging s (m) (akrobatflygingen/akrobatflyginga – akrobatflyginger – akrobatflygingene) el. akrobatflying (akrobatflyingen/akrobatflyinga – akrobatflyinger – akrobatflyingene) (luftfart) akrobatikk s (m) (akrobatikken – akrobatikker – akrobatikkene) 1 (kunst) gymnastikkunst utført av akrobat(er); akrobatisk kunst; akrobatkunst 2 (kunst) opptreden med fremvisning av akrobatikk 3 ordakrobatikk akrobatisk adj (akrobatisk – akrobatiske) 1 som gjelder el. ligner akrobatikk -e øvelser 2 (om person) spenstig akrobatkunst s (m) (akrobatkunsten – akrobatkunster – akrobatkunstene) (kunst) akrobatikk akrobatshow s (n) (akrobatshowet – akrobatshow – akrobatshowene/akrobatshowa) (kunst) akrodont s (m) (akrodonten – akrodonter – akrodontene) (av akro- og gresk odous «tann») (tannlegevitenskap) tann som er festet til kjevekanten akrofobi s (m) (akrofobien – akrofobier – akrofobiene) (fra gresk) (psykologi) sykelig høydeskrekk; fobi for høyder; høydeangst; høydeskrekk ha ~ akrofobisk adj (akrofobisk – akrofobiske) (psykologi) som gjelder akrofobi akrografi s (m) (akrografien – akrografier – akrografiene) (teknikk) høyetsing akrografisk adj (akrografisk – akrografiske) (teknikk) som gjelder akrografi akrolein s (n) (akroleinen) (kjemi) giftig væske med stikkende lukt akrolitt s (m) (akrolitten – akrolitter – akrolittene) (fra gresk akrolitos «med ender av stein») (kunst) gresk skulptur akromasi s (m) (akromasien) (av a- og gresk khroma «farge») (fysikk) fargeløshet akromatisere v (akkromatiserer – akkromatiserte – akkromatisert) (fysikk) gjøre akromatisk el. fargeløs akromatisk adj (akromatisk – akromatiske) 1 (optikk) som er fargeløs og uten kromatisk avvik ~ linsesystem 2 (musikk) diatonisk ~ skala akromatopsi s (m) (akromatopsien) (medisin) fargeblindhet akromatoptisk adj (akromatoptisk – akromatoptiske) (medisin) som gjelder akromatopsi
akromegali s (m) (akromegalien – akromegalier – akromegaliene) (fra gresk) (medisin) sykdom som skyldes for høy produksjon av veksthormon i hypofysens forlapp; sykelig vektøkning akromion s (m) (anatomi) øverste ytre del av skulderbladet; skulderhøyden Akron propr (geografi; i USA) by i Ohio akronym s (n) (akronymet – akronym/akronymer – akronyma/akronymene) (språkvitenskap; bibliotekfag) fork. av sammensatt navn, dannet av initialer (initialforkortelse) NATO er et ~ (jf. forkortelse; initialord) akronymisk adj (akronymisk – akronymiske) (språkvitenskap) som gjelder akronym(er) Akropolis propr (arkitektur; historisk) tempelanlegg på en høyde i Athen akropolis s (m) (akropolisen – akropoliser – akropolisene) (fra gresk akropolis, av akro- og polis, som betyr «by») (arkitektur; historisk) høyborgen i de eldste greske byene; (jf. Akropolis) akrosofi s (m) (akrosofien – akrosofier – akrosofiene) (filosofi) den høyeste visdom akrostikon s (n) (akrostikonet – akrostika – akrostikaene) (fra gresk akrostikhon, av akros «ytterst" og stikhos «orden», «vers» el. «rekke») (metrikk) dikt der begynnelsesbokstavene el. sluttbokstavene lest i sammenheng danner en setning, et ord el. navn akrostisk adj (akrostisk – akrostiske) (metrikk) som danner et akrostikon akroterion s (m) (akroterionet – akroterier – akroteriene/akroteria) (fra gresk akroterion «ytterste spiss el. del», av akros «ytterst» el. «øverst») (arkitektur; kunst) dekorativt element i antikk byggekunst; gavlpryd på templer i antikkens Hellas akryl s (m/n) (akrylen/akrylet – akryl/akryler – akryla/ akrylene) 1 (kjemi) radikal; polyakrylnitril 2 (kjemi) syntetisk stoff som er fremstilt av ulike estere av akrylsyre og metakrylsyre 3 (tekstil) akrylfiber akrylamid s (n) (akrylamidet – akrylamid/akrylamider – akrylamida/akrylamidene) (kjemi) forbindelse som brukes ved fremstilling av polymerer akrylfiber s (m) (akrylfiberen – akrylfibere/akrylfibre/ akrylfibrer – akrylfibrene/akrylfiberne) (tekstil) syntetisk fiber som er laget av polymerer, og materialet ble først tatt i bruk i klesproduksjonen i stor skala på 1950tallet; akryl akrylgummi s (m) (akrylgummien – akrylgummier – akrylgummiene) syntetisk gummi akryllakk s (m) (akryllakken – akryllakker – akryllakkene) (bygg; kjemi) (i flertall) -er betegnelse for pigmenterte el. klare lakker der det hovedsakelig er brukt akrylharpikser til fremstillingen av det filmdannende stoffet i lakken akrylmaling s (m/f) (akrylmalingen/akrylmalinga – akrylmalinger – akrylmalingene) (bygg; kjemi) maling som har akryl som bindemiddel ~ tørker fort
Bokstaven A 47
akrylnitril
akrylnitril s (n) (akrylnitrilet – akrylnitril/akrylnitriler – akrylnitrila/akrylnitrilene) (kjemi) væske som brukes ved fremstilling av akrylfiber akrylplast s (m) (akrylplasten – akrylplaster – akrylplastene) (kjemi) fellesbetegnelse for ulike typer av termoplaster; (jf. pleksiglass) akrylsyre s (m/f) (akrylsyren/akrylsyra – akrylsyrer – akrylsyrene) (kjemi) organisk forbindelse som fremstilles av propylen; propensyre kokepunktet for ~ er 141 °C, og smeltepunktet er 13 °C aks s (n) (akset – aks – aksene/aksa) (fra norrønt ax ) (botanikk) 1 blomsterstand med blomster enkeltvis, uten stilk, langs en midtakse i ~; stå i ~; sammensatt ~; små~; blomster i små~ 2 frøklase hos kornplanter; kornaks (i uttrykk; især historisk) sanke ~; sanke ~ på en åker sette (, skyte) ~ utvikle blomsterstand; (se grønnaks; kornaks; sivaks; sjøsivaks) aksblom s (m) (aksblommen – aksblommer – aksblommene) (botanikk) se blodtopp; pimpinellerose aksblomstret adj (aksblomstret – aksblomstrede/aksblomstrete) el. aksblomstra (aksblomstra – aksblomstra) (botanikk) aksbærende aksbærende adj (aksbærende – aksbærende) (botanikk) aksblomstret Aksdal propr (geografi) sted i Tysvær kommune, Rogaland aksdannelse s (m) (aksdannelsen – aksdannelser – aksdannelsene) el. aksdanning (m/f) (aksdanningen/aksdanninga – aksdanninger – aksdanningene) (botanikk) dannelse av aks aksdannet adj (aksdannet – aksdannede/aksdannete) el. aksdanna (aksdanna – aksdanna) (botanikk) som danner aks akse s (m) (aksen – akser – aksene) (fra tysk Achse ) 1 (matematikk etc.) midtlinje som noe roterer omkring dreie seg om sin ~; jordens ~ 2 (matematikk; geometri) referanselinje i et koordinatsystem Y-akse; X-akse 3 midtlinje som noe grupperer seg omkring; midtlinje som noe ligger symmetrisk omkring kroppens ~ 4 (overført; politikk) allianse; forbund; (i mellomkrigstiden) -n Berlin-Roma alliansen mellom Tyskland og Italia; (se hovedakse) aksedreining s (m/f) (aksedreiningen/aksedreininga) (maskinteknikk) akselbevegelse aksekors s (n) (aksekorset – aksekors – aksekorsene/aksekorsa) 1 (matematikk; geometri) treakset koordinatsystem 2 (mineralogi) betegnelse som brukes i krystallografi, nærmere bestemt i beskrivelsen av dannelsen av krystallers grunnform og struktur aksel- se II aksel og sammensetningens hovedledd I aksel s (m/f) (akselen/aksla – aksler – akslene) (fra norrønt) 1 (anatomi) herd; skulder være bred over akslene 2 (militærvesen) som kommando på ~ gevær! 3 (geografi) rundaktig høyde i fjellside; ås (sjelden; i
48 Den store norske bokmålsordboka
uttrykket) trekke på akslene II aksel s (m) (akselen – aksler – akslene) (fra norrønt) (maskinteknikk) stang som noe roterer om el. som understøtter roterende bevegelse; aksling 1 hjulaksel fast ~ død aksel helbærende ~; ikkebærende ~; stiv ~; roterende ~ aksel som overfører kraft til hjulene 2 drivaksel; (se ankeraksel; bakaksel; foraksel; forbindelsesaksel; hovedaksel; kamaksel; kardangaksel; kileaksel; kubbeaksel; mellomaksel; mellomhjulaksel; planethjulaksel; propellaksel; snekkeaksel) III aksel s (m) (akselen – aksler – akslene) (fra norrønt) (botanikk) 1 vinkelen mellom et blad og stengelen; bladhjørne 2 vinkelen mellom en gren og stengelen akselavstand s (m) (akselavstanden – akselavstander – akselavstandene) (maskinteknikk) avtstand mellom hjulaksler akselbasis s (m) (akselbasisen – akselbasiser – akselbasisene) (teknikk; maskinteknikk) betegnelse for akselens toleranse akselbelastning s (m/f) (akselbelastningen/akselbelastninga) (teknikk; maskinteknikk) maksimal ~ akselben s (n) (akselbenet – akselben – akselbenene/akselbena) el. akselbein (akselbeinet – akselbein – akselbeinene/akselbeina) (anatomi) skulderben akselbevegelse s (m) (akselbevegelsen – akselbevegelser – akselbevegelsene) (maskinteknikk) I akselblad s (n) (akselbladet – akselblader/akselblad – akselbladene/akselblada) (botanikk) biblad med -er; uten -er II akselblad s (n) (akselbladet – akselblader/akselblad – akselbladene/akselblada) (anatomi) skulderblad med er; uten -er akselbred adj (akselbredt – akselbrede) el. akselbrei (akselbreit – akselbreie) bred over akslene; akslebred; bredskuldret; skulderbred; herdebred akselbrudd s (n) (akselbruddet – akselbrudd – akselbruddene/akselbrudda) el. akselbrott (akselbrottet – akselbrott – akselbrottene/akselbrotta) 1 (maskinteknikk) brudd i en aksel 2 (medisin) brudd i skulder akselbærer s (m) (akselbæreren – akselbærere – akselbærerne) (maskinteknikk; sjøfart) akseldrevet adj (akseldrevet – akseldrevne) (maskinteknikk) akselende s (m) (akselenden – akselender – akselendene) (maskinteknikk) akselerasjon s (m) (akselerasjonen – akselerasjoner – akselerasjonene) (fra latin acceleratio, av accelerare «påskynde» el. «skynde seg») 1 det å akselerere; akselerering 2 fartsøkning; hastighetsøkning ha god ~ akselerasjonsevne bilen har god ~; en bil med god ~ 3 (overført) det at noe tiltar i styrke el. øker; økning vi ser nå en ~ av den globale oppvarmingen (se også akselerasjonsevne); (jf. retardasjon) akselerasjonsanode s (m) (akselerasjonsanoden – akselerasjonanoder – akselerasjonsanodene) (elektrisitet; fy-
akselledd
sikk)
akselerasjonselektrode s (m) (akselerasjonselektroden
– akselerasjonselektroder – akselerasjonselektrodene) (elektrisitet; fysikk) elektrode som påtrykkes et potensial for å øke hastigheten av partiklene i en elektron- el. ionstråle akselerasjonsevne s (m/f) (akselerasjonsevnen/akselerasjonsevna – akselerasjonsevner – akselerasjonsevnene) (maskinteknikk; bils etc.) evne til å akselerere akselerasjonsfelt s (n) (akselerasjonsfeltet – akselerasjonsfelt/akselerasjonsfelter – akselerasjonsfelta/akselerasjonsfeltene) (på motorvei) felt som benyttes til akselerasjon ved påkjøring på motorvei; (jf. krabbefelt og retardasjonsfelt) akselerasjonsgitter s (n) (akselerasjonsgitteret/akselerasjonsgitret – akselerasjonsgitter/akselerasjonsgitre – akselerasjonsgitrene/akselerasjonsgitra) (elektrisitet; fysikk) akselerasjonshastghet s (m/f) (akselerasjonshastigheten/akselerasjonshastigheta – akselerasjonshastigheter – akselerasjonshastighetene) (teknikk) akselerasjon akselerasjonskammer s (n) (akselerasjonskammeret – akselerasjonskammer/akselerasjonskamre – akselerasjonskamrene/akselerasjonskamra) (teknikk) akselerasjonsperiode s (m) (akselerasjonsperioden – akselerasjonsperioder – akselerasjonsperiodene) akselerasjonspumpe s (m/f) (akselerasjonspumpen/akselerasjonspumpa – akselerasjonspumper – akselerasjonspumpene) (maskinteknikk) akselerasjonssone s (m/f) (akselerasjonssonen/akselerasjonssona – akselerasjonssoner – akselerasjonssonene) område for akselerering; område der noe akselererer el. akselereres; (jf. akselerasjonsfelt) akselerator s (m) (akseleratoren – akseleratorer – akseleratorene) (fra engelsk accelerator ) 1 (fysikk; kjemi) stoff el. apparat som akselererer elektrisk ladede, atomære partikler 2 (maskinteknikk) apparat som gir en motor kraft til å akselerere 3 (IKT) utvidelseskort som øker hastigheten; mellomlager; (jf. gasspedal) akseleratorprinsipp s (n) (akseleratorprinsippet – akseleratorprinsipper/akseleratorprinsipp – akseleratorprinsippene/akseleratorprinsippa) (økonomi) akselerere v (akselererer – akselererte – akselerert) (fra latin accelerare «påskynde» el. «skynde seg») (maskinteknikk; fysikk) 1 (om bevegelse) øke hastigheten 2 (transitivt) gi stor el. økende hastighet; øke farten av akselererende adj (akselererende – akselererende) (maskinteknikk; fysikk) som akselererer ~ hastighet akselerering s (m/f) (akselereringen/akselereringa – akselereringer – akselereringene) det å akselerere(s) akselerometer s (n) (akselerometeret/akselerometret – akselerometer/akselerometre – akselerometrene/akselerometra) (fysikk; teknikk) instrument for måling av akselerasjon; akselerasjonsmåler akselflens s (m) (akselflensen – akselflenser – akselflen-
sene) (maskinteknikk) akselkrage akselfôring s (m/f) (akselfôringen/akselfôringa – akselfôringer – akselfôringene) (maskinteknikk) akselgang s (m) (akselgangen – akselganger – akselgangene) (sjøfart) akseltunnel akselgeheng s (n) (akselgehenget – akselgeheng – akselgehengene/akselgehenga) (maskinteknikk) akselhestekraft s (m/f) (akselhestekraften/akselhestekrafta – akselhestekrefter – akselhestekreftene) (maskinteknikk) akselhule s (m/f) (akselhulen/akselhula – akselhuler – akselhulene) el. akselhole (akselholen/akselhola – akselholer – akselholene) (anatomi) armhule akselhull s (n) (akselhullet – akselhull/akselhuller – akselhulla/akselhullene) el. akselhol (akselholet – akselhol – akselholene/akselhola) (sjelden) akselhus s (n) (akselhuset – akselhus – akselhusene/akselhusa) (maskinteknikk) akselhylse s (m/f) (akselhylsen/akselhylsa – akselhylser – akselhylsene) (maskinteknikk; sjøfart) propellhylse akselhylsefôring s (m/f) (akselhylsefôringen/akselhylsefôringa – akselhylsefôringer – akselhylsefôringene) (maskinteknikk; sjøfart) akselkasse s (m/f) (akselkassen/akselkassa – akselkasser – akselkassene) (jernbane; maskinteknikk) lagerhus med rullelager for jernbanevognaksler el. sporvognaksler akselkasseføring s (m/f) (akselkasseføringen/akselkasseføringa) (maskinteknikk) akselkast s (n) (akselkastet – akselkast – akselkastene/ akselkasta) (maskinteknikk) akselkilometer s (m) (akselkilometeren – akselkilometere – akselkilometerne) (jernbane) antall kilometer som er tilbakelagt av vognlast akselknopp s (m) (akselknoppen – akselknopper – akselknoppene) el. akselknupp (akselknuppen – akselknupper – akselknuppene) (botanikk) knopp som gir opphav til sidegrener; sideknopp akselkobling s (m/f) (akselkoblingen/akselkoblinga – akselkoblinger – akselkoblingene) el. akselkopling (akselkoplingen/akselkoplinga – akselkoplinger – akselkoplingene) (maskinteknikk) kobling som forbinder flere aksler i en akselledning akselkrage s (m) (akselkragen – akselkrager – akselkragene) el. akselkrave (akselkraven – akselkraver – akselkravene) (maskinteknikk) akselflens akselkåpe s (m/f) (akselkåpen/akselkåpa – akselkåper – akselkåpene) (klesplagg) kort kappe aksellager s (n) (aksellageret – aksellager/aksellagre – aksellagrene/aksellagra) (maskinteknikk) topplager aksellagerskål s (m) (aksellagerskålen – aksellagerskåler – aksellagerskålene) (maskinteknikk) aksellast s (m/f) (aksellasten/aksellasta – aksellaster – aksellastene) (teknikk) akseltrykk aksellaststandard s (m) (aksellaststandarden – aksellaststandarder – aksellaststandardene) (teknikk) akselledd s (n) (akselleddet – akselledd – akselleddene/
Bokstaven A 49
akselledning
akselledda) (anatomi) skulderledd akselledning s (m/f) (akselledningen/akselledninga – akselledninger – akselledningene) (maskinteknikk) akselmotor s (m) (akselmotoren – akselmotorer – akselmotorene) (maskinteknikk) akselmuskel s (m) (akselmuskelen – akselmuskler – akselmusklene) (anatomi) lille runde ~ akselmutter s (m) (akselmutteren – akselmuttere/akselmutre/akselmutrer – akselmutterne/akselmutrene) (maskinteknikk) mutter for fastlåsing av maskinelementer, f.eks. rullingslager, på aksler akselpinne s (m) (akselpinnen – akselpinner – akselpinnene) (maskinteknikk) akselpåfôring s (m/f) (akselpåfôringen/akselpåfôringa – akselpåfôringer – akselpåfôringene) (maskinteknikk) akselrem s (m/f) (akselremmen/akselremma – akselremmer – akselremmene) el. akselreim (akselreimen/akselreima – akselreimer – akselreimene) (maskinteknikk) akselring s (m) (akselringen – akselringer – akselringene) (maskinteknikk) akselstand s (m) (akselstanden – akselstander – akselstandene) (maskinteknikk) se akselavstand akseltapp s (m) (akseltappen – akseltapper – akseltappene) (maskinteknikk) se bæretapp; endetapp; kamakseltapp; veivakseltapp akseltrykk s (n) (akseltrykket – akseltrykk – akseltrykkene/akseltrykka) (teknikk) trykket fra hver av hjulakslene på et kjøretøy akselbelastning; aksellast tillatt ~; bilen har seks tonns ~ akseltunnel s (m) (akseltunnelen – akseltunneler – akseltunnelene) el. akseltunell (akseltunellen – akseltuneller – akseltunellene) (sjøfart) se akselgang akselvridning s (m) (akselvridningen/akselvridninga – akselvridninger – akselvridningene) (maskinteknikk) aksemakt s (m/f) (aksemakten/aksemakta – aksemakter – aksemaktene) (politikk; historisk) i bestemt form flertall Aksemaktene Italia og Tyskland før og under den andre verdenskrigen aksent s (m) (aksenten – aksenter – aksentene) (fra latin accentus «betoning» el. «aksen») 1 (fremmed) måte å snakke på; uttaleiendommelighet; tonefall med ~ (jf. 2 ndf.) snakke engelsk med norsk ~; uten ~; snakke med en antydning av fremmed ~; hun la tidlig av seg sin sørlands~ (jf. 2 ndf.) 2 (språkvitenskap) strek over en vokal i et ord for å vise uttalen; aksenttegn ~ aigu; ~ circumfleks; ~ grave; med ~ (fonetikk) betont; (jf. 1 ovf.) uten ~ (fonetikk) ubetont 3 (språkvitenskap) trykk ord med ~ på første stavelse 4 (musikk) fremheving av en enkelt tone el. akkord aksentløs adj (aksentløst – aksentløse) el. aksentlaus (aksentlaust – aksentlause) (språkvitenskap; musikk) som er uten aksent aksentomkastning s (m/f) (aksentomkastningen/aksentomkastninga – aksentomkastninger – aksentomkastningene) (språkvitenskap) aksentregel s (m) (aksentregelen – aksentregler – aksentreglene) (språkvitenskap)
50 Den store norske bokmålsordboka
aksentsetning s (m/f) (aksentsetningen/aksentsetninga – aksentsetninger – aksentsetningene) (språkvitenskap) aksenttegn s (n) (aksenttegnet – aksenttegn – aksenttegnene/aksenttegna) (språkvitenskap) aksent aksentuasjon s (m) (aksentuasjonen – aksentuasjoner – aksentuasjonene) (fra fransk accentuation, av accentuer ) 1 det å aksentuere(s); betoning; aksentuering 2 måte å aksentuere på; (se aksentuere) aksentuere v (aksentuerer – aksentuerte – aksentuert) (fra fransk accentuer «fremheve» el. «markere») 1 (språkvitenskap) uttale med aksent; betone ~ den siste stavelsen 2 (i diskusjon etc) legge vekt på; fremheve; vektlegge ~ en problemstilling aksentuering s (m/f) (aksentueringen/aksentueringa – aksentueringer – aksentueringene) 1 (språkvitenskap) det å aksentuere(s); aksentuasjon; betoning 2 (i diskusjon etc) fremhevelse; vektlegging aksentuert adj (aksentuert – aksentuerte) 1 (språkvitenskap) betont 2 (om argument, problemstilling etc) fremhevet; vektlagt akseplan s (n) (akseplanet – akseplan – akseplanene/akseplana) (geologi) aksept s (m) (aksepten – aksepter – akseptene) (fra latin acceptum, «kvittering» el. «regnskapsside i regnskapsbok») 1 det å godta noe(n) møte ~ for livssynet sitt 2 (av et tilbud etc.) godkjenning; ja; ok få ~ for noe 3 (handel; bank) akseptert veksel alminnelig, betinget el. kvalifisert ~; ~ in blanko; tre måneders ~; etter ~; ~ mot dokumenter; mot tre måneders ~ 4 (handel; bank) påskrift innfri -en sin; nekte ~; oversende til ~; forevise til ~; forsyne med ~; forsyne en tratte med ~; meddele ~; protestere for manglende ~ (se akkomodasjonsaksept; akseptere; bankaksept; delaksept; partialaksept; vekselaksept) akseptabel adj (akseptabelt – akseptable) (fra latin acceptabilis, «velkommen» el. «akseptabel») 1 som kan aksepteres el. godtas vi håper å komme frem til en ordning som begge parter synes er ~ 2 som kan tillates; tillatelig ~ feil akseptabilitet s (m) (akseptabiliteten – akseptabiliteter – akseptabilitetene) (formelt) det å være akseptabel; godtagbarhet akseptabilitetsnivå s (n) (akseptabilitetsnivået – akseptabilitetsnivå/akseptabilitetsnivåer – akseptabilitetsnivåa/ akseptabilitetsnivåene) (formelt) akseptanse s (m) (akseptansen – akseptanser – akseptansene) (fra latin acceptantia, av acceptare ) (formelt) aksept; godtagelse; (se akseptere) akseptansetest s (m) (akseptansetesten – akseptansetester – akseptansetestene) (fra engelsk acceptance test ) (handel; IKT) betegnelse for kundens test av om leveransen el. programvaren er i henhold til bestilling akseptant s (m) (akseptanten – akseptanter – akseptantene) (fra latin acceptans, av acceptare «motta" el. «an-
aksessorisk
ta») (bank; handel) person som har akseptert en veksel; vekselakseptant akseptasjon s (m) (akseptasjonen – akseptasjoner – akseptasjonene) (formelt) det å akseptere(s); akseptering; godtagelse; godkjennelse akseptasjonsfrist s (m) (akseptasjonsfristen – akseptasjonsfrister – akseptasjonsfristene) (jus; handel) akseptasjonskonto s (m) (akseptasjonskontoen – akseptasjonskontoer/akseptasjonskonti – akseptasjonskontoene/akseptasjonskontiene) (bank; handel) akseptbesørgelse s (m) (akseptbesørgelsen – akseptbesørgelser – akseptbesørgelsene) (handel) vi vedlegger tratte til ~ og retur akseptbok s (m/f) (akseptboken/akseptboka – akseptbøker – akseptbøkene) (bank; handel; historisk) bok som inneholder en oversikt over de vekslene som en forretning er forpliktet til å betale akseptdato s (m) (akseptdatoen – akseptdatoer – akseptdatoer) (handel) akseptere v (aksepterer – aksepterte – akseptert) (fra latin acceptare «godkjenne») 1 gå med på; godkjenne; godta ~ noens betingelser; ~ et tilbud; vi håper å komme frem til en ordning som begge parter vil kunne ~ 2 anerkjenne ~ homofiles rett fullt ut til å delta i det kristne fellesskapet på lik linje med alle andre 3 (handel; bank) skrive navnet sitt på en veksel ~ en veksel forplikte seg til å innfri en veksel med en underskrift nekte å ~ en veksel (se akseptert) akseptering s (m/f) (aksepteringen/aksepteringa – aksepteringer – aksepteringene) det å akseptere(s); akseptasjon aksepterklæring s (m/f) (aksepterklæringen/aksepterklæringa – aksepterklæringer – aksepterklæringene) akseptert adj (akseptert – aksepterte) godtatt; godkjent ~ veksel; ikke ~; besørge ~; sende tilbake i ~ stand akseptfornyelse s (m) (akseptfornyelsen – akseptfornyelser – akseptfornyelsene) (bank; handel) akseptfrist s (m) (akseptfristen – akseptfrister – akseptfristene) (bank; handel) bindende frist for bud akseptgjeld s (m/f) (akseptgjelden/akseptgjelda – akseptgjelder – akseptgjeldene) (bank) akseptinstitutt s (n) (akseptinstituttet – akseptinstitutt/ akseptinstitutter – akseptinstitutta/akseptinstituttene) (bank) akseptkonto s (m) (akseptkontoen – akseptkontoer/akseptkonti – akseptkontoene/akseptkontiene) (bokføring; økonomi) konto over umiddelbar vekselgjeld el. aksepter akseptkontroll s (m) (akseptkontrollen – akseptkontroller – akseptkontrollene) godkjenningskontroll akseptkreditt s (m) (akseptkreditten – akseptkreditter – akseptkredittene) (bank; finans; økonomi; gammeldags) akseptkriterium s (n) (akseptkriteriet – akseptkriterier – akseptkriteria/akseptkriteriene) (personvern) risikonivået som virksomheten kan akseptere i sitt informasjonssystem
akseptnektelse s (m) (akseptnektelsen – akseptnektelser – akseptnektelsene) el. akseptnekting (m/f) (akseptnektingen/akseptnektinga – akseptnektinger – akseptnektingene) (handel) akseptor s (m) (akseptoren – akseptorer – akseptorene) (av akseptere ) 1 (fysikk; teknikk) mottager; akseptormateriale 2 (kjemi) atom, ion el. molekyl som som mottar et elektronpar fra en donor akseptprovisjon s (m) (akseptprovisjonen – akseptprovisjoner – akseptprovisjonene) (handel; økonomi) aksesjon s (m) (aksesjonen – aksesjoner – aksesjonene) (fra latin accessio «tillegg», «forøkelse» el. «det å nærme seg») 1 (litteratur; bibliotekfag) tilvekst; økning; (i flertall) er nyervervelser 2 (jus) ervervelse aksesjonere v (aksesjonerer – aksesjonerte – aksesjonert) (litteratur; bibliotekfag) katalogisere nyervervelser aksesjonskatalog s (m) (aksesjonskatalogen – aksesjonskataloger – aksesjonskatalogene) (litteratur; bibliotekfag) katalog over nyanskaffelser aksesjonsnummer s (n) (aksesjonsnummeret – aksesjonsnummere/aksesjonsnumre – aksesjonsnumrene/aksesjonsnumra) (litteratur; bibliotekfag) ~ i bibliotek aksesjonstraktat s (m) (aksesjonstraktaten – aksesjonstraktater – aksesjonstraktatene) (jus; politikk) traktat der en stat slutter seg til en overenskomst som er sluttet mellom andre stater aksess s (m) (aksessen – aksesser – aksessene) (fra latin accessus, av accedere «nærme seg», «komme til» el. «gå») 1 (formelt) adgang; tilgang 2 (IKT) adgang til nettverk, enhet el. til å hente informasjon aksessere v (aksesserer – aksesserte – aksessert) (fra engelsk access ) (især IKT) få adgang el. tilgang til nettverk el. enhet aksessering s (m/f) (aksesseringen/aksesseringa – aksesseringer – aksesseringene) (især IKT) det å aksessere(s) aksessibel adj (aksessibelt – aksessible) (fra engelsk accessible ) (formelt el. sjelden) tilgjengelig aksesskontroll s (m) (aksesskontrollen – aksesskontroller – aksesskontrollene) (IKT) aksessleverandør s (m) (aksessleverandøren – aksessleverandører – aksessleverandørene) (IKT) selskap som tilbyr adgang el. tilgang til nettverk ~ til Internett internettleverandør aksesslås s (m/n) (aksesslåsen/aksesslåset – aksesslåser/ aksesslås – aksesslåsene/aksesslåsa) (teknikk) aksessnøkkel s (m) (aksessnøkkelen – aksessnøkler – aksessnøklene) aksessoarer s (flertall) (klesplagg) se accessoirer aksessorisk adj (aksessorisk – aksessoriske) (fra middelalderlatin accessorius, av latin accedere «komme til») 1 (jus) som kommer i tillegg; som følger med; medfølgende
Bokstaven A 51
aksessorium
2 (botanikk) ~ knopp sovende knopp aksessorium s (n) (aksessoriet – aksessorier – aksessoriene/aksessoria) (fra middelalderlatin accessorium «biomstendighet», «biting» el. «tilbehør») (især jus) noe som følger med; tilbehør aksesstid s (m/f) (aksesstiden/aksesstida – aksesstider – aksesstidene) (især IKT) tilgangstid aksesylinder s (m) (aksesylinderen – aksesylindere/aksesylindre/aksesylindrer – aksesylindrene/aksesylinderne) (teknikk) aksgress s (n) (aksgresset) el. aksgras (aksgraset) (botanikk) fellesbetegnelse for gressarter som har ustilkede småaks som danner et sammensatt aks hvete er et ~ (jf. toppgress) aksial adj (aksialt – aksiale) (fra latin axialis, av axis «akse») (fysikk; kjemi) 1 som gjelder el. har å gjøre med en akse; akse2 som går langs el. gjennom en akse aksialbelastning s (m/f) (aksialbelastningen/aksialbelastninga – aksialbelastninger – aksialbelastningene) (maskinteknikk) betegnelse for belastning i en aksels lengderetning aksialbinding s (m/f) (aksialbindingen/aksialbindinga – aksialbindinger – aksialbindingene) (kjemi) binding som er parallell med aksen til en ring, f.eks. sykloheksan aksialfjær s (m/f) (aksialfjæren/aksialfjæra – aksialfjær/ aksialfjærer – aksialfjærene) el. aksialfjør (aksialfjøren/aksialfjøra – aksialfjører/aksialfjør – aksialfjørene) (maskinteknikk) aksialforskyvning s (m/f) (aksialforskyvningen/aksialforskyvninga – aksialforskyvninger – aksialforskyvningene) (fysikk; maskinteknikk) aksialhastighet s (m/f) (aksialhastigheten/aksialhastigheta – aksialhastigheter – aksialhastighetene) (fysikk; maskinteknikk) aksialklaring s (m/f) (aksialklaringen/aksialklaringa – aksialklaringer – aksialklaringene) (maskinteknikk) aksialspill aksialkompressor s (m) (aksialkompressoren – aksialkompressorer – aksialkompressorene) (kjemi; maskinteknikk; luftfart) kompressor der gassen blir komprimert samtidig som den strømmer gjennom kompressoren tilnærmet parallelt med kompressorakselen aksialkraft s (m/f) (aksialkraften/aksialkrafta – aksialkrefter – aksialkreftene) (maskinteknikk; fysikk) aksialkulelager s (n) (aksialkulelageret – aksialkulelager/aksialkulelagre – aksialkulelagrene/aksialkulelagra) (maskinteknikk) trykkulelager aksiallager s (n) (aksiallageret – aksiallager/aksiallagre – aksiallagrene/aksiallagra) (maskinteknikk) trykklager aksial- og radiallager s (n) (aksial- og radiallageret – aksial- og radiallager/aksial- og radiallagre – aksial- og radiallagra/aksial- og radiallagrene) (maskinteknikk) lager som tar opp aksiale og radiale krefter aksialpumpe s (m/f) (aksialpumpen/aksialpumpa – aksialpumper – aksialpumpene) (maskinteknikk) pumpe der vannet strømmer aksialt, dvs. parallelt med akselen gjennom løpehjulet
52 Den store norske bokmålsordboka
aksialrullelager s (n) (aksialrullelageret – aksialrullelager/aksialrullelagre – aksialrullelagra/aksialrullelagrene) (maskinteknikk) trykkrullelager aksialspill s (n) (aksialspillet – aksialspill – aksialspilla/ aksialspillene) el. aksialspell (aksialspellet – aksialspell – aksialspella/aksialspellene) (maskinteknikk) aksialklaring aksialstigning s (m/f) (aksialstigningen/aksialstigninga – aksialstigninger – aksialstigningene) (maskinteknikk) aksialtrykk s (n) (aksialtrykket – aksialtrykk – aksialtrykkene/aksialtrykka) (maskinteknikk) lagertrykk i akselens lengderetning aksialturbin s (m) (aksialturbinen – aksialturbiner – aksialturbinene) (maskinteknikk) turbin der vannet el. dampen strømmer inn på løpehjulet i aksial retning, dvs. parallelt med maskinens akse en kontraroterende ~ (jf. radialturbin) aksialvifte s (m/f) (aksialviften/aksialvifta – aksialvifter – aksialviftene) (maskinteknikk) vifte der gjennomstrømningen av luft er parallell med akselen aksidens s (m) (aksidensen – aksidenser – aksidensene) 1 (filosofi) tilfeldig, uvesentlig egenskap; (jf. attributt) 2 (typografi; bokbinding) mindre, tilfeldig boktrykkerarbeid 3 (typografi; bokbinding) småtrykksaker 4 (sjelden) (i flertall) -er biinntekter; ekstrainntekter aksidensarbeid s (n) (aksidensarbeidet – aksidensarbeider/aksidensarbeid – aksidensarbeidene/aksidensarbeida) 1 (faglig) det som skal settes opp 2 (typografi; bokbinding) mindre, tilfeldig boktrykkerarbeid; aksidens aksidensarbeider s (m) (aksidenarbeideren – aksidensarbeidere – aksidensarbeiderne) (typografi; bokbinding) aksidensavdeling s (m/f) (aksidensavdelingen/aksidensavdelinga – aksidensavdelinger – aksidensavdelingene) (typografi; bokbinding) avdeling i setteri aksidensfarge s (m) (aksidensfargen – aksidensfarger – aksidensfargene) (typografi) aksidensoffer s (n) (aksidensofferet – aksidensoffer/aksidensofre – aksidensofrene/aksidensofra) (religion) aksidenspresse s (m) (aksidenspressen – aksidenspresser – aksidenspressene) (typografi; bokbinding) aksidenssats s (m) (aksidenssatsen – aksidenssatser – aksidenssatsene) (typografi) aksidenssetter s (m) (aksedenssetteren – aksidenssettere – aksidenssetterne) (typografi) aksidensskrift s (m/f) (aksidensskriften/aksidensskrifta – aksidensskrifter – aksidensskriftene) (typografi) aksidenstrykk s (n) (aksidenstrykket – aksidenstrykk – aksidenstrykkene/aksidenstrykka) (typografi; bokbinding) aksidens- og boktrykk aksidenstrykker s (m) (aksidenstrykkeren – aksidenstrykkere – aksidenstrykkerne) (typografi; bokbinding) person som arbeider med aksidenstrykk aksidenstrykkeri s (n) (aksidenstrykkeriet – aksidenstrykkerier/aksidenstrykkeri – aksidenstrykkeriene/ aksidenstrykkeria) (bokbinding)
aksjebørs
aksidenstrykning s (m/f) (aksidenstrykningen/aksidenstrykninga – aksidenstrykninger – aksidenstrykningene) (typografi; bokbinding) aksidentell adj (aksidentelt – aksidentelle) (fra middelalderlatin accidentalis «sekundær») 1 (sjelden el. faglig) som gjelder aksidens; aksidensiell; tilfeldig 2 (medisin) som skyldes el. har sammenheng med en ulykke ~ hypotermi fall i kroppstemperaturen som følge av ulykke, skade el. forgiftning 3 (medisin) som ikke har sammenheng med hovedsaken aksiell adj (aksielt – aksielle) (teknikk; fysikk) som gjelder en akse; aksial aksille s (m) (aksillen – aksiller – aksillene) (anatomi) armhule; (i bestemt form entall) -n armhulen; axille; (jf. aksilledisseksjon) aksilledisseksjon s (m) (aksilledisseksjonen – aksilledisseksjoner – aksilledisseksjonene) (medisin) fjerning av lymfeknuter i armhulen; (jf. aksille) aksillær adj (aksillært – aksillære) 1 (anatomi) som gjelder aksille el. armhule 2 (medisin) ~ nerveblokade anestesiteknikk der der armen bedøves fra albuen og nedover aksinitt s (m) (aksinitten – aksinitter – aksinittene) el. axinitt (axinitten – axinitter – axinittene) (av gresk aksine «øks») (mineralogi) gruppe av borholdige silikatmineraler aksiologi s (m) (aksiologien – aksiologier – aksiologiene) (filosofi) verdilære; verditeori aksiologisk adj (aksiologisk – aksiologiske) (av gresk aksios «verd») (filosofi) som gjelder aksiologi aksiom s (n) (aksiomet – aksiom/aksiomer – aksioma/ aksiomene) (fra gresk aksioma «posisjon», «logisk utsagn» el. «noe av verdi») 1 (filosofi) utsagn som ikke trenger bevis el. som ikke kan bevises; selvinnlysende grunnsetning; allmennsannhet; grunnsetning 2 (matematikk) grunnleggende regel aksiomatisere v (aksiomatiserer – aksiomatiserte – aksiomatisert) (filosofi) gjøre til aksiom; fastslå som aksiom aksiomatisk adj (aksiomatisk – aksiomatiske) (fra gresk aksiomatikos, av aksioma ) 1 (filosofi) som gjelder aksiomer; selvinnlysende 2 (matematikk) som gjelder et aksiom; (se aksiom; innlysende) aksiometer s (n) (aksiometeret/aksiometret – aksiometer/aksiometre – aksiometrene/aksiometra) (sjøfart; teknikk) instrument som viser rorets stilling aksiometrisk adj (aksiometrisk – aksiometriske) (sjøfart; teknikk) som gjelder aksiometri Aksiós propr (geografi) elv i Hellas; (se Vardar) aksise s (m) (aksisen – aksiser – aksisene) (fra fransk accise «forbruksskatt») (toll; historisk) bytoll aksisebetjent s (m) (aksisebetjenten – aksisebetjenter – aksisebetjentene) (toll; historisk) aksisehus s (n) (aksisehuset – aksisehus – aksisehusene/ aksisehusa) (toll; historisk) hus der det betales aksise;
vakthus for tollere
aksisekriver s (m) (aksiseskriveren – aksiseskrivere –
aksiseskriverne) (toll; historisk) se aksise aksiseoppkrever s (m) (aksiseoppkreveren – aksiseoppkrevere – aksiseoppkreverne) (toll; historisk) person som krever inn aksise; aksisebetjent aksisepass s (n) (aksisepasset – aksisepass – aksisepassene/aksisepassa) (toll; historisk) aksisepliktig adj (aksisepliktig – aksisepliktige) (toll; historisk) som må betale aksise aksisere v (aksiserer – aksiserte – aksisert) (toll; historisk) betale aksise aksishjort s (m) (aksishjorten – aksishjorter – aksishjortene) (zoologi) partået klovdyr i hjortefamilien som lever i Sør-Asia; chital; Axis axis aksje s (m) (aksjen – aksjer – aksjene) (fra tysk Aktie, opprinnelig fra latin actio «gjerning», «aktivitet» el. «handling») 1 (handel) del av aksjekapital i et selskap; (eier)andel i aksjeselskap -r; -r og obligasjoner; A-~; børsnoterte -r; ihendehaver~ (jf. aksjebrev) ~ notert på navn; preferanse~ gammeldags stam~ A-aksje -s pålydende verdi; skips~; spesielle rettigheter som knytter seg til -n; stemmeberettiget ~; ~ uten stemmerett; -nes størrelse; anbringe -r; betale med -r; -ne falt (,steg); kursen på selskapets -r falt brått; foreta innbetaling på -ne; (fullt) innbetalte -r; -ne gir 5 % (utbytte); ha -r i …; holde på -ne; kjøpe -r; spekulere i -r; de nye -ne vil ha samme status som de gamle; -ne står i …; tegne seg for en ~ i …; tildele -r; tildeling av -r; trekke inn -r; utby -r til tegning; utstede nye -r (se bankaksje; fondsaksje; friaksje; industriaksjer; statsaksjer) 2 (handel; jus) dokument el. skriftlig bevis på aksje; aksjebevis; aksjebrev 3 (overført) popularitet -n hans stiger; hans -r står høyt (, lavt) hos … han er populær (, upopulær) hos … aksjeakkvisitør s (m) (aksjeakkvisitøren – aksjeakkvisitører – aksjeakkvisitørene) (handel) aksjeandel s (m) (aksjeandelen – aksjeandeler – aksjeandelene) (handel) 1 eierandel i et aksjeselskap 2 andel av oppsparte midler som er plassert i aksjer hvor høy ~ er det forsvarlig å ha? ved langsiktig sparing kan man ha en noe høyere ~ aksjebank s (m) (aksjebanken – aksjebanker – aksjebankene) (bank; økonomi; sjelden) forretningsbank aksjebeholdning s (m/f) (aksjebeholdningen/aksjebeholdninga – aksjebeholdninger – aksjebeholdningene) (handel; økonomi) beholdning av aksjer i en bank el. virksomhet; aksjeportefølje en ~ på 35 millioner aksjer aksjebok s (m/f) (aksjeboken/aksjeboka – aksjebøker – aksjebøkene) (økonomi) bok med oversikt over eierne av selskapets aksjer; aksjeprotokoll aksjebrev s (n) (aksjebrevet – aksjebrev/aksjebrever – aksjebreva/aksjebrevene) (handel; økonomi) dokument som viser eierskap til en el. flere aksjer; aksje ~ utstedt på navn aksjebørs s (m) (aksjebørsen – aksjebørser – aksjebørsene) (handel) fondsbørs
Bokstaven A 53
aksjeeier
aksjeeier s (m) (aksjeeieren – aksjeeiere – aksjeeierne)
(handel; økonomi) person som eier aksjer; aksjonær aksjeekspert s (m) (aksjeeksperten – aksjeeksperter – aksjeekspertene) (handel) person som er ekspert på aksjer aksjeemisjon s (m) (aksjeemisjonen – aksjeemisjoner – aksjeemisjonene) (handel; økonomi) utstedelse av aksje; aksjeutvidelse gjennomføre en ~ (se aksjekapital: utvidelse av -en og emisjon 2) aksjefond s (n) (aksjefondet – aksjefond – aksjefondene/aksjefonda) (finans; handel) fond der andelseiernes innskudd investeres i aksjer spare i ~; investere i ~ aksjefondandel s (m) (aksjefondandelen – aksjefondandeler – aksjefondandelene) (handel; økonomi) aksjefondkunde s (m) (aksjefondkunden – aksjefondkunder – aksjefondkundene) (handel; økonomi) aksjeforetagende s (n) (aksjeforetagendet – aksjeforetagender – aksjeforetagendene) el. aksjeforetakende (aksjeforetakendet – aksjeforetakender – aksjeforetakendene) (handel; gammeldags) aksjeselskap; aksjeforetak; (se foretagende) aksjegevinst s (m) (aksjegevinsten – aksjegevinster – aksjegevinstene) (handel; finans; økonomi) fortjeneste ved salg av aksjer aksjehandel s (m) (aksjehandelen – aksjehandler – aksjehandlene) (handel; finans) det å handle med aksjer; aksjeforretning aksjehandler s (m) (aksjehandleren – aksjehandlere – aksjehandlerne) (handel) aksjehaver s (m) (aksjehaveren – aksjehavere – aksjehaverne) (handel; finans) person som eier aksjer; aksjeeier; aksjeinnehaver; aksjonær aksjeindeks s (m) (aksjeindeksen – aksjeindekser – aksjeindeksene) (finans; handel) indeks som opplyser om gjennomsnittsnivået for aksjers kursverdi aksjeinnbetaling s (m/f) (aksjeinnbetalingen/aksjeinnbetalinga – aksjeinnbetalinger – aksjeinnbetalingene) (handel; økonomi) aksjeinnbydelse s (m) (aksjeinnbydelsen – aksjeinnbydelser – aksjeinnbydelsene) (handel; økonomi) innbydelse til tegning av aksjer aksjeinnehaver s (m) (aksjeinnehaveren – aksjeinnehavere – aksjeinnehaverne) (handel; finans) aksjeeier; aksjonær aksjeinnskudd s (n) (aksjeinnskuddet – aksjeinnskudd – aksjeinnskuddene/aksjeinnskudda) el. aksjeinnskott (aksjeinnskottet – aksjeinnskott – aksjeinnskottene/aksjeinnskotta) (finans; økonomi) ved etablering av aksjeselskap el. forhøyelse av aksjekapitalen; beløp som skal betales for hver aksje aksjejobber s (m) (aksjejobberen – aksjejobbere – aksjejobberne) (finans; handel) aksjespekulant aksjekapital s (m) (aksjekapitalen – aksjekapitaler – aksjekapitalene) (finans; økonomi) samlet pålydende verdi av aksjene i et selskaps registrert ~; (fullt) innbetalt ~; ny ~; utvide -n med …; utvidelse av -n (se kapital) aksjekjøp s (n) (aksjekjøpet – aksjekjøp – aksjekjøpene/ aksjekjøpa) (handel; finans) kjøp av aksjer
54 Den store norske bokmålsordboka
aksjekjøper s (m) (aksjekjøperen – aksjekjøpere – aksjekjøperne) (handel) person som kjøper aksjer aksjeklasse s (m/f) (aksjeklassen/aksjeklassa – aksjeklasser – aksjeklassene) (handel; økonomi) betegnelse for sett av aksjer som gir bestemte rettigheter sammenlignet med en annen aksjeklasse i en virksomhet -ne deles gjerne inn i A-klasse (aksjer som gir fulle rettigheter) og B-klasse (aksjer som gir begrensede rettigheter) aksjekonto s (m) (aksjekontoen – aksjekontoer/aksjekonti – aksjekontoene/aksjekontiene) (bank; handel) konto for bankkunde som vil spare i aksjer; aksjesparekonto avskrivning på -en aksjekupong s (m) (aksjekupongen – aksjekuponger – aksjekupongene) (handel; finans) aksjekurs s (m) (aksjekursen – aksjekurser – aksjekursene) (handel; finans) kurs som opplyser om hva en aksje kan kjøpes og selges for aksjeleilighet s (m/f) (aksjeleiligheten/aksjeleiligheta – aksjeleiligheter – aksjeleilighetene) (bygg) innskuddsleilighet; andelsleilighet; (se selveierleilighet) aksjelov s (m) (aksjeloven – aksjelover – aksjelovene) (jus) aksjelovgivning s (m/f) (aksjelovgivningen/aksjelovgivninga – aksjelovgivninger – aksjelovgivningene) el. aksjelovgiving (aksjelovgivingen/aksjelovgivinga – aksjelovgivinger – aksjelovgivingene) el. aksjelovgiing (aksjelovgiingen/aksjelovgiinga – aksjelovgiinger – aksjelovgiingene) (jus) selskapslovgivning aksjemajoritet s (m) (aksjemajoriteten – aksjemajoriteter – aksjemajoritetene) (handel; finans) aksjeflertall erverve -en; ha -n i et selskap være majoritetsaksjonær i et selskap aksjemarked s (n) (aksjemarkedet – aksjemarkeder/aksjemarked – aksjemarkedene/aksjemarkeda) (handel; finans) børsmarked de som dirigerer -et; -et viser en fallende tendens; uro i -et aksjemegler s (m) (aksjemegleren – aksjemeglere – aksjemeglerne) el. aksjemekler (aksjemekleren – aksjemeklere – aksjemeklerne) (handel; finans) person som har som yrke å kjøpe og selge aksjer og verdipapirer på vegne av en kunde aksjemeglerfirma s (n) (aksjemeglerfirmaet – aksjemeglerfirma/aksjemeglerfirmaer – aksjemeglerfirmaene) el. aksjemeklerfirma (aksjemeklerfirmaet – aksjemeklerfirma/aksjemeklerfirmaer – aksjemeklerfirmaene) (handel; finans) se aksjemegler aksjemegling s (m/f) (aksjemeglingen/aksjemeglinga – aksjemeglinger – aksjemeglingene) el. aksjemekling (aksjemeklingen/aksjemeklinga – aksjemeklinger – aksjemeklingene) (handel; finans) det å kjøpe og selge aksjer og verdipapirer på vegne av en kunde aksjenotering s (m/f) (aksjenoteringen/aksjenoteringa – aksjenoteringer – aksjenoteringene) (finans; handel) aksjeomsetning s (m/f) (aksjeomsetningen/aksjeomsetninga – aksjeomsetninger – aksjeomsetningene) (finans; handel) omsetning av aksjer aksjeoppkjøp s (n) (aksjeoppkjøpet – aksjeoppkjøp – aksjeoppkjøpa/aksjeoppkjøpene) (handel) 1 det å kjø-
aksjon
pe opp aksjer 2 aksjer som er kjøpt opp aksjeopsjon s (m) (aksjeopsjonen – aksjeopsjoner – aksjeopsjonene) (finans; handel) forkjøpsrett til aksjer på vilkår som allerede er fastsatt aksjeoverdragelse s (m) (aksjeoverdragelsen – aksjeoverdragelser – aksjeoverdragelsene) el. aksjeoverdraing (m/f) (aksjeoverdraingen/aksjeoverdrainga – aksjeoverdrainger – aksjeoverdraingene) (finans; handel) aksjeoverføring aksjeplassering s (m/f) (aksjeplasseringen/aksjeplasseringa – aksjeplasseringer – aksjeplasseringene) (finans; handel) aksjeinvestering en fornuftig ~ aksjeportefølje s (m) (aksjeporteføljen – aksjeporteføljer – aksjeporteføljene) (økonomi) beholdning el. formue i form av aksjer -n hans vokste; bygge opp en betydelig ~ aksjepost s (m) (aksjeposten – aksjeposter – aksjepostene) (finans; handel; bokføring) aksjer som regnskapsføres el. selges som en enhet -er; et parti -er aksjepris s (m) (aksjeprisen – aksjepriser – aksjeprisene) (finans; handel) pris på aksjer aksjeprotokoll s (m) (aksjeprotokollen – aksjeprotokoller – aksjeprotokollene) (finans; handel) aksjebok føre noen inn i -en aksjerett s (m) (aksjeretten – aksjeretter – aksjerettene) (jus) rettsregler som gjelder ved kjøp og salg av aksjer aksjesalg s (n) (aksjesalget – aksjesalg – aksjesalgene/ aksjesalga) (finans; handel) salg av aksjer aksjeselskap s (n) (aksjeselskapet – aksjeselskap/aksjeselskaper – aksjeselskapa/aksjeselskapene) (handel; jus) foretak der kapitalen er fordelt på eiernes eierandelene lukket simultanstiftet ~; åpent suksessivstiftet ~; anmeldelse av et ~; omdanne til ~; omdanne en forretning til ~; registrering av et ~ ; stifte et ~; stifter av et ~; -ets stiftelsesomkostninger; -s vedtekter (se stiftelsesbevis og stiftelsesdokument) aksjeselskapsanmeldelse s (m) (aksjeselskapsanmeldelsen – aksjeselskapsanmeldelser – aksjeselskapsanmeldelsene) (handel) aksjeselskapsmodell s (m) (aksjeselskapsmodellen – aksjeselskapsmodeller – aksjeselskapsmodellene) aksjeselskapsvedtekt s (m) (aksjeselskapsvedtekten – aksjeselskapsvedtekter – aksjeselskapsvedtektene) (handel; jus; især i flertall) -er aksjesertifikat s (n) (aksjesertifikatet – aksjesertifikat/ aksjesertifikater – aksjesertifikata/aksjesertifikatene) (handel; jus) aksjeskandale s (m) (aksjeskandalen – aksjeskandaler – aksjeskandalene) (handel) aksjeskatt s (m) (aksjeskatten – aksjeskatter – aksjeskattene) (økonomi) skatt på aksjegevinst aksjeskattelov s (m) (aksjeskatteloven – aksjeskattelover – aksjeskattelovene) (jus) aksjespareklubb s (m) (aksjespareklubben – aksjespareklubber – aksjespareklubbene) (handel; bank) aksjesparekonto s (m) (aksjesparekontoen – aksjespa-
rekontoer/aksjesparekonti – aksjesparekontoene/aksjesparekontiene) (handel; bank) konto for bankkunde som vil spare i aksjer; aksjekonto aksjesparelag s (n) (aksjesparelaget – aksjesparelag – aksjesparelagene/aksjesparelaga) (handel; bank) aksjesparer s (m) (aksjespareren – aksjesparere – aksjesparerne) (bank; økonomi) person som sparer i aksjer aksjesparing s (m/f) (aksjesparingen/aksjesparinga – aksjesparinger – aksjesparingene) (bank; handel) det å spare i aksjer aksjespekulant s (m) (aksjespekulanten – aksjespekulanter – aksjespekulantene) (handel) aksjespekulasjon s (m) (aksjespekulasjonen – aksjespekulasjoner – aksjespekulasjonene) (handel) det å spekulere i aksjer en ~ aksjespesifikasjon s (m) (aksjespesifikasjonen – aksjespesifikasjoner – aksjespesifikasjonene) (handel) aksjesplitt s (m) (aksjesplitten – aksjesplitter – aksjesplittene) (finans; handel) oppdeling av aksje i flere aksjer med lavere pålydende verdi aksjesum s (m) (aksjesummen – aksjesummer – aksjesummene) (handel; økonomi) aksjesvindel s (m) (aksjesvindelen – aksjesvindler – aksjesvindlene) aksjesvindler s (m) (aksjesvindleren – aksjesvindlere – aksjesvindlerne) aksjetegner s (m) (aksjetegneren – aksjetegnere – aksjetegnerne) (finans; handel) person som tegner seg for kjøp av aksjer aksjetegning s (m/f) (aksjetegningen/aksjetegninga – aksjetegninger – aksjetegningene) (finans; handel) det å tegne seg for kjøp av aksjer -en ble avsluttet (se tegning 2) aksjetermin s (m) (aksjeterminen – aksjeterminer – aksjeterminene) (handel) aksjetildeling s (m/f) (aksjetildelingen/aksjetildelinga – aksjetildelinger – aksjetildelingene) (finans; handel) aksjetransport s (m) (aksjetransporten – aksjetransporter – aksjetransportene) (finans; handel) foreta en ~; notere en ~ aksjeutbytte s (n) (aksjeutbyttet – aksjeutbytter – aksjeutbyttene/aksjeutbytta) (økonomi; finans; handel) utbytte som et selskap deler ut til aksjonærene sine; (jf. aksjegevinst) aksjeutdeling s (m/f) (aksjeutdelingen/aksjeutdelinga – aksjeutdelinger – aksjeutdelingene) (handel) aksjeutvidelse s (m) (aksjeutvidelsen – aksjeutvidelser – aksjeutvidelsene) (handel; økonomi) utvidelse av aksjekapitalen i et selskap aksjeverdi s (m) (aksjeverdien – aksjeverdier – aksjeverdiene) (økonomi) verdi av aksjer aksjon s (m) (aksjonen – aksjoner – aksjonene) (fra latin actio «handling») 1 handling med et spesielt formål gå til ~ aksjonere politiet gikk til ~ med én gang 2 energisk virksomhet 3 (fysikk) virkende kraft; (jf. reaksjon); (se folkeaksjon;
Bokstaven A 55
aksjonere
Foreldreaksjonen; hevnaksjon; hjelpeaksjon; innsamlingsaksjon; oljevernaksjon; protestaksjon; redningsaksjon) aksjonere v (aksjonerer – aksjonerte – aksjonert) (av aksjon ) 1 gå til aksjon for å oppnå noe; handle ~ mot omsetning av narkotika på Romsås 2 (militærvesen) angripe med våpenmakt 3 (jus) sette under tiltale; anklage; tiltale; (se aksjon) aksjonering s (m/f) (aksjoneringen/aksjoneringa – aksjoneringer – aksjoneringene) 1 det å aksjonere el. handle 2 (militærvesen) det å angripe med våpenmakt 3 (jus) det å sette under tiltale aksjonist s (m) (aksjonisten – aksjonister – aksjonistene) (politikk) person som aksjonerer el. deltar i en aksjon aksjonistgruppe s (m/f) (aksjonistgruppen/aksjonistgruppa – aksjonistgrupper – aksjonistgruppene) gruppe som består av personer som aksjonerer el. deltar i en aksjon aksjonsart s (m/f) (aksjonsarten/aksjonsarta – aksjonsarter – aksjonsartene) (språkvitenskap) verbalkategori som sier noe om måten en handling skjer på el. synsvinkelen den beskrives fra aksjonsdag s (m) (aksjonsdagen – aksjonsdager – aksjonsdagene) dag da noen aksjonerer for el. imot noe aksjonsdeltaker s (m) (aksjonsdeltakeren – aksjonsdeltakere – aksjonsdeltakerne) person som deltar i en aksjon; (se aksjon) aksjonsevne s (m/f) (aksjonsevnen/aksjonsevna – aksjonsevner – aksjonsevnene) aksjonsform s (m/f) (aksjonsformen/aksjonsforma – aksjonsformer – aksjonsformene) måte å aksjonere på ikkevold er en ~ der man unngår bruk av vold aksjonsformål s (n) (aksjonsformålet – aksjonsformål – aksjonsformåla/aksjonsformålene) formål med aksjon et er å gi de ansatte bedre lønn; samle inn penger til årets ~ aksjonsforskning s (m/f) (aksjonsforskningen/aksjonsforskninga – aksjonsforskninger – aksjonsforskningene) el. aksjonsforsking (aksjonsforskingen/aksjonsforskinga – aksjonsforskinger – aksjonsforskingene) aksjonsforslag s (n) (aksjonsforslaget – aksjonsforslag – aksjonsforslaga/aksjonsforslagene) forslag til aksjon et, som har fått navnet "La oss ta fortauene tilbake", har fått støtte fra Blindeforbundet aksjonsfrihet s (m/f) (aksjonsfriheten/aksjonsfriheta – aksjonsfriheter – aksjonsfrihetene) (politikk) 1 rett til å gå til aksjon 2 (om arbeidstageres faglige rettigheter) rett til å gjennomføre politiske aksjoner aksjonsgeneral s (m) (aksjonsgeneralen – aksjonsgeneraler – aksjonsgeneralene) aksjonsgruppe s (m/f) (aksjonsgruppen/aksjonsgruppa – aksjonsgrupper – aksjonsgruppene) gruppe som består av personer som aksjonerer; (se aksjonere) aksjonshjul s (n) (aksjonshjulet – aksjonshjul – ak-
56 Den store norske bokmålsordboka
sjonshjulene/aksjonshjula) (maskinteknikk) aksjonskomité s (m) (aksjonskomitéen/aksjonskomiteen – aksjonskomitéer/aksjonskomiteer – aksjonskomitéene/aksjonskomiteene) el. aksjonskomite (aksjonskomiteen – aksjonskomiteer – aksjonskomiteene) komité som arbeider med å planlegge en aksjon; (se aksjonsutvalg) aksjonskontor s (n) (aksjonskontoret – aksjonskontor/ aksjonskontorer – aksjonskontora/aksjonskontorene) aksjonsledelse s (m) (aksjonsledelsen – aksjonsledelser – aksjonsledelsene) gruppe av personer som organiserer el. leder en aksjon aksjonsleder s (m) (aksjonslederen – aksjonsledere – aksjonslederne) person som organiserer el. leder en aksjon aksjonslinje s (m/f) (aksjonslinjen/aksjonslinja – aksjonslinjer – aksjonslinjene) aksjonsmannskap s (n) (aksjonsmannskapet – aksjonsmannskap/aksjonsmannskaper – aksjonsmannskapa/aksjonsmannskapene) aksjonsmidler s (m) (aksjonsmidler – aksjonsmidlene) aksjonsmøte s (n) (aksjonsmøtet – aksjonsmøter – aksjonsmøta/aksjonsmøtene) (politikk) møte der man diskuterer gjennomføringen av en aksjon; (se aksjon) aksjonsområde s (n) (aksjonsområdet – aksjonsområder – aksjonsområdene/aksjonsområda) (zoologi) jf. aktivitetsområde aksjonsplan s (m) (aksjonsplanen – aksjonsplaner – aksjonsplanene) plan om aksjon legge frem -en aksjonspotensial s (n) (aksjonspotensialet) aksjonsprogram s (n) (aksjonsprogrammet – aksjonsprogram/aksjonsprogrammer – aksjonsprogramma/aksjonsprogrammene) program for aksjon aksjonsradius s (m) (aksjonsradiusen/aksjonsradien – aksjonsradier – aksjonsradiene) område som noe(n) kan handle el. bevege seg innenfor; virkeområde; rekkevidde aksjonssentrum s (n) (aksjonssentrumet/aksjonssentret – aksjonssentre/aksjonssentra – aksjonssentrene/aksjonssentraene/aksjonssentra) (meteorologi) aksjonstid s (m/f) (aksjonstiden/aksjonstida – aksjonstider – aksjonstidene) aksjonsturbin s (m) (aksjonsturbinen – aksjonsturbiner – aksjonsturbinene) (maskinteknikk; teknikk) turbin der hele trykkenergien er omdannet til hastighetsenergi før vannet treffer skovlene i hjulet. Trykket er likt ved innløp og avløp; liketrykksturbin; fristråleturbin; impulsturbin en flerhjulet ~ (jf. liketrykksturbin; reaksjonsturbin) aksjonsuke s (m/f) (aksjonsuken/aksjonsuka – aksjonsuker – aksjonsukene) uke der det arrangeres aksjoner de synshemmedes ~ i 2020 aksjonsutvalg s (n) (aksjonsutvalget – aksjonsutvalg – aksjonsutvalgene/aksjonsutvalga) -et for protest mot … (jf. aksjonskomité) aksjonær s (m) (aksjonæren – aksjonærer – aksjonærene) (fra fransk actionnaire, av action «aksje»)
aktelse
(finans; handel) person som eier eierandel(er) i et foretak; aksjeeier; andelshaver hoved~; stor ~ aksjonæravtale s (m) (aksjonæravtalen – aksjonæravtaler – aksjonæravtalene) (jus) avtale som inngås mellom aksjeeierne i et aksjeselskap utarbeidelse av en ~ aksjonærbeskatning s (m/f) (aksjonærbeskatningen/aksjonærbeskatninga – aksjonærbeskatninger – aksjonærbeskatningene) (økonomi) skatt som må betales for en aksjeportefølge aksjonærforening s (m/f) (aksjonærforeningen/aksjonærforeninga – aksjonærforeninger – aksjonærforeningene) (finans; handel) aksjonærfortegnelse s (m) (aksjonærfortegnelsen – aksjonærfortegnelser – aksjonærfortegnelsene) (handel) aksjonærgruppe s (m/f) (aksjonærgruppen/aksjonærgruppa – aksjonærgrupper – aksjonærgruppene) (handel) gruppe som består av personer som er aksjonærer aksjonærinteresse s (m) (aksjonærinteressen – aksjonærinteresser – aksjonærinteressene) (finans; handel) især i flertall -ene aksjonærmøte s (n) (aksjonærmøtet – aksjonærmøter – aksjonærmøtene/aksjonærmøta) (finans; handel) møte mellom aksjonærer aksjonærvennlig adj (aksjonærvennlig – aksjonærvennlige) som ivaretar aksjonærenes interesser på en god måte et ~ selskap aksklipper s (m) (aksklipperen – aksklippere – aksklipperne) (verktøy; landbruk) meiemaskin som klipper aks aksle v (aksler – akslet/aksla – akslet/aksla) (fra norrønt, av aksel ) 1 ta på el. om akslene; ta på seg 2 (overført) en tung arv å ~ føre videre 3 (refleksivt) ~ seg frem brøyte seg vei 4 (gammeldags; refleksivt) ~ (på) seg trekke på skuldrene (sjelden; i uttrykket) ~ sitt skinn gjøre seg kampferdig el. kampklar; ta fatt aksleben s (n) (akslebenet – aksleben – akslebenene/ akslebena) el. akslebein (akslebeinet – akslebein – akslebeinene/akslebeina) (anatomi) akslebred adj (akslebredt – akslebrede) el. akslebrei (akslebreit – akslebreie) som er bred over akslene; bredskuldret; skulderbred; herdebred akslerem s (m/f) (aksleremmen/aksleremma – aksleremmer – aksleremmene) el. akslereim (akslereimen/akslereima – akslereimer – akslereimene) rem til akslene aksleskjerf s (n) (aksleskjerfet – aksleskjerf – aksleskjerfene/aksleskjerfa) (klesplagg) skjerf til å ha om akslene -akslet adj (-akslet – akslede/akslete) el. -aksla (-aksla – aksla) prefiks; (i sammensetninger) bredakslet aksling s (m) (akslingen – akslinger – akslingene) (maskinteknikk) se II aksel aksminsterteppe s (n) (aksminsterteppet – aksminstertepper – aksminsterteppene/aksminsterteppa) teppetype (oppkalt etter byen Axminster) forskjellen mellom Axminster og Wilton akson s (n) (aksonet – akson/aksoner – aksona/aksonene) (fra gresk akson «akse») (anatomi) utløper av nev-
ron el. hjernecelle; nerveutløper; (se også neuritt)
aksonal adj (m) (aksonalt – aksonale) (anatomi) som gjelder akson
aksonometri s (m) (aksonometrien – aksonometrier –
aksonometriene) (matematikk; geometri) metode for å avbilde tredimensjonale legemer aksonometrisk adj (aksonometrisk – aksonometriske) (matematikk; geometri) som gjelder aksonometri akssanker s (m) (akssankeren – akssankere – akssankerne) (landbruk) person el. innretning som sanker aks akssanking s (m/f) (akssankingen/akssankinga – akssankinger – akssankingene) (landbruk) det å sanke aks aksskjegg s (n) (aksskjegget – aksskjegg – aksskjeggene/aksskjegga) (gammeldags; litterært) snerp I akt s (m/f) (akten/akta – akter – aktene) (fra latin actus «handling») 1 handling; virksomhet; (se hevnakt; kjønnsakt; paringsakt; seksualakt; sluttakt; statsakt) 2 (teater) del av skuespill første ~; et skuespill i fire -er 3 (kunst) (bilde av) naken modell; nakenmodell kvinnelig (mannlig) ~; tegne ~; stille ut -er 4 (overført) del av dramatisk hendelsesforløp har du fått med deg i siste ~ i saken som gjelder …? II akt s (m) (akten – akter – aktene) saksdokument se nærmere på sakens -er sakens dokumenter el. dokumentene i saken III akt s (m) (akten – akter – aktene) (fra middelnedertysk Acht ) 1 (formelt) oppmerksomhet; (i uttrykket) gi (nøye) ~ på noe 1 være oppmerksom på noe 2 bry seg om noe; lytte til noe; respektere noe 2 (om anseelse og respekt; i uttrykket) holde i ~ og ære respektere holde bautaen i ~ og ære (formelt el gammeldags; i uttrykket) ta seg i ~ for passe seg for; vokte seg for ta deg i ~ for hunden; han tok seg ikke i ~ han passet ikke på; han var uforsiktig han tok seg (vel) i ~ for å gjøre det han voktet seg (vel) for å gjøre det IV akt s (m) (militærvesen; som kommando) gi(v) ~! aktant s (m) (aktanten – aktanter – aktantene) (fra fransk aktant ) 1 (språkvitenskap) setningsledd som spesifiserer et verb semantisk og syntaktisk 2 (litteratur; i litteraturvitenskap) handlende person i en fortelling aktbunke s (m) (aktbunken – aktbunker – aktbunkene) bunke med saksdokumenter akte v (akter – aktet/akta – aktet/akta) (fra middelnedertysk achten ) 1 respektere; verdsette en -t familie; ~ og ære 2 ha til hensikt ~ å; han -r ikke å han har ikke tenkt å hvor -r du deg hen? hvor har de tenkt deg (hen)? 3 (formelt) legge vekt på ~ på; akt på mine ord 4 (formelt; refleksivt) ~ seg for å … vokte seg (vel) for å …; passe seg for å … han -r seg nok for å … aktelse s (m) (aktelsen – aktelser – aktelsene) (verbalsubstantiv av akte ) 1 (godt) omdømme; anseelse; estime nyte ~; nyte alminnelig ~; han nyter stor ~; synke i noens ~; stige i noens ~;
Bokstaven A 57
aktelsesfull
på grunn av sin ærlighet steg han i sin lærers ~; det fikk ham til å synke i vår ~; 2 respekt; vørdnad mangel på ~; med all ~ for deg; all ~ for henne! stor ~; ha stor ~ for noen; den store -n du har for henne; utsette seg for tap av ~; vinne alles ~; vise noen ~; av ~ for; ~ for loven aktelsesfull adj (aktelsesfullt – aktelsesfulle) (sjelden) respektfull aktelsesfullhet s (m/f) (aktelsesfullheten/aktelsesfullheta – aktelsesfullheter – aktelsesfullhetene) (sjelden) respekt I aktenfor prep (sjøfart; utenbords) bakenfor ~ midtskips; ~ tvers skrått inn bakfra; (jf. forenfor); (se også II aktenfor (adv)) II aktenfor adv (sjøfart) bakenfor fartøyer ~ (jf. forenfor); (se også I aktenfor (adj)) aktenfra adv (sjøfart; utenbords) bakfra en sjø ~; vinden kommer rett ~ vinden kommer rett akterinn aktenom prep (sjøfart) bakom seile ~ fyret akter- (i sammensetninger) (sjøfart) -akter s (m) (-akteren – -aktere – -akterne) teater; stykke i så mange akter som førsteleddet angir, f.eks. i ordet énakter akter adv (sjøfart) 1 innenbords; bak mannskapet sover ~ 2 utenbords fra for til ~; rett ~; skipet fikk en brottsjø ~ (overført; gammeldags; med genitiv; i uttrykket) gå til s med en gå dårlig el. nedover med en det gikk til -s med ham; det gikk rett vest med ham; det gikk den veien høna sparker med ham akterbardun s (m) (akterbardunen – akterbarduner – akterbardunene) (sjøfart) akterbras s (m) (akterbrasen – akterbraser – akterbrasene) (sjøfart) tau el. talje som er festet i akterenden; især i flertall akterbraser akterbrok s (m/f) (akterbroken/akterbroka – akterbrøker – akterbrøkene) (sjøfart) brok i akterenden av skip; (jf. baugbrok) akterdekk s (n) (akterdekket – akterdekk – akterdekkene/akterdekka) (sjøfart) bakre dekk; (jf. fordekk) akterdel s (m) (akterdelen – akterdeler – akterdelene) (sjøfart) bakre del akterende s (m) (akterenden – akterender – akterendene) (sjøfart) 1 bakerste ende; akterskip 2 bakerste ende av ting om bord på et skip akteretter adv akterover; (se også I akterover og II akterover)) akterfeste s (n) (akterfestet – akterfester – akterfestene/ akterfesta) (sjøfart) akterfortøyning akterfortøyning s (m/f) (akterfortøyningen/akterfortøyninga – akterfortøyninger – akterfortøyningene) (sjøfart) aktergast s (m) (aktergasten – aktergaster – aktergastene) (sjøfart) matros som gjør tjeneste akterut; (jf. bakksgast) akterhaler s (m) (akterhaleren – akterhalere – akterha-
58 Den store norske bokmålsordboka
lerne) (sjøfart) tau som går bakover fra båt ~ på davit (jf. forhaler) akterhvelv s (n) (akterhvelvet – akterhvelv – akterhvelvene/akterhvelva) (sjøfart) utoverliggende del av akterskip; gilling akterhånd s (m/f) (akterhånden/akterhånda – akterhender – akterhendene) el. akterhand (akterhanden/akterhanda – akterhender – akterhendene) 1 (sjøfart) bakerste posisjonen når det hales i et tau være i ~; stå i -en 2 (overført) på etterskudd; forsinket akterifra adv el. akterfra (sjøfart; selsport) bakfra; akterinn vinden kommer ~ akterinn adv (sjøfart; seilsport) bakfra vind rett ~ akterkant s (m) (akterkanten – akterkanter – akterkantene) (sjøfart) bakerste ende el. side ~ av bakken akterkappe s (m/f) (akterkappen/akterkappa – akterkapper – akterkappene) (sjøfart) se lugarkappe akterkast s (n) (akterkastet – akterkast – akterkastene/ akterkasta) (sjøfart) kast bakover akterklyss s (n) (akterklysset – akterklyss – akterklyssene/akterklyssa) (sjøfart) jernforet hull i skipsside el. skipsdekk akter akterlanterne s (m/f) (akterlanternen/akterlanterna – akterlanterner – akterlanternene) (sjøfart) akterlaste v (akterlaster – akterlastet/akterlasta – akterlastet/akterlasta) (sjøfart) akterlastet adj (akterlastet – akterlastede/akterlestete) el. akterlasta (akterlasta – akterlasta) (sjøfart) akterlig adj (akterlig – akterlige) (sjøfart) 1 akterut 2 som kommer aktenfra seile med ~ vind; mer ~; vinden blir ~; -ere enn tvers akterlik s (n) (akterliket – akterlik – akterlikene/akterlika) (seilsport) ~ på seil akterlott s (n) (akterlottet – akterlott – akterlottene/akterlotta) (sjøfart) lott el. bøyd forlengelse i akterstavn; (jf. framlott) akterluke s (m/f) (akterluken/akterluka – akterluker – akterlukene) (sjøfart) luke i akterenden aktermast s (m/f) (aktermasten/aktermasta – aktermaster – aktermastene) (sjøfart) mast akter aktermerke s (n) (aktermerket – aktermerker – aktermerkene/aktermerka) (sjøfart) se amningsmerke I akterover adv (sjøfart) 1 i retning bakover el. mot akterenden på et fartøy fart ~; full fart ~; gå ~; sakte ~ 2 i retning bakover fra et fartøy II akterover prep (sjøfart) gå ~ dekket akterovergang s (m) (akterovergangen – akteroverganger – akterovergangene) (sjøfart) akterpigg s (m) (akterpiggen – akterpigger – akterpiggene) (sjøfart) se akterskarp akterplikt s (m) (akterplikten – akterplikter – akterpliktene) el. akterplitt (akterplitten – akterplitter – akterplittene) (sjøfart) aktertofter akterport s (m) (akterporten – akterporter – akterporte-
aktiv
ne) (sjøfart) akterrom s (n) (akterrommet – akterrom – akterrommene/akterromma) (sjøfart) bakerste del av lasterom aktersalong s (m) (aktersalongen – aktersalonger – aktersalongene) (sjøfart) akterseil s (n) (akterseilet – akterseil – akterseilene/akterseila) el. aktersegl (akterseglet – aktersegl – akterseglene/aktersegla) (seilsport) akterskarp s (m) (akterskarpen – akterskarper – akterskarpene) (sjøfart) utenbords akterskip s (n) (akterskipet – akterskip – akterskipene/ akterskipa) (sjøfart) akterende av fartøy skarpt ~ I akterskott s (n) (akterskottet – akterskott – akterskottene/akterskotta) (sjøfart) skott el. vegg i akterkant av et rom II akterskott s (m) (akterskotten – akterskotter – akterskottene) el. akterskut (m) (akterskuten – akterskuter – akterskutene) (sjøfart) akterste rom i en båt; bakskott akterspeil s (n) (akterspeilet – akterspeil – akterspeilene/akterspeila) 1 (sjøfart) plan aktervegg på et fartøy; (se II hekk) 2 (overført; spøkefullt) bakdel; bakende falle på isen og slå -et akterspring s (n) (akterspringet – akterspring – akterspringene/akterspringa) (sjøfart) dekkslinjens løftning akter; (se spring 2) I akterst adj (akterst – akterste) (sjøfart) bakerst -e roer; -e åre; -e delen av skipsbunnen II akterst adv (sjøfart) bakerst stå ~ akterstavn s (m) (akterstavnen – akterstavner – akterstavnene) el. akterstevn (akterstevnen – akterstevner – akterstevnene) (sjøfart) 1 bakerste del av et fartøy; bakende sette seg i -en 2 forlengelsen av kjølen opp langs akterenden av et fartøy akterstavnsbånd s (n) (akterstavnsbåndet – akterstavnsbånd – akterstavnsbåndene/akterstavnsbånda) el. akterstevnsbånd (akterstevnsbåndet – akterstevnsbånd – akterstevnsbåndene/akterstevnsbånda) el. akterstevnsband (akterstevnsbandet – akterstevnsband – akterstevnsbandene/akterstevnsbanda) (sjøfart) se akterbrok akterstavnskne s (n) (akterstavnskneet – akterstavnskne/akterstavnsknær – akterstavnsknærne/akterstavnsknea) el. akterstevnskne (akterstevnskneet – akterstevnskne/akterstevnsknær – akterstevnsknærne/akterstevnsknea) (sjøfart) akterstevning s (m/f) (akterstevningen/akterstevninga – akterstevninger – akterstevningene) (sjøfart) retning midt bakover aktertofte s (m) (aktertoften – aktertofter – aktertoftene) (sjøfart) tverrsete el. tverrbenk akter i fartøy; (se også tofte) aktertrosse s (m/f) (aktertrossen/aktertrossa – aktertrosser – aktertrossene) sjøfart akterut adv (sjøfart) 1 akterover full fart ~ 2 ved el. på akterenden
3 bak (i uttrykk) ligge ~ 1 (sjøfart) ligge aktenfor el. bakenfor 2 (overført; om mennesker el. gruppe av mennesker) henge etter sakke ~ 1 (sjøfart) bli akterutseilt; bli seilt fra 2 (overført) bli hengende etter; bli akterutseilt (gammeldags) være ~ for sin tid ikke følge med i tiden; være gammeldags akterutseile v (akterutseiler – akterutseilte – akterutseilt) el. akterutsegle (akterutsegler – akterutseglet/akterutsegla – akterutseglet/akterutsegla) 1 (sjøfart; seilsport) seile fra 2 (overført) gå forbi bli akterutseilt bli hengende etter A ble akterutseilt av B; være litt akterutseilt når det gjelder … aktet adj (aktet – aktede/aktete) el. akta (akta – akta) (formelt) verdsatt; respektert aktfoto s (n) (aktfotoet – aktfoto/aktfotoer – aktfotoa/ aktfototene) (foto) ~ forfra -aktig adj (i sammensetninger) som minner om det som førsteleddet uttrykker, f.eks. i ord som «gulaktig» og "skurkaktig»; -lignende -aktighet s (m/f) (-aktigheten/-aktigheta – -aktigheter – aktighetene) (i sammensetninger) aktin s (n) (aktinet – aktiner – aktinene/aktina) (av latin actio «arbeid» el. «aktivitet») (kjemi) trådformet protein i muskelceller; G-aktin aktinemulsjon s (m) (aktinemulsjonen – aktinemulsjoner – aktinemulsjonene) (kjemi) akting s (m/f) (aktingen/aktinga – aktinger – aktingene) det å akte aktinie s (m) (aktinien – aktinier – aktiniene) (av aktin, fra gresk aktis «stråle») (zoologi) se sjøanemone aktinisk adj (aktinisk – aktiniske) (fysikk; om lysstråle) kjemisk virksom -e stråler aktinmolekyl s (n) (aktinmolekylet – aktinmolekyl/aktinmolekyler – aktinmolekyla/aktinmolekylene) (kjemi) molekyl i aktin, som er et protein ett enkelt ~ kalles globulært el. G-aktin aktino- (i sammensetninger) stråleaktinoelektrisitet s (m) (aktinoelektrisiteten – aktinoelektrisiteter – aktinoelektrisitetene) (elektrisitet) lyselektrisk aktinografi s (m) (aktinografien – aktinografier – aktinografiene) (fysikk) læren om lysstrålene aktinografisk adj (aktinografisk – aktinografiske) (fysikk) som gjelder aktinografi aktinolitt s (m) (aktinolitten – aktinolitter – aktinolittene) (mineralogi) mineral i amfibolgruppen; strålestein; (jf. amfibol) aktinomorf adj (aktinomorft – aktinomorfe) (botanikk; om del av plante med mange symmetriplan) stråleformet aktinomykose s (m) (aktinomykosen – aktinomykoser – aktinomykosene) (medisin) strålesoppsykdom aktinoterapi s (m) (aktinoterapien – aktinoterapier – aktinoterapiene) (medisin) strålebehandling I aktiv s (m) (av aktiv ) (språkvitenskap) verbalkategori som indikerer at den el. det som utfører handlingen i verbalet, kommer til uttrykk i subjektet i ~ (jf. passiv)
Bokstaven A 59
aktiv
II aktiv adj (aktivt – aktive) (fra latin activus «praktisk» el. «handlende») 1 arbeidende; virksom; driftig ~ (gunstig) handelsbalanse; ~ idrettsmann; en ~ mann; -t medlem; hun er meget ~ og engasjert; han er ikke lenger så ~ 2 i bruk en ~ konto (språkvitenskap) -t ordforråd ordforråd el. mengde ord som en person faktisk bruker 3 (militærvesen; om offiser etc.) tjenestegjørende i ~ tjeneste 4 (språkvitenskap) som uttrykker en handling; som uttrykker en tilstand som subjektet er opphavsmann til 5 (kjemi) -t sete område i et enzym der substratet bindes; (jf. passiv) aktiva s (n) (flertall av aktivum ) (økonomi) ~ og passiva; anleggs~ varige driftsmidler drifts~; faste ~ anleggsmidler; fast investert realkapital flytende ~; forretnings~; immaterielle ~; materielle ~; utskillelse av nyttbare ~; omløps~ omøløpsmidler sum ~ forvaltningskapital; (se aktivmasse og aktivum) aktivaside s (m/f) (aktivasiden/aktivasida – aktivasider – aktivasidene) 1 (bokføring) venstre side i regnskap el. balanse som viser virksomhetens aktiva, dvs. langsiktige eiendeler, kontanter og bankinnskudd; (jf. passivaside) 2 (overført) positiv side aktivator s (m) (aktivatoren – aktivatorer – aktivatorene) 1 (kjemi) stoff som tilsettes en katalysator for å øke virkningen av den 2 person el. noe som aktiverer aktiverbar adj (aktiverbart – aktiverbare) som kan aktiviseres aktivere v (aktiverer – aktiverte – aktivert) (av aktiv ) 1 sette i funksjon; gjøre virksom el. aktiv; aktivisere 2 (kjemi) gjøre kjemisk virksom 3 (bokføring) føre opp som aktiva aktiverte kostnader (se kostnad) aktivering s (m/f) (aktiveringen/aktiveringa – aktiveringer – aktiveringene) 1 det å aktivere(s), gjøre(s) virksom el. sette(s) i funksjon; beskjeftige; (jf. aktivisering) 2 (kjemi) det å gjøre(s) kjemisk virksom 3 (bokføring) det å føre(s) opp som aktiva aktiveringsanalyse s (m) (aktiveringsanalysen – aktiveringsanalyser – aktiveringsanalysene) (kjemi; biovitenskap) metode som brukes for å bestemme grunnstoffer uten hensyn til deres kjemiske el. fysiske form, dette til forskjell fra en kjemisk analyse, som baserer seg på en undersøkelse av de kjemiske reaksjonene mellom de stoffene som ønskes bestemt aktiveringsenergi s (m) (aktiveringsenergien – aktiveringsenergier – aktiveringsenergiene) (fysikk) aktiveringsenergi s (m) (aktiveringsenergien – aktiveringsenergier – aktiveringsenergiene) (kjemi) den minste energi som må tilføres reaktanter for å danne produkter aktiveringspuls s (m) (aktiveringspulsen – aktiveringspulser – aktiveringspulsene) (teknikk; elektrisitet) spenningspuls tilført gitter- el. katodekretsen av et katodestrålerør, slik at røret tegner bildet under en ønsket del av operasjonsperioden
60 Den store norske bokmålsordboka
aktiveringstiltak s (n) (aktiveringstiltaket – aktiveringstiltak – aktiveringstiltakene/aktiviseringstiltaka) aktivfordring s (m/f) (aktivfordringen/aktivfordringa – aktivfordringer – aktivfordringene) (handel) aktivforretning s (m/f) (aktivforretningen/aktivforretninga – aktivforretninger – aktivforretningene) (bank; især i flertall) -er bankirksomhets investering ev eget innskudd el. egenkapital; (jf. passivforretning) aktivhandel s (m) (aktivhandelen – aktivhandler – aktivhandlene) (handel) handel som et folk el. en nasjon driver med egne ressurser el. produkter overfor utlandet aktivisere v (aktiviserer – aktiviserte – aktivisert) få i virksomhet; gjøre aktiv; sette i aktivitet; aktivere; igangsette bli aktivisert; øvelser som tar sikte på å ~, både skriftlig og muntlig, det språkmaterialet som presenteres i tekstene (jf. aktivere) aktivisering s (m/f) (aktiviseringen/aktiviseringa – aktiviseringer – aktiviseringene) det å aktivisere(s); (jf. aktivering) aktiviseringsarm s (m) (aktiviseringsarmen – aktiviseringsarmer – aktiviseringsarmene) (maskinteknikk; i clutch) (i flertall) -er for trykkplate aktiviseringslek s (m) (aktiviseringsleken – aktiviseringsleker – aktiviseringslekene) el. aktiviseringsleik (aktiviseringsleiken – aktiviseringsleiker – aktiviseringsleikene) aktiviseringstilbud s (n) (aktiviseringstilbudet – aktiviseringstilbud – aktiviseringstilbuda/aktiviseringstilbudene) aktivisme s (m) (aktivismen – aktivismer – aktivismene) (politikk) bevegelse som går sterkt inn for en sak gjennom direkte handling; aktiv politikk aktivist s (m) (aktivisten – aktivister – aktivistene) (politikk) person som deltar i aktivisme; aksjonist en rekke -er som deltok i aksjonen, ble arrestert av politiet aktivistgruppe s (m/f) (aktivistgruppen/aktivistgruppa – aktivistgrupper – aktivistgruppene) (politikk) aksjonistgruppe; aksjonsgruppe aktivistisk adj (aktivistisk – aktivistiske) (politikk) aksjonistisk; pågående; militant føre en ~ politikk; spille en ~ rolle i kampen for å få ned klimautslippene aktivitet s (m) (aktiviteten – aktiviteter – aktivitetene) 1 det å være aktiv; foretaksomhet; virksomhet økt fysisk ~; de daglige -ene gir henne utløp for det store energioverskuddet; meningsfylt norskspråklig ~ (handel; økonomi) lav ~ i markedet; mangel på ~; være i ~; være i full ~; sette i ~; utfolde stor ~ 2 syssel; tiltak; gjøremål utendørs -er; kunstneriske -er (se radioaktivitet) aktivitetsavvik s (n) (aktivitetsavviket – aktivitetsavvik – aktivitetsavvikene/aktivitetsavvika) (økonomi etc.) avvik som skyldes endret aktivitet; (jf. budsjettavvik) aktivitetsbehov s (n) (aktivitetsbehovet – aktivitetsbehov – aktivitetsbehova/aktivitetsbehovene) aktivitetsdag s (m) (aktivitetsdagen – aktivitetsdager – aktivitetsdagene) (skole) dag på skolen da det arrangeres ulike aktiviteter som skiller seg fra aktivitetene som nor-
aktomyosin
malt hører med til en vanlig skoledag ha ~; i morge er det ~ aktivitetsgrad s (m) (aktivitetsgraden – aktivitetsgrader – aktivitetsgradene) grad av aktivitet aktivitetshus s (n) (aktivitetshuset – aktivitetshus – aktivitetshusene/aktivitetshusa) (arkitektur; bygg) aktivitetsklubb s (m) (aktivitetsklubben – aktivitetsklubber – aktivitetsklubbene) aktivitetskoeffisient s (m) (aktivitetskoeffisienten – aktivitetskoeffisienter – aktivitetskoeffisientene) (kjemi) faktor som brukes i termodynamikk for å angi avvik i måten en blanding av kjemiske stoffer oppfører seg på en for løst stoff B (spesielt i en fortynnet, flytende løsning) aktivitetskrav s (n) (aktivitetskravet – aktivitetskrav – aktivitetskrava/aktivitetskravene) krav (som stilles) til aktivitet NAVs håndheving av -et for sykmeldte aktivitetskveld s (m) (aktivitetskvelden – aktivitetskvelder – aktivitetskveldene) kveld der det arrangeres ulike aktiviteter aktivitetsleder s (m) (aktivitetslederen – aktivitetsledere – aktivitetslederne) person som leder en aktivitet aktivitetsnivå s (n) (aktivitetsnivået – aktivitetsnivå/aktivitetsnivåer – aktivitetsnivåa/aktivitetsnivåene) det er et høyt ~ i industrien; utvise et høyt ~ aktivitetsområde s (n) (aktivitetsområdet – aktivitetsområder – aktivitetsområdene/aktivitetsområda) område der det foregår en viss aktivitet; (jf. aksjonsområde) aktivitetspedagogikk s (m) (aktivitetspedagogikken – aktivitetspedagogikker – aktivitetspedagogikkene) (skole) metode der man forsøker å utvikle barnets evne til selvstendig og kreativt arbeidt aktivitetsplan s (m) (aktivitetsplanen – aktivitetsplaner – aktivitetsplanene) aktivitetsprinsipp s (n) (aktivitetsprinsippet – aktivitetsprinsipp/aktivitetsprinsipper – aktivitetsprinsippa/aktivitetsprinsippene) (pedagogikk) prinsipp som innebærer at en ferdighet må utvikles gjennom aktivitet aktivitetsprogram s (n) (aktivitetsprogrammet – aktivitetsprogram/aktivitetsprogrammer – aktivitetsprogramma/aktivitetsprogrammene) aktivitetsrapport s (m) (aktivitetsrapporten – aktivitetsrapporter – aktivitetsrapportene) aktivitetsrom s (n) (aktivitetsrommet – aktivitetsrom – aktivitetsrommene/aktivitetsromma) (arkitektur; skole) rom der man kan drive med ulike aktiviteter; (jf. allrom; hobbyrom) aktivitetssenter s (n) (aktivitetssenteret/aktivitetssentret – aktivitetssenter/aktivitetssentre – aktivitetssentrene/aktivitetssentra) fritidsklubb; fritidssenter aktivitetsskole s (m) (aktivitetsskolen – aktivitetsskoler – aktivitetsskolene) (skole) fork. AKS aktivitetstilbud som tilbys utenom ordinær skoletid for elever i 1.-4 klassetrinn; skolefritidsordning (SFO) aktivitetstilbud s (n) (aktivitetstilbudet – aktivitetstilbud – aktivitetstilbuda/aktivitetstilbudene) aktivitetstrang s (m) (aktivitetstrangen – aktivitetstranger – aktivitetstrangene) trang til å være aktiv; virke-
trang
aktivitetsuke s (m/f) (aktivitetsuken/aktivitetsuka – ak-
tivitetsuker – aktivitetsukene) uke der det arrangeres ulike aktiviteter aktivitør s (m) (aktivitøren – aktivitører – aktivitørene) 1 sosialarbeider som har som yrke å tilrettelegge for aktiviter for barn, ungdom, utviklingshemmede el. funksjonshemmede arbeide som ~ 2 assistent for ergoterapeut aktivkapital s (m) (aktivkapitalen – aktivkapitaler – aktivkapitalene) (handel; økonomi) aktivkull s (n) (aktivkullet – aktivkull – aktivkullene/ aktivkulla) el. aktivkol (aktivkolet – aktivkol – aktivkolene/aktivkola) (kjemi) høyporøst karbon, vanligvis trekull, med stor spesifikk overflate, som har evne til å adsorbere andre stoffer; aktivt kull aktivmasse s (m) (aktivmassen – aktivmasser – aktivmassene) (handel) aktivpost s (m) (aktivposten – aktivposter – aktivpostene) (bokføring) post i regnskap som viser aktiva, dvs. langsiktige eiendeler, kontanter og bankinnskudd; (jf. passivpost) aktivsetning s (m/f) (aktivsetningen/aktivsetninga – aktivsetninger – aktivsetningene) (språkvitenskap) setning som har et handlende subjekt «Per kjører bil» er et eksempel på en ~ (jf. passivsetning) aktivt adv på en aktiv måte arbeide ~ for klubbens interesser; delta ~ i; delta ~ i; delta ~ med lederarbeid i en kristen ungdomsklubb aktivum s (n) (aktivumet/aktivet – aktiva/aktiver/aktivumer – aktivaene/aktiva/aktivuma/aktivumene) (fra latin activum ) 1 (økonomi; handel) (i flertall) aktiva brutto formue som status i regnskap viser; (jf. passivum) bundne aktiva; flytende aktiva 2 (overført) gode; fordel; (om person) være et ~ for stedet (jf. aktiva) aktivør s (m) (aktivøren – aktivører – aktivørene) arbeidsterapiassistent aktklasse s (m/f) (aktklassen/aktklassa – aktklasser – aktklassene) (kunst; på kunstskole) klasse der man fremstiller akt, dvs. en naken modell aktmaleri s (n) (aktmaleriet – aktmaleri/aktmalerier – aktmaleria/aktmaleriene) (kunst) maleri som fremstiller en akt, dvs. en naken modell aktmaling s (m/f) (aktmalingen/aktmalinga – aktmalinger – aktmalingene) (kunst) det å male nakne modeller aktmappe s (m/f) (aktmappen/aktmappa – aktmapper – aktmappene) (i arkiv etc.) mappe med sakspapirer el. saksdokumenter aktmessig adj (aktmessig – aktmessige) (jus) som stemmer overens med aktene el. sakspapirene aktmodell s (m) (aktmodellen – aktmodeller – aktmodellene) (kunst) nakenmodell en mannlig (, kvinnelig) ~; stå ~ aktomslag s (n) (aktomslaget – aktomslag – aktomslagene/aktomslaga) omslag til sakspapirer aktomyosin s (n) (aktomyosinet – aktomyosin/ak-
Bokstaven A 61
aktomyosindannelse
tomyosiner – aktomyosina/aktomyosinene) (kjemi) forbindelse av aktin og myosin aktomyosindannelse s (m) (aktomyosindannelsen – aktomyosindannelser – aktomyosindannelsene) (kjemi) dannelse av aktomyosin aktomyosingel s (m) (aktomyosingelen – aktomyosingeler – aktomyosingelene) (kjemi) aktomyosinkompleks s (n) (aktomyosinkomplekset – aktomyosinkompleks/aktomyosinkomplekser – aktomyosinkompleksa/aktomyosinkompleksene) (kjemi) forbindelse av aktin og myosin; aktomyosinforbindelse aktomyosinsystem s (n) (aktomyosinsystemet – aktomyosinsystem/aktomyosinsystemer – aktomyosinsystema/aktomyosinsystemene) (kjemi) aktor s (m) (aktoren – aktorer – aktorene) (fra latin actor «anklager» el. «offentlig taler») (jus) offentlig anklager i straffesak opptre som ~ aktorere ~ har nedlagt påstand om ti års fengsel (jf. forsvarer) aktorat s (n) (aktoratet – aktorat/aktorater – aktorata/aktoratene) (jus) 1 det å være aktor 2 myndighet el. personer som innehar et aktorat ha -et i en sak 3 aktors verv og innlegg i en offentlig straffesak aktorere v (aktorerer – aktorerte – aktorert) (jus) være aktor; ha aktoratet aktpågiven adj (aktpågivent – aktpågivne) (sjelden) aktsom; årvåken; aktpågivende aktpågivende adj (aktpågivende – aktpågivende) (formelt) 1 aktsom; oppmerksom; våken; årvåken være ~ når det gjelder … være årvåken el. passe (godt) på når det gjelder … 2 påpasselig aktpågivenhet s (m/f) (aktpågivenheten/aktpågivenheta – aktpågivenheter – aktpågivenhetene) 1 det å være aktpågivende el. årvåken; aktsomhet; oppmerksomhet; årvåkenhet utvise ~ i trafikken 2 påpasselighet aktre adj (komparativ av akter ) (sjøfart) som befinner seg aktenfor noe av samme el. lignende slag; bakre ~ davit aktrise s (m/f) (aktrisen/aktrisa – aktriser – aktrisene) (fra fransk actrice «handlende person» el. «skuespillerinne») (teater; gammeldags) kvinnelig skuespiller aktsom adj (aktsomt – aktsomme) (fra tysk achtsam, av Acht ) 1 oppmerksom 2 påpasselig; forsiktig en ~ håndtering av saken; en ~ flytting av vikingskipene til det nye museet; (se akt) aktsomhet s (m/f) (aktsomheten/aktsomheta – aktsomheter – aktsomhetene) det å være aktsom; påpasselighet; forsiktighet mangel på ~; med rimelig ~ (jus) utvise rimelig (, tilstrekkelig) ~ aktsomhetskrav s (n) (aktsomhetskravet – aktsomhetskrav – aktsomhetskravene/aktsomhetskrava) (jus) krav om å utvise aktsomhet de -ene som stilles til …; oppfylle -et
62 Den store norske bokmålsordboka
aktsomhetsnorm s (m) (aktsomhetsnormen – aktsomhetsnormer – aktsomhetsnormene) (jus) aktsomhetsplikt s (m/f) (aktsomhetsplikten/aktsomhetsplikta – aktsomhetsplikter – aktsomhetspliktene) ~ overfor; man har en ~ overfor politifolkene som går ut på ikke å utsette dem for den risiko å få fysisk eller mental skade aktstudium s (n) (aktstudiet – aktstudier – aktstudiene/ aktstudia) (kunst) studium der man studerer akt aktstykke s (n) (aktstykket – aktstykker – aktstykkene/ aktstykka) (jus) dokument som har rettslig el. historisk interesse akttegning s (m/f) (akttegningen/akttegninga – akttegninger – akttegningene) (kunst) 1 det å tegne en aktmodell 2 tegning av aktmodell aktual- (i sammensetninger) aktuell aktualgenese s (m) (aktualgenesen – aktualgeneser – aktualgenesene) (psykologi) begrep som benyttes i gestaltterapi aktualisere v (aktualiserer – aktualiserte – aktualisert) gjøre aktuell; virkeliggjøre ~ rollen deres som fredsforkjempere; dette vil ~ spørsmålet om et nytt konserthus aktualisering s (m/f) (aktualiseringen/aktualiseringa – aktualiseringer – aktualiseringene) det å aktualisere(s) aktualitet s (m) (aktualiteten – aktualiteter – aktualitetene) (fra latin actualitas, av actualis «aktuell») det å ha betydning el. være av interesse i øyeblikket det har ikke -ens interesse; spørsmålet har ingen ~ aktualitetsavdeling s (m/f) (aktualitetsavdelingen/aktualitetsavdelinga – aktualitetsavdelinger – aktualitetsavdelingene) (radio; TV) aktualitetsjakt s (m/f) (aktualitetsjakten/aktualitetsjakta – aktualitetsjakter – aktualitetsjaktene) aktualitetsmagasin s (n) (aktualitetsmagasinet – aktualitetsmagasin/aktualitetsmagasiner – aktualitetsmagasina/aktualitetsmagasinene) (litteratur) aktualitetsprinsipp s (n) (aktualitetsprinsippet – aktualitetsprinsipp/aktualitetsprinsipper – aktualitetsprinsippa/ aktualitetsprinsippene) aktualitetsprogram s (n) (aktualitetsprogrammet – aktualitetsprogram/aktualitetsprogrammer – aktualitetsprogramma/aktualitetsprogrammene) (radio; TV) debattprogram; dokumentar aktualitetssending s (m/f) (aktualitetssendingen/aktualitetssendinga – aktualitetssendinger – aktualitetssendingene) (radio; TV) aktualitetssjef s (m) (aktualitetssjefen – aktualitetssjefer – aktualitetssjefene) sjef for en aktualitetsavdeling aktualitetsteori s (m) (aktualitetsteorien – aktualitetsteorier – aktualitetsteoriene) (filosofi) aktualnevrose s (m) (aktualnevrosen – aktualnevroser – aktualnevrosene) el. aktualneurose (aktualneurosen – aktualneuroser – aktualneurosene) (psykiatri) aktiv fortrengning av utført handling; (jf. psykonevrose) aktualsats s (m) (aktualsatsen – aktualsatser – aktualsatsene) (økonomi)
akutt
aktualselvkost s (n) (aktualselvkostet – aktualselvkost –
aktualselvkostene/aktualselvkosta) el. aktualsjølkost (aktualsjølkostet – aktualsjølkost – aktualsjølkostene/aktualsjølkosta) (økonomi) selvkost som baserer seg på på virkelige direkte kostnader pluss indirekte kostnader som tilsvarer virkelig beskjeftigelse i bedriftens avdelinger aktualstandard s (m) (aktualstandarden – aktualstandarder – aktualstandardene) aktuar s (m) (aktuaren – aktuarer – aktuarene) 1 (forsikring) person som har avlagt aktuareksamen og har ansvar for forsikringstekniske granskinger og beregninger 2 (jus; historisk) rettsskriver aktuareksamen s (m) (aktuareksamenen – aktuareksamener – aktuareksamenene) (universitet) aktuarembetseksamen aktuarembetseksamen s (m) (aktuarembetseksamenen – aktuarembetseksamener – aktuarembetseksamenene) (universitet) aktuarstudent s (m) (aktuarstudenten – aktuarstudenter – aktuarstudentene) (skole) aktuarstudium s (n) (aktuarstudiet – aktuarstudier – aktuarstudiene/aktuarstudia) (skole) aktuarvirksomhet s (m/f) (aktuarvirksomheten/aktuarvirksomheta – aktuarvirksomheter – aktuarvirksomhetene) (forsikring) aktuars arbeid og profesjon aktuator s (m) (aktuatoren – aktuatorer – aktuatorene) (elektrisitet) komponent som omdanner elektrisk strøm el. elektrisk spenning til mekanisk bevegelse aktuell adj (aktuelt – aktuelle) (fra fransk actuel, av latin actualis ) 1 nåværende; nærværende i den -e situasjonen 2 som er av interesse (i øyeblikket) el. som er av betydning i en viss sammenheng være ~ komme på tale; komme i betraktning -e moteklær til forbrukervennlige priser; -e ord; et aktuelt tilfelle; et brennaktuelt spørsmål; meget ~ (, aktuelt); bli ~ (, aktuelt); hvis det blir aktuelt; bli meget aktuelt; det kan ikke bli aktuelt med (noen) ny søknad før neste år; spørsmålet blir først aktuelt (til) neste år; det ble aldri aktuelt; det blir ikke aktuelt det vil ikke skje; det kommer ikke på tale la oss diskutere dette når det blir aktuelt; spørsmålet er aktuelt; spørsmålet er ikke aktuelt ennå; vi anser dette for å være et meget aktuelt spørsmål (, en meget ~ sak) (se dagsaktuell) 3 som foreligger nå; angjeldende; foreliggende den -e boka angjeldende bok; den boka det dreier seg om det -e utstyret kobles til utløpet ved hjelp av slange eller rør aktuelt s (n) (radio; TV) programpost etc. som tar opp noe som er av interesse (i øyeblikket) aktuere v (aktuerer – aktuerte – aktuert) (teknikk) sette i funksjon; gjøre aktiv; aktivere aktverdig adj (aktverdig – aktverdige) som fortjener aktelse; anstendig; hederlig; respektabel gi penger til et ~ formål aktverdighet s (m/f) (aktverdigheten/aktverdigheta – aktverdigheter – aktverdighetene) 1 det å være aktverdig; anstendighet; hederlighet; respektabilitet
2 noe som er aktverdig aktør s (m) (aktøren – aktører – aktørene) (fra fransk acteur, av latin actor «handlende person») 1 handlende el. medvirkende person en betydningsfull ~ i denne type marked; utenlandske -er på oljemarkedet; de forskjellige -ene i norsk økonomisk debatt; flere -er er på banen med tilbud, og disse overbyr hverandre; en av de mest sentrale -ene i norsk samfunnsliv; noen av de sentrale -ene i tvillingriket Danmark-Norge 2 (teater; gammeldags) skuespiller aktøradferd s (m/f) (aktøradferden/aktøradferda – aktøradferder – aktøradferdene) el. aktøratferd (aktøratferden/aktøratferda – aktøratferder – aktøratferdene) adferd som kjennetegner aktører akumeter s (n) (akumeteret/akumetret – akumeter/akumetre – akumetrene/akumetra) (teknikk) apparat som måler høreevnen akupressur s (m) (akupressuren) (etter engelsk acupressure ) (alternativ medisin) behandlingsform der akupunkturpunktene masseres akupunktur s (m) (akupunkturen – akupunkturer – akupunkturene) (av latin acus «nål» og pungere «stikke») (alternativ medisin) behandlingsform der man innfører nåler i legemet for å behandle, diagnostisere el. bedøve pasienten gi ~ akupunkturbehandling s (m/f) (akupunkturbehandlingen/akupunkturbehandlinga – akupunkturbehandlinger – akupunkturbehandlingene) (alternativ medisin) akupunkturnål s (m/f) (akupunkturnålen/akupunkturnåla – akupunkturnåler – akupunkturnålene) (alternativ medisin) nål som brukes i behandlingsformen akupunktur akupunkturpunkt s (n) (akupunkturpunktet – akupunkturpunkt/akupunkturpunkter – akupunkturpunkta/ akupunkturpunktene) (alternativ medisin) punkt der en akupunkturnål settes inn i behandlingsformen akupunktur akupunktør s (m) (akupunktøren – akupunktører – akupunktørene) (alternativ medisin) person som utfører akupunktur Akureyri propr (geografi) universitetsby på Island, den fjerde største byen på øya akustiker s (m) (akustikeren – akustikere – akustikerne) spesialist i akustikk akustikk s (m) (akustikken – akustikker – akustikkene) (fra gresk, av akouein «høre») 1 (fysikk) læren om lyd(bølger) 2 lydforhold i et rom -en er god (, dårlig); rommet har god ~ I akustisk adj (akustisk – akustiske) 1 som gjelder akustikk; klangmessig de -e forholdene 2 (IKT) ~ lager II akustisk adv I akutt s (m) (akutten – akutter – akuttene) (av akutt (adjektiv)) (språkvitenskap) 1 tegn (´) som markerer akutt; akutt-tegn 2 stigende intonasjon II akutt adj (akutt – akutte) (fra latin acutus «skarp») 1 (om sykdomsutvikling el. krise) som oppstår plutselig;
Bokstaven A 63
akutt
kortvarig; brå; plutselig; voldsom en ~ sykdom; en ~ boligmangel; et ~ stadium; det er ~ mangel på råstoff 2 som plutselig blir aktuell el. presserende 3 (språkvitenskap) som gjelder akutt; (jf. kronisk) III akutt adv bli ~ nødvendig akuttavdeling s (m/f) (akuttavdelingen/akuttavdelinga – akuttavdelinger – akuttavdelingene) (medisin; ved sykehus) avdeling som gir øyeblikkelig medisinsk hjelp komme (, havne) på ~; ligge på ~ (jf. intensivavdeling; legevakt; skadeavdeling) akuttberedskap s (m/n) (akuttberedskapen/akuttberedskapet – akuttberedskaper/akuttberedskap – akuttberedskapene/akuttberedskapa) offentlig tjenestetilbud som gir øyeblikkelig hjelp -n i Barnevernet (medisin) kirurgisk ~ akuttetat s (m) (akuttetaten – akuttetater – akuttetatene) offentlig etat som gir øyeblikkelig hjelp akuttiltak s (n) (akuttiltaket – akuttiltak – akuttiltaka/ akuttiltakene) akuttjeneste s (m) (akuttjenesten – akuttjenester – akuttjenestene) akuttmedisin s (m) (akuttmedisinen – akuttmedisiner – akuttmedisinene) (medisin) gren av faget som retter seg mot behandling av en plutselig og uventet oppstått medisinsk tilstand; medisinsk førstehjelp person som har fått opplæring i ~; spesialist i ~; kurs i ~ akuttmedisinsk adj (akuttmedisinsk – akuttmedisinske) (medisin) som har å gjøre med akuttmedisin, dvs. medisinsk førstehjelp ~ avdeling akuttmottak s (n) (akuttmottaket – akuttmottak – akuttmottakene/akuttmottaka) (medisin) akuttavdeling; skadeavdeling; (jf. legevakt) akuttplass s (m) (akuttplassen – akuttplasser – akuttplassene) akuttpost s (m) (akuttposten – akuttposter – akuttpostene) akuttsykehus s (n) (akuttsykehuset – akuttsykehus – akuttsykehusa/akuttsykehusene) (medisin) sykehus som tilbyr øyeblikkelig behandling og medisinsk førstehjelp til alvorlig syke og hardt skadde akutt-tegn s (n) (akutt-tegnet – akutt-tegn – akutt-tegnene/akutt-tegna) el. akuttegn (akuttegnet – akuttegn – akuttegnene/akuttegna) (språkvitenskap) tegn (´) som markerer akutt; akutt akutt-tilfelle s (n) (akutt-tilfellet – akutt-tilfelle/akutttilfeller – akutt-tilfella/akutt-tilfellene) el. akuttilfelle (akuttilfellet – akuttilfelle/akuttilfeller – akuttilfella/ akuttilfellene) (medisin) 1 person som trenger øyeblikkelig medisinsk hjelp 2 tilstand som krever øyeblikkelig medisinsk hjelp akva- (prefiks) (fra latin) vann-; vass-; (i ord som f. eks.) akvakultur akvaion s (n) (akvaionet – akvaioner – akvaionene/ akvaiona) (av latin aqua «vann» og ion ) (kjemi) ion som har vannmolekyler knyttet til seg akvakultur s (m) (akvakulturen – akvakulturer – akvakulturene) (av aqua «vann» og kultur ) (havbruk) opp-
64 Den store norske bokmålsordboka
drett av fisk og skalldyr etc. i vann; havbruk ~ er en stor og viktig næring i Norge (jf. fiskeoppdrett) akvamanile s (m) (akvamanilen – akvamaniler – akvamanilene) (fra latin aquamanile ) (religion; historisk) vannkanne som ble brukt til håndvask ved gudstjenesten i middelalderen akvamarin s (m) (akvamarinen – akvamariner – akvamarinene) (fra latin aqua marina «havvann») (mineralogi) grønnlig edelsten, beryll, som brukes som smykkesten akvanaut s (m) (akvanauten – akvanauter – akvanautene) person som er kvalifisert for arbeid på havbunnen; dypvannsdykker; (jf. aeronaut; astronaut) akvaplaning s (m/f) (akvaplaningen/akvaplaninga – akvaplaninger – akvaplaningene) (om bil) det at bilhjulene mister veigrepet når det er vann på veibanen; vannplaning akvarell s (m) (akvarellen – akvareller – akvarellene) (fra italiensk acquarello ) (kunst) 1 maleteknikk der man benytter vannfarger; akvarellmaling melde seg på et kurs i ~ 2 maleri i vannfarger male -er; hun har malt mange -er akvarellere v (akvarellerer – akvarellerte – akvarellert) (av akvarell ) (kunst) male med vannfarger som akvarell akvarellfarge s (m) (akvarellfargen – akvarellfarger – akvarellfargene) (kunst) vannfarge akvarellfargetrykk s (n) (akvarellfargetrykket – akvarelltrykk – akvarellfargetrykkene/akvarellfargetrykka) (kunst) akvarellist s (m) (akvarellisten – akvarellister – akvarellistene) (kunst) person som maler akvareller; akvarellmaler akvarellkunst s (m) (akvarellkunsten – akvarellkunster – akvarellkunstene) (kunst) kunsten å male akvareller akvarellmaler s (m) (akvarellmaleren – akvarellmalere – akvarellmalerne) (kunst) akvarellist akvarellmaleri s (n) (akvarellmaleriet – akvarellmaleri/ akvarellmalerier – akvarellmaleria/akvarellmaleriene) (kunst) akvarellmaling s (m/f) (akvarellmalingen/akvarellmalinga – akvarellmalinger – akvarellmalingene) (kunst) det å male akvareller akvarellteknikk s (m) (akvarellteknikken – akvarellteknikker – akvarellteknikkene) (kunst) maleteknikk som brukes ved maling av akvareller akvariebygning s (m/f) (akvariebygningen/akvariebygninga – akvariebygninger – akvariebygningene) akvarium akvariefisk s (m) (akvariefisken – akvariefisker – akvariefiskene) (zoologi; fisk) fisk i akvarium akvariegjedde s (m/f) (akvariegjedden/akvariegjedda – akvariegjedder – akvariegjeddene) (zoologi; fisk) art av ferskvannsfisk som tilhører ordenen tannkarper; Epiplatys dageti dageti akvarieklubb s (m) (akvarieklubben – akvarieklubber – akvarieklubbene)
alant
akvarist s (m) (akvaristen – akvarister – akvaristene) akvarieeier
akvarium s (n) (akvariet – akvarier – akvariene/akva-
ria) 1 tank som inneholder fisk, sjødyr etc. 2 bygning el. anlegg med akvarium besøke et ~ akvatint s (m) (akvatinten – akvatinter – akvatintene) (fra italiensk acquatinta av latin aqua tinta «farget vann») (kunst) 1 grafisk etsemetode med gravering på kobber med bruk av harpiks 2 bilde fremstilt ved akvatint; (jf. sukkerakvatint) akvatintetsning s (m/f) (akvatintetsningen/akvatintetsninga – akvatintetsninger – akvatintetsningene) (kunst) akvatisk adj (akvatisk – akvatiske) (biologi; økologi; klima) som gjelder, har sammenheng med el. fins i vann; akva-; vann- -e dyr; ~ miljø abiotiske og biotiske forhold for økosystem i innsjø, elv el. hav, der organismer lever i stillestående el. rennende vann (akvavitt) s (m) se akevitt akvedukt s (m) (akvedukten – akvedukter – akveduktene) (fra latin aquae ductus «vannledning») (historisk; især om romerske forhold) vannførende bro; vannledning som er bygget over bakkenivå akvilin adj (akvilint – akviline) (sjelden; især om nese) ørnelignende; ørneaktig akvitaner s (m) (akvitaneren – akvitanere – akvitanerne) (historisk; demonym) person fra Akvitania Akvitania propr (geografi; historisk) navn på tidligere romersk provins i et område som i dag ligger i den sørvestlige delen av Frankrike akvitansk adj (akvitansk – akvitanske) (geografi; historisk) som gjelder Akvitania el. akvitanere akyli s (m) (akylien) (fysiologi) mangel på saltsyre i magesekken I al s (m) (alen – aler – alene) kjerneved av furu; malm; (jf. geite) II al s (n) (landbruk) 1 det å fø opp el. frem; oppdrett 2 ungdyr som man før opp el. frem; (jf. avl; oppfostring) III al s (m) (alen) (mineralogi) slags sandstein, sammenkittet av jernoksider og humus; (jf. aurhelle) I AL s fork. for andelslag II AL s (på kjøretøy) Albania al- fork. for aluminium (i ord som f.eks.) alfabrikk -al (suffiks) 1 brukt til å lage substantiv; (i ord som f.eks.) areal 2 brukt til å lage adjektiv; (i ord som f.eks.) fenomenal a.l. fork. for austlig lengde à la prep el. a la (fork. for fransk à la mode de ) i stil med; på en måte som ligner på; på samme måte som i en stil noe ~ den franske à la baisse (fra fransk) (handel; sjelden) med henblikk på kursfall Alabama propr (geografi) delstat i USA, fork. Ala. el. AL alabast s (m) (alabasten – alabaster – alabastene) (fra
gresk alabastros ) (mineralogi; geologi) glatt, finkornet og naturlig varietet av gips en vase av ~ alabastglass s (n) (alabastglasset – alabastglass – alabastglassene/alabastglassa) glass som er laget av alabast, som er en varietet av gips alabasthvit adj (alabasthvitt – alabasthvite) el. alabastkvit (alabastkvitt – alabastkvite) som er hvit som alabast alabastindustri s (m) (alabastindustrien – alabastindustrier – alabastindustriene) industri som utvinner et hvitt pulver av mineralet alabast alabastkrukke s (m/f) (alabastkrukken/alabastkrukka – alabastkrukker – alabastkrukkene) krukke som er laget av alabast alabastlampe s (m/f) (alabastlampen/alabastlampa – alabastlamper – alabastlampene) lampe som er laget av alabast; lampe med en skjerm som er laget av alabast alabastskjerm s (m) (alabastskjermen – alabastskjermer – alabastskjermene) skjerm som er laget av alabast alabastvase s (m) (alabastvasen – alabastvaser – alabastvasene) vase som er laget av alabast I à la carte s el. a la carte (fra fransk) (mat; på spisested) meny med retter som kan bestilles etter valg ~meny II à la carte adv el. a la carte (fra fransk) (mat) på el. etter menyen spise ~ fritt velge måltid fra menyen à la carte-servering s (m/f) (à la carte-serveringen/à la carte-serveringa – à la carte-serveringer – à la carte-serveringene) el. a la carte-servering (a la carte-serveringen/a la carte-serveringa – a la carte-serveringer – a la carte-serveringene) (mat) servering der gjestene fritt kan bestille retter fra menyen A-lag s (n) (A-laget – A-lag – A-lagene/A-laga) el. alag (a-laget – a-lag – a-lagene/a-laga) (sport etc.) beste idrettslag; førstelag; topplag à la grecque adv el. à la grecque (fra fransk «på gresk måte») (kunst; i gresk stil el. ornament) à la hausse adv el. a la hausse (fra fransk) (handel) med henblikk på kursstigning alakti s (m) (alaktien) (medisin) mangel på melk hos kvinner som dier alaktisk adj (alaktisk – alaktiske) (medisin) som gjelder alakti al-Alamein propr (geografi) sted i Egypt der et stort slag ble utkjempet under 2. verdenskrig alali s (m) (alalien) (av a- og gresk lalein «snakke» el. «gi lyd fra seg») (medisin) manglende taleevne; (jf. afasi) à la mode adv el. a la mode (fra latin modus «måte») på moten; moderne alamodisk adj (alamodisk – alamodiske) (fra tysk alamodisch ) (litterært; gammeldags) som gjerne vil være moderne; nymotens alanin s (n) (alaninet) (kjemi) ikke-essensiell aminosyre som blir laget av kroppen selv alant s (m) (alanten – alanter – alantene) (fra middelhøytysk alant ) (botanikk) 1 plante i slekten alant
Bokstaven A 65
alantrot
2 slekt i kurvplantefamilien; Inula; (se bakkestjerne; krattalant; loppeurt) alantrot s (m/f) (alantroten/alantrota – alantrøtter – alantrøttene) 1 (botanikk) flerårig urt i kurvplantefamilien 2 (medisin; farmasi) legemiddel fremstilt av alantrot alargando adv (musikk) langsommere spille ~ alarm s (m) (alarmen – alarmer – alarmene) (fra italiensk, der betydningen er «til våpen») 1 varselsignal; varselrop; varslingsapparat falsk ~ ubegrunnet alarm brann~; fly~; trygghets~; tyveri~; volds~; kvittert ~; kvitteringspliktig ~; -en gikk; slå ~ gjøre anskrik; varsle slå falsk ~; slå falsk ~ for ofte; hvis -en lyder, kle på deg med tanke på å forlate skipet 2 alarmanlegg; varslingsanlegg den stasjonære -en fungerer bare innen hjemmets fire vegger; installere en ~ 3 bestyrtelse; bråk det er ingen grunn til ~ alarmadresse s (m/f) (alarmadressen/alarmadressa – alarmadresser – alarmadressene) adresse der alarm utløses en vekter ble sendt ut til -n alarmanlegg s (n) (alarmanlegget – alarmanlegg – alarmanleggene/alarmanlegga) (teknikk) alarm; alarmsystem; varslingsanlegg alarmapparat s (n) (alarmapparatet – alarmapparat/ alarmapparater – alarmapparata/alarmapparatene) (teknikk) alarmanlegg alarmberedskap s (m/n) (alarmberedskapen/alarmberedskapet – alarmberedskap/alarmberedskaper – alarmberedskapa/alarmberedskapene) varslingsberedskap sette i ~; politiet ble satt i ~ ; i høyeste ~; være el. befinne seg i~ alarmdetektor s (m) (alarmdetektoren – alarmdetektorer – alarmdetektorene) (teknikk) fastmontert installasjon i bygg som utløser et alarmsignal hvis den registrerer personer i bygget når alarmdetektoren er påslått alarmere v (alarmerer – alarmerte – alarmert) (fra fransk alarmer, av alarme ) 1 gjøre oppmerksom på fare; varsle (med alarm) 2 gjøre svært urolig el. engstelig; uroe; bestyrte; skremme meldingen alarmerte dem alarmerende adj (alarmerende – alarmerende) meget bekymringsfull; foruroligende; urovekkende; skremmende en ~ økning i antallet syke; en ~ utvikling alarmering s (m/f) (alarmeringen/alarmeringa – alarmeringer – alarmeringene) det å alarmere(s) alarmert adj (alarmert – alarmerte) bestyrtet; sjokkert; skremt alarmfløyte s (m/f) (alarmfløyten/alarmfløyta – alarmfløyter – alarmfløytene) fløyte som man blåser i for å varsle fare alarmhorn s (n) (alarmhornet – alarmhorn – alarmhornene/alarmhorna) (teknikk) alarminstruks s (m) (alarminstruksen – alarminstrukser – alarminstruksene) retningslinjer for hvordan man skal opptre ved alarm alarmist s (m) (alarmisten – alarmister – alarmistene) (nedsettende) person som forsøker å spre frykt ved å spre en panikkstemning
66 Den store norske bokmålsordboka
alarmistisk adj (alarmistisk – alarmistiske) (nedsetten-
de; om person) som forsøker å spre frykt ved å spre en panikkstemning alarmklokke s (m/f) (alarmklokken/alarmklokka – alarmklokker – alarmklokkene) 1 varselklokke 2 (overført; om noe faretruende) -ene ringer når det gjelder alarmklokkene ringer for fred og stabilitet i Europa (jf. vekkerklokke) alarmknapp s (m) (alarmknappen – alarmknapper – alarmknappene) (teknikk) knapp som kan trykkes på for å aktivere en alarm; (også overført) trykke på -en alarmmelding s (m/f) (alarmmeldingen/alarmmeldinga – alarmmeldinger – alarmmeldingene) (teknikk; IKT) melding som varsler el. advarer om noe; melding om alarm få/motta en ~ på mobiltelefonen alarmmottak s (n) (alarmottaket – alarmmottak – alarmmottakene/alarmmottaka) (teknikk) alarmsentral alarmoverføring s (m/f) (alarmoverføringen/alarmoverføringa – alarmoverføringer – alarmoverføringene) (teknikk) overføring av alarm(melding) fra kunde til alarmmottak alarmpanel s (n) (alarmpanelet – alarmpaneler/alarmpanel – alarmpanelene/alarmpanela) (teknikk) brett el. panel med instrumenter; instrumentpanel alarmsentral s (m) (alarmsentralen – alarmsentraler – alarmsentralene) alarmmottak; varslingssentral varsle en; gi melding til -en alarmsignal s (n) (alarmsignalet – alarmsignaler/alarmsignal – alarmsignalene/alarmsignala) (teknikk) alarm; varslingssignal i tilfelle av fare, høres -et alarmskudd s (n) (alarmskuddet – alarmskudd – alarmskuddene/alarmskudda) el. alarmskott (alarmskottet – alarmskott – alarmskottene/alarmskotta) (militærvesen) skudd som avfyres for å varsle angrep alarmstasjon s (m) (alarmstasjonen – alarmstasjoner – alarmstasjonene) sted der alarm blir mottatt og registrert alarmsystem s (n) (alarmsystemet – alarmsystem/ alarmsystemer – alarmsystema/alarmsystemene) (teknikk) anlegg som varsler om brann, innbrudd etc.; varslingsanlegg; varslingssystem alarmtelefon s (m) (alarmtelefonen – alarmtelefoner – alarmtelefonene) (tlf) 1 telefon man kan ringe til for å varsle om ulykke, fare e.l.; nødtelefon 2 telefon(apparat) man kan ringe fra for å varsle om ulykke, fare e.l.; nødtelefon 3 telefon(oppringning) fra person som varsler om ulykke, fare e.l.; nødtelefon få en ~; notta en ~ alarmtermometer s (n) (alarmtermometeret/alarmtermometret – alarmtermometer/alarmtermometre – alarmtermometrene/alarmtermometra) alarmtilkopling s (m/f) (alarmtilkoplingen/alarmtilkoplinga – alarmtilkoplinger – alarmtilkoplingene) (teknikk) alarmtilstand s (m) (alarmtilstanden – alarmtilstander – alarmtilstandene) situasjon der alarmen går el. utløses;
albue
(jf. alarmberedskap) alarmtjeneste s (m) (alarmtjenesten – alarmtjenester – alarmtjenestene) virksomhet som tilbyr utrykning og hjelp ved utløst alarm alarmtromme s (m/f) (alarmtrommen/alarmtromma – alarmtrommer – alarmtrommene) (historisk) tromme som brukes for å varsle om brann el. annen fare alarmutløsning s (m/f) (alarmutløsningen/alarmutløsninga – alarmutløsninger – alarmutløsningene) el. alarmutløsing (alarmutløsingen/alarmutløsinga – alarmutløsinger – alarmutløsingene) el. alarmutløysing (alarmutløysingen/alarmutløysinga – alarmutløysinger – alarmutløysingene) Alaska propr (geografi) delstat i USA, fork. Alas. el. AK alaskabjørn s (m) (alaskabjørnen – alaskabjørner – alaskabjørnene) (første ledd etter stedsnavnet Alaska ) (zoologi) underart av brunbjørn som fins i Alaska; kodiakbjørn; Ursus arctos middendorffi alaskasnipe s (m/f) (alaskasnipen/alaskasnipa – alaskasniper – alaskasnipene) (zoologi; fugl) vadefugl i snipefamilien; Calidris melanotos alasker s (m) (alaskeren – alaskere – alaskerne) (demonym) person som bor i el. kommer fra Alaska alaskisk adj (alaskisk – alaskiske) som gjelder Alaska el. alaskere alawitt s (m) (alawitten – alawitter – alawittene) (fra arabisk, av et ord med betydningen «følger av Ali», etter navnet til profeten Muhammeds fetter Ali Ibn Abu Talib, som alawittene betrakter som guddommelig) (islam) person som tilhører en muslimsk gruppe i Syria alba s (m) (albaen – albaer – albaene) (fra latin alba, av albus «hvit») (katolisisme; klesplagg) katolsk messeserk Albacete propr (geografi) provins og by i det sørøstlige Spania albajord s (m/f) (albajorden/albajorda – albajorder – albajordene) (geologi) hvit jord albaner s (m) (albaneren – albanere – albanerne) (demonym) person som bor i el. kommer fra Albania Albanerfjellene propr el. Albanerfjella (geografi) fjellmassiv i Italia Albania propr (geografi) land i Sør-Europa albanostein s (m) (albanosteinen) (mineralogi) grågrønn tuffbergart I albansk s (m/n) (albansken – albansker – albanskene) (el. n ubøyelig) offisielt språk i Albania lære seg ~ II albansk adj (albansk – albanske) som gjelder Albania og albanere albanskbefolket adj (albanskbefolket – albanskbefolkete/albanskbefolkede) el. albanskbefolka (albanskbefolka – albanskbefolka) som er befolket av albanere albanskdominert adj (albanskdominert – albanskdominerte) som er dominert av albanere albanskspråklig adj (albanskspråklig – albanskspråklige) som bruker det albanske språket den -e delen av befolkningen
albansktalende adj (albansktalende – albansktalende)
som snakker albansk albanskættet adj (albanskættet – albanskættete/albanskættede) el. albanskætta (albanskætta – albanskætta) (om person) som er av albansk ætt el. avstamning Albany propr (geografi; i USA) hovedstaden i staten New York albatross s (m) (albatrossen – albatrosser – albatrossene) 1 (zoologi; fugl) stor, hvit stormfugl med svarte, lange vinger og et og et oransjerødt nebb; fugl i albatrossfamilien (gråhodet) ~; svartbrynt ~ 2 (seilsport) seiler som har rundet Kapp Horn 3 (sport; i golf) tre slag under par; (se også gråhodealbatross; svartbrynalbatross; tristanalbatross; vandrealbatross) albatrossfamilien s (m) (zoologi; fugl) familie av store fugler med lange vinger i ordenen stormfugler; Diomedeidae albatrossfugl s (m) (albatrossfuglen – albatrossfugler – albatrossfuglene) (zoologi; fugl) albatrossvinge s (m) (albatrossvingen – albatrossvinger – albatrossvingene) el. albatrossving (albatrossvingen – albatrossvinger – albatrossvingene) albedo s (m) (albedoen – albedoer – albedoene) (fra latin albedo «hvithet») (astronomi; klima) del av solens stråling som refleksteres av en overflate el. et objekt; refleksjonsfaktor albedotilbakekopling s (m/f) (albedotilbakekoplingen/ albedotilbakekoplinga – albedotilbakekoplinger – albedotilbakekoplingene) (kjemi) tilbakekoplingsmekanisme som omfatter endringer i jordens albedo; refleksjonstilbakekopling; (jf. albedo) Alberta propr (geografi) provins i Canada albigenser s (m) (albigenseren – albigensere – albigenserne) (historisk; kristendom; etter byen Albi i SørFrankrike) person som tilhører religiøs sekt i middelalderen, på 1100-tallet albin adj (albint – albine) (medisin) som gjelder albinisme; som er albino albinisme s (m) (albinismen – albinismer – albinismene) (medisin; zoologi) det å være albino; medfødt mangel på pigment i hud, hår og øyne I albino s (m) (albinoen – albinoer – albinoene) (fra latin albus «hvit») (medisin; zoologi) person el. dyr som helt el. delvis mangler fargestoff i hår, hud og øyne II albino adj (medisin; zoologi; om menneske el. dyr) som lider av albinisme albinotisk adj (albinotisk – albinotiske) (medisin) som særpreger albinoer Albion propr (poetisk) navn på Storbritannia albionmetall s (n) (albionmetallet – albionmetall – albionmetallene/albionmetalla) (metallurgi) fortinnet bly albitt s (m) (albitten) (fra latin albus «hvit») (mineralogi) hvit natronfeltspat I albue s (m) (albuen – albuer – albuene) (fra norrønt) 1 (anatomi) spisst ledd på midten av armen; (også over-
Bokstaven A 67
albue
ført) bruke -ne; det gjelder å bruke -ne; skubbe til noen med -n 2 (klesplagg) del av klesplagg som dekker den midterste delen av armen el. albuen det er hull i -n 3 (rørlegging) albueformet rørstykke 4 (overført; i uttrykket) ha spisse -r bruke ufine metoder for å oppnå noe II albue v (albuer – albuet/albua – albuet/albua) (også overført; refleksivt) ~ seg frem bane seg vei; brøyte seg frem; brøyte seg vei ved å bruke albuene ~ seg inn i en meget lukrativ topposisjon i næringslivet albueben s (n) (albuebenet – albueben – albuebenene/ albuebena) el. albuebein (albuebeinet – albuebein – albuebeinene/albuebeina) el. albuben (albubenet – albuben – albubenene/albubena) el. albubein (albubeinet – albubein – albubeinene/albubeina) (anatomi) underarmsben på lillefingersiden; ulna; (jf. albueknoke; overarmsben; spoleben) albuebensnerve s (m) (albuebensnerven – albuebensnerver – albuebensnervene) el. albuebeinsnerve (albubeinsnerven – albubeinsnerver – albubeinsnervene) el. albubensnerve (albubensnerven – albubensnerver – albubensnervene) el. albubeinsnerve (albubeinsnerven – albubeinsnerver – albubeinsnervene) (anatomi) albuebeskytter s (m) (albuebeskytteren – albuebeskyttere – albuebeskytterne) (sport) bind med pute el. annet materiale til å beskytte albuen med albuebøyning s (m/f) (albuebøyningen/albuebøyninga) el. albuebøying (albuebøyingen/albuebøyinga) el. albubøyning (albubøyningen/albubøyninga) el. albubøying (albubøyingen/albubøyinga) det å bøye albuen albueknoke s (m) (albueknoken – albueknoker – albueknokene) el. albuknoke (albuknoken – albuknoker – albuknokene) (anatomi) den indre og ytre -n epicondylus medialis og lateralis albueknute s (m) (albueknuten – albueknuter – albueknutene) el. albuknute (albuknuten – albuknuter – albuknutene) (anatomi) albuelang adj (albuelangt – albuelange) (klesplagg) som rekker til albuene albueledd s (n) (albueleddet – albueledd – albueleddene/albueledda) el. albuledd (albuleddet – albuledd – albuleddene/albuledda) (anatomi) ledd mellom over- og underarm albuemuskel s (m) (albuemuskelen – albuemuskler – albuemusklene) el. albumuskel (albumuskelen – albumuskler – albumusklene) (anatomi) muskel i albuen stramme albuemuskler kan være plagsomt albuenerve s (m) (albuenerven – albuenerver – albuenervene) el. albunerve (albunerven – albunerver – albunervene) (anatomi) (i bestemt form) -n ulnarisnerven støt el. slag mot -n utløser et såkalt "albueenkemannsstøt" albuerefleks s (m) (albuerefleksen – albuereflekser – albuerefleksene) el. alburefleks (alburefleksen – albureflekser – alburefleksene) (anatomi) albuerom s (n) (albuerommet – albuerom – albuerommene/albueromma) el. alburom (alburommet – alburom – alburommene/alburomma)
68 Den store norske bokmålsordboka
1 rom til å bevege seg på; armslag 2 (overført) frihet til å utfolde seg; handlingsrom i den gamle stillingen sin hadde han ikke noe ~ albueskjell s (m/f/n) (albueskjellen/albueskjella/albueskjellet – albueskjell – albueskjellene/albueskjella) el. albuskjell (albuskjellen/albuskjella/albuskjellet – albuskjell – albuskjellene/albuskjella) (zoologi) havsnegl; albuesnegl; Patella vulgata albuesnegl s (m) (albuesneglen – albuesnegler – albuesneglene) el. albuesnile (albuesnilen – albuesniler – albuesnilene) el. albusnegl (albusneglen – albusnegler – albusneglene) el. albusnile (albusnilen – albusniler – albusnilene) (zoologi) havsnegl; albu(e)skjell; Patella vulgata albuespiss s (m) (albuespissen – albuespisser – albuespissene) el. albuspiss (albuspissen – albuspisser – albuspissene) (anatomi) jf. albueknoke albuestøt s (n) (albuestøtet – albuestøt – albuestøtene/ albuestøta) el. albustøt (albustøtet – albustøt – albustøtene/albustøta) el. albuestøyt (m) (albuestøyten – albuestøyter – albuestøytene) el. albustøyt (albustøyten – albustøyter – albustøytene) 1 støt med albuen 2 støt på albuebenet; (se enkemannsstøt) albuestøtte s (m/f) (albuestøtten/albuestøtta – albuestøtter – albuestøttene) el. albustøtte (albustøtten/albustøtta – albustøtter – albustøttene) (møbel etc.) støtte til albue albuing s (m/f) (albuingen/albuinga – albuinger – albuingene) det å albue; det å støte el. puffe med albuen album s (n) (albumet – album/albumer – albuma/albumene) (fra latin album, av albus «hvit») 1 (litteratur) bok til å samle bilder, frimerker etc. i 2 (musikk; historisk) (omslag til) musikkplate; (jf. frimerkealbum) albumin s (n) (albuminet – albumin/albuminer – albumina/albuminene) (kjemi) protein som er løselig i vann; eggehvitestoff; (jf. eggehvite) albuminat s (n) (albuminatet – albuminat/albuminater – albuminata/albuminatene) (kjemi) proteinforbindelse som dannes under påvirkning av utspedde syrer el. baser albuminfarge s (m) (albuminfargen – albuminfarger – albuminfargene) albuminoid adj (albuminoid – albuminoide) (kjemi) som gjelder albumin albuminpapir s (n) (albuminpapiret – albuminpapir/albuminpapirer – albuminpapaira/albuminpapirene) (foto; teknikk; især historisk) fotografisk kopieringspapir som er overtrukket med to tynne skikt av albumin tilsatt natriumklorid på den ene siden albuminuri s (m) (albuminurien) (av albumin og gresk ouron «urin») (medisin) proteinet albumin (eggehvite) i urinen måling av ~; ~ forekommer ved nyresykdom, diabetes og blodtrykkssykdom albuminøs adj (albuminøst – albuminøse) (medisin) albuminholdig albumose s (m) (albumosen – albumoser – albumosene) (kjemi) (sjelden) spaltningsprodukt av proteiner; proteo-
alderdomssvekket
se
mennesker pleier å kle seg
Albuquerque propr (geografi; i USA) by i New Mexico Aldebaran propr (astronomi) stjerne i Tyren aldehyd s (n) (aldehydet – aldehyd/aldehyder – aldehy-
alderdommelighet s (m/f) (alderdommeligheten/alder-
da/aldehydene) (kjemi) forbindelse RC(=O)H, der en karbonylgruppe er bundet til ett hydrogenatom og til en R-gruppe aldehydalkohol s (m) (aldehydalkoholen – aldehydalkoholer – aldehydalkoholene) (kjemi) aldehydgruppe s (m/f) (aldehydgruppen/aldyhydgruppa – aldehydgrupper – aldehydgruppene) (kjemi) gruppe av organiske forbindelser som inneholder gruppen CHO; aldehyder aldehydgrønt s (n) aldehydharpiks s (m) (aldehydharpiksen – aldehydharpikser – aldehydharpiksene) aldehydsyre s (m/f) (aldehydsyren/aldehydsyra – aldehydsyrer – aldehydsyrene) (kjemi) aldeles adv på alle måter; fullstendig; helt ~ klar; ~ ferdig; ~ riktig; ~ uforståelig; ~ nødvendig; det er (, helt) ~ galt; ~ ikke slett ikke ~ ingen grunn; ~ som; ~ som om; ~ umulig Alden propr (geografi) øy i Vestland fylke alder s (m) (alderen – aldere/aldre/aldrer – alderne/aldrene) (fra norrønt aldr ) 1 (geologi; arkeologi; især i sammensetninger) epoke; tidsalder; tidsrom 2 tid som noe(n) har vært til el. eksistert liten (stor) for en sin; fra femmåneders ~; oppnå en høy ~; en høyere ~ 3 lang levetid; høy alder; alderdom bære -en sin godt (ofte) holde seg godt det nytter ikke å fornekte -en sin; det (er noe som) kommer med -en; seksti – det er da ingen ~! 4 livsperiode; livsstadium mennesker i alle aldre; den farlige -en; den modne -en; i sin beste ~; da han var på din ~, hadde han …; hun er på ~ med deg hun er på din alder 5 (i forbindelse med prep) fra seks måneders ~; i en ~ av; i en ~ av fem år; i en ~ da; i en ~ fra 20 til 30 år; i sin beste ~; i en fremskreden ~; i en høy ~; dø i en høy ~; i en meget høy ~; i min ~; i den modne ~ av 86; i ung ~; i voksen ~; i voksen ~ er det vanskelig å nå til topps i idrettens verden; det går over med -en; det kommer med -en; forstanden sløves med -en; hun er over den ~ da man føder barn; en gutt på din (egen) ~; da jeg var på din ~, hadde jeg …; han er på ~ med meg han er på min alder vi er på samme ~; hvilken ~ er det på det gamle slottet? (se arbeidsalder; lekealder; lesealder; overgangsalder; pubertetsalder; stemmerettsalder) alderdom s (m) (alderdommen – alderdommer – alderdommene) (fra middelnedertysk alderdõm ) 1 det å være gammel 2 tid da en er gammel; høy alder; elde; livets høst; livsaften (meget) høy ~; begynnende ~; langt inn i (, oppe i) men; -men kan være en fin ting I alderdommelig adj (alderdommelig – alderdommelige) gammeldags; gammel; gammelmodig II alderdommelig adv på en alderdommelig måte gå ~ kledd 1 bruke umoderne klær 2 kle seg slik som eldre
dommeligheta – alderdommeligheter – alderdommelighetene) det å være alderdommelig alderdomsbarn s (n) (alderdomsbarnet – alderdomsbarn – alderdomsbarnene/alderdomsbarna) (litterært) barn som har gamle foreldre alderdomsforsikring s (m/f) (alderdomsforsikringen/alderdomsforsikringa – alderdomsforsikringer – alderdomsforsikringene) (forsikring) alderdomsforsker s (m) (alderdomsforskeren – alderdomsforskere – alderdomsforskerne) (medisin) gerontolog alderdomsforskning s (m) (alderdomsforskningen/alderdomsforskninga – alderdomsforskninger – alderdomsforskningene) el. alderdomsforsking (alderdomsforskingen/alderdomsforskinga – alderdomsforskinger – alderdomsforskingene) (medisin) vitenskapen om hvordan mennesker eldes; gerontologi alderdomsforsørgelse s (m) (alderdomsforsørgelsen – alderdomsforsørgelser – alderdomsforsørgelsene) 1 omsorg for gamle mennesker 2 penger som brukes til underhold i alderdommen alderdomspensjon s (m) (alderdomspensjonen – alderdomspensjoner – alderdomspensjonene) pensjon alderdomsplage s (m/f) (alderdomsplagen/alderdomsplaga – alderdomsplager – alderdomsplagene) (medisin) sykdom el. skrøpelighet som følger med høy alder alderdomsskrøpelighet s (m/f) (alderdomsskrøpeligheten/alderdomsskrøpeligheta – alderdomsskrøpeligheter – alderdomsskrøpelighetene) (medisin) svakhet el. skrøpelighet som skyldes høy alder; alderdomssvakhet alderdomssløv adj (alderdomssløvt – alderdomssløve) (medisin; gammeldags) se dement; senil; senil dement alderdomssløvhet s (m/f) (alderdomssløvheten/alderdomssløvheta – alderdomssløvheter – alderdomssløvhetene) (medisin; gammeldags) se demens; senilitet; senil demens alderdomssløvsinn s (n) (alderdomssløvsinnet – alderdomssløvsinn – alderdomssløvsinnene/alderdomssløvsinna) (medisin; gammeldags) aldersdemens alderdomssvak adj (alderdomssvakt – alderdomssvake) (medisin) svak el. svekket av alderdom el. høy alder; skrøpelig; (jf. avfeldig) alderdomssvakhet s (m/f) (alderdomssvakheten/alderdomssvakheta – alderdomssvakheter – alderdomssvakhetene) el. alderdomsvakhet (alderdomsvakheten/alderdomsvakheta – alderdomsvakheter – alderdomsvakhetene) (medisin) skrøpelighet el. svakhet som skyldes høy alder; alderdomssvekkelse; skrøpelighet dø av ~ elde; (jf. avfeldighet) alderdomssvekkelse s (m) (alderdomssvekkelsen – alderdomssvekkelser – alderdomssvekkelsene) (medisin) svekkelse som skyldes høy alder; alderdomssvakhet alderdomssvekket adj (alderdomssvekket – alderdomssvekkede/alderdomssvekkete) el. alderdomssvekka (alderdomssvekka – alderdomssvekka) (medisin; om person) som er svekket av høy alder
Bokstaven A 69
alderdomssykdom
alderdomssykdom s (m) (alderdomssykdommen – al-
derdomssykdommer – alderdomssykdommene) el. alderdomssjukdom (alderdomssjukdommen – alderdomssjukdommer – alderdomssjukdommene) (medisin; veterinærfag) sykdom som rammer eldre; alderssykdom alderdomstegn s (n) (alderdomstegnet – alderdomstegn – alderdomstegnene/alderdomstegna) (medisin) tegn på at man begynner å bli gammel dårlig hukommelse er et ~ aldersadekvat adj (aldersadekvat – aldersadekvate) (om person) som er på nivå med sine jevnaldrende ~ oppførsel aldersattest s (m) (aldersattesten – aldersattester – aldersattestene) attest som bevitner alder be om ~ aldersavdeling s (m/f) (aldersavdelingen/aldersavdelinga – aldersavdelinger – aldersavdelingene) (medisin) aldersbarriere s (m) (aldersbarrieren – aldersbarrierer – aldersbarrierene) aldersbegrensning s (m/f) (aldersbegrensningen/aldersbegrensninga – aldersbegrensninger – aldersbegrensningene) aldersbestemme v (aldersbestemmer – aldersbestemte – aldersbestemt) bestemme alderen på; datere ~ et arkeologsik funn aldersbestemmelse s (m) (aldersbestemmelsen – aldersbestemmelser – aldersbestemmelsene) det å bestemme alderen på; datering aldersbestemt adj (aldersbestemt – aldersbestemte) som er aldersbestemt aldersbevis s (n) (aldersbeviset – aldersbevis/aldersbeviser – aldersbevisa/aldersbevisene) legitimasjon aldersbolig s (m) (aldersboligen – aldersboliger – aldersboligene) (bygg) bolig som er tilpasset eldre en tidsmessig og lekker ~ (jf. omsorgsbolig; trygdebolig) aldersbrann s (m) (aldersbrannen – aldersbranner – aldersbrannene) (medisin) aldersdemens s (m) (aldersdemensen – aldersdemenser – aldersdemensene) (medisin) demens i høy alder; senilitet; (jf. dementia) I aldersdement s (m) (medisin) aldersdement person; senil -e (personer) II aldersdement adj (aldersdement – aldersdemente) (medisin) som er rammet av aldersdemens; senil aldersdifferens s (m) (aldersdifferensen – aldersdifferenser – aldersdifferensene) (faglig) aldersforskjell aldersdiskriminerende adj (aldersdiskriminerende – aldersdiskriminerende) som forskjellsbehandler på grunnlag av alder aldersdiskriminering s (m/f) (aldersdiskrimineringen/ aldersdiskrimineringa) forskjellsbehandling på grunnlag av alder; diskriminering av eldre aldersfenomen s (n) (aldersfenomenet – aldersfenomener/aldersfenomen – aldersfenomenene/aldersfenomena) noe som har sammenheng med alder grått hår er et ~ aldersforandring s (m/f) (aldersforandringen/aldersforandringa – aldersforandringer – aldersforandringene) aldersfordeling s (m/f) (aldersfordelingen/aldersforde-
70 Den store norske bokmålsordboka
linga – aldersfordelinger – aldersfordelingene) (statistikk) -en i befolkningen (se aldersklasse) aldersformann s (m) (aldersformannen – aldersformenn – aldersformennene) eldste medlem av et diplomatkollegium; (jf. alderspresident; doyen) aldersforsikring s (m/f) (aldersforsikringen/aldersforikringa – aldersforsikringer – aldersforsikringene) (forsikring) forsikring(ssum) som utbetales når man har nådd en viss alder; pensjonsforsikring aldersforsker s (m) (aldersforskeren – aldersforskere – aldersforskerne) (medisin) person som studerer hvordan mennesket eldes; gerontolog aldersforskjell s (m) (aldersforskjellen – aldersforskjeller – aldersforskjellene) forskjell i alder stor (, liten) ~; det er en viss ~ mellom dem aldersforskning s (m/f) (aldersforskningen/aldersforskninga – aldersforskninger – aldersforskningene) el. aldersforsking (aldersforskingen/aldersforskinga – aldersforskinger – aldersforskingene) (medisin) vitenskapen om hvordan mennesket eldes; gerontologi aldersgrense s (m/f) (aldersgrensen/aldersgrensa – aldersgrenser – aldersgrensene) grense for laveste el. høyeste alder ved utøvelse av noe el. deltagelse i noe heve n; kanskje det ville hjelpe om -n for førerkort ble hevet? senke -n (i uttrykket) falle for -n nå pensjonsalderen og pensjonere seg aldersgruppe s (m/f) (aldersgruppen/aldersgruppa – aldersgrupper – aldersgruppene) gruppe av mennesker som har samme alder mennesker i alle -r; tilhøre en bestemt ~; tilhøre -n 15-25 aldershjem s (n) (aldershjemmet – aldershjem – aldershjemmene/aldershjemma) el. aldersheim (m) (aldersheimen – aldersheimer – aldersheimene) (medisin) alders- og sykehjem komme på ~ (se sykehjem) aldershjemsbeboer s (m) (aldershjemsbeboeren – aldershjemsbeboere – aldershjemsbeboerne) el. aldersheimsbeboer (aldersheimsbeboeren – aldersheimsbeboere – aldersheimsbeboerne) sykehjemsbeboer aldershjemsplass s (m) (aldershjemsplassen – aldershjemsplasser – aldershjemsplassene) (medisin) plass på aldershjem; (se sykehjem) aldersinstitusjon s (m) (aldersinstitusjonen – aldersinstitusjoner – aldersinstitusjonene) (medisin) fellesbetegnelse for alle typer av institusjoner der eldre kan få større el. mindre grad av pleie; institusjon for eldre; (jf. aldershjem; sykehjem) alderskategori s (m) (alderskategorien – alderskategorier – alderskategoriene) aldersgruppe aldersklasse s (m/f) (aldersklassen/aldersklassa – aldersklasser – aldersklassene) 1 årgang; (statistikk) befolkningens inndeling i -r 2 (skogbruk) skog fordelt på ulike -r aldersklassebestemmelse s (m) (aldersklassebestemmelsen – aldersklassebestemmelser – aldersklassebestemmelsene) (skogbruk) bestemmelse av aldersklasse aldersklassefordeling s (m/f) (aldersklassefordelingen/ aldersklassefordelinga – aldersklassefordelinger – aldersklassefordelingene) (skogbruk)
aldri
aldersklasseinndeling s (m/f) (aldersklasseinndelingen/ aldersklasseinndelinga – aldersklasseinndelinger – aldersklasseinndelingene) (skogbruk) aldersklausul s (m) (aldersklausulen – aldersklausuler – aldersklausulene) (jus) alderskvotient s (m) (alderskvotienten – alderskvotienter – alderskvotientene) aldersmessig adj (aldersmessig – aldersmessige) som gjelder alderen aldersnivå s (n) (aldersnivået – aldersnivå/aldersnivåer – aldersnivåa/aldersnivåene) aldersomsorg s (m/f) (aldersomsorgen/aldersomsorga – aldersomsorger – aldersomsorgene) eldreomsorg alderspensjon s (m) (alderspensjonen – alderspensjoner – alderspensjonene) pensjon som utbetales når man har nådd en viss alder; folketrygd; alderstrygs alderspensjonat s (n) (alderspensjonatet – alderspensjonat/alderspensjonater – alderspensjonata/alderspensjonatene) pensjonat som er bygget og tilpasset for eldre; (jf. aldershjem) alderspensjonere v (alderspensjonerer – alderspensjonerte – alderspensjonert) (om person) gå av med (alders)pensjon alderspensjonering s (m/f) (alderspensjoneringen/alderspensjoneringa – alderspensjoneringer – alderspensjoneringene) det å pensjonere(s) når man når en viss alder alderspensjonist s (m) (alderspensjonisten – alderspensjonister – alderspensjonistene) person som mottar alderspensjon; pensjonist alderspresident s (m) (alderspresidenten – alderspresidenter – alderspresidentene) 1 eldste medlem av et diplomatkollegium; aldersformann 2 (politikk) elste medlem av et parlament alderspyramide s (m) (alderspyramiden – alderspyramider – alderspyramidene) (statistikk) diagram som viser hvordan befolkningen fordeler seg i de ulike aldersklassene; befolkningspyramide aldersrabatt s (m) (aldersrabatten – aldersrabatter – aldersrabattene) rabbat som man får når man når en viss alder; honnørrabatt; honnørpris få ~ alderssammensetning s (m/f) (alderssammensetningen/ alderssammensetninga – alderssammensetninger – alderssammensetningene) sammensetning av en større gruppe individer når det gjelder alder; (jf. aldersfordeling) alderssenkning s (m/f) (alderssenkningen/alderssenkninga – alderssenkninger – alderssenkningene) aldersspredning s (m/f) (aldersspredningen/aldersspredninga – aldersspredninger – aldersspredningene) alderssvekkelse s (m) (alderssvekkelsen – alderssvekkelser – alderssvekkelsene) (medisin) svekkelse som skyldes høy alder alderssvekket adj (alderssvekket – alderssvekkede/alderssvekkete) el. alderssvekt (alderssvekt – alderssvekte) el. alderssvekka (alderssvekka – alderssvekka) (medisin) svekket av høy alder; alderdomssvak; skrøpe-
lig være ~
alderstegen adj (alderstegent – alderstegne) (litterært)
svært gammel; tilårskommen alders tid (jus) uttrykk som betegner at et rettsforhold er så gammelt at opprinnelsen er usikker alderstillegg s (n) (alderstillegget – alderstillegg – alderstilleggene/alderstillegga) 1 (økonomi; i lønn) til lønnen kommer to ~ med tre års mellomrom; lærernes ~ er 6000 kr hvert tredje år; årlige ~; din gasje blir kr 400 000 per år med årlige ~ à 8000 kr inntil topplønn, 480 000 kr, er nådd 2 (sjøfart; forsikring) tillegg for skips alder 3 (spøkefullt; om vekt) det som man legger på seg etter som man blir eldre alderstrinn s (n) (alderstrinnet – alderstrinn – alderstrinnene/alderstrinna) trinn på en aldersskala på et tilsvarende ~ (jf. årstrinn) alderstrygd s (m/f) (alderstrygden/alderstrygda – alderstrygder – alderstrygdene) alderspensjon; pensjon; (se trygd) I alderstrygdet s (m) el. alderstrygda alderstrygdet person; pensjonert; pensjonist II alderstrygdet adj (alderstrygdet – alderstrygdede/alderstrygdete) el. alderstrygda (alderstrygda – alderstrygda) (om person) med alderstrygd; pensjonert aldiner s (m) (aldineren – aldinere – aldinerne) (litteratur) (i flertall) -e bøker som er blitt trykket i perioden 1494-1598 hos italieneren Aldus Manutius og hans etterkommere i Venezia aldol s (m) (aldolen) (kjemi) organisk stoff som brukes ved fremstilling av plast aldolkondensasjon s (m) (aldolkondensasjonen – aldolkondensasjoner – aldolkondensasjonene) (kjemi; i organisk kjemi) kjemisk reaksjon som kopler sammen to aldehyder el. to ketoner ved hjelp av syrebase-katalyse aldose s (m) (aldosen – aldoser – aldosene) (kjemi) sukkerart med de samme egenskapene som aldehyd, f. eks. druesukker; monosakkarid med en aldehydgruppe aldosteron s (n) (aldosteronet – aldosteron/aldosteroner – aldosterona/aldosteronene) (fysiologi) hormon som dannes i binyrebarken, og som påvirker omsetningen av salt og vann i kroppen aldre v (aldrer – aldret/aldra – aldret/aldra) (av alder ) gjøre gammel el. eldre; (jf. aldres) aldrende adj (aldrende – aldrende) som er i ferd med å bli gammel el. eldre; eldre; tilårskommen aldres v (aldres – aldredes – aldres) bli gammel el. eldre; eldes ~ med verdighet -aldret (i sammensetninger) el. -aldra aldri adv (fra norrønt aldri, aldrigi, aldrigin ) 1 ikke noensinne nesten ~; sjelden eller ~; ~ … mer; ~ kom de på besøk mer, og ~ skrev de (formelt) jeg ser ham aldri ~ jeg kommer aldri til å få se ham mer ~ mer krig! jeg skal ~ snakke med deg mer! ~ noensinne overhodet aldri jeg har ~ sett henne; jeg trodde ~ jeg skulle blitt ferdig; det ble ~ aktuelt; du har da vel ~ …; du har da vel ~ vært så dum å miste pengene dine? du mener da vel ~ det? man kan ~ vite; bry deg ~ (, ikke) om det; han
Bokstaven A 71
aldring
viste henne ~ den minste oppmerksomhet lenger, slik som før i tiden, og ~ kom han med en hyggelig bemerkning; nå eller ~; overhodet ~; nå har jeg ~ hørt så galt! nå har jeg ~ hørt (,sett) på maken! du tror da vel ~ at …; det kan jeg ~ tro; ~ i livet; det går ~ i verden; du er ~ i verden 18! Jeg sa ham det rett opp i ansiktet; ~ i verden om du det gjorde! jeg har ikke lest en roman på ~ så lenge; ~ så snart … før ikke før … før ~ så snart hadde han sett meg før …; dette kan vel ~ være klærne dine? det skulle vel ~ være Halvorsen? du skulle vel ~ ha glemt å legge brevet i postkassen? en mann som ~ går på akkord med samvittigheten sin 2 på ingen måte; slett ikke; ingenlunde 3 (om svært høy grad) jeg har ventet ~ så lenge; jeg har ikke lest en roman på ~ så lenge; ~ så lite; om han er ~ så rik; om han hadde ~ så mange (ordspråk) ~ så galt at det ikke er godt for noe; bedre sent enn ~; en skal ~ si ~ aldring s (m/f) (aldringen/aldringa – aldringer – aldringene) det å bli gammel el. eldre; elding aldringsbestandig adj (aldringsbestandig – aldringsbestandige) motstandsdyktig mot aldring aldringsfast adj (aldringsfast – aldringsfaste) (sjelden; om tøy, gjenstand etc.) som holder seg godt; slitesterk aldringsfasthet s (m/f) (aldringsfastheten/aldringsfastheta – aldringsfastheter – aldringsfasthetene) (sjelden; om tøy, gjenstand etc.) det å være aldringsfast; slitesterkhet aldringsprosess s (m) (aldringsprosessen – aldringsprosesser – aldringsprosessene) 1 (fysiologi) fysiologiske endringer som finner sted med stigende alder 2 (kjemi) elding aldringsprøve s (m/f) (aldringsprøven/aldringsprøva – aldringsprøver – aldringsprøvene) (teknikk) foreta en ~ ale v (aler – alet/alte – alet/alt) 1 fø (opp el. frem); fostre (opp) ~ opp griser; ~ på fø på 2 (refleksivt) ~ seg til en ny gris (jf. avle); (se avl og oppdrett) aleatorikk s (m) (aleatorikken – aleatorikker – aleatorikkene) (av latin aleator «hasardspiller») (musikk) improvisert musikk aleatorisk adj (aleatorisk – aleatoriske) 1 (musikk) (som er) improvisert 2 (overført; sjelden) på slump; tilfeldig Aleksander propr (personnavn) ~ den store Aleksandria propr (geografi; historisk) se Alexandria aleksandriner s (m) (aleksandrineren – aleksandrinere – aleksandrinerne) 1 (demonym) person fra Alexandria i det gamle Egypt 2 (metrikk) jambisk versemål som har 6 takter og cesur etter 3. takt aleksandrinsk adj (aleksandrinsk – aleksandrinske) 1 (historisk) som stammer fra Aleksander den store el. Alexandria ~ teologi; den -e bibeloversettelsen Septuaginta 2 (metrikk; om versemål) som er formet som aleksandriner aleksandritt s (m) (aleksandritten – aleksandritter – aleksandrittene) el. alexandritt (alexandritten – alexan-
72 Den store norske bokmålsordboka
dritter – alexandrittene) (av Aleksander, etter tsar Aleksander II av Russland) (mineralogi) smykkesten aleksi s (m) (aleksien) (av a- og gresk leksis, av legein «lese») (medisin) tap el. svekkelse av leseevne etter etter hjerneskade; (jf. dysleksi) aleksitymi s (m) (aleksitymien) (psykologi) manglende evne til å sette ord på følelser alemanner s (m) (alemanneren – alemannere – alemannerne) (av den sørvestlige delen av Tyskland, som tidligere ble kalt Alemannia ) (historisk; demonym) fellesbetegnelse for sørtyske småstammer fra folkevandringstiden I alemannisk s (m/n) (ubøyelig) fellesbetegnelse på enkelte sørtyske dialekter II alemannisk adj (alemannisk – alemanniske) (historisk) som gjelder alemannere el. Alemannia alen s (m/f) (alenen/alna – alner/alen – alnene) (fra norrønt alin ) (historisk) gammelt lengdemål; 0,6727 m (overført; i uttrykkene) legge en ~ til sin vekst bli flinkere el. bedre være to ~ av samme stykke være to av samme slaget; være helt like alenbred adj (alenbredt – alenbrede) el. alenbrei (alenbreit – alenbreie) som er en alen bred alendyp adj (alendypt – alendype) el. alendjup (alendjupt – alendjupe) som er en alen dyp alene adv el. aleine 1 for seg selv; på egen hånd; enslig bo ~; helt ~; han gjorde det (helt) ~; jeg er helt ~ i dag; det har han funnet på helt ~; en ulykke kommer sjelden ~; vent til vi blir ~; stå ~ i verden; la meg være ~; la meg være ~ med ham; forbryteren har ikke vært ~ om det; du er ikke ~ om å ha en universitetseksamen; det er du ikke ~ om å mene 2 bare; kun; utelukkende ikke ~ fordi …; ikke ~ … men også; ~ i Oslo bare i Oslo ~ ene og ~ for å … mennesket lever ikke av brød ~; tjene Gud ~; ~ tanken på det (i uttrykket) bli ~ miste sine nærmeste pårørende aleneansvar s (n) (aleneansvaret – aleneansvar – aleneansvara/aleneansvarene) ansvar som man er alene om ~ for barn (jf. foreldreansvar: felles ~) alenebarn s (n) (alenebarnet – alenebarn – alenebarna) 1 enebarn 2 barn som ofte er alene I aleneboende s (m) el. aleineboende person som bor alene; enslig de ~ (jf. I borteboende) II aleneboende adj (aleneboende – aleneboende) el. aleineboende (aleineboende – aleineboende) (om person) som bor alene; enslig; (jf. II borteboende) alenefar s (m) (alenefaren – alenefedre – alenefedrene) el. aleinefar (aleinefaren – aleinefedre – aleinefedrene) far som er alene om omsorgen for barnet sitt el. barna sine; enslig far; alenepappa aleneforelder s (m) (aleneforelderen – aleneforeldre – aleneforeldrene/aleneforeldra) el. aleineforelder (aleineforelderen – aleineforeldre – aleineforeldrene/aleineforeldra) forelder som er alene om omsorgen for barnet sitt el. barna sine; enslig far el. mor være ~ med en liten datter på tre år aleneforsørger s (m) (aleneforsørgeren – aleneforsørgere – aleneforsørgerne) el. aleineforsørger (aleine-
alfabetisk
forsørgeren – aleineforsørgere – aleineforsørgerne) person som er alene om å forsørge barnet sitt el. barna sine; eneforsørger alenegang s (m) (alenegangen) el. aleinegang (aleinegangen) det å ikke ta hensyn til andre når beslutninger skal tas; egenrådighet alenemamma s (m) (alenemammaen – alenemammaer – alenemammaene) mamma som er alene om omsorgen for barnet sitt el. barna sine; enslig mamma; alenemor alenemor s (m/f) (alenemoren/alenemora – alenemødre/ alenemødrer – alenemødrene) el. aleinemor (aleinemoren/aleinemora – aleinemødre/aleinemødrer – aleinemødrene) mor som er alene om om omsorgen for barnet sitt el. barna sine; enslig mor; alenemamma aleneomsorg s (m/f) (aleneomsorgen/aleneomsorga – aleneomsorger – aleneomsorgene) el. aleineomsorg (aleineomsorgen/aleineomsorga – aleineomsorger – aleineomsorgene) (om forelder) ha -en for barna alenepappa s (m) (alenepappaen – alenepappaer – alenepappaene) pappa som er alene om omsorgen for barnet sitt el. barna sine; enslig pappa; alenefar alenetid s (m/f) (alenetiden/alenetida – alenetider – alenetidene) el. aleinetid (aleinetiden/aleinetida – aleinetider – aleinetidene) tid da man kan slappe av og ikke ha noen forpliktelser; egentid ikke få nok ~ (jf. kvalitetstid) alenetilværelse s (m) (alenetilværelsen – alenetilværelser – alenetilværelsene) tilværelse alene; enslig tilværelse; alenesituasjon alenhøy adj (alenhøyt – alenhøye) el. alenhøg (alenhøgt – alenhøge) som er en alen høy alenlang adj (alenlangt – alenlange) som er en alen lang; (se også alendyp; alenbred; alenhøy; alentykk) alenmål s (n) (alenmålet – alenmål – alenmålene/alenmåla) (historisk) 1 mål i alen 2 (måleredskap) stav som er én alen lang; alenstokk; alen alenstokk s (m) (alenstokken – alenstokker – alenstokkene) (historisk; måleredskap) stav som er én alen lang alentykk adj (alentykt – alentykke) el. alentjukk (alentjukt – alentjukke) (historisk) som er en alen tykk alenvis adv (sjelden) alen for alen; i alen Aleppo propr (geografi) by i Syria aleppofuru s (m/f) (aleppofuruen/aleppofurua – aleppofuruer – aleppofuruene) (etter den syriske byen Aleppo ) (botanikk) europeisk furuart; Pinus halepensis I alert s (m) (i uttrykket) være på -en være beredt el. forberedt; være parat el. i beredskap II alert adj (alert – alerte) (dagligtale) hurtig; kvikk; observant; årvåken aleurometer s (n) (aleurometeret/aleurometret – aleurometre/aleurometer – aleurometrene/aleurometra) (teknikk) instrument som måler hvetemelets hevningsevne aleuronatmel s (n) (aleuronatmelet – aleuronatmel – aleuronatmelene/aleuronatmela) el. aleuronatmjøl (aleuronatmjølet – aleuronatmjøl – aleuronatmjølene/aleuronatmjøla) (bakverk) mel som er laget av de ytterste delene av kornet
aleuronkorn s (n) (aleuronkornet – aleuronkorn – aleuronkornene/aleuronkorna) (biologi) proteinkorn i frø aleut s (m) (aleuten – aleuter – aleutene) (demonym) person fra Aleutene, øyrekke i Stillehavet Aleutene propr (geografi) øyrekke i Stillehavet aleutian-sykdom s (m) el. aleutian-sjukdom (etter stedsnavnet Aleutian Islands, som er det engelske navnet på Aleutene, som er det stedet der sykdommen først ble oppdaget) (veterinærfag) genetisk sykdom hos mink og ilder som er forårsaket av et parvovirus; virusenteritt I aleutisk s (m/n) (aleutisken) (ubøyelig) aleutisk språk II aleutisk adj (aleutisk – aleutiske) som gjelder Aleutene og aleuter alexanderteknikk s (m) (alexanderteknikken – alexanderteknikker – alexanderteknikkene) (alternativ medisin) metode for å løse opp kroppslige spenninger i kroppen ved bevisstgjøring Alexandria propr (geografi; historisk) by i det gamle Egypt I alfa s (m) (alfaen – alfaer – alfaene) (fra gresk alfa ) 1 bokstav i det greske alafabetet 2 (radio; i radiokommunikasjon) bokstaven A 3 (IKT) første utgave av program som prøves ut før den endelige versjonen (betautgaven) og lansering; alfaversjon (overført; i uttrykket) ~ og omega det avgjørende; det helt sentrale; hovedsaken II alfa s (m) (alfaen – alfaer – alfaene) (botanikk) se alfagress alfa- (i sammensetninger) (fysikk) alfapartikler; alfastråler alfaaminosyre s (m/f) (alfaaminosyren/alfaaminosyra – alfaaminosyrer – alfaaminosyrene) (kjemi) alfabet s (n) (alfabetet – alfabet/alfabeter – alfabeta/alfabetene) (fra gresk alpha, beta som er de to første bokstavene i det greske alfabetet) fast ordnet rekke av bokstaver i et språk han kan ikke -et; a er den første bokstaven i -et; lære -et alfabetisere v (alfabetiserer – alfabetiserte – alfabetisert) 1 ordne etter alfabet el. alfabetisk ~ en liste 2 overføre til el. innføre et alfabet 3 (skole) undervise analfabeter i lesing lese og skriving alfabetisering s (m/f) (alfabetiseringen/alfabetiseringa – alfabetiseringer – alfabetiseringene) det å alfabetisere(s) alfabetiseringsmetode s (m) (alfabetiseringsmetoden – alfabetiseringsmetoder – alfabetiseringsmetodene) alfabetiseringsprinsipp s (n) (alfabetiseringsprinsippet – alfabetiseringsprinsipper/alfabetiseringsprinsipp – alfabetiseringsprinsippene/alfabetiseringsprinsippa) alfabetiseringsregel s (m) (alfabetiseringsregelen – alfabetiseringsregler – alfabetiseringsreglene) I alfabetisk adj (alfabetisk – alfabetiske) 1 etter alfabetet; som følger alfabetet en ~ fortegnelse over; ~ orden; ~ tegnsett; i ~ rekkefølge 2 (bibliotekfag) ~ katalog katalog som er alfabetisk ordnet, ofte brukt om kortkatalogen II alfabetisk adv på alfabetisk vis ordne noe ~
Bokstaven A 73
alfabetmappe
alfabetmappe s (m/f) (alfabetmappen/alfabetmappa – alfabetmapper – alfabetmappene) (skole) (lære)bok ordene er organisert alfabetisk etter forbokstav, slik at man skal lære alfabetet ~ for skolen alfabetsystem s (n) (alfabetsystemet – alfabetsystem/alfabetsystemer – alfabetsystema/alfabetystemene) alfablokker s (m) (flertall) (medisin; farmasi) fellesbetegnelse for legemidler som brukes ved høyt blodtrykk og urinblæreforstyrrelser; (jf. betablokker) alfabrikk s (m) (alfabrikken – alfabrikker – alfabrikkene) kortord alfacellulose s (m) (alfacellulosen – alfacelluloser – alfacellulosene) el. alfasellulose (alfasellulosen – alfaselluloser – alfasellulosene) (kjemi) alfadesintegrasjon s (m) (alfadesintegrasjonen – alfadesintegrasjoner – alfadesintegrasjonene) (fysikk; kjemi) radioaktiv prosess der en atomkjerne sender ut en alfapartikkel, slik at kjernens atomnummer endres med to, mens nukleontallet endres med fire; alfahenfall alfaemisjon s (m) (alfaemisjonen – alfaemisjoner – alfaemisjonene) (astrofysikk; fysikk) energi for ~ alfafiber s (m) (alfafiberen – alfafibre/alfafibere/alfafibrer – alfafiberne/alfafibrene) teknikk alfagress s (n) (alfagresset – alfagress – alfagressene/alfagressa) el. alfagras (alfagraset – alfagras – alfagrasene/alfagrasa) (botanikk) se espartogress alfahann s (m) (alfahannen – alfahanner – alfahannene) dominerende mannsperson; (jf. alfahunn) alfaheliks s (m) (alfaheliksen – alfahelikser – alfaheliksene) (kjemi) sekundærstruktur i proteiner alfahunn s (m) (alfahunnen – alfahunner – alfahunnene) dominerende kvinne; (jf. alfahann) alfajern s (n) (alfajernet – alfajern – alfajernene/alfajerna) (metallurgi) en av tre ulike varianter av jern i fast tilstand alfakammer s (n) (alfakammeret – alfakammer/alfakamre – alfakamrene/alfakamra) (teknikk) alfakarbon s (n) (alfakarbonet – alfakarbon/alfakarboner – alfakarbona/alfakarbonene) (kjemi; i organisk kjemi) det første karbonatomet som er festet til en funksjonell gruppe alfakrøll s (m) (alfakrøllen – alfakrøller – alfakrøllene) (IKT) se krøllalfa alfalfa s (m) (alfalfaen – alfalfaer – alfalfaene) (botanikk) lusern alfalinolensyre s (m/f) (alfalinolensyren/alfalineolensyra – alfalinolensyrer – alfalinolensyrene) (kjemi; essensiell fettsyre) omega-3-fettsyre som fins i vegetabilske oljer, soya og valnøtter ~ øker den aerobe kapasiteten (jf. linolsyre) alfanumerisk adj (alfanumerisk – alfanumeriske) (IKT) som inneholder både bokstaver og tall -e data; et ~ passord alfapapir s (n) (alfapapiret – alfapapirer/alfapapir – alfapapirene/alfapapira) alfapar s (n) (alfaparet – alfapar – alfaparene/alfapara) (zoologi) en hann og en hunn som er ledere for en flokk;
74 Den store norske bokmålsordboka
(jf. alfahann; alfahunn) alfapartikkel s (m) (alfapartikkelen – alfapartikler – alfapartiklene) (fysikk) positivt ladet partikkel som består av to protoner og to nøytroner; (især i flertall) alfapartikler alfareseptorhemmer s (m) (alfareseptorhemmeren – alfareseptorhemmere – alfareseptorhemmerne) (medisin; farmasi) alfastråle s (m) (alfastrålen – alfastråler – alfastrålene) (fysikk) se alfapartikkel alfastråling s (m/f) (alfastrålingen/alfastrålinga – alfastrålinger – alfastrålingene) (fysikk) type partikkelstråling som består av heliumkjerner med positiv ladning al fine adv (fra italiensk al fine «til slutten») (musikk) til enden, angis med ordet fine alfolie s (m) (alfolien – alfolier – alfoliene) alfons s (m) (alfonsen – alfonser – alfonsene) (etter det franske navnet Alphonse ) (sjelden el. gammeldags) hallik; kobler; ruffer alfonseri s (n) (alfonseriet – alfonseri – alfonseriene/alfonseria) (sjelden el. gammeldags) hallikvirksomhet; koblervirksomhet; kobleri al fresco adv (fra italiensk al fresco «på det friske») (kunst; om veggmaleri) male ~ male på våt mur; (jf. al secco) alfurer s (m) (alfurer – alfurene) (antropologi) indoaustralsk folkegruppe alfuru s (m/f) (alfuruen/alfurua – alfuruer – alfuruene) (botanikk) se malmfuru alfvénbølge s (m) (alfvénbølgen/alfvénbølga – alfvénbølger – alfvénbølgene) (fysikk) bølge i et magnetisert, elektrisk ledende medium (vanligvis plasma)magnetohydrodynamisk bølge alfvénhastighet s (m/f) (alfvénhastigheten/alfvénhastigheta – alfvénhastigheter – alfvénhastighetene) (fysikk) utbredelseshastigheten til en alfvénbølge Algarve propr (geografi) landskap i Portugal alge s (m) (algen – alger – algene) (fra latin alga «tang» el. «sjøgress») (fykologi) betegnelse for en gruppe flercellede organismer som ofte lever i vann trådformede grønne -r; tang og tare er -r (se brunalge; båndalge; grønnalge; gullalge; kiselalge; rødalge) algeaktig adj (algeaktig – algeaktige) (botanikk) som ligner på el. er typisk for alger algebelte s (n) (algebeltet – algebelter – algebelta/algebeltene) (biologi) et nytt ~ er observert i Skagerrak algeblomstring s (m/f) (algeblomstringen/algeblomstringa – algeblomstringer – algeblomstringene) (biologi) spontan økning i veksten av mikroalger; algeoppblomstring godvær resulterte i ~ algebra s (m) (algebraen – algebraer – algebraene) (fra arabisk, der betydningen er «kombinasjon» el. «gjenopprettelse») (matematikk) 1 regning med ligninger; bokstavregning 2 lærebok i bokstavregning algebraisk adj (algebraisk – algebraiske) (matematikk)
algrafi
som gjelder algebra algeeter s (m) (algeeteren – algeetere – algeeterne) (zoologi; fisk) fisk som spiser alger; karpefisk algeflak s (n) (algeflaket – algeflak – algeflaka/algeflakene) (biologi) algeforsker s (m) (algeforskeren – algeforskere – algeforskerne) (biologi) algolog; fykolog algeforskning s (m/f) (algeforskningen – algeforskninger – algeforskningene) el. algeforsking (algeforskingen – algeforskinger – algeforskingene) (biologi) algologi; fykologi algeinvasjon s (m) (algeinvasjonen – algeinvasjoner – algeinvasjonene) (biologi) plutselig og giftig algeoppblomstring -en førte til omfattende fiskedød algekatastrofe s (m) (algekatastrofen – algekatastrofer – algekatastrofene) (biologi) katastrofe som skyldes algeinvasjon -en i 1988 skyldtes en plutselig oppblomstring av algearten Chrysochromulina algeklase s (m) (algeklasen – algeklaser – algeklasene) (biologi) algekonsentrasjon s (m) (algekonsentrasjonen – algekonsentrasjoner – algekonsentrasjonene) (biologi) konsentrasjon av alger i sjøvann det meldes om høy ~ i Oslofjorden algelære s (m/f) (algelæren/algelæra – algelærer – algelærene) (biologi; botanikk) læren om alger algemengde s (m) (algemengden – algemengder – algemengdene) (biologi) algemiddel s (n) (algemiddelet/algemidlet – algemiddel/ algemidler – algemidla/algemidlene) (kjemi) middel mot alger algeoppblomstring s (m/f) (algeoppblomstringen/algeoppblomstringa – algeoppblomstringer – algeoppblomstringene) (biologi) spontan økning i veksten av mikroalger; algeblomstring -en langs norskykysten vekker bekymring; godvær resulterte i ~ Alger propr (geografi) hovedstaden i Algerie Algerie propr (geografi) land i Nord-Afrika algerier s (m) (algerieren – algeriere – algerierne) (demonym) person som bor i el. kommer fra Algerie algerievin s (m) (algerievinen – algerieviner – algerievinene) vin som blir produsert i Algerie I algerisk s (m) (algerisken) språk som snakkes i Algerie snakke ~ II algerisk adj (algerisk – algeriske) som gjelder Algerie el. algeriere algesi s (m) (algesien – algesier – algesiene) (fra gresk algesis «smerte») (medisin) følsomhet for smerter; evne til å kjenne smerte algesopp s (m) (algesoppen – algesopper – algesoppene) (mykologi) 1 organisme i rekken algesopper 2 (i flertall) -r rekke av sopper som avviker fra alle andre sopper; Chytridiomycota algespore s (m) (algesporen – algesporer – algesporene) (biologi) algesyre s (m/f) (algesyren/algesyra – algesyrer – alge-
syrene) (kjemi) alginsyre algevekst s (m) (algeveksten – algevekster – algevekstene) (biologi) vekst el. oppblomstring av alger; algeoppblomstring; algeblomstring algi s (m) (algien) (medisin) smertefornemmelse algicid s (n) (algicidet – algicid/algicider – algicida/algicidene) (kjemi) middel mot algevekst algin s (n) (alginet) (biologi; kjemi) gelatinaktig substans fra alger alginat s (n) (alginatet – alginat/alginater – alginata/alginatene) (kjemi) salt av alginsyre ~ brukes bl.a. som fortykningsmiddel i matvareindustrien alginatfiber s (m) (alginatfiberen – alginatfibere/alginatfibre/alginatfibrer – alginatfibrene/alginatfiberne) (tekstil) tekstilfiber som er fremstilt av alginsyresalter, og som brukes til industrielle formål alginsyre s (m/f) (alginsyren/alginsyra – alginsyrer – alginsyrene) (kjemi) algesyre algofobi s (m) (algofobien – algofobier – algofobiene) (psykiatri) sykelig angst for smerte algofobisk adj (algofobisk – algofobiske) (psykiatri) som gjelder algofobi I Algol propr (IKT) programmeringsspråk II Algol propr (astronomi) dobbeltstjerne i Perseus algolagni s (m) (algolagnien) (psykiatri) fellesbetegnelse for masochisme og sadisme algolagniker s (m) (algolagnikeren – algolagnikere – algolagnikerne) (psykiatri) person som føler vellyst ved smerte algolog s (m) (algologen – algologer – algologene) (botanikk) person med algologi som fag algologi s (m) (algologien – algologier – algologiene) (biologi; botanikk) læren om algene; algelære algologisk adj (algologisk – algologiske) (biologi; botanikk) som gjelder algologi algonkin s (m/n) (ubøyelig) (språkvitenskap) indiansk språkfamilie i Nord-Amerika algonkiner s (m) (algonkineren – algonkinere – algonkinerne) (antropologi; demonym) 1 person som tilhører en indianerstamme i Canada 2 person som snakker et språk av algonkin algonkinsk adj (algonkinsk – algonkinske) (språkvitenskap; antropologi) som gjelder algonkin og algonkinere algonkium s (m) (geologi; sjelden) den nest eldste av de geologiske formasjonene; proterozoikum algoritme s (m) (algoritmen – algoritmer – algoritmene) (via engelsk og middelalderlatin algorismus, av gresk arithmos «tall») (matematikk; IKT) entydig sett med instrukser for løsning av en oppgave algoritmiker s (m) (algoritmikeren – algoritmikere – algoritmikerne) (matematikk; historisk) tidligere betegnelse for en regner som brukte arabiske tall; (jf. abakist) algoritmisk adj (algoritmisk – algoritmiske) (matematikk; IKT) som gjelder algoritmer I algrafi s (m) (algrafien – algrafier – algrafiene) (typografi) trykkemetode der man bruker aluminiumsplater
Bokstaven A 75
algrafi
II algrafi s (n) (algrafiet – algrafi/algrafier – algrafia/algrafiene) (typografi) aluminiumstrykk ali (arabisk tittel) «den høye» I alias s (n) (aliaset – alias/aliaser – aliasa/aliasene) (av alias (adverb)) påtatt navn; dekknavn II alias adv (fra latin alias «ellers» el. «en annen gang») 1 også kalt; den samme som Rolv Wesenlund ~ Fleksnes 2 (sjelden) eller også alibi s (n) (alibiet – alibi/alibier – alibia/alibiene) (fra latin alibi «annensteds») 1 (jus) bevis for at man var på et annet sted enn på åstedet da en forbrytelse ble begått ha et ~; jeg har et vanntett ~; bevise -et sitt; skaffe seg et ~; undersøke noens ~ 2 (overført) påskudd; kamuflasje finne et ~ for å reise på ferie Alicante propr (geografi) by i Spania alidade s (m) (alidaden – alidader – alidadene) (fra arabisk) (astronomi; teknikk) bevegelig arm på vinkelmålingsinstrument alidadesirkel s (m) (alidadesirkelen – alidadesirkler – alidadesirklene) (astronomi; optikk; teknikk) sirkelformet, gradinndelt skive på et (optisk) instrument som måler vinkler; (jf. teodolitt) alienabel adj (alienabelt – alienable) (litterært) avhendelig; omsettelig alienasjon s (m) (alienasjonen – alienasjoner – alienasjonene) (fra latin alienatio «adskillelse fra» el. «avhending») (litterært el. faglig) fremmedgjøring; fremmedgjorthet alienere v (alienerer – alienerte – alienert) (fra latin alienare «gjøre til en annens eiendom» el. «gjøre fremmed») (litterært el. faglig) fremmedgjøre alifatisk adj (alifatisk – alifatiske) (kjemi) som hører til fettrekken; ikke-syklisk -e forbindelser I alikvant s (m) (alikvanten – alikvanter – alikvantene) (matematikk) alikvant tall II alikvant adj (alikvant – alikvante) (matematikk; om tall) som ikke går opp i et annet tall I alikvot s (m) (alikvoten – alikvoter – alikvotene) (matematikk) tall som går opp i et annet tall; delmengde II alikvot adj (alikvot – alikvote) (matematikk) som gjelder alikvot alikvottone s (m) (alikvottonen – alikvottoner – alikvottonene) (musikk) overtone alimentasjon s (m) (alimentasjonen – alimentasjoner – alimentasjonene) (fra middelalderlatin alimentatio, av alimentare «underholde» el. «fø») (økonomi; gammeldags) underhold; forsørgelsesbidrag alimentasjonsbidrag s (n) (alimentasjonsbidraget – alimentasjonsbidrag – alimentasjonsbidragene/alimentasjonsbidraga) (økonomi; gammeldags) underholdsbidrag; forsørgelsesbidrag alimentere v (alimenterer – alimenterte – alimentert) (fra middelalderlatin alimentare «underholde» el. «fø») (gammeldags) forsørge; pleie alimentær adj (alimentært – alimentære) (fra latin alimentarius, av alimentum «næringsmiddel», «næring» el. «mat») (fysiologi) som har med ernæringen å gjøre
76 Den store norske bokmålsordboka
alindustri s (m) (alindustrien – alindustrier – alindustriene) (metallurgi) aluminiumsindustri
alineategn s (n) (alineategnet – alineategn – alineateg-
nene/alineategna) (typografi; litteratur) 1 korrekturtegn som markerer ny linje med innrykk 2 (historisk; i eldre bøker) tegn som markerer avsnitt i fortløpende tekst aling s (m/f) (alingen/alinga – alinger – alingene) det å ale alisyklisk adj (alisyklisk – alisykliske) (kjemi) som har et innhold av én el. flere karbonatomringer som ikke er benzenringer alitt s (m) (alitten) (metallurgi) legering av jern og aluminium alittere v (alitterer – alitterte – alittert) (metallurgi) gi jern og stål et belegg av aluminium alizarin s (n) (alizarinet) (fra fransk) (kjemi; historisk) organisk fargestoff som brukes ved farging av tekstiler; (se alizaron) alizarinblått s (n) alizarinfarge s (m) (alizarinfargen – alizarinfarger – alizarinfargene) alizaringult s (n) alizaron s (n) (alizaronet) (kjemi) organisk fargestoff som brukes ved farging av tekstiler alkalde s (m) (alkalden – alkalder – alkaldene) (i Spania el. spansktalende land i Amerika) spansk øvrighetsperson; borgermester; fredsdommer alkali s (n) (alkaliet – alkali/alkalier – alkaliene/alkalia) (kjemi) syrenøytraliserende stoff alkalicellulose s (m) (alkalicellulosen – alkalicelluloser – alkalicellulosene) el. alkalisellulose (alkalisellulosen – alkaliselluloser – alkalisellulosene) (kjemi) alkalifri adj (alkalifritt – alkalifrie) (kjemi) som ikke inneholder alkali alkaliinnhold s (n) (alkaliinnholdet – alkaliinnhold – alkaliinnholda/alkaliinnholdene) (kjemi) innhold av alkali, som er et syrenøytraliserende stoff utregning av ~ i betong alkalijord s (m/f) (alkalijorden/alkalijorda – alkalijorder – alkalijordene) (geologi) type jord med en alkalisk reaksjon som skyldes et overskudd av natriumkarbonat og kaliumkarbonat alkalimetall s (n) (alkalimetallet – alkalimetall/alkalimetaller – alkalimetalla/alkalimetallene) (kjemi) metallisk grunnstoff i gruppe 1 i grunnstoffenes periodesystem: litium, natrium, kalium, rubidium, cesium og francium alkalimeter s (n) (alkalimeteret/alkalimetret – alkalimeter/alkalimetre – alkalimetrene/alkalimetra) (kjemi; teknikk) instrument til å måle baselengde alkalimetri s (m) (alkalimetrien – alkalimetrier – alkalimetriene) (kjemi) analyse til kvantitativ bestemmelse av baser alkalimetrisk adj (alkalimetrisk – alkalimetriske) (kjemi) som gjelder alkalimetri alkalinitet s (m) (alkaliniteten – alkaliniteter – alkalini-
alkoholforskning
tetene) (kjemi) vannets innhold av basiske anioner; alkalitet alkalireaktivitet s (m) (alkalireaktiviteten – alkalireaktiviteter – alkalireaktivitetene) (kjemi) alkalireserve s (m) (alkalireserven – alkalireserver – alkalireserver) (kjemi) alkalisasjon s (m) (alkalisasjonen – alkalisasjoner – alkalisasjonene) (kjemi) det å gjøre alkalisk alkalisere v (alkaliserer – alkaliserte – alkalisert) (kjemi) gjøre alkalisk alkalisk adj (alkalisk – alkaliske) (kjemi) basisk; syrenøytraliserende ~ bad; ~ uttrekk; ~ reaksjon; ~ løsning løsning med pH over 7 alkalisåpe s (m/f) (alkalisåpen/alkalisåpa – alkalisåper – alkalisåpene) alkalitet s (m) (alkaliteten – alkaliteter – alkalitetene) (kjemi) det å være alkalisk; alkaliinnhold; basisitet alkaloid s (n) (alkaloidet – alkaloid/alkaloider – alkaloida/alkaloidene) 1 (kjemi; farmasi) basisk stoff som brukes i den farmasøytiske industrien 2 (kjemi) giftslag som blir utvunnet av alkaloid kokain er et ~ alkalose s (m) (alkalosen) (medisin) økt pH i blodet alkan s (n) (alkanet – alkan/alkaner – alkana/alkanene) (kjemi) mettet hydrokarbon der det er en binding mellom karbonatomene i hvert molekyl; hydrokarbon med bare enkeltbindinger alkanna s (m) (alkannaen – alkannaer – alkannaene) (botanikk) plante i rubladfamilien; Alcanna tinctoria alkannarot s (m/f) (alkannaroten/alkannarota – alkannarøtter – alkannarøttene) (botanikk) rot av alkanna alkannarødt s (n) (kjemi) fargestoff utvunnet av alkanna alkannin s (n) (kjemi) naturlig fargestoff alke s (m/f) (alken/alka – alker – alkene) (fra norrønt alka ) (zoologi; fugl) svart og hvit sjøfugl i alkefamilien; Alca torda spissnebbet ~ lomvi; (se alkekonge) (overført; i uttrykket) full som ei ~ svært full; sterkt beruset; (dagligtale) dritings alkefamilien s (m) (zoologi; fugl) familie av svømmefugler; Alcidae alkefugl s (m) (alkefuglen – alkefugler – alkefuglene) (zoologi; fugl) fugl i alkefamilien; alke alkefull adj (alkefullt – alkefulle) (sjelden) som er full som en alke alkejakt s (m/f) (alkejakten/alkejakta – alkejakter – alkejaktene) (jaktspråk) jakt på alke alkekonge s (m) (alkekongen – alkekonger – alkekongene) (zoologi; fugl) svart, vit og mørkebrun fugl i alkefamilien; Alle alle; (se alke; geirfugl; teiste) alken s (n) (alkenet – alken/alkener – alkena/alkenene) (kjemi) hydrokarbon med en dobbeltbinding mellom to karbonatomer, generell formel CnH2n; olefin alkener s (m) (kjemi) olefiner
alkeslekt s (m/f) (alkeslekten/alkeslekta – alkeslekter – alkeslektene) (zoologi; fugl) se alke; alkefamilien alkis s (m) (alkisen – alkiser – alkisene) (dagligtale) kortord for alkoholiker alkjemi s (m) (alkjemien) se alkymi alko- (prefiks) fork. for alkohol (i ord som f.eks.) alkotest alkohol s (m) (alkoholen – alkoholer – alkoholene) (fra arabisk, der betydningen er «fint pulver») 1 (kjemi) fargeløs væske som inneholder karbon, oksygen og hydrogen, tidligere kalt etanol og metanol; organisk forbindelse som inneholder en OH-gruppe som er bundet til et mettet karbonatom 2 alkoholholdig drikk; brennevin bruke ~; misbruke ~; kong Alkohol brennevinsdjevelen nyte ~; påvirket (av ~); han er forsiktig med ~ når han kjører bil; for mye ~ i blodet alkoholat s (n) (alkoholatet – alkoholat/alkoholater – alkoholata/alkoholatene) (kjemi) alkohol med metall i stedet for hydrogenatom i hydroksylgruppen alkoholavgift s (m/f) (alkoholavgiften/alkoholavgifta – alkoholavgifter – alkoholavgiftene) (økonomi; politikk) alkoholbeskatning s (m/f) (alkoholbeskatningen/alkoholbeskatninga – alkoholbeskatninger – alkoholbeskatningene) (økonomi; politikk) alkoholavgift alkoholbruk s (m/n) (alkoholbruken/alkoholbruket – alkoholbruk/alkoholbruker – alkoholbruka/alkoholbrukene) bruk av alkohol; (jf. alkoholforbruk) alkoholbruker s (m) (alkoholbrukeren – alkoholbrukere – alkoholbrukerne) person som bruker el. nyter alkohol alkoholdebatt s (m) (alkoholdebatten – alkoholdebatter – alkoholdebattene) alkoholdrikk s (m) (alkoholdrikken – alkoholdrikker – alkoholdrikkene) drikk som inneholder alkohol alkoholekstrakt s (m) (alkoholekstrakten – alkoholekstrakter – alkoholekstraktene) alkoholfattig adj (alkoholfattig – alkoholfattige) som inneholder lite alkohol; alkoholsvak alkoholforbindelse s (m) (alkoholforbindelsen – alkoholforbindelser – alkoholforbindelsene) alkoholforbruk s (n) (alkoholforbruket – alkoholforbruk – alkoholforbrukene/alkoholforbruka) forbruk av alkohol; alkoholkonsum ha et høyt ~; redusere -et sitt drikke mindre alkoholforbud s (n) (alkoholforbudet – alkoholforbud – alkoholforbudene/alkoholforbuda) (medisin) forbud mot alkohol hun har fått ~ av legen sin alkoholforgiftning s (m/f) (alkoholforgiftningen/alkoholforgiftninga – alkoholforgiftninger – alkoholforgiftningene) (medisin) forgiftning som skyldes høyt alkoholinntak alkoholforsker s (m) (alkoholforskeren – alkoholforskere – alkoholforskerne) person som driver alkoholforskning alkoholforskning s (m/f) (alkoholforskningen/alkoholforskninga – alkoholforskninger – alkoholforskningene)
Bokstaven A 77
alkoholfri
el. alkoholforsking (alkoholforskingen/alkoholforskinga – alkoholforskinger – alkoholforskingene) forskning på alkohol, bruken av alkohol og betydningen av dette for individ og samfunn alkoholfri adj (alkoholfritt – alkoholfrie) uten alkohol ~ drink (,drikk) alkoholgehalt s (m) (alkoholgehalten – alkoholgehalter – alkoholgehaltene) (gammeldags) se alkoholinnhold alkoholgjæring s (m/f) (alkoholgjæringen/alkoholgjæringa – alkoholgjæringer – alkoholgjæringene) (kjemi) nedbryting av karbohydrat til etanol og karbondioksid alkoholholdig adj (alkoholholdig – alkoholholdige) som inneholder alkohol; alkoholisk; spirituøs meget ~; e drikker alkoholholdighet s (m/f) (alkoholholdigheten/alkoholholdigheta – alkoholholdigheter – alkoholholdighetene) alkoholinnhold alkoholiker s (m) (alkoholikeren – alkoholikere – alkoholikerne) (medisin) person som er avhengig av alkohol; alkoholist; (se dranker; periodedranker; vanedranker) alkoholikerbehandling s (m/f) (alkoholikerbehandlingen/alkoholikerbehandlinga – alkoholikerbehandlinger – alkoholikerbehandlingene) (medisin) alkoholinnhold s (n) (alkoholinnholdet – alkoholinnhold – alkoholinnholdene/alkoholinnholda) innhold av alkohol, målt i volumprosent; alkoholprosent; alkoholholdighet vin med et høyt ~ alkoholinntak s (n) (alkoholinntaket – alkoholinntak – alkoholinntaka/alkoholinntakene) inntak av alkohol et høyt ~ alkoholisere v (alkoholiserer – alkoholiserte – alkoholisert) 1 utsette for el. ødelegge med alkohol 2 tilsette alkohol alkoholisering s (m/f) (alkoholiseringen/alkoholiseringa – alkoholiseringer – alkoholiseringene) det å alkoholisere(s) alkoholisert adj (alkoholisert – alkoholiserte) (medisin; om person) ødelagt av alkohol ha en ~ far; vokse opp med en ~ far alkoholisk adj (alkoholisk – alkoholiske) som inneholder alkohol alkoholisme s (m) (alkoholismen – alkoholismer – alkoholismene) (medisin) 1 sykelig avhengighet av alkohol 2 kronisk alkoholforgiftning alkoholist s (m) (alkoholisten – alkoholister – alkoholistene) (medisin; sjelden) alkoholiker; alkoholmisbruker alkoholistanstalt s (m) (alkoholistanstalten – alkoholistanstalter – alkoholistanstaltene) (historisk) behandlingssted for alkoholikere; alkoholikeranstalt alkoholistforsorg s (m/f) (alkoholistforsorgen/alkoholistforsorga) (historisk) hjelp el. støtte til alkoholister alkoholisthjem s (n) (alkoholisthjemmet – alkoholisthjem – alkoholisthjemmene/alkoholisthjemma) el. alkoholistheim (m) (alkoholistheimen – alkoholistheimer – alkoholistheimene) (medisin; historisk)
78 Den store norske bokmålsordboka
alkoholistomsorg s (m/f) (alkoholistomsorgen/alkoholistomsorga) (medisin)
alkoholkonsentrasjon s (m) (alkoholkonsentrasjonen –
alkoholkonsentrasjoner – alkoholkonsentrasjonene) (kjemi; medisin) konsentrasjon av alkohol for høy ~ i blodet alkoholkonsum s (n) (alkoholkonsumet – alkoholkonsum – alkoholkonsuma/alkoholkonsumene) konsum el. forbruk av alkohol; alkoholforbruk alkoholkontroll s (m) (alkoholkontrollen – alkoholkontroller – alkoholkontrollene) alkoholkultur s (m) (alkoholkulturen – alkoholkulturer – alkoholkulturene) tradisjoner knyttet til alkohol, alkoholbruk og de sosiale sammenhengene som alkohol inngår i; drikkekultur alkohollov s (m) (alkoholloven – alkohollover – alkohollovene) (jus) alkohollovgivning s (m/f) (alkohollovgivningen/alkohollovgivninga – alkohollovgivninger – alkohollovgivningene) el. alkohollovgiving (alkohollovgivingen/alkohollovgivinga – alkohollovgivinger – alkohollovgivingene) el. alkohollovgiing (alkohollovgiingen/alkohollovgiinga – alkohollovgiinger – alkohollovgiingene) (jus) en restriktiv ~ alkoholmengde s (m) (alkoholmengden – alkoholmengder – alkoholmengdene) mengde alkohol alkoholmisbruk s (m/n) (alkoholmisbruken/alkoholmisbruket – alkoholmisbruker/alkoholmisbruk – alkoholmisbrukene/alkoholmisbruka) (medisin) misbruk av alkohol alkoholmisbruker s (m) (alkoholmisbrukeren – alkoholmisbrukere – alkoholmisbrukerne) (medisin) person som misbruker alkohol alkoholmåler s (m) (alkoholmåleren – alkoholmålere – alkoholmålerne) apparat som måler aloholkonsentrasjon i blodet; promilletester alkoholmåling s (m/f) (alkoholmålingen/alkoholmålinga – alkoholmålinger – alkoholmålingene) 1 det å måle promille etter inntak av alkhol 2 resultat av måling av promille etter inntak av alkohol alkoholnytelse s (m) (alkoholnytelsen – alkoholnytelser – alkoholnytelsene) el. alkoholnyting (m/f) (alkoholnytingen/alkoholnytinga – alkoholnytinger – alkoholnytingene) 1 det å nyte alkohol 2 alkoholbruk (overdreven) ~ (se alkoholmisbruk) alkoholometer s (n) (alkoholometret/alkoholometeret – alkoholometer/alkoholometre – alkoholometra/alkoholometrene) (teknikk) alkoholmåler alkoholometri s (m) (alkoholometrien – alkoholometrier – alkoholometriene) alkoholmåling alkoholomsetning s (m/f) (alkoholomsetningen/alkoholomsetninga – alkoholomsetninger – alkoholomsetningene) (handel) omsetning av alkohol alkoholparalyse s (m) (alkoholparalysen – alkoholparalyser – alkoholparalysene) (medisin) alkoholpolitikk s (m) (alkoholpolitikken – alkoholpolitikker – alkoholpolitikkene) (politikk) politikk som gjelder omsetningen av alkohol
alkove
alkoholpolitisk adj (alkoholpolitisk – alkoholpolitiske)
(politikk) som gjelder alkoholpolitikk alkoholpris s (m) (alkoholprisen – alkoholpriser – alkoholprisene) (handel) pris på alkohol alkoholproblem s (n) (alkoholproblemet – alkoholproblem/alkoholproblemer – alkoholproblema/alkoholproblemene) (medisin) problem som skyldes avhengighet av alkohol; drikkeproblem grunnene til -et varierer; omfanget av nasjonens ~; ha et ~ alkoholpromille s (m) (alkoholpromillen – alkoholpromille/alkoholpromiller – alkoholpromillene) (medisin) alkoholmengde som fins i blodet hos et menneske, regnet i promille; promille ha en høy (, lav) ~ alkoholprosent s (m) (alkoholprosenten – alkoholprosent/alkoholprosenter – alkoholprosentene) (kjemi) alkoholinnhold alkoholprøve s (m/f) (alkoholprøven/alkoholprøva – alkoholprøver – alkoholprøvene) prøve som viser alkoholkonsentrasjon i blodet; promilleprøve alkoholpåvirket adj (alkoholpåvirket – alkoholpåvirkede/alkoholpåvirkete) el. alkoholpåvirka (alkoholpåvirka – alkoholpåvirka) (om person) påvirket av alkohol; beruset; drukken være ~ alkoholpåvirkning s (m/f) (alkoholpåvirkningen/alkoholpåvirkninga – alkoholpåvirkninger – alkoholpåvirkningene) det å være påvirket av alkohol; beruselse under ~ når man har drukket alkoholradikal s (n) (alkoholradikalet – alkoholradikal/ alkoholradikaler – alkoholradikala/alkoholradikalene) (kjemi) den delen av et alkoholmolekyl som har en binding til hydroksylgruppen alkoholreklame s (m) (alkoholreklamen – alkoholreklamer – alkoholreklamene) (handel) reklame for alkohol forbud mot ~ alkoholrelatert adj (alkoholrelatert – alkoholrelaterte) (medisin) som har sammenheng med alkoholbruk -e sykdommer alkoholrestriksjon s (m) (alkoholrestriksjonen – alkoholrestriksjoner – alkoholrestriksjonene) (politikk) tiltak som begrenser omsetningen av alkhol el. serveringen av alkohol på utesteder innføre strenge -er for å hindre spredningen av koronavirus alkoholrus s (m) (alkoholrusen – alkoholruser – alkoholrusene) rus som skyldes inntak av alkohol ugjerningen ble begått i ~ alkoholsalg s (n) (alkoholsalget – alkoholsalg – alkoholsalga/alkoholsalgene) (handel) salg av alkohol; alkoholomsetning alkoholservering s (m/f) (alkoholserveringen/alkoholserveringa – alkoholserveringer – alkoholserveringene) servering av alkohol alkoholskade s (m) (alkoholskaden – alkoholskader – alkoholskadene) (medisin) fysisk el. psykisk skade som skyldes alkoholmisbruk alkoholskadet adj (alkoholskadet – alkoholskadede/alkoholskadete) el. alkoholskada (alkoholskada – alkoholskada) el. alkoholskadd (alkoholskadd – alkoholskadde) (medisin; om person) skadet av alkoholmis-
bruk være ~
alkoholskatt s (m) (alkoholskatten – alkoholskatter – alkoholskattene) (politikk; økonomi) skatt på alkohol; alkoholavgift innføre en ~ alkoholstatistikk s (m) (alkoholstatistikken – alkoholstatistikker – alkoholstatistikkene) (statistikk) statistikk over forbruk av alkohol alkoholsterk adj (alkoholsterkt – alkoholsterke) med høyt alkoholinnhold alkoholstyrke s (m) (alkoholstyrken – alkoholstyrker – alkoholstyrkene) mål for mangde av ren alkohol i en drikk; alkoholprosent -en i øl alkoholsvak adj (alkoholsvakt – alkoholsvake) med lavt alkoholinnhold alkoholtilbud s (n) (alkoholtilbudet – alkoholtilbud – alkoholtilbuda/alkoholtilbudene) (handel) alkoholtoleranse s (m) (alkoholtoleransen – alkoholtoleranser – alkoholtoleransene) (medisin) alkoholtrang s (m) (alkoholtrangen – alkoholtranger – alkoholtrangene) (medisin) (sykelig) trang til alkohol; alkoholsug ha ~ (dagligtale) være tørst alkoholundersøkelse s (m) (alkoholundersøkelsen – alkoholundersøkelser – alkoholundersøkelsene) undersøkelse som gjelder ulike aspekter ved bruk av alkohol delta i en ~ alkoholvane s (m) (alkoholvanen – alkoholvaner – alkoholvanene) (medisin) (især i flertall) -er vaner knyttet til bruk av alkohol ha sunne -er; ungdommens alkholvaner alkoholyse s (m) (alkoholysen – alkoholyser – alkoholysene) (kjemi) reaksjon der en alkohol spiller samme rolle som vann i en hydrolyse alkoksid s (n) (alkoksidet – olkoksid/alkoksider – alkoksida/alkoksidene) (kjemi) ion som inneholder en negativ ladning på oksygen, og som er dannet ved omsetning med en alkohol med et aktivt metall alkoksygruppe s (m/f) (alkoksygruppen/alkoksygruppa – alkoksygrupper – alkoksygruppene) (kjemi) substituent som inneholder en alkylgruppe knyttet til et oksygen alkolås s (m/n) (alkolåsen/alkolåset – alkolåser/alkolås – alkolåsene/alkolåsa) (i bil) apparat som måler promillen og som låser tenningen ved promille alkoman adj (alkomant – alkomane) (medisin) avhengig av alkohol alkomani s (m) (alkomanien – alkomanier – alkomaniene) (medisin) alkoholavhengighet alkometer s (n) (alkometeret/alkometret – alkometre/alkometer – alkometrene/alkometra) (teknikk) promillemåler alkotest s (m) (alkotesten – alkotester – alkotestene) (medisin) prøve som måler alkoholinnholdet i blodet; promilleprøve; promillemåling de lot ham ta -en alkotesting s (m/f) (alkotestingen/alkotestinga – alkotestinger – alkotestingene) det å alkoteste(s) alkove s (m) (alkoven – alkover – alkovene) (fra arabisk, der betydningen er «rommet med hvelving») (arkitektur) seng innebygget i vegg; lite sengerom; (se sovealkove)
Bokstaven A 79
alkyd
alkyd s (n) (alkydet – alkyd/alkyder – alkyda/alkydene)
(fra engelsk alkyd resin ) (kjemi) fellesbetegnelse for flere polymere forbindelser som er fremstilt av alkoholer, brukes bl.a. som bindemiddel i lakk og maling; (jf. alkydlakk; alkydmaling) alkydemalje s (m) (alkydemaljen – alkydemaljer – alkydemaljene) (bygg) maling med ~ alkydharpiks s (m) (alkydharpiksen – alkydharpikser – alkydharpiksene) (kjemi) Kunstharpiks dannet ved kondensasjon av flerverdige alkoholer, f.eks. pentaerytritol el. glyserol, med flerverdige syrer, oftest ftalsyre. De inneholder vanligvis også fettsyrer (oljemodifiserte alkyder). Mengden av fettsyrer innvirker på f.eks. løselighet, tørrstoff og tørretid. Fettsyretypen gir alkyden dens karakter, f.eks. tørreegenskaper. En mager (kortoljet) alkydharpiks har under 40 % olje, fet (langoljet) alkydharpiks har over 60 % olje; (i flertall) -er gruppe av slike syntetiske maling- og lakkharpikser som er beskrevet i den forannevnte definisjonen, også kalt alkydharpikser; (jf. alkydplast) alkydlakk s (m) (alkydlakken – alkydlakker – alkydlakkene) (bygg; kjemi) halvsyntetisk lakk som inneholder alkydharpikser; (jf. alkyd) alkydmaling s (m/f) (alkydmalingen/alkydmalinga – alkydmalinger – alkydmalingene) (bygg) maling der bindemiddelet er alkydharpikser alkydplast s (m) (alkydplasten – alkydplaster – alkydplastene) (kjemi) Plast på basis av alkydharpikser; (jf. alkydharpiks; polyesterharpiks) alkyl s (n) (alkylet – alkyl/alkyler – alkyla/alkylene) (kjemi) hydrokarbongruppe el. radikal som dannes når når et hydrogenatom fjernes fra et alkan alkylbenzen s (n) (alkylbenzenet – alkylbenzen – alkylbenzena/alkylbenzenene) (kjemi) organisk sammenbinding som har en alkylgruppe bundet til en benzenring alkylere v (alkylerer – alkylerte – alkylert) (kjemi; i kjemisk forbindelse) innføre en alkylgruppe alkylering s (m/f) (alkyleringen/alkyleringa – alkyleringer – alkyleringene) (kjemi) det å alkylere alkylgruppe s (m/f) (alkylgruppen/alkylgruppa – alkylgrupper – alkylgruppene) (kjemi) atomgruppe som oppstår når et alkan mister et H-atom; symbol R alkylhalid s (n) (alkylhalidet – alkylhalid/alkylhalider – alkylhalida/alkylhalidene) (kjemi) sammenbinding der et halogenatom er bundet til et tetraedrisk karbonatom; alkylhalogenid alkylhalogenid s (n) (alkylhalogenidet – alkylhalogenid/alkylhalogenider – alkylhalogenida/alkylhalogenidene) (kjemi) organisk forbindelse der et halogenatom knyttes til en alkylgruppe alkymi s (m) (alkymien – alkymier – alkymiene) (fra arabisk, av bestemt artikkel al og gresk khymia «kunsten å smelte metaller») 1 (kjemi; religion; historisk) naturfilosofisk og magisk vitenskap der forvandlingen av (uedle) metaller til gull tilsvarer og symboliserer den sjelelige renselsen og forvandlingen; gullmakerkunst; gullmakeri 2 (kjemi; historisk) kjemi, slik denne vitenskapen ble praktisert og forstått i middelalderen
80 Den store norske bokmålsordboka
alkymist s (m) (alkymisten – alkymister – alkymistene)
(kjemi; religion; historisk) person som beskjeftiger seg med alkymi; gullmaker; (se alkymi) alkymistisk adj (alkymistisk – alkymistiske) (historisk) som gjelder alkymi alkyn s (n) (alkynet – alkyn/alkyner – alkyna/alkynene) (kjemi) (i flertall) -er stoffgruppenavnet til hydrokarboner med en trippelbinding mellom karbonatomene i molekylet all determ (alt – alle) (fra norrønt allr ) 1 (substantivisk bruk) alt 1 alt sammen; det hele 2 hva som helst alt annet; alt annet enn dum; all engelsk (,norsk); hun er mitt ett og alt; det var alt det var det hele det betyr alt for ham; fremfor alt; ønske noen alt godt; alt hva gammeldags hvorom alt er slik det nå en gang er 15 i alt; han fikk 100 poeng i alt; utgjøre i alt; alt i alt; 5000 kr alt i alt; det blir 23 alt i alt; i ett og alt; ikke for alt i verden; alt mulig; vi mangler absolutt alt mulig; alt sammen; alt er tapt; alt tatt i betraktning; når alt kommer til alt; han er i stand til alt; tross alt; alt vel! alt vel om bord; alle 1 samtlige alle er glade 2 hvem som helst alle andre 1 alle andre ble drept 2 enhver annen alle andre ville ha sagt ja; alle de andre; alle og enhver; han drikker med alle og enhver; én gang for alle; én for alle og alle for én; alle dere; alle sammen; alle som en; alle tre; alle vi som …; de var alle soldater; det er noe som alle vet; vinne alles aktelse; alles øyne vendte seg mot henne 2 (adjektivisk bruk) all, alt, alle; alt smøret; alle eplene; alle deler av; alle deler av befolkningen; alle hverdager; alle mann på dekk! alle mennesker; alt menneskelig; på alle måter; han har all grunn til å; i all korthet; all mulig pynt (og stas); all mulighet for; all verden; hva i all verden skal jeg gjøre? uten all verdi; han arbeider alt (det) han kan; jeg skynder meg alt (det) jeg kan; det nytter ikke alt det jeg arbeider; alt det han ropte, kom hun ikke tilbake overført gå over alle grenser; til alt hell; alle slags; alle slags mennesker; alle slags blomster (se allslags) 3 (som adverb) alt allerede må du gå alt? jeg har skrevet halvparten alt; alt samme dag; alt etter; alt etter behov; alt etter som; alt etter som du går opp eller ned; alt etter hva vi tjener; alt etter som man vil; alt (, helt) fra han var født (i uttrykket) all den tid … siden; da all den tid (, så lenge) han nekter, er det ingenting vi kan gjøre; all den tid hun ikke kommer (, har kommet), må hun ha glemt det Allah (islam) det arabiske ordet for Gud Allahabad propr (geografi) by i India allaktivitetshus s (n) (allaktivitetshuset – allaktivitetshus – allaktivitetshusa/allaktivitetshusene) (arkitektur) forsamlingshus der lag og foreninger kan arrangerere forskjellige aktiviteter allaktivitetssenter s (n) (allaktivitetssenteret/allaktivitetssentret – allaktivitetssenter/allaktivitetssentre – allaktivitetssentrene/allaktivitetssentra) (bygg; sport) stort senter el. idrettshall som gir rom til mange ulike aktiviteter allantois s (m) (allantoisen – allantoiser – allantoisene) (fra gresk allas «pølse» og eidos «form») (anatomi) utposning av fostertarmen (plommesekken) allarabisk adj (allarabisk – allarabiske) (politikk) som
allemannseie
gjelder alle de arabiske landene; (se panarabisk) allargando adv (fra italiensk allargando, av allargare «gjøre bredere» el. «større») (musikk; om spillestil) bredere og stigende allativ s (m) (allativen – allativer – allativene) (språkvitenskap) betegner det som noe kommer til el. som noe legges på allativisk adj (allativisk – allativiske) (språkvitenskap) som gjelder allativ allbruk s (m/n) (allbruken/allbruket – allbruker/allbruk – allbrukene/allbruka) bruk til forskjellige formål allbruksbil s (m) (allbruksbilen – allbruksbiler – allbruksbilene) bil som kan brukes til mange forskjellige formål; flerbruksbil allbruksbåt s (m) (allbruksbåten – allbruksbåter – allbruksbåtene) (sjøfart) båt som kan brukes til mange forskjellige formål; flerbruksbåt allbrukshus s (n) (allbrukshuset – allbrukshus – allbrukshusene/allbrukshusa) (arkitektur; bygg) bygg som rommer mange forskjellige aktiviteter; bygg som kan brukes til mange forskjellige formål alle se ovf.: all 1 og 2 allé s (m) (alleen – alleer – alleene) el. alle (alleen – alleer – alleene) gate el. vei med trær på begge sider; aveny; bulevard kastanje~; en ~ fører opp til herskapshuset allébeplantning s (m/f) (allébeplantningen/allébeplantninga – allébeplantninger – allébeplantningene) el. allebeplantning (allebeplantningen/allebeplantninga – allebeplantninger – allebeplantningene) beplantning langs en allé Allegheny propr (geografi) elv i USA Alleghenyfjellene propr el. Alleghenyfjella (geografi) fjellrekke i USA allegori s (m) (allegorien – allegorier – allegoriene) (fra gresk allegoria, av allos «annen» og agoria «tale») (litteratur; kunst) bilde el. tekst som har overført betydning; utvidet metafor; bildetale maleriet kan forstås som en ~ over farsrollen allegorisere v (allegoriserer – allegoriserte – allegorisert) (litteratur; kunst) uttrykke noe ved bruk av allegori allegorisk adj (allegorisk – allegoriske) (litteratur; kunst) som en allegori; billedlig ~ fremstilling allegramente adv (fra italiensk) (musikk; om spillestil) raskt og muntert I allegretto s (m/n) (allegrettoen/allegrettoet – allegrettoer/allegretto – allegrettoene) (fra italiensk) (musikk) 1 musikkstykke el. sats som skal spilles allegretto 2 mindre del av musikkstykke el. sats som skal spilles allegretto 3 allegrettotempo II allegretto adv (fra italiensk; diminutiv av allegro ) (musikk; om spillestil) temmelig hurtig; langsommere enn allegro spille ~ allegrettosats s (m) (allegrettosatsen – allegrettosatser – allegrettosatsene) (musikk) allegretto allegrettotempo s (n) (allegrettotempoet – allegrettotempo/allegrettotempoer/allegrettotempi – allegrettotem-
poa/allegrettotempoene/allegrettotempiene) (musikk) allegrissimo adv (fra italiensk) (musikk; om spillestil) svært hurtig spille ~ I allegro s (m/n) (allegroen/allegroet – allegroer/allegro – allegroene) (fra italiensk, av allegro ) (musikk) 1 sats som skal spilles allegro 2 del av musikkstykke som skal spilles allegro 3 allegrotempo II allegro adv (fra italiensk allegro «munter», «glad», «livlig») (musikk; om spillestil) kvikt og lystig; hurtig allegrosats s (m) (allegrosatsen – allegrosatser – allegrosatsene) (musikk) allegrotempo s (n) (allegrotempoet – allegrotempoer/allegrotempo/allegrotempi – allegrotempoene/allegrotempoa/allegrotempiene) (musikk) allegro allehelgensaften s (m) (allehelgensaftenen – allehelgensaftener – allehelgensaftenene) (kristendom) dagen el. aftenen før allehelgensdag el. halloween, den 31. oktober allehelgensdag s (m) (allehelgensdagen – allehelgensdager – allehelgensdagene) (kristendom) 1 første søndag i november 2 (katolisisme) 1. november allehelgensmesse s (m/f) (allehelgensmessen/allehelgensmessa – allehelgensmesser – allehelgensmessene) (kristendom) messe til minne om alle helgener på allehelgensdag; (se allehelgensdag) I allehånde s (m) (allehånden – allehånder – allehåndene) (av allehånde (adjektiv)) 1 (mat; botanikk) (krydder som lages av tørkede) bær fra et tre som fins på Jamaica 2 (sjelden) alle slags ting II allehånde adj (allehånde – allehånde) (fra dansk alle hånde ) (i flertall) alle slags; alle mulige I allel s (n) (allelet – allel/alleler – allela/allelene) (fra gresk allelon «fra hverandre, av hverandre» el. «gjensidig») (celle- og melekylærbiologi) alternativ utgave av et gen med lik plassering på kromosomene; genvariant II allel adj (allelt – allele) (biologi) som er allel -e gener allelomorf adj (allelomorft – allelomorfe) (biovitenskap) sammenhørende allelomorfisme s (m) (allelomorfismen – allelomorfismer – allelomorfismene) (biovitenskap) måten som alleler oppfører seg på allelopati s (m) (allelopatien – allelopatier – allelopatiene) (botanikk) nabovirkning mellom planter allemande s (m) (allemanden – allemander – allemandene) (fra fransk allemande ) gammel tysk selskapsdans allemann s (m) (allemannen – allemenn – allemennene) (sjelden el. gammeldags) alle mann; alle sammen; alle allemannsarbeid s (n) (allemannsarbeidet – allemannsarbeid/allemannsarbeider – allemannsarbeida/allemannsarbeidene) (litterært; sjelden) arbeid som alle må ta del i; (jf. allemannstørn) allemannsbate s (m) (allemannsbaten – allemannsbater – allemannsbatene) noe som kommer alle til gode; gode som alle kan få del i; allemannsgode; (se bate) allemannseie s (n) (allemannseiet – allemannseier – al-
Bokstaven A 81
allemannsgode
lemannseiene/allemannseia) noe som mange eier; vanlig eiendel mobiltelefonen er for lengst blitt ~ (jf. felleseie) allemannsgode s (n) (allemannsgodet – allemannsgoder – allemannsgodene/allemannsgoda) gode som alle kan få del i; allemannsbate allemannspike s (m/f) (alemannspiken/allemannspika – allemannspiker – allemannspikene) (litterært el. sjelden; nedsettende) allemannskvinne allemannsrett s (m) (allemannsretten – allemannsretter – allemannsrettene) (jus) rett som gir adgang til fri ferdsel i utmark, plukking av sopp og bær; uskyldig nyttesrett -en er en del av kulturarven vår allemannstørn s (m) (allemannstørnen – allemannstørner – allemannstørnene) (sjøfart) arbeid som alle må være med på allemannsvenn s (m) (allemannsvennen – allemannsvenner – allemannsvennene) (sjelden) populær, omgjengelig mann han er en ~ allenfals adv (gammeldags) i det minste aller adv (fra norrønt allra «av alle») (brukt forsterkende foran superlativ; se også forbindelsens annet ledd) den ~ siste; den ~ rikeste av dem; den ~ vakreste; ~ best; ~ best som akkurat idet av ~ beste slag; ~ flest; de ~ fleste … (jf. flertall: det store ~) dem er det ~ flest av; i de ~ fleste tilfeller; ~ forrest; de ~ færreste; de ~ færreste av dem; ~ først; det ~ første du må gjøre; fra ~ først av; ~ helligst; det ~ helligste; ~ helst; ~ helst ville jeg …; ~ helvetes; en ~ helvetes kar en pokker til kar ~ høyest; den ~ høyeste; ~ høyst; ~ kjærest; ~ lavest; dette området ligger ~ lavest; den ~ laveste (se også pris) ~ mest; for det ~ meste; ~ minst; den ~ minste; det var det ~ minste jeg kunne vente; i det ~ minste; han vet ikke det ~ minste om det; jeg er ikke det ~ minste fornærmet jeg er ikke fornærmet i det hele tatt ~ nederst; ~ nederst i; ~ nyest; ~ nærmest; hans ~ nærmeste; på det ~ nærmeste; ~ nødvendigst; det ~ nødvendigste; mangle det ~ nødvendigste; nekte seg det ~ nødvendigste ~; ~ nådigst; Hans Majestet har ~ nådigst behaget å …; ~ senest; ~ sist; den ~ siste 1 den el. det som kommer sist 2 den nyeste vente til ~ sist; etter ~ siste mote; vente til ~ sist; ~ størst; av ~ største viktighet; ~ verst; ~ ytterst; den ~ ytterste fattigdom; ~ øverst; ~ øverst oppe i (i uttrykket) ~ nådigst til nød allerbest som konj (gammeldags) akkurat i det allerede adv 1 alt må du gå ~? jeg har skrevet halvparten ~; ~ av den grunn; ~ i dag kan vi si at prosjektet ser ut til å lykkes; ~ som barn merker man at …; ~ som gutt kunne han utføre kompliserte beregninger; ~ tidlig; ~ de gamle visste at … 2 så tidlig (som) er han her ~? ~ den følgende dagen allerede neste dag ~ første gang; ~ om ettermiddagen (samme dag); ~ for 200 år siden; ~ i det tolvte århundre; ~ da den gang men ~ da var det problematisk; ~ nå; du har vel ~ fått brevet mitt nå; vi bestilte varene ~ i april 3 bare ~ den omstendigheten at …; det er galt nok som det er ~; ~ tanken er ubehagelig; ~ dette er nok til å …; ~ dette viser at … I allergen s (n) (allergenet – allergen/allergener – allergena/allergenene) (kjemi) stoff som fremkaller allergi II allergen adj (allergent – allergene) (medisin) som fremkaller allergi
82 Den store norske bokmålsordboka
allergi s (m) (allergien – allergier – allergiene) (medisin) 1 kroppslig reaksjon som skyldes overfølsomhet mot et bestemt stoff utvikle en ~ mot noe 2 (overført) sterk motvilje el. ulyst allergibarn s (n) (allergibarnet – allergibarn – allergibarna/allergibarnene) (medisin) barn som har en allergi allergiframkallende adj (allergiframkallende – allergiframkallende) allergifremkallende adj (allergifremkallende – allergifremkallende) (medisin) som fremkaller en allergisk reaksjon allergiker s (m) (allergikeren – allergikere – allergikerne) (medisin) person som lider av allergi allergimedisin s (m) (allergimedisinen – allergimedisiner – allergimedisinene) (medisin; farmasi) betegnelse for legemiddel som reduserer plager og symptomer som oppstår i forbindelse med ulike former for allergi og allergiske reaksjoner allergiplage s (m/f) (allergiplagen/allergiplaga – allergiplager – allergiplagene) (medisin) plage som oppstår i forbindelse med en allergisk reaksjon pollenallergi kan gi -r som f.eks. irriterte øyne og rennende nese allergiproblem s (n) (allergiproblemet – allergiproblem/allergiproblemer – allergiproblema/allergiproblemene) (medisin) allergiprøve s (m/f) (allergiprøven/allergiprøva – allergiprøvene – allergiprøver) (medisin) allergitest ta en ~ allergireaksjon s (m) (allergireaksjonen – allergireaksjoner – allergireaksjonene) (medisin) betegnelse for en overfølsomhetsreaksjon som er forårsaket av at kroppens immunologiske system reagerer på et bestemt stoff (allergener); allergisk reaksjon I allergisk adj (allergisk – allergiske) 1 (medisin) som opplever en kroppslig reaksjon mot et bestemt stoff ~ overfor; ~ mot; være ~ mot nøtter og egg 2 (overført) som føler sterk motvilje el. ulyst være ~ mot noe II allergisk adv (medisin) reagere ~ på noe få en allergisk reaksjon pga. noe allergisk kontaktdermatitt s (m) (medisin) allergisk kontakteksem allergisyk adj (allergisykt – allergisyke) allergisjuk adj (allergisjukt – allergisjuke) (medisin) som er syk på grunn av allergi et ~ barn allergitablett s (m) (allergitabletten – allergitabletter – allergitablettene) (medisin; farmasi) tablett som hjelper el. lindrer ved allergiske reaksjoner allergitest s (m) (allergitesten – allergitester – allergitestene) (medisin) allergiprøve ta en ~; -en viser at … allergiteste v (allergitester – allergitestet/allergitesta – allergitestet/allergitesta) (medisin) teste for allergi allergolog s (m) (allergologen – allergologer – allergologene) (medisin) person som er spesialist på allergisykdommer; allergilege allergologi s (m) (allergologien – allergologier – allergologiene) (medisin) vitenskapen om allergi allergologisk adj (allergologisk – allergologiske) (medisin) som gjelder allergologi
alligere
alle sjelers dag s (m) (ubøyelig) (katolisisme) minnefest for avdøde, den 2. november allesteds adv (gammeldags) alle steder; overalt (i uttrykket) ~ nærværende som er til stede overalt el. alle steder allestedsfra adv (gammeldags) fra alle steder allestedshen adv til alle steder allestedsnærvær s (n) (allestedsnærværet – allestedsnærvær – allestedsnærværene/allestedsnærværa) ubikvitet allestedsnærværelse s (n) (allestedsnærværelset – allestedsnærværelser – allestedsnærværelsene/allestedsnærværelsa) det å være allestedsnærværende allestedsnærværende adj (allestedsnærværende – allestedsnærværende) 1 som er el. fins overalt; omnipresent; ubikvitær 2 (religion; særlig om guddom) som er til stede el. gjør seg gjeldende overalt allétre s (n) (allétreet/alletreet – allétre/allétrær/alletre/ alletrær – allétrea/allétrærne/alletrea/alletrærne) el. alletre (alletreet – alletre/alletrær – alletrea/alletrærne) (botanikk) trær som står langs en allé alleuropeisk adj (alleuropeisk – alleuropeiske) (politikk) som gjelder alle landene i Europa; felleseuropeisk alle vegne adv (litterært el. gammeldags) alle steder; overalt; allesteds allez int (fra fransk allez imperativ av aller «dra, gå, reise») (ordre, især til hund) gå! av sted! allfader s (m) (allfaderen – allfedre – allfedrene) (fra norrønt) 1 (religion) gud; guddom 2 (mytologi; i norrøn mytologi) tilnavn til Odin 3 (overført; spøkefullt) person som inntar en (altfor) dominerende posisjon allfar s (m) (allfaren – allfedre – allfedrene) (fork. form av allfarvei ) (sjelden) vei der ferdselen går; allfarvei allfarvei s (m) (allfarveien – allfarveier – allfarveiene) el. allfarveg (allfarvegen – allfarveger – allfarvegene) vanlig ferdselsvei; ferdselsåre; (også overført) utenfor ~; bo utenfor ~ bo litt avsides (ordspråk) på ~ gror aldri gress intellektuelle nyvinninger finner kun sted når man beveger seg utenfor gjengse tankebaner allfrelser s (m) (allfrelseren – allfrelsere – allfrelserne) (religion; litterært) frelser for alle mennesker allgod adj (allgodt – allgode) (religion; om Gud) som er uendelig god allguddom s (m) (mytologi) øverste guddom; guddom over alle ting allheim s (m) (allheimen – allheimer – allheimene) (litterært; i bestemt form) -en universet; verden allherre s (m) (allherren – allherrer – allherrene) (religion; litterært) gud allhær s (m) (allhæren – allhærer – allhærene) (religion; bibelsk) (i uttrykket) Herren, Allhærs Gud allianse s (m) (alliansen – allianser – alliansene) (især politikk) 1 avtale mellom stater som gjelder politisk samarbeid el.
forsvarssamarbeid; forbund; koalisjon en ~ mellom vestlige land og USA 2 sammenslutning som er resultat av en allianse slutte seg til en ~; bli del av en ~ alliansefri adj (alliansefritt – alliansefrie) (politikk) ikke tilsluttet militærpakt; nøytral -e stater alliansefrihet s (m/f) (alliansefriheten/alliansefriheta – alliansefriheter – alliansefrihetene) (politikk) det å være alliansefri; nøytralitet alliansetraktat s (m) (alliansetraktaten – alliansetraktater – alliansetraktatene) (politikk) allidrett s (m) (allidretten – allidretter – allidrettene) (sport) allsidig idrett drive med ~ allidrettsideal s (n) (allidrettsidealet – allidrettsidealer/ allidrettsideal – allidrettsidealene/allidrettsideala) (sport) allidrettslag s (n) (allidrettslaget – allidrettslag – allidrettslagene/allidrettslaga) (sport) lag som driver med allidrett alliere v (allierer – allierte – alliert) (fra fransk allier, av latin alligare «forbinde, binde» el. «forplikte») 1 slutte forbund; gå i forbund; forene 2 (refleksivt) ~ seg med avtale samarbeid med; inngå allianse med; slå seg sammen med alliering s (m/f) (allieringen/allieringa – allieringer – allieringene) det å alliere seg I alliert s (m) 1 bundsforvandt; forbundsfelle; koalisjonspartner en ~ 2 (militærvesen; historisk) allianse bestående av Storbritannia og dets forbundsfeller under den andre verdenskrigen de -e II alliert adj (alliert – allierte) som er med i en allianse; forbundet; sammensluttet alligasjon s (m) (alligasjonen – alligasjoner – alligasjonene) (fra latin alligatio «sammenbinding») (metallurgi; faglig) (metall)blanding alligasjonsregning s (m/f) (alligasjonsregningen/alligasjonsregninga – alligasjonsregninger – alligasjonsregningene) (handel) blandingsregning alligator s (m) (alligatoren – alligatorer – alligatorene) (via engelsk og spansk el lagarto, fra latin lacerta «firfisle») (zoologi) amerikansk krokodilleart med stor snute; (jf. krokodille) alligatorklemme s (m/f) (alligatorklemmen/alligatorklemma – alligatorklemmer – alligatorklemmene) (elektrisitet; teknikk) klemme med sagtakkede tenner; alligatorklype; krokodilleklemme alligatorpære s (m/f) (alligatorpæren/alligatorpæra – alligatorpærer – alligatorpærene) (botanikk; gammeldags) avokado alligatorskilpadde s (m/f) (alligatorskilpadden/alligatorskilpadda – alligatorskilpadder – alligatorskilpaddene) (zoologi) ferskvannsskilpadde i alligatorskilpaddefamilien; snappskilpadde; Macrochelys temmincki alligatorskinn s (n) (alligatorskinnet – alligatorskinn – alligatorskinnene/alligatorskinna) skinn av alligator alligere v (alligerer – alligerte – alligert) (fra latin alligare «forplikte, binde») (metallurgi) blande el. tilsette metall(er)
Bokstaven A 83
allikevel
allikevel adv (fra middelnedertysk allike wol «ikke desto mindre; alt like godt») ikke desto mindre; tross alt; likevel jeg føler meg ikke bra, men jeg skal komme ~ allitterasjon s (m) (allitterasjonen – allitterasjoner – allitterasjonene) (fra nylatin allitteratio, av allitterare ) (metrikk) bokstavrim; stavrim allitterere v (allittererer – allittererte – allitterert) (fra nylatin allitterare ) (metrikk) danne el. inneholde bokstavrim ~ med allitterering s (m/f) (allittereringen/allittereringa – allittereringer – allittereringene) (metrikk) det å allitterere(s) allkjærlig adj (allkjærlig – allkjærlige) (religion; litterært; især om guddom) som favner alt og alle i sin kjærlighet; uendelig kjærlig en ~ Gud allkjærlighet s (m/f) (allkjærligheten/allkjærligheta – allkjærligheter – allkjærlighetene) (religion; litterært) kjærlighet som favner alt og alle; uendelig kjærlighet allklasse s (m/f) (allklassen/allklassa – allklasser – allklassene) (matematikk) klasse som inneholder alle elementene fra en matematisk teori allklok adj (allklokt – allkloke) (litterært) som vet alt; svært klok allkontroll s (m) (allkontrollen – allkontroller – allkontrollene) fullt kontrollomfang allkvantor s (m) (allkvantoren – allkvantorer – allkvantorene) (matematikk; i matematisk logikk) allkvantifikator; (jf. eksistenskvantor) allmakt s (m/f) (allmakten/allmakta – allmakter – allmaktene) evne til å gjøre alt; makt over alt og alle; allmektighet; omnipotens allmaktsbud allmaktsbud s (n) (allmaktsbudet – allmaktsbud – allmaktsbudene/allmaktsbuda) (bibelsk) allmannamøte s (n) (allmannamøtet – allmannamøter – allmannamøtene/allmannamøta) møte der alle deltar; allmøte; plenumsmøte allmannvei s (m) (allmannveien – allmannveier – allmannveiene) el. allmannveg (allmannvegen – allmannveger – allmannvegene) (sjelden) allfarvei allmektig adj (allmektig – allmektige) 1 (især spøkefullt) som har all makt; omnipotent vår -e rektor 2 (religion) som har uinnskrenket makt den -e Gud allmektighet s (m/f) (allmektigheten/allmektigheta – allmektigheter – allmektighetene) det å ha all makt; allmakt; omnipotens Guds ~ allmenn adj (allment – allmenne) (fra norrønt almennr ) 1 som gjelder alle; felles for alle; allmenngyldig 2 alminnelig; generell; vanlig; gjengs 3 offentlig; publikk til det -e beste; en sak (som er) av ~ interesse 4 universell en ~ sannhet; en hellig, ~ kirke allmennaksjeselskap s (n) (allmennaksjeselskapet – allmennaksjeselskap/allmennaksjeselskaper – allmennaksjeselskapa/allmennaksjeselskapene) (handel) børsnotert aksjeseksjap som retter seg mot allmennheten, fork. ASA allmennbefinnende s (n) (allmennbefinnendet) (gammeldags) se allmenntilstand
84 Den store norske bokmålsordboka
allmennbegrep s (n) (allmennbegrepet – allmennbe-
grep/allmennbegreper – allmennbegrepa/allmennbegrepene) (filosofi; logikk) egenskaper el. trekk som de enkelte tingene har felles allmennbelysning s (m/f) (allmennbelysningen/allmennbelysninga – allmennbelysninger – allmennbelysningene) allmennbetraktning s (m/f) (allmennbetraktningen/allmennbetraktninga – allmennbetraktninger – allmennbetraktningene) betraktning som ikke vektlegger el. går inn på detaljer ut fra en ~ allmenndannelse s (m) (allmenndannelsen – allmenndannelser – allmenndannelsene) el. allmenndanning (m/f) (allmenndanningen/allmenndanninga – allmenndanninger – allmenndanningene) 1 grunnleggende kunnskap som inngår i den alminnelige oppdragelsen; kulturell oppdragelse mangle ~; han mangler ~ 2 (skole) minstemål av kunnskap som det forventes at man tilegner seg; folkeopplysning allmenndannende adj (allmenndannende – allmenndannende) 1 som gir allmenndannelse virke ~ 2 (skole) en ~ skole en skole som formidler et minstemål av kunnskap som det forventes at man tilegner seg allmenndidaktikk s (m) (allmenndidaktikken – allmenndidaktikker – allmenndidaktikkene) (pedagogikk) didaktikk som ikke gjelder et enkelt fag el. område, men ser på sammenhengen mellom mål, delmål, arbeidsmåter, innhold, rammefaktorer og evaluering allmenneie s (n) (allmenneiet – allmenneier – allmenneiene/allmenneia) (jus; sjelden) alles eie; felleseie; allemannseie allmennfag s (n) (allmennfaget – allmennfag – allmennfagene/allmennfaga) (skole) fag som ikke gir yrkesutdannelse undervise i andre fag enn ~ allmennfaglig adj (allmennfaglig – allmennfaglige) (skole; om fag) som ikke gir yrkesutdannelse på ~ studieretning; gjøre yrkesutdanningen mer ~; ~ påbygging påbygging til generell studiekompetanse etter yrkesfaglig utdanningsprogram i den videregående skolen allmennfarlig adj (allmennfarlig – allmennfarlige) som innebærer fare mange el. for hele samfunnet allmennfattelig adj (allmennfattelig – allmennfattelige) som er forståelig for folk flest allmennforestilling s (m/f) (allmennforestillingen/allmennforestillinga – allmennforestillinger – allmennforestillingene) 1 (filosofi) allmennbegrep 2 allment akseptert forestilling allmennfølelse s (m) (allmennfølelsen – allmennfølelser – allmennfølelsene) allmenngagn s (n) (allmenngagnet – allmenngagn – allmenngagnene/allmenngagna) noe som kommer til nytte for allmennheten; allmennytte allmenngagnlig adj (allmenngagnlig – allmenngagnlige) allmennyttig allmenngjøre v (allmenngjør – allmenngjorde – all-
allmennordbok
menngjort) 1 gjøre allmenn; generalisere 2 gjøre vanlig; alminneliggjøre allmenngyldig adj (allmenngyldig – allmenngyldige) gyldig for alle og i alle tilfeller; universell -e regler; en ~ sannhet allmenngyldighet s (m/f) (allmenngyldigheten/allmenngyldigheta – allmenngyldigheter – allmenngyldighetene) det at noe er gyldig for alle og i alle tilfeller; universalitet sannhetens ~ allmennhet s (m/f) (allmennheten/allmennheta – allmennheter – allmennhetene) (i bestemt form) -en folk i sin alminnelighet; publikum; offentligheten den store en allmenning s (m) (allmenningen – allmenninger – allmenningene) (fra norrønt almenningr «noe som hører til alle mennesker») 1 (skogbruk; landbruk; jus) utmark som lokalbefolkningen har felles bruksrett til; almenningsskog beiting i ~ 2 (geografi) bred gate el. plass i en by allmenningsrett s (m) (allmenningsretten – allmenningsretter – allmenningsrettene) (jus) 1 rettsregler som gjelder allmenninger 2 rett til å bruke allmenning til et nærmere spesifisert formål ha ~ i skogen (se III rett) allmenningsskog s (m) (allmenningsskogen – allmenningsskoger – allmenningsskogene) el. allmenningsskau (allmenningsskauen – allmenningsskauer – allmenningsskauene) (skogbruk) almenning allmenningsstyre s (n) (almenningsstyret – almenningsstyrer – almenningsstyrene/almenningsstyra) styre i allmenning allmenninteresse s (m) (allmenninteressen – allmenninteresser – allmenninteressene) 1 sak som er av allmenn interesse 2 engasjement for sak som er i fellesskapets interesse el. som gagner fellesskapet; (jf. særinteresse) allmennkirkelig adj (allmennkirkelig – allmennkirkelige) (kristendom) allmennkjent adj (allmennkjent – allmennkjente) som er alminnelig kjent; kjent allmennkringkaster s (m) (allmennkringkasteren – allmennkringkastere – allmennkringkasterne) (TV; radio) kringkaster som er forpliktet overfor staten til å tilby programmer til alle landets innbyggere og alle seer- og lyttergrupper NRK er en ~ allmennkringkasting s (m/f) (allmennkringkastingen/ allmennkringkastinga – allmennkringkastinger – allmennkringkastingene) (TV; radio) 1 det å tilby programmer til alle landets innbyggere og alle seer- og lyttergrupper 2 institusjon som har en forpliktelse overfor staten til å tilby programmer til alle landets innbyggere og alle seer- og lyttergrupper allmennkristelig adj (allmennkristelig – allmennkristelige) (kristendom) som gjelder det som er felles for alle kristne et ~ anliggende allmennkultur s (m) (allmennkulturen – allmennkulturer – allmennkulturene) allmennhetens el. hele samfun-
nets kultur
allmennkulturell adj (allmennkulturelt – allmennkultu-
relle) som gjelder allmennhetens el. hele samfunnets kultur være av ~ interesse; et allmennkulturelt tidsskrift (jf. finkultur; subkultur) allmennkunnskap s (m) (allmennkunnskapen – allmennkunnskaper – allmennkunnskapene) alminnelig kunnskap; kunnskap som (bør) deles av alle; (i flertall) ha gode -er (jf. fagkunnskap; spesialkunnskap) allmennlege s (m) (allmennlegen – allmennleger – allmennlegene) (medisin) lege som paraktiserer allmennmedisin, dvs. den grenen av den medisinske vitenskapen der man befatter seg med generell og bred kunnskap om alle sykdommene som rammer befolkningen; allmennpraktiserende lege; allmennmedisiner allmennlesning s (m/f) (allmennlesningen/allmennlesninga – allmennlesninger – allmennlesningene) (litteratur) bøker som som leses av alle el. de fleste allmennlidelse s (m) (allmennlidelsen – allmennlidelser – allmennlidelsene) (medisin) sykdom i hele organismen noen ganger kan en lokal sykdom medføre en generell følese av sykdom, med for eksempel lungebetennelse allmennlærer s (m) (allmennlæreren – allmennlærere – allmennlærerne) (skole) lærer som er kvalifisert til å undervise i grunnskolen allmennlærerutdannelse s (m) (allmennlærerutdannelsen – allmennlærerutdannelser – allmennlærerutdannelsene) el. allmennlærerutdanning (m/f) (allmennlærerutdanningen/allmennlærerutdanninga – allmennlærerutdanninger – allmennlærerutdanningene) (skole) utdanning av lærere som er kvalifisert til å undervise i grunnskolen allmennmedisin s (m) (allmennmedisinen – allmennmedisiner – allmennmedisinene) (medisin) område av den medisinske vitenskapen som befatter seg med generell og bred kunnskap om sykdommer el. helseplager som kan ramme folk flest allmennmedisiner s (m) (allmennmedisineren – allmennmedisinere – allmennmedisinerne) (medisin) lege som paraktiserer allmennmedisin, dvs. den grenen av den medisinske vitenskapen der man befatter seg med generell og bred kunnskap om alle sykdommene som rammer befolkningen; allmennpraktiserende lege; allmennpraktiker allmennmedisinsk adj (allmennmedisinsk – allmennmedisinske) (medisin) som gjelder den grenen av den medisinske vitenskapen der man befatter seg med generell og bred kunnskap om alle sykdommene som rammer befolkningen; allmennmenneskelig adj (allmennmenneskelig – allmennmenneskelige) som er felles for el. gjelder alle mennesker; fellesmenneskelig allmennmenneskelighet s (m/f) (allmennmenneskeligheten/allmennmenneskeligheta – allmennmenneskeligheter – allmennmenneskelighetene) det å være felles for el. gjelde alle mennesker; fellesmenneskelighet allmennordbok s (m/f) (allmennordboken/allmennordboka – allmennordbøker – allmennordbøkene) (litteratur) ordbok som gir en beskrivelse ordtilfanget i all-
Bokstaven A 85
allmennpraksis
mennspråket; (jf. fagordbok; spesialordbok) allmennpraksis s (m) (allmennpraksisen – allmennpraksiser – allmennpraksisene) (medisin) praksis i allmennmedisin allmennpraktiker s (m) (allmennpraktikeren – allmennpraktikere – allmennpraktikerne) (medisin) lege som har praksis i allmennmedisin, dvs. den grenen av den medisinske vitenskapen der man befatter seg med bred og generell kunnskap om de sykdommene som rammer befolkningen; allmennpraktiserende lege; allmennmedisiner allmennpraktiserende adj (allmennpraktiserende – allmennpraktiserende) (medisin; om lege) ikke spesialisert; som praktiserer allmennmedisin allmennprevensjon s (m) (allmennprevensjonen – allmennprevensjoner – allmennprevensjonene) (jus; i strafferettsteori) straff el. trussel om dette som antas å avskrekke mennesker fra å begå en bestemt straffbar forbrytelse; generalprevensjon allmennpreventiv adj (allmennpreventivt – allmennpreventive) (jus; i strafferettsteori; om straff el. trussel om dette) som avskrekker mennesker fra å begå en bestemt straffbare forbrytelsen -e hensyn krever en streng straff allmennsannhet s (m/f) (allmennsannheten/allmennsannheta – allmennsannheter – allmennsannhetene) 1 (filosofi) aksiom; grunnsetning 2 allmennt akseptert sannhet; trivialitet allmennsanning s (m/f) (allmennsanningen/allmennsanninga – allmennsanninger – allmennsanningene) allmennsannhet allmennsans s (m) (allmennsansen – allmennsanser – allmennsansene) (gammeldags) interesse for samfunnets el. fellesskapets beste; allmennånd; (jf. allmennvel) allmennsats s (m) (allmennsatsen – allmennsatser – allmennsatsene) allmennskole s (m) (allmennskolen – allmennskoler – allmennskolene) (skole) allmennspråk s (n) (allmennspråket – allmennspråk – allmennspråkene/allmennspråka) (språkvitenskap) den delen av språket som de fleste bruker, til forskjell fra f.eks. fagspråk allmennspråklig adj (allmennspråklig – allmennspråklige) (språkvitenskap) som gjelder allmennspråket -e ordbøker allmennteknisk adj (allmennteknisk – allmenntekniske) (teknikk) allmenntilstand s (m) (allmenntilstanden – allmenntilstander – allmenntilstandene) (medisin) generell helsetilstand; form; kondisjon; almennbefinnende allmennutdannelse s (m) (allmennutdannelsen – allmennutdannelser – allmennutdannelsene) el. allmennutdanning (m/f) (allmennutdanningen/allmennutdanninga – allmennutdanninger – allmennutdanningene) (skole) grunnleggende og generell utdannelse, til forskjell fra f.eks fagutdannelse; grunnutdannelse allmennvel s (n) (allmennvelet – allmennvel – allmenn-
86 Den store norske bokmålsordboka
velene/allmennvela) el. allmennvell (allmennvellet – allmennvell – allmennvellene/allmennvella) (i bestemt form) -et det allmenne vel; det allmenne beste allmennvilje s (m) (allmennviljen – allmennviljer – allmennviljene) 1 flertallets vilje; flertallsvilje 2 (filosofi; hos Rousseau) overordnet vilje som forholder seg til det som er godt for samfunnet som helhet allmennvitenskapelig adj (allmennvitenskapelig – allmennvitenskapelige) som gjelder vitenskap generelt en ~ institusjon (se forskningsråd) allmennytte s (m) (allmennytten – allmennytter – allmennyttene) el. allmenn-nytte (allmenn-nytten – allmenn-nytter – allmenn-nyttene) noe som er til gagn el. nytte for fellesskapet el. samfunnet; samfunnsnytte allmennyttig adj (allmennyttig – allmennyttige) el. allmenn-nyttig (allmenn-nyttig – allmenn-nyttige) som er til gagn el. nytte for fellesskapet el. samfunnet; som er nyttig for folk flest; samfunnsnyttig -e gaver allmennånd s (m) (allmennånden – allmennånder – allmennåndene) (sjelden) interesse for fellesskapets el. samfunnets beste; (jf. borgerånd; samfunnsånd) allmue s (m) (allmuen – allmuer – allmuene) (fra norrønt almúgi, almúgr ) (historisk) (i bestemt form) -n det brede lag av befolkningen; småkårsfolket allmueaktig adj (allmueaktig – allmueaktige) (historisk) som er typisk for allmuen allmuebibliotek s (n) (allmuebiblioteket – allmuebiblioteker/allmuebibliotek – allmuebibliotekene/allmuebiblioteka) (bibliotekfag; litteratur; historisk) bibliotek for allmuen allmueboksamling s (m/f) (allmueboksamlingen/allmueboksamlinga – allmueboksamlinger – allmueboksamlingene) (bibliotekfag; litteratur; historisk) boksamling for allmuen allmuedialekt s (m) (allmuedialekten – allmuedialekter – allmuedialektene) (språkvitenskap) bygdemål; dialekt allmuefolk s (n) (allmuefolket – allmuefolk – allmuefolkene/allmuefolka) (historisk) småkårsfolk allmuemål s (n) (allmuemålet – allmuemål – allmuemålene/allmuemåla) (gammeldags) landsens dialekt; folkemål allmuesagn s (n) (allmuesagnet – allmuesagn – allmuesagnene/allmuesagna) (gammeldags) muntlig overlevert sagn; folkesagn; (jf. folkeeventyr; folketro) allmuesfolk s (n) (allmuesfolket – allmuesfolk – allmuesfolkene/allmuesfolka) (historisk; gammeldags) småkårsfolk allmueskole s (m) (allmueskolen – allmueskoler – allmueskolene) (skole; historisk) skole beregnet på allmuen; folkeskole allmuesmann s (m) (allmuesmannen – allmuesmenn – allmuesmennene) (historisk; gammeldags) mann av folket; menigmann allmuespråk s (n) (allmuespråket – allmuespråk – allmuespråkene/allmuespråka) (gammeldags) folkemål allmuesyn s (n) (allmuesynet – allmuesyn/allmuesyner – allmuesyna/allmuesynene) (sjelden; nedsettende) syn
allotria
el. oppfatning som kjennetegner folk fra allmuen; trangsyn; sneversyn allmuetribun s (m) (allmuetribunen – allmuetribuner – allmuetribunene) (historisk; især om forhold i Romerriket) embetsmann; folketribun allmueundervisning s (m/f) (allmueundervisningen/allmueundervisninga – allmueundervisninger – allmueundervisningene) (skole; historisk) undervisning for allmuen; (jf. allmueskole) allmøte s (n) (allmøtet – allmøter – allmøtene/allmøta) (på arbeidsplass etc.) møte der alle deltar; allmannamøte innkalle til ~; saken vil bli tatt opp på -t allnatur s (m) (allnaturen – allnaturer – allnaturene) (poetisk; i bestemt form) -en naturen som helhet allo- (prefiks) forskjellig; (i ord som f.eks.) allofon al loco (fra italiensk) (musikk) til stedet; opphever all ottawa allodial adj (allodialt – allodiale) (jus) ikke forlenet; arvelig allodialgods s (n) (allodialgodset – allodialgods/allodialgodser – allodialgodsa/allodialgodsene) (jus; historisk; hos germanerne og i Det tysk-romerske riket) del av lensinnehavers gods som var personlig eiendom og kunne gå i arv allodium s (n) (allodiet – allodier – allodiene/allodia) (fra middelalderlatin allodium ) (jus; historisk) arvegods som man har full eiendomsrett til; odel allofan s (n) (allofanet – allofan/allofaner – allofana/allofanene) (kjemi) kolloid el. amorft leirstoff allofansyre s (m/f) (allofansyren/allofansyra – allofansyrer – allofansyrene) (kjemi) allofon s (m) (allofonen – allofoner – allofonene) (språkvitenskap) fon som er en variant av et fonem uten betydningsskillende funksjon allofonisk adj (allofonisk – allofoniske) (språkvitenskap) som gjelder allofon allogam adj (allogamt – allogame) (botanikk) som gjelder allogami allogami s (n) (allogamiet) (botanikk) kryssbestøvning; fremmedbestøvning; (jf. autogami) I allogen s (n) (allogenet – allogener – allogenene) (biologi) vev el. celle har oppstått på et annet sted II allogen adj (allogent – allogene) (biologi; om vev el. celle) som har oppstått på et annet sted; fremmedartet allogenetisk adj (allogenetisk – allogenetiske) (biologi) som har oppstått på et annet sted allograf s (m) (allografen – allografer – allografene) 1 (språkvitenskap) variant av grafem 2 (litteratur) tekst som er skrevet av en annen allografisk adj (allografisk – allografiske) 1 (språkvitenskap) som er variant av grafem 2 (litteratur; om tekst) som er skrevet av en annen allokasjon s (m) (allokasjonen – allokasjoner – allokasjonene) 1 det å erkjenne riktigheten av de enkelte postene i en avregning 2 tildeling
allokere v (allokerer – allokerte – allokert) (via engelsk
allocate, fra senlatin allocare «tildele») (faglig el. formelt) 1 (handel; om varer etc.) dele ut; tildele 2 (økonomi) kanalisere; lede; styre ~ noe mellom noen; ~ ressursene mellom selskapene på en fornuftig måte allokering s (m/f) (allokeringen/allokeringa – allokeringer – allokeringene) det å allokere(s) allokeringseffektivitet s (m) (allokeringseffektiviteten – allokeringseffektiviteter – allokeringseffektivitetene) (økonomi) allokeringsplanlegging s (m/f) (allokeringsplanleggingen/allokeringsplanlegginga – allokeringsplanlegginger – allokeringsplanleggingene) allokeringsteori s (m) (allokeringsteorien – allokeringsteorier – allokeringsteoriene) allokramatisk adj (allokromatisk – allokromatiske) (faglig) forskjelligfarget allokton adj (alloktont – alloktone) (geologi) som er dannet av planter fra et annet sted allokusjon s (m) (allukosjonen – allukosjoner – allukosjonene) (katolisisme) uttalelse fra paven til kardinalene allomorf s (m) (allomorfen – allomorfer – allomorfene) (språkvitenskap) morf som er en variant av et morfem for eksempel er "-te, -de og -a" -er av morfemet preteritum allomorfisk adj (allomorfisk – allomorfiske) (språkvitenskap) som gjelder allomorfer allonge s (m) (allongen – allonger – allongene) (fra fransk allonge «forlengelse») (bank) papirstykke som legges til en veksel når den er fullskrevet allongeparykk s (m) (allongeparykken – allongeparykker – allongeparykkene) (historisk) parykk med lange lokker allons (fra fransk) la oss gå allopat s (m) (allopaten – allopater – allopatene) (medisin) tilhenger av allopati; skolemedisiner allopati s (m) (allopatien – allopatier – allopatiene) (medisin; i skolemedisin) behandling av sykdom ved bruk av motsatte midler; (jf. homøopati) allopatisk adj (allopatisk – allopatiske) (medisin) som gjelder skolemedisin; skolemedisinsk; (jf. homøopatisk) allopatrisk adj (allopatrisk – allopatrisk) (biologi) som lever i ulike områder; (jf. sympatrisk) alloperator s (m) (alloperatoren – alloperatorer – alloperatorene) alloplastikk s (m) (alloplastikken – alloplastikker – alloplastikkene) (medisin) kirurgisk inngrep der en del av kroppen erstattes med materiale av ikke-organisk opprinnelse utskiftning av -en allosaur s (m) (allosauren – allosaurer – allosaurene) el. allosaurus (allosaurusen – allosauruser – allosaurusene) (zoologi) type dinosaurus i slekten allosaurus allosom s (n) (allosomet – allosom/allosomer – allosoma/allosomene) (biologi) kjønnskromosom allotria s (fra gresk allotria (adjektiv), av allotrios «fremmed») (litterært) uvedkommende ting; biom-
Bokstaven A 87
allotriomorf
stendigheter
allotriomorf adj (allotriomorft – allotriomorfe) (mine-
ralogi; kjemi; om mikrostruktur hos magmatiske bergarter) som har uregelmessig kornbegrensning; (jf. idiomorf) I allotrop s (m) (kjemi) grunnstoff som er allotropt; form av et grunnstoff som viser allotropi; (se allotropi) II allotrop adj (allotropt – allotrope) (kjemi; om grunnstoff) som er forskjellig når det gjelder allotropi allotropi s (m) (allotropien – allotropier – allotropiene) (kjemi) det at et grunnstoff kan eksistere i forskjellig former all ottawa adv (musikk) i oktaven all ottava allrelasjon s (m) (allrelasjonen – allrelasjoner – allrelasjonene) all right adj (all right – all right/all righte) el. ålreit (ålreit – ålreit/ålreite) (fra engelsk all right «alt i orden, helt sikkert») (dagligtale) helt i orden; bra; ok; grei allriskforsikring s (m/f) (allriskforsikringen/allriskforsikringa – allriskforsikringer – allriskforsikringene) (forsikring) allrom s (n) (allrommet – allrom – allrommene/allromma) (arkitektur) felles rom for forskjellige aktiviteter i et bolighus; hobbyrom; aktivitetsrom allround adj (allround – allround) (fra engelsk all-round «generell, mangesidig») som omfatter mange ulike områder; som behersker flere (fag)områder; allsidig; mangesidig; mangfoldig en ~ håndverker allroundegenskap s (m) (allroundegenskapen – allroundegenskaper – allroundegenskapene) allrounder s (m) (allrounderen – allroundere – allrounderne) (fra engelsk) 1 allsidig person 2 (sport) utøver som mestrer el. deltar i forskjellige idrettsgrener allroundklasse s (m/f) (allroundklassen/allroundklassa – allroundklasser – allroundklassene) (sport) allroundløper s (m) (allroundløperen – allroundløpere – allroundløperne) (sport) allroundmester s (m) (allroundmesteren – allroundmestere/allroundmestrer/allroundmestre – allroundmesterne/ allroundmestrene) (sport) allroundspiller s (m) (allroundspilleren – allroundspillere – allroundspillerne) (sport) allrussisk adj (allrussisk – allrussiske) som gjelder hele Russland; (jf. allslavisk; panslavisk) allsang s (m) (allsangen – allsanger – allsangene) (musikk) unison sang av en forsamling allsangkveld s (m) (allsangkvelden – allsangkvelder – allsangkveldene) (musikk) kveld med unison sang av en forsamling allsetning s (m/f) (allsetningen/allsetninga – allsetninger – allsetningene) allsidig adj (allsidig – allsidige) (fra tysk allseitig «som har alle sider») som omfatter mange ulike områder; om-
88 Den store norske bokmålsordboka
fattende; all round en ~ debatt; -e interesser; mine interesser er ganske -e; være ~ interessert; en ~ kost; spørsmålet ble ~ belyst; en tilstrekkelig ~ utdannelse (se også belyse) allsidighet s (m/f) (allsidigheten/allsidigheta – allsidigheter – allsidighetene) det å være allsidig; mangfoldighet allskapning s (m) (allskapningen – allskapninger – allskapningene) (litterært) (i bestemt form entall) -en skapningen som helhet; allnaturen allslags adj alle typer; alle slag ~ blomster; ~ mennesker; i ~ vær allslavisk adj (allslavisk – allslaviske) som gjelder alle de slaviske landene; (jf. allrussisk) allstyrende adj (allstyrende – allstyrende) (religion) som styrer alt; allmektig en ~ guddom allstyrer s (m) (allstyreren – allstyrere – allstyrerne) (sjelden) person som styrer med uinnskrenket myndighet allstøtt adv (sjelden el. dialekt) hele tiden; alltid; støtt allsvensk adj (allsvensk – allsvenske) som gjelder hele Sverige alltid adv (fra middelnedertysk) 1 til alle tider; til enhver tid; bestandig for ~; ~ siden; det kan jeg ~ gjøre; som ~ 2 uten unntak; hver gang; ved enhver anledning evig og ~; han forteller evig og ~ de samme historiene; de vanskelighetene som evig og ~ melder seg 3 i hvert fall; i det minste; alltids det er ~ en avveksling; det er da ~ noe; det har jeg da ~ visst jeg visste det hele tiden noe kan jeg jo ~ gjøre; om man ikke kan bli dikter, kan man jo ~ bli kritiker; det kan vi ~ ordne; vi kunne jo ~ sagt vi var turister; det kan vi ~ snakke om en annen gang alltidgrønn adj (alltidgrønt – alltidgrønne) alltids adv (dagligtale; uttrykker mer el. mindre sikker antagelse) i alle fall; alltid; saktens I allting s (n) (alltinget – allting – alltingene/alltinga) (i bestemt form) Alltinget Islands Nasjonalforsamling; (jf. storting) II allting determ el. all ting alle ting; alt; til og med; (i uttrykkene) (gammeldags) hvorom ~ er samme hvordan det er når enden er god, er ~ godt (jf. ingenting) alltingsmøte s (n) (alltingsmøtet – alltingsmøter – alltingsmøtene/alltingsmøta) (politikk; på Island) møte i Alltinget; (jf. stortingsmøte) alltingsvalg s (n) (alltingsvalget – alltingsvalg – alltingsvalgene/alltingsvalga) (politikk; på Island) valg til Alltinget; (jf. stortingsvalg) I alltysk s (m) (alltysken) (språkvitenskap) II alltysk adj (alltysk – alltyske) (historisk) som gjelder el. omfatter begge de to tidligere tyske statene, DDR og BRD alltysker s (m) (alltyskeren – alltyskere – alltyskerne) (historisk) som gjelder el. omfatter tyskere fra begge de to tidligere tyske statene, DDR og BRD alludere v (alluderer – alluderte – alludert) (fra latin alludere «spille med, leke med») (litterært) ~ (til) sikte til;
alminnelig
spille på; henspille (på); hentyde (til); hinte (til) teksten -r til Bibelen alludering s (m/f) (alluderingen/alluderinga – alluderinger – alluderingene) det å alludere allure s (m) (alluren – allurer – allurene) (fra fransk allure, av aller «gå, bevege seg») (gammeldags) måte å opptre på; oppførsel; opptreden; gangart; holdning allusjon s (m) (allusjonen – allusjoner – allusjonene) (fra latin allutio, av alludere ) 1 (litterært) det å alludere ~ regnes som et litterært virkemiddel 2 (litteratur) hentydning til person(er) el. passasjer fra andre litterære verker det er flere -r til Bibelen i teksten (se alludere) allutsagn s (n) (allutsagnet – allutsagn – allutsagnene/ allutsagna) (logikk) vitenskapelig utsagn; universelt utsagn alluvial adj (alluvialt – alluviale) (geologi) 1 som er oppskylt av vann; som er avleiret 2 som gjelder tiden etter siste istid alluvialdannelse s (m) (alluvialdannelsen – alluvialdannelser – alluvialdannelsene) el. alluvialdanning (m/f) (alluvialdanningen/alluvialdanninga – alluvialdanninger – alluvialdanningene) (geologi) løs jordart som er avleiret av vann alluvialgull s (n) (alluvialgullet – alluvialgull – alluvialgullene/alluvialgulla) (geologi; mineralogi) gull som opptrer i elvesand; alluvialt gull alluvialland s (n) (alluviallandet – alluvialland – alluviallandene/alluviallanda) (geologi) sedimenter som avsettes av vann i bevegelse; alluvium alluvialtid s (m/f) (alluvialtiden/alluvialtida – alluvialtider – alluvialtidene) (geologi) tiden etter siste istid alluvium s (n) (alluviet – alluvier – alluviene/alluvia) (geologi) avleiring i nyere tid; oppskylling all verden s se all 2 og verden allvis adj (allvist – allvise) (religion; om guddom) som er overordentlig vis allvitende adj (allvitende – allvitende) som vet alt; klok; vis være ~ vite alt allvitenhet s (m/f) (allvitenheten/allvitenheta – allvitenheter – allvitenhetene) det å vite alt; klokhet; visdom allviter s (m) (allviteren – allvitere – allviterne) (nedsettende) person som vet alt; orakel allværsjager s (m) (allværsjageren – allværsjagere – allværsjagerne) (militærvesen; luftfart) jagerfly som kan operere i alle slags værforhold allværsjakke s (m/f) (allværsjakken/allværsjakka – allværsjakker – allværsjakkene) (klesplagg) vind- og vanntett, lett jakke som egner seg til alle værtyper allyl s (n) (allylet – allyl/allyler – allyla/allylene) (kjemi) alkoholradikal allylalkohol s (n) (allylalkoholen – allylalkoholer – allylalkoholene) (kjemi; farmasi) organisk forbindelse med strukturformelen CH2 = CHCH20H, og den er et mellomprodukt i fremstillingen av en rekke farmasøytiske preparater og organiske kjemikalier
allylester s (m) (allylesteren – allylestere – allylesterne) (kjemi)
allylgruppe s (m/f) (allylgruppen/allylgruppa – allyl-
grupper – allylgruppene) (kjemi) H2C=CHCH2-gruppe
allylplast s (m) (allylplasten – allylplaster – allylplaste-
ne) (optikk) herdeplast som brukes i optiske instrumenter alm s (m) (almen – almer – almene) (botanikk) 1 løvtre med grå bark og sagtannede blader i slekten alm; Ulmus glabra 2 slekt i almefamilien; Ulmus alm. fork. for alminnelig alma mater s (ubøyelig) (fra latin alma mater «nådige el. gavmilde mor») (litterært) betegnelse for universitetet almanakk s (m) (almanakken – almanakker – almanakkene) (fra gresk almenikhiaka ) (litteratur) kalenderbok som inneholder opplysninger om alle årets dager og andre nyttige ting; (jf. kalender) nautisk ~ almandin s (n) (almandinet – almandiner – almandinene) (fra middelalderlatin alabandi, etter byen Alabanda i Lilleasia, der man kuttet og polerte granater i oldtiden) (mineralogi) brunrødt mineral i granatgruppen, også brukt som smykkesten Almaty propr (geografi) by i Kasakhstan almebestand s (m) (almebestanden – almebestander – almebestandene) (skogbruk; botanikk) skogparti der det vokser alm området er vernet for å ta vare på -en almeblomst s (m) (almeblomsten – almeblomster – almeblomstene) (botanikk) almefamilien s (m) (bestemt form) (botanikk) familie av tofrøbladede busker og trær; Ulmaceae almegren s (m/f) (almegrenen/almegrena – almegrener – almegrenene) el. almegrein (almegreinen/almegreina – almegreiner – almegreinene) (botanikk) almelund s (m) (almelunden – almelunder – almelundene) lund der det vokser almetrær Almeria propr (geografi) by og provins i Spania almesplintborer s (m) (almesplintboreren – almesplintborere – almesplintborene) (zoologi; insekt) barkbille som lever under barken på alm; Scolytus almesyke s (m) (almesyken – almesyker – almesykene) el. almesjuke (almesjuken – almesjuker – almesjukene) (botanikk; mykologi) soppsykdom som fører til at alm visner almetre s (n) (almetreet – almetrær/almetre – almetrærne/almetrea) (botanikk) alm; (se alm) I alminnelig adj (alminnelig – alminnelige) (fra norrønt almenniligr ) 1 vanlig; utbredt; standard; gjengs den -e innbyggeren (matematikk) ~ brøk; -e dødelige; til ~ forbauselse for; det er den -e fremgangsmåten; ~ menneskeforstand; -e mennesker; det er ~ praksis; bli mer og mer ~; det er blitt mer og mer ~ å …; han ser svært (,meget ) ~ ut; noe utenfor det -e; langt ut over det -e; mer enn ~ stor; det var ganske -e saker; være ~
Bokstaven A 89
alminnelig
2 som gjelder de fleste el. alle; allmenn ~ fordømmelse; til ~ forbauselse for; den -e mening; en ~ ordning; en ~ regel; ~ stemmerett; ~ valg; ~ verneplikt 3 ikke detaljert; generell -e betraktninger; ~ dannelse; den -e lovgivningen; en ~ oversikt (over); man må holde seg til visse -e prinsipper; uttrykke seg i -e vendinger 4 som mangler originalitet; banal; kjedelig II alminnelig adv ~ brukt; det er ~ kjent at … (om oppfatning etc.) ~ utbredt; han er mer enn ~ dum alminneliggjøre v (alminneliggjør – alminneliggjorde – alminneliggjort) 1 gjøre vanlig; allmenngjøre; generalisere 2 trivialisere; banalisere; (se generalisere) alminneliggjøring s (m/f) (alminneliggjøringen/alminneliggjøringa – alminneliggjøringer – alminneliggjøringene) det å alminneliggjøre el. gjøre vanlig alminnelighet s (m/f) (alminneligheten/alminneligheta – alminneligheter – alminnelighetene) 1 det å være alminnelig 2 trivialitet utveksle -er (med noen) 3 (overført) ordinær el. banal uttalelse; banalitet; floskel; klisjé en tale som inneholder mange -er (i uttrykkene) i ~ 1 i det store og hele 2 som regel; til vanlig; vanligvis i all ~; i (sin) ~ 1 skuespill i sin ~; eksportvarer i sin ~; verden i sin ~ 2 i det store og hele; vanligvis; som regel; (se også vanligvis) alminneligvis adv (gammeldags el. sjelden) til vanlig; vanligvis almisse s (m/f) (almissen/almissa – almisser – almissene) (via middelnedertysk almisse, fra gresk eleemosyne «barmhjertighet, medlidenhet») (historisk el. overført) gave til nødlidende; barmhjertighetsgave; (kollektivt) be om en ~; du behøver ikke komme til meg og be om -r! gi -r leve av -r almisseblokk s (m/f) (almisseblokken/almisseblokka – almisseblokker – almisseblokkene) (historisk) blokk som almissene legges i; fattigblokk; kirkeblokk almissebøsse s (m/f) (almissebøssen/almissebøssa – almissebøsser – almissebøssene) (historisk) bøsse som almissene samles i; (jf. almisseblokk) almissefolk s (n) (almissefolket – almissefolk – almissefolkene/almissefolka) (historisk) folk som lever av almisser almissegiver s (m) (almissegiveren – almissegivere – almissegiverne) (historisk) person som gir almisser almissehus s (n) (almissehuset – almissehus – almissehusene/almissehusa) (historisk) hus el. hjem for fattige; fattighus almissekurv s (m/f) (almissekurven/almissekurva – almissekurver – almissekurvene) el. almissekorg (almissekorgen/almissekorga – almissekorger – almissekorgene) (historisk) kurv til å sanke almisser i almissepenger s (m) (almissepengene) (flertall; historisk) almissepenning s (m) (almissepenningen – almissepenninger – almissepenningene) (historisk) almissesamler s (m) (almissesamleren – almissesamlere – almissesamlerne) (historisk) person som samler inn
90 Den store norske bokmålsordboka
almisser
almissesamling s (m/f) (almissesamlingen/almissesam-
linga – almissesamlinger – almissesamlingene) (historisk) det å samle inn almisser almisseutdeler s (m) (almisseutdeleren – almisseutdelere – almisseutdelerne) (historisk) person som deler ut almisser almisseutdeling s (m/f) (almisseutdelingen/almisseutdelinga – almisseutdelinger – almisseutdelingene) (historisk) det å dele ut almisser (almue) se allmue alne v (alner – alnet/alna – alnet/alna) (av alen ) (historisk; i uttrykket) ~ opp måle i alen, med alenmål aloe s (m) (aloen – aloer – aloene) (fra gresk aloe ) 1 (botanikk) plante i slekten aloe 2 (botanikk) slekt i familien Asphodelaceae; Aloa 3 lindrende saft som er fremstilt av bladene på planten aloe smøre ~ på huden 4 (kosmetikk) duftstoff som brukes ved produksjon av parfyme 5 (bibelsk) røkelse fremstilt av aloe aloebitter s (m) (aloebitteren – aloebittere – aloebitterne) (kosmetikk) aloeekstrakt s (m) (aloeekstrakten – aloeekstrakter – aloeekstraktene) (kosmetikk) aloehamp s (m) (aloehampen) (botanikk) basttrevler av ulike arter av aloe aloepille s (m/f) (aloepillen/aloepilla – aloepiller – aloepillene) (farmasi) pille som inneholder saft av aloe aloeplante s (m/f) (aloeplanten/aloeplanta – aloeplanter – aloeplantene) (botanikk) aloesaft s (m/f) (aloasaften/aloesafta – aloesafter – aloesaftene) (alternativ medisin; farmasi) saft av aloe; aloe aloetre s (n) (aloetreet – aloetrær/aloetre – aloetrea/aloetrærne) (botanikk) alogi s (m) (alogien) 1 (filosofi) mangel på fornuft el. logikk; ufornuft 2 (psykologi) treghet i el. mangel på kommunikasjon alogisk adj (alogisk – alogiske) 1 (filosofi) logisk indifferent; ikke-logisk 2 (psykologi; om person) som er preget av redusert evne til kommunikasjon aloi s (m) (aloien) (fra fransk) (finans) mynts finhet el. innhold av edelt og uedelt metall alopesi s (m) (alopesien) el. alopecia (via latin alopecia, fra gresk alopekia «skallethet») (medisin) hårløshet; håravfall alp s (m) (alpen – alper – alpene) (fra tysk Alp, Alpe ) (geografi) fjell; fjellkjede I alpakka s (m) (alpakkaen – alpakkaer – alpakkaene) (fra spansk alpaco, alpaca ) 1 (zoologi) søramerikansk klovdyr i kamelfamilien; Vicugna pacos 2 ull av alpakka; alpakkaull 3 stoff som er laget av el. inneholder alpakka (som uttrykk for forbløffelse el. forferdelse; i uttrykket) du store ~ du store all verden; i alle dager; du store min
alpin
II alpakka s (m) (alpakkaen – alpakkaer – alpakkaene) (metallurgi) legering av kobber, sink og messing alpakkakjole s (m) (alpakkakjolen – alpakkakjoler – alpakkakjolene) (klesplagg) kjole laget av alpakkastoff alpakkakledning s (m/f) (alpakkakledningen/alpakkakledninga – alpakkakledninger – alpakkakledningene) alpakkastoff s (n) (alpakkastoffet – alpakkastoff/alpakkastoffer – alpakkastoffa/alpakkastoffene) (tekstil) alpakkasølv s (n) (alpakkasølvet – alpakkasølv – alpakkasølvene/alpakkasølva) (metallurgi) legering av kobber, sink og messing alpakkatøy s (n) (alpakkatøyet – alpakkatøyer – alpakkatøyene/alpakkatøya) (klesplagg) klær av alpakka(ull); alpakkaklær alpakkaull s (m/f) (alpakkaullen/alpakkaulla – alpakkauller – alpakkaullene) (tekstil) ull av alpakka, et klovdyr i kamelfamilien; alpakka al pari adv (fra italiensk) (handel) til pari kurs alpe- (i sammensetninger) som hører til i Alpene el. høyfjellet; alpin alpeblomst; alpehorn alpebane s (m) (alpebanen – alpebaner – alpebanene) (jernbane) tog(linje) til el. gjennom høyfjellsområde Romsdal ~ alpeblomst s (m) (alpeblomsten – alpeblomster – alpeblomstene) (botanikk) alpeby s (m) (alpebyen – alpebyer – alpebyene) (geografi) by som ligger i Alpene -en Lofer; i Sveits er det mange -er alpedal s (m) (alpedalen – alpedaler – alpedalene) (geografi) alpeegn s (m) (alpeegnen – alpeegner – alpeegnene) (geografi) alpint område alpeerle s (m/f) (alpeerlen/alpeerla – alpeerler – alpeerlene) (zoologi; gammeldags; fugl) vintererle alpefauna s (m) (alpefaunaen – alpefaunaer – alpefaunaene) (biologi) fauna i Alpene -en består av en del arter som forsvant i lavlandet etter istiden alpefiol s (m) (alpefiolen – alpefioler – alpefiolene) (botanikk) 1 plante i slekten alpefiol vanlig ~ stuecyklamen; Cyclamen persicum 2 slekt i nøkleblomfamilien; Cyclamen alpeflora s (m) (alpefloraen – alpefloraer – alpefloraene) (biologi) alpegeit s (m/f) (alpegeiten/alpegeita – alpegeiter – alpegeitene) (zoologi) gemse; steingeit alpegranitt s (m) (alpegranitten – alpegranitter – alpegranittene) (mineralogi) alpehorn s (n) (alpehornet – alpehorn – alpehornene/alpehorna) (musikk) lur brukt i Alpene alpehue s (m/f) (alpehuen/alpehua – alpehuer – alpehuene) (klesplagg) alpelue alpejeger s (m) (alpejegeren – alpejegere – alpejegerne) (militærvesen) soldat som er utdannet til tjeneste i alpint terreng alpejernspurv s (m) (alpejernspurven – alpejernspurver
– alpejernspurvene) (zoologi; fugl) spurvefugl; Prunella collaris; (se spurv) alpekaie s (m) (alpekaien – alpekaier – alpekaiene) (zoologi; fugl) to arter i slekten Pyrrhocorax, som hører til underfamilien Crypsirininae i kråkefamilien; Pyrrhocorax graculus; (jf. alpekråke) alpeklubb s (m) (alpeklubben – alpeklubber – alpeklubbene) (fjellsport) forening for mennesker som driver sport i Alpene el. andre alpelignende fjellområder alpekråke s (m/f) (alpekråken/alpekråka – alpekråker – alpekråkene) (zoologi; fugl) fugl i kråkefamilien; Pyrrhocorax pyrrhocorax; (jf. alpekaie) alpeland s (n) (alpelandet – alpeland – alpelandene/alpelanda) (geografi) 1 land der Alpene utgjør en vesentlig del 2 land med alpine fjellformasjoner alpelandskap s (n) (alpelandskapet – alpelandskap/alpelandskaper – alpelandskapa/alpelandskapene) (geografi) alpint landskap alpelerke s (m/f) (alpelerken/alpelerka – alpelerker – alpelerkene) (zoologi; gammeldags; fugl) fjell-lerke alpelue s (m/f) (alpeluen/alpelua – alpeluer – alpeluene) (klesplagg) alpehue Alpene propr (geografi) fjellkjede i Europa alpeplante s (m/f) (alpeplanten/alpeplanta – alpeplanter – alpeplantene) (botanikk) plante som vokser i Alpene el. andre alpine fjellområder alperips s (m) (alperipsen – alperips – alperipsene) 1 (botanikk) busk i ripsfamilien; Ribes alpinum 2 (botanikk; mat) bær av alperips alperose s (m/f) (alperosen/alperosa – alperoser – alperosene) (botanikk) dvergbusk i lyngfamilien; lapprose; Rhododendron lapponicum alpeseiler s (m) (alpeseileren – alpeseilere – alpeseilerne) el. alpesegler (alpesegleren – alpeseglere – alpeseglerne) (zoologi; fugl) fugleart i seilerfamilien; Tachymarptis melba; (se I svale) alpesol s (m/f) (alpesolen/alpesola – alpesoler – alpesolene) alpestokk s (m) (alpestokken – alpestokker – alpestokkene) (fjellsport; historisk) stokk til bruk ved vandring i fjellet og på breer alpeterreng s (n) (alpeterrenget – alpeterreng – alpeterrengene/alpeterrenga) (geografi) alpetopp s (m) (alpetoppen – alpetopper – alpetoppene) (geografi) fjelltopp i Alpene alpetropp s (m) (alpetroppen – alpetropper – alpetroppene) (militærvesen) tropp av alpejegere alpeverden s (m) (alpeverdenen – alpeverdener – alpeverdenene) (geografi) Alpha s (radio; i radiosamband) kodeord for bokstaven a alpin adj (alpint – alpine) 1 som gjelder el. kommer fra Alpene el. høyfjellsstrøk med skarpe kammer og tinder; alpe- den -e rasen 2 (biologi; botanikk; geografi) som gjelder området over bjørkeskoggrensen ~ vegetasjon
Bokstaven A 91
alpinanlegg
3 (sport; ski) som gjelder alpine skigrener el. alpin skiidrett ~ skisport fellesbetegnelse for sport der det kjøres i bratt terreng, og der hele støvelen til utøveren er fastspent til skien, dette i motsetning til de såkalte "nordiske disiplinene"; (se også alpint) alpinanlegg s (n) (alpinanlegget – alpinanlegg – alpinanleggene/alpinanlegga) (sport; ski) anlegg med preparerte bakker og skiheiser; skisenter; skianlegg alpinbakke s (m) (alpinbakken – alpinbakker – alpinbakkene) (sport; ski) skibakke alpincup s (m) (alpincupen – alpincuper – alpincupene) (ski) alpinelite s (m) (alpineliten – alpineliter – alpinelitene) (ski) alpiness s (n) (alpinesset – alpiness – alpinessa/alpinessene) (ski) utøver i alpint som utmerker seg ved å vinne mange medaljer -et Akse Lund Svindal alpinfans s (m) (alpinfansen – alpinfanser – alpinfansene) (ski) alpinfolk s (n) (alpinfolket – alpinfolk – alpinfolka/alpinfolkene) (ski) alpingrein s (m/f) (alpingreinen/alpingreina – alpingreiner – alpingreinene) alpingren s (m/f) (alpingrenen/alpingrena – alpingrener – alpingrenene) (ski) gren av alpin skiidrett slalåm er en ~ alpingruppe s (m/f) (alpingruppen/alpingruppa – alpingrupper – alpingruppene) (ski) personer som trener en alpin idrettsgren sammen; gruppe av alpine idrettsutøvere alpingutt s (m) (alpingutten – alpingutter – alpinguttene) (ski) gutt som trener en alpin idrettsgren; mannlig alpin idrettsutøver; (jf. alpinjente) alpingymnas s (n) (alpingymnaset – alpingymnas/alpingymnaser – alpingymnasa/alpingymnasene) (skole; historisk) alpininteressert adj (alpininteressert – alpininteresserte) (sport) som er interessert i alpin skiidrett et ~ publikum alpinisme s (m) (alpinismen – alpinismer – alpinismene) 1 (fjellsport) fjellklatring 2 (sport; ski) skisport i bratte bakker; alpine skigrener; alpint alpinist s (m) (alpinisten – alpinister – alpinistene) 1 (sport; ski) person som driver med alpine skigrener 2 (fjellsport) person som driver med fjellklatring; fjellklatrer alpinjente s (m/f) (alpinjenten/alpinjenta – alpinjenter – alpinjentene) (sport; ski) jente som som trener en alpin idrettsgren; kvinnelig alpin idrettsutøver alpinkarriere s (m) (alpinkarrieren – alpinkarrierer – alpinkarrierene) (sport; ski) karriere som alpin idrettsutøver alpinkomité s (m) (alpinkomitéen/alpinkomiteen – alpinkomitéer/alpinkomiteer – alpinkomitéene/alpinkomiteene) el. alpinkomite (alpinkomiteen – alpinkomiteer – alpinkomiteene) (sport; ski) alpinkonge s (m) (alpinkongen – alpinkonger – alpin-
92 Den store norske bokmålsordboka
kongene)
alpinlandslag s (n) (alpinlandslaget – alpinlandslag – alpinlandslaga/alpinlandslagene) (sport; ski) det norske et alpinledelse s (m) (alpinledelsen – alpinledelser – alpinledelsene) (sport; ski) alpinleder s (m) (alpinlederen – alpinledere – alpinlederne) (sport; ski) alpinløype s (m/f) (alpinløypen/alpinløypa – alpinløyper – alpinløypene) (sport; ski) alpinmesterskap s (n) (alpinmesterskapet – alpinmesterskap/alpinmesterskaper – alpinmesterskapa/alpinmesterskapene) (sport; ski) mesterskap i alpin idrettsgren alpinnasjon s (m) (alpinnasjonen – alpinnasjoner – alpinnasjonene) (sport; ski) nasjon som utmerker seg i alpine idrettsgrener alpinrenn s (n) (alpinrennet – alpinrenn – alpinrenna/alpinrennene) (sport; ski) alpinsenter s (n) (alpinsenteret/alpinsentret – alpinsenter/alpinsentre – alpinsentrene/alpinsentra) (sport) større alpinanlegg med preparerte bakker og skiheiser; skianlegg; skisenter alpinsesong s (m) (alpinsesongen – alpinsesonger – alpinsesongene) (sport; ski) alpinsk adj (alpinsk – alpinske) alpin alpinski s (m/f) (alpinskien/alpinskia – alpinskier/alpinski – alpinskiene/alpinskia) (sport; ski) alpinsport s (m) (alpinsporten – alpinsporter – alpinsportene) (sport; ski) skisport i bratte bakker; alpint alpinsted s (n) (alpinstedet – alpinsteder – alpinstedene) (geografi; ski) sted som tilbyr alpinanlegg Trysil er et populært ~ alpinstjerne s (m/f) (alpinstjernen/alpinstjerna – alpinstjerner – alpinstjernene) (sport; ski) person som utmerker seg ved å ta mange medaljer i alpin idrettsgren; alpiness alpinsuksess s (m) (alpinsuksessen – alpinsuksesser – alpinsuksessene) (sport; ski) alpint s (m) (sport; ski) skisport i bratte bakker der støvelen til utøveren er fastspent til skien, dette i motsetning til de nordiske skigrener konkurrere i ~ alpintopp s (m) (alpintoppen – alpintopper – alpintoppene) (sport; ski) alpintrener s (m) (alpintreneren – alpintrenere – alpintrenerne) (sport; ski) person som er trener i en alpin idrettsgren alpintropp s (m) (alpintroppen – alpintropper – alpintroppene) (sport; ski) samlet gruppe av alpine idrettsutøvere fra en bestemt nasjon den norske -en til junior-VM i alpint alpinutstyr s (n) (alpinutstyret – alpinutstyr – alpinutstyrene/alpinutstyra) (sport; ski) utstyr til alpin idrettsgren alpinutvalg s (n) (alpinutvalget – alpinutvalg – alpinutvalga/alpinutvalgene) (sport; ski) alrik adj (alrikt – alrike) (botanikk) rik på al; malmrik ~ furu
alterasjon
alrune s (m) (alrunen – alruner – alrunene) (botanikk)
giftig plante i søtvierfamilien, tidligere brukt i folkemedisin og til trolldom; (jf. stortrollurt) alrunerot s (m/f) (alruneroten/alrunerota – alrunerøtter – alrunerøttene) (botanikk) rot av alrune Als propr (geografi) øy i Danmark Alsace propr (geografi) landskap i Frankrike, på tysk heter området Elsass Alsace-Lorraine propr (geografi) alsacevin s (m) (alsacevinen – alsaceviner – alsacevinene) vin fra Alsace alsaser s (m) (alsaseren – alsasere – alsaserne) (demonym) person som kommer fra el. bor i Alsace i Frankrike alsasisk adj (alsasisk – alsasiske) som gjelder alsasere el. Alsace i Frankrike al secco adv (fra italiensk al secco «på det tørre») (kunst; om veggmaleri) male ~ male på tørr mur; (jf. al fresco) al segno adv (fra italiensk al segno «til tegnet») (musikk) til tegnet alsike s (m) (alsiken – alsiker – alsikene) alsikekløver s (m) (alsikekløveren – alsikekløver/alsikekløvere – alsikekløverne) (botanikk) fôrplante i erteblomstfamilien; Trifolium hybridum; (se kløver 1) alskens adj (alskens – alskens) av alle slag; allslags; allehånde komme med ~ rare påstander (se all 2 og slags) als-ob-filosofi s (m) (als-ob-filosofien – als-ob-filosofier – als-ob-filosofiene) (filosofi) læren om at erkjennelsens grunnbegreper kun er fiksjoner; fiksjonalisme Alstahaug propr (geografi) kommune i Nordland Alsten propr (geografi) øy i Vefsnfjorden i Nordland Alster propr (geografi) elv i Tyskland I alt s (m) (alten – alter – altene) (fra italiensk alto, av latin altus «høy») (musikk) 1 dyp barne- el. kvinnestemme 2 instrument som har en dypere klang enn sopranoinstrument 3 sanger med alt 4 altparti i en komposisjon II alt s (n) (altet – alt – altene/alta) (fra tysk All «univers») (i bestemt form) -et universet; verdensaltet; verdensrommet det store -et III alt se all IV alt adv allerede er du kommet ~? Alta propr (geografi) kommune og by i Troms og Finnmark fylke; (se også altaværing) Altaelva propr (geografi) elv i Troms og Finnmark fylke Altafjorden propr (geografi) fjord i Troms og Finnmark fylke altaisk adj (altaisk – altaiske) (språkvitenskap) -e språk fellesbetegnelse for mongolske, tyrkiske og tungusiske språk Altaj propr (geografi) 1 fjellrekke i Asia
2 republikk i Russland altajsvale s (m/f) (altajsvalen/altajsvala – altajsvaler – altajsvalene) (zoologi; fugl) se amursvale altajtrost s (m) (altajtrosten – altajtroster – altajtrostene) (zoologi; fugl) altan s (m) (altanen – altaner – altanene) (arkitektur) fremspringende, høy bygningsdel med terrasse fundamentert på terreng med søyler, buer el. stolper; (jf. balkong; veranda) altanbord s (n) (altanbordet – altanbord/altanborder – altanborda/altanbordene) (møbel) bord som står på en altan altandør s (m/f) (altandøren/altandøra – altandører – altandørene) (arkitektur) dør (ut) til en altan; balkongdør altankasse s (m/f) (altankassen/altankassa – altankasser – altankassene) balkongkasse altanvindu s (n) (altanvinduet – altanvindu/altanvinduer – altanvindua/altanvinduene) (arkitektur; bygg) vindu på en altan altasimut s (m) (altasimuten – altasimuter – altasimutene) (astronomi; teknikk) instrument som brukes til å måle høyde og asimut altavgjørende adj (altavgjørende – altavgjørende) av ~ betydning altaværing s (m) (altaværingen – altaværinger – altaværingene) (demonym) person som bor i el. kommer fra Alta i Troms og Finnmark fylke, tidligere Finnmark altbeseirende adj (altbeseirende – altbeseirende) som seirer over alt og alle altdominerende adj (altdominerende – altdominerende) som dominerer alt og alle altea s (m) (alteaen – alteaer – alteaene) (via latin althea, fra gresk althaia, av althainen «helbrede, hele») (botanikk) flerårig urt i kattostfamilien; legestokkrose; stokkrose; Althaea officinalis altearot s (m/f) (altearoten/altearota – altearøtter – altearøttene) (botanikk; farmasi) rot av altea, også brukt ved fremstilling av hostemedisin og som tilsetning i piller alteasaft s (m/f) (alteasaften/alteasafta – alteasafter – alteasaftene) saft av planten altea alter s (n) (alteret/altret – altere/altre/alter – altrene/altra/altera) (fra norrønt altari, av latin altare) (religion) 1 (i kirke) bord der gudstjenesten blir forrettet og kirkelige handlinger utført; alterbord -ets sakramente den hellige nattverd 2 (også overført) offerbord; offersted; tilbedelsessted; (se i uttrykk ndf.) (i uttrykkene) gå til -s 1 ta nattverd 2 gifte seg føre en brud til -et gå til -s delta i nattverd (overført) ofre noe(n) på sannhetens ~ (om kirkelig vielse) stå for -et gifte seg altera pars s (fra latin) den andre siden; motparten alterasjon s (m) (alterasjonen – alterasjoner – alterasjonene) (fra middelalderlatin alteratio, av alterare «forandre») 1 det å alterere(s) el. det å være alterert; forandring 2 (sjelden) sterk sinnsbevegelse 3 (musikk) forandring av notehøyde ved bruk av fortegn; (se alterere)
Bokstaven A 93
alterbilde
alterbilde s (n) (alterbildet – alterbilder – alterbildene/ alterbilda) (religion; kunst) bilde med religiøst motiv som er plassert ved alteret alterbok s (m/f) (alterboken/alterboka – alterbøker – alterbøkene) (religion; litteratur) ritualbok; agende alterbord s (n) (alterbordet – alterbord/alterborder – alterborda/alterbordene) (religion) alter alterbrød s (n) (alterbrødet – alterbrød – alterbrødene/ alterbrøda) (religion) brød i nattverdssakramentet; nattverdsbrød alterbønn s (m/f) (alterbønnen/alterbønna – alterbønner – alterbønnene) (religion) fast formulert bønn som presten ber ved alteret; kollekt; kollektbønn alterduk s (m) (alterduken – alterduker – alterdukene) (religion) duk til et alterbord alter ego s (n) (ubøyelig) (fra latin alter ego «annet jeg») (psykologi)(åndelig) dobbeltgjenger; annet jeg alterere v (altererer – altererte – alterert) (via fransk, fra senlatin alterare «forandre») 1 (gammeldags el. litterært) hisse opp; skake; opprøre 2 (musikk) forandre notehøyde ved hjelp av fortegn alterering s (m/f) (altereringen/altereringa – altereringer – altereringene) det å alterere(s); alterasjon alterert adj (alterert – altererte) (gammeldags el. litterært) bestyrtet; opphisset; oppskaket; opprørt alterfot s (m) (alterfoten – alterføtter – alterføttene) (kristendom) knefall uten rekkverk; (jf. alterring) altergang s (m) (altergangen – alterganger – altergangene) (kristendom) det å gå til alters (for å motta nattverd); kommunion; nattverd ved (, under) -en; gudstjeneste med ~ altergjest s (m) (altergjesten – altergjester – altergjestene) (kristendom) kommunikant; nattverdsgjest altergutt s (m) (altergutten – altergutter – alterguttene) (kristendom; især gammeldags) person som bistår presten under liturgiske handlinger, og denne kan like gjerne være en kvinne; ministrant alterild s (m) (alterilden – alterilder – alterildene) 1 (religion) ild som brenner på alteret 2 (overført; poetisk) glødende el. brennende begeistring; hellig glød alterkalk s (m) (alterkalken – alterkalker – alterkalkene) (kristendom) beger til altervin alterkanne s (m/f) (alterkannen/alterkanna – alterkanner – alterkannene) (religion) kanne til å sette på et alter; altermugge en ~ i sølv alterkar s (n) (alterkaret – alterkar – alterkarene/alterkara) (kristendom) kar som blir brukt under nattverden alterklede s (n) (alterkledet – alterkleder – alterkledene/ alterkleda) (kristendom) klede som ligger seg over og på siden av alteret alterkors s (n) (alterkorset – alterkors – alterkorsene/alterkorsa) (kristendom) kors som er plassert oppe ved alteret alterlys s (n) (alterlyset – alterlys – alterlysene/alterlysa) (religion) lys som står på el. ved alteret altermugge s (m/f) (altermuggen/altermugga – alter-
94 Den store norske bokmålsordboka
mugger – altermuggene) (religion) mugge til å sette på et alter; alterkanne en ~ i sølv alternamente adv (musikk) vekselvis alternasjon s (m) (alternasjonen – alternasjoner – alternasjonene) (fra latin alternatio, av alternare «skifte, veksle») (sjelden el. faglig) alternering; veksling alternat s (n) (alternatet) (jus) det at det byttes om på navn el. rekkefølge av underskrifter i forskjellige eksemplarer av avtaler I alternativ s (n) (alternativet – alternativ/alternativer – alternativa/alternativene) (via fransk el. tysk fra middelalderlatin alternativum ) 1 ting el. vilkår som man kan velge mellom 2 annen mulig utvei har jeg noe ~ i dette tilfellet? 3 (bibliotekfag) ~ tittel betegnelse som brukes når hovedtittel består av to likestilte deler; (se finansieringsalternativ) II alternativ adj (alternativt – alternative) 1 som tillater valg mellom to el. flere muligheter el. alternativer -e energikilder; ~ skrivemåte stavemåte 2 som avviker fra det vanlige el. normale; annen; annerledes ~ medisin alternativkostnad s (m) (alternativkostnaden – alternativkostnader – alternativkostnadene) (økonomi) alternativt adv 1 skiftevis 2 eller alternativverdi s (m) (alternativverdien – alternativverdier – alternativverdiene) (økonomi; især i samfunnsøkonomi) betegnelse for det beste alternativet som ble valgt bort når man har foretatt et valg mellom alternativer som gjensidig utelukker hverandre alternere v (alternerer – alternerte – alternert) (fra latin alternare «skifte, veksle») avløse hverandre vekselvis; utføre vekselvis; skifte ~ i rollen som leder alternerende adj (alternerende – alternerende) (presens part. av alternere ) 1 som alternerer 2 (kjemi) ~ kopolymer polymer der monomerene kommer annenhver gang langs polymerkjeden alternering s (m/f) (alterneringen/alterneringa – alterneringer – alterneringene) det å alternere(s); skiftning; veksling alternisje s (m) (alternisjen – alternisjer – alternisjene) (religion) fordypning i mur el. vegg i den delen av kirkerommet der alteret er søndre (, nordre) ~ alterparti s (n) (alterpartiet – alterparti/alterpartier – alterpartia/alterpartiene) 1 (arkitektur; religion) del av kirkerommet der alteret står 2 (kunst; foto) bilde av den delen av kirkerommet der alteret står ~ fra Langesund kirke alterring s (m) (alterringen – alterringer – alterringene) (kristendom; i kirke) halvsirkelformet benk der man kneler ved altergang; knefall alterskammel s (m) (alterskammelen – alterskamler – alterskamlene) (kristendom) bedeskammel
altruist
alterskap s (n) (alterskapet – alterskap – alterskapene/ alterskapa) (religion; især kristendom; møbel) skap som som står i den delen av kirkerommet der alteret er, især er dette plassert over el. bak alteret; (jf. altertavle) alterskjerm s (m) (alterskjermen – alterskjermer – alterskjermene) (kristendom) to trepaneler med bibelske motiver som kan foldes sammen ~ med freskomalerier; portabel ~ reisealter alterstake s (m) (alterstaken – alterstaker – alterstakene) (kristendom) lysestake som står på el. ved alteret; alterlys altersted s (n) (alterstedet – altersteder – alterstedene) (religion; litterært) sted i kirkerommet der alteret er; sted for alter alterstein s (m) (altersteinen – altersteiner – altersteinene) el. altersten (alterstenen – alterstener – alterstenene) (religion) 1 stein som brukes som alter 2 (kristendom; katolisisme) stein som dekker over stedet der relikviene oppbevares altersølv s (n) (altersølvet – altersølv – altersølvene/altersølva) (kristendom) gjenstander av sølv på alteret altertavle s (m/f) (altertavlen/altertavla – altertavler – altertavlene) (kristendom) bilde med bibelsk motiv over alteret altertjener s (m) (altertjeneren – altertjenere – altertjenerne) (kristendom) prestens medhjelper ved gudstjenesten; ministrant altertjeneste s (m) (altertjenesten – altertjenester – altertjenestene) (kristendom) det å forrette ved alteret altertrinn s (n) (altertrinnet – altertrinn – altertrinnene/ altertrinna) (kristendom) trinn som fører opp til et alter altervin s (m) (altervinen – alterviner – altervinene) (kristendom) vin som brukes i nattverdssakramentet altetende adj (altetende – altetende) 1 (zoologi) som er alteter; omnivor 2 (overført) som sluker el. tar til seg alt; glupsk være ~ når det gjelder litteratur lese alt mulig alteter s (m) (alteteren – altetere – alteterne) (zoologi) dyr som lever både av animalsk og vegetabilsk kost altfiolin s (m) (altfiolinen – altfioliner – altfiolinene) (musikk; sjelden) bratsj altfløyte s (m/f) (altfløyten/altfløyta – altfløyter – altfløytene) (musikk) altfor adv i for stor grad ~ fort; han er ~ glad i å være ungkar til å ville gifte seg; det er bare så ~ sant; jeg kjenner ham ~ godt; han er bare så ~ ivrig etter å kritisere andre; være ~ ivrig etter å hjelpe; ~ mye; du betaler ~ mye; ~ mye er av det onde; i så ~ mange tilfeller altfortærende adj (altfortærende – altfortærende) (litterært) som fortærer alt ~ sorg altgjennomtrengende adj (altgjennomtrengende – altgjennomtrengende) som trenger igjennom alt ~ lukt althorn s (n) (althornet – althorn – althornene/althorna) (musikk) blåseinstrument som ligner en liten tuba altimeter s (m) (altimeteret/altimetret – altimeter/altimetre – altimetra/altimetrene) (teknikk) instrument som
måler høyde over havet; høydemåler altitude s (m) (altituden – altituder – altitudene) (fra engelsk) (faglig) høyde altklarinett s (m) (altklarinetten – altklarinetter – altklarinettene) (musikk) klarinett i toneleie mellom klarinett og bassklarinett altlesende adj (altlesende – altlesende) (om person) som leser alt jeg er ~ jeg leser alt mulig; jeg leser all slags litteratur altmetri s (m) (altmetrien – altmetrier – altmetriene) (bibliotekfag) alternativ måte å måle forskningsproduksjon og - gjennomslag på altmuligdame s (m/f) (altmuligdamen/altmuligdama – altmuligdamer – altmuligdamene) altmuligkvinne altmuligkvinne s (m/f) (altmuligkvinnen/altmuligkvinna – altmuligkvinner – altmuligkvinnene) altmuligdame altmuligmann s (m) (altmuligmannen – altmuligmenn – altmuligmennene) 1 person som tar alle slags jobber 2 person som kan alt mulig; person som er praktisk; allrounder; handyman; faktotum 3 (på hotell) hotellgutt altmuligperson s (m) (altmuligpersonen – altmuligpersoner – altmuligpersonene) persom som utfører forskjellige typer arbeid; altmuligmann; allrounder altnøkkel s (m) (altnøkkelen – altnøkler – altnøklene) (musikk) c-nøkkel på tredje notelinje altobo s (m) (altoboen – altoboer – altoboene) (musikk) engelsk horn altomfattende adj (altomfattende – altomfattende) 1 som omfatter alt; altomspennende; verdensomfattende; universell 2 (om kunnskaper el. verk etc) encyklopedisk altomspennende adj (altomspennende – altomspennende) altomfattende altoppgivende adj (altoppgivende – altoppgivende) (litterært) som oppgir alt altoppofrende adj (altoppofrende – altoppofrende) selvoppofrende en ~ mor en mor som ofrer alt for barna sine altoppslukende adj (altoppslukende – altoppslukende) som tar all oppmerksomhet; altoverskyggende av ~ interesse altostratus s (m) (ubøyelig) (fra latin altus «høy» og sternere «dekke, utbre») (meteorologi) lagsky altoverskuende adj (altoverskuende – altoverskuende) som overskuer alt altoverskyggende adj (altoverskyggende – altoverskyggende) som overskygger alt annet altoverveiende adj (altoverveiende – altoverveiende) det er ~ sannsynlig at … det er svært sannsynlig at … altruisme s (m) (altruismen – altruismer – altruismene) (fra fransk altruisme, et begrep dannet av den franske filosofen Auguste Comte (1798-1857) av pronomenet autrui «neste») filantropi; uegennytte; nestekjærlighet; uselviskhet; (jf. egoisme) altruist s (m) (altruisten – altruister – altruistene) per-
Bokstaven A 95
altruistisk
son som preges av altruisme; uselvisk person; menneskevenn I altruistisk adj (altruistisk – altruistiske) som gjelder altruisme; filantropisk; nestekjærlig; uegennyttig; uselvisk II altruistisk adv menneskevennlig; uselvisk; filantropisk opptre ~ altsaks s (m) (altsaksen – altsakser – altsaksene) (musikk) saksofontype som er noe mindre enn tenorsaksofon; altsaksofon altsaksofon s (m) (altsaksofonen – altsaksofoner – altsaksofonene) (musikk) saksofontype som er noe mindre enn tenorsaksofon; altsaks altsaksofonist s (m) (altsaksofonisten – altsaksofonister – altsaksofonistene) (musikk) person som spiller altsaksofon altsammen pron altsanger s (m) (altsangeren – altsangere – altsangerne) (musikk) altsangerinne s (m/f) (altsangerinnen/altsangerinna – altsangerinner – altsangerinnene) (musikk) altskuende adj (altskuende – altskuende) (litterært) 1 som ser alt ~ øyne 2 som ser og våker over alt en ~ rettferdighet; en ~ himmelgud altstemme s (m) (altstemmen – altstemmer – altstemmene) (musikk) altstreng s (m) (altstrengen – altstrenger – altstrengene) (musikk) altså adv (fra tysk also ) 1 (brukt for å vise følge el. årsak) følgelig; derfor ~ kommer han i morgen; så er det ~ ikke i dag likevel (jf. derfor og følgelig) 2 (brukt forsterkende el. forklarende) nå tier du (jammen) stille, ~! han er veldig kjekk, ~! jeg liker ham ~ ikke 3 (som overgangsord) ~ som jeg sa tidligere, så traff jeg ham i går kveld 4 (når det vises til noe man tidligere har sagt) men her i dette området er det ~ ikke malariamygg alttone s (m) (alttonen – alttoner – alttonene) (musikk) alumina s (m) (aluminaen – aluminaer – aluminaene) (fra engelsk alumina, av latin alumen «alun») (kjemi) aluminiumoksid; bauksitt aluminat s (n) (aluminatet – aluminat/aluminater – aluminata/aluminatene) (av aluminium og -at ) (kjemi) salt der aluminium inngår i anionet aluminatsement s (m) (aluminatsementen – aluminatsementer – aluminatsementene) (bygg) se sement aluminere v (aluminerer – aluminerte – aluminert) el. aluminisere (av aluminium ) (metallurgi; teknikk) gi et dekke med aluminium aluminium s (m/n) (aluminiumen/aluminiumet – aluminium/aluminiumer – aluminiumene/aluminiuma) (av latin alumen «alun» og -ium ) (kjemi) metallisk grunnstoff, symbol Al; valset (, trykket, støpt) ~ aluminiumacetat s (n) (aluminiumacetatet – aluminiumacetat/aluminiumacetater – aluminiumacetata/aluminiumacetatene) el. aluminiumsacetat (kjemi) kjemisk
96 Den store norske bokmålsordboka
forbindelse som er fremstilt ved aluminiumsalting av eddiksyre aluminiumavdeling s (m/f) (aluminiumavdelingen/aluminiumavdelinga – aluminiumavdelinger – aluminiumavdelingene) (metallurgi) aluminiumavleder s (m) (aluminiumavlederen – aluminiumavledere – aluminiumavlederne) (teknikk) aluminiumbronse s (m) (aluminiumbronsen – aluminiumbronser – aluminiumbronsene) (metallurgi) kobberlegering med 4-14 % aluminium aluminiumfabrikk s (m) (aluminiumfabrikken – aluminiumfabrikker – aluminiumfabrikkene) el. aluminiumsfabrikk (aluminiumsfabrikken – aluminiumsfabrikker – aluminiumsfabrikkene) (metallurgi; teknikk) fabrikk med produksjonsanlegg for fremstilling av aluminium aluminiumfluorid s (n) (aluminiumfluoridet – aluminiumfluorid/aluminiumfluorider – aluminiumfluorida/aluminiumfluoridene) (kjemi) kjemisk forbindelse av fluor og aluminium aluminiumfolie s (m) (aluminiumfolien – aluminiumfolier – aluminiumfoliene) el. aluminiumsfolie (aluminiumsfolien – aluminiumsfolier – aluminiumsfoliene) tynt blad av aluminium som bl.a. brukes ved steking i ovn etc. aluminiumforbindelse s (m) (aluminiumforbindelsen – aluminiumforbindelser – aluminiumforbindelsene) el. aluminiumsforbindelse (aluminiumsforbindelsen – aluminiumsforbindelser – aluminiumsforbindelsene) (metallurgi) aluminiumfosfat s (n) (aluminiumfosfatet – aluminiumfosfat/aluminiumfosfater – aluminiumfosfata/aluminiumfosfatene) (kjemi) kjemisk forbindelse av fosfat og aluminium, forekommer i naturen som turkis aluminiumfremstilling s (m/f) (aluminiumfremstillingen/aluminiumfremstillinga – aluminiumfremstillinger – aluminiumfremstillingene) el. aluminiumframstilling (aluminiumframstillingen/aluminiumframstillinga – aluminiumframstillinger – aluminiumframstillingene) (metallurgi; teknikk) fremstilling av aluminium; aluminiumproduksjon aluminiumhydroksid s (n) (aluminiumhydroksidet – aluminiumhydroksid/aluminiumhydroksider – aluminiumhydroksida/aluminiumhydroksidene) (kjemi) kjemisk forbindelse brukt som adsorpsjonsmiddel, fins i mineralet gibbsitt aluminiumindustri s (m) (aluminiumindustrien – aluminiumindustrier – aluminiumindustriene) el. aluminiumsindustri (aluminiumsindustrien – aluminiumsindustrier – aluminiumsindustriene) (metallurgi; teknikk) gren av industrien som produserer aluminium aluminiumklorid s (n) (kjemi) (aluminiumkloridet – aluminiumklorid/aluminiumklorider – aluminiumklorida/aluminiumkloridene) el. aluminiumsklorid (aluminiumskloridet – aluminiumsklorid/aluminiumsklorider – aluminiumsklorida/aluminiumskloridene) (kjemi) kjemisk forbindelse av aluminium og klor aluminiumlegering s (m/f) (aluminiumlegeringen/aluminiumlegeringa – aluminiumlegeringer – aluminiumlegeringene) el. aluminiumslegering (aluminiumslege-
aluminiumverk
ringen/aluminiumslegeringa – aluminiumslegeringer – aluminiumslegeringene) (metallurgi) legering der aluminium inngår som hovedbestanddel aluminiummessing s (m) (aluminiummessingen – aluminiummessinger – aluminiummessingene) (metallurgi) legering av aluminium og messing aluminiumoksid s (n) (aluminiumoksidet – aluminiumoksid/aluminiumoksider – aluminiumoksida/aluminiumoksidene) el. aluminiumsoksid (aluminiumsoksidet – aluminiumsoksid/aluminiumsoksider – aluminiumsoksida/aluminiumsoksidene) (kjemi; geologi) leirjord; alumina aluminiumpris s (m) (aluminiumprisen – aluminiumpriser – aluminiumprisene) (handel) aluminiumproduksjon s (m) (aluminiumproduksjonen – aluminiumproduksjoner – aluminiumproduksjonene) (metallurgi; teknikk) produksjon av aluminium; aluminiumfremstilling aluminiumprodukt s (n) (aluminiumproduktet – aluminiumprodukter/aluminiumprodukt – aluminiumproduktene/aluminiumprodukta) (metallurgi) aluminiumprodusent s (m) (aluminiumprodusenten – aluminiumprodusenter – aluminiumprodusentene) aluminiumpulver s (n) (aluminiumpulveret – aluminiumpulver/aluminiumpulvere – aluminiumpulvera/aluminiumpulverne) (kjemi) sølvpigment som bl.a. brukes i billakk og for å tilføre maling en sølvfarge aluminiumsboks s (m) (aluminiumsboksen – aluminiumsbokser – aluminiumsboksene) boks som er av aluminium aluminiumsbolt s (m) (aluminiumsbolten – aluminiumsbolter – aluminiumsboltene) (teknikk) bolt som er av aluminium aluminiumsbåt s (m) (aluminiumsbåten – aluminiumsbåter – aluminiumsbåtene) (sjøfart) båt som er av aluminium aluminiumsdel s (m) (aluminiumsdelen – aluminiumsdeler – aluminiumsdelene) (teknikk) del som er av aluminium aluminiumsfelg s (m) (aluminiumsfelgen – aluminiumsfelger – aluminiumsfelgene) (teknikk) felg som er av aluminium aluminiumsfilm s (m) (aluminiumsfilmen – aluminiumsfilmer – aluminiumsfilmene) aluminiumsilikat s (n) (aluminiumsilikatet – aluminiumsilikat/aluminiumsilikater – aluminiumsilikata/aluminiumsilikatene) 1 (kjemi) aluminiumpigment som fins i leire, glimmer og feltspat og som bl.a. brukes som fyllstoff ved fremstilling av maling 2 (mineralogi) se andalusitt aluminiumskar s (n) (aluminiumskaret – aluminiumskar – aluminiumskarene/aluminiumskara) (metallurgi) aluminiumskasserolle s (m) (aluminiumskasserollen – aluminiumskasseroller – aluminiumskasserollene) kasserolle som er laget av aluminium aluminiumskjele s (m) (aluminiumskjelen – alumini-
umskjeler – aluminiumskjelene) el. aluminiumskjel (aluminiumskjelen – aluminiumskjeler – aluminiumskjelene) kjele som er laget av aluminium aluminiumslodd s (m) (aluminiumsloddet – aluminiumslodd/aluminiumslodder – aluminiumslodda/aluminiumsloddene) lodd som er laget av aluminium aluminiumslunge s (m/f) (aluminiumslungen/aluminiumslunga – aluminiumslunger – aluminiumslungene) (medisin) restriktiv lungesykdom som er forårsaket av støv som inneholder aluminium; aluminose aluminiumsmaling s (m/f) (aluminiumsmalingen/aluminiumsmalinga – aluminiumsmalinger – aluminiumsmalingene) aluminiumsmutter s (m) (aluminiumsmutteren – aluminiumsmuttere/aluminiumsmutrer/aluminiumsmutre – aluminiumsmutterne/aluminiumsmutrene) (teknikk) mutter som er av aluminium aluminiumsnagle s (m) (aluminiumsnaglen – aluminiumsnagler – aluminiumsnaglene) (teknikk) nagle som er av aluminium aluminiumspanne s (m/f) (aluminiumspannen/aluminiumspanna – aluminiumspanner – aluminiumspannene) aluminiumspasta s (m) (aluminiumspastaen – aluminiumspastaer – aluminiumspastaene) aluminiumsplate s (m/f) (aluminiumsplaten/aluminiumsplata – aluminiumsplater – aluminiumsplatene) (metallurgi) aluminiumsprofil s (m) (aluminiumsprofilen – aluminiumsprofiler – aluminiumsprofilene) (teknikk) aluminiumsramme s (m/f) (aluminiumsrammen/aluminiumsramma – aluminiumsrammer – aluminiumsrammene) (teknikk) ramme som er av aluminium aluminiumsrør s (n) (aluminiumsrøret – aluminiumsrør – aluminiumsrøra/aluminiumsrørene) (rørlegging; teknikk) rør som er av aluminium aluminiumsskive s (m/f) (aluminiumsskiven/aluminiumsskiva – aluminiumsskiver – aluminiumsskivene) (teknikk) skive som er av aluminium aluminiumsstang s (m/f) (aluminiumsstangen/aluminiumsstanga – aluminiumsstenger – aluminiumsstengene) (teknikk) stang som er av aluminium aluminiumstrykk s (n) (aluminiumstrykket – aluminiumstrykk – aluminiumstrykkene/aluminiumstrykka) aluminiumsulfat s (n) (aluminiumsulfatet – aluminiumsulfat/aluminiumsulfater – aluminiumsulfata/aluminiumsulfatene) (kjemi; vannteknologi) aluminiumsalt av svovelsyre, brukes som hovedkoagulant ved kjemisk rensing av vann aluminiumsveis s (m) (aluminiumsveisen – aluminiumsveiser – aluminiumsveisene) (sveising) aluminiumsveising s (m/f) (aluminiumsveisingen/aluminiumsveisinga – aluminiumsveisinger – aluminiumsveisingene) (sveising) aluminiumverk s (n) (aluminiumverket – aluminiumverk/aluminiumverker – aluminiumverka/aluminiumverkene) el. aluminiumsverk (aluminiumsverket – aluminiumsverk/aluminiumsverker – aluminiumsverka/aluminiumsverkene) (metallurgi; teknikk) anlegg for produk-
Bokstaven A 97
aluminiumvirksomhet
sjon av aluminium; aluminiumfabrikk aluminiumvirksomhet s (m/f) (aluminiumvirksomheten/aluminiumvirksomheta – aluminiumvirksomheter – aluminiumvirksomhetene) (metallurgi; teknikk) virksomhet for fremstilling av aluminium aluminotermi s (m) (aluminotermien) (kjemi) kjemisk prosess aluminotermisk adj (aluminotermisk – aluminotermiske) (kjemi) som gjelder aluminotermi alumn s (m) (alumnen – alumner – alumnene) (fra latin alumnus «fostersønn, sønn, lærling») (skole; gammeldags) kostskoleelev som nyter visse privilegier alumnat s (n) (alumnatet – alumnat/alumnater – alumnata/alumnatene) (av alumn ) (skole; gammeldags) kostskole; skolehjem alumnus s (m) (alumnusen – alumner/alumni – alumnene/alumniene) (fra latin alumnus «fostersønn, sønn, lærling») (skole; historisk) tidligere betegnelse for mannlig student som er uteksaminert fra et nærmere bestemt lærested; alumn alun s (n) (alunet – alun/aluner – aluna/alunene) (fra latin alumen ) (kjemi) dobbeltsalt av aluminiumsulfat og kaliumsulfat, bestanddel i alunitt alunbeis s (m) (alunbeisen – alunbeiser – alunbeisene) (kjemi; tekstil; historisk) løsning som ble brukt til å beise garn og tøyer med; (jf. kromalaun) alundum s (n) (alundumet) (kjemi; teknikk) masse av aluminiumoksid, brukes til sliping, som polérmiddel etc.; digelmateriale alunere v (alunerer – alunerte – alunert) (av alun ) (kjemi; historisk) behandle med alun alungarve v (alungarver – alungarvet/alungarva – alungarvet/alungarva) (teknikk) hvitgarve; (jf. alun) alungarver s (m) (alungarveren – alungarvere – alungarverne) (teknikk) hvitgarver alungarveri s (n) (alungarveriet – alungarverier/alungarveri – alungarveriene/alungarveria) (teknikk) sted el. virksomhet der det foretas garving med en oppløsning av aluminiumsulfat (alun) alungarvet adj (alungarvet – alungarvede/alungarvete) el. alungarva (alungarva – alungarva) (teknikk) hvitgarvet alungarving s (m/f) (alungarvingen/alungarvinga – alungarvinger – alungarvingene) (teknikk) det å hvitgarve(s) alunholdig adj (alunholdig – alunholdige) (kjemi) som inneholder alun alunitt s (m) (alunitten – alunitter – alunittene) (mineralogi) alunholdig mineral; alunstein alunjord s (m/f) (alunjorden/alunjorda – alunjorder – alunjordene) (geologi) sulfatholdig leire, bl.a. brukt ved fremstilling av alun alunlær s (n) (alunlæret – alunlær – alunlærene/alunlæra) hvitgarvet lær alunløsning s (m/f) (alunløsningen/alunløsninga – alunløsninger – alunløsningene) (kjemi) løsning av alun; alunoppløsning
98 Den store norske bokmålsordboka
alunmel s (n) (alunmelet – alunmel – alunmelene/alun-
mela) (metallurgi; teknikk) nikkellegering som inneholder små mengder mangan, silisium og aluminium, brukes i termoelementer alunogen s (n) (alunogenet) (mineralogi) mineral som blir dannet ved påvirkning av svovelsyreholdig damp el. løsninger på bergarter alunoppløsning s (m/f) (alunoppløsningen/alunoppløsninga – alunoppløsninger – alunoppløsningene) (kjemi) løsning av alun; alunløsning alunskifer s (m) (alunskiferen – alunskifere/alunskifre/ alunskifrer – alunskifrene/alunskiferne) (mineralogi) svart, kullholdig leirskifer alunskiferområde s (n) (alunskiferområdet – alunskiferområder – alunskiferområda/alunskiferområdene) (geologi) område der det fins alunskifer i grunnen alunskinn s (n) (alunskinnet – alunskinn – alunskinnene/alunskinna) (især historisk) skinn som er blitt garvet med alun, og som bl.a. ble brukt til å pusse aluminium; (se alun) alunstein s (m) (alunsteinen – alunsteiner – alunsteinene) (mineralogi) se alunitt alunverk s (n) (alunverket – alunverk/alunverker – alunverka/alunverkene) (teknikk; kjemi) anlegg der det fremstilles alun alv s (m) (alven – alver – alvene) 1 (mytologi; især om forhold i norrøn tid) overnaturlig vesen i folketro og diktning som representerer kunnskap el. bestemte kunnskaper lys~ 2 (litteratur; kunst; i romantikken) kvinnelig vette; naturvesen alvblåst s (m) (alvblåsten – alvblåster – alvblåstene) el. alvblåster (alvblåsteren – alvblåstere/alvblåstrer/alvblåstre – alvblåsterne/alvblåstrene) (medisin; hudsykdom) i folketroen en sykdom som men mente skyldtes at alvene blåste den på menneskene; elveblest; alvegust; urtikaria Alvdal propr (geografi) kommune i Innlandet fylke, tidligere Hedmark alvdøl s (m) (alvdølen – alvdøler – alvdølene) (demonym) person som bor i el. kommer fra Alvdal i Innlandet fylke, tidligere Hedmark alveaktig adj (alveaktig – alveaktige) (mytologi; litteratur; kunst) se alv alveblot s (n) (alveblotet – alveblot – alveblotene/alveblota) (historisk; om norrøne forhold) ofring til alvene alved s (m) (alveden – alveder – alvedene) ved med mye al; kjerneved alvedans s (m) (alvedansen – alvedanser – alvedansene) 1 (mytologi; i folketroen) dans av alver 2 (mytologi; i folketroen) ring i gresset som vitner om at alver har danset der 3 (meteorologi) lette tåkedotter som især dannes ved avkjøling av luft over vann el. myr; (jf. huldredans) alvedronning s (m/f) (alvedronningen/alvedronninga – alvedronninger – alvedronningene) (litterært) dronning over alvefolket alveflokk s (m) (alveflokken – alveflokker – alveflokke-
alvnever
ne) (mytologi) alvefolk s (n) (alvefolket – alvefolk – alvefolkene/alvefolka) (mytologi) alvegust s (m/n) (alvegusten/alvegustet – alvegust/alveguster – alvegusta/alvegustene) (dialekt; i folketroen) sykdom som men mente skyldtes at alvene blåste den på menneskene; elveblest alvehjem s (n) (alvehjemmet – alvehjem – alvehjemmene/alvehjemma) el. alveheim (m) (alveheimen – alveheimer – alveheimene) (mytologi) se alveland alvekone s (m/f) (alvekonen/alvekona – alvekoner – alvekonene) (mytologi) alvekonge s (m) (alvekongen – alvekonger – alvekongene) (litteratur) konge over alvene alvekor s (m) (alvekoret – alvekor – alvekorene/alvekora) (litterært) kor av alver alvekule s (m/f) (alvekulen/alvekula – alvekuler – alvekulene) (dialekt) i folketroen; kule el. hårball i magen på drøvtyggere som man mente skyldtes alvene alvekvinne s (m/f) (alvekvinnen/alvekvinna – alvekvinner – alvekvinnene) (mytologi) alveland s (n) (alvelandet – alveland – alvelandene/alvelanda) 1 (mytologi) land der alvene bor 2 (overført) eventyrland alveld s (m) (alvelden) 1 (medisin; hudsykdom; dialekt) helvetesild 2 (medisin; hudsykdom; dialekt) elvebvlest 3 (veterinærfag) sykdom hos sau som forårsaker leverskade og betennelse i ører og på hode alveleik s (m) (alveleiken – alveleiker – alveleikene) (mytologi; i folketroen) alvedans alvelett adj (alvelett – alvelette) (litterært) lett som en alv alvemøy s (m/f) (alvemøyen/alvemøya – alvemøyer – alvemøyene) (litterært) kvinnelig alv; (jf. hulder) alveol s (m) (alveolen – alveoler – alveolene) (fra latin alveolus «liten fordypning») (anatomi) 1 gomme 2 (i flertall) -er små hulrom el. lommer, f.eks. i lunger; lungeblærer I alveolar s (m) (alveolaren – alveolarer – alveolarene) (av alveolar (adjektiv)) (språkvitenskap) språklyd som blir artikulert med den fremste delen av tungen mot alveolene II alveolar adj (alveolart – alveolare) (fra latin alveolaris av latin alveolus ) 1 (anatomi) som gjelder alveoler 2 (språkvitenskap; om språklyd) som gjelder alveolarer el. som lages ved at tungespissen berører den fremre delen av ganen; (se alveol) alveolarpyoré s (m/f) (alveolarpyoréen/alveolarpyorea – alveolarpyoréer/alveolarpyoreer – alveolarpyoréene/alveolarpyoreene) el. alveolarpyore (alveolarpyoreen – alveolarpyoreer – alveolarpyoreene) (medisin; tannlegevitenskap) sykdom i tannkjøttet alveolarsarkom s (n) (alveolarsarkomet – alveolarsarkom/alveolarsarkomer – alveolarsarkoma/alveolarsar-
komene) (medisin) ondartet svulst i gommen alveolektomi s (m) (alveolektomien – alveolektomier – alveolektomiene) (medisin) operativt inngrep i alveolene; alveolotomi alveolitt s (m) (alveolitten – alveolitter – alveolittene) (medisin) betennelse og overfølsomhetssykdom i lungene (alveolene) som kan være forårsaket av organisk støv alveolluft s (m/f) (alveolluften/alveollufta – alveollufter – alveolluftene) alveolotomi s (m) (alveolotomien – alveolotomier – alveolotomiene) (medisin) operativt inngrep i alveolene; alveolektomi alveolær adj (alveolært – alveolære) (anatomi) som gjelder alveolene alveolæratrofi s (m) (alveolæratrofien – alveolæratrofier – alveolæratrofiene) (medisin) atrofi som gjelder alveolene; (jf. atrofi) alveolærcelle s (m/f) (alveolærcellen/alveolærcella – alveolærceller – alveolærcellene) el. alveolærselle (alveolærsellen/alveolærsella – alveolærseller – alveolærsellene) (medisin; fysiologi) forholdet mellom epitelvæske og -r i lungene alveolærcellekreft s (m) (alveolærcellekreften – alveolærcellekrefter – alveolærcellekreftene) el. alveolærsellekreft (alveolærsellekreften – alveolærsellekrefter – alveolærsellekreftene) (medisin) alveolærepitel s (n) (alveolærepitelet – alveolærepitel/ alveolærepiteler – alveolærepitela/alveolærepitelene) (anatomi) det ytre cellevevet som omgir alveolene bronkial- og alveolærepitel (se epitel) alveolærpyoré s (m/f) (alveolærpyoréen/alveolærpyorea – alveolærpyoréer/alveolærpyoreer – alveolærpyoréene/alveolærpyoreene) el. alveolærpyore (alveolærpyoreen/alveolærpyorea – alveolærpyoreer – alveolærpyoreene) (tannlegevitenskap; medisin) alveolærsekk s (m) (alveolærsekken – alveolærsekker – alveolærsekkene) (anatomi) lungeblære alvepike s (m/f) (alvepiken/alvepika – alvepiker – alvepikene) (mytologi; i folketroen) alverk s (n) (alverket – alverk/alverker – alverka/alverkene) Alversund propr (geografi) sted i Lindås kommune, Vestland fylke alvesagn s (n) (alvesagnet – alvesagn – alvesagnene/alvesagna) (i folketroen) sagn som omhandler alver alvesang s (m) (alvesangen – alvesanger – alvesangene) (litterært) alvers sang alveslekt s (m/f) (alveslekten/alveslekta – alveslekter – alveslektene) (i folketroen) slekt av alver; (jf. jotunslekt; menneskeslekt) alvespinn s (n) (alvespinnet – alvespinn – alvespinnene/ alvespinna) (litterært; overført) lett spindelvev alvitt s (m) (alvitten – alvitter – alvittene) (mineralogi) varietet av mineralet zirkon alvnever s (m/f) (alvneveren/alvnevra – alvnevre/alvnevrer – alvnevrene) (botanikk; biologi) lavart; grønnnever; Petigera aphtosa; (jf. alvenever)
Bokstaven A 99
alvor
alvor s (n) (alvoret – alvor – alvorene/alvora) (fra nor-
rønt alvar (adjektiv) «aktsom») 1 virkelig el. oppriktig mening; oppriktighet bevare -et; nå begynte det å bli ~; når det virkelig blir ~ når det kommer til stykket er det ditt ~? mener du det alvorlig det er da ikke ditt ~! jeg mener det på ~; det er dødsens ~; stundens ~ 2 hard virkelighet 3 stødig oppførsel; dekorum; sømmelighet det fantes ikke ~ i ham (i uttrykkene) gjøre ~ av; gjøre ~ av noe for ~ 1 for godt 2 for ramme ~; ta fatt for ~ ta noen på ~ ta noen seriøst el. alvorlig I alvorlig adj (alvorlig – alvorlige) 1 oppriktig; seriøs gjøre et ~ forsøk 2 graverende 3 streng; dyster se ~ ut; legge ansiktet i -e folder; holde seg ~ 4 (om sykdom, situasjon etc) farlig ~ sykdom; ~ fare; det blir en ~ historie for ham; en ~ konkurrent II alvorlig adv 1 oppriktig; seriøst mene noe ~; det var ikke ~ ment med den beskjeden; se ~ på saken; ta noe (, noen) ~; man kan aldri ta ham (helt) ~; han tar arbeidet sitt ~; ~ talt 2 i høy grad ~ sint 3 graverende 4 strengt; dystert 5 farlig; (se mene og tenke) alvorlighet s (m/f) (alvorligheten/alvorligheta – alvorligheter – alvorlighetene) 1 det å være alvorlig 2 alvorlig situasjon alvorsam adj (alvorsamt – alvorsamme) (dialekt) alvorlig alvorsblikk s (n) (alvorsblikket – alvorsblikk – alvorsblikkene/alvorsblikka) sende noen et ~ alvorsfull adj (alvorsfullt – alvorsfulle) alvorlig alvorsfylt adj (alvorsfylt – alvorsfylte) alvorshandling s (m/f) (alvorshandlingen/alvorshandlinga – alvorshandlinger – alvorshandlingene) alvorskvinne s (m/f) (alvorskvinnen/alvorskvinna – alvorskvinner – alvorskvinnene) alvorlig el. seriøs kvinne; (jf. alvorsmann) alvorsmann s (m) (alvorsmannen – alvorsmenn – alvorsmennene) alvorlig el. seriøs mann være en ~; være både spøkefugl og ~ (jf. alvorskvinne) alvorsmine s (m/f) (alvorsminen/alvorsmina – alvorsminer – alvorsminene) alvorlig mine alvorsord s (n) (alvorsordet – alvorsord – alvorsordene/ alvorsorda) ord til advarsel el. formaning; formaningsord si noen et ~; si noen et ~ om hvordan man ikke oppfører seg ute blant folk; nå skal jeg si deg et ~ (, hva jeg egentlig mener, min hjertens mening) alvorsprat s (m/n) (alvorspraten/alvorspratet – alvorsprater/alvorsprat – alvorspratene/alvorsprata) alvorlig prat el. samtale; prat der man tar opp en sak som er alvorlig ta en ~ med noen alvorssak s (m/f) (alvorssaken/alvorssaka – alvorssaker – alvorssakene) alvorlig sak alvorssnakk s (m/n) (alvorssnakken/alvorssnakket – al-
100 Den store norske bokmålsordboka
vorssnakker/alvorssnakk – alvorssnakkene/alvorssnakka) alvorsprat ta en ~ med noen alvorsstemt adj (alvorsstemt – alvorsstemte) som finner sted, og der stemningen er alvorlig et ~ møte alvorsstiv adj (alvorsstivt – alvorsstive) alvorlig et -t blikk; en ~ væremåte alvorsstund s (m/f) (alvorsstunden/alvorsstunda – alvorsstunder – alvorsstundene) alvorlig stund; stund som er preget av alvor alvorstale s (m) (alvorstalen – alvorstaler – alvorstalene) tale med et alvorlig innhold holde en ~ alvorstanke s (m) (alvorstanken – alvorstanker – alvorstankene) alvorlig tanke alvorstid s (m/f) (alvorstiden/alvorstida – alvorstider – alvorstidene) tid som er preget av alvor alvorstone s (m) (alvorstonen – alvorstoner – alvorstonene) tone som er preget av alvor alvorstung adj (alvorstungt – alvorstunge) (formelt) preget av alvor; alvorsfull; alvorlig en ~ stund alvorstynget adj (alvorstynget – alvorstyngete/alvorstyngede) el. alvorstynga (alvorstynga – alvorstynga) som er tynget av alvor -e ansikter alvskott s (n) (alvskottet – alvskott – alvskottene/alvskotta) (i folketroen) brekk el. brudd innvendig hos husdyr; (jf. alvpil) Alzheimers sykdom s (m) el. Alzheimers sjukdom (medisin) fork. alzheimer hjernesykdom som forårsaker demens AM s (m) (radio) fork. for amplitudemodulasjon (jf. FM) Am s (m) (kjemi) symbol for americium kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 95 am s (n) (amet – am – amene/ama) (medisin) gniing; gnagsår a.m. fork. for ante meridiem før middag; formiddag amabel adj (amabelt – amable) (litterært; sjelden) elskverdig; nedlatende; aimabel amabile adv (fra italiensk amabile «kjærlig, elskverdig») (musikk) med ømhet; inntagende Amager propr (geografi) øy i Øresund, i Danmark amalekitt s (m) (amalekitten – amalekitter – amalekittene) (fra latin amalechita, etter et hebraisk navn på et folk) (demonym) person som tilhører et beduinfolk amaler s (amalerne) (flertall; historisk) østgotisk kongeslekt amalgam s (n) (amalgamet – amalgam/amalgamer – amalgama/amalgamene) (fra middelalderlatin amalgama, fra gresk malagma «bløtgjøringsmiddel») 1 (metallurgi; tannlegevitenskap) legering av kvikksølv og et annet metall, tidligere brukt som tannfylling ~ i tennene 2 (politikk; overført; sjelden) sammensvergelse amalgamasjon s (m) (amalgamasjonen – amalgamasjoner – amalgamasjonene) (fra latin amalgatio, av amalgamare ) 1 (kjemi) samrøring; sammensmelting 2 (kjemi) stoff som er dannet ved amalgamasjon
amatørbokser
3 (politikk; overført; sjelden; av folk, stater etc.) sammensmeltning; (se amalgamere) amalgamere v (amalgamerer – amalgamerte – amalgamert) (fra middelalderlatin amalgamare ) 1 (kjemi) lage amalgam 2 (politikk; overført; sjelden) blande i hop; forene amalgamering s (m/f) (amalgameringen/amalgameringa – amalgameringer – amalgameringene) (faglig) det å amalgamere(s); sammensmelting; (se blanding) amalgamfylling s (m/f) (amalgamfyllingen/amalgamfyllinga – amalgamfyllinger – amalgamfyllingene) (tannlegevitenskap; historisk) tannfylling som inneholder amalgam; amalgamplombe amalgamist s (m/f) (amalgamisten – amalgamister – amalgamistene) (politikk) tilhenger av samrørepolitikk amalgamistisk adj (amalgamistisk – amalgamistiske) (politikk) amalgamplombe s (m) (amalgamplomben – amalgamplomber – amalgamplombene) (tannlegevitenskap; historisk) amalgamfylling amandapris s (m) (amandaprisen – amandapriser – amandaprisene) (film) (i bestemt form) Amandaprisen; Amanda årlig filmprisutdeling som arrangeres i regi av Den norske filmfestivalen og Norsk Filminstitutt amanitin s (n) (amanitinet) (kjemi; mykologi) giftstoff som fins i grønn fluesopp; (jf. amatoksin) amant s (m) (amanten – amanter – amantene) (litterært) elsker amanuensis s (m) (amanuensen – amanuenser – amanuensene) el. amanuens (amanuensen – amanuenser – amanuensene) (fra senlatin amanuensis «sekretær, skriver») 1 (universitet) person i mellomstilling 2 (historisk; ved bibliotek, museum etc) vitenskapelig utdannet assistent el. hjelper 3 (medisin; historisk) medisinsk utdannet assistent el. hjelper hos lege; (se førsteamanuensis; konservator; laboratorieingeniør II; universitetslektor) amanuensisstilling s (m/f) (amanuensisstillingen/amanuensisstillinga – amanuensisstillinger – amanuensisstillingene) (universitet) amarant s (m) (amaranten – amaranter – amarantene) (fra gresk amarantos «som ikke visner») (botanikk) 1 prydplante i slekten amarant 2 slekt i amarantfamilien; Amaranthus amarantfamilien s (m) (botanikk) familie av urter og småbusker; Amaranthaceae amarantfarget adj (amarantfarget – amarantfargede/ amarantfargete) el. amarantfarga (amarantfarga – amarantfarga) som har en purpurrød farge med et skjær av fiolett amarantrot s (m/f) (amarantroten/amarantrota – amarantrøtter – amarantrøttene) (botanikk) rot av amarant amarantrød adj (amarantrødt – amarantrøde) purpurrød med et skjær av fiolett amaranttre s (n) (amaranttreet – amaranttrær/amaranttre – amaranttrærne/amaranttrea) (botanikk) kjerneved av en søramerikansk treart i erteblomstfamilien; blå
ibenholt; fiolettre; lufttre; Copaifera bracteata
amaryllis s (m) (amaryllisen – amarylliser – amaryllise-
ne) el. amaryll (amaryllen – amaryller – amaryllene) (fra latin Amaryllis ) (botanikk) 1 prydplante med rosenrøde blomster i narsissfamilien; Amaryllis belladonna 2 stueridderstjerne amasone s (m/f) (amasonen/amasona – amasoner – amasonene) (fra gresk amazon «kvinne som er medlem av et krigersk kvinnesamfunn») 1 (mytologi; i gresk mytologi) person som tilhører et sagnfolk av kvinnelige kriger 2 (overført; spøkefullt) sterk (og stridslysten) kvinne; furie amasoneaktig adj (amasoneaktig – amasoneaktige) som minner om en amasone; furieaktig; (jf. amasone) amasonedrakt s (m/f) (amasonedrakten/amasonedrakta – amasonedrakter – amasonedraktene) (klesplagg; historisk) folderik ridekjole amasonedronning s (m/f) (amasonedronningen/amasonedronninga – amasonedronninger – amasonedronningene) (i folketroen) kvinne som er dronning i et samfunn av amasoner amasonehall s (m) (amasonehallen – amasonehaller – amasonehallene) amasoneslag s (n) (amasoneslaget – amasoneslag – amasoneslagene/amasoneslaga) amasonmaur s (m) (amasonmauren – amasonmaur – amasonmaurene) (zoologi; insekt) europeisk maurart; Polyergus rufuscens amatoksin s (n) (amatoksinet – amatoksin/amatoksiner – amatoksina/amatoksinene) (kjemi; farmasi; mykologi) fellesbetegnelse for forskjellige soppgifter amatør- (i sammensetninger) som er amatør amatør s (m) (amatøren – amatører – amatørene) (fra fransk amateur «elsker av vitenskap el. kunst») 1 uprofesjonell person; person som utfører noe uten å ha det som yrke; lekmann 2 nybegynner 3 (nedsettende) person som ikke har tilstrekkelig kunnskap om noe; ukyndig person; dilettant; (jf. profesjonist) amatøraktig adj (amatøraktig – amatøraktige) som ligner el. minner om en amatør; uproff amatøralbum s (n) (amatøralbumet – amatøralbum/ amatøralbumer – amatøralbuma/amatøralbumene) amatørarbeid s (n) (amatørarbeidet – amatørarbeid/ amatørarbeider – amatørarbeida/amatørarbeidene) dilettanteri amatørband s (n) (amatørbandet – amatørband – amatørbanda/amatørbandene) (musikk) amatørbasis s (m) (amatørbasisen – amatørbasiser – amatørbasisene) hobbybasis drive med noe på ~ amatørbilde s (n) (amatørbildet – amatørbilder – amatørbildene/amatørbilda) (foto) bilde tatt av amatørfotograf amatørbokser s (m) (amatørbokseren – amatørboksere – amatørbokserne) (sport)
Bokstaven A 101
amatørboksing
amatørboksing s (m/f) (amatørboksingen/amatørboksinga – amatørboksinger – amatørboksingene) (sport) amatørdetektiv s (m) (amatørdetektiven – amatørdetektiver – amatørdetektivene) amatørfilm s (m) (amatørfilmen – amatørfilmer – amatørfilmene) (film) amatørforbund s (n) (amatørforbundet – amatørforbund – amatørforbunda/amatørforbundene) forbund som ivaretar interessene til amatører amatørforestilling s (m/f) (amatørforestillingen/amatørforestillinga – amatørforestillinger – amatørforestillingene) (teater) amatørfotball s (m) (amatørfotballen – amatørfotballer – amatørfotballene) (fotball) fotball som spilles av amatører amatørfoto s (n) (amatørfotoet – amatørfoto/amatørfotoer – amatørfotoa/amatørfotoene) (foto) foto(grafi) som er att av en amatør; amatørfotografi amatørfotograf s (m) (amatørfotografen – amatørfotografer – amatørfotografene) (foto) amatørfotografi s (n) (amatørfotografiet – amatørfotografier/amatørfotografi – amatørfotografiene/amatørfotografia) (foto) foto(grafi) som er tatt av en amatør; amatørfoto amatørgruppe s (m/f) (amatørgruppen/amatørgruppa – amatørgrupper – amatørgruppene) gruppe som består amatører amatøridrett s (m) (amatøridretten – amatøridretter – amatøridrettene) (sport) idrett som drives av amatører; breddeidrett; (jf. proffidrett) amatørisme s (m) (amatørismen – amatørismer – amatørismene) noe som særpreger amatørvirksomhet; dilettantisme amatørkonkurranse s (m) (amatørkonkurransen – amatørkonkurranser – amatørkonkurransene) konkurranse der deltagerne driver med noe på hobbybasis delta i en ~ amatørlag s (n) (amatørlaget – amatørlag – amatørlaga/ amatørlagene) lag som består av amatører amatørløp s (n) (amatørløpet – amatørløp – amatørløpene/amatørløpa) (sport) løp der deltakerne driver med denne idretten på amatørbasis I amatørmessig adj (amatørmessig – amatørmessige) (nedsettende) som minner om en amatør; dilettantisk; uprofesjonell; uproff; ukyndig; (jf. profesjonell) II amatørmessig adv på en amatørmessig måte ~ gjort; arbeidet er ~ utført (jf. profesjonelt) amatørmiljø s (n) (amatørmiljøet – amatørmiljø/amatørmiljøer – amatørmiljøa/amatørmiljøene) amatørmusiker s (m) (amatørmusikeren – amatørmusikere – amatørmusikerne) (musikk) person som er musiker på amatørbasis amatørmusikk s (m) (amatørmusikken – amatørmusikker – amatørmusikkene) (musikk) amatørregelen s (m) (amatørregelen – amatørregler – amatørreglene) (sport) regel som gjelder for amatører amatørrevy s (m) (amatørrevyen – amatørrevyer – ama-
102 Den store norske bokmålsordboka
tørrevyene) (teater) amatørritt s (n) (amatørrittet – amatørritt – amatørritta/ amatørrittene) (sport) sykkelritt for amatører Vesterålen sykkelklubb planlegger ~ i Sortland i august amatørrytter s (m) (amatørrytteren – amatørryttere – amatørrytterne) (sport; i hestesport) person som deltar som rytter i veddeløp på amatørbasis; ikke-profesjonell rytter; (jf. jockey) amatørsender s (m) (amatørsenderen – amatørsendere – amatørsenderne) (radio) amatørskap s (n) (amatørskapet – amatørskap – amatørskapene/amatørskapa) 1 det å være amatør; amatørstatus 2 (nedsettende) dilettantisme amatørskuespill s (n) (amatørskuespillet – amatørskuespill – amatørskuespilla/amatørskuespillene) (teater; film) amatørskuespiller s (m) (amatørskuespilleren – amatørskuespillere – amatørskuespillerne) (film; teater) person som er skuespiller på amatørbasis; ikke-profesjonell skuespiller amatørspiller s (m) (amatørspilleren – amatørspillere – amatørspillerne) el. amatørspeller (amatørspelleren – amatørspellere – amatørspellerne) amatørstatus s (m) (amatørstatusen – amatørstatuser – amatørstatusene) status som amatør amatørsykling s (m/f) (amatørsyklingen/amatørsyklinga – amatørsyklinger – amatørsyklingene) (sport) amatørteater s (n) (amatørteateret/amatørteatret – amatørteater/amatørteatre – amatørteatrene/amatørteatra) (teater) teatervirksomhet som drives av skuespillere som er amatører drive med ~ amatørtyv s (m) (amatørtyven – amatørtyver – amatørtyvene) el. amatørtjuv (amatørtjuven – amatørtjuver – amatørtjuvene) amatørvirksomhet s (m/f) (amatørvirksomheten/amatørvirksomheta – amatørvirksomheter – amatørvirksomhetene) amaurose s (m) (amaurosen) (fra gresk amauros «mørk») (medisin; øyesykdom) total blindhet; amaurosis amaurotisk adj (amaurotisk – amaurotiske) (medisin) som gjelder amaurose amaut s (m) (amauten – amautere – amautene) (antropologi) eskimoisk kvinnepels amaxhosa s (m) (amaxhosaen – amaxhosaer – amaxhosaene) (i Sør-Afrika) xhosafolkets navn på seg selv; (se også xhosa) Amazonas propr (geografi) 1 flod i Sør-Amerika 2 delstat i Brasil amazonfeltspat s (m) (amazonfeltspaten – amazonfeltspater – amazonfeltspatene) (mineralogi) grønn varietet av kalifeltspat; amazonitt; amazonstein amazonitt s (m) (amazonitten – amazonitter – amazonittene) (mineralogi) grønn varietet av kalifeltspat; amazonstein
ambo
amazonstein s (m) (amazonsteinen – amazonsteiner – amazonsteinene) (mineralogi) amazonitt ambar s (m) (ambaren – ambarer/ambrer – ambarene/ ambrene) (via middelnedertysk amber, opprinnelig fra gresk amforeus «krukke med to hanker») (historisk) trespann med lokk; dall; (se beholder) ambassade s (m) (ambassaden – ambassader – ambassadene) (fra fransk ambassade, fra latin ambactus «tjener») diplomatisk stasjon i utlandet med ambassadør; legasjon; utenriksstasjon den norske -n i Berlin ambassadeanlegg s (n) (ambassadeanlegget – ambassadeanlegg – ambassadeanlegga/ambassadeanleggene) (bygg) I ambassadeansatt s (m) person som er ansatt ved en ambassade; tjenestemann ved en ambassade de -e II ambassadeansatt adj (ambassadeansatt – ambassadeansatte) som er ansatt ved en ambassade ambassadebesøk s (n) (ambassadebesøket – ambassadebesøk – ambassadebesøka/ambassadebesøkene) besøk ved en ambassade ambassadebygning s (m/f) (ambassadebygningen/ambassadebygninga – ambassadebygninger – ambassadebygningene) (bygg) ambassadeflyktning s (m) (ambassadeflyktningen – ambassadeflyktninger – ambassadeflyktningene) flyktning som har søkt tilflukt i en ambassade ambassadefunksjonær s (m) (ambassadefunksjonæren – ambassadefunksjonærer – ambassadefunksjonærene) person som jobber som funksjonær ved en ambassade ambassadeområde s (n) (ambassadeområdet – ambassadeområder – ambassadeområda/ambassadeområdene) ambassaderåd s (m) (ambassaderåden – ambassaderåder – ambassaderådene) tjenestemann ved ambassade med rang direkte under ambassadør ambassadesekretær s (m) (ambassadesekretæren – ambassadesekretærer – ambassadesekretærene) ambassadestab s (m) (ambassadestaben – ambassadestaber – ambassadestabene) ambassadestrøk s (n) (ambassadestrøket – ambassadestrøk – ambassadestrøka/ambassadestrøkene) (geografi) strøk el. område der det er mange ambassader ambassadør s (m) (ambassadøren – ambassadører – ambassadørene) (fra fransk ambassadeur ) 1 diplomatisk utsending med høyest rang 2 (overført) representant; talsmann være ~ for være talsmann for; fronte; representere ambassadørbolig s (m) (ambassadørboligen – ambassadørboliger – ambassadørboligene) tjenestebolig for en ambassadør; ambassadørresidens ambassadørkonferanse s (m) (ambassadørkonferansen – ambassadørkonferanser – ambassadørkonferansene) ambassadørplan s (n) (ambassadørplanet – ambassadørplan – ambassadørplanene/ambassadørplana) ambassadørnivå på ~; bli diskutert på ~ ambassadørstilling s (m/f) (ambassadørstillingen/ambassadørstillinga – ambassadørstillinger – ambassadørstillingene) søke på en ~
ambassadørtittel s (m) (ambassadørtittelen – ambassadørtitler – ambassadørtitlene) ambi- (prefiks) på to måter; tve-; dobbelt-; (i ord som) ambivalent I ambidekster s (m) (ambideksteren – ambidekstere/ ambidekstrer/ambidekstre – ambideksterne/ambidekstrene) (av ambidekster (adjektiv)) 1 diplomatisk utsending med høyest rang 2 (overført) representant; talsmann være ~ for være talsmann for; fronte; representere II ambidekster adj (ambidekstert – ambidekstre) (fra middelalderlatin ambidexter «begge høyre») 1 (om person) som like gjerne kan bruke venstre som høyre hånd; kapphendt; likehendt; tvehendt 2 (om hjelpemiddel) som like gjerne kan brukes med med venstre som høyre hånd ha ~ utforming ambideksteritet s (m) (ambideksteriteten – ambideksteriteter – ambideksteritetene) det å være ambidekster; kapphendthet; likehendthet; tvehendthet I ambient s (m) (fra engelsk ambient, fra latin ambiens, av ambire «ligge, flyte, gå, omgi») (musikk) rolig form for tekno II ambient adj (ambient – ambiente) (faglig; om luft og temperatur) omgivende ambiguitet s (m) (ambiguiteten – ambiguiteter – ambiguitetene) (fra fransk ambiguïté, av latin ambiguitas, av ambigere «vakle») (formelt) mangetydighet; tvetydighet ambiguøs adj (ambiguøst – ambiguøse) (fra latin ambiguus «usikker, tvilsom») (formelt) dobbelttydig; tvetydig ambisiøs adj (ambisiøst – ambisiøse) (fra fransk ambitieux, av ambition ) (om person) som setter seg høye mål; fremadstrebende; ærgjerrig være ~ (se ambisjon) ambisjon s (m) (ambisjonen – ambisjoner – ambisjonene) (via fransk ambition fra latin ambitio, av ambire «gå omkring (for å verve noe el. noen)» 1 det å sette seg høye mål; lyst til å hevde seg el. gjøre karriere; streben; ærgjerrighet 2 mål; siktemål ha -er; han har ingen -er (se prestasjonsnivå) ambisjonsnivå s (n) (ambisjonsnivået – ambisjonsnivå/ ambisjonsnivåer – ambisjonsnivåa/ambisjonsnivåene) mål som man har satt seg legge seg på et høyt ~ være ambisiøs; sikte høyt vi må passe oss for å ikke senke -et ambivalens s (m) (ambivalensen – ambivalenser – ambivalensene) (fra tysk Ambivalenz ) det å inneholde to motsatte tendenser el. følelser; dobbeltholdning være preget av ambivalens når det gjelder forslaget om å legalisere cannabis ambivalent adj (ambivalent – ambivalente) (fra tysk ambivalent ) (om tendens, følelser el. holdninger) som er preget av motstridende tendenser el. følelser; motstridende; vaklende amblyopi s (m) (amblyopien – amblyopier – amblyopiene) (fra gresk amblys «svak» og av opsis «syn») (medisin) nedsatt synsevne; svaksynthet ambo s (m) (amboen – amboer – amboene) el. ambon (ambonen – amboner – ambonene) (fra gresk ambon «forhøyning») (kristendom; historisk) lesepult til skrift-
Bokstaven A 103
ambod
lesning
ambod s (m/f) (amboden/amboda) (fra norrønt) (dialekt;
brukt kollektivt) redskaper; verktøy amboinatre s (n) (amboinatreet) (botanikk) hard tresort ambolt s (m) (ambolten – ambolter – amboltene) (fra middelnedertysk ambolt ) 1 (teknikk; i smie) blokk av stål til å hamre ut metall på; (smie)ste 2 (anatomi; i mellomøret) det midtre av tre små ben el. knokler; (jf. hammer) ambolthorn s (n) (ambolthornet – ambolthorn – amblthornene/ambolthorna) (sjøfart) amboltstabbe s (m) (amboltstabben – amboltstabber – amboltstabbene) (teknikk; i smie) underlag for ambolt; amboltunderlag amboltunderlag s (n) (amboltunderlaget – amboltunderlag – amboltunderlagene/amboltunderlaga) (teknikk; i smie) underlag for ambolt; amboltstabbe ambra s (m) (ambraen – ambraer – ambraene) (via italiensk ambra, fra arabisk, der betydningen er «spemhval el. spermhvalens utsondringer») 1 (kjemi) velluktende stoff som dannes i tarmkanalen hos spermhvalen, og tidligere ble det brukt til fremstilling av parfyme 2 (botanikk) plante i kurvplantefamilien; abrodd; Artemisia abrotanum ambraduftende adj (ambraduftende – ambraduftende) som dufter av stoffet ambra ambrafarge s (m) (ambrafargen – ambrafarger – ambrafargene) av samme farge som stoffer ambra ambraolje s (m/f) (ambraoljen/ambraolja – ambraoljer – ambraoljene) ambroid s (n) (ambroidet – ambroider – ambroidene) rav-imitasjon som blir fremstilt ved sammenpressing av ravavfall ved høy temperatur og høyt trykk; pressrav ambrosia s (m) (ambrosiaen – ambrosiaer – ambrosiaene) (fra gresk ambrosia «(næring som gir) udødelighet») 1 (mytologi; i gresk mytologi) mat som sørget for at gudene forble udødelige; gudenes føde 2 (mykologi) spore av ambrosiasopp; (jf. nektar) ambrosiabille s (m) (ambrosiabillen – ambrosiabiller – ambrosiabillene) (zoologi; insekt) fellesbetegnelse for biller som bruker ambrosia som ernæring angrep fra ~ ambrosiansk adj (ambrosiansk – ambrosianske) (kristendom; historisk) som skriver seg fra biskop Ambrosius (d. 792) ~ lovsang ambrosisk adj (ambrosisk – ambrosiske) (litterært) velluktende; guddommelig; himmelsk ambulanse s (m) (ambulansen – ambulanser – ambulansene) (fra fransk ambulance «mobilt feltlasarett») (medisin) middel for transport av syke, sårede el. omkomne; sykebil; ambulansebil ringe etter en ~; bli hentet i (, med) ~ ambulanseberedskap s (m/n) (ambulanseberedskapen/ ambulanseberedskapet – ambulanseberedskaper/ambulanseberedskap – ambulanseberedskapene/ambulanseberedskapa) (medisin) offentlig etat som rykker ut med
104 Den store norske bokmålsordboka
ambulanse til syke og sårede, behandler dem underveis og kjører dem til et sykehus svekket ~; tiltak for å styrke -en ambulansebil s (m) (ambulansebilen – ambulansebiler – ambulansebilene) (medisin) bil som rykker ut til syke og sårede, behandler dem underveis og kjører dem til sykehus; sykebil; ambulanse ambulansebåre s (m/f) (ambulansebåren/ambulansebåra – ambulansebårer – ambulansebårene) (medisin) båre; sykebåre ambulansebåt s (m) (ambulansebåten – ambulansebåter – ambulansebåtene) (medisin) båt som gjør tjeneste som ambulanse, dvs. rykker ut til syke og sårede, behandler dem underveis og kjører dem til et sykehus ambulansefag s (n) (ambulansefaget – ambulansefag – ambulansefagene/ambulansefaga) (skole) utdanningsløp som gir fagbrev som ambulansearbeider ambulansefly s (n) (ambulanseflyet – ambulansefly – ambulanseflyene/ambulanseflya) (medisin; luftfart) fly som gjør tjeneste som ambulanse, dvs. rykker ut til syke og sårede, behandler dem underveis og flyr dem til et sykehus; (jf. ambulansehelikopter) ambulansefører s (m) (ambulanseføreren – ambulanseførere – ambulanseførerne) (medisin) person som kjører ambulanse; ambulansesjåfør ambulansehelikopter s (n) (ambulansehelikopteret/ambulansehelikoptret – ambulansehelikopter/ambulansehelikoptre – ambulansehelikoptra/ambulansehelikoptrene) (medisin; luftfart) helikopter som gjør tjeneste som ambulanse, dvs. rykker ut til syke og sårede, behandler dem underveis og flyr dem til et sykehus bli hentet i (, med) ~ (jf. ambulansefly) ambulansekjøring s (m/f) (ambulansekjøringen/ambulansekjøringa – ambulansekjøringer – ambulansekjøringene) (medisin) det å kjøre ambulanse; det å rykke ut til syke og sårede ambulansemannskap s (n) (ambulansemannskapet – ambulansemannskap/ambulansemannskaper – ambulansemannskapa/ambulansemannskapene) (medisin) fagutdannet mannskap som arbeider i en ambulanse ambulanseoppdrag s (n) (ambulanseoppdraget – ambulanseoppdrag – ambulanseoppdraga/ambulanseoppdragene) (medisin) ambulanses oppdrag med å rykke ut til syk el. såret, gi behandling underveis og kjøre vedkommende til et sykehus bli kalt ut på ~ ambulanseplass s (m) (ambulanseplassen – ambulanseplasser – ambulanseplassene) (medisin) ambulansesjåfør s (m) (ambulansesjåføren – ambulansesjåfører – ambulansesjåførene) (medisin) person som kjører ambulanse; ambulansefører ambulansestasjon s (m) (ambulansestasjonen – ambulansestasjoner – ambulansestasjonene) (militærvesen) samleplass for sårede ambulansetjeneste s (m) (ambulansetjenesten – ambulansetjenester – ambulansetjenestene) (medisin) sektor som står for beredskap, drift og utrykning av ambulanser til personer som har behov for det
amerikanerinne
ambulansetransport s (m) (ambulansetransporten – ambulansetransporter – ambulansetransportene) (medisin) transport av skadet el. syk person i ambulanse ambulansevogn s (m/f) (ambulansevognen/ambulansevogna – ambulansevogner – ambulansevognene) (medisin) ambulant adj (ambulant – ambulante) (fra latin ambulans, av ambulare ) 1 som kan flyttes; ambulerende; flyttbar 2 reisende; vandrende; (se ambulere) ambulatorisk adj (ambulatorisk – ambulatoriske) (medisin) som gjelder ambulatorium el. behandling som gis på et slikt sted; omvandrende; ambulerende ~ behandling; ~ blodtrykksmåling (se poliklinikk) ambulatorium s (n) (ambulatoriet – ambulatorier – ambulatoriene/ambulatoria) (medisin) ambulerende poliklinikk ambulere v (ambulerer – ambulerte – ambulert) (fra latin ambulare «gå omkring») (formelt) flytte fra sted til sted; streife ambulerende adj (ambulerende – ambulerende) som flytter fra sted til sted; ambulant; ambulatorisk; omvandrende; (medisin) ~ psykisk helseteam ambulering s (m/f) (ambuleringen/ambuleringa – ambuleringer – ambuleringene) det å ambulere ambustio s (av latin amburare «brenne, svi») (fysiologi) forbrenning I ame s (m) (amen – amer – amene) (musikk) lydpinne i strykeinstrument II ame s (m/f) (amen/ama – amer – amene) (fra latin ama, hama «vannspann») 1 (historisk) tidligere måleenhet for volum av flytende varer, og en ame tilsvarte 154,417 liter 2 (dialekt) stor tønne III ame v (amer – amet/ama – amet/ama) (dialekt) gnage; gni; drive; tilskynde; anstrenge ameliorasjon s (m) (ameliorasjonen – ameliorasjoner – ameliorasjonene) forskjønning; forbedring ameliorere v (ameliorerer – ameliorerte – ameliorert) forskjønne; forbedre amelunger s (amelungerne) (flertall) se amaler I amen s (n) (amenet – amen/amener – amena/amenene) (via latin, fra gresk amen ) (kristendom) avslutningsord i bønn el. preken avslutte med et ~ (i uttrykk) si ja og ~ til noe gå med på noe; være enig i noe en som sier ja og ~ til alt; de sa ja og ~ til alt han foreslo så sikkert som ~ i kjerka helt sikkert; helt sant; (dagligtale) bombesikkert; banna bein II amen int (kristendom) avslutningsord i bønn el. preken, brukt for å uttrukke bekreftelse; sannelig; la det skje! i Jesu Kristi navn, ~! amendement s (n) (amendementet – amendement/ amendementer – amendementa/amendementene) (fra fransk amendement «forbedring») (politikk; historisk) endringsforslag A-menneske (n) (A-mennesket – A-mennesker – Amenneskene/A-menneska) el. a-menneske (a-mennesket – a-mennesker – a-menneskene/a-menneska) person
som er mest opplagt tidlig på dagen; morgenfugl; morgenmenneske; (jf. B-menneske) amenoré s (m) (amenoréen/amenoreen – amenoréer/ amenoreer – amenoréene/amenoreene) el. amenore (amenoreen – amenoreer – amenoreene) (av a-, gresk men «måned» og rhein «strømme, flyte») (medisin) uteblitt menstruasjon primær (, sekundær) ~ amenoreisk adj (amenoreisk – amenoreiske) (medisin) som gjelder amenoré amentia s (m) (psykologi; medisin) akutt sinnsforvirring americano s (m) (americanoen – americanoer – americanoene) (fra engelsk) (drikk) fork. form av cafe Americano espresso som er blandet med varmt vann americium s (n) (americiumet – americium – americiumene/americiuma) (kjemi) kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 95, symbol Am amerika- (i sammensetninger) som gjelder Amerika Amerika propr (geografi) landområdet mellom Atlanterhavet og Stillehavet; (jf. Nord-Amerika; Sør-Amerika) amerikabillett s (m) (amerikabilletten – amerikabilletter – amerikabillettene) (sjøfart; især historisk) båtbillett til Nord-Amerika Fattigvesenet bevilget ~ (jf. amerikabåt; amerikafarer) amerikablesand s (m/f) (amerikablesanden/amerikablesanda – amerikablesender – amerikablesendene) (zoologi; fugl) fugl i andefamilien; Anas americana; (se blesand) amerikabrev s (n) (amerikabrevet – amerikabrev/amerikabrever – amerikabreva/amerikabrevene) (historisk) brev fra utvandrer til familien hjemme i gamlelandet amerikabåt s (m) (amerikabåten – amerikabåter – amerikabåtene) (sjøfart; historisk) båt som går i rute mellom Europa og Nord-Amerika; (jf. amerikabillett) amerikafarer s (m) (amerikafareren – amerikafarere – amerikafarerne) (historisk) person som reiser til NordAmerika; amerikareisende amerikafeber s (m) (amerikafeberen – amerikafebere/ amerikafebre/amerikafebrer – amerikafeberne/amerikafebrene) (historisk) sterk trang til å utvandre til NordAmerika amerikakoffert s (m) (amerikakofferten – amerikakofferter – amerikakoffertene) (historisk) stor koffert som ble brukt ved overfarten til Amerika amerikalinje s (m/f) (amerikalinjen/amerikalinja – amerikalinjer – amerikalinjene) (sjøfart; historisk) rederi som har skip som går i fast rute mellom Amerika og Europa; (i bestemt form) Den norske Amerikalinje amerikaner s (m) (amerikaneren – amerikanere – amerikanerne) 1 (demonym) person som bor i el. kommer fra Amerika, især fra USA; yankee 2 bil som er laget i USA 3 (sjøfart) skip fra Amerika amerikanerinne s (m/f) (amerikanerinnen/amerikanerinna – amerikanerinner – amerikanerinnene) (demonym; sjelden) kvinne som bor i el. kommer fra Amerika,
Bokstaven A 105
amerikanisere
især fra USA
amerikanisere v (amerikaniserer – amerikaniserte – amerikanisert) gjøre (mer) amerikansk
amerikanisering s (m/f) (amerikaniseringen/amerikani-
seringa – amerikaniseringer – amerikaniseringene) det å gjøre (mer) amerikansk amerikanisme s (m) (amerikanismen – amerikanismer – amerikanismene) 1 noe som skyldes påvirkning fra USA 2 (språkvitenskap) noe som kjennetegner det engelske språket i USA amerikanist s (m) (amerikanisten – amerikanister – amerikanistene) forsker som studerer de ulike kulturene i Amerika amerikanistikk s (m) (amerikanistikken – amerikanistikker – amerikanistikkene) (språkvitenskap) vitenskapen om amerikansk språk og kultur I amerikansk s (m/n) (ubøyelig) amerikansk språk II amerikansk adj (amerikansk – amerikanske) som gjelder Amerika el. amerikanere ~ olje; ~ standard amerikanskeid adj (amerikanskeid – amerikanskeide) som er eid av amerikanere et ~ selskap amerikansk-engelsk s (m/n) (amerikansk-engelsken) engelsk språk i USA amerikanskfødt adj (amerikanskfødt – amerikanskfødte) som er født i Amerika amerikanskinspirert adj (amerikanskinspirert – amerikanskinspirerte) som henter inspirasjon fra Amerika amerikanskledet adj (amerikanskledet – amerikanskledete/amerikanskledede) el. amerikanskleda (amerikanskleda – amerikanskleda) som er ledet av amerikanere amerikanskprodusert adj (amerikanskprodusert – amerikanskproduserte) som er produsert i Amerika -e varer amerikanskstøttet adj (amerikanskstøttet – amerikanskstøttete/amerikanskstøttede) el. amerikanskstøtta (amerikanskstøtta – amerikanskstøtta) som er støttet av Amerika amerikapokal s (m) (amerikapokalen – amerikapokaler – amerikapokalene) (sport; seilsport) pokal som gis til vinneren av regattaen America's Cup amerikapurpurhøne s (m/f) (amerikapurpurhønen/ amerikapurpurhøna – amerikapurpurhøner – amerikapurpurhønene) (zoologi; fugl) fugleart i riksefamilien; Porphyrio martinicus amerikareise s (m/f) (amerikareisen/amerikareisa – amerikareiser – amerikareisene) reise til Amerika amerikareisende s (m) (sjelden el. historisk) person som reiser til (Nord-)Amerika; amerikafarer amerikarørdrum s (m) (amerikarørdrummen – amerikarørdrummer – amerikarørdrummene) (zoologi; fugl) vadefugl i hegrefamilien Ardeidae; Botaurus lentiginosus amerikatur s (m) (amerikaturen – amerikaturer – amerikaturene) tur til Amerika; amerikareise amesam adj (amesamt – amesamme) (sjelden el. gam-
106 Den store norske bokmålsordboka
meldags) anstrengende a meta adv (fra italiensk) (bank; handel) på felles konto; for halvdelen ametaforretning s (m/f) (ametaforretningen/ametaforretninga – ametaforretninger – ametaforretningene) (fra italiensk à meta «på midten, i to halvdeler») (handel) forretning der to parter samtykker i at risiko og gevinst skal deles; forretning der utgifter og inntekter deles likt ametakonto s (m) (ametakontoen – ametakontoer/ametakonti – ametakontoene/ametakontiene) (bank; handel) konto for ametaforretning, dvs. konto for forretning der utgifter og inntekter deles likt; felleskonto ametropi s (m) (ametropien – ametropier – ametropiene) (medisin; optikk) unormal el. defekt lysbrytning i øyet ametyst s (m) (ametysten – ametyster – ametystene) (fra gresk amethystos «som virker mot beruselse») (mineralogi) gjennomskinnelig, gjennomsiktig el. fiolett varietet av mineralet kvarts, også brukt til smykkesten ametystfarge s (m) (ametystfargen – ametystfarger – ametystfargene) fiolett amf s (m) (amfen – amfer – amfene) (slang) kortord for amfetamin amfetamin s (m/n) (amfetaminen/amfetaminet – amfetamin/amfetaminer – amfetamina/amfetaminene) (av en fork. for alfa-metyl-beta-fenyl-etyl og amin ) (medisin; kjemi; farmasi) sentralstimulerende, syntetisk og sterkt oppkvikkende middel, også brukt som narkotikum; (dagligtale el. slang) speed bruke/ta ~ speede amfetaminkur s (m) (amfetaminkuren – amfetaminkurer – amfetaminkurene) (medisin; farmasi) amfetamintablett s (m) (amfetamintabletten – amfetamintabletter – amfetamintablettene) (medisin; farmasi) tablett som inneholder amfetamin amfetamintilvenning s (m/f) (amfetamintilvenningen/ amfetaintilvenninga – amfetamintilvenninger – amfetamintilvenningene) (medisin) amfi s (n) (amfiet – amfi/amfier – amfia/amfiene) (fork. form av amfiteater ) (teater) 1 amfiteater 2 øverste og bakerste plasser i et teater sitte i -et 3 tilskuerne i et amfi; (se amfiteater) amfibie- (prefiks; i sammensetninger) som lever el. beveger seg både til vanns og på land amfibiebil s (m) (amfibiebilen – amfibiebiler – amfibiebilene) bil som kan gå både til vanns og på land amfibiebåt s (m) (amfibiebåten – amfibiebåter – amfibiebåtene) (sjøfart) amfibiedyr s (n) (amfibiedyret – amfibiedyr – amfibiedyrene/amfibiedyra) (zoologi) landlevende virveldyr; amfibier amfibiefartøy s (n) (amfibiefartøyet – amfibiefartøy/ amfibiefartøyer – amfibiefartøya/amfibiefartøyene) (militærvesen; sjøfart) fartøy som kan bevege seg både til vanns og på land amfibiefly s (n) (amfibieflyet – amfibiefly – amfibieflyene/amfibieflya) (luftfart) fly som kan lande både på land og på vann
aminoplast
amfibiekjøretøy s (n) (amfibiekjøretøyet – amfibiekjøretøy/amfibiekjøretøyer – amfibiekjøretøya/amfibiekjøretøyene) kjøretøy som kan bevege seg både til vanns og til lands amfibienatur s (m) (amfibienaturen – amfibienaturer – amfibienaturene) (sjelden) tilpasningsdyktig natur amfibiestyrke s (m) (amfibiestyrken – amfibiestyrker – amfibiestyrkene) (militærvesen) militær styrke som kan bevege seg både på land og til vanns amfibietank s (m) (amfibietanken – amfibietanker – amfibietankene) amfibietanks s (m) (amfibietanksen – amfibietanks/amfibietankser – amfibietanksene) (militærvesen) tanks som kan bevege seg både på land og til vanns amfibievogn s (m/f) (amfibievognen/amfibievogna – amfibievogner – amfibievognene) vogn som kan bevege seg både på land og til vanns amfibisk adj (amfibisk – amfibiske) 1 (zoologi) som kan leve både i vann og på land 2 som kan bevege seg både til lands og på vann amfibium s (n) (amfibiet – amfibier – amfibiene/amfibia) (fra gresk amfibion «som lever på begge sider») (zoologi) dyr som lever både på land og i vann I amfibol s (m) (amfibolen – amfiboler – amfibolene) (fra gresk amfibolos «tvetydig») (mineralogi) gruppe av bergartsdannende inosilikatmineraler som danner prismer el. nållignende krystaller; hornblende II amfibol adj (amfibolt – amfibole) (mineralogi) ~ bergart amfiboli s (m) (amfibolien) (faglig) dobbelttydighet; tvetydighet amfibolitt s (m) (amfibolitten – amfibolitter – amfibolittene) (geologi; mineralogi) svartgrønn bergart som blant annet består av hornblende og plagioklas, og som oftest fins i innleiringeri gneis og skiferbergarter amfibrakk s (m) (amfibrakken – amfibrakker – amfibrakkene) (metrikk) versefot med en trykktung stavelse mellom to tryklette amfigastrier s (m) (amfigastrier – amfigastriene) (biologi) rudimentære blad med form som skjell amfigenese s (m) (amfigenesen – amfigeneser – amfigenesene) (biologi) kjønnslig forplantning amfikarp adj (amfikarpt – amfikarpe) (botanikk) som bærer frukt både over og under jorden amfioksus s (m) (amfioksusen) (zoologi; fisk; gammeldags) lansettfisk amfipode s (m) (amfipoden – amfipoder – amfipodene) (zoologi) krepsdyr; (især i flertall) -r ringkreps amfiscene s (m) (amfiscenen – amfiscener – amfiscenene) (teater) scene på amfiteater amfiteater s (n) (amfiteateret/amfiteatret – amfiteater/ amfiteatre – amfiteatra/amfiteatrene) (teater) 1 teater der scenen er omkranset av sitteplasser som blir trinnvis høyere 2 bygning som rommer et amfiteater 3 sitteplasser i et amfi; amfi; (jf. amfi) amfiteatralsk adj (amfiteatralsk – amfiteatralske) (tea-
ter) som gjelder amfiteater amfolytt s (m) (amfolytten – amfolytter – amfolyttene) (av gresk amfoteros «begge») (kjemi) stoff som kan opptre både som base og syre; løsning av et amfotært stoff; (jf. amfoter) amfora s (m) (amforaen – amforaer – amforaene) (arkeologi) antikk krukke med to hanker og trang hals amfoterisk adj (amfoterisk – amfoteriske) el. amfoter (amfotert – amfotere) 1 (medisin; farmasi; om medisin) som har dobbel el. todelt virkning 2 (om stoff) som kan opptre både som syre og base; amfotært ~ stoff stoff som kan opptre både som syre og base; stoff som kan virke både som syre og base; (jf. amfolytt) I amharisk s (m) (amharisken) (språkvitenskap) semittisk språk II amharisk adj (amharisk – amharisk) (språkvitenskap) som gjelder amharisk amid s (n) (amidet – amid/amider – amida/amidene) (kjemi) forbindelse som er avledet av ammoniakk el. et amin ved å erstatte ett el. flere hydrogen med en acyl-, sulfonyl- el. fosfonyl-gruppe; derivat av karbolsyre amidbinding s (m/f) (amidbindingen/amidbindinga – amidbindinger – amidbindingene) (kjemi) Amiens propr (geografi) by og kommune i regionen Hauts-de-France i Nord-Frankrike amiktus s (m) (amiktusen) (klesplagg; historisk; i romerriket) hode- eller skulderklede amimi s (m) (amimien) (medisin; psykologi) manglende evne til mimikk, forekommer bl.a. ved parkinson amin s (n) (aminet – amin/aminer – amina/aminene) (fork. form av ammoniakk og -in ) (kjemi) forbindelse der ett el. flere av H-atomene i ammoniakk (NH3) er erstattet med alkylgrupper el. arylgrupper; organisk forbindelse som er avledet av ammoniakk aming s (m/f) (amingen/aminga) (fra tysk Ahming «dypgangsmerke, dybdemerke») (sjøfart; teknikk; sjelden) måling av skips dypgående amino- (prefiks) (kjemi) (f.eks. i ord som) aminosyre aminoalkohol s (m) (aminoalkoholen – aminoalkoholer – aminoalkoholene) (kjemi) (i flertall) -er betegnelse for forbindelser som både er et amin og en alkohol aminobenzen s (n) (aminobenzenet – aminobenzen – aminobenzenene/aminobenzena) (kjemi) kjemisk forbindelse, også kalt anilin aminoeddiksyre s (m/f) (aminoeddiksyren/aminoeddiksyra – aminoeddiksyrer – aminoeddiksyrene) (kjemi) den minste aminosyren som brukes som byggestein i proteiner; glykokoll; glysin aminogruppe s (m/f) (aminogruppen/aminogruppa – aminogrupper – aminogruppene) (kjemi) NH2-gruppe aminoharpiks s (m) (aminoharpiksen – aminoharpikser – aminoharpiksene) (kjemi) harpiks som dannes ved å polykondensere aminer med aldehyder, f.eks. ureaformaldehyd el. melaminformaldehydharpiks aminoplast s (m) (aminoplasten – aminoplaster – aminoplastene) (kjemi) herdeplast som er dannet av amino-
Bokstaven A 107
aminosyre
harpikser, f.eks. ureaplast el. melaminplast aminosyre s (m/f) (aminosyren/aminosyra – aminosyrer – aminosyrene) (kjemi) enhver organisk forbindelse som består av minst én aminogruppe og én karboksylgruppe, er nødvendig for dannelsen av proteiner og levende celler; karboksylsyre som har en aminogruppe på karbonatom nr. 2 -r er byggesteiner i proteiner aminosyremønster s (n) (aminosyremønsteret/aminosyremønstret – aminosyremønster/aminosyremønstre – aminosyremønstra/aminosyremønstrene) aminosyresekvens s (m) (aminosyrerekvensen – aminosyresekvenser – aminosyresekvensene) (kjemi) aminoterminal adj (aminoterminalt – aminoterminale) (kjemi) som har en fri aminogruppe aminteknologi s (m) (aminteknologien – aminteknologier – aminteknologiene) (kjemi; teknikk) teknologi der karbondioksid blir fanget ved hjelp av en aminløsning, metode som benyttes ved absorbering av karbondioksid fra avgasser Amman propr (geografi) hovedstaden i Jordan Ammassalik propr (geografi) sted på østkysten av Grønland I amme s (m/f) (ammen/amma – ammer – ammene) kvinne som ammer andres barn II amme v (ammer – ammet/amma – ammet/amma) (av I amme ) 1 gi bryst; die ~ opp fostre 2 (overført) være -t opp på (, med) noe være flasket opp på noe; (se nære) ammebie s (m/f) (ammebien/ammebia – ammebier – ammebiene) (zoologi; insekt) arbeider som pleier dronning og yngel ammedyr s (n) (ammedyret – ammedyr – ammedyrene/ ammedyra) 1 (landbruk) dyr som bare produserer melk til avkommet 2 (biologi) ukjønnet, knoppskytende generasjon hos dyrearter der formeringen skjer ved metagenetisk generasjonsveksling; ammegenerasjon ammefri s (ubøyelig) (medisin) fri fra arbeid e.l. for å amme; (jus) rett til ~ (jf. ammepause) ammegenerasjon s (m) (ammegenerasjonen – ammegenerasjoner – ammegenerasjoner) (biologi) ukjønnet, knoppskytende generasjon hos dyreartar der formeringen skjer ved metagenetisk generasjonsveksling ammeku s (m/f) (ammekuen/ammekua – ammekuer/ ammekyr – ammekuene/ammekyrne) (landbruk) ku som bare produserer melk til avkommet ammekubesetning s (m/f) (ammekubesetningen/ammekubesetninga – ammekubesetninger – ammekubesetningene) (landbruk) besetning av kuer som bare produserer melk til avkommet ammekultur s (m) (ammekulturen – ammekulturer – ammekulturene) kultur som gjelder amming el. det å gi bryst til spebarn -en står sterkt i Danmark ammeorgan s (n) (ammeorganet – ammeorgan/ammeorganer – ammorgana/ammeorganene) (biologi) 1 del av plante der reservenæring opplagres, f.eks. i ro-
108 Den store norske bokmålsordboka
ten hos gulrot; lagringsorgan 2 betegnelse for bryst hos kvinner el. patte hos hunn av pattedyr ammepause s (m) (ammepausen – ammepauser – ammepausene) (medisin) pause som kvinne tar i ammingen av barnet sitt, især i forbindelse med inntak av medisiner ~ på 24 timer ble anbefalt etter inntak av uliprestal (jf. ammefri) ammeproblem s (n) (ammeproblemet – ammeproblem/ ammeproblemer – ammeproblema/ammeproblemene) (medisin) problem som har med amming å gjøre ammepute s (m/f) (ammeputen/ammeputa – ammeputer – ammeputene) pute som en kvinne bruker når hun ammer ammerutine s (m) (ammerutinen – ammerutiner – ammerutinene) (medisin) rutine el. faste tidspunkter for når en kvinne ammer etablere en god ~ ammeskog s (m) (ammeskogen – ammeskoger – ammeskogene) el. ammeskau (ammeskauen – ammeskauer – ammeskauene) (skogbruk) ammestue s (m/f) (ammestuen/ammestua – ammestuer – ammestuene) (historisk) stue for ammen og barna; barnekammer ammestuesnakk s (m/n) (ammestuesnakken/ammestuesnakket – ammestuesnakk/ammestuesnakker – ammestuesnakka/ammestuesnakkene) (litterært; nedsettende) tomt snakk; tøvete historie; visvas ammetre s (n) (ammetreet – ammetre/ammetrær – ammetrea/ammetrærne) (skogbruk) tre som skal beskytte nye beplantninger ammetåke s (m/f) (ammetåken/ammetåka – ammetåker – ammetåkene) (medisin; psykologi) lettere psykisk ubalanse etter fødsel være i ammetåka ammevise s (m/f) (ammevisen/ammevisa – ammeviser – ammevisene) (musikk) vise som synges av en amme når hun luller et barn i søvn ammin s (n) (amminet – ammin/amminer – ammina/ amminene) (av ammoniakk og -in ) (kjemi) salt med bundne ammoniakkmolekyler; ammoniakat amming s (m/f) (ammingen/amminga – amminger – ammingene) 1 det å amme el. gi bryst 2 periode da en kvinne ammer under -en ammoniakat s (n) (ammoniakatet – ammoniakat/ammoniakater – ammoniakata/ammoniakatene) (kjemi) salt med bundne ammoniakkmolekyler; ammin ammoniakk s (m) (ammoniakken – ammoniakker – ammoniakkene) (via latin (sal) ammoniacum, fra gresk ammoniakan (halas) «Ammon-salt», av ammoniakas «som hører til (den eygptiske guden) Ammon») (kjemi) forbindelse av hydrogen og nitrogen; NH flytende, luftformig el. syntetisk ~; svovelsur ~; ~ lukter sterkt og ubehagelig ammoniakkgass s (m) (ammoniakkgassen – ammoniakkgasser – ammoniakkgassene) (kjemi) ammoniakkholdig adj (ammoniakkholdig – ammoniakkholdige) (kjemi) som inneholder ammoniakk ~ vann ammoniakkløsning s (m/f) (ammoniakkløsningen/am-
ammunisjonssalg
moniakkløsninga – ammoniakkløsninger – ammoniakkløsningene) (kjemi) ammoniakk som inneholder vann ammoniakkproduksjon s (m) (ammoniakkproduksjonen – ammoniakkproduksjoner – ammoniakkproduksjonene) produksjon av ammoniakk ammoniakkvann s (m) (ammoniakkvannet – ammoniakkvann – ammoniakkvannene/ammoniakkvanna) el. ammoniakkvatn (ammoniakkvatnet – ammoniakkvatn – ammoniakkvatnene/ammoniakkvatna) (kjemi) løsning av ammoniakk i vann I ammonitt s (m) (ammonitten – ammonitter – ammonittene) (fra nylatin ammonites «som hører til (den egyptiske guden) Ammon») (zoologi) 1 blekksprut i underklassen ammonitter 2 fossil dyreart; utdødd underklasse av blekkspruter; Ammonoidea II ammonitt s (m) (ammonitten – ammonitter – ammonittene) (fra gresk ammonites ) (historisk) person som tilhører et semittisk oldtidsfolk som bodde i det området som i dag er det østlige Jordan ammonittisk adj (ammonittisk – ammonittiske) (zoologi) som gjelder ammonitter ammonium s (n) (ammoniumet – ammonium – ammoniumene/ammoniuma) (kjemi; atomgruppe) nitrogenforbindelse som er beslektet med ammoniakk ammoniumbuffer s (m) (ammoniumbufferen – ammoniumbuffere – ammoniumbufferne) (kjemi) ammoniumfosfat s (n) (ammoniumfosfatet – ammoniumfosfat/ammoniumfosfater – ammoniumfosfata/ammoniumfosfatene) (kjemi; landbruk) fellesbetegnelse for diammoniumsfofat og monoammoniumsfosfat, som begge blir brukt som mineralgjødsel ammoniumgjødsel s (m/f) (ammoniumgjødselen/ammoniumgjødsla – ammoniumgjødsler – ammoniumgjødslene) (kjemi; landbruk) gjødsel som inneholder nitrogen bundet som ammonium ammoniumhydroksid s (n) (ammoniumhydroksidet – ammoniumhydroksid/ammoniumhydroksider – ammoniumhydroksida/ammoniumhydroksidene) (kjemi) ammoniakk løst opp i vann; salmiakkspiritus ammoniumkarbonat s (n) (ammoniumkarbonatet – ammoniumkarbonat/ammoniumkarbonater – ammoniumkarbonata/ammoniumkarbonatene) (kjemi) stoff som fremstilles ved en direkte reaksjon mellom ammoniakk og karbondioksid; hjortetakksalt; hornsalt ammoniumklorid s (n) (ammoniumkloridet – ammoniumklorid/ammoniumklorider – ammoniumklorida/ammoniumkloridene) (kjemi) vannfri aluminiumklorid ammoniumnitrat s (n) (ammoniumnitratet – ammoniumnitrat/ammoniumnitrater – ammoniumnitrata/ammoniumnitratene) (kjemi) stoff som fremstilles av ammoniakk og salpetersyre; ammoniakksalpeter ammoniumradikal s (n) (ammoniumradikalet – ammoniumradikaler/ammoniumradikal – ammoniumradikalene/ammoniumradikala) (kjemi) ammoniumsalt s (n) (ammoniumsaltet – ammoniumsalt/ammoniumsalter – ammoniumsalta/ammoniumsaltene) (kjemi)
ammoniumsulfat s (n) (ammoniumsulfatet – ammoniumsulfat/ammoniumsulfater – ammoniumsulfata/ammoniumsulfatene) (kjemi; landbruk) kunstgjødsel fremstilt av ammoniakk ved reaksjon med svovelsyre ammoniumsulfid s (n) (ammoniumsulfidet – ammoniumslfider/ammoniumsulfid – ammoniumsulfidene/ammoniumsulfida) (kjemi) ustabilt salt; diammoniumsulfid ammunisjon s (m) (ammunisjonen – ammunisjoner – ammunisjonene) (av latin munitio «forskansning, befestning») 1 (militærvesen) fellesbetegnelse for krutt, tennmiddel og prosjektil våpen og ~; enhets~; skarp ~ stridsammunisjon; ammunisjon med prosjektil bruke skarp ~ 2 (overført) gode argumenter; hardt skyts ammunisjons- (prefiks; f.eks. i ord som) ammunisjonsarbeider ammunisjonsarbeider s (m) (ammunisjonsarbeideren – ammunisjonsarbeidere – ammunisjonsarbeiderne) person som arbeider med å produsere ammunisjon ammunisjonsbeholdning s (m/f) (ammunisjonsbeholdningen/ammunisjonsbeholdninga – ammunisjonsbeholdninger – ammunisjonsbeholdningene) (militærvesen) beholdning av ammunisjon ammunisjonsbelte s (n) (ammunisjonsbeltet – ammunisjonsbelter – ammunisjonsbeltene) (militærvesen) patronbelte ammunisjonsfabrikk s (m) (ammunisjonsfabrikken – ammunisjonsfabrikker – ammunisjonsfabrikkene) fabrikk som produserer ammunisjon ammunisjonsforbruk s (n) (ammunisjonsforbruket – ammunisjonsforbruk – ammunisjonsforbrukene/ammunisjonsforbruka) (militærvesen) forbruk av ammunisjon ammunisjonsheis s (m) (ammunisjonsheisen – ammunisjonsheiser – ammunisjonsheisene) (teknikk) ammunisjonskasse s (m/f) (ammunisjonskassen/ammunisjonskassa – ammunisjonskasser – ammunisjonskassene) kasse til oppbevaring av ammunisjon ammunisjonskiste s (m/f) (ammunisjonskisten/ammunisjonskista – ammunisjonskister – ammunisjonskistene) kiste til oppbevaring av ammunisjon ammunisjonslager s (n) (ammunisjonslageret – ammunisjonslager/ammunisjonslagre – ammunisjonslagrene/ ammunisjonslagra) rom el. anlegg til oppbevaring av ammunisjon ammunisjonslanger s (m) (ammunisjonslangeren – ammunisjonslangere – ammunisjonslangerne) (militærvesen) soldat som får ammunisjon frem til kanonene; (jf. langer) ammunisjonsmagasin s (n) (ammunisjonsmagasinet – ammunisjonsmagasin/ammunisjonsmagasiner – ammunisjonsmagasina/ammunisjonsmagasinene) (militærvesen) lagerrom el. lagerbygning for oppbevaring av amunisjon ammunisjonsplass s (m) (ammunisjonsplassen – ammunisjonsplasser – ammunisjonsplassene) (militærvesen) ammunisjonssalg s (n) (ammunisjonssalget – ammuni-
Bokstaven A 109
ammunisjonstilførsel
sjonssalg – ammunisjonssalga/ammunisjonssalgene) (militærvesen; handel) salg av ammunisjon ammunisjonstilførsel s (m) (ammunisjonstilførselen – ammunisjonstilførsler – ammunisjonstilførslene) (militærvesen) tilførsel av ammunisjon ammunisjonsvogn s (m/f) (ammunisjonsvognen/ammunisjonsvogna – ammunisjonsvogner – ammunisjonsvognene) (militærvesen) militært kjøretøy som brukes til å transportere ammunisjon ute i felten -en K10 amnesi s (m) (amnesien – amnesier – amnesiene) (fra gresk amnesia «glemsomhet») (medisin) hukommelsestap lide av ~ amnestere v (amnesterer – amnesterte – amnestert) (av amnesti ) (jus) gi amnesti til; benåde amnesti s (n) (amnestiet – amnesti/amnestier – amnestia/amnestiene) (fra gresk amnestia «glemsel») (jus; især for politiske fanger) ettergivelse av straff; benådning gi noen ~; vende tilbake til hjemlandet under ~; regjeringen vurderer nå å gi ~ til asylbarna; tilby ~ amnestilov s (m) (amnestiloven – amnestilover – amnestilovene) (jus) lov som gir amnesti en ny ~ fritar Guatemalas militære ledere for alle typer krigsforbrytelser amnestisk adj (amnestisk – amnestiske) (fra gresk amnestor «som glemmer») (medisin) som lider av hukommelsestap amning s (m) (amningen) (sjøfart; sjelden) dypgående på dårlig ~; på riktig ~ amningsmerke s (n) (amningsmerket – amningsmerker – amningsmerkene/amningsmerka) (sjøfart) dypgangsmerke amningstall s (n) (amningstallet – amningstall – amningstallene/amningstalla) (sjøfart; sjelden) tall på stavnene, som opplyser om amning el. dypgående, dvs. loddrett avstand fra vannlinje til underside av kjølen på et fartøy; (jf. amningsmerke; fotmerke) amningstank s (m) (amningstanken – amningstanker – amningstankene) (sjøfart) trimtank amnion s (m) (amnionen – amnioner – amnionene) (fra gresk amnion «hinne som omgir fosteret») (anatomi; medisin) innerste forsterhinne; vannhinne; amnionhinne amnionbristning s (m/f) (amnionbristningen/amnionbristninga – amnionbristninger – amnionbristningene) (medisin) det at det går hull på hinnen som omgir fosteret kvinner med prematur ~ amnionhinne s (m/f) (amnionhinnen/amnionhinna – amnionhinner – amnionhinnene) (anatomi; medisin) innerste fosterhinne; vannhinne; amnion amnionhule s (m/f) (amnionhulen/amnionhula – amnionhuler – amnionhulene) el.amnionhole (amnionholen/ amnionhola – amnionholer – amnionholene) (anatomi; medisin) væskefylt hulrom der fosteret ligger amnioter s (m) (zoologi) dyr med amnion I amok s (via portugisisk, engelsk og nederlandsk, opprinnelig fra malayisk, der betydningen er «rasende») (historisk) berserkergang; (se II amok) II amok adv (i uttrykket) gå (, løpe) ~ miste besinnelsen; bli rasende; eksplodere; bli vill og gal; gå fra kon-
110 Den store norske bokmålsordboka
septene; (dagligtale) gå bananas a-moll s (m) (a-mollen – a-moller – a-mollene) (musikk) toneart med a som grunntone og ingen fortegn a-mollarie s (m) (a-mollarien – a-mollarier – a-mollariene) (musikk) a-mollkonsert s (m) (a-mollkonserten – a-mollkonserter – a-mollkonsertene) (musikk) amontillado s (m) (amontilladoen – amontilladoer – amontilladoene) (etter navnet på byen Montilla i SørSpania, der den originale vinen ble produsert) type halvtørr, gyllen sherry med en alkoholprosent på 18-21 volumprosent Amor propr (mytologi) navn på den romerske kjærlighetsguden; (se amor) amor s (m) (amoren – amorer – amorene) (etter den romerske kjærlighetsguden Amor ) (poetisk) kjærlighet bli truffet av -s piler bli forelsket amoralitet s (m) (amoraliteten – amoraliteter – amoralitetene) det å være amoralsk el. mangle moralske grunnsetninger; fravær av moral amoralsk adj (amoralsk – amoralske) 1 som gjelder amoralitet; som hverken er moralsk eller umoralsk 2 som er uten moralske følelser el. begreper som gjelder moral en ~ person (jf. umoralsk) amoralskhet s (m/f) (amoralskheten/amoralskheta – amoralskheter – amoralskhetene) det å være amoralsk amorbue s (m) (amorbuen – amorbuer – amorbuene) el. amorboge (amorbogen – amorboger – amorbogene) (mytologi) 1 bue som er bøyd på midten, især brukt litterært om kvinnelepper 2 (arkitektur; etter kjærlighetsguden Amor) bue som er innoverbøyd på midten amorf adj (amorft – amorfe) (fra gresk amorfos «uten form») 1 uten form; formløs; strukturløs 2 (mineralogi; kjemi) uten lagdeling; ikke-krystallinsk ~ bergart 3 (kjemi) -t stoff stoff som ikke har en veldefinert krystallstruktur og som ikke har noe bestemt smeltepunkt amorfisme s (m) (amorfismen – amorfismer – amorfismene) 1 (kjemi; mineralogi) det at et stoff el. mineral mangler en struktur el. ordnet form på et molekylært nivå; formløshet 2 (kunst; litteratur) det at et kunstverk el. litterært verk mangler struktur el. en ordnet form; formløshet amorin s (m) (amorinen – amoriner – amorinene) (fra italiensk amorino, diminutiv av amore «kjærlighet») (mytologi) en liten vinget kjærlighetsgud; erot amoritt s (m) (amoritten – amoritter – amorittene) (bibelsk) person som tilhører et semittisk folk som er omtalt i Bibelen amorittisk adj (amorittisk – amorittiske) (bibelsk) som gjelder amoritter amoroso adv (av italiensk amor ) (musikk) med hengivelse; inderlig
amperevinding
amorpil s (m/f) (amorpilen/amorpila – amorpiler – amorpilene/amorpila) (mytologi; litterært) pil som skytes mot en person og som den fremkaller kjærlighet hos amortering s (m/f) (amorteringen/amorteringa – amorteringer – amorteringene) (jus; økonomi) det å amortere(s); amortisering ~ av gjeld nedbetaling av gjeld i regelmessige avdrag amortisabel adj (amortisabelt – amortisable) (bank) som kan amortiseres el. nedbetales; nedbetalbar; nedskrivbar; (se innløselig) amortisasjon s (m) (amortisasjonen – amortisasjoner – amortisasjonene) (fra fransk amortisation, av amortir ) 1 (bank) det å amortisere(s); tilbakebetaling av lån i avdrag; amortisering; amortering; avbetaling 2 (økonomi) avskrivning; (se amortisere; innløsning) amortisasjonsfond s (n) (amortisasjonsfondet – amortisasjonsfond – amortisasjonsfondene/amortisasjonsfonda) el. amorteringsfond (amorteringsfondet – amorteringsfond – amorteringsfondene/amorteringsfonda) (handel; økonomi) avskrivningsfond amortisasjonsformel s (m) (amortisasjonsformelen – amortisasjonsformler – amortisasjonsformlene) el. amorteringsformel (amorteringsformelen – amorteringsformler – amorteringsformlene) (bank; økonomi) amortisasjonskasse s (m/f) (amortisasjonskassen/amortisasjonkassa – amortisasjonskasser – amortisasjonskassene) el. amorteringskasse (amorteringskassen/amorteringskassa – amorteringskasser – amorteringskassene) (bank; økonomi) amortisasjonskonto s (m) (amortisasjonskontoen – amortisasjonskontoer/amortisasjonskonti – amortisasjonskontoene/amortisasjonskontiene) el. amorteringskonto (amorteringskontoen – amorteringskontoer/amorteringskonti – amorteringskontoene/amorteringskontiene) (bank) konto for amortering amortisasjonslån s (n) (amortisasjonslånet – amortisasjonslån – amortisasjonslånene/amortisasjonslåna) el. amorteringslån (amorteringslånet – amorteringslån – amorteringslånene/amorteringslåna) (bank) lån som nedbetales i regelmessige avdrag; (jf. amortisasjon) amortisasjonsomkostning s (m/f) (amortisasjonsomkostningen/amortisasjonsomkostninga) el. amortiseringsomkostning (amortiseringsomkostningen/amortiseringsomkostninga) (bank; økonomi) (især i flertall) er omkostninger som påløper i forbindelse med nedbetaling av lån i regelmessige avdrag; (se omkostning) amortisasjonsplan s (m) (amortisasjonsplanen – amortisasjonsplaner – amortisasjonsplanene) el. amortiseringsplan (amortiseringsplanen – amortiseringsplaner – amortiseringsplanene) (bank; økonomi) plan for nedbetaling av lån i regelmessige avdrag amortisasjonstid s (m/f) (amortisasjonstiden/amortisasjonstida – amortisasjonstider – amortisasjonstidene) el. amortiseringstid (amortiseringstiden/amortiseringstida – amortiseringstider – amortiseringstidene) (bank; om lån) 1 tiden det tar å nedbetale et lån i regelmessige avdrag; nedbetalingstid 2 avskrivningstid
amortisere v (amortiserer – amortiserte – amortisert) el. amortere (amorterer – amorterte – amortert) (via tysk, fra fransk amortir «tilintetgjøre») 1 (bank) betale tilbake lån i faste avdrag; avskrive; nedbetale ~ en gjeld nedbetale en gjeld 2 (økonomi) avskrive kapital i et økonomisk foretak; (se nedbetale) amortisering s (m/f) (amortiseringen/amortiseringa – amortiseringer – amortiseringene) (bank økonomi) det å amortisere(s); (se amortisasjon) amortiseringsfond s (n) (amortiseringsfondet – amortiseringsfond – amortiseringsfonda/amortiseringsfondene) (bank; økonomi) amorøs adj (amorøst – amorøse) (av amour «kjærlighet») (poetisk) som gjelder erotisk kjærlighet; elskovsfull; forelsket; kjærlighets- være ~; -t forhold amour s (m) (amouren – amourer – amourene) (fra fransk amour «kjærlighet») (poetisk) kjærlighetseventyr amourette s (m) (amouretten – amouretter – amourettene) (fra fransk amourette, diminutiv av amour «kjærlighet») (poetisk) kjærlighetseventyr av kort varighet ampel s (m) (ampelen – ampler – amplene) (via tysk Ampel, fra latin ampulla ) 1 skål opphengt i snorer; hengelampe 2 hengende blomsterpotte ampellilje s (m/f) (ampelliljen/ampellilja – ampelliljer – ampelliljene) (botanikk) stueplante i liljefamilien; grønnrenner; Chlorophytum comosum ampelplante s (m/f) (ampelplanten/ampelplanta – ampelplanter – ampelplantene) (botanikk) plante som settes i ampel; (se ampel 2) ampelranke s (m) (ampelranken – ampelranker – ampelrankene) (botanikk) ranke av ampelplanter amper adj (ampert – ampre) (fra lavtysk) irritabel; krakilsk; hissig; stri stemningen blant folk er svært ~; hva er det du er så ~ for? det var en ~ stemning på møtet ampere s (m) (amperen – ampere – amperene) (etter den franske fysikeren Andre Marie Ampère (17751836)) (elektrisitet) fra 1881 målenhet for elektrisk strøm, symbol A SI-grunnenhet for elektrisk strøm 25 ~ amperemeter s (n) (amperemeteret/amperemetret – amperemeter/amperemetre – amperemetrene/amperemetra) (elektrisitet) apparat til å måle strømstyrke med kalorisk ~ amperesekund s (n) (amperesekundet – amperesekunder/amperesekund – amperesekundene/amperesekunda) (elektrisitet) betegnelse for mengden elektrisk ladning som passerer igjennom en strømkrets i løpet av ett sekund når strømstyrken er én ampere, symbol As også kalt coulomb et ~ svarer til en coulomb amperetall s (n) (amperetallet – amperetall – amperetallene/amperetalla) (elektrisitet) amperetime s (m) (amperetimen – amperetimer – amperetimene) (elektrisitet) målenhet for elektrisk ladning, symbol Ah amperevinding s (m/f) (amperevindingen/amperevindinga – amperevindinger – amperevindingene) (elektrisitet) målenhet for produktet av strømmen og mengden
Bokstaven A 111
amperhet
vindinger i spolen, symbol At amperhet s (m/f) (amperheten/amperheta – amperheter – amperhetene) det å være amper; irritabilitet; hissighet ampersand s (m) (ampersanden – ampersander – ampersandene) (fra engelsk ampersand ) (typografi; IKT; spesialtegn) ligatur for konjunksjonen og amplifikasjon s (m) (amplifikasjonen – amplifikasjoner – amplifikasjonene) (fra latin amplificatio, av amplificare «forstørre, utvide») (litterært) utførligere fremstilling; utvidelse amplifisere v (amplifiserer – amplifiserte – amplifisert) (fra latin amplificare ) (litterært) fremstille mer utførlig; utvide amplitude s (m) (amplituden – amplituder – amplitudene) (via fransk, fra latin amplitude «omfang, vidde») 1 (elektrisitet; fysikk) avstand fra midt- el. likevektsstilling til en av ytterstillingene; utslag svingnings~ 2 (elektrisitet; fysikk) forskjellen mellom ytterverdiene amplitudefaktor s (m) (amplitudefaktoren – amplitudefaktorer – amplitudefaktorene) (vannteknologi; fysikk) forholdet mellom differensene i høyde mellom høyvann og lavvann på et sted, og den samme differensen på et annet sted, brukes bl.a. i forbindelse med hydrografisk nivellement amplitudemodulasjon s (m) (amplitudemodulasjonen – amplitudemodulasjoner – amplitudemodulasjonene) el. amplitudemodulering (m/f) (amplitudemoduleringen/ amplitudemoduleringa – amplitudemoduleringer – amplitudemoduleringene) (elektrisitet; fysikk) endring av en bærebølges styrke i takt med lydsvingninger, fork. AM amplitudespenning s (m/f) (amplitudespenningen/amplitudespenninga – amplitudespenninger – amplitudespenningene) (elektrisitet; fysikk) amplitudevelger s (m) (amplitudevelgeren – amplitudevelgere – amplitudevelgerne) (elektrisitet; fysikk) krets som bare slipper igjennom de delene av et signal som ligger mellom to valgte nivåer amplitudeverdi s (m) (amplitudeverdien – amplitudeverdier – amplitudeverdiene) (elektrisitet; fysikk) spenningens ~ ampulle s (m) (ampullen – ampuller – ampullene) (fra latin ampulla «flaske», diminutiv av amphora ) 1 (medisin; farmasi) flaske, beholder til legemidler 2 (katolisisme) oppsats el. beholder for vin og vann amputasjon s (m) (amputasjonen – amputasjoner – amputasjonene) (fra latin amputatio «beskjæring, avskjæring») (medisin) kirurgisk inngrep for å fjerne (en del av) et lem el. et organ; bortoperering; fjerning amputat s (n) (amputatet – amputat/amputater – amputata/amputatene) (medisin) amputert el. bortoperert kroppsdel amputere v (amputerer – amputerte – amputert) (fra latin amputare «skjære bort el. av») 1 (medisin) fjerne en del av; foreta amputsjon (av); bortoperere han måtte få be(i)net amputert 2 (overført) kutte ned på; forkorte; beskjære; fjerne han måtte ~ ferien sin; ~ en tekst
112 Den store norske bokmålsordboka
amputering s (m/f) (amputeringen/amputeringa – amputeringer – amputeringene) (av amputere ) 1 (medisin) det å amputere; bortoperering; fjerning; amputasjon 2 (overført) det å beskjære, fjerne, kutte ned på el. gjøre innhogg i; nedkutting; forkorting Amritsar propr (geografi) by i India i delstaten Punjab AM-sender s (m) (AM-senderen – AM-sendere – AMsenderne) (radio) radiosender som sender radiosignaler på AM-båndet, også kalt mellombølgen; (jf. FM-sender) amstaff s (m) (amstaffen – amstaffer – amstaffene) (zoologi; hund) forkortelse for amerikansk staffordshireterrier Amsterdam propr (geografi) hovedstaden i Nederland og landets største by ~ har fått navnet sitt etter elven Amstel amt s (n) (amtet – amt/amter – amta/amtene) (fra middelnedertysk amt ) (historisk) frem til 1918, betegnelse for et fylke amtmann s (m) (amtmannen – amtmenn – amtmennene) (historisk) eldre betegnelse for fylkesmann amtmanninne s (m/f) (amtmanninnen/amtmanninna – amtmanninner – amtmanninnene) (historisk) kone til en amtmann amtsformannskap s (n) (amtsformannskapet – amtsformannskap/amtsformannskaper – amtsformannskapa/ amtsformannskapene) (historisk) fylkesting amtsfullmektig s (m) (amtsfullmektigen – amtsfullmektiger – amtsfullmektigene) (historisk; fra 1660-årene) kongelig tjenestemann med ansvar for regnskapsføring og oppebørsel i amtene, også kalt amtsskriver amtskasserer s (m) (amtskassereren – amtskasserere – amtskassererne) (historisk) fylkeskasserer amtsskole s (m) (amtsskolen – amtsskoler – amtsskolene) (skole; historisk) skole som tilbød videregående opplæring for bygdas ungdommer amtsting s (n) (amtstinget – amtsting – amtstingene/ amtstinga) (historisk) fylkesting amtsutvalg s (n) (amtsutvalget – amtsutvalg – amtsutvalgene/amtsutvalga) (historisk) arbeidsutvalg for et amtsting Amu-Darja propr (geografi) den lengste elven i Sentral-Asia, som dannes ved sammenløpet av elvene Vakhsj og Pjandzj i Tadsjikistan amulett s (m) (amuletten – amuletter – amulettene) (fra latin amuletum ) (især historisk el. om utenlandske forhold) noe en bærer på seg og som skal beskytte mot sykdom, trolldom etc.; (jf. fetisj og maskot) Amur propr (geografi) elv og fylke i Russland (Sibir), og elven renner også gjennom Kina amursvale s (m/f) (amursvalen/amursvala – amursvaler – amursvalene) (zoologi; fugl) fugl i svalefamilien; Cecropis daurica; (se I svale) amurtiger s (m) (amurtigeren – amurtigre/amurtigere/ amurtigrer – amurtigerne/amurtigrene) (zoologi) nordøstasiatisk underart av tiger; sibirtiger; Panthera tigris altaica
Anadyr
amusant adj (amusant – amusante) (fra fransk
amusant, av amuser «underholde») (sjelden el. litterært) morsom; underholdende; fornøyelig; (se amusere) amusement s (n) (amusementet – amusement/amusementer – amusementa/amusementene) (musikk) lett musikkstykke amusere v (amuserer – amuserte – amusert) (fra fransk amuser ) (sjelden el. litterært) more amusi s (m) (amusien – amusier – amusiene) (fra gresk amusia «mangel på harmoni») (medisin; psykologi) tonedøvhet amyeli s (m) (amyelien – amyelier – amyeliene) (medisin) mangel på ryggmarg amygdalin s (n) (amygdalinet) (kjemi) bitterstoff i mandler amyl s (m) (kjemi) ester av eddiksyre og amylalkohol; pentyl; pentylacetat; amylacetat amylacetat s (n) (amylacetatet – amylacetat/amylacetater – amylacetata/amylacetatene) (kjemi) ester av eddiksyre og amylalkohol; amyl; pentylacetat amylalkohol s (m) (amylalkoholen – amylalkoholer – amylalkoholene) (kjemi) pentanol amylase s (m) (amylasen – amylaser – amylasene) (fysiologi) enzym som spalter stivelse amylen s (n) (amylenet) (kjemi) I amyloid s (n) (amyloidet – amyloider – amyloidene) (fysiologi; kjemi) proteinlignende stoff som kan avleires i noen organer, i hjerne, lever nyre og milt II amyloid adj (amyloid – amyloide) (kjemi) stivelseslignende amylum s (n) (amylumet – amylum – amylumene/ amyluma) (fra latin amylum «stivelse») (kjemi) komplekst karbohydrat og stivelse ~ solani potetstivelse amyotrofi s (m) (amyotrofien – amyotrofier – amyotrofiene) (medisin) muskelsvinn amøbe s (m) (amøben – amøber – amøbene) (fra gresk amoibe «veksling») 1 (zoologi; biologi) éncellet dyr el. organisme i klassen Lobosa 2 (overført; nedsettende) fulstendig sløv og karaktersvak person amøbeaktig adj (amøbeaktig – amøbeaktige) (zoologi; biologi) amøbedysenteri s (m) (amøbedysenterien – amøbedysenterier – amøbedysenteriene) (medisin) dysenteri el. akutt tarminfeksjon fremkalt av parasittiske amøber; Entamoeba histolytica amøbeformet adj (amøbeformet – amøbeformede/amøbeformete) el. amøbeforma (amøbeforma – amøbeforma) (zoologi) amøbelignende adj (amøbelignende – amøbelignende) (zoologi) amøboid ~ celler amøbisk adj (amøbisk – amøbiske) (zoologi) som gjelder amøber amøboid adj (amøboid – amøboide) (zoologi) som ligner amøber; amøbelignende -e celler a-mål s (n) (a-målet – a-mål – a-målene/a-måla)
1 (språkvitenskap) dialekt med a-endelse i ubestemt form entall og i infinitiv 2 (språkvitenskap; i nynorsk skriftnormal) a-endelse i bestemt form entall av sterke hunnkjønnsord og i bestemt form flertall av intetkjønnsord AN (på kjøretøy) Angola I an adv (i uttrykkene) gripe ~ håndtere gå ~ være mulig komme ~ på være avhengig av legge ~ på 1 gå inn for 2 flørte med; prøve å sjekke opp ligge ~ stille seg; ha utsikt til se el. sjekke hvordan saken ligger ~ når det gjelder … se ~ avvente slå ~ bli populær(t); være ettertraktet II an adv (bokføring) til; på I an- (prefiks) (f.eks. i ord som) anbefale; anlegg II an- (prefiks) som mangler en bestemt egenskap; ikke-; u-; (i ord som f.eks.) anorganisk I -an (suffiks) (kjemi) (i ord som f.eks.) etan; metan II -an (suffiks) med slike egenskaper el. av slik art som førsteleddet indikerer, f.eks. i ord som human; simultan ana adv (farmasi; på resepter) like mye av hvert ana- (prefiks) opp; oppad; gjennom; på; tilbake; (i ord som f.eks.) anatomi; analyse anabaptisme s (m) (anabaptismen – anabaptismer – anabaptismene) (kristendom) gjendøperi anabaptist s (m) (anabaptisten – anabaptister – anabaptistene) (kristendom) gjendøper anabasis s (m) (anabasisen – anabasiser – anabasisene) (fra gresk anabasis «oppstigning») 1 vei oppover; oppstigning 2 (ortodoksi) opphøyd plass foran alteret i en gresk-ortodoks kirke anabatisk adj (anabatisk – anabatiske) (av anabates «person som bestiger») 1 oppstigende 2 (meteorologi) som skyldes en oppadgående varm luftstrøm ~ vind anabiose s (m) (anabiosen) (biologi) det at noen dyr kan våkne til liv etter en skinndød tilstand anabiotisk adj (anabiotisk – anabiotiske) (biologi) som gjelder el. har evne til anabiose anabol adj (anabolt – anabole) (av gresk anabole «opphopning») (kjemi) som gjelder anabolisme; anabol; oppbyggelig -e steroider hormoner som er utviklet fra testosteron ta (, bruke) -e steroider anabolisme s (m) (anabolismen – anabolismer – anabolismene) (biologi) den kjemiske virksomheten el. stoffskifteprosessen i en celle der større molekyler bygges opp fra mindre; (jf. katabolisme; metabolisme) anabolsk adj (anabolsk – anabolske) (kjemi; sjelden) se anabol anaciditet s (m) (anaciditeten – anaciditeter – anaciditetene) (fysiologi) mangel på saltsyre i magesaften anadeni s (m) (anadenien) (medisin) svinn av kjertelvev anadrom adj (anadromt – anadrome) (zoologi; om fisk) som går oppover elven fra havet for å gyte; (jf. katadrom) Anadyr propr (geografi) elv og by i Sibir
Bokstaven A 113
anaerob
I anaerob s (m) (biologi) II anaerob adj (anaerobt – anaerobe) (av an- og aerob ) 1 (biologi; kjemi) som ikke krever el. tåler oksygen -e bakterier; ~ prosess prosess uten tilgang på oksygen 2 uten at oksygen er til stede ~ trening (jf. aerob) anafase s (m) (anafasen – anafaser – anafasene) (celleog melekylærbiologi) stadium i celledeling (mitose) der de to kromatidene i et kromosom skiller lag; (jf. mitose) anafor s (m) (anaforen – anaforer – anaforene) (fra gresk anafora «tilbakeføring») 1 (språkvitenskap; især om pronomen) ledd som viser til noe som er nevnt tildigere i en tekst 2 (stilistikk; litteraturvitenskap) gjentagelse av det første ordet i flere setninger; (jf. epifor) anafori s (m) (anaforien – anaforier – anaforiene) (språkvitenskap) henvisning bakover anaforisk adj (anaforisk – anaforiske) 1 (språkvitenskap) som viser tilbake til noe tidligere i en tekst el. setning; gjentagende; henvisende 2 (stilistikk; litteraturvitenskap; om tekst) som bruker anaforer anafrodisi s (m) (anafrodisien – anafrodisier – anafrodisiene) (fra gresk anafrodisia «uimottagelighet for sex») (medisin; psykologi) det å være uten kjønnslyst; det å ha nedsatt kjønnslyst anafrodisiakum s (n) (anafrodisiakumet – anafrodisiaka – anafrodisiakaene) (medisin; farmasi) anafroditisk middel; middel som nedsetter kjønnsdriften anafroditisk adj (anafroditisk – anafroditiske) (medisin; farmasi; om middel) som nedsetter kjønnsdriften anafroditt s (m) (anafroditten – anafroditter – anafrodittene) (medisin) individ uten kjønnsdrift anafrodittisk adj (anafrodittisk – anafrodittiske) (medisin) som gjelder anafroditter anafylaksi s (m) (anafylaksien – anafylaksier – anafylaksiene) (via fransk, av gresk fylassein «verne, vokte») (medisin) overfølsomhet overfor proteiner anafylaktisk adj (anafylaktisk – anafylaktiske) (medisin) som gjelder anafylaksi ~ sjokk anaglyf s (m) (anaglyfen – anaglyfer – anaglyfene) (fra gresk anaglyf ) (kunst) lavrelieff anaglyfisk adj (anaglyfisk – anaglyfiske) (kunst) som gjelder anaglyfer anaglyptikk s (m) (anaglyptikken – anaglyptikker – anaglyptikkene) kunsten å lage et drevet arbeid anagnorisis s (m) (anagnorisisen) (filosofi; litteratur) begrep i Aristoteles' poetikk; omslag fra uvitenhet til viten; gjenkjennelse anagog adj (anagogt – anagoge) (teologi; litteratur; om fortolkning) som gjelder anagogi; anagogisk anagogi s (m) (anagogien) (teologi; litteratur) fortolkning i retning av det mystiske anagogisk adj (anagogisk – anagogiske) (teologi; litteratur; om fortolkning) som gjelder anagogi; opphøyende; oppløftende; med skjult betydning
114 Den store norske bokmålsordboka
anagram s (n) (anagrammet – anagram/anagrammer – anagramma/anagrammene) (via nylatin, fra gresk anagramma ) (språkvitenskap) 1 ombytting av bokstaver i ord el. setning slik at det dannes et el. flere nye ord 2 bokstavflyttingsgåte 3 setning el. ord som får samme form lest forfra og bakfra «Anna" er et ~ anakoluti s (m) (anakolutien – anakolutier – anakolutiene) (fra gresk anakoluthia «mangel på sammenheng») (språkvitenskap) 1 brudd på sammenhengen i en setningsbygning 2 setning som viser anakoluti anakolutisk adj (anakolutisk – anakolutiske) (språkvitenskap) som har el. fremviser anakoluti anakolutt s (m) (anakolutten – anakolutter – anakoluttene) (fra gresk anakoluthon «noe som mangler sammenheng») (språkvitenskap) anakoluti anakonda s (m) (anakondaen – anakondaer – anakondaene) (antagelig fra singalesisk) (zoologi) krypdyr i familien kvelerslanger som lever i Sør-Amerika; Eunectes murinus anakoret s (m) (anakoreten – anakoreter – anakoretene) (fra gresk anakhoretes «person som har trukket seg tilbake») (religion) eneboer; eremitt anakoretisk adj (anakoretisk – anakoretisk) (religion) som gjelder anakoreter anakreontisk adj (anakreontisk – anakreontiske) (etter den greske dikteren Anakreon, født ca. 570 f.Kr.) (språkvitenskap; metrikk) som kan tilskrives den greske dikteren Anakreon anakronisme s (m) (anakronismen – anakronismer – anakronismene) (fra gresk anakhronismos ) 1 det å sette noe inn i feil tidsepoke 2 foreldet tenkemåte el. forhold anakronistisk adj (anakronistisk – anakronistiske) som er en anakronisme anal adj (analt – anale) (fra nylatin analis ) (anatomi) som gjelder anus el. endetarmsåpningen analcim s (n) (analcimet) (av gresk analkis «svak») (kjemi) gjennomsiktig el. hvitt tektosilikatmineral i zeolittgruppen som består av hydrert natriumaluminiumsilikat i kubisk krystallinsk form analeksem s (m/n) (analeksemen/analeksemet – analeksemer/analeksem – analeksemene/analeksema) (medisin) røde, kløende utslett i nærheten av anus analekter s (fra gresk analekta, av analektos «utvalgt, oppsamlet») (analektene) (flertall) (litteratur) utvalg av leste skrifter; antologi analektisk adj (analektisk – analektiske) (litteratur; om skrifter) utvalgt analeptikum s (n) (analeptikumet – analeptika – analeptikaene) (fra gresk analeptikon «oppkvikkende el. stimulerende middel») (medisin; farmasi) stimulerende middel for nervesystem el. hjerte analeptisk adj (analeptisk – analeptiske) (medisin; farmasi) som gjelder analeptikum analerotikk s (m) (analerotikken – analerotikker – ana-
analysator
lerotikkene) 1 (psykologi) seksuell lyst knyttet til anus og analåpningen 2 seksuell aktivitet der penis el. dildo føres inn i analåpningen analfabet s (m) (analfabeten – analfabeter – analfabetene) (fra gresk analfabetos «person som ikke kjenner alfabetet») 1 person som verken kan lese el. skrive funksjonell ~ voksen person som verken kan lese el. skrive godt nok til å greie seg i hverdagen 2 (overført; dagligtale) person som har lite kunnskap om et emne el. på et område være ~ når det gjelder … ikke kunne noe som helst om … analfabetisk adj (analfabetisk – analfabetiske) 1 som mangler lese- og skriveferdighet 2 (språkvitenskap; om tegn el. lyd) som ikke hører til i det alminnelige alfabetet analfabetisme s (m) (analfabetismen – analfabetismer – analfabetismene) 1 det å være analfabet 2 manglende lese- og skriveferdighet hos voksne kamp mot ~ 3 (overført) det å ha lite kunnskap om et emne el. på et område analfissur s (m) (analfissuren – analfissurer – analfissurene) (medisin) sprekkdannelse el. rift i analåpningen; (se fissur) analfistel s (m) (analfstelen – analfistler – analfistlene) (medisin) kanal som er blitt dannet mellom innsiden av endetarmen og huden, ofte forårsaket av en tidligere abscess; rektalfistel; (se fistel) analgesi s (m) (analgesien – analgesier – analgesiene) (fra gresk analgesia «uømfintlighet») (medisin) smertefrihet analgetikum s (n) (analgetikumet – analgetika – analgetikaene) (fra nylatin analgeticum ) (medisin; farmasi) smertestillende middel analgetisk adj (analgetisk – analgetiske) (medisin; farmasi) som gjelder smertelindring analgi s (m) (analgien – analgier – analgiene) (medisin; farmasi) opphevelse av smertefølelse analkjertel s (m) (analkjertelen – analkjertler – analkjertlene) (zoologi; anatomi) kjertel ved tarmåpningen hos enkelte insekter og virveldyr som skiller ut sekret til forsvar; gattkjertel analkløe s (m) (analkløen – analkløer – analkløene) (medisin) kløe i området rundt anus analmuskel s (m) (analmuskelen – analmuskler – analmusklene) (anatomi) ytre og indre ~ I analog s (m) (analogen – analoger – analogene) (av analog (adjektiv)) 1 noe som utgjør en analogi el. parallell til noe annet 2 (farmasi) stoff som ligner svært mye på et annet stoff når det gjelder egenskaper og kjemisk oppbygning II analog adj (analogt – analoge) 1 som samsvarer; parallell; lignende ~ med i likhet med; i analogi med; i overensstemmelse med; lik(e)som et -t tilfelle
2 (biologi) -e organer organer som har samme funksjon, men ulik opprinnelse 3 (teknikk; IKT) som baserer seg på fysiske mekanismer; (jf. digital) analogadderer s (m) (analogaddereren – analogadderere – analogaddererne) (IKT; teknikk) adderer som arbeider med analoge signaler; analog adderer analogdata s (m/n) (analogdataen/analogdataet – analogdata – analogdataene) (IKT) analogi s (m) (analogien – analogier – analogiene) (fra gresk analogia «likhet, overensstemmelse») 1 likhet; overensstemmelse; parallell; samsvar en falsk ~; i ~ med 2 analogidannelse; (jf. forbindelse) analogidannelse s (m) (analogidannelsen – analogidannelser – analogidannelsene) el. analogidanning (m/f) (analogidanningen/analogidanninga – analogidanninger – analogidanningene) nylaging etter mønster av noe annet; analogi en falsk ~ analogiregnemaskin s (m) (analogiregnemaskinen – analogiregnemaskiner – analogiregnemaskinene) (matematikk) analog regnemaskin analogisere v (analogiserer – analogiserte – analogisert) 1 stille opp analogier 2 (teknikk; IKT) omgjøre fra digital til analog form; (jf. digitalisere) analogisk adj (analogisk – analogiske) som viser el. skyldes analogi en ~ slutning en analogislutning analogislutning s (m/f) (analogislutningen/analogislutninga – analogislutninger – analogislutningene) (filosofi) en analogisk slutning; slutning fra samsvar på noen områder til slutning på andre el. alle områder analogmaskin s (m) (analogimaskinen – analogimaskiner – analogimaskinene) (IKT) analogur s (n) (analoguret – analogur – analogurene/ analogura) viserur; (jf. digitalur) analrefleks s (m) (analrefleksen – analreflekser – analrefleksene) (fysiologi) sammentrekning av endetarmens ringmuskel analsekk s (m) (analsekken – analsekker – analsekkene) (zoologi; anatomi) kjertel som lager et illeluktende sekret analsekkbetennelse s (m) (analsekkbetennelsen – analsekkbetennelser – analsekkbetennelsene) (veterinærfag) betennelse i analsekkene; analkjertebetennelse ~ hos hund analsex s (m) (analsexen – analsexer – analsexene) sex der penis føres inn i endetarmsåpningen; rumpesex ha ~ (jf. oralsex) analysabel adj (analysabelt – analysable) (faglig) som kan analyseres analysand s (m) (analysanden – analysander – analysandene) (psykologi) person som blir analysert el. får psykoanalyse; analyseobjekt analysator s (m) (analysatoren – analysatorer – analysatorene) 1 (fysikk) instrument til å analysere med 2 person som analyserer
Bokstaven A 115
analyse
analyse s (m) (analysen – analyser – analysene) (fra
gresk analysis «oppløsning») 1 det å analysere litterær ~; kjemisk ~ 2 metode der man analyserer (noe); undersøkelsesmetode; avhandling; granskingsarbeid foreta en ~ av; en ~ av disse tallene avslører at …; legge fram en ~ av hvordan klimaendringene påvirker landbruket 3 (kjemi) bestemmelse av hvordan en prøve er sammensatt kvantitativ ~; kvalitativ ~ 4 (grammatikk) grammatikalsk analyse 5 (metallurgi; av metall) probering; (se arbeidsanalyse; behovsanalyse; faktoranalyse; finansanalyse; finansieringsanalyse; hypnoanalyse; lønnsomhetsanalyse; markedsanalyse; regnskapsanalyse; rentabilitetsanalyse; selvanalyse; tekstanalyse); (jf. syntese) analysearbeid s (n) (analysearbeidet – analysearbeid/ analysearbeider – analysearbeida/analysearbeidene) arbeid med å analysere noe analysebehov s (n) (analysebehovet – analysebehov – analysebehova/analysebehovene) behov for analyse analysedata s (m/n) (analysedataen/analysedataet – analysedata – analysedataene) analysedel s (m) (analysedelen – analysedeler – analysedelene) analysekostnad s (m) (analysekostnaden – analysekostnader – analysekostnadene) (økonomi) kostnad ved analyse analysemetode s (m) (analysemetoden – analysemetoder – analysemetodene) metode for analyse analysemåte s (m) (analysemåten – analysemåter – analysemåtene) analyseoppdrag s (n) (analyseoppdraget – analyseoppdrag – analyseoppdraga/analyseoppdragene) analyseperiode s (m) (analyseperioden – analyseperioder – analyseperiodene) analyseproblem s (n) (analyseproblemet – analyseproblem/analyseproblemer – analyseproblema/analyseproblemene) analyseprosedyre s (m) (analyseprosedyren – analyseprosedyrer – analyseprosedyrene) analyserbar adj (analyserbart – analyserbare) som lar seg analysere analysere v (analyserer – analyserte – analysert) (av analyse ) 1 foreta en analyse; granske; studere; undersøke la oss ~ denne melken 2 (grammatikk) ~ en setning 3 (metallurgi; av metall) probere analyseresultat s (n) (analyseresultatet – analyseresultat/analyseresultater – analyseresultata/analyseresultatene) resultat som fremkommer ved analyse analysering s (m/f) (analyseringen/analyseringa – analyseringer – analyseringene) det å analysere(s) analysetakst s (m) (analysetaksten – analysetakster – analysetakstene) analyseteknikk s (m) (analyseteknikken – analyseteknikker – analyseteknikkene) (teknikk)
116 Den store norske bokmålsordboka
analyseutstyr s (n) (analyseutstyret – analyseutstyr – analyseutstyrene/analyseutstyra) (kjemi; teknikk; medisin) utstyr som brukes i forbindelse med analyse analyseutvalg s (n) (analyseutvalget – analyseutvalg – analyseutvalga/analyseutvalgene) analysevekt s (m/f) (analysevekten/analysevekta – analysevekter – analysevektene) (kjemi) vekt med høy presisjonsgrad, ned til minst 0,0001 g analyseverdi s (m) (analyseverdien – analyseverdier – analyseverdiene) analyseverktøy s (n) (analyseverktøyet – analyseverktøy/analyseverktøyer – analyseverktøya/analyseverktøyene) analytiker s (m) (analytikeren – analytikere – analytikeren) (fra gresk analytikos ) 1 person som har en analyserende holdning 2 forsker som er ekspert på analyse; analyseekspert analytikk s (m) (analytikken – analytikker – analytikkene) (fra gresk) (filosofi) logisk analyse; læren om analysering I analytisk adj (analytisk – analytiske) 1 som blir utført ved hjelp av analyse; granskende; undersøkende ~ tenkning 2 (kjemi) ~ kjemi; ~ konsentrasjon antall mol som skal løses, dividert på volumet av løsningen 3 (bibliotekfag) ~ relasjon relasjon mellom begrep, emneord el. klasser der relasjonen er innebygd i indekseringsspråket, for eksempel gjennom forhåndsbygde klassekoder; (jf. syntetisk; ~ relasjon) II analytisk adv på analytisk vis undersøke ~ analytt s (m) (analytten – analytter – analyttene) 1 (geometri) analytisk geometri 2 (kjemi) stoffet som er av interesse i analysen 3 (bibliotekfag) innførsel som viser til del av dokument, f.eks. kapittel i en bok; (jf. hovedinnførsel) analåpning s (m/f) (analåpningen/analåpninga – analåpninger – analåpningene) (anatomi) endetarmsåpning; anus anamnese s (m) (anamnesen – anamneser – anamnesene) (fra gresk anamnesis, av ana- og mimneskein, mneskein «huske») (medisin) en pasients egen redegjørelse for sin sykehistorie anamnestisk adj (anamnestisk – anamnestiske) (medisin) som gjelder anamnese ananas s (m) (ananasen – ananaser – ananasene) (fra guarani) 1 (botanikk) plante i ananasfamilien; Bromeliaceae 2 (mat) spiselig frukt med gult fruktkjøtt av ananas ananasboks s (m) (ananasboksen – ananasbokser – ananasboksene) (mat) (hermetikk)boks som inneholder ananas ananasessens s (m) (ananasessensen – ananasessenser – ananasessensene) ananasfamilien s (m) (botanikk) plantefamilie av enfrøbladede, flerårige rosettplanter i ordenen Poales; Bromeliaceae ananasfromasj s (m) (ananasfromasjen – ananasfromasjer – ananasfromasjene) (mat) dessert
anatomisal
ananasgelé s (m) (ananasgeléen/ananasgeleen – ananas-
geléer/ananasgeleer – ananasgeléene/ananasgeleene) el. ananasgele (ananasgeleen – ananasgeleer – ananasgeleene) (mat) gelé med ananassmak, især servert som dessert ananasis s (m) (ananasisen – ananasiser/ananasis – ananasisene) (mat; dessert) is med ananassmak ananasjordbær s (n) (ananasjordbæret – ananasjordbær – ananasjordbærene/ananasjordbæra) (hagebruk; mat) hagejordbær; plante i rosefamilien; Fragaria x ananassa ananasjuice s (m) (ananasjuicen – ananasjuicer – ananasjuicene) (drikk) juice som er laget av ananas ananaskirsebær s (n) (ananaskirsebæret – ananaskirsebær – ananaskirsebærene/ananaskirsebæra) (botanikk) bær av ettårig plante i søtvierfamilien; Physalis peruviana ananasolje s (m/f) (ananasoljen/ananasolja – ananasoljer – ananasoljer) ananassaft s (m/f) (ananassaften/ananassafta – ananassafter – ananassaftene) saft av ananas ananasvin s (m) (ananasvinen – ananasviner – ananasvinene) ananke s (m) (mytologi; i gresk mytologi) den blinde nødvendighet; skjebnegudinne anapest s (m) (anapesten – anapester – anapestene) (fra gresk anapaistos «slå tilbake») (metrikk) versefot med to trykklette stavelser foran en trykktung; (jf. daktyl) anapestisk adj (anapestisk – anapestiske) (metrikk) som gjelder anapester ~ versemål Anárjohka propr (geografi) elv i Troms og Finnmark fylke anarki s (n) (anarkiet – anarki/anarkier – anarkia/anarkiene) (fra gresk anarkhia «mangel på regjering») 1 (politikk) samfunnsform uten lover og statsmakter 2 kaos; lovløshet; uorden; virvar anarkisk adj (anarkisk – anarkiske) 1 (politikk) som gjelder anarki; anarkistisk et ~ styresett 2 kaotisk; lovløs anarkisme s (m) (anarkismen – anarkismer – anarkismene) (politikk) lære el. ideologi om samfunnsordning uten lover og statsmakter anarkist s (m) (anarkisten – anarkister – anarkistene) (politikk) tilhenger av anarkisme anarkistgruppe s (m/f) (anarkistgruppen/anarkistgruppa – anarkistgrupper – anarkistgruppene) (politikk) anarkistisk adj (anarkistisk – anarkistiske) (politikk) som gjelder anarkisme; anarkisk anarkosyndikalisme s (m) (anarkosyndikalismen – anarkosyndikalismer – anarkosyndikalismene) (politikk) syndikalistisk og anarkistisk preget retning innen fagbevegelsen som motsetter seg alle former for sentralisering av fagorganisjonen anasarka s (m) (anasarkaen) (fra gresk ana «gjennom» og sarx «kjøtt») (medisin) tilstand med sterk grad av væskeansamling og hevelse i vevene og kroppens hulrom
anaspider s (anaspidene) (flertall) (zoologi; fisk) gruppe av lavtstående fisker fra devontiden anastatisk adj (anastatisk – anastatiske) (av gresk anastasis «gjenoppstandelse») (faglig) gjenoppstått; overførende; avledende ~ trykk anastigmat s (n) (anastigmaten – anastigmater – anastigmatene) (fra tysk Anastigmat ) (fysikk; optikk) fotografisk objektiv som er korrigert for astigmatisme og andre aberrasjonerakromatisk; anastigmatisk objektiv; dobbeltobjektiv anastigmatisk adj (anastigmatisk – anastigmatiske) 1 (fysikk; optikk) som gjelder akromatisk dobbeltobjektiv ~ objektiv 2 (medisin) med normalt syn anastomose s (m) (anastomosen – anastomoser – anastomosene) (av gresk anastomoun «forsyne med munn el. munning») (anatomi) forbindelse mellom to blodårer, nervegrener, lymfeårer el. andre strukturer i kroppen anastomotisk adj (anastomotisk – anastomotiske) (anatomi) som gjelder anastomose anastrofe s (m) (anastrofen – anastrofer – anastrofene) (fra gresk anastrofe «omflytting») (språkvitenskap; retorikk) ombytting av ord anatas s (n) (anataset) (fra gresk anatasis «utstrekning, forlengelse») (mineralogi) blåsvart mineral som bl.a. opptrer sammen med bergkrystall i fjellsprekker anatem s (n) (anatemet – anatem/anatemer – anatema/ anatemene) el. anatema (anatemaet – anatemaer/anatema – anatemaene) 1 (sjelden) forbannelse; bannlysing 2 (katolisisme) det store bann; noe som er bannlyst anatematisere v (anatematiserer – anatematiserte – anatematisert) el. anatemisere (anatemiserer – anatemiserte – anatemisert) (katolisisme) bannlyse Anatolia propr (geografi) den asiatiske delen av Tyrkia anatolier s (m) (anatolieren – anatoliere – anatolierne) (demonym) person som bor i el. kommer fra Anatolia anatolisk adj (anatolisk – anatoliske) som gjelder Anatolia el. anatoliere anatom s (m) (anatomen – anatomer – anatomene) (anatomi) person med anatomi som fag anatomi s (m) (anatomien – anatomier – anatomiene) (fra gresk anatomia «oppskjæring, disseksjon») (anatomi) 1 læren om levende organismers form og oppbygning patologisk ~ 2 (litteratur; skole) lærebok i anatomi; anatomibok 3 det å dissekere en organisme for å granske oppbygning etc.; dissekering anatomibok s (m/f) (anatomiboken/anatomiboka – anatomibøker – anatomibøkene) (anatomi; litteratur; skole) lærebok i anatomi; anatomi anatomikammer s (n) (anatomikammeret – anatomikammer/anatomikamre – anatomikamra/anatomikamrene) (anatomi; historisk) rom der det ble foretatt disseksjoner og obduksjoner; (jf. anatomisal) anatomisal s (m) (anatomisalen – anatomisaler – anato-
Bokstaven A 117
anatomisere
misalene) (anatomi; historisk) større rom el. sal der det ble foretatt disseksjoner og obduksjoner i 1880-årene hadde Det medisinske fakultet sin ~ her anatomisere v (anatomiserer – anatomiserte – anatomisert) 1 (anatomi; medisin) dissekere 2 analysere til minste detalj I anatomisk adj (anatomisk – anatomiske) (anatomi) som gjelder anatomi II anatomisk adv (anatomi) på en anatomisk måte beskrive ~ anatomistudium s (n) (anatomistudiet – anatomistudier – anatomistudia/anatomistudiene) (anatomi; skole) studium av anatomi anbefale v (anbefaler – anbefalte – anbefalt) (fra tysk anbefehlen ) 1 råde til; tilrå ~ noen noe; vi -r deg å … 2 legge inn et godt ord for; gå god for; gi lovord; advokere skrive og ~ noen; ~ noe på det beste; ~ noe på det varmeste; skrive og ~ noen 3 (gammeldags; refleksivt) ~ seg fremstå som (egnet el. skikket) (ordspråk) en god vare -r seg selv (se anbefaling) anbefalelse s (m) (anbefalelsen – anbefalelser – anbefalelsene) anbefalelsesverdig adj (anbefalelsesverdig – anbefalelsesverdige) som kan anbefales; tilrådelig det er ikke spesielt ~ å …; en ~ løsning på de fleste problemene man møter ved bruk av … (jf. rosverdig) anbefalende adj (anbefalende – anbefalende) som anbefaler anbefaling s (m/f) (anbefalingen/anbefalinga – anbefalinger – anbefalingene) 1 (i forbindelse med søknad etc) det å anbefale(s); skussmål; referanse; innstilling de beste -er; på noes ~; gi noen sin beste ~; vi kan gi henne de beste -er; jeg vil med dette gi ham mine varmeste -er; det er meg en glede å kunne gi Kari Berg mine varmeste -er; ha gode -er 2 tilråding; referanse på hennes ~; vil du gi meg en ~? komme med en ~; en søker med gode -er 3 introduksjon anbefalingsbrev s (n) (anbefalingsbrevet – anbefalingsbrev/anbefalingsbrever – anbefalingsbreva/anbefalingsbrevene) brev som anbefaler noe(n); anbefalingsskriv; (jf. introduksjonsskriv) anbefalingsliste s (m/f) (anbefalingslisten/anbefalingslista – anbefalingslister – anbefalingslistene) anbefalingsskriv s (n) (anbefalingsskrivet – anbefalingsskriv – anbefalingsskrivene/anbefalingsskriva) anbefalingsbrev anbelange v (anbelanger – anbelangte – anbelangt) (fra tysk anbelangen «strekke seg bort til») (gammeldags) angå; gjelde anbetro v (anbetror – anbetrodde – anbetrodd) (fra tysk anvertrauen «stole på») (gammeldags) betro; overlate anbore v (anborer – anboret/anbora – anboret/anbora) (fra tysk anbohren ) 1 (teknikk) bore hull (på); åpne
118 Den store norske bokmålsordboka
2 (rørlegging) knytte stikkledning til rørnett ~ vannledninger anboring s (m/f) (anboringen/anboringa – anboringer – anboringene) 1 (teknikk) det å anbore(s); det å bore(s) hull på; åpning 2 (rørlegging) det å knytte stikkledning til rørnett anboringspunkt s (n) (anboringspunktet – anboringspunkt/anboringspunkter – anboringspunkta/anboringspunktene) (teknikk; rørlegging) punkt el. sted der det anbores anbrakt adj perf. part. av anbringe anbringe v (anbringer – anbrakte – anbrakt) (fra tysk anbringen ) (formelt, faglig el. gammeldags) 1 plassere; posisjonere; sette; legge bremsen er anbrakt under rattet 2 (teknikk) installere; montere 3 (teknikk) feste 4 plassere ~ en ordre (om støt el. slag) ~ et slag; ~ et barn i pleie; gutten ble anbrakt hos en familie 5 huse; innlosjere; plassere ~ gjestene i det blå rommet 6 (handel) legge inn ordre; bestille ~ en ordre hos 7 (handel; økonomi) plassere penger; investere vel anbrakt 8 (økonomi; bokføring; i regnskap) postere 9 (sjelden; om militære styrker etc.) forlegge; utstasjonere 10 (overført) dårlig anbrakt; vel anbrakt; en vel anbrakt vits; få datteren sin (vel) anbrakt; et vel anbrakt (, velrettet) slag anbringelse s (m) (anbringelsen – anbringelser – anbringelsene) (gammeldags) 1 det å anbringe(s); plassering; posisjonering 2 (teknikk) installering; montering 3 innlosjering ~ av gjestene i annekset 4 (handel; økonomi) investering; pengeplassering en sikker (, god) ~ (se kapitalplassering og pengeplassering) anbrudd s (n) (anbruddet – anbrudd – anbruddene/anbrudda) el. anbrott (anbrottet – anbrott – anbrottene/ anbrotta) (fra tysk Anbruch ) 1 (medisin; farmasi) uttak ~ av legemiddel 2 (bergverksindustri) sted der malmen er blitt synlig anbrukket adj (anbrukket – anbrukne) el. anbrukken (anbrukket – anbrukne) (toll; handel) om pakning, emballasje etc; som er åpnet; som det er brutt hull på anbrutt adj (anbrutt – anbrutte) (toll; handel; om pakning, emballasje etc.) som det er brutt hull på; åpnet ~ pakning (se anbryte) anbryte v (anbryter – anbrøt/anbrøyt – anbrutt) (fra tysk anbrechen ) (toll; handel; om pakning, emballasje etc.) bryte hull på; åpne anbrytning s (m/f) (anbrytningen/anbrytninga – anbrytninger – anbrytningene) el. anbryting (anbrytingen/anbrytinga – anbrytinger – anbrytingene) (av tysk anbrechen ) (toll; handel; om pakning, emballasje etc.) det å bryte hull på; åpning -en av en pakning anbud s (n) (anbudet – anbud – anbudene/anbuda) (av tysk anbieten ) (handel; økonomi)
andakt
1 skriftlig tilbud om å utføre arbeid; pristilbud gi ~ på; ~ på levering av; innhente ~ (på); det firmaet som kommer med det laveste -et; sette et byggeprosjekt ut på ~; vaktholdet ble satt ut på ~ til private; ~ utbes; åpning av innkomne ~ på … 2 prisantydning; (jf. tilbud) anbudsaktivitet s (m) (anbudsaktiviteten – anbudsaktiviteter – anbudsaktivitetene) anbudsbefaring s (m/f) (anbudsbefaringen/anbudsbefaringa – anbudsbefaringer – anbudsbefaringene) anbudsbestemmelse s (m) (anbudsbestemmelsen – anbudsbestemmelser – anbudsbestemmelsene) anbudsbetingelse s (m) (anbudsbetingelsen – anbudsbetingelser – anbudsbetingelsene) (handel; økonomi) (især i flertall) -r anbudsbrev s (n) (anbudsbrevet – anbudsbrev/anbudsbrever – anbudsbreva/anbudsbrevene) anbudsdokument s (n) (anbudsdokumentet – anbudsdokument/anbudsdokumenter – anbudsdokumenta/anbudsdokumentene) (handel; økonomi) anbudsfrist s (m) (anbudsfristen – anbudsfrister – anbudsfristene) (handel) frist for å legge inn anbud -en er (satt til) den … anbudsgaranti s (m) (anbudsgarantien – anbudsgarantier – anbudsgarantiene) (forsikring; økonomi) garanti som gir refusjon for påløpte utlegg ved deltagelse i en anbudskonkurranse hvis et selskap taper i denne anbudsgiver s (m) (anbudsgiveren – anbudsgivere – anbudsgiverne) person el. selskap som legger inn et anbud; anbyder anbudsgrunnlag s (n) (anbudsgrunnlaget – anbudsgrunnlag – anbudsgrunnlaga/anbudsgrunnlagene) betegnelse for opplysninger om hva oppdragsgiveren ønsker utført, hvordan det ønskes utført og hvilke regler som gjelder for anbudskonkurransen; konkurransegrunnlag anbudsinnbydelse s (m) (anbudsinnbydelsen – anbudsinnbydelser – anbudsinnbydelsene) (oppdragsgivers) innbydelse til å levere anbud; tilbudsinnbydelse anbudsinnhenting s (m/f) (anbudsinnhentingen/anbudsinnhentinga – anbudsinnhentinger – anbudsinnhentingene) innhenting av anbud anbudskartell s (n) (anbudskartellet – anbudskarteller – anbudskartellene/anbudskartella) (jus; økonomi) betegnelse for gruppe av konkurrenter som ulovlig samarbeider for å avgjøre hvem som skal vinne anbudskonkurransen anbudskonferanse s (m) (anbudskonferansen – anbudskonferanser – anbudskonferansene) anbudskonkurranse s (m) (anbudskonkurransen – anbudskonkurranser – anbudskonkurransene) konkurranse om å vinne et anbud invitere til en ~; delta i en ~ anbudsløp s (n) (anbudsløpet – anbudsløp – anbudsløpa/anbudsløpene) anbudsmateriell s (n) (anbudsmateriellet – anbudsmateriell – anbudsmateriella/anbudsmateriellene) (IKT) betegnelse for brukt datamengde og utsendt materiale i forbindelse med et anbud anbudsordning s (m/f) (anbudsordningen/anbudsord-
ninga – anbudsordninger – anbudsordningene)
anbudspanel s (n) (anbudspanelet – anbudspanel/an-
budspaneler – anbudspanela/anbudspanelene) (økonomi) anbudspraksis s (m) (anbudspraksisen – anbudspraksiser – anbudspraksisene) anbudsprinsipp s (n) (anbudsprinsippet – anbudsprinsipp/anbudsprinsipper – anbudsprinsippa/anbudsprinsippene) anbudspris s (m) (anbudsprisen – anbudspriser – anbudsprisene) (handel; økonomi) anbudsprosedyre s (m) (anbudsprosedyren – anbudsprosedyrer – anbudsprosedyrene) anbudsregel s (m) (anbudsregelen – anbudsregler – anbudsreglene) anbudsreglement s (n) (anbudsreglementet – anbudsreglement/anbudsreglementer – anbudsreglementa/anbudsreglementene) anbudsregning s (m/f) (anbudsregningen/anbudsregninga – anbudsregninger – anbudsregningene) (økonomi) anbudsrunde s (m) (anbudsrunden – anbudsrunder – anbudsrundene) runde i konkurransen om et anbud åpen ~ anbudsrutine s (m) (anbudsrutinen – anbudsrutiner – anbudsrutinene) anbudsskjema s (n) (anbudsskjemaet – anbudsskjema/ anbudsskjemaer – anbudsskjemaene) anbudssystem s (n) (anbudssystemet – anbudssystem/ anbudssystemer – anbudssystema/anbudssystemene) anbudstegning s (m/f) (anbudstegningen/anbudstegninga – anbudstegninger – anbudstegningene) anbudsåpning s (m/f) (anbudsåpningen/anbudsåpninga – anbudsåpninger – anbudsåpningene) 1 åpning av innkomne anbud 2 innbydelse til å sende inn anbud anbyder s (m) (anbyderen – anbydere – anbyderne) person el. selskap som legger inn et anbud el. tilbud i en anbudskonkurranse; anbudsgiver Anchorage propr (geografi) by i Alaska, USA ancien régime s (fra fransk) (politikk) den gamle regjeringstid and s (m/f) (anden/anda – ender – endene) (fra norrønt) 1 (zoologi; fugl) hvitøyd ~; Stellers ~; skyte ender (se bergand; brilleand; brudeand; brunnakke; fiskeand; gravand; gulkinnand; havelle; islandsand; knekkand; krikkand; kvinand; lappfiskand; laksand; mandarinand; marmorand; pipand; rustand; siland; sjøorre; skjeand; snadderand; stjertand; stokkand; svartand; taffeland; toppand) 2 (zoologi; fugl) hunn av and; hunnand; (jf. andrik) 3 oppdiktet historie; skrøne avis~ AND (på kjøretøy) Andorra and- (prefiks) (fra norrønt) mot-; (brukes for å danne adverbialer, f.eks. i ord som) andføttes; andsynes; andsøles andakt s (m/f) (andakten/andakta – andakter – andaktene) (fra tysk Andacht «det å tenke på noe»)
Bokstaven A 119
andaktsbok
1 (kristendom) kort gudstjeneste i hjem, på skole etc. 2 stemning av alvor og høytid; andektighet; høytidsstemning med barnlig ~; høre på noen med ~ med oppmerksomhet; oppmerksomt andaktsbok s (m/f) (andaktsboken/andaktsboka – andaktsbøker – andaktsbøkene) (kristendom; litteratur) bok som inneholder oppbyggelige religiøse tekster til bruk ved andakt; bønnebok andaktsfull adj (andaktsfullt – andaktsfulle) full av andakt; andektig; andaktsstemt andaktslitteratur s (m) (andaktslitteraturen – andaktslitteraturer – andaktslitteraturene) (kristendom; litteratur) litteratur som brukes ved andakter andaktsmøte s (n) (andaktsmøtet – andaktsmøter – andaktsmøtene/andaktsmøta) (kristendom) andaktsstemt adj (andaktsstemt – andektsstemte) andaktsfull; andektig være ~ andaktsstoff s (n) (andaktsstoffet – andaktsstoff/andaktsstoffer – andaktsstoffa/andaktsstoffene) (kristendom) andaktsstund s (m/f) (andaktsstunden/andaktsstunda – andaktsstunder – andaktsstundene) (kristendom) bønnestund; (jf. høytidsstund) andaktsøvelse s (m) (andaktsøvelsen – andaktsøvelser – andaktsøvelsene) (kristendom) Andalucia propr (geografi) autonom region i det sørlige Spania andalusier s (m) (andalusieren – andalusiere – andalusierne) 1 (demonym) person som bor i el. kommer fra Andalucia 2 (zoologi; fugl) høne av en rase som opprinnelig kommer fra Andalucia, krysning av rasene hvit og svart italiener andalusisk adj (andalusisk – andalusiske) som gjelder Andalucia og andalusiere andalusitt s (m) (andalusitten – andalusitter – andalusittene) (mineralogi; etter stedsnavnet Andalucia i Spania) aluminiumsilikatmineral Andamanøyene propr (geografi) indiske øyer i Bengalbukta I andante s (m) (andanten – andanter – andantene) (av italiensk andante ) 1 (musikk) stykke som spilles andante 2 (fra italiensk; musikk) del av stykke som spilles andante; andantetempo II andante adv (fra italiensk) (musikk) relativt langsomt spille ~ andantesats s (m) (andantesatsen – andantesatser – andantesatsene) musikk andantetempo s (n) (andantetempoet – andantetempo/ andantetempoer/andantetempi – andantetempoa/andantetempoene/andantetempiene) (musikk) andante andantino s (m) (andantinoen – andantinoer – andantinoene) (fra italiensk) 1 stykke som skal spilles andantino 2 parti som spilles andantino; andantinotempo
120 Den store norske bokmålsordboka
andbakkes adv (dialekt) oppover bakke; i motbakke gå ~
anddør s (m/f) (anddøren/anddøra – anddører – anddø-
rene) (dialekt; arkitektur; bygg; især i låve) bakdør I ande s (m) (anden – ander – andene) ånde; åndedrett II ande v (ander – andet/anda – andet/anda) ånde andeavl s (m) (andeavlen – andeavler – andeavlene) (landbruk) oppdrett av ender andebryst s (n) (andebrystet – andebryst – andebrystene/andebrysta) mat Andebu propr (geografi) kommune i Vestfold og Telemark fylke andebusokning s (m) (andebusokningen – andebusokninger – andebusokningene) (demonym) person som bor i el. kommer fra fra Andebu i Vestfold og Telemark fylke, tidligere Vestfold andedam s (m) (andedammen – andedammer – andedammene) 1 dam for ender 2 (overført; spøkefullt; i bestemt form) Andedammen Atlanterhavet 3 (overført) trangsynt miljø; (i bestemt form) (den hjemlige) -men; skape røre i -men andedrag s (n) (andedraget – andedrag – andedragene/ andedraga) (dialekt) åndedrag andedrått s (m) (andedråtten – andedråtter – andedråttene) (dialekt) åndedrett andedun s (m/n/f) (andedunen/andedunet/andeduna – andedun – andedunene/andeduna) dun av and andedunsdyne s (m/f) (andedunsdynen/andedunsdyna – andedunsdyner – andedunsdynene) dyne av andedun andeegg s (n) (andeegget – andeegg – andeeggene/andeegga) (zoologi) egg av and andefamilien s (m) (zoologi; fugl) familie av fugler med svømmeføtter; Anatidae andefangst s (m) (andefangsten – andefangster – andefangstene) (jaktspråk) andefilet s (m) (andefileten – andefileter – andefiletene) (mat) filet av and andefot s (m) (andefoten – andeføtter – andeføttene) fot av and andefugl s (m) (andefuglen – andefugler – andefuglene) (zoologi; fugl) 1 fugl i ordenen andefugler med de to familiene andefamilien og gjeterfugler 2 (i flertall) -er orden av fugler med de to familiene andefamilien og gjeterfugler; Anseriformes andegård s (m) (andegården – andegårder – andegårdene) el. andegard (andegarden – andegarder – andegardene) (landbruk) andehagl s (n) (andehaglet – andehagl – andehaglene/ andehagla) (jaktspåk) hagl som brukes i jakt på ender andehold s (n) (andeholdet – andehold – andeholdene/ andeholda) (landbruk) det å holde ender andehus s (n) (andehuset – andehus – andehusene/andehusa) (arkitektur; landbruk) hus for ender andehval s (m) (andehvalen – andhvaler – andehvalene)
andelsvis
el. andekval (andekvalen – andekvaler – andekvalene) (zoologi) brungrå hval i familien nebbhvaler; nebbhval; Hyperoodon ampullatus andejakt s (m/f) (andejakten/andejakta – andejakter – andejaktene) (jaktspråk) 1 det å jakte på ender gå på ~ 2 jakt på ender under -en andejeger s (m) (andejegeren – andejegere – andejegerne) (andejegeren – andejegere – andejegerne) (jaktspråk) person som går på andejakt I andektig adj (andektig – andektige) (fra tysk andächtig ) 1 preget av andakt og ærbødighet; andaktsfull; høytidelig; høytidsstemt det rådet en ~ stillhet under seremonien; man blir ~ når man føler historiens sus i en by som Roma 2 oppmerksom i ~ taushet II andektig adv oppmerksomt høre ~ på noen andektighet s (m/f) (andektigheten/andektigheta – andektigheter – andektighetene) det å være andektig; andaktsfullhet; høytidelighet andekylling s (m) (andekyllingen – andekyllinger – andekyllingene) (zoologi; fugl) kylling av and andel s (m) (andelen – andeler – andelene) 1 del som tilkommer el. tilhører en; del; part hennes ~ av arven; en ~ i utbyttet; betale etter ~; ha stor ~ i; et beløp som utgjør -en din av utgiftene 2 (økonomi) økonomisk andel el. del i foretak ha en fast ~ i noe ha økonomisk interesse i noe kjøpe noens ~ kjøpe noen ut 3 (aktiv) medvirkning; delaktighet han har stor ~ i det fine resultatet (se aksjeandel; arbeidsgiverandel; egenandel; markedsandel; omsetningsandel; prosentandel) andelaus adj (andelaust – andelause) andelever s (m/f) (andeleveren/andelevra – andelevere/ andelevrer/andelevre – andeleverne/andelevrene) (mat) lever av and ~ og foie gras andels- (prefiks) som gjelder andeler; (f.eks. i ord som) andelslag andelsarbeid s (n) (andelsarbeidet – andelsarbeid/andelsarbeider – andelsarbeida/andelsarbeidene) (især landbruk) arbeidsinnsats som gir en andel i fortjenesten gården organiserer felles ~ på tirsdag andelsbarnehage s (m) (andelsbarnehagen – andelsbarnehager – andelsbarnehagene) privat barnehage som drives som et samvirkeforetak, og der andelseierne er foreldre til barn som går i barnehagen andelsbevis s (n) (andelsbeviset – andelsbevis/andelsbeviser – andelsbevisa/andelsbevisene) (finans; jus) dokument som beviser at innehaveren er rettmessig eier av en andel i et borettslag, boligsameie el. partialobligasjonslån; andelsbrev andelsbolig s (m) (andelsboligen – andelsboliger – andelsboligene) (bygg) bolig i et andelslag el. borettslag, og som disponeres av en andelseier andelsbrev s (n) (andelsbrevet – andelsbrev/andelsbrever – andelsbreva/andelsbrevene) (finans; jus) dokument som beviser at innehaveren er rettmessig eier av en andel i et borettslag, boligsameie el. partialobligasjonslån;
andelsbevis
andelsdrift s (m/f) (andelsdriften/andelsdrifta – andelsdrifter – andelsdriftene) (handel)
andelseie s (n) (andelseiet – andelseier – andelseiene/
andelseia) (økonomi; jus) eieform som baserer seg på at flere har kjøpt andeler andelseier s (m) (andelseieren – andelseiere – andelseierne) (økonomi; jus) 1 person som eier andel i foretak; medeier ~ i et firma 2 person som eier andel i borettslag 3 person som eier aksje(r)i aksjefond; (jf. andelshaver) andelsforbund s (n) (andelsforbundet – andelsforbund – andelsforbundene/andelsforbunda) (økonomi; jus) andelsforetak s (n) (andelsforetaket – andelsforetak – andelsforetakene/andelsforetaka) (økonomi) andelsgjeld s (m/f) (andelsgjelden/andelsgjelda – andelsgjelder – andelsgjeldene) (økonomi) andel fellesgjeld i borettslag el. andelslag som andelseier har andelshaver s (m) (andelshaveren – andelshavere – andelshaverne) (økonomi) aksjonær; andelseier andelshytte s (m/f) (andelshytten/andelshytta – andelshytter – andelshyttene) (bygg) anleggsbrakke; brakke andelsinnskudd s (n) (andelsinnskuddet – andelsinnskudd – andelsinnskudda/andelsinnskuddene) (økonomi) andelskapital s (m) (andelskapitalen – andelskapitaler – andelskapitalene) (økonomi) betegnelse for summen av en investors el. sektors eierskap i alle typer verdipapirfond andelslag s (n) (andelslaget – andelslag – andelslagene/ andelslaga) (økonomi) foretak der innskyterne eier en andel hver, fork. AL kooperativ; samvirkelag andelsleilighet s (m/f) (andelsleiligheten/andelsleiligheta – andelsleiligheter – andelsleilighetene) 1 leilighet som tilhører et andelslag 2 leilighet som disponeres en viss tid hvert år; timeshareleilighet blokk bestående av -r andelsmeieri s (n) (andelsmeieriet – andelsmeieri/andelsmeierier – andelsmeieria/andelsmeieriene) (landbruk) meieri som er organisert som et andelslag; (jf. andelsslakteri) andelspapir s (n) (andelspapiret – andelspapir/andelspapirer – andelspapira/andelspapirene) (økonomi; jus) andelsbrev; andelsbevis andelsselskap s (n) (andelsselskapet – andelsselskap/ andelsselskaper – andelsselskapa/andelsselskapene) (økonomi; jus) virksomhet der medlemmene kun hefter for sitt eget innskudd; (jf. andelslag) andelsslakteri s (n) (andelsslakteriet – andelsslakteri/ andelsslakterier – andelsslakteria/andelsslakteriene) (landbruk) slakteri som er organisert som et andelslag; (jf. andelsmeieri) andelssystem s (n) (andelssystemet – andelssystem/andelssystemer – andelssystema/andelssystemene) (økonomi; js) organisering av virksomhet der eierskap er oppdelt i andeler andelsvis adv (økonomi) utbytte fordeles ~
Bokstaven A 121
andemat
andemat s (m) (andematen – andemater – andematene) el. andmat (andmaten – andmater – andmatene) 1 (botanikk) vannplante i myrkonglefamilien; Lemna minor 2 mat for ender andematfamilien s (m) el. andmatfamilien (botanikk; historisk) familie av vannplanter, klassifiseres nå i myrkonglefamilien; Lemnaceae andemor s (m/f) (andemoren/andemora – andemødre/ andemødrer – andemødrene) (zoologi; fugl) and som er mor; (jf. andunge) andemusling s (m) (andemuslingen – andemuslinger – andemuslingene) (zoologi) tilhører slekten Anadonta i dammuslingdamilien; dammusling; Anodonta anatina andenebb s (m/n) (andenebben/andenebbet – andenebb – andenebbene/andenebba) (anatomi; zoologi) nebb på and Andenes propr (geografi) tettsted i Andøy kommune, Nordland anderi s (m/f) (anderien/anderia – anderier – anderiene/ anderia) (landbruk) anlegg for andeoppdrett Andermatt propr (geografi) by i Sveits anderom s (n) (anderommet – anderom – anderommene/anderomma) Andesfjellene propr el. Andesfjella (geografi) fjellkjede i Sør-Amerika som strekker seg langs vestkysten fra Det karibiske hav i nord til Kapp Horn i sør andesitt s (m) (andesitten – andesitter – andesittene) (mineralogi) eruptivbergart som hovedsakelig består av feltspat og pyroksen andeskjell s (m/f/n) (andeskjellen/andeskjella/andeskjellet – andeskjell – andeskjellene/andeskjella) (zoologi) fellesbetegnelse for rankefotinger; langhals andeslekt s (m/f) (andeslekten/andeslekta – andeslekter – andeslektene) (zoologi; fugl) andestegg s (m) (andesteggen – andestegger – andesteggene) (zoologi; fugl) hann av and; andrik andestek s (m/f) (andesteken/andesteka – andesteker – andestekene) el. andesteik (andesteiken/andesteika – andesteiker – andesteikene) (mat) stek av and andetak s (n) (andetaket – andetak – andetakene/andetaka) (litterært; sjelden) åndedrag andetrykk s (n) (andetrykket – andetrykk – andetrykken/andetrykka) andevinge s (m) (andevingen – andevinger – andevingene) el. andeving (andevingen – andevinger – andevingene) 1 (anatomi; zoologi) vinge hos and 2 (mat) (især i flertall) -r matrett av andevinger karamelliserte -r andfares adv (sjelden) 1 vekselvis strikke ~ en rett og en vrang 2 om hverandre; slik at alt blir tatt med andføttes adv (om to el. flere personer) med føttene vendt mot hverandre sove (, ligge) ~; barna sov ~ andføtting s (m) (andføttingen – andføttinger – andføttingene) (fra norrønt) antipode
122 Den store norske bokmålsordboka
andinsk adj (andinsk – andinske) (av stedsnavnet Andes ) (også geografi) som gjelder Andesfjellene og kulturen til befolkningen som bor i dette området andkall s (m) (andkallen – andkaller – andkallene) (zoologi; fugl) hannfugl av and; andestegg; stegg andlet s (n) (andletet – andlet – andletene/andleta) (fra norrønt andlit ) (dialekt) ansikt andletsbragd s (m/f) (andletsbragden/andletsbragda – andletsbragder – andletsbragdene) ansiktsuttrykk; mine andletsdrag s (n) (andletsdraget – andletsdrag – andletsdragene/andletsdraga) (dialekt) ansiktstrekk andletsfarge s (m) (andletsfargen – andletsfarger – andletsfargene) (dialekt) ansiktsfarge andletslag s (n) (andletslaget – andletslag – andletslagene/andletslaga) andletsskap s (m/n) ansiktsform Andorra propr (geografi) land i den østlige delen av Pyreneene Andorra la Vella propr (geografi) hovedstaden i Andorra andorraner s (m) (andorraneren – andorranere – andorranerne) (demonym) person som bor i el. kommer fra Andorra andorransk adj (andorransk – andorranske) som gjelder Andorra el. personer fra Andorra andpusten adj (andpustent – andpustne) 1 som trekker pusten tungt og ujevnt; forpustet; kortpustet; stakkåndet bli ~; begynne å bli ~; gjøre noen ~; være ~ 2 (overført) oppjaget; hektisk andra v (andrar – androg/andro – andradd/andratt) (fra middelnedertysk andragen ) (sjelden; i uttrykkene) ~ om noe søke om noe ~ til beløpe seg til andragende s (n) (andragendet – andragender – andragendene) (gammeldags) anmodning; søknad; bønnskrift andre adj se annen andre- adj se også sammensetninger med annenandreaskors s (n) (andreaskorset – andreaskors – andreaskorsene/andreaskorsa) 1 (religion) x-formet kors (etter apostestelen Andreas) 2 (heraldikk) kors i våpenskjold andreasmesse s (m/f) (andreasmessen/andreasmessa – andreasmesser – andreasmessene) el. andreasmess (andreasmessen/andreasmessa – andreasmesser – andreasmessene) (katolisisme) høytid den 30. november til minne om apostelen Andreas Andreasordenen propr (ortodoksi) russisk orden, innstiftet av Peter den store i 1699; Sankt Andreasordenen; andredivisjonslag s (n) (andredivisjonslaget – andredivisjonslag – andredivisjonslaga/andredivisjonslagene) (sport) lag som spiller i andredivisjon andrefemmer s (m) (andrefemmeren – andrefemmere – andrefemmerne) andrefiolin s (m) se annenfiolin andrekammer s (n) (andrekammeret – andrekammer/ andrekamre – andrekamra/andrekamrene) (parlament)
andsøles
andremann s (m) se annenmann andreordensreaksjon s (m) (andreordensreaksjonen –
andreordensreaksjoner – andreordensreaksjonene) (kjemi) reaksjon der summen av eksponentene i hastighetsloven er 2 andresett s (n) (andresettet – andresett – andresetta/andresettene) andreslått s (m) (andreslåtten – andreslåtter – andreslåttene) (landbruk) annen gangs slått; håslått; (se slått); (jf. skrapslått) andrespråk s (n) (andrespråket – andrespråk – andrespråkene/andrespråka) det første fremmedspråket man lærer etter morsmålet norsk som ~ andrevalg s (n) (andrevalget – andrevalg – andrevalga/ andrevalgene) det man helst vil ha hvis man ikke får førstevalget innfridd andrienne s (m/f) (andriennen – andrienner – andriennene) (fra fransk) (klesplagg; historisk) moderne i første halvdel av 1700-tallet; løsthengende kjole med slep andrik s (m) (andriken – andriker – andrikene) (zoologi; fugl) hann av and; hannand; andestegg; andkall; stegg Andrimne propr (mytologi; i norrøn mytologi) kokk i Valhall andring s (m/f) (andringen/andringa – andringer – andringene) (teknikk) beslag under meier andro- (prefiks) mann(s)-; menneske; (i ord som f.eks.) androfag; androgen; androgyn (jf. antropo-) androfag s (m) (androfagen – androfager – androfagene) (av andro- og gresk fagein «spise») (faglig) antropofag; kannibal; menneskeeter androfobi s (m) (androfobien – androfobier – androfobiene) (psykologi) sykelig redsel for menn androfobisk adj (androfobisk – androfobiske) (psykologi) som gjelder androfobi I androgen s (n) (androgenet – androgen/androgener – androgena/androgenene) (av androgen (adjektiv)) (biologi) mannlig kjønnshormon II androgen adj (androgent – androgene) (biologi; om hormon) som gjelder androgen; som frembringer maskulinitet -e hormoner I androgyn s (m) (androgynen – androgyner – androgynene) (substantivert, fra gresk androgynos « hermafroditt, feminin mann») hermafroditt II androgyn adj (androgynt – androgyne) (fra gresk androgynos «som er felles for begge kjønn, som er av begge kjønn») (biologi; om person) som har både maskuline og feminine trekk; tvekjønnet; biseksuell androgyni s (m) (androgynien) (av androgyn (adjektiv)) 1 (biologi) det å være androgyn; det å ha både maskuline og feminine trekk; tvekjønnethet; biseksualitet 2 (kjønnsforskning) kjønnskategori som kombinerer hunkjønn og hankjønn, kvinne og mann, feminin og maskulin, slik at kjønn i sum blir nøytralisert, gjort tvetydig, forsterket el. duplisert androide s (m) (androiden – androider – androidene) (litteratur; især i science fiction-litteraturen) menneske-
lignende robot; (jf. robot)
androkrati s (n) (androkratiet – androkratier/androkrati – androkratiene/androkratia) (politikk) mannsstyre
androkratisk adj (androkratisk – androkratiske) (poli-
tikk) som gjelder androkrati androlog s (m) (andrologen – andrologier – andrologiene) (medisin) spesialist i andrologi andrologi s (m) (andrologien – andrologier – andrologiene) (medisin) læren om menn og deres sykdommer andrologisk adj (andrologisk – andrologiske) (medisin) som gjelder andrologi andromani s (m) (andromanien – andromanier – andromaniene) (psykiatri) unormalt sterkt seksualbehov hos kvinner; sykelig opptatthet av menn; nymfomani; (jf. satyriasis) Andromeda propr 1 (astronomi) navn på den galaksen som ligger nærmest vår egen galakse, Melkeveien, også kalt Andromedagalaksen 2 (mytologi; i gresk mytologi) mytologisk skikkelse som giftet seg med Persevs, som reddet henne da hun var lenket til en klippe og stod i fare for å bli spist av et sjømonster Andromedagalaksen propr (astronomi) spiralgalakse som befinner seg om lag 780 kiloparsec fra jorden og ligger nærmest vår egen galakse, Melkeveien, også kalt Andromeda Andromedatåken propr el. Andromedatåka (astronomi; gammeldags) tidligere betegnelse for Andromedagalaksen andropause s (m) (andropausen – andropauser – andropausene) (medisin) opphør av kjønnslig aktivitet hos menn andror s (m) (androren – androrer – androrene) (fra norrønt) (sjøfart) 1 det å ro (tungt) i motvind 2 motvind ved roing androsentrisme s (m) (androsentrismen – androsentrismer – androsentrismene) (kjønnsforskning) syn og praksis der menn settes i sentrum for forståelse av verden androsteron s (n) (androsteronet – androsteron/androsteroner – androsterona/androsteronene) (biologi; fysiologi) mannlig kjønnshormon som dannes ved en nedbrytning av testosteron andsjø s (m) (andsjøen – andsjøer – andsjøene) (sjøfart) motsjø; motstrøm andsluppen adj (andsluppent – andslupne) (sjelden) andpusten andstev s (n) (andstevet – andstev – andstevene/andsteva) 1 (metrikk) omkved 2 talemåte; munnhell andstrøm s (m) (andstrømmen – andstrømmer – andstrømmene) (sjelden) motstrøm; motgang andsynes adv (dialekt) ansikt til ansikt; overfor sitte ~ andsøles adv (fra norrønt) mot solen; motsols; rangsøles
Bokstaven A 123
andteppe
andteppe s (m/f) (andteppet/andteppa) (medisin) snue andunge s (m) (andungen – andunger – andungene)
1 (zoologi; fugl) unge av and 2 (litteratur; i eventyret av den danske forfatteren H.C. Andersen) den stygge -n anduve v (anduver – anduvet/anduva – anduvet/anduva) (av nederlandsk aandoen «gå innom, anløpe») (sjøfart; om skip) nærme seg land for å få landkjenning; få landkjenning; (dagligtale) gjøre land anduving s (m/f) (anduvingen/anduvinga – anduvinger – anduvingene) (sjøfart; om skip) det å anduve anduvingsmerke s (n) (anduvingsmerket – anduvingsmerker – anduvingsmerkene/anduvingsmerka) (sjøfart) landkjenningsmerke andved s (m) (andveden – andveder – andvedene) (dialekt) vridd el. slynget ved som det er vanskelig å arbeide med; motved andveges adv (fra norrønt) på den motsatte siden; midt imot andvegesbenk s (m) (andvegesbenken – andvegesbenker – andvegesbenkene) andværing s (m) (andværingen – andværinger – andværingene) (demonym) person som bor i el. kommer fra Andøy(a) i Nordland andørgje s (m/f) (andørgjen/andørgja – andørgjer – andørgjene) (sjelden) skispor Andørja propr (geografi) øy i Troms og Finnmark fylke andøve v (andøver – andøvet/andøvde – andøvet/andøvd) (fra norrønt) (sjøfart) holde båt stille mot vind og strøm med årer el. motor andøving s (m/f) (andøvingen/andøvinga – andøvinger – andøvingene) (sjøfart) det å andøve(s) Andøy propr (geografi) kommune i Nordland I ane s (m) (anen – aner – anene) (fra middelnedertysk ane, an «forfader») ascendent; forfader; stamfar; (især i flertall) -r (adelige) forfedre II ane v (aner – ante – ant) (fra nedertysk anen ) ha en svak forestilling el. mistanke (om noe); fornemme trass i tåken ante de at de nærmet seg land; jeg syntes jeg ante et snev av bebreidelse i det han sa; det ante meg! det var det jeg tenkte! tenkte jeg det ikke! det ante meg at …; jeg ante ikke at han kunne finne på noe slikt; jeg ante ikke at jeg skulle få se ham igjen; det -r jeg ikke; du -r ikke hvor vanskelig det er; før jeg ante noe; uten å ~ noe; han tok pengene uten at noen ante det (i uttrykkene) ~ fred og ingen fare være uforberedt el. uvitende (om at noe er galt el. ikke stemmer) ~ uråd skjønne at noe er galt el. ikke stemmer; (dagligtale) lukte lunta anebilde s (n) (anebildet – anebilder – anebildene/anebilda) (sjelden; især av forfedre som har levd for lenge siden) aneportrett anedyrkelse s (m) (anedyrkelsen – anedyrkelser – anedyrkelsene) el. anedyrking (m/f) (anedyrkingen/anedyrkinga – anedyrkinger – anedyrkingene) (religion) forfedredyrkelse anegalleri s (n) (anegalleriet – anegalleri/anegallerier – anegalleria/anegalleriene) 1 samling av aneportretter
124 Den store norske bokmålsordboka
2 galleri med aneportretter anehall s (m) (anehallen – anehaller – anehallene) hall der det henger portretter av aner el. forfedre anekdote s (m) (anekdoten – anekdoter – anekdotene) (fra gresk anekdoton «noe ikke utgitt») (litteratur) kort historie om en kjent person el. begivenhet det går mange -r om forfatteren og samfunnskritikeren Jens Bjørneboe anekdoteaktig adj (anekdoteaktig – anekdoteaktige) (litteratur) i anekdoteform; anekdotisk anekdotemessig adj (anekdotemessig – anekdotemessige) (litteratur) anekdoteaktig anekdotesamling s (m/f) (anekdotesamlingen/anekdotesamlinga – anekdotesamlinger – anekdotesamlingene) (litteratur) samling av anekdoter anekdotisk adj (anekdotisk – anekdotiske) (litteratur) i anekdoteform el. som er preget av anekdoter; anekdoteaktig anelse s (m) (anelsen – anelser – anelsene) (av ane (verb)) 1 svak forestilling (om); fornemmelse; forestilling ha en ~ om ane; ha en svak forestilling om jeg hadde ingen ~ om at; det har jeg ikke den fjerneste ~ om; han hadde en ~ om at hun ikke ville like det; jeg har ingen ~ om hva du mener; ha sine -r 2 forutanelse bange -r mistanke begynne å få bange -r; alle mine bange -r gikk i oppfyllelse; onde -r; mine verste -r ble bekreftet 3 svak forekomst; anstrøk; antydning; snev 4 liten mengde en ~ litt med bare en liten ~ hvitløk anelsesfull adj (anelsesfullt – anelsesfulle) (om person) som aner noe; forutanende anelsesløs adj (anelsesløst – anelsesløse) som ikke aner (noe); intetanende anemi s (m) (anemien – anemier – anemiene) (fra gresk anaimia «blodløshet») (medisin) tilstand som skyldes for lite hemoglobin i blodet; blodmangel pernisiøs ~ anemiker s (m) (anemikeren – anemikere – anemikerne) (medisin) person som lider av anemi anemisk adj (anemisk – anemiske) 1 (medisin) som lider av blodmangel; blodfattig 2 (overført) uten liv og kraft en ~ poesi; en ~ forestilling anemo- (prefiks) (fra gresk) vind-; (f.eks. i ord som) anemofili anemofil adj (anemofilt – anemofile) (botanikk) som bestøves ved vinden anemofili s (m) (anemofilien – anemofilier – anemofiliene) (av gresk anemo-, av anemos «vind" og -fili ) (botanikk) vindbestøvning anemogam adj (anemogamt – anemogame) (fra gresk) (botanikk) anemofil anemograf s (m) (anemografien – anemografier – anemografiene) (fra gresk) (meteorologi; fysikk) registrerende vindmåler anemografisk adj (anemografisk – anemografiske) (fra gresk) (meteorologi) som gjelder en anemograf anemogram s (n) (anemogrammet – anemogram/ane-
anestetisk
mogrammer – anemogramma/anemogrammene) (fra gresk) (meteorologi; fysikk) registrert vindkurve anemologi s (m) (anemologien – anemologier – anemologiene) (fra gresk) (meteorologi) læren om vinden anemologisk adj (anemologisk – anemologiske) (fra gresk) (meteorologi) som gjelder anemologi anemometer s (n) (anemometeret/anemometret – anemometer/anemometre – anemometra/anemometrene) (fra gresk) (meteorologi; teknikk) vind(styrke)måler; trekkmåler anemone s (m) (anemonen – anemoner – anemonene) (fra gresk anemone «vindblomst, vindrose») (botanikk) fellesbetegnelse for planter i soleiefamilien; (se også hvitveis og blåveis) -aner s (m) (-aneren – -anere – -anerne) (suffiks) indikerer at en person tilhører, kommer fra, er tilhenger av det som nevnes i førsteleddet, f.eks. i ord som lutheraner; republikaner anerekke s (m/f) (anerekken/anerekka – anerekker – anerekkene) rekke av aner el. forfedre anerkjenne v (anerkjenner – anerkjente – anerkjent) (fra tysk anerkennen ) 1 erkjenne som riktig, berettiget el. gyldig ~ et krav; ikke ~ et krav; ~ noen som sin overordnede 2 godta; akseptere bli anerkjent som konge; ~ noen som sjefen sin 3 akte; respektere; verdsette bli anerkjent som forfatter; bli anerkjent for forfatterskapet sitt 4 påskjønne; hylle; rose anerkjennelse s (m) (anerkjennelsen – anerkjennelser – anerkjennelsene) (verbalsubstantiv av anerkjenne ) 1 aksept; godkjennelse de facto (, de jure) ~; et lite tegn på ~; vinne ~ 2 (jus) formell godkjennelse 3 respekt; verdsettelse 4 påskjønnelse; ros; heder; skulderklapp fortjene ~ for; han fikk ~ for arbeidet sitt anerkjennelsesdekret s (n) (anerkjennelsesdekretet – anerkjennelsesdekret/anerkjennelsesdekreter – anerkjennelsesdekreta/anerkjennelsesdekretene) (jus) anerkjennelsesdiplom s (n) (anerkjennelsesdiplomet – anerkjennelsesdiplom/anerkjennelsesdiplomer – anerkjennelsesdiploma/anerkjennelsesdiplomene) anerkjennelsessøksmål s (n) (anerkjennelsessøksmålet – anerkjennelsessøksmål – anerkjennelsessøksmålene/ anerkjennelsessøksmåla) (jus) anerkjennelsesverdig adj (anerkjennelsesverdig – anerkjennelsesverdige) som fortjener anerkjennelse; prisverdig; rosverdig I anerkjennende adj (anerkjennende – anerkjennende) rosende; bifallende en ~ bemerkning; ~ omtale II anerkjennende adv på en anerkjennende måte uttale seg ~ om anerkjent adj (anerkjent – anerkjente) 1 allment akseptert en ~ autoritet; gamle -e metoder; en ~ sannhet; det er alminnelig ~ at …; være ~ som en dyktig lærer 2 aktet; ansett; respektert et ~ firma
aneroid adj (aneroid – aneroide) (meteorologi; luftfart) som ikke bruker væske
aneroidbarometer s (n) (aneroidbarometeret/aneroid-
barometret – aneroidbarometer/aneroidbarometre – aneroidbarometrene/aneroidbarometra) (teknikk) barometer som registrerer lufttrykk anerosi s (m) (anerosien) (medisin) manglende kjønnsdrift anerotisk adj (anerotisk – anerotiske) (medisin) som gjelder anerosi aneskjold s (n) (aneskjoldet – aneskjold – aneskjoldene/ aneskjolda) (heraldikk) en slekts våpenskjold; (jf. ane; adelsskjold) anestesere v (anesteserer – anesteserte – anestesert) (av anestesi ) (medisin; farmasi) bedøve ~ en pasient før operasjon anestesi s (m) (anestesien – anestesier – anestesiene) (fra gresk anaisthesia «følelsesløshet») (medisin) 1 bedøvelse 2 følelsesløshet som følge av bedøvelse el. sykdom anestesiavdeling s (m/f) (anestesiavdelingen/anestesiavdelinga – anestesiavdelinger – anestesiavdelingene) (medisin) sykehusavdeling som har alle typer av bedøvelse som sitt ansvarsområde -en ved St. Olavs hospital anestesigruppe s (m/f) (anestesigruppen/anestesigruppa – anestesigrupper – anestesigruppene) anestesilege s (m) (anestesilegen – anestesileger – anestesilegene) (medisin) lege som har alle typer av bedøvelse som sitt ansvarsområde; anestesiologi; (jf. anestesisykepleier) anestesiolog s (m) (anestesiologen – anestesiologer – anestesiologene) (medisin) lege som er spesialist på anestesi og har alle typer av bedøvelse som sitt ansvarsområde; anestesilege anestesiologi s (m) (anestesiologien – anestesiologier – anestesiologiene) (medisin) læren om anestesi anestesiologisk adj (anestesiologisk – anestesiologiske) (medisin) som gjelder anestesiologi anestesioverlege s (m) (anestesioverlegen – anestesioverleger – anestesioverlegene) (medisin) overlege som har alle typer av bedøvelse som sitt ansvarsområde; (jf. anestesilege; anestesisykepleier) anestesisykepleier s (m) (anestesisykepleieren – anestesisykepleiere – anestesisykepleierne) el. anestesisjukepleier (anestesisjukepleieren – anestesisjukepleiere – anestesisjukepleierne) (medisin) sykepleier som har alle typer av bedøvelse som sitt ansvarsområde; (jf. anestesilege) anestesisøster s (m/f) (anestesisøsteren/anestesisøstera – anestesisøstrer/anestesisøstre – anestesisøstrene) (medisin) (især historisk) kvinnelig anestesisykepleier; (jf. anestesilege; anestesisykepleier) anestetikum s (n) (anestetikumet – enestetika/ – anestetikaene) (av anestesi og -ikum ) (medisin; farmasi) bedøvelsesmiddel anestetisk adj (anestetisk – anestetiske) (medisin; farmasi) bedøvende; bedøvelses-; som bedøver ~ middel bedøvelsesmiddel
Bokstaven A 125
anestolt
anestolt adj (anestolt – anestolte) (gammeldags) som er stolt av anene sine; ættestolt anetavle s (m/f) (anetavlen/anetavla – anetavler – anetavlene) ættetavle; stamtavle anetol s (m) (anetolen) (kjemi) forbindelse med anislukt aneurisme s (m) (aneurismen – aneurismer – aneurismene) (fra gresk aneurysma «utvidelse») (medisin) begrenset utvidelse av en pulsåre som skyldes en svekkelse av åreveggen anfall s (n) (anfallet – anfall – anfallene/anfalla) (fra middelnedertysk anval ) 1 angrep; attakk 2 (medisin; av sykdom) plutselig sykdomsutbrudd av kortvarig karakter ~ av malaria; ~ av smerte(r); heftig ~ av hoste (, hosting) hosteanfall 3 (psykologi; om sinnsstemning) plutselig følelsesutbrudd av kortvarig karakter; plutselig følelse el. sinnsstemning; tokt et plutselig raseri~; i et plutselig ~ av energi; ~ av fortvilelse; få et ~ av nostalgi; i et ~ av edelmodighet (se angrep; feberanfall) anfalle v (anfaller – anfalt – anfalt) (fra middelnedertysk anvallen ) (gammeldags) se angripe anfallsvis adj (anfallsvis – anfallsvist) (medisin) paroksysmal; paroksystisk anfanger s (m) (anfangeren – anfangere – anfangerne) (kunst) glassblåser anfaring s (m/f) (anfaringen/anfaringa – anfaringer – anfaringene) (bergverksindustri) det å gå el. begi seg til gruven anfaringstid s (m/f) (anfaringstiden/anfaringstida – anfaringstider – anfaringstidene) el. anfarstid (anfarstiden/anfarstida – anfarstider – anfarstidene) (gammeldags) faringstid anfekte v (anfekter – anfektet/anfekta – anfektet/anfekta) (fra middelnedertysk anvechten «angripe») 1 bringe ut av fatning; påvirke; affisere ikke la seg ~ av noe; ikke la seg ~ av all oppmerksomheten 2 (religion) -s i troen plages med tvil anfektelse s (m) (anfektelsen – anfektelser – anfektelsene) (verbalsubstantiv av anfekte med suffikset -else ) 1 det å anfekte 2 tanke som vekker tvil el. indre uro; skruppel; tvil; prøvelse; samvittighetsnag religiøse -r; få -r begynne å tvile el. lure på om noe er riktig i moralsk forstand anfektelsessøksmål s (n) (anfektelsessøksmålet – anfektelsessøskmål – anfektelsessøksmålene/anfektelsessøksmåla) (jus; i selskapsrett) søksmål der aksjeeierne mener at et generalforsamlinsgvedtak er ugyldig anfordring s (m/f) (anfordringen/anfordringa – anfordringer – anfordringene) (økonomi; i uttrykket) på ~ etter anmodning anfordringslån s (n) (anfordringslånet – anfordringslån – anfordringslånene/anfordringslåna) (bank) type lån som til enhver tid kan sies opp av av långiver, og etter at låntakeren har mottatt en meddelelse om dette (anfordring), skal lånet tilbakebetales etter en nærmere angitt frist anfortro v (anfortror – anfortrodde – anfortrodd) (fra
126 Den store norske bokmålsordboka
tysk anvertrauen «stole på») (gammeldags) betro anføre v (anfører – anførte – anført) (fra tysk anführen «føre frem») 1 føre; lede laget kom ut på banen, anført av treneren 2 (formelt) oppgi ~ grunner; av grunner som er anført (, oppgitt) ovenfor; som anført i margen; som anført (, oppgitt) nedenfor (, ovenfor, foran); den prisen som er anført (, oppgitt) nedenfor 3 (formelt) nevne ~ som eksempel; ~ en presedens; av det som er anført ovenfor, fremgår (det) at … 4 (språkvitenskap) sette i anførselstegn 5 (formelt) påberope seg; gjøre gjeldende ~ til sin unnskyldning; ~ noe til sin unnskyldning; hva har du å ~ til din unnskyldning? ~ noe til sitt forsvar; han -r til sitt forsvar at …; han hadde ingenting å ~ til sitt forsvar 6 (bank) føre på konto el. ens debet; debitere pengene er nå anført på min konto 7 (handel; bokføring; i regning) føre opp; debitere de varene som sto anført på fakturaen; anfør det på meg (dagligtale) sett det på meg ~ til din (,Deres) kreditt anfører s (m) (anføreren – anførere – anførerne) person som leder andre; hovedmann; leder anførerstilling s (m/f) (anførerstillingen/anførerstillinga – anførerstillinger – anførerstillingene) (sjelden) lederstilling anføring s (m/f) (anføringen/anføringa – anføringer – anføringene) det å være fører for el. stå i spissen for; (dagligtale) det å fronte anføringsord s (n) (anføringsordet – anføringsord – anføringsordene) (språkvitenskap) ord som markerer direkte tale i tekst «sier» og «hevder» er ~ anføringssetning s (m/f) (anføringssetningen/anføringssetninga – anføringssetninger – anføringssetningene) (språkvitenskap) setning som markerer direkte tale i tekst anførsel s (m) (anførselen – anførsler – anførslene) (verbalsubstantiv av anføre ) 1 det å nevne; merknad 2 (handel; bokføring) det å føre opp i regning; debitering 3 (bank) det å føre på konto el. ens debet 4 det å påberope seg noe; (jus) fremsette anførsler og bevis 5 (språkvitenskap) det å sette i anførselstegn 6 føring; førerskap; kommando; lederskap; ledelse; (se anføre) anførselstegn s (n) (anførselstegnet – anførselstegn – anførselstegnene/anførselstegna) (språkvitenskap) tegn brukt ved ordrett sitering («...»); gåseøyne; hermetegn ~ begynner (i diktat) ~ slutter; sette i ~ ang. fork. for angående angakok s (m) (angakoken – angakoker – angakokene) (fra grønlandsk) (antropologi) eskimoisk medisinmann Angara propr (geografi) elv i Sibir som er 1779 km lang, også kalt Øvre Tunguska angarierett s (m) (angarieretten – angarieretter – angarierettene) (jus) en krigførende stats rett til å foreta beslag i eiendom på sitt territorium Angarsk propr (geografi) by i Sibir, som ligger ved elven Angara
angio-
I ange s (m) (angen – anger – angene) (fra norrønt angi «eim, os, damp») (gammeldags el. litterært) (behagelig) lukt el. duft; vellukt; en svak ~ av …; en ~ av blomster; det var en ~ av vår i luften II ange v (anger – anget/anga – anget/anga) (av norrønt ange (substantiv)) (gammeldags el. litterært) gi fra seg ange; dufte; lukte det -t av roser; en hage hvor det -r av blomster! angel s (m) (angelen – angler – anglene) (fra norrønt) (fiske) fiskekrok sette ~ på et snøre angelegen adj (angelegent – angelegne) (fra tysk angelegen ) (gammeldags) maktpåliggende angelfiske s (n) (angelfisket – angelfisker – angelfiskene/angelfiska) (fiske) fiske med angel angelfisker s (m) (angelsfiskeren – angelfiskere – angelfiskerne) (fiske) person som fisker med angel angelhake s (m) (angelhaken – angelhaker – angelhakene) (fiske) fiskekrok angelika s (m) (angelikaen – angelikaer – angelikaene) (fra middelalderlatin herba angelica «engleurt») (botanikk; historisk) kvann angelikarot s (m/f) (angelikaroten/angelikarota – angelikarøtter – angelikarøttene) (botanikk) roten av kvann, som er en flerårig plante som fins i det meste av Norge; Angelica archangelica ~ ble tidligere brukt som grønnsak, krydder og legemiddel (jf. kvann) angelikasyre s (m/f) (angelikasyren/angelikasyra – angelikasyrer – angelikasyrene) (kjemi) monokarboksylsk, umettet organisk syre, fins bl.a. i kvann angelmark s (m) (angelmarken – angelmarker – angelmarkene) el. angelmakk (angelmakken – angelmakker – angelmakkene) (zoologi) meitemark angelologi s (m) (angelologien – angelologier – angelologiene) (fra gresk angelos «engel» og -logi ) (religion) læren om englene angelologisk adj (angelologisk – angelologiske) (religion) som gjelder angelologi angelsakser s (m) (angelsakseren – angelsaksere – angelsakserne) 1 person som tilhører en av de germanske stammene som erobret England på 400-500 tallet 2 person med engelsk språk og kultur I angelsaksisk s (m/n) (angelsaksisken) (ubøyelig) (språkvitenskap) gammelengelsk språk II angelsaksisk adj (angelsaksisk – angelsaksiske) 1 (språkvitenskap) som gjelder gammelengelsk språk; gammelengelsk 2 som har med angelsakserne å gjøre angelsnøre s (n) (angelsnøret – angelsnører – angelsnørene/angelsnøra) (fiske) angelsnor; fiskesnøre angelus s (m) (angelusen) (fra latin angelus ) (katolisisme) fork. for bønnens åpningsord Angelus domini Herrens engel 1 klokkeringing fra kirken 2 bønn ved klokkeringing fra kirken angelusklokke s (m/f) (angelusklokken/angelusklokka – angelusklokker – angelusklokkene) (katolisisme) kirkeklokke som ringer til bønn (angelus) til faste tider mor-
gen, middag og kveld; bedeklokke
angelusringing s (m/f) (angelusringingen/angelusrin-
ginga – angelusringinger – angelusringingene) (katolisisme) det at en kirkeklokke (bedeklokke) ringer til bønn (angelus) til faste tider morgen, middag og kveld angenem adj (angenemt – angenemme) (fra tysk angenehm «gjerne mottatt») (gammeldags) behagelig anger s (m) (angeren – angere/angrer – angerne/angrene) (fra norrønt angr «skade, fortred, bedrøvelse») bedrøvelse over noe en har gjort; fortrytelse; samvittighetsnag; gremmelse; sorg dypfølt ~; sterk ~; føle (sterk) ~; føle ~ over; føle heftig ~ for det man har gjort galt; føle ~ på grunn av det som skjedde; være fylt av ~; føler du ikke det aller minste ~? jeg fikk et voldsomt anfall av ~; han viste ingen tegn til ~; han viste slett ingen ~ etter å ha angrepet den gamle damen angerfri adj (angerfritt – angerfrie) uten anger angerfull adj (angerfullt – angerfulle) 1 (gammeldags) angrende 2 (formelt el. religion) botferdig en ~ bemerkning; med en ~ mine (se angrende) angerfølelse s (m) (angerfølelsen – angerfølelser – angerfølelsene) følelse av anger; anger angergiven adj (angergivent – angergivne) (gammeldags) angrende; angerfull angerkjensle s (m/f) (angerkjenslen/angerkjensla – angerkjensler – angerkjenslene) følelse av anger; angerfølelse angermann s (m) (angermannen – angermenn – angermennene) (litterært; gammeldags) personifisert følelse av anger angermodig adj (angermodig – angermodige) (gammeldags) 1 bedrøvet; sorgfull 2 full av anger; angerfull Angers propr (geografi) kommune og by i det vestlige Frankrike, ca. 300 km vest for Paris angertåre s (m/f) (angertåren/angertåra – angertårer – angertårene) (gammeldags el. litterært) tåre som skyldes anger angi v (angir – anga/angav – angitt) (fra middelnedertysk angeven ) 1 anmelde; melde; røpe ~ noen til politiet 2 antyde; indikere; vise i den -tte retningen 3 opplyse om; anføre; oppgi; nevne prisene som er -tt på fakturaen; ~ varer til fortolling; ~ en grunn; ~ som grunn til …; han anga som grunn at …; hvor ikke noe annet er tt; til ikke nærmere -tt tid; ~ verdien; -tt verdi (i uttrykket) ~ tonen 1 (musikk) 2 (overført) sette en standard angina s (m) (anginaen – anginaer – anginaene) (medisin) angina pectoris; hjertekrampe angina pectoris s (ubøyelig) (fra latin angina «forsnevring» og pectus «bryst») (medisin) angina; hjertekrampe anging s (m/f) (angingen/anginga – anginger – angingene) det å ange angio- (prefiks) (fra gresk angeion «beholder, kar, blodkar») blodåre-
Bokstaven A 127
angioblast
angioblast s (m) (angioblasten – angioblaster – angio-
blastene) (fra gresk angio- «blodåre-» og gresk blastos «spire, knopp») (biologi) celle som tar del i dannelsen av blodårer i et blodåreanlegg angiograf s (m) (angiografen – angiografer – angiografene) (medisin) pulsregistrator angiografi s (m) (angiografien – angiografier – angiografiene) 1 (arkeologi) beskrivelse av drikkekar, vaser etc. 2 (medisin) røntgenundersøkelse av blod- og lymfekar koronar ~ røntgenundersøkelse av koronararteriene ~ brukes for å utrede og påvise tette partier i blodårene angiografisk adj (angiografisk – angiografiske) (medisin; arkeologi) som gjelder angiografi angiologi s (m) (angiologien – angiologier – angiologiene) (anatomi) læren om åresystemet i en organisme angiologisk adj (angiologisk – angiologiske) (anatomi) som gjelder angiologi angiom s (n) (angiomet – angiom/angiomer – angioma/ angiomene) (medisin) godartet svulst som består av blodårer el. lymfeårer; karsvulst angiosperm s (m) (angiospermer – angiospermene) (botanikk) (i flertall) -er gruppe av dekkfrøede planter med fruktknute I angivelig adj (angivelig – angivelige) (av dansk angive ) 1 tilsynelatende den -e grunnen; uten ~ grunn 2 etter sigende; påstått et ~ mirakel (se angi) II angivelig adv påstått angivelse s (m) (angivelsen – angivelser – angivelsene) (fra dansk, verbalsubstantiv av angive ) 1 det å angi; anmeldelse; innberetning; rapportering 3 antydning; indikasjon 3 spesifisert oppgave; spesifikasjon med ~ av som opplyser om; (se angi) angivende s (n) (angivendet – angivender – angivendene) som angir el. indikerer; (språkvitenskap) ~ modus angiver s (m) (angiveren – angivere – angiverne) person som angir en annen; tyster; forræder; rapportør; (jf. forræder; sviker) angiveri s (n) (angiveriet – angiveri/angiverier – angiveria/angiveriene) det å angi (en annnen); angivervirksomhet; forræderi; rapportering; (jf. forræderi; svik) angiversk adj (angiversk – angiverske) som angir; (jf. forrædersk) angiverske s (m/f) (angiversken/angiverska – angiversker – angiverskene) (sjelden el. gammeldags) kvinne som angir en annen; (se angiver) angivervirksomhet s (m/f) (angivervirksomheten/angivervirksomheta – angivervirksomheter – angivervirksomhetene) I angjeldende s (m) (angjeldende – angjeldende – angjeldende) (jus) persom som saken gjelder el. som det er tale om II angjeldende adj (angjeldende – angjeldende) som det gjelder el. angår i en bestemt sammenheng; vedkommende ~ dokumenter; ~ person; ~ tidspunkt (se II vedkommende)
128 Den store norske bokmålsordboka
anglaise s (m) (anglaisen – anglaiser – anglaisene) engelsk dans angle v (angler – anglet/angla – anglet/angla) (fiske; fiskesport) 1 sette angel på fiskekrok 2 fiske med krok anglemark s (m) (anglemarken – anglemarker – anglemarkene) el. anglemakk (anglemakken – anglemakker – anglemakkene) (dialekt) meitemark angler s (m) (angleren – anglere – anglerne) (historisk) person av en gammelgermansk stamme som bodde i det området som i dag er delstaten Schleswig-Holstein i Nord-Tyskland angleredskap s (m/n) (angleredskapen/angleredskapet – angleredskaper/angleredskap – angleredskapene/angleredskapa) Anglesey propr (geografi) øy utenfor nordvestkysten av Wales anglesitt s (m) (anglesitten – anglesitter – anglesittene) (mineralogi) hvitt el. fargeløst mineral; blyvitriol anglifisere v (anglifiserer – anglifiserte – anglifisert) el. anglisere (angliserer – angliserte – anglisert) gi et (mer) engelsk preg ~ skrivemåten anglifisering s (m/f) (anglifiseringen/anglifiseringa – anglifiseringer – anglifiseringene) det å anglifisere(s) anglikaner s (m) (anglikaneren – anglikanere – anglikanerne) (kristendom) medlem av den anglikanske kirken anglikansk adj (anglikansk – anglikanske) (kristendom) som har sitt utspring i den anglikanske kirken den -e kirken den engelske nasjonalkirken anglisisme s (m) (anglisismen – anglisismer – anglisismene) (språkvitenskap) engelsk ord el. uttrykk i et annet språk det vrimler av -r innenfor dette fagområdet anglist s (m) (anglisten – anglister – anglistene) (universitet) person som har studert engelsk språk og kultur anglo- (prefiks) (fra latin anglus «angler, engelskmann») engelsk-; britisk-; (f.eks. i ord som) angloamerikansk angloamerikaner s (m) (angloamerikaneren – angloamerikanere – angloamerikanerne) 1 person fra USA el. Storbritannia 2 amerikaner som snakker engelsk 3 amerikaner som har forfedre som kom fra Storbritannia angloamerikansk adj (angloamerikansk – angloamerikanske) som gjelder Anglo-Amerika el. angloamerikanere angloaraber s (m) (angloaraberen – angloarabere – angloaraberne) (zoologi) engelsk fullblodshest angloarabisk adj (angloarabisk – angloarabiske) som gjelder angloarabere I anglofil s (m) (anglofilen – anglofiler – anglofilene) (av anglofil (adjektiv)) person som er glad i engelsk språk og kultur; anglofil person II anglofil adj (anglofilt – anglofile) (av anglo- og -fil ) (om person) som er glad i engelsk språk og kultur; engelskvennlig
angrep
anglofili s (m) (anglofilien – anglofilier – anglofiliene)
kjærlighet til alt engelsk; engelskvennlighet; (jf. anglofobi) anglofob s (m) (anglofoben – anglofober – anglofobene) person som har anglofobi anglofobi s (m) (anglofobien – anglofobier – anglofobiene) motvilje mot alt engelsk; (jf. anglofili) anglofobisk adj (anglofobisk – anglofobiske) som gjelder anglofobi I angloman s (m) (anglomanen – anglomaner – anglomanene) (av angloman (adjektiv)) person som har anglomani II angloman adj (anglomant – anglomane) (av angloog -man ) som har en overdreven kjærlighet el. respekt for alt engelsk anglomani s (m) (anglomanien – anglomanier – anglomaniene) overdreven kjærlighet til el. respekt for alt engelsk anglo-nubisk adj (anglo-nubisk – anglo-nubiske) (zoologi; geiterase) ~ geit anglosaksisk adj (anglosaksisk – anglosaksiske) som gjelder kultur og språk i de engelsktalende landene; (jf. angelsaksisk) Angola propr (geografi) land som ligger på vestkysten av Afrika, og som i nord grenser til Den demokratiske republikken Kongo og i sør til Namibia angolaert s (m/f) (angolaerten/angolaerta – angolaerter – angolaertene) (botanikk) frø av erteplanten Vaandzeia subterranea angolaner s (m) (angolaneren – angolanere – angolanerne) (demonym) person som bor i el. kommer fra Angola angolansk adj (angolansk – angolanske) som gjelder Angola el. angolanere angolatre s (n) (angolatreet – angolatre/angolatrær – angolatrærne/angolatrea) (botanikk) afrikansk tre i erteblomstfamilien; Baphia nitida angora s (m) (angoraen – angoraer – angoraene) (tekstil) fork. form av 1 angoraull; angoragarn 2 stoff fremstilt av angoraull 3 (zoologi) angorakatt angoragarn s (n) (angoragarnet – angoragarn – angoragarnene/angoragarna) (tekstil) angora angorageit s (m/f) (angorageiten/angorageita – angorageiter – angorageitene) (zoologi; landbruk) geiterase fra Tyrkia med lang, fin ull; mohairgeit angoragenser s (m) (angoragenseren – angoragensere – angoragenserne) (klesplagg) genser som er laget av angoraull angorahår s (n) (angorahåret – angorahår – angorahåra/ angorahårene) (tekstil) hår av angorakanin, som det produseres ull fra angorakanin s (m) (angorakaninen – angorakaniner – angorakaninene) (zoologi) kanin med lange, myke hår det produseres ull fra -en angorakatt s (m) (angorakatten – angorakatter – angorakattene) (etter byen Ankara i Tyrkia) (zoologi) lang-
håret katterase, opprinnelig fra Lilleasia; angora; Felis catus angoraull s (m/f) (angoraullen/angoraulla – angorauller – angoraullene) (tekstil) ull av angorageit el. angorakanin; mohair angostura s (m) (angosturaen – angosturaer – angosturaene) (kjemi) smaksstoff av angosturabark; (se angosturatre) angosturabark s (m) (angosturabarken – angosturabarker – angosturabarkene) (botanikk; farmasi) bark fra det søramerikanske treet Angostura trifoliata, som brukes i fremstillingen av legemidler angosturabitter s (m) (angosturabitteren – angosturabittere – angosturabitterne) aromatisk brennevin fra Trinidad angosturatre s (n) (angosturatreet – angosturatre/angosturatrær – angosturatrea/angosturatrærne) (botanikk) søramerikansk medisinplante, der barken brukes i fremstillingen av legemidler; Angostura trifoliata angre v (angrer – angret/angra – angret/angra) (av anger ) ønske (noe) ugjort; fortryde virkelig ~ seg; han døde uten å ~ (syndene sine); ~ på noe; jeg -r på at jeg gjorde det; jeg -r ikke på at jeg har sett utstillingen; dette skal du komme til å ~; jeg har ingenting å ~ (på); han -r ikke på det i det hele tatt; jeg håper naturligvis at valget vil falle på meg, noe du i så fall ikke skal komme til å ~ (på); det skal du komme til å ~ (på) angrefrist s (m) (angrefristen – angrefrister – angrefristene) (handel; jus) frist som man har til å gå fra en avtale om kjøp etter at den er inngått angrefristlov s (m) (angrefristloven – angrefristlover – angrefristlovene) (jus) angrerettloven angrefunksjon s (m) (angrefunksjonen – angrefunksjoner – angrefunksjonene) (IKT) funksjon for omgjøring av en inntasting el. operasjon; (jf. angraknapp; angretast) angregiro s (m) (angregiroen – angregiroer – angregiroene) (bank; handel; især historisk) hvis du passerer en bomstasjon uten å betale, kan du betale i etterkant med en ~ angreknapp s (m) (angreknappen – angreknapper – angreknappene) (IKT) knapp på tastaturet man kan trykke på hvis man vil omgjøre inntastingen el. operasjonen; angretast trykke på -en angrende adj (angrende – angrende) 1 angerfull; skyldbetynget en ~ synder 2 (formelt el. religion) botferdig angrep s (n) (angrepet – angrep – angrepene/angrepa) (av angripe ) 1 det å angripe el. gå løs på med vold 2 anfall; attakk; overfall ~ på; blåse til ~; fornye -et; gå til ~ på; rette et ~ mot; sette inn et ~ mot; voldsomt ~; ~ fra stor høyde; ~ over land; ~ over sjøen; slå alle ~ tilbake 3 (verbalt) hard kritikk; polemikk rette ~ mot; rette et ~ mot regjeringens forslag 4 (sport) det å ha ballen (, pucken) og spille offensivt det mest effektive forsvar er ~; være god i ~; spille godt i ~
Bokstaven A 129
angrepet
5 (om plutselig sykdom etc.) anfall; tilfelle angrepet adj (angrepet – angrepne) (medisin) rammet ~ av; den ene lungen er ~; være ~ av; være hardt ~ av malaria; de som er hardest ~ også overført og spøkefullt være hardt ~ angrepille s (m/f) (angrepillen/angrepilla – angrepiller – angrepillene) (medisin; farmasi) pille som kan tas kort etter samleie for å hindre svangerskap; abortpille angrepsberedskap s (m/n) (angrepsberedskapen/angrepsberedskapet – angrepsberedskaper – angrepsberedskapene) (sport) forberedthet på å angripe -en hos spillerne som befinner seg i front angrepsbevegelse s (m) (angrepsbevegelsen – angrepsbevegelser – angrepsbevegelsene) (militærvesen) bevegelse som foretas av en militær styrke som angriper angrepsblokk s (m/f) (angrepsblokken/angrepsblokka – angrepsblokker – angrepsblokkene) (sport; i volleyball) angrepsbølge s (m/f) (angrepsbølgen/angrepsbølga – angrepsbølger – angrepsbølgene) serie av angrep med korte mellomrom det hersker panikk i Kabul etter en ~; første ~ angrepsfase s (m) (angrepsfasen – angrepsfaser – angrepsfasene) fase i angrep angrepsfelt s (n) (angrepsfeltet – angrepsfelt/angrepsfelter – angrepsfelta/angrepsfeltene) (militærvesen) skyte- og øvingsfelt for Hæren Angrepsfelt Sør angrepsfly s (n) (angrepsflyet – angrepsfly – angrepsflyene/angrepsflya) (militærvesen; luftfart) fly som er utviklet for angrep av taktiske bakkemål og for å gi flystøtte angrepsforbund s (n) (angrepsforbundet – angrepsforbund – angrepsforbundene/angrepsforbunda) (politikk) angrepspakt; pakt; allianse angrepsformasjon s (m) (angrepsformasjonen – angrepsformasjoner – angrepsformasjonene) (militærvesen) formasjon som benyttes under angrep angrepsforsøk s (n) (angrepsforsøket – angrepsforsøk – angrepsforsøkene/angrepsforsøka) forsøk på angrep angrepsfotball s (m) (angrepsfotballen – angrepsfotballer – angrepsfotballene) (fotball) offensiv spillestil i fotball spille ~ angrepsfront s (m) (angrepsfronten – angrepsfronter – angrepsfrontene) (politikk; militærvesen) angrepsallianse; allianse; (jf. forsvarsforbund) angrepshandling s (m/f) (angrepshandlingen/angrepshandlinga – angrepshandlinger – angrepshandlingene) angrepshelikopter s (n) (angrepshelikopteret/angrepshelikoptret – angrepshelikopter/angrepshelikoptre – angrepshelikoptra/angrepshelikoptrene) (militærvesen; luftfart) helikopter som er utviklet for angrep på bakkemål; kamphelikopter -et Apache angrepshumør s (n) (angrepshumøret – angrepshumør – angrepshumøra/angrepshumørene) (psykologi) være i ~ angrepshær s (m) (angrepshæren – angrepshærer – angrepshærene) (militærvesen) hær som kan brukes til angrep; angrepsstyrke
130 Den store norske bokmålsordboka
angrepsiver s (m) (angrepsiveren – angrepsivere – angrepsiverne) iver etter å angripe angrepskrig s (m) (angrepskrigen – angrepskriger – angrepskrigene) (militærvesen; politikk) krig der man går til angrep; (jf. forsvarskrig) angrepslinje s (m/f) (angrepslinjen/angrepslinja – angrepslinjer – angrepslinjene) (sport) angrepslyst s (m/f) (angrepslysten/angrepslysta – angrepslyster – angrepslystene) lyst til å angripe angrepslysten adj (angrepslystent – angrepslystne) med lyst til å angripe; aggressiv; offensiv angrepsmetode s (m) (angrepsmetoden – angrepsmetoder – angrepsmetodene) metode som brukes under angrep koronaviruset har endret ~ angrepsmiddel s (n) (angrepsmiddelet/angrepsmidlet – angrepsmiddel/angrepsmidler – angrepsmidla/angrepsmidlene) angrepsvåpen angrepsmål s (n) (angrepsmålet – angrepsmål – angrepsmålene/angrepsmåla) (militærvesen) mål som angrep kan rettes mot angrepsmåte s (m) (angrepsmåten – angrepsmåter – angrepsmåtene) måte å angripe noe på; tilnærming; fremgangsmåte; (se metode) angrepsplan s (m) (angrepsplanen – angrepsplaner – angrepsplanene) plan for angrep; strategi legge -er angrepspolitikk s (m) (angrepspolitikken – angrepspolitikker – angrepspolitikkene) (politikk) angrepsstrategi angrepsposisjon s (m) (angrepsposisjonen – angrepsposisjoner – angrepsposisjonene) posisjon som inntas når man akter å angripe være i ~ angrepspunkt s (n) (angrepspunktet – angrepspunkt/angrepspunkter – angrepspunkta/angrepspunktene) punkt hvor noe kan angripes angrepsrekke s (m/f) (angrepsrekken/angrepsrekka – angrepsrekker – angrepsrekkene) (fotball) angrepssone s (m/f) (angrepssonen/angrepssona – angrepssoner – angrepssonene) (sport) angrepsspill s (n) (angrepsspillet – angrepsspill – angrepsspilla/angrepsspillene) el. angrepsspell (angrepsspellet – angrepsspell – angrepsspella/angrepsspellene) spillestil der man spiller offensivt; offensivt spill angrepsspiller s (m) (angrepsspilleren – angrepsspillere – angrepsspillerne) el. angrepsspeller (angrepsspelleren – angrepsspellere – angrepsspellerne) (fotball) spiller som deltar i angrepsspill; løper; (jf. forsvarsspiller; I spiss 2; ) angrepsspiss s (m) (angrepsspissen – angrepsspisser – angrepsspissene) 1 (militærvesen) styrke som deltar i fremste linje under et militært angrep 2 (sport) spiller som deltar i fremste linje under et angrep; (jf. I spiss 2) angrepsstilling s (m/f) (angrepsstillingen/angrepsstillinga – angrepsstillinger – angrepsstillingene) (især militærvesen) stilling som styrke el. artilleri plasseres i når man går til angrep; angrepsposisjon kjøre kanonene frem i ~
angstlidelse
angrepsstyrke s (m) (angrepsstyrken – angrepsstyrker – angrepsstyrkene) (militærvesen) hærstyrke som angriper; angrepshær angrepstaktikk s (m) (angrepstaktikken – angrepstaktikker – angrepstaktikkene) angrepsmåte angrepsverk s (n) (angrepsverket – angrepsverk/angrepsverker – angrepsverka/angrepsverkene) forsvarsog ~ angrepsvillig adj (angrepsvillig – angrepsvillige) (sport) som er villig til å gå til angrep; offensiv et ~ lag angrepsvinkel s (m) (angrepsvinkelen – angrepsvinkler – angrepsvinklene) 1 (luftfart; militærvesen) vinkel som det angripes fra 2 (overført) argument el. innfallsvinkel som man velger som utgangspunkt for et (verbalt) angrep angrepsvis adv offensivt gå ~ til verks angrepsvåpen s (n) (angrepsvåpenet – angrepsvåpen – angrepsvåpnene/angrepsvåpna) (militærvesen; også overført) våpen som er utviklet for å angripe; (jf. forsvarsvåpen) angrerett s (m) (angreretten – angreretter – angrerettene) (jus) rett som gir en forbruker anledning til å gå fra en kjøpsavtale under visse vilkår forbrukeren har i utgangspunktet ~ i 14 dager når varen er kjøpt på Internett angretast s (m) (angretasten – angretaster – angretastene) (IKT) tast man kan trykke på hvis man vil omgjøre en inntasting el. operasjon; angreknapp trykke på -en (jf. angrefunksjon) angreår s (n) (angreåret – angreår – angreåra/angreårene) angring s (m/f) (angringen/angringa – angringer – angringene) det å angre angripe v (angriper – angrep/angreip – angrepet) (fra middelnedertysk angripen «gripe fatt i, ta fatt på») 1 gå til angrep på; gå løs på (med vold); anfalle; attakkere; overfalle ~ fienden overført føle seg angrepet og såret 2 polemisere mot; bestride; kritisere teorien ble angrepet av Newton; regjeringens miljøvernpolitikk ble angrepet under pressekonferansen 3 ha skadelig virkning på ~ leveren; helsen hans ble angrepet 4 bryte ned; korrodere; tære syre -r metaller 5 begynne å bruke; ta fatt på; røre ~ kapitalen 6 ordne opp i; løse jeg vet ikke hvordan vi skal ~ denne saken 7 (sport) spille offensivt og forsøke å ta ball (, pukk) fra motstanderen for deretter å forsøke å lage mål angripelig adj (angripelig – angripelige) som kan angripes; åpen for kritikk; diskutabel; (se uangripelig) angriper s (m) (angriperen – angripere – angriperne) (av angripe ) 1 person som angriper; overfallsmann 2 (militærvesen) militær styrke som foretar et angrep 3 (sport) lag el. spiller som angriper; angrepsspiller angripermentalitet s (m) (angripermentaliteten – angripermentaliteter – angripermentalitetene) (psykologi) offensiv mentalitet
angriperside s (m/f) (angripersiden/angripersida – an-
gripersider – angripersidene) side som lag etc. angriper fra angriperstat s (m) (angriperstaten – angriperstater – angriperstatene) (politikk) stat som angriper; aggressor I angst s (m) (angsten – angster – angstene) (fra lavtysk) (psykologi) følelse av sterk frykt el. uro dødelig ~; han gikk i ~ for at noe skulle skje; av ~ for at noe forferdelig skulle skje; føle ~; få et anfall av ~ av redsel for med ~ og beven; jeg følte ingen ~ (litterært) -ens kolde sved sprang frem på hans panne han kaldsvettet få ~ (se dødsangst; engstelse; frykt; livsangst; panikkangst; plassangst; prestasjonsangst; redsel) II angst adj (gammeldags el. litterært) engstelig; fryktsom; fælen; urolig angstanfall s (n) (angstanfallet – angstanfall – angstanfalla/angstanfallene) (psykologi) anfall av angst få et ~ angstbeklemt adj (angstbeklemt – angstbeklemte) (psykologi; om person) svært engstelig; forknytt angstbiter s (m) (angstbiteren – angstbitere – angstbiterne) 1 dyr som biter for å forsvare seg 2 (psykologi) person som er aggressiv på grunn av redsel angstbitersk adj (angstbitersk – angstbiterske) (psykologi) som er aggressiv på grunn av redsel en ~ holdning angstdempende adj (angstdempende – angstdempende) (medisin; farmasi; psykologi) som demper angst; beroligende ~ medisin angstfordriver s (m) (angstfordriveren – angstfordrivere – angstfordriverne) (spøkefullt; dagligtale) noe man drikker for døyve el. dempe angst, især alkohol; dram; hjertestyrker angstfornemmelse s (m) (angstfornemmelsen – angstfornemmelser – angstfornemmelsene) (psykologi) fornemmelse av angst; angstfølelse angstfull adj (angstfullt – angstfulle) (psykologi) som er full av angst; angstfylt angstfylt adj (angstfylt – angstfylte) (psykologi) angstfull angstgysen adj (angstgysent – angstgysne) (gammeldags) redd angsthysteri s (n) (angsthysteriet – angsthysteri – angsthysteriene/angsthysteria) (psykiatri; gammeldags) sterk angstnevrose angstkjensle s (m/f) (angstkjenslen/angstkjensla – angstkjensler – angstkjenslene) følelse av angst; angstfølelse ha en ~ angstlidelse s (m) (angstlidelsen – angstlidelser – angstlidelsene) (psykiatri) psykisk lidelse som er preget av angst el. indre uro ha en ~; være rammet av en ~; utvikle en ~; generalisert ~ tilstand med uttalt bekymring, nervøsitet, anspenthet og angst de fleste dagene i minst seks måneder, ofte også med symptomer som (autonom) hyperaktivitet i kombinasjon med trang til overvåkning av omgivelsene
Bokstaven A 131
angstnevrose
angstnevrose s (m) (angstnevrosen – angstnevroser – angstnevrosene) el. angstneurose (angstneurosen – angstneuroser – angstneurosene) (psykiatri; gammeldags) tidligere betegnelse for kroniske angstlidelser angstreaksjon s (m) (angstreaksjonen – angstreaksjoner – angstreaksjonene) (psykologi) reaksjon som er preget av en sterk følelse av angst få en ~ angstridd adj (angstridd – angstridde) (psykologi) plaget av angst; angsfylt; angstplaget angstrop s (n) (angstropet – angstrop – angstropene/ angstropa) angstskrik; redselsskrik angstskapende adj (angstskapende – angstskapende) (psykologi) som skaper el. frembringer angst angstskrik s (n) (angstskriket – angstskrik – angstskrikene/angstskrika) angstrop; redselsskrik angstsvette s (m) (angstsvetten – angstsvetter – angstsvettene) (psykologi; fysiologi) svette som skyldes angst el. sterk frykt; kaldsvette angsttilstand s (m) (angsttilstanden – angsttilstander – angsttilstandene) (psykologi) tilstand som er preget av indre uro og angst angulær adj (angulært – angulære) (fra fransk angulaire, av latin angulus «vinkel») (geometri) som gjelder el. lager vinkler ~ avstand vinkelavstand angusfe s (n) (angusfeet – angusfe – angusfeene/angusfea) (zoologi; landbruk; kollektivt) skotsk ferase angå v (angår – angikk – angått) (fra middelnedertysk) være av betydning el. interesse for; gjelde; berøre det -r oss alle; klimaforandringene -r oss alle; det -r i høy grad oss alle; en sak som -r oss i høy grad; dem det -r; den det først og fremst -r; det -r ikke deg 1 det har ikke noe med deg å gjøre 2 (avvisende) det raker ikke deg det -r oss ikke direkte; dette -r ikke saken; fakta som -r saken; hva -r når det gjelder hva det -r å drikke vin; hva meg -r; hva -r det meg? hva har det med meg å gjøre? hva det -r 1 når det gjelder det 2 på det punktet vi er heldige hva det -r angående prep med hensyn til; når det gjelder; vedrørende sette i gang undersøkelser ~ noe; jeg ringer ~ en stilling som er utlyst anhale v (anhaler – anhalte – anhalt) (fra nedertysk anhalen «hale til seg») (sjøfart; gammeldags; om tauverk) hale tott; hale stramt anhang s (n) (anhanget – anhang – anhangene/anhanga) (fra tysk Anhang «påheng, noe som er hengt på») (litteratur; sjelden) til bok; appendiks; tillegg anhangsplate s (m/f) (anhangsplaten/anhangsplata – anhangsplater – anhangsplatene) (teknikk) tilleggsplate anheng s (n) (anhenget – anheng – anhengene/anhenga) smykke som henger i kjede el. ring; (jf. halsgropsmykke) anhidrose s (m) (anhidrosen – anhidroser – anhidrosene) (av an og hidros «svette») (medisin; fysiologi) tilstand med nedsatt svettesekresjon anhold s (n) (anholdet – anhold – anholdene/anholda) (fra tysk Anhalt ) (sjøfart) kryssholt; koffernagle; (i uttrykket) ta ~
132 Den store norske bokmålsordboka
anholde v (anholder – anholdt – anholdt) (fra middelne-
dertysk anholden «holde fast, holde ved») 1 sette fast; arrestere; pågripe ~ en mistenkt person; bli anholdt av politiet 2 (gammeldags) anmode; søke ~ om be om; begjære ~ om hennes hånd fri til henne anholdelse s (m) (anholdelsen – anholdelser – anholdelsene) (jus; sjelden) det å anholde; arrestasjon; pågripelse foreta en ~ foreta en arrestasjon anholdelsesordre s (m) (anholdelsesordren – anholdelsesordrer – anholdelsesordrene) (jus; sjelden) arrestordre Anholt propr (geografi) øy i Kattegat i Danmark anhydremi s (m) (anhydremien – anhydremier – anhydremiene) (av an- og gresk hydor «vann» og haima «blod») (medisin) tilstand med mangel på vann i blodet; tilstand der blodet er fortykket anhydri s (m) (anhydrien – anhydrier – anhydriene) vannmangel anhydrid s (n) (anhydridet – anhydrid/anhydrider – anhydrida/anhydridene) (kjemi) kjemisk forbindelse som er dannet ved avspaltning av vann anhydritt s (m) (anhydritten – anhydritter – anhydrittene) (mineralogi) sulfatmineral som dannes ved inndampning av sjøvann og er stabilt ved høyere temperaturer og trykk enn gips anild s (n) (anildet – anild/anilder – anilda/anildene) (kjemi) anilinforbindelse anilid s (n) (anilidet – anilid/anilider – anilida/anilidene) (kjemi) klasse av kjemiske forbindelser som er acylderivater av anilin anilin s (n) (anilinet – anilin – anilinene/anilina) (kjemi) stoff som har formelen C6H5NH2; aromatisk amin som brukes til å fremstille en rekke fargestoffer og legemidler, også kalt anilinolje, aminobenzen el. fenylamin; (se anilinrødt; anilinsvart) anilinblått s (n) blå anilinfarge anilinfabrikk s (m) (anilinfabrikken – anilinfabrikker – anilinfabrikkene) (kjemi; teknikk) fabrikk som fremstiller anilin anilinfarge s (m) (anilinfargen – anilinfarger – anilinfargene) (kjemi) fargestoff som blir fremstilt av anilinholdig olje fra steinkulltjære; anilinfargestoff; (jf. anilin) anilinfargestoff s (n) (anilinfargestoffet – anilinfargestoff/anilinfargestoffer – anilinfargestoffa/anilinfargestoffene) (kjemi) fargestoff som blir fremstilt av anilinholdig olje fra steinkulltjære; anilinfarge; (jf. anilin) anilinforgiftning s (m/f) (anilinforgiftningen/anilinforgiftninga – anilinforgiftninger – anilinforgiftningene) (medisin) forgiftning som medfører blålig hudfarge og etter hvert blodmangel (anemi); anilisme anilinolje s (m/f) (anilinoljen/anilinolja – anilinoljer – anilinoljene) (kjemi) anilin; benzenamin; fenylamin anilinrødt s (n) rød anilinfarge anilinsvart s (n) svart anilinfarge anilintrykk s (n) (anilintrykket – anilintrykk – anilintrykkene/anilintrykka) (typografi) trykk med anilinfar-
anisette
ger
anilisme s (m) (anilismen – anilismer – anilismene)
(medisin) forgiftning som medfører blålig hudfarge og etter hvert blodmangel (anemi); anilinforgiftning anima s (m) (fra latin anima «pust, vind» ) 1 (psykologi; hos Jung) betegnelse for det fortrengte kvinnelige hos en mann; (jf. animus) 2 (litterært; filosofi; religion) menneskekroppens (iboende) livskraft; livsånd; sjel; (se kraft; ånd); (jf. livsånde) I animal s (n) (animalet – animaler/animalier – animalene/animala/animaliene) (fra latin animal «dyr») (mat) næringsmiddel som er av dyrisk opprinnelse II animal adj (animalt – animale) (av latin animal «dyr») (sjelden) animalsk animalisere v (animaliserer – animaliserte – animalisert) (av latin animal «dyr» med suffikset -isere ) 1 (kunst; søm) fremstille en stilfigur med form som et dyr 2 (tekstil) få plantefiber til å ha noen av de samme egenskapene som animalsk fiber animalisme s (m) (animalismen – animalismer – animalismene) (av latin animal «dyr" og -isme ) 1 det å være dyrisk el. oppføre seg som et dyr; dyriskhet 2 (filosofi) retning som betoner at mennesket i sin essens er et dyr animalsk adj (animalsk – animalske) som tilhører el. gjelder dyreriket; dyre-; dyrisk ~ fett; ~ føde; av ~ opprinnelse (jf. vegetabilsk) animasjon s (m) (animasjonen – animasjoner – animasjonene) (fra engelsk animation ) 1 (teknikk; film) teknikk som gir en illusjon av bevegelse; filmteknikk; animeringsteknikk; levendegjøring bruke ~ som virkemiddel 2 (litterært; gammeldags) tilskyndelse; oppmuntring animasjonsfilm s (m) (animasjonsfilmen – animasjonsfilmer – animasjonsfilmene) (film) enkeltbildefilm animat adj (animat – animate) (fra latin animatus, av animare «gi liv til, besjele») (språkvitenskap) levende animatisme s (m) (animatismen – animatismer – animatismene) (av latin animatus «levende, besjelet») 1 (filosofi; mytologi) tro på at naturfenomenene har personlighet og bevissthet; animisme 2 (kunst; litteratur; om handling, i kunst og stilistikk) animisme; besjeling animato adv (fra italiensk animato «livlig») (musikk; om retning) livfullt; livlig animatør s (m) (animatøren – animatører – animatørene) (fra engelsk) (film) person som lager animasjonsfilm animere v (animerer – animerte – animert) (fra fransk animer «tilskynde, oppmuntre») 1 (film) skape en illusjon av bevegelse 2 (sjelden) oppmuntre; anspore; egge; ildne; tilskynde 3 gjøre opprømt; gi liv; levendegjøre animering s (m/f) (animeringen/animeringa – animeringer – animeringene) det å animere(s) animert adj (animert – animerte)
1 som beveger seg 2 munter; livlig; opprømt 3 (lettere) beruset; på en snurr; (dagligtale) brisen en ~ person person som er (litt) beruset animisme s (m) (animismen – animismer – animismene) (av latin anima «sjel» og -isme ) 1 (filosofi; mytologi; religion) tro på at alt i naturen har sjel 2 (kunst; litteratur; i kunst og stilistikk) besjeling; animisme animist s (m) (animisten – animister – animistene) (religion) person som praktiserer animisme animistisk adj (animistisk – animistiske) (filosofi; mytologi; religion) som gjelder animisme animositet s (m) (animositeten – animositeter – animositetene) (fra senlatin animositas «forbitrelse, uvilje, dristighet») (litterært el. sjelden) fiendtlig innstilling; motvilje; uvilje vise ~ mot noen animus s (m) (animusen) (fra latin animus «sjel, ånd») (filosofi; hos Jung) betegnelse for de mannlige anleggene og tilbøyelighetene hos kvinnen; (jf. anima) I aning s (m/f) (aningen/aninga – aninger – aningene) (verbalsubstantiv av ane og -ing ) 1 det å ane; anelse; fornemmelse jeg har ingen ~ jeg aner ikke; jeg vet ikke; jeg har ikke peiling 2 liten antydning; anelse; (se anelse; forutanelse) II aning s (m/f) (aningen/aninga – aninger – aningene) (meteorologi; sjøfart) svak vind som er slik at vannoverflaten kruses svakt; (jf. laring; heng) anion s (n) (anionet – anioner – anionene/aniona) (fra gresk anion, av anienai «stige oppover») (kjemi) negativt ladet ion; (jf. kation) anionisk adj (anionisk – anioniske) (kjemi) ~ polymerisering polymerisering hvor kjedeveksten skjer ved en anionmekanisme, der endegruppene på de voksende polymermolekylene har negativ ladning ~ tensid stoff der hver partikkel har en upolar (hydrofob) hydrokarbonkjede og en polar (hydrofil) gruppe med negativ ladning; anionisk surfaktant anionmekanisme s (m) (anionmekanismen – anionmekanismer – anionmekanismene) (kjemi) reaksjon som skjer via et anion aniridi s (m) (aniridien) (medisin) medfødt mangel på irishinne i øyet anis s (m) (anisen – aniser – anisene) (via latin, fra gresk anison ) 1 (botanikk) ettårig urteplante i skjermplantefamilien; Pimpinella anisum 2 (mat) krydder av anis; anisfrø bake brød med karve og ~ (jf. anisolje) anisbrennevin s (n) (anisbrennevinet – anisbrenneviner – anisbrennevinene) brennevin som er tilsatt anisolje anisbrød s (n) (anisbrødet – anisbrød – anisbrødene/ anisbrøda) (bakverk) brød med anisfrø aniseple s (n) (aniseplet – anisepler – aniseplene/anisepla) anisette s (m) (anisetten – anisetter – anisettene) (fra fransk anisette, diminutiv av anis ) (drikk) likør som er
Bokstaven A 133
anisfrø
tilsatt koriander og stjerneanis; anislikør anisfrø s (n) (anisfrøet – anisfrø – anisfrøene/anisfrøa) (botanikk) frø av anis anisholdig adj (anisholdig – anisholdige) som inneholder anis aniskringle s (m/f) (aniskringlen/aniskringla – aniskringler – aniskringlene) (bakverk) kringle med anisfrø anislakris s (m) (anislakrisen – anislakriser – anislakrisene) lakris som er tilsatt anisolje anislikør s (m) (anislikøren – anislikører – anislikørene) (drikk) likør som er tilsatt koriander og stjerneanis; anisette anisogami s (m) (anisogamien – anisogamier – anisogamiene) (biologi) formering ved bevegelige kjønnsceller av ulik størrelse anisolje s (m/f) (anisoljen/anisolja – anisoljer – anisoljene) (medisin; farmasi) eterisk olje som er utvunnet av stjerneanis el. anis anisometrisk adj (anisometrisk – anisometriske) (faglig) med ulike mål; irregulær; (jf. isometrisk) anisotrop adj (anisoptropt – anisotrope) (fysikk; matematikk) som gjelder anisotropi; med elektromagnetiske egenskaper som er avhengige av polarisasjon og/eller forplantningsretning for en lysbølge i mediet; (jf. isotrop) anisotropi s (m) (anisotropien – anisotropier – anisotropiene) (fysikk; matematikk) det at et materiale har forskjellige egenskaper i forskjellige retninger anispepper s (m) (anispepperen – anispeppere/anispeprer – anispepperne/anispeprene) (mat; krydder) type pepper som kommer fra fruktene av planten Zanthoxylon simulans i rutefamilien anisplante s (m/f) (anisplanten/anisplanta – anisplanter – anisplantene) (botanikk) anis; (se anis) anissukker s (n) (anissukkeret – anissukker/anissukkere – anissukkera/anissukkerne) (mat) anissyre s (m/f) (anissyren/anissyra – anissyrer – anissyrene) (kjemi) ank s (m) (anken – anker – ankene) 1 (sjelden) stønn; sukk 2 otte; uro; (i uttrykkene) ligge på ~ være urolig og ikke få sove sitte på ~ vente (urolig); være urolig; (jf. angst) Ankara propr (geografi) hovedstaden i Tyrkia I anke s (m) (anken – anker – ankene) 1 (jus) krav om at en dom skal inn for en høyere instans til fornyet vurdering ~ over en dom; ~ over straffeutmålingen; hans ~ over en dom på fem år har ikke ført frem; adgang til ~; godkjenne (,forkaste) en ~ 2 klagemål; innvending komme med en ~ mot noen II anke s (m) (anken – anker – ankene) ank III anke v (anker – anket/anka – anket/anka) 1 (jus) kreve en rettsavgjørelse inn for en høyere rettsinstans ~ over; den som -r; ~ en dom; det kan -s til en høyere rettsinstans (se straffeutmåling) 2 klage over el. på 3 være urolig el. engstelig (for); frykte
134 Den store norske bokmålsordboka
ankedomstol s (m) (ankedomstolen – ankedomstoler – ankedomstolene) (jus) domstol som avgjør saker som er blitt anket; appelldomstol bli funnet skyldig også i -en ankeerklæring s (m/f) (ankeerklæringen/ankeerklæringa – ankeerklæringer – ankeerklæringene) (jus) anke ankeforhandling s (m/f) (ankeforhandlingen/ankeforhandlinga – ankeforhandlinger – ankeforhandlingene) (jus) ankefrist s (m) (ankefristen – ankefrister – ankefristene) (jus) frist for å anke -en er to måneder ankefull adj (ankefullt – ankefulle) (sjelden) engstelig; urolig; ottefull ankegjenstand s (m) (ankegjenstanden – ankegjenstander – ankegjenstandene) (jus) domsavgjørelse som blir anket; (jf. ankegrunn) ankegrunn s (m) (ankegrunnen – ankegrunner – ankegrunnene) (jus) forhold som gir grunnlag for en anke ankeinstans s (m) (ankeinstansen – ankeinstanser – ankeinstansene) (jus) rettsinstans som behandler en anke det er opp til departementet som ~ eventuelt å gjøre unntak fra regelen (se appelldomstol) ankel s (m) (ankelen – ankler – anklene) (anatomi) parti mellom leggen og foten; fotledd; vrist vri -en ankelbeskytter s (m) (ankelbeskytteren – ankelbeskyttere – ankelbeskytterne) (sport) bind med pute el. annet materiale som er festet omkring ankelen og skal beskytte den bruke -e (jf. beskytter) ankeldyp adj (ankeldypt – ankeldype) el. ankeldjup (ankeldjupt – ankeldjupe) som er så dyp som opp til ankelen gå i ~ snø ankelknoke s (m) (ankelknoken – ankelknoker – ankelknokene) (anatomi) ankelknute; vristben ankelknute s (m) (ankelknuten – ankelknuter – ankelknutene) (anatomi) ankelknoke ankelkul s (m) (ankelkulen – ankelkuler – ankelkulene) (anatomi) knoke på utsiden av ankelleddet, som danner leddforbindelsen mellom knoklene i leggen ankellang adj (ankellangt – ankellange) (klesplagg) som rekker ned til anklene; ankelsid ~ kjole ankelledd s (n) (ankelleddet – ankelledd – ankelleddene/ankelledda) 1 (anatomi; i bestemt form entall) -et leddforbindelsen mellom knoklene i leggen (tibia) og leggbenet (fibula) og vristbenet (talus), også kalt øvre ankelledd el. talocruralledd; articulatio talocruralis 2 (medisin) betennelse i -et; slitasjeforandringer i ~ ankelartrose; ankelleddsslitasje ankelrem s (m/f) (ankelremmen/ankelremma – ankelremmer – ankelremmene) el. ankelreim (ankelreimen/ ankelreima – ankelreimer – ankelreimene) (teknikk) ankelring s (m) (ankelringen – ankelringer – ankelringene) smykke i form av en som man bærer omkring ankelen ankelsid adj (ankelsidt – ankelside) (klesplagg) som rekker ned til anklene; ankellang ankelskade s (m) (ankelskaden – ankelskader – ankelskadene) (medisin) skade i ankelen pådra seg en ~
ankerfelt
ankelsko s (m) (ankelskoen – ankelsko – ankelskoene/ ankelskoa) type sko som slutter helt om foten inntil ankelen; lav støvlett; ankelstøvlett ankelsokk s (m) (ankelsokken – ankelsokker – ankelsokkene) (klesplagg) lav sokk som kun kan trekkes opp til over ankelen ankelspark s (n) (ankelsparket – ankelspark – ankelsparkene/ankelsparka) (fotball) spark i ankelen han fikk et ~ tidlig i kampen ankelstiver s (m) (ankelstiveren – ankelstivere – ankelstiverne) (teknikk) ankelavstiver ankeløs adj (ankeløst – ankeløse) el. ankelaus (ankelaust – ankelause) (sjelden el. dialekt) uten bekymring; rolig; trygg ankemotpart s (m) (ankemotparten – ankemotparter – ankemotpartene) (jus) part i en sivil sak som er innanket av motparten ankemulighet s (m/f) (ankemuligheten/ankemuligheta – ankemuligheter – ankemulighetene) (jus) mulighet for å anke det er ingen ~ ankemyndighet s (m/f) (ankemyndigheten/ankemyndigheta – ankemyndigheter – ankemyndighetene) (jus) offentlig instans med rett til å avgjøre en anke Fylkesmannen er anke- og ~ i konsesjonssaker ankemål s (n) (ankemålet – ankemål – ankemålene/ankemåla) (jus; formelt) anke; klagemål; klage ankenemnd s (m/f) (ankenemnden/ankenemnda – ankenemnder – ankenemndene) (jus) nemnd som man kan anke til; (jf. ankeinstans) Ankenes propr (geografi) sted i Narvik kommune, Nordland ankenesværing s (m) (ankenesværingen – ankenesværinger – ankenesværingene) (demonym) person som bor i el. kommer fra Ankenes i Narvik kommune i Nordland ankeordning s (m/f) (ankeordningen/ankeordninga – ankeordninger – ankeordningene) (jus) ankepost s (m) (ankeposten – ankeposter – ankepostene) 1 (jus) punkt i anke 2 (litterært) ankepunkt ankeprosess s (m) (ankeprosessen – ankeprosesser – ankeprosessene) (jus) ankeprotokoll s (m) (ankeprotokollen – ankeprotokoller – ankeprotokollene) (jus) ankepunkt s (n) (ankepunktet – ankepunkt/ankepunkter – ankepunktene/ankepunkta) innvending; klagepunkt et ~ mot denne ordningen er at … ankepåstand s (m) (ankepåstanden – ankepåstander – ankepåstandene) (jus) påstand som nedlegges i en anke I anker s (n) (ankeret/ankret – ankere/ankre/anker – ankrene/ankra/ankera) 1 (fysikk; historisk; hulmål) volumenhet for væsker for vann i skipsbåt 2 (historisk) tønne el. beholder som inneholder væske; vinanker II anker s (n) (ankeret/ankret – ankere/ankre/anker – ankrene/ankra/ankera) (fra latin ancora ) 1 (sjøfart) redskap som fester seg til sjøbunnen og hol-
der båt el. skip i ro; dregg baug~; båt~; driv~; hekk~; paddehatt~; reserve~; stokk~; stopp~ strømanker strøm~; varp~; drive for -et; la -et falle; jeg får ikke opp -et; gjøre -et klart; -et griper; hive ~; kappe -et; kaste ~; katte -et; kippe -et; lette ~; ligge for ~; stikke fra seg -et; surre et ~; ta surringen av -et; -et er lett 2 (bygg) del av konstruksjon som forsterker, f.eks. mellom bjelkelag og vegg ~ i mur (se strekkanker) 3 (teknikk) roterende del av dynamo el. elektrisk likestrømsmaskin 4 (TV; radio) person som leder TV- el. radiosending; studiovert 5 (overført) fast punkt; holdepunkt ankeraksel s (m) (ankerakselen – ankeraksler – ankerakslene) (elektrisitet) ankerarm s (m) (ankerarmen – ankerarmer – ankerarmene) (sjøfart) arm som går ut fra ankerleggens nederste del ankerasje s (m) (ankerasjen) (fra engelsk anchorage, av anchor «anker») (sjøfart) sted der det er vanlig å ankre; ankerplass; ankringsplass; (se havn) ankerbedding s (m) (ankerbeddingen – ankerbeddinger – ankerbeddingene) (sjøfart) innretning til festing av ankertau el. ankerkjetting når skipet ligger for anker ankerbjelke s (m) (ankerbjelken – ankerbjelker – ankerbjelkene) (arkitektur; bygg; teknikk) anker for festing av stål- el. trebjelke i en yttervegg av mur; bjelkeanker ankerbolt s (m) (ankerbolten – ankerbolter – ankerboltene) (arkitektur; bygg; teknikk) festemekanisme som består av gjenget bolt, skive og mutter, og som brukes til å forankre bygningsdel el. maskin til underlaget; (jf. ekspansjonsbolt) ankerbunn s (m) (ankerbunnen – ankerbunner – ankerbunnene) el. ankerbotn (ankerbotnen – ankerbotner – ankerbotnene) 1 (sjøfart) bunn som ankeret kan feste seg i 2 (overført; sjelden) pålitelighet; soliditet ankerbøye s (m) (ankerbøyen – ankerbøyer – ankerbøyene) (sjøfart) bøye som festes til et anker for å markere ankerets plassering ankerbøyle s (m) (ankerbøylen – ankerbøyler – ankerbøylene) (sjøfart; del på et skipsanker) ankersjakkel; sjakkel ~ i rustfritt stål ankerdavit s (m) (ankerdaviten – ankerdaviter – ankerdavitene) (sjøfart; teknikk) davit el. heiseanordning til ankeret ankeretappe s (m) (ankeretappen – ankeretapper – ankeretappene) (sport) sisteetappe Klæbo går -n; trener Hetland vil ikke bruke Northug på -n i OL ankerett s (m) (ankeretten – ankeretter – ankerettene) (jus) 1 rett til å anke 2 se ankedomstol; ankeinstans ankerfast adj (ankerfast – ankerfaste) 1 (sjøfaret) som er festet med anker 2 (overført) helt sikker; fast en ~ avgjørelse ankerfelt s (n) (ankerfeltet – ankerfelt/ankerfelter – ankerfelta/ankerfeltene) (elektrisitet) felt som oppstår når det går strøm gjennom en ankervikling
Bokstaven A 135
ankerfeste
ankerfeste s (n) (ankerfestet – ankerfester – ankerfeste-
ne/ankerfesta) 1 (sjøfart) feste for anker; forankring finne en bukt med godt ~ for seilbåten 2 (overført) fast holdepunkt; forankring; sikkerhet ankerfligg s (m) (ankerfliggen – ankerfligger – ankerfliggene) (sjøfart) ytterste flate på en ankerarm; ankerflygg ankerflik s (m) (ankerfliken – ankerfliker – ankerflikene) (sjøfart) ankerflygg s (n) (ankerflygget – ankerflygg – ankerflyggene/ankerflygga) (sjøfart) ankerfligg ankerfôring s (m/f) (ankerfôringen/ankerfôringa – ankerfôringer – ankerfôringene) (sjøfart) kledning som påmonteres skipssiden for å beskytte den mot skade når ankeret hives inn; (jf. fôring) ankergang s (m) (ankergangen – ankerganger – ankergangene) (teknikk) gangsystem (i ur) der en ankerformet bøyle med to haker griper inn i tennene i ganghjulet; (jf. hvilegang) ankergangsur s (n) (ankergangsuret – ankergangsur – ankergangsurene/ankergangsura) (teknikk) ankerur; (se også ankergang) ankergein s (m/f) (ankergeinen/ankergeina – ankergeiner – ankergeinene) (sjøfart) talje som brukes til å løfte ankeret inn over rekka med ankergreier s (flertall) (sjøfart) fellesbetegnelse for bøye, sjakler, tau og moring; fortøyningsutstyr ankergrunn s (m) (ankergrunnen – ankergrunner – ankergrunnene) (sjøfart) ankerbunn; (jf. ankerfeste) ankerhals s (m) (ankerhalsen – ankerhalser – ankerhalsene) (sjøfart) ankerheks s (m) (ankerheksen – ankerhekser – ankerheksene) (sjøfart) se ankersjakkel ankerhjerte s (n) (ankerhjertet – ankerhjerter – ankerhjertene/ankerhjerta) (sjøfart) ankerkryss ankerhjul s (n) (ankerhjulet – ankerhjul – ankerhjulene/ ankerhjula) (teknikk) ~ i ur ankerhåndteringsfartøy s (n) (ankerhåndteringsfartøyet – ankerhåndteringsfartøyer – ankerhåndteringsfartøyene/ankerhåndteringsfartøya) el. ankerhandteringsfartøy (ankerhandteringsfartøyet – ankerhandteringsfartøyer – ankerhandteringsfartøyene/ankerhandteringsfartøya) (sjøfart) ankeritt s (m) (ankeritten – ankeritter – ankerittene) (mineralogi) brunlig, jernholdig karbonatmineral, beslektet med dolomitt ankerjente s (m/f) (ankerjenten/ankerjenta – ankerjenter – ankerjentene) ankerkvinne ankerkatt s (m) (ankerkatten – ankerkatter – ankerkattene) (sjøfart) talje som brukes til å heise opp ankeret huke katten ankerkjerne s (m) (ankerkjernen – ankerkjerner – ankerkjernene) ankerkjetting s (m) (ankerkjettingen – ankerkjettinger – ankerkjettingene) (sjøfart) kjetting som ankeret er festet til
136 Den store norske bokmålsordboka
ankerklo s (m/f) (ankerkloen/ankerkloa – ankerklør – ankerklørne) (sjøfart) arm som går ut fra et anker ankerklyss s (n) (ankerklysset – ankerklyss – ankerklyssene/ankerklyssa) (sjøfart) hull i baug og dekk som ankerkjettingen løper gjennom; (se klyss) ankerkran s (m/f) (ankerkranen/ankerkrana – ankerkraner – ankerkranene) (sjøfart) ankerdavit ankerkryss s (n) (ankerkrysset – ankerkryss – ankerkryssene/ankerkryssa) (sjøfart) den nederste delen av ankerleggen der armene går ut ankerkule s (m/f) (ankerkulen/ankerkula – ankerkuler – ankerkulene) (sjøfart) svart kule på fartøy som på dagtid varsler at det ligger til ankers; (jf. ankerlanterne) ankerkvinne s (m/f) (ankerkvinnen/ankerkvinna – ankerkvinner – ankerkvinnene) 1 (sport) kvinne som løper siste etappe i stafett 2 (overført) viktigste el. beste person 3 (overført) kvinne som leder TV- el. radiosending; kvinnelig nyhetsoppleser debutere som ~ (jf. ankermann) ankerlanterne s (m/f) (ankerlanternen/ankerlanterna – ankerlanterner – ankerlanternene) (sjøfart) lanterne med hvitt lys som om natten varsler at fartøyet ligger til ankers; (jf. ankerkule) ankerlegg s (m) (ankerleggen – ankerlegger – ankerleggene) (sjøfart) legg el. stamme i et anker ankerligger s (m) (ankerliggeren – ankerliggere – ankerliggerne) (sjøfart) fartøy som ligger til ankers ankerlodd s (n) (ankerloddet – ankerlodd/ankerlodder – ankerlodda/ankerloddene) (sjøfart) blylodd som festes til ankerlinen ankermann s (m) (ankermannen – ankermenn – ankermennene) 1 (sport) mann som løper siste etappe i stafett 2 (overført) beste el. viktigste person; bærende kraft; hovedmann 3 (overført) mann som leder TV- el.- radiosending; mannlig nyhetsoppleser; (jf. ankerkvinne) ankermutter s (m) (ankermutteren – ankermuttere/ankermutrer/ankermutre – ankermutterne/ankermutrene) (teknikk) ankernebb s (m/n) (ankernebben/ankernebbet – ankernebb – ankernebbene/ankernebba) (sjøfart) den ytterste spissen av ankerfliggen ankernøtt s (m/f) (ankernøtten/ankernøtta – ankernøtter – ankernøttene) (sjøfart) ankerpeiling s (m/f) (ankerpeilingen/ankerpeilinga – ankerpeilinger – ankerpeilingene) (sjøfart) det å bestemme ankerplass ankerplass s (m) (ankerplassen – ankerplasser – ankerplassene) (sjøfart) ankerasje; ankringsplass dårlig ~; skifte ~ ankerplate s (m/f) (ankerplaten/ankerplata – ankerplater – ankerplatene) (maskinteknikk) ankerreaksjon s (m) (ankerreaksjonen – ankerreaksjoner – ankerreaksjonene) (elektrisitet) magnetisk virkning som er et resultat av at strømmen i en ankervikling påvirker det elektriske feltet i den elektriske maskinen
anklageskrift
ankerreaktans s (m) (ankerreaktansen – ankerreaktanser – ankerreaktansene) (maskinteknikk; elektrisitet) induktiv reaktans i ankerviklingen på elektrisk maskin ankerring s (m) (ankerringen – ankerringer – ankerringene) 1 (sjøfart) ring i ankerets øverste ende 2 (geometri) torus; sirkelring ankersett s (n) (ankersettet – ankersett – ankersettene/ ankersetta) (sjøfart) ankerplass ankersjakkel s (m) (ankersjakkelen – ankersjakler – ankersjaklene) (sjøfart) sjakkel som hekses i ankerbøylen; ankerheks ankersko s (m) (ankerskoen – ankersko – ankerskoene/ ankerskoa) (sjøfart; historisk) trekloss som påmonteres ankerfliggen for å beskytte skipssiden ankerspill s (n) (ankerspillet – ankerspill – ankerspillene/ankerspilla) (sjøfart) heiseinnretning som holder igjen og håndterer ankerkjettingen ankerspole s (m) (ankerspolen – ankerspoler – ankerspolene) (elektrisitet) spole i én-fasevikling ankerstikk s (n) (ankerstikket – ankerstikk – ankerstikkene/ankerstikka) (sjøfart) stikk for å feste tau til ring el. lignende sluttstykke ankerstokk s (m) (ankerstokken – ankerstokker – ankerstokkene) (sjøfart) tverrstokk i den øvre enden av ankerleggen ankerstrøm s (m) (ankerstrømmen – ankerstrømmer – ankerstrømmene) (elektrisitet) strøm i ankerviklinger ankersurring s (m/f) (ankersurringen/ankersurringa – ankersurringer – ankersurringene) (sjøfart) tau el. kjetting brukt til sikring av ankrene ankertalje s (m/f) (ankertaljen/ankertalja – ankertaljer – ankertaljene) (sjøfart) heisinnretning med tau el. kjetting for ankeret ankertau s (n) (ankertauet – ankertau/ankertauer – ankertaua/ankertauene) (sjøfart) tau til ankeret kappe -et ankertroll s (n) (ankertrollet – ankertroll – ankertrollene/ankertrolla) (zoologi; dialekt) blekksprut; akkar ankerur s (n) (ankeruret – ankerur – ankerurene/ankerura) (teknikk; historisk) ur med en ankerformet hake som står mellom ganghjulet og balansen; ankergangsur ankervakt s (m/f) (ankervakten/ankervakta – ankervakter – ankervaktene) (sjøfart) 1 vakt på fartøy som ligger til ankers 2 mannskap som har ankervakt ankerverk s (n) (ankerverket – ankerverk – ankerverkene/ankerverka) (teknikk; historisk) drivverk i ur ~ i ur; ur med ~ ankergangsur ankervikling s (m/f) (ankerviklingen/ankerviklinga – ankerviklinger – ankerviklingene) (maskinteknikk; elektrisitet) hoveddel av elektrisk anker der den elektriske spenningen induseres ~ i elektrisk maskin ankerøye s (n) (ankerøyet) (sjøfart) ankesak s (m/f) (ankesaken/ankesaka – ankesaker – ankesakene) (jus) anke; ankemål ankestevning s (m/f) (ankestevningen/ankestevninga – ankestevninger – ankestevningene) (jus) det å anke
ankesum s (m) (ankesummen – ankesummer – ankesummene) (jus) summa appellabilis ankeutdrag s (n) (ankeutdraget – ankeutdrag – ankeutdragene/ankeutdraga) (jus) anking s (m/f) (ankingen/ankinga – ankinger – ankingene) (jus) det å anke anklage- (i sammensetninger) se påtale- og tiltaleI anklage s (m/f) (anklagen/anklaga – anklager – anklagene) (fra tysk Anklage ) 1 beskyldning; bebreidelse 2 (jus) påtale; siktelse; tiltale en falsk ~ (se I tiltale) II anklage v (anklager – anklaga/anklaget/anklagde – anklaga/anklaget/anklagd) (fra tysk anklagen «anlegge sak, klage, saksøke») 1 påstå at noen er skyld i noe; beskylde; bebreide ~ for 2 (jus) sette under tiltale; sikte; tiltale bli tiltalt for uaktsomt drap (se II tiltale) anklageakt s (m) (anklageakten – anklageakter – anklageaktene) (jus; historisk) tidligere betegnelse for tiltalebeslutning anklagebenk s (m) (anklagebenken – anklagebenker – anklagebenkene) (jus) benk el. sitteplass for den tiltalte; tiltalebenk (også overført; i uttrykket) sitte på -en 1 (jus) være tiltalt 2 (overført) få en strøm av beskyldninger mot seg anklagebrev s (n) (anklagebrevet – anklagebrev/anklagebrever – anklagebreva/anklagebrevene) brev der det fremsettes en anklage anklagede s (jus) person som er tiltalt; tiltalte anklagelse s (m) (anklagelsen – anklagelser – anklagelsene) anklage anklagemyndighet s (m/f) (anklagemyndigheten/anklagemyndigheta – anklagemyndigheter – anklagemyndighetene) (jus) myndighet som har anledning til å reise tiltale; (jf. påtalemyndighet) I anklagende adj (anklagende – anklagende) som anklager II anklagende adv på en anklagende måte se ~ på noen anklageprinsipp s (n) (anklageprinsippet – anklageprinsipp/anklageprinsipper – anklageprinsippa/anklageprinsippene) (jus) anklageprosess s (m) (anklageprosessen – anklageprosesser – anklageprosessene) (jus) betegnelse for prosess der tiltalte og påtalemyndighet fremskaffer de nødvendige bevisene til opplysning av anklagen, og der dommeren er den upartiske oppmannen som skal sørge for at prosessens spilleregler blir fulgt; akkusatorisk prosess anklagepunkt s (n) (anklagepunktet – anklagepunkt/anklagepunkter – anklagepunkta/anklagepunktene) (jus) se tiltalepunkt anklager s (m) (anklageren – anklagere – anklagerne) (av anklage (verb) og -er ) 1 person som anklager 2 (jus) aktor i straffesak den offentlige ~ (se også aktor) anklageskrift s (n) (anklageskriftet – anklageskrift/anklageskrifter – anklageskrifta/anklageskriftene) 1 (jus) dokument der de straffbare forholdene som en person er siktet for, blir beskrevet
Bokstaven A 137
anklang
2 (litteratur) skrift som retter anklager mot noe el. noen; (jf. apologi; forsvarsskrift) anklang s (m) (anklangen – anklanger – anklangene) (fra tysk Anklang ) (sjelden) tilslutning; gehør; gjenklang vinne ~ vinne gehør; bli møtt med forståelse anklet s (m) (ankleten – ankleter – ankletene) (fra engelsk anklet, av ankle «ankel» med suffikset -let, som angir diminutiv) (klesplagg) gamasje til uniform anknytning s (m/f) (anknytningen/anknytninga – anknytninger – anknytningene) (fra svensk) (sjelden) tilknytning anknytte v (anknytter – anknyttet/anknytta – anknyttet/ anknytta) (fra svensk) (sjelden) knytte til; forbinde ankomme v (ankommer – ankom – ankommet) (fra tysk ankommen ) 1 komme frem (til); innfinne seg ~ til; ~ fra utlandet; den sist ankomne; da han ankom (til) London 2 møte opp; stille i ~ i dress ankommende adj (ankommende – ankommende) som er i ferd med å komme ~ skip ankomming s (m/f) (ankommingen/ankomminga – ankomminger – ankommingene) det å ankomme ankomst s (m) (ankomsten – ankomster – ankomstene) (fra tysk Ankunft ) det å ankomme; entré; komme ~ til; ved -en; han var død ved -en; ved min ~ da jeg ankom ~ er beregnet til klokken tre (jf. avgang) ankomstdag s (m) (ankomstdagen – ankomstdager – ankomstdagene) dag da noen ankommer ankomstdato s (m) (ankomstdatoen – ankomstdatoer – ankomstdatoene) dato for ankomst ankomsthall s (m) (ankomsthallen – ankomsthaller – ankomsthallene) (luftfart; jerbane) hall for passasjerer som ankommer flyplass el. jernbanestasjon; (jf. avgangshall) ankomsthavn s (m/f) (ankomsthavnen/ankomsthavna – ankomsthavner – ankomsthavnene) el. ankomsthamn (ankomsthamnen/ankomsthamna – ankomsthamner – ankomsthamnene) (sjøfart) ankomstkontor s (n) (ankomstkontoret – ankomstkontor/ankomstkontorer – ankomstkontora/ankomstkontorene) ankomstmelding s (m/f) (ankomstmeldingen/ankomstmeldinga – ankomstmeldinger – ankomstmeldingene) post ankomstoppgave s (m/f) (ankomstoppgaven/ankomstoppgava – ankomstoppgaver – ankomstoppgavene) ankomstperrong s (m) (ankomstperrongen – ankomstperronger – ankomstperrongene) (jernbane) perrong el. spor der tog ankommer ankomstplattform s (m/f) (ankomstplattformen/ankomstplattforma – ankomstplattformer – ankomstplattformene) (jernbane) ankomstperrong ankomststed s (n) (ankomststedet – ankomststeder – ankomststedene) sted der noe(n) ankommer ankomststempel s (n) (ankomststempelet/ankomststemplet – ankomststempel/ankomststempler – ankomststempla/ankomststemplene) (post)
138 Den store norske bokmålsordboka
ankomsttavle s (m/f) (ankomsttavlen/ankomsttavla – ankomsttavler – ankomsttavlene) (luftfart; jernbane; på flyplass, jernbanestasjon el. rutebilstasjon) tavle med informasjon om ankomst(tider); (jf. ruteoppslag) ankomsttid s (m/f) (ankomsttiden/ankomsttida – ankomsttider – ankomsttidene) (luftarf; jernbane; sjøfart) tidspunkt da båt, fly, buss el. annet kommunikasjonsmiddel ankommer antatt (, beregnet) ~; antatt ~ til Larvik (se avgangstid) ankomsttog s (n) (ankomsttoget – ankomsttog – ankomsttogene/ankomsttoga) (jernbane) tog som ankommer ankre v (ankrer – ankret/ankra – ankret/ankra) (av anker ) 1 (sjøfart) kaste anker ~ opp med seilbåten i en bukt 2 (teknikk) feste med ankerlignende redskap ~ en sjøkabel 3 (overført) gjøre fast; bestemme ~ et prosjekt; ~ en plan ankring s (m/f) (ankringen/ankringa – ankringer – ankringene) (sjøfart; teknikk) det å ankre ankringsavgift s (m/f) (ankringsavgiften/ankringsavgifta – ankringsavgifter – ankringsavgiftene) (sjøfart) betale ~ ankringsplass s (m) (ankringsplassen – ankringsplasser – ankringsplassene) (sjøfart) ankerasje; ankerplass ankringssignal s (n) (ankringssignalet – ankringssignal/ ankringssignaler – ankringssignala/ankringssignalene) (sjøfart) ankringssted s (n) (ankringsstedet – ankringssteder – ankringsstedene) (sjøfart) sted der båter kan ankre Middagsbukta i Asker er et populært ~ ankylose s (m) (ankylosen – ankyloser – ankylosene) (av gresk ankylos «krokete, krum» og -ose ) (medisin) abnorm leddstivhet som skyldes sammenvoksing av leddendene ankylostomiase s (m) (ankylostomiasen) (medisin) infeksjonssykdom som skyldes parasitter; hakeorminfeksjon ankylotisk adj (ankylotisk – ankylotiske) (medisin) som gjelder ankylose I anlagt v perf. part.: se anlegge II anlagt adj (anlagt – anlagte) (perf. part. av anlegge ) 1 disponert en bredt ~ skildring 2 (om personlighet) ha det el. det anlegget; disponert selskapelig ~; praktisk ~ anledning s (m/f) (anledningen/anledninga – anledninger – anledningene) (av eldre dansk anlede «føre til noe») 1 forbindelse; foranledning for -en; ord laget for -en; ord som passer for -en; i dagens ~; i den ~; i sakens ~; i ~ av i forbindelse med i ~ av danseskolens 30-årsjubileum 2 sjanse; høve; mulighet benytte -en benytte sjansen; gripe sjansen; nytte høvet; smi mens jernet er varmt vi benytter -en til å takke deg (,Dem); hvis det byr seg en ~; det er ikke sikkert det byr seg en slik ~ igjen; få ~ til å gjøre noe; hvis du får ~; når du får tid og ~; hvis du har ~, kanskje du møter meg på flyplassen? la -en gå fra seg; ved ~; ved enhver ~; ved første ~; ved given ~; ved passende ~ når det passer
anleggskapital
3 (om gunstige vilkår) ~ til å drøfte inngående spørsmålet om … 4 tillatelse jeg har ikke ~ til å røpe forfatterens navn 5 grunn gi ~ til stor uro 6 tidspunkt for begivenhet; sammenkomst; arrangement; tilstelning vi tar oss av alle slags -er (se også foranledning; I leilighet 1; rik) anlegg s (n) (anlegget – anlegg – anleggene/anlegga) (fra tysk Anlage «anbringe, det å legge på») 1 (om fabikk-, maskineri- etc.) bruk; fabrikkanlegg sette -et under trykk med nitrogen; kjøle~; befestnings~ 2 (bygg) det å anlegge; virksomhet med større byggearbeid; bygging; konstruksjon 3 (bygg) byggeprosjekt 4 (teknikk) noe som er anlagt elektrisk ~ 5 (især i sammensetninger) beplantning hage~; park~ 6 medfødt evne el. disposisjon; talent; arveanlegg ~ for; ha ~ for språk; ha gode ~ for realfag; elever med forskjellige ~ for språk; ha ~ for fedme ha lett for å legge på seg 7 støtte vinkel~ (om skytevåpen) i ~; skyte med fast ~; skyting med fritt ~ (se brannvarslingsanlegg; dataanlegg; destruksjonsanlegg; driftsanlegg; edb-anlegg; eksosanlegg; fabrikkanlegg; fiskeindustrianlegg; fiskerianlegg; forbrenningsanlegg; fryseanlegg; gjenvinningsanlegg; havneanlegg; høyttaleranlegg; idrettsanlegg; industrianlegg; kjøleanlegg; kloakkanlegg; maskinanlegg; nyanlegg; nøytralgassanlegg; oljefyringsanlegg; olympianlegg; overrislingsanlegg; renseanlegg; saksanlegg; samtaleanlegg; sentralanlegg; tørkeanlegg) anlegge v (anlegger – anla – anlagt) (fra tysk anlegen ) 1 (bygg; teknikk) konstruere; oppføre ~ en jernbane; ~ en fabrikk 2 (hagebruk) ~ en grønnsakhage; plenen var anlagt i form av et åttetall 3 (om mine etc.) legge an; anta ~ en likegyldig mine 4 (om klær) iføre seg; ta på seg 5 begynne med; etablere ~ skjegg 6 (jus) ~ sak gå til sak; anlegge søksmål; gå til søksmål; bringe en sak opp for retten ~ sak mot noen anleggelse s (m) (anleggelsen – anleggelser – anleggelsene) el. anlegging (m/f) (anleggingen/anlegginga – anlegginger – anleggingene) (av anlegge og -else ) (bygg; teknikk) det å anlegge; konstruksjon; oppføring; anlegg; (se anlegge) anleggsaksje s (m) (anleggsaksjen – anleggsaksjer – anleggsaksjene) (bokføring; i regnskap) anleggsaktivitet s (m) (anleggsaktiviteten – anleggsaktiviteter – anleggsaktivitetene) (bygg; ofte i forbindelsen) bygge- og ~ anleggsaktivum s (n) (anleggsaktivumet/anleggsaktivet – anleggsaktivumer/anleggsaktiva/anleggsaktiver – anleggsaktivuma/anleggsaktivumene/anleggsaktivaene/ anleggsaktiva) (bokføring) anleggsaktiva eiendom; anleggsmidler anleggsarbeid s (n) (anleggsarbeidet – anleggsarbeider/ anleggsarbeid – anleggsarbeidene/anleggsarbeida) (bygg) se veiarbeid anleggsarbeider s (m) (anleggsarbeideren – anleggsarbeidere – anleggsarbeiderne) (bygg) person som arbeider på anlegg; (jf. anleggsslusk)
anleggsbedrift s (m) (anleggsbedriften – anleggsbedrifter – anleggsbedriftene) (bygg)
anleggsbestyrer s (m) (anleggsbestyreren – anleggsbe-
styrere – anleggsbestyrerne) bestyrer av et anlegg anleggsbevilgning s (m/f) (anleggsbevilgningen/anleggsbevilgninga – anleggsbevilgninger – anleggsbevilgningene) (økonomi) bevilgning til et anlegg anleggsbil s (m) (anleggsbilen – anleggsbiler – anleggsbilene) (bygg) bil som brukes i forbindelse med anleggsarbeid anleggsbrakke s (m/f) (anleggsbrakken/anleggsbrakka – anleggsbrakker – anleggsbrakkene) (bygg) brakke på en anleggsplass, og som særlig særlig brukes av anleggarbeidere anleggsbransje s (m) (anleggsbransjen – anleggsbransjer – anleggsbransjene) (bygg) (i bestemt form; ofte) bygg- og anleggsbransjen anleggsbryter s (m) (anleggsbryteren – anleggsbrytere – anleggsbryterne) (teknikk) anleggsbudsjett s (n) (anleggsbudsjettet – anleggsbudsjett/anleggsbudsjetter – anleggsbudsjetta/anleggsbudsjettene) (økonomi) anleggsbår s (m/f) (anleggsbåren/anleggsbåra – anleggsbårer – anleggsbårene) (bygg) trillebåre som brukes i forbindelse med anleggsarbeid ~ i robust plast anleggsdekning s (m/f) (anleggsdekningen/anleggsdekninga – anleggsdekninger – anleggsdekningene) (økonomi) bedrifts evne til å reinvestere i nye anleggsmidler anleggsdrift s (m/f) (anleggsdriften/anleggsdrifta – anleggsdrifter – anleggsdriftene) (bygg) anleggsfase s (m) (anleggsfasen – anleggsfaser – anleggsfasene) (bygg) anleggsflate s (m/f) (anleggsflaten/anleggsflata – anleggsflater – anleggsflatene) (maskinteknikk) kontaktflate anleggsfolk s (n) (anleggsfolket – anleggsfolk – anleggsfolka/anleggsfolkene) (bygg) folk som arbeider på et anlegg anleggsformann s (m) (anleggsformannen – anleggsformenn – anleggsformennene) (bygg) anleggsformue s (m) (anleggsformuen – anleggsformuer – anleggsformuene) anleggsgartner s (m) (anleggsgartneren – anleggsgartnere – anleggsgartnerne) (hagebruk) person med gartnerutdanning som arbeider med vedlikehold og stell av parker, hager, kulturlandskap etc. anleggsgartneri s (n) (anleggsgartneriet – anleggsgartneri/anleggsgartnerier – anleggsgartneria/anleggsgartneriene) (hagebruk) anleggsgartnerfirma anleggsident s (m) (anleggsidenten – anleggsidenter – anleggsidentene) anleggsingeniør s (m) (anleggsingeniøren – anleggsingeniører – anleggsingeniørerne) (bygg) bygningsingeniør anleggskapital s (m) (anleggskapitalen – anleggskapitaler – anleggskapitalene) (økonomi) kapital til anskaffel-
Bokstaven A 139
anleggskoeffisient
se av bygninger, maskiner etc. bedriften forrenter så vidt -en (se innskuddskapital) anleggskoeffisient s (m) (anleggskoeffisienten – anleggskoeffisienter – anleggskoeffisientene) (økonomi) anleggskomité s (m) (anleggskomitéen/anleggskomiteen – anleggskomitéer/anleggskomiteer – anleggskomitéene/anleggskomiteene) el. anleggskomite (anleggskomiteen – anleggskomiteer – anleggskomiteene) anleggskontrakt s (m) (anleggskontrakten – anleggskontrakter – anleggskontraktene) (jus) kontrakt som gjelder et anleggsarbeid anleggskontroll s (m) (anleggskontrollen – anleggskontroller – anleggskontrollene) (bygg) kontroll av anlegg anleggskostnad s (m) (anleggskostnaden – anleggskostnader – anleggskostnadene) (økonomi; især i flertall) er kostnader i forbindelse med et anleggsarbeid; (jf. anskaffelsespris) anleggsleder s (m) (anleggslederen – anleggsledere – anleggslederne) anleggsmarked s (n) (anleggsmarkedet – anleggsmarked/anleggsmarkeder – anleggsmarkeda/anleggsmarkedene) anleggsmaskin s (m) (anleggsmaskinen – anleggsmaskiner – anleggsmaskinene) (bygg; især i flertall) -er anleggsmiddel s (n) (anleggsmiddelet/anleggsmidlet – anleggsmiddel/anleggsmidler – anleggsmidla/anleggsmidlene) (økonomi; i flertall) anleggsmidler faste aktiva; bundne midler; (jf. omløpsmiddel) anleggsomkostning s (m/f) (anleggsomkostningen/anleggsomkostninga – anleggsomkostninger – anleggsomkostningene) (økonomi) anleggsområde s (n) (anleggsområdet – anleggsområder – anleggsområda/anleggsområdene) (bygg) anleggsperiode s (m) (anleggsperioden – anleggsperioder – anleggsperiodene) (bygg) tid da et anleggarbeid pågår det må påregnes en del støy i -en anleggspersonale s (n) (anleggspersonalet – anleggspersonaler – anleggspersonalene/anleggspersonala) (bygg) anleggsplan s (m) (anleggsplanen – anleggsplaner – anleggsplanene) (bygg) anleggsplass s (m) (anleggsplassen – anleggsplasser – anleggsplassene) (bygg) anleggspreg s (n) (anleggspreget – anleggspreg – anleggspregene/anleggsprega) (biologi) genotype anleggsprosjekt s (n) (anleggsprosjektet – anleggsprosjekt/anleggsprosjekter – anleggsprosjekta/anleggsprosjektene) (bygg) anleggsregister s (n) (anleggsregisteret/anleggsregistret – anleggsregister/anleggsregistre – anleggsregistra/anleggsregistrene) anleggssektor s (m) (anleggssektoren – anleggssektorer – anleggssektorene) (bygg) anleggsside s (m/f) (anleggssiden/anleggssida – anleggssider – anleggssidene) (økonomi; i bestemt form) på -n når det gjelder (produksjons)anlegget har vi investert betydelige beløp for å bygge opp kapasiteten
140 Den store norske bokmålsordboka
anleggssituasjon s (m) (anleggssituasjonen – anleggssituasjoner – anleggssituasjonene) (bygg) anleggssjef s (m) (anleggssjefen – anleggssjefer – anleggssjefene) (oljeindustri; bygg) sjef for bygg- og anleggsivirksomhet anleggsslusk s (m) (anleggsslusken – anleggsslusker – anleggssluskene) (historisk) anleggsarbeider; rallar; slusk; (jf. anleggsarbeider) anleggsstart s (m) (anleggsstarten – anleggsstarter – anleggsstartene) (bygg) tidspunkt for påbegynnelse av anleggsarbeid denne uken har det vært ~ på E134 anleggsstatistikk s (m) (anleggsstatistikken – anleggsstatistikker – anleggsstatistikkene) (bygg; statistikk) anleggssted s (n) (anleggsstedet – anleggssteder – anleggsstedene) (bygg) sted der det foregår anleggsarbeid anleggsstilling s (m/f) (anleggsstillingen/anleggsstillinga – anleggsstillinger – anleggsstillingene) anleggsstøy s (m) (anleggsstøyen – anleggsstøyer – anleggsstøyene) (bygg) støy fra anleggsarbeid anleggstekniker s (m) (anleggsteknikeren – anleggsteknikere – anleggsteknikerne) (teknikk) anleggstid s (m/f) (anleggstiden/anleggstida – anleggstider – anleggstidene) (bygg) tid da et anleggsarbeid pågår anleggstjenestemann s (m) (anleggstjenestemannen – anleggstjenestemenn – anleggstjenestemennene) (bygg) anleggstrafikk s (m) (anleggstrafikken – anleggstrafikker – anleggstrafikkene) trafikk til og fra en byggeplass el. sted der det gjøres anleggsarbeid; (på skilt) bare for ~ anleggsutgift s (m/f) (anleggsutgiften/anleggsutgifta – anleggsutgifter – anleggsutgiftene) (bygg; økonomi) (især i flertall) -er utgifter i forbindelse med et anleggsarbeid anleggsutstyr s (n) (anleggsutstyret – anleggsutstyr – anleggsutstyrene/anleggsutstyra) (bygg) utstyr som brukes i forbindelse med et anleggsarbeid anleggsvei s (m) (anleggsveien – anleggsveier – anleggsveiene) el. anleggsveg (anleggsvegen – anleggsveger – anleggsvegene) (bygg) vei som fører til et sted der det pågår et anleggsarbeid; vei som bygges i forbindelse med et anleggsarbeid anleggsvinkel s (m) (anleggsvinkelen – anleggsvinkler – anleggsvinklene) (fysikk) anleggsvirksomhet s (m/f) (anleggsvirksomheten/anleggsvirksomheta – anleggsvirksomheter – anleggsvirksomhetene) (bygg) bygge- og ~ (se virksomhet) anliggende s (n) (anliggendet – anliggender – anliggendene) sak; affære; gjøremål et indre ~; offentlige -r; et rent personlig ~; i viktige -r (se fellesanliggende) anløp s (n) (anløpet – anløp – anløpene/anløpa) (sjøfart) det å gå innom (et sted) el. gå til havn; skipsanløp med ~ av … (se skipsanløp) anløpe v (anløper – anløp – anløpt/anløpet) (fra tysk anlaufen ) 1 (sjøfart) gå innom; gå til havn; stoppe ved; legge til ved ~ Moss for ordre; Bergen -s ikke 2 (metallurgi) angripes el. få et oksidlag på overflaten;
anmeldereksemplar
irre; oksidere sølv -r fort 3 (metallurgi) varme opp stål for å oppnå større seighet; avherde anløpen adj (anløpent – anløpne) 1 (metallurgi) som er anløpet; oksidert; rusten 2 (overført) tvilsom 3 (gammeldags) lett beruset; bedugget; brisen; (se beruset) anløper s (m) (anløperen – anløpere – anløperne) (teknikk) person som betjener en herdeovn anløping s (m/f) (anløpingen/anløpinga – anløpinger – anløpingene) 1 (metallurgi) det å anløpe(s); oksidering; anløpning 2 (metallurgi) avherding; anløpning; (jf. anløpning) anløpning s (m/f) (anløpningen/anløpninga – anløpninger – anløpningene) 1 (metallurgi) (det å forandres på overflaten som følge av) oksidering; rusting; rustdannelse; anløping 2 (metallurgi) avherding; anløping 3 (luftfart; sjøfart) det å gå innom et sted på veien til det endelige bestemmelsesstedet anløpningsfarge s (m) (anløpningsfargen – anløpningsfarger – anløpningsfargene) (metallurgi) farge som metall får når det anløper el. ruster; anløpsfarge anløpsbestandig adj (anløpsbestandig – anløpsbestandige) (metallurgi) som ikke anløper; rustbestandig anløpsbrygge s (m/f) (anløpsbryggen/anløpsbrygga – anløpsbrygger – anløpsbryggene) (sjøfart) brygge der skip anløper anløpsfarge s (m) (anløpsfargen – anløpsfarger – anløpsfargene) (teknikk) farge som skyldes anløp, dvs. at fargen på overflaten forandres pga. kjemiske innvirkninger el. oksidasjon middel til fjerning av rust og ~ anløpsfast adj (anløpsfast – anløpsfaste) (metallurgi) som ikke forandrer seg ved kjemisk innvirkning el. oksidasjon; anløpsbestandig; rustbestandig anløpsfasthet s (m/f) (anløpsfastheten/anløpsfastheta – anløpsfastheter – anløpsfasthetene) (metallurgi) det å ikke forandre seg ved kjemisk innvirkning el. oksidasjon; anløpsbestandighet; rustbestandighet anløpshavn s (m/f) (anløpshavnen/anløpshavna – anløpshavner – anløpshavnene) el. anløpshamn (aløpshamnen/anløpshamna – anløpshamner – anløpshamnene) (sjøfart) havn der skip anløper anløpssprø adj (anløpssprøtt – anløpssprø/anløpssprøe) (metallurgi) som blir sprøtt når det anløper anløpssprøhet s (m/f) (anløpssprøheten/anløpssprøheta – anløpssprøheter – anløpssprøhetene) (metallurgi) det å bli sprøtt når det anløper anløpssted s (n) (anløpsstedet – anløpssteder – anløpsstedene) (sjøfart) sted der skip anløper el. går innom; (jf. anløpe) anløpstemperatur s (m) (anløpstemperaturen – anløpstemperaturer – anløpstemperaturene) (metallurgi) temperatur der metall anløper varme opp jernbiten til ~ anløpstid s (m/f) (anløpstiden/anløpstida – anløpstider – anløpstidene) (luftfart; sjøfart) tid da fly el. skip anløper anløpt adj (anløpt – anløpte)
1 (metallurgi) som har forandret seg ved kjemisk innvirkning el. oksidasjon; oksidert; avherdet 2 (luftfart; sjøfart; om fly el. skip) som har gått innom et sted på vei til det endelige bestemmelsesstedet anm. fork. for anmerkning anmarsj s (m) (anmarsjen – anmarsjer – anmarsjene) (fra tysk Anmarsch ) (i uttrykket) være i ~ nærme seg; være under oppseiling; forestå; være nær forestående; være i kjømda; være under oppseiling et uvær er i ~ det blåser opp til uvær våren er i ~ anmasse v (anmasser – anmasset/anmassa – anmasset/ anmassa) (fra tysk (sich) anmassen «tilmåle (seg)») tiltvinge; (refleksivt; i uttrykket) ~ seg noe tiltvinge seg noe; ta noe med makt anmasselse s (m) (anmasselsen – anmasselser – anmasselsene) (verbalsubstantiv av anmasse og -else ) hovmod; innbilskhet anmassende adj (anmassende – anmassende) fordringsfull; påtrengende; innpåsliten det ville være ~ av meg å si at … anmelde v (anmelder – anmeldte – anmeldt) (fra tysk anmelden ) 1 gi melding om (noe); melde ~ et spørsmål; ~ deltagelse i et veddeløp melde seg på til et veddeløp 2 (til politi etc.) angi; varsle ~ noen; de har bestemt seg for å ~ forholdet til politiet; ønsker du å ~ dette (forholdet)? 3 (litteratur; film; om bok, film etc.) vurdere kritisk; omtale; kritisere ~ en bok 4 (jus) ~ fordringen sin i boet 5 registrere ~ en fødsel; ~ en patent; ~ et varemerke (se II melde: ~ seg på) anmeldelse s (m) (anmeldelsen – anmeldelser – anmeldelsene) (verbalsubstantiv av anmelde og -else ) 1 det å anmelde; anmelding 2 kunngjøring ~ av et dødsfall (jus) ~ av fordring (se aksjeselskapsanmeldelse; tollanmeldelse) 3 (jus; til politi) varsling ~ av noen til politiet; gå til (, inngi) ~; vil du gå til (, inngi) ~ for dette? inngi ~ på noen anmelde noen til politiet -en hennes ble ikke tatt til følge (se II melde og henlegge) 4 (litteratur; film; av bok, film etc.) skriftlig omtale el. vurdering; kritikk; (se bokanmeldelse og kunstanmeldelse) anmeldelsesfrist s (m) (anmeldelsesfristen – anmeldelsesfrister – anmeldelsesfristene) påmeldingsfrist anmeldelsesplikt s (m/f) (anmeldelsesplikten/anmeldelsesplikta – anmeldelsesplikter – anmeldelsespliktene) (jus) plikt til å melde fra om straffbart el. kritikkverdig forhold i slike situasjoner vil helsepersonellet ha ~ etter straffeloven § 139 anmelder s (m) (anmelderen – anmeldere – anmelderne) (av anmelde og -er ) 1 person som melder; varsler 2 (litteratur; film; av bok, film etc.) person som vurderer el. omtaler noe kritisk; kritiker; (se filmanmelder; musikkanmelder; teateranmelder) anmeldereksemplar s (n) (anmeldereksemplaret – anmeldereksemplar/anmeldereksemplarer – anmelderek-
Bokstaven A 141
anmelderi
semplara/anmeldereksemplarene) (litteratur) eksemplar av bok som nylig er publisert som sendes ut til bestemte personer, avisredaksjon etc. med en forespørsel om de vil anmelde den sende (ut) et ~ til alle landets aviser anmelderi s (n) (anmelderiet – anmelderi/anmelderier – anmelderia/anmelderiene) (litteratur; film) det å anmelde en bok el. film; anmeldervirksomhet anmeldervirksomhet s (m/f) (anmeldervirksomheten/ anmeldervirksomheta – anmeldervirksomheter – anmeldervirksomhetene) (litteratur; film) det å anmelde en bok el. film; anmelderi; kritikervirksomhet anmelding s (m/f) (anmeldingen/anmeldinga – anmeldinger – anmeldingene) det å anmelde(s); anmeldelse anmerke v (anmerker – anmerket/anmerka – anmerket/ anmerka) (fra tysk anmerken ) 1 sette merke ved; notere 2 bemerke; kritisere; påtale har dere noe å ~? ingen hadde noe å ~ til innkallingen anmerking s (m/f) (anmerkingen/anmerkinga – anmerkinger – anmerkingene) 1 det å anmerke(s) 2 notering anmerkning s (m/f) (anmerkningen/anmerkninga – anmerkninger – anmerkningene) 1 (litteratur; til tekst) fotnote; kommentar 2 bemerkning; kommentar; merknad gjøre -er om 3 (skole) antegnelse; påtegning skole gi en elev ~ 4 irettesettelse; overhøvling; reprimande; skrape anmerkningsbok s (m/f) (anmerkningsboken/anmerkningsboka – anmerkningsbøker – anmerkningsbøkene) (skole) bok el. protokoll der anmerkninger føres anmode v (anmoder – anmodet/anmoda – anmodet/anmoda) (fra middelnedertysk anmoden ) (formelt) be høflig; forespørre ~ om be høflig om; spørre om ~ om hjelp; ~ om betaling; ~ noen om betaling; ~ noen om noe; ~ noen om noe; ~ noen om å gjøre noe; du (, De) -s om å; vi er blitt -t om å; han -t om at …; brevet ditt (, Deres) brev hvor du (, De) -r oss om å … anmodning s (m/f) (anmodningen/anmodninga – anmodninger – anmodningene) 1 det å høflig be om el. oppfordre om noe 2 henstilling; forespørsel ~ om; inntrengende ~; rette en inntrengende ~ til ham om å …; skriftlig ~; etter ~; etter ~ av; -en din (, Deres) om ytterligere rabatt; med ~ om; på ~; på ~ bekrefter vi at …; på din (, Deres) ~; på hans ~; på Hansens ~; på senderens ~; avslå en ~; dessverre må vi avslå -en din (, Deres) om en ytterligere rabatt; etterkomme en ~; rette en innstendig ~ til noen om bistand i saken Annaba propr (geografi) by i det nordøstlige Algerie, og i romertiden het byen Hippo Regius annal s (m) (annalen – annaler – annalene) (fra latin annales, av annalis «årlig») (litteratur) (især i flertall) -er 1 årbøker 2 (historisk) skrifter fra eldre tider med opptegnelser av samtidige begivenheter fra år til år annaler s (flertall) se annal 2 annalforfatter s (m) (annalforfatteren – annalforfattere – annalforfatterne) (litteratur) annalist; annalskriver
142 Den store norske bokmålsordboka
annalist s (m) (annalisten – annalister – annalistene)
(litteratur) annalforfatter; annalskriver annalist s (m) (annalisten – annalister – annalistene) (litteratur) annalforfatter; annalskriver annalistisk adj (annalistisk – annalistiske) (litteratur; historisk) som gjelder annaler -e opptegnelser annalskriver s (m) (annalskriveren – annalskrivere – annalskriverne) (litteratur) annalist annamitt s (m) (annamitten – annamitter – annamittene) (demonym) person som tilhører folkeslag i Annam, Vietnam annamittisk adj (annamittisk – annamittiske) som gjelder Annam el. annamitter annamme v (annammer – annammet/annamma – annammet/annamma) (fra middelnedertysk annamen «motta») 1 (religion) motta ~ Guds ord 2 (skogbruk; teknikk) måle og merke tømmer på vegne av en kjøper 3 (gammeldags el. litterært; spøkefullt) tilegne seg; oppfatte; ta annammelse s (m) (annammelsen – annammelser – annammelsene) (verbalsubstantiv av annamme og -else ) 1 (religion) det å annemme(s); mottagelse -n av Guds ord 2 (skogbruk; teknikk) det å annamme(s); måling av tømmer; tømmermåling 3 (gammeldags el. litterært; spøkefullt) det å annemme(s); det å ta til seg; tilegnelse; oppfattelse annammer s (m) (annammeren – annammere – annammerne) (skogbruk; teknikk) tømmermåler Annapolis propr (geografi) hovedstaden i delstaten Maryland i USA Annapurna propr (geografi) fjellmassiv i Himalaya det høyeste punktet i ~ kalles Annapurna I og befinner seg 8091 moh annater s (flertall) (katolisisme) kirkelige avgifter til kirken anneks s (n) (annekset – anneks/annekser – anneksa/anneksene) (fra latin annexum, av annectare «forbinde med, knytte til») 1 (arkitektur) mindre bygningsdel som hører til en større bygning; anneksbygning; sidebygning; tilbygg 2 (kristendom) del av prestegjeld; annekssogn 3 filial; underavdeling anneksbygning s (m/f) (anneksbygningen/anneksbygninga – anneksbygninger – anneksbygningene) (arkitektur; bygg) anneks anneksjon s (m) (anneksjonen – anneksjoner – anneksjonene) (fra latin annexio, verbalsubstantiv av annectere ) (politikk; av landområde etc.) det å innlemme(s) el. annektere(s); innlemming; annektering den bitiske -en av Falklandsøyene (se annektere) annekskirke s (m/f) (annekskirken/annekskirka – annekskirker – annekskirkene) (kristendom) kirke i et anneks annekssogn s (n) (annekssognet – annekssogn – annekssognene/annekssogna) el. annekssokn (m/f/n) (an-
annendommer
nekssoknen/annekssokna/annekssoknet – annekssokn/ annekssokner – annekssokna/annekssoknene) (kristendom) sogn som er knyttet til et hovedsogn; anneks annektere v (annekterer – annekterte – annektert) (fra latin annectere «forbinde med, knytte til») 1 (politikk; om landområde etc.) ta med makt; erobre; innlemme 2 (overført; spøkefullt) legge beslag på; tilegne seg; beslaglegge annektering s (m/f) (annekteringen/annekteringa – annekteringer – annekteringene) 1 (politikk; av landområde etc.) det å annektere(s); det å ta(s) med makt; anneksjon; erobring; innlemming 2 (overført; spøkefullt) beslagleggelse; tilegnelse annelider s (m) (annelidene) (flertall) (zoologi) leddormer I annen determ (anna/annen – annet/anna – andre) (fra norrønt annarr ) 1 (substantivisk bruk) den ene etter den andre; han drakk den ene flasken etter den andre; en annen; en annens hatt; en eller annen; en og annen noen det er nok en og annen som vil ta anstøt av det; enhver annen; hvem andre? hvem andre enn …; ingen annen; ingen annen enn; det var ingen andre enn faren min; alt annet; alt annet enn; blant annet fork. bl.a. for bare å nevne én ting blant annet ville man måtte finne en måte å finansiere studentenes reise og opphold på (se også ndf.: blant andre) det annet (, andre) det øvrige det ene med det annet (, andre); både det ene og det annet (, andre); jeg har så mye å gjøre både med det ene og det annet (, andre) at …; et eller annet; det er et eller annet i veien; mon det er et eller annet han vil? et og annet hva annet? hva annet kunne han gjøre enn å protestere? hva gjør han annet enn å skrive? ikke (noe) annet; ikke annet? det er ikke (noe) annet å gjøre; når ikke annet er uttrykkelig bemerket; hvis jeg ikke hører annet fra deg; jeg kan ikke annet 1 jeg kan ikke gjøre noe annet 2 jeg kan ikke (noe) for det ikke annet enn ikke noe annet enn; noe annet; jeg har tenkt på noe annet; vitenskap er én ting, kunst noe annet; noe (ganske) annet; det er noe annet; det er noe helt annet! men dette er noe helt annet; dette er noe annet enn å spise tørt brød om innrømmelse, tilbud etc. det var noe annet! få (noe) annet å vite; snakke om noe annet; var det noe annet? han har (noe) annet å tenke på; jeg har (noe) annet å gjøre; jeg har (noe) annet å gjøre enn å høre på deg; jeg hører ikke om (noe) annet; det kan ikke være tale om annet; han er ikke (noe) annet enn en skrythals; jeg forlanger ikke (noe) annet enn hva jeg har rett til; jeg har ikke sagt (noe) annet enn at; det er ikke (noe) annet å gjøre enn å …; slik saken står, er det imidlertid ikke (noe) annet å gjøre enn å vente; jeg kan ikke annet enn føle at …; vi kan ikke annet enn tro at …; jeg kan ikke annet enn å være takknemlig; jeg vet ikke annet jeg vet ikke noe annet det kan ikke være (noe) annet; det kan ikke være annet enn ubehagelig; det kan ikke være annet enn en glede; det er ikke annet enn (hva) vi hadde ventet; mye annet; om ikke for annet; om ikke for annet så for å …; ~ gjester andre som også er gjester de andre; de to andre; dere andre; andre av hans bøker; han snakket aldri med andre enn naboene; alle andre enhver annen alle andre enn enhver annen enn alle de andre blant andre fork. bl.a.;
(se også ovf.: annet: blant annet) hvem andre? meget formelt hvem andre enn …? hvem andre enn en gal kunne finne på noe slikt? bruk ikke regulatoren for andre gasser og trykk enn den er konstruert for; ingen andre ingen annen ingen andre enn; vi andre; han gjorde ting som vi andre bare fantaserer om 2 ordenstall til to (2) annet bind; den annen (, andre) august; Karl den annen (, andre); for det annet (, andre); for annen gang; annen hver; den andre døren herfra; annet ekteskap 3 medmenneske ikke tenke på andre II annen adj (annet – andre) den andre bredden; det annet kjønn; en annen kniv (, person); en annen dag; en helt annen kvalitet; en helt annen kvalitet enn den jeg kjøpte i fjor (jus) annen manns eiendom andres eiendom; en annen morgen; en annen ordning; en eller annen dag; på en eller annen måte; et eller annet sted; det ene året etter det andre; ingen annen mann; ikke noe annet sted; en annen en, en annen stakkar jeg en (helt) annen mann; han er blitt et annet menneske; en annen morgen; en eller annen dag; på en eller annen måte; en eller annen ordning (se også juledag, pinsedag, påskedag) annenbass s (m) (annenbassen – annenbasser – annenbassene) el. andrebass (andrebassen – andrebasser – andrebassene) (musikk) annendag s (m) (annendagen – annendager – annendagene) el. andredag (andredagen – andredager – andredagene) (kristendom) annen høytidsdag ~ jul; ~ pinse; ~ påske annendagsbryllup s (n) (annendagsbryllupet – annendagsbryllup/annendagsbrylluper – annendagsbryllupa/ annendagsbryllupene) annendagsfeber s (m) (annendagsfeberen – annendagsfebere/annendagsfebre/annendagsfebrer – annendagsfebrene/annendagsfeberne) (medisin) malaria med feber hver tredje dag; tertianfeber; (jf. tredjedagsfeber) annendagslag s (n) (annendagslaget – annendagslag – annendagslagene/annendagslaga) annendagsmorgen s (m) (annendagsmorgenen – annendagsmorgener/annendagsmorgner – annendagsmorgenene/annendagsmorgnene) morgenen dagen etter høytid el. fest annendivisjon s (m) (annendivisjonen – annendivisjoner – annendivisjonene) el. andredivisjon (andredivisjonen – andredivisjoner – andredivisjonene) (sport) spille i ~ annendivisjonsklubb s (m) (annendivisjonsklubben – annendivisjonsklubber – annendivisjonsklubbene) el. andredivisjonsklubb (andredivisjonsklubben – andredivisjonsklubber – andredivisjonsklubbene) (sport) klubb for lag som spiller i annendivisjon annendivisjonsoppgjør s (n) (annendivisjonsoppgjøret – annendivisjonsoppgjør – annendivisjonsoppgjøra/annendivisjonsoppgjørene) el. andredivisjonsoppgjør (andredivisjonsoppgjøret – andredivisjonsoppgjør – andredivisjonsoppgjøra/andredivisjonsoppgjørene) (sport) oppgjør mellom lag som spiller i annendivisjon annendommer s (m) (annendommeren – annendommere – annendommerne) (sport)
Bokstaven A 143
anneneksamen
anneneksamen s (m) (anneneksamenen – anneneksa-
mener – anneneksamenene) (universitet; historisk; i perioden 1812-1903) tidligere betegnelse for universitetseksamen som måtte avlegges før man kunne påbegynne embetsstudiet i 1903 ble ~ avløst av forberedende prøver, og fra 1967 ble denne eksamenen kalt examen philosophicum annenetappe s (m) (annenetappen – annenetapper – annenetappene) (sport; i sykling) Alexander Kristoff sykler -n; Marcus Kittel spurtet inn til seier på -n annenfemmer s (m) (annenfemmeren – annenfemmere – annenfemmerne) annenfiolin s (m) (annenfiolinen – annenfioliner – annenfiolinene) el. andrefiolin (andrefiolinen – andrefioliner – andrefiolinene) (musikk) annen el. underste fiolinstemme i et ensemble (i uttrykket) spille ~ 1 (musikk) spille underste el. annen fiolinstemme i et ensemble 2 (overført) være den underlegne annenflyger s (m) (annenflygeren – annenflygere – annenflygerne) el. annenflyver (annenflyveren – annenflyvere – annenflyverne) el. andreflyger (andreflygeren – andreflygere – andreflygerne) (luftfart) nestkommanderende flyver; copilot annengenerasjon s (m) (annengenerasjonen – annengenerasjoner – annengenerasjonene) el. andregenerasjon (andregenerasjonen – andregenerasjoner – andregenerasjonene) -s nordmann; -s innvandrer annengenerasjonsinnvandrer s (m) (annengenerasjonsinnvandreren – annengenerasjonsinnvandrere – annengenerasjonsinnvandrerne) el. andregenerasjonsinnvandrer (andregenerasjonsinnvandreren – andregenerasjonsinnvandrere – andregenerasjonsinnvandrerne) person som har to foreldre som ikke er født i Norge annengenerasjons adj (annengenerasjons – annengenerasjons) andregenerasjons adj (andregenerasjons – andregenerasjons) som gjelder person som hare to foreldre som ikke er født i Norge annengrads adj el. andregrads annengradsforbrenning s (m/f) (annengradsforbrenningen/annengradsforbrenninga) el. andregradsforbrenning (andregradsforbrenningen/andregradsforbrenninga) (medisin) alvorlig forbrenning som forårsaker blæredannelser i huden bli påført ~ på løret i forbindelse med at en glovarm tekopp ble veltet (jf. brannsår; forbrenning) annengradsligning s (m/f) (annengradsligningen/annengradsligninga – annengradsligninger – annengradsligningene) el. annengradslikning (annengradslikningen/annengradslikninga – annengradslikninger – annengradslikningene) el. andregradslikning (andregradslikningen/andregradslikninga – andregradslikninger – andregradslikningene) el. andregradsligning (andregradsligningen – andregradsligninger – andregradsligningene) (matematikk) ligning der den ukjente opptrer i annen potens; (se ligning 2) annenhver determ (annethvert – annenhver) (ubestemt) hver annen (i en rekke) ~ dag; ~ torsdag; fri ~ lørdag; ~ gang vekselvis annenhånd s (m/f) el. annenhand el. andrehånd el.
144 Den store norske bokmålsordboka
andrehand (i uttrykket) på ~
annenhånds adj (annenhånds – annenhånds) el. an-
nenhands (annenhands – annenhands) el. andrehånds (andrehånds – andrehånds) el. andrehands (andrehands – andrehands) gjennom mellomledd; ad omveier; indirekte annenhåndstonnasje s (m) (annenhåndstonnasjen – annenhåndstonnasjer – annenhåndstonnasjene) el. annenhandstonnasje (annenhandstonnasjen – annenhandstonnasjer – annenhandstonnasjene) (sjøfart) betegnelse for brukt fartøy og dette fartøyets størrelse og samlede lasteevne kjøp av ~; pris på ny tonnasje og ~ annenhåndsverdi s (m) (annenhåndsverdien – annenhåndsverdier – annenhåndsverdiene) el. annenhandsverdi (annenhandsverdien – annenhandsverdier – annenhandsverdiene) (handel; økonomisk) verdi som en vare har når den selges brukt; bruktverdi høy (, lav) ~ annenkeeper s (m) (annenkeeperen – annenkeepere – annenkeeperne) el. andrekeeper (andrekeeperen – andrekeepere – andrekeeperne) (sport) reservekeeper Øyvind Bolthof var i en årrekke ~ i Vålerenga annenklasse s (m) (annenklassen – annenklasser – annenklassene) el. andreklasse (andreklassen – andreklasser – andreklassene) (skole) annenklasses adj (annenklasses – annenklasses) el. andreklasses (andreklasses – andreklasses) 1 som går i el. gjelder andre klasse 2 (overført) annenrangs; dårlig; middelmådig annenklassing s (m) (annenklassingen – annenklassinger – annenklassingene) el. andreklassing (andreklassingen – andreklassinger – andreklassingene) (skole) elev som går i annen klasse annenlag s (n) (annenlaget – annenlag – annenlaga/annenlagene) annenlærer s (m) (annenlæreren – annenlærere – annenlærerne) el. andrelærer (andrelæreren – andrelærere – andrelærerne) (skole) annenmann s (m) (annenmannen – annenmenn – annenmennene) el. andremann (andremannen – andremenn – andremennene) 1 (om rekkefølge) andre person i en rekke; nummer to; toer; (sport) hun ligger an til å komme i mål som ~ 2 en annen person; medmenneske; neste annenmaskinist s (m) (annenmaskinisten – annenmaskinister – annenmaskinistene) el. andremaskinist (andremaskinisten – andremaskinister – andremaskinistene) (sjøfart) person som fungerer som assistent for ansvarshavende maskinist mønstre på som ~ annenmålvakt s (m/f) (annenmålvakten/annenmålvakta – annenmålvakter – annenmålvaktene) (sport) annenkeeper; reservekeeper annenomgang s (m) (annenomgangen – annenomganger – annenomgangene) annenpilot s (m) (annenpiloten – annenpiloter – annenpilotene) (luftfart) person som fungerer som nestkommanderende i et fly; annenflyver annenplass s (m) (annenplassen – annenplasser – annenplassene) el. andreplass (andreplassen – andreplas-
annetsteds
ser – andreplassene) (sport etc.) komme på ~ om idrettsutøver komme inn på en god ~ annenposisjon s (m) (annenposisjonen – annenposisjoner – annenposisjonene) annenpremie s (m) (annenpremien – annenpremier – annenpremiene) el. andrepremie (andrepremien – andrepremier – andrepremiene) premie for nest beste resultat i konkurranse; (jf. annenplass) annenprest s (m) (annenpresten – annenprester – annenprestene) el. andreprest (andrepresten – andreprester – andreprestene) (kristendom) residerende kapellan annenprioritet s (m) (annenprioriteten – annenprioriteter – annenprioritetene) el. andreprioritet (andreprioriteten – andreprioriteter – andreprioritetene) (bank; om lån) annen prioritet; (jf. førsteprioritet) annenprioritetslån s (n) (annenprioritetslånet – annenprioritetslån – annenprioritetslånene/annenprioritetslåna) el. andreprioritetslån (andreprioritetslånet – andreprioritetslån – andreprioritetslånene/andreprioritetslåna) (bank) lån som har prioritet etter et lånet som har prioritet først (førsteprioritetslån) långiveren med ~ vil først få kravet sitt dekket etter at långiver med førsteprioritetslån har fått dekket sitt annenpris s (m) (annenprisen – annenpriser – annenprisene) el. andrepris (andreprisen – andrepriser – andreprisene) annenrangs adj (annenrangs – annenrangs) el. andrerangs (andrerangs – andrerangs) som er av mindre god kvalitet; middelmådig; annenklasses; dårlig annenrunde s (m) (annenrunden – annenrunder – annenrundene) el. andrerunde (andrerunden – andrerunder – andrerundene) annensekretær s (m) (annensekretæren – annensekretærer – annensekretærene) annensidesark s (n) (annensidesarket – annensidesark – annensidesarkene) el. andresidesark (andresidesarket – andresidesark – andresidesarkene) (handel) annensortering s (m/f) (annensorteringen/annensorteringa – annensorteringer – annensorteringene) el. andresortering (andresorteringen/andresorteringa – andresorteringer – andresorteringene) annenstand s (m) (annenstanden – annenstender – annenstendene) el. andrestand (andrestanden – andrestender – andrestendene) (sosiologi; historisk; om europeiske forhold) tidligere betegnelse for adelen første-, andre- og tredjestanden geistligheten, adelen og den øvrige befolkningen annensteds adv el. annetsteds (fra norrønt) (formelt) andre steder; på et annet (, uvisst) sted ha tankene ~ annenstedsfra adv el. annetstedsfra fra et annet sted komme ~ annenstedshen adv el. annetstedshen (til) et annet sted reise ~ annenstemme s (m) (annenstemmen – annenstemmer – annenstemmene) el. andrestemme (andrestemmen – andrestemmer – andrestemmene) (musikk) stemme under overstemme synge ~ (til) annenstyrmann s (m) (annenstyrmannen – annenstyr-
menn – annenstyrmennene) el. andrestyrmann (andrestyrmannen – andrestyrmenn – andrestyrmennene) (sjøfart) person på et fartøy som er assistent for en oversyrmann; (jf. tredjestyrmann) annentrener s (m) (annentreneren – annentrenere – annentrenerne) (sport) annenutgave s (m/f) (annenutgaven/annenutgava – annenutgaver – annenutgavene) el. andreutgave (andreutgaven/andreutgava – andreutgaver – andreutgavene) I annerledes adj (annerledes – annerledes) 1 på en annen måte; alternativ; forskjellig det er blitt ~; hun er ~ enn andre; ~ enn jeg trodde; forholdene her er ganske ~ enn i England 2 som skiller seg positivt ut en ~ film II annerledes adv 1 på en annen (bedre) måte; av høyere grad kan vi ikke gjøre det ~? det gikk ganske ~ enn jeg trodde; jeg innser ikke hvorfor hun skulle behandles ~ enn oss; saken må ordnes ~; saken ville ha stilt seg ~; stille seg ~ til en sak; jeg tenker ~ enn deg 2 ganske ~ godt; ganske ~ vanskelig annerledeshet s (m) (annerledesheten – annerledesheter – annerledeshetene) det å være annerledes; forskjellighet annerledesland s (n) (annerledeslandet – annerledesland – annerledeslandene/annerledeslanda) (især brukt nedsettende om stat som velger en politisk kurs som bryter med hovedretningen i europeisk politikk; i bestemt form) -et Norge I annerledestenkende s (m) person som tenker annerledes de ~ II annerledestenkende adj (annerledestenkende – annerledestenkende) som tenker annerledes ~ kollegaer I annerledestroende s (m) el. annerledestruende el. annleistroende (ubøyelig) person med en annerledes tro de ~ II annerledestroende adj (annerledestroende – annerledestroende) el. annerledestruende (annerledestruende – annerledestruende) el. annleistruende (annleistruende – annleistruende) el. annleistroende (annleistroende – annleistroende) (om person) som har en annen tro annet adj se annen annetgir s (n) (annetgiret – annetgir – annetgirene/annetgira) el. andregir (andregiret – andregir – andregirene/andregira) (maskinteknikk) sette bilen i ~ annethet s (m/f) (annetheten/annetheta – annetheter – annethetene) (kjønnsforskning) situasjon der en person el. gruppe forstås som annerledes, utenfor el. i motsetning til normen annethopp s (n) (annethoppet – annethopp – annethoppa/annethoppene) (sport; i hopping) annetlag s (n) (annetlaget – annetlag – annetlagene/annetlaga) el. andrelag (andrelaget – andrelag – andrelagene/andrelaga) (sport) annetspråk s (n) (annetspråket – annetspråk – annetspråka/annetspråkene) (etter engelsk second language ) betegnelse for det første fremmedspråket man lærer seg etter morsmålet annetsteds adv se annensteds
Bokstaven A 145
annetvalg
annetvalg s (n) (annetvalget – annetvalg – annetvalga/ annetvalgene)
annihilasjon s (m) (annihilasjonen – annihilasjoner –
annihilasjonene) (fra latin annihilatio, av annihilare «tilintetgjøre») 1 det å tilintegjøre; tilintetgjøring; ødeleggelse 2 (atomfysikk) omforming til energi når en elemtærpartikkel støter sammen med en antipartikkel annihilator s (m) (annihilatoren – annihilatorer – annihilatorene) (av annihilere og -ator ) ødelegger; tilintetgjører annihilere v (annihilerer – annihilerte – annihilert) (fra latin annihilare «tilintetgjøre») tilintetgjøre; utslette anniversarium s (n) (anniversariet – anniversarier – anniversariene/anniversaria) (fra latin anniversarium ) 1 årlig minnefest 2 (katolisisme) sjelemesse til minne om avdøde anno adv (fra latin anno, av annus «år») (i) året anno Domini i det Herrens år, fork. AD el. a.D.; ~ 2021; pro ~ per år annonse s (m) (annonsen – annonser – annonsene) (fra fransk annonce ) betalt plass i avis etc. til reklame, kunngjøring e.l.; avertissement; lysing sette inn en ~ i avisen; legge inn en ~ på nettstedet finn.no; svare på -r (se reklameannonse) annonseagent s (m) (annonseagenten – annonseagenter – annonseagentene) (historisk) person som formidler annonser; annonseakkvisitør annonseakkvisitør s (m) (annonseakkvisitøren – annonseakkvisitører – annonseakkvisitørene) (historisk) annonseagent; annonseselger annonseavdeling s (m/f) (annonseavdelingen/annonseavdelinga – annonseavdelinger – annonseavdelingene) avdeling i avis, trykkeri el. ukeblad som arbeider med annonser annonseavis s (m/f) (annonseavisen/annonseavisa – annonseaviser – annonseavisene) (litteratur) (gratis)avis som inneholder et stort antall annonser annonsebilag s (n) (annonsebilaget – annonsebilag – annonsebilagene/annonsebilaga) (litteratu) del av avis som inneholder annonser annonseblad s (n) (annonsebladet – annonseblad/annonseblader – annonseblada/annonsebladene) (litteratur) annonsebyrå s (n) (annonsebyrået – annonsebyråer/annonsebyrå – annonsebyråene/annonsebyråa) (handel) byrå som selger annonser Bennett Reklame- og Annonsebyrå A/S annonseekspedisjon s (m) (annonseekspedisjonen – annonseekspedisjoner – annonseekspedisjonene) annonseinntekt s (m/f) (annonseinntekten/annonseinntekta – annonseinntekter – annonseinntektene) (økonomi) (især i flertall) -er inntekter (som skriver seg) fra annonser ha store -er annonsekampanje s (m) (annonsekampanjen – annonsekampanjer – annonsekampanjene) sette i gang en ~ mot noen; kjøre en ~ (jf. svertekampanje) annonsemann s (m) (annonsemannen – annonsemenn – annonsemennene)
146 Den store norske bokmålsordboka
annonsemarked s (n) (annonsemarkedet – annonsemar-
ked/annonsemarkeder – annonsemarkeda/annonsemarkedene) (handel) annonsemateriell s (n) (annonsemateriellet – annonsemateriell – annonsemateriella/annonsemateriellene) annonsemengde s (m) (annonsemengden – annonsemengder – annonsemengdene) annonseorgan s (n) (annonseorganet – annonseorgan/ annonseorganer – annonseorgana/annonseorganene) annonseplakat s (m) (annonseplakaten – annonseplakater – annonseplakatene) annonseoppslag; reklameplakat annonseplass s (m) (annonseplassen – annonseplasser – annonseplassene) (typografi) se også spalteplass annonsepris s (m) (annonseprisen – annonsepriser – annonseprisene) (handel) annonsere v (annonserer – annonserte – annonsert) 1 lyse ut; avertere ~ ledige stillinger 2 (program etc.) gjøre kjent; bekjentgjøre; kunngjøre annonsering s (m/f) (annonseringen/annonseringa – annonseringer – annonseringene) 1 det å annonsere(s); avertering; lysing 2 (av program etc.) kunngjøring; bekjentgjøring annonsesalg s (n) (annonsesalget – annonsesalg – annonsesalga/annonsesalgene) (handel) salg av annonser annonsesamler s (m) (annonsesamleren – annonsesamlere – annonsesamlerne) annonsesats s (m) (annonsesatsen – annonsesatser – annonsesatsene) (typografi) annonseselger s (m) (annonseselgeren – annonseselgere – annonseselgerne) (handel) se annonseakkvisitør annonsesetter s (m) (annonsesetteren – annonsesettere – annnsesetterne) annonsesetteri s (n) (annonsesetteriet – annonsesetterier/annonsesetteri – annonsesetteriene/annonsesetteria) (typgrafi) del av trykkeri som arbeider med satsen til annonser ~ i større trykkeri annonseside s (m/f) (annonsesiden/annonsesida – annonsesider – annonsesidene) (typografi) annonsespalte s (m/f) (annonsespalten/annonsespalta – annonsespalter – annonsespaltene) (typografi) annonsesvikt s (m) (annonsesvikten – annonsesvikter – annonsesviktene) (handel; økonomi) svikt i salget av annonser; svikt i annonseinntektene avisene melder om ~ annonsetekst s (m/f) (annonseteksten/annonseteksta – annonsetekster – annonsetekstene) tekst i annonse; reklametekst annonseteppe s (n) (annonseteppet – annonsetepper – annonseteppene/annonseteppa) (teater; film) teppe el. forheng på kino el. teater, foran scene el. fremvisningsskjerm annonsør s (m) (annonsøren – annonsører – annonsørene) (fra fransk annonceur, av annoncer «annonsere») person el. bedrift som annonserer (annorak) s (m) (klesplagg) se anorakk annotasjon s (m) (annotasjonen – annotasjoner – annotasjonene) (fra latin annotatio, verbalsubstantiv av «annotare») (sjelden) anmerkning; bemerkning; notat;
anodespenning
merknad; (se annotere)
annotasjonsprotokoll s (m) (annotasjonsprotokollen – annotasjonsprotokoller – annotasjonsprotokollene)
annotasjonsrapport s (m) (annotasjonsrapporten – an-
notasjonsrapporter – annotasjonsrapportene) (litteratur) rapport som inneholder merknader og notater annotere v (annoterer – annoterte – annotert) (fra latin annotare «bemerke») (litteratur; sjelden el. litterært) forsyne med noter; anmerke annuale s (n) (annualet – annualer – annualene/annuala) (fra middelalderlatin annualis, av annus «år») (kristendom) sjelemesse som leses igjennom i løpet av et helt år annuell adj (annuelt – annuelle) (fra latin annus «år») (sjelden) årlig; ettårig annuitet s (m) (annuiteten – annuiteter – annuitetene) (fra middelalderlatin annuitas, av annus «år») (bank; økonomi; på annuitetslån) fast sum som skal innbetales ved hver termin inntil lånet er tilbakebetalt annuitetsbeløp s (n) (annuitetsbeløpet – annuitetsbeløp – annuitetsbeløpa/annuitetsbeløpene) (bank; økonomi) beløp som innbetales på annuitetslån ved hver termin annuitetsberegning s (m/f) (annuitetsberegningen/annuitetsberegninga – annuitetsberegninger – annuitetsberegningene) (bank; økonomi) beregning av beløp som innbetales på annuitetslån ved hver termin annuitetsfaktor s (m) (annuitetsfaktoren – annuitetsfaktorer – annuitetsfaktorene) (økonom) størrelse som angir den årlige summen av renter og avskrivninger annuitetsformel s (m) (annuitetsformelen – annuitetsformler – annuitetsformlene) (bank; matematikk) formel som brukes for å beregne tilbakebetalingstiden på et annuitetslån annuitetskapital s (m) (annuitetskapitalen – annuitetskapitaler – annuitetskapitaler) (økonomi) annuitetslån s (n) (annuitetslånet – annuitetslån – annuitetslånene/annuitetslåna) (bank) lån som skal tilbakebetales med like store beløp ved hver termin inntil lånet er tilbakebetalt; (jf. serielån) annuitetsperiode s (m) (annuitetsperioden – annuitetsperioder – annuitetsperiodene) (bank; økonomi) periode som et avdrag på et annuitetslån skal være tilbakebetalt innen annuitetsprinsipp s (n) (annuitetsprinsippet – annuitetsprinsipper/annuitetsprinsipp – annuitetsprinsippene/ annuitetsprinsippa) annuitetsregning s (m/f) (annuitetsregningen/annuitetsregninga – annuitetsregninger – annuitetsregningene) (matematikk; bank) utregning av annuiteter annuitetstabell s (m) (annuitetstabellen – annuitetstabeller – annuitetstabellene) (bank) tabell som viser beløp som skal tilbakebetales på et anniutetslån ved hver annuitetsperiode annulater s (annulatene) (flertall) (zoologi) leddormer annulen s (m) (annulenen – annulener – annulenene) (kjemi) fullstendig konjugert monosyklisk hydrokarbon annullasjon s (m) (annullasjonen – annullasjoner – annullasjonene) annullering
annullere v (annullerer – annullerte – annullert) (fra senlatin annullare «gjøre til null») (jus; sport) erklære el. gjøre ugyldig; tilbakekalle; oppheve; kansellere; avlyse ~ en bestilling; ~ en kontrakt (se oppheve; tilbakekalle) annullering s (m/f) (annulleringen/annulleringa – annulleringer – annulleringene) (jus; sport) det å annullere(s); det å erklære(s) for ugyldig el. det å gjøre ugyldig; avlysning; opphevelse; kansellering; heving ~ av (se også opphevelse; tilbakekallelse) annulleringstegn s (n) (annulleringstegnet – annulleringstegn – annulleringstegnene/annulleringstegna) (IKT) annulus s (m) (annulusen – annuluser – annulusene) el. anulus (anulusen – anuluser – anulusene) (fra latin anulus «ring») 1 (katolisisme) biskops embetsring 2 (botanikk) list av celler rundt sporehuset 3 (oljeindustri) ringrommet mellom rør i boringsbrønn annulær adj (annulært – annulære) el. anulær (anulært – anulære) (av latin anulus «ring») (faglig) ringformet annunziata s (m) (kristendom) Marias bebudelse annunziataorden s (m) (annunziataordenen – annunziataordener – annunziataordenene) (i bestemt form) Annunziataordenene ridderorden som ble innstiftet i 1364, sannsynligvis av grev Amadeus VI av Savoia; Den suverene orden av den hellige bebudelse annus s (fra latin annus «år») år annuum s (n) (annuumet – annua – annuaene) (fra latin annuum, av annus «år») (økonomi) årlig bevilgning til institusjon etc.; (jf. anno) I annvinn adj (annvint – anvinne) el. annvint (annvint – anvinte) (sjelden) 1 travel; opptatt 2 besværlig II annvinn adv el. annvint (sjelden) 1 travelt 2 besværlig anode s (m) (anoden – anoder – anodene) (av an- og hodos «vei») (kjemi) elektrode i en elektrokjemisk celle der det foregår en oksidasjon; positiv elektrode; (jf. katode) anodebatteri s (n) (anodebatteriet – anodebatterier/anodebatteri – anodebatteriene/anodebatteria) (elektrisitet; fysikk) flercellet akkumulator- el. tørrbatteri til frembringelse av høye likestrømsspenninger anodelikeretting s (m/f) (anodelikerettingen/anodelikerettinga – anodelikerettinger – anodelikerettingene) (elektrisitet; fysikk) anodedetektering anodemodulering s (m/f) (anodemoduleringen/anodemoduleringa – anodemoduleringer – anodemoduleringene) (elektrisitet; fysikk) modulering av anode anodemotstand s (m) (anodemotstanden – anodemotstander – anodemotstandene) (elektrisitet; fysikk) anodeslam s (n) (anodeslammet – anodeslam – anodeslammene/anodeslamma) (elektrisitet) anodespenning s (m/f) (anodespenningen/anodespen-
Bokstaven A 147
anodestrøm
ninga – anodespenninger – anodespenningene) (elektrisitet; fysikk) betegnelse for den spenningen som ligger mellom anodeklemme og katodeklemme anodestrøm s (m) (anodestrømmen – anodestrømmer – anodestrømmene) (elektrisitet; fysikk) elektrisk strøm som går gjennom en anode, og ifølge IUPAC-konvensjonen er denne å anse som en positiv strøm som alltid gir en strøm av elektroner fra anoden og til en ytre ledning anodestråle s (m) (anodestrålen – anodestråler – anodestrålene) (oppdaget i 1906 av de tyske fysikerne Ernst Gehrcke og Otto Reichenheim) (elektrisitet; fysikk) stråle av positive atomioner som dannes ved anoden i bestemte typer gassutladningsrør anodetap s (n) (anodetapet – anodetap – anodetapene/ anodetapa) (elektrisitet; fysikk) betegnelse for det energitapet som forårsakes av at elektronene som utgjør anodestrømmen avgir sin bevegelsesenergi når de treffer anoden anodisere v (anodiserer – anodiserte – anodisert) (av anode og -isere ) (elektrisitet; fysikk) gjøre til anode anodisering s (m/f) (anodiseringen/anodiseringa – anodiseringer – anodiseringene) (elektrisitet; fysikk) det å anodisere(s) anodisk adj (anodisk – anodiske) (elektrisitet; fysikk) som gjelder anodisering el. anoder I anodyn s (n) (anodynet – anodyner/anodyn – anodynene/anodyna) (medisin; farmasi) smertestillende el. beroligende middel II anodyn adj (anodynt – anodyne) (medisin; farmasi) smertestillende; beroligende anoksemi s (m) (anoksemien) (fra gresk) (medisin) tilstand med redusert oksygeninnhold i blodet; hypoksemi anoksi s (m) (anoksien – anoksier – anoksiene) (fra gresk) (medisin) tilstand der kroppens vev får for lite oksygen; hypoksi anoksisk adj (anoksisk – anoksiske) (medisin) som gjelder anoksi anolytt s (m) (anolytten – anolytter – anolyttene) (elektrisitet) elektrolyttløsning ved anode, især brukt i forbindelse med celler med atskilte anode- og katoderom; anodeeelektrolytt; (jf. katolytt) anomal adj (anomalt – anomale) (fra gresk anomalos «jevn») som avviker fra det normale; uregelrett; regelstridig; avvikende; (jf. anomali) anomali s (m) (anomalien – anomalier – anomaliene) (fra gresk anomalia «uregelmessighet, ulikhet») avvik fra reglene el. det normale; regelstridighet; uregelmessighet anomaloskop s (n) (anomaloskopet – anomaloskop/ anomaloskoper – anomaloskopa/anomaloskopene) (medisin; optikk) apparat til påvisning av fargeblindhet anomi s (m) (anomien – anomier – anomiene) (fra gresk anomia «lovløshet») (politikk; sjelden) lovløshet anomisk adj (anomisk – anomiske) (av anomi med -iks ) (politikk; sjelden; om samfunnsforhold) som gjelder anomi el. løvløshet I anonym s (n) (anonymet – anonym/anonymer – ano-
148 Den store norske bokmålsordboka
nyma/anonymene) (av II anonym ) ukjent navn el. identitet II anonym adj (anonymt – anonyme) (fra gresk anonymos «navnløs») 1 uten (oppgitt) navn; navnløs; unevnt 2 (om person) som ikke gjør seg bemerket 3 upersonlig; nøytral 4 (bibliotekfag) -t verk verk av ukjent forfatter; (se ukjent) anonymisere v (anonymiserer – anonymiserte – anonymisert) (av anonym med -isere ) (i forbindelse med spørreundersøkelse etc.) gjøre anonym; sikre anonymitet svarene -s svarene er anonyme anonymisering s (m/f) (anonymiseringen/anonymiseringa – anonymiseringer – anonymiseringene) det å anonymisere(s) anonymitet s (m) (anonymiteten – anonymiteter – anonymitetene) (av anonym med -itet ) det å være anonym; navnløshet vi kan garantere full ~ anonymt adv på en anonym måte svare ~ svare uten å oppgi navnet sitt anonymus s (m) (anonymusen) (fra gresk anonymos «navnløs») anonym person anopsi s (m) (anopsien – anopsier – anopsiene) (medisin) blindhet anorakk s (m) (anorakken – anorakker – anorakkene) (fra grønlandsk) (klesplagg) vindtett ytterplagg til bruk i vintervær, som oftest med hette anorakkhette s (m/f) (anorakkhetten/anorakkhetta – anorakkhetter – anorakkhettene) (klesplagg) hette på anorakk anordne v (anordner – anordnet/anordna – anordnet/anordna) (fra tysk anordnen ) (formelt) forordne; foreskrive anordning s (m/f) (anordningen/anordninga – anordninger – anordningene) (av anordne ) 1 (formelt) det å anordne(s) 2 (formelt) forordning; foreskrivning; bestemmelse 3 (jus) lovbestemmelse; (se i uttrykk ndf.) 4 (teknikk) tingest; greie; innretning; mekanisme låse~ (i uttrykket) provisorisk ~ 1 (jus; især historisk) midlertidig lovbestemmelse som kun gjelder som en nødløsning når Stortinget ikke kan være samlet, f.eks. under krig 2 (dagligtale) midlertidlig løsning; nødløsning; (se beskyttelsesanordning; sikringsanordning; sperreanordning) anoreksi s (m) (anoreksien – anoreksier – anoreksiene) (fra nylatin anorexia, av gresk oreksis «begjær, lengsel, appetitt») (medisin; psykiatri) kronisk spisevegring nervøs ~ anorexia nervosa anoreksipasient s (m) (anoreksipasienten – anoreksipasienter – anoreksipasientene) (medisin) pasient som lider av anoreksi anorektiker s (m) (anorektikeren – anorektikere – anorektikerne) (av anoreksi med -iker) (medisin; psykiatri) person med anoreksi; spisevegrer; (jf. anorexia nervosa) anorektisk adj (anorektisk – anorektiske) (medisin; psykiatri) som gjelder el. skyldes anoreksi
anropssystem
anorexia nervosa s (ubøyelig) (fra nylatin anorexia, av
gresk oreksis «begjær, lengsel, appetitt») (medisin; psykiatri) nervøs avmagring; anoreksi; spisevegring anorganisk adj (anorganisk – anorganiske) (av an- og organisk ) som ikke er organisk el. knyttet til en organisme; uorganisk; anorganisk ~ kjemi anorgasme s (m) (anorgasmen – anorgasmer – anorgasmene) (av an- og orgasme ) (fysiologi) manglende evne til å få utløst orgasme anormal adj (anormalt – anormale) (av a- og normal ) unormal; uvanlig anortitt s (m) (anortitten – anortitter – anortittene) (fra gresk anorthos «ikke rettvinklet») (mineralogi) feltspatmineral som hører til gruppen plagioklas, og som forekommer i vulkanske og metamorfe bergarter; kalkfeltspat; (jf. kalsiumsilikat) anortositt s (m) (anortisitten – anortisitter – anortisittene) (mineralogi) grovkornet, lys blålig grå til brunlig dypbergart som nesten utelukkende består av kalsiumnatrium feltspat (plagioklas); labradorstein anosmi s (m) (anosmien) (medisin) manglende el. sterkt nedsatt lukteevne anosmisk adj (anosmisk – anosmiske) (medisin) som gjelder anosmi anpasning s (m/f) (anpasningen/anpasninga – anpasninger – anpasningene) (sjelden) tilpasning anpasse v (anpasser – anpasset/anpassa – anpasset/anpassa) (fra tysk anpassen ) (sjelden) tilpasse anpassing s (m/f) (anpassingen/anpassinga – anpassinger – anpassingene) (sjelden) det å anpasse(s); tilpassing anretning s (m/f) (anretningen/anretninga – anretninger – anretningene) 1 det gjøre i stand bord til et festmåltid 2 (møbel) bord med mat som er anrettet 3 (mat) maten som anrettes kold ~ 4 (arkitektur) rom der maten anrettes; anretningsrom anretningsbord s (n) (anretningsbordet – anretningsbord/anretningsborder – anretningsborda/anretningsbordene) (møbel) bord til å anrette mat på; anretning anretningsdame s (m/f) (anretningsdamen/anretningsdama – anretningsdamer – anretningsdamene) (på kafé etc.) dame som anretter mat anretningsfat s (n) (anretningsfatet – anretningsfat/anretningsfater – anretningsfata/anretningsfatene) fat til å anrette mat på; serveringsfat anretningsrom s (n) (anretningsrommet – anretningsrom – anretningsrommene/anretningsromma) (arkitektur) anretning anretningsværelse s (n) (anretningsværelset – anretningsværelser – anretningsværelsene/anretningsværelsa) (arkitektur) anretning; anretningsrom anrette v (anretter – anrettet/anretta – anrettet/anretta) (fra tysk anrichten «gjøre i stand, ordne») 1 (om mat) lage i stand; dekke; servere 2 (om skade el. ødeleggelse) føre til; lage i stand; avstedkomme; forårsake; volde ~ skade gjøre skade ~ ødeleggelser
anrettelse s (m) (anrettelsen – anrettelser – anrettelsene)
(av anrette og -else ) 1 (av mat) det å anrette(s); det å lage i stand; dekking; servering 2 (av skade el. ødeleggelse) det å lage i stand el. volde; forårsaking ~ av skade det å volde skade anrike v (anriker – anriket/anrika – anriket/anrika) (fra tysk anreichern «berike, tilsette») 1 (fysikk; metallurgi) øke metallinnholdet i malm ~ uran; ~ malm 2 (medisin; for å øke næringsverdien) tilføre vitaminer el. andre næringsstoffer anrikning s (m/f) (anrikningen/anrikninga – anrikninger – anrikningene) el. anriking (anrikingen/anrikinga – anrikinger – anrikingene) 1 (fysikk; metallurgi) det å anrike(s); oppredning ~ av uran 2 (medisin; for å øke næringsverdien) det å tilføre vitaminer el. andre næringsstoffer anrikningsanlegg s (n) (anrikningsanlegget – anrikningsanlegg – anrikningsanleggene/anrikningsanlegga) el. anrikingsanlegg (anrikingsanlegget – anrikingsanlegg – anrikingsanleggene/anrikingsanlegga) (teknikk) anlegg for anrikning, dvs. en prosess der metall etc. foredles el. gjøres mer verdifullt ~ for uran anrikningsfaktor s (m) (anrikningsfaktoren – anrikningsfaktorer – anrikningsfaktorene) el. anrikingsfaktor (anrikingsfaktoren – anrikingsfaktorer – anrikingsfaktorene) (teknikk) forholdet mellom andelen atomer av en viss isotop i en blanding anriket på denne isotopen og andelen atomer av samme isotop i en blanding med naturlig sammensetning; berikelsesfaktor anrop s (n) (anropet – anrop – anropene/anropa) (av anrope ) 1 kallesignal; signal 2 tilrop 3 (tlf.) telefonoppringning 4 (radio) alminnelig ~ anrope v (anroper – anropte – anropt) 1 (militærvesen; sjøfart etc.; over radio e.l.) kalle opp man forsøkte forgjeves å ~ redningssentralen; ~ et skip 2 (for å be om hjelp) påkalle ~ de høyere maktene anropelse s (m) (anropelsen – anropelser – anropelsene) det å anrope anroping s (m/f) (anropingen/anropinga – anropinger – anropingene) det å anrope(s) anropsbølge s (m/f) (anropsbølgen/anropsbølga – anropsbølger – anropsbølgene) (radio) anropsfrekvens s (m) (anropsfrekvensen – anropsfrekvenser – anropsfrekvensene) (tlf.; radio) frekvens som er reservert for anrop; (jf. arbeidsfrekvens) anropsnummer s (n) (anropsnummeret – anropsnummer/anropsnumre – anropsnumrene/anropsnumra) anropssignal s (n) (anropssignalet – anropssignaler/anropssignal – anropssignalene/anropssignala) kallesignal; ringesignal; ringelyd anropssystem s (n) (anropssystemet – anropssystem/anropssystemer – anropssystema/anropssystemene) (teknikk)
Bokstaven A 149
anropsvarsel
anropsvarsel s (n) (anropsvarselet/anropsvarslet – anropsvarsler/anropsvarsel – anropsvarslene/anropsvarsla) -ans s (m) (-ansen – -anser – -ansene) (suffiks; i ord som f.eks.) impedans; reaktans ans s (m) (ansen – anser – ansene) (av anse ) (dialekt) interesse (for); akt; oppmerksomhet gi ~ på noe vie noe oppmerksomhet ansamle v (ansamler – ansamlet/ansamla – ansamlet/ansamla) (fra tysk ansammeln «samle») (gammeldags) 1 samle (litte etter litt) 2 (refleksivt) ~ seg trekke seg seg sammen fra forskjellige kanter ansamling s (m/f) (ansamlingen/ansamlinga – ansamlinger – ansamlingene) 1 det å samles; samling 2 mengde av noe som har samlet seg; opphopning; sammenstimling ~ av; en ~ av søppel; en ~ gruppe av arbeidsløse hadde tatt oppstilling utenfor bedriftslokalet ansats s (m) (ansatsen – ansatser – ansatsene) (fra tysk Ansatz ) 1 anlegg; disposisjon ~ til; ha ~ til fedme 2 begynnelse; tilløp en ~ til hale 3 fremspring; kant 4 (musikk) blåsers munn- og leppestilling 5 (musikk) måte som tone frembringes på; sangers måte å ansette tonen på ansatsfil s (m/f) (ansatsfilen/ansatsfila – ansatsfiler – ansatsfilene) (verktøy) ansatsgaffel s (m) (ansatsgaffelen – ansatsgafler – ansatsgaflene) (verktøy) ansatshammer s (m) (ansatshammeren – ansatshamrer – ansatshamrene) el. ansatshammar (ansatshammaren – ansatshamrer – ansatshamrene) (verktøy) ansatshøvel s (m) (ansatshøvelen – ansatshøvler – ansatshøvlene) (tømring; verktøy) ansatsrør s (n) (ansatsrøret – ansatsrør – ansatsrørene/ ansatsrøra) (rørlegging) ansatsstykke s (n) (ansatsstykket – ansatsstykker – ansatsstykkene/ansatsstykka) (teknikk) ansatstone s (m) (ansatstonen – ansatstoner – ansatstonene) (musikk) ansatsvinkel s (m) (ansatsvinkelen – ansatsvinkler – ansatsvinklene) (tømring) I ansatt s (m) person som innehar en stilling; tilsatt et møte med de -e; fast ~; de fast -e; en mannlig ~; antall -e ved årets utløp var 200 (jf. ansette 1) II ansatt adj (ansatt – ansatte) som innehar en stilling; tilsatt en ~ lærer ansatterepresentant s (m) (ansatterepresentanten – ansatterepresentanter – ansatterepresentantene) person som representerer de ansatte; tillitsvalgt; ansattevalgt I ansattevalgt s (m) person som er valgt av de ansatte; tillitsvalgt II ansattevalgt adj (ansattevalgt – ansattevalgte) (sjelden) tillitsvalgt -anse (suffiks) (i ord som f.eks.) balanse; toleranse I anse v (anser – anset/ansa/anste – anset/ansa/anst) (fra norrønt ansa «bry seg om») (dialekt)
150 Den store norske bokmålsordboka
1 legge merke til; gi akt på; ense 2 akte; vørde II anse v (anser – anså – ansett) (fra middelnedertysk ansen ) regne; holde; betrakte; vurdere ~ for/som regne som; betrakte som ~ (, ta) noe for gitt ta noe som en selvfølge ~ det for passende å …; det -s for sannsynlig at …; han er ikke den mann jeg anså ham for; det -s for sannsynlig at …; ~ ham for å være blant de beste; jeg -r det for å være nødvendig; jeg -r det for å være umulig; jeg -r ham for å være en tosk; anser du det for tilrådelig å gi kreditt? vi -r dette for å være et meget aktuelt spørsmål (, en meget aktuell sak) anseelse s (m) (anseelsen – anseelser – anseelsene) (av anse og -else ) aktelse; respekt omdømme; vørdnad en mann med høy ~; det hjelper på vår ~; miste (sin) ~; nyte stor ~; han er meget godt kvalifisert og nøt stor ~ både blant elever og kolleger; nyte en viss ~; uten persons ~ uten hensyn til en persons rang vinne ~ anselig adj (anselig – anselige) (fra tysk ansehnlich «verd å se på») 1 (om fysisk størrelse; ruvende) temmelig stor; røslig; staut; velvoksen 2 (om antall, sum etc) betydelig; imponerende; respektabel; (temmelig) stor i et så ~ antall; en ~ sum anselighet s (m/f) (anseligheten/anseligheta – anseligheter – anselighetene) det å være anselig ansen adj (ansent – ansene) (av anse og -en ) (dialekt el. sjelden) oppmerksom ansetning s (m/f) (ansetningen/ansetninga – ansetninger – ansetningene) (hagebruk) feste; stramming ansetningsskrue s (m) (ansetningsskruen – ansetningsskruer – ansetningsskruene) (sjøfart) skrue til festing; festesrue ansetningsstikk s (n) (ansetningsstikket – ansetningsstikk – ansetningsstikkene/ansetningsstikka) (sjøfart) I ansett s (m) (ansetten – ansetter – ansettene) det å sette an II ansett adj (ansett – ansette) renommert; reputerlig; respektert; aktet et (vel) ~ firma; være dårlig (, vel) ~; et høyt ~ verk; være høyt ~; en ~ forsker ansettbor s (m/n) (ansettboren/ansettboret – ansettbor – ansettborene/ansettbora) (teknikk) ansette v (ansetter – ansatte – ansatt) (fra middelnedertysk ansetten «sette til») 1 inngå avtale om innsettelse av noen i en lønnet stilling for en kortere el. lengre periode; bemanne; engasjere; tilsette; utnevne ~ i et embete; ~ ham som administrerende direktør; forsterke organisasjonen ved å ~ flere folk; være ansatt hos; være ansatt på et kontor; være ansatt i politiet; bli fast ansatt; han er fast ansatt hos …; jeg har vært ansatt ved en geriatrisk avdeling siden … 2 (sjelden; om verdi etc.) se anslå; beregne; sette 3 (sjøfart) sette an; stramme 4 (bokbinding) sette papp på bok 5 (sjelden; refleksivt) ~ seg avsette seg ansettelse s (m) (ansettelsen – ansettelser – ansettelsene) (av ansette og -else ) 1 det å inngå avtale om innsettelse av noen i en lønnet stilling for en kortere el. lengre periode; bemanning; til-
ansikt
setting; utnevning få (, søke) ~ i …; fast ~ (se stilling) 2 det å være ansatt; ansettelsesforhold 3 (sjelden; av verdi etc.) se anslag; beregning ansettelsesavtale s (m) (ansettelsesavtalen – ansettelsesavtaler – ansettelsesavtalene) (jus) avtale om ansettelse; ansettelseskontrakt ansettelsesbetingelse s (m) (ansettelsebetingelsen – ansettelsesbetingelser – ansettelsesbetingelsene) i flertall r ansettelsesvilkår ansettelsesbrev s (n) (ansettelsebrevet – ansettelselsesbrev/ansettelsesbrever – ansettelsesbreva/ansettelsesbrevene) tilsettingsbrev; tilsettingsskriv ansettelsesdag s (m) (ansettelsesdagen – ansettelsesdager – ansettelsesdagene) 1 dag da man begynner el. tiltrer i en stilling; tiltredelsesdag 2 dag da man er ansatt siste ~ vil være den 31. desember ansettelsesforhold s (n) (ansettelsesforholdet – ansettelsesforhold – ansettelsesforholdene/ansettelsesforholda) tilsettingsforhold uklare ~ ansettelsesintervju s (n) (ansettelsesintervjuet – ansettelsesintervju/ansettelsesintervjuer – ansettelsesintervjua/ansettelsesintervjuene) ansettelseskontrakt s (m) (ansettelseskontrakten – ansettelseskontrakter – ansettelseskontraktene) (jus) kontrakt for ansettelse; ansettelsesavtale ansettelsesmyndighet s (m/f) (ansettelsesmyndigheten/ ansettelsesmyndigheta – ansettelsesmyndigheter – ansettelsesmyndighetene) tilsettingsmyndighet 1 myndighet el. institusjon som ansetter 2 rett til å ansette; ansettelsesrett ansettelsesmøte s (n) (ansettelsesmøtet – ansettelsesmøter – ansettelsesmøtene) tilsettingsmøte ansettelsespapir s (n) (ansettelsespapiret – ansettelsespapir/ansettelsespapirer – ansettelsespapira/ansettelsespapirene) ansettelsesperiode s (m) (ansettelsesperioden – ansettelsesperioder – ansettelsesperiodene) periode man er ansatt for -en vil være fire år ansettelsespolitikk s (m) (ansettelsespolitikken – ansettelsespolitikker – ansettelsespolitikkene) tilsettingspolitikk ansettelsespraksis s (m) (ansettelsespraksisen – ansettelsespraksiser – ansettelsespraksisene) praksis som gjelder ved ansettelse ansettelsesprosedyre s (m) (ansettelsesprosedyren – ansettelsesprosedyrer – ansettelsesprosedyrene) prosedyre som gjelder ved ansettelse ansettelsesprosess s (m) (ansettelsesprosessen – ansettelsesprosesser – ansettelsesprosessene) ansettelsesregel s (m) (ansettelsesregelen – ansettelsesregler – ansettelsesreglene) ansettelsesreglement s (n) (ansettelsesreglementet – ansettelsesreglement/ansettelsesreglementer – ansettelsesreglementa/ansettelsesreglementene) ansettelsesrett s (m) (ansettelsesretten – ansettelsesretter – ansettelsesrettene) (jus) ansettelsesmyndighet; til-
settingsmyndighet ansettelsesråd s (n) (ansettelsesrådet – ansettelsesråd – ansettelsesrådene/ansettelsesråda) ansettelsessak s (m/f) (ansettelsessaken/ansettelsessaka – ansettelsessaker – ansettelsessakene) ansettelsesstopp s (m/n) (ansettelsesstoppen/ansettelsesstoppet – ansettelsesstopp – ansettelsesstoppene/ansettelsesstoppa) tilsettingsstopp vedta ~; innføre ~ ansettelsestid s (m/f) (ansettelsestiden/ansettelsestida – ansettelsestider – ansettelsestidene) tid en person har vært ansatt; ansiennitet ansettelsesvedtak s (n) (ansettelsesvedtaket – ansettelsesvedtak – ansettelsesvedtaka/ansettelsesvedtakene) vedtak om ansettelse ansettelsesvilkår s (n) (ansettelsesvilkåret – ansettelsesvilkår – ansettelsesvilkårene/ansettelsesvilkåra) i flertall; ansettelsesbetingelser; tilsettingsbetingelser gode (, dårlige) ~ ansetter s (m) (ansetteren – ansettere – ansetterne) (av ansette med -er ) 1 (militærvesen; historisk) se ladestokk 2 (teknikk) minebor; borstål ansetterbor s (m/n) (ansetterboren/ansetterboret – ansetterbor – ansetterborene/ansetterbora) (teknikk) ansiennitet s (m) (ansienniteten – ansienniteter – ansiennitetene) (fra fransk ancienneté, av ancien «gammel») 1 rett, fordel etc. som følger av tjenestetid el. tid som medlem etter ~; opptjene ~ (i en stilling) (i forening etc.) arve noens ~; søknad om å få overta noens ~; ved besettelsen av denne stillingen er det bare ~ som teller 2 tjenestetid; medlemstid forfremmelse (skjer) etter ~; ha lang ~ ansiennitetsbestemmelse s (m) (ansiennitetsbestemmelsen – ansiennitetsbestemmelser – ansiennitetsbestemmelsene) (jus) bestemmelse som gjelder ved ansiennitet ansiennitetshensyn s (n) (ansiennitetshensynet – ansiennitetshensyn – ansiennitetshensynene/ansiennitetshensyna) ansiennitetslønnsplassering s (m/f) (ansiennitetslønnsplasseringen/ansiennitetslønnsplasseringa – ansiennitetslønnsplasseringer – ansiennitetslønnsplasseringene) (økonomi) ansiennitetsprinsipp s (n) (ansiennitetsprinsippet – ansiennitetsprinsipp/ansiennitetsprinsipper – ansiennitetsprinsippa/ansiennitetsprinsippene) ansiennitetsregel s (m) (ansiennitetsregelen – ansiennitetsregler – ansiennitetsreglene) (især i flertall) regel som gjelder ved beregning av ansiennitet ansiennitetstillegg s (n) (ansiennitetstillegget – ansiennitetstillegg – ansiennitetstillegga/ansiennitetstilleggene) (økonomi) tillegg som blir beregnet i henhold til tariffavtalens satser basert på ansiennitet ansig adj (ansig – ansige) (av anse med -ig ) (dialekt) ansen; oppmerksom; påpasselig ansikt s (n) (ansiktet – ansikt/ansikter – ansikta/ansiktene) (fra middelnedertysk ansicht «det man ser på»)
Bokstaven A 151
ansikts-
1 hodets fremside; fjes mange kjente -er; ha et uttrykksfullt ~; -et hennes var et studium verdt; vende -et bort fra noen; bli rød i -et bli flau når det kjennes surt og kaldt i ansiktet vinden bet ham i -et; se noen rett i -et; holde -et i alvorlige folder se alvorlig ut spytte noen i -et; vaske seg i -et; aldri kunne se noen i -et igjen aldri kunne møte noen igjen med -et vendt mot døren; le noen like opp i -et; smile over hele -et; jeg kan se det på -et jeg kan se det på deg 2 ansiktsuttrykk; mine; utseende vise et vennlig ~; sette opp et alvorlig ~; sette opp et surt ~; komme inn på sitt ærlige ~ (se også i uttrykk ndf.) 3 (overført) inntrykk som man gir utad; anseelse; image firmaets ~ (utad) (i uttrykk; overført) ~ til ~ (med) konfrontert med; stilt overfor; rett overfor bli lang i -et få et overrasket el. skuffet uttrykk i ansiktet et slag i -et en krenkelse (litterært; bibelsk) i sitt -s sved; i ditt -s sved skal du ete ditt brød (bibelsk) Herren la sitt ~ lyse over deg kaste noen noe i -et konfrontere noen med noe si noen noe rett opp i -et si noe til noen uten omsvøp møte noen ~ til ~ møte noen på tomannshånd redde ~ unngå ydmykelse el. tap av anseelse ved at man opptrer på en måte som viser indre styrke skjære -er til grimasere til; lage el. skjære grimaser til stille seg ~ til ~ med stille seg rett overfor stå ~ til ~ med være stilt overfor; stå overfor; være konfrontert med tape ~ miste anseelse vise (sitt sanne) ~ vise hvem man egentlig er; vise sitt sanne jeg ansikts- (i sammensetninger) ansiktsmuskel ansiktsbehandling s (m/f) (ansiktsbehandlingen/ansiktsbehandlinga – ansiktsbehandlinger – ansiktsbehandlingene) (kosmetikk; medisin) se også ansiktsmaske ansiktsben s (n) (ansiktsbenet – ansiktsben – ansiktsbenene/ansiktsbena) el. ansiktsbein (ansiktsbeinet – ansiktsbein – ansiktsbeinene/ansiktsbeina) (anatomi) ansiktsbeskytter s (m) (ansiktsbeskytteren – ansiktsbeskyttere – ansiktsbeskytterne) (sport) maske som beskytter ansiktet bruke ~ (jf. ansiktsmaske) ansiktsbevegelser s (flertall) minespill ansiktsdel s (m) (ansiktsdelen – ansiktsdeler – ansiktsdelene) (anatomi) del av ansiktet nesen er en ~ som omgir inngangen til luftveiene ansiktsdrag s (n) (ansiktsdraget – ansiktsdrag – ansiktsdragene/ansiktsdraga) ansiktstrekk ansiktsfarge s (m) (ansiktsfargen – ansiktsfarger – ansiktsfargene) farge på ansiktet; hy; lød; teint en kraftig ~ ansiktsform s (m/f) (ansiktsformen/ansiktsforma – ansiktsformer – ansiktsformene) ansiktsfasong rund ~ ansiktsfødsel s (m) (ansiktsfødselen – ansiktsfødsler – ansiktsfødslene) (medisin) fødsel der barnet forløses med ansiktet først; (jf. bakhodefødsel; pannefødsel; setefødsel) ansiktshud s (m/f) (ansiktshuden/ansiktshuda – ansiktshuder – ansiktshudene) (anatomi) hud i ansiktet; (kosmetikk; medisin) skånsom pleie av -en; ~ for fet hud ansiktsindeks s (m) (ansiktsindeksen – ansiktsindekser – ansiktsindeksene) (anatomi; antropologi; historisk) indeks for beregning av forholdet mellom ansiktsskallens høyde og bredde
152 Den store norske bokmålsordboka
ansiktsklut s (m) (ansiktskluten – ansiktskluter – ansiktsklutene) klut som brukes til ansiktsvask ansiktsknokkel s (m) (ansiktsknokkelen – ansiktsknokler – ansiktsknoklene) (anatomi) del av hodets skjelett som vender mot for forsiden el. ansiktssiden ansiktskreft s (m) (ansiktskreften – ansiktskrefter – ansiktskreftene) (medisin) kreft som oppstår i ansiktet ansiktskrem s (m) (ansiktskremen – ansiktskremer – ansiktskremene) (kosmetikk) krem som kan brukes på ansiktshuden ansiktslammelse s (m) (ansiktslammelsen – ansiktslammelser – ansiktslammelsene) (medisin; ofte som følge av slag) lammelse av ansiktsmuskulaturen ansiktslikhet s (m/f) (ansiktslikheten/ansiktslikheta – ansiktslikheter – ansiktslikhetene) det at det er en viss likhet i ansiktstrekk mellom mennesker det er en viss ~ mellom dem; oppdage en ~; det er (en) stor ~ mellom søstrene ansiktslinje s (m/f) (ansiktslinjen/ansiktslinja – ansiktslinjer – ansiktslinjene) ansiktstrekk ansiktsløftning s (m/f) (ansiktsløftningen/ansiktsløftninga – ansiktsløftninger – ansiktsløftningene) 1 (medisin) operasjon for å løfte opp vev og hud i ansiktet foreta en ~ 2 (overført) opprydning; oppussing; forbedring Storgata har fått en ~ ansiktsløs adj (ansiktsløst – ansiktsløse) el. ansiktslaus (ansiktslaust – ansiktslause) som ikke har ansikt; som er er slik at man ikke kan se ansiktet; uidentifiserbar; anonym en ~ menneskemngde; ekstremismen er ikke ~ ansiktsmaske s (m/f) (ansiktsmasken/ansiktsmaska – ansiktsmasker – ansiktsmaskene) 1 beskyttelsesmaske sørge for god ventilasjon eller bruk ~ (jf. munnbind) 2 (kosmetikk) ansiktsmaske som behandling av ansiktshud; (jf. ansiktsbehandling) ansiktsmassasje s (m) (ansiktsmassasjen – ansiktsmassasjer – ansiktsmassasjene) massasje av ansiktet og ansiktsmusklene ansiktsmuskel s (m) (ansiktsmuskelen – ansiktsmuskler – ansiktsmusklene) (anatomi) muskel i ansiktet ansiktsnerve s (m) (ansiktsnerven – ansiktsnerver – ansiktsnervene) (anatomi; i bestemt form) -n trigeminusnerven; nervus facialis ansiktsnevralgi s (m) (ansiktsnevralgien – ansiktsnevralgier – ansiktsnevralgiene) el. ansiktsneuralgi (ansiktsneuralgien – ansiktsneuralgier – ansiktsneuralgiene) (medisin) trigeminusnevralgi; ansiktssmerter ansiktsoval s (m) (ansiktsovalen – ansiktsovaler – ansiktsovalene) (oval) form som dannes av et ansikt ansiktspleie s (m/f) (ansiktspleien/ansiktspleia – ansiktspleier – ansiktspleiene) (kosmetikk) pleie av ansiktet og ansiktshuden ansiktsprofil s (m) (ansiktsprofilen – ansiktsprofiler – ansiktsprofilene) 1 profil av ansikt; profil gjenkjenne noens ~ 2 (kunst) portrett av noens ansikt avbildet fra siden
anskudd
ansiktsprotese s (m) (ansiktsprotesen – ansiktsproteser
– ansiktsprotesene) (medisin) proteser av medisinsk silikon til bruk i ansiktet for ansiktsdefekter; ektoprotese ansiktspudder s (n) (ansiktspudderet – ansiktspudder/ ansiktspuddere – ansiktspuddera/ansiktspudderne) (kosmetikk) pudder som kan brukes på ansiktshuden ansiktsrosen s (m) (medisin) rosen i ansiktet; (jf. rosen) ansiktsserviett s (m) (ansiktsservietten – ansiktsservietter – ansiktsserviettene) ansiktssmerte s (m) (ansiktssmerten – ansiktssmerter – ansiktssmertene) (medisin; i flertall) -r trigenimusnevralgi ha -r ansiktstrekk s (n) (ansiktstrekket – ansiktstrekk – ansiktstrekkene/ansiktstrekka) ansiktsdrag ansiktstrekning s (m/f) (ansiktstrekningen/ansiktstrekninga – ansiktstrekninger – ansiktstrekningene) især i flertall -er ansiktsuttrykk s (n) (ansiktsuttrykket – ansiktsuttrykk – ansiktsuttrykkene/ansiktsuttrykka) ansikt; uttrykk forandre ~; -et hans forandret seg; la du merke til -et hans? han hadde et vennlig ~; få et overrasket ~ ansiktsvann s (n) (ansiktsvannet – ansiktsvann – ansiktsvannene/ansiktsvanna) el. ansiktsvatn (ansiktsvatnet – ansiktsvatn – ansiktsvatnene/ansiktsvatna) (medisin; kosmetikk; hudpleie) væske som renser huden og lukker porene ansiktsvask s (m) (ansiktsvasken – ansiktsvasker – ansiktsvaskene) det å vaske ansiktet ansiktsvinkel s (m) (ansiktsvinkelen – ansiktsvinkler – ansiktsvinklene) 1 (foto; film) vinkelen som dannes i forholdet mellom ansikt og kamera 2 (anatomi; kunst) vinkel mellom ansiktslinjen og en linje fra de ytterste øreåpningene tild et punktet der overleppen og nesen møtes ansing s (m/f) (ansingen/ansinga – ansinger – ansingene) (dialekt) det å anse; (se I anse) ansjos s (m) (ansjosen – ansjoser – ansjosene) (via engelsk anchovies, fra spansk anchova, anchoa ) 1 (mat) ansjos i lake el. som er saltet; sardell 2 (zoologi; fisk) sildelignende fisk i ansjosfamilien; Engraulis encrasicolus ansjosboks s (m) (ansjosboksen – ansjosbokser – ansjosboksene) (mat) boks med ansjos ansjosbrisling s (m) (ansjosbrislingen – ansjosbrislinger – ansjosbrislingene) (zoologi; fisk) ansjosdåse s (m) (ansjosdåsen – ansjosdåser – ansjosdåsene) (mat) ansjosboks ansjosfilet s (m) (ansjosfileten – ansjosfileter – ansjosfiletene) (mat) filet av ansjos ansjosnedlegger s (m) (ansjosnedleggeren – ansjosnedleggere – ansjosnedleggerne) person som i arbeidet sitt legger ansjos ned i en ansjosboks ansjosolje s (m/f) (ansjosoljen/ansjosolja – ansjosoljer – ansjosoljene) (mat) ansjospuré s (m) (ansjospuréen/ansjospureen – ansjospuréer/ansjospureer – ansjospuréene/ansjospureene) el.
ansjospure (ansjospureen – ansjospureer – ansjospureene) (mat) ansjossmør s (n) (ansjossmøret – ansjossmør – ansjossmørene/ansjossmøra) (mat) smør som er tilsatt knust ansjos; (se smør) anskaffe v (anskaffer – anskaffet/anskaffa – anskaffet/ anskaffa) (fra tysk anschaffen «besørge, skaffe») 1 få tak i; kjøpe; skaffe ~ seg et lager av lintøy; ~ seg varer 2 (refleksivt) ~ seg klær; vi skal ~ oss en hund (se kjøpe; skaffe) anskaffelse s (m) (anskaffelsen – anskaffelser – anskaffelsene) (av anskaffe og -else ) 1 det å anskaffe el. få tak i; kjøp den er dyr i ~; til ~ av 2 noe som er anskaffet el. kjøpt firmaets mange -r (se kapitalanskaffelse; nyanskaffelse) anskaffelseskost s (n) (anskaffelseskostet – anskaffelseskost – anskaffelseskostene/anskaffelseskosta) (bokføring; økonomi) anskaffelseskostnad s (m) (anskaffelseskostnaden – anskaffelseskostnader – anskaffelseskostnadene) (økonomi) -ene er lavere enn driftsomkostningene (jf. inntakskost) anskaffelsesomkostning s (m/f) (anskaffelsesomkostningen/anskaffelsesomkostninga – anskaffelsesomkostninger – anskaffelsesomkostningene) (bokføring; økonomi) (i flertall) -er investeringsutgifter; (jf. anskaffelseskostnad) anskaffelsesplikt s (m/f) (anskaffelsesplikten/anskaffelsesplikta – anskaffelsesplikter – anskaffelsespliktene) plikt til å gå til anskaffelse av noe anskaffelsespris s (m) (anskaffelsesprisen – anskaffelsespriser – anskaffelsesprisene) (handel; økonomi) pris som noe koster i anskaffelse; (jf. innkjøpspris og inntakskostpris) anskaffelsesprosess s (m) (anskaffelsesprosessen – anskaffelsesprosesser – anskaffelsesprosessene) anskaffelsesrisiko s (m) (anskaffelsesrisikoen – anskaffelsesrisikoer – anskaffelsesrisikoene) anskaffelsesutgift s (m/f) (anskaffelsesutgiften/anskaffelsesutgifta – anskaffelsesutgifter – anskaffelsesutgiftene) (økonomi) anskaffelsesverdi s (m) (anskaffelsesverdien – anskaffelsesverdier – anskaffelsesverdiene) (forsikring) pålydende verdi ved anskaffelse anskaffelsesår s (n) (anskaffelsesåret – anskaffelsesår – anskaffelsesåra/anskaffelsesårene) år da man anskaffer seg noe; (økonomi) beløpet kan fradragsføres i ~ anskrevet adj (anskrevet – anskrevne) el. anskreven (anskrevet – anskrevne) (perf. part. av anskrive «føre opp, skrive opp») ansett være godt (, dårlig) ~ hos noen være godt (, dårlig) likt hos noen; (se ansett og velansett) anskrik s (n) (anskriket – anskrik – anskrikene/anskrika) (fra middelnedertysk anschri «skrik») (sjelden) alarm; (i uttrykket) gjøre ~ 1 varsle fare; alarmere 2 (for å tilkjennegi protest el. misnøye) skrike opp (om) jeg gjorde litt ~ jeg skrek litt opp om det anskudd s (n) (anskuddet – anskudd – anskuddene/an-
Bokstaven A 153
anskue
skudda) el. anskott (anskottet – anskott – anskottene/ anskotta) (av anskyte ) (jaktspråk) skudd som sårer viltet; vådeskudd anskue v (anskuer – anskuet/anskua – anskuet/anskua) (fra tysk anschauen «skue, se») 1 (gammeldags) se på 2 (sjelden el. gammeldags) betrakte; oppfatte 3 (filosofi) bli seg noe bevisst gjennom sansning anskuelig adj (anskuelig – anskuelige) (fra tysk anschaulich ) 1 som kan oppfattes umiddelbart; klar 2 grei; klar; malende den store evnen hans til ~ fremstilling 3 (filosofi) som man gjennom sansning kan bli seg bevisst anskueliggjøre v (anskueliggjør – anskueliggjorde – anskueliggjort) gjøre anskuelig; konkretisere; illustrere; (skole) ~ undervisningen anskueliggjørelse s (m) (anskueliggjørelsen – anskueliggjørelser – anskueliggjørelsene) el. anskueliggjøring (m/f) (anskueliggjøringen/anskueliggjøringa – anskueliggjøringer – anskueliggjøringene) det å gjøre anskuelig; illustrering som en ~ anskuelighet s (m/f) (anskueligheten/anskueligheta – anskueligheter – anskuelighetene) (om stil etc.) det å være anskuelig; klarhet; lettfattelighet anskuelse s (m) (anskuelsen – anskuelser – anskuelsene) (av anskue og -else ) 1 (formelt el. gammeldags) synsmåte; syn; betraktningsmåte med konservative -r; hans ~ er den motsatte av Darwins; han er ubunden av tradisjonelle og konvensjonelle -r 2 (filosofi) mentalt bilde; intuisjon; persepsjon; (se også mening; oppfatning) anskuelseløs adj (anskuelseløst – anskuelseløse) 1 som ikke har noen anskuelse 2 (filosofi) som er uten el. som ikke har noe mentalt bilde; billedløs ~ tenkning anskuelsesbilde s (n) (anskuelsesbildet – anskuelsesbilder – anskuelsesbildene/anskuelsesbilda) (filosofi) mentalt bilde; intuisjon anskuelsesevne s (m/f) (anskuelsesevnen/anskuelsesevna – anskuelsesevner – anskuelsesevnene) intuisjon anskuelsesform s (m/f) (anskuelsesformen/anskuelsesforma – anskuelsesformer – anskuelsesformene) (filosofi) anskuelsesmetode s (m) (anskuelsesmetoden – anskuelsesmetoder – anskuelsesmetodene) (skole) i bestemt form -n; undervise etter -n anskuelsesmiddel s (n) (anskuelsesmiddelet/anskuelsesmidlet – anskuelsesmiddel/anskuelsesmidler – anskuelsesmidlene/anskuelsesmidla) (skole) anskuelsesmåte s (m) (anskuelsesmåten – anskuelsesmåter – anskuelsesmåtene) (sjelden el. formelt) måte å se tingene på; anskuelse; synsmåte anskuelsesundervisning s (m/f) (anskuelsesundervisningen/anskuelsesundervisninga – anskuelsesundervisninger – anskuelsesundervisningene) (skole el. overført)
154 Den store norske bokmålsordboka
(læring ved) eksemplifisering anskyte v (anskyter – anskjøt/anskøyt – anskutt) (fra tysk anschiessen ) 1 (jaktspråk; om fugl el. vilt) såre ved skudd 2 (kjemi) danne krystaller anslag s (n) (anslaget – anslag – anslagene/anslaga) (fra tysk Anschlag ) 1 (teknikk etc.; om maskindeler, prosjektil etc.) det å slå, berøre el. støte(s) imot noe springe (, eksplodere) ved ~ (om bilratt) fra ~ til ~; maskinens ~ 2 (musikk; IKT) slag på tastatur el. tangent; nedtrykk; nedslag pianistens ~ 3 (musikk) tangent 4 (musikk) begynnelse; innledning; opptakt allerede ved første ~ 5 (økonomi) anslagsverdi; estimat; overslag; vurdering; beregning et løst ~; et for lavt ~; foreløpige ~ setter verdien til … 6 ond plan; attentat; renkespill; sammensvergelse; angrep et ~ mot livet hans; gjøre ~ mot livet til noen (se komplott og renkespill) 7 (tømring; i dør el. vindu) anslagsfuge anslagsbrannrør s (n) (anslagsbrannrøret – anslagsbrannrør – anslagsbrannrørene/anslagsbrannrøra) (militærvesen; teknikk) mekanisme som får sprengladningen i granaten, bomben el. torpedoen til å detonere ved anslag anslagsenergi s (m) (anslagsenergien – anslagsenergier – anslagsenergiene) (militærvesen; teknikk) bevegelsesenergien som et prosjektil har ved anslag; anslagskraft anslagsfeil s (m) (anslagsfeilen – anslagsfeil – anslagsfeila/anslagsfeilene) (økonomi) feil i anslag el. beregning; beregningsfeil anslagsfuge s (m) (anslagsfugen – anslagsfuger – anslagsfugene) (tømring) se anslag 8 anslagshastighet s (m/f) (anslagshastigheten/anslagshastigheta – anslagshastigheter – anslagshastighetene) (militærvesen; teknikk) hastighet som et prosjektil har ved anslag anslagshjul s (n) (anslagshjulet – anslagshjul – anslagshjulene/anslagshjula) (teknikk) ~ i ur anslagsknast s (m) (anslagsknasten – anslagsknaster – anslagsknastene) (maskinteknikk) anslagskontroll s (m) (anslagskontrollen – anslagskontroller – anslagskontrollene) (musikk) ~ for tangentene anslagskraft s (m/f) (anslagskraften/anslagskrafta – anslagskrefter – anslagskreftene) (militærvesen; teknikk) bevegelsesenergien som et prosjektil har ved anslag; anslagsenergi anslagsplate s (m/f) (anslagsplaten/anslagsplata – anslagsplater – anslagsplatene) (teknikk) justerbar ~ for stiftemaskin anslagspunkt s (n) (anslagspunktet – anslagspunkt/anslagspunkter – anslagspunktene/anslagspunkta) (teknikk; især om mekanisk del) sted der noe treffer noe ~ i klokke anslagsskrue s (m/f) (anslagsskruen/anslagsskrua – anslagsskruer – anslagsskruene) (teknikk)
anstandskjensle
anslagssted s (n) (anslagsstedet – anslagssteder – anslagsstedene) (musikk) anslagsstift s (m) (anslagsstiften – anslagsstifter – anslagsstiftene) (maskinteknikk) anslagsstiller s (m) (anslagsstilleren – anslagsstillere – anslagsstillerne) anslagssum s (m) (anslagssummen – anslagssummer – anslagssummene) sum som man regner med at noe vil beløpe seg til; overslagssum anslagsverdi s (m) (anslagsverdien – anslagsverdier – anslagsverdiene) anslag; estimat anslagsvinkel s (m) (anslagsvinkelen – anslagsvinkler – anslagsvinklene) (militærvesen) anslagsvis adv grovt regnet; om lag; omtrent prisen er ~… anslagsøyeblikk s (n) (anslagsøyeblikket – anslagsøyeblikk – anslagsøyeblikkene/anslagsøyeblikka) (militærvesen; teknikk) øyeblikk da maskindel el. prosjektil treffer noe anslutning s (m/f) (anslutningen/anslutninga – anslutninger – anslutningene) 1 (især militærvesen) det å følge tett på el. slutte seg til 2 (litterært; gammeldags) tilslutning 3 (teknikk) tilkopling -skabel anslutningsnummer s (n) (anslutningsnummeret – anslutningsnummer/anslutningsnumre – anslutningsnumra/ anslutningsnumrene) anslutte v (anslutter – ansluttet/anslutta – ansluttet/anslutta) (sjelden) forbinde med; tilslutte ansløs adj (ansløst – ansløse) el. anslaus (anslaust – anslause) anslå v (anslår – anslo – anslått) (fra tysk anschlagen ) 1 (musikk; også overført) slå an tone ~ grunntonen; ~ en vennlig tone 2 beregne; estimere; taksere; vurdere ~ til; ~ for lavt; ~ for høyt; lavt -tt; det tallet er -tt for lavt; hva -r du skaden til? hva -r du det til? han anslo henne til å være omtrent fire han tippet at hun var omtrent fire år jeg -r mitt tap til …; jeg -r verdien til … anslåing s (m/f) (anslåingen/anslåinga – anslåinger – anslåingene) det å anslå anspenne v (anspenner – anspente – anspent) (fra tysk anspannen ) 1 anstrenge kreftene sine ~ muskulaturen 2 (refleksivt) ~ seg; ~ seg til det ytterste anspennelse s (m) (anspennelsen – anspennelser – anspennelsene) (av anspenne og -else ) det å anstrenge kreftene sine; det å være anspent; det å anspenne(s); anspenthet ved en voldsom ~ (se tankeanspennelse) I anspent adj (anspent – anspente) oppspilt; nervøs; intens den -e situasjonen; helt ~; et ~ ansikt; lytte ~ II anspent adv på en anspent måte stirre ~ på noen; vente ~ anspenthet s (m/f) (anspentheten/anspentheta – anspentheter – anspenthetene) det å være anspent; anspennelse anspore v (ansporer – ansporet/anspora/ansporte – ansporet/anspora/ansport) (fra tysk anspornen «drive hes-
ten frem med sporene») egge; ildne; tilskynde; inspirere ~ noen til å gjøre sitt beste; ~ noen til å arbeide; ~ noen til handling; det var ingenting som ansporte ham til å arbeide etterat hans kone døde ansporelse s (m) (ansporelsen – ansporelser – ansporelsene) (av anspore og -else ) oppildning; tilskyndelse; inspirasjon ansporende adj (ansporende – ansporende) inspirerende; stimulerende virke ~ på ansporing s (m/f) (ansporingen/ansporinga – ansporinger – ansporingene) det å anspore anstalt s (m) (anstalten – anstalter – anstaltene) (fra tysk Anstalt ) 1 etablissement; institusjon; (især i sammensetninger) undervisnings~; fengsels~ 2 (gammeldags; i flertall) gjøre mange -er gjøre seg bry med; ta seg bry med; besvære seg med; (se fengselsanstalt) anstaltbehandle v (anstaltbehandler – anstaltbehandlet/ anstaltbehandla – anstaltbehandlet/anstaltbehandla) behandle på anstalt el. institusjon anstaltbehandling s (m/f) (anstaltbehandlingen/anstaltbehandlinga – anstaltbehandlinger – anstaltbehandlingene) behandling på anstalt el. institusjon anstalthusholdning s (m/f) (anstalthusholdningen/anstalthusholdninga – anstalthusholdninger – anstalthusholdningene) (sjelden) husholdning i en institusjon, som f.eks. sykehus, sykehjem etc.; institusjonshusholdning anstaltmaker s (m) (anstaltmakeren – anstaltmakere – anstaltmakerne) (av anstalt og -maker ) (sjelden) person som stadig volder bry ved sin væremåte og mange (unødige) forslag anstaltmakeri s (n) (anstaltmakeriet – anstaltmakeri/anstaltmakerier – anstaltmakeria/anstaltmakeriene) (sjelden) det å stadig volde bry ved sin væremåte og mange (unødige) forslag; unødig arbeid det er bare ~ anstand s (m) (anstanden – anstander – anstandene) (fra tysk Anstand ) 1 anstendig og korrekt opptreden; sømmelighet føre seg med ~ opptre el. oppføre seg korrekt 2 verdighet kjede seg med ~ ; ta nederlaget med ~; tape med ~ 3 (historisk; spøkefullt) følge som skulle passe på at man oppførte seg korrekt el. sømmelig anstandsdame s (m/f) (anstandsdamen/anstandsdama – anstandsdamer – anstandsdamene) dame som er anstand (og som skal passe at alt foregår på en passende og sømmelig måte) anstandsformer s (m/f) (anstandsformene) (flertall) anstandsfull adj (andstandsfullt – andstandsfulle) (litterært) som foregår på en måte som passer el. sømmer seg; anstendig ~ omgang anstandsfølelse s (m) (andstandsfølelsen – andstandsfølelser – andstandsfølelsene) (litterært) følelse for hva som passer el. sømmer seg anstandskjensle s (m/f) (andstendighetskjenslen/andstendighetskjensla – andstendighetskjensler – andstendighetskjenslene) følelse av anstendighet; anstandsfølel-
Bokstaven A 155
anstandsrolle
se
anstandsrolle s (m/f) (andstandsrollen/andstandsrolla –
andstandsroller – andstandsrollene) person som påtar seg rollen som anstand anstandsvisitt s (m) (andstandsvisitten – andstandsvisitter – andstandsvisittene) I anstendig adj (anstendig – anstendige) (fra tysk anständig, av Anstand ) 1 som er av tilfredsstillende kvalitet; akseptabel; ordentlig en ~ lønn 2 (moralsk) som er el. oppfører seg i overensstemmelse med gjeldende normer; sømmelig; kysk; respektabel en ~ pike; være ~ kledd (jf. uanstendig) II anstendig adv på en anstendig måte passe på at alt går ~ for seg (se aktverdig) anstendighet s (m/f) (anstendigheten/anstendigheta – anstendigheter – anstendighetene) (av anstendig og -het ) det å være anstendig; sømmelighet; skamfølelse kaste -en over bord ikke bry seg om hva som passer seg han hadde i hvert fall såpass ~ i livet at han skammet seg; så lav lønn bryter med all ~ (se anstendighetsfølelse) anstendighetsfølelse s (m) (anstendighetsfølelsen – anstendighetsfølelser – anstendighetsfølelsene) følelse av hva som anstendig el. sømmer seg; skamfølelse anstendighetskjensle s (m/f) (anstendighetskjenslen/anstendighetskjensla – anstendighetskjensler – anstendighetskjenslene) anstendighetsfølelse anstendigvis adv på en sømmelig måte; sømmelig han kunne ikke ~ gjøre det på noen annen måte anstifte v (anstifter – anstiftet/anstifta – anstiftet/anstifta) (fra tysk anstiften «grunnlegge, stifte, forårsake») (formelt) sette i verk el. være opphav til (noe ondt el. straffbart); anrette; avstedkomme; foranstalte ~ mytteri anstiftelse s (m) (anstiftelsen – anstiftelser – anstiftelsene) (av anstifte og -else ) det å sette i verk el. være opphav til (noe ondt el. straffbart); tilskyndelse anstifter s (m) (anstifteren – anstiftere – anstifterne) (av anstifte med -er ) (jus) person som setter i verk el. er opphav til ond el. straffbar handling; person som medvirker til en straffbar handling anstigende adv (sjelden; om høytidelig el. komisk måte å komme gående på; i uttrykket) komme ~ ankomme el. komme imot en på en høytidelig måte anstikke v (anstikker – anstakk – anstukket) (fra tysk anstechen, anstecken «putte, sette, stikke») begynne å tappe; ta hull på ~ et fat anstille v (anstiller – anstilte – anstilt) (fra tysk anstellen «sette, stille») 1 (gammeldags) sette i verk; sette i verk; sette i gang; foreta ~ (, gjøre) undersøkelser mht. noe 2 (gammeldags; refleksivt) ~ seg late som om; utgi seg for anstrenge v (anstrenger – anstrengte – anstrengt) (fra tysk anstrengen ) 1 belaste sterkt; anspenne ~ hodet sitt; ~ hjernen sin; ~ motoren; ~ stemmen sin 2 (refleksivt) ~ seg for å bruke alle krefter for å; beflitte seg på å; bestrebe seg på å; legge seg i selen for å; henge
156 Den store norske bokmålsordboka
i for å ~ seg til det ytterste; ~ seg til det ytterste for å bli ferdig innen tidsfristen anstrengelse s (m) (anstrengelsen – anstrengelser – anstrengelsene) (av anstrenge og -else ) fysisk el. psykisk krevende virksomhet; slit; strev vi var helt utmattet etter -ne; forgjeves -r; gjøre store -r; gjøre seg -r; gjør deg ingen -r; nye -r; det kostet store -r å løfte steinen; ikke spare seg noen -r for å; med en voldsom ~ klarte jeg å …; uten den minste ~; ved egne -r klarte jeg å...; ved forente -r klarte de å løfte steinen (se viljesanstrengelse) anstrengende adj (anstrengende – anstrengende) fysisk el. psykisk slitsom el. krevende; slitsom; utmattende meget ~; det er meget ~; ~ (, hardt) arbeid; en ~ oppgave; jeg har hatt en ~ dag; han er litt ~; en ~ klatretur; det er ~ for øynene; det er meget ~; jeg synes ikke det er ~ I anstrengt adj (anstrengt – anstrengte) 1 vanskelig; presset; spent en ~ situasjon; få et ~ forhold til sjefen sin; en ~ økonomi 2 (om midler, budsjett etc.) som er kuttet ned el. beskåret til et miniumum et ~ budsjett et stramt budsjett 2 (om ansiktsuttrykk etc.) tilgjort; kunstig et ~ smil II anstrengt adv på en anstrengt måte smile ~ anstryke v (anstryker – anstrøk – anstrøket) (fra tysk anstreichen «male, stryke») (bygg; gammeldags; om maling etc.) stryke; påstryke; påføre anstryker s (m) (anstrykeren – anstrykere – anstrykerne) (bygg) stor malerkost anstrøk s (n) (anstrøket – anstrøk – anstrøkene/anstrøka) 1 noe som er til stede kun i liten grad; et visst preg el. utseende av noe; svakt preg; antydning et ~ av ironi; gi det et aristokratisk ~ 2 (sjelden el. litterært) fargenyanse; fargeskjær med et ~ av blått 3 (gammeldags; om maling el. noe som påføres) strøk; overstrøk anstrøken adj (anstrøket – anstrøkne) (perf. part. av anstryke ) (sjelden; især nedsettende) som har et visst anstrøk el. snev av noe anstukket adj (anstukket – anstukne) som det er tatt hull på; som man har begynt å tappe av et ~ fat anstundende adj (litterært; gammeldags) forestående forberedelser til den ~ begivenheten anstyre v (anstyrer – anstyrte – anstyrt) (sjøfart) styre imot anstyringspunkt s (n) (anstyringspunktet – anstyringspunkt/anstyringspunkter – anstyringspunkta/anstyringspunktene) (sjøfart) punkt som man styrer imot anstøt s (n) (anstøtet – anstøt – anstøtene/anstøta) (fra middelnedertysk anstot «det å støte an imot») (gammeldags) forargelse; harme ta ~ av la seg forarge av; bli irritert pga. vekke ~ (hos) vekke forargelse; vekke oppsikt anstøtelig adj (anstøtelig – anstøtelige) (av anstøt med lig ) som forarger; krenkende; sjokkerende et ~ avsnitt anstøtelighet s (m/f) (anstøteligheten/anstøteligheta – anstøteligheter – anstøtelighetene) 1 det å være anstøtelig; det at noe vekker anstøt; krenkelse 2 (litteratur; i bok) passasjer el. tekstavsnitt som vekker
ansvarsdekning
anstøt utgave hvor -er er strøket anstøtende adj (anstøtende – anstøtende) se anstøtelig anstøtsklippe s (m) (anstøtsklippen – anstøtsklipper – anstøtsklippene) (bibelsk) noe man tar anstøt av anstøtspunkt s (n) (anstøtspunktet – anstøtspunkt/anstøtspunkter – anstøtspunkta/anstøtspunktene) et punkt der man (muligens) er uenig anstøtsstein s (m) (anstøtssteinen – anstøtssteiner – anstøtssteinene) el. anstøtssten (anstøtsstenen – anstøtsstener – anstøtsstenene) hindring for at noe kan bli gjennomført; snublestein ~ for anstå v (anstår – ansto/anstod – anstått) (fra tysk anstehen «gjenstå, stå i kø, passe til, bli synlig») (gammeldags; især refleksivt) ~ seg sømme seg; passe det -r seg ikke det passer seg ikke ~ seg for gå an for; passe for anståing s (m/f) (anståingen/anståinga – anståinger – anståingene) det å anstå seg ansvar s (n) (ansvaret – ansvar – ansvarene/ansvara) (fra norrønt andsvar «tilsvar, svar, motsvar») 1 forpliktelse i juridisk el. moralsk forstand til å stå til rette el. sørge for noe(n); forpliktelse overordnet ~; et stort ~; et tungt ~; grad av ~; ~ overfor velgerne; på eget ~ (se ndf.: handle på eget ~) frihet under ~; uten ~ for oss; sykler fjernes uten ~; -et ligger på lederne; unndra seg -et ikke ville ta ansvar 2 (forsikring; jus) erstatningsplikt begrenset ~; ~ etter loven; bortfall av ~; ikke-kontraktmessig ~ ; kontraktmessig ~; objektivt ~ jus; kausalansvar rettslig ~; subjektivt ~ 3 (i forbindelse med verb) avvise (, fralegge seg) ethvert ~ for det; trykking av bøkene og forsendelse til X vil bli KFs ~; han bærer -et for det; dele -et; fralegge seg ~ for; jeg fralegger meg ethvert ~; frita noen for (erstatnings)~; gjøre ~ gjeldende overfor noen for noe kreve erstatning av noen for noe gjøre noe på eget ~; du gjør det på eget ~; ha ~ for; jeg har ikke noe ~ for dette; jentene hadde hun -et for; det er han som har -et; de har et felles ~ for å; handle på eget ~; få ham til å innse -et sitt; legge -et over på noen gi noen ansvaret pådra seg (erstatnings)~ for; påta seg et ~ for terroraksjon etc. påta seg -et; påta seg -et for noe; påta seg en del av -et; påta seg ekstra ~; påta seg et stort ~; skyve -et fra seg; det gode med dette systemet er at vi har flere forvaltningsnivåer, slik at man kan skyve -et fra seg; stå til ~ for; dette skal du få stå til ~ for! han måtte stå til ~ for det; ta -et for; ta -et for å gjøre det; jeg tar ikke noe ~ for; barn på 15 kan ikke alltid ta -et for seg selv; trekke noen til ~ kreve noen til regnskap unndra seg ~; unndra seg -et; velte -et over på noen andre; det er ikke mitt ~ (se arbeidsgiveransvar; eneansvar; erstatningsansvar; garantiansvar; hovedansvar; medansvar; solidaransvar; straffansvar; vekselansvar) ansvare v (ansvarer – ansvarte/ansvara – ansvart/ansvara) (fra norrønt andsvara ) (gammeldags) ha ansvar for; svare for ansvarlig adj (ansvarlig – ansvarlige) (av ansvar med lig ) 1 som har ansvaret for noe(n) i moralsk el. juridisk forstand; forpliktet ~ for (, overfor); ~ selskap selskap der eierne har et personlig ansvar for selskapets forpktelser;
(jf. selskap I: sivilt ~) solidarisk ~; være juridisk ~ for; vi er ikke -e for (denne) skaden; de -e; gjøre (, holde) noen ~ for noe; han kan ikke gjøres ~ (for det); jeg er ~ for barnet; det hersker ingen tvil om hvem som er ~ for hva til enhver tid; jeg er ikke ~ for hva han foretar seg; ~ for at …; hun er ~ for at dette blir gjort; på ~ hold; det sies på ~ hold at … 2 som tar ansvar for noe(n) i moralsk el. juridisk forstand; ansvarsbevisst være en ~ og god leder for selskapet 3 som utføres med ansvar el. som viser at man tar ansvar et ~ lønnsoppgjør ansvarliggjøre v (ansvarliggjør – ansvarliggjorde – ansvarliggjort) gjøre ansvarlig ansvarlighet s (m/f) (ansvarligheten/ansvarligheta – ansvarligheter – ansvarlighetene) 1 det å være ansvarlig for noe(n) i moralsk el. juridisk forstand ~ overfor; ~ overfor loven 2 ansvarsfølelse utvise ~ i lønnsforhandlingene ansvarlighetslinje s (m/f) (ansvarlighetslinjen/ansvarlighetslinja – ansvarlighetslinjer – ansvarlighetslinjene) (især politikk) politikk der man legger vekt på ansvarlighet ansvarsangivelse s (m) (ansvarsangivelsen – ansvarsangivelser – ansvarsangivelsene) (bibliotekfag; jus) personer el. korporasjoner som er ansvarlige for det intellektuelle el. artistiske innholdet i et åndsverk, el. de som er ansvarlige for fremføringen av innholdet; (jf. forfatter: korporativ ~) ansvarsbegrensende adj (ansvarsbegrensende – ansvarsbegrensende) (jus) ~ klausul ansvarsbegrensning s (m/f) (ansvarsbegrensningen/ansvarsbegrensninga – ansvarsbegrensninger – ansvarsbegrensningene) (jus; især i selskapsrett) betegnelse for at man kun er ansvarlig for en begrenset sum ~ i kontrakt; ~ i aksjeselskaper; tap av retten til ~ ved forurensningsskader fra skip ansvarsbegrep s (n) (ansvarsbegrepet – ansvarsbegrep/ ansvarsbegreper – ansvarsbegrepa/ansvarsbegrepene) begrepet ansvar det rettslige -et ansvarsbegrepet slik det brukes i en juridisk og rettslig sammenheng definere hva man legger i -et ansvarsbestemmelse s (m) (ansvarsbestemmelsen – ansvarsbestemmelser – ansvarsbestemmelsene) (jus; især i selskapsrett) aksjelovens generelle ~ (jf. ansvarsbegrensning) ansvarsbetraktning s (m/f) (ansvarsbetraktningen/ansvarsbetraktninga – ansvarsbetraktninger – ansvarsbetraktningene) (jus; forsikring) legge en ~ ansvarsbetraktning til grunn for noe ansvarsbevisst adj (ansvarsbevisst – ansvarsbevisste) som er klar over ansvaret sitt ansvarsbevissthet s (m/f) (ansvarsbevisstheten/ansvarsbevisstheta – ansvarsbevisstheter – ansvarsbevissthetene) det å være ansvarsbevisst ansvarsbyrde s (m) (ansvarsbyrden – ansvarsbyrder – ansvarsbyrdene) bør en tung ~ ansvarsdekning s (m/f) (ansvarsdekningen/ansvarsdekninga – ansvarsdekninger – ansvarsdekningene) (forsik-
Bokstaven A 157
ansvarsdeling
ring)
ansvarsdeling s (m/f) (ansvarsdelingen/ansvarsdelinga –
ansvarsdelinger – ansvarsdelingene) deling av ansvar ansvarsfelt s (n) (ansvarsfeltet – ansvarsfelt/ansvarsfelter – ansvarsfelta/ansvarsfeltene) felt som ansvar gjelder for oversikt over kommunestyrets ~ ansvarsfordeling s (m/f) (ansvarsfordelingen/ansvarsfordelinga – ansvarsfordelinger – ansvarsfordelingene) fordeling av ansvar ansvarsforhold s (n) (ansvarsforholdet – ansvarsforhold – ansvarsforholdene/ansvarsforholda) (jus; forsikring) forhold el. tilstand beskrevet med tanke på hvem som har ansvar for hva klart definerte ~; oversiktlige ~; uklare ~; klarlegge -et (se ansvarsfraskrivelse) ansvarsforsikre v (ansvarsforsikrer – ansvarsforsikret/ ansvarsforsikra – ansvarsforsikret/ansvarsforsikra) (forsikring) tegne ansvarsforsikring for ~ anleggsmaskinene ansvarsforsikring s (m/f) (ansvarsforsikringen/ansvarsforsikringa – ansvarsforsikringer – ansvarsforsikringene) (forsikring) type forsikring som gir dekning for det rettslige erstatningsansvaret ved forvoldt skade personlig ~; tegne ~ ansvarsfraskrivelse s (m) (ansvarsfraskrivelsen – ansvarsfraskrivelser – ansvarsfraskrivelsene) 1 det å ikke ville påta seg ansvar; fraskrivelse av ansvar 2 (forsikring) fraskrivelse av forsikringsansvar ansvarsfri adj (ansvarsfritt – ansvarsfrie) (jus) fri for ansvar; uten ansvar ansvarsfrihet s (m/f) (ansvarsfriheten/ansvarsfriheta – ansvarsfriheter – ansvarsfrihetene) (jus) det å være ansvarsfri el. uten ansvar ansvarsfritak s (n) (ansvarsfritaket – ansvarsfritak – ansvarsfritakene/ansvarsfritaka) (jus; forsikring) fritak for rettslig erstatningsansvar vilkårene som må være oppfylt for at -et skal komme til anvendelse ansvarsfull adj (ansvarsfullt – ansvarsfulle) 1 som tar ansvar; ansvarlig 2 som innebærer stort ansvar; betrodd en ~ stilling; et -t verv ansvarsfunksjon s (m) (ansvarsfunksjonen – ansvarsfunksjoner – ansvarsfunksjonene) arbeid el. stilling som medfører at man også har et nærmere definert ansvar nattevakt m/~ ansvarsfølelse s (m) (ansvarsfølelsen – ansvarsfølelser – ansvarsfølelsene) mangle ~; ha ~ I ansvarshavende s (m) person som er ansvarlig (for noe); ansvarsvakt II ansvarshavende adj (ansvarshavende – ansvarshavende) som er ansvarlig ansvarshaver s (m) (ansvarshaveren – ansvarshavere – ansvarshaverne) (jus) instans el. etat som er ansvarlig for at tiltak e.l. følges opp ~ er ansvarlig for at kravene til tiltaket følges ansvarskapital s (m) (ansvarskapitalen – ansvarskapitaler – ansvarskapitalene) (økonomi) betegnelse for det maksimale tap en mommandittist kan lide ansvarskjensle s (m/f) (ansvarskjenslen/ansvarskjensla – ansvarskjensler – ansvarskjenslene) følelse av ansvar;
158 Den store norske bokmålsordboka
ansvarsfølelse ansvarskrav s (n) (ansvarskravet – ansvarskrav – ansvarskrava/ansvarskravene) (jus) ansvarslov s (m) (ansvarsloven – ansvarslover – ansvarslovene) (jus) ansvarsløs adj (ansvarsløst – ansvarsløse) el. ansvarslaus (ansvarslaust – ansvarslause) som ikke tar ansvar; lettferdig; lettsindig; uansvarlig en ~ handling; en ~ politikk; være et ~ menneske ansvarsløshet s (m/f) (ansvarsløsheten/ansvarsløsheta – ansvarsløsheter – ansvarsløshetene) el. ansvarsløyse (ansvarsløysen/ansvarsløysa – ansvarsløyser – ansvarsløysene) det å være ansvarsløs; lettferdighet; lettsindighet ansvarsløst adv el. ansvarslaust på en ansvarsløs måte det var ~ gjort av deg! ansvarsnivå s (n) (ansvarsnivået – ansvarsnivå/ansvarsnivåer – ansvarsnivåa/ansvarsnivåene) ansvar som følger med en bestemt stilling ansvarsområde s (n) (ansvarsområdet – ansvarsområder – ansvarsområdene/ansvarsområda) område der man har ansvar det er ikke mitt ~; det er salgssjefens ~ ansvarsprinsipp s (n) (ansvarsprinsippet – ansvarsprinsipp/ansvarsprinsipper – ansvarsprinsippa/ansvarsprinsippene) ansvarsrett s (m) (ansvarsretten – ansvarsretter – ansvarsrettene) (jus; administrasjon) rett til å påta seg særskilte oppgaver i tiltak som krever tillatelse etter planog bygningsloven av 2008 ansvarsrisiko s (m) (ansvarsrisikoen – ansvarsrisikoer – ansvarsrisikoene) (forsikring; jus) risiko for at man blir rettslig ansvarlig for forvoldt skade; (jf. ansvarsforsikring) ansvarsskade s (m) (ansvarsskaden – ansvarsskader – ansvarsskadene) (forsikring; jus) type skade der motparten har skyld i skaden egenandel ved ~ (jf. kasko) ansvarssum s (m) (ansvarssummen – ansvarssummer – ansvarssummene) (forsikring) beløpsgrense som dekkes av forsikringen ansvarstid s (m/f) (ansvarstiden/ansvarstida – ansvarstider – ansvarstidene) (forsikring) tid som et ansvar gjelder for forsikringen har en ~ på to år ansvarstung adj (ansvarstungt – ansvarstunge) som er preget av tungt ansvar; tung ~ plikt ansvarstungt adv tungt hvile ~ på noens skuldre ansvarsvakt s (m/f) (ansvarsvakten/ansvarsvakta – ansvarsvakter – ansvarsvaktene) (på sykehus etc.) vakt der man har ansvar ha ~; tillegg som gis til ansatte som har ~ ansøke v (ansøker – ansøkte – ansøkt) (fra tysk ansuchen «lete, søke») (gammeldags) se søke ansøker s (m) (ansøkeren – ansøkere – ansøkerne) (av ansøke og -er ) (gammeldags) se søker ansøking s (m/f) (ansøkingen/ansøkinga – ansøkinger – ansøkingene) det å ansøke; søking ansøkning s (m/f) (ansøkningen/ansøkninga – ansøkninger – ansøkningene) (gammeldags) søknad; (se søknad) ansøkningsskjema s (n) (ansøkningsskjemaet – ansøk-
antallsvelger
ningsskjemaer/ansøkningsskjema – ansøkningsskjemaene) (gammeldags) se søknadsskjema ansøkningsskrivelse s (m) (ansøkningsskrivelsen – ansøkningsskrivelser – ansøkningsskrivelsene) (gammeldags) søknad ansøkningstid s (m/f) (ansøkningstiden/ansøkningstida – ansøkningstider – ansøkningstidene) (gammeldags) søknadstid ant- (prefiks) (fra gresk, av anti «mot») (brukt foran vokal; i ord som f.eks.) antagonisme ant- (suffiks) 1 (danner s; f.eks. i ord som) demonstrant 2 (danner adj; f.eks. i ord som) dominant anta v (antar – antok – antatt) (fra tysk annehmen «ta til seg») 1 ta i bruk; tilegne seg; gjøre til sin ~ en politikk; ~ en lære 2 godkjenne; godta planen ble -tt; ~ en bok (for utgivelse); ~ et stykke til oppførelse; en alminnelig -tt teori; ~ noens betingelser 3 (også overført) få en bestemt karakter, form, farge etc. ~ en fastere form; ~ karakteren av …; ~ kongetittelen; ~ et preg av konservatisme 4 gå ut fra; formode; tro; forutsette jeg -r det; jeg -r du skal til Frankrike neste år? jeg -r at han er reist (formelt) jeg skulle ~ at …; jeg -r at …; jeg skulle ~ at hun er omkring (, rundt) 40; jeg skulle ~ at det vil komme på bortimot 5000 kroner; man synes å ~ at …; det er (god) grunn til å ~ at …; det er rimelig å ~ at …; som alminnelig -tt; ~ som gitt; det må -s som gitt at; det -s at han vil greie seg; hvis vi -r at …; la oss ~ at du har rett; det -s at han har unnsluppet; det kan ikke -s at han har reist; han må -s å ha forspilt sin rett; han må -s å ha vært utilregnelig i gjerningsøyeblikket; han -s å være død; han må -s å være død; han -s å være rik; de -s å være druknet; funnene er langt eldre enn fra først av -tt (se også antatt) antabus s (m) (antabusen – antabuser – antabusene) (av ant- og latin abusus «misbruk») (medisin; farmasi; varemerke) legemiddel som brukes mot alkoholisme antabuskur s (m) (antabuskuren – antabuskurer – antabuskurene) (medisin; farmasi) gå på en ~ antabuspille s (m/f) (antabuspillen/antabuspilla – antabuspiller – antabuspillene) (medisin; farmasi) pille som inneholder et legemiddel som brukes mot alkoholisme; antabustablett antabustablett s (m) (antabustabletten – antabustabletter – antabustablettene) (medisin; farmasi) tablett med legemiddel som brukes mot alkoholisme; antabuspille antacidum s (n) (antacidumet – antacida) (medisin; farmasi) syrenøytraliserende middel I antagelig adj (antagelig – antagelige) el. antakelig (antakelig – antakelige) (av anta og -lig ) som kan aksepteres el. godtas -e betingelser akseptable betingelser II antagelig adv el. antakelig antageligvis; sannsynligvis; trolig jeg blir ~ med antagelighet s (m/f) (antageligheten/antageligheta – antageligheter – antagelighetene) el. antakelighet (antakeligheten/antakeligheta – antakeligheter – antakelighetene) det å være antagelig; akseptabilitet
antageligvis adv el. antakeligvis antagelig; sannsynligvis; trolig antagelse s (m) (antagelsen – antagelser – antagelsene) el. antakelse (antakelsen – antakelser – antakelsene) (av anta og -else ) 1 det å ta i bruk, tilegne seg el. gjøre til sin; adoptering; tilegnelse ~ av en politikk; ~ av en lære 2 (også overført; om form, farge, karakter etc.) det å ikle seg noe el. ta form el. preg 3 det å regne noe som sannsynlig; formodning; forutsetning; tro 4 godkjenning; aksept forlagets ~ av et manuskript antagelsesbetingelse s (m) (antagelsesbetingelsen – antagelsebetingelser – antagelsesbetingelsene) el. antakelsesbetingelse (antakelsesbetingelsen – antakelsebetingelser – antakelsesbetingelsene) (jus) (især i flertall) r for noe antagelsesvilkår s (n) (antagelsesvilkåret – antagelsesvilkår – antagelsesvilkårene/antagelsesvilkåra) el. antakelsesvilkår (antakelsesvilkåret – antakelsesvilkår – antakelsesvilkårene/antakelsesvilkåra) (jus) akseptvilkår antagonisere v (antagoniserer – antagoniserte – antagonisert) gjøre til motstander; vekke fiendskap hos antagonisme s (m) (antagonismen – antagonismer – antagonismene) 1 sterk motsetning; fiendskap 2 (kjemi) motsetningsforhold mellom kjemiske stoffer etc.; (se motvilje) antagonist s (m) (antagonisten – antagonister – antagonistene) (fra gresk antagonistes «motstander») 1 motstander; motpart 2 (anatomi) muskel som virker motsatt i forhold til en annen muskel (agonist), f.eks. en bøyemuskel i forhold til en strekkmuskel 3 (tannlegevitenskap; især om jeksler) tann i forhold til tann som står overfor i den andre kjeven 4 (medisin; farmasi) legemiddel som motvirker et annet legemiddel; (jf. agonist) antagonistisk adj (antagonistisk – antagonistiske) 1 som står i et fiendtlig motsetningsforhold til noe(n); fiendtlig 2 (kjemi; medisin) stoff med -e egenskaper; et ~ legemiddel et legemiddel som motvirker et annet legemeiddel antaing s (m/f) (antaingen/antainga) el. antaking (antakingen/antakinga) Antakya propr (geografi) by i Tyrkia, tidgligere Antiokia antall s (n) (antallet – antall – antallene/antalla) (fra middelnedertysk antal «proporsjon, andel, antall») mengde som kan uttrykkes med en tallmessig angivelse det trengs bare et begrenset ~ gassflasker; et beslutningsdyktig ~; det var ikke et beslutningsdyktig ~ til stede; et ~ bøker savnes; et anselig ~ fagfolk stilte seg fortsatt skeptisk til at det skulle være noe behov for …; et stort ~; i ~; i stort ~; i et ~ av; i et så anselig ~; inntil et ~ av 40; overgå i ~; samlet ~; det samlede ~ utgjør antallsvelger s (m) (antallsvelgeren – antallsvelgere – antallsvelgerne) (IKT) felt der kjøper kan velge antall
Bokstaven A 159
Antalya
varer som ønskes kjøpt Antalya propr (geografi) by i Tyrkia Antananarivo propr (geografi) hovedstaden på Madagaskar, tidligere Tananarive antarafacial adj (antarafacialt – antarafaciale) (kjemi) ~ reaksjon perisyklisk reaksjon som finner sted på motsatte sider av to ender av et pi-elektronsystem Antares propr (astronomi) stjerne i stjernebildet Skorpionen Antarktis propr (geografi) Sydpolen antarktisekspedisjon s (m) (antarktisekspedisjonen – antarktisekspedisjoner – antarktisekspedisjonene) ekspedisjon til Antarktis; sydpolekspedisjon antarktisk adj (antarktisk – antarktiske) (geografi) som gjelder Antarktis antarktispetrell s (m) (antarktispetrellen – antarktispetreller – antarktispetrellene) (zoologi; fugl) brun og hvit fugl som hekker i Antarktis, og den eneste arten i slekten Thalassoica i familien stormfugler; Thalossoica antarctica antarktisterne s (m/f) (antarktisternen/antarktisterna – antarktisterner – antarktisternene) (zoologi; fugl) sørhavsterne antaste v (antaster – antastet/antasta – antastet/antasta) (fra tysk antasten «røre ved») være påtrengende overfor; forgripe seg på; forulempe bli -t (jf. plage, sjikanere og trakassere) antastelse s (m) (antastelsen – antastelser – antastelsene) (av antaste og -else ) 1 det å antaste(s); antasting 2 handling el. episode der noen antastes; forulempelse; krenkelse -n fant sted på skolen antasting s (m/f) (antastingen/antastinga – antastinger – antastingene) det å antaste(s); antastelse antatt adj (antatt – antatte) 1 anslått; beregnet; estimert ~ formue; ~ (, skattbar) inntekt; ~ verdi av huset (se anta 5) 2 godkjent; (se anta 5) I ante s (m) (anten – anter – antene) (fra latin ante- «før, foran») (kortspill; i poker) betegnelse for den delen av innsatsen som hver av spillerne bidrar med for å bygge opp potten legge ut ~ II ante s (m) (anten – anter – antene) (fra latin antae «firkantede pilarer») (arkitektur) fremskytende sidevegg i gresk tempel som danner en forhall ante- (fra latin ante- «før, foran») (prefiks) på forhånd; før; tidligere; foran; (i ord som f.eks.) antedatere; antesipere antebrachium s (n) (antebrachiet – antebrachier – antebrachia/antebrachiene) (fra latin) (anatomi) underarmen antecedens s (m) (antecedensen – antecedenser/antecedentia – antecedensene/antecedentiaene) (fra latin antecedens «noe som er skjedd tidligere») tidligere forhold; persons fortid antecedent adj (antecedent – antecedente) (fra latin antecedentia ) som har gått forut for
160 Den store norske bokmålsordboka
antecedere v (antecederer – antecederte – antecedert)
(fra latin antecedere «gå el. rykke foran») gå foran; ha fortrinnsrett antecessor s (m) (antecessoren) (fra latin antecessor ) (sjelden el. litterært) forgjenger; formann antedatere v (antedaterer – antedaterte – antedatert) (av ante- og datere ) sette en tidligere dato; tilbakedatere; forutdatere; (jf. postdatere) antediluvial adj (antediluvialt – antediluviale) (av ante- og diluvial ) (litterært) 1 som gjelder el. stammer fra fra tiden før syndfloden 2 (overført; spøkefullt) håpløst gammeldags; antikvert; foreldet antediluviansk adj (antediluviansk – antediluvianske) (litterært) antediluvial antefiks s (n) (antefikset – antefiks/antefikser – antefiksa/antefiksene) (fra latin antefixum, av antefigere, av ante- og figere «feste») (arkitektur) ornament over gesimsen på antikke templer antegne v (antegner – antegnet/antegna – antegnet/antegna) (fra tysk anzeichnen ) (formelt) skrive el. føre opp; notere; anmerke; (jf. bemerke) antegnelse s (m) (antegnelsen – antegnelser – antegnelsene) (av antegne og -else ) 1 det å antegne; notering ~ til 2 kritisk skriftlig bemerkning; anmerkning; innvending; notat antegning s (m/f) (antegningen/antegninga – antegninger – antegningene) det å antegne; antegnelse; (jf. antegnelse) anteludium s (n) (anteludiet – anteludier – anteludiene/ anteludia) (fra latin) (litterært) forspill antemensale s (n) (antemensalet – antemensaler – antemensala/antemensalene) (av ante- og mensa «bord») (kristendom) dekorert fremside på alterbord; frontale antennbar adj (antennbart – antennbare) som kan antennes; antennelig I antenne s (m/f) (antennen/antenna – antenner – antennene) 1 (radio; TV) apparat for utsendelse el. mottak av elektromagnetiske bølger avstemt ~; komplett ~; fjernsyns~ (se eskeantenne; fellesantenne; horisontalantenne; luftantenne; peileantenne; rammeantenne; retningsantenne; ruseantenne; slepeantenne; stangantenne) 2 (zoologi) følehorn hos enkelte dyr 3 (overført) mangle sosiale -r mangle sosial intelligens; ikke skjønne hva som passer seg i en sosial sammenheng ha -ne ute være på vakt; (se også føler) II antenne v (antenner – antente – antent) (fra tysk anzünden «sette fyr på; tenne; ta fyr») noe brennbart; sette fyr på ~ en lunte antenneanlegg s (n) (antenneanlegget – antenneanlegg – antenneanlegga/antenneanleggene) (teknikk) antenneavstemning s (m/f) (antenneavstemningen/antenneavstemninga – antenneavstemninger – antenneavstemningene) (teknikk; radio; TV) antenneeffekt s (m) (antenneeffekten – antenneeffekter – antenneeffektene) (radio; TV)
anterioritet
antenneenergi s (m) (antenneenergien – antenneenergier – antenneenergiene) (teknikk) antenneforsterker s (m) (antenneforsterkeren – antenneforsterkere – antenneforsterkerne) (radio; TV) antenneforsterkning s (m/f) (antenneforsterkningen/ antenneforsterkninga – antenneforsterkninger – antenneforsterkningene) (radio; TV) forholdet mellom den maksimale mottatte eller utstrålte effekt i en gitt antennne og i en isotropantenne, og antenneforsterkning kan også angis i forhold til en halvbølgedipol; antennevinning antennegruppe s (m/f) (antennegruppen/antennegruppa – antennegrupper – antennegruppene) (radio; TV) antenneinnføring s (m/f) (antenneinnføringen/antenneinnføringa – antenneinnføringer – antenneinnføringene) (radio; TV) antenneinngang s (m) (antenneinngangen – antenneinnganger – antenneinngangene) (radio; TV) se antenneuttak antennekabel s (m) (antennekabelen – antennekabler – antennekablene) (teknikk) antennekapasitet s (m) (antennekapasiteten – antennekapasiteter – antennekapasitetene) (teknikk) antennekjertel s (m) (antennekjertelen – antennekjertler – antennekjertlene) (anatomi; zoologi) ekskresjonsorgan som munner ut ved antennen hos krepsdyr antennekobling s (m/f) (antennekoblingen/antennekoblinga – antennekoblinger – antennekoblingene) el. antennekopling (antennekoplingen/antennekoplinga – antennekoplinger – antennekoplingene) (radio; TV) antennekrets s (m) (antennekretsen – antennekretser – antennekretsene) (radio; TV) antenneledning s (m/f) (antenneledningen/antenneledninga – antenneledninger – antenneledningene) (radio; TV) antennelig adj (antennelig – antennelige) (av antenne og -lig ) som lett tar fyr; brennbar; antennbar et ~ materiale antennelighet s (m/f) (antenneligheten/antenneligheta – antenneligheter – antennelighetene) det å være antennelig; brennbarhet; antennbarhet antennelse s (m) (antennelsen – antennelser – antennelsene) (av antenne og -else ) det å ta fyr el. brenne i tilfeller hvor det er fare for ~ av gassen; gnister førte til ~ av høyet (se selvantennelse) antennelsespunkt s (n) (antennelsespunktet – antennelsespunkt/antennelsespunkter – antennelsespunktene/antennelsespunkta) (teknikk) antennelsestemperatur s (m) (antennelsestemperaturen – antennelsestemperaturer – antennelsestemperaturene) (teknikk) den laveste temperaturen som et materiale kan antennes ved og oppnå vedvarende forbrenning under angitte prøvingsbetingelser antennemast s (m/f) (antennemasten/antennemasta – antennemaster – antennemastene) (radio; TV; teknikk) antennemontør s (m) (antennemontøren – antennemontører – antennemontørene) (teknikk) fagutdannet person som setter opp antenne på en slik måte at den gir stabile og gode signaler
antennemotstand s (m) (antennemotstanden – antenne-
motstander – antennemotstandene) (teknikk) forholdet mellom tilført effekt til en antenne og kvadratet av antennestrømmen i et referansepunkt antennenedføring s (m/f) (antennenedføringen/antennenedføringa – antennenedføringer – antennenedføringene) (radio; TV; teknikk) antennepakning s (m/f) (antennepakningen/antennepakninga – antennepakninger – antennepakningene) (teknikk) antennepanel s (n) (antennepanelet – antennepanel/antennepaneler – antennepanela/antennepanelene) (teknikk) antennestikkontakt s (m) (antennestikkontakten – antennestikkontakter – antennestikkontaktene) el. antennestikk-kontakt (antennestikk-kontakten – antennestikk-kontakter – antennestikk-kontaktene) (radio; TV; elektrisitet) antennestrøm s (m) (antennestrømmen – antennestrømmer – antennestrømmene) (teknikk; elektrisitet) antennestøy s (m) (antennestøyen – antennestøyer – antennestøyene) (radio; TV) antennesystem s (n) (antennesystemet – antennesystem/antennesystemer – antennesystemene/antennesystema) (radio; TV; teknikk) antennetråd s (m) (antennetråden – antennetråder – antennetrådene) (radio; TV) antennetårn s (n) (antennetårnet – antennetårn – antennetårnene/antennetårna) (radio; TV) antenneuttak s (n) (antenneuttaket – antenneuttak – antenneuttakene/antenneuttaka) (radio; TV; elektrisitet) antennevender s (m) (antennevenderen – antennevendere – antennevenderne) (radio; TV) antennevinning s (m/f) (antennevinningen/antennevinninga – antennevinninger – antennevinningene) (radio; TV) forholdet mellom den maksimale mottatte eller utstrålte effekt i en gitt antenne og i en isotropantenne; antenneforsterkning antenning s (m/f) (antenningen/antenninga – antenninger – antenningene) det å antenne(s) antependium s (n) (antependiet – antependier – antependiene/antependia) (fra middelalderlatin antependium, av ante- og pendere «henge») (kristendom) alterforheng antependiumstavle s (m/f) (antependiumstavlen/antependiumstavla – antependiumtavler – antependiumtavlene) (kristendom; kunst) utsmykket tavle på forsiden av et alterbord; antemensale; frontale antepenultima s (m) (antepenultima – antepenultimaer – antepenultimaene) (fra latin (syllaba) antepaenultimae ) (språkvitenskap) et ords tredje siste stavelse anteridie s (m) (anteridien – anteridier – anteridiene) el. anteridium (n) (anteridiet – anteridier – anteridiene/ anteridia) (botanikk; mykologi) hannlig kjønnsorgan hos alger, moser og noen sopper anterioritet s (m) (faglig) det at noe inntreffer forut for noe
Bokstaven A 161
antesedent
antesedent s (m) (antesedenten – antesedenter – antesedentene) el. antecedent (antecedenten – antecedenter – antecedentene) (fra latin antecedentia ) 1 (språkvitenskap) setningsledd som gir referanse el. betydning til et annet ledd 2 (logikk) premiss i setning som inneholder en implikasjon setninger av typen «hvis A, så B» inneholder en ~ (jf. konsekvens) antesipasjon s (m) (antesipasjonen – antesipasjoner – antesipasjonene) (fra latin anticipatio «medfødt el. umiddelbar forestilling») (formelt) det å antesipere; antesipering; foregripelse antesipativ adj (antesipativt – antesipative) (av antesipere og -iv ) foregripende; antesipert antesipere v (antesiperer – antesiperte – antesipert) (fra latin anticipare «bemektige seg på forhånd») (formelt) ta på forskudd; foregripe la oss ikke ~ utfallet av det kommende stortingsvalget antesipering s (m/f) (antesiperingen/antesiperinga – antesiperinger – antesiperingene) (formelt) det å antesipere; antesipasjon; foregripelse antesipert adj (antesipert – antesiperte) (formelt) antatt; forutsett (anthrax) s (m) (kjemi) se antraks I anti s (m) (antien – antier – antiene) (kjemi; i stereokjemi) motsatt side av et referanseplan II anti adj (anti – anti) (dagligtale; brukt predikativt) skeptisk; negativ du er nå alltid så ~! I anti- (prefiks) (fra gresk anti «imot») imot; motsatt; (i ord som f.eks) antibiotikum (se også sammensetninger med mot-) II anti- (i sammensetninger) (fra gresk) som er mot det som nevnes i etterleddet; (i ord som f.eks) antirasist (jf. pro-) antialdringsmiddel s (n) (antialdringsmiddelet/antialdringsmidlet – antialdringsmiddel/antialdingsmidler – antialdringsmidla/antialdringsmidlene) (medisin; kosmetikk) middel som bremser aldringsprosessen antiallergikum s (n) (antiallergikumet – antiallergika – antiallergikaene) (medisin; farmasi) legemiddel mot allergi antiamerikansk adj (antiamerikansk – antiamerikanske) som er kritisk til Amerika (USA), til amerikansk kultur og innflytelse -e holdninger antiapartheidbevegelse s (m) (antiapartheidbevegelsen – antiapartheidbevegelser – antiapartheidbevegelsene) (politikk; historisk) antiarin s (n) (antiarinet) (botanikk) gift som fins i melkesaften til upastreet antiastmatikum s (n) (antiastmatikumet – antiastmatika – antiastmatikaene) (medisin) legemiddel mot astma antiautoritær adj (antiautoritært – antiautoritære) (om person) som er motstander av autoritært styresett og autoritære personer antiauxin s (n) (antiauxinet – antiauxin/antiauxiner – antiauxina/antiauxinene) (medisin) stoff som motvirker virkningen av auxiner antibakteriell adj (antibakterielt – antibakterielle) (me-
162 Den store norske bokmålsordboka
disin) som retter seg mot el. er skadelig for bakterier; bakteriemotvirkende en ~ såpe; -e midler antibankestoff s (n) (antibankestoffet – antibankestoff/ antibankestoffer – antibankestoffene/antibankestoffa) (kjemi; maskinteknikk) drivstofftilsetning som skal motvirke selvtenning og eksplosjonsartet forbrenning, såkalt motorbank antibarbarus s (m) (antibarbarusen) (av anti- og barbarus «barbarisk») (litteratur; sjelden) bok hvis formål er å motvirke feilaktig språkbruk; bok i språkriktighet antibiose s (m) (antibiosen – antibioser – antibiosene) (av anti- og bios «liv») (biologi) forbindelse mellom to el. flere organismer der forbindelsen er skadelig for en av dem; (jf. symbiose) antibiotikabehandling s (m/f) (antibiotikabehandlingen/antibiotikabehandlinga – antibiotikabehandlinger – antibiotikabehandlingene) (medisin) behandling med antibiotika antibiotikaindusert adj (antibiotikaindusert – antibiotikainduserte) (medisin) som skyldes (behandling med) antibiotika ~ diaré antibiotikaresistens s (m) (antibiotikaresistensen – antibiotikaresistenser – antibiotikaresistensene) (medisin; farmasi) det at bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika; resistens mot antibiotika ~ er et økende problem antibiotikum s (n) (antibiotikumet – antibiotika – antibiotikaene) (av gresk anti- og -ikum, av biotikos «som hører til livet») (medisin; farmasi) bekteriedrepende legemiddel; germicid antibiotisk adj (antibiotisk – antibiotiske) (medisin) bakteriedrepende ha en ~ effekt antichambrere v (antichambrerer – antichambrerte – antichambrert) (fra tysk antichambrieren ) (litterært) 1 holde til å forværelsene 2 gjøre sin oppvartning for å oppnå en gunst antidemokrat s (m) (antidemokraten – antidemokrater – antidemokratene) (politikk) person som er motstander av demokratiet som styreform antidemokratisk adj (antidemokratisk – antidemokratiske) (politikk) som er motstander av demokratiet som styresett -e holdninger; -e strømninger i det politiske landskapet antidemonist s (m) (antidemonisten – antidemonister – antidemonistene) (religion) djevelfornekter I antidepressiv s (n) (antidepressivet – antidepressiv/ antidepressiver – antidepressivene/antidepressiva) (medisin; farmasi; psykologi) legemiddel mot depresjon II antidepressiv adj (antidepressivt – antidepressive) (psykologi; om legemiddel) som motvirker depresjon antidoping s (m/f) (antidopingen/antidopinga – antidopinger – antidopingene) (fra engelsk) (medisin) arbeid for å bekjempe bruk av doping el. prestasjonsfremmende legemidler i idretten antidopingarbeid s (n) (antidopingarbeidet – antidopingarbeid/antidopingarbeider – antidopingarbeida/antidopingarbeidene) (sport) arbeid for å bekjempe bruk av do-
antihistamin
ping el. prestasjonsfremmende legemidler i idretten styrke -et antidopingbyrå s (n) (antidopingbyrået – antidopingbyrå/antidopingbyråer – antidopingbyråa/antidopingbyråene) (sport) byrå som arbeider for å bekjempe bruk av doping el. prestasjonsfremmende legemidler i idretten -et WADA antidopingkomité s (m) (antidopingkomitéen/antidopingkomiteen – antidopingkomitéer/antidopingkomiteer – antidopingkomitéene/antidopingkomiteene) el. antidopingkomite (antidopingkomiteen – antidopingkomiteer – antidopingkomiteene) (medisin) antidopinglov s (m) (antidopingloven – antidopinglover – antidopinglovene) (jus) antidot s (n) (antidotet – antidoter – antidotene/antidota) (fra gresk antidoton «gift gitt som motmiddel») (medisin) motgift; motmiddel antidotterapi s (m) (antidotterapien – antidotterapier – antidotterapiene) (medisin) terapi el. behandling som tar i bruk motgift; antidotbehandling antidumpingregel s (m) (antidumpingregelen – antidumpingregler – antidumpingreglene) (handel; jus) antidumpingtiltak s (n) (antidumpingtiltaket – antidumpingtiltak – antidumpingtiltakene/antidumpingtiltaka) (politikk) straffetiltak mot dumping antidumpingtoll s (m) (antidumpingtollen – antidumpingtoller – antidumpingtollene) (toll) anti-ettertenningsventil s (m) (anti-ettertenningsventilen – anti-ettertenningsventiler – anti-ettertenningsventilene) (maskinteknikk) antifascisme s (m) (antifascismen – antifascismer – antifascismene) (politikk) antifascist s (m) (antifascisten – antifascister – antifascistene) (politikk) antifascistisk adj (antifascistisk – antifascistiske) (politikk) antifebrin s (n) (antifebrinet – antifebrin – antifebrinene/antifebrina) (medisin; farmasi) middel mot feber og smerter antifiltningsbehandling s (m/f) (antifiltningsbehandlingen/antifiltningsbehandlinga – antifiltningsbehandlinger – antifiltningsbehandlingene) (teknikk; av ullprodukter) behandling for å hindre toving antiflogistikum s (n) (antiflogistikumet – antiflogistika – antiflogistikaene) (av gresk anti- og -ikum, av flogizein «forbrenne, sette i brann») (medisin; farmasi) betennelsesdempende og febernedsettende legemiddel antifon s (m) (antifonen – antifoner – antifonene) (fra gresk antifona «det som lyder til svar») (litteratur; kristendom) kort prosatekst som synges før el. etter salme antifonal adj (antifonalt – antifonale) (musikk) som gjelder antifon ~ sang antifonale s (n) (antifonalet – antifonaler – antifonalene/antifonala) (fra middelalderlatin antiphonalis, av antiphona ) (katolisisme) messebok; (se antifon) antifonarium s (n) (antifonariet – antifonarier – antifonariene/antifonaria) (katolisisme) antifonale
antifoni s (m) (antifonien – antifonier – antifoniene) (av gresk antifon ) (musikk) vekselsang mellom to kor; antifonal sang antifrase s (m) (antifrasen – antifraser – antifrasene) (litteratur; språkvitenskap) ord el. uttrykk med motsatt betydning av det som er den vanlige antifrostvæske s (m/f) (antifrostvæsken/antifrostvæska – antifrostvæsker – antifrostvæskene) (maskinteknikk) væske som tåler frost, til bruk i kjølesystemer i f.eks. båt og bil; frostvæske; frysevæske ~ til bil antiføderalist s (m) (antiføderalisten – antiføderalister – antiføderalistene) (politikk; historisk) i USA; motstander av føderalistene anti-g-drakt s (m/f) (anti-g-drakten/anti-g-drakta – antig-drakter – anti-g-draktene) (luftfart) flygerdrakt som motvirker g-belastning I antigen s (n) (antigenet – antigen/antigener – antigenene/antigena) (av anti- og -gen ) 1 (celle- og melekylærbiologi) stoff som har evnen til å stimulere immunsystemet til å lage antistoffer el. aktivere T-lymfocytter når de kommer inn i en organisme; stoff som har evnen til å fremkalle antistoffer når det innføres i organismen 2 (medisin) prostatespesifikt ~ II antigen adj (antigent – antigene) (medisin; biologi) som gjelder antigen Antigone propr (mytologi; i gresk mytologi) sagnkvinne, datter av Kong Ødipus av Theben og moren hans, Lokaste antigromaling s (m/f) (antigromalingen/antigromalinga – antigromalinger – antigromalingene) (sjøfart) maling som inneholder et antigromiddel antigromiddel s (n) (antigromiddelet/antigromidlet – antigromiddel/antigromidler – antigromidla/antigromidlene) 1 (sjøfart; kjemi) middel som hindrer vekst av alger og planter, især brukt på båter og skip 2 (landbruk) middel som hindrer groing på knollvekster antiguaner s (m) (antiguaneren – antiguanere – antiguanerne) (demonym) person som bor i el. kommer fra Antigua og Barbuda antiguansk adj (antiguansk – antiguanske) (geografi) som gjelder Antigua og Barbuda el. antiguanere Antigua og Barbuda propr (geografi) stat og øyer i Vestindia antihelt s (m) (antihelten – antihelter – antiheltene) (film) hovedperson i film etc. som er det motsatte av hvordan man forestiller seg at en tradisjonell helt skal være filmens ~ er … antiheltroman s (m) (antiheltromanen – antiheltromaner – antiheltromanene) (litteratur) roman som har en hovedperson som er det motsatte av hvordan man forestiller seg at en tradisjonell helt skal være antihemofilifaktor s (m) (antihemofilifaktoren – antihemofilifaktorer – antihemofilifaktorene) (fysiologi; medisin) blodfaktor som får blodet til å koagulere antihistamin s (n) (antihistaminet – antihistamin/antihistaminer – antihistamina/antihistaminene) (biologi;
Bokstaven A 163
antihormon
medisin; farmasi) stoff som motvirker histaminvirkninger el. allergiske reaksjoner i kroppen; (især i flertall) er antihormon s (n) (antihormonet – antihormon/antihormoner – antihormona/antihormonene) (biologi; medisin) stoff som motvirker virkningen av naturlige hormoner antiimperialisme s (m) (antiimperialismen – antiimperialismer – antiimperialismene) (politikk) politisk retning, holdning el. innstilling som findtlig innstilt til imperialisme antiimperialist s (m) (antiimperialisten – antiimperialister – antiimperialistene) (politikk) person som er finedtlig innstilt til imperialisme antiimperialistisk adj (antiimperialistisk – antiimperialistiske) (politikk) som er fiendtlig innstilt til imperialisme antiintellektualisme s (m) (antiintellektualismen – antiintellektualismer – antiintellektualismene) (filosofi) retning som legger vekt på tro, følelser og driftsliv på bekostning av intellektet antiislamisme s (m) (antiislamismen – antiislamismer – antiislamismene) (politikk) retning som arbeider for å bekjempe islamismen; hatsk innstilling til islam og muslimer antikapitalist s (m) (antikapitalisten – antikapitalister – antikapitalistene) (politikk) person som er finedtlig innstilt til kapitalisme antikatode s (m) (antikatoden – antikatoder – antikatodene) (fysikk; eletrisitet) elektrode i elektronrør som blir truffet av elektroner fra katoden antikisere v (antikiserer – antikiserte – antikisert) (fra tysk antikisieren, av Antik ) (litterært) etterligne gammel stil; arkaisere antikiserende adj (antikiserende – antikiserende) (litterært) som etterligner gammel stil; arkaiserende I antikk s (m) (antikken – antikker – antikkene) (fra fransk antique ) (historisk; i bestemt form) -en 1 (tidsepoke) klassisk tid; den gresk-romerske oldtiden 2 den gresk-romerske oldtids kunst og kultur II antikk adj (antikt – antikke) 1 (om tidsepoke) som gjelder antikken 2 i gammeldags stil; gammel; arkaisk -e møbler antikkglass s (n) (antikkglasset – antikkglass – antikkglassene/antikkglassa) (glassmesterfag) type håndblåst dekorglass med riper og blærer, noe som gir glasset et varierende lysspill og et gammelt preg blyinnfattet ~ antikkhvit adj (antikkhvitt – antikkhvite) el. antikkvit (antikkvitt – antikkvite) el. antikk-kvit (antikk-kvitt – antikk-kvite) antikksamling s (m/f) (antikksamlingen/antikksamlinga – antikksamlinger – antikksamlingene) (kunst) samling av antikke kunstgjenstander antiklerikal adj (antiklerikalt – antiklerikale) (av antiog klerikal ) (kristendom) som motarbeider geistlig makt; antikirkelig antiklerikalisme s (m) (antiklerikalismen – antiklerikalismer – antiklerikalismene) (kristendom) retning som motarbeider geistlig makt; antikirkelig bevegelse
164 Den store norske bokmålsordboka
antiklimaks s (m/n) (antiklimaksen/antiklimakset – antiklimaks/antiklimakser – antiklimaksa/antiklimaksene) (av anti- og klimaks ) 1 overgang fra et sterkt uttrykk til et svakere; lavpunkt; skuffelse; nedtur etter all forhåndsomtalen ble selve filmen et ~ (dagligtale) en nedtur 2 (språkvitenskap; i retorikk) overgang fra sterkere til svakere uttrykk; talefigur med synkende styrkegrad; (jf. klimaks) I antiklinal s (m) (antiklinalen – antiklinaler – antiklinalene) (geologi) den oppbøyde delen av en fold; sal; (jf. synklinal) II antiklinal adj (antiklinalt – antiklinale) (geologi) salformig antiklor s (n) (antikloret – antiklor – antiklorene/antiklora) (kjemi) stoff som binder el. fjerner klor antikoagulant s (m) (antikoagulanten – antikoagulanter – antikoagulantene) (medisin; farmasi) stoff som hindrer blodet i å koagulere antikoagulerende adj (antikoagulerende – antikoagulerende) (medisin; farmasi) som hindrer blodet i å koagulere ~ middel antikolinergikum s (n) (antikolinergikumet – antikolinergika) (medisin; farmasi) middel som blokkerer muskarinreseptorene, brukes for å redusere bivirkninger ved behandling med antipsykotika og andre medikamenter som blokkerer dopamin antikollisjonslys s (n) (antikollisjonslyset – antikollisjonslys – antikollisjonslysene/antikollisjonslysa) (luftfart) lys på topp- og bunnkroppen av et fly som blinker rødt, og som skal varsle bakkemannskap el. andre fly om at flyet er i bevegelse antikolonialisme s (m) (antikolonialismen – antikolonialismer – antikolonialismene) (politikk) bevegelse el. motstand mot kolonialisme antikommunisme s (m) (antikommunismen – antikommunismer – antikommunismene) (politikk) fiendtlig innstilling til kommunismen antikommunist s (m) (antikommunisten – antikommunister – antikommunistene) (politikk) person som er fiendtlig innstilt til kommunismen antikommunistisk adj (antikommunistisk – antikommunistiske) (politikk) som gjelder antikommunisme antikonformasjon s (m) (antikonformasjonen – antikonformasjoner – antikonformasjonene) (kjemi) geometrisk ordning rundt en karbon-karbon-enkeltbinding hvor de to største substituentene er 180 grader fra hverandre, som vist i Newman-projeksjon antikonsepsjon s (m) (antikonsepsjonen – antikonsepsjoner – antikonsepsjonene) (medisin; farmasi) befruktningshindrende middel; prevensjon antikonsepsjonell adj (antikonsepsjonelt – antikonsepsjonelle) (medisin; farmasi) som hindrer befruktning; befruktningshindrende antikontagiøs adj (antikontagiøst – antikontagiøse) (medisin) som hindrer smitte antikonvulsiver s (flertall) (medisin; farmasi) legemiddel som brukes ved behandling el. forhindring av epilep-
antillaner
tiske anfall; krampestillende medisiner antikrist s (m) (antikristen – antikrister – antikristene) (fra gresk antikhristos, av anti- og Khristos «Mot-Kristus») (kristendom) 1 djevel som Kristus skal seire over før dommedag 2 (overført) motstander av kristendommen antikristelig adj (antikristelig – antikristelige) (kristendom) 1 diabolsk; djevelsk 2 (overført) som er motstander av kristendommen antikristen s (m) (antikristne) (kristendom) antikristen person antikronisme s (m) (antikronismen – antikronismer – antikronismene) (teknikk) feil i tidsregningen antikrympebehandle v (antikrympebehandler – antikrympebehandlet/antikrympebehandla – antikrympebehandlet/antikrympebehandla) (teknikk) behandle tekstiler for å hindre krymping; (se også antikrøllbehandle) antikrympebehandling s (m/f) (antikrympebehandlingen/antikrympebehandlinga – antikrympebehandlinger – antikrympebehandlingene) el. antikrympbehandling (antikrympbehandlingen/antikrympbehandlinga – antikrympbehandlinger – antikrympbehandlingene) (teknikk) behandling av tøy som skal motvirke krølling antikrøllbehandle v (antikrøllbehandler – antikrøllbehandlet/antikrøllbehandla – antikrøllbehandlet/antikrøllbehandla) (tekstil; teknikk) -e tekstiler (jf. antikrympbehandle) antikrøllbehandling s (m/f) (antikrøllbehandlingen/ antikrøllbehandlinga – antikrøllbehandlinger – antikrøllbehandlingene) (tekstil; teknikk) antikunst s (m) (antikunsten – antikunster – antikunstene) (kunst) kunst som bryter sterkt med vedtatte normer antikva s (m) (antikvaen – antikvaer – antikvaene) (fra latin antiqua (littera) «gammel (bokstav el. skrift)») (typografi) loddrett, vanlig skrifttype; trykkskrift; (jf. fraktur; grotesk) antikvar s (m) (antikvaren – antikvarer – antikvarene) (fra latin antiquarius «elsker av det gammeldagse i litteratur og språk») 1 (litteratur; handel) innehaver av et antikvariat 2 person hvis arbeid er å bevare tidligere tiders materielle kultur; (se byantikvar; fylkesantikvar; riksantikvar) antikvarbokhandel s (m) (antikvarbokhandelen – antikvarbokhandler – antikvarbokhandlene) (litteratur; handel) antikvariat antikvarbokhandler s (m) (antikvarbokhandleren – antikvarbokhandlere – antikvarbokhandlerne) antikvar antikvariat s (n) (antikvariatet – antikvariat/antikvariater – antikvariatene/antikvariata) (fra tysk Antiquariat, av Antiquar ) (litteratur; handel) bokhandel som selger brukte bøker, gamle manuskripter og kart; antikvarbokhandel; antikvariatbokhandel; (se antikvar; riksantikvariat) antikvariatbokhandel s (m) (antikvariatbokhandelen – antikvariatbokhandler – antikvariatbokhandlene) (litteratur; handel) bokhandel som selger brukte bøker, gamle manuskripter og kart; antikvarbokhandel
antikvarisk adj (antikvarisk – antikvariske) (av anti-
kvar og -isk ) 1 som fins og selges i antikvariater; gammel; brukt 2 som har en høy verdi pga. sin alder el. sjeldenhet maleriet har ~ verdi; denne boka har ~ verdi 3 (nedsettende) gammeldags; foreldet håpløst -e synspunkter antikvert adj (antikvert – antikverte) (fra latin antiquare, av antiquus «som tilhører fortiden, gammeldags») arkaisk; foreldet; gammeldags antikvitet s (m) (antikviteten – antikviteter – antikvitetene) (fra latin antiquitas «høy alder, elde, det gammeldagse») bruksgjenstand el. kunst fra gammel tid; oldsak dette møbelet er en verdifull ~; samle på -er antikvitetsbransje s (m) (antikvitetsbransjen – antikvitetsbransjer – antikvitetsbransjene) (handel) bransje der man handler med antikviteter antikvitetsbutikk s (m) (antikvitetsbutikken – antikvitetsbutikker – antikvitetsbutikkene) (handel) forretning som selger antikviteter; antikvitetsforretning; antikvitetshandel antikvitetsforretning s (m/f) (antikvitetsforretningen/ antikvitetsforretninga – antikvitetsforretninger – antikvitetsforretningene) (handel) forretning som selger antikviteter; antikvitetsbutikk; antikvitetshandel antikvitetshandel s (m) (antikvitetshandelen – antikvitetshandler – antikvitetshandlene) (handel) forretning som selger antikviteter; antikvitetsforretning; antikvitetsbutikk; (jf. bruktbutikk) antikvitetshandler s (m) (antikvitetshandleren – antikvitetshandlere – antikvitetshandlerne) (handel) person som handler med antikviteter antikvitetskjenner s (m) (antikvitetskjenneren – antikvitetskjennere – antikvitetskjennerne) antikvitetssamler s (m) (antikvitetssamleren – antikvitetssamlere – antikvitetssamlerne) person som samler på antikviteter antikvitetssamling s (m/f) (antikvitetssamlingen/antikvitetssamlinga – antikvitetssamlinger – antikvitetssamlingene) (kunst) samling av antikviteter; (se kunstsamling) antikvitetstyv s (m) (antikvitetstyven – antikvitetstyver – antikvitetstyvene) el. antikvitetstjuv (antikvitetstjuven – antikvitetstjuver – antikvitetstjuvene) person som stjeler antikviteter antikvitetstyveri s (n) (antikvitetstyveriet – antikvitetstyveri/antikvitetstyverier – antikvitetstyveria/antikvitetstyveriene) el. antikvitetstjuveri (antikvitetstjuveriet – antikvitetstjuveri/antikvitetstjuverier – antikvitetstjuveria/antikvitetstjuveriene) det å stjele antikviteter Antilibanon propr (geografi) fjellkjede mellom Syria, Libanon og Israel det høyeste punktet i ~ er Hermonfjellet, som er 2814 meter høyt antilitteratur s (m) (antilitteraturen – antilitteraturer – antilitteraturene) (litteratur) litteratur som bryter med vedtatte normer; (se antihelt; antikunst) antillaner s (m) (antillaneren – antillanere – antillanerne) (demonym) person fra Antillene
Bokstaven A 165
antillansk
antillansk adj (antillansk – antillanske) som gjelder An-
tillene el. antillanere Antillene propr (geografi) øyrekke i Vestindia de store (, små) ~ antilogaritme s (m) (antilogaritmen – antilogaritmer – antilogaritmene) (matematikk) tall som svarer til en bestemt logaritme antilogi s (m) (antilogien – antilogier – antilogiene) (fra gresk) (filosofi; logikk) noe som strider mot fornuften; motsigelse antilogisk adj (antilogisk – antilogiske) (filosofi; logikk) fornufts(s)tridig; ulogisk antilogisme s (m) (antilogismen – antilogismer – antilogismene) (fra gresk anti- og av logos «tanke») (filosofi; logikk) antilogisme fremkommer når tre utsagn er forbundet på en slik måte at sannheten av de to med nødvendighet må medføre at det tredje er falskt antilope s (m) (antilopen – antiloper – antilopene) (zoologi) fellesbetegnelse hjortelignende drøvtyggere i oksefamilien; (se dvergantilope; elgantilope; gaffelantilope; hesteantilope; sabelantilope; sjiraffantilope) antilopeeselhare s (m) (antilopeeselharen – antilopeeselharer – antilopeeselharene) (zoologi) haredyreart i harefamilien antiluftskyts s (n) (antiluftskytset – antiluftskyts – antiluftskytsene/antiluftskytsa) (militærvesen) luftvernskyts antimakassar s (m) (antimakassaren – antimakassarer – antimakassarene) (møbel) beskyttelsestrekk for den øverste delen av sofa- eller stolrygg anti-Markovnikovs addisjonsreaksjon s (m) (kjemi) type addisjonsreaksjon som ikke følger Markovnikovs regel; anti-Markovnikovs addisjon antimarxistisk adj (antimarxistisk – antimarxistiske) (politikk) som bekjemper el. er motstander av marxismen antimaskinisme s (m) (antimaskinismen – antimaskinismer – antimaskinismene) (politikk; filosofi) retning som tar til orde mot maskineringen av samfunnet antimaterialistisk adj (antimaterialistisk – antimaterialistiske) som bekjemper el. er motstander av materialismen antimaterie s (m) (antimaterien – antimaterier – antimateriene) (fysikk) materie som er bygget opp av antipartikler, dvs. av antiprotoner, antinøytroner, positroner osv. på samme måte som vanlig materie består av protoner, nøytroner, elektroner osv. antimetatese s (m) (antimetatesen – antimetateser – antimetatesene) (språkvitenskap) gjentagelse av et ord i motsatt betydning antimilitarisme s (m) (antimilitarismen – antimilitarismer – antimilitarismene) (politikk) bevegelse som er imot el. bekjemper militærvesenet; (jf. militarisme) antimilitarist s (m) (antimilitaristen – antimilitarister – antimilitaristene) (politikk) motstander av militarisme; militærmotstand; (jf. militarist) antimilitaristbyrå s (n) (antimilitaristbyrået – antimilitaristbyråer/antimilitaristbyrå – antimilitaristbyråene/antimilitaristbyråa)
166 Den store norske bokmålsordboka
antimilitaristisk adj (antimilitaristisk – antimilitaristiske) (politikk) som gjelder antimilitarisme; antikrigs-
antimilitaristkongress s (m) (antimilitaristkongressen –
antimilitaristkongresser – antimilitaristkongressene) (politikk) antimissilvåpen s (n) (antimissilvåpenet – antimissilvåpen – antimissilvåpnene/antimissilvåpna) (militærvesen) våpen som er laget slik at det skal kunne ødelegge fiendens angrepsmissiler antimodernisme s (m) (antimodernismen – antimodernismer – antimodernismene) (filosofi; kunst; litteratur) retning, holdning el. innstilling som er kritisk til el. i opposisjon til modernismen antimodernist s (m) (antimodernisten – antimodernister – antimodernistene) (filosofi; kunst; litteratur) person som er kritisk til el. i opposisjon til modernismen antimodernistisk adj (antimodernistisk – antimodernistiske) (filosofi; kunst; litteratur) som er kritisk til el. i opposisjon til modernismen antimon s (n) (antimonet – antimon – antimonene/antimona) (fra middelalderlatin antimonium ) (kjemi) halvmetallisk grunnstoff, stibium, symbol Sb; metallisk ~ antimonblende s (m) (antimonblenden – antimonblender – antimonblendene) (kjemi) kermesitt antimonblomst s (m) (antimonblomsten – antimonblomster – antimonblomstene) (mineralogi) valentitt antimonbly s (n) (antimonblyet – antimonbly – antimonblyene/antimonblya) (kjemi) legering av det bløte metallet bly og antimon, noe som gir det en økt hardhet antimonforbindelse s (m) (antimonforbindelsen – antimonforbindelser – antimonforbindelsene) (kjemi) kjemisk forbindelse av ett el. flere andre grunnstoffer og antimon antimonglans s (m) (antimonglansen – antimonglanser – antimonglansene) (mineralogi) antimonitt; stibnitt antimonholdig adj (antimonholdig – antimonholdige) (kjemi) som inneholder det halvmetalliske grunnstoffet antimon antimonid s (n) (antimonidet – antimonid/antimonider – antimonida/antimonidene) (kjemi) antimonforbindelse med metall antimonitt s (m) (antimonitten – antimonitter – antimonittene) (mineralogi) antimonglans antimonoksid s (n) (antimonoksidet – antimonoksid/ antimonoksider – antimonoksida/antimonoksidene) (kjemi) antimonsmør s (n) (antimonsmøret – antimonsmør – antimonsmørene/antimonsmøra) (kjemi) antimonsur adj (antimonsurt – antimonsure) (kjemi) -t salt antimonsyre s (m/f) (antimonsyren/antimonsyra – antimonsyrer – antimonsyrene) (kjemi) syre som svarer til antimonpentoksid antimuggstoff s (n) (antimuggstoffet – antimuggstoffer – antimuggstoffene) (kjemi; mat) middel som skal hindre muggdannelse på syltetøy syltevoks tilsatt ~ antimuslimsk adj (antimuslimsk – antimuslimske) (po-
antirasistisk
litikk) som har en fiendtlig innstilling til muslimer -e holdninger antimøllbehandling s (m/f) (antimøllbehandlingen/antimøllbehandlinga – antimøllbehandlinger – antimøllbehandlingene) (tekstil) behandling av ullvarer mot møllangrep antinazistisk adj (antinazistisk – antinazistiske) (politikk) som har en fiendtlig innstilling til nazismen antinomi s (m) (antinomien – antinomier – antinomiene) (jus; filosofi; teologi) motstrid mellom to lovregler el. grunnsetninger antinomisme s (m) (antinomismen – antinomismer – antinomismene) (jus; filosofi; teologi) oppfatning som bestrider lovens gyldighet antinomistisk adj (antinomistisk – antinomistiske) (jus; filosofi; teologi) som gjelder antinomisme antinøytron s (n) (antinøytronet – antinøytron/antinøytroner – antinøytrona/antinøytronene) (fysikk) et nøytrons antipartikkel Antiokia propr (geografi; historisk) navn på flere oldtidsbyer, nå Antakya antiokisk adj (antiokisk – antiokiske) (historisk) som gjelder Antiokia antioksidant s (m) (antioksidanten – antioksidanter – antioksidantene) (kjemi) stoff som hindrer el. hemmer uønsket oksidering av andre stoffer og sørger for at (mat)produkter holder seg bedre; oksidasjonshemmer antiozonant s (m) (antiozonanten – antiozonanter – antiozonantene) (kjemi) tilsetningsstoff som i små mengder kjemisk hindrer el. sinker ozonangrep og derav følgende sprekkdannelse hos gummi antiparallell s (m) (antiparallellen – antiparalleller – antiparallellene) (fysikk) parallell vektor med motsatt retning antiparasitt s (m) (antiparasitten – antiparasitter – antiparasittene) (kjemi) trebeskyttelsesmiddel som beskytter mot råtesopp og skadedyr antipartikkel s (m) (antipartikkelen – antipartikler – antipartiklene) (fysikk) partikkel som har en ladning som er motsatt ladningen til tilsvarende elementærpartikkel antipassat s (m) (antipassaten – antipassater – antipassatene) (meteorologi) vind over og i motsatt retning av passaten; (i flertall) -er motpassater antipasto s (m) (antipastoen – antipastoer – antipastoene) (fra italiensk, av anti- og pasto «måltid») (mat; italiensk forrett) utvalg av forskjellige småretter antipati s (m) (antipatien – antipatier – antipatiene) (fra gresk antipatheia «motvillig følelse, motstand») avsky; motvilje; uvilje; aversjon ~ overfor; -er og sympatier; få ~ for noen; et dårlig førsteinntrykk kan skape ~ (jf. sympati) antipatisk adj (antipatisk – antipatiske) (av antipati og -isk ) 1 motvillig; uvillig 2 frastøtende; motbydelig; (jf. sympatisk) antiperiplanar s (m) (antiperiplanaren – antiperiplanarer – antiperiplanarer) (kjemi) stereokjemisk forhold der
to bindinger på nabokarbonatomer ligger i samme plan i en vinkel på 180 grader antipermanent s (m) (antipermanenten – antipermanenter – antipermanentene) antikrøll antipersonellmine s (m/f) (antipersonellminen/antipersonellmina – antipersonellminer – antipersonellminene) (militærvesen) landmine som er laget og utplassert for å skade mennesker -r ble totalforbudt ifølge Minekonvensjonen av 1997 (jf. antitankmine) antiperspirant s (m) (antiperspiranten – antiperspiranter – antiperspirantene) middel som motvirker svetting antipode s (m) (antipoden – antipoder – antipodene) (fra gresk antipous «person som har føttene vendt i motsatt retning», av) anti- og pous «fot») 1 person som bor på motsatt side av jordkloden; andføtting 2 (overført) person som er meget forskjellig fra en annen; (rak) motsetning søsknene var -r når det gjaldt politisk ståsted antipodecelle s (m/f) (antipodecellen/antipodecella – antipodeceller – antipodecellene) el. antipodeselle (antipodesellen/antipodesella – antipodeseller – antipodesellene) (biologi; botanikk) celle i frøemne antipodisk adj (antipodisk – antipodiske) (av antipode og -isk ) som gjelder antipoder antiproton s (n) (antiprotonet – antiproton/antiprotoner – antiprotona/antiprotonene) (fysikk) et protons antipartikkel antipsykotikum s (n) (antipsykotikumet – antipsykotika – antipsykotikaene) (farmasi; medisin; psykiatri) legemiddel mot psykose antipsykotisk adj (antipsykotisk – antipsykotiske) (farmasi; medisin; psykiatri; om legemiddel) som brukes mot psykoser antipyrese s (m) (antipyresen – antipyreser – antipyresene) (medisin) behandling som tar sikte på å senke feberen hos en febersyk antipyretikum s (n) (antipyretikumet – antipyretika – antipyretikaene) (av anti- og pyretikum ) (medisin; farmasi) febernedsettende middel; (jf. pyretikum) antipyretisk adj (antipyretisk – antipyretiske) (medisin; farmasi) som gjelder antipyretika; (jf. pyretisk) antipyrin s (m/n) (antipyrinen/antipyrinet – antipyrin/ antipyriner – antipyrina/antipyrinene) (medisin; farmasi; varemerke) middel mot feber og verk antirakettrakett s (m) (antirakettraketten – antirakettraketter – antirakettrakettene) (militærvesen; gammeldags) våpensystem som er laget for å kunne ødelegge fiendens angrepsmissiler; antimissilvåpen antirakettvåpen s (n) (antirakettvåpenet – antirakettvåpen – antirakettvåpnene/antirakettvåpna) (militærvesen; gammeldags) antimissilvåpen antirasisme s (m) (antirasismen – antirasismer – antirasismene) (politikk) retning som arbeider mot rasisme antirasist s (m) (antirasisten – antirasister – antirasistene) (politikk) tilhenger av antirasisme antirasistisk adj (antirasistisk – antirasistiske) (politikk) som gjelder antirasisme el. antirasister; som er til-
Bokstaven A 167
antirefleks
henger av antirasisme antirefleks s (m) (antirefleksen – antireflekser – antirefleksene) (foto; optikk; IKT) (brille)glass som er overflatebehandlet for å hindre refleks; antirefleksbehandlet glass mobilskjerm som har ~ antirefleksbehandle v (antirefleksbehandler – antirefleksbehandlet/antirefleksbehandla – antirefleksbehandlet/antirefleksbehandla) (foto; optikk; IKT) gi (brille)glass antirefleksbehandling antirefleksbehandling s (m/f) (antirefleksbehandlingen/antirefleksbehandlinga – antirefleksbehandlinger – antirefleksbehandlingene) (foto; optikk; IKT) det å gi (brille)glass antirefleksbehandling; påføring av hinne for å redusere mengden av det reduserte lyset antirefleksbelegg s (n) (antirefleksbelegget – antirefleksbelegg – antirefleksbeleggene/antirefleksbelegga) (foto; optikk; IKT) belegg på linse som skal hindre refleks antireflekshinne s (m/f) (antireflekshinnen/antireflekshinna – antireflekshinner – antireflekshinnene) (optikk; foto) belegg på linser som skal hindre refleks antiroman s (m) (antiromanen – antiromaner – antiromanene) (litteratur) roman som bryter med vedtatte normer; eksperimenterende roman antirustbehandle v (antirustbehandler – antirustbehandlet/antirustbehandla – antirustbehandlet/antirustbehandla) (teknikk) gi antirustbehandling; behandle med rusthindrende middel ~ karosseri antirustbehandling s (m/f) (antirustbehandlingen/antirustbehandlinga – antirustbehandlinger – antirustbehandlingene) (teknikk) behandling med rusthindrende middel antirøykekampanje s (m) (antirøykekampanjen – antirøykekampanjer – antirøykekampanjene) el. antirøkekampanje (antirøkekampanjen – antirøkekampanjer – antirøkekampanjene) (medisin) kampanje for å få folk til å slutte å røyke antirøyker s (m) (antirøykeren – antirøykere – antirøykerne) el. antirøker (antirøkeren – antirøkere – antirøkerne) person som er motstander av røyking antisatellittvåpen s (n) (antisatellittvåpenet – antisatellittvåpen – antisatellittvåpnene/antisatellittvåpna) (militærvesen) våpen som er laget for å ødelegge satellitter som går i bane rundt jorden antisemitt s (m) (antisemitten – antisemitter – antisemittene) person med en fiendtlig innstilling til jøder; jødehater antisemittisk adj (antisemittisk – antisemittiske) som har en fiendtlig innstilling til jøder; jødefiendtlig spre -e holdninger antisemittisme s (m) (antisemittismen – antisemittismer – antisemittismene) ideologi el. sett av meninger som vitner om en fiendtlig innstilling til jøder; jødehat antiseptikk s (m) (antiseptikken – antiseptikker – antiseptikkene) (medisin; farmasi) behandling av infeksjon og sår med bakteriedrepende midler antiseptikum s (n) (antiseptikumet – antiseptika – anti-
168 Den store norske bokmålsordboka
septikaene) (av anti- og gresk septikos «råtten» og ikum ) (medisin; farmasi) antiseptisk middel antiseptisk adj (antiseptisk – antiseptiske) (medisin; farmasi) som hindrer at bakterier formerer seg; aseptisk; bakteriedrepende ~ middel (jf. septisk) antiserum s (n) (antiserumet – antiserumer/antisera – antiserumene/antiseraene/antiseruma) (medisin; fysiologi) serum som inneholder antistoffer; antidot; motgift antisionisme s (m) (antisionismen – antisionismer – antisionismene) (politikk) motstand mot sionisme; (jf. antisemittisme; sionisme) antisionist s (m) (antisionisten – antisionister – antisionistene) (politikk) tilhenger av antisionisme; (jf. antisemitt) antisjokkbukse s (m/f) (antisjokkbuksen/antisjokkbuksa – antisjokkbukser – antisjokkbuksene) (medisin) hjelpemiddel oppblåsbar bukse til bruk ved sirkulasjonssvikt, livstruende blødninger og hypotensive kriser antiskrens s (m) (antiskrensen – antiskrenser – antiskrensene) (teknikk) teknologi som hindrer at kjøretøyet skrenser; (jf. antispinn) antislitasje s (m) (antislitasjen – antislitasjer – antislitasjene) (teknikk) antislitasjetilsetning s (m/f) (antislitasjetilsetningen/antislitasjetilsetninga – antislitasjetilsetninger – antislitasjetilsetningene) (teknikk) antisosial adj (antisosialt – antisosiale) 1 samfunnsfiendtlig 2 (om person) usosial være ~ antisovjetisk adj (antisovjetisk – antisovjetiske) (politikk; historisk) som retter seg mot Sovjetunionen; sovjetfiendtlig føre en ~ politikk antispinn s (n) (antispinnet – antispinn – antispinnene/ antispinna) (teknikk) elektronisk system i biler som skal hindre hjulspinn; (jf. antiskrens) antistatbehandle v (antistatbehandler – antistatbehandlet/antistatbehandla – antistatbehandlet/antistatbehandla) (tekstil; teknikk) gi behandling som motvirker statisk elektrisitet antistatbehandling s (m/f) (antistatbehandlingen/antistatbehandlinga – antistatbehandlinger – antistatbehandlingene) (tekstil; teknikk) behandling med antistatisk middel, dvs. middel som motvirker statisk elektrisitet antistatikum s (n) (antistatikumet – antistatika – antistatikene) (kjemi) antistatisk tilsetningsstoff antistatisk adj (antistatisk – antistatiske) (elektrisitet) som motvirker el. leder bort statisk elektrisitet antistoff s (n) (antistoffet – antistoff/antistoffer – antistoffa/antistoffene) 1 (medisin; fysiologi; i kroppens immunforsvar) immunglobuliner som bekjemper skadelige fremmedstoffer el. antigener; motstoff 2 (fysikk) antimaterie antistoffproduksjon s (m) (antistoffproduksjonen – antistoffproduksjoner – antistoffproduksjonene) (medisin; fysiologi; i kroppens immunforsvar) produksjon av antistoffer i kroppen, dvs. immunglobuliner som bekjemper skadelige fremmedstoffer el. antigener
antiviral
antistrofe s (m) (antistrofen – antistrofer – antistrofene)
(fra gresk antistrofe «motstrofe») (musikk; litteratur; metrikk; teater; især i gresk drama og korsang) del av korsang som følger etter strofen; svarsang; motstrofe; (jf. epode) antisyklon s (m) (antisyklonen – antisykloner – antisyklonene) (meteorologi; klima) luftmasse som roterer rundt et område med høytrykk antisyklonisk adj (antisyklonisk – antisykloniske) (meteorologi; klima) som gjelder en antisyklon antisymmetrisk adj (antisymmetrisk – antisymmetriske) (matematikk) antitank- adj (i sammensetninger) (militærvesen) panservernantitankmine s (m/f) (antitankminen/antitankmina – antitankminer – antitankminene) (militærvesen) landmine som er laget og utplassert for å skade kjøretøyer; (jf. antitpersonellmine) antitankvåpen s (n) (antitankvåpenet – antitankvåpen – antitankvåpnene/antitankvåpna) (militærvesen) våpen mot stridsvogner; panservern Antitaurus propr (geografi) fjellkjede i den sørlige og østlige delen av Tyrkia, og det høyeste punktet, Mount Eriyes, er 3917 meter over havet antiteater s (n) (antiteateret/antiteatret – antiteater/antiteatre – antiteatra/antiteatrene) (teater) teater(scene) som tilbyr ukonvensjonell og smallspektret teaterkunst antiterror s (m) (antiterroren – antiterrorer – antiterrorene) (politikk) tiltak el. arbeid for å bekjempe terror antiterroraksjon s (m) (antiterroraksjonen – antiterroraksjoner – antiterroraksjonene) aksjon for å bekjempe terror antiterrorgruppe s (m/f) (antiterrorgruppen/antiterrorgruppa – antiterrorgrupper – antiterrorgruppene) politiavdeling som har som oppgave å bekjempe terror antiterrorpoliti s (n) (antiterrorpolitiet – antiterrorpoliti/antiterrorpolitier – antiterrorpolitia/antiterrorpolitiene) politiavdeling som har bekjempelse av terror som sitt ansvarsområde; (jf. antiterrorgruppe; antiterrortiltak) antiterrortiltak s (n) (antiterrortiltaket – antiterrortiltak – antiterrortiltaka/antiterrortiltakene) tiltak for å bekjempe terror antitese s (m) (antitesen – antiteser – antitesene) (fra gresk antithesis «mostand, motsetning») 1 (filosofi) utsagn som benekter el. motbeviser en tese som tidligere er blitt fremsatt; negativ motsetning; motpåstand tese og ~ 2 (retorikk) retorisk virkemiddel der motsatte begreper blir fremhevet ved at de blir kontrastert, som oftest i to sidestilte setninger "Per er like rik som jeg er fattig" er et eksempel på ~ (se også syntese og tese) I antitetisk adj (antitetisk – antitetiske) (filosofi) som inneholder el. minner om en antitese et ~ uttrykk II antitetisk adv (filosofi) antitoksin s (n) (antitoksinet – antitoksin/antitoksiner – antitoksina/antitoksinene) (av anti- og toksin ) (medisin; biovitenskap) antistoff mot bakteriegifter antitoksisk adj (antitoksisk – antitoksiske) (medisin;
biovitenskap) som gjelder antitoksin
antitrinitarier s (m) (antitrinitarien – antitrinitariere –
antitrinitarierne) (kristendom; teologi) tilhenger av retning som avviser læren om treenigheten antitrustkomité s (m) (antitrustkomitéen/antitrustkomiteen – antitrustkomitéer/antitrustkomiteer – antitrustkomitéene/antitrustkomiteene) el. antitrustkomite (antitrustkomiteen – antitrustkomiteer – antitrustkomiteene) (politikk) komité i parlamant el. folkevalgt forsamling som har til oppgave å ivareta den frie markedskonkurransen og hindre dannelsen av monopoler senatets ~ antitrustlov s (m) (antitrustloven – antitrustlover – antitrustlovene) (jus) lov som har som formål å beskytte den frie markedskonkurransen og hindre dannelse av monopoler antitrustlovgivning s (m/f) (antitrustlovgivningen/antitrustlovgivninga – antitrustlovgivninger – antitrustlovgivningene) el. antitrustlovgiving (antitrustlovgivingen/antitrustlovgivinga – antitrustlovgivinger – antitrustlovgivingene) el. antitrustlovgiing (antitrustlovgiingen/antitrustlovgiinga – antitrustlovgiinger – antitrustlovgiingene) (jus) lovgivning som skal beskytte den frie markedskonkurransen og hindre kartellvirksomhet og dannelsen av monopoler antitumoraktivitet s (m) (antitumoraktiviteten – antitumoraktiviteter – antitumoraktivitetene) (medisin; farmasi) legemiddels evne til å virke mot en tumor (kreftsvulst) behandlingen gir potent ~; legemiddelet viser et bredt spekter av ~ antiturist s (m) (antituristen – antiturister – antituristene) person som ikke vil være en typisk turist, og som derfor vil tilbringe ferien sin på steder der det ikke er så mange turister, slik at man i minst mulig grad skiller seg ut fra lokalbefolkningen på det stedet der man ferierer antitype s (m) (antitypen – antityper – antitypene) motbilde antitypisk adj (antitypisk – antitypiske) (sjelden) noe som bebudes i symbol, begivenhet etc. og står modell for noe som vil finne sted på et senere tidspunkt; motbilledlig antityrkisk adj (antityrkisk – antityrkiske) som er motstander av el. har en kritisk innstilling til Tyrkia, tyrkere og alt tyrkisk antitysk adj (antitysk – antityske) som er motstander av el. har en kritisk innstilling til Tyskland, tyskere og alt tysk -e holdninger var svært utbredt i Norge i årene etter andre verdenskrig antiubåt- adj (i sammensetninger) (militærvesen) antiubåtkrig s (m) (antiubåtkrigen – antiubåtkriger – antiubåtkrigene) (militærvesen) krig for å bekjempe ubåter antiubåtvåpen s (n) (antiubåtvåpenet – antiubåtvåpen – antiubåtvåpnene/antiubåtvåpna) (militærvesen) våpen som er laget for å bekjempe ubåter antivestlig adj (antivestlig – antivestlige) som er motstander av el. har en kritisk innstilling til Vesten, vestlig kultur og folk fra Vesten antiviral adj (antiviralt – antivirale) (av anti- og viral )
Bokstaven A 169
antiviralbehandling
(medisin; farmasi; om medisin el. behandling) som bekjemper virus -t middel antiviralbehandling s (m/f) (antiviralbehandlingen/antiviralbehandlinga – antiviralbehandlinger – antiviralbehandlingene) (medisin; farmasi) behandling som bekjemper en virusinfeksjon ~ av kronisk HIV-infeksjon antivirus s (n) (antiviruset – antivirus – antivirusa/antivirusene) (IKT) fork. form av antivirusprogram; laste ned gratis ~ antivirusmedisin s (m) (antivirusmedisinen – antivirusmedisiner – antivirusmedisinene) (medisin; farmasi) medisin som bekjemper virus; antiviralt middel antivirusprogram s (n) (antivirusprogrammet – antivirusprogram/antivirusprogrammer – antivirusprogramma/ antivirusprogrammene) (IKT) program som bekjemper og fjerner datavirus; antivirus antivirusprogramvare s (m/f) (antivirusprogramvaren/ antivirusprogramvara – antivirusprogramvarer – antivirusprogramvarene) (IKT) program på en datamaskin som forsøker å identifisere, motarbeide og fjerne datavirus og lignende skadevare antivitamin s (n) (antivitaminet – antivitamin/antivitaminer – antivitamina/antivitaminene) (kjemi) stoff som motvirker virkningen av vitaminer antiviviseksjonisme s (m) (antiviviseksjonismen – antiviviseksjonismer – antiviviseksjonismene) motstand mot viviseksjon, dvs. dissekering av dyr i levende tilstand antiviviseksjonist s (m) (antiviviseksjonisten – antiviviseksjonister – antiviviseksjonistene) person som er motstander av viviseksjon, dvs. dissekering av dyr i levende tilstand anto- (av gresk anthos «blomst») (prefiks) blomsterantocyan s (n) (antocyanet – antocyan/antocyaner – antocyana/antocyanene) (av gresk anthos «blomst» og cyan, av kyanos «mørkeblå») (kjemi) fargestoff i blomster og bær Antofagasta propr (geografi) by og provins i Chile antofytt s (m) (antofytten – antofytter – antofyttene) (av gresk anthos «blomst» og -fytt ) (botanikk) blomsterplante antologi s (m) (antologien – antologier – antologiene) (fra gresk anthologia, av anthos «blomst» og logia, logeie «opptelling, innsamling») (bibliotekfag; litteratur) bokutgivelse som består av flere artikler/bidrag av forskjellige forfattere, vanligvis redigert av en eller flere personer, der bidragene som oftest har en tematisk fellesnevner dikt~ antologiserie s (m) (antologiserien – antologiserier – antologiseriene) (TV; film; radio; litteratur) program-, film-, el. bokserie som presenterer en ny historie i hver episode el. publikasjon antologisk adj (antologisk – antologiske) (litteratur) som gjelder el. har preg av antologi(er) antoniusild s (m) (medisin; historisk) betegnelse for ulike epidemiske sykdommer i middelalderen antoniuskors s (n) (antoniuskorset – antoniuskors – antoniuskorsene/antoniuskorsa) (etter den egyptiske helgenen Antonius den store (250-356), som brukte et T-for-
170 Den store norske bokmålsordboka
met kors til fordrive pest med) (kristendom; historisk) antonitterkors; T-formet kors; taukors; (jf. andreaskors) antonomasi s (m) (antonomasien – antonomasier – antonomasiene) (fra gresk) (språkvitenskap) billedlig el. omskrivende navn el. betegnelse antonomastisk adj (anotomastisk – anotomastiske) (språkvitenskap) som gjelder antonomasi antonsild s (m) (antonsilden – antonsilder – antonsildene) (medisin; dagligtale) se antoniusild antonsmesse s (m/f) (antonsmessen/antonsmessa – antonsmesser – antonsmessene) el. antonsmess (antonsmessen/antonsmessa – antonsmesser – antonsmessene) (katolisisme) minnedag for den egyptiske helgenen St. Antonius, den 17. januar I antonym s (n) (antonymet – antonym/antonymer – antonyma/antonymene) (fra gresk antonyma, av ant- og onyma «navn») (språkvitenskap) ord som betyr det motsatte av et annet ord «pen» er ~ til «stygg» (jf. synonym) II antonym adj (antonymt – antonyme) (språkvitenskap) som betyr det motsatte av et annet ord; (jf. synonym) antonymi s (m) (antonymien – antonymier – antonymiene) (språkvitenskap) betegnelse for det at to ord el. uttrykk er antonymer; betydningsmotsetning; (jf. synonymi) antonymtest s (m) (antonymtesten – antonymtester – antonymtestene) (språkvitenskap) antracen s (n) (antracenet) (fra gresk anthraks «karbon, kull» og -en ) (kjemi) hydrokarbon i steinkulltjære antracenolje s (m/f) (antracenoljen/antracenolja – antracenoljer – antracenoljene) (kjemi) antrakinon s (n) (antrakinonet) (kjemi) forbindelse ved oksidasjon av antracen antrakonitt s (m) (antrakonitten – antrakonitter – antrakonittene) (mineralogi) stinkkalk antrakose s (m) (antrakosen) (medisin) tilstand med opphopning av kullstøv i lungene antraks s (m) (antraksen – antrakser – antraksene) (fra gresk anthraks «karbon, kull») (medisin; veterinærfag) infeksjonssykdom hos dyr og mennesker som er forårsaket av miltbrannbakterien; miltbrann antrasitt s (m) (antrasitten – antrasitter – antrasittene) (geologi; kullslag) brennbar bergart som inneholder 9098 vektprosent karbon; (karbonrikt) steinkull; antrasittkull antrasittforekomst s (m) (antrasittforekomsten – antrasittforekomster – antrasittforekomstene) (bergverksindustri) antrasittfunn s (n) (antrasittfunnet – antrasittfunn – antrasittfunnene/antrasittfunna) (bergverksindustri) antrasittgrå adj (antrasittgrått – antrasittgråe/antrasittgrå) som har samme farge som antrasitt antrasittkull s (n) (antrasittkullet – antrasittkull – antrasittkullene/antrasittkulla) el. antrasittkol (antrasittkolet – antrasittkol – antrasittkolene/antrasittkola) (geologi) antrasitt
antydning
antrekk s (n) (antrekket – antrekk – antrekkene/antrekka) (av antrekke «trekke på seg tøyet») (klesdrakt) klær; klesdrakt; drakt; påkledning daglig ~; kom i alminnelig daglig ~; det blir daglig ~ i selskapet (militærvesen) felt~ (på innbydelse) ~ galla; sivilt ~; et underlig ~ (på innbydelse) ~ valgfritt (se festantrekk; fritidsantrekk; joggeantrekk; selskapsantrekk; treningsantrekk) antrekkskodeks s (m) (antrekkskodeksen – antrekkskodekser – antrekkskodeksene) (klesplagg) skikk og bruk for påkledning i en bestemt situasjon el. i et bestemt lag ~ for galla antropo- (prefiks) (fra gresk anthropos «menneske») som gjelder el. hører til mennesket; menneske-; (i sammensetninger, i ord som f.eks) antropologi; antroposofi antropocen s (m) (av gresk antropo- og -cen, av kainos «ny») (geologi) geologisk epoke som er blitt påvirket av menneskelig aktivitet antropofag s (m) (antropofagen – antropofager – antropofagene) (fra gresk antropofagos «menneskeeter») (faglig) androfag; kannibal; menneskeeter antropofagi s (m) (antropofagien – antropofagier – antropofagiene) (fra gresk anthropofagia, av antropo- og av fagein «ete») (faglig) det å ete mennesker; androfagi; kannibalisme; menneskeeteri antropofobi s (m) (antropofobien – antropofobier – antropofobiene) (av gresk antropo- og -fobi ) (psykologi) folkeskyhet; menneskeskyhet antropofobisk adj (antropofobisk – antropofobiske) (psykologi) som gjelder antropofobi; folkesky; menneskesky antropogen adj (antropogent – antropogene) (av gresk antropo- og -genes, av genos «kjønn, slag») (faglig) menneske-; menneskelig; menneskeskapt antropogeografi s (m) (antropogeografien – antropogeografier – antropogeografiene) (faglig) vitenskapen om sammenhengen mellom mennesker og natur; kulturgeografi antropogoni s (m) (antropogonien – antropogonier – antropogoniene) (mytologi; religion) betegnelse for myte el. religiøs fortelling om skapelsen av menneskene den bibelske beretningen om Adam og Eva er en ~ I antropoid s (m) (antropoiden – antropoider – antropoidene) (av II antropoid ) (zoologi) menneskelignende ape II antropoid adj (antropoid – antropoide) (zoologi) menneskelignende antropolog s (m) (antropologen – antropologer – antropologene) (av gresk antropo- og -log ) (antropologi) person med antropologi som fag antropologi s (m) (antropologien – antropologier – antropologiene) (av gresk antropo- og -logi ) (antropologi) læren om mennesket; (jf. sosialantropologi; kulturantropologi) antropologisk adj (antropologisk – antropologiske) (antropologi) som gjelder antropologi antropometri s (m) (antropometrien – antropometrier – antropometriene) (av gresk antropo- og «-metri») (antropologi) læren om kroppens størrelse og proporsjoner
antropometrisk adj (antropometrisk – antropometriske)
(antropologi) som gjelder antropometri antropomorf adj (antropomorft – antropomorfe) (fra gresk anthropomorfos «av menneskeskikkelse») 1 menneskelignende 2 (mytologi; religion) -t gudsbilde antropomorfisme s (m) (antropomorfismen – antropomorfismer – antropomorfismene) (mytologi; religion) det å gi naturen el. Gud menneskelige egenskaper antropomorfistisk adj (antropomorfistisk – antropomorfistiske) (mytologi; religion) som gjelder antropomorfisme antroposentrisk adj (antroposentrisk – antroposentriske) (av gresk antropo- og -sentrisk ) (åndsvitenskap; om lære) som setter mennesket i sentrum; (jf. teosentrisk) antroposof s (m) (antroposofen – antroposofer – antroposofene) (av gresk antropo- og -sof ) (åndsvitenskap) tilhenger av antroposofien antroposofi s (m) (antroposofien – antroposofier – antroposofiene) (av gresk antropo- og -sofi ) (åndsvitenskap) retning grunnlagt av Rudolf Steiner (1861-1925), som var av den oppfatning at mennesket og og den fysiske naturen er av åndelig opprinnelse, og at mennesket gjennom meditasjon og øvelse kan oppnå erkjennelse av det oversanselige; åndsvitenskap antroposofisk adj (antroposofisk – antroposofiske) (filosofi) som gjelder antroposofi antropoteisme s (m) (antropoteismen – antropoteismer – antropoteismene) (filosofi) menneskeforgudelse antropoteistisk adj (antropoteistisk – antropoteistiske) (filosofi) som gjelder antropoteisme antropotomi s (m) (antropotomien – antropotomier – antropotomiene) (anatomi) menneskekroppens anatomi antropotomisk adj (antropotomisk – antropotomiske) (anatomi) som gjelder antropotomi antropozoisk adj (antropozoisk – antropozoiske) (biologi) med spor av menneskelig liv antrukket adj (antrukket – antrukne) (perf. part. av antrekke «trekke på seg tøyet») kledd være pent (, enkelt) ~ Antwerpen propr (geografi) by og provins i Belgia antyde v (antyder – antydet/antyda – antydet/antyda) (fra tysk andeuten ) 1 la forstå; gi et hint om; hentyde til han -t at han visste mer; på den -de måten på den måten som er antydet 2 tyde på som navnet -r (se tyde: ~ på) 3 foreslå; nevne antydning s (m/f) (antydningen/antydninga – antydninger – antydningene) (av antyde og -ning ) 1 det å antyde -s kunst 2 lite hint; indirekte el. vag uttalelse; vink gi noen ~ om; komme med ~ om; kan du gi meg en ~ om når boka kan ventes? dessuten må du forsøke å gi oss en ~ om hva en sak ville koste oss 3 svakt tegn på; anstrøk ~ til; en svak ~ til et smil; ikke den minste ~ til et smil; en ~ til romantikk han snakker med en ~ til fremmed aksent; en ~ av blått i det grå 4 tilkjennegivelse
Bokstaven A 171
antydningsvis
antydningsvis adv kortfattet; vagt; løselig i erklærin-
gen skisseres ~ et forslag til kompromiss anuri s (m) (anurien – anurier – anuriene) (av an- og gresk ouron «urin») (medisin) tilstand med manglende urinuttømming anus s (m) (anusen – anuser – anusene) (fra latin anus ) (anatomi) endetarmsåpning anuskop s (n) (anuskopet – anuskop/anuskoper – anuskopa/anuskopene) (medisin) rør til undersøkelse av anus anvendbar adj (anvendbart – anvendbare) (av anvende og -bar ) 1 som kan brukes; anvendelig; brukbar; brukelig 2 nyttig; (se også anvendelig) anvendbarhet s (m/f) (anvendbarheten/anvendbarheta – anvendbarheter – anvendbarhetene) det å være anvendbar anvende v (anvender – anvendte – anvendt) (fra tysk anwenden ) (formelt) 1 benytte; bruke ~ til; ~ et beløp til dekning av utgiftene; ~ fritiden sin på beste måte; han kan ikke ~ kunnskapene sine i praksis; ~ makt; ~ et middel; ~ et uttrykk om noe (om uttrykk) det lar seg ikke ~ om; den regelen kan ikke -s på henne; ~ all sin tid på; det kan -s (, brukes) til; pengene er vel anvendt; ~ tiden sin godt; en dårlig anvendt ungdom 2 (om teori, lignelse etc.) ~ på; ~ en metode; ~ et prinsipp; prinsippet skal -s ved alle fremtidige tvister 3 utnytte; (se også anvendt) anvendelig adj (anvendelig – anvendelige) (av anvende og -lig ) 1 som kan brukes; anvendbar; brukbar; brukelig er dette ordet ~? kan dette ordet brukes? det er (, kan brukes) ~ overalt; praktisk ~; dette materialet er praktisk ~ 2 nyttig et meget ~ plagg; et ~ verktøy 3 tjenlig; brukbar denne maskinen er ikke ~ lenger (se anvende og brukbar) anvendelighet s (m/f) (anvendeligheten/anvendeligheta – anvendeligheter – anvendelighetene) det å være anvendelig; brukbarhet; brukelighet praktisk ~; ved utviklingen av de nye produktene er det lagt særlig vekt på ~ og enkel betjening anvendelse s (m) (anvendelsen – anvendelser – anvendelsene) det å anvende; bruk; bruksmåte; nytte enten for salg eller annen ervervsmessig ~; finne ~ for noe; finne utstrakt ~; få ~ for noe; komme til ~ bli brukt; bli tatt i bruk særlige avgifter kommer til ~ i dette tilfellet (se kapitalanvendelse) anvendelsesformål s (n) (anvendelsesformålet – anvendelsesformål – anvendelsesformåla/anvendelsesformålene) bruksformål anvendelsesmulighet s (m/f) (anvendelsesmuligheten/ anvendelsesmuligheta – anvendelsesmuligheter – anvendelsesmulighetene) (formelt; i flertall) -er bruksmuligheter et redskap med mange -er; det har mange -er anvendelsesområde s (n) (anvendelsesområdet – anvendelsesområder – anvendelsesområdene/anvendelsesområda) (formelt) bruksområde et stort ~ anvendelsesorientert adj (anvendelsesorientert – an-
172 Den store norske bokmålsordboka
vendelsesorienterte) (formelt) bruksorientert anvendelsesrisiko s (m) (anvendelsesrisikoen – anvendelsesrisikoer – anvendelsesrisikoene) bruksrisiko anvendelsestid s (m/f) (anvendelsestiden/anvendelsestida – anvendelsestider – anvendelsestidene) (formelt) brukstid anvendt adj (anvendt – anvendte) 1 som er brukt; benyttet 2 (om teori etc.) ~ teori 3 (kjemi) ~ forskning målrettet forskning som utvikling og forbedring av prosesser og produkter anvise v (anviser – anviste – anvist) (fra tysk anweisen ) 1 (formelt) tildele ~ noen arbeid finne arbeid til noen ~ nybyggerne land 2 (økonomi) godkjenne og gi melding el. ordre til utbetaling ~ noen ens gasje; ~ et beløp til utbetaling; «- s til utbetaling» ; ~ på en bank; firmaet har bedt oss ~ på deg (, Dem) per 3 måneder; ~ pengemidler bevilge penger ~ et års statsinntekter til dekning av et lån 3 peke på; markere; vise ~ noen noe (i teater etc.) ~ noen plass (oppslag i restaurant) vent her til du (,De) blir anvist plass 4 (militærvesen) vise treff (på skytebane el. skyteskive) anviser s (m) (anviseren – anvisere – anviserne) 1 person el. innretning som anviser el. viser noe være ~ 2 (økonomi) person som godkjenner og gir melding el. ordre om utbetaling; (se anvise 4) anvisergrav s (m) (anvisergraven – anvisergraver – anvisergravene) (militærvesen; sport) grav i bakkant av en skyteskive der en anviser oppholder seg under en skyteøvelse el. konkurranse anviserklubbe s (m/f) (anviserklubben/anviserklubba – anviserklubber – anviserklubbene) anviserskive s (m/f) (anviserskiven/anviserskiva – anviserskiver – anviserskivene) (militærvesen; sport) skive som brukes for å anvise, dvs. vise treffpunkt på skyteskive el. eventuell skivebom anviserspak s (m) (anviserspaken – anviserspaker – anviserspakene) (militærvesen; sport) spak som brukes til å anvise, dvs. vise treffpunkt på skyteskive el. eventuell skivebom anviserstokk s (m) (anviserstokken – anviserstokker – anviserstokkene) (militærvesen; sport) stokk som brukes til anvise, dvs. vise treffpunkt på skyteskive el. eventuell skivebom anvisning s (m/f) (anvisningen/anvisninga – anvisninger – anvisningene) 1 det å anvise 2 veiledning; rettledning etter hennes ~; etter kjøperens nærmere ~; følge noens ~; utførlig ~ på hvordan medisinen skal benyttes 3 tildeling 4 (bank; økonomi) godkjenning av utbetaling 5 (bank; økonomi) papir som viser beløp som skal utbetales; pengeanvisning bank~; post~; ~ på forskudd 6 (militærvesen; sport) det å vise treff på skytebane el. skyteskive; (se bruksanvisning; kasseanvisning; monteringsanvisning; smøreanvisning) anvisningsblankett s (m) (anvisningsblanketten – an-
apasjeindianer
visningsblanketter – anvisningsblankettene) (bank; handel) anvisningsbok s (m/f) (anvisningsboken/anvisningsboka – anvisningsbøker – anvisningsbøkene) (bank; handel) anvisningshefte s (n) (anvisningsheftet – anvisningshefter – anvisningsheftene/anvisningshefta) (bank; handel) anvisningskontor s (n) (anvisningskontoret – anvisningskontorer/anvisningskontor – anvisningskontorene/ anvisningskontora) (historisk) tidligere betegnelse for kontor under Finansdepartementet som godkjenner utbetalinger av gasjer, pensjoner etc. anvisningslinje s (m/f) (anvisningslinjen/anvisningslinja – anvisningslinjer – anvisningslinjene) anvisningsmyndighet s (m/f) (anvisningsmyndigheten/ anvisningsmyndigheta – anvisningsmyndigheter – anvisningsmyndighetene) (jus) myndighet som godkjenner utbetalinger; anvisningsrett; fullmakt anvisningsrett s (m) (anvisningsretten – anvisningsretter – anvisningsrettene) (jus) rett til å godkjenne anvisninger el. utbetalinger anøstrus s (m) (anøstrusen – anøstruser – anøstrusene) (veterinærfag) brunstmangel AOF propr (skole) fork. for Arbeidernes Opplysningsforbund aorist s (m) (aoristen) (fra gresk aoristos (khronos) «uavgrenset, ubestemt (tid)») (språkvitenskap) fortidsform av verb i de eldste indoeuropeiske språkene aoristisk adj (aoristisk – aoristiske) (språkvitenskap) som gjelder verbformen aorist aorta s (m) (aortaen – aortaer – aortaene) (fra gresk aorte ) (anatomi) kroppens største blodåre som fører blodet fra hjertet og ut i kroppen; livpulsåre; hovedpulsåre aortabue s (m) (aortabuen – aortabuer – aortabuene) el. aortaboge (aortabogen – aortaboger – aortabogene) (anatomi) første, bueformede del av aorta el. hovedpulsåren høyresidig ~ aortainsuffiens s (m) (aortainsuffiensen – aortainsuffienser – aortainsuffiensene) (medisin) tilstand der klaffen mellom hjertet og hovedpulsåren (aorta) ikke lukker seg som den skal etter at blod er pumpet ut i aorta konstatere medfødt ~ aortaklaff s (m) (aortaklaffen – aortaklaffer – aortaklaffene) (anatomi) klaff mellom venstre hjertekammer og aorta (hovedpulsåren) aortaruptur s (m) (aortarupturen – aortarupturer – aortarupturene) (medisin) sprekk- el. riftdannelse i aorta (hovedpulsåren) aortastenose s (m) (aortastenosen – aortastenoser – aortastenosene) (medisin) forsnevring i aortaklaffen aortitt s (m) (aortitten – aortitter – aortittene) (medisin) betennelse i aorta (hovedpulsåren) aortaaneurisme s (m) (aortaaneurismen – aortaaneurismer – aortaaneurismene) (medisin) dilatasjon el. utvidelse av aorta abdominal ~ AP propr fork. for Arbeidernes Pressekontor
Ap propr (politikk) fork. for Arbeiderpartiet I ap s (m) (apen – aper – apene) (av ape ) person som
driver med ap el. gjøn II ap s (n) (apet – ap – apene/apa) (av ape ) aperi; gjøn; tøys; harselas drive ~ med noen a.p. (fra italiensk) fork. for anni passati; anno passato; anni presentis i sist forløpne år; i inneværende år A-pakten s (m/f) (A-pakten – A-pakter – A-paktene) el. A-pakta (A-pakta – A-pakter – A-paktene) (historisk; politikk) Atlanterhavspakten; Nato apal s (m) (apalen – apaler – apalene) (fra norrønt apaldr ) (botanikk) epletre apalgrå adj (apalgrått – apalgråe/apalgrå) (om hest) gråskimlet apalgård s (m) (apalgården – appalgårder – apalgårdene) el. apalgard (apalgarden – appalgarder – apalgardene) (hagebruk; gammeldags) eplehage apalhage s (m) (apalhagen – apalhager – apalhagene) (hagebruk; gammeldags) hage med epletrær apanasje s (m) (apanasjen – apanasjer – apanasjene) (fra fransk apanage, av apaner «forsyne med brød») (økonomi) årslønn til statsoverhode el. medlem av fyrstehus Kongens ~ à part adj (fra fransk) (handel) for seg selv; særskilt; avsides aparte adj (aparte – aparte) (fra fransk à part «avsides, særskilt») 1 eksentrisk; uvanlig; sjelden; ualminnelig; eiendommelig 2 (gammeldags) i tillegg; ekstra 3 (gammeldags) i særlig grad; særlig apartheid s (m) (apartheiden – apartheider – apartheidene) (fra afrikaans apartheid ) (politikk; historisk; i SørAfrika) rasebestemt segresjon; raseskillepolitikk apartheidlov s (m) (apartheidloven – apartheidlover – apartheidlovene) (politikk; jus; historisk) i Sør-Afrika; lov som gjaldt raseadskillelsen mellom svarte og hvite borgere apartheidmotstander s (m) (apartheidmotstanderen – apartheidmotstandere – apartheidmotstanderne) (politikk; historisk) person som er motstander av apartheid apartheidpolitikk s (m) (apartheidpolitikken – apartheidpolitikker – apartheidpolitikkene) (politikk; historisk) raseskillepolitikk i Sør-Afrika apartheidregime s (n) (apartheidregimet – apartheidregimer – apartheidregima/apartheidregimene) (politikk; historisk) -et i Sør-Afrika apartheidstyre s (n) (apartheidstyret – apartheidstyrer – apartheidstyrene/apartheidstyra) (politikk; historisk) politisk styresett i Sør-Afrika som hadde som formål å adskille rasene apartheidsystem s (n) (apartheidsystemet – apartheidsystem/apartheidsystemer – apartheidsystema/apartheidsystemene) (politikk; historisk) apasje s (m) (apasjen – apasjer – apasjene) (antropologi; i Nord-Amerika) apasjeindianer apasjeindianer s (m) (apasjeindianeren – apasjeindia-
Bokstaven A 173
apasjekriger
nere – apasjeindianerne) (antropologi; i Nord-Amerika) apasje apasjekriger s (m) (apasjekrigeren – apasjekrigere – apasjekrigerne) (antropologi; i Nord-Amerika) apati s (m) (apatien – apatier – apatiene) (fra gresk apatheia, av a- og pathos «følelse») 1 (psykologi) tilstand som preges av sykelig likegyldighet 2 likegyldighet; sløvhet apatisk adj (apatisk – apatiske) 1 (psykologi) som er preget av apati 2 sløv; likegyldig apatitt s (m) (apatitten – apatitter – apatittene) (av gresk apate «bedrag» og -itt ) (mineralogi) mineral med sekskantede krystaller i forskjellige farger; kalsiumfosfat apatittgruve s (m/f) (apatittgruven/apatittgruva – apatittgruver – apatittgruvene) (bergverksindustri) gruve der det utvinnes apatitt apatosaur s (m) (apatosauren – apatosaurer – apatosaurene) el. apatosaurus (apatosaurusen – apatosauruser – apatosaurusene) (av gresk apatheia «ufølsomhet» og sauros «øgle») (zoologi) 1 utdødd øgle; dinosaur i slekten apatosaurus 2 slekt av dinosaurer; Apatosaurus APC el. APCN (fra latin) fork. for anno post Christum natum året etter Kristi fødsel I ape s (m/f) (apen/apa – aper – apene) (fra norrønt api «dåre») 1 (zoologi) menneskelignende pattedyr i ordenen primater menneske~ 2 (overført; nedsettende) tosk; tulling; fjols; (se apekatt) II ape v (aper – apet/apa/apte – apet/apa/apt) (av I ape ) tøyse (i uttrykket) ~ etter 1 herme etter; etterligne 2 parodiere apeaktig adj (apeaktig – apeaktige) 1 (zoologi) apelignende 2 (overført) apelignende apeart s (m) (apearten – apearter – apeartene) (zoologi) apeblomst s (m) (apeblomsten – apeblomster – apeblomstene) (botanikk; dagligtale) se gjøglerblom apebrød s (n) (apebrødet – apebrød – apebrøda/apebrødene) (botanikk) frukt av apebrødtre, som er et afrikansk savannetre; (se apebrødtre) apebrødtre s (n) (apebrødtreet – apebrødtrær/apebrødtre – apebrødtrærne/apebrødtrea) (botanikk) afrikansk savannetre; baobabtre; Adansonia digitata; (jf. apebrød; baobab) apebur s (n) (apeburet – apebur – apeburene/apebura) bur til å sette fanget ape i APEC (fra engelsk) (politikk) fork. for Asia-Pacific Economic Co-operation apefant s (m) (apefanten – apefanter – apefantene) (sjelden) person som driver ap med folk; skøyer apefjes s (n) (apefjeset – apefjes – apefjesene/apefjesa) (dagligtale) apelignende fjes apegrotte s (m/f) (apegrotten/apegrotta – apegrotter – apegrottene)
174 Den store norske bokmålsordboka
apekatt s (m) (apekatten – apekatter – apekattene)
1 (zoologi) menneskelignende dyr; ape 2 (overført) person som aper etter noen; etteraper apekattstrek s (m) (apekattstreken – apekattstreker – apekattstrekene) (i flertall) -er apestreker; skøyerstreker; ablegøyer; spillopper apeks s (m) (apeksen – apekser – apeksene) (fra latin apex «topp, spiss») 1 (anatomi; botanikk; zoologi) spiss; topp 2 (astronomi) punkt på himmelen som vårt solsystems el. jordens bevegelse retter seg mot jordens ~; solsystemets ~ 3 (typografi; historisk) tidligere skrifttegn i latin; lengdetegn over vokal 4 (litteratur; om gradvis utvikling) tidspunkt el. periode da noe er på sitt høyeste; topp-punkt; høydepunkt apemenneske s (n) (apemennesket – apemennesker – apemenneskene/apemenneska) (antropologi) betegnelse for enkelte menneskearter, f.eks. neandertalmennesket og javamennesket aperi s (n) (aperiet – aperi/aperier – aperia/aperiene) (sjelden) ap; gjøn; tøys aperientium s (n) (aperientiet – aperientier – aperientianene/aperientia) (farmasi; medisin) avførende middel; laksativ aperiodisk adj (aperiodisk – aperiodiske) 1 (faglig) som inntreffer el. skjer med ujevne mellomrom; ikke-periodisk 2 (fysikk) som ikke danner perioder aperitiff s (m) (aperitiffen – aperitiffer – aperitiffene) (fra fransk apéritif, av latin aperire «åpne») appetittvekkende alkoholdrikk som serveres før et måltid få servert en ~ før maten apertur s (m) (aperturen – aperturer – aperturene) (fra latin apertura, av aperire «åpne») (optikk) åpning som avgrenser lysstrøm gjennom et optisk system apeskrekk s (m) (apeskrekken) (botanikk) art i i apeskrekkslekten som kan bli opptil 40 meter høy; skjellgran; Araucaria araucana apeskrekkfamilien s (m) (botanikk) skjellgranfamilien el. kransgarnfamilien; Araucariaceae apespill s (n) (apespillet – apespill – apespillene/apespilla) el. apespell (apespellet – apespell – apespellene/ apespella) (sjelden el. gammeldags; nedsettende) tåpelig el. innbilsk oppførsel apestadium s (n) (apestadiet – apestadier – apestadiene/ apestadia) (biologi) apestrek s (m) (apestreken – apestreker – apestrekene) (i flertall) -er ablegøyer; spillopper; skøyerstreker; (jf. leven) apeunge s (m) (apeungen – apeunger – apeungene) (zoologi) unge av ape apeørn s (m/f) (apeørnen/apeørna – apeørner – apeørnene) (zoologi; fugl) meget stor rovfugl i haukefamilien filippinsk ~ Pithecophaga jefferyi aphelium s (n) (apheliet – aphelier – apheliene) el. aphel (aphelet – apheler – aphelene) (astronomi; betegnelse som skriver seg fra den tyske astronomen Johannes
apollinsk
Kepler (1571-1630)) punkt i planetbane med den lengste avstanden fra solen; solfjerne; (perihelium) Apia propr (geografi) hovedstaden på Vest-Samoa I apikal s (m) (apikalen – apikaler – apikalene) (av II apikal ) (språkvitenskap; fonetikk) språklyd som frembringes med tungespissen mot gommen el. tennene; apikal språklyd; tungespisslyd «t» og «d» er -er II apikal adj (apikalt – apikale) (av latin apex «spiss») 1 (språkvitenskap; fonetikk) som blir artikulert med tungespissen mot gommen el. tennene 2 som hører til, som går for seg i enden el. spissen av noe apikodental adj (apikodentalt – apikodentale) (fonetikk; om språklyd) aping s (m/f) (apingen/apinga – apinger – apingene) det å ape Apis propr (religion; i gammel egyptisk religion) hellig okse apiterapi s (m) (apiterapien – apiterapier – apiterapiene) (medisin) behandling som er basert på produkter fra bier aplanat s (m/n) (aplanaten – aplanater/aplanat – aplanatene/aplanata) (foto; optikk) aplanatisk linsesystem aplanatisk adj (aplanatisk – aplanatiske) (foto) som gjelder aplanat aplasi s (m) (aplasien) (medisin) ufullstendig utvikling av vev el. organ aplitt s (m) (aplitten – aplitter – aplittene) (mineralogi) finkornet granittisk gangbergart aplittisk adj (aplittisk – aplittiske) (mineralogi) som gjelder aplitter aplomb s (m) (aplomben – aplomber – aplombene) (fra fransk aplomb «likevekt, loddrett stilling») (sjelden) trygg holdning; kraft; fynd (og klem) apné s (m) (apnéen/apneen – apnéer/apneer – apnéene/ apneene) el. apne (apneen – apneer – apneene) (av aog gresk pnoe «åndedrett») (medisin) stans i åndingen apneisk adj (apneisk – apneiske) (medisin) som gjelder apné apo- (prefiks) (fra gresk apo «bort») av-; bort; fra; (i ord som f.eks.) apostrof a poco a poco adv (fra italiensk) (musikk) litt etter hvert apodiktisitet s (m) (apodiktisiteten – apodiktisiteter – apodiktisitetene) (filosofi; logikk) ubetinget gyldighet apodiktisk adj (apodiktisk – apodiktiske) (filosofi; logikk) uimotsigelig; ubetinget gyldig apofoni s (m) (apofonien – apofonier – apofoniene) (språkvitenskap) vokalforandring som er betinget av vokalens posisjon apofyllitt s (m) (apofyllitten – apofyllitter – apofyllittene) (mineralogi) fellesbetegnelse for mineralene fluorapofyllitt og hydroksyapofyllitt apofyse s (m) (apofysen – apofyser – apofysene) (fra gresk apofysis «sideskudd, utvekst») 1 (anatomi) feste for muskulatur; benutspring; knokkelfremspring 2 (geologi; bergverksindustri) avgrening av eruptiv-
gang; utløper i sidestein; sidegang
apogami s (n) (apogamiet) (botanikk) manglende evne til kjønnet formering
apogeum s (n) (apogeet – apogeer – apogea/apogeene)
el. apogé (apogéet/apogeet – apogé/apogeer – apogéa/ apogéene/apogea/apogeene) el. apoge (apogeet – apoge – apogea/apogeene) (fra gresk apogaion (semeion) «det punktet i et himmellegemes bane som er lengst fra jorden») (astronomi) punkt i månes el. satellitts bane med den lengste avstanden fra jorden; jordfjerne à point adv (fra fransk) (handel) nøyaktig overensstemmende; på samme poeng; presis remittere ~ apokalypse s (m) (apokalypsen – apokalypser – apokalypsene) (fra gresk apokalypsis «åpenbaring, avsløring») 1 (religion; teologi) (profetisk) åpenbaring; åpenbaringsskrift; (bibelsk; i bestemt form) Apokalypsen Johannes’ åpenbaring 2 (overført) hendelse som får katastrofale følger for menneskeheten apokalyptikk s (m) (apokalyptikken – apokalyptikker – apokalyptikkene) (religion) 1 læren om verdens ende; endetidslære 2 (litteratur) jødisk ~ apokalyptisk adj (apokalyptisk – apokalyptiske) 1 (religion) som åpenbarer noe 2 (overført; om hendelse) som får katastrofale følger apokatastase s (m) (apokatastasen) (teologi) læren om alle tings gjenopprettelse apokope s (m) (apokopen – apokoper – apokopene) (fra gresk apokopé «avhugging, avskjæring») (språkvitenskap) bortfall av vokal el. stavelse i utlyd el. slutten av et ord; (jf. synkope) apokopere v (apokoperer – apokoperte – apokopert) (av apokope ) (språkvitenskap) ha apokope apokramat s (m/n) (apokromaten/apokromatet – apokromater/apokromat – apokromatene/apokromata) (av apo- og gresk khroma «farge» og -at ) (foto; optikk) linse der fargespredningen er opphevet apokramatisk adj (apokromatisk – apokromatiske) (foto; optikk) som gjelder apokramater I apokryf s (m) (apokryfen – apokryfer – apokryfene) (av II apokryf ) (bibelsk; litteratur) skrift fra oldtiden som ikke ble opptatt i kanon -ene II apokryf adj (apokryft – apokryfe) el. apokryfisk (apokryfisk – apokryfiske) (fra gresk apokryfos «hemmelig, skjult») 1 (bibelsk) som gjelder skrift fra oldtiden som ikke ble opptatt i kanon; ikke-kanonisk; apokryfisk de -e bøkene apokryfene 2 (overført; om utsagn etc.) av tvilsom karakter; tvilsom; uekte apolitisk adj (apolitisk – apolitiske) (politikk) ikke politisk; (om person) være ~ ikke være interessert i politikk; (jf. politisk) apollinaris s (m) (apollinarisen) (varemerke) mineralvann apollinsk adj (apollinsk – apollinske)
Bokstaven A 175
apollo
1 (mytologi; i gresk og romersk mytologi) som gjelder guden Apollon 2 (overført) rolig; avbalansert; (jf. dionysisk) apollo s (m) (apolloen – apolloer – apolloene) Apollon propr (mytologi) en av de mest betydningsfulle gudeskikkelsene i gresk og romersk mytologi, sønn av Zeus og Let apollosommerfugl s (m) (apollosommerfuglen – apollosommerfugler – apollosommerfuglene) (zoologi; insekt) stor dagsommerfugl med røde og svarte sirkler; Parnassius apollo apologet s (m) (apologeten – apologeter – apologetene) (fra gresk apologetes «forsvarer») (religion) forsvarer (av kristendommen) apologetikk s (m) (apologetikken – apologetikker – apologetikkene) (av gresk apologetikos «som har med forsvar å gjøre») (teologi) teologisk disiplin; apologi; forsvar apologetisk adj (apologetisk – apologetiske) (av gresk apologetikos «som har med forsvar å gjøre») (teologi el. overført) forsvarende -e skrifter apologi s (m) (apologien – apologier – apologiene) (fra gresk apologia «forsvarstale») 1 (teologi) forsvar i skrift el. tale for kristendommen 2 (overført) forsvar mot anklage el. kritikk noen karakteriserte Kaj Skagens bok Morgen ved midnatt som en ~ apologisere v (apologiserer – apologiserte – apologisert) (teologi el. overført) forsvare apolun s (n) (apolunet) (astronomi) det punktet i banen til en månesatellitt som er lengst fra månen apomekometer s (n) (apomekometeret/apomekometret – apomekometer/apomekometre – apomekometra/apomekometrene) (teknikk) avstandsmåler apomikt s (m) (apomikten – apomikter – apomiktene) (biologi) organisme som frembringes apomiktisk, dvs. som utvikler seg til foster el. frø uten kjønnet formering apomiktisk adj (apomiktisk – apomiktiske) (biologi) som utvikler seg til foster el. frø uten kjønnet formering apomorfin s (m/n) (apomorfinen/apomorfinet – apomorfiner/apomorfin – apomorfinene/apomorfina) (medisin; farmasi) brekkmiddel som brukes ved forgiftninger apomorfinsirup s (m) (apomorfinsirupen – apomorfinsiruper – apomorfinsirupene) (medisin; farmasi) se apomorfin apopleksi s (m) (apopleksien – apopleksier – apopleksiene) (av apo- og gresk pleksis «slag») (medisin) hjerneslag; hjerneblødning apoplektiker s (m) (apoplektikeren – apoplektikere – apoplektikerne) (medisin) person som er disponert for apopleksi apoplektisk adj (apoplektisk – apoplektiske) (medisin) som gjelder apopleksi ~ anfall 1 (medisin) anfall som skyldes apopleksi 2 (overført) raserianfall apoptose s (m) (apoptosen – apoptoser – apoptosene) (av gresk apo- «fra» og ptosis «fall») (fysiologi) genetisk programmert naturlig celledød i levende vev, forekommer naturlig i f.eks. fosterutviklingen
176 Den store norske bokmålsordboka
aporem s (n) (aporemet – aporemer/aporem – aporemene/aporema) (filosofi) vanskelig oppgave; stridsspørsmål apori s (m) (aporien – aporier – aporiene) (fra gresk aporia «fravær av hjelpemiddel el. utvei») (filosofi) filosofisk gåte; utveisløshet; selvmotsigelse aposiopese s (m) (aposiopesen – aposiopeser – aposiopesene) (fra gresk aposiopesis «forstumming») (språkvitenskap) talefigur der en setning blir avbrutt slik at man må tenke seg til resten A-post s (m) (A-posten) (post; historisk) se A-Prioritert apostasi s (m) (apostasien – apostasier – apostasiene) (fra gresk apostasia, av apo- og stenai «holde, stå seg») (religion; kristendom; især mht. religion) frafall (fra kristendommen) apostat s (m) (apostaten – apostater – apostatene) (fra gresk apostates «frafallen») (religion; især mht. religion) frafallen (fra kristendommen) apostel s (m) (apostelen – apostler – apostlene) (fra gresk apostolos «sendebud») 1 (bibelsk) Paulus og hver av de tolv personene som Jesus plukket ut til å forkynne evangeliet -en Paulus; Apostlenes gjerninger, fork. Apg. den femte boken i Det nye testamente, som forteller om spredningen av det kristne budskapet fra Jeruselam og til området rundt Middelhavet og Roma 2 (overført) ivrig forkjemper for en sak (spøkefullt; i uttrykket) bruke apostlenes hester bruke be(i)na; gå (til fots); (jf. disippel) apostelbrev s (n) (apostelbrevet – apostelbrev/apostelbrever – apostelbreva/apostelbrevene) (bibelsk) brev som er forfattet av en apostel apostelbrødrene s (flertall) (bibelsk) apostelgjerning s (m/f) (apostelgjerningen/apostelgjerninga – apostelgjerninger – apostelgjerningene) (bibelsk) apostelgods s (n) (apostelgodset – apostelgods/apostelgodser – apostelgodsa/apostelgodsene) (historisk) jordegods som i middelalderen tilhørte Apostelkirken i Bergen apostelhest s (m) (apostelhesten – apostelhester – apostelhestene) (spøkefullt) spøkefullt uttrykk for at apostlene til Jesus gikk til fots aposteljern s (n) (aposteljernet – aposteljern – aposteljernene/aposteljerna) (historisk) kakejern apostelkonsil s (n) (apostelkonsilet – apostelkonsil/ apostelkonsiler – apostelkonsila/apostelkonsilene) (kristendom; historisk) i år 48 el. 49, i Jerusalem; møte mellom apostlene i Jerusalem, der var foranledningen var en strid mellom de hedningekristne og judaistene i spørsmålet om omskjæring apostelkonvent s (n) (apostelkonventet – apostelkonvent/apostelkonventer – apostelkonventa/apostelkonventene) (kristendom) apostelkonsil a posteriori adv (fra middelalderlatin a posteriori «fra det som kommer etter») (filosofi) ut fra det erfarte viten ~ viten grunnet på erfaring; (jf. a priori) aposteriorisk adj (aposteriorisk – aposterioriske) (filo-
apoteosere
sofi) som er grunnet på erfaring; (jf. apriorisk) apostilb s (m) (apostilben) (fysikk; historisk) enhet for lystetthet, symbol asb apostille s (m) (apostillen – apostiller – apostillene) (litteratur) randbemerkning; anmerkning apostolat s (n) (apostolatet – apostolater – apostolatene) (fra middelalderlatin apostolatus «apostelverdighet») (kristendom) apostelembete apostolikum s (teologi) den apostoliske trosbekjennelse apostolisitet s (m) (apostolisiteten) (teologi) det at kirken er apostolisk, dvs. at den kristne lære skriver seg fra Jesu apostler apostolisk adj (apostolisk – apostoliske) 1 (bibelsk; kristendom) som gjelder el. skriver seg fra apostlene 2 (katolisisme) som gjelder paven (i uttrykk) de -e fedre betegnelse for de eldste oldkirkelige forfatterne, Ignatius fra Antiokia (død 108 e.Kr.), Clemens Romanus (35-99), Papias fra Hierapolis (70-163) og Polykarp fra Smyrna (65-155) den -e kirke frikirkelig bevegelse som fører sin opprinnelse tilbake til vekkelsesbevegelsen i Wales i årene 1904-05 den -e stol pavestolen; paveembetet den -e suksesjon den ubrutte rekken av bisper el. paver fra apostlenes tid og frem til i dag (teologi) den -e trosbekjennelsen den kristne trosbekjennelsen; Apostolicum apostrof s (m) (apostrofen – apostrofer – apostrofene) (av gresk apo- og strefein «vende») (typografi) skrifttegn (') som brukes når man vil markere at bokstaver utelates el. genitiv i ord som ender på s, x og z; apostroftegn apostrofe s (m) (apostrofen – apostrofer – apostrofene) (retorikk) henvendelse el. tiltale til fraværende apostrofere v (apostroferer – apostroferte – apostrofert) (av apostrof ) 1 (språkvitenskap) sette apostrof 2 (retorikk) avbryte en tale med apostrofe apostrofering s (m/f) (apostroferingen/apostroferinga – apostroferinger – apostroferingene) (sjelden) det å apostrofere(s); det å sette apostrof apostroftegn s (n) (apostroftegnet – apostroftegn – apostroftegnene/apostroftegna) (språkvitenskap) apostrof (') apotek s (n) (apoteket – apotek/apoteker – apoteka/apotekene) (fra gresk apotheke «depot») 1 (farmasi; handel) forretning som har bevilling til å lage og selge legemidler 2 (medisin; farmasi; på skip el. sykehus) mindre forråd av legemidler felt~; hus~ (se husapotek; lommeapotek) apotekbevilling s (m/f) (apotekbevillingen/apotekbevillinga – apotekbevillinger – apotekbevillingene) (jus; farmasi) bevilling til å drive et apotek apoteker s (m) (apotekeren – apotekere – apotekerne) (farmasi) leder el. innehaver av et apotek, som har farmasi som fag; (se farmasi; farmasøyt; provisor; reseptar) apotekerbevilling s (m/f) (apotekerbevillingen/apotekerbevillinga – apotekerbevillinger – apotekerbevillinge-
ne) (jus; farmasi) bevilling til å arbeide som apoteker apotekereksamen s (m) (apotekereksamenen – apotekereksamener – apotekereksamenene) (skole; farmasi; historisk) tidligere betegnelse for avsluttende eksamen i farmasistudiet apotekerforening s (m/f) (apotekerforeningen/apotekerforeninga – apotekerforeninger – apotekerforeningene) (farmasi) (i bestemt form) Norges ~ bransjeorganisasjon for apotekene i Norge og eierne deres apotekerkrukke s (m/f) (apotekerkrukken/apotekerkrukka – apotekerkrukker – apotekerkrukkene) (farmasi) krukke i apotek til oppbevaring av legemidler og apotekervarer apotekerkunst s (m) (apotekerkunsten – apotekerkunster – apotekerkunstene) (farmasi; sjelden) farmasi apotekerlatin s (m/n) (apotekerlatinen – apotekerlatiner – apotekerlatinene) (farmasi) latin på resepter apotekervare s (m/f) (apotekervaren/apotekervara – apotekervarer – apotekervarene) (farmasi; handel) vare som tilbys for salg på et apotek; (jf. legemiddel) apotekervekt s (m/f) (apotekervekten/apotekervekta – apotekervekter – apotekervektene) 1 presisjonsvekt brukt på et apotek 2 (historisk) system; (se probervekt) apotekinspektør s (m) (apotekinspektøren – apotekinspektører – apotekinspektørene) (farmasi) person som fører tilsyn med medisinutsalg apotekkjede s (m) (apotekkjeden – apotekkjeder – apotekkjedene) (farmasi; handel) apotekprivilegium s (n) (apotekprivilegiet – apotekprivilegier – apotekprivilegiene/apotekprivilegia) (farmasi; jus; historisk) tidligere betegnelse for privilegium el. rettighet som en apoteker måtte få fra myndighetene før et apotek kunne etableres apotektekniker s (m) (apotekteknikeren – apotekteknikere – apotekteknikerne) (farmasi) faglært person som har fått opplæring i håndtering av legemidler, apotekvarer og kan gi råd om folkehelse apotektjeneste s (m) (apotektjenesten – apotektjenester – apotektjenestene) (farmasi) apotekvare s (m/f) (apotekvaren/apotekvara – apotekvarer – apotekvarene) (farmasi; handel) vare som selges på et apotek apotekvekt s (m/f) (apotekvekten/apotekvekta – apotekvekter – apotekvektene) (farmasi) apotekvisitasjon s (m) (apotekvisitasjonen – apotekvisitasjoner – apotekvisitasjonene) (farmasi) apotekvisitator s (m) (apotekvisitatoren – apotekvisitatorer – apotekvisitatorene) (farmasi) apoteose s (m) (apoteosen – apoteoser – apoteosene) (fra gresk apotheosis ) 1 (religion) et menneskes opphøyelse til guddom 2 (overført; litterært) forherligelse apoteosere v (apoteoserer – apoteoserte – apoteosert) (av apoteose ) 1 (religion) opphøye til guddom 2 (overført; litterært) forherlige
Bokstaven A 177
apotropeisk
apotropeisk adj (apotropeisk – apotropeiske) (av gresk
apotropaios «som avverger noe ondt») (religion; antropologi) som beskytter mot onde makter ~ rituale app s (m) (appen – apper – appene) (IKT) kortform av applikasjon applikasjon som er spesialskrevet for mobile enheter bruke -en fra Ruter el. NSB for å kjøpe billett; laste ned en ~ (se applikasjon) appalache s (m) (appalachen – appalacher – appalachene) (antropologi) indianer Appalachene propr (geografi) fjellkjede i Nord-Amerika som strekker seg fra Newfoundland i Canada til Alabama i USA apparat s (n) (apparatet – apparat/apparater – apparata/ apparatene) (fra latin apparatus «utrustning, tilberedelse») 1 (teknikk) konstruksjon som virker som instrument, helpemiddel el. redskap; innretning; instrument elektriske -er; TV-~ 2 (overført) arrangement; ordning sette i gang et stort ~ (se administrasjonsapparat; biapparat; brannslukningsapparat; destillasjonsapparat; distribusjonsapparat; dryppsmøreapparat; dykkerapparat; fastspenningsapparat; filmredigeringsapparat; filmskjøteapparat; fordøyelsesapparat; fotoapparat; kokeapparat; kontrollapparat; lekeapparat; leseapparat; maktapparat; partiapparat; peileapparat; pressluftapparat; produksjonsapparat; propanapparat; redigeringsapparat; skjøteapparat; smøreapparat; strømapparat; surstoffapparat; sveiseapparat; telefonapparat; telleapparat; tellerskrittapparat; turnapparat; utklekkingsapparat; utløsningsapparat; varmeapparat) apparatanlegg s (n) (apparatanlegget – apparatanlegg – apparatanleggene/apparatanlegga) (teknikk) fordelingsanlegg; koblingsanlegg; (jf. betjeningsutstyr) apparatavgift s (m/f) (apparatavgiften/apparatavgifta – apparatavgifter – apparatavgiftene) (økonomi; historisk) avgift som må betales til NRK hvis du har et tv-aparat; kringkastingsavgift; NRK-lisens apparatbord s (n) (apparatbordet – apparatbord/apparatborder – apparatborda/apparatbordene) (teknikk) instrumentbord; instrumentpanel apparatbrett s (n) (apparatbrettet – apparatbrett/apparatbretter – apparatbretta/apparatbrettene) (teknikk) apparatdykking s (m/f) (apparatdykkingen/apparatdykkinga – apparatdykkinger – apparatdykkingene) (sport; dykkesport) dykking med flasker som inneholder luft; SCUBA-dykking ved ~ kan du oppholde deg lenge under vann apparatpult s (m) (apparatpulten – apparatpulter – apparatpultene) (teknikk) instrumentpanel apparatsal s (m) (apparatsalen – apparatsaler – apparatsalene) (sport; arkitektur) rom på treningssenter med ulike treningsapparater treningssenteret kan tilby en stor og luftig ~ apparatsamling s (m/f) (apparatsamlingen/apparatsamlinga – apparatsamlinger – apparatsamlingene) (teknikk) samling av apparater; apparatsett; apparatur apparatsjik s (m) (apparatsjiken – apparatsjiker – apparatsjikene) (fra russisk) (politikk; især historisk) i tidligere østblokkland; person som arbeider i stats- el. parti-
178 Den store norske bokmålsordboka
apparatet; partipamp apparatskap s (n) (apparatskapet – apparatskap – apparatskapene/apparatskapa) (elektrisitet; teknikk) stålskap til sikringer, koblinger el. alarm; sikringsskap apparatsøyle s (m/f) (apparatsøylen/apparatsøyla – apparatsøyler – apparatsøylene) (teknikk) apparattavle s (m/f) (apparattavlen/apparattavla – apparattavler – apparattavlene) (teknikk) instrumenttavle apparatur s (m) (apparaturen – apparaturer – apparaturene) (teknikk) sett av apparater; utstyr apparatvogn s (m/f) (apparatvognen/apparatvogna – apparatvogner – apparatvognene) (elektrisitet; teknikk) omformer- og apparatvogn apparens s (m) (apparensen – apparenser – apparensene) (fra senlatin apparentia, av apparere «vise seg, være synlig») (sjelden el. faglig) skinn; utseende apparent adj (apparent – apparente) (fra latin apparens, av apparere «vise seg, være synlig») (sjelden el. faglig) tilsynelatende apparisjon s (m) (apparisjonen – apparisjoner – apparisjonene) (fra senlatin apparitio, av apparere «vise seg, være synlig») 1 ytre utseende; fremtoning; tilsynekomst 2 (astronomi) tilsynekomst av et himmellegeme appartement s (n) (appartementet – appartement/appartementer – appartementa/appartementene) (bygg) leilighet i appartmentshus; (se bolig) appartementshotell s (n) (appartementshotellet – appartementshoteller/appartementshotell – appartementshotellene/appartementshotella) (bygg) leilighetshotell appartementshus s (n) (appartementshuset – appartementshus – appartementshusene/appartementshusa) (bygg) appartementsblokk appartementsleilighet s (m/f) (appartementsleiligheten/ appartementsleiligheta – appartementsleiligheter – appartementsleilighetene) (arkitektur) leilighet med mulighet for forskjellige tjenesteytelser appassionato adv (fra italiensk) (musikk) lidenskapelig appell s (m) (appellen – appeller – appellene) (fra fransk appel, av appeler «kalle på (ved navn)») 1 (jus) anke; innanking 2 sterk el. innstendig oppfordring; henstilling rette en ~ til noen; politisk ~ 3 kort agitatorisk innlegg 4 (militærvesen) oppstilling 5 (militærvesen) samlingssignal 6 (militærvesen) navneopprop 7 (sport) fekting 8 (jaktspråk) hunds evne til å lystre kommando 9 (gammeldags) aplomb; ettertrykk; fart; stil gjøre en øvelse med ~ (i uttrykket) ha ~ virke tiltrekkende på; falle i smak; være interessant el. tiltrekkende appellabel adj (appellabelt – appellable) (fra latin apellabilis, av appellare «tale til, tiltale») (jus; om dom) som kan ankes el. appelleres appellant s (m) (appellanten – appellanter – appellantene) (jus) person som anker el. appellerer I appellativ s (n) (appellativet – appellativ/appellativer
appersepsjon
– appellativa/appellativene) (fra latin appellativum «noe som tjener til navn») (språkvitenskap) fellesnavn; (jf. proprium) II appellativ adj (appellativt – appellative) (språkvitenskap) som forsøker å overbevise noen om noe; (jf. appellativisk) appellativisk adj (appellativisk – appellativiske) (språkvitenskap) som gjelder appellativer ord i ~ funksjon (jf. appellativ) appelldomstol s (m) (appelldomstolen – appelldomstoler – appelldomstolene) (jus) domstol som behandler anker og fatter en avgjørelse i slike saker; ankedomstol høyesteretts ~ (jf. ankeinstans) appellere v (appellerer – appellerte – appellert) (fra latin appellare «tale til, tiltale») 1 (jus; især historisk) anke ~ til; ~ en dom; en kan ~ til det kan appelleres til; (se appelldomstol) 2 vende seg til noen med bønn om medhold; bønnfalle 3 ha appell til ~ til; leketøyet appellerte til ham; ~ til den mer kresne kundens behov (politikk; i uttrykket) ~ til velgerne skrive ut nyvalg appellerende adj (appellerende – appellerende) (jus; især historisk) som appellerer el. anker appellering s (m/f) (appelleringen/appelleringa – appelleringer – appelleringene) det å appellere appellfrist s (m) (appellfristen – appellfrister – appellfristene) (jus) se ankefrist appellinstans s (m) (appellinstansen – appellinstanser – appellinstansene) (jus) se appelldomstol appellmerke s (n) (appellmerket – appellmerker – appellmerkene/appellmerka) (jus) appellmulighet s (m/f) (appellmuligheten/appellmuligheta – appellmuligheter – appellmulighetene) (jus; især historisk) mulighet til å appellere el. anke; ankemulighet appellplass s (m) (appellplassen – appellplasser – appelplassene) (militærvesen; historisk) se oppstillingsplass appellrett s (m) (appellretten – appellretter – appellrettene) (jus) ankedomstol; (se appelldomstol) appellsak s (m/f) (appellsaken/appellsaka – appellsaker – appellsakene) (jus) ankesak; anke appellutvalg s (n) (appellutvalget – appellutvalg – appellutvalgene/appellutvalga) (jus) utvalg som en kan appellere el. anke til -et i Norges Idrettsforbund og Olympiske komité (NIF) skjerpet dopingstraffen appelsin s (m) (appelsinen – appelsiner – appelsinene) (botanikk; mat) sitrusfrukt av appelsintreet med oransjefarget fruktkjøtt og skall appelsinbåt s (m) (appelsinbåten – appelsinbåter – appelsinbåtene) (mat) del av appelsin med form som en båt appelsinfromasj s (m) (appelsinfromasjen – appelsinfromasjer – appelsinfromasjene) (mat) dessert som består av krem med gelatin og appelsintilsetning appelsingrabb s (m) (appelsingrabben – appelsingrabber – appelsingrabbene) (maskinteknikk) type grabb med lukkemekanisme til kran el. gravemaskin som især brukes til utgraving av masser (fra havbunnen); mudringsgrabb
appelsinhud s (m/f) (appelsinhuden/appelsinhuda – appelsinhuder – appelsinhudene) (medisin; dagligtale) ujevn, boblete hud; (jf. cellulitt) appelsinjuice s (m) (appelsinjuicen – appelsinjuicer – appelsinjuicene) el. appelsinjus (appelsinjusen – appelsinjuser – appelsinjusene) (drikk) juice av pressede appelsiner ferskpresset ~ appelsinkjerne s (m) (appelsinkjernen – appelsinkjerner – appelsinkjernene) stein i appelsin appelsinkur s (m) (appelsinkuren – appelsinkurer – appelsinkurene) (mat; medisin; især historisk) kur der appelsiner inngår som en del av dietten; appelsindiett gå på en ~ for å gå ned i vekt appelsinlimonade s (m) (appelsinlimonaden – appelsinlimonader – appelsinlimonadene) (drikk) limonade av appelsinjuice appelsinmarmelade s (m) (mat) (appelsinmarmeladen – appelsinmarmelader – appelsinmarmeladene) (mat; pålegg) marmelade av appelsiner ristet brød med ~ (jf. marmelade) appelsinsaft s (m/f) (appelsinsaften/appelsinsafta – appelsinsafter – appelsinsaftene) (drikk) saft av appelsiner appelsinskall s (n) (appelsinskallet – appelsinskall – appelsinskallene/appelsinskalla) skall av appelsiner appelsinskive s (m/f) (appelsinskiven/appelsinskiva – appelsinskiver – appelsinskivene) skall av appelsin appelsintinktur s (m) (appelsintinkturen – appelsintinkturer – appelsintinkturene) tinktur av appelsin appelsintre s (n) (appelsintreet – appelsintrær/appelsintre – appelsintrærne/appelsintrea) (botanikk) tre i rutefamilien med runde frukter appendektomi s (m) (appendektomien – appendektomier – appendektomiene) (medisin) fjerning av blindtarm I appendiks s (m) (appendiksen – appendikser – appendiksene) (fra latin appendix «noe vedhengt») (anatomi) (vedheng til) blindtarm II appendiks s (n) (appendikset – appendiks/appendikser – appendiksa/appendiksene) (fra latin appendix «noe vedhengt») (litteratur; i bok) tilføyelse; tillegg appendiksauksjon s (m) (appendiksauksjonen – appendiksauksjoner – appendiksauksjonene) (jus; handel; sjelden) auksjon som finner sted uavhengig av hovedauksjonen, og der gjenstander av mindre verdi auksjoneres appendiksmålebrev s (n) (appendiksmålebrevet – appendiksmålebrev/appendiksmålebrever – appendiksmålebrevene/appendiksmålebreva) appendisitt s (m) (appendisitten – appendisitter – appendisittene) el. appendicitt (appendicitten – appendicitter – appendicittene) (av latin appendix og -itt ) (medisin) blindtarmsbetennelse Appenninene propr (fra italiensk gli Appennini ) (geografi) 1200 km lang fjellkjede langs østkysten av Italia Appenninerhalvøyen propr el. Appenninerhalvøya (etter navnet på fjellkjeden Appenninene ) (geografi) Den italienska halvøy appersepsjon s (m) (appersepsjonen – appersepsjoner – appersepsjonene) (fra nylatin apperceptio, av ad og perceptio «forståelse»)
Bokstaven A 179
appersepsjonsmasse
1 (filosofi; pedagogikk) betegnelse for det å samle oppmerksomheten om en forestilling og på den måten få en klarere selvbevissthet 2 (psykologi; filosofi) bevisst oppfattelse og sansning; (jf. persepsjon) appersepsjonsmasse s (m) (appersepsjonsmassen – appersepsjonsmasser – appersepsjonsmassene) (filosofi; pedagogikk) betegnelse for krets av forestillinger som en greier å samle oppmerksomheten om; forestillingskrets apperseptiv adj (apperseptivt – apperseptive) (filosofi; psykologi) tilegnende appersipere v (appersiperer – appersiperte – appersipert) (av ad og persipere ) (filosofi; pedagogikk; psykologi) iaktta oppmerksomt, tilegne seg og fatte; være seg bevisst appertinenser s (fra latin appertinentiae «tilhørende eiendom») (flertall) tilbehør appetitt s (m) (appetitten – appetitter – appetittene) (av latin appetitus «begjær») 1 lyst på mat; matlyst ~ på; dårlig ~; glupende ~; god ~; spise med god ~; for å få ~; det gir ~; ha en velsignet ~; jeg har en voldsom ~ (også overført; lett gammeldags) jeg har ingen ~ på det; jeg har ingen ~ lenger; miste -en; lukten fikk meg til å miste -en; opparbeide ~; skjerpe ens ~; stresser du om morgenen, er -en vekk; ødelegge -en for noen ta fra noen appetitten 2 (overført) begjær; lyst ha ~ på livet; en meget sterk ~ på livet; hennes sprudlende humør og ~ på livet appetittfôr s (n) (appetittfôret – appetittfôr – appetittfôrene/appetittfôra) appetittfôring s (m/f) (appetittfôringen/appetittfôringa – appetittfôringer – appetittfôringene) (akvakultur) appetittlig adj (appetittlig – appetittlige) 1 (om mat) som er delikat og innbydende og gir matlyst 2 (overført) innbydende; tiltalende appetittlighet s (m/f) (appetittligheten/appetittligheta – appetittligheter – appetittlighetene) det å være appetittlig appetittløs adj (appetittløst – appetittløse) el. appetittlaus (appetittlaust – appetittlause) som mangler el. ikke har appetitt appetittløshet s (m/f) (appetittløsheten/appetittløsheta – appetittløsheter – appetittløshetene) (medisin) det å være appetittløs lide av ~ appetittmangel s (m) (appetittmangelen – appetittmangler – appetittmanglene) appetittløshet lide av ~ appetittost s (m) (appetittosten – appetittoster – appetittostene) (mat; pålegg) appetittsild s (m/f) (appetittsilden/appetittsilda – appetittsild/appetittsilder – appetittsildene) (mat) appetittsup s (m) (appetittsupen – appetittsuper – appetittsupene) appetittsvikt s (m) (appetittsvikten – appetittsvikter – appetittsviktene) (medisin) manglende appetitt appetittvekkende adj (appetittvekkende – appetittvekkende) som gjør at man får matlyst; appetittlig; fristende appetittvekker s (m) (appetittvekkeren – appetittvekkere – appetittvekkerne) noe som vekker appetitten; aperi-
180 Den store norske bokmålsordboka
tiff; forfriskning applaudere v (applauderer – applauderte – applaudert) 1 hylle med klapping; klappe de applauderte voldsomt 2 (overført) uttrykke tilfredshet med noe; bifalle; rose dette er et vedtak som bør -s applaudering s (m/f) (applauderingen/applauderinga – applauderinger – applauderingene) det å applaudere applaus s (m) (applausen – applauser – applausene) bifall; hyllest; jubel langvarig (, vedvarende) ~; talen hans ble etterfulgt av ~; han får berettiget ~ fra tilhengerne sine; han fikk stående ~; han fikk stor ~ etter talen; få (, høste) stormende (, stor) ~; la oss gi henne ~; ta imot vinneren med kraftig ~; supporterne tok imot helten sin med øredøvende ~; en ~ som ikke vil (, ville) ta slutt (se klappe: ~ for og trampeklapp) applet s (m) (appleten – appleter – appletene) (fra engelsk applet ) (IKT) program, bygget inn i annet program, som utfører en spesifikk oppgave applikasjon s (m) (applikasjonen – applikasjoner – applikasjonene) (fra latin applicatio «tilvenning, anvendelse») 1 det å applisere; anvendelse; applisering dette er en teori som ikke kan -s på dette området 2 (søm) pynt som er sydd på et annet stoff; applikasjonsarbeid 3 (IKT; tlf.) dataprogram som er laget spesielt for mobile enheter, fork. app; laste ned en ~ på mobilen applikasjonsarbeid s (n) (applikasjonsarbeidet – applikasjonsarbeid/applikasjonsarbeider – applikasjonsarbeidene/applikasjonsarbeida) (søm) applikasjonsbroderi; applikasjonssøm applikasjonsfarge s (m) (applikasjonsfargen – applikasjonsfarger – applikasjonsfargene) applikasjonsområde s (n) (applikasjonsområdet – applikasjonsområder – applikasjonsområdene/applikasjonsområda) bruksområde; anvendelsesområde applikasjonsprogram s (n) (applikasjonsprogrammet – applikasjonsprogram/applikasjonsprogrammer – applikasjonsprogramma/applikasjonsprogrammene) (IKT) applikasjonssøm s (m) (applikasjonssømmen – applikasjonssømmer – applikasjonssømmene) (søm) applikator s (m) (applikatoren – applikatorer – applikatorene) (av applikere og «-tor») (teknikk; medisin) innretning til å påføre et stoff med applikatur s (m) (applikaturen – applikaturer – applikaturene) (fra tysk Applikatur ) (musikk) fingersetning applikere v (applikerer – applikerte – applikert) (fra latin applicare ) 1 (teknikk) anbringe; feste 2 (søm) sy el. lime pynt på et annet stoff; (se applikasjonsarbeid) applisere v (appliserer – appliserte – applisert) (fra latin applicare ) (faglig) anvende; bruke; benytte; tilpasse ~ på applisering s (m/f) (appliseringen/appliseringa – appliseringer – appliseringene) det å applisere(s) appoint s (n) (appointet – appoint/appointer – appointa/ appointene) (fra fransk appoint, av appointer «lønne»)
apraksi
(handel; finans; gammeldags) 1 verdipapir 2 pengestykke; småmynt appointere v (appointerer – appointerte – appointert) (handel) sammenholde en regning med handelsbøkene apport s (m) (apporten – apporter – apportene) (fra fransk apport ) (jaktspråk) henting og levering av nedlagt vilt; apportering hunden er god i -en apportere v (apporterer – apporterte – apportert) (fra fransk apporter «ha, bringe med seg») (jaktspråk; om hund) hente og levere nedlagt vilt apporter! apportør s (m) (apportøren – apportører – apportørene) (fra fransk apporteur ) (jaktspråk) hund som apporterer apposisjon s (m) (apposisjonen – apposisjoner – apposisjonene) (fra latin appositio «tillegg, tilføyelse») (grammatikk) tillegg til et substantivisk ledd i ~; stå i ~ til …; stå i ~ til hverandre apposisjonell adj (apposisjonelt – apposisjonelle) (grammatikk) apposisjons- -e ledd I appositiv s (n) (appositivet – appositiv/appositiver – appositiva/appositivene) (av apposisjon og -iv ) tillegg II appositiv adj (appositivt – appositive) (grammatikk) som gjelder el. står som apposisjon el. utfyllende tillegg et -t setningsledd apprehensjon s (m) (apprehensjonen – apprehensjoner – apprehensjonene) (faglig) bevisst oppfatning apprehensjonssyntese s (m) (apprehensjonssyntesen – apprehensjonssynteser – apprehensjonssyntesene) (psykologi) apprehensjonsteori s (m) (apprehensjonsteorien – apprehensjonsteorier – apprehensjonsteoriene) (psykologi) appresiere v (appresierer – appresierte – appresiert) (fra fransk appreciér «verdsette, vurdere») (formelt) 1 sette pris på; verdsette 2 (handel; økonomi) øke i verdi appresiering s (m/f) (appresieringen/appresieringa – appresieringer – appresieringene) formelt 1 det å sette pris på; verdsetting 2 (handel; økonomi) verdiøkning appretere v (appreterer – appreterte – appretert) (fra fransk appretêr «tilberede») (teknikk; tekstil) etterbehandle for å gi vannfasthet, økt styrke etc.; gi appretur appretering s (m/f) (appreteringen/appreteringa – appreteringer – appreteringene) (teknikk; tekstil) det å appretere(s) appretur s (m) (appreturen – appreturer – appreturene) (fra tysk Appretur ) (teknikk; tekstil) 1 (av tekstiler etc.) etterbehandling av strikkede el. vevde stoffer; appretering 2 fyllstoff appretureffekt s (m) (appretureffekten – appretureffekter – appretureffektene) (teknikk; tekstil) appreturmaskin s (m) (appreturmaskinen – appreturmaskiner – appreturmaskinene) (maskinteknikk) maskin som brukes til etterbehandling av tekstiler appreturmasse s (m) (appreturmassen – appreturmasser – appreturmassene)
appreturmiddel s (n) (appreturmiddelet/appreturmidlet – appreturmiddel/appreturmidler – appreturmidlene/appreturmidla) (teknikk; tekstil; kjemi) middel til etterbehandling av strikkede el. vevde stoffer; appretur appreturolje s (m/f) (appreturoljen/appreturolja – appreturoljer – appreturoljene) (kjemi; tekstil) olje etterbehandling av strikkede el. vevde stoffer approbabel adj (approbabelt – approbable) (sjelden el. formelt) som kan godkjennes approbasjon s (m) (approbasjonen – approbasjoner – approbasjonene) (fra latin approbatio, av approbare ) (sjelden el. formelt) det å approbere(s); bifall; godkjenning ~ av; kongelig ~ på noe (se approbere) approbere v (approberer – approberte – approbert) (fra latin approbare «samtykke, godkjenne») (formelt) bifalle; godkjenne; (sport) en approbert konkurranse (se anerkjenne og godkjenne) approbering s (m/f) (approberingen/approberinga – approberinger – approberingene) det å approbere(s); approbasjon; godkjenning; bifall approche s (m) (approchen – approcher – approchene) (fra fransk approche «det å nærme seg») (militærvesen) løpegrav som brukes for å nærme seg en fiendtlig stilling approksimant s (m) (approksimanten – approksimanter – approksimantene) (fra engelsk approximant, av approximate «nærme seg») (språkvitenskap) språklyd som anses å være en mellomting mellom en vokal og en konsonant approksimasjon s (m) (approksimasjonen – approksimasjoner – approksimasjonene) (fra latin approximatio, av approximare «nærme seg») (matematikk) tilnærming lineær ~ approksimativ adj (approksimativt – approksimative) (fra latin approximativus, av approximare «nærme seg») (matematikk) omtrentlig; tilnærmet -e tall (størrelser); en ~ verdi approksimere v (approksimerer – approksimerte – approksimert) (formelt el. faglig) nærme seg til approksimering s (m/f) (approksimeringen/approksimeringa – approksimeringer – approksimeringene) det å approksimere appropriasjon s (m) (appropriasjonen – appropriasjoner – appropriasjonene) (fra latin appropriatio «overdragelse av eiendom(srett)») 1 (jus) tilegnelse; ervervelse 2 (antropologi; sosiologi) kulturell ~ det å ta noe fra en kultur og sette det inn i en annen 3 (kunst) kunstnerisk ~ det å ta i bruk motiver og ideer fra en kilde og bruke dette som råmateriale i utarbeidelsen av et kunstverk appropriere v (approprierer – approprierte – appropriert) (fra latin appropriare «overlate eiendomsretten til noe») 1 (jus) tilegne seg (jordeiendom) 2 (kunst) ta i bruk motiver og ideer fra en kilde og bruke dette som råmateriale i utarbeidelsen av et kunstverk apraksi s (m) (apraksien – apraksier – apraksiene) (me-
Bokstaven A 181
A-presse
disin) manglende evne til å utføre viljebestemte handlinger A-presse s (m/f) (A-pressen/A-pressa) arbeiderpartipresse aprikos s (m) (aprikosen – aprikoser – aprikosene) (botanikk) oransjefarget frukt av aprikostreet aprikosfarget adj (aprikosfarget – aprikosfargede/aprikosfargete) el. aprikosfarga (aprikosfarga – aprikosfarga) med samme farge som aprikos aprikosgrøt s (m) (aprikosgrøten – aprikosgrøter – aprikosgrøtene) el. aprikosgraut (aprikosgrauten – aprikosgrauter – aprikosgrautene) (mat) grøt som også inneholder aprikoser aprikoskompott s (m) (aprikoskompotten – aprikoskompotter – aprikoskompottene) (mat; dessert) kompott av aprikoser aprikoskrem s (m) (aprikoskremen – aprikoskremer – aprikoskremene) (mat; dessert) krem med aprikostilsetning aprikosmarmelade s (m) (aprikosmarmeladen – aprikosmarmelader – aprikosmarmeladene) (mat; pålegg) marmelade av aprikoser; (jf. marmelade) aprikosolje s (m/f) (aprikosoljen/aprikosolja – aprikosoljer – aprikosoljene) aprikossyltetøy s (n) (aprikossyltetøyet – aprikossyltetøy – aprikossyltetøyene/aprikossyltetøya) (mat; pålegg) syltetøy av aprikoser aprikostre s (n) (aprikostreet – aprikostrær/aprikostre – aprikostrærne/aprikostrea) (botanikk) frukttre i rosefamilien; Prunus armeniaca april s (m) (ubøyelig) årets fjerde måned den første ~; ha bursdag i ~ (se også juni) aprilmarkering s (m/f) (aprilmarkeringen/aprilmarkeringa – aprilmarkeringer – aprilmarkeringene) aprilmorgen s (m) (aprilmorgenen – aprilmorgener/ aprilmorgner – aprilmorgenene/aprilmorgnene) morgen i April aprilsnarr s (m) (aprilsnarren – aprilsnarrer – aprilsnarrene) 1 person som blir narret 1. april 2 aprilspøk aprilspøk s (m) (aprilspøken – aprilspøker – aprilspøkene) oppdiktet nyhet el. historie som man forsøker å få noen til å tro på den 1. april; aprilsnarr aprilvær s (n) (aprilværet – aprilvær – aprilværene/ aprilværa) (meteorologi) 1 ustadig vær som er typisk for vårmåneden april -et er uforutsigbart 2 været i april måned -et har i år vært varmt og godt a prima vista adv (fra italiensk a prima vista «ved første blikk») 1 (musikk) uten forberedelse; fra bladet synge (, spille) ~ 2 (handel; jus) ved forevisning a priori adv (fra middelalderlatin a priori «fra forut», av prior «tidligere») (filosofi; om erkjennelse) på forhånd, uten forutgående granskning vite noe ~ vite noe ut fra årsaker (og ikke ut fra virkninger); (jf. aposteriori)
182 Den store norske bokmålsordboka
apriorisk adj (apriorisk – aprioriske) (av latin a priori
og -isk ) (filosofi; om erkjennelse) uavhengig av erfaringen; fornuftsmessig; (jf. aposteriorisk) apriorisme s (m) (apriorismen – apriorismer – apriorismene) (filosofi) retning som tar til orde for den oppfatningen at det gis erkjennelse utenom erfaringen A-prioritert s (m) (post; historisk) tidligere betegnelse for A-post, og A-post og B-post ble slått sammen i 2008 sende brevet som ~ I apropos s (n) (aproposet – apropos/aproposer – aproposa/aproposene) (av II apropos ) kommentar el. merknad til et samtaleemne komme med et ~ til det som er blitt sagt II apropos adv (fra fransk à propos «som svarer til hensikten») 1 i tilknytning til saken; angående ~ tørkesommeren vi opplever nå, vet du om det vil regne snart? 2 beleilig; passende apsid s (m) (apsiden – apsider – apsidene) (astronomi) 1 solfjerne; aphelium 2 solnære; perihelium apsidal adj (apsidalt – apsidale) (geometri) halvsirkelformet; halvrund apside s (m) (apsiden – apsider – apsidene) (fra latin absida ) (astronomi) vendepunkt i planetbane; apsis apsikat s (n) (apsikatet – apsikater – apsikatene) (fork. form av appelsin og sukat ) (mat) syltet appelsinskall apsis s (m) (apsisen – apsiser/apsider – apsisene/apsidene) (fra gresk hapsis «runding, bue») 1 (arkitektur) halvrundt utbygg med hvelving bak alteret; korrunding 2 (astronomi) vendepunkt i planetbane; apside aptere v (apterer – apterte – aptert) (fra latin aptare «tilpasse, tillempe») 1 (sjøfart) utstyre el. innrede et skip 2 (skogbruk) merke trestamme aptering s (m/f) (apteringen/apteringa – apteringer – apteringene) 1 (sjøfart) utstyring el. innredning av skip 2 (skogbruk; av trestamme) merking apteringsskott s (n) (apteringsskottet – apteringsskott – apteringsskottene/apteringsskotta) (sjøfart) skillevegg for utstyring el. innredning av skip apteringstegning s (m/f) (apteringstegningen/apteringstegninga – apteringstegninger – apteringstegningene) (sjøfart) tegning som viser skillevegger for utstyring el. innredning av skip aqua s (fra latin aqua ) vann ~ destillata destillert vann ~ regia kongevann ~ vitae akevitt; (se også akva-) Aq. fork. for aqua vann à quatre mains adv (fra italiensk) (musikk) firhendig aquavit s (m) (aquaviten – aquaviter – aquavitene) Ar s (m) (kjemi) symbol for argon ar s (n) (aret – ar – arene/ara) (flatemålenhet) 100 m2, symbol a ara s (m) (araen – araer – araene) (zoologi; fugl) papegøyeart med sterke farger og lang hale
arapaho
arab. fork. for arabisk araber s (m) (araberen – arabere – araberne)
1 person som tilhører et semittisk og arabisktalende folk i Midtøsten og Nord-Afrika 2 (zoologi) araberhest araberhest s (m) (araberhesten – araberhester – araberhestene) (zoologi) hesterase med opprinnelse på Den arabiske halvøya, også kalt araber; Equus ferus caballus araberhøvding s (m) (araberhøvdingen – araberhøvdinger – araberhøvdingene) (historisk) arabisk leder for en stamme el. familie; arabisk høvding; sjeik araberkappe s (m/f) (araberkappen/araberkappa – araberkapper – araberkappene) (klesplagg) araberkvinne s (m/f) (araberkvinnen/araberkvinna – araberkvinner – araberkvinnene) arabisk kvinne araberland s (n) (araberlandet – araberland – araberlandene/araberlanda) (geografi) arabernese s (m/f) (arabernesen/arabernesa – araberneser – arabernesene) lang, litt krum nese araberstat s (m) (araberstaten – araberstater – araberstatene) (geografi; politikk) (i bestemt form flertall) ene arabertall s (n) (arabertallet – arabertall – arabertallene/ arabertalla) (matematikk) arabisk tall; (jf. romertall) araberverden s (m) (i bestemt form) -en (folk i) de arabiske landene arabesk s (m) (arabesken – arabesker – arabeskene) (fra spansk og italiensk arabesco «arabisk») 1 (arkitektur) stilisert mønster av arabisk opprinnelse 2 (musikk) klaverstykke med dekorativt bølgende melodilinjer 3 (sport; dans) ballettstilling der utøveren står på ett ben med horisontal kropp og det andre benet rettet bakover Arabia propr (geografi) halvøy i Midtøsten; (se også Saudi-Arabia) Arabiahavet propr (geografi) Det arabiske hav, del av Indiahavet som ligger mellom den arabiske halvøy i vest og India i øst arabinose s (m) (arabinosen – arabinoser – arabinosene) (kjemi) sukkerart som tilhører pentosene høyredreiende ~; venstredreiende ~ arabis s (m) (arabisen – arabiser – arabisene) (botanikk; blomst) I arabisk s (m/n) (arabisken) arabisk språk person som er kyndig i ~ arabist II arabisk adj (arabisk – arabiske) 1 som gjelder de arabiske landene og arabere 2 (om språk, alfabet og tall) -e tall 3 (geografi) Den -e halvøya arabiskspråklig adj (arabiskspråklig – arabiskspråklige) (litteratur) som bruker det arabiske språket -e forfattere forfattere som skriver på arabisk arabisktalende adj (arabisktalende – arabisktalende) som snakker arabisk arabisme s (m) (arabismen – arabismer – arabismene) (språkvitenskap) arabisk språkeiendommelighet arabist s (m) (arabisten – arabister – arabistene) person
som er kyndig i arabisk; kjenner av arabisk
arabistikk s (m) (arabistikken – arabistikker – arabistik-
kene) (språkvitenskap) vitenskapen om arabisk språk og kultur Aragón propr (geografi) region og elv i det nordlige Spania aragoner s (m) (aragoneren – aragonere – aragonerne) (demonym) person som bor i el. kommer fra Aragonia i Spania aragonesisk adj (aragonesisk – aragonesiske) som gjelder Aragonia el. aragonere de -e provinsene Aragón, Valencia og Catalonia aragonitt s (m) (aragonitten – aragonitter – aragonittene) (etter stedet Molina de Aragón i Spania) (mineralogi) fargeløst, hvitt, glassklart el. svakt farget mineral med den samme kjemiske sammensetningen som kalsitt aragonsk adj (aragonsk – aragonske) som gjelder Aragonia el. aragonere arak s (m) (araken – araker – arakene) (fra tysk Arrack ) (drikk) sørøstasiatisk brennevin arakisolje s (m/f) (arakisoljen/arakisolja – arakisoljer – arakisoljene) jordnøttolje araknofobi s (m) (araknofobien – araknofobier – araknofobiene) (av gresk arakhne «edderkopp» og -fobi ) (psykolgi) angst for edderkopper araknoider s (av gresk arakhne «edderkopp») (flertall) (zoologi) edderkoppdyr araknolog s (m) (araknologen – araknologer – araknologene) (av gresk arakhne «edderkopp» og -log ) (zoologi) edderkoppforsker araknologisk adj (araknologisk – araknologiske) (zoologi) som gjelder araknologi arakpunsj s (m) (arakpunsjen – arakpunsjer – arakpunsjene) (drikk) fortynnet arak tilsatt sukker aralia s (m) (araliaen – aralier – araliene) el. aralie (aralien – aralier – araliene) (fra nylatin Aralia ) (botanikk) 1 plante i slekten aralia 2 plante i bergflettefamilien; stuearalia; Fatsia japonica 3 slekt i bergflettefamilien; Aralia Aralsjøen propr (geografi) stor innsjø i Sibir, Kasakhstan arameer s (m) (arameeren – arameere – arameerne) (demonym; historisk; bibelsk) person fra Aram I arameisk s (m/n) (arameisken) (historisk; bibelsk) semittisk språk i Palestina på Kristi tid II arameisk adj (arameisk – arameiske) (historisk; bibelsk) som gjelder arameere og Aram aramid s (n) (aramidet – aramider – aramidene) (kjemi) fork. form av aromatisk polyamid aramidfiber s (m) (aramidfiberen – aramidfibere/aramidfibre/aramidfibrer – aramidfibrene/aramidfiberne) (kjemi) varmebestandig og sterkt syntetisk fiber I aranta (antropologi) australsk stamme II aranta s (m) (arantaen – arantaer – arantaene) (antropologi) person av aranta I arapaho s (antropologi) nordamerikansk indianer-
Bokstaven A 183
arapaho
stamme II arapaho s (m) (arapahoen – arapahoer – arapahone) (antropologi) person som tilhører arapaho arapaima s (m) (arapaimaen – arapaimaer – arapaimaene) (zoologi; fisk) største nålevende fisk i ferskvann; Arapaima gigas Ararat propr (geografi) fjellmassiv i Tyrkia, Armenia og Iran araukaner s (m) (araukaneren – araukanere – araukanerne) 1 (antropologi; demonym; historisk) navn på person som tilhørte den dominerende urbefolkningsgruppen i Sør-Amerika, i Chile og sør i Argentina; mapuche 2 (zoologi; fugl) søramerikansk hønserase araukaria s (m) (araukariaen – araukarier – araukariene) (botanikk) slekt av nåletrær I arawak s (m) (språkvitenskap) språkfamilie i SørAmerika II arawak s (m) (arawaken – arawaker – arawakene) (antropologi) indianer arbeid s (n) (arbeidet – arbeid/arbeider – arbeida/arbeidene) (fra middelnedertysk arbeit «strev») 1 stykke arbeid; oppgave; arbeidsoppgave gjøre ferdig et ~; et skriftlig ~ (se også 8: i forbindelse med s og adj; 9: i forbindelse med v; 10: i forbindelse med prep) 2 (inntektsgivende) beskjeftigelse; jobb; sysselsetting lønnet ~; gå tilbake til lønnet ~; ta betalt ~ 3 resultat av arbeid kjøkkenet er et håndverksmessig godt ~ 4 (litteratur) verk et litterært ~; en forfatters -er (se også ndf. forbindelse med s og adj, i forbindelse med v og i forbindelse med prep) 5 produkt denne metoden passer for større -er 6 (om kvalitet) pent ~ 7 (økonomi) arbeidsomkostninger ~ ikke medregnet 8 (kjemi) kraft som virker over en avstand (i forskjellige uttrykk; i forbindelse med s og adj) anstrengende ~; bortkastet ~; bortsatt ~; ha fast ~; gjøre dårlig ~; en som gjør dårlig ~; der gjorde han godt ~; det er hardt ~; besteforeldrene våre hadde et langt hardere fysisk ~ enn vi har; et umenneskelig hardt ~; kroppslig ~ manuelt arbeid offentlige -er; et slikt ~; strengt ~ anstrengende arbeid et utakknemlig ~ en utakknemlig oppgave ~ gjør livet verdt å leve; et øyeblikks ~ (i forbindelse med v) -et adler; han klarer ikke å beholde noe ~ han klarer ikke å holde på en jobb -ene følges i byggetiden; ikke forstyrr meg i -et! få ~; jeg fikk -et; han fikk -et i gang; han får -et unna (seg); gi ~ forårsake mye arbeid gi ~ til sysselsette gjenoppta -et; gjøre et ~; gjøre et godt ~; jeg fant at jeg ikke kunne gjøre -et; ha ~; ha fast ~; miste -et; nedlegge -et; før -et påbegynnes; sette bort et ~; vi satte bort dette (-et) til et annet firma; sette bort mer ~ til private firmaer; søke ~; skaffe ~ til noen; ta ~ ta imot arbeid ta fatt på -et; det er på tide vi tar fatt (på -et); utføre et ~ (i forbindelse med prep) -r av plast; ha noe i ~; ha et bygg i ~; ha et større ordboksprosjekt i ~ ; ha ~ i gang; legge mye ~ i noe; han la mye ~ i boka; man lærer en hel del i -et; opplæringen skjer i -et; opplæring som skjer i -et; han er stø og pliktoppfyllende i -et; ærlig, stø og pliktoppfyllende, både i -et og ellers i livet; sette noen i ~; fangene ble satt
184 Den store norske bokmålsordboka
i ~ med å bygge veier; sette noe i ~; -et er nå i god gang (,gjenge) være i ~ 1 motsatt arbeidsløs; ha arbeid 2 om noe som produseres el. bygges 3 under utarbeidelse 4 handel ordren er i ~; planene er i ~; -et med brua går raskt fremover; -et med dette gikk tregt; -et med denne oppgaven er ennå ikke begynt; i fullt ~ med; han var i fullt ~ med å pløye; -et med å bygge et hus; -et med å ordne …; jeg hadde mye ~ med det; kom i kveld og ta -et ditt med deg; han henger (,sitter) alltid over -et sitt (se også I henge: ~ i) ~ på en oppgave; på -et; gå på ~; jeg kom meget sent på -et; mesteparten av -et falt på ham; bruke bilen til -et; pendle til -et; holde noen til -et; holde noen strengt til -et; det -et han blir satt til; hvorfor setter du ham ikke til et eller annet ~? under -et; det er under ~; være uten ~ (se arbeidsløs) ved -ets slutt; ved -ets slutt skal ventilen stenges litterært ved sine henders ~ (se akkordarbeid; anleggsarbeid; applikasjonsarbeid; barnearbeid; barnevernsarbeid; begynnerarbeid; dagarbeid; deltidsarbeid; elevarbeid; etterarbeid; fagarbeid; forarbeid; fotarbeid; gravearbeid; grovarbeid; hagearbeid; hjelpearbeid; hjemmearbeid; hodearbeid; husarbeid; håndarbeid; kjøkkenarbeid; konsulentarbeid; kurvarbeid; kvalitetsarbeid; lagarbeid; loddearbeid; lønnsarbeid; løsarbeid; monteringsarbeid; nattarbeid; omsorgsarbeid; oppbyggingsarbeid; oppryddingsarbeid; ordboksarbeid; planleggingsarbeid; pliktarbeid; rengjøringsarbeid; restaureringsarbeid; samarbeid; sjauearbeid; skolearbeid; slagarbeid; sveisearbeid; tankearbeid; tvangsarbeid; tålmodighetsarbeid; ungdomsarbeid; veiarbeid; vernearbeid) arbeide v (arbeider – arbeida/arbeidet/arbeidde – arbeida/arbeidet/arbeidd) (fra middelnedertysk arbeiden ) 1 utføre lønnet arbeid; jobbe ~ dårlig; ~ godt; ~ grundig; han har -t for fullt i hagen hele dagen; ~ hardt; han lar folkene sine ~ veldig hardt; han måtte ~ både hardt og lenge; ~ ivrig; begynne å ~; for gammel til å ~; gå i gang med å ~; slutte å ~ ikke lenger være yrkesaktiv ~ etter (en) tegning; det ble -t fra morgen til kveld; ~ for en god sak kjempe for en god sak; (se for øvrig 3: refleksivt og 4: i forskjellige forb) 2 være ansatt der hvor jeg -r 3 fungere; virke brenneren -r med acetylen; hjertet -r hele tiden 4 (landbruk; hagebruk) bearbeide ~ jorda 5 (refleksivt) ~ seg fordervet; ~ seg frem arbeide seg opp ~ seg frem mot en løsning; ~ seg fri; ~ seg igjennom; ~ seg i hjel; ~ seg løs; ~ seg opp 1 han har -t seg opp fra ingenting 2 bli opphisset ~ seg opp til et voldsomt raseri; ~ seg over Atlanteren; ~ seg trett; ~ seg ut av (i forskjellige forbindelser) brystet hans -t gikk opp og ned ~ for noe agitere for noe; gå inn for noe; ivre for noe; kjempe for noe det beste vil være at barnet -r for det det ønsker seg; ~ for maten; ~ for å skaffe seg tilhengere; han -t for å få opprettet en filial i X;~ for for å oppnå noe (se ndf.: ~ mot) ~ hvitt; dagmammaer vil ~ hvitt (jf. ndf.: ~ svart) ~ i en avis; ~ i en matbutikk; ~ i (,med); ~ inn tapt arbeidstid; han hadde en time fri i går og må ~ den inn igjen i dag; ved de fleste bedrifter -et man inn lørdagene; ~ inn en fridag 1 som man senere skal ha 2 som man har hatt ~ med lite kapital; ~ med et problem; ~ med et redskap; advokaten -t hardt med saken dagligtale jeg -r med saken; han -r med disse spørsmålene i sitt mastergradsstu-
arbeiderhjem
dium ved universitetet; ~ med versemålet; vi -r nå med å modernisere …; ~ mot et mål; ~ opp en forretning ~ over arbeide overtid ~ på noe; ~ på en ny bok; ~ på overtid; ~ sammen med noen; kan de to ~ sammen uten å krangle? han -r som skomaker; ~ som en helt; ~ svart (jf. ovf.: ~ hvitt) skipet -r tungt; denne industrien -r under vanskelige forhold (se også slite og streve) arbeider s (m) (arbeideren – arbeidere – arbeiderne) 1 person som arbeider; ansatt -e; grunn~; spesial~; ånds~ 2 person som arbeider som lønnet fag- el. kroppsarbeider fabrikk~; faglært ~; ufaglært ~; grov~; tekstil~ 3 (zoologi; insekt) bie el. maur som gjør arbeidet; (jf. drone); (se asfaltarbeider; bygningsarbeider; dekksarbeider; helsearbeider; hjelpearbeider; lossearbeider; oljearbeider; produksjonsarbeider; støperiarbeider) arbeideravis s (m/f) (arbeideravisen/arbeideravisa – arbeideraviser – arbeideravisene) (litteratur) avis som målbærer arbeidernes interesser; arbeiderpartiavis arbeiderbakgrunn s (m) (arbeiderbakgrunnen – arbeiderbakgrunner – arbeiderbakgrunnene) (sosiologi) bakgrunn fra et arbeiderklassemiljø ha ~ arbeiderbank s (m) (arbeiderbanken – arbeiderbanker – arbeiderbankene) (bank) arbeiderbedrift s (m) (arbeiderbedriften – arbeiderbedrifter – arbeiderbedriftene) arbeiderbefolkning s (m/f) (arbeiderbefolkningen/arbeiderbefolkninga – arbeiderbefolkninger – arbeiderbefolkningene) del av befolkning der de som er yrkesaktive er arbeidere arbeiderbevegelse s (m) (arbeiderbevegelsen – arbeiderbevegelser – arbeiderbevegelsene) (politikk) (oftest i bestemt form entall) -n faglig og politisk bevegelse som kjemper for å ivareta arbeidernes interesser arbeiderbie s (m/f) (arbeiderbien/arbeiderbia – arbeiderbier – arbeiderbiene) (zoologi; insekt) arbeidsbie; arbeider arbeiderblad s (n) (arbeiderbladet – arbeiderblad/arbeiderblader – arbeiderblada/arbeiderbladene) (litteratur) arbeiderbolig s (m) (arbeiderboligen – arbeiderboliger – arbeiderboligene) (arkitektur; bygg; historisk) bolig som er oppført for (industri)arbeidere arbeiderbonde s (m) (arbeiderbonden – arbeiderbønder – arbeiderbøndene) (historisk) bonde som også er arbeider; (se også fiskerbonde) arbeiderbruk s (n) (arbeiderbruket – arbeiderbruk – arbeiderbrukene/arbeiderbruka) (landbruk; historisk) småbruk som blir drevet av en person som også er arbeider arbeiderbørs s (m) (arbeiderbørsen – arbeiderbørser – arbeiderbørsene) (historisk) arbeidercelle s (m/f) (arbeidercellen/arbeidercella – arbeideceller – arbeidercellene) el. arbeiderselle (arbeidersellen/arbeidersella – arbeiderseller – arbeidersellene) (landbruk) celle i en bikube som arbeidsbier klekkes ut i arbeiderdelegasjon s (m) (arbeiderdelegasjonen – arbeiderdelegasjoner – arbeiderdelegasjonene) arbeiderdemokrat s (m) (arbeiderdemokraten – arbeiderdemokrater – arbeiderdemokratene) (politikk; histo-
risk) person som tilhører Arbeiderdemokratene, et norsk ikke-sosialistisk arbeider- og småbrukerparti som ble grunnlagt i 1906 og eksisterte frem til 1965 arbeiderdikter s (m) (arbeiderdikteren – arbeiderdiktere – arbeiderdikterne) (litteratur) dikter, som selv er arbeider, som skriver om arbeidernes livsforhold og kår arbeiderdiktning s (m/f) (arbeiderdiktningen/arbeiderdiktninga) (litteratur) diktning om arbeidernes livsforhold og kår, skrevet av arbeidere arbeiderdistrikt s (n) (arbeiderdistriktet – arbeiderdistrikt/arbeiderdistrikter – arbeiderdistrikta/arbeiderdistriktene) distrikt der det bor mange arbeidere; arbeiderstrøk; (se også arbeiderkvarter) arbeiderfagforening s (m/f) (arbeiderfagforeningen/arbeiderfagforeninga – arbeiderfagforeninger – arbeiderfagforeningene) arbeiderfakultet s (n) (arbeiderfakultetet – arbeiderfakultet/arbeiderfakulteter – arbeiderfakulteta/arbeiderfakultetene) arbeiderfamilie s (m) (arbeiderfamilien – arbeiderfamilier – arbeiderfamiliene) famile der hovedforsørgerren er arbeider komme fra en ~ være fra arbeiderklassebakgrunn arbeiderfiende s (m) (arbeiderfienden – arbeiderfiender – arbeiderfiendene) arbeiderfiendtlig adj (arbeiderfiendtlig – arbeiderfiendtlige) (politikk; især historisk) som ikke gagner el. har en fiendtlig innstilling til arbeiderne og deres interesser -e lover arbeiderfond s (n) (arbeiderfondet – arbeiderfond – arbeiderfondene/arbeiderfonda) arbeiderforbund s (n) (arbeiderforbundet – arbeiderforbund – arbeiderforbundene/arbeiderforbunda) (politikk) arbeiderforening s (m/f) (arbeiderforeningen/arbeiderforeninga – arbeiderforeninger – arbeiderforeningene) (politikk) 1 forening bestående av organiserte arbeidere 2 arbeidersamfunn arbeiderforlag s (n) (arbeiderforlaget – arbeiderforlag – arbeiderforlagene/arbeiderforlaga) (litteratur; historisk) forlag som primært uutgir arbeiderlitteratur og arbeiderdiktning arbeiderforsikring s (m/f) (arbeiderforsikringen/arbeiderforsikringa – arbeiderforsikringer – arbeiderforsikringene) (forsikring) arbeiderfører s (m) (arbeiderføreren – arbeiderførere – arbeiderførerne) (politikk; historisk) person som leder an i kampen for arbeidernes rettigheter arbeiderhater s (m) (arbeiderhateren – arbeiderhatere – arbeiderhaterne) person som hater arbeidere arbeiderhistorisk adj (arbeiderhistorisk – arbeiderhistoriske) som gjelder arbeidernes historie -e kilder kilder til arbeidernes historie arbeiderhjem s (n) (arbeiderhjemmet – arbeiderhjem – arbeiderhjemmene/arbeiderhjemma) el. arbeiderheim (m) (arbeiderheimen – arbeiderheimer – arbeiderheimene/arbeiderheima) (sosiologi; historisk) hjem der fami-
Bokstaven A 185
arbeiderhøyskole
lieforsørgeren tilhører arbeiderklassen arbeiderhøyskole s (m) (arbeiderhøyskolen – arbeiderhøyskoler – arbeiderhøyskolene) el. arbeiderhøgskole (arbeiderhøgskolen – arbeiderhøgskoler – arbeiderhøgskolene) (skole; historisk) (i flertall) -r skoler som ble opprettet for å gi arbeiderungdom teoretiske kunnskaper og organisasjonstrening i Norge ble det i 1939 opprettet to -r, én på Ringsaker og den andre i Ski arbeideridrett s (m) (arbeideridretten – arbeideridretter – arbeideridrettene) (sport; historisk) arbeiderklasse s (m/f) (arbeiderklassen/arbeiderklassa – arbeiderklasser – arbeiderklassene) (sosiologi; i bestemt form) proletariat -n samfunnsklasse som består av lønnede fag- el. kroppsarbeidere arbeiderkommisjon s (m) (arbeiderkommisjonen – arbeiderkommisjoner – arbeiderkommisjonene) (politikk; historisk) tidligere betegnelse for offentlige utvalg som ble nedsatt for å forberede lovgivning som skulle ivareta arbeidernes rettigheter -en av 1885 arbeiderkommune s (m) (arbeiderkommunen – arbeiderkommuner – arbeiderkommunene) kommune der en stor andel av den yrkesaktive befolkningen er ~ arbeiderkone s (m/f) (arbeiderkonen/arbeiderkona – arbeiderkoner – arbeiderkonene) kvinne som er kone til en arbeider arbeiderkongress s (m) (arbeiderkongressen – arbeiderkongresser – arbeiderkongressene) (politikk; historisk) kongress for å fremme arbeiderbevegelsens kampsaker Den internasjonale -en av 1889 arbeiderkontroll s (m) (arbeiderkontrollen – arbeiderkontroller – arbeiderkontrollene) arbeiderkunst s (m) (arbeiderkunsten – arbeiderkunster – arbeiderkunstene) (kunst) arbeiderkvarter s (n) (arbeiderkvarteret – arbeiderkvarterer/arbeiderkvarter – arbeiderkvarterene/arbeiderkvartera) område der det bor mange arbeidere; arbeiderstrøk arbeiderkvinne s (m/f) (arbeiderkvinnen/arbeiderkvinna – arbeiderkvinner – arbeiderkvinnnene) kvinne som er arbeider arbeiderleder s (m) (arbeiderlederen – arbeiderledere – arbeiderlederne) (politikk) person som er leder i arbeiderbevegelsen arbeiderlov s (m) (arbeiderloven – arbeiderlover – arbeiderlovene) (jus) lov som regulerer forhold knyttet arbeiderklassen og arbeideres rettigheter arbeiderlovgivning s (m/f) (arbeiderlovgivningen/arbeiderlovgivninga – arbeiderlovgivninger – arbeiderlovgivningene) el. arbeiderlovgiving (arbeiderlovgivingen/arbeiderlovgivinga – arbeiderlovgivinger – arbeiderlovgivingene) (politikk; jus; historisk) lovgivning som regulerer forhold knyttet arbeiderklassen og arbeideres rettigheter arbeiderlønn s (m/f) (arbeiderlønnen/arbeiderlønna – arbeiderlønner – arbeiderlønnene) (økonomi) arbeiderlønning s (m/f) (arbeiderlønningen/arbeiderlønninga – arbeiderlønninger – arbeiderlønningene) (økonomi)
186 Den store norske bokmålsordboka
arbeidermiljø s (n) (arbeidermiljøet – arbeidermiljøer/
arbeidermiljø – arbeidermiljøene/arbeidermiljøa) (historisk) miljø som er preget av arbeidere, deres liv og kultur arbeidermøte s (n) (arbeidermøtet – arbeidermøter – arbeidermøtene/arbeidermøta) (politikk) Arbeidernes Kommunistparti propr (politikk; historisk) politisk parti i Norge, fork. AKP (se også Rødt) Arbeidernes Opplysningsforbund propr (politikk) fork. AOF arbeideropplysning s (m/f) (arbeideropplysningen/arbeideropplysninga – arbeideropplysninger – arbeideropplysningene) (politikk; skole; historisk) folkeopplysning som rettet seg mot arbeiderklassen arbeideroppløp s (n) (arbeideroppløpet – arbeideroppløp – arbeideroppløpene/arbeideroppløpa) (politikk) arbeideroppstand; arbeideropprør arbeideropposisjon s (m) (arbeideropposisjonen – arbeideropposisjoner – arbeideropposisjonene) (politikk) arbeideroppstand s (m) (arbeideroppstanden – arbeideroppstander – arbeideroppstandene) (politikk) arbeideropprør; arbeiderrevolt arbeiderorganisasjon s (m) (arbeiderorganisasjonen – arbeiderorganisasjoner – arbeiderorganisasjonene) (politikk) arbeiderparti s (n) (arbeiderpartiet – arbeiderparti/arbeiderpartier – arbeiderpartia/arbeiderpartiene) (politikk; i bestemt form) Arbeiderpartiet arbeiderpartiavis s (m/f) (arbeiderpartiavisen/arbeiderpartiavisa – arbeiderpartiaviser – arbeiderpartiavisene) (litteratur) avis som målbærer arbeidernes interesser; arbeideravis arbeiderpartifolk s (n) (arbeiderpartifolket – arbeiderpartifolk – arbeiderpartifolkene/arbeiderpartifolka) (politikk) arbeiderpartigruppe s (m/f) (arbeiderpartigruppen/arbeiderpartigruppa – arbeiderpartigrupper – arbeiderpartigruppene) (politikk) gruppe av arbeiderpartipolitikere representant som sitter i Nordstrand bydelsutvalgs ~ arbeiderpartikvinne s (m/f) (arbeiderpartikvinnen/arbeiderpartikvinna – arbeiderpartikvinner – arbeiderpartikvinnene) (politikk) arbeiderpartimann s (m) (arbeiderpartimannen – arbeiderpartimenn – arbeiderpartimennene) (politikk) mann som er medlem av Arbeiderpartiet arbeiderpartimedlem s (n) (arbeiderpartimedlemmet – arbeiderpartimedlemmer – arbeiderpartimedlemma/arbeiderpartimedlemmene) (politikk) person som er medlem av Arbeiderpartiet arbeiderpartiregjering s (m/f) (arbeiderpartiregjeringen/arbeiderpartiregjeringa – arbeiderpartiregjeringer – arbeiderpartiregjeringene) (politikk) regjering som er utgått fra Arbeiderpartiet arbeiderpartirepresentant s (m) (arbeiderpartirepresentanten – arbeiderpartirepresentanter – arbeiderpartirepresentantene) (politikk) person som representerer Arbeiderpartiet
arbeidsanstalt
arbeiderpolitikk s (m) (arbeiderpolitikken – arbeiderpolitikker – arbeiderpolitikkene) (politikk) politikk som retter seg mot arbeiderne, deres rettigheter og kår arbeiderpresse s (m/f) (arbeiderpressen/arbeiderpressa – arbeiderpresser – arbeiderpressene) (politikk; historisk) tidligere navn på den delen av pressen som hadde bånd til arbeiderbevegelsene og som delte denne bevegelsens ideologi arbeiderprest s (m) (arbeiderpresten – arbeiderprester – arbeiderprestene) (kristendom) arbeiderprogram s (n) (arbeiderprogrammet – arbeiderprogram/arbeiderprogrammer – arbeiderprogramma/ arbeiderprogrammene) (politikk) arbeiderregjering s (m/f) (arbeiderregjeringen/arbeiderregjeringa – arbeiderregjeringer – arbeiderregjeringene) (politikk) regjering som er utgått fra Arbeiderpartiet; arbeiderpartiregjering den første -en i Norge var ledet av Christopher Hornsrud arbeiderreisning s (m/f) (arbeiderreisningen/arbeiderreisninga – arbeiderreisninger – arbeiderreisningene) (politikk) arbeideroppstand; arbeideropprør; arbeiderrevolt arbeiderrepresentant s (m) (arbeiderrepresentanten – arbeiderrepresentanter – arbeiderrepresentantene) (politikk) representant for arbeidere arbeiderrevolusjon s (m) (arbeiderrevolusjonen – arbeiderrevolusjoner – arbeiderrevolusjonene) (politikk) arbeidernes reisning el. revolusjon; proletarreisning arbeiderrørsle s (m/f) (arbeiderrørslen/arbeiderrørsla – arbeiderrørsler – arbeiderrørslene) (politikk) politisk bevegelse som arbeider for å fremme arbeidernes interesser; arbeiderbevegelse arbeiderråd s (n) (arbeiderrådet – arbeiderråd – arbeiderrådene/arbeiderråda) (politikk; historisk) revolusjonært råd der medlemmene er valgte arbeidere arbeidersamfunn s (n) (arbeidersamfunnet – arbeidersamfunn – arbeidersamfunnene/arbeidersamfunna) (politikk) sammenslutning av arbeidere som har som formål å fremme arbeidernes interesser; arbeiderforening; arbeidersamskipnad arbeidersamskipnad s (m) (arbeidersamskipnaden – arbeidersamskipnader – arbeidersamskipnadene) (politikk) sammenslutning av arbeidere som har som formål å fremme arbeidernes interesser; arbeiderforening; arbeidersamfunn arbeidersang s (m) (arbeidersangen – arbeidersanger – arbeidersangene) (musikk) sang som tar utgangspunkt i arbeiderklassens leve- og arbeidsvilkår arbeidersekretariat s (n) (arbeidersekretariatet – arbeidersekretariat/arbeidersekretariater – arbeidersekretariata/arbeidersekretariatene) (politikk) arbeiderstand s (m) (arbeiderstanden – arbeiderstender – arbeiderstendene) (sosiologi) arbeiderklasse arbeiderstat s (m) (arbeiderstaten – arbeiderstater – arbeiderstatene) (politikk) stat der arbeiderklassen har makten arbeiderstrøk s (n) (arbeiderstrøket – arbeiderstrøk – arbeiderstrøkene/arbeiderstrøka) (geografi) byområde
der det bor mange arbeidere; arbeiderkvarter arbeiderstyre s (n) (arbeiderstyret – arbeiderstyrer – arbeiderstyrene/arbeiderstyra) (politikk) styre av arbeidere arbeiderstyrt adj (arbeiderstyrt – arbeiderstyrte) (politikk) som er styrt av arbeidere en ~ arbeidsplass; -e bedrifter arbeidersønn s (m) (arbeidersønnen – arbeidersønner – arbeidersønnene) sønn av en arbeider arbeiderteater s (n) (arbeiderteateret/arbeiderteatret – arbeiderteater/arbeiderteatre – arbeiderteatra/arbeiderteatrene) (teater; politikk; historisk) teaterbevegelse som oppsto i Sovjetunionen og mellomkrigstidens Tyskland arbeidertillitskvinne s (m/f) (arbeidertillitskvinnen/arbeidertillitskvinna – arbeidertillitskvinner – arbeidertillitskvinnene) arbeidertillitsmann s (m) (arbeidertillitsmannen – arbeidertillitsmenn – arbeidertillitsmennene) arbeiderundervisning s (m/f) (arbeiderundervisningen/ arbeiderundervisninga – arbeiderundervisninger – arbeiderundervisningene) (skole; især historisk) undervisning av arbeidere arbeiderungdom s (m) (arbeiderungdommen – arbeiderungdommer – arbeiderungdommene) (især historisk) ungdom som tilhører arbeiderklassen arbeideruroligheter s (flertall) (politikk; historisk) arbeideroppstand arbeiderutvalg s (n) (arbeiderutvalget – arbeiderutvalg – arbeiderutvalgene/arbeiderutvalga) (historisk) utvalg der medlemmene ble valgt av og blant arbeiderne, og der formålet var å fremme arbeidernes interesser overfor bedriftsledelsen, nå erstattet av arbeidsmiljøutvalg arbeidervennlig adj (arbeidervennlig – arbeidervennlige) (politikk) som ivaretar arbeidernes interesser føre en ~ politikk arbeidervern s (n) (arbeidervernet – arbeidervern – arbeidervernene/arbeiderverna) (jus) lovfestet vern av arbeidstakere og deres rettigheter lov om ~ og arbeidsmiljø arbeidervernlov s (m) (arbeidervernloven – arbeidervernlover – arbeidervernlovene) (politikk; jus; historisk) tidligere betegnelse for en serie av lover som skulle regulere arbeidernes arbeidstid og arbeidsmiljø, nå erstattet av arbeidsmiljølov -en av 1936 arbeidervoks s (m/n) (arbeidervoksen/arbeidervokset) arbeiding s (m/f) (arbeidingen/arbeidinga – arbeidinger – arbeidingene) det å arbeide arbeidsalder s (m) (arbeidsalderen – arbeidsaldere/arbeidsaldre/arbeidsaldrer – arbeidsalderne/arbeidsaldrene) alder da man arbeider være i -en være mellom 16 og 74 år unge voksne i sin beste ~ arbeidsanalyse s (m) (arbeidsanalysen – arbeidsanalyser – arbeidsanalysene) arbeidsanstalt s (m) (arbeidsanstalten – arbeidsanstalter – arbeidsanstaltene) (historisk) 1 virksomhet som tilbyr arbeid til fattige, alkoholikere og bostedsløse 2 (jus; som del av en straff) tvangsarbeidshus for domfelte personer
Bokstaven A 187
arbeidsantrekk
arbeidsantrekk s (n) (arbeidsantrekket – arbeidsantrekk – arbeidsantrekkene/arbeidsantrekka) (klesplagg) arbeidstøy; arbeidsuniform arbeidsanvisning s (m/f) (arbeidsanvisningen/arbeidsanvisninga – arbeidsanvisninger – arbeidsanvisningene) instruksjon for hvordan arbeidet skal gjøres arbeidsavklaringspenger s (m) (arbeidsavklaringspengene) fork. AAP ordning og ytelse fra Nav som skal sikre at arbeidstager har inntekt i en sykdomsperiode, frem til man kan komme tilbake i arbeid, tidligere: attføringstrygd arbeidsavtale s (m) (arbeidsavtalen – arbeidsavtaler – arbeidsavtalene) (jus) avtale som gjelder lønns- og arbeidsbetingelser; arbeidskontrakt arbeidsbelastning s (m/f) (arbeidsbelastningen/arbeidsbelastninga – arbeidsbelastninger – arbeidsbelastningene) (maskinteknikk etc.) største tillatte ~; stor (, liten) ~ (jf. arbeidsbyrde) arbeidsbelegg s (n) (arbeidsbelegget – arbeidsbelegg – arbeidsbelegga/arbeidsbeleggene) arbeidsbenk s (m) (arbeidsbenken – arbeidsbenker – arbeidsbenkene) (teknikk; i verksted etc.) benk der man kan skru, snekre el. utføre forskjellige typer av praktisk arbeid; (jf. arbeidsbord) arbeidsberedning s (m/f) (arbeidsberedningen/arbeidsberedninga – arbeidsberedninger – arbeidsberedningene) arbeidsberegning s (m/f) (arbeidsberegningen/arbeidsberegninga – arbeidsberegninger – arbeidsberegningene) arbeidsbeskrivelse s (m) (arbeidsbeskrivelsen – arbeidsbeskrivelser – arbeidsbeskrivelsene) definisjon av arbeidsoppgaver det står ikke noe i -n om at vi skal gjøre dette arbeidsbesparelse s (m) (arbeidsbesparelsen – arbeidsbesparelser – arbeidsbesparelsene) effektivisering arbeidsbesparende adj (arbeidsbesparende – arbeidsbesparende) arbeidssparende; effektiviserende en ~ innretning arbeidsbesparing s (m/f) (arbeidsbesparingen/arbeidsbesparinga – arbeidsbesparinger – arbeidsbesparingene) arbeidseffektivitet arbeidsbetingelse s (m) (arbeidsbetingelsen – arbeidsbetingelser – arbeidsbetingelsene) arbeidsvilkår; (i flertall) -r; ha gode (, dårlige) -r arbeidsbie s (m/f) (arbeidsbien/arbeidsbia – arbeidsbier – arbeidsbiene) 1 (zoologi; insekt) arbeider 2 (overført) flittig person; arbeidsjern; arbeidsmaur; sliter arbeidsbluse s (m/f) (arbeidsblusen/arbeidsblusa – arbeidsbluser – arbeidsblusene) (klesplagg; især historisk) bluse brukt av arbeidere arbeidsbok s (m/f) (arbeidsboken/arbeidsboka – arbeidsbøker – arbeidsbøkene) (skole; litteratur) bok med arbeidsoppgaver el. skrivebok arbeidsbord s (n) (arbeidsbordet – arbeidsbord/arbeidsborder – arbeidsborda/arbeidsbordene) (møbel) 1 bord til å utføre forskjellige arbeidsoperasjoner på 2 skrivebord; (jf. arbeidsbenk)
188 Den store norske bokmålsordboka
arbeidsbrakke s (m/f) (arbeidsbrakken/arbeidsbrakka – arbeidsbrakker – arbeidsbrakkene) (bygg) arbeidsbredde s (m) (arbeidsbredden – arbeidsbredder – arbeidsbreddene) arbeidsbruk s (m/n) (arbeidsbruken/arbeidsbruket) til ~ arbeidsbukse s (m/f) (arbeidsbuksen/arbeidsbuksa – arbeidsbukser – arbeidsbuksene) (klesplagg) bukse man bruker når man arbeider ta på seg -r; bruke -r arbeidsbyrde s (m) (arbeidsbyrden – arbeidsbyrder – arbeidsbyrdene) arbeidsbelastning økt ~; på den måten er -n jevnt fordelt, og det blir en god del fritid på alle; pålegge noen en for stor ~ (jf. atbeidsbør) arbeidsbør s (m/f) (arbeidsbøren/arbeidsbøra – arbeidsbører – arbeidsbørene) så mye arbeid som man har i løpet av én arbeidsøkt; arbeidsmengde; (jf. arbeidsbyrde) arbeidsdag s (m) (arbeidsdagen – arbeidsdager – arbeidsdagene) 1 dag da man arbeider; virkedag uka har fem -er 2 tid på døgnet da man arbeider sekstimers ~; en lang ~; det har vært mange og lange -er i det siste i forbindelse med bokprosjektet 3 (i motsetning til helligdag el. helg) hverdag arbeidsdeling s (m/f) (arbeidsdelingen/arbeidsdelinga – arbeidsdelinger – arbeidsdelingene) deling av arbeid el. stilling mellom flere personer arbeidsdepartement s (n) (arbeidsdepartementet – arbeidsdepartement/arbeidsdepartementer – arbeidsdepartementa/arbeidsdepartementene) (politikk) departement som har nasjonens arbeidspolitikk som sitt ansvarsområde arbeidsdiagram s (n) (arbeidsdiagrammet – arbeidsdiagram/arbeidsdiagrammer – arbeidsdiagramma/arbeidsdiagrammene) produksjonsdiagram arbeidsdirektorat s (n) (arbeidsdirektoratet – arbeidsdirektorat/arbeidsdirektorater – arbeidsdirektorata/arbeidsdirektoratene) (historisk; i bestemt form) Arbeidsdirektoratet navn på tidligere norsk direktorat som fra 2000 fikk navnet Aetat, men som i 2006 skiftet navn til NAV; (jf. NAV) arbeidsdirektør s (m) (arbeidsdirektøren – arbeidsdirektører – arbeidsdirektørene) arbeidsdisiplin s (m) (arbeidsdisiplinen – arbeidsdisipliner – arbeidsdisiplinene) arbeidsdiskett s (m) (arbeidsdisketten – arbeidsdisketter – arbeidsdiskettene) (IKT) elektronisk lagringsmedium som arbeidet lagres på arbeidsdokument s (n) (arbeidsdokumentet – arbeidsdokument/arbeidsdokumenter – arbeidsdokumenta/arbeidsdokumentene) dokument med diverse sentrale opplysninger og retningslinjer som danner grunnlag for møte el. det videre arbeid arbeidsdrakt s (m/f) (arbeidsdrakten/arbeidsdrakta – arbeidsdrakter – arbeidsdraktene) (klesplagg) arbeidsantrekk; arbeidstøy arbeidsdrift s (m/f) (arbeidsdriften/arbeidsdrifta – arbeidsdrifter – arbeidsdriftene) (jus) arbeid som fengselsinnsatte settes til å gjøre arbeidsdugleik s (m) (arbeidsdugleiken) arbeidsførhet
arbeidsfrihet
arbeidsdyktig adj (arbeidsdyktig – arbeidsdyktige) som er i stand til å arbeide; arbeidsfør i ~ alder (jf. arbeidsfør) arbeidsdyktighet s (m/f) (arbeidsdyktigheten/arbeidsdyktigheta) det å være i stand til å arbeide; arbeidsførhet; (se for øvrig arbeidsevne) arbeidsdyr s (n) (arbeidsdyret – arbeidsdyr – arbeidsdyrene/arbeidsdyra) (zoologi) husdyr brukt til arbeid arbeidsdødelighet s (m/f) (arbeidsdødeligheten/arbeidsdødeligheta – arbeidsdødeligheter – arbeidsdødelighetene) (statistikk etc) yrkesrelatert dødelighet arbeidseffektivitet s (m) (arbeidseffektiviteten – arbeidseffektiviteter – arbeidseffektivitetene) (faglig) arbeidsekstensiv adj (arbeidsekstensivt – arbeidsekstensive) (om arbeid) som strekker seg over et større område i tid el. rom; (jf. arbeidsintensiv) arbeidsenergi s (m) (arbeidsenergien – arbeidsenergier – arbeidsenergiene) arbeidsenhet s (m/f) (arbeidsenheten/arbeidsenheta – arbeidsenheter – arbeidsenhetene) (teknikk) arbeidserfaring s (m/f) (arbeidserfaringen/arbeidserfaringa – arbeidserfaringer – arbeidserfaringene) yrkeserfaring; praksis mangle ~ arbeidsevne s (m/f) (arbeidsevnen/arbeidsevna – arbeidsevner – arbeidsevnene) evne til å arbeide; arbeidsførhet; arbeidskapasitet den store -n hans; ha redusert ~ (jf. arbeidsfunksjon) arbeidsfase s (m) (arbeidsfasen – arbeidsfaser – arbeidsfasene) 1 fase av arbeid i den føste -n 2 (i retorikk) fase i retorisk tekst en retorisk tekst el. tale deles inn i fem -er, og disse er «inventio» (idé om hva som skal formidles), «dispotio» (disposisjon), «elocutio» (arbeid med den språklige utformingen), «memoria» (memorering) og «actio» (fremføring) arbeidsfelle s (m) (arbeidsfellen – arbeidsfeller – arbeidsfellene) (sjelden) kollega; arbeidskamerat arbeidsfellesskap s (n) (arbeidsfellesskapet – arbeidsfellesskap/arbeidsfellesskaper – arbeidsfellesskapa/arbeidsfellesskapene) fellesskap der man arbeider sammen arbeidsfelt s (n) (arbeidsfeltet – arbeidsfelt/arbeidsfelter – arbeidsfeltene/arbeidsfelta) arbeidsområde ha et stort ~ (se arbeidsområde) arbeidsfil s (m/f) (arbeidsfilen/arbeidsfila – arbeidsfiler – arbeidsfilene) (IKT) dataenhet som man arbeider med opprette en ~ arbeidsflate s (m/f) (arbeidsflaten/arbeidsflata – arbeidsflater – arbeidsflatene) (teknikk) arbeidsflyt s (m) (arbeidsflyten – arbeidsflyter – arbeidsflytene) flyt i arbeidet god ~ arbeidsfolk s (n) (arbeidsfolket – arbeidsfolk – arbeidsfolkene/arbeidsfolka) folk som utfører et bestemt arbeid mangel på ~; -ene som skal bygge annekset, kommer i morgen ansatte arbeidsfond s (n) (arbeidsfondet – arbeidsfond – arbeidsfondene/arbeidsfonda)
arbeidsforberedelse s (m) (arbeidsforberedelsen – arbeidsforberedelser – arbeidsforberedelsene) (teknikk) forberedelse til arbeid el. arbeidsoperasjon av teknisk karakter, og den bør inneholde elementene arbeidsoppgave, arbeidsmetode, utstyrsbehov, risikoanalyse, redningsplan, kommunikasjon, avsperringer, bemanning og ansvarsområde ingeniør med erfaring fra ~ arbeidsfordeling s (m/f) (arbeidsfordelingen/arbeidsfordelinga – arbeidsfordelinger – arbeidsfordelingene) fordeling av arbeid; (jf. arbeidsdeling) arbeidsforhold s (n) (arbeidsforholdet – arbeidsforhold – arbeidsforholdene/arbeidsforholda) 1 forhold som gjelder trivselen på arbeidsplassen; arbeidsmiljø hyggelige ~; gode ~; sikre hensiktsmessige ~ 2 (jus) rettslige og kontrakstmessige forhold som regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstager arbeidsform s (m/f) (arbeidsformen/arbeidsforma – arbeidsformer – arbeidsformene) måte å arbeide på; arbeidsmåte arbeidsformann s (m) (arbeidsformannen – arbeidsformenn – arbeidsformennene) arbeidsformidler s (m) (arbeidsformidleren – arbeidsformidlere – arbeidsformidlerne) arbeidsformidling s (m/f) (arbeidsformidlingen/arbeidsformidlinga – arbeidsformidlinger – arbeidsformidlingene) 1 (om NAV etc.) det å formidle arbeid drive ~ 2 kontor som formidler arbeid; (se også NAV) arbeidsforpliktelse s (m) (arbeidsforpliktelsen – arbeidsforpliktelser – arbeidsforpliktelsene) arbeidsfortjeneste s (m/f) (arbeidsfortjenesten/arbeidsfortjenesta – arbeidsfortjenester – arbeidsfortjenestene) (økonomi) arbeidsinntekt tapt ~; be om kompensasjon for tapt ~ (se arbeidsinntekt) arbeidsfrakk s (m) (arbeidsfrakken – arbeidsfrakker – arbeidsfrakkene) (klesplagg) arbeidsfravær s (n) (arbeidsfraværet – arbeidsfravær – arbeidsfraværene/arbeidsfraværa) fravær fra arbeidet høyt ~; ulovlig ~ skoft arbeidsfred s (m) (arbeidsfreden – arbeidsfreder – arbeidsfredene) 1 arbeidsro kan jeg ikke få ~ da! 2 (politikk; sosiologi; i samfunnet) fred mellom arbeidstagere og og arbeidsgivere arbeidsfrekvens s (m) (arbeidsfrekvensen – arbeidsfrekvenser – arbeidsfrekvensene) 1 (radio) frekvens tildelt en radiostasjon for vanlig trafikkavvikling 2 (teknikk; IKT) frekvens som elektronisk utstyr fungerer på; (jf. anropsfrekvens) I arbeidsfri s (m) (arbeidsfrien – arbeidsfrier – arbeidsfriene) tid da man har fri fra arbeid ha ~ på fredag II arbeidsfri adj (arbeidsfritt – arbeidsfrie) fri fra arbeid en ~ helg arbeidsfridom s (m) (arbeidsfridommen – arbeidsfridommer – arbeidsfridommene) arbeidsfrihet arbeidsfrihet s (m/f) (arbeidsfriheten/arbeidsfriheta – arbeidsfriheter – arbeidsfrihetene) det å ha fri fra arbeid
Bokstaven A 189
arbeidsfunksjon
arbeidsfunksjon s (m) (arbeidsfunksjonen – arbeidsfunksjoner – arbeidsfunksjonene) evne til å utføre et en nærmere bestemt arbeidsoperasjon faktorer som opprettholder ~ (jf. arbeidsevne) arbeidsfylking s (m/f) (arbeidsfylkingen/arbeidsfylkinga – arbeidsfylkinger – arbeidsfylkingene) (i bestemt form) Arbeidsfylkingen organisasjon som ble etablert i 1932 med det som formål å arbeidsløs ungdom sysselsetting arbeidsfysiologi s (m) (arbeidsfysiologien – arbeidsfysiologier – arbeidsfysiologiene) (fysiologi) læren om prosesser i kroppen under arbeid arbeidsfysiologisk adj (arbeidsfysiologisk – arbeidsfysiologiske) (fysiologi) som gjelder arbeidsfysiologi arbeidsfør adj (arbeidsført – arbeidsføre) (medisin) som er i stand til å arbeide; (jf. arbeidsdyktig) arbeidsgamp s (m) (arbeidsgampen – arbeidsgamper – arbeidsgampene) 1 (zoologi) arbeidshest 2 (overført) person som har stor arbeidskapasitet; arbeidshest; (jf. arbeidsjern) arbeidsgang s (m) (arbeidsgangen – arbeidsganger – arbeidsgangene) måte å arbeide på; fremgangsmåte kjenne -en i noe arbeidsgiver s (m) (arbeidsgiveren – arbeidsgivere – arbeidsgiverne) person el. bedrift som har ansatte en stor ~ person, bedrift etc. som gir folk lønnet arbeid; (jf. arbeidstager) arbeidsgiverandel s (m) (arbeidsgiverandelen – arbeidsgiverandeler – arbeidsgiverandelene) arbeidsgiveransvar s (n) (arbeidsgiveransvaret – arbeidsgiveransvar – arbeidsgiveransvarene/arbeidsgiveransvara) (jus) ansvar som en har i kraft av å være arbeidsgiver leie inn arbeidskraft fra bemanningsbyråene for å slippe å ha ~ arbeidsgiveravgift s (m/f) (arbeidsgiveravgiften/arbeidsgiveravgifta – arbeidsgiveravgifter – arbeidsgiveravgiftene) (økonomi) avgift som arbeidsgiveren betaler for sine ansatte for å finansiere folketrygden arbeidsgiverforening s (m/f) (arbeidsgiverforeningen/ arbeidsgiverforeninga – arbeidsgiverforeninger – arbeidsgiverforeningene) organisatorisk sammenslutning av arbeidsgivere; (se også Næringslivets Hovedorganisasjon) arbeidsgiverforhold s (n) (arbeidsgiverforholdet – arbeidsgiverforhold – arbeidsgiverforholda/arbeidsgiverforholdene) arbeidsgiverforsikring s (m/f) (arbeidsgiverforsikringen/arbeidsgiverforsikringa – arbeidsgiverforsikringer – arbeidsgiverforsikringene) (forsikring) arbeidsgiverfunksjon s (m) (arbeidsgiverfunksjonen – arbeidsgiverfunksjoner – arbeidsgiverfunksjonene) arbeidsgivernummer s (n) (arbeidsgivernummeret – arbeidsgivernummer/arbeidsgivernumre – arbeidsgivernumra/arbeidsgivernumrene) arbeidsgiverorganisasjon s (m) (arbeidsgiverorganisasjonen – arbeidsgiverorganisasjoner – arbeidsgiverorganisasjonene) organisasjon som representerer arbeidsgi-
190 Den store norske bokmålsordboka
verne Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er en sammenslutning av -er (jf. arbeidstagerorganisasjon) arbeidsgiverperiode s (m) (arbeidsgiverperioden – arbeidsgiverperioder – arbeidsgiverperiodene) betegnelse for den første delen av en sykemeldingsperiode da arbeidsgiver må betale lønn til arbeidstager beregning av -n arbeidsgiverside s (m/f) (arbeidsgiversiden/arbeidsgiversida – arbeidsgiversider – arbeidsgiversidene) (politikk; i forhandlinger etc.) den siden som representerer arbeidsgiverne på -n; de enkelte forbundene forhandler med sine motparter på -n arbeidsgjeng s (m) (arbeidsgjengen – arbeidsgjenger – arbeidsgjengene) gjeng som utfører et bestemt arbeid; arbeidslag arbeidsglad adj (arbeidsglad – arbeidsglade) (om person) som liker å arbeide arbeidsglede s (m/f) (arbeidsgleden/arbeidsgleda – arbeidsgleder – arbeidsgledene) glede el. tilfredsstillelse som oppleves i forbindelse med arbeid ha ~; hun har ingen ~ arbeidsgodtgjørelse s (m) (arbeidsgodtgjørelsen – arbeidsgodtgjørelser – arbeidsgodtgjørelsene) el. arbeidsgodtgjøring (m/f) (arbeidsgodtgjøringen/arbeidsgodtgjøringa – arbeidsgodtgjøringer – arbeidsgodtgjøringene) (økonomi) godtgjørelse for arbeid arbeidsgrep s (n) (arbeidsgrepet – arbeidsgrep – arbeidsgrepene/arbeidsgrepa) arbeidsgrunnlag s (n) (arbeidsgrunnlaget – arbeidsgrunnlag – arbeidsgrunnlagene/arbeidsgrunnlaga) grunnlag el. forutsetning for arbeid; utgangspunkt for arbeid ha et godt ~ arbeidsgruppe s (m/f) (arbeidsgruppen/arbeidsgruppa – arbeidsgrupper – arbeidsgruppene) arbeidsutvalg nedsette en ~ arbeidshanske s (m) (arbeidshansken – arbeidshansker – arbeidshanskene) (klesplagg) hansker i et solid stoff til beskyttelse av hendene når en arbeider ta på seg -r; bruke -r arbeidshastighet s (m/f) (arbeidshastigheten/arbeidshastigheta – arbeidshastigheter – arbeidshastighetene) (maskinteknikk; teknikk) 1 hastighet som et arbeid utføres i 2 mål på maskin el. maskindels effektivitet el. ytelse maksimal ~ for slipeverktøyer er den maksimale hastigheten som de roterende slipekropper kan drives med ved bruk av de respektive slipemaskinene arbeidshemming s (m/f) (arbeidshemmingen/arbeidshemminga – arbeidshemminger – arbeidshemmingene) arbeidshemning s (m/f) (arbeidshemningen/arbeidshemninga – arbeidshemninger – arbeidshemningene) arbeidsherre s (m) (arbeidsherren – arbeidsherrer – arbeidsherrene) (litterært; historisk el. overført) arbeidsgiver arbeidshest s (m) (arbeidshesten – arbeidshester – arbeidshestene) 1 (zoologi) hest som brukes i arbeidet
arbeidskittel
2 (overført) arbeidsom person; sliter; arbeidsjern være en ~; være litt av en ~ 3 (overført) maskin som arbeider jevnt og trutt arbeidshjelp s (m/f) (arbeidshjelpen/arbeidshjelpa – arbeidshjelper – arbeidshjelpene) person som hjelper til på en arbeidsplass arbeidshjem s (n) (arbeidshjemmet – arbeidshjem – arbeidshjemmene/arbeidshjemma) el. arbeidsheim (m) (arbeidsheimen – arbeidsheimer – arbeidsheimene) 1 (historisk) anstalt der fattige kunne få losji mot at de arbeidet 2 (litterært) hjem der arbeidet holdes i ære arbeidsholdning s (m/f) (arbeidsholdningen/arbeidsholdninga – arbeidsholdninger – arbeidsholdningene) arbeidshug s (m) (arbeidshugen – arbeidshuger – arbeidshugene) arbeidslyst arbeidshukommelse s (m) (arbeidshukommelsen – arbeidshukommelser – arbeidshukommelsene) (psykologi) betegnelse for den delen av hukommelsen der informasjon lagres midlertidig, slik at den varige lagringen og forståelsen kan finne sted på et senere tidspunkt begrepet ~ ble introdusert av den britiske psykologen Alan Baddely på 1970-tallet arbeidshumør s (n) (arbeidshumøret – arbeidshumør – arbeidshumøret/arbeidshumøra) lyst el. humør til å arbeide ha et godt ~; holde -et oppe; være i ~ ha lyst til å arbeide; (se også ståpåvilje) arbeidshus s (n) (arbeidshuset – arbeidshus – arbeidshusene/arbeidshusa) (arkitektur; bygg; historisk) arbeidsanstalt arbeidshvil s (m) (arbeidshvilen – arbeidshviler – arbeidshvilene) el. arbeidskvil (arbeidskvilen – arbeidskviler – arbeidskvilene) hvil el. pause i arbeidet; arbeidspause ta seg en velfortjent ~ pust i bakken arbeidshygiene s (m) (arbeidshygienen – arbeidshygiener – arbeidshygienene) (medisin) god ~ arbeidshypotese s (m) (arbeidshypotesen – arbeidshypoteser – arbeidshypotesene) foreløpig hypotese el. teori ha som ~ at …; fremsette en ~ arbeidshøyde s (m) (arbeidshøyden – arbeidshøyder – arbeidshøydene) el. arbeidshøgde (m/f) (arbeidshøgden/arbeidshøgda – arbeidshøgder – arbeidshøgdene) el. arbeidshøgd (arbeidshøgden/arbeidshøgda – arbeidshøgder – arbeidshøgdene) (teknikk) høydeplassering av av arbeidsstykke i forhold til den som skal utføre en arbeidsoperasjon justere -n arbeidsinnsats s (m) (arbeidsinnsatsen – arbeidsinnsatser – arbeidsinnsatsene) krefter som brukes på el. legges ned i et bestemt arbeid gjøre en god ~; vise evne til jevn og god ~; -en hans på dette feltet må regnes som meget fortjenstfull arbeidsinntekt s (m/f) (arbeidsinntekten/arbeidsinntekta – arbeidsinntekter – arbeidsinntektene) (økonomi) inntekt av arbeid godtgjørelse for tap av ~ arbeidsinnvandrer s (m) (arbeidsinnvandreren – arbeidsinnvandrere – arbeidsinnvandrerne) person som innvandrer til et land i den hensikt å finne arbeid; (jf. arbeidsinnvandring)
arbeidsinnvandring s (m/f) (arbeidsinnvandringen/arbeidsinnvandringa – arbeidsinnvandringer – arbeidsinnvandringene) innvandring til et land av personer som søker arbeid stor ~; det er stor ~ til Norge fra Øst-Europa (jf. arbeidsinnvandrer) arbeidsinspektorat s (n) (arbeidsinspektoratet – arbeidsinspektorat/arbeidsinspektorater – arbeidsinspektorata/arbeidsinspektoratene) arbeidsinspektør s (m) (arbeidsinspektøren – arbeidsinspektører – arbeidsinspektørene) arbeidsinstruks s (m) (arbeidsinstruksen – arbeidsinstrukser – arbeidsinstruksene) instruks for arbeid utarbeide en ~ for arbeidet arbeidsintensitet s (m) (arbeidsintensiteten – arbeidsintensiteter – arbeidsintensitetene) intensitet i arbeidsutførelse grader av ~; -en i landbruket er størst i sommerhalvåret arbeidsintensiv adj (arbeidsintensivt – arbeidsintensive) (om produksjon) med stor innsats av arbeid i forhold til andre produksjonsfaktorer -t landbruk (jf. arbeidsekstensiv; kapitalintensiv) arbeidsinteresse s (m) (arbeidsinteressen – arbeidsinteresser – arbeidsinteressene) 1 interesse for arbeid vise stor ~ 2 (oljeindustri) betegnelse for interesse el. andel i en olje- el. gassboreoperasjon som gir rett til å jobbe på det landet der boringen vil foregå arbeidsiver s (m) (arbeidsiveren – arbeidsivere/arbeidsivrer/arbeidsivre – arbeidsiverne/arbeidsivrene) arbeidslyst; arbeidsvilje -en hans var upåklagelig; legge stor ~ for dagen arbeidsjern s (n) (arbeidsjernet – arbeidsjern – arbeidsjernene/arbeidsjerna) 1 (teknikk; især historisk) redskap (av jern) som brukes i arbeidet 2 (overført) person med stor arbeidskapasitet; arbeidshest være et ~; han er et ~ (jf. arbeidsgamp; arbeidshest) arbeidskamerat s (m) (arbeidskameraten – arbeidskamerater – arbeidskameratene) person som arbeider sammen med en; arbeidskollega; kollega; arbeidsfelle arbeidskammer s (n) (arbeidskammeret – arbeidskammer/arbeidskamre – arbeidskamra/arbeidskamrene) (arkitektur) arbeidsværelse arbeidskamp s (m) (arbeidskampen – arbeidskamper – arbeidskampene) (politikk) lønnskamp mellom arbeidsgivere og arbeidstagere arbeidskapasitet s (m) (arbeidskapasiteten – arbeidskapasiteter – arbeidskapasitetene) kapasitet til å arbeide; arbeidsevne ha stor ~; med nåværende ~ arbeidskapital s (m) (arbeidskapitalen – arbeidskapitaler – arbeidskapitalene) (handel; økonomi) driftskapital arbeidskar s (m) (arbeidskaren – arbeidskarer – arbeidskarene) arbeidsmann; kroppsarbeider arbeidskirke s (m/f) (arbeidskirken/arbeidskirka – arbeidskirker – arbeidskirkene) (kristendom) kirkebygning som også rommer prestekontor og forskjellige arbeidsrom for ulike kirkelige aktiviteter arbeidskittel s (m) (arbeidskittelen – arbeidskitler – arbeidskitlene) (klesplagg) arbeidsoverall; (se også ar-
Bokstaven A 191
arbeidskjerre
beidsantrekk; arbeidstøy; arbeidsuniform; uniform) arbeidskjerre s (m/f) (arbeidskjerren/arbeidskjerra – arbeidskjerrer – arbeidskjerrene) kjøretøy som brukes i forbindelse med arbeid arbeidskjøper s (m) (arbeidskjøperen – arbeidskjøpere – arbeidskjøperne) (filosofi; især i marxistisk terminologi) betegnelse for person som kjøper arbeidskraft; arbeidsgiver ~ og arbeidsselger arbeidsgiver og arbeidstager arbeidsklasse s (m/f) (arbeidsklassen/arbeidsklassa – arbeidsklasser – arbeidsklassene) (sosiologi; især historisk, før industrialiseringen) kroppsarbeidende underklasse; (jf. arbeiderklasse) arbeidskledd adj (arbeidskledd – arbeidskledde) (om person) som har på seg arbeidstøy; (jf. uniformert) arbeidsklima s (n) (arbeidsklimaet – arbeidsklima/arbeidsklimaer – arbeidsklimaene) arbeidsmiljø det er et godt ~ i bedriften; det er et godt ~ på kontoret vårt arbeidsklokke s (m/f) (arbeidsklokken/arbeidsklokka – arbeidsklokker – arbeidsklokkene) arbeidsklær s (n) (arbeidsklærne) (flertall av «arbeidsklede»; klesplagg) ta på seg ~ arbeidskollega s (m) (arbeidskollegaen – arbeidskolleger/arbeidskollegaer – arbeidskollegene/arbeidskollegaene) person man arbeider med; arbeidskamerat; arbeidsfelle; kollega en av -ene hans; vi er -er arbeidskollektiv s (n) (arbeidskollektivet – arbeidskollektiv/arbeidskollektiver – arbeidskollektiva/arbeidskollektivene) arbeidsfellesskap arbeidskoloni s (m) (arbeidskolonien – arbeidskolonier – arbeidskoloniene) 1 (historisk) sted som ble opprettet for å gi hjemløse arbeid og losji 2 (jus) sted der de innsatte må sone en dom og er pålagt å arbeide arbeidskomité s (m) (arbeidskomitéen/arbeidskomiteen – arbeidskomitéer/arbeidskomiteer – arbeidskomitéene/ arbeidsomiteene) el. arbeidskomite (arbeidskomiteen – arbeidskomiteer – arbeidsomiteene) (især politikk) komité som er nedsatt for å utrede et spørsmål el. forberede et forslag som det skal stemmes over arbeidskommando s (m) (arbeidskommandoen – arbeidskommandoer – arbeidskommandoene) 1 (militærvesen) avdeling av soldater som er satt til å utføre et bestemt arbeid 2 (historisk; især om forhold under andre verdenskrig) arbeidslag bestående av innsatte fra fengsel el. konsentrasjonsleir som under svært ummenneskelige forhold er satt til å utføre et meget hardt fysisk arbeid arbeidskone s (m/f) (arbeidskonen/arbeidskona – arbeidskoner – arbeidskonene) arbeidskonferanse s (m) (arbeidskonferansen – arbeidskonferanser – arbeidskonferansene) arbeidskonflikt s (m) (arbeidskonflikten – arbeidskonflikter – arbeidskonfliktene) (politikk; jus) konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstager om forhold som gjelder lønns- el. arbeidsforhold; arbeidstvist for øyeblikket har vi en ~ på arbeidsplassen vår (jf. arbeidstvist)
192 Den store norske bokmålsordboka
arbeidskonsulent s (m) (arbeidskonsulenten – arbeidskonsulenter – arbeidskonsulentene)
arbeidskontor s (n) (arbeidskontoret – arbeidskontorer/
arbeidskontor – arbeidskontora/arbeidskontorene) (historisk) tidligere betegnelse for offentlig kontor som drev arbeidsformidling; (se arbeidsformidling 2 og NAV) arbeidskontrakt s (m) (arbeidskontrakten – arbeidskontrakter – arbeidskontraktene) (jus) kontrakt som gjelder arbeid som skal utføres; arbeidsavtale forhandle om ny ~; ha ~; ikke ha ~; arbeide uten ~; signere en ~ arbeidskontroll s (m) (arbeidskontrollen – arbeidskontroller – arbeidskontrollene) kontroll av arbeid som gjøres arbeidskopi s (m) (arbeidskopien – arbeidskopier – arbeidskopiene) (film) ~ av spillefilm arbeidskort s (n) (arbeidskortet – arbeidskort – arbeidskortene/arbeidskorta) arbeidskostnad s (m) (arbeidskostnaden – arbeidskostnader – arbeidskostnadene) (økonomi; især i fletall) -er per (produsert) enhet; holde -ene nede (se også arbeidsomkostninger) arbeidskraft s (m/f) (arbeidskraften/arbeidskrafta – arbeidskrefter – arbeidskreftene) 1 (kollektivt) arbeidsføre personer; arbeidere; arbeidstakere (u)faglært ~; bruke faglært ~; ufaglært ~ er billig, men dermed er ikke sagt at det lønner seg å satse på den; organisert ~; uorganisert ~; mangel på ~; vi har mangel på ~; tilgang på kvinnelig ~; landets samlede ~ 2 arbeidsevne; arbeidskapasitet 3 person med stor arbeidsevne være en stor ~ 4 person som utfører el. er i stand til å utføre arbeid mangel på kvalifisert ~ i arbeidslivet arbeidskraftbehov s (n) (arbeidskraftbehovet – arbeidskraftbehov – arbeidskraftbehova/arbeidskraftbehovene) el. arbeidskraftsbehov (arbeidskraftsbehovet – arbeidskraftsbehov – arbeidskraftsbehova/arbeidskraftsbehovene) behov for arbeidskraft ha et stort ~ arbeidskraftinnsats s (m) (arbeidskraftinnsatsen – arbeidskraftinnsatser – arbeidskraftinnsatsene) innsats av arbeidskraft tiltak som krever høy ~, skal prioriteres arbeidskraftkostnad s (m) (arbeidskraftkostnaden – arbeidskraftkostnader – arbeidskraftkostnadene) (økonomi) kostnader til kjøp av arbeidskraft gjennomsnittlige er per årsverk arbeidskraftkrevende adj (arbeidskraftkrevende – arbeidskraftkrevende) som krever stor arbeidskraft; arbeidsintensiv; arbeidskrevende ~ industri arbeidskraftreserve s (m) (arbeidskraftreserven – arbeidskraftreserver – arbeidskraftreservene) el. arbeidskraftsreserve (arbeidskraftsreserven – arbeidskraftsreserver – arbeidskraftsreservene) reserve av arbeidskraft ta i bruk -n arbeidskraftstatistikk s (m) (arbeidskraftstatistikken – arbeidskraftstatistikker – arbeidskraftstatistikkene) (statistikk) arbeidskrafttilbud s (n) (arbeidskrafttilbudet – arbeidskrafttilbud – arbeidskrafttilbuda/arbeidskrafttilbudene) arbeidskraftundersøkelse s (m) (arbeidskraftundersø-
arbeidslære
kelsen – arbeidskraftundersøkelser – arbeidskraftundersøkelsene) arbeidskrevende adj (arbeidskrevende – arbeidskrevende) som krever stor arbeidsinnsats en ~ prosess arbeidskurs s (n) (arbeidskurset – arbeidskurs/arbeidskurser – arbeidskursa/arbeidskursene) (skole) arbeidskurve s (m) (arbeidskurven – arbeidskurver – arbeidskurvene) kurve som viser arbeidsintensitet og produksjon arbeidskvinne s (m/f) (arbeidskvinnen/arbeidskvinna – arbeidskvinner – arbeidskvinnene) arbeidslag s (n) (arbeidslaget – arbeidslag – arbeidslagene/arbeidslaga) gruppe personer utfører et arbeid i lag; (se også arbeidsgjeng) arbeidslammelse s (m) (arbeidslammelsen – arbeidslammelser – arbeidslammelsene) (medisin) arbeidslampe s (m/f) (arbeidslampen/arbeidslampa – arbeidslamper – arbeidslampene) (elektrisitet) arbeidslanterne s (m/f) (arbeidslanternen/arbeidslanterna – arbeidslanterner – arbeidslanternene) arbeidsledelse s (m) (arbeidsledelsen – arbeidsledelser – arbeidsledelsene) arbeidsleder s (m) (arbeidslederen – arbeidsledere – arbeidslederne) arbeidsformann arbeidslederinstitutt s (n) (arbeidslederinstituttet – arbeidslederinstitutt/arbeidslederinstitutter – arbeidslederinstitutta/arbeidslederinstituttene) I arbeidsledig s (m) arbeidsledig person; arbeidsløs de -e II arbeidsledig adj (arbeidsledig – arbeidsledige) person som er ufrivillig uten lønnet arbeid; arbeidsløs tallet på -e ventes å passere én million innen …; melde (,registrere) seg (som) ~ arbeidsledighet s (m/f) (arbeidsledigheten/arbeidsledigheta – arbeidsledigheter – arbeidsledighetene) det å være uten lønnet arbeid; ledighet; arbeidsløshet høy (, stor) ~ ; det er høy ~; meget høy ~; konjunkturbetinget ~; tilfeldig ~; -en er i ferd med å avta; -en økte med 5000; -en blir mindre; det meldes om stigende ~ (se også arbeidsledighetstiltak) arbeidsledighetsforsikring s (m/f) (arbeidsledighetsforsikringen/arbeidsledighetsforsikringa – arbeidsledighetsforsikringene – arbeidsledighetsforsikringene) forsikring arbeidsledighetskø s (m) (arbeidsledighetskøen – arbeidsledighetskøer – arbeidsledighetskøene) kø av person er som er arbeidsledige og søker arbeid stå i -en arbeidsledighetsproblem s (n) (arbeidsledighetsproblemet – arbeidsledighetsproblem/arbeidsledighetsproblemer – arbeidsledighetsproblema/arbeidsledighetsproblemene) arbeidsledighetsstatistikk s (m) (arbeidsledighetsstatistikken – arbeidsledighetsstatistikker – arbeidsledighetsstatistikkene) arbeidsledighetstallene s (n) (arbeidsledighetstallet – arbeidsledighetstall – arbeidsledighetstallene/arbeidsledighetstalla) (ofte i flertall) -ene viser en bedring i fohold til i fjor
arbeidsledighetstendens s (m) (arbeidsledighetstendensen – arbeidsledighetstendenser – arbeidsledighetstendensene) arbeidsledighetstiltak s (n) (arbeidsledighetstiltaket – arbeidsledighetstiltak – arbeidsledighetstiltakene/arbeidsledighetstiltaka) (politikk) sysselsettingstiltak iverksette nye ~ arbeidsledighetstrygd s (m/f) (arbeidsledighetstrygden/ arbeidsledighetstrygda – arbeidsledighetstrygder – arbeidsledighetstrygdene) el. arbeidsløysetrygd (arbeidsløysetrygden/arbeidsløysetrygda – arbeidsløysetrygder – arbeidsløysetrygdene) (økonomi) lovfestet rett til stønad fra Nav ved arbeidsledighet; dagpenger sykeog ~; jobb som gir rett til; få ~; gå på ~; leve på ~ (se arbeidsavklaringspenger; syketrygd); (jf. nave) arbeidslei adj (arbeidsleit – arbeidsleie) (om person) som er lei av arbeidet kjenne seg ~ arbeidsleie s (m/f) (arbeidsleien/arbeidsleia – arbeidsleier – arbeidsleiene) (økonomi) arbeidsleir s (m) (arbeidsleiren – arbeidsleirer – arbeidsleirene) (historisk el. om utenlandske forhold) leir for fanger som må utføre tvangs- el. straffearbeid; (jf. arbeidsansalt) arbeidslinje s (m/f) (arbeidslinjen/arbeidslinja) (politikk) ta til orde for -n arbeidsliv s (n) (arbeidslivet – arbeidsliv – arbeidslivene/arbeidsliva) 1 del av persons tilværelse og liv som består i at man arbeider for å tjene til livets opphold gå ut i -et bli yrkesaktiv; tre inn i arbeidslive gå rett ut i -et etter endt skolegang; tilbringe ett år ute i -et; de unge som er ferdige med skolen og kommer ut i -et; -et er noe helt annet enn å sitte på skolebenken 2 (økonomi; politikk) virksomhet som består i produksjon av varer og tjenester innenfor et bestemt geografisk område jordbruket dominerer bygdas ~; ingen tegn til bedring i -et arbeidslivserfaring s (m/f) (arbeidslivserfaringen/arbeidslivserfaringa – arbeidslivserfaringer – arbeidslivserfaringene) erfaring fra arbeidslivet ha bred ~; mangle ~ arbeidslivsorganisasjon s (m) (arbeidslivsorganisasjonen – arbeidslivsorganisasjoner – arbeidslivsorganisasjonene) arbeidslunsj s (m) (arbeidslunsjen – arbeidslunsjer – arbeidslunsjene) (mat) jobblunsj; lunsjmøte spise ~; ha ~ arbeidslys s (n) (arbeidslyset – arbeidslys – arbeidslysene/arbeidslysa) 1 lys man har til å arbeide i dårlig ~ 2 lys som egner seg til å arbeide i arbeidslyst s (m/f) (arbeidslysten/arbeidslysta – arbeidslyster – arbeidslystene) arbeidsiver ha ~; jeg har ingen ~ i dag; opplagt og full av ~; mangle ~ arbeidslysten adj (arbeidslystent – arbeidslystne) som har lyst til å arbeide være ~ arbeidslære s (m/f) (arbeidslæren/arbeidslæra – arbeidslærer – arbeidslærene) (sjelden) 1 betegnelse for vitenskapen om det menneskelige ar-
Bokstaven A 193
arbeidslønn
beidet som produksjonsfaktor kort innføring i ~ (universitet; historisk) Institutt for samfunnsforskning og ~ ble opprettet i 1937 2 lære arbeidslønn s (m/f) (arbeidslønnen/arbeidslønna – arbeidslønner – arbeidslønnene) (økonomi) lønn en anstendig ~; en god ~; -en hans er 25 500 kr; høyere (, lavere) ~; jeg betalte ham -en hans arbeidslønning s (m/f) (arbeidslønningen/arbeidslønninga – arbeidslønninger – arbeidslønningene) (økonomi) arbeidsløs adj (arbeidsløst – arbeidsløse) el. arbeidslaus (arbeidslaust – arbeidslause) (om person) som er uten arbeid; arbeidsledig være ~ arbeidsløshet s (m/f) (arbeidsløsheten/arbeidsløsheta – arbeidsløsheter – arbeidsløshetene) el. arbeidsløyse (arbeidsløysen/arbeidsløysa – arbeidsløyser – arbeidsløysene) arbeidsledighet; ledighet arbeidsløshetsproblem s (n) (arbeidsløshetsproblemet – arbeidsløshetsproblem/arbeidsløshetsproblemer – arbeidsløshetsproblema/arbeidsløshetsproblemene) arbeidsledighetsproblem arbeidsløshetstall s (n) (arbeidsløshetstallet – arbeidsløshetstall – arbeidsløshetstalla/arbeidsløshetstallene) arbeidsledighetstall arbeidsløshetstrygd s (m/f) (arbeidsløshetstrygden/arbeidsløshetstrygda – arbeidsløshetstrygder – arbeidsløshetstrygdene) (økonomi) økonomisk ytelse fra Nav; arbeidsledighetstrygd; dagpenger; (dagligtale) gå på ~ (jf. nave) arbeidsløyve s (n) (arbeidsløyvet – arbeidsløyver/arbeidsløyve – arbeidsløyva/arbeidsløyvene) arbeidstillatelse arbeidsmangel s (m) (arbeidsmangelen – arbeidsmangler – arbeidsmanglene) arbeidsmann s (m) (arbeidsmannen – arbeidsmenn – arbeidsmennene) arbeider arbeidsmannsforbund s (n) (arbeidsmannsforbundet – arbeidsmannsforbund – arbeidsmannsforbundene/arbeidsmannsforbunda) (i bestemt form) Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) norsk fagforbund som ble opprettet i 1895 arbeidsmanometer s (n) (arbeidsmanometeret/arbeidsmanometret – arbeidsmanometer/arbeidsmanometre – arbeidsmanometra/arbeidsmanometrene) (teknikk) regulator på en gassflaske arbeidsmark s (m/f) (arbeidsmarken/arbeidsmarka – arbeidsmarker – arbeidsmarkene) (sjelden) arbeidsfelt arbeidsmarked s (n) (arbeidsmarkedet – arbeidsmarked/arbeidsmarkeder – arbeidsmarkeda/arbeidsmarkedene) (økonomi) tilbud på og etterspørsel etter arbeidskraft; jobbmarked på -et; på det svarte ~; stramt ~ arbeidsmarked der etterspørselen etter arbeidskraft er større enn tilbudet; (se arbeide 4: ~ svart); komme ut på -et; et knapt ~ mangel på arbeidskraft arbeidsmarkedsbedrift s (m) (arbeidsmarkedsbedriften – arbeidsmarkedsbedrifter – arbeidsmarkedsbedriftene) bedrift som sysselsetter yrkeshemmede
194 Den store norske bokmålsordboka
arbeidsmarkedsetat s (m) (arbeidsmarkedsetaten – arbeidsmarkedsetater – arbeidsmarkedsetatene) (historisk) se Nav arbeidsmarkedskurs s (n) (arbeidsmarkedskurset – arbeidsmarkedskurs/arbeidsmarkedskurser – arbeidsmarkedskursa/arbeidsmarkedskursene) (skole) kurs, f.eks. i regi av NAV, som kvalifiserer arbeidssøkere til ledige jobber søke om opptak på et ~; gå på et ~ arbeidsmarkedspolitikk s (m) (arbeidsmarkedspolitikken – arbeidsmarkedspolitikker – arbeidsmarkedspolitikkene) (politikk) sysselsettingspolitikk arbeidsmarkedsregulering s (m/f) (arbeidsmarkedsreguleringen/arbeidsmarkedsreguleringa – arbeidsmarkedsreguleringer – arbeidsmarkedsreguleringene) (politikk) regulering av arbeidsmarkedet arbeidsmarkedssituasjon s (m) (arbeidsmarkedssituasjonen – arbeidsmarkedssituasjoner – arbeidsmarkedssituasjonene) situasjon på arbeidsmarkedet arbeidsmarkedstiltak s (n) (arbeidsmarkedstiltaket – arbeidsmarkedstiltak – arbeidsmarkedstiltakene/arbeidsmarkedstiltaka) (politikk) sysselsettingstiltak arbeidsmarkedsubalanse s (m) (arbeidsmarkedsubalansen – arbeidsmarkedsubalanser – arbeidsmarkedsubalansene) ubalanse på arbeidsmarkedet arbeidsmaskin s (m) (arbeidsmaskinen – arbeidsmaskiner – arbeidsmaskinene) (maskinteknikk) verktøymaskin arbeidsmaterial s (n) (arbeidsmaterialet – arbeidsmaterialer – arbeidsmaterialene/arebidsmateriala) el. arbeidsmateriale (arbeidsmaterialet – arbeidsmaterialer – arbeidsmaterialene/arebidsmateriala) arbeidsmateriell s (n) (arbeidsmateriellet – arbeidsmateriell – arbeidsmateriella/arbeidsmateriellene) materiell til bruk i arbeid arbeidsmaur s (m) (arbeidsmauren – arbeidsmaur – arbeidsmaurene) 1 (zoologi; insekt) maur som arbeider; arbeider 2 (overført) person som arbeider sent og tidlig; arbeidsjern; sliter; (jf. arbeidshest; arbeidsjern) arbeidsmedium s (n) (arbeidsmediet – arbeidsmedier – arbeidsmediene/arbeidsmedia) (fysikk; maskinteknikk) materiale som strålemasse produseres av i en kjemisk rakettmotor er ~ identisk med drivstoffet arbeidsmengde s (m) (arbeidsmengden – arbeidsmengder – arbeidsmengdene) arbeid som skal gjøres en stor ~ arbeidsmenneske s (n) (arbeidsmennesket – arbeidsmennesker – arbeidsmenneskene/arbeidsmenneska) menneske med lyst og evne til å arbeide; (jf. arbeidshest og arbeidsjern) arbeidsmessig adj (arbeidsmessig – arbeidsmessige) som gjelder arbeid arbeidsmetode s (m) (arbeidsmetoden – arbeidsmetoder – arbeidsmetodene) metode for utførelse av et bestemt arbeid de metallarbeidende -ene; innføre en ny ~ arbeidsmiddel s (n) (arbeidsmiddelet/arbeidsmidlet – arbeidsmiddel/arbeidsmidler – arbeidsmidla/arbeidsmidlene) arbeidsmigrasjon s (m) (arbeidsmigrasjonen – arbeids-
arbeids- og sosialdepartement
migrasjoner – arbeidsmigrasjonene) det at man flytter for å finne arbeid arbeidsmiljø s (n) (arbeidsmiljøet – arbeidsmiljø/arbeidsmiljøer – arbeidsmiljøa/arbeidsmiljøene) miljø på arbeidsplassen; arbeidsklima et bedre ~; et sunt ~ arbeidsmiljøavdeling s (m/f) (arbeidsmiljøavdelingen/ arbeidsmiljøavdelinga – arbeidsmiljøavdelinger – arbeidsmiljøavdelingene) arbeidsmiljøavtale s (m) (arbeidsmiljøavtalen – arbeidsmiljøavtaler – arbeidsmiljøavtalene) (jus) arbeidsmiljøbestemmelse s (m) (arbeidsmiljøbestemmelsen – arbeidsmiljøbestemmelser – arbeidsmiljøbestemmelsene) (især i flertall) -r; -ne arbeidsmiljøfaktor s (m) (arbeidsmiljøfaktoren – arbeidsmiljøfaktorer – arbeidsmiljøfaktorene) arbeidsmiljøforskrift s (m/f) (arbeidsmiljøforskriften/ arbeidsmiljøforskrifta – arbeidsmiljøforskrifter – arbeidsmiljøforskriftene) (jus) (især i flertall) -ene sett av forskrifter som gjelder planlegging og vurdering av arbeidsmiljøet på arbeidsplassen arbeidsmiljøkurs s (n) (arbeidsmiljøkurset – arbeidsmiljøkurs/arbeidsmiljøkurser – arbeidsmiljøkursa/arbeidsmiljøkursene) (skole) arbeidsmiljølov s (m) (arbeidsmiljøloven – arbeidsmiljølover – arbeidsmiljølovene) (jus; især i bestemt form entall) -en lov som gjelder forhold knyttet til arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern firmaet beskyldes for flere alvorlige brudd på ~ arbeidsmiljøproblem s (n) (arbeidsmiljøproblemet – arbeidsmiljøproblem/arbeidsmiljøproblemer – arbeidsmiljøproblema/arbeidsmiljøproblemene) arbeidsmiljøspørsmål s (n) (arbeidsmiljøspørsmålet – arbeidsmiljøspørsmål – arbeidsmiljøspørsmåla/arbeidsmiljøspørsmålene) spørsmål som gjelder arbeidsmiljø diskutere ~ arbeidsmiljøtiltak s (n) (arbeidsmiljøtiltaket – arbeidsmiljøtiltak – arbeidsmiljøtiltaka/arbeidsmiljøtiltakene) tiltak for å bedre arbeidsmiljøet på en arbeidsplass arbeidsmiljøundersøkelse s (m) (arbeidsmiljøundersøkelsen – arbeidsmiljøundersøkelser – arbeidsmiljøundersøkelsene) undersøkelse som gjelder arbeidsmiljøet foreta en ~ arbeidsmiljøutvalg s (n) (arbeidsmiljøutvalget – arbeidsmiljøutvalg – arbeidsmiljøutvalgene/arbeidsmiljøutvalga) utvalg som har arbeidsmiljø som sitt ansvarsområde nedsette et ~ arbeidsminister s (m) (arbeidsministeren – arbeidsministere/arbeidsministrer/arbeidsministre – arbeidsministerne/arbeidsministrene) (politikk) statsråd som leder et arbeidsdepartement arbeidsminne s (n) (arbeidsminnet – arbeidsminner – arbeidsminnene/arbeidsminna) (IKT) korttidshukommelse arbeidsmobilitet s (m) (arbeidsmobiliteten – arbeidsmobiliteter – arbeidsmobilitetene) (politikk) innenfor et område der det er blitt etablert et felles arbeidsmarked; det at folk i søker arbeid i andre land ~ fra de nye EUlandene til Norden
arbeidsmodell s (m) (arbeidsmodellen – arbeidsmodeller – arbeidsmodellene) modell for et arbeid arbeidsmoment s (n) (arbeidsmomentet – arbeidsmoment/arbeidsmomenter – arbeidsmomenta/arbeidsmomentene) (teknikk) kritisk ~ arbeidsmoment som kan innebære forstyrrelse el. risiko for operatøren arbeidsmonn s (m/n) (arbeidsmonnen/arbeidsmonnet – arbeidsmonner/arbeidsmonn – arbeidsmonnene/arbeidsmonna) arbeidshjelp arbeidsmoral s (m) (arbeidsmoralen – arbeidsmoraler – arbeidsmoralene) moral når det gjelder arbeidet ha en høy ~ (se moral 3) arbeidsmulighet s (m/f) (arbeidsmuligheten – arbeidsmuligheter – arbeidsmulighetene) mulighet for arbeid; jobbmulighet arbeidsmøte s (n) (arbeidsmøtet – arbeidsmøter – arbeidsmøta/arbeidsmøtene) møte der arbeidsrelaterte spørsmål blir diskutert; jobbmøte ha et ~ arbeidsmål s (n) (arbeidsmålet – arbeidsmål – arbeidsmålene/arbeidsmåla) mål for arbeid arbeidsmåler s (m) (arbeidsmåleren – arbeidsmålere – arbeidsmålerne) (teknikk) instrument som måler arbeid el. muskelarbeid arbeidsmåte s (m) (arbeidsmåten – arbeidsmåter – arbeidsmåtene) 1 måte å arbeide på; arbeidsmetode 2 maskins arbeidsmåte etc. arbeidsnarkoman s (m) (arbeidsnarkomanen – arbeidsnarkomaner – arbeidsnarkomanene) (dagligtale; spøkefullt) person som er tilbøyelig til å arbeide litt for mye være ~ arbeidsnarkomani s (m) (arbeidsnarkomanien – arbeidsnarkomanier – arbeidsnarkomaniene) (psykologi) det å være så oppslukt av arbeidet sitt at man mister interessen for alt annet arbeidsnedleggelse s (m) (arbeidsnedleggelsen – arbeidsnedleggelser – arbeidsnedleggelsene) el. arbeidsnedlegging (m/f) (arbeidsnedleggingen/arbeidsnedlegginga – arbeidsnedlegginger – arbeidsnedleggingene) det at arbeidstagere legger ned arbeidet i forbindelse med en arbeidskonflikt; streik; (jf. arbeidsstans) arbeidsnektelse s (m) (arbeidsnektelsen – arbeidsnektelser – arbeidsnektelsene) det å nekte(s) å arbeide hvis arbeidstaker nekter å utføre overtidsarbeid, kan dette innebære avtalestridig ~ arbeidsneve s (m) (arbeidsneven – arbeidsnever – arbeidsnevene) never som er blitt store store og kraftige som resultat av hardt, fysisk arbeid gjennom lang tid ha -r arbeidsnormal s (m) (arbeidsnormalen – arbeidsnormaler – arbeidsnormalene) (teknikk) normal som brukes til kontroll og justering av måleredskaper kalibrering av Justervesenets -er arbeidsnotat s (n) (arbeidsnotatet – arbeidsnotat/arbeidsnotater – arbeidsnotata/arbeidsnotatene) arbeids- og sosialdepartement s (n) (i bestemt form) Arbeids- og sosialdepartementet
Bokstaven A 195
arbeids- og sosialsminister
arbeids- og sosialsminister s (m) (i bestemt form) Ar-
beids- og sosialministeren
arbeids- og velferdsdirektorat s (n) (i bestemt form)
Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeidsom adj (arbeidsomt – arbeidsomme) flittig; iherdig være ~ (se også flittig) arbeidsomfang s (n) (arbeidsomfanget – arbeidsomfang – arbeidsomfangene/arbeidsomfanga) omfang av arbeid ikke kjenne -et ikke vite hvor omfattende arbeidet er el. vil være arbeidsomhet s (m/f) (arbeidsomheten/arbeidsomheta) det å være arbeidsom -en hans (se flid) arbeidsomkostning s (m/f) (arbeidsomkostningen/arbeidsomkostninga – arbeidsomkostninger – arbeidsomkostningene) (økonomi; i flertall) -er; sterkt økte -er; -er ikke medregnet (se arbeidskostnader) arbeidsområde s (n) (arbeidsområdet – arbeidsområder – arbeidsområdene/arbeidsområda) område som det arbeides innenfor; arbeidsfelt et stort ~; det er innenfor mitt ~; begges arbeids- og ansvarsområde må være klart definert (se også arbeidsfelt) arbeidsoperasjon s (m) (arbeidsoperasjonen – arbeidsoperasjoner – arbeidsoperasjonene) i en eneste ~ arbeidsoppdrag s (n) (arbeidsoppdraget – arbeidsoppdrag – arbeidsoppdraga/arbeidsoppdragene) arbeidsoppgave s (m/f) (arbeidsoppgaven/arbeidsoppgava – arbeidsoppgaver – arbeidsoppgavene) prioritere -ne; større -r (, arbeidsstykker); ha mange -r (se også arbeidsstykke) arbeidsopphold s (n) (arbeidsoppholdet – arbeidsopphold – arbeidsoppholda/arbeidsoppholdene) arbeidsstans arbeidsopphør s (n) (arbeidsopphøret – arbeidsopphør – arbeidsopphørene/arbeidsopphøra) arbeidsstans arbeidsopplegg s (n) (arbeidsopplegget – arbeidsopplegg – arbeidsoppleggene/arbeidsopplegga) opplegg for arbeid med et slikt ~ må resultatet bli dårlig; det må være noe galt med selve -et; Dag viste imidlertid stor evne til raskt å tilpasse seg -et og forholdene i klassen (se arbeidsplan og opplegg) arbeidsoppsigelse s (m) (arbeidsoppsigelsen – arbeidsoppsigelser – arbeidsoppsigelsene) (jus) oppsigelse av arbeid lovstridig ~ arbeidsordning s (m/f) (arbeidsordningen/arbeidsordninga – arbeidsordninger – arbeidsordningene) arbeidsmåte arbeidsordre s (m) (arbeidsordren – arbeidsordrer – arbeidsordrene) dokument der en klient ber om å få utført et arbeidsoppdrag el. kjøpt en vare arbeidsorgan s (n) (arbeidsorganet – arbeidsorgan/arbeidsorganer – arbeidsorgana/arbeidsorganene) (maskinteknikk; teknikk) maskindel som utfører et bestemt arbeid en harv med rullende -er arbeidsorganisasjon s (m) (arbeidsorganisasjonen – arbeidsorganisasjoner – arbeidsorganisasjonene) 1 interessorganisasjon i arbeidslivet som ivaretar ansattes rettigheter Den internasjonale -en (ILO) fagorgan i FN som arbeider for å ivareta arbeideres rettigheter over hele verden
196 Den store norske bokmålsordboka
2 organisering av arbeid; arbeidsorganisering arbeidsoverall s (m) (arbeidsoverallen – arbeidsoveraller – arbeidsoverallene) (klesplagg) arbeidskittel ta på seg en ~ ta på seg arbeidsklær el. arbeidsantrekk arbeidspenger s (m) (arbeidspengene) (flertall) ~ i fengsel arbeidsperiode s (m) (arbeidsperioden – arbeidsperioder – arbeidsperiodene) periode der det foregår et arbeid arbeidsplan s (m) (arbeidsplanen – arbeidsplaner – arbeidsplanene) 1 plan for arbeidet vi har utarbeidet en ~ som forutsetter at prosjektet er avsluttet innen første august 2 fremdriftsplan; tempoplan; (se arbeidsopplegg) arbeidsplass s (m) (arbeidsplassen – arbeidsplasser – arbeidsplassene) 1 sted der man arbeider på -en; diskriminering på -en; ord og uttrykk fra -en i en videre forstand; jeg kan ikke tenke meg skolen som ~ 2 (i fabrikk- el. kontorlandskap) arbeidsstasjon 3 (på lesesal etc.) arbeidspult 4 plass til å arbeide der hvor lærerne har -ene sine 5 (bygg) byggeplass 6 stilling; jobb; post skaffe nye -er; skape flere -er i kommunen arbeidsplasstilpassing s (m/f) (arbeidsplasstilpassingen/arbeidsplasstilpassinga – arbeidsplasstilpassinger – arbeidsplasstilpassingene) arbeidsplassutforming s (m/f) (arbeidsplassutformingen/arbeidsplassutforminga – arbeidsplassutforminger – arbeidsplassutformingene) utforming av et arbeid arbeidsplate s (m/f) (arbeidsplaten/arbeidsplata – arbeidsplater – arbeidsplatene) arbeidsbord arbeidsplikt s (m/f) (arbeidsplikten/arbeidsplikta – arbeidsplikter – arbeidspliktene) plikt til å arbeide arbeidspliktig adj (arbeidspliktig – arbeidspliktige) (om person) som må arbeide arbeidspose s (m) (arbeidsposen – arbeidsposer – arbeidsposene) (søm) sypose arbeidspress s (n) (arbeidspresset – arbeidspress – arbeidspressene/arbeidspressa) arbeidstempo bli syk pga. -et; lide under sterkt ~; et høyt ~ arbeidsprestasjon s (m) (arbeidsprestasjonen – arbeidsprestasjoner – arbeidsprestasjonene) prestasjon i arbeid stille krav til arbeidstakers -er; mangelfulle -er arbeidsprinsipp s (n) (arbeidsprinsippet – arbeidsprinsipp/arbeidsprinsipper – arbeidsprinsippa/arbeidsprinsippene) (maskinteknikk; for maskin etc.) prinsipp for (maskins) utførelse av et arbeid -et for forbrenningsmotoren ble først utprøvd av den tyske ingeniøren Nikolaus August Otto (1832-1891) i 1876 og dannet grunnlaget for den videre utviklingen av automobiler, motorbåter, motorsykler og fly arbeidspris s (m) (arbeidsprisen – arbeidspriser – arbeidsprisene) (økonomi) pris for arbeid arbeidsproduktivitet s (m) (arbeidsproduktiviteten – arbeidsproduktiviteter – arbeidsproduktivitetene) (økonomi) fork. AP 1 mål for produksjon per enhet arbeidsinnsats
arbeidsskjorte
2 (på makronivå) mål for et lands konkurransekraft som fremkommer ved sammenligning med andre land, især de som ligger nærmest geografisk arbeidsprogram s (n) (arbeidsprogrammet – arbeidsprogram/arbeidsprogrammer – arbeidsprogramma/arbeidsprogrammene) liste over arbeidsoppgaver som skal gjøres i løpet av et bestemt tidsrom ha et tett ~ arbeidsprosess s (m) (arbeidsprosessen – arbeidsprosesser – arbeidsprosessene) produksjonsprosess arbeidsprøve s (m/f) (arbeidsprøven/arbeidsprøva – arbeidsprøver – arbeidsprøvene) arbeidspsykolog s (m) (arbeidspsykologen – arbeidspsykologer – arbeidspsykologene) (psykologi) psykolog som beskjeftiger seg med arbeidspsykologi, en gren av psykologien som undersøker psykologiske faktorers betydning for problemstillinger knyttet til arbeidslivet arbeidspsykologi s (m) (arbeidspsykologien – arbeidspsykologier – arbeidspsykologiene) (psykologi) gren av psykologien som undersøker psykologiske faktorers betydning for problemstillinger knyttet til arbeidslivet arbeidspsykologisk adj (arbeidspsykologisk – arbeidspsykologiske) (psykologi) som gjelder arbeidspsykologi ~ test arbeidspult s (m) (arbeidspulten – arbeidspulter – arbeidspultene) (møbel) skrivebord arbeidspumpe s (m/f) (arbeidspumpen/arbeidspumpa – arbeidspumper – arbeidspumpene) (maskinteknikk) ~ for kløtsj arbeidspunkt s (n) (arbeidspunktet – arbeidspunkt/arbeidspunkter – arbeidspunkta/arbeidspunktene) arbeidsrapport s (m) (arbeidsrapporten – arbeidsrapporter – arbeidsrapportene) fremdriftsrapport arbeidsredskap s (m/n) (arbeidsredskapen/arbeidsredskapet – arbeidsredskap/arbeidsredskaper – arbeidsredskapa/arbeidsredskapene) (verktøy) redskap som brukes til arbeid -er til hagebruk arbeidsreglement s (n) (arbeidsreglementet – arbeidsreglement/arbeidsreglementer – arbeidsreglementa/arbeidsreglementene) reglement for arbeidet; arbeidsbestemmelser arbeidsregler s (m) (arbeidsregelen – arbeidsregler – arbeidsreglene) regel for arbeidet arbeidsreise s (m/f) (arbeidsreisen/arbeidsreisa – arbeidsreiser – arbeidsreisene) reise som foretas i forbindelse med arbeidet; jobbreise; tjenestereise arbeidsrekkefølge s (m) (arbeidsrekkefølgen – arbeidsrekkefølger – arbeidsrekkefølgene) arbeidsrelatert adj (arbeidsrelatert – arbeidsrelaterte) som har med arbeidet å gjøre; jobbrelatert ~ opplæring; et ~ oppdrag arbeidsresultat s (n) (arbeidsresultatet – arbeidsresultat/arbeidsresultater – arbeidsresultata/arbeidsresultatene) resultat av arbeid arbeidsrett s (m) (arbeidsretten – arbeidsretter – arbeidsrettene) (jus) 1 rett til arbeid 2 rettsregler som gjelder arbeidsforhold 3 domstol som dømmer i arbeidstvister; (i bestemt
form) saken kom for Arbeidsretten
arbeidsrettsdom s (m) (arbeidsrettsdommen – arbeids-
rettsdommer – arbeidsrettsdommene) (jus) dom i sak som gjelder arbeidsrett arbeidsrettsdommer s (m) (arbeidsrettsdommeren – arbeidsrettsdommere – arbeidsrettsdommerne) (jus) dommer i sak som gjelder arbeidsrett arbeidsrettslig adj (arbeidsrettslig – arbeidsrettslige) (jus) som gjelder arbeidsrett arbeidsrettssak s (m/f) (arbeidsrettssaken/arbeidsrettssaka – arbeidsrettssaker – arbeidsrettssakene) (jus) sak som gjelder arbeidsrett arbeidsri s (m/f) (arbeidsrien/arbeidsria – arbeidsrier – arbeidsriene) arbeidsrisiko s (m) (arbeidsrisikoen – arbeidsrisikoer – arbeidsrisikoene) yrkesrisiko arbeidsro s (m/f) (arbeidsroen/arbeidsroa) ro til å arbeide man må skaffe seg ~ i klassen, ellers går det ikke; få ~; la meg få ~! få ~; han kunne ikke få ~ (se også arbeidsfred) arbeidsrom s (n) (arbeidsrommet – arbeidsrom – arbeidsrommene/arbeidsromma) (arkitektur) rom der man arbeider; arbeidsværelse; kontor arbeidsrutine s (m) (arbeidsrutinen – arbeidsrutiner – arbeidsrutinene) (især i flertall) -r; akseptere radikale forandringer i -ne sine; ha gode -r arbeidsrytme s (m) (arbeidsrytmen – arbeidsrytmer – arbeidsrytmene) arbeidstempo arbeidsråd s (n) (arbeidsrådet – arbeidsråd – arbeidsrådene/arbeidsråda) arbeidssammenheng s (m) (arbeidssammenhengen – arbeidssammenhenger – arbeidssammenhengene) jobbsammenheng i ~ arbeidssang s (m) (arbeidssangen – arbeidssanger – arbeidssangene) (musikk) arbeidsseddel s (m) (arbeidsseddelen – aebeidssedler – arbeidssedlene) arbeidsseminar s (n) (arbeidsseminaret – arbeidsseminar/arbeidsseminarer – arbeidsseminara/arbeidsseminarene) seminar som arrangeres i forbindelse med arbeidet; jobbseminar; workshop delta på et ~ arbeidssituasjon s (m) (arbeidssituasjonen – arbeidssituasjoner – arbeidssituasjonene) jobbsituasjon arbeidsskade s (m) (arbeidsskaden – arbeidsskader – arbeidsskadene) (medisin) skade som arbeidstaker pådrar seg i arbeidet; yrkesskade pådra seg en ~; iverksette tiltak for å forhindre -r arbeidsskapende adj (arbeidsskapende – arbeidsskapende) (politikk) som skaper nye arbeidsplasser iverksette ~ tiltak arbeidsskift s (n) (arbeidsskiftet – arbeidsskift – arbeidsskiftene/arbeidsskifta) (se skift 2) arbeidsskjema s (n) (arbeidsskjemaet – arbeidsskjemaer/arbeidsskjema – arbeidsskjemaene) jobbskjema; (jf. skjema) arbeidsskjorte s (m/f) (arbeidsskjorten/arbeidsskjorta – arbeidsskjorter – arbeidsskjortene) (klesplagg)
Bokstaven A 197
arbeidsskole
arbeidsskole s (m) (arbeidsskolen – arbeidsskoler – arbeidsskolene) 1 (skole) undervisningsform 2 (historisk) betegnelse for ungdomsfengsel arbeidssky adj (arbeidssky – arbeidssky/arbeidsskye) som skyr arbeid; doven arbeidsskyhet s (m/f) (arbeidsskyheten/arbeidsskyheta) det å være arbeidssky; dovenhet arbeidsslag s (n) (arbeidsslaget – arbeidsslag – arbeidsslagene/arbeidsslaga) 1 stykke arbeid; arbeidstørn ikke gjøre et ~ ikke gjøre noe som helst 2 (maskinteknikk) slag av stempel i maskin som arbeider arbeidsslave s (m) (arbeidsslaven – arbeidsslaver – arbeidsslavene) person som er nødt til å arbeide mer enn det som godt er for å få endene til å møtes; (jf. arbeidsnarkoman) arbeidsslede s (m) (arbeidssleden – arbeidssleder – arbeidssledene) arbeidssliten adj (arbeidsslitent – arbeidsslitne) arbeidsslitt adj (arbeidsslitt – arbeidsslitte) arbeidsslutt s (m) (arbeidsslutten – arbeidsslutter – arbeidssluttene) slutt på arbeidsdag ved ~; etter ~ arbeidssosial adj (arbeidssosialt – arbeidssosiale) som gjelder arbeidsmiljøet lønns- og -e forhold; de ansattes e interesser arbeidssosiologi s (m) (arbeidssosiologien – arbeidssosiologier – arbeidssosiologiene) (sosiologi) gren av sosiologi som bruker sosiologisk metode for å undersøke problemstillinger relatert til arbeidslivet arbeidssparende adj (arbeidssparende – arbeidssparende) som gjør arbeidet lettere; arbeidseffektiv innføre ~ tiltak effektiviseringstiltak arbeidsspenning s (m/f) (arbeidsspenningen/arbeidsspenninga – arbeidsspenninger – arbeidsspenningene) (elektrisitet) spenning som et produkt, f.eks. et transportbånd, er beregnet å skulle benyttes ved, og som står ved en sikkerhetsfaktor i et visst forhold til produktets strekkfasthet; driftsspenning arbeidsspindel s (m) (arbeidsspindelen – arbeidsspindler – arbeidsspindlene) (maskinteknikk) ~ på dreiebenke (jf. spindel) arbeidsspråk s (n) (arbeidsspråket – arbeidsspråk – arbeidsspråkene/arbeidsspråka) språk som brukes i arbeidssammenheng -et er norsk; bruke norsk som ~ arbeidsstans s (m) (arbeidsstansen – arbeidsstanser – arbeidsstansene) arbeidsopphør en langvarig ~; det er inntrådt full ~; midlertidig ~ (se også arbeidsnedleggelse og streik) arbeidsstasjon s (m) (arbeidsstasjonen – arbeidsstasjoner – arbeidsstasjonene) (IKT) arbeidssted s (n) (arbeidsstedet – arbeidssteder – arbeidsstedene) 1 sted der det arbeides 2 arbeidsplass arbeidsstempel s (n) (arbeidsstempelet/arbeidsstemplet – arbeidsstempler/arbeidsstempel – arbeidsstempla/ar-
198 Den store norske bokmålsordboka
beidsstemplene) (maskinteknikk) arbeidsstengning s (m/f) (arbeidsstengningen/arbeidsstengninga – arbeidstegninger – arbeidstegningene) arbeidsstil s (m) (arbeidsstilen – arbeidsstiler – arbeidsstilene) arbeidsmåte arbeidsstillas s (n) (arbeidsstillaset – arbeidsstillas/arbeidsstillas – arbeidsstillasa/arbeidsstillasene) (bygg) montere/sette opp et ~ arbeidsstilling s (m/f) (arbeidsstillingen/arbeidsstillinga – arbeidsstillinger – arbeidsstillingene) kroppsstilling under arbeid en god ~ er viktig for å forhindre belastningsskader arbeidsstipend s (n) (arbeidsstipendet – arbeidsstipender/arbeidsstipend – arbeidsstipendene/arbeidsstipenda) (universitet; økonomi) jobbstipend; prosjektstipend; (se stipend) arbeidsstoff s (n) (arbeidsstoffet – arbeidsstoff/arbeidsstoffer – arbeidsstoffene/arbeidsstoffa) arbeidsmateriale arbeidsstokk s (m) (arbeidsstokken – arbeidsstokker – arbeidsstokkene) alle arbeiderne på en arbeidsplass; arbeidsstyrke; bemanning den faste -en; med redusert ~; arbeide med redusert ~ (se også arbeidsstyrke) arbeidsstrøm s (m) (arbeidsstrømmen – arbeidsstrømmer – arbeidsstrømmene) (elektrisitet) arbeidsstrømbatteri s (n) (arbeidsstrømbatteriet – arbeidsstrømbatterier – arbreidsstrømbatteriene/arbeidsstrømbatteria) (elektrisitet) arbeidsstrømdrift s (m/f) (arbeidsstrømdriften/arbeidsstrømdrifta – arbeidsstrømdrifter – arbeidsstrømdriftene) (bygg; elektrisitet) arbeidsstudie s (m) (arbeidsstudien – arbeidsstudier – arbeidsstudiene) arbeidsstudieingeniør s (m) (arbeidsstudieingeniøren – arbeidsstudieingeniører – arbeidsstudieingeniørene) (kjemi; teknikk) arbeidsstudietekniker s (m) (arbeidsstudieteknikeren – arbeidsstudieteknikere – arbeidsstudieteknikerne) (teknikk) arbeidsstudieteknikk s (m) (arbeidsstudieteknikken – arbeidsstudieteknikker – arbeidsstudieteknikkene) (skole) arbeidsstue s (m/f) (arbeidsstuen/arbeidsstua – arbeidsstuer – arbeidsstuene) el. arbeidsstove (arbeidsstoven/ arbeidsstova – arbeidsstover – arbeidsstovene) (arkitektur) 1 stue der det arbeides; arbeidsværelse på -n 2 (historisk; især på institusjon, anstalt e.l.) sted der det utføres arbeid arbeidsstykke s (n) (arbeidsstykket – arbeidsstykker – arbeidsstykkene/arbeidsstykka) (sveising etc.) avstand mellom brennermunnstykke og ~ ; større -r arbeidsstyrke s (m) (arbeidsstyrken – arbeidsstyrker – arbeidsstyrkene) arbeidsstokk; bemanning fabrikken arbeider med normal ~; fabrikken går med halv ~ (se også arbeidsstokk) arbeidssylinder s (m) (arbeidssylinderen – arbeidssylindere/arbeidssylindre/arbeidssylindrer – arbeidssylindrene/arbeidssylinderne) (maskinteknikk)
arbeidstittel
I arbeidssøkende s (m) jobbsøker de ~ II arbeidssøkende adj (arbeidssøkende – arbeidssøkende) som søker jobb; jobbsøkende være ~ arbeidssøker s (m) (arbeidssøkeren – arbeidssøkere – arbeidssøkerne) arbeidssøkende; jobbsøker arbeidstager s (m) (arbeidstageren – arbeidstagere – arbeidstagerne) el. arbeidstaker (arbeidstakeren – arbeidstakere – arbeidstakerne) person som er ansatt el. utfører lønnet arbeid i noens tjeneste; lønnstager; (jf. lønnsmottager) arbeidstagergruppe s (m/f) (arbeidstagergruppen/arbeidstagergruppa – arbeidstagergrupper – arbeidstagergruppene) el. arbeidstakergruppe (arbeidstakergruppen/arbeidstakergruppa – arbeidstakergrupper – arbeidstakergruppene) arbeidstagerinteresse s (m) (arbeidstagerinteressen – arbeidstagerinteresser – arbeidstagerinteressene) el. arbeidstakerinteresse (arbeidstakerinteressen – arbeidstakerinteresser – arbeidstakerinteressene) arbeidstagerorganisasjon s (m) (arbeidstagerorganisasjonen – arbeidstagerorganisasjoner – arbeidstagerorganisasjonene) el. arbeidstakerorganisasjon (arbeidstakerorganisasjonen – arbeidstakerorganisasjoner – arbeidstakerorganisasjonene) arbeidstagerside s (m/f) (arbeidstagersiden/arbeidstagersida – arbeidstagersider – arbeidstagersidene) el. arbeidstakerside (arbeidstakersiden/arbeidstakersida – arbeidstakersider – arbeidstakersidene) arbeidstalje s (m/f) (arbeidstaljen/arbeidstalja – arbeidstaljer – arbeidstaljene) arbeidsteam s (n) (arbeidsteamet – arbeidsteam – arbeidsteama/arbeidsteamene) arbeidsgruppe arbeidstegning s (m/f) (arbeidstegningen/arbeidstegninga – arbeidstegninger – arbeidstegningene) tegning som viser hvordan man skal utføre et arbeid anbud bedømmes og -er utføres arbeidsteknikk s (m) (arbeidsteknikken – arbeidsteknikker – arbeidsteknikkene) (skole) praktisk arbeid arbeidstemperatur s (m) (arbeidstemperaturen – arbeidstemperaturer – arbeidstemperaturene) (maskinteknikk) arbeidstempo s (n) (arbeidstempoet – arbeidstempo/arbeidstempoer/arbeidstempi – arbeidstempoa/arbeidstempoene/arbeidstempiene) arbeidsrytme arbeidsterapeut s (m) (arbeidsterapeuten – arbeidsterapeuter – arbeidsterapeutene) (historisk) tidligere betegnelse for ergoterapeut arbeidsterapi s (m) (arbeidsterapien – arbeidsterapier – arbeidsterapiene) (historisk) tidligere betegnelse for ergoterapi arbeidstid s (m/f) (arbeidstiden/arbeidstida – arbeidstider – arbeidstidene) tid man skal arbeide -ens slutt; etter ~ etter arbeidstidens slutt kort ~; ha lang ~; han hadde lang ~; ha ekstra lang ~; fast ~; arbeide med nedsatt ~; omlegning av -en; ubekvem ~; tillegg for ubekvem ~; i -en; -ens slutt; ved -ens slutt arbeidstidsanslag s (n) (arbeidstidsanslaget – arbeidstidsanslag – arbeidstidsanslaga/arbeidstidsanslagene)
arbeidstidsavtale s (m) (arbeidstidsavtalen – arbeidstidsavtaler – arbeidstidsavtalene) (jus) avtale som gjelder arbeidstid fremforhandle en ny ~ for skoleverket arbeidstidsberegning s (m/f) (arbeidstidsberegningen/ arbeidstidsberegninga – arbeidstidsberegninger – arbeidstidsberegningene) beregning av arbeidstid arbeidstidsbesparelse s (m) (arbeidstidsbesparelsen – arbeidstidsbesparelser – arbeidstidsbesparelsene) arbeidstidsbestemmelse s (m) (arbeidstidsbestemmelsen – arbeidstidsbestemmelser – arbeidstidsbestemmelsene) bestemmelse som gjelder for arbeidstid arbeidstidsdefinisjon s (m) (arbeidstidsdefinisjonen – arbeidstidsdefinisjoner – arbeidstidsdefinisjonene) arbeidstidsforhold s (n) (arbeidstidsforholdet – arbeidstidsforhold – arbeidstidsforholda/arbeidstidsforholdene) arbeidstidsforkortelse s (m) (arbeidstidsforkortelsen – arbeidstidsforkortelser – arbeidstidsforkortelsene) arbeidstidsforlengelse s (m) (arbeidstidsforlengelsen – arbeidstidsforlengelser – arbeidstidsforlengelsene) arbeidstidskapittel s (n) (arbeidstidskapittelet/arbeidstidskapitlet – arbeidstidskapittel/arbeidstidskapitler – arbeidstidskapitla/arbeidstidskapitlene) arbeidstidskomité s (m) (arbeidstidskomitéen/arbeidstidskomiteen – arbeidstidskomitéer/arbeidstidskomiteer – arbeidstidskomitéene/arbeidstidskomiteene) el. arbeidstidskomite (arbeidstidskomiteen – arbeidstidskomiteer – arbeidstidskomiteene) (parlament; i bestemt form; historisk) Arbeidskomitéen (se Arbeids- og sosialkomitéen) arbeidstidsordning s (m/f) (arbeidstidsordningen/arbeidstidsordninga – arbeidstidsordninger – arbeidstidsordningene) arbeidstidsprognose s (m) (arbeidstidsprognosen – arbeidstidsprognoser – arbeidstidsprognosene) arbeidstidsspørsmål s (n) (arbeidstidsspørsmålet – arbeidstidsspørsmål – arbeidstidsspørsmåla/arbeidstidsspørsmålene) arbeidstilbud s (n) (arbeidstilbudet – arbeidstilbud – arbeidstilbudene/arbeidstilbuda) jobbtilbud arbeidstillatelse s (m) (arbeidstillatelsen – arbeidstillatelser – arbeidstillatelsene) (jus; for utenlandsk arbeidsinnvandrer) tillatelse til å ta seg lønnet arbeid få førstegangs ~; søke om ~ arbeidstilsyn s (n) (arbeidstilsynet – arbeidstilsyn – arbeidstilsynene/arbeidstilsyna) (i bestemt form) Arbeidstilsynet etat underlagt Arbeids- og sosialdepartementet; (etter bedriftsulykke) undersøkelse foretatt av Arbeidstilsynet arbeidstilsynsråd s (n) (arbeidstilsynsrådet – arbeidstilsynsråd – arbeidstilsynsrådene/arbeidstilsynsråda) arbeidstiltak s (n) (arbeidstiltaket – arbeidstiltak – arbeidstiltaka/arbeidstiltakene) arbeidstime s (m) (arbeidstimen – arbeidstimer – arbeidstimene) (statistikk etc.) produksjon per ~ arbeidstittel s (m) (arbeidstittelen – arbeidstitler – ar-
Bokstaven A 199
arbeidstjeneste
beidstitlene) foreløpig tittel på bok etc. -en på den nye boka er … arbeidstjeneste s (m) (arbeidstjenesten – arbeidstjenester – arbeidstjenestene) (militærvesen) arbeidstog s (n) (arbeidstoget – arbeidstog – arbeidstogene/arbeidstoga) (jernbane) tog som brukes til ulike arbeidsoperasjoner på el. langs et jernbanespor arbeidstralle s (m/f) (arbeidstrallen/arbeidstralla – arbeidstraller – arbeidstrallene) tralle med redskaper, vaskemidler, sengetøy, håndklær etc. som renholdsbetjent, stuepike etc. har bruk for i arbeidet arbeidstrapp s (m/f) (arbeidstrappen/arbeidstrappa – arbeidstrapper – arbeidstrappene) arbeidstrell s (m) (arbeidstrellen – arbeidstreller – arbeidstrellene) flittig arbeider; arbeidsmaur; sliter arbeidstrening s (m/f) (arbeidstreningen/arbeidstreninga – arbeidstreninger – arbeidstreningene) oppøving til vanlig arbeid; opptrening av arbeidsevne arbeidstreningsgruppe s (m/f) (arbeidstreningsgruppen/arbeidstreningsgruppa – arbeidstreningsgrupper – arbeidstreningsgruppene) arbeidstreningsinstitutt s (n) (arbeidstreningsinstituttet – arbeidstreningsinstitutter/arbeidstreningsinstitutt – arbeidstreningsinstituttene/arbeidstreningsinstitutta) arbeidstrett adj (arbeidstrett – arbeidstrette) el. arbeidstrøtt (arbeidstrøtt – arbeidstrøtte) arbeidstretthet s (m/f) (arbeidstrettheten/arbeidstrettheta – arbeidstrettheter – arbeidstretthetene) el. arbeidstrøtthet (arbeidstrøttheten/arbeidstrøttheta – arbeidstrøttheter – arbeidstrøtthetene) det å være arbeidstrett arbeidstropp s (m) (arbeidstroppen – arbeidstropper – arbeidstroppene) arbeidstrykk s (n) (arbeidstrykket – arbeidstrykk – arbeidstrykkene/arbeidstrykka) (maskinteknikk) den er utstyrt med en ventil som sørger for at -et blir praktisk talt konstant; -ene for sveising og skjæring innstilles med åpne brennerventiler; redusere trykket til et passende ~; regulere (, stille inn) -et for én gass om gangen; still inn det ønskede ~ ved å skru justeringsskruen innover (jf. arbeidspress) arbeidstræl s (m) (arbeidstrælen – arbeidstræler – arbeidstrælene) sliter arbeidstrøye s (m/f) (arbeidstrøyen/arbeidstrøya – arbeidstrøyer – arbeidstrøyene) (klesplagg) arbeidstvang s (m) (arbeidstvangen – arbeidstvanger – arbeidstvangene) arbeidsplikt arbeidstvist s (m) (arbeidstvisten – arbeidstvister – arbeidstvistene) (jus) arbeidskonflikt arbeidstvistlov s (m) (arbeidstvistloven – arbeidstvistlover – arbeidstvistlovene) (jus; i bestemt form) -en arbeidstørn s (m) (arbeidstørnen – arbeidstørner – arbeidstørnene) tur til å arbeide; arbeidsøkt arbeidstøy s (n) (arbeidstøyet – arbeidstøy – arbeidstøyene/arbeidstøya) (klesplagg) arbeidsklær arbeidsudyktig adj (arbeidsudyktig – arbeidsudyktige) (medisin) arbeidsufør; (se også arbeidsufør)
200 Den store norske bokmålsordboka
arbeidsudyktighet s (m/f) (arbeidsudyktigheten/arbeidsudyktigheta – arbeidsudyktigheter – arbeidsudyktighetene) (medisin) arbeidsuførhet; (se arbeidsuførhet) I arbeidsufør s (m) (medisin) arbeidsudyktig person de -e (jf. arbeidsudyktig og yrkesvalghemmet) II arbeidsufør adj (arbeidsuført – arbeidsuføre) (medisin) som ikke er i stand til å arbeide; arbeidsudyktig være 50 % ~; være helt ~ (jf. arbeidsudyktig og yrkesvalghemmet) arbeidsuførhet s (m/f) (arbeidsuførheten/arbeidsuførheta – arbeidsuførheter – arbeidsuførhetene) (medisin) arbeidsudyktighet delvis ~; varig ~ arbeidsuførhetstrygd s (m/f) (arbeidsuførhetstrygden/ arbeidsuførhetstrygda – arbeidsuførhetstrygder – arbeidsuførhetstrygdene) (økonomi) trygd ved arbeidsuførhet; uføretrygd få ~ (se trygd) arbeidsuhell s (n) (arbeidsuhellet – arbeidsuhell – arbeidsuhella/arbeidsuhellene) arbeidsuke s (m/f) (arbeidsuken/arbeidsuka – arbeidsuker – arbeidsukene) jobbuke en 37-timers ~; -n skal skjæres ned til 36 timer; vi har 6-dagers ~ arbeidsulykke s (m/f) (arbeidsulykken/arbeidsulykka – arbeidsulykker – arbeidsulykkene) 1 (medisin; forsikring) ulykke som finner sted på en arbeidsplass klassifisere noe som en ~ 2 (overført) bommert; tabbe; uhell arbeidsunderlag s (n) (arbeidsunderlaget – arbeidsunderlag – arbeidsunderlaga/arbeidsunderlagene) arbeidsuniform s (m/f) (arbeidsuniformen/arbeidsuniforma – arbeidsuniformer – arbeidsuniformene) (klesplagg) jobbuniform bruke ~; ta på seg ~ arbeidsuro s (m) (arbeidsuroen – arbeidsuroer – arbeidsuroene) arbeidsutførelse s (m) (arbeidsutførelsen – arbeidsutførelser – arbeidsutførelsene) arbeidsutførende adj (arbeidsutførende – arbeidsutførende) (maskinteknikk) ~ del arbeidsutvalg s (n) (arbeidsutvalget – arbeidsutvalg – arbeidsutvalgene/arbeidsutvalga) arbeidskomité nedsette et ~ arbeidsutvalgsmøte s (n) (arbeidsutvalgsmøtet – arbeidsutvalgsmøter – arbeidsutvalgsmøta/arbeidsutvalgsmøtene) arbeidsutvidelse s (m) (arbeidsutvidelsen – arbeidsutvidelser – arbeidsutvidelsene) arbeidsvalg s (n) (arbeidsvalget – arbeidsvalg – arbeidsvalga/arbeidsvalgene) arbeidsvandring s (m/f) (arbeidsvandringen/arbeidsvandringa – arbeidsvandringer – arbeidsvandringene) vandring av arbeidskraft fra ett område til et annet; (se også åendling) arbeidsvane s (m) (arbeidsvanen – arbeidsvaner – arbeidsvanene) arbeidsvant adj (arbeidsvant – arbeidsvante) (om person) vant til å arbeide arbeidsvanthet s (m/f) (arbeidsvantheten/arbeidsvantheta – arbeidsvantheter – arbeidsvanthetene) det å være
are
arbeidsvant
arbeidsvarsling s (m/f) (arbeidsvarslingen/arbeidsvars-
linga) det å sette varselskilt, sperring(er) etc. på el. en langs vei i forbindelse med veiarbeid, omkjøring etc; (skole) kurs i ~ arbeidsvederlag s (n) (arbeidsvederlaget – arbeidsvederlag – arbeidsvederlaga/arbeidsvederlagene) (økonomi) vederlag for arbeid arbeidsveksling s (m/f) (arbeidsvekslingen/arbeidsvekslinga) arbeidsventil s (m) (arbeidsventilen – arbeidsventiler – arbeidsventilene) (teknikk) arbeidsverdi s (m) (arbeidsverdien – arbeidsverdier – arbeidsverdiene) (økonomi) arbeidsverditeori s (m) (arbeidsverditeorien – arbeidsverditeorier – arbeidsverditeoriene) (økonomi) arbeidsverk s (n) (arbeidsverket – arbeidsverk/arbeidsverker – arbeidsverka/arbeidsverkene) arbeidsverktøy s (n) (arbeidsverktøyet – arbeidsverktøy/arbeidsverktøyer – arbeidsverktøya/arbeidsverktøyene) (verktøy) arbeidsvern s (n) (arbeidsvernet – arbeidsvern – arbeidsverna/arbeidsvernene) se arbeidervern arbeidsvilje s (m) (arbeidsviljen – arbeidsviljer – arbeidsviljene) vilje til å arbeide; arbeidsiver; (se arbeidsomhet) arbeidsvilkår s (n) (arbeidsvilkåret – arbeidsvilkår – arbeidsvilkårene/arbeidsvilkåra) arbeidsbetingelse; (især i flertall) lønns- og ~ I arbeidsvillig s (m) arbeidsvillig person de -e; det var svært mange -e II arbeidsvillig adj (arbeidsvillig – arbeidsvillige) (om person) som er villig til å arbeide være ~ og flink arbeidsvillighet s (m/f) (arbeidsvilligheten/arbeidsvilligheta – arbeidsvilligheter – arbeidsvillighetene) det å være villig til å arbeide arbeidsvogn s (m/f) (arbeidsvognen/arbeidsvogna – arbeidsvogner – arbeidsvognene) vogn som brukes i et arbeid; (se også arbeidstralle) arbeidsvurdering s (m/f) (arbeidsvurderingen/arbeidsvurderinga – arbeidsvurderinger – arbeidsvurderingene) 1 (økonomi) vurdering av de ansatte og stillingene de har med det som formål å fastsette differensierte lønnssatser 2 (medisin) vurdering av arbeidsevne formålet med -en er å utrede mulighetene som vedkommende har til å komme tilbake til arbeidslivet arbeidsværelse s (n) (arbeidsværelset – arbeidsværelser – arbeidsværelsene/arbeidsværelsa) (arkitektur) arbeidsrom; kontor sitte på -et arbeidsytelse s (m) (arbeidsytelsen – arbeidsytelser – arbeidsytelsene) (maskinteknikk etc.) se arbeidseffektivitet arbeidsøkt s (m/f) (arbeidsøkten/arbeidsøkta – arbeidsøkter – arbeidsøktene) tid da man arbeider; arbeidsperiode; (jf. arbeidstørn) arbeidsår s (n) (arbeidsåret – arbeidsår – arbeidsårene/
arbeidsåra) jobbår et godt ~; dette -et ble sterkt forstyrret av indrepolitiske forhold arbitrasje s (m) (arbitrasjen – arbitrasjer – arbitrasjene) (fra fransk arbitrage «voldgift») 1 (jus) voldgift avgjøre noe ved ~ 2 (handel; børsuttrykk) beregning av valutakurser el. verdipapirkurser for å utnytte kursdifferansen mellom forskjellige børsplasser; (se effektarbitrasje) arbitrasjeforretning s (m/f) (arbitrasjeforretningen/arbitrasjeforretninga – arbitrasjonsforretninger – arbitrasjonsforretningene) (handel) arbitrasjeregning s (m/f) (arbitrasjeregningen/arbitrasjeregninga – arbitrasjeregninger – arbitrasjeregningene) (handel; børsuttrykk) arbitrasjør s (m) (arbitrasjøren – arbitrasjører – arbitrasjørene) (fra fransk arbitrageur ) (handel; børsuttrykk) person som driver arbitrasjeforretning arbitrere v (arbitrerer – arbitrerte – arbitrert) (fra latin arbitrari «bestemme, avgjøre») (handel) beregne vekselkurser arbitrio adv (musikk) etter forgodtbefinnende arbitrium s (jus) voldgiftskjennelse arbitrær adj (arbitrært – arbitrære) (fra fransk arbitraire, av latin arbitrarius «avgjort ved skjønn») (formelt) skjønnsmessig; vilkårlig arbitrært adv (formelt) etter skjønn; vilkårlig; skjønnsmessig arboret s (n) (arboretet – arboret/arboreter – arboreta/ arboretene) el. arboretum (arboretumet – arboretum/ arboretumer – arboretuma/arboretumene) (fra latin arboretum «beplantning av trær») (botanikk; hagebruk) utenlandske trær el. busker som plantes sammen etter innbyrdes slektskap arborist s (m) (arboristen – arborister – arboristene) (av latin arbor «tre" og -ist ) (skogbruk) person som er spesialist i behandling og felling av trær arbutin s (n) (arbutinet) (kjemi) glykosid arco s (fra italiensk arco «bue») (musikk) bue Arcturus propr (astronomi) den klareste stjernen i stjernebildet bjørnevokteren arcus s (arkitektur) bue; hvelv ard s (m) (arden – arder – ardene) (fra norrønt) (landbruk) (tre)plog uten veltefjel arde v (arder – ardet/arda – ardet/arda) (landbruk) hyppe med ard; pløye ~ potetåkeren Ardennene propr (geografi) område i Belgia, Luxembourg og Frankrike Ardennerskogen propr (geografi) skog i Ardennnene, et område i Belgia, Luxembourg og Frankrike ardente adv (fra italiensk ardente, av ardere «brenne») (musikk; om spillestil) glødende; ildfullt ardometer s (n) (ardometeret/ardometret – ardometer/ ardometre – ardometra/ardometrene) (teknikk) are s (m) (aren – arer – arene) (fra norrønt ari ) (zoologi; fugl) havørn
Bokstaven A 201
area
area s (m) (areaen – areaer – areaene) (fra latin area
«flate, åpen plass») (bygg) åpent felt mellom grunnmur og terreng areal s (n) (arealet – areal/arealer – areala/arealene) (fra latin arealis, av area «flate, åpen plass») 1 (matematikk) flateinnhold; flatevidde et ~ på …; regne ut -et 2 (geografi) (land)område; strekning store -er ligger fremdeles brakk 3 (arkitektur) gulv~ (se jordbruksareal; grøntareal) arealavgift s (m/f) (arealavgiften/arealavgifta – arealavgifter – arealavgiftene) (økonomi) arealavrenning s (m/f) (arealavrenningen/arealavrenninga – arealavrenninger – arealavrenningene) (landbruk) avrenning fra dyrket mark; avrenning arealbehov s (n) (arealbehovet – arealbehov – arealbehova/arealbehovene) (arkitektur) behov for (gulv)areal; plassbehov virksomheten har et stort ~ arealbruk s (m/n) (arealbruken/arealbruket – arealbruker/arealbruk – arealbrukene/arealbruka) (arkitektur) bruk av areal arealbruk og arealbruksendring s (m/f) (arealbruk og arealbruksendringen – arealbruk og arealbruksendringer – arealbruk og arealbrksendringene) (klima) del av et lands utslippsregnskap som beskriver hvordan landet utnytter landarealene og slik påvirker opptak og utslipp av klimagasser arealdiagram s (n) (arealdiagrammet – arealdiagram/ arealdiagrammer – arealdiagramma/arealdiagrammene) diagram som viser kvantitative data, og som oftest brukes det til å sammenligne to el. flere mengder arealdisponering s (m/f) (arealdisponeringen/arealdisponeringa – arealdisponeringer – arealdisponeringene) (arkitektur) plan for hvordan areal(er) skal utnyttes arealenhet s (m/f) (arealenheten/arealenheta – arealenheter – arealenhetene) (statistikk) antall beboere per ~ arealforbruk s (n) (arealforbruket – arealforbruk – arealforbruka/arealforbrukene) (arkitektur) forbruk av areal arealforvaltning s (m/f) (arealforvaltningen/arealforvaltninga – arealforvaltninger – arealforvaltningene) (landskapsfag) forvaltning av areal arealklassifisering s (m/f) (arealklassifiseringen/arealklassifiseringa – arealklassifiseringer – arealklassifiseringene) (miljøvern) arealmessig adj (arealmessig – arealmessige) (arkitektur) som gjelder areal arealnedbør s (m) (arealnedbøren – arealnedbører – arealnedbørene) (meteorologi) nedbør i et bestemt geografisk område -en i Trondheim kommune arealplan s (m) (arealplanen – arealplaner – arealplanene) (arkitektur; bygg; jus) statlig el. kommunalt vedtatt plan, basert på plan- og bygningslovgivningen, som danner grunnlag for hva et areal skal brukes til utarbeide en ~ for et område (jf. reguleringsplan) arealplanlegging s (m/f) (arealplanleggingen/arealplanlegginga – arealplanlegginger – arealplanleggingene) (arkitektur; bygg; jus) utarbeidelse av en arealplan, dvs. en statlig el. kommunalt vedtatt plan som danner grunn-
202 Den store norske bokmålsordboka
lag for hva et areal skal brukes til arealregnskap s (n) (arealregnskapet – arealregnskap/ arealregnskaper – arealregnskapa/arealregnskapene) arealtilskudd s (n) (arealtilskuddet – arealtilskudd – arealtilskudda/arealtilskuddene) el. arealtilskott (arealtilskottet – arealtilskott – arealtilskotta/arealtilskottene) (økonomi) arealutnyttelse s (m) (arealutnyttelsen – arealutnyttelser – arealutnyttelsene) utnyttelse av et areal areell adj (areelt – areelle) (arkitektur; bygg) som gjelder areal; arealmessig arekanøtt s (m/f) (arekanøtten/arekanøtta – arekanøtter – arekanøttene) (botanikk) nøtt fra arekapalmen arekapalme s (m) (arekapalmen – arekapalmer – arekapalmene) (botanikk) betelpalme Aremark propr (geografi) kommune i Viken fylke aremarking s (m) (aremarkingen – aremarkinger – aremarkingene) (demonym) person som bor i el. kommer fra Aremark i Viken fylke aren s (n) (arenet – arener – arenene) (kjemi) (i flertall) arener fellesbetegnelse på aromatiske hydrokarboner arena s (m) (arenaen – arenaer – arenaene) (fra latin arena «sandslette; sand; kampplass i amfiteater») 1 stridsplass i tyrefekterstadion el. i et romersk amfiteater 2 (især i sammensetninger) område som er avsatt til bestemt formål fritids~; konsert~; messe~ 3 (overført) sted der noe foregår; stridsplass; kampplass den politiske -en; overlate -en til andre; gjøre sin entré på den litterære -en (jf. manesje) arenascene s (m) (arenascenen – arenascener – arenascenene) el. arenasene (arenasenen – arenasener – arenasenene) (teater) scene som er plassert midt i teateret, og med tilskuerplassene i ring rundt scenen arenateater s (n) (arenateateret/arenateatret – arenateater/arenateatre – arenateatra/arenateatrene) (teater) teater med arenascene, dvs. en scene som er plassert midt i teateret Arendal propr (geografi) kommune og by i Agder fylke arendalitt s (m) (arendalitten – arendalitter – arendalittene) (demonym) person som bor i el. kommer fra Arendal i Agder fylke arendalsk adj (arendalsk – arendalske) som gjelder Arendal el. arendalitter arendsspir s (n) (arendsspiret) (botanikk) staude areola s (m) (areolaen – areolaer – areolaene) (fra latin areola «lite, åpent område») 1 mindre område som er formet som en ring 2 (meteorologi) lysende ring rundt himmellegeme når det observeres gjennom et tynt skylag 3 (anatomi) mørk ring rundt brystvorten areometer s (n) (areometeret/areometret – areometer/ areometre – areometra/areometrene) (teknikk) instrument til måling av tetthet i væsker; volumeter areopagitt s (m) (areopagitten – areopagitter – areopagittene) (jus; historisk; i klassisk tid) medlem av en domstol som holdt til på høyden Areopagos i Aten; råds-
argusøye
herre
Areopagos propr (jus; historisk) sete for domstol i Aten
i klassisk tid, nordvest for Akropolis Arequipa propr (geografi) by i Peru Ares propr (mytologi) gresk krigsgud, sønn av Zevs og Hera aretalogi s (m) (aretalogien – aretalogier – aretalogiene) (religion; litteratur) lovsang arg adj (argt – arge) (fra norrønt argr ) 1 sint; indignert; forbitret 2 (især i superlativ) ond; lumsk våre -este fiender våre verste fiender arge v (arger – arget/arga – arget/arga) (av arg ) gjøre arg el. sint; harme argefant s (m) (argefanten – argefanter – argefantene) (sjelden) sinnatagg argelist s (m/f) (argelisten/argelista) (fra tysk Arglist ) (gammeldags) ondskapsfull list; renker argende adv (opprinnelig presens part. av arge ) (brukt forsterkende) fortærende ~ sint kjempesint argentan s (n) (argentanet) (fra nylatin argentan, av latin argentum «sølv») (mineralogi) tysk sølv; nysølv argentarius s (m) (argentariusen – argentarier – argentariene) (fra latin) (historisk) romersk vekselér Argentina propr (geografi) land i Sør-Amerika argentiner s (m) (argentineren – argentinere – argentinerne) (demonym) person som bor i el. kommer fra Argentina argentinsk adj (argentinsk – argentinske) som gjelder argentinere og Argentina argentitt s (m) (argentitten – argentitter – argentittene) (mineralogi) glasserts; (jf. sølvglans) argentum s (fra latin argentum «sølv») (mineralogi) sølv ~ foliatum bladsølv ~ vivum kvikksølv arghet s (m/f) (argheten/argheta – argheter – arghetene) det å være arg; sinne I arging s (m/f) (argingen/arginga – arginger – argingene) det å arge II arging s (m) (argingen – arginger – argingene) arginin s (n) (argininet – argininer – argininene) (av gresk arginoeis «skinnende hvit») (kjemi) en av de 20 aminosyrene som inngår som byggestener i proteiner argon s (n) (argonet) (av gresk argos «uvirksom, som ikke arbeider») (kjemi) ikke-metallisk, gassformig grunnstoff (edelgass); edelgass, kjemisk symbol Ar argonaut s (m) (argonauten – argonauter – argonautene) (fra gresk Argonautes, av navnet på skipet Argo og nautes «sjømann») (litteratur) navn på en av Jasons følgesvenner argonsveising s (m/f) (argonsveisingen/argonsveisinga – argonsveisinger – argonsveisingene) (sveising) tidligere betegnelse for ulike buesveisemetoder der man bruker dekkgass som hovedsakelig inneholder argon Argos propr el. Argus (mytologi; i greske sagn) altskuende monster el. vokter som har 100 øyne, sønn av Agenor; (jf. argusøye)
argot s (m) (argoten – argoter – argotene) (fra fransk ar-
got ) (språkvitenskap) hemmelig (internt) språk, især om språk brukt av kriminelle; gruppespråk; sjargong argskap s (m) (argskapen – argskaper – argskapene) (sjelden) harme; sinne; ergrelse argument s (n) (argumentet – argument/argumenter – argumenta/argumentene) (fra latin argumentum, av arguere «bevise, klarlegge») 1 utsagn som blir fremsatt for å styrke el. svekke en påstand, beslutning etc.; begrunnelse gode (, dårlige) -er; ha mange gode -er; han anførte som ~ at; rive et ~ fra hverandre; han plukket -ene hennes fra hverandre 2 (matematikk) størrelsen el. variabelen som en funksjon virker på 3 (språkvitenskap) dependent som kreves av et verb eller et annet hode argumentasjon s (m) (argumentasjonen – argumentasjoner – argumentasjonene) (fra latin argumentatio, av argumentari ) 1 det å argumentere; fremføring av argumenter; argumentering 2 måte å argumentere på det er mange svakheter knyttet til -en hans; saklig og god ~ (se argumentere) argumentasjonsteori s (m) (argumentasjonsteorien – argumentasjonsteorier – argumentasjonsteoriene) (filosofi; logikk) vitenskapen om og studiet av hvordan konklusjoner kan nås gjennom logisk resonnement; argumentasjon argumentere v (argumenterer – argumenterte – argumentert) (fra latin argumentari ) fremsette argumenter for å styrke el. svekke en påstand; begrunne ~ for noe; ~ for at planen skal aksepteres; hun argumenterte for dette på en meget dyktig måte; ~ med at …; ~ imot; man kan ~ både for og imot; de -r ut fra forskjellige premisser argumentering s (m/f) (argumenteringen/argumenteringa – argumenteringer – argumenteringene) det å argumentere; (se argumentasjon) argumentgruppering s (m/f) (argumentgrupperingen/ argumentgrupperinga – argumentgrupperinger – argumentgrupperingene) (språkvitenskap) måten et språk grupperer argumenter på, for eksempelved kasusmarkering argusblikk s (n) (argusblikket – argusblikk – argusblikkene/argusblikka) (etter Argos i greske sagn, et altskuende monster) skarpt el. gjennomtrengende blikk; argusøyne; falkeblikk; årvåkenhet argusfasan s (m) (argusfasanen – argusfasaner – argusfasanene) (zoologi; fugl) fugl i fasanfamilien, hvor hannen har øyelignende flekker; Argusianus argus argusfisk s (m) (argusfisken – argusfisker – argusfiskene) (zoologi; fisk) liten brakkvannsfisk; Scatophagus argusk argusspeil s (n) (argusspeilet – argusspeil – argusspeilene/argusspeila) type speil el. spesialglass som er belagt med reflekterende glass som gjør det mulig å se gjennom glasset; enveisspeil; spionspeil, også kalt Pilkington Mirrorpane argusøye s (n) (argusøyet – argusøyer/argusøyne – argusøya/argusøynene/argusøyene) (etter Argos i greske
Bokstaven A 203
argyri
sagn, et altskuende monster) argusblikk; falkeblikk; årvåkne, vaktsomme øyne ha argusøyne være årvåken; være oppmerksom argyri s (m) (argyrien) (av gresk argyros «sølv») (medisin) blågrå misfarging av huden etter en tids bruk av sølvpreparater; argyria Ariadne propr (mytologi; i gresk mytologi) fruktbarhetsgudinnen av Kreta ariadnetråd s (m) (ariadnetråden – ariadnetråder – ariadnetrådene) (etter Ariadnes ledetråd i labyringen i Knosses) (mytologi; litterært) ledetråd i en vanskelig el. kinkig sak arianer s (m) (arianeren – arianere – arianerne) (av latin Arius, etter den lybiske geistlige (ca.250-ca.336), hvis lære betoner at Sønnen (Kristus) ikke er av samme natur som Faderen, og at Sønnen (Kristus) er skapt av Faderen) (teologi) person som har sluttet seg til arianismen arianisme s (m) (arianismen – arianismer – arianismene) (teologi) kirkelig lære som betoner at Kristus ikke er av samme natur som Faderen, og at Sønnen (Kristus) er skapt av Faderen ariansk adj (ariansk – arianske) (teologi) som gjelder arianismen el. arianere arid adj (arid – aride) (fra latin aridus «tørr») (meteorologi) med lite nedbør og lite fordampning; tørr; nedbørfattig; (jf. humid) ariditet s (m) (ariditeten – ariditeter – ariditetene) (meteorologi) det å være arid; tørrhet; tørke; (jf. humiditet) arie s (m) (arien – arier – ariene) (fra gresk aer «luft») (musikk) sangstykke for solostemme arier s (m) (arieren – ariere – arierne) (fra tysk Arier ) 1 (språkvitenskap) person som tilhører et folk som snakker et indoeuropeisk språk i Iran el. India 2 (historisk; i nazistisk raselære el. raselære fra slutten av 1800-tallet) person av nordeuropeisk, germansk opprinnelse arierhypotese s (m) (arierhypotesen – arierhypoteser – arierhypotesene) (historisk) arierlære s (m/f) (arierlæren/arierlæra – arierlærer – arierlærene) (historisk) arierteori s (m) (arierteorien – arierteorier – arierteoriene) (historisk) ariespunkt s (n) (ariespunktet – ariespunkt/ariespunkter – ariespunkta/ariespunktene) (astronomi; i navigasjon) betegnelse for det punktet der himmellegemets ekliptikkplan skjærer himmelkulens ekvatorplan; vårjevndøgnspunkt arietta s (m) (ariettaen – ariettaer – ariettaene) (fra italiensk arietta ) (musikk) liten arie arild s (i uttrykket) fra -s tid (knyttes feilaktig til mannsnavnet Arild) fra urgammel tid; fra langt tilbake i tid; fra uminnelige tider; fra de eldste tider arioso adv (fra italiensk arioso ) (musikk) i ariestil; sangbart arisk adj (arisk – ariske) (fra tysk arisch ) 1 som gjelder el. kjennetegner ariere 2 (historisk) som gjelder el. kjennetegner den nordeuro-
204 Den store norske bokmålsordboka
peiske, germanske rasen den -e rasen (se arier)
aristark s (m) (aristarken – aristarker – aristarkene)
(kunst) kunstdommer som er streng, men rettferdig Aristofanes propr (personnavn) gresk dramatiker i antikken aristokrat s (m) (aristokraten – aristokrater – aristokratene) (fra fransk aristocrate ) 1 person som tilhører aristokratiet; adelig; adelsmann 2 (overført) forfinet, fornemt menneske aristokrati s (n) (aristokratiet – aristokrati/aristokratier – aristokratiene/aristokratia) (fra gresk aristokratia «de bestes styre») 1 (politikk) styreform der kun adelen og overklassen har politisk innflytelse; adelsvelde 2 samfunnsklasse; adel; adelsstand; nobilitet; noblesse 3 (overført) edelhet; fornemhet 4 (overført) gruppe av personer som har en ledende posisjon innenfor et bestemt område; elite aristokratisk adj (aristokratisk – aristokratiske) (av aristokrat og -isk ) 1 som gjelder el. kjennetegner aristokratiet; adelig; høybåren 2 (overført) forfinet; fornem aristokratisme s (m) (aristokratismen – aristokratismer – aristokratismene) (av aristokrat og -isme ) aristokratisk innstilling Aristoteles propr (filosofi; personnavn) gresk filosof i antikken (384 - 322 f.Kr.) aristoteliker s (m) (aristotelikeren – aristotelikere – aristotelikerne) (av Aristoteles og -iker ) (filosofi) person som er tilhenger av Aristoteles og filosofien hans; (jf. platoniker) aristotelisk adj (aristotelisk – aristoteliske) (av Aristoteles og -isk ) (filosofi) som gjelder Aristoteles og filosofien hans; (jf. platonisk) aritmetiker s (m) (aritmetikeren – aritmetikere – aritmetikerne) (av aritmetikk og -iker ) (matematikk) person som har aritmetikk som fag aritmetikk s (m) (aritmetikken – aritmetikker – aritmetikkene) (fra gresk arithmetike (tekhne) «tall(kunst)») (matematikk) 1 tall-lære 2 (skole) lærebok i aritmetikk aritmetisere v (aritmetiserer – aritmetiserte – aritmetisert) (matematikk) omgjøre til tallstørrelser I aritmetisk adj (aritmetisk – aritmetiske) (av gresk arithmetos ) (matematikk) som gjelder aritmetikk ~ rekke tallrekke der differansen mellom to naboledd alltid er den samme II aritmetisk adv (matematikk) aritmologi s (m) (aritmologien – aritmologier – aritmologiene) (av aritmo- og gresk arithmos «tall» og) -logi ) (matematikk) læren om tallene aritmomani s (m) (aritmomanien – aritmomanier – aritmomaniene) (psykologi) tellemani Arizona propr (geografi) delstat i USA, fork. Ariz el. AZ I ark s (m) (arken – arker – arkene) (fra latin arca «kis-
arkimandritt
te, skrin») (bibelsk) 1 (bibelsk) kiste; skrin Paktens ~ skrinet der jødenes lovtavler ble oppbevart 2 (litterært) skip Noas ~ skipet som Noah bygde for å redde jordens skapninger fra syndfloden II ark s (n) (arket – ark – arkene/arka) (fra latin arcus ) 1 (typografi) firkantet stykke papir i varierende størrelse; blad; papirark et ~ papir (skole) innførings~; et ~ med oppgaver (på); på eget ~ (se gjennomslagsark; innføringsark; kladdeark) 2 (bokbinding) del av trykt bok, vanligvis på 16 sider (overført; i uttrykket) begynne (, starte) med blanke ~ begynne på nytt; få en ny sjanse III ark s (m) (arken – arker – arkene) (arkitektur) utbygg utenfor taket, med vindu; kvist -ark (suffiks) hersker; (i ord som f.eks.) monark; patriark arkade s (m) (arkaden – arkader – arkadene) (fra middelalderlatin arcata «bue, hvelv») 1 (arkitektur) åpning mellom to søyler; hvelving; buegang 2 (arkitektur) sammenhengende rekke av arkader 3 (handel) overbygget handlegate shopping~ arkadeskrift s (m/f) (arkadeskriften/arkadeskrifta – arkadeskrifter – arkadeskriftene) Arkadia propr (geografi) landskap og fylke i Hellas arkadier s (m) (arkadieren – arkadiere – arkadierne) (demonym) person fra Arkadia, et landskap og fylke i Hellas arkadisk adj (arkadisk – arkadiske) (etter gresk Arkadia, ett fjellområde i Hellas, også brukt i overført betydning som en betegnelse for et idyllisk lykkeland) som gjelder Arkadia el. arkadiere arkaisere v (arkaiserer – arkaiserte – arkaisert) (fra gresk arkhaizein, og av arkhaios «gammel, gammeldags, opprinnelig») etterligne stil fra en eldre tid arkaiserende adj (arkaiserende – arkaiserende) som etterligne stil fra en eldre tid ~ uttrykksmåte arkaisk adj (arkaisk – arkaiske) (fra gresk arkhaios «gammeldags, gammel, opprinnelig») (især om språkform) som er el. virker foreldet; arkaiserende; foreldet; gammeldags arkaisme s (m) (arkaismen – arkaismer – arkaismene) (fra gresk arkhaismos ) (språkvitenskap) foreldet bøyningsform, ord el. uttrykk arkaistisk adj (arkaistisk – arkaistiske) (arkitektur; kunst; språkvitenskap) arkaiserende; gammeldags en ~ uttrykksmåte; en ~ stil (se også arkaisk) arkandisiplin s (m) (arkandisiplinen – arkandisipliner – arkandisiplinene) (fra latin arcanus «taus, hemmelig») (religion) forbud mot at innholdet av religiøs lære meddeles til personer som ikke er medlemmer av vedkommende trossamfunn medlemmer av de hellenistiske mysteriereligionene var underlagt ~ Arkansas propr (geografi) delstat i USA, fork. Ark el. AR arkanum s (n) (arkanumet – arkaner/arkana – arkanaene/arkanene) (fra latin arcanum, av arcanus «hemme-
lig») (medisin; farmasi) legemiddel hvis fremstilling hemmeligholdes arké s (m) (arkéen/arkeen – arkéer/arkeer – arkéene/arkeene) el. arke (arkeen – arkeer – arkeene) (biologi; type mikroorganisme) encellet organisme som ikke har cellekjerne og tilhører gruppen Archaea; erkebakterie arkebuse s (m) (arkebusen – arkebuser – arkebusene) (fra fransk arquebuse ) (historisk) skytevåpen med grovt kaliber, som avfyres med svartkrutt; hakebøsse arkebusere v (arkebuserer – arkebuserte – arkebusert) (fra fransk arquebuser ) (historisk) henrette ved skyting arkebusering s (m/f) (arkebuseringen/arkebuseringa – arkebuseringer – arkebuseringene) (historisk) det å arkebusere(s) arkegon s (m) (arkegonet – arkegon/arkegoner – arkegona/arkegonene) el. arkegonium (arkegoniet – arkegonier – arkegonia/arkegoniene) (fra nylatin archegonium, av gresk arkhegonos «stammor, stamfar») (biologi) hunnlig forplantningsorgan hos bregner, bartrær og moser arkeikum s (fra nylatin archaeicum, fra gresk arkhaios «gammel, opprinnelig») (geologi) den eldste geologiske formasjonen; grunnfjell arkeisk adj (arkeisk – arkeiske) (fra latin archaeus, av gresk arkhaios «gammel, opprinnelig) (geologi) som gjelder arkeikum ~ steinmasse arkeli s (n) (arkeliet – arkelier/arkeli – arkeliene/arkelia) (fra middelnedertysk arkelei, archelie ) (militærvesen; historisk) artillerimagasin arkeo- (fra gresk arkhaios «opprinnelig, gammel, gammeldags») (prefiks) som gjelder tidligere tider; gammel arkeolog s (m) (arkeologen – arkeologer – arkeologene) (av arkeo-, av gresk arkhaios «opprinnelig, gammel, gammeldags) (arkeologi) person med arkeologi som fag arkeologi s (m) (arkeologien – arkeologier – arkeologiene) (fra gresk arkhaiologia «historier fra gamle dager", av arkhaios «gammeldags, gammel, opprinnelig») (arkeologi) læren om kulturen i eldre tider basert på utgravninger, fornminner og oldfunn arkeologisk adj (arkeologisk – arkeologiske) (av arkeolog og -isk ) (arkeologi) som gjelder arkeologi arketyp s (m) (arketypen – arketyper – arketypene) el. arketype (arketypen – arketyper – arketypene) (fra gresk arkhetypos «mønster, forbilde, urbilde») 1 opprinnelig form el. bilde som danner utgangspunkt for all senere skapelse; urform; urbilde 2 (filosofi; hos Platon el. i platonismen) evig og uforanderlig ur- el. mønsterbilde 3 (psykologi; hos Jung) idé el. måte å tenke på som skriver seg fra erfaringene til tidligere generasjoner arketypisk adj (arketypisk – arketypiske) (av arketyp og -isk ) (filosofi; psykologi) som gjelder arketyper; opphavlig; opprinnelig Arkhangelsk propr (geografi) fylke og by i Russland arkimandritt s (m) (arkimandritten – arkimandritter – arkimandrittene) (fra gresk arkhimandrites, av arki- og mandra «innhegnet plass el. kloster») (katolisisme) forstander for et gresk-katolsk kloster
Bokstaven A 205
Arkimedes
Arkimedes propr (filosofi; matematikk; personnavn)
gresk matematiker og filosof i antikken Arkimedes’ lov arkimedisk adj (arkimedisk – arkimediske) (etter Arkimedes, en gresk matematiker og filosof i antikken) (filosofi; matematikk) som gjelder Arkimedes og læren hans arkipel s (n) (arkipelet – arkipel/arkipeler – arkipela/arkipelene) (fra italiensk arcipelago ) (geografi) havområde med øygruppe; øyrikt hav; øygruppe; øyrike arkitekt s (m) (arkitekten – arkitekter – arkitektene) (fra gresk arkhitekton, av arki- og tekton «tømmermann, byggmester») 1 (universitet) person som har arkitektur som fag studere til (å bli) ~ 2 (overført; om noe som forutsetter en viss grad av planlegging el. gjennomtenkning) person som står bak noe en bak forslaget er … (se hagearkitekt; interiørarkitekt; landskapsarkitekt) arkitektakademi s (n) (arkitektakademiet – arkitektakademier/arkitektakademi – arkitektakademiene/arkitektakademia) (universitet) arkitektarbeid s (n) (arkitektarbeidet – arkitektarbeid/ arkitektarbeider – arkitektarbeida/arkitektarbeidene) (arkitektur) arbeid som en arkitekt utfører arkitektbransje s (m) (arkitektbransjen – arkitektbransjer – arkitektbransjene) (arkitektur) arkitekteksamen s (m) (arkitekteksamenen – arkitekteksamener – arkitekteksamenene) (arkitektur; universitet) arkitektfag s (n) (arkitektfaget – arkitektfag – arkitektfaga/arkitektfagene) (arkitektur) arkitektfirma s (n) (arkitektfirmaet – arkitektfirma/arkitektfirmaer – arkitektfirmaene) (arkitektur) arkitektforslag s (n) (arkitektforslaget – arkitektforslag – arkitektforslaga/arkitektforslagene) (arkitektur) arkitekthonorar s (n) (arkitekthonoraret – arkitekthonorar/arkitekthonorarer – arkitekthonorara/arkitekthonorarene) (økonomi) arkitekthøyskole s (m) (arkitekthøyskolen – arkitekthøyskoler – arkitekthøyskolene) el. arkitekthøgskole (arkitekthøgskolen – arkitekthøgskoler – arkitekthøgskolene) (universitet) arkitektkonkurranse s (m) (arkitektkonkurransen – arkitektkonkurranser – arkitektkonkurransene) (arkitektur) det er utlyst ~ i forbindelse med byggingen av … arkitektkontor s (n) (arkitektkontoret – arkitektkontorer/arkitektkontor – arkitektkontorene/arkitektkontora) (arkitektur) arkitektløsning s (m/f) (arkitektløsningen/arkitektløsninga – arkitektløsninger – arkitektløsningene) (arkitektur) arkitektmaler s (m) (arkitektmaleren – arkitektmalere – arkitektmalerne) (arkitektur) I arkitektonisk adj (arkitektonisk – arkitektoniske) (av gresk arkhitektonikos ) (arkitektur) som gjelder arkitektur el. den arkitektoniske utformingen II arkitektonisk adv (arkitektur) ~ sett arkitektskole s (m) (arkitektskolen – arkitektskoler – arkitektskolene) (skole)
206 Den store norske bokmålsordboka
arkitektstudent s (m) (arkitektstudenten – arkitektstu-
denter – arkitektstudentene) (arkitektur; universitet) person som studerer arkitektur arkitekttegne v (arkitetkttegner – arkitekttegnet/arkitekttegna – arkitekttegnet/arkitekttegna) (arkitektur) lage en arkitekttegning ~ en enebolig arkitekttegnet adj (arkitekttegnet – arkitekttegnede/arkitekttegnete) el. arkitekttegna (arkitekttegna – arkitekttegna) (arkitektur) som er tegnet av en arkitekt en ~ enebolig arkitekttegning s (m/f) (arkitekttegningen/arkitekttegninga – arkitekttegninger – arkitekttegningene) (arkitektur) arkitektur s (m) (arkitekturen – arkitekturer – arkitekturene) (fra latin architecura, av architectus ) 1 (arkitektur) vitenskapen om oppføring og utforming av byggverk, anlegg el. annet fysisk miljø; byggekunst studere ~ 2 (arkitektur) byggemåte; byggestil kritikk av -en i Bjørvika 3 (IKT) struktur arkitekturform s (m) (arkitekturformen – arkitekturformer – arkitekturformene) (arkitektur) arkitekturhistorie s (m/f) (arkitekturhistorien/arkitekturhistoria – arkitekturhistorier – arkitekturhistoriene) (arkitektur) arkitekturhistorisk adj (arkitekturhistorisk – arkitekturhistoriske) (arkitektur) som gjelder arkitekturhistorie arkitekturisk adj (arkitekturisk – arkitekturiske) (arkitektur) som gjelder arkitektur el. den arkitektoniske utformingen; arkitektonisk arkitekturmaleri s (n) (arkitekturmaleriet – arkitekturmalerier/arkitekturmaleri – arkitekturmaleriene/arkitekturmaleria) (arkitektur) arkitektutdannelse s (m) (arkitektutdannelsen – arkitektutdannelser – arkitektutdannelsene) el. arkitektutdanning (m/f) (arkitektutdanningen/arkitektutdanninga – arkitektutdannelser/arkitektutdanninger – arkitektutdannelsene/arkitektutdanningene) (universitet) I arkitektutdannet s (m) el. arkitektutdanna (arkitektur) person som er utdannet arkitekt II arkitektutdannet adj (arkitektutdannet – arkitektutdannede/arkitektutdannete) el. arkitektutdanna (arkitektutdanna – arkitektutdanna) (arkitektur; om person) som er utdannet arkitekt arkitektverk s (n) (arkitektverket – arkitektverk – arkitektverkene/arkitektverka) (arkitektur) arkitektyrke s (n) (arkitektyrket – arkitektyrker – arkitektyrka/arkitektyrkene) (arkitektur) arkitrav s (m) (arkitraven – arkitraver – arkitravene) (fra italiensk architrave «hovedbjelke", av arki- og latin trabs «bjelke») (arkitektur; i antikken og renessansen) stenbjelke som hviler på søyler el. søylekapitelene og løper horisontalt over disse arkiv s (n) (arkivet – arkiv/arkiver – arkiva/arkivene) (fra gresk arkheion «regjeringsbygning») 1 (bibliotekfag) samling av dokumenter etc. i -et vårt; hente noe i -et; det er et eller annet sted i -et
arktisk
2 (arkitektur; bygg) bygning el. rom med arkiv; (se dataarkiv; filmarkiv; riksarkiv) arkivalie s (m) (arkivalien – arkivalier – arkivaliene) (bibliotekfag) aktstykke i arkiv; (i flertall) -r arkivsaker; aktstykker arkivar s (m) (arkivaren – arkivarer – arkivarene) (bibliotekfag) fagutdannet ansatt i arkiv, med ansvar for å f.eks. forvalte og/eller tilgjengeliggjøre arkivmateriale; (se riksarkivar) arkivbilde s (n) (arkivbildet – arkivbilder – arkivbilda/ arkivbildene) (bibliotekfag) arkivboks s (m) (arkivboksen – arkivbokser – arkivboksene) (bibliotekfag) arkivbygning s (m/f) (arkivbygningen/arkivbygninga – arkivbygninger – arkivbygningene) (bibliotekfag; bygg) bygning som huser et arkiv arkivdepot s (n) (arkivdepotet – arkivdepot/arkivdepoter – arkivdepota/arkivdepotene) (bibliotekfag) arkiv arkiveksemplar s (n) (arkiveksemplaret – arkiveksemplarer – arkiveksemplarene) (bibliotekfag) eksemplar som oppbevares i et arkiv arkivere v (arkiverer – arkiverte – arkivert) (av arkiv ) (bibliotekfag; IKT) legge bilder, dokumenter etc. i (data)arkiv; legge ad acta; lagre ~ det dokumentet du har på skjermen arkivering s (m/f) (arkiveringen/arkiveringa – arkiveringer – arkiveringene) (bibliotekfag) det å arkivere(s) arkiveringsplan s (m) (arkiveringsplanen – arkiveringsplaner – arkiveringsplanene) (bibliotekfag) plan for arkivering arkivfoto s (n) (arkivfotoet – arkivfoto/arkivfotoer – arkivfotoa/arkivfotoene) (bibliotekfag) arkivfunksjon s (m) (arkivfunksjonen – arkivfunksjoner – arkivfunksjonene) (bibliotekfag) arkivisk adj (arkivisk – arkiviske) (bibliotekfag) som gjelder arkiv(er) arkivkasse s (m) (arkivkassen/arkivkassa – arkivkasser – arkivkassene) (bibliotekfag) arkivkopi s (m) (arkivkopien – arkivkopier – arkivkopiene) (bibliotkfag) arkivleder s (m) (arkivlederen – arkivledere – arkivlederne) (bibliotekfag) leder for arkiv ~ i forvaltningen arkivmappe s (m/f) (arkivmappen/arkivmappa – arkivmapper – arkivmappene) (bibliotekfag; IKT) arkivmateriale s (n) (arkivmaterialet – arkivmaterialer – arkivmateriala/arkivmaterialene) (bibliotekfag) arkivnummer s (n) (arkivnummeret – arkivnummer/arkivnumre – arkivnumra/arkivnumrene) (bibliotekfag) arkivnøkkel s (m) (arkivnøkkelen – arkivnøkler – arkivnøklene) (bibliotekfag) klassifiseringssystem for materiale som skal arkiveres arkivopptak s (n) (arkivopptaket – arkivopptak – arkivopptakene/arkivopptaka) (TV; radio) opptak som fins i arkivet; (se opptak) arkivordning s (m/f) (arkivordningen/arkivordninga – arkivordninger – arkivordningene) (bibliotekfag)
arkivperm s (m) (arkivpermen – arkivpermer – arkivpermene) (bibliotekfag) arkivplass s (m) (arkivplassen – arkivplasser – arkivplassene) (bibliotekfag) plass i arkiv arkivsak s (m/f) (arkivsaken/arkivsaka – arkivsaker – arkivsakene) (bibliotekfag) (i flertall) -er se arkivalier arkivsaker s (flertall) se arkivalier arkivsal s (m) (arkivsalen – arkivsaler – arkivsalene) (bibliotekfag) arkivsjef s (m) (arkivsjefen – arkivsjefer – arkivsjefene) (bibliotekfag) sjef for et arkiv arkivskap s (n) (arkivskapet – arkivskap – arkivskapene/arkivskapa) (bibliotekfag) arkivskuff s (m) (arkivskuffen – arkivskuffer – arkivskuffene) (bibliotekfag) arkivstudium s (n) (arkivstudiet – arkivstudier – arkivstudiene/arkivstudia) (bibliotekfag) arkivstyrer s (m) (arkivstyreren – arkivstyrere – arkivstyrerne) (bibliotekfag) arkivsjef arkivsystem s (n) (arkivsystemet – arkivsystem/arkivsystemer – arkivsystema/arkivsystemene) (bibliotekfag) arkivverdig adj (arkivverdig – arkivverdige) (bibliotekfag; om materiale) som har vært gjenstand for saksbehandling el. som har verdi som dokumentasjon arkivvesen s (n) (arkivvesenet – arkivvesener/arkivvesen – arkivvesenene/arkivvesena) (bibliotekfag) det som gjelder el. har å gjøre med offentlig arkiv arkivvitenskap s (m) (arkivvitenskapen – arkivvitenskaper – arkivvitenskapene) (bibliotekfag) læren om hvordan arkiver blir skapt, organisert, bevart og brukt i private og offentlige virksomheter; arkivkunnskap; arkivistikk; arkivstudie arkmater s (m) (arkmateren – arkmatere – arkmaterne) (IKT) enhet som lar ark passere gjennom en skriver arkont s (m) (arkonten – arkonter – arkontene) (fra gresk arkhon, av arkhein «styre, herske») (historisk; i antikken) embetsmann i det gamle Hellas arkontverdighet s (m/f) (arkontverdigheten/arkontverdigheta – arkontverdigheter – arkontverdighetene) (historisk; i antikken) verdighet som arkont, som var en embetsmann i det gamle Hellas arkose s (m) (arkosen – arkoser – arkosene) (fra fransk arcose ) (mineralogi) grovkornet, rødlig og feltspatrik (mer enn 25 %) sandstein med lavt innhold (mindre enn 20 %) av leirmatriks arksignatur s (m) (arksignaturen – arksignaturer – arksignaturene) arktall s (n) (arktallet – arktall – arktallene/arktalla) arktik- (prefiks) arktiskarktikfront s (m) (arktikfronten – arktikfronter – arktikfrontene) (meteorologi) front med arktikluft; kaldluftfront arktikluft s (m/f) (arktikluften/arktiklufta – arktiklufter – arktikluftene) (meteorologi) kald og tørr polarluft Arktis propr (geografi) Nordpolen; (jf. Antarktis) arktisk adj (arktisk – arktiske) (geografi) som gjelder
Bokstaven A 207
arkvannmerke
nordpolsområdet, Arktis; boreal; nordpols-; polar isen smelter i de -e strøkene; ~ klima arkvannmerke s (n) (arkvannmerket – arkvannmerker – arkvannmerkene/arkvannmerka) el. arkvassmerke (arkvassmerket – arkvassmerker – arkvassmerkene/arkvassmerka) (typografi) arkvis adv ordne ~ I arm s (m) (armen – armer – armene) (fra norrønt armr ) 1 (anatomi) forlem hos mennesker og aper som går ut fra overkroppen ~ i ~; gå ~ i ~ med noen; gi (, by) noen en ~; holde i -ne sine; kaste seg i -ene på noen (også overført) kom i mine -er! legge -en om livet på noen; legge -ene i kors; han sto der med -ene i kors; løpe rett i -ene på noen møte noen tilfeldig med -ene i siden; bære noe på (, under) -en; holde (, løfte) noe på strak ~; hun tok ham under -en; plass til å røre -ene; bruden ved sin fars ~ 2 (zoologi) gripe el. bevegelseslem 3 (klesplagg; dagligtale) erme 4 del av noe som ligner en arm; gren en fjord~; en lysestake med syv -er; vekt~; vektstangens korte (, lange) ~ (se eksenterarm; hevarm) 5 (møbel; på stol) armlene (overført; i uttrykkene) lovens (lange) ~ politiet på strak ~ uten å nøle; uten å måtte forberede seg ta imot med åpne -r ta hjertelig imot; (se også overarm; underarm) II arm adj (armt – arme) (fra norrønt armr ) (gammeldags) 1 stakkars; ulykkelig hva skal jeg -e menneske gjøre? ikke vite sin -e råd 2 fattig; ubemidlet 3 (mat; dessert) -e riddere dessert som består av stekte loffskiver armada s (m) (armadaen – armadaer – armadaene) (fra spansk armada «bevæpnet flåte») 1 (militærvesen) krigsflåte den uovervinnelige ~ 2 (overført) uhorvelig mengde; armé en ~ av veteranbiler armagnac s (m) (armagnacen – armagnacer – armagnacene) (etter Armagnac , et område i det sørvestlige Frankrike) (drikk) konjakklignende brennevin fra Armagnac i Sør-Frankrike armarbeid s (n) (armarbeidet – armarbeid/armarbeider – armarbeida/armarbeidene) (sport) svømmers el. roers arbeid med armene; (jf. fotarbeid) armarterie s (m) (armarterien – armarterier – armarteriene) (anatomi) armatur s (m) (armaturen – armaturer – armaturene) (fra latin armatura «utrustning, bevæpning») (teknikk) fellesbetegnelse for tilbehør til elektrisk utstyr, maskiner etc belysnings~; all elektrisk ~ må være eksplosjonssikker (jf. beslag) armaturdel s (m) (armaturdelen – armaturdeler – armaturdelene) (teknikk) del av armatur armaturfabrikk s (m) (armaturfabrikken – armaturfabrikker – armaturfabrikkene) (teknikk) fabrikk som produserer armatur armben s (n) (armbenet – armben – armbenene/armbena) el. armbein (armbeinet – armbein – armbeinene/
208 Den store norske bokmålsordboka
armbeina) (anatomi)
armbevegelse s (m) (armbevegelsen – armbevegelser –
armbevegelsene) armbind s (n) (armbindet – armbind – armbindene/armbinda) bind om armen ha ~; bruke ~ armbom s (m) (armbommen – armbommer – armbommene) (gym) armbrudd s (n) (armbruddet – armbrudd – armbruddene/armbrudda) el. armbrott (armbrottet – armbrott – armbrottene/armbrotta) (medisin) brudd i arm pådra seg et ~ brekke armen; (jf. benbrudd) armbrøst s (m) (armbrøsten – armbrøster – armbrøstene) (fra norrønt; historisk) skytevåpen i form av en bue armbøyning s (m/f) (armbøyningen/armbøyninga – armbøyninger – armbøyningene) (gym) se armpress armbånd s (n) (armbåndet – armbånd – armbåndene/ armbånda) el. armband (armbandet – armband – armbandene/armbanda) smykke til å bære rundt håndleddet bruke ~ armbåndsur s (n) (armbåndsuret – armbåndsur – armbåndsurene/armbåndsura) el. armbandsur (armbandsuret – armbandsur – armbandsurene/armbandsura) klokke i rem el. lenke til å feste rundt håndleddet armdistinksjon s (m) (armdistinksjonen – armdistinksjoner – armdistinksjonene) (militærvesen) distinksjon som bæres på armen armé s (m) (arméen/armeen – arméer/armeer – arméene/ armeene) el. arme (armeen – armeer – armeene) (fra middelalderlatin armata «krigsstyrke») 1 (militærvesen; om utenlandske forhold) samlet landstridsmakt 2 (militærvesen) større hærstyrke; hær; troppestyrke 3 (overført) stor mengde; armada arme v (armer – armet/arma – armet/arma) gjøre kraftløs; forarme ~ ut landet (av II arm ) gjøre landet fattig; (i passiv) -s ut bli gjort fattig armégevær s (n) (armégeværet – armégevær/armégeværer – armégeværa/armégeværene) el. armegevær (armegeværet – armegevær/armegeværer – armegeværa/ armegeværene) (militærvesen) armégruppe s (m/f) (armégruppen/armégruppa – armégrupper – armégruppene) el. armegruppe (armegruppen/armegruppa – armegrupper – armegruppene) (militærvesen; om utenlandske forhold) enhet bestående av flere arméer armékommando s (m) (armékommandoen – armékommandoer – armékommandoene) el. armekommando (armekommandoen – armekommandoer – armekommandoene) (militærvesen) armékontor s (n) (armékontoret/armekontoret – armékontorer/armékontor/armekontorer/armekontor – armékontorene/armékontora/armekontorene/armekontora) el. armekontor (armekontoret – armekontorer/armekontor – armekontorene/armekontora) (militærvesen) armékorps s (n) (armékorpset – armékorps – armékorpsa/armékorpsene) el. armekorps (armekorpset – armekorps – armekorpsa/armekorpsene) (militærvesen; om utenlandske forhold) hærstyrke som består av to el. flere
arminiansk
divisjoner
arméleverandør s (m) (arméleverandøren/armeleveran-
døren – arméleverandører/armeleverandører – arméleverandørene/armeleverandørene) el. armeleverandør (armeleverandøren – armeleverandører – armeleverandørene) (militærvesen) virksomhet som leverer utstyr og materiell til arméen armener s (m) (armeneren – armenere – armenerne) el. armenier (armenieren – armeniere – armenierne) (demonym) person som bor i el. kommer fra Armenia Armenia propr (geografi) land i Kaukasus armenitt s (m) (armenitten – armenitter – armenittene) (mineralogi) hvitt el. fargeløst rombisk mineral (silikat) av aluminium, barium og kalsium, og som ofte forekommer sammen med kvarts, pyrrhotitt, kalsitt, epidot I armensk s (m/n) (armensken) (ubøyelig) armensk språk II armensk adj (armensk – armenske) som gjelder Armenia el. armeniere arméoffiser s (m) (arméoffiseren – arméoffiserer – arméoffiserene) el. armeoffiser (armeoffiseren – armeoffiserer – armeoffiserene) (militærvesen) offiser i arméen arméorganisasjon s (m) (arméorganisasjonen – arméorganisasjoner – arméorganisasjonene) el. armeorganisasjon (armeorganisasjonen – armeorganisasjoner – armeorganisasjonene) (militærvesen) armere v (armerer – armerte – armert) (fra latin armare «utruste el. forsyne med noe, væpne, bevæpne») 1 (bygg; teknikk) forsterke; kle; styrke ~ grunnmuren med metallstenger 2 (elektrisitet) ~ en kabel 3 (militærvesen) gjøre i stand til å eksplodere 4 (militærvesen) utruste; (be)væpne; bestykke; (se også pansre) armering s (m/f) (armeringen/armeringa – armeringer – armeringene) (av armere og -ing ) 1 (bygg; teknikk; av materiale) det å armere(s); forsterkning; styrkning ~ av betong med metallstenger 2 (militærvesen) utrustning; væpning 3 (militærvesen) det å gjøre(s) i stand til å eksplodere 4 (militærvesen) det å armere(s); utrustning; (be)væpning; bestykning; (se pansring) armeringsjern s (n) (armeringsjernet – armeringsjern – armeringsjernene/armeringsjerna) (bygg) armeringskorrosjon s (m) (armeringskorrosjon – armeringskorrosjoner – armeringskorrosjonene) (bygg) armeringsnett s (n) (armeringsnettet – armeringsnett – armeringsnettene/armeringsnetta) (bygg) armeringsstasjon s (m) (armeringsstasjonen – armeringsstasjoner – armeringsstasjonene) (bygg) armeringsstol s (m) (armeringsstolen – armeringsstoler – armeringsstolene) (bygg) armeringsstål s (n) (armeringsstålet – armeringsstål – armeringsstålene/armeringsståla) (bygg) 1 stål som brukes til armering; betongstål 2 rundjern; (se betongstål) armert adj (armert – armerte) (bygg; teknikk) forsterket; styrket ~ betong
armésjef s (m) (armésjefen – armésjefer – armésjefene) el. armesjef (armesjefen – armesjefer – armesjefene) (militærvesen) sjef for en armé arméstyrke s (m) (arméstyrken – arméstyrker – arméstyrkene) el. armestyrke (armestyrken – armestyrker – armestyrkene) (militærvesen) -armet adj (-armet – -armede – -armete) el. arma (-arma – -arma) (i sammensetninger) med så mange armer el. med slike armer som førsteleddet angir; (i ord som f.eks) langarmet armflor s (n) (armfloret – armflor – armflorene/armflora) (sjelden) sørgebind armfotet adj (armfotet – armfotede/armfotete) el. armfota (armfota – armfota) armføring s (m/f) (armføringen/armføringa – armføringer – armføringene) (gym) armføtt adj (armføtt – armføtte) armføtting s (m) (armføttingen – armføttinger – armføttingene) el. armfoting (armfotingen – armfotinger – armfotingene) (zoologi) rekke muslinglignende, virvelløse havdyr med todelt skall; brakioped armgang s (m) (armgangen – armganger – armgangene) (gym) det å ta seg frem langs en bom etc. etter armene armgap s (n) (armgapet – armgap – armgapene/armgapa) (klesplagg) åpning for armen i en vest el. åpning der armen er fastsydd i jakken; ermegap armgrep s (n) (armgrepet – armgrep – armgrepene/armgrepa) armtak armhevning s (m/f) (armhevningen/armhevninga – armhevninger – armhevningene) el. armheving (armhevingen/armhevinga – armhevinger – armhevingene) (gym) styrkeøvelse som går ut på at man ligger på magen og løfter seg opp fra underlaget ved å bruke armene; armpress; kroppshevning; pushup ~ (fra gulvet); ~ i bom; gjøre (, ta) -er; hvor mange -er greier du? armhule s (m/f) (armhulen/armhula – armhuler – armhulene) el. armhole (armholen/armhola – armholer – armholene) (anatomi) aksille armhulekjertel s (m) (armhulekjertelen – armhulekjertler – armhulekjertlene) el. armholekjertel (armholekjertelen – armholekjertler – armholekjertlene) (anatomi) kjertel i armhulen armhuling s (m/f) (armhulingen/armhulinga – armhulinger – armhulingene) (anatomi) armhule armilla s (m) (armillaen – armillaer – armillaene) el. armillærsfære (armillærsfæren – armillærsfærer – armillærsfærene) (av latin armilla «ring») (astronomi; teknikk) astronomisk instrument arming s (m) (armingen – arminger – armingene) (sjelden) stakkar arminianer s (m) (arminianeren – arminianere – arminianerne) (teologi) tilhenger av læren til den nederlandske teologen Jacobus Arminius (1560-1609), en lære som dannet grunnlaget for den nederlandske remonstrantbevegelsen arminiansk adj (arminiansk – arminianske) (teologi) som gjelder Jacobus Arminius' lære el. arminianere; (se arminianer)
Bokstaven A 209
armkalve
armkalve s (m) (armkalven – armkalver – armkalvene) (anatomi)
armkors s (n) (armkorset – armkors – armkorsene/armkorsa) (elektrisitet; teknikk) ~ i hjul
armkraft s (m/f) (armkraften/armkrafta – armkrefter –
armkreftene) armstyrke armkrok s (m) (armkroken – armkroker – armkrokene) rom som dannes under armen når den holdes ut fra kroppen sitte i -en sitte tett inntil noen som holder armen rundt en armlag s (n) (armlaget – armlag – armlagene/armlaga) (sjelden) måte å holde og bruke armene på; (jf. ganglag; håndlag) armledd s (n) (armleddet – armledd – armleddene/armledda) (anatomi; sjelden) håndledd armlegg s (m) (armleggen – armlegger – armleggene) (anatomi) 1 underarm 2 overarm(sben) armlene s (n) (armlenet – armlener – armlenene/armlena) (møbel) lene til å hvile armen på en lenestol med gode -r (se armstøtte) armlengde s (m/f) (armlengden/armlengda – armlengder – armlengdene) (i omtrentlig beskrivelse av avstand) arms lengde to -r; på to -rs avstand armlenke s (m) (armlenken – armlenker – armlenkene) smykke; armring armløkke s (m/f) (armløkken/armløkka – armløkker – armløkkene) (i bestemt form) -n armen, når den er bøyd i vinkel og hånden støtter seg i siden armløs adj (armløst – armløse) el. armlaus (armlaust – armlause) (klesplagg; kunst) som ikke har armer en ~ skulptur; en ~ kjole armmuskel s (m) (armmuskelen – armmuskler – armmusklene) (anatomi) 1 muskel i arm 2 overarmsmuskel; biceps armnerve s (m) (armnerven – armnerver – armnervene) (anatomi) armod s (m/f) (armoden/armoda – armoder – armodene) (gammeldags) fattigdom; nød den dypeste ~; leve i ~ (se nød og fattigdom) armodsdom s (m) (armodsdommen – armodsdommer – armodsdommene) (gammeldags) fattigdom; nød armodsfolk s (n) (armodsfolket – armodsfolk – armodsfolkene/armodsfolka) (kollektiv; gammeldags) fattigfolk armodskap s (m) (armodskapen – armodskaper – armodskaper) (gammeldags) fattigdom armodskrek s (n) (armodskreket – armodskrek – armodskrekene/armodskreka) (gammeldags) stakkar armodskrok s (m) (armodskroken – armodskroker – armodskrokene) (gammeldags) armodskryp s (m/n) (armodskrypen/armodskrypet – armodskryp – armodskrypene/armodskrypa) (gammeldags) armodskår s (n) (armodskåret – armodskår – armodskårene/armodskåra) (gammeldags) fattige kår; elendig-
210 Den store norske bokmålsordboka
het; fattigdom leve i ~ leve i fattigslige kår armodslig adj (armodslig – armodslige) (gammeldags) fattigslig; kummerlig; stakkarslig armodslighet s (m/f) (armodsligheten/armodsligheta – armodsligheter – armodslighetene) (gammeldags) det å være armodslig; fattigslighet; kummerlighet; stakkarslighet armodsmann s (m) (armodsmannen – armodsmenn – armodsmennene) (gammeldags) fattig stakkar armodsting s (n) (armodstinget – armodsting – armodstingene/armodstinga) (gammeldags) fattig stakkar armpipe s (m/f) (armpipen/armpipa – armpiper – armpipene) (anatomi) armpress s (m/f) (armpressen/armpressa – armpresser – armpressene) (gym) kroppsheving; (jf. armheving) armring s (m) (armringen – armringer – armringene) armlenke armrom s (n) (armrommet – armrom – armrommene/ armromma) alburom armrørsle s (m/f) (armrørslen/armrørsla – armrørsler – armrørslene) armbevegelse armskinne s (m/f) (armskinnen/armskinna – armskinner – armskinnene) (historisk) skinne på rustning for overarm og underarm armslag s (n) (armslaget – armslag – armslagene/ armslaga) alburom 1 plass (, rom) til å bevege seg på; albuerom 2 (overført) anledning til å utfolde seg; bevegelsesfrihet; utfoldelsesmuligheter fritt ~; i den gamle stillingen sin hadde han ikke noe ~ armslagning s (m/f) (armslagningen/armslagninga – armslagninger – armslagningene) armsleng s (m) (armslengen – armslenger – armslengene) armsving armslenge s (m/f) (armslengen/armslenga – armslenger – armslengene) armslåing s (m/f) (armslåingen/armslåinga – armslåinger – armslåingene) armsmykke s (n) (armsmykket – armsmykker – armsmykkene/armsmykka) smykke som bæres om armen armstake s (m) (armstaken – armstaker – armstakene) lysestake med armer armsterk adj (armsterk – armsterke) være ~ sterk i armene armstilling s (m/f) (armstillingen/armstillinga – armstillinger – armstillinger) armposisjon armstol s (m) (armstolen – armstoler – armstolene) (møbel; sjelden) stol med armlener; lenestol armstrikk s (m) (armstrikken – armstrikker – armstrikkene) strikk rundt armen; (jf. armbind) armstump s (m) (armstumpen – armstumper – armstumpene) armstykk adj (armstykt – armstykke) el. armstjukk (armstjukt – armstjukke) som har en arms tykkelse armstyrke s (m) (armstyrken – armstyrker – armstyrke-
(arrak)
ne) styrke i armen armstø s (n) (armstøet – armstø – armstøene/armstøa) (møbel) støtte for armene; armlene; armstøtte armstøtte s (m/f) (armstøtten/armstøtta – armstøtter – armstøttene) støtte til arm ~ i bil armsvette s (m) (armsvetten – armsvetter – armsvettene) svette fra armhulen være plaget med mye ~ (se kroppslukt) armsving s (m) (armsvingen – armsvinger – armsvingene) armsvingning s (m/f) (armsvingningen/armsvingninga – armsvingninger – armsvingningene) armtak s (n) (armtaket – armtak – armtakene/armtaka) (sport) tak med armer i svømming og bryting; (jf. armtrekk) armtrekk s (n) (armtrekket – armtrekk – armtrekkene/ armtrekka) (sport; svømming) ~ i trekkfasen (jf. armtak 2) armtykkelse s (m) (armtykkelsen – armtykkelser – armtykkelsene) el. armtjukkelse (armtjukkelsen – armtjukkelser – armtjukkelsene) armøvelse s (m) (armøvelsen – armøvelser – armøvelsene) el. armøving (m/f) (armøvingen/armøvinga – armøvinger – armøvingene) (gym) gjøre -r arnabu s (m) (arnabuen – arnabuer – arnabuene) (demonym) person fra Arna, en bydel i Bergen arne s (m) (arnen – arner – arnene) (fra norrønt arinn ) (arkitektur; historisk) åpent ildsted; åre (i uttrykket) hjemmets ~ hjem; hjemsted; (se telt: holde seg hjemme ved -ene) arneflamme s (m) (arneflammen – arneflammer – arneflammene) flamme i arne arneild s (m) (arneilden – arneilder – arneildene) ild i arne arnerøyk s (m) (arnerøyken – arnerøyk – arnerøykene) el. arnerøk (arnerøken – arnerøk – arnerøkene) røyk fra arne arnested s (n) (arnestedet – arnesteder – arnestedene) 1 (arkitektur; historisk) sted der arnen el. ildstedet befinner seg 2 (overført) sted der noe oppstår el. utvikler seg; hjemsted; sete ~ for; ~ for terrorisme 3 sted der noe får sin begeynnelse; utgangspunkt Hellas er ~ for en sivilisasjon Arnhem propr (geografi) by i Nederland Arno propr (geografi) 240 km lang elv i Italia, i regionen Toscana Arnøya propr (geografi) øy i Skjervøy kommune, i Troms og Finnmark fylke aroknologi s (m) (araknologien – araknologier – araknologiene) (zoologi) vitenskapen om edderkopper aroma s (m) (aromaen – aromaer – aromaene) (fra gresk aroma «vellukt, krydder») (behagelig, krydret) duft kaffen (, vinen) har en god ~ aromadanner s (m) (aromadanneren – aromadannere – aromadannerne) (kjemi; næringsmiddelfag) stoff som gir en bestemt aroma
aromamassasje s (m) (aromamassasjen – aromamassasjer – aromamassasjene) (alternativ medisin) massasje der en bruker aromatiske oljer aromasopp s (m) (aromasoppen – aromasopper – aromasoppene) (mykologi; mat) varietet av dyrket sjampinjong aromastoff s (n) (aromastoffet – aromastoff/aromastoffer – aromastoffa/aromastoffene) (kjemi; næringsmiddelfag) stoff som blir fremstilt ved kjemisk syntese el. kjemisk isolering/ekstraksjon aromat s (m/n) (aromaten/aromatet – aromat/aromater – aromata/aromatene) (av aroma og -at ) (kjemi; næringsmiddelfag) stoff (krydder) som brukes for å gi en matvare en bestemt smak; luktstoff aromaterapeut s (m) (aromaterapeuten – aromaterapeuter – aromaterapeutene) (alternativ medisin) person som tilbyr behandling med aromaterapi aromaterapi s (m) (aromaterapien – aromaterapier – aromaterapiene) (alternativ medisin) behandlingsform der man bruker aromatiske planteoljer til massasje, bad, kompresser og inhalasjon aromatikum s (n) (aromatikumet – aromatika – aromatikaene) (næringsmiddelfag) middel som lukter og smaker godt aromatisere v (aromatiserer – aromatiserte – aromatisert) (fra fransk aromatiser ) (næringsmiddelfag) gi en viss aroma; tilsette aroma aromatisitet s (m) (aromatisiteten – aromatisiteter – aromatisitetene) (næringsmiddelfag) det å være aromatisk aromatisk adj (aromatisk – aromatiske) (fra gresk aromatikos ) 1 som har aroma; balsamisk; duftende en ~ kaffe 2 (kjemi) -e forbindelser gruppe av organiske forbindelser med de samme egenskapene som benzen ~ hydrokarbon hydrokarbon som har en el. flere benzenringer i molekylene; aren ~ ring organisk sambinding som er sammensatt av et konjugert, plant ringsystem Aron propr (bibelsk) person fra Bibelen aronia s (m) (aroniaen – aroniaer – aroniaene) (fra gresk) (botanikk) løvfellende busk i rosefamilien; svartsurbær; Aronia melanocarpa aronittisk adj (aronittisk – aronittiske) (teologi; jødedom; kristendom) som gjelder el. stammer fra profeten og ypperstepresten Aron, som var bror av Moses aronsrot s (m/f) (aronsroten/aronsrota – aronsrøtter – aronsrøttene) (botanikk) se flekkmunkehette arp s (m) (arpen) (medisin; hudsykdom) eksem i hodebunnen hos spedbarn arpeggio adv (fra italiensk arpeggio «som på harpe») (musikk) som på harpe; med tonene i en akkord spilt etter hverandre istedenfor samtidig arr s (n) (arret – arr – arrene/arra) (fra norrønt err, ørr ) 1 keloid; sårmerke et ~ etter slag 2 (botanikk) den øverste delen av griffelen el. støvveien som fanger opp pollenet 3 (overført) psykiske ~ (arrak) s (m) se arak
Bokstaven A 211
arrangement
arrangement s (n) (arrangementet – arrangement/arrangementer – arrangementa/arrangementene) (fra fransk arrangement, av arranger ) 1 det å arrangere; tilstelning 2 sammenkomst; tilstelning invitere til et ~ kommende fredag; stå for -et 3 måte som noe er ordnet el. arrangert på; organisering; utforming 4 (musikk) bearbeidelse; instrumentering; (se arrangere) arrangementsansvarlig adj (arrangementsansvarlig – arrangementsansvarlige) (om person) som er ansvarlig for et arrangement arrangementskomité s (m) (arrangementskomitéen/arrangementskomiteen – arrangementskomitéer/arrangementskomiteer – arrangementskomitéene/arrangementskomiteene) el. arrangementskomite (arrangementskomiteen – arrangementskomiteer – arrangementskomiteene) komité som står for arrangeringen av et arrangement; festkomité sitte i -en arrangementssjef s (m) (arrangementssjefen – arrangementssjefer – arrangementssjefene) sjef for et arrangement arrangementstegning s (m/f) (arrangementstegningen/ arrangementstegninga – arrangementstegninger – arrangementstegningene) (arkitektur) arrangementstelt s (n) (arrangementsteltet – arrangementstelt/arrangementstelter – arrangementstelta/arrangementsteltene) telt der et arrangement foregår; (se telt) arrangere v (arrangerer – arrangerte – arrangert) 1 planlegge og stelle til aktivitet, begivenhet el tilstelning; organisere ~ en konsert; hvordan skal vi ~ det? 2 ordne ~ bildene etter årstall 3 (musikk) orkestrere; sette opp 4 (om noe suspekt) fingere; orkestrere; (se arrangert) arrangering s (m/f) (arrangeringen/arrangeringa – arrangeringer – arrangeringene) det å arrangere(s) arrangert adj (arrangert – arrangerte) (om noe suspekt) fingert; orkestrert det var ~ det var avtalt spill; det var planlagt innbruddet var ~; ~ ekteskap ekteskap som helt el. delvis er kommet i stand som resultat av foreldrenes ønske arrangør s (m) (arrangøren – arrangører – arrangørene) (fra fransk arrangeur, av arranger ) person etc. som arrangerer noe stå som ~ (se arrangere) arrangørklubb s (m) (arrangørklubben – arrangørklubber – arrangørklubbene) arrangørland s (n) (arrangørlandet – arrangørland – arrangørlanda/arrangørlandene) land som står for et arrangement arrangørsøknad s (m) (arrangørsøknaden – arrangørsøknader – arrangørsøknadene) (sport) søknad om å få arrangere et idrettsarrangement arrdannelse s (m) (arrdannelsen – arrdannelser – arrdannelsene) el. arrdanning (m/f) (arrdanningen/arrdanninga – arrdanninger – arrdanningene) (medisin) overdreven ~ betegnelse for det at området med arr ikke kun dekker området der huden ble skadet, men også strekker seg utover det omkringliggende området; keloid
212 Den store norske bokmålsordboka
arrendere v (arrenderer – arrenderte – arrendert) (jus) forpakte arrest s (m) (arresten – arrester – arrestene) (via lavtysk, fra gammelfransk) 1 (jus) (midlertidig) fengslig forvaring av person; varetekt holde noen i ~; bli holdt i streng ~; sette noen i ~; være i ~ 2 (lokale) arrestlokale; varetekt; politiarrest sitte i -en 3 (jus; av gods) beslagleggelse; beslag ~ i; begjære ~; begjære ~ i utestående fordringer; belegge med ~; belegge skipet med ~; ta ~ i; ta ~ i løsøre; ta ~ i utestående fordringer; det var tatt ~ i skipet 4 (militærvesen) vaktarrest arrestant s (m) (arrestanten – arrestanter – arrestantene) (via lavtysk, fra gammelfransk arestant, arrestant ) (jus) person som er arrestert være ~ arrestasjon s (m) (arrestasjonen – arrestasjoner – arrestasjonene) (fra fransk arrestation, av gammelfransk arrester, arester ) (jus) det å arrestere; arrestering; anholdelse foreta en ~; det ble ikke foretatt noen ~; motsette seg ~ (se arrestere) arrestasjonsbølge s (m/f) (arrestasjonsbølgen/arrestasjonsbølga – arrestasjonsbølger – arrestasjonsbølgene) (jus) bølge av arrestasjoner arrestdekret s (n) (arrestdekretet – arrestdekret/arrestdekreter – arrestdekreta/arrestedekretene) (jus) arrestere v (arresterer – arresterte – arrestert) (via lavtysk arresteren, fra gammelfransk arester, arrester ) 1 (jus) anholde; pågripe; fengsle du er arrestert! ingen ble arrestert; hun har blitt arrestert for butikktyveri 2 (jus) beslaglegge 3 (overført) påpeke at noe ikke er riktig; rette på; korrigere på det punktet må jeg ~ deg! arrestering s (m/f) (arresteringen/arresteringa – arresteringer – arresteringene) (jus) det å arrestere; anholdelse; arrestasjon; pågripelse arrestforfølgning s (m/f) (arrestforfølgningen/arrestforfølgninga – arrestforfølgninger – arrestforfølgningene) (jus) det å foreta rettslige skritt for å inndrive el. sikre et krav; rettsforfølgning arrestforfølgningssak s (m/f) (arrestforfølgningssaken/ arrestforfølgningssaka – arrestforfølgningssaker – arrestforfølgningssakene) (jus) rettsforfølgningssak arrestforretning s (m/f) (arrestforretningen/arrestforretninga – arrestforretninger – arrestforretningene) (jus) det å utføre en arrest utleggs- og ~ arrestforvarer s (m) (arrestforvareren – arrestforvarere – arrestforvarerne) (jus; ved politistasjon) person som fører tilsyn med arrestant(er) arresthus s (n) (arresthuset – arresthus – arresthusene/ arresthusa) (jus; historisk) hus der arrestant(er) blir holdt i forvaring; fengsel arrestkjeller s (m) (arrestkjelleren – arrestkjellere – arrestkjellerne) (jus; historisk) fangehull arrestkrav s (n) (arrestkravet – arrestkrav – arrestkravene/arrestkrava) (jus) arrestlokale s (n) (arrestlokalet – arrestlokaler – arrestlokalene/arrestlokala) (jus) lokale der arrestant(er) blir
arsenikkholdig
holdt i forvaring arrestordre s (m) (arrestordren – arrestordrer – arrestordrene) (jus) rettslig ordre om å arrestere en person ~ mot NN; har du ~ på meg? utstede en ~ på noen; det er utstedt ~ på ham arrestrom s (n) (arrestrommet – arrestrom – arrestrommene/arrestromma) rom der arrestant(er) blir holdt i forvaring arresttillatelse s (m) (arresttillatelsen – arresttillatelser – arresttillatelsene) (jus) arrete adj (arrete – arrete) el. arret (arret – arrete) (medisin) full av arr en ~ arm arretere v (arreterer – arreterte – arretert) (fra fransk arrêter ) (teknikk) låse deler av et måleinstrument arreteringsmekanisme s (m) (arresteringsmekanismen – arresteringsmekanismer – arresteringsmekanismene) (teknikk) sperremekanisme arrieregarde s (m) (arrieregarden – arrieregarder – arrieregardene) (fra fransk arrièregarde, av arrière «bak, tilbake» og garde ) (militærvesen) baktropp som dekker hovedstyrken arrig adj (arrig – arrige) (fra gammeldansk arigh ) hissig; sint; amper; arg en ~ liten moskitotype; en ~ dame arrighet s (m/f) (arrigheten/arrigheta – arrigheter – arrighetene) det å være arrig; arrigskap; hissighet; sinne; argskap arrigskap s (m) (arrigskapen – arrigskaper – arrigskapene) (sjelden) arrighet arrivere v (arriverer – arriverte – arrivert) (fra fransk arriver «lande», av ad og rive «kyst») (formelt el. sjelden) ankomme arrivering s (m/f) (arriveringen/arriveringa – arriveringer – arriveringene) det å arrivere arrivist s (m) (arrivisten – arrivister – arrivistene) (fra fransk arriviste ) (sjelden el. litterært) streber; oppkomling arrkontraktur s (m) (arrkontrakturen – arrkontrakturer – arrkontrakturene) (medisin) sammenskrumping av arr med feilstilling og redusert bevegelighet som resultat arroganse s (m) (arrogansen – arroganser – arrogansene) (via fransk arrogance, fra latin arrogantia «selvgodhet, fordringsfullhet, overmot») hovmod; hovenhet arrogant adj (arrogant – arrogante) (via fransk arrogant, fra latin arrogans, av arrogare «ta seg til rette, være påtrengende») som fremviser arroganse; hovmodig; (se arroganse) arrondere v (arronderer – arronderte – arrondert) (fra fransk arrondir, av à og rond «rund») rette ut grensen mellom eiendommer, stater etc. arrondering s (m/f) (arronderingen/arronderinga – arronderinger – arronderingene) det å rette ut grensen mellom eiendommer, stater etc. arrondissement s (n) (arrondissementet – arrondissement/arrondissementer – arrondissementa/arrondissementene) (fra fransk arrondissement, av arrondir ) (om utenlandske forhold, i Frankrike) 1 bydel el. kvarter i Paris el. i enkelte andre store byer
2 underavdeling av departement; (se arrondere) arrowmel s (n) (arrowmelet – arrowmel – arrowmelene/ arrowmela) el. arrowmjøl (arrowmjølet – arrowmjøl – arrowmjølene/arrowmjøla) (mat; næringsmiddelfag) stivelse av arrowrot arrowrot s (m/f) (arrowroten/arrowrota – arrowrøtter – arrowrøttene) (botanikk) 1 roten på enkelte tropevekster 2 stivelse av roten på enkelte tropevekster arrsvulst s (m) (arrsvulsten – arrsvulster – arrsvulstene) (medisin) godartet dannelse av bindevev i arr; keloid arrvev s (n) (arrvevet – arrvev – arrvevene/arrveva) (medisin) vev i bunnen av arr ars s (artes) (fra latin ars «kunst») kunst(en); (latinsk oversettelse av den første setningen i Hippokrates' Aforismer) ~ longa, vita brevis kunsten er lang, (men) livet er kort arschlær s (n) (arschlæret) el. arslær (arslæret) (bergverksindustri) bakskinn arsen s (n) (arsenet – arsen – arsenene/arsena) (kjemi) fosforlignende giftig, halvmetallisk grunnstoff, symbol As arsenal s (n) (arsenalet – arsenal/arsenaler – arsenala/arsenalene) (via italiensk arsenale, opprinnelig fra arabisk, der betydningen er «verksted») 1 (militærvesen) lagerplass for krigsutstyr og våpen; depot; magasin Nord-Korea antas å ha et ~ av atomvåpen 2 (overført) (stor) mengde; stor samling et ~ av anekdoter; ha et ~ av gode historier arsenalforvalter s (m) (arsenalforvalteren – arsenalforvaltere – arsenalforvalterne) (militærvesen; historisk) offiser som fører regnskap med artillerimateriellet arsenat s (n) (arsenatet – arsenat/arsenater – arsenata/arsenatene) (kjemi) salt el. ester av arsensyre arsenforbindelse s (m) (arsenforbindelsen – arsenforbindelser – arsenforbindelsene) (kjemi) arsenforgiftning s (m/f) (arsenforgiftningen/arsenforgiftninga – arsenforgiftninger – arsenforgiftningene) (medisin) forgiftning som er forårsaket av forhøyede nivåer av arsen i kroppen arsengult s (n) (kjemi) forbindelse av svovel og arsen, brukt som fargepigment arsenid s (m) (arsenidet – arsenid/arsenider – arsenida/ arsenidene) (kjemi) forbindelse av arsen med et mindre elektronegativt element (metall) arsenikk s (m) (arsenikken – arsenikker – arsenikkene) (fra gresk arsenikon ) (kjemi) giftig arsenforbindelse bli forgiftet med ~ arsenikkforgiftet adj (arsenikkforgiftet – arsenikkforgiftede/arsenikkforgiftete) el. arsenikkforgifta (arsenikkforgifta – arsenikkforgifta) (medisin) som er forgiftet med arsenikk arsenikkforgiftning s (m/f) (arsenikkforgiftningen/arsenikkforgiftninga – arsenikkforgiftninger – arsenikkforgiftningene) (medisin) forgiftning som skyldes arsenikk arsenikkholdig adj (arsenikkholdig – arsenikkholdige) (kjemi) som inneholder arsenikk
Bokstaven A 213
arsenikkpille
arsenikkpille s (m/f) (arsenikkpillen/arsenikkpilla – arsenikkpiller – arsenikkpillene) (farmasi) pille som inneholder arsenikk arsenikksyre s (m/f) (arsenikksyren/arsenikksyra – arsenikksyrer – arsenikksyrene) (kjemi) arsenikktablett s (m) (arsenikktabletten – arsenikktabletter – arsenikktablettene) arsenitt s (n) (arsenittet – arsenitter/arsenitt – arsenittene/arsenitta) (kjemi) salt av arsensyrling arsenkis s (m) (arsenkisen – arsenkiser – arsenkisene) (mineralogi) arsenopyritt arsenopyritt s (m) (arsenopyritten – arsenopyritter – arsenopyrittene) (mineralogi) arsenkis arsenvannstoff s (n) (arsenvannstoffet – arsenvannstoff/arsenvannstoffer – arsenvannstoffa/arsenvannstoffene) (kjemi) arsin arsis s (m) (arsisen – arses) (fra gresk arsis «hevning») (grammatikk; musikk; metrikk) den tunge delen av en versefot; (jf. tesis) art. fork. for artium art s (m/f) (arten/arta – arter – artene) (fra middelnedertysk art «natur, medfødt egenskap, beskaffenhet») 1 (biologi) undergruppe av plante- el. dyreslekt -enes opprinnelse (se bakterieart; biotopart) 2 beskaffenhet skadens ~ er av en slik karakter at bilen ikke er kjørbar; ulykkens ~; ~ og omfang; av fysisk ~; klagene var av en slik ~ at … 3 slag; type av høyst forskjellig ~ (se kostnadsart; stilart; strømart; taktart; toneart) art deco s (m) (art decoen) (fra fransk art déco, av art décoratif «dekorativ kunst») (kunst) stilretning på 1920og 30-tallet som vektlegger det dekorative fremfor det funksjonelle arte v (arter – artet/arta – artet/arta) (fra tysk arten ) (refleksivt) ~ seg 1 ta form; utvikle seg; falle ut; oppføre seg; fortone seg 2 flaske el. folke seg slik som forholdene -r seg nå; slik som forholdene -t seg (den gangen); vi vet ikke hvordan det vil ~ seg; vi vet ikke hvordan høsten vil ~ seg ~ seg vel skikke seg bra I artefakt s (m) (artefakten – artefakter – artefaktene) (fra latin arte factum «gjort ved håndverk») 1 gjenstand som er laget av mennesker (fra tidligere tider) el. menneskehender; menneskeskapt objekt; kunstprodukt den arkeologiske utgravningen avdekket -er fra bronsealderen 2 (biovitenskap; medisin) celle- el. vevsstruktur som som ikke anses å være typisk for substansen der den fremtrer; (jf. naturfrembringelse) II artefakt adj (artefakt – artefakte) laget; kunstgjort artel s (n) (artelet) (i Russland) samvirke som er en mellomting mellom felleseie og privateie Artemis propr (mytologi) gresk gudinne for månen og jakten, datter av Zevs og Leto, Apollos tvillingsøster arterie- (i sammensetninger) (anatomi) arteriesystem arterie s (m) (arterien – arterier – arteriene) (fra gresk arteria ) (anatomi) pulsåre liten ~ arteriebetennelse s (m) (arteriebetennelsen – arteriebetennelser – arteriebetennelsene) (medisin) betennelse i
214 Den store norske bokmålsordboka
arteriene; arteritt arterieblod s (n) (arterieblodet – arterieblod – arterieblodene/arteriebloda) (fysiologi) arterieemboli s (m) (arterieembolien – arterieembolier – arterieemboliene) (medisin) blodpropp arterieklemme s (m/f) (arterieklemmen/arterieklemma – arterieklemmer – arterieklemmene) (medisin; medisinsk instrument) arteriell adj (arterielt – arterielle) (anatomi) som gjelder pulsårene arterielt blod arterievegg s (m) (arterieveggen – arterievegger – arterieveggene) (anatomi) vegg i arterie; (medisin) tilstand med fortykket ~ arteriosklerose arteriol s (m) (arteriolen – arterioler – arteriolene) (anatomi) minste pulsåre arteriosklerose s (m) (arteriosklerosen – arterioskleroser – arteriosklerosene) (medisin) tilstand med fortykket arterievegg; åreforkalkning arteriotomi s (m) (arteriotomien – arteriotomier – arteriotomiene) (medisin) åpning av en pulsåre ved operativt inngrep arteritt s (m) (arteritten – arteritter – arterittene) (medisin) betennelse i pulsåreveggen artesisk adj (artesisk – artesiske) (etter navnet på den franske provinsen Artois ) (især teknikk) som står under trykk ~ brønn boret brønn -artet adj (-artet – -artede/-artete) el. -arta (-arta – -arta) av det slaget som førsteleddet nevner; (i ord som f.eks.) ensartet; godartet artianer s (m) (artianeren – artianere – artianerne) (skole; historisk; før 1982) elev som skulle gå opp til examen artium; artiumskandidat artifisiell adj (artifisielt – artifisielle) (fra latin artificialis, av ars «kunst» og facere «gjøre») (sjelden) kunstig artifisielt adv (sjelden) på en kunstig måte; kunstig artig adj (artig – artige) (fra tysk artig ) 1 fornøyelig; morsom 2 (sjelden) rar; snodig; uvanlig 3 (gammeldags) beleven; forekommende; galant artighet s (m/f) (artigheten/artigheta – artigheter – artighetene) (gammeldags el. litterært) det å være artig; belevenhet; kompliment artikkel s (m) (artikkelen – artikler – artiklene) 1 (handel) vare; vareslag artikler for tannleger; en populær ~; et keltisk mønster ble faktisk vår mest populære ~ i 2020 2 kvalitet 3 (litteratur) tekst om et emne; avhandling; avisartikkel; innlegg; kronikk ledende ~ lederartikkel vitenskapelig ~ 4 (grammatikk) ord som knyttes til substantif og adjektiv for å vise kjønn, tall og bestemthet den bestemte (, ubestemte) ~; de ubestemte artiklene er «en", «ei» og «et» 5 paragraf; post; punkt; (se brødartikkel; forlagsartikkel; hovedartikkel; trosartikkel) artikkel 29-gruppen s (m/f) (bestemt form) (personvern) rådgivende organ som tolker og konkretiserer personverndirektivets innhold for EU-kommisjonen
artilleristilling
artikkelforfatter s (m) (artikkelforfatteren – artikkelforfattere – artikkelforfatterne) (litteratur) forfatter av artikkel artikkelrekke s (m/f) (artikkelrekken/artikkelrekka – artikkelrekker – artikkelrekkene) (litteratur) rekke av artikler artikkelsamling s (m/f) (artikkelsamlingen/artikkelsamlinga – artikkelsamlinger – artikkelsamlingene) (litteratur) samling av artikler artikkelserie s (m) (artikkelserien – artikkelserier – artikkelseriene) (litteratur) artikkelskribent s (m) (artikkelskribenten – artikkelskribenter – artikkelskribentene) (litteratur) artikkelskriver s (m) (artikkelskriveren – artikkelskrivere – artikkelskriverne) (litteratur) artikkelskriving s (m/f) (artikkelskrivingen/artikkelskrivinga – artikkelskrivinger – artikkelskrivingene) (litteratur) det å skrive artikler artikkelstoff s (n) (artikkelstoffet – artikkelstoff – artikkelstoffa/artikkelstoffene) (litteratur) stoff til artikkel -artikler (flertall) (i sammensetninger) (handel) bygnings~; sports~ artikulasjon s (m) (artikulasjonen – artikulasjoner – artikulasjonene) (fra latin articulatio ) 1 (språkvitenskap; fonetikk) det å artikulere; frembringelse av språklyd 2 (språkvitenskap; fonetikk) måte å uttale et ord el. en lyd på; uttale ha en god ~ 3 (av synspunkt, mening e.l.) det å artikulere; det å la noe komme til uttrykk; det å sette ord på noe artikulasjonsbasis s (m) (artikulasjonsbasisen – artikulasjonsbasiser – artikulasjonsbasisene) (fonetikk) artikulasjonsmåte s (m) (artikulasjonsmåten – artikulasjonsmåter – artikulasjonsmåtene) (fonetikk) uttale artikulasjonsorgan s (n) (artikulasjonsorganet – artikulasjonsorgan/artikulasjonsorganer – artikulasjonsorgana/ artikulasjonsorganene) (anatomi) organ som brukes når språklyder uttales; (jf. taleorgan) artikulasjonssted s (n) (artikulasjonsstedet – artikulasjonssteder – artikulasjonsstedene) (fonetikk) artikulator s (m) (artikulatoren – artikulatorer – artikulatorene) (fonetikk) talekanal som brukes til å produsere en språklyd artikulatorisk adj (artikulatorisk – artikulatoriske) (fonetikk; språkvitenskap) som gjelder artikulasjon ~ fonologi fonologisk modell som er brukt i kognitiv lingvistikk, med representasjoner basert på overlappende artikulatoriske gester ~ gest skjema over bevegelser som medfører innsnevring i artikulasjonsapparatet (~) reduksjon prosess der en artikulatorisk gest utføres med kortere varighet el. svakere innsnevring enn normalt (~) sjikt del av gestpartituret som representerer én artikulators bidrag; (artikulatorisk) rekke artikulere v (artikulerer – artikulerte – artikulert) (fra latin articulare «dele i ledd») 1 (fonetikk) forme el. uttale en språklyd 2 uttrykke (seg) gi uttrykk; la komme til uttrykk; sette
ord på; verbalisere; (refleksivt) være flink til å ~ seg være flink til å ordlegge seg 3 (teknikk) dele i ledd 4 (anatomi) stå i leddforbindelse (med) artikulering s (m/f) (artikuleringen/artikuleringa – artikuleringer – artikuleringene) det å artikulere(s); artikulasjon artikulert adj (artikulert – artikulerte) som artikuleres artilleripark s (m) (artilleriparken – artilleriparker – artilleriparkene) (militærvesen) samling av artillerimateriell artilleri s (n) (artilleriet – artilleri/artillerier – artilleria/ artilleriene) (fra fransk artillerie ) (militærvesen) 1 grovkalibret skytevåpen; tungt skyts 2 våpengren der man bruker tungt skyts artilleriangrep s (n) (artilleriangrepet – artilleriangrep – artilleriangrepene/artilleriangrepa) (militærvesen) militært angrep med artilleri artilleriarbeider s (m) (artilleriarbeideren – artilleriarbeidere – artilleriarbeiderne) (militærvesen) artilleridekning s (m/f) (artilleridekningen/artilleridekninga – artilleridekninger – artilleridekningene) (militærvesen) artilleridepot s (n) (artilleridepotet – artilleridepoter/artilleridepot – artilleridepotene/artilleridepota) (militærvesen) depot der artilleri blir oppbevart artilleriild s (m) (artilleriilden – artilleriilder – artilleriildene) (militærvesen) skyting med artilleri komme under ~ artillerikaptein s (m) (artillerikapteinen – artillerikapteiner – artillerikapteinene) (militærvesen) artillerikommisjon s (m) (artillerikommisjonen – artillerikommisjoner – artillerikommisjonene) (militærvesen) artilleriløytnant s (m) (artilleriløytnanten – artilleriløytnanter – artilleriløytnantene) (militærvesen) artillerimester s (m) (artillerimesteren – artillerimestere/artillerimestre/artillerimestrer – artillerimestrene/artillerimestra) (militærvesen) artillerioffiser s (m) (artillerioffiseren – artillerioffiserer – artillerioffiserene) (militærvesen) artilleriregiment s (n) (artilleriregimentet – artilleriregiment/artilleriregimenter – artilleriregimenta/artilleriregimentene) (militærvesen) artillerisalve s (m/f) (artillerisalven/artillerisalva – artillerisalver – artillerisalvene) (militærvesen) artilleriskip s (n) (artilleriskipet – artilleriskip – artilleriskipene/artilleriskipa) (militærvesen) artilleriskole s (m) (artilleriskolen – artilleriskoler – artilleriskolene) (militærvesen; skole) artilleriskyts s (n) (artilleriskytset – artilleriskyts – artilleriskytsa/artilleriskytsene) (militærvesen) artillerist s (m) (artilleristen – artillerister – artilleristene) (militærvesen) soldat i artilleriet artilleristab s (m) (artilleristaben – artilleristaber – artilleristabene) (militærvesen) artilleristilling s (m/f) (artilleristillingen/artilleristillin-
Bokstaven A 215
artilleristisk
ga – artilleristillinger – artilleristillingene) (militærvesen) artilleristisk adj (artilleristisk – artilleristiske) (militærvesen) som gjelder artilleri artilleritaktikk s (m) (artilleritaktikken – artilleritaktikker – artilleritaktikkene) (militærvesen) artilleriverksted s (n) (artilleriverkstedet – artilleriverksteder – artilleriverkstedene) (militærvesen) artillerivitenskap s (m) (artillerivitenskapen – artillerivitenskaper – artilleriveitenskapene) (militærvesen) artilleriøvelse s (m) (artilleriøvelsen – artilleriøvelser – artilleriøvelsene) (militærvesen; i flertall) -r arting s (m/f) (artingen/artinga – artinger – artingene) artisjokk s (m) (artisjokken – artisjokker – artisjokkene) el. artiskokk (artiskokken – artiskokker – artiskokkene) (fra arabisk) 1 (botanikk) kurvblomstret plante fra middelhavslandene 2 (mat; kollektiv) blomsterkurver av artisjokk brukt som grønnsak artisjokkbunn s (m) (artisjokkbunnen – artisjokkbunner – artisjokkbunnene) el. artiskokkbunn (artiskokkbunnen – artiskokkbunner – artiskokkbunnene) el. artiskokkbotn (artiskokkbotnen – artiskokkbotner – artiskokkbotnene) (mat) ha -en i en mikser og tilsett kremfløte artisjokkhjerte s (n) (artisjokkhjertet – artisjokkhjerter – artisjokkhjertene/artisjokkhjerta) el. artiskokkhjerte (artiskokkhjertet – artiskokkhjerter – artiskokkhjertene/ artiskokkhjerta) (mat) artisjokkmetode s (m) (artisjokkmetoden – artisjokkmetoder – artisjokkmetodene) el. artiskokkmetode (artiskokkmetoden – artiskokkmetoder – artiskokkmetodene) artist s (m) (artisten – artister – artistene) (fra italiensk artista «kunstner, håndverker») 1 (i sammensetninger) kunstner; musiker plate~; pop~ 2 person som deltar i en sirkusforestilling, varietéforestilling etc.; entertainer kabaret~; sirkus~ 3 (overført) person som er svært flink på sitt område og viser det frem være en ~ med ballen (se gjesteartist; revyartist; varietékunstner) artisteri s (n) (artisteriet – artisteri/artisterier – artisteria/artisteriene) (av artist og -eri ) 1 artistisk el. kunstnerisk ferdighet på et bestemt område 2 (nedsettende) ensidig dyrking av form fremfor innhold artistgalla s (m) (artistgallaen – artistgallaer – artistgallaene) artistgruppe s (m/f) (artistgruppen/artistgruppa – artistgrupper – artistgruppene) artistisk adj (artistisk – artistiske) som gjelder kunstnerisk form artistkarriere s (m) (artistkarrieren – artistkarrierer – artistkarrierene) karriere som artist artistkollega s (m) (artistkollegaen – artistkollegaer/artistkolleger – artistkollegaene/artistkollegene) artistliv s (n) (artistlivet – artistliv – artistliva/artistlivene) liv som artist
216 Den store norske bokmålsordboka
artistmiljø s (n) (artistmiljøet – artistmiljø/artistmiljøer – artistmiljøa/artistmiljøene) artistnavn s (n) (artistnavnet – artistnavn – artistnavna/ artistnavnene) artistnummer s (n) (artistnummeret – artistnumre/artistnummer – artistnumrene/artistnumra) del av forestilling som artist opptrer i; nummer artistopptreden s (m) (artistopptredenen – artistopptredener – artistopptredenene) (kunst) det å opptre som artist; (se også artistnummer) artistparade s (m) (artistparaden – artistparader – artistparadene) artisttilværelse s (m) (artisttilværelsen – artisttilværelser – artisttilværelsene) tilværelse som artist artium s (m) (artiumen – artiumer – artiumene) (fra latin) (skole; historisk, til 1982) kortform av examen artium avsluttende prøve i studieretning på videregående skole som gir studiekompetanse ta ~ ta eksamen i fag på videregående skole som gir studiekompetanse artiumsfag s (n) (artiumsfaget – artiumsfag – artiumsfagene/artiumsfaga) (skole; historisk) fag som gir studiekompetanse artiumsforberedelse s (m) (artiumsforberedelsen – artiumsforberedelser – artiumsforberedelsene) (skole; historisk) artiumskamerat s (m) (artiumskameraten – artiumskamerater – artiumskameratene) (skole; historisk) artiumskandidat s (m) (artiumskandidaten – artiumskandidater – artiumskandidatene) (skole; historisk) avgangselev fra videregående skole, på studieretning som gir studiekompetanse artiumskarakter s (m) (artiumskarakteren – artiumskarakterer – artiumskarakterene) (skole; historisk) tilsvarer karakter fra videregående skole, på studieretning som gir studiekompetanse ha gode -er; der hvor det er stor rift om plassene, kreves gode ~ artiumskull s (n) (artiumskullet – artiumskull – artiumskullene/artiumskulla) (skole; historisk) artiumskurs s (n) (artiumskurset – artiumskurs/artiumskurser – artiumskursa/artiumskursene) (skole; historisk) artiumslinje s (m/f) (artiumslinjen/artiumslinja – artiumslinjer – artiumslinjene) (skole; historisk) tidligere betegnelse for studieretning på videregående skole som gir studiekompetanse artiumsoppgave s (m/f) (artiumsoppgaven/artiumsoppgava – artiumsoppgaver – artiumsoppgavene) (skole; historisk) artiumsresultat s (n) (artiumsresultatet – artiumsresultat/artiumsresultater – artiumsresultata/artiumsresultatene) (skole; historisk) artiumssensor s (m) (artiumssensoren – artiumssensorer – artiumssensorene) (skole; historisk) artiumssensur s (m) (artiumssensuren – artiumssensurer – artiumssensurene) (skole; historisk) artiumsstil s (m) (artiumsstilen – artiumsstiler – artiumsstilene) (skole; historisk)
artsmessig
artiumsvitnemål s (n) (artiumsvitnemålet – artiumsvitnemål – artiumsvitnemålene/artiumsvitnemåla) (skole; historisk) vitnemål fra studieretning på videregående skole som gir studiekompetanse artiumsvitnesbyrd s (n) (artiumsvitnesbyrdet – artiumsvitnesbyrd – artiumsvitnesbyrda/artiumsvitnesbyrdene) (skole; historisk) artiumsvitnemål artiumsår s (n) (artiumsåret – artiumsår – artiumsårene/ artiumsåra) (skole; historisk) art nouveau s (m) (art nouveauen) (fra fransk art nouveau «ny kunst») (arkitektur; kunst) stilretning fra omkring 1900 som dyrker det moderne el. ungdommelige; jugendstil artotek s (n) (artoteket – artotek/artoteker – artoteka/artotekene) (bibliotekfag; kunst) samling av bildekunst til utlån artotekar s (m) (artotekaren – artotekarer – artotekarene) (bibliotekfag; kunst) leder av artotek artralgi s (m) (artralgien – artralgier – artralgiene) (medisin) leddsmerter artritt s (m) (artritten – artritter – artrittene) (av artr, fra gresk arthron «ledd" og -itt ) (medisin) tilstand med betennelse i et ledd; leddbetennelse revmatisk ~ (jf. artrose) artrodyni s (m) (artrodynien) (medisin) leddsmerter artrografi s (m) (artrografien – artrografier – artrografiene) (av artr, fra gresk arthron «ledd" og -grafi ) (medisin) røntgenundersøkelse av ledd artropati s (m) (artropatien – artropatier – artropatiene) (medisin) leddsykdom artroplastikk s (m) (artroplastikken – artroplastikker – artroplastikkene) (medisin) utskiftning av ledd el. del av ledd med et som laget av kunstig materiale artropoder s (zoologi) ledd-dyr artrose s (m) (artrosen – artroser – artrosene) (fra gresk arthron «ledd» og -ose ) (medisin) tilstand med smerter og stivhet i leddene på grunn av slitasje; slitasjegikt artroskop s (n) (artroskopet – artroskop/artroskoper – artroskopa/artroskopene) (av artro, fra gresk arthron «ledd» og -skop ) (medisin) instrument som brukes ved undersøkelse av innsiden av ledd artroskopi s (m) (atroskopien – artroskopier – artroskopiene) (av artro, fra gresk arthron «ledd» og -skopi ) (medisin) undersøkelse med artroskop artrotomi s (m) (artrotomien – artrotomier – artrotomiene) (medisin) åpning av ledd ved operativt inngrep artsbarriere s (m) (artsbarrieren – artsbarrierer – artsbarrierene) (biologi) det at arter under naturlige forhold ikke utveksler gener med hverandre artsbegrep s (n) (artsbegrepet – artsbegreper – artsbegrepene/artsbegrepa) (biologi) artsbestemme v (artsbestemmer – artsbestemte – artsbestemt) (biologi) bestemme art ~ et insekt finne ut hvilken art et insekt tilhører artsbestemmelse s (m) (artsbestemmelsen – artsbestemmelser – artsbestemmelsene) (biologi) det å bestemme art; typologi
artsbestemt adj (artsbestemt – artsbestemte) (biologi) som er artsbestemt artsbetegnelse s (m) (artsbetegnelsen – artsbetegnelser – artsbetegnelsene) (biologi) artsdannelse s (m) (artsdannelsen – artsdannelser – artsdannelsene) el. artsdanning (m/f) (artsdanningen/ artsdanninga – artsdanninger – artsdanningene) (biologi) dannelse av en ny art; prosess som gir opphav til en ny art allopatrisk ~ artsdannelse i geografisk adskilte populasjoner sympatrisk ~ artsadannelse innenfor én og samme populasjon hybrid ~ artsegen adj (artsegent – artsegne) (biologi) som er egen el. typisk for en art; artsspesifikk artseiendommelighet s (m/f) (artseiendommeligheten/ artseiendommeligheta – artseiendommeligheter – artseiendommelighetene) (biologi) artsfattig adj (artsfattig – artsfattige) (biologi; om biotop) som er fattig på arter; (jf. artsrik) artsfattigdom s (m) (artsfattigdommen – artsfattigdommer – artsfattigdommene) (biologi) det å være artsfattig; (jf. artsrikdom); (se også artsmangfold) artsfelle s (m) (artsfellen – artsfeller – artsfellene) artsfrende dens ville -r artsforskjell s (m) (artsforskjellen – artsforskjeller – artsforskjellene) (biologi) artsforskjellig adj (artsforskjellig – artsforskjellige) (biologi) artsforsøk s (n) (artsforsøket – artsforsøk – artsforsøkene/artsforsøka) (biologi) artsfredning s (m/f) (artsfredningen/artsfredninga – artsfredninger – artsfredningene) (biologi) fredning av én el. flere arter artsfremmed adj (artsfremmed – artsfremmede) (biologi) heterolog man forsøkte å dyrke frem -e egenskaper hos disse dyrene artsfrende s (m) (artsfrenden – artsfrender – artsfrendene) artsfelle artsimmunitet s (m) (artsimmuniteten – artsimmuniteter – artsimmunitetene) (biologi; i immunologi) naturlig motstand el. ervervet immunitet mot sykdom el. infeksjon innenfor en art artskarakter s (m) (artskarakteren – artskarakterer – artskarakterene) (biologi) noe som karakteriserer en art; artspreg artskode s (m) (artskoden – artskoder – artskodene) (biologi) artskrysning s (m/f) (artskrysningen/artskrysninga – artskrysninger – artskrysningene) el. artskryssing (artskryssingen/artskryssinga – artskryssinger – artskryssingene) (biologi) avkom av foreldre med ulike arter artsmangfold s (n) (artsmangfoldet – artsmangfold – artsmangfoldene/artsmangfolda) (biologi) mangfold av arter; biodiversitet -et i naturen; sikre -et for kommende generasjoner; ta vare på -et artsmerke s (n) (artsmerket – artsmerker – artsmerkene/ artsmerka) (biologi) artsmessig adj (artsmessig – artsmessige) (biologi) som
Bokstaven A 217
artsnavn
er bestemt av el. karakterisert ved sin art; generisk artsnavn s (n) (artsnavnet – artsnavn – artsnavnene/ artsnavna) (biologi) navn på en art artspreg s (n) (artspreget – artspreg – artspregene/ artsprega) (biologi) noe som karakteriserer en art; artskarakter artsrelatert adj (artsrelatert – artsrelaterte) (biologi) som har sammenheng med art(stilhørighet) ~ adferd; -e data artsren adj (artsrent – artsrene) el. artsrein (artsreint – artsreine) (biologi) uten innblanding av andre arter artsrik adj (artsrikt – artsrike) (biologi) 1 som det fins mange arter i et -t område 2 (om slekt) som har mange arter artsrikdom s (m) (artsrikdommen – artsrikdommer – artsrikdommene) (biologi) det at det fins mange arter (på et sted) det er ikke særlig stor ~ i dette området (se også artsmangfold) artssjåvinisme s (m) (artssjåvinismen – artssjåvinismer – artssjåvinismene) betegnelse for utnyttelse av annen art ut fra en forestilling om menneskets overlegenhet artsskilnad s (m) (artsskilnaden – artsskilnader – artsskilnadene) (biologi) artsspesifikk adj (artsspesifikt – artsspesifikke) (biologi) som gjelder en bestemt art en ~ egenskap artstypisk adj (artstypisk – artstypiske) (biologi) som er typisk for en bestemt art artsvalg s (n) (artsvalget – artsvalg – artsvalgene/ artsvalga) (biologi) artsvariant s (m) (artsvarianten – artsvarianter – artsvariantene) morf Aruba propr (geografi) øy i De nederlandske Antiller arubisk adj (arubisk – arubiske) som gjelder Aruba, en øy i De nederlandske Antiller I arumensk s (m/n) (arumensken) variant av rumensk språk som snakkes av arumenere II arumensk adj (arumensk – arumenske) som gjelder arumenere arv s (m) (arven – arver – arvene) (fra norrønt arfr ) 1 (jus) det å arve utelukke noen fra -en; erverve ved ~ 2 (jus) noe som er el. kan bli arvet; arvegods; arvelodd ~ etter loven intestatarv ~ ifølge testament; etterlate seg en stor ~; ledig (, vakant) ~; avstå fra en ~; få noe i ~; få en liten ~; få en stor ~ ; gå fra ~ og gjeld; overta ~ og gjeld; tiltre en ~; vente en ~; ved ~; ta opp -en (se også 5 ndf.) 3 testamentarisk gave 4 (biologi) noe som kan bli nedarvet; anlegg; arveanlegg ~ og miljø 5 (overført) gi i ~ til ettertiden; løfte -en etter noen; ta opp -en etter noen (i uttrykk) gå i ~ 1 være arvelig er kreft ~? 2 (biologi; overført; også om gjenstander, eiendom etc) gå i ~ til; la noe gå i ~ til noen (se også farsarv; kulturarv; morsarv; slektsarv; universalarv; åndsarv) arvbar adj (arvbart – arvbare) (jus; biologi) som kan arves arvbarhet s (m/f) (arvbarheten/arvbarheta – arvbarheter
218 Den store norske bokmålsordboka
– arvbarhetene) 1 (jus) det at noe kan arves; heritabilitet 2 (biologi) statistisk mål for arvelighetsgrad; (jf. arvelighet) arvbåren adj (arvbårent – arvbårne) (jus) født med arverett I arve s (m) (arven – arver – arvene) (fra norrønt; botanikk) navn på flere arter i nellikfamilien; vassarve; Cerastium; (se fuglearve; legenonsblom; småarve; sprøarve; tvearve) II arve v (arver – arvet/arva – arvet/arva) (fra norrønt, av arv ) 1 (jus) få noe til eie gjennom arv som kan -s; ~ noen; han har -t; han har -t 140 000 kr; han har håp om å ~ onkelen sin; han kommer til å ~ (mange) penger; ~ noe etter noen; jeg har -t det etter bestemoren min; hvis du -r noe etter onkelen din 2 (bibelsk) ~ Guds rike 3 (biologi) få overført egenskaper etc. fra opphavsindivid som kan -s; egenskaper som er -t arvede karakteregenskaper arveadel s (m) (arveadelen – arveadler – arveadlene) adel der adelsverdigheten går i arv; (se også uradel) arveanlegg s (n) (arveanlegget – arveanlegg – arveanleggene/arveanlegga) 1 (biologi; biovitenskap) anlegg som ligger i kromosomene; arvefaktor 2 noens ~ noens arvelige egenskaper arveanmeldelse s (m) (arveanmeldelsen – arveanmeldelser – arveanmeldelsene) arveavgift s (m/f) (arveavgiften/arveavgifta – arveavgifter – arveavgiftene) (økonomi; historisk) avgift til staten på fast eiendom el. pengegave betale ~; innføre ~ arveavgiftslov s (m) (arveavgiftsloven – arveavgiftslover – arveavgiftslovene) (jus; historisk) lov om avgift på arv og visse gaver -en ble opphevet med virkning f.o.m. 1. januar 2014 arveavkorting s (m/f) (arveavkortingen/arveavkortinga – arveavkortinger – arveavkortingene) el. arveavkortning (arveavkortningen/arveavkortninga – arveavkortninger – arveavkortningene) (økonomi) se arveforskudd arveberettiget adj (arveberettiget – arveberettigede/arveberettigete) el. arveberettiga (arveberettiga – arveberettiga) (jus) som er berettiget til arv det -e avkom; ~ person hvor det ikke foreligger noe testament arvebiologisk adj (arvebiologisk – arvebiologiske) (biologi) arvebærer s (m) (arvebæreren – arvebærere – arvebærerne) (biologi) se arveanlegg arvedel s (m) (arvedelen – arvedeler – arvedelene) (jus) se arvelodd arvedeling s (m/f) (arvedelingen/arvedelinga – arvedelinger – arvedelingene) jus arvedronning s (m/f) (arvedronningen/arvedronninga – arvedronninger – arvedronningene) arveegenskap s (m) (arveegenskapen – arveegenskaper – arveegenskapene) biologi arvefaktor s (m) (arvefaktoren – arvefaktorer – arvefak-
arvelikskap
torene) (biologi) gen; (se arveanlegg) arvefall s (n) (arvefallet – arvefall – arvefallene/arvefalla) (jus) det at en arv går over til arvingene når arvelateren dør tidspunktet for -et arvefeide s (m) (arvefeiden – arvefeider – arvefeidene) (jus) konflikt som gjelder arv; arvestrid; arvetvist arvefeste s (n) (arvefestet – arvefester – arvefestene/arvefesta) (jus; historisk) leie av jord el. grunn som gjelder for mer enn ett ættledd arvefester s (m) (arvefesteren – arvefestere – arvefesterne) (jus; historisk) arvefiende s (m) (arvefienden – arvefiender – arvefiendene) fiende fra gammel tid; erkefiende -n satan være gamle -r arvefiendskap s (m/n) (arvefiendskapen/arvefiendskapet – arvefiendskaper/arvefiendskap – arvefiendskapene/ arvefiendskapa) fiendskap som går i arv arvefordring s (m/f) (arvefordringen/arvefordringa – arvefordringer – arvefordringene) (jus) arveforskudd s (n) (arveforskuddet – arveforskudd – arveforskuddene/arveforskudda) el. arveforskott (arveforskottet – arveforskott – arveforskottene/arveforskotta) (jus) forskudd på arv jeg tror han må ha fått et større ~ av faren sin (se forskudd: ~ på arv) arvefrafall s (n) (arvefrafallet – arvefrafall – arvefrafallene/arvefrafalla) (jus) arvefyrste s (m) (arvefyrsten – arvefyrster – arvefyrstene) fyrste som har arvet verdigheten sin arvefødt adj (arvefødt – arvefødt) (jus) som er født til noe ved arv arvefølge s (m) (arvefølgen – arvefølger – arvefølgene) (jus) rekkefølge for arveretten; majorat; minoprat; suksesjon; (se tronarving) arvefølgekrig s (m) (arvefølgekrigen – arvefølgekriger – arvefølgekrigene) (historisk) den spanske -en større europeisk krig som brøt ut i 1701 arvefølgelov s (m) (arvefølgeloven – arvefølgelover – arvefølgelovene) (jus) lov som regulerer arvefølge arvegang s (m) (arvegangen – arveganger – arvegangene) 1 (jus) arvefølge 2 (biologi) overføring av egenskaper fra én til den neste arvegangsorden s (m) (arvegangsordenen – arvegangsordener – arvegangsordenene) (jus) arvegods s (n) (arvegodset – arvegods – arvegodsene/ arvegodsa) patrimonium 1 gjenstander som går i arv disse ringene er ~; gammelt ~ 2 gods som går i arv 3 (overført) forestillinger el. noe av åndelig, intellektuell karakter som er overtatt fra tidligere tider kulturelt ~ arvegransking s (m/f) (arvegranskingen/arvegranskinga – arvegranskinger – arvegranskingene) arvegull s (n) (arvegullet – arvegull – arvegullene/arvegulla) gull som arves el. går i arv arvehygiene s (m) (arvehygienen – arvehygiener – arvehygienene) (biologi) læren om tiltak som bedrer og ver-
ner kvaliteten av arveegenskapene; eugenikk arvejeger s (m) (arvejegeren – arvejegere – arvejegerne) person som er ute etter å sikre seg en arv arvejord s (m/f) (arvejorden/arvejorda – arvejorder – arvejordene) (jus; sjelden) jord som går i arv; nedarvet jord arvekonge s (m) (arvekongen – arvekonger – arvekongene) konge som har fått sin kongeverdighet gjennom arv arvekrav s (n) (arvekravet – arvekrav – arvekravene/arvekrava) (jus) se arvefordring arveland s (n) (arvelandet – arveland – arvelandene/arvelanda) land som arves; arverike arvelater s (m) (arvelateren – arvelatere – arvelaterne) (jus) person som etterlater seg arv; testator arvelegat s (n) (arvelegatet – arvelegat/arvelegater – arvelegata/arvelegatene) (jus) arvelen s (n) (arvelenet – arvelen – arvelenene/arvelena) (historisk) len som arves; (se len) arvelig adj (arvelig – arvelige) (av arve og -lig ) 1 (jus) som går i arv; som (kan) arves 2 (jus; om eiendom, rettighet, tittel etc.) et ~ kongedømme 3 (biologi; biovitenskap; medisin; om arvelig disposisjon, egenskap etc) som skyldes arv; genetisk ~ egenskap hos noen; være ~; være ~ i visse familier; være ~ på farssiden (overført; spøkefullt; i uttrykket) være ~ belastet ha medfødte anlegg el. tilbøyeligheter; slekte på opphavet når det gjelder anlegg og tilbøyeligheter arvelighet s (m/f) (arveligheten/arveligheta – arveligheter – arvelighetene) 1 (medisin) det at noe kan arves; arvbarhet; heritabilitet visse sykdommers ~ 2 (biologi; biovitenskap) falsk ~ arvelighetsforsker s (m) (arvelighetsforskeren – arvelighetsforskere – arvelighetsforskerne) (biologi; biovitenskap) genetiker arvelighetsforskning s (m/f) (arvelighetsforskningen/ arvelighetsforskninga – arvelighetsforskninger – arvelighetsforskningene) el. arvelighetsforsking (arvelighetsforskingen/arvelighetsforskinga – arvelighetsforskinger – arvelighetsforskingene) (biologi; biovitenskap) arvelighetslære; arvelære; genetikk arvelighetslov s (m) (arvelighetsloven – arvelighetslover – arvelighetslovene) (biologi; biovitenskap) regel for arv som sier noe om hvordan bestemte egenskaper går i arv fra én generasjon til den neste; arvelov arvelighetslære s (m/f) (arvelighetslæren/arvelighetslæra – arvelighetslærer – arvelighetslærene) (biologi; biovitenskap) arvelighetsforskning; arvelære; genetikk arvelighetsteori s (m) (arvelighetsteorien – arvelighetsteorier – arvelighetsteoriene) (biologi; biovitenskap) arvelik adj (arvelikt – arvelike) (biologi) arvelikhet s (m/f) (arvelikheten/arvelikheta – arvelikheter – arvelikhetene) (biologi) det å være arvelik arvelikskap s (m) (arvelikskapen – arvelikskaper – arvelikskapene) (biologi)
Bokstaven A 219
arvelinje
arvelinje s (m/f) (arvelinjen/arvelinja – arvelinjer – arvelinjene) (jus) arvelodd s (m) (arvelodden – arvelodder – arveloddene) (jus) del av arven som faller på en arving; noe som har gått el. skal gå i arv arvelott s (m) (arvelotten – arvelotter – arvelottene) (jus) arvelodd; (se også arvelodd) arvelov s (m) (arveloven – arvelover – arvelovene) 1 (jus) rettsregler som gjelder arv 2 (biologi; biovitenskap) regel som sier noe om hvordan bestemte egenskaper overføres fra én generasjon til den neste; arvelighetslov arvelære s (m/f) (arvelæren/arvelæra – arvelærer – arvelærene) (biologi; biovitenskap) arvelighetsforskning; genetikk arveløs adj (arveløst – arveløse) el. arvelaus (arvelaust – arvelause) (jus) som er uten arverett gjøre noen ~; -t gods vakant arv; ledig arv; bona vacantis arvemasse s (m) (arvemassen – arvemasser – arvemassene) 1 (jus) dødsbo 2 (biologi) genom arvematerial s (n) (arvematerialet – arvematerialer – arvematerialene/arvemateriala) el. arvemateriale (arvematerialet – arvematerialer – arvematerialene/arvemateriala) (biologi) genom arvemessig adj (arvemessig – arvemessige) (biologi; jus) som gjelder arv ~ betinget; en persons -e anlegg; -e forhold arveonkel s (m) (arveonkelen – arveonkler – arveonklene) rik onkel som man håper å arve arveoppgjør s (n) (arveoppgjøret – arveoppgjør – arveoppgjørene/arveoppgjøra) (jus) en konflikt i forbindelse med -et arveord s (n) (arveordet – arveord – arveordene/arveorda) (språkvitenskap) ord som fins i det nedarvede ordforrådet i et språk; (jf. lånord) arvepakt s (m/f) (arvepakten/arvepakta – arvepakter – arvepaktene) (jus) 1 avtale mellom arvelater og arving 2 (om tronfølge) avtale mellom regjerende fyrste og tronfølger arvepart s (m) (arveparten – arveparter – arvepartene) (jus) del av arv som tilfaller en arving; arvelodd utregning av sønnens ~ arveprins s (m) (arveprinsen – arveprinser – arveprinsene) nærmeste tronfølger etter kronprinsen el. kronprinsessen; (jf. arveprinsesse) arveprinsesse s (m/f) (arveprinsessen/arveprinsessa – arveprinsesser – arveprinsessene) nærmeste tronfølger etter kronprinsen el. kronprinsessen; (jf. arveprins) arveregler s (m) (arvereglene) (flertall) (jus) regler som gjelder arv arverekke s (m/f) (arverekken/arverekka – arverekker – arverekkene) (jus) arverekkefølge; arvefølge arverekkefølge s (m) (arverekkefølgen – arverekkefølger – arverekkefølgene) (jus) arvefølge; arverekke
220 Den store norske bokmålsordboka
arverett s (m) (arveretten – arveretter – arverettene)
(jus) 1 rettighet el. rett til arv miste -en 2 regelverk el. rettsregler som gjelder for arv arverettighet s (m/f) (arverettigheten/arverettigheta – arverettigheter – arverettighetene) (jus) arverettslig adj (arverettslig – arverettslige) (jus; om rettsregler) som gjelder arverett -e regler arverike s (n) (arveriket – arveriker – arverikene/arverika) kongerike som (kan) arves; arveland; (jf. valgrike) arves v (arves – arves – arves) arvesak s (m/f) (arvesaken/arvesaka – arvesaker – arvesakene) (jus) 1 sak som gjelder arv 2 arveanliggende ordne opp i en ~ arveskatt s (m) (arveskatten – arveskatter – arveskattene) (økonomi) se arveavgift arveskifte s (n) (arveskiftet – arveskifter – arveskiftene/ arveskifta) (jus) oppgjør der arven fordeles mellom arvingene arvesmykke s (n) (arvesmykket – arvesmykker – arvesmykkene/arvesmykka) smykke som man har arvet et ~ etter moren hennes arvestat s (m) (arvestaten – arvestater – arvestatene) arverike arvestoff s (n) (arvestoffet – arvestoff/arvestoffer – arvestoffa/arvestoffene) (biovitenskap; celle- og molekylærbiologi) materiale som består av nukleinsyrer; genetisk materiale; (jf. stoff) arvestykke s (n) (arvestykket – arvestykker – arvestykkene/arvestykka) gjenstand som man har arvet; (se arvegods) arvesvik s (n) (arvesviket – arvesvik – arvesvikene/arvesvika) (jus) det å svike el. være svikefull i forbindelse med en arvesak arvesvindel s (m) (arvesvindelen – arvesvindler – arvesvindlene) (jus) svindel som gjelder arv det foreligger berettiget mistanke om ~ arvesynd s (m/f) (arvesynden/arvesynda – arvesynder – arvesyndene) (religion) menneskets medfødt synd, som skyldes spisingen av forbuden frukt i Edens hage og resulterte i syndefallet (overført; i uttrykket) stygg som -en svært stygg; stygg som juling arvesøksmål s (n) (arvesøksmålet – arvesøksmål – arvesøksmålene/arvesøksmåla) (jus) arvesølv s (n) (arvesølvet – arvesølv – arvesølvene/arvesølva) 1 sølv(saker) som er gått i arv 2 (overført) noe som er meget verdifullt, især om virksomhet(er) el. ressurser som anses som nasjonens el. folkets eiendom, og som derfor ikke bør privatiseres el. selges til utlendinger el. utenlandske selskaper selge -et arvet adj (arvet – arvede/arvete) el. arva (arva – arva) om gjenstand, eiendom etc.; som er arvet arvetante s (m/f) (arvetanten/arvetanta – arvetanter – arvetantene) tante som man håper på å arve; (se også arveonkel)
asdic
arvetrette s (m/f) (arvetretten/arvetretta – arvetretter – arvetrettene) (jus) arvefeide; arvetvist arvetvist s (m) (arvetvisten – arvetvister – arvetvistene) (jus) arvefeide; arvestrid arveutstyr s (n) (arveutstyret – arveutstyr – arveutstyrene/arveutstyra) (biologi) se arveanlegg arveøl s (n) (arveølet – arveøl – arveølene/arveøla) (historisk) tidligere skikk med å holde et gilde etter en avdød person; gravøl Arvika propr (geografi) by i Värmland i Sverige arving s (m) (arvingen – arvinger – arvingene) (av arv og -ing) 1 person som har arverett; person som arver el. skal arve; arvtager ene~; ~ etter loven; livs~; nærmeste ~; rettmessig ~; ventende ~; ~ til en formue; de har fått en ~; innsette noen som sin ~; melde seg som ~; ingen har hittil meldt seg som ~; han meldte seg som ~ 2 legatar; (se universalarving); (jf. arvtager) arvta v (arvtar – arvtok – arvtatt) (jus; sjelden) arve arvtager s (m) (arvtageren – arvtagere – arvtagerne) el. arvtaker (arvtakeren – arvtakere – arvtakerne) 1 (jus) arving 2 (overført) person som tar opp arven etter noen; viderefører arylgruppe s (m/f) (arylgruppen/arylgruppa – arylgrupper – arylgruppene) (kjemi) organisk gruppe som er avledet av et aromatisk hydrokarbon ved å fjerne et hydrogen arytmi s (m) (arytmien – arytmier – arytmiene) (av aog rytme ) (især medisin) uregelmessig hjertevirksomhet arytmisk adj (arytmisk – arytmiske) uten bestemt rytme; (jf. rytmisk) AS s (n) (handel; jus) fork. for aksjeselskap As s (n) (kjemi) symbol for arsen as s (n) (aset – as – asene/asa) (sjelden) 1 uro; ståk; jag; mas 2 gjæring -as s (m) (-asen – -aser – -asene) (suffiks; især nedsettende) betegnelse for gutt og mann, f.eks. i ord som kjekkas og tjukkas ASA s (n) (handel; økonomi) fork. for allmennaksjeselskap asal s (m) (asalen – asaler – asalene) (botanikk) fellesebetegnelse for busker og trær i slekten Sorbus i rosefamilien med hvite blomster berg~; rogn~; sølv~ asalbær s (n) (asalbæret – asalbær – asalbærene/asalbæra) (botanikk) bær av asal asalea s (m) (asaleaen – asaleaer – asaleaene) (fra nylatin azalea, av gresk ozaleos «tørr») (botanikk) prydplante i lyngfamilien som vokser i tørt jordsmonn; stueasalea; Rhododendron x simsii gull~ asap adv fork. f. as soon as possible så snart som mulig ASA-verdi s (m) (ASA-verdien – ASA-verdier – ASAverdiene) (foto) asbest s (m) (asbesten – asbester – asbestene) (fra gresk asbestos (titanos) «ulesket (kalk)») (kjemi; mineralogi)
fintrådet mineral av hornblende som avgir et skadelig støv asbest- (i sammensetninger) (kjemi) asbestduk s (m) (asbestduken – asbestduker – asbestdukene) (bygg) duk av metall med innvevet metall asbestfiber s (m) (asbestfiberen – asbestfibere/asbestfibre/asbestfibrer – asbestfiberne/asbestfibrene) (kjemi) asbestforekomst s (m) (asbestforekomsten – asbestforekomster – asbestforekomstene) (geologi) forekomst av asbest asbestfri adj (asbestfritt – asbestfrie) som ikke inneholder asbest asbestgarn s (n) (asbestgarnet – asbestgarn – asbestgarnene/asbestgarna) (kjemi) asbesthanske s (m) (asbesthansken – asbesthansker – asbesthanskene) asbestholdig adj (asbestholdig – asbestholdige) som inneholder asbest asbestin s (n) (asbestinet) (kjemi) naturlig forekommende fyllstoff som vesentlig består av magnesiumsilikat; asbestpulver asbestlunge s (m/f) (asbestlungen/asbestlunga – asbestlunger – asbestlungene) (medisin) sykdom som er forårsaket av innånding av asbeststøv; asbestose asbestose s (m) (asbestosen – asbestoser – asbestosene) (medisin) lungesykdom som skyldes innånding av asbeststøv; asbestlunge asbestpakning s (m/f) (asbestpakningen/asbestpakninga – asbestpakninger – asbestpakningene) asbestpapp s (m) (asbestpappen – asbestpapper – asbestpappene) (bygg; historisk) papp som inneholder asbest, og som var vanlig frem til omkring 1960 asbestplate s (m/f) (asbestplaten/asbestplata – asbestplater – asbestplatene) (bygg; historisk) plate som inneholder asbest asbestsement s (m) (asbestsementen – asbestsementer – asbestsementene) (bygg) asbeststøv s (n) (asbeststøvet – asbeststøv – asbeststøva/asbeststøvene) (bygg) helseskadelig støv som er dannet av asbest asbestull s (m/f) (asbestullen/asbestulla – asbestuller – asbestullene) (bygg) ascendens s (m) (ascendensen – ascendenser – ascendensene) (fra latin ascendens, av ascendere ) slektskap i rett oppstigende linje; (jf. descendens); (se ascendere) ascendent s (m) (ascendenten – ascendenter – ascendentene) slektning i rett oppstigende linje; (jf. descendent) Ascension propr (geografi) britisk øy i Atlanterhavet ASCII s (IKT) fork. for American Standard Code of Information ascites s (m) (ascitesen) (medisin) ansamling av væske i bukhulen ascona s (m) (asconaen – asconaer – asconaene) asdic s (m) (asdicen – asdicer – asdicene) (teknikk; historisk) tidligere betegnelse for sonar, fork. for Allied Submarine Detection Investigation Committee
Bokstaven A 221
ase
ase v (aser – aste – ast)
1 støye; ståke; bråke 2 arbeide; slite; streve ~ og kjase 3 (refleksivt) ~ seg opp bli urolig el. hissig ~ seg ut slite seg ut aseksuell adj (aseksuelt – aseksuelle) (av a- og seksuell ) 1 (biologi; om organisme) med ukjønnet formering; uten seksuelle egenskaper; kjønnsløs; ukjønnet 2 (om person) uten interesse for det seksuelle være ~ asemasi s (m) (asemasien) el. asemi (asemien) (psykologi) tap av evnen til å gjøre seg forstått el. forstå asen s (n) (asenet – asen/asener – asenene/asena) (fra norrønt asni ) 1 (især bibelsk) esel 2 (overført; nedsettende) tosk; tulling; fjols; (jf. asens) aseninne s (m/f) (aseninnen/aseninna – aseninner – aseninnene) (av asen og -inne ) (zoologi; gammeldags) eselhoppe; hunnesel aseptikk s (m) (aseptikken – aseptikker – aseptikkene) (av gresk septikos «råtten») (medisin) det å hindre infeksjon i sår aseptisk adj (aseptisk – aseptiske) (av aseptikk og -isk ) (medisin) 1 som er fri for bakterier og mikroorganismer og dermed hindrer infeksjon i sår; antibakteriell; steril ~ middel 2 som ikke er forårsaket av smittestoff ~ meningitt Aserbajdsjan propr (geografi) 1 stat i Asia 2 område i Iran aserbajdsjaner s (m) (aserbajdsjaneren – aserbajdsjanere – aserbajdsjanerne) (demonym) person som bor i el. kommer fra Aserbajdsjan I aserbajdsjansk s (m) (aserbajdsjansken) (språkvitenskap) aserbajdsjansk språk II aserbajdsjansk adj (aserbajdsjansk – aserbajdsjanske) som gjelder Aserbajdsjan el. aserbajdsjanere asete adj (asete – asete) el. aset (aset – asete) (sjelden) ståkete; masete asfalt- (i sammensetninger) asfaltsement (se bituminøs) asfalt s (m) (asfalten – asfalter – asfaltene) (fra gresk asfaltos ) 1 destillasjonsrest av råolje; asfaltmasse 2 veidekke av asfalt; asfaltdekke -en begynner å sprekke opp enkelte steder; hull i -en asfaltarbeider s (m) (asfaltarbeideren – asfaltarbeidere – asfaltarbeiderne) asfaltbane s (m) (asfaltbanen – asfaltbaner – asfaltbanene) (sport; motorsport) bane med asfaltdekke; asfaltert bane asfaltbetong s (m) (asfaltbetongen – asfaltbetonger – asfaltbetongene) (bygg) asfaltdekke som består av tørket, oppvarmet steinmateriale og ca. 6 % bitumen; asfalt ~ brukes som veidekke asfaltdekke s (n) (asfaltdekket – asfaltdekker – asfaltdekkene/asfaltdekka) (på vei) asfalt asfaltere v (asfalterer – asfalterte – asfaltert) (av asfalt ) legge asfalt på ~ parkeringsplassen
222 Den store norske bokmålsordboka
asfaltering s (m/f) (asfalteringen/asfalteringa – asfalteringer – asfalteringene) det å asfaltere(s) asfalteringsarbeid s (n) (asfalteringsarbeidet – asfalteringsarbeider – asfalteringsarbeidene) arbeid med å asfaltere; asfaltarbeid -et begynner i morgen asfaltert adj (asfaltert – asfalterte) som er dekket av asfalt; asfaltdekket en ~ veistrekning asfaltholdig adj (asfaltholdig – asfaltholdige) (bygg) som inneholder asfalt; bituminøs asfaltjungel s (m) (asfaltjungelen – asfaltjungler – asfaltjunglene) (også nedsettende) storbymiljø med høye blokker og få grøntområder; drabantbymiljø; storbymiljø asfaltkant s (m) (asfaltkanten – asfaltkanter – asfaltkantene) kant av asfalt asfaltkilde s (m) (asfaltkilden – asfaltkilder – asfaltkildene) el. asfaltkjelde (m/f) (asfaltkjelden/asfaltkjelda – asfaltkjelder – asfaltkjeldene) asfaltkjele s (m) (asfaltkjelen – asfaltkjeler – asfaltkjelene) el. asfaltkjel (asfaltkjelen – asfaltkjeler – asfaltkjelene) (bygg) kjele til å samle asfalt i under asfaltering asfaltlakk s (m) (asfaltlakken – asfaltlakker – asfaltlakkene) (kjemi; teknikk) asfaltløsning som kan inneholde små mengder av andre materialer, som f.eks. lampesort, aluminiumflak og mineralpigmenter ~ brukes i især til rustbeskyttelse av tekniske stålprodukter asfaltlegging s (m/f) (asfaltleggingen/asfaltlegginga – asfaltlegginger – asfaltleggingene) det å legge asfalt asfaltlim s (n) (asfaltlimet – asfaltlim – asfaltlimene/asfaltlima) (bygg) middel som brukes ved liming av takbelegg asfaltløp s (n) (asfaltløpet – asfaltløp – asfaltløpa/asfaltløpene) (sport) 1 løp på (et veidekke av) asfalt; løp på asfaltvei 2 (i motorsport) konkurranskekjøring (på et veidekke av) asfalt; konkurransekjøring på asfaltvei asfaltmastiks s (m) (asfaltmastiksen) asfaltovn s (m) (asfaltovnen – asfaltovner – asfaltovnene) (teknikk; sjelden) asfaltpapir s (n) (asfaltpapiret – asfaltpapir/asfaltpapirer – asfaltpapira/asfaltpapirene) (bygg) asfaltpapp s (m) (asfaltpappen – asfaltpapper – asfaltpappene) (bygg) se takpapp asfaltrest s (m) (asfaltresten – asfaltrester – asfaltrestene) asfaltsliter s (m) (asfaltsliteren – asfaltslitere – asfaltsliterne) (dagligtale; sjelden) byboer asfaltstein s (m) (asfaltsteinen – asfaltsteiner – asfaltsteinene) (mineralogi; geologi) bergart som er impregnert med naturlig asfalt asfaltstrie s (m) (asfaltstrien – asfaltstrier – asfaltstriene) asfaltstripe s (m/f) (asfaltstripen/asfaltstripa – asfaltstriper – asfaltstripene) (luftfart) rullebane; stripe asfaltstøv s (n) (asfaltstøvet – asfaltstøv – asfaltstøva/ asfaltstøvene) støv som virvles opp fra veibanen av kjø-
askefang
retøyer, og som inneholder små partikler av asfalt hovedkilden til svevestøv er ~ som virvles opp fra veibanen asfalttjære s (m/f) (asfalttjæren/asfalttjæra – asfalttjærer – asfalttjærene) asfalttraver s (m) (asfalttraveren – asfalttravere – asfalttraverne) (sjelden) asfaltsliter asfaltutlegger s (m) (asfaltutleggeren – asfaltutleggere – asfaltutleggerne) (bygg) anleggsmaskin som legger asfalt ut på en veibane asfaltvei s (m) (asfaltveien – asfaltveier – asfaltveiene) el. asfaltveg (asfaltvegen – asfaltveger – asfaltvegene) vei med asfaltdekke asfaltverk s (n) (asfaltverket – asfaltverk – asfaltverka/ asfaltverkene) (bygg) anlegg som produserer asfalt; asfaltblandeverk asfyksere v (asfykserer – asfykserte – asfyksert) (av asfyksi ) (medisin) bli dypt bevisstløs som følge av mangel på oksygen i blodet asfyksi s (m) (asfyksien – asfyksier – asfyksiene) (medisin) 1 mangel på oksygen i blodet person som lider av ~ 2 avmakt med opphørt åndedrett; skinndød; skinndød tilstand asfyktisk adj (asfyktisk – asfyktiske) (medisin) 1 som lider av mangel på oksygen i blodet 2 skinndød Ashdod propr (geografi) havneby i Israel som ligger 32 km sør for Tel Aviv ashram s (m) (ashramet – ashramer – ashramene) (fra sanskrit, der betydningen er «enkel bolig til meditasjon» og «livsstadium som skal gjennomleves av en braman») (hinduisme) hinduisk kloster Asia propr (geografi) verdensdel som strekker seg fra Uralfjellene, Bosporusstredet og Suezkanalen i vest til Stillehavet i øst I asianisk s (m) (asianisken) (språkvitenskap) gammelt språk i For-India II asianisk adj (asianisk – asianiske) (språkvitenskap) som gjelder asianisk asiasyke s (m) (asiasyken – asiasyker – asiasykene) el. asiasjuke (asiasjuken – asiasjuker – asiasjukene) (medisin) influensaepidemi fra Asia asiat s (m) (asiaten – asiater – asiatene) person som bor i el. kommer fra Asia asiatisk adj (asiatisk – asiatiske) som gjelder Asia el. asiater ~ Tyrkia asie s (m) (asien – asier – asiene) (mat) syltet agurk asieagurk s (m) (asieagurken – asieagurker – asieagurkene) agurk som brukes til sylting; asie asimut s (m) (asimuten – asimuter – asimutene) (fra arabisk, der betydningen er «retningen, veien») (astronomi; sjøfart; navigasjon) vinkel mellom meridian og vertikalsirkel for en stjerne asimutal adj (asimutalt – asimutale) (av asimut og -al ) (astronomi; sjøfart; navigasjon) som gjelder asimut asimutobservasjon s (m) (asimutobservasjonen – asimutobservasjoner – asimutobservasjonene) (astronomi;
sjøfart; navigasjon) observasjon av vinkel mellom meridian og vertikalsirkel for en stjerne til bestemmelse av kompassets deviasjon (avvik) asimutspeil s (n) (asimutspeilet – asimutspeil – asimutspeila/asimutspeilene) (astronomi; sjøfart; navigasjon) kompassmontert peileskive asimuttabell s (m) (asimuttabellen – asimuttabeller – asimuttabellene) (astronomi; sjøfart; navigasjon) asimutvinkel s (m) (asimutvinkelen – asimutvinkler – asimutvinklene) (astronomi; sjøfart; navigasjon) Asir propr (geografi) landskap i Saudi-Arabia asjett s (m) (asjetten – asjetter – asjettene) (fra fransk assiette «underlag, tallerken») liten tallerken Asjkhabad propr (geografi) by i Turkmenistan -asjon (språkvitenskap) suffiks som danner substantiv I ask s (m) (asken – asker – askene) (fra norrønt askr ) (botanikk) 1 (botanikk) løvtre i oljetrefamilien 2 trevirke av ask II ask s (m) (asken – asker – askene) 1 eske; smørkopp; kolle; melkeringe 2 (sjøfart; historisk; om norrøne forhold) betegnelse for mindre vikingskip aske s (m/f) (asken/aska – asker – askene) (fra norrønt aska ) 1 gråhvit rest etter forbrenning; utglødet kull brenne til ~; legge i ~; slå -n av en sigar 2 (gammeldags el. litterært) jordiske levninger; støv 3 (geologi) fint steinpulver som slynges ut i forbindelse med et vulkanutbrudd; vulkansk aske (i uttrykk) fra -n til ilden fra en vanskelig situasjon til noe som er ennå verre kle seg i sekk og ~ vise tegn på sorg el. anger legge (, ligge) i ~ 1 brenne ned el. opp; være oppbrent 2 (overført) ødelegge(s) reise seg (, stige) av -n gjenoppstå i ny skikkelse; få nytt liv; få en ny start (som) ild under ~ (som) ulmende ild som ligger skjult under aske askeaktig adj (askeaktig – askeaktige) som ligner el. har preg av å være aske askeavkok s (n) (askeavkoket – askeavkok – askeavkokene/askeavkoka) (folkemedisin) avkok av asketre, brukt som helbredende middel askebad s (n) (askebadet – askebad – askebadene/askebada) askebark s (m) (askebarken – askebarker – askebarkene) bark av ask askebeger s (n) (askebegeret – askebeger/askebegre – askebegrene/askebegra) gjenstand som brukes til å ha aske fra sigarett i el. til å stumpe sigarettstump i askeblond adj (askeblondt – askeblonde) (om hår) blond med et grålig skjær en ~ dame askedør s (m/f) (askedøren/askedøra – askedører – askedørene/askedøra) (teknikk) dør til askerom i ovn el. peis, der asken samler seg askeejektor s (m) (askeejektoren – askeejektorer – askeejektorene) (teknikk) mekanisme som fjerner aske askefang s (n) (askefanget – askefang – askefangene/askefanga) (teknikk)
Bokstaven A 223
askefarget
askefarget adj (askefarget – askefargede/askefargete)
el. askefarga (askefarga – askefarga) som har samme farge som aske; askegrå; likblek askefast adj (askefast – askefaste) (luftart; især om fly) værfast pga. aske i luften etter vulkanutbrudd være ~ ikke kunne komme videre (med fly) pga. aske i luften etter vulkanutbrudd; (jf. koronafast) askefis s (m) (askefisen – askefiser – askefisene) (litterært) askeladd askefri adj (askefritt – askefrie) som ikke inneholder aske; uten aske askegrav s (m/f) (askegraven/askegrava – askegraver – askegravene) (teknikk) askegrå adj (askegrått – askegråe/askegrå) 1 grå som aske 2 (om ansikt) likblek bli ~ i ansiktet askegråhet s (m/f) (askegråheten/askegråheta – askegråheter – askegråhetene) det å være askegrå askehaug s (m) (askehaugen – askehauger – askehaugene) haug av aske askeheis s (m) (askeheisen – askeheiser – askeheisene) (teknikk) montering av ~ askehvit adj (askehvit – askehvite) el. askekvit (askekvitt – askekvite) gråhvit askeinnhold s (n) (askeinnholdet – askeinnhold – askeinnholdene/askeinnholda) aske askekall s (m) (askekallen – askekaller – askekallene) (landbruk; historisk) kort stubb av mannshøy ask som har blitt brukt til høsting av løv til fôr askekasse s (m/f) (askekassen/askekassa – askekasser – askekassene) (teknikk) askekjegle s (m) (askekjeglen – askekjegler – askekjeglene) (geologi; på vulkan) vulkankjegle askekopp s (m) (askekoppen – askekopper – askekoppene) (teknikk) kopp el. kar til oppsamling av aske og glør askekrukke s (m/f) (askekrukken/askekrukka – askekrukker – askekrukkene) (teknikk) askeladd s (m) (askeladden – askeladder – askeladdene) 1 (overført) person (fra beskjedne kår) som gjør rask karriere 2 (litteratur; i folkeeventyret; i bestemt form) Askeladden Espen Askeladd askeløv s (n) (askeløvet – askeløv – askeløvene/askeløva) el. askelauv (askelauvet – askelauv – askelauvene/askelauva) (botanikk) løv av ask askenas s (m) (askenasen – askenaser – askenasene) (fra hebraisk, navn på barnebarn av Jafet, som var en av sønnene til Noa) østjøde; (jf. sefard) askenasisk adj (askenasisk – askenasiske) østjødisk; (jf. sefardisk) askeonsdag s (m) (askeonsdagen – askeonsdager – askeonsdagene) (kristendom) onsdag etter fastelavn askeplate s (m/f) (askeplaten/askeplata – askeplater – askeplatene) (teknikk) ~ i ovn (jf. askedør; askerist; askeskuff) askepott s (m) (askepotten – askepotter – askepottene)
224 Den store norske bokmålsordboka
1 (overført) dårlig behandlet person 2 (litteratur; i folkeeventyret; i bestemt form) Askepott askepøs s (m) (askepøsen – askepøser – askepøsene) (teknikk) Asker propr (geografi) kommune i Viken fylke askerbunad s (m) (askerbunaden – askerbunader – askerbunadene) (klesplagg) bunad fra Asker, kommune og tettsted i Viken fylke askerbøring s (m) (askerbøringen – askerbøringer – askerbøringene) (demonym) person som bor i el. kommer fra Asker, en kommune og tettsted i Viken fylke, tidligere kershus askeregn s (n) (askeregnet – askeregn – askeregnene/askeregna) (geologi) regn av aske fra vulkan askerenne s (m/f) (askerennen/askerenna – askerenner – askerennene) (teknikk) askerist s (m/f) (askeristen/askerista – askerister – askeristene) (teknikk) ~ i ovn (askedør; askeplate; askeskuff; askespjeld) askerom s (n) (askerommet – askerom – askerommene/ askeromma) (teknikk) askeromsspjeld s (n) (askeromsspjeldet – askeromsspjeld – askeromsspjeldene/askeromsspjelda) (teknikk) askerøyk s (m) (askerøyken – askerøyk – askerøykene) el. askerøk (askerøken – askerøk – askerøkene) røyk av aske askese s (m) (askesen – askeser – askesene) (især religion) streng avholdenhet fra materielle el. sanselige nytelser askeskaft s (n) (askeskaftet – askeskaft/askeskafter – askeskafta/askeskaftene) (teknikk) askeskie s (m/f) (askeskien/askeskia – askeskier – askeskiene) el. askeski (askeskien/askeskia – askeskier/ askeski – askeskiene/askeskia) (sagbruk; tømring) kløyvd trestykke av ask brukt som planke el. bord askeskog s (m) (askeskogen – askeskoger – askeskogene) el. askeskau (askeskauen – askeskauer – askeskauene) (skogbruk) skog av ask sopp fra Asia truer Europas askeskoger askeskuff s (m) (askeskuffen – askeskuffer – askeskuffene) (teknikk) ~ i ovn askesky s (m/f) (askeskyen/askeskya – askeskyer – askeskyene) askeskål s (m/f) (askeskålen/askeskåla – askeskåler – askeskålene) (teknikk) skål til oppsamling aske og glør; (jf. askekopp) askespjeld s (n) (askespjeldet – askespjeld – askespjeldene/askespjelda) (teknikk) ~ i ovn askespredning s (m/f) (askespredningen/askespredninga – askespredninger – askespredningene) 1 (geologi; fra vulkan etc.) spredning av aske 2 spredning av aske etter avdød; (jf. gravlegging) asket s (m) (asketen – asketer – asketene) (fra gresk asketos «person som øver seg på noe») (især religion) person som praktiserer askese asketisk adj (asketisk – asketiske) (av asket og -isk ) (om person) som avstår fra materielle og sanselige ny-
asperasjonsprinsipp
telser; avholdende; nøysom; puritansk leve et ~ liv; en ~ livsførsel asketre s (n) (asketreet – asketrær/asketre – asketrærne/ asketrea) 1 (botanikk) ask; løvtre ungt ~ 2 (sagbruk) trevirke av ask askeurne s (m/f) (askeurnen/askeurna – askeurner – askeurnene) urne for å oppbevare aske etter en avdød askeved s (m) (askeveden – askeveder – askevedene) ved av ask Askim propr (geografi) kommune i Viken fylke, tidligere Akershus askiming s (m) (askimingen – askiminger – askimingene) (demonym) person som bor i el. kommer fra Askim i Viken fylke, tidligere Akershus Asklepios propr (mytologi) gresk gud for legekunsten; (se også Æskulap) askmeis s (m/f) (askmeisen/askmeisa – askmeiser – askmeisene) el. askmeise (askmeisen/askmeisa – askmeiser – askmeisene) (zoologi; fugl) askorbinsyre s (m/f) (askorbinsyren/askorbinsyra – askorbinsyrer – askorbinsyrene) (kjemi) organisk syre som bl.a. brukes som konserveringsmiddel i næringsmidler; C-vitamin askorbinsyretap s (n) (askorbinsyretapet – askorbinsyretap – askorbinsyretapa/askorbinsyretapene) (kjemi) askrot s (m/f) (askroten/askrota – askroter – askrotene) (botanikk) flerårig plante i rutefamilien brukt i urtemedisin; staude; Dictamnus albus askspette s (m) (askspetten/askspetta – askspetter – askspettene) el. askespette (askespetten/askespetta – askespetter – askespettene) (zoologi; fugl) fugl i spettefamilien; gråspett; Picus canus Askvoll propr (geografi) kommune i Vestland fylke askvolling s (m) (askvollingen – askvollinger – askvollingene) (demonym) person som bor i el. kommer fra Askvoll i Vestland fylke, tidligere Hordaland Askøy propr (geografi) øy og kommune i Vestland fylke, tidligere Hordaland askøyværing s (m) (askøyværingen – askøyværinger – askøyværingene) (demonym) person som bor i el. kommer fra Askøy i Vestland fylke, tidligere Hordaland Asmaløya propr (geografi) øy i Hvaler kommune, i Viken fylke Asmara propr (geografi) hovedstaden i Eritrea asomatisk adj (asomatisk – asomatiske) (medisin) ikkelegemlig; ulegemlig ~ lidelse asomni s (m) (asomnien) (medisin) søvnløshet lide av ~; være plaget med ~ Asorene propr (geografi) øygruppe i Atlanterhavet som hører til Portugal asorer s (m) (asoreren – asorere – asorerne) (demonym) person som bor på el. kommer fra fra Asorene I asorisk s (m) (asorisken – asorisker – asoriskene) II asorisk adj (asorisk – asoriske) el. asorsk (asorsk – asorske) som gjelder Asorene el. asorere
asosial adj (asosialt – asosiale) uten lyst el. evne til å innordne seg i et samfunn være ~ asosialhet s (m/f) (asosialheten/asosialheta – asosialheter – asosialhetene) det å være asosial (Asovhavet) se Azovhavet asovsk adj (asovsk – asovske) (geografi) Det -e hav havområde på nordsiden av Svartehavet; Azovhavet I asp s (m/f) (botanikk) se osp II asp s (m) (aspen – asper – aspene) (zoologi; fisk; ferskvannsfisk) fisk i karpefamilien; Aspius aspius asparagin s (n) (asparaginet – asparaginer – asparaginene) (av asparges og -in ) (kjemi) amid asparaginsyre s (m/f) (asparaginsyren/asparaginsyra – asparaginsyrer – asparaginsyrene) (kjemi) ikke-essensiell aminosyre, en syre som dermed inngår i de fleste proteiner; aspartat ~ brukes bl.a. i fremstillingen av søtningsstoffet aspartam asparges s (m) (aspargesen – aspargeser – aspargesene) (fra gresk asparagos «planteskudd, asparges») 1 (botanikk) plante i aspargesfamilien stikke ~ 2 (botanikk; mat) hvitt el. grønt skudd fra asparges brukt som grønnsak aspargesbønne s (m/f) (aspargesbønnen/aspargesbønna – aspargesbønner – aspargesbønnene) (botanikk) bønnesort i erteblomstfamilien; (se hagebønne) aspargesert s (m/f) (aspargeserten/aspargeserta – aspargeserter – aspargesertene) (botanikk) aspargeshode s (n) (aspargeshodet – aspargeshoder – aspargeshodene/aspargeshoda) (botanikk) aspargeskål s (m) (aspargeskålen – aspargeskåler – aspargeskålene) (botanikk) brokkoli aspargesplante s (m/f) (aspargesplanten/aspargesplanta – aspargesplanter – aspargesplantene) (botanikk) aspargesrett s (m) (aspargesretten – aspargesretter – aspargesrettene) (mat) aspargessuppe s (m/f) (aspargessuppen/aspargessuppa – aspargessupper – aspargessuppene) (mat) aspargestopp s (m) (aspargestoppen – aspargestopper – aspargestoppene) (botanikk; mat) topp på asparges aspartam s (n) (aspartamet – aspartam – aspartamene/ aspartama) (fra engelsk aspartame ) (kjemi) kunstig søtningsmiddel aspe- (botanikk) se ospeaspekt s (n) (aspektet – aspekter/aspekt – aspektene/aspekta) (fra latin aspectus «blikk, syn») 1 synsvinkel; side en sak med flere -er 2 (språkvitenskap) formkategori som sier noe om måten en verbalhandling foregår på; (jf. aksjonsart) 3 (astronomi; astrologi) himmellegemers posisjon i forhold til hverandre anta -er aspemår s (m) (aspemåren – aspemårer – aspemårene) el. ospemår (ospemåren – ospemårer – ospemårene) (zoologi) asperasjon s (m) (asperasjonen – asperasjoner – asperasjonene) (jus) straffeskjerping asperasjonsprinsipp s (n) (asperasjonsprinsippet – asperasjonsprinsipper/asperasjonsprinsipp – asperasjons-
Bokstaven A 225
asperenning
prinsippene/asperasjonsprinsippa) (jus) asperenning s (m) (asperenningen – asperenninger – asperenningene) el. osperenning (osperenningen – osperenninger – osperenningene) (teknikk) asperere v (aspererer – aspererte – asperert) (jus) skjerpe asperger s (m) (aspergeren – aspergere – aspergerne) (medisin) 1 person som har av Aspergers syndrom 2 Aspergers syndrom han har ~ Aspergers syndrom s (medisin) utviklingsforstyrrelse hos barn aspermatisme s (m) (aspermatismen – aspermatismer – aspermatismene) (medisin) manglende sæddannelse; aspermi aspermi s (m) (aspermien – aspermier – aspermiene) (medisin) manglende sæddannelse aspidistra s (m) (aspidistraen – aspidistraer – aspidistraene) (botanikk) stueplante i konvallfamilien; ungkarshygge; Aspidistra elatior aspik s (m) (aspiken – aspiker – aspikene) (mat) gelé av kjøtt el. fiskekraft; (se kabaret 2) aspirant s (m) (aspiranten – aspiranter – aspirantene) (fra fransk aspirant ) person som gjennomgår en prøveel. læretid som forberedelse til stilling, verv etc. ~ til; være ~ i utenrikstjenesten aspiranteksamen s (m) (aspiranteksamenen – aspiranteksamener – aspiranteksamenene) (skole) aspirantkor s (n) (aspirantkoret – aspirantkor – aspirantkora/aspirantkorene) (musikk) aspirantkurs s (n) (aspirantkurset – aspirantkurs/aspirantkurser – aspirantkursa/aspirantkursene) (skole) bli tatt opp på (, komme inn på) utenrikstjenestens ~ aspirantprøve s (m/f) (aspirantprøven/aspirantprøva – aspirantprøver – aspirantprøvene) (skole) aspiranttid s (m/f) (aspiranttiden/aspiranttida – aspiranttider – aspiranttidene) tid som aspirant aspiranttjeneste s (m) (aspiranttjenesten – aspiranttjenester – aspiranttjenestene) tjeneste som aspirant aspirasjon s (m) (aspirasjonen – aspirasjoner – aspirasjonene) (fra latin aspiratio, av aspirare ) 1 det å aspirere; ambisjon; streben; (især i flertall) -er; ha -er ha ambisjoner; være ambisiøs ha politiske -er 2 (fonetikk) det å uttale en språklyd med en svak, men hørbar pustelyd 3 (fonetikk) uttale av en språklyd med en svak, men hørbar pustelyd lyden uttales med ~ 4 (medisin) utsuging el. inhalasjon av væske; (se aspirere) aspirasjonsnivå s (n) (aspirasjonsnivået – aspirasjonsnivå/aspirasjonsnivåer – aspirasjonsnivåa/aspirasjonsnivåene) ambisjonsnivå aspirasjonspneumoni s (m) (aspirasjonspneumonien) (medisin) lungebetennelse som skyldes at mageinnhold el. mat er kommet ned i luftveiene aspirasjonspsykrometer s (m) (aspirasjonspsykrometeret/aspirasjonspsykrometret – aspirasjonspsykrometer/
226 Den store norske bokmålsordboka
aspirasjonspsykrometre – aspirasjonspsykrometrene/aspirasjonspsykrometrene/aspirasjonspsykrometra) (teknikk) instrument som brukes til å måle luftfuktighet aspirat s (m) (aspiraten – aspirater – aspiratene) (fra latin aspiratus, av aspirare ) (språkvitenskap; fonetikk) aspirert språklyd; (se aspirere) aspirator s (m) (aspiratoren – aspiratorer – aspiratorene) (av latin aspirare og -ator ) (teknikk) luftsuger; væskesuger; (se aspirere) aspiratorisk adj (aspiratorisk – aspiratoriske) (av latin aspirare og -ator og -isk ) (språkvitenskap; fonetikk) uttalt med pustelyd; (se aspirere) aspirere v (aspirerer – aspirerte – aspirert) (fra latin aspirare «ånde, puste, trakte etter») 1 strebe (etter) (å oppnå noe); forsøke å oppnå; tilstrebe ~ til noe 2 (språkvitenskap; fonetikk) uttale en språklyd med en svak, men hørbar pustelyd 3 (medisin) suge ut el. inhalere væske aspirering s (m/f) (aspireringen/aspireringa – aspireringer – aspireringene) det å aspirere(s) aspirert adj (aspirert – aspirerte) (språkvitenskap; fonetikk) som uttales med en svak, men hørbar pustelyd ~ språklyd aspirin s (m) (medisin; farmasi; varemerke) acetylsalisylsyre A-språk s (n) (A-språket – A-språk – A-språkene/Aspråka) (skole) første fremmedspråk Ass s (m) (Assen – Asser – Assene) el. ass (assen – asser – assene) (musikk) tone som ligger et halvt trinn lavere enn a assagai s (m) (assegaien – assegaier – assegaiene) afrikansk kastespyd assai adv (fra italiensk, opprinnelig fra latin ad satis «meget, tilstrekkelig») (musikk) meget allegro ~ meget hurtig Assam propr (geografi) delstat i India assamisk adj (assamisk – assamiske) som gjelder Assam, en delstat i India assasin s (m) (assasinen – assasiner – assasinene) (islam) tilhenger av sjiamuslimsk sekt Ass-dur s (m) (Ass-duren – Ass-durer – Ass-durene) (musikk) toneart som har ass som grunntone og b for h, e, a og d assemblage s (m) (assemblagen – assemblager – assemblagene) (fra fransk assemblage «sammenføyning») (kunst) kunstverk somn er satt sammen av forskjellige materialer assemblé s (n) (assembléet/assembleet – assembléer/assembleer – assembléene/assembleeene) (fra fransk assemblée, av assembler «forsamle») assembler s (m) (assembleren – assemblere – assemblerne) (IKT) program til å assemblere; programmeringsspråk assemblere v (assemblerer – assemblerte – assemblert) (fra engelsk assemble «sette el. samle sammen») (IKT) oversette til maskinspråk el. programmeringsspråk
assimileringsevne
assemblering s (m/f) (assembleringen/assembleringa –
assembleringer – assembleringene) (IKT) det å assemblere(s) assembleringstid s (m/f) (assembleringstiden/assembleringstida – assembleringstider – assembleringstidene) (IKT) assembleringstrinn s (n) (assembleringstrinnet – assembleringstrinn – assembleringstrinnene/assembleringstrinna) (IKT) assemblerspråk s (n) (assemblerspråket – assemblerspråk – assemblerspråkene/assemblerspråka) (IKT) assemblytest s (m) (assemblytesten – assemblytester – assemblytestene) (psykologi) psykologisk prøve assement s (n) (assementet – assement/assementer – assementa/assementene) (forsikring) forsikringsselskap asserere v (assererer – assererte – asserert) (sjelden) forsikre; hevde assersjon s (m) (assersjonen – assersjoner – assersjonene) (fra latin assertio, av asserere «hevde, knytte til») (sjelden) (bestemt) påstand assertorisk adj (assertorisk – assertoriske) (fra tysk assertorisch, opprinnelig fra latin assertorius, av asserere «påstå») (sjelden) påstående; bekreftende; forsikrende assessor s (m) (assessoren – assessorer – assessorene) (fra latin assessor «meddommer, assistent») (historisk) embetsmann som var medlem av en domstol: se dommer assibilasjon s (m) (assibilasjonen – assibilasjoner – assibilasjonene) (fra nylatin assibilatio, av assibilare ) (språkvitenskap; fonetikk) overgang til s el. annen vislelyd, især av t el. k; (se assibilere) assibilere v (assibilerer – assibilerte – assibilert) (fra nylatin assibilare, av ad og sibilare «visle») (språkvitenskap; fonetikk) utvikle plosiv til vislelyd assignant s (m) (assignanten – assignanter – assignantene) (fra latin assignans, av assignare ) (handel) anvisningsutsteder; (se assignere) assignasjon s (m) (assignasjonen – assignasjoner – assignasjonene) (fra latin assignatio, av assignare ) (handel) anvisning (på penger); (se assignere) assignat s (m) (assignaten – assignater – assignatene) (fra latin assignatum, av assignare «anvise») (handel) 1 (sjelden el. formelt) henvisning 2 (sjelden el. formelt) person som skal betale anvist sum 3 (historisk) papirpenger som ble brukt under den franske revolusjonen; (jf. assignatar) assignatar s (m) (assignataren – assignatarer – assignatarene) (fra nylatin assignatar, av assignare ) (handel) person som anvisningen skal betales til; (se assignere) assignere v (assignerer – assignerte – assignert) (fra latin assignare «anvise») (handel) anvise assimilasjon s (m) (assimilasjonen – assimilasjoner – assimilasjonene) (fra latin assimilatio, av assimilare ) 1 det at elementer som i utganspunkt er forskjellige, blir mer like; forening el. sammensmeltning med noe annet; assimilering 2 (biologi; fysiologi) prosess der næringsstoffer omdannes til celler og vev
3 (språkvitenskap; fonetikk) uttale der språklyd blir påvirket av en annen språklyd progressiv (, regressiv) ~ 4 (psykologi) integrering av erfaringer som en forsterkende bekreftelse på noe man har opplevd tidligere el. kunnskap som er ervervet på et tidligere tidspunkt 5 (geologi) oppløsning av bergart i smeltemasse el. magma; (se assimilere) assimilasjonsevne s (m/f) (assimilasjonsevnen/assimilasjonsevna – assimilasjonsevner – assimilasjonsevnene) evne til å assimiliere; assimilasjon assimilasjonskraft s (m/f) (assimiliasjonskraften/assimilasjonskrafta – assimilasjonskrefter – assimilasjonskreftene) assimilasjonskvotient s (m) (assimilasjonskvotienten – assimilasjonskvotienter – assimilasjonskvotientene) assimilasjonsorgan s (n) (assimilasjonsorganet – assimilasjonsorgan/assimilasjonsorganer – assimilasjonsorganene/assimilasjonsorgana) (botanikk) organ i plante der den vesentligste delen av fotosyntesen foregår assimilasjonspolitikk s (m) (assimilasjonspolitikken – assimilasjonspolitikker – assimilasjonspolitikkene) (politikk; især historisk) politikk som tar sikte på å assimilere en minoritetsbefolkning i majoritetsbefolkningen; fornorsking(spolitikk) assimilasjonsprosess s (m) (assimilasjonsprosessen – assimilasjonsprosesser – assimilasjonsprosessene) (faglig) prosess der elementer som i utganspunkt er forskjellige, blir mer like kulturell ~ assimilasjonsresultat s (n) (assimilasjonsresultatet – assimilasjonsresultat/assimilasjonsresultater – assimilasjonsresultatene/assimilasjonsresultata) assimilasjonsskudd s (n) (assimilasjonsskuddet – assimilasjonsskudd – assimilasjonsskuddene/assimilasjonsskudda) el. assimilasjonsskott (assimilasjonsskottet – assimilasjonsskott – assimilasjonsskottene/assimilasjonsskotta) (botanikk) jf. ernæringsskudd assimilatorisk adj (assimilatorisk – assimilatoriske) (av assimilere og -ator og -isk ) (faglig) som gjelder el. skriver seg fra assimilasjon assimilerbar adj (assimilerbart – assimilerbare) (av assimilere og -bar ) som lar seg assimilere; (se assimilere) assimilere v (assimilerer – assimilerte – assimilert) (fra latin assimilare «gjøre noe likt med noe») 1 (om elementer som i utgangspunktet er forskjellige) gjøre helt el. delvis lik; smelte sammen ~ med; innvandrere som ikke ønsker å la seg ~ 2 (biologi; fysiologi) omdanne næringsstoffer til celler og vev 3 (språkvitenskap) uttale en språklyd på en måte som gjør at den blir påvirket av en annen språklyd 4 (refleksivt) ~ seg bli en del av; tilpasse seg; integrere seg assimilerende adj (assimilerende – assimilerende) som assimilerer; (se assimilasjon; assimilere) assimilering s (m/f) (assimileringen/assimileringa – assimileringer – assimileringene) det å assimilere(s) assimileringsevne s (m/f) (assimileringsevnen/assimileringsevna – assimileringsevner – assimileringsevnene) evne til å assimilere seg; tilpasningsevne
Bokstaven A 227
Assisi
Assisi propr (geografi) by og kommune i Italia, i provinsen Perugia i regionen Umbria byen ~ er kjent som fødestedet til den hellige Frans (1181-1226), som grunnla fransiskanerordenen, som er en katolsk munkeorden assisibroderi s (n) (assisibroderiet – assisibroderi/assisibroderier – assisibroderia/assisibroderiene) (søm) broderiteknikk som skriver seg fra middelalderen assist s (m) (assisten – assister – assistene) (fra engelsk assist «hjelp, assistanse») (sport) pasning som gir mål assistanse s (m) (assistansen – assistanser – assistansene) (fra fransk assistance ) hjelp; bistand; medvirkning med velvillig ~ fra herr X; yte ~; få ~ fra politiet assistent s (m) (assistenten – assistenter – assistentene) (fra latin assistens ) person som assisterer; medhjelper ~ for (se instruktørassistent; konsulentassistent; kontorassistent; kostymeassistent; postassistent; tollassistent) assistentdommer s (m) (assistentdommeren – assistentdommere – assistentdommerne) (jus) se annendommer assistentgruppe s (m/f) (assistentgruppen/assistentgruppa – assistentgrupper – assistentgruppene) assistentlege s (m) (assistentlegen – assistentleger – assistentlegene) (medisin) ~ I overlege ~ som spesialiserer seg i medisin; ~ som spesialiserer seg i kirurgi; ~ II historisk: kvalifikasjonskandidat assistentpost s (m) (assistentposten – assistentposter – assistentpostene) assistentstilling assistentstilling s (m/f) (assistentstillingen/assistentstillinga – assistentstillinger – assistentstillingene) stilling som assistent; assistentpost assistenttannlege s (m) (assistenttannlegen – assistenttannleger – assistenttannlegene) (tannlegevitenskap) assistenttrener s (m) (assistenttreneren – assistenttrenere – assistenttrenerne) (sport) assistere v (assisterer – assisterte – assistert) (fra latin assistere «hjelpe») hjelpe; bistå; medvirke ~ ved; ~ noen i noens arbeid assisterende adj (assisterende – assisterende) som assisterer; som hjelper, bistår el. medvirker ~ avdelingsleder assistering s (m/f) (assisteringen/assisteringa – assisteringer – assisteringene) det å assistere(s) ass-moll s (m) (ass-mollen – ass-moller – ass-mollene) (musikk) toneart associé s (m) (associéen/associeen – associéer/associeer – associéene/associeene) (handel; sjelden) kompanjong assonans s (m) (assonansen – assonanser – assonansene) (fra fransk assonance ) 1 (fonetikk) klanglikhet 2 (metrikk) ufullstendig rim der kun vokalene er like; (jf. halvrim) assortere v (assorterer – assorterte – assortert) (handel) forsyne med varer i passende utvalg assortering s (m/f) (assorteringen/assorteringa – assorteringer – assorteringene) det å assortere(s) assortert adj (assortert – assorterte) (handel) ta inn et vel ~ varelager; et ~ utvalg assortiment s (n) (assortimentet – assortiment/assorti-
228 Den store norske bokmålsordboka
menter – assortimenta/assortimentene) (fra fransk assortiment «sammensetning, utvalg») (handel) utvalg av varer i butikk el. bransje; vareutvalg; varespekter et bredt ~ assortimentsbokhandel s (m) (assortimentsbokhandelen – assortimentsbokhandler – assortimentsbokhandlene) (litteratur; handel; historisk) bokhandel som importerer og selger andres bøker i tillegg til egne egne utgivelser; sortimentsbokhandel; (jf. forlagsbokhandel) assosiasjon s (m) (assosiasjonen – assosiasjoner – assosiasjonene) (fra middelalderlatin associatio, av associare ) 1 sammenslutning; forening 2 (sjelden) forbindelse; kontakt 3 (psykologi) det at et sanseinntrykk el. en forestilling forbindes med noe annet vekke -er få en til tenke på noe (bestemt) et bilde av folk som bader, gir -er til sommerferie (se assosiere) assosiasjonspsykologi s (m) (assosiasjonspsykologien – assosiasjonspsykologier – assosiasjonspsykologiene) (psykologi) retning innen psykologien som vil forklare sjelelige fenomener ved hjelp av assosiasjonslover assosiasjonsrekke s (m/f) (assosiasjonsrekken/assosiasjonsrekka – assosiasjonsrekker – assosiasjonsrekkene) rekke av assosiasjoner assosiasjonsskapende adj (assosiasjonsskapende – assosiasjonsskapende) som skaper assosiasjoner assosiasjonstest s (m) (assosiasjonstesten – assosiasjonstester – assosiasjonstestene) (psykologi) test som ble utviklet innenfor eksperimentell psykologi på slutten av 1800-tallet til bruk i det diagnostiske arbeidet implisitt ~, selvskading og selvmordsatferd assosiasjonstid s (m/f) (assosiasjonstiden/assosiasjonstida – assosiasjonstider – assosiasjonstidene) assosiasjonsvekkende adj (assosiasjonsvekkende – assosiasjonsvekkende) som vekker assosiasjoner assosiat s (m) (assosiaten – assosiater – assosiatene) (sjelden) medhjelper; medlem assosiativ adj (assosiativt – assosiative) (fra tysk assoziativ, fra latin associare ) 1 som gjelder el. skriver seg fra assosiasjon 2 (IKT) -t lager (se assosiere) assosiere v (assosierer – assosierte – assosiert) (fra latin associare «ledsage, forene») 1 (om sanseinntrykk el. forestilling) forbinde (med noe annet); knytte ~ med; ~ ribbe med julaften 2 slutte seg til; (refleksivt) ~ seg med knytte el. slutte seg til; forbinde seg med; gå i kompaniskap med; føle seg forbundet med bli assosiert med bli forbundet med assosiering s (m/f) (assosieringen/assosieringa – assosieringer – assosieringene) det å assosiere(s) assosieringsavtale s (m) (assosieringsavtalen – assosieringsavtaler – assosieringsavtalene) (jus) assosiert adj (assosiert – assosierte) forbundet; tilknyttet ~ medlem støttemedlem assosiogram s (n) (assosiogrammet – assosiogrammer/ assosiagram – assosiogrammene/assosiogramma) (sjelden) tankekart
astersbukett
assumpsjon s (m) (assumpsjonen – assumpsjoner – assumpsjonene) (fra middelalderlatin assumptio (Mariae) (dogmet om) (Marias) himmelfart) (katolisisme; teologi; doktrine som ble vedtatt av Den katolske kirken i 1950) (Marias) himmelfart assumpsjonssøster s (m/f) (assumpsjonssøsteren/assumpsjonssøstera – assumpsjonssøstre/assumpsjonssøstrer – assumpsjonssøstrene) (katolisisme) medlem av katolsk ordenssamfunn assurandør s (m) (assurandøren – assurandører – assurandørene) (av assurere ) (forsikring) 1 person el. selskap som påtar seg ansvar ved tegning av forsikring; forsikringsselskap; livsforsikringsselskap 2 person som driver forsikringsvirksomhet; forsikringsagent; (se hovedassurandør og reassurandør) assuranse- (i sammensetninger) (forsikring) se forsikringsassuranse s (m) (assuransen – assuranser – assuransene) (fra fransk assurance, av assurer ) (forsikring) 1 forsikring 2 livsforsikring; (se assurere; forsikring) assuranseagent s (m) (assuranseagenten – assuranseagenter – assuranseagentene) (forsikring) assuransebok s (m/f) (assuranseboken/assuranseboka – assuransebøker – assuransebøkene) (forsikring) assuransefordring s (m/f) (assuransefordringen/assuransefordringa – assuransefordringer – assuransefordringene) (forsikring) assuransefri adj (assuransefritt – assuransefrie) (forsikring) assuransekrav s (n) (assuransekravet – assuransekrav – assuransekrava/assuransekravene) (forsikring) forsikringskrav assuransepremie s (m) (assuransepremien – assuransepremier – assuransepremiene) (forsikring) forsikringspremie assuranseselskap s (n) (assuranseselskapet – assuranseselskap/assuranseselskaper – assuranseselskapene/assuranseselskapa) (forsikring) forsikringsselskap assuransesprøyte s (m/f) (assuransesprøyten/assuransesprøyta – assuransesprøyter – assuransesprøytene) (forsikring) assuransesum s (m) (assuransesummen – assuransesummer – assuransesummene) (forsikring) forsikringssum assuransesvik s (n) (assuransesviket – assuransesvik – assuransesvikene/assuransesvika) (forsikring) forsikringssvindel assurere v (assurerer – assurerte – assurert) (fra fransk assurer, fra latin assecurare «garantere, gi sikkerhet») (forsikring) forsikre; (se forsikre) assyrer s (m) (assyreren – assyrere – assyrerne) (demonym; historisk) person fra det gamle Assyria Assyria propr (geografi; historisk) oldtidsrike i Midtøsten assyriolog s (m) (assyriologen – assyriologer – assyriologene) person med assyriologi som fag
assyriologi s (m) (assyriologien – assyriologier – assyriologiene) vitenskapen om det gamle Assyrias og Babylonias historie, språk, religion og litteratur assyrisk adj (assyrisk – assyriske) (historisk) som gjelder Assyria og assyrere astabil adj (astabilt – astabile) (faglig) ikke-stabil a-stamme s (m) (a-stammen – a-stammer – a-stammene) (språkvitenskap) Astarte propr (mytologi) gudinne for fruktbarhet og krig i semittisk mytologi astasi-abasi s (m) (astasi-abasien) (medisin) manglende evne til å gå og stå ved bevart muskelkraft astat s (n) (astatet – astat – astatene/astata) (fra gresk astatos «ustabil, flyktig») (fra gresk; kjemi) radioaktivt, ikke-metallisk grunnstoff, symbol At astatisk adj (astatisk – astatiske) (kjemi) som gjelder astat asteatotisk dermatitt s (m) (medisin) svært tørr hud asteni s (m) (astenien – astenier – asteniene) (fra nylatin asthenia, fra gresk astheneia, av a- og sthenos «styrke») (medisin; psykologi) psykisk el. fysisk kraftløshet, med liten motstandskraft mot påkjenninger asteniker s (m) (astenikeren – astenikere – astenikerne) (av asteni og -iker ) (medisin; psykologi) person som lider av asteni astenisk adj (astenisk – asteniske) (av asteni og -isk ) (medisin; psykologi) kraft(es)løs; svekket astenopi s (m) (astenopien – astenopier – astenopiene) (av asten og gresk ops «øye») (medisin) tretthet i øynene; synsforstyrrelse astenopisk adj (astenopisk – astenopiske) (av astenopi og -isk ) (medisin) som gjelder astenopi astenosfære s (m) (astenosfæren – astenosfærer – astenosfærene) (geologi) lag av mantelen i jordens indre under litosfæren astenosfærisk adj (astenosfærisk – astenosfæriske) (geologi) som gjelder astenosfære astereognose s (m) (astereognosen) (medisin) manglende evne til å oppfatte gjenstander ved berøring asterie s (m) (asterien – asterier – asteriene) (fra gresk asterias, av aster «stjerne») (zoologi; historisk) sjøstjerne asterisk s (m) (asterisken – asterisker – asteriskene) (fra gresk asteriskos «liten stjerne») (typografi) skrifttegn (*) som brukes når man vil markere kunstig språklig form el. anmerkning, fotnote asteroide s (m) (asteroiden – asteroider – asteroidene) (fra gresk asteroides «stjernelignende») (astronomi) småplanet el. mindre himmellegeme av stein el. metall, el. begge deler, som går i ellipsebane rundt solen i det indre solsystemet asters s (m) (astersen – asterser – astersene) (fra gresk aster «stjerne») (botanikk) prydplante i kurvplantefamilien; hageplante; (se gullasters og stjerneblom) astersbed s (n) (astersbedet – astersbed – astersbedene/ astersbeda) (hagebruk) bed med planten asters astersbukett s (m) (astersbuketten – astersbuketter – as-
Bokstaven A 229
astigmatiker
tersbukettene) bukett med asters astigmatiker s (m) (astigmatikeren – astigmatikere – astigmatikerne) (av astigmatisme og -iker ) (medisin) person som lider av astigmatisme, dvs. linsefeil i et øye astigmatisk adj (astigmatisk – astigmatiske) (av astigmatisme og -isk ) (optikk el. medisin) som gjelder astigmatisme astigmatisme s (m) (astigmatismen – astigmatismer – astigmatismene) (av a-, -isme og gresk stigma «stikk, brennemerke») (optikk el. medisin) linsefeil i et objekt el. øye astilbe s (m) (astilben – astilber – astilbene) (botanikk) hageplante i sildrefamilien; spirblom; Astilbe astma s (m) (astmaen – astmaer – astmaene) (fra gresk asthma «åndenød») (medisin) kronisk luftveissykdom som forårsaker hoste og anfall av åndenød; (se astmaanfall) astmabarn s (n) (astmabarnet – astmabarn – astmabarnene/astmabarna) (medisin) barn som har astma astmamedisin s (m) (astmamedisinen – astmamedisiner – astmamedisinene) (medisin; farmasi) medisin mot astma astmapasient s (m) (astmapasienten – astmapasienter – astmapasientene) (medisin) astmaplage s (m/f) (astmaplagen/astmaplaga – astmaplager – astmaplagene) (medisin) (især i flertall) ha -r astmaproblem s (n) (astmaproblemet – astmaproblem/ astmaproblemer – astmaproblema/astmaproblemene) (medisin) (især i flertall) ha -er; han har diverse -er astmapulver s (n) (astmapulveret – astmapulver/astmapulvere – astmapulverne/astmapulvera) (medisin; farmasi) astmasigar s (m) (astmasigaren – astmasigarer – astmasigarene) (folkemedisin; medisin) plante som inneholder stramonium, og som bl.a. ble forsøkt brukt som middel mot astma tidlig på 1900-tallet; (jf. astmaurt) astmasigarett s (m) (astmasigaretten – astmasigaretter – astmasigarettene) I astmasyk s (m) el. astmasjuk (medisin) astmasyk person; person som har astma; astmatiker II astmasyk adj (astmasykt – astmasyke) el. astmasjuk (astmasjukt – astmasjuke) (medisin) som lider av astma astmasymptom s (n) (astmasymptomet – astmasymptom/astmasymptomer – astmasymptoma/astmasymptomene) (medisin) symptom som er forårsaket av astma; (især i flertall) ha -er ha symptomer på astma astmatiker s (m) (astmatikeren – astmatikere – astmatikerne) (av astma og -iker ) (medisin) person som lider av astma astmatisk adj (astmatisk – astmatiske) (av astma og isk ) (medisin) 1 som gjelder el. skyldes astma -e plager 2 (om person) som lider av astma -e barn astmaanfall s (n) (astmaanfallet – astmaanfall – astmaanfallene/astmaanfalla) (medisin) anfall av astma få et ~
230 Den store norske bokmålsordboka
astmaurt s (m/f) (astmaurten/astmaurta – astmaurter – astmaurtene) (botanikk; folkemedisin; medisin) planteart i nattskyggefamilien, en plante som tidlig på 1900tallet ble forsøkt brukt som middel mot astma; Datura stramonium; (jf. astmasigar) astrakan s (m/n) (astrakanen/astrakanet – astrakaner/astrakan – astrakanene/astrakana) (etter Astrakan, en by i Russland) 1 skinn av en russisk sauerase; astrakanskinn 2 (søm) vevd stoff 3 (botanikk; landbruk) fellesbetegnelse for flere eplesorter astrakaneple s (n) (astrakaneplet – astrakanepler – astrakaneplene/astrakanepla) (botanikk) astrakankrage s (m) (astrakankragen – astrakankrager – astrakankragene) el. astrakankrave (astrakankraven – astrakankraver – astrakankravene) (klesplagg) krage med skinn og pelsverk av karakulsauen fra Astrakhan i Russland frakk med ~ astrakanlam s (n) (astrakanlammet – astrakanlam – astrakanlammene/astrakanlamma) (zoologi) astrakanlue s (m/f) (astrakanluen/astrakanlua – astrakanluer – astrakanluene) el. astrakanhue (astrakanhuen/astrakanhua – astrakanhuer – astrakanhuene) (klesplagg) lue med skinn og pelsverk av karakulsauen fra Astrakhan i Russland astrakanpels s (m) (astrakanpelsen – astrakanpelser – astrakanpelsene) (klesplagg) pels(verk) av karakulsauen, en sauerase fra Astrakhan i Russland astrakanplysj s (m) (astrakanplysjen – astrakanplysjer – astrakanplysjene) (tekstil) plysj av astrakan, som er en russisk sauerase astrakanskinn s (n) (astrakanskinnet – astrakanskinn – astrakanskinnene/astrakanskinna) skinn av astrakan, som er en russisk sauerase astrakantre s (m) (astrakantreet – astrakantrær/astrakantre – astrakantrærne/astrakantrea) (botanikk) Astrakhan propr (geografi) by i Astrakhan oblast i Russland astrakhansk adj (astrakhansk – astrakhanske) som gjelder Astrakhan astral adj (astralt – astrale) (fra gresk astron «stjerne») 1 (astronomi) som gjelder el. hører til stjernene; stjerne2 (religion; filosofi; i åndsvitenskap etc.) eterisk; overjordisk astrallampe s (m/f) (astrallampen/astrallampa – astrallamper – astrallampene) astrallegeme s (n) (astrallegemet – astrallegemer – astrallegemene/astrallegema) (fra gresk astral «stjerne» og legeme ) 1 (religion; filosofi) åndelig legeme som er sete for sjelen 2 (antroposofi) betegnelse for den ene av menneskets fire vesensledd som er bærer av den menneskelige bevissthet slik denne uttrykker seg i dets lidenskaper, insinkter, drifter, ønsker, tanker og ideer mennesket fire vesensledd er fysisk legeme, eterlegeme, ~ astrallegeme og jeg (jf. eterlegeme)
astronomisk
astrallys s (n) (astrallyset – astrallys – astrallysene/ast-
rallysa)
astralolje s (m/f) (astraloljen/astralolja – astraloljer – as-
traloljene)
astralplan s (n) (astralplanet – astralplan – astralplanene/astralplana) (religion; filosofi) på -et astralreligion s (m) (astralreligionen – astralreligioner – astralreligionene) (religion) religion der stjernedyrkelse er det sentrale astralskinn s (n) (astralskinnet – astralskinn – astralskinnene/astralskinna) astralånd s (m) (astralånden – astralånder – astralåndene) (religion; filosofi) astrapofobi s (m) (astrapofobien – astrapofobier – astrapofobiene) (psykologi; medisin) sykelig angst for lyn og torden a-streng s (m) (a-strengen – a-strenger – a-strengene) (musikk; på instrument) streng som gir tonen a astringens s (m) (astringensen – astringenser – astringensene) (fra latin astringens, adstringens, av astringere, adstringere ) (medisin; farmasi) legemiddels sammentrekkende el. sammensnørende virkning på kroppsvev el. slimhinner; (se astringere) astringere v (astringerer – astringerte – astringert) (medisin; farmasi; om legemiddels virkning på kroppsvev el. slimhinner) trekke el. snøre sammen; adstringere astringerende adj (astringerende – astringerende) (medisin; farmasi; om legemiddel) sammentrekkende; sammensnørende ~ middel astro- (prefiks) (fra gresk astron «stjerne») stjerneastrobiolog s (m) (astrobiologen – astrobiologer – astrobiologene) (astronomi) person som har astrobiologi som fag astrobiologi s (m) (astrobiologien – astrobiologier – astrobiologiene) (astronomi) læren om liv i universet astrobotanikk s (m) (astrobotanikken – astrobotanikker – astrobotanikkene) (astronomi) læren om betingelsene for planter i verdensrommet og på andre himmellegemer astrodom s (m) (astrodomen – astrodomer – astrodomene) (arkitektur; bygg) byggverk med gjennomskinnelig kuppel astrofotografi s (n) (astrofotografiet – astrofotografi/astrofotografier – astrofotografia/astrofotografiene) (astronomi; foto) fotografering av himmellegemer astrofotometri s (m) (astrofotometrien – astrofotometrier – astrofotometriene) (astronomi) måling av himmellegemers lysstyrke og størrelse astrofyllitt s (m) (astrofyllitten – astrofyllitter – astrofyllittene) (mineralogi) mineral av typen silikat som opptrer i glimmerlignende, gyllenbrune blader astrofysiker s (m) (astrofysikeren – astrofysikere – astrofysikerne) (astronomi) person som har astrofysikk som fag astrofysikk s (m) (astrofysikken – astrofysikker – astrofysikkene) (astrofysikk) gren av astronomien som bruker fysikk og kjemi til å forstå egenskapene, oppbyggin-
gen og utviklingen til astronomiske objekter og fenomener astrofysisk adj (astrofysisk – astrofysiske) (astronomi) som gjelder astrofysikk astrogeologi s (m) (astrogeologien – astrogeologier – astrogeologiene) (astronomi) læren om himmellegemers geologi astrognosi s (m) (astrognosien – astrognosier – astrognosiene) (astronomi) kunnskap om stjernene astrograf s (m) (astrografen – astrografer – astrografene) (astronomi; teknikk) apparat som brukes til fotografering av stjernekart astrolab s (n) (astrolabet – astrolab/astrolaber – astrolaba/astrolabene) el. astrolabium (astrolabiet – astrolabier – astrolabiene/astrolabia) (astronomi; historisk) instrument som ble brukt i middelalderen til måling av stjernehøyde astrolatri s (m) (astrolatrien – astrolatrier – astrolatriene) (av astro- og -latri, av gresk latreia «tilbedelse») (religion; mytologi) stjernedyrking; (jf. stjernereligion) astrolog s (m) (astrologen – astrologer – astrologene) (fra gresk astrologos «stjernetyder») person med astrologi som fag; stjernetyder en ~ lærer å stille et horoskop astrologi s (m) (astrologien – astrologier – astrologiene) (fra gresk astrologia «stjernekunnskap») (astrologi) læren om sammenhengen som man mener eksisterer mellom solens, månens og planetens posisjon i forhold til stjernene og begivenheter som finner sted på jorden og i det enkelte menneskes liv; stjernetyding astrologisk adj (astrologisk – astrologiske) (av astrologi og -isk ) (astrologi) som gjelder astrologi astromanti s (m) (astromantien) (astrologi) stjernetyding astrometri s (m) (astrometrien – astrometrier – astrometriene) (av astro- og -metri ) (astronomi) læren om himmellegemenes posisjon på himmelen astrometrisk adj (astrometrisk – astrometriske) (av astrometri og -isk ) (astronomi) som gjelder astrometri astronaut s (m) (astronauten – astronauter – astronautene) (fra amerikansk-engelsk, av astro- og -naut, fra gresk nautes «sjømann, sjøfarer») (romvirksomhet) romfarer; (jf. kosmonaut) astronautikk s (m) (astronautikken – astronautikker – astronautikkene) (av astronaut og -ikk ) (romvirksomhet) vitenskap som arbeider med romfart og teknikk knyttet til romfartøyer og satellitter astronautisk adj (astronautisk – astronautiske) (fra astronaut og -isk ) (romvirksomhet) som gjelder astronautikk astronom s (m) (astronomen – astronomer – astronomene) (fra gresk astronomos «stjernekyndig») (astronomi) person som har astronomi som fag astronomi s (m) (astronomien – astronomier – astronomiene) (fra gresk astronomia, av astro- og -nomi, av nomos «kyndig») (astronomi) vitenskapen om og studiet av objekter og fenomener utenfor jordens atmosfære I astronomisk adj (astronomisk – astronomiske) (av astronom og -isk )
Bokstaven A 231
astronomisk
1 (astronomi) som gjelder astronomi -e tegn; ~ enhet lengdeenhet som er basert på og er tilnærmet lik den gjennomsnittlige avstanden mellom jorden og solen 2 (overført) svært stor; enorm ~ tall II astronomisk adv (brukt forsterkende) svært ~ høyt tall astrospektroskopi s (m) (astrospektroskopien – astrospektroskopier – astrospektroskopiene) (astronomi) læren om himmellegemenes spektrum Asturia propr (geografi) autonom region og provins i det nordlige Spania, ved atlanterhavskysten asturier s (m) (asturieren – asturiere – asturierne) (demonym) person fra Asturia, landskap i Spania asturisk adj (asturisk – asturiske) som gjelder Asturia (i Spania) el. asturiere Asunción propr (geografi) hovedstaden i Paraguay asur s (m) (asuren – asurer – asurene) (fra middelalderlatin azzurrum, azolum, fra arabisk og persisk, der betydningen er «himmelblå») 1 mørkeblått fargestoff 2 dypblå farge asurblå adj (asurblått – asurblåe/asurblå) himmelblå asurblått s (n) asurblå farge asurfarge s (m) (asurfargen – asurfarger – asurfargene) asurmeis s (m/f) (asurmeisen/asurmeisa – asurmeiser – asurmeisene) el. asurmeise (asurmeisen/asurmeisa – asurmeiser – asurmeisene) (zoologi; fugl) fugleart i meisefamilien; Cyanistes cyanus; (se II meis) Aswan propr (geografi) by i Egypt Aswandammen propr (geografi) stort damanlegg i Egypt asyklisk adj (asyklisk – asykliske) (av a- og syklisk ) 1 ikke-syklisk 2 (kjemi) ~ forbindelse sambinding som ikke inneholder en ring av atom; åpen kjede ~ hydrokarbon hydrokarbon som har åpen kjedestruktur heller enn en ringstruktur asyl s (n) (asylet – asyl/asyler – asyla/asylene) (fra gresk asylon «tilfluktssted, fristed») 1 (politikk; jus) fristed for en politisk flyktning; fristed; sanktuarium; tilfluktssted person som søker om ~ i Norge 2 (medisin; historisk) tidligere betegnelse for psykiatrisk sykehus asylant s (m) (asylanten – asylanter – asylantene) (av asyl og -ant ) asylsøker; asylsøkende kirke~ (se også asylsøker) asylbarn s (n) (asylbarnet – asylbarn – asylbarna/asylbarnene) (jus) barn av foreldre som søker asyl, el. barn som selv søker asyl asylbehandle v (asylbehandler – asylbehandlet/asylbehandla – asylbehandlet/asylbehandla) (politikk; jus) asylbygning s (m/f) (asylbygningen/asylbygninga – asylbygninger – asylbygningene) bygg asylgrunnlag s (n) (asylgrunnlaget – asylgrunnlag – asylgrunnlaga/asylgrunnlagene) (jus) grunnlag el. for-
232 Den store norske bokmålsordboka
hold som gir adgang til asyl den iranske kvinnen opplyser at fare for pisking i hjemlandet er ~ asyllabisk adj (asyllabisk – asyllabiske) (språkvitenskap) som ikke danner stavingskjerne asylland s (n) (asyllandet – asylland – asyllandene/asyllanda) (politikk; jus) land som det søkes om asyl i asylmottak s (n) (asylmottaket – asylmottak – asylmottakene/asylmottaka) innkvarteringssted som tar imot asylsøkere og gir dem midlertidig opphold; asylsøkermottak asylpolitikk s (m) (asylpolitikken – asylpolitikker – asylpolitikkene) (politikk; jus) asyl- og flyktningpolitikk; stramme inn -en (jf. utlendingspolitikk) asylrett s (m) (asylretten – asylretter – asylrettene) (politikk; jus) 1 betegnelse for rettsregler som gjelder for politisk asyl 2 rett som en stat har overfor politiske flyktninger asylsak s (m/f) (asylsaken/asylsaka – asylsaker – asylsakene) (politikk; jus) asylsted s (n) (asylstedet – asylsteder – asylstedene) (politikk; jus) I asylsøkende s (m) (jus) person som søker asyl; asylant; asylsøker de ~ II asylsøkende adj (asylsøkende – asylsøkende) (jus) som søker asyl ~ iraner asylsøker s (m) (asylsøkeren – asylsøkere – asylsøkerne) (jus) person som søker asyl; asylsøkende situasjonen i landet er ikke til hinder for å sende -e tilbake dit (se også asylant) asylsøkerbarn s (n) (asylsøkerbarnet – asylsøkerbarn – asylsøkerbarna) (jus) asylbarn asylsøkerfamilie s (m) (asylsøkerfamilien – asylsøkerfamilier – asylsøkerfamiliene) (jus) familie som søker asyl asylsøkermottak s (n) (asylsøkermottaket – asylsøkermottak – asylsøkermottaka/asylsøkermottakene) (jus) innkvarteringssted som tar imot asylsøkere og gir dem midlertidig opphold; asylmottak asylsøkerpolitikk s (m) (asylsøkerpolitikken – asylsøkerpolitikker – asylsøkerpolitikkene) (politikk) asylpolitikk asylsøknad s (m) (asylsøknaden – asylsøknader – asylsøknadene) (jus) søknad om asyl asymboli s (m) (asymbolien – asymbolier – asymboliene) (psykologi) manglende evne til å tolke symboler asymmetri s (m) (asymmetrien – asymmetrier – asymmetriene) (av a- og symmetria «det rette mål») det at det ikke er symmetri; mangel på symmetri; (jf. symmetri) asymmetrisk adj (asymmetrisk – asymmetriske) 1 ikke ensartet; usymmetrisk 2 (kjemi) ~ karbonatom karbonatom som er bundet til fire forskjellige atomer el. grupper av atomer; kiralt karbonatom 3 (militærvesen) ~ krigføring krig der partene kjemper mot hverandre med ulike virkemidler, f.eks. dette at en hærstyrke møter militær motstand i form av geriljaangrep og veibomber; (jf. symmetrisk) asymptote s (m) (asymptoten – asymptoter – asympto-
ateisme
tene) (fra gresk asymptotos «ikke sammenfallende») (geometri) rett linje som en kurve nærmer seg uten å falle sammen med den asymptotisk adj (asymptotisk – asymptotiske) (av asymptote og -isk ) (geometri) som gjelder asymptoter asynartetisk adj (asynartetisk – asynartetiske) (grammatikk) usammenhengende asyndese s (m) (asyndesen – asyndeser – asyndesene) (fra gresk asyndesis «manglende forbindelse») (språkvitenskap) mangel på setningsledd el. ord; mangel på bindeord mellom setninger asyndetisk adj (asyndetisk – asyndetiske) (fra gresk asyndetos ) (språkvitenskap) som er preget av asyndese; (se asyndese) asyndeton s (n) (asyndetonet) (fra gresk asyndeton, av asyndetos «som er uten forbindelse») (språkvitenskap) manglende sammenbinding med konjunksjon asynergi s (m) (asynergien – asynergier – asynergiene) (av a- og synergi ) (anatomi; medisin) manglende samspill mellom organer asynkron adj (asynkront – asynkrone) (av a- og synkron ) 1 (teknikk) som ikke virker el. er samtidig; ikke synkron ~ dataoverføring 2 (maskinteknikk) ~ motor (jf. synkron) asynkronisme s (m) (asynkronismen – asynkronismer – asynkronismene) ikke-samtidighet asynkronmotor s (m) (asynkronmotoren – asynkronmotorer – asynkronmotorene) (maskinteknikk) vekselstrømsmotor asystoli s (m) (asystolien) (av a- og gresk systole «sammentrekning») (medisin) sviktende hjertekraft At (kjemi) symbol for astat I at prep (fra engelsk) (IKT) krøllalfa II at subj (fra norrønt at ) 1 jeg liker ikke ~ hun sier det; jeg vil helst ~ du ikke drar; jeg vet ~ det er umulig 2 (foranstilt at-setning og i utrop) ~ jeg ikke har tenkt på det før! ~ du kunne få deg til (å gjøre) det! ~ jeg kunne være så dum! ~ du ikke skammer deg! ~ noe slikt skulle skje akkurat meg! ~ han er ærlig, vet jeg, men …; ~ det er vanskelig å lære gresk, er noe vi alle vet; ~ verden går fremover, er en sannhet med modifikasjoner 3 (i forskjellige forbindelser) det ~ han ikke er norsk, …; det ~ han ikke hadde noen kjæreste, bekymret ham; etter ~ han hadde sett meg, …; han vil hindre ~ det blir for mange løse hunder; har du noe imot ~ jeg røyker? de håpet ~ Petter skulle bli lege; jeg vet ~ han er ærlig; det ~ han skrev; for ~ 1 om hensikt 2 jeg er redd (for ~) jeg ikke kan komme; hvem er ansvarlig for ~ …? dommeren brydde seg ikke om ~; jeg er sikker på ~ …; du kan stole på ~ …; jeg tviler ikke på ~ …; så … ~; det er så fantastisk ~ det er latterlig; steinen er for tung til ~ jeg kan løfte den; uten ~ han vet det; ved ~ … 1; dette resultatet oppnås ved ~ … 2 på grunn av at ved ~ dette ble forsømt, oppsto en farlig situasjon (se også II ved 3) III at adv (fra norrønt) (gammeldags; i uttrykkene) bære seg ~ oppføre seg; ter seg følges ~ ha fellesskap; ta følge; gå sammen skilles ~ gå fra hverandre
IV at (fysikk) symbol for teknisk atmosfære -at s (n) (-atet – -at/-ater – -atene/-ata) suffiks som betegner det hele ordet står for 1 salt av noen syrer; (i ord som f.eks.) fosfat; nitrat 2 produkt; (i ord som f.eks.) aggregat; konsentrat Atacama propr (geografi) ørken i Chile ataksi s (m) (ataksien – ataksier – ataksiene) (av a- og taksis «orden») (medisin) manglende koordinering av musklene, noe som skyldes skade el. sykdom på lillehjernen cerebellar ~; sensorisk ~ ataktisitet s (m) (ataktisiteten – ataktisiteter – ataktisitetene) (kjemi) strukturell uorden; (jf. taktisitet) ataktisk adj (ataktisk – ataktiske) (fra gresk ataktikos ) (kjemi) som gjelder ataktisitet el. strukturell uorden ~ polymer polymer med sidegrupper der sidegruppene ligger på hver side av hovedkjeden uten noe system; (jf. ataktisitet); (se ataksi) atal adj (atalt – atale) (fra norrønt atall «lei, fæl») (om person) vrang; ekkel; ufordragelig; vemmelig være ~ mot noen ataman s (m) (atamanen – atamaner – atamanene) (fra russisk) (historisk) kosakkhøvding atanasiansk adj (atanasiansk – atanasianske) (kristendom) som gjelder el. stammer fra den egyptiske kirkefaderen og biskopen Athanasius av Alexandria (ca. 295373), også kalt Athanasius den store den ~ trosbekjennelse atanatisme s (m) (atanatismen – atanatismer – atanatismene) (religion) 1 tro på sjelens udødelighet; udødeliggjørelse 2 opphøyelse til gud atanatologi s (m) (atanatologien – atanatologier – atanatologiene) (religion) læren om sjelens udødelighet; udødelighetslære ataraksi s (m) (ataraksien) (fra gresk ataraksia «sinnsro, sjelsstyrke») (filosofi) sinnsro ataraksikum s (n) (ataraksikumet – ataraksika – ataraksikaene) (av gresk ataraksia «sjelsstyrke, sinnsro» og ikum ) (medisin; farmasi; psykologi) legemiddel med angstepende og beroligende effekt atavisme s (m) (atavismen – atavismer – atavismene) (av atavus «stamfar" og -isme ) det at en tidligere egenskap kommer igjen i et senere ættledd; genetisk tilbakeslag atavistisk adj (atavistisk – atavistiske) (av atavisme, ist og -isk ) som gjelder atavisme et ~ individ; oppvise -e trekk Atbara propr (geografi) elv og by i Sudan ATC s (m) (jernbane) fork. for Automatic Train Control; (jf. ATS) Ate propr (mytologi) gresk gudinne for ulykke, dårskap og selvbedrag ateisme s (m) (ateismen – ateismer – ateismene) (fra gresk atheos «uten gud») (filosofi) livssyn som innebærer at man ikke tror på Gud el. at det fins noe åndelig som ligger til grunn for tilværelsen; gudsfornektelse
Bokstaven A 233
ateist
ateist s (m) (ateisten – ateister – ateistene) (av ateisme
og -ist ) (filosofi) person som ikke tror på Gud el. at det fins noe åndelig som ligger til grunn for tilværelsen; gudsfornekter ateistisk adj (ateistisk – ateistiske) (av ateist og -isk ) (filosofi) som gjelder ateisme; gudløs; gudsfornektende atelektase s (m) (atelektasen) (medisin) mangelfull luftfylling av de små lungeblærene atelektatisk adj (atelaktisk – atelaktiske) (medisin) som gjelder atelektase; ikke utspent atelier s (n) (atelieret – atelier/atelierer – ateliera/atelierene) (fra fransk atelier «verksted») 1 (film; foto; kunst) studio el. lokale der man arbeider med den kunstneriske virksomheten sin; kunstners arbeidsrom 2 (søm) systue atelierfest s (m) (atelierfesten – atelierfester – atelierfestene) fest som foregår på et atelier atelierleder s (m) (atelierlederen – atelierledere – atelierlederne) stillingsbetegnelse, tidligere kalt teknisk førstekonservator; (se konservator) atelierleilighet s (m/f) (atelierleiligheten/atelierleiligheta – atelierleiligheter – atelierleilighetene) atelisk adj (atelisk – ateliske) (av telisk og a- ) (språkvitenskap; om verb) som ikke har en naturlig avslutning; (jf. telisk) atellaner s (atellanene) (flertall) (fra latin) (historisk; teater) gammelromerske lystspill med faste typer atellansk adj (atellansk – atellanske) (historisk; teater) som gjelder atellaner a tempo adv (fra italiensk a tempo «i tempo») (musikk) i det opprinnelige tempoet atemporal adj (atemporalt – atemporale) (språkvitenskap) ~ relasjon relasjon som er prosessert ved summarisk skanning Aten propr el. Athen (geografi) hovedstaden i Hellas Atene propr (mytologi) gresk gudinne for kamp og visdom atener s (m) (ateneren – atenere – atenerne) el. athener (atheneren – athenere – athenerne) (demonym) person som bor i el. kommer fra Aten ateneum s (n) (ateneumet – ateneum/ateneumer – ateneuma/ateneumene) (via latin, fra gresk Athenaion, etter tempelet som er viet gudinnen Athene) 1 leseselskap 2 bygning som huser et leseselskap atensk adj (atensk – atenske) el. athensk (athensk – athenske) som gjelder Aten og atenere a tergo adv (fra latin) (sjelden) bakfra aterman adj (atermant – atermane) adiaterman (fysikk) ugjennomtrengelig for varmestråler; (jf. diaterman) aterom s (n) (ateromet – aterom/ateromer – ateroma/ ateromene) (medisin) talgsvulst i huden aterosklerose s (m) (aterosklerosen – ateroskleroser – aterosklerosene) (medisin) fettavleiring i åreveggen atetose s (m) (atetosen) (medisin) ufrivillige langsomme bøye- og strekkebevegelser
234 Den store norske bokmålsordboka
atferd s se adferd atgeir s (m) (atgeiren – atgeirer – atgeirene) (fra nor-
rønt atgeirr, av at «kamp» og geirr «spyd») (historisk; om norrøne forhold) spyd atisj int atkomst s se adkomst atlant s (m) (atlanten – atlanter – atlantene) (etter kjempen Atlas, som holder himmelhvelvingen oppe i gresk mytologi) (arkitektur) søyle i form av en mannsskikkelse som støtte for et entablement Atlanta propr (geografi; i USA) hovedstaden i Georgia Atlanterhavet propr el. Atlanteren (geografi) verdenshavet mellom Europa, Amerika og Afrika atlanterhavsallianse s (m) (atlanterhavsalliansen – atlanterhavsallianser – atlanterhavsalliansene) (politikk; i bestemt form) Atlanterhavsalliansen atlanterhavsbåt s (m) (atlanterhavsbåten – atlanterhavsbåter – atlanterhavsbåtene) (sjøfart) atlanterhavsflyging s (m/f) (atlanterhavsflygingen/atlanterhavsflyginga – atlanterhavsflyginger – atlanterhavsflygingene) el. atlanterhavsflying (atlanterhavsflyingen/atlanterhavsflyinga – atlanterhavsflyinger – atlanterhavsflyingene) (luftfart) atlanterhavskyst s (m) (atlanterhavskysten – atlanterhavskyster – atlanterhavskystene) (geografi) atlanterhavslaks s (m) (atlanterhavslaksen – atlanterhavslakser – atlanterhavslaksene) (zoologi; fisk) Salmo salar atlanterhavsluft s (m/f) (atlanterhavsluften/atlanterhavslufta – atlanterhavslufter – atlanterhavsluftene) (meteorologi) atlanterhavspakt s (m/f) (atlanterhavspakten/atlanterhavspakta – atlanterhavspakter – atlanterhavspaktene) (politikk; i bestemt form) Atlanterhavspakten Atlanterhavspakta atlanterhavsreise s (m/f) (atlanterhavsreisen/atlanterhavsreisa – atlanterhavsreiser – atlanterhavsreisene) reise over Atlanterhavet atlanterhavstrafikk s (m) (atlanterhavstrafikken – atlanterhavstrafikker – atlanterhavstrafikkene) (sjøfart; luftfart) trafikken over Atlanterhavet Atlantis propr (mytologi) sagnhistorisk øy som ifølge den greske filosofen Platon sank i Atlanterhavet det forsvunne ~ atlantisk adj (atlantisk – atlantiske) (geografi) som gjelder Atlanterhavet el. landene omkring et ~ klima atlanto- (prefiks) (geografi) som gjelder Atlanterhavet atlantocanadisk adj (atlantocanadisk – atlantocanadiske) el. atlantokanadisk (atlantokanadisk – atlantokanadiske) som gjelder Atlanterhavet og Canada atlantoskandisk adj (atlantoskandisk – atlantoskandiske) el. atlantoskandinavisk (atlantoskandinavisk – atlantoskandinaviske) som gjelder Atlanterhavet nærmest Skandinavia Atlas propr (mytologi) titan el. kjempe som bærer himmelhvelvingen oppe i gresk mytologi I atlas s (n) (atlaset – atlas/atlaser – atlasa/atlasene) (et-
atomalder
ter kjempen Atlas, som holder himmelhvelvingen oppe i gresk mytologi) 1 (geografi; litteratur) kartsamling i bokform; kartbok 2 (litteratur) større bildeverk II atlas s (m) (atlasen – atlaser – atlasene) (etter kjempen Atlas, som holder himmelhvelvingen oppe i gresk mytologi) (anatomi) øverste halsvirvel; ringvirvel atlasblad s (n) (atlasbladet – atlasblad – atlasbladene/atlasblada) (geografi) kart som kan brettes ut Atlasfjellene propr el. Atlasfjella (geografi) fjellkjede i Nord-Afrika atlask s (m) (atlasken – atlasker – atlaskene) (fra middelnedertysk atlask, fra arabisk, der betydningen er «bløt, glatt») (tekstil) sateng, især av silke atlaskbrokade s (m) (atlaskbrokaden – atlaskbrokader – atlaskbrokadene) (tekstil; søm) atlaskfugl s (m) (atlaskfuglen – atlaskfugler – atlaskfuglene) (zoologi; fugl) fugleart i gartnerfamilien; Ptilonorhynchus atlaskgarn s (n) (atlaskgarnet – atlaskgarn – atlaskgarnene/atlaskgarna) (tekstil) atlaskkjole s (m) (atlaskkjolen – atlaskkjoler – atlaskkjolene) (klesplagg) atlasklignende adj (atlasklignende – atlasklignende) (tekstil) som ligner atlask atlasksøm s (m) (atlasksømmen – atlasksømmer – atlasksømmene) (søm) atlasktre s (n) (atlasktreet – atlasktre/atlasktrær – atlasktrærne/atlasktrea) (botanikk) atlaskved s (m) (atlaskveden – atlaskveder – atlaskvedene) satengved atlaskvevd adj (atlaskvevd – atlaskvevde) el. atlaskvevet (atlaskvevet – atlaskvevede/atlaskvevete) (søm) atlet s (m) (atleten – atleter – atletene) (fra gresk athletes «kjemper») 1 (sport) idrettsutøver 2 velbygd person; (se friidrettsutøver) atletikk s (m) (atletikken – atletikker – atletikkene) (av atlet og -ikk ) (gym; sport) oppøving til å bli atletisk atletisk adj (atletisk – atletiske) (fra gresk athletikos ) (gym; sport) 1 muskuløs; trent en med ~ kroppsbygning 2 som gjelder muskelstyrke atletskikkelse s (m) (atletskikkelsen – atletskikkelser – atletskikkelsene) (gym; sport) atlettype s (m) (atlettypen – atlettyper – atlettypene) (sport) Atløy propr (geografi) sted og øy i Askvoll kommune, Vestland fylke atm (meteorologi) symbol for standard atmosfære 1,01325 bar atman s (m) (hinduisme) hinduistisk gudsbegrep; (indisk) verdenssjel atmologi s (m) (atmologien – atmologier – atmologiene) (fysikk) fordunstingslære atmologisk adj (atmologisk – atmologiske) (fysikk)
som gjelder atmologi atmolyse s (m) (atmolysen – atmolyser – atmolysene) (fysikk) adskilling av gassarter ved diffusjon atmolytisk adj (atmolytisk – atmolytiske) (fysikk) som gjelder atmolyse atmometer s (n) (atmometeret/atmometret – atmometer/ atmometre – atmometra/atmometrene) (teknikk) luftfuktighetsmåler atmosfære s (m) (atmosfæren – atmosfærer – atmosfærene) (fra gresk atmos «damp, tåke» og sfaira «kule, klode») 1 (astronomi) luftlag omkring jorden el. annet himmellegeme 2 (meteorologi; klima) del av klimasystemet som består av et luftlag som omgir jorden 3 luft som omgir en; inneluft; luft kvalm og innestengt ~; fuktig ~ 4 (fysikk; meteorologi) måleenhet for lufttrykk 10 -rs trykk 5 (overført) (god) stemning; ånd det var en spent ~; kunst gir ~ atmosfæremodell s (m) (atmosfæremodellen – atmosfæremodeller – atmosfæremodellene) (meteorologi) hav- og -er; numeriske -er atmosfæreskapende adj (atmosfæreskapende – atmosfæreskapende) som skaper en bestemt atmosfære atmosfærestøy s (m) (atmosfærestøyen – atmosfærestøyer – atmosfærestøyene) atmosfæretrykk s (n) (atmosfæretrykket – atmosfæretrykk – atmosfæretrykka/atmosfæretrykkene) (kjemi) det hydrostatiske trykket til luften på et gitt sted i jordatmosfæren; atmosfærisk trykk atmosfærisk adj (atmosfærisk – atmosfæriske) 1 (astronomi; fysikk; meteorologi) som gjelder atmosfæren -e forstyrrelser; ~ trykk 2 (klima) ~ grenselag nederste lag av atmosfæren som blir direkte påvirket av jordoverflaten i løpet av relativt kort tid ~ sirkulasjon bevegelse av luft i atmosfæren som fordeler varme på jordens overflate ~ (sirkulasjons)modell jordsystemmodell som bruker diskrete matematiske ligninger for å beskrive, simulere og analysere strømmer i jordens atmosfære i en avgrenset periode Atna propr (geografi) 1 elv i Innlandet fylke 2 sted i Stor-Elvdal kommune, Innlandet fylke atoksisk adj (atoksisk – atoksiske) (av a- og toksisk ) (medisin) ikke giftig; giftfri atoll s (m) (atollen – atoller – atollene) (fra maldivisk) (geografi) koralløy; laguneøy; ringøy atom s (n) (atomet – atom/atomer – atoma/atomene) (fra gresk atomos «udelelig») 1 (kjemi) den minste nøytrale delen av et grunnstoff som kan delta i en kjemisk reaksjon 2 (overført) svært liten bestanddel; smule; grann; småpartikkel sprenge et ~; knuse til -er smadre; pulverisere; atomisere atomalder s (m) (atomalderen – atomaldere/atomaldre/ atomaldrer – atomaldrene/atomalderne) (især i bestemt form) -en
Bokstaven A 235
atomangrep
atomangrep s (n) (atomangrepet – atomangrep – ato-
mangrepa/atomangrepene) (militærvesen) militært angrep med atomvåpen atomanlegg s (n) (atomanlegget – atomanlegg – atomanleggene/atomanlegga) atomkraftverk; kjernekraftverk atomar adj (atomart – atomare) (fysikk, kjemi; sjelden) som gjelder atomer el. atomvåpen; atomær atomarsenal s (n) (atomarsenalet – atomarsenal/atomarsenaler – atomarsenala/atomarsenalene) (militærvesen) arsenal av atomvåpen atomavfall s (n) (atomavfallet – atomavfall – atomavfallene/atomavfalla) kjernefysisk avfall det å bli kvitt ~; håndtering av ~ atomberedskap s (m/n) (atomberedskapen/atomberedskapet – atomberedskaper/atomberedskap – atomberedskapene/atomberedskapa) beredskap mot atomulykker og villede handlinger som kan forårsake stråleeksponering og radioaktiv forurensning bygge opp en ~; bedre en atombombe s (m/f) (atombomben/atombomba – atombomber – atombombene) (militærvesen) bombe med en sprengkraft som skriver seg fra kjernefysiske prosesser atombombeangrep s (n) (atombombeangrepet – atombombeangrep – atombombeangrepa/atombombeangrepene) (militærvesen) militært angrep med atombombe atombombekrig s (m) (atombombekrigen – atombombekriger – atombombekrigene) (militærvesen) krig der det brukes atombomber atombrensel s (n) (atombrenselet/atombrenslet – atombrensel/atombrensler – atombrensla/atombrenslene) (atomfysikk) atombryllup s (n) (atombryllupet – atombrylluper – atombryllupene) 1 75-års bryllupsdag 2 fest på 75-års bryllupsdag atombygning s (m/f) (atombygningen/atombygninga – atombygninger – atombygningene) (atomfysikk) atomdrevet adj (atomdrevet – atomdrevne) (maskinteknikk etc.) som blir drevet med atomenergi ~ ubåt atomdynamikk s (m) (atomdynamikken – atomdynamikker – atomdynamikkene) (fysikk) atomenergi s (m) (atomenergien – atomenergier – atomenergiene) 1 (atomfysikk) energi som frigjøres ved spalting el. fusjon av atomkjerner; atomkraft; kjernekraft; kjerneenergi 2 (atomfysikk) atomenergi som brukes som energikilde atomenergibyrå s (n) (atomenergibyrået – atomenergibyrå/atomenergibyråer – atomenergibyråa/atomenergibyråene) (politikk) byrå for fredelig utnyttelse av atomenergi; (i bestemt form) Det internasjonale -et (IAEA) atomenergikommisjon s (m) (atomenergikommisjonen – atomenergikommisjoner – atomenergikommisjonene) (politikk; historisk) (i bestemt form) Atomenergikommisjonen kommisjon opprettet av FN i 1946, og som fikk i oppgave å fremme forslag om tiltak for å avskaffe atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen
236 Den store norske bokmålsordboka
atomenergiverk s (n) (atomenergiverket – atomenergiverk/atomenergiverker – atomenergiverka/atomenergiverkene) (atomfysikk) atomforsker s (m) (atomforskeren – atomforskere – atomforskerne) (atomfysikk) kjernefysiker atomforskning s (m/f) (atomforskningen/atomforskninga – atomforskninger – atomforskningene) el. atomforsking (atomforskingen/atomforskinga – atomforskinger – atomforskingene) (atomfysikk) atomforvandling s (m/f) (atomforvandlingen/atomforvandlinga – atomforvandlinger – atomforvandlingene) (fysikk) den newzealandske forskeren Ernest Rutherfords studier av -er og oppdagelsen av atomkjernen i 1911 atomfri adj (atomfritt – atomfrie) (politikk; militærvesen) uten atomvåpen ~ sone atomfysiker s (m) (atomfysikeren – atomfysikere – atomfysikerne) (atomfysikk) person som har atomfysikk som fag atomfysikk s (m) (atomfysikken – atomfysikker – atomfysikkene) (atomfysikk; historisk) tidligere betegnelse for kjernefysikk atomgitter s (n) (atomgitteret/atomgitret – atomgitter/ atomgitre – atomgitra/atomgitrene) (kjemi; mineralogi) krystallgitter der byggestenene holdes sammen gjennom atombindingen; (jf. krystallgitter) atomion s (n) (atomionet – atomioner – atomionene/atomiona) (fysikk) atomisere v (atomiserer – atomiserte – atomisert) (av atom og -isere ) 1 (fysikk) gjøre smått; dele opp i atomer; pulverisere 2 (overført) dele opp i svært små bestanddeler atomisering s (m/f) (atomiseringen/atomiseringa – atomiseringer – atomiseringene) det å atomisere(s) atomisme s (m) (atomismen – atomismer – atomismene) (av atom og -isme ) (filosofi) læren om at alt liv er bygd opp av uforanderlige og uforgjengelige minstepartikler atomistisk adj (atomistisk – atomistiske) (av atom, -ist og -isk ) (fysikk) som er atomisert atomisør s (m) (atomisøren – atomisører – atomisørene) (fra fransk atomiseur ) (teknikk) apparat til forstøving av væske atomkappløp s (n) (atomkappløpet – atomkappløp – atomkappløpa/atomkappløpene) (politikk; militærvesen) kappløp mellom atomvåpenmakter i utvikling og antall av kjernefysiske våpen atomkirkegård s (m) (atomkirkegården – atomkirkegårder – atomkirkegårdene) el. atomkirkegard (atomkirkegarden – atomkirkegarder – atomkirkegardene) opplagsplass med materiale, atomubåter etc. som inneholder atomavfall atomkjerne s (m) (atomkjernen – atomkjerner – atomkjernene) (atomfysikk) den indre, positivt ladede delen av et atom atomkjerne s (m) (atomkjernen – atomkjerner – atomkjernene) (kjemi; fysikk) den innerste, sentrale og positivt ladde delen av et atom som utgjør mesteparten av massen til atomet
atomsprengning
atomkjerneenergi s (m) (atomkjerneenergien – atom-
kjerneenergier – atomkjerneenergiene) (atomfysikk) atomkjernefysikk s (m) (atomkjernefysikken – atomkjernefysikker – atomkjernefysikkene) (atomfysikk) atomknapp s (m) (atomknappen – atomknapper – atomknappene) (politikk; militærvesen) atomkraft s (m/f) (atomkraften/atomkrafta – atomkrefter – atomkreftene) (atomfysikk) elektrisk kraft fra et atomkraftverk; atomenergi fredelig utnyttelse av -en atomkraftanlegg s (n) (atomkraftanlegget – atomkraftanlegg – atomkraftanlegga/atomkraftanleggene) (atomfysikk) atomkraftmotstander s (m) (atomkraftmotstanderen – atomkraftmotstandere – atomkraftmotstanderne) (politikk) atomkraftulykke s (m/f) (atomkraftulykken/atomkraftulykka – atomkraftulykker – atomkraftulykkene) atomkraftverk s (n) (atomkraftverket – atomkraftverk/ atomkraftverker – atomkraftverka/atomkraftverkene) (atomfysikk) kraftverk som drives med atomenergi; kjernekraftverk atomkrig s (m) (atomkrigen – atomkriger – atomkrigene) (militærvesen) krig der det tas i bruk atomvåpen faren for ~ atomladning s (m/f) (atomladningen/atomladninga – atomladninger – atomladningene) (militærvesen) kjerneladning i rakett el. torpedo; sprengladning i våpen som inneholder et radioaktivt materiale atomlære s (m/f) (atomlæren/atomlæra – atomlærer – atomlærene) (fysikk; filosofi) lære om atomer antikkens ~ (jf. atomisme; atomteori) atommakt s (m/f) (atommakten/atommakta – atommakter – atommaktene) (politikk; militærvesen) stat som har kjernevåpen atommasse s (m) (atommassen – atommasser – atommassene) (fysikk; kjemi) gjennomsnittlig masse av isotoper av grunnstoff atommasseenhet s (m/f) (atommasseenheten/atommassenheta – atommasseenheter – atommasseenhetene) (fysikk; kjemi) måleenhet for atommasse, symbol u atommile s (m/f) (atommilen/atommila – atommiler – atommilene) (atomfysikk) atomreaktor atommodell s (m) (atommodellen – atommodeller – atommodellene) (fysikk) modell for hvordan atomene er bygget opp Bohrs ~; det fins i hovedsak to -er, disse er skalmodellen og skymodellen atommotstand s (m) (atommotstanden – atommotstander – atommotstandene) (politikk) motstand mot bruk av atomvåpen og kjernekraft det meldes om økt ~ i Sverige, der oppsosisjonen helt vil avskaffe bruk av kjernekraft atomnedrustning s (m/f) (atomnedrustningen/atomnedrustninga – atomnedrustninger – atomnedrustningene) el. atomnedrusting (atomnedrustingen/atomnedrustinga – atomnedrustinger – atomnedrustingene) (politikk) nedrustning av atomvåpenarsenal atomnummer s (n) (atomnummeret – atomnummer/ atomnumre – atomnumra/atomnumrene) (kjemi) grunnstoffs nummer i periodesystemet, bestemt etter antall
protoner i atomkjernen i et grunnstoffatom; atomtall, symbol Z atomopprustning s (m/f) (atomopprustningen/atomopprustninga – atomopprustninger – atomopprustningene) (politikk) opprustning av atomvåpenarsenal atomorbital s (m) (atomfysikk; kjemi) orbital som beskriver elektroner i et isolert atom; (se orbital) atomplan s (m) (atomplanen – atomplaner – atomplanene) atomprogram s (n) (atomprogrammet – atomprogram/ atomprogrammer – atomprogramma/atomprogrammene) (politikk) politisk program for utnyttelse av atomenergi atomprosess s (m) (atomprosessen – atomprosesser – atomprosessene) (atomfysikk) atomreaksjon atomprotestant s (m) (atomprotestanten – atomprotestanter – atomprotestantene) (politikk) person som protesterer mot bruk av atomvåpen og produksjon av kjerneenergi atomprøve s (m/f) (atomprøven/atomprøva – atomprøver – atomprøvene) (militærvesen) kjernefysisk prøve; prøveeksplosjen med atomvåpen el. atombombe atomprøvesprengning s (m/f) (atomprøvesprengningen/atomprøvesprengninga – atomprøvesprengninger – atomprøvesprengningene) (militærvesen) prøveeksplosjen med atomvåpen el. atombombe; atomprøve atomprøvesprengningsområde s (n) (atomprøvesprengningsområdet – atomprøvesprengningsområder – atomprøvesprengningsområda/atomprøvesprengningsområdene) (militærvesen; geografi) område for atomprøvesprengning atomradius s (m) (atomradiusen/atomradien – atomradier – atomradiene) (fysikk; kjemi) radius til et atom avhengig av hvordan det er bundet i forskjellige stoffer atomrakett s (m) (atomraketten – atomraketter – atomrakettene) (militærvesen) rakett som kan bære en kjerneladning atomrakettmotor s (m) (atomrakettmotoren – atomrakettmotorer – atomrakettmotorene) (militærvesen; maskinteknikk) atomreaktor s (m) (atomreaktoren – atomreaktorer – atomreaktorene) (atomfysikk) anlegg der energi utvinnes ved spalting av atomkjerner; kjernereaktor atomskip s (n) (atomskipet – atomskip – atomskipene/ atomskipa) (sjøfart) skip som drives med atomkraft atomsopp s (m) (atomsoppen – atomsopper – atomsoppene) soppformet sky som danner seg i atmosfæren etter sprengning av en atombombe atomspaltning s (m/f) (atomspaltningen/atomspaltninga – atomspaltninger – atomspaltningene) el. atomspalting (atomspaltingen/atomspaltinga – atomspaltinger – atomspaltingene) (atomfysikk) atomdeling atomsprengladning s (m/f) (atomsprengladningen/ atomsprengladninga – atomsprengladninger – atomsprengladningene) (militærvesen) sprengledning som inneholder radioaktivt materiale atomsprengning s (m/f) (atomsprengningen/atomsprengninga – atomsprengninger – atomsprengningene) (militærvesen) atomprøvesprengning
Bokstaven A 237
atomstrategi
atomstrategi s (m) (atomstrategien – atomstrategier –
atomstrategiene) (politikk; militærvesen) atomstridshode s (n) (atomstridshodet – atomstridshoder – atomstridshoda/atomstridshodene) (militærvesen) atomstruktur s (m) (atomstrukturen – atomstrukturer – atomstrukturene) (fysikk; kjemi) måten som et atom er bygget opp på atomstyrke s (m) (atomstyrken – atomstyrker – atomstyrkene) (politikk; militærvesen) atomstøv s (n) (atomstøvet – atomstøv – atomstøvene/ atomstøva) (fysikk) radioaktive støvpartikler som dannes ved en kjerneeksplosjon atomsymbol s (n) (atomsymbolet – atomsymboler/ atomsymbol – atomsymbolene/atomsymbola) (fysikk; kjemi) en el. to bokstaver fra det latinske navnet på grunnstoffet; kjemisk symbol atomtall s (n) (atomtallet – atomtall – atomtallene/ atomtalla) (fysikk) atomnummer atomtegn s (n) (atomtegnet – atomtegn – atomtegnene/ atomtegna) (fysikk; kjemi) fork. betegnelse for navnet på et grunnstoff, angitt med den første bokstaven i grunnstoffets latinske navn; kjemisk symbol; atomsymbol atomteori s (m) (atomteorien – atomteorier – atomteoriene) (fysikk; kjemi) teori som beskriver oppbygningen av frie atomer Daltons ~ (jf. atomlære) atomterskel s (m) (atomterskelen – atomterskler – atomtersklene) (politikk) terskel for bruk av atomvåpen senke (, heve) -en atomtrussel s (m) (atomtrusselen – atomtrusler – atomtruslene) (politikk; militærvesen) trussel om bruk av atomvåpen atomtrål s (m) (atomtrålen – atomtråler – atomtrålene) (fiske) atomubåt s (m) (atomubåten – atomubåter – atomubåtene) (sjøfart; militærvesen) atomuhell s (n) (atomuhellet – atomuhell – atomuhella/ atomuhellene) atomulykke atomulykke s (m/f) (atomulykken/atomulykka – atomulykker – atomulykkene) atomuhell atomur s (n) (atomuret – atomur – atomurene/atomura) (teknikk) atomvarme s (m) (atomvarmen – atomvarmer – atomvarmene) (atomfysikk) atomvekt s (m/f) (atomvekten/atomvekta – atomvekter – atomvektene) (fysikk) måleenhet atomvinter s (m) (atomvinteren – atomvintere/atomvintre/atomvintrer – atomvinterne/atomvintrene) betegnelse for global nedkjøling etter en atomkrig; nukleær vinter; kjernevinter atomvolum s (n) (atomvolumet – atomvolum/atomvolumer – atomvoluma/atomvolumene) (fysikk) volum av ett mol av et bestemt grunnstoff, utgjør et relativt sammenligningsgrunnlag for størrelsen av de enkelte atomene atomvåpen s (n) (atomvåpenet – atomvåpen – atomvåpnene/atomvåpna) (militærvesen) våpen der sprengkraften skriver seg fra frigjøring av kjerneenergi; kjernefy-
238 Den store norske bokmålsordboka
sisk våpen; kjernevåpen spredning av ~; taktiske ~; heve terskelen for bruk av ~ (se ikkespredningsavtale) atomvåpenbærer s (m) (atomvåpenbæreren – atomvåpenbærere – atomvåpenbærerne) (militærvesen) atomvåpenfri adj (atomvåpenfritt – atomvåpenfrie) (politikk) som er uten atomvåpen ~ sone atomvåpenmotstander s (m) (atomvåpenmotstanderen – atomvåpenmotstandere – atomvåpenmotstanderne) (politikk) mostander av atomvåpen atomvåpenproduksjon s (m) (atomvåpenproduksjonen – atomvåpenproduksjoner – atomvåpenproduksjonene) (militærvesen) produksjon av atomvåpen atomvåpenprodusent s (m) (atomvåpenprodusenten – atomvåpenprodusenter – atomvåpenprodusentene) (militærvesen) produsent av atomvåpen atomær adj (atomært – atomære) (av atom og -ær, fra latin arius ) 1 (fysikk) som fins i atomform -e grunnstoffer 2 (språkvitenskap; om utsagn) som ikke er sammensatt; usammensatt -e setninger atonal adj (atonalt – atonale) (av a- og tonal ) (musikk) som gjelder atonalitet el. som er uten bestemt toneart; (jf. tonal) atonalist s (m) (atonalisten – atonalister – atonalistene) (av atonal og -ist ) (musikk) tilhenger av atonal musikk atonalitet s (m) (atonaliteten – atonaliteter – atonalitetene) (av a- og tonalitet ) (musikk) 1 det å være atonal 2 musikkstykke som ikke har noen hoved- el. grunntone atoni s (m) (atonien – atonier – atoniene) (fra gresk atonia «svakhet, slapning», av a- og tonos «spenning») (medisin) manglende muskelspenning; slapphet atonisk adj (atonisk – atoniske) (fra gresk atonos «svak, avspent») (medisin) som gjelder atoni ~ blødning blødning fra livmoren etter fødselen atopi s (m) (atopien – atopier – atopiene) fra gresk atopia «uvanlighet», av atopos «ikke på sin plass») (medisin) gruppe av sykdommer som skyldes overfølsomhet el. tendens til å reagere allergisk atopisk adj (atopisk – atopiske) (fra gresk atopos «ikke på sin plass») (medisin) som skyldes arvelig overømfintlighet el. tendens til å reagere allergisk ~ eksem -ator s (m) (-atoren – -atorer – -atorene) suffiks som danner substantiv; (se -tor) atout s (kortspill) trumf à tout prix adv (fra fransk) for enhver pris ATP (kjemi) fork. for adenosintrifosfat a tre adv (musikk) for tre personer atremi s (m) (atremien) (medisin) sykelig trang til å ligge til sengs atrepsi s (m) (atrepsien) (medisin) mangelfull ernæring og vekttap atresi s (m) (atresien – atresier – atresiene) (av a- og gresk tresis «hull») (medisin) tilstand der naturlig åpning i legemet mangler koanal ~ medfødt tillukking av det ene neseboret el. begge neseborene i bakkant mot svelget
attenuasjon
atretisk adj (atretisk – atretiske) (medisin) som gjelder atresi
atrieflimmer s (n) (atrieflimmeret – atrieflimmer/atrieflimre – atrieflimra/atrieflimrene) (medisin) atrium s (n) (atriet – atrier – atriene/atria) (fra latin atrium «indre gård, forhall») 1 (arkitektur) avskjermet og innelukket uterom 2 (arkitektur; historisk; i et romersk hus) sentralt rom el. hall 3 (anatomi) hjertets forkammer atriumhage s (m) (atriumhagen – atriumhager – atriumhagene) (arkitektur; hagebruk) atriumhus s (n) (atriumhuset – atriumhus – atriumhusene/atriumhusa) (arkitektur) hus som er oppført rundt et lukket uterom atrofi s (m) (atrofien – atrofier – atrofiene) (fra gresk atrofia «avmagring, magerhet», av atrofos «mager, uten næring») (medisin) organ- el. muskelsvinn atrofiere v (atrofierer – atrofierte – atrofiert) (av atrofi ) (medisin; om muskel el. organ) svinne hen; skrumpe en sykdom som forårsaker at musklene -r atrofisk adj (atrofisk – atrofiske) (fra gresk atrofos ) (medisin) som gjelder el. skyldes atrofi atrop adj (atropt – atrope) (botanikk) rett atropin s (m) (atropinen – atropiner – atropinene) (medisin; farmasi; alkaloid) legemiddel utvunnet av belladonnaplanten til bruk mot en rekke lidelser, men især brukes det i øyedråper der det utvider pupillen atropininjeksjon s (m) (atropininjeksjonen – atropininjeksjoner – atropininjeksjonene) (medisin) atropintablett s (m) (atropintabletten – atropintabletter – atropintablettene) (medisin; farmasi) Atrå propr (geografi) sted i Tinn kommune, i Vestfold og Telemark fylke ATS s (m) (jernbane) fork. for automatisk togstopp (jf. ATC) at-setning s (m/f) (at-setningen/at-setninga – at-setninger – at-setningene) (språkvitenskap) leddsetning som innledes med «at» atsjo int når man nyser atskille v se adskille att- (prefiks) gjen-; (i ord som f.eks.) attføring att adv 1 (stedlig) tilbake; bakover 2 (ikke-stedlig) igjen; tilbake få ~ penger (i uttrykk) ~ fram bak fram ta på seg et klesplagg ~ fram ~ og fram fram og tilbake gå ~ og fram i rommet (overført) ikke vite ~ og fram ikke vite sin arme råd; våre rådvill attacca adv (fra italiensk attacca, imperativ av attacare «angripe») (musikk) uten opphold mellom avdelingene attaché s (m) (attachéen/attacheen – attachéer/attacheer – attachéene/attacheene) el. attache (attacheen – attacheer – attacheene) (fra fransk) (tittel) person med spesialoppgaver ved en utenriksstasjon handels~; militær~ (se attachere) attachékoffert s (m) (attachékofferten/attachekofferten
– attachékofferter/attachekofferter – attachékoffertene/ attachekoffertene) el. attachekoffert (attachekofferten – attachekofferter – attachekoffertene) attachement s (n) (attachementet – attachementer/attachement – attachementene/attachementa) tilknytning; forbindelse attachere v (attacherer – attacherte – attachert) (fra fransk attacher «knytte, feste») (sjelden) knytte til som medarbeider el. attaché være attachert noen attachment s (n) (IKT) se vedlegg attakk s (n) (attakket – attakk/attakker – attakka/attakkene) (fra fransk attaque «overfall, angrep», av attaquer «overfalle, angripe») 1 (militærvesen) angrep 2 (medisin) ri; anfall hjerte~ hjerteinfarkt attakkere v (attakkerer – attakkerte – attakkert) (fra fransk attaquer «overfalle, angripe») (sjelden) gjøre et attakk; gå til angrep; angripe attakkering s (m/f) (attakkeringen/attakkeringa – attakkeringer – attakkeringene) det å attakkere(s) atten determ (fra norrønt áttján, átjan ) grunntallet 18 du må ha fylt ~ år for å kunne kjøpe øl og vin på Vinmonopolet attenbønnen s (m) (jødedom) den meste sentrale bønnen i jødedommen, resiteres stående med hodet vendt mot tempelet i Jeruselem I attende adj ordenstall til atten (18) den ~ mars 18. mars II attende adv tilbake attendel s (m) (attendelen – attendeler – attendelene) el. attendedel (attendedelen – attendedeler – attendedelene) hver av 18 like deler attendels adj (attendels – attendels) el. attendedels (attendedels – attendedels) attenhundretall s (n) (i bestemt form) -et århundret 1800 - 1899 attentall s (n) (attentallet – attentall – attentallene/attentalla) attentat s (n) (attentatet – attentat/attentater – attentata/ attentatene) (fra latin attentatum, av attentare, attemptare «forsøke») 1 (forsøk på) drap under et ~ i Birmingham; gjøre ~ på noen 2 angrep; (se bombeattentat; sprengstoffattentat) attentatforsøk s (n) (attentatforsøket – attentatforsøk – attentatforsøkene/attentatforsøka) drapsforsøk attentatforøver s (m) (attentatforøveren – attentatforøvere – attentatforøverne) attentatklausul s (m) (attentatklausulen – attentatklausuler – attentatklausulene) attentatmann s (m) (attentatmannen – attentatmenn – attentatmennene) drapsmann attentatplan s (m) (attentatplanen – attentatplaner – attentatplanene) plan(er) om attentat -er mot noen; det er avdekket -er mot en av lederne attenuasjon s (m) (attenuasjonen – attenuasjoner – attenuasjonene) (fra latin attenuatio, av attenuare «svek-
Bokstaven A 239
attenuere
ke, fortynne») (fysikk; kjemi) fortynning; svekkelse attenuere v (attenuerer – attenuerte – attenuert) (fra latin attenuare «svekke, fortynne») (fysikk; kjemi) fortynne; svekke attenårig adj (attenårig – attenårige) 1 som varer el. har vart i 18 år 2 som er 18 år gammel attenåring s (m) (attenåringen – attenåringer – attenåringene) person som er 18 år gammel attenårs adj (attenårs – attenårs) attenårig attenårsalder s (m) (attenårsalderen – attenårsaldere/attenårsaldre/attenårsaldrer – attenårsalderne/attenårsaldrene) (i bestemt form) være i -en være omtrent 18 år gammel attenårsgrense s (m/f) (attenårsgrensen/attenårsgrensa – attenårsgrenser – attenårsgrensene) det er ~ på utesteder der det serveres alkohol atter adv (fra norrønt aptr «bak, tilbake, igjen») (litterært; gammeldags) på nytt; igjen ~ andre; ~ og ~ igjen og igjen; gang på gang stein og ~ stein forsterkende nei og ~ nei! tusener og ~ tusener av …; mens ~ andre (, mens andre igjen) påstår at … atterbud s (n) (atterbudet – atterbud – atterbudene/atterbuda) (litterært; dialekt) avbud atterfall s (n) (atterfallet – atterfall – atterfallene/atterfalla) atterferd s (m/f) (atterferden/atterferda – atterferder – atterferdene) atterføde s (m/f) (atterføden/atterføda) (dialekt) gjenføde atterfødsel s (m) (atterfødselen – atterfødsler – atterfødslene) (dialekt) gjenfødsel attergang s (m) (attergangen – atterganger – attergangene) (gammeldags) det å gå igjen som gjenganger; gjengangeri atterganger s (m) (attergangeren – attergangere – attergangerne) atterglans s (m) (atterglansen – atterglanser – atterglansene) (litterært; sjelden) avglans; gjenglans atterglemt adj (atterglemt – atterglemte) el. atterglømt (atterglømt – atterglømte) (litterært; sjelden) gjenglemt; bortglemt; (jf. attergløyme) attergløyme s (m/f) (attergløymen/attergløyma – attergløymer – attergløymene) 1 (sjelden; nedsettende) ugift kvinne som er kommet over vanlig giftealder; gammel jomfru 2 (sjelden) person som er glemt igjen; person som er blitt alene igjen attergrodd adj (attergrodd – attergrodde) igjengrodd atterhald s (n) (atterhaldet) (dialekt) 1 det å holde igjen 2 forbehold atterhaldsam adj (atterhaldsamt – atterhaldsame) (dialekt) som viser el. uttrykker forbehold atterhaldslense s (m/f) (atterhaldslensen/atterhaldslensa – atterhaldslenser – atterhaldslensene) (skogbruk; historisk; til bruk ved tømmerfløting) system av steinkar og
240 Den store norske bokmålsordboka
lenser som holder tømmeret tilbake atterhaldsmann s (m) (atterhaldsmannen – atterhaldsmenn – atterhaldsmennene) atterhand s (m/f) (atterhanden/atterhanda – atterhender – atterhendene) atterkast s (n) (atterkastet – atterkast – atterkastene/atterkasta) atterkjensle s (m/f) (atterkjenslen/atterkjensla – atterkjensler – atterkjenslene) atterljom s (m) (atterljomen – atterljomer – atterljomene) ekko; gjenklang; resonans atterlysing s (m/f) (atterlysingen/atterlysinga – atterlysinger – atterlysingene) atterrenning v (atterrenninger – atterrant/atterrent – atterrenning) atterskinn s (n) (atterskinnet – atterskinn – atterskinnene/atterskinna) (litterært; sjelden) gjenskinn atterskyss s (m) (atterskyssen – atterskysser – atterskyssene) atterslag s (n) (atterslaget – atterslag – atterslagene/atterslaga) attersleng s (m) (atterslengen – atterslenger – atterslengene) attersting s (n) (atterstinget – attersting – atterstingene/ atterstinga) (søm) sting i broderi som som sys i en linje slik at de delvis dekker hverandre attersyn s (n) (attersynet – attersyn/attersyner – attersyna/attersynene) (dialekt) gjensyn attervende v (attervender – attervendte – attervendt) (dialekt) vende tilbake el. hjem attervending s (m/f) (attervendingen/attervendinga – attervendinger – attervendingene) (dialekt) det å vende tilbake el. hjem attervinning s (m/f) (attervinningen/attervinninga – attervinninger – attervinningene) (dialekt; teknikk) gjenvinning attest s (m) (attesten – attester – attestene) (fra latin attestatum, av attestari «bekrefte, bevitne, vitne, forsikre, stadfeste») skriftlig erklæring el. vitnemål ~ for; ha meget gode -er; ~ for god oppførsel; fremlegge ~ (, legge frem) for; legge frem ~ for at man har vært syk; han fremla (, la frem) ~ for tre års tjeneste i hæren; utstede ~ til noen (se dyktighetsattest; dødsattest; dåpsattest; ferdigattest; fødselsattest; helseattest; legeattest; ligningsattest; losseattest; panteattest; politiattest; skifteattest; sykeattest; tinglysingsattest; vaksinasjonsattest; vandelsattest; vielsesattest) attestant s (m) (attestanten – attestanter – attestantene) (fra latin attestans, av attestari «bekrefte, bevitne, vitne, forsikre, stadfeste») person som attesterer; bevitner attestas s (m) (attestasen – attestaser – attestasene) (fra latin attestatio ) (universitet) vitnesbyrd om bestått akademisk ekseman attestasjon s (m) (attestasjonen – attestasjoner – attestasjonene) (fra latin attestatio, av attestari «bekrefte, bevitne, vitne, forsikre, stadfeste») 1 det å attestere; attestering; bevitnelse
attpåtår
2 dokument som attesterer; vitnemål; attest attestavskrift s (m/f) (attestavskriften/attestavskrifta – attestavskrifter – attestavskriftene) attestere v (attesterer – attesterte – attestert) (fra latin attestari «bekrefte, vitne, bevitne, forsikre, stadfeste») bekrefte (skriftlig); bevitne ~ et dokument; ~ dødsårsaken; ~ at …; hermed -s at …; ~ riktigheten av; ~ riktigheten av underskriften; attestert avskrift (se bekrefte) attestering s (m/f) (attesteringen/attesteringa – attesteringer – attesteringene) det å attestere el. bekrefte skriftlig; attestasjon; bevitnelse attestkopi s (m) (attestkopien – attestkopier – attestkopiene) bekreftede -er attestskriving s (m/f) (attestskrivingen/attestskrivinga – attestskrivinger – attestskrivingene) det å skrive attest attestutstedelse s (m) (attestutstedelsen – attestutstedelser – attestutstedelsene) utstedelse av attest; attestasjon attestutsteder s (m) (attestutstederen – attestutstedere – attestutstederne) person som utsteder en attest attetter adv; prep (dialekt) bakover attfor adv; prep (dialekt) bakenfor attføre v (attfører – attførte – attført) (medisin) funksjons- el. yrkeshemmet; rehabilitere attføring s (m/f) (attføringen/attføringa – attføringer – attføringene) 1 det å attføre(s) 2 (historisk; frem til 2010) ordning som skulle hjelpe funksjons- el. yrkesvalghemmet å komme tilbake til arbeidslivet; rehabilitering yrkesmessig ~ attføringsbedrift s (m) (attføringsbedriften – attføringsbedrifter – attføringsbedriftene) attføringshjelp s (m/f) (attføringshjelpen/attføringshjelpa – attføringshjelper – attføringshjelpene) attføringsinstitusjon s (m) (attføringsinstitusjonen – attføringsinstitusjoner – attføringsinstitusjonene) attføringsinstitutt s (n) (attføringsinstituttet – attføringsinstitutt/attføringsinstitutter – attføringsinstituttene/ attføringsinstitutta) attføringsopplegg s (n) (attføringsopplegget – attføringsopplegg – attføringsopplegga/attføringsoppleggene) attføringspenger s (m) (attføringspengene) (flertall; historisk) tidligere betegnelse for ytelse fra Nav, se arbeidsavklaringspenger attføringssenter s (n) (attføringssenteret/attføringssentret – attføringssenter/attføringssentre – attføringssentra/ attføringssentrene) attføringsstønad s (m) (attføringsstønaden – attføringsstønader – attføringsstønadene) (historisk) tidligere betegnelse, nå: arbeidsavklaringspenger attføringstiltak s (n) (attføringstiltaket – attføringstiltak – attføringstiltaka/attføringstiltakene) attføringstrygd s (m/f) (attføringstrygden/attføringstrygda – attføringstrygder – attføringstrygdene) (historisk) tidligere betegnelse, nå: arbeidsavklaringspenger attføringsutvalg s (n) (attføringsutvalget – attføringsutvalg – attføringsutvalga/attføringsutvalgene)
attgrodd adj (attgrodd – attgrodde) attergrodd; igjengrodd
Attika propr (geografi; historisk) landskap og halvøy i Hellas
Attiki propr (geografi) fylke i Hellas attimellom adv; prep attisisme s (m) (attisismen – attisismer – attisismene)
noe som er typisk for Attiki, Aten og atenerne; attisk attisk adj (attisk – attiske) 1 (historisk) som gjelder det gamle Attika el. Aten 2 (overført; litterært) ~ salt åndfullt vidd attityde s (m) (attityden – attityder – attitydene) (fra italiensk attitudine «kroppsholdning», av middelalderlatin aptitudo «evne, anvendelighet, egnethet») (sjelden el. formelt) 1 kroppsstilling som uttrykker noe bestemt stille seg i ~ 2 innstilling; holdning attkastet adj (attkastet – attkastede/attkastete) el. attkasta (attkasta – attkasta) attkeik s (m) (attkeiken – attkeiker – attkeikene) (dialekt; om kroppsholdning) stolt bakoverbøyd attkjent adj (attkjent – attkjente) (sjelden) gjenkjent attklatt s (m) (attklatten – attklatter – attklattene) attkrøket adj (attkrøket – attkrøkede/attkrøkete) el. attkrøkt (attkrøkt – attkrøkte) attlege s (m) (attlegen – attleger – attlegene) attlåst adj (attlåst – attlåste) attmed prep (dialekt) ved siden av; attved atto- (prefiks) trilliondel, symbol a attom adv; prep (dialekt) bakom attover adv; prep (dialekt) bakover I attpå prep bakpå feste noe ~ motorsykkelen II attpå adv i tillegg; på kjøpet få noe ~ få noe med på kjøpet attpåarbeid s (n) (attpåarbeidet – attpåarbeid/attpåarbeider – attpåarbeidene/attpåarbeida) tilleggsarbeid; ekstraarbeid attpåkast s (n) (attpåkastet – attpåkast – attpåkastene/ attpåkasta) attpåklatt s (m) (attpåklatten – attpåklatter – attpåklattene) barn som er født lenge etter eldre søsken; attpåsleng attpåløyving s (m/f) (attpåløyvingen/attpåløyvinga – attpåløyvinger – attpåløyvingene) (politikk; økonomi) tilleggsbevilgning attpåsleng s (n) (attpåslenget – attpåsleng – attpåslengene/attpåslenga) 1 noe man får el. som kommer i tillegg; tillegg 2 (overført; sjelden) yngste barn i søskenflokk som er født lenge etter søsknene; attpåklatt 3 (overført) person som kommer el. innfinner seg lenge etter de andre attpåtil adv på toppen av det hele; i tillegg; attpå; dessuten ~ ville han …; … og hyggelig ~ attpåtår s (m) (attpåtåren – attpåtårer – attpåtårene) 1 noe å drikke man får i tillegg
Bokstaven A 241
attrahere
2 (om baby, etter at måltidet er avsluttet) gi babyen ~ kosepupp attrahere v (attraherer – attraherte – attrahert) (fra latin attrahere, av ad og trahere «trekke») (sjelden) trekke til seg; tiltrekke; dra attrahering s (m/f) (attraheringen/attraheringa – attraheringer – attraheringene) det å attrahere(s) attraksjon s (m) (attraksjonen – attraksjoner – attraksjonene) (fra latin attractio, av attrahere ) 1 noe som trekker folk; trekkplaster hoved~; være en ~; vikingskipene på Bygdøy er en ~ 2 (fysikk) tiltrekningksraft; (se glansnummer og turistattraksjon) attraksjonskraft s (m/f) (attraksjonskraften/attraksjonskrafta – attraksjonskrefter – attraksjnskreftene) (fysikk) attraksjonsnummer s (n) (attraksjonsnummeret – attraksjonsnummer/attraksjonsnumre – attraksjonsnumrene) attraksjonsverdi s (m) (attraksjonsverdien – attraksjonsverdier – attraksjonsverdiene) attraktiv adj (attraktivt – attraktive) (fra senlatin attractivus, av latin attrahere ) tiltrekkende en ~ stilling; en ~ leilighet attraktor s (m) (atraktoren – attraktorer – attraktorene) stimulus som virker tiltrekkende attrapp s (m) (attrappen – attrapper – attrappene) (fra fransk attrape «felle», av attraper «fange (i felle)») 1 naturtro etterligning; noe som kun tjener til pynt 2 noe som ikke er hva det ser ut til å være; felle; snare 3 (militærvesen) bombe, innretning etc. som brukes under en øvelse attrappere v (attrapperer – attrapperte – attrappert) (fra fransk attraper «fange (i felle)») (litterært) få fatt i; komme over; lokke i felle; oppsnappe; innhente attre v (attrer – attret/attra – attret/attra) (fra norrønt aptra ) (dialekt) (refleksivt) ~ seg flytte tilbake; holde tilbake; stanse; saktne; gå tilbake på; angre attribuere v (attribuerer – attribuerte – attribuert) (fra latin attribuere «overlate, tildele») tillegge; tilskrive ~ bildet til Edvard Munch; ~ en person bestemte egenskaper attribusjon s (m) (attribusjonen – attribusjoner – attribusjonene) (fra latin attributio, av attribuere «overlate, tildele») 1 det å attribuere; tilleggelse; tilknytning 2 (språkvitenskap) attributivt forhold attributiv adj (attributivt – attributive) (av attributt og iv ) (språkvitenskap; om adjektiv) som er direkte knyttet til et substantiv; tilføyd adjektivet «store» i «det store huset» står i ~ stilling (jf. predikativ) attributivt adv (språkvitenskap) på en attributiv måte brukt ~; når det står ~ attributt s (n) (attributtet – attributt/attributter – attributta/attributtene) (fra latin attributum «det tildelte») 1 konkret kjennemerke fysiske -er (jf. karaktertrekk) 2 symbolsk kjennemerke 3 (filosofi) grunnegenskap 4 (språkvitenskap) adjektivisk ledd el. adjektiv som er
242 Den store norske bokmålsordboka
direkte knyttet til et adjektiv I attrå s (m) (attråen – attråer – attråene) (av ad og trå ) (bibelsk; litterært) begjær; lidenskap; lyst ~ etter (å) …; bli fylt av ~ (se begjær) II attrå v (attrår – attrådde – attrådd) (av ad og trå ) (bibelsk; litterært) 1 være kåt på; begjære 2 ha sterk lyst til el. på; hige etter; (se begjære) attråvekkende adj (attråvekkende – attråvekkende) (litterært) som vekker attrå; attråverdig attråverdig adj (attråverdig – attråverdige) som fyller en med attrå; attraktiv; tiltrekkende attsitter s (m) (attsitteren – attsittere – attsitterne) (dialekt) person som sitter igjen; gjensitter attsnøring s (m/f) (attsnøringen/attsnøringa – attsnøringer – attsnøringene) attsprett s (m/n) (attspretten/attsprettet – attsprett – attsprettene/attspretta) (dialekt) tilbakesprett attunder adv; prep (dialekt) innunder attvalg s (n) (attvalget – attvalg – attvalgene/attvalga) (politikk) gjenvalg attved prep (dialekt) 1 tett inntil; attåt 2 ved siden av; attmed attvokster s (m) (attvoksteren) (dialekt) det å vokse ut el. opp igjen; gjenvekst; (jf. ettervekst) attværende adj (attværende – attværende) (dialekt) igjenværende I attåt adv (av att og åt ) i tillegg; sammen med kaffe og litt ~ II attåt prep (av att og åt ) tett inntil; attved attåtarbeid s (n) (attåtarbeidet – attåtarbeid/attåtarbeider – attåtarbeida/attåtarbeidene) ekstraarbeid; tilleggsarbeid attåtdiktning s (m/f) (attåtdiktningen/attåtdiktninga – attåtdiktninger – attåtdiktningene) (litteratur) attåtnæring s (m/f) (attåtnæringen/attåtnæringa – attåtnæringer – attåtnæringene) (økonomi) bigeskjeft; tilleggsarbeid; binæring i de nordlige landsdelene har mange fiske som ~ attåtsmak s (m) (attåtsmaken – attåtsmaker – attåtsmakene) bismak ATV s (m) (ATV-en – ATV-er – ATV-ene) fork. for all terrain vehicle firehjuling atymi s (m) (atymien) (psykologi) fortvilelse; motløshet atypi s (m) (atypien – atypier – atypiene) (av a- og gresk typos «form, preg») (faglig) atypisk tilstand; uregelmessighet atypisk adj (atypisk – atypiske) som avviker fra det normale; uregelmessig; uvanlig; (jf. typisk) Au s (m) (kjemi) fork. for aurum symbol for gull I au s (n) (auet – au – auene/aua) lyd man gir fra seg som uttrykk for smerte et høyt ~ II au int 1 (uttrykker smerte) ~, du tråkket på meg! 2 (uttrykker uventet skuffelse) ~ da, det var var veldig leit å høre!
auditør
aubade s (m) (aubaden – aubader – aubadene) (fra
spansk albada, av alba «morgenrøde») 1 (musikk) morgenserenade; morgenmusikk 2 (musikk; litteratur; i trubadurdiktningens tid) trubadursang som skildrer hvordan frembruddet av dagslys skiller de elskende aubergine s (m) (auberginen – auberginer – auberginene) (fra persisk) 1 (botanikk) ettårig plante i søtvierfamilien; eggfrukt; eggplante 2 (botanikk; mat) grønnsak av aubergine aubin s (m) (aubinen) (fra fransk aubain ) (mat) kjøttrester i skarp saus; kjøttgrateng Auckland propr (geografi) by på New Zealand au courant adv (fra fransk) (sjelden; i uttrykket) være ~ med noe være godt inne i noe; være vel bevandret i noe; følge godt med i noe auctor s (m) (auctoren – auctorer – auctorene) el. autor (autoren – autorer – autorene) (fra latin autor, auctor «opphavsmann») (jus) hjemmelsmann; opphavsmann audi s (m) (audien – audier – audiene) audiens s (m) (audiensen – audienser – audiensene) (fra latin audientia «oppmerksomhet, gehør») 1 det å bli mottatt av en høytstående person til samtale 2 møte med høytstående person; foretrede få ~ hos; motta noen i ~; søke ~ hos; være i ~ hos Kongen audiensdag s (m) (audiensdagen – audiensdager – audiensdagene) dag da man får audiens audiensgemakk s (n) (audiensgemakket – audiensgemakk/audiensgemakker – audiensgemakka/audiensgemakkene) gemakk el. rom der man får får audiens; audiensrom; (jf. audienssal) audiensrom s (n) (audiensrommet – audiensrom – audiensrommene/audiensromma) gemakk el. rom der man får audiens; audiensgemakk; (jf. audienssal) audienssal s (m) (audienssalen – audienssaler – audienssalene) sal der man får audiens; (jf. audiensgemakk; audiensrom) I audienssøkende s (m) person som søker om audiens de -e II audienssøkende adj (audienssøkende – audienssøkende) som søker audiens audiensværelse s (n) (audiensværelset – audiensværelser – audiensværelsene/audiensværelsa) audiensgemakk audio- (prefiks) (av latin audire «høre») som gjelder hørselen; høre-; hørselsaudiofil adj (audiofilt – audiofile) (av audio- og -fil ) som legger vekt på kvalitet når det gjelder lydgjengivelse og avspillingsutstyr audiograf s (m) (audiografen – audiografer – audiografene) (av audio- og -graf ) (medisin) teknisk assistent i audiometri; person som er utdannet i hørselsutredning og -rehabilitering; hørselsspesialist audiografi s (m) (audiografien – audiografier – audiografiene) læren om hørselsutredning og - rehabilitering audiografkurs s (n) (audiografkurset – audiografkurs/
audiografkurser – audiografkursa/audiografkursene) (skole) audiogram s (n) (audiogrammet – audiogrammer/audiogram – audiogrammene/audiogramma) (medisin) audiometerkurve audiolog s (m) (audiologen – audiologer – audiologene) (medisin) lege som behandler personer med hørselsvansker; hørepedagog; ørespesialist audiologi s (m) (audiologien – audiologier – audiologiene) (medisin) læren om hørselen og behandling av hørselsskader audiologisk adj (audiologisk – audiologiske) (medisin) som gjelder audiologi audiometer s (n) (audiometeret/audiometret – audiometer/audiometre – audiometra/audiometrene) (teknikk) apparat til å måle hørselen med audiometri s (m) (audiometrien – audiometrier – audiometriene) (medisin; teknikk) hørselsmåling audiometrisk adj (audiometrisk – audiometrisk) (medisin; teknikk) som gjelder audiometri audiopedagog s (m) (audiopedagogen – audiopedagoger – audiopedagogene) spesiallærer for hørselshemmede audiotek s (n) (audioteket – audiotek/audioteker – audioteka/audiotekene) institusjon som låner ut lydmateriale; (jf. bibliotek) audiovisuell adj (audiovisuelt – audiovisuelle) 1 som formidler både hørsels- og synsinntrykk 2 (bibliotekfag) audiovisuelt dokument informasjonsbærende materiale som inneholder lyd el. bilder; av-dokument audiovisuelt utstyr tekniske hjelpemidler som f.eks. billedfremvisere (overheadprojektorer, billedbåndprojektorer), filmfremvisere, videospillere, dessuten utstyr for opptak og avspilling av lyd o.l. audisme s (m) (audismen – audismer – audismene) betegnelse for holdninger som diskriminerer døve og hørselshemmede audition s (m) (auditionen – auditioner – auditionene) (fra engelsk audition ) (teater; film) opptaksprøve for skuespillere, dansere el. sangere; prøveforestilling; rolleprøve komme til ~ auditiv adj (auditivt – auditive) (fra nylatin auditivus, av audire «høre» og -iv) 1 (medisin) som gjelder hørselen el. hørselsinntrykk; hørsels-; auditorisk den -e sansekanalen 2 som oppfatter på grunnlag av hørselsinntrykk; som formidles el. skjer gjennom hørselen -e medier auditorisk adj (auditorisk – auditoriske) (fra latin auditorius «som gjelder hørselen») (medisin) som gjelder hørselen; auditiv auditorium s (n) (auditoriet – auditorier – auditoriene/ auditoria) (fra latin auditorium «høresal», av audire «høre») 1 (arkitektur; universitet) forelesningssal 2 tilhørerne i et auditorium auditør s (m) (auditøren – auditører – auditørene) (fra fransk auditeur «tilhører», av latin auditor ) (historisk) embetsmann ved den militære rettspleien
Bokstaven A 243
audkjent
audkjent adj (audkjent – audkjente) (fra norrønt) lett å kjenne
Audnedal propr (geografi) kommune i Agder fylke audnedøl s (m) (audnedølen – audnedøler – audnedøle-
ne) (demonym) person som bor i el. kommer fra Audnedal i Agder fylke audskap s (m) (audskapen – audskaper – audskapene) tomhet audsynlig adj (audsynlig – audsynlige) lett å se; innlysende aue v (auer – auet/aua – auet/aua) (refleksivt) ~ seg ynke seg auelig adj (auelig – auelige) jamrende auer- (prefiks) (kjemi) som gjelder den østerrikske kjemikeren Carl Auer von Welsbach (1858-1929) auerbrenner s (m) (auerbrenneren – auerbrennere – auerbrennerne) (kjemi) gassglødelampe auerhette s (m/f) (auerhetten/auerhetta – auerhetter – auerhettene) (kjemi) auerlampe s (m/f) (auerlampen/auerlampa – auerlamper – auerlampene) (kjemi) auerlys s (n) (auerlyset – auerlys – auerlysene/auerlysa) (kjemi) auermetall s (n) (auermetallet – auermetall/auermetaller – auermetalla/auermetallene) (etter den østerrikske kjemikeren Carl Auer von Welsbach (1858-1929) (kjemi; metallurgi) pyrofor legering som består av jern og opptil 65 % tilsetningsmetaller, især cerium; ferrocerium ~ brukes i stifter sigarett-tennere etc. auernett s (n) (auernettet – auernett – auernettene/auernetta) (elektrisitet; kjemi) auersk glødenett auerstrømpe s (m/f) (auerstrømpen/auerstrømpa – auerstrømper – auerstrømpene) (teknikk) nett av metalloksider augepål s (m) (zoologi) se øyepål Augias propr el. Augeias (mytologi; litteratur) gresk sagnkonge som var kjent for sin rikdom på kveg augiasstall s (m) (augiasstallen – augiasstaller – augiasstallene) (etter det greske sagnet om Herakles og kongen Augias, som var kjent for sin rikdom på kveg, men i stallen til kongen hopet gjødselen seg opp) (mytologi; litteratur; litterært) sted el. institusjon der det er stor uorden; noe som det nesten er uråd å rydde opp i augitt s (m) (augitten – augitter – augittene) (fra gresk auge «glans» og -itt ) (mineralogi) svart mineral i pyroksengruppen som hovedsakelig består av gabbro og basalt; (jf. pyroksen) augittsyenitt s (m) (augittsyenitten – augittsyenitter – augittsyenittene) (mineralogi) se også syenitt augment s (n) (augmentet – augment/augmenter – augmenta/augmentene) (fra latin augmentum «forøkelse», av augere «få til å vokse, øke») (språkvitenskap) prefiks som danner fortid augmentasjon s (m) (augmentasjonen – augmentasjoner – augmentasjonene) (fra latin augmentatio, av augmentare «forstørre») (musikk) fordobling av noteverdiene
244 Den store norske bokmålsordboka
augmentativ adj (augmentativt – augmentative) (av la-
tin augmentare «forstørre») (språkvitenskap) som gjelder augment Augsburg propr (geografi) by i Sør-Tyskland augsburgsk adj (augsburgsk – augsburgske) 1 som skriver seg fra byen Augsburg i Tyskland 2 (teologi; religion) Den ~ konfeksjon Augustana augur s (m) (auguren – augurer – augurene) (fra latin augur «spåmann») 1 (historisk) romersk profet el. spåmann som tok varsel av fuglers flukt el. tegn i naturen; tegntyder 2 (overført) innviet og ledende person augursmil s (m/n) (augursmilen/augursmilet – augursmil – augursmilene/augursmila) august s (m) (ubøyelig) navn på årets åttende måned den fjerde ~ (se mai) Augusta propr (geografi; i USA) hovedstaden i Maine Augustana s (teologi) den Augsburgske konfesjon augustdag s (m) (augustdagen – augustdager – augustdagene) dag i august augusthimmel s (m) (augusthimmelen – augusthimler – augusthimlene) augustiner s (m) (augustineren – augustinere – augustinerne) (kristendom) tilhenger av munkeorden som følger Augustin av Hippos regel, som gjelder forskrifter om tidebønner, eiendomsfellesskap, faste og sømmelighet augustinerkloster s (n) (augustinerklosteret/augustinerklostret – augustinerkloster/augustinerklostre – augustinerklostrene/augustinerklostra) (kristendom) augustinermunk s (m) (augustinermunken – augustinermunker – augustinermunkene) (kristendom) munk i en munkeorden som følger Augustin av Hippos regel, som gjelder forskrifter om tidebønner, eiendomsfellesskap, faste og sømmelighet augustinernonne s (m/f) (augustinernonnen/augustinernonna – augustinernonner – augustinernonnene) (kristendom) munk i en munkeorden som følger Augustins regel, som gjelder forskrifter om tidebønner, eiendomsfellesskap, faste og sømmelighet augustinerorden s (m) (augustinerordenen – augustinerordener – augustinerordene) (kristendom) (i bestemt form) -en augustinsk adj (augustinsk – augustinske) (kristendom) som gjelder augustinere og Augustin augustkveld s (m) (augustkvelden – augustkvelder – augustkveldene) kveld i august augusttall s (n) (augusttallet – augusttall – augusttalla/ augusttallene) augustvær s (n) (augustværet – augustvær – augustværene/augustværa) (meteorologi) været i måneden august; (jf. aprilvær) auing s (m/f) (auingen/auinga – auinger – auingene) det å aue auk s (m) (auken) (kun i sammensetninger) mat~; mel~ auke s (m) (auken – auker – aukene) tillegg; tilvekst; økning; forøkning
aul
auke v (auker – auka/auket/aukte – auka/auket/aukt) se
auksjonsforvalter s (m) (auksjonsforvalteren – auk-
auking s (m/f) (aukingen/aukinga – aukinger – aukinge-
auksjonsgebyr s (n) (auksjonsgebyret – auksjonsgeby-
øke
ne) se økning
aukingsmonn s (m/n) (aukingsmonnen/aukingsmonnet
– aukingsmonner/aukingsmonn – aukingsmonnene/ aukingsmonna) rom el. anledning som gis for at noe skal kunne øke Aukra propr (geografi) kommune i Møre og Romsdal aukraværing s (m) (aukraværingen – aukraværinger – aukraværingene) (demonym) person som bor på el. kommer fra Aukra i Møre og Romsdal auksillær adj (auksillært – auksillære) (teknikk) hjelpeauksillærfartøy s (n) (auksillærfartøyet – auksillærfartøyer/auksillærfartøy – auksillærfartøyene/auksillærfartøya) (sjøfart) hjelpefartøy auksillærkrysser s (m) (auksillærkrysseren – auksillærkryssere – auksillærkrysserne) auksillærmaskin s (m) (auksillærmaskinen – auksillærmaskiner – auksillærmaskinene) (maskinteknikk) auksillærtropp s (m) (auksillærtroppen – auksillærtropper – auksillærtroppene) hjelpetropp auksjon s (m) (auksjonen – auksjoner – auksjonene) (fra latin auctio, av augere «få til å vokse, øke») (handel) salg der den som byr høyest får varen gå på en ~; holde ~; kjøpe på ~; han hadde vært på en ~; bli solgt på ~ (se også kunstauksjon og tvangsauksjon) auksjonarius s (m) (auksjonariusen – auksjonarier – auksjonariene) (fra latin auctionarius ) (handel) leder av en auksjon auksjonere v (auksjonerer – auksjonerte – auksjonert) (fra latin auctionari, av auctio ) (handel) la gå under hammeren på auksjon; selge på auksjon ~ bort selge ved (, på) auksjon auksjonering s (m/f) (auksjoneringen/auksjoneringa – auksjoneringer – auksjoneringene) det å auksjonere(s) auksjonsbeløp s (n) (auksjonsbeløpet – auksjonsbeløp – auksjonsbeløpene/auksjonsbeløpa) (handel) auksjonsbord s (n) (auksjonsbordet – auksjonsbord/ auksjonsborder – auksjonsborda/auksjonsbordene) (handel; møbel) auksjonsbridge s (m) (auksjonsbridgen – auksjonsbridger – auksjonsbridgene) (kortspill) auksjonsbud s (n) (auksjonsbudet – auksjonsbud – auksjonsbudene/auksjonsbuda) (handel) auksjonsdag s (m) (auksjonsdagen – auksjonsdager – auksjonsdagene) (handel) dag da det er auksjon auksjonsfirma s (n) (auksjonsfirmaet – auksjonsfirma/ auksjonsfirmaer – auksjonsfirmaene) (handel) firma som avholder auksjoner auksjonsforretning s (m/f) (auksjonsforretningen/auksjonsforretninga – auksjonsforretninger – auksjonsforretningene) 1 (handel) forretning som driver med auksjonsvirksomhet 2 (jus; handel) auksjon i regi av det offentlige (som ledd i en prosess med tvangsfullbyrdelse)
sjonsforvaltere – auksjonsforvalterne) (handel)
rer/auksjonsgebyr – auksjonsgebyrene/auksjonsgebyra) (handel; økonomi) auksjonsgrunnlag s (n) (auksjonsgrunnlaget – auksjonsgrunnlag – auksjonsgrunnlagene/auksjonsgrunnlaga) (handel) auksjonshammer s (m) (auksjonshammeren – auksjonshammere/auksjonshamre/auksjonshamrer – auksjonshammerne/auksjonshamrene) el. auksjonshammar (auksjonshammaren – auksjonshamrer – auksjonshamrene) (handel) (i uttrykket) komme under -en bli solgt på auksjon; bli auksjonert auksjonshus s (n) (auksjonshuset – auksjonshus – auksjonshusa/auksjonshusene) (bygg; handel) auksjonskatalog s (m) (auksjonskatalogen – auksjonskataloger – auksjonskatalogene) (handel) auksjonskondisjoner s (m) (auksjonskondisjonene) (flertall; handel) auksjonsvilkår auksjonskostnad s (m) (auksjonskostnaden – auksjonskostnader – auksjonskostnadene) (handel; økonomi) auksjonskunngjøring s (m/f) (auksjonskunngjøringen/ auksjonskunngjøringa – auksjonskunngjøringer – auksjonskunngjøringene) (handel) auksjonslokale s (n) (auksjonslokalet – auksjonslokaler – auksjonslokalene/auksjonslokala) (handel) lokale der det avholdes en auksjon auksjonsomkostning s (m/f) (auksjonsomkostningen/ auksjonsomkostninga – auksjonsomkostninger – auksjonsomkostningene) (handel; økonomi; i flertall) -er auksjonsplakat s (m) (auksjonsplakaten – auksjonsplakater – auksjonsplakatene) (handel) auksjonspris s (m) (auksjonsprisen – auksjonspriser – auskjonsprisene) (handel) auksjonsregning s (m/f) (auksjonsregningen – auksjonsregninger – auksjonsregningene) (handel; økonomi) auksjonsrekvirent s (m) (auksjonsrekvirenten – auksjonsrekvirenter – auksjonsrekvirentene) (handel) auksjonssalær s (n) (auksjonssalæret – auksjonssalær/ auksjonssalærer – auksjonssalæra/auksjonssalærene) (økonomi) auksjonsskjøte s (n) (auksjonsskjøtet – auksjonsskjøter – auksjonsskjøtene/auksjonsskjøta) (jus) auksjonssum s (m) (auksjonssummen – auksjonssummer – auksjonssummene) (handel) auksjonsvilkår s (n) (auksjonsvilkåret – auksjonvilkår – auksjonsvilkårene/auksjonsvilkåra) (flertall; handel) auksjonsvirksomhet s (m/f) (auksjonsvirksomheten/ auksjonsvirksomheta – auksjonsvirksomheter – auksjonsvirksomhetene) (handel) auktor s (m) (auktoren – auktorer – auktorene) (fra latin auktor, av augere «få til å vokse, øke») (gammeldags) 1 opphavsmann; skaper; frembringer 2 (litteratur) dikter; forfatter aul s (n) (aulet) (dialekt)
Bokstaven A 245
aula
1 kryping; kravl; kravling 2 ul; uling; (se også aule) aula s (m) (aulaen – aulaer – aulaene) (arkitektur) festsal el. forsamlingslokale ved universitet el. skole universitetets ~ aulakonsert s (m) (aulakonserten – aulakonserter – aulakonsertene) (musikk) aule v (auler – aulet/aula/aulte – aulet/aula/ault) (dialekt) 1 vrimle; myldre; kry 2 hyle; ule Auli propr (geografi) sted i Nes kommune, Viken fylke aulos s (m) (aulosen – auloser – aulosene) (fra gresk aulos «blåseinstrument, rør») (musikk) gresk blåseinstrument; dobbelt-obo au naturel adv (fra fransk au naturel «naturtro, naturlig») 1 (mat) etter naturen; i naturlig tilstand; rå; ukokt avokadoen serveres ~ 2 (om person) uten sminke 3 (om person) uten klær på; naken I au pair s (m) (au pairen – au pairer – au pairene) (av II au pair ) person, især jente, som reiser til utlandet for å arbeide (i huset) hos en familie mot gratis kost og losji og lommepenger; aupairpike en jobb som ~; være ~ i England II au pair adv (fra fransk au pair «på like vilkår, på like fot) (om person) arbeide ~ (se I au pair) aupairarbeid s (n) (aupairarbeidet – aupairarbeid/ aupairarbeider – aupairarbeida/aupairarbeidene) arbeid som au pair aupairjente s (m/f) (aupairjenten/aupairjenta – aupairjenter – aupairjentene) jente som arbeider som au pair aupairopphold s (n) (aupairoppholdet – aupairopphold – aupairoppholdene/aupairoppholda) opphold der man arbeider som au pair aupairpike s (m/f) (aupairpiken/aupairpika – aupairpiker – aupairpikene) pike som arbeider som au pair aur s (m) (auren – aurer – aurene) (fra norrønt aurr ) (geologi) grus og sand blandet med småstein Aura propr (geografi) vassdrag i Møre og Romsdal aura s (m) (auraen – auraer – auraene) (fra latin aura «luftning, pust») 1 energifelt som utgår fra og omringer et legeme 2 (overført) personlig utstråling ha en ~ av berømmelse omkring seg (jf. glorie; strålekrans; utstråling) auraendring s (m/f) (auraendringen/auraendringa – auraendringer – auraendringene) endring av aura i forbindelse med healing Aura-kraft s (m/f) (Aura-kraften/Aura-krafta – Aurakrefter – Aura-kreftene) auratransformasjon s (m) (auratransformasjonen – aurotransformasjoner – auratransformasjonene) auraendring aurbakke s (m) (aurbakken – aurbakker – aurbakkene) (geologi)
246 Den store norske bokmålsordboka
aurbenk s (m) (aurbenken – aurbenker – aurbenkene)
(historisk) benk som er fylt med jord aurbunn s (m) (aurbunnen – aurbunner – aurbunnene) el. aurbotn (aurbotnen – aurbotner – aurbotnene) (geologi) hard grunn med aur Aurdal propr (geografi) sted i Nord-Aurdal kommune, Innlandet fylke aurdøl s (m) (aurdølen – aurdøler – aurdølene) (demonym) person fra Aurdal i Innlandet fylke; (jf. nordaurdøl) Aure propr (geografi) kommune i Møre og Romsdal; (se også aurgjelding) I aure s (m) (zoologi; fisk; dialekt) se ørret II aure v (aurer – auret/aura – auret/aura) (fra norrønt) myldre; yre det -r med insekter aurefiske s (n) (aurefisket – aurefisker – aurefiska/aurefiskene) (sportsfiske) fiske etter aure auregarn s (n) (auregarnet – auregarn – auregarna/auregarnene) (sportsfiske) auren adj (aurent – aurne) grumsete; grusete aureol s (m) (aureolen – aureoler – aureolene) (fra latin aureola ) (meteorologi; foto) lysende krans rundt måne el. sol; lysrand; solkrans; månekrans; (jf. aureola) aureola s (m) (aureolaen – aureolaer – aureolaene) (fra latin aureola (corona) «gyllen (krone)») (religion; kunst) lysende krans rundt hodet til en hellig person, ofte fremstilt i form av en gyllen skive; helgenglorie; stråleglans aureomycin s (n) (aureomycinet) (medisin; farmasi) bredspektret antibiotikum i gruppen tetrasykliner, især brukt i salver og øyedråper aureoppdrett s (n) (aureoppdrettet – aureoppdrett – aureoppdretta/aureoppdrettene) (havbruk) oppdrett av aure aurete adj (aurete – aurete) el. auret (auret – aurete) (geologi; om jord) full av aur; grusete; auren aurfår s (m/f) (aurfåren/aurfåra – aurfårer – aurfårene) (landbruk) teigpløying der jorden vendes fra begge sider mot en teigrygg, og ved avslutningen av denne dannes det en aurfår; (jf. aurplog; vendeplog) aurgjelding s (m) (aurgjeldingen – aurgjeldinger – aurgjeldingene) (demonym) person som bor i el. kommer fra Aure i Møre og Romsdal aurhelle s (m/f) (aurhellen/aurhella – aurheller – aurhellene) (geologi) hardt, sammenpakket jordlag under jordoverflaten auriforbindelse s (m) (auriforbindelsen – auriforbindelser – auriforbindelsene) (fra latin aurum «gull») (kjemi; gammeldags) kjemisk forbindelse med gull der gullet opptrer trivalent (og har oksidasjonstallet III) aurikkel s (m) (aurikkelen – aurikler – auriklene) (fra latin auricula (ursi) «lite (bjørne-)øre») 1 (botanikk; hagebruk) hageplante i nøkleblomfamilien; Primula x pubescens 2 (botanikk; hagebruk; historisk) plante i slekten primula 3 (anatomi) brusktrakt omkring øregangsåpningen; øremusling
Australasia
aurikkelfamilien s (m) (botanikk) aurikulær adj (aurikulært – aurikulære) (anatomi) som
hører til øret
aurikulærskriftemål s (n) (aurikulærskriftemålet – aurikulærskriftemål – aurikulærskriftemålene/aurikulærskriftemåla) auripigment s (n) (auripigmentet – auripigment/auripigmenter – auripigmenta/auripigmentene) (kjemi) arsengult aurjord s (m/f) (aurjorden/aurjorda – aurjorder – aurjordene) (geologi) jord blandet med aur; grusjord Aurland propr (geografi) kommune i Vestland fylke Aurlandselva propr (geografi) elv i Aurland kommune i Vestland fylke Aurlandsfjorden propr (geografi) fjord i Aurland i Vestland fylke aurlandssko s (m) (aurlandsskoen – aurlandssko – aurlandsskoene/aurlandsskoa) aurlende s (n) (aurlendet – aurlender – aurlendene/aurlenda) (geologi) gruslendt terreng aurlending s (m) (aurlendingen – aurlendinger – aurlendingene) (demonym) person som bor i el. kommer fra Aurland i Vestland fylke aurlendt adj (aurlendt – aurlendte) (geologi) gruslendt aurmark s (m) (aurmarken – aurmarker – aurmarkene) el. aurmakk (aurmakken – aurmakker – aurmakkene) (zoologi; insekt) larver av billeartersom tilhører familien smellere; kjølmark aurmold s (m/f) (aurmolden/aurmolda – aurmolder – aurmoldene) el. aurmuld (aurmulden/aurmulda – aurmulder – aurmuldene) (geologi) jord med iblandet grus; grusblandet jord; grusjord Aurora propr (mytologi) gudinne i romersk mytologi aurora s (m) (fra latin aurora «morgenrøde», etter morgenrødens gudinne Aurora ) 1 (mytologi) navn på morgenrødens gudinne 2 (astrofysikk) aurora polaris; polarlys ~ borealis polarlys på den nordlige halvkulen; nordlys ~ australis polarlys på den sørlige halvkulen; sørlys aurorasommerfugl s (m) (aurorasommerfuglen – aurorasommerfugler – aurorasommerfuglene) (zoologi; insekt) Anthocharis cardamines aurplog s (m) (aurplogen – aurploger – aurplogene) (landbruk) dyptgående plog Aurskog propr (geografi) del av Aurskog-Høland kommune, Viken fylke Aurskog-Høland propr (geografi) kommune i Viken fylke aurskoging s (m) (aurskogingen – aurskoginger – aurskogingene) (demonym) person som bor i el. kommer fra Aurskog i Viken fylke; (jf. hølending) Aursunden propr (geografi) innsjø i Trøndelag fylke aurum s (ubøyelig) (fra latin aurum «gull») (kjemi) gull, symbol Au aurvelting s (m/f) (aurveltingen/aurveltinga – aurveltinger – aurveltingene) (landbruk) betegnelse for pløying
to ganger i samme får slik at noe av undergrunnen veltes opp AUS (på motorkjøretøy) Australia auskultant s (m) (auskultanten – auskultanter – auskultantene) (fra latin auscultans, av auscultare «lytte») (jus; historisk) jurist som deltar i rettsforhandlinger, men uten å ha stemmerett; lytter auskultasjon s (m) (auskultasjonen – auskultasjoner – auskultasjonene) (fra latin auscultatio, av auscultare «lytte») (medisin) det å auskulture; lytting auskultere v (auskulterer – auskulterte – auskultert) (fra latin auscultare «lytte») (medisin) lytte auspisier s (m) (auspisiene) (fra latin auspicia, av auspicium «varsel tatt av fuglenes flukt») (flertall) 1 ledelse; vern; beskyttelse under noens ~ 2 fremtidshåp; jærtegn; varsel aust- (i sammensetninger) se østaaust s (n) (geografi) se øst Aust-Agder (geografi; historisk) tidligere navn på fylke, nå del av Agder fylke; (se også austegd) austegd s (m) (austegden – austegder – austegdene) el. austegde (austegdeen – austegdeer – austegdeene) (demonym) person som bor i el. kommer fra fra den delen av Agder fylke som tidligere het Aust-Agder austempering s (m/f) (austemperingen/austemperinga – austemperinger – austemperingene) (metallurgi) vannherding av stål austenitt s (m) (austenitten – austenitter – austenittene) (etter navnet til den engelske metallurgen Sir William Chandler Roberts- Austen (1843-1902) og -itt ) (metallurgi) betegnelse for strukturmodifikasjon (strukturelement) som jern og dets legeringer kan ha; y-jern austenittisk adj (austenittisk – austenittiske) (metallurgi) som gjelder austenitt austerveg s (m) (fra norrønt) (poetisk el. historisk) landene i Øst-Europa dra i ~ reise østover el. til landene i Øst-Europa Austevoll propr (geografi) kommune i Vestland fylke austevolling s (m) (austevollingen – austevollinger – austevollingene) (demonym) person som bor i el. kommer fra Austevoll i Vestland fylke austmann s (m) (austmannen – austmenn – austmennene) (historisk) 1 betegnelse brukt på Vestlandet om bøndene på den andre siden av fjellet, altså om østlendinger 2 betegnelse brukt på Island og Vesterhavsøyene om nordmenn austmannarenning s (m/f) (austmannarenningen/austmannarenninga – austmannarenninger – austmannarenningene) (søm) ~ i hvitt lingarn austmark s (m/f) (austmarken/austmarka – austmarker – austmarkene) Austmarka propr (geografi) sted i Kongsvinger kommune, Innlandet fylke Australasia propr (geografi) betegnelse for region i Oseania som omfatter Australia, New-Zealand, Ny-Guinea og de nærliggende øyene person fra ~
Bokstaven A 247
australasiatisk
australasiatisk adj (australasiatisk – australasiatiske)
(geografi) som gjelder Australasia australdollar s (m) (australdollaren – australdollar – australdollarene) finans Australia propr (geografi) land i Asia australier s (m) (australieren – australiere – australierne) (demonym) person som bor i el. kommer fra Australia australoid adj (australoid – australoide) (antropologi) som hører til austrealske innfødte australsk adj (australsk – australske) som gjelder Australia el. australiere I australsk-engelsk s (m) (austral-engelsken) språk II australsk-engelsk adj (australsk-engelsk – australskengelske) som gjelder australsk-engelsk Austrheim propr (geografi) kommune i Vestland fylke austrheiming s (m) (austrheimingen – austrheiminger – austrheimingene) (demonym) person som bor i el. kommer fra Austrheim i Vestland fylke austro- (i sammensetninger) østerriksk austromarxisme s (m) (austromarxismen – austromarxismer – austromarxismene) (politikk) marxisme som ideologisk retning i Østerrike austromarxist s (m) (austromarxisten – austromarxister – austromarxistene) (politikk) austromarxistisk adj (austromarxistisk – austromarxistiske) (politikk) austronazisme s (m) (austronazismen – austronazismer – austronazismene) (politikk) nazisme som idelogisk retning i Østerrike Austvågøya propr (geografi) øy i Lofoten i Nordland fylke autark s (m) (autarken – autarker – autarkene) (fra gresk autarkhos, av autarkhein «være enehersker») (politikk) statsoverhode som styrer eneveldig; selvhersker; diktator autarki s (n) (autarkiet – autarki/autarkier – autarkia/ autarkiene) (av gresk autarkeia «nøysomhet, uavhengighet» og autarkhia «eneveldig styre») 1 (politikk) diktatur; enevelde 2 (økonomi) nasjonal selvforsyning; selvbergingsevne; selvforsynthet autarkisk adj (autarkisk – autarkiske) (av autarki, autark og -isk ) (politikk) som gjelder autarki autarkist s (m) (autarkisten – autarkister – autarkistene) (politikk) person som bekjenner seg til autarkiet autarkistisk adj (autarkistisk – autarkistiske) (politikk) som gjelder autarki; autarkisk autentisere v (autentiserer – autentiserte – autentisert) el. autentifisere (autentifiserer – autentifiserte – autentifisert) (IKT; jus) bevise ektheten av; gå god for autentisering s (m/f) (autentiseringen/autentiseringa – autentiseringer – autentiseringene) el. autentifisering (autentifiseringen/autentifiseringa – autentifiseringer – autentifiseringene) 1 (IKT; jus) det å autentisere(s); det å bevise ektheten av; det å gå god for
248 Den store norske bokmålsordboka
2 (personvern) handling for å bekrefte identitet autentisitet s (m) (autentisiteten – autentisiteter – autentisitetene) (fra latin authenticitas, av authenticus, fra gresk authentikos ) det å være autentisk el. ekte; ekthet; (se autentisk) I autentisk adj (autentisk – autentiske) (fra gresk authentikos, av authentes «opphavsmann») ekte og pålitelig en ~ skildring av livet i en engelsk storby på 1800tallet II autentisk adv på en ekte og pålitelig måte autisme s (m) (autismen – autismer – autismene) (av gresk autos «selv» og -isme ) (medisin; psykologi) sykelig kontaktløshet autismespekter s (n) (autismespekteret/autismespektret – autismespekter/autismespektre – autismespektra/autismespektrene) (fra engelsk Autism Spectrum Disorders fork. ASD ) (psykologi; medisin) diagnoseverktøy for klassifisering av ulike typer av autisme autist s (m) (autisten – autister – autistene) (av autisme og -ist ) (medisin; psykologi) person som lider av autisme autistisk adj (autistisk – autistiske) (av autist og -isk ) (medisin; psykologi) som lider av el. gjelder autisme et ~ barn autistsenter s (n) (autistsenteret/autistsentret – autistsenter/autistsentre – autistsentra/autistsentrene) (medisin) senter for autister autjunksjon s (m) (autjunksjonen – autjunksjoner – autjunksjonene) (av latin aut «eller" og junctio «forbindelse») (språkvitenskap) to utsagn som er knyttet sammen med «eller», der bare det ene av disse kan være gyldig auto s fork. form av automobil (i navn på firma el. virksomhet i bilbransjen) auto- (prefiks) (av gresk autos «selv») selv-; (i ord som f.eks.) autobiografi; autodidakt autoalarm s (m) (autoalarmen – autoalarmer – autoalarmene) (av auto- og alarm ) (teknikk) alarm som utløses automatisk på et bestemt elektromagnetisk signal autoantigen s (m/n) (autoantigenen/autoantigenet – autoantigener – autoantigenene/autoantigena) (biologi; biovitenskap) kroppsegen antigen autobane s (m) (autobanen – autobaner – autobanene) (fra tysk Autobahn ) (især om tyske forhold) motorvei autobiografi s (m) (autobiografien – autobiografier – autobiografiene) (av auto- og biografi ) (litteratur) selvbiografi autobiografisk adj (autobiografisk – autobiografiske) (litteratur) selvbiografisk autocross s (n) (autocrosset) (av auto- og cross ) (sport; bilsport) konkurransekjøring i terreng med bil; rallycross autodafé s (m) (autodaféen/autodafeen – autodaféer/autodafeer – autodaféene/autodafeene) el. autodafe (autodafeen – autodafeer – autodafeene) (fra portugisisk auto da fe «troshandling») 1 (historisk) kjetterbrenning 2 (overført; litterært) høytidelig oppbrenning av skrifter
autoinfeksjon
autodafere v (autodaferer – autodaferte – autodafert)
(historisk; overført) iverksette el. gjennomføre en autodafé I autodidakt s (m) (autodidakten – autodidakter – autodidaktene) (av II autodidakt ) selvlært person; selvlært II autodidakt adj (autodidakt – autodidakte) (fra gresk autodidaktos «selvlært») (om person) (som er) selvlært; autodidaktisk autodidaktisk adj (autodidaktisk – autodidaktiske) (om person) (som er) selvlært; autodidakt autodidaktlærdom s (m) (autodidaktlærdommen – autodidaktlærdommer – autodidaktlærdommene) lærdom som er selvlært autodiesel s (m) (autodieselen – autodiesler – autodieslene) (maskinteknikk; kjemi; drivstoff) diesel for bilmotorer autodrom s (m) (autodromen – autodromer – autodromene) (av auto- og gresk dromos «løpebane, veddeløp») (sport) bane for bilrace autodynamisk adj (autodynamisk – autodynamiske) (teknikk) selvvirkende autoerotikk s (m) (autoerotikken – autoerotikker – autoerotikkene) (av auto- og erotikk ) (psykologi) erotisk begjær som er rettet mot en selv; selvkjærlighet autoerotisme s (m) (autoerotismen – autoerotismer – autoerotismene) (av auto- og erotisme ) (psykologi) erotisk begjær som er rettet mot en selv; autoerotikk autofiksjon s (m) (autofiksjonen – autofiksjoner – autofiksjonene) (av auto- og fiksjon ) (litteratur) litterært grep der forfatteren skriver om sitt eget liv I autofil s (m) (autofilen – autofiler – autofilene) (av auto- og -fil ) person som er svært interessert i biler; bilinteressert person II autofil adj (autofilt – autofile) som er svært interessert i biler autofoni s (m) (autofonien – autofonier – autofoniene) (medisin) øresykdom som får som resultat at man hører sin egen stemme for skarpt autofonisk adj (autofonisk – autofoniske) (medisin) som gjelder autofoni autofytt s (m) (autofytten – autofytter – autofyttene) (botanikk) plante som ernærer seg av uorganiske stoffer autogam adj (autogamt – autogame) (av auto- og -gam ) (botanikk; zoologi) selvbefruktende autogami s (m) (autogamien) (av auto- og -gami ) (botanikk; zoologi) selvbefruktning; selvbestøvning autogen adj (autogent – autogene) (av auto- og -gen ) 1 (faglig) som er fremkalt av objektet selv; selvfremkalt 2 (sveising) som er uten flussmiddel ~ sveising autogenapparat s (n) (autogenapparatet – autogenapparater/autogenapparat – autogenapparatene/autogenapparata) (sveising) autogenetisk adj (autogenetisk – autogenetiske) (biologi) som er oppstått på stedet autogengass s (m) (autogengassen – autogengasser – autogengassene) (kjemi; sveising) autogenskjæring s (m/f) (autogenskjæringen/autogen-
skjæringa – autogenskjæringer – autogenskjæringene) autogensveiser s (m) (autogensveiseren – autogensveisere – autogensveiserne) (sveising) autogensveiset adj (autogensveiset – autogensveisede/ autogensveisete) el. autogensveisa (autogensveisa – autogensveisa) (sveising) autogensveising s (m/f) (autogensveisingen/autogensveisinga – autogensveisinger – autogensveisingene) (sveising) autogiro s (m) (autogiroen – autogiroer – autogiroene) (av auto- og spansk giro «kretsing, rundgang, sirkling») 1 (luftfart) mellomting av fly og helikopter 2 (bank) betalingsavtale med bank; avtalegiro med ~ skjer betaling automatisk fra kontoen din ved forfall autograf s (m) (autografen – autografer – autografene) (fra gresk autografos «egenhendig skrevet») navnetrekk til kjent person; egenhendig skrift; navnetrekk autografblokk s (m/f) (autografblokken/autografblokka – autografblokker – autografblokkene) autografbok s (m/f) (autografboken/autografboka – autografbøker – autografbøkene) (litteratur) autografere v (autograferer – autograferte – autografert) (av autograf ) (kunst; litteratur) mangfoldiggjøre ved autografi autografi s (m) (autografien – autografier – autografiene) (av auto- og -grafi ) (kunst; litteratur) litografisk metode som benyttes ved mangfoldiggjøring av bilde el. skrift autografisk adj (autografisk – autografiske) (av autograf, autografi og -sk ) (kunst; litteratur) som gjelder autografi; egenhendig autografjeger s (m) (autografjegeren – autografjegere – autografjegerne) person som jakter på autografer autografsamler s (m) (autografsamleren – autografsamlere – autografsamlerne) person som samler på autografer autografsamling s (m/f) (autografsamlingen/autografsamlinga – autografsamlinger – autografsamlingene) samling av autografer autografskriving s (m/f) (autografskrivingen/autografskrivinga – autografskrivinger – autografskrivingene) det å skrive autograf(er) autogravyr s (m) (autogravyren – autogravyrer – autogravyrene) (litteratur; kunst) trykkemetode der produktet fremstilles automatisk ved gravyr autoharpe s (m/f) (autoharpen/autoharpa – autoharper – autoharpene) (musikk) strengeinstrument med akkordknapper autohypnose s (m) (autohypnosen – autohypnoser – autohypnisene) (psykologi) selvhypnose autoimmun adj (autoimmunt – autoimmune) (medisin; om sykdommer) som skyldes el. preges av pasientens eget immunsystem ~ sykdom sykdom der kroppens eget immunsystem angriper friske celler autoinfeksjon s (m) (autoinfeksjonen – autoinfeksjoner – autoinfeksjonene) (medisin) overføring av smitte fra en del av legemet til en annen; selvsmitte
Bokstaven A 249
autointoksikasjon
autointoksikasjon s (m) (autointoksikasjonen – autoin-
toksikasjoner – autointoksikasjonene) (medisin) selvforgiftning autokartograf s (m) (autokartografen – autokartografer – autokartografene) (teknikk) instrument som brukes til fremstille kart etter flyfotografier autokatalyse s (m) (autokatalysen – autokatalyser – autokatalysene) (kjemi) prosess der produktet fungerer som katalysator autokefal adj (autokefalt – autokefale) (fra gresk autokefalos «uavhengig» av auto- og -kefal, fra gresk kefalos, av kefale «hode») (faglig) selvstendig; uavhengig ~ biskop biskop som ikke har en tilknytning til en større kirke el. en kirkejurisdiksjon autokinese s (m) (autokinesen) (psykologi) kroppsbevegelse som er stimulert fra kroppen selv autokinetisk adj (autokinetisk – autokinetiske) (psykologi) som gjelder autokinese autoklav s (m) (autoklaven – autoklaver – autoklavene) (fra fransk autoklave, av auto- og latin clavis «nøkkel») (teknikk) kjele som kan stenges hermetisk autoklavere v (autoklaverer – autoklaverte – autoklavert) (av autoklav ) (teknikk) koke i autoklav autoklavering s (m/f) (autoklaveringen/autoklaveringa – autoklaveringer – autoklaveringene) det å autoklavere(s) autokor adj (autokort – autokore) (botanikk; om planter) som kan spres ved planten selv, uten ytre hjelp; selvspredende autokori s (m) (autokorien) (botanikk) selvspredning autokorrektur s (m) (autokorrekturen – autokorrekturer – autokorrekturene) (IKT) automatisk korrektur slå av (, slå på) -en (jf. stavekontroll) autokorrelasjon s (m) (autokorrelasjonen – autokorrelasjoner – autokorrelasjonene) 1 (matematikk; i statistikk) betegnelse for beskrivelsen av samvariasjonen i en observasjon av en variabel fra et punkt i tid til det neste 2 (geologi) ~-funksjon uttrykk for likheten mellom en bølgeform (seismisk registrering) og en tidsforskjøvet utgave av samme bølgeform som en funksjon av tidsforskyvningen autokrat s (m) (autokraten – autokrater – autokratene) (fra gresk autokrates «selvhersker») eneveldig hersker; despot; enehersker; selvhersker; enevoldshersker autokrati s (n) (autokratiet – autokrati/autokratier – autokratia/autokratiene) (fra gresk autokrateia «selvbeherskelse, selvherskervelde») (politikk) enevelde; autarki; despoti I autokratisk adj (autokratisk – autokratiske) (av autokrat, autokrati og -isk ) (politikk) eneveldig; despotisk et ~ styre; en ~ styreform II autokratisk adv (politikk) på en eneveldig måte styre ~ autokromatisk adj (autokromatisk – autokromatiske) (av auto- og kromatisk ) (foto) som gjengir naturlige farger I autokton s (m) (autoktonen – autoktoner – autoktone-
250 Den store norske bokmålsordboka
ne) (av II autokton ) (antropologi) urinnvåner II autokton adj (autoktont – autoktone) (fra gresk autokhton «innfødt») (antropologi) som gjelder autoktoner autoline s (m/f) (autolinen/autolina – autoliner – autolinene) (fiske) maskinelt styrt line som føres automatisk om bord i båten autolinebåt s (m) (autolinebåten – autolunebåter – autolinebåtene) (fiske; sjøfart) fartøy med maskinelt styrt line; autolinefartøy autolinefartøy s (n) (autolinefartøyet – autolinefartøyer/autolinefartøy – autolinefartøyene/autolinefartøya) (fiske; sjøfart) fartøy med autoline; autoliner autolyse s (m) (autolysen – autolyser – autolysene) (av auto- og -lyse ) (fysiologi; biologi) selvdeling; selvoppløsning autolysere v (autolyserer – autolyserte – autolysert) (fysiologi; biologi) frembringe autolyse autolytisk adj (autolytisk – autolytiske) (av auto- og gresk lytikos «løsende») (fysiologi; biologi) som gjelder autolyse automasjon s (m) (automasjonen – automasjoner – automasjonene) (fra engelsk automation, fork. form av automatic operation «automatisk operasjon») (teknikk; sjelden) det å automatisere(s); automatisering automat s (m) (automaten – automater – automatene) (fra gresk automaton, av autos «selv») 1 (teknikk) innretning som selvstendig utfører bevegelse el. arbeidsoperasjon 2 (teknikk; dagligtale) innretning som virker automatisk; bil med automatgir 3 (handel) salgsautomat legg ti kroner i -en; kjøre ~; kaffe~ (se bankautomat; billettautomat; frimerkeautomat; kontantautomat; myntautomat; spilleautomat; telefonautomat; veksleautomat) automatbom s (m) (automatbommen – automatbommer – automatbommene) bom som det koster penger å passere automatchoke s (m) (automatchoken – automatchoker – automatchokene) el. automatsjåk (automatsjåken – automatsjåker – automatsjåkene) (maskinteknikk) automatgevær s (n) (automatgeværet – automatgevær/ automatgeværer – automatgeværa/automatgeværene) gevær der skuddene blir avfyrt så lenge skytteren holder på avtrekkeren; (jf. maskingevær) automatgir s (n) (automatgiret – automatgir – automatgirene/automatgira) 1 (maskinteknikk) innretning som sørger for at girskift foregår automatisk når motorens turtall endres bil med ~ 2 (overført; dagligtale) automat; (i uttrykket) gå på ~ foregå uten at man behøver å tenke automatiker s (m) (automatikeren – automatikere – automatikerne) (av automat og -iker ) (teknikk) person som er kyndig i automatikk automatikk s (m) (automatikken – automatikker – automatikkene) (av automat og -ikk ) 1 det å virke el. skje automatisk 2 (teknikk) automatisk virkende mekanisme; automatisk
autooksidere
innretning elektrisk ~ 3 (overført) noe som skjer automatisk; det at noe skjer automatisk men det er ingen ~ i dette automatisere v (automatiserer – automatiserte – automatisert) (fra fransk automatiser ) (teknikk) gjøre noe automatisk fabrikken er blitt fullstendig automatisert automatisering s (m/f) (automatiseringen/automatiseringa – automatiseringer – automatiseringene) (teknikk; især om industriell produksjon) det å ta i bruk produksjonsmetoder etc. som fungerer uten el. med liten menneskelig innsats et felt som er velegnet for omfattende omstrukturering med mer ~ automatiseringsprosess s (m) (automatiseringsprosessen – automatiseringsprosesser – automatiseringsprosessene) (teknikk) prosess der noe automatiseres I automatisk adj (automatisk – automatiske) (av automat og -isk ) 1 (teknikk) som skjer uten menneskelig innvirkning; mekanisk; selvvirkende ~ alarm; -e dører; ~ drift; ~ virkende 2 som følger et fast mønster, en rutine el. vane ~ lønnsopprykk 3 (om person el. handlemåte) som skjer av seg selv; ubevisst; uvilkårlig; instinktiv en ~ reaksjon 4 (personvern) ~ målesystem teknologi for måling av strømforbruk II automatisk adv på en ubevisst måte; ubevisst; instinktivt helt ~; noe som skjer ~ automatisk databehandling s (m) (IKT) automatisk innrykk s (n) (IKT) automatisk omstart s (m) (IKT) automatisk programmering s (m/f) (IKT) automatisme s (m) (automatismen – automatismer – automatismene) (av automat og -isme ) (medisin; psykologi) betegnelse for en reaksjon uten viljens og bevissthetens medvirkning automatkafé s (m) (automatkaféen/automatkafeen – automatkaféer/automatkafeer – automatkaféene/automatkafeene) el. automatkafe (automatkafeen – automatkafeer – automatkafeene) (især i USA) kafé der man kjøper mat og drikke fra automat(er) automatrifle s (m/f) (automatriflen/automatrifla – automatrifler – automatriflene) rifle der skuddene avfyres så lenge skytteren holder fingeren på avtrekkeren automatsentral s (m) (automatsentralen – automatsentraler – automatsentralene) (teknikk) automatsikring s (m/f) (automatsikringen/automatsikringa – automatsikringer – automatsikringene) (elektrisitet) automatskriver s (m) (automatskriveren – automatskrivere – automatskriverne) automatsprøyte s (m/f) (automatsprøyten/automatsprøyta – automatsprøyter – automatsprøytene) (bygg; teknikk) sprøyte el. pistol som injuserer stoff el. væske; injeksjonssprøyte ~ med direkte tilstlutning til preparatflaske automatstasjon s (m) (automatstasjonen – automatstasjoner – automatstasjonene)
automatstol s (m) (automatstolen – automatstoler – automastolene) (tekstil) vevstol der veftgarnet blir fornyet automatisk automatstål s (n) (automatstålet – automatstål – automatstålene/automatståla) (metallurgi) automattekniker s (m) (automatteknikeren – automatteknikere – automatteknikerne) (teknikk) automattelefon s (m) (automattelefonen – automattelefoner – automattelefonene) (tlf.) automattruck s (m) (automattrucken – automattrucker – automattruckene) automatvåpen s (n) (automatvåpenet – automatvåpen – automatvåpnene/automatvåpna) skytevåpen som kan avfyre prosjektiler i rask rekkefølge I automobil s (m) (automobilen – automobiler – automobilene) (fra fransk automobile ) (gammeldags) bil; (se II automobil) II automobil adj (automobilt – automobile) (fra fransk automobile «selvbevegelig») (maskinteknikk) selvgående automobilforbund s (n) (automobilforbundet – automobilforbund – automobilforbundene/automobilforbunda) (i bestemt form) Norges Automobil-Forbund fork. NAF automobilklubb s (m) (automobilklubben – automobilklubber – automobilklubbene) (i bestemt form) Kongelig Norsk Automobilklubb fork. KNA automorf adj (automorft – automorfe) (av auto- og morf, fra gresk morfe «form, skikkelse») (matematikk) som gjelder automorfi automorfi s (m) (automorfien – automorfier – automorfiene) (matematikk) isomorfi fra et matematisk objekt til seg selv; avbildning av et algebraisk system på seg selv; automorfisme automorfisme s (m) (automorfismen – automorfismer – automorfismene) (matematikk) isomorfi fra et matematisk objekt til seg selv; avbildning av et algebraisk system på seg selv; automorfi autonom adj (autonomt – autonome) (fra gresk autonomos «uavhengig, som lever under sin egen lov») (politikk; om republikk etc.) med selvstyre; selvstendig; fri; ubundet autonomi s (m) (autonomien – autonomier – autonomiene) (fra gresk autonomia «politisk selvstendighet», av autonomos «uavhengig») (politikk; for republikk etc.) selvstendighet; selvstyre autooksidabel adj (autoksidabelt – autoksidable) (kjemi; om oksidasjonsprosess) som foregår spontant; selvoksiderende autooksidasjon s (m) (autooksidasjonen – autooksidasjoner – autooksidasjonene) (kjemi) oksidasjonsprosess som foregår spontant; selvoksidering autooksidator s (m) (autooksidatoren – autooksidatorer – autooksidatorene) (kjemi) stoff som overfører oksygen til en oksidasjonsprosess autooksidere v (autoksiderer – autoksiderte – autoksidert) (kjemi; om oksidasjonsprosess) foregå spontant; selvoksidere
Bokstaven A 251
autopilot
autopilot s (m) (autopiloten – autopiloter – autopilotene) (etter engelsk automatic pilot «automatisk pilot») 1 (luftfart; sjøfart; maskinteknikk) automatisk styremekanisme på fartøy el. kjøretøy seile (, fly) på ~ 2 (overført; om person) handling el. handlingsmønster som skjer ubevisst el. uten nærmere ettertanke handle på ~; gå på ~ autoplastikk s (m) (autoplastikken – autoplastikker – autoplastikkene) (medisin) overføring av organ el. vev på samme individ ved operativt inngrep autoprotolyse s (m) (autoprotolysen – autoprotolyser – autoprotolysene) (kjemi) overføring av protoner mellom molekyler av samme slag autopsi s (m) (autopsien – autopsier – autopsiene) (fra gresk autopsia «selvsyn») (medisin) medisinsk undersøkelse av død kropp; obduksjon; likåpning autopsykose s (m) (autopsykosen – autopsykoser – autopsykosene) (psykiatri) sinnssykdom autoptisk adj (autoptisk – autoptiske) (fra gresk autoptikos, av auto- «selv» og opsis «syn») (faglig) som bygger på el. baserer seg på selvsyn autor s (m) (autoren – autorer – autorene) (fra latin auctor, autor «opphavsmann») (litteratur; sjelden) opphavsperson (til verk); forfatter autoradiografi s (m) (autoradiografien – autoradiografier – autoradiografiene) (kjemi) betegnelse for radiografisk undersøkelsesmetode der den radioaktive strålingen fra et materiale registreres elektronisk el. fotografisk autoral adj (autoralt – autorale) (av autor og -al ) (litteratur; sjelden) forfatterpreget ~ synsvinkel fortellerteknisk grep der fortelleren ikke er del av selve handlingen autoreksemplar s (n) (autoreksemplaret – autoreksemplar/autoreksemplarer – autoreksemplarene/autoreksemplara) (litteratur; sjelden) forfattereksemplar autorevers s (m) (autoreversen – autoreverser – autoreversene) (maskinteknikk) autorhonorar s (n) (autorhonoraret – autorhonorar/autorhonorarer – autorhonorara/autorhonorarene) (økonomi; litteratur; sjelden) forfatterhonorar; royalty autorisasjon s (m) (autorisasjonen – autorisasjoner – autorisasjonene) (av autorisere ) (jus) offentlig godkjenning el. tillatelse; bemyndigelse; løyve; tillatelse søke om ~; ~ som offentlig godkjent sykepleier; få ~ til noe (se autorisere) autorisasjonskrav s (n) (autorisasjonskravet – autorisasjonskrav – autorisasjonskrava/autorisasjonskravene) autorisasjonsordning s (m/f) (autorisasjonsordningen/ autorisasjonsordninga – autorisasjonsordninger – autorisasjonsordningene) autorisasjonsprøve s (m/f) (autorisasjonsprøven/autorisasjonsprøva – autorisasjonsprøver – autorisasjonsprøvene) autorisere v (autoriserer – autoriserte – autorisert) (fra middelalderlatin auctorizare, av latin auctor ) (jus) gi offentlig godkjenning el. tillatelse; gi løyve; bemyndige; godkjenne; tillate autorisering s (m/f) (autoriseringen/autoriseringa – au-
252 Den store norske bokmålsordboka
toriseringer – autoriseringene) (jus) det å autorisere(s) autorisert adj (autoriser – autoriserte) (jus) som er gitt offentlig godkjenning el. tillatelse; bemyndiget; godkjent ~ elektriker; ~ megler; ~ verksted (jf. autoritativ) autoritarisme s (m) (autoritarismen – autoritarismer – autoritarismene) (fra engelsk authoritarianism, av authoritarian ) (politikk) styreform som er karakterisert ved en sterk sentralmakt og begrensede politiske friheter autoritativ adj (autoritativt – autoritative) (av autoritet og -iv ) 1 som har myndighet el. er forbundet med autoritet en ~ lederstil 2 som stammer fra el. bygger på en autoritet og dermed kan regnes som troverdig el. pålitelig; troverdig; tonenagivende; bestemmende; pålitelig fra -e kilder; ~ oversettelse autoritet s (m) (autoriteten – autoriteter – autoritetene) (fra latin auctoritas «myndighet, gyldighet») 1 makt og myndighet; makt; myndighet; øvrighet 2 beviskraft; sakkunnskap; troverdighet fremføre argumenter med ~ 3 person el. institusjon med autoritet; ekspert; forståsegpåer; kapasitet være en ~ på innenfor sitt fagfelt autoritetsangst s (m) (autoritetsangsten – autoritetsangster – autoritetsangstene) (psykologi) angst for autoriteter autoritetsbundet adj (autoritetsbundet – autoritetsbundne) (om person) som er bundet el. har en sterk tilknytning til autoriteter; (jf. autoritetstro) autoritetsdyrkelse s (m) (autoritetsdyrkelsen) el. autoritetsdyrking (m/f) (autoritetsdyrkingen/autoritetsdyrkinga) dyrkelse av autoriteter autoritetsdyrker s (m) (autoritetsdyrkeren – autoritetsdyrkere – autoritetsdyrkerne) person som dyrker autoriteter autoritetsfigur s (m) (autoritetsfiguren – autoritetsfigurer – autoritetsfigurene) figur som fremstår som en autoritet mannlige -er autoritetsfrykt s (m) (autoritetsfrykten – autoritetsfrykter – autoritetsfryktene) (psykologi) frykt for autoriteter autoritetskontroll s (m) (autoritetskontrollen – autoritetskontroller – autoritetskontrollene) (bibliotekfag) kvalitetssikring av bibliografiske poster i en bibliotekkatalog ved hjelp av autoritetsregister; (jf. autoritetsregister) autoritetsregister s (n) (autoritetsregisteret/autoritetsregistret – autoritetsregister/autoritetsregistre – autoritetsregistra/autoritetsregistrene) (bibliotekfag) et register som inneholder vedtatte navneformer og varianter for personnavn, organisasjonsnavn, serietitler og emneord, som først og fremst skal sikre konsekvent bruk av navneformer og emneord i forbindelse med katalogisering og indeksering autoritetstrell s (m) (autoritetstrellen – autoritetstreller – autoritetstrellene) (nedsettende) person som blindt underkaster seg autoriteter; autoritetstro person I autoritetstro s (m/f) el. autoritetstru (nedsettende) kritikkløs tro på autoriteter; blind tro på el. lydighet overfor autoriteter II autoritetstro adj (autoritetstro – autoritetstro) el. au-
av
toritetstru (autoritetstru – autoritetstru/autoritetstrue) (nedsettende) som kritikkløst tror på autoriteter; som har en blind tro på el. lydighet overfor autoriteter autoritær adj (autoritært – autoritære) (fra fransk autoritaire ) som baserer seg på utøvelse av autoritet; autokratisk; diktatorisk; streng en ~ lederstil; en ~ styreform autoritærhet s (m/f) (autoritærheten/autoritærheta – autoritærheter – autoritærhetene) det å være autoritær autorrett s (m) (autorretten – autorretter – autorrettene) (jus; gammeldags) opphavsrett til åndsverk autosender s (m) (autosenderen – autosendere – autosenderne) (IKT) program som sender e-post(er) automatisk nedlastning av en app som gir deg ~ autoskop s (n) (autoskopet – autoskop/autoskoper – autoskopa/autoskopene) (teknikk) apparat som brukes ved registrering av uvilkårlige muskelbevegelser autoskopi s (m) (autoskopien – autoskopier – autoskopiene) betegnelse for individets opplevelse av omgivelsene fra et punkt utenfor kroppen autosokk s (m) (autosokken – autosokker – autosokkene) (teknikk) stoff som brukes til å feste utenpå bildekk ved glatt føre autosom s (n) (autosomet – autosom/autosomer – autosoma/autosomene) (av auto- og -som, av gresk soma «kropp») (celle- og molekylærbiologi) kromosom som ikke er kjønnskromosom; (jf. kjønnskromosom) autosomal adj (autosomalt – autosomale) (av autosom og -al ) (biologi) som gjelder autosom autostart s (m) (autostarten – autostarter – autostartene) (teknikk) innretning som sørger for at elektrisk utstyr slår seg på automatisk; automatisk start autostrada s (m) (autostradaen – autostradaer – autostradaene) (fra italiensk autostrada, av auto- og strada «vei, gate») (især om utenlandske forhold) motorvei; (se motorvei) autosuggesjon s (m) (autosuggesjonen – autosuggesjoner – autosuggesjonene) (psykologi) selvsuggesjon autotekst s (m) (autoteksten – autotekster – autotekstene) (IKT; litteratur) tekst som kommer opp som forslag når man begynner å skrive inn et ord på en datamaskin autotelisk adj (autotelisk – autoteliske) (fra engelsk autotelic, av gresk auto- «selv» og telos «mål») (filosofi; faglig) som har sitt mål i seg selv, en betegnelse som skriver seg fra den amerikanske filosofen og psykologen James Mark Baldwin (1861-1934) autotermisk adj (autotermisk – autotermiske) (kjemi) adiabatisk ~ ekstruder ekstruder der tilstrekkelig varme genereres mekanisk i selve massen under maskinens gang; adiabatisk ekstruder autotomi s (m) (autotomien – autotomier – autotomiene) (av auto- og -tomi, av gresk temnein «skjære») (biologi; hos dyr) evnen til å bryte av kroppsdeler; selvlemlesting autotransformator s (m) (autotransformatoren – autotransformatorer – autotransformatorene) (teknikk) transformatorer med bare én vikling autotrof adj (autotroft – autotrofe) (av auto- og -trof ) (biologi) som lever av uorganiske stoffer; selvernæren-
de; (jf. heterotrof)
autotropisme s (m) (autotropismen – autotropismer –
autotropismene) (av auto- og tropisme ) (botanikk) tilbakegang el. utjevning av bøyning som skyldes tropisme autotypi s (m) (autotypien – autotypier – autotypiene) (av auto- og typi «avtrykk») (foto; teknikk; historisk) betegnelse for en tidligere fotografisk reproduksjonsmåte for gjengivelse av originaler med toner; rasterklisjé autotypitrykk s (m/n) (autotypitrykken/autotypitrykket – autotypitrykker/autotypitrykk – autotypitrykkene/autotypitrykka) (foto; teknikk; historisk) trykk som er fremstilt ved autotypi autovaksine s (m) (autovaksinen – autovaksiner – autovaksinene) (medisin; farmasi) vaksine som er fremsilt av pasientens egne bakterier autovern s (n) (autovernet – autovern – autovernene/autoverna) rekkverk av stål el. betong langs vei kjøre inn i -et (se skrenserekkverk) autøkologi s (m) (autøkologien – autøkologier – autøkologiene) (av auto- og oikos «hus») og logos «læren om») (biologi) organismeøkologi autøkologisk adj (autøkologisk – autøkologiske) (biologi) som gjelder autøkologi Auvergne propr (geografi; historisk) landskap og navn på tidligere region i Frankrike auxanometer s (n) (auxanometeret/auxanometret – auxanometer/auxanometre – auxanometrene/auxanometra) (botanikk) instrument som brukes til måling av planters vekst auxid s (m) (auxiden – auxider – auxidene) (zoologi; fisk) makrellfisk auxin s (n) (auxinet – auxin/auxiner – auxinene/auxina) (av gresk auksein «vokse, øke») (botanikk) stoff som påvirker planters lengdevekst AV el. av (teknikk) fork. for audiovisuell (i ord som f.eks.) AV-midler I av prep (fra norrønt af ) 1 (om opprinnelse el. materiale etc.) bygget ~ stål 2 (om eksistensgrunnlag, mat el. penger) leve ~ å skrive 3 (om den handlende person i passiv) være aktet ~ alle; bilder ~ norske kunstnere; være elsket ~ alle 4 på grunnlag av; ut fra jeg ser ~ det han har skrevet at … 5 (ved dato etc.) brevet ditt (, Deres) ~ 10. juli 6 (ved titler etc.) konge ~ Sverige 7 (i beskrivelse) kjempestor ~ vekst 8 (om motiv) gjøre noe ~ godhjertethet 9 (ved eiendomsforhold, samhørighetsforhold etc.) et barn ~ norske foreldre; eieren ~ huset; lyden ~ hjul; et bilde ~ noen 10 (om årsak) dø ~ …; halvdød ~ kulde og sult; halvdød ~ tretthet (, latter); ~ fortvilelse; ~ frykt for …; ~ mangel på …; ~ kjærlighet til …; gifte seg ~ kjærlighet; ~ denne grunn; ~ mange grunner; ~ nødvendighet; hoppe ~ glede; lide ~; lukte (, smake) ~ 11 (i andre forbindelser) et slott ~ et hus; rød (, svart) ~ …; engelsk ~ fødsel; snekker ~ yrke; det er dumt (, klokt) ~ deg; det har du godt ~! ~ gangen om gangen hjelpe noen ~ hesten; en ~ dem som; en ~ hundre; en venn ~ hen-
Bokstaven A 253
av
ne (, ham); en venn ~ faren min; ved hjelp ~; i kraft ~; ~ størrelse; det er rosverdig ~ deg; ~ viktighet; ~ seg selv; avhengig ~; ~ den grunn; ni ~ ti; en venn (, fiende , slave) ~; en slave ~ lidenskapene sine; ~ hele mitt hjerte; bli lut lei ~ noe; det ble det ikke noe ~; ~ natur; de var ~ gal størrelse (se også de ordene som «av» forbindes med) II av adv 1 (om løsrivelse, deling, atskillelse etc.) fargen går ~; ~ med klærne! ta av deg klærne! 2 ut jeg skal ~ på neste stasjon 3 slått av (i uttrykkene) fra barn(sben) ~; fra først ~; fra nå ~; fra tirsdag ~ ~ og til nå og da; noen ganger; stundom; (se også verb som «av» forbindes med) a/v adv el. av. (fra italiensk) (handel) fork. for a vista aval s (m) (avalen – avaler – avalene) (fra fransk aval, av à valoir, av à og valoir «koste») (handel) kausjonserklæring på en veksel gi ~ Avaldsnes propr (geografi) sted i Karmøy kommune, Rogaland avalere v (avalerer – avalerte – avalert) (fra fransk avaler, av aval ) (handel) kausjonere for veksel el. sjekk; (se aval) avalist s (m) (avalisten – avalister – avalistene) (fra fransk avaliste, av aval ) (handel) person som avalerer; (se aval) avalkonto s (m) (avalkontoen – avalkontoer/avalkonti – avalkontoene/avalkontiene) (bank) avalveksel s (m) (avalvekselen – avalveksler – avalvekslene) (handel) avangle v (avangler – avanglet/avangla – avanglet/avangla) (fiske) ta ut angelen avanse s (m) (avansen – avanser – avansene) (fra fransk avance «forskuddsbetaling») (økonomi; handel) differanse mellom salgspris og innjøpspris; bruttofortjeneste beregne en høy ~ (se fortjeneste) avansebeløp s (n) (avansebeløpet – avansebeløp – avansebeløpa/avansebeløpene) (økonomi; handel) avansement s (n) (avansementet – avansement/avansementer – avansementa/avansementene) (fra fransk avancement, av avancer ) det å oppnå en en bedre stilling, posisjon el. plasssering; opprykk; forfremmelse et hurtig ~; ~ til general; skiløperen oppnådde ~ og dermed finaleplass; en stilling som gir muligheter for ~ (se avansere; forfremmelse) avansementsforhold s (n) (avansementsforholdet – avansementsforhold – avansementsforholdene/avansementsforholda) avansementskurs s (n) (avansementskurset – avansementskurser/avansementskurs – avansementskursene/avansementskursa) (skole) avansementsmulighet s (m/f) (avansementsmuligheten/ avansementsmuligheta – avansementsmuligheter – avansementsmulighetene) (i flertall) -er muligheter for forfremmelse; opprykksmuligheter en stilling med -er avansementsregel s (m) (avansementsregelen – avansementsregler – avansementsreglene) avansementsstilling s (m/f) (avansementsstillingen/avansementsstillinga – avansementsstillinger – avanse-
254 Den store norske bokmålsordboka
mentsstillingene)
avansementsutsikt s (m) (avansementsutsikten – avansementsutsikter – avansementsutsiktene) avansementsmulighet; opprykksmulighet; forfremmelsesmulighet; (især i flertall) -ene er gode det er gode muligheter for avansement el. forfremmelse avansementsvilkår s (n) (avansementsvilkåret – avansementsvilkår – avansementsvilkårene/avansementsvilkåra) avansementsbetingelse avanseprosent s (m) (avanseprosenten – avanseprosenter/avanseprosent – avanseprosentene) (økonomi; handel) avansere v (avanserer – avanserte – avansert) 1 rykke frem(over) de norske løperne -r i feltet 2 oppnå en bedre posisjon, stilling el. plassering; bli forfremmet; stige i gradene ~ til general (se også forfremme) avansering s (m/f) (avanseringen/avanseringa – avanseringer – avanseringene) det å avansere avansert adj (avansert – avanserte) (perf. part. av avansere ) 1 høyt utviklet; fremskreden; viderekommen ~ teknologi 2 (IKT; i uttrykket) ~ søk utvidet søk avansesats s (m) (avansesatsen – avansesatser – avansesatsene) (handel; økonomi) avansestopp s (m/n) (avansestoppen/avansestoppet – avansestopp – avansestoppene/avansestoppa) (handel; økonomi) avansetap s (n) (avansetapet – avansetap – avansetapene/avansetapa) (handel; økonomi) avantgarde s (m) (avantgarden – avantgarder – avantgardene) (fra fransk avantgarde «fortropp») (litteratur; kunst) gruppe av personer som innenfor sitt felt går foran og er nyskapende; foregangsfolk; fortropp høre til (, være (en) del av) -en i det norske litterære miljøet på slutten av 1800-tallet avantgardisme s (m) (avantgardismen – avantgardismer – avantgardismene) (av avantgarde og -isme ) (litteratur; kunst) (kunst)retning som går i spissen for utviklingen og er nyskapende; nyskapende (kunst)retning avantgardist s (m) (avantgardisten – avantgardister – avantgardistene) (av avantgarde og -ist ) medlem av avantgarden; foregangsperson; pionér avantgardistisk adj (avantgardistisk – avantgardistiske) (av avantgardist og -isk ) (litteratur; kunst) nyskapende ~ kunst avar s (m) (avaren – avarer – avarene) 1 person som tilhører en kaukasisk stamme i den russiske republikken Dagestan kaukasiske -er 2 (historisk) person som tilhører et nomadisk tyrkisk folk som trengte inn i Europa på 500-tallet pannoniske er avarer fra Pannonia el. den pannoniske sletten I avarisk s (m/n) (avarisken) (språkvitenskap) kaukasisk språk som snakkes av en kaukasisk stamme i den russiske republikken Dagestan II avarisk adj (avarisk – avariske) (språkvitenskap) som gjelder avarisk el. avarere
avbilde
avart s (m/f) (avarten/avarta – avarter – avartene) (av
ab «av, bort, fra» og Art «art») 1 varietet, versjon el. utgave av noe; variant 2 (botanikk; zoologi) underavdeling av art; underart er denne fuglen en ~ av skjære? (se unntak) Avarua propr (geografi) hovedstaden på Cookøyene avatar s (m) (avataren – avatarer – avatarene) (via engelsk avatar, fra Sanskrit) 1 (religion) (inkarnasjon av) åndelig vesen 2 (IKT) bilde el. symbol som som representerer en bruker avbaklig adj (avbaklig – avbaklige) (av av og bak og lig ) (sjelden) 1 som ligger avsides; som ligger vanskelig til; avsidesliggende 2 vanskelig; tungvinn avbalansere v (avbalanserer – avbalanserte – avbalansert) (teknikk) sette el. holde i likevekt ~ hjulene avbalansering s (m/f) (avbalanseringen/avbalanseringa – avbalanseringer – avbalanseringene) (teknikk) det å sette el. holde i likevekt ~ av hjulene; ~ og forstillingskontroll avbalanseringsverktøy s (n) (avbalanseringsverktøyet – avbalanseringsverktøy/avbalanseringsverktøyer – avbalanseringsverktøyene/avbalanseringsverktøya) (teknikk; verktøy) avbalansert adj (avbalansert – avbalanserte) (også om person) som er i balanse; likevektig; balansert; stabil godt (, vel) ~; dårlig ~; nøye ~; være en ~ person avbankingshammer s (m) (avbankingshammeren – avbankingshammere/avbankingshamre/avbankingshamrer – avbankinghammerne/avbankingshamrene) el. avbankingshammar (avbankingshammaren – avbankingshamrer – avbankingshamrene) (teknikk; verktøy) ~ for rustbanking avbarket adj (avbarket – avbarkede/avbarkete) el. avbarka (avbarka – avbarka) (skogbruk; om trær) som har fått barken fjernet avbarkede trestammer avbarking s (m/f) (avbarkingen/avbarkinga – avbarkinger – avbarkingene) (skogbruk; av trær) det å fjerne barken avbeise v (avbeiser – avbeiset/avbeisa/avbeiste – avbeiset/avbeisa/avbeist) avbeite v (avbeiter – avbeitet/avbeita – avbeitet/avbeita) (landbruk) beite av (slik at det ikke er mer gress igjen) ~ en eng avbeitet adj (avbeitet – avbeitede) el. avbeita (avbeita – avbeita) (landbruk) en ~ eng avbenyttelse s (m) (avbenyttelsen – avbenyttelser – avbenyttelsene) (sjelden; formelt) bruk etter -n; til alminnelig ~; til fri ~ avbeordring s (m/f) (avbeordringen/avbeordringa – avbeordringer – avbeordringene) avberre s (m/f) (avberren/avberra) (av av og berre «bar mark») (dialekt) bar mark der snøen er smeltet avbestille v (avbestiller – avbestilte – avbestilt) gi el. melde avbud; annullere ~ en avis; ~ et hotellværelse
avbestilling s (m/f) (avbestillingen/avbestillinga – avbe-
stillinger – avbestillingene) 1 det å melde avbud el. annullere bestilling; annullering ~ av 2 bestilling som er annullert det er kommet inn mange er på reiser til denne destinasjon avbestillingsforsikring s (m/f) (avbestillingsforsikringen/avbestillingsforsikringa – avbestillingsforsikringer – avbestillingsforsikringene) (forsikring) avbestillingsgebyr s (n) (avbestillingsgebyret – avbestillingsgebyr/avbestillingsgebyrer – avbestillingsgebyrene/avbestillingsgebyra) (handel; økonomi) måtte betale ~ avbestillingskontrakt s (m) (avbestillingskontrakten – avbestillingskontrakter – avbestillingskontraktene) (jus) avbetale v (avbetaler – avbetalte – avbetalt) (bank; økonomi; handel) betale avdrag på; nedbetale ~ noe; ~ lånet i årlige avdrag; ~ på; ~ (, betale ned) 50 000 kr på gjelden; ~ på gammel gjeld 1 betale ned på gammel gjeld 2 (overført) ta hevn vi har avbetalt (, betalt ned) på bilen i årevis; pengene går med på å ~ (, betale ned) på bilen avbetaling s (m/f) (avbetalingen/avbetalinga – avbetalinger – avbetalingene) (bank; økonomi; handel) 1 det å avbetale el. betale med avdrag; nedbetaling 2 beløp som avbetales el. betales med avdrag; avdrag; rate 3 system el. ordning som gjelder avbetaling; avbetalingssystem på ~; enten kontant eller på ~ ; et kjøp på ~; kjøpe noe på ~; salg på ~; som ~ på avbetalingsforretning s (m/f) (avbetalingsforretningen/ avbetalingsforretninga – avbetalingsforretninger – avbetalingsforretningene) (handel) avbetalingshandel avbetalingshandel s (m) (avbetalingshandelen – avbetalingshandler – avbetalingshandlene) (handel) avbetalingsforretning avbetalingskjøp s (n) (avbetalingskjøpet – avbetalingskjøp – avbetalingskjøpene/avbetalingskjøpa) (handel) avbetalingskontrakt s (m) (avbetalingskontrakten – avbetalingskontrakter – avbetalingskontraktene) (jus) avbetalingskreditt s (m) (avbetalingskreditten – avbetalingskreditter – avbetalingskredittene) (handel; bank) avbetalingslov s (m) (avbetalingsloven – avbetalingslover – avbetalingslovene) (jus) avbetalingssalg s (n) (avbetalingssalget – avbetalingssalg – avbetalingssalgene/avbetalingssalga) (handel) avbetalingssystem s (n) (avbetalingssystemet – avbetalingssystem/avbetalingssystemer – avbetalingssystema/ avbetalingssystemene) (handel) system el. ordning som gjelder avbetaling avbetinging s (m/f) (avbetingingen/avbetinginga – avbetinginger – avbetingingene) fjerning av betinget refleks avbikt s (m) (avbikten – avbikter – avbiktene) (av av og bikt ) (formelt el. gammeldags; i uttrykket) gjøre ~ be om unnskyldning; sone gjøre ~ hos noen for I avbilde s (n) (avbildet – avbilder – avbildene/avbilda) (fra tysk Abbild ) (litterært) speilbilde; bilde; foto II avbilde v (avbilder – avbildet/avbilda – avbildet/av-
Bokstaven A 255
avbildet buffer
bilda) (fra tysk abbilden, av ab «fra, av, bort» og bilden «forme, danne») 1 skildre; fremstille boka -r et engelsk bymiljø på slutten av 1800-tallet 2 gjengi (som bilde); reprodusere bli -t avbildet buffer s (m) (IKT) avbildning s (m/f) (avbildningen/avbildninga – avbildninger – avbildningene) (av avbilde og -ning ) 1 det å avbilde; skildring; fremstilling 2 bilde; gjengivelse; reproduksjon akvarellen er en ~ av landskapet ved Limfjorden i Danmark 3 (IKT; matematikk) funksjon avbildningssystem s (n) (avbildningssystemet – avbildningssystemer/avbildningssystem – avbildningssystemene/avbildningssystema) avbinde v (avbinder – avbandt – avbundet) 1 (faglig) binde fast rundt 2 (medisin) ~ en vorte binde fast rundt en vorte slik at den faller bort 3 (bygg; om sement) størkne 4 (tømring) sammenføye enkeltleddene i en konstruksjon ~ et hus avbinding s (m/f) (avbindingen/avbindinga – avbindinger – avbindingene) 1 det å avbinde 2 (medisin) ~ av en vorte det å binde fast rundt en vorte slik at den faller bort 3 (bygg) størkning ~ av sement 4 (tømring) sammenføyning av enkeltleddene i en trekonstruksjon avbindingstid s (m/f) (avbindingstiden/avbindingstida – avbindingstider – avbindingstidene) (bygg) tid det tar for betongen å størkne sements ~ avbiter s (m) (avbiteren – avbitere – avbiterne) (verktøy) fork. form av avbitertang avbitertang s (m/f) (avbitertangen/avbitertanga – avbitertenger – avbitertengene) (verktøy) tang som brukes til å klippe metalltråd e.l. med; avbiter; (jf. knipetang) avbitt adj (avbitt – avbitte) (perf. part. av bite av ) 1 som er bitt av; som er avrevet el. fraskilt ved biting 2 som det er blitt bitt av el. på -e negler avbleking s (m/f) (avblekingen/avblekinga – avblekinger – avblekingene) el. avbleiking (avbleikingen/avbleikinga – avbleikinger – avbleikingene) avblekt adj (avblekt – avblekte) el. avbleikt (avbleikt – avbleikte) el. avbleket (avbleket – avblekede/avblekete) el. avbleiket (avbleiket – avbleikede/avbleikete) el. avbleka (avbleka – avbleka) el. avbleika (avbleika – avbleika) blek; glansløs; matt ~ farge; ~ skjønnhet; ~ skrift; ~ uttrykk avblomstre v (avblomstrer – avblomstret/avblomstra – avblomstret/avblomstra) 1 (botanikk) miste blomstene; visne 2 (overført) falme; (se blomstre: ~ av) avblomstret adj (avblomstret – avblomstrede/avblomstrete) el. avblomstra (avblomstra – avblomstra) 1 (botanikk) som har mistet blomstene; visnet treet er ~ 2 (overført) falmet en ~ skjønnhet avblomstring s (m/f) (avblomstringen/avblomstringa)
256 Den store norske bokmålsordboka
1 (botanikk) det å miste blomstene; visning 2 (overført) falming avblø v (avblør – avblødde – avblødd) (om dyr som blir slaktet etc.) blø fra seg grisen er -dd avblødning s (m/f) (avblødningen/avblødninga – avblødninger – avblødningene) el. avbløing (avbløingen/ avbløinga – avbløinger – avbløingene) el. avbløding (avblødingen/avblødinga – avblødinger – avblødingene) (av dyr som blir slaktet) det å blø fra seg avblåse v (avblåser – avblåste – avblåst) 1 stanse; avslutte (med signal) oppfordre noen til å ~ aksjonen; ~ kampen; ~ streiken 2 avlyse ~ tilstelningen 3 erklære at noe er slutt, ikke medfører riktighet el. ikke lenger er aktuelt; avkrefte; avsanne ~ krisen i boligmarkedet avblåsning s (m/f) (avblåsningen/avblåsninga – avblåsninger – avblåsningene) 1 stansingen; avslutningen (med signal) 2 avlysningen 3 det å erklære at noe er slutt, ikke medfører riktighet el. ikke lenger er aktuelt; avblåsing ~ av den varslede boligkrisen avblåsningskran s (m/f) (avblåsningskranen/avblåsningskrana – avblåsningskraner – avblåsningskranene) (teknikk; rørlegging) avblåsningsrør s (n) (avblåsningsrøret – avblåsningsrør – avblåsningsrørene/avblåsningsrøra) (teknikk; rørlegging) avblåsningsventil s (m) (avblåsningsventilen – avblåsningsventiler – avblåsningsventilene) (teknikk) avblåst adj (avblåst – avblåste) 1 avsluttet 2 avlyst; stanset møtet er ~ avbrann s (m) (avbrannen – avbranner – avbrannene) (kjemi) under smelting; tap ved oksidasjon; (se avbrannstap) avbrannstap s (n) (avbrannstapet – avbrannstap – avbrannstapene/avbrannstapa) (kjemi) avbrekk s (n) (avbrekket – avbrekk – avbrekkene/avbrekka) (fra middelnedertysk afbreke «forminskelse») 1 det å brekke(s) av; avbrekking 2 pause som gir en avveksling; avbrudd; opphold; pause gjøre et ~ i studiet; forårsake ~ i leveringene våre; et velkomment ~ (se ferjeavbrekk) avbrekking s (m/f) (avbrekkingen/avbrekkinga – avbrekkinger) det å brekke(s) av; avbrekk avbrenning s (m/f) (avbrenningen/avbrenninga – avbrenninger – avbrenningene) det å avbrenne(s) ~ avfyring el. påtenning av fyrverkeri avbrent adj (avbrent – avbrente) som er brent en ~ fyrstikk avbrudd s (n) (avbruddet – avbrudd – avbruddene/avbrudda) el. avbrott (avbrottet – avbrott – avbrottene/avbrotta) (av av og brudd ) 1 (foreløpig) stans; avbrekk ved kortere ~ i arbeidet skal utløpsventilen stenges; uten ~; strøm~; ta et ~ i utdanningsløpet
avbørsting
2 avvik 3 (forsikring) driftstap avbruddsforsikring s (m/f) (avbruddsforsikringen/avbruddsforsikringa – avbruddsforsikringer – avbruddsforsikringene) el. avbrottsforsikring (avbrottsforsikringen/avbrottsforsikringa – avbrottsforsikringer – avbrottsforsikringene) (forsikring) 1 forsikring mot tap som kommer som en følge av at driften blir innstilt 2 bilforsikring avbruddsoverføring s (m/f) (avbruddsoverføringen/avbruddsoverføringa – avbruddsoverføringer – avbruddsoverføringene) el. avbrottsoverføring (avbrottsoverføringen/avbrottsoverføringa – avbrottsoverføringer – avbrottsoverføringene) (teknikk) avbruddspunkt s (n) (avbruddspunktet – avbruddspunkter/avbruddspunkt – avbruddspunktene/avbruddspunkta) el. avbrottspunkt (avbrottspunktet – avbrottspunkter/avbrottspunkt – avbrottspunktene/avbrottspunkta) (teknikk) avbruddsreaksjon s (m) (avbruddsreaksjonen – avbruddsreaksjoner – avbruddsreaksjonene) (kjemi) reaksjon som avbryter en kjedereaksjon avbruddssikker adj (avbruddssikker – avbruddssikre) el. avbrottssikker (avbrottssikker – avbrottssikre) (IKT) som er sikker mot avbrudd avbruddstap s (n) (avbruddstapet – avbruddstap – avbruddstapa/avbruddstapene) el. avbrottstap (avbrottstapet – avbrottstap – avbrottstapa/avbrottstapene) (økonomi) tap som skyldes avbrudd el. stans i driften avbruddstast s (m) (avbruddstasten – avbruddstaster – avbruddstastene) el. avbrottstast (avbrottstasten – avbrottstaster – avbrottstastene) (IKT) avbrukket adj (avbrukket – avbrukne) el. avbrukken (avbrukket – avbrukne) som er brukket av I avbrutt adj (avbrutt – avbrutte) 1 diskontinuerlig; oppstykket; usammenhengende i -e setninger 2 (matematikk) diskontinuerlig; (se også avbryte) II avbrutt adv avbryte v (avbryter – avbrøt/avbrøyt – avbrutt) 1 (om tilstand, handling, virksomhet) opphøre med; bryte (av); stanse ~ arbeidet; ~ broarbeidet; ~ driften; ~ all forbindelse med noen; ~ forbindelsen med et firma; ~ den diplomatiske forbindelsen med; stillheten ble avbrutt av et høyt skrik; ~ forestillingen i fem minutter; ~ en reise 2 (person som snakker, med en bemerkning etc.) hindre noen i å snakke ut; bryte inn ~ en samtale; ikke avbryt meg! hun -r meg hele tiden 3 (elektrisitet; radio; TV; om kontakt, kretsløp el. sending) stanse; bryte; innstille radiosendingen ble avbrutt; flere stasjoner har fått sendingen avbrutt i da; strømmen sluttes og -s to ganger i sekundet avbrytelse s (m) (avbrytelsen – avbrytelser – avbrytelsene) 1 det at noe(n) blir avbrutt; avbrudd; opphold ~ av reisen; med -r 2 avbrytende bemerkning komme med -r; møtet forløp uten -r
avbryter s (m) (avbryteren – avbrytere – avbryterne)
(elektrisitet) bryter til å slå noe av med; (se kontaktarm; hovedbryter) avbryteranordning s (m/f) (avbryteranordningen/avbryteranordningen – avbryteranordninger – avbryteranordningene) (elektrisitet; teknikk) innretning til å slå noe av med; bryter avbryterfjær s (m/f) (avbryterfjæren/avbryterfjæra – avbryterfjær/avbryterfjærer – avbryterfjærene) el. avbryterfjør (avbryterfjøren/avbryterfjøra – avbryterfjør/ avbryterfjører – avbryterfjørene) (maskinteknikk) avbrytergnist s (m) (avbrytergnisten – avbrytergnister – avbrytergnistene) elektrisitet avbryterknast s (m) (avbryterknasten – avbryterknaster – avbryterknastene) (maskinteknikk) avbryterkontakt s (m) (avbryterkontakten – avbryterkontakter – avbryterkontaktene) (elektrisitet) avbryterrelé s (n) (avbryterreleet – avbryterrelé/avbryterreleer – avbryterreleene/avbryterrelea) (teknikk) avbryterspiss s (m) (avbryterspissen – avbryterspisser – avbryterspissene) (maskinteknikk) avbryting s (m/f) (avbrytingen/avbrytinga – avbrytinger – avbrytingene) det å avbryte(s) avbud s (n) (avbudet – avbud – avbudene/avbuda) (fra middelnedertysk afbot «avbestilling, avbud») beskjed om at en ikke kan komme el. delta; atterbud melde ~; gi ~ gi beskjed om at man ikke kan komme; melde forfall sende ~; han sendte ~ med den begrunnelse at han var syk avbygd s (m/f) (avbygden/avbygda – avbygder – avbygdene) bygd som ligger avsides; (jf. avdal; avkrok) avbygge v (avbygger – avbygget/avbygde – avbygget/ avbygd) (bergverksindustri) bryte et parti malm, kull e.l. løs fra dets leie avbygning s (m/f) (avbygningen/avbygninga – avbygninger – avbygningene) el. avbygging (avbyggingen/ avbygginga – avbygginger – avbyggingene) (bergverksindustri) det å avbryte(s) avbygningsmetode s (m) (avbygningsmetoden – avbygningsmetoder – avbygningsmetodene) el. avbyggingsmetode (avbyggingsmetoden – avbyggingsmetoder – avbyggingsmetodene) (bergverksindustri) metode for å avbygge(s) avbygningstap s (n) (avbygningstapet – avbygningstap – avbygningstapene/avbygningstapa) el. avbyggingstap (avbyggingstapet – avbyggingstap – avbyggingstapene/avbyggingstapa) (bergverksindustri) avbyråkratisere v (avbyråkratiserer – avbyråkratiserte – avbyråkratisert) redusere det byråkratiske apparatet i; gjøre mindre byråkratisk tiltak for å ~ og effektivisere offentlige sektor avbyråkratisering s (m/f) (avbyråkratiseringen/avbyråkratiseringa – avbyråkratiseringer – avbyråkratiseringene) (politikk) det å avbyråkratisere(s) avbøle s (n) (avbølet – avbøler – avbølene/avbøla) (landbruk) avsides(liggende) gård avbørsting s (m/f) (avbørstingen/avbørstinga – avbørstinger – avbørstingene) det å børste av
Bokstaven A 257
avbøte
avbøte v (avbøter – avbøtte – avbøtt) (sjelden) mildne;
avhjelpe; avverge ~ et savn; ~ skadevirkningene av noe avbøye v (avbøyer – avbøyde/avbøyet – avbøyd/avbøyet) 1 bøye av el. vekk; avvike 2 (fysikk) ~ energispredningen avbøyning s (m/f) (avbøyningen/avbøyninga – avbøyninger – avbøyningene) el. avbøying (avbøyingen/avbøyinga – avbøyinger – avbøyingene) (fysikk) det å avbøye(s); (se avledning) avbøyningsfaktor s (m) (avbøyningsfaktoren – avbøyningsfaktorer – avbøyningsfaktorene) el. avbøyingsfaktor (avbøyingsfaktoren – avbøyingsfaktorer – avbøyingsfaktorene) (fysikk) den inverse verdien av avbøyningsfølsomhet avbøyningsplate s (m/f) (avbøyningsplaten/avbøyningsplata – avbøyningsplater – avbøyningsplatene) el. avbøyingsplate (avbøyingsplaten/avbøyingsplata – avbøyingsplater – avbøyingsplatene) (teknikk) ledeplate; skilleplate; separasjonsplate; sprutplate; strømningsavbøyer -r, dråpefangere og virvelbrytere medvirker alle til væskeutskillingen avbøyningsrør s (n) (avbøyningsrøret – avbøyningsrør – avbøyningsrørene/avbøyningsrøra) el. avbøyingsrør (avbøyingsrøret – avbøyingsrør – avbøyingsrørene/avbøyingsrøra) (teknikk; rørlegging) elektronrør hvor styringen skjer ved avbøyning av elektronstrålen avbøyningsspenning s (m/f) (avbøyningsspenningen/ avbøyningsspenninga – avbøyningsspenninger – avbøyningsspenningene) el. avbøyingsspenning (avbøyingsspenningen/avbøyingsspenninga – avbøyingsspenninger – avbøyingsspenningene) (fysikk; teknikk) avbøyningsspole s (m/f) (avbøyningsspolen/avbøyningsspola – avbøyningsspoler – avbøyningsspolene) el. avbøyingsspole (avbøyingsspolen/avbøyingsspola – avbøyingsspoler – avbøyingsspolene) (elektrisitet; teknikk) spole som ved tilført strøm gir et magnetisk avbøyningsfelt for elektronstråler i et katodestrålerør avdag s (m) (avdagen) (poetisk el. sjelden) det siste dagslyset av dage (i uttrykkene) ta noen ~ ta livet av noen opp ~ prikk lik; helt lik; så like som to dråper vann han er sin far ~ han er prikk lik faren sin avdages v (avdages – avdagedes – avdages) (sjelden; om dagslys) bli mørkere; mørkne avdaging s (m/f) (avdagingen/avdaginga – avdaginger – avdagingene) (poetisk el. sjelden; om dagslys) det å bli mørkere el. mørkne avdagsleite s (n) (avdagsleitet – avdagsleite/avdagsleiter – avdagsleitene/avdagsleita) (dialekt) avdagstid; skumringstid; skumring avdagstid s (m/f) (avdagstiden/avdagstida – avdagstider – avdagstidene) (sjelden) skumringstid; skumring avdal s (m) (avdalen – avdaler – avdalene) (geografi) dal som ligger avsides; (jf. avbygd) avdampe v (avdamper – avdampet/avdampa – avdampet/avdampa) (kjemi) få til å fordampe; koke inn avdamping s (m/f) (avdampingen/avdampinga – av-
258 Den store norske bokmålsordboka
dampinger – avdampingene) (kjemi) det å avdampe
avdanket adj (avdanket – avdankede/avdankete) el. av-
danka (avdanka – avdanka) (især nedsettende) 1 som har sluttet el. er satt ut av funksjon el. tjeneste; forhenværende en ~ lege 2 (om ting) gammel og ubrukelig; uttjent; utslitt en ~ bil avdekke v (avdekker – avdekket/avdekka/avdekte – avdekket/avdekka/avdekt) 1 dekke av; avduke ~ en statue (se også dekke: ~ av; avduke) 2 (overført) bringe for dagen; blottlegge; avsløre; synliggjøre ~ korrupsjon; ~ en sammensvergelse som gikk ut på å myrde presidenten; Riksrevisjonen har -t svakheter ved den norske beredskapen (se avsløre 2) 3 (forsikring) ~ en risiko reassurere avdekkersjakk s (m) (avdekkersjakken – avdekkersjakker – avdekkersjakkene) (spill) sjakk der man bruke en brikke til å stenge for en brikke, slik at man selv får fri bane; avdekker avdekket adj (avdekket – avdekkede/avdekkete) bar; blottlagt; naken avdekning s (m/f) (avdekningen/avdekninga – avdekninger – avdekningene) el. avdekking (avdekkingen/ avdekkinga – avdekkinger – avdekkingene) 1 det å avdekke; (se avdukning) 2 (overført) det å bringe for dagen; avsløring; blottleggelse; synliggjøring 3 (bygg; på mur) dekklist 4 (forsikring) vi har en solid ~ på våre risikoer avdekningslag s (n) (avdekningslaget – avdekningslag – avdekningslagene/avdekningslaga) el. avdekkingslag (avdekkingslaget – avdekkingslag – avdekkingslagene/avdekkingslaga) (bygg) avdekningssjikt s (n) (avdekningssjiktet – avdekningssjikt – avdekningssjiktene/avdekningssjikta) el. avdekkingssjikt (avdekkingssjiktet – avdekkingssjikt – avdekkingssjiktene/avdekkingssjikta) (bygg; teknikk) avdele v (avdeler – avdelte – avdelt) 1 dele el. bolke av; adskille 2 (arkitektur; bygg; med skillevegg) ~ et rom 3 dele inn i båser; båsinndele 4 (sjøfart) avdele med skott avdeling s (m/f) (avdelingen/avdelinga – avdelinger – avdelingene) 1 del av virksomhet, fengsel, forretning, utstilling, institusjon, sykehus etc. sykehus~; ligge på lukket (, skjermet) ~ 2 del av forløp første~ juridikum 3 (av selskap etc.) underavdeling; filial 4 (arkitektur; bygg) rom 5 (sjøfart) skott ~ i den dobbelte bunnen (se skott) 6 (militærvesen) troppeenhet oppsatt ~; rulleførende (, oppsettende) ~; ~ fremad marsj! løytnanten fikk ordre om å slutte seg til -en sin 7 (musikk) parti 8 (sport; av veddeløp etc) omgang; runde: (se akuttavdeling; epidemiavdeling; fødeavdeling; innkjøpsavdeling; intensivavdeling; langtidsavdeling; monteringsavdeling; personalavdeling; regnskapsavdeling; salgsavdeling; skadeavdeling)
avdestillere
avdelingsarkivar s (m) (avdelingsarkivaren – avdelingsarkivarer – avdelingsarkivarene) (bibliotekfag) bibliotekar som er ansvarlig for en avdeling avdelingsbestyrer s (m) (avdelingsbestyreren – avdelingsbestyrere – avdelingsbestyrerne) avdelingssjef; avdelingsleder avdelingsbetegnelse s (m) (avdelingsbetegnelsen – avdelingsbetegnelser – avdelingsbetegnelsene) (militærvesen) avdelingsbetjent s (m) (avdelingsbetjenten – avdelingsbetjenter – avdelingsbetjentene) i fengsel; intet tilsvarende avdelingsbibliotek s (n) (avdelingsbiblioteket – avdelingsbibliotek/avdelingsbiblioteker – avdelingsbiblioteka/avdelingsbibliotekene) (bibliotekfag) avdelingsbibliotekar s (m) (avdelingsbibliotekaren – avdelingsbibliotekarer – avdelingsbibliotekarene) (bibliotekfag) avdelingsdirektør s (m) (avdelingsdirektøren – avdelingsdirektører – avdelingsdirektørene) i departement og direktorat avdelingsformann s (m) (avdelingsformannen – avdelingsformenn – avdelingsformennene) avdelingsingeniør s (m) (avdelingsingeniøren – avdelingsingeniører – avdelingsingeniørene) avdelingskjøkken s (n) (avdelingskjøkkenet – avdelingskjøkkener/avdelingskjøkken – avdelingskjøkkenene/avdelingskjøkkena) på sykehus avdelingskommandør s (m) (avdelingskommandøren – avdelingskommandører – avdelingskommandørene) avdelingskontor s (n) (avdelingskontoret – avdelingskontorer/avdelingskontor – avdelingskontorene/avdelingskontora) (filial) avdelingsleder s (m) (avdelingslederen – avdelingsledere – avdelingslederne) avdelingslederstilling s (m/f) (avdelingslederstillingen/ avdelingslederstillinga – avdelingslederstillinger – avdelingslederstillingene) stilling som avdelingsleder søke på -en avdelingslege s (m) (avdelingslegen – avdelingsleger – avdelingslegene) (medisin; historisk) se avdelingsoverlege avdelingsmøte s (n) (avdelingsmøtet – avdelingsmøter – avdelingsmøta/avdelingsmøtene) møte i en avdeling avdelingsnivå s (n) (avdelingsnivået – avdelingsnivå/ avdelingsnivåer – avdelingsnivåa/avdelingsnivåene) avdelingsordre s (m) (avdelingsordren – avdelingsordrer – avdelingsordrene) avdelingsoverlege s (m) (avdelingsoverlegen – avdelingsoverleger – avdelingsoverlegene) (medisin) (se overlege) avdelingsregi s (m) (avdelingsregien – avdelingsregier – avdelingsregiene) avdelingsregnskap s (n) (avdelingsregnskapet – avdelingsregnskaper/avdelingsregnskap – avdelingsregnskapene/avdelingsregnskapa) (bokføring) avdelingsresultat s (n) (avdelingsresultatet – avdelings-
resultater – avdelingsresultatene/avdelingsresultata) (handel) avdelingssak s (m/f) (avdelingssaken/avdelingssaka – avdelingssaker – avdelingssakene) avdelingssekretær s (m) (avdelingssekretæren – avdelingssekretærer – avdelingssekretærene) sekretær i en avdeling avdelingssikkerhetsoffiser s (m) (avdelingssikkerhetsoffiseren – avdelingssikkerhetsoffiserer – avdelingssikkerhetsoffiserene) (militærvesen) fork. ASO avdelingssjef s (m) (avdelingssjefen – avdelingssjefer – avdelingssjefene) el. avdelingsjef (avdelingsjefen – avdelingsjefer – avdelingsjefene) 1 sjef for en avdeling ~, grafisk avdeling 2 (militærvesen) sjef for en avdeling; (se politistasjonssjef) avdelingsskyting s (m/f) (avdelingsskytingen/avdelingsskytinga) (militærvesen) avdelingsstyrer s (m) (avdelingsstyreren – avdelingsstyrere – avdelingsstyrerne) avdelingssykepleier s (m) (avdelingssykepleieren – avdelingssykepleiere – avdelingssykepleierne) el. avdelingssjukepleier (avdelingssjukepleieren – avdelingssjukepleiere – avdelingssjukepleierne) (medisin) avdelingsutstyr s (n) (avdelingsutstyret) (militærvesen) avdelingsveterinær s (m) (avdelingsveterinæren – avdelingsveterinærer – avdelingsveterinærene) (veterinærfag) avdelingsvis adv 1 i avdelinger 2 (militærvesen) rykke fremover ~ avdelt adj (avdelt – avdelte) (om rom etc.) som er delt av; adskilt ~ rom avdemme v (avdemmer – avdemte/avdemmet – avdemt/ avdemmet) demme opp avdemt vann avdemning s (m/f) (avdemningen/avdemninga – avdemninger – avdemningene) oppdemning ~ av vannmassene avdemokratisere v (avdemokratiserer – avdemokratiserte – avdemokratisert) (politikk) gjøre mindre demokratisk avdemokratisering s (m/f) (avdemokratiseringen/avdemokratiseringa – avdemokratiseringer – avdemokratiseringene) (politikk) det å avdemokratisere(s) avdempe v (avdemper – avdempet/avdempa – avdempet/avdempa) dempe (ned), gjøre svakere el. mykere; skru ned; døyve; mildne ~ lyset; ~ en konflikt avdempet adj (avdempet – avdempede/avdempete) el. avdempa (avdempa – avdempa) som er dempet (ned), gjort svakere el. mykere; døyvet; mildnet; neddempet ~ belysning avdempning s (m/f) (avdempningen/avdempninga – avdempninger – avdempningene) el. avdemping (avdempingen/avdempinga – avdempinger – avdempingene) døyving; mildning; neddempning ~ av belysning avdestillere v (avdestillerer – avdestillerte – avdestillert) (teknikk)
Bokstaven A 259
avdestillering
avdestillering s (m/f) (avdestilleringen/avdestilleringa – avdestilleringer – avdestilleringene) (teknikk) avdra v (avdrar – avdro/avdrog – avdradd/avdratt) (fra tysk abtragen «avbetale, bære bort", av ab «bort, fra, av» og tragen «bære») (økonomi) betale i et avdrag; nedbetale avdrag s (n) (avdraget – avdrag – avdragene/avdraga) (fra tysk Abtrag ) (bank; økonomi) 1 sum som går til nedbetaling av gjeld 2 termin renter og ~; det siste -et (på); betale et mindre ~; et ~ på 10 000 kr; ~ på statsgjelden; betale et ~; betale månedlige ~ på noe; beløpet betales i 12 månedlige ~ à 8000 kr; kan betales i månedlige ~; ~ spredt over ti år avdragsanmodning s (m/f) (avdragsanmodningen/avdragsanmodninga – avdragsanmodninger – avdragsanmodningene) avdragsbeløp s (n) (avdragsbeløpet – avdragsbeløp – avdragsbeløpene/avdragsbeløpa) (bank; økonomi) beløp som betales i avdrag; avdrag; avdragssum avdragsbetaling s (m/f) (avdragsbetalingen/avdragsbetalinga – avdragsbetalinger – avdragsbetalingene) (bank; økonomi) nedbetaling av hovedstol avdragsbetingelse s (m) (avdragsbetingelsen – avdragsbetingelser – avdragsbetingelsene) avdragsdel s (m) (avdragsdelen – avdragsdeler – avdragsdelene) avdragsfri adj (avdragsfritt – avdragsfrie) (bank) uten avdrag -tt lån; lånet er -tt i fem år; gjøre lånet -tt for et begrenset tidsrom avdragsfrihet s (m/f) (avdragsfriheten/avdragsfriheta – avdragsfriheter – avdragsfrihetene) (bank) det å være avdragsfri avdragshandel s (m) (avdragshandelen – avdragshandler – avdragshandlene) handel avdragslån s (n) (avdragslånet – avdragslån – avdragslånene/avdragslåna) bank avdragsnota s (m) (avdragsnotaen – avdragsnotaer – avdragsnotaene) avdragsordning s (m/f) (avdragsordningen/avdragsordninga – avdragsordninger – avdragsordningene) (bank; handel) avdragsplan s (m) (avdragsplanen – avdragsplaner – avdragsplanene) (bank) plan for avdrag avdragssalg s (n) (avdragssalget – avdragssalg – avdragssalgene/avdragssalga) (handel) avdragssum s (m) (avdragssummen – avdragssummer – avdragssummene) (bank; økonomi) avdragssystem s (n) (avdragssystemet – avdragssystem/avdragssystemer – avdragssystema/avdragssystemene) (bank; handel) se avbetalingssystem avdragstermin s (m) (avdragsterminen – avdragsterminer – avdragsterminene) (bank) avdragstid s (m/f) (avdragstiden/avdragstida – avdragstider – avdragstidene) (bank; handel) nedbetalingstid lang (,kort) ~ avdragsutsettelse s (m) (avdragsutsettelsen – avdragsutsettelser – avdragsutsettelsene) (bank) utsettelse med
260 Den store norske bokmålsordboka
betaling av avdrag søke om ~
avdragsvilkår s (n) (avdragsvilkåret – avdragsvilkår –
avdragsvilkåra/avdragsvilkårene) (bank) vilkår for betaling av avdrag akseptere -ene avdragsvis adv (av avdrag og -vis ) (bank; handel; økonom) som avdrag beløpet kan tilbakebetales ~ i avdrag avdraing s (m/f) (avdraingen/avdrainga) avdramatisere v (avdramatiserer – avdramatiserte – avdramatisert) gjøre mindre dramatisk; tone ned; nedtone forsøke å ~ situasjonen; ~ en hendelse (jf. bagatellisere) avdramatisering s (m/f) (avdramatiseringen/avdramatiseringa – avdramatiseringer – avdramatiseringene) det å avdramatisere(s) avdramatisert adj (avdramatisert – avdramatiserte) som er gjort mindre dramatisk; nøktern; nedtonet avdreie v (avdreier – avdreiet/avdreia/avdreide – avdreiet/avdreia/avdreid) dreie av avdrift s (m/f) (avdriften/avdrifta – avdrifter – avdriftene) (luftfart; sjøfart; i navigasjon) det at fartøy kommer ut av kurs pga. strøm el. vind; avvik; deviasjon; drift ha ~ drive av rettelse for ~ avdriftshastighet s (m/f) (avdriftshastigheten/avdriftshastigheta – avdriftshastigheter – avdriftshastighetene) (luftfart; sjøfart) avdriftskompass s (m/n) (avdriftskompassen/avdriftskompasset – avdriftskompasser/avdriftskompass – avdriftskompassene/avdriftskompassa) (sjøfart) instrument som måler avdrift; avdriftskvadrant avdriftsmåler s (m) (avdriftsmåleren – avdriftsmålere – avdriftsmålerne) (luftfart; sjøfart) avdriftsvinkel s (m) (avdriftsvinkelen – avdriftsvinkler – avdriftsvinklene) (luftfart; sjøfart) avdrive v (avdriver – avdrev/avdreiv – avdrevet) 1 (kjemi) utskille ett stoff fra et annet, ved fordampning 2 (skogbruk) snauhugge avdrivning s (m/f) (avdrivningen/avdrivninga – avdrivninger – avdrivningene) el. avdriving (avdrivingen/avdrivinga – avdrivinger – avdrivingene) 1 (kjemi) utskilling av ett stoff fra et annet, ved fordampning ~ av et stoff fra et annet 2 (skogbruk) snauhugging avdrypp s (n) (avdryppet – avdrypp – avdryppene/avdryppa) det å dryppe av avdryppe v (avdrypper – avdryppet/avdryppa – avdryppet/avdryppa) 1 dryppe av 2 la noe dryppe av el. fra seg avdrått s (m) (avdråtten – avdråtter – avdråttene) (fra norrønt afdráttr «skade, fradrag») (landbruk; især av husdyrhold) produksjon; avkastning; (se ytelse) avdråttsevne s (m/f) (avdråttsevnen/avdråttsevna – avdråttsevner – avdråttsevnene) (landbruk) evne til å gi avkastning; avkastningspotensial avdråttskontroll s (m) (avdråttskontrollen – avdråttskontroller – avdråttskontrollene) (landbruk) avduke v (avduker – avduket/avduka – avduket/avduka) (av av og duk ) blottlegge statue, minnesmerke etc. un-
Averøy
der en seremoni ~ en statue avduking s (m/f) (avdukingen/avdukinga – avdukinger – avdukingene) det å blottlegge statue, minnesmerke etc. under en seremoni; blottleggelse ved -en; være til stede ved -en avdukingshøytid s (m/f) (avdukingshøytiden/avdukingshøytida – avdukingshøytider – avdukingshøytidene) el. avdukingshøgtid (avdukingshøgtiden/avdukingshøgtida – avdukingshøgtider – avdukingshøgtidene) avduking; avdukingsseremoni avdukingsseremoni s (m) (avdukingsseremonien – avdukingsseremonier – avdukingsseremoniene) avduking; avdukingshøytid avdukingstale s (m) (avdukingstalen – avdukingstaler – avdukingstalene) avdunste v (avdunster – avdunstet/avdunsta – avdunstet/avdunsta) (kjemi; om olje, gass el. kjemikalier) dunste bort avdunsting s (m/f) (avdunstingen/avdunstinga – avdunstinger – avdunstingene) 1 (kjemi; av olje, gass el. kjemikalier) det at noe dunster bort 2 noe som dunster bort avdø v (avdør – avdøde – avdødd) 1 avgå ved døden; gå bort; dø 2 (sjelden) dø bort fra I avdød s (m) avdød person den -e; den tidlig -e NN II avdød adj (avdødt – avdøde) 1 (formelt) som er død min for lengst -e far; vår kjære e; de kjære -e; blomster frabes etter -es ønske 2 (overført) som har opphørt å eksistere avdøing s (m/f) (avdøingen/avdøinga – avdøinger – avdøingene) det å avdø ave s (n) (avet – aver – avene/ava) (fra latin ave «hill deg, vær hilset») (katolisisme) bønn som begynner med ave avec (fra fransk avec «med») (i uttrykk som f. eks.) kaffe ~ kaffe med konjakk, likør etc. avegne v (avegner – avegnet/avegna/avegnte – avegnet/ avegna/avegnt) ta av agne etter bruk ave-maria s (n) (ave-mariaet – ave-maria/ave-mariaer – ave-mariaene) (katolisisme) bønn som begynner med ave; ave I aventurin s (m) (aventurinen – aventuriner – aventurinene) (fra italiensk aventurino, av avventura «tilfeldighet») (mineralogi) smykkestein som fins i ulike farger grønn ~; gul ~; rød ~; tromlet ~ II aventurin s (n) (aventurinet – aventuriner – aventurinene) (mineralogi) 1 mineral som brukes som smykkesten 2 aventurinkvarts aventurinfeltspat s (m) (aventurinfeltspaten – aventurinfeltspater – aventurinfeltspatene) (mineralogi) mineral og varietet av feltspat som inneholder små flak av jernglans (hematitt), noe som gir den et ildlignende fargespill i rødliggule farger; solsten ~ brukes også som smykkesten aventurinkvarts s (m) (aventurinkvartsen – aventurin-
kvartser – aventurinkvartsene) (mineralogi) mineral og kvarts som inneholder små skjell av fuchsitt, noe som gir den et fargespill i rødbrune el. grønnlige farger aveny s (m) (avenyen – avenyer – avenyene) (fra fransk avenue, av avenir «komme frem til») bred gate (med trær på begge sider); (jf. allé; bulevard) averasje s (m) (averasjen) (sjelden) gjennomsnitt a verbo adv (fra latin a og verbo, av verbum «ord, verb») (grammatikk) (i uttrykket) bøye ~ nevne hovedformene av et verb, f.eks. få - får - fikk - har fått a-verk s (n) (atomfysikk) fork. for atomkraftverk avers s (m) (aversen – averser – aversene) (fra fransk avers, advers, av latin adversus, av advertere «vende imot (noen)») fremside på mynt el. medalje; (jf. revers) aversan s (n) (aversanet) (medisin; farmasi) legemiddel mot alkoholisme aversankur s (m) (aversankuren – aversankurer – aversankurene) (medisin) behandlingskur med et legemiddel mot alkoholisme gå på en ~ aversiv adj (aversivt – aversive) (sjelden) som vekker motvilje el. aversjon aversjon s (m) (aversjonen – aversjoner – aversjonene) (fra latin aversio, av avertere «vende seg bort») sterk motvilje; avsky; uvilje ~ mot; få (ha, vise) ~ mot noe(n) aversjonsbehandling s (m/f) (aversjonsbehandlingen/ aversjonsbehandlinga – aversjonsbehandlinger – aversjonsbehandlingene) (psykologi; medisin) behandlingsmetode der formålet er å vekke avsky mot skadelige stoffer som man er blitt avhengig av, brukes bl.a. i behandling av rusmisbrukere aversjonshandel s (m) (aversjonshandelen – aversjonshandler – aversjonshandlene) (handel) avertere v (averterer – averterte – avertert) (fra fransk avertir «advare, gjøre oppmerksom (på), underrette») kunngjøre ved annonse; rykke inn avertissement; annonsere ~ etter; den som -r; ~ i avisene; ~ noe til salgs avertering s (m/f) (averteringen/averteringa – averteringer – averteringene) det å avertere(s); annonsering averteringsblad s (n) (averteringsbladet – averteringsblad/averteringsblader – averteringsblada/averteringsbladene) (litteratur) blad el. avis til å avertere i avertissement s (n) (avertissementet – avertissement/ avertissementer – avertissementa/avertissementene) (fra fransk avertissement «underretning, melding») (gammeldags) annonse; kunngjøring; (se annonse) avertissementsavis s (m/f) (avertissementsavisen/avertissementsavisa – avertissementsaviser – avertissementsavisene) (litteratur; gammeldags) annonseavis avertissementsblad s (n) (avertissementsbladet – avertissementsblad/avertissementsblader – avertissementsblada/avertissementsbladene) (litteratur; gammeldags) annonseblad avertissementsskilt s (n) (avertissementsskiltet – avertissementsskilt/avertissementsskilter – avertissementsskilta/avertissementsskiltene) (handel; gammeldags) reklameskilt Averøy propr (geografi) kommune i Møre og Romsdal
Bokstaven A 261
averøying
averøying s (m) (averøyingen – averøyinger – averøyin-
gene) (demonym) person som bor i el. kommer fra Averøy i Møre og Romsdal Avesta (religion; litteratur) gammeliranske hellige skrifter I avestisk s (m/n) (avestisken) (språkvitenskap) språket i Avesta II avestisk adj (avestisk – avestiske) (religion; litteratur; språkvitenskap) som gjelder Avesta avfall s (n) (avfallet – avfall – avfallene/avfalla) (fra norrønt affall «avslag, verditap») 1 noe som er kassert el. skilt ut, og som har liten bruksverdi; skrot; søppel husholdnings~; avlessing av ~ forbudt 2 (papiravfall etc.) makulatur 3 levninger; rester giftig ~ spesialavfall industri~; kjernefysisk ~; det å bli kvitt kjernefysisk ~ 4 slakteavfall 5 (av fisk) løype; løping 6 (av trefliser) spikk 7 (skogbruk) hogst~ avfallsanlegg s (n) (avfallsanlegget – avfallsanlegg – avfallsanlegga/avfallsanleggene) (teknikk) anlegg for gjenvinning og destruksjon av avfall; gjenbruksstasjon; (jf. avfallsdeponi) avfallsbehandling s (m/f) (avfallsbehandlingen/avfallsbehandlinga – avfallsbehandlinger – avfallsbehandlingene) (teknikk) avfallshåndtering avfallsbord s (n) (avfallsbordet – avfallsbord/avfallsborder – avfallsborda/avfallsbordene) avfallsbrenne s (n) (avfallsbrennet) (skogbruk) avfallsvirke avfallsbøtte s (m/f) (avfallsbøtten/avfallsbøtta – avfallsbøtter – avfallsbøttene) på kjøkkenet; søppelbøtte; søppelspann ~ med pedal (jf. søppeldunk) avfallscontainer s (m) (avfallscontaineren – avfallscontainere – avfallscontainerne) container avfallsdeponi s (n) (avfallsdeponiet – avfallsdeponier/ avfallsdeponi – avfallsdeponiene/avfallsdeponia) sted der farlig avfall blir lagret (på en forsvarlig måte); (jf. avfallsanlegg; fylling; gjenbruksstasjon; søppelfylling) avfallsdestruksjon s (m) (avfallsdestruksjonen – avfallsdestruksjoner – avfallsdestruksjonene) (teknikk) avfallsdunk s (m) (avfallsdunken – avfallsdunker – avfallsdunkene) søppeldunk; søppelspann; søppelbøtte; (jf. avfallsbøtte) avfallsdynge s (m/f) (avfallsdyngen/avfallsynga – avfallsdynger – avfallsdyngene) avfallshaug; søppelhaug havne på avfallsdynga bli kastet el. skrotet; (jf. avfallsdeponi og søppelfylling) avfallsenergi s (m) (avfallsenergien – avfallsenergier – avfallsenergiene) (fysikk; elektrisitet) avfallsfett s (n) (avfallsfettet – avfallsfett – avfallsfettene/avfallsfetta) avfallsforbrenning s (m/f) (avfallsforbrenningen/avfallsforbrenninga – avfallsforbrenninger – avfallsforbrenningene) (teknikk) avfallsforbrenningsovn s (m) (avfallsforbrenningsov-
262 Den store norske bokmålsordboka
nen – avfallsforbrenningsovner – avfallsforbrenningsovnene) (teknikk) forbrenningsovn for avfall -en på Klemetsrud produserer fjernvarme avfallsforedling s (m/f) (avfallsforedlingen/avfallsforedlinga – avfallsforedlinger – avfallsforedlingene) avfallsfylling s (m/f) (avfallsfyllingen/avfallsfyllinga – avfallsfyllinger – avfallsfyllingene) avfallsgarn s (n) (avfallsgarnet – avfallsgarn – avfallsgarnene/avfallsgarna) jf. pussegarn avfallsgebyr s (n) (avfallsgebyret – avfallsgebyr/avfallsgebyrer – avfallsgebyra/avfallsgebyrene) (økonomi) avfallsglass s (n) (avfallsglasset – avfallsglass – avfallsglassene/avfallsglassa) (teknikk; i glassfabrikasjon) glass som kastes og går til gjenvinning og produksjon av nytt glass avfallshaug s (m) (avfallshaugen – avfallshauger – avfallshaugene) søppelhaug avfallshinne s (m/f) (avfallshinnen/avfallshinna – avfallshinner – avfallshinnene) (anatomi) ytterste fosterhinn, som er dannet av livmorens slimhud, decidua avfallshåndtering s (m/f) (avfallshåndteringen/avfallshåndteringa – avfallshåndteringer – avfallshåndteringene) håndtering av avfall; renovasjon avfallsjern s (n) (avfallsjernet – avfallsjern – avfallsjernene/avfallsjerna) (metallurgi) avfallskasse s (m/f) (avfallskassen/avfallskassa – avfallskasser – avfallskassene) søppelkasse avfallskurv s (m) (avfallskurven – avfallskurver – avfallskurvene) kurv til søppel i park etc. avfallskvern s (m/f) (avfallskvernen/avfallskverna – avfallskverner – avfallskvernene) (teknikk) avfallsmasse s (m) (avfallsmassen – avfallsmasser – avfallsmassene) avfallsmel s (n) (avfallsmelet – avfallsmel – avfallsmelene/avfallsmela) el. avfallsmjøl (avfallsmjølet – avfallsmjøl – avfallsmjølene/avfallsmjøla) avfallsmengde s (m) (avfallsmengden – avfallsmengder – avfallsmengdene) avfallspapir s (n) (avfallspapiret – avfallspapir/avfallspapirer – avfallspapira/avfallspapirene) avfallsplanteolje s (m/f) (avfallsplanteoljen/avfallsplanteolja – avfallsplanteoljer – avfallsplanteoljene) avfallsplass s (m) (avfallsplassen – avfallsplasser – avfallsplassene) avfallsdeponi; gjenbruksstasjon; søppelfylling avfallsproblem s (n) (avfallsproblemet – avfallsproblem/avfallsproblemer – avfallsproblema/avfallsproblemene) problem(er) knyttet til avfall løse -et avfallsprodukt s (n) (avfallsproduktet – avfallsprodukt/ avfallsprodukter – avfallsprodukta/avfallsproduktene) 1 (handel) avfall fra naturlig el. teknisk prosess handelen med -er 2 (kjemi) avfallsstoff avfallsrenne s (m/f) (avfallsrennen/avfallsrenna – avfallsrenner – avfallsrennene) avfallssjakt; søppelsjakt avfallssilke s (n) (avfallssilken – avfallssilker – avfallssilkene) (tekstil)
avfettingsfilter
avfallssjakt s (m/f) (avfallssjakten/avfallssjakta – av-
fallssjakter – avfallssjaktene) søppelsjakt avfallsslam s (n) (avfallsslammet – avfallsslam – avfallsslammene/avfallsslamma) ved flotasjon avfallssortering s (m/f) (avfallssorteringen/avfallssorteringa – avfallssorteringer – avfallssorteringene) sortering av avfall; kildesortering avfallsspann s (n) (avfallsspannet – avfallsspann – avfallsspannene/avfallsspanna) spann til avfall; søppelspann; søppelbøtte avfallsstoff s (n) (avfallsstoffet – avfallsstoff/avfallsstoffer – avfallsstoffa/avfallsstoffene) avfallsprodukt; (i flertall) -er (fysiologi) den naturlige utskillelsen av kroppens ~ avfallssystem s (n) (avfallssystemet – avfallssystem/avfallssystemer – avfallssystema/avfallssystemene) avfallsull s (m/f) (avfallsullen/avfallsulla – avfallsuller – avfallsullene) avfallsved s (m) (avfallsveden – avfallsveder – avfallsvedene) avfallsbrenne avfallsvinkel s (m) (avfallsvinkelen – avfallsvinkler – avfallsvinklene) (fysikk) utfallsvinkel; refleksjonsvinkel avfallsvirke s (n) (avfallsvirket – avfallsvirker – avfallsvirkene/avfallsvirka) (skogbruk) avfalmet adj (avfalmet – avfalmede/avfalmete) el. avfalma (avfalma – avfalma) avblomstret; falmet; bleknet avfalmethet s (m/f) (avfalmetheten/avfalmetheta – avfalmetheter – avfalmethetene) det å være avfalmet avfarende adj (avfarende – avfarende) (sjøfart) ~ bredde (, lengde); ~ sted utgangspunkt for beregning av fartøys posisjon avfarge v (avfarger – avfarget/avfarga – avfarget/avfarga) fjerne fargestoffet fra; bleke -s avfarging s (m/f) (avfargingen/avfarginga – avfarginger – avfargingene) det å avfarge(s); det å fjerne fargestoffet fra; bleking avfargingsmiddel s (n) (avfargingsmiddelet/avfargingsmidlet – avfargingsmiddel/avfargingsmidler – avfargingsmidla/avfargingsmidlene) (kjemi) avfart s (m) (avfarten – avfarter – avfartene) (fra tysk Abfahrt «avgang, avreise») (sjelden) 1 avgang; avreise 2 avkjørsel avfase v (avfaser – avfaset/avfasa – avfaset/avfasa) (fra tysk abfasen, av ab «fra, av, bort" og fasen «kante, fase, skråkante») (teknikk) glatte av kant; skråfase avfaset adj (avfaset – avfasede/avfasete) (teknikk) som har fått kanten glattet av; skråfaset ~ kant avfasing s (m/f) (avfasingen/avfasinga – avfasinger – avfasingene) det å avfase(s) avfastning s (m/f) (avfastningen/avfastninga – avfastninger – avfastningene) (metallurgi; teknikk) reduksjon av fasthet, hardhet og forbedring av formbarhet ved oppheting av metaller, en prosess som etterfølges av rekrystallisering
avfatte v (avfatter – avfattet/avfatta – avfattet/avfatta)
(fra tysk abfassen, av ab «fra, bort, av, ned" og fassen «fatte») (litteratur; formelt) gi skriftlig form; utforme skriftlig; redigere -t i juridiske vendinger; et slikt brev bør -s i en skarpere tone (se forfatte; forme; formulere) avfattelse s (m) (avfattelsen – avfattelser – avfattelsene) (av avfatte og -else ) (litteratur; formelt) det å avfatte(s); redigering ~ av et testament avfattelsestid s (m/f) (avfattelsestiden/avfattelsestida – avfattelsestider – avfattelsestidene) (litteratur; formelt) redigeringstid avfeie v (avfeier – avfeiet/avfeide – avfeiet/avfeid) feie til side; avvise (uten begrunnelse) ~ noen; han lar seg ikke ~; hun er en ressurssterk person og lar seg ikke ~ ; hun avfeide ham kort I avfeiende adj (avfeiende – avfeiende) som avfeier; avvisende et ~ svar; med en ~ håndbevegelse II avfeiende adv svare ~ avfeiing s (m/f) (avfeiingen/avfeiinga – avfeiinger – avfeiingene) det å avfeie avfeldig adj (avfeldig – avfeldige) (fra tysk abfällig «frafallen») 1 (om person) svekket som følge av høy alder el. sykdom; alderdomssvekket; skrøpelig; svekket gammel og ~ 2 (om gjenstand) falleferdig; skrøpelig; gebrekkelig avfeldighet s (m/f) (avfeldigheten/avfeldigheta – avfeldigheter – avfeldighetene) 1 (om person) det å være avfeldig; alderdomssvekkelse; svekkelse; skrøpelighet 2 (om gjenstand) falleferdighet; skrøpelighet; gebrekkelighet avferd s (m/f) (avferden/avferda – avferder – avferdene) 1 (dialekt) det å reise bort; avreise 2 (dialekt) spor; far 3 (overført; litterært) død; bortgang avferdige v (avferdiger – avferdiget/avferdiga – avferdiget/avferdiga) (fra tysk abfertigen «sende bort») avfeie; avvise ~ noen (se også avfeie og avvise) avferdigelse s (m) (avferdigelsen – avferdigelser – avferdigelsene) (av avferdige og -else ) det å avferdige; avvisning en kort ~ avferdigende adj (avferdigende – avferdigende) avvisende avfette v (avfetter – avfettet/avfetta – avfettet/avfetta) (teknikk) gjøre fri for fettstoffer; fjerne fettstoffer fra noe, især fra overflate ~ (, vaske) ull avfetting s (m/f) (avfettingen/avfettinga – avfettinger – avfettingene) (teknikk) det å avfette(s); det å gjøre fri for fettstoffer; det å fjerne fettstoffer fra noe, især fra overflate ~ av; ~ (, vasking) av ull avfettingsanlegg s (n) (avfettingsanlegget – avfettingsanlegg – avfettingsanleggene/avfettingsanlegga) (teknikk) avfettingsfilter s (n) (avfettingsfilteret/avfettingsfiltret – avfettingsfilter/avfettingsfiltre – avfettingsfiltra/avfettingsfiltrene) (teknikk) filter som filtrerer ut partikler oljeinnhold et høyeffektivt ~
Bokstaven A 263
avfettingsmiddel
avfettingsmiddel s (n) (avfettingsmiddelet/avfettings-
midlet – avfettingsmiddel/avfettingsmidler – avfettingsmidla/avfettingsmidlene) (teknikk; kjemi) middel som avfetter; (jf. avfettingsfilter) avfettingsvæske s (m/f) (avfettingsvæsken/avfettingsvæska – avfettingsvæsker – avfettingsvæskene) (teknikk) væske som avfetter ~ til rengjøring av overflater med olje, fett, tjære og asfalt avfile v (avfiler – avfilte – avfilt) (teknikk) slipe ved hjelp av en fil avfinne v (avfinner – avfant – avfunnet) (fra tysk abfinden «bli kvitt noen, betale utestående beløp til noen») (refleksivt; i uttrykket) ~ seg med noe 1 måtte akseptere noe; måtte finne seg i noe ~ seg med forholdene (som de er); ~ seg med skjebnen sin; det behøver jeg ikke ~ meg med 2 (jus) ~ seg med kreditorene sine (se akkord) avfinnelse s (m) (avfinnelsen – avfinnelser – avfinnelsene) (økonomi) erstatning; (jf. avfinning) avfinnelsespenger s (m) (avfinnelsespengene) (flertall) (økonomi; jus) avfinnelsessum; erstatningssum avfinnelsessum s (m) (avfinnelsessummen – avfinnelsessummer – avcfinnelsessummene) (økonomi; jus) erstatningssum ~ én gang for alle avfinning s (m/f) (avfinningen/avfinninga – avfinninger – avfinningene) det å avfinne avfire v (avfirer – avfirte/avfira/avfiret – avfirt/avfira/ avfiret) (sjøfart) fire av avfiring s (m/f) (avfiringen/avfiringa – avfiringer – avfiringene) (sjøfart) det å fire(s) av I avfjære v (avfjærer – avfjæret/avfjæra – avfjæret/avfjæra) (teknikk) forsyne med fjærer bilen er godt -t (jf. II fjære) II avfjære v (avfjærer – avfjæret/avfjæra – avfjæret/avfjæra) plukke fjærene av; ribbe; (jf. I avfjære) avfjæring s (m/f) (avfjæringen/avfjæringa – avfjæringer – avfjæringene) (teknikk) det å avfjære(s) avflakingsmiddel s (n) (avflakingsmiddelet/avflakingsmidlet – avflakingsmidler/avflakingsmiddel – avflakingsmidlene/avflakingsmidla) (oljeindustri) avflasse v (avflasser – avflassa/avflasset – avflassa/avflasset) flasse av avflassing s (m/f) (avflassingen/avflassinga – avflassinger – avflassingene) det å flasse(s) av avflatning s (m/f) (avflatningen/avflatninga – avflatninger – avflatningene) el. avflating (avflatingen/avflatinga – avflatinger – avflatingene) (økonomi) det å avflate(s); utjevning ~ (av konjunkturene) avflekke v (avflekker – avflekket/avflekka – avflekket/ avflekka) (om bark, hud, maling etc.) flekke av avflekket adj (n) (avflekket – avflekkede/avflekkete) el. avflekt (avflekt – avflekte) (om bark, hud, maling etc.) som er flekket av avflekking s (m/f) (avflekkingen/avflekkinga – avflekkinger – avflekkingene) det å avflekke(s); det å flekke av bark, maling, hud etc. avflådd adj (avflådd – avflådde) som er flådd av avfolke v (avfolker – avfolket/avfolka – avfolket/avfol-
264 Den store norske bokmålsordboka
ka) (geografi) tømme for innbyggere; gjøre folketom denne politikken fører til at vi -r landsbygda avfolket adj (avfolket – avfolkede/avfolkete) el. avfolka (avfolka – avfolka) (geografi) øde; mennesketom et ~ område av landet avfolkning s (m/f) (avfolkningen/avfolkninga – avfolkninger – avfolkningene) el. avfolking (avfolkingen/avfolkinga – avfolkinger – avfolkingene) (geografi) 1 det å tømme for innbyggere el. gjøre folketom; depopulasjon 2 sterk nedgang i folketallet vi ser nå en ~ av mange norske bygdesamfunn avfolkningskommune s (m) (avfolkningskommunen – avfolkningskommuner – avfolkningskommunene) el. avfolkingskommune (avfolkingskommunen – avfolkingskommuner – avfolkingskommunene) kommune der det er sterk nedgang i folketallet avfolkningstendens s (m) (avfolkningstendensen – avfolkningstendenser – avfolkningstendensene) el. avfolkingstendens (avfolkingstendensen – avfolkingstendenser – avfolkingstendensene) (geografi) tendens til avfolkning; avfolkning vi ser en ~ i enkelte områder av landet avfordre v (avfordrer – avfordret/avfordra – avfordret/ avfordra) (sjelden) avkreve ~ noen noe (se kreve) avfortrylle v (avfortryller – avfortryllet – avfortryllet) (filosofi) fjerne det å mytisk-religiøse ved i en utvikling der tilværelsen, slik den oppleves av individet, bevisst el. ubevisst, avmystifiseres og rasjonaliseres, desakraliseres og tømmes for religiøst innhold avfortrylling s (m/f) (avfortryllingen/avfortryllinga – avfortryllinger – avfortryllingene) (filosofi) det å fjerne det å mytisk-religiøse ved; utvikling der tilværelsen, slik den oppleves av individet, bevisst el. ubevisst, avmystifiseres og rasjonaliseres, desakraliseres og tømmes for religiøst innhold; (jf. avmytologisering) avfotografere v (avfotograferer – avfotograferte – avfotografert) (foto) ta bilde av; fotografere avfotografering s (m/f) (avfotograferingen/avfotograferinga – avfotograferinger – avfotograferingene) det å avfotografere(s); det å ta(s) bilde av; fotografering avfukte v (avfukter – avfuktet/avfukta – avfuktet/avfukta) gjøre fri for fuktighet; tørke; tørre avfukter s (m) (avfukteren – avfuktere – avfukterne) (teknikk) apparat som gjør fri for fuktighet avfuktning s (m/f) (avfuktningen/avfuktninga – avfuktninger – avfuktningene) el. avfukting (avfuktingen/avfuktinga – avfuktinger – avfuktingene) det å avfukte(s) avfyre v (avfyrer – avfyrte – avfyrt) 1 brenne, fyre el. skyte av det ble avfyrt et skudd mot ham 2 (overført; spøkefullt) raskt el. plutselig verbalt utbrudd av kontant karakter ~ et par bemerkninger om sitauasjonen som vi nå befinner oss i avfyring s (m/f) (avfyringen/avfyringa – avfyringer – avfyringene) 1 det å brenne, fyre el. skyte bav ~ av skudd 2 (overført; spøkefullt) ~ av en replikk
avgangsperrong
avfyringshåndtak s (n) (avfyringshåndtaket – avfyring-
håndtak – avfyringshåndtakene/avfyringshåndtaka) el. avfyringshandtak (avfyringshandtaket – avfyringhandtak – avfyringshandtakene/avfyringshandtaka) (teknikk) avfyringsmekanisme s (m) (avfyringsmekanismen – avfyringsmekanismer – avfyringsmekanismene) (teknikk) avføde v (avføder – avfødte – avfødt) (litterært) bli opphav til; resultere i; føre til; avstedkomme ~ diskusjon; ~ kritikk avføket adj (avføder – avfødte – avfødt) som har føket av avføre v (avfører – avførte – avført) (litterært; gammeldags; refleksivt) ~ seg 1 kle av seg; ta av seg 2 religion ~ seg sin synd omvende seg avførende adj (avførende – avførende) (medisin; farmasi) som fremkaller el. påskynder avføring; purgativ; lakserende ~ middel avføringsmiddel legemiddelet virker ~ avføring s (m/f) (avføringen/avføringa – avføringer – avføringene) (av avføre og -ing ) (fysiologi) 1 det å tømme tarmene gjennom endetarmen; eliminasjon; defakasjon gi ~; ha ~; jeg har ikke hatt ~ på flere dager; har du hatt ~? ha god ~; normal ~; denne vil hjelpe på -en 2 avfallsstoffer som slilles ut gjennom endetarmen; ekskrementer; fekalier; (dagligtale) bæsj hard ~; tynn ~; han har helt normal ~; han sa til legen at han hadde hatt blod i -en avføringsbakterie s (m) (avføringsbakterien – avføringsbakterier – avføringsbakteriene) (biologi) mikroskopisk organisme som fins i avføring avføringsmiddel s (n) (avføringsmiddelet/avføringsmidlet – avføringsmidler/avføringsmiddel – avføringsmidlene/avføringsmidla) (medisin; farmasi) avførende middel; laksativ; laksermiddel; purgativ avføringspille s (m/f) (avføringspillen/avføringspilla – avføringspiller – avføringspillene) (medisin; farmasi) pille som fremkaller el. påskynder avføring; pille med purgativ el. lakserende virkning ta en ~ avføringsprøve s (m/f) (avføringsprøven/avføringsprøva – avføringsprøver – avføringsprøvene) (medisin) undersøkelse av tre -r avføringstrang s (m) (avføringstrangen – avføringstranger – avføringstrangene) (fysiologi) trang til å gå på do for å bæsje avgang s (m) (avgangen – avganger – avgangene) (fra norrønt afganga «bortgang, digresjon») 1 det å dra el. gå fra et stoppested etc.; avreise; (jf. ankomst) 2 (sjøfart) skipsavgang daglige -er til København 3 (luftfart) flyavgang før ~ 4 (formelt) det å slutte på en skole, i en stilling el. et verv; fratredelse elevenes ~ (se avgangselev) statsrådens ~ 5 reduksjon i antall 6 utslipp 7 (handel) avsetning; salg ha god ~ (jf. omsetning)
avgangsbeløp s (n) (avgangsbeløpet – avgangsbeløp – avgangsbeløpa/avgangsbeløpene) (økonomi) avgangsdag s (m) (avgangsdagen – avgangsdager – avgangsdagene) avreisedag avgangsdato s (m) (avreisedatoen – avreisedatoer – avreisedatoene) avreisedato avgangseksamen s (m) (avgangseksamenen – avgangseksamener – avgangseksamenene) (skole) avsluttende eksamen avgangselev s (m) (avgangseleven – avgangselever – avgangselevene) (skole) elev som skal avslutte skolegangen og ta avsluttende eksamen fest for årets -er (jf. avgangsstudent) avgangserklæring s (m/f) (avgangserklæringen/avgangserklæringa – avgangserklæringer – avgangserklæringene) avgangsettersyn s (n) (avgangsettersynet – avgangsettersyn/avgangsettersyner – avgangsettersyna/avgangsettersynene) avgangsflagg s (n) (avgangsflagget – avgangsflagg – avgangsflaggene/avgangsflagga) avgangshall s (m) (avgangshallen – avgangshaller – avgangshallene) (luftfart; jernbane) stor hall el. sal som de reisende befinner seg i når de skal sjekke inn el. kjøpe billett; (jf. ankomsthall) avgangshavn s (m/f) (avgangshavnen/avgangshavna – avgangshavner – avgangshavnene/avgangshavna) el. avgangshamn (avgangshamnen/avgangshamna – avgangshamner – avgangshamnene/avgangshamna) (sjøfart) havn som fartøy avgår fra ~ og ankomsthavn avgangsklasse s (m/f) (avgangsklassen/avgangsklassa – avgangsklasser – avgangsklassene) (skole) gå i -en avgangskontor s (n) (avgangskontoret – avgangskontor/avgangskontorer – avgangskontora/avgangskontorene) (post) avgangskort s (n) (avgangskortet – avgangskort – avgangskorta/avgangskortene) avgangskull s (n) (avgangskullet – avgangskull – avgangskulla/avgangskullene) (skole) kull av avgangselever årets ~ årets avgangselever; elevene som slutter på skolen i år (etter endt normert utdanningsløp) avgangsliste s (m/f) (avgangslisten/avgangslista – avgangslister – avgangslistene) (på skjerm e.l.) liste som viser (forventede) avganger -n viser forventet avgang for bussen avgangsmelding s (m/f) (avgangsmeldingen/avgangsmeldinga – avgangsmeldinger – avgangsmeldingene) (sjøfart) melding om (forventet) avgang ankomst- og ~ avgangsmengde s (m) (avgangsmengden – avgangsmengder – avgangsmengdene) avgangsordre s (m) (avgangsordren – avgangsordrer – avgangsordrene) (sjøfart) avgangsperrong s (m) (avgangsperrongen – avgangsperronger – avgangsperrongene) (jernbane) plattform el. spor som tog avgår fra; (jf. ankomstperrong; avgangssted)
Bokstaven A 265
avgangsprøve
avgangsprøve s (m/f) (avgangsprøven/avgangsprøva – avgangsprøver – avgangsprøvene) (skole) avsluttende prøve for elever som skal slutte ved en skole avgangsrubrikk s (m) (avgangsrubrikken – avgangsrubrikker – avgangsrubrikkene) avgangsseddel s (m) (avgangsseddelen – avgangssedler – avgangssedlene) avgangssignal s (n) (avgangssignalet – avgangssignaler/avgangssignal – avgangssignalene/avgangssignala) 1 (jernbane) utkjørsignal gi ~ 2 (sjøfart) ombordkallingssignal 3 flaggsignal avgangssortering s (m/f) (avgangssorteringen/avgangssorteringa – avgangssorteringer – avgangssorteringene) avgangsspor s (n) (avgangssporet – avgangsspor – avgangssporene/avgangsspora) (jernbane) spor som tog avgår fra; avgangsperrong; (jf. ankomstperrong) avgangssporgruppe s (m/f) (avgangssporgruppen/avgangssporgruppa – avgangssporgrupper – avgangssporgruppene) (jernbane) avgangsstasjon s (m) (avgangsstasjonen – avgangsstasjoner – avgangsstasjonene) (jernbane) stasjon som tog avgår fra; (jf. avgangshavn) avgangssted s (n) (avgangsstedet – avgangssteder – avgangsstedene) (sjøfart) sted som båt, skip el. ferge avgår fra ~ for fergene til øyene i Oslofjorden avgangsstudent s (m) (avgangsstudenten – avgangsstudenter – avgangsstudentene) (skole; universitet) student som skal avslutte studiene og gå opp til avsluttende eksamen: (jf. avgangselev; avgangskull) avgangstavle s (m/f) (avgangstavlen/avgangstavla – avgangstavler – avgangstavlene) (luftfart; jernbane; på rutebilstasjon) tavle el. skjerm med opplysninger om avganger og avgangstider; (jf. ankomsttavle; avgangsliste; ruteoppslag) avgangstestimonium s (n) (avgangstestimoniet – avgangstestimonier – avgangstestimoniene/avgangstestimonia) (skole; universitet) avgangsvitnemål; avgangsvitnesbyrd avgangstid s (m/f) (avgangstiden/avgangstida – avgangstider – avgangstidene) (luftfart; jernbane; sjøfart; kollektivtransport) tidspunkt for avgang antatt ~ for tog til Trondheim (se også ankomsttid) avgangstillatelse s (m) (avgangstillatelsen – avgangstillatelser – avgangstillatelsene) avgangsvederlag s (n) (avgangsvederlaget – avgangsvederlag – avgangsvederlaga/avgangsvederlagene) (jus; økonomi) vederlag som agenten i henhold til agenturavtalen har krav på når denne opphører avgangsvitnemål s (n) (avgangsvitnemålet – avgangsvitnemål – avgangsvitnemålene/avgangsvitnemåla) (skole; universitet) avgangsvitnesbyrd; (se også vitnemål) avgangsvitnesbyrd s (n) (avgangsvitnesbyrdet – avgangsvitnesbyrd – avgangsvitnesbyrdene/avgangsvitnesbyrda) (skole; universitet) avgangsvitnemål avgarve v (avgarver – avgarvet/avgarva – avgarvet/avgarva) (gammeldags) gi en kraftig overhaling
266 Den store norske bokmålsordboka
avgass s (m) (avgassen – avgasser – avgassene) (fra
tysk Abgas ) (maskinteknikk) gass fra forbrenningsprosesser; eksos avgassbestemmelse s (m) (avgassbestemmelsen – avgassbestemmelser – avgassbestemmelsene) (politikk; jus) bestemmelse som regulerer mengden av avgass(er) som kan slippes ut i atmosfæren bilprodusentene må etterleve EUs -r avgasse v (avgasser – avgasset/avgassa – avgasset/avgassa) (kjemi) fjerne avgass avgassing s (m/f) (avgassingen/avgassinga – avgassinger – avgassingene) (kjemi) det å avgasse(s) avgasskanal s (m) (avgasskanalen – avgasskanaler – avgasskanalene) (maskinteknikk) kanal som leder avgass bort fra forbrenningsmotor el. forbrenningsprodukter; (jf. avgassrør) avgasskontroll s (m) (avgasskontrollen – avgasskontroller – avgasskontrollene) (maskinteknikk) ~ på biler avgasskrav s (n) (avgasskravet – avgasskrav – avgasskravene/avgasskrava) (politikk; teknikk) krav som stilles til kjøretøyer mht. utslipp av avgasser skjerpede ~ til personbiler avgassmåling s (m/f) (avgassmålingen/avgassmålinga – avgassmålinger – avgassmålingene) (teknikk) måling av avgasser avgassrensing s (m/f) (avgassrensingen/avgassrensinga – avgassrensinger – avgassrensingene) (teknikk) rensing av avgasser avgassrør s (n) (avgassrøret – avgassrør – avgassrørene/ avgassrøra) (maskinteknikk) rør som leder avgass bort fra forbrenningsmotor el. forbrenningsprodukter; (jf. avgasskanal) avgasstemperatur s (m) (avgasstemperaturen – avgasstemperaturer – avgasstemperaturene) (luftfart) avgassutslipp s (n) (avgassutslippet – avgassutslipp – avgassutslippene/avgassutslippa) el. avgassutslepp (avgassutsleppet – avgassutslepp – avgassutsleppene/avgassutsleppa) (maskinteknikk) utslipp av avgasser el. eksos avgi v (avgir – avga/avgav – avgitt) 1 komme med ~ en rapport; ~ en betenkning (om utvalg) ~ en erklæring; ~ en forpliktende erklæring (jus, for politi etc.) ~ en forklaring; ~ falsk forklaring 2 levere fra seg 3 (om varme, røyk etc.) gi fra seg; sende ut; utskille; utvikle ~ varme; batteriet kan ~ 100 watt 4 (kjemi) utskille ~ gass 5 (militærvesen; om mannskap) sende ut til vakttjeneste etc. 6 (politikk) avstå ~ territorium 7 (politikk) gi ~ stemme ved valg stemme ved valg de -tte stemmene; 60 % av de -tte stemmene avgift s (m/f) (avgiften/avgifta – avgifter – avgiftene) (fra norrønt afgipt «avlat, tilgivelse») (økonomi) 1 beløp som skal betales til stat el. kommune; skatt forbruks~; toll~; legge ~ på noe; oppkreve (, kreve inn) -er; skatter og -er 2 gebyr lisens~; eksport~ (se arbeidsgiveravgift; arveavgift; bompenger; broavgift; ekstraavgift; forpakt-
avgiftsmidler
ningsavgift; hundeavgift; kanalavgift; kranavgift; kursavgift; landingsavgift; leiravgift; lisensavgift; losavgift; merverdiavgift; motorvognavgift; omsetningsavgift; parkeringsavgift; teleksavgift; veiavgift) avgifte v (avgifter – avgiftet/avgifta – avgiftet/avgifta) (kjemi; medisin) fjerne giftstoffer (fra noe); rense for gift avgiftning s (m/f) (avgiftningen/avgiftninga – avgiftninger – avgiftningene) el. avgifting (avgiftingen/avgiftinga – avgiftinger – avgiftingene) (kjemi; medisin etc.) det å avgifte(s) avgiftningsanlegg s (n) (avgiftningsanlegget – avgiftningsanlegg – avgiftningsanleggene/avgiftningsanlegga) el. avgiftingsanlegg (avgiftingsanlegget – avgiftingsanlegg – avgiftingsanleggene/avgiftingsanlegga) (teknikk) anlegg for avgiftning avgiftningsklinikk s (m) (avgiftningsklinikken – avgiftningsklinikker – avgiftningsklinikkene) (medisin) klinikk som tilbyr behandling for avrusing og rusavhengighet avgiftningssentral s (m) (avgiftningssentralen – avgiftningssentraler – avgiftningssentralene) 1 (medisin) sted som tilbyr behandling for avrusing og rusavhengighet 2 (anatomi) sted der organisme kvitter seg med avfallsstoffer leveren er kroppens ~ avgiftningsstasjon s (m) (avgiftningsstasjonen – avgiftningsstasjoner – avgiftningsstasjonene) 1 (teknikk) anlegg der noe avgiftes ~ for skjell 2 (anatomi; dagligtale) organ som fjerner giftstoffer leveren er kroppens ~ avgiftsbelagt adj (avgiftsbelagt – avgiftsbelagte) 1 (toll) tollbelagt; tollpliktig 2 (handel) -e varer varer som det er toll på; (jf. tollbelagt og ubeskattet) avgiftsbelaste v (avgiftsbelaster – avgiftsbelasta/avgiftsbelastet – avgiftsbelasta/avgiftsbelastet) (økonomi) belaste med avgift avgiftsbelastning s (m/f) (avgiftsbelastningen/avgiftsbelastninga – avgiftsbelastninger – avgiftsbelastningene) (økonomi) det å belaste(s) med avgift avgiftsbelegge v (avgiftsbelegger – avgiftsbela – avgiftsbelagt) (økonomi) legge avgift på avgiftsbelegging s (m/f) (avgiftsbeleggingen/avgiftsbelegginga – avgiftsbelegginger – avgiftsbeleggingene) (økonomi) det å legge(s) avgift på avgiftsberegning s (m/f) (avgiftsberegningen/avgiftsberegninga – avgiftsberegninger – avgiftsberegningene) (økonomi) beregning av avgift avgiftsbortfall s (n) (avgiftsbortfallet – avgiftsbortfall – avgiftsbortfalla/avgiftsbortfallene) (økonomi) bortfall av avgift avgiftsbyrde s (m) (avgiftsbyrden – avgiftsbyrder – avgiftsbyrdene) (økonomi) avgiftsdirektorat s (n) (avgiftsdirektoratet – avgiftsdirektorat/avgiftsdirektorater – avgiftsdirektorata/avgiftsdirektoratene) (politikk; økonomi) (i bestemt form) Toll- og avgiftsdirektoratet
avgiftsendring s (m/f) (avgiftsendringen/avgiftsendringa – avgiftsendringer – avgiftsendringene) (økonomi) endring i avgift(er) avgiftsflyktning s (m) (avgiftsflyktningen – avgiftsflyktninger – avgiftsflyktningene) (handel) person som kjøper noe i et annet land for å unngå avgifter; (jf. skatteflyktning) avgiftsforhøyelse s (m) (avgiftsforhøyelsen – avgiftsforhøyelser – avgiftsforhøyelsene) (økonomi) forhøyelse av avgift(er); avgiftsøkning avgiftsforslag s (n) (avgiftsforslaget – avgiftsforslag – avgiftsforslaga/avgiftsforslagene) forslag til avgift(er) avgiftsfradrag s (n) (avgiftsfradraget – avgiftsfradrag – avgiftsfradraga/avgiftsfradragene) (økonomi) avgiftsfri adj (avgiftsfritt – avgiftsfrie) (økonomi; politikk) toll- og ~ innførsel avgiftsfrihet s (m/f) (avgiftsfriheten/avgiftsfriheta – avgiftsfriheter – avgiftsfrihetene) (økonomi; politikk) det at det ikke skal betales avgift; (se tollfrihet) avgiftsfritak s (n) (avgiftsfritaket – avgiftsfritak – avgiftsfritakene/avgiftsfritaka) (politikk; toll) søke om ~ avgiftsfritaking s (m/f) (avgiftsfritakingen/avgiftsfritakinga – avgiftsfritakinger – avgiftsfritingene) el. avgiftsfritaing (arbeidsfritaingen/arbeidsfritainga – arbeidsfritainger – arbeidsfritaingene) (økonomi) det å frita(s) for avgift(er) avgiftsgodtgjørelse s (m) (avgiftsgodtgjørelsen – avgiftsgodtgjørelser – avgiftsgodtgjørelsene) el. avgiftsgodtgjøring (m/f) (avgiftsgodtgjøringen/avgiftsgodtgjøringa – avgiftsgodtgjøringer – avgiftsgodtgjøringene) (økonomi) avgiftsgrunnlag s (n) (avgiftsgrunnlaget – avgiftsgrunnlag – avgiftsgrunnlagene/avgiftsgrunnlaga) (toll) avgiftshopp s (n) (avgiftshoppet – avgiftshopp – avgiftshoppa/avgiftshoppene) (økonomi) avgiftsinnkreving s (m/f) (avgiftsinnkrevingen/avgiftsinnkrevinga – avgiftsinnkrevinger – avgiftsinnkrevingene) (økonomi; toll) avgiftsinntekt s (m/f) (avgiftsinntekten/avgiftsinntekta – avgiftsinntekter – avgiftsinntektene) (økonomi) avgiftsklasse s (m/f) (avgiftsklassen/avgiftsklassa – avgiftsklasser – avgiftsklassene) (økonomi) avgiftskontroll s (m) (avgiftskontrollen – avgiftskontroller – avgiftskontrollene) avgiftslager s (n) (avgiftslageret – avgiftslagre/avgiftslager – avgiftslagrene/avgiftslagra) (toll) avgiftslegging s (m/f) (avgiftsleggingen/avgiftslegginga – avgiftslegginger – avgiftsleggingene) (økonomi) avgiftslette s (m) (avgiftsletten – avgiftsletter – avgiftslettene) (økonomi) avgiftslettelse avgiftslettelse s (m) (avgiftslettelsen – avgiftslettelser – avgiftslettelsene) (økonomi) avgiftslette innføre -r på noen varer avgiftsmessig adj (avgiftsmessig – avgiftsmessige) (økonomi) som gjelder avgifter avgiftsmidler s (m) (avgiftsmidler – avgiftsmidlene)
Bokstaven A 267
avgiftsmåling
avgiftsmåling s (m/f) (avgiftsmålingen/avgiftsmålinga – avgiftsmålinger – avgiftsmålingene) (oljeindustri) avgiftsnedsettelse s (m) (avgiftsnedsettelsen – avgiftsnedsettelser – avgiftsnedsettelsene) (økonomi) nedsettelse av avgifter; avgiftsreduksjon avgiftsnivå s (n) (avgiftsnivået – avgiftsnivå/avgiftsnivåer – avgiftsnivåa/avgiftsnivåene) (økonomi) nivå på avgifter et høyt ~ avgiftsobjekt s (n) (avgiftsobjektet – avgiftsobjekt/avgiftsobjekter – avgiftsobjekta/avgiftsobjektene) (økonomi; jus) avgiftsordning s (m/f) (avgiftsordningen/avgiftsordninga – avgiftsordninger – avgiftsordningene) (økonomi) ordning som gjelder avgift(er) avgiftsplikt s (m/f) (avgiftsplikten/avgiftsplikta – avgiftsplikter – avgiftspliktene) (økonomi; toll) det at man må betale avgift avgiftspliktig adj (avgiftspliktig – avgiftspliktige) som er pliktig til å betale avgift avgiftspolitikk s (m) (avgiftspolitikken – avgiftspolitikker – avgiftspolitikkene) (politikk) avgiftspåslag s (n) (avgiftspåslaget – avgiftspåslag – avgiftspåslaga/avgiftspåslagene) (økonomi) avgiftsforhøyelse avgiftsreduksjon s (m) (avgiftsreduksjonen – avgiftsreduksjoner – avgiftsreduksjonene) (økonomi) reduksjon av avgift(er); avgiftsnedsettelse avgiftsregel s (m) (avgiftsregelen – avgiftsregler – avgiftsreglene) (økonomi) avgiftsregnskap s (n) (avgiftsregnskapet – avgiftsregnskap/avgiftsregnskaper – avgiftsregnskapa/avgiftsregnskapene) (økonomi; bokføring) avgiftsrepresentant s (m) (avgiftsrepresentanten – avgiftsrepresentanter – avgiftsrepresentantene) (toll) avgiftssak s (m/f) (avgiftssaken/avgiftssaka – avgiftssaker – avgiftssakene) avgiftssats s (m) (avgiftssatsen – avgiftssatser – avgiftssatsene) (økonomi; politikk; især i flertall) øke (, redusere) -ene; høye -er avgiftssjokk s (n) (avgiftssjokket – avgiftssjokk – avgiftssjokka/avgiftssjokkene) (økonomi; dagligtale) avgiftssystem s (n) (avgiftssystemet – avgiftssystem/avgiftssystemer – avgiftssystema/avgiftssystemene) (politikk; økonomi) avgiftstrinn s (n) (avgiftstrinnet – avgiftstrinn – avgiftstrinna/avgiftstrinnene) avgiftstype s (m) (avgiftstypen – avgiftstyper – avgiftstypene) avgiftsunndragelse s (m) (avgiftsunndragelsen – avgiftsunndragelser – avgiftsunndragelsene) avgiftsvedtak s (n) (avgiftsvedtaket – avgiftsvedtak – avgiftsvedtaka/avgiftsvedtakene) avgiftsøkning s (m/f) (avgiftsøkningen/avgiftsøkninga – avgiftsøkninger – avgiftsøkningene) el. avgiftsøking (avgiftsøkingen/avgiftsøkinga – avgiftsøkinger – avgiftsøkingene) (politikk; økonomi) partiet tar til orde for en ~ på …
268 Den store norske bokmålsordboka
avgivelse s (m) (avgivelsen – avgivelser – avgivelsene)
(teknikk) 1 det å avgi 2 det som avgis varme~; dette sikrer en effektiv varme~ 3 (politikk) ~ av stemmer (se også avgi 3) avgivende adj (avgivende – avgivende) avgjeld adj (avgjeldt – avgjelde) (landbruk; om melkedyr) som ikke melker avgjelde v (avgjelder – avgjeldet/avgjelda – avgjeldet/ avgjelda) (landbruk) få melkedyr til å slutte å melke avgjerd s (m/f) (avgjerden/avgjerda – avgjerder – avgjerdene) el. avgjersle (avgjerslen/avgjersla – avgjersler – avgjerslene) avgjørelse I avgjort adj (avgjort – avgjorte) (perf. part. av avgjøre ) 1 klar; utvilsom det virker derfor ~ at … 2 (om avgjørelse, beslutning, vedtak etc) som er gått i orden el. besluttet; fastslått; oppgjort ingenting er ~ ennå; saken er opp- og ~ det følger av seg selv at; (se også avgjøre) 3 merkbar; tydelig en ~ bedring II avgjort adv utvilsomt ja, ~! hun har det ~ bedre nå; hun ser ~ syk ut; han er ~ dyktig; han har ~ rett avgjør s (n) (avgjøret – avgjør – avgjørene/avgjøra) (verbalsubstantiv av avgjøre ) (sjelden) avgjørelse avgjørbar adj (avgjørbart – avgjørbare) (matematikk) som kan avgjøres avgjørbarhet s (m/f) (avgjørbarheten/avgjørbarheta – avgjørbarheter – avgjørbarhetene) (matematikk) det at noe kan avgjøres avgjøre v (avgjør – avgjorde – avgjort) (av av og gjøre ) 1 beslutte; bestemme; fastsette dette vil jeg ~ på et senere tidspunkt 2 bringe klarhet i; fastslå ~ på avstand; det er vanskelig å ~ på avstand 3 bli klok på; forstå 4 (også jus; om rettsavgjørelse, tvist, spørsmål etc.) felle dom; dømme; løse ~ et spørsmål; ~ et erstatningskrav; det kan vi ~ senere; det skal han ~; det må du ~ selv; ~ noe i minnelighet; vente med å ~ det; det lar seg ikke ~ om …; det er avgjort at hun kommer; det er (så godt som) avgjort at; men dermed er det ikke avgjort at; men dermed er ikke alt avgjort; ingenting er avgjort ennå; det avgjør saken; og dermed er den saken avgjort; dette ~ saken for godt (se også I avgjort) avgjørelse s (m) (avgjørelsen – avgjørelser – avgjørelsene) (verbalsubstantiv av avgjøre og -else ) 1 det å avgjøre(s) 2 beslutning; bestemmelse; vedtak endelig ~ USA kongressens ~; stå foran en vanskelig ~; treffe en ~ av stor betydning for fremtiden 2 (også jus; om rettsavgjørelse, tvist, spørsmål etc.) dom en rettslig ~; -n faller i dag; forelegge en sak til ~; fremtvinge en ~; la det komme til en rettslig ~; komme til en ~; ~ ved voldgift; ta (,treffe) en ~; ta raske -r; det å treffe (,ta) -er (se domsavgjørelse; prinsippavgjørelse; rettsavgjørelse) avgjørelsesgrunn s (m) (avgjørelsesgrunnen – avgjørelsesgrunner – avgjørelsesgrunnene) (jus etc.) grunn til av-
avgrensningsområde
gjørelse
avgjørelsesmyndighet s (m/f) (avgjørelsesmyndighe-
ten/avgjørelsesmyndigheta – avgjørelsesmyndigheter – avgjørelsesmyndighetene) avgjørelsesprosedyre s (m) (avgjørelsesprosedyren – avgjørelsesprosedyrer – avgjørelsesprosedyrene) avgjørelsesprosess s (m) (avgjørelsesprosessen – avgjørelsesprosesser – avgjørelsesprosessene) prosess der det blir fattet en avgjørelse I avgjørende adj (avgjørende – avgjørende) (presens part. av avgjøre ) 1 svært viktig; bestemmende; definitiv; fellende; utslagsgivende ~ begivenhet; den ~ faktor; den ~ fase; det ~ ord; ~ prøve; spille en ~ rolle; det ~ øyeblikk; av ~ betydning; være av ~ betydning; lagarbeid er (av) helt ~ (betydning); en sak av ~ betydning; være av ~ betydning for; være ~ for; være ~ for meg; det ~ for meg var …; ~ grunner; de ~ grunnene for dette var …; det ~ ord; i det ~ øyeblikk 2 overbevisende ~ bevis; ~ beviser mot ham; komme med ~ bevis for at 3 endelig ~ svar; ta det -e skrittet II avgjørende adv avglans s (m) (avglansen – avglanser – avglansene) (fra tysk Abglanz ) 1 (svakt) gjenskinn 2 (overført) svakt minne; noe som minner om noe annet; reminisens; (se minne) avglasse v (avglasser – avglasset/avglassa – avglasset/ avglassa) (etter tysk entglasen ) (teknikk) gjøre matt; matte avglassing s (m/f) (avglassingen/avglassinga – avglassinger – avglassingene) (teknikk) det å avglasse(s); matting avglemt adj (avglemt – avglemte) el. avglømt (avglømt – avglømte) gjenglemt avgnagd adj (avgnagd – avgnagde) som er gnagd av el. som det er blitt gnagd på et ~ ben avgnidd adj (avgnidd – avgnidde) som er gnidd av ~ trykksverte avgrade v (avgrader – avgradet/avgrada – avgradet/avgrada) (teknikk; rørlegging) fjerne grader i snittflate ved hjelpe av en avgrader avgrader s (m) (avgraderen – avgradere – avgraderne) (rørlegging; teknikk) instrument som fjerner grader i snittflate; brosj avgradere v (avgraderer – avgraderte – avgradert) (om dokument, sak etc.) fjerne gradering el. hemmeligstempling; (jf. nedgradere) avgrate v (avgrater – avgratet/avgrata – avgratet/avgrata) se grat 1 avgrene v (avgrener – avgrenet/avgrena/avgrente – avgrenet/avgrena/avgrent) el. avgreine (avgreiner – avgreinet/avgreina/avgreinte – avgreinet/avgreina/avgreint) 1 (skogbruk) hugge grenene av 2 (refleksivt) ~ seg forgrene seg; dele seg i grener avgrening s (m/f) (avgreningen/avgreninga – avgreninger – avgreningene) el. avgreining (avgreiningen/av-
greininga – avgreininger – avgreiningene) arm avgreningsboks s (m) (avgreningsboksen – avgreningsbokser – avgreningsboksene) el. avgreiningsboks (avgreiningsboksen – avgreiningsbokser – avgreiningsboksene) (teknikk) avgreningsisolator s (m) (avgreningsisolatoren – avgreningsisolatorer – avgreningsisolatorene) el. avgreiningsisolator (avgreiningsisolatoren – avgreiningsisolatorer – avgreiningsisolatorene) (teknikk) avgreningsmuffe s (m/f) (avgreningsmuffen/avgreningsmuffa – avgreningsmuffer – avgreningsmuffene) el. avgreiningsmuffe (avgreiningsmuffen/avgreiningsmuffa – avgreiningsmuffer – avgreiningsmuffene) (teknikk) avgreningspunkt s (n) (avgreningspunktet – avgreningspunkt/avgreningspunkter – avgreningspunktene/avgeeningspunkta) el. avgreiningspunkt (avgreiningspunktet – avgreiningspunkt/avgreiningspunkter – avgreiningspunktene/avgreiningspunkta) (jernbane) avgrense v (avgrenser – avgrenset/avgrensa – avgrenset/ avgrensa) 1 bestemme, sette el. være grense for; demarkere et gjerde -r eiendommen 2 (overført) definere det er vanskelig å ~ dette emnet 3 (overført) skille ut med grenser; begrense; definere ~ gruppene 4 (refleksivt) ~ seg begrense seg avgrenset adj (avgrenset – avgrensede/avgrensete) el. avgrensa (avgrensa – avgrensa) 1 som er skilt ut med grenser; begrenset; demarkert 2 (språkvitenskap) ~ individ ting som er forstått som et avgrenset eksemplar, og som dermed kan telles 3 (overført) skarpt -t; ordnet i skarpt -de grupper avgrensning s (m/f) (avgrensningen/avgrensninga – avgrensninger – avgrensningene) el. avgrensing (avgrensingen/avgrensinga – avgrensinger – avgrensingene) 1 det å avgrense; demarkasjon 2 (språkvitenskap) det at en entitet oppfattes å ha grenser 3 (overført) definisjon avgrensningsboring s (m/f) (avgrensningsboringen/avgrensningsboringa – avgrensningsboringer – avgrensningsboringene) el. avgrensingsboring (avgrensingsboringen/avgrensingsboringa – avgrensingsboringer – avgrensingsboringene) avgrensningshull s (n) (avgrensningshullet – avgrensningshull/avgrensningshuller – avgrensningshullene/avgrensningshulla) el. avgrensingshull (avgrensingshullet – avgrensingshull/avgrensingshuller – avgrensingshullene/avgrensingshulla) el. avgrensningshol (avgrensningsholet – avgrensningshol – avgrensingsholene/ avgrensningshola) el. avgrensingshol (avgrensingsholet – avgrensingshol – avgrensingsholene/avgrensingshola) (teknikk) avgrensningsområde s (n) (avgrensningsområdet – avgrensningsområder – avgrensningsområda/avgrensningsområdene) el. avgrensingsområde (avgrensingsområdet – avgrensingsområder – avgrensingsområda/avgrensingsområdene)
Bokstaven A 269
avgrensningsproblem
avgrensningsproblem s (n) (avgrensningsproblemet – avgrensningsproblem/avgrensningsproblemer – avgrensningsproblema/avgrensningsproblemene) el. avgrensingsproblem (avgrensingsproblemet – avgrensingsproblem/avgrensingsproblemer – avgrensingsproblema/avgrensingsproblemene) avgrunn s (m) (avgrunnen – avgrunner – avgrunnene) (fra middelnedertysk afgrund ) 1 voldsomt stup; brådyp; gjel; (også overført) en ~ av elendighet; en ~ av fortvilelse 2 (overført) stor el. uoverkommelig avstand el. forskjell det er en ~ mellom dem de står langt fra hverandre; en ~ 3 (overført) fordervelse; helvete; nød; undergang (overført; i uttrykket) stå på -ens rand befinne seg i en situasjon der alt ser håpløst ut; stå på kanten av stupet avgrunnsbred adj (avgrunnsbredt – avgrunnsbrede) el. avgrunnsbrei (avgrunnsbreit – avgrunnsbreie) avgrunnsbunn s (m) (avgrunnsbunnen – avgrunnsbunner – avgrunnsbunnene) el. avgrunnsbotn (avgrunnsbotnen – avgrunnsbotner – avgrunnsbotnene) avgrunnsdyp adj (avgrunnsdypt – avgrunnsdype) el. avgrunnsdjup (avgrunnsdjupt – avgrunnsdjupe) bunnløs ~ sorg dyp sorg avgrunnsgap s (n) (avgrunnsgapet – avgrunnsgap – avgrunnsgapene/avgrunnsgapa) stor kløft avgrunnsmakt s (m/f) (avgrunnsmakten/avgrunnsmakta – avgrunnsmakter – avgrunnsmaktene) (bibelsk) i flertall -ene maktene som representerer undergang, død og ondskap, som står i et motsetningsforhold til Gud; det onde; Djevelen avgrunnsmørk adj (avgrunnsmørkt – avgrunnsmørke) som er mørk som en avgrunn befinne seg i et ~ avgrunnsrand s (m/f) (avgrunnsranden/avgrunnsranda – avgrunnsrender – avgrunnsrendene) avgrunnssort adj (avgrunnssort – avgrunnssorte) avgrunnssvart adj (avgrunnssvart – avgrunnssvarte) svart som i en avgrunn avgrøde s (m/f) (avgrøden/avgrøda – avgrøder – avgrødene) 1 (landbruk; litterært) høstutbytte; grøde; avling 2 (litterært) verdifullt utbytte; grøde gi ~ bære frukter avgrøfte v (avgrøfter – avgrøftet/avgrøfta – avgrøftet/ avgrøfta) drenere avgud s (m) (avguden – avguder – avgudene) 1 (religion) gud som ikke anerkjennes i en bestemt religion; falsk gud tilbe (, dyrke) -er 2 (religion) avgudsbilde; gudebilde; idol 3 (overført) noe som man holder svært mye av; fetisj penger er -en hans avguderi s (n) (avguderiet – avguderi/avguderier – avguderia/avguderiene) (religion; også overført) det å dyrke avguder; avgudsdyrkelse; idolatri drive ~ med avguderisk adj (avguderisk – avguderiske) (litterært) avgudsalter s (n) (avgudsalteret/avgudsaltret – avgudsalter/avgudsaltre – avgudsaltrene/avgudsaltra) (religion) reise et ~ avgudsbilde s (n) (avgudsbildet – avgudsbilder – avgudsbildene/avgudsbilda) (religion) bilde som fremstil-
270 Den store norske bokmålsordboka
ler en avgud
avgudsdyrkelse s (m) (avgudsdyrkelsen – avgudsdyr-
kelser – avgudsdyrkelsene) el. avgudsdyrking (avgudsdyrkingen/avgudsdyrkinga – avgudsdyrkinger – avgudsdyrkingene) (m/f) 1 (religion) tilbedelse av avguder, dvs falske el. hedenske guder; avguderi; idolatri 2 (overført) dyrkelse av noe som står i motstrid med hva som er den alminnelig mening om hva som bør være gjenstand for dyrkelse avgudsdyrker s (m) (avgudsdyrkeren – avgudsdyrkere – avgudsdyrkerne) (religion) person som dyrker avguder avgudsoffer s (n) (avgudsofferet – avgudsoffer/avgudsofre – avgudsofra/avgudsofrene) (religion) avgudsprest s (m) (avgudspresten – avgudsprester – avgudsprestene) (religion) avgudstempel s (n) (avgudstempelet/avgudstemplet – avgudstempler/avgudstempel – avgudstemplene/avgudstempla) (religion) tempel for dyrkelse av avguder avgudstjener s (m) (avgudstjeneren – avgudstjenere – avgudstjenerne) (religion) person som tjener avguder avgudstro s (m/f) (avgudstroen/avgudstroa – avgudstroer – avgudstroene) (religion) tro på avguder avgå v (avgår – avgikk – avgått) 1 gå (fra) ~ fra Oslo; ~ herfra; ~ til; ankomne og -tte skip 2 (fra stilling, verv, posisjon etc.) forlate noe ministeren avgikk på dagen (i uttrykket) ~ ved døden dø avgående adj (avgående – avgående) 1 som avgår ~ tog 2 (om avgang fra stilling, verv, posisjon etc.) som forlater noe den ~ arbeiderpartiregjeringen avgåing s (m/f) (avgåingen/avgåinga – avgåinger – avgåingene) det å avgå av gårde adv el. av garde av sted; bort bussen rullet bedagelig ~; reise ~ avgått adj (avgått – avgåtte) som har falt for aldersgrensen; forhenværende (i uttrykket) ~ ved døden død avhandling s (m/f) (avhandlingen/avhandlinga – avhandlinger – avhandlingene) (litteratur) større skriftlig arbeid av vitenskapelig karakter som behandler et emne vitenskapelig; artikkel; diskurs; dissertasjon ~ om noe; ~ for doktorgraden (jf. doktoravhandling) avhandlingsspråk s (n) (avhandlingsspråket – avhandlingsspråk – avhandlingsspråkene/avhandlingsspråka) (litteratur) avhandlingsstil s (m) (avhandlingsstilen – avhandlingsstiler – avhandlingsstilene) (litteratur) upersonlig, nøktern stil avharske v (avharsker – avharsket/avharska – avharsket/avharska) fjerne harsk smak avhartse v (avhartser – avhartset/avhartsa – avhartset/ avhartsa) (faglig) fjerne harpiks avhaspe v (avhasper – avhaspet/avhaspa – avhaspet/avhaspa) -t silke avhaspet adj (avhaspet – avhaspede/avhaspete) el. avhaspa (avhaspa – avhaspa) avhell s (n) (avhellet – avhell – avhellene/avhella) (sjelden) helling; skråning
avholdende
avhende v (avhender – avhendet/avhenda – avhendet/
avhenda) (fra norrønt afhenda «ta noe ut av hånden el. hendene på noen») 1 (handel) bytte bort; selge 2 overdra; overlate ~ til avhendelig adj (avhendelig – avhendelige) (av avhende og -lig ) (handel) som kan avhendes; omsettelig; salgbar avhendelse s (m) (avhendelsen – avhendelser – avhendelsene) (verbalsubstantiv av avhende og -else ) (handel) salg; omsetning ~ av avhender s (m) (avhenderen – avhendere – avhenderne) (av avhende og -er ) (handel) person som avhender noe; selger avhendes adv el. avhends (dialekt) på en måte som faller unaturlig for hånden; ut fra håndbaken; bakvendt avhending s (m/f) (avhendingen/avhendinga – avhendinger – avhendingene) (verbalsubstantiv av avhende og -ing ) (handel) det å avhende; avhendelse; salg avhenge v (avhenger – avhang – avhengt) (fra tysk abhängen ) (i forbindelsen) ~ av 1 bero på; være avhengig av; forutsette 2 være betinget av; komme an på alt -r av svaret hans; det -r av så mye det kommer an på så mye avhengig adj (avhengig – avhengige) (fra tysk abhängig, av abhängen «være avhengig») 1 som ikke kan greie seg selv; bundet; ufri; (se i uttrykk ndf.) 2 (medisin) medisinavhengig; rusavhengig; (se i uttrykk ndf.) 3 (språkvitenskap) ~ spørresetning spørresetning som er føyd inn i en annen setning ~ struktur struktur som forutsetter en annen struktur (i uttrykket) være ~ av 1 bero på; komme an på; forutsette 2 være henfallen til; være hekta på; behøve; trenge gjensidig ~ av hverandre; du er ~ av meg; jeg er ~ av at du hjelper meg; bli ~ av …; gjøre kontrakten ~ av at han …; være ~ av stoff avhengighet s (m/f) (avhengigheten/avhengigheta – avhengigheter – avhengighetene) (av avhengig og -het ) 1 det å være avhengig av noe(n); uselvstendighet ~ av; gjensidig ~; komme i ~ 2 (medisin) hang; medisinavhengighet ~ av; ~ av sovemedisiner 3 (språkvitenskap) det at en struktur i større el. mindre grad bare kan brukes sammen med en annen struktur avhengighetsforhold s (n) (avhengighetsforholdet – avhengighetsforhold – avhengighetsforholdene/avhengighetsforholda) (også psykologi) relasjon mellom to personer el. størrelser der den ene el. begge ikke kan være uten den andre ~ til; gjensidig ~; leve i gjensidig ~; det gjensidige -et mellom dem; stille i ~ til; stå i ~ til noen; et sterkt ~ avhengighetsform s (m/f) (avhengighetsformen/avhengighetsforma – avhengighetsformer – avhengighetsformene) (språkvitenskap) objektsform avhengighetsfølelse s (m) (avhengighetsfølelsen – avhengighetsfølelser – avhengighetsfølelsene) avhengighetskjensle s (m/f) (avhengighetskjenslen/avhengighetskjensla – avhengighetskjensler – avhengighetskjensler) avhengighetsfølelse
avhengighetsskapende adj (avhengighetsskapende –
avhengighetsskapende) som skaper avhengighet medisinen er ~ avhengighetsteori s (m) (avhengighetsteorien – avhengighetsteorier – avhengighetsteoriene) (politikk etc.) avhenging s (m/f) (avhengingen/avhenginga – avhenginger – avhengingene) avhente v (avhenter – avhenta/avhentet – avhenta/avhentet) (formelt) hente (noe gjenglemt el. noe som er lagt av til en) kofferten kan -s på hittegodskontoret avhenting s (m/f) (avhentingen/avhentinga – avhentinger – avhentingene) (formelt) det å avhente; henting til ~; kofferten ligger hos oss til ~ avhentingskjøp s (n) (avhentingskjøpet – avhentingskjøp – avhentingskjøpa/avhentingskjøpene) (handel) kjøp der varen (av)hentes avhentningssalg s (n) (avhentningssalget – avhentningssalg – avhentningssalga/avhentningssalgene) el. avhentingssalg (avhentingssalget – avhentingssalg – avhentingssalga/avhentingssalgene) (handel) salg der varen (av)hentes avherde v (avherder – avherdet/avherda – avherdet/avherda) (fra tysk abhärten ) 1 (metallurgi) gjøre herdet stål bløtt; utgløde 2 bløtgjøre hardt vann ved fjerning av kalsium- og magnesiumioner; (se herde og utgløde) avherding s (m/f) (avherdingen/avherdinga – avherdinger – avherdingene) 1 (metallurgi) det å gjøre herdet stål bløtt; utgløding 2 bløtgjøring av hardt vann ved fjerning av kalsium- og magnesiumioner; (se herding og utgløding) avhjelp s (m/f) (avhjelpen/avhjelpa – avhjelper – avhjelpene) det å avhjelpe(s) ~ mot avhjelpe v (avhjelper – avhjalp – avhjulpet) 1 råde bot på; bøte; hjelpe ~ en urett; ~ et savn; det kan ikke -s 2 lette; lindre; mildne ~ nød; -nde tiltak avhjelping s (m/f) (avhjelpingen/avhjelpinga – avhjelpinger – avhjelpingene) det å avhjelpe(s) avhjemle v (avhjemler – avhjemlet/avhjemla – avhjemlet/avhjemla) el. avheimle (avheimler – avheimlet/avheimla – avheimlet/avheimla) (jus) avslutte skjønnsforretning avhold s (n) (avholdet – avhold – avholdene/avholda) det å være avholdende; avholdenhet; edruskap; måtehold total~ (se også avholdenhet) avholde v (avholder – avholdt – avholdt) 1 (formelt) la finne sted; arrangere; holde ~ en tilstelning; ~ et møte 2 (få til å) avstå; hindre ~ fra å …; ~ noen fra å gjøre noe 3 (refleksivt) ~ seg fra la noe være; avstå fra ~ seg fra å …; ~ seg fra å si noe; jeg avholdt meg fra å gjøre det avholdelse s (m) (avholdelsen – avholdelser – avholdelsene) det å arrangere el. holde; arrangering avholdende adj (avholdende – avholdende) 1 som avstår fra (sanselig el. materiell) nytelse; edruelig; kysk 3 som ikke vil ta stilling i sak el. ved valg etc.
Bokstaven A 271
avholdenhet
avholdenhet s (m/f) (avholdenheten/avholdenheta – avholdenheter – avholdenhetene) 1 det å være avholdende fra (sanselig el. materiell) nytelse; edruelighet; kyskhet seksuell ~ 2 det å ikke ville ta stilling i sak el. ved valg avholdsarbeid s (n) (avholdsarbeidet – avholdsarbeid/ avholdsarbeider – avholdsarbeida/avholdsarbeidene) arbeid for å fremme avholdssaken avholdsbevegelse s (m) (avholdsbevegelsen – avholdsbevegelser – avholdsbevegelsene) bevegelse som kjemper for å begrense el. forby bruk av alkohol avholdsblad s (n) (avholdsbladet – avholdsblader/avholdsblad – avholdsbladene/avholdsblada) (litteratur) blad som har som formål å begrense el. forby bruk av alkohol; (i bestemt form) Avholdsbladet avholdsdrikk s (m) (avholdsdikken – avholdsdrikker – avholdsdrikkene) avholdsfanatiker s (m) (avholdsfanatikeren – avholdsfanatikere – avholdsfanatikerne) avholdsfanatisme s (m) (avholdsfanatismen – avholdsfanatismer – avholdsfanatismer) det å være fanatisk i sin tro på avholdssaken avholdsfolk s (n) (avholdsfolket – avholdsfolk – avholdsfolkene/avholdsfolka) folk som kjemper for å bgrense el. forby bruk av alkohol avholdsforbund s (n) (avholdsforbundet – avholdsforbund – avholdsforbunda/avholdsforbundene) forbund som kjemper for å begrense el. forby bruk av alkohol avholdsforedrag s (n) (avholdsforedraget – avholdsforedrag – avholdsforedragene/avholdsforedraga) avholdsforening s (m/f) (avholdsforeningen/avholdsforeninga – avholdsforeninger – avholdsforeningene) forening som kjemper for å begrense el. forby bruk av alkohol avholdsgruppe s (m/f) (avholdsgruppen/avholdsgruppa – avholdsgrupper – avholdsgruppene) avholdshotell s (n) (avholdshotellet – avholdshotell/avholdshoteller – avholdshotella/avholdshotellene) avholdskafé s (m) (avholdskaféen/avholdskafeen – avholdskaféer/avholdskafeer – avholdskaféene/avholdskafeene) el. avholdskafe (avholdskafeen – avholdskafeer – avholdskafeene) avholdskvinne s (m/f) (avholdskvinnen/avholdskvinna – avholdskvinner – avholdskvinnene) kvinne som er avholdende fra alkohol; kvinne som som kjemper for å begrense el. forby bruk av alkohol avholdslag s (n) (avholdslaget – avholdslag – avholdslagene/avholdslaga) avholdslinje s (m/f) (avholdslinjen/avholdslinja – avholdslinjer – avholdslinjene) avholdslosje s (m) (avholdslosjen – avholdslosjer – avholdslosjene) avholdsløfte s (n) (avholdsløftet – avholdsløfter – avholdsløftene/avholdsløfta) løfte om å avholde seg fra alkohol avlegge -t avholdsmann s (m) (avholdsmannen – avholdsmenn – avholdsmennene) person som ikke drikker alkohol; av-
272 Den store norske bokmålsordboka
holdsperson; godtemplar; totalist bli (, være) ~ avholdsmerke s (n) (avholdsmerket – avholdsmerker – avholdsmerkene/avholdsmerka) avholdsmøte s (n) (avholdsmøtet – avholdsmøter – avholdsmøtene/avholdsmøta) møte om avholdssaken i en avdeling av avholdsbevegelsen gå på et ~ avholdsorganisasjon s (m) (avholdsorganisasjonen – avholdsorganisasjoner – avholdsorganisasjonene) organisasjon som arbeider for å begrense el. forby bruk av alkohol være medlem av en ~ avholdspolitiker s (m) (avholdspolitikeren – avholdspolitikere – avholdspolitikerne) (politikk) politiker som arbeider for å begrense el. forby bruk av alkohol avholdspolitikk s (m) (avholdspolitikken – avholdspolitikker – avholdspolitikkene) (politikk) politikk som arbeider for å begrense el. forby bruk av alkohol avholdspredikant s (m) (avholdspredikanten – avholdspredikanter – avholdspredikantene) person som prediker avhold fra avhold avholdsprogram s (n) (avholdsprogrammet – avholdsprogram/avholdsprogrammer – avholdsprogramma/avholdsprogrammene) program som arbeider for å begrense el. forby bruk av alkohol avholdsrørsle s (m/f) (avholdsrørslen/avholdsrørsla – avholdsrørsler – avholdsrørslene) avholdsbevegelse avholdssak s (m/f) (avholdssaken/avholdssaka – avholdssaker – avholdssakene) (i bestemt form) -en arbeid for å begrense el. forby bruk av alkohol kjempe for -en avholdsselskap s (n) (avholdsselskapet – avholdsselskap/avholdsselskaper – avholdsselskapa/avholdsselskapene) avholdsøl s (n) (avholdsølet – avholdsøl – avholdsølene/avholdsøla) alkoholfritt øl avholdt adj (avholdt – avholdte) (perf. part. av holde av ) godt likt; kjær; populær ~ av; ikke ~; en ~ slektning; hun er meget ~; en ~ offentlig person døde i dag; være ~ av alle avhopp s (n) (avhoppet – avhopp – avhoppene/avhoppa) (verbalsubstantiv av hoppe av ) 1 det å hoppe av 2 hopp; fallskjermhopp 3 (politikk) det at man, i forbindelse med et utenlandsopphold, velger å bli værende, fordi man av politiske grunner ikke ønsker å vende tilbake til hjemlandet avhoppende adj (avhoppende – avhoppende) som hopper av avhopper s (m) (avhopperen – avhoppere – avhopperne) (politikk) 1 person som ikke vender tilbake til hjemlandets autoritære styre etter et utenlandsopphold 2 person som forlater partiet sitt avhoppet adj (avhoppet – avhoppete/avhoppede) el. avhoppa (avhoppa – avhoppa) som har hoppet av avhopping s (m/f) (avhoppingen/avhoppinga – avhoppinger – avhoppingene) det å hoppe av avhorne v (avhorner – avhornet/avhorna – avhornet/avhorna) (landbruk) fjerne horn fra
avionikk
avhorning s (m/f) (avhorningen/avhorninga – avhornin-
ger – avhorningene) (landbruk) det å fjerne horn fra avhude v (avhuder – avhudet/avhuda – avhudet/avhuda) fjerne huden fra; flå avhudning s (m/f) (avhudningen/avhudninga – avhudninger – avhudningene) det å fjerne huden fra; flåing avhugd adj (avhugd – avhugde) el. avhogd (avhogd – avhogde) som er hugget av avhugg s (n) (avhugget – avhugg) el. avhogg (avhogget – avhogg) 1 det å hugge av; avhugging 2 det som er hugget av avhugging s (m/f) (avhuggingen/avhugginga – avhugginger – avhuggingene) el. avhogging (avhoggingen/ avhogginga – avhogginger – avhoggingene) det å hugge(s) av; avhugg avhuking s (m/f) (avhukingen/avhukinga – avhukinger – avhukingene) avhull s (n) (avhullet – avhull/avhuller – avhulla/avhullene) el. avhol (avholet – avhol – avholene/avhola) (nedsettende) elendig, avsidesliggende sted; avhøl; (jf. avkrok) avhumanisere v (avhumaniserer – avhumaniserte – avhumanisert) gjøre mindre human; umenneskeliggjøre avhør s (n) (avhøret – avhør – avhørene/avhøra) (verbalsubstantiv av avhøre ) (hos politiet, i retten etc.) det å avhøre(s); forhør; forklaring rettslig ~; politiet foretok en rekke ~ i saken; han sitter i ~ hos politiet; hun ble brakt inn til ~; mannen som ble brakt inn til ~ sist søndag, er nå løslatt; han var til ~ hos politiet (jf. forhør) avhøre v (avhører – avhørte – avhørt) (fra tysk abhören ) (hos politi, i rett etc.) oppta forklaring; eksaminere; forhøre; utspørre ingen er avhørt i saken; han vil bli avhørt som vitne avhørelse s (m) (avhørelsen – avhørelser – avhørelsene) (av avhøre og -else ) (sjelden) avhør avhøring s (m/f) (avhøringen/avhøringa – avhøringer – avhøringene) (av avhøre og -ing ) det å avhøre(s); avhør avhørsrom s (n) (avhørsrommet – avhørsrom – avhørsrommene/avhørsromma) (arkitektur) rom der det foregår avhør ta med noen (inn) på -met avhøstet adj (avhøstet – avhøstede/avhøstete) el. avhøsta (avhøsta – avhøsta) (landbruk; litterært) høstet (inn) avhøstning s (m/f) (avhøstningen/avhøstninga – avhøstninger – avhøstningene) el. avhøsting (avhøstingen/avhøstinga – avhøstinger – avhøstingene) (landbruk; litterært) det å avhøste(s) avhøvle v (avhøvler – avhøvlet/avhøvla – avhøvlet/avhøvla) (sagbruk) høvle av avhøvlet adj (avhøvlet – avhøvlede/avhøvlete) el. avhøvla (avhøvla – avhøvla) (sagbruk; om stykke tre) som er høvlet av avhøvling s (m/f) (avhøvlingen/avhøvlinga – avhøvlinger – avhøvlingene) (sagbruk) det å høvle av avi s (m) (IKT) lagringsformat
aviarium s (n) (aviariet – aviarier – aviariene/aviaria)
(fra latin aviarium «fuglebur, fuglehus») (gammeldags; i zoologisk hage) avdeling for fugler; fuglebur aviatiker s (m) (aviatikeren – aviatikere – aviatikerne) (luftfart; gammeldags) flyger aviatikk s (m) (aviatikken – aviatikker – aviatikkene) (av latin avis «fugl» og -ikk ) 1 (luftfart; sport) kunsten å fly; flygning med fly el. luftfartøy; flysport 2 (luftfart; teknikk) flyteknisk utstyr; flyegenskaper aviatisk adj (aviatisk – aviatiske) (luftfart) som gjelder aviatikk avidentifisert adj (avidentifisert – avidentifiserte) (personvern) ~ personopplysning personopplysning der navn, personnummer el. andre personentydige kjennetegn er fjernet avideologisere v (avideologiserer – avideologiserte – avideologisert) (politikk) fjerne ideologien fra ~ politikken aviditet s (m) (aviditeten) (sjelden) gjerrighet; begjær Avignon propr (geografi) by i Frankrike avind s (m) (avinden – avinder – avindene) el. avund (avunden – avunder – avundene) (fra gammeldansk avund, avænd ) (sjelden) misunnelse; avindsyke bære ~ mot noen avindsfull adj (avindsfullt – avindsfulle) el. avundsfull (avundsfullt – avundsfulle) (litterært el. sjelden) misunnelig; avindsyk avindsmann s (m) (avindsmannen – avindsmenn – avindsmennene) el. avundsmann (avundsmannen – avundsmenn – avundsmennene) avindsord s (n) (avindsordet – avindsord – avindsordene/avindsorda) el. avundsord (avundsordet – avundsord – avundsordene/avundsorda) (litterært el. sjelden) hatefullt el. misunnelig snakk avindsyk adj (avindsykt – avindsyke) el. avindsjuk (avindsjukt – avindsjuke) el. avundsjuk (avundsjukt – avundsjuke) (sjelden) misunnelig ~ på (jf. sjalu) avindsyke s (m) (avindsyken – avindsyker – avindsykene) el. avindsjuke (avindsjuken – avindsjuker – avindsjukene) el. avundsjuke (avundsjuken – avundsjuker – avundsjukene) (sjelden) misunnelse avindustrialisere v (avindustrialiserer – avindustrialiserte – avindustrialisert) (politikk) nedlegge el. miste industri el. industriarbeidsplasser avindustrialisering s (m/f) (avindustrialiseringen/avindustrialiseringa – avindustrialiseringer – avindustrialiseringene) (politikk) det å avindustrialisere aving s (m) (avingen – avinger – avingene) (dialekt) stump av rennegarn som er blitt til overs aviofobi s (m) (aviofobien – aviofobier – aviofobiene) (psykiatri) angst for å fly; flyskrekk; (jf. aerofobi) avioniker s (m) (avionikeren – avionikere – avionikerne) (luftfart; teknikk) person som har sin utdannelse innen avionikk avionikk s (m) (avionikken) (fra engelsk avionics ) (luftfart; teknikk) elektronisk utstyr i fly
Bokstaven A 273
avionisere
avionisere v (avioniserer – avioniserte – avionisert)
(kjemi) fjerne ioner el. mineraler fra; demineralisere; rense ~ vann avionisering s (m/f) (avioniseringen/avioniseringa – avioniseringer – avioniseringene) (kjemi) det å fjerne ioner el. mineraler fra; demineralisering; rensing ~ av vann avis s (m/f) (avisen/avisa – aviser – avisene) (fra fransk avis «meddelelse, kunngjøring, oppslag») 1 (litteratur) trykt publikasjon som inneholder nyheter, artikler og reportasjer, utgis ofte daglig el. ukentlig dags~; gå med -en ha en avisrute holde en ~; komme i en bli omtalt el. intervjuet i avisen sette noe i -en; si opp en ~; det står i -en i dag at …; hva står det i -en? annonsen sto i gårsdagens ~ 2 foretak som publiserer en avis; avisforetak grunnlegge en ~ (se filmavis; husavis; lokalavis; skoleavis) avisabonnement s (n) (avisabonnementet – avisabonnement/avisabonnementer – avisabonnementa/avisabonnementene) avisand s (m/f) (avisanden/avisanda – avisender – avisendene) (litteratur) oppdiktet historie som publiseres i en avis; usann avisnyhet; and avisanmeldelse s (m) (avisanmeldelsen – avisanmeldelser – avisanmeldelsene) (litteratur) kritisk omtale av bok, film el. kunstverk som publiseres i en avis avisanmelder s (m) (avisanmelderen – avisanmeldere – avisanmelderne) litteratur) person som skriver en avisanmeldelse avisannonse s (m) (avisannonsen – avisannonser – avisannonsene) (litteratur) annonse i avis avisartikkel s (m) (avisartikkelen – avisartikler – avisartiklene) (litteratur) artikkel som står i en avis avisbakgrunn s (m) (avisbakgrunnen – avisbakgrunner – avisbakgrunnene) (om person) bakgrunn fra avis ha ~ avisbil s (m) (avisbilen – avisbiler – avisbilene) avisbilde s (n) (avisbildet – avisbilder – avisbilda/avisbildene) bilde i en avis avisbud s (n) (avisbudet – avisbud – avisbudene/avisbuda) person som går med avisen, dvs. har en fast rute og leverer den til et bestemt antall abonnenter arbeide som ~ avisbunke s (m) (avisbunken – avisbunker – avisbunkene) (litteratur) bunke med aviser avisdebatt s (m) (avisdebatten – avisdebatter – avisdebattene) (litteratur) debatt som foregår i en avis delta i en ~; en ivrig deltager i -er avisdød s (m) (avisdøden – avisdøder – avisdødene) sterk nedgang i antallet aviser; avisnedleggelse(r) avise v (aviser – aviste – avist) fjerne islag fra; defroste; (luftfart) ~ et fly (jf. avrime) avisekspedisjon s (m) (avisekspedisjonen – avisekspedisjoner – avisekspedisjonene) aviser s (m) (aviseren – avisere – aviserne) (luftfart) avisingsanlegg avisfeide s (m) (avisfeiden – avisfeider – avisfeidene) avisfolk s (n) (avisfolket – avisfolk – avisfolkene/avis-
274 Den store norske bokmålsordboka
folka) (litteratur) folk som arbeider i avis
avisforhandler s (m) (avisforhandleren – avisforhandle-
re – avisforhandlerne) (handel) avisgutt s (m) (avisgutten – avisgutter – avisguttene) avisholder s (m) (avisholderen – avisholdere – avisholderne) person som abonnerer på el. holder en avis; abonnent avishylle s (m/f) (avishyllen/avishylla – avishyller – avishyllene) avising s (m/f) (avisingen/avisinga – avisinger – avisingene) (luftfart; teknikk; av fly etc.) det å avise; defrosting avisingsanlegg s (n) (avisingsanlegget – avisingsanlegg – avisingsanleggene/avisingsanlegga) (luftfart; teknikk) anlegg for avising (av fly); aviser avisingssystem s (n) (avisingssystemet – avisingssystem/avisingssystemer – avisingssystema/avisingssystemene) (luftfart; teknikk) system for avising (av fly); (jf. avisingsanlegg) avisingsvæske s (m/f) (avisingsvæsken/avisingsvæska – avisingsvæsker – avisingsvæskene) (luftart; teknikk) væske som brukes ved avising (av fly) ~ fra Oslo Lufthavn har trengt ned i grunnvannet avisinnlegg s (n) (avisinnlegget – avisinnlegg – avisinnleggene/avisinnlegga) (litteratur) innlegg i en avis; leserinnlegg avisintervju s (n) (avisintervjuet – avisintervju/avisintervjuer – avisintervjua/avisintervjuene) (litteratur) intervju i en avis avisjournalist s (m) (avisjournalisten – avisjournalister – avisjournalistene) (litteratur) journalist som arbeider i en avis aviskampanje s (m) (aviskampanjen – aviskampanjer – aviskampanjene) kjøre en ~ aviskiosk s (m) (aviskiosken – aviskiosker – aviskioskene) kiosk som også selger aviser; (jf. avisselger: -s standplass) aviskjekkel s (n) (aviskjekkelet/aviskjeklet – aviskjekkel – aviskjekla/aviskjeklene) avisfeide avisklipp s (n) (avisklippet – avisklipp – avisklippene/ avisklippa) avisutklipp avisklipparkiv s (n) (avisklipparkivet – avisklipparkiv/ avisklipparkiver – avisklipparkiva/avisklipparkivene) arkiv over avisklipp aviskone s (m/f) (aviskonen/aviskona – aviskoner – aviskonene) (historisk) el. om utenlandske forhold; kone som selger el. leverer ut aviser aviskonge s (m) (aviskongen – aviskonger – aviskongene) avismogul aviskorrespondent s (m) (aviskorrespondenten – aviskorrespondenter – aviskorrespondentene) aviskritiker s (m) (aviskritikeren – aviskritikere – aviskritikerne) (litteratur) avisanmelder; (se filmanmelder; bokanmelder; litteraturanmelder) aviskritikk s (m) (aviskritikken – aviskritikker – aviskritikkene) (litteratur)
avisskriveri
aviskronikk s (m) (aviskronikken – aviskronikker – aviskronikkene) (litteratur) større artikkel om et emne som som publiseres i en avis avislapp s (m) (avislappen – avislapper – avislappene) avisledende adj (avisledende – avisledende) avisleder s (m) (avislederen – avisledere – avislederne) (litteratur) artikkel som gir uttrykk for avisens el. redaksjonens mening i en bestemt sak avislesende adj (avislesende – avislesende) som leser aviser avisleser s (m) (avisleseren – avislesere – avisleserne) (litteratur) person som leser avis(er) avislesesal s (m) (avislesesalen – avislesesaler – avislesesalene) (bibliotekfag; litteratur; på bibliotek etc.) lesesal med et rikholdig utvalg av aviser avislesing s (m/f) (avislesingen/avislesinga – avislesinger – avislesingene) (litteratur) det å lese aviser avislesning s (m/f) (avislesningen/avislesninga – avislesninger – avislesningene) (litteratur) det å lese aviser avislitteratur s (m) (avislitteraturen – avislitteraturer – avislitteraturene) (litteratur) avismakulatur s (m) (avismakulaturen – avismakulaturer – avismakulaturene) aviser som er kastet el. skal kastes avismann s (m) (avismannen – avismenn – avismennene) 1 se avisbud 2 (handel) se avisforhandler avismappe s (m/f) (avismappen/avismappa – avismapper – avismappene) avismelding s (m/f) (avismeldingen/avismeldinga – avismeldinger – avismeldingene) avismiljø s (n) (avismiljøet – avismiljø/avismiljøer – avismiljøa/avismiljøene) avisnotis s (m) (avisnotisen – avisnotiser – avisnotisene) (litteratur) notis som står på trykk i en avis avisnyhet s (m) (avisnyheten – avisnyheter – avisnyhetene) (litteratur) nyhet som publiseres i en avis avisnytt s (n) (litteratur) nyheter som står i en avis aviso s (m) (avisoen – avisoer – avisoene) (fra spansk aviso «melding, meddelelse, underretning») (militærvesen; sjøfart) hurtiggående marinefartøy; avisobåt a viso adv (fra italiensk a viso «etter forevisning») (handel) etter sikt el. fremvisning; etter forevisning; (jf. avisobrev; avisoveksel) avisobrev s (n) (avisobrevet – avisobrev/avisobrever – avisobreva/avisosobrevene) (handel) avisobåt s (m) (avisobåten – avisobåter – avisobåtene) (militærvesen; sjøfart) aviso avisodamper s (m) (avisodamperen – avisodampere – avisodamperne) (sjøfart) avisofartøy s (n) (avisofartøyet – avisofartøy/avisofartøyer – avisofartøya/avisofartøyene) (militærvesen; sjøfart) aviso; avisobåt avisomslag s (n) (avisomslaget – avisomslag – avisomslagene/avisomslaga)
avisomtale s (m) (avisomtalen – avisomtaler – avisomtalene) (litteratur) 1 omtale i avis 2 vurdering el. anmeldelse av bok, film el. kunstverk i avis boka fikk god ~ avisoppgjør s (n) (avisoppgjøret – avisoppgjør – avisoppgjøra/avisoppgjørene) avisopplag s (n) (avisopplaget – avisopplag – avisopplaga/avisopplagene) avisoppsett s (n) (avisoppsettet – avisoppsett – avisopppsettene/avisoppsetta) avisoppslag s (n) (avisoppslaget – avisoppslag – avisoppslaga/avisoppslagene) (litteratur) oppslag i en avis avisoveksel s (m) (avisovekselen – avisoveksler – avisovekslene) (handel; økonomi) veksel som skal betales en viss tid etter forevisning; ettersiktsveksel avisoverskrift s (m/f) (avisoverskriften/avisoverskrifta – avisoverskrifter – avisoverskriftene) (litteratur) overskrift i avis flerspaltet ~; fete (, store) -er; få store -er få bred omtale avispapir s (n) (avispapiret – avispapir/avispapirer – avispapira/avispapirene) pakket inn i ~ avispolemikk s (m) (avispolemikken – avispolemikker – avispolemikkene) (litteratur) avisredaksjon s (m) (avisredaksjonen – avisredaksjoner – avisredaksjonene) redaksjon i avis avisredaktør s (m) (avisredaktøren – avisredaktører – avisredaktørene) avisreferat s (n) (avisreferatet – avisreferat/avisreferater – avisreferata/avisreferatene) (litteratur) avisreferent s (m) (avisreferenten – avisreferenter – avisreferentene) (litteratur) person som refererer for en avis; avisreporter avisreklame s (m) (avisreklamen – avisreklamer – avisreklamene) reklame som publiseres i en avis en ~ avisreportasje s (m) (avisreportasjen – avisreportasjer – avisreportasjene) (littartur) reportasje i avis avisrute s (m/f) (avisruten/avisruta – avisruter – avisrutene) rute for avisbud avissalg s (n) (avissalget – avissalg – avissalgene/avissalga) (handel) salg av aviser avisselger s (m) (avisselgeren – avisselgere – avisselgerne) person som selger aviser el. avisabonnement på gaten -s standplass avisside s (m/f) (avissiden/avissida – avissider – avissidene) (litteratur) side i avis avisskribent s (m) (avisskribenten – avisskribenter – avisskribentene) (litteratur) 1 forfatter av artikler etc. som publiserees i en avis 2 person som ofte skriver i en avis; avisskriver; (jf. journalist) avisskriver s (m) (avisskriveren – avisskrivere – avisskriverne) (litteratur) person som skriver i en avis; avisskribent avisskriveri s (n) (avisskriveriet – avisskriverier – avisskriveriene/avisskriveria) (litteratur) 1 det å skrive i en avis
Bokstaven A 275
avisskrivning
2 det som skrives el. publiseres i en avis avisskrivning s (m/f) (avisskrivningen/avisskrivninga – avisskrivninger – avisskrivningene) el. avisskriving (avisskrivingen/avisskrivinga – avisskrivinger – avisskrivingene) (litteratur) det å skrive i en avis avissladder s (m) (avissladderen – avissladdere/avissladrer – avissladderne/avissladrene) avisspalte s (m/f) (avisspalten/avisspalta – avisspalter – avisspaltene) (litteratur; typografi) spalte i en avis avisspråk s (n) (avisspråket – avisspråk – avisspråkene/ avisspråka) (litteratur) språk som benyttes i en avis avisstoff s (n) (avisstoffet – avisstoff/avisstoffer – avisstoffa/avisstoffene) (litteratur) emne el. tema som behandles journalistisk el. litterært og publiseres i en avis avisstreik s (m) (avisstreiken – avisstreiker – avisstreikene) streik blant ansatte som arbeider i en avis I a vista adj (fra italiensk a vista «ved forevisning») (handel; økonomi) (sjelden) som er betalbar ved fremvisning el. forevisning II a vista adv (handel; økonomi) (sjelden) ved fremvisning el. forevisning avistaremburs s (m) (avistarembursen – avistaremburser – avistarembursene) (handel) kontantremburs; ved sikt avistaveksel s (m) (avistavekselen – avistaveksler – avistavekslene) (handel; økonomi) veksel som skal betales straks ved fremvisning; siktveksel trekke en ~ avistegner s (m) (avistegneren – avistegnere – avistegnerne) (litteratur; kunst) person som på oppdrag for en avis lager tegninger som omhandler aktuelle saker avistegning s (m/f) (avistegningen/avistegninga – avistegninger – avistegningene) (kunst) tegning i en avis avistrykkeri s (n) (avistrykkeriet – avistrykkerier/avistrykkeri – avistrykkeriene/avistrykkeria) (typografi) avisutgave s (m/f) (avisutgaven/avisutgava – avisutgaver – avisutgavene) avisutgiver s (m) (avisutgiveren – avisutgivere – avisutgiverne) avisutklipp s (n) (avisutklippet – avisutklipp – avisutklippene/avisutklippa) (litteratur) avisklipp avisutklippingsbyrå s (n) (avisutklippingsbyrået – avisutklippingsbyråer – avisutklippingsbyråene/avisutklippingsbyråa) avisutklippsbok s (m/f) (avisutklippsboken/avisutklippsboka – avisutklippsbøker – avisutklippsbøkene) (litteratur) avisutsalg s (n) (avisutsalget – avisutsalg – avisutsalgene/avisutsalga) (handel) sted der det selges aviser avisverden s (m) (avisverdenen – avisverdener – avisverdenene) (især i i bestemt form) -en; Londons ~ avisvirksomhet s (m/f) (avisvirksomheten/avisvirksomheta – avisvirksomheter – avisvirksomhetene) A-vitamin s (n) (A-vitaminet – A-vitaminer/A-vitamin – A-vitaminene/A-vitamina) el. vitamin A 1 (kjemi) fettløselig vitamin som bl.a. fins i melk, smør og tran 2 (medisin; farmasi) pille som inneholder A-vitamin
276 Den store norske bokmålsordboka
avitaminose s (m) (avitaminosen – avitaminoser – avi-
taminosene) (medisin) sykdom som er forårsaket av en mangel på vitaminer avitaminotisk adj (avitaminotisk – avitaminotiske) (medisin) som gjelder avitaminose aviær adj (aviært – aviære) (fra latin aviarius, av avis «fugl») 1 (zoologi) som har med fugl å gjøre 2 (medisin; veterinærfag) ~ influensa fugleinfluensa avkalke v (avkalker – avkalket/avkalka – avkalket/avkalka) fjerne kalk fra ~ vannet avkalkning s (m/f) (avkalkningen/avkalkninga – avkalkninger – avkalkningene) el. avkalking (avkalkingen/avkalkinga – avkalkinger – avkalkingene) det å avkalke(s) avkall s (n) (avkallet – avkall – avkallene/avkalla) det å oppgi el. si fra seg; oppgivelse; avståelse (i uttrykket) gi ~ på frabe seg; forsake; ofre; oppgi; avstå gi ~ på et krav; de ga ~ på ferien; det at han så storsinnet ga ~ på honorar for … (se frafalle) avkalle v (avkaller – avkalte/avkalta – avkalte/avkalta) avstå; (jf. frafalle) avkante v (avkanter – avkantet/avkanta – avkantet/avkanta) (teknikk) fjerne kantene på; lage jevne kanter på avkapp s (n) (avkappet – avkapp – avkappene/avkappa) (kollektivt) det som er kappet av avkappe v (avkapper – avkappet/avkappa – avkappet/ avkappa) kappe av avkappet adj (avkappet – avkappede/avkappete) el. avkappa (avkappa – avkappa) som er kappet av avkast s (n) (avkastet – avkast – avkastene/avkasta) (verbalsubstantiv av avkaste ) 1 det å kaste av el. vekk 2 (teknikk; i forbindelse med teknisk prosss) avgivelse 3 (sport; i håndballkamp) innledende kast; kast som starter kampen; (jf. avspark) avkastning s (m/f) (avkastningen/avkastninga – avkastninger – avkastningene) el. avkasting (avkastingen/avkastinga – avkastinger – avkastingene) (verbalsubstantiv av avkaste og -ning ) (økonomi; av arbeid, virksomhet, pengeplassering etc.) utbytte; vinning et firmas årlige ~; verdien av en eiendom basert på den sannsynlige fremtidige ~; skogens ~; skogens netto ~; forlaget gir en god ~; få en god ~ på investeringen sin; gi god ~; fondets årlige ~ (se kapitalavkastning) avkastningskontroll s (m) (avkastningskontrollen – avkastningskontroller – avkastningskontrollene) el. avkastingskontroll (avkastingskontrollen – avkastingskontroller – avkastingskontrollene) (landbruk; historisk) metode som tok sikte på å kartlegge avlsdyrenes evne til å gi avkom som vokser raskt avkastningskrav s (n) (avkastningskravet – avkastningskrav – avkastningskravene/avkastningskrava) el. avkastingskrav (avkastingskravet – avkastingskrav – avkastingskravene/avkastingskrava) (økonomi) avkastningslinje s (m/f) (avkastningslinjen/avkastninglinja – avkastningslinjer – avkastningslinjene) el. avkastingslinje (avkastingslinjen/avkastinglinja – avkas-
avkle
tingslinjer – avkastingslinjene) fra transportbånd avkjem s (n) (avkjemmet – avkjem – avkjemmene/avkjemma) (kollektivt; sjelden) det som er kjemmet av avkjemme v (avkjemmer – avkjemmet/avkjemma/avkjemte – avkjemmet/avkjemma/avkjemt) (fra tysk abkämmen ) 1 (sjelden) kjemme av; rense ved å kjemme 2 (militærvesen; om terreng el. slagmark) rense for fiendtlige stillinger og posisjoner avkjemmet adj (avkjemmet – avkjemmede/avkjemmete) el. avkjemt (avkjemt – avkjemte) el. avkjemma (avkjemma – avkjemma) som er kjemmet av; avgredd ~ hår avkjemming s (m/f) (avkjemmingen/avkjemminga – avkjemminger – avkjemmingene) det å kjemme(s) av avkjøle v (avkjøler – avkjølte – avkjølt) 1 gjøre kaldere; kjøle; svale ~ og herde; -s; avkjølt drikk; jeg trenger noe å ~ meg på 2 (overført; om lyst, sinne etc.) dempe; døyve avkjøler s (m) (avkjøleren – avkjølere – avkjølerne) (teknikk) beholder el. innretning til å (av)kjøle noe; kjøler; (jf. isavkjøler) avkjøling s (m/f) (avkjølingen/avkjølinga – avkjølinger – avkjølingene) 1 det å avkjøle(s); det å gjøre kaldere 2 (teknikk) kjøleanlegg 3 (overført; av lyst, sinne etc.) dempning; døyving avkjølingsapparat s (n) (avkjølingsapparatet – avkjølingsapparat/avkjølingsapparater – avkjølingsapparatene/ avkjølingsapparata) (teknikk) apparat til (av)kjøling avkjølingsflate s (m/f) (avkjølingsflaten/avkjølingsflata – avkjølingsflater – avkjølingsflatene) (teknikk) avkjølingsforhold s (n) (avkjølingsforholdet – avkjølingsforhold – avkjølingsforholda/avkjølingsforholdene) (teknikk) avkjølingsrom s (n) (avkjølingsrommet – avkjølingsrom – avkjølingsrommene/avkjølingsromma) (arkitektur) kjølerom avkjølingsrør s (n) (avkjølingsrøret – avkjølingsrør – avkjølingsrørene/avkjølingsrøra) (rørlegging; teknikk) avkjølingsskap s (n) (avkjølingsskapet – avkjølingsskap – avkjølingsskapene/avkjølingsskapa) (teknikk) avkjølingsstasjon s (m) (avkjølingsstasjonen – avkjølingsstasjoner – avkjølingsstasjonene) (sport) avkjølingsvogn s (m/f) (avkjølingsvognen/avkjølingsvogna – avkjølingsvogner – avkjølingsvognene) avkjølt adj (avkjølt – avkjølte) kald avkjønne v (avkjønner – avkjønnet/avkjønna – avkjønnet/avkjønna) (biologi) frata kjønnsegenskaper; gjøre kjønnsløs; (jf. kjønnete) avkjønnet adj (avkjønnet – avkjønnede/avkjønnete) el. avkjønna (avkjønna – avkjønna) (biologi) som er fratatt kjønnsegenskaper; kjønnsløs avkjør s (n) (avkjøret – avkjør – avkjørene/avkjøra) det å kjøre el. ta av fra vei; avkjøring ~ ved Garmo-skiltet avkjøring s (m/f) (avkjøringen/avkjøringa – avkjøringer – avkjøringene)
1 det å kjøre el. ta av fra vei; avkjør 2 det å kjøre av el. utfor veien 3 sted der man kan kjøre av fra (hoved)veien; avkjøringsvei; avkjørsel ta av ved neste ~ avkjøringsfelt s (n) (avkjøringsfeltet – avkjøringsfelt/ avkjøringsfelter – avkjøringsfelta/avkjøringsfeltene) kjørefelt på høyre side i veibanen som benyttes til avkjøring avkjøringsrampe s (m/f) (avkjøringsrampen/avkjøringsrampa – avkjøringsramper – avkjøringsrampene) (teknikk) avkjøringsvei s (m) (avkjøringsveien – avkjøringsveier – avkjøringsveiene) el. avkjøringsveg (avkjøringsvegen – avkjøringsveger – avkjøringsvegene) avkjøring; avkjørsel avkjørsel s (m/f) (avkjørselen/avkjørsla – avkjørsler – avkjørslene) 1 det å kjøre el. ta av (fra vei én vei til en annen); avkjøring 2 sted el. vei der man kjører el. tar av (fra én vei til en annen); avkjøring; avkjørselsvei; avkjøringsvei avkjørselsfri adj (avkjørselsfritt – avkjørselsfrie) avkjørselsfrihet s (m/f) (avkjørselsfriheten/avkjørselsfriheta – avkjørselsfriheter – avkjørselsfrihetene) avkjørselsregulering s (m/f) (avkjørselsreguleringen/ avkjørselsreguleringa – avkjørselsreguleringer – avkjørselsreguleringene) avkjørselssak s (m/f) (avkjørselssaken/avkjørselssaka – avkjørselssaker – avkjørselssakene) avkjørselsvei s (m) (avkjørselsveien – avkjørselsveier – avkjørselsveiene) el. avkjørselsveg (avkjørselsvegen – avkjørselsveger – avkjørselsvegene) avkjøringsvei; avkjørsel avkjørt adj (avkjørt – avkjørte) som har kjørt av el. utfor avklare v (avklarer – avklarte – avklart) 1 (om væske) gjøre gjennomsikte el. klar; klare 2 (overført) få klarhet i noe; presisere; klargjøre det gjenstår å ~ to saker; ~ en situasjon 3 (refleksivt) ~ seg bli klar(ere); klarne avklarere v (avklarerer – avklarerte – avklarert) (sjøfart; om mannskap) gi sluttoppgjør avklaret adj (avklaret – avklarede/avklarete) klar; tydelig partiet har en ~ holdning i spørsmålet om … avklaring s (m/f) (avklaringen/avklaringa – avklaringer – avklaringene) det å avklare(s); klargjøring; presisering man venter en snarlig ~ i saken; en ~ i dette spørsmålet kan først ventes om en uke; få en ~ når det gjelder … avklaringsprosess s (m) (avklaringsprosessen – avklaringsprosesser – avklaringsprosessene) prosess der man får klarhet i noe avklaringsrunde s (m) (avklaringsrunden – avklaringsrunder – avklaringsrundene) avkle v (avkler – avkledde – avkledd) 1 (litterært) kle av; blotte; strippe 2 (overført) avsløre; avdekke; blottstille 3 (refleksivt; især om religion el. tro) ~ seg legge av seg ~ seg syndelegemet
Bokstaven A 277
avkledd
avkledd adj (avkledd – avkledde) 1 bar; naken; avdekt; strippet ~ til beltestedet 2 (overført) avdekket; avslørt; blottlagt ~ alle fraser, betyr dette at … avkledning s (m/f) (avkledningen/avkledninga – avkledninger – avkledningene) el. avkleding (avkledingen/avkledinga – avkledinger – avkledingene) el. avkleing (avkleingen/avkleinga – avkleinger – avkleingene) det å kle av seg; blotting; stripping avkledningsbilde s (m) (avkledningsbildet – avkledningsbilder – avkledningsbildene/avkledningsbilda) el. avkledingsbilde (avkledingsbildet – avkledingsbilder – avkledingsbildene/avkledingsbilda) (foto) bilde der en person el. en modell kler av seg; (jf. avkledningsscene) avkledningsnummer s (n) (avkledningsnummeret – avkledningsnummer/avkledningsnumre – avkledningsnumrene/avkledningsnumra) el. avkledingsnummer (avkledingsnummeret – avkledingsnummer/avkledingsnumre – avkledingsnumrene/avkledingsnumra) stripteasenummer; strippenummer avkledningsrom s (n) (avkledningsrommet – avkledningsrom – avkledningsrommene/avkledningsromma) el. avkledingsrom (avkledingsrommet – avkledingsrom – avkledingsrommene/avkledingsromma) el. avkleingsrom (avkleingsrommet – avkleingsrom – avkleingsrommene/avkleingsromma) (arkitektur) rom til å kle av seg i; garderobe avkledningsscene s (m) (avkledningsscenen – avkledningsscener – avkledningsscenene) el. avkledingsscene (avkledingsscenen – avkledingsscener – avkledingsscenene) el. avkleingsscene (avkleingsscenen – avkleingsscener – avkleingsscenene) (film; teater) scene der noen kler av seg; (jf. avkledningsbilde) avkledningsværelse s (n) (avkledningsværelset – avkledningsværelser – avkledningsværelsene/avkledningsværelsa) el. avkledingsværelse (avkledingsværelset – avkledingsværelser – avkledingsværelsene/avkledingsværelsa) el. avkleingsværelse (avkleingsværelset – avkleingsværelser – avkleingsværelsene/avkleingsværelsa) (arkitektur) avkledningsrom; garderobe; (jf. prøverom) avkledthet s (m/f) (avkledtheten/avkledtheta – avkledtheter – avkledthetene) det å være avkledd; nakenhet avklemme v (avklemmer – avklemte – avklemt) klemme av få fingeren avklemt avklemming s (m/f) (avklemmingen/avklemminga – avklemminger – avklemmingene) det å klemme(s) av avklemt adj (avklemt – avklemte) som er klemt av avklipp s (n) (avklippet – avklipp – avklippene/avklippa) det som er klippet av avklippe v (avklipper – avklippa/avklippet/avklipte – avklippa/avklippet/avklipt) klippe av avklippet adj (avklippa – avklippa) el. avklipt (avklipt – avklipte) el. avklippa (avklippa – avklippa) som er klippet av avklipping s (m/f) (avklippingen/avklippinga – avklippinger – avklippingene) det å klippe(s) av avklore v (avklorer – avkloret/avklora – avkloret/avklore) (kjemi) fjerne klor fra; (se også avkalke)
278 Den store norske bokmålsordboka
av-knapp s (m) (av-knappen – av-knapper – av-knappene) (teknikk) bryter avknepet adj (avknepet – avknepne) som er knepet av; (jf. avbitt) avkoblende adj (avkoblende – avkoblende) el. avkoplende (avkoplende – avkoplende) som gir anledning til å koble av en ~ ferie avkobling s (m/f) (avkoblingen/avkoblinga – avkoblinger – avkoblingene) el. avkopling (avkoplingen/avkoplinga – avkoplinger – avkoplingene) det å koble av; adspredelse; hvile; rekreasjon avkode v (avkoder – avkodet/avkoda – avkodet/avkoda) omforme fra kunstig til naturlig språk; dekode; tolke; tyde avkoder s (m) (avkoderen – avkodere – avkoderne) avkoding s (m/f) (avkodingen/avkodinga – avkodinger – avkodingene) det å avkode(s) avkok s (n) (avkoket – avkok – avkokene/avkoka) (medisin) legemiddel fremstilt ved koking av planter el. urter; (se utkok og uttrekk) avkoke v (avkoker – avkokte – avkokt) (medisin) koke (ut) avkokt adj (avkokt – avkokte) (mat) som er kokt hurtig og i nøyaktig avmålt tid ~ torsk avkolonisere v (avkoloniserer – avkoloniserte – avkolonisert) (politikk; historisk) frigjøre fra koloniherredømme avkolonisering s (m/f) (avkoloniseringen/avkoloniseringa – avkoloniseringer – avkoloniseringene) (politikk; historisk) det å frigjøre(s) fra koloniherredømme avkolonisert adj (avkolonisert – avkoloniserte) el. avkolonialisert (avkolonialisert – avkolonialiserte) (politikk; historisk) som har blitt frigjort fra koloniherredømme; autonom; fri; selvstendig avkom s (n) (avkommet – avkom – avkommene/avkomma) (oftest kollektiv) 1 ett el. flere barn; etterkommere; unger; yngel ha et tallrikt ~ ha mange etterkommere 2 (jus) mannlig ~; etterlate seg ~ få barn el. etterkommere avkomsbedømmelse s (m) (avkomsbedømmelsen – avkomsbedømmelser – avkomsbedømmelsene) (landbruk) avkomsgransking s (m/f) (avkomsgranskingen/avkomsgranskinga – avkomsgranskinger – avkomsgranskinger) avkomsprøve s (m/f) (avkomsprøven/avkomsprøva – avkomprøver – avkomsprøvene) landbruk avkorte v (avkorter – avkortet/avkorta – avkortet/avkorta) (fra middelnedertysk afkorten ) 1 gjøre kort(ere); forkorte 2 (hagebruk) kappe toppen av; beskjære en -t kjegle 3 (økonomi; om pengesum) gjøre fradrag i; kutte i; redusere ~ en erstatning; ~ med 10 % (se også beskjære) avkortet adj (avkortet – avkortede/avkortete) el. avkorta (avkorta – avkorta) 1 som er gjort kort(ere); forkortet 2 (hagebruk) som har fått toppen kappet av; beskåret 3 (økonomi; om pengesum) som det er gjort fradrag i;
avlastning
kuttet; redusert ~ pensjonsutbetaling avkorting s (m/f) (avkortingen/avkortinga – avkortinger – avkortingene) el. avkortning (avkortningen/avkortninga – avkortninger – avkortningene) 1 det å gjøre(s) kort(ere); forkorting 2 (hagebruk) avkapping; beskjæring ~ av 2 (økonomi; av pengesum) reduksjon; fradrag ~ i; ~ i arv; foreta ~ i erstatningssummen avkortingsfaktor s (m) (avkortingsfaktoren – avkortingsfaktorer – avkortingsfaktorene) el. avkortningsfaktor (avkortningsfaktoren – avkortningsfaktorer – avkortningsfaktorene) avkortingsnemnd s (m/f) (avkortingsnemnden/avkortingsnemnda – avkortingsnemnder – avkortingsnemndene) avkrefte v (avkrefter – avkreftet/avkrefta – avkreftet/avkrefta) 1 ta kreftene fra; svekke sykdommen -t ham 2 erklære el. vise at noe ikke er riktig; avsanne; dementere ~ en teori; ~ et rykte (jf. bekrefte) avkreftelse s (m) (avkreftelsen – avkreftelser – avkreftelsene) 1 det å ta kreftene fra; kraft(es)løshet; svekkelse 2 det å erklære el. vise at noe ikke er riktig; avsanning; dementering; dementi ~ av; ~ av et rykte avkreftet adj (avkreftet – avkreftede/avkreftete) el. avkrefta (avkrefta – avkrefta) 1 kraftløs; svekket 2 (om påstand etc.) avsannet; dementert; motsagt avkrefting s (m/f) (avkreftingen/avkreftinga – avkreftinger – avkreftingene) det å avkrefte(s) avkreve v (avkrever – avkrevet/avkrevde – avkrevet/avkrevd) kreve av; forlange ~ noen noe; ~ et beløp; han ble avkrevd 500 kr for visumet avkreving s (m/f) (avkrevingen/avkrevinga – avkrevinger – avkrevingene) det å avkreve(s) avkriminalisere v (avkriminaliserer – avkriminaliserte – avkriminalisert) (jus) ikke la bli rammet av straffeloven; legalisere butikktyveri vil bli avkriminalisert avkriminalisering s (m/f) (avkriminaliseringen/avkriminaliseringa – avkriminaliseringer – avkriminaliseringene) (jus) det å avkriminalisere(s) avkristne v (avkristner – avkristnet/avkristna – avkristnet/avkristna) (religion) utrydde kristendommen avkristning s (m/f) (avkristningen/avkristninga – avkristninger – avkristningene) (religion) det å avkristne(s) avkritte v (avkritter – avkrittet/avkritta – avkrittet/avkritta) avkrok s (m) (avkroken – avkroker – avkrokene) (nedsettende) (lite) sted som ligger avsides i en fjern ~ av landet; dette er en ~ avkrysning s (m/f) (avkrysningen/avkrysninga – avkrysninger – avkrysningene) el. avkryssing (avkryssingen/avkryssinga – avkryssinger – avkryssingene) (på skjema etc.) det å krysse(s) av avkrysningsrute s (m/f) (avkrysningsruten/avkrysningsruta – avkrysningsruter – avkrysningsrutene) el.
avkryssingsrute (avkryssingsruten/avkryssingsruta – avkryssingsruter – avkryssingsrutene) (IKT) avkrysset adj (avkrysset – avkryssede/avkryssete) el. avkryssa (avkryssa – avkryssa) (om skjema etc.) som er krysset av; avmerket avkulle v (avkuller – avkullet/avkulla – avkullet/avkulla) el. avkole (avkoler – avkolet/avkola – avkolet/avkola) (metallurgi; kjemi; gammeldags) fjerne karbon; dekarburisere avkutte v (avkutter – avkuttet/avkutta – avkutter/avkutta) (IKT) trunkere; (se II kutte 1) avkutting s (m/f) (avkuttingen/avkuttinga – avkuttinger – avkuttingene) (IKT) det å avkutte(s); trunkering avkvistet adj (avkvistet – avkvistede/avkvistete) el. avkvista (avkvista – avkvista) (hagebruk) som det er fjernet kvister fra avkvistede tømmerstokker avkvisting s (m/f) (avkvistingen/avkvistinga – avkvistinger – avkvistingene) (hagebruk) det å avkviste(s); det å fjerne kvister fra I avl s (m) (avlen – avler – avlene) (fra norrønt afl ) (teknikk) ildsted i smie; esse II avl s (m) (avlen – avler – avlene) (fra norrønt afl ) 1 det å frembringe(s) el. avle(s) 2 (landbruk) dyrking av planter; avling; dyrking potet~; korn~ 3 (landbruk) oppdrett av dyr; oppdrett; al; avling hønse~; grise~ 4 (bibelsk el. litterært; om mennesker) det å frembringe avkom; (se feavl; fruktavl; oppdrett) av lage adv (i uttrykk) komme ~ komme i ulage; komme ut av sin vanlige skikk el. orden være ~ være i ulage avlagret adj (avlagret – avlagrede/avlagrete) el. avlagra (avlagra – avlagra) (geologi) som er blitt avsatt avlagring s (m/f) (avlagringen/avlagringa – avlagringer – avlagringene) (geologi) avsetning avlagt adj (avlagt – avlagte) som er lagt til side el. som man har sluttet å bruke; avdanket; brukt; gammel -e klær; en ~ skikk avlands adv (sjøfart; sjelden) fra land avlandsvind s (m) (avlandsvinden – avlandsvinder – avlandsvindene) (meteorologi) vind som blåser fra land; fralandsvind; (jf. pålandsvind) avlang adj (avlangt – avlange) (fra norrønt aflangr ) lang og ganske smal; eggformet; elliptisk; langsmal; oval; rektangulær ~ figur (jf. rund) avlaste v (avlaster – avlastet/avlasta – avlastet/avlasta) 1 ta unna for; befri ~ for; hun -t ham for noe av arbeidet; jeg skal ~ henne litt; ~ de overbelastede jernbanene noe 2 (teknikk) fjerne trykk -t ventil; trykket -s gjennom sikkerhetsventilen avlaster s (m) (avlasteren – avlastere – avlasterne) person el. innretning som avlaster avlastning s (m/f) (avlastningen/avlastninga – avlastninger – avlastningene) el. avlasting (avlastingen/avlastinga – avlastinger – avlastingene) 1 det å avlaste(s) 2 hjelp; bistand; lette som ~ for; få ~; be om ~ til barnepass i en vanskelig periode
Bokstaven A 279
avlastningsangrep
avlastningsangrep s (n) (avlastningsangrepet – avlastningsangrep – avlastningsangrepene/avlastningsangrepa) el. avlastingsangrep (avlastingsangrepet – avlastingsangrep – avlastingsangrepene/avlastingsangrepa) (militærvesen) avlastningsbolig s (m) (avlastningsboligen – avlastningsboliger – avlastningsboligene) el. avlastingsbolig (avlastingsboligen – avlastingsboliger – avlastingsboligene) (arkitektur; bygg) ~ for utviklingshemmede avlastningsbord s (n) (avlastningsbordet – avlastningsbord/avlastningsborder – avlastningsbordene/avlastningsborda) el. avlastingsbord (avlastingsbordet – avlastingsbord/avlastingsborder – avlastingsbordene/avlastingsborda) (møbel) anrettingsbord avlastningsbrønn s (m) (avlastningsbrønnen – avlastningsbrønner – avlastningsbrønnene) el. avlastingsbrønn (avlastingsbrønnen – avlastingsbrønner – avlastingsbrønnene) (oljeindustri) avlastningsbue s (m) (avlastningsbuen – avlastningsbuer – avlastningsbuene) el. avlastingsbue (avlastingsbuen – avlastingsbuer – avlastingsbuene) el. avlastningsboge (avlastningsbogen – avlastningsboger – avlastningsbogene) el. avlastingsboge (avlastingsbogen – avlastingsboger – avlastingsbogene) (arkitektur) avlastningshjelp s (m/f) (avlastningshjelpen/avlastningshjelpa – avlastningshjelper – avlastningshjelpene) avlastningshjem s (n) (avlastningshjemmet – avlastningshjem – avlastningshjemmene/avlastningshjemma) el. avlastningsheim (m) (avlastningsheimen – avlastningsheimer – avlastningsheimene) el. avlastingshjem (n) (avlastingshjemmet – avlastingshjem – avlastingshjemmene/avlastingshjemma) el. avlastingsheim (m) (avlastningsheimen – avlastningsheimer – avlastningsheimene) hjem som med jevne mellomrom tar hånd om barn for å avlaste foreldrene; besøkshjem avlastningshull s (n) (avlastningshullet – avlastningshull/avlastningshuller – avlastningshullene/avlastningshulla) el. avlastningshol (avlastningsholet – avlastningshol – avlastningsholene) el. avlastingshol (avlastingsholet – avlastingshol – avlastningsholene) (oljeindustri) avlastningsinstitusjon s (m) (avlastningsinstitusjonen – avlastningsinstitusjoner – avlastningsinstitusjonene) avlastningsopphold s (n) (avlastningsoppholdet – avlastningsopphold – avlastningsoppholda/avlastningsoppholdene) avlastningspersonale s (n) (avlastningspersonalet – avlastnngspersonaler – avlastningspersonalene/avlastningspersonala) el. avlastingspersonale (avlastingspersonalet – avlastingspersonaler – avlastingspersonalene/avlastingspersonala) avlastningsplass s (m) (avlastningsplassen – avlastningsplasser – avlastningsplassene) el. avlastingsplass (avlastingsplassen – avlastingsplasser – avlastingsplassene) avlastningssenter s (n) (avlastningssenteret/avlastningssentret – avlastningssentre/avlastningssenter – avlastningssentrene/avlastningssentra) el. avlastingssenter (avlastingssenteret/avlastingssentret – avlastingssen-
280 Den store norske bokmålsordboka
tre/avlastingssenter – avlastingssentrene/avlastingssentra) avlastningssentrum s (n) (avlastningssentrumet/avlastningssentret – avlastningssentra/avlastningssentre – avlastningssentra/avlastningssentraene/avlastningssentrene) el. avlastingssentrum (avlastingssentrumet/avlastingssentret – avlastingssentra/avlastingssentre – avlastingssentra/avlastingssentraene/avlastingssentrene) avlastningsstrøm s (m) (avlastningsstrømmen – avlastningsstrømmer – avlastningsstrømmene) (elektrisitet) avlastningssystem s (n) (avlastningssystemet – avlastningssystem/avlastningssystemer – avlastningssystema/ avlastningssystemene) avlastningstilbud s (n) (avlastningstilbudet – avlastningstilbud – avlastningstilbuda/avlastningstilbudene) avlastningstiltak s (n) (avlastningstiltaket – avlastningstiltak – avlastningstiltaka/avlastningstiltakene) avlastningstjeneste s (m) (avlastningstjenesten – avlastningstjenester – avlastningstjenestene) avlastningsvei s (m) (avlastningsveien – avlastningsveier – avlastningsveiene) el. avlastingsvei (avlastingsveien – avlastingsveier – avlastingsveiene) el. avlastningsveg (avlastningsvegen – avlastningsveger – avlastningsvegene) el. avlastingsveg (avlastingsvegen – avlastingsveger – avlastingsvegene) omkjøringsvei avlastningsventil s (m) (avlastningsventilen – avlastningsventiler – avlastningsventilene/avlastningsventila) el. avlastingsventil (avlastingsventilen – avlastingsventiler – avlastingsventilene/avlastingsventila) (maskinteknikk) avlat s (m) (avlaten – avlater – avlatene) (fra norrønt aflàt ) 1 (historisk; katolisisme) ettergivelse av (bots)straff få ~; selge ~ 2 (overført) bot for ugjerning avlate v (avlater – avlot – avlatt) (fra tysk ablassen «slippe ut, ettergi, gi slipp på, holde opp (med)») (gammeldags) holde opp; opphøre avlating s (m/f) (avlatingen/avlatinga – avlatinger – avlatingene) (landbruk; om ku) det å holde opp å melke avlatsbrev s (n) (avlatsbrevet – avlatsbrev/avlatsbrever – avlatsbreva/avlatsbrevene) (katolisisme; historisk) brev på at man har fått avlat avlatshandel s (m) (avlatshandelen – avlatshandler – avlatshandlene) (katolisisme; historisk) handel med avlatsbrev avlatskremmer s (m) (avlatskremmeren – avlatskremmere – avlatskremmerne) (katolisisme; historisk) avlatskremmeri s (n) (avlatskremmeriet – avlatskremmerier/avlatskremmeri – avlatskremmeriene/avlatskremmeria) (katolisisme; historisk) avlatspenger s (m) (avlatspengene) (flertall) (katolisisme; historisk) avlatt adj (avlatt – avlatte) (perf. part. av avlate ) (landbruk; om ku) som har holdt opp å melke avlaus adj (avlaust – avlause) (dialekt) ledig
avleggs
avle v (avler – avlet/avla – avlet/avla) (fra norrønt afla
«vinne, skaffe, greie») 1 frembringe; skape 2 (landbruk) frembringe ved dyrking; dyrke; kultivere; produsere ~ frem nye druesorter 3 (landbruk) drive med oppdrett av dyr 4 (bibelsk el. sjelden) frembringe som avkom; få barn være -t i synd; mennesker som kan ~ (, få) barn 5 (overført) være opphav el. årsak til; avføde; avstedkomme vold -r vold utøvelse av vold fører (bare) til mer vold; (se avføde) avlede v (avleder – avledet/avleda – avledet/avleda) el. avleie (avleier – avleide – avleid) 1 lede bort ~ vannet 2 (elektrisitet) jorde 3 (optikk) bryte; bøye av 4 (musikk; språkvitenskap; kjemi) danne som et resultat av ~ varme; et -t ord; -s av; han -t ordet av latin 5 (språkvitenskap) lage ord av andre ord ved hjelp av suffikser og prefikser og/eller ved hjelp av lydendring 6 (overført) lede i en annen retning; avverge; distrahere ~ mistanken fra meg; ~ noens oppmerksomhet; ~ oppmerksomheten fra noe avleder s (m) (avlederen – avledere – avlederne) (teknikk) avledet adj (avledet – avledede/avledete) 1 bortledet 2 (elektrisitet) jordet 3 (optikk) avbøyd 4 (musikk; språkvitenskap; kjemi) som er dannet som et resultat av; derivert; utledet 5 (overført) som er ledet i en annen retning; avvervget; distrahert avledning s (m/f) (avledningen/avledninga – avledninger – avledningene) el. avleiing (avleiingen/avleiinga – avleiinger – avleiingene) 1 det å avlede(s); bortledning ~ av vann 2 (elektrisitet) jording 3 (språkvitenskap) det å avlede ord; avledningsord; derivasjon; derivat 4 (språkvitenskap) avledet ord 5 noe som er avledet el. er dannet som resultat av 6 (overført) det å lede i en annen retning ~ av oppmerksomheten det å lede oppmerksomheten over på noe annet; distraksjon avledningsendelse s (m) (avledningsendelsen – avledningsendelser – avledningsendelsene) el. avleiingsendelse (avleiingsendelsen – avleiingsendelser – avleiingsendelsene) el. avledningsending (m/f) (avledningsendingen/avledningsendinga – avledningsendinger – avledningsendingene) el. avleiingsending (avleiingsendingen/avleiingsendinga – avleiingsendinger – avleiingsendingene) (språkvitenskap) endelse som danner en avledning «-het og -else» er eksempler på -r avledningsgrøft s (m/f) (avledningsgrøften/avledningsgrøfta – avledningsgrøfter – avledningsgrøftene) el. avleiingsgrøft (avleiingsgrøften/avleiingsgrøfta – avleiingsgrøfter – avleiingsgrøftene) (teknikk) avledningsisolator s (m) (avledningsisolatoren – avledningsisolatorer – avledningsisolatorene) el. avlei-
ingsisolator (avleiingsisolatoren – avleiingsisolatorer – avleiingsisolatorene) (teknikk) avledningsmanøver s (m) (avledningsmanøveren – avledningsmanøvere/avledningsmanøvre/avledningsmanøvrer – avledningsmanøverne/avledningsmanøvrene) el. avleiingsmanøver (avleiingsmanøveren – avleiingsmanøvere/avleiingsmanøvre/avleiingsmanøvrer – avleiingsmanøverne/avleiingsmanøvrene) (militærvesen; overført) noe man foretar seg for å avlede oppmerksomheten fra noe(n) foreta (, gjøre) en ~ avledningsprefiks s (n) (avledningsprefikset – avledningsprefiks/avledningsprefikser – avledningsprefiksa/ avledningsprefiksene) el. avleiingsprefiks (avleiingsprefikset – avleiingsprefiks/avleiingsprefikser – avleiingsprefiksa/avleiingsprefiksene) (språkvitenskap) avledningsstavelse s (m) (avledningsstavelsen – avledningsstavelser – avledningsstavelsene) el. avleiingsstavelse (avleiingsstavelsen – avleiingsstavelser – avleiingsstavelsene) (språkvitenskap) avledningssuffiks s (n) (avledningssuffikset – avledningssuffiks/avledningssuffikser – avledningssuffiksa/ avledningssuffiksene) el. avleiingssuffiks (avleiingssuffikset – avleiingssuffiks/avleiingssuffikser – avleiingssuffiksa/avleiingssuffiksene) (språkvitenskap) avledningstegn s (n) (avledningstegnet – avledningstegn – avledningstegnene/avledningstegna) el. avleiingstegn (avleiingstegnet – avleiingstegn – avleiingstegnene/avleiingstegna) (musikk) tilfeldig fortegn avledyktig adj (avledyktig – avledyktige) (biologi; gammeldags) som kan få avkom; forplantningsdyktig avledyktighet s (m/f) (avledyktigheten/avledyktigheta – avledyktigheter – avledyktighetene) (biologi; gammeldags) forplantningsdyktighet; forplantningsevne; avleevne avleevne s (m/f) (avleevnen/avleevna – avleevner – avleevnene) (biologi; gammeldags) forplantningsevne; avledyktighet; avlekraft avlegge v (avlegger – avla – avlagt) fremføre; gi; avgi ~ bevis på noe; ~ ed (i uttrykkene) ~ eksamen gå opp til eksamen; (dagligtale) ta eksamen ~ noen et besøk besøke noen ~ regnskap; ~ regnskap for fremlegge regnskap for; gjøre rede for; (se rapport; regnskap; tilståelse; vitnesbyrd); (se også som adj i perf. part.: avlagt) avleggelse s (m) (avleggelsen – avleggelser – avleggelsene) (gammeldags) det å avlegge(s); (se edsavleggelse) avlegger s (m) (avleggeren – avleggere – avleggerne) 1 (botanikk) plantedel som kan utvikle røtter og bli en ny plante; kvist; skudd; stikling 2 (zoologi; i birøkt) del av et bifolk som flyttes bort fra kuben sin ~ av bier 3 (overført; spøkefullt) noen som kommer etter; unge 4 (overført) noe som er laget etter mønster av noe annet avlegging s (m/f) (avleggingen/avlegginga – avlegginger – avleggingene) (hagebruk; landbruk) det å avlegge(s) el. få plantedel til å utvikle røtter og bli en ny plante avleggs adj (avleggs – avleggse) (gammeldags) som ikke lenger er i bruk el. på moten; avdanket; foreldet; gammeldags
Bokstaven A 281
avlegning
avlegning s (m/f) (avlegningen/avlegninga – avlegninger – avlegningene) (teknikk) avlegningsmekanisme s (m) (avlegningsmekanismen – avlegningsmekanismer – avlegningsmekanismene) (teknikk) avleire v (avleirer – avleiret/avleira – avleiret/avleira) 1 (geologi) avsette (i lag); bunnfelle 2 (refleksivt) ~ seg 1 (geologi) sedimentere 2 (medisin) avsette seg kolesterol -r seg i blodeårene avleiring s (m/f) (avleiringen/avleiringa – avleiringer – avleiringene) 1 (geologi) det å avleire el. avsette (seg) (i lag); bunnfelling; sedimentering 2 (geologi etc.) noe som er resultat av avleiring; alluvium; bunnfall; sediment; slam; lag; (jf. bunnfall og se siltavleiring) avleiringshemmer s (m) (avleiringshemmeren – avleiringshemmere – avleiringshemmerne) (oljeindustri) ~ doseres for å beskytte mot alkaliske avleiringer i utstyr og reservoar avleiringskjegle s (m/f) (avleiringskjeglen/avleiringkjegla – avleiringkjegler – avleiringskjeglene) (geologi) avleiringsvifte s (m/f) (avleiringsviften/avleiringsvifta – avleiringsvifter – avleiringsviftene) (geologi) avlekraft s (m/f) (avlekraften/avlekrafta – avlekrefter – avlekreftene) (biologi) avleevne; fruktbarhet avlelem s (n) (avlelemmet – avlelemmer – avlelemmene/avlelemma) (biologi; anatomi) kjønnslem avlesbar adj (avlesbart – avlesbare) (teknikk) som kan avleses lett ~ skala; tallene er -e avlese v (avleser – avleste – avlest) (teknikk) lese av ~ strømmåleren avleser s (m) (avleseren – avlesere – avleserne) (teknikk) innretning som avleser noe dra kortet gjennom en (medisin) ~ for måling av blodsukker avlesning s (m/f) (avlesningen/avlesninga – avlesninger – avlesningene) el. avlesing (avlesingen/avlesinga – avlesinger – avlesingene) (teknikk; instrument etc.) det å lese(s) av el. det å lese av noe direkte ~; foreta en ~ lese av de avleste temperaturene; ~ av strømmåleren (se munnavlesning) avlesningsfeil s (m) (avlesningsfeilen – avlesningsfeil – avlesningsfeilene/avlesningsfeila) el. avlesingsfeil (avlesingsfeilen – avlesingsfeil – avlesingsfeilene/avlesingsfeila) (teknikk) feilregistrering; feilmåling påvise en ~ avlesningsfrekvens s (m) (avlesningsfrekvensen – avlesningsfrekvenser – avlesningsfrekvensene) el. avlesingsfrekvens (avlesingsfrekvensen – avlesingsfrekvenser – avlesingsfrekvensene) (teknikk) avlesningshastighet s (m/f) (avlesningshastigheten/avlesningshastigheta – avlesningshastigheter – avlesningshastighetene) el. avlesingshastighet (avlesingshastigheten/avlesingshastigheta – avlesingshastigheter – avlesingshastighetene) (teknikk) avlesningsmerke s (n) (avlesningsmerket – avlesningsmerker – avlesningsmerkene/avlesningsmerka) el. avlesingsmerke (avlesingsmerket – avlesingsmerker – avle-
282 Den store norske bokmålsordboka
singsmerkene/avlesingsmerka) (teknikk)
avlesningsnøyaktighet s (m/f) (avlesningsnøyaktighe-
ten/avlesningsnøyaktigheta – avlesningsnøyaktigheter – avlesningsnøyaktighetene) el. avlesingsnøyaktighet (avlesingsnøyaktigheten/avlesingsnøyaktigheta – avlesingsnøyaktigheter – avlesingsnøyaktighetene) (teknikk) avlesningspunkt s (n) (avlesningspunktet – avlesningspunkt/avlesningspunkter – avlesningspunktene/avlesningspunkta) el. avlesingspunkt (avlesingspunktet – avlesingspunkt/avlesingspunkter – avlesingspunkta/avlesingspunktene) (teknikk) punkt el. sted der noe leses av el. måles ~ for vannstanden avlesse v (avlesser – avlesset/avlessa – avlesset/avlessa) (gammeldags) se lesse: ~ av avlesset adj (avlesset – avlessede/avlessete) el. avlessa (avlessa – avlessa) el. avlesst (avlesst – avlesste) som er lesset av avlessing s (m/f) (avlessingen/avlessinga – avlessinger – avlessingene) det å lesse(s) av avlessingsanordning s (m/f) (avlessingsanordningen/ avlessingsanordninga – avlessingsanordninger – alessingsanordningene) (teknikk) -avlet el. -avla (i sammensetninger) som er hjemmeavlet el. norskavlet avlette s (m/f) (avletten/avletta – avletter – avlettene) (bakverk; dialekt) tynn, sprø kake stekt i et avlettjern avlevere v (avleverer – avleverte – avlevert) 1 bringe; innlevere; levere ~ en pakke 2 gi el. levere fra seg; avstå; overdra 3 prestere; yte 4 (militærvesen) overgi kommando over en avdeling til et overordnet befal; (se levere: ~ inn) avlevering s (m/f) (avleveringen/avleveringa – avleveringer – avleveringene) 1 det å avlevere(s); det å levere el. gi fra seg 2 (sport; i fotball) pasning 3 (militærvesen) det å overgi kommando over en avdeling til et overordnet befal ~ av (se innlevering) avleveringsdag s (m) (avleveringsdagen – avleveringsdager – avleveringsdagene) dag da noe avleveres avleveringsdato s (m) (avleveringsdatoen – avleveringsdatoer – avleveringsdatoene) dato da noe avleveres avleveringsplikt s (m/f) (avleveringsplikten/avleveringsplikta – avleveringsplikter – avleveringspliktene) plikt til å avlevere noe avling s (m/f) (avlingen/avlinga – avlinger – avlingene) (verbalsubstantiv av avle og -ing ) (landbruk) 1 det å avle 2 mengde høstet produkt; avl; grøde feilslått ~ avlingssvikt grønnfôr~; hoved~; korn~; rekord~; ~ på rot; ~ for salg salgsavling -er som bare tilfredsstiller egenbehovet (se avle) avlingsmengde s (m) (avlingsmengden – avlingsmengder – avlingsmengdene) (landbruk) avling avlingsskade s (m) (avlingsskaden – avlingsskader – avlingsskadene) (landbruk) avlingsskadeerstatning s (m/f) (avlingsskadeerstatningen/avlingsskadeerstatninga – avlingsskadeerstatninger
avlsutvalg
– avlingsskadeerstatningene) (landbruk) avlingsskadeforsikring s (m/f) (avlingsskadeforsikringen/avlingsskadeforsikringa – avlingsskadeforsikringer – avlingsskadeforsikringene) (landbruk; forsikring) avlingssvikt s (m) (avlingssvikten – avlingssvikter – avlingssviktene) (landbruk) svikt i avling avlire v (avlirer – avliret/avlira/avlirte – avliret/avlira/ avlirt) avlive v (avliver – avlivet/avliva – avlivet/avliva) (fra norrønt aflifa ) 1 (om sykt dyr) ta livet av ~ et dyr 2 (overført; om påstand, teori etc.) punktere ~ et rykte; ~ en påstand avlivning s (m/f) (avlivningen/avlivninga – avlivninger – avlivningene) el. avliving (avlivingen/avlivinga – avlivinger – avlivingene) det å avlive 1 (av sykt dyr) det å ta livet av 2 (overført; av påstand, teori etc.) punktering avlivningsmetode s (m) (avlivningsmetoden – avlivningsmetoder – avlivningsmetodene) el. avlivingsmetode (avlivingsmetoden – avlivingsmetoder – avlivingsmetodene) metode som brukes ved avlivning en human ~; etisk forsvarlige bedøvelses- og -r avlogget adj (avlogget – avloggede/avloggete) el. avlogga (avlogga – avlogga) (IKT) som er logget av være ~; en ~ bruker; en ~ datamaskin avlokke v (avlokker – avlokket/avlokka – avlokket/avlokka) (sjelden) lokke ut av; lokke frem; lirke el. lure ut av; fraliste ~ noen sannheten lokke sannheten ut av noen avlsarbeid s (n) (avlsarbeidet – avlsarbeid/avlsarbeider – avlsarbeida/avlsarbeidene) (landbruk; havbruk) arbeid for å forbedre husdyrraser el. oppdrettsfisk avlsbesetning s (m/f) (avlsbesetningen/avlsbesetninga – avlsbesetninger – avlsbesetningene) (landbruk) besetning av storfe og småfe avlsbruk s (n) (avlsbruket – avlsbruk – avlsbrukene/ avlsbruka) (landbruk) avlsgård avlsbukk s (m) (avlsbukken – avlsbukker – avlsbukkene) (zoologi) bukk som kan brukes i avl avlsbur s (n) (avlsburet – avlsbur – avlsburene/avlsbura) (landbruk) avlsbuskap s (m) (avlsbuskapen – avlsbuskaper – avlsbuskapene) (landbruk) buskap av avlsdyr avlsdyktig adj (avlsdyktig – avlsdyktige) (om hanndyr) ikke gjeldet; gra; avledyktig; (jf. brunstig; geil; gjeld)) avlsdyr s (n) (avlsdyret – avlsdyr – avlsdyrene/avlsdyra) (zoologi; landbruk) dyr som brukes i avl avlsegg s (n) (avlsegget – avlsegg – avlseggene/avlsegga) (landbruk) rugeegg avlsforening s (m/f) (avlsforeningen/avlsforeninga – avlsforeninger – avlsforeningene) (landbruk) forening av mennesker som driver med oppdrett av dyr avlsgris s (m) (avlsgrisen – avlsgriser – avlsgrisene) (zoologi; landbruk) gris som brukes i avl avlsgrisehus s (n) (avlsgrisehuset – avlsgrisehus – avlsgrisehusene/avlsgrisehusa) (landbruk) hus for avlsgriser avlsgård s (m) (avlsgården – avlsgårder – avlsgårdene)
el. avlsgard (avlsgarden – avlsgarder – avlsgardene) (landbruk) underbruk av en større gård avlshest s (m) (avlshesten – avlshester – avlshestene) (zoologi) hingst som brukes i avl avlshingst s (m) (avlshingsten – avlshingster – avlshingstene) (zoologi; landbruk) hingst som brukes i avl avlshoppe s (m/f) (avlshoppen/avlshoppa – avlshopper – avlshoppene) (zoologi; landbruk) hoppe som brukes i avl; stohoppe; føllhoppe avlshund s (m) (avlshunden – avlshunder – avlshundene) (zoologi) hund som brukes i avl avlshønseri s (n) (avlshønseriet – avlshønseri/avlshønserier – avlshønseria/avlshønseriene) (landbruk) avlsklasse s (m/f) (avlsklassen/avlsklassa – avlsklasser – avlsklassene) (landbruk) avlskåring s (m/f) (avlskåringen/avlskåringa – avlskåringer – avlskåringene) (landbruk) avlslag s (n) (avlslaget – avlslag – avlslagene/avlslaga) (landbruk) lag for oppdrett av husdyr avlslinje s (m/f) (avlslinjen/avlslinja – avlslinjer – avlslinjene) (biologi; landbruk) avlslære s (m/f) (avlslæren/avlslæra – avlslærer – avlslærene) (landbruk) læren om avl og forbedring av husdyr avlsløp s (n) (avlsløpet – avlsløp – avlsløpene/avlsløpa) (sport) ~ for hopper avlsokse s (m) (avlsoksen – avlsokser – avlsoksene) (zoologi; landbruk) okse som brukes i avl avlsplante s (m/f) (avlsplanten/avlsplanta – avlsplanter – avlsplantene) (landbruk) plante som brukes i avl avlspopulasjon s (m) (avlspopulasjonen – avlspopulasjoner – avlspopulasjonene) (biologi) avlsproduktiv adj (avlsproduktivt – avlsproduktive) (biologi; landbruk) som får tallrikt avkom avlspurke s (m/f) (avlspurken/avlspurka – avlspurker – avlspurkene) (landbruk) purke som brukes i avl avlsreaktor s (m) (avlsreaktoren – avlsreaktorer – avlsreaktorene) (atomfysikk) kjernereaktor der det dannes mer fissilt materiale enn det som forbrukes; formeringsreaktor; breeder-raktor avlsråne s (m) (avlsrånen – avlsråner – avlsrånene) (landbruk) hanngris som brukes i avl avlssenter s (n) (avlssenteret/avlssentret – avlssenter/ avlssentre – avlssentrene/avlssentra) (landbruk; havbruk) sted el. anlegg der det foregår et arbeid for å forbedre husdyrraser el. oppdrettsfisk avlssesong s (m) (avlssesongen – avlssesonger – avlssesongene) (veterinærfag) avlsstamme s (m) (avlsstammen – avlsstammer – avlsstammene) (landbruk; om fjærfe) avlsstasjon s (m) (avlsstasjonen – avlsstasjoner – avlsstasjonene) (landbruk) jf. stutteri avlssvin s (n) (avlssvinet – avlssvin – avlssvina/avlssvinene) (landbruk) svin som brukes i avl avlsutvalg s (n) (avlsutvalget – avlsutvalg – avlsutvalgene/avlsutvalga)
Bokstaven A 283
avlsvalg
avlsvalg s (n) (avlsvalget – avlsvalg – avlsvalgene/avl-
svalga) 1 (landbruk) valg av alvlsdyr 2 (biologi; zoologi) paringsvalg avlsverdi s (m) (avlsverdien – avlsverdier – avlsverdiene) (landbruk) avlsvær s (m) (avlsværen – avlsværer – avlsværene) (zoologi; landbruk) vær som brukes i avl avlufting s (m/f) (avluftingen/avluftinga – avluftinger – avluftingene) (oljeindustri) det å avlufte; (jf. utlufting) avlukke s (n) (avlukket – avlukker – avlukkene/avlukka) (arkitektur) lite rom el. del av større rom; kott; (se bagasjeavlukke; prøverom 2; skifterom) avlukket adj (avlukket – avlukkede/avlukkete) el. avlukka (avlukka – avlukka) som er lukket; avstengt; stengt avdelingen holdes ~ inntil videre; et ~ rom avlure v (avlurer – avlurte – avlurt) lære noe el. få greie på noe ved diskré iakttagelse; fralure ~ noen noe lirke noe ut av noen på en diskré måte ~ noen kunsten å stupe (jf. avlære) avluring s (m/f) (avluringen/avluringa – avluringer – avluringene) det å avlure(s) avluse v (avluser – avluset/avlusa/avluste – avluset/avlusa/avlust) 1 (medisin) fjerne lus fra ~ fangene 2 (IKT) fjerne virus fra el. rette feil i ~ datamaskinen; ~ dataprogrammet avlusning s (m/f) (avlusningen/avlusninga – avlusninger – avlusningene) el. avlusing (avlusingen/avlusinga – avlusinger – avlusingene) 1 (medisin) det å fjerne lus fra 2 (IKT) det å fjerne virus fra el. rette feil i ~ av datamaskinen avlusningsanstalt s (m) (avlusningsanstalten – avlusningsanstalter – avlusningsanstaltene) el. avlusingsanstalt (avlusingsanstalten – avlusingsanstalter – avlusingsanstaltene) (historisk) avlusningsmiddel s (n) (avlusningsmiddelet/avlusningsmidlet – avlusningsmidler – avlusningsmidlene) el. avlusingsmiddel (avlusingsmiddelet/avlusingsmidlet – avlusingsmidler – avlusingsmidlene/avlusingsmidla) (medisin; farmasi) avlusningsstasjon s (m) (avlusningsstasjonen – avlusningsstasjoner – avlusningsstasjonene) el. avlusingsstasjon (avlusingsstasjonen – avlusingsstasjoner – avlusingsstasjonene) avlut s (m/f) (avluten/avluta – avluter – avlutene) (sagbruk; kjemi) betegnelse for avløpsvæske fra (treforedlings)industri og håndverksbedrifter avlute v (avluter – avlutet/avluta – avlutet/avluta) (teknikk) rense for maling ved bruk av lut avluting s (m/f) (avlutingen/avlutinga – avlutinger – avlutingene) (teknikk) det å avlute(s) avlyd s (m) (avlyden – avlyder – avlydene) (språkvitenskap) vokalveksling, især i bøyningen av sterke verb formene «gå» og «gikk» viser ~ avlydning s (m/f) (avlydningen/avlydninga – avlydninger – avlydningene) (historisk) varsling med fløytesig-
284 Den store norske bokmålsordboka
nal ved arbeidsslutt; (jf. pålydning)
avlydsforhold s (n) (avlydsforholdet – avlydsforhold – avlydsforholda/avlydsforholdene)
avlydstrinn s (n) (avlydstrinnet – avlydstrinn – avlydstrinnene/avlydstrinna)
avlydsveksel s (m) (avlydsvekselen – avlydsveksler –
avlydsvekslene)
avlydsveksling s (m/f) (avlydsvekslingen/avlydsvekslinga – avlydsvekslinger – avlydsvekslingene) (språkvitenskap) avlyd avlyse v (avlyser – avlyste – avlyst) gi avbud; bestemme at noe likevel ikke vil finne sted; avblåse; innstille; kansellere ~ et foredrag; ~ en forestilling; ~ et møte; festen er avlyst; ~ et pantebrev; ~ en panteobligasjon; ~ en streik avlysning s (m/f) (avlysningen/avlysninga – avlysninger – avlysningene) el. avlysing (avlysingen/avlysinga – avlysinger – avlysingene) det å avlyse(s); avblåsning; innstilling; kansellering -en av arrangementet avlytte v (avlytter – avlyttet/avlytta – avlyttet/avlytta) (med skjult mikrofon, overvåkningsutstyr etc.) lytte i hemmelighet til noe; overvåke ~ alle samtaler; ~ et hus avlytter s (m) (avlytteren – avlyttere – avlytterne) (sjelden) person som avlytter avlytting s (m/f) (avlyttingen/avlyttinga – avlyttinger – avlyttingene) det å avlytte(s); overvåking ~ av et hus; ~ av en mobiltelefon (se avlytte) avlyttingsapparat s (n) (avlyttingsapparatet – avlyttingsapparat/avlyttingsapparater – avlyttingsapparata/avlyttingsapparatene) (tlf.; teknikk) avlyttingssikker adj (avlyttingssikkert – avlyttingssikre) som er beskyttet mot avlytting; som ikke kan avlyttes et -t rom avlyttingsutstyr s (n) (avlyttingsutstyret – avlyttingsutstyr – avlyttingsutstyra/avlyttingsutstyrene) (teknikk) utstyr for avlytting avlyttingsvirksomhet s (m/f) (avlyttingsvirksomheten/ avlyttingsvirksomheta – avlyttingsvirksomheter – avlyttingsvirksomhetene) avlære v (avlærer – avlærte – avlært) 1 (noe tilvent el. tillært) venne seg av med (noe) 2 (litterært el. gammeldags) lære noe av noen gjennom iakttagelse; (jf. avlure) avlønne v (avlønner – avlønnet/avlønna/avlønte – avlønnet/avlønna/avlønt) (økonomi; formelt) betale; lønne en godt -t stilling avlønning s (m/f) (avlønningen/avlønninga – avlønninger – avlønningene) (økonomi; formelt) 1 det å avlønne el. betale (ut) lønn ~ av arbeiderne 2 sum som betales (ut) i lønn; betaling; lønning avløp s (n) (avløpet – avløp – avløpene/avløpa) 1 væskes mulighet for å renne bort; drenering uten ~ eller innlagt vann; ei grøft som skaffer ~ for enga; sørge for skikkelig ~ 2 (fra innsjø etc.) sted der væske renner ut; utløp innsjøen har ~ til havet 3 (rørlegging; i badekar, kum etc.) åpning; sluk -et i vasken er tett (se også avløpshull)
avløserordning
4 (rørlegging) rør som væske renner ut gjennom; avløpsrør 5 (overført; psykologi) mulighet for å bli av med el. kvitte seg med noe; luft; utløp; utløsning få ~ for sinnet sitt ved å … (se utløp) avløpning s (m/f) (avløpningen/avløpninga – avløpninger – avløpningene) 1 det å løpe el. gli av 2 det å løpe av gårde fra et sted i samlet flokk fra et sted 3 det å renne bort; (jf. stabelavløpning) avløpningspute s (m/f) (avløpningsputen/avløpningsputa – avløpningsputer – avløpningsputene) (sjøfart; teknikk) beddingvogn avløpningsslede s (m) (avløpningssleden – avløpningssleder – avløpningssledene) (sjøfart; teknikk) konstruksjon som danner et underlag for fartøy som går av stabelen, dvs. blir sjøsatt avløpningsstøtter s (m/f) (avløpningsstøttene) (flertall) (sjøfart; teknikk) støtter for fartøy som går av stabelen, dvs. blir sjøsatt avløpsanlegg s (n) (avløpsanlegget – avløpsanlegg – avløpsanleggene/avløpsanlegga) (rørlegging; teknikk) avløpsarbeider s (m) (avløpsarbeideren – avløpsarbeidere – avløpsarbeiderne) avløpsavgift s (m/f) (avløpsavgiften/avløpsavgifta – avløpsavgifter – avløpsavgiftene) (økonomi) avløpsbend s (n) (avløpsbendet – avløpsbend – avløpsbendene/avløpsbenda) (rørlegging) avløpsbrønn s (m) (avløpsbrønnen – avløpsbrønner – avløpsbrønnene) (rørlegging) nedløpsbrønn avløpsdamp s (m) (avløpsdampen – avløpsdamper – avløpsdampene) (teknikk) avløpsforhold s (n) (avløpsforholdet – avløpsforhold – avløpsforholdene/avløpsforholda) (rørlegging; bygg) ene er dårlige (se avløp 1) avløpsgrøft s (m/f) (avløpsgrøften/avløpsgrøfta – avløpsgrøfter – avløpsgrøftene) (bygg) avløpshull s (n) (avløpshullet – avløpshull/avløpshuller – avløpshulla/avløpshullene) el. avløpshol (avløpsholet – avløpshol – avløpsholene/avløpshola) 1 (rørlegging; i kum, badekar etc.) sluk; avløp -et er tett 2 (bygg; i gate el. vei) rennesteinssluk 3 (arkitektur; bygg) ~ i mur avløpskanal s (m) (avløpskanalen – avløpskanaler – avløpskanalene) (rørlegging; bygg; fra rennestein til kloakk) avløpsrenne avløpskoeffisient s (m) (avløpskoeffisienten – avløpskoeffisienter – avløpskoeffisientene) avløpskran s (m/f) (avløpskranen/avløpskrana – avløpskraner – avløpskranene) (rørlegging) avløpsledning s (m/f) (avløpsledningen/avløpsledninga – avløpsledninger – avløpsledningene) (rørlegging) avløpsnett s (n) (avløpsnettet – avløpsnett – avløpsnettene/avløpsnetta) (rørlegging) avløpssystem avløpsrenne s (m/f) (avløpsrennen/avløpsrenna – avløpsrenner – avløpsrennene) (rørlegging; bygg) renne el. grøft som skal føre vekk vann og avløp; (jf. takrenne)
avløpsrens s (m) (avløpsrensen – avløpsrenser – avløpsrensene) (rørlegging) rens av avløpsrør bestille ~ avløpsrensing s (m/f) (avløpsrensingen/avløpsrensinga – avløpsrensinger – avløpsrensingene) (rørlegging) det å rense avløpsrør avløpsrist s (m/f) (avløpsristen/avløpsrista – avløpsrister – avløpsristene) (rørlegging) avløpsrør s (n) (avløpsrøret – avløpsrør – avløpsrørene/ avløpsrøra) 1 (rørlegging) rør fra avløp, håndvask, toalett etc.; avløp 2 (bygg) nedløpsrør fra takrenne 3 (bygg) avløpsrør for regnvann; dreneringsrør avløpssaft s (m/f) (avløpssaften/avløpssafta – avløpssafter – avløpssaftene) (landbruk) avløpssektor s (m) (avløpssektoren – avløpssektorer – avløpssektorene) avløpssystem s (n) (avløpssystemet – avløpssystem/avløpssystemer – avløpssystema/avløpssystemene) (rørlegging; bygg) avløpstunnel s (m) (avløpstunnelen – avløpstunneler – avløpstunnelene) el. avløpstunell (avløpstunellen – avløpstuneller – avløpstunellene) (rørlegging; bygg) stikkrenne under vei etc. avløpstut s (m) (avløpstuten – avløpstuter – avløpstutene) (rørlegging; bygg) ~ fra takrenne avløpsvann s (n) (avløpsvannet – avløpsvann – avløpsvannene/avløpsvanna) el. avløpsvatn (avløpsvatnet – avløpsvatn – avløpsvatnene/avløpsvatna) 1 (rørlegging; bygg) ~ fra eiendom 2 (fra industri) utslipp avløpsventil s (m) (avløpsventilen – avløpsventiler – avløpsventilene) (rørlegging etc.) avløpsverk s (n) (avløpsverket – avløpsverk/avløpsverker – avløpsverka/avløpsverkene) avløpsåpning s (m/f) (avløpsåpningen/avløpsåpninga – avløpsåpninger – avløpsåpningene) avløse v (avløser – avløste – avløst) el. avløyse (avløyser – avløyste – avløyst) 1 løse av; komme i stedet for ~ hverandre skifte på; alternere; veksle ~ hverandre bak rattet bytte på å kjøre 2 følge etter; erstatte bli avløst av …; stål -r tre 3 (kristendom) gi syndsforlatelse; gi absolusjon; absolvere; (se fortrenge) avløser s (m) (avløseren – avløsere – avløserne) el. avløyser (avløyseren – avløysere – avløyserne) 1 noe(n) som avløser en annen; vikar; stedfortreder 2 etterfølger han fikk en ~ i fetteren sin (se ferieavløser) avløserkurs s (n) (avløserkurset – avløserkurs/avløserkurser – avløserkursa/avløserkursene) (skole; landbruk) kurs for folk som skal arbeide som avløser (på et gårdsbruk) avløserord s (n) (avløserordet – avløserord – avløserordene/avløserorda) el. avløyserord (avløyserordet – avløyserord – avløyserordene/avløyserorda) (språkvitenskap) hjemlig ord som avløser et fremmedord avløserordning s (m/f) (avløserordningen/avløserordninga – avløserordninger – avløserordningene) el. av-
Bokstaven A 285
avløsning
løyserordning (avløyserordningen/avløyserordninga – avløyserordninger – avløyserordningene) (især landbruk) -en i landbruket avløsning s (m/f) (avløsningen/avløsninga – avløsninger – avløsningene) el. avløsing (avløsingen/avløsinga – avløsinger – avløsingene) el. avløysing (avløysingen/ avløysinga – avløysinger – avløysingene) 1 det å avløse(s) ~ ved spisepause 2 erstatning 3 (kristendom) absolusjon; syndsforlatelse; (se ferieavløsning; fortrengning) avløsningsfartøy s (n) (avløsningsfartøyet – avløsningsfartøy/avløsningsfartøyer – avløsningsfartøyene/ avløsningsfartøya) el. avløsingsfartøy (avløsingsfartøyet – avløsingsfartøy/avløsingsfartøyer – avløsingsfartøya/avløsingsfartøyene) el. avløysingsfartøy (avløysingsfartøyet – avløysingsfartøy/avløysingsfartøyer – avløysingsfartøya/avløysingsfartøyene) (sjøfart) avløsningsfører s (m) (avløsningsføreren – avløsningsførere – avløsningsførerne) el. avløsingsfører (avløsingsføreren – avløsingsførere – avløsingsførerne) el. avløysingsfører (avløysingsføreren – avløysingsførere – avløysingsførerne) (militærvesen) korporal etc. som kontrollerer vaktavløsning avløsningsmannskap s (n) (avløsningsmannskapet – avløsningsmannskaper/avløsningsmannskap – avløsningsmannskapene/avløsningsmannskapa) el. avløsingsmannskap (avløsingsmannskapet – avløsingsmannskaper/avløsingsmannskap – avløsingsmannskapene/avløsingsmannskapa) el. avløysingsmannskap (avløysingsmannskapet – avløysingsmannskaper/avløysingsmannskap – avløysingsmannskapa/avløysingsmannskapene) sjøfart avløsningspremie s (m) (avløsningspremien – avløsningspremier – avløsningspremiene) el. avløsingspremie (avløsingspremien – avløsingspremier – avløsingspremiene) el. avløysingspremie (avløysingspremien – avløysingspremier – avløysingspremiene) (forsikring) se premie 1 avløsningstid s (m/f) (avløsningstiden/avløsningstida – avløsningstider – avløsningstidene) el. avløsingstid (avløsingstiden/avløsingstida – avløsingstider – avløsingstidene) el. avløysingstid (avløysingstiden/avløysingstida – avløysingstider – avløysingstidene) avløsningstropp s (m) (avløsningstroppen – avløsningstropper – avløsningstroppene) el. avløsingstropp (avløsingstroppen – avløsingstropper – avløsingstroppene) el. avløysingstropp (avløysingstroppen – avløysingstropper – avløysingstroppene) (militærvesen) især i flertall -er avløve v (avløver – avløvet/avløva – avløvet/avløva) el. avlauve (avlauver – avlauvet/avlauva – avlauvet/avlauva) (botanikk) få til å miste løv; fjerne løvet fra; ribbe for løv avløving s (m/f) (avløvingen/avløvinga – avløvinger – avløvingene) el. avlauving (avlauvingen/avlauvinga – avlauvinger – avlauvingene) (botanikk) det å avløve(s); det å få til å miste løv; defoliasjon avlåse v (avlåser – avlåste – avlåst) lukke; stenge (av)
286 Den store norske bokmålsordboka
avlåsing s (m/f) (avlåsingen/avlåsinga – avlåsinger – avlåsingene) det å avlåse(s) avlåst adj (avlåst – avlåste) som er låst; låst; stengt forsvarlig ~ avmagnetisere v (avmagnetiserer – avmagnetiserte – avmagnetisert) (teknikk) gjøre ikke-magnetisk ~ et skipsskrog avmagnetisering s (m/f) (avmagnetiseringen/avmagnetiseringa – avmagnetiseringer – avmagnetiseringene) (teknikk; av skipsskrog etc.); det å avmagnetisere(s); det å gjøre ikke-magnetisk avmagnetiseringsfrekvens s (m) (avmagnetiseringsfrekvensen – avmagnetiseringsfrekvenser – avmagnetiseringsfrekvensene) (teknikk) avmagnetiseringshode s (n) (avmagnetiseringshodet – avmagnetiseringshoder – avmagnetiseringshodene/avmagnetiseringshoda) (teknikk) avmagre v (avmagrer – avmagret/avmagra – avmagret/ avmagra) gjøre mager el. magrere avmagres v bli mager el. magrere avmagret adj (avmagret – avmagrede/avmagrete) el. avmagra (avmagra – avmagra) som er blitt mager el. magrere; (se også uttært) avmagring s (m/f) (avmagringen/avmagringa – avmagringer – avmagringene) 1 det å bli mager el. magrere 2 det å få til å bli magrere avmagringskur s (m) (avmagringskuren – avmagringskurer – avmagringskurene) (sjelden) diett; slankekur begynne på en ~ slankekur avmagringsmiddel s (n) (avmagringsmiddelet/avmagringsmidlet – avmagringsmiddel/avmagringsmidler – avmagringsmidla/avmagringsmidlene) (sjelden) slankemiddel avmakt s (m/f) (avmakten/avmakta – avmakter – avmaktene) 1 følelse av at man ikke kan endre el. gjøre noe med en situasjon som er oppstått; maktesløshet; vanmakt; håpløshet føle ~ 2 (gammeldags el. litterært) bevisstløshet; (se i uttrykk ndf.) (i uttrykket) falle i ~ besvime; (se besvime) avmaktsanfall s (n) (avmaktsanfallet – avmaktsanfall – avmaktsanfallene/avmaktsanfalla) (psykologi) anfall av avmakt el. håpløshet; avmaktsri få et ~ avmaktsfølelse s (m) (avmaktsfølelsen – avmaktsfølelser – avmaktsfølelsene) el. avmaktskjensle (m/f) (avmaktskjenslen/avmaktskjensla – avmaktskjensler – avmaktskjenslene) (psykologi) følelse av avmakt el. håpløshet avmaktsri s (m/f) (avmktsrien/avmaktsria – avmaktsrier – avmaktsriene) (psykologi) avmaktsanfall avmarsj s (m) (avmarsjen – avmarsjer – avmarsjene) (militærvesen) det å marsjere av sted; avgang være klar til ~ avmarsjere v (avmarsjerer – avmarsjerte – avmarsjert) marsjere av sted; avgå avmarsjgeledd s (n) (avmarsjgeleddet – avmarsjgeledd/
avmålt
avmarsjgeledder – avmarsjgeledda/avmarsjgeleddene) (militærvesen) avmarsjorden s (m) (avmarsjordenen – avmarsjordener – avmarsjordenene) (militærvesen) avmarsjordre s (m) (avmarsjordren – avmarsjordrer – avmarsjordrene) (militærvesen) avmarsjtid s (m/f) (avmarsjtiden/avmarsjtida – avmarsjtider – avmarsjtidene) tid for avmarsj avmaste v (avmaster – avmastet/avmasta – avmastet/avmasta) (sjøfart) ta ned masten(e) avmatning s (m/f) (avmatningen/avmatninga – avmatninger – avmatningene) el. avmatting (avmattingen/avmattinga – avmattinger – avmattingene) (økonomi; av vekst) det å avmate(s); nedadgående el. fallende tendens; avflating; svekkelse; nedgang; utflatning en ~ av etterspørselen avmektig adj (avmektig – avmektige) 1 som har en følelse av at man ikke kan endre el. gjøre noe med en situasjon som er oppstått; maktesløs; kraftløs; svak i ~ raseri; stå ~ overfor noe 2 (litterært) bevisstløs; sanseløs avmektighet s (m/f) (avmektigheten/avmektigheta – avmektigheter – avmektighetene) 1 det å være avmektig; maktesløshet 2 (litterært) bevisstløshet; sanseløshet avmelde v (avmelder – avmeldte – avmeldt) 1 (militærvesen) melde av; rapportere 2 (sjelden) innstille; avlyse avmelding s (m/f) (avmeldingen/avmeldinga – avmeldinger – avmeldingene) 1 (militærvesen) det å melde av; rapportering 2 (sjelden) innstilling; avlysning 3 (kortspill) i bridge; det å melde; melding avmerke v (avmerker – avmerket/avmerka – avmerket/ avmerka) 1 merke av; markere ~ noe med et kryss; alt har sin tydelig -de plass 2 merke med kritt 3 (sjøfart) ~ en skipsled (se for øvrig I merke) avmerket adj (avmerket – avmerkede/avmerkete) el. avmerka (avmerka – avmerka) som er merket av el. markert avmerking s (m/f) (avmerkingen/avmerkinga – avmerkinger – avmerkingene) 1 det å merke(s) av; merking 2 det å merke(s) med kritt 3 (sjøfart) ~ av skipsled med bøyer avmeske v (avmesker – avmesket/avmeska – avmesket/ avmeska) (ved bryggeri) avmesking s (m/f) (avmeskingen/avmeskinga – avmeskinger – avmeskingene) (ved bryggeri) AV-middel s (n) (AV-middelet/AV-midlet – AV-middel/ AV-midler – AV-midlene/AV-midla) el. av-middel (avmiddelet/av-midlet – av-middel/av-midler – av-midlene/ av-midla) (skole) fork. for audio-visuelt læremiddel avmilitarisere v (avmilitariserer – avmilitariserte – avmilitarisert) (militærvesen; politikk) bygge ned forsvaret; demilitarisere
avminnelse s (m) (avminnelsen – avminnelser – avminnelsene) (gammeldags el. sjelden) erindring; aminnelse; (se minne) avmonopolisere v (avmonopoliserer – avmonopoliserte – avmonopolisert) (handel; jus) 1 gjøre markedet fritt for monopoler 2 frata monopolretten -en av NRK på 1980-tallet avmonopolisering s (m/f) (avmonopoliseringen/avmonopoliseringa – avmonopoliseringer – avmonopoliseringene) (handel; jus) det å avmonopolisere(s) avmontere v (avmonterer – avmonterte – avmontert) (teknikk) avmontering s (m/f) (avmonteringen/avmonteringa – avmonteringer – avmonteringene) (teknikk) det å avmontere(s) avmoralisere v (avmoraliserer – avmoraliserte – avmoralisert) avmystifisere v (avmystifiserer – avmystifiserte – avmystifisert) fjerne mystikken omkring avmystifisering s (m/f) (avmystifiseringen/avmystifiseringa – avmystifiseringer – avmystifiseringene) det å avmystifisere(s) avmytologisere v (avmytologiserer – avmytologiserte – avmytologisert) (filosofi) fjerne det mytisk-religiøse ved; (jf. avfortrylle) avmytologisering s (m/f) (avmytologiseringen/avmytologiseringa – avmytologiseringer – avmytologiseringene) (filosofi) det å avmytologisere(s); det å fjerne det mytisk-religiøse ved; avfortrylling; (jf. avfortrylling) avmønstre v (avmønstrer – avmønstret/avmønstra – avmønstret/avmønstra) (sjøfart) 1 avskjedige sjøfolk ~ mannskapet 2 (sjøfart el. spøkefullt; om sjømann) fratre tjeneste el. mønstre av; gå fra borde; tre av mannskapet -t avmønstring s (m/f) (avmønstringen/avmønstringa – avmønstringer – avmønstringene) (sjøfart) 1 det å avmønstre 2 (sjøfart el. spøkefullt) det å mønstre av avmønstringsbevis s (n) (avmønstringsbeviset – avmønstringsbevis/avmønstringsbeviser – avmønstringsbevisa/avmønstringsbevisene) sjøfart; jf. sjøfartsbok avmønstringsdag s (m) (avmønstringsdagen – avmønstringsdager – avmønstringsdagene) sjøfart avmønstringsordre s (m) (avmønstringsordren – avmønstringsordrer – avmønstringsordrene) avmåle v (avmåler – avmålte – avmålt) (skogbruk) måle avmåling s (m/f) (avmålingen/avmålinga – avmålinger – avmålingene) (skogbruk) det å avmåle avmålingsskant s (m) (avmålingsskanten – avmålingsskanter – avmålingsskantene) (skogbruk; teknikk) stang til avmåling; målestang I avmålt adj (avmålt – avmålte) 1 (især om bevegelser) rolig; verdig med -e skritt 2 (om væremåte) behersket; knapp; reservert; kjølig hans -e vesen II avmålt adv hilse ~
Bokstaven A 287
avmålthet
avmålthet s (m/f) (avmåltheten/avmåltheta – avmåltheter – avmålthetene) 1 det at noe er avmålt 2 (om utsagn etc) noe som er avmålt avnasjonalisere v (avnasjonaliserer – avnasjonaliserte – avnasjonalisert) 1 utrydde nasjonale særtrekk hos 2 (politikk) overføre fra statseiendom til privat eiendom ~ stålindustrien avnazifisere v (avnazifiserer – avnazifiserte – avnazifisert) (politikk) rense for nazisme el. nazistisk idéinnhold; denazifisere avnazifisering s (m/f) (avnazifiseringen/avnazifiseringa – avnazifiseringer – avnazifiseringene) (politikk) det å avnazifisere(s); denazifisering avneie v (avneier – avneiet/avneia/ – avneiet/avneia) (fra nedertysk afnaien «sy ferdig») (søm; teknikk; om yttersåle) sy fast til randen avnorske v (avnorsker – avnorsket/avnorska – avnorsket/avnorska) (især om språk) utrydde norske særtrekk; gjøre mindre norsk; (jf. fornorske) avnorsking s (m/f) (avnorskingen/avnorskinga – avnorskinger – avnorskingene) (især om språk) det å utrydde norske særtrekk; det å gjøre mindre norsk; (jf. fornorsking) avnøde v (avnøder – avnødet/avnøda – avnødet/avnøda) (sjelden el. gammeldags) avtvinge ~ noen noe presse noe ut av noen avogadrokonstanten s (m) el. Avogadrokonstanten (kjemi) antall molekyler pr. mol el. dividert med stoffmengde; Avogadros tall, fork. L, symbol NA Avogadros lov s (kjemi) lov som sier at like volum av to gasser ved samme trykk og temperatur inneholder like mange partikler; avogadroloven avogadrotallet s (n) (kjemi) måltallet for avogadrokanstanten av-og-på-knapp s (m) (av-og-på-knappen/ – av-og-påknapper/ – av-og-på-knappene) (elektrisitet; teknikk) knapp til å skru el. slå av og på med; bryter avokado s (m) (avokadoen – avokadoer – avokadoene) (fra spansk abocado, av et ord fra nahuatl, som er et språk i den uto-aztekiske språkfamilien) (botanikk) pæreformet frukt av treet Persea americana i laurbærfamilien avokadofrukt s (m/f) (avokadofrukten/avokadofrukta – avokadofrukter – avokadofruktene) (botanikk; mat) frukt av avokado; avokado avokadogrønn adj (avokadogrønt – avokadogrønne) som har samme grønnfarge som avokado avokadopære s (m/f) (avokadopæren/avokadopæra – avokadopærer – avokadopærene) (botanikk) avokadotre s (n) (avokadotreet – avokadotrær/avokadotre – avokadotrærne/avokadotrea) (botanikk) avoppfinne v (avoppfinner – avoppfant – avoppfunnet) (sjelden) gjøre ugjort avosett s (m) (avosetten – avosetter – avosettene) (zoologi; fugl) vadefugl i avosettfamilien; klyde; Recurvirostra avosetta
288 Den store norske bokmålsordboka
avosettfamilien s (m) (zoologi; fugl) familie av vadefugler; Recurvirostridae avpanele v (avpaneler – avpanelte – avpanelt) (bygg; tømring) fjerne panelen fra ~ en del av kammerset avparere v (avparerer – avparerte – avparert) (sjelden) parere avparering s (m/f) (avpareringen/avpareringa – avpareringer – avpareringene) (sjelden) parering avpasning s (m/f) (avpasningen/avpasninga – avpasninger – avpasningene) el. avpassing (avpassingen/avpassinga – avpassinger – avpassingene) det å avpasse(s) ~ av farten etter kjøreforholdene avpasse v (avpasser – avpasset/avpassa – avpasset/avpassa) få til å passe el. stemme med; tillempe ~ etter; ~ noe etter noe; ~ lengden etter høyden; vi -r prisene våre etter kundens behov; jeg kan ~ planene mine etter dine; ~ straffen etter forbrytelsen; ~ farten etter kjøreforholdene; tilførselen -s etter etterspørselen tilførselen må tilpasses etterspørselen; (se tilpasse) avpatruljere v (avpatruljerer – avpatruljerte – avpatruljert) (sjelden) patruljere ~ et område avpelse v (avpelser – avpelset/avpelsa – avpelset/avpelsa) fjerne pelsen fra avpillet adj (avpillet – avpillede/avpillete) el. avpilla (avpilla – avpilla) el. avpilt (avpilt – avpilte) 1 (sjelden) avmagret 2 som det er blitt spist av; plukket; ribbet et ~ ben avplukk s (n) (avplukket – avplukk – avplukkene/avplukka) det som er plukket av avplukket adj (avplukket – avplukkede/avplukkete) el. avplukka (avplukka – avplukka) som er plukket av avpolitisere v (avpolitiserer – avpolitiserte – avpolitisert) (politikk) gjøre upolitisk avpolitisering s (m/f) (avpolitiseringen/avpolitiseringa – avpolitiseringer – avpolitiseringene) (politikk) det å avpolitisere(s); det å avpolitisere el. gjøre upolitisk avprelling s (m/f) (avprellingen/avprellinga – avprellinger – avprellingene) det å prelle(s) av avpresse v (avpresser – avpresset/avpressa – avpresset/ avpressa) (teknikk) presse (væske) ut av (i uttrykket) ~ noen noe presse noe ut av noen ~ noen en tilståelse presse en tilståelse ut av noen avprosse v (avprosser – avprosset/avprossa – avprosset/ avprossa) (militærvesen) løsne for- og bakvogn fra hverandre avpublisere v (avpubliserer – avpubliserte – avpublisert) (litteratur) fjerne artikkel etc. som er blitt elektronisk publisert avpusning s (m/f) (avpusningen/avpusninga – avpusninger – avpusningene) el. avpussing (avpussingen/avpussinga – avpussinger – avpussingene) det å avpusse(s) avrapportere v (avrapporterer – avrapporterte – avrapportert) melde fra om; debrife; innrapportere; rapportere avrapportering s (m/f) (avrapporteringen/avrapporteringa – avrapporteringer – avrapporteringene) det å melde fra om; debrifing; innrapportering; rapportering avreagere v (avreagerer – avreagerte – avreagert) (psy-
avrime
kologi) foreta seg noe for å komme i mental balanse; få utløsning for (følelse) det var en måte å ~ på; han avreagerte på katten; han avreagerte ved å la det gå utover den yngre broren sin avreagering s (m/f) (avreageringen/avreageringa – avreageringer – avreageringene) (psykologi) det å avreagere; (følelsesmessig) utløsning avregistrere v (avregistrerer – avregistrerte – avregistrert) fjerne fra register avregistrering s (m/f) (avregistreringen/avregistreringa – avregistreringer – avregistreringene) det å avregistrere(s) avregne v (avregner – avregnet/avregna – avregnet/avregna) (økonomi) gjøre opp et regnskap ~ med avregnet adj (avregnet – avregnede/avregnete) el. avregna (avregna – avregna) (økonomi; om regnskap) som er gjort opp avregning s (m/f) (avregningen/avregninga – avregninger – avregningene) 1 (økonomi) det å gjøre opp et regnskap; saldering foreta ~ gjøre opp 2 (handel) skriftlig oppgave som viser regnskap som er gjort opp; (regnskapsmessig) oppgjør ifølge ~ 3 (overført) oppgjør; (se også bankavregning og kvartalsavregning) avregningsavtale s (m) (avregningsavtalen – avregningsavtaler – avregningsavtalene) (bank; jus) avregningsbok s (m/f) (avregningsboken/avregningsboka – avregningsbøker – avregningsbøkene) (bokføring) avregningsdag s (m) (avregningsdagen – avregningsdager – avregningsdagene) (handel; børsuttrykk) oppgjørsdag den første av -ene ved London fondsbørs avregningskontor s (n) (avregningskontoret – avregningskontorer/avregningskontor – avregningskontorene/ avregningskontora) (handel; bokføring) avregningsordning s (m/f) (avregningsordningen/avregningsordninga – avregningsordninger – avregningsordningene) (handel) regnskapssystem; (se også betalingsordning) avregningspris s (m) (avregningsprisen – avregningspriser – avregningsprisene) (handel) avregningssats s (m) (avregningssatsen – avregningssatser – avregningssatsene) (økonomi) avregningssentral s (m) (avregningssentralen – avregningssentraler – avregningssentralene) (bank) avregningssystem s (n) (avregningssystemet – avregningssystem/avregningssystemer – avregningssystema/ avregningssystemene) (økonomi) avregulere v (avregulerer – avregulerte – avregulert) (jus; politikk) fjerne el. redusere den statlige styringen av samfunnet og i stedet la mer blir overlatt til markedskreftene; deregulere; liberalisere avregulering s (m/f) (avreguleringen/avreguleringa – avreguleringer – avreguleringene) (jus; politikk) det å avregulere(s); deregulering; liberalisering I avreise s (m/f) (avreisen/avreisa – avreiser – avreisene) 1 det å reise av sted; avgang
2 tidspunkt da man reiser av sted ved -n hans til Tanzania …; kort før vår ~ hit; det gikk nesten seks måneder fra ~ til hjemkomst; -n er satt til fredag (se avskjed; fremskynde) II avreise v (avreiser – avreiste – avreist) det å reise bort el. av sted ved -n; ved -n oppdaget vi et passet var borte avreisedag s (m) (avreisedagen – avreisedager – avreisedagene) dag da man skal reise (bort); avgangsdag; (jf. avreisedato) avreisedato s (m) (avreisedatoen – avreisedatoer – avreisedatoene) dato da man skal reise; avgangsdato -en er fastsatt avreiseflyplass s (m) (avreiseflyplassen – avreiseflyplasser – avreiseflyplassene) (luftfart) flyplass som er utgangspunktet for reisen man begir seg ut på avrenning s (m/f) (avrenningen/avrenninga – avrenninger – avrenningene) (landbruk; teknikk; geologi) 1 det å renne unna el. bort ~ av overflatevann 2 vann som renner fra nedbørsfeltene ut i vassdragene og ut i havet avrette v (avretter – avrettet/avretta – avrettet/avretta) (fra tysk abrichten ) 1 (bygg; teknikk) gjøre rettvinklet ~ en mur 2 (bygg; teknikk) rette el. gjøre vannrett ~ gulvet 3 (teknikk; ved bearbeiding) ~ platekantene 4 (sjelden) avlive; henrette bli -t i den elektriske stolen; ~ ved skyting 5 (sjelden) dressere; opplære ~ hunder avrettelse s (m) (avrettelsen – avrettelser – avrettelsene) el. avretting (m/f) (avrettingen/avrettinga – avrettinger – avrettingene) (verbalsubstantiv av avrette og -else ) 1 (bygg; teknikk) det å avrette el. gjøre rettvinklet 2 (bygg; teknikk) det å rette el. gjøre vannrett 3 (teknikk; ved bearbeiding) ~ av platekantene 4 (sjelden) avlivning; henrettelse 5 (sjelden) dressering; opplæring avretter s (m) (avretteren – avrettere – avretterne) (maskinteknikk) avrettermaskin ~ for smergelskive; ~ og fugemaskin avretterbord s (n) (avretterbordet – avretterbord/avretterborder – avretterborda/avretterbordene) (teknikk) se avrette 2 og finpusse avretterhøvel s (m) (avretterhøvelen – avretterhøvler – avretterhøvlene) (verktøy) avrettermaskin s (m) (avrettermaskinen – avrettermaskiner – avrettermaskinene) (maskinteknikk; teknikk) avretter avrettermasse s (m) (avrettermassen – avrettermasser – avrettermassene) (teknikk) avrettingslag s (n) (avrettingslaget – avrettingslag – avrettingslagene/avrettingslaga) (teknikk) se avrette 2 avrevet adj (avrevet – avrevne) som er revet av; løsrevet et ~ blad avrigge v (avrigger – avrigget/avrigga – avrigget/avrigga) (seilsport) fjerne riggen fra; ta riggen ned; avtakle ~ seilbåten avrime v (avrimer – avrimet/avrima – avrimet/avrima) fjerne rim og is fra; avise; defroste ~ et kjøleskap (se
Bokstaven A 289
avriming
også avise) avriming s (m/f) (avrimingen/avriminga – avriminger – avrimingene) det å avrime(s); det å fjerne rim og is fra; avising; defrosting avringning s (m/f) (avringningen/avringninga – avringninger – avringningene) el. avringing (avringingen/avringinga – avringinger – avringingene) (tlf.) oppringning avrispe v (avrisper – avrispet/avrispa – avrispet/avrispa) rispe av ~ navnelappene avrispet adj (avrispet – avrispede/avrispete) el. avrispa (avrispa – avrispa) som er rispet av en ~ navnelapp avriss s (n) (avrisset – avriss – avrissene/avrissa) bilde; (av)tegning; avbildning avrisse v (avrisser – avrisset/avrissa – avrisset/avrissa) risse av; avbilde I avrivning s (m/f) (avrivningen/avrivninga – avrivninger – avrivningene) el. avriving (avrivingen/avrivinga – avrivinger – avrivingene) (især etter at man har sittet i badstu el. når kroppen er varm; i uttrykket) kald ~; en kald ~ kald dusj el. frottering med håndkle som er dyppet i kaldt vann II avrivning s (m/f) (avrivningen/avrivninga – avrivninger – avrivningene) el. avriving (avrivingen/avrivinga – avrivinger – avrivingene) det å rive(s) av avrivningsblokk s (m/f) (avrivningsblokken/avrivningsblokka – avrivningsblokker – avrivningsblokkene) el. avrivingsblokk (avrivingsblokken/avrivingsblokka – avrivingsblokker – avrivingsblokkene) (teknikk) avrivningskalender s (m) (avrivningskalenderen – avrivningskalendere/avrivningskalendre/avrivningskalendrer – avrivningskalenderne/avrivningskalendrene) el. avrivingskalender (avrivingskalenderen – avrivingskalendere/avrivingskalendre/avrivingskalendrer – avrivingskalenderne/avrivingskalendrene) avrop s (n) (avropet – avrop – avropene/avropa) (fra tysk Abruf ) (handel) bestilling av en vare til betingelser som man tidligere har inngått avtale om; bestille i henhold til rammeavtale avrope v (avroper – avropte – avropt) (fra tysk abrufen ) (handel) det å bestille av en vare til betingelser som man tidligere har inngått avtale om; det å bestille i henhold til rammeavtale avrulle v (avruller – avrullet/avrulla – avrullet/avrulla) avrunde v (avrunder – avrundet/avrunda – avrundet/avrunda) 1 gi runde el. jevne former kantene -s og rengjøres 2 (matematikk) øke el. redusere tallverdien til en rund tallverdi; runde av ~ en sum; ~ et tall; ~ nedover; ~ oppover; portoen -s oppad til nærmeste pund; avrund det til 100 3 (overført) avslutte på en måte som passer ~ samtalen med å si at … avrundet adj (avrundet – avrundede/avrundete) el. avrunda (avrunda – avrunda) 1 som er gitt runde el. jevne former; som er rundet av en ~ bordkant; et ~ blad 2 (matematikk; om tallverdi) som er økt el. redusert til en rund tallverdi et ~ tall 3 (overført; om stil etc.) som er avsluttet på en måte som
290 Den store norske bokmålsordboka
passer
avrunding s (m/f) (avrundingen/avrundinga – avrundin-
ger – avrundingene) 1 det å gi runde el. jevne former; det å runde av 2 (matematikk) det å øke el. redusere en tallverdi til en rund tallverdi 3 (fonetikk) delabialisering 4 (overført) det å avslutte; avslutning; konklusjon avrundingsregel s (m) (avrundingsregelen – avrundingsregler – avrundingsreglene) avruse v (avruser – avruset/avrusa – avruset/avrusa) (av av og ruse ) (medisin) gjøre edru; tørrlegge avrusning s (m/f) (avrusningen/avrusninga – avrusninger – avrusningene) el. avrusing (avrusingen/avrusinga – avrusinger – avrusingene) (medisin) det å avruse ~ av alkoholiker; tvangs~ avrusningskur s (m) (avrusningskuren – avrusningskurer – avrusningskurene) el. avrusingskur (avrusingskuren – avrusingskurer – avrusingskurene) (medisin) avrusningssentral s (m) (avrusningssentralen – avrusningssentraler – avrusningssentralene) el. avrusingssentral (avrusingssentralen – avrusingssentraler – avrusingssentralene) (medisin) avrusningsstasjon s (m) (avrusningsstasjonen – avrusningsstasjoner – avrusningsstasjonene) el. avrusingsstasjon (avrusingsstasjonen – avrusingsstasjoner – avrusingsstasjonene) (medisin) I avruste v (avruster – avrustet/avrusta – avrustet/avrusta) fjerne rust (fra) II avruste v (avruster – avrustet/avrusta – avrustet/avrusta) (militærvesen; politikk) ruste ned; avmilitarisere; nedruste avrustning s (m/f) (avrustningen/avrustninga – avrustninger – avrustningene) el. avrusting (avrustingen/avrustinga – avrustinger – avrustingene) (militærvesen; politikk) det å ruste ned; avmilitarisering; nedrustning avrustningsavtale s (m) (avrustningsavtalen – avrustningsavtaler – avrustningsavtalene) el. avrustingsavtale (avrustingsavtalen – avrustingsavtaler – avrustingsavtalene) (politikk) avtale om nedbygging el. reduksjon av de militære styrkene; nedrustningsavtale avrustningsforslag s (n) (avrustningsforslaget – avrustningsforslag – avrustningsforslagene/avrustningsforslaga) el. avrustingsforslag (avrustingsforslaget – avrustingsforslag – avrustingsforslagene/avrustingsforslaga) (politikk) forslag om nedrustning; nedrustningsforslag avrustningskomité s (m) (avrustningskomitéen/avrustningskomiteen – avrustningskomitéer/avrustningskomiteer – avrustningskomitéene/avrustningskomiteene) el. avrustingskomité (avrustingskomitéen/avrustingskomiteen – avrustingskomitéer/avrustingskomiteer – avrustingskomitéene/avrustingskomiteene) el. avrustningskomite (avrustningskomiteen – avrustningskomiteer – avrustningskomiteene) el. avrustingskomite (avrustingskomiteen – avrustingskomiteer – avrustingskomiteene) (politikk) nedrustningskomité avrustningskonferanse s (m) (avrustningskonferansen – avrustningskonferanser – avrustningskonferansene) el.
avsenderland
avrustingskonferanse (avrustingskonferansen – avrustingskonferanser – avrustingskonferansene) (politikk) nedrustningskonferanse avrustningspolitikk s (m) (avrustningspolitikken – avrustningspolitikker – avrustningspolitikkene) el. avrustingspolitikk (avrustingspolitikken – avrustingspolitikker – avrustingspolitikkene) (politikk) politikk som tar sikte på at man skal ruste ned; nedrustningspolitikk avrustningsproblem s (n) (avrustningsproblemet – avrustningsproblemer/avrustningsproblem – avrustningsproblemene/avrustningsproblema) el. avrustningsproblem (avrustingsproblemet – avrustingsproblemer/avrustingsproblem – avrustingsproblemene/avrustingsproblema) (politikk) nedrustningsproblem avrøysting s (m/f) (avrøystingen/avrøystinga – avrøystinger – avrøystingene) (politikk etc.) avstemning avsaget adj (avsaget – avsagede/avsagete) el. avsaga (avsaga – avsaga) el. avsagd (avsagd – avsagde) som er saget av ~ hagle avsalet adj (avsalet – avsalede/avsalete) el. avsalt (avsalt – avsalte) (sjelden) om hest el. annet dyr; som er salet av; som har fått salen tatt av avsaling s (m/f) (avsalingen/avsalinga – avsalinger – avsalingene) (sjelden; av hest el. annet dyr) det å ta salen av avsalte v (avsalter – avsaltet/avsalta – avsaltet/avsalta) (kjemi) fjerne salt fra; (se også avkalke) avsalting s (m/f) (avsaltingen/avsaltinga – avsaltinger – avsaltingene) 1 (kjemi) det å avsalte(s) 2 det å fremstille ferskvann fra sjøvann; desalinering avsaltingsanlegg s (n) (avsaltingsanlegget – avsaltingsanlegg – avsaltingsanleggene/avsaltingsanlegga) (teknikk) anlegg som fremstiller ferskvann fra sjøvann ~ for sjøvann avsanne v (avsanner – avsannet/avsanna – avsannet/avsanna) (fra norrønt afsanna ) 1 dementere ~ et rykte; regjeringen -t meldingen 2 motbevise avsanning s (m/f) (avsanningen/avsanninga – avsanninger – avsanningene) 1 det å avsanne; dementering 2 dementi avsats s (m) (avsatsen – avsatser – avsatsene) (fra tysk Absatz ) 1 (geografi) liten flate el. hylle i bratt skråning fjellklatreren måtte tilbringe natten på en ~ i fjellveggen 2 (arkitektur) nisje trappe~ avsatsvis adv i avsatser avsatt adj (avsatt – avsatte) (handel; bokføring; om beløp i regnskap) som er satt av ~ til disposisjonsfond (se disposisjonsfond) ~ til reservefond (se reservefond) ~ til utbytte avsavn s (n) (avsavnet – avsavn – avsavnene/avsavna) (fra eldre dansk afsavn ) 1 (litterært) det å måtte unnvære; savn 2 (jus; økonomi) tap som skyldes at eier hindres i å benytte seg av bruksretten el. eiendommen sin; avsavnstap
avsavnsgodtgjørelse s (m) (avsavnsgodtgjørelsen – av-
savnsgodtgjørelser – avsavnsgodtgjørelsene) el. avsavnsgodtgjøring (m/f) (avsavnsgodtgjøringen/avsavnsgodtgjøringa – avsavnsgodtgjøringer – avsavnsgodtgjøringene) (jus; økonomi) godtgjøring for tapt bruksrett avsavnstap s (n) (avsavnstapet – avsavnstap – avsavnstapa/avsavnstapene) (jus; økonomi) tap som skyldes at eier hindres i å benytte seg av bruksretten el. eiendommen sin; avsavn avse v (avser – avså – avsett) (fra tysk absehen ) unnvære; ofre jeg har ingenting å ~; kan du ~ noen minutter til meg? vi kan ikke ~ plass til fotnoter; ~ tid til å; jeg kan ikke ~ tid til det avseile v (avseiler – avseilte – avseilt) (sjøfart; litterært) seile av sted; sette ut på en sjøreise avseiling s (m/f) (avseilingen/avseilinga – avseilinger – avseilingene) (sjøfart; litterært) 1 det å seile av sted el. sette ut på en sjøreise 2 dag el. tidspunkt da fartøy seiler av sted dagen før -en avseilingsdag s (m) (avseilingsdagen – avseilingsdager – avseilingsdagene) (sjøfart; litterært) dag da fartøy seiler av sted; (jf avreisedag) avseilingsordre s (m) (avseilingsordren – avseilingsordrer – avseilingsordrene) sjøfart avseilingspunkt s (n) (avseilingspunktet – avseilingspunkter/avseilingspunkt – avseilingspunktene/avseilingspunkta) (sjøfart) avseing s (m/f) (avseingen/avseinga – avseinger – avseingene) det å avse avsele v (avseler – avselte – avselt) (om hest) sele av avsende v (avsender – avsendte – avsendt) (handel; gammeldags el. formelt) sende av sted; sende; skipe; (se sende) avsendelse s (m) (avsendelsen – avsendelser – avsendelsene) el. avsending (m/f) (avsendingen/avsendinga – avsendinger – avsendingene) (handel; gammeldags el. formelt) 1 det å avsende(s); det å sende(s) (av sted); sending 2 (sjøfart; handel) skipning 3 (post; IKT) -n av et brev; -n av en e-post avsendelsesstasjon s (m) (avsendelsesstasjon – avsendelsesstasjoner – avsendelsesstasjonene) avsender s (m) (avsenderen – avsendere – avsenderne) 1 (post; IKT) person som sender brev, e-post etc.; adressant; sender 2 (sjøfart; handel) avskiper avsenderadresse s (m/f) (avsenderadressen/avsenderadressa – avsenderadresser – avsenderadressene) (post) avsenderapparat s (n) (avsenderapparatet – avsenderapparater/avsenderapparat – avsenderapparatene/avsenderapparata) 1 (radio; TV; sjelden) sender 2 (handel) distribusjonsapparat; avsender avsenderfartøy s (n) (avsenderfartøyet – avsenderfartøyer/avsenderfartøy – avsenderfartøyene/avsenderfartøya) avsenderland s (n) (avsenderlandet – avsenderland – avsenderlandene/avsenderlanda) (toll)
Bokstaven A 291
avsendersluse
avsendersluse s (m/f) (avsenderslusen/avsenderslusa – avsenderslusa – avsenderslusene) (oljeindustri) avsenderkammer; avsenderstasjon avsenderstasjon s (m) (avsenderstasjonen – avsenderstasjoner – avsenderstasjonene) (oljeindustri) avsenderkammer; avsendersluse avsenke v (avsenker – avsenket/avsenka – avsenket/avsenka) (teknikk) gjøre sjakt dypere avsenkning s (m/f) (avsenkingen/avsenkinga – avsenkinger – avsenkingene) (teknikk) sjakt AV-sentral el. av-sentral s (m) (AV-sentralen/av-sentralen – AV-sentraler/av-sentraler – AV-sentralene/avsentralene) avsetning s (m/f) (avsetningen/avsetninga – avsetninger – avsetningene) (verbalsubstantiv av avsette og -ning ) 1 det å gi avskjed fra embete, verv etc.; avskjedigelse avsetningen av ministeren kom ikke som noen stor overraskelse 2 (handel) det å selge el. bli solgt; salg; marked; omsetning livlig ~; få dårlig (, god) ~; ikke finne ~; det er god ~ på denne varen; det er ingen ~ på disse varene; finne ~ på finne marked for få rivende ~ gå som varmt hvetebrød; (se masseavsetning) 3 (økonomi; bokføring; i regnskap) avsatt beløp; allokering betinget skattefrie -er; -er for forpliktelser og kostnader; -er til reservefond; foreta -er til skatter; ~ til uerholdelige fordringer (se en bloc-avsetning; premiereserveavsetning; skatteavsetning) 4 (geologi) avleiring; sediment 5 (geometri) ~ med transportør avsetningsbetingelse s (m) (avsetningsbetingelsen – avsetningsbetingelser – avsetningsbetingelsene) avsetningsforhold s (n) (avsetningsforholdet – avsetningsforhold – avsetningsforholdene/avsetningsforholda) (handel) se marked 3 avsetningsforretning s (m/f) (avsetningsforretningen/ avsetningsforretninga – avsetningsforretninger – avsetningsforretningene) (handel) avsetningsgaranti s (m) (avsetningsgarantien – avsetningsgarantier – avsetningsgarantiene) (handel) avsetningskonto s (m) (avsetningskontoen – avsetningskontoer/avsetningskonti – avsetningskontoene/avsetningskontiene) (handel; bank) avsetningsmarked s (n) (avsetningsmarkedet – avsetningsmarkeder/avsetningsmarked – avsetningsmarkedene/avsetningsmarkeda) (handel) finne et ~ for avsetningsmiljø s (n) (avsetningsmiljøet – avsetningsmiljø/avsetningsmiljøer – avsetningsmiljøa/avsetningsmiljøene) avsetningsmulighet s (m/f) (avsetningsmuligheten/avsetningsmuligheta – avsetningsmuligheter – avsetningsmulighetene) (handel) omsetningsmulighet; salgsmulighet; i flertall -er avsetningsområde s (n) (avsetningsområdet – avsetningsområder – avsetningsområdene/avsetningsområda) (handel) salgsområde; omsetningsområde avsetningsordning s (m/f) (avsetningsordningen/avsetningsordninga – avsetningsordninger – avsetningsord-
292 Den store norske bokmålsordboka
ningene)
avsetningsproblem s (n) (avsetningsproblemet – avset-
ningsproblem/avsetningsproblemer – avsetningsproblema/avsetningsproblemene) avsetningssted s (n) (avsetningsstedet – avsetningssteder – avsetningsstedene) (handel) utsalgssted avsetningsvanske s (m) (avsetningsvansken – avsetningsvansker – avsetningsvanskene) (handel) omsetningsproblem avsetningsvanskelighet s (m/f) (avsetningsvanskeligheten/avsetningsvanskeligheta – avsetningsvanskeligheter – avsetningsvanskelighetene) (handel) avsetningsvanskelighet; omsetningsproblem bedriften opplever -er for produktene sine avsetningsvei s (m) (avsetningsveien – avsetningsveier – avsetningsveiene) el. avsetningsveg (avsetningsvegen – avsetningsveger – avsetningsvegene) (handel) salgskanal avsetningsverdi s (m) (avsetningsverdien – avsetningsverdier – avsetningsverdiene) (økonomi) omsetningsverdi avsetningsvilkår s (n) (avsetningsvilkåret – avsetningsvilkår – avsetningsvilkårene/avsetningsvilkåra) (handel) omsetningsvilkår; salgsvilkår avsett s (n) (avsettet – avsett – avsettene/avsetta) (verbalsubstantiv av avsette ) 1 noe som er avsatt 2 (sveising) sveisepålegg bearbeidbare ~ ved binde- og påleggsveising; middelsharde ~ for påleggsveising og bindesveising; unngå uheldig innvirkning på -et avsette v (avsetter – avsatte – avsatt) (fra norrønt setja einhvern af einhverju «skille el. sette noen (av) fra noe») 1 gi avskjed fra fra embete, verv etc.; avskjedige ~ en konge; ~ en president 2 (religion; om prest) fradømme kappe og krage 3 (handel) få avsetning på; avhende; omsette; selge få avsatt; det viste seg vanskeligere enn forventet å ~ varene 4 (økonomi; bokføring; om pengemidler) sette til side ~ midler; ~ til et formål; ~ til sette av til ~ til reservefond; selskapet avsatte 40 % av nettooverskuddet til investering i… 5 (geografi; på kart) tegne inn; avmerke; markere ~ en rute; ~ en grense 6 (geometri) ~ med transportør 7 (kjemi) avgi; etterlate 8 (om tid) holde av ~ to timer til møtet 9 (geologi) sette (seg i lag); avleire; sedimentere 10 (overført; om spor el. inntrykk) etterlate det har avsatt atskillig bitterhet hos dem avsettelig adj (avsettelig – avsettelige) (av avsette og lig ) 1 som kan avsettes el. avskjediges 2 (handel) som kan omsettes; omsettelig; salgbar avsettelighet s (m/f) (avsetteligheten/avsetteligheta – avsetteligheter – avsettelighetene) (av avsettelig og -het ) 1 det å avsette el. avskjedige 2 (handel) omsettelighet; salgbarhet
avskipe
avsettelse s (m) (avsettelsen – avsettelser – avsettelsene)
(verbalsubstantiv av avsette og -else ) det å avsette(s) el. avskjedige(s) fra embete, verv etc.; avskjedigelse avsi v (avsier – avsa – avsagt) (fra norrønt afsegja «si noe fra seg, nekte, frita») 1 si fra seg el. gi avkall på 2 gjøre kjent el. si frem offentlig; forkynne ~ dom; ~ dom over; ~ dødsdom over; under visse omstendigheter kan kjæremålsutvalget selv ~ dom i ankesaker i voldgiftssak ~ en kjennelse (se dom; fengslingskjennelse; kjennelse) I avsides adj (avsides – avsides) 1 som ligger langt borte fra tettsted; avgjemt; avsidesliggende; bortgjemt pga. stedets ~ beliggenhet er det nødvendig at minst to biler kjører 2 (teater) ~ replikk II avsides adv bo litt ~; huset ligger ~ I avsidesboende s el. avsidesbuende person som bor avsides de ~ II avsidesboende adj (avsidesboende – avsidesboende) el. avsidesbuende (avsidesbuende – avsidesbuende) som bor avsides avsidesliggende adj (avsidesliggende – avsidesliggende) som ligger avsides (til) ~ hytte avsig s (n) (avsiget – avsig – avsigene/avsiga) (av sige av ) 1 det at væske siger unna 2 væske som siger unna 3 mulighet for væske til å sige unna avsigelse s (m) (avsigelsen – avsigelser – avsigelsene) (verbalsubstantiv av avsi og -else ) (jus) 1 det å avsi(es) 2 dom som blir avsagt; (se domsavsigelse) avsikre v (avsikrer – avsikret/avsikra – avsikret/avsikra) (om skytevåpen) oppheve el. fjerne sikring ~ et gevær avsikret adj (avsikret – avsikrede/avsikrete) el. avsikra (avsikra – avsikra) (teknikk; om skytevåpen) som har fått sikringen fjernet et ~ gevær avsile v (avsiler – avsilte – avsilt) sile av; (se også sile: ~ av) avsiling s (m/f) (avsilingen/avsilinga – avsilinger – avsilingene) det å avsile(s) avsilt adj (avsilt – avsilte) (om kokte grønnsaker etc.) som man har fjernet vannet fra -e erter avsindig adj (avsindig – avsindige) (fra middelnedertysk afsinnich «som har mistet forstanden sin») 1 (litterært) gal; sinnssvak; vanvittig; (se II gal 1) 2 frenetisk; rasende; vill avsindighet s (m/f) (avsindigheten/avsindigheta – avsindigheter – avsindighetene) (av avsindig og -het ) (litterært) det å være avsindig; galskap; sinnssykdom; vanvidd avsinn s (n) (avsinnet – avsinn – avsinnene/avsinna) (litterært) galskap; vanvidd; avsindighet avsirkle v (avsirkler – avsirklet/avsirkla – avsirklet/avsirkla) avsitte v (avsitter – avsatt – avsittet) (jus) ~ en bot
avsivilisere v (avsiviliserer – avsiviliserte – avsivilisert)
(av av og sivilisere ) (sjelden) fjerne sivilisasjonen fra avsivilisering s (m/f) (avsiviliseringen/avsiviliseringa – avsiviliseringer – avsiviliseringene) (sjelden) det å avsivilisere(s) avsjelet adj (avsjelet – avsjelede/avsjelete) el. avsjela (avsjela – avsjela) el. avsjelt (avsjelt – avsjelte) (perf. part. av avsjele «berøve livet») 1 (om legeme) livløs; død noens avsjelede legeme 2 (overført) uten liv; vissen; (se død) avskaffe v (avskaffer – avskaffet/avskaffa – avskaffet/ avskaffa) 1 (jus; noe som er lovfestet) få (noe) til å opphøre; abrogere; oppheve ~ en lov; denne loven må -s (se oppheve 1) 2 (om privilegier etc.) fjerne ~ noens privilegier avskaffelse s (m) (avskaffelsen – avskaffelser – avskaffelsene) (verbalsubstantiv av avskaffe og -else ) 1 (jus; av noe som er lovfestet) det å avskaffe(s); abrogasjon; opphevelse -n av en lov; -n av monarkiet 2 (av privilegier etc.) fjerning; (se opphevelse) avskalle v (avskaller – avskallet/avskalla – avskallet/avskalla) 1 falle av i flak; skalle av; miste skall 2 (teknikk; maskinteknikk) fjerne skallet fra ~ nøtter; moderne maskiner som -r 3 (overført; politikk; om gruppering innen parti, organisasjon etc. som står i et motsetningsforhold til flertallet) falle fra frykt for at stridighetene vil ~ partiet avskallet adj (avskallet – avskallede/avskallete) el. avskalla (avskalla – avskalla) som er skallet av avskalling s (m/f) (avskallingen/avskallinga – avskallinger – avskallingene) 1 det å avskalle(s); det å miste skall el. skalle av (i flak) 2 det å fjerne skall 3 noe som skaller av (i flak) 4 (medisin; ved visse hudsykdommer) ~ av hud 5 (overført; politikk) frafall partiet fremsto fornyet og styrket etter -en avskallingsmekanisme s (m) (avskallingsmekanismen – avskallingsmekanismer – avskallingsmekanismene) (økonomi) avskav s (n) (avskavet – avskav – avskavene/avskava) (av avskave ) det som er skavet av avskaving s (m/f) (avskavingen/avskavinga – avskavinger – avskavingene) 1 det å avskave(s) 2 det som er skavet av avskille v (avskiller – avskilte – avskilt) skille fra hverandre; separere avskiller s (m) (avskilleren – avskillere – avskillerne) (teknikk) instrument som skiller noe fra hverandre; separeringsinnretning avskilte v (avskilter – avskiltet/avskilta – avskiltet/avskilta) fjerne (bil)skilt fra ~ en bil; bilen ble -t avskilting s (m/f) (avskiltingen/avskiltinga – avskiltinger – avskiltingene) det å avskilte el. fjerne (bil)skilt fra avskipe v (avskiper – avskipet/avskipa – avskipet/avski-
Bokstaven A 293
avskiper
pa) (sjøfart; handel; om varer el. gods) sende med skip: (se I skipe) avskiper s (m) (avskiperen – avskipere – avskiperne) (handel) avsender; utskiper avskipning s (m/f) (avskipningen/avskipninga – avskipninger – avskipningene) el. avskiping (avskipingen/avskipinga – avskipinger – avskipingene) (handel) det å avskipe(s); skipning og utskipning; avsendelse avskipningsanlegg s (m/f) (avskipningsanlegget – avskipningsanlegg – avskipningsanleggene/avskipningsanlegga) el. avskipingsanlegg (avskipingsanlegget – avskipingsanlegg – avskipingsanleggene/avskipingsanlegga) (handel) avskipningsdokumenter s (n) (avskipningsdokumentet – avskipningsdokumenter/avskipningsdokument – avskipningsdokumentene/avskipningsdokumenta) el. avskipingsdokument (avskipingsdokumentet – avskipingsdokumenter/avskipingsdokument – avskipingsdokumentene/avskipingsdokumenta) (handel) ordne med ene avskipningshavn s (m/f) (avskipningshavnen/avskipningshavna – avskipningshavner – avskipningshavnene) el. avskipingshavn (avskipingshavnen/avskipingshavna – avskipingshavner – avskipingshavnene) (sjøfart) havn der det avskipes avskipningspapir s (n) (avskipningspapiret – avskipningspapirer/avskipningspapir – avskipningspapirene/ avskipningspapira) avskipningsplass s (m) (avskipningsplassen – avskipningsplasser – avskipningsplassene) avskipningspunkt s (m/f) (avskipningspunktet – avskipningspunkter/avskipningspunkt – avskipningspunktene/avskipningspunkta) el. avskipingspunkt (avskipingspunktet – avskipingspunkter/avskipingspunkt – avskipingspunktene/avskipingspunkta) (handel) avskipningssted s (n) (avskipningsstedet – avskipningssteder – avskipningsstedene) (handel) avskjed s (m) (avskjeden – avskjeder – avskjedene) 1 det å skilles, si ha det (bra) el. adjø; farvel -ens time; en mellom dem; -en mellom mor og sønn; til ~; en gave til ~ en avskjedsgave et ord til ~; kysse noen til ~; ved -en 2 det å slutte i en stilling; fratredelse; oppsigelse; avgang; avskjedigelse søke ~ (formelt) få ~ bli sagt opp; (dagligtale) få sparken el. fyken få ~ i nåde; få ~ i unåde; få ~ med pensjon; gi noen ~ (dagligtale) gi noen sparken (formelt; i uttrykk) få ~ på grått papir 1 bli sagt opp; (dagligtale) få sparken el. fyken 2 (overført) bli avvist på en svært klar og tydelig måte ta ~ si adjø el. ha det (bra) ta ~ med si ha det (bra) til; formelt ta ~ med noen si ha det (bra) til noen ta ~ med hverandre for siste gang avskjedige v (avskjediger – avskjediget/avskjediga – avskjediget/avskjediga) si opp en ansatt; gi avskjed el. oppsigelse; (dagligtale) sparke avskjedigelse s (m) (avskjedigelsen – avskjedigelser – avskjedigelsene) (om ansatt) det å slutte i en stilling el. bli oppsagt; avskjed; (dagligtale) det å få sparken; (se også avskjed 2) avskjediget adj (avskjediget – avskjedigede/avskjedige-
294 Den store norske bokmålsordboka
te) el. avskjediga (avskjediga – avskjediga) (om ansatt) som har fått avskjed, blitt oppsagt el. fått sparken; avsatt; oppsagt; (dagligtale) sparket avskjedsalternativ s (n) (avskjedsalternativet – avskjedsalternativ/avskjedsalternativer – avskjedsalternativa/avskjedsalternativene) avskjedsansøkning s (m/f) (avskjedsansøkningen/avskjedsansøkninga – avskjedsansøkninger – avskjedsansøkningene) (formelt el. gammeldags) oppsigelse levere sin ~ si opp stillingen sin avskjedsball s (n) (avskjedsballet – avskjedsball/avskjedsballer – avskjedsballa/avskjedsballene) avskjedsbeger s (n) (avskjedsbegeret – avskjedsbeger/ avskjedsbegre – avskjedsbegrene/avskjedsbegra) (sjelden) avskjedsdrink; drink på fallrepet drikke et ~ avskjedsbegjæring s (m/f) (avskjedsbegjæringen/avskjedsbegjæringa – avskjedsbegjæringer – avskjedsbegjæringene) begjæring om avskjed; avskjedssøknad avskjedsbesøk s (n) (avskjedsbesøket – avskjedsbesøk – avskjedsbesøkene/avskjedsbesøka) avskjedsbrev s (n) (avskjedsbrevet – avskjedsbrev/avskjedsbrever – avskjedsbreva/avskjedsbrevene) brev der man tar avskjed, sier farvel el. ha det (bra) etterlate seg et ~ avskjedsdag s (m) (avskjedsdagen – avskjedsdager – avskjedsdagene) dag da man tar avskjed på -en avskjedsdikt s (n) (avskjedsdiktet – avskjedsdikt – avskjedsdiktene/avskjedsdikta) (litteratur) dikt der man tar avskjed skrive et ~ avskjedsdom s (m) (avskjedsdommen – avskjedsdommer – avskjedsdommene) (jus) dom som innebærer at man mister retten til å utøve et yrke anke en ~; bispemøtet vedtok en ~ mot Børre Knutsen, noe som innebar at han mistet retten til å være prest avskjedsdram s (m) (avskjedsdrammen – avskjedsdrammer – avskjedsdrammene) avskjedsdrikk s (m) (avskjedsdrikken – avskjedsdrikker – avskjedsdrikkene) avskjedsfest s (m) (avskjedsfesten – avskjedsfester – avskjedsfestene) avskjedsforestilling s (m/f) (avskjedsforestillingen/avskjedsforestillinga – avskjedsforestillinger – avskjedsforestillingene) arrangere en ~ avskjedsgave s (m/f) (avskjedsgaven/avskjedsgava – avskjedsgaver – avskjedsgavene) gi noen en ~ avskjedsgilde s (n) (avskjedsgildet – avskjedsgilder – avskjedsgildene/avskjedsgilda) avskjedsfest arrangere et ~ avskjedsgrunn s (m) (avskjedsgrunnen – avskjedsgrunner – avskjedsgrunnene) oppsigelsesgrunn avskjedshelsing s (m/f) (avskjedshelsingen/avskjedshelsinga – avskjedshelsinger – avskjedshelsingene) avskjedshilsen avskjedshilsen s (m) (avskjedshilsenen – avskjedshilsener – avskjedshilsenene) skrive en ~ avskjedskamp s (m) (avskjedskampen – avskjedskamper – avskjedskampene) (sport)
avskjæringskobling
avskjedsklem s (m) (avskjedsklemmen – avskjedsklemmer – avskjedsklemmene) klem som gis når man tar avskjed med noen gi noen en ~ avskjedskonsert s (m) (avskjedskonserten – avskjedskonserter – avskjedskonsertene) musikk holde en ~; gå på en ~; arrangere en ~ avskjedskyss s (m/n) (avskjedskyssen/avskjedskysset – avskjedskyss – avskjedskyssene/avskjedskyssa) hadetkyss avskjedslag s (n) (avskjedslaget – avskjedslag – avskjedslagene/avskjedslaga) sammenkomst der man tar avskjed med noen; avskjedsfst avskjedsmiddag s (m) (avskjedsmiddagen – avskjedsmiddager – avskjedsmiddagene) (mat) avskjedsord s (n) (avskjedsordet – avskjedsord – avskjedsordene/avskjedsorda) ord som sies når man tar avskjed avskjedspass s (n) (avskjedspasset – avskjedspass – avskjedspassene/avskjedspassa) 1 (militærvesen el. om håndverkssvenner; historisk) skriv som blir sendt til en tjenestemann el. håndverker i forbindelse med en avskjed el. oppsigelse 2 (overført; sjelden) beskjed om å gå el. forlate et sted; reisepass avskjedspreken s (m) (avskjedsprekenen – avskjedsprekener – avskjedsprekenene) avskjedstale; (se også formaningstale) avskjedssak s (m/f) (avskjedssaken/avskjedssaka – avskjedssaker – avskjedssakene) el. avskjedigelsessak (avskjedigelsessaken/avskjedigelsessaka – avskjedigelsessaker – avskjedigelsessakene) (jus) avskjedssalutt s (m) (avskjedssalutten – avskjedssalutter – avskjedssaluttene) også overført avskjedssalve s (m/f) (avkjedssalven/avskjedssalava – avskjedssalver – avskjedssalvene) avskjedssamvær s (n) (avskjedssamværet – avskjedssamvær – avskjedssamværa/avskjedssamværene) avskjedsselskap s (n) (avskjedsselskapet – avskjedsselskap/avskjedsselskaper – avskjedsselskapa/avskjedsselskapene) avskjedsfest; avskjedsgilde ta del i et ~ avskjedsstund s (m/f) (avskjedsstunden/avskjedsstunda – avskjedsstunder – avskjedsstundene) avskjedssøknad s (m) (avskjedssøknaden – avskjedssøknader – avskjedssøknadene) formelt; søknad om avskjed; oppsigelse levere inn -en sin si opp stillingen sin avskjedstale s (m) (avskjedstalen – avskjedstaler – avskjedstalene) tale der man tar avskjed holde en ~ avskjedstime s (m) (avskjedstimen – avskjedstimer – avskjedstimene) avskjedsturné s (m) (avskjedsturnéen/avskjedsturneen – avskjedsturnéer/avskjedsturneer – avskjedsturnéene/ avskjedsturneene) el. avskjedsturne (avskjedsturneen – avskjedsturneer – avskjedsturneene) avskjedsvilkår s (n) (avskjedsvilkåret – avskjedsvilkår – avskjedsvilkåra/avskjedsvilkårene) (jus) avskjedsvisitt s (m) (avskjedsvisitten – avskjedsvisitter – avskjedsvisittene) komme på en ~; avlegge noen en ~
avskjegge v (avskjegger – avskjegget/avskjegga – avskjegget/avskjegga) (teknikk)
avskjerme v (avskjermer – avskjermet/avskjerma – av-
skjermet/avskjerma) 1 verne; skjerme en del av rommet ble -t 2 (radio; fysikk) beskytte mot støy, press, trykk, stråling etc.; (se skjerme) avskjermet adj (avskjermet – avskjermede/avskjermete) el. avskjerma (avskjerma – avskjerma) 1 vernet; skjermet en ~ og lun del av hagen 2 (radio; fysikk) som er beskyttet mot støy, press, trykk, stråling etc.; (se skjermet) avskjerming s (m/f) (avskjermingen/avskjerminga – avskjerminger – avskjermingene) 1 det å avskjerme(s); verning; skjerming magnetisk ~ 2 (radio; fysikk) det å beskytte mot støy, press, trykk, stråling etc 3 (radio; fysikk) innretning el. tiltak for å beskytte mot støy, press, trykk, stråling etc. avskjermingselektrode s (m) (avskjermingselektroden – avskjermingselektroder – avskjermingselektrodene) (teknikk) elektrode, vanligvis gitter, som skjermer styreelektroden mot varmestråling fra anoden og/eller katoden, eller mot nedslag av emitterte partikler avskjær s (n) (avskjæret – avskjær – avskjærene/avskjæra) noe som er skåret av el. over ~ av kjøtt el. fisk; ~ av busker og kvister avskjære v (avskjærer – avskar – avskåret) 1 klippe el. skjære av; kutte 2 (især militærvesen; om militær styrke etc.) ha en slik retning at kryssende bevegelse stanses el. hemmes ~ (, kutte) en forbindelse; ~ fiendens forbindelseslinjer; ~ tilbaketoget for noen 3 (overført) avbryte 4 (overført) hindre ~ all videre diskusjon (se også II skjære: ~ av og avskåret) avskjærer s (m) (avskjæreren – avskjærere – avskjærerne) I avskjæring s (m/f) (avskjæringen/avskjæringa – avskjæringer – avskjæringene) 1 det å avskjære el. bli avskåret; avkutting 2 (især militærvesen; av militær styrke etc.) det å ha en slik retning at kryssende bevegelse stanses el. hemmes; forhindring -en av de fiendtlige styrkene 3 (overført) avbrytelse 4 (overført) hindring II avskjæring s (m) (avskjæringen – avskjæringer – avskjæringene) avskåret del el. noe som er avskåret avskjæringsfast adj (avskjæringsfast – avskjæringsfaste) (teknikk) avskjæringsfasthet s (m/f) (avskjæringsfastheten/avskjæringsfastheta – avskjøringsfastheter – avskjæringsfasthetene) (teknikk) avskjæringsjager s (m) (avskjæringsjageren – avskjæringsjagere – avskjæringsjagerne) (militærvesen) jagerfly som avskjærer et annet fly, dvs. hindrer det i å komme inn i egen stats luftrom avskjæringskobling s (m/f) (avskjæringskoblingen/avskjæringskoblinga – avskjæringskoblinger – avskjæ-
Bokstaven A 295
avskjæringsmaskin
ringskoblingene) el. avskjæringskopling (avskjæringskoplingen/avskjæringskoplinga – avskjæringskoplinger – avskjæringskoplingene) (teknikk) avskjæringsmaskin s (m) (avskjæringsmaskinen – avskjæringsmaskiner – avskjæringsmaskinene) (maskinteknikk) avskjæringspunkt s (n) (avskjæringspunktet – avskjæringspunkt/avskjæringspunkter – avskjæringspunktene/ avskjæringspunkta) (teknikk etc.) punkt hvor det skal skjæres el. kappes avskjæringsventil s (m) (avskjæringsventilen – avskjæringsventiler – avskjæringsventilene) (maskinteknikk) avskjønske v (avskjønsker – avskjønsket/avskjønska – avskjønsket/avskjønska) (teknikk) skråklippe avskoge v (avskoger – avskoget/avskoga – avskoget/avskoga) (skogbruk) rydde for trær el. gjøre fri for skog; snauhugge skog store områder er blitt -t avskoging s (m/f) (avskogingen/avskoginga – avskoginger – avskogingene) 1 (skogbruk) det å avskoge(s); det å gjøre bar for skog; snauhugging 2 (klima) det å gjøre om et landområde fra skog til ikkeskog avskotte v (avskotter – avskottet/avskotta – avskottet/ avskotta) (sjøfart; om fartøy) dele ved skott avskrap s (n) (avskrapet – avskrap – avskrapa/avskrapene) noe som er skrapet av avskrape v (avskraper – avskrapa/avskrapet/avskrapte – avskrapa/avskrapet/avskrapt) skrape av avskrapet adj (avskrapet – avskrapede/avskrapete) el. avskrapa (avskrapa – avskrapa) el. avskrapt (avskrapt – avskrapte) (perf. part. av avskrape ) 1 som er skrapet av 2 avmagret; (se II skrape: ~ av) avskraping s (m/f) (avskrapingen/avskrapinga – avskrapinger – avskrapingene) 1 det å skrape(s) av 2 (medisin) hudavskrapning avskrekk s (m) (avskrekken – avskrekker – avskrekkene) (av avskrekke ) (psykologi) varig redsel for; angst; (i uttrykket) ha (, få) ~ for noe få varig redsel for noe avskrekke v (avskrekker – avskrekket/avskrekka – avskrekket/avskrekka) skremme (noen fra å gjøre noe noe) la seg ~; ikke la seg ~; ~ mulige kjøpere; uten å la seg ~ av sinnet hans avskrekkelse s (m) (avskrekkelsen – avskrekkelser – avskrekkelsene) el. avskrekking (m/f) (avskrekkingen/ avskrekkinga – avskrekkinger – avskrekkingene) (av avskrekke og -else ) (psykologi) det å avskrekke(s) avskrekkende adj (avskrekkende – avskrekkende) som avskrekker; skremmende; illevarslende ~ eksempel; virke ~ på; ~ virkning; ha et ~ ytre; prisen på huset er ikke ~ (se også skremmende) avskrekkingseffekt s (m) (avskrekkingseffekten – avskrekkingseffekter – avskrekkingseffektene) effekt som virker avskrekkende ha en ~ avskrekkingsmiddel s (n) (avskrekkingsmiddelet/avskrekkingsmidlet – avskrekkingsmiddel/avskrekkings-
296 Den store norske bokmålsordboka
midler – avskrekkingsmidla/avskrekkingsmidlene) middel som virker avskrekkende avskrekkingsprinsipp s (n) (avskrekkingsprinsippet – avskrekkingsprinsipp/avskrekkingsprinsipper – avskrekkingsprinsippa/avskrekkingsprinsippene) avskrekkingssystem s (n) (avskrekkingssystemet – avskrekkingssystem/avskrekkingssystemer – avskrekkingssystema/avskrekkingssystemene) (jus) avskrekkingsteori s (m) (avskrekkingsteorien – avskrekkingsteorier – avskrekkingsteoriene) (i bestemt form) -en avskrekkingsvåpen s (n) (avskrekkingsvåpenet – avskrekkingsvåpen – avskrekkingsvåpnene/avskrekkingsvåpna) (militærvesen) atomvåpen med lang rekkevidde som har til hensikt å avskrekke andre nasjoner og våpenmakter kjernefysisk ~ avskrift s (m/f) (avskriften/avskrifta – avskrifter – avskriftene) (av avskrive ) 1 (om tekst) det å skrive av han greier ikke engang vanlig ~ ; dette er ren ~! 2 noe som er skrevet av; skrevet kopi; gjenpart bekreftet ~ (påskrift på dokument etc.) rett ~; -ens riktighet bevitnes; ta ~ av noe kopiere noe 3 (skole; om fusk) besvarelsen er ren ~! avskriftsbok s (m/f) (avskriftsboken/avskriftsboka – avskriftsbøker – avskriftsbøkene) (litteratur) avskriftsfeil s (m) (avskriftsfeilen – avksriftsfeil – avskriftsfeilene/avskriftsfeila) dette er tydeligvis en ~ avskrivbar adj (avskrivbart – avskrivbare) som kan skrives av avskrive v (avskriver – avskrev/avskreiv – avskrevet) (fra tysk abschreiben ) 1 (om tekst) skrive av 2 (økonomi; bokføring) regne som tapt ~ en sum; ~ et tap; ~ en uerholdelig fordring; ~ (, bortskrive) mot tap og vinning; ~ på regnskapet; ~ til dekning av tap 3 (økonomi; bokføring; pga. verdiforringelse) redusere bokført verdi; nedskrive som kan -s; ~ 40 000 kr på maskiner; vi har avskrevet 10 % på bygningen 4 (overført) betrakte som tapt; oppgi 5 (overført) utelukke avskriver s (m) (avskriveren – avskrivere – avskriverne) person som skriver av en tekst avskriverarbeid s (n) (avskriverarbeidet – avskriverarbeid/avskriverarbeider – avskriverarbeida/avskriverarbeidene) (litteratur) avskriverfeil s (m) (avskriverfeilen – avskriverfeil – avskriverfeilene/avskriverfeila) (litteratur) avskriverlønn s (m/f) (avskriverlønnen/avskriverlønna – avskriverlønner – avskriverlønnene) avskrivning s (m/f) (avskrivningen/avskrivninga – avskrivninger – avskrivningene) el. avskriving (avskrivingen/avskrivinga – avskrivinger – avskrivingene) (verbalsubstantiv av avskrive ) 1 det å avskrive(s); det å avskrive el. skrive av en tekst; avskrift 2 noe som er skrevet av 3 (økonomi; bokføring) det å redusere bokført verdi;
avskrivningsutgift
nedskrivning akkumulerte (, kumulative) -er; degressiv ~; skattemessig ~; banken har foretatt betydelige -er på et nytt prosjekt åpnings~; årlig ~ på maskiner; driftsresultat etter ordinære -er i regnskap ~ på gården: 500 000 kr; ~ på aksjekontoen; beregne 35 000 kr i ~ på kontorutstyr 4 (økonomi; bokføring) sum som noe er nedskrevet med 5 (overført) det å betrakte som tapt; oppgivelse 6 (overført) utelukkelse avskrivningsbeløp s (n) (avskrivningsbeløpet – avskrivningsbeløp – avskrivningsbeløpa/avskrivningsbeløpene) el. avskrivingsbeløp (avskrivingsbeløpet – avskrivingsbeløp – avskrivingsbeløpa/avskrivingsbeløpene) (økonomi) beløp som (kan) avskrives avskrivningsberettiget adj (avskrivningsberettiget – avskrivningsberettigede/avskrivningsberettigete) el. avskrivingsberettiget (avskrivingsberettiget – avskrivingsberettigede/avskrivingsberettigete) el. avskrivingsberettiga (avskrivingsberettiga – avskrivingsberettiga) (økonomi; bokføring) avskrivningsbidrag s (n) (avskrivningsbidraget – avskrivningsbidrag – avskrivningsbidragene/avskrivningsbidraga) el. avskrivingsbidrag (avskrivingsbidraget – avskrivingsbidrag – avskrivingsbidragene/avskrivingsbidraga) (økonomi; bokføring) nedskrivningsbidrag avskrivningsbyrå s (n) (avskrivningsbyrået – avskrivningsbyråer/avskrivningsbyrå – avskrivningsbyråene/avskrivningsbyråa) el. avskrivingsbyrå (avskrivingsbyrået – avskrivingsbyråer/avskrivingsbyrå – avskrivingsbyråene/avskrivingsbyråa) avskrivningsfond s (n) (avskrivningsfondet – avskrivningsfond – avskrivningsfondene/avskrivningsfonda) el. avskrivingsfond (avskrivingsfondet – avskrivingsfond – avskrivingsfondene/avskrivingsfonda) (bokføring; økonomi) betegnelse for korrigeringspost på passivasiden i et regnskap til en verdi på aktivasiden avskrivningsfordel s (m) (avskrivningsfordelen – avskrivningsfordeler – avskrivningsfordelene) el. avskrivingsfordel (avskrivingsfordelen – avskrivingsfordeler – avskrivingsfordelene) (bokføring; økonomi) avskrivningsgebyr s (n) (avskrivningsgebyret – avskrivningsgebyr/avskrivningsgebyrer – avskrivningsgebyrene/avskrivningsgebyra) el. avskrivingsgebyr (avskrivingsgebyret – avskrivingsgebyr/avskrivingsgebyrer – avskrivingsgebyra/avskrivingsgebyrene) (økonomi) avskrivningskonto s (m) (avskrivningskontoen – avskrivningskontoer/avskrivningskonti – avskrivningskontoene/avskrivningskontiene) el. avskrivingskonto (avskrivingskontoen – avskrivingskontoer/avskrivingskonti – avskrivingskontoene/avskrivingskontiene) (bank; bokføring) avskrivningskontor s (n) (avskrivningskontoret – avskrivningskontorer/avskrivningskontor – avskrivningskontorene/avskrivningskontora) el. avskrivingskontor (avskrivingskontoret – avskrivingskontorer/avskrivingskontor – avskrivingskontorene/avskrivingskontora) avskrivningsbyrå avskrivningskostnad s (m) (avskrivningskostnaden – avskrivningskostnader – avskrivningskostnadene) el. avskrivingskostnad (avskrivingskostnaden – avskri-
vingskostnader – avskrivingskostnadene) (bokføring; økonomi) (især i flertall) -er i regnskapet avskrivningsmetode s (m) (avskrivningsmetoden – avskrivningsmetoder – avskrivningsmetodene) el. avskrivingsmetode (avskrivingsmetoden – avskrivingsmetoder – avskrivingsmetodene) (økonomi) avskrivningsmulighet s (m/f) (avskrivningsmuligheten/ avskrivningsmuligheta – avskrivningsmuligheter – avskrivningsmulighetene) el. avskrivingsmulighet (avskrivingsmuligheten/avskrivingsmuligheta – avskrivingsmuligheter – avskrivingsmulighetene) (bokføring; økonomi) avskrivningsobjekt s (n) (avskrivningsobjektet – avskrivningsobjekt/avskrivningsobjekter – avskrivningsobjekta/avskrivningsobjektene) el. avskrivingsobjekt (avskrivingsobjektet – avskrivingsobjekt/avskrivingsobjekter – avskrivingsobjekta/avskrivingsobjektene) (bokføring; økonomi) avskrivningsordning s (m/f) (avskrivningsordningen/ avskrivningsordninga – avskrivningsordninger – avskrivningsordningene) el. avskrivingsordning (avskrivingsordningen/avskrivingsordninga – avskrivingsordninger – avskrivingsordningene) (bokføring; økonomi) avskrivningsperiode s (m) (avskrivningsperioden – avskrivningsperioder – avskrivningsperiodene) el. avskrivingsperiode (avskrivingsperioden – avskrivingsperioder – avskrivingsperiodene) (bokføring; økonomi) avskrivningsplan s (m) (avskrivningsplanen – avskrivningsplaner – avskrivningsplanene) el. avskrivingsplan (avskrivingsplanen – avskrivingsplaner – avskrivingsplanene) (økonomi; bokføring) avskrivningspraksis s (m) (avskrivningspraksisen – avskrivningspraksiser – avskrivningspraksisene) el. avskrivingspraksis (avskrivingspraksisen – avskrivingspraksiser – avskrivingspraksisene) (bokføring; økonomi) avskrivningsprosent s (m) (avskrivningsprosenten – avskrivningsprosenter/avskrivningsprosent – avskrivningsprosentene) el. avskrivingsprosent (avskrivingsprosenten – avskrivingsprosenter/avskrivingsprosent – avskrivingsprosentene) (bokføring; økonomi) avskrivningsregel s (m) (avskrivningsregelen – avskrivningsregler – avskrivningsreglene) el. avskrivingsregel (avskrivingsregelen – avskrivingsregler – avskrivingsreglene) (bokføring; økonomi) avskrivningsreserve s (m) (avskrivningsreserven – avskrivningsreserver – avskrivningsreservene) el. avskrivingsreserve (avskrivingsreserven – avskrivingsreserver – avskrivingsreservene) (bokføring; økonomi) avskrivningssats s (m) (avskrivningssatsen – avskrivningssatser – avskrivningssatsene) el. avskrivingssats (avskrivingssatsen – avskrivingssatser – avskrivingssatsene) (økonomi; bokføring) avskrivningstid s (m/f) (avskrivningstiden/avskrivningstida – avskrivningstider – avskrivningstidene) el. avskrivingstid (avskrivingstiden/avskrivingstida – avskrivingstider – avskrivingstidene) avskrivningsutgift s (m) (avskrivningsutgiften – avskrivningsutgifter – avskrivningsutgiftene) el. avskri-
Bokstaven A 297
avskrubbing
vingsutgift (avskrivingsutgiften – avskrivingsutgifter – avskrivingsutgiftene) (økonomi) avskrubbing s (m/f) (avskrubbingen/avskrubbinga) 1 det å skrubbe(s) av 2 noe som er skrubbet av avskrudd adj (avskrudd – avskrudde) (om lokk, skrue etc.) som er skrudd av; (jf. påskrudd) avskrå v (avskrår – avskrådde) (teknikk) avskråer s (m) (avskråeren – avskråere – avskråerne) (teknikk) avskum s (n) (avskummet – avskum – avskummene/avskumma) (fra tysk Abschaum «utskudd») (nedsettende; om mennesker) avskyelig person; berme; pakk; utskudd avskuring s (m/f) (avskuringen/avskuringa – avskuringer – avskuringene) (geologi) det å avskure(s); erosjon I avsky s (m) (avskyen – avskyer – avskyene) (fra tysk Abscheu ) sterk motvilje el. forakt; abominasjon; vemmelse ~ for; føle ~ for noe; føle en sterk ~ for noen; få ~ for; vekke ~; vekke hans ~ II avsky v (avskyr – avskydde – avskydd) ha sterk motvilje mot; ekles (ved); ikke kunnde fordra han -r brutalitet; jeg -r slanger; han -r å slåss; jeg -r tanken på å … (se pest) avskyelig adj (avskyelig – avskyelige) (av avsky og -lig ) som vekker avsky; avskyvekkende; motbydelig; frastøtende; ekkel; vemmelig -e forbrytelser (se også motbydelig og vemmelig) avskyelighet s (m/f) (avskyeligheten/avskyeligheta – avskyeligheter – avskyelighetene) (av avskyelig og -het ) det å være avskyelig; grusomhet; motbydelighet; ekkelhet; vemmelighet avskygning s (m/f) (avskygningen/avskygninga – avskygninger – avskygningene) (fra tysk abschatten ) 1 nyanse; sjattering 2 (overført) form; fasong saken i alle dens -er avskying s (m/f) (avskyingen/avskyinga – avskyinger – avskyingene) det å avsky avskylling s (m/f) (avskyllingen/avskyllinga – avskyllinger – avskyllingene) det å skylle(s) av avskylt adj (avskylt – avskylte) som er skylt av ~ vaskemiddel avskyresolusjon s (m) (avskyresolusjonen – avskyresolusjoner – avskyresolusjonene) resolusjon som uttrykker avsky vedta en ~; fatte en ~; samle seg om en ~ (se fordømmelse) avskyte v (avskyter – avskjøt/avskøyt – avskutt) skyte ut avskytning s (m/f) (avskytningen/avskytninga – avskytninger – avskytningene) el. avskyting (avskytingen/avskytinga – avskytinger – avskytingene) det å avskyte(s); utskytning avskyvekkende adj (avskyvekkende – avskyvekkende) som vekker avsky; avskyelig; motbydelig; (se motbydelig) avskyverdig adj (avskyverdig – avskyverdige) avskyelig; forkastelig avskåret adj (avskåret – avskårne) el. avskåren (av-
298 Den store norske bokmålsordboka
skåret – avskårne) 1 som er skåret av; avkuttet avskårne blomster 2 forhindret være ~ fra å svare være forhindret i å svare; ikke ha noen mulighet til å svare; (se avskjære) avslag s (n) (avslaget – avslag – avslagene/avslaga) 1 det å avslå; forkastelse; avvisning 2 avvisende svar; avvisning; nei et bestemt ~; få ~; få ~ på søknaden om oppholdstillatelse; gi noen et ~; hans ~ på tilbudet 3 (økonomi; handel) prisreduksjon; rabatt prisavslaget i butikkene; gi ~ i prisen; gi noen et ~ på hundre kroner (se også rabatt) avslagning s (m/f) (avslagningen/avslagninga – avslagninger – avslagningene) (sjøfart) ~ på spanteloft avslagningsloft s (n) (avslagningsloftet – avslagningsloft – avslagningsloftene/avslagningslofta) (sjøfart) spanteloft; modelloft avslagningstabell s (m) (avslagningstabellen – avslagningstabeller – avslagningstabellene) (teknikk) avslagshjørne s (n) (avslagshjørnet – avslagshjørner – avslagshjørnene/avslagshjørna) avslagskam s (m) (avslagskammen – avlslagskammer – avslagskammene) avslamme v (avslammer – avslammet/avslamma – avslammet/avslamma) (teknikk) ~ en fyrkjele avslapning s (m/f) (avslapningen/avslapninga – avslapninger – avslapningene) el. avslapping (avslappingen/ avslappinga – avslappinger – avslappingene) det å slappe av; avkobling; avspenning; (se slappe: ~ av) avslapningsgymnastikk s (m) (avslapningsgymnastikken – avslapningsgymnastikker – avslapningsgymnastikkene) el. avslappingsgymnastikk (avslappingsgymnastikken – avslappingsgymnastikker – avslappingsgymnastikkene) (gym) gymnastikk som får en til å slappe av avslapningsmiddel s (n) (avslapningsmiddelet/avslapningsmidlet – avslapningsmidler/avslapningsmiddel – avslapningsmidlene/avslapningsmidla) el. avslappingsmiddel (avslappingsmiddelet/avslappingsmidlet – avslappingsmidler/avslappingsmiddel – avslappingsmidlene/avslappingsmidla) (medisin; farmasi) beroligende middel avslapningsteknikk s (m) (avslapningsteknikken – avslapningsteknikker – avslapningsteknikkene) el. avslappingsteknikk (avslappingsteknikken – avslappingsteknikker – avslappingsteknikkene) (psykologi) teknikk for å slappe av lære seg noen gode -er avslapningsterapi s (m) (avslapningsterapien – avslapningsterapier – avslapningsterapiene) el. avslappingsterapi (avslappingsterapien – avslappingsterapier – avslappingsterapiene) (psykologi) avslapningsøvelse s (m) (avslapningsøvelsen – avslapningsøvelser – avslapningsøvelsene) el. avslappingsøvelse (avslappingsøvelsen – avslappingsøvelser – avslappingsøvelsene) el. avslapningsøving (avslapningsøvingen/avslapningsøvinga – avslapningsøvinger – avslapningsøvingene) el. avslappingsøving (avslappingsøvingen/avslappingsøvinga – avslappingsøvinger – avslappingsøvingene) (sport; psykologi) gjøre ~ avslappende adj (avslappende – avslappende) som får
avslutte
en til å slappe av; avkoblende; avstressende ~ øvelser avslappet adj (avslappet – avslappede/avslappete) el. avslappa (avslappa – avslappa) som slapper av; avkoblet; rolig; avspent pasienten ser ~ ut nå; ~ atmosfære; ha en ~ holdning til noe; mer ~; ~ talespråk (se slapp) avslappethet s (m/f) (avslappetheten/avslappetheta – avslappetheter – avslappethetene) det å være avslappet avslepen adj (avslepent – avslepne) (om aksent etc.) uten noen avstikkende trekk; forfinet; kultivert; polert snakke (et) -t bergensk avslipning s (m/f) (avslipningen/avslipninga – avslipninger – avslipningene) el. avsliping (avslipingen/avslipinga – avslipinger – avslipingene) (teknikk) det å avslipe(s); sliping; (se slipe) avslipt adj (avslipt – avslipte) (teknikk) som er slipt av avsliting s (m/f) (avslitingen/avslitinga – avslitinger – avslitingene) (geologi) det å avslite(s) avslitt adj (avslitt – avslitte) (geologi; teknikk) som er slitt av ~ belegg avslutning s (m/f) (avslutningen/avslutninga – avslutninger – avslutningene) (verbalsubstantiv av avslutte ) 1 det å avslutte(s) el. gjøre noe ferdig; ende; slutt; fullføring bringe noe til en ~; bringe saken til en heldig ~ 2 det som noe avsluttes med en passende ~ på talen; hopperen hadde en fin ~; -en på et brev; en trist ~ på en lovende karriere; som ~ kan det være verdt å nevne at … 3 (handel; økonomi) det å gjøre opp ~ av regnskapet (se årsavslutning) 4 (jus) inngåelse ~ av en kontrakt 5 det ytterste av noe; ytterdel 6 det øverste av noe; overdel 7 (skole etc.) tilstelning der det markeres at man er ferdig med skoleår, eksamen etc. skolen holdt en fest ved -en av kurset; vi har ~ i dag (se også ferdig) avslutnings- (i sammensetninger) som danner en avslutning avslutningsforedrag avslutningsball s (n) (avslutningsballet – avslutningsball/avslutningsballer – avslutningsballa/avslutningsballene) avslutningsdag s (m) (avslutningsdagen – avslutningsdager – avslutningsdagene) dag da noe avsluttes el. gjøres ferdig på -en; ~ på skolen siste skoledag avslutningsdato s (m) (avslutningsdatoen – avslutningsdatoer – avslutningsdatoene) dato da noe avsluttes el. gjøres ferdig avslutningsdebatt s (m) (avslutningsdebatten – avslutningsdebatter – avslutningsdebattene) avslutningsdel s (m) (avslutningsdelen – avslutningsdeler – avslutningsdelene) avslutningsfase s (m) (avslutningsfasen – avslutningsfaser – avslutningsfasene) avsluttende fase prosjektet er i -n avslutningsfest s (m) (avslutningsfesten – avslutningsfester – avslutningsfestene) ved skole avslutningsforsøk s (n) (avslutningsforsøket – avslutningsforsøk – avslutningsforsøka/avslutningsforsøkene) avslutningsfrase s (m) (avslutningsfrasen – avslut-
ningsfraser – avslutningsfrasene) i brev avslutningshøytidelighet s (m/f) (avslutningshøytideligheten/avslutningshøytideligheta – avslutningshøytideligheter – avslutningshøytidelighetene) avslutningsinnlegg s (n) (avslutningsinnlegget – avslutningsinnlegg – avslutningsinnlegga/avslutningsinnleggene) avslutningsintervju s (n) (avslutningsintervjuet – avslutningsintervju/avslutningsintervjuer – avslutningsintervjua/avslutningsintervjuene) avslutningskamp s (m) (avslutningskampen – avslutningskamper – avslutningskampene) avslutningskode s (m) (avslutningskoden – avslutningskoder – avslutningskodene) avslutningskonsert s (m) (avslutningskonserten – avslutningskonserter – avslutningskonsertene) (musikk) avslutningsminutt s (n) (avslutningsminuttet – avslutningsminutt/avslutningsminutter – avslutningsminutta/ avslutningsminuttene) avslutningsmøte s (n) (avslutningsmøtet – avslutningsmøter – avslutningsmøta/avslutningsmøtene) avslutningsnummer s (n) (avslutningsnummeret – avslutningsnummer/avslutningsnumre – avslutningsnumra/ avslutningsnumrene) avslutningsperiode s (m) (avslutningsperioden – avslutningsperioder – avslutningsperiodene) avslutningspost s (m) (avslutningsposten – avslutningsposter – avslutningspostene) avslutningspostering s (m/f) (avslutningsposteringen/ avslutningsposteringa – avslutningsposteringer – avslutningsposteringene) (bokføring) -ene i regnskapet avslutningsseremoni s (m) (avslutningsseremonien – avslutningsseremonier – avslutningsseremoniene) avslutningsskjema s (n) (avslutningsskjemaet – avslutningsskjema/avslutningsskjemaer – avslutningsskjemaene) avslutningstale s (m) (avslutningstalen – avslutningstaler – avslutningstalene) holde en ~ avslutningstilstelning s (m/f) (avslutningstilstelningen/ avslutningstilstelninga – avslutningstilstelninger – avsalutningstilstelningene) ved skole I avslutningsvis adj (avslutningsvist – avslutningsvise) som kommer til slutt en ~ oppsummering II avslutningsvis adv til slutt; til avslutning; sluttelig ~ vil jeg si at … avslutte v (avslutter – avsluttet/avslutta – avsluttet/avslutta) 1 gjøre ferdig; fullføre ~ med å si at …; ~ forhandlingene; ~ en forretning avslutte en handel ~ et salg; vi har utarbeidet en arbeidsplan som forutsetter at prosjektet er -t innen første august; ~ skolegangen 2 si opp ~ et kundeforhold 3 (jus; om kontrakt, avtale) gjøre avtale om; inngå ~ befraktning; ~ kontrakt 4 (økonomi; bokføring; bank) gjøre opp ~ bøkene; ~ si opp en konto; ~ regnskapet; ~ et bo 5 (forsikring) tegne ~ forsikring
Bokstaven A 299
avsluttende
avsluttende adj (avsluttende – avsluttende) endelig; siste ~ arbeid; ~ eksamen; ~ merknader; ~ møte; ~ øvelser avslutter s (m) (avslutteren – avsluttere – avslutterne) avsluttet adj (avsluttet – avsluttede/avsluttete) el. avslutta (avslutta – avslutta) 1 ferdig; ferdigstilt; fullført ~ befraktning danne et ~ hele; en ~ fortelling; det er et ~ kapittel overført; det hører fortiden til vi betrakter (ser på) saken som ~ 2 (økonomi; bokføring; bank) gjort opp boet er nå ~ (se for øvrig avslutte) avslutting s (m/f) (avsluttingen/avsluttinga – avsluttinger – avsluttingene) det å avslutte(s) avsløre v (avslører – avsløra/avsløret/avslørte – avsløra/ avsløret/avslørt) 1 avdekke; blottstille ~ en svindel; ~ en mangel; spaneren var ikke dyktig nok og ble avslørt av et gjengmedlem; bli avslørt som tyster (se avdekke) 2 (sjelden) avduke ~ et monument 3 (overført) bringe for dagen; avdekke som tidligere var ukjent; rulle opp; røpe; blottlegge; blottstille ~ en hemmelighet; ~ sin identitet; jeg kan ikke ~ for deg hva han sa; brevet hennes avslørte alt for meg; han avslørte seg selv som kjeltring; ~ seg som en dårlig taper; ~ sitt sanne jeg avsløre seg selv som den man egentlig er ansiktet hans avslørte ( ,røpet) frykt; blodprøven avslørte blodmangel avslørende adj (avslørende – avslørende) avdekkende; opplysende; talende reaksjonene har vært ~ avslører s (m) (avsløreren – avslørere – avslørerne) person som avslører el. røper noe avsløring s (m/f) (avsløringen/avsløringa – avsløringer – avsløringene) 1 det å avsløre(s); blottleggelse 2 (sjelden) avduking -en av et monument 3 (overført) opplysning som avslører noe(n); avdekking; blottleggelse; blottstilling; utbretting disse -ene resulterte i regjeringens fall avsløringstale s (m) (avsløringstalen – avsløringstaler – avsløringstalene) avslå v (avslår – avslo – avslått) (fra middelnedertysk afslán «slå tilbake») 1 si nei takk til; avvise ~ en innbydelse (invitasjon); ~ et tilbud om hjelp; han avslo høflig, men bestemt han sa høflig, men bestemt nei takk ~ en æresbevisning; ~ noens anmodning om ytterligere rabatt; ~ betingelsene; ~ et ultimatum (se også avvise) 2 slå tilbake; tilbakevise avslåing s (m/f) (avslåingen/avslåinga – avslåinger – avslåingene) det å avslå avsmak s (m) (avsmaken – avsmaker – avsmakene) (fra tysk Abschmack ) sterk motvilje el. ulyst; ulystfølelse; antipati; uvilje; motvilje få ~ for noe; gi noen ~ for noe avsmalne v (avsmalner – avsmalnet/avsmalna – avsmalnet/avsmalna) smalne (av); (se avsmalnende) avsmalnende adj (avsmalnende – avsmalnende) 1 som smalner el. løper ut i en spiss 2 (arkitektur) ~ søyle spiss søyle avsmelte v (avsmelter – avsmeltet/avsmelta – avsmeltet/
300 Den store norske bokmålsordboka
avsmelta) 1 smelte ned 2 (geologi) smelte bort -(s) (se smelte: ~ bort) avsmeltehastighet s (m/f) (avsmeltehastigheten/avsmeltehastigheta – avsmeltehastigheter – avsmeltehastighetene) avsmeltesveising s (m/f) (avsmeltesveisingen/avsmeltesveisinga – avsmeltesveisinger – avsmeltesveisingene) (sveising) avsmelting s (m/f) (avsmeltingen/avsmeltinga – avsmeltinger – avsmeltingene) 1 det å smelte(s) ned; nedsmelting 2 (geologi) ablasjon; bortsmelting ~ av en isbre avsmeltingsområde s (n) (avsmeltningsområdet – avsmeltningsområder – avsmeltningsområdene/avsmeltingsområda) (geologi) avsnitt s (n) (avsnittet – avsnitt – avsnittene/avsnitta) (fra tysk Abschnitt ) 1 (litteratur; av bok) utdrag et ~ fra en bok; se neste ~; overgang mellom -ene 2 (litteratur; i tekst) passasje; passus; seksjon; del; stykke 3 (film; TV) del av føljetong; episode 4 (i diktat) nytt ~ 5 (militærvesen) frontavsnitt; sektor 6 (militærvesen) administrativ avdeling 7 (jus) del av lovparagraf 8 (om tid) epoke; fase; periode; tidsrom; tidsavsnitt 9 (geometri) del av sirkel el. bue 10 (ved politiet etc.) avdeling; filial; seksjon; underavdeling narkotika~ 11 (medisin; psykiatri; ved psykiatrisk sykehus) avdeling lukket ~ (jf. post 6) avsnitting s (m/f) (avsnittingen/avsnittinga – avsnittinger – avsnittingene) avsnittsbesetning s (m/f) (avsnittsbesetningen/avsnittsbesetninga – avsnittsbesetninger – avsnittsbesetningene) avsnittsgruppe s (m/f) (avsnittsgruppen/avsnittsgruppa – avsnittsgrupper – avsnittsgruppene) avsnittsinnrykk s (n) (avsnittsinnrykket – avsnittsinnrykk – avsnittsinnrykka/avsnittsinnrykkene) avsnittsinnrykking s (m/f) (avsnittsinnrykkingen/avsnittsinnrykkinga – avsnittsinnrykkinger – avsnittsinnrykkingene) avsnittskode s (m) (avsnittskoden – avsnittskoder – avsnittskodene) avsnittskontroll s (m) (avsnittskontrollen – avsnittskontroller – avsnittskontrollene) avsnittsmarg s (m) (avsnittsmargen – avsnittsmarger – avsnittsmargene) (litteratur) avsnittsmarkering s (m/f) (avsnittsmarkeringen/avsnittsmarkeringa – avsnittsmarkeringer – avsnittsmarkeringene) (litteratur; typografi) avsnittsoppsett s (n) (avsnittsoppsettet – avsnittsoppsett – avsnittsoppsetta/avsnittsoppsettene) avsnittsprøve s (m/f) (avsnittsprøven/avsnittsprøva – avsnittsprøver – avsnittsprøvene) avsnittsreserve s (m) (avsnittsreserven – avsnittsreser-
avspenningsgymnastikk
ver – avsnittsreservene) (militærvesen) avsnittssammensetning s (m/f) (avsnittssammensetningen/avsnittssammensetninga – avsnittssammensetninger – avsnittssammensetningene) avsnittssjef s (m) (avsnittssjefen – avsnittssjefer – avsnittssjefene) (militærvesen) avsnittstropper s (m) (avsnittstroppene) (militærvesen) avsnittsutvalg s (n) (avsnittsutvalget – avsnittsutvalg – avsnittsutvalgene/avsnittsutvalga) avsnøring s (m/f) (avsnøringen/avsnøringa – avsnøringer – avsnøringene) (botanikk) avsnørt adj (avsnørt – avsnørte) avsondre v (avsondrer – avsondret/avsondra – avsondret/avsondra) (fra tysk absondern ) 1 skille ved avstand; isolere ~ fra 2 (medisin; biologi; fysiologi; om væske etc.) skille ut plante- el. kroppsvæske; utskille; utsondre ~ puss 3 (refleksivt) ~ seg fra omverdenen isolere seg; (se utsondre og utskille) avsondret adj (avsondret – avsondrede/avsondrete) el. avsondra (avsondra – avsondra) som ligger for seg selv el. som ikke har forbindelse med omverdenen; avsides; bortgjemt et ~ sted et ensomt el. bortgjemt sted en ~ tilværelse; leve ~ avsondrethet s (m/f) (avsondretheten/avsondretheta – avsondretheter – avsondrethetene) (av avsondret og -het ) det å være avsondret el. ikke ha forbindelse med omverdenen; avsideshet; bortgjemthet avsondring s (m/f) (avsondringen/avsondringa – avsondringer – avsondringene) (verbalsubstantiv av avsondre ) 1 det å avsondre(s); isolasjon 2 (medisin; biologi; fysiologi) det å skille ut plante- el. kroppsvæske; utskilling; utsondring ~ av væske (se sekresjon og sekret) avsondringskjertel s (m) (avsondringskjertelen – avsondringskjertler – avsondringskjertlene) (anatomi; fysiologi) avsondringsorgan s (n) (avsondringsorganet – avsondringsorganer/avsondringsorgan – avsondringsorganene/ avsondringsorgana) (anatomi; fysiologi) avsondringsprodukt s (n) (avsondringsproduktet – avsondringsprodukter/avsondringsprodukt – avsondringsproduktene/avsondringsprodukta) (fysiologi etc.) utskillingsprodukt; (jf. avfallsprodukt) avsondringsstoff s (n) (avsondringsstoffet – avsondringsstoffer/avsondringsstoff – avsondringsstoffene/avsondringsstoffa) (fysiologi etc.) utskillingsstoff; (jf. avfallsstoff) avsondringsvæske s (m/f) (avsondringsvæsken/avsondringsvæska – avsondringsvæsker – avsondringsvæskene) (fysiologi etc.) utskillingsvæske avsone v (avsoner – avsonet/avsona/avsonte – avsonet/ avsona/avsont) (jus) underkaste seg fengselsstraff; sone; (se II sone) avsoning s (m/f) (avsoningen/avsoninga – avsoninger – avsoningene) (jus) det å avsone(s); soning; (se soning 2) avsop s (n) (avsopet – avsop – avsopene/avsopa) det
som er sopt av el. bort; (jf. oppsop)
avsoppe v (avsopper – avsoppet/avsoppa – avsoppet/ avsoppa) fjerne soppsporer
avsopt adj (avsopt – avsopte) som er sopt av; (se også oppsopt)
avspalte v (avspalter – avspaltet/avspalta – avspaltet/avspalta) (kjemi) skille fra seg; spalte fra el. av
avspaltning s (m) (avspaltningen/avspaltninga – av-
spaltninger – avspaltningene/avspaltninga) el. avspalting (avspaltingen/avspaltinga – avspaltinger – avspaltingene/avspaltinga) (kjemi) det å avspalte(s); det å skille fra seg avspark s (n) (avsparket – avspark – avsparkene/avsparka) (sport; fotball) første ballberøring som markerer at kampen er begynt; kampstart; (jf. fraspark) avspasere v (avspaserer – avspaserte – avspasert) ta fri som kompensasjon for overtid; utligne arbeidstid tid som man har til gode å ~; de to dagene har jeg tenkt å ~ i forbindelse med påskeferien avspasering s (m/f) (avspaseringen/avspaseringa – avspaseringer – avspaseringene) 1 det å avspasere 2 tid man har til gode å avspasere avspaseringstid s (m/f) (avspaseringstiden/avspaseringstida – avspaseringstider – avspaseringstidene) tid man har til gode å avspasere avspeile v (avspeiler – avspeilet/avspeila/avspeilte – avspeilet/avspeila/avspeilt) 1 gi et (speil)bilde av; være uttrykk for; gjenspeile; reflektere 2 (refleksivt) ~ seg; hans personlighet -r seg i kommer til uttrykk i arbeidet hans (se erstatningskrav) avspeiling s (m/f) (avspeilingen/avspeilinga – avspeilinger – avspeilingene) det å reflektere(s); gjenspeiling; refleksjon avspenne v (avspenner – avspente – avspent) 1 gjøre mindre spent; fjerne el. oppheve spenning 2 (teknikk) spenne av el. fra avspenning s (m/f) (avspenningen/avspenninga – avspenninger – avspenningene) 1 det å redusere el. fjerne spenning; avkobling; avslapning; rekreasjon 2 (politikk; mellom stater) politikk el. tiltak som reduserer el. fjerner spenning mellom stater; avspenningspolitikk arbeide for en gradvis ~ mellom stormaktene 3 (teknikk) det å spenne av el. fra avspenningsbehandling s (m/f) (avspenningsbehandlingen/avspenningsbehandlinga – avspenningsbehandlinger – avspenningsbehandlingene) avspenningsfremstøt s (n) (avspenningsfremstøtet – avspenningsfremstøt – avspenningsfremstøtene/avspenningsfremstøta) el. avspenningsframstøt (avspenningsframstøtet – avspenningsframstøt – avspenningsframstøtene/avspenningsframstøta) (politikk) fremstøt el. intitiativ som tar sikte på å få til en avspenning komme med et ~ vis a vis … avspenningsgymnastikk s (m) (avspenningsgymnastikken – avspenningsgymnastikker – avspenningsgymnas-
Bokstaven A 301
avspenningsperiode
tikkene) (gym)
avspenningsperiode s (m) (avspenningsperioden – av-
spenningsperioder – avspenningsperiodene) (politikk) internasjonal situasjon med bedrede forhold mellom stormakter som tidligere stod i et anspent forhold til hverandre avspenningspolitikk s (m) (avspenningspolitikken – avspenningspolitikker – avspenningspolitikkene) (politikk) politikk som tar sikte på avspenning avspenningsprosess s (m) (avspenningsprosessen – avspenningsprosesser – avspenningsprosessene) avspenningsterapi s (m) (avspenningsterapien – avspenningsterapier – avspenningsterapiene) avspent adj (avspent – avspente) mindre spent; avslappet; avkoblet; avstresset situasjonen er nå ~ (se avslappet) avspenthet s (m/f) (avspentheten/avspentheta – avspentheter – avspenthetene) det å være avslappet el. mindre spent; avkobling; avslappethet; rekreasjon avsperre v (avsperrer – avsperret/avsperra – avsperret/ avsperra) (fra tysk absperren ) sperre (av); gjerde inn; stenge ~ inngangen til butikken avsperret adj (avsperret – avsperrede/avsperrete) el. avsperra (avsperra – avsperra) som er sperret el. stengt av; avstengt; sperret; stengt inngangen til bygget er ~ med tau avsperring s (m/f) (avsperringen/avsperringa – avsperringer – avsperringene) (verbalsubstantiv av avsperre og -ing ) 1 det å sperre(s) (av) 2 noe som sperrer; sperring; stengsel politi~; folkemengden brøt igjennom -en; innenfor -en; ~ med tau (se sperring) avspille v (avspiller – avspilte – avspilt) el. avspelle (avspeller – avspelte – avspelt) spille av avspiller s (m) (avspilleren – avspillere – avspillerne) el. avspeller (avspelleren – avspellere – avspellerne) teknikk; apparat som spiller av avspilling s (m/f) (avspillingen/avspillinga – avspillinger – avspillingene) el. avspelling (avspellingen/avspellinga – avspellinger – avspellingene) 1 det å spille(s) av 2 noe som er avspilt; lydopptak avspillingshode s (m) (avspillingshodet – avspillingshoder – avspillingshodene/avspillingshoda) el. avspellingshode (avspellingshodet – avspellingshoder – avspellingshodene/avspellingshoda) teknikk avspillingsrom s (n) (avspillingsrommet – avspillingsrom – avspillingsrommene/avspillingsromma) el. avspellingsrom (avspellingsrommet – avspellingsrom – avspellingsrommene/avspellingsromma) arkitektur avspilt adj (avspilt – avspilte) el. avspelt (avspelt – avspelte) som er spilt av avspise v (avspiser – avspiste – avspist) forsøke å tilfredsstille noen med noe som er dårligere enn det ved-
302 Den store norske bokmålsordboka
kommende forventer el. har krav på; avfeie; avferdige aldri la seg ~; ~ noen med noe; jeg lar meg ikke ~ med unnskyldninger; la ham ikke ~ deg med snakk; ~ noen med tomme løfter avspising s (m/f) (avspisingen/avspisinga – avspisinger – avspisingene) det å avspise(s) avspone v (avsponer – avsponet – avspont) 1 (tømring; sagbruk) høvle spon av tre 2 (metallurgi; teknikk) hovle spon av metall avspore v (avsporer – avspora/avsporet/avsporte – avspora/avsporet/avsport) 1 (jernbane; teknikk; transitivt) få til å kjøre av tog- el. trikkespor ~ et tog 2 (overført; om debatt; transitivt) føre på avveier el. bort fra det som er temaet et argument som kun tjener til å ~ debatten 3 (overført; om debatt; intransitivt) fjerne seg fra sak el. resonnement avsporet adj (avsporet – avsporede/avsporete) el. avspora (avspora – avspora) 1 (jernbane; teknikk) som er sporet av ~ tog 2 (overført) som er ført på avveier el. bort fra det som saken dreier seg om ~ ungdom; en ~ debatt avsporing s (m/f) (avsporingen/avsporinga – avsporinger – avsporingene) 1 (jernbane; teknikk) det å avspore(s); det å gå (, kjøre) av tog- el. trikkespor 2 (overført; i uttrykket) det å føre på avveier el. bort fra det som er temaet være en ~ ikke angå saken; ikke ha noe med saken å gjøre innspillet er en fullstendig ~ av debatten (jf. skivebom) avsporingssko s (m) (avsporingsskoen – avsporingssko – avsporingsskoene/avsporingsskoa) (teknikk) avsporingsveksel s (m) (avsporingsvekselen – avsporingsveksler – avsporingsvekslene) (jernbane) avsprang s (n) (avspranget – avsprang – avsprangene/ avspranga) (sport) utøvers sprang ut fra el. ned fra noe ~ fra turnapparat avspyling s (m/f) (avspylingen/avspylinga – avspylinger – avspylingene) det å avspyle(s); spyling avstake v (avstaker – avstaket/avstaka – avstaket/avstaka) merke opp med staker avstalinisere v (avstaliniserer – avstaliniserte – avstalinisert) (politikk; især historisk) gjøre mindre stalinistisk, dvs. avskaffe lover og metoder som kjennetegnet styret til generalsekretæren i Sovjetunionens kommunistiske parti Josef Stalin (1878-1953) avstalinisering s (m/f) (avstaliniseringen/avstaliniseringa – avstaliniseringer – avstaliniseringene) (politikk; især historisk) det å avstalinisere(s) avstamning s (m/f) (avstamningen/avstamninga – avstamninger – avstamningene) 1 (biologi) noens slektskapsmessige opprinnelse el. herkomst; aner; byrd; ekstraksjon; herkomst; opphav være av norsk ~ 2 (språkvitenskap) opprinnelse et ord av latinsk ~ avstamningslære s (m/f) (avstamningslæren/avstamningslæra – avstamningslærer – avstamningslærene) (biologi) Haeckel utviklet en ~ for menneskeheten
avstandsskive
avstamningsprinsipp s (n) (avstamningsprinsippet – avstamningsprinsipper/avstamningsprinsipp – avstamningsprinsippene/avstamningsprinsippa) (biologi) avstamningsteori s (m) (avstamningsteorien – avstamningsteorier – avstamningsteoriene) (biologi) avstand s (m) (avstanden – avstander – avstandene) (fra tysk Abstand ) 1 lengde mellom to punkter; distanse; hold; lengde en kort ~; en stor ~; -en er ikke større enn at man kan gå dit; pga. store -er eller dårlig kommunikasjoner foto bedømme -en; stille inn -en; i en ~ av …; i en meters ~; i passende ~ fra byen; i regelmessig ~ at regular intervals; i samme ~ fra; være anbrakt i samme ~ fra; med en ~ av to tommer mellom hver; med to meters (innbyrdes) ~ med en innbyrdes avstand på to meter plassert med to meters ~; -en mellom to punkter; -en mellom brennermunnstykket og arbeidsstykket; den -en telefonsamtalen går over; på ~; de fulgte med i det som foregikk på ~; på trygg ~; holde noen på ~; holde seg på ~; holde seg på ~ fra ham; på denne -en; på lang ~; det kan ses på lang ~; på tilbørlig ~; på ærbødig ~ 2 (innbyrdes) mellomrom; intervall; mellomrom i regelmessig ~; med to meters (innbyrdes) ~ 3 (skudd)hold på en ~ av hundre meter på hundre meters hold 4 (overført) avgrunn; forskjell det er stor ~ mellom partene partene står langt fra hverandre 5 (overført) man må ha begivenhetene litt på ~ for å være uhildet (i uttrykk) holde en viss ~ til holde seg unne noe(n) ta ~ fra distansere seg fra; ikke ville ha noe å gjøre med avstandsangivelse s (m) (avstandsangivelsen – avstandsangivelser – avstandsangivelsene) avstandsbedømme v (avstandsbedømmer – avstandsbedømte – avstandsbedømt) bedømme el. bestemme avstand avstandsbedømmelse s (m) (avstandsbedømmelsen – avstandsbedømmelser – avstandsbedømmelsene) bedømmelse av avstanden mellom to punkter; avstandsvurdering avstandsbedømmer s (m) (avstandsbedømmeren – avstandsbedømmere – avstandsbedømmerne) person el. instrument som bedømmer avstand avstandsberegning s (m/f) (avstandsberegningen/avstandsberegninga – avstandsberegninger – avstandsberegningene) avstandsbestemme v (avstandsbestemmer – avstandsbestemte – avstandsbestemt) avstandsbedømme avstandsbestemmelse s (m) (avstandsbestemmelsen – avstandsbestemmelser – avstandsbestemmelsene) avstandsbedømmelse avstandsbestemmer s (m) (avstandsbestemmeren – avstandsbestemmere – avstandsbestemmerne) person el. instrument som bestemmer avstand avstandsboksing s (m) (avstandsboksingen – avstandsboksinger – avstandsboksingene) (sport) avstandsbrille s (m/f) (avstandsbrillen/avstandsbrilla – avstandsbriller – avstandsbrillene) bruke -r (se lesebriller)
avstandsforelsket adj (avstandsforelsket – avstandsforelskete/avstandsforelskede) el. avstandsforelska (avstandsforelska – avstandsforelska) (om person) som er forelsket i noen som man ikke tør å nærme seg el. som det av en eller annen grunn er vanskelig å komme i kontakt med avstandsfornemmelse s (m) (avstandsfornemmelsen – avstandsfornemmelser – avstandsfornemmelsene) mangle ~ avstandsfrakt s (m/f) (avstandsfrakten/avstandsfrakta – avstandsfrakter – avstandsfraktene) avstandsholder s (m) (avstandsholderen – avstandsholdere – avstandsholderne) avstandshylse s (m/f) (avstandshylsen/avstandshylsa – avstandshylser – avstandshylsene) (maskinteknikk) avstandsinnstilling s (m/f) (avstandsinnstillingen/avstandsinnstillinga – avstandsinnstillinger – avstandsinnstillingene) (foto etc.) bildet er tatt med gal ~; finjustere en avstandskloss s (m) (avstandsklossen – avstandsklosser – avstandsklossene) (maskinteknikk) avstandskrampe s (m) (avstandskrampen – avstandskramper – avstandskrampene) avstandslinjal s (m) (avstandslinjalen – avstandslinjaler – avstandslinjalene) (teknikk) landmålerinstrument avstandslokalisasjon s (m) (avstandslokalisasjonen – avstandslokalisasjoner – avstandslokalisasjonene) (teknikk) avstandsmerke s (n) (avstandsmerket – avstandsmerker – avstandsmerkene/avstandsmerka) avstandsmetall s (n) (avstandsmetallet – avstandsmetaller/avstandsmetall – avstandsmetallene/avstandsmetalla) (metallurgi) avstandsmåler s (m) (avstandsmåleren – avstandsmålere – avstandsmålerne) (foto; teknikk) apparat til å måle avstand med avstandsmåling s (m/f) (avstandsmålingen/avstandsmålinga – avstandsmålinger – avstandsmålingene) (telemetri; foto; militærvesen) det å måle avstand avstandsnotering s (m/f) (avstandsnoteringen/avstandsnoteringa – avstandsnoteringer – avstandsnoteringene) avstandsregulering s (m/f) (avstandsreguleringen/avstandsreguleringa – avstandsreguleringer – avstandsreguleringene) det å avstandsregulere(s); det å regulere avstand avstandsring s (m) (avstandsringen – avstandsringer – avstandsringene) (maskinteknikk) avstandssignal s (m) (avstandssignalet – avstandssignaler/avstandssignal – avstandssignalene/avstandssignala) avstandssignalisering s (m/f) (avstandssignaliseringen/ avstandssignaliseringa) avstandsskilt s (n) (avstandsskiltet – avstandsskilt/avstandsskilter – avstandsskilta/avstandsskiltene) veiskilt før planovergang avstandsskive s (m) (avstandsskiven/avstandsskiva – avstandsskiver – avstandsskivene) (maskinteknikk) mel-
Bokstaven A 303
avstandsstykke
lomleggsskive
avstandsstykke s (n) (avstandsstykket – avstandsstyk-
ker – avstandsstykkene/avstandsstykka) (maskinteknikk) avstandsvirkning s (m/f) (avstandsvirkningen/avstandsvirkninga – avstandsvirkninger – avstandsvirkningene) avstandtagen s (m) el. avstandtaken det å ta avstand fra noe(n); (se også avstand 3 ta ~ fra) avstandtaking s (m/f) (avstandtakingen/avstandtakinga – avstandtakinger – avstandtakingene) el. avstandtaing (avstandtaingen/avstandtainga – avstandtainger – avstandtaingene) det å ta avstand; distansering av sted adv av gårde; bort dette brevet må ~ i dag; ~ med deg! reise ~ (gammeldags; i uttrykket) komme galt ~ komme i vanskeligheter; (dagligtale) få problemer jeg må ~ jeg må komme meg av gårde; dagligtale: jeg må dra de sendte barna ~ til en kostskole avstedkomme v (avstedkommer – avstedkom – avstedkommet) (formelt) føre til; anrette; anstifte; bevirke; forårsake ~ en ulykke; de problemene som denne handlingen -r avstedkomming s (m/f) (avstedkommingen/avstedkomminga – avstedkomminger – avstedkommingene) det å avstedkomme avstemme v (avstemmer – avstemte – avstemt) (fra tysk abstimmen ) (radio; teknikk; IKT) avpasse; justere; tilpasse ~ farger (se avstemt) avstemmer s (m) (avstemmer – avstemte – avstemt) (radio) avstemming s (m/f) (avstemmingen/avstemminga – avstemminger – avstemmingene) 1 (økonomi; teknikk) det å stemme noe el. få noe til å gå opp; innstilling; avpassing ~ av instrumenter 2 det at noe passer til hverandre ~ av farger avstemmingsarbeid s (n) (avstemmingsarbeidet – avstemmingsarbeid/avstemmingsarbeider – avstemmingsarbeidene/avstemmingsarbeida) (økonomi; teknikk) avstemmingsinduksjon s (m) (avstemmingsinduksjonen – avstemmingsinduksjoner – avstemmingsinduksjonene) (teknikk) avstemmingskondensator s (m) (avstemmingskondensatoren – avstemmingskondensatorer – avstemmingskondensatorene) (teknikk) avstemmingsregel s (m) (avstemmingsregelen – avstemmingsregler – avstemmingsreglene) avstemmingsresultat s (n) (avstemmingsresultatet – avstemmingsresultat/avstemmingsresultater – avstemmingsresultata/avstemmingsresultatene) (teknikk) resultat av avstemming avstemmingsrunde s (m) (avstemmingsrunden – avstemmingsrunder – avstemmingsrundene) avstemmingsskarphet s (m/f) (avstemmingsskarpheten/avstemmingsskarpheta – avstemmingsskarpheter – avstemingsskarphetene) (radio) selektivitet avstemmingsspole s (m) (avstemmingsspolen – avstemmingsspoler – avstemmingsspolene) (teknikk) avstemmingstabbe s (m) (avstemmingstabben – av-
304 Den store norske bokmålsordboka
stemmingstabber – avstemmingstabbene) avstemning s (m/f) (avstemningen/avstemninga – avstemninger – avstemningene) (av avstemme «votere" ) det å stemme over noe; ballotering; referendum; stemmegivning; valg; votering holde (, foreta) ~ (i et spørsmål); det er hemmelig ~; ~ ved håndsopprekning; hvordan gikk det med -en? la saken avgjøres ved ~; gå til ~ over et forslag som er blitt fremmet (i uttrykket) sette noe under ~ la noe bli stemt over; stemme over noe avstemningsbølge s (m) (avstemningsbølgen/avstemningsbølga – avstemningsbølger – avstemningsbølgene) (radio) avstemningsknapp s (m) (avstemningsknappen – avstemningsknapper – avstemningsknappene) (radio) avstemningsmåte s (m) (avstemningsmåten – avstemningsmåter – avstemningsmåtene) (teknikk) avstemningsordning s (m/f) (avstemningsordningen/ avstemningsordninga – avstemningsordninger – avstemningsordningene) (teknikk) avstemningsregel s (m) (avstemningsregelen – avstemningsregler – avstemningsreglene) avstemningsresultat s (n) (avstemningsresultatet – avstemningsresultater/avstemningsresultat – avstemningsresultatene/avstemningsresultata) (politikk etc.) resultat av avstemning -et viser at det er er flertall for forslaget avstemningsrunde s (m) (avstemningsrunden – avstemningsrunder – avstemningsrundene) avstemningstabbe s (m) (avstemningstabben – avstemningstabber – avstemningstabbene) avstemple v (avstempler – avstemplet/avstempla – avstemplet/avstempla) (teknikk) stive av; stemple avstemt adj (avtstemt – avstemte) 1 (teknikk) avpasset; innstilt 2 (musikk; om instrumenter etc.) ~ etter; ~ etter hverandre; ikke ~ etter 3 (om farger) som passer til hverandre i vakkert -e farger 4 (radio) ~ krets avstenge v (avstenger – avstengte – avstengt) (sjelden) stenge av; avsperre; stenge avstengning s (m/f) (avstengningen/avstengninga – avstengninger – avstengningene) el. avstenging (avstengingen/avstenginga – avstenginger – avstengingene) det å avstenge(s); det å stenge (seg) av; avsperring; stengning avstengningskran s (m/f) (avstengningskranen/avstengningskrana – avstengningskraner – avstengningskranene) el. avstengingskran (avstengingskranen/avstengingskrana – avstengingskraner – avstengingskranene) (teknikk; rørlegging) avstengningsventil s (m) (avstengningsventilen – avstengningsventiler – avstengningsventilene) el. avstengingsventil (avstengingsventilen – avstengingsventiler – avstengingsventilene) (teknikk) avstengt adj (avstengt – avstengte) (om dør etc.) som er stengt (av); avsperret; lukket; stengt avstigende adj (avstigende – avstigende) (sjøfart) ~ passasjerer passasjer som skal gå fra borde el. gå i land
avstumpe
avstigning s (m/f) (avstigningen/avstigninga – avstig-
ninger – avstigningene) el. avstiging (avstigingen/avstiginga – avstiginger – avstigingene) det å stige av buss, trikk etc.; utgang av- og påstigning utenom holdeplassene forbudt; av- og påstigning under fart forbudt; ~ på høyre side (se II stige: ~ av) avstigningsperrong s (m) (avstigningsperrongen – avstigningsperronger – avstigningsperrongene) el. avstigingsperrong (avstigingsperrongen – avstigingsperronger – avstigingsperrongene) (jernbane) avstigningstrapp s (m/f) (avstigningstrappen/avstigningstrappa – avstigningstrapper – avstigningstrappene) el. avstigingstrapp (avstigingstrappen/avstigingstrappa – avstigingstrapper – avstigingstrappene) avstikke v (avstikker – avstakk – avstukket) (fra tysk abstecken «stikke av, kontrastere») 1 (om beholder etc.) stikke hull på 2 (om vin) tappe av fra ett fat til et annet 3 (metallurgi) tappe 4 (litterært) markere (ved spadestikk); avmerke avstikkende adj (avstikkende – avstikkende) som avviker sterkt fra det vanlige; påfallende avstikker s (m) (avstikkeren – avstikkere – avstikkerne) 1 avvik fra reiserute; omvei ta en ~ til X; jeg tok en liten ~ til X 2 (overført) digresjon; sidesprang avstikkersleid s (m) (avstikkersleiden – avstikkersleider – avstikkersleidene) (maskinteknikk) ~ på dreiebenk avstikking s (m/f) (avstikkingen/avstikkinga – avstikkinger – avstikkingene) det å avstikke(s) avstikkingsbenk s (m) (avstikkingsbenken – avstikkingsbenker – avstikkingsbenkene) (maskinteknikk) avstikkingsstål s (n) (avstikkingsstålet – avstikkingsstål – avstikkingsstålene/avstikkingsståla) (maskinteknikk) avstikkerstål; kappestål avstille v (avstiller – avstilte – avstilt) avstillingskontrakt s (m) (avstillingskontrakten – avstillingskontrakter – avstillingskontraktene) (jus) avstive v (avstiver – avstivet/avstiva – avstivet/avstiva) 1 (bygg; teknikk) stive av ved hjelp av støttekonstruksjon; armere; forsterke; styrke ~ vegg og mur med støttepilarer 2 (bergverksindustri) ~ en gruvegang avstiver s (m) (avstiveren – avstivere – avstiverne) 1 (bygg) del av konstruksjon som støtter el. stiver av noe; støttebjelke 2 (bergverksindustri) ~ i gruvegang (se stiver; støttebjelke; støttepilar) avstivet adj (avstivet – avstivede/avstivete) (bygg) armert; forsterket; styrket avstivning s (m/f) (avstivningen/avstivninga – avstivninger – avstivningene) el. avstiving (avstivingen/avstivinga – avstivinger – avstivingene) 1 (bygg; teknikk) det å avstive(s); det å stive(s) av ved hjelp av støttekonstruksjon; armering; forsterkning; styrkning 2 (bygg; teknikk) del av konstruksjon som støtter el. stiver av noe; avstiver
avstivningsbjelke s (m) (avstivningsbjelken – avstiv-
ningsbjelker – avstivningsbjelkene) el. avstivingsbjelke (avstivingsbjelken – avstivingsbjelker – avstivingsbjelkene) (sjøfart) se støttebjelke avstivningsbue s (m) (avstivningsbuen – avstivningsbuer – avstivningsbuene) el. avstivingsbue (avstivingsbuen – avstivingsbuer – avstivingsbuene) el. avstivingsboge (avstivingsbogen – avstivingsboger – avstivingsbogene) (bygg; teknikk) avstivningsjern s (n) (avstivningsjernet – avstivningsjern – avstivningsjernene/avstivningsjerna) el. avstivingsjern (avstivingsjernet) (metallurgi; bygg; teknikk) avstivningsmur s (m) (avstivningsmuren – avstivningsmurer – avstivningsmurene) el. avstivingsmur (avstivingsmuren – avstivingsmurer – avstivingsmurene) (bygg; teknikk) avstivningsplate s (m/f) (avstivningsplaten/avstivningsplata – avstivningsplater – avstivningsplatene) el. avstivingsplate (avstivingsplaten/avstivingsplata – avstivingsplater – avstivingsplatene) (bygg) avstivningstau s (n) (avstivningstauet – avstivningstau – avstivningstauene/avstivningstaua) el. avstivingstau (avstivingstauet – avstivingstau – avstivingstauene/avstivingstaua) (bygg; teknikk) støttebardun avstraffe v (avstraffer – avstraffet/avstraffa – avstraffet/ avstraffa) ilegge straff; straffe (fysisk) avstraffelse s (m) (avstraffelsen – avstraffelser – avstraffelsene) det å avstraffe(s); justis korporlig ~ fysisk avstraffelse avstraffelsesmetode s (m) (avstraffelsesmetoden – avstraffelsesmetoder – avstraffelsesmetodene) metode for å avstraffe avstreke v (avstreker – avstreket/avstreka/avstrekte – avstreket/avstreka/avstrekt) tegne strek; streke opp avstresse v (avstresser – avstresset/avstressa – avstresset/avstressa) befri (seg) for stress; avkoble; avreagere avstressende adj (avstressende – avstressende) som gir avkobling el. befrir fra stress; avkoblende; stressbefriende; avslappende ferien virket ~ på meg avstresset adj (avstresset – avstressede/avstressete) el. avstressa (avstressa – avstressa) avkoblet; stressfri avstressing s (m/f) (avstressingen/avstressinga – avstressinger – avstressingene) avkobling; avslapning; stressbefrielse avstryker s (m) (avstrykeren – avstrykere – avstrykerne) avstrykerform s (m/f) (avstrykerformen/avstrykerforma – avstrykerformer – avstrykerformene) (teknikk) avstrykerplate s (m/f) (avstrykerplaten/avstrykerplata – avstrykerplater – avstrykerplatene) (teknikk) avstrøk s (n) (avstrøket – avstrøk – avstrøkene/avstrøka) (av stryke av ) (metallurgi) skum av galenitt (blyglans) som blir dannet ved metallutvinning avstubbe v (avstubber – avstubbet/avstubba – avstubbet/avstubba) (skogbruk) avstumpe v (avstumper – avstumpet/avstumpa – avstumper/avstumpa) (overført) sløve; (se avstumpet)
Bokstaven A 305
avstumpet
avstumpet adj (avstumpet – avstumpede/avstumpete)
el. avstumpa (avstumpa – avstumpa) 1 kort; liten 2 (overført) samvittighetsløs og følelseskald; forsimplet; grov; sløv ha et ~ følelsesliv; en ~ samvittighet; avstumpede sanser; en ~ smak; hennes følelser var blitt så ~ at … avstumpethet s (m/f) (avstumpetheten/avstumpetheta – avstumpetheter – avstumpethetene) det å være avstumpet; forsimpling avstøp s (m/n) (avstøpen/avstøpet – avstøper/avstøp – avstøpene/avstøpa) el. avstøyp (m) (avstøypen – avstøyper – avstøypene) støp gips~; ta et ~ av noe avstøpe v (avstøper – avstøpte – avstøpt) el. avstøype (avstøyper – avstøypte – avstøypt) lage en støpt kopi av; støpe ~ et monument i bronse avstøpning s (m/f) (avstøpningen/avstøpninga – avstøpninger – avstøpningene) el. avstøyping (avstøypingen/ avstøypinga – avstøypinger – avstøypingene) 1 det å avstøpe(s) el. bli avstøpt 2 noe som er støpt; avstøpt kopi avstøte v (avstøter – avstøtet/avstøta – avtøtet/avstøta) el. avstøyte (avstøyter – avstøytet/avstøyta – avstøytet/ avstøyta) (medisin) støte bort el. fra seg; avvise ~ et transplantert organ I avstøtning s (m/f) (avstøtningen/avstøtninga – avstøtninger – avstøtningene) el. avstøting (avstøtingen/avstøtinga – avstøtinger – avstøtingene) el. avstøyting (avstøytingen/avstøtinga – avstøytinger – avstøytingene) (medisin) det å støte bort el. fra seg; avvisning ~ av en nyre II avstøtning s (m/f) (avstøtningen/avstøtninga – avstøtninger – avstøtningene) (bygg etc.) støtte avstøtningsmur s (m) (avstøtningsmuren – avstøtningsmurer – avstøtningsmurene) (bygg) støttemur avstøtningsreaksjon s (m) (avstøtningsreaksjonen – avstøtningsreaksjoner – avstøtningsreaksjonene) (medisin) forkastelsesreaksjon avstå v (avstår – avsto/avstod – avstått) 1 (jus; om rettighet, eiendom etc.) gi avkall på; abandonere ~ fra frafalle; oppgi ~ fra en arv 2 (jus) avhende; overdra ~ en eiendom; ~ grunn til kommunen i forbindelse med en utvidelse av veibanen; ~ et landområde; ~ noe til noen 3 ikke ville ~ fra å si noe avståelse s (m) (avståelsen – avståelser – avståelsene) 1 (jus) det å gi avkall på el. avstå fra; abandonering ~ av en arv 2 (jus) avhendelse; overdragelse ~ av land; ~ av rettighet el. eiendom avsug s (n) (avsuget – avsug – avsugene/avsuga) 1 (teknikk; maskinteknikk) avtrekk 2 (teknikk; maskinteknikk) åpning til avtrekk avsvaie v (avsvaier – avsvaiet/avsvaia – avsvaiet/avsvaia) gjøre svai avsvaiende adj (avsvaiende – avsvaiende) som gjør svai avsvekke v (avsvekker – avsvekket/avsvekka/avsvekte – avsvekket/avsvekka/avsvekt) (fra tysk abswächen ) 1 (litterært el. sjelden) redusere betydningen el. kraften
306 Den store norske bokmålsordboka
av noe; forringe; svekke 2 (språkvitenskap) en -t vokal avsvekkelse s (m) (avsvekkelsen – avsvekkelser – avsvekkelsene) (fra avsvekke og -else ) (litterært el. sjelden) forringelse; svekkelse avsverge v (avsverger – avsverget/avsverga/avsvor – avsverget/avsverga/avsvoret) (fra tysk abschwören ) fornekte noe (ved ed); forsverge ~ sin tro avsverging s (m/f) (avsvergingen/avsverginga – avsverginger – avsvergingene) el. avsverjing (avsverjingen/ avsverjinga – avsverjinger – avsverjingene) det å avsverge el. fornekte noe (ved ed); forsvergelse ~ av sin tro avsvi v (avsvir – avsvidde – avsvidd) (litterært) svi av ~ et område av utmarka (se avsvidd) avsvidd adj (avsvidd – avsvidde) (perf. part av avsvi ) som er svidd av en ~ landsby (se også svi 1 ~ av) avsvovle v (avsvovler – avsvovlet avsvovla – avsvovlet/ avsvovla) (oljeindustri; kjemi) fjerne svovel fra; desulfurere avsvovling s (m/f) (avsvovlingen/avsvovlinga – avsvovlinger – avsvovlingene) (oljeindustri; kjemi) det å avsvovle(s); det å fjerne svovel fra; desulfurering avsynge v (avsynger – avsang – avsunget) (fra tysk absingen ) (musikk; litterært; formelt) fremføre en sang; synge ~ nasjonalsangen avsyngelse s (m) (avsyngelsen – avsyngelser – avsyngelsene) el. avsynging (m/f) (avsyngingen/avsynginga – avsynginger – avsyngingene) (musik; litterært; formelt) det å avsynge(s) under -n av nasjonalsangen avsyre v (avsyrer – avsyret/avsyra/avsyrte – avsyret/avsyra/avsyrt) (oljeindustri; kjemi) fjerne syren fra; nøytralisere avsyring s (m/f) (avsyringen/avsyringa – avsyringer – avsyringene) (oljeindustri; kjemi) det å fjerne syren fra; nøytralisering avsøke v (avsøker – avsøkte – avsøkt) (fra tysk absuchen ) 1 (også jaktspråk; i forbindelse med leteaksjon, ekspedisjon for å kartlegge terreng etc.) lete grundig igjennom; gjennomsøke ~ området for å finne en passende leirplass; ~ åsene med kikkert 2 (IKT) skanne avsøker s (m) (avsøkeren – avsøkere – avsøkerne) (IKT) skanner avsøkning s (m/f) (avsøkningen/avsøkninga – avsøkninger – avsøkningene) el. avsøking (avsøkingen/avsøkinga – avsøkinger – avsøkingene) 1 (også jaktspråk; i forbindelse med leteaksjon, ekspedisjon for å kartlegge terreng etc.) det å lete(s) grundig igjennom; gjennomsøking 2 (IKT; teknikk) skanning; (se punktavsøkning) avsøkningsenhet s (m/f) (avsøkningsenheten/avsøkningsenheta – avsøkningsenheter – avsøkningsenhetene) el. avsøkingsenhet (avsøkingsenhetene/avsøkingsenheta – avsøkingsenheter – avsøkingsenhetene) (teknikk; IKT) avsøkningslinje s (m/f) (avsøkningslinjen/avsøkningslinja – avsøkningslinjer – avsøkningslinjene) el. avsø-
avtalefeste
kingslinje (avsøkingslinjen/avsøkingslinja – avsøkingslinjer – avsøkingslinjene) (teknikk; IKT) avsøkningsmekanikk s (m) (avsøkningsmekanikken – avsøkningsmekanikker – avsøkningsmekanikkene) el. avsøkingsmekanikk (avsøkingsmekanikken – avsøkingsmekanikker – avsøkingsmekanikkene) (teknikk; IKT) avsøkningsutstyr s (n) (avsøkningsutstyret – avsøkningsutstyr – avsøkningsutstyrene/avsøkningsutstyra) el. avsøkingsutstyr (avsøkingsutstyret – avsøkingsutstyr – avsøkingsutstyrene/avsøkingsutstyra) (teknikk; IKT) avsølve v (avsølver – avsølvet/avsølva – avsølvet/avsølva) avta v (avtar – avtok – avtatt) (fra tysk abnehmen «overta, kjøpe av») 1 gå tilbake el. bli mindre arbeidsløsheten -r; etterspørselen -r ikke 2 (i intensitet el. styrke) bli mindre el. svakere; dabbe (av); minke farten -r farten minker omsetningen -r; smertene har nå -tt vesentlig (jf. tilta) 3 (meteorologi; om vind) bli svakere; spakne; løye vinden er i ferd med å ~; vinden -r 4 (handel; sjelden) være kjøper av (i større målestokk) avtabuere v (avtabuerer – avtabuerte – avtabuert) fjerne tabu el. tabustempel fra avtabuering s (m/f) (avtabueringen/avtabueringa – avtabueringer – avtabueringene) det å avtabuere avtagbar adj (avtagbart – avtagbare) el. avtakbar (avtakbart – avtakbare) (teknikk) som kan tas av el. demonteres; demonterbar avtagende adj (avtagende – avtagende) el. avtakende (avtakende – avtakende) som minker; minkende en ~ tendens; det ~ utbyttes lov; hans popularitet er ~; månen er i ~; ~ måne måne som blir mindre ~ vind avtager s (m) (avtageren – avtagere – avtagerne) el. avtaker (avtakeren – avtakere – avtakerne) (handel) kjøper avtagerkarm s (m) (avtagerkarmen – avtagerkarmer – avtagerkarmene) el. avtakerkarm (avtakerkarmen – avtakerkarmer – avtakerkarmene) (teknikk) avtagerkreditt s (m) (avtagerkreditten – avtagerkreditter – avtagerkredittene) el. avtakerkreditt (avtakerkreditten – avtakerkreditter – avtakerkredittene) (handel; bank) avtagerland s (n) (avtagerlandet – avtagerland – avtagerlandene/avtagerlanda) el. avtakerland (avtakerlandet – avtakerland – avtakerlandene/avtakerlanda) (handel) mottagerland avtagersylinder s (m) (avtagersylinderen – avtagersylindere/avtagersylindre/avtagersylindrer – avtagersylinderne/avtagersylindrene) el. avtakersylinder (avtakersylinderen – avtakersylindere/avtakersylindre/avtakersylindrer – avtakersylinderne/avtakersylindrene) (teknikk) avtak s (n) (avtaket – avtak – avtakene/avtaka) (verbalsubstantiv av ta av ) det som forbrukes; forbruk; kjøp avtaking s (m/f) (avtakingen/avtakinga – avtakinger – avtakingene) el. avtaing (avtaingen/avtainga – avtain-
ger – avtaingene) det å avta el. forbruke avtakle v (avtakler – avtaklet/avtakla – avtaklet/avtakla) (sjøfart; seilsport) ~ mast avtaksforretning s (m/f) (avtaksforretningen/avtaksforretninga – avtaksforretninger – avtaksforretningene) handel I avtale s (m) (avtalen – avtaler – avtalene) (av II avtale ) 1 ordning som to el. flere er blitt enige om; overenskomst; ordning 2 (jus) kontrakt, også mellom stater bindende ~; bortfall av ~; fast ~; det var en fast ~; muntlig ~; muntlige -r er bindende; skriftlig ~; bryte en ~; han brøt -n med henne; etter (,ifølge) ~; etter (forutgående) ~; det er en ~; er det en ~? lønn etter ~; tiltredelse og lønn etter ~; etter ~ med NN; etter nærmere ~; i henhold til ~; inngå en ~ med noen; komme til en ~; mot -n; det strider mot -n vår; -n gjelder blant annet salg av; en slik ~ har ingen hensikt hvis den ikke er gjensidig; -n var at…; vi hadde en ~ om dette, men den ble brutt; holde en ~ (med); skulle det oppstå uenighet om denne -n, skal den søkes løst ved forhandlinger; holde sin del av -n; lage en ~; sy sammen en ~; treffe ~ (om å); når det ikke er truffet ~ om noe annet; undertegne en ~; -n var at …; -n vår står fortsatt ved makt dagligtale: avtalen vår gjelder fortsatt; (se også 2) 3 enighet om tidspunkt som to el. flere er blitt enige om å treffes på ha en ~ om å møtes på fredag; telefonisk ~; bryte en ~; ha en ~ med sjefen; ordne en ~ med …; holde en ~; gjøre ~ med noen; -n var at vi skulle møtes utenfor teateret (se prinsippavtale; særavtale; tariffavtale) II avtale v (avtaler – avtalte – avtalt) (fra tysk abreden ) 1 bli enig om en ordning, overenskomst, kontrakt, pris etc. ~ betingelser; ~ møte med …; vi avtalte å møtes på Bondeheimen; ~ en tid; hvis ikke noe annet er avtalt; som tidligere avtalt, vil salgssjefen vår …; det er avtalt at P. skal møte (frem) kl. 14; foreløpig kan vi ~ at jeg ringer deg fra X på torsdag; jeg har avtalt å møte kona mi her 2 betinge seg; stipulere; (se ndf.: avtalt) avtalebestemmelse s (m) (avtalebestemmelsen – avtalebestemmelser – avtalebestemmelsene) (jus) avtalebok s (m/f) (avtaleboken/avtaleboka – avtalebøker – avtalebøkene) (litteratur) avtalebrudd s (n) (avtalebruddet – avtalebrudd – avtalebruddene/avtalebrudda) el. avtalebrott (avtalebrottet – avtalebrott – avtalebrottene/avtalebrotta) (jus) brudd på avtale; kontraktbrudd avtaledato s (m) (avtaledatoen – avtaledatoer – avtaledatoene) (jus) dato for inngåelse av avtale avtaledokument s (n) (avtaledokumentet – avtaledokumenter/avtaledokument – avtaledokumentene/avtaledokumenta) (jus) dokument som gjelder en en ordning som to el. flere er blitt enige om; avtale; (se I avtale 1) avtalefellesskap s (n) (avtalefellesskapet – avtalefellesskap/avtalefellesskaper – avtalefellesskapa/avtalefellesskapene) (jus) avtalefeste v (avtalefester – avtalefestet/avtalefesta – avtalefestet/avtalefesta) (jus) fastsette skriftlig i avtale en ordning som to el. flere er blitt enige om -t pensjon
Bokstaven A 307
avtalefestelse
avtalefestelse s (m) (avtalefestelsen – avtalefestelser – avtalefestelsene) avtalefesting s (m/f) (avtalefestingen/
avtalefestinga – avtalefestinger – avtalefestingene) (jus) det å avtalefeste(s) avtalefestet adj (avtalefestet – avtalefestete/avtalefestede) el. avtalefesta (avtalefesta – avtalefesta) (jus) som er avtalefestet avtaleforhandling s (m/f) (avtaleforhandlingen/avtaleforhandlinga – avtaleforhandlinger – avtaleforhandlingene) (jus) forhandling(er) om en avtale avtaleforhold s (n) (avtaleforholdet – avtaleforhold – avtaleforholda/avtaleforholdene) (jus) avtaleform s (m/f) (avtaleformen/avtaleforma – avtaleformer – avtaleformene) (jus) avtaleforslag s (n) (avtaleforslaget – avtaleforslag – avtaleforslaga/avtaleforslagene) (jus) forslag om avtale avtalefrihet s (m/f) (avtalefriheten/avtalefriheta – avtalefriheter – avtalefrihetene) (jus) frihet til å inngå avtale(r) ha ~ avtalegiro s (m) (avtalegiroen – avtalegiroer – avtalegiroene) (bank) bruke ~ avtaleinngåelse s (m) (avtaleinngåelsen – avtaleinngåelser – avtaleinngåelsene) (jus) det å inngå en avtale avtaleklausul s (m) (avtaleklausulen – avtaleklausuler – avtaleklausulene) (jus) klausul i avtale avtalelov s (m) (avtaleloven – avtalelover – avtalelovene) (jus) avtalemessig adj (avtalemessig – avtalemessige) (jus) som gjelder en avtale avtalepart s (m) (avtaleparten – avtaleparter – avtalepartene) (jus) avtalepartner s (m) (avtalepartneren – avtalepartnere – avtalepartnerne) (jus) avtaleperiode s (m) (avtaleperioden – avtaleperioder – avtaleperiodene) (jus) periode som en avtale gjelder for kontrakten gjelder for en ~ på to år; en forlengelse av -n avtalepreget adj (avtalepreget – avtalepregete/avtalepregede) el. avtaleprega (avtaleprega – avtaleprega) avtalepris s (m) (avtaleprisen – avtalepriser – avtaleprisene) (handel) avtalepunkt s (n) (avtalepunktet – avtalepunkt/avtalepunkter – avtalepunkta/avtalepunktene) (jus) avtaleregulering s (m/f) (avtalereguleringen/avtalereguleringa – avtalereguleringer – avtalereguleringene) (jus) det å avtaleregulere(s) avtaleregulert adj (avtaleregulert – avtaleregulerte) (jus) som er regulert i en avtale avtalerett s (m) (avtaleretten – avtaleretter – avtalerettene) (jus) rettsreglene avtalerettslig adj (avtalerettslig – avtalerettslige) (jus) som gjelder avtalerett avtaleslutning s (m/f) (avtaleslutningen/avtaleslutninga – avtaleslutninger – avtaleslutningene) (jus) avtalespørsmål s (n) (avtalespørsmålet – avtalespørsmål – avtalespørsmåla/avtalespørsmålene) (jus) avtalestridig adj (avtalestridig – avtalestridige) (jus)
308 Den store norske bokmålsordboka
som strider mot en avtale
avtalesystem s (n) (avtalesystemet – avtalesystem/avta-
lesystemer – avtalesystema/avtalesystemene) (jus) avtaleteknisk adj (avtaleteknisk – avtaletekniske) (jus) avtaletekst s (m/f) (avtaleteksten/avtaleteksta – avtaletekster – avtaletekstene) (jus) tekst i en avtale avtaletid s (m/f) (avtaletiden/avtaletida – avtaletider – avtaletidene) (jus) tid som en avtale gjelder for i -en avtaletidspunkt s (n) (avtaletidspunktet – avtaletidspunkt/avtaletidspunkter – avtaletidspunkta/avtaletidspunktene) (jus) avtaletype s (m) (avtaletypen – avtaletyper – avtaletypene) (jus) avtaleutkast s (n) (avtaleutkastet – avtaleutkast – avtaleutkastene/avtaleutkasta) (jus) avtaleforslag ta stilling til et ~ avtaleverk s (n) (avtaleverket – avtaleverk/avtaleverker – avtaleverkene/avtaleverka) (jus) system av avtaler avtalevilkår s (n) (avtalevilkåret – avtalevilkår – avtalevilkårene/avtalevilkåra) (jus) kontraktsforslag avtaling s (m/f) (avtalingen/avtalinga – avtalinger – avtalingene) det å avtale(s) avtalt adj (avtalt – avtalte) 1 forut~; et forut~ signal; ~ møte; ~ spill; ~ språk; levering vil skje som ~; på ~ sted; til ~ rente; til ~ tid; til ~ tid og sted 2 stipulert dette var ikke ~ i kontrakten (se også ovf.: II avtale) avtapning s (m/f) (avtapningen/avtapninga – avtapninger – avtapningene) el. avtapping (avtappingen/avtappinga – avtappinger – avtappingene) om væske som er innelukket el. i tønne, tank etc.; det å tappe (ut) el. la renne ut ~ av underjordisk vann avtapningskran s (m/f) (avtapningskranen/avtapningskrana – avtapningskraner – avtapningskranene) el. avtappingskran (avtappingskranen/avtappingskrana – avtappingskraner – avtappingskranene) (rørlegging; teknikk) avtapningsturbin s (m) (avtapningsturbinen – avtapningsturbiner – avtapningsturbinene) el. avtappingsturbin (avtappingsturbinen – avtappingsturbiner – avtappingsturbinene) (teknikk) avtapningsventil s (m) (avtapningsventilen – avtapningseventiler – avtapningsventilene) el. avtappingsventil (avtappingsventilen – avtappingseventiler – avtappingsventilene) (rørlegging; teknikk) avtegn s (n) (avtegnet – avtegn – avtegnene/avtegna) (fra tysk Abzeichen ) (medisin; veterinærfag) hvit flekk el. stripe avtegne v (avtegner – avtegnet/avtegna – avtegnet/avtegna) 1 tegne av; gi konturene av; avspeile bygget -r mot himmelen 2 (refleksivt) ~ seg 1 fremtre i omriss (mot en bakgrunn) skyskraperen -r seg mot himmelen 2 (overført) fortone seg; få mer tydelig form 3 gjenspeile seg i; vise seg i den interne striden i partiet -t seg i valgresultatet avtegning s (m/f) (avtegningen/avtegninga – avtegnin-
avtrykksskje
ger – avtegningene) avspeiling ~ mot himmelen avtekt s (m) (avtekten – avtekter – avtektene) (landbruk; historisk) føderåd avtent adj (avtent – avtente) (slang; om person) i bakrus etter bruk av amfetamin være ~ avtine v (avtiner – avtinet/avtina/avtinte – avtinet/avtina/avtint) 1 (sjelden) smelte bort; tine 2 gjøre bar ved tining; bli bar ~ fryseren avtinne v (avtinner – avtinnet/avtinna/avtinte – avtinet/ avtina/avtint) (metallurgi) smelte tinnet ut av avtjene v (avtjener – avtjente – avtjent) avtjene el. utføre lovpålagt tjeneste; (i uttrykket) ~ (, utføre) verneplikten sin gjøre el. avtjene militærtjenesten sin avtjent verneplikt avtjening s (m/f) (avtjeningen/avtjeninga – avtjeninger – avtjeningene) (militærvesen) det å avtjene el. utføre lovpålagt tjeneste ~ av verneplikten avtoning s (m/f) (avtoningen/avtoninga – avtoninger – avtoningene) 1 (film; foto) fading 2 (overført; i dramaturgi etc.) det å la fade ut, bli svakere el. mer nedtonet avtrapning s (m/f) (avtrapningen/avtrapninga – avtrapninger – avtrapningene) el. avtrapping (avtrappingen/ avtrappinga – avtrappinger – avtrappingene) (sjelden) det å avtrappe(s) el. redusere(s) gradvis; minskning avtrappe v (avtrapper – avtrappet/avtrappa – avtrappet/ avtrappa) 1 (bygg; tømring) gi form av trapp el. trinn 2 (overført; sjelden) redusere trinnvis el. gradvis; nedtrappe; minske; (se II trappe: ~ ned) avtrede s (n) (avtredet – avtreder – avtredene/avtreda) (fra dansk aftræd «sted hvor man trekker seg tilbake») (gammeldags el. litterært) pissoar; (se do; toalett) avtredende adj (avtredende – avtredende) (sjelden; om person) som trer av el. slutter i en tilling; (se avtroppende) avtrekk s (n) (avtrekket – avtrekk – avtrekkene/avtrekka) (av avtrekke ) 1 (teknikk) det at luft, damp, røyk etc. blir trukket bort el. bortledet; lufting; ventilering 2 (teknikk) sted el. åpning der luft, damp, røyk etc. blir trukket bort el. bortledet; kanal; ventil; åpning 3 (om våpen etc.) det å trekke av hard i -et (overført; spøkefullt; i uttrykket) være sen i -et reagere sent; være treg (i oppfattelsen) avtrekker s (m) (avtrekkeren – avtrekkere – avtrekkerne) 1 (teknikk) hane; trigger trykke på -en 2 (teknikk) del på skytevåpen som man trykker på for å avfyre skudd 3 (foto) utløser avtrekkerbøyle s (m) (avtrekkerbøylen – avtrekkerbøyler – avtrekkerbøylene) (teknikk) avtrekkerfjær s (m/f) (avtrekkerfjæren/avtrekkerfjæra – avtrekkerfjær/avtrekkerfjærer – avtrekkerfjærene) el. avtrekkerfjør (avtrekkerfjøren/avtrekkerfjøra – avtrek-
kerfjør/avtrekkerfjører – avtrekkerfjørene) (teknikk)
avtrekkermekanisme s (m) (avtrekkermekanismen –
avtrekkermekanismer – avtrekkermekanismene) (teknikk) avtrekkersnor s (m/f) (avtrekkersnoren/avtrekkersnora – avtrekkersnorer – avtrekkersnorene) (militærvesen; historisk) for kanon avtrekking s (m/f) (avtrekkingen/avtrekkinga – avtrekkinger – avtrekkingene) det å trekke(s) av avtrekksanordning s (m/f) (avtrekksanordningen/avtrekksanordninga – avtrekksanordninger – avtrekksanordningene) (teknikk) avtrekkshastighet s (m/f) (avtrekkshastigheten/avtrekkshastigheta – avtrekkshastigheter – avtrekkshastighetene) (teknikk) avtrekkshette s (m/f) (avtrekkshetten/avtrekkshetta – avtrekkshetter – avtrekkshettene) (teknikk) ~ over komfyr avtrekkshylse s (m/f) (avtrekkshylsen/avtrekkshylsa – avtrekkshylser – avtrekkshylsene) (maskinteknikk; teknikk) røykrør med ~ avtrekkskanal s (m) (avtrekkskanalen – avtrekkskanaler – avtrekkskanalene) (bygg) avtrekksluft s (m/f) (avtrekksluften/avtrekkslufta – avtrekkslufter – avtrekksluftene) (teknikk) avtrekksmutter s (m) (avtrekksmutteren – avtrekksmuttere/avtrekksmutre/avtrekksmutrer – avtrekksmutterne/avtrekksmutrene) (maskinteknikk) avtrekkspipe s (m/f) (avtrekkspipen/avtrekkspipa – avtrekkspiper – avtrekkspipene) (teknikk) avtrekksrør s (n) (avtrekksrøret – avtrekksrør – avtrekksrørene/avtrekksrøra) (bygg; teknikk) luft(e)rør avtrekksskorstein s (m) (avtrekksskorsteinen – avtrekksskorsteiner – avtrekksskorsteinene) (bygg; teknikk) avtrekksventil s (m) (avtrekksventilen – avtrekksventiler – avtrekksventilene) (teknikk) avtrekksvifte s (m/f) (avtrekksviften/avtrekksvifta – avtrekksvifter – avtrekksviftene) (teknikk) avtrekksåpning s (m/f) (avtrekksåpningen/avtrekksåpninga – avtrekksåpninger – avtrekksåpningene) (teknikk) avtroppende adj (avtroppende – avtroppende) (presens part. av troppe av ) som er i ferd med å gå av el. slutte i en tilling el. et verv ~ formann (jf. påtroppende) avtrykk s (n) (avtrykket – avtrykk – avtrykkene/avtrykka) (av avtrykke ) 1 spor etter noe(n); merke 2 (teknikk; i bløtt stoff) ta et ~ av en nøkkel 3 (bokbinding; typografi) trykt gjengivelse av noe; reproduksjon; opptrykk; (se datoavtrykk) avtrykksbilde s (n) (avtrykksbildet – avtrykksbilder – avtrykksbildene/avtrykksbilda) (foto; kunst) avtrykksmasse s (m) (avtrykksmassen – avtrykksmasser – avtrykksmassene) (tannlegevitenskap) avtrykksskje s (m/f) (avtrykksskjeen/avtrykksskjea – avtrykksskjeer – avtrykksskjeene) el. avtrykksskei (av-
Bokstaven A 309
avtvinge
trykksskeien/avtrykksskeia – avtrykksskeier – avtrykksskeiene) tannlegevitenskap avtvinge v (avtvinger – avtvang – avtvunget) presse frem; avkreve; fremkalle ~ noen noe; ~ noen en tilståelse presse en tilståelse ut av noen ~ noen et svar avtvingelig adj (avtvingelig – avtvingelige) som kan avtvinges el. presses (frem) avtvinging s (m/f) (avtvingingen/avtvinginga – avtvinginger – avtvingingene) det å avtvinge(s) avtørking s (m/f) (avtørkingen/avtørkinga – avtørkinger – avtørkingene) det å tørke(s) av; tørking avtørring s (m/f) (avtørringen/avtørringa – avtørringer – avtørringene) det å tørre(s) av avunde v (avunder – avunda/avundet – avunda/avundet) (dialekt el. gammeldags) misunne avunding s (m/f) (avundingen/avundinga – avundinger – avundingene) (dialekt el. gammeldags) det å avunde avvane s (sjelden) (i uttrykket) komme i ~ med komme ut av vane med; slutte med avvanne v (avvanner – avvannet/avvanna – avvannet/ avvanna) el. avvatne (avvatner – avvatnet/avvatna – avvatnet/avvatna) (teknikk) fjerne vann fra; drenere avvanner s (m) (avvanneren – avvannere – avvannerne) el. avvatner (avvatneren – avvatnere – avvatnerne) (sagbruk; teknikk) treforedling avvanning s (m/f) (avvanningen/avvanninga – avvanninger – avvanningene) el. avvatning (avvatningen/avvatninga – avvatninger – avvatningene) 1 (teknikk) det å avvanne(s); drenering 2 (bygg) ~ av tak avvanningsgrøft s (m/f) (avvanningsgrøften/avvanningsgrøfta – avvanningsgrøfter – avvanningsgrøftene) el. avvatningsgrøft (avvatningsgrøften/avvatningsgrøfta – avvatningsgrøfter – avvatningsgrøftene) (rørlegging) drensgrøft avvei s (m) (avveien – avveier – avveiene) el. avveg (avvegen – avveger – avvegene) vei som fører bort fra hovedveien el. den riktige veien (i uttrykk) på avveie(r) på feil vei; på vidvanke føre på avveie(r) føre vill; avspore; villede komme på -avveie(r) 1 komme bort; bli borte 2 (overført) komme på gale veier brevet kom på er; pakken kom på -er; bagasje som er tapt eller har kommet på -er; farlig avfall er kommet på ~ avveie v (avveier – avveide – avveid) (fra tysk abwägen ) 1 tenke nøye over ved å vurdere ulike alternativer; veie; overveie 2 tilpasse; tillempe; avpasse avveiet adj (avveiet – avveiede/avveiete) (overført) avpasset; overveid omhyggelig ~ avveining s (m/f) (avveiningen/avveininga – avveininger – avveiningene) el. avveiing (avveiingen/avveiinga – avveiinger – avveiingene) (overført) overveielse ved en ~ av sannsynligheter (se også veie) avveiningsproblem s (n) (avveiningsproblemet – avveiningsproblem/avveiningsproblemer – avveiningsproblema/avveiningsproblemene) el. avveiingsproblem (avveiingsproblemet – avveiingsproblem/avveiingsproble-
310 Den store norske bokmålsordboka
mer – avveiingsproblema/avveiingsproblemene)
avveiningsspørsmål s (n) (avveiningsspørsmålet – av-
veiningsspørsmål – avveiningsspørsmålene/avveiningsspørsmåla) el. avveiingsspørsmål (avveiingsspørsmålet – avveiingsspørsmål – avveiningsspørsmålene/avveiingsspørsmåla) spørsmål som skal overveies el. vurderes; vurderingsspørsmål dette er et vanskelig ~; dette er i høy grad et ~, hvor de forskjellige interessene må veies mot hverandre (se også veie og veiing) I avvekslende adj (avvekslende – avvekslende) omskiftelig; skiftende; variert et ~ landskap II avvekslende adv vekselvis; skiftevis ~ hvitt og sort; han snakket ~ tysk og fransk avveksling s (m/f) (avvekslingen/avvekslinga – avvekslinger – avvekslingene) 1 det å forandre el. skifte på; ombytte; skifte; veksling 2 variasjon; forandring en behagelig (, hyggelig) ~; bringe ~ i tilværelsen hans; han liker (litt) ~; som (, til) en ~; til en ~; trenge ~ avvende v (avvender – avvendte – avvendt) (litterært) 1 (litterært) avverge; forebygge ~ fare 2 (gammeldags) vende bort; (se avverge) avvendelig adj (avvendelig – avvendelige) som kan avverges, hindres el. forebygges; (jf. uavvendelig) avvendelighet s (m/f) (avvendeligheten/avvendeligheta – avvendeligheter – avvendelighetene) det at noe kan avverges, hindres el. forebygges; (jf. uavvendelighet) avvenne v (avvenner – avvennet/avvente – avvennet/avvent) 1 avvenne baby fra bryst 2 (medisin; fra vane, rusavhengighet etc.) venne av ~ en rusmisbruker; få noen avvent med noe; man må få ham avvent med det avvenning s (m/f) (avvenningen/avvenninga – avvenninger – avvenningene) 1 avvenning av baby fra bryst 2 (medisin; fra vane, rusavhengighet etc.) det å venne av under -en (se også avvenne) avvenningsalder s (m) (avvenningsalderen – avvenningsaldere/avvenningsaldre/avvenningsaldrer – avvenningsalderne/avvenningsaldrene) alder da baby avvennes fra bryst avvenningshjem s (n) (avvenningshjemmet – avvenningshjem – avvenningshjemmene/avvenningshjemma) el. avvenningsheim (m) (avvenningsheimen – avvenningsheimer – avvenningsheimene) 1 avvenningsklinikk komme på ~ 2 vernehjem avvenningsklinikk s (m) (avvenningsklinikken – avvenningsklinikker – avvenningsklinikkene) (medisin) klinikk som tilbyr behandling for å komme ut av en situasjon med rusavhengighet avvenningskur s (m) (avvenningskuren – avvenningskurer – avvenningskurene) (medisin etc.) kur for å komme ut av en situasjon med rusavhengighet avvenningsprogram s (n) (avvenningsprogrammet – avvenningsprogram/avvenningsprogrammer – avvenningsprogramma/avvenningsprogrammene) (medisin) program for å komme ut av en situasjon med rusavhen-
avviksanalyse
gighet
avvente v (avventer – avventet/avventa – avventet/av-
venta) vente på; imøtese; oppebie ~ begivenhetenes gang (dagligtale, ofte:) vente og se hvordan det går ~ nærmere ordre; ~ (, vente på) et gunstig øyeblikk; ~ sjansen sin avventende adj (avventende – avventende) (presens part av avvente ) som venter på noe; ekspektativ; passiv; rolig; nølende stille (, forholde) seg ~ (til noe); innta en ~ holdning avventing s (m/f) (avventingen/avventinga – avventinger – avventingene) det å avvente I avverge s (m) (avvergen – avverger – avvergene) (fra tysk Abwwehr ) vern mot noe(n) som truer II avverge v (avverger – avverget/avverga – avverget/ avverga) (fra tysk abwwehren ) hindre noe (farlig) i å skje; forebygge; forhindre avvergelse s (m) (avvergelsen – avvergelser – avvergelsene) el. avverging (m/f) (avvergingen/avverginga – avverginger – avvergingene) det å forebygge; det å hindre noe (farlig) i å skje; forebygging; forhindring avvergelsesplikt s (m/f) (avvergelsesplikten – avvergelsesplikter – avvergelsespliktene) el. avvergeplikt (avvergeplikten – avvergeplikter – avvergepliktene) avvergende adj (avvergende – avvergende) (presens part. av avverge ) 1 som hindrer noe (farlig) i å skje en ~ manøver hindret en alvorlig kollisjon 2 (om uttrykksmåte el. kroppsbevegelse) som uttrykker at man vil forhindre, avvise el. avfeie noe gjøre en ~ håndbevegelse avvergingsmekanisme s (m) (avvergingsmekanismen – avvergingsmekanismer – avvergingsmekanismene) (teknikk) avvergingsmiddel s (n) (avvergingsmiddelet/avvergingsmidlet – avvergingsmidler/avvergingsmiddel – avvergingsmidlene/avvergingsmidla) avvigsle v (avvigsler – avvigslet/avvigsla – avvigslet/avvigsla) (kristendom) oppheve kirkelig vigsel avvigsling s (m/f) (avvigslingen/avvigslinga – avvigslinger – avvigslingene) det å avvigsle(s) avvik s (n) (avviket – avvik – avvikene/avvika) (av avvike ) 1 det å vike av fra det vanlige el. normale; anomali; divergens; misvisning; uregelmessighet 2 noe som viker av fra det vanlige el. normale 3 (astronomi; meteorologi; optikk) kromatisk (, sfærisk) ~ 4 (sjøfart) avdrift; kursavvik vestlig ~; østlig ~ 5 (overført; fra norm etc.) normbrudd; regelbrudd ~ fra; et ~ fra reglene; et ~ fra den sanne tro; seksuelt ~; dette vil si et ~ fra (se atferdsavvik; fargeavvik; kostnadsavvik; kvantumsavvik; prisavvik) avvike v (avviker – avvek/avveik – avveket) 1 vike av; deviere; fjerne seg; fravike ~ fra; ~ fra en kurs; ~ fra normen; som -r fra normen; ~ fra en regel fravike en regel som -r fra typen 2 ikke stemme overens ~ sterkt fra; de to forklaringene r sterkt fra hverandre
avvikelse s (m) (avvikelsen – avvikelser – avvikelsene)
(verbalsubstantiv av avvike ) 1 det å avvike 2 det som noe avviker med; avvik 3 forandring; variasjon avvikende adj (avvikende – avvikende) 1 som avviker fra normen; anomal; divergent 2 forskjellig innbyrdes ~ 3 (språkvitenskap) ~ lesemåte avviker s (m) (avvikeren – avvikere – avvikerne) noen med avvikende synspunkter el. oppførsel hvis man tenner en røyk i et selskap, blir man nesten regnet for å være en ~ avvikergruppe s (m/f) (avvikergruppen/avvikergruppa – avvikergrupper – avvikergruppene) en politisk ~; tilhøre en ~ (jf. utgruppe) avvikespor s (n) (avvikesporet – avvikespor – avvikesporene/avvikespora) avvikle v (avvikler – avviklet/avvikla – avviklet/avvikla) 1 gjøre (få) slutt på (gradvis el. etappevis); fase ut innlede diskusjoner om å ~ samarbeidet med noen 2 avskaffe (gradvis) ~ apartheid 3 (om arrangement etc) gjøre ferdig; komme igjennom; fullbyrde; gjennomføre det vil ta flere timer å ~ løpet 4 -s foregå alle internasjonale anliggender som Norge tar del i, -s på engelsk 5 (jus; handel; om firma, virksomhet etc.) avslutte; nedlegge firmaet ble -t; ~ et bo; ~ en forretning 6 (økonomi; bank; om gjeld) nedbetale; innfri avvikler s (m) (avvikleren – avviklere – avviklerne) 1 arrangør 2 (TV) programleder avviklet adj (avviklet – avviklede/avviklete) el. avvikla (avvikla – avvikla) 1 avsluttet; ferdig i løpet av tredje, og siste, konkurransedag må samtlige øvelser være ~ innen kl. 15 2 (jus; handel) om firma, virksomhet etc; nedlagt avvikling s (m/f) (avviklingen/avviklinga – avviklinger – avviklingene) 1 det å gjøre slutt på (gradvis el. etappevis) samtaler om ~ av samarbeidet 2 (jus; handel; av firma, virksomhet etc) nedleggelse frivillig ~; styrt ~ (, konkurs); tre i ~; under ~ 3 (økonomi; bank; om gjeld) innfrielse; nedbetaling; (se ferieavvikling; konkurs; likvidasjon) avviklingsgebyr s (n) (avviklingsgebyret – avviklingsgebyrer/avviklingsgebyr – avviklingsgebyrene/avviklingsgebyra) (bank) avviklingsperiode s (m) (avviklingsperioden – avviklingsperioder – avviklingsperiodene) periode da noe avvikles avviklingsstyre s (n) (avviklingsstyret – avviklingsstyrer – avviklingsstyrene/avviklingsstyra) (handel; jus) avviklingsvinkel s (m) (avviklingsvinkelen – avviklingsvinkler – avviklingsvinklene) (teknikk) avviksanalyse s (m) (avviksanalysen – avviksanalyser – avviksanalysene) (bokføring) ~ i regnskap
Bokstaven A 311
avviksboring
avviksboring s (m/f) (avviksboringen/avviksboringa – avviksboringer – avviksboringene) (oljeindustri) Boring av et hull som er boret ut fra et eksisterende hull for å undersøke et nytt område. Dette er et nytt hull med nytt tillatelsesnummer. Hullet beholder betegnelse for det originale hullet og får tilleggsbetegnelse A. Dersom flere hull bores ut, vil disse få betegnelsen B, C osv.; retningsboring avviksbrønn s (m) (avviksbrønnen – avviksbrønner – avviksbrønnene) (oljeindustri) avviksliste s (m/f) (avvikslisten/avvikslista – avvikslister – avvikslistene) (IKT) avviksmelding s (m/f) (avviksmeldingen/avviksmeldinga – avviksmeldinger – avviksmeldingene) melding (til overordnet) om avvik; (jf. bekymringsmelding) avviksrapportering s (m/f) (avviksrapporteringen/avviksrapporteringa – avviksrapporteringer – avviksrapporteringene) det å rapportere el. melde fra om avvik (til overordnet) avvikstillatelse s (m) (avviktillatelsen – avvikstillatelser – avvikstillatelsene) avvirke v (avvirker – avvirket/avvirka – avvirket/avvirka) (skogbruk) hugge og produsere tømmer avvirkning s (m/f) (avvirkningen/avvirkninga – avvirkninger – avvirkningene) el. avvirking (avvirkingen/avvirkinga – avvirkinger – avvirkingene) (skogbruk) det å avvirke; (se hugst og sluttavvirkning) avvirkningskalkyle s (m) (avvirkningskalkylen – avvirkningskalkyler – avvirkningskalkylene) el. avvirkingskalkyle (avvirkingskalkylen – avvirkingskalkyler – avvirkingskalkylene) (økonomi) avvirkningsområde s (n) (avvirkningsområdet – avvirkningsområder – avvirkningsområdene/avvirkningsområda) el. avvirkingsområde (avvirkingsområdet – avvirkingsområder – avvirkingsområdene/avvirkingsområda) (skogbruk) avvirkningsprosent s (m) (avvirkningsprosenten – avvirkningsprosent/avvirkningsprosenter – avvirkningsprosentene) el. avvirkingsprosent (avvirkingsprosenten – avvirkingsprosent/avvirkingsprosenter – avvirkingsprosentene) avvise v (avviser – avviste – avvist) 1 nekte adgang bli avvist; bli høflig, men bestemt avvist 2 (jus; om immigrasjonsmyndighet) bortvise ~ en utlending (ved grensen); bli avvist ved grensen 3 si nei til; avfeie; avslå; forkaste ~ et manuskript; ~ et tilbud; ~ en plan; ~ et lovforslag (jus) ~ en anke forkaste en anke alle typer behandling som ikke er etablert og etablert, blir avvist i første runde; ~ en klage; ~ kravet jus kravene ble avvist; dommeren avviste saksøkerens krav (,påstand) jus ~ en påstand; ~ saken; hun avviste tanken; han avviste alle innvendinger; ~ et ekteskapstilbud; ~ en søknad; ~ en forespørsel; bli avvist få nei 4 (handel) ~ en veksel 5 (handel) nekte å ta imot ~ varene 6 (bank; handel) betalingen ble avvist pga. av manglende dekning på konto 7 tilbakevise hånlig ~; bli avvist; ikke la seg ~ 8 utelukke man kan ikke ~ muligheten for at …
312 Den store norske bokmålsordboka
9 (militærvesen) slå tilbake; stå imot ~ et angrep 10 (medisin) avstøte ~ som fremmed vev I avvisende adj (avvisende – avvisende) 1 som ikke er imøtekommende; kjølig; kort; reservert en ~ bemerkning; et ~ blikk; en ~ holdning; innta en ~ holdning; et ~ svar; stille seg ~ til; stille seg ~ til et tilbud; ; hun var ~ overfor meg hun behandlet meg kjølig han var meget ~ 2 (jernbane) ~ sporveksel II avvisende adv stille seg ~ til noe; han stiller seg ikke ~ til planen avviser s (m) (avviseren – avvisere – avviserne) 1 avviserstein 2 veiviser avviserrekkverk s (n) (avviserrekkverket – avviserrekkverk – avviserrekkverkene/avviserekkverka) autovern; skrenserekkverk bilen traff -et avviserstein s (m) (avvisersteinen – avvisersteiner – avvisersteinene) (bygg; teknikk) stein nederst på vegg el. vegghjørne som har som funksjon å hindre vognhjul i å skade veggen avviserstolpe s (m) (avviserstolpen – avviserstolper – avviserstolpene) (se avviser) avvisning s (m/f) (avvisningen/avvisninga – avvisninger – avvisningene) el. avvising (avvisingen/avvisinga – avvisinger – avvisingene) 1 det å avvise 2 (jus; av immigrasjonsmyndighet) bortvisning antall er per år; ~ blir brukt overfor utlendinger som kommer til norsk grense, eller har vært her i landet i inntil syv dager; grunnlaget for ~ er enten manglende visum eller pengemidler, eller at politiet antar at vedkommende er arbeidssøker (jf. bortvising og utvising) 3 (jus; politikk; av lovforslag, søknad, søksmål etc.) forkastelse 4 (av tilnærmelser etc.) hånlig ~ 5 (sjelden) utelukkelse 6 (militærvesen) det å motstå el. slå tilbake ~ av et angrep 7 (medisin; av fremmed vev) avstøting avvisningsgrunn s (m) (avvisningsgrunnen – avvisningsgrunner – avvisningsgrunnene) el. avvisingsgrunn (avvisingsgrunnen – avvisingsgrunner – avvisingsgrunnene) (jus) som ~ ble det opplyst at … avvisningskjennelse s (m) (avvisningskjennelsen – avvisningskjennelser – avvisningskjennelsene) el. avvisingskjennelse (avvisingskjennelsen – avvisingskjennelser – avvisingskjennelsene) (jus) rettsavgjørelse som innebærer en avvisning av en søknad etc. avsi ~ mot; fremsette påstand om ~ avvisningsreaksjon s (m) (avvisningsreaksjonen – avvisningsreaksjoner – avvisningsreaksjonene) el. avvisingsreaksjon (avvisingsreaksjonen – avvisingsreaksjoner – avvisingsreaksjonene) (medisin) avstøtingsreaksjon ~ ved transplantasjon avvisningsvedtak s (n) (avvisningsvedtaket – avvisningsvedtak – avvisningsvedtaka/avvisningsvedtakene) (jus) vedtak om avvisning av en søknad klage på et ~ avvoksing s (m/f) (avvoksingen/avvoksinga – avvoksin-
aztekisk
ger – avvoksingene) voksfjerning avvæpne v (avvæpner – avvæpnet/avvæpna – avvæpnet/ avvæpna) 1 ta våpenet el. våpnene fra; gjøre våpenløs; avvæpne; nedruste 2 (overført) blidgjøre; formilde avvæpnende adj (avvæpnende – avvæpnende) (overført) som blidgjør el. formilder; beroligende; forsonende et ~ smil avvæpning s (m/f) (avvæpningen/avvæpninga – avvæpninger – avvæpningene) det å avvæpne(s); avrustning; desarmering; nedrustning -en av Tyskland etter første verdenskrig a-våpen s (n) (a-våpenet – a-våpen – a-våpnene/a-våpna) (militærvesen) atomvåpen avåt s (n) (avåtet) (fra norrønt) 1 (landbruk) det at beite blir benyttet av uvedkommende 2 (zoologi; kollektivt) snyltedyr axel s (m) (axelen – axeler – axelene) (sport) hopp i kunstløp enkel ~; dobbel ~ Axel Heibergs land propr (geografi) øy i Canada Axel Heiberg-øyene propr (geografi) øyer ved Kapp Tsjeljuskin som tilhører Russland axillær(-) adj (axillært – axillære) (anatomi) armhule(axishjort) s (m) (zoologi) se aksishjort axoloti s (m) (axolitien – axolitier – axolitiene) (zoologi; insekt) amerikansk salamanderlarve ayatolla s (m) (ayatollaen – ayatollaer – ayatollaene) (religion) muslimsk ærestittel for rettslærd i Iran og innenfor sjiaislam aylesbury s (m) (zoologi; fugl) anderase aylesburyand s (m/f) (aylesburyanden/aylesburyanda – aylesburyender – aylesburyendene) (zoologi; fugl) aymara s (m) (antropologi) indianerfolk og indianerspråk i Peru ayrshire s (zoologi; landbruk) engelsk storferase ayrshirefe s (n) (ayrshirefeet – ayrshirefe – ayrshirefeene/ayrshirefea) zoologi; landbruk ayrshireku s (m/f) (ayrshirekuen/ayrshirekua – ayrshirekyr/ayrshirekuer – ayrshirekyrne/ayrshirekuene) zoologi; landbruk ayurvedisk adj (ayurvedisk – ayurvediske) (religion; alternativ medisin) ~ medisin I azande s (antropologi) afrikansk folkegruppe i Kongo og Sudan II azande s (m) (azanden – azander – azandene) (antropologi) person av azande I azeotrop s (m) (azeotropen – azeotroper – azeotropene) (kjemi) væskeblanding som koker ved konstant temperatur II azeotrop adj (azetropt – azetrope) (kjemi; om væskeblanding) med konstant sammensetning og kokepunkt azo- (i sammensetninger; kjemi) nitrogenazobenzen s (n) (azobenzenet – azobenzen – azobenzenene/azobenzena) (kjemi) azofargestoff s (n) (azofargestoffet – azofargestoff/azo-
fargestoffer – azofargestoffa/azofargestoffene) (kjemi)
azoforbindelse s (m) (azoforbindelsen – azoforbindel-
ser – azoforbindelsene) (kjemi) azoisk adj (azoisk – azoiske) (biologi) uten liv; arkeisk azoospermi s (m) (azoospermien) (fysiologi) mangel på sædceller i sædvæske azopigment s (n) (azopigmentet – azopigment/azopigmenter – azopigmenta/azopigmentene) (kjemi) uløselig azofargestoff (Azorene) se Asorene azotobakter s (m) (azotobakteren) (kjemi) Azovhavet propr (geografi) arm av Svartehavet azteker s (m) (aztekeren – aztekere – aztekerne) (demonym; historisk) innbygger i det gamle Mexico aztekisk adj (aztekisk – aztekiske) (historisk) som gjelder aztekere
Bokstaven A 313