A I A el. a s (m) (A-en/a-en – A-er/a-er – A-ene/a-ene) 1 (språkvitenskap) bokstav; språklyden el. vokalen a 2 (musikk) note for sjette tone i stamtonerekken enstrøken ~; A-dur; a-moll 3 (tlf.) A for Anna 4 den el. det første i et system der noe organiseres i alfabetisk orden bo i oppgang A (i uttrykkene) har en sagt a, får en (også) si b har man først begynt på noe, får man også fullføre det fra A til Å fra begynnelse til slutt II A el. a fork. for anno III A symbol 1 (matematikk) romersk talltegn for fem tuden (5000) 2 (fysikk) symbol for ampere A- el. a- (i sammensetninger) første-; beste-; (i ord som) A-lag; A-menneske I a (fysikk) symbol for ar II a prep (fra italiensk) med; i; på; for; (især i uttrykket) ~ cappella; ~ tempo; ~ konto III a int (brukt som partikkel i enkelte uttrykk) huff ~ meg! gid ~ meg! (se ah) à prep 1 som hver inneholder 10 stykker à 70 meter 2 (handel; om pris) pr. enhet 100 esker à 50 kr pr. eske 3 (ved omtrentlig tids- el. mengdeangivelse) 70 à 100 I a- fork. for atom; (i ord som) a-bombe; a-våpen II a- (fra gresk; prefiks) ikke-; u-; (i ord som) ahistorisk; atypisk a. fork. for annet; fork. for andre A4 adj 1 (om prosedyre, fremgangsmåte etc) ensrettet; standard 2 (om person, arbeid etc.) konvensjonell; vanlig A4-ark s (n) (A4-arket – A4-ark – A4-arkene/A4arka – A4-arka) arkstørrelse A4-format s (n) (A4-formatet – A4-format/A4-formater – A4-formatene/A4-formata) arkstørrelse på 210 x
297 mm
A4-jobb s (m) (A4-jobben – A4-jobber – A4-jobbene) vanlig jobb
A4-løsning s (m/f) (A4-løsningen/A4-løsninga – A4-
løsninger – A4-løsningene) standardløsning A5-format s (n) (A5-formatet – A5-format/A5-formater – A5-formatene/A5-formata) arkstørrelse på 210 x 148 mm I ab s (handel) fork. for avbetaling ab-kjøp; ab-kontrakt II ab prep (fra tysk; handel) fra ~ fabrikk; ~ lager; ~ Trondheim; fritt ~ Trondheim abakteriell adj (abakterielt – abakterielle) (medisin) uten bakterier; ren; steril; (jf. antibakteriell) abakus s (m) (abakusen – abakuser – abakusene) 1 (arkitektur) øverste del av dorisk søylehode; kapitel 2 (matematikk; historisk; i antikken) slags regnebrett; kuleramme abalienasjon s (m) (abalienasjonen – abalienasjoner – abalienasjonene) (sjelden) avhendelse; berøvelse abalienere v (abalienerer – abalienerte – abalienert) (sjelden) avhende; overdra abandon s (m) (abandonen) (forsikring) avståelse; oppgivelse erklæring om ~ (abandonerklæring) abandonere v (abandonerer – abandonerte – abandonert) (forsikring) gi fra seg; forlate; avstå abandonering s (m/f) (abandoneringen/abandoneringa – abandoneringer – abandoneringene) (forsikring) det å gi fra seg, forlate el. avstå abandonerklæring s (m/f) (abandonerklæringen/abandonerklæringa – abandonerklæringer – abandonerklæringene) (forsikring) abandonert adj (abandonert – abandonerte) (forsikring) avstått; forlatt abandonfrist s (m) (abandonfristen – abandonfrister –
1
abandonplikt
abandonfristene) (jus) frist som gjelder for å avgi erklæring om abandon abandonplikt s (m/f) (abandonplikten/abandonplikta – abandonplikter – abandonpliktene) (jus) abandonrett s (m) (abandonretten – abandonretter – abandonrettene) (jus) rett til å kreve forsikringssummen mot at forsikringssummen mot at forsikringsgjenstanden avstås til assurandørenavstås abandonsystem s (n) (abandonsystemet – abandonsystem/abandonsystemer – abandonsystema/abandonsystemene) (jus) abasi s (m) (abasien) (medisin) manglende evne til å gå abatisk adj (abatisk – abatiske) (medisin) som gjelder abasi abba s (m) (bibelsk; fra arameisk; brukt i bønn) far abbasid s (m) (abbasiden – abbasider – abbasidene) (historisk) person som tilhører abbasidriket el. abbasidkalifatet, kalifdynastiet i Bagdad (750 - 1258 e.Kr.) abbasidriket s (n) (historisk; bestemt form) abbasidkalifatet, kalifdynastiet i Bagdad abbed s (m) (abbeden – abbeder – abbedene) (religion) leder for et munkekloster; (jf. abbedisse) abbedi s (n) (abbediet – abbedi/abbedier – abbedia/abbediene) (religion) kloster som blir ledet av en abbed el. abbedisse abbedisse s (m/f) (abbedissen/abbedissa – abbedisser – abbedissene) (religion) leder for et nonnekloster; (jf. abbed) abbedlig adj (abbedlig – abbedlige) (religion) som gjelder en abbed abbedverdighet s (m/f) (abbedverdigheten/abbedverdigheta) (religion) abbedvielse s (m) (abbedvielsen – abbedvielser – abbedvielsene) (religion) abbedvigsel s (m) (abbedvigselen – abbedvigsler – abbedvigslene) (religion) det å vie til abbed abbor s (m) (abboren – abborer – abborene) (zoologi; fisk) ferskvannsfisk med mørke tverrbånd og stor ryggfinne; fisk i abborfamilien; Perca fluviatilis fiske etter ~; ~ er en god matfisk abborfamilien s (m) (zoologi; fisk) familie av piggfinnefisk; Percidae; (jf. abbor; gjørs; hork) abborfiske s (n) (abborfisket) (fiske) fiske etter abbor abborgress s (n) (abborgresset) el. abborgras (abborgraset) (botanikk) tjernaks abbreviasjon s (m) (abbreviasjonen – abbreviasjoner – abbreviasjonene) (språkvitenskap) forkorting; abbreviatur abbreviator s (m) (abbreviatoren – abbreviatorer – abbreviatorene) 1 (katolisisme; historisk) pavelig kanselliskriver 2 (IKT) forkorter abbreviatur s (m) (abbreviaturen – abbreviaturer – abbreviaturene) 1 (musikk) forkorting(stegn) i noteskrift 2 (språkvitenskap; litteratur) forkortelse av ord i form av ligatur; forkortingstegn
2 Den store norske bokmålsordboka
abbreviere v (abbrevierer – abbrevierte – abbreviert) (språkvitenskap) forkorte (ord) abc s (m/f) (abc-en/abc-a – abc-er – abc-ene) (av de tre første bokstavene i alfabetet) 1 (skole; litteratur) lærebok i lesing; lesebok; lærebok; abc-bok 2 grunnsetningene i noe; grunnelementer; elementærkunnskaper å kunne gire er ~ for enhver sjåfør abc-bok s (m/f) (abc-boken/abc-boka – abc-bøker – abc-bøkene) (litteratur) abc; lærebok abc-krigføring el. ABC-krigføring s (m/f) (abc-krigføringen/abc-krigføringa/ABC-krigføringen/ABC-krigføringa – abc-krigføringer/ABC-krigføringer – abckrigføringene/ABC-krigføringene) (militærvesen) krigføring med abc-våpen ABC-statene (geografi; politikk) betegnelse på landene Argentina, Brasil og Chile abc-våpen el. ABC-våpen s (n) (abc-våpenet/ABCvåpenet – abc-våpen/ABC-våpen – abc-våpnene/abcvåpna/ABC-våpnene/ABC-våpna) (militærvesen) fork. for atomvåpen, biologiske og kjemiske våpen abderitt s (m) (abderitten – abderitter – abderittene) 1 (historisk) person fra Abdera, tidligere gresk by i Trakia 2 (overført; litterært el. sjelden) enfoldig menneske; molbo abderittisk adj (abderittisk – abderittiske) 1 (historisk) som gjelder den tidligere greske byen Abdera el. denne byens innbyggere, abderitter 2 (overført; litterært el. sjelden) molboaktig; dum abdikasjon s (m) (abdikasjonen – abdikasjoner – abdikasjonene) 1 det å abdisere; tronfrasigelse kongens ~; pave Benedikts ~ 2 dokument som inneholder en erklæring om abdikasjon 3 (overført) det å tre tilbake el. (måtte) gi tapt overfor en situasjon el. et problem som blir for vanskelig politikkens ~ i miljøsaken abdisere v (abdiserer – abdiserte – abdisert) 1 (om regjerende fyrste) gi avkall på verdigheten sin; si fra seg tronen kongen abdiserte 2 (overført) gå av, tre av el. (måtte) gi tapt overfor en situasjon el. et problem som blir for vanskelig abdomen s (n) (abdomenet – abdomina/abdomen – abdominaene/abdomena/abdomenene) 1 (anatomi; medisin; hos mennesker el. dyr) del av kroppen mellom bekkenet og brystkassen; buk; mage; underliv ha utspilt ~ 2 (anatomi; zoologi; hos insekter og leddur) bakkropp abdominal adj (abdominalt – abdominale) (anatomi; medisin) som gjelder buk el. bukhule; bukabdominalfot s (m) (abdominalfoten – abdminalføtter – abdominalføtter) (zoologi; især i flertall) abdominalføtter lemmer på bakkroppen hos leddyr abdominalhule s (m/f) (abdominalhulen/abdominalhula – abdominalhuler – abdominalhulene) el. abdominalhole (abdominalholen/abdominalhola – abdominalholer – abdominalholene) (anatomi; i bestemt form) -n kroppshulen som rommer innvollsorganene; bukhulen
ablasjon
abdominalsegment s (n) (abdominalsegmentet – ab-
dominalsegment/abdominalsegmenter – abdominalsegmenta/abdominalsegmentene) (psykologi) betegnelse på individets latente seksuelle undertrykkelse hos Wilhelm Reich (1897 - 1957) abdominalsvangerskap s (m) (abdominalsvangerskapet – abdominalsvangerskap – abdominalsvangerskapene/abdominalsvangerskapa) (medisin) svangerskap el. graviditet utenfor livmoren abduksjon s (m) (abduksjonen – abduksjoner – abduksjonene) 1 (filosofi; i logikk) logisk utledning; syllogisme der premisset er sant, mens konklusjonen kun er sannsynlig 2 (fysiologi) bevegelse der en del av kroppen føres bort fra kroppens midtlinje; utoverføring; spriking abduktor s (m) (abduktoren – abduktorer – abduktorene) (anatomi) muskel abdusere v (abduserer – abduserte – abdusert) (anatomi) føre ut fra legemet; lede bort -abel adj (-abelt – -able) (suffiks) som kan; i stand; (i ord som) diskutabel; durabel; akseptabel (jf. -lig og bar) abelmoskus s (m) (abelmoskusen) (botanikk) gombo; (jf. rundskolm) abelsk adj (abelsk – abelske) (matematikk; i algebra) som gjelder den norske matematikeren Niels Henrik Abel (1802-1829) ~ gruppe; ~ kategori; ~ funksjon; ~ integral aber s (n) (aberet – abere/aber – abera/aberne) (fra tysk "men") 1 uheldig forhold; hake; ulempe et stort ~; det er et ~ ved den fremgangsmåten 2 men; (jf. innvending) Aberdeen (geografi) by i Skottland I aberrant s (m) (aberranten – aberranter – aberrantene) (botanikk) unormal plantetype med avvikende kromosomstruktur el. -besetning II aberrant adj (aberrant – aberrante) (faglig; medisin) aberrerende; avvikende; unormal aberrasjon s (m) (aberrasjonen – aberrasjoner – aberrasjonene) 1 (sjelden el. faglig) avvik 2 (astronomi) tilsynelatende endring i posisjonen til en stjerne 3 (optikk) forskjellen mellom en gjenstand og det bildet man får av gjenstanden når lysstrålene fra den brytes gjennom en linse 4 (biologi) det at det skjer en unormal endring i et kromosom under celledelingen aberrasjonstid s (m/f) (aberrasjonstiden/aberrasjonstida – aberrasjonstider – aberrasjonstidene) (faglig) aberrasjonsvinkel s (m) (aberrasjonsvinkelen – aberrasjonsvinkler – aberrasjonsvinklene) (astronomi; optikk) aberrerende adj (aberrerende – aberrerende) (faglig) aberrant; avvikende Abessinia (geografi; historisk) eldre betegnelse på Etiopia abessinier s (m) (abessinieren – abessiniere – abessi-
nierne) (historisk) eldre betegnelse på etiopier
abessinsk adj (abessinsk – abessinske) (historisk) som gjelder Abessinia og abessiniere
abessiv s (m) (abessiven – abessiver – abessivene)
(språkvitenskap) kasus som betegner det som det er mangel på Abidjan (geografi) by i Elfenbenskysten abietinsyre s (m/f) (abietinsyren/abietinsyra) (kjemi) bestanddel av harpiks abild s (m) (abilden) (botanikk; gammeldags; poetisk) apal; epletre ab initio adv (fra latin) fra begynnelsen abiogenese s (m) (abiogenesen) (biologi) organismers dannelse av uorganisk stoff abiotisk adj (abiotisk – abiotiske) (biologi) av uorganisk opprinnelse abiturient s (m) (abiturienten – abiturienter – abiturientene) (historisk el. om tyske forhold) person som avlegger abitur; eksamenskandidat; artianer abjekt adj (abjekt – abjekte) 1 (gammeldags; sjelden) nedrig; ussel 2 (filosofi; kunst) frastøtende; avskyelig abjisere v (abjiserer – abjiserte – abjisert) (sjelden) forkaste; forakte abjudikasjon s (m) (abjudikasjonen – abjudikasjoner – abjudikasjonene) (jus) fradømmelse abjudisere v (abjudiserer – abjudiserte – abjudisert) (jus) fradømme abjungere v (abjungerer – abjungerte – abjungert) (faglig) avsondre abjunksjon s (m) (abjunksjonen – abjunksjoner – abjunksjonene) (faglig) avsondring abjurasjon s (m) (abjurasjonen – abjurasjoner – abjurasjonene) (jus; formelt) avsverging abjurere v (abjurerer – abjurerte – abjurert) (jus; formelt) avsverge abkhaser s (m) (abkhaseren – abkhasere – abkhaserne) person fra republikken Abkhasia i Georgia Abkhasia (geografi) republikk i Georgia abkhasisk adj (abkhasisk – abkhasiske) som gjelder republikken Abkhasia og abkhasere ab-kjøp s (n) (ab-kjøpet – ab-kjøp – ab-kjøpene/abkjøpa) (handel) fork. for avbetalingskjøp ab-kontrakt s (m) (ab-kontrakten – ab-kontrakter – ab-kontraktene) (handel; jus) fork. for avbetalingskontrakt abl. (fra latin; grammatikk) fork. for ablativ ablaktasjon s (m) (ablaktasjonen – ablaktasjoner – ablaktasjonene) (medisin) avvenning (av diebarn) fra brystet ablaktere v (ablakterer – ablakterte – ablaktert) (medisin) venne av (diebarn fra brystet) ablasjon s (m) (ablasjonen – ablasjoner – ablasjonene) (fra latin) 1 (geologi) fjerning av overflatemateriale ved smelting, erosjon og fordamping 2 (medisin) amputasjon; bortoperering
Bokstaven A 3
ablasjonskjøling
ablasjonskjøling s (m/f) (ablasjonskjølingen/ablasjonskjølinga – ablasjonskjølinger – ablasjonskjølingene) (romvirksomhet; teknikk) ablasjonsmorene s (m) (ablasjonsmorenen – ablasjonsmorener – ablasjonsmorenene) (geologi) masse av stein som ligger igjen på en bre etter at en del av isen er smeltet I ablativ s (m) (ablativen – ablativer – ablativene) (fra latin; grammatikk) kasus som betegner avstand el. fjerning fra et sted; frastedskasus i ~; dobbelt (, absolutt) ~ II ablativ adj (ablativt – ablative) (grammatikk) som gjelder ablativ ablativisk adj (ablativisk – ablativiske) (grammatikk) som gjelder ablativ; ablativ ablegasjon s (m) (ablegasjonen – ablegasjoner – ablegasjonene) (litterært; gammeldags) avsending; bortvisning ablegat s (m) (ablegaten – ablegater – ablegatene) (katolisisme) pavelig sendebud ablegere v (ablegerer – ablegerte – ablegert) (litterært; gammeldags) landsforvise; sende ablegøyer s (m) (ablegøyene) (flertall) ap; apestreker; pussige påfunn; spillopper gjøre ~ ablusjon s (m) (ablusjonen – ablusjoner – ablusjonene) (katolisisme) katolsk messeseremoni ablutomani s (m) (ablutomanien) (psykiatri) tvangsvasking abnegasjon s (m) (abnegasjonen – abnegasjoner – abnegasjonene) (fra latin; formelt el. faglig) fornektelse; vegring abnegere v (abnegerer – abnegerte – abnegert) (fra latin; formelt el. faglig) benekte abnorm adj (abnormt – abnorme) 1 som avviker fra normen el. det normale; defekt; sykelig; avvikende; unormal -t følelsesliv; ~ celledeling 2 (især om legemsdel) forkrøplet; misdannet; vanskapt 3 (dagligtale) påfallende; usedvanlig abnormitet s (m) (abnormiteten – abnormiteter – abnormitetene) 1 det å være abnorm 2 sykelig avvik; noe som avviker fra normen el. det normale; misdannelse; sykelighet 3 noe som er abnormt; deformitet; misdannelse en anatomisk ~ abnormt adv (brukt forsterkende) ~ lav (, høy) abolisjon s (m) (abolisjonen – abolisjoner – abolisjonene) (fra latin; sjelden) 1 (politikk) avskaffelse; opphevelse 2 (jus) ettergivelse av straff; straffefritak abolisjonisme s (m) (abolisjonismen) (politikk) bevegelse som kjemper for å avskaffe et onde; (se også abolisjonist) abolisjonist s (m) (abolisjonisten – abolisjonister – abolisjonistene) 1 (politikk) person som kjemper for å avskaffe noe 2 (historisk; i USA) person som kjempet for å avskaffe slaveriet
4 Den store norske bokmålsordboka
abolisjonistisk adj (abolisjonistisk – abolisjonistiske) (politikk) som gjelder abolisjonisme
abomasum s (n) (abomasumet) (zoologi) den fjerde av
drøvtyggernes fire mager a-bombe s (m/f) (a-bomben/a-bomba – a-bomber – abombene) (militærvesen) fork. for atombombe abominabel adj (abominabelt – abominable) (sjelden el. litterært) avskyelig abominasjon s (m) (abominasjonen) (sjelden) avsky abonnement s (n) (abonnementet – abonnement/abonnementer – abonnementa/abonnementene) (handel) avtale om regelmessig levering av noe; bestilling; subskripsjon; tinging ~ på; si opp -et sitt; tegne ~ på en avis; -et løper ut den 31. august (se telefonabonnement og årsabonnement) abonnementsaften s (m) (abonnementsaftenen – abonnementsaftener – abonnementsaftenene) (teater) abonnementsavgift s (m/f) (abonnementsavgiften/ abonnementsavgifta – abonnementsavgifter – abonnementsavgiftene) (handel) avgift på abonnement; abonnementspris abonnementsbestilling s (m/f) (abonnementsbestillingen/abonnementsbestillinga – abonnementsbestillinger – abonnementsbestillingene) (handel) -er tas imot av ... abonnementsbillett s (m) (abonnementsbilletten – abonnementsbilletter – abonnementsbillettene) abonnementsforestilling s (m/f) (abonnementsforestillingen/abonnementsforestillinga – abonnementsforestillinger – abonnementsforestillingene) teater etc. abonnementsinnbydelse s (m) (abonnementsinnbydelsen – abonnementsinnbydelser – abonnementsinnbydelsene) (handel) abonnementskonsert s (m) (abonnementskonserten – abonnementskonserter – abonnementskonsertene) (musikk) en av flere konserter som man har abonnert på abonnementspris s (m) (abonnementsprisen – abonnementspriser – abonnementsprisene) (handel) rimeligere pris som man får ved å abonnere på noe abonnementssalg s (n) (abonnementssalget – abonnementssalg – abonnementssalga/abonnementssalgene) (handel) ~, til forskjell fra løssalg abonnementssamtale s (m) (abonnementssamtalen – abonnementssamataler – abonnementssamtalene) (tlf.) abonnementstakst s (m) (abonnementstaksten – abonnementstakster – abonnementstakstene) (tlf.) abonnent s (m) (abonnenten – abonnenter – abonnentene) 1 (handel; på tidsskrift, telefonabonnement etc.) person som abonnerer på noe fast ~; være ~ på en avis 2 (overført; spøkefullt; gammeldags) person som har lyst på noe el. gjerne melder seg til noe abonnentapparat s (n) (abonnentapparatet – abonnentapparat/abonnentapparater – abonnentapparata/abonnentapparatene) (tlf.) abonnentliste s (m/f) (abonnentlisten/abonnentlista – abonnentlister – abonnentlistene) liste som inneholder navn på abonnenter
abrahamittisk
abonnenttall s (n) (abonnenttallet – abonnenttall – abonnenttalla/abonnenttallene) (handel; for avis, tidsskrift etc.) tall på abonnenter; antall abonnenter -et er på vei ned; et synkende ~ abonnere v (abonnerer – abonnerte – abonnert) 1 (handel) bestille noe til regelmessig levering; ha abonnement på; subskribere; tinge ~ på holde; tinge jeg -r på lokalavisen; det koster 1500 kroner per år å ~ på den avisen 2 (teater) ~ i teatret; ~ til en forestilling abor s (m) (aboren – aborer – aborene) 1 (antropologi) person som tilhører en mongolsk folkegruppe i den indiske delstaten Assam 2 (språkvitenskap) språk som snakkes av aborer aborigin s (m) (aboriginen – aboriginer – aboriginene) 1 urinnbygger; urinnvåner 2 (i Australia) person som hører til den australske urbefolkningen ab origine adv (fra latin; litterært) fra begynnelsen fortelle noe ~ aboriginsk adj (aboriginsk – aboriginske) som gjelder aboriginere, urbefolkningen i Australia abort s (m) (aborten – aborter – abortene) 1 (medisin) spontan og uprovosert fødsel av et foster som ikke er fullbåret og levedyktig; spontanabort ha en ~ abortere ha en ~ i uke 8 2 (medisin) kunstig fremkalt svangerskapsavbrudd ved kirurgisk inngrep el. legemidler; fremprovosert abort; svangerskapsavbrytelse fremkalt ~; fremkalle en ~; selvbestemt ~; ta ~ 3 (medisin; sjelden) for tidlig født foster; misfoster 4 (IKT) det å abortere el. bli avbrutt (politikk; i uttrykket) selvbestemt ~ kunstig fremkalt svangerskapsavbrudd som en kvinne kan kreve innen utgangen av uke 12(se svangerskapsavbrytelse) abortdebatt s (m) (abortdebatten – abortdebatter – abortdebattene) (politikk) debatt som gjelder den lovmessige retten til selvbestemt abort delta i -en (se abort: selvbestemt ~) abortere v (aborterer – aborterte – abortert) 1 (medisin) spontant, føde så tidlig at fosteret ikke er levedyktig 2 (medisin) fremkalle et svangerskapsavbrudd ved kirurgisk inngrep el. legemidler 3 (IKT; især på grunn av feil) avbryte utføringen av et program abortfremkallende adj (abortfremkallende – abortfremkallende) el. abortframkallende (abortframkallende – abortframkallende) (medisin) som fremkaller abort; abortiv et ~ middel abortinngrep s (n) (abortinngrepet – abortinngrep – abortinngrepene/abortinngrepa) (medisin) kirurgisk inngrep for å avbryte svangerskapet abort I abortiv s (n) (abortivet – abortiv/abortiver – abortiva/abortivene) (medisin; farmasi) 1 abortfremkallende middel; abortmiddel 2 legemiddel som stanser en sykdom i startfasen II abortiv adj (abortivt – abortive) 1 (medisin; farmasi) abortfremkallende; som fremkaller
abort 2 (medisin; om fødsel) som kommer for tidlig 3 (medisin; om sykdom) som stanser før den utvikler seg fullt ut 4 (biologi; om organisme etc.) ufullstendig utviklet; prematur; umoden abortivkur s (m) (abortivkuren – abortivkurer – abortivkurene) (medisin; farmasi) abortkur abortivmiddel s (n) (abortivmiddelet/abortivmidlet – abortivmiddel/abortivmidler – abortivmidla/abortivmidlene) (medisin; farmasi) abortfremkallende middel; abortmiddel abortkur s (m) (abortkuren – abortkurer – abortkurene) (medisin; farmasi) kur for å stanse en sykdom i startfasen abortlov s (m) (abortloven – abortlover – abortlovene) (jus; politikk) lov som gjelder abort en liberal ~ abortlovgivning s (m/f) (abortlovgivningen/abortlovgivninga – abortlovgivninger – abortlovgivningene) (jus; politikk) lov som gjelder kvinners rett til abort innen utgangen av uke 12 abortmiddel s (n) (abortmiddelet/abortmidlet – abortmidler/abortmiddel – abortmidlene/abortmidla) (medisin; farmasi) abortivmiddel; abortfremkallende middel abortmotstander s (m) (abortmotstanderen – abortmotstandere – abortmotstanderne) (politikk) person som er motstander av selvbestemt abort abortpille s (m/f) (abortpillen/abortpilla – abortpiller – abortpillene) (medisin; farmasi) pille som fremkaller abort; angrepille ta en ~ I abortsøkende s (m) (medisin) kvinne som søker om å få fremkalt abort II abortsøkende adj (abortsøkende – abortsøkende) (medisin) om kvinne; som søker om å få fremkalt abort abortsøker s (m) (abortsøkeren – abortsøkere – abortsøkerne) (medisin) kvinne som søker om å få fremkalt abort aborttilhenger s (m) (aborttilhengeren – aborttilhengere – aborttilhengerne) (politikk) person som er tilhenger av selvbestemt abort for kvinner innen utgangen av uke 12 abortus s (m) (abortusen – abortuser – abortusene) 1 (medisin) ~ imminens truende abort ~ inhibitus (retentus); ~ provocatus svangerskapsavbrytelse; kunstig fremkalt abort; fosterfordrivelse 2 (gammeldags) misfoster; abort 3 (overført) noe som er ufullbårent; misfoster; (se abort; svangerskapsavbrytelse) abortør s (m) (abortøren – abortører – abortørene) (medisin; sjelden) person som utfører abort som er ulovlig Abraham (bibelsk; litterært; også personnavn; i uttrykket) i -s skjød til de rettferdiges oppholdssted etter døden; til paradis abrahamisk adj (abrahamisk – abrahamiske) (religion) som gjelder el. er typisk for Abraham i Det gamle testamente; abrahamittisk; (jf. abrahamittisk) abrahamittisk adj (abrahamittisk – abrahamittiske)
Bokstaven A 5
abrakadabra
1 (religion) som gjelder el. er typisk for Abraham i Det gamle testamente; abrahamisk 2 (religion) som gjelder religionene som har sitt utspring i den semittiske kulturkretsen, etter patriarken Abraham i Det gamle testamente de -e religionene jødedommen, kristendommen og islam 3 (overført; spøkefullt; sjelden) som skriver seg fra el. stammer fra Abrahams tid; eldgammel; forhistorisk; utgammel et ~ kjøretøy (jf. abrahamisk) abrakadabra s (n) (abrakadabraet – abrakadabra – abrakadabraa/abrakadabraene) (trolig gjennom latin fra gresk) 1 trylleformular ~ og simsalabim! 2 (oveført; spøkefullt) uforståelig snakk; bullshit; nonsens; tullprat; vås; visvas I abrasiv s (n) (abrasivet – abrasiver – abrasivene/ abrasiva) (teknikk) slipemiddel II abrasiv adj (abrasivt – abrasive) (teknikk) slitende; skurende abrasjon s (m) (abrasjonen – abrasjoner – abrasjonene) (geologi etc.) nedsliting; slitasje abrasjonsflate s (m/f) (abrasjonsflaten/abrasjonsflata – abrasjonsflater – abrasjonsflatene) (teknikk) abrasjonsplan s (n) (abrasjonsplanet – abrasjonsplan – abrasjonsplanene/abrasjonsplana) (teknikk) abrasjonsvitne s (n) (abrasjonsvitnet – abrasjonsvitner – abrasjonsvitnene/abrasjonsvitna) (geologi; især i flertall) -r isolerte deler av en abrasjonsskrent abraumsalter s (abraumsaltene) (flertall; kjemi; mineralogi) kalisalter Abraxas (filosofi; religion) begrep for det høyeste vesen i gnostikernes lære abraxassmykke s (n) (abraxassmykket – abraxassmykker – abraxassmykkene/abraxassmykka) abraxassten s (m) (abraxasstenen – abraxasstener – abraxasstenene) el. abraxasstein (abraxassteinen – abraxassteiner – abraxassteinene) (mineralogi) abrégé s (n) (abrégeet – abrégeer – abrégeene/abrégea) (sjelden) utdrag abrodd s (m) (abrodden – abrodder – abroddene) el. abrot (abroten – abroter – abrotene) (botanikk) ambra abrogasjon s (m) (abrogasjonen – abrogasjoner – abrogasjonene) (jus; politikk) om lov etc.; avskaffelse; opphevelse abrogere v (abrogerer – abrogerte – abrogert) (jus; politikk; om lov etc.) avskaffe; oppheve abrupt adj (abrupt – abrupte) som begynner el. slutter brått; brå; avbrutt; brå; usammenhengende ~ tale; få en ~ slutt Abruzzene (geografi) fjell-landskap i Italia Abruzzo (geografi) region i Italia ABS-brems s (m) (ABS-bremsen – ABS-bremser – ABS-bremsene) el. ABS-bremse (m/f) (ABS-bremsen/ ABS-bremsa – ABS-bremser – ABS-bremsene) (maskinteknikk) fork. for anti-blocking system; blokkeringsfrie bremser; (især i flertall) -er; bilen har -er abscedere v (abscederer – abscederte – abscedert) (medisin) danne abscess
6 Den store norske bokmålsordboka
abscess s (m) (abscessen – abscesser – abscessene) (medisin) materiefylt byll; kong abscisse s (m) (abscissen – abscisser – abscissene) (geometri) et punkts x-verdi i et koordinatsystem; (jf. ordinat) abscisseakse s (m) (abscisseaksen – abscisseakser – abscisseaksene) (geometri) x-akse; den vannrette aksen i et plant koordinatsystem absens s (m) (absensen – absenser) 1 (psykologi) periode av åndsfravær el. glemsomhet 2 (medisin; ved epilepsi; især i flertall) -er kortvarig tap av bevisstheten; petit mal 3 (gammeldags) fravær absent adj (absent – absente) (litterært) fraværende absentere v (absenterer – absenterte – absentert) (spøkefullt; refleksivt) ~ seg fjerne seg; forsvinne; gå; stikke (av); trekke seg unna absentia s (fra latin) se in absentia absentisme s (m) (absentismen) (jus; især om britiske forhold) det at eieren av en eiendom bor i utlandet el. langt borte; fravær abside s (m) (absiden – absider – absidene) (arkitektur) halvsirkelformet nisje; apsis absidial adj (absidialt – absidiale) (arkitektur) halvsirkelformet absint s (m) (absinten) (gjennom fransk fra gresk "malurt") 1 (botanikk) malurt 2 drikk av malurt; malurtlikør absintdrikker s (m) (absintdrikkeren – absintdrikkere – absintdrikkerne) person som drikker absint absintforbud s (n) (absintforbudet – absintforbud – absintforbudene/absintforbuda) (jus; historisk) forbud mot salg og omsetning av absint absintisme s (m) (absintismen) (medisin) forgiftning som skyldes inntak av absint; absintforgiftning absintium s (m) (botanikk) malurt absintplante s (m/f) (absintplanten/absintplanta – absintplanter – absintplantene) (botanikk) absolusjon s (m) (absolusjonen – absolusjoner – absolusjonene) (fra latin; religion; katolisisme) syndsforlatelse; tilgivelse få ~ for syndene sine; gi noen ~ (jf. absolvere) absolutisme s (m) (absolutismen) (fra fransk) 1 (politikk) enevelde; despoti; diktatur 2 (filosofi) retning som hevder at det fins abosulutte sannheter el. verdier; (jf. relativisme); (se også II absolutt) absolutist s (m) (absolutisten – absolutister – absolutistene) (politikk) tilhenger av absolutisme absolutistisk adj (absolutistisk – absolutistiske) (politikk) som er uttrykk for absolutisme absolutiv s (n) (absolutivet – absolutiver – absolutivene) (språkvitenskap) grammatikalsk kasus; kasusform i ergative språk; (jf. ergativ) I absolutt s (n) (absoluttet – absolutt/absolutter – absolutta/absoluttene) (av II absolutt)
absorpsjonstårn
1 absolutt el. ubetinget krav fremsette -er 2 (filosofi) entydig begrep; udiskutabelt forhold moralske -er II absolutt adj (absolutt – absolutte) 1 hel; fullstendig; uinnskrenket ~ enevelde; ~ flertall over halvparten av stemmene ha ~ gyldighet; denne regelen har ikke ~ gyldighet (musikk) ~ gehør evne til å bestemme en tones høyde uavhengig av andre toner ~ temperatur temperatur målt fra det absolutte nullpunktet 2 (grammatikk) uten bestemmelse ~ konstruksjon (jf. relativ) III absolutt adv 1 betingelsesløst; endelig; helt ~ ikke! slett ikke ~ nødvendig; han er ~ sikker på at...; du må ~ se den filmen; han må ~ snakke med deg; han vil ~ gjøre det ironisk han måtte ~ komme for sent igjen! 2 helt bestemt; avgjort ~! ~ ikke; ~ ikke! ja, ~! det tror jeg ~; hun vil ~ ikke hjem 3 (ved komparativ og superlativ) den der er ~ bedre; denne er ~ best; han er ~ den beste av dem; han er ~ den sterkeste av alle guttene absoluttere v (absolutterer – absolutterte – absoluttert) (sjelden el. faglig) gjøre absolutt; fullstendiggjøre absoluttkommando s (m) (absoluttkommandoen – absoluttkommandoer – absoluttkommandoene) absolutt-term s (m) (absolutt-termen – absolutt-termer – absolutt-termene) el. absolutterm (absoluttermen – absoluttermer – absoluttermene) absoluttuttrykk s (n) (absoluttuttrykket – absoluttuttrykk – absoluttuttrykkene/absoluttuttrykka) (matematikk) absoluttverdi s (m) (absoluttverdien – absoluttverdier – absoluttverdiene) (matematikk) tallverdi absolvere v (absolverer – absolverte – absolvert) 1 (religion; især katolisisme el. ortodoksi) gi absolusjon el. syndsforlatelse ved skriftemål; frikjenne 2 (skole; gammeldags) ta eksamen; fullføre 3 (gammeldags) tilgi absorbans s (m) (absorbansen) (teknikk) absorpsjonsevne absorbator s (m) (absorbatoren – absorbatorer – absorbatorene) (teknikk) noe som absorberer; oppsuger absorbatorstav s (m) (absorbatorstaven – absorbatorstaver – absorbatorstavene) (atomfysikk; teknikk) ~ til kjernereaktor absorbent s (m) (absorbenten – absorbenter – absorbentene) (kjemi) absorberende stoff; væske- el. lydabsorberende materiale; absorbator absorber s (m) (absorberen – absorbere – absorberne) (kjemi) absorbator absorbere v (absorberer – absorberte – absorbert) 1 (fysikk; biologi; om lys, stoff el. energi) suge opp; ta opp i seg; oppsuge materialet -r fuktighet; ~ væske 2 oppta i seg; assimiliere produksjonen er for stor til at markedet kan greie å ~ produktene 3 (overført; psykologi) tilegne seg; ta inn over seg; internalisere; fordøye ~ en opplevelse ta en opplevelse inn over seg; fordøye en opplevelse; la en opplevelse få synke inn
absorberende adj (absorberende – absorberende) (fysikk; biologi; om lys, stoff el. energi) som absorberer; absorptiv; oppsugende ~ stoff absorbering s (m/f) (absorberingen/absorberinga – absorberinger – absorberingene) 1 (fysikk; biologi; av lys, stoff el. energi) det å absorbere; opptagelse; oppsuging 2 (overført; psykologi) det å ta inn over seg; internalisering; tilegnelse; fordøying absorberingsevne s (m/f) (absorberingsevnen/absorberingsevna – absorberingsevner – absorberingsevnene) (fysikk; biologi) evne til å suge opp; oppsugingsevne absorberingskoeffisient s (m) (absorberingskoeffisienten – absorberingskoeffisienter – absorberingskoeffisientene) (fysikk) absorpsjonskoeffisient absorpsjon s (m) (absorpsjonen – absorpsjoner – absorpsjonene) (fysikk; biologi) det å absorbere; absorbering; oppsuging atmosfærisk ~; selektiv ~ absorpsjonsbånd s (n) (absorpsjonsbåndet – absorpsjonsbånd – absorpsjonsbåndene/absorpsjonsbånda) el. apsorpsjonsband (apsorpsjonsbandet – apsorpsjonsband – apsorpsjonsbandene/apsorpsjonsbanda) (astronomi) absorpsjonsevne s (m/f) (absorpsjonsevnen/absorpsjonsevna – absorpsjonsevner – absorpsjonsevnene) (fysikk; biologi) oppsugingsevne absorpsjonsfaktor s (m) (absorpsjonsfaktoren – absorpsjonsfaktorer – absorpsjonsfaktorene) (fysikk; biologi) absorpsjonskant s (m) (absorpsjonskanten – absorpsjonskanter – absorpsjonskantene) (teknikk) absorpsjonskjølemaskin s (m) (absorpsjonskjølemaskinen – absorpsjonskjølemaskiner – absorpsjonskjølemaskinene) (teknikk) absorpsjonskoeffisient s (m) (absorpsjonskoeffisienten – absorpsjonskoeffisienter – absorpsjonskoeffisientene) (fysikk; biologi) absorberingskoeffisient absorpsjonskraft s (m/f) (absorpsjonskraften/absorpsjonskrafta – absorpsjonskrefter – absorpsjonskreftene) (fysikk) absorpsjonsolje s (m/f) (absorpsjonsoljen/absorpsjonsolja – absorpsjonsoljer – absorpsjonsoljene) (fysikk) asorpsjonsprinsipp s (n) (absorpsjonsprinsippet – absorpsjonsprinsipp/absorpsjonsprinsipper – absorpsjonsprinsippa/absorpsjonsprinsippene) (fysikk; biologi) absorpsjonsspekter s (n) (absorpsjonsspekteret/absorpsjonsspektret – absorpsjonsspekter/absorpsjonsspektre – absorpsjonsspektraene/absorpsjonsspektrene) (fysikk; optikk) spekter som oppstår når lyset absorberes av stoffet som det går igjennom el. reflekteres fra absorpsjonsspektrum s (n) (absorpsjonsspektrumet/ absorpsjonsspektret – absorpsjonsspektre/absorpsjonsspektra – absorpsjonsspektrene/absorpsjonsspektra) (fysikk; optikk; astronomi) fargespekter som oppstår når hvitt lys blir spaltet i et spektroskop, etter at det har gått igjennom et gjennomsiktig stoff absorpsjonstårn s (n) (absorpsjonstårnet – absorpsjonstårn – absorpsjonstårnene/absorpsjonstårna) (tek-
Bokstaven A 7
absorptans
nikk) (komponent som inngår i et) absorpsjonsapparat; anlegg der én el. flere komponenter i en gassblanding oppsuges av en væske; gassvasketårn; scrubber absorptans s (m) (absorptansen) (fysikk; biologi) oppsugingsevne absorptiv adj (absorptivt – absorptive) (fysikk; biologi) som suger opp; absorberende; oppsugende absorptivitet s (m) (absorptiviteten) (fysikk; biologi) absorberingsevne abstensjon s (m) (abstensjonen) (faglig) avkall abstinens s (m) (abstinensen) 1 (medisin; fra alkohol og narkotiske stoffer) avhold; avholdenhet 2 (medisin) symptomer som oppstår hos alkohol- el. stoffavhengig ved avholdenhet fra det stoffet som man er avhengig av 3 (overført; dagligtale; spøkefullt) noe (ubehagelig) som oppstår når man ikke får noe man gjerne vil ha; sterk lengsel etter person el. sted abstinensplage s (m/f) (abstinensplagen/abstinensplaga – abstinensplager – abstinensplagene) (medisin) plage som oppstår ved avhold fra alkohol el. det stoffet man er avhengig av abstinenssymptom s (n) (abstinenssymptomet – abstinenssymptom/abstinenssymptomer – abstinenssymptomene/abstinenssymptoma) 1 (medisin) sykdomstegn som følge av opphør med bruk av alkohol, rusgift etc.; bortfallssymptom kraftige -er; ha -er; få -er 2 (overført; dagligtale; spøkefullt) noe (ubehagelig) som oppstår når man ikke får noe man gjerne vil ha; sterk lengsel etter person el. sted abstinent adj (abstinent – abstinente) 1 (litterært) avholdende; edruelig 2 (medisin) som har abstinenssymptom(er); (jf. måteholden) abstinere v (abstinerer – abstinerte – abstinert) (medisin el. litterært) avholde seg abstrahere v (abstraherer – abstraherte – abstrahert) trekke fra el. skille ut enkelte elementer el. egenskaper; isolere bestemte trekk el. egenskaper ~ fra abstrahering s (m/f) (abstraheringen/abstraheringa) det å trekke fra el. skille ut enkelte elementer el. egenskaper; det å isolere bestemte trekk el. egenskaper abstraksjon s (m) (abstraksjonen – abstraksjoner – abstraksjonene) 1 det å abstrahere; abstrahering 2 (om tanke etc.) det som er resultat av abstrahering; abstrakt begrep; innholdsløst begrep det er rene -er abstraksjonsevne s (m/f) (abstraksjonsevnen/abstraksjonsevna – abstraksjonsevner – abstraksjonsevnene) evne til å abstrahere el. tenke abstrakt abstraksjonsnivå s (n) (abstraksjonsnivået – abstraksjonsnivå/abstraksjonsnivåer – abstraksjonsnivåa/abstraksjonsnivåene) grad av abstraksjon et ~ som ofte medfører vesensforskjellighet fra virkeligheten; en redegjørelse som ligger på et høyt ~ abstraksjonsprosess s (m) (abstraksjonsprosessen –
8 Den store norske bokmålsordboka
abstraksjonsprosesser – abstraksjonsprosessene) mental prosess der man abstraherer I abstrakt s (n) (abstraktet – abstrakt/abstrakter – abstrakta/abstraktene) (av II abstrakt, i betydning 2 fra engelsk) 1 (språkvitenskap) substantiv med abstrakt betydning, altså noe uhåndgripelig som man ikke kan ta el. føle på "lykke" er et ~ 2 referat; sammendrag et ~ av artikkelen II abstrakt adj (abstrakt – abstrakte) 1 som bare kan fattes gjennom tanken; uten forbindelse med livet; teoretisk et ~ begrep; ~ tenkning; ~ for konkret 2 (kunst; som stilretning) nonfigurativ ~ kunst 3 (språkvitenskap) som betegner en egenskap, handling el. tilstand i en ~ betydning av ordet (jf. konkret) III abstrakt adv tenke ~ abstrudere v (abstruderer – abstruderte – abstrudert) (faglig) skjule abstrus adj (abstrust – abstruse) (litterært) dunkel og uforståelig; dyp; merkelig I absurd adj (absurd – absurde) 1 barokk; besynderlig; meningsløs; urimelig en ~ påstand 2 (kunst; teater; litteratur; om stilretning el. kunst) absurdistisk ~ teater II absurd adv ; meningsløst; urimelig det høres ~ ut absurdisme s (m) (absurdismen) 1 (litteratur; teater; kunst) retning som beskriver el. betoner tilværelsens absurde sider; retning der man benytter det absurde som kunstnerisk virkemiddel 2 noe som er absurd; absurd utsagn absurdist s (m) (absurdisten – absurdister – absurdistene) (litteratur; teater; kunst) person som representerer absurdismen absurdistisk adj (absurdistisk – absurdistiske) (litteratur; teater; kunst) som kjennetegner absurdismen som kunstretning - kunst absurditet s (m) (absurditeten – absurditeter – absurditetene) 1 det å være absurd; besynderlighet; meningsløshet; urimelighet krigens ~ 2 absurd påstand; meningsløshet komme med el. fremsette -er 3 (litteratur; teater; kunst) formulering, utsagn etc. som skal vise at livet er absurd; burlesk; grotesk ~ humor absurdum s (fra latin; i uttrykket) ad ~ til det absurde el. meningsløse redusere ad ~ redusere på en måte som gjør at noe fremstår som urimelig el. absurd Abu Dhabi (geografi) sjeikdømme og by i De forente arabiske emirater abuli s (m) (abulien) (medisin; psykologi) sykelig viljelammelse abundans s (m) (abundansen) (sjelden el. faglig) overflod abundant adj (abundant – abundante) (sjelden el. faglig) overflødig; rikelig abus s (m) (abusen) (medisin) misbruk; (jf. abusus) abusus s (m) 1 (medisin) misbruk
acetylensveising
2 (jus) verdiforringelse abyssal adj (abyssalt – abyssale) (biologi) som gjelder store dyp ~ fauna A.C. (fra latin) fork. for anno Christi; etter Kristi fødsel; i Kristi år a.c. (fra latin) fork. for anno currente; i inneværende år Ac (kjemi) symbol for actinium acajounøtt s (m/f) (acajounøtten/acajounøtta – acajounøtter – acajounøttene) (botanikk) a capella adv (fra italiensk; musikk) om korsang synge ~ synge uten tonefølge el. akkompagnement av musikkinstrument acapellakor s (n) (acapellakoret – acapellakor – acapellakorene/acapellakora) (musikk) kor som synger a capella acapellasang s (m) (acapellasangen – acapellasanger – acapellasangene) (musikk) sang der man synger a capella a capriccio adv (fra italiensk; musikk) etter behag; fritt Acapulco (geografi) by i Mexico accelerando adv (fra italiensk; musikk) gradvis hurtigere; med økende tempo (accent) se aksent accent aigu s (m) (accent aiguen – accent aiguer – accent aiguene) (fra fransk; språkvitenskap) (tegnet) akutt; akutt-tegn (´) accent circonflexe s (m) (accent circonflexen – accent circonflexer – accent circonflexene) (fra fransk; språkvitenskap) (tegnet for) cirkumfleks (^) accent grave s (m) (accent graven – accent graver – accent gravene) (fra fransk; språkvitenskap) gravistegn (`) accepisse s (m) (accepissen – accepisser – accepissene) (handel) skriftlig mottagelsesbevis; kvittering accessoirer s (accessoirene) el. aksessoarer (aksessoarene) (flertall; til klesdrakt, som f.eks. vesker, hansker etc.) tilbehør accolade s (m) (accoladen) 1 (historisk) omfavnelse ved ridderslag 2 (musikk) klammer som forbinder systemer el. stemmer i noteskrift accouchement s (n) (accouchementet) (medisin) barselkvinnes forløsning accouchere v (accoucherer – accoucherte – accouchert) (medisin) forløse accoucheur s (m) (accoucheuren – accoucheurer – accoucheurene) (medisin) fødselshjelper Accra (geografi) hovedstaden i Ghana acet- (i sammensetninger) eddiksyreacetal s (m) (acetalen – acetaler – acetalene) (kjemi) løsemiddel; fargeløs væske acetaldehyd s (n) (acetaldehydet – acetaldehyd/acetaldehyder – acetaldehyda/acetaldehydene) (kjemi) acetalplast s (m) (acetalplasten – acetalplaster – acetalplastene) (kjemi)
acetamid s (n) (acetamidet – acetamid/acetamider – acetamida/acetamidene) (kjemi) amid av eddiksyre; eddiksyreamid; etanamid acetanild s (n) (acetanildet – acetanild/acetanilder – acetanilda/acetanildene) (kjemi) luktfritt fast stoff; Nfenylacetamid; acetanil acetat s (n) (acetatet – acetat/acetater – acetata/acetatene) 1 (kjemi) salt el. ester av eddiksyre 2 kunstfiber som fremstilles ved hjelp ev eddiksyre acetatbuffer s (m) (acetatbufferen – acetatbuffere – acetatbufferne) (kjemi) acetatfolie s (m) (acetatfolien – acetatfolier – acetatfoliene) acetatmasse s (m) (acetatmassen – acetatmasser – acetatmassene) (sagbruk) ~ i treforedling acetatsilke s (m) (acetatsilken – acetatsilker – acetatsilkene) (tekstil) kunstfiber som fremstilles av cellulose aceteddiksyre s (m/f) (aceteddiksyren/aceteddiksyra – aceteddiksyrer – aceteddiksyrene) (kjemi) ustabil ketosyre som dannes som mellomprodukt ved nedbrytning av fettstoffer i organismen acetometer s (n) (acetometeret/acetometret – acetometer/acetometre – acetometrene/acetometra) (kjemi; teknikk) apparat som måler konsentrasjon av eddik; eddiksyremåler aceton s (n) (kjemi; medisin) stoff som dannes ved redusert karbohydratomsetning i organismen, f. eks. ved sult el. diabetes acetonemi s (m) (acetonemien) (medisin) opphoping av aceton i blodet acetonemisk adj (acetonemisk – actonemiske) (medisin) som gjelder acetonemi acetonuri s (m) (acetonurien) (medisin) overskudd av acetonlegemer i urinen acetum s (n) (acetumet) (kjemi) eddik acetyl s (n) (acetylet) (kjemi) syreradikal av eddiksyre acetylcystein s (n) (acetylcysteinet) (medisin; farmasi) legemiddel som brukes ved kronisk bronkitt og cystisk fibrose acetylen s (n) (acetylenet) (kjemi) hydrokarbongass; etyn acetylenbrenner s (m) (acetylbrenneren – acetylbrennere – acetylbrennerne) (sveising) acetylenflamme s (m) (acetylenflammen – acetylenflammer – acetylenflammene) (sveising) acetylengass s (m) (acetylengassen – acetylengasser – acetylengassene) (kjemi) acetylenlampe s (m/f) (acetylenlampen/acetylenlampa – acetylenlamper – acetylenlampene) (sveising) acetylenlykt s (m/f) (acetylenlykten/acetylenlykta – acetylenlykter – acetylenlyktene) acetylensvart adj (acetylensvart – acetylensvarte) acetylensveising s (m/f) (acetylensveisingen/acetylens-
Bokstaven A 9
acetylenutvikler
veisinga – acetylensveisinger – acetylensveisingene) (sveising) acetylenutvikler s (m) (acetylenutvikleren – acetylenutviklere – acetylenutviklerne) (teknikk; kjemi) acetylere v (acetylerer – acetylerte – acetylert) (kjemi) innføre acetyl i kjemisk forbindelse acetylsalicylsyre s (m/f) (acetylsalicylsyren/acetylsalicylsyra – acetylsalicylsyrer – acetylsalicylsyrene) (kjemi; medisin; farmasi) organisk syre og legemiddel som brukes mot mot feber, hodepine og verk achiri s (m) (achirien) (medisin) medfødt mangel på hender acholi s (m) (achorien) (medisin) mangel på galle acholisk adj (acholisk – acholiske) (medisin) som gjelder acholi a.Chr.n. el. a.C.n. (fra latin) fork. for ante Christum natum, før Kristi fødsel acid s (n) (acidet – acid – acidene/acida) (kjemi) syre acidimeter s (n) (acidimetret/acidimeteret – acidimeter/acidimetre – acidimetrene/acidimetra) (kjemi) syremåler acidisere v (acidiserer – acidiserte – acidisert) (kjemi) stimulere med syre aciditet s (m) (aciditeten) (kjemi) surhet; surhetsgrad acidofil adj (acidofilt – acidofile) (botanikk; biologi; om planter) som gjerne vokser på sur jordbunn el. i surt medium; syreelskende acidose s (m) (acidosen) (medisin) for mye syre; syreforgiftning acidum s (n) (acidumet – acider) (kjemi) syre; acid acikulær adj (acikulært – acikulære) (faglig) spiss; nåleaktig Aconcaagua (geografi; i Argentina) det høyeste fjellet i Amerika Aconitum (botanikk) vitenskapelig navn for hjelmslekten, urter i soleiefamilien ~ lycoctnum tyrihjelm (a conto) se a konto acquit s (m) (acquiten) (fra fransk) 1 biljard det å legge ~ det å legge kulen ut for motstanderen 2 (handel) kvittering for mottatt pengebeløp; under veksel pour ~ betalt; kvittert acre s (m) (acren – acres/acre – acrene) (flatemål; i Storbritannia og USA) 4046,9 m2 Acta (bibelsk) Apostlenes gjerninger acta s (m) (flertall) se ndf. ad acta ACTH s (fysiologi) fork. for adrenokortikotropt hormon; hypofysehormon actinid s (n) (actinidet) (kjemi) se actinoid actinium s (n) (actiniumet – actinium – actiniumene/ actiniuma) (kjemi) radioaktivt, metallisk grunnstoff, symbol Ac actinoid s (n) (actinoidet – actinoid/actionoider – actinoida/actinoidene) (kjemi) grunnstoff; atomnummer 89103
10 Den store norske bokmålsordboka
actinium s (n) (actiniumet) (kjemi) grunnstoff; symbol
Ac
action s (m) (actionen) (ubøyelig; fra engelsk) spen-
ningsfylt, dramatisk el. spenningsfylt handling en film med mye ~ actionfilm s (m) (actionfilmen – actionfilmer – actionfilmene) (film) handlingsmettet spenningsfilm actus s (m) (acti) (fra latin) handling acyl s (n) (acylet – acyl – acylene/acyla) (kjemi) syreradikal AD el. a.D. (fra latin) fork. for anno Domini; se anno I ad prep (fra latin) gjennom; via; (i uttrykket) ~ omveier; få høre noe ~ omveier; opp ~ dage; han er sin far opp ~ dage (også om det uærlige el. underfundige) ~ snarveier II ad prep (fra latin) 1 angående; vedrørende; om ~ punkt 1 på listen 2 (i forskjellige uttrykk) se ad absurdum, ad acta, ad hoc, ad libitum, ad notam og ad undas II ad adv (om handlemåte el. måte å oppføre seg på; i uttrykket) bære seg ~ gå frem; opptre ~ snarveier a.d. fork. for dato a.D. el. AD (fra latin) fork. for Anno Domini; i det Herrens år ad absurdum adv (fra latin) in absurdum; på en måte som gjør at noe fremstår som urimelig el. absurd ad acta (fra latin; om sak; i uttrykket) legge ad ~ 1 arkivere 2 ikke beskjeftige seg mer med; legge bort I adagio s (m) (adagioen – adagioer – adagioene) (fra italiensk; musikk) musikkstykke som skal spilles adagio II adagio s (n) (adagioet – adagio/adagioer – adagioa/ adagioene) (fra italiensk; musikk) 1 del av musikkstykke som skal spilles adagio 2 adagiotempo III adagio adv (fra italiensk; musikk) langsomt; rolig spille ~ adalhending s (m) (adalhendingen – adalhendinger – adalhendingene) (metrikk) i norrøn poesi; helrim mellom to trykksterke stavelser i samme verselinje; (jf. skothending) Adam (bibelsk) navn i bibelen adam s (m) (ubøyelig; etter bibelens Adam) mann Adams fall; den gamle Adam den syndige menneskenaturen i -s drakt i Adams drakt; naken adamitt s (m) (adamitten – adamitter – adamittene) (religion; filosofi) medlem av gnostisk sekt adamittisk adj (adamittisk – adamittiske) (religion; filosofi) som gjelder adamitter og deres lære adamsbarn s (n) (adamsbarnet – adamsbarn – adamsbarnene/adamsbarna) (litterært) menneskebarn; menneske; (jf. adamsnatur) adamsdrakt s (m/f) (adamsdrakten/adamsdrakta – adamsdrakter – adamsdraktene) nakenhet; (spøkefullt, i forbindelsen) i ~ naken; i Adams drakt adamseple s (n) (adamseplet – adamsepler – adamseplene/adamsepla) (fra latin; anatomi) fremste del av strupehodet hos menn
additiv
adamsfiken s (m) (adamsfikenen – adamsfikener – adamsfikenene) (botanikk) adamsnatur s (m) (adamsnaturen – adamsnaturer – adamsnaturene) menneskenatur adamsslekt s (m/f) (adamsslekten/adamsslekta – adamsslekter – adamsslektene) menneskeslekt adamssønn s (m) (adamssønnen – adamssønner – adamssønnene) (bibelsk) menneskesønn adamstre s (n) (adamstreet – adamstre/adamstrær – adamstrærne/adamstrea) (botanikk) adamsætt s (m/f) (adamsætten/adamsætta – adamsætter – adamsættene) (poetisk; litterært) menneskeslekt Adana (geografi) by i Tyrkia adapsjon s (m) (adapsjonen – adapsjoner – adapsjonene) el. adaptasjon (adaptasjonen – adaptasjoner – adaptasjonene) (teknikk; psykologi) det å adapteres(s); adaptasjon; tilpasning adapsjonsevne s (m/f) (adapsjonsevnen/adapsjonsevna – adapsjonsevner – adapsjonsevnene) (sjelden el. faglig) tilpasningsevne adapsjonsform s (m/f) (adapsjonsformen/adapsjonsforma – adapsjonsformer – adapsjonsformene) (faglig) adaptasjon s (m) (adaptasjonen – adaptasjoner – adaptasjonene) (faglig) tilpasning; tilvenning; adapsjon adapter s (m) (adapteren – adaptere – adapterne) (teknikk; mellom elektroniske enheter) overgang(sstykke); overgangsdel; tilslutningsstykke; tilpasser DAB-adapter adaptere v (adapterer – adapterte – adaptert) (sjelden el. faglig) tilpasse; venne; (se tilpasse) adaptering s (m/f) (adapteringen/adapteringa – adapteringer – adapteringene) (sjelden el. faglig) tilpassing; tilvenning adaptiv adj (adaptivt – adaptive) 1 (biologi; astronomi; optikk) som adapterer el. tilpasser seg; tilpassende; tilvennende ~ radiasjon; ~ optikk 2 (formelt el. faglig) om person; tilpasningsdyktig; smidig adaptivitet s (m) (adaptiviteten) 1 (biologi; astronomi; optikk) det å adaptere el. tilpasse seg; tilpasningsevne; tilvenningsevne 2 (formelt el. faglig) om person; tilpasningsdyktighet; smidighet a dato ; fra i dag av; fork. a.d. adatoveksel s (m) (adatovekselen – adaotoveksler – adatovekslene) (handel; økonomi) veksel som forfaller til betaling et bestemt antall dager etter utstedelsen; (jf. datoveksel) ADB el. adb s (m) (ADB-en/adb-en – ADB-er/adb-er – ADB-ene/adb-ene) (IKT) 1 fork. for automatisk databehandling 2 fork. for administrativ databehandling ADB-operatør el. adb-operatør s (m) (ADB-operatøren/adb-operatøren – ADB-operatører/adb-operatører – ADB-operatørene/adb-operatørene) (IKT) ADB-rutine el. adb-rutine s (m) (ADB-rutinen/adbrutinen – ADB-rutiner/adb-rutiner – ADB-rutinene/ adb-rutinene) (IKT)
add. fork. for addatur
1 adde 2 på resept; sett til addend s (m) (addenden – addender – addendene) (matematikk) tall som skal adderes addendum s (n) (addendumet – addenda – addendaene) (litteratur; formelt el. faglig; især i flertall) addenda tilføyelse; vedlegg; (se etterskrift) adderbar adj (adderbart – adderbare) (matematikk) som lar seg addere addere v (adderer – adderte – addert) (matematikk) legge sammen; oppregne; (opp)summere ~ en tallrekke (jf. subtrahere) adderer s (m) (addereren – adderere – addererne) (IKT) addering s (m/f) (adderingen/adderinga – adderinger – adderingene) (matematikk) det å addere; oppregning; (opp)summering; (jf. subtrahering) adderingstid s (m/f) (adderingstiden/adderingstida – adderingstider – adderingstidene) (IKT) addermaskin s (m) (addermaskinen – addermaskiner – addermaskinene) (matematikk) regnemaskin addibilitet s (m) (addibiliteten) (faglig) økningsevne Addis Abeba (geografi) hovedstaden i Etiopia addisjon s (m) (addisjonen – addisjoner – addisjonene) (matematikk) det å addere; sammenlegging; addering; (opp)summering -en er riktig (jf. subtraksjon) addisjonal adj (addisjonalt – addisjonale) (faglig) tilføyd-; tilleggsaddisjonalakt s (m) (addisjonalakten – addisjonalakter – addisjonalaktene) (jus) akt som føyes til; (se akt) addisjonell adj (addisjonelt – addisjonelle) (faglig) som føyes til; addisjonal addisjonsfeil s (m) (addisjonsfeilen – addisjonsfeil – addisjonsfeilene/addisjonsfeila) (matematikk) adderingsfeil; summeringsfeil addisjonsoppgave s (m/f) (addisjonsoppgaven/addisjonsoppgava – addisjonsoppgaver – addisjonsoppgavene) (matematikk) adderingsoppgave; addisjonsstykke; summeringsoppgave addisjonspolymer s (m) (addisjonspolymeren – addisjonspolymerer – addisjonspolymerene) (kjemi) addisjonsreaksjon s (m) (addisjonsreaksjonen – addisjonsreaksjoner – addisjonsreaksjonene) (kjemi) addisjonsstykke s (n) (addisjonsstykket – addisjonsstykker – addisjonsstykka/addisjonsstykkene) (matematikk) addisjonstabell s (m) (addisjonstabellen – addisjonstabeller – addisjonstabellene) (matematikk) addisjonstegn s (n) (addisjonstegnet – addisjonstegn – addisjonstegna/addisjonstegnene) (matematikk) tegn (+) som blir brukt ved addisjon; pluss additament s (n) (additamentet – additament/additamenter – additamenta/additamentene) (jus) tillegg; tilføyelse I additiv s (n) (additivet – additiv/additiver – additiva/
Bokstaven A 11
additiv
additivene) (kjemi) hjelpestoff; tilsetning(sstoff); tilsatt stoff II additiv adj (additivt – additive) 1 (matematikk) som er resultat av addisjon; som man kommer frem til gjennom addisjon 2 (medisin) ~ virkning samlet virkning av ulike legemidler 3 som kan el. skal legges til; (jf. subtraktiv) adduksjon s (m) (adduksjonen – adduksjoner – adduksjonene) (anatomi) av kroppslem; bevegelse inn mot et midtlinjeplan; innadføring; (jf. abduksjon) adduktor s (m) (adduktoren – adduktorer – adduktorene) (anatomi) muskel som adduserer addusere v (adduserer – adduserte – addusert) (anatomi) bevege el. trekke inn til legemet adekvans s (m) (adekvansen – adekvanser – adekvansene) 1 (faglig) det å være adekvat, dekkende el. treffende; samsvar; likestilling 2 (jus) betegnelse på dette at forholdet mellom handling og resultat er adekvat el. påregnelig, slik at det foreligger erstatningsansvar; påregnelighet adekvat adj (adekvat – adekvate) 1 som samsvarer med; dekkende; fullgod; (se dekkende) 2 (jus) sannsynlig; påregnelig 3 passende; riktig ~ oppførsel adel s (m) (adelen – adler – adlene) 1 (historisk el. om utenlandske forhold) (jordeiende) samfunnsklasse med arvede titler og spesielle privilegier -en; rikets ~; lavadelen; av ~; av gammel ~; være av gammel ~ 2 (historisk el. om utenlandske forhold) verdighet som knytter seg til adelen som samfunnsklasse; adelsverdighet; adelskap ~ forplikter 3 (overført) gruppe av personer som inntar en spesiell posisijon i samfunnet el. som har spesielle privilegier idrettsadelen; hytteadelen 4 (overført; litterært) edelhet; fornemhet sinnets ~ (se uradel) Adelaide (geografi) by i Australia adelfi s (m) (adelfien) (botanikk) sammenvoksing av støvtråder adelfisme s (m) (adelfismen) (litterært) brorskap I adelig s (m) (historisk el. om utenlandske forhold) adelig person de -e II adelig adj (adelig – adelige) (historisk el. om utenlandske forhold) som gjelder adelen; som er av adelig byrd ~ av fødsel av adelig byrd en ~ person; hun er ~; en ~ slekt (jf. borgerlig) adelighet s (m/f) (adeligheten/adeligheta – adeligheter – adelighetene) (historisk el. om utenlandske forhold) det å være adelig adelsbok s (m/f) (adelsboken/adelsboka – adelsbøker – adelsbøkene) (historisk el. om utenlandske forhold) adelsbrev s (n) (adelsbrevet – adelsbrev – adelsbrever – adelsbrevene/adelsbreva) )historisk el. om utenlandske forhold) adelspatent; dokument som gir adelig tittel
12 Den store norske bokmålsordboka
adelsbyrd s (m) (adelsbyrden) (historisk el. om utenlandske forhold) adelsverdighet I adelsbåren s (m) (historisk el. om utenlandske forhold) person som er født inn i adelsstanden II adelsbåren adj (adelsbårent – adelsbårne) (historisk el. om utenlandske forhold) om person; som er født inn i adelsstanden adelsdame s (m/f) (adelsdamen/adelsdama – adelsdamer – adelsdamene) (historisk el. om utenlandske forhold) kvinne som er adelig adelsdiplom s (n) (adelsdiplomet – adelsdiplom/adelsdiplomer – adelsdiploma/adelsdiplomene) (historisk el. om utenlandse forhold) adelsfamilie s (m) (adelsfamilien – adelsfamilier – adelsfamiliene) (historisk el. om utenlandske forhold) adelig familie adelsfrue s (m/f) (adelsfruen/adelsfrua – adelsfruer – adelsfruene) (historisk el. om utenlandske forhold) adelsgods s (n) (adelsgodset – adelsgods/adelsgodser – adelsgodsa/adelsgodsene) (historisk el. om utenlandske forhold) gods som tilhører en adelsfamilie adelskalender s (m) (adelskalenderen – adelskalendere/adelskalendre/adelskalendrer – adelskalenderne/adelskalendrene) 1 (historisk el. om utenlandske forhold) årbok over adelsmedlemmer i et land i -en 2 (overført) den politiske -en; skisportens ~ 3 (overført) tradisjon som er bevaringsverdig adelskap s (m/n) (adelskapen/adelskapet – adelskap/ adelskaper – adelskapene/adelskapa) 1 (historisk el. om utenlandske forhold) adelsverdighet ~ forplikter 2 (historisk el. om utenlandske forhold) adelsstand 3 (overført) høyt ansett egenskap el. karaktertrekk; adel; (i uttrykket) det sanne ~ (se adel; adelig; adelsstand) adelskapsbevilling s (m) (adelskapsbevillingen – adelskapsbevillinger – adelskapsbevillingene) (historisk el. om utenlandske forhold) bevilling som gir adelig tittel; (jf. adelsbrev) adelsklasse s (m/f) (adelsklassen/adelsklassa – adelsklasser – adelsklassene) (historisk el. om utenlandske forhold) adelsstand borgerklassen og ~ adelskrone s (m/f) (adelskronen/adelskrona – adelskroner – adelskronene) (historisk el. om utenlandske forhold) adelsmann s (m) (adelsmannen – adelsmenn – adelsmennene) 1 (historisk el. om utenlandske forhold) adelig mann 2 (overført; litterært; sjelden) edel el. fornem mann adelsmerke s (n) (adelsmerket – adelsmerker – adelsmerkene/adelsmerka) (overført; litterært) tegn på edelhet adelsmøte s (n) (adelsmøtet – adelsmøter – adelsmøtene/adelsmøta) (historisk el. om utenlandske forhold) adelsnavn s (n) (adelsnavnet – adelsnavn – adelsnavnene/adelsnavna) navn på adelsfamilie adelspatent s (n) (adelspatentet – adelspatent/adelspatenter – adelspatenta/adelspatentene) (historisk el. om
adferdsterapi
utenlandske forhold) adelsbrev adelspreg s (n) (adelspreget – adelspreg – adelspregene/adelsprega) (historisk el. om utenlandske forhold) adelig preg adelsprivilegium s (n) (adelsprivilegiet – adelsprivilegier – adelsprivilegiene/adelsprivilegia) (jus; historisk el. om utenlandske forhold) særrett for adelen; (i flertall) adelsprivilegier adelsskjold s (n) (adelsskjoldet – adelsskjold – adelsskjoldene/adelsskjolda) (heraldikk; historisk el. om utenlandske forhold) adelig våpenskjold adelsslekt s (m/f) (adelsslekten/adelsslekta – adelsslekter – adelsslektene) (historisk el. om utenlandske forhold) adelsætt; adelsfamilie adelsstand s (m) (adelsstanden – adelsstander – adelsstandene) (historisk el. om utenlandske forhold) adelig samfunnsklasse; adelskap; aristokrati opphøye noen i en; bli opptatt i -en adelsstolthet s (m/f) (adelsstoltheten/adelsstoltheta) (især historisk el. om utenlandske forhold) det å være stolt over å være adelig el. av å ha adelige forfedre adelsstyre s (n) (adelsstyret – adelsstyrer – adelsstyrene/adelsstyra) (historisk; politikk) styre som ledes av adelen adelstittel s (m) (adelstittelen – adelstitler – adelstitlene) (historisk el. om utenlandske forhold) 1 tittel som angir en persons adelige rang få en ~ 2 person som har fått adelig tittel; (se også adle) adelsvelde s (n) (adelsveldet) (historisk; politikk) herredømme utøvet av adelen; adelsstyre adelsætt s (m/f) (adelsætten/adelsætta – adelsætter – adelsættene) (især historisk) el. om utenlandske forhold; adelsslekt; adelsfamilie Aden (geografi) by i Jemen Adenbukten el. Adenbukta (geografi) havbukt utenfor Rødehavet adenin s (n) (adeninet – adenin/adeniner – adenina/ adeninene) (kjemi) bestanddel i DNA adenitt s (m) (adenitten – adenitter – adenittene) (medisin) betennelse i lymfekjertel; kjertelbetennelse adenoid adj (adenoid – adenoide) (anatomi) kjertellignende; kjertelformet -e vegetasjoner polypper ~ vev adenokarsinom s (n) (adenokarsinomet) (medisin) ondartet svulst som utgår fra kjertelceller adenom s (n) (adenomet – adenom/adenomer – adenoma/adenomene) (medisin) godartet kjertelsvulst i tarmkanalen adenovirus s (n) (adenoviruset – adenovirus – adenovirusene/adenovirusa) (medisin) virus som forårsaker luftveisinfeksjon adept s (m) (adepten – adepter – adeptene) 1 person som er innvidd 2 læregutt; elev 3 (historisk) alkymist 4 (overført; spøkefullt) allviter adessiv s (m) (adessiven) (grammatikk) kasus som betegner sted der noe befinner seg, ofte ved bruk av prepo-
sisjonen «på»
adferd s (m/f) (adferden/adferda – adferder – adferde-
ne) el. atferd (atferden/atferda – atferder – atferdene) (fra norrønt) måte å opptre på el. oppføre seg; ytre oppførsel; handlemåte kristen ~ (se oppførsel) adferds- el. atferds- (i sammensetninger) som gjelder adferd adferdsavvik s (n) (adferdsavviket – adferdsavvik – adferdsavvikene/adferdsavvika) el. atferdsavvik (atferdsavviket – atferdsavvik – atferdsavvikene/atferdsavvika) (psykologi) adferd som avviker fra det normale; adferdsavvikelse adferdsendring s (m/f) (adferdsendringen/adferdsendringa – adferdsendringer – adferdsendringene) el. atferdsendring (atferdsendringen/atferdsendringa – atferdsendringer – atferdsendringene) (psykologi) adferdsforsker s (m) (adferdsforskeren – adferdsforskere – adferdsforskerne) el. atferdsforsker (atferdsforskeren – atferdsforskere – atferdsforskerne) 1 (psykologi) person som driver med adferdsforskning 2 (zoologi; biologi) person som har etologi som fag; etolog; adferdsbiolog adferdsforskning s (m/f) (adferdsforskningen/adferdsforskninga – adferdsforskninger – adferdsforskningene) el. atferdsforskning (atferdsforskningen/atferdsforskninga – atferdsforskninger – atferdsforskningene) el. atferdsforsking (atferdsforskingen/atferdsforskinga – atferdsforskinger – atferdsforskingene) 1 (psykologi) forskning på adferd 2 (zoologi; biologi) sammenlignende studium av seder og skikker; etologi adferdsforstyrrelse s (m) (adferdsforstyrrelsen – adferdsforstyrrelser – adferdsforstyrrelsene) el. atferdsforstyrrelse (atferdsforstyrrelsen – atferdsforstyrrelser – atferdsforstyrrelsene) (psykologi) adferdsmønster s (n) (adferdsmønsteret/adferdsmønstret – adferdsmønster/adferdsmønstre – adferdsmønstrene/adferdsmønstra) el. atferdsmønster (atferdsmønsteret/atferdsmønstret – atferdsmønster/atferdsmønstre – atferdsmønstrene/atferdsmønstra) (psykologi) fast mønster for adferd; adferd; handlingsmønster adferdsmål s (n) (adferdsmålet – adferdsmål – adferdsmålene/adferdsmåla) el. atferdsmål (atferdsmålet – atferdsmål – atferdsmålene/atferdsmåla) (skole) pedagogikken har som ~ at ... adferdsnorm s (m) (adferdsnormen – adferdsnormer – adferdsnormene) el. atferdsnorm (atferdsnormen – atferdsnormer – atferdsnormene) (psykologi; sosiologi) norm el. rettesnor som et individ forventes å skulle følge; (jf. adferdsmønster) adferdspsykologi s (m) (adferdspsykologien – adferdspsykologier – adferdspsykologiene) el. atferdspsykologi (atferdspsykologien – atferdspsykologier – atferdspsykologiene) (psykologi) retning innen psykologien som beskjeftiger seg med adferd; behaviorisme adferdsterapi s (m) (adferdsterapien – adferdsterapier – adferdsterapiene) el. atferdsterapi (atferdsterapien – atferdsterapier – atferdsterapiene) (psykologi) be-
Bokstaven A 13
adferdsterm
handlingsform som bygger på adferdspsykologi og går ut på innlæring av ønsket adferd gå i ~ få adferdsterapeutisk behandling gå i ~ hos en anerkjent psykolog adferdsterm s (m) (adferdstermen – adferdstermer – adferdstermene) el. atferdsterm (atferdstermen – atferdstermer – atferdstermene) (skole; pedagogikk) i flertall -er adferdsterminologi s (m) (adferdsterminologien) el. atferdsterminologi (atferdsterminologien) (psykologi) adferdsvanske s (m) (adferdsvansken – adferdsvansker – adferdsvanskene) el. atferdsvanske (atferdsvansken – atferdsvansker – atferdsvanskene) (psykologi) adferdsforstyrrelse; især i flertall -r; ha -r adgang s (m) (adgangen – adganger – adgangene) 1 inngangstillatelse ha ~; ~ til en bygning; ~ forbudt (for uvedkommende); ~ strengt forbudt; fri ~ ; det er fri (, gratis); ingen ~; ~ til hagen koster kr 50,- (se også 6: i forbindelse med v) 2 mulighet til å bruke el. til å oppnå noe; tilgang ~ til; ha ~ til bøkene; ha ~ til å bruke biblioteket; få ~ til å drøfte det 3 vei som fører til et sted; adkomst ~ til; den eneste -en til huset; ha ~ til havet; Sveits har ingen ~ til havet 4 (overført) ha ~ til; ha ~ til statsråden 5 (om anledning el. rett) en hybel med ~ kjøkken; en treværelses leilighet med ~ kjøkken; ~ til anke; ~ til å reise straffesak; det vil bli ~ til diskusjon 6 (i forbindelse med v; i uttrykk) få ~ 1 slippe inn 2 få anledning jeg fikk ikke ~; få ~ til ha ~ til; ha ~ til å bruke biblioteket ha myndighet el. anledning til ha fri ~ til; regjeringen har ikke ~ til å bruke pengene uten Stortingets tillatelse få ~ til noe få ~ til å drøfte det; vanskelig å få ~ til gi ~ til; kortet gir ~ til slottet; denne eksamenen gir ~ til nekte noen ~ (til); bli nektet ~ skaffe seg ~ tiltvinge seg ~ til huset adgangsbegrenset adj (adgangsbegrenset – adgangsbegrensede/adgangsbegrensete) el. adgangsbegrensa (adgangsbegrensa – adgangsbegrensa) (universitet; skole) som har begrenset adgang ~ studium; komme inn på et ~ studium adgangsbegrensning s (m/f) (adgangsbegrensningen/ adgangsbegrensninga – adgangsbegrensninger – adgangsbegrensningene) (universitet; skole) regulering el. innskrenkning av adgang skole med ~; det er ~ adgangsberettigelse s (m) (adgangsberettigelsen – adgangsberettigelser – adgangsberettigelsene) adgangsrett adgangsberettiget adj (adgangsberettiget – adgangsberettigede/adgangsberettigete) el. adgangsberettiga (adgangsberettiga – adgangsberettiga) (om person) som har adgang til noe være ~ adgangsbevis s (n) (adgangsbeviset – adgangsbevis/ adgangsbeviser – adgangsbevisa/adgangsbevisene) adgangsbillett; adgangskort; adgangstillatelse adgangsbillett s (m) (adgangsbilletten – adgangsbilletter – adgangsbillettene) billett som gir adgang; adgangsbevis; adgangstillatelse adgangsbrev s (n) (adgangsbrevet – adgangsbrev/adgangsbrever – adgangsbreva/adgangsbrevene) brev
14 Den store norske bokmålsordboka
som gir (rett) til adgang; brev som gir adgangsrett adgangseksamen s (m) (adgangseksamenen – adgangseksamener – adgangseksamenene) (universitet; skole) se opptaksprøve adgangsforbud s (n) (adgangsforbudet) (jus) klausur adgangskort s (n) (adgangskortet – adgangskort – adgangskortene/adgangskorta) kort som gir adgang; adgangsbevis; adgangstillatelse adgangsrett s (m) (adgangsretten – adgangsretter – adgangsrettene) (jus) rett til adgang adgangstegn s (n) (adgangstegnet – adgangstegn – adgangstegnene/adgangstegna) noe som viser at man har adgang; adgangsbevis; adgangskort adgangstid s (m/f) (adgangstiden/adgangstida – adgangstider – adgangstidene) tid da man har adgang adgangstillatelse s (m) (adgangstillatelsen – adgangstillatelser – adgangstillatelsene) 1 tillatelse til å komme inn; adgangsrett 2 noe som viser at man ahar adgang; adgangsbevis; adgangskort skriftlig ~; få ~; ~ fås ved henvendelse til ... ADHD (medisin) fork. for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder; hyperkinetiske forstyrrelser; lidelse som viser seg bl.a. ved hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og redusert impulskontroll adheranse s (m) (adheransen) (medisin) sammenvoksing adherens s (m) (adherensen – adherenser – adherensene) (medisin) vedheng; sammenvoksing adherent adj (adherent – adherente) (medisin) sammenvokst adherere v (adhererer – adhererte – adherert) (faglig) henge ved; holde fast ved adhesiv adj (adhesivt – adhesive) (faglig) vedhengende; klebende adhesjon s (m) (adhesjonen – adhesjoner – adhesjonene) (fysikk) det at to stoffenheter blir holdt sammen; vedhenging; sammenbinding adhesjonsbane s (m) (adhesjonsbanen – adhesjonsbaner – adhesjonsbanene) (jernbane) bane der fremdriften skjer ved adhesjon mellom skinner og hjul adhesjonsevne s (m/f) (adhesjonsevnen/adhesjonsevna – adhesjonsevner – adhesjonsevnene) (fysikk) adhesjonsfett s (n) (adhesjonsfettet) (teknikk) adhesjonskraft s (m/f) (adhesjonskraften/adhesjonskrafta – adhesjonskrefter – adhesjonskreftene) (fysikk; teknikk) adhesjonsprosess s (m) (adhesjonsprosessen – adhesjonsprosesser – adhesjonsprosessene) (teknikk) adhesjonsvekt s (m/f) (adhesjonsvekten/adhesjonsvekta – adhesjonsvekter – adhesjonsvektene) (fysikk) adhesjonsvogn s (m/f) (adhesjonsvognen/adhesjonsvogna – adhesjonsvogner – adhesjonsvognene) (teknikk) ad hoc (fra latin) til dette formålet el. i dette tilfellet; særskilt opprette en adhockomité adhocdefinisjon s (m) (adhocdefinisjonen – adhocde-
adjutantstilling
finisjoner – adhocdefinisjonene) (psykologi) definisjon som bare gjelder i ett eller noen få tilfeller adhockomité s (m) (adhockomiteen – adhockomiteer – adhockomiteene) el. adhockkomite (adhockkomiteen – adhockkomiteer – adhockkomiteene) komité som er nedsatt for å arbeide med en bestemt sak adhortasjon s (m) (adhortasjonen – adhortasjoner – adhortasjonene) (gammeldags) oppmuntring; formaning adhortativ adj (adhortativt – adhortative) (gammeldags) oppfordrende a di (handel) på samme dag; ved sikt adiabat s (m) (adiabaten – adiabater – adiabatene) (fysikk) linje på termodynamisk kurve adiabatisk adj (adiabatisk – adiabatiske) (fysikk; om forandring av tilstand i gass) som skjer uten varmetilførsel el. -avgang ~ prosess; ~ kurve adiafan adj (adiafant – adiafane) (faglig) ugjennomsiktig adiafora s (flertall; religion) etisk likegyldige ting adiaforistisk adj (adiaforistisk – adiaforistiske) (religion) som er etisk likegyldig adiaforon s (n) (adiaforonet – adiafora – adiaforaene) (religion) om handling etc. som hverken er ond el. god adiaterman adj (adiatermant – adiatermane) (fysikk) ugjennomtrengelig for varmestråler adiatermi s (m) (adiatermien) (fysikk) lysstråling som finner sted uten at varmestråler slipper igjennom Adige (geografi) elv i Italia ad infinitum adv (fra latin) i det uendelige ad interim adv (fra latin) foreløpig; inntil videre; midlertidig adipid adj (adipid – adipide) (faglig) fet adipidere v (adipiderer – adipiderte – adipert) (faglig) innfette adipinsyre s (m/f) (adipinsyren/adipinsyra – adipinsyrer – adipinsyrene) (kjemi) stoff som brukes ved fremstilling av nylon; heksadinsyre adipocele s (m) (adipocelen) (medisin) fettbrokk adipom s (n) (adipom – adipomer – adipomene/adipoma) (medisin) fettsvulst adipositas s (m) (adipositasen) (medisin) fedme; fettsyke adipøs adj (adipøst – adipøse) (medisin; faglig) fettete à discrétion adv (fra fransk) etter behag aditus (fra latin) adgang; inngang adj. fork. for adjektiv adjektiv s (n) (adjektivet – adjektiv/adjektiver – adjektiva/adjektivene) (grammatikk) ord som beskriver et substantiv "vakker" er et ~ I adjektival s (n) (adjektivalet – adjektival/adjektivaler – adjektivala/adjektivalene) (grammatikk; sjelden) adjektiv II adjektival adj (adjektivalt – adjektivale) (gramma-
tikk; sjelden) adjektivisk adjektivbøyning s (m/f) (adjektivbøyningen/adjektivbøyninga – adjektivbøyninger – adjektivbøyningene) el. adjektivbøying (adjektivbøyingen/adjektivbøyinga – adjektivbøyinger – adjektivbøyingene) (grammatikk) gradbøyning av adjektiver; komparasjon adjektivere v (adjektiverer – adjektiverte – adjektivert) (grammatikk) gjøre til adjektiv adjektivfrase s (m) (adjektivfrasen – adjektivfraser – adjektivfrasene) (grammatikk) frase med adjektiv som kjerne I adjektivisk adj (adjektivisk – adjektiviske) (grammatikk; om ord el. setning) som har funksjon som et adjektiv el. som kjennetegner et adjektiv ordet brukes ~ ordet brukes som et adjektiv en ~ leddsetning II adjektivisk adv (grammatikk) adjoint s (m) (adjointen – adjointer – adjointene) (militærvesen; historisk) offiser i generalstaben uten generalstabseksamen adjungere v (adjungerer – adjungerte – adjungert) (jus) tilknytte som medhjelper adjunkt s (m) (adjunkten – adjunkter – adjunktene) (skole) lærer med bachelorgrad el. tilsvarende; (jf. lektor) adjunkteksamen s (m) (adjunkteksamenen – adjunkteksamener – adjunkteksamenene) (skole; historisk) se adjunkt og lektor adjunktembete s (n) (adjunktembetet – adjunktembeter – adjunktembetene/adjunktembeta) (historisk) embete som adjunkt adjunktkompetanse s (m) (adjunktkompetansen – adjunktkompetanser – adjunktkompetansene) (skole) adjunktlønn s (m/f) (adjunktlønnen/adjunktlønna – adjunktlønner – adjunktlønnene) (skole) adjunktpost s (m) (adjunktposten – adjunktposter – adjunktpostene) (skole) adjunktstilling adjunktstilling s (m/f) (adjunktstillingen/adjunktstillinga – adjunktstillinger – adjunktstillingene) (skole) stilling som adjunkt; adjunktpost ajunktstipend s (n) (adjunktstipendet – adjunktstipend/adjunktstipender – adjunktstipenda/adjunktstipendene) (skole) adjunktstipendiat s (n) (adjunktstipendiaten – adjunktstipendiater – adjunktstipendiatene) (skole) adjustere v (adjusterer – adjusterte – adjustert) (faglig el. sjelden) bringe i orden; rette på; tilpasse; beriktige adjutant s (m) (adjutanten – adjutanter – adjutantene) 1 (militærvesen) offiser som er medhjelper for en fyrstelig person el. en høyere offiser 2 politiadjutant 3 (overført; især spøkefullt) medhjelper adjutantsnor s (m) (adjutantsnoren/adjutantsnora – adjutansnorer – adjutansnorene) (militærvesen) adjutantstab s (m) (adjutantstaben – adjutantstaber – adjutantstabene) (militærvesen) sjef for H.M. Kongens ~ adjutantstilling s (m/f) (adjutantstillingen/adjutantstillinga – adjutantstillinger – adjutantstillingene) (mili-
Bokstaven A 15
adjutantur
tærvesen) stilling som adjutant adjutantur s (m) (adjutanturen – adjutanturer – adjutanturene) (militærvesen) stabsavdeling som behandler personalia adjuvans s (n) (adjuvanset – adjuvantia – adjuvantiaene) (medisin; farmasi) hjelpestoff til legemidler; smaksstoff adjuvere v (adjuverer – adjuverte – adjuvert) (faglig) hjelpe I adjø s (n) (adjøet – adjø/adjøer – adjøa/adjøene) (lettere gammeldags) farvel; ofte: ha det (bra) II adjø int (lettere gammeldags) avskjedshilsen; farvel si ~ til noen si ha det (bra) til noen adjøs el. adjøss int adkomst s (m) (adkomsten – adkomster – adkomstene) el. atkomst (atkomsten – atkomster – atkomstene) 1 vei som fører frem til noe ~ til offentlig vei; ~ til Internett; lett ~ til ...; med lett ~ til; -en var vanskelig; hytte med ~ fra en liten stikkvei 2 (om rett) adgang til noe hybel med ~ kjøkken og bad 3 (jus) berettiget krav el. rett til noe godtgjøre -en sin til noe adkomstberettiget adj (adkomsberettiget – adkomsberettigede/adkomsberettigete) el. atkomstberettiget (atkomsberettiget – atkomsberettigede/atkomsberettigete) el. atkomstberettiga (atkomsberettiga – atkomstberettiga) (jus) NN er også ~ adkomstbrev s (n) (adkomstbrevet – adkomstbrev/adkomstbrever – adkomstbreva/adkomstbrevene) el. atkomstbrev (atkomstbrevet – atkomstbrev/atkomstbrever – atkomstbreva/atkomstbrevene) (jus) atkomstdokument; skjøte adkomstdokument s (n) (adkomstdokumentet – adkomstdokument/adkomstdokumenter – adkomstdokumenta/adkomstdokumentene) el. atkomstdokument (atkomstdokumentet – atkomstdokument/atkomstdokumenter – atkomstdokumenta/atkomstdokumentene) (jus) dokument som gir adkomst; atkomstbrev; skjøte adkomsthjemmel s (m) (adkomsthjemmelen – adkomsthjemler – adkomsthjemlene) el. adkomstheimel (adkomstheimelen – adkomstheimler – adkomstheimlene) el. atkomsthjemmel (atkomsthjemmelen – atkomsthjemler – atkomsthjemlene) el. atkomstheimel (atkomstheimelen – atkomstheimler – atkomstheimlene) (jus) se hjemmel 1 adkomstmangel s (m) (adkomstmangelen – adkomstmangler – adkomstmanglene) el. atkomstmangel (atkomstmangelen – atkomstmangler – atkomstmanglene) adkomstvei s (m) (adkomstveien – adkomstveier – adkomstveiene) el. adkomstveg (adkomstvegen – adkomstveger – adkomstvegene) el. atkomstvei (atkomstveien – atkomstveier – atkomstveiene) el. atkomstveg (atkomstvegen – atkomstveger – atkomstvegene) 1 vei el. pasasje som fører frem til et sted -en til tomteområdet 2 innkjørselsvei
16 Den store norske bokmålsordboka
adle v (adler – adlet/adla – adlet/adla)
1 (historisk el. om utenlandske forhold) gi adelig verdighet ~ noen; Liverpool-legenden Dalglish ble -t 2 (overført) foredle arbeidet -r adledd s (n) (adleddet – adledd – adleddene/adledda) (språkvitenskap) tillegg ad libitum adv (fra latin) så mye man ønsker; etter behag ad litteram adv (fra latin) etter bokstaven adling s (m/f) (adlingen/adlinga – adlinger – adlingene) 1 (historisk el. om utenlandske forhold) det å adle 2 (overført) foredling adlyde v (adlyder – adlød – adlydt) vise lydighet mot; høre på; lystre ~ en ordre; de menige soldatene må ~ offiserene; ikke ville ~ noen; ~ en indre stemme; ~ motstrebende; ~ blindt adm. fork. for administrasjon, administrativ og administrerende adm.dir. s (m) (adm.dir-en – adm.dir-er – adm.direne) fork. for administrerende direktør administrasjon s (m) (administrasjonen – administrasjoner – administrasjonene) 1 det å administrere; forvaltning; ledelse; styre stå for ~ av et selskap; dårlig ~ 2 (om personale) en person fra (, i) -en 3 bedriftsavdeling der de ansatte utfører administrativt arbeid (i uttrykket) sette under (offentlig) ~ oppnevne et styre som skal undersøke de økonomiske forholdene i en virksomhet sette en bank under ~; for å hindre bankene i å begjære konkurs ba de retten om å bli satt under ~ av et regnskapsfirma administrasjonsapparat s (n) (administrasjonsapparatet – administrasjonsapparat/administrasjonsapparater – administrasjonsapparata/administrasjonsapparatene) ledelse; styre administrasjonsavdeling s (m/f) (administrasjonsavdelingen – administrasjonsavdelinga/administrasjonsavdelinger – administrasjonsavdelingene) administrasjons- og personalavdeling; (se personalavdeling) administrasjonsbo s (n) (administrasjonsboet – administrasjonsbo – administrasjonsboene/administrasjonsboa) el. administrasjonsbu (administrasjonsbuet – administrasjonsbu – administrasjonsbuene/administrasjonsbua) (jus) administrasjonsbygning s (m/f) (administrasjonsbygningen/administrasjonsbygninga – administrasjonsbygninger – administrasjonsbygningene) administrasjonsbygg; (se kontorbygg) administrasjonsevne s (m/f) (administrasjonsevnen/ administrasjonsevna – administrasjonsevner – administrasjonsevnene) evne(r) til å administrere administrasjonskomité s (m) (administrasjonskomitéen/administrasjonskomiteen – administrasjonskomitéer/administrasjonskomiteer – administrasjonskomitéene/administrasjonskomiteene) parlament; i bestemt form Forbruker- og administrasjonskomitéen (historisk) fra 1981 til 1993; for en fullstendig oversikt over
admittere
komiteer; se stortingskomité administrasjonskostnad s (administrasjonskostnaden – administrasjonskostnader – administrasjonskostnadene) (m) (økonomi) især i flertall -er; faste -er administrasjonskurs s (n) (administrasjonskurset – administrasjonskurs/administrasjonskurser – administrasjonskursa/administrasjonskursene) administrasjonslov s (m) (administrasjonsloven – administrasjonslover – administrasjonslovene) (jus) administrasjonsråd s (n) (administrasjonsrådet – administrasjonsråd – administrasjonsrådene/administrasjonsråda) administrasjonssekretær s (m) (administrasjonssekretæren – administrasjonssekretærer – administrasjonssekretærene) 1 sekretær i etat 2 museumsarkivar administrasjonssenter s (n) (administrasjonssenteret/ administrasjonssentret – administrasjonssenter/administrasjonssentre – administrasjonssentra/administrasjonssentrene) senter der administrasjonen holder til; hovedkvarter; (jf. kultursenter) administrasjonssjef s (m) (administrasjonssjefen – administrasjonssjefer – administrasjonssjefene) (toll) administrasjonsstyre s (n) (administrasjonsstyret – administrasjonsstyrer – administrasjonsstyra/administrasjonsstyrene) (jus) styre for bo som er under administrasjon administrasjonstalent s (n) (administrasjonstalentet – administrasjonstalent – administrasjonstalenta/administrasjonstalentene) administrasjonsutgift s (m/f) (administrasjonsutgiften/ administrasjonsutgifta – administrasjonsutgifter – administrasjonsutgiftene) (økonomi) især i flertall -er; høye el. store -er (se administrasjonskostnader) administrativ adj (administrativt – administrative) 1 som gjelder administrasjon ha -e evner; være -t spørsmål; søke seg over i en ~ stilling 2 (IKT) ~ databehandling fork. adb el. ADB administrativt adv ; på en måte som har med administrasjon å gjøre lede ~ administrator s (m) (administratoren – administratorer – administratorene) 1 person som administrerer; leder 2 (jus) en retts ~ rettens formann; (jf. bobestyrer og administrasjon) administrerbar adj (administrerbart – administrerbare) som lar seg administrere el. styre; styrbar administrere v (administrerer – administrerte – administrert) 1 forvalte; lede; styre ~ et bo; ~ retten; underentreprenørene -s av hovedentreprenøren; ~ det hele; det er han som er direktør og -r det hele 2 (medisin; farmasi) gi legemiddel (til pasient) i overnsstemmelse med ordinasjonskort ~ medisin administrerende adj (adminstrerende – administrerende) som leder, styrer el. forvalter; ledende ~ direktør administrerende direktør s (m) (stillingsbetegnelse)
virksomhetsleder; daglig leder; fork. adm.dir.; (jf. konsernsjef) administrerende sideentreprenør s (m) (bygg) se entreprenør admirabel adj (admirabelt – admirable) (sjelden el. litterært) beundringsverdig admiral s (m) (admiralen – admiraler – admiralene) 1 (militærvesen) sjøoffiser av høyeste rang; (se kontreadmiral; storadmiral og viseadmiral) 2 (zoologi) fargerik, stor sommerfugl med røde bånd og hvite flekker på vingene; Vanessa atalanta admiralflagg s (n) (admiralflagget – admiralflagg – admiralflaggene/admiralflagga) el. admiralsflagg (admiralsflagget – admiralsflagg – admiralsflaggene/admiralsflagga) (militærvesen) admiralinne s (m/f) (admiralinnen/admiralinna – admiralinner – admiralinnene) admiralitet s (n) (admiralitetet – admiralitet/admiraliteter – admiraliteta/admiralitetene) (militærvesen) øverste marineledelse admiralitetskart s (n) (admiralitetskartet – admiralitetskart/admiralitetskarter – admiralitetskarta/admiralitetskartene) (militærvesen) admiralitetsrett s (m) (admiralitetsretten – admiralitetsretter – admiralitetsrettene) (jus) se sjørett admiralitetsråd s (n) (admiralitetsrådet – admiralitetsråd – admiralitetsrådene/admiralitetsråda) (militærvesen) Admiralitetsøyene (geografi) del av Papua Ny-Guinea admiralsembete s (n) (admiralsembetet – admiralsembeter – admiralsembetene/admiralsembeta) (militærvesen) admiralskip s (n) (admiralskipet – admiralskip – admiralskipene/admiralskipa) el. admiralsskip (admiralsskipet – admiralsskip – admiralsskipene/admiralsskipa) (militærvesen) admiralrang s (m) (admiralrangen) el. admiralsrangadmiralsrangen (militærvesen) rang som admiral admiralstab s (m) (admiralstaben – admiralstaber – admiralstabene) el. admiralsstab (admiralsstaben – admiralsstaber – admiralsstabene) (militærvesen) admiralstabssjef s (m) (admiralstabssjefen – admiralstabssjefer – admiralstabssjefene) el. admiralsstabssjef (admiralsstabssjefen – admiralsstabssjefer – admiralsstabssjefene) (militærvesen) admirasjon s (m) (admirasjonen) (sjelden el. litterært) beundring admirere v (admirerer – admirerte – admirert) (sjelden el. litterært) beundre admisjon s (m) (admisjonen – admisjoner – admisjonene) (teknikk; faglig) adgang; tilgang admisjonsdamp s (m) (admisjonsdampen – admisjonsdamper – admisjonsdampene) teknikk admittans s (m) (admittansen) (elektrisitet) elektrisk ledningsevne i vekselstrømskrets admittere v (admitterer – admitterte – admittert) (litterært) gi adgang; oppta
Bokstaven A 17
admonere
admonere v (admonerer – admonerte – admonert)
(gammeldags) minne (om); advare; formane admonisjon s (m) (admonisjonen – admonisjoner – admonisjonene) (gammeldags) advarsel; påminnelse adnata adj (fra latin; medisin) medfødt ad nauseam adv (fra latin) inntil vemmelse adneks s (n) (adnekset – adneks/adnekser – adneksa/ adneksene) (anatomi) kroppsdel som har tilknytning til andre kroppsdeler; (livmor)vedheng adneksitt s (m) (adneksitten) (medisin) betennelse i adnexa uteri adnekslidelse s (m) (adnekslidelsen – adnekslidelser – adnekslidelsene) (medisin) lidelse i adnexa uteri; adneksitt adnekstumor s (m) (adnekstumoren – adnekstumorer – adnekstumorene) (medisin) kreftsvulst i adnekset adnexa uteri s (anatomi) livmorens vedheng; eggledere og eggstokker I adnominal s (n) (abdominalet – abdominal/abdominaler – abdominala/abdominalene) (grammatikk) grammatisk form som er avhengig av et nomen II adnominal adj (adnominalt – adnominale) (grammatikk) som står til et nomen ad notam adv (fra latin; i uttrykket) ta seg noe ~ legge seg noe på sinne; merke seg noe; merke seg og rette seg etter noe adobe s (m) (adoben – adober – adobene) soltørket leire ad oculos adv (fra latin) for øynene; anskuelig adolescens s (m) (adolescensen) (litterært) ungdomsår; ungdomstid; oppvekstår; pubertetstid adonis s (m) (adonisen – adoniser – adonisene) 1 (litterært) vakker og velskapt ung mann han er ingen ~ 2 (botanikk) plante i slekten adonis; høstadonis; (jf. våradonis) 3 (botanikk) slekt i soleiefamilien; Adonis adonisk adj (adonisk – adoniske) 1 (litterært) som ligner en adonis 2 (metrikk) ~ vers vers som består av en daktyl og en troké el. en spondé adopsjon s (m) (adopsjonen – adopsjoner – adopsjonene) (jus) det å ta til seg et barn og overta den rettslige statusen som barnets foreldre adopsjonsbevilling s (m/f) (adopsjonsbevillingen/ adopsjonsbevillinga – adopsjonsbevillinger – adopsjonsbevillingene) jus adopsjonskontor s (n) (adopsjonskontoret – adopsjonskontor/adopsjonskontorer – adopsjonskontora/ adopsjonskontorene) adopsjonspenger s (adopsjonspengene) (flertall) adopsjonstillatelse s (m) (adopsjonstillatelsen – adopsjonstillatelser – adopsjonstillatelsene) (jus) adopsjonsbevilling adoptant s (m) (adoptanten – adoptanter – adoptantene) person som adopterer adoptere v (adopterer – adopterte – adoptert)
18 Den store norske bokmålsordboka
1 (jus) ta til seg et barn og overta den rettslige statusen som barnets foreldre ~ et barn 2 (jus) gi fra seg sitt eget barn og la andre overta den rettslige statusen som barnets foreldre ~ bort 3 påta seg ansvaret for å stelle og passe ~ en hjemløs katt 4 ta i bruk; innføre ~ et ord 5 ta opp; godkjenne ~ et forslag adoptering s (m/f) (adopteringen/adopteringa) se adopsjon adoptianisme s (m) (adoptianismen) (religion) kristologisk lære adoptiv adj (adoptivt – adoptive) (jus) som gjelder adopsjon; som er el. har adoptert adoptivbarn s (n) (adoptivbarnet – adoptivbarn – adoptivbarnene/adoptivbarna) barn som er adoptert adoptivdatter s (m/f) (adoptivdatteren/adoptivdattera – adoptivdøtre/adoptivdøtrer – adoptivdøtrene) adoptivfar s (m) (adoptivfaren – adoptivfedre – adoptivfedrene) far som har adoptivbarn; adoptivpappa adoptivfedreland s (n) (adoptivfedrelandet – adoptivfedreland – adoptivfedrelandene/adoptivfedrelanda) land som barn blir adoptert fra adoptivforelder s (m) (adoptivforelderen – adoptivforeldre – adoptivforeldrene/adoptivforeldra) forelder som har tatt til seg adoptivbarn adoptivland s (n) (adoptivlandet – adoptivland – adoptivlandene/adoptivlanda) land som barn blir adoptert fra adoptivmor s (m/f) (adoptivmoren/adoptivmora – adoptivmødre/adoptivmødrer – adoptivmødrene) mor som har adoptivbarn adoptivskip s (n) (adoptivskipet – adoptivskip – adoptivskipene/adoptivskipa) adoptivsønn s (m) (adoptivsønnen – adoptivsønner – adoptivsønnene) adorabel adj (adorabelt – adorable) (poetisk) beundringsverdig; tilbedelsesverdig adorasjon s (m) (adorasjonen) (poetisk) beundring; tilbedelse adorere v (adorerer – adorerte – adorert) (poetisk) beundre; tilbe adoskulasjon s (m) (adoskulasjonen) (medisin) befruktning Adour (geografi) elv i Frankrike adr. fork. for adresse; (se adresse) adrenalektomi s (m) (adrenalektomien) (medisin) fjerning av binyre ved kirurgisk inngrep; epinefrektomi adrenalin s (n) (adrenalinet – adrenalin – adrenalinene/adrenalina) 1 (medisin; biologi) (syntetisk el. naturlig) hormon som dannes i binyrebarken, påvirker hjertefunksjonen og øker blodtrykket 2 (medisin; farmasi) legemiddel som bl.a. brukes ved astma adrenalinbombe s (m/f) (adrenalinbomben/adrenalin-
adressespor
bomba – adrenalinbomber – adrenalinbombene) (overført; dagligtale) psykisk el. fysisk påvirkning som gir en voldsom økning av adrenalin i blodet; (jf. adrenalinkikk) adrenalinkikk s (n) (adrenalinkikket – adrenalinkikk – adrenalinkikkene/adrenalinkikka) el. adrenalinkick (adrenalinkicket – adrenalinkick – adrenalinkickene/ adrenalinkicka) (fysiologi; dagligtale) brå og plutselig økning av produksjonen av adrenalin i kroppen få et ~ av strikkhoppet fra den høye broen adrenalinsport s (m) (adrenalinsporten) (sport) sportslig aktivitet som gir en voldsom økning av produksjonen av adrenalin i kroppen; (jf. eksremsport) adressant s (m) (adressanten – adressanter – adressantene) (post; av brev, e-post etc.) avsender; (se vareavsender) adressat s (m) (adressaten – adressater – adressatene) 1 (post; av brev, e-post etc.) den som noe er adressert til; mottaker 2 (handel) varemottaker; (se remittent) adresse s (m/f) (adressen/adressa – adresser – adressene) 1 (post) (opplysning om) bosted han har fått ny ~; han har skiftet ~; brevark med påtrykt ~; feil ~ (jf. i uttrykk ndf.) ufullstendig ~; ~ ukjent; uten ~; uten fast ~; legg igjen -n din hos meg; oppgi en ~; jeg har fått oppgitt -en din av ...; hvilken ~ skal jeg videresende brevene dine til? ha ~ i utlandet bo i utlandet 2 (jus) skriftlig henvendelse henvendelse 3 (IKT) vei til ressurs på Internett; internettadresse; nettadresse; a-postadresse (overført; i uttrykk) ha ~ til være rettet mot ha kommet til feil ~ ha kommet til feil person der kom han til feil ~; bemerkningen min hadde ingen spesiell ~ (se forretningsadresse; postadresse; telegramadresse) adresseavis s (m/f) (adresseavisen/adresseavisa – adresseaviser – adresseavisene) (historisk) avis med kunngjøringer adressebok s (m/f) (adresseboken/adresseboka – adressebøker – adressebøkene) (litteratur) 1 liten (notis)bok der man har skrevet inn navn på personer, adresse og telefonnummer 2 bok el. register med opplysninger om om adressen til personer el. institusjoner innenfor et bestremt geografisk område adressebrev s (n) (adressebrevet – adressebrev/adressebrever – adressebreva/adressebrevene) (post; historisk) følgeseddel; følgebrev adressebuss s (m) (adressebussen – adressebusser – adressebussene) (IKT) adressedebatt s (m) (adressedebatten – adressedebatter – adressedebattene) parlament adresseetikett s (m) (adresseetiketten – adresseetiketter – adresseetikettene) merkelapp med påtrykt adresse adresseforandring s (m/f) (adresseforandringen/adresseforandringa – adresseforandringer – adresseforandringene) adresseendring melde (fra om) ~ til Skatt Øst melde flytting adressekalender s (m) (adressekalenderen – adresse-
kalendere/adressekalendre/adressekalendrer – adressekalenderne/adressekalendrene) (litteratur; sjelden el. gammeldags) adressebok adressekatalog s (m) (adressekatalogen – adressekataloger – adressekatalogene) IKT adressekollisjon s (m) (adressekollisjonen – adressekollisjoner – adressekollisjonene) adressekommisjon s (m) (adressekommisjonen – adressekommisjoner – adressekommisjonene) (sjøfart; historisk) provisjon som rederiet utbetaler til befrakteren mot at denne skaffer skipet ny frakt for utgående adressekontor s (n) (adressekontoret – adressekontor/ adressekontorer – adressekontora/adressekontorene) adressekort s (n) (adressekortet – adressekort – adressekortene/adressekorta) (post) følgebrev til postpakke adresselapp s (m) (adresselappen – adresselapper – adresselappene) merkelapp med adresse adresseliste s (m/f) (adresselisten/adresselista – adresselister – adresselistene) 1 liste med adresser 2 forsendelsesliste; distribusjonsliste en ~ med hundre adresser 3 (IKT) adresseløs adj (adresseløst – adresseløse) el. adresselaus (adresselaust – adresselause) 1 (post) uten adresse; som mangler adresse en ~ pakke 2 (sjelden) om person; uten fast bopel; bostedsløs 3 (overført) om pasning, bemerkning etc.; som sendes av gårde el. slynges ut i blinde; som ikke har en bestemt retning; uadressert adressemaskin s (m) (adressemaskinen – adressemaskiner – adressemaskinene) el. adresseringsmaskin (adresseringsmaskinen – adresseringsmaskiner – adresseringsmaskinene) (post; historisk) maskin som brukes til å trykke adresser på konvolutter ~ med rotasjonstrykk adressemegler s (m) (adressemegleren – adressemeglere – adressemeglerne) el. adressemekler (adressemekleren – adressemeklere – adressemeklerne) (handel) firma som selger opplysninger om adresser adressemegling s (m/f) (adressemeglingen/adressemeglinga – adressemeglinger – adressemeglingene) el. adressemekling (adressemeklingen/adressemeklinga – adressemeklinger – adressemeklingene) (handel) det å selge opplysninger om adresser adresseområde s (n) (adresseområdet – adresseområder – adresseområdene/adresseområda) (IKT) adresserbar adj (adresserbart – adresserbare) (IKT) som kan adresseres adressere v (adresserer – adresserte – adressert) 1 sette adresse på; påføre adresse feil~ 2 (handel) konsignere ~ varer til noen 3 (overført; om bemerkning etc.) jeg tror kommentaren var adressert til deg jeg tror kommentaren var myntet el. ment på på deg adresserom s (n) (adresserommet – adresserom – adresserommene/adresseromma) adressespor s (n) (adressesporet – adressespor –
Bokstaven A 19
adressested
adressesporene/adressespora) adressested s (n) (adressestedet) adrett adj (adrett – adrette) (sjelden) adroit; rask; behendig være ~ i bevegelsene sine Adrianopel (geografi; historisk) by i Romerriket, byen heter nå Edirne og ligger i Tyrkia Adriaterhavet el. Adriahavet (geografi) del av Middelhavet som ligger mellom Italia og Hellas adroit adj (adroit – adroite) (sjelden) adrett; rask; behendig adsjarer s (m) (adsjareren – adsjarere – adsjarerene) person fra Adsjaria Adsjaria (geografi) autonom republikk i Georgia adsjarisk adj (adsjarisk – adsjariske) som gjelder Adsjaria el. adsjarere adskille v (adskiller – adskilte – adskilt) el. atskille (atskiller – atskilte – atskilt) 1 skille fra hverandre; danne skille mellom ~ fra 2 oppheve forbindelsen mellom ~ far og barn 3 skille mellom; skjelne de to forskjellige typene lar seg ikke ~ 4 (refleksivt) ~ seg fra avvike fra de -r seg fra pattedyrene ved at de legger egg (se også skille: ~ ad) adskillelig adj (adskillelig – adskillelige) el. atskillelig (atskillelig – atskillelige) som lar seg skille; separerbar; (jf. uadskillelig) adskillelse s (m) (adskillelsen – adskillelser – adskillelsene) el. atskillelse (atskillelsen – atskillelser – atskillelsene) det å være el. bli adskilt; separasjon ~ fra; etter mange års ~ adskillende adj (adskillende – adskillende) el. atskillende (atskillende – atskillende) disjunktiv I adskillig el. atskillig s (i flertall) -e (ganske) mange; ikke så få -e mener dette II adskillig adj (adskillig – adskillige) el. atskillig (atskillig – atskillige) ikke så lite; (ganske) mye ~ penger; han har ~ støtte III adskillig el. atskillig adv (brukt forsterkende) betraktelig; betydelig ~ bedre; ~ større; et ~ større beløp; ~ flere; ~ mer(e); -e av de som var til stede I adskilt adj (adskilt – adskilte) el. atskilt (atskilt – atskilte) hver for seg; skilt fra hverandre; separat -e samfunnsgrupper II adskilt el. atskilt adv holde noe ~ (fra noe annet); bo ~; leve ~ bo hver for seg adskilthet s (m/f) (adskiltheten/adskiltheta – adskiltheter – adskilthetene) el. atskilthet (atskiltheten/atskiltheta – atskiltheter – atskilthetene) det å være adskilt ADSL s (IKT) fork. for Asymmetric Digital Subscriber Line adsorbat s (n) (adsorbatet) (fysikk; kjemi) adsorbert substans; adsorbent adsorbent s (m) (adsorbenten – adsorbenter – adsorbentene) (fysikk; kjemi) adsorbert substans; adsorbat adsorbere v (adsorberer – adsorberte – adsorbert) ((fysikk); kjemi) suge el. trekke til seg; oppsuge adsorpsjon s (m) (adsorpsjonen – adsorpsjoner –
20 Den store norske bokmålsordboka
adsorpsjonene) (kjemi; (fysikk); biologi) især om porøse stoffer; oppsuging av væske el. gass adsplitte v (adsplitter – adsplittet/adsplitta – adsplittet/ adsplitta) el. atsplitte (atsplitter – atsplittet/atsplitta – atsplittet/atsplitta) (sjelden) drive fra hverandre; splitte adsplittelse s (m) (adsplittelsen – adsplittelser – adsplittelsene) el. atsplittelse (atsplittelsen – atsplittelser – atsplittelsene) (sjelden) det å drive fra hverandre; adskillelse adsprede v (adspreder – adspredte/adspredde – adspredt/adspredd) el. adspre (adsprer – adspredde/ adspredte – adspredd/adspredt) el. atsprede (atspreder – atspredte/atspredde – atspredt/atspredd) el. atspre (atsprer – atspredde/atspredte – atspredd/atspredt) 1 forlyste; underholde; more 2 avlede; distrahere 3 (refleksivt) ~ seg more seg adspredelse s (m) (adspredelsen – adspredelser – adspredelsene) el. atspredelse (atspredelsen – atspredelser – atspredelsene) 1 noe som får en til å tenke på noe annet el. som distraherer; det å glemme bekymringer middel til ~ 2 forlystelse; underholdning (lett gammeldags) -r adspredelsesmiddel s (n) (adspredelsesmiddelet/ adspredelsesmidlet – adspredelsesmiddel/adspredelsesmidler – adspredelsesmidla/adspredelsesmidlene) el. atspredelsesmiddel (atspredelsesmiddelet/atspredelsesmidlet – atspredelsesmiddel/atspredelsesmidler – atspredelsesmidla/atspredelsesmidlene) (sjelden) noe som kan bidra til forlystelse el. adspredelse adspredt adj (adspredt – adspredte) el. atspredt (atspredt – atspredte) distré; åndsfraværende en ~ mine adspredthet s (m/f) (adspredtheten/adspredtheta – adspredtheter – adspredthetene) el. atspredthet (atspredtheten/atspredtheta – atspredtheter – atspredthetene) distraksjon; tankeflukt; åndsfraværelse adstadig adj (adstadig – adstadige) sedat; rolig; satt; sindig gå med -e skritt adstadighet s (m/f) (adstadigheten/adstadigheta) rolighet; sindighet adstriksjon s (m) (adstriksjonen) (faglig) sammentrekning adstringens s (m) (adstringensen – adstringenser/adstringentia – adstringensene/adstringentiaene) 1 (faglig) sammentrekning; sammensnøring 2 (medisin; farmasi) sammentrekkende, blodstillende legemiddel adstringere v (adstringerer – adstringerte – adstringert) (medisin; farmasi; om legemiddel) trekke el. snøre sammen adstringerende adj (adstringerende – adstringerende) (medisin; farmasi; om legemiddel) som trekker el. snører seg sammen ~ middel adstringering s (m/f) (adstringeringen/adstringeringa) (medisin; farmasi; om legemiddel) det å adstringere a due (fra italiensk; musikk) for to ~ corde på to strenger ~ voci for to stemmer
adventspreken
adular s (m) (adularen) (mineralogi) slags kalifeltspat,
varitet av ortoklas adult adj (adult – adulte) (biologi) ferdig utviklet; voksen; kjønnsmoden -e stamceller (jf. embryonal) adulter s (m) (adulteren – adultere – adulterne) (sjelden) ekteskapsbryter adulterasjon s (m) (adulterasjonen) især av mynt; forfalskning adulterere v (adultererer – adultererte – adulterert) 1 (sjelden) begå ekteskapsbrudd 2 forfalske adulterium s (n) (adulteriet – adulterier – adulteria/ adulteriene) (sjelden) ekteskapsbrudd adumbrere v (adumbrerer – adumbrerte – adumbrert) (faglig) kaste skygge på; skygge; skissere ad undas adv (fra latin; i uttrykket) gå ~ gå i vasken; gå til grunne; gå pokker i vold; ikke bli noe av; ikke bli til noe; gå nedenom el. til helvete A-dur s (m) (A-duren – A-durer – A-durene) (musikk) toneart som har a som grunntone og # for f, c, g og d adusere v (aduserer – aduserte – adusert) 1 (metallurgi; sveising) utgløde 2 (kunst; i malerkunst) la fargene flyte over i hverandre adusergods s (n) (adusergodset) (metallurgi; sveising) adusert støpegods adusering s (m/f) (aduseringen/aduseringa – aduseringer – aduseringene) (metalurgi; sveising) utgløding aduseringsprosess s (m) (aduseringsprosessen – aduseringsprosesser – aduseringsprosessene) (metallurgi; sveising) aduserjern s (n) (aduserjernet – aduserjern – aduserjernene/aduserjerna) (metallurgi) jern som er blitt adusert aduseringsråjern s (n) (aduseringsråjernet – aduseringsråjern – aduseringsråjernene/aduseringsråjerna) (metallurgi) ad usum adv (fra latin) til bruk; til nytte; (farmasi) på resept ~ proprium til eget bruk adv. fork. for adverb advare v (advarer – advarte – advart) 1 varsle om uheldige følger; varsku ~ mot noe; ~ om; ~ noen mot å gjøre noe; ~ om; ~ henne om at det kan være farlig å gå på skitur i dårlig vær 2 (sport) om idrettsutøver el. spiller; få advarsel I advarende adj (advarende – advarende) formanende; som advarer et ~ eksempel; la dette være et ~ eksempel for deg; noen ~ ord II advarende adv snakke ~ advarsel s (m) (advarselen – advarsler – advarslene) 1 råd om forsiktighet; faresignal; varsel tjene til skrekk og ~ 2 beskjed om at handling kan få uheldige følger; formaning; varsel skriftlig ~; alle i vedlikeholdsstaben har tidligere fått skriftlige advarsler pga. utilfredsstillende ar-
beid; gi bilistene advarsler; la noen slippe med en ~; rette en ~ til noen gi noen en advarsel ta ~ av; han tok ~ av det som skjedde; la dette være en ~ for deg; ikke ville ikke høre på advarsler advarselsfarge s (m) (advarselsfargen – advarselsfarger – advarselsfargene) (zoologi) farge hos dyr som varsler andre dyr om at det er lite egnet til føde; varselfarge advarselsrop s (n) (advarselsropet – advarselsrop – advarselsropene/advarselsropa) rop for å varsle om fare adveksjon s (m) (adveksjonen) (fysikk; meteorologi) horisontal lufttilførsel adveksjonståke s (m/f) (adveksjonståken/adveksjonståka – adveksjonståker – adveksjonståkene) (meteorologi) tåke som dannes når fuktig og varm luft driver inn over en kald overflate advent s (m) (adventen) (fra latin; religion) de siste fire ukene før jul; Kristi komme; adventstid; førjulstid første søndag i ~ Adventfjorden (geografi) fjord på Svalbard adventisme s (m) (adventismen) (religion) flere ulike kirkesamfunn som har det til felles at de forkynner Kristi snarlige gjenkomst adventist s (m) (adventisten – adventister – adventistene) (religion) tilhenger av en kristen sekt som tror på Kristi snarlige gjenkomst adventistisk adj (adventistisk – adventistiske) (religion) som gjelder adventismen adventiv adj (adventivt – adventive) (botanikk) om knopper, skudd og røtter; som bryter frem på steder hvor de vanligvis ikke forekommer adventivknopp s (m) (adventivknoppen – adventivknopper – adventivknoppene) el. adventivknupp (adventivknuppen – adventivknupper – adventivknuppene) (botanikk) knopp som utvikles på et utvokst organ, fra stamme, rot el. stengel adventivrot s (m/f) (adventivroten/adventivrota – adventivrøtter – adventivrøttene) (botanikk) rot som dannes ut fra en adventivknopp på en stamme el. stengel adventivskudd s (n) (adventivskuddet – adventivskudd – adventivskuddene/adventivskudda) el. adventivskott (adventivskottet – adventivskott – adventivskottene/adventivskotta) (botanikk) skudd som er dannet fra en adventivknopp adventsfarge s (m) (adventsfargen – adventsfarger – adventsfargene) (religion) -n er fiolett adventskalender s (m) (adventskalenderen – adventskalendere/adventskalendre/adventskalendrer – adventskalenderne/adventskalendrene) (religion) især for barn; kalender for desember måned, der alle dagene er nummerert med tall på små luker som kan åpnes, og i disse ligger små leker el. sjokalade adventslys s (n) (adventslyset – adventslys – adventslysene/adventslysa) (religion) (stearin)lys som tennes hver søndag i advent tenne det første -et adventspreken s (m) (adventsprekenen – adventsprekener – adventsprekenene) (religion) preken som holdes i adventstiden
Bokstaven A 21
adventsstake
adventsstake s (m) (adventsstaken – adventsstaker – adventsstakene) (religion) lysestake som har plass til fire lys, ett for hver av de fire søndagene i adventstiden adventssøndag s (m) (adventssøndagen – adventssøndager – adventssøndagene) (religion) søndag i advent adventstid s (m/f) (adventstiden/adventstida – adventstider – adventstidene) (religion) tiden fra første søndag i advent til julaften; advent; førjulstid adverb s (n) (adverbet – adverb/adverber – adverba/ adverbene) (grammatikk) ordklasse for ord som sier noe om grad, måte, tid el. sted; biord; (jf. adjektiv) adverbfrase s (m) (adverbfrasen – adverbfraser – adverbfrasene) (grammatikk) fraser med adverb som kjerne I adverbial s (n) (adverbialet – adverbial/adverbialer – adverbiala/adverbialene) (grammatikk) adverbialt setningsledd II adverbial adj (adverbialt – adverbiale) (grammatikk) som fungerer som et adverb ~ funksjon; et ~ setningsledd adverbialsetning s (m/f) (adverbialsetningen/adverbialsetninga – adverbialsetninger – adverbialsetningene) (grammatikk) adverbiell adj (adverbielt – adverbielle) (grammatikk) som gjelder adverbialer adverbielt adv (grammatikk) adverbium s (n) (adverbiet – adverbier – adverbiene/ adverbia) (grammatikk) adverb advers se avers adversativ adj (adversativt – adversative) (språkvitenskap) om ord som uttrykker en motsetning; motsettende men er en ~ konjunksjon adversativitet s (m) (adversativiteten) (språkvitenskap) motsetning advis s (m) (advisen – advis – advisene) (handel) til mottaker av postsending, varesending etc.; melding; varsel forsendelses~; inkasso~; ifølge ~ som advisert; (se skipningsadvis) advisbank s (m) (advisbanken – advisbanker – advisbankene) (bank) advisbrev s (n) (advisbrevet – advisbrev/advisbrever – advisbreva/advisbrevene) (handel; historisk) brev el. melding som inneholder varsel til mottaker om varesending, postsending etc. advisere v (adviserer – adviserte – advisert) (handel) sende advis; sende melding til mottaker om varesending, postsending etc.; advare; meddele; varsle ~ en veksel; ~ noen om advisering s (m/f) (adviseringen/adviseringa – adviseringer – adviseringene) (handel) det å advisere; det å sende melding til mottaker om varesending, postsending etc.; advarsel; meddelelse; varsling ~ på veksel advisklausul s (m) (advisklausulen – advisklausuler – advisklausulene) (handel) adviskort s (n) (adviskortet – adviskort – adviskortene/adviskorta) (handel) kort som opplyser om varesending
22 Den store norske bokmålsordboka
advokat s (m) (advokaten – advokater – advokatene)
1 (jus) person med juridisk utdannelse, og som yter juridisk rettshjelp skilsmisse~; saksøkerens (, saksøktes) ~; rådføre seg med en ~; min ~; bli ~; engasjere en ~; gå til en ~ engasjere en advokat to -er er blitt oppnevnt som forsvarere (dagligtale) vi har satt ~ på ham, så nå håper vi han betaler; være ~ arbeide som advokat 2 (overført) forkjemper; (ivrig) talsmann; forsvarer; talsmann djevelens ~ 1 person som forsvarer en dårlig sak 2 person som peker på de uheldige sidene ved en sak; (se forsvarsadvokat; generaladvokat; krigsadvokat) advokatbevilling s (m) (advokatbevillingen – advokatbevillinger – advokatbevillingene) (jus) autorisasjon som advokat miste -en bli fratatt retten til å arbeide som advokat advokatbistand s (m) (advokatbistanden) (jus) advokathjelp; juridisk bistand få ~; de saksøkte har allerede brukt mange penger på ~; han har brukt mange penger på ~ advokaterklæring s (m/f) (advokaterklæringen/advokaterklæringa – advokaterklæringer – advokaterklæringene) (jus) advokatfirma s (n) (advokatfirmaet – advokatfirma/ advokatfirmaer – advokatfirmaene) (jus) advokatforening s (m/f) (advokatforeningen/advokatforeninga – advokatforeninger – advokatforeningene) (jus) i bestemt form Den norske advokatforening advokatfullmektig s (m) (advokatfullmektigen – advokatfullmektiger – advokatfullmektigene) (jus) advokatgebyr s (n) (advokatgebyret – advokatgebyr/ advokatgebyrer – advokatgebyrene/advokatgebyra) (jus) avokathonorar advokathonorar s (n) (advokathonoraret – advokathonorar/advokathonorarer – advokathonorara/advokathonorarene) (jus) advokatgebyr advokatkappe s (m/f) (advokatkappen/advokatkappa – advokatkapper – advokatkappene) (jus; klesplagg) advokatknep s (n) (advokatknepet – advokatknep – advokatknepa/advokatknepene) (jus) advokatkontor s (n) (advokatkontoret – advokatkontor/advokatkontorer – advokatkontora/advokatkontorene) (jus) praktikant på ~ advokatmat s (m) (dagligtale; spøkefullt) 1 arbeid for advokater; advokatarbeid 2 sak som advokater kan sko seg på el. berike seg på advokatorisk adj (advokatorisk – advokatoriske) 1 (jus) som kjenntegner en advokat; advokatmessig 2 (overført) spissfindig; ensidig en ~ beskrivelse av hendelsesforløpet advokatpraksis s (m) (advokatpraksisen – advokatpraksiser – advokatpraksisene) (jus) praksis som advokat; utøvelse av advokatgjerningen; advokatvirksomhet ha ~ advokatprøve s (m/f) (advokatprøven/advokatprøva – advokatprøver – advokatprøvene) (jus) advokatstand s (m) (advokatstanden) (jus) i bestemt form -en advokattittel s (m) (advokattittelen – advokattitler –
aeronautikk
advokattitlene) (jus) advokatur s (m) (advokaturen – advokaturer – advokaturene) (jus) prøve som advokat må avlegge for å få lov til å føre saker for Høyesterett advokatvirksomhet s (m/f) (advokatvirksomheten – advokatvirksomheter – advokatvirksomhetene) (jus) advokere v (advokerer – advokerte – advokert) (sjelden) gjøre seg til talsmann for; argumentere for; forfekte; advokere ~ for en sak adyg s (m) (adygen – adyger – adygene) person fra Adygia Adygia (geografi) republikk i Russland adygisk adj (adygisk – adygiske) som gjelder Adygia el. adygere adynami s (m) (adynamien) (medisin) svekkelse; kraftløshet adynamisk adj (adynamisk – adynamiske) (medisin) som gjelder adynami adyton s (n) (adytonet) (religion) templets aller helligste; indre rom i tempel, i Det gamle testamente stedet der Israels Gud åpenbarer seg aedicula s (m) (aediculaen) (arkitektur; kunst; i romersk kunst) lite oppbygg for statue i tempel a-endelse s (m) (a-endelsen – a-endelser – a-endelsene) el. a-ending (m/f) (a-endingen/a-endinga – a-endinger – a-endingene) (språkvitenskap) bøyningsendelse som består av a, f.eks. i sola aero- (fra gresk; prefiks) luft-, f.eks. i aerogram aerob adj (aerobt – aerobe) 1 (biologi; om mikroorganismer) som trenger oksygen for å leve og vokse -e bakterier 2 (fysiologi; om prosess) oksygenkrevende -t stoffskifte; ~ trening (jf. anaerob) aerobat s (aerobaten – aerobater – aerobatene) (m) linedanser; luftvandrer aerobatikk s (m) (aerobatikken) (luftfart) kunstflygning aerobatisk adj (aerobatisk – aerobatiske) (luftfart) som gjelder kunstflygning aerobic s (m) (aerobicen – aerobicer – aerobicene) (sport; gym) mosjonsgymnastikk aerobiologi s (m) (aerobiologien) (biologi) læren om dyre- og plantelivet i luften aerobiologisk adj (aerobiologisk – aerobiologiske) (biologi) som gjelder aerobiologi aerobiont s (m) (aerobionten – aerobionter – aerobiontene) (biologi) aerob organisme aerodrom s (m) (aerodromen – aerodromer – aerodromene) (luftfart; sjelden) flyplass aerodyn s (n) (aerodynet – aerodyn/aerodyner – aerodyna/aerodynene) (luftfart) luftfartøy som er tyngre enn luft aerodynamikk s (m) (aerodynamikken – aerodynamikker – aerodynamikkene) (fysikk) læren om bevegelse i luft og gasser og gjenstanders bevegelse i disse
aerodynamisk adj (aerodynamisk – aerodynamiske) (fysikk) som gjelder aerodynamikk -e former aerofag s (m) (aerofagen – aerofager – aerofagene) luftsluker aerofagi s (m) (aerofagien) (medisin) forekommer som oftest hos barn; (abnorm) luftsluking; (jf. flatulens) aerofobi s (m) (aerofobien) (psykologi) angst for å fly; luftangst aerofobisk adj (aerofobisk – aerofobiske) (psykologi) som gjelder aerofobi aerofon s (m) (aerofonen – aerofoner – aerofonene) 1 (musikk) akustisk signalinstrument; (blåse)instrument der lyden frembringes ved en luftstrøm 2 (historisk) megafonlignende apparat aerogam adj (aerogamt – aerogame) (biologi; botanikk; om plante) som befruktes (pollinerees) i luft aerogel s (m) (aerogelen) (teknikk) varmeisolerende, svært lett materiale, som hovedsakelig består av luft aerograf s (m) (aerografen – aerografer – aerografene) (kunst) airbrush; (se aerografi) aerografi s (m) (aerografien) 1 (kunst) teknikk der man bruker en aerograf 2 (fysikk) luftbeskrivelse aerografisk adj (aerografisk – aerografiske) (fysikk) som gjelder aerografi aerogram s (n) (aerogrammet – aerogram/aerogrammer – aerogramma/aerogrammene) (post; historisk) luftpostbrev aerokarp adj (aerokarpt – aerokarpe) (biologi; botanikk; om frukt) som modnes i luften aeroklubb s (m) (aeroklubben – aeroklubber – aeroklubbene) (luftfart) flyklubb aerolitt s (m) (aerolitten – aerolitter – aerolittene) (astronomi) meteorstein aerologi s (m) (aerologien) (meteorologi) læren om luften aerologisk adj (aerologisk – aerologiske) (meteorologi) som gjelder aerologi aeromekanikk s (m) (aeromekanikken) (teknikk) aerodynamikk aeromekanisk adj (aeromekanisk – aeromekaniske) (teknikk) som gjelder aeromekanikk aerometer s (n) (aerometret/aerometeret – aerometer – aerometrene/aerometra) (fysikk; teknikk) instrument som måler densitet og vekt av luft el. andre gasser; luftmålingsapparat aerometri s (m) (aerometrien) (fysikk) læren om måling av luft; måling av luft el. gasser med et aerometer aerometrisk adj (aerometrisk – aerometriske) (fysikk) som gjelder aerometri aeromobil adj (aeromobilt – aeromobile) (luftfart) som gjelder lufttrafikk aeronaut s (m) (aeronauten – aeronauter – aeronautene) (luftfart; gammeldags) flyger aeronautikk s (m) (aeronautikken) (luftfart; teknikk) flyteknikk
Bokstaven A 23
aeronautisk
aeronautisk adj (aeronautisk – aeronautiske) (luftfart; teknikk) som gjelder aeronautikk aeronomi s (m) (aeronomien) (astronomi; meteorologi) vitenskapen om de øvre lagene i atmosfæren aeroplan s (n) (aeroplanet – aeroplan/aeroplaner – aeroplana/aeroplanene) (luftfart; gammeldags) fly aerosol s (m) (aerosolen – aerosoler – aerosolene) (kjemi) forstøvet stoff i gass el. gassbeholder aerosolboks s (m) (aerosolboksen – aerosolbokser – aerosolboksene) aerosolemballasje s (m) (aerosolemballasjen – aerosolemballasjer – aerosolemballasjene) aerosolpakning aerosolflaske s (m/f) (aerosolflasken/aerosolflaska – aerosolflasker – aerosolflaskene) sprayboks; (se sprayboks) aerostat s (m) (aerostaten – aerostater – aerostatene) (luftfart) fartøy som holder seg svevende ved egen oppdrift, f.eks. luftskip el. luftballong aerostatikk s (m) (aerostatikken) (luftfart; meteorologi) vitenskapen om likevekt mellom forskjellige gasser som befinner seg i ro aerostatisk adj (aerostatisk – aerostatiske) (luftfart; meteorologi) som gjelder aerostatikk aerotaksis s (m) (aerotaksisen) (biologi) hos mikroorganismer; det at bevegelsene deres påvirkes av oksygenmetningen aeroteknikk s (m) (aeroteknikken) (luftfart; teknikk) luftfartsteknikk aeroteknisk adj (aeroteknisk – aerotekniske) (luftfart; teknikk) som gjelder aeroteknikk aeroterapi s (m) (aeroterapien) (medisin) behandling med luft aerotriangulering s (m/f) (aerotrianguleringen/aerotrianguleringa – aerotrianguleringer – aerotrianguleringene) (foto) fotogrammetrisk passpunktbestemmelse I aeta s ; dvergfolk på Filippinene II aeta s (m) (aetaen – aetaer – aetaene) person som tilhører aeta a.f. (fra latin) fork. for anni futuri; neste år afar s (m) (afaren – afarer – afarene) person som tilhører en folkegruppe på Afrikas Horn afasi s (m) (afasien) (medisin) delvis el. helt bortfall av evnen til å forstå og bruke språket afatiker s (m) (afatikeren – afatikere – afatikerne) (medisin) person som har afasi afatisk adj (afatisk – afatiske) (medisin) 1 som lider av afasi 2 som skyldes afasi afebril adj (afebrilt – afebrile) (medisin) feberfri afel s (n) (afelet) (astronomi) solfjerne; (jf. perihelium) aferese s (m) (aferesen) (medisin) fjerning av en el. flere bestanddeler fra blod affabel adj (affabelt – affable) (formelt; sjelden) forekommende; vennlig affabile adv (musikk) behagelig; tiltalende affeksjon s (m) (affeksjonen – affeksjoner – affeksjo-
24 Den store norske bokmålsordboka
nene) 1 kjærlighet; godhet; hengivenhet føle ~ for noen 2 (medisin) sykelig tilstand el. forandring i et organ 3 (psykologi; i sammensetninger) følelsesmessig tilknytning; bonding; (se affeksjonsverdi) affeksjonsverdi s (m) (affeksjonsverdien – affeksjonsverdier – affeksjonsverdiene) følelsesmessig verdi ha en ~; den gamle kisten fra oldefaren min har en ~ for meg, jeg vil derfor ikke kvitte meg med den affekt s (m) (affekten – affekter – affektene) (psykologi) sterk, brå sinnsbevegelse; emosjon bringe i ~ hisse opp; opphisse gjøre noe i ~; handle i ~; komme i ~ hisse seg opp være i ~ være opphisset el. sint affektant s (m) (affektanten – affektanter – affektantene) (litterært) 1 affektert person 2 (sjelden) uromaker affektasjon s (m) (affektasjonen – affektasoner – affektasjonene) tilgjorthet; skaperi; (se affekterthet) affektbryter s (m) (affektbryteren – affektbrytere – affektbryterne) (elektrisitet) affektepilepsi s (m) (affektepilepsien) (medisin) affektere v (affekterer – affekterte – affektert) 1 late som; simulere; gi seg mine av; hykle ~ å være forelsket; ~ sykdom 2 (sjelden) berøre; ramme; affisere affektert adj (affektert – affekterte) kunstig; tilgjort; unaturlig; påtatt et ~ språk; snakke på en ~ måte affekterthet s (m/f) (affektertheten/affektertheta) det å være affektert; kunstighet; tilgjorthet; unaturlighet affekthandling s (m/f) (affekthandlingen/affekthandlinga – affekthandlinger – affekthandlingene) handling som foretas i affekt; (jf. impulshandling) drapet var en ~ affektiv adj (affektivt – affektive) 1 følelsesmessig; følelsesladet; emosjonell 2 (psykologi) som har med affekt å gjøre en ~ lidelse affektivitet s (m) (affektiviteten) (psykologi) påvirkelighet for følelser affektkrampe s (m) (affektkramper) (medisin) i flertall -r ikke-epileptiske kramper som forekommer hos 3-4% av alle småbarn affektlabil adj (affektlabilt – affektlabile) (psykologi) tendens til å reagere med følelsesutbrudd; emosjonell; ustabil affektladet adj (affektladet – affektladede/affektladete) el. affektlada (affektlada – affektlada) el. affektladd (affektladd – affektladde) følelsebetont; følelsesladet; følelsespreget; affektfylt en ~ stemning (atmosfære) afferent adj (afferent – afferente) (anatomi) innadførende ~ nerve nerve som leder impulser inn til hjernen og ryggmargen affettuoso adv (musikk) lidenskapelig affiche s (m) (affichen – afficher – affichene) (historisk) oppslag; plakat affidavit s (n) (affidavitet – affidavit/affidaviter – af-
afrikanerinne
fidavita/affidavitene) (jus) om amerikanske el. britiske forhold; beediget forsikring; erklæring bekreftet ved ed affiks s (n) (affikset – affikser/affiks – affiksene/affiksa) (grammatikk) fellesbetegnelse på infiks, prefiks og suffiiks affiliasjon s (m) (affiliasjonen – affiliasjoner – affiliasjonene) 1 (jus; gammeldags) adopsjon 2 (formelt) det å bli opptatt som medlem av en orden affiliere v (affilierer – affilierte – affiliert) 1 (jus; gammeldags) adoptere 2 (handel; om selskaper etc.) knytte til (hverandre); tilknytte affiliert adj (affiliert – affilierte) 1 (handel; om selskaper etc.) som knyttet til hverandre 2 (universitet) som ikke har et ansettelsesforhold til lærestedet; tilknyttet ~ professor affin adj (affint – affine) (matematikk; om funksjon) som kan skrives som f = Ax + b affinere v (affinerer – affinerte – affinert) (kjemi; metallurgi) ved syrebehandling; fjerne sølv fra gull; forfine; (jf. raffinere) affinitet s (m) (affiniteten – affiniteter – affinitetene) 1 (kjemi; gammeldags) kjemiske stoffers evne el. tilbøyelighet til å forbinde seg med hverandre 2 (overført) (gjensidig) tiltrekning; åndelig slektskap ha ~ til noen være på bølgelengde med noen; være på nett affinitetslov s (m) (affinitetsloven – affinitetslover – affinitetslovene) (fysikk) affirmasjon s (m) (affirmasjonen – affirmasjoner – affirmasjonene) 1 (formelt; faglig) bekreftelse: stadfestelse få ~ 2 (filosofi) bekreftende utsagn 3 (psykologi) frase som gjentas med jevne mellomrom for å skape en positiv forandring i livet affirmativ adj (affirmativt – affirmative) (formelt; faglig) bekreftende; positiv affirmere v (affirmerer – affirmerte – affirmert) (formelt; faglig) bekrefte; stadfeste affiserbar adj (affiserbart – affiserbare) (faglig; psykologi) som lett lar seg påvirke; påvirkelig affisere v (affiserer – affiserte – affisert) gjøre inntrykk på; berøre; påvirke ikke la seg ~ av noe; jeg lar meg ikke ~ av det jeg tar meg ikke nær av det; jeg bryr meg ikke (noe) om det han lar seg ikke ~ av noe; uten å la seg ~ (av det) affliksjon s (m) (affliksjonen – affliksjoner – affliksjonene) (psykologi) anfektelse; bedrøvelse; nedtrykthet affliktiv adj (affliktivt – affliktive) 1 (psykologi) som påfører (smerte el. lidelse) 2 (jus) -e straffer straffer som har til hensikt å påføre fysisk lidelse affrikat s (m) (affrikaten – affrikater – affrikatene) (språkvitenskap) språklyd som er sammensatt av en frikativ og en plosiv uttalt på samme sted, f.eks. «ps» i «psyke» affrikere v (affikerer – affrikert – affrikert) (språkvitenskap) uttale som affrikat
affutasje s (m) (affutasjen – affutasjer – affutasjene) (militærvesen; teknikk) understell på tungt skyts affutere v (affuterer – affuterte – affutert) (militærvesen; teknikk; historisk) om kanon; bringe i stilling på understellet affære s (m) (affæren – affærer – affærene) 1 sak; anliggende; gjøremål forretnings~; en kjedelig ~; en ubehagelig ~ 2 (kortvarig) kjærlighetsforhold; kjærlighetsaffære; kjærlighetshistorie de hadde en kortvarig ~ de hadde et kortvarig forhold; de var litt sammen 3 (dagligtale) innretning; gjenstand; tingest; greie en datamaskin er en innviklet ~ 4 (handel; gammeldags el. litterært) forretningsanliggende; forretning (i uttrykket) ta ~ handle; foreta seg noe; gå til handling; gripe inn politiet tok ~ med én gang afghaner s (m) (afghaneren – afghanere – afghanerne) person som bor i el. kommer fra Afghanistan afghani s (m) (afghanien – afghani – afghaniene) (finans) myntenhet i Afghanistan afghanisere v (afghaniserer – afghaniserte – afghanisert) gjøre (mer) afghansk; gjøre lik Afghanistan Afghanistan (geografi) land i Asia afghansk adj (afghansk – afghanske) som gjelder Afghanistan og afghanere aflatoksin s (n) (aflatoksinet – aflatoksin/aflatoksiner – aflatoksina/aflatoksinene) (biokjemi) betegnelse for gifstoffer som er dannet av muggsopper afoni s (m) (afonien) (medisin) stemmesvikt; heshet afonisk adj (afonisk – afoniske) (medisin; om stemme) klangløs afori s (m) (aforien) (medisin) sterilitet aforisme s (m) (aforismen – aforismer – aforismene) (litteratur) kort og presist uttrykk for en tanke; fyndord; visdomsord aforistiker s (m) (aforistikeren – aforistikere – aforistikerne) (litteratur) person som lager aforismer aforistisk adj (aforistisk – aforistiske) (litteratur; om uttrykk) knapp og fyndig a-form s (m/f) (a-formen/a-forma – a-former – a-formene) (språkvitenskap) bøyningsform som ender på a, f.eks. i boka AFP s fork. for avtalefestet pensjon afr. fork. for afrikansk afridi s (m) (afridien – afridier – afridiene) person som tilhører en afghansk stemme i Pakistan Afrika (geografi) verdensdel afrikaans s (fra nederlandsk; språkvitenskap) ett av flere offisielle språk i Sør-Afrika; boerspråket afrikander s (m) (afrikanderen – afrikandere – afrikanderne) hvit sørafrikaner med afrikaans som morsmål afrikaner s (m) (afrikaneren – afrikanere – afrikanerne) 1 person som bor i el. kommer fra Afrika 2 hvit sørafrikaner hvis morsmål er afrikaans afrikanerinne s (m/f) (afikanerinnen/afrikanerinna –
Bokstaven A 25
afrikanisere
afrikanerinner – afrikanerinnene) (gammeldags) kvinne fra Afrika afrikanisere v (afrikaniserer – afrikaniserte – afrikanisert) gjøre (mer) afrikansk afrikanist s (m) (afrikanisten – afrikanister – afrikanistene) Afrika-forsker afrikanistikk s (m) (afrikanistikken) vitenskapen om afrikanernes kultur afrikansk adj (afrikansk – afrikanske) som gjelder Afrika og afrikanere I afrikareisende s (m) person som reiser til Afrika II afrikareisende adj (afrikareisende – afrikareisende) som reiser til Afrika Afrikas Horn (geografi) landområde mellom Adenbukta og Indiahavet afro- (prefiks; i ord som f.eks.) afroamerikaner afroamerikaner s (m) (afroamerikaneren – afroamerikanere – afroamerikanerne) amerikaner av afrikansk opprinnelse I afroamerikansk s (n) (afroamerikansken) (språkvitenskap) variant av engelsk II afroamerikansk adj (afroamerikansk – afroamerikanske) I afroasiatisk s (n) (afroasiatisken) (språkvitenskap) afroasiatisk språk II afroasiatisk adj (afroasiatisk – afroasiatiske) som gjelder både Afrika og Asia ~ språk afrodiatisk adj (afrodiatisk – afrodiatiske) som stimulerer kjønnsdriften; afrodisiatisk afrodiserende adj (afrodiserende – afrodiserende) (medisin; farmasi; om middel) som skal øke kjønnsdriften afrodisi s (m) (afrodisien) (medisin; psykologi) unaturlig sterk kjønnsdrift; nymfomani afrodisiakum s (n) (afrodisiakumet – afrodisiaka – afrodisiakaene) (medisin; farmasi) middel som man mener øker kjønnsdriften og den seksuelle prestasjonen afrodisiatisk adj (afrodisiatisk – afrodisiatiske) som er opptatt av å stimulere kjønnsdriften afrodisittisk adj (afrodisittisk – afrodisittiske) som har el. vitner om afrodisi Afrodite (mytologi) gresk gudinne for kjærlighet og skjønnhet afroditisme s (m) (afroditismen) (medisin) misdannelse av kjønnsorganer afroditt s (m) (afroditten – afroditter – afrodittene) (medisin) person med misdannede kjønnsorganer afrofrisyre s (m) (afrofrisyren – afrofrisyrer – afrofrisyrene) frisyre med kort, krusete hår; afrohår; rastahår aften s (m) (aftenen – aftener – aftenene) 1 den siste delen av dagen; kveld god ~! god kveld! (i genitiv) i aftes i går kveld 2 (religion; som etterledd om dag el. kveld før kirkefest el. (kirkelig) fridag) sankthans~; jul~ 3 (musikk; film; teater) kveld med oppsatt program av
26 Den store norske bokmålsordboka
kunstnerisk el. musikalsk karakter litterær (, musikalsk) ~; en Shakespeare- ~; film~ (litterært; i forbindelsen) livets ~ den siste delen av livet; (se for øvrig aftens; kveld) aften- se også kvelds- og sammensetningens hovedledd aftenandakt s (m/f) (aftenandakten/aftenandakta – aftenandakter – aftenandaktene) (religion) aftenantrekk s (n) (aftenantrekket – aftenantrekk – aftenantrekkene/aftenantrekka) (klesplagg) selskapsantrekk; (se også antrekk) aftenavis s (m/f) (aftenavisen/aftenavisa – aftenaviser – aftenavisene) aftennummer; kveldsavis aftenbille s (m) (aftenbillen – aftenbiller – aftenbillene) (zoologi; insekt) aftenblad s (n) (aftenbladet – aftenblad/aftenblader – aftenblada/aftenbladene) aftenblåst s (m) (aftenblåsten) (meteorologi) svak aftenvind; aftenbris aftenbruk s (m/n) (aftenbruken/aftenbruket) selskapsbruk klær til ~ aftenbønn s (m/f) (aftenbønnen/aftenbønna – aftenbønner – aftenbønnene) (religion) bønn som man ber før man legger seg til å sove be ~ aftendemring s (m/f) (aftendemringen/aftendemringa – aftendemringer – aftendemringene) aftenskumring; kvelding; skumring; (jf. aftenrøde) aftendugg s (m) (aftenduggen) el. aftendogg (m/f) (aftendoggen/aftendogga) (litterært) kveldsdugg aftenfalk s (m) (aftenfalken – aftenfalker – aftenfalkene) (zoologi; fugl) fugl i falkefamilien; Falco vespertinus aftengudstjeneste s (m) (religion) (aftengudstjenesten – aftengudstjenester – aftengudstjenestene) 1 (religion; skole) i skole, hjem el. kirke; kveldsgudstjeneste 2 (katolisisme) kompletorium aftenhimmel s (m) (aftenhimmelen – aftenhimler – aftenhimlene) (litterørt) himmelen slik den ser ut om kvelden; kveldshimmel en vakker, svakt rødlig ~ (se solnedgang) aftenkjole s (m) (aftenkjolen – aftenkjoler – aftenkjolene) (klesplagg) kjole til aftenbruk; selskapskjole; (se også aftenantrekk) aftenklokke s (m/f) (aftenklokken/aftenklokka – aftenklokker – aftenklokkene) 1 klokke som ringer om kvelden 2 (katolisisme) klokke som ringer til aftenbønn aftenkurs s (n) (aftenkurset – aftenkurs/aftenkurser – aftenkursa/aftenkursene) (skole) kveldskurs aftenluft s (m/f) (aftenluften/aftenlufta) (litterært) (sval el. kjølig) luft om kvelden aftenlys s (n) (aftenlyset – aftenlys – aftenlysene/aftenlysa) (litterært) (sol)lys om kvelden; kveldslys aftenmesse s (m/f) (aftenmessen/aftenmessa – aftenmesser – aftenmessene) (religion) messe om aftenen; kveldsgudstjeneste; vesper aftennummer s (n) (aftennummeret – aftennummer/
agape
aftennumre – aftennumrene/aftennumra) av avis; kveldsnummer aftenpost s (m) (aftenposten – aftenposter – aftenpostene) (post) aftenpraktstjerne s (m/f) (aftenpraktstjernen/aftenpraktstjerna – aftenpraktstjerner – aftenpraktstjernene) (botanikk) hvit jonsokblom; plante i smelleslekten i nellikfamilien; Silena latifolia aftenpåfugløye s (n) (aftenpåfugløyet – aftenpåfugløyer/aftenpåfugløyne – aftenpåfugløynene/aftenpåfugløya/aftenpåfugløyene) (zoologi; insekt) kveldpåfugløye; Smerinthus ocellata; (se påfugløye) aftenrøde s (m) (aftenrøden – aftenrøder – aftenrødene) (poetisk) rød farge på himmelen ved solnedgang; (jf. morgenrøde) aftenrødme s (m) (aftenrødmen) (poetisk) aftenrøde aftens s (m) (aftensen) (litterært el. gammeldags; genitiv av aften; mat) aftensmat; kveldsmat; kvelds spise ~; varm ~; til ~ spiste vi øster; invitere noen til ~ (se kveldsmat) aftensang s (m) (aftensangen – aftensanger – aftensangene) (religion) aftengudstjeneste; vesper; (gammeldags; i uttrykket) nei, dra nå langsomt inn i ~! aftensbord s (n) (aftensbordet – aftensbord/aftensborder – aftensborda/aftensbordene) (mat) 1 (møbel; mat) bord som er dekket til kveldsmat; kveldsbord ~ med varme og kalde retter; hotellets rikholdige ~ 2 personer som sitter ved et bord som er dekket til kveldsmat aftensbruk s (m/n) (aftensbruken/aftensbruket) (klesplagg) selskapsbruk klær til ~ aftenselskap s (n) (aftenselskapet – aftenselskap/aftenselskaper – aftenselskapa/aftenselskapene) fest; (aften)tilstelning; selskap aftenside s (m/f) (aftensiden/aftensida – aftensider – aftensidene) (litterært) kveld; kvelding; aftning utpå -n (jf. morgenside) aftenskole s (m) (aftenskolen – aftenskoler – aftenskolene) skole; kveldsskole aftenskumring s (m/f) (aftenskumringen/aftenskumringa – aftenskumringer – aftenskumringene) aftendemring; kvelding; skumring (om kvelden); (jf. aftenrøde) aftensmat s (m) (aftensmaten) (litterært el. gammeldags; mat) kveldsmat; kvelds aftensmål s (n) (aftensmålet – aftensmål – aftensmålene/aftensmåla) (gammeldags; mat) kveldsmåltid aftensmåltid s (n) (aftensmåltidet – aftensmåltid/aftensmåltider – aftensmåltida/aftensmåltidene) (gammeldags; mat) kveldsmåltid aftensol s (m/f) (aftensolen/aftensola – aftensoler – aftensolene) (litterært) kveldssol aftenstell s (n) (aftenstellet – aftenstell – aftenstellene/ aftenstella) (litterært; gammeldags) 1 kveldsvask; kveldsstell 2 huslige gjøremål om kvelden, især i forbindelse med tillaging av kveldsmat
aftenstemning s (m/f) (aftenstemningen/aftenstemnin-
ga – aftenstemninger – aftenstemningene) (litterært) kveldsstemning aftenstid s (m/f) (aftenstiden/aftenstida – aftenstider – aftenstidene) (litterært) kveldstid aftenstillhet s (m/f) (aftenstillheten/aftenstillheta) (litterært) kveldsro aftenstjerne s (m/f) (aftenstjernen/aftenstjerna – aftenstjerner – aftenstjernene) (astronomi; i bestemt form) en planeten Venus; (jf. morgenstjerne) aftenstund s (m/f) (aftenstunden/aftenstunda – aftenstunder – aftenstundene) (litterært) kveldsstund; kveldstid aftensvermer s (m) (aftensvermeren – aftensvermere – aftensvermerne) (zoologi; insekt) se tussmørkesvermer aftentime s (m) (aftentimen – aftentimer – aftentimene) (litterært) kveldstime; (se kveldstime) aftentur s (m) (aftenturen – aftenturer – aftenturene) (litterært) kveldstur aftenunderholdning s (m/f) (aftenunderholdningen/aftenunderholdninga) kveldsunderholdning ~ med dans; musikalsk ~ aftenutgave s (m/f) (aftenutgaven/aftenutgava – aftenutgaver – aftenutgavene) aftenvind s (m) (aftenvinden – aftenvinder – aftenvindene) (meteorologi) vind om kvelden after s (m) (afteren) (medisin) sår el. blemmer i munnhulen; munnsår afterski s (m) (afterskien – afterskier – afterskiene) (fra engelsk) sammenkomst og fest etter en dag i skibakken aftes s i (går) ~ se kveld: i går ~ aftning s (m) (aftningen – aftninger – aftningene) (litterært) aften; kveld; kvelding; aftenside afyllisk adj (afyllisk – afylliske) (botanikk) bladløs Ag s (kjemi) symbol, fork. for argentum; sølv Agadir (geografi) by i Marokko Aga Khan (om utenlandske forhold) tittel på overhodet for de indiske ismailittene agalakti s (m) (agalaktien) (veterinærfag) mangel på melk i jur etter fødsel I agam s (m) (agamen – agamer – agamene) (zoologi) øgle i agamfamilien; (jf. skjeggagam) II agam adj (agamt – agame) (botanikk) uten befruktning; ukjønnet Agamemnom (mytologi; litteratur) gresk sagnskikkelse hos Homer, Hyginus og Pausanias agami s (m) (agamien – agamier – agamiene) (zoologi; fugl) fugl i familien trompetfugler; gråvingetrompetfugl; Psophia crepitans Agaria (geografi) hovedstaden på Guam, den største øya i Mikronesia i Stillehavet agape s (m) (agapen – agaper – agapene) 1 (religion) nestekjærlighet 2 (religion; historisk) kjærlighetsmåltid hos den første
Bokstaven A 27
agar
kristne menigheten agar s (m) (agaren) el. agar-agar (agar-agaren) (biologi) geléstoff utvunnet av rødalger, brukes bl.a. i næringsmiddelindustrien agat s (m) (agaten – agater – agatene) (mineralogi; halvedelsten) kryptokrystallinsk variant av kvarts med flere lag i forskjellige farger, brukes også som smykkesten sort ~ (se båndagat) agatglass s (n) (agatglasset – agatglass – agatglassene/ agatglassa) farget glass som etterligner agat agatholdig adj (agatholdig – agatholdige) (mineralogi) som inneholder agat agatring s (m) (agatringen – agatringer – agatringene) ring med agatstein agatsliperi s (n) (agatsliperiet – agatsliperi/agatsliperier – agatsliperia/agatsliperiene) agatslipning s (m/f) (agatslipningen/agatslipninga) el. agatsliping (agatslipingen/agatslipinga) (mineralogi; teknikk) det å slipe agat agatstein s (m) (agatsteinen – agatsteiner – agatsteinene) el. agatsten (agatstenen – agatstener – agatstenene) (mineralogi) smykkestein av agat agave s (m) (agaven – agaver – agavene) (botanikk) 1 slekt i agavefamilien; Agave 2 plante i slekten agave; Agave americana agaveblomst s (m) (agaveblomsten – agaveblomster – agaveblomstene) (botanikk) se agave agavesaft s (m/f) (agavesaften/agavesafta – agavesafter – agavesaftene) 1 (botanikk) saft av agave 2 drikk; agavevin agavetråd s (m) (agavetråden – agavetråder – agavetrådene) (botanikk) agavevin s (m) (agavevinen – agaveviner – agavevinene) agavesaft Agdenes (geografi) kommune i Sør-Trøndelag agdenesing s (m) (agdenesingen – agdenesinger – agdenesingene) person som bor i el. kommer fra Agdenes Agder (geografi) se også Aust-Agder; Vest-Agder Agderfylkene el. Agderfylka (geografi) betegnelse på de to fylkene Aust-Agder og Vest-Agder I age s (m) (agen) 1 respekt blandet med frykt; vørdnad; ærefrykt ha (, kjenne) ~ for; det står ~ av ham 2 disiplin; kustus; lydighet holde noen i ~; holde i ~ holde styr på; holde i sjakk; kontrollere 3 tukt II age v (ager – aget/aga – aget/aga) sjelden 1 holde i age; tvinge til respekt og lydighet; tøyle; kontrollere ~ hesten; ~ sinnet sitt 2 skremme 3 (refleksivt) ~ seg besinne seg; tenke seg om agelig adj (agelig – agelige) (sjelden) fryktelig; imponerende ageløs adj (ageløst – ageløse) el. agelaus (agelaust – agelause) (sjelden) 1 respektløs
28 Den store norske bokmålsordboka
2 umåtelig ageløyse s (m/f) (ageløysen/ageløysa) respektløshet agenda s (m) (agendaen – agendaer – agendaene) (fra latin; også overført) sakliste; dagsorden; program ha mange punkter på -en (i uttrykket) skjult ~ noe man prøver å oppnå el. få til i det skjulte; (se for øvrig dagsorden) agende s (m) (agenden – agender – agendene) (religion) alterbok; ritualbok agenesi s (m) (agenesien) (medisin) manglende utvikling av organ hos foster agenetisk adj (agenetisk – agenetiske) (medisin) som gjelder agenesi agenitalisme s (m) (agenitalismen) (medisin) mangel på kjønnsorganer agens s (m/n) (agensen/agenset – agenser/agens – agensene/agensa) 1 (faglig) noe som opprettholder el. driver en prosess; virkende kraft; pådriver 2 (kjemi) aktivt stoff 3 (språkvitenskap) den el. det som utfører verbalhandlingen i en setning; agensledd; (jf. patiens); (se drivkraft) agensledd s (n) (agensleddet – agensledd – agensleddene/agensledda) (språkvitenskap) agens agent s (m) (agenten – agenter – agentene) 1 person som opptrer el. handler på vegne av noen 2 (handel) salgsrepresentant; selger ~ for; befullmektiget ~; general~ ; ~ for en vare; ~ for Norge; han er ~; jeg har etablert meg som ~; de er -er for dette firmaet 3 person som arbeider for etterretningstjenesten i et land; spion 4 (politikk) utsending; (se befraktningsagent; eneagent; forsikringsagent; påvirkningsagent) agentavtale s (m) (agentavtalen – agentavtaler – agentavtalene) (handel; jus) ~ mellom forfatter og forlag (se I avtale 1) agentfilm s (m) (agentfilmen – agentfilmer – agentfilmene) (film) film som handler om en agent; (jf. agentroman) agentforening s (m/f) (agentforeningen/agentforeninga – agentforeninger – agentforeningene) agentgebyr s (n) (agentgebyret – agentgebyr/agentgebyrer – agentgebyra/agentgebyrene) agenthonorar; agentprovisjon agentprovisjon s (m) (agentprovisjonen – agentprovisjoner – agentprovisjonene) (handel; økonomi) agentroman s (m) (agentromanen – agentromaner – agentromanene) (litteratur) roman som handler om en agent; (jf. agentfilm) agentstilling s (m/f) (agentstillingen/agentstillinga – agentstillinger – agentstillingene) agentur s (n) (agenturet – agentur/agenturer – agentura/agenturene) (jus; handel) 1 en agents virksomhet ~ for; -et for dette firma; opprette et ~; overdra -et til ham; ledende firmaer som eventuelt kunne overta -et vårt; enten tar du (, De) -et alene, eller også må vi se oss om etter en helt annen distributør
aggressivitet
2 en agents forretning; (se eneagentur; generalagentur; hovedagentur; tegningsagentur) agenturavtale s (m) (agenturavtalen – agenturavtaler – agenturavtalene) jus; agentavtale agenturfirma s (n) (agenturfirmaet – agenturfirma/ agenturfirmaer – agenturfirmaene) (handel) firma som driver et agentur agenturforretning s (m/f) (agenturforretningen/agenturforretninga – agenturforretninger – agenturforretningene) (handel) drive ~ agenturprovisjon s (m) (agenturprovisjonen – agenturprovisjoner – agenturprovisjonene) (handel) agentprovisjon agentvirksomhet s (m/f) (agentvirksomheten/agentvirksomheta – agentvirksomheter – agentvirksomhetene) 1 (handel) virksomhet som agent 2 (militærvesen; politikk) især rettet mot fremmede stater; virksomhet som agent, der formålet er innhenting av etteretning agere v (agerer – agerte – agert) 1 (ofte nedsettende) spille (en rolle); bære seg at som; opptre som ~ blind; ~ dum; ~ velgjører; han -r alltid 2 (teater; gammeldags) opptre som skuespiller; spille (sjelden; i uttrykket) ~ med noen spøke med noen ageusi s (m) (ageusien) (medisin) manglende smakssans agg s (n) (agget) 1 avind; motvilje; nag det satt et ~ i ham til faren 2 uro; engstelse 3 (sjelden) raseri; forbitrelse agglomerasjon s (m) (agglomerasjonen – agglomerasjoner – agglomerasjonene) 1 (geologi; metallurgi) det å agglomere(s); agglomerering 2 noe som er sammenklumpet 3 område med sammenhengende bebyggelse; byområde agglomerat s (n) (agglomeratet – agglomerat/agglomerater – agglomerata/agglomeratene) (mineralogi; geologi) bergart som består av vulkanske blokker, tefra; (jf. breksje) agglomerere v (agglomererer – agglomererte – agglomerert) 1 (faglig) sammenføye til en masse; hope sammen; sammenhope 2 (metallurgi) omdanne malm el. slig til en størrelse som passer for behandling i smelteovn agglutinasjon s (m) (agglutinasjonen – agglutinasjoner – agglutinasjonene) (biologi; medisin) især om mikroorganismer el. blodceller; det å klumpe seg sammen; agglutinering agglutinere v (agglutinerer – agglutinerte – agglutinert) 1 (biologi; medisin; især om mikroorganismer el. røde blodceller) klumpe seg sammen 2 (språkvitenskap) uttrykke grammatiske forhold gjennom bruk av affikser agglutinerende adj (agglutinerende – agglutinerende) (språkvitenskap) som uttrykker grammatiske forhold
ved bruk av affikser ~ språk (jf. flekterende: ~ språk)
agglutinering s (m/f) (agglutineringen/agglutineringa
– agglutineringer – agglutineringene) 1 (biologi; medisin) av mikroorganismer el. røde blodceller; det å agglutinere; det å klumpe seg sammen; sammenhoping 2 (språkvitenskap) det at de grammatiske morfene føyes til de semantiske morfene på en slik måte at avgrensningen mellom morfene er forholdsvis tydelig agglutinin s (n) (agglutininet – agglutinin/agglutininer – agglutinina/agglutininene) (medisin) antistoff som har en agglutinerende virkning aggravasjon s (m) (aggravasjonen – aggravasjoner – aggravasjonene) (medisin) forverring (av en sykdom) aggravere v (aggraverer – aggraverte – aggravert) (medisin; om sykdom) gjøre alvorligere; forverre aggregasjon s (m) (aggregasjonen – aggregasjoner – aggregasjonene) (medisin) 1 oppdynging; opphoping; sammenklumping 2 noe som er klumpet sammen aggregat s (n) (aggregatet – aggregat/aggregater – aggregata/aggregatene) 1 (faglig) samling av enkeltdeler som er satt sammen i en enhet 2 (fysikk) aggregattilstand; aggregatform 3 (mineralogi) mineral av flere krystaller 4 (geologi) sammensatt jordpartikkel 5 (matematikk) mengde i mengdelære 6 (filosofi) kompleks sammensetning av enkeltdeler; (jf. monade; kompleksitet) 7 (maskinteknikk) maskin som består av komponenter som sammen lager strøm lys~; kraft~ (se blinklysaggregat; kjøleaggregat; nødstrømaggregat; skumaggregat) aggregatform s (m/f) (aggregatformen/aggregatforma – aggregatformer – aggregatformene) (fysikk) aggregattilstand s (m) (aggregattilstanden – aggregattilstander – aggregattilstandene) (fysikk) form som et stoff kan ha, f. eks. flytende el. fast form; aggregat; aggregatform fast (, flytende, gassformig) ~ aggregere v (aggregerer – aggregerte – aggregert) 1 (faglig) samle sammen; koble sammen; bygge opp; samle 2 (IKT) ~ data aggresjon s (m) (aggresjonen – aggresjoner – aggresjonene) 1 (psykologi) aggressiv adferd el. holdning; sinne vise ~ 2 væpnet overfall; angrep russisk ~ mot nabolandet Ukraina aggresjonspolitikk s (m) (aggresjonspolitikken) (politikk) aggresjonstendens s (m) (aggresjonstendensen – aggresjonstendenser – aggresjonstendensene) (psykologi) aggressiv tendens aggressiv adj (aggressivt – aggressive) 1 (psykologi) som har en angrepslysten og fiendtlig innstilling; angrepslysten; utfordrende en ~ personlighet; føre en ~ utenrikspolitikk 2 (overført) pågående ~ markedsføring aggressivitet s (m) (aggressiviteten) (psykologi) det å
Bokstaven A 29
aggressivt
være aggressiv; angrepslystenhet; pågåenhet en person som viser klare tegn på ~ aggressivt adv (psykologi) på en aggressiv måte handle ~ aggressor s (m) (aggressoren – aggressorer – aggressorene) person som er aggressiv; angriper agil adj (agilt – agile) hurtig; smidig; rastløs agile adv (musikk) lett agilitet s (m) (agiliteten) hurtighet; smidighet agio s (m) (agioen) (fra italiensk; handel; økonomi) forskjell i kurs ved handel med valuta; kursgevinst; prisforskjell fordelaktig ~; med ~ agiokonto s (m) (agiokontoen – agiokontoer/agiokonti – agiokontoene/agiokontiene) (bank; økonomi) konto der tap el. gevinst ved omsetning av fremmed valuta føres agiokrise s (m/f) (agiokrisen/agiokrisa – agiokriser – agiokrisene) (handel; økonomi) agiospekulasjon s (m) (agiospekulasjon – agiospekulasjoner – agiospekulasjonene) (handel; økonomi) agiotap s (n) (agiotapet – agiotap – agiotapene/ agiotapa) (handel; økonomi) tap ved kursendring på valuta el. verdipapirer; disagio; (jf. agiogevinst) agiotasje s (m) (agiotasjen – agiotasjer – agiotasjene) (handel; økonomi) det å spekulere i kursendring på valuta el. verdipapirer; valutahandel; agiospekulasjon; børsjobbing agiovinning s (m/f) (agiovinningen/agiovinninga – agiovinninger – agiovinningene) (handel; økonomi) agiogevinst agitasjon s (m) (agitasjonen – agitasjoner – agitasjonene) det å agitere el. forsøke å påvirke folks overbevisning el. tro ved overtalse el. kraftfulle argumenter; det å propagandare; propaganda drive ~ for noe for å verve stemmer drive ~ for et parti; politisk ~ agitasjonsmiddel s (n) (agitasjonsmiddelet/agitasjonsmidlet – agitasjonsmiddel/agitasjonsmidler – agitasjonsmidla/agitasjonsmidlene) agitasjonsnummer s (n) (agitasjonsnummeret – agitasjonsnummer/agitasjonsnumre – agitasjonsnumrene/ agitasjonsnumra) agitasjonsstoff s (n) (agitasjonsstoffet – agitasjonsstoff/agitasjonsstoffer – agitasjonsstoffa/agitasjonsstoffene) agitasjonsøyemed s (n) i ~ agitato adv (fra italiensk; musikk) sterkt beveget; heftig; opprørt spille ~ agitator s (m) (agitatoren – agitatorer – agitatorene) 1 (også politikk) person som agiterer el. driver (politisk) agitasjon opptre som ~ for et bestemt politisk parti 2 (maskinteknikk) røreapparat i en beholder; røreverk 3 (maskinteknikk; i vaskemaskin) trommel som setter tøy og vann i en roterende bevegelse agitatorisk adj (agitatorisk – agitatoriske) (også politikk) som er preget av el. gjelder agitasjon; propagandepreget; propagandistisk ~ kraft; en ~ tale agitere v (agiterer – agiterte – agitert) (også politikk)
30 Den store norske bokmålsordboka
forsøke å påvirke folks overbevisning el. tro ved overtalelse el. kraftfulle argumenter; propagandere; misjonere ~ for en sak; ~ for meningene sine; ~ mot noe; de agiterte kraftfullt mot vannkraftutbyggingen agitert adj (agitert – agiterte) i sterk sinnsbevegelse; opprørt I agn s (m/f) (agnen/agna – agner – agnene) 1 (botanikk; i blomsterstand) dekkblad 2 (landbruk; på korn) høyblad som skilles ved tresking -er (overført; i uttrykket) bli spredt som -er for vinden bli borte II agn s (n) (agnet – agn – agnene/agna) 1 (fiske; sportfiske) lokkemat (for fisk) som settes på en fiskekrok; beite levende ~; sette ~ på en krok; ta -et (om fisk) bite på kroken 2 (overført) lokkemiddel legge ut ~ for noen og håpe at de biter på (i uttrykket) bite på -et gå fem på; bli lurt; (se narreagn; valgagn); (jf. åte) agnaktig adj (agnaktig – agnaktige) (botanikk) som ligner et agn; (se II agn 1) I agnat s (m) (agnaten – agnater – agnatene) slektning el. etterkommer på mannssiden; (jf. kognat) II agnat adj (agnat – agnate) beslektet på mannssiden agnatisk adj (agnatisk – agnatiske) gjennom mannsledd el. på farssiden ~ arvefølge (jf. kognatisk) agnbeite s (m/f) (agnbeiten/agnbeita) (fiske; sportsfiske) mark som brukes som agn; agnmark agnbinge s (m) (agnbingen – agnbinger – agnbingene) se II agn 2 agnblåser s (m) (agnblåseren – agnblåsere – agnblåserne) (maskinteknikk) agnbøk s (m) (agnbøken) (botanikk) løvfellende tre i agnbøkslekten i bjørkefamilien; Carpinus betulus agnbørste s (m) (agnbørsten – agnbørster – agnbørstene) (botanikk) snerp agne v (agner – agnet/agna – agnet/agna) (fiske; sportsfiske) sette agn på; egne; beite ~ en krok I agnete s (m) (agneten – agneter – agnetene) el. agnet (agneten – agneter – agnetene) (zoologi; fisk; dialekt) ørret II agnete adj (agnete – agnete) el. agnet (agnet – agnete) el. agna (agna – agna) full av agner agnfisk s (m) (agnfisken – agnfisker – agnfiskene) (fiske) fisk som brukes som agn agnfiske s (n) (agnfisket) (fiske) fiske med agn agnfrysing s (m/f) (agnfrysingen/agnfrysinga) agnhald s (n) (agnhaldet) (fiske) mothake på fiskekrok agnhus s (n) (agnhuset – agnhus – agnhusene/agnhusa) (arkitektur; landbruk; historisk) lavt rom for agnene under treskegulvet agnhvete s (m) (agnhveten) (botanikk) Agni (religion) ildens gud i indisk religion agnkiste s (m/f) (agnkisten/agnkista – agnkister – agnkistene) (landbruk; historisk) kiste til å oppbevare agn i agnkopp s (m) (agnkoppen – agnkopper – agnkoppene) (fiske; sportfiske) eske til å oppbevare agn i
agreere
agnløs adj (agnløst – agnløse) el. agnlaus (agnlaust –
agnlause) uten agn agnmark s (m) (agnmarken – agnmarker – agnmarkene) el. agnmakk (agnmakken – agnmakker – agnmakkene) (fiske; sportsfiske) jordmark brukt til agn agnor s (m/f) (agnoren/agnora – agnorer – agnorene) mothake på pil, fiskekrok etc. agnordal s (m) (agnordalen – agnordaler – agnordalene) (geologi) sidedal som har en retning som er motsatt hoveddalens agnoscere v (agnoscerer – agnoscerte – agnoscert) (faglig) erkjenne riktigheten av agnosi s (m) (agnosien) (medisin; psykologi) manglende gjenkjenningsevne agnostiker s (m) (agnostikeren – agnostikere – agnostikerne) (filosofi) tilhenger av agnostisismen agnostisisme s (m) (agnostisismen) (filosofi) lære som avviser at mennesket kan vite noe om det oversanselige el. Guds eksistens agnostisk adj (agnostisk – agnostiske) (filosofi) som gjelder agnostisismen et ~ livssyn agnrust s (m/f) (agnrusten/agnrusta) (botanikk) agnselskap s (n) (agnselskapet – agnselskap/agnselskaper – agnselskapa/agnselskapene) agnsetter s (m) (agnsetteren – agnsettere – agnsetterne) (fiske; sportsfiske) person som setter agn på kroken agnsild s (m/f) (agnsilden/agnsilda – agnsilder/agnsild – agnsildene) (fiske; sportsfiske) sild brukt som agn agnskjell s (m/f/n) (agnskjellen/agnskjella/agnskjellet – agnskjell – agnskjellene/agnskjella) (fiske; sportsfiske) skjell brukt som agn agnus Dei s (n) (religion) 1 bilde av Kristus som lammet med korset og seiersfanen 2 del av nattverdsliturgien agogikk s (m) (agogikken) (musikk) læren om tonefølge; tempolære agogisk adj (agogisk – agogiske) (musikk) som gjelder agogikk agone s (m) (agonen – agoner – agonene) (teknikk) forbindelseslinje mellom steder uten magnetisk deklinasjon agoni s (m) (agonien) (medisin) dødskamp agonisk adj (agonisk – agoniske) (medisin) som gjelder agoni agonist s (m) (agonisten – agonister – agonistene) 1 (biokjemi; fysiologi; medisin; farmasi) legemiddel som gir en positiv respons når det bindes til en reseptor 2 (anatomi) muskel som, sammen med en muskel med motstatt virkning (antagonist), utløser en bestemt bevegelse; (jf. antagonist) agora s (m) (agoraen – agoraer – agoraene) plass el. torg i greske byer agorafobi s (m) (agorafobien) (psykologi) angst for åpne plasser; plassangst agorafobisk adj (agorafobisk – agorafobiske) (psyko-
logi) som gjelder agorafobi Agra (geografi) by i India agraff s (m) (agraffen – agraffer – agraffene) 1 (medisin; i kirurgi) slags metallklemme som brukes til å lukke operasjonssår 2 (arkitektur) dekorert sluttstein i murbue 3 (kunst) drakt- el. smykkespenne 4 (typografi) ~ på bokstav agrafi s (m) (agrafien) (medisin) tap av skriveevne agrafisk adj (agrafisk – agrafiske) (medisin) som gjelder agrafi agraman s (m) (agramanen – agramaner – agramanene) (søm; tekstil) på klær, gardiner, møbelstoff etc.; pyntebord; bord av snorer agrar s (m) (agraren – agrarer – agrarene) sjelden 1 (landbruk) bonde; jordbruker 2 (politikk) medlem av et agrarparti agrar- (prefiks; landbruk) landbruksagrarbevegelse s (m) (agrarbevegelsen – agrarbevegelser – agrarbevegelsene) (politikk; historisk) bevegelse som taler bøndenes sak agrarhistorie s (m/f) (agrarhistorien/agrarhistoria – agrarhistorier – agrarhistoriene) landbrukshistorie agrarisk adj (agrarisk – agrariske) (landbruk) som gjelder agrarer agrarlov s (m) (agrarloven – agrarlover – agrarlovene) (politikk; jus) lov som gjelder landbruksnæringen; landbrukslov agrarlovgivning s (m/f) (agrarlovgivningen/agralovgivninga – agrarlovgivninger – agrarlovgivningene) el. agrarlovgiving (agrarlovgivingen/agralovgivinga – agrarlovgivinger – agrarlovgivingene) el. agrarlovgiing (agrarlovgiingen/agralovgiinga – agrarlovgiinger – agrarlovgiingene) (politikk; jus; landbruk) landbrukslovgivning agrarparti s (n) (agrarpartiet – agrarparti/agrarpartier – agrarpartiene/agrarpartia) (politikk) landbruksparti agrarpolitikk s (m) (agrarpolitikken) (politikk; landbruk) landbrukspolitikk agrarprodukt s (n) (agrarproduktet – agrarprodukt/ agrarprodukter – agrarprodukta/agrarproduktene) (landbruk; handel) landbruksprodukt agrarreform s (m) (agrarreformen – agrarreformer – agrarreformene) (politikk; landbruk) landbruksreform agrarsosialisme s (m) (agrarsosialismen) (politikk) retning som søker å kombinere en sosialistisk politikk med en agrarpolitikk som ivaretar småbøndenes og jordarbeidernes interesser agrarstat s (m) (agrarstaten – agrarstater – agrarstatene) (politikk) land der hovednæringen er jordbruk; agrarland; jorbruksland agrartoll s (m) (agrartollen) (toll) landbrukstoll; toll på landbruksvarer agreabel adj (agreabelt – agreable) (gammeldags) behagelig agreere v (agreerer – agreerte – agreert) (gammeldags) godkjenne
Bokstaven A 31
agrement
agrement s (n) (agrementet – agrement/agrementer –
agrementa/agrementene) (politikk) i diplomatiet; godkjenning (av sendemann); samtykke agri- (fra latin; prefiks) jordbruks-, agro-, f.eks i ord som «agrikultur» Agrigento (geografi) by i Italia agrikultur s (m) (agrikulturen – agrikulturer – agrikulturene) (landbruk) jordbruk (som næringsgren); jorddyrking agrikulturell adj (agrikulturelt – agrikulturelle) (politikk) jordbruksagrikultur(fysikk) s (m) (agrikultur(fysikk)en) (fysikk) agrikulturkjemi s (m) (agrikulturkjemien) (kjemi) agrippinsk adj (agrippinsk – agrippinske) (medisin) fødsel der fosteret fødes med bena først agro- (fra gresk; prefiks) jordbruks-, f.eks. i ord som «agronomi» agrodrivstoff s (n) (agrodrivstoffet – agrodrivstoff/ agrodrivstoffer – agrodrivstoffa/agrodrivstoffene) agroindustri s (m) (agroindustrien – agroindustrier – agroindustriene) (landbruk) industrielt storskalalandbruk agroingeniør s (m) (agroingeniøren – agroingeniører – agroingeniørene) (landbruk) landbruksingeniør agrologi s (m) (agrologien) (geologi) læren om jordartene og hvordan de dannes agronom s (m) (agronomen – agronomer – agronomene) landbruk; person med eksamen fra landbrukshøyskole; landbruksutdannet agronomi s (m) (agronomien) (landbruk) landbrukslære agronomisk adj (agronomisk – agronomiske) (landbruk) som gjelder agronomi agronomlinje s (m/f) (agronomlinjen/agronomlinja – agronomlinjer – agronomlinjene) (landbruk; skole) landbrukslinje agronomskole s (m) (agronomskolen – agronomskoler – agronomskolene) (landbruk; skole) landbruksskole agronomutdannelse s (m) (agronomutdannelsen – agronomutdannelser – agronomutdannelsene) el. agronomutdanning (m/f) (agronomutdanningen/agronomutdanninga – agronomutdanninger – agronomutdanningene) (landbruk; skole) landbruksutdannelse agroskogbruk s (n) (agroskogbruket) (landbruk; skogbruk) industrielt storskalskogbruk der det etableres store plantasjer i tropisk regnskog agrotekniker s (m) (agroteknikeren – agroteknikere – agroteknikerne) (landbruk; teknikk) landbrukstekniker agroturisme s (m) (agroturismen) gårdsturisme satse på ~ (jf. gårdsferie) agroøkologi s (m) (agroøkologien) (landbruk) metode der man i størst mulig grad gjør bruk av lokale ressurser, og i så liten utstrekning som mulig benytter sprøytemidler
32 Den store norske bokmålsordboka
agrumi s (m) (agrumi – agrumiene) (botanikk) sydfrukter fra Italia agrypni s (m) (agrypnien) (medisin) søvnløshet Agulhasstrømmen (geografi) havstrøm utenfor Afrikas sørkyst agurk s (m) (agurken – agurker – agurkene) 1 (botanikk) plante i gresskarfamilien med avlange frukter; Cucumis sativus dyrke -er i drivhuset 2 (botanikk; mat) frukt av agurk frilands~; slange~; spring~; sylte~ 2 (overført; sjelden) grinebiter; surpomp (gammeldags; i uttrykket) de sure -ers tid agurktid agurkbladflekk s (m) (agurkbladflekken – agurkbladflekker – agurkbladflekkene) (botanikk) plantesykdom hos agurk agurkbladlus s (m/f) (agurkbladlusen/agurkbladlusa – agurkbladlus – agurkbladlusene) (zoologi; insekt) Aphis gossypii agurkmark s (m/f) (agurkmarken/agurkmarka – agurkmarker – agurkmarkene) (bibelsk) jord der det dyrkes agurk agurknyhet s (m/f) (agurknyheten/agurknyheta – agurknyheter – agurknyhetene) uviktig sak som presenteres om sommeren; agurknytt; (se også agurktid) agurkplante s (m/f) (agurkplanten/agurkplanta – agurkplanter – agurkplantene) (botanikk) plante i gresskarfamilien; (se agurk) agurksalat s (m) (agurksalaten – agurksalater – agurksalatene) (mat) agurktid s (m/f) (agurktiden/agurktida – agurktider – agurktidene) sommerferietid (med lite nyhetsstoff i avisene) agurkurt s (m/f) (agurkurten/agurkurta – agurkurter – agurkurtene) (botanikk) ettårig plante i rubladfamilien; Borago officinalis aguti s (m) (agutien – agutier – agutiene) (zoologi) amerikansk gnager; gullhare Ah (elektrisitet) symbol for amperetime ah int (i uttrykk for overraskelse, velvære, ønske etc.) ~, maten smaker himmelsk! aha int (i uttrykk for overraskelse el. for at noe plutselig går opp for en) ~, er det slik det henger sammen! Ahaggar el. Hoggar (geografi) fjellområde i Sahara aha-opplevelse s (m) (aha-opplevelsen – aha-opplevelser – aha-opplevelsene) det at man plutselig forstår hvordan noe henger sammen; (jf. tankevekker) ahistorisk adj (ahistorisk – ahistoriske) uavhengig av historiske omstendigheter; uten historisk perspektiv en ~ tilnærming til problemet Ahmedabad (geografi) by i India ai int (ofte gjentatt i uttrykk for overraskelse, beundring etc.) ~, ~, for en flott bil! aichmetall s (n) (aichmetallet) (metallurgi) legering av kopper og sink med noe jern aidabomull s (m/f) (aidabomullen/aidabomulla) aidastoff s (n) (aidastoffet – aidastoff/aidastoffer – ai-
akademispiller
dastoffa/aidastoffene) (tekstil; søm) især brukt til å brodere på; bomullsstoff med tydelige firkanter aids s (m) (aidsen) (medisin) fork. for «acquired immune deficiency syndrome»; ervervet immunsviktsyndrom; virussykdom; (jf. hiv) aidsepidemi s (m) (aidsepidemien – aidsepidemier – aidsepidemiene) (medisin) aidssmitte s (m) (aidssmitten – aidssmitter – aidssmittene) (medisin) aidssmittet adj (aidssmittet – aidssmittede/aidssmittete) el. aidssmitta (aidssmitta – aidssmitta) (medisin) som er smittet av aids I aidssyk el. aidssjuk s (m) (medisin) person som er syk av aids II aidssyk adj (aidssykt – aidssyke) el. aidssjuk (aidssjukt – aidssjuke) (medisin) som er syk av aids aidsvaksine s (m) (aidsvaksinen – aidsvaksiner – aidsvaksinene) (medisin) utvikle en ~; forskning på en ny ~ aigu (språkvitenskap) se accent aigu aiguillette s (m) (aiguilletten – aiguilletter – aiguillettene) skuldersnor i flettet gull el. sølv aikido s (m) (aikidoen) sport aimabel adj (aimabelt – aimable) (litterært; ironisk) elskverdig; forekommende; (se også amabel) I aino s (antropologi) jeger- og fiskerfolk i Japan II aino s (m) (ainoen – ainoer – ainoene) (antropologi) person som tilhører ainofolket air s (m) (airen) 1 (sjelden) (fornem) holdning el. mine 2 (musikk) suitesats i barokkmusikk; rolig melodiøst musikkstykke airbag s (m) (airbagen – airbager – airbagene) el. airbagg (airbaggen – airbagger – airbaggene) (fra engelsk; i bil) kollisjonspute aircondition s (m) (airconditionen) el. airconditioning (airconditioningen) (fra engelsk; teknikk) klimaanlegg airedaleterrier s (m) (airedaleterrieren – airedaleterriere – airedaleterrierne) (zoologi; hunderase) stor, brunrød terrier med svarte tegninger på ryggen Airy-skive s (m/f) (Airy-skiven/Airy-skiva – Airy-skiver – Airy-skivene) (optikk) aiss s (m) (aissen – aisser – aissene) (musikk) tonen A hevet et kromatisk halvtonetrinn Ajaccio (geografi) hovedstaden på Corsica Ajman (geografi) sjeikdømme i De forente arabiske emirater A-jolle el. a-jolle s (m/f) (A-jollen/a-jollen/A-jolla/ajolla – A-joller/a-joller – A-jollene/a-jollene) (seilsport) liten enmannsseilbåt à jour adv (fra fransk "opp til dagen") 1 opp til dags dato; i tur; oppdatert bringe noe ~; regnskapet er ~ 2 (om person) informert; underrettet; oppdatert holde seg ~; holde seg ~ med noe; holde noen ~ med noe; være ~ være oppdatert ajourføre v (ajourfører – ajourførte – ajourført) føre à
jour; oppdatere
ajourføring s (m/f) (ajourføringen/ajourføringa –
ajourføringer – ajourføringene) 1 oppdatering, f.eks. i ordbok en ~ 2 (av person) orientering; underrettelse; oppdatering ajourført adj (ajourført – ajourførte) oppdatert et ~ kartotek; en ~ statistikk ajourhold s (n) (ajourholdet – ajourhold – ajourholdene/ajourholda) ajournement s (n) (ajournementet) (gammeldags) utsettelse ajournere v (ajournerer – ajournerte – ajournert) (gammeldags) utsette; oppsette ak s (m) (aken – aker – akene) (botanikk) fellesbetegnelse for flere planter i starrfamilien; (se storak; myrak) Akaba (geografi) by i Jordan Akababukten el. Akababukta (geografi) bukt ved byen Akaba i Jordan akademi s (n) (akademiet – akademi/akademier – akademia/akademiene) 1 (universitet; skole) høyere læreanstalt for kunst og humaniora 2 forening el. institusjon som har som formål å fremme forskning, vitenskapelig el. kunstnerisk virksomhet Svenska Akademien velger vinnerne av nobelprisen i litteratur (se folkeakademi og kunstakademi) akademia s (universitet) den akademiske verden folk som arbeider i ~ akademibygning s (m/f) (akademibygningen/akademibygninga – akademibygninger – akademibygninger) akademicus s (m) (akademicusen – akademici – akademiciene) (fra latin; litterært el. spøkefullt) akademiker akademielev s (m) (akademieleven – akademielever – akademielevene) (universitet) elev ved et akademi akademiker s (m) (akademikeren – akademikere – akademikerne) 1 person med høyere utdanning fra universitet el. høyskole 2 medlem av et akademi Akademikerne (politikk) arbeidstagerorganisasjon som ivaretar akademikernes interesser akademilærer s (m) (akademilæreren – akademilærere – akademilærerne) akademisere v (akademiserer – akademiserte – akademisert) gjøre akademisk akademisk adj (akademisk – akademiske) 1 (universitet) som gjelder universitetet ~ borger; ~ borgerbrev; ~ dannelse; ~ grad; det -e kollegium; ~ kvarter; den -e ungdommen; den -e verden ofte: akademia 2 teoretisk; lidenskapsløs det har kun ~ interesse akademisme s (m) (akademismen) (kunst) retning som er preget av akademier; fremstillingsform som oppleves som stivnet og akademisk akademispiller s (m) (akademispilleren – akademispillere – akademispillerne) el. akademispeller (akademispelleren – akademispellere – akademispellerne) (sport) spiller som er elev ved et fotballakademi
Bokstaven A 33
akademist
akademist s (m) (akademisten – akademister – akade-
mistene) (kunst) representant for akademismen akademistisk adj (akademistisk – akademistiske) (kunst) som gjelder akademisme (Akaia) se Akhaia akajou s (m) (akajouen – akajouer – akajouene) (botankk) planteart med nyreformede, oljerike nøtter; elefantlustre; Anacardium occidentale akajougummi s (m) (akajougummien – akajougummier – akajougummiene) akajoulakk s (m) (akajoulakken – akajoulakker – akajoulakkene) akajounøtt s (m/f) (akajounøtten/akajounøtta – akajounøtter – akajounøttene) botanikk akajoutre s (n) (akajoutreet – akajoutre/akajoutrær – akajoutrærne/akajoutrea) botanikk akalkuli s (m) (akalkulien) (medisin) tap av regneevne akalsikose s (m) (akalsikosen) (veterinærfag) sykdom som kommer av mangel på kalsium i fôret akantus s (m) (akantusen – akantuser – akantusene) 1 (botanikk) plante i slekten akant; akant 2 (botanikk) slekt i akantusfamilien; Acanthus 3 (arkitektur; kunst) ornament med blader av akantus som motiv akantusblad s (n) (akantusbladet – akantusblad/akantusblader – akantusblada/akantusbladene) akantusranke s (m) (akantusranken – akantusranker – akantusrankene) (kunst) ornament som ligner løv fra akantplanten akaroidharpiks s (m) (akaroidharpiksen – akaroidharpikser – akaroidharpiksene) harpiks som blir brukt til farging av såpe, lakk, ferniss etc. akasie s (m) (akasien – akasier – akasiene) (botanikk) 1 busk el. tre i mimosafamilien, en underfamilie av erteblomstfamilien; Acacia 2 slekt i mimosafamilien akasietre s (n) (akasietreet – akasietre/akasietrær – akasiatrea/akasietrærne) (botanikk) akasie; (se akasie) akatalektisk adj (akatalektisk – akatalektiske) (metrikk) om utgangen av vers; som har fullt antall verseføtter el. stavelser; uforkortet; fullstendig; (jf. katalektisk; kataleks) ake v (aker – akte – akt) (fra norrønt) 1 renne; skli ~ ned en bakke; ~ ned gelenderet 2 sno; åle 3 (refleksivt) ~ seg bukte seg ~ seg fremover på magen akebakke s (m) (akebakken – akebakker – akebakkene) bakke der man kan ake; sklibakke akebane s (m) (akebanen – akebaner – akebanene) (sport) bobbane; bobsleighbane akebrett s (n) (akebrettet – akebrett/akebretter – akebretta/akebrettene) (for barn) brett som kan brukes til aking; sklibrett rumpe~ akedoning s (m/f) (akedoningen/akedoninga – akedoninger – akedoningene) noe som brukes til å ake med; kjelke akefal adj (akefalt – akefale) (medisin) som er uten ho-
34 Den store norske bokmålsordboka
de; hodeløs
akefali s (m) (akefalien) (medisin) medfødt mangel på hode; hodeløshet
akefalisk adj (akefalisk – akefaliske) (medisin) hodeløs
akeføre s (n) (akeføret) føre som egner seg til aking
godt ~ (jf. skiføre) akeklubb s (m) (akeklubben – akeklubber – akeklubbene) (sport) akeforening akekonkurranse s (m) (akekonkurransen – akekonkurranser – akekonkurransene) (sport) aketevling deltager i ~; delta i en ~ akeleie s (m/f) (akeleien/akeleia – akeleier – akeleiene) (botanikk) 1 plante i slekten Akeleie; Aquilegia Vulgaris 2 slekt i soleiefamilien; Aquilegia akeleiefrøstjerne s (m/f) (akeleifrøstjernen/akeleiefrøstjerna – akeleifrøstjerner – akeleiefrøstjernene) (botanikk) flerårig urt i soleiefamilien; Thalictrum aquilegifolium akeleiesaft s (m/f) (akeleiesaften/akeleiesafta – akeleiesafter – akeleiesaftene) (botanikk) akeleievann s (n) (akeleievannet – akeleievann – akeleievannene/akeleievanna) el. akeleievatn (akeleievatnet – akeleievatn – akeleievatnene/akeleievatna) (folkemedisin) avkok av akeleie (aker) s (m) se åker akeritt s (m) (akeritten) (mineralogi) fellesbetegnelse for noen dypbergarter i Oslofeltet Akeron (mytologi; litteratur) gresk sagnelv Akerselva (geografi) elv i Oslo Akersgata gate i Oslo, brukes ofte som en fellesbetegnelse for aviser som har hovedkontoret sitt i Akersgata Akershus (geografi) fylke i Norge akersokning s (m) (akersokningen – akersokninger – akersokningene) (historisk) før 1948, navn på kommune, nå del av Oslo; person fra Aker akesport s (m) (akesporten) (sport) se aking akestav s (m) (akestaven – akestaver – akestavene) (sport) aketevling s (m/f) (aketevlingen/aketevlinga – aketevlinger – aketevlingene) (sport) akestevne; akekonkurranse aketur s (m) (aketuren – aketurer – aketurene) tur der man aker på kjelke dra på ~ akeulykke s (m/f) (akelykken/akeulykka – akeulykker – akeulykkene) ulyke med akebrett el. akedoning akeutøver s (m) (akeutøveren – akeutøvere – akeutøverne) (sport) akevitt s (m) (akevitten – akevitter – akevittene) (fra latin) 1 krydret brennevin, modnet på eikefat 2 porsjon, glass el. flaske akevitt akevitter s (m) (akevitteren – akevittere – akevitterne) dram med akevitt Akhaia (geografi) fylke i Hellas
akkompagnement
akhaier s (m) (akhaieren – akhaiere – akhaierne) person fra Akhaia akhaiisk adj (akhaiisk – akhaiiske) som gjelder Akhaia Akilles (mytologi; litteratur) gresk sagnhelt akilleshæl s (m) (akilleshælen – akilleshæler – akilleshælene) (etter den greske sagnhelten Akhillevs, som bare kunne såres i hælen) ømt el. sårbart punkt; svak side; svakhet Europas ~; engelsk er hans ~; miljøpolitikken er partiets ~ akillessene s (m/f) (akillessenen/akillessena – akillessener – akillessenene) 1 (anatomi) hælsene som fester leggmuskelen til hælknoken 2 (medisin) pådra seg en skade på -n; -n hans røk tvers av i fallet akinetisk adj (akinetisk – akinetiske) (medisin) ubevegelig ~ syndrom nedsatt evne til spontane kroppsbevegelser og bevegelser i ansiktsmuskulaturen aking s (m/f) (akingen/akinga – akinger – akingene) 1 (også sport) det å ake 2 (sport) øvelse med aking akiurgi s (m) (akiurgien) (medisin) læren om operasjonsteknikk I akk s (n) (akket – akk – akkene/akka) akk som utrop et ~ II akk int 1 (gammeldags; i uttrykket) ~ og ve! 2 (i uttrykk for skuffelse, beklagelse, resignasjon etc.) ~ ja (sann), slik kan det gå! akk. (grammatikk) fork. for akkusativ I akka (antropologi) pygméfolk i Kongo II akka s (m) (akkaen – akkaer – akkaene) (antropologi) person som tilhører akkafolket akkader s (m) (akkaderen – akkadere – akkaderne) (historisk) semitt i Babylon I akkadisk s (m) (akkadisken) (historisk) semittisk språk II akkadisk adj (akkadisk – akkadiske) (historisk) som gjelder akkadisk språk el. akkadere akkar s (m) (akkaren – akkarer – akkarene) (zoologi) tiarmet blekksprut med spiss bakende; Todarodes sagittatus akke v (akker – akket/akka – akket/akka) (refleksivt) ~ seg si akk; klage; jamre seg ~ seg over noe beklage seg over noe akkedas s (m) (akkedasen – akkedaser – akkedasene) (sjelden) akkedering; diskusjon; drøfting; disputt akkedere v (akkederer – akkederte – akkedert) ha drøfting(er) om; akkordere; drøfte; diskutere akkedering s (m/f) (akkederingen/akkederinga – akkederinger – akkederinger) det å akkedere el. diskutere; drøfting; akkordering; diskusjon akking s (m/f) (akkingen/akkinga) jamring; klaging; sutring; syting akklamasjon s (m) (akklamasjonen – akklamasjoner – akklamasjonene) (fra latin) applaus; bifallsytring;
ovasjon med (, ved) ~; forslaget ble vedtatt med ~ (i uttrykket) velge ved ~ velge ved at deltagerne bifaller et forslag uten at det stemmes over det formannen i borettslaget ble gjenvalgt ved ~ akklimatisasjon s (m) (akklimatisasjonen – akklimatisasjoner – akklimatisasjonene) akklimatisering; tilvenning akklimatisere v (akklimatiserer – akklimatiserte – akklimatisert) 1 (om mennesker el. planter) venne (seg) til nye livsvilkår el. nytt klima bli akklimatisert 2 (refleksivt) ~ seg venne seg til nye livsvilkår; tilpasse seg; omstille seg; tilvenne seg akklimatisering s (m/f) (akklimatiseringen/akklimatiseringa – akklimatiseringer – akklimatiseringene) (om mennesker el. planter) tilvenning til nye livsvilkår el. nytt klima; tilpasning; tilvenning akkommodabel adj (akkommodabelt – akkommodable) (gammeldags el. sjelden) tjenlig; høvelig akommodant adj (akkommodant – akkommodante) (gammeldags el. sjelden) omgjengelig; bekvem akkommodasjon s (m) (akkommodasjonen – akkommodasjoner – akkommodasjonene) (faglig) akkommodasjonsevne; tilpasningsevne; tilvenning akkommodasjonsaksept s (m) (akkommodasjonsaksepten – akkommodasjonsaksepter – akkommodasjonsakseptene) (bank) akkommodasjonsbredde s (m) (akkommodasjonsbredden) (faglig) akkommodasjonsevne s (m/f) (akkommodasjonsevnen/akkommodasjonsevna – akkommodasjonsevner – akkommodasjonsevnene) (faglig) akkommodasjon; tilpasningsevne akkommodasjonskrampe s (m) (akkommodasjonskrampen – akkommodasjonskramper – akkommodasjonskrampene) (medisin) akkommodasjonslammelse s (m) (akkommodasjonslammelsen – akkommodasjonslammelser – akkommodasjonslammelsene) (medisin) akkommodasjonsobligasjon s (m) (akkommodasjonsobligasjonen – akkommodasjonsobligasjoner – akkommodasjonsobligasjonene) (handel) akkommodasjonsparese s (m) (akkommodasjonsparesen – akkommodasjonspareser – akkommodasjonsparesene) (medisin) akkommodasjonsveksel s (m) (akkommodasjonsvekselen – akkommodasjonsveksler – akkommodasjonsvekslene) (handel; økonomi) se II veksel akkommodere v (akkommoderer – akkommoderte – akkommodert) (faglig el. formelt) få til å samsvare; bringe i overensstemmelse med; tilpasse ~ øyet for forskjellige avstander akkompagnatør s (m) (akkompagnatøren – akkompagnatører – akkompagnatørene) (musikk) person som akkompagnerer; støttespiller akkompagnement s (n) (akkompagnementet – akkompagnement/akkompagnementer – akkompagnementa/ akkompagnementene)
Bokstaven A 35
akkompagnere
1 (musikk) komp; musikkledsagelse; tonefølge en sang med ~ av gitar 2 (overført) under ~ av ... mens ...; under ledsagelse av ... forlate scenen under ~ fra klappende tilhørere akkompagnere v (akkompagnerer – akkompagnerte – akkompagnert) 1 (musikk) kompe; ledsage ~ etter gehør; hun -r seg selv 2 (også overført) eskortere; følge; geleide; ledsage akkord s (m) (akkorden – akkorder – akkordene) 1 avtale om å gjøre et arbeid for en bestemt sum; akkordarbeid arbeide på ~ ; overta på ~; sette bort et arbeid på ~; vi har satt det bort på ~ til ... 2 (jus; handel) enighet mellom debitor og kreditor(er) om en utsettelse av gjeldsnedbetaling; avtale om ettergivelse av gjeld frivillig ~ frivillig gjeldsordning tvangs~; underhånds~; ~ innenfor konkurs; ~ utenfor konkurs; by 50 % ~; få i stand ~; gå på ~ med kreditorene sine; inngå ~; oppnå (,slutte) ~; som ikke har oppnådd ~ fallent preventiv ~ 3 (overført) kompromiss; overenskomst -ens ånd (se ndf. i uttrykk) 4 (musikk) samklang av tre el. flere toner brutt ~; dominant~; slå an en ~ på pianoet (i uttrykket) gå på ~ med ... kompromisse når det gjelder ... gå på ~ med sin samvittighet; en mann som aldri går på ~ med sin samvittighet (jf. moratorium) akkordant s (m) (akkordanten – akkordanter – akkordantene) (jus; handel) person som forhandler om akkord; akkordsøker akkordarbeid s (n) (akkordarbeidet – akkordarbeider – akkordarbeidene) arbeid gjort på akkord; (se også akkord) akkordarbeider s (m) (akkordarbeideren – akkordarbeidere – akkordarbeiderne) person som arbeider på akkord akkordavsavn s (n) (akkordavsavnet) (økonomi) godtgjørelse til arbeidstagere som ikke arbeider på akkord akkordavtale s (m) (akkordavtalen – akkordavtaler – akkordavtalene) (jus) avtale om akkord; (se akkord 3 og I avtale 1) akkordberegning s (m/f) (akkordberegningen/akkordberegninga – akkordberegninger – akkordberegningene) akkordsetting akkordbetaling s (m/f) (akkordbetalingen/akkordbetalinga – akkordbetalinger – akkordbetalingene) (økonomi) akkordlønn; akkord akkordbo s (n) (akkordboet – akkordbo – akkordboene/akkordboa) el. akkordbu (akkordbuet – akkordbu – akkordbuene/akkordbua) (jus) bo som har fått akkord; (se I bo 1) akkordeon s (n) (akkordeonet – akkordeon/akkordeoner – akkordeona/akkordeonene) (musikk) trekkspill akkordeonist s (m) (akkordeonisten – akkordeonister – akkordeonistene) (musikk) trekkspiller akkordere v (akkorderer – akkorderte – akkordert) (handel; jus) forhandle; tinge; kjøpslå; treffe avtale ~ om noe; ~ med kreditorer akkordetterskudd s (n) (akkordetterskuddet – akkordetterskudd – akkordetterskuddene/akkordetterskud-
36 Den store norske bokmålsordboka
da) el. akkordetterskott (akkordetterskottet – akkordetterskott – akkordetterskottene/akkordetterskotta) (økonomi) akkordforhandling s (m/f) (akkordforhandlingen/akkordforhandlinga – akkordforhandlinger – akkordforhandlingene) (handel; jus) især i flertall -er; være i -er med noen akkordforslag s (n) (akkordforslaget – akkordforslag – akkordforslagene/akkordforslaga) (handel; jus) forslag fremsatt av skyldneren om størrelsen på det beløpet man må betale for å få akkord akkordfortjeneste s (m/f) (akkordfortjenesten/akkordfortjenesta – akkordfortjenester – akkordfortjenestene) (økonomi) utover ordinær timelønn; fortjeneste på akkordarbeid akkordkommissær s (m) (akkordkommissæren – akkordkommissærer – akkordkommissærene) (jus) oppnevnt av skifteretten; person som skal forvalte et akkordbo akkordkonto s (m) (akkordkontoen – akkordkontoer/ akkordkonti – akkordkontoene/akkordkontiene) (bank; økonomi) konto for debitors akkordavbetalinger akkordlønn s (m/f) (akkordlønnen/akkordlønna – akkordlønner – akkordlønnene) (økonomi) arbeid der lønnen er bestemt av utført arbeidsmengde; akkordbetaling for arbeider; (se akkordsats) akkordlønnssystem s (n) (akkordlønnssystemet – akkordlønnssystem/akkordlønnssystemer – akkordlønnssystema/akkordlønnssystemene) (økonomi) system der det betales akkordlønn akkordnormal s (m) (akkordnormalen – akkordnormaler – akkordnormalene) (økonomi) akkordoppgjør s (n) (akkordoppgjøret – akkordoppgjør – akkordoppgjørene/akkordoppgjøra) (økonomi) akkordpris s (m) (akkordprisen – akkordpriser – akkordprisene) (økonomi; handel) akkordsats s (m) (akkordsatsen – akkordsatser – akkordsatsene) (økonomi) fastsatt akkordbetaling; (se sats 2) akkordseddel s (m) (akkordseddelen – akkordsedler – akkordsedlene) (økonomi) akkordsetting s (m/f) (akkordsettingen/akkordsettinga – akkordsettinger – akkordsettingene) (økonomi) beregning av akkordsats; akkordberegning akkordstyre s (n) (akkordstyret – akkordstyrer – akkordstyrene/akkordstyra) (jus) oppnevnt av skifteretten; styre som skal forvalte et akkordbo; (se også gjeldsnemnd) akkordstyrer s (m) (akkordstyreren – akkordstyrere – akkordstyrerne) (jus) oppnevnt av skifteretten; styrer for et akkordbo akkordsystem s (n) (akkordsystemet – akkordsystemer/akkordsystem – akkordsystemene/akkordsystema) (økonomi) akkordtariff s (m) (akkordtariffen – akkordtariffer – akkordtariffene) (økonomi) fastsatt tariff for akkordlønn akkreditere v (akkrediterer – akkrediterte – akkreditert)
Akland
1 (jus; om sendemann etc.) gi noen fullmakt til noe; autorisere; bemyndige 2 (jus; handel) gi fullmakt til å få penger utbetalt hos noen ~ noen hos noen akkreditering s (m/f) (akkrediteringen/akkrediteringa – akkrediteringer – akkrediteringene) 1 (jus; av sendemann etc.) det å gi noen fullmakt til noe; autorisasjon; bemyndigelse 2 (jus; handel) det å gi fullmakt til å få penger utbetalt hos noen ~ av noen hos noen akkrediteringsbrev s (n) (akkrediteringsbrevet – akkrediteringsbrev/akkrediteringsbrever – akkrediteringsbreva/akkrediteringsbrevene) (jus) akkreditiv; fullmaktsskriv akkreditert adj (akkreditert – akkrediterte) (jus) autorisert; bemyndiget ~ minister akkreditiv s (n) (akkreditivet – akkreditiv/akkreditiver – akkreditiva/akkreditivene) 1 (jus) fullmaktsskriv som en diplomat, ved tiltredelse, overleverer til statsoverhodet i en fremmed stat 2 (jus; handel) brev el. dokument som gir fullmakt til å heve penger i en bank; kreditiv reise~; rundreise~ akkulturasjon s (m) (akkulturasjonen – akkulturasjoner – akkulturasjonene) (antropologi) det at to forskjellige kulturer ved nær kontakt gjensidig påvirker hverandre akkulturasjonsprosess s (m) (akkulturasjonsprosessen – akkulturasjonsprosesser – akkulturasjonsprosessene) (antropologi) akkulturere v (akkulturerer – akkulturerte – akkulturert) (antropologi) om forskjellige kulturer; gjensidig påvirke hverandre akkumulasjon s (m) (akkumulasjonen – akkumulasjoner – akkumulasjonene) 1 det å akkumulere(s); opphopning; oppsamling ~ av kapital; ~ av store verdier på få hender 2 (geologi) avleiring av løsmasser som er blitt ført av gårde med elver, breer, vind etc. akkumulator s (m) (akkumulatoren – akkumulatorer – akkumulatorene) (teknikk; elektrisitet; fysikk) apparat som samler energi som man senere kan sende ut; akkumulatorbatteri; akkumulatorbatteri s (n) (akkumulatorbatteriet – akkumulatorbatteri/akkumulatorbatterier – akkumulatorbatteria/akkumulatorbatteriene) (teknikk; elektrisitet; fysikk) oppladbart batteri; (se batteri) akkumulatorcelle s (m/f) (akkumulatorcellen/akkumulatorcella – akkumulatorceller – akkumulatorcellene) el. akkumulatorselle (akkumulatorsellen/akkumulatorsella – akkumulatorseller – akkumulatorsellene) (elektrisitet; fysikk) akkumulatorelektrode s (m) (akkumulatorelektroden – akkumulatorelektroder – akkumulatorelektrodene) (elektrisitet; fysikk) akkumulatorlampe s (m) (akkumulatorlampen/akkumulatorlampa – akkumulatorlamper – akkumulatorlampene) (elektrisitet; fysikk) akkumulatorpol s (m) (akkumulatorpolen – akkumulatorpoler – akkumulatorpolene) (elektrisitet) batte-
ripol
akkumulatorsyre s (m/f) (akkumulatorsyren/akkumu-
latorsyra – akkumulatorsyrer – akkumulatorsyrene) (elektrisitet; kjemi) akkumulatorvæske s (m/f) (akkumulatorvæsken/akkumulatorvæska) (elektrisitet) elektrolytt akkumulere v (akkumulerer – akkumulerte – akkumulert) 1 hope opp; samle opp og lagre 2 (geologi) avsette løsmasser som føres av gårde med elver, breer etc. akkumulert adj (akkumulert – akkumulerte) samlet; oppsamlet I akkurat s ; nøyaktig beløp har du ~? har du det riktige beløpet? II akkurat adj (om person) presis; punktlig III akkurat adv 1 nettopp det er ~ det jeg mener; han hadde ~ kommet; ~ da bilen stoppet, ble det avfyrt et skudd; om ikke ~; hun er kjekk og sjarmerende, om ikke ~ pen; ~ da; han satt i bilen sin ~ da; og hvorfor ~ da? ~ den dagen (da) vi begynte på ferien; han brukte ~ de ordene 2 så vidt jeg har fem kroner igjen; det vil ~ dekke ...; jeg rakk ~ flyet 3 nøyaktig; presis det blir ~ 5000 kr; vi ble i London i ~ seks uker 4 (i forskjellige forbindelser) ~ like så god (som); ~ som; ~ som om; (snart vil du få gode inntekter) – ~ som om jeg ikke alt har det! akkuratesse s (m) (akkuratessen – akkuratesser – akkuratessene) (gammeldags) se nøyaktighet og omhu akkusativ s (m) (akkusativen – akkusativer – akkusativene) (grammatikk) kasus som objektet står i; objektskasus; retningskasus i ~; ~ med infinitiv; sette i ~; preposisjonen styrer (, tar) ~ akkusativform s (m/f) (akkusativformen/akkusativforma – akkusativformer – akkusativformene) el. akkusativsform (akkusativsformen/akkusativsforma – akkusativsformer – akkusativsformene) (grammatikk) akkusativisk adj (akkusativisk – akkusativiske) (grammatikk) som gjelder akkusativ akkviescere v (akkviescerer – akkviescerte – akkviescert) (sjelden el. faglig) slå seg til ro med; finne seg i akkvirere v (akkvirerer – akkvirerte – akkvirert) (handel) drive akkvisisjon; verve (kunde el. kjøper); erverve akkvisisjon s (m) (akkvisisjonen – akkvisisjoner – akkvisisjonene) 1 (handel) det å skaffe seg noe som er fordelaktig el. nødvendig; fordelaktig ervervelse; vinning 2 (handel; forsikring) verving av kunde el. kjøper etc. akkvisitiv adj (akkvisitivt – akkvisitive) vinningskjær akkvisitør s (m) (akkvisitøren – akkvisitører – akkvisitørene) 1 (handel) person som arbeider med å skaffe kunder, oppdrag, kjøpere etc.; verver 2 (forsikring) forsikringsagent Akland (geografi) sted i Risør kommune, Aust-Agder
Bokstaven A 37
aklastisk
aklastisk adj (aklastisk – aklastiske) (fysikk) som ikke bryter lysstrålen akline s (m) (aklinen) (geografi) magnetisk ekvator; i bestemt form -n akloropsi s (m) (akloropsien) (medisin) synsforstyrrelse; grønnblindhet akloroptisk adj (akloroptisk – akloroptiske) (medisin) som gjelder akloropsi akme s (m) (akmen – akmer – akmene) 1 (litterært; i utvikling) høydepunkt; toppunkt 2 (medisin) krises høydepunkt akmitt s (m) (akmitten) (mineralogi) brunt mineral i pyroksengruppen akne s (m) (aknen – akner – aknene) (medisin) filipens; kvise; finne akolut s (m) (akoluten – akoluter – akolutene) (katolisisme) 1 (historisk) prestens medhjelper under gudstjenesten; biskopens medhjelper 2 gjennomgangsstadium i utdannelsen til prest akolytt s (m) (akolytten) (religion) medhjelper ved gudstjeneste; (jf. akulut) akondroplasi s (m) (akondroplasien) (medisin) medfødt dvergvekst akonitin s (n) (akonitinet – akonitin – akonitinene/ akonitina) (kjemi; medisin; farmasi) giftstoff i planter i slekten hjelm, også brukt som legemiddel a konto adv (handel; økonomi; på regning) til avdrag; i el. på avdrag betale ~; føre ~ akontobeløp s (n) (akontobeløpet – akontobeløp – akontobeløpene/akontobeløpa) (handel; økonomi) akontobetaling s (m/f) (akontobetalingen/akontobetalinga – akontobetalinger – akontobetalingene) (handel; økonomi) beløp som betales til avdrag på et større beløp akosmisme s (m) (akosmismen) (filosofi) teori som går ut på at den sansbare verden ikke eksisterer AKP s (politikk; historisk) se Rødt akribi s (m) (akribien – akribier – akribiene) (sjelden el. litterært) vitenskapelig nøyaktighet; akkuratesse; grundighet akridin s (n) (akridinet) (kjemi) fargeløst, krystallinsk stoff akridingult s (n) fargestoff akro- (fra gresk; prefiks) overdrevet, ytterst, øverst, i ord som for eksempel akropolis; akrofobi akrobat s (m) (akrobaten – akrobater – akrobatene) person som utfører gymnastiske kunststykker -s kunststykke (se luftakrobat og trapeskunstner) akrobatflyging el. akrobatflying s (m) (akrobatflygingen/akrobatflyginga – akrobatflyginger – akrobatflygingene) (luftfart) akrobatikk s (m) (akrobatikken) 1 (kunst) gymnastikkunst utført av akrobat(er); akrobatisk kunst; akrobatkunst 2 (kunst) opptreden med fremvisning av akrobatikk 3 ordakrobatikk
38 Den store norske bokmålsordboka
akrobatisk adj (akrobatisk – akrobatiske)
1 som gjelder el. ligner akrobatikk -e øvelser 2 (om person) spenstig akrobatkunst s (m) (akrobatkunsten – akrobatkunster – akrobatkunstene) (kunst) akrobatikk akrobatshow s (n) (akrobatshowet – akrobatshow – akrobatshowene/akrobatshowa) (kunst) akrodont s (m) (akrodonten – akrodonter – akrodontene) (tannlegevitenskap) tann som er festet til kjevekanten akrofobi s (m) (akrofobien) (psykologi) sykelig høydeskrekk; fobi for høyder; høydeangst ha ~ akrofobisk adj (akrofobisk – akrofobiske) (psykologi) som gjelder akrofobi akrografi s (m) (akrografien) (teknikk) høyetsing akrografisk adj (akrografisk – akrografiske) (teknikk) som gjelder akrografi akrolein s (n) (akroleinen) (kjemi) giftig væske med stikkende lukt akrolitt s (m) (akrolitten – akrolitter – akrolittene) (kunst) gresk skulptur akromasi s (m) (akromasien) (fysikk) fargeløshet akromatisere v (akkromatiserer – akkromatiserte – akkromatisert) (fysikk) gjøre fargeløs akromatisk adj (akromatisk – akromatiske) 1 (optikk) som er fargeløs og uten kromatisk avvik ~ linsesystem 2 (musikk) diatonisk ~ skala akromatopsi s (m) (akromtopsien) (medisin) fargeblindhet akromatoptisk adj (akromatoptisk – akromatoptiske) (medisin) som gjelder akromatopsi akromegali s (m) (akromegalien) (medisin) sykdom som skyldes for høy produksjon av veksthormon i hypofysens forlapp; sykelig vektøkning akromion s (m) (anatomi) øverste ytre del av skulderbladet; skulderhøyden Akron (geografi) i USA; by i Ohio akronym s (n) (akronymet – akronym/akronymer – akronyma/akronymene) (språkvitenskap) ord som er blitt dannet av forbokstavene i et uttrykk som består av flere ledd, og som blir lest som et vanlig ord NATO er et ~ (jf. forkortelse; initialord) akronymisk adj (akronymisk – akronymiske) (språkvitenskap) som gjelder akronym(er) akropolis s (m) (akropolisen) (arkitektur; historisk) høyborgen i de eldste greske byene; (jf. Akropolis) Akropolis (arkitektur; historisk) tempelanlegg på en høyde i Athen akrosofi s (m) (akrosofien) (filosofi) den høyeste visdom akrostikon s (n) (akrostikonet – akrostika – akrostikaene) (metrikk) dikt der begynnelsesbokstavene el. sluttbokstavene lest i sammenheng danner en setning, et ord el. navn akrostisk adj (akrostisk – akrostiske) (metrikk) som
akselbrudd
danner et akrostikon akroterion s (m) (akroterionet – akroterier – akroteriene/akroteria) (arkitektur; kunst) dekorativt element i antikk byggekunst; gavlpryd på templer i antikkens Hellas akryl s (m/n) (akrylen/akrylet – akryl/akryler – akryla/ akrylene) 1 (kjemi) radikal; polyakrylnitril 2 (kjemi) syntetisk stoff som er fremstilt av ulike estere av akrylsyre og metakrylsyre 3 (tekstil) akrylfiber akrylamid s (n) (akrylamidet – akrylamid/akrylamider – akrylamida/akrylamidene) (kjemi) forbindelse som brukes ved fremstilling av polymerer akrylfiber s (m) (akrylfiberen – akrylfibere/akrylfibre/ akrylfibrer – akrylfibrene/akrylfiberne) (tekstil) akrylgummi s (m) (akrylgummien – akrylgummier – akrylgummiene) syntetisk gummi akryllakk s (m) (akryllakken – akryllakker – akryllakkene) (bygg) akrylmaling s (m/f) (akrylmalingen/akrylmalinga – akrylmalinger – akrylmalingene) (bygg; kjemi) maling som har akryl som bindemiddel ~ tørker fort akrylnitril s (n) (akrylnitrilet – akrylnitril/akrylnitriler – akrylnitrila/akrylnitrilene) (kjemi) væske som brukes ved fremstilling av akrylfiber akrylplast s (m) (akrylplasten – akrylplaster – akrylplastene) (kjemi) fellesbetegnelse for ulike typer av termoplaster; (jf. pleksiglass) akrylsyre s (m/f) (akrylsyren/akrylsyra – akrylsyrer – akrylsyrene) kjemi; propensyre aks s (n) (akset – aks – aksene/aksa) (fra norrønt; botanikk) 1 blomsterstand med blomster enkeltvis, uten stilk, langs en midtakse i ~; stå i ~; sammensatt ~; små~; blomster i små~ 2 frøklase hos kornplanter; kornaks (i uttrykk; især historisk) sanke ~; sanke ~ på en åker sette (, skyte) ~ utvikle blomsterstand; (se grønnaks; kornaks; sivaks; sjøsivaks) aksblom s (m) (aksblommen) (botanikk) se blodtopp; pimpinellerose aksblomstret adj (aksblomstret – aksblomstrede/aksblomstrete) el. aksblomstra (aksblomstra – aksblomstra) (botanikk) aksbærende aksbærende adj (aksbærende – aksbærende) (botanikk) aksblomstret Aksdal (geografi) sted i Tysvær kommune, Rogaland aksdannelse s (m) (aksdannelsen – aksdannelser – aksdannelsene) el. aksdanning (m/f) (aksdanningen/ aksdanninga – aksdanninger – aksdanningene) (botanikk) dannelse av aks aksdannet adj (aksdannet – aksdannede/aksdannete) el. aksdanna (aksdanna – aksdanna) (botanikk) som danner aks akse s (m) (aksen – akser – aksene) 1 (matematikk etc.) midtlinje som noe roterer omkring dreie seg om sin ~; jordens ~
2 (matematikk; geometri) referanselinje i et koordinatsystem Y-akse; X-akse 3 midtlinje som noe grupperer seg omkring; midtlinje som noe ligger symmetrisk omkring kroppens ~ 4 (overført; politikk) allianse; forbund; i mellomkrigstiden -n Berlin-Roma alliansen mellom Tyskland og Italia; (se hovedakse) aksedreining s (m/f) (aksedreiningen/aksedreininga) (maskinteknikk) akselbevegelse aksekors s (n) (aksekorset – aksekors – aksekorsene/ aksekorsa) 1 (matematikk; geometri) treakset koordinatsystem 2 (mineralogi) betegnelse som brukes i krystallografi, nærmere bestemt i beskrivelsen av dannelsen av krystallers grunnform og struktur I aksel s (m/f) (akselen/aksla – aksler – akslene) (fra norrønt) 1 (anatomi) herd; skulder være bred over akslene 2 (militærvesen) som kommando på ~ gevær! 3 (geografi) rundaktig høyde i fjellside; ås (sjelden; i uttrykket) trekke på akslene II aksel s (m) (akselen – aksler – akslene) (fra norrønt; maskinteknikk) stang som noe roterer om el. som understøtter roterende bevegelse; aksling 1 hjulaksel fast ~ død aksel helbærende ~; ikkebærende ~; stiv ~; roterende ~ aksel som overfører kraft til hjulene 2 drivaksel; (se ankeraksel; bakaksel; foraksel; forbindelsesaksel; hovedaksel; kamaksel; kardangaksel; kileaksel; kubbeaksel; mellomaksel; mellomhjulaksel; planethjulaksel; propellaksel; snekkeaksel) III aksel s (m) (akselen – aksler – akslene) (fra norrønt; botanikk) 1 vinkelen mellom et blad og stengelen; bladhjørne 2 vinkelen mellom en gren og stengelen aksel- se II aksel og sammensetningens hovedledd akselavstand s (m) (akselavstanden – akselavstander – akselavstandene) (maskinteknikk) avtstand mellom hjulaksler akselbasis s (m) (akselbasisen – akselbasiser – akselbasisene) (maskinteknikk) akselben s (n) (akselbenet – akselben – akselbenene/ akselbena) el. akselbein (akselbeinet – akselbein – akselbeinene/akselbeina) (anatomi) skulderben akselbelastning s (m/f) (akselbelastningen/akselbelastninga) (maskinteknikk) akselbevegelse s (m) (akselbevegelsen – akselbevegelser – akselbevegelsene) (maskinteknikk) I akselblad s (n) (akselbladet – akselblader/akselblad – akselbladene/akselblada) (botanikk) biblad med -er; uten -er II akselblad s (n) (akselbladet – akselblader/akselblad – akselbladene/akselblada) (anatomi) skulderblad med er; uten -er akselbred adj (akselbredt – akselbrede) el. akselbrei (akselbreit – akselbreie) bred over akslene; akslebred; bredskuldret; skulderbred; herdebred akselbrudd s (n) (akselbruddet – akselbrudd – akselbruddene/akselbrudda) el. akselbrott (akselbrottet –
Bokstaven A 39
akselbærer
akselbrott – akselbrottene/akselbrotta) 1 (maskinteknikk) brudd i en aksel 2 (medisin) brudd i skulder akselbærer s (m) (akselbæreren – akselbærere – akselbærerne) (maskinteknikk; sjøfart) akseldrevet adj (akseldrevet – akseldrevne) (maskinteknikk) akselende s (m) (akselenden – akselender – akselendene) (maskinteknikk) akselerasjon s (m) (akselerasjonen – akselerasjoner – akselerasjonene) 1 det å akselerere; akselerering 2 fartsøkning; hastighetsøkning ha god ~ akselerasjonsevne bilen har god ~; en bil med god ~ 3 (overført) det at noe tiltar i styrke el. øker; økning vi ser nå en ~ av den globale oppvarmingen (se også akselerasjonsevne); (jf. retardasjon) akselerasjonsanode s (m) (akselerasjonsanoden – akselerasjonanoder – akselerasjonsanodene) ((fysikk)) akselerasjonselektrode s (m) (akselerasjonselektroden – akselerasjonselektroder – akselerasjonselektrodene) (elektrisitet; fysikk) akselerasjonsevne s (m/f) (akselerasjonsevnen/akselerasjonsevna – akselerasjonsevner – akselerasjonsevnene) (maskinteknikk) bils etc.; evne til å akselerere akselerasjonsfelt s (n) (akselerasjonsfeltet – akselerasjonsfelt/akselerasjonsfelter – akselerasjonsfelta/akselerasjonsfeltene) (på motorvei) felt som benyttes til akselerasjon ved påkjøring på motorvei; (jf. krabbefelt og retardasjonsfelt) akselerasjonsgitter s (n) (akselerasjonsgitteret/akselerasjonsgitret – akselerasjonsgitter/akselerasjonsgitre – akselerasjonsgitrene/akselerasjonsgitra) (teknikk) akselerasjonshastghet s (m/f) (akselerasjonshastigheten/akselerasjonshastigheta – akselerasjonshastigheter – akselerasjonshastighetene) (teknikk) akselerasjon akselerasjonskammer s (n) (akselerasjonskammeret – akselerasjonskammer/akselerasjonskamre – akselerasjonskamrene/akselerasjonskamra) (teknikk) akselerasjonsperiode s (m) (akselerasjonsperioden – akselerasjonsperioder – akselerasjonsperiodene) akselerasjonspumpe s (m/f) (akselerasjonspumpen/akselerasjonspumpa – akselerasjonspumper – akselerasjonspumpene) (maskinteknikk) akselerasjonssone s (m) (akselerasjonssonen – akselerasjonssoner – akselerasjonssonene) se akselerasjonsfelt akselerator s (m) (akseleratoren – akseleratorer – akseleratorene) 1 (fysikk; kjemi) stoff el. apparat som akselererer elektrisk ladede, atomære partikler 2 (maskinteknikk) apparat som gir en motor kraft til å akselerere 3 (IKT) utvidelseskort som øker hastigheten; mellomlager; (jf. gasspedal) akseleratorprinsipp s (n) (akseleratorprinsippet) (økonomi)
40 Den store norske bokmålsordboka
akselerere v (akselererer – akselererte – akselerert) (maskinteknikk; fysikk) 1 (om bevegelse) øke hastigheten 2 (transitivt) gi stor el. økende hastighet; øke farten av akselererende adj (akselererende – akselererende) (maskinteknikk; fysikk) som akselererer ~ hastighet akselerometer s (n) (akselerometeret/akselerometret – akselerometer/akselerometre – akselerometrene/akselerometra) (fysikk; teknikk) måleapparat; akselerasjonsmåler akselflens s (m) (akselflensen) (maskinteknikk) akselkrage akselfôring s (m/f) (akselfôringen/akselfôringa – akselfôringer – akselfôringene) (maskinteknikk) akselgang s (m) (akselgangen – akselganger – akselgangene) (sjøfart) akseltunnel akselgeheng s (n) (akselgehenget – akselgeheng – akselgehengene/akselgehenga) (maskinteknikk) akselhestekraft s (m/f) (akselhestekraften/akselhestekrafta – akselhestekrefter – akselhestekreftene) (maskinteknikk) akselhule s (m/f) (akselhulen/akselhula – akselhuler – akselhulene) el. akselhole (akselholen/akselhola – akselholer – akselholene) (anatomi) armhule akselhull s (n) (akselhullet – akselhull/akselhuller – akselhulla/akselhullene) el. akselhol (akselholet – akselhol – akselholene/akselhola) (sjelden) akselhus s (n) (akselhuset – akselhus – akselhusene/ akselhusa) (maskinteknikk) akselhylse s (m/f) (akselhylsen/akselhylsa – akselhylser – akselhylsene) (maskinteknikk; sjøfart) propellhylse akselhylsefôring s (m/f) (akselhylsefôringen/akselhylsefôringa – akselhylsefôringer – akselhylsefôringene) (maskinteknikk; sjøfart) akselkasse s (m/f) (akselkassen/akselkassa – akselkasser – akselkassene) (maskinteknikk) akselkasseføring s (m/f) (akselkasseføringen/akselkasseføringa) (maskinteknikk) akselkast s (n) (akselkastet) (maskinteknikk) akselkilometer s (m) (akselkilometeren – akselkilometere – akselkilometerne) (jernbane) antall kilometer som er tilbakelagt av vognlast akselknopp s (m) (akselknoppen – akselknopper – akselknoppene) el. akselknupp (akselknuppen – akselknupper – akselknuppene) (botanikk) knopp som gir opphav til sidegrener; sideknopp akselkobling s (m/f) (akselkoblingen/akselkoblinga – akselkoblinger – akselkoblingene) el. akselkopling (akselkoplingen/akselkoplinga – akselkoplinger – akselkoplingene) (maskinteknikk) kobling som forbinder flere aksler i en akselledning akselkrage s (m) (akselkragen – akselkrager – akselkragene) el. akselkrave (akselkraven – akselkraver – akselkravene) (maskinteknikk) akselflens akselkåpe s (m/f) (akselkåpen/akselkåpa – akselkåper – akselkåpene) (klesplagg) kort kappe
akseptasjonsfrist
aksellager s (n) (aksellageret – aksellager/aksellagre –
aksellagrene/aksellagra) (maskinteknikk) topplager aksellagerskål s (m) (aksellagerskålen – aksellagerskåler – aksellagerskålene) (maskinteknikk) akselledd s (n) (akselleddet – akselledd – akselleddene/akselledda) (anatomi) skulderledd akselledning s (m/f) (akselledningen/akselledninga – akselledninger – akselledningene) (maskinteknikk) akselmotor s (m) (akselmotoren – akselmotorer – akselmootorene) (maskinteknikk) akselmuskel s (m) (akselmuskelen – akselmuskler – akselmusklene) (anatomi) lille runde ~ akselmutter s (m) (akselmutteren – akselmuttere/akselmutre/akselmutrer – akselmutterne/akselmutrene) (maskinteknikk) akselpinne s (m) (akselpinnen – akselpinner – akselpinnene) (maskinteknikk) akselpåfôring s (m/f) (akselpåfôringen/akselpåfôringa – akselpåfôringer – akselpåfôringene) (maskinteknikk) akselrem s (m/f) (akselremmen/akselremma – akselremmer – akselremmene) el. akselreim (akselreimen/ akselreima – akselreimer – akselreimene) (maskinteknikk) akselring s (m) (akselringen – akselringer – akselringene) (maskinteknikk) akselstand s (m) (akselstanden) (maskinteknikk) se akselavstand akseltapp s (m) (akseltappen – akseltapper – akseltappene) (maskinteknikk) se bæretapp; endetapp; kamakseltapp; veivakseltapp akseltrykk s (n) (akseltrykket – akseltrykk – akseltrykkene/akseltrykka) (maskinteknikk) trykket fra hver av hjulakslene på et kjøretøy akselbelastning tillatt ~; bilen har seks tonns ~ akseltunnel s (m) (akseltunnelen – akseltunneler – akseltunnelene) el. akseltunell (akseltunellen – akseltuneller – akseltunellene) (sjøfart) se akselgang akselvridning s (m) (akselvridningen/akselvridninga) (maskinteknikk) aksemakt s (m/f) (aksemakten/aksemakta – aksemakter – aksemaktene) (politikk; historisk) i bestemt form flertall Aksemaktene Italia og Tyskland før og under den andre verdenskrigen aksent s (m) (aksenten – aksenter – aksentene) 1 (fremmed) måte å snakke på; uttaleiendommelighet; tonefall med ~ (jf. 2 ndf.) snakke engelsk med norsk ~; uten ~; snakke med en antydning av fremmed ~; hun la tidlig av seg sin sørlands~ (jf. 2 ndf.) 2 (språkvitenskap) strek over en vokal i et ord for å vise uttalen; aksenttegn ~ aigu; ~ circumfleks; ~ grave; med ~ (fonetikk) betont; (jf. 1 ovf.) uten ~ (fonetikk) ubetont 3 (språkvitenskap) trykk ord med ~ på første stavelse 4 (musikk) fremheving av en enkelt tone el. akkord aksentløs adj (aksentløst – aksentløse) el. aksentlaus (aksentlaust – aksentlause) (språkvitenskap; musikk) som er uten aksent aksentomkastning s (m/f) (aksentomkastningen/aksen-
tomkastninga) (språkvitenskap)
aksentregel s (m) (aksentregelen – aksentregler – ak-
sentreglene) (språkvitenskap) aksentsetning s (m/f) (aksentsetningen/aksentsetninga – aksentsetninger – aksentsetningene) (språkvitenskap) aksenttegn s (n) (aksenttegnet – aksenttegn – aksenttegnene/aksenttegna) (språkvitenskap) aksent aksentuasjon s (m) (aksentuasjonen – aksentuasjoner – aksentuasjonene) 1 det å aksentuere(s); betoning; aksentuering 2 måte å aksentuere på aksentuere v (aksentuerer – aksentuerte – aksentuert) 1 (språkvitenskap) uttale med aksent; betone ~ den siste stavelsen 2 (i diskusjon etc) legge vekt på; fremheve; vektlegge ~ en problemstilling aksentuering s (m/f) (aksentueringen/aksentueringa – aksentueringer – aksentueringene) 1 (språkvitenskap) det å aksentuere; aksentuasjon; betoning 2 (i diskusjon etc) fremhevelse; vektlegging aksentuert adj (aksentuert – aksentuerte) 1 (språkvitenskap) betont 2 (om argument, problemstilling etc) fremhevet; vektlagt akseplan s (n) (akseplanet) (geologi) aksept s (m) (aksepten – aksepter – akseptene) 1 det å godta noe(n) møte ~ for livssynet sitt 2 (av et tilbud etc.) godkjenning; ja; ok få ~ for noe 3 (handel; bank) akseptert veksel alminnelig, betinget el. kvalifisert ~; ~ in blanko; tre måneders ~; etter ~; ~ mot dokumenter; mot tre måneders ~ 4 (handel; bank) påskrift innfri -en sin; nekte ~; oversende til ~; forevise til ~; forsyne med ~; forsyne en tratte med ~; meddele ~; protestere for manglende ~ (se akkomodasjonsaksept; akseptere; bankaksept; delaksept; partialaksept; vekselaksept) akseptabel adj (akseptabelt – akseptable) 1 som kan aksepteres el. godtas vi håper å komme frem til en ordning som begge parter synes er ~ 2 som kan tillates; tillatelig ~ feil akseptabilitet s (m) (akseptabiliteten – akseptabiliteter – akseptabilitetene) (formelt) det å være akseptabel; godtagbarhet akseptabilitetsnivå s (n) (akseptabilitetsnivået – akseptabilitetsnivå/akseptabilitetsnivåer – akseptabilitetsnivåa/akseptabilitetsnivåene) (formelt) akseptanse s (m) (akseptansen) (formelt) aksept; godtagelse akseptansetest s (m) (akseptansetesten – akseptansetester – akseptansetestene) akseptant s (m) (akseptanten – akseptanter – akseptantene) (bank; handel) person som har akseptert en veksel; vekselakseptant akseptasjon s (m) (akseptasjonen – akseptasjoner – akseptasjonene) (formelt) det å akseptere(s); akseptering; godtagelse; godkjennelse akseptasjonsfrist s (m) (akseptasjonsfristen – aksepta-
Bokstaven A 41
akseptasjonskonto
sjonsfrister – akseptasjonsfristene) (jus; handel) akseptasjonskonto s (m) (akseptasjonskontoen – akseptasjonskontoer/akseptasjonskonti – akseptasjonskontoene/akseptasjonskontiene) (bank; handel) akseptbesørgelse s (m) (akseptbesørgelsen – akseptbesørgelser – akseptbesørgelsene) (handel) vi vedlegger tratte til ~ og retur akseptbok s (m/f) (akseptboken/akseptboka – akseptbøker – akseptbøkene) (bank; handel; historisk) bok som inneholder en oversikt over de vekslene som en forretning er forpliktet til å betale akseptdato s (m) (akseptdatoen – akseptdatoer – akseptdatoer) (handel) akseptere v (aksepterer – aksepterte – akseptert) 1 gå med på; godkjenne; godta ~ noens betingelser; ~ et tilbud; vi håper å komme frem til en ordning som begge parter vil kunne ~ 2 anerkjenne ~ homofiles rett fullt ut til å delta i det kristne fellesskapet på lik linje med alle andre 3 (handel; bank) skrive navnet sitt på en veksel ~ en veksel forplikte seg til å innfri en veksel med en underskrift nekte å ~ en veksel (se akseptert) akseptering s (m/f) (aksepteringen/aksepteringa – aksepteringer – aksepteringene) det å akseptere(s); akseptasjon akseptert adj (akseptert – aksepterte) godtatt; godkjent ~ veksel; ikke ~; besørge ~; sende tilbake i ~ stand akseptfornyelse s (m) (akseptfornyelsen – akseptfornyelser – akseptfornyelsene) (bank; handel) akseptfrist s (m) (akseptfristen – akseptfrister – akseptfristene) (bank; handel) bindende frist for bud akseptgjeld s (m/f) (akseptgjelden/akseptgjelda – akseptgjelder – akseptgjeldene) (bank) akseptinstitutt s (n) (akseptinstituttet – akseptinstitutter – akseptinstituttene/akseptinstitutta) (bank) akseptkonto s (m) (akseptkontoen – akseptkontoer/akseptkonti – akseptkontoene/akseptkontiene) (bank) akseptkontroll s (m) (akseptkontrollen – akseptkontroller – akseptkontrollene) godkjenningskontroll akseptkreditt s (m) (akseptkreditten – akseptkreditter – akseptkredittene) (handel) akseptnektelse s (m) (akseptnektelsen – akseptnektelser – akseptnektelsene) el. akseptnekting (m/f) (akseptnektingen/akseptnektinga – akseptnektinger – akseptnektingene) (handel) akseptor s (m) (akseptoren – akseptorer – akseptorene) 1 (fysikk; teknikk) mottager; akseptormateriale 2 (kjemi) atom, ion el. molekyl som som mottar et elektronpar fra en donor akseptprovisjon s (m) (akseptprovisjonen – akseptprovisjoner – akseptprovisjonene) (handel; økonomi) aksesjon s (m) (aksesjonen – aksesjoner – aksesjonene) 1 (litteratur; især i bibliotek) tilvekst; økning; i flertall er nyervervelser 2 (jus) ervervelse
42 Den store norske bokmålsordboka
aksesjonere v (aksesjonerer – aksesjonerte – aksesjonert) (litteratur; i bibliotek) katalogisere nyervervelser aksesjonskatalog s (m) (aksesjonskatalogen – aksesjonskataloger – aksesjonskatalogene) (litteratur; i bibliotek) katalog over nyanskaffelser aksesjonsnummer s (n) (aksesjonsnummeret – aksesjonsnummere/aksesjonsnumre – aksesjonsnumrene/ aksesjonsnumra) (litteratur) ~ i bibliotek aksesjonstraktat s (m) (aksesjonstraktaten – aksesjonstraktater – aksesjonstraktatene) (jus; politikk) traktat der en stat slutter seg til en overenskomst som er sluttet mellom andre stater aksess s (m) (aksessen – aksesser – aksessene) 1 (formelt) adgang; tilgang 2 (IKT) adgang til nettverk, enhet el. til å hente informasjon aksessere v (aksesserer – aksesserte – aksessert) (især IKT) få adgang el. tilgang til nettverk el. enhet aksessibel adj (aksessibelt – aksessible) (formelt el. sjelden) tilgjengelig aksesskontroll s (m) (aksesskontrollen – aksesskontroller – aksesskontrollene) (IKT) aksessleverandør s (m) (aksessleverandøren – aksessleverandører – aksessleverandørene) (IKT) selskap som tilbyr adgang el. tilgang til nettverk ~ til Internett aksesslås s (m/n) (aksesslåsen/aksesslåset – aksesslåser/aksesslås – aksesslåsene/aksesslåsa) (teknikk) aksessnøkkel s (m) (aksessnøkkelen – aksessnøkler – aksessnøklene) aksessoarer s (aksessoarene) el. accessoirer (accessoirene) (flertall; klesplagg) tilbehør til drakt el. kjole aksessorisk adj (aksessorisk – aksessoriske) 1 (jus) som kommer i tillegg; som følger med; medfølgende 2 (botanikk) ~ knopp sovende knopp aksessorium s (n) (aksessoriet – aksessorier – aksessoriene/aksessoria) (især jus) noe som følger med; tilbehør aksesstid s (m/f) (aksesstiden/aksesstida – aksesstider – aksesstidene) (især IKT) tilgangstid aksesylinder s (m) (aksesylinderen – aksesylindere/aksesylindre/aksesylindrer – aksesylindrene/aksesylinderne) (teknikk) aksgress s (n) (aksgresset) el. aksgras (aksgraset) (botanikk) aksial adj (aksialt – aksiale) (teknikk; fysikk) 1 som gjelder en akse; akse2 som går langs el. gjennom en akse aksialbelastning s (m/f) (aksialbelastningen/aksialbelastninga) (maskinteknikk) aksialfjær s (m/f) (aksialfjæren/aksialfjæra – aksialfjær/aksialfjærer – aksialfjærene) el. aksialfjør (aksialfjøren/aksialfjøra – aksialfjør/aksialfjører – aksialfjørene/aksialfjøra) (maskinteknikk) aksialforskyvning s (m/f) (aksialforskyvningen/aksialforskyvninga) (maskinteknikk) aksialhastighet s (m/f) (aksialhastigheten/aksialhastig-
aksisehus
heta) (maskinteknikk) aksialklaring s (m/f) (aksialklaringen/aksialklaringa) (maskinteknikk) aksialspill aksialkompressor s (m) (aksialkompressoren – aksialkompressorer – aksialkompressorene) (maskinteknikk; luftfart) aksialkraft s (m/f) (aksialkraften/aksialkrafta – aksialkrefter – aksialkreftene) (maskinteknikk; fysikk) aksialkulelager s (n) (aksialkulelageret – aksialkulelager/aksialkulelagre – aksialkulelagrene/aksialkulelagra) (maskinteknikk) trykkulelager aksiallager s (n) (aksiallageret – aksiallager/aksiallagre – aksiallagrene/aksiallagra) (maskinteknikk) trykklager aksial- og radiallager s (n) (aksial- og radiallageret) (maskinteknikk) aksialpumpe s (m/f) (aksialpumpen/aksialpumpa – aksialpumper – aksialpumpene) (maskinteknikk) aksialrullelager s (n) (aksialrullelageret) (maskinteknikk) aksialspill s (n) (aksialspillet) el. aksialspell (aksialspellet) (maskinteknikk) aksialklaring aksialstigning s (m/f) (aksialstigningen/aksialstigninga) (maskinteknikk) aksialtrykk s (n) (aksialtrykket – aksialtrykk – aksialtrykkene/aksialtrykka) (maskinteknikk) aksialturbin s (m) (aksialturbinen – aksialturbiner – aksialturbinene) (maskinteknikk) aksialvifte s (m/f) (aksialviften/aksialvifta – aksialvifter – aksialviftene) (maskinteknikk) vifte der gjennomstrømningen av luft er parallell med akselen aksidens s (m) (aksidensen – aksidenser – aksidensene) 1 (filosofi) tilfeldig, uvesentlig egenskap; (jf. attributt) 2 (typografi; bokbinding) mindre, tilfeldig boktrykkerarbeid 3 (typografi; bokbinding) småtrykksaker 4 (sjelden; i flertall) -er biinntekter; ekstrainntekter aksidensarbeid s (n) (aksidensarbeidet – aksidensarbeider/aksidensarbeid – aksidensarbeidene/aksidensarbeida) 1 (faglig) det som skal settes opp 2 (typografi; bokbinding) mindre, tilfeldig boktrykkerarbeid; aksidens aksidensarbeider s (m) (aksidenarbeideren – aksidensarbeidere – aksidensarbeiderne) (typografi; bokbinding) aksidensavdeling s (m/f) (aksidensavdelingen/aksidensavdelinga – aksidensavdelinger – aksidensavdelingene) (typografi; bokbinding) avdeling i setteri aksidensfarge s (m) (aksidensfargen – aksidensfarger – aksidensfargene) typografi aksidensoffer s (n) (aksidensofferet – aksidensoffer/ aksidensofre – aksidensofrene/aksidensofra) (religion) aksidenspresse s (m) (aksidenspressen – aksidenspresser – aksidenspressene) (typografi; bokbinding) aksidenssats s (m) (aksidenssatsen – aksidenssatser –
aksidenssatsene) (typografi) aksidenssetter s (m) (aksedenssetteren – aksidenssettere – aksidenssetterne) (typografi) aksidensskrift s (m/f) (aksidensskriften/aksidensskrifta) (typografi) aksidenstrykk s (m) (akksidenstrykken) (typografi; bokbinding) aksidens- og boktrykk aksidenstrykker s (m) (aksidenstrykkeren) (typografi; bokbinding) aksidenstrykkeri s (n) (aksidenstrykkeriet – aksidenstrykkerier/aksidenstrykkeri – aksidenstrykkeriene/ aksidenstrykkeria) (bokbinding) aksidenstrykning s (m/f) (aksidenstrykningen/aksidenstrykninga – aksidenstrykninger – aksidenstrykningene) (typografi; bokbinding) aksidentell adj (aksidentelt – aksidentelle) 1 (sjelden el. faglig) som gjelder aksidens; aksidensiell; tilfeldig 2 (medisin) som skyldes el. har sammenheng med en ulykke ~ hypotermi fall i kroppstemperaturen som følge av ulykke, skade el. forgiftning 3 (medisin) som ikke har sammenheng med hovedsaken aksiell adj (aksielt – aksielle) (teknikk; fysikk) som gjelder en akse; aksial aksille s (m) (aksillen – aksiller – aksillene) (anatomi) armhule aksillær adj (aksillært – aksillære) (anatomi) som gjelder aksille aksinitt s (m) (aksinitten) (mineralogi) gruppe av borholdige silikatmineraler aksiologi s (m) (aksiologien) (filosofi) verdilære; verditeori aksiologisk adj (aksiologisk – aksiologiske) (filosofi) som gjelder aksiologi aksiom s (n) (aksiomet – aksiom/aksiomer – aksioma/ aksiomene) 1 (filosofi) utsagn som ikke trenger bevis el. som ikke kan bevises; selvinnlysende grunnsetning; allmennsannhet; grunnsetning 2 (matematikk) grunnleggende regel aksiomatisere v (aksiomatiserer – aksiomatiserte – aksiomatisert) (filosofi) gjøre til aksiom aksiomatisk adj (aksiomatisk – aksiomatiske) 1 (filosofi) som gjelder aksiomer; selvinnlysende 2 (matematikk) som gjelder et aksiom; (se innlysende) aksiometer s (n) (aksiometeret/aksiometret – aksiometer/aksiometre – aksiometrene/aksiometra) (sjøfart; teknikk) instrument som viser rorets stilling aksiometrisk adj (aksiometrisk – aksiometriske) (sjøfart; teknikk) som gjelder aksiometri Aksiós (geografi) elv i Hellas; (se Vardar) aksise s (m) (aksisen – aksiser – aksisene) (toll; historisk) bytoll aksisebetjent s (m) (aksisebetjenten – aksisebetjenter – aksisebetjentene) (historisk) aksisehus s (n) (aksisehuset – aksisehus – aksisehusene/aksisehusa)
Bokstaven A 43
aksiseoppkrever
aksiseoppkrever s (m) (aksiseoppkreveren – aksise-
oppkrevere – aksiseoppkreverne) (toll; historisk) hus der det betales aksise aksisepass s (n) (aksisepasset – aksisepass – aksisepassene/aksisepassa) (toll; historisk) aksisepliktig adj (aksisepliktig – aksisepliktige) (toll; historisk) som må betale aksise aksisere v (aksiserer – aksiserte – aksisert) (toll; historisk) betale aksise aksisekriver s (m) (aksiseskriveren – aksiseskrivere – aksiseskriverne) (toll; historisk) se aksise aksje s (m) (aksjen – aksjer – aksjene) 1 (handel) del av aksjekapital i et selskap; (eier)andel i aksjeselskap -r; -r og obligasjoner; A-~; børsnoterte -r; ihendehaver~ (jf. aksjebrev) ~ notert på navn; preferanse~ gammeldags stam~ A-aksje -s pålydende verdi; skips~; spesielle rettigheter som knytter seg til -n; stemmeberettiget ~; ~ uten stemmerett; -nes størrelse; anbringe -r; betale med -r; -ne falt (,steg); kursen på selskapets -r falt brått; foreta innbetaling på -ne; (fullt) innbetalte -r; -ne gir 5 % (utbytte); ha -r i ...; holde på -ne; kjøpe -r; spekulere i -r; de nye -ne vil ha samme status som de gamle; -ne står i ...; tegne seg for en ~ i ...; tildele -r; tildeling av -r; trekke inn -r; utby -r til tegning; utstede nye -r (se bankaksje; fondsaksje; friaksje; industriaksjer; statsaksjer) 2 (handel; jus) dokument el. skriftlig bevis på aksje; aksjebevis; aksjebrev 3 (overført) popularitet -n hans stiger; hans -r står høyt hos; hans -r står lavt aksjeandel s (m) (aksjeandelen – aksjeandeler – aksjeandelene) (handel) aksjebank s (m) (aksjebanken – aksjebanker – aksjebankene) (bank) aksjebeholdning s (m/f) (aksjebeholdningen/aksjebeholdninga – aksjebeholdninger – aksjebeholdningene) (handel) aksjebok s (m/f) (aksjeboken/aksjeboka – aksjebøker – aksjebøkene) (økonomi) bok med oversikt over eierne av selskapets aksjer; aksjeprotokoll aksjebrev s (n) (aksjebrevet – aksjebrev/aksjebrever – aksjebreva/aksjebrevene) (handel) 1 ihendehaveraksje 2 utstedt på navn aksjebørs s (m) (aksjebørsen – aksjebørser – aksjebørsene) (handel) fondsbørs aksjeeier s (m) (aksjeeieren – aksjeeiere – aksjeeierne) (handel) aksjeemisjon s (m) (aksjeemisjonen – aksjeemisjoner – aksjeemisjonene) (handel; økonomi) utstedelse av aksje; aksjeutvidelse gjennomføre en ~ (se aksjekapital: utvidelse av -en og emisjon 2) aksjefond s (n) (aksjefondet – aksjefond – aksjefondene/aksjefonda) (finans; handel) fond der andelseiernes innskudd investeres i aksjer spare i ~; investere i ~ aksjeforetagende s (n) (aksjeforetagendet) el. aksjeforetakende (aksjeforetakendet) (handel) se foretagende
44 Den store norske bokmålsordboka
aksjegevinst s (m) (aksjegevinsten – aksjegevinster – aksjegevinstene) (handel; finans; økonomi) fortjeneste ved salg av aksjer aksjehandel s (m) (aksjehandelen – aksjehandler – aksjehandlene) (handel; finans) det å handle med aksjer; aksjeforretning aksjehaver s (m) (aksjehaveren – aksjehavere – aksjehaverne) (handel; finans) aksjeeier; aksjeinnehaver; aksjonær aksjeindeks s (m) (aksjeindeksen – aksjeindekser – aksjeindeksene) (finans; handel) indeks som opplyser om gjennomsnittsnivået for aksjers kursverdi aksjeinnbetaling s (m/f) (aksjeinnbetalingen/aksjeinnbetalinga – aksjeinnbetalinger – aksjeinnbetalingene) (handel) aksjeinnbydelse s (m) (aksjeinnbydelsen – aksjeinnbydelser – aksjeinnbydelsene) (handel; økonomi) innbydelse til tegning av aksjer aksjeinnehaver s (m) (aksjeinnehaveren – aksjeinnehavere – aksjeinnehaverne) (handel; finans) aksjeeier; aksjonær aksjeinnskudd s (n) (aksjeinnskuddet – aksjeinnskudd – aksjeinnskuddene/aksjeinnskudda) el. aksjeinnskott (aksjeinnskottet – aksjeinnskott – aksjeinnskottene/aksjeinnskotta) (finans; økonomi) ved etablering av aksjeselskap el. forhøyelse av aksjekapitalen; beløp som skal betales for hver aksje aksjejobber s (m) (aksjejobberen – aksjejobbere – aksjejobberne) (finans; handel) aksjespekulant aksjekapital s (m) (aksjekapitalen – aksjekapitaler – aksjekapitalene) (finans; økonomi) samlet pålydende verdi av aksjene i et selskaps registrert ~; (fullt) innbetalt ~; ny ~; utvide -n med ...; utvidelse av -n (se kapital) aksjekjøp s (n) (aksjekjøpet – aksjekjøp – aksjekjøpene/aksjekjøpa) (handel; finans) kjøp av aksjer aksjeklasse s (m/f) (aksjeklassen/aksjeklassa – aksjeklasser – aksjeklassene) (handel) aksjekonto s (m) (aksjekontoen – aksjekontoer/aksjekonti – aksjekontoene/aksjekontiene) (bank; handel) avskrivning på -en aksjekupong s (m) (aksjekupongen – aksjekuponger – aksjekupongene) (handel; finans) aksjekurs s (m) (aksjekursen – aksjekurser – aksjekursene) (handel; finans) kurs som opplyser om hva en aksje kan kjøpes og selges for aksjeleilighet s (m/f) (aksjeleiligheten/aksjeleiligheta – aksjeleiligheter – aksjeleilighetene) (bygg) innskuddsleilighet; andelsleilighet; (se selveierleilighet) aksjelov s (m) (aksjeloven – aksjelover – aksjelovene) (jus) aksjelovgivning s (m/f) (aksjelovgivningen/aksjelovgivninga – aksjelovgivninger – aksjelovgivningene) el. aksjelovgiving (aksjelovgivingen/aksjelovgivinga – aksjelovgivinger – aksjelovgivingene) (jus) selskapslovgivning aksjemajoritet s (m) (aksjemajoriteten – aksjemajoriteter – aksjemajoritetene) (handel; finans) aksjeflertall erverve -en; ha -n i et selskap være majoritetsaksjonær i
aksjonere
et selskap
aksjemarked s (n) (aksjemarkedet – aksjemarkeder/
aksjemarked – aksjemarkedene/aksjemarkeda) (handel; finans) børsmarked de som dirigerer -et; -et viser en fallende tendens; uro i -et aksjemegler s (m) (aksjemegleren – aksjemeglere – aksjemeglerne) el. aksjemekler (aksjemekleren – aksjemeklere – aksjemeklerne) (handel; finans) person som har som yrke å kjøpe og selge aksjer og verdipapirer på vegne av en kunde aksjemeglerfirma s (n) (aksjemeglerfirmaet – aksjemeglerfirmaer – aksjemeglerfirmaene) el. aksjemeklerfirma (aksjemeklerfirmaet – aksjemeklerfirmaer – aksjemeklerfirmaene) (handel; finans) se aksjemegler aksjemegling s (m/f) (aksjemeglingen/aksjemeglinga – aksjemeglinger – aksjemeglingene) el. aksjemekling (aksjemeklingen/aksjemeklinga – aksjemeklinger – aksjemeklingene) (handel; finans) det å kjøpe og selge aksjer og verdipapirer på vegne av en kunde aksjenotering s (m/f) (aksjenoteringen/aksjenoteringa – aksjenoteringer – aksjenoteringene) (finans; handel) aksjeomsetning s (m/f) (aksjeomsetningen/aksjeomsetninga – aksjeomsetninger – aksjeomsetningene) (finans; handel) omsetning av aksjer aksjeopsjon s (m) (aksjeopsjonen – aksjeopsjoner – aksjeopsjonene) (finans; handel) aksjeoverdragelse s (m) (aksjeoverdragelsen) el. aksjeoverdraing (m/f) (aksjeoverdraingen/aksjeoverdrainga) (finans; handel) aksjeoverføring aksjeplassering s (m/f) (aksjeplasseringen/aksjeplasseringa – aksjeplasseringer – aksjeplasseringene) (finans; handel) aksjeinvestering en fornuftig ~ aksjeportefølje s (m) (aksjeporteføljen – aksjeporteføljer – aksjeporteføljene) (økonomi) beholdning el. formue i form av aksjer -n hans vokste; bygge opp en betydelig ~ aksjepost s (m) (aksjeposten – aksjeposter – aksjepostene) (finans; handel; bokføring) aksjer som regnskapsføres el. selges som en enhet -er; et parti -er aksjepris s (m) (aksjeprisen – aksjepriser – aksjeprisene) (finans; handel) aksjeprotokoll s (m) (aksjeprotokollen – aksjeprotokoller – aksjeprotokollene) (finans; handel) aksjebok føre noen inn i -en aksjerett s (m) (aksjeretten) (jus) rettsregler som gjelder ved kjøp og salg av aksjer aksjesalg s (n) (aksjesalget – aksjesalg – aksjesalgene/ aksjesalga) (finans; handel) salg av aksjer aksjeselskap s (n) (aksjeselskapet – aksjeselskap/aksjeselskaper – aksjeselskapa/aksjeselskapene) (handel; jus) foretak der kapitalen er fordelt på eiernes eierandelene lukket simultanstiftet ~; åpent suksessivstiftet ~; anmeldelse av et ~; omdanne til ~; omdanne en forretning til ~; registrering av et ~ ; stifte et ~; stifter av et ~; -ets stiftelsesomkostninger; -s vedtekter (se stiftelsesbevis og stiftelsesdokument) aksjeselskapsanmeldelse s (m) (aksjeselskapsanmeldelsen) (handel)
aksjeselskapsvedtekt s (m) (aksjeselskapsvedtekten –
aksjeselskapsvedtekter – aksjeselskapsvedtektene) (handel; jus) især i flertall -er aksjesertifikat s (n) (aksjesertifikatet – aksjesertifikat/ aksjesertifikater – aksjesertifikata/aksjesertifikatene) (handel; jus) aksjeskandale s (m) (aksjeskandalen – aksjeskandaler – aksjeskandalene) handel aksjespareklubb s (m) (aksjespareklubben – aksjespareklubber – aksjespareklubbene) (handel; bank) aksjesparelag s (n) (aksjesparelaget – aksjesparelag – aksjesparelagene/aksjesparelaga) (handel; bank) aksjesparer s (m) (aksjespareren – aksjesparere – aksjesparerne) (bank; økonomi) person som sparer i aksjer aksjesparing s (m/f) (aksjesparingen/aksjesparinga) (bank; handel) det å spare i aksjer aksjespekulant s (m) (aksjespekulanten – aksjespekulanter – aksjespekulantene) (handel) aksjespekulasjon s (m) (aksjespekulasjonen – aksjespekulasjoner – aksjespekulasjonene) (handel) det å spekulere i aksjer en ~ aksjesplitt s (m) (aksjesplitten) (finans; handel) oppdeling av aksje i flere aksjer med lavere pålydende verdi aksjesum s (m) (aksjesummen – aksjesummer – aksjesummene) (handel; økonomi) aksjesvindel s (m) (aksjesvindelen) aksjesvindler s (m) (aksjesvindleren – aksjesvindlere – aksjesvindlerne) aksjetegner s (m) (aksjetegneren – aksjetegnere – aksjetegnerne) (finans; handel) person som tegner seg for kjøp av aksjer aksjetegning s (m/f) (aksjetegningen/aksjetegninga – aksjetegninger – aksjetegningene) (finans; handel) det å tegne seg for kjøp av aksjer -en ble avsluttet (se tegning 2) aksjetermin s (m) (aksjeterminen – aksjeterminer – aksjeterminene) (handel) aksjetildeling s (m/f) (aksjetildelingen/aksjetildelinga) (finans; handel) aksjetransport s (m) (aksjetransporten – aksjetransporter – aksjetransportene) (finans; handel) foreta en ~; notere en ~ aksjeutbytte s (n) (aksjeutbyttet – aksjeutbytter – aksjeutbyttene/aksjeutbytta) (økonomi; finans; handel) utbytte som et selskap deler ut til aksjonærene sine; (jf. aksjegevinst) aksjon s (m) (aksjonen – aksjoner – aksjonene) 1 handling med et spesielt formål gå til ~ aksjonere politiet gikk til ~ med én gang 2 energisk virksomhet 3 (fysikk) virkende kraft; (jf. reaksjon); (se folkeaksjon; Foreldreaksjonen; hevnaksjon; hjelpeaksjon; innsamlingsaksjon; oljevernaksjon; protestaksjon; redningsaksjon) aksjonere v (aksjonerer – aksjonerte – aksjonert) 1 gå til aksjon for å oppnå noe; handle ~ mot omsetning av narkotika på Romsås
Bokstaven A 45
aksjonering
2 (militærvesen) angripe med våpenmakt 3 (jus) sette under tiltale; anklage; tiltale aksjonering s (m/f) (aksjoneringen/aksjoneringa – aksjoneringer – aksjoneringene) 1 det å aksjonere el. handle 2 (militærvesen) det å angripe med våpenmakt 3 (jus) det å sette under tiltale aksjonist s (m) (aksjonisten – aksjonister – aksjonistene) (politikk) person som aksjonerer aksjonsart s (m/f) (aksjonsarten/aksjonsarta – aksjonsarter – aksjonsartene) (språkvitenskap) verbalkategori som sier noe om måten en handling skjer på el. synsvinkelen den beskrives fra aksjonsevne s (m/f) (aksjonsevnen/aksjonsevna – aksjonsevner – aksjonsevnene) aksjonsforskning s (m/f) (aksjonsforskningen/aksjonsforskninga) el. aksjonsforsking (aksjonsforskingen/ aksjonsforskinga) aksjonsfrihet s (m/f) (aksjonsfriheten/aksjonsfriheta – aksjonsfriheter – aksjonsfrihetene) aksjonshjul s (n) (aksjonshjulet – aksjonshjul – aksjonshjulene/aksjonshjula) (maskinteknikk) aksjonskomité s (m) (aksjonskomiteen – aksjonskomiteer – aksjonskomiteene) (se aksjonsutvalg) aksjonsledelse s (m) (aksjonsledelsen – aksjonsledelser – aksjonsledelsene) gruppe av personer som organiserer el. leder en aksjon aksjonsområde s (n) (aksjonsområdet – aksjonsområder – aksjonsområdene/aksjonsområda) (zoologi) jf. aktivitetsområde aksjonspotensial s (n) (aksjonspotensialet) aksjonsradius s (m) (aksjonsradiusen/aksjonsradien – aksjonsradier – aksjonsradiene) område som noe(n) kan handle el. bevege seg innenfor; virkeområde; rekkevidde aksjonssentrum s (n) (aksjonssentrumet/aksjonssentret – aksjonssentre/aksjonssentra – aksjonssentrene/ aksjonssentraene/aksjonssentra) meteorologi aksjonstid s (m/f) (aksjonstiden/aksjonstida – aksjonstider – aksjonstidene) aksjonsturbin s (m) (aksjonsturbinen – aksjonsturbiner – aksjonsturbinene) (maskinteknikk) aksjonsutvalg s (n) (aksjonsutvalget – aksjonsutvalg – aksjonsutvalgene/aksjonsutvalga) -et for protest mot ... (jf. aksjonskomité) aksjonær s (m) (aksjonæren – aksjonærer – aksjonærene) (finans; handel) person som eier eierandel(er) i et foretak; aksjeeier; andelshaver hoved~; stor ~ aksjonærbeskatning s (m/f) (aksjonærbeskatningen/ aksjonærbeskatninga) (økonomi) skatt som må betales for en aksjeportefølge aksjonærforening s (m/f) (aksjonærforeningen/aksjonærforeninga – aksjonærforeninger – aksjonærforeningene) (finans; handel) aksjonærinteresse s (m) (aksjonærinteressen – aksjonærinteresser – aksjonærinteressene) (finans; han-
46 Den store norske bokmålsordboka
del) især i flertall -ene aksjonærmøte s (n) (aksjonærmøtet – aksjonærmøter – aksjonærmøtene/aksjonærmøta) (finans; handel) aksklipper s (m) (aksklipperen – aksklippere – aksklipperne) (verktøy; landbruk) aksle v (aksler – akslet/aksla – akslet/aksla) (fra norrønt) 1 ta på el. om akslene; ta på seg 2 (overført) en tung arv å ~ føre videre 3 (refleksivt) ~ seg frem brøyte seg vei 4 (gammeldags; refleksivt) ~ (på) seg trekke på skuldrene (sjelden; i uttrykket) ~ sitt skinn gjøre seg kampferdig el. kampklar; ta fatt aksleben s (n) (akslebenet – aksleben – akslebenene/ akslebena) el. akslebein (akslebeinet – akslebein – akslebeinene/akslebeina) (anatomi) akslebred adj (akslebredt – akslebrede) el. akslebrei (akslebreit – akslebreie) som er bred over akslene; bredskuldret; skulderbred; herdebred akslerem s (m/f) (aksleremmen/aksleremma – aksleremmer – aksleremmene) el. akslereim (akslereimen/ akslereima – akslereimer – akslereimene) rem til akslene aksleskjerf s (n) (aksleskjerfet – aksleskjerf – aksleskjerfene/aksleskjerfa) (klesplagg) skjerf til å ha om akslene -akslet adj (-akslet – akslede/akslete) el. -aksla (aksla – aksla) prefiks; i sammensetninger bredakslet aksling s (m) (akslingen – akslinger – akslingene) (maskinteknikk) se II aksel aksminsterteppe s (n) (aksminsterteppet) teppetype (oppkalt etter byen Axminster) forskjellen mellom Axminster og Wilton akson s (n) (aksonet – akson/aksoner – aksona/aksonene) (anatomi) utløper av nevron el. hjernecelle; nerveutløper; (se også neuritt) aksonal adj (m) (aksonalt – aksonale) (anatomi) som gjelder akson aksonometri s (m) (aksonometrien) (matematikk; geometri) metode for å avbilde tredimensjonale legemer aksonometrisk adj (aksonometrisk – aksonometriske) (matematikk; geometri) som gjelder aksonometri akssanker s (m) (akssankeren – akssankere – akssankerne) (landbruk) person el. innretning som sanker aks akssanking s (m/f) (akssankingen/akssankinga – akssankinger – akssankingene) (landbruk) det å sanke aks aksskjegg s (n) (aksskjegget – aksskjegg – aksskjeggene/aksskjegga) (gammeldags; litterært) snerp I akt s (m/f) (akten/akta – akter – aktene) 1 handling; virksomhet; (se hevnakt; kjønnsakt; paringsakt; seksualakt; sluttakt; statsakt) 2 (teater) del av skuespill første ~; et skuespill i fire -er 3 (kunst) (bilde av) naken modell; nakenmodell kvinnelig (mannlig) ~; tegne ~; stille ut -er 4 (overført) del av dramatisk hendelsesforløp har du fått med deg i siste ~ i saken som gjelder ...? II akt s (m) (akten – akter – aktene) saksdokument se nærmere på sakens -er sakens dokumenter el. dokumen-
akterlastet
tene i saken III akt s (m) (akten) 1 (formelt) oppmerksomhet; (i uttrykket) gi (nøye) ~ på noe 1 være oppmerksom på noe 2 bry seg om noe; lytte til noe; respektere noe 2 (om anseelse og respekt; i uttrykket) holde i ~ og ære respektere holde bautaen i ~ og ære IV akt s 1 (formelt el gammeldags; i uttrykket) ta seg i ~ for passe seg for; vokte seg for ta deg i ~ for hunden; han tok seg ikke i ~ han passet ikke på; han var uforsiktig han tok seg (vel) i ~ for å gjøre det han voktet seg (vel) for å gjøre det 2 (militærvesen) som kommando gi(v) ~! aktant s (m) (aktanten – aktanter – aktantene) 1 (språkvitenskap) setningsledd som spesifiserer et verb semantisk og syntaktisk 2 (litteratur; i litteraturvitenskap) handlende person i en fortelling aktbunke s (m) (aktbunken – aktbunker – aktbunkene) bunke med saksdokumenter akte v (akter – aktet/akta – aktet/akta) 1 respektere; verdsette en -t familie; ~ og ære 2 ha til hensikt ~ å; han -r ikke å han har ikke tenkt å hvor -r du deg hen? hvor har de tenkt deg (hen)? 3 (formelt) legge vekt på ~ på; akt på mine ord 4 (formelt; refleksivt) ~ seg for å ... vokte seg (vel) for å ...; passe seg for å ... han -r seg nok for å ... aktelse s (m) (aktelsen) 1 (godt) omdømme; anseelse; estime nyte ~; nyte alminnelig ~; han nyter stor ~; synke i noens ~; stige i noens ~; på grunn av sin ærlighet steg han i sin lærers ~; det fikk ham til å synke i vår ~; 2 respekt; vørdnad mangel på ~; med all ~ for deg; all ~ for henne! stor ~; ha stor ~ for noen; den store -n du har for henne; utsette seg for tap av ~; vinne alles ~; vise noen ~; av ~ for; ~ for loven aktelsesfull adj (aktelsesfullt – aktelsesfulle) (sjelden) respektfull aktelsesfullhet s (m/f) (aktelsesfullheten/aktelsesfullheta) (sjelden) respekt aktenfor adv; prep (sjøfart) bakenfor 1 utenbords fartøyer ~; litt ~ midtskips; ~ tvers; to streker tvers (om styrbord) 2 innenbords aktenfra adv; prep (sjøfart) bakfra 1 utenbords en sjø ~; vinden kommer rett ~ vinden kommer rett akterinn 2 innenbords aktenom adv; prep (sjøfart) bakom gå ~ akter adv (sjøfart) 1 innenbords; bak mannskapet sover ~ 2 utenbords fra for til ~; rett ~; skipet fikk en brottsjø ~ (overført; gammeldags; med genitiv; i uttrykket) gå til s med en gå dårlig el. nedover med en det gikk til -s med ham; det gikk rett vest med ham; det gikk den veien høna sparker med ham -akter s (m) (-akteren – -aktere – -akterne) teater; stykke i så mange akter som førsteleddet angir, f.eks. i
ordet énakter
akter- (sjøfart) akterbardun s (m) (akterbardunen – akterbarduner –
akterbardunene) (sjøfart) akterbras s (m) (akterbrasen – akterbraser – akterbrasene) (sjøfart) tau el. talje som er festet i akterenden; især i flertall akterbraser akterbrok s (m/f) (akterbroken/akterbroka – akterbrøker – akterbrøkene) (sjøfart) brok i akterenden av skip; (jf. baugbrok) akterdekk s (n) (akterdekket – akterdekk – akterdekkene/akterdekka) (sjøfart) bakre dekk; (jf. fordekk) akterdel s (m) (akterdelen – akterdeler – akterdelene) (sjøfart) bakre del akterende s (m) (akterenden – akterender – akterendene) (sjøfart) 1 bakerste ende; akterskip 2 bakerste ende av ting om bord på et skip akteretter adv ; se akterover akterfeste s (n) (akterfestet – akterfester – akterfestene/akterfesta) (sjøfart) akterfortøyning akterfortøyning s (m/f) (akterfortøyningen/akterfortøyninga – akterfortøyninger – akterfortøyningene) (sjøfart) aktergast s (m) (aktergasten – aktergaster – aktergastene) (sjøfart) matros som gjør tjeneste akterut; (jf. bakksgast) akterhaler s (m) (akterhaleren – akterhalere – akterhalerne) (sjøfart) tau som går bakover fra båt ~ på davit (jf. forhaler) akterhvelv s (n) (akterhvelvet – akterhvelv – akterhvelvene/akterhvelva) (sjøfart) utoverliggende del av akterskip; gilling akterhånd s (m/f) (akterhånden/akterhånda – akterhender – akterhendene) el. akterhand (akterhanden/akterhanda – akterhender – akterhendene) 1 (sjøfart) bakerste posisjonen når det hales i et tau være i ~; stå i -en 2 (overført) på etterskudd; forsinket akterifra el. akterfra adv (sjøfart; selsport) bakfra; akterinn vinden kommer ~ akterinn adv (sjøfart; seilsport) bakfra vind rett ~ akterkant s (m) (akterkanten – akterkanter – akterkantene) (sjøfart) bakerste ende el. side ~ av bakken akterkappe s (m/f) (akterkappen/akterkappa – akterkapper – akterkappene) (sjøfart) se lugarkappe akterkast s (n) (akterkastet – akterkast – akterkastene/ akterkasta) (sjøfart) kast bakover akterklyss s (n) (akterklysset – akterklyss – akterklyssene/akterklyssa) (sjøfart) jernforet hull i skipsside el. skipsdekk akter akterlanterne s (m/f) (akterlanternen/akterlanterna – akterlanterner – akterlanternene) (sjøfart) akterlaste v (akterlaster – akterlastet/akterlasta – akterlastet/akterlasta) (sjøfart) akterlastet adj (akterlastet – akterlastede/akterlestete)
Bokstaven A 47
akterlig
el. akterlasta (akterlasta – akterlasta) (sjøfart) akterlig adj; adv (akterlig – akterlige) (sjøfart) 1 akterut 2 som kommer aktenfra med ~ vind; mer ~; vinden blir ~; -ere enn tvers akterlik s (n) (akterliket – akterlik – akterlikene/akterlika) (seilsport) ~ på seil akterlott s (n) (akterlottet) (sjøfart) lott i akterstavn; (jf. framlott) akterluke s (m/f) (akterluken/akterluka – akterluker – akterlukene) (sjøfart) luke i akterenden aktermast s (m/f) (aktermasten/aktermasta – aktermaster – aktermastene) (sjøfart) mast akter aktermerke s (n) (aktermerket – aktermerker – aktermerkene/aktermerka) (sjøfart) se amningsmerke I akterover adv (sjøfart) 1 i retning bakover el. mot akterenden på et fartøy fart ~; full fart ~; gå ~; sakte ~ 2 i retning bakover fra et fartøy II akterover prep (sjøfart) gå ~ dekket akterovergang s (m) (akterovergangen – akteroverganger – akterovergangene) (sjøfart) akterpigg s (m) (akterpiggen – akterpigger – akterpiggene) (sjøfart) se akterskarp akterplikt s (m) (akterplikten – akterplikter – akterpliktene) el. akterplitt (akterplitten – akterplitter – akterplittene) (sjøfart) aktertofter akterport s (m) (akterporten – akterporter – akterportene) (sjøfart) akterrom s (n) (akterrommet – akterrom – akterrommene/akterromma) (sjøfart) bakerste del av lasterom aktersalong s (m) (aktersalongen – aktersalonger – aktersalongene) (sjøfart) akterseil s (n) (akterseilet – akterseil – akterseilene/ akterseila) el. aktersegl (akterseglet – aktersegl – akterseglene/aktersegla) (seilsport) akterskarp s (m) (akterskarpen – akterskarper – akterskarpene) (sjøfart) utenbords akterskip s (n) (akterskipet – akterskip – akterskipene/akterskipa) (sjøfart) akterende av fartøy skarpt ~ I akterskott s (n) (akterskottet – akterskott – akterskottene/akterskotta) (sjøfart) skott el. vegg i akterkant av et rom II akterskott s (n) (akterskottet – akterskott – akterskottene/akterskotta) el. akterskut (m) (akterskuten – akterskuter – akterskutene) (sjøfart) akterste rom i en båt; bakskott akterspeil s (n) (akterspeilet – akterspeil – akterspeilene/akterspeila) 1 (sjøfart) plan aktervegg på et fartøy; (se II hekk) 2 (overført; spøkefullt) bakdel; bakende falle på isen og slå -et akterspring s (n) (akterspringet – akterspring – akterspringene/akterspringa) sjøfart; om dekkslinjens løftning akter; (se spring 2) I akterst adj (akterst – akterste) (sjøfart) bakerst -e roer; -e åre; -e delen av skipsbunnen
48 Den store norske bokmålsordboka
II akterst adv (sjøfart) bakerst stå ~ akterstavn s (m) (akterstavnen – akterstavner – akter-
stavnene) el. akterstevn (akterstevnen – akterstevner – akterstevnene) (sjøfart) 1 bakerste del av et fartøy; bakende sette seg i -en 2 forlengelsen av kjølen opp langs akterenden av et fartøy akterstavnsbånd s (n) (akterstavnsbåndet) el. akterstevnsbånd (akterstevnsbåndet) el. akterstevnsband (akterstevnsbandet) (sjøfart) se akterbrok akterstavnskne s (n) (akterstavnskneet – akterstavnskne/akterstavnsknær – akterstavnsknærne/akterstavnsknea) el. akterstevnskne (akterstevnskneet – akterstevnskne/akterstevnsknær – akterstevnsknærne/akterstevnsknea) (sjøfart) akterstevning s (m/f) (akterstevningen/akterstevninga – akterstevninger – akterstevningene) (sjøfart) retning midt bakover aktertofte s (m) (aktertoften – aktertofter – aktertoftene) (sjøfart) tverrsete el. tverrbenk akter i fartøy; (se også tofte) aktertrosse s (m/f) (aktertrossen/aktertrossa – aktertrosser – aktertrossene) sjøfart akterut adv (sjøfart) 1 akterover full fart ~ 2 ved el. på akterenden 3 bak (i uttrykk) ligge ~ 1 (sjøfart) ligge aktenfor el. bakenfor 2 (overført; om mennesker el. gruppe av mennesker) henge etter sakke ~ 1 (sjøfart) bli akterutseilt; bli seilt fra 2 (overført) bli hengende etter; bli akterutseilt (gammeldags) være ~ for sin tid ikke følge med i tiden; være gammeldags akterutseile v (akterutseiler – akterutseilte – akterutseilt) el. akterutsegle (akterutsegler – akterutseglet/akterutsegla – akterutseglet/akterutsegla) 1 (sjøfart; seilsport) seile fra 2 (overført) gå forbi bli akterutseilt bli hengende etter A ble akterutseilt av B; være litt akterutseilt når det gjelder ... aktet adj (aktet – aktede/aktete) el. akta (akta – akta) (formelt) verdsatt; respektert aktfoto s (n) (aktfotoet – aktfoto/aktfotoer – aktfotoa/ aktfototene) (foto) ~ forfra -aktig adj (i sammensetninger) som minner om det som førsteleddet uttrykker, f.eks. i ord som gulaktig og skurkaktig; -lignende -aktighet s (m/f) (aktigheten/aktigheta) aktin s (n) (aktinet – aktiner – aktinene/aktina) (kjemi) trådformet protein i muskelceller aktinie s (m) (aktinien – aktinier – aktiniene) (zoologi) se sjøanemone aktinisk adj (aktinisk – aktiniske) (fysikk; om lysstråle) kjemisk virksom -e stråler aktino- (i sammensetninger) stråleaktinoelektrisitet s (m) (aktinoelektrisiteten) (elektrisitet) aktinografi s (m) (aktinografien) (fysikk) læren om lysstrålene
aktivitetsnivå
aktinografisk adj (aktinografisk – aktinografiske) (fysikk) som gjelder aktinografi aktinolitt s (m) (aktinolitten – aktinolitter – aktinolittene) (mineralogi) mineral i amfibolgruppen; strålestein; (jf. amfibol) aktinomorf adj (aktinomorft – aktinomorfe) (botanikk; om del av plante med mange symmetriplan) stråleformet aktinomykose s (m) (aktinomykosen – aktinomykoser – aktinomykosene) (medisin) strålesoppsykdom aktinoterapi s (m) (aktinoterapien) (medisin) strålebehandling I aktiv s (n) (språkvitenskap) verbalkategori som indikerer at den el. det som utfører handlingen i verbalet, kommer til uttrykk i subjektet i ~ (jf. passiv) II aktiv adj (aktivt – aktive) 1 arbeidende; virksom; driftig ~ (gunstig) handelsbalanse; ~ idrettsmann; en ~ mann; -t medlem; hun er meget ~ og engasjert; han er ikke lenger så ~ 2 i bruk en ~ konto (språkvitenskap) -t ordforråd ordforråd erl. mengde ord som en person faktisk bruker 3 (militærvesen; om offiser etc.) tjenestegjørende i ~ tjeneste 4 (språkvitenskap) som uttrykker en handling; som uttrykker en tilstand som subjektet er opphavsmann til; (jf. passiv) aktiva s (flertall av aktivum; økonomi) ~ og passiva; anleggs~ varige driftsmidler drifts~; faste ~ anleggsmidler; fast investert realkapital flytende ~; forretnings~; immaterielle ~; materielle ~; utskillelse av nyttbare ~; omløps~ omøløpsmidler sum ~ forvaltningskapital; (se aktivmasse og aktivum) aktivaside s (m/f) (aktivasiden/aktivasida – aktivasider – aktivasidene) (bokføring) i bestemt form -n aktivator s (m) (aktivatoren – aktivatorer – aktivatorene) 1 (kjemi) stoff som tilsettes en katalysator for å øke virkningen av den 2 person el. noe som aktiverer aktivere v (aktiverer – aktiverte – aktivert) 1 sette i funksjon; gjøre virksom el. aktiv; aktivisere 2 (kjemi) gjøre kjemisk virksom 3 (bokføring) føre opp som aktiva aktiverte kostnader (se kostnad) aktivering s (m/f) (aktiveringen/aktiveringa – aktiveringer – aktiveringene) 1 det å aktivere, gjøre virksom el. sette i funksjon; beskjeftige; (jf. aktivisering) 2 (kjemi) det å gjøre kjemisk virksom 3 (bokføring) det å føre opp som aktiva aktiveringsanalyse s (m) (aktiveringsanalysen – aktiveringsanalyser – aktiveringsanalysene) (kjemi; biovitenskap) metode som brukes for å bestemme grunnstoffer uten hensyn til deres kjemiske el. fysiske form, dette til forskjell fra en kjemisk analyse, som baserer seg på en undersøkelse av de kjemiske reaksjonene mellom de stoffene som ønskes bestemt aktiveringsenergi s (m) (aktiveringsenergien – aktiveringsenergier – aktiveringsenergiene) (fysikk)
aktiveringspuls s (m) (aktiveringspulsen – aktive-
ringspulser – aktiveringspulsene) (teknikk; elektrisitet)
aktiveringstiltak s (n) (aktiveringstiltaket – akti-
veringstiltak – aktiveringstiltakene/aktiviseringstiltaka) aktivfordring s (m/f) (aktivfordringen/aktivfordringa – aktivfordringer – aktivfordringene) (handel) aktivforretning s (m/f) (aktivforretningen/aktivforretninga – aktivforretninger – aktivforretningene) (bank) især i flertall -er aktivhandel s (m) (aktivhandelen – aktivhandler – aktivhandlene) (handel) aktivisere v (aktiviserer – aktiviserte – aktivisert) få i virksomhet; gjøre aktiv; aktivere; igangsette bli aktivisert; øvelser som tar sikte på å ~, både skriftlig og muntlig, det språkmaterialet som presenteres i tekstene (jf. aktivere) aktivisering s (m/f) (aktiviseringen/aktiviseringa – aktiviseringer – aktiviseringene) det å aktivisere; (jf. aktivering) aktiviseringsarm s (m) (aktiviseringsarmen – aktiviseringsarmer – aktiviseringsarmene) maskinteknikk; i clutch; i flertall -er for trykkplate aktiviseringslek s (m) (aktiviseringsleken – aktiviseringsleker – aktiviseringslekene) el. aktiviseringsleik (aktiviseringsleiken – aktiviseringsleiker – aktiviseringsleikene) aktivisme s (m) (aktivismen) (politikk) bevegelse som går sterkt inn for en sak gjennom direkte handling; aktiv politikk aktivist s (m) (aktivisten – aktivister – aktivistene) (politikk) person som deltar i aktivisme; aksjonist en rekke -er som deltok i aksjonen, ble arrestert av politiet aktivistgruppe s (m/f) (aktivistgruppen/aktivistgruppa – aktivistgrupper – aktivistgruppene) (politikk) aksjonistgruppe; aksjonsgruppe aktivistisk adj (aktivistisk – aktivistiske) (politikk) aksjonistisk; pågående; militant føre en ~ politikk; spille en ~ rolle i kampen for å få ned klimautslippene aktivitet s (m) (aktiviteten – aktiviteter – aktivitetene) 1 det å være aktiv; foretaksomhet; virksomhet økt fysisk ~; de daglige -ene gir henne utløp for det store energioverskuddet; meningsfylt norskspråklig ~ (handel; økonomi) lav ~ i markedet; mangel på ~; være i ~; være i full ~; sette i ~; utfolde stor ~ 2 syssel; tiltak; gjøremål utendørs -er; kunstneriske -er (se radioaktivitet) aktivitetsavvik s (n) (aktivitetsavviket – aktivitetsavvik – aktivitetsavvikene/aktivitetsavvika) ativitetsgrad s (m) (aktivitetsgraden – aktivitetsgrader – aktivitetsgradene) grad av aktivitet aktivitetshus s (n) (aktivitetshuset – aktivitetshus – aktivitetshusene/aktivitetshusa) (arkitektur; bygg) aktivitetskoeffisient s (m) (aktivitetskoeffisienten – aktivitetskoeffisienter – aktivitetskoeffisientene) aktivitetsleder s (m) (aktivitetslederen – aktivitetsledere – aktivitetslederne) person som leder en aktivitet aktivitetsnivå s (n) (aktivitetsnivået – aktivitetsnivå/
Bokstaven A 49
aktivitetsområde
aktivitetsnivåer – aktivitetsnivåa/aktivitetsnivåene) det er et høyt ~ i industrien; utvise et høyt ~ aktivitetsområde s (n) (aktivitetsområdet – aktivitetsområder – aktivitetsområdene/aktivitetsområda) område der det foregår en viss aktivitet; (jf. aksjonsområde) aktivitetspedagogikk s (m) (aktivitetspedagogikken) (skole) metode der man forsøker å utvikle barnets evne til selvstendig og kreativt arbeidt aktivitetsprinsipp s (n) (aktivitetsprinsippet – aktivitetsprinsipp/aktivitetsprinsipper – aktivitetsprinsippa/ aktivitetsprinsippene) aktivitetsrom s (n) (aktivitetsrommet – aktivitetsrom – aktivitetsrommene/aktivitetsromma) (arkitektur; skole) rom der man kan drive med ulike aktiviteter; (jf. allrom; hobbyrom) aktivitetssenter s (n) (aktivitetssenteret/aktivitetssentret – aktivitetssenter/aktivitetssentre – aktivitetssentrene/aktivitetssentra) fritidsklubb; fritidssenter aktivitetstrang s (m) (aktivitetstrangen) trang til å være aktiv; virketrang aktivitør s (m) (aktivitøren – aktivitører – aktivitørene) 1 sosialarbeider som har som yrke å tilrettelegge for aktiviter for barn, ungdom, utviklingshemmede el. funksjonshemmede arbeide som ~ 2 assistent for ergoterapeut aktivkapital s (m) (aktivkapitalen – aktivkapitaler – aktivkapitalene) (handel; økonomi) aktivkull s (n) (aktivkullet – aktivkull – aktivkullene/ aktivkulla) el. aktivkol (aktivkolet – aktivkol – aktivkolene/aktivkola) (kjemi) aktivmasse s (m) (aktivmassen – aktivmasser – aktivmassene) (handel) aktivpost s (m) (aktivposten) (handel) aktivsetning s (m/f) (aktivsetningen/aktivsetninga – aktivsetninger – aktivsetningene) (språkvitenskap) setning som har et handlende subjekt "Per kjører bil" er et eksempel på en ~ (jf. passivsetning) aktivt adv ; på en aktiv måte arbeide ~ for klubbens interesser; delta ~ i; delta ~ i; delta ~ med lederarbeid i en kristen ungdomsklubb aktivum s (n) (aktivumet/aktivet – aktiva/aktiver/aktivumer – aktivaene/aktiva/aktivuma/aktivumene) 1 (økonomi; handel; i flertall) aktiva brutto formue som status i regnskap viser; (jf. passivum) bundne aktiva; flytende aktiva 2 (overført) gode; fordel; (om person) være ~ for stedet (jf. aktiva) aktivør s (m) (aktivøren – aktivører – aktivørene) arbeidsterapiassistent aktklasse s (m/f) (aktklassen/aktklassa – aktklasser – aktklassene) (kunst) aktmaleri s (n) (aktmaleriet – aktmaleri/aktmalerier – aktmaleria/aktmaleriene) (kunst) aktmaling s (m/f) (aktmalingen/aktmalinga – aktmalinger – aktmalingene) (kunst) det å male nakne modeller
50 Den store norske bokmålsordboka
aktmappe s (m/f) (aktmappen/aktmappa – aktmapper – aktmappene) (i arkiv etc.) mappe med sakspapirer el. saksdokumenter aktmessig adj (aktmessig – aktmessige) (jus) som stemmer overens med aktene el. sakspapirene aktmodell s (m) (aktmodellen – aktmodeller – aktmodellene) (kunst) nakenmodell en mannlig (, kvinnelig) ~; stå ~ aktomslag s (n) (aktomslaget – aktomslag – aktomslagene/aktomslaga) omslag til sakspapirer aktor s (m) (aktoren – aktorer – aktorene) (jus) offentlig anklager i straffesak opptre som ~ aktorere ~ har nedlagt påstand om ti års fengsel (jf. forsvarer) aktorat s (n) (aktoratet – aktorat/aktorater – aktorata/ aktoratene) (jus) 1 myndighet el. personer som innehar aktorat ha -et i en sak 2 aktors verv og innlegg i en offentlig straffesak aktorere v (aktorerer – aktorerte – aktorert) (jus) være aktor; ha aktoratet aktpågivende adj (aktpågivende – aktpågivende) (formelt) 1 aktsom; oppmerksom; våken; årvåken være ~ når det gjelder ... være årvåken el. passe (godt) på når det gjelder ... 2 påpasselig aktpågivenhet s (m/f) (aktpågivenheten/aktpågivenheta) 1 det å være aktpågivende el. årvåken; aktsomhet; opmerksomhet; årvåkenhet utvise ~ i trafikken 2 påpasselighet aktre adj (sjøfart) som befinner seg aktenfor noe av samme el. lignende slag; bakre ~ davit aktrise s (m/f) (aktrisen/aktrisa – aktriser – aktrisene) (teater; gammeldags) kvinnelig skuespiller aktsom adj (aktsomt – aktsomme) 1 oppmerksom 2 påpasselig; forsiktig en ~ håndtering av saken; en ~ flytting av vikingskipene til det nye museet aktsomhet s (m/f) (aktsomheten/aktsomheta) det å være aktsom; påpasselighet; forsiktighet mangel på ~; med rimelig ~ (jus) utvise rimelig (, tilstrekkelig) ~ aktsomhetskrav s (n) (aktsomhetskravet – aktsomhetskrav – aktsomhetskravene/aktsomhetskrava) (jus) krav om å utvise aktsomhet de -ene som stilles til ...; oppfylle -et aktsomhetsplikt s (m/f) (aktsomhetsplikten/aktsomhetsplikta – aktsomhetsplikter – aktsomhetspliktene) ~ overfor; man har en ~ overfor politifolkene som går ut på ikke å utsette dem for den risiko å få fysisk eller mental skade aktstudium s (n) (aktstudiet – aktstudier – aktstudiene/aktstudia) (kunst) studium der man studerer akt aktstykke s (n) (aktstykket – aktstykker – aktstykkene/aktstykka) (jus) dokument som har rettslig el. historisk interesse akttegning s (m/f) (akttegningen/akttegninga – akttegninger – akttegningene) (kunst)
akutt
1 det å tegne en aktmodell 2 tegning av aktmodell aktual- (i sammensetninger) aktuell aktualgenese s (m) (aktualgenesen) (psykologi) begrep som benyttes i gestaltterapi aktualisere v (aktualiserer – aktualiserte – aktualisert) gjøre aktuell; virkeliggjøre ~ rollen deres som fredsforkjempere; dette vil ~ spørsmålet om et nytt konserthus aktualitet s (m) (aktualiteten – aktualiteter – aktualitetene) det å ha betydning el. være av interesse i øyeblikket det har ikke -ens interesse; spørsmålet har ingen ~ aktualitetsjakt s (m/f) (aktualitetsjakten/aktualitetsjakta – aktualitetsjakter – aktualitetsjaktene) aktualitetsprinsipp s (n) (aktualitetsprinsippet – aktualitetsprinsipp/aktualitetsprinsipper – aktualitetsprinsippa/aktualitetsprinsippene) aktualitetsprogram s (n) (aktualitetsprogrammet – aktualitetsprogram/aktualitetsprogrammer – aktualitetsprogramma/aktualitetsprogrammene) (radio; TV) debattprogram; dokumentar aktualitetssending s (m/f) (aktualitetssendingen/aktualitetssendinga – aktualitetssendinger – aktualitetssendingene) (radio; TV) aktualitetsteori s (m) (aktualitetsteorien – aktualitetsteorier – aktualitetsteoriene) aktualnevrose s (m/f) (aktualnevrosen – aktualnevroser – aktualnevrosene) el. aktualneurose (aktualneurosen – aktualneuroser – aktualneurosene) (psykiatri) aktualsats s (m) (aktualsatsen – aktualsatser – aktualsatsene) (økonomi) aktualselvkost s (n) (aktualselvkosten) el. aktualsjølkost (aktualsjølkosten) (økonomi) aktualstandard s (m) (aktualstandarden – aktualstandarder – aktualstandardene) aktuar s (m) (aktuaren – aktuarer – aktuarene) 1 (forsikring) person som har avlagt aktuareksamen og har ansvar for forsikringstekniske granskinger og beregninger 2 (jus; historisk) rettsskriver aktuareksamen s (m) (aktuareksamenen – aktuareksamener – aktuareksamenene) (universitet) aktuarembetseksamen aktuarembetseksamen s (m) (aktuarembetseksamenen – aktuarembetseksamener – aktuarembetseksamenene) (universitet) aktuarstudent s (m) (aktuarstudenten – aktuarstudenter – aktuarstudentene) (skole) aktuarstudium s (n) (aktuarstudiet – aktuarstudier – aktuarstudiene/aktuarstudia) (skole) aktuarvirksomhet s (m/f) (aktuarvirksomheten/aktuarvirksomheta – aktuarvirksomheter – aktuarvirksomhetene) aktuator s (m) (aktuatoren – aktuatorer – aktuatorene) (elektrisitet) komponent som omdanner elektrisk strøm el. elektrisk spenning til mekanisk bevegelse aktuell adj (aktuelt – aktuelle)
1 nåværende; nærværende i den -e situasjonen 2 som er av interesse (i øyeblikket) el. som er av betydning i en viss sammenheng være ~ komme på tale; komme i betraktning -e moteklær til forbrukervennlige priser; -e ord; et aktuelt tilfellet; et brennaktuelt spørsmålt; meget ~ (, aktuelt); bli ~ (, aktuelt); hvis det blir aktuelt; bli meget aktuelt; det kan ikke bli aktuelt med (noen) ny søknad før neste år; spørsmålet blir først aktuelt (til) neste år; det ble aldri aktuelt; det blir ikke aktuelt det vil ikke skje; det kommer ikke på tale la oss diskutere dette når det blir aktuelt; spørsmålet er aktuelt; spørsmålet er ikke aktuelt ennå; vi anser dette for å være et meget aktuelt spørsmål (, en meget ~ sak) (se dagsaktuell) 3 som foreligger nå; angjeldende; foreliggende den -e boka angjeldende bok; den boka det dreier seg om det -e utstyret kobles til utløpet ved hjelp av slange eller rør aktuelt s (n) (radio; TV) programpost etc som tar opp noe som er av interesse (i øyeblikket) aktuere v (aktuerer – aktuerte – aktuert) (teknikk) sette i funksjon; gjøre aktiv; aktivere aktverdig adj (aktverdig – aktverdige) som fortjener aktelse; anstendig; hederlig; respektabel gi penger til et ~ formål aktverdighet s (m/f) (aktverdigheten/aktverdigheta) det å være aktverdig; anstendighet; hederlighet; respektabilitet aktør s (m) (aktøren – aktører – aktørene) 1 handlende el. medvirkende person en betydningsfull ~ i denne type marked; utenlandske -er på oljemarkedet; de forskjellige -ene i norsk økonomisk debatt; flere -er er på banen med tilbud, og disse overbyr hverandre; en av de mest sentrale -ene i norsk samfunnsliv; noen av de sentrale -ene i tvillingriket Danmark-Norge 2 (teater; gammeldags) skuespiller akumeter s (n) (akumeteret/akumetret – akumeter/ akumetre – akumetrene/akumetra) (teknikk) apparat som måler høreevnen akupressur s (m) (akupressuren) (alternativ medisin) behandlingsform der akupunkturpunktene masseres akupunktur s (m) (akupunkturen) (alternativ medisin) behandlingsform der man innfører nåler i legemet for å behandle, diagnostisere el. bedøve pasienten gi ~ akupunktør s (m) (akupunktøren – akupunktører – akupunktørene) (alternativ medisin) person som utfører akupunktur Akureyri (geografi) by på Island akustiker s (m) (akustikeren – akustikere – akustikerne) spesialist i akustikk akustikk s (m) (akustikken – akustikker – akustikkene) 1 (fysikk) læren om lyd(bølger) 2 lydforhold i et rom -en er god (, dårlig); rommet har god ~ I akustisk adj (akustisk – akustiske) 1 som gjelder akustikk; klangmessig de -e forholdene 2 (IKT) ~ lager II akustisk adv I akutt s (m) (akutten – akutter – akuttene) (språkvitenskap)
Bokstaven A 51
akutt
1 tegn (´) som markerer akutt; akutt-tegn 2 stigende intonasjon II akutt adj (akutt – akutte) 1 (om sykdomsutvikling el. krise) som oppstår plutselig; kortvarig; brå; plutselig; voldsom en ~ sykdom; en ~ boligmangel; et ~ stadium; det er ~ mangel på råstoff 2 som plutselig blir aktuell el. presserende 3 (språkvitenskap) som gjelder akutt; (jf. kronisk) III akutt adv bli ~ nødvendig akuttavdeling s (m/f) (akuttavdelingen/akuttavdelinga – akuttavdelinger – akuttavdelingene) (medisin; ved sykehus) avdeling som gir øyeblikkelig medisinsk hjelp komme (, havne) på ~; ligge på ~ (se legevakt og skadeavdeling) akutt-tegn s (n) (akutt-tegnet – akutt-tegn – akutt-tegnene/akutt-tegna) el. akuttegn (akuttegnet – akuttegn – akuttegnene/akuttegna) (språkvitenskap) tegn (´) som markerer akutt; akutt akuttmedisin s (m) (akuttmedisinen – akuttmedisiner – akuttmedisinene) (medisin) person som har fått opplæring i ~; spesialist i ~ akuttmottak s (n) (akuttmottaket – akuttmottak – akuttmottakene/akuttmottaka) (medisin) akuttavdeling; skadeavdeling; (jf. legevakt) akutt-tilfelle s (n) (akutt-tilfellet – akutt-tilfelle/akutttilfeller – akutt-tilfella/akutt-tilfellene) el. akuttilfelle (akuttilfellet – akuttilfelle/akuttilfeller – akuttilfella/ akuttilfellene) (medisin) 1 person som trenger øyeblikkelig medisinsk hjelp 2 tilstand som krever øyeblikkelig medisinsk hjelp akva- (fra latin; prefiks) vann-; vass-, i ord som f. eks. akvakultur akvaion s (n) (akvaionet – akvaioner – akvaionene/ akvaiona) (kjemi) ion som har vannmolekyler knyttet til seg akvakultur s (m) (akvakulturen – akvakulturer – akvakulturene) (havbruk) oppdrett av fisk og skalldyr etc. i vann; havbruk ~ er en stor og viktig næring i Norge (jf. fiskeoppdrett) akvamanile s (m) (akvamanilen – akvamaniler – akvamanilene) (religion; historisk) vannkanne som ble brukt til håndvask ved gudstjenesten i middelalderen akvamarin s (m) (akvamarinen – akvamariner – akvamarinene) (mineralogi) grønnlig edelsten, beryll, som brukes som smykkesten akvaplaning s (m/f) (akvaplaningen/akvaplaninga – akvaplaninger – akvaplaningene) (om bil) det at bilhjulene mister veigrepet når det er vann på veibanen; vannplaning akvarell s (m) (akvarellen – akvareller – akvarellene) (kunst) 1 maleteknikk der man benytter vannfarger; akvarellmaling melde seg på et kurs i ~ 2 maleri i vannfarger male -er; hun har malt manger -er akvarellere v (akvarellerer – akvarellerte – akvarellert) (kunst) male med vannfarger som akvarell akvarellfarge s (m) (akvarellfargen – akvarellfarger – akvarellfargene) (kunst) vannfarge
52 Den store norske bokmålsordboka
akvarellfargetrykk s (n) (akvarellfargetrykket – akva-
relltrykk – akvarellfargetrykkene/akvarellfargetrykka) (kunst) akvarellist s (m) (akvarellisten – akvarellister – akvarellistene) (kunst) person som maler akvareller; akvarellmaler akvarellkunst s (m) (akvarellkunsten – akvarellkunster – akvarellkunstene) (kunst) kunsten å male akvareller akvarellmaler s (m) (akvarellmaleren – akvarellmalere – akvarellmalerne) (kunst) akvarellist akvarellmaleri s (n) (akvarellmaleriet – akvarellmaleri/akvarellmalerier – akvarellmaleria/akvarellmaleriene) (kunst) akvariebygning s (m/f) (akvariebygningen/akvariebygninga – akvariebygninger – akvariebygningene) akvarium akvariefisk s (m) (akvariefisken – akvariefisker – akvariefiskene) (zoologi; fisk) fisk i akvarium akvriegjedde s (m/f) (akvariegjedden/akvariegjedda – akvariegjedder – akvariegjeddene) (zoologi; fisk) akvarieklubb s (m) (akvarieklubben – akvarieklubber – akvarieklubbene) akvarist s (m) (akvaristen – akvarister – akvaristene) akvarieeier akvarium s (n) (akvariet – akvarier – akvariene/akvaria) 1 tank som inneholder fisk, sjødyr etc. 2 bygning el. anlegg med akvarium besøke et ~ akvatint s (m) (akvatinten – akvatinter – akvatintene) (kunst) 1 grafisk etsemetode med gravering på kobber med bruk av harpiks 2 bilde fremstilt ved akvatint; (jf. sukkerakvatint) akvatisk adj (akvatisk – akvatiske) (biologi) som gjelder, har sammenheng med el. fins i vann; akva-; vann- e dyr akvavitt s (m) (akvavitten) se akevitt akvedukt s (m) (akvedukten – akvedukter – akveduktene) (historisk; især om romerske forhold) vannførende bro; vannledning som er bygget over bakkenivå akvilin adj (akvilint – akviline) (sjelden; især om nese) ørnelignende; ørneaktig akvitaner s (m) (akvitaneren – akvitanere – akvitanerne) (historisk) person fra Akvitania Akvitania s (geografi; historisk) navn på tidligere romersk provins i et område som i dag ligger i den sørvestlige delen av Frankrike akvitansk adj (akvitansk – akvitanske) (geografi; historisk) som gjelder Akvitania el. akvitanere akyli s (m) (akylien) (fysiologi) mangel på saltsyre i magesekken I AL s ; fork. for andelslag II AL s ; på kjøretøy; Albania Al s (kjemi) symbol for aluminium ai ; fork. for aluminium
alarmistisk
I al s (m) (alen) kjerneved av furu; malm; (jf. geite) II al s (n) se avl; oppfostring III al s (m) (alen) (mineralogi) slags sandsten, sammenkittet av jernoksider og humus; (jf. aurhelle) a.l. ; fork. for austlig lengde al- ; fork. for aluminium, f.eks. i ord som alfabrikk -al (suffiks) 1 (brukt til å lage substantiv, f.eks. i ord som) areal 2 (brukt til å lage adjektiv, f.eks. i ord som) fenomenal à la adv ; i stil med; på en måte som ligner på; på samme måte som i en stil noe ~ den franske à la baisse (fra fransk; handel; sjelden) med henblikk på kursfall Alabama (geografi) delstat i USA, fork. Ala. el. AL alabast s (m) (alabasten – alabaster – alabastene) glatt, finkornet og naturlig gips en vase av ~ alabastglass s (n) (alabastglasset – alabastglass – alabastglassene/alabastglassa) alabasthvit adj (alabasthvitt – alabasthvite) el. alabastkvit (alabastkvitt – alabastkvite) som er hvit som alabast alabastindustri s (m) (alabastindustrien – alabastindustrier – alabastindustriene) alabastkrukke s (m/f) (alabastkrukken/alabastkrukka – alabastkrukker – alabastkrukkene/alabastkrukka) krukke av alabast alabastlampe s (m/f) (alabastlampen/alabastlampa – alabastlamper – alabastlampene) lampe av alabast; lampe med skjerm av alabast alabastskjerm s (m) (alabastskjermen – alabastskjermer – alabastskjermene) alabastvase s (m) (alabastvasen – alabastvaser – alabastvasene) I à la carte adj (fra fransk; mat; på spisested) etter menyen, slik at gjestene fritt kan velge hva de vil spise ~meny II à la carte adv (fra fransk; mat) på el. etter menyen spise ~ fritt velge måltid fra menyen à la carte-servering s (m/f) (à la carte-serveringen/à la carte-serveringa – à la carte-serveringer – à la carteserveringene) (mat) A-lag el. a-lag s (n) (A-laget/a-laget – A-lag/a-lag – A-lagene/A-laga/a-lagene/a-laga) (sport etc.) beste idrettslag; førstelag; topplag à la grecque (fra fransk; kunst; i gresk stil el. ornament) à la hausse (fra fransk; handel) med henblikk på kursstigning alakti s (m) (alaktien) (medisin) mangel på melk hos kvinner som dier alaktisk adj (alaktisk – alaktiske) (medisin) som gjelder alakti al-Alamein (geografi) sted i Egypt der et stort slag ble utkjempet under 2. verdenskrig alali s (m) (alalien) (medisin) manglende taleevne; (jf. afasi) à la mode adj (fra fransk) på moten; moderne
alamodisk adj (alamodisk – alamodiske) (litterært;
gammeldags) som gjerne vil være moderne; nymotens
alanin s (n) (alaninet) (kjemi) ikke-essensiell aminosyre
alant s (m) (alanten – alanter – alantene) botanikk
1 plante i slekten alant 2 slekt i kurvplantefamilien; Inula; (se bakkestjerne; krattalant; loppeurt) alantrot s (m/f) (alantroten/alantrota – alantrøtter – alantrøttene) 1 (botanikk) flerårig urt i kurvplantefamilien 2 (medisin; farmasi) legemiddel fremstilt av alantrot alargando adv (musikk) langsommere spille ~ alarm s (m) (alarmen – alarmer – alarmene) 1 varselsignal; varselrop; varslingsapparat falsk ~ ubegrunnet alarm brann~; fly~; trygghets~; tyveri~; volds~; kvittert ~; kvitteringspliktig ~; -en gikk; slå ~ gjøre anskrik; varsle slå falsk ~; slå falsk ~ for ofte; hvis -en lyder, kle på deg med tanke på å forlate skipet 2 alarmanlegg; varslingsanlegg den stasjonære -en fungerer bare innen hjemmets fire vegger; installere en ~ 3 bestyrtelse; bråk det er ingen grunn til ~ alarmanlegg s (n) (alarmanlegget – alarmanlegg – alarmanleggene/alarmanlegga) (teknikk) alarm; alarmsystem; varslingsanlegg alarmapparat s (n) (alarmapparatet – alarmapparat/ alarmapparater – alarmapparata/alarmapparatene) (teknikk) alarmanlegg alarmberedskap s (m/n) (alarmberedskapen/alarmberedskapet – alarmberedskap/alarmberedskaper – alarmberedskapa/alarmberedskapene) varslingsberedskap sette i ~; politiet ble satt i ~ ; i høyeste ~; være el. befinne seg i ~ alarmdetektor s (m) (alarmdetektoren – alarmdetektorer – alarmdetektorene) (teknikk) alarmere v (alarmerer – alarmerte – alarmert) 1 gjøre oppmerksom på fare; varsle (med alarm) 2 gjøre svært urolig el. engstelig; uroe; bestyrte; skremme meldingen alarmerte dem alarmerende adj (alarmerende – alarmerende) meget bekymringsfull; foruroligende; urovekkende; skremmende en ~ økning i antallet syke; en ~ utvikling alarmert adj (alarmert – alarmerte) bestyrtet; sjokkert; skremt alarmfløyte s (m/f) (alarmfløyten/alarmfløyta – alarmfløyter – alarmfløytene) fløyte som man blåser i for å varsle fare alarmhorn s (n) (alarmhornet – alarmhorn – alarmhornene/alarmhorna) teknikk alarminstruks s (m) (alarminstruksen – alarminstrukser – alarminstruksene) retningslinjer for hvordan man skal opptre ved alarm alarmist s (m) (alarmisten – alarmister – alarmistene) (nedsettende) person som forsøker å spre frykt ved å spre en panikkstemning alarmistisk adj (alarmistisk – alarmistiske) (nedsettende) om person; som forsøker å spre frykt ved å spre en panikkstemning
Bokstaven A 53
alarmklokke
alarmklokke s (m/f) (alarmklokken/alarmklokka –
alarmklokker – alarmklokkene) 1 varselklokke 2 (overført; om noe faretruende) -ene ringer når det gjelder alarmklokkene ringer for fred og stabilitet i Europa (jf. vekkerklokke) alarmmottak s (n) (alarmottaket) alarmsentral alarmoverføring s (m/f) (alarmoverføringen/alarmoverføringa – alarmoverføringer – alarmoverføringene) (teknikk) alarmpanel s (n) (alarmpanelet) (teknikk) instrument alarmsentral s (m) (alarmsentralen – alarmsentraler – alarmsentralene) alarmmottak; varslingssentral varsle en; gi melding til -en alarmsignal s (n) (alarmsignalet – alarmsignaler/ alarmsignal – alarmsignalene/alarmsignala) (teknikk) alarm; varslingssignal i tilfelle av fare, høres -et alarmskudd s (n) (alarmskuddet – alarmskudd – alarmskuddene/alarmskudda) el. alarmskott (alarmskottet – alarmskott – alarmskottene/alarmskotta) (militærvesen) skudd som avfyres for å varsle angrep alarmstasjon s (m) (alarmstasjonen – alarmstasjoner – alarmstasjonene) alarmsystem s (n) (alarmsystemet – alarmsystem/ alarmsystemer – alarmsystema/alarmsystemene) (teknikk) anlegg som varsler om brann, innbrudd etc.; varslingsanlegg; varslingssystem alarmtermometer s (n) (alarmtermometeret/alarmtermometret – alarmtermometer/alarmtermometre – alarmtermometrene/alarmtermometra) alarmtilstand s (m) (alarmtilstanden – alarmtilstander – alarmtilstandene) situasjon der alarmen går el. utløses; (jf. alarmberedskap) alarmtjeneste s (m) (alarmtjenesten – alarmtjenester – alarmtjenestene) luftfart alarmtromme s (m/f) (alarmtrommen/alarmtromma – alarmtrommer – alarmtrommene) (historisk) tromme som brukes for å varsle om brann el. annen fare Alaska (geografi) delstat i USA, fork. Alas. el. AK alaskabjørn s (m) (alaskabjørnen – alaskabjørner – alaskabjørnene) (zoologi) kodiakbjørn alaskasnipe s (m/f) (alaskasnipen/alaskasnipa – alaskasniper – alaskasnipene) (zoologi; fugl) vadefugl i snipefamilien; Calidris melanotos alasker s (m) (alaskeren – alaskere – alaskerne) person som bor i el. kommer fra Alaska alaskisk adj (alaskisk – alaskiske) som gjelder Alaska og alaskere alawitt s (m) (alawitten – alawitter – alawittene) person som tilhører en muslimsk gruppe i Syria alba s (m) (albaen – albaer – albaene) (katolisisme; klesplagg) katolsk messeserk Albacete (geografi) provins og by i Spania albajord s (m/f) (albajorden/albajorda) (geologi) hvit jord albaner s (m) (albaneren – albanere – albanerne) person som bor i el. kommer fra Albania
54 Den store norske bokmålsordboka
Albanerfjellene el. Albanerfjella (geografi) fjellmassiv i Italia
Albania (geografi) land i Sør-Europa albanostein s (m) (albanosteinen) (mineralogi) grø-
grønn tuffbergart I albansk s (m) (albansken – albansker – albanskene) (el. n ubøyelig) offisielt språk i Albania lære seg ~ II albansk adj (albansk – albanske) som gjelder Albania og albanere Albany (geografi; i USA) hovedstaden i staten New York albatross s (m) (albatrossen – albatrosser – albatrossene) 1 (zoologi; fugl) stor, hvit stormfugl med svarte, lange vinger og et og et oransjerødt nebb; fugl i albatrossfamilien (gråhodet) ~; svartbrynt ~ 2 (seilsport) seiler som har rundet Kapp Horn 3 (sport; i golf) tre slag under par; (se også gråhodealbatross; svartbrynalbatross; tristanalbatross; vandrealbatross) albatrossfugl s (m) (albatrossfuglen – albatrossfugler – albatrossfuglene) (zoologi; fugl) albatrossvinge s (m) (albatrossvingen – albatrossvinger – albatrossvingene) el. albatrossving (albatrossvingen – albatrossvinger – albatrossvingene) albedo s (m) (astronomi) mål for refleksjonsevne Alberta (geografi) provins i Canada albigenser s (m) (albigenseren – albigensere – albigenserne) (historisk; religion) person som tilhører religiøs sekt i middelalderen albin adj (albint – albine) (medisin) som gjelder albinisme albinisme s (m) (albinismen) (medisin; zoologi) det å være albino; medfødt mangel på pigment i hud, hår og øyne I albino s (m) (albinoen – albinoer – albinoene) (medisin; zoologi) person el. dyr som helt el. delvis mangler fargestoff i hår, hud og øyne II albino adj (medisin; zoologi; om menneske el. dyr) som lider av albinisme albinotisk adj (albinotisk – albinotiske) (medisin) som særpreger albinoer Albion (poetisk) navn på Storbritannia albionmetall s (n) (albionmetallet) (metallurgi) fortinnet bly albitt s (m) (albitten) (mineralogi) hvit natronfeltspat I albue s (m) (albuen – albuer – albuene) 1 (anatomi) spisst ledd på midten av armen; (også overført) bruke -ne; det gjelder å bruke -ne; skubbe til noen med -n 2 (klesplagg) del av klesplagg som dekker den midterste delen av armen el. albuen det er hull i -n 3 (rørlegging) albueformet rørstykke 4 (overført; i uttrykket) ha spisse -r bruke ufine metoder for å oppnå noe II albue v (albuer – albuet/albua – albuet/albua) (også overført; refleksivt) ~ seg frem bane seg vei; brøyte seg
alder
frem; brøyte seg vei ved å bruke albuene ~ seg inn i en meget lukrativ topposisjon i næringslivet albueben s (n) (albuebenet – albueben – albuebenene/ albuebena) el. albuebein (albuebeinet – albuebein – albuebeinene/albuebeina) el. albuben (albubenet – albuben – albubenene/albubena) el. albubein (albubeinet – albubein – albubeinene/albubeina) (anatomi) albuebensnerve s (m) (albuebensnerven – albuebensnerver – albuebensnervene) el. albuebeinsnerve (albubeinsnerven – albubeinsnerver – albubeinsnervene) el. albubensnerve (albubensnerven – albubensnerver – albubensnervene) el. albubeinsnerve (albubeinsnerven – albubeinsnerver – albubeinsnervene) anatomi albuebøyning s (m/f) (albuebøyningen/albuebøyninga) el. albuebøying (albuebøyingen/albuebøyinga) el. albubøyning (albubøyningen/albubøyninga) el. albubøying (albubøyingen/albubøyinga) albueknoke s (m) (albueknoken – albueknoker – albueknokene) el. albuknoke (albuknoken – albuknoker – albuknokene) (anatomi) albueknute s (m) (albueknuten – albueknuter – albueknutene) el. albuknute (albuknuten – albuknuter – albuknutene) (anatomi) albueledd s (n) (albueleddet – albueledd – albueleddene/albueledda) el. albuledd (albuleddet – albuledd – albuleddene/albuledda) (anatomi) ledd mellom over- og underarm albuemuskel s (m) (albuemuskelen – albuemuskler – albuemusklene) el. albumuskel (albumuskelen – albumuskler – albumusklene) (anatomi) albuenerve s (m) (albuenerven – albuenerver – albuenervene) el. albunerve (albunerven – albunerver – albunervene) (anatomi) albuerefleks s (m) (albuerefleksen) el. alburefleks (alburefleksen) (anatomi) albuerom s (n) (albuerommet – albuerom – albuerommene/albueromma) el. alburom (alburommet – alburom – alburommene/alburomma) 1 rom til å bevege seg på; armslag 2 (overført) frihet til å utfolde seg; handlingsrom i den gamle stillingen sin hadde han ikke noe ~ albueskjell s (m/f/n) (albueskjellen/albueskjella/albueskjellet – albueskjell – albueskjellene/albueskjella) el. albuskjell (albuskjellen/albuskjella/albuskjellet – albuskjell – albuskjellene/albuskjella) (zoologi) havsnegl; albuesnegl; Patella vulgata albuesnegl s (m) (albuesneglen – albuesnegler – albuesneglene) el. albuesnile (albuesnilen – albuesniler – albuesnilene) el. albusnegl (albusneglen – albusnegler – albusneglene) el. albusnile (albusnilen – albusniler – albusnilene) (zoologi) havsnegl; albu(e)skjell; Patella vulgata albuespiss s (m) (albuespissen – albuespisser – albuespissene) el. albuspiss (albuspissen – albuspisser – albuspissene) (anatomi) jf. albueknoke albuestøt s (n) (albuestøtet – albuestøt – albuestøtene/ albuestøta) el. albustøt (albustøtet – albustøt – albustøtene/albustøta) el. albuestøyt (albuestøytet – albuestøyt – albuestøytene/albuestøyta) el. albustøyt (albu-
støytet – albustøyt – albustøytene/albustøyta) 1 støt med albuen 2 støt på albuebenet; (se enkemannsstøt) albuestøtte s (m/f) (albuestøtten/albuestøtta – albuestøtter – albuestøttene) el. albustøtte (albustøtten/albustøtta – albustøtter – albustøttene) (møbel etc.) støtte til albue album s (n) (albumet – album/albumer – albuma/albumene) 1 (litteratur) bok til å samle bilder, frimerker etc. i 2 (musikk; historisk) (omslag til) musikkplate; (jf. frimerkealbum) albumin s (n) (albuminet – albumin/albuminer – albumina/albuminene) (kjemi) protein som er løselig i vann; eggehvitestoff; (jf. eggehvite) albuminat s (n) (albuminatet – albuminat/albuminater – albuminata/albuminatene) (kjemi) proteinforbindelse albuminfarge s (m) (albuminfargen – albuminfarger – albuminfargene) albuminoid adj (albuminoid – albuminoide) (kjemi) som gjelder albumin albuminpapir s (n) (albuminpapiret – albuminpapir/ albuminpapirer – albuminpapaira/albuminpapirene) albuminuri s (m) (albuminurien) (medisin) eggehvite i urinen albuminøs adj (albuminøst – albuminøse) (medisin) albuminholdig albumose s (m) (albumosen – albumoser – albumosene) (kjemi; sjelden) spaltningsprodukt av proteiner; proteose Albuquerque (geografi; i USA) by i New Mexico Aldebaran (astronomi) stjerne i Tyren aldehyd s (n) (aldehydet – aldehyd/aldehyder – aldehyda/aldehydene) (kjemi) hydrokarbon som er dannet ved oksidering av alkoholer aldehydalkohol s (m) (aldehydalkoholen – aldehydalkoholer – aldehydalkoholene) (kjemi) aldehydgruppe s (m/f) (aldehydgruppen/aldyhydgruppa – aldehydgrupper – aldehydgruppene) (kjemi) aldehydgrønt s (n) aldehydharpiks s (m) (aldehydharpiksen – aldehydharpikser – aldehydharpiksene) aldehydsyre s (m/f) (aldehydsyren/aldehydsyra – aldehydsyrer – aldehydsyrene) (kjemi) aldeles adv ; på alle måter; fullstendig; helt ~ klar; ~ ferdig; ~ riktig; ~ uforståelig; ~ nødvendig; det er (, helt) ~ galt; ~ ikke slett ikke ~ ingen grunn; ~ som; ~ som om; ~ umulig Alden (geografi) øy i Sogn og Fjordane alder s (m) (alderen – aldere/aldre/aldrer – alderne/aldrene) (fra norrønt) 1 (geologi; arkeologi; især i sammensetninger) epoke; tidsalder; tidsrom 2 tid som noe(n) har vært til el. eksistert liten (stor) for en sin; fra femmåneders ~; oppnå en høy ~; en høyere ~
Bokstaven A 55
alderdom
3 lang levetid; høy alder; alderdom bære -en sin godt ofte: holde seg godt det nytter ikke å fornekte -en sin; det (er noe som) kommer med -en; seksti – det er da ingen ~! 4 livsperiode; livsstadium mennesker i alle aldre; den farlige -en; den modne -en; i sin beste ~; da han var på din ~, hadde han …; hun er på ~ med deg hun er på din alder 5 (i forbindelse med prep) fra seks måneders ~; i en ~ av; i en ~ av fem år; i en ~ da; i en ~ fra 20 til 30 år; i sin beste ~; i en fremskreden ~; i en høy ~; dø i en høy ~; i en meget høy ~; i min ~; i den modne ~ av 86; i ung ~; i voksen ~; i voksen ~ er det vanskelig å nå til topps i idrettens verden; det går over med -en; det kommer med -en; forstanden sløves med -en; hun er over den ~ da man føder barn; en gutt på din (egen) ~; da jeg var på din ~, hadde jeg ...; han er på ~ med meg han er på min alder vi er på samme ~; hvilken ~ er det på det gamle slottet? (se arbeidsalder; lekealder; lesealder; overgangsalder; pubertetsalder; stemmerettsalder) alderdom s (m) (alderdommen) 1 det å være gammel 2 tid da en er gammel; høy alder; elde; livets høst; livsaften (meget) høy ~; begynnende ~; langt inn i (, oppe i) men; -men kan være en fin ting I alderdommelig adj (alderdommelig – alderdommelige) gammeldags; gammel; gammelmodig II alderdommelig adv gå ~ kledd 1 bruke umoderne klær 2 kle seg slik som eldre mennesker pleier å kle seg alderdomsbarn s (n) (alderdomsbarnet – alderdomsbarn – alderdomsbarnene/alderdomsbarna) (litterært) barn man får på sine gamle dager alderdomsforsikring s (m/f) (alderdomsforsikringen/ alderdomsforsikringa – alderdomsforsikringer – alderdomsforsikringene) (forsikring) alderdomsforsker s (m) (alderdomsforskeren – alderdomsforskere – alderdomsforskerne) (medisin) gerontolog alderdomsforskning s (m) (alderdomsforskningen/alderdomsforskninga) el. alderdomsforsking (alderdomsforskingen/alderdomsforskinga) (medisin) gerontologi alderdomsforsørgelse s (m) (alderdomsforsørgelsen) 1 omsorg for gamle mennesker 2 penger som brukes til underhold i alderdommen alderdomspensjon s (m) (alderdomspensjonen – alderdomspensjoner – alderdomspensjonene) alderdomsskrøpelighet s (m/f) (alderdomsskrøpeligheten/alderdomsskrøpeligheta) (medisin) svakhet el. skrøpelighet som skyldes høy alder; alderdomssvakhet alderdomssløv adj (alderdomssløvt – alderdomssløve) (medisin; gammeldags) se dement; senil; senil dement alderdomssløvhet s (m/f) (alderdomssløvheten/alderdomssløvheta) (medisin; gammeldags) se demens; senilitet; senil demens alderdomssløvsinn s (n) (alderdomssløvsinnet – alderdomssløvsinn – alderdomssløvsinnene/alderdomssløvsinna) (medisin; gammeldags) aldersdemens alderdomssvak adj (alderdomssvakt – alderdomssva-
56 Den store norske bokmålsordboka
ke) (medisin) svak el. svekket av alderdom el. høy alder; skrøpelig; (jf. avfeldig) alderdomssvakhet s (m/f) (alderdomssvakheten/alderdomssvakheta – alderdomssvakheter – alderdomssvakhetene) (medisin) skrøpelighet el. svakhet som skyldes høy alder; alderdomssvekkelse; skrøpelighet dø av ~ elde; (jf. avfeldighet) alderdomssvekket adj (alderdomssvekket – alderdomssvekkede/alderdomssvekkete) el. alderdomssvekka (alderdomssvekka – alderdomssvekka) (medisin) som er svekket av høy alder alderdomssykdom s (m) (alderdomssykdommen – alderdomssykdommer – alderdomssykdommene) el. alderdomssjukdom (alderdomssjukdommen – alderdomssjukdommer – alderdomssjukdommene) (medisin; veterinærfag) sykdom som rammer eldre; alderssykdom alderdomstegn s (n) (alderdomstegnet – alderdomstegn – alderdomstegnene/alderdomstegna) (medisin) tegn på at man begynner å bli gammel dårlig hukommelse er et ~ aldersadekvat adj (aldersadekvat – aldersadekvate) (om person) som er på nivå med sine jevnaldrende ~ oppførsel aldersattest s (m) (aldersattesten – aldersattester – aldersattestene) be om ~ aldersbestemme v (aldersbestemmer – aldersbestemte – ) bestemme alderen på; datere ~ et arkeologsik funn aldersbestemmelse s (m) (aldersbestemmelsen – aldersbestemmelser – aldersbestemmelsene) det å bestemme aldren på; datering aldersbevis s (n) (aldersbeviset – aldersbevis/aldersbeviser – aldersbevisa/aldersbevisene) legitimasjon aldersbolig s (m) (aldersboligen – aldersboliger – aldersboligene) (bygg) bolig som er tilpasset eldre en tidsmessig og lekker ~ (jf. omsorgsbolig; trygdebolig) aldersbrann s (m) (aldersbrannen – aldersbranner – aldersbrannene) (medisin) aldersdemens s (m) (aldersdemensen) (medisin) demens i høy alder; senilitet; (jf. dementia) I aldersdement s (m) (medisin) aldersdement person; senil -e (personer) II aldersdement adj (aldersdement – aldersdemente) (medisin) som er rammet av aldersdemens; senil aldersdiskriminerende adj (aldersdiskriminerende – aldersdiskriminerende) som forskjellsbehandler på grunnlag av alder aldersdisriminering s (m/f) (aldersdiskrimineringen/ aldersdiskrimineringa) forskjellsbehandling på grunnlag av alder; diskriminering av eldre aldersfenomen s (n) (aldersfenomenet – aldersfenomener – aldersfenomenene/aldersfenomena) noe som har sammenheng med alder grått hår er et ~ aldersfordeling s (m/f) (aldersfordelingen/aldersfordelinga – aldersfordelinger – aldersfordelingene) (statistikk) -en i befolkningen (se aldersklasse) aldersformann s (m) (aldersformannen – aldersformenn – aldersformennene) eldste medlem av et diplo-
aldri
matkollegium; (jf. alderspresident; doyen) aldersforsikring s (m/f) (aldersforsikringen/aldersforikringa – aldersforsikringer – aldersforsikringene) (forsikring) forsikring som utbetales når man har nådd en viss alder; pensjonsforsikring aldersforsker s (m) (aldersforskeren – aldersforskere – aldersforskerne) (medisin) gerontolog aldersforskning s (m/f) (aldersforskningen/aldersforskninga) el. aldersforsking (aldersforskingen/aldersforskinga) (medisin) gerontologi aldersforskjell s (m) (aldersforskjellen – aldersforskjeller – aldersforskjellene) forskjell i alder stor (, liten) ~; det er en viss ~ mellom dem aldersgrense s (m/f) (aldersgrensen/aldersgrensa – aldersgrenser – aldersgrensene) grense for laveste el. høyeste alder ved utøvelse av noe el. deltagelse i noe heve -n; kanskje det ville hjelpe om -n for førerkort ble hevet? senke -n (i uttrykket) falle for -n nå pensjonsalderen og pensjonere seg aldersgruppe s (m/f) (aldersgruppen/aldersgruppa – aldersgrupper – aldersgruppene) gruppe av mennesker som har samme alder mennesker i alle -r; tilhøre en bestemt ~; tilhøre -n 15-25 aldershjem s (n) (aldershjemmet – aldershjem – aldershjemmene/aldershjemma) el. aldersheim (m) (aldersheimen – aldersheimer – aldersheimene) (medisin) alders- og sykehjem; (se sykehjem) aldershjemsbeboer s (m) (aldershjemsbeboeren – aldershjemsbeboere – aldershjemsbeboerne) el. aldersheimsbeboer (aldersheimsbeboeren – aldersheimsbeboere – aldersheimsbeboerne) sykehjemsbeboer aldersklasse s (m/f) (aldersklassen/aldersklassa – aldersklasser – aldersklassene) 1 årgang; (statistikk) befolkningens inndeling i -r 2 (skogbruk) skog fordelt på ulike -r aldersklassebestemmelse s (m) (aldersklassebestemmelsen) (skogbruk) aldersklassefordeling s (m/f) (aldersklassefordelingen/ aldersklassefordelinga) (skogbruk) aldersklasseinndeling s (m/f) (aldersklasseinndelingen/aldersklasseinndelinga) (skogbruk) aldersklausul s (m) (aldersklausulen) (jus) alderspensjon s (m) (alderspensjonen – alderspensjoner – alderspensjonene) pensjon som utbetales når man har nådd en viss alder; folketrygd; alderstrygs alderspensjonere v (alderspensjonerer – alderspensjonerte – alderspensjonert) om person; gå av med (alders)pensjon alderspensjonering s (m/f) (alderspensjoneringen/alderspensjoneringa) alderspensjonist s (m) (alderspensjonisten – alderspensjonister – alderspensjonistene) person som mottar alderspensjon alderspresident s (m) (alderspresidenten – alderspresidenter – alderspresidentene) 1 eldste medlem av et diplomatkollegium; aldersformann 2 (politikk) elste medlem av et parlament
alderspyramide s (m) (alderspyramiden – alderspyramider – alderspyramidene)
aldersrabatt s (m) (aldersrabatten – aldersrabatter –
aldersrabattene) honnørrabatt; honnørpris alderssvekket adj (alderssvekket – alderssvekkede/alderssvekkete) el. alderssvekt (alderssvekt – alderssvekte) (medisin) svekket av høy alder; alderdomssvak; skrøpelig alderstegen adj (alderstegent – alderstegne) (litterært) svært gammel; tilårskommen alders tid (jus) uttrykk som betegner at et rettsforhold er så gammelt at opprinnelsen er usikker alderstillegg s (n) (alderstillegget – alderstillegg – alderstilleggene/alderstillegga) 1 (økonomi; i lønn) til lønnen kommer to ~ med tre års mellomrom; lærernes ~ er 6000 kr hvert tredje år; årlige ~; din gasje blir kr 400 000 per år med årlige ~ à 8000 kr inntil topplønn, 480 000 kr, er nådd 2 (sjøfart; forsikring) tillegg for skips alder 3 (spøkefullt; om vekt) det som man legger på seg etter som man blir eldre alderstrinn s (n) (alderstrinnet – alderstrinn – alderstrinnene/alderstrinna) trinn på en aldersskala på et tilsvarende ~ (jf. årstrinn) alderstrygd s (m/f) (alderstrygden/alderstrygda – alderstrygder – alderstrygdene) alderspensjon; pensjon; (se trygd) I alderstrygdet el. alderstrygda s (m) alderstrygdet person; pensjonert; pensjonist II alderstrygdet adj (alderstrygdet – alderstrygdede/ alderstrygdete) el. alderstrygda (alderstrygda – alderstrygda) om person; med alderstrygd; pensjonert aldinere s (aldinerne) (flertall; litteratur) bøker som er blitt trykket i perioden 1494-1598 hos Aldus Manutius og hans etterkommere i Venezia aldol s (m) (aldolen) (kjemi) organisk stoff som brukes ved fremstilling av plast aldolkondensasjon s (m) (aldolkondensasjonen – aldolkondensasjoner – aldolkondensasjonene) (kjemi) aldose s (m) (aldosen – aldoser – aldosene) (kjemi) sukkerart med de samme egenskapene som aldehyd, f. eks. druesukker aldosteron s (n) (aldosteronet – aldosteron/aldosteroner – aldosterona/aldosteronene) (fysiologi) hormon fra binyrebarken aldre v (aldrer – aldret/aldra – aldret/aldra) gjøre gammel el. eldre; (jf. aldres) aldrende adj (aldrende – aldrende) som er i ferd med å bli gammel el. eldre; eldre; tilårskommen aldres v (aldres – aldredes – aldres) bli gammel el. eldre; eldes ~ med verdighet -aldret el. -aldra (i sammensetninger) aldri adv (fra norrønt) 1 ikke noensinne nesten ~; sjelden eller ~; ~ ... mer; ~ kom de på besøk mer, og ~ skrev de (formelt) jeg ser ham aldri ~ jeg kommer aldri til å få se ham mer ~ mer krig! jeg skal ~ snakke med deg mer! ~ noensinne over-
Bokstaven A 57
aldring
hodet aldri jeg har ~ sett henne; jeg trodde ~ jeg skulle blitt ferdig; det ble ~ aktuelt; du har da vel ~ ...; du har da vel ~ vært så dum å miste pengene dine? du mener da vel ~ det? man kan ~ vite; bry deg ~ (, ikke) om det; han viste henne ~ den minste oppmerksomhet lenger, slik som før i tiden, og ~ kom han med en hyggelig bemerkning; nå eller ~; overhodet ~; nå har jeg ~ hørt så galt! nå har jeg ~ hørt (,sett) på maken! du tror da vel ~ at ...; det kan jeg ~ tro; ~ i livet; det går ~ i verden; du er ~ i verden 18! Jeg sa ham det rett opp i ansiktet; ~ i verden om du det gjorde! jeg har ikke lest en roman på ~ så lenge; ~ så snart ... før ikke før ... før ~ så snart hadde han sett meg før ...; dette kan vel ~ være klærne dine? det skulle vel ~ være Halvorsen? du skulle vel ~ ha glemt å legge brevet i postkassen? en mann som ~ går på akkord med samvittigheten sin 2 på ingen måte; slett ikke; ingenlunde 3 (om svært høy grad) jeg har ventet ~ så lenge; jeg har ikke lest en roman på ~ så lenge; ~ så lite; om han er ~ så rik; om han hadde ~ så mange (ordspråk) ~ så galt at det ikke er godt for noe; bedre sent enn ~; en skal ~ si ~ aldring s (m/f) (aldringen/aldringa – aldringer – aldringene) det å bli gammel el. eldre; elding aldringsbestandig adj (aldringsbestandig – aldringsbestandige) motstandsdyktig mot aldring aldringsfast adj (aldringsfast – aldringsfaste) (sjelden; om tøy, gjenstand etc.) som holder seg godt; slitesterk aldringsfasthet s (m/f) (aldringsfastheten/aldringsfastheta) (sjelden; om tøy, gjenstand etc.) slitesterkhet aldringsprosess s (m) (aldringsprosessen – aldringsprosesser – aldringsprosessene) fysiologi aldringsprøve s (m/f) (aldringsprøven/aldringsprøva – aldringsprøver – aldringsprøvene) (teknikk) ale v (aler – alet/alte – alet/alt) 1 fø (opp el. frem); fostre (opp) ~ opp griser; ~ på fø på 2 (refleksivt) ~ seg til en ny gris (jf. avle); (se avl og oppdrett) aleatorikk s (m) (aleatorikken) (musikk) improvisert musikk aleatorisk adj (aleatorisk – aleatoriske) 1 (musikk) (som er) improvisert 2 (overført; sjelden) tilfeldig; på slump Aleksander personnavn ~ den store Aleksandria (geografi; historisk) by i det gamle Egypt aleksandriner s (m) (aleksandrineren – aleksandrinere – aleksandrinerne) 1 person fra Alexandria i det gamle Egypt 2 (metrikk) jambisk versemål som har 6 takter og cesur etter 3. takt aleksandrinsk adj (aleksandrinsk – aleksandrinske) 1 (historisk) som stammer fra Aleksander den store el. Alexandria ~ teologi; den -e bibeloversettelsen Septuaginta 2 (metrikk; om versemål) som er formet som aleksandriner aleksandritt s (m) (aleksandritten – aleksandritter – aleksandrittene) (mineralogi) smykkesten
58 Den store norske bokmålsordboka
aleksi s (m) (aleksien) (medisin) tap el. svekkelse av leseevne etter etter hjerneskade; (jf. dysleksi) aleksitymi s (m) (aleksitymien) (psykologi) manglende evne til å sette ord på følelser alemanner s (m) (alemanneren – alemannere – alemannerne) (historisk) fellesbetegnelse på sørtyske småstammer fra folkevandringstiden I alemannisk s (m/n) (ubøyelig) fellesbetegnelse på enkelte sørtyske dialekter II alemannisk adj (alemannisk – alemanniske) (historisk) som gjelder alemannere alen s (m/f) (alenen/alna – alner/alen – alnene) (historisk) gammelt lengdemål; 0,6727 m (overført; i uttrykkene) legge en ~ til sin vekst bli flinkere el. bedre være to ~ av samme stykke være to av samme slaget; være helt like alenbred adj (alenbredt – alenbrede) el. alenbrei (alenbreit – alenbreie) som er en alen bred alendyp adj (alendypt – alendype) el. alendjup (alendjupt – alendjupe) som er en alen dyp alene el. aleine adv 1 for seg selv; på egen hånd; enslig bo ~; helt ~; han gjorde det (helt) ~; jeg er helt ~ i dag; det har han funnet på helt ~; en ulykke kommer sjelden ~; vent til vi blir ~; stå ~ i verden; la meg være ~; la meg være ~ med ham; forbryteren har ikke vært ~ om det; du er ikke ~ om å ha en universitetseksamen; det er du ikke ~ om å mene 2 bare; kun; utelukkende ikke ~ fordi ...; ikke ~ ... men også; ~ i Oslo bare i Oslo ~ ene og ~ for å ... mennesket lever ikke av brød ~; tjene Gud ~; ~ tanken på det (i uttrykket) bli ~ miste sine nærmeste pårørende alenefar s (m) (alenefaren – alenefedre – alenefedrene) el. aleinefar (aleinefaren – aleinefedre – aleinefedrene) far som er alene om omsorgen for barnet sitt el. barna sine; enslig far; alenepappa aleneforelder s (m) (aleneforelderen – aleneforeldre – aleneforeldrene/aleneforeldra) el. aleineforelder (aleineforelderen – aleineforeldre – aleineforeldrene/aleineforeldra) forelder som er alene om omsorgen for barnet sitt el. barna sine; enslig far el. mor være ~ med en liten datter på tre år aleneforsørger s (m) (aleneforsørgeren – aleneforsørgere – aleneforsørgerne) el. aleineforsørger (aleineforsørgeren – aleineforsørgere – aleineforsørgerne) person som er alene om å forsørge barnet sitt el. barna sine; eneforsørger alenegang s (m) (alenegangen) el. aleinegang (aleinegangen) det å ikke ta hensyn til andre når beslutninger skal tas; egenrådighet alenemor s (m/f) (alenemoren/alenemora – alenemødre/alenemødrer – alenemødrene) el. aleinemor (aleinemoren/aleinemora – aleinemødre/aleinemødrer – aleinemødrene) mor som er alene om om omsorgen for barnet sitt el. barna sine; enslig mor; alenemor aleneomsorg s (m) (aleneomsorgen) el. aleineomsorg (aleineomsorgen) om forelder ha -en for barna alenetid el. aleinetid s (m/f) tid da man kan slappe av og ikke ha noen forpliktelser; egentid ikke få nok ~ (jf. kvalitetstid)
alfakrøll
alenhøy adj (alenhøyt – alenhøye) el. alenhøg (alen-
høgt – alenhøge) som er en alen høy alenlang adj (alenlangt – alenlange) som er en alen lang; (se også alendyp; alenbred; alenhøy; alentykk) alenmål s (n) (alenmålet – alenmål – alenmålene/alenmåla) (historisk) 1 mål i alen 2 måleredskap; stav som er én alen lang; alenstokk; alen alenstokk s (m) (alenstokken – alenstokker – alenstokkene) (historisk) måleredskap; stav som er én alen lang alentykk adj (alentykt – alentykke) el. alentjukk (alentjukt – alentjukke) (historisk) som er en alen tykk alenvis adv (sjelden) alen for alen; i alen Aleppo (geografi) by i Syria aleppofuru s (m/f) (aleppofuruen/aleppofurua – aleppofuruer – aleppofuruene) (botanikk) europeisk furuart; Pinus halepensis I alert s (i uttrykket) være på -en være beredt el. forberedt; være parat el. i beredskap II alert adj (alert – alerte) (dagligtale) hurtig; kvikk; observant; årvåken aleurometer s (n) (aleurometeret/aleurometret – aleurometre/aleurometer – aleurometrene/aleurometra) (teknikk) instrument som måler hvetemelets hevningsevne aleuronatmel s (n) (aleuronatmelet) el. aleuronatmjøl (aleuronatmjølet) (bakverk) mel som er laget av de ytterste delene av kornet aleuronkorn s (n) (aleurnkornet – aleuronkorn – aleuronkornene/aleuronkorna) (biologi) proteinkorn i frø aleut s (m) (aleuten – aleuter – aleutene) person fra Aleutene, øyrekke i Stillehavet Aleutene (geografi) øyrekke i Stillehavet aleutian-syke el. aleutian-sjuke s (m) (veterinærfag) aleutian-sykdom; virusenteritt I aleutisk s (m/n) (aleutisken) (ubøyelig) aleutisk språk II aleutisk adj (aleutisk – aleutiske) som gjelder Aleutene og aleuter alexanderteknikk s (m) (alexanderteknikken – alexanderteknikker – alexanderteknikkene) (alternativ medisin) metode for å løse opp kroppslige spenninger i kroppen ved bevisstgjøring Alexandria (geografi) by i Egypt I alfa s (m) (alfaen – alfaer – alfaene) (fra gresk) 1 bokstav i det greske alafabetet 2 (radio; i radiokommunikasjon) bokstaven A 3 (IKT) første utgave av program som prøves ut før den endelige versjonen (betautgaven) og lansering; alfaversjon (overført; i uttrykket) ~ og omega det avgjørende; det helt sentrale; hovedsaken II alfa s (m) (alfaen – alfaer – alfaene) (botanikk) se alfagress alfa- (i sammensetninger; fysikk) alfapartikler; alfastråler alfaaminosyre s (m/f) (alfaaminosyren/alfaaminosyra – alfaaminosyrer – alfaaminosyrene) (kjemi)
I alfabet s (n) (alfabetet – alfabet/alfabeter – alfabeta/ alfabetene) fast ordnet rekke av bokstaver i et språk han kan ikke -et; a er den første bokstaven i -et II alfabet s (m) (alfabeten – alfabeter – alfabetene) person som kan lese og skrive alfabetisere v (alfabetiserer – alfabetiserte – alfabetisert) 1 ordne etter alfabet el. alfabetisk ~ en liste 2 overføre til el. innføre et alfabet 3 (skole) undervise analfabeter i lesing lese og skriving alfabetiseringsmetode s (m) (alfabetiseringsmetoden – alfabetiseringsmetoder – alfabetiseringsmetodene) alfabetiseringsprinsipp s (n) (alfabetiseringsprinsippet – alfabetiseringsprinsipper/alfabetiseringsprinsipp – alfabetiseringsprinsippene/alfabetiseringsprinsippa) alfabetiseringsregel s (m) (alfabetiseringsregelen – alfabetiseringsregler – alfabetiseringsreglene) I alfabetisk adj (alfabetisk – alfabetiske) etter alfabetet; som følger alfabetet en ~ fortegnelse over; ~ orden; ~ tegnsett; i ~ rekkefølge II alfabetisk adv ; på alfabetisk vis ordne noe ~ alfabetmappe s (m/f) (alfabemappen/alfabetmappa – alfabetmapper – alfabetmappene) (skole) (lære)bok ordene er organisert alfabetisk etter forbokstav, slik at man skal lære alfabetet ~ for skolen alfabetsystem s (n) (alfabetsystemet – alfabetsystem/ alfabetsystemer – alfabetsystema/alfabetystemene) alfablokker s (m) (flertall; medisin; farmasi) fellesbetegnelse på legemidler som brukes ved høyt blodtrykk og urinblæreforstyrrelser; (jf. betablokker) alfabrikk s (m) (alfabrikken – alfabrikker – alfabrikkene) kortord alfacellulose s (m) (alfacellulosen) el. alfasellulose (alfasellulosen) (kjemi) alfadesintegrasjon s (m) (alfadesintegrasjonen) (fysikk; kjemi) radioaktiv prosess der en atomkjerne sender ut en alfapartikkel, slik at kjernens atomnummer endres med to, mens nukleontallet endres med fire; alfahenfall alfaemisjon s (m) (alfaemisjonen – alfaemisjoner – alfaemisjonene) (astrofysikk; fysikk) energi for ~ alfafiber s (m) (alfafiberen – alfafibre/alfafibere/alfafibrer – alfafiberne/alfafibrene) teknikk alfagress s (n) (alfagresset – alfagress – alfagressene/ alfagressa) el. alfagras (alfagraset – alfagras – alfagrasene/alfagrasa) (botanikk) se espartogress alfahann s (m) (alfahannen – alfahanner – alfahannene) dominerende mannsperson; (jf. alfahunn) alfaheliks s (m) (alfaheliksen – alfahelikser – alfaheliksene) (kjemi) sekundærstruktur i proteiner alfahunn s (m) (alfahunnen – alfahunner – alfahunnene) dominerende kvinne; (jf. alfahann) alfajern s (n) (alfajern) (metallurgi) en av tre ulike varianter av jern i fast tilstand alfakammer s (n) (alfakammeret – alfakammer/alfakamre – alfakamrene/alfakamra) alfakarbon s (n) (alfakarbonet) (kjemi) alfakrøll s (m) (alfakrøllen – alfakrøller – alfakrølle-
Bokstaven A 59
alfalfa
ne) (IKT) se krøllalfa alfalfa s (m) (alfalfaen – alfalfaer – alfalfaene) (botanikk) lusern alfa-linolensyre s (m/f) (alfa-linolensyren/alfa-lineolensyra) (kjemi) alfanumerisk adj (alfanumerisk – alfanumeriske) (IKT) som inneholder både bokstaver og tall -e data; et ~ passord alfapapir s (n) (alfapapiret) alfapar s (n) (alfaparet – alfapar – alfaparene/alfapara) (zoologi) en hann og en hunn som er ledere for en flokk; (jf. alfahann; alfahunn) alfapartikkel s (m) (alfapartikkelen – alfapartikler – alfapartiklene) (fysikk) positivt ladet partikkel som består av to protoner og to nøytroner; især i flertall alfapartikler alfareseptorhemmer s (m) (alfareseptorhemmeren – alfareseptorhemmere – alfareseptorhemmerne) (medisin; farmasi) alfastråle s (m) (alfastrålen – alfastråler – alfastrålene) (fysikk) se alfapartikkel alfastråling s (m/f) (alfastrålingen/alfastrålinga – alfastrålinger – alfastrålingene) (fysikk) al fine (fra italiensk) til enden alfolie s (m) (alfolien – alfolier – alfoliene) alfons s (m) (alfonsen – alfonser – alfonsene) (sjelden el. gammeldags) hallik; kobler; ruffer alfonseri s (n) (alfonseriet – alfonseri – alfonseriene/ alfonseria) (sjelden el. gammeldags) hallikvirksomhet; koblervirksomhet; kobleri al fresco adv (fra italiensk; kunst) om veggmaleri male ~ male på våt mur; (jf. al secco) alfurer s (m) (alfurer – alfurene) (antropologi) indoaustralsk folkegruppe alfuru s (m/f) (alfuruen/alfurua – alfuruer – alfuruene) (botanikk) se malmfuru alfvénbølge s (m) (alfvénbølgen/alfvénbølga – alfvénbølger – alfvénbølgene) (fysikk) alfvénhastighet s (m/f) (alfvénhastigheten/alfvénhastigheta – alfvénhastigheter – alfvénhastighetene) (fysikk) Algarve (geografi) landskap i Portugal alge s (m) (algen – alger – algene) (botanikk) sporeplante som tilhører en gruppe vannplanter grønn~; trådformede grønne -r; tang og tare er -r (se båndalge; grønnalge) algeaktig adj (algeaktig – algeaktige) (botanikk) som ligner på el. er typisk for alger algebra s (m) (algebraen – algebraer – algebraene) (matematikk) 1 regning med ligninger 2 (lærebok i) bokstavregning algebraisk adj (algebraisk – algebraiske) (matematikk) som gjelder algebra algeeter s (m) (algeeteren – algeetere – algeeterne) (zoologi; fisk) fisk som spiser alger; karpefisk
60 Den store norske bokmålsordboka
algeforsker s (m) (algeforskeren – algeforskere – algeforskerne) (biologi) algolog; fykolog
algeforskning s (m/f) (algeforskningen) el. alge-
forsking (algeforskingen) (biologi) algologi; fykologi algeklase s (m) (algeklasen – algeklaser – algeklasene) (biologi) algelære s (m/f) (algelæren/algelæra – algelærer – algelærene) (biologi; botanikk) læren om alger algemiddel s (n) (algemiddelet/algemidlet – algemiddel/algemidler – algemidla/algemidlene) (kjemi) middel mot alger algeoppblomstring s (m/f) (algeoppblomstringen/algeoppblomstringa – algeoppblomstringer – algeoppblomstringene) (biologi) -en langs norskykysten vekker bekymring Alger (geografi) hovedstaden i Algerie Algerie (geografi) land i Nord-Afrika algerier s (m) (algerieren – algeriere – algerierne) person som bor i el. kommer fra Algerie algerievin s (m) (algerievinen – algerieviner – algerievinene) I algerisk s (m) (algerisken) språk som snakkes i Algerie snakke ~ II algerisk adj (algerisk – algeriske) som gjelder Algerie og algeriere algesi s (m) (algesien) (medisin) følsomhet for smerter algesopp s (m) (algesoppen – algesopper – algesoppene) (mykologi) 1 organisme i rekken algesopper 2 (i flertall) -r rekke av sopper som avviker fra alle andre sopper; Chytridiomycota algespore s (m) (algesporen – algesporer – algesporene) (biologi) algesyre s (m/f) (algesyren/algesyra – algesyrer – algesyrene) (kjemi) alginsyre algevekst s (m) (algeveksten – algevekster – algevekstene) (biologi) algi s (m) (algien) (medisin) smertefornemmelse algicid s (n) (algicidet – algicid/algicider – algicida/algicidene) (kjemi) middel mot algevekst algin s (n) (alginet) (biologi; kjemi) gelatinaktig substans fra alger alginat s (n) (alginatet – alginat/alginater – alginata/ alginatene) (kjemi) salt av alginsyre ~ brukes bl.a. som fortykningsmiddel i matvareindustrien alginatfiber s (m) (alginatfiberen – alginatfibere/alginatfibre/alginatfibrer – alginatfibrene/alginatfiberne) alginsyre s (m/f) (alginsyren/alginsyra – alginsyrer – alginsyrene) (kjemi) algesyre algofobi s (m) (algofobien) (psykiatri) sykelig angst for smerte algofobisk adj (algofobisk – algofobiske) (psykiatri) som gjelder algofobi I Algol s (IKT) programmeringsspråk II Algol (astronomi) dobbeltstjerne i Perseus algolagni s (m) (algolagnien) (psykiatri) fellesbetegnel-
alkalimetall
se for masochisme og sadisme algolagniker s (m) (algolagnikeren – algolagnikere – algolagnikerne) (psykiatri) person som føler vellyst ved smerte algolog s (m) (algologen – algologer – algologene) (botanikk) person med algologi som fag algologi s (m) (algologien) (biologi; botanikk) læren om algene; algelære algologisk adj (algologisk – algologiske) (biologi; botanikk) som gjelder algologi algonkin s (n) (ubøyelig; språkvitenskap) indiansk språkfamilie i Nord-Amerika algonkiner s (m) (algonkineren – algonkinere – algonkinerne) (antropologi) 1 person som tilhører en indianerstamme i Canada 2 person som snakker et språk av algonkin algonkinsk adj (algonkinsk – algonkinske) (språkvitenskap; antropologi) som gjelder algonkin og algonkinere algonkium s (m) (geologi) den nest eldste av de geologiske formasjonene algoritme s (m) (algoritmen – algoritmer – algoritmene) (matematikk; IKT) entydig sett med instrukser for løsning av en oppgave algoritmiker s (m) (algoritmikeren – algoritmikere – algoritmikerne) (matematikk; IKT) algoritmisk adj (algoritmisk – algoritmiske) (matematikk; IKT) som gjelder algoritmer I algrafi s (m) (algrafien) (typografi) trykkemetode der man bruker aluminiumsplater II algrafi s (n) (algrafiet – algrafi/algrafier – algrafia/ algrafiene) (typografi) aluminiumstrykk ali (arabisk tittel) "den høye" I alias s (n) (aliaset – alias/aliaser – aliasa/aliasene) påtatt navn; dekknavn II alias adv 1 også kalt; den samme som Rolv Wesenlund ~ Fleksnes 2 (sjelden) eller også alibi s (n) (alibiet – alibi/alibier – alibia/alibiene) 1 (jus) bevis for at man var på et annet sted enn på åstedet da en forbrytelse ble begått ha et ~; jeg har et vanntett ~; bevise -et sitt; skaffe seg et ~; undersøke noens ~ 2 (overført) påskudd; kamuflasje finne et ~ for å reise på ferie Alicante (geografi) by i Spania alidade s (m) (alidaden – alidader – alidadene) (astronomi; teknikk) bevegelig arm på vinkelmålingsinstrument alidadesirkel s (m) (alidadesirkelen – alidadesirkler – alidadesirklene) (astronomi; optikk; teknikk) sirkelformet, gradinndelt skive på et (optisk) instrument som måler vinkler; (jf. teodolitt) alienabel adj (alienabelt – alienable) (litterært) avhendelig; omsettelig alienasjon s (m) (alienasjonen – alienasjoner – alienasjonene) (litterært) fremmedgjøring; fremmedgjorthet alienere v (alienerer – alienerte – alienert) (litterært)
fremmedgjøre
alifatisk adj (alifatisk – alifatiske) (kjemi) som hører
til fettrekken; ikke-syklisk -e forbindelser I alikvant s (m) (alikvanten – alikvanter – alikvantene) (matematikk) alikvant tall II alikvant adj (alikvant – alikvante) (matematikk) om tall; som ikke går opp i et annet tall I alikvot s (m) (alikvoten – alikvoter – alikvotene) (matematikk) tall som går opp i et annet tall; delmengde II alikvot adj (alikvot – alikvote) (matematikk) som gjelder alikvot alikvottone s (m) (alikvottoneen – alikvottoneer – alikvottoneene) (musikk) overtone alimentasjon s (m) (alimentasjonen) (jus; gammeldags) underhold; forsørgelsesbidrag alimentasjonsbidrag s (n) (alimentasjonsbidraget – alimentasjonsbidrag – alimentasjonsbidagene/alimentasjonsbidraga) (gammeldags) alimentere v (alimenterer – alimenterte – alimentert) (gammeldags) forsørge; pleie alimentær adj (alimentært – alimentære) (fysiologi) som har med ernæringen å gjøre alindustri s (m) (alindustrien – alindustrier – alindustriene) (metallurgi) aluminiumsindustri alineategn s (n) (alineategnet – alineategn – alineategnene/alineategna) (typografi; litteratur) 1 korrekturtegn som markerer ny linje med innrykk 2 (historisk) i eldre bøker; tegn som markerer avsnitt i fortløpende tekst alisyklisk adj (alisyklisk – alisykliske) (kjemi) som har et innhold av én el. flere karbonatomringer som ikke er benzenringer alitt s (m) (alitten) (metallurgi) legering av jern og aluminium alittere v (alitterer – alitterte – alittert) (metallurgi) gi jern og stål et belegg av aluminium alizarin s (n) (alizarinet) (kjemi; historisk) organisk fargestoff som brukes ved farging av tekstiler; (se alizaron) alizarinblått s (n) alizarinfarge s (m) (alizarinfargen – alizarinfarger – alizarinfargene) alizaringult s (n) alizaron s (n) (alizaronet) (kjemi) organisk fargestoff som brukes ved farging av tekstiler alkalde s (m) (alkalden – alkalder – alkaldene) i Spania el. spansktalende land i Amerika; spansk øvrighetsperson; borgermester; fredsdommer alkali s (n) (alkaliet – alkali/alkalier – alkaliene/alkalia) (kjemi) syrenøytraliserende stoff alkalicellulose s (m) (alkalicellulosen) el. alkalisellulose (alkalisellulosen) (kjemi) alkalifri adj (alkalifritt – alkalifrie) (kjemi) som ikke inneholder alkali alkalijord s (m/f) (alkalijorden/alkalijorda) (geologi) alkalimetall s (n) (alkalimetallet – alkalimetall/alkalimetaller – alkalimetalla/alkalimetallene) (kjemi) me-
Bokstaven A 61
alkalimeter
tallisk grunnstoff i gruppe 1 grunnstoffenes periodesystem alkalimeter s (n) (alkalimeteret/alkalimetret – alkalimeter/alkalimetre – alkalimetrene/alkalimetra) (kjemi; teknikk) instrument til å måle baselengde alkalimetri s (m) (alkalimetrien) (kjemi) analyse til kvantitativ bestemmelse av baser alkalimetrisk adj (alkalimetrisk – alkalimetriske) (kjemi) som gjelder alkalimetri alkalireaktivitet s (m) (alkalireaktiviteten) (kjemi) alkalireserve s (m) (alkalireserven – alkalireserver – alkalireserver) (kjemi) alkalisasjon s (m) (alkalisasjonen) (kjemi) det å gjøre alkalisk alkalisere v (alkaliserer – alkaliserte – alkalisert) (kjemi) gjøre alkalisk alkalisk adj (alkalisk – alkaliske) (kjemi) basisk; syrenøytraliserende ~ bad; ~ uttrekk; ~ reaksjon alkalisåpe s (m/f) (alkalisåpen/alkalisåpa – alkalisåper – alkalisåpene) alkalitet s (m) (alkaliteten) (kjemi) alkaliinnhold alkaloid s (n) (alkaloidet – alkaloid/alkaloider – alkaloida/alkaloidene) 1 (kjemi; farmasi) basisk stoff som brukes i den farmasøytiske industrien 2 (kjemi) giftslag som blir utvunnet av alkaloid kokain er et ~ alkalose s (m) (alkalosen) (medisin) økt pH i blodet alkan s (n) (alkanet – alkan/alkaner – alkana/alkanene) (kjemi) mettet hydrokarbon der det er en binding mellom karbonatomene i hvert molekyl alkanna s (m) (alkannaen – alkannaer – alkannaene) (botanikk) plante i rubladfamilien; Alcanna tinctoria alkannarot s (m/f) (alkannaroten/alkannarota – alkannarøtter – alkannarøttene) (botanikk) rot av alkanna alkannarødt s (n) (kjemi) fargestoff utvunnet av alkanna alkannin s (n) (kjemi) naturlig fargestoff alke s (m/f) (alken/alka – alker – alkene) (zoologi; fugl) svart og hvit sjøfugl i alkefamilien; Alca torda spissnebbet ~ lomvi; (se alkekonge) (overført; i uttrykket) full som ei ~ svært full; sterkt beruset; (dagligtale) dritings alkefamilien s (m) (zoologi; fugl) familie av svømmefugler; Alcidae alkefugl s (m) (alkefuglen – alkefugler – alkefuglene) (zoologi; fugl) fugl i alkefamilien; alke alkejakt s (m/f) (alkejakten/alkejakta – alkejakter – alkejaktene) (jaktspråk) jakt på alke alkekonge s (m) (alkekongen – alkekonger – alkekongene) (zoologi; fugl) svart, vit og mørkebrun fugl i alkefamilien; Alle alle; (se alke; geirfugl; teiste) alken s (n) (alkenet – alken/alkener – alkena/alkenene) (kjemi) hydrokarbon med dobbeltbinding alkener s (m) (kjemi) olefiner alkeslekt s (m/f) (alkeslekten/alkeslekta – alkeslekter
62 Den store norske bokmålsordboka
– alkeslektene) (zoologi; fugl) se alke; alkefamilien alkis s (m) (alkisen – alkiser – alkisene) (dagligtale) kortord for alkoholiker alkjemi s (m) (alkjemien) se alkymi alko- (prefiks) fork. for alkohol, f.eks. i ord som alkotest alkohol s (m) (alkoholen – alkoholer – alkoholene) 1 (kjemi) fargeløs væske som inneholder karbon, oksygen og hydrogen, tidligere kalt etanol og metanol 2 alkoholholdig drikk; brennevin bruke ~; misbruke ~; kong Alkohol brennevinsdjevelen nyte ~; påvirket (av ~); han er forsiktig med ~ når han kjører bil; for mye ~ i blodet alkoholat s (n) (alkoholatet – alkoholat/alkoholater – alkoholata/alkoholatene) (kjemi) alkohol med metall i stedet for hydrogenatom i hydroksylgruppen alkoholavgift s (m/f) (alkoholavgiften/alkoholavgifta – alkoholavgifter – alkoholavgiftene) (økonomi; politikk) alkoholbeskatning s (m/f) (alkoholbeskatningen/alkoholbeskatninga) (økonomi; politikk) alkoholavgift alkoholbruk s (m/n) (alkoholbruken/alkoholbruket – alkoholbruk/alkoholbruker – alkoholbruka/alkoholbrukene) bruk av alkohol; (jf. alkoholforbruk) alkoholdrikk s (m) (alkoholdrikken – alkoholdrikker – alkoholdrikkene) drikk som inneholder alkohol alkoholekstrakt s (m) (alkoholekstrakten – alkoholekstrakter – alkoholekstraktene) alkoholfattig adj (alkoholfattig – alkoholfattige) som inneholder lite alkohol; alkoholsvak alkoholforbindelse s (m) (alkoholforbindelsen – alkoholforbindelser – alkoholforbindelsene) alkoholforbruk s (n) (alkoholforbruket) alkoholkonsum redusere -et sitt drikke mindre alkoholforbud s (n) (alkoholforbudet – alkoholforbud – alkoholforbudene/alkoholforbuda) (medisin) forbud mot alkohol hun har fått ~ av legen sin alkoholforgiftning s (m/f) (alkoholforgiftningen/alkoholforgiftninga – alkoholforgiftninger – alkoholforgiftningene) (medisin) forgiftning som skyldes høyt alkoholinntak alkoholfri adj (alkoholfritt – alkoholfrie) uten alkohol ~ drink (,drikk) alkoholgehalt s (m) (alkoholgehalten – alkoholgehalter – alkoholgehaltene) gammeldags: se alkoholinnhold alkoholgjæring s (m/f) (alkoholgjæringen/alkoholgjæringa – alkoholgjæringer – alkoholgjæringene) (kjemi) nedbryting av karbohydrat til etanol og karbondioksid alkoholholdig adj (alkoholholdig – alkoholholdige) som inneholder alkohol; alkoholisk; spirituøs meget ~; e drikker alkoholholdighet s (m/f) (alkoholholdigheten) alkoholinnhold alkoholiker s (m) (alkoholikeren – alkoholikere – alkoholikerne) (medisin) person som er avhengig av alkohol; alkoholist; (se dranker; periodedranker; vanedran-
alkolås
ker)
alkoholinnhold s (n) (alkoholinnholdet – alkoholinn-
hold – alkoholinnholdene/alkoholinnholda) innhold av alkohol, målt i volumprosent; alkoholprosent; alkoholholdighet vin med et høyt ~ alkoholisere v (alkoholiserer – alkoholiserte – alkoholisert) utsette for el. ødelegge med alkohol alkoholisering s (m/f) (alkoholiseringen/alkoholiseringa – alkoholiseringer – alkoholiseringene) det å alkoholisere(s) alkoholisert adj (alkoholisert – alkoholiserte) (medisin; om person) ødelagt av alkohol ha en ~ far; vokse opp med en ~ far alkoholisk adj (alkoholisk – alkoholiske) som inneholder alkohol alkoholisme s (m) (alkoholismen) (medisin) 1 sykelig avhengighet av alkohol 2 kronisk alkoholforgiftning alkoholist s (m) (alkoholisten – alkoholister – alkoholistene) (medisin; sjelden) alkoholiker; alkoholmisbruker alkoholistanstalt s (m) (alkoholistanstalten – alkoholistanstalter – alkoholistanstaltene) (historisk) behandlingssted for alkoholikere; alkoholikeranstalt alkoholistforsorg s (m/f) (alkoholistforsorgen/alkoholistforsorga) (historisk) hjelp el. støtte til alkoholister alkoholisthjem s (n) (alkoholisthjemmet – alkoholisthjem – alkoholisthjemmene/alkoholisthjemma) el. alkoholistheim (m) (alkoholistheimen – alkoholistheimer – alkoholistheimene) (medisin; historisk) alkoholkonsentrasjon s (m) (alkoholkonsentrasjonen – alkoholkonsentrasjoner – alkoholkonsentrasjonene) for høy ~ i blodet alkoholistomsorg s (m/f) (alkoholistomsorgen/alkoholistomsorga) (medisin) alkohollov s (m) (alkoholloven – alkohollover – alkohollovene) (jus) alkohollovgivning s (m/f) (alkohollovgivningen/alkohollovgivninga – alkohollovgivninger – alkohollovgivningene) el. alkohollovgiving (alkohollovgivingen/ alkohollovgivinga – alkohollovgivinger – alkohollovgivingene) el. alkohollovgiing (alkohollovgiingen/alkohollovgiinga – alkohollovgiinger – alkohollovgiingene) (jus) en restriktiv ~ alkoholmisbruk s (m/n) (alkoholmisbruken/alkoholmisbruket) (medisin) misbruk av alkohol alkoholmisbruker s (m) (alkoholmisbrukeren – alkoholmisbrukere – alkoholmisbrukerne) (medisin) person som misbruker alkohol alkoholmåler s (m) (alkoholmåleren – alkoholmålere – alkoholmålerne) alkoholmåling s (m/f) (alkoholmålingen/alkoholmålinga – alkoholmålinger – alkoholmålingene) alkoholnytelse s (m) (alkoholnytelsen – alkoholnytelser – alkoholnytelsene) el. alkoholnyting (m/f) (alkoholnytingen/alkoholnytinga – alkoholnytinger – alkoholnytingene)
1 det å nyte alkohol 2 alkoholbruk (overdreven) ~ (se alkoholmisbruk) alkoholometer s (n) (alkoholometret/alkoholometeret – alkoholometer/alkoholometre – alkoholometra/alkoholometrene) (teknikk) alkoholmåler alkoholometri s (m) (alkoholometrien) alkoholmåling alkoholparalyse s (m) (alkoholparalysen – alkoholparalyser – alkoholparalysene) medisin alkoholproblem s (n) (alkoholproblemet – alkoholproblem/alkoholproblemer – alkoholproblema/alkoholproblemene) (medisin) problem som skyldes avhengighet av alkohol; drikkeproblem grunnene til -et varierer; omfanget av nasjonens ~; ha et ~ alkoholpromille s (m) (alkoholpromillen – alkoholpromille/alkoholpromiller – alkoholpromillene) (medisin) alkoholprosent s (m) (alkoholprosenten – alkoholprosent/alkoholprosenter – alkoholprosentene) (kjemi) alkoholinnhold alkoholprøve s (m/f) (alkoholprøven/alkoholprøva – alkoholprøver – alkoholprøvene) promilleprøve alkoholpåvirket adj (alkoholpåvirket – alkoholpåvirkede/alkoholpåvirkete) el. alkoholpåvirka (alkoholpåvirka – alkoholpåvirka) påvirket av alkohol; beruset; drukken alkoholpåvirkning s (m/f) (alkoholpåvirkningen/alkoholpåvirkninga – alkoholpåvirkninger – alkoholpåvirkningene) det å være påvirket av alkohol; beruselse under ~ når man har drukket alkoholradikal s (n) (alkoholradikalet – alkoholradikal/alkoholradikaler – alkoholradikala/alkoholradikalene) (kjemi) den delen av et alkoholmolekyl som har en binding til hydroksylgruppen alkoholreklame s (m) (alkoholreklamen – alkoholreklamer – alkoholreklamene) (handel) reklame for alkohol forbud mot ~ alkoholskadet adj (alkoholskadet – alkoholskadede/alkoholskadete) el. alkoholskada (alkoholskada – alkoholskada) el. alkoholskadd (alkoholskadd – alkoholskadde) (medisin) om person; skadet av alkohol være ~ alkoholskatt s (m) (alkoholskatten – alkoholskatter – alkoholskattene) (politikk; økonomi) skatt på alkohol; alkoholavgift innføre en ~ alkoholstatistikk s (m) (alkoholstatistikken – alkoholstatistikker – alkoholstatistikkene) (statistikk) statistikk over forbruk av alkohol alkoholsterk adj (alkoholsterkt – alkoholsterke) med høyt alkoholinnhold alkoholstyrke s (m) (alkoholstyrken – alkoholstyrker – alkoholstyrkene) alkoholsvak adj (alkoholsvakt – alkoholsvake) med lavt alkoholinnhold alkoholtrang s (m) (alkoholtrangen) (medisin) (sykelig) trang til alkohol; alkoholsug ha ~ alkoholyse s (m) (alkoholysen) (kjemi) reaksjon der en alkohol spiller samme rolle som vann i en hydrolyse alkolås s (m/n) (alkolåsen/alkolåset – alkolåser/alkolås – alkolåsene/alkolåsa) (i bil) apparat som måler promil-
Bokstaven A 63
alkoman
len og som låser tenningen ved promille alkoman adj (alkomant – alkomane) (medisin) avhengig av alkohol alkomani s (m) (alkomanien) (medisin) alkoholavhengighet alkometer s (n) (alkometeret/alkometret – alkometre/ alkometer – alkometrene/alkometra) (teknikk) promillemåler alkotest s (m) (alkotesten – alkotester – alkotestene) (medisin) prøve som måler alkoholinnholdet i blodet; promilleprøve; promillemåling de lot ham ta -en alkove s (m) (alkoven – alkover – alkovene) (fra arabisk; arkitektur) seng innebygget i vegg; lite sengerom; (se sovealkove) alkyd s (n) (alkydet – alkyd/alkyder – alkyda/alkydene) (fra engelsk; kjemi) fellesbetegnelse for flere polymere forbindelser som er fremstilt av alkoholer, brukes bl.a. som bindemiddel i lakk og maling; (jf. alkydlakk; alkydmaling) alkydemalje s (m) (alkydemaljen – alkydemaljer – alkydemaljene) (bygg) maling med ~ alkydharpiks s (m) (alkydharpiksen – alkydharpikser – alkydharpiksene) (kjemi) i flertall -er gruppe av syntetiske maling- og lakkharpikser; alkydharpikser alkydlakk s (m) (alkydlakken – alkydlakker – alkydlakkene) (bygg; kjemi) halvsyntetisk lakk som inneholder alkydharpikser; (jf. alkyd) alkydmaling s (m/f) (alkydmalingen/alkydmalinga – alkydmalinger – alkydmalingene) (bygg) maling der bindemiddelet er alkydharpikser alkydplast s (m) (alkydplasten – alkydplaster – alkydplastene) alkyl s (n) (alkylet – alkyl/alkyler – alkyla/alkylene) (kjemi) hydrokarbongruppe el. radikal som dannes når når et hydrogenatom fjernes fra et alkan alkylere v (alkylerer – alkylerte – alkylert) (kjemi) i kjemisk forbindelse; innføre en alkylgruppe alkylering s (m/f) (alkyleringen/alkyleringa – alkyleringer – alkyleringene) (kjemi) det å alkylere alkylgruppe s (m/f) (alkylgruppen/alkylgruppa – alkylgrupper – alkylgruppene) (kjemi) alkylhalogenid s (n) (alkylhalogenidet – alkylhalogenid/alkylhalogenider – alkylhalogenida/alkylhalogenidene) (kjemi) organisk forbindelse der et halogenatom knyttes til en alkylgruppe alkymi s (m) (alkymien – alkymier – alkymiene) 1 (kjemi; religion; historisk) naturfilosofisk og magisk vitenskap der forvandlingen av (uedle) metaller til gull tilsvarer og symboliserer den sjelelige renselsen og forvandlingen; gullmakerkunst; gullmakeri 2 (kjemi; historisk) kjemi, slik denne vitenskapen ble praktisert og forstått i middelalderen alkymist s (m) (alkymisten – alkymister – alkymistene) (kjemi; religion; historisk) person som beskjeftiger seg med alkymi; gullmaker; (se alkymi) alkymistisk adj (alkymistisk – alkymistiske) (historisk) som gjelder alkymi
64 Den store norske bokmålsordboka
alkyn s (n) (alkynet – alkyn/alkyner – alkyna/alkyne-
ne) (kjemi) i flertall -er stoffgruppenavnet til hydrokarboner med en trippelbinding mellom karbonatomene i molekylet all determ (alt – alle) 1 (substantivisk bruk) alt 1 alt sammen; det hele 2 hva som helst alt annet; alt annet enn dum; all engelsk (,norsk); hun er mitt ett og alt; det var alt det var det hele det betyr alt for ham; fremfor alt; ønske noen alt godt; alt hva gammeldags hvorom alt er slik det nå en gang er 15 i alt; han fikk 100 poeng i alt; utgjøre i alt; alt i alt; 5000 kr alt i alt; det blir 23 alt i alt; i ett og alt; ikke for alt i verden; alt mulig; vi mangler absolutt alt mulig; alt sammen; alt er tapt; alt tatt i betraktning; når alt kommer til alt; han er i stand til alt; tross alt; alt vel! alt vel om bord; alle 1 samtlige alle er glade 2 hvem som helst alle andre 1 alle andre ble drept 2 enhver annen alle andre ville ha sagt ja; alle de andre; alle og enhver; han drikker med alle og enhver; én gang for alle; én for alle og alle for én; alle dere; alle sammen; alle som en; alle tre; alle vi som ...; de var alle soldater; det er noe som alle vet; vinne alles aktelse; alles øyne vendte seg mot henne 2 (adjektivisk bruk) all, alt, alle; alt smøret; alle eplene; alle deler av; alle deler av befolkningen; alle hverdager; alle mann på dekk! alle mennesker; alt menneskelig; på alle måter; han har all grunn til å; i all korthet; all mulig pynt (og stas); all mulighet for; all verden; hva i all verden skal jeg gjøre? uten all verdi; han arbeider alt (det) han kan; jeg skynder meg alt (det) jeg kan; det nytter ikke alt det jeg arbeider; alt det han ropte, kom hun ikke tilbake overført gå over alle grenser; til alt hell; alle slags; alle slags mennesker; alle slags blomster (se allslags) 3 (som adverb) alt allerede må du gå alt? jeg har skrevet halvparten alt; alt samme dag; alt etter; alt etter behov; alt etter som; alt etter som du går opp eller ned; alt etter hva vi tjener; alt etter som man vil; alt (,helt) fra han var født (i uttrykket) all den tid ... siden; da all den tid (, så lenge) han nekter, er det ingenting vi kan gjøre; all den tid hun ikke kommer (, har kommet), må hun ha glemt det Allah (religion; islam) det arabiske ordet for Gud Allahabad (geografi) by i India allaktivitetssenter s (n) (allaktivitetssenteret/allaktivitetssentret – allaktivitetssenter/allaktivitetssentre – allaktivitetssentrene/allaktivitetssentra) allantois s (m) (allantoisen – allantoiser – allantoisene) (anatomi) utposning av fostertarmen allarabisk adj (allarabisk – allarabiske) (politikk) som gjelder alle de arabiske landene; (se panarabisk) allargando adv (fra italiensk; musikk; om spillestil) bredere og stigende allativ s (m) (allativen – allativer – allativene) (språkvitenskap) betegner det som noe kommer til el. som noe legges på allativisk adj (allativisk – allativiske) (språkvitenskap) som gjelder allativ allbruk s (m/n) (allbruken/allbruket) bruk til forskjellige formål allbruksbil s (m) (allbruksbilen – allbruksbiler – all-
aller
bruksbilene) bil som kan brukes til mange forskjellige formål; flerbruksbil allbruksbåt s (m) (allbruksbåten – allbruksbåter – allbruksbåtene) (sjøfart) båt som kan brukes til mange forskjellige formål; flerbruksbåt allbrukshus s (n) (allbrukshuset – allbrukshus – allbrukshusene/allbrukshusa) (arkitektur; bygg) bygg som rommer mange forskjellige aktiviteter; bygg som kan brukes til mange forskjellige formål alle se ovf.: all 1 og 2 allé s (m) (alleen – alleer – alleene) gate el. vei med trær på begge sider; aveny; bulevard kastanje~; en ~ fører opp til herskapshuset allébeplantning s (m/f) (allébeplantningen/allébeplantninga – allébeplantninger – allébeplantningene) beplantning langs en allé Allegheny (geografi) elv i USA Alleghenyfjellene el. Allegenyfjella (geografi) fjellrekke i USA allegori s (m) (allegorien – allegorier – allegoriene) (fra gresk; litteratur; kunst) bilde el. tekst som har overført betydning; utvidet metafor; bildetale maleriet kan forstås som en ~ over farsrollen allegorisere v (allegoriserer – allegoriserte – allegorisert) (litteratur; kunst) uttrykke ved bruk av allegori allegorisk adj (allegorisk – allegoriske) (litteratur; kunst) som en allegori; billedlig ~ fremstilling allegramente adv (fra italiensk; musikk; om spillestil) raskt og muntert I allegretto s (m) (allegrettoen – allegrettoer – allegrettoene) (fra italiensk; musikk) musikkstykke el. sats som skal spilles allegretto II allegretto s (n) (allegrettoet – allegretto/allegrettoer – allegrettoa/allegrettoene) (fra italiensk; musikk) del av musikkstykke som skal spilles allegretto III allegretto adv (fra italiensk; musikk; om spillestil) temmelig hurtig; langsommere enn allegro spille ~ allegrettosats s (m) (allegrettosatsen – allegrettosatser – allegrettosatsene) (musikk) allegrettotempo s (n) (allegrettotempoet – allegrettotempo/allegrettotempoer/allegrettotempi – allegrettotempoa/allegrettotempoene/allegrettotempiene) (musikk) allegrissimo adv (fra italiensk; musikk; om spillestil) svært hurtig spille ~ I allegro s (m) (allegroen – allegroer – allegroene) (fra italiensk; musikk) sats som skal spilles allegro II allegro s (n) (allegroet – allegro/allegroer – allegroa/allegroene) (fra italiensk; musikk) 1 allegrotempo 2 del av musikkstykke som skal spilles allegro III allegro adv (fra italiensk; musikk; om spillestil) hurtig; kvikt og lystig allegrosats s (m) (allegrosatsen – allegrosatser – allegrosatsene) (musikk) allegrotempo s (n) (allegrotempoet – allegrotempoer/ allegrotempo/allegrotempi – allegrotempoene/allegro-
tempoa/allegrotempiene) (musikk) allegro
allehelgensaften s (m) (allehelgensaftenen – allehel-
gensaftener – allehelgensaftenene) (religion) dagen el. aftenen før allehelgensdag el. halloween, den 31. oktober allehelgensdag s (m) (allehelgensdagen – allehelgensdager – allehelgensdagene) (religion) 1 første søndag i november 2 (katolisisme) 1. november I allehånde s (m) (allehånden – allehånder – allehåndene) 1 (mat; botanikk) (krydder som lages av tørkede) bær fra et tre som fins på Jamaica 2 (sjelden) alle slags ting II allehånde adj (allehånde – allehånde) (i flertall) alle slags; alle mulige I allel s (n) (allelet – allel/alleler – allela/allelene) (biologi) genvariant II allel adj (allelt – allele) (biologi) som er allel -e gener allelomorf adj (allelomorft – allelomorfe) (biovitenskap) sammenhørende allelomorfisme s (m) (allelomorfismen) (biovitenskap) måten som alleler oppfører seg på allelopati s (m) (allelopatien) (botanikk) nabovirkning mellom planter allemande s (m) (allemanden – allemander – allemandene) gammel tysk selskapsdans allemannsarbeid s (n) (allemannsarbeidet – allemannsarbeid/allemannsarbeider – allemannsarbeida/allemannsarbeidene) (litterært; sjelden) arbeid som alle må ta del i; (jf. allemannstørn) allemannsbate s (m) (allemannsbaten) allemannseie s (n) (allemannseiet – allemannseier – allemannseiene/allemannseia) noe som mange eier; vanlig eiendel mobiltelefonen er for lengst blitt ~ (jf. felleseie) allemannsgode s (n) (allemannsgodet) gode som alle kan få del i allemannspike s (m/f) (alemannspiken/allemannspika – allemannspiker – allemannspikene) (litterært el. sjelden; nedsettende) allemannskvinne allemannsrett s (m) (allemannsretten – allemannsretter – allemannsrettene) (jus) rett som gir adgang til fri ferdsel i utmark, plukking av sopp og bær; uskyldig nyttesrett -en er en del av kulturarven vår allemannstørn s (m) (allemannstørnen – allemannstørner – allemannstørnene) (sjøfart) arbeid som alle må være med på allemannsvenn s (m) (allemannsvennen – allemannsvenner – allemannsvennene) (sjelden) populær, omgjengelig mann han er en ~ allen s (n) (kjemi) allenfals adv (gammeldags) i det minste aller adv (fra norrønt; brukt forsterkende foran superlativ; se også forbindelsens annet ledd) den ~ siste; den ~ rikeste av dem; den ~ vakreste; ~ best; ~ best som akku-
Bokstaven A 65
allerbest som
rat idet av ~ beste slag; ~ flest; de ~ fleste ... (jf. flertall: det store ~) dem er det ~ flest av; i de ~ fleste tilfeller; ~ forrest; de ~ færreste; de ~ færreste av dem; ~ først; det ~ første du må gjøre; fra ~ først av; ~ helligst; det ~ helligste; ~ helst; ~ helst ville jeg …; ~ helvetes; en ~ helvetes kar en pokker til kar ~ høyest; den ~ høyeste; ~ høyst; ~ kjærest; ~ lavest; dette området ligger ~ lavest; den ~ laveste (se også pris) ~ mest; for det ~ meste; ~ minst; den ~ minste; det var det ~ minste jeg kunne vente; i det ~ minste; han vet ikke det ~ minste om det; jeg er ikke det ~ minste fornærmet jeg er ikke fornærmet i det hele tatt ~ nederst; ~ nederst i; ~ nyest; ~ nærmest; hans ~ nærmeste; på det ~ nærmeste; ~ nødvendigst; det ~ nødvendigste; mangle det ~ nødvendigste; nekte seg det ~ nødvendigste ~; ~ nådigst; Hans Majestet har ~ nådigst behaget å ...; ~ senest; ~ sist; den ~ siste 1 den el. det som kommer sist 2 den nyeste vente til ~ sist; etter ~ siste mote; vente til ~ sist; ~ størst; av ~ største viktighet; ~ verst; ~ ytterst; den ~ ytterste fattigdom; ~ øverst; ~ øverst oppe i (i uttrykket) ~ nådigst til nød allerbest som konj (gammeldags) akkurat i det allerede adv 1 alt må du gå ~? jeg har skrevet halvparten ~; ~ av den grunn; ~ i dag kan vi si at prosjektet ser ut til å lykkes; ~ som barn merker man at ....; ~ som gutt kunne han utføre kompliserte beregninger; ~ tidlig; ~ de gamle visste at ... 2 så tidlig (som) er han her ~? ~ den følgende dagen allerede neste dag ~ første gang; ~ om ettermiddagen (samme dag); ~ for 200 år siden; ~ i det tolvte århundre; ~ da den gang men ~ da var det problematisk; ~ nå; du har vel ~ fått brevet mitt nå; vi bestilte varene ~ i april 3 bare ~ den omstendigheten at ...; det er galt nok som det er ~; ~ tanken er ubehagelig; ~ dette er nok til å ...; ~ dette viser at ... I allergen s (n) (allergenet – allergen/allergener – allergena/allergenene) (kjemi) stoff som fremkaller allergi II allergen adj (allergent – allergene) (medisin) som fremkaller allergi allergi s (m) (allergien – allergier – allergiene) (medisin) 1 kroppslig reaksjon som skyldes overfølsomhet mot et bestemt stoff utvikle en ~ mot noe 2 (overført) sterk motvilje el. ulyst allergiker s (m) (allergikeren – allergikere – allergikerne) (medisin) person som lider av allergi allergiprøve s (m/f) (allergiprøven/allergiprøva – allergiprøvene – allergiprøver) (medisin) allergitest ta en ~ I allergisk adj (allergisk – allergiske) 1 (medisin) som opplever en kroppslig reaksjon mot et bestemt stoff ~ overfor; ~ mot; være ~ mot nøtter og egg 2 (overført) som føler sterk motvilje el. ulyst være ~ mot noe II allergisk adv (medisin) reagere ~ på noe få en allergisk reaksjon pga. noe allergisk kontraktdermatitt s (m) (medisin) allergitest s (m) (allergitesten – allergitester – allergitestene) (medisin) allergiprøve ta en ~; -en viser at ... allergiteste v (allergitester – allergitestet/allergitesta – allegitestet/allergitesta) medisin
66 Den store norske bokmålsordboka
allergolog s (m) (allergologen – allergologer – allergo-
logene) (medisin) person som er spesialist på allergisykdommer; allergilege allergologi s (m) (allergologien) (medisin) vitenskapen om allergi allergologisk adj (allergologisk – allergologiske) (medisin) som gjelder allergologi alle sjelers dag s (katolisisme) minnefest for avdøde, den 2. november alleslags adj ; se allslags allesteds adv (gammeldags) overalt; alle steder (i uttrykket) ~ nærværende som er til stede overalt allestedsfra adv (gammeldags) fra alle steder allestedshen adv ; til alle steder allestedsnærvær s (n) (allestedsnærværet) ubikvitet allestedsnærværelse s (n) (allestedsnærværelset – allestedsnærværelser – allestedsnærværelsene/allestedsnærværelsa) det å være allestedsnærværende allestedsnærværende adj (allestedsnærværende – allestedsnærværende) 1 som er el. fins overalt; omnipresent; ubikvitær 2 (religion; særlig om guddom) allétre s (n) (allétreet – allétre/allétrær – allétrea/allétrærne) (botanikk) trær som står langs en allé alleuropeisk adj (alleuropeisk – alleuropeiske) (politikk) som gjelder alle landene i Europa; felleseuropeisk alle vegne adv (litterært el. gammeldags) alle steder; overalt; allesteds allez int (fra fransk; ordre, især til hund) gå! av sted! allfader s (m) (allfaderen – allfedre – allfedrene) 1 (religion) gud; guddom 2 (mytologi; i norrøn mytologi) tilnavn til Odin 3 (overført; spøkefullt) person som inntar en (altfor) dominerende posisjon allfar s (m) (allfaren – allfedre – allfedrene) (sjelden) vei der ferdselen går; allfarvei allfarvei s (m) (allfarveien – allfarveier – allfarveiene) el. allfarveg (allfarvegen – allfarveger – allfarvegene) vanlig ferdselsvei; ferdselsåre; (også overført) utenfor ~; bo utenfor ~ bo litt avsides (ordspråk) på ~ gror aldri gress intellektuelle nyvinninger finner kun sted når man beveger seg utenfor gjengse tankebaner allfrelser s (m) (allfrelseren – allfrelsere – allfrelserne) (religion; litterært) frelser for alle mennesker allgod adj (allgodt – allgode) (religion; om Gud) som er uendelig god allguddom s (m) (mytologi) øverste guddom; guddom over alle ting allheimen s (m) (allheimen) (litterært; i bestemt form) universet; verden allherre s (m) (allherren – allherrer – allherrene) (religion; litterært) gud allhær s (m) (allhæren – allhærer – allhærene) (religion; bibelsk; i uttrykket) Herren, Allhærs Gud allianse s (m) (alliansen – allianser – alliansene) (især politikk)
allmenndannelse
1 avtale mellom stater som gjelder politisk samarbeid el. forsvarssamarbeid; forbund; koalisjon en ~ mellom vestlige land og USA 2 sammenslutning som er resultat av en allianse slutte seg til en ~; bli del av en ~ alliansefri adj (alliansefritt – alliansefrie) (politikk) ikke tilsluttet militærpakt; nøytral -e stater alliansefrihet s (m/f) (alliansefriheten/alliansefriheta) (politikk) nøytralitet alliansetraktat s (m) (alliansetraktaten – alliansetraktater – alliansetraktatene) (politikk) allidrett s (m) (allidretten – allidretter – allidrettene) (sport) allsidig idrett drive med ~ allidrettsideal s (n) (allidrettsidealet) (sport) allidrettslag s (n) (allidrettslaget – allidrettslag – allidrettslagene/allidrettslaga) (sport) lag som driver med allidrett alliere v (allierer – allierte – alliert) 1 slutte forbund; gå i forbund; forene 2 (refleksivt) ~ seg med avtale samarbeid med; inngå allianse med; slå seg sammen med I alliert s (m) 1 bundsforvandt; forbundsfelle; koalisjonspartner en ~ 2 (militærvesen; historisk) allianse bestående av Storbritannia og dets forbundsfeller under den andre verdenskrigen de -e II alliert adj (alliert – allierte) som er med i en allianse; forbundet; sammensluttet alligasjon s (m) (alligasjonen – alligasjoner – alligasjonene) (metallurgi; faglig) (metall)blanding alligasjonsregning s (m/f) (alligasjonsregningen/alligasjonsregninga – alligasjonsregninger – alligasjonsregningene) (handel) blandingsregning alligator s (m) (alligatoren – alligatorer – alligatorene) (zoologi) amerikansk krokodilleart med stor snute; (jf. krokodille) alligatorklemme s (m/f) (alligatorklemmen/alligatorklemma – alligatorklemmer – alligatorklemmene) (elektrisitet; teknikk) klemme med sagtakkede tenner; alligatorklype; krokodilleklemme alligatorpære s (m/f) (alligatorpæren/alligatorpæra – alligatorpærer – alligatorpærene) (botanikk; gammeldags) avokado alligatorskilpadde s (m/f) (alligatorskilpadden/alligatorskilpadda – alligatorskilpadder – alligatorskilpaddene) (zoologi) ferskvannsskilpadde i alligatorskilpaddefamilien; snappskilpadde; Macrochelys temmincki alligatorskinn s (n) (alligatorskinnet – alligatorskinn – alligatorskinnene/alligatorskinna) skinn av alligator alligere v (alligerer – alligerte – alligert) (metallurgi) blande el. tilsette metall(er) allikevel adv ; ikke desto mindre; tross alt; likevel jeg føler meg ikke bra, men jeg skal komme ~ allitterasjon s (m) (allitterasjonen – allitterasjoner – allitterasjonene) (metrikk) bokstavrim; stavrim allittere v (allitterer – allitterte – allittert) (metrikk) danne el. inneholde bokstavrim ~ med
allkjærlig adj (allkjærlig – allkjærlige) (religion; litterært; især om guddom) som favner alt og alle i sin kjærlighet; uendelig kjærlig en ~ Gud allkjærlighet s (m/f) (allkjærligheten/allkjærligheta) (religion; litterært) kjærlighet som favner alt og alle; uendelig kjærlighet allklasse s (m/f) (allklassen/allklassa – allklasser – allklassene) allklok adj (allklokt – allkloke) (litterært) som vet alt; svært klok allkontroll s (m) (allkontrollen – allkontroller – allkontrollene) fullt kontrollomfang allkvantor s (m) (allkvantoren – allkvantorer – allkvantorene) (matematikk) allmakt s (m/f) (allmakten/allmakta – allmakter – allmaktene) evne til å gjøre alt; makt over alt og alle; allmektighet; omnipotens allmaktsbud allmaktsbud s (n) (allmaktsbudet – allmaktsbud – allmaktsbudene/allmaktsbuda) allmannamøte s (n) (allmannamøtet – allmannamøter – allmannamøtene/allmannamøta) møte der alle deltar; allmøte; plenumsmøte allmannvei s (m) (allmannveien – allmannveier – allmannveiene) el. allmannveg (allmannvegen – allmannveger – allmannvegene) (sjelden) allfarvei allmektig adj (allmektig – allmektige) 1 (især spøkefullt) som har all makt; omnipotent vår -e rektor 2 (religion) som har uinnskrenket makt den -e Gud allmektighet s (m/f) (allmektigheten/allmektigheta – allmektigheter – allmektighetene) allmakt; omnipotens Guds ~ allmenn adj (allment – allmenne) 1 som gjelder alle; felles for alle; allmenngyldig 2 alminnelig; generell; vanlig; gjengs 3 offentlig; publikk til det -e beste; en sak (som er) av ~ interesse 4 universell en ~ sannhet; en hellig, ~ kirke allmennaksjeselskap s (n) (allmennaksjeselskapet – allmennaksjeselskap/allmennaksjeselskaper – allmennaksjeselskapa/allmennaksjeselskapene) (handel) børsnotert aksjeseksjap som retter seg mot allmennheten, fork. ASA allmennbefinnende s (n) (allmennbefinnendet) (gammeldags) se allmenntilstand allmennbegrep s (n) (allmennbegrepet – allmennbegrep/allmennbegreper – allmennbegrepa/allmennbegrepene) (logikk) allmennbelysning s (m/f) (allmennbelysningen/allmennbelysninga) allmennbetraktning s (m/f) (allmennbetraktningen/allmennbetraktninga) betraktning som ikke vektlegger el. går inn på detaljer allmenndannelse s (m) (allmenndannelsen – allmenndannelser – allmenndannelsene) el. allmenndanning (m/f) (allmenndanningen/allmenndanninga – allmenndanninger – allmenndanningene) 1 grunnleggende kunnskap som inngår i den alminneli-
Bokstaven A 67
allmenndannende
ge oppdragelsen; kulturell oppdragelse mangle ~; han mangler ~ 2 (skole) minstemål av kunnskap som det forventes at man tilegner seg; folkeopplysning allmenndannende adj (allmenndannende – allmenndannende) 1 som gir allmenndannelse virke ~ 2 (skole) en ~ skole en skole som formidler et minstemål av kunnskap som det forventes at man tilegner seg allmenndidaktikk s (m) (allmenndidaktikken) (pedagogikk) allmenneie s (n) (allmenneiet) (jus; sjelden) alles eie; felleseie; allemannseie allmennfag s (n) (allmennfaget – allmennfag – allmennfagene/allmennfaga) (skole) fag som ikke gir yrkesutdannelse undervise i andre fag enn ~ allmennfaglig adj (allmennfaglig – allmennfaglige) (skole; om fag) som ikke gir yrkesutdannelse på ~ studieretning; gjøre yrkesutdanningen mer ~; ~ påbygging påbygging til generell studiekompetanse etter yrkesfaglig utdanningsprogram i den videregående skolen allmennfarlig adj (allmennfarlig – allmennfarlige) som innebærer fare mange el. for hele samfunnet allmennfattelig adj (allmennfattelig – allmennfattelige) som er forståelig for folk flest allmennforestilling s (m/f) (allmennforestillingen/allmennforestillinga – allmennforestillinger – allmennforestillingene) 1 (filosofi) allmennbegrep 2 allment akseptert forestilling allmennfølelse s (m) (allmennfølelsen – allmennfølelser – allmennfølelsene) allmenngagn s (n) (allmenngagnet) allmennytte allmenngagnlig adj (allmenngagnlig – allmenngagnlige) allmennyttig allmenngjøre v (allmenngjør – allmenngjorde – allmenngjort) 1 gjøre allmenn; generalisere 2 gjøre vanlig; alminneliggjøre allmenngyldig adj (allmenngyldig – allmenngyldige) gyldig for alle og i alle tilfeller; universell -e regler; en ~ sannhet allmenngyldighet s (m/f) (allmenngyldigheten/allmenngyldigheta – allmenngyldigheter – allmenngyldighetene) det at noe er gyldig for alle og i alle tilfeller; universalitet sannhetens ~ allmennhet s (m/f) (allmennheten/allmennheta – allmennheter – allmennhetene) (i bestemt form) -en folk i sin alminnelighet; publikum; offentligheten den store en allmenning s (m) (allmenningen – allmenninger – allmenningene) 1 (skogbruk; landbruk; jus) utmark som lokalbefolkningen har felles bruksrett til; almenningsskog beiting i ~ 2 (geografi) bred gate el. plass i en by allmenningsrett s (m) (allmenningsretten – allmenningsretter – allmenningsrettene) (jus) 1 rettsregler som gjelder allmenninger
68 Den store norske bokmålsordboka
2 rett til å bruke allmenning til et nærmere spesifisert formål ha ~ i skogen (se III rett) allmenningsskog s (m) (allmenningsskogen – allmenningsskoger – allmenningsskogene) el. allmenningsskau (allmenningsskauen – allmenningsskauer – allmenningsskauene) (skogbruk) almenning allmenningsstyre s (n) (almenningsstyret – almenningsstyrer – almenningsstyrene/almenningsstyra) styre i allmenning allmenninteresse s (m) (allmenninteressen) 1 sak som er av allmenn interesse 2 engasjement for sak som er i fellesskapets interesse el. som gagner fellesskapet; (jf. særinteresse) allmennkirkelig adj (allmennkirkelig – allmennkirkelige) (religion) allmennkjent adj (allmennkjent – allmennkjente) som er alminnelig kjent; kjent allmennkringkaster s (m) (allmennkringkasteren – allmennkringkastere – allmennkringkasterne) (TV; radio) kringkaster som er forpliktet overfor staten til å tilby programmer til alle landets innbyggere og alle seerog lyttergrupper NRK er en ~ allmennkringkasting s (m/f) (allmennkringkastingen/ allmennkringkastinga) (TV; radio) 1 det å tilby programmer til alle landets innbyggere og alle seer- og lyttergrupper 2 institusjon som har en forpliktelse overfor staten til å tilby programmer til alle landets innbyggere og alle seer- og lyttergrupper allmennkristelig adj (allmennkristelig – allmennkristelige) (religion) allmennkunnskap s (m) (allmennkunnskapen – allmennkunnskaper – allmennkunnskapene) alminnelig kunnskap; kunnskap som (bør) deles av alle; i flertall er; ha gode -er (jf. fagkunnskap; spesialkunnskap) allmennlesning s (m/f) (allmennlesningen/allmennlesninga – allmennlesninger – allmennlesningene) (litteratur) bøker som som leses av alle el. de fleste allmennlidelse s (m) (allmennlidelsen – allmennlidelser – allmennlidelsene) (medisin) sykdom i hele organismen noen ganger kan en lokal sykdom medføre en generell følese av sykdom, med for eksempel lungebetennelse allmennmedisin s (m) (allmennmedisinen – allmennmedisiner – allmennmedisinene) (medisin) område med generell kunnskap om sykdommer el. helseplager som kan ramme folk flest allmennmedisiner s (m) (allmennmedisineren – allmennmedisinere – allmennmedisinerne) (medisin) allmennpraktiker allmennmenneskelig adj (allmennmenneskelig – allmennmenneskelige) som gjelder alle mennesker; fellesmenneskelig allmennmenneskelighet s (m/f) (allmennmenneskeligheten/allmennmenneskeligheta) allmennordbok s (m/f) (allmennordboken/allmennordboka – allmennordbøker – allmennordbøkene) (litteratur) ordbok som gir en beskrivelse ordtilfanget i all-
allnatur
mennspråket; (jf. fagordbok; spesialordbok) allmennpraksis s (m) (allmennpraksisen – allmennpraksiser – allmennpraksisene) (medisin) praksis i allmennmedisin allmennpraktiker s (m) (allmennpraktikeren – allmennpraktikere – allmennpraktikerne) (medisin) lege som har praksis i allmennmedisin; allmennpraktiserende lege; allmennmedisiner allmennpraktiserende adj (allmennpraktiserende – allmennpraktiserende) (medisin; om lege) ikke spesialisert allmennpreventiv adj (allmennpreventivt – allmennpreventive) (jus) som virker forebyggende på allmennheten -e hensyn krever en streng straff allmennsannhet s (m/f) (allmennsannheten/allmennsannheta – allmennsannheter – allmennsannhetene) 1 (filosofi) aksiom; grunnsetning 2 allmennt akseptert sannhet; trivialitet allmennsanning s (m/f) (allmennsanningen/allmennsanninga – allmennsanninger – allmennsanningene) allmennsannhet allmennsans s (m) (allmennsansen – allmennsanser – allmennsansene) (gammeldags) interesse for samfunnets el. fellesskapets beste; allmennånd; (jf. allmennvel) allmennsats s (m) (allmennsatsen – allmennsatser – allmennsatsene) allmennskole s (m) (allmennskolen – allmennskoler – allmennskolene) (skole) allmennspråk s (n) (allmennspråket – allmennspråk – allmennspråkene/allmennspråka) (språkvitenskap) den delen av språket som de fleste bruker, til forskjell fra f.eks. fagspråk allmennspråklig adj (allmennspråklig – allmennspråklige) (språkvitenskap) som gjelder allmennspråket -e ordbøker allmenntilstand s (m) (allmenntilstanden – allmenntilstander – allmenntilstandene) (medisin) generell helsetilstand; form; kondisjon; almennbefinnende allmennutdannelse s (m) (allmennutdannelsen – allmennutdannelser – allmennutdannelsene) el. allmennutdanning (m/f) (allmennutdanningen/allmennutdanninga – allmennutdanninger – allmennutdanningene) (skole) grunnleggende og generell utdannelse, til forskjell fra f.eks fagutdannelse; grunnutdannelse allmennvel s (n) (allmennvelet – allmennvel – allmennvelene/allmennvela) el. allmennvell (allmennvellet – allmennvell – allmennvellene/allmennvella) i bestemt form -et det allmenne vel; det allmenne beste allmennytte s (m) (allmennytten) el. allmenn-nytte (allmenn-nytten) noe som er til gagn el. nytte for fellesskapet el. samfunnet; samfunnsnytte allmennyttig adj (allmennyttig – allmennyttige) el. allmenn-nyttig (allmenn-nyttig – allmenn-nyttige) som er til gagn el. nytte for fellesskapet el. samfunnet; som er nyttig for folk flest; samfunnsnyttig -e gaver allmennvilje s (m) (allmennviljen) 1 flertallets vilje; flertallsvilje
2 (filosofi) hos Rousseau; overordnet vilje som forholder seg til det som er godt for samfunnet som helhet allmennvitenskapelig adj (allmennvitenskapelig – allmennvitenskapelige) som gjelder vitenskap generelt en ~ institusjon (se forskningsråd) allmennånd s (m) (allmennånden – allmennånder – allmennåndene) (sjelden) interesse for fellesskapets el. samfunnets beste; (jf. borgerånd; samfunnsånd) allmue s (m) (allmuen – allmuer – allmuene) (historisk) i bestemt form -n det brede lag av befolkningen; småkårsfolket allmueaktig adj (allmueaktig – allmueaktige) (historisk) som er typisk for allmuen allmuebibliotek s (n) (allmuebiblioteket – allmuebiblioteker/allmuebibliotek – allmuebibliotekene/allmuebiblioteka) (litteratur; historisk) bibliotek for allmuen allmueboksamling s (m/f) (allmueboksamlingen/allmueboksamlinga – allmueboksamlinger – allmueboksamlingene) (litteratur; historisk) boksamling for allmuen allmuedialekt s (m) (allmuedialekten – allmuedialekter – allmuedialektene) (språkvitenskap) bygdemål; dialekt allmuefolk s (n) (allmuefolket – allmuefolk – allmuefolkene/allmuefolka) (historisk) småkårsfolk allmuemål s (n) (allmuemålet – allmuemål – allmuemålene/allmuemåla) (gammeldags) folkemål; landsens dialekt allmuesagn s (n) (allmuesagnet – allmuesagn – allmuesagnene/allmuesagna) (gammeldags) muntlig overlevert sagn; folkesagn; (jf. folkeeventyr; folketro) allmuesfolk s (n) (allmuesfolket – allmuesfolk – allmuesfolkene/allmuesfolka) (historisk; gammeldags) småkårsfolk allmueskole s (m) (allmueskolen – allmueskoler – allmueskolene) (skole; historisk) skole beregnet på allmuen; folkeskole allmuesmann s (m) (allmuesmannen – allmuesmenn – allmuesmennene) (historisk; gammeldags) mann av folket; menigmann allmuespråk s (n) (allmuespråket – allmuespråk – allmuespråkene/allmuespråka) (gammeldags) folkemål allmuesyn s (n) (allmuesynet – allmuesyn/allmuesyner – allmuesyna/allmuesynene) (sjelden; nedsettende) syn el. oppfatning som kjennetegner folk fra allmuen; trangsyn; sneversyn allmuetribun s (m) (allmuetribunen – allmuetribuner – allmuetribunene) (historisk) især om forhold i Romerriket; embetsmann; folketribun allmueundervisning s (m/f) (allmueundervisningen/ allmueundervisninga) (skole; historisk) undervisning for allmuen; (jf. allmueskole) allmøte s (n) (allmøtet – allmøter – allmøtene/ allmøta) (på arbeidsplass etc.) møte der alle deltar; allmannamøte innkalle til ~; saken vil bli tatt opp på -t allnatur s (m) (allnaturen – allnaturer – allnaturene) (poetisk; i bestemt form) -en naturen som helhet
Bokstaven A 69
allo-
allo- (prefiks) forskjellig; (i ord som f.eks.) allofon al loco (fra italiensk; musikk) til stedet; opphever all ottawa
allodial adj (allodialt – allodiale) (jus) arvelig; ikke
forlenet
allodialgods s (n) (allodialgodset) (jus) allodium s (n) (allodiet – allodier – allodiene/allodia)
(jus; historisk) arvegods som man har full eiendomsrett til; odel allofan s (n) (allofanet – allofan/allofaner – allofana/ allofanene) (kjemi) kolloid el. amorft leirstoff allofansyre s (m/f) (allofansyren/allofansyra – allofansyrer – allofansyrene) (kjemi) allofon s (m) (allofonen – allofoner – allofonene) (språkvitenskap) fon som er en variant av et fonem uten betydningsskillende funksjon allofonisk adj (allofonisk – allofoniske) (språkvitenskap) som gjelder allofon allogam adj (allogamt – allogame) (botanikk) som gjelder allogami allogami s (n) (allogamiet) (botanikk) kryssbestøvning allogen adj (allogent – allogene – ) (biologi) som har oppstått på et annet sted; fremmedartet allogenetisk adj (allogenetisk – allogenetiske) (biologi) som har oppstått på et annet sted allograf s (m) (allografen – allografer – allografene) (språkvitenskap) om tekst; noe som er skrevet av en annen allografisk adj (allografisk – allografiske) (språkvitenskap) om tekst; som er skrevet av en annen allokasjon s (m) (allokasjonen – allokasjoner – allokasjonene) 1 det å erkjenne riktigheten av de enkelte postene i en avregning 2 tildeling allokere v (allokerer – allokerte – allokert) (faglig el. formelt) 1 (handel; om varer etc.) dele ut; tildele 2 (økonomi) kanalisere; lede; styre ~ noe mellom noen; ~ ressursene mellom selskapene på en fornuftig måte allokeringseffektivitet s (m) (allokeringseffektiviteten) (økonomi) allokramatisk adj (allokromatisk – allokromatiske) (faglig) forskjelligfarget allokton adj (alloktont – alloktone) (geologi) som er dannet av planter fra et annet sted allokusjon s (m) (allukosjonen – allukosjoner – allukosjonene) (katolisisme) pavens uttalelse til kardinalene allomorf s (m) (allomorfen – allomorfer – allomorfene) (språkvitenskap) morf som er en variant av et morfem allomorfisk adj (allomorfisk – allomorfiske) (språkvitenskap) som gjelder allomorfer allonge s (m) (allongen – allonger – allongene) (bank) papirstykke som legges til en veksel når den er fullskrevet
70 Den store norske bokmålsordboka
allongeparykk s (m) (allongeparykken – allongeparykker – allongeparykkene) (historisk) parykk med lange lokker allons (fra fransk) la oss gå allopat s (m) (allopaten – allopater – allopatene) (medisin) skolemedisiner; tilhenger av allopati allopati s (m) (allopatien) (medisin; i skolemedisin) behandling av sykdom ved bruk av motsatte midler; (jf. homøopati) allopatisk adj (allopatisk – allopatiske) (medisin) som gjelder skolemedisin; skolemedisinsk; (jf. homøopatisk) allopatrisk adj (allopatrisk – allopatrisk) (biologi) som lever i ulike områder; (jf. sympatrisk) alloperator s (m) (alloperatoren – alloperatorer – alloperatorene) alloplastikk s (m) (alloplastikken) (medisin) kirurgisk inngrep der en del av kroppen erstattes med materiale av ikke-organisk opprinnelse utskiftning av -en allosaur s (m) (allosauren – allosaurer – allosaurene) el. allosaurus (allosaurusen – allosauruser – allosaurusene) (zoologi) type dinosaurus i slekten allosaurus allosom s (n) (allosomet – allosom/allosomer – allosoma/allosomene) (biologi) kjønnskromosom allotria s (litterært) uvedkommende ting; biomstendigheter allotriomorf adj (allotriomorft – allotriomorfe) (mineralogi; kjemi) om mikrostruktur hos magmatiske bergarter; som har uregelmessig kornbegrensning; (jf. idiomorf) I allotrop s (m) (kjemi) II allotrop adj (allotropt – allotrope) (kjemi) forskjellig når det gjelder allotropi allotropi s (m) (allotropien) (kjemi) enkelte grunnstoffers evne til å opptre i forskjellig former all ottawa (musikk) i oktaven all ottava allrelasjon s (m) (allrelasjonen – allrelasjoner – allrelasjonene) all right adj (all right – all righte) el. ålreit (ålreit – ålreite) helt i orden; bra; ok; grei allriskforsikring s (m/f) (allriskforsikringen/allriskforsikringa – allriskforsikringer – allriskforsikringene) forsikring allrom s (n) (allrommet – allrom – allrommene/allromma) (arkitektur) felles rom for forskjellige aktiviteter i et bolighus; hobbyrom; aktivitetsrom all round adj (fra engelsk) som omfatter mange ulike områder; som behersker flere (fag)områder; allsidig; mangesidig; mangfoldig allrounder s (m) (allrounderen – allroundere – allrounderne) (fra engelsk) 1 allsidig person 2 (sport) utøver som mestrer el. deltar i forskjellige idrettsgrener allroundklasse s (m/f) (allroundklassen/allroundklassa – allroundklasser – allroundklassene) (sport) allroundløper s (m) (allroundløperen – allroundløpere – allroundløperne) (sport)
alm.
allrussisk adj (allrussisk – allrussiske) som gjelder
hele Russland allsang s (m) (allsangen – allsanger – allsangene) (musikk) unison sang av en forsamling allsetning s (m/f) (allsetningen/allsetninga – allsetninger – allsetningene) allsidig adj (allsidig – allsidige) som omfatter mange ulike områder; omfattende; all round en ~ debatt; -e interesser; mine interesser er ganske -e; være ~ interessert; en ~ kost; spørsmålet ble ~ belyst; en tilstrekkelig ~ utdannelse (se også belyse) allsidighet s (m/f) (allsidigheten/allsidigheta – allsidigheter – allsidighetene) det å være allsidig; mangfoldighet allskapning s (m) (allskapningen – allskapningen – allskapningene) (litterært) i bestemt form -en skapningen som helhet; allnaturen allslags el. all slags el. alle slags adj alle typer (av); av alle slag ~ blomster; ~ mennesker; i ~ vær allstyrende adj (allstyrende – allstyrende) (religion) som styrer alt; allmektig en ~ guddom allstyrer s (m) (allstyreren – allstyrere – allstyrerne) (sjelden) person som styrer med uinnskrenket myndighet allstøtt adv (sjelden el. dialekt) hele tiden; alltid; støtt alltid adv 1 til alle tider; til enhver tid; bestandig for ~; ~ siden; det kan jeg ~ gjøre; som ~ 2 uten unntak; hver gang; ved enhver anledning evig og ~; han forteller evig og ~ de samme historiene; de vanskelighetene som evig og ~ melder seg 3 i hvert fall; i det minste; alltids det er ~ en avveksling; det er da ~ noe; det har jeg da ~ visst jeg visste det hele tiden noe kan jeg jo ~ gjøre; om man ikke kan bli dikter, kan man jo ~ bli kritiker; det kan vi ~ ordne; vi kunne jo ~ sagt vi var turister; det kan vi ~ snakke om en annen gang alltids adv (dagligtale; uttrykker mer el. mindre sikker antagelse) i alle fall; alltid; saktens I allting s (n) (alltinget – allting – alltingene/alltinga) (i bestemt form) Alltinget Islands Nasjonalforsamling; (jf. storting) II allting el. all ting determ ; alle ting; alt; til og med; (i uttrykkene) (gammeldags) hvorom ~ er samme hvordan det er når enden er god, er ~ godt (jf. ingenting) alltingsmøte s (n) (alltingsmøtet – alltingsmøter – alltingsmøtene/alltingsmøta) politikk; (jf. stortingsmøte) alltingsvalg s (n) (alltingsvalget – alltingsvalg – alltingsvalgene/alltingsvalga) politikk; (jf. stortingsvalg) I alltysk s (m) (alltysken) (språkvitenskap) II alltysk adj (alltysk – alltyske) (historisk) som gjelder el. omfatter begge de to tidligere tyske statene, DDR og BRD alltysker s (m) (alltyskeren – alltyskere – alltyskerne) (historisk) som gjelder el. omfatter tyskere fra begge de to tidligere tyske statene, DDR og BRD alludere v (alluderer – alluderte – alludert) (litterært) ~ (til) sikte til; spille på; henspille (på); hentyde (til);
hinte (til) teksten -r til Bibelen
allure s (m) (alluren – allurer – allurene) (gammel-
dags) måte å opptre på; oppførsel; opptreden; gangart; holdning allusjon s (m) (allusjonen – allusjoner – allusjonene) 1 (litterært) det å alludere ~ regnes som et litterært virkemiddel 2 (litteratur) hentydning til person(er) el. passasjer fra andre litterære verker det er flere -r til Bibelen i teksten allutsagn s (n) (allutsagnet – allutsagn – allutsagnene/ allutsagna) alluvial adj (alluvialt – alluviale) (geologi) 1 som er oppskylt av vann; som er avleiret 2 som gjelder tiden etter siste istid alluvialdannelse s (m) (alluvialdannelsen – alluvialdannelser – alluvialdannelsene) el. alluvialdanning (m/f) (alluvialdanningen/alluvialdanninga – alluvialdanninger – alluvialdanningene) (geologi) løs jordart som er avleiret av vann alluvialgull s (n) (alluvialgullet) (geologi; mineralogi) alluvialland s (n) (alluviallandet – alluvialland – alluviallandene/alluviallanda) (geologi) sedimenter som avsettes av vann i bevegelse; alluvium alluvialtid s (m/f) (alluvialtiden/alluvialtida – alluvialtider – alluvialtidene) (geologi) tiden etter siste istid alluvium s (n) (alluviet – alluvier – alluviene/alluvia) (geologi) avleiring i nyere tid; oppskylling all verden se all 2 og verden allvis adj (allvist – allvise) (religion; om guddom) som er overordentlig vis allvitende adj (allvitende – allvitende) som vet alt; klok; vis være ~ vite alt allvitenhet s (m/f) (allvitenheten/allvitenheta – allvitenheter – allvitenhetene) det å vite alt; klokhet; visdom allviter s (m) (allviteren – allvitere – allviterne) (nedsettende) person som vet alt; orakel allværsjager s (m) (allværsjageren – allværsjagere – allværsjagerne) (militærvesen; luftfart) jagerfly som kan operere i alle slags værforhold allværsjakke s (m/f) (allværsjakken/allværsjakka – allværsjakker – allværsjakkene) (klesplagg) vind- og vanntett, lett jakke som egner seg til alle værtyper allyl s (n) (allylet – allyl/allyler – allyla/allylene) (kjemi) alkoholradikal allylalkohol s (n) (allylalkoholen – allylalkoholer – allylalkoholene) (kjemi) allylester s (m) (allylesteren – allylestere – allylesterne) (kjemi) allyplast s (m) (allyplasten – allyplaster – allyplastene) (optikk) herdeplast som brukes i optiske instrumenter alm s (m) (almen – almer – almene) (botanikk) 1 løvtre med grå bark og sagtannede blader i slekten alm; Ulmus glabra 2 slekt i almefamilien; Ulmus alm. fork. for alminnelig
Bokstaven A 71
alma mater
alma mater s (m) (fra latin; litterært) betegnelse for universitetet almanakk s (m) (almanakken – almanakker – almanakkene) (litteratur) kalenderbok som inneholder opplysninger om alle årets dager og andre nyttige ting; (jf. kalender) nautisk ~ almandin s (n) (almandinet) (mineralogi) brunrødt mineral i granatgruppen, også brukt som smykkesten Almaty (geografi) by i Kasakhstan almeblomst s (m) (almeblomsten – almeblomster – almeblomstene) (botanikk) almegren s (m/f) (almegrenen/almegrena – almegrener – almegrenene) el. almegrein (almegreinen/almegreina – almegreiner – almegreinene) (botanikk) almelund s (m) (almelunden – almelunder – almelundene) lund der det vokser almetrær Almeria (geografi) by og provins i Spania almesplintborer s (m) (almesplintboreren – almesplintborere – almesplintborene) (zoologi; insekt) barkbille som lever under barken på alm; Scolytus almesyke s (m) (almesyken – almesyker – almesykene) el. almesjuke (almesjuken – almesjuker – almesjukene) (botanikk; mykologi) soppsykdom som fører til at alm visner almetre s (n) (almetreet – almetrær/almetre – almetrærne/almetrea) (botanikk) alm; (se alm) I alminnelig adj (alminnelig – alminnelige) (fra norrønt) 1 vanlig; utbredt; standard; gjengs den -e innbyggeren (matematikk) ~ brøk; -e dødelige; til ~ forbauselse for; det er den -e fremgangsmåten; ~ menneskeforstand; -e mennesker; det er ~ praksis; bli mer og mer ~; det er blitt mer og mer ~ å ...; han ser svært (,meget ) ~ ut; noe utenfor det -e; langt ut over det -e; mer enn ~ stor; det var ganske -e saker; være ~ 2 som gjelder de fleste el. alle; allmenn ~ fordømmelse; til ~ forbauselse for; den -e mening; en ~ ordning; en ~ regel; ~ stemmerett; ~ valg; ~ verneplikt 3 ikke detaljert; generell -e betraktninger; ~ dannelse; den -e lovgivningen; en ~ oversikt (over); man må holde seg til visse -e prinsipper; uttrykke seg i -e vendinger 4 som mangler originalitet; banal; kjedelig II alminnelig adv ~ brukt; det er ~ kjent at ... (om oppfatning etc.) ~ utbredt; han er mer enn ~ dum alminneliggjøre v (alminneliggjør – alminneliggjorde – alminneliggjort) 1 gjøre vanlig; allmenngjøre; generalisere 2 trivialisere; banalisere; (se generalisere) alminneliggjøring s (m/f) (alminneliggjøringen/alminneliggjøringa – alminneliggjøringer – alminneliggjøringene) det å alminneliggjøre el. gjøre vanlig alminnelighet s (m/f) (alminneligheten/alminneligheta – alminneligheter – alminnelighetene) 1 trivialitet utveksle -er (med noen) 2 (overført) ordinær el. banal uttalelse; banalitet; floskel; klisjé en tale som inneholder mange -er (i uttrykkene) i ~ 1 i det store og hele 2 som regel; til vanlig; vanligvis i all ~; i (sin) ~ 1 skuespill i sin ~; eksportvarer i sin ~; verden i sin ~ 2 i det store og hele; vanligvis; som
72 Den store norske bokmålsordboka
regel; (se også vanligvis)
alminneligvis adv (gammeldags el. sjelden) vanligvis; til vanlig
almisse s (m/f) (almissen/almissa – almisser – almisse-
ne) (historisk el. overført) gave til nødlidende; barmhjertighetsgave; (kollektivt) be om en ~; du behøver ikke komme til meg og be om -r! gi -r leve av -r almisseblokk s (m/f) (almisseblokken/almisseblokka – almisseblokker – almisseblokkene) (historisk) blokk som almissene legges i; fattigblokk; kirkeblokk almissebøsse s (m/f) (almissebøssen/almissebøssa – almissebøsser – almissebøssene) (historisk) bøsse som almissene samles i; (jf. almisseblokk) almissefolk s (n) (almissefolket – almissefolk – almissefolkene/almissefolka) (historisk) folk som lever av almisser almissegiver s (m) (almissegiveren – almissegivere – almissegiverne) (historisk) person som gir almisser almissehus s (n) (almissehuset – almissehus – almissehusene/almissehusa) (historisk) hus el. hjem for fattige; fattighus almissekurv s (m/f) (almissekurven/almissekurva – almissekurver – almissekurvene) el. almissekorg (almissekorgen/almissekorga – almissekorger – almissekorgene) (historisk) kurv til å sanke almisser i almissepenger s (almissepengene) (historisk; flertall) almissepenning s (m) (almissepenningen – almissepenninger – almissepenningene) (historisk) almissesamler s (m) (almissesamleren – almissesamlere – almissesamlerne) (historisk) person som samler inn almisser almissesamling s (m/f) (almissesamlingen/almissesamlinga – almissesamlinger – almissesamlingene) (historisk) det å samle inn almisser almisseutdeler s (m) (almisseutdeleren – almisseutdelere – almisseutdelerne) (historisk) person som deler ut almisser almisseutdeling s (m/f) (almisseutdelingen/almisseutdelinga – almisseutdelinger – almisseutdelingene) (historisk) det å dele ut almisser (almue) se allmue alne v (alner – alnet/alna – alnet/alna) (historisk; i uttrykket) ~ opp måle i alen, med alenmål aloe s (m) (aloen – aloer – aloene) 1 (botanikk) plante i slekten aloe 2 (botanikk) slekt i familien Asphodelaceae; Aloa 3 lindrende saft som er fremstilt av bladene på planten aloe smøre ~ på huden 4 (kosmetikk) duftstoff som brukes ved produksjon av parfyme 5 (bibelsk) røkelse fremstilt av aloe aloebitter s (m) (aloebitteren – aloebittere – aloebitterne) (kosmetikk) aloeekstrakt s (m) (aloeekstrakten – aloeekstrakter – aloeekstraktene) (kosmetikk) aloehamp s (m) (aloehampen) (botanikk) basttrevler av ulike arter av aloe
alpetopp
alopecia s (m) (medisin) ~ areata aloepille s (m/f) (aloepillen/aloepilla – aloepiller – aloepillene) (farmasi) pille som inneholder saft av aloe
aloesaft s (m/f) (aloasaften/aloesafta – aloesafter –
aloesaftene) (alternativ medisin; farmasi) saft av aloe; aloe aloetre s (n) (aloetreet – aloetrær/aloetre – aloetrea/ aloetrærne) (botanikk) alogi s (m) (alogien) 1 (filosofi) mangel på fornuft; ufornuft 2 (psykologi) treghet i el. mangel på kommunikasjon alogisk adj (alogisk – alogiske) 1 (filosofi) logisk indifferent; ikke-logisk 2 (psykologi; om person) som er preget av redusert evne til kommunikasjon aloi s (m) (aloien) (fra fransk; finans) mynts finhet el. innhold av edelt og uedelt metall alopesi s (m) (alopesien) (medisin) hårløshet; håravfall alp s (m) (alpen – alper – alpene) (geografi) fjell; fjellkjede I alpakka s (m) (alpakkaen – alpakkaer – alpakkaene) (i uttrykket) du store ~! du verden! II alpakka s (m) (alpakkaen – alpakkaer – alpakkaene) (metallurgi) legering av kobber, sink og messing alpakkakjole s (m) (alpakkakjolen – alpakkakjoler – alpakkakjolene) (klesplagg) kjole laget av alpakkastoff alpakkakledning s (m/f) (alpakkakledningen/alpakkakledninga – alpakkakledninger – alpakkakledningene) alpakkastoff s (n) (alpakkastoffet – alpakkastoff/alpakkastoffer – alpakkastoffa/alpakkastoffene) (tekstil) alpakkasølv s (n) (alpakkasølvet) (metallurgi) legering av kobber, sink og messing alpakkatøy s (n) (alpakkatøyet – alpakkatøyer – alpakkatøyene/alpakkatøya) alpakkaull s (m/f) (alpakkaullen/alpakkaulla – alpakkauller – alpakkaullene) (tekstil) ull av alpakka, et klovdyr i kamelfamilien; alpakka al pari (fra italiensk; handel) til pari kurs alpe- (i sammensetninger) som hører til i Alpene el. høyfjellet; alpin alpeblomst; alpehorn alpebane s (m) (alpebanen – alpebaner – alpebanene) (jernbane) tog(linje) til el. gjennom høyfjellsområde Romsdal ~ alpeblomst s (m) (alpeblomsten – alpeblomster – alpeblomstene) (botanikk) alpedal s (m) (alpedalen – alpedaler – alpedalene) (geografi) alpeegn s (m) (alpeegnen – alpeegner – alpeegnene) (geografi) alpint område alpeerle s (m/f) (alpeerlen/alpeerla – alpeerler – alpeerlene) (zoologi; gammeldags) fugl; vintererle alpefauna s (m) (alpefaunaen – alpefaunaer – alpefaunaene) (biologi) alpefiol s (m) (alpefiolen – alpefioler – alpefiolene) (botanikk)
1 plante i slekten alpefiol vanlig ~ stuecyklamen; Cyclamen persicum 2 slekt i nøkleblomfamilien; Cyclamen alpeflora s (m) (alpefloraen – alpefloraer – alpefloraene) (biologi) alpegeit s (m/f) (alpegeiten/alpegeita – alpegeiter – alpegeitene) (zoologi) gemse; steingeit alpegranitt s (m) (alpegranitten – alpegranitter – alpegranittene) (mineralogi) alpehorn s (n) (alpehornet – alpehorn – alpehornene/ alpehorna) (musikk) lur brukt i Alpene alpehue s (m/f) (alpehuen/alpehua – alpehuer – alpehuene) alpejeger s (m) (alpejegeren – alpejegere – alpejegerne) (militærvesen) soldat som er utdannet til tjeneste i alpint terreng alpejernspurv s (m) (alpejernspurven – alpejernspurver – alpejernspurvene) (zoologi; fugl) spurvefugl; Prunella collaris; (se spurv) alpekaie s (m) (alpekaien – alpekaier – alpekaiene) (zoologi; fugl) to arter i slekten Pyrrhocorax, som hører til underfamilien Crypsirininae i kråkefamilien; Pyrrhocorax graculus; (jf. alpekråke) alpeklubb s (m) (alpeklubben – alpeklubber – alpeklubbene) (fjellsport) forening for mennesker som driver sport i Alpene el. andre alpelignende fjellområder alpekråke s (m/f) (alpekråken/alpekråka – alpekråker – alpekråkene) (zoologi; fugl) fugl i kråkefamilien; Pyrrhocorax pyrrhocorax; (jf. alpekaie) alpeland s (n) (alpelandet – alpeland – alpelandene/alpelanda) (geografi) alpelandskap s (n) (alpelandskapet – alpelandskap/alpelandskaper – alpelandskapa/alpelandskapene) (geografi) alpint landskap alpelerke s (m/f) (alpelerken/alpelerka – alpelerker – alpelerkene) (zoologi; gammeldags; fugl) fjell-lerke alpelue s (m/f) (alpeluen/alpelua – alpeluer – alpeluene) (klesplagg) Alpene (geografi) fjellkjede i Europa alpeplante s (m/f) (alpeplanten/alpeplanta – alpeplanter – alpeplantene) (botanikk) alperips s (m) (alperipsen – alperips – alperipsene) 1 (botanikk) busk i ripsfamilien; Ribes alpinum 2 (botanikk; mat) bær av alperips alperose s (m/f) (alperosen/alperosa – alperoser – alperosene) (botanikk) dvergbusk i lyngfamilien; lapprose; Rhododendron lapponicum alpeseiler s (m) (alpeseileren – alpeseilere – alpeseilerne) el. alpesegler (alpesegleren – alpeseglere – alpeseglerne) (zoologi; fugl) fugleart i seilerfamilien; Tachymarptis melba; (se I svale) alpestokk s (m) (alpestokken – alpestokker – alpestokkene) (fjellsport; historisk) stokk til bruk ved vandring i fjellet og på breer alpeterreng s (n) (alpeterrenget – alpeterreng – alpeterrengene/alpeterrenga) (geografi) alpetopp s (m) (alpetoppen – alpetopper – alpetoppe-
Bokstaven A 73
alpetropp
ne) (geografi) fjelltopp i Alpene alpetropp s (m) (alpetroppen – alpetropper – alpetroppene) (militærvesen) tropp av alpejegere alpeverden s (m) (alpeverdenen – alpeverdener – alpeverdenene) (geografi) Alpha s (radio; i radiosamband) kodeord for bokstaven a alpin adj (alpint – alpine) 1 som gjelder el. kommer fra Alpene el. høyfjellsstrøk med skarpe kammer og tinder; alpe- den -e rasen 2 (biologi; botanikk; geografi) som gjelder området over bjørkeskoggrensen ~ vegetasjon 3 (sport; ski) som gjelder alpine skigrener ~ skisport (se også alpint) alpinanlegg s (n) (alpinanlegget – alpinanlegg – alpinanleggene/alpinanlegga) (sport; ski) anlegg med preparerte bakker og skiheiser; skisenter; skianlegg alpinbakke s (m) (alpinbakken – alpinbakker – alpinbakkene) (sport; ski) skibakke alpinisme s (m) (alpinismen – alpinismer – alpinismene) 1 (fjellsport) fjellklatring 2 (sport; ski) skisport i bratte bakker; alpine skigrener; alpint alpinist s (m) (alpinisten – alpinister – alpinistene) 1 (sport; ski) person som driver med alpine skigrener 2 (fjellsport) person som driver med fjellklatring; fjellklatrer alpinsenter s (n) (alpinsenteret/alpinsentret – alpinsenter/alpinsentre – alpinsentrene/alpinsentra) (sport) større alpinanlegg med preparerte bakker og skiheiser; skianlegg; skisenter alpinsk adj (alpinsk – alpinske) alpin alpinsport s (m) (alpinsporten – alpinsporter – alpinsportene) (sport; ski) skisport i bratte bakker; alpint alpint s (sport; ski) skisport i bratte bakker konkurrere i ~ alpinutstyr s (n) (alpinutstyret) (sport) slalomutstyr alrik adj (alrikt – alrike) (botanikk) rik på al; malmrik ~ furu alrune s (m) (alrunen – alruner – alrunene) (botanikk) giftig plante i søtvierfamilien, tidligere brukt i folkemedisin og til trolldom; (jf. stortrollurt) alrunerot s (m/f) (alruneroten/alrunerota – alrunerøtter – alrunerøttene) (botanikk) rot av alrune Als (geografi) øy i Danmark Alsace (geografi) landskap i Frankrike, på tysk heter området Elsass Alsace-Lorraine (geografi) alsacevin s (m) (alsacevinen – alsaceviner – alsacevinene) vin fra Alsace alsasisk adj (alsasisk – alsasiske) som gjelder Alsace i Frankrike al secco adv (fra italiensk; kunst; om veggmaleri) male ~ male på tørr mur; (jf. al fresco) al segno (fra italiensk; musikk) til tegnet
74 Den store norske bokmålsordboka
alsikekløver s (m) (alsikekløveren – alsikekløver/alsi-
kekløvere – alsikekløverne) (botanikk) fôrplante i erteblomstfamilien; Trifolium hybridum; (se kløver 1) alskens adj (alskens – alskens) av alle slag; allslags; allehånde komme med ~ rare påstander (se all 2 og slags) als-ob-filosofi s (m) (als-ob-filosofien) (filosofi) læren om at erkjennelsens grunnbegreper kun er fiksjoner; fiksjonalisme Alstahaug (geografi) kommune i Nordland Alsten (geografi) øy i Vefsnfjorden Alster (geografi) elv i Tyskland I alt s (m) (alten – alter – altene) (musikk) 1 dyp barne- el. kvinnestemme 2 instrument som har en dypere klang enn sopranoinstrument 3 sanger med alt 4 altparti i en komposisjon II alt s (n) (altet – alt – altene/alta) (i bestemt form) et universet; verdensaltet; verdensrommet det store -et III alt se all IV alt adv ; allerede er du kommet ~? Alta (geografi) kommune og by i Finnmark; (se også altaværing) Altaelva (geografi) elv i Finnmark Altafjorden (geografi) fjord i Finnmark altaisk adj (altaisk – altaiske) (språkvitenskap) -e språk fellesbetegnelse for mongolske, tyrkiske og tungusiske språk Altaj (geografi) 1 fjellrekke i Asia 2 republikk i Russland altajsvale s (m/f) (altajsvalen/altajsvala – altajsvaler – altajsvalene) (zoologi; fugl) se amursvale altajtrost s (m) (altajtrosten – altajtroster – altajtrostene) (zoologi; fugl) altan s (m) (altanen – altaner – altanene) (arkitektur) fremspringende, høy bygningsdel med terrasse fundamentert på terreng med søyler, buer el. stolper; (jf. balkong; veranda) altanbord s (n) (altanbordet – altanbord/altanborder – altanborda/altanbordene) (møbel) altandør s (m/f) (altandøren/altandøra – altandører – altandørene) (arkitektur) dør (ut) til en altan; balkongdør altankasse s (m/f) (altankassen/altankassa – altankasser – altankassene) balkongkasse altanvindu s (n) (altanvinduet – altanvindu/altanvinduer – altanvindua/altanvinduene) (arkitektur; bygg) altasimut s (m) (altasimuten – altasimuter – altasimutene) (astronomi; teknikk) instrument som brukes til å måle høyde og asimut altavgjørende adj (altavgjørende – altavgjørende) av ~ betydning altaværing s (m) (altaværingen – altaværinger – altaværingene) person som bor i el. kommer fra Alta i Finnmark altbeseirende adj (altbeseirende – altbeseirende) som
alterstake
seirer over alt og alle altea s (m) (alteaen – alteaer – alteaene) (botanikk) flerårig urt i kattostfamilien; legestokkrose; stokkrose; Althaea officinalis altearot s (m/f) (altearoten/altearota – altearøtter – altearøttene) (botanikk; farmasi) rot av altea, også brukt ved fremstilling av hostemedisin og som tilsetning i piller alteasaft s (m/f) (alteasaften/alteasafta – alteasafter – alteasaftene) alter s (n) (alteret/altret – altere/altre/alter – altrene/altra/altera) (religion) 1 (i kirke) bord der gudstjenesten blir forrettet og kirkelige handlinger utført; alterbord -ets sakramente den hellige nattverd 2 (også overført) offerbord; offersted; tilbedelsessted; (se i uttrykk ndf.) (i uttrykkene) gå til -s 1 ta nattverd 2 gifte seg føre en brud til -et gå til -s delta i nattverd (overført) ofre noe(n) på sannhetens ~ (om kirkelig vielse) stå for -et gifte seg altera pars (fra latin) den andre siden; motparten alterasjon s (m) (alterasjonen – alterasjoner – alterasjonene) 1 det å alterere el. det å være alterert; forandring 2 (sjelden) sterk sinnsbevegelse 3 (musikk) forandring av notehøyde ved bruk av fortegn alterbilde s (n) (alterbildet – alterbilder – alterbildene/ alterbilda) (religion; kunst) bilde med religiøst motiv som er plassert ved alteret alterbok s (m/f) (alterboken/alterboka – alterbøker – alterbøkene) (religion; litteratur) ritualbok; agende alterbord s (n) (alterbordet – alterbord/alterborder – alterborda/alterbordene) (religion) alter alterbrød s (n) (alterbrødet – alterbrød – alterbrødene/ alterbrøda) (religion) brød i nattverdssakramentet; nattverdsbrød alterbønn s (m/f) (alterbønnen/alterbønna – alterbønner – alterbønnene) (religion) fast formulert bønn som presten ber ved alteret; kollekt; kollektbønn alterduk s (m) (alterduken – alterduker – alterdukene) (religion) alter ego s (n) (fra latin; ubøyelig; psykologi)(åndelig) dobbeltgjenger; annet jeg alterere v (altererer – altererte – alterert) 1 (gammeldags el. litterært) hisse opp; skake; opprøre 2 (musikk) forandre notehøyde ved hjelp av fortegn alterert adj (alterert – altererte) (gammeldags el. litterært) bestyrtet; opphisset; oppskaket; opprørt alterfot s (m) (alterfoten – alterføtter – alterføttene) (religion) knefall uten rekkverk; (jf. alterring) altergang s (m) (altergangen – alterganger – altergangene) (religion) det å gå til alters (for å motta nattverd); kommunion; nattverd ved (, under) -en; gudstjeneste med ~ altergjest s (m) (altergjesten – altergjester – altergjestene) (religion) kommunikant; nattverdsgjest altergutt s (m) (altergutten – altergutter – altergutte-
ne) (religion) ministrant
alterild s (m) (alterilden – alterilder – alterildene)
1 (religion) ild som brenner på alteret 2 (overført; poetisk) glødende el. brennende begeistring; hellig glød alterkalk s (m) (alterkalken – alterkalker – alterkalkene) (religion) beger til altervin alterkar s (n) (alterkaret – alterkar – alterkarene/alterkara) (religion) kar som blir brukt under nattverden alterklede s (n) (alterkledet – alterkleder – alterkledene/alterkleda) (religion) alterkors s (n) (alterkorset – alterkors – alterkorsene/ alterkorsa) (religion) kors som er plassert oppe ved alteret alterlys s (n) (alterlyset – alterlys – alterlysene/alterlysa) (religion) altermugge s (m/f) (altermuggen/altermugga – altermugger – altermuggene) (religion) alternamente adv (musikk) vekselvis alternasjon s (m) (alternasjonen – alternasjoner – alternasjonene) (sjelden el. faglig) alternering; veksling alternat s (n) (alternatet) (jus) det at det byttes om på navn el. rekkefølge av underskrifter i forskjellige eksemplarer av avtaler I alternativ s (n) (alternativet – alternativ/alternativer – alternativa/alternativene) 1 ting el. vilkår som man kan velge mellom 2 annen mulig utvei har jeg noe ~ i dette tilfellet? (se finansieringsalternativ) II alternativ adj (alternativt – alternative) 1 som tillater valg mellom to el. flere muligheter el. alternativer -e energikilder; ~ skrivemåte stavemåte 2 som avviker fra det vanlige el. normale; annen; annerledes ~ medisin alternativkostnad s (m) (alternativkostnaden – alternativkostnader – alternativkostnadene) (økonomi) alternativt adv 1 skiftevis 2 eller alternere v (alternerer – alternerte – alternert) avløse hverandre vekselvis; utføre vekselvis; skifte ~ i rollen som leder alternering s (m/f) (alterneringen/alterneringa – alterneringer – alterneringene) det å alternere(s); skiftning; veksling alternisje s (m) (alternisjen – alternisjer – alternisjene) (religion) alterring s (m) (alterringen – alterringer – alterringene) (religion; i kirke) halvsirkelformet benk der man kneler ved altergang; knefall alterskammel s (m) (alterskammelen – alterskamler – alterskamlene) (religion) bedeskammel alterskap s (n) (alterskapet – alterskap – alterskapene/ alterskapa) (religion) alterskjerm s (m) (alterskjermen – alterskjermer – alterskjermene) (religion) alterstake s (m) (alterstaken – alterstaker – alterstake-
Bokstaven A 75
altersted
ne) (religion) alterlys altersted s (n) (alterstedet – altersteder – alterstedene) (religion) alterstein s (m) (altersteinen – altersteiner – altersteinene) el. altersten (alterstenen – alterstener – alterstenene) (religion) altersølv s (n) (altersølvet – altersølv – altersølvene/ altersølva) (religion) gjenstander av sølv på alteret altertavle s (m/f) (altertavlen/altertavla – altertavler – altertavlene) (religion) bilde med bibelsk motiv over alteret altertjener s (m) (altertjeneren – altertjenere – altertjenerne) (religion) prestens medhjelper ved gudstjenesten; ministrant altertjeneste s (m) (altertjenesten – altertjenester – altertjenestene) (religion) det å forrette ved alteret altertrinn s (n) (altertrinnet – altertrinn – altertrinnene/altertrinna) (religion) altervin s (m) (altervinen – alterviner – altervinene) (religion) vin som brukes i nattverdssakramentet altetende adj (altetende – altetende) 1 (zoologi) som er alteter; omnivor 2 (overført) som sluker el. tar til seg alt; glupsk være ~ når det gjelder litteratur lese alt mulig alteter s (m) (alteteren – altetere – alteterne) (zoologi) dyr som lever både av animalsk og vegetabilsk kost altfiolin s (m) (altfiolinen – altfioliner – altfiolinene) (musikk) altfløyte s (m/f) (altfløyten/altfløyta – altfløyter – altfløytene) (musikk) altfor adv ; i for stor grad ~ fort; han er ~ glad i å være ungkar til å ville gifte seg; det er bare så ~ sant; jeg kjenner ham ~ godt; han er bare så ~ ivrig etter å kritisere andre; være ~ ivrig etter å hjelpe; ~ mye; du betaler ~ mye; ~ mye er av det onde; i så ~ mange tilfeller altfortærende adj (altfortærende – altfortærende) (litterært) som fortærer alt ~ sorg altgjennomtrengende adj (altgjennomtrengende – altgjennomtrengende) som trenger igjennom alt ~ lukt althorn s (n) (althornet – althorn – althornene/althorna) (musikk) blåseinstrument som ligner en liten tuba altimeter s (m) (altimeteret/altimetret – altimeter/altimetre – altimetra/altimetrene) (teknikk) instrument som måler høyde over havet; høydemåler altitude s (m) (altituden) (faglig) høyde altklarinett s (m) (altklarinetten – altklarinetter – altklarinettene) (musikk) klarinett i toneleie mellom klarinett og bassklarinett altmuligdame s (m/f) (altmuligdamen/altmuligdama – altmuligdamer – altmuligdamene) altmuligmann s (m) (altmuligmannen – altmuligmenn – altmuligmennene) 1 person som tar alle slags jobber 2 person som kan alt mulig; person som er praktisk; allrounder; handyman 3 (på hotell) hotellgutt
76 Den store norske bokmålsordboka
altmuligperson s (m) (altmuligpersonen – altmuligpersoner – altmuligpersonene) altnøkkel s (m) (altnøkkelen – altnøkler – altnøklene) (musikk) c-nøkkel på tredje notelinje altobo s (m) (altoboen – altoboer – altoboene) (musikk) altomfattende adj (altomfattende – altomfattende) 1 som omfatter alt; altomspennende; verdensomfattende; universell 2 (om kunnskaper el. verk etc) encyklopedisk altomspennende adj (altomspennende – altomspennende) altomfattende altoppgivende adj (altoppgivende – altoppgivende) (litterært) som oppgir alt altoppofrende adj (altoppofrende – altoppofrende) selvoppofrende en ~ mor en mor som ofrer alt for barna sine altoppslukende adj (altoppslukende – altoppslukende) som tar all oppmerksomhet; altoverskyggende av ~ interesse altostratus s (m) (meteorologi) lagskyer altoverskuende adj (altoverskuende – altoverskuende) som overskuer alt altoverskyggende adj (altoverskyggende – altoverskyggende) som overskygger alt annet altoverveiende adj (altoverveiende – altoverveiende) det er ~ sannsynlig at ... det er svært sannsynlig at ... altruisme s (m) (altruismen – altruismer – altruismene) filantropi; uegennytte; nestekjærlighet; uselviskhet; (jf. egoisme) altruist s (m) (altruisten – altruister – altruistene) person som preges av altruisme; uselvisk person; menneskevenn I altruistisk adj (altruistisk – altruistiske) som gjelder altruisme; filantropisk; nestekjærlig; uegennyttig; uselvisk II altruistisk adv ; menneskevennlig; uselvisk; filantropisk opptre ~ altsaksofon s (m) (altsaksofonen – altsaksofoner – altsaksofonene) (musikk) saksofontype som er noe mindre enn tenorsaksofon altsammen pron altsanger s (m) (altsangeren – altsangere – altsangerne) (musikk) altsangerinne s (m/f) (altsangerinnen/altsangerinna – altsangerinner – altsangerinnene) (musikk) altskuende adj (altskuende – altskuende) (litterært) 1 som ser alt ~ øyne 2 som ser og våker over alt en ~ rettferdighet; en ~ himmelgud altstemme s (m) (altstemmen – altstemmer – altstemmene) (musikk) altstreng s (m) (altstrengen – altstrenger – altstrengene) (musikk) altså adv 1 (brukt for å vise følge el. årsak) følgelig; derfor ~ kommer han i morgen; så er det ~ ikke i dag likevel (jf.
aluminiumsplate
derfor og følgelig) 2 (brukt forsterkende el. forklarende) nå tier du (jammen) stille, ~! han er veldig kjekk, ~! jeg liker ham ~ ikke 3 (som overgangsord) ~ som jeg sa tidligere, så traff jeg ham i går kveld 4 (når det vises til noe man tidligere har sagt) men her i dette området er det ~ ikke malariamygg alttone s (m) (alttonen – alttoner – alttonene) (musikk) alumina s (m) (aluminaen – aluminaer – aluminaene) (kjemi) aluminiumoksid; bauksitt aluminat s (n) (aluminatet – aluminat/aluminater – aluminata/aluminatene) (kjemi) salt der aluminium inngår i anionet aluminatsement s (m) (aluminatsementen) (bygg) se sement aluminere v (aluminerer – aluminerte – aluminert) el. aluminisere (metallurgi; teknikk) gi et dekke med aluminium aluminium s (m/n) (aluminiumen/aluminiumet – aluminium/aluminiumer – aluminiumene/aluminiuma) (kjemi) metallisk grunnstoff, symbol Al valset (, trykket, støpt) ~ aluminiumacetat s (n) (aluminiumacetatet – aluminiumacetat/aluminiumacetater – aluminiumacetata/aluminiumacetatene) el. aluminiumsacetat (kjemi) aluminiumavdeling s (m/f) (aluminiumsavdelingen/ aluminiumsavdelinga – aluminiumsavdelinger – aluminiumsavdelingene) (metallurgi) aluminiumavleder s (m) (aluminiumavlederen – aluminiumavledere – aluminiumavlederne) (teknikk) aluminiumbronse s (m) (aluminiumbronsen – aluminiumbronser – aluminiumbronsene) (metallurgi) kobberlegering med 4-14% aluminium aluminiumfabrikk s (m) (aluminiumfabrikken – aluminiumfabrikker – aluminiumfabrikkene) el. aluminiumsfabrikk (aluminiumsfabrikken – aluminiumsfabrikker – aluminiumsfabrikkene) fabrikk som produserer aluminium aluminiumfluorid s (n) (aluminiumfluoridet – aluminiumfluorid/aluminiumfluorider – aluminiumfluorida/ aluminiumfluoridene) aluminiumfolie s (m) (aluminiumfolien – aluminiumfolier – aluminiumfoliene) el. aluminiumsfolie (aluminiumsfolien – aluminiumsfolier – aluminiumsfoliene) tynt blad av aluminium som bl.a. brukes ved steking i ovn etc. aluminiumforbindelse s (m) (aluminiumforbindelsen – aluminiumforbindelser – aluminiumforbindelsene) el. aluminiumsforbindelse (aluminiumsforbindelsen – aluminiumsforbindelser – aluminiumsforbindelsene) (metallurgi) aluminiumfosfat s (n) (aluminiumfosfatet – aluminiumfosfat/aluminiumfosfater – aluminiumfosfata/aluminiumfosfatene) (kjemi) aluminiumfremstilling s (m/f) (aluminiumfremstillingen/aluminiumfremstillinga – aluminiumfremstillinger – aluminiumfremstillingene) el. aluminiumframstil-
ling (aluminiumframstillingen/aluminiumframstillinga – aluminiumframstillinger – aluminiumframstillingene) (metallurgi) aluminiumproduksjon aluminiumhydroksid s (n) (aluminiumhydroksidet – aluminiumhydroksid/aluminiumhydroksider – aluminiumhydroksida/aluminiumhydroksidene) (kjemi) kjemisk forbindelse som som brukes siom adsorpsjonsmiddel, fins i gibbsitt aluminiumindustri s (m) (aluminiumindustrien – aluminiumindustrier – aluminiumindustriene) aluminiumklorid s (n) (kjemi) (aluminiumkloridet – aluminiumklorid/aluminiumklorider – aluminiumklorida/aluminiumkloridene) aluminiumlegering s (m/f) (aluminiumlegeringen/aluminiumlegeringa – aluminiumlegeringer – aluminiumlegeringene) (metallurgi) aluminiummessing s (m) (aluminiummessingen) (metallurgi) aluminiumoksid s (n) (aluminiumoksidet – aluminiumoksid/aluminiumoksider – aluminiumoksida/aluminiumoksidene) (kjemi; geologi) leirjord; alumina aluminiumproduksjon s (m) (aluminiumproduksjonen – aluminiumproduksjoner – aluminiumproduksjonene) (metallurgi) produksjon av aluminium; aluminiumfremstilling aluminiumprodukt s (n) (aluminiumproduktet – aluminiumprodukter/aluminiumprodukt – aluminiumproduktene/aluminiumprodukta) (metallurgi) aluminiumpulver s (n) (aluminiumpulveret – aluminiumpulver/aluminiumpulvere – aluminiumpulvera/aluminiumpulverne) (metallurgi) aluminiumsilikat s (n) (aluminiumsilikatet – aluminiumsilikat/aluminiumsilikater – aluminiumsilikata/aluminiumsilikatene) (kjemi) aluminiumskar s (n) (aluminiumskaret – aluminiumskar – aluminiumskarene/aluminiumskara) (metallurgi) aluminiumskasserolle s (m) (aluminiumskasserollen – aluminiumskasseroller – aluminiumskasserollene) aluminiumskjele s (m) (aluminiumskjelen – aluminiumskjeler – aluminiumskjelene) el. aluminiumskjel (aluminiumskjelen – aluminiumskjeler – aluminiumskjelene) aluminiumslodd s (m) (aluminiumsloddet – aluminiumslodd/aluminiumslodder – aluminiumslodda/aluminiumsloddene) aluminiumslunge s (m/f) (aluminiumslungen/aluminiumslunga – aluminiumslunger – aluminiumslungene) aluminiumsmaling s (m/f) (aluminiumsmalingen/aluminiumsmalinga – aluminiumsmalinger – aluminiumsmalingene) aluminiumspanne s (m/f) (aluminiumspannen/aluminiumspanna – aluminiumspanner – aluminiumspannene) aluminiumspasta s (m) (aluminiumspastaen – aluminiumspastaer – aluminiumspastaene) aluminiumsplate s (m/f) (aluminiumsplaten/alumini-
Bokstaven A 77
aluminiumstrykk
umsplata – aluminiumsplater – aluminiumsplatene) (metallurgi) aluminiumstrykk s (n) (aluminiumstrykket – aluminiumstrykk – aluminiumstrykkene/aluminiumstrykka) aluminiumsulfat s (n) (aluminiumsulfatet – aluminiumsulfat/aluminiumsulfater – /aluminiumsulfata/aluminiumsulfatene) (kjemi) aluminiumsveis s (m) (aluminiumsveisen – aluminiumsveiser – aluminiumsveisene) (sveising) aluminiumsveising s (m/f) (aluminiumsveisingen/aluminiumsveisinga – aluminiumsveisinger – aluminiumsveisingene) (sveising) aluminiumverk s (n) (aluminiumverket – aluminiumverk/aluminiumverker – aluminiumverka/aluminiumverkene) aluminiumfabrikk aluminotermi s (m) (aluminotermien) (kjemi) kjemisk prosess aluminotermisk adj (aluminotermisk – aluminotermiske) (kjemi) som gjelder aluminotermi alumn s (m) (alumnen – alumner – alumnene) (skole; gammeldags) kostskoleelev som nyter visse privilegier alumnat s (n) (alumnatet – alumnat/alumnater – alumnata/alumnatene) (skole; gammeldags) kostskole; skolehjem alumnus s (m) (alumnusen – alumnuser – alumnusene) (skole; historisk) alumn alun s (n) (alunet – alun/aluner – aluna/alunene) (kjemi) dobbeltsalt av aluminiumsulfat og kaliumsulfat, bestanddel i alunitt alunbeis s (m) (alunbeisen – alunbeiser – alunbeisene) (kjemi; tekstil; historisk) løsning som ble brukt til å beise garn og tøyer med; (jf. kromalaun) alundum s (n) (alundumet) (kjemi; teknikk) masse av aluminiumoksid, brukes til sliping, som polérmiddel etc.; digelmateriale alunere v (alunerer – alunerte – alunert) (kjemi; historisk) behandle med alun alungarve v (alungarver – alungarvet/alungarva – alungarvet/alungarva) (teknikk) hvitgarve; (jf. alun) alungarver s (m) (alungarveren – alungarvere – alungarverne) (teknikk) hvitgarver alungarveri s (n) (alungarveriet – alungarverier/alungarveri – alungarveriene/alungarveria) (teknikk) alungarvet adj (alungarvet – alungarvede/alungarvete) el. alungarva (alungarva – alungarva) (teknikk) hvitgarvet alungarving s (m/f) (alungarvingen/alungarvinga – alungarvinger – alungarvingene) (teknikk) det å hvitgarve alunholdig adj (alunholdig – alunholdige) (kjemi) som inneholder alun alunitt s (m) (alunitten – alunitter – alunittene) (mineralogi) alunholdig mineral; alunstein alunjord s (m/f) (alunjorden/alunjorda) (geologi) sulfatholdig leire, bl.a. brukt ved fremstilling av alun alunlær s (n) (alunlæret) hvitgarvet lær
78 Den store norske bokmålsordboka
alunløsning s (m/f) (alunløsningen/alunløsninga – alunløsninger – alunløsningene) kjemi; alunoppløsning
alunmel s (n) (alunmelet) el. alunmjøl (alunmjølet) alunogen s (n) (alunogenet) (mineralog); mineral alunoppløsning s (m/f) (alunoppløsningen/alunoppløs-
ninga – alunoppløsninger – alunoppløsningene) (kjemi) løsning av alun; alunløsning alunskifer s (m) (alunskiferen – alunskifere/alunskifre/ alunskifrer – alunskifrene/alunskiferne) (mineralogi) svart leirskifer alunskinn s (n) (alunskinnet – alunskinn – alunskinnene/alunskinna) alunstein s (m) (alunsteinen – alunsteiner – alunsteinene) (mineralogi) se alunitt alunverk s (n) (alunverket – alunverk/alunverker – alunverka/alunverkene) (teknikk; kjemi) anlegg der det fremstilles alun alv s (m) (alven – alver – alvene) 1 (mytologi; især om forhold i norrøn tid) overnaturlig vesen i folketro og diktning som representerer kunnskap el. bestemte kunnskaper lys~ 2 (litteratur; kunst; i romantikken) kvinnelig vette; naturvesen Alvdal (geografi) kommune i Hedmark alvdøl s (m) (alvdølen – alvdøler – alvdølene) person som bor i el. kommer fra Alvdal alveaktig adj (alveaktig – alveaktige) (mytologi; litteratur; kunst) se alv alveblot s (n) (alveblotet – alveblot – alveblotene/alveblota) (historisk) om norrøne forhold; ofring til alvene alveblåst s (m) (alveblåsten) (medisin) elveblest alved s (m) (alveden) ved med mye al; kjerneved alvedans s (m) (alvedansen – alvedanser – alvedansene) 1 (mytologi; i folketroen) dans av alver 2 (mytologi; i folketroen) ring i gresset som vitner om at alver har danset der 3 (meteorologi) lette tåkedotter som især dannes ved avkjøling av luft over vann el. myr; (jf. huldredans) alvedronning s (m/f) (alvedronningen/alvedronninga – alvedronninger – alvedronningene) (litterært) dronning over alvefolket alveflokk s (m) (alveflokken – alveflokker – alveflokkene) (mytologi) alvefolk s (n) (alvefolket – alvefolk – alvefolkene/alvefolka) (mytologi) alvegust s (m/n) (alvegusten/alvegustet – alvegust/alveguster – alvegusta/alvegustene) (dialekt) i folketroen; sykdom som men mente skyldtes at alvene blåste den på menneskene; elveblest alvehjem s (n) (alvehjemmet – alvehjem – alvehjemmene/alvehjemma) el. alveheim (m) (alveheimen – alveheimer – alveheimene) (mytologi) se alveland alvekone s (m/f) (alvekonen/alvekona – alvekoner – alvekonene) alvekonge s (m) (alvekongen – alvekonger – alvekongene) (litteratur) konge over alvene
alvorshandling
alvekor s (m) (alvekoret – alvekor – alvekorene/alve-
kora) (litterært) kor av alver alvekule s (m/f) (alvekulen/alvekula – alvekuler – alvekulene) (dialekt) i folketroen; kule el. hårball i magen på drøvtyggere som man mente skyldtes alvene alvekvinne s (m/f) (alvekvinnen/alvekvinna – alvekvinner – alvekvinnene) (mytologi) alveland s (n) (alvelandet – alveland – alvelandene/alvelanda) 1 (mytologi) land der alvene bor 2 (overført) eventyrland alveld s (m) (alvelden) (medisin) hudsykdom alveleik s (m) (alveleiken – alveleiker – alveleikene) (mytologi; i folketroen) alvedans alvelett adj (alvelett – alvelette) (litterært) lett som en alv alvemøy s (m/f) (alvemøyen/alvemøya – alvemøyer – alvemøyene) (litterært) kvinnelig alv; (jf. hulder) alveol s (m) (alveolen – alveoler – alveolene) (anatomi) 1 gomme 2 (i flertall) -er små hulrom el. lommer, f.eks. i lunger I alveolar s (m) (alveolaren – alveolarer – alveolarene) (språkvitenskap) språklyd som blir artikulert med den fremste delen av tungen mot alveolene II alveolar adj (alveolart – alveolare) 1 (anatomi) som gjelder alveoler 2 (språkvitenskap; om språklyd) som gjelder alveolarer el. som lages ved at tungespissen berører den fremre delen av ganen alveolarpyoré s (m/f) (alveolpyoréen) (medisin; tannlegevitenskap) sykdom i tannkjøttet alveolarsarkom s (n) (alveolarsarkomet – alveolarsarkom/alveolarsarkomer – alveolarsarkoma/alveolarsarkomene) (medisin) alveolektomi s (m) (alveolotomien) (medisin) operativt inngrep i alveolene; alveolotomi alveolitt s (m) (alveolitten) (medisin) betennelse i alveolene alveolluft s (m/f) (alveolluften/alveollufta) alveolotomi s (m) (alveolotomien) (medisin) operativt inngrep i alveolene; alveolektomi alveolær adj (alveolært – alveolære) (anatomi) som gjelder alveolene alveolæratrofi s (m) (alveolæratrofien) medisin; atrofi som gjelder alveolene; (jf. atrofi) alveolærcelle s (m/f) (alveolærcellen/alveolærcella – alveolærceller – alveolærcellene) el. alveolærselle (alveolærsellen/alveolærsella – alveolærseller – alveolærsellene) (medisin; fysiologi) forholdet mellom epitelvæske og -r i lungene alveolærcellekreft s (m) (alveolærcellekreften) el. alveolærsellekreft (alveolærsellekreften) (medisin) alveolærepitel s (n) (alveolærepitelet – alveolærepitel/ alveolærepiteler – alveolærepitela/alveolærepitelene) (anatomi) alveolærpyoré s (m/f) (alveolærpyoréen) (tannlegevi-
tenskap; medisin) alveolærsekk s (m/f) (alveolærsekken – alveolærsekker – alveolærsekkene) anatomi alvepike s (m/f) (alvepiken/alvepika – alvepiker – alvepikene) (mytologi; i folketroen) alverk s (n) (alverket – alverk/alverker – alverka/alverkene) Alversund (geografi) i Hordaland; sted i Lindås kommune alvesagn s (n) (alvesagnet – alvesagn – alvesagnene/ alvesagna) (i folketroen) sagn som omhandler alver alvesang s (m) (alvesangen – alvesanger – alvesangene) (litterært) alvers sang alveslekt s (m/f) (alveslekten/alveslekta – alveslekter – alveslektene) (i folketroen) slekt av alver; (jf. jotunslekt; menneskeslekt) alvespinn s (n) (alvespinnet – alvespinn – alvespinnene/alvespinna) (litterært; overført) lett spindelvev alvitt s (m) (alvitten) (mineralogi) varietet av mineralet zirkon alvnever s (m/f) (alvneveren/alvnevra – alvnevre/alvnevrer – alvnevrene) (botanikk; biologi) lavart; grønnnever; Petigera aphtosa; (jf. alvenever) alvor s (n) (alvoret – alvor – alvorene/alvora) (fra norrønt) 1 virkelig el. oppriktig mening; oppriktighet bevare -et; nå begynte det å bli ~; når det virkelig blir ~ når det kommer til stykket er det ditt ~? mener du det alvorlig det er da ikke ditt ~! jeg mener det på ~; det er dødsens ~; stundens ~ 2 hard virkelighet 3 stødig oppførsel; dekorum; sømmelighet det fantes ikke ~ i ham (i uttrykkene) gjøre ~ av; gjøre ~ av noe for ~ 1 for godt 2 for ramme ~; ta fatt for ~ ta noen på ~ ta noen seriøst el. alvorlig I alvorlig adj (alvorlig – alvorlige) 1 oppriktig; seriøs gjøre et ~ forsøk 2 graverende 3 streng; dyster se ~ ut; legge ansiktet i -e folder; holde seg ~ 4 (om sykdom, situasjon etc) farlig ~ sykdom; ~ fare; det blir en ~ historie for ham; en ~ konkurrent II alvorlig adv 1 oppriktig; seriøst mene noe ~; det var ikke ~ ment med den beskjeden; se ~ på saken; ta noe (, noen) ~; man kan aldri ta ham (helt) ~; han tar arbeidet sitt ~; ~ talt 2 i høy grad ~ sint 3 graverende 4 strengt; dystert 5 farlig; (se mene og tenke) alvorlighet s (m/f) (alvorligheten/alvorligheta) 1 det å være alvorlig 2 alvorlig situasjon alvorsam adj (alvorsamt – alvorsamme) alvorlig alvorsblikk s (n) (alvorsblikket – alvorsblikk – alvorsblikkene/alvorsblikka) sende noen et ~ alvorsfull adj (alvorsfullt – alvorsfulle) alvorlig alvorshandling s (m/f) (alvorsbehandlingen/alvorsbe-
Bokstaven A 79
alvorsmann
handlinga – alvorsbehandlinger – alvorsbehandlingene) alvorsmann s (m) (alvorsmannen – alvorsmenn – alvorsmennene) alvorlig el. seriøs mann være en ~; være både spøkefugl og ~ alvorsord s (n) (alvorsordet – alvorsord – alvorsordene/alvorsorda) ord til advarsel el. formaning; formaningsord si noen et ~; si noen et ~ om hvordan man ikke oppfører seg ute blant folk; nå skal jeg si deg et ~ (, hva jeg egentlig mener, min hjertens mening) alvorssak s (m/f) (alvorssaken/alvorssaka – alvorssaker – alvorssakene) sak som er alvorlig alvorssnakk s (m/n) (alvorssnakken/alvorssnakket) alvorsprat ta en ~ med noen alvorsstiv adj (alvorsstivt – alvorsstive) alvorlig et -t blikk; en ~ væremåte alvorsstund s (m/f) (alvorsstunden/alvorsstunda – alvorsstunder – alvorsstundene) alvorstale s (m) (alvorstalen – alvorstaler – alvorstalene) tale med et alvorlig innhold holde en ~ alvorstanke s (m) (alvorstanken – alvorstanker – alvorstankene) alvorstone s (m) (alvorstonen – alvorstoner – alvorstonene) alvorstung adj (alvorstungt – alvorstunge) (formelt) preget av alvor; alvorsfull; alvorlig alvskott s (n) (alvskottet – alvskott – alvskottene/alvskotta) (i folketroen) brekk el. brudd innvendig hos husdyr; (jf. alvpil) Alzheimers sykdom el. Alzheimers sjukdom s (m) (medisin) fork. alzheimer; hjernesykdom som forårsaker demens AM s (m) (radio) fork. for amplitudemodulasjon; (jf. FM) Am s (m) (kjemi) symbol for americium, et radiaktivt grunnstoff am s (n) (amet – am – amene/ama) (medisin) gniing; gnagsår a.m. fork. for ante meridiem; før middag; formiddag amabel adj (amabelt – amable) (litterært; sjelden) elskverdig; nedlatende; aimabel amabile adv (musikk) inntagende; med ømhet Amager (geografi) øy i Danmark amalekitt s (m) (amalekitten – amalekitter – amalekittene) person som tilhører et beduinfolk amaler s (amalerne) (flertall; historisk) østgotisk kongeslekt amalgam s (n) (amalgamet – amalgam/amalgamer – amalgama/amalgamene) 1 (metallurgi; tannlegevitenskap) legering av kvikksølv og et annet metall, tidligere brukt som tannfylling ~ i tennene 2 (politikk; overført; sjelden) sammensvergelse amalgamasjon s (m) (amalgamasjonen – amalgamasjoner – amalgamasjonene) 1 (kjemi) samrøring; sammensmelting
80 Den store norske bokmålsordboka
2 (kjemi) stoff som er dannet ved amalgamasjon 3 (politikk; overført; sjelden; av folk, stater etc.) sammensmeltning amalgamere v (amalgamerer – amalgamerte – amalgamert) 1 (kjemi) lage amalgam 2 (politikk; overført; sjelden) blande i hop; forene amalgamering s (m/f) (amalgameringen/amalgameringen – amalgameringer – amalgameringene) (faglig) sammensmelting; (se blanding) amalgamist s (m/f) (amalgamisten – amalgamister – amalgamistene) (politikk) tilhenger av samrørepolitikk amalgamistisk adj (amalgamistisk – amalgamistiske) (politikk) amanitin s (n) (amanitinet) (kjemi) giftstoff i grønn fluesopp; (jf. amatoksin) amant s (m) (amanten – amanter – amantene) (litterært) elsker amanuensis s (m) (amanuensen – amanuenser – amanuensene) el. amanuens (amanuensen – amanuenser – amanuensene) 1 (universitet) person i mellomstilling 2 (historisk; ved bibliotek, museum etc) vitenskapelig utdannet assistent el. hjelper 3 (medisin; historisk) medisinsk utdannet assistent el. hjelper hos lege; (se førsteamanuensis; konservator; laboratorieingeniør II; universitetslektor) amarant s (m) (amaranten – amaranter – amarantene) botanikk 1 prydplante i slekten amarant 2 slekt i amarantfamilien; Amaranthus amarantfamilien s (m) (botanikk) amarantfarget adj (amarantfarget – amarantfargede/ amarantfargete) el. amarantfarga (amarantfarga – amarantfarga) amarantrot s (m/f) (amarantroten/amarantrota – amarantrøtter – amarantrøttene) (botanikk) rot av amarant amarantrød adj (amarantrødt – amarantrøde) amaranttre s (n) (amaranttreet – amaranttrær/amaranttre – amaranttrærne/amaranttrea) (botanikk) amaryllis s (m) (amaryllisen – amarylliser – amaryllisene) el. amaryll (amaryllen – amaryller – amaryllene) (botanikk) 1 prydplante med rosenrøde blomster i narsissfamilien; Amaryllis belladonna 2 stueridderstjerne amasone s (m/f) (amasonen/amasona – amasoner – amasonene) 1 (mytologi; i gresk mytologi) person som tilhører et sagnfolk av kvinnelige kriger 2 (overført; spøkefullt) sterk (og stridslysten) kvinne; furie amasoneaktig adj (amasoneaktig – amasoneaktige) som minner om en amasone; furieaktig; (jf. amasone) amasonedrakt s (m/f) (amasonedrakten/amasonedrakta – amasonedrakter – amasonedraktene) amasonedronning s (m/f) (amasonedronningen/amasonedronninga – amasonedronninger – amasonedronnin-
ambassadør
gene)
amasonehall s (m) (amasonehallen – amasonehaller – amasonehallene)
amasoneslag s (n) (amasoneslaget – amasoneslag –
amasoneslagene/amasoneslaga) amasonmaur s (m) (amasonmauren – amasonmaur – amasonmaurene) (zoologi; insekt) europeisk maurart; Polyergus rufuscens amatoksin s (n) (amatoksinet) (kjemi; farmasi; mykologi) fellesbetegnelse for forskjellige soppgifter amatør s (m) (amatøren – amatører – amatørene) 1 uprofesjonell person; person som utfører noe uten å ha det som yrke; lekmann 2 nybegynner 3 (nedsettende) person som ikke har tilstrekkelig kunnskap om noe; ukyndig person; dilettant; (jf. profesjonist) amatør- (i sammensetninger) som er amatør amatøraktig adj (amatøraktig – amatøraktige) som ligner el. minner om en amatør; uproff amatøralbum s (n) (amatøralbumet – amatøralbum/ amatøralbumer – amatøralbuma/amatøralbumene) amatørarbeid s (n) (amatørarbeidet – amatørarbeid/ amatørarbeider – amatørarbeida/amatørarbeidene) dilettanteri amatørbasis s (m) (amatørbasisen – amatørbasiser – amatørbasisene) hobbybasis drive med noe på ~ amatørbilde s (n) (amatørbildet – amatørbilder – amatørbildene/amatørbilda) (foto) bilde tatt av amatørfotograf amatørbokser s (m) (amatørbokseren – amatørboksere – amatørbokserne) (sport) amatørforestilling s (m/f) (amatørforestillingen/amatørforestillinga – amatørforestillinger – amatørforestillingene) (teater) amatørfotball s (m) (amatørfotballen – amatørfotballer – amatørfotballene) (fotball) fotball som spilles av amatører amatørfotograf s (m) (amatørfotografen – amatørfotografer – amatørfotografene) (foto) amatørfotografi s (n) (amatørfotografiet – amatørfotografier/amatørfotografi – amatørfotografiene/amatørfotografia) (foto) amatøridrett s (m) (amatøridretten – amatøridretter – amatøridrettene) (sport) idrett som drives av amatører; breddeidrett; (jf. proffidrett) amatørisme s (m) (amatørismen – amatørismer – amatørismene) noe som særpreger amatørvirksomhet; dilettantisme amatørkonkurranse s (m) (amatørkonkurransen – amatørkonkurranser – amatørkonkurransene) konkurranse der deltagerne driver med noe på hobbybasis delta i en ~ amatørløp s (n) (amatørløpet – amatørløp – amatørløpene/amatørløpa) I amatørmessig adj (amatørmessig – amatørmessige) (nedsettende) som minner om en amatør; dilettantisk; uprofesjonell; uproff; ukyndig
II amatørmessig adv ; på en amatørmessig måte ~ gjort; arbeidet er ~ utført amatørregler s (amatørreglene) (flertall; sport) amatørrytter s (m) (amatørrytteren – amatørryttere – amatørrytterne) (sport) amatørsender s (m) (amatørsenderen – amatørsendere – amatørsenderne) amatørskap s (n) (amatørskapet – amatørskap – amatørskapene/amatørskapa) 1 det å være amatør; amatørstatus 2 (nedsettende) dilettantisme amatørskuespiller s (m) (amatørskuespilleren – amatørskuespillere – amatørskuespillerne) (film; teater) amatørspiller s (m) (amatørspilleren – amatørspillere – amatørspillerne) el. amatørspeller (amatørspelleren – amatørspellere – amatørspellerne) amatørstatus s (m) (amatørstatusen – amatørstatuser – amatørstatusene) status som amatør amatørteater s (n) (amatørteateret/amatørteatret – amatørteater/amatørteatre – amatørteatrene/amatørteatra) (teater) teatervirksomhet som drives av skuespillere som er amatører drive med ~ amatørtyv s (m) (amatørtyven – amatørtyver – amatørtyvene) el. amatørtjuv (amatørtjuven – amatørtjuver – amatørtjuvene) amaurose s (m) (amaurosen) (medisin) blindhet amaurotisk adj (amaurotisk – amaurotiske) (medisin) som gjelder amaurose amaut s (m) (amauten – amautere – amautene) (antropologi) eskimoisk kvinnepels amaxhosa s (m) (amaxhosaen – amaxhosaer – amaxhosaene) se også xhosa Amazonas (geografi) 1 flod i Sør-Amerika 2 delstat i Brasil amazonfeltspat s (m) (amazonfeltspaten) (mineralogi) amazonitt amazonitt s (m) (amazonitten) (mineralogi) grønn varietet av kalifeltspat; amazonstein amazonstein s (m) (amazonsteinen – amazonsteiner – amazonsteinene) (mineralogi) amazonitt ambar s (m) (ambaren – ambarer/ambrer – ambarene/ ambrene) (historisk) trespann med lokk; dall; (se beholder) ambassade s (m) (ambassaden – ambassader – ambassadene) diplomatisk stasjon i utlandet med ambassadør; legasjon; utenriksstasjon den norske ambassaden i Berlin ambassaderåd s (m) (ambassaderåden – ambassaderåder – ambassaderådene) tjenestemann ved ambassade med rang direkte under ambassadør ambassadesekretær s (m) (ambassadesekretæren – ambassadesekretærer – ambassadesekretærene) ambassadør s (m) (ambassadøren – ambassadører – ambassadørene) 1 diplomatisk utsending med høyest rang 2 (overført) representant; talsmann være ~ for være tals-
Bokstaven A 81
ambassadørkonferanse
mann for; fronte; representere ambassadørkonferanse s (m) (ambassadørkonferansen – ambassadørkonferanser – ambassadørkonferansene) ambassadørplan s (n) (ambassadørplanet – ambassadørplan – ambassadørplanene/ambassadørplana) ambassadørnivå på ~; bli diskutert på ~ ambassadørstilling s (m/f) (ambassadørstillingen/ambassadørstillinga – ambassadørstillinger – ambassadørstillingene) søke på en ~ ambassadørtittel s (m) (ambassadørtittelen – ambassadørtitler – ambassadørtitlene) ambi- (prefiks) dobbelt-; på to måter; tve-; i ord som ambivalent ambidekster adj (ambidekstert – ambidekstre) 1 (om person) som like gjerne kan bruke venstre som høyre hånd; kapphendt; likehendt; tvehendt 2 (om hjelpemiddel) som like gjerne kan brukes med med venstre som høyre hånd ha ~ utforming ambideksteritet s (m) (ambideksteriteten) kapphendthet; likehendthet; tvehendthet I ambient s (m) (musikk) rolig form for tekno II ambient adj (ambient – ambiente) (faglig; om luft og temperatur) omgivende ambiguitet s (m) (ambiguiteten – ambiguiteter – ambiguitetene) (formelt) mangetydighet; tvetydighet amiguøs adj (ambiguøst – ambiguøse) (formelt) dobbelttydig; tvetydig ambisiøs adj (ambisiøst – ambisiøse) (om person) som setter seg høye mål; fremadstrebende; ærgjerrig være ~ ambisjon s (m) (ambisjonen – ambisjoner – ambisjonene) 1 det å sette seg høye mål; lyst til å hevde seg el. gjøre karriere; streben; ærgjerrighet 2 mål; siktemål ha -er; han har ingen -er (se prestasjonsnivå) ambisjonsnivå s (n) (ambisjonsnivået – ambisjonsnivå/ambisjonsnivåer – ambisjonsnivåa/ambisjonsnivåene) mål som man har satt seg legge seg på et høyt ~ være ambisiøs; sikte høyt vi må passe oss for å ikke senke -et ambivalens s (m) (ambivalensen – ambivalenser – ambivalensene) det å inneholde to motsatte tendenser el. følelser; dobbeltholdning være preget av ambivalens når det gjelder forslaget om å legalisere cannabis ambivalent adj (ambivalent – ambivalente) (om tendens, følelser el. holdninger) som er preget av motstridende tendenser el. følelser; motstridende; vaklende amblyopi s (m) (amblyopien) (medisin) nedsatt synsevne ambo el. ambon s (m) (amboen – amboer – amboene) (religion; historisk) lesepult til skriftlesning ambod s (m/f) (amboden/amboda) (dialekt; brukt kollektivt) redskaper; verktøy amboinatre s (n) (amboinatreet) (botanikk) hard tresort ambolt s (m) (ambolten – ambolter – amboltene) 1 (teknikk; i smie) blokk av stål til å hamre ut metall på;
82 Den store norske bokmålsordboka
(smie)ste 2 (anatomi; i mellomøre) det midtre av tre små ben el. knokler; (jf. hammer) ambolthorn s (n) (ambolthornet – ambolthorn – amblthornene/ambolthorna) (sjøfart) amboltstabbe s (m) (amboltstabben – amboltstabber – amboltstabbene) (teknikk) i smie; amboltunderlag amboltunderlag s (n) (amboltunderlaget – amboltunderlag – amboltunderlagene/amboltunderlaga) (teknikk) ambra s (m) (ambraen – ambraer – ambraene) 1 (kjemi) velluktende stoff fra spermhval, tidligere brukt til fremstilling av parfyme 2 (botanikk) plante i kurvplantefamilien; abrodd; Artemisia abrotanum ambraduftende adj (ambraduftende – ambraduftende) som dufter av ambra ambrafarge s (m) (ambrafargen – ambrafarger – ambrafargene) ambraolje s (m/f) (ambraoljen/ambraolja – ambraoljer – ambraoljene) ambroid s (n) (ambroidet) rav-imitasjon ambrosia s (m) (ambrosiaen – ambrosiaer – ambrosiaene) 1 (mytologi; i gresk mytologi) mat som sørget for at gudene forble udødelige; gudenes føde 2 (mykologi) spore av ambrosiasopp; (jf. nektar) ambrosiabille s (m) (ambrosiabillen – ambrosiabiller – ambrosiabillene) (zoologi; insekt) fellesbetegnelse for biller som bruker ambrosia som ernæring ambrosiansk adj (ambrosiansk – ambrosianske) (religion) som skriver seg fra biskop Ambrosius (d 792) ~ lovsang ambrosisk adj (ambrosisk – ambrosiske) (litterært) velluktende; guddommelig; himmelsk ambulanse s (m) (ambulansen – ambulanser – ambulansene) (medisin) middel for transport av syke, sårede el. omkomne; sykebil; ambulansebil ringe etter en ~; bli hentet i (, med) ~ ambulansebil s (m) (ambulansebilen – ambulansebiler – ambulansebilene) (medisin) sykebil; ambulanse ambulansebåre s (m/f) (ambulansebåren/ambulansebåra – ambulansebårer – ambulansebårene) (medisin) båre; sykebåre ambulansefag s (n) (ambulansefaget – ambulansefag – ambulansefagene/ambulansefaga) (skole) utdanningsløp som gir fagbrev som ambulansearbeider ambulansefly s (n) (ambulanseflyet – ambulansefly – ambulanseflyene/ambulanseflya) (medisin; luftfart) fly som gjør tjeneste som ambulanse; (jf. ambulansehelikopter) ambulansehelikopter s (n) (ambulansehelikopteret/ ambulansehelikoptret – ambulansehelikopter/ambulansehelikoptre – ambulansehelikoptra/ambulansehelikoptrene) (medisin; luftfart) helikopter som gjør tjeneste som ambulanse bli hentet i (, med) ~ (jf. ambulansefly) ambulanseplass s (m) (ambulanseplassen – ambulan-
amerikapokal
seplasser – ambulanseplassene) (medisin) ambulansestasjon s (m) (ambulansestasjonen – ambulansestasjoner – ambulansestasjonene) (militærvesen) samleplass for sårede ambulansetjeneste s (m) (ambulansetjenesten – ambulansetjenester – ambulansetjenestene) (medisin) sektor som står for beredskap, drift og utrykning av ambulanser til personer som har behov for det ambulansevogn s (m/f) (ambulansevognen/ambulansevogna – ambulansevogner – ambulansevognene) (medisin) ambulant adj (ambulant – ambulante) 1 som kan flyttes; ambulerende; flyttbar 2 reisende; vandrende ambulatorisk adj (ambulatorisk – ambulatoriske) omvandrende; ambulerende; (i uttrykket) ~ behandling ambulatorium s (n) (ambulatoriet – ambulatorier – ambulatoriene/ambulatoria) (medisin) ambulerende poliklinikk ambulere v (ambulerer – ambulerte – ambulert) (formelt) flytte fra sted til sted; streife ambulerende adj (ambulerende – ambulerende) som flytter fra sted til sted; ambulant; ambulatorisk; omvandrende; (medisin) ~ psykisk helseteam ambustio s (fysiologi) forbrenning I ame s (m) (amen – amer – amene) (musikk) lydpinne i strykeinstrument II ame s (m/f) (amen/ama – amer – amene) fustasje III ame v (amer – amet/ama – amet/ama) (dialekt) gnage; gni; drive; tilskynde; anstrenge ameliorasjon s (m) (ameliorasjonen – ameliorasjoner – ameliorasjonene) forbedring ameliorere v (ameliorerer – ameliorerte – ameliorert) forskjønne; forbedre amelunger s (amelungerne) (flertall) se amaler I amen s (n) (amenet – amen/amener – amena/amenene) (religion) avslutningsord i bønn el. preken avslutte med et ~ (i uttrykk) si ja og ~ til noe gå med på noe; være enig i noe en som sier ja og ~ til alt; de sa ja og ~ til alt han foreslo så sikkert som ~ i kjerka helt sikkert; helt sant; (dagligtale) bombesikkert; banna bein II amen int (religion) avslutningsord i bønn el. preken, brukt for å uttrukke bekreftelse; sannelig; la det skje! i Jesu Kristi navn, ~! amendement s (n) (amendementet – amendement/ amendementer – amendementa/amendementene) (politikk; historisk) endringsforslag A-menneske el. a-menneske s (n) (A-mennesket/amennesket – A-mennesker/a-mennesker – A-menneskene/A-menneska/a-menneskene/a-menneska) person som er mest opplagt tidlig på dagen; morgenfugl; morgenmenneske; (jf. B-menneske) amenoré s (m) (amenoreen) (medisin) uteblitt menstruasjon primær (, sekundær) ~ amenoreisk adj (amenoreisk – amenoreiske) (medisin) som gjelder amenoré amentia s (m) (psykologi; medisin) akutt sinnsforvir-
ring
americium s (n) (americiumet – americium – americi-
umene/americiuma) (kjemi) radioaktivt grunnstoff, symbol Am Amerika (geografi) landområdet mellom Atlanterhavet og Stillehavet; (jf. Nord-Amerika; Sør-Amerika) amerika- (i sammensetninger) som gjelder Amerika amerikablesand s (m/f) (amerikablesanden/amerikablesanda – amerikablesender – amerikablesendene) (zoologi; fugl) fugl i andefamilien; Anas americana; (se blesand) amerikabrev s (n) (amerikabrevet – amerikabrev/amerikabrever – amerikabreva/amerikabrevene) (historisk) brev fra utvandrer til familien hjemme i gamlelandet amerikabåt s (m) (amerikabåten – amerikabåter – amerikabåtene) (sjøfart; historisk) båt som går i rute mellom Europa og Nord-Amerika amerikafarer s (m) (amerikafareren – amerikafarere – amerikafarerne) (historisk) person som reiser til NordAmerika; amerikareisende amerikafeber s (m) (amerikafeberen – amerikafebere/ amerikafebre/amerikafebrer – amerikafeberne/amerikafebrene) (historisk) sterk trang til å utvandre til NordAmerika amerikakoffert s (m) (amerikakofferten – amerikakofferter – amerikakoffertene) amerikalinje s (m/f) (amerikalinjen/amerikalinja – amerikalinjer – amerikalinjene) (sjøfart; historisk) rederi som har skip som går i fast rute mellom Amerika og Europa; i bestemt form Den norske Amerikalinje amerikaner s (m) (amerikaneren – amerikanere – amerikanerne) 1 person fra Amerika, især fra USA; yankee 2 bil som er laget i USA 3 (sjøfart) skip fra Amerika amerikanisere v (amerikaniserer – amerikaniserte – amerikanisert) gjøre (mer) amerikansk amerikanisering s (m/f) (amerikaniseringen/amerikaniseringa – amerikaniseringer – amerikaniseringene) det å gjøre (mer) amerikansk amerikanisme s (m) (amerikanismen – amerikanismer – amerikanismene) 1 noe som skyldes påvirkning fra USA 2 (språkvitenskap) noe som kjennetegner det engelske språket i USA amerikanist s (m) (amerikanisten – amerikanister – amerikanistene) forsker som studerer de ulike kulturene i Amerika amerikanistikk s (m) (amerikanistikken) (språkvitenskap) vitenskapen om amerikansk språk og kultur I amerikansk s (m/n) (ubøyelig) amerikansk språk II amerikansk adj (amerikansk – amerikanske) som gjelder Amerika og amerikanere ~ olje; ~ standard amerikansk-engelsk s (m/n) (amerikansk-engelsken) engelsk språk i USA amerikapokal s (m) (amerikapokalen – amerikapoka-
Bokstaven A 83
amerikapurpurhøne
ler – amerikapokalene) amerikapurpurhøne s (m/f) (amerikapurpurhønen/ amerikapurpurhøna – amerikapurpurhøner – amerikapurpurhønene) (zoologi; fugl) amerikareise s (m/f) (amerikareisen/amerikareisa – amerikareiser – amerikareisene) reise til Amerika amerikareisende s (m) (sjelden el. historisk) person som reiser til (Nord-)Amerika; amerikafarer amerikarørdrum s (m) (amerikarørdrummen – amerikarørdrummer – amerikarørdrummene) (zoologi; fugl) vadefugl i hegrefamilien Ardeidae; Botaurus lentiginosus amerikatur s (m) (amerikaturen – amerikaturer – amerikaturene) tur til Amerika; amerikareise amesam adj (amesamt – amesamme) (sjelden el. gammeldags) anstrengende a meta adv (fra italiensk; bank; handel) på felles konto; for halvdelen ametaforretning s (m/f) (ametaforretningen/ametaforretninga – ametaforretninger – ametaforretningene) (handel) forretning der to parter samtykker i at risiko og gevinst skal deles ametakonto s (m) (ametakontoen – ametakontoer/ ametakonti – ametakontoene/ametakontiene) (bank) felleskonto ametropi s (m) (ametropien) (medisin; optikk) unormal lysbrytning i øyet ametyst s (m) (ametysten – ametyster – ametystene) (mineralogi) gjennomskinnelig, gjennomsiktig el. fiolett varietet av mineralet kvarts, også brukt til smykkesten ametystfarge s (m) (ametystfargen – ametystfarger – ametystfargene) fiolett amf s (m) (amfen – amfer – amfene) (slang) kortord for amfetamin amfetamin s (n) (amfetaminet – amfetamin/amfetaminer – amfetamina/amfetaminene) (medisin; kjemi; farmasi) sentralstimulerende, syntetisk og sterkt oppkvikkende middel, også brukt som narkotikum; (dagligtale el. slang) speed bruke ~ speede amfetaminkur s (m) (amfetaminkuren – amfetaminkurer – amfetaminkurene) (medisin; farmasi) amfetamintablett s (m) (amfetamintabletten – amfetamintabletter – amfetamintablettene) (medisin; farmasi) tablett som inneholder amfetamin amfetamintilvenning s (m/f) (amfetamintilvenningen/ amfetaintilvenninga – amfetamintilvenninger – amfetamintilvenningene) (medisin) amfi s (n) (amfiet – amfi/amfier – amfia/amfiene) (dagligtale) amfiteater 1 øverste og bakerste plasser i et teater sitte i -et 2 tilskuerne i et amfi 3 kortform av amfiteater; (se amfiteater) amfibie- (prefiks; i sammensetninger) som lever el. beveger seg både til vanns og på land amfibiebil s (m) (amfibiebilen – amfibiebiler – amfibiebilene) bil som kan gå både til vanns og på land amfibiebåt s (m) (amfibiebåten – amfibiebåter – amfi-
84 Den store norske bokmålsordboka
biebåtene) (sjøfart)
amfibiedyr s (n) (amfibiedyret – amfibiedyr – amfi-
biedyrene/amfibiedyra) (zoologi) landlevende virveldyr; amfibier amfibiefartøy s (n) (amfibiefartøyet – amfibiefartøy/ amfibiefartøyer – amfibiefartøya/amfibiefartøyene) (militærvesen; sjøfart) fartøy som kan bevege seg både til vanns og på land amfibiefly s (n) (amfibieflyet – amfibiefly – amfibieflyene/amfibieflya) (luftfart) fly som kan lande både på land og på vann amfibiekjøretøy s (n) (amfibiekjøretøyet – amfibiekjøretøy/amfibiekjøretøyer – amfibiekjøretøya/amfibiekjøretøyene) kjøretøy som kan bevege seg både til vanns og til lands amfibienatur s (m) (amfibienaturen – amfibienaturer – amfibienaturene) (sjelden) tilpasningsdyktig natur amfibiestyrke s (m) (amfibiestyrken – amfibiestyrker – amfibiestyrkene) (militærvesen) amfibietanks s (m) (amfibietanksen – amfibietanks/ amfibietankser – amfibietanksene) (militærvesen) tanks som kan bevege seg både på land og til vanns amfibisk adj (amfibisk – amfibiske) 1 (zoologi) som kan leve både i vann og på land 2 som kan bevege seg både til lands og på vann amfibium s (n) (amfibiet – amfibier – amfibiene/amfibia) (zoologi) dyr som lever både på land og i vann I amfibol s (m) (amfibolen – amfiboler – amfibolene) (mineralogi) bergartsdannende mineral II amfibol adj (amfibolt – amfibole) (mineralogi) amfiboli s (m) (amfibolien) (faglig) dobbelttydighet; tvetydighet amfibolitt s (m) (amfibolitten – amfibolitter – amfibolittene) (geologi; mineralogi) svartgrønn bergart som blant annet består av hornblende og plagioklas amfibrakk s (m) (amfibrakken – amfibrakker – amfibrakkene) (metrikk) versefot med en trykktung stavelse mellom to tryklette amfigastrier s (m) (amfigastrier – amfigastriene) (biologi) rudimentære blad med form som skjell amfigenese s (m) (amfigenesen) (biologi) kjønnslig forplantning amfikarp adj (amfikarpt – amfikarpe) (botanikk) som bærer frukt både over og under jorden amfioksus s (m) (amfioksusen) (zoologi; fisk; gammeldags) lansettfisk amfipode s (m) (amfipoden – amfipoder – amfipodene) (zoologi) krepsdyr; især i flertall -r ringkreps amfiteater s (n) (amfiteateret/amfiteatret – amfiteater/ amfiteatre – amfiteatra/amfiteatrene) (teater) 1 teater der scenen er omkranset av sitteplasser som blir trinnvis høyere 2 bygning som rommer et amfiteater 3 sitteplasser i et amfi; amfi; (jf. amfi) amfiteatralsk adj (amfiteatralsk – amfiteatralske) (teater) som gjelder amfiteater amfolytt s (m) (amfolytten – amfolytter – amfolytte-
ammoniakat
ne) (fra gresk; kjemi) stoff som kan opptre både som base og syre amfora s (m) (amforaen – amforaer – amforaene) (arkeologi) antikk krukke med to hanker og trang hals amfoterisk adj (amfoterisk – amfoteriske) el. amfoter (amfotert – amfotere) (kjemi; medisin) middel som har dobbel el. todelt virkning I amharisk s (m) (amharisken) (språkvitenskap) semittisk språk II amharisk adj (amharisk – amharisk) (språkvitenskap) som gjelder amharisk amid s (n) (amidet – amid/amider – amida/amidene) (kjemi) derivat av karbolsyre amidbinding s (m/f) (amidbindingen/amidbindinga – amidbindinger – amidbindingene) (kjemi) Amiens (geografi) by i Frankrike amiktus s (m) (amiltusen) (religion) hode- eller skulderklede amimi s (m) (amimien) (medisin; psykologi) manglende evne til mimikk amin s (n) (aminet – amin/aminer – amina/aminene) (kjemi) organisk forbindelse som er avledet av ammoniakk aming s (m/f) (amingen/aminga) (sjøfart; teknikk) måling av skips dypgående amino- (prefiks; kjemi) f.eks. i ord som aminosyre aminoalkohol s (m) aminoalkoholen – – aminoalkoholer – aminoalkoholene) (kjemi) aminobenzen s (n) (aminobenzenet) (kjemi) aminoeddiksyre s (m/f) (aminoeddiksyren/aminoeddiksyra) (kjemi) aminogruppe s (m/f) (aminogruppen/aminogruppa – aminogrupper – aminogruppene) kjemi; NH2-gruppe aminoharpiks s (m) (aminoharpiksen – aminoharpikser – aminoharpiksene) aminoplast s (m) (aminoplasten – aminoplaster – aminoplastene) (kjemi) aminosyre s (m/f) (aminosyren/aminosyra – aminosyrer – aminosyrene) (kjemi) enhver organisk forbindelse som består av minst én aminogruppe og én karboksylgruppe, er nødvendig for dannelsen av proteiner og levende celler -r er byggesteiner i proteiner aminosyresekvens s (m) (aminosyrerekvensen – aminosyresekvenser – aminosyresekvensene) (kjemi) aminoterminal adj (aminoterminalt – aminoterminale) (kjemi) som har en fri aminogruppe aminteknologi s (m) (aminteknologien) (kjemi; teknikk) teknologi der karbondioksid blir fanget ved hjelp av en aminløsning, metode som benyttes ved absorbering av karbondioksid fra avgasser Amman (geografi) hovedstaden i Jordan Ammassalik (geografi) sted på østkysten av Grønland I amme s (m/f) (ammen/amma – ammer – ammene) kvinne som ammer andres barn II amme v (ammer – ammet/amma – ammet/amma) 1 gi bryst; die ~ opp fostre
2 (overført) være -t opp på (, med) noe være flasket opp på noe; (se nære) ammebie s (m/f) (ammebien/ammebia – ammebier – ammebiene) (zoologi; insekt) arbeider som pleier dronning og yngel ammedyr s (n) (ammedyret – ammedyr – ammedyrene/ammedyra) 1 (landbruk) dyr som bare produserer melk til avkommet 2 (biologi) ukjønnet, knoppskytende generasjon hos dyrearter der formeringen skjer ved metagenetisk generasjonsveksling; ammegenerasjon ammegenerasjon s (m) (ammegenerasjonen – ammegenerasjoner – ammegenerasjoner) (biologi) ukjønnet, knoppskytende generasjon hos dyreartar der formeringen skjer ved metagenetisk generasjonsveksling ammeku s (m/f) (ammekuen/ammekua – ammekuer/ ammekyr – ammekuene/ammekyrne) (landbruk) ku som bare produserer melk til avkommet ammekubesetning s (m/f) (ammekubesetningen/ammekubesetninga) (landbruk) ammekultur s (m) (ammekulturen) kultur som gjelder amming el. det å gi bryst til spebarn -en står sterkt i Danmark ammeorgan s (n) (ammeorganet – ammeorganer/ammeorgan – ammeorganene/ammeorgana) (biologi) del av plante der reservenæring opplagres, f.eks. roten hos gulrot ammepause s (m) (ammepausen – ammepauser – ammepausene) (medisin) ammepute s (m/f) (ammeputen/ammeputa – ammeputer – ammeputene) pute som en kvinne bruker når hun ammer ammeskog s (m) (ammeskogen) el. ammeskau (ammeskauen) (skogbruk) ammestue s (m/f) (ammestuen/ammestua – ammestuer – ammestuene) (historisk) stue for ammen og barna; barnekammer ammestuesnakk s (m/n) (ammestuesnakken/ammestuesnakket – ammestuesnakk/ammestuesnakker – ammestuesnakka/ammestuesnakkene) (litterært; nedsettende) tomt snakk; tøvete historie; visvas ammetre s (n) (ammetreet – ammetre/ammetrær – ammetrea/ammetrærne) (skogbruk) tre som skal beskytte nye beplantninger ammetåke s (m/f) (ammetåken/ammetåka – ammetåker – ammetåkene) (medisin; psykologi) lettere psykisk ubalanse etter fødsel være i ammetåka ammevise s (m/f) (ammevisen/ammevisa – ammeviser – ammevisene) (musikk) vise som synges av en amme når hun luller et barn i søvn ammin s (n) (amminet – ammin/amminer – ammina/ amminene) (kjemi) salt med bundne ammoniakkmolekyler amming s (m/f) (ammingen/amminga – amminger – ammingene) det å amme el. gi bryst ammoniakat s (n) (ammoniakatet – ammoniakat/ammoniakater – ammoniakata/ammoniakatene) (kjemi)
Bokstaven A 85
ammoniakk
ammin
ammoniakk s (m) (ammoniakken – ammoniakker –
ammoniakkene) (kjemi) forbindelse av hydrogen og nitrogen; NH flytende, luftformig el. syntetisk ~; svovelsur ~; ~ lukter sterkt og ubehagelig ammoniakkgass s (m) (ammoniakkgassen – ammoniakkgasser – ammoniakkgassene) (kjemi) ammoniakkholdig adj (ammoniakkholdig – ammoniakkholdige) (kjemi) som inneholder ammoniakk ammoniakkvann s (m) (ammoniakkvannet – ammoniakkvann – ammoniakkvannene/ammoniakkvanna) el. ammoniakkvatn (ammoniakkvatnet – ammoniakkvatn – ammoniakkvatnene/ammoniakkvatna) (kjemi) ammonitt s (m) (ammonitten – ammonitter – ammonittene) (zoologi) 1 blekksprut i underklassen ammonitter 2 fossil dyreart; utdødd underklasse av blekkspruter; Ammonoidea ammonittisk adj (ammonittisk – ammonittiske) (zoologi) som gjelder ammonitter ammonium s (n) (ammoniumet – ammonium – ammoniumene/ammoniuma) (kjemi) atomgruppe; nitrogenforbindelse som er beslektet med ammoniakk ammoniumbuffer s (m) (ammoniumbufferen – ammoniumbuffere – ammoniumbufferne) (kjemi) ammoniumfosfat s (n) (ammoniumfosfatet – ammoniumfosfat/ammoniumfosfater – ammoniumfosfata/ammoniumfosfatene) (kjemi) ammoniumkarbonat s (n) (ammoniumkarbonatet – ammoniumkarbonat/ammoniumkarbonater – ammoniumkarbonata/ammoniumkarbonatene) (kjemi) ammoniumklorid s (n) (ammoniumkloridet – ammoniumklorid/ammoniumklorider – ammoniumklorida/ ammoniumkloridene) (kjemi) ammoniumnitrat s (n) (ammoniumnitratet – ammoniumnitrat/ammoniumnitrater – ammoniumnitrata/ammoniumnitratene) (kjemi) ammoniumradikal s (n) (ammoniumradikalet – ammoniumradikaler/ammoniumradikal – ammoniumradikalene/ammoniumradikala) (kjemi) ammoniumsalt s (n) (ammoniumsaltet – ammoniumsalt/ammoniumsalter – ammoniumsalta/ammoniumsaltene) (kjemi) ammoniumsulfat s (n) (ammoniumsulfatet – ammoniumsulfat/ammoniumsulfater – ammoniumsulfata/ammoniumsulfatene) (landbruk) ammoniumsulfid s (n) (ammoniumsulfidet – ammoniumslfider/ammoniumsulfid – ammoniumsulfidene/ammoniumsulfida) (kjemi) ustabilt salt; diammoniumsulfid ammunisjon s (m) (ammunisjonen – ammunisjoner – ammunisjonene) 1 (militærvesen) fellesbetegnelse for krutt, tennmiddel og prosjektil våpen og ~; enhets~; skarp ~ stridsammunisjon; ammunisjon med prosjektil bruke skarp ~ 2 (overført) gode argumenter; hardt skyts
86 Den store norske bokmålsordboka
ammunisjons- (prefiks) f.eks. i ord som ammunisjonsarbeider
ammunisjonsarbeider s (m) (ammunisjonsarbeideren
– ammunisjonsarbeidere – ammunisjonsarbeiderne) person som arbeider med å produsere ammunisjon ammunisjonsbeholdning s (m/f) (ammunisjonsbeholdningen/ammunisjonsbeholdninga) (militærvesen) ammunisjonsbelte s (n) (ammunisjonsbeltet – ammunisjonsbelter – ammunisjonsbeltene) (militærvesen) patronbelte ammunisjonsfabrikk s (m) (ammunisjonsfabrikken – ammunisjonsfabrikker – ammunisjonsfabrikkene) ammunisjonsforbruk s (n) (ammunisjonsforbruket) forbruk av ammunisjon ammunisjonsheis s (m) (ammunisjonsheisen – ammunisjonsheiser – ammunisjonsheisene) teknikk ammunisjonskasse s (m/f) (ammunisjonskassen/ammunisjonskassa – ammunisjonskasser – ammunisjonskassene) ammunisjonskiste s (m/f) (ammunisjonskisten/ammunisjonskista – ammunisjonskister – ammunisjonskistene) ammunisjonslager s (n) (ammunisjonslageret – ammunisjonslager/ammunisjonslagre – ammunisjonslagrene/ammunisjonslagra) ammunisjonslanger s (m) (ammunisjonslangeren – ammunisjonslangere – ammunisjonslangerne) ammunisjonsmagasin s (n) (ammunisjonsmagasinet – ammunisjonsmagasin/ammunisjonsmagasiner – ammunisjonsmagasina/ammunisjonsmagasinene) (militærvesen) ammunisjonsplass s (m) (ammunisjonsplassen) (militærvesen) ammunisjonstilførsel s (m) (ammunisjonstilførselen – ammunisjonstilførsler – ammunisjonstilførslene) (militærvesen) ammunisjonsvogn s (m/f) (ammunisjonsvognen/ammunisjonsvogna – ammunisjonsvogner – ammunisjonsvognene) (militærvesen) amnesi s (m) (amnesien) (medisin) hukommelsestap lide av ~ amnestere v (amnesterer – amnesterte – amnestert) (jus) gi amnesti til; benåde amnesti s (n) (amnestiet – amnesti/amnestier – amnestia/amnestiene) (jus; især for politiske fanger) ettergivelse av straff; benådning gi noen ~; vende tilbake til hjemlandet under ~; regjeringen vurderer nå å gi ~ til asylbarna; tilby ~ amnestisk adj (amnestisk – amnestiske) (medisin) som lider av hukommelsestap amning s (m) (amningen) (sjøfart; sjelden) dypgående på dårlig ~; på riktig ~ amningsmerke s (n) (amningsmerket – amningsmerker – amningsmerkene/amningsmerka) (sjøfart) dypgangsmerke amningstall s (n) (amningstallet – amningstall – amningstallene/amningstalla) (sjøfart) se fotmerke
amour
amningstank s (m) (amningstanken) (sjøfart) trimtank amnion s (m) (amnionen – amnioner – amnionene)
(anatomi; medisin) innerste forsterhinne; vannhinne; amnionhinne amnionbristning s (m/f) (amnionbristningen/amnionbristninga – amnionbristninger – amnionbristningene) (medisin) amnionhinne s (m/f) (amnionhinnen/amnionhinna – amnionhinner – amnionhinnene) (anatomi; medisin) amnionhule s (m/f) (amnionhulen/amnionhula – amnionhuler – amnionhulene) el.amnionhole (amnionholen/amnionhola – amnionholer – amnionholene) (anatomi; medisin) væskefylt hulrom der fosteret ligger amnioter s (m) (zoologi) dyr med amnion I amok s (historisk) berserkergang; (se II amok) II amok adv (i uttrykket) gå (, løpe) ~ miste besinnelsen; bli rasende; eksplodere; bli vill og gal; gå fra konseptene; (dagligtale) gå bananas a-moll s (m) (a-mollen – a-moller – a-mollene) (musikk) toneart med a som grunntone og ingen fortegn a-mollarie s (m) (a-mollarien – a-mollarier – a-mollariene) (musikk) a-mollkonsert s (m) (a-mollkonserten – a-mollkonserter – a-mollkonsertene) (musikk) amontillado s (m) (amontilladoen – amontilladoer – amontilladoene) type sherry Amor s (mytologi) navn på den romerske kjærlighetsguden; (se amor) amor s (m) (amoren – amorer – amorene) (poetisk) kjærlighet bli truffet av -s piler bli forelsket amoralitet s (m) (amoraliteten – amoraliteter – amoralitetene) det å være amoralsk el. mangle moralske grunnsetninger amoralsk adj 1 som gjelder amoralitet; som hverken er moralsk eller umoralsk 2 som er uten moralske følelser el. begreper som gjelder moral en ~ person (jf. umoralsk) amorbue s (m) (amorbuen – amorbuer – amorbuene) el. amorboge (amorbogen – amorboger – amorbogene) (mytologi) 1 bue som er bøyd på midten, især brukt litterært om kvinnelepper 2 (arkitektur; etter kjærlighetsguden Amor) bue som er innoverbøyd på midten amorf adj (amorft – amorfe) 1 uten form; formløs; strukturløs 2 (mineralogi; kjemi) uten lagdeling; ikke-krystallinsk ~ bergart amorfisme s (m) (amorfismen) (mineralogi) formløshet amorin s (m) (amorinen – amoriner – amorinene) (mytologi) en liten vinget kjærlighetsgud; erot amoritt s (m) (amoritten – amoritter – amorittene) (bibelsk) person som tilhører et semittisk folk som er omtalt i Bibelen amorittisk adj (amorittisk – amorittiske) (bibelsk) som gjelder amoritter
amoroso adv (fra italiensk; musikk) med hengivelse; in-
derlig
amorpil s (m/f) (amorpilen/amorpila – amorpiler – amorpilene/amorpila) (mytologi; litterært) pil som skytes mot en person og som den fremkaller kjærlighet hos amortisabel adj (amortisabelt – amortisable) (bank) som kan amortiseres; nedbetalbar; nedskrivbar; (se innløselig) amortisasjon s (m) (amortisasjonen – amortisasjoner – amortisasjonene) 1 (bank) det å amortisere(s); tilbakebetaling av lån i avdrag; amortisering; avbetaling 2 (økonomi) avskrivning; (se innløsning) amortisasjonsfond s (n) (amortisasjonsfondet – amortisasjonsfond – amortisasjonsfondene/amortisasjonsfonda) el. amorteringsfond (amorteringsfondet – amorteringsfond – amorteringsfondene/amorteringsfonda) (handel; økonomi) avskrivningsfond amortisasjonsformel s (m) (amortisasjonsformelen – amortisasjonsformler – amortisasjonsformlene) el. amorteringsformel (amorteringsformelen – amorteringsformler – amorteringsformlene) (bank; økonomi) amortisasjonskasse s (m/f) (amortisasjonskassen/ amortisasjonkassa – amortisasjonskasser – amortisasjonskassene) el. amorteringskasse (amorteringskassen/amorteringskassa – amorteringskasser – amorteringskassene) (bank; økonomi) amortisasjonskonto s (m) (amortisasjonskontoen) el. amorteringskonto (amorteringskontoen) (bank) amortisasjonslån s (n) (amortisasjonslånet – amortisasjonslån – amortisasjonslånene/amortisasjonslåna) el. amorteringslån (amorteringslånet – amorteringslån – amorteringslånene/amorteringslåna) (bank) amortisasjonsomkostning s (m/f) (amortisasjonsomkostningen/amortisasjonsomkostninga) el. amortiseringsomkostning (amortiseringsomkostningen/amortiseringsomkostninga) (bank) især i flertall -er (se omkostning) amortisasjonsplan s (m) (amortisasjonsplanen – amortisasjonsplaner – amortisasjonsplanene) el. amortiseringsplan (amortiseringsplanen – amortiseringsplaner – amortiseringsplanene) (bank; økonomi) amortisasjonstid s (m/f) (amortisasjonstiden/amortisasjonstida) el. amortiseringstid (amortiseringstiden/ amortiseringstida) (bank) om lån; avskrivningstid; nedbetalingstid amortisere v (amortiserer – amortiserte – amortisert) el. amortere 1 (bank) betale tilbake lån i faste avdrag; avskrive; nedbetale ~ en gjeld nedbetale en gjeld 2 (økonomi) avskrive kapital i et økonomisk foretak; (se nedbetale) amortisering s (m/f) (amortiseringen/amortiseringa – amortiseringer – amortiseringene) (bank økonom) det å amortisere; (se amortisasjon) amorøs adj (amorøst – amorøse) (poetisk) som gjelder erotisk kjærlighet; elskovsfull; forelsket; kjærlighetsvære ~; -t forhold amour s (m) (amouren) (poetisk) kjærlighetseventyr
Bokstaven A 87
amourette
amourette s (m) (amouretten) (poetisk) kjærlighetseventyr av kort varighet ampel s (m) (ampelen – ampler – amplene) 1 skål opphengt i snorer; hengelampe 2 hengende blomsterpotte ampellilje s (m/f) (ampelliljen/ampellilja – ampelliljer – ampelliljene) (botanikk) stueplante i liljefamilien; grønnrenner; Chlorophytum comosum ampelplante s (m/f) (ampelplanten/ampelplanta – ampelplanter – ampelplantene) (botanikk) plante som settes i ampel; (se ampel 2) ampelranke s (m) (ampelranken – ampelranker – ampelrankene) (botanikk) amper adj (ampert – ampre) irritabel; krakilsk; hissig; stri stemningen blant folk er svært ~; hva er det du er så ~ for? det var en ~ stemning på møtet ampere s (m) (amperen – ampere – amperene) (elektrisitet) målenhet for strømstyrke, symbol A 25 ~ amperemeter s (n) (amperemeteret/amperemetret – amperemeter/amperemetre – amperemetrene/amperemetra) (elektrisitet) apparat til å måle strømstyrke med kalorisk ~ amperesekund s (n) (amperesekundet – amperesekunder/amperesekund – amperesekundene/amperesekunda) (elektrisitet) amperetall s (n) (amperetallet – amperetall – amperetallene/amperetalla) (elektrisitet) amperetime s (m) (amperetimen – amperetimer – amperetimene) (elektrisitet) målenhet for elektrisk ladning, symbol Ah amperevinding s (m/f) (amperevindingen/amperevindinga – amperevindinger – amperevindingene) (elektrisitet) amperhet s (m/f) (amperheten/amperheta – amperheter – amperhetene) irritabilitet; hissighet ampersand s (m) (ampersanden) (typografi; IKT) spesialtegn; ligatur for konjunksjonen og amplifikasjon s (m) (amplifikasjonen – amplifikasjoner – amplifikasjonene) (litterært) utførligere fremstilling; utvidelse amplifisere v (amplifiserer – amplifiserte – amplifisert) (litterært) fremstille mer utførlig; utvide amplitude s (m) (amplituden – amplituder – amplitudene) 1 (elektrisitet; fysikk) avstand fra midt- el. likevektsstilling til en av ytterstillingene; utslag svingnings~ 2 (elektrisitet; fysikk) forskjellen mellom ytterverdiene amplitudefaktor s (m) (amplitudefaktoren – amplitudefaktorer – amplitudefaktorene) (elektrisitet; fysikk) amplitudemodulasjon s (m) (amplitudemodulasjonen – amplitudemodulasjoner – amplitudemodulasjonene) el. amplitudemodulering (m/f) (amplitudemoduleringen/amplitudemoduleringa – amplitudemoduleringer – amplitudemoduleringene) (elektrisitet; fysikk) endring av en bærebølges styrke i takt med lydsvingninger, fork. AM amplitudespenning s (m/f) (amplitudespenningen/am-
88 Den store norske bokmålsordboka
plitudespenninga – amplitudespenninger – amplitudespenningene) (elektrisitet; fysikk) amplitudevelger s (m) (amplitudevelgeren – amplitudevelgere – amplitudevelgerne) (elektrisitet; fysikk) amplitudeverdi s (m) (amplitudeverdien – amplitudeverdier – amplitudeverdiene) (elektrisitet; fysikk) ampulle s (m) (ampullen – ampuller – ampullene) (medisin; farmasi) flaske, beholder til legemidler ampuller s (flertall; religion) oppsats for vin og vann amputasjon s (m) (amputasjonen – amputasjoner – amputasjonene) (medisin) kirurgisk inngrep for å fjerne (en del av) et lem el. et organ; bortoperering; fjerning amputat s (n) (amputatet – amputat/amputater – amputata/amputatene) (medisin) amputert kroppsdel amputere v (amputerer – amputerte – amputert) 1 (medisin) fjerne en del av; foreta amputsjon (av); bortoperere han måtte få be(i)net amputert 2 (overført) beskjære; fjerne; kutte ned på; forkorte han måtte ~ ferien sin; ~ en tekst amputering s (m/f) (amputeringen/amputeringa – amputeringer – amputeringene) 1 (medisin) det å amputere; bortoperering; fjerning 2 (overført) det å beskjære, fjerne el. kutte ned på; gjøre innhogg i; nedkutting; forkorting Amritsar (geografi) by i India AM-sender s (m) (AM-senderen – AM-sendere – AM-senderne) (radio) se FM-sender amstaff s (m) (amstaffen – amstaffer – amstaffene) (zoologi) hund; forkortelse for amerikansk staffordshireterrier Amsterdam (geografi) by i Nederland amt s (n) (amtet – amt/amter – amta/amtene) (historisk) frem til 1918, betegnelse for et fylke amtmann s (m) (amtmannen – amtmenn – amtmennene) (historisk) eldre betegnelse for fylkesmann amtmanninne s (m/f) (amtmanninnen/amtmanninna – amtmanninner – amtmanninnene) (historisk) kone til amtmann amtsformannskap s (n) (amtsformannskapet – amtsformannskap/amtsformannskaper – amtsformannskapa/amtsformannskapene) (historisk) fylkesting amtsfullmektig s (m) (amtsfullmektigen – amtsfullmektiger – amtsfullmektigene) (historisk) amtskasserer s (m) (amtskassereren – amtskasserere – amtskassererne) (historisk) fylkeskasserer amtsskole s (m) (amtsskolen – amtsskoler – amtsskolene) (skole; historisk) skole som tilbød videregående opplæring for bygdas ungdommer amtsting s (n) (amtstinget – amtsting – amtstingene/ amtstinga) (historisk) fylkesting amtsutvalg s (n) (amtsutvalget – amtsutvalg – amtsutvalgene/amtsutvalga) (historisk) arbeidsutvalg for et amtsting Amu-Darja (geografi) elv i Sentral-Asia amulett s (m) (amuletten – amuletter – amulettene) (især historisk el. om utenlandske forhold) noe en bærer
anaerob
på seg og som skal beskytte mot sykdom, trolldom etc.; (jf. fetisj og maskot) Amur (geografi) elv og fylke i Russland amursvale s (m/f) (amursvalen/amursvala – amursvaler – amursvalene) (zoologi; fugl) fugl i svalefamilien; Cecropis daurica; (se I svale) amurtiger s (m) (amurtigeren – amurtigre/amurtigere/ amurtigrer – amurtigerne/amurtigrene) (zoologi) nordøstasiatisk underart av tiger; sibirtiger; Panthera tigris altaica amusant adj (amusant – amusante) (sjelden el. litterært) morsom; underholdende; fornøyelig amusement s (n) (amusementet – amusement/amusementer – amusementa/amusementene) (musikk) lett musikkstykke amusere v (amuserer – amuserte – amusert) (sjelden el. litterært) more amusi s (m) (amusien) (medisin; psykologi) tonedøvhet amyeli s (m) (amyelien) (medisin) mangel på ryggmarg amygdalin s (n) (amygdalinet) (kjemi) bitterstoff i mandler amyl s (m) (kjemi) pentyl amylacetat s (n) (amylacetatet – amylacetat/amylacetater – amylacetata/amylacetatene) (kjemi) ester av eddiksyre og amylalkohol amylalkohol s (m) (amylalkoholen – amylalkoholer – amylalkoholene) (kjemi) amylase s (m) (amylasen – amylaser – amylasene) (fysiologi) enzym som spalter stivelse amylen s (n) (amylenet) (kjemi) I amyloid s (n) (amyloidet – amyloider – amyloidene) (fysiologi; kjemi) proteinlignende stoff som kan avleires i noen organer, i hjerne, lever nyre og milt II amyloid adj (amyloid – amyloide) (kjemi) stivelseslignende amylum s (n) (amylumet – amylum – amylumene/ amyluma) (kjemi) stivelse amyotrofi s (m) (amyotrofien) (medisin) muskelsvinn amøbe s (m) (amøben – amøber – amøbene) 1 (zoologi; biologi) éncellet dyr el. organisme i klassen Lobosa 2 (overført; nedsettende) fulstendig sløv og karaktersvak person amøbeaktig adj (amøbeaktig – amøbeaktige) (zoologi; biologi) amøbedysenteri s (m) (amøbedysenterien – amøbedysenterier – amøbedysenteriene) (medisin) dysenteri fremkalt av amøber amøbeformet adj (amøbeformet – amøbeformede/ amøbeformete) el. amøbeforma (amøbeforma – amøbeforma) (zoologi) amøbisk adj (amøbisk – amøbiske) (zoologi) som gjelder amøber amøboid adj (amøboid – amøboide) (zoologi) som ligner amøber a-mål s (n) (a-målet – a-mål – a-målene/a-måla)
1 (språkvitenskap) dialekt med a-endelse i ubestemt form entall og i infinitiv 2 (språkvitenskap; i nynorsk skriftnormal) a-endelse i bestemt form entall av sterke hunnkjønnsord og i bestemt form flertall av intetkjønnsord AN (på kjøretøy) Angola I an adv (i uttrykkene) gripe ~ håndtere gå ~ være mulig komme ~ på være avhengig av legge ~ på 1 gå inn for 2 flørte med; prøve å sjekke opp ligge ~ stille seg; ha utsikt til se el. sjekke hvordan saken ligger ~ når det gjelder ... se ~ avvente slå ~ bli populær(t); være ettertraktet II an adv (bokføring) til; på I an- (prefiks) f.eks. i ord som anbefale; anlegg II an- (prefiks) ikke-; u-, f.eks. i ord som anorganisk I -an (suffiks; kjemi) f.eks. i ord som etan; metan II -an (suffiks) med slike egenskaper el. av slik art som førsteleddet indikerer, f.eks. i ord som human; simultan ana adv (farmasi; på resepter) like mye av hvert ana- (prefiks) opp; oppad; gjennom; på; tilbake, f.eks i ord som anatomi; analyse anabaptisme s (m) (anabaptismen) (religion) gjendøperi anabaptist s (m) (anabaptisten – anabaptister – anabaptistene) (religion) gjendøper anabasis s (m) (anabasisen – anabasiser – anabasisene) (fra gresk) 1 vei oppover; oppstigning 2 (religion; ortodoksi) opphøyd plass foran alteret i en gresk-ortodoks kirke anabatisk adj (anabatisk – anabatiske) 1 oppstigende 2 (meteorologi) som skyldes en oppadgående varm luftstrøm ~ vind anabiose s (m) (anabiosen) (biologi) det at noen dyr kan våkne til liv etter en skinndød tilstand anabiotisk adj (anabiotisk – anabiotiske) (biologi) som gjelder el. har evne til anabiose anabol adj (anabolt – anabole) (kjemi) som gjelder anabolisme; anabol; oppbyggelig -e steroider hormoner som er utviklet fra testosteron ta (, bruke) -e steroider anabolisme s (m) (anabolismen) (biologi) den kjemiske virksomheten el. stoffskifteprosessen i en celle der større molekyler bygges opp fra mindre; (jf. katabolisme; metabolisme) anabolsk adj (anabolsk – anabolske) (kjemi) se anabol anaciditet s (m) (anaciditeten) (fysiologi) mangel på saltsyre i magesaften anadeni s (m) (anadenien) (medisin) svinn av kjertelvev anadrom adj (anadromt – anadrome) (zoologi) om fisk; som går oppover elven fra havet for å gyte; (jf. katadrom) Anadyr (geografi) elv og by i Sibir I anaerob s (m) (biologi) II anaerob adj (anaerobt – anaerobe)
Bokstaven A 89
anafase
1 (biologi) som ikke krever el. tåler oksygen -e bakterier 2 uten at oksygen er til stede ~ trening (jf. aerob) anafase s (m) (anafasen – anafaser – anafasene) (biologi) stadium i celledeling; (se mitose) anafor s (m) (anaforen – anaforer – anaforene) 1 (språkvitenskap; især om pronomen) ledd som viser til noe som er nevnt tildigere i en tekst 2 (stilistikk; litteraturvitenskap) gjentagelse av det første ordet i flere setninger; (jf. epifor) anafori s (m) (anaforien – anaforier – anaforiene) (språkvitenskap) henvisning bakover anaforisk adj (anaforisk – anaforiske) 1 (språkvitenskap) som viser tilbake til noe tidligere i en tekst el. setning; gjentagende; henvisende 2 (stilistikk; litteraturvitenskap; om tekst) som bruker anaforer anafrodisi s (m) (anafrodisien) (medisin) det å være uten kjønnslyst anafrodisiakum s (n) (anafrodisiakumet – anafrodisiaka – anafrodisiakaene) (medisin; farmasi) anafroditisk middel; middel som nedsetter kjønnsdriften anafroditisk adj (anafroditisk – anafroditiske) (medisin; farmasi) om middel; som nedsetter kjønnsdriften anafroditt s (m) (anafroditten – anafroditter – anafrodittene) (medisin) individ uten kjønnsdrift anafrodittisk adj (anafrodittisk – anafrodittiske) (medisin) som gjelder anafroditter anafylaksi s (m) (anafylaksien) (medisin) overfølsomhet overfor proteiner anafylaktisk adj (anafylaktisk – anafylaktiske) (medisin) som gjelder anafylaksi ~ sjokk anaglyf s (m) (anaglyfen – anaglyfer – anaglyfene) (kunst) lavrelieff anaglyfisk adj (anaglyfisk – anaglyfiske) (kunst) som gjelder anaglyfer anaglyptikk s (m) (anaglyptikken) kunsten å lage et drevet arbeid anagnorisis s (m) (anagnorisisen) (filosofi; litteratur) begrep i Aristoteles' poetikk; gjenkjennelse; omslag fra uvitenhet til viten anagog adj (anagogt – anagoge) (teologi; litteratur) om fortolkning; som gjelder anagogi; anagogisk anagogi s (m) (anagogien) (teologi; litteratur) fortolkning i retning av det mystiske anagogisk adj (anagogisk – anagogiske) (teologi; litteratur; om fortolkning) som gjelder anagogi; opphøyende; oppløftende; med skjult betydning anagram s (n) (anagrammet – anagram/anagrammer – anagramma/anagrammene) (fra gresk; språkvitenskap) 1 ombytting av bokstaver i ord el. setning slik at det dannes et el. flere nye ord 2 bokstavflyttingsgåte 3 setning el. ord som får samme form lest forfra og bakfra "Anna" er et ~ anakoluti s (m) (anakolutien – anakolutier – anakolutiene) (språkvitenskap)
90 Den store norske bokmålsordboka
1 brudd på sammenhengen i en setningsbygning 2 setning som viser anakoluti anakolutisk adj (anakolutisk – anakolutiske) (språkvitenskap) som har anakoluti anakolutt s (m) (anakolutten – anakolutter – anakoluttene) (språkvitenskap) anakoluti anakonda s (m) (anakondaen – anakondaer – anakondaene) (zoologi) krypdyr i familien kvelerslanger som lever i Sør-Amerika; Eunectes murinus anakoret s (m) (anakoreten – anakoreter – anakoretene) (religion) eneboer; eremitt anakoretisk adj (anakoretisk – anakoretisk) (religion) som gjelder anakoreter anakronisme s (m) (anakronismen – anakronismer – anakronismene) 1 det å sette noe inn i feil tidsepoke 2 foreldet tenkemåte el. forhold anakronistisk adj (anakronistisk – anakronistiske) som er en anakronisme anal adj (analt – anale) (anatomi) som gjelder anus el. endetarmsåpningen analcim s (n) (analcimet) (kjemi) gjennomsiktig el. hvitt silikat analeksem s (m/n) (analeksemen/analeksemet – analeksemer/analeksem – analeksemene/analeksema) (medisin) røde, kløende utslett i nærheten av anus analekter s (analekter – analektene) (litteratur) utvalg av leste skrifter analektisk adj (analektisk – analektiske) (litteratur) om skrifter; utvalgt analeptikum s (n) (analeptikumet – analeptika – analeptikaene) (medisin; farmasi) stimulerende middel for nervesystem el. hjerte analeptisk adj (analeptisk – analeptiske) (medisin; farmasi) som gjelder analeptikum analerotikk s (m) (analerotikken) 1 (psykologi) seksuell lyst knyttet til anus og analåpningen 2 seksuell aktivitet der penis el. dildo føres inn i analåpningen analfabet s (m) (analfabeten – analfabeter – analfabetene) 1 person som verken kan lese el. skrive funksjonell ~ voksen person som verken kan lese el. skrive godt nok til å greie seg i hverdagen 2 (overført; dagligtale) person som har lite kunnskap om et emne el. på et område være ~ når det gjelder ... ikke kunne noe som helst om ... analfabetisk adj (analfabetisk – analfabetiske) 1 som mangler lese- og skriveferdighet 2 (språkvitenskap; om tegn el. lyd) som ikke hører til i det alminnelige alfabetet analfabetisme s (m) (analfabetismen – analfabetismer – analfabetismene) 1 manglende lese- og skriveferdighet hos voksne kamp mot ~ 2 (overført) det å ha lite kunnskap om et emne el. på et område
analåpning
analfissur s (m) (analfissuren – analfissurer – analfissurene) (medisin) se fissur analfistel s (m) (analfstelen – analfistler – analfistlene) (medisin) se fistel analgesi s (m) (analgesien) (medisin) smertefrihet analgetikum s (n) (analgetikumet – analgetika – analgetikaene) (medisin; farmasi) smertestillende middel analgetisk adj (analgetisk – analgetiske) (medisin; farmasi) som gjelder smertelindring analgi s (m) (analgien) (medisin; farmasi) opphevelse av smertefølelse analkjertel s (m) (analkjertelen – analkjertler – analkjertlene) (zoologi) kjertel ved tarmåpningen hos enkelte insekter og virveldyr som skiller ut sekret til forsvar; gattkjertel analkløe s (m) (analkløen) (medisin) kløe i området rundt anus analmuskel s (m) (analmuskelen – analmuskler – analmusklene) (anatomi) I analog s (m) (analogen – analoger – analogene) noe som utgjør en analogi til noe annet II analog adj (analogt – analoge) 1 som samsvarer; parallell; lignende ~ med i likhet med; i analogi med; i overensstemmelse med; lik(e)som et -t tilfelle 2 (biologi) -e organer organer som har samme funksjon, men ulik opprinnelse 3 (teknikk; IKT) som baserer seg på fysiske mekanismer; (jf. digital) analogadderer s (m) (analogaddereren – analogadderere – analogaddererne) (IKT) analogdata s (m/n) (analogdataen/analogdataet – analogdata – analogdataene) IKT analogi s (m) (analogien – analogier – analogiene) 1 likhet; overensstemmelse; parallell; samsvar en falsk ~; i ~ med 2 analogidannelse; (jf. forbindelse) analogidannelse s (m) (analogidannelsen – analogidannelser – analogidannelsene) el. analogidanning (m/f) (analogidanningen/analogidanninga – analogidanninger – analogidanningene) nylaging etter mønster av noe annet; analogi en falsk ~ analogiregnemaskin s (m) (analogiregnemaskinen – analogiregnemaskiner – analogiregnemaskinene) (matematikk) analog regnemaskin analogisere v (analogiserer – analogiserte – analogisert) 1 stille opp analogier 2 (teknikk; IKT); omgjøre fra digital til analog form; (jf. digitalisere) analogisk adj (analogisk – analogiske) som viser el. skyldes analogi en ~ slutning en analogislutning analogislutning s (m/f) (analogislutningen/analogislutninga – analogislutninger – analogislutningene) (filosofi) en analogisk slutning; slutning fra samsvar på noen områder til slutning på andre el. alle områder analogmaskin s (m) (analogimaskinen – analogimaskiner – analogimaskinene) (IKT)
analogur s (n) (analoguret – analogur – analogurene/ analogura) viserur; (jf. digitalur) analrefleks s (m) (analrefleksen – analreflekser – analrefleksene) (fysiologi) sammentrekning av endetarmens ringmuskel analsekk s (m) (analsekken – analsekker – analsekkene) (zoologi) kjertel som lager et illeluktende sekret analsekkbetennelse s (m) (analsekkbetennelsen – analsekkbetennelser – analsekkbetennelsene) (veterinærfag) analsex s (m) (analsexen) sex der penis føres inn i endetarmsåpningen; rumpesex ha ~ (jf. oralsex) analysabel adj (analysabelt – analysable) (faglig) som kan analyseres analysand s (m) (analysanden – analysander – analysandene) (psykologi) person som blir analysert el. får psykoanalyse; analyseobjekt analysator s (m) (analysatoren – analysatorer – analysatorene) 1 (fysikk) instrument til å analysere med 2 person som analyserer analyse s (m) (analysen – analyser – analysene) 1 det å analysere litterær ~; kjemisk ~ 2 metode der man analyserer (noe); undersøkelsesmetode; avhandling; granskingsarbeid foreta en ~ av; en ~ av disse tallene avslører at ...; legge fram en ~ av hvordan klimaendringene påvirker landbruket 3 (grammatikk) grammatikalsk analyse 4 (metallurgi) av metall; probering; (se arbeidsanalyse; behovsanalyse; faktoranalyse; finansanalyse; finansieringsanalyse; hypnoanalyse; lønnsomhetsanalyse; markedsanalyse; regnskapsanalyse; rentabilitetsanalyse; selvanalyse; tekstanalyse); (jf. syntese) analyserbar adj (analyserbart – analyserbare) som lar seg analysere analysere v (analyserer – analyserte – analysert) 1 foreta en analyse; granske; studere; undersøke la oss ~ denne melken 2 (grammatikk) ~ en setning 3 (metallurgi) av metall; probere analyseteknikk s (m) (analyseteknikken – analyseteknikker – analyseteknikkene) (teknikk) analyseutstyr s (n) (analyseutstyr – analyseutstyret – analyseutstyrene) (teknikk) analytiker s (m) (analytikeren – analytikere – analytikeren) 1 person som har en analyserende holdning 2 forsker som er ekspert på analyse; analyseekspert analytikk s (m) (analytikken) (filosofi) logisk analyse; læren om analysering I analytisk adj (analytisk – analytiske) som blir utført ved hjelp av analyse; granskende; undersøkende ~ kjemi; ~ tenkning II analytisk adv ; på analytisk vis undersøke ~ analytt s (m) (analytten – analytter – analyttene) (geometri) analytisk geometri analåpning s (m/f) (analåpningen/analåpninga – analåpninger – analåpningene) (anatomi) endetarmsåp-
Bokstaven A 91
anamnese
ning; anus
anamnese s (m) (anamnesen – anamneser – anamnes-
ene) (medisin) en pasients egen redegjørelse for sin sykehistorie anamnestisk adj (anamnestisk – anamnestiske) (medisin) som gjelder anamnese ananas s (m) (ananasen – ananaser – ananasene) 1 (botanikk) plante i ananasfamilien; Bromeliaceae 2 (mat) spiselig frukt med gult fruktkjøtt av ananas ananasessens s (m) (ananasessensen – ananasessenser – ananasessensene) ananasfamilien s (m) (botanikk) ananasfromasj s (m) (ananasfromasjen – ananasfromasjer – ananasfromasjene) (mat) dessert ananasgelé s (m) (ananasgeleen – ananasgeleer – ananasgeleene) (mat) dessert ananasis s (m) (ananasisen) (mat) dessert ananasjordbær s (n) (ananasjordbæret – ananasjordbær – ananasjordbærene/ananasjordbæra) (hagebruk; mat) hagejordbær; plante i rosefamilien; Fragaria x ananassa ananaskirsebær s (n) (ananaskirsebæret – ananaskirsebær – ananaskirsebærene/ananaskirsebæra) (botanikk) bær av ettårig plante i søtvierfamilien; Physalis peruviana ananasolje s (m/f) (ananasoljen/ananasolja – ananasoljer – ananasoljer) ananassaft s (m/f) (ananassaften/ananassafta – ananassafter – ananassaftene) saft av ananas ananasvin s (m) (ananasvinen – ananasviner – ananasvinene) ananke s (m) (mytologi) i gresk mytologi; den blinde nødvendighet; skjebnegudinne anapest s (m) (anapesten – anapester – anapestene) (metrikk) versefot med to trykklette stavelser foran en trykktung; (jf. daktyl) anapestisk adj (anapestisk – anapestiske) (metrikk) som gjelder anapester ~ versemål Anárjohka (geografi) elv i Finnmark anarki s (n) (anarkiet – anarki/anarkier – anarkia/ anarkiene) 1 (politikk) samfunnsform uten lover og statsmakter 2 kaos; lovløshet; uorden; virvar anarkisk adj (anarkisk – anarkiske) 1 (politikk) som gjelder anarki 2 kaotisk; lovløs anarkisme s (m) (anarkismen) (politikk) lære el. ideologi om samfunnsordning uten lover og statsmakter anarkist s (m) (anarkisten – anarkister – anarkistene) (politikk) tilhenger av anarkisme anarkistisk adj (anarkistisk – anarkistiske) (politikk) som gjelder anarkisme anarkosyndikalisme s (m) (anarkosyndikalismen) (politikk) syndikalistisk og anarkistisk preget retning innen fagbevegelsen som motsetter seg alle former for sentralisering av fagorganisjonen
92 Den store norske bokmålsordboka
anasarka s (m) (anasarkaen) (medisin) væskeansamling i vevene og kroppshulene anaspider s (anaspidene) (zoologi; fisk) gruppe av lavtstående fisker fra devontiden anastatisk adj (anastatisk – anastatiske) (faglig) gjenoppstått; overførende; avledende ~ trykk anastigmat s (n) (anastigmaten – anastigmater – anastigmatene) (foto) akromatisk dobbeltobjektiv anastigmatisk adj (anastigmatisk – anastigmatiske) 1 (foto) som gjelder akromatisk dobbeltobjektiv 2 (medisin; optikk) med normalt synt anastomose s (m) (anastomosen) (anatomi) forbindelse mellom to blodårer, nervegrener, lymfeårer el. andre strukturer i kroppen anastomotisk adj (anastomotisk – anastomotiske) (anatomi) som gjelder anastomose anastrofe s (m) (anastrofen – anastrofer – anastrofene) (språkvitenskap; retorikk) ombytting av ord anatas s (n) (anataset) (mineralogi) blåsvart mineral anatem s (n) (anatemet – anatem/anatemer – anatema/ anatemene) el. anatema (anatemaet – anatemaer/anatema – anatemaene) 1 (sjelden) forbannelse; bannlysing 2 (katolisisme) det store bann; noe som er bannlyst anatematisere v (anatematiserer – anatematiserte – anatematisert) el. anatemisere (anatemiserer – anatemiserte – anatemisert) (katolisisme) bannlyse Anatolia (geografi) den asiatiske delen av Tyrkia anatolier s (m) (anatolieren – anatoliere – anatolierne) person fra Anatolia anatolisk adj (anatolisk – anatoliske) som gjelder Anatolia el. anatoliere anatom s (m) (anatomen – anatomer – anatomene) (anatomi) person med anatomi som fag anatomi s (m) (anatomien – anatomier – anatomiene) 1 læren om levende organismers form og oppbygning patologisk ~ 2 (litteratur) lærebok i anatomi 3 det å dissekere en organisme for å granske oppbygning etc.; dissekering anatomikammer s (n) (anatomikammeret – anatomikammer/anatomikamre – anatomikamra/anatomikamrene) (anatomi) anatomisal s (m) (anatomisalen – anatomisaler – anatomisalene) (arkitektur; bygg) anatomisere v (anatomiserer – anatomiserte – anatomisert) (medisin) dissekere I anatomisk adj (anatomisk – anatomiske) (anatomi) som gjelder anatomi II anatomisk adv (anatomi) beskrive ~ anbefale v (anbefaler – anbefalte – anbefalt) 1 råde til; tilrå ~ noen noe; vi -r deg å ... 2 legge inn et godt ord for; gå god for; gi lovord; advokere skrive og ~ noen; ~ noe på det beste; ~ noe på det varmeste; skrive og ~ noen 3 (gammeldags; refleksivt) ~ seg fremstå som (egnet el. skikket) (ordspråk) en god vare -r seg selv (se anbefa-
ancien régime
ling)
anbefalelse s (m) (anbefalelsen – anbefalelser – anbefalelsene)
anbefalelsesverdig adj (anbefalelsesverdig – anbe-
falelsesverdige) som kan anbefales; tilrådelig det er ikke spesielt ~ å ...; en ~ løsning på de fleste problemene man møter ved bruk av ... (jf. rosverdig) anbefalende adj (anbefalende – anbefalende) som anbefaler anbefaling s (m/f) (anbefalingen/anbefalinga – anbefalinger – anbefalingene) 1 (i forbindelse med søknad etc) det å anbefale; skussmål; referanse; innstilling de beste -er; på noes ~; gi noen sin beste ~; vi kan gi henne de beste -er; jeg vil med dette gi ham mine varmeste -er; det er meg en glede å kunne gi Kari Berg mine varmeste -er; ha gode -er 2 tilråding; referanse på hennes ~; vil du gi meg en ~? komme med en ~; en søker med gode -er 3 introduksjon anbefalingsbrev s (n) (anbefalingsbrevet – anbefalingsbrev/anbefalingsbrever – anbefalingsbreva/anbefalingsbrevene) brev som anbefaler noe(n); anbefalingsskriv; (jf. introduksjonsskriv) anbefalingsskriv s (n) (anbefalingsskrivet – anbefalingsskriv – anbefalingsskrivene/anbefalingsskriva) anbefalingsbrev anbelange v (anbelanger – anbelangte – anbelangt) (gammeldags) angå; gjelde anbetro v (anbetror – anbetrodde – anbetrodd) (gammeldags) betro; overlate anbore v (anborer – anboret/anbora – anboret/anbora) (teknikk) bore hull; åpne 1 (teknikk) bore hull på; åpne 2 (rørlegging) knytte stikkledning til rørnett ~ vannledninger anboring s (m/f) (anboringen/anboringa) 1 (teknikk) det å bore hull på; åpning 2 (rørlegging) det å knytte stikkledning til rørnett anboringspunkt s (n) (anboringspunktet) (teknikk; rørlegging) punkt el. sted der det anbores anbrakt adj perf. part. av anbringe anbringe v (anbringer – anbrakte – anbrakt) (formelt, faglig el. gammeldags) 1 plassere; posisjonere; sette; legge bremsen er anbrakt under rattet 2 (teknikk) installere; montere 3 (teknikk) feste 4 plassere ~ en ordre (om støt el. slag) ~ et slag; ~ et barn i pleie; gutten ble anbrakt hos en familie 5 huse; innlosjere; plassere ~ gjestene i det blå rommet 6 (handel) legge inn ordre; bestille ~ en ordre hos 7 (handel; økonomi) investere; plassere penger vel anbrakt 8 (økonomi; bokføring; i regnskap) postere 9 (sjelden; om militære styrker etc) forlegge; utstasjonere 10 (overført) dårlig anbrakt; vel anbrakt; en vel anbrakt vits; få datteren sin (vel) anbrakt; et vel anbrakt (, velrettet) slag
anbringelse s (m) (anbringelsen – anbringelser – anbringelsene) (gammeldags) 1 det å anbringe; plassering; posisjonering 2 (teknikk) installering; montering 3 innlosjering 4 (handel; økonomi) investering; pengeplassering en sikker (, god) ~ (se kapitalplassering og pengeplassering) anbrudd s (n) (anbruddet – anbrudd – anbruddene/anbrudda) el. anbrott (anbrottet – anbrott – anbrottene/ anbrotta) 1 (medisin; farmasi) uttak ~ av legemiddel 2 (bergverksindustri) sted der malmen er blitt synlig anbrukket adj (anbrukket – anbrukne) el. anbrukken (anbrukket – anbrukne) (toll; handel) om pakning, emballasje etc; som er åpnet; som det er brutt hull på anbryte v (anbryter – anbrøt/anbrøyt – anbrutt) (toll; handel) om pakning, emballasje etc.; åpne; bryte hull på anbud s (n) (anbudet – anbud – anbudene/anbuda) (handel; økonomi) 1 skriftlig tilbud om å utføre arbeid; pristilbud gi ~ på; ~ på levering av; innhente ~ (på); det firmaet som kommer med det laveste -et; sette et byggeprosjekt ut på ~; vaktholdet ble satt ut på ~ til private; ~ utbes; åpning av innkomne ~ på ... 2 prisantydning; (jf. tilbud) anbudsbetingelse s (m) (anbudsbetingelsen – anbudsbetingelser – anbudsbetingelsene) i flertall -r anbudsdokument s (n) (anbudsdokumentet – anbudsdokument/anbudsdokumenter – anbudsdokumenta/anbudsdokumentene) i flertall -er anbudsfrist s (m) (anbudsfristen – anbudsfrister – anbudsfristene) handel; frist for å legge inn anbud -en er ... anbudsgaranti s (m) (anbudsgarantien – anbudsgarantier – anbudsgarantiene) økonomi anbudsgiver s (m) (anbudsgiveren – anbudsgivere – anbudsgiverne) anbyder anbudsinnbydelse s (m) (anbudsinnbydelsen – anbudsinnbydelser – anbudsinnbydelsene) anbudskartell s (n) (anbudskartellet – anbudskarteller – anbudskartellene/anbudskartella) (økonomi) anbudskonkurranse s (m) (anbudskonkurransen – anbudskonkurranser – anbudskonkurransene) invitere til en ~ anbudspanel s (n) (anbudspanelet) (økonomi) anbudspris s (m) (anbudsprisen – anbudspriser – anbudsprisene) (handel; økonomi) anbudsåpning s (m/f) (anbudsåpningen/anbudsåpninga – anbudsåpninger – anbudsåpningene) 1 åpning av innkomne anbud 2 innbydelse til å sende inn anbud anbyder s (m) (anbyderen – anbydere – anbyderne) person el. sekskap som legger inn anbud el. tilbud i en anbudskonkurranse; anbudsgiver Anchorage (geografi) i USA; by i Alaska ancien régime (fra fransk; politikk) den gamle regjeringstid
Bokstaven A 93
and
and s (m/f) (anden/anda – ender – endene) (fra nor-
rønt) 1 (zoologi; fugl) hvitøyd ~; Stellers ~; skyte ender (se bergand; brilleand; brudeand; brunnakke; fiskeand; gravand; gulkinnand; havelle; islandsand; knekkand; krikkand; kvinand; lappfiskand; laksand; mandarinand; marmorand; pipand; rustand; siland; sjøorre; skjeand; snadderand; stjertand; stokkand; svartand; taffeland; toppand) 2 (zoologi; fugl) hunn av and; hunnand; (jf. andrik) 3 oppdiktet historie; skrøne avis~ and- (fra norrønt; prefiks) mot-; brukes for å danne adverbialer, f.eks. i ord som andføttes; andsynes; andsøles AND (på kjøretøy) Andorra andakt s (m/f) (andakten/andakta – andakter – andaktene) 1 (religion) kort gudstjeneste i hjem, på skole etc. 2 stemning av alvor og høytid; andektighet; høytidsstemning med barnlig ~; høre på noen med ~ med oppmerksomhet; oppmerksomt andaktsbok s (m/f) (andaktsboken/andaktsboka – andaktsbøker – andaktsbøkene) (religion; litteratur) bok som inneholder oppbyggelige religiøse tekster til bruk ved andakt; bønnebok andaktsfull adj (andaktsfullt – andaktsfulle) full av andakt; andektig; andaktsstemt andaktslitteratur s (m) (andaktslitteraturen – andaktslitteraturer – andaktslitteraturene) (religion; litteratur) litteratur som brukes ved andakter andaktsmøte s (n) (religion) andaktsstemt adj (andaktsstemt – andektsstemte) andaktsfull; andektig være ~ andaktsstund s (m/f) (andaktsstunden/andaktsstunda – andaktsstunder – andaktsstundene) (religion) bønnestund; (jf. høytidsstund) andaktsøvelse s (m) (andaktsøvelsen – andaktsøvelser – andaktsøvelsene) (religion) Andalucia (geografi) autonom region i det sørlige Spania andalusier s (m) (andalusieren – andalusiere – andalusierne) 1 person som bor i el. kommer fra Andalucia 2 (zoologi; fugl) høne av en rase som opprinnelig kommer fra Andalucia, krysning av rasene hvit og svart italiener andalusisk adj (andalusisk – andalusiske) som gjelder Andalucia og andalusiere andalusitt s (m) (andalusitten) (mineralogi) aluminiumsilikatmineral Andamanøyene (geografi) indiske øyer i Bengalbukta I andante s (m) (andanten – andanter – andantene) (fra italiensk; musikk) stykke som skal spilles andante II andante s (n) (andantet – andante/andanter – andanta/andantene) (fra italiensk; musikk) del av stykke som spilles andante; andantetempo III andante adv (fra italiensk; musikk) relativt langsomt spille ~ andantesats s (m) (andantesatsen – andantesatser –
94 Den store norske bokmålsordboka
andantesatsene) musikk andantetempo s (n) (andantetempoet – andantetempo/ andantetempoer/andantetempi – andantetempoa/andantetempoene/andantetempiene) (musikk) andante I andantino s (m) (andantinoen – andantinoer – andantinoene) (fra italiensk; musikk) stykke som skal spilles andantino II andantino s (n) (andantinoet – andantino/andantinoer – andantinoa/andantinoene) (fra italiensk; musikk) parti som spilles andantino; andantinotempo andbakkes adv (dialekt) oppover bakke; i motbakke gå ~ anddør s (m/f) (anddøren/anddøra) (arkitektur; bygg; især i låve) bakdør I ande s (m) (anden – ander – andene) (dialekt) ånde; åndedrett II ande v (ander – andet/anda – andet/anda) (dialekt) ånde andeavl s (m) (andeavlen – andeavler – andeavlene) (landbruk) andebryst s (n) (andebrystet – andebryst – andebrystene/andebrysta) mat Andebu (geografi) kommune i Vestfold andebusokning s (m) (andebusokningen – andebusokninger – andebusokningene) person som bor i el. kommer fra fra Andebu andedam s (m) (andedammen – andedammer – andedammene) 1 dam for ender 2 (overført; spøkefullt; i bestemt form) Andedammen Atlanterhavet 3 (overført) trangsynt miljø; (i bestemt form) (den hjemlige) -men; skape røre i -men andedrag s (n) (andedraget – andedrag – andedragene/andedraga) (dialekt) åndedrag andedrått s (m) (andedråtten – andedråtter – andedråttene) (dialekt) åndedrett andeegg s (n) (andeegget – andeegg – andeeggene/andeegga) (zoologi) egg av and andefamilien s (m) (zoologi; fugl) familie av fugler med svømmeføtter; Anatidae andefangst s (m) (andefangsten – andefangster – andefangstene) (jaktspråk) andefot s (m) (andefoten – andeføtter – andeføttene) andefugl s (m) (andefuglen – andefugler – andefuglene) (zoologi; fugl) 1 fugl i ordenen andefugler med de to familiene andefamilien og gjeterfugler 2 (i flertall) -er orden av fugler med de to familiene andefamilien og gjeterfugler; Anseriformes andegård s (m) (andegården – andegårder – andegårdene) el. andegard (andegarden – andegarder – andegardene) (landbruk) andehagl s (n) (andehaglet – andehagl – andehaglene/ andehagla) andehold s (n) (andeholdet – andehold – andeholdene/ andeholda) (landbruk)
andetrykk
andehus s (n) (andehuset – andehus – andehusene/an-
dehusa) (arkitektur; landbruk) andehval s (m) (andehvalen – andhvaler – andehvalene) el. andekval (andekvalen – andekvaler – andekvalene) (zoologi) nebbhval andejakt s (m/f) (andejakten/andejakta – andejakter – andejaktene) (jaktspråk) gå på ~ andejeger s (m) (andejegeren – andejegere – andejegerne) (andejegeren – andejegere – andejegerne) (jaktspråk) person som går på andejakt I andektig adj (andektig – andektige) 1 preget av andakt og ærbødighet; andaktsfull; høytidelig; høytidsstemt det rådet en ~ stillhet under seremonien; man blir ~ når man føler historiens sus i en by som Roma 2 oppmerksom i ~ taushet II andektig adv ; oppmerksomt høre ~ på noen andektighet s (m/f) (andektigheten/andektigheta – andektigheter – andektighetene) andaktsfullhet; høytidelighet andel s (m) (andelen – andeler – andelene) 1 del; part hennes ~ av arven; en ~ i utbyttet; betale etter ~; ha stor ~ i; et beløp som utgjør -en din av utgiftene 2 (økonomi) økonomisk andel el. del i foretak ha en fast ~ i noe ha økonomisk interesse i noe kjøpe noens ~ kjøpe noen ut 3 (aktiv) medvirkning; delaktighet han har stor ~ i det fine resultatet (se aksjeandel; arbeidsgiverandel; egenandel; markedsandel; omsetningsandel; prosentandel) andelaus adj (andelaust – andelause) andels- (prefiks) som gjelder andeler, f.eks. i ord som andelslag andelsarbeid s (n) (andelsarbeidet – andelsarbeid/andelsarbeider – andelsarbeida/andelsarbeidene) andelsbrev s (n) (andelsbrevet – andelsbrev/andelsbrever – andelsbreva/andelsbrevene) (økonomi; jus) andelsdrift s (m/f) (andelsdriften/andelsdrifta – andelsdrifter – andelsdriftene) (handel) andelseie s (n) (andelseiet) (økonomi; jus) eieform som baserer seg på at flere har kjøpt andeler andelseier s (m) (andelseieren – andelseiere – andelseierne) (økonomi; jus) 1 person som eier andel i foretak; medeier ~ i et firma 2 person som eier andel i borettslag 3 person som eier aksje(r)i aksjefond; (jf. andelshaver) andelsforbund s (n) (andelsforbundet – andelsforbund – andelsforbundene/andelsforbunda) (økonomi; jus) andelsforetak s (n) (andelsforetaket – andelsforetak – andelsforetakene/andelsforetaka) (økonomi) andelshaver s (m) (andelshaveren – andelshavere – andelshaverne) (økonomi) aksjonær; andelseier andelshytte s (m/f) (andelshytten/andelshytta – andelshytter – andelshyttene) (bygg) anleggsbrakke; brakke andelslag s (n) (andelslaget – andelslag – andelslagene/andelslaga) (økonomi) foretak der innskyterne eier en andel hver, fork. AL; kooperativ; samvirkelag
andelsleilighet s (m/f) (andelsleiligheten/andelsleiligheta – andelsleiligheter – andelsleilighetene) 1 leilighet som tilhører et andelslag 2 leilighet som disponeres en viss tid hvert år; timeshareleilighet blokk bestående av -r andelsmeieri s (n) (andelsmeieriet – andelsmeieri/andelsmeierier – andelsmeieria/andelsmeieriene) (landbruk) andelspapir s (n) (andelspapiret – andelspapir/andelspapirer – andelspapira/andelspapirene) (økonomi; jus) andelsselskap s (n) (andelsselskapet – andelsselskap/ andelsselskaper – andelsselskapa/andelsselskapene) (økonomi; jus) selskap som har medlemmer som kun hefter for sitt eget innskudd andelsslakteri s (n) (andelsslakteriet – andelsslakteri/ andelsslakterier – andelsslakteria/andelsslakteriene) (landbruk) andelssystem s (n) (andelssystemet – andelssystem/andelssystemer – andelssystema/andelssystemene) (økonomi) andelsvis adv (økonomi) utbytte fordeles ~ andemat s (m) (andematen) el. andmat (andmaten) 1 (botanikk) vannplante i myrkonglefamilien; Lemna minor 2 mat for ender andematfamilien s (m) el. andmatfamilien (botanikk; historisk) familie av vannplanter, klassifiseres nå i myrkonglefamilien; Lemnaceae andemusling s (m) (andemuslingen – andemuslinger – andemuslingene) (zoologi) dammusling; tilhører slekten Anadonta i dammuslingdamilien; Anodonta anatina andenebb s (m/n) (andenebben/andenebbet – andenebb – andenebbene/andenebba) (zoologi) Andenes (geografi) tettsted i Andøy kommune, Nordland anderi s (m/f) (anderien/anderia – anderier – anderiene/anderia) (landbruk) anlegg for andeoppdrett Andermatt (geografi) by i Sveits anderom s (n) (anderommet – anderom – anderommene/anderomma) Andesfjellene el. Andesfjella (geografi) fjellkjede i Sør-Amerika andesitt s (m) (andesitten) (geologi) eruptivbergart som hovedsakelig består av feltspat og pyroksen andeskjell s (m/f/n) (andeskjellen/andeskjella/andeskjellet – andeskjell – andeskjellene/andeskjella) (zoologi) fellesbetegnelse for rankefotinger; langhals andeslekt s (m/f) (andeslekten/andeslekta – andeslekter – andeslektene) (zoologi) i bestemt form -en andestegg s (m) (andesteggen – andestegger – andesteggene) (zoologi; fugl) hann av and; andrik andestek s (m/f) (andesteken/andesteka – andesteker – andestekene) el. andesteik (andesteiken/andesteika – andesteiker – andesteikene) (mat) andetak s (n) (andetaket – andetak – andetakene/andetaka) (litterært; sjelden) åndedrag andetrykk s (n) (andetrykket – andetrykk – andetryk-
Bokstaven A 95
andevinge
ken/andetrykka) andevinge s (m) (andevingen – andevinger – andevingene) el. andeving (andevingen – andevinger – andevingene) andfares adv (sjelden) 1 vekselvis strikke ~ en rett og en vrang 2 om hverandre; slik at alt blir tatt med andføttes adv ; med føttene vendt mot hverandre sove (, ligge) ~ andføtting s (m) (andføttingen – andføttinger – andføttingene) antipode andinsk adj (andinsk – andinske) (geografi) som gjelder Andesfjellene andkall s (m) (andkallen – andkaller – andkallene) (zoologi) andestegg andlet s (n) (andletet – andlet – andletene/andleta) (dialekt) ansikt andletsbragd s (m/f) (andletsbragden/andletsbragda – andletsbragder – andletsbragdene) andletsdrag s (n) (andletsdraget – andletsdrag – andletsdragene/andletsdraga) ansiktstrekk andletsfarge s (m) (andletsfargen – andletsfarger – andletsfargene) ansiktsfarge andletslag s (n) (andletslaget – andletslag – andletslagene/andletslaga) andletsskap s (m/n) ansiktsform Andorra (geografi) land i den østlige delen av Pyreneene Andorra la Vella (geografi) hovedstaden i Andorra andorraner s (m) (andorraneren – andorranere – andorranerne) person som bor i el. kommer fra Andorra andorransk adj (andorransk – andorranske) som gjelder Andorra el. personer fra Andorra andpusten adj (andpustent – andpustne) 1 som trekker pusten tungt og ujevnt; forpustet; kortpustet; stakkåndet bli ~; begynne å bli ~; gjøre noen ~; være ~ 2 (overført) oppjaget; hektisk andra v (andrar – andro/androg – andradd) (sjelden; i uttrykkene) ~ om noe søke om noe ~ til beløpe seg til andragende s (n) (andragendet – andragender – andragendene) (gammeldags) anmodning; søknad; bønnskrift andre adj ; se annen andreaskors s (n) (andreaskorset – andreaskors – andreaskorsene/andreaskorsa) 1 (religion) x-formet kors (etter apostestelen Andreas) 2 (heraldikk) kors i våpenskjold andreasmesse s (m/f) (andreasmessen/andreasmessa – andreasmesser – andreasmessene) el. andreasmess (andreasmessen/andreasmessa – andreasmesser – andreasmessene) (religion; katolisisme) høytid den 30. november til minne om apostelen Andreas Andreasordenen (religion) Sankt Andreasordenen; russisk orden, innstiftet av Peter den store i 1699 andrefiolin s (m) (andrefiolinen – andrefioliner – an-
96 Den store norske bokmålsordboka
drefiolinene) se annenfiolin andrekammer s (n) (andrekammeret) (parlament) andremann s (m) (andremannen – andremenn – andremennene) 1 andre person i en rekke; (sport) hun ligger an til å komme i mål som ~ 2 (sjelden) medmenneske; neste andreslått s (m) (andreslåtten) (landbruk) annen gangs slått; håslått; (jf. skrapslått) andrespråk s (n) (andrespråket) det første fremmedspråket man lærer etter morsmålet norsk som ~ andrienne s (m/f) (andriennen – andrienner – andriennene) el. adrienne (adriennen – adrienner – adriennene) (klesplagg; historisk) moderne i første halvdel av 1700-tallet; løsthengende kjole med slep andrik s (m) (andriken – andriker – andrikene) (zoologi; fugl) hann av and; hannand; andestegg Andrimne (mytologi; i norrøn mytologi) kokk i Valhall andring s (m/f) (andringen/andringa – andringer – andringene) (teknikk) beslag under meier andro- (prefiks) mann(s)-; menneske; (i ord som f.eks.) androfag; androgen; androgyn (jf. antropo-) androfag s (m) (androfagen – androfager – androfagene) (faglig) antropofag; kannibal; menneskeeter androfobi s (m) (androfobien – androfobier – androfobiene) (psykologi) sykelig redsel for menn androfobisk adj (androfobisk – androfobiske) (psykologi) som gjelder androfobi I androgen s (m/n) (androgenen/androgenet – androgener/androgen – androgenene/androgena) (biologi) mannlig kjønnshormon II androgen adj (androgent – androgene) (biologi) som gjelder androgen -e hormoner androgyn adj (androgynt – androgyne) (biologi; om person) som har både maskuline og feminine trekk; tvekjønnet; biseksuell androgyni s (m) (androgynien) (biologi) det å ha både maskuline og feminine trekk; tvekjønnethet; biseksualitet androide s (m) (androiden – androider – androidene) (litteratur; især i science fiction-litteraturen) menneskelignende robot; (jf. robot) androkrati s (n) (androkratiet – androkratier/androkrati – androkratiene/androkratia) (politikk) mannsstyre androkratisk adj (androkratisk – androkratiske) (politikk) som gjelder androkrati androlog s (m) (andrologen – andrologier – andrologiene) (medisin) spesialist i andrologi andrologi s (m) (andrologien – andrologier – andrologiene) (medisin) læren om menn og deres sykdommer andrologisk adj (andrologisk – andrologiske) (medisin) som gjelder andrologi andromani s (m) (andromanien) (psykologi) nymfomani Andromeda (astronomi) stjernebilde Andromedatåken el. Andromedatåka s (m/f) (astro-
anemograf
nomi)
andropause s (m) (andropausen) (medisin) opphør av kjønnslig aktivitet hos menn
andror s (m) (androren – androrer – androrene) (fra
norrønt; sjøfart) 1 det å ro i motvind 2 motvind ved roing androsteron s (n) (androsteronet – androsteron/androsteroner – androsterona/androsteronene) (biologi) mannlig kjønnshormon andsjø s (m) (andsjøen) (sjøfart) motsjø; motstrøm andsluppen adj (andsluppent – andslune) (sjelden) andpusten andstev s (n) (andstevet) 1 (metrikk) omkved 2 talemåte; munnhell andstrøm s (m) (andstrømmen) (sjelden) motstrøm; motgang andsynes adv ; ansikt til ansikt sitte ~ andsøles adv ; mot solen; motsols andteppe s (m/f) (andteppet/andteppa) (medisin) snue andunge s (m) (andungen – andunger – andungene) 1 (zoologi; fugl) unge av and 2 (litteratur; i eventyret av den danske forfatteren H.C. Andersen) den stygge -n anduve v (anduver – anduvet/anduva – anduvet/ anduva) (sjøfart) om skip; nærme seg land for å få landkjenning; få landkjenning; (dagligtale) gjøre land anduvingsmerke s (n) (anduvingsmerket – anduvingsmerker – anduvingsmerkene/anduvingsmerka) (sjøfart) landkjenningsmerke andved s (m) (andveden) (dialekt) motved andveges adv ; på den motsatte siden; midt imot andvegesbenk s (m) (andvegesbenken – andvegesbenker – andvegesbenkene) andværing s (m) (andværingen – andværinger – andværingene) person som bor i el. kommer fra Andøy(a) andørgje s (m/f) (andørgjen/andørgja – andørgjer – andørgjene) (sjelden) skispor Andørja (geografi) øy i Troms andøve v (andøver – andøvet/andøvde – andøvet/andøvd) (fra norrønt; sjøfart) holde båt stille mot vind og strøm med årer el. motor Andøy (geografi) kommune i Nordland I ane s (m) (anen – aner – anene) ascendent; forfader; stamfar; (især i flertall) -r (adelige) forfedre II ane v (aner – ante – ant) ha en svak forestilling el. mistanke (om noe); fornemme trass i tåken ante de at de nærmet seg land; jeg syntes jeg ante et snev av bebreidelse i det han sa; det ante meg! det var det jeg tenkte! tenkte jeg det ikke! det ante meg at ...; jeg ante ikke at han kunne finne på noe slikt; jeg ante ikke at jeg skulle få se ham igjen; det -r jeg ikke; du -r ikke hvor vanskelig det er; før jeg ante noe; uten å ~ noe; han tok pengene uten at noen ante det (i uttrykkene) ~ fred og ingen fare være uforberedt el. uvitende (om at noe er galt el. ikke stemmer) ~ uråd skjønne at noe er galt el. ikke stemmer;
(dagligtale) lukte lunta anebilde s (n) (anebildet – anebilder – anebildene/anebilda) (sjelden) især av forfedre som har levd for lenge siden; aneportrett anedyrkelse s (m) (anedyrkelsen) el. anedyrking (m/ f) (anedyrkingen/anedyrkinga) (religion) forfedredyrkelse anegalleri s (n) (anegalleriet – anegalleri/anegallerier – anegalleria/anegalleriene) 1 samling av aneportretter 2 galleri med aneportretter anehall s (m) (anehallen – anehaller – anehallene) hall der det henger portretter av aner el. forfedre anekdote s (m) (anekdoten – anekdoter – anekdotene) (litteratur) kort historie om en kjent person el. begivenhet det går mange -r om forfatteren og samfunnskritikeren Jens Bjørneboe anekdoteaktig adj (anekdoteaktig – anekdoteaktige) (litteratur) i anekdoteform; anekdotisk anekdotemessig adj (anekdotemessig – anekdotemessige) (litteratur) anekdoteaktig anekdotisk adj (anekdotisk – anekdotiske) (litteratur) i anekdoteform el. som er preget av anekdoter; anekdoteaktig anelse s (m) (anelsen – anelser – anelsene) 1 svak forestilling (om); fornemmelse; forestilling ha en ~ om ane; ha en svak forestilling om jeg hadde ingen ~ om at; det har jeg ikke den fjerneste ~ om; han hadde en ~ om at hun ikke ville like det; jeg har ingen ~ om hva du mener; ha sine -r 2 forutanelse bange -r mistanke begynne å få bange -r; alle mine bange -r gikk i oppfyllelse; onde -r; mine verste -r ble bekreftet 3 svak forekomst; anstrøk; antydning; snev 4 liten mengde en ~ litt med bare en liten ~ hvitløk anelsesfull adj (anelsesfullt – anelsesfulle) (om person) som aner noe; forutanende anemi s (m) (anemien – anemier – anemiene) (fra gresk; medisin) tilstand som skyldes for lite hemoglobin i blodet; blodmangel pernisiøs ~ anemiker s (m) (anemikeren – anemikere – anemikerne) (medisin) person som lider av anemi anemisk adj (anemisk – anemiske) 1 (medisin) som lider av blodmangel; blodfattig 2 (overført) uten liv og kraft en ~ poesi; en ~ forestilling anemo- (fra gresk; prefiks) vind-, f.eks. i ord som anemofili anemofil adj (anemofilt – anemofile) (fra gresk; botanikk) som bestøves ved vinden anemofili s (m) (anemofilien) (fra gresk; botanikk) vindbestøvning anemogam adj (anemogamt – anemogame) (fra gresk; botanikk) anemofil anemograf s (m) (anemografien – anemografier – anemografiene) (fra gresk; meteorologi) registrerende vindmåler
Bokstaven A 97
anemografisk
anemografisk adj (anemografisk – anemografiske) (fra gresk; meteorologi) som gjelder en anemograf anemogram s (n) (anemogrammet – anemogram/anemogrammer – anemogramma/anemogrammene) (fra gresk; meteorologi) registrert vindkurve anemologi s (m) (anemologien – anemologier – anemologiene) (fra gresk; meteorologi) læren om vinden anemologisk adj (anemologisk – anemologiske) (fra gresk; meteorologi) som gjelder anemologi anemometer s (n) (anemometeret/anemometret – anemometer/anemometre – anemometra/anemometrene) (fra gresk; meteorologi; teknikk) vind(styrke)måler; trekkmåler anemone s (m) (anemonen – anemoner – anemonene) (botanikk) fellesbetegnelse for planter i soleiefamilien; (se også hvitveis og blåveis) -aner s (m) (-aneren – -anere – -anerne) (suffiks) indikerer at en person tilhører, kommer fra, er tilhenger av det som nevnes i førsteleddet, f.eks. i ord som lutheraner; republikaner anerekke s (m) (anerekken – anerekker – anerekkene) rekke av aner el. forfedre anerkjenne v (anerkjenner – anerkjente – anerkjent) 1 erkjenne som riktig, berettiget el. gyldig ~ et krav; ikke ~ et krav; ~ noen som sin overordnede 2 godta; akseptere bli anerkjent som konge; ~ noen som sjefen sin 3 akte; respektere; verdsette bli anerkjent som forfatter; bli anerkjent for forfatterskapet sitt 4 påskjønne; hylle; rose anerkjennelse s (m) (anerkjennelsen – anerkjennelser – anerkjennelsene) 1 aksept; godkjennelse de facto (,de jure) ~; et lite tegn på ~; vinne ~ 2 (jus) formell godkjennelse 3 respekt; verdsettelse 4 påskjønnelse; ros; heder; skulderklapp fortjene ~ for; han fikk ~ for arbeidet sitt anerkjennelsesdekret s (n) (anerkjennelsesdekretet – anerkjennelsesdekret/anerkjennelsesdekreter – anerkjennelsesdekreta/anerkjennelsesdekretene) (jus) anerkjennelsesdiplom s (n) (anerkjennelsesdiplomet – anerkjennelsesdiplom/anerkjennelsesdiplomer – anerkjennelsesdiploma/anerkjennelsesdiplomene) anerkjennelsessøksmål s (n) (anerkjennelsessøksmålet – anerkjennelsessøksmål – anerkjennelsessøksmålene/anerkjennelsessøksmåla) (jus) anerkjennelsesverdig adj (anerkjennelsesverdig – anerkjennelsesverdige) som fortjener anerkjennelse; prisverdig; rosverdig I anerkjennende adj (anerkjennende – anerkjennende) rosende; bifallende en ~ bemerkning; ~ omtale II anerkjennende adv ; på en anerkjennende måte uttale seg ~ om anerkjent adj (anerkjent – anerkjente) 1 allment akseptert en ~ autoritet; gamle -e metoder; en ~ sannhet; det er alminnelig ~ at ...; være ~ som en dyktig lærer
98 Den store norske bokmålsordboka
2 aktet; ansett; respektert et ~ firma
aneroid adj (aneroid – aneroide) (meteorologi; luft-
fart) som ikke bruker væske aneroidbarometer s (n) (aneroidbarometeret/aneroidbarometret – arenoidbarometer/arenoidbarometre – arenoidbarometrene/arenoidbarometra) (teknikk) barometer som registrerer lufttrykk anerosi s (m) (anerosien) (medisin) manglende kjønnsdrift anerotisk adj (anerotisk – anerotiske) (medisin) som gjelder anerosi aneskjold s (n) (aneskjoldet – aneskjold – aneskjoldene/aneskjolda) (heraldikk) en slekts våpenskjold; (jf. ane; adelsskjold) anestesere v (anesteserer – anesteserte – anestesert) (medisin; farmasi) bedøve ~ en pasient før operasjon anestesi s (m) (anestesien – anestesier – anestesiene) (medisin) 1 bedøvelse 2 følelsesløshet som følge av bedøvelse el. sykdom anestesilege s (m) (anestesilegen – anestesileger – anestesilegene) (medisin) anestesiolog s (m) (anestesiologen – anestesiologer – anestesiologene) (medisin) lege som er spesialist på anestesi; anestesilege anestesiologi s (m) (anestesiologien) (medisin) læren om anestesi anestesiologisk adj (anestesiologisk – anestesiologiske) (medisin) som gjelder anestesiologi anestesisykepleier s (m) (anestesisykepleieren – anestesisykepleiere – anestesisykepleierne) (medisin) anestetikum s (n) (anestetikumet – enestetika/ – anestetikaene) (medisin; farmasi) bedøvelsesmiddel anestetisk adj (anestetisk – anestetiske) (medisin; farmasi) bedøvende; bedøvelses-; som bedøver ~ middel bedøvelsesmiddel anestolt adj (anestolt – anestolte) (gammeldags) som er stolt av anene sine; ættestolt anetavle s (m/f) (anetavlen/anetavla – anetavler – anetavlene) ættetavle; stamtavle anetol s (m) (anetolen) (kjemi) forbindelse med anislukt aneurisme s (m) (aneurismen) (medisin) begrenset utvidelse av en pulsåre som skyldes en svekkelse av åreveggen anfall s (n) (anfallet – anfall – anfallene/anfalla) 1 angrep; attakk 2 (medisin; av sykdom) plutselig sykdomsutbrudd av kortvarig karakter ~ av malaria; ~ av smerte(r); heftig ~ av hoste (, hosting) hosteanfall 3 (psykologi; om sinnsstemning) plutselig følelsesutbrudd av kortvarig karakter; plutselig følelse el. sinnsstemning; tokt et plutselig raseri~; i et plutselig ~ av energi; ~ av fortvilelse; få et ~ av nostalgi; i et ~ av edelmodighet (se angrep; feberanfall) anfalle v (anfaller – anfalt – anfalt) (gammeldags) se angripe anfallsvis adj (anfallsvis – anfallsvist) (medisin) pa-
angelsakser
roksysmal; paroksystisk anfanger s (m) (anfangeren – anfangere – anfangerne) (kunst) glassblåser anfaring s (m/f) (anfaringen/anfaringa) (bergverksindustri) det å gå el. begi seg til gruven anfaringstid s (m/f) (anfaringstiden/anfaringstida – anfaringstider – anfaringstidene) el. anfarstid (anfarstiden/anfarstida – anfarstider – anfarstidene) (gammeldags) faringstid anfekte v (anfekter – anfektet/anfekta – anfekter/anfekta) 1 bringe ut av fatning; påvirke; affisere ikke la seg ~ av noe; ikke la seg ~ av all oppmerksomheten 2 (religion) -s i troen plages med tvil anfektelse s (m) (anfektelsen – anfektelser – anfektelsene) tanke som vekker tvil el. indre uro; skruppel; tvil; prøvelse; samvittighetsnag religiøse -r; få -r begynne å tvile el. lure på om noe er riktig i moralsk forstand anfektelsessøksmål s (n) (anfektelsessøksmålet – anfektelsessøskmål – anfektelsessøksmålene/anfektelsessøksmåla) (jus) anfordring s (m/f) (anfordringen/anfordringa – anfordringer – anfordringene) (økonomi; i uttrykket) på ~ etter anmodning anfordringslån s (n) (anfordringslånet – anfordringslån – anfordringslånene/anfordringslåna) (bank) anfortro v (anfortror – anfortrodde – anfortrodd) (gammeldags) betro anføre v (anfører – anførte – anført) 1 føre; lede laget kom ut på banen, anført av treneren 2 (formelt) oppgi ~ grunner; av grunner som er anført (, oppgitt) ovenfor; som anført i margen; som anført (, oppgitt) nedenfor (, ovenfor, foran); den prisen som er anført (, oppgitt) nedenfor 3 (formelt) nevne ~ som eksempel; ~ en presedens; av det som er anført ovenfor, fremgår (det) at ... 4 (språkvitenskap) sette i anførselstegn 5 (formelt) påberope seg; gjøre gjeldende ~ til sin unnskyldning; ~ noe til sin unnskyldning; hva har du å ~ til din unnskyldning? ~ noe til sitt forsvar; han -r til sitt forsvar at ...; han hadde ingenting å ~ til sitt forsvar 6 (bank) føre på konto el. ens debet; debitere pengene er nå anført på min konto 7 (handel; bokføring; i regning) føre opp; debitere de varene som sto anført på fakturaen; anfør det på meg (dagligtale) sett det på meg ~ til din (,Deres) kreditt anfører s (m) (anføreren – anførere – anførerne) hovedmann; leder anførerstilling s (m/f) (anførerstillingen/anførerstillinga – anførerstillinger – anførerstillingene) (sjelden) lederstilling anføring s (m/f) (anføringen/anføringa – anføringer – anføringene) det å være fører for el. stå i spissen for; (dagligtale) det å fronte anføringsord s (n) (anføringsordet – anføringsord – anføringsordene) (språkvitenskap) ord som markerer direkte tale i tekst "sier" og "hevder" er ~ anføringssetning s (m/f) (anføringssetningen/anfø-
ringssetninga – anføringssetninger – anføringssetningene) (språkvitenskap) anførsel s (m) (anførselen – anførsler – anførslene) 1 det å nevne; merknad 2 (handel; bokføring) det å føre opp i regning; debitering 3 (bank) det å føre på konto el. ens debet 4 det å påberope seg noe; (jus) fremsette anførsler og bevis 5 (språkvitenskap) det å sette i anførselstegn 6 føring; førerskap; kommando; lederskap; ledelse; (se anføre) anførselstegn s (n) (anførselstegnet – anførselstegn – anførselstegnene/anførselstegna) (språkvitenskap) tegn brukt ved ordrett sitering ("..."); gåseøyne; hermetegn ~ begynner (i diktat) ~ slutter; sette i ~ ang. se angående angakok s (m) (angakoken – angakoker – angakokene) (antropologi) eskimoisk medisinmann Angara (geografi) elv i Sibir angarierett s (m) (angarieretten – angarieretter – angarierettene) (jus) en krigførende stats rett til å foreta beslag i eiendom på sitt territorium Angarsk (geografi) by i Sibir I ange s (m) (angen – anger – angene) (gammeldags el. litterært) (behagelig) lukt el. duft; vellukt; en svak ~ av ...; en ~ av blomster; det var en ~ av vår i luften II ange v (anger – anget/anga – anget/anga) (gammeldags el. litterært) gi fra seg ange; dufte; lukte det -t av roser; en hage hvor det -r av blomster! angel s (m) (angelen – angler – anglene) (fra norrønt; fiske) fiskekrok sette ~ på et snøre angelegen adj (angelegent – angelegne) (gammeldags) maktpåliggende angelfiske s (n) (angelfisket) (fiske) fiske med angel angelfisker s (m) (angelsfiskeren – angelfiskere – angelfiskerne) (fiske) person som fisker med angel angelhake s (m) (angelhaken – angelhaker – angelhakene) (fiske) angelika s (m) (angelikaen – angelikaer – angelikaene) (botanikk; historisk) kvann angelikarot s (m/f) (angelikaroten/angelikarota – angelikarøtter – angelikarøttene) (botanikk) angelikasyre s (m/f) (angelikasyren/angelikasyra – angelikasyrer – angelikasyrene) (kjemi) monokarboksylsk, umettet organisk syre, fins bl.a. i kvann angelmark s (m) (angelmarken – angelmarker – angelmarkene) el. angelmakk (angelmakken – angelmakker – angelmakkene) (zoologi) meitemark angelologi s (m) (angelologien) (religion) læren om englene angelologisk adj (angelologisk – angelologiske) (religion) som gjelder angelologi angelsakser s (m) (angelsakseren – angelsaksere – angelsakserne) 1 person som tilhører en av de germanske stammene som erobret England på 400-500 tallet 2 person med engelsk språk og kultur
Bokstaven A 99
angelsaksisk
I angelsaksisk s (m/n) (angelsaksisken) (ubøyelig) gammelengelsk språk II angelsaksisk adj (angelsaksisk – angelsaksiske) 1 gammelengelsk 2 som har med angelsakserne å gjøre angelsnøre s (n) (angelsnøret – angelsnører – angelsnørene/angelsnøra) angelsnor; fiskesnøre angelus s (m) (angelusen) (religion; katolisisme) 1 klokkeringing fra kirken 2 bønn ved klokkeringing fra kirken angelusklokke s (m/f) (angelusklokken/angelusklokka – angelusklokker – angelusklokkene) (religion; katolisisme) angelusringing s (m/f) (angelusringingen/angelusringinga – angelusringinger – angelusringingene) (religion; katolisisme) angenem adj (angenemt – angenemme) (gammeldags) behagelig anger s (m) (angeren) (fra norrønt) bedrøvelse over noe en har gjort; fortrytelse; samvittighetsnag; gremmelse; sorg dypfølt ~; sterk ~; føle (sterk) ~; føle ~ over; føle heftig ~ for det man har gjort galt; føle ~ på grunn av det som skjedde; være fylt av ~; føler du ikke det aller minste ~? jeg fikk et voldsomt anfall av ~; han viste ingen tegn til ~; han viste slett ingen ~ etter å ha angrepet den gamle damen angerfri adj (angerfritt – angerfrie) uten anger angerfull adj (angerfullt – angerfulle) 1 (gammeldags) angrende 2 (formelt el. religion) botferdig en ~ bemerkning; med en ~ mine (se angrende) angerfølelse s (m) (angerfølelsen – angerfølelser – angerfølelsene) følelse av anger; anger angergiven adj (angergivent – angergivne) (gammeldags) angrende; angerfull angerkjensle s (m/f) (angerkjenslen/angerkjensla – angerkjensler – angerkjenslene) følelse av anger; angerfølelse angermann s (m) (angermannen – angermenn – angermennene) (litterært; gammeldags) personifisert følelse av anger angermodig adj (angermodig – angermodige) (gammeldags) Angers (geografi) by i Frankrike angertåre s (m/f) (angertåren/angertåra – angertårer – angertårene) (gammeldags el. litterært) tåre som skyldes anger angi v (angir – anga/angav – angitt) 1 anmelde; melde; røpe ~ noen til politiet 2 antyde; indikere; vise i den -tte retningen 3 opplyse om; anføre; oppgi; nevne prisene som er -tt på fakturaen; ~ varer til fortolling; ~ en grunn; ~ som grunn til ...; han anga som grunn at ...; hvor ikke noe annet er tt; til ikke nærmere -tt tid; ~ verdien; -tt verdi (i uttrykket) ~ tonen 1 (musikk) 2 (overført) sette en standard angina s (m) (anginaen – anginaer – anginaene) (medisin) angina pectoris; hjertekrampe
100 Den store norske bokmålsordboka
angina pectoris s (m) (medisin) angina; hjertekrampe angio- (prefiks) blodåreangioblast s (m) (angioblasten – angioblaster – angioblastene) (biologi) blodåredannende celle
angiograf s (m) (angiografen – angiografer – angiografene) (medisin) pulsregistrator
angiografi s (m) (angiografien)
1 (arkeologi) beskrivelse av drikkekar, vaser etc. 2 (medisin) røntgenundersøkelse av blod- og lymfekar angiografisk adj (angiografisk – angiografiske) (medisin; arkeologi) som gjelder angiografi angiologi s (m) (angiologien – angiologier – angiologiene) (anatomi) læren om åresystemet i en organisme angiologisk adj (angiologisk – angiologiske) (anatomi) som gjelder angiologi angiom s (n) (angiomet – angiom/angiomer – angioma/angiomene) (medisin) karsvulst angiospermer s (angiospermer – angiospermene) (botanikk) dekkfrøede planter med fruktknute I angivelig adj (angivelig – angivelige) 1 tilsynelatende den -e grunnen; uten ~ grunn 2 etter sigende; påstått et ~ mirakel II angivelig adv angivelse s (m) (angivelsen – angivelser – angivelsene) 1 det å angi; anmeldelse; innberetning; rapportering 3 antydning; indikasjon 3 spesifisert oppgave; spesifikasjon med ~ av som opplyser om angivende s (n) (angivendet – angivender – angivendene) angiver s (m) (angiveren – angivere – angiverne) tyster; forræder; rapportør angiveri s (n) (angiveriet – angiveri/angiverier – angiveria/angiveriene) det å angi; angivervirksomhet; (jf. forræderi; svik) angiversk adj (angiversk – angiverske) som angir; (jf. forrædersk) angivervirksomhet s (m/f) (angivervirksomheten/angivervirksomheta – angivervirksomheter – angivervirksomhetene) I angjeldende s (m) (angjeldende – angjeldende – angjeldende) (jus) persom som saken gjelder el. som det er tale om II angjeldende adj (angjeldende – angjeldende) som det gjelder el. angår i en bestemt sammenheng; vedkommende ~ dokumenter; ~ person; ~ tidspunkt (se II vedkommende) anglaise s (m) (anglaisen – anglaiser – anglaisene) engelsk dans angle v (angler – anglet/angla – anglet/angla) (fiske; fiskesport) 1 sette angel på fiskekrok 2 fiske med krok angler s (m) (angleren – anglere – anglerne) (historisk) person av en gammelgermansk stamme angleredskap s (m/n) (angleredskapen/angleredskapet
angrep
– angleredskaper/angleredskap – angleredskapene/angleredskapa) Anglesey (geografi) øy utenfor Wales anglesitt s (m) (anglesitten) (mineralogi) hvitt el. fargeløst mineral; blyvitriol anglifisere v (anglifiserer – anglifiserte – anglifisert) el. anglisere (angliserer – angliserte – anglisert) gi et (mer) engelsk preg ~ skrivemåten anglikaner s (m) (anglikaneren – anglikanere – anglikanerne) (religion) medlem av den anglikanske kirken anglikansk adj (anglikansk – anglikanske) (religion) som har sitt utspring i den anglikanske kirken den -e kirken den engelske nasjonalkirken anglisisme s (m) (anglisismen – anglisismer – anglisismene) (språkvitenskap) engelsk ord el. uttrykk i et annet språk det vrimler av -er innenfor dette fagområdet anglist s (m) (anglisten – anglister – anglistene) (universitet) person som har studert engelsk språk og kultur anglo- (prefiks) engelsk, f.eks. i ord som angloamerikansk angloamerikaner s (m) (angloamerikaneren – angloamerikanere – angloamerikanerne) angloamerikansk adj (angloamerikansk – angloamerikanske) som gjelder Anglo-Amerika el. angloamerikanere angloaraber s (m) (angloaraberen – angloarabere – angloaraberne) (zoologi) engelsk fullblodshest angloarabisk adj (angloarabisk – angloarabiske) som gjelder angloarabere I anglofil s (m) (anglofilen – anglofiler – anglofilene) person som er glad i engelsk språk og kultur; anglofil person II anglofil adj (anglofilt – anglofile) som er glad i engelsk språk og kultur; engelskvennlig anglofili s (m) (anglofilien – anglofilier – anglofiliene) kjærlighet til alt engelsk; engelskvennlighet; (jf. anglofobi) anglofob s (m) (anglofoben – anglofober – anglofobene) person som har anglofobi anglofobi s (m) (anglofobien – anglofobier – anglofobiene) motvilje mot alt engelsk; (jf. anglofili) anglofobisk adj (anglofobisk – anglofobiske) som gjelder anglofobi I angloman s (m) (anglomanen – anglomaner – anglomanene) person som har anglomani II angloman adj (anglomant – anglomane – ) som gjelder anglomani anglomani s (m) (anglomanien – anglomanier – anglomaniene) overdreven kjærlighet til el. respekt for alt engelsk anglo-nubisk s (zoologi) geiterase anglosaksisk adj (anglosaksisk – anglosaksiske) som gjelder kultur og språk i de engelsktalende landene; (jf. angelsaksisk) Angola (geografi) land i Afrika angolaert s (m/f) (angolaerten/angolaerta – angolaer-
ter – angolaertene) (botanikk) frø av erteplanten Vaandzeia subterranea angolaner s (m) (angolaneren – angolanere – angolanerne) person som bor i el. kommer fra Angola angolansk adj (angolansk – angolanske) som gjelder Angola el. angolanere angolatre s (n) (angolatreet – angolatre/angolatrær – angolatrærne/angolatrea) (botanikk) angora s (m) (angoraen – angoraer – angoraene) (tekstil) 1 angoraull 2 stoff av angoraull angoragarn s (n) (angoragarnet – angoragarn – angoragarnene/angoragarna) (tekstil) angorageit s (m/f) (angorageiten/angorageita – angorageiter – angorageitene) (zoologi; landbruk) geiterase fra Tyrkia med lang, fin ull; mohairgeit angoragenser s (m) (angoragenseren – angoragensere – angoragenserne) (klesplagg) genser som er laget av angoraull angorakanin s (m) (angorakaninen – angorakaniner – angorakaninene) (zoologi) kanin med lange, myke hår det produseres ull fra -en angorakatt s (m) (angorakatten – angorakatter – angorakattene) (zoologi) langhåret katterase, opprinnelig fra Lilleasia angoraull s (m/f) (angoraullen/angoraulla – angorauller – angoraullene) (tekstil) ull av angorageit el. angorakanin; mohair angostura s (m) (angosturaen) (kjemi) smaksstoff av angosturabark angosturabark s (m) (angosturabarken) (botanikk) angosturabitter s (m) (angosturabitteren – angosturabittere – angosturabitterne) aromatisk brennevin fra Trinidad angosturatre s (n) (angosturatreet – angosturatre/ angosturatrær – angosturatrea/angosturatrærne) (botanikk) angre v (angrer – angret/angra – angret/angra) (fra norrønt) ønske (noe) ugjort; fortryde virkelig ~ seg; han døde uten å ~ (syndene sine); ~ på noe; jeg -r på at jeg gjorde det; jeg -r ikke på at jeg har sett utstillingen; dette skal du komme til å ~; jeg har ingenting å ~ (på); han -r ikke på det i det hele tatt; jeg håper naturligvis at valget vil falle på meg, noe du i så fall ikke skal komme til å ~ (på); det skal du komme til å ~ (på) angrefrist s (m) (angrefristen – angrefrister – angrefristene) (handel; jus) frist som man har til å gå fra en avtale om kjøp etter at den er inngått angrefunksjon s (m) (angrefunksjonen – angrefunksjoner – angrefunksjonene) (IKT) angrende adj (angrende – angrende) 1 angerfull; skyldbetynget en ~ synder 2 (formelt el. religion) botferdig angrep s (n) (angrepet – angrep – angrepene/angrepa) 1 det å angripe el. gå løs på med vold
Bokstaven A 101
angrepet
2 anfall; attak; overfall ~ på; blåse til ~; fornye -et; gå til ~ på; rette et ~ mot; sette inn et ~ mot; voldsomt ~; ~ fra stor høyde; ~ over land; ~ over sjøen; slå alle ~ tilbake 3 (verbalt) hard kritikk; polemikk rette ~ mot; rette et ~ mot regjeringens forslag 4 (sport) det å ha ballen (, pukken) og spille offensivt det mest effektive forsvar er ~; være god i ~; spille godt i ~ 5 (om plutselig sykdom etc) anfall; tilfelle angrepet adj (angrepet – angrepne) (medisin) rammet ~ av; den ene lungen er ~; være ~ av; være hardt ~ av malaria; de som er hardest ~ også overført og spøkefullt være hardt ~ angrepille s (m/f) (angrepillen/angrepilla – angrepiller – angrepillene) (medisin; farmasi) pille som kan tas kort etter samleie for å hindre svangerskap; abortpille angrepsberedskap s (m/n) (angrepsberedskapen/angrepsberedskapet) angrepsbevegelse s (m) (angrepsbevegelsen) (militærvesen) angrepsblokk s (m/f) (angrepsblokken/angrepsblokka – angrepsblokker – angrepsblokkene) (sport) i volleyball angrepsfelt s (n) (angrepsfeltet – angrepsfelt/angrepsfelter – angrepsfelta/angrepsfeltene) (sport) angrepsfly s (n) (angrepsflyet – angrepsfly – angrepsflyene/angrepsflya) (militærvesen; luftfart) angrepsforbund s (n) (angrepsforbundet – angrepsforbund – angrepsforbundene/angrepsforbunda) (politikk) angrepspakt; pakt; allianse angrepsformasjon s (m) (angrepsformasjonen – angrepsformasjoner – angrepsformasjonene) (militærvesen) formasjon som benyttes under angrep angrepsforsøk s (n) (angrepsforsøket – angrepsforsøk – angrepsforsøkene/angrepsforsøka) forsøk på angrep angrepsfront s (m) (angrepsfronten – angrepsfronter – angrepsfrontene) (politikk; militærvesen) angrepsallianse; allianse; (jf. forsvarsforbund) angrepshandling s (m/f) (angrepshandlingen/angrepshandlinga – angrepshandlinger – angrepshandlingene) angrepshelikopter s (n) (angrepshelikopteret/angrepshelikoptret – angrepshelikopter/angrepshelikoptre – angrepshelikoptra/angrepshelikoptrene) (militærvesen; luftfart) angrepshær s (m) (angrepshæren – angrepshærer – angrepshærene) (militærvesen) angrepsstyrke angrepskrig s (m) (angrepskrigen – angrepskriger – angrepskrigene) (militærvesen; politikk) krig der man går til angrep; (jf. forsvarskrig) angrepslinje s (m/f) (angrepslinjen/angrepslinja – angrepslinjer – angrepslinjene) sport angrepslyst s (m/f) (angrepslysten/angrepslysta – angrepslyster – angrepslystene) lyst til å angripe angrepslysten adj (angrepslystent – angrepslystne) med lyst til å angripe; aggressiv; offensiv angrepsmiddel s (n) (angrepsmiddelet/angrepsmidlet – angrepsmiddel/angrepsmidler – angrepsmidla/an-
102 Den store norske bokmålsordboka
grepsmidlene) angrepsvåpen
angrepsmål s (n) (angrepsmålet – angrepsmål – an-
grepsmålene/angrepsmåla) (militærvesen) angrepsmåte s (m) (angrepsmåten – angrepsmåter – angrepsmåtene) måte å angripe noe på; tilnærming; fremgangsmåte; (se metode) angrepsplan s (m) (angrepsplanen – angrepsplaner – angrepsplanene) plan for angrep; strategi legge -er angrepspolitikk s (m) (angrepspolitikken – angrepspolitikker – angrepspolitikkene) (politikk) angrepsstrategi angrepsposisjon s (m) (angrepsposisjonen – angrepsposisjoner – angrepsposisjonene) posisjon som inntas når man akter å angripe være i ~ angrepspunkt s (n) (angrepspunktet – angrepspunkt/ angrepspunkter – angrepspunkta/angrepspunktene) punkt hvor noe kan angripes angrepsrekke s (m/f) (angrepsrekken/angrepsrekka – angrepsrekker – angrepsrekkene) (fotball) angrepssone s (m/f) (angrepssonen/angrepssona – angrepssoner – angrepssonene) (sport) angrepsspiller s (m) (angrepsspilleren – angrepsspillere – angrepsspillerne) el. angrepsspeller (angrepsspelleren – angrepsspellere – angrepsspellerne) (fotball) løper; (jf. I spiss 2) angrepsspiss s (m) (angrepsspissen – angrepsspisser – angrepsspissene) (militærvesen) jf. I spiss 2 angrepsstilling s (m/f) (angrepsstillingen/angrepsstillinga – angrepsstillinger – angrepsstillingene) angrepsposisjon angrepsstyrke s (m) (angrepsstyrken – angrepsstyrker – angrepsstyrkene) (militærvesen) hærstyrke som angriper; angrepshær angrepstaktikk s (m) (angrepstaktikken) angrepsmåte angrepsverk s (n) (angrepsverket – angrepsverk/angrepsverker – angrepsverka/angrepsverkene) angrepsvillig adj (angrepsvillig – angrepsvillige) (sport) offensiv et ~ lag angrepsvinkel s (m) (angrepsvinkelen – angrepsvinkler – angrepsvinklene) 1 (luftfart; militærvesen) vinkel som det angripes fra 2 (overført) argument el. innfallsvinkel som man velger som utgangspunkt for et (verbalt) angrep angrepsvis adv ; offensivt gå ~ til verks angrepsvåpen s (n) (angrepsvåpenet – angrepsvåpen – angrepsvåpnene/angrepsvåpna) (militærvesen) angrerett s (m) (angreretten – angreretter – angrerettene) (jus) angretast s (m) (angretasten – angretaster – angretastene) (IKT) angripe v (angriper – angrep – angrepet) 1 gå til angrep på; gå løs på (med vold); anfalle; attakkere; overfalle ~ fienden overført føle seg angrepet og såret 2 polemisere mot; bestride; kritisere teorien ble angrepet av Newton; regjeringens miljøvernpolitikk ble angrepet under pressekonferansen
anhydremi
3 ha skadelig virkning på ~ leveren; helsen hans ble angrepet 4 korrodere; bryte ned; tære syre -r metaller 5 begynne å bruke; ta fatt på; røre ~ kapitalen 6 ordne opp i; løse jeg vet ikke hvordan vi skal ~ denne saken 7 (sport) spille offensivt og forsøke å ta ball (, pukk) fra motstander for deretter å forsøke å lage mål angripelig adj (angripelig – angripelige) som kan angripes; åpen for kritikk; diskutabel; (se uangripelig) angriper s (m) (angriperen – angripere – angriperne) 1 person som angriper; overfallsmann 2 (militærvesen) militær styrke som foretar et angrep 3 (sport) lag el. spiller som angriper; angrepsspiller angripermentalitet s (m) (angripermentaliteten – angripermentaliteter – angripermentalitetene) angriperside s (m/f) (angripersiden/angripersida – angripersider – angripersidene) angriperstat s (m) (angriperstaten – angriperstater – angriperstatene) (politikk) stat som angriper; aggressor I angst s (m) (angsten) (psykologi) følelse av sterk frykt el. uro dødelig ~; han gikk i ~ for at noe skulle skje; av ~ for at noe forferdelig skulle skje; føle ~; få et anfall av ~ av redsel for med ~ og beven; jeg følte ingen ~ (litterært) -ens kolde sved sprang frem på hans panne han kaldsvettet få ~ (se dødsangst; engstelse; frykt; livsangst; plassangst; prestasjonsangst; redsel) II angst adj (gammeldags el. litterært) engstelig; fryktsom; fælen; urolig angstbeklemt adj (angstbeklemt – angstbeklemte) (psykologi) om person; forknytt; svært engstelig angstbiter s (m) (angstbiteren – angstbitere – angstbiterne) 1 dyr som biter for å forsvare seg 2 (psykologi) person som er aggressiv på grunn av redsel angstbitersk adj (angstbitersk – angstbiterske) (psykologi) som er aggressiv på grunn av redsel en ~ holdning angstdempende adj (angstdempende – angstdempende) (medisin) beroligende ~ medisin angstfordriver s (m) (angstfordriveren – angstfordrivere – angstfordriverne) (spøkefullt; dagligtale) noe man drikker for døyve el. dempe angst, især alkohol; dram; hjertestyrker angstfornemmelse s (m) (angstfornemmelsen – angstfornemmelser – angstfornemmelsene) (psykologi) angstfølelse angstfull adj (angstfullt – angstfulle) (psykologi) som er full av angst; angstfylt angstfylt adj (angstfylt – angstfylte) (psykologi) angstfull angstgysen adj (angstgysent – angstgysne) (gammeldags) redd angsthysteri s (n) (angsthysteriet – angsthysteri – angsthysteriene/angsthysteria) (psykiatri; gammeldags) sterk angstnevrose angstnevrose s (m) (angstnevrosen – angstnevroser –
angstnevrosene) el. angstneurose (angstneurosen – angstneuroser – angstneurosene) (psykiatri; gammeldags) tidligere betegnelse for kroniske angstlidelser angstridd adj (angstridd – angstridde) (psykologi) plaget av angst; angsfylt; angstplaget angstrop s (n) (angstropet – angstrop – angstropene/ angstropa) angstskrik; redselsskrik angstskrik s (n) (angstskriket – angstskrik – angstskrikene/angstskrika) angstrop; redselsskrik angstsvette s (m) (angstsvetten) (psykologi; fysiologi) kaldsvette angsttilstand s (m) (angsttilstanden – angsttilstander – angsttilstandene) (psykologi) tilstand som er preget av indre uro og angst angulær adj (angulært – angulære) (geometri) som gjelder el. lager vinkler ~ avstand vinkelavstand angusfe s (n) (angusfeet) (zoologi; landbruk) skotsk ferase angå v (angår – angikk – angått) være av betydning el. interesse for; gjelde; berøre det -r oss alle; klimaforandringene -r oss alle; det -r i høy grad oss alle; en sak som -r oss i høy grad; dem det -r; den det først og fremst -r; det -r ikke deg 1 det har ikke noe med deg å gjøre 2 (avvisende) det raker ikke deg det -r oss ikke direkte; dette -r ikke saken; fakta som -r saken; hva -r når det gjelder hva det -r å drikke vin; hva meg -r; hva -r det meg? hva har det med meg å gjøre? hva det -r 1 når det gjelder det 2 på det punktet vi er heldige hva det -r angående prep ; med hensyn til; når det gjelder; vedrørende sette i gang undersøkelser ~ noe; jeg ringer ~ en stilling som er utlyst anhale v (anhaler – anhalte – anhalt) (sjøfart; gammeldags) om tauverk; hale tott; hale stramt anhang s (n) (anhanget – anhang – anhangene/anhanga) (litteratur; sjelden) til bok; appendiks; tillegg anhangsplate s (m/f) (anhangsplaten/anhangsplata – anhangsplater – anhangsplatene) (musikk) anheng s (n) (anhenget – anheng – anhengene/anhenga) smykke i kjede el. ring; (jf. halsgropsmykke) anhidrose s (m) (anhidrosen) (fysiologi) mangel på svettesekresjon anhold s (n) (anholdet) (sjøfart) kryssholt; koffernagle; i uttrykket ta ~ anholde v (anholder – anholdt – anholdt) 1 arrestere; pågripe; sette fast ~ en mistenkt person; bli anholdt av politiet 2 (gammeldags) anmode; søke ~ om be om; begjære ~ om hennes hånd fri til henne anholdelse s (m) (anholdelsen – anholdelser – anholdelsene) (jus; sjelden) det å anholde; arrestasjon; pågripelse foreta en ~ foreta en arrestasjon anholdelsesordre s (m) (anholdelsesordren – anholdelsesordrer – anholdelsesordrene) (jus; sjelden) arrestordre Anholt (geografi) øy i Danmark anhydremi s (m) (anhydremien) (medisin) mangel på vann i blodet
Bokstaven A 103
anhydri
anhydri s (m) (anhydrien) vannmangel anhydrid s (n) (anhydridet – anhydrid/anhydrider –
anhydrida/anhydridene) (kjemi) kjemisk forbindelse som er dannet ved spaltning av vann anhydritt s (m) (anhydritten – anhydritter – anhydrittene) (mineralogi) vannfritt kalsiumsulfat anild s (n) (anildet – anild/anilder – anilda/anildene) (kjemi) anilinforbindelse anilin s (n) (anilinet – anilin – anilinene/anilina) (kjemi) aromatisk amin som brukes til å fremstille fargestoffer og legemidler anilinblått s (n) blå anilinfarge anilinfabrikk s (m) (anilinfabrikken – anilinfabrikker – anilinfabrikkene) anilinfarge s (m) (anilinfargen – anilinfarger – anilinfargene) anilinfargestoff s (n) (anilinfargestoffet – anilinfargestoff/anilinfargestoffer – anilinfargestoffa/anilinfargestoffene) anilinforgiftning s (m/f) (anilinforgiftningen/anilinforgiftninga – anilinforgiftninger – anilinforgiftningene) medisin anilinolje s (m/f) (anilinoljen/anilinolja – anilinoljer – anilinoljene) (kjemi) anilinsvart el. anilinsort s (n) svart anilinfarge anilintrykk s (n) (anilintrykket – anilintrykk – anilintrykkene/anilintrykka) typografi; trykk med anilinfarger anilisme s (m) (anilismen – animalismer – animalismene) (medisin) anilinforgiftning anima s (m) 1 (psykologi) hos Jung; betegnelse for fortrengte kvinnelige hor en mann; (jf. animus) 2 (litterært; filosofi; religion) menneskekroppens (iboende) livskraft; livsånd; sjel; (se kraft; ånd); (jf. livsånde) I animal s (n) (animalet – animaler/animalier – animalene/animala/animaliene) (mat) næringsmiddel som er av dyrisk opprinnelse II animal adj (animalt – animale) animalsk animalisere v (animaliserer – animaliserte – animalisert) 1 (kunst; søm) fremstille en stilfigur med form som et dyr 2 (tekstil) få plantefiber til å ha noen av de samme egenskapene som animalsk fiber animalisme s (m) (animalismen) 1 det å være dyrisk el. oppføre seg som et dyr; dyriskhet 2 (filosofi) retning som betoner at mennesket i sin essens er et dyr animalsk adj (animalsk – animalske) som tilhører el. gjelder dyreriket; dyre-; dyrisk ~ fett; ~ føde; av ~ opprinnelse (jf. vegetabilsk) animasjon s (m) (animasjonen – animasjoner – animasjonene) (fra engelsk) 1 (teknikk; film) teknikk som gir en illusjon av bevegelse; filmteknikk; animeringsteknikk; levendegjøring bruke ~ som virkemiddel 2 (litterært; gammeldags) tilskyndelse; oppmuntring
104 Den store norske bokmålsordboka
animasjonsfilm s (m) (animasjonsfilmen – anima-
sjonsfilmer – animasjonsfilmene) (film) enkeltbildefilm animat adj (animat – animate) (språkvitenskap) levende animatisme s (m) (animatismen) 1 (filosofi; mytologi) tro på at naturfenomenene har personlighet og bevissthet; animisme 2 (kunst; litteratur; om handling, i kunst og stilistikk) animisme; besjeling animato adv (musikk) livfullt animatør s (m) (animatøren – animatører – animatørene) (fra engelsk; film) person som lager animasjonsfilm animere v (animerer – animerte – animert) 1 (film) skape en illusjon av bevegelse 2 (sjelden) oppmuntre; anspore; egge; ildne; tilskynde 3 gjøre opprømt; gi liv; levendegjøre animert adj (animert – animerte) 1 som beveger seg 2 munter; livlig; opprømt 3 (lettere) beruset; på en snurr; (dagligtale) brisen en ~ person person som er (litt) beruset animisme s (m) (animismen) (fra latin) 1 (filosofi; mytologi) tro på at alt i naturen har sjel 2 (kunst; litteratur; i kunst og stilistikk) besjeling; animisme animistisk adj (animistisk – animistiske) (filosofi; mytologi) som gjelder animisme animositet s (m) (animositeten – animositeter – animositetene) (litterært el. sjelden) fiendtlig innstilling; motvilje; uvilje vise ~ mot noen animus s (m) (animusen) (filosofi) hos Jung; betegnelse for de mannlige anleggene og tilbøyelighetene hos kvinnen; (jf. anima) I aning s (m/f) (aningen/aninga – aninger – aningene) anelse; fornemmelse jeg har ingen ~ jeg aner ikke; jeg vet ikke; (se anelse; forutanelse) II aning s (m) (aningen – aninger – aningene) (meteorologi; sjøfart) svak vind som er slik at vannoverflaten kruses svakt; (jf. laring; heng) anion s (n) (anionet – anioner – anionene/aniona) (fra gresk; fysikk; kjemi) negativt ladet ion; (jf. kation) aniridi s (m) (aniridien) (medisin) medfødt mangel på irishinne i øyet anis s (m) (anisen – aniser – anisene) 1 (botanikk) ettårig urteplante i skjermplantefamilien; Pimpinella anisum 2 (mat) krydder av anis; anisfrø bake brød med karve og ~ (jf. anisolje) anisbrennevin s (n) (anisbrennevinet – anisbrenneviner – anisbrennevinene) brennevin som er tilsatt anisolje anisbrød s (n) (anisbrødet – anisbrød – anisbrødene/ anisbrøda) (bakverk) brød med anisfrø aniseple s (n) (aniseplet – anisepler – aniseplene/anisepla) anisette s (m) (anisetten – anisetter – anisettene) likør som er tilsatt koriander og stjerneanis; anislikør
ankepost
anisfrø s (n) (anisfrøet – anisfrø – anisfrøene/anisfrøa) (botanikk) frø av anis anisholdig adj (anisholdig – anisholdige) som inneholder anis aniskringle s (m/f) (aniskringlen/aniskringla – aniskringler – aniskringlene) (bakverk) kringle med anisfrø anislakris s (m) (anislakrisen – anislakriser – anislakrisene) anislikør s (m) (anislikøren – anislikører – anislikørene) likør som er tilsatt koriander og stjerneanis; anisette anisogami s (m) (anisogamien) (biologi) formering ved bevegelige kjønnsceller av ulik størrelse anisolje s (m/f) (anisoljen/anisolja – anisoljer – anisoljene) (medisin; farmasi) eterisk olje som er utvunnet av stjerneanis el. anis anisometrisk adj (anisometrisk – anisometriske) med ulike mål; irregulær; (jf. isometrisk) anisotrop adj (anisoptropt – anisotrope) (fysikk; matematikk) som gjelder anisotropi; (jf. isotrop) anisotropi s (m) (anisotropien) (fysikk; matematikk) det at egenskapene ved et fenomen el. objekt er ulike i ulike retninger anispepper s (m) (anispepperen) krydder anisplante s (m/f) (anisplanten/anisplanta – anisplanter – anisplantene) (botanikk) anis; (se anis) anissukker s (n) (anissukkeret) anissyre s (m/f) (anissyren/anissyra – anissyrer – anissyrene) (kjemi) ank s (m) (anken – anker – ankene) 1 (sjelden) stønn; sukk 2 otte; uro; (i uttrykkene) ligge på ~ være urolig og ikke få sove sitte på ~ vente (urolig); være urolig; (jf. angst) Ankara (geografi) hovedstaden i Tyrkia I anke s (m) (anken – anker – ankene) 1 (jus) krav om at en dom skal inn for en høyere instans til fornyet vurdering ~ over en dom; ~ over straffeutmålingen; hans ~ over en dom på fem år har ikke ført frem; adgang til ~; godkjenne (,forkaste) en ~ 2 klagemål; innvending komme med en ~ mot noen II anke s (m) (anken – anker – ankene) ank III anke v (anker – anket/anka – anket/anka) 1 (jus) kreve en rettsavgjørelse inn for en høyere rettsinstans ~ over; den som -r; ~ en dom; det kan -s til en høyere rettsinstans (se straffeutmåling) 2 klage over el. på 3 være urolig el. engstelig (for); frykte ankedomstol s (m) (ankedomstolen – ankedomstoler – ankedomstolene) (jus) domstol som avgjør saker som er blitt anket; appelldomstol bli funnet skyldig også i -en ankeerklæring s (m/f) (ankeerklæringen/ankeerklæringa – ankeerklæringer – ankeerklæringene) (jus) anke ankeforhandling s (m/f) (ankeforhandlingen/ankeforhandlinga – ankeforhandlinger – ankeforhandlingene) (jus) ankefrist s (m) (ankefristen – ankefrister – ankefristene) (jus) frist for å anke -en er to måneder ankefull adj (ankefullt – ankefulle) engstelig; urolig;
ottefull
ankegjenstand s (m) (ankegjenstanden – ankegjen-
stander – ankegjenstandene) (jus) domsavgjørelse som blir anket; (jf. ankegrunn) ankegrunn s (m) (ankegrunnen – ankegrunner – ankegrunnene) (jus) forhold som gir grunnlag for en anke ankeinstans s (m) (ankeinstansen – ankeinstanser – ankeinstansene) (jus) rettsinstans som behandler en anke det er opp til departementet som ~ eventuelt å gjøre unntak fra regelen (se appelldomstol) ankel s (m) (ankelen – ankler – anklene) (anatomi) parti mellom leggen og foten; fotledd; vrist vri -en ankelbeskytter s (m) (ankelbeskytteren – ankelbeskyttere – ankelbeskytterne) (sport) noe som skal beskytte ankelen bruke -e (jf. beskytter) ankeldyp adj (ankeldypt – ankeldype) el. ankeldjup (ankeldjupt – ankeldjupe) som er så dyp som opp til ankelen gå i ~ snø ankelknoke s (m) (ankelknoken – ankelknoker – ankelknokene) (anatomi) ankelknute; vristben ankelknute s (m) (ankelknuten – ankelknuter – ankelknutene) (anatomi) ankelknoke ankelledd s (n) (ankelleddet – ankelledd – ankelleddene/ankelledda) (anatomi) ankelrem s (m/f) (ankelremmen/ankelremma – ankelremmer – ankelremmene) el. ankelreim (ankelreimen/ankelreima – ankelreimer – ankelreimene) (teknikk) ankelring s (m) (ankelringen – ankelringer – ankelringene) smykke i form av en som man bærer omkring ankelen ankelsid adj (ankelsidt – ankelside) (klesplagg) som rekker ned til ankelen; ankellang ankelsko s (m) (ankelskoen – ankelsko – ankelskoene/ ankelskoa) ankelspark s (n) (ankelsparket – ankelspark – ankelsparkene/ankelsparka) (fotball) spark i ankelen han fikk et ~ tidlig i kampen ankelstiver s (m) (ankelstiveren – ankelstivere – ankelstiverne) (teknikk) ankelavstiver ankeløs adj (ankeløst – ankeløse) el. ankelaus (ankelaust – ankelause) (sjelden el. dialekt) uten bekymring; rolig; trygg ankemotpart s (m) (ankemotparten) (jus) part i en sivil sak som er innanket av motparten ankemål s (n) (ankemålet – ankemål – ankemålene/ ankemåla) (jus; formelt) anke; klagemål; klage ankenemnd s (m/f) (ankenemnden/ankenemnda – ankenemnder – ankenemndene) (jus) nemnd som man kan anke til; (jf. ankeinstans) Ankenes (geografi) i Nordland; sted i Narvik kommune ankeordning s (m/f) (ankeordningen/ankeordninga – ankeordninger – ankeordningene) (jus) ankepost s (m) (ankeposten) 1 (jus) punkt i anke 2 (litterært) ankepunkt
Bokstaven A 105
ankeprotokoll
ankeprotokoll s (m) (ankeprotokollen – ankeprotokoller – ankeprotokollene) (jus) ankepunkt s (n) (ankepunktet – ankepunkt/ankepunkter – ankepunktene/ankepunkta) innvending; klagepunkt et ~ mot denne ordningen er at ... ankepåstand s (m) (ankepåstanden – ankepåstander – ankepåstandene) (jus) påstand som nedlegges i en anke I anker s (n) (ankeret/ankret – ankere/ankre/anker – ankrene/ankra/ankera) 1 (fysikk; historisk; hulmål) volumenhet for væsker for vann i skipsbåt 2 (historisk) tønne el. beholder som inneholder væske; vinanker II anker s (n) (ankeret/ankret – ankere/ankre/anker – ankrene/ankra/ankera) 1 (sjøfart) redskap som fester seg til sjøbunnen og holder båt el. skip i ro; dregg baug~; båt~; driv~; hekk~; paddehatt~; reserve~; stokk~; stopp~ strømanker strøm~; varp~; drive for -et; la -et falle; jeg får ikke opp -et; gjøre -et klart; -et griper; hive ~; kappe -et; kaste ~; katte -et; kippe -et; lette ~; ligge for ~; stikke fra seg -et; surre et ~; ta surringen av -et; -et er lett 2 (bygg) del av konstruksjon som forsterker, f.eks. mellom bjelkelag og vegg ~ i mur (se strekkanker) 3 (teknikk) roterende del av dynamo el. elektrisk likestrømsmaskin 4 (TV; radio) person som leder TV- el. radiosending; studiovert 5 (overført) fast punkt; holdepunkt ankeraksel s (m) (ankerakselen – ankeraksler – ankerakslene) (elektrisitet) ankerarm s (m) (ankerarmen – ankerarmer – ankerarmene) (sjøfart) arm som går ut fra ankerleggens nederste del ankerasje s (m) (ankerasjen) (sjøfart) ankerplass; ankringsplass; (se havn) ankerbedding s (m) (ankerbeddingen – ankerbeddinger – ankerbeddingene) (sjøfart) ankerbjelke s (m) (ankerbjelken – ankerbjelker – ankerbjelkene) (arkitektur) ankerbolt s (m) (ankerbolten – ankerbolter – ankerboltene) (arkitektur) ankerbunn s (m) (ankerbunnen – ankerbunner – ankerbunnene) el. ankerbotn (ankerbotnen – ankerbotner – ankerbotnene) 1 (sjøfart) bunn som ankeret kan feste seg i 2 (overført; sjelden) pålitelighet; soliditet ankerbøye s (m) (ankerbøyen – ankerbøyer – ankerbøyene) (sjøfart) bøye som festes til et anker for å markere ankerets plassering ankerbøyle s (m) (ankerbøylen – ankerbøyler – ankerbøylene) (sjøfart) ankerdavit s (m) (ankerdaviten – ankerdaviter – ankerdavitene) (sjøfart) davit el. heiseanordning til ankeret ankeretappe s (m) (ankeretappen – ankeretapper – ankeretappene) (sport) sisteetappe ankerett s (m) (ankeretten – ankeretter – ankerettene) (jus)
106 Den store norske bokmålsordboka
1 rett til å anke 2 se ankedomstol; ankeinstans ankerfast adj (ankerfast – ankerfaste) 1 fast som festet med anker 2 (overført) helt sikker en ~ avgjørelse ankerfelt s (n) (ankerfeltet – ankerfelt/ankerfelter – ankerfelta/ankerfeltene) (elektrisitet) felt som oppstår når det går strøm gjennom en ankervikling ankerfeste s (n) (ankerfestet – ankerfester – ankerfestene/ankerfesta) 1 (sjøfart) feste for anker; forankring finne en bukt med godt ~ for seilbåten 2 (overført) fast holdepunkt; forankring; sikkerhet ankerfligg s (m) (ankerfliggen – ankerfligger – ankerfliggene) (sjøfart) ytterste flate på en ankerarm; ankerflygg ankerflik s (m) (ankerfliken – ankerfliker – ankerflikene) (sjøfart) ankerflygg s (n) (ankerflygget – ankerflygg – ankerflyggene/ankerflygga) (sjøfart) ankerfligg ankerfôring s (m/f) (ankerfôringen/ankerfôringa – ankerfôringer – ankerfôringene) (sjøfart) kledning som påmonteres skipssiden for å beskytte den mot skade når ankeret hives inn; (jf. fôring) ankergang s (m) (ankergangen – ankerganger – ankergangene) (teknikk) gangsystem (i ur) der en ankerformet bøyle med to haker griper inn i tennene i ganghjulet; (jf. hvilegang) ankergangsur s (n) (ankergangsuret – ankergangsur – ankergangsurene/ankergangsura) (teknikk) ankerur; (se også ankergang) ankergein s (m/f) (ankergeinen/ankergeina – ankergeiner – ankergeinene) (sjøfart) talje som brukes til å løfte ankeret inn over rekka med ankergreier s (flertall; sjøfart) ankergrunn s (m) (ankergrunnen – ankergrunner – ankergrunnene) (sjøfart) ankerbunn; (jf. ankerfeste) ankerhals s (m) (ankerhalsen – ankerhalser – ankerhalsene) (sjøfart) ankerheks s (m) (ankerheksen – ankerhekser – ankerheksene) (sjøfart) se ankersjakkel ankerhjerte s (n) (ankerhjertet – ankerhjerter – ankerhjertene/ankerhjerta) (sjøfart) ankerkryss ankerhjul s (n) (ankerhjulet – ankerhjul – ankerhjulene/ankerhjula) (teknikk) ~ i ur ankerhåndteringsfartøy s (n) (ankerhåndteringsfartøyet – ankerhåndteringsfartøyer – ankerhåndteringsfartøyene/ankerhåndteringsfartøya) el. ankerhandteringsfartøy (ankerhandteringsfartøyet – ankerhandteringsfartøyer – ankerhandteringsfartøyene/ankerhandteringsfartøya) (sjøfart) ankeritt s (m) (ankeritten) (mineralogi) jernholdig dolomitt ankerkatt s (m) (ankerkatten – ankerkatter – ankerkattene) (sjøfart) talje som brukes til å heise opp ankeret huke katten ankerkjerne s (m) (ankerkjernen – ankerkjerner – an-
anklage
kerkjernene)
ankerkjetting s (m) (ankerkjettingen – ankerkjettinger
– ankerkjettingene) (sjøfart) kjetting som ankeret er festet til ankerklo s (m/f) (ankerkloen/ankerkloa – ankerklør – ankerklørne) (sjøfart) arm som går ut fra et anker ankerklyss s (n) (ankerklysset – ankerklyss – ankerklyssene/ankerklyssa) (sjøfart) hull i baug og dekk som ankerkjettingen løper gjennom; (se klyss) ankerkran s (m/f) (ankerkranen/ankerkrana – ankerkraner – ankerkranene) (sjøfart) ankerdavit ankerkryss s (n) (ankerkrysset – ankerkryss – ankerkryssene/ankerkryssa) (sjøfart) den nederste delen av ankerleggen der armene går ut ankerkule s (m/f) (ankerkulen/ankerkula – ankerkuler – ankerkulene) (sjøfart) svart kule på fartøy som på dagtid varsler at det ligger til ankers; (jf. ankerlanterne) ankerkvinne s (m/f) (ankerkvinnen/ankerkvinna – ankerkvinner – ankerkvinnene) 1 (sport) kvinne som løper siste etappe i stafett 2 (overført) viktigste el. beste person 3 (overført) kvinne som leder TV- el. radiosending; kvinnelig nyhetsoppleser debutere som ~ (jf. ankermann) ankerlanterne s (m/f) (ankerlanternen/ankerlanterna – ankerlanterner – ankerlanternene) (sjøfart) lanterne med hvitt lys som om natten varsler at fartøyet ligger til ankers; (jf. ankerkule) ankerlegg s (m) (ankerleggen – ankerlegger – ankerleggene) (sjøfart) legg el. stamme i et anker ankerligger s (m) (ankerliggeren – ankerliggere – ankerliggerne) (sjøfart) fartøy som ligger til ankers ankerlodd s (n) (ankerloddet – ankerlodd/ankerlodder – ankerlodda/ankerloddene) (sjøfart) ankermann s (m) (ankermannen – ankermenn – ankermennene) 1 (sport) mann som løper siste etappe i stafett 2 (overført) beste el. viktigste person; bærende kraft; hovedmann 3 (overført) mann som leder TV- el.- radiosending; mannlig nyhetsoppleser; (jf. ankerkvinne) ankernebb s (m/n) (ankernebben/ankernebbet – ankernebb – ankernebbene/ankernebba) (sjøfart) den ytterste spissen av ankerfliggen ankernøtt s (m/f) (ankernøtten/ankernøtta – ankernøtter – ankernøttene) (sjøfart) ankerpeiling s (m/f) (ankerpeilingen/ankerpeilinga – ankerpeilinger – ankerpeilingene) (sjøfart) det å bestemme ankerplass ankerplass s (m) (ankerplassen – ankerplasser – ankerplassene) (sjøfart) ankerasje; ankringsplass dårlig ~; skifte ~ ankerplate s (m/f) (ankerplaten/ankerplata – ankerplater – ankerplatene) (maskinteknikk) ankerreaksjon s (m) (ankerreaksjonen – ankerreaksjoner – ankerreaksjonene) (elektrisitet) magnetisk virkning som er et resultat av at strømmen i en ankervikling påvirker det elektriske feltet i den elektriske maskinen
ankerreaktans s (m) (ankerreaktansen – ankerreaktanser – ankerreaktansene) (maskinteknikk; elektrisitet) induktiv reaktans i ankerviklingen på elektrisk maskin ankerring s (m) (ankerringen – ankerringer – ankerringene) 1 (sjøfart) ring i ankerets øverste ende 2 (geometri) torus; sirkelring ankersett s (n) (ankersettet – ankersett – ankersettene/ ankersetta) (sjøfart) ankerplass ankersjakkel s (m) (ankersjakkelen – ankersjakler – ankersjaklene) (sjøfart) sjakkel som hekses i ankerbøylen; ankerheks ankersko s (m) (ankerskoen – ankersko – ankerskoene/ankerskoa) (sjøfart; historisk) trekloss som påmonteres ankerfliggen for å beskytte skipssiden ankerspill s (n) (ankerspillet) (sjøfart) heiseinnretning som holder igjen og håndterer ankerkjettingen ankerspole s (m) (ankerspolen – ankerspoler – ankerspolene) (elektrisitet) spole i én-fasevikling ankerstikk s (n) (ankerstikket – ankerstikk – ankerstikkene/ankerstikka) (sjøfart) ankerstokk s (m) (ankerstokken – ankerstokker – ankerstokkene) (sjøfart) tverrstokk i den øvre enden av ankerleggen ankerstrøm s (m) (ankerstrømmen – ankerstrømmer – ankerstrømmene) (elektrisitet) strøm i ankerviklinger ankersurring s (m/f) (ankersurringen/ankersurringa – ankersurringer – ankersurringene) (sjøfart) ankertalje s (m/f) (ankertaljen/ankertalja – ankertaljer – ankertaljene) (sjøfart) ankertau s (n) (ankertauet – ankertau/ankertauer – ankertaua/ankertauene) (sjøfart) kappe -et ankertroll s (n) (ankertrollet – ankertroll – ankertrollene/ankertrolla) (zoologi) blekksprut; akkar ankerur s (n) (ankeruret – ankerur – ankerurene/ankerura) (teknikk) ankergangsur ankervakt s (m/f) (ankervakten/ankervakta – ankervakter – ankervaktene) (sjøfart) ankerverk s (n) (ankerverket – ankerverk – ankerverkene/ankerverka) (teknikk) ~ i ur; ur med ~ ankergangsur ankervikling s (m/f) (ankerviklingen/ankerviklinga – ankerviklinger – ankerviklingene) (maskinteknikk; elektrisitet) hoveddel av elektrisk anker der den elektriske spenningen induseres ~ i elektrisk maskin ankerøye s (n) (ankerøyet) (sjøfart) ankesak s (m/f) (ankesaken/ankesaka – ankesaker – ankesakene) (jus) anke; ankemål ankestevning s (m/f) (ankestevningen/ankestevninga – ankestevninger – ankestevningene) (jus) det å anke ankesum s (m) (ankesummen – ankesummer – ankesummene) (jus) summa appellabilis ankeutdrag s (n) (ankeutdraget – ankeutdrag – ankeutdragene/ankeutdraga) (jus) I anklage s (m/f) (anklagen/anklaga – anklager – anklagene)
Bokstaven A 107
anklage
1 beskyldning; bebreidelse 2 (jus) påtale; siktelse; tiltale en falsk ~ (se I tiltale) II anklage v (anklager – anklaget/anklaga – anklaget/ anklaga) 1 påstå at noen er skyld i noe; beskylde; bebreide ~ for 2 (jus) sette under tiltale; sikte; tiltale bli tiltalt for uaktsomt drap (se II tiltale) anklage- se påtale- og tiltaleanklageakt s (m) (anklageakten – anklageakter – anklageaktene) (jus) anklagebenk s (m) (anklagebenken – anklagebenker – anklagebenkene) (jus) benk el. sitteplass for den tiltalte; tiltalebenk (også overført) i uttrykket sitte på -en 1 (jua) være tiltalt 2 (overført) få en strøm av beskyldninger mot seg anklagede s (jus) person som er tiltalt; tiltalte anklagemyndighet s (m/f) (anklagemyndigheten/anklagemyndigheta – anklagemyndigheter – anklagemyndighetene) (jus) I anklagende adj (anklagende – anklagende) som anklager II anklagende adv ; på en anklagende måte se ~ på noen anklageprinsipp s (n) (anklageprinsippet – anklageprinsipp/anklageprinsipper – anklageprinsippa/anklageprinsippene) (jus) anklageprosess s (m) (anklageprosessen – anklageprosesser – anklageprosessene) (jus) anklagepunkt s (n) (anklagepunktet – anklagepunkt/ anklagepunkter – anklagepunkta/anklagepunktene) (jus) se tiltalepunkt anklager s (m) (anklageren – anklagere – anklagerne) 1 person som anklager 2 (jus) aktor i straffesak den offentlige ~ (se også aktor) anklageskrift s (n) (anklageskriftet – anklageskrift/anklageskrifter – anklageskrifta/anklageskriftene) 1 (jus) dokument der de straffbare forholdene som en person er siktet for, blir beskrevet 2 (litteratur) skrift som retter anklager mot noe el. noen; (jf. apologi; forsvarsskrift) anklang s (m) (anklangen) (sjelden) tilslutning; gehør; gjenklang vinne ~ vinne gehør; bli møtt med forståelse anklet s (m) (ankleten – ankleter – ankletene) (klesplagg) gamasje til uniform anknytning s (m/f) (anknytningen/anknytninga – anknytninger – anknytningene) anknytte v (anknytter – anknyttet/anknytta – anknyttet/anknytta) (sjelden) knytte til; forbinde ankomme v (ankommer – ankom – ankommet) 1 komme frem (til); innfinne seg ~ til; ~ fra utlandet; den sist ankomne; da han ankom (til) London 2 møte opp; stille i ~ i dress ankommende adj (ankommende – ankommende) som er i ferd med å komme ~ skip ankomst s (m) (ankomsten – ankomster – ankomste-
108 Den store norske bokmålsordboka
ne) det å ankomme; entré; komme ~ til; ved -en; han var død ved -en; ved min ~ da jeg ankom ~ er beregnet til klokken tre (jf. avgang) ankomstdag s (m) (ankomstdagen – ankomstdager – ankomstdagene) dag da noen ankommer ankomsthall s (m) (ankomsthallen – ankomsthaller – ankomsthallene) (luftfart; jerbane) hall for passasjerer som ankommer flyplass el. jernbanestasjon; (jf. avgangshall) ankomsthavn s (m/f) (ankomsthavnen/ankomsthavna – ankomsthavner – ankomsthavnene) el. ankomsthamn (ankomsthamnen/ankomsthamna – ankomsthamner – ankomsthamnene) (sjøfart) ankomstkontor s (n) (ankomstkontoret – ankomstkontor/ankomstkontorer – ankomstkontora/ankomstkontorene) ankomstmelding s (m/f) (ankomstmeldingen/ankomstmeldinga – ankomstmeldinger – ankomstmeldingene) post ankomstoppgave s (m/f) (ankomstoppgaven/ankomstoppgava – ankomstoppgaver – ankomstoppgavene) ankomstperrong s (m) (ankomstperrongen – ankomstperronger – ankomstperrongene) (jernbane) ankomstplattform s (m/f) (ankomstplattformen/ankomstplattforma – ankomstplattformer – ankomstplattformene) (jernbane) ankomststed s (n) (ankomststedet – ankomststeder – ankomststedene) ankomststempel s (n) (ankomststempelet/ankomststemplet – ankomststempel/ankomststempler – ankomststempla/ankomststemplene) (post) ankomsttavle s (m/f) (ankomsttavlen/ankomsttavla – ankomsttavler – ankomsttavlene) (luftfart; jernbane) på flyplass, jernbanestasjon el. rutebilstasjon; tavle med informasjon om ankomst(tider); (jf. ruteoppslag) ankomsttid s (m/f) (ankomsttiden/ankomsttida – ankomsttider – ankomsttidene) (luftarf; jernbane; sjøfart) tidspunkt da båt, fly, buss el. annet kommunikasjonsmiddel ankommer antatt (, beregnet) ~; antatt ~ til Larvik (se avgangstid) ankomsttog s (n) (ankomsttoget – ankomsttog – ankomsttogene/ankomsttoga) (jernbane) ankre v (ankrer – ankret/ankra – ankret/ankra) 1 (sjøfart) kaste anker ~ opp med seilbåten i en bukt 2 (teknikk) feste med ankerlignende redskap ~ en sjøkabel 3 (overført) gjøre fast; bestemme ~ et prosjekt; ~ en plan ankring s (m/f) (ankringen/ankringa – ankringer – ankringene) (sjøfart; teknikk) det å ankre ankringsavgift s (m/f) (ankringsavgiften/ankringsavgifta – ankringsavgifter – ankringsavgiftene) (sjøfart) betale ~ ankringsplass s (m) (ankringsplassen – ankringsplasser – ankringsplassene) (sjøfart) ankerasje; ankerplass ankringssignal s (n) (ankringssignalet – ankringssignal/ankringssignaler – ankringssignala/ankringssignalene) (sjøfart)
anleggskostnad
ankringssted s (n) (ankringsstedet – ankringssteder –
ankringsstedene) (sjøfart) ankylose s (m) (ankylosen) (medisin) abnorm leddstivhet som skyldes sammenvoksing ankylotisk adj (ankylotisk – ankylotiske) (medisin) som gjelder ankylose ankylostomiase s (m) (ankylostomiasen) (medisin) infeksjonssykdom som skyldes parasitter I anlagt perf. part.: se anlegge II anlagt adj (anlagt – anlagte) 1 disponert en bredt ~ skildring 2 (om personlighet) ha det el. det anlegget; disponert selskapelig ~; praktisk ~ anledning s (m/f) (anledningen/anledninga – anledninger – anledningene) 1 forbindelse; foranledning for -en; ord laget for -en; ord som passer for -en; i dagens ~; i den ~; i sakens ~; i ~ av i forbindelse med i ~ av danseskolens 30-årsjubileum 2 sjanse; høve; mulighet benytte -en benytte sjansen; gripe sjansen; nytte høvet; smi mens jernet er varmt vi benytter -en til å takke deg (,Dem); hvis det byr seg en ~; det er ikke sikkert det byr seg en slik ~ igjen; få ~ til å gjøre noe; hvis du får ~; når du får tid og ~; hvis du har ~, kanskje du møter meg på flyplassen? la -en gå fra seg; ved ~; ved enhver ~; ved første ~; ved given ~; ved passende ~ når det passer 3 (om gunstige vilkår) ~ til å drøfte inngående spørsmålet om ... 4 tillatelse jeg har ikke ~ til å røpe forfatterens navn 5 grunn gi ~ til stor uro 6 tidspunkt for begivenhet; sammenkomst; arrangement; tilstelning vi tar oss av alle slags -er (se også foranledning; I leilighet 1; rik) anlegg s (n) (anlegget – anlegg – anleggene/anlegga) 1 (om fabikk-, maskineri- etc.) bruk; fabrikkanlegg sette -et under trykk med nitrogen; kjøle~; befestnings~ 2 (bygg) det å anlegge; virksomhet med større byggearbeid; bygging; konstruksjon 3 (bygg) byggeprosjekt 4 (teknikk) noe som er anlagt elektrisk ~ 5 (især i sammensetninger) beplantning hage~; park~ 6 medfødt evne el. disposisjon; talent; arveanlegg ~ for; ha ~ for språk; ha gode ~ for realfag; elever med forskjellige ~ for språk; ha ~ for fedme ha lett for å legge på seg 7 støtte vinkel~ (om skytevåpen) i ~; skyte med fast ~; skyting med fritt ~ (se brannvarslingsanlegg; dataanlegg; destruksjonsanlegg; driftsanlegg; edb-anlegg; eksosanlegg; fabrikkanlegg; fiskeindustrianlegg; fiskerianlegg; forbrenningsanlegg; fryseanlegg; gjenvinningsanlegg; havneanlegg; høyttaleranlegg; idrettsanlegg; industrianlegg; kjøleanlegg; kloakkanlegg; maskinanlegg; nyanlegg; nøytralgassanlegg; oljefyringsanlegg; olympianlegg; overrislingsanlegg; renseanlegg; saksanlegg; samtaleanlegg; sentralanlegg; tørkeanlegg) anlegge v (anlegger – anla anlagt – ) 1 (bygg; teknikk) konstruere; oppføre ~ en jernbane; ~ en fabrikk 2 (hagebruk) ~ en grønnsakhage; plenen var anlagt i form av et åttetall 3 (om mine etc.) legge an; anta ~ en likegyldig mine 4 (om klær) iføre seg; ta på seg
5 begynne med; etablere ~ skjegg 6 (jus) ~ sak gå til sak; anlegge søksmål; gå til søksmål; bringe en sakk opp for retten ~ sak mot noen anleggelse s (m) (anleggelsen – anleggelser – anleggelsene) (bygg; teknikk) konstruksjon; oppføring; (se anlegge) anleggsaksje s (m) (anleggsaksjen – anleggsaksjer – anleggsaksjene) (bokføring; i regnskap; i flertall) -r anleggsaktivum s (n) (anleggsaktivumet – anleggsaktiver/anleggsaktiva – anleggsaktivene/anleggsaktivaene/) (bokføring) anleggsaktiva eiendom; anleggsmidler anleggsarbeid s (n) (anleggsarbeidet – anleggsarbeider/anleggsarbeid – anleggsarbeidene/anleggsarbeida) (bygg) se veiarbeid anleggsarbeider s (m) (anleggsarbeideren – anleggsarbeidere – anleggsarbeiderne) (bygg) person som arbeider på anlegg; anleggsslusk anleggsbedrift s (m) (anleggsbedriften – anleggsbedrifter – anleggsbedriftene) (bygg) anleggsbil s (m) (anleggsbilen – anleggsbiler – anleggsbilene) (bygg) bil som brukes i forbindelse med anleggsarbeid anleggsbrakke s (m/f) (anleggsbrakken/anleggsbrakka – anleggsbrakker – anleggsbrakkene) (bygg) anleggsbryter s (m) (anleggsbryteren – anleggsbrytere – anleggsbryterne) (teknikk) anleggsbår s (m/f) (anleggsbåren/anleggsbåra – anleggsbårer – anleggsbårene) anleggsdekning s (m/f) (anleggsdekningen/anleggsdekninga – anleggsdekninger – anleggsdekningene) (økonomi) bedrifts evne til å reinvestere i nye anleggsmidler anleggsdrift s (m/f) (anleggsdriften/anleggsdrifta – anleggsdrifter – anleggsdriftene) (bygg) anleggsflate s (m/f) (anleggsflaten/anleggsflata – anleggsflater – anleggsflatene) (maskinteknikk) kontaktflate anleggsformann s (m) (anleggsformannen – anleggsformenn – anleggsformennene) (bygg) anleggsformue s (m) (anleggsformuen – anleggsformuer – anleggsformuene) anleggsgartner s (m) (anleggsgartneren – anleggsgartnere – anleggsgartnerne) (hagebruk) anleggsgartneri s (n) (anleggsgartneriet – anleggsgartneri/anleggsgartnerier – anleggsgartneria/anleggsgartneriene) (hagebruk) anleggsingeniør s (m) (anleggsingeniøren – anleggsingeniører – anleggsingeniørerne) (bygg) bygningsingeniør anleggskapital s (m) (anleggskapitalen – anleggskapitaler – anleggskapitalene) (økonomi) kapital til anskaffelse av bygninger, maskiner etc. bedriften forrenter så vidt -en (se innskuddskapital) anleggskoeffisient s (m) (anleggskoeffisienten – anleggskoeffisienter – anleggskoeffisientene) anleggskontrakt s (m) (anleggskontrakten – anleggskontrakter – anleggskontraktene) (jus) anleggskostnad s (m) (anleggskostnaden – anlegg-
Bokstaven A 109
anleggsmaskin
skostnader – anleggskostnadene) (økonomi; især i flertall) -er (jf. anskaffelsespris) anleggsmaskin s (m) (anleggsmaskinen – anleggsmaskiner – anleggsmaskinene) (bygg; især i flertall) -er anleggsmiddel s (n) (anleggsmiddelet/anleggsmidlet – anleggsmiddel/anleggsmidler – anleggsmidla/anleggsmidlene) (økonomi; i flertall) anleggsmidler faste aktiva; bundne midler; (jf. omløpsmiddel) anleggsomkostning s (m/f) (anleggsomkostningen/anleggsomkostninga – anleggsomkostninger – anleggsomkostningene) (økonomi) anleggspersonale s (n) (anleggspersonalet – anleggspersonaler – anleggspersonalene/anleggspersonala) (bygg) anleggspreg s (n) (anleggspreget – anleggspreg – anleggspregene/anleggsprega) (biologi) genotype anleggsside s (m/f) (anleggssiden/anleggssida – anleggssider – anleggssidene) (økonomi) i bestemt form på -n har vi investert betydelige beløp for å bygge opp kapasiteten anleggssjef s (m) (anleggssjefen – aqnleggssjefer – anleggssjefene) (oljeindustri) anleggsslusk s (m) (anleggsslusken – anleggsslusker – anleggssluskene) (historisk) rallar; slusk; (jf. anleggsarbeider) anleggsstilling s (m/f) (anleggsstillingen/anleggsstillinga – anleggsstillinger – anleggsstillingene) anleggstekniker s (m) (anleggsteknikeren – anleggsteknikere – anleggsteknikerne) (teknikk) anleggstjenestemann s (m) (anleggstjenestemannen – anleggstjenestemenn – anleggstjenestemennene) (bygg) anleggstrafikk s (m) (anleggstrafikken – anleggstrafikker – anleggstrafikkene) på skilt bare for ~ anleggsutstyr s (n) (anleggsutstyret – anleggsutstyr – anleggsutstyrene/anleggsutstyra) (bygg) anleggsvinkel s (m) (anleggsvinkelen – anleggsvinkler – anleggsvinklene) (fysikk) anleggsvirksomhet s (m/f) (anleggsvirksomheten/anleggsvirksomheta – anleggsvirksomheter – anleggsvirksomhetene) (bygg) bygge- og ~ (se virksomhet) anliggende s (n) (anliggendet – anliggender – anliggendene) sak; affære; gjøremål et indre ~; offentlige -r; et rent personlig ~; i viktige -r (se fellesanliggende) anløp s (n) (anløpet – anløp – anløpene/anløpa) (sjøfart) det å gå innom (et sted) el. gå til havn; skipsanløp med ~ av ... (se skipsanløp) anløpe v (anløper – anløp anløpt/anløpet – ) 1 (sjøfart) gå innom; gå til havn; stoppe ved; legge til ved ~ Moss for ordre; Bergen -s ikke 2 (metallurgi) angripes el. få et oksidlag på overflaten; irre; oksidere sølv -r fort 3 (metallurgi) varme opp stål for å oppnå større seighet; avherde anløpen adj (anløpent – anløpne) 1 (metallurgi) som er anløpet; oksidert; rusten 2 (overført) tvilsom
110 Den store norske bokmålsordboka
3 (gammeldags) lett beruset; bedugget; brisen; (se beruset) anløper s (m) (anløperen – anløpere – anløperne) (teknikk) person som betjener en herdeovn anløpning s (m/f) (anløpningen/anløpninga) 1 (metallurgi) oksidering; rusting; rustdannelse 2 (metallurgi) avherding anløpningsfarge s (m) (anløpningsfargen – anløpningsfarger – anløpningsfargene) (metallurgi) anløpsfarge anløpsbestandig adj (anløpsbestandig – anløpsbestandige) (metallurgi) anløpsbrygge s (m/f) (anløpsbryggen/anløpsbrygga – anløpsbrygger – anløpsbryggene) (sjøfart) anløpsfarge s (m) (anløpsfargen – anløpsfarger – anløpsfargene) anløpsfast adj (anløpsfast – anløpsfaste) (metallurgi) anløpsfasthet s (m/f) (anløpsfastheten/anløpsfastheta) (metallurgi) anløpshavn s (m/f) (anløpshavnen/anløpshavna – anløpshavner – anløpshavnene) el. anløpshamn (aløpshamnen/anløpshamna – anløpshamner – anløpshamnene) sjøfart anløpssprø adj (anløpssprøtt – anløpssprø/anløpssprøe) (metallurgi) anløpssprøhet s (m/f) (anløpssprøheten/anløpssprøheta) (metallurgi) anløpssted s (n) (anløpsstedet – anløpssteder – anløpsstedene) (sjøfart) sted som skip går innom; (jf. anløpe) anløpstemperatur s (m) (anløpstemperaturen – anløpstemperaturer – anløpstemperaturene) (metallurgi) anløpstid s (m/f) (anløpstiden/anløpstida – anløpstider – anløpstidene) (sjøfart) anmarsj s (m) (anmarsjen) (i uttrykket) være i ~ nærme seg; være under oppseiling; forestå; være nær forestående; være i kjømda; være under oppseiling et uvær er i ~ det blåser opp til uvær våren er i ~ anmasse v (anmasser – anmasset/anmassa – anmasset/ anmassa) tiltvinge; refleksivt; i uttrykket ~ seg noe tiltvinge seg noe; ta noe med makt anmasselse s (m) (anmasselsen – anmasselser – anmasselsene) hovmod; innbilskhet anmassende adj (anmassende – anmassende) fordringsfull; påtrengende; innpåsliten det ville være ~ av meg å si at ... anmelde v (anmelder – anmeldte – anmeldt) 1 gi melding om (noe); melde ~ et spørsmål; ~ deltagelse i et veddeløp melde seg på til et veddeløp 2 (til politi etc.) angi; varsle ~ noen; de har bestemt seg for å ~ forholdet til politiet; ønsker du å ~ dette (forholdet)? 3 (litteratur; film; om bok, film etc.) vurdere kritisk; omtale; kritisere ~ en bok 4 (jus) ~ fordringen sin i boet 5 registrere ~ en fødsel; ~ en patent; ~ et varemerke (se II melde: ~ seg på)
annekssogn
anmeldelse s (m) (anmeldelsen – anmeldelser – an-
meldelsene) 1 det å anmelde 2 kunngjøring ~ av et dødsfall (jus) ~ av fordring (se aksjeselskapsanmeldelse; tollanmeldelse) 3 (jus; til politi) varsling ~ av noen til politiet; gå til (, inngi) ~; vil du gå til (, inngi) ~ for dette? inngi ~ på noen anmelde noen til politiet -en hennes ble ikke tatt til følge (se II melde og henlegge) 4 (litteratur; film; av bok, film etc.) skriftlig omtale el. vurdering; kritikk; (se bokanmeldelse og kunstanmeldelse) anmeldelsesfrist s (m) (anmeldelsesfristen – anmeldelsesfrister – anmeldelsesfristene) påmeldingsfrist anmeldelsesplikt s (m/f) (anmeldelsesplikten/anmeldelsesplikta – anmeldelsesplikter – anmeldelsespliktene) anmelder s (m) (anmelderen – anmeldere – anmelderne) 1 person som melder; varsler 2 (litteratur; film; av bok, film etc.) person som vurderer el. omtaler noe kritisk; kritiker; (se filmanmelder; musikkanmelder; teateranmelder) anmeldereksemplar s (n) (anmeldereksemplaret – anmeldereksemplar/anmeldereksemplarer – anmeldereksemplara/anmeldereksemplarene) (litteratur) eksemplar av bok som nylig er publisert som sendes ut til bestemte personer, avisredaksjon etc. med en forespørsel om de vil anmelde den sende (ut) et ~ til alle landets aviser anmelderi s (n) (anmelderiet – anmelderi/anmelderier – anmelderia/anmelderiene) (litteratur; film) det å anmelde en bok el. film; anmeldervirksomhet anmeldervirksomhet s (m/f) (anmeldervirksomheten/ anmeldervirksomheta – anmeldervirksomheter – anmeldervirksomhetene) (litteratur; film) anmelderi; kritikervirksomhet anmerke v (anmerker – anmerket/anmerka – anmerker/anmerka) 1 sette merke ved; notere 2 bemerke; kritisere; påtale har dere noe å ~? ingen hadde noe å ~ til innkallingen anmerkning s (m/f) (anmerkningen/anmerkninga – anmerkninger – anmerkningene) 1 (litteratur; til tekst) fotnote; kommentar 2 bemerkning; kommentar; merknad gjøre -er om 3 (skole) antegnelse; påtegning skole gi en elev ~ 4 irettesettelse; overhøvling; reprimande; skrape anmerkningsbok s (m/f) (anmerkningsboken/anmerkningsboka – anmerkningsbøker – anmerkningsbøkene) (skole) bok el. protokoll der anmerkninger føres anmode v (anmoder – anmodet/anmoda – anmodet/ anmoda) (formelt) be høflig; forespørre ~ om be høflig om; spørre om ~ om hjelp; ~ om betaling; ~ noen om betaling; ~ noen om noe; ~ noen om noe; ~ noen om å gjøre noe; du (, De) -s om å; vi er blitt -t om å; han -t om at ...; brevet ditt (, Deres) brev hvor du (, De) -r oss om å ... anmodning s (m/f) (anmodningen/anmodninga – anmodninger – anmodningene) henstilling; forespørsel ~ om; inntrengende ~; rette en inntrengende ~ til ham om å
...; skriftlig ~; etter ~; etter ~ av; -en din (, Deres) om ytterligere rabatt; med ~ om; på ~; på ~ bekrefter vi at ...; på din (, Deres) ~; på hans ~; på Hansens ~; på senderens ~; avslå en ~; dessverre må vi avslå -en din (, Deres) om en ytterligere rabatt; etterkomme en ~; rette en innstendig ~ til noen om bistand i saken Annaba (geografi) by i Algerie annal s (m) (annalen – annaler – annalene) (litteratur; især i flertall) -er 1 årbøker 2 (historisk) skrifter fra eldre tider med opptegnelser av samtidige begivenheter fra år til år annaler s (flertall) se annal 2 annalforfatter s (m) (annalforfatteren – annalforfattere – annalforfatterne) (litteratur) annalist; annalskriver annalist s (m) (annalisten – annalister – annalistene) (litteratur) annalforfatter; annalskriver annalistisk adj (annalistisk – annalistiske) (litteratur; historisk) som gjelder annaler -e opptegnelser annalist s (m) (annalisten – annalister – annalistene) (litteratur) annalforfatter; annalskriver annalskriver s (m) (annalskriveren – annalskrivere – annalskriverne) (litteratur) annalist annamitt s (m) (annamitten – annamitter – annamittene) person som tilhører folkeslag i Annam, Vietnam annamittisk adj (annamittisk – annamittiske) som gjelder Annam el. annamitter annamme v (annammer – annammet/annamma – annammet/annamma) 1 (gammeldags el. litterært; spøkefullt) oppfatte; ta; tilegne seg 2 (skogbruk) måle og merke tømmer på vegne av en kjøper annammelse s (m) (annammelsen – annammelser – annammelsene) (skogbruk; teknikk) måling av tømmer; tømmermåling annammer s (m) (annammeren – annammere – annammerne) (skogbruk; teknikk) tømmermåler Annapolis (geografi) i USA; hovedstaden i Maryland Annapurna (geografi) fjellmassiv i Himalaya annater s (flertall; religion; katolisisme) kirkelige avgifter til kirken anneks s (n) (annekset – anneks/annekser – anneksa/ anneksene) 1 (arkitektur) mindre bygningsdel som hører til en større bygning; anneksbygning; sidebygning; tilbygg 2 (religion) del av prestegjeld; annekssogn 3 filial; underavdeling anneksbygning s (m/f) (anneksbygningen/anneksbygninga – anneksbygninger – anneksbygningene) (arkitektur; bygg) anneks anneksjon s (m) (anneksjonen – anneksjoner – anneksjonene) (av landområde etc.) innlemming; annektering den bitiske -en av Falklandsøyene annekskirke s (m/f) (annekskirken/annekskirka – annekskirker – annekskirkene) (religion) kirke i et anneks annekssogn s (n) (annekssognet – annekssogn – annekssognene/annekssogna) el. annekssokn (m/f/n) (an-
Bokstaven A 111
annektere
nekssoknen/annekssokna/annekssoknet – annekssokn/ annekssokner – annekssokna/annekssoknene) (religion) sogn som er knyttet til et hovedsogn; anneks annektere v (annekterer – annekterte – annektert) 1 (om landområde etc.) ta med makt; erobre; innlemme 2 (overført; spøkefullt) legge beslag på; tilegne seg; beslaglegge annektering s (m/f) (annekteringen/annekteringa – annekteringer – annekteringene) 1 (av landområde etc.) det å annektere el. ta med makt; anneksjon; erobring; innlemming 2 (overført; spøkefullt) beslagleggelse; tilegnelse annelider s (annelidene) (flertall; zoologi) leddormer I annen, annet, andre ordenstall annet bind; den annen (, andre) august; Karl den annen (, andre); for det annet (, andre); for annen gang; annen hver; den andre døren herfra; annet ekteskap ekteskap nummer to hans andre fedreland; den andre fingeren på høyre hånd; den andre gaten herfra; den andre gaten på høyre hånd; den andre hansken min; den andre veien herfra II annen, annet determ (fra norrønt; flertall: andre) 1 (adjektivisk bruk) annen, annet, andre; den andre bredden; det annet kjønn; en annen kniv (, person); en annen dag; en helt annen kvalitet; en helt annen kvalitet enn den jeg kjøpte i fjor jus annen manns eiendom andres eiendom; en annen morgen; en annen ordning; en eller annen dag; på en eller annen måte; et eller annet sted; det ene året etter det andre; ingen annen mann; ikke noe annet sted; en annen en, en annen stakkar jeg en (helt) annen mann; han er blitt et annet menneske; medisinen gjorde meg til et (helt) annet menneske; en annen morgen; en annen ordning; en (ganske) annen sak; det er en ganske annen sak; et helt annet tilfelle; en eller annen dag; på en eller annen måte; en eller annen ordning; fra ende til annen overført det er løgn fra ende til annen; fra ord til annet ord for ord fra tid til annen; han lever i en annen verden; med andre ord; på den annen side overført det samme på en annen måte; komme på andre tanker; ta annet tøy på; han tok en annen vei (se også juledag, pinsedag, påskedag) 2 (substantivisk bruk) annen, annet, andre: den ene etter den andre; han drakk den ene flasken etter den andre; en annen; en annens hatt; en eller annen; en og annen noen det er nok en og annen som vil ta anstøt av det; enhver annen; hvem andre? hvem andre enn ...; ingen annen; ingen annen enn; det var ingen andre enn faren min; alt annet; alt annet enn; blant annet fork. bl.a. for bare å nevne én ting blant annet ville man måtte finne en måte å finansiere studentenes reise og opphold på (se også ndf.: blant andre) det annet (, andre) det øvrige det ene med det annet (, andre); både det ene og det annet (, andre); jeg har så mye å gjøre både med det ene og det annet (, andre) at ...; et eller annet; det er et eller annet i veien; mon det er et eller annet han vil? et og annet hva annet? hva annet kunne han gjøre enn å protestere? hva gjør han annet enn å skrive? ikke (noe) annet; ikke annet? det er ikke (noe) annet å gjøre; når ikke annet er uttrykkelig bemerket; hvis jeg ikke hører annet fra deg; jeg kan ikke annet 1 jeg kan ikke gjøre noe annet 2 jeg kan ikke (noe) for det ikke annet enn ikke noe annet enn; noe annet; jeg har tenkt på noe annet; vitenskap er én ting, kunst noe an-
112 Den store norske bokmålsordboka
net; noe (ganske) annet; det er noe annet; det er noe helt annet! men dette er noe helt annet; dette er noe annet enn å spise tørt brød om innrømmelse, tilbud etc. det var noe annet! få (noe) annet å vite; snakke om noe annet; var det noe annet? han har (noe) annet å tenke på; jeg har (noe) annet å gjøre; jeg har (noe) annet å gjøre enn å høre på deg; jeg hører ikke om (noe) annet; det kan ikke være tale om annet; han er ikke (noe) annet enn en skrythals; jeg forlanger ikke (noe) annet enn hva jeg har rett til; jeg har ikke sagt (noe) annet enn at; det er ikke (noe) annet å gjøre enn å ...; slik saken står, er det imidlertid ikke (noe) annet å gjøre enn å vente; jeg kan ikke annet enn føle at ...; vi kan ikke annet enn tro at ...; jeg kan ikke annet enn å være takknemlig; jeg vet ikke annet jeg vet ikke noe annet det kan ikke være (noe) annet; det kan ikke være annet enn ubehagelig; det kan ikke være annet enn en glede; det er ikke annet enn (hva) vi hadde ventet; mye annet; om ikke for annet; om ikke for annet så for å ...; ~ gjester andre som også er gjester de andre; de to andre; dere andre; andre av hans bøker; han snakket aldri med andre enn naboene; alle andre enhver annen alle andre enn enhver annen enn alle de andre blant andre fork. bl.a.; (se også ovf.: annet: blant annet) hvem andre? meget formelt hvem andre enn ...? hvem andre enn en gal kunne finne på noe slikt? bruk ikke regulatoren for andre gasser og trykk enn den er konstruert for; ingen andre ingen annen ingen andre enn; vi andre; han gjorde ting som vi andre bare fantaserer om annenbass s (m) (annenbassen – annenbasser – annenbassene) el. andrebass (andrebassen – andrebasser – andrebassene) (musikk) annendag s (m) (annendagen – annendager – annendagene) (religion) annen høytidsdag ~ jul; ~ pinse; ~ påske annendagsbryllup s (n) (annendagsbryllupet – annendagsbryllup/annendagsbrylluper – annendagsbryllupa/ annendagsbryllupene) annendagsfeber s (m) (annendagsfeberen – annendagsfebere/annendagsfebre/annendagsfebrer – annendagsfebrene/annendagsfeberne) (medisin) malaria med feber hver tredje dag; tertianfeber; (jf. tredjedagsfeber) annendagslag s (n) (annendagslaget – annendagslag – annendagslagene/annendagslaga) annendommer s (m) (annendommeren – annendommere – annendommerne) (sport) anneneksamen s (m) (anneneksamenen – anneneksamener – anneneksamenene) (skole) annenfiolin s (m) (annenfiolinen – annenfioliner – annenfiolinene) el. andrefiolin (andrefiolinen – andrefioliner – andrefiolinene) (musikk) annen el. underste fiolinstemme i et ensemble (i uttrykket) spille ~ 1 (musikk) spille underste el. annen fiolinstemme i et ensemble 2 (overført) være den underlegne annenflyger s (m) (annenflygeren – annenflygere – annenflygerne) el. annenflyver (annenflyveren – annenflyvere – annenflyverne) el. andreflyger (andreflygeren – andreflygere – andreflygerne) (luftfart) copilot annengenerasjon s (m) (annengenerasjonen – annengenerasjoner – annengenerasjonene) el. andregenera-
annet
sjon (andregenerasjonen – andregenerasjoner – andregenerasjonene) -s nordmann; -s innvandrer annengrads el. andregrads adj annengradsforbrenning s (m/f) (annengradsforbrenningen/annengradsforbrenninga) el. andregradsforbrenning (andregradsforbrenningen/andregradsforbrenninga) (medisin) se brannsår og forbrenning annengradsligning s (m/f) (annengradsligningen/annengradsligninga – annengradsligninger – annengradsligningene) el. annengradslikning (annengradslikningen/annengradslikninga – annengradslikninger – annengradslikningene) el. andregradslikning (andregradslikningen/andregradslikninga – andregradslikninger – andregradslikningene) (matematikk) ligning der den; ukjente står i annen potens; (se ligning 2) annenhver determ (ubestemt) hver annen (i en rekke) ~ dag; ~ torsdag; fri ~ lørdag; ~ gang vekselvis annenhånd el. annenhand el. andrehånd el. andrehand s (m/f) (i uttrykket) på ~ annenhånds adj (annenhånds – annenhånds) el. annenhands (annenhands – annenhands) el. andrehånds (andrehånds – andrehånds) el. andrehands (andrehands – andrehands) gjennom mellomledd; ad omveier; indirekte annenklasses adj (annenklasses – annenklasses) el. andreklasses (andreklasses – andreklasses) 1 som går i el. gjelder andre klasse 2 (overført) annenrangs; dårlig; middelmådig annenklassing s (m) (annenklassingen – annenklassinger – annenklassingene) el. andreklassing (andreklassingen – andreklassinger – andreklassingene) (skole) elev som går i annen klasse annenlærer s (m) (annenlæreren – annenlærere – annenlærerne) el. andrelærer (andrelæreren – andrelærere – andrelærerne) (skole) annenmann s (m) (annenmannen – annenmenn – annenmennene) el. andremann (andremannen – andremenn – andremennene) 1 (om rekkefølge) nummer to; toer 2 en annen person; neste annenmaskinist s (m) (annenmaskinisten – annenmaskinister – annenmaskinistene) el. andremaskinist (andremaskinisten – andremaskinister – andremaskinistene) (sjøfart) annenplass s (m) (annenplassen – annenplasser – annenplassene) el. andreplass (andreplassen – andreplasser – andreplassene) (sport etc.) komme på ~ om idrettsutøver komme inn på en god ~ annenposisjon s (m) (annenposisjonen – annenposisjoner – annenposisjonene) annenpremie s (m) (annenpremien – annenpremier – annenpremiene) el. andrepremie (andrepremien – andrepremier – andrepremiene) se også annenplass annenprest s (m) (annenpresten – annenprester – annenprestene) el. andreprest (andrepresten – andreprester – andreprestene) (religion) residerende kapellan annenprioritet s (m) (annenprioriteten – annenprioriteter – annenprioritetene) el. andreprioritet (andre-
prioriteten – andreprioriteter – andreprioritetene) (bank) om lån; annen prioritet; (jf. førsteprioritet) annenprioritetslån s (n) (annenprioritetslånet – annenprioritetslån – annenprioritetslånene/annenprioritetslåna) el. andreprioritetslån (andreprioritetslånet – andreprioritetslån – andreprioritetslånene/andreprioritetslåna) (bank) annenrangs adj (annenrangs – annenrangs) el. andrerangs (andrerangs – andrerangs) som er av mindre god kvalitet; middelmådig; annenklasses; dårlig annensidesark s (n) (annensidesarket – annensidesark – annensidesarkene) el. andresidesark (andresidesarket – andresidesark – andresidesarkene) (handel) annenstand s (m) (annenstanden – annenstender – annenstendene) el. andrestand (andrestanden – andrestender – andrestendene) (historisk) annensteds el. annetsteds adv (fra norrønt; formelt) andre steder; på et annet (, uvisst) sted ha tankene ~ annenstedsfra el. annetstedsfra adv ; fra et annet sted komme ~ annenstedshen el. annetstedshen adv ; (til) et annet sted reise ~ annenstemme s (m) (annenstemmen – annenstemmer – annenstemmene) el. andrestemme (andrestemmen – andrestemmer – andrestemmene) (musikk) stemme under overstemme synge ~ (til) annenstyrmann s (m) (annenstyrmannen – annenstyrmenn – annenstyrmennene) el. andrestyrmann (andrestyrmannen – andrestyrmenn – andrestyrmennene) (sjøfart) I annerledes adj (annerledes – annerledes) 1 på en annen måte; alternativ; forskjellig det er blitt ~; hun er ~ enn andre; ~ enn jeg trodde; forholdene her er ganske ~ enn i England 2 som skiller seg positivt ut en ~ film II annerledes adv 1 på en annen (bedre) måte; av høyere grad kan vi ikke gjøre det ~? det gikk ganske ~ enn jeg trodde; jeg innser ikke hvorfor hun skulle behandles ~ enn oss; saken må ordnes ~; saken ville ha stilt seg ~; stille seg ~ til en sak; jeg tenker ~ enn deg 2 ganske ~ godt; ganske ~ vanskelig annerledeshet s (m/f) (annerledesheten/annerledesheta) det å være annerledes; forskjellighet annerledesland s (n) (annerledeslandet) (især brukt nedsettende) i bestemt form -et Norge I annerledestenkende s (flertall) person(er) som tenker annerledes II annerledestenkende adj (annerledestenkende – annerledestenkende) som tenker annerledes ~ kollegaer I annerledestroende el. annerledestruende el. annleistruende s (flertall) person(er) med en annerledes tro II annerledestroende adj (annerledestroende – annerledestroende) el. annerledestruende (annerledestruende – annerledestruende) el. annleistruende (annleistruende – annleistruende) om person; som har en annen tro annet adj ; se annen
Bokstaven A 113
annetgir
annetgir s (n) (annetgiret – annetgir – annetgirene/an-
netgira) el. andregir (andregiret – andregir – andregirene/andregira) (maskinteknikk) sette bilen i ~ annetlag s (n) (annetlaget – annetlag – annetlagene/ annetlaga) el. andrelag (andrelaget – andrelag – andrelagene/andrelaga) (sport) annetsteds se annensteds annihilasjon s (m) (annihilasjonen) 1 tilintetgjøring 2 (atomfysikk) omforming til energi når en elemtærpartikkel støter sammen med en antipartikkel annihilator s (m) (annihilatoren – annihilatorer – annihilatorene) ødelegger; tilintetgjører annihilere v (annihilerer – annihilerte – annihilert) tilintetgjøre; utslette anniversarium s (n) (anniversariet – anniversarier – anniversariene/anniversaria) 1 årlig minnefest 2 (katolisisme) sjelemesse til minne om avdøde anno adv (fra latin) (i) året anno Domini; A.D. i det Herrens år, fork. AD el. a.D. ~ 2019; pro ~ per år annonse s (m) (annonsen – annonser – annonsene) betalt plass i avis etc. til reklame, kunngjøring e.l.; avertissement; lysing sette inn en ~ i avisen; legge inn en ~ på nettstedet finn.no; svare på -r (se reklameannonse) annonseagent s (m) (annonseagenten – annonseagenter – annonseagentene) (historisk) person som formidler annonser; annonseakkvisitør annonseakkvisitør s (m) (annonseakkvisitøren – annonseakkvisitører – annonseakkvisitørene) (historisk) annonsegaent; annonseselger annonseavdeling s (m/f) (annonseavdelingen/annonseavdelinga – annonseavdelinger – annonseavdelingene) i trykkeri annonseavis s (m/f) (annonseavisen/annonseavisa – annonseaviser – annonseavisene) (gratis)avis som inneholder et stort antall annonser annonsebilag s (n) (annonsebilaget – annonsebilag – annonsebilagene/annonsebilaga) del av avis som inneholder annonser annonseblad s (n) (annonsebladet – annonseblad/annonseblader – annonseblada/annonsebladene) annonsebyrå s (n) (annonsebyrået – annonsebyråer/ annonsebyrå – annonsebyråene/annonsebyråa) annonseekspedisjon s (m) (annonseekspedisjonen – annonseekspedisjoner – annonseekspedisjonene) annonseinntekt s (m) (annonseinntekten/annonseinntekta – annonseinntekter – annonseinntektene) (økonomi) især i flertall -er; store -er annonsekampanje s (m) (annonsekampanjen – annonsekampanjer – annonsekampanjene) sette i gang en ~ mot noen; kjøre en ~ (jf. svertekampanje) annonsemann s (m) (annonsemannen – annonsemenn – annonsemennene) annonseorgan s (n) (annonseorganet – annonseorganer – annonseorganene/annonseorgana) annonseplakat s (m) (annonseplakaten – annonsepla-
114 Den store norske bokmålsordboka
kater – annonseplakatene) annonseoppslag; reklameplakat annonseplass s (m) (annonseplassen – annonseplasser – annonseplassene) (typografi) se også spalteplass annonsepris s (m) (annonseprisen – annonsepriser – annonseprisene) (handel) annonsere v (annonserer – annonserte – annonsert) 1 lyse ut; avertere ~ ledige stillinger 2 (program etc.) gjøre kjent; bekjentgjøre; kunngjøre annonsering s (m/f) (annonseringen/annonseringa – annonseringer – annonseringene) 1 det å annonsere; avertering; lysing 2 (av program etc.) kunngjøring; bekjentgjøring annonsesamler s (m) (annonsesamleren – annonsesamlere – annonsesamlerne) annonsesats s (m) (annonsesatsen – annonsesatser – annonsesatsene) (typografi) annonseselger s (m) (annonseselgeren – annonseselgere – annonseselgerne) (handel) se annonseakkvisitør annonsesetter s (m) (annonsesetteren – annonsesettere – annnsesetterne) annonsesetteri s (n) (annonsesetteriet – annonsesetterier/annonsesetteri – annonsesetteriene/annonsesetteria) typgrafi ~ i større trykkeri annonseside s (m/f) (annonsesiden/annonsesida – annonsesider – annonsesidene) (typografi) annonsespalte s (m/f) (annonsespalten/annonsespalta – annonsespalter – annonsespaltene) (typografi) annonsetekst s (m/f) (annonseteksten/annonseteksta – annonsetekster – annonsetekstene) reklametekst annonseteppe s (n) (annonseteppet – annonsetepper – annonseteppene/annonseteppa) (teater; film) teppe el. forheng på kino el. teater, foran scene el. fremvisningsskjerm annonsør s (m) (annonsøren – annonsører – annonsørene) person el. bedrift som annonserer annorak s (m) (klesplagg) se anorakk annotasjon s (m) (annotasjonen – annotasjoner – annotasjonene) (sjelden) anmerkning; bemerkning; notat; merknad annotasjonsprotokoll s (m) (annotasjonsprotokollen – annotasjonsprotokoller – annotasjonsprotokollene) annotasjonsrapport s (m) (annotasjonsrapporten – annotasjonsrapporter – annotasjonsrapportene) annotere v (annoterer – annoterte – annotert) (sjelden) anmerke annuale s (n) (annualet – annualer – annualene/annuala) (religion) sjelemesse som leses et helt år annuell adj (annuelt – annuelle) (sjelden) årlig; ettårig annuitet s (m) (annuiteten – annuiteter – annuitetene) (bank; på annuitetslån) fast sum som skal innbetales ved hver termin annuitetsfaktor s (m) (annuitetsfaktoren – annuitetsfaktorer – annuitetsfaktorene) annuitetsformel s (m) (annuitetsformelen – annuitetsformler – annuitetsformlene)
anopsi
annuitetskapital s (m) (annuitetskapitalen – annuitets-
kapitaler – annuitetskapitaler) (økonomi) annuitetslån s (n) (annuitetslånet – annuitetslån – annuitetslånene/annuitetslåna) (bank) lån som skal tilakebetales med like store beløp ved hver termin; (jf. serielån) annuitetsperiode s (m) (annuitetsperioden – annuitetsperioder – annuitetsperiodene) annuitetsprinsipp s (n) (annuitetsprinsippet – annuitetsprinsipper/annuitetsprinsipp – annuitetsprinsippene/ annuitetsprinsippa) annuitetsregning s (m/f) (annuitetsregningen/annuitetsregninga – annuitetsregninger – annuitetsregningene) (matematikk; bank) utregning av annuiteter annuitetstabell s (m) (annuitetstabellen – annuitetstabeller – annuitetstabellene) annulater s (annulatene) (flertall; zoologi) leddormer annullere v (annullerer – annullerte – annullert) (jus; sport) erklære el. gjøre ugyldig; tilbakekalle; oppheve; kansellere; avlyse ~ en bestilling; ~ en kontrakt (se oppheve; tilbakekalle) annullering s (m/f) (annulleringen/annulleringa – annulleringer – annulleringene) (jus; sport) det å erklære for ugyldig el. det å gjøre ugyldig; avlysning; opphevelse; kansellering; heving ~ av (se også opphevelse; tilbakekallelse) annulleringstegn s (n) (annulleringstegnet – annulleringstegn – annulleringstegnene/annulleringstegna) (IKT) annulus s (m) (annulusen – annuluser – annulusene) 1 (katolisisme) biskops embetsring 2 (botanikk) list av celler rundt sporehuset 3 (oljeindustri) ringrommet mellom rør i boringsbrønn annulær adj (annulært – annulære) (faglig) ringformet annunziata s (m) (religion) Marias bebudelse annunziataorden s (m) (annunziataordenen – annunziataordener – annunziataordenene) (religion) annus (fra latin) år annuum s (n) (annuumet – annua – annuaene) (økonomi) årlig bevilgning til institusjon etc. I annvinn adj (annvint – anvinne) el. annvint (annvint – anvinte) (sjelden) 1 travel; opptatt 2 besværlig II annvinn el. annvint adv (sjelden) 1 travelt 2 besværlig anode s (m) (anoden – anoder – anodene) (elektrisitet; fysikk) positiv elektrode; (jf. katode) anodebatteri s (n) (anodebatteriet – anodebatterier/ anodebatteri – anodebatteriene/anodebatteria) (elektrisitet; fysikk) anodelikeretting s (m/f) (anodelikerettingen/anodelikerettinga) (elektrisitet; fysikk) anodemodulering s (m/f) (anodemoduleringen/anodemoduleringa – anodemoduleringer – anodemoduleringene) (elektrisitet; fysikk)
anodemotstand s (m) (anodemotstanden) (elektrisitet; fysikk)
anodeslam s (n) (anodeslammet) (elektrisitet) anodespenning s (m/f) (anodespenningen/anodespen-
ninga – anodespenninger – anodespenningene) (elektrisitet; fysikk) anodestrøm s (m) (anodestrømmen – anodestrømmer – anodestrømmene) (elektrisitet; fysikk) anodestråle s (m) (anodestrålen – anodestråler – anodestrålene) (elektrisitet; fysikk) anodetap s (n) (anodetapet – anodetap – anodetapene/ anodetapa) (elektrisitet; fysikk) anodisere v (anodiserer – anodiserte – anodisert) (elektrisitet; fysikk) gjøre til anode anodisering s (m/f) (anodiseringen/anodiseringa – anodiseringer – anodiseringene) (elektrisitet; fysikk) det å anodisere anodisk adj (anodisk – anodiske) (elektrisitet; fysikk) som gjelder anoder I anodyn s (n) (anodynet – anodyner/anodyn – anodynene/anodyna) (medisin; farmasi) smertestillende middel; beroligende middel II anodyn adj (anodynt – anodyne) (medisin; farmasi) smertestillende; beroligende anoksemi s (m) (anoksemien) (medisin) redusert oksygeninnhold i blodet anoksi s (m) (anoksien) (medisin) mangel på oksygen anoksisk adj (anoksisk – anoksiske) (medisin) som gjelder anoksi anolytt s (m) (anolytten – anolytter – anolyttene) (elektrisitet) anodeelektrolytt anomal adj (anomalt – anomale) som avviker fra det normale; uregelrett; regelstridig; avvikende anomali s (m) (anomalien – anomalier – anomaliene) avvik fra reglene el. det normale; regelstridighet; uregelmessighet anomaloskop s (n) (anomaloskopet – anomaloskop/ anomaloskoper – anomaloskopa/anomaloskopene) (medisin; optikk) apparat til prøving av fargeblindhet anomi s (m) (anomien) (politikk; sjelden) lovløshet anomisk adj (anomisk – anomiske) (politikk; sjelden) om samfunnsforhold; som gjelder anomi I anonym s (n) (anonymet – anonym/anonymer – anonyma/anonymene) ukjent navn el. identitet II anonym adj (anonymt – anonyme) 1 uten (oppgitt) navn; navnløs; unevnt 2 (om person) som ikke gjør seg bemerket 3 upersonlig; nøytral; (se ukjent) anonymisere v (anonymiserer – anonymiserte – anonymisert) gjøre anonym; i forbindelse med spørreundersøkelse etc. svarene -s anonymitet s (m) (anonymiteten) det å være anonym; navnløshet vi kan garantere full ~ anonymt adv svare ~ svare uten å oppgi navnet sitt anonymus s (m) (anonymusen) anonym person anopsi s (m) (anopsien) (medisin) blindhet
Bokstaven A 115
anorakk
anorakk s (m) (anorakken – anorakker – anorakkene) (klesplagg) vindtett ytterplagg til bruk i vintervær ~ med hette anorakkhette s (m/f) (anorakkhetten/anorakkhetta – anorakkhetter – anorakkhettene) (klesplagg) hette på anorakk anordne v (anordner – anordnet/anordna – anordnet/ anordna) (formelt) forordne; foreskrive anordning s (m/f) (anordningen/anordninga – anordninger – anordningene) 1 (formelt) forordning; foreskrivning; lovbestemmelse 2 (teknikk) tingest; greie; innretning; mekanisme låse~ (se beskyttelsesanordning; sikringsanordning; sperreanordning) anoreksi s (m) (anoreksien) (medisin; psykiatri) kronisk spisevegring nervøs ~ anorexia nervosa anorektiker s (m) (anorektikeren – anorektikere – anorektikerne) (medisin; psykiatri) person med anoreksi; spisevegrer anorektisk adj (anorektisk – anorektiske) (medisin; psykiatri) som gjelder el. skyldes anoreksi anorexia nervosa s (m) (anorexia nervosaen) (medisin; psykiatri) nervøs avmagring; anoreksi; spisevegring anorganisk adj (anorganisk – anorganiske) uorganisk ~ kjemi anorgasme s (m) (anorgasmen) (fysiologi) manglende evne til å få utløst orgasme anormal adj (anormalt – anormale) unormal; uvanlig anortitt s (m) (anortitten) (mineralogi) kalkfeltspat anortositt s (m) (anortisitten) (mineralogi) labradorstein anosmi s (m) (anosmien) (medisin) manglende lukteevne anosmisk adj (anosmisk – anosmiske) (medisin) som gjelder anosmi anpasning s (m/f) (anpasningen/anpasninga – anpasninger – anpasningene) (sjelden) tilpasning anpasse v (anpasser – anpasset/anpassa – anpasset/anpassa) (sjelden) tilpasse anretning s (m/f) (anretningen/anretninga – anretninger – anretningene) 1 det gjøre i stand bord til et festmåltid 2 (møbel) bord med mat som er anrettet 3 (mat) maten som anrettes kold ~ 4 (arkitektur) rom der maten anrettes; anretningsrom anretningsbord s (n) (anretningsbordet – anretningsbord/anretningsborder – anretningsborda/anretningsbordene) (møbel) anretning anretningsdame s (m/f) (anretningsdamen/anretningsdama – anretningsdamer – anretningsdamene) på kafé etc. anretningsfat s (n) (anretningsfatet – anretningsfat/anretningsfater – anretningsfata/anretningsfatene) fat til å anrette mat på; serveringsfat anretningsrom s (n) (anretningsrommet – anretningsrom – anretningsrommene/anretningsromma) (arkitektur) anretning
116 Den store norske bokmålsordboka
anretningsværelse s (n) (anretningsværelset – anret-
ningsværelser – anretningsværelsene/anretningsværelsa) (arkitektur) anretning; anretningsrom anrette v (anretter – anrettet/anretta – anrettet/anretta) 1 (om mat) lage i stand; dekke; servere 2 (om skade el. ødeleggelse) føre til; lage i stand; avstedkomme; forårsake; volde ~ skade gjøre skade ~ ødeleggelser anrettelse s (m) (anrettelsen – anrettelser – anrettelsene) 1 (av mat) det å anrette el. lage i stand; dekking; servering 2 (av skade el. ødeleggelse) det å lage i stand el. volde; forårsaking ~ av skade det å volde skade anrike v (anriker – anriket/anrika – anriket/anrika) 1 (fysikk; metallurgi) øke metallinnholdet i malm ~ uran; ~ malm 2 (medisin; for å øke næringsverdien) tilføre vitaminer el. andre næringsstoffer anrikning s (m/f) (anrikningen/anrikninga – anrikninger – anrikningene) el. anriking (anrikingen/anrikinga – anrikinger – anrikingene) 1 (fysikk; metallurgi) det å anrike; oppredning ~ av uran 2 (medisin; for å øke næringsverdien) det å tilføre vitaminer el. andre næringsstoffer anrikningsanlegg s (n) (anrikningsanlegget – anrikningsanlegg – anrikningsanleggene/anrikningsanlegga) el. anrikingsanlegg (anrikingsanlegget – anrikingsanlegg – anrikingsanleggene/anrikingsanlegga) (teknikk) anrikningsfaktor s (m) (anrikningsfaktoren – anrikningsfaktorer – anrikningsfaktorene) el. anrikingsfaktor (anrikingsfaktoren – anrikingsfaktorer – anrikingsfaktorene) (teknikk) anrop s (n) (anropet – anrop – anropene/anropa) 1 kallesignal; signal 2 tilrop 3 (tlf.) telefonoppringning 4 (radio) alminnelig ~ anrope v (anroper – anropte – anropt) 1 (militærvesen; sjøfart etc.; over radio e.l.) kalle opp man forsøkte forgjeves å ~ redningssentralen; ~ et skip 2 (for å be om hjelp) påkalle ~ de høyere maktene anropelse s (m) (anropelsen – anropelser – anropelsene) det å anrope anropsbølge s (m/f) (anropsbølgen/anropsbølga – anropsbølger – anropsbølgene) (radio) anropsnummer s (n) (anropsnummeret – anropsnummer/anropsnumre – anropsnumrene/anropsnumra) anropssignal s (n) (anropssignalet – anropssignaler/ anropssignal – anropssignalene/anropssignala) kallesignal; ringesignal; ringelyd anropsvarsel s (n) (anropsvarselet/anropsvarslet – anropsvarsler/anropsvarsel – anropsvarslene/anropsvarsla) ans s (m/n) (ansen/anset) (dialekt) akt; oppmerksomhet gi ~ på noe vie noe oppmerksomhet
ansettelsesmyndighet
-ans s (m) (-ansen – -anser – -ansene) (suffiks; i ord som f.eks.) impedans; reaktans ansamle v (ansamler – ansamlet/ansamla – ansamlet/ ansamla) (gammeldags) 1 samle (litte etter litt) 2 (refleksivt) ~ seg trekke seg seg sammen fra forskjellige kanter ansamling s (m/f) (ansamlingen/ansamlinga – ansamlinger – ansamlingene) 1 det å samles; samling 2 mengde av noe som har samlet seg; opphopning; sammenstimling ~ av; en ~ av søppel; en ~ gruppe av arbeidsløse hadde tatt oppstilling utenfor bedriftslokalet ansats s (m) (ansatsen – ansatser – ansatsene) 1 anlegg; disposisjon ~ til; ha ~ til fedme 2 begynnelse; tilløp en ~ til hale 3 fremspring; kant 4 (musikk) blåsers munn- og leppestilling 5 (musikk) måte som tone frembringes på; sangers måte å ansette tonen på ansatsfil s (m/f) (ansatsfilen/ansatsfila – ansatsfiler – ansatsfilene) (verktøy) ansatsgaffel s (m) (ansatsgaffelen – ansatsgafler – ansatsgaflene) (verktøy) ansatshammer s (m) (ansatshammeren – ansatshamrer – ansatshamrene) el. ansatshammar (ansatshammaren – ansatshamrer – ansatshamrene) (verktøy) ansatshøvel s (m) (ansatshøvelen – ansatshøvler – ansatshøvlene) (tømring; verktøy) ansatsrør s (n) (ansatsrøret – ansatsrør – ansatsrørene/ ansatsrøra) (rørlegging) ansatsstykke s (n) (ansatsstykket – ansatsstykker – ansatsstykkene/ansatsstykka) (teknikk) ansatstone s (m) (ansatstonen – ansatstoner – ansatstonene) (musikk) ansatsvinkel s (m) (ansatsvinkelen – ansatsvinkler – ansatsvinklene) (tømring) I ansatt s (m) person som innehar en stilling; tilsatt et møte med de -e; fast ~; de fast -e; en mannlig ~; antall -e ved årets utløp var 200 (jf. ansette 1) II ansatt adj (ansatt – ansatte) som innehar en stilling; tilsatt en ~ lærer ansatterepresentant s (m) (ansatterepresentanten – ansatterepresentanter – ansatterepresentantene) tillitsvalgt; ansattevalgt I ansattevalgt s (m) person som er valgt av de ansatte; tillitsvalgt II ansattevalgt adj (ansattevalgt – ansattevalgte) (sjelden) tillitsvalgt I anse v (anser – anset/ansa/anste – anset/ansa/anst) 1 legge merke til; gi akt på; ense 2 akte; vørde II anse v (anser – anså – ansett) regne; holde; betrakte ~ for; ~ (,ta) noe for gitt ta noe som en selvfølge ~ det for passende å ...; det -s for sannsynlig at ...; han er ikke den mann jeg anså ham for; det -s for sannsynlig at ...; ~ ham for å være blant de beste; jeg -r det for å være nødvendig; jeg -r det for å være umulig; jeg -r ham for å være
en tosk; anser du det for tilrådelig å gi kreditt? vi -r dette for å være et meget aktuelt spørsmål (,en meget aktuell sak) -anse (suffiks; i ord som f.eks.) balanse; toleranse anseelse s (m) (anseelsen) aktelse; respekt omdømme; vørdnad en mann med høy ~; det hjelper på vår ~; miste (sin) ~; nyte stor ~; han er meget godt kvalifisert og nøt stor ~ både blant elever og kolleger; nyte en viss ~; uten persons ~ uten hensyn til en persons rang vinne ~ anselig adj (anselig – anselige) 1 (om fysisk størrelse; ruvende) temmelig stor; røslig; staut; velvoksen 2 (om antall, sum etc) betydelig; imponerende; respektabel; (temmelig) stor i et så ~ antall; en ~ sum anselighet s (m/f) (anseligheten/anseligheta) det å være anselig ansen adj (ansent – ansene) (sjelden) oppmerksom ansetning s (m/f) (ansetningen/ansetninga) (hagebruk) feste; stramming ansetningsskrue s (m) (ansetningsskruen – ansetningsskruer – ansetningsskruene) (sjøfart) ansetningsstikk s (n) (ansetningsstikket – ansetningsstikk – ansetningsstikkene/ansetningsstikka) (sjøfart) I ansett s (m) (ansetten) det å sette an II ansett adj (ansett – ansette) renommert; reputerlig; respektert; aktet et (vel) ~ firma; være dårlig (, vel) ~; et høyt ~ verk; være høyt ~; en ~ forsker ansettbor s (m/n) (ansettboren/ansettboret – ansettbor – ansettborene/ansettbora) teknikk ansette v (ansetter – ansatte – ansatt) 1 inngå avtale om innsettelse av noen i en lønnet stilling for en kortere el. lengre periode; bemanne; engasjere; tilsette; utnevne ~ i et embete; ~ ham som administrerende direktør; forsterke organisasjonen ved å ~ flere folk; være ansatt hos; være ansatt på et kontor; være ansatt i politiet; bli fast ansatt; han er fast ansatt hos ...; jeg har vært ansatt ved en geriatrisk avdeling siden ... 2 (sjelden; om verdi etc.) se anslå; beregne; sette 3 (sjøfart) stramme; sette an 4 (bokbinding) sette papp på bok 5 (sjelden; refleksivt) ~ seg avsette seg ansettelse s (m) (ansettelsen – ansettelser – ansettelsene) 1 det å inngå avtale om innsettelse av noen i en lønnet stilling for en kortere el. lengre periode; bemanning; tilsetting; utnevning få (, søke) ~ i ...; fast ~ (se stilling) 2 det å være ansatt; ansettelsesforhold 3 (sjelden; av verdi etc.) se anslag; beregning ansettelsesbetingelse s (m) (ansettelsebetingelsen – ansettelsesbetingelser – ansettelsesbetingelsene) i flertall -r ansettelsesvilkår ansettelsesbrev s (n) (ansettelsebrevet – ansettelselsesbrev/ansettelsesbrever – ansettelsesbreva/ansettelsesbrevene) tilsettingsbrev; tilsettingsskriv ansettelsesforhold s (n) (ansettelsesforholdet – ansettelsesforhold – ansettelsesforholdene/ansettelsesforholda) tilsettingsforhold uklare ~ ansettelsesmyndighet s (m/f) (ansettelsesmyndigheten/
Bokstaven A 117
ansettelsesmøte
ansettelsesmyndigheta – ansettelsesmyndigheter – ansettelsesmyndighetene) tilsettingsmyndighet 1 myndighet el. institusjon som ansetter 2 rett til å ansette; ansettelsesrett ansettelsesmøte s (n) (ansettelsesmøtet – ansettelsesmøter – ansettelsesmøtene) tilsettingsmøte ansettelsespolitikk s (m) (ansettelsespolitikken – ansettelsespolitikker – ansettelsespolitikkene) tilsettingspolitikk ansettelsesrett s (m) (ansettelsesretten – ansettelsesretter – ansettelsesrettene) (jus) ansettelsesmyndighet; tilsettingsmyndighet ansettelsesråd s (n) (ansettelsesrådet – ansettelsesråd – ansettelsesrådene/ansettelsesråda) ansettelsesstopp s (m/n) (ansettelsesstoppen/ansettelsesstoppet – ansettelsesstopp – ansettelsesstoppene/ansettelsesstoppa) tilsettingsstopp vedta ~; innføre ~ ansettelsesvilkår s (n) (ansettelsesvilkåret – ansettelsesvilkår – ansettelsesvilkårene/ansettelsesvilkåra) i flertall; ansettelsesbetingelser; tilsettingsbetingelser gode (, dårlige) ~ ansetter s (m) (ansetteren – ansettere – ansetterne) 1 (militærvesen; historisk) se ladestokk 2 (teknikk) minebor; borstål ansetterbor s (m/n) (ansetterboren/ansetterboret – ansetterbor – ansetterborene/ansetterbora) (teknikk) ansiennitet s (m) (ansienniteten – ansienniteter – ansiennitetene) 1 rett, fordel etc. som følger av tjenestetid el. tid som medlem etter ~; opptjene ~ (i en stilling) (i forening etc.) arve noens ~; søknad om å få overta noens ~; ved besettelsen av denne stillingen er det bare ~ som teller 2 tjenestetid; medlemstid forfremmelse (skjer) etter ~; ha lang ~ ansiennitetshensyn s (n) (ansiennitetshensynet – ansiennitetshensyn – ansiennitetshensynene/ansiennitetshensyna) ansiennitetsregler s (ansiennitetsreglene) (flertall) ansig adj (ansig – ansige) ansen ansikt s (n) (ansiktet – ansikt/ansikter – ansikta/ansiktene) 1 hodets fremside; fjes mange kjente -er; ha et uttrykksfullt ~; -et hennes var et studium verdt; vende -et bort fra noen; bli rød i -et bli flau når det kjennes surt og kaldt i ansiktet vinden bet ham i -et; se noen rett i -et; holde -et i alvorlige folder se alvorlig ut spytte noen i -et; vaske seg i -et; aldri kunne se noen i -et igjen aldri kunne møte noen igjen med -et vendt mot døren; le noen like opp i -et; smile over hele -et; jeg kan se det på -et jeg kan se det på deg 2 ansiktsuttrykk; mine; utseende vise et vennlig ~; sette opp et alvorlig ~; sette opp et surt ~; komme inn på sitt ærlige ~ (se også i uttrykk ndf.)
118 Den store norske bokmålsordboka
3 (overført) inntrykk som man gir utad; anseelse; image firmaets ~ (utad) (i uttrykk; overført) ~ til ~ (med) konfrontert med; stilt overfor; rett overfor bli lang i -et få et overrasket el. skuffet uttrykk i ansiktet et slag i -et en krenkelse (litterært; bibelsk) i sitt -s sved; i ditt -s sved skal du ete ditt brød (bibelsk) Herren la sitt ~ lyse over deg kaste noen noe i -et konfrontere noen med noe si noen noe rett opp i -et si noe til noen uten omsvøp møte noen ~ til ~ møte noen på tomannshånd redde ~ unngå ydmykelse el. tap av anseelse ved at man opptrer på en måte som viser indre styrke skjære -er til grimasere til; lage el. skjære grimaser til stille seg ~ til ~ med stille seg rett overfor stå ~ til ~ med være stilt overfor; stå overfor; være konfrontert med tape ~ miste anseelse vise (sitt sanne) ~ vise hvem man egentlig er; vise sitt sanne jeg ansikts- (i sammensetninger) ansiktsmuskel ansiktsbehandling s (m/f) (ansiktsbehandlingen/ansiktsbehandlinga – ansiktsbehandlinger – ansiktsbehandlingene) (kosmetikk; medisin) se også ansiktsmaske ansiktsben s (n) (ansiktsbenet – ansiktsben – ansiktsbenene/ansiktsbena) el. ansiktsbein (ansiktsbeinet – ansiktsbein – ansiktsbeinene/ansiktsbeina) (anatomi) ansiktsbeskytter s (m) (ansiktsbeskytteren – ansiktsbeskyttere – ansiktsbeskytterne) (sport) bruke ~ ansiktsbevegelser s (flertall) minespill ansiktsdel s (m) (ansiktsdelen – ansiktsdeler – ansiktsdelene) (anatomi) ansiktsdrag s (n) (ansiktsdraget – ansiktsdrag – ansiktsdragene/ansiktsdraga) ansiktstrekk ansiktsfarge s (m) (ansiktsfargen – ansiktsfarger – ansiktsfargene) hy; lød; teint en kraftig ~ ansiktsform s (m/f) (ansiktsformen/ansiktsforma – ansiktsformer – ansiktsformene) ansiktsfasong rund ~ ansiktsfødsel s (m) (ansiktsfødselen – ansiktsfødsler – ansiktsfødslene) (medisin) fødsel der barnet forløses med ansiktet først ansiktshud s (m/f) (ansiktshuden/ansiktshuda – ansiktshuder – ansiktshudene) -en ansiktsindeks s (m) (ansiktsindeksen – ansiktsindekser – ansiktsindeksene) ansiktsklut s (m) (ansiktskluten – ansiktskluter – ansiktsklutene) ansiktsknokkel s (m) (ansiktsknokkelen – ansiktsknokler – ansiktsknoklene) (anatomi) ansiktskreft s (m) (ansiktskreften) (medisin) ansiktskrem s (m) (ansiktskremen – ansiktskremer – ansiktskremene) (kosmetikk) ansiktslammelse s (m) (ansiktslammelsen) (medisin) ofte som følge av slag; lammelse av ansiktsmuskulaturen ansiktslikhet s (m/f) (ansiktslikheten/ansiktslikheta – ansiktslikheter – ansiktslikhetene) det at det er viss likhet i ansiktstrekk mellom mennesker det er en viss ~ mellom dem; oppdage en ~; det er (en) stor ~ mellom søstrene
anskudd
ansiktslinje s (m/f) (ansiktslinjen/ansiktslinja – ansiktslinjer – ansiktslinjene) ansiktstrekk ansiktsløftning s (m/f) (ansiktsløftningen/ansiktsløftninga – ansiktsløftninger – ansiktsløftningene) 1 (medisin) operasjon for å løfte opp vev og hud i ansiktet 2 (overført) opprydning; oppussing; forbedring Storgata har fått en ~ ansiktsmaske s (m/f) (ansiktsmasken/ansiktsmaska – ansiktsmasker – ansiktsmaskene) 1 beskyttelsesmaske sørge for god ventilasjon eller bruk ~ (jf. munnbind) 2 (kosmetikk) ansiktsmaske som behandling; (jf. ansiktsbehandling) ansiktsmassasje s (m) (ansiktsmassasjen – ansiktsmassasjer – ansiktsmassasjene) ansiktsmuskel s (m) (ansiktsmuskelen – ansiktsmuskler – ansiktsmusklene) (anatomi) ansiktsnerve s (m) (ansiktsnerven – ansiktsnerver – ansiktsnervene) (anatomi) ansiktsnevralgi s (m) (ansiktsneuralgien) el. ansiktsneuralgi (medisin) trigeminusnevralgi ansiktsoval s (m) (ansiktsovalen – ansiktsovaler – ansiktsovalene) ansiktspleie s (m/f) (ansiktspleien/ansiktspleia) (kosmetikk) ansiktsprofil s (m) (ansiktsprofilen – ansiktsprofiler – ansiktsprofilene) 1 profil av ansikt; profil gjenkjenne noens ~ 2 (kunst) portrett av noens ansikt avbildet fra siden ansiktspudder s (n) (ansiktspudderet) (kosmetikk) ansiktsrosen s (medisin) rosen i ansiktet; (jf. rosen) ansiktsserviett s (m) (ansiktsservietten – ansiktsservietter – ansiktsserviettene) ansiktssmerte s (ansiktssmerten – ansiktssmerter – ansiktssmertene) (medisin) i flertall -r; ha -r ansiktstrekk s (n) (ansiktstrekket – ansiktstrekk – ansiktstrekkene/ansiktstrekka) ansiktsdrag ansiktstrekning s (m/f) (ansiktstrekningen/ansiktstrekninga – ansiktstrekninger – ansiktstrekningene) især i flertall -er ansiktsuttrykk s (n) (ansiktsuttrykket – ansiktsuttrykk – ansiktsuttrykkene/ansiktsuttrykka) ansikt; uttrykk forandre ~; -et hans forandret seg; la du merke til et hans? han hadde et vennlig ~ ansiktsvann s (n) (ansiktsvannet) el. ansiktsvatn (ansiktsvatnet) (medisin; kosmetikk) hudpleie; væske som renser huden og lukker porene ansiktsvask s (m) (ansiktsvasken – ansiktsvasker – ansiktsvaskene) det å vaske ansiktet ansiktsvinkel s (m) (ansiktsvinkelen – ansiktsvinkler – ansiktsvinklene) 1 (foto; film) vinkelen som dannes i forholdet mellom ansikt og kamera 2 (anatomi; kunst) vinkel mellom ansiktslinjen og en linje fra de ytterste øreåpningene tild et punktet der overleppen og nesen møtes
ansjos s (m) (ansjosen – ansjoser – ansjosene)
1 (mat) ansjos i lake el. saltet; sardell 2 (zoologi; fisk) sildelignende fisk i ansjosfamilien; Engraulis encrasicolus ansjosboks s (m) (ansjosboksen – ansjosbokser – ansjosboksene) (mat) boks med ansjos ansjosbrisling s (m) (ansjosbrislingen – ansjosbrislinger – ansjosbrislingene) (zoologi; fisk) ansjosdåse s (m) (ansjosdåsen – ansjosdåser – ansjosdåsene) (mat) ansjosboks ansjosfilet s (m) (ansjosfileten – ansjosfileter – ansjosfiletene) (mat) ansjosnedlegger s (m) (ansjosnedleggeren – ansjosnedleggere – ansjosnedleggerne) ansjosolje s (m/f) (ansjosoljen/ansjosolja – ansjosoljer – ansjosoljene) (mat) ansjospuré s (m) (ansjospuréen – ansjospuréer – ansjospuréene) (mat) ansjossmør s (n) (ansjossmøret) (mat) tilbehør anskaffe v (anskaffer – anskaffet/anskaffa – anskaffet/ anskaffa) 1 få tak i; kjøpe; skaffe ~ seg et lager av lintøy; ~ seg varer 2 (refleksivt) ~ seg klær; vi skal ~ oss en hund (se kjøpe; skaffe) anskaffelse s (m) (anskaffelsen – anskaffelser – anskaffelsene) 1 det å anskaffe el. få tak i; kjøp den er dyr i ~; til ~ av 2 noe som er anskaffet el. kjøpt firmaets mange -r (se kapitalanskaffelse; nyanskaffelse) anskaffelseskost s (m) (anskaffelseskosten) (bokføring) anskaffelseskostnad s (m) (anskaffelseskostnaden – anskaffelseskostnader – anskaffelseskostnadene) (handel) -ene er lavere enn driftsomkostningene (jf. inntakskost) anskaffelsesomkostning s (m/f) (anskaffelsesomkostningen/anskaffelsesomkostninga – anskaffelsesomkostninger – anskaffelsesomkostningene) (regnskap) i flertall -er investeringsutgifter; (jf. anskaffelseskostnad) anskaffelsespris s (m) (anskaffelsesprisen – anskaffelsespriser – anskaffelsesprisene) (handel; økonomi) jf. innkjøpspris og inntakskostpris anskaffelsesverdi s (m) (anskaffelsesverdien – anskaffelsesverdier – anskaffelsesverdiene) (forsikring) pålydende verdi ved anskaffelse anskrevet adj (anskrevet – anskrevne) el. anskreven (anskrevet – anskrevne) ansett være godt (, dårlig) ~ hos noen være godt (, dårlig) likt hos noen; (se ansett og velansett) anskrik s (n) (anskriket – anskrik – anskrikene/anskrika) (sjelden) alarm; (i uttrykket) gjøre ~ 1 varsle fare; alarmere 2 (for å tilkjennegi protest el. misnøye) skrike opp (om) jeg gjorde litt ~ jeg skrek litt opp om det anskudd s (n) (anskuddet – anskudd – anskuddene/anskudda) el. anskott (anskottet – anskott – anskottene/ anskotta) (jaktspråk) skudd som sårer viltet; vådeskudd
Bokstaven A 119
anskue
anskue v (anskuer – anskuet/anskua – anskuet/anskua)
1 (gammeldags) se på 2 (sjelden el. gammeldags) betrakte; oppfatte 3 (filosofi) bli seg noe bevisst gjennom sansning anskuelig adj (anskuelig – anskuelige) 1 som kan oppfattes umiddelbart; klar 2 grei; klar; malende den store evnen hans til ~ fremstilling 3 (filosofi) som man gjennom sansning kan bli seg bevisst anskueliggjøre v (anskueliggjør – anskueliggjorde – anskueliggjort) konkretisere; illustrere; (skole) ~ undervisningen anskueliggjørelse s (m) (anskueliggjørelsen – anskueliggjørelser – anskueliggjørelsene) el. anskueliggjøring (m/f) (anskueliggjøringen/anskueliggjøringa – anskueliggjøringer – anskueliggjøringene) illustrering som en ~ anskuelighet s (m/f) (anskueligheten/anskueligheta) (om stil etc.) klarhet; lettfattelighet anskuelse s (m) (anskuelsen – anskuelser – anskuelsene) 1 (formelt el. gammeldags) synsmåte; syn; betraktningsmåte med konservative -r; hans ~ er den motsatte av Darwins; han er ubunden av tradisjonelle og konvensjonelle -r 2 (filosofi) mentalt bilde; intuisjon; persepsjon; (se også mening; oppfatning) anskuelsesbilde s (n) (anskuelsesbildet – anskuelsesbilder – anskuelsesbildene/anskuelsesbilda) (filosofi) mentalt bilde; intuisjon anskuelsesevne s (m/f) (anskuelsesevnen/anskuelsesevna – anskuelsesevner – anskuelsesevnene) intuisjon anskuelsesform s (m/f) (anskuelsesformen/anskuelsesforma – anskuelsesformer – anskuelsesformene) (filosofi) anskuelsesmetode s (m) (anskuelsesmetoden – anskuelsesmetoder – anskuelsesmetodene) (skole) i bestemt form -n; undervise etter -n anskuelsesmiddel s (n) (anskuelsesmiddelet/anskuelsesmidlet – anskuelsesmiddel/anskuelsesmidler – anskuelsesmidlene/anskuelsesmidla) (skole) anskuelsesmåte s (m) (anskuelsesmåten – anskuelsesmåter – anskuelsesmåtene) (sjelden el. formelt) måte å se tingene på; anskuelse; synsmåte anskuelsesundervisning s (m/f) (anskuelsesundervisningen/anskuelsesundervisninga – anskuelsesundervisninger – anskuelsesundervisningene) (skole el. overført) (læring ved) eksemplifisering anskyte v (anskyter – anskjøt/anskøyt – anskutt) 1 (jaktspråk; om fugl el. vilt) såre ved skudd 2 (kjemi) danne krystaller anslag s (n) (anslaget – anslag – anslagene/anslaga) 1 (teknikk etc.; om maskindeler, prosjektil etc) det å slå, berøre el. støte(s) imot noe springe (, eksplodere) ved ~ (om bilratt) fra ~ til ~; maskinens ~ 2 (musikk; IKT) slag på tastatur el. tangent; nedtrykk; nedslag pianistens ~
120 Den store norske bokmålsordboka
3 (musikk) tangent 4 (musikk) begynnelse; innledning; opptakt allerede ved første ~ 5 (økonomi) anslagsverdi; estimat; overslag; vurdering; beregning et løst ~; et for lavt ~; foreløpige ~ setter verdien til ... 6 ond plan; attentat; renkespill; sammensvergelse; angrep et ~ mot livet hans; gjøre ~ mot livet til noen (se komplott og renkespill) 7 (tømring; i dør el. vindu) anslagsfuge anslagsbrannrør s (n) (anslagsbrannrøret – anslagsbrannrør – anslagsbrannrørene/anslagsbrannrøra) (teknikk) anslagsenergi s (m) (anslagsenergien – anslagsenergier – anslagsenergiene) (teknikk) anslagsfuge s (m) (anslagsfugen – anslagsfuger – anslagsfugene) (tømring) se anslag 8 anslagshastighet s (m/f) (anslagshastigheten/anslagshastigheta – anslagshastigheter – anslagshastighetene) (militærvesen) anslagshjul s (n) (anslagshjulet – anslagshjul – anslagshjulene/anslagshjula) (teknikk) ~ i ur anslagsknast s (m) (anslagsknasten – anslagsknaster – anslagsknastene) (maskinteknikk) anslagskraft s (m/f) (anslagskraften/anslagskrafta – anslagskrefter – anslagskreftene) (militærvesen) anslagsplate s (m/f) (anslagsplaten/anslagsplata – anslagsplater – anslagsplatene) (maskinteknikk) anslagspunkt s (n) (anslagspunktet – anslagspunkt/anslagspunkter – anslagspunktene/anslagspunkta) (militærvesen) anslagsskrue s (m/f) (anslagsskruen/anslagsskrua – anslagsskruer – anslagsskruene) (teknikk) anslagssted s (n) (anslagsstedet – anslagssteder – anslagsstedene) (musikk) anslagsstift s (m) (anslagsstiften – anslagsstifter – anslagsstiftene) (maskinteknikk) anslagssum s (m) (anslagssummen – anslagssummer – anslagssummene) sum som man regner med at noe vil beløpe seg til; overslagssum anslagsverdi s (m) (anslagsverdien – anslagsverdier – anslagsverdiene) anslag; estimat anslagsvinkel s (m) (anslagsvinkelen – anslagsvinkler – anslagsvinklene) (militærvesen) anslagsvis adv ; grovt regnet; om lag; omtrent prisen er ~ ... anslagsøyeblikk s (n) (anslagsøyeblikket – anslagsøyeblikk – anslagsøyeblikkene/anslagsøyeblikka) (militærvesen) anslutning s (m/f) (anslutningen/anslutninga – anslutninger – anslutningene) se tilslutning anslutningsnummer s (n) (anslutningsnummeret – anslutningsnummer/anslutningsnumre – anslutningsnumra/anslutningsnumrene) anslutte v (anslutter – ansluttet/anslutta – ansluttet/anslutta) ansløs adj (ansløst – ansløse) el. anslaus (anslaust –
anstille
anslause) anslå v (anslår – anslo – anslått) 1 (musikk; også overført) slå an tone ~ grunntonen; ~ en vennlig tone 2 beregne; estimere; taksere; vurdere ~ til; ~ for lavt; ~ for høyt; lavt -tt; det tallet er -tt for lavt; hva -r du skaden til? hva -r du det til? han anslo henne til å være omtrent fire han tippet at hun var omtrent fire år jeg -r mitt tap til ...; jeg -r verdien til ... anspenne v (anspenner – anspente – anspent) 1 anstrenge kreftene sine ~ muskulaturen 2 (refleksivt) ~ seg; ~ seg til det ytterste anspennelse s (m) (anspennelsen – anspennelser – anspennelsene) det å anstrenge kreftene sine; anspenthet ved en voldsom ~ (se tankeanspennelse) I anspent adj (anspent – anspente) oppspilt; nervøs; intens den -e situasjonen; helt ~; et ~ ansikt; lytte ~ II anspent adv ; på en anspent måte stirre ~ på noen; vente ~ anspenthet s (m/f) (anspentheten/anspentheta) det å være anspent; anspennelse anspore v (ansporer – ansporet/anspora/ansporte – ansporet/anspora/ansport) egge; ildne; tilskynde; inspirere ~ noen til å gjøre sitt beste; ~ noen til å arbeide; ~ noen til handling; det var ingenting som ansporte ham til å arbeide etterat hans kone døde ansporelse s (m) ( ansporelsen – ansporelser – ansporelsene) oppildning; tilskyndelse; inspirasjon ansporende adj (ansporende – ansporende) inspirerende; stimulerende virke ~ på anstalt s (m) (anstalten – anstalter – anstaltene) 1 etablissement; institusjon; (især i sammensetninger) undervisnings~; fengsels~ 2 (gammeldags; i flertall) -er; gjøre mange -er gjøre seg bry med; ta seg bry med; besvære seg med; (se fengselsanstalt) anstaltbehandle v (anstaltbehandler – anstaltbehandlet/anstaltbehandla – anstaltbehandlet/anstaltbehandla) behandle på anstalt anstaltbehandling s (m/f) (anstaltbehandlingen/anstaltbehandlinga – anstaltbehandlinger – anstaltbehandlingene) anstalthusholdning s (m/f) (anstalthusholdningen/anstalthusholdninga – anstalthusholdninger – anstalthusholdningene) anstaltmaker s (m) (anstaltmakeren – anstaltmakere – anstaltmakerne) (sjelden) person som stadig volder bry ved sin væremåte og mange (unødige) forslag anstaltmakeri s (n) (anstaltmakeriet – anstaltmakeri/ anstaltmakerier – anstaltmakeria/anstaltmakeriene) (sjelden) det å stadig volde bry ved sin væremåte og mange (unødige) forslag; unødig arbeid det er bare ~ anstand s (m) (anstanden – anstander – anstandene) 1 anstendig og korrekt opptreden; sømmelighet føre seg med ~ opptre el. oppføre seg korrekt 2 verdighet kjede seg med ~ ; ta nederlaget med ~; tape med ~ 3 (historisk; spøkefullt) følge som skulle passe på at
man oppførte seg korrekt el. sømmelig
anstandsdame s (m/f) (anstandsdamen/anstandsdama
– anstandsdamer – anstandsdamene) dame som er anstand (og som skal passe at alt foregår på en passende og sømmelig måte) anstandsformer s (anstandsformene) (flertall) anstandsfull adj (andstandsfullt – andstandsfulle) (litterært) anstendig ~ omgang anstandsfølelse s (m) (andstandsfølelsen – andstandsfølelser – andstandsfølelsene) (litterært) følelse for hva som passer el. sømmer seg anstandskjensle s (m/f) (andstendighetskjenslen/andstendighetskjensla – andstendighetskjensler – andstendighetskjenslene) følelse av anstendighet; anstandsfølelse anstandsrolle s (m/f) (andstandsrollen/andstandsrolla – andstandsroller – andstandsrollene) person som påtar seg rollen som anstand anstandsvisitt s (m) (andstandsvisitten – andstandsvisitter – andstandsvisittene) I anstendig adj (anstendig – anstendige) 1 som er av tilfredsstillende kvalitet; akseptabel; ordentlig en ~ lønn 2 (moralsk) som er el. oppfører seg i overensstemmelse med gjeldende normer; sømmelig; kysk; respektabel en ~ pike; være ~ kledd (jf. uanstendig) II anstendig adv ; på en anstendig måte passe på at alt går ~ for seg (se aktverdig) anstendighet s (m/f) (anstendigheten/anstendigheta) det å være anstendig; sømmelighet; skamfølelse kaste en over bord ikke bry seg om hva som passer seg han hadde i hvert fall såpass ~ i livet at han skammet seg; så lav lønn bryter med all ~ (se anstendighetsfølelse) anstendighetsfølelse s (m) (anstendighetsfølelsen – anstendighetsfølelser – anstendighetsfølelsene) følelse av hva som anstendig el. sømmer seg; skamfølelse anstendighetskjensle s (m/f) (anstendighetskjenslen/ anstendighetskjensla – anstendighetskjensler – anstendighetskjenslene) anstendighetsfølelse anstendigvis adv ; på en sømmelig måte; sømmelig han kunne ikke ~ gjøre det på noen annen måte anstifte v (anstifter – anstiftet/anstifta – anstiftet/anstifta) (formelt) oppmuntre til; sette i verk; være opphav til; anrette; avstedkomme; foranstalte ~ mytteri anstiftelse s (m) (anstiftelsen – anstiftelser – anstiftelsene) tilskyndelse anstifter s (m) (anstifteren – anstiftere – anstifterne) (jus) person som medvirker til en straffbar handling anstigende adv (sjelden; om høytidelig el. komisk måte å komme gående på; i uttrykket) komme ~ ankomme el. komme imot en på en høytidelig måte anstikke v (anstikker – anstakk – anstukket) begynne å tappe; ta hull på ~ et fat anstille v (anstiller – anstilte – anstilt) 1 (gammeldags) sette i verk; foreta; sette i verk; sette i gang ~ (, gjøre) undersøkelser mht. noe 2 (gammeldags; refleksivt) ~ seg late som om; utgi seg for
Bokstaven A 121
anstrenge
anstrenge v (anstrenger – anstrengte – anstrengt)
1 belaste sterkt; anspenne ~ hodet sitt; ~ hjernen sin; ~ motoren; ~ stemmen sin 2 (refleksivt) ~ seg for å bruke alle krefter for å; beflitte seg på å; bestrebe seg på å; legge seg i selen for å; henge i for å ~ seg til det ytterste; ~ seg til det ytterste for å bli ferdig innen tidsfristen anstrengelse s (m) (anstrengelsen – anstrengelser – anstrengelsene) fysisk el. psykisk krevende virksomhet; slit; strev vi var helt utmattet etter -ne; forgjeves -r; gjøre store -r; gjøre seg -r; gjør deg ingen -r; nye -r; det kostet store -r å løfte steinen; ikke spare seg noen -r for å; med en voldsom ~ klarte jeg å ...; uten den minste ~; ved egne -r klarte jeg å...; ved forente -r klarte de å løfte steinen (se viljesanstrengelse) anstrengende adj (anstrengende – anstrengende) fysisk el. psykisk slitsom el. krevende; slitsom; utmattende meget ~; det er meget ~; ~ (, hardt) arbeid; en ~ oppgave; jeg har hatt en ~ dag; han er litt ~; en ~ klatretur; det er ~ for øynene; det er meget ~; jeg synes ikke det er ~ I anstrengt adj (anstrengt – anstrengte) 1 vanskelig; presset; spent en ~ situasjon; få et ~ forhold til sjefen sin; en ~ økonomi 2 (om midler, budsjett etc.) som er kuttet ned el. beskåret til et miniumum et ~ budsjett et stramt budsjett 2 (om ansiktsuttrykk etc.) tilgjort; kunstig et ~ smil II anstrengt adv smile ~ anstryke v (anstryker – anstrøk – anstrøket) (bygg; gammeldags) om maling etc.; stryke; påstryke; påføre anstryker s (m) (anstrykeren – anstrykere – anstrykerne) (bygg) stor malerkost anstrøk s (n) (anstrøket – anstrøk – anstrøkene/anstrøka) 1 noe som er til stede kun i liten grad; et visst preg el. utseende av noe; svakt preg; antydning et ~ av ironi; gi det et aristokratisk ~ 2 (sjelden el. litterært) fargenyanse; fargeskjær med et ~ av blått 3 (gammeldags; om maling el. noe som påføres) strøk; overstrøk anstrøken adj (anstrøkent – anstrøkne) (sjelden; især nedsettende) som har et visst anstrøk el. snev av noe anstukket adj (anstukket – anstukne) som det er tatt hull på; som man har begynt å tappe av et ~ fat anstundende adj (litterært; gammeldags) forestående forberedelser til den ~ begivenheten anstyre v (anstyrer – anstyrte – anstyrt) styre imot anstyringspunkt s (n) (anstyringspunktet – anstyringspunkt/anstyringspunkter – anstyringspunkta/anstyringspunktene) anstøt s (n) (anstøtet – anstøt – anstøtene/anstøta) (gammeldags) forargelse; harme ta ~ av la seg forarge av; bli irritert pga. vekke ~ (hos) vekke forargelse; vekke oppsikt anstøtelig adj (anstøtelig – anstøtelige) som forarger; krenkende; sjokkerende et ~ avsnitt anstøtelighet s (m/f) (anstøteligheten/anstøteligheta) 1 det at noe vekker anstøt; krenkelse
122 Den store norske bokmålsordboka
2 (i bok) passasjer som vekker anstøt utgave hvor -er er strøket anstøtende adj (anstøtende – anstøtende) se anstøtelig anstøtsklippe s (m) (anstøtsklippen – anstøtsklipper – anstøtsklippene) (bibelsk) noe man tar anstøt av anstøtspunkt s (n) (anstøtspunktet – anstøtspunkt/anstøtspunkter – anstøtspunkta/anstøtspunktene) et punkt der man (muligens) er uenig anstøtsstein s (m) (anstøtssteinen – anstøtssteiner – anstøtssteinene) el. anstøtssten (anstøtsstenen – anstøtsstener – anstøtsstenene) hindring for at noe kan bli gjennomført; snublestein ~ for anstå v (anstår – ansto/anstod – anstått) (gammeldags; især refleksivt) ~ seg sømme seg; passe det -r seg ikke det passer seg ikke ~ seg for gå an for; passe for ansvar s (n) (ansvaret) (fra norrønt) 1 forpliktelse i juridisk el. moralsk forstand til å stå til rette el. sørge for noe(n); forpliktelse overordnet ~; et stort ~; et tungt ~; grad av ~; ~ overfor velgerne; på eget ~ (se ndf.: handle på eget ~) frihet under ~; uten ~ for oss; sykler fjernes uten ~; -et ligger på lederne; unndra seg -et ikke ville ta ansvar 2 (forsikring; jus) erstatningsplikt begrenset ~; ~ etter loven; bortfall av ~; ikke-kontraktmessig ~ ; kontraktmessig ~; objektivt ~ jus; kausalansvar rettslig ~; subjektivt ~ 3 (i forbindelse med verb) avvise (, fralegge seg) ethvert ~ for det; trykking av bøkene og forsendelse til X vil bli KFs ~; han bærer -et for det; dele -et; fralegge seg ~ for; jeg fralegger meg ethvert ~; frita noen for (erstatnings)~; gjøre ~ gjeldende overfor noen for noe kreve erstatning av noen for noe gjøre noe på eget ~; du gjør det på eget ~; ha ~ for; jeg har ikke noe ~ for dette; jentene hadde hun -et for; det er han som har -et; de har et felles ~ for å; handle på eget ~; få ham til å innse -et sitt; legge -et over på noen gi noen ansvaret pådra seg (erstatnings)~ for; påta seg et ~ for terroraksjon etc. påta seg -et; påta seg -et for noe; påta seg en del av -et; påta seg ekstra ~; påta seg et stort ~; skyve -et fra seg; det gode med dette systemet er at vi har flere forvaltningsnivåer, slik at man kan skyve -et fra seg; stå til ~ for; dette skal du få stå til ~ for! han måtte stå til ~ for det; ta -et for; ta -et for å gjøre det; jeg tar ikke noe ~ for; barn på 15 kan ikke alltid ta -et for seg selv; trekke noen til ~ kreve noen til regnskap unndra seg ~; unndra seg -et; velte -et over på noen andre; det er ikke mitt ~ (se arbeidsgiveransvar; eneansvar; erstatningsansvar; garantiansvar; hovedansvar; medansvar; solidaransvar; straffansvar; vekselansvar) ansvare v (ansvarer – ansvarte/ansvara – ansvart/ansvara) (gammeldags) ha ansvar for ansvarlig adj (ansvarlig – ansvarlige) 1 som har ansvaret for noe(n) i moralsk el. juridisk forstand; forpliktet ~ for (, overfor); ~ selskap selskap der eierne har et personlig ansvar for selskapets forpktelser; (jf. selskap I: sivilt ~) solidarisk ~; være juridisk ~ for; vi er ikke -e for (denne) skaden; de -e; gjøre (, holde) noen ~ for noe; han kan ikke gjøres ~ (for det); jeg er ~ for barnet; det hersker ingen tvil om hvem som er ~ for hva til enhver tid; jeg er ikke ~ for hva han foretar seg; ~ for at
anta
...; hun er ~ for at dette blir gjort; på ~ hold; det sies på ~ hold at ... 2 som tar ansvar for noe(n) i moralsk el. juridisk forstand; ansvarsbevisst være en ~ og god leder for selskapet 3 som utføres med ansvar el. som viser at man tar ansvar et ~ lønnsoppgjør ansvarliggjøre v (ansvarliggjør – ansvarliggjorde – ansvarliggjort) gjøre ansvarlig ansvarlighet s (m/f) (ansvarligheten/ansvarligheta) 1 det å være ansvarlig for noe(n) i moralsk el. juridisk forstand ~ overfor; ~ overfor loven 2 ansvarsfølelse utvise ~ i lønnsforhandlingene ansvarsbegrensende adj (ansvarsbegrensende – ansvarsbegrensende) (jus) ~ klausul ansvarsbegrep s (n) (ansvarsbegrepet – ansvarsbegrep/ansvarsbegreper – ansvarsbegrepa/ansvarsbegrepene) ansvarsbetraktning s (m/f) (ansvarsbetraktningen/ansvarsbetraktninga – ansvarsbetraktninger – ansvarsbetraktningene) (jus; forsikring) legge en ~ ansvarsbetraktning til grunn for noe ansvarsbevisst adj (ansvarsbevisst – ansvarsbevisste) som er klar over ansvaret sitt ansvarsbyrde s (m) (ansvarsbyrden) bør en tung ~ ansvarsfordeling s (m/f) (ansvarsfordelingen/ansvarsfordelinga – ansvarsfordelinger – ansvarsfordelingene) ansvarsforhold s (n) (ansvarsforholdet – ansvarsforhold – ansvarsforholdene/ansvarsforholda) (jus; forsikring) klart definerte ~; oversiktlige ~; uklare ~ (se ansvarsfraskrivelse) ansvarsforsikre v (ansvarsforsikrer – ansvarsforsikret/ ansvarsforsikra – ansvarsforsikret/ansvarsforsikra) (forsikring) ansvarsforsikring s (m/f) (ansvarsforsikringen/ansvarsforsikringa – ansvarsforsikringer – ansvarsforsikringene) (forsikring) personlig ~; tegne ~ ansvarsfraskrivelse s (m) (ansvarsfraskrivelsen – ansvarsfraskrivelser – ansvarsfraskrivelsene) 1 det å ikke ville påta seg ansvar; fraskrivelse av ansvar 2 (forsikring) fraskrivelse av forsikringsansvar ansvarsfri adj (ansvarsfritt – ansvarsfrie – ) (jus) fri for ansvar; uten ansvar ansvarsfrihet s (m/f) (ansvarsfriheten/ansvarsfriheta – ansvarsfriheter – ansvarsfrihetene) (jus) det å være ansvarsfri el. uten ansvar ansvarsfritak s (n) (ansvarsfritaket – ansvarsfritak – ansvarsfritakene/ansvarsfritaka) (også forsikring) ansvarsfull adj (ansvarsfullt – ansvarsfulle) 1 som tar ansvar; ansvarlig 2 som innebærer stort ansvar; betrodd en ~ stilling; et -t verv ansvarsfølelse s (m) (ansvarsfølelsen – ansvarsfølelser – ansvarsfølelsene) mangle ~; ha ~ I ansvarshavende s (m) person som er ansvarlig (for noe); ansvarsvakt II ansvarshavende adj (ansvarshavende – ansvarshavende) som er ansvarlig
ansvarskapital s (m) (ansvarskapitalen – ansvarskapitaler – ansvarskapitalene) (økonomi)
ansvarskjensle s (m/f) (ansvarskjenslen/ansvar-
skjensla – ansvarskjensler – ansvarskjenslene/ansvarskjensla) ansvarsfølelse ansvarsløs adj (ansvarsløst – ansvarsløse) el. ansvarslaus (ansvarslaust – ansvarslause) som ikke tar ansvar; lettferdig; lettsindig; uansvarlig en ~ handling; en ~ politikk; være et ~ menneske ansvarsløshet s (m/f) (ansvarsløsheten/ansvarsløsheta) el. ansvarsløyse (ansvarsløysen/ansvarsløysa) det å være ansvarsløs; lettferdighet; lettsindighet ansvarsløst el. ansvarslaust adv ; på en ansvarsløs måte det var ~ gjort av deg! ansvarsområde s (n) (ansvarsområdet – ansvarsområder – ansvarsområdene/ansvarsområda) område der man har ansvar det er ikke mitt ~; det er salgssjefens ~ ansvarsrisiko s (m) (ansvarsrisikoen – ansvarsrisikoer – ansvarsrisikoene) (forsikring) (se ansvarsforsikring) ansvarssum s (m) (ansvarssummen – ansvarssummer – ansvarssummene) (forsikring) ansvarstid s (m/f) (ansvarstiden/ansvarstida – ansvarstider – ansvarstidene) (forsikring) ansvarstung adj (ansvarstungt – ansvarstunge) tung ~ plikt ansvarstungt adv ; tungt hvile ~ på noens skuldre ansvarsvakt s (m/f) (ansvarsvakten/ansvarsvakta – ansvarsvakter – ansvarsvaktene) (på sykehus etc) ha ~; tillegg som gis til ansatte som har ~ ansøke v (ansøker – ansøkte – ansøkt) (gammeldags) se søke ansøker s (m) (ansøkeren – ansøkere – ansøkerne) (gammeldags) se søker ansøkning s (m/f) (ansøkningen/ansøkninga – ansøkninger – ansøkningene) (gammeldags) se søknad ansøkningsskjema s (n) (ansøkningsskjemaet – ansøkningsskjemaer/ansøkningsskjema – ansøkningsskjemaene) (gammeldags) se søknadsskjema ansøkningsskrivelse s (m) (ansøkningsskrivelsen – ansøkningsskrivelser – ansøkningsskrivelsene) (gammeldags) søknad ansøkningstid s (m/f) (ansøkningstiden/ansøkningstida – ansøkningstider – ansøkningstidene) (gammeldags) søknadstid ant- (fra gresk; prefiks; form av "anti"; brukt foran vokal; i ord som f.eks.) antagonisme ant- (suffiks) 1 (danner s; f.eks. i ord som) demonstrant 2 (danner adj; f.eks. i ord som) dominant anta v (antar – antok – antatt) 1 ta i bruk; tilegne seg; gjøre til sin ~ en politikk; ~ en lære 2 godkjenne; godta planen ble -tt; ~ en bok (for utgivelse); ~ et stykke til oppførelse; en alminnelig -tt teori; ~ noens betingelser
Bokstaven A 123
antabus
3 (også overført) få en bestemt karakter, form, farge etc. ~ en fastere form; ~ karakteren av ...; ~ kongetittelen; ~ et preg av konservatisme 4 gå ut fra; formode; tro; forutsette jeg -r det; jeg -r du skal til Frankrike neste år? jeg -r at han er reist (formelt) jeg skulle ~ at ...; jeg -r at ...; jeg skulle ~ at hun er omkring (, rundt) 40; jeg skulle ~ at det vil komme på bortimot 5000 kroner; man synes å ~ at ...; det er (god) grunn til å ~ at ...; det er rimelig å ~ at ...; som alminnelig -tt; ~ som gitt; det må -s som gitt at; det -s at han vil greie seg; hvis vi -r at ...; la oss ~ at du har rett; det -s at han har unnsluppet; det kan ikke -s at han har reist; han må -s å ha forspilt sin rett; han må -s å ha vært utilregnelig i gjerningsøyeblikket; han -s å være død; han må -s å være død; han -s å være rik; de -s å være druknet; funnene er langt eldre enn fra først av -tt (se også antatt) antabus s (m) (antabusen – antabuser – antabusene) (medisin; farmasi; varemerke) legemiddel som brukes mot alkoholisme antabuskur s (m) (antabuskuren – antabuskurer – antabuskurene) (medisin; farmasi) gå på en ~ antabuspille s (m/f) (antabuspillen/antabuspilla – antabuspiller – anabuspillene) (medisin; farmasi) antabustablett s (m) (antabustabletten – antabustabletter – antabustablettene) (medisin; farmasi) antabuspille antacidum s (n) (antacidumet) (medisin; farmasi) syrenøytraliserende middel I antagelig adj (antagelig – antagelige) el. antakelig (antakelig – antakelige) -e betingelser II antagelig el. antakelig adv ; sannsynligvis jeg blir ~ med antagelighet s (m/f) (antageligheten/antageligheta) el. antakelighet (antakeligheten/antakeligheta) antageligvis el. antakeligvis adv ; antagelig; sannsynligvis; trolig antagelse s (m) (antagelsen – antagelser – antagelsene) el. antakelse (antakelsen – antakelser – antakelsene) 1 det å ta i bruk, tilegne seg el. gjøre til sin; adoptering; tilegnelse ~ av en politikk; ~ av en lære 2 (også overført; om form, farge, karakter etc) det å ikle seg noe el. ta form el. preg 3 det å regne noe som sannsynlig; formodning; forutsetning; tro 4 godkjenning; aksept forlagets ~ av et manuskript antagelsesbetingelse s (m) (antagelsesbetingelsen – antagelsebetingelser – antagelsesbetingelsene) el. antakelsesbetingelse (antakelsesbetingelsen – antakelsebetingelser – antakelsesbetingelsene) (især i flertall) -r for noe antagelsesvilkår s (n) (antagelsesvilkåret – antagelsesvilkår – antagelsesvilkårene/antagelsesvilkåra) el. antakelsesvilkår (antakelsesvilkåret – antakelsesvilkår – antakelsesvilkårene/antakelsesvilkåra) akseptvilkår antagonisere v (antagoniserer – antagoniserte – antagonisert) gjøre til motstander; vekke fiendskap hos antagonisme s (m) (antagonismen) 1 sterk motsetning; fiendskap
124 Den store norske bokmålsordboka
2 (kjemi) motsetningsforhold mellom kjemiske stoffer etc.; (se motvilje) antagonist s (m) (antagonisten – antagonister – antagonistene) 1 motstander; motpart 2 (anatomi) muskel som virker motsatt i forhold til en annen muskel (agonist), f.eks. en bøyemuskel i forhold til en strekkmuskel 3 (tannlegevitenskap; især om jeksler) tann i forhold til tann som står overfor i den andre kjeven 4 (medisin; farmasi) legemiddel som motvirker et annet legemiddel; (jf. agonist) antagonistisk adj (antagonistisk – antagonistiske) 1 som står i et fiendtlig motsetningsforhold til noe(n); fiendtlig 2 (kjemi; medisin) stoff med -e egenskaper; et ~ legemiddel et legemiddel som motvirker et annet legemeiddel antaing s (m/f) (antaingen/antainga) el. antaking (antakingen/antakinga) Antakya (geografi) by i Tyrkia, tidgligere Antiokia antall s (n) (antallet – antall – antallene/antalla) mengde som kan uttrykkes med en tallmessig angivelse det trengs bare et begrenset ~ gassflasker; et beslutningsdyktig ~; det var ikke et beslutningsdyktig ~ til stede; et ~ bøker savnes; et anselig ~ fagfolk stilte seg fortsatt skeptisk til at det skulle være noe behov for ...; et stort ~; i ~; i stort ~; i et ~ av; i et så anselig ~; inntil et ~ av 40; overgå i ~; samlet ~; det samlede ~ utgjør Antalya (geografi) by i Tyrkia Antananarivo (geografi) hovedstaden på Madagaskar, tidligere Tananarive Antares (astronomi) stjerne i Skorpionen Antarktis (geografi) Sydpolen antarktisekspedisjon s (m) (antarktisekspedisjonen – antarktisekspedisjoner – antarktisekspedisjonene) sydpolekspedisjon antarktisk adj (antarktisk – antarktiske) (geografi) som gjelder Antarktis antarktispetrell s (m) (antarktispetrellen – antarktispetreller – antarktispetrellene) (zoologi; fugl) antarktisterne s (m/f) (antarktisternen/antarktisterna – antarktisterner – antarktisternene) (zoologi; fugl) antaste v (antaster – antastet/antasta – antastet/antasta) være påtrengende overfor; forgripe seg på; forulempe bli -t (jf. plage, sjikanere og trakassere) antastelse s (m) (antastelsen – antastelser – antastelsene) forulempelse; krenkelse antatt adj (antatt – antatte) 1 anslått; beregnet; estimert ~ formue; ~ (, skattbar) inntekt; ~ verdi av huset (se anta 5) 2 godkjent; (se anta 5) ante- (fra latin; prefiks) på forhånd; foran; før; (i ord som f.eks.) antedatere; antesipere I ante s (m) (anten – anter – antene) (kortspill) poker II ante v (anter – antet/anta – antet/anta) (kortspill) poker antecedens s (m) (antecedensen – antecedenser/antece-
antennetårn
dentia – antecedensene/antecedentiaene) tidligere forhold; persons fortid antecedent adj (antecedent – antecedente) som har gått forut for antecedere v (antecederer – antecederte – antecedert) gå foran; ha fortrinnsrett antecessor s (m) (antecessoren) (formelt) forgjenger; formann antedatere v (antedaterer – antedaterte – antedatert) sette en tidligere dato; tilbakedatere; forutdatere; (jf. postdatere) antediluvial adj (antediluvialt – antediluviale) (litterært) 1 som gjelder el. stammer fra fra tiden før syndfloden 2 (overført; spøkefullt) håpløst gammeldags; antikvert; foreldet antediluviansk adj (antediluviansk – antediluvianske) (litterært) antediluvial antefiks s (n) (antefikset – antefiks/antefikser – antefiksa/antefiksene) (arkitektur) ornament over gesimsen på antikke templer antegne v (antegner – antegnet/antegna – antegnet/antegna) (formelt) skrive el. føre opp; notere; anmerke; (jf. bemerke) antegnelse s (m) (antegnelsen – antegnelser – antegnelsene) 1 det å antegne; notering ~ til 2 kritisk skriftlig bemerkning; anmerkning; innvending; notat antegning s (m/f) (antegningen/antegninga – antegninger – antegningene) antegnelse anteludium s (n) (anteludiet – anteludier – anteludiene/anteludia) (fra latin; litterært) forspill antemensale s (n) (antemensalet – antemensaler – antemensala/antemensalene) (religion) dekorert fremside på alterbord antennbar adj (antennbart – antennbare) antennelig I antenne s (m/f) (antennen/antenna – antenner – antennene) 1 (radio; TV) apparat for utsendelse el. mottak av elektromagnetiske bølger avstemt ~; komplett ~; fjernsyns~ (se eskeantenne; fellesantenne; horisontalantenne; luftantenne; peileantenne; rammeantenne; retningsantenne; ruseantenne; slepeantenne; stangantenne) 2 (zoologi) følehorn hos enkelte dyr 3 (overført) mangle sosiale -r mangle sosial intelligens; ikke skjønne hva som passer seg i en sosial sammenheng ha -ne ute være på vakt; (se også føler) II antenne v (antenner – antente – antent) noe brennbart; sette fyr på ~ en lunte antenneavstemning s (m/f) (antenneavstemningen/antenneavstemninga – antenneavstemninger – antenneavstemningene) teknikk; radio; TV antenneeffekt s (m) (antenneeffekten – antenneeffekter – antenneeffektene) (radio; TV) antenneenergi s (m) (antenneenergien) (teknikk) antenneforsterker s (m) (antenneforsterkeren – antenneforsterkere – antenneforsterkerne) (radio; TV)
antenneforsterkning s (m/f) (antenneforsterkningen/ antenneforsterkninga) (radio; TV) antennegruppe s (m/f) (antennegruppen/antennegruppa – antennegrupper – antennegruppene) (radio; TV) antenneinnføring s (m/f) (antenneinnføringen/antenneinnføringa) (radio; TV) antenneinngang s (m) (antenneinngangen – antenneinnganger – antenneinngangene) (radio; TV) se antenneuttak antennekapasitet s (m) (antennekapasiteten – antennekapasiteter – antennekapasitetene) (teknikk) antennekjertel s (m) (antennekjertelen – antennekjertler – antennekjertlene) (anatomi) antennekobling s (m/f) (antennekoblingen/antennekoblinga – antennekoblinger – antennekoblingene) el. antennekopling (antennekoplingen/antennekoplinga – antennekoplinger – antennekoplingene) (radio; TV) antennekrets s (m) (antennekretsen – antennekretser – antennekretsene) (radio; TV) antenneledning s (m/f) (antenneledningen/antenneledninga – antenneledninger – antenneledningene) (radio; TV) antennelig adj (antennelig – antennelige) som lett tar fyr; brennbar et ~ materiale antennelighet s (m/f) (antenneligheten/antenneligheta) det å være antennelig; brennbarhet antennelse s (m) (antennelsen – antennelser – antennelsene) det å ta fyr el. brenne i tilfeller hvor det er fare for ~ av gassen; gnister førte til ~ av høyet (se selvantennelse) antennelsespunkt s (n) (antennelsespunktet – antennelsespunkt/antennelsespunkter – antennelsespunktene/antennelsespunkta) (teknikk) antennelsestemperatur s (m) (antennelsestemperaturen – antennelsestemperaturer – antennelsestemperaturene) (teknikk) antennemast s (m/f) (antennemasten/antennemasta – antennemaster – antennemastene) (radio; TV; teknikk) antennemotstand s (m) (antennemotstanden) (teknikk) antennenedføring s (m/f) (antennenedføringen/antennenedføringa – antennenedføringer – antennenedføringene) (radio; TV; teknikk) antennestikkontakt s (m) (antennestikkontakten – antennestikkontakter – antennestikkontaktene) el. antennestikk-kontakt (antennestikk-kontakten – antennestikk-kontakter – antennestikk-kontaktene) (radio; TV; elektrisitet) antennestrøm s (m) (antennestrømmen – antennestrømmer – antennestrømmene) (teknikk; elektrisitet) antennestøy s (m) (antennestøyen) (radio; TV) antennesystem s (n) (antennesystemet – antennesystem/antennesystemer – antennesystemene/antennesystema) (radio; TV; teknikk) antennetråd s (m) (antennetråden – antennetråder – antennetrådene) (radio; TV) antennetårn s (n) (antennetårnet – antennetårn – antennetårnene/antennetårna) (radio; TV)
Bokstaven A 125
antenneuttak
antenneuttak s (n) (antenneuttaket – antenneuttak – antenneuttakene/antenneuttaka) (radio; TV; elektrisitet) antennevender s (m) (antennevenderen – antennevendere – antennevenderne) (radio; TV) antennevinning s (m/f) (antennevinningen/antennevinninga) (radio; TV) antependium s (n) (antependiet – antependier – antependiene/antependia) (religion) alterforheng antependiumstavle s (m/f) (antependiumstavlen/antependiumstavla – antependiumtavler – antependiumtavlene) (religion) antemensale antepenultima s (m) (antepenultima) (språkvitenskap) tredje siste stavelse anteridie s (m) (anteridien – anteridier – anteridiene) el. anteridium (n) (anteridiet – anteridier – anteridiene/anteridia) (botanikk; hos alger, moser og noen sopper) hannlig kjønnsorgan anterioritet s (m) (faglig) det at noe inntreffer forut for noe antesedent el. antecedent s (m) 1 (språkvitenskap) setningsledd som gir referanse el. betydning til et annet ledd 2 (logikk) premiss i setning som inneholder en implikasjon setninger av typen "hvis A, så B" inneholder en ~ (jf. konsekvens) antesipasjon s (m) (antesipasjonen – antesipasjoner – antesipasjonene) (formelt) det å antesipere; antesipering; foregripelse antesipativ adj (antesipativt – antesipative) (handel) foregripende antesipere v (antesiperer – antesiperte – antesipert) (formelt) ta på forskudd; foregripe la oss ikke ~ utfallet av det kommende stortingsvalget antesipering s (m/f) (antesiperingen/antesiperinga – antesiperinger – antesiperingene) (formelt) det å antesipere; antesipasjon; foregripelse antesipert adj (antesipert – antesiperte) (formelt) antatt; forutsett anthrax s (m) (kjemi) se antraks I anti- (fra gresk; prefiks) imot; motsatt; (i ord som f.eks) antibiotikum (se også sammensetninger med mot-) II anti- (fra gresk; i sammensetninger) som er mot det som nevnes i etterleddet; (i ord som f.eks) antirasist (jf. pro-) antialdringsmiddel s (n) (antialdringsmiddelet/antialdringsmidlet – antialdringsmiddel/antialdingsmidler – antialdringsmidla/antialdringsmidlene) (medisin) antiallergikum s (n) (antiallergikumet – antiallergika – antiallergikaene) (medisin; farmasi) legemiddel mot allergi antiarin s (n) (antiarinet) (botanikk) gift som fins i melkesaften til upastreet antiastmatikum s (n) (antiastmatikumet – antiastmatika – antiastmatikaene) (medisin) legemiddel mot astma antiautoritær adj (antiautoritært – antiautoritære) om person; som er motstander av autoritært styresett og au-
126 Den store norske bokmålsordboka
toritære personer antiauxin s (n) (antiauxinet – antiauxin/antiauxiner – antiauxina/antiauxinene) (medisin) stoff som motvirker virkningen av auxiner antibakteriell adj (antibakterielt – antibakterielle) (medisin) bakteriemotvirkende antibankestoff s (n) (antibankestoffet – antibankestoff/ antibankestoffer – antibankestoffene/antibankestoffa) kjemi; drivstofftilsetning antibarbarus s (m) (antibarbarusen) (litteratur) bok hvis formål er å motvirke feilaktig språkbruk antibiose s (m) (antibiosen – antibioser – antebiosene) (biologi) forbindelse mellom to el. flere organismer der forbindelsen er skadelig for en av dem; (jf. symbiose) antibiotikum s (n) (antibiotikumet – antibiotika – antibiotikaene) (medisin; farmasi) bekteriedrepende legemiddel; germicid antibiotisk adj (antibiotisk – antibiotiske) (medisin) bakteriedrepende ha en ~ effekt antichambrere v (antichambrerer – antichambrerte – antichambrert) (litterært) 1 holde til å forværelsene 2 gjøre sin oppvartning for å oppnå en gunst antidemokratisk adj (antidemokratisk – antidemokratiske) (politikk) -e holdninger; -e strømninger i det politiske landskapet antidemonist s (m) (antidemonisten – antidemonister – antidemonistene) (religion) djevelfornekter I antidepressiv s (n) (antidepressivet – antidepressiv/ antidepressiver – antidepressivene/antidepressiva) (medisin; farmasi; psykologi) legemiddel mod depresjon II antidepressiv adj (antidepressivt – antidepressive) (psykologi; om legemiddel) som motvirker depresjon antidepressiva s (flertall; medisin; psykologi; farmasi) legemidler mot depresjon bruke ~ antidopingarbeid s (n) (antidopingarbeidet – antidopingarbeid/antidopingarbeider – antidopingarbeida/antidopingarbeidene) (sport) arbeid som tar sikte på å forhindre bruk av dopingmidler i idretten styrke -et antidopingbyrå s (n) (antidopingbyrået – antidopingbyrå/antidopingbyråer – antidopingbyråa/antidopingbyråene) (sport) -et WADA antidopingkomité s (m) (antidopingkomiteen – antidopingkomiteer – antidopingkomiteene) antidot s (n) (antidotet – antidoter – antidotene/antidota) (medisin) motgift; motmiddel antidotterapi s (m) (antodotterapien) (medisin) antidumpingtiltak s (n) (antidumpingtiltaket – antidumpingtiltak – antidumpingtiltakene/antidumpingtiltaka) (politikk) straffetiltak mot dumping antidumpingtoll s (m) (antidumpingtollen) (toll) anti-ettertenningsventil s (m) (anti-ettertenningsventilen – anti-ettertenningsventiler – anti-ettertenningsventilene) (maskinteknikk) antifascisme s (m) (antifascismen) (politikk)
antiklinal
antifebrin s (n) (antifebrinet – antifebrin – antifebri-
nene/antifebrina) (medisin; farmasi) middel mot feber og smerter antifiltningsbehandling s (m/f) (antifiltningsbehandlingen/antifiltningsbehandlinga – antifiltningsbehandlinger – antifiltningsbehandlingene) teknikk; av ullprodukter; behandling for å hindre toving antiflogistikum s (n) (antiflogistikumet – antiflogistika – antoflogistikaene) (medisin; farmasi) betennelsesdempende legemiddel antifon s (m) (antifonen – antifoner – antifonene) (litteratur; religion) kort prosatekst som synges før el. etter salme antifonal adj (antifonalt – antifonale) (musikk) ~ sang antifonale s (n) (antifonalet – antifonaler – antifonalene/antifonala) (katolisisme) messebok antifonarium s (n) (antifonariet – antifonarier – antifonariene/antifonaria) (katolisisme) antifonale antifoni s (m) (antifonien) (musikk) vekselsang mellom to kor; antifonal sang antifrase s (m) (antifrasen – antifraser – antifrasene) (litteratur; språkvitenskap) ord el. uttrykk med motsatt betydning av det som er den vanlige antifrostvæske s (m/f) (antifrostvæsken/antifrostvæska – antifrostvæsker – antifrostvæskene) (maskinteknikk) ~ til bil antiføderalist s (m) (antiføderalisten – antiføderalister – antiføderalistene) (historisk) i USA; motstander av føderalistene anti-g-drakt s (m/f) (anti-g-drakten/anti-g-drakta – anti-g-drakter – anti-g-draktene) (luftfart) flygerdrakt som motvirker g-belastning I antigen s (n) (antigenet – antigen/antigener – antigenene/antigena) 1 (biologi) stoff som har evnen til å stimulere immunsystemet til å lage antistoffer el. aktiverte T-lymfocytter 2 (medisin) prostatespesifikt ~ II antigen adj (antigent – antigene) (medisin; biologi) som gjelder antigen Antigone (mytologi; i gresk mytologi) sagnkvinne, datter av Kong Ødipus av Theben og moren hans, Lokaste antigromaling s (m/f) (antigromalingen/antigromalinga – antigromalinger – antigromalingene) (sjøfart) antigromiddel s (n) (antigromiddelet/antigromidlet – antigromiddel/antigromidler – antigromidla/antigromidlene) 1 (sjøfart; kjemi) middel som hindrer vekst av alger og planter, især brukt på båter og skip 2 (landbruk) middel som hindrer groing på knollvekster antiguaner s (m) (antiguaneren – antiguanere – antiguanerne) person som bor i el. kommer fra Antigua og Barbuda antiguansk adj (antiguansk – antiguanske) (geografi) som gjelder Antigua og Barbuda el. antiguanere Antigua og Barbuda (geografi) stat og øyer i Vestindia antihelt s (m) (antihelten – antihelter – antiheltene) (film) hovedperson i film etc som er det motsatte av
hvordan man forestiller seg at en tradisjonell helt skal være filmens ~ er ... antiheltroman s (m) (antiheltromanen – antiheltromaner – antiheltromanene) (litteratur) antihemofilifaktor s (m) (antihemofilifaktoren) (fysiologi; medisin) blodfaktor som får blodet til å koagulere antihistamin s (n) (antihistaminet – antihistamin/antihistaminer – antihistamina/antihistaminene) (biologi; medisin; farmasi) stoff som motvirker histaminvirkninger i kroppen; (især i flertall) -er antihormon s (n) (antihormonet – antihormon/antihormoner – antihormona/antihormonene) (biologi; medisin) stoff som motvirker virkningen av naturlige hormoner antiimperialisme s (m) (antiimperialismen) (politikk) antiintellektualisme s (m) (antiintellektualismen) (filosofi) retning som legger vekt på tro, følelser og driftsliv på bekostning av intellektet antikatode s (m) (antikatoden – antikatoder – antikatodene) (fysikk; eletrisitet) elektrode i elektronrør som blir truffet av elektroner fra katoden antikisere v (antikiserer – antikiserte – antikisert) (litterært) etterligne gammel stil; arkaisere antikiserende adj (antikiserende – antikiserende) (litterært) som etterligner gammel stil; arkaiserende I antikk s (m) (antikken) (historisk; i bestemt form) -en 1 (tidsepoke) klassisk tid; den gresk-romerske oldtiden 2 den gresk-romerske oldtids kunst og kultur II antikk adj (antikt – antikke) 1 (om tidsepoke) som gjelder antikken 2 gammel; i gammeldags stil; arkaisk -e møbler antikkglass s (n) (antikkglasset – antikkglass – antikkglassene/antikkglassa) antikkhvit adj (antikkhvitt – antikkhvite) el. antikkvit (antikkvitt – antikkvite) el. antikk-kvit (antikk-kvitt – antikk-kvite) antikksamling s (m/f) (antikksamlingen/antikksamlinga – antikksamlinger – antikksamlingene) (kunst) samling av antikke kunstgjenstander antiklerikal adj (antiklerikalt – antiklerikale) (religion) som motarbeider geistlig makt; antikirkelig antiklerikalisme s (m) (antiklerikalismen) (religion) retning som motarbeider geistlig makt; antikirkelig bevegelse antiklimaks s (m/n) (antiklimaksen/antiklimakset – antiklimaks/antiklimakser – antiklimaksa/antiklimaksene) 1 overgang fra et sterkt uttrykk til et svakere; lavpunkt; skuffelse; nedtur etter all forhåndsomtalen ble selve filmen et ~ (dagligtale) en nedtur 2 (språkvitenskap; i retorikk) overgang fra sterkere til svakere uttrykk; talefigur med synkende styrkegrad; (jf. klimaks) I antiklinal s (m) (antiklinalen – antiklinaler – antiklinalene) (geologi) den oppbøyde delen av en fold; sal; (jf. synklinal) II antiklinal adj (antiklinalt – antiklinale) (geologi) salformig
Bokstaven A 127
antiklor
antiklor s (n) (antikloren) (kjemi) stoff som binder el. fjerner klor antikoagulant s (m) (antikoagulanten – antikoagulanter – antikoagulantene) (medisin; farmasi) stoff som hindrer blodet i å koagulere antikoagulerende adj (antikoagulerende – antikoagulerende) (medisin; farmasi) som hindrer blodet i å koagulere ~ middel antikolinergikum s (n) (antikolinergikumet – antikolinergika) (medisin; farmasi) middel som blokkerer muskarinreseptorene, brukes for å redusere bivirkninger ved behandling med antipsykotika og andre medikamenter som blokkerer dopamin antikollisjonslys s (n) (antikollisjonslyset) (luftfart) antikolonialisme s (m) (antikolonialismen) (politikk) bevegelse el. motstand mot kolonialisme antikommunisme s (m) (antikommunismen) (politikk) fiendtlig innstilling til kommunismen antikommunist s (m) (antikommunisten – antikommunister – antikommunistene) (politikk) person som er fiendtlig innstilt til kommunismen antikommunistisk adj (antikommunistisk – antikommunistiske) (politikk) som gjelder antikommunisme antikonsepsjon s (m) (antikonsepsjonen – antikonsepsjoner – antikonsepsjonene) (medisin; farmasi) prevensjon antikonsepsjonell adj (antikonsepsjonelt – antikonsepsjonelle) (medisin; farmasi) befruktningshindrende antikontagiøs adj (antikontagiøst – antikontagiøse) (medisin) som hindrer smitte antikonvulsiver s (flertall; medisin; farmasi) legemiddel som brukes ved behandling el. forhindring av epileptiske anfall antikrist s (m) (antikristen – antikrister – antikristene) (religion) 1 djevel som Kristus skal seire over før dommedag 2 (overført) motstander av kristendommen antikristelig adj (antikristelig – antikristelige) (religion) 1 diabolsk; djevelsk 2 (overført) som er motstander av kristendommen antikristen s (m) (antikristne) (religion) antikristen person antikronisme s (m) (antikronismen) (teknikk) feil i tidsregningen antikrympbehandle v (antikrympbehandler – antikrympbehandlet/antikrympbehandla – antikrympbehandlet/antikrympbehandla) (teknikk) behandle tekstiler for å hindre krymping; (se også antikrøllbehandle) antikrympebehandling s (m/f) (antikrympebehandlingen/antikrympebehandlinga – antikrympebehandlinger – antikrympebehandlingene) (teknikk) behandling av tøy som skal motvirke krølling antikrøllbehandle v (antikrøllbehandler – antikrøllbehandlet – antikrøllbehandlet) (tekstil; teknikk) -e tekstiler (jf. antikrympbehandle) antikrøllbehandling s (m/f) (antikrøllbehandlingen/
128 Den store norske bokmålsordboka
antikrøllbehandlinga – antikrøllbehandlinger – antikrøllbehandlingene) (tekstil; teknikk) antikunst s (m) (antikunsten – antikunster – antikunstene) (kunst) kunst som bryter med vedtatte normer antikva s (m) (antikvaen – antikvaer – antikvaene) (typografi) loddrett, vanlig skrifttype; trykkskrift; (jf. fraktur; grotesk) antikvar s (m) (antikvaren – antikvarer – antikvarene) 1 (litteratur; handel) innehaver av et antikvariat 2 person hvis arbeid er å bevare tidligere tiders materielle kultur; (se byantikvar; fylkesantikvar; riksantikvar) antikvarbokhandel s (m) (antikvarbokhandelen – antikvarbokhandler – antikvarbokhandlene) (litteratur; handel) antikvariat antikvarbokhandler s (m) (antikvarbokhandleren – antikvarbokhandlere – antikvarbokhandlerne) antikvar antikvariat s (n) (antikvariatet – antikvariat/antikvariater – antikvariatene/antikvariata) (litteratur; handel) bokhandel som selger brukte bøker, gamle manuskripter og kart; antikvarbokhandel; (se riksantikvariat) antikvarisk adj (antikvarisk – antikvariske) 1 som fins og selges i antikvariater; gammel; brukt 2 som har en høy verdi pga. sin alder el. sjeldenhet maleriet har ~ verdi; denne boka har ~ verdi 3 (nedsettende) gammeldags; foreldet håpløst -e synspunkter antikvert adj (antikvert – antikverte) arkaisk; foreldet; gammeldags antikvitet s (m) (antikviteten – antikviteter – antikvitetene) bruksgjenstand el. kunst fra gammel tid; oldsak dette møbelet er en verdifull ~; samle på -er antikvitetshandel s (m) (antikvitetshandelen – antikvitetshandler – antikvitetshandlene) (handel) forretning som selger antikviteter; (jf. bruktbutikk) antikvitetshandler s (m) (antikvitetshandleren – antikvitetshandlere – antikvitetshandlerne) (handel) antikvitetskjenner s (m) (antikvitetskjenneren – antikvitetskjennere – antikvitetskjennerne) antikvitetssamler s (m) (antikvitetssamleren – antikvitetssamlere – antikvitetssamlerne) antikvitetssamling s (m/f) (antikvitetssamlingen/antikvitetssamlinga – antikvitetssamlinger – antikvitetssamlingene) (kunst) samling av antikviteter; (se kunstsamling) Antilibanon (geografi) fjellkjede mellom Syria og Libanon antillaner s (m) (antillaneren – antillanere – antillanerne) person fra Antillene antillansk adj (antillansk – antillanske) som gjelder Antillene el. antillanere antilitteratur s (m) (antilitteraturen) (litteratur) litteratur som bryter med vedtatte normer; (se antihelt; antikunst) Antillene (geografi) øyrekke i Vestindia de store (, små) ~ antilogaritme s (m) (antilogaritmen – antilogaritmer – antilogaritmene) (matematikk) tall som svarer til en be-
antipasto
stemt logaritme antilogi s (m) (antilogien – antilogier – antilogiene) noe som strider mot fornuften; motsigelse antilogisk adj (antilogisk – antilogiske) fornufts(s)tridig; ulogisk antilogisme s (m) (antilogismen) (filosofi; i logikk) fremkommer når tre utsagn er forbundet på en slik måte at sannheten av de to med nødvendighet må medføre at det tredje er falsk antilope s (m) (antilopen – antiloper – antilopene) (zoologi) hjortelignende drøvtygger; (se dvergantilope; elgantilope; gaffelantilope; hesteantilope; sabelantilope; sjiraffantilope) antilopeeselhare s (m) (antilopeeselharen – antilopeeselharer – antilopeeselharene) (zoologi) haredyreart i harefamilien antiluftskyts s (n) (antiluftskytset – antiluftskyts – antiluftskytsene/antiluftskytsa) (militærvesen) luftvernskyts antimakassar s (m) (antimakassaren – antimakassarer – antimakassarene) beskyttelsestrekk for den øverste delen av sofa- eller stolrygg antimaskinisme s (m) (antimaskinismen) (politikk; filosofi) retning som tar til orde mot maskineringen av samfunnet antimaterie s (m) (antimaterien – antimaterier – antimateriene) (fysikk) materie som er bygget opp av antipartikler antimetatese s (m) (antimetatesen – antimetateser – antimetatesene) (språkvitenskap) gjentagelse av et ord i motsatt betydning antimilitarisme s (m) (antimilitarismen) (politikk) bevegelse som er imot militærvesenet; (jf. militarisme) antimilitarist s (m) (antimilitaristen – antimilitarister – antimilitaristene) (politikk) motstander av militarisme; militærmotstand; (jf. militarist) antimilitaristbyrå s (n) (antimilitaristbyrået – antimilitaristbyråer/antimilitaristbyrå – antimilitaristbyråene/ antimilitaristbyråa) antimilitaristisk adj (antimilitaristisk – antimilitaristiske) (politikk) som gjelder antimilitarisme; antikrigsantimilitaristkongress s (m) (antimilitaristkongressen – antimilitaristkongresser – antimilitaristkongressene) (politikk) antimissilvåpen s (n) (antimissilvåpenet – antimissilvåpen – antimissilvåpnene/antimissilvåpna) (militærvesen) antimon s (n) (antimonet – antimon – antimonene/antimona) (kjemi) halvmetallisk grunnstoff, symbol Sb; stibium antimonblende s (m) (antimonblenden – antimonblender – antimonblendene) (kjemi) antimonblomst s (m) (antimonblomsten – antimonblomster – antimonblomstene) (mineralogi) valentitt antimonbly s (n) (antimonblyet) (kjemi) antimonforbindelse s (m) (antimonforbindelsen – antimonforbindelser – antimonforbindelsene) (kjemi)
antimonglans s (m) (antimonglansen) (mineralogi) antimonitt; stibnitt antimonholdig adj (antimonholdig – antimonholdige) (kjemi) som inneholder antimon antimonid s (n) (antimonidet – antimonid/antimonider – antimonida/antimonidene) (kjemi) antimonforbindelse med metall antimonitt s (m) (antimonitten) antimonglans antimonoksid s (n) (antimonoksidet – antimonoksid/ antimonoksider – antimonoksida/antimonoksidene) (kjemi) antimonsmør s (n) (antimonsmøret) (kjemi) antimonsur adj (antimonsurt – antimonsure) (kjemi) t salt antimonsyre s (m/f) (antimonsyren/antimonsyra – antimonsyrer – antimonsyrene) (kjemi) antimuggstoff s (n) (antimuggstoffet – antimuggstoffer – antimuggstoffene) (kjemi) antimøllbehandling s (m/f) (antimøllbehandlingen/antimøllbehandlinga – antimøllbehandlinger – antimøllbehandlingene) behandling av ullvarer mot møllangrep antinomi s (m) (antinomien – antimonier – antimoniene) (jus; filosofi; teologi) motstrid mellom to lovregler el. grunnsetninger antinomisme s (m) (antinomismen) (jus; filosofi; teologi) oppfatning som bestrider lovens gyldighet antinomistisk adj (antinomistisk – antinomistiske) (jus; filosofi; teologi) som gjelder antinomisme antinøytron s (n) (antinøytronet – antinøytron/antinøytroner – antinøytrona/antinøytronene) (fysikk) et nøytrons antipartikkel Antiokia (geografi; historisk) navn på flere oldtidsbyer, nå Antakya antiokisk adj (antiokisk – antiokiske) (historisk) som gjelder Antiokia antioksidant s (m) (antioksidanten – antioksidanter – antioksidantene) (kjemi) stoff som hindrer el. hemmer uønsket oksidasjon og sørger for at (mat)produkter holder seg bedre antiozonant s (m) (antiozonanten – antiozonanter – antiozonantene) (kjemi) stoff som hindrer ozonangrep antiparallell s (m) (antiparallellen – antiparalleller – antiparallellene) (fysikk) parallell vektor med motsatt retning antipartikkel s (m) (antipartikkelen – antipartikler – antipartiklene) (fysikk) partikkel som har en ladning som er motsatt ladningen til tilsvarende elementærpartikkel antipassat s (m) (antipassaten – antipassater – antipassatene) (meteorologi) vind over og i motsatt retning av passaten; i flertall -er motpassater antipasto s (m) (antipastoen – antipastoer – antipastoene) (mat) italiensk forrett; utvalg av forskjellige småretter
Bokstaven A 129
antipati
antipati s (m) (antipatien – antipatier – antipatiene) avsky; motvilje; uvilje; aversjon ~ overfor; -er og sympatier; få ~ for noen; et dårlig førsteinntrykk kan skape ~ (jf. sympati) antipatisk adj (antipatisk – antipatiske) 1 motvillig; uvillig 2 frastøtende; motbydelig antipermanent s (m) (antipermanenten) antikrøll antipersonellmine s (m/f) (antipersonellminen/antipersonellmina – antipersonellminer – antipersonellminene) (militærvesen) antiperspirant s (m) (antiperspiranten – antiperspiranter – antiperspirantene) middel som motvirker svetting antipode s (m) (antipoden – antipoder – antipodene) 1 person som bor på motsatt side av jordkloden; andføtting 2 (overført) person som er meget forskjellig fra en annen; (rak) motsetning søsknene var -r når det gjaldt poltisk ståsted antipodecelle s (m/f) (antipodecellen/antipodecella – antipodeceller – antipodecellene) el. antipodeselle (antipodesellen/antipodesella – antipodeseller – antipodesellene) (biologi; botanikk) celle i frøemne antipodisk adj (antipodisk – antipodiske) som gjelder antipoder antiproton s (n) (antiprotonet – antiproton/antiprotoner – antiprotona/antiprotonene) (fysikk) et protons antipartikkel antipsykotikum s (n) (antipsykotikumet – antipsykotika – antipsykotikaene) (farmasi; medisin; psykologi) legemiddel mot psykose antipsykotisk adj (antipsykotisk – antipsykotiske) (farmasi; medisin; psykologi) antipyrese s (m) (antipyresen) (medisin) behandling som tar sikte på å senke feberen hos en febersyk antipyretikum s (antipyretikumet – antipyretika – antipyretikaene) (medisin; farmasi) febernedsettende middel antipyretisk adj (antipyretisk – antipyretiske) (medisin; farmasi) som gjelder antipyretika antipyrin s (m/n) (antipyrinen/antipyrinet – antipyrin/ antipyriner – antipyrina/antipyrinene) (medisin; farmasi; varemerke) middel mot feber og verk antirakett-rakett s (m) (antirakett-raketten – antirakett-raketter – antirakett-rakettene) (militærvesen) antirakettvåpen s (n) (antirakettvåpenet – antirakettvåpen – antirakettvåpnene/antirakettvåpna) (militærvesen) antirasisme s (m) (antirasismen) (politikk) retning som arbeider mot rasisme antirasist s (m) (antirasisten – antirasister – antirasistene) (politikk) tilhenger av antirasisme antirefleksbehandle v (antirefleksbehandler – antirefleksbehandlet/antirefleksbehandla – antirefleksbehandlet/antirefleksbehandla) (optikk; foto) gi antirefleksbehandling antirefleksbehandling s (m/f) (antirefleksbehandlin-
130 Den store norske bokmålsordboka
gen/antirefleksbehandlinga – antirefleksbehandlinger – antirefleksbehandlingene) (optikk; foto) påføring av hinne for å redusere mengden av det reduserte lyset antirefleksbelegg s (n) (antirefleksbelegget – antirefleksbelegg – antirefleksbeleggene/antirefleksbelegga) (optikk; foto) på linse antireflekshinne s (m/f) (antireflekshinnen/antireflekshinna – antireflekshinner – antireflekshinnene) (optikk; foto) belegg på linser antiroman s (m) (antiromanen – antiromaner – antiromanene) (litteratur) roman som bryter med vedtatte normer; eksperimenterende roman antirustbehandle v (antirustbehandler – antirustbehandlet/antirustbehandla – antirustbehandlet/antirustbehandla) (teknikk) ~ karosseri antirustbehandling s (m/f) (antirustbehandlingen/antirustbehandlinga – antirustbehandlinger – antirustbehandlingene) (teknikk) antirøykekampanje s (m) (antirøykekampanjeb – antirøykekampanjer – antirøykekampanjene) el. antirøkekampanje (antirøkekampanjeb – antirøkekampanjer – antirøkekampanjene) kampanje for å få folk til å slutte å røyke antirøyker s (m) (antirøykeren – antirøykere – antirøykerne) el. antirøker (antirøkeren – antirøkere – antirøkerne) person som er motstander av røyking antisatellittvåpen s (n) (antisatellittvåpenet – antisatellittvåpen – antisatellittvåpnene/antisatellittvåpna) (militærvesen) antisemitt s (m) (antisemitten – antisemitter – antisemittene) person med en fientlig innstilling til jøder; jødehater antisemittisk adj (antisemittisk – antisemittiske) som har en fiendtlig innstilling til jøder; jødefiendtlig spre -e holdninger antisemittisme s (m) (antisemittismen) ideologi el. sett av meninger som vitner om en fiendtlig innstilling til jøder; jødehat antiseptikk s (m) (antiseptikken) (medisin; farmasi) behandling av sår med bakteriedrepende midler antiseptikum s (n) (antiseptikumet – antiseptika – antiseptikaene) (medisin; farmasi) antiseptisk middel antiseptisk adj (antiseptisk – antiseptiske) (medisin; farmasi) som hindrer at bakterier formerer seg; aseptisk; bakteriedrepende ~ middel (jf. septisk) antiserum s (n) (antiserumet – antiserumer/antisera – antiserumene/antiseraene/antiseruma) (medisin; fysiologi) serum som inneholder antistoffer; antidot; motgift antisionisme s (m) (antisionismen) (politikk) motstand mot sionisme; (se sionisme); (jf. antisemittisme) antisionist s (m) (antisionisten – antisionister – antisionistene) (politikk) tilhenger av antisionisme; (jf. antisemitt) antisjokkbukse s (m/f) (antisjokkbuksen/antisjokkbuksa – antisjokkbukser – antisjokkbuksene) (klesplagg) antiskrens adj (teknikk) teknologi som hindrer at kjøretøyet skrenser; (jf. antispinn)
antologisk
antisosial adj (antisosialt – antisosiale)
1 samfunnsfiendtlig 2 (om person) usosial være ~ antispinn s (n) (antispinnet – antispinn – antispinnene/antispinna) (teknikk) elektronisk system i biler som skal hindre hjulspinn; (jf. antiskrens) antistatbehandle v (antistatbehandler – antistatbehandlet/antistatbehandla – antistatbehandlet/antistatbehandla) (tekstil; teknikk) gi behandling som motvirker statisk elektrisitet antistatbehandling s (m/f) (antistatbehandlingen/antistatbehandlinga – antistatbehandlinger – antistatbehandlingene) (tekstil; teknikk) behandling med antistatisk middel antistatikum s (n) (antistatikumet – antistatika – antistatikene) (kjemi) antistatisk tilsetningsstoff antistatisk adj (antistatisk – antistatiske) (elektrisitet) som motvirker el. leder bort statisk elektrisitet antistoff s (n) (antistoffet – antistoff/antistoffer – antistoffa/antistoffene) 1 (medisin; fysiologi; i kroppens immunforsvar) immunglobuliner som bekjemper skadelige fremmedstoffer el. antigener 2 (fysikk) antimaterie antistrofe s (m) (antistrofen – antistrofer – antistrofene) (musikk) svarsang antisyklon s (m) (antisyklonen – antisykloner – antisyklonene) (meteorologi) høytrykksområde antisyklonisk adj (antisyklonisk – antisykloniske) (meteorologi) som gjelder antisyklon antisymmetrisk adj (antisymmetrisk – antisymmetriske) (matematikk) antitank- adj (i sammensetninger; militærvesen) panservernantitankvåpen s (n) (antitankvåpenet – antitankvåpen – antitankvåpnene/antitankvåpna) (militærvesen) våpen mot stridsvogner; panservern Antitaurus (geografi) fjellkjede i Tyrkia antiteater s (n) (teater) teater(scene) som tilbyr ukonvensjonell og smallspektret teaterkunst antiterror s (m) (antiterroren) tiltak el. arbeid for å bekjempe terror antiterrorgruppe s (m/f) (antiterrorgruppen/antiterrorgruppa – antiterrorgrupper – antiterrorgruppene) politiavdeling som har som oppgave å bekjempe terror antiterrorpoliti s (n) (antiterrorpolitiet) se antiterrorgruppe antitese s (m) (antitesen – antiteser – antitesene) (filosofi) negativ motsetning; motpåstand tese og ~ (se også syntese og tese) I antitetisk adj (antitetisk – antitetiske) (filosofi) som inneholder en antitese et ~ uttrykk II antitetisk adv (filosofi) antitoksin s (n) (antitoksinet – antitoksin/antitoksiner – antitoksina/antitoksinene) (medisin; biovitenskap) antistoff mot bakteriegifter antitoksisk adj (antitoksisk – antitoksiske) (medisin;
biovitenskap) som gjelder antitoksin antitrinitarier s (m) (antitrinitarien – antitrinitariere – antitrinitarierne) (religion) tilhenger av retning som avviser læren om treenigheten antitrustkomité s (m) (antitrustkomiteen – antitrustkomiteer – antitrustkomiteene) antitrustlov s (m) (antitrustloven – antitrustlover – antitrustlovene) (jus) antitrustlovgivning s (m/f) (antitrustlovgivningen/antitrustlovgivninga – antitrustlovgivninger – antitrustlovgivningene) el. antitrustlovgiving (antitrustlovgivingen/antitrustlovgivinga – antitrustlovgivinger – antitrustlovgivingene) (jus) lovgivning som skal forhindre kartellvirksomhet antiturist s (m) (antituristen – antiturister – antituristene) person som ikke vil være en typisk turist, og som derfor vil tilbringe ferien sin på steder der det ikke er så mange turister, slik at man i minst mulig grad skiller seg ut fra lokalbefolkningen på det stedet der man ferierer antitype s (m) (antitypen) motbilde antitypisk adj (antitypisk – antitypiske) (sjelden) noe som bebudes i symbol, begivenhet etc. og står modell for noe som vil finne sted på et senere tidspunkt; motbilledlig antiubåt- adj (militærvesen) antiubåtkrig s (m) (antiubåtkrigen – antiubåtkriger – antiubåtkrigene) (militærvesen) antiubåtvåpen s (n) (antiubåtvåpenet – antiubåtvåpen – antiubåtvåpnene/antiubåtvåpna) (militærvesen) antiviral adj (antiviralt – antivirale) (medisin) som bekjemper virus -t middel antiviralbehandling s (m/f) (antiviralbehandlingen/antiviralbehandlinga – antiviralbehandlinger – antiviralbehandlingene) (medisin) behandling som bekjemper en virusinfeksjon ~ av kronisk HIV-infeksjon antivirusprogram s (n) (antivirusprogrammet – antivirusprogram/antivirusprogrammer – antivirusprogramma/antivirusprogrammene) (IKT) antivitamin s (n) (antivitaminet – antivitamin/antivitaminer – antivitamina/antivitaminene) (kjemi) stoff som motvirker virkningen av vitaminer antiviviseksjonisme s (m) (antiviviseksjonismen) motstand mot viviseksjon antiviviseksjonist s (m) (antiviviseksjonisten – antiviviseksjonister – antiviviseksjonistene) person som er motstander av viviseksjon anto- (prefiks) blomsterantocyan s (n) (antocyanet – antocyan/antocyaner – antocyana/antocyanene) (kjemi) fargestoff i blomster og bær Antofagasta (geografi) by og provins i Chile antofytt s (m) (antofytten – antofytter – antofyttene) (botanikk) blomsterplante antologi s (m) (antologien – antologier – antologiene) (litteratur) utvalgt samling tekster el. dikt av en el. flere forfattere dikt~ antologisk adj (antologisk – antologiske) (litteratur)
Bokstaven A 131
antoniusild
som gjelder antologi(er) antoniusild s (m) (medisin; historisk) betegnelse for ulike epidemiske sykdommer i middelalderen antoniuskors s (n) (antoniuskorset – antoniuskors – antoniuskorsene/antoniuskorsa) (religion; historisk) antonitterkors; T-formet kors antonomasi s (m) (antonomasien – antonomasier – antonomasiene) (språkvitenskap) billedlig el. omskrivende navn el. betegnelse antonomastisk adj (anotomastisk – anotomastiske) (språkvitenskap) som gjelder antonomasi antonsmesse s (m/f) (antonsmessen/antonsmessa) el. antonsmess (antonsmessen/antonsmessa) (katolisisme) minnedag for St. Antonius, 17. januar I antonym s (n) (antonymet – antonym/antonymier – antonyma/antonymiene) (språkvitenskap) ord som betyr det motsatte av et annet ord "pen" er ~ til "stygg" (jf. synonym) II antonym adj (antonymt – antonyme) (språkvitenskap) om ord som betyr det motsatte av et annet antonymi s (m) (antonymien) (språkvitenskap) det at to ord el. uttrykk er antonymer; betydningsmotsetning; (jf. synonymi) antonymtest s (m) (antonymtesten – antonymtester – antonymtestene) (språkvitenskap) antracen s (n) (antracenet) (kjemi) hydrokarbon i steinkulltjære antracenolje s (m/f) (antracenoljen/antracenolja – antracenoljer – antracenoljene) (kjemi) antrakinon s (n) (antrakinonet) (kjemi) forbindelse ved oksidasjon av antracen antrakonitt s (m) (antrakonitten) (mineralogi) stinkkalk antrakose s (m) (antrakosen) (medisin) opphopning av kullstøv i lungene antraks s (m) (antraksen – antrakser – antraksene) (medisin; veterinærfag) miltbrann antrasitt s (m) (antrasitten) (geologi; kullslag) karbonrikt steinkull antrasittforekomst s (m) (antrasittforekomsten – antrasittforekomster – antrasittforekomstene) (bergverksindustri) antrasittfunn s (n) (antrasittfunnet – antrasittfunn – antrasittfunnene/antrasittfunna) (bergverksindustri) antrasittkull s (n) (antrasittkullet – antrasittkull – antrasittkullene/antrasittkulla) el. antrasittkol (antrasittkolet – antrasittkol – antrasittkolene/antrasittkola) (geologi) antrasitt antrekk s (n) (antrekket – antrekk – antrekkene/antrekka) (klesdrakt) klær; klesdrakt; påkledning daglig ~; kom i alminnelig daglig ~; det blir daglig ~ i selskapet (militærvesen) felt~ (på innbydelse) ~ galla; sivilt ~; et underlig ~ (på innbydelse) ~ valgfritt (se festantrekk; fritidsantrekk; joggeantrekk; selskapsantrekk; treningsantrekk) antropo- (fra gresk; prefiks) menneske-; (i sammensetninger, i ord som f.eks) antropologi; antroposofi
132 Den store norske bokmålsordboka
antropocen s (m) (geologi) geologisk epoke som er blitt påvirket av menneskelig aktivitet
antropofag s (m) (antropofagen – antropofager – an-
tropofagene) (faglig) androfag; kannibal; menneskeeter
antropofagi s (m) (antropofagien) (faglig) det å ete
mennesker; androfagi; kannibalisme; menneskeeteri
antropofobi s (m) (antropofobien) (psykologi) folkeskyhet; menneskeskyhet
antropofobisk adj (antropofobisk – antropofobiske)
(psykologi) som gjelder antropofobi; folkesky; menneskesky antropogen adj (antropogent – antropogene) (faglig) menneske-; menneskelig; menneskeskapt antropogeografi s (m) (antropogeografien – antropogeografier – antropogeografiene) (faglig) vitenskapen om sammenhengen mellom mennesker og natur; kulturgeografi I antropoid s (m) (antropoiden – antropoider – antropoidene) (zoologi) menneskelignende ape II antropoid adj (antropoid – antropoide) (zoologi) menneskelignende antropolog s (m) (antropologen – antropologer – antropologene) (antropologi) person med antropologi som fag antropologi s (m) (antropologien) (antropologi) læren om mennesket; (se sosialantropologi og kulturantropologi) antropologisk adj (antropologisk – antropologiske) (antropologi) som gjelder antropologi antropometri s (m) (antropometrien) (antropologi) læren om kroppens størrelse og proporsjoner antropometrisk adj (antropometrisk – antropometriske) (antropologi) som gjelder antropometri antropomorf adj (antropomorft – antropomorfe) 1 menneskelignende 2 (religion) -t gudsbilde antropomorfisme s (m) (antropomorfismen) (mytologi; religion) det å gi naturen el. Gud menneskelige egenskaper antropomorfistisk adj (antropomorfistisk – antropomorfistiske) (mytologi; religion) som gjelder antropomorfisme antroposentrisk adj (antroposentrisk – antroposentriske) (filosofi; religion; om lære) som setter mennesket i sentrum; (jf. teosentrisk) antroposof s (m) (antroposofen – antroposofer – antroposofene) (filosofi) tilhenger av antroposofien antroposofi s (m) (antroposofien) (filosofi) retning grunnlagt av Rudolf Steiner (1861-1925), som var av den oppfatning at mennesket og og den fysiske natur er av åndelig opprinnelse, og at mennesket gjennom meditasjon og øvelse kan oppnå erkjennelse av det oversanselige; åndsvitenskap antroposofisk adj (antroposofisk – antroposofiske) (filosofi) som gjelder antroposofi antropoteisme s (m) (antropoteismen) (filosofi) menneskeforgudelse
anvisningsblankett
antropoteistisk adj (antropoteistisk – antropoteistiske) (filosofi) som gjelder antropoteisme antropotomi s (m) (antropotomien) (anatomi) menneskekroppens anatomi antropotomisk adj (antropotomisk – antropotomiske) (anatomi) som gjelder antropotomi antropozoisk adj (antropozoisk – antropozoiske) (biologi) med spor av menneskelig liv antrukket adj (antrukket – antrukne) kledd være pent (, enkelt) ~ Antwerpen (geografi) by og provins i Belgia antyde v (antyder – antydet/antyda – antydet/antyda) 1 la forstå; gi et hint om; hentyde til han -t at han visste mer; på den -de måten på den måten som er antydet 2 tyde på som navnet -r (se tyde: ~ på) 3 foreslå; nevne antydning s (m/f) (antydningen/antydninga – antydninger – antydningene) 1 det å antyde -s kunst 2 lite hint; indirekte el. vag uttalelse; vink gi noen ~ om; komme med ~ om; kan du gi meg en ~ om når boka kan ventes? dessuten må du forsøke å gi oss en ~ om hva en sak ville koste oss 3 svakt tegn på; anstrøk ~ til; en svak ~ til et smil; ikke den minste ~ til et smil; en ~ til romantikk han snakker med en ~ til fremmed aksent; en ~ av blått i det grå 4 tilkjennegivelse antydningsvis adv ; kortfattet; vagt; løselig i erklæringen skisseres ~ et forslag til kompromiss anuri s (m) (anurien) (medisin) manglende urinuttømming anus s (m) (anusen – anuser – anusene) (fra latin; anatomi) endetarmsåpning anuskop s (n) (anuskopet – anuskop/anuskoper – anuskopa/anuskopene) (medisin) rør til undersøkelse av anus anvendbar adj (anvendbart – anvendbare) 1 som kan brukes; anvendelig; brukbar; brukelig 2 nyttig; (se også anvendelig) anvende v (anvender – anvendte – anvendt) formelt 1 benytte; bruke ~ til; ~ et beløp til dekning av utgiftene; ~ fritiden sin på beste måte; han kan ikke ~ kunnskapene sine i praksis; ~ makt; ~ et middel; ~ et uttrykk om noe (om uttrykk) det lar seg ikke ~ om; den regelen kan ikke -s på henne; ~ all sin tid på; det kan -s (, brukes) til; pengene er vel anvendt; ~ tiden sin godt; en dårlig anvendt ungdom 2 (om teori, lignelse etc.) ~ på; ~ en metode; ~ et prinsipp; prinsippet skal -s ved alle fremtidige tvister 3 utnytte; (se også anvendt) anvendelig adj (anvendelig – anvendelige) 1 som kan brukes; anvendbar; brukbar; brukelig er dette ordet ~? kan dette ordet brukes? det er (, kan brukes) ~ overalt; praktisk ~; dette materialet er praktisk ~ 2 nyttig et meget ~ plagg; et ~ verktøy 3 tjenlig; brukbar denne maskinen er ikke ~ lenger (se anvende og brukbar) anvendelighet s (m/f) (anvendeligheten/anvendelighe-
ta) det å være anvendelig; brukbarhet; brukelighet praktisk ~; ved utviklingen av de nye produktene er det lagt særlig vekt på ~ og enkel betjening anvendelse s (m) (anvendelsen – anvendelser – anvendelsene) det å anvende; bruk; bruksmåte; nytte enten for salg eller annen ervervsmessig ~; finne ~ for noe; finne utstrakt ~; få ~ for noe; komme til ~; særlige avgifter kommer til ~ i dette tilfellet (se kapitalanvendelse) anvendelsesmulighet s (m) (anvendelsesmuligheten – anvendelsesmuligheter – anvendelsesmulighetene) (formelt; i flertall) -er bruksmuligheter et redskap med mange -er; det har mange -er anvendelsesområde s (n) (anvendelsesområdet – anvendelsesområder – anvendelsesområdene/anvendelsesområda) (formelt) bruksområde et stort ~ anvendt adj (anvendt – anvendte) 1 som er brukt; benyttet 2 (om teori etc.) ~ teori anvise v (anviser – anviste – anvist) 1 (formelt) tildele ~ noen arbeid finne arbeid til noen ~ nybyggerne land 2 (økonomi) godkjenne og gi melding el. ordre til utbetaling ~ noen ens gasje; ~ et beløp til utbetaling; «- s til utbetaling» ; ~ på en bank; firmaet har bedt oss ~ på deg (, Dem) per 3 måneder; ~ pengemidler bevilge penger ~ et års statsinntekter til dekning av et lån 3 peke på; markere; vise ~ noen noe (i teater etc.) ~ noen plass (oppslag i restaurant) vent her til du (,De) blir anvist plass 4 (militærvesen) vise treff (på skytebane el. skyteskive) anviser s (m) (anviseren – anvisere – anviserne) 1 person el. innretning som anviser el. viser noe være ~ 2 (økonomi) person som godkjenner og gir melding el. ordre om utbetaling; (se anvise 4) anvisergrav s (m) (anvisergraven – anvisergraver – anvisergravene) (militærvesen) anviserklubbe s (m/f) (anviserklubben/anviserklubba – anviserklubber – anviserklubbene) anviserskive s (m/f) (anviserskiven/anviserskiva – anviserskiver – anviserskivene) anviserspak s (m) (anviserspaken – anviserspaker – anviserspakene) anviserstokk s (m) (anviserstokken – anviserstokker – anviserstokkene) anvisning s (m/f) (anvisningen/anvisninga – anvisninger – anvisningene) 1 det å anvise 2 veiledning; rettledning etter hennes ~; etter kjøperens nærmere ~; følge noens ~; utførlig ~ på hvordan medisinen skal benyttes 3 tildeling 4 (bank; økonomi) godkjenning av utbetaling 5 (bank; økonomi) papir som viser beløp som skal utbetales; pengeanvisning bank~; post~; ~ på forskudd 6 (militærvesen) det å vise treff på skytebane el. skyteskive; (se bruksanvisning; kasseanvisning; monteringsanvisning; smøreanvisning) anvisningsblankett s (m) (anvisningsblanketten – anvisningsblanketter – anvisningsblankettene) (bank;
Bokstaven A 133
anvisningsbok
handel)
anvisningsbok s (m/f) (anvisningsboken/anvisningsbo-
ka – anvisningsbøker – anvisningsbøkene) (bank; handel) anvisningshefte s (n) (anvisningsheftet – anvisningshefter – anvisningsheftene/anvisningshefta) (bank; handel) anvisningskontor s (n) (anvisningskontoret – anvisningskontorer/anvisningskontor – anvisningskontorene/anvisningskontora) anvisningsmyndighet s (m/f) (anvisningsmyndigheten/ anvisningsmyndigheta – anvisningsmyndigheter – anvisningsmyndighetene) (jus) anvisningsrett; fullmakt anvisningsrett s (m) (anvisningsretten – anvisningsretter – anvisningsrettene) (jus) anøstrus s (m) (anøstrusen) (veterinærfag) brunstmangel AOF s (skole) fork. for Arbeidernes Opplysningsforbund aorist s (m) (aoristen) (språkvitenskap) fortidsform av verb i de eldste indoeuropeiske språkene aoristisk adj (aoristisk – aoristiske) (språkvitenskap) som gjelder verbformen aorist aorta s (m) (ubøyelig; anatomi) livpulsåre; hovedpulsåre aortaaneurisme s (m) (aortaaneurismen) (medisin) dilatasjon el. utvidelse av aorta abdominal ~ aortabue s (m) (aortabuen – aortabuer – aortabuene) el. aortaboge (aortabogen – aortaboger – aortabogene) (anatomi) aortainsuffiens s (m) (aortainsuffiensen) (medisin) tilstand der klaffen mellom hjertet og hovedpulsåren (aorta) ikke lukker seg som den skal etter at blod er pumpet ut i aorta konstatere medfødt ~ aortaklaff s (m) (aortaklaffen – aortaklaffer – aortaklaffene) (anatomi) klaff mellom venstre hjertekammer og aorta aortaruptur s (m) (aortarupturen – aortarupturer – aortarupturene) (medisin) sprekk- el. riftdannelse i hovedpulsåren (aorta) aortastenose s (m) (aortastenosen) (medisin) forsnevring i aortaklaffen aortitt s (m) (aortitten) (medisin) betennelse i livpulsåren AP fork. for Arbeidernes Pressekontor Ap (politikk) fork. for Arbeiderpartiet I ap s (m) (apen – aper – apene) person som driver med ap el. gjøn II ap s (n) (apet) aperi; gjøn; tøys; harselas drive ~ med noen a.p. (fra italiensk) fork. for anni passati el. anno passato el. anni presentis, dvs. i sist forløpne år el. i inneværende år A-pakten s (m/f) (A-pakten – A-pakter – A-paktene) el. A-pakta (A-pakta – A-pakter – A-paktene) (historisk; politikk) Atlanterhavspakten; Nato
134 Den store norske bokmålsordboka
apal s (m) (apalen – apaler – apalene) (botanikk) eple-
tre
apalgrå adj (apalgrått – apalgråe) (om hest) gråskimlet apalgård s (m) (apalgården – appalgårder – apalgår-
dene) el. apalgard (apalgarden – appalgarder – apalgardene) (hagebruk; gammeldags) eplehage apalhage s (m) (apalhagen – apalhager – apalhagene) (hagebruk; gammeldags) apanasje s (m) (apanasjen – apanasjer – apanasjene) årslønn til statsoverhode el. medlem av fyrstehus Kongens ~ à part (fra fransk; handel) særskilt; avsides aparte adj (aparte – aparte) 1 eksentrisk; uvanlig; sjelden; ualminnelig; eiendommelig 2 (gammeldags) i tillegg; ekstra 3 (gammeldags) i særlig grad; særlig apartheid s (m) (apartheiden) (politikk; historisk; i SørAfrika) rasebestemt segresjon; raseskillepolitikk apartheidlov s (m) (apartheidloven – apartheidlover – apartheidlovene) (politikk; jus; historisk) i Sør-Afrika; lov som gjaldt raseadskillelsen mellom svarte og hvite borgere apartheidpolitikk s (m) (apartheidpolitikken – apartheidpolitikker – apartheidpolitikkene) (politikk; historisk) raseskillepolitikk i Sør-Afrika apartheidstyre s (n) (apartheidstyret – apartheidstyrer – apartheidstyrene/apartheidstyra) (politikk; historisk) politisk styresett i Sør-Afrika som hadde som formål å adskille rasene apasje s (m) (apasjen – apasjer – apasjene) (antropologi; i Nord-Amerika) apasjeindianer apasjeindianer s (m) (apasjeindianeren – apasjeindianere – apasjeindianerne) (antropologi) apasje apati s (m) (apatien) 1 (psykologi) tilstand som preges av sykelig likegyldighet 2 likegyldighet; sløvhet apatisk adj (apatisk – apatiske) 1 (psykologi) som er preget av apati 2 sløv; likegyldig apatitt s (m) (apatitten) (mineralogi) mineral med sekskantede krystaller i forskjellige farger; kalsiumfosfat apatittgruve s (m/f) (apatittgruven/apatittgruva – apatittgruver – apatittgruvene) (bergverksindustri) apatosaur s (m) (apatosauren – apatosaurer – apatosaurene) el. apatosaurus (apatosaurusen – apatosauruser – apatosaurusene) (zoologi) 1 utdødd øgle; dinosaur i slekten apatosaurus 2 slekt av dinosaurer; Apatosaurus APC el. APCN (fra latin) fork. for anno post Christum natum, året etter Kristi fødsel I ape s (m/f) (apen/apa – aper – apene) 1 (zoologi) menneskelignende pattedyr i ordenen primater menneske~ 2 (overført; nedsettende) tosk; tulling; fjols; (se apekatt) II ape v (aper – apet/apa/apte – apet/apa/apt) tøyse (i
apodiktisk
uttrykket) ~ etter 1 herme etter; etterligne 2 parodiere apeaktig adj (apeaktig – apeaktige) 1 (zoologi) apelignende 2 (overført) apelignende apeart s (m) (apearten – apearter – apeartene) (zoologi) apeblomst s (m) (apeblomsten – apeblomster – apeblomstene) (botanikk; dagligtale) se gjøglerblom apebrødtre s (n) (apebrødtreet – apebrødtrær/apebrødtre – apebrødtrærne/apebrødtrea) (botanikk) afrikansk savannetre; baobabtre; Adansonia digitata; (jf. baobab) apebur s (n) (apeburet – apebur – apeburene/apebura) bur til å sette fanget ape i APEC (fra engelsk; politikk) fork. for Asia-Pacific Economic Co-operation apefant s (m) (apefanten – apefanter – apefantene) (sjelden) person som driver ap med folk; skøyer apefjes s (n) (apefjeset – apefjes – apefjesene/apefjesa) apegrotte s (m/f) (apegrotten/apegrotta – apegrotter – apegrottene) apekatt s (m) (apekatten – apekatter – apekattene) 1 (zoologi) menneskelignende dyr; ape 2 (overført) person som aper etter noen; etteraper apekattstrek s (m) (apekattsreken – apekattstreker – apekattstrekene) (i flertall) -er apestreker; skøyerstreker; ablegøyer; spillopper apeks s (n) (apeksen) 1 (anatomi; botanikk; zoologi) spiss; topp 2 (astronomi) punkt på himmelen som vårt solsystems el. jordens bevegelse retter seg mot jordens ~; solsystemets ~ 3 (typografi; historisk) tidligere skrifttegn i latin; lengdetegn over vokal 4 (litteratur) om gradvis utvikling; tidspunkt el. periode da noe er på sitt høyeste; topp-punkt; høydepunkt apemenneske s (n) (apemennesket – apemennesker – apemenneskene/apemenneska) (antropologi) betegnelse for enkelte menneskearter, f.eks. neandertalmennesket og javamennesket Apenninene (geografi) fjellkjede i Italia aperi s (n) (aperiet – aperi/aperier – aperiene/aperia) (sjelden) ap; gjøn; tøys aperientium s (n) (aperientiet – aperientier – aperientianene/aperientia) (farmasi; medisin) avførende middel; laksativ aperiodisk adj (aperiodisk – aperiodiske) 1 (faglig) som inntreffer el. skjer med ujevne mellomrom; ikke-periodisk 2 (fysikk) som ikke danner perioder aperitiff s (m) (aperitiffen – aperitiffer – aperitiffene) appetittvekkende alkoholdrikk som serveres før et måltid få servert en ~ før maten apertur s (m) (aperturen – aperturer – aperturene) (optikk) åpning som avgrenser lysstrøm gjennom et optisk system
apeskrekk s (m) (apeskrekken) (botanikk) skjellgran apeskrekkfamilien s (m) (botanikk) skjellgranfamilien
el. kransgarnfamilien; Araucariaceae apespill s (n) (apespillet – apespill – apespillene/apespilla) el. apespell (apespellet – apespell – apespellene/apespella) (sjelden el. gammeldags; nedsettende) tåpelig el. innbilsk oppførsel apestadium s (n) (apestadiet – apestadier – apestadiene/apestadia) (biologi) apestrek s (m) (apestreken – apestreker – apestrekene) (i flertall) -er ablegøyer; spillopper; skøyerstreker; (jf. leven) apeunge s (m) (apeungen – apeunger – apeungene) (zoologi) unge av ape apeørn s (m/f) (apeørnen/apeørna – apeørner – apeørnene) (zoologi) filippinsk ~ Pithecophaga jefferyi aphelium el. aphel s (n) (apheliet) (astronomi) punkt i planetbane med den lengste avstanden fra solen; solfjerne; (perihelium) Apia (geografi) hovedstaden på Vest-Samoa I apikal s (m) (apikalen – apikaler – apikalene) (språkvitenskap; fonetikk) språklyd som frembringes med tungespissen mot gommen el. tennene; tungespisslyd "t" og "d" er -er II apikal adj (apikalt – apikale) 1 (språkvitenskap; fonetikk) som blir artikulert med tungespissen mot gommen el. tennene 2 som hører til, som går for seg i enden el. spissen av noe apikodental adj (apikodentalt – apikodentale) (fonetikk; om språklyd) Apis (religion; i gammel egyptisk religion) hellig okse apiterapi s (m) (apiterapien – apiterapier – apiterapiene) (medisin) behandling som er basert på produkter fra bier aplanat s (m/n) (aplanaten – aplanater/aplanat – aplanatene/aplanata) (foto) objektiv aplanatisk adj (aplanatisk – aplanatiske) (foto) som gjelder aplanat aplasi s (m) (aplasien) (medisin) ufullstendig utvikling av vev el. organ aplitt s (m) (aplitten – aplitter – aplittene) (mineralogi) finkornet granittisk gangbergart aplittisk adj (aplittisk – aplittiske) (mineralogi) som gjelder aplitter aplomb s (m) (aplomben – aplomber – aplombene) (sjelden) trygg holdning; kraft; fynd (og klem) apné s (m) (apnéen) (medisin) stans i åndingen apneisk adj (apneisk – apneiske) (medisin) som gjelder apné apo- (fra gresk; prefiks) av-; bort; fra; (i ord som f.eks.) apostrof a poco a poco (fra italiensk; musikk) litt etter hvert apodiktisitet s (m) (apodiktisiteten) (filosofi; logikk) ubetinget gyldighet apodiktisk adj (apodiktisk – apodiktiske) (filosofi; lo-
Bokstaven A 135
apofoni
gikk) uimotsigelig; ubetinget gyldig apofoni s (m) (apofonien) (språkvitenskap) vokalforandring som er betinget av vokalens posisjon apofyllitt s (m) (apofyllitten) mineralogi) fellesbetegnelse for mineralene fluorapofyllitt og hydroksyapofyllitt apofyse s (m) (apofysen – apofyser – apofysene) 1 (anatomi) feste for muskulatur; benutspring; knokkelfremspring 2 (geologi; bergverksindustri) avgrening av eruptivgang; sidegang; utløper i sidestein apogami s (m) (apogamien) (botanikk) manglende evne til kjønnet formering apogeum s (n) (apogeumet/apogeet) el. apogé (apogeet) (astronomi) punkt i månes el. satellitts bane med den lengste avstanden fra jorden; jordfjerne à point (fra fransk; handel) nøyaktig overensstemmende; på samme poeng; presis remittere ~ apokalypse s (m) (apokalypsen – apokalypser – apokalypsene) 1 (religion; teologi) (profetisk) åpenbaring; åpenbaringsskrift; (bibelsk; i bestemt form) Apokalypsen Johannes’ åpenbaring 2 (overført) hendelse som får katastrofale følger for menneskeheten apokalyptikk s (m) (apokalyptikken) (religion) 1 læren om verdens ende; endetidslære 2 (litteratur) jødisk ~ apokalyptisk adj (apokalyptisk – apokalyptiske) 1 (religion) som åpenbarer noe 2 (overført; om hendelse) som får katastrofale følger apokatastase s (m) (apokatastasen) (teologi) læren om alle tings gjenopprettelse apokope s (m) (apokopen – apokoper – apokopene) (språkvitenskap) bortfall av vokal el. stavelse i utlyd el. slutten av et ord; (jf. synkope) apokopere v (apokoperer – apokoperte – apokopert) (språkvitenskap) ha apokope apokramat s (m/n) (apokromaten/apokromatet – apokromater/apokromat – apokromatene/apokromata) (foto; optikk) linse der fargespredningen er opphevet apokramatisk adj (apokromatisk – apokromatiske) (foto; optikk) som gjelder apokramater I apokryf s (m) (apokryfen – apokryfer – apokryfene) (bibelsk; litteratur) skrift fra oldtiden som ikke ble opptatt i kanon -ene II apokryf adj (apokryft – apokryfe) el. apokryfisk (apokryfisk – apokryfiske) 1 (bibelsk) som gjelder skrift fra oldtiden som ikke ble opptatt i kanon; ikke-kanonisk; apokryfisk de -e bøkene apokryfene 2 (overført; om utsagn etc) av tvilsom karakter; tvilsom; uekte apokryfisk adj (apokryfisk – apokryfiske) (bibelsk) ikke-kanonisk; apokryf apolitisk adj (apolitisk – apolitiske) ikke politisk; (om person) være ~ ikke være interessert i politikk; (jf. politisk)
136 Den store norske bokmålsordboka
apollinaris s (m) (apollinarisen) mineralvann apollinsk adj (apollinsk – apollinske)
1 (mytologi; i gresk og romersk mytologi) som gjelder guden Apollon 2 (overført) rolig; avbalansert; (jf. dionysisk) Apollon (mytologi) gudeskikkelse i gresk og romersk mytologi apollosommerfugl s (m) (apollosommerfuglen – apollosommerfugler – apollosommerfuglene) (zoologi; insekt) stor dagsommerfugl med røde og svarte sirkler; Parnassius apollo apologet s (m) (apologeten – apologeter – apologetene) (religion) forsvarer (av kristendommen) apologetikk s (m) (apologetikken) (teologi) teologisk disiplin; apologi; forsvar apologetisk adj (apologetisk – apologetiske) (teologi el. overført) forsvarende -e skrifter apologi s (m) (apologien – apologier – apologiene) 1 (teologi) forsvar i skrift el. tale for kristendommen 2 (overført) forsvar mot anklage el. kritikk noen karakteriserte Kaj Skagens bok Morgen ved midnatt som en ~ apologisere v (apologiserer – apologiserte – apologisert) (teologi el. overført) forsvare apolun s (n) (apolunet) (astronomi) det punktet i banen til en månesatellitt som er lengst fra månen apomekometer s (n) (apomekometeret/apomekometret – apomekometer/apomekometre – apomekometra/apomekometrene) (teknikk) avstandsmåler apomikt s (m) (apomikten – apomikter – apomiktene) (biologi) organisme som er frembrakt apomiktisk apomiktisk adj (apomiktisk – apomiktiske) (biologi) som utvikler seg til foster el. frø uten kjønnet formering apomorfin s (m/n) (apomorfinen/apomorfinet) (medisin; farmasi) brekkmiddel som brukes ved forgiftninger apomorfinsirup s (m) (apomorfinsirupen – apomorfinsiruper – apomorfinsirupene) (medisin; farmasi) se apomorfin apopleksi s (m) (apopleksien) (medisin) hjerneslag; hjerneblødning apoplektiker s (m) (apoplektikeren – apoplektikere – apoplektikerne) (medisin) person som er disponert for apopleksi apoplektisk adj (apoplektisk – apoplektiske) (medisin) som gjelder apopleksi ~ anfall 1 (medisin) anfall som skyldes apopleksi 2 (overført) raserianfall aporem s (n) (aporemet – aporemer/aporem – aporemene/aporema) (filosofi) vanskelig oppgave; stridsspørsmål apori s (m) (aporien – aporier – aporiene) (filosofi) filosofisk gåte; utveisløshet; selvmotsigelse aposiopese s (m) (aposiopesen – aposiopeser – aposiopesene) (språkvitenskap) talefigur der en setning blir avbrutt slik at man må tenke seg til resten A-post s (m) (A-posten) (post; historisk) se A-Prioritert apostasi s (m) (apostasien) (religion; især mht. religion) frafall (fra kristendommen)
apoteosere
apostat s (m) (apostaten – apostater – apostatene) (religion; især mht. religion) frafallen (fra kristendommen) apostel s (m) (apostelen – apostler – apostlene) 1 (bibelsk) Paulus og hver av de tolv personene som Jesus plukket ut til å forkynne evangeliet -en Paulus; Apostlenes gjerninger 2 (overført) ivrig forkjemper for en sak (spøkefullt; i uttrykket) bruke apostlenes hester bruke be(i)na; gå (til fots); (jf. disippel) apostelbrev s (n) (apostelbrevet – apostelbrev/apostelbrever – apostelbreva/apostelbrevene) (bibelsk) apostelbrødrene s (flertall; bibelsk) apostelgods s (n) (apostelgodset) (historisk) jordegods som i middelalderen tilhørte Apostelkirken i Bergen apostolisk adj (apostolisk – apostoliske) (bibelsk) som gjelder el. skriver seg fra apostlene de -e fedre; den -e kirke; den -e suksesjon; den -e stol; den -e trosbekjennelsen aposteljern s (n) (aposteljernet – aposteljern – aposteljernene/aposteljerna) (historisk) kakejern apostelkonsil s (n) (apostelkonsilet – apostelkonsil/ apostelkonsiler – apostelkonsila/apostelkonsilene) (religion; historisk) i år 48 el. 49, i Jerusalem; møte mellom apostlene i Jerusalem, der var foranledningen var en strid mellom de hedningekristne og judaistene i spørsmålet om omskjæring apostelkonvent s (n) (apostelkonventet – apostelkonvent/apostelkonventer – apostelkonventa/apostelkonventene) (religion) apostelkonsil a posteriori adv (fra latin; filosofi) utfra det erfarte viten ~ viten grunnet på erfaring; (jf. a priori) aposteriorisk adj (aposteriorisk – aposterioriske) (filosofi) som er grunnet på erfaring; (jf. apriorisk) apostilb s (m) (apostilben) (fysikk; historisk) enhet for lystetthet, symbol asb apostille s (m) (apostillen – apostiller – apostillene) randbemerkning apostolat s (n) (apostolatet) (religion) apostelembete apostolikum (teologi) den apostoliske trosbekjennelse apostolisitet s (m) (apostolisiteten) (teologi) det at kirken er apostolisk apostolisk adj (apostolisk – apostoliske) religion 1 (katolisisme) som gjelder paven den -e stol pavestolen 2 (teologi) som gjelder el. stammer fra apostlene den -e trosbekjennelsen (i uttrykket) ~ suksesjon den ubrutte rekken av paver og bisper fra apostlenes dager frem til i dag apostrof s (m) (apostrofen – apostrofer – apostrofene) (typografi) skrifttegn (') som brukes når man vil markere at bokstaver utelates el. genitiv i ord som ender på s, x og z; apostroftegn apostrofe s (m) (apostrofen – apostrofer – apostrofene) (retorikk) henvendelse el. tiltale til fraværende apostrofere v (apostroferer – apostroferte – apostrofert) 1 (språkvitenskap) sette apostrof
2 (retorikk) avbryte en tale med apostrofe apostroftegn s (n) (apostroftegnet – apostroftegn – apostroftegnene/apostroftegna) (språkvitenskap) apostrof (') apotek s (n) (apoteket – apotek/apoteker – apoteka/ apotekene) 1 (farmasi; handel) forretning som har bevilling til å lage og selge legemidler 2 (medisin; farmasi; på skip el. sykehus) mindre forråd av legemidler felt~; hus~ (se husapotek; lommeapotek) apotekbevilling s (m/f) (apotekbevillingen/apotekbevillinga – apotekbevillinger – apotekbevillingene) (jus; farmasi) apoteker s (m) (apotekeren – apotekere – apotekerne) (farmasi) leder el. innehaver av et apotek, som har farmasi som fag; (se farmasi; farmasøyt; provisor; reseptar) apotekerbevilling s (m/f) (apotekerbevillingen/apotekerbevillinga – apotekerbevillinger – apotekerbevillingene) (jus; farmasi) apotekereksamen s (m) (apotekereksamenen – apotekereksamener – apotekereksamenene) (skole; farmasi) apotekerforening s (m/f) (apotekerforeningen/apotekerforeninga – apotekerforeninger – apotekerforeningene) (farmasi; i bestemt form) Norges ~ apotekerkrukke s (m/f) (apotekerkrukken/apotekerkrukka – apotekerkrukker – apotekerkrukkene) (farmasi) apotekerkunst s (m) (apotekerkunsten – apotekerkunster – apotekerkunstene) (farmasi) apotekerlatin s (m/n) (apotekerlatinen) (farmasi) latin på resepter apotekervare s (m/f) (apotekervaren/apotekervara – apotekervarer – apotekervarene) (farmasi; handel) se legemiddel apotekervekt s (m/f) (apotekervekten/apotekervekta – apotekervekter – apotekervektene) 1 presisjonsvekt brukt på et apotek 2 (historisk) system; (se probervekt) apotekinspektør s (m) (apotekinspektøren – apotekinspektører – apotekinspektørene) (farmasi) person som fører tilsyn med medisinutsalg apotekprivilegium s (n) (apotekprivilegiet – apotekprivilegier – apotekprivilegiene/apotekprivilegia) (farmasi; jus) apotektekniker s (m) (apotekteknikeren – apotekteknikere – apotekteknikerne) (farmasi) apotekvare s (m/f) (apotekvaren/apotekvara – apotekvarer – apotekvarene) (farmasi; handel) apotekvisitasjon s (m) (apotekvisitasjonen – apotekvisitasjoner – apotekvisitasjonene) (farmasi) apotekvisitator s (m) (apotekvisitatoren – apotekvisitatorer – apotekvisitatorene) (farmasi) apoteose s (m) (apoteosen – apoteoser – apoteosene) 1 (religion) et menneskes opphøyelse til guddom 2 (overført) forherligelse apoteosere v (apoteoserer – apoteoserte – apoteosert) 1 (religion) opphøye til guddom
Bokstaven A 137
apotropeisk
2 (overført) forherlige apotropeisk adj (apotropeisk – apotropeiske) (religion; antropologi) som beskytter mot onde makter ~ rituale app s (m) (appen – apper – appene) (IKT) kortform av applikasjon bruke -en fra Ruter el. NSB for å kjøpe billett appalache s (m) (appalachen – appalacher – appalachene) (antropologi) indianer Appalachene (geografi) fjellkjede i USA apparat s (n) (apparatet – apparat/apparater – apparata/apparatene) 1 (teknikk) konstruksjon som virker som instrument, helpemiddel el. redskap; innretning; instrument elektriske -er; TV-~ 2 (overført) arrangement; ordning sette i gang et stort ~ (se administrasjonsapparat; biapparat; brannslukningsapparat; destillasjonsapparat; distribusjonsapparat; dryppsmøreapparat; dykkerapparat; fastspenningsapparat; filmredigeringsapparat; filmskjøteapparat; fordøyelsesapparat; fotoapparat; kokeapparat; kontrollapparat; lekeapparat; leseapparat; maktapparat; partiapparat; peileapparat; pressluftapparat; produksjonsapparat; propanapparat; redigeringsapparat; skjøteapparat; smøreapparat; strømapparat; surstoffapparat; sveiseapparat; telefonapparat; telleapparat; tellerskrittapparat; turnapparat; utklekkingsapparat; utløsningsapparat; varmeapparat) apparatanlegg s (n) (apparatanlegget – apparatanlegg – apparatanleggene/apparatanlegga) (teknikk) fordelingsanlegg; koblingsanlegg; (jf. betjeningsutstyr) apparatbord s (n) (apparatbordet – apparatbord/apparatborder – apparatborda/apparatbordene) (teknikk) instrumentbord; instrumentpanel apparatbrett s (n) (apparatbrettet – apparatbrett/apparatbretter – apparatbretta/apparatbrettene) (teknikk) apparatpult s (m) (apparatpulten – apparatpulter – apparatpultene) (teknikk) instrumentpanel apparatsal s (m) (apparatsalen – apparatsaler – apparatsalene) (teknikk) apparatsamling s (m/f) (apparatsamlingen/apparatsamlinga – apparatsamlinger – apparatsamlingene) (teknikk) apparatsett; apparatur apparatsjik s (m) (apparatsjiken – apparatsjiker – apparatsjikene) (især historisk) i tidligere østblokkland; person som arbeider i stats- el. partiapparatet; partipamp apparatskap s (n) (apparatskapet – apparatskap – apparatskapene/apparatskapa) (teknikk) apparatsøyle s (m/f) (apparatsøylen/apparatsøyla – apparatsøyler – apparatsøylene) (teknikk) apparattavle s (m/f) (apparattavlen/apparattavla – apparattavler – apparattavlene) (teknikk) instrumenttavle apparatur s (m) (apparaturen – apparaturer – apparaturene) (teknikk) sett av apparater; utstyr apparatvogn s (m/f) (apparatvornen/apparatvogna – apparatvogner – apparatvognene) (teknikk) apparens s (m) (apparensen) (sjelden el. faglig) skinn; utseende apparent adj (apparent – apparente) (sjelden el. faglig)
138 Den store norske bokmålsordboka
tilsynelatende
apparisjon s (m) (apparisjonen – apparisjoner – appa-
risjonene) 1 ytre utseende; fremtoning; tilsynekomst 2 (astronomi) tilsynekomst av et himmellegeme appartement s (n) (appartementet – appartement – appartementer – appartementa – appartementene) (bygg) leilighet i appartmentshus; (se bolig) appertementshotell s (n) (appartementshotellet – appartementshoteller/appartementshotell – appartementshotellene/appartementshotella) (bygg) leilighetshotell appartementshus s (n) (appartementshuset – appartementshus – appartementshusene/appartementshusa) (bygg) appartementsblokk appartementsleilighet s (m/f) (appartementsleiligheten/appartementsleiligheta – appartementsleiligheter – appartementsleilighetene) (arkitektur) leilighet med mulighet for forskjellige tjenesteytelser appassionato adv (fra italiensk; musikk) lidenskapelig appell s (m) (appellen – appeller – appellene) 1 (jus) anke; innanking 2 sterk el. innstendig oppfordring; henstilling rette en ~ til noen; politisk ~ 3 kort agitatorisk innlegg 4 (militærvesen) oppstilling 5 (militærvesen) samlingssignal 6 (militærvesen) navneopprop 7 (sport) fekting 8 (jaktspråk) hunds evne til å lystre kommando 9 (gammeldags) aplomb; ettertrykk; fart; stil gjøre en øvelse med ~ (i uttrykket) ha ~ virke på; falle i smak; være interessant el. tiltrekkende appellabel adj (appellabelt – appellable) (jus; om dom) som kan ankes el. appelleres appellant s (m) (appellanten – appellanter – appellantene) (jus) person som anker el. appellerer I appellativ s (n) (appellativet – appellativ/appellativer – appellativa/appellativene) (språkvitenskap) fellesnavn; (jf. proprium) II appellativ adj (appellativt – appellative) (språkvitenskap) som forsøker å overbevise noen om noe apellativisk adj (apellativisk – apellativiske) (språkvitenskap) som gjelder apellativ appelldomstol s (m) (appelldomstolen – appelldomstoler – appelldomstolene) (jus) ankedomstol; (jf. ankeinstans) appellere v (appellerer – appellerte – appellert) 1 (jus; især historisk) anke ~ til; ~ en dom mht. straffeutmålingen en kan ~ til det kan appelleres til; (se appelldomstol) 2 vende seg til noen med bønn om medhold; bønnfalle 3 ha appell til ~ til; leketøyet appellerte til ham; ~ til den mer kresne kundens behov (i uttrykket) ~ til velgerne skrive ut nyvalg appellerende adj (appellerende – appellerende) (jus; især historisk) som appellerer el. anker appellfrist s (m) (appellfristen – appellfrister – appellfristene) (jus) se ankefrist
appetittsup
appellinstans s (m) (appellinstansen – appellinstanser
– appellinstansene) (jus) se appelldomstol appellmerke s (n) (appellmerket – appellmerker – appellmerkene/appellmerka) (jus) appellplass s (m) (appellplassen – appellplasser – appelplassene) (militærvesen; historisk) se oppstillingsplass appellrett s (m) (appellretten – appellretter – appellrettene) (jus) ankedomstol; (se appelldomstol) appellsak s (m/f) (appellsaken/appellsaka – appellsaker – appellsakene) (jus) ankesak; anke appellutvalg s (n) (appellutvalget – appellutvalg – appellutvalgene/appellutvalga) (jus) appelsin s (m) (appelsinen – appelsiner – appelsinene) (botanikk; mat)sitrusfrukt av appelsintreet med oransjefarget fruktkjøtt og skall appelsinbåt s (m) (appelsinbåten – appelsinbåter – appelsinbåtene) (mat) del av appelsin med form som en båt appelsinfromasj s (m) (appelsinfromasjen – appelsinfromasjer – appelsinfromasjene) (mat) dessert appelsingrabb s (m) (appelsingrabben – appelsingrabber – appelsingrabbene) appelsinhud s (m/f) (appelsinhuden/appelsinhuda – appelsinhuder – appelsinhudene) (medisin; dagligtale) ujevn, boblete hud; (jf. cellulitt) appelsinjuice s (m) (appelsinjuicen – appelsinjuicer – appelsinjuicene) el. appelsinjus (appelsinjusen – appelsinjuser – appelsinjusene) appelsinkjerne s (m) (appelsinkjernen – appelsinkjerner – appelsinkjernene) appelsinkur s (m) (appelsinkuren – appelsinkurer – appelsinkurene) appelsinlimonade s (m) (appelsinlimonaden – appelsinlimonader – appelsinlimonadene) appelsinmarmelade s (m) mat (appelsinmarmeladen – appelsinmarmelader – appelsinmarmeladene) (mat; pålegg) appelsinsaft s (m/f) (appelsinsaften/appelsinsafta – appelsinsafter – appelsinsaftene) appelsinskall s (n) (appelsinskallet – appelsinskall – appelsinskallene/appelsinskalla) appelsintinktur s (m) (appelsintinkturen – appelsintinkturer – appelsintinkturene) appelsintre s (n) (appelsintreet – appelsintrær/appelsintre – appelsintrærne/appelsintrea) (botanikk) tre i rutefamilien med runde frukter appendektomi s (m) (appendektomien) (medisin) fjerning av blindtarm appendicitt s (m) (apendicitten) (medisin) blindtarmsbetennelse I appendiks s (m) (appendiksen – appendikser – appendiksene) (anatomi) (vedheng til) blindtarm II appendiks s (n) (appendikset – appendiks/appendikser – appendiksa/appendiksene) (litteratur; i bok) tilføyelse; tillegg
appendiksauksjon s (m) (appendiksauksjonen – appendiksauksjoner – appendiksauksjonene)
appendiksmålebrev s (n) (appendiksmålebrevet – ap-
pendiksmålebrev/appendiksmålebrever – appendiksmålebrevene/appendiksmålebreva) appendisitt s (m) (appendisitten – appendisitter – appendisittene) (medisin) blindtarmsbetennelse Appenninene (geografi) fjellkjede i Italia Appenninerhalvøyen el. Appenninerhalvøya (geografi) appersepsjon s (m) (appersepsjonen – appersepsjoner – appersepsjonene) 1 (filosofi) betegnelse for det å samle oppmerksomheten om en forestilling og på den måten få en klarere selvbevissthet 2 (psykologi; filosofi) bevisst oppfattelse og sansning; (jf. persepsjon) appersepsjonsmasse s (m) (appersepsjonsmassen – appersepsjonsmasser – appersepsjonsmassene) (teknikk) apperseptiv adj (apperseptivt – apperseptive) (filosofi; psykologi) tilegnende appersipere v (appersiperer – appersiperte – appersipert) (filosofi; psykologi) iaktta oppmerksomt, tilegne seg og fatte; være seg bevisst appertinenser s (flertall) tilbehør appetitt s (m) (appetitten) 1 lyst på mat; matlyst ~ på; dårlig ~; glupende ~; god ~; spise med god ~; for å få ~; det gir ~; ha en velsignet ~; jeg har en voldsom ~ (også overført; lett gammeldags) jeg har ingen ~ på det; jeg har ingen ~ lenger; miste -en; lukten fikk meg til å miste -en; opparbeide ~; skjerpe ens ~; stresser du om morgenen, er -en vekk; ødelegge -en for noen ta fra noen appetitten 2 (overført) begjær; lyst ha ~ på livet; en meget sterk ~ på livet; hennes sprudlende humør og ~ på livet appetittfôr s (n) (appetittfôret – appetittfôr – appetittfôrene/appetittfôra) appetittfôring s (m/f) (appetittfôringen/appetittfôringa – appetittfôringer – appetittfôringene) (akvakultur) appetittlig adj (appetittlig – appetittlige) 1 (om mat) som er delikat og innbydende og gir matlyst 2 (overført) innbydende; tiltalende appetittlighet s (m/f) (appetittleigheten/appetittligheta) det å være appetittlig appetittløs el. appetittlaus adj (appetittløst – appetittløse) som mangler el. ikke har appetitt appetittløshet s (m/f) (appetittløsheten/appetittløsheta) (medisin) det å være appetittløs lide av ~ appetittmangel s (m) (appetittmangelen – appetittmangler – appetittmanglene) appetittløshet lide av ~ appetittost s (m) (appetittosten – appetittoster – appetittostene) (mat) pålegg appetittsild s (m/f) (appetittsilden/appetittsilda – appetittsild/appetittsilder – appetittsildene) (mat) appetittsup s (m) (appetittsupen – appetittsuper – appetittsupene)
Bokstaven A 139
appetittvekkende
appetittvekkende adj (appetittvekkende – appetittvekkende) som gjør at man får matlyst; appetittlig; fristende appetittvekker s (m) (appetittvekkeren – appetittvekkere – appetittvekkerne) noe som vekker appetitten; aperitiff; forfriskning applaudere v (applauderer – applauderte – applaudert) 1 hylle med klapping; klappe de applauderte voldsomt 2 (overført) uttrykke tilfredshet med noe; bifalle; rose dette er et vedtak som bør -s applaus s (m) (applausen – applauser – applausene) bifall; hyllest; jubel langvarig (, vedvarende) ~; talen hans ble etterfulgt av ~; han får berettiget ~ fra tilhengerne sine; han fikk stående ~; han fikk stor ~ etter talen; få (, høste) stormende (, stor) ~; la oss gi henne ~; ta imot vinneren med kraftig ~; supporterne tok imot helten sin med øredøvende ~; en ~ som ikke vil (, ville) ta slutt (se klappe: ~ for og trampeklapp) applet s (m) (appleten) (IKT) program, bygget inn i annet program, som utfører en spesifikk oppgave applikasjon s (m) (applikasjonen – applikasjoner – applikasjonene) 1 det å applisere; anvendelse; applisering dette er en teori som ikke kan -s på dette området 2 (søm) pynt som er sydd på et annet stoff; applikasjonsarbeid 3 (IKT; tlf.) dataprogram som er laget spesielt for mobile enheter, fork. app laste ned en ~ på mobilen applikasjonsarbeid s (n) (applikasjonsarbeidet – applikasjonsarbeid/applikasjonsarbeider – applikasjonsarbeidene/applikasjonsarbeida) (søm) applikasjonsbroderi; applikasjonssøm applikasjonsfarge s (m) (applikasjonsfargen – applikasjonsfarger – applikasjonsfargene) applikasjonsområde s (n) (applikasjonsområdet – applikasjonsområder – applikasjonsområdene/applikasjonsområda) bruksområde; anvendelsesområde applikasjonsprogram s (n) (applikasjonsprogrammet – applikasjonsprogram/applikasjonsprogrammer – applikasjonsprogramma/applikasjonsprogrammene) (IKT) applikasjonssøm s (m) (applikasjonssømmen – applikasjonssømmer – applikasjonssømmene) (søm) applikator s (m) (applikatoren – applikatorer – applikatorene) (teknikk; medisin) innretning til å påføre et stoff med applikatur s (m) (applikaturen – applikaturer – applikaturene) (musikk) fingersetning applikere v (applikerer – applikerte – applikert) 1 (teknikk) anbringe; feste 2 (søm) sy el. lime pynt på et annet stoff; (se applikasjonsarbeid) applisere v (appliserer – appliserte – applisert) (faglig) anvende; bruke; benytte; tilpasse ~ på appoint s (n) (appointet – appoint/appointer – appointa/appointene) (handel; finans) 1 verdipapir 2 pengestykke; småmynt
140 Den store norske bokmålsordboka
appointere v (appointerer – appointerte – appointert) (handel) sammenholde en regning med handelsbøkene apport s (m) (apporten) (jaktspråk) henting og levering av nedlagt vilt; apportering apportere v (apporterer – apporterte – apportert) (jaktspråk; om hund) hente og levere nedlagt vilt apporter! apportør s (m) (apportøren – apportører – apportørene) (jaktspråk) hund som apporterer apposisjon s (m) (apposisjonen – apposisjoner – apposisjonene) (grammatikk) tillegg til et substantivisk ledd i ~; stå i ~ til ...; stå i ~ til hverandre apposisjonell adj (apposisjonelt – apposisjonelle) (grammatikk) apposisjons- -e ledd I appositiv s (n) (appositivet – appositiv/appositiver – appositiva/appositivene) tillegg II appositiv adj (appositivt – appositive) (grammatikk) som gjelder el. står som apposisjon el. utfyllende tillegg et -t setningsledd apprehensjon s (m) (apprehensjonen) (faglig) bevisst oppfatning apprehensjonssyntese s (m) (apprehensjonssyntesen – apprehensjonssynteser – apprehensjonssyntesene) (faglig) apprehensjonsteori s (m) (apprehensjonsteorien – apprehensjonsteorier – apprehensjonsteoriene) (faglig) appresiere v (appresierer – appresierte – appresiert) (formelt) 1 sette pris på; verdsette 2 (handel; økonomi) øke i verdi appresiering s (m/f) (appresieringen/appresieringa – appresieringer – appresieringene) formelt 1 det å sette pris på; verdsetting 2 (handel; økonomi) verdiøkning appretere v (appreterer – appreterte – appretert) (teknikk; tekstil) om tekstiler etc.; etterbehandle for å gi vannfasthet, økt styrke etc.; gi appretur appretering s (m/f) (appreteringen/appreteringa – appreteringer – appreteringene) (teknikk; tekstil) det å appretere(s) appretur s (m) (appreturen – appreturer – appreturene) (teknikk; tekstil) 1 (av tekstiler etc.) etterbehandling av strikkede el. vevde stoffer; appretering 2 fyllstoff appretureffekt s (m) (appretureffekten – appretureffekter – appretureffektene) (teknikk; tekstil) appreturmaskin s (m) (appreturmaskinen – appreturmaskiner – appreturmaskinene) (maskinteknikk) maskin som brukes til etterbehandling av tekstiler appreturmasse s (m) (appreturmassen – appreturmasser – appreturmassene) appreturmiddel s (n) (appreturmiddelet/appreturmidlet – appreturmiddel/appreturmidler – appreturmidlene/appreturmidla) (teknikk; kjemi) middel som brukes til å appretere appreturolje s (m/f) (appreturoljen/appreturolja – ap-
apteringstegning
preturoljer – appreturoljene) approbabel adj (approbabelt – approbable) (sjelden el. formelt) som kan godkjennes approbasjon s (m) (approbasjonen – approbasjoner – approbasjonene) (sjelden el. formelt) det å approbere; bifall; godkjenning ~ av; kongelig ~ på noe approbere v (approberer – approberte – approbert) (formelt) bifalle; godkjenne; (sport) en approbert konkurranse (se anerkjenne og godkjenne) approbering s (m/f) (approberingen/approberinga – approberinger – approberingene) approbasjon; godkjenning; bifall approche s (m) (approchen – approcher – approchene) (militærvesen) løpegrav som brukes for å nærme seg en fiendtlig stilling approksimant s (m) (approksimanten) (språkvitenskap) språklyd som anses å være en mellomting mellom en vokal og en konsonant approksimasjon s (m) (approksimasjonen) (matematikk) tilnærming lineær ~ approksimativ adj (approksimativt – approksimative) (matematikk) omtrentlig; tilnærmet -e tall (størrelser); en ~ verdi approksimere v (approksimerer – approksimerte – approksimert) (formelt el. faglig) nærme seg til appropriasjon s (m) (appropriasjonen – appropriasjoner – appropriasjonene) (formelt) tilegnelse appropriere v (approprierer – approprierte – appropriert) (formelt; jus) tilegne seg (jordeiendom) apraksi s (m) (apraksien) (medisin) manglende evne til å utføre viljebestemte handlinger A-presse s (m/f) (A-pressen/A-pressa) arbeiderpartipresse aprikos s (m) (aprikosen – aprikoser – aprikosene) (botanikk) oransjefarget frukt av aprikostreet aprikosfarget adj (aprikosfarget – aprikosfargede/ aprikosfargete) el. aprikosfarga (aprikosfarga – aprikosfarga) med samme farge som aprikos aprikosgrøt s (m) (aprikosgrøten – aprikosgrøter – aprikosgrøtene) el. aprikosgraut (aprikosgrauten – aprikosgrauter – aprikosgrautene) (mat) aprikoskompott s (m) (aprikoskompotten – aprikoskompotter – aprikoskompottene) (mat) dessert aprikoskrem s (m) (aprikoskremen – aprikoskremer – aprikoskremene) (mat) dessert aprikosmarmelade s (m) (aprikosmarmeladen – aprikosmarmelader – aprikosmarmeladene) (mat) pålegg aprikosolje s (m/f) (aprikosoljen/aprikosolja – aprikosoljer – aprikosoljene) aprikossyltetøy s (n) (aprikossyltetøyet – aprikossyltetøy – aprikossyltetøyene/aprikossyltetøya) (mat) pålegg aprikostre s (n) (aprikostreet – aprikostrær/aprikostre – aprikostrærne/aprikostrea) (botanikk) frukttre i rosefamilien; Prunus armeniaca
april s (m) (ubøyelig) årets fjerde måned den første ~; ha bursdag i ~ (se også juni) aprilsnarr s (m) (aprilsnarren – aprilsnarrer – aprilsnarrene) 1 person som blir narret 1. april 2 aprilspøk aprilspøk s (m) (aprilspøken – aprilspøker – aprilspøkene) oppdiktet nyhet el. historie som man forsøker å få noen til å tro på den 1. april; aprilsnarr aprilvær s (n) (aprilværet) (meteorologi) 1 ustadig vær som er typisk for vårmåneden april -et er uforutsigbart 2 været i april måned -et har i år vært varmt og godt a prima vista adv (fra italiensk) 1 (musikk) uten forberedelse; fra bladet synge (, spille) ~ 2 (handel; jus) ved forevisning a priori adv (filosofi) på forhånd, uten forutgående granskning vite noe ~ vite noe ut fra årsaker (og ikke ut fra virkninger); (jf. aposteriori) apriorisk adj (apriorisk – aprioriske) (filosofi) uavhengig av erfaringen; fornuftsmessig; (jf. aposteriorisk) apriorisme s (m) (apriorismen) (filosofi) retning som tar til orde for den oppfatningen at det gis erkjennelse utenom erfaringen A-Prioritert s (m) (post; fra 2002) betegnelse på postsending sende brevet som ~ (jf. B-Økonomi) I apropos s (n) (aproposet – apropos/aproposer – aproposa/aproposene) kommentar el. merknad til et samtaleemne komme med et ~ til det som er blitt sagt II apropos adv 1 i tilknytning til saken; angående ~ tørkesommeren vi opplever nå, vet du om det vil regne snart? 2 beleilig; passende apsid s (m) (apsiden – apsider – apsidene) (astronomi) 1 solfjerne; aphelium 2 solnære; perihelium apsidal adj (apsidalt – apsidale) (geometri) halvsirkelformet; halvrund apside s (m) (apsiden – apsider – apsidene) (astronomi) vendepunkt i planetbane; apsis apsikat s (n) (apsikatet) (mat) syltet appelsinskall apsis s (m) (apsisen – apsiser/apsider – apsisene/apsidene) 1 (arkitektur) halvrundt utbygg med hvelving bak alteret; korrunding 2 (astronomi) vendepunkt i planetbane; apside aptere v (apterer – apterte – aptert) 1 (sjøfart) utstyre el. innrede et skip 2 (skogbruk) merke trestamme aptering s (m/f) (apteringen/apteringa) 1 (sjøfart) utstyring el. innredning av skip 2 (skogbruk; av trestamme) merking apteringsskott s (n) (apteringsskottet – apteringsskott – apteringsskottene/apteringsskotta) (sjøfart) apteringstegning s (m/f) (apteringstegningen/apteringstegninga – apteringstegninger – apteringstegningene) (sjøfart)
Bokstaven A 141
Aq.
Aq. fork. for aqua, vann aqua (fra latin) vann ~ destillata destillert vann ~ regia
kongevann ~ vitae akevitt; (se også akva-) à quatre mains (fra italiensk; musikk) firhendig Ar s (m) (kjemi) symbol for argon ar s (n) (aret – ar – arene/ara) (flatemålenhet) 100 m2, symbol a ara s (m) (araen – araer – araene) (zoologi; fugl) papegøyeart med sterke farger og lang hale arab. fork. for arabisk araber s (m) (araberen – arabere – araberne) 1 person som tilhører et semittisk og arabisktalende folk i Midtøsten og Nord-Afrika 2 (zoologi) araberhest araberhest s (m) (araberhesten – araberhester – araberhestene) (zoologi) araber araberhøvding s (m) (araberhøvdingen – araberhøvdinger – araberhøvdingene) araberkappe s (m/f) (araberkappen/araberkappa – araberkapper – araberkappene) (klesplagg) araberkvinne s (m/f) (araberkvinnen/araberkvinna – araberkvinner – araberkvinnene) arabisk kvinne araberland s (n) (araberlandet – araberland – araberlandene/araberlanda) (geografi) araberstat s (m) (araberstaten – araberstater – araberstatene) (geografi; i bestemt form flertall) -ene arabertall s (n) (arabertallet – arabertall – arabertallene/arabertalla) (matematikk) arabisk tall; (jf. romertall) araberverden s (i bestemt form) -en (folk i) de arabiske landene arabesk s (m) (arabesken – arabesker – arabeskene) 1 (arkitektur) stilisert mønster av arabisk opprinnelse 2 (musikk) klaverstykke med dekorativt bølgende melodilinjer 3 (sport; dans) ballettstilling der utøveren står på ett ben med horisontal kropp og det andre benet rettet bakover Arabia (geografi) halvøy i Midtøsten; (se også Saudi-Arabia) Arabiahavet (geografi) Det arabiske hav, del av Indiahavet som ligger mellom den arabiske halvøy i vest og India i øst arabinose s (m) (arabinosen) (kjemi) sukkerart arabis s (m) (arabisen – arabiser – arabisene) (botanikk) blomst I arabisk s (m/n) (arabisken) arabisk språk person som er kyndig i ~ arabist II arabisk adj (arabisk – arabiske) 1 som gjelder de arabiske landene og arabere 2 (om språk, alfabet og tall) -e tall 3 (geografi) Den -e halvøya arabisme s (m) (arabismen – arabismer – arabismene) (språkvitenskap) arabisk språkeiendommelighet arabist s (m) (arabisten – arabister – arabistene) person som er kyndig i arabisk; kjenner av arabisk arabistikk s (m) (arabistikken) (språkvitenskap) vitenskapen om arabisk språk og kultur
142 Den store norske bokmålsordboka
Aragón (geografi) landskap og elv i Spania aragoner s (m) (aragoneren – aragonere – aragonerne) person fra Aragonia
Aragonia (geografi) område i Spania aragonitt s (m) (aragonitten) (mineralogi) hvitt el.
glassklart mineral aragonsk adj (aragonsk – aragonske) som gjelder Aragonia el. aragonere arak s (m) (araken – araker – arakene) sørøstasiatisk brennevin arakisolje s (m/f) (arakisoljen/arakisolja) jordnøttolje araknofobi s (m) (araknofobien) (psykolgi) angst for edderkopper araknoider s (flertall; zoologi) edderkoppdyr araknolog s (m) (araknologen – araknologer – araknologene) (zoologi) edderkoppforsker aroknologi s (m) (araknologien) (zoologi) vitenskapen om edderkopper araknologisk adj (araknologisk – araknologiske) (zoologi) som gjelder araknologi arakpunsj s (m) (arakpunsjen – arakpunsjer – arakpunsjene) fortynnet arak tilsatt sukker aralia s (m) (araliaen – aralier – araliene) el. aralie (aralien – aralier – araliene) (botanikk) 1 plante i slekten aralia 2 plante i bergflettefamilien; stuearalia; Fatsia japonica 3 slekt i bergflettefamilien; Aralia Aralsjøen (geografi) stor innsjø i Sibir, Kasakhstan arameer s (m) (arameeren – arameere – arameerne) (historisk; bibelsk) person fra Aram I arameisk s (m/n) (arameisken) (historisk; bibelsk) semittisk språk i Palestina på Kristi tid II arameisk adj (arameisk – arameiske) (historisk; bibelsk) som gjelder arameere og Aram aramid s (n) (aramidet) (kjemi) polyamidfiber aramidfiber s (m) (aramidfiberen – aramidfibere/aramidfibre/aramidfibrer – aramidfibrene/aramidfiberne) (kjemi) I aranta (antropologi) australsk stamme II aranta s (m) (arantaen – arantaer – arantaene) (antropologi) person av aranta I arapaho s (antropologi) nordamerikansk indianerstamme II arapaho s (m) (arapahoen – arapahoer – arapahone) (antropologi) person som tilhører arapaho arapaima s (m) (arapaimaen – arapaimaer – arapaimaene) (zoologi; fisk) største nålevende fisk i ferskvann; Arapaima gigas Ararat (geografi) fjellmassiv i Tyrkia, Armenia og Iran araukaner s (m) (araukaneren – araukanere – araukanerne) 1 (antropologi; historisk) navn på person som tilhørte den dominerende urbefolkningsgruppen i Sør-Amerika, i Chile og sør i Argentina; mapuche 2 (zoologi; fugl) søramerikansk hønserase araukaria s (m) (araukariaen – araukarier – araukarie-
arbeiderbank
ne) (botanikk) slekt av nåletrær I arawak s (språkvitenskap) språkfamilie i Sør-Amerika II arawak s (m) (arawaken – arawaker – arawakene) (antropologi) indianer arbeid s (n) (arbeidet – arbeid/arbeider – arbeida/arbeidene) 1 stykke arbeid; oppgave; arbeidsoppgave gjøre ferdig et ~; et skriftlig ~ (se også 8: i forbindelse med s og adj; 9: i forbindelse med v; 10: i forbindelse med prep) 2 (inntektsgivende) beskjeftigelse; jobb; sysselsetting lønnet ~; gå tilbake til lønnet ~; ta betalt ~ 3 resultat av arbeid kjøkkenet er et håndverksmessig godt ~ 4 (litteratur) verk et litterært ~; en forfatters -er (se også ndf. forbindelse med s og adj, i forbindelse med v og i forbindelse med prep) 5 produkt denne metoden passer for større -er 6 (om kvalitet) pent ~ 7 (økonomi) arbeidsomkostninger ~ ikke medregnet (i forskjellige uttrykk; i forbindelse med s og adj) anstrengende ~; bortkastet ~; bortsatt ~; ha fast ~; gjøre dårlig ~; en som gjør dårlig ~; der gjorde han godt ~; det er hardt ~; besteforeldrene våre hadde et langt hardere fysisk ~ enn vi har; et umenneskelig hardt ~; kroppslig ~ manuelt arbeid offentlige -er; et slikt ~; strengt ~ anstrengende arbeid et utakknemlig ~ en utakknemlig oppgave ~ gjør livet verdt å leve; et øyeblikks ~ (i forbindelse med v) -et adler; han klarer ikke å beholde noe ~ han klarer ikke å holde på en jobb -ene følges i byggetiden; ikke forstyrr meg i -et! få ~; jeg fikk -et; han fikk -et i gang; han får -et unna (seg); gi ~ forårsake mye arbeid gi ~ til sysselsette gjenoppta -et; gjøre et ~; gjøre et godt ~; jeg fant at jeg ikke kunne gjøre -et; ha ~; ha fast ~; miste -et; nedlegge -et; før -et påbegynnes; sette bort et ~; vi satte bort dette (-et) til et annet firma; sette bort mer ~ til private firmaer; søke ~; skaffe ~ til noen; ta ~ ta imot arbeid ta fatt på -et; det er på tide vi tar fatt (på -et); utføre et ~ (i forbindelse med prep) -r av plast; ha noe i ~; ha et bygg i ~; ha et større ordboksprosjekt i ~ ; ha ~ i gang; legge mye ~ i noe; han la mye ~ i boka; man lærer en hel del i -et; opplæringen skjer i -et; opplæring som skjer i -et; han er stø og pliktoppfyllende i -et; ærlig, stø og pliktoppfyllende, både i -et og ellers i livet; sette noen i ~; fangene ble satt i ~ med å bygge veier; sette noe i ~; -et er nå i god gang (,gjenge) være i ~ 1 motsatt arbeidsløs; ha arbeid 2 om noe som produseres el. bygges 3 under utarbeidelse 4 handel ordren er i ~; planene er i ~; -et med brua går raskt fremover; -et med dette gikk tregt; -et med denne oppgaven er ennå ikke begynt; i fullt ~ med; han var i fullt ~ med å pløye; -et med å bygge et hus; -et med å ordne ...; jeg hadde mye ~ med det; kom i kveld og ta -et ditt med deg; han henger (,sitter) alltid over -et sitt (se også I henge: ~ i) ~ på en oppgave; på -et; gå på ~; jeg kom meget sent på -et; mesteparten av -et falt på ham; bruke bilen til -et; pendle til -et; holde noen til -et; holde noen strengt til -et; det -et han blir satt til; hvorfor setter du ham ikke til et eller annet ~? under -et; det er under ~; være uten ~ (se arbeidsløs) ved -ets slutt; ved -ets slutt skal ventilen stenges litterært ved sine henders ~ (se akkordarbeid; anleggsarbeid; applikasjonsarbeid; barnearbeid; barnevernsarbeid; begynnerarbeid;
dagarbeid; deltidsarbeid; elevarbeid; etterarbeid; fagarbeid; forarbeid; fotarbeid; gravearbeid; grovarbeid; hagearbeid; hjelpearbeid; hjemmearbeid; hodearbeid; husarbeid; håndarbeid; kjøkkenarbeid; konsulentarbeid; kurvarbeid; kvalitetsarbeid; lagarbeid; loddearbeid; lønnsarbeid; løsarbeid; monteringsarbeid; nattarbeid; omsorgsarbeid; oppbyggingsarbeid; oppryddingsarbeid; ordboksarbeid; planleggingsarbeid; pliktarbeid; rengjøringsarbeid; restaureringsarbeid; samarbeid; sjauearbeid; skolearbeid; slagarbeid; sveisearbeid; tankearbeid; tvangsarbeid; tålmodighetsarbeid; ungdomsarbeid; veiarbeid; vernearbeid) arbeide v (arbeider – arbeidet/arbeida – arbeidet/arbeida) 1 utføre lønnet arbeid; jobbe ~ dårlig; ~ godt; ~ grundig; han har -t for fullt i hagen hele dagen; ~ hardt; han lar folkene sine ~ veldig hardt; han måtte ~ både hardt og lenge; ~ ivrig; begynne å ~; for gammel til å ~; gå i gang med å ~; slutte å ~ ikke lenger være yrkesaktiv ~ etter (en) tegning; det ble -t fra morgen til kveld; ~ for en god sak kjempe for en god sak; (se for øvrig 3: refleksivt og 4: i forskjellige forb) 2 være ansatt der hvor jeg -r 3 fungere; virke brenneren -r med acetylen; hjertet -r hele tiden 4 (landbruk; hagebruk) bearbeide ~ jorda 5 (refleksivt) ~ seg fordervet; ~ seg frem arbeide seg opp ~ seg frem mot en løsning; ~ seg fri; ~ seg igjennom; ~ seg i hjel; ~ seg løs; ~ seg opp 1 han har -t seg opp fra ingenting 2 bli opphisset ~ seg opp til et voldsomt raseri; ~ seg over Atlanteren; ~ seg trett; ~ seg ut av (i forskjellige forbindelser) brystet hans -t gikk opp og ned ~ for noe agitere for noe; gå inn for noe; ivre for noe; kjempe for noe det beste vil være at barnet -r for det det ønsker seg; ~ for maten; ~ for å skaffe seg tilhengere; han -t for å få opprettet en filial i X;~ for for å oppnå noe (se ndf.: ~ mot) ~ hvitt; dagmammaer vil ~ hvitt (jf. ndf.: ~ svart) ~ i en avis; ~ i en matbutikk; ~ i (,med); ~ inn tapt arbeidstid; han hadde en time fri i går og må ~ den inn igjen i dag; ved de fleste bedrifter -et man inn lørdagene; ~ inn en fridag 1 som man senere skal ha 2 som man har hatt ~ med lite kapital; ~ med et problem; ~ med et redskap; advokaten -t hardt med saken dagligtale jeg -r med saken; han -r med disse spørsmålene i sitt mastergradsstudium ved universitetet; ~ med versemålet; vi -r nå med å modernisere ...; ~ mot et mål; ~ opp en forretning ~ over arbeide overtid ~ på noe; ~ på en ny bok; ~ på overtid; ~ sammen med noen; kan de to ~ sammen uten å krangle? han -r som skomaker; ~ som en helt; ~ svart (jf. ovf.: ~ hvitt) skipet -r tungt; denne industrien -r under vanskelige forhold (se også slite og streve) arbeider s (m) (arbeideren – arbeidere – arbeiderne) 1 person som arbeider; ansatt -e; grunn~; spesial~; ånds~ 2 person som arbeider som lønnet fag- el. kroppsarbeider fabrikk~; faglært ~; ufaglært ~; grov~; tekstil~ 3 (zoologi; insekt) bie el. maur som gjør arbeidet; (jf. drone); (se asfaltarbeider; bygningsarbeider; dekksarbeider; helsearbeider; hjelpearbeider; lossearbeider; oljearbeider; produksjonsarbeider; støperiarbeider) arbeiderbank s (m) (arbeiderbanken – arbeiderbanker
Bokstaven A 143
arbeiderbedrift
– arbeiderbankene) (bank) arbeiderbedrift s (m) (arbeiderbedriften – arbeiderbedrifter – arbeiderbedriftene) arbeiderbefolkning s (m/f) (arbeiderbefolkningen/arbeiderbefolkninga) arbeiderbevegelse s (m) (arbeiderbevegelsen – arbeiderbevegelser – arbeiderbevegelsene) (politikk; oftest i bestemt form entall) -n faglig og politisk bevegelse som kjemper for å ivareta arbeidernes interesser arbeiderbie s (m/f) (arbeiderbien/arbeiderbia – arbeiderbier – arbeiderbiene) (zoologi; insekt) arbeidsbie; arbeider arbeiderblad s (n) (arbeiderbladet – arbeiderblad/arbeiderblader – arbeiderblada/arbeiderbladene) (litteratur) arbeiderbolig s (m) (arbeiderboligen – arbeiderboliger – arbeiderboligene) (arkitektur; bygg) arbeiderbonde s (m) (arbeiderbonden – arbeiderbønder – arbeiderbøndene) (historisk) bonde som også er arbeider; (se også fiskerbonde) arbeiderbruk s (n) (arbeiderbruket – arbeiderbruk – arbeiderbrukene/arbeiderbruka) (landbruk; historisk) småbruk som blir drevet av en person som også er arbeider arbeiderbørs s (m) (arbeiderbørsen – arbeiderbørser – arbeiderbørsene) (handel) arbeidercelle s (m/f) (arbeidercellen/arbeidercella – arbeideceller – arbeidercellene) el. arbeiderselle (arbeidersellen/arbeidersella – arbeiderseller – arbeidersellene) (landbruk) celle i en bikube som arbeidsbier klekkes ut i arbeiderdelegasjon s (m) (arbeiderdelegasjonen – arbeiderdelegasjoner – arbeiderdelegasjonene) arbeiderdemokrat s (m) (arbeiderdemokraten – arbeiderdemokrater – arbeiderdemokratene) (politikk) arbeiderdikter s (m) (arbeiderdikteren – arbeiderdiktere – arbeiderdikterne) (litteratur) arbeiderdiktning s (m/f) (arbeiderdiktningen/arbeiderdiktninga) (litteratur) diktning om arbeidernes livsforhold og kår, skrevet av arbeidere arbeiderdistrikt s (n) (arbeiderdistriktet – arbeiderdistrikt/arbeiderdistrikter – arbeiderdistrikta/arbeiderdistriktene) distrikt der det bor mange arbeidere; arbeiderstrøk; (se også arbeiderkvarter) arbeiderfagforening s (m/f) (arbeiderfagforeningen/arbeiderfagforeninga – arbeiderfagforeninger – arbeiderfagforeningene) arbeiderfakultet s (n) (arbeiderfakultetet – arbeiderfakultet/arbeiderfakulteter – arbeiderfakulteta/arbeiderfakultetene) arbeiderfamilie s (m) (arbeiderfamilien – arbeiderfamilier – arbeiderfamiliene) famile der hovedforsørgerren er arbeider komme fra en ~ være fra arbeiderklassebakgrunn arbeiderfiende s (m) (arbeiderfienden – arbeiderfiender – arbeiderfiendene) arbeiderfiendtlig adj (arbeiderfiendtlig – arbeiderfi-
144 Den store norske bokmålsordboka
endtlige) (politikk) arbeiderfond s (n) (arbeiderfondet – arbeiderfond – arbeiderfondene/arbeiderfonda) arbeiderforbund s (n) (arbeiderforbundet – arbeiderforbund – arbeiderforbundene/arbeiderforbunda) (politikk) arbeiderforening s (m/f) (arbeiderforeningen/arbeiderforeninga – arbeiderforeninger – arbeiderforeningene) (politikk) 1 forening bestående av organiserte arbeidere 2 arbeidersamfunn arbeiderforlag s (n) (arbeiderforlaget – arbeiderforlag – arbeiderforlagene/arbeiderforlaga) (litteratur; historisk) forlag som primært uutgir arbeiderlitteratur og arbeiderdiktning arbeiderforsikring s (m/f) (arbeiderforsikringen/arbeiderforsikringa – arbeiderforsikringer – arbeiderforsikringene) (forsikring) arbeiderfører s (m) (arbeiderføreren – arbeiderførere – arbeiderførerne) (politikk; historisk) person som leder an i kampen for arbeidernes rettigheter arbeiderhater s (m) (arbeiderhateren – arbeiderhatere – arbeiderhaterne) arbeiderhjem s (n) (arbeiderhjemmet – arbeiderhjem – arbeiderhjemmene/arbeiderhjemma) el. arbeiderheim (m) (arbeiderheimen – arbeiderheimer – arbeiderheimene/arbeiderheima) (historisk) hjem der familieforsørgeren tilhører arbeiderklassen arbeiderhøyskole s (m) (arbeiderhøyskolen – arbeiderhøyskoler – arbeiderhøyskolene) el. arbeiderhøgskole (arbeiderhøgskolen – arbeiderhøgskoler – arbeiderhøgskolene) (skole) arbeideridrett s (m) (arbeideridretten – arbeideridretter – arbeideridrettene) (sport) arbeiderklasse s (m/f) (arbeiderklassen/arbeiderklassa – arbeiderklasser – arbeiderklassene) (sosiologi; i bestemt form) proletariat -n samfunnsklasse som består av lønnede fag- el. kroppsarbeidere arbeiderkommisjon s (m) (arbeiderkommisjonen – arbeiderkommisjoner – arbeiderkommisjonene) arbeiderkommune s (m) (arbeiderkommunen – arbeiderkommuner – arbeiderkommunene) arbeiderkone s (m/f) (arbeiderkonen/arbeiderkona – arbeiderkoner – arbeiderkonene) arbeiderkongress s (m) (arbeiderkongressen – arbeiderkongresser – arbeiderkongressene) (politikk) arbeiderkontroll s (m) (arbeiderkontrollen – arbeiderkontroller – arbeiderkontrollene) arbeiderkunst s (m) (arbeiderkunsten – arbeiderkunster – arbeiderkunstene) (kunst) arbeiderkvarter s (n) (arbeiderkvarteret – arbeiderkvarterer/arbeiderkvarter – arbeiderkvarterene/ arbeiderkvartera) område der det bor mange arbeidere; arbeiderstrøk arbeiderkvinne s (m/f) (arbeiderkvinnen/arbeiderkvinna – arbeiderkvinner – arbeiderkvinnnene) arbeiderleder s (m) (arbeiderlederen – arbeiderledere
arbeidsanalyse
– arbeiderlederne) arbeiderlov s (m) (arbeiderloven – arbeiderlover – arbeiderlovene) (jus) arbeiderlovgivning s (m/f) (arbeiderlovgivningen/arbeiderlovgivninga – arbeiderlovgivninger – arbeiderlovgivningene) el. arbeiderlovgiving (arbeiderlovgivingen/arbeiderlovgivinga – arbeiderlovgivinger – arbeiderlovgivingene) (politikk; jus; historisk) lovgivning som regulerer forhold knyttet arbeiderklassen og arbeideres rettigheter arbeidermiljø s (n) (arbeidermiljøet – arbeidermiljøer/ arbeidermiljø – arbeidermiljøene/arbeidermiljøa) arbeidermøte s (n) (arbeidermøtet – arbeidermøter – arbeidemøtene/arbeidermøta) (politikk) Arbeidernes Kommunistparti (politikk; historisk) politisk parti i Norge, fork. AKP; (se også Rødt) Arbeidernes Opplysningsforbund s (politikk) fork. AOF arbeideropplysning s (m/f) (arbeideropplysningen/arbeideropplysninga – arbeideropplysninger – arbeideropplysningene) (politikk; skole) arbeideroppløp s (n) (arbeideroppløpet – arbeideroppløp – arbeideroppløpene/arbeideroppløpa) (politikk) arbeideroppstand; arbeideropprør arbeideropposisjon s (m) (arbeideropposisjonen – arbeideropposisjoner – arbeideropposisjonene) (politikk) arbeideroppstand s (m) (arbeideroppstanden – arbeideroppstander – arbeideroppstandene) (politikk) arbeideropprør; arbeiderrevolt arbeiderorganisasjon s (m) (arbeiderorganisasjonen – arbeiderorganisasjoner – arbeiderorganisasjonene) (politikk) arbeiderparti s (n) (arbeiderpartiet – arbeiderpartier – arbeiderpartiene/arbeiderpartia) (politikk; i bestemt form) Arbeiderpartiet arbeiderpartifolk s (n) (arbeiderpartifolket – arbeiderpartifolk – arbeiderpartifolkene/arbeiderpartifolka) (politikk) arbeiderpartikvinne s (m/f) (arbeiderpartikvinnen/arbeiderpartikvinna – arbeiderpartikvinner – arbeiderpartikvinnene) (politikk) arbeiderpartimann s (m) (arbeiderpartimannen – arbeiderpartimenn – arbeiderpartimennene) (politikk) arbeiderpolitikk s (m) (arbeiderpolitikken) (politikk) arbeiderpresse s (m/f) (arbeiderpressen/arbeiderpressa) (politikk; historisk) tidligere navn på den delen av pressen som hadde bånd til arbeiderbevegelsene og som delte denne bevegelsens ideologi arbeiderprest s (m) (arbeiderpresten – arbeiderprester – arbeiderprestene) (religion) arbeiderprogram s (n) (arbeiderprogrammet – arbeiderprogram/arbeiderprogrammer – arbeiderprogramma/arbeiderprogrammene) (politikk) arbeiderregjering s (m/f) (arbeiderregjeringen/arbeiderregjeringa – arbeiderregjeringer – arbeiderregjeringene) (politikk) arbeiderreisning s (m/f) (arbeiderreisningen/arbeider-
reisninga – arbeiderreisninger – arbeiderreisningene) (politikk) arbeideroppstand; arbeideropprør; arbeiderrevolt arbeiderrepresentant s (m) (arbeiderrepresentanten – arbeiderrepresentanter – arbeiderrepresentantene) (politikk) representant for arbeidere arbeiderrevolusjon s (m) (arbeiderrevolusjonen – arbeiderrevolusjoner – arbeiderrevolusjonene) (politikk) arbeiderrørsle s (m/f) (arbeiderrørslen/arbeiderrørsla – arbeiderrørsler – arbeiderrørslene) (politikk) arbeiderbevegelse arbeiderråd s (n) (arbeiderrådet – arbeiderråd – arbeiderrådene/arbeiderråda) (politikk) arbeidersamfunn s (n) (arbeidersamfunnet – arbeidersamfunn – arbeidersamfunnene/arbeidersamfunna) arbeidersamskipnad s (m) (arbeidersamskipnaden – arbeidersamskipnader – arbeidersamskipnadene) arbeiderforening arbeidersang s (m) (arbeidersangen – arbeidersanger – arbeidersangene) musikk arbeidersekretariat s (n) (arbeidersekretariatet – arbeidersekretariat/arbeidersekretariater – arbeidersekretariata/arbeidersekretariatene) (politikk) arbeiderstand s (m) (arbeiderstanden – arbeiderstender – arbeiderstendene) (sosiologi) arbeiderklasse arbeiderstrøk s (n) (arbeiderstrøket – arbeiderstrøk – arbeiderstrøkene/arbeiderstrøka) byområde der det bor mange arbeidere; arbeiderkvarter arbeiderstyre s (n) (arbeiderstyret – arbeiderstyrer – arbeiderstyrene/arbeiderstyra) (politikk) arbeiderstyrt adj (arbeiderstyrt – arbeiderstyrte) (politikk) som er styrt av arbeidere en ~ arbeidsplass arbeiderteater s (n) (arbeiderteateret/arbeiderteatret – arbeiderteater/arbeiderteatre – arbeiderteatra/arbeiderteatrene) (teater) arbeiderundervisning s (m/f) (arbeiderundervisningen/arbeiderundervisninga) (skole) arbeiderungdom s (m) (arbeiderungdommen – arbeiderungdommer – arbeiderungdommene) arbeideruroligheter s (flertall; politikk) arbeideroppstand arbeiderutvalg s (n) (arbeiderutvalget – arbeiderutvalg – arbeiderutvalgene/arbeiderutvalga) arbeidervennlig adj (arbeidervennlig – arbeidervennlige) (politikk; historisk) føre en ~ politikk arbeidervern s (n) (arbeidervernet – arbeidervern – arbeidervernene/arbeiderverna) (jus) lov om ~ og arbeidsmiljø arbeidervernlov s (m) (arbeidervernloven – arbeidervernlover – arbeidervernlovene) (politikk; jus) historisk, nå: arbeidsmiljølov arbeidervoks s (m/n) (arbeidervoksen/arbeidervokset) arbeidsalder s (m) (arbeidsalderen – arbeidsaldere/arbeidsaldre/arbeidsaldrer – arbeidsalderne/arbeidsaldrene) unge voksne i sin beste ~ arbeidsanalyse s (m) (arbeidsanalysen – arbeidsanaly-
Bokstaven A 145
arbeidsanstalt
ser – arbeidsanalysene) arbeidsanstalt s (m) (arbeidsanstalten – arbeidsanstalter – arbeidsanstaltene) arbeidsantrekk s (n) (arbeidsantrekket – arbeidsantrekk – arbeidsantrekkene/arbeidsantrekka) (klesplagg) arbeidstøy arbeidsanvisning s (m/f) (arbeidsanvisningen/arbeidsanvisninga – arbeidsanvisninger – arbeidsanvisningene) arbeidsavklaringspenger s (arbeidsavklaringspengene) fork. AAP; ordning og ytelse fra Nav som skal sikre at arbeidstager har inntekt i en sykdomsperiode, frem til man kan komme tilbake i arbeid, tidligere: attføringstrygd arbeidsavtale s (m) (arbeidsavtalen – arbeidsavtaler – arbeidsavtalene) (jus) avtale som gjelder lønns- og arbeidsbetingelser; arbeidskontrakt arbeidsbelastning s (m/f) (arbeidsbelastningen/arbeidsbelastninga – arbeidsbelastninger – arbeidsbelastningene) (maskinteknikk etc.) største tillatte ~; stor (, liten) ~ (jf. arbeidsbyrde) arbeidsbenk s (m) (arbeidsbenken – arbeidsbenker – arbeidsbenkene) (teknikk) i verksted etc.; benk der man kan skru, snekre el. utføre forskjellige typer av praktisk arbeid; (jf. arbeidsbord) arbeidsbeskrivelse s (m) (arbeidsbeskrivelsen – arbeidsbeskrivelser – arbeidsbeskrivelsene) definisjon av arbeidsoppgaver det står ikke noe i -n om at vi skal gjøre dette arbeidsbesparelse s (m) (arbeidsbesparelsen – arbeidsbesparelser – arbeidsbesparelsene) effektivisering arbeidsbesparende adj (arbeidsbesparende – arbeidsbesparende) arbeidssparende; effektiviserende en ~ innretning arbeidsbesparing s (m/f) (arbeidsbesparingen/arbeidsbesparinga – arbeidsbesparinger – arbeidsbesparingene) arbeidseffektivitet arbeidsbetingelse s (m) (arbeidsbetingelsen – arbeidsbetingelser – arbeidsbetingelsene) arbeidsvilkår; i flertall -r; ha gode (,dårlige) -r arbeidsbie s (m/f) (arbeidsbien/arbeidsbia – arbeidsbier – arbeidsbiene) 1 (zoologi; insekt) arbeider 2 (overført) flittig person; arbeidsjern; arbeidsmaur; sliter arbeidsbluse s (m/f) (arbeidsblusen/arbeidsblusa – arbeidsbluser – arbeidsblusene) (klesplagg) arbeidsbok s (m/f) (arbeidsboken/arbeidsboka – arbeidsbøker – arbeidsbøkene) (skole; litteratur) arbeidsbord s (n) (arbeidsbordet – arbeidsbord/arbeidsborder – arbeidsborda/arbeidsbordene) (møbel) 1 bord til å utføre forskjellige arbeidsoperasjoner på 2 skrivebord; (jf. arbeidsbenk) arbeidsbrakke s (m/f) (arbeidsbrakken/arbeidsbrakka – arbeidsbrakker – arbeidsbrakkene) (bygg) arbeidsbredde s (m) (arbeidsbredden – arbeidsbredder – arbeidsbreddene)
146 Den store norske bokmålsordboka
arbeidsbruk s (m/n) (arbeidsbruken/arbeidsbruket) til ~
arbeidsbukse s (m/f) (arbeidsbuksen/arbeidsbuksa –
arbeidsbukser – arbeidsbuksene) (klesplagg) bukse man bruker når man arbeider ta på seg -r; bruke -r arbeidsbyrde s (m) (arbeidsbyrden – arbeidsbyrder – arbeidsbyrdene) arbeidsbelastning økt ~; på den måten er -n jevnt fordelt, og det blir en god del fritid på alle; pålegge noen en for stor ~ arbeidsdag s (m) (arbeidsdagen – arbeidsdager – arbeidsdagene) 1 dag da man arbeider; virkedag uka har fem -er 2 tid på døgnet da man arbeider sekstimers ~; en lang ~; det har vært mange og lange -er i det siste i forbindelse med bokprosjektet 3 (i motsetning til helligdag el. helg) hverdag arbeidsdeling s (m/f) (arbeidsdelingen/arbeidsdelinga – arbeidsdelinger – arbeidsdelingene) deling av arbeid el. stilling mellom flere personer arbeidsdiagram s (n) (arbeidsdiagrammet – arbeidsdiagram/arbeidsdiagrammer – arbeidsdiagramma/arbeidsdiagrammene) produksjonsdiagram arbeidsdirektorat s (n) (arbeidsdirektoratet – arbeidsdirektorat/arbeidsdirektorater – arbeidsdirektorata/arbeidsdirektoratene) i bestemt form Arbeidsdirektoratet (historisk) fra 2006 NAV; (se NAV) arbeidsdirektør s (m) (arbeidsdirektøren – arbeidsdirektører – arbeidsdirektørene) arbeidsdokument s (n) (arbeidsdokumentet – arbeidsdokument/arbeidsdokumenter – arbeidsdokumenta/arbeidsdokumentene) arbeidsdrakt s (m/f) (arbeidsdrakten/arbeidsdrakta – arbeidsdrakter – arbeidsdraktene) (klesplagg) arbeidsantrekk; arbeidstøy arbeidsdrift s (m/f) (arbeidsdriften/arbeidsdrifta – arbeidsdrifter – arbeidsdriftene) arbeidsdugleik s (m) (arbeidsdugleiken) arbeidsførhet arbeidsdyktig adj (arbeidsdyktig – arbeidsdyktige) som er i stand til å arbeide; arbeidsfør i ~ alder (jf. arbeidsfør) arbeidsdyktighet s (m/f) (arbeidsdyktigheten/arbeidsdyktigheta) det å være i stand til å arbeide; arbeidsførhet; (se for øvrig arbeidsevne) arbeidsdyr s (n) (arbeidsdyret – arbeidsdyr – arbeidsdyrene/arbeidsdyra) (zoologi) husdyr brukt til arbeid arbeidsdødelighet s (m/f) (arbeidsdødeligheten/arbeidsdødeligheta) (statistikk etc) arbeidseffektivitet s (m) (arbeidseffektiviteten) (faglig) arbeidsenergi s (m) (arbeidsenergien – arbeidsenergier – arbeidsenergiene) arbeidsenhet s (m/f) (arbeidsenheten/arbeidsenheta – arbeidsenheter – arbeidsenhetene) (teknikk) arbeidserfaring s (m/f) (arbeidserfaringen/arbeidserfaringa – arbeidserfaringer – arbeidserfaringene) yrkeserfaring; praksis mangle ~ arbeidsevne s (m/f) (arbeidsevnen/arbeidsevna – ar-
arbeidshest
beidsevner – arbeidsevnene) evne til å arbeide; arbeidsførhet; arbeidskapasitet den store -n hans; ha redusert ~ arbeidsfelle s (m) (arbeidsfellen – arbeidsfeller – arbeidsfellene) sjelden; kollega; arbeidskamerat arbeidsfellesskap s (n) (arbeidsfellesskapet – arbeidsfellesskap/arbeidsfellesskaper – arbeidsfellesskapa/arbeidsfellesskapene) arbeidsfelt s (n) (arbeidsfeltet – arbeidsfelt/arbeidsfelter – arbeidsfeltene/arbeidsfelta) arbeidsområde ha et stort ~ (se arbeidsområde) arbeidsfil s (m/f) (arbeidsfilen/arbeidsfila – arbeidsfiler – arbeidsfilene) (IKT) arbeidsflate s (m/f) (arbeidsflaten/arbeidsflata – arbeidsflater – arbeidsflatene) (teknikk) arbeidsflyt s (m) (arbeidsflyten) god ~ arbeidsfolk s (n) (arbeidsfolket – arbeidsfolk – arbeidsfolkene/arbeidsfolka) mangel på ~ ansatte arbeidsfond s (n) (arbeidsfondet – arbeidsfond – arbeidsfondene/arbeidsfonda) arbeidsfordeling s (m/f) (arbeidsfordelingen/arbeidsfordelinga – arbeidsfordelinger – arbeidsfordelingene) fordeling av arbeid; (jf. arbeidsdeling) arbeidsforhold s (n) (arbeidsforholdet – arbeidsforhold – arbeidsforholdene/arbeidsforholda) flertall hyggelige ~; gode ~; sikre hensiktsmessige ~ arbeidsformann s (m) (arbeidsformannen – arbeidsformenn – arbeidsformennene) arbeidsformidling s (m/f) (arbeidsformidlingen/arbeidsformidlinga – arbeidsformidlinger – arbeidsformidlingene) 1 (om NAV etc.) det å formidle arbeid drive ~ 2 kontor som formidler arbeid; (se også NAV) arbeidsfortjeneste s (m/f) (arbeidsfortjenesten/arbeidsfortjenesta – arbeidsfortjenester – arbeidsfortjenestene) (økonomi) arbeidsinntekt tapt ~; be om kompensasjon for tapt ~ (se arbeidsinntekt) arbeidsfrakk s (m) (arbeidsfrakken – arbeidsfrakker – arbeidsfrakkene) (klesplagg) arbeidsfravær s (n) (arbeidsfraværet) fravær fra arbeidet; skoft høyt ~ arbeidsfred s (m) (arbeidsfreden) 1 arbeidsro kan jeg ikke få ~ da! 2 (politikk; sosiologi; i samfunnet) fred mellom arbeidstagere og og arbeidsgivere arbeidsfrekvens s (m) (arbeidsfrekvensen – arbeidsfrekvenser – arbeidsfrekvensene) i radio arbeidsfri adj (arbeidsfritt – arbeidsfrie) fri fra arbeid en ~ helg arbeidsfridom s (m) (arbeidsfridommen) arbeidsfrihet arbeidsfrihet s (m/f) (arbeidsfriheten/arbeidsfriheta – arbeidsfriheter – arbeidsfrihetene) det å ha fri fra arbeid arbeidsfylking s (m/f) (arbeidsfylkingen/arbeidsfylkinga – arbeidsfylkinger – arbeidsfylkingene) arbeidsfysiologi s (m) (arbeidsfysiologien) (fysiologi) læren om prosesser i kroppen under arbeid arbeidsfør adj (arbeidsført – arbeidsføre) (medisin) i
stand til å arbeide; (jf. arbeidsdyktig) arbeidsgamp s (m) (arbeidsgampen – arbeidsgamper – arbeidsgampene) arbeidshest; (jf. arbeidsjern) arbeidsgang s (m) (arbeidsgangen – arbeidsganger – arbeidsgangene) (maskinteknikk etc.) kjenne -en i noe arbeidsgiver s (m) (arbeidsgiveren – arbeidsgivere – arbeidsgiverne) person el. bedrift som har ansatte en stor ~ person, bedrift etc. som gir folk lønnet arbeid; (jf. arbeidstager) arbeidsgiverandel s (m) (arbeidsgiverandelen – arbeidsgiverandeler – arbeidsgiverandelene) arbeidsgiveransvar s (n) (arbeidsgiveransvaret) (jus) arbeidsgiveravgift s (m/f) (arbeidsgiveravgiften/arbeidsgiveravgifta – arbeidsgiveravgifter – arbeidsgiveravgiftene) (økonomi) arbeidsgiverforening s (m/f) (arbeidsgiverforeningen/ arbeidsgiverforeninga – arbeidsgiverforeninger – arbeidsgiverforeningene) organisatorisk sammenslutning av arbeidsgivere; (se også Næringslivets Hovedorganisasjon) arbeidsgiverforsikring s (m/f) (arbeidsgiverforsikringen/arbeidsgiverforsikringa – arbeidsgiverforsikringer – arbeidsgiverforsikringene) (forsikring) arbeidsgiverorganisasjon s (m) (arbeidsgiverorganisasjonen – arbeidsgiverorganisasjoner – arbeidsgiverorganisasjonene) se Næringslivets Hovedorganisasjon arbeidsgiverperiode s (m) (arbeidsgiverperioden – arbeidsgiverperioder – arbeidsgiverperiodene) betegnelse for den første delen av en sykemeldingsperiode da arbeidsgiver må betale lønn til arbeidstager beregning av -n arbeidsgjeng s (m) (arbeidsgjengen – arbeidsgjenger – arbeidsgjengene) gjeng som utfører et bestemt arbeid; arbeidslag arbeidsglad adj (arbeidsglad – arbeidsglade) (om person) som liker å arbeide arbeidsglede s (m/f) (arbeidsgleden/arbeidsgleda – arbeidsgleder – arbeidsgledene) glede el. tilfredsstillelse som oppleves i forbindelse med arbeid ha ~; hun har ingen ~ arbeidsgrep s (n) (arbeidsgrepet – arbeidsgrep – arbeidsgrepene/arbeidsgrepa) arbeidsgrunnlag s (n) (arbeidsgrunnlaget – arbeidsgrunnlag – arbeidsgrunnlagene/arbeidsgrunnlaga) ha et godt ~ arbeidsgruppe s (m/f) (arbeidsgruppen/arbeidsgruppa – arbeidsgrupper – arbeidsgruppene) arbeidsutvalg nedsette en ~ arbeidshanske s (m) (arbeidshansken – arbeidshansker – arbeidshanskene) ta på seg -r; bruke -r arbeidshastighet s (m/f) (arbeidshastigheten/arbeidshastigheta – arbeidshastigheter – arbeidshastighetene) (teknikk) arbeidshest s (m) (arbeidshesten – arbeidshester – arbeidshestene) 1 (zoologi) hest som brukes i arbeidet
Bokstaven A 147
arbeidshjelp
2 (overført) arbeidsom person; sliter; arbeidsjern være en ~; være litt av en ~ 3 (overført) maskin som arbeider jevnt og trutt arbeidshjelp s (m/f) (arbeidshjelpen/arbeidshjelpa – arbeidshjelper – arbeidshjelpene) arbeidshjem s (n) (arbeidshjemmet – arbeidshjem – arbeidshjemmene/arbeidshjemma) el. arbeidsheim (m) (arbeidsheimen – arbeidsheimer – arbeidsheimene) 1 (historisk) anstalt der fattige kunne få losji mot at de arbeidet 2 (litterært) hjem der arbeidet holdes i ære arbeidshug s (m) (arbeidshugen – arbeidshuger – arbeidshugene) arbeidslyst arbeidshumør s (n) (arbeidshumøret) lyst el. humør til å arbeide ha et godt ~; holde -et oppe; være i ~ ha lyst til å arbeide; (se også ståpåvilje) arbeidshus s (n) (arbeidshuset – arbeidshus – arbeidshusene/arbeidshusa) (arkitektur; bygg) arbeidshvil s (m) (arbeidshvilen – arbeidshviler – arbeidshvilene) el. arbeidskvil (arbeidskvilen – arbeidskviler – arbeidskvilene) arbeidspause ta seg en velfortjent ~ pust i bakken arbeidshygiene s (m) (arbeidshygienen) (medisin) god ~ arbeidshypotese s (m) (arbeidshypotesen – arbeidshypoteser – arbeidshypotesene) teori; foreløpig hypotese ha som ~ at ...; fremsette en ~ arbeidshøyde s (m) (arbeidshøyden – arbeidshøyder – arbeidshøydene) el. arbeidshøgde (m/f) (arbeidshøgden/arbeidshøgda – arbeidshøgder – arbeidshøgdene) el. arbeidshøgd (arbeidshøgden/arbeidshøgda – arbeidshøgder – arbeidshøgdene) (teknikk) justere -n arbeidsinnsats s (m) (arbeidsinnsatsen – arbeidsinnsatser – arbeidsinnsatsene) vise evne til jevn og god ~; en hans på dette feltet må regnes som meget fortjenstfull arbeidsinntekt s (m/f) (arbeidsinntekten/arbeidsinntekta – arbeidsinntekter – arbeidsinntektene) (økonomi) godtgjørelse for tap av ~ arbeidsinnvandrer s (m) (arbeidsinnvandreren – arbeidsinnvandrere – arbeidsinnvandrerne) arbeidsinnvandring s (m/f) (arbeidsinnvandringen/arbeidsinnvandringa – arbeidsinnvandringer – arbeidsinnvandringene) stor ~; det er stor ~ til Norge fra ØstEuropa arbeidsinspektorat s (n) (arbeidsinspektoratet – arbeidsinspektorat/arbeidsinspektorater – arbeidsinspektorata/arbeidsinspektoratene) arbeidsinspektør s (m) (arbeidsinspektøren – arbeidsinspektører – arbeidsinspektørene) arbeidsintensitet s (m) (arbeidsintensiteten) grader av ~ arbeidsintensiv adj (arbeidsintensivt – arbeidsintensive) (om produksjon) med stor innsats av arbeid i forhold til andre produksjonsfaktorer -t landbruk (jf. kapitalintensiv) arbeidsiver s (m) (arbeidsiveren) arbeidslyst; arbeidsvilje -en hans var upåklagelig; legge stor ~ for dagen
148 Den store norske bokmålsordboka
arbeidsjern s (n) (arbeidsjernet – arbeidsjern – ar-
beidsjernene/arbeidsjerna) 1 (teknikk; især historisk) redskap (av jern) som brukes i arbeidet 2 (overført) person med stor arbeidskapasitet; arbeidshest være et ~; han er et ~ (jf. arbeidshest) arbeidskamerat s (m) (arbeidskameraten – arbeidskamerater – arbeidskameratene) person som arbeider sammen med en; arbeidskollega; arbeidsfelle arbeidskammer s (n) (arbeidskammeret – arbeidskammer/arbeidskamre – arbeidskamra/arbeidskamrene) (arkitektur) arbeidsværelse arbeidskamp s (m) (arbeidskampen – arbeidskamper – arbeidskampene) politikk; lønnskamp mellom arbeidsgivere og arbeidstagere arbeidskapasitet s (m) (arbeidskapasiteten – arbeidskapasiteter – arbeidskapasitetene) arbeidsevne ha stor ~; med nåværende ~ arbeidskapital s (m) (arbeidskapitalen – arbeidskapitaler – arbeidskapitalene) (handel; økonomi) driftskapital arbeidskar s (m) (arbeidskaren – arbeidskarer – arbeidskarene) kroppsarbeider arbeidskirke s (m/f) (arbeidskirken/arbeidskirka – arbeidskirker – arbeidskirkene) (religion) arbeidskittel s (m) (arbeidskittelen – arbeidskitler – arbeidskitlene) (klesplagg) arbeidsoverall; (se også arbeidsantrekk; arbeidstøy) arbeidskjerre s (m/f) (arbeidskjerren/arbeidskjerra – arbeidskjerrer – arbeidskjerrene) arbeidskjøper s (m) (arbeidskjøperen – arbeidskjøpere – arbeidskjøperne) arbeidsklasse s (m/f) (arbeidsklassen/arbeidsklassa – arbeidsklasser – arbeidsklassene) arbeidskledd adj (arbeidskledd – arbeidskledde) om person; som har på seg arbeidstøy arbeidsklima s (n) arbeidsmiljø det er et godt ~ i bedriften; det er et godt ~ på kontoret vårt arbeidsklokke s (m/f) (arbeidsklokken/arbeidsklokka – arbeidsklokker – arbeidsklokkene) arbeidsklær s (arbeidsklærne) (flertall; klesplagg) ta på seg ~ arbeidskollega s (m) (arbeidskollegaen – arbeidskolleger/arbeidskollegaer – arbeidskollegene/arbeidskollegaene) arbeidskamerat; arbeidsfelle; kollega en av -ene hans; vi er -er arbeidskollektiv s (n) (arbeidskollektivet – arbeidskollektiv/arbeidskollektiver – arbeidskollektiva/arbeidskollektivene) arbeidsfellesskap arbeidskoloni s (m) (arbeidskolonien – arbeidskolonier – arbeidskoloniene) arbeidskomité s (m) (arbeidskomitéen – arbeidskomitéer – arbeidsomitéene) arbeidskommando s (m) (arbeidskommandoen – arbeidskommandoer – arbeidskommandoene) arbeidskone s (m/f) (arbeidskonen/arbeidskona – arbeidskoner – arbeidskonene)
arbeidslys
arbeidskonferanse s (m) (arbeidskonferansen – ar-
beidskonferanser – arbeidskonferansene) arbeidskonflikt s (m) (arbeidskonflikten – arbeidskonflikter – arbeidskonfliktene) (politikk; jus) konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstager om forhold som gjelder lønns- el. arbeidsforhold; arbeidstvist for øyeblikket har vi en ~ på arbeidsplassen vår (jf. arbeidstvist) arbeidskonsulent s (m) (arbeidskonsulenten – arbeidskonsulenter – arbeidskonsulentene) arbeidskontor s (n) (arbeidskontoret – arbeidskontorer/arbeidskontor – arbeidskontora/arbeidskontorene) se arbeidsformidling 2 og NAV arbeidskontrakt s (m) (arbeidskontrakten – arbeidskontrakter – arbeidskontraktene) (jus) arbeidsavtale forhandle om ny ~ arbeidskontroll s (m) (arbeidskontrollen – arbeidskontroller – arbeidskontrollene) arbeidskopi s (m) (arbeidskopien – arbeidskopier – arbeidskopiene) film ~ av spillefilm arbeidskort s (n) (arbeidskortet – arbeidskort – arbeidskortene/arbeidskorta) arbeidskostnad s (m) (arbeidskostnaden – arbeidskostnader – arbeidskostnadene) (økonomi; især i fletall) -er per (produsert) enhet; holde -ene nede (se også arbeidsomkostninger) arbeidskraft s (m/f) (arbeidskraften/arbeidskrafta – arbeidskrefter – arbeidskreftene) 1 (kollektivt) arbeidsføre personer; arbeidere; arbeidstakere (u)faglært ~; bruke faglært ~; ufaglært ~ er billig, men dermed er ikke sagt at det lønner seg å satse på den; organisert ~; uorganisert ~; mangel på ~; vi har mangel på ~; tilgang på kvinnelig ~; landets samlede ~ 2 arbeidsevne; arbeidskapasitet 3 person med stor arbeidsevne være en stor ~ 4 person som utfører el. er i stand til å utføre arbeid mangel på kvalifisert ~ i arbeidslivet arbeidskraftkrevende adj (arbeidskraftkrevende – arbeidskraftkrevende) arbeidsintensiv; arbeidskrevende ~ industri arbeidskraftreserve s (m) (arbeidskraftreserven – arbeidskraftreserver – arbeidskraftreservene) ta i bruk -n arbeidskraftstatistikk s (m) (arbeidskraftstatistikken) (statistikk) arbeidskrevende adj (arbeidskrevende – arbeidskrevende) som krever stor arbeidsinnsats en ~ prosess arbeidskurve s (m) (arbeidskurven – arbeidskurver – arbeidskurvene) kurve som viser arbeidsintensitet og produksjon arbeidslag s (n) (arbeidslaget – arbeidslag – arbeidslagene/arbeidslaga) se arbeidsgjeng; gruppe arbeidere som arbeider sammen arbeidslammelse s (m) (arbeidslammelsen – arbeidslammelser – arbeidslammelsene) (medisin) arbeidslampe s (m/f) (arbeidslampen/arbeidslampa – arbeidslamper – arbeidslampene) (elektrisitet) arbeidslanterne s (m/f) (arbeidslanternen/arbeidslanterna – arbeidslanterner – arbeidslanternene)
arbeidsledelse s (m) (arbeidsledelsen – arbeidsledelser – arbeidsledelsene)
arbeidsleder s (m) (arbeidslederen – arbeidsledere –
arbeidslederne) arbeidsformann arbeidslederinstitutt s (n) (arbeidslederinstituttet – arbeidslederinstitutt/arbeidslederinstitutter – arbeidslederinstitutta/arbeidslederinstituttene) I arbeidsledig s (m) arbeidsledig person; arbeidsløs de -e II arbeidsledig adj (arbeidsledig – arbeidsledige) person som er ufrivillig uten lønnet arbeid; arbeidsløs tallet på -e ventes å passere én million innen ...; melde (,registrere) seg (som) ~ arbeidsledighet s (m/f) (arbeidsledigheten/arbeidsledigheta) det å være uten lønnet arbeid; ledighet; arbeidsløshet høy (, stor) ~ ; det er høy ~; meget høy ~; konjunkturbetinget ~; tilfeldig ~; -en er i ferd med å avta; -en økte med 5000; -en blir mindre; det meldes om stigende ~ (se også arbeidsledighetstiltak) arbeidsledighetsforsikring s (m/f) (arbeidsledighetsforsikringen/arbeidsledighetsforsikringa – arbeidsledighetsforsikringene – arbeidsledighetsforsikringene) forsikring arbeidsledighetstallene s (flertall) ~ viser en bedring i fohold til i fjor arbeidsledighetstiltak s (n) (arbeidsledighetstiltaket – arbeidsledighetstiltak – arbeidsledighetstiltakene/arbeidsledighetstiltaka) (politikk) sysselsettingstiltak iverksette nye ~ arbeidsledighetstrygd s (m/f) (arbeidsledighetstrygden/arbeidsledighetstrygda – arbeidsledighetstrygder – arbeidsledighetstrygdene) lovfestet rett til stønad fra Nav ved arbeidsledighet; dagpenger syke- og ~; jobb som gir rett til; få ~; gå på ~; leve på ~ (se arbeidsavklaringspenger; syketrygd); (jf. nave) arbeidsleie s (m/f) (arbeidsleien/arbeidsleia – arbeidsleier – arbeidsleiene) (økonomi) arbeidsleir s (m) (arbeidsleiren – arbeidsleirer – arbeidsleirene) arbeidslinje s (m/f) (arbeidslinjen/arbeidslinja) (politikk) ta til orde for -n arbeidsliv s (n) (arbeidslivet – arbeidsliv – arbeidslivene/arbeidsliva) 1 del av persons tilværelse og liv som består i at man arbeider for å tjene til livets opphold gå ut i -et bli yrkesaktiv; tre inn i arbeidslive gå rett ut i -et etter endt skolegang; tilbringe ett år ute i -et; de unge som er ferdige med skolen og kommer ut i -et; -et er noe helt annet enn å sitte på skolebenken 2 (økonomi; politikk) virksomhet som består i produksjon av varer og tjenester innenfor et bestemt geografisk område jordbruket dominerer bygdas ~; ingen tegn til bedring i -et arbeidslunsj s (m) (arbeidslunsjen – arbeidslunsjer – arbeidslunsjene) (mat) jobblunsj; lunsjmøte spise ~; ha ~ arbeidslys s (n) (arbeidslyset – arbeidslys – arbeidslysene/arbeidslysa) 1 lys man har til å arbeide i dårlig ~
Bokstaven A 149
arbeidslyst
2 lys som egner seg til å arbeide i arbeidslyst s (m/f) (arbeidslysten/arbeidslysta – arbeidslyster – arbeidslystene) arbeidsiver ha ~; jeg har ingen ~ i dag; opplagt og full av ~; mangle ~ arbeidslysten adj (arbeidslystent – arbeidslystne) som har lyst til å arbeide være ~ arbeidslære s (m/f) (arbeidslæren/arbeidslæra – arbeidslærer – arbeidslærene) arbeidslønn s (m/f) (arbeidslønnen/arbeidslønna – arbeidslønner – arbeidslønnene) (økonomi) lønn en anstendig ~; en god ~; -en hans er 25 500 kr; høyere (, lavere) ~; jeg betalte ham -en hans arbeidsløs adj (arbeidsløst – arbeidsløse) el. arbeidslaus (arbeidslaust – arbeidslause) somn er uten arbeid; arbeidsledig være ~ arbeidsløshet s (m/f) (arbeidsløsheten/arbeidsløsheta) el. arbeidsløyse (arbeidsløysen/arbeidsløysa) arbeidsledighet; ledighet arbeidsløshetstrygd s (m/f) (arbeidsløshetstrygden/arbeidsløshetstrygda – arbeidsløshetstrygder – arbeidsløshetstrygdene) økonomisk ytelse fra Nav; arbeidsledighetstrygd; dagpenger; (dagligtale) gå på ~ (jf. nave) arbeidsmangel s (m) (arbeidsmangelen – arbeidsmangler – arbeidsmanglene) arbeidsmann s (m) (arbeidsmannen – arbeidsmenn – arbeidsmennene) arbeider arbeidsmannsforbund s (n) (arbeidsmannsforbundet – arbeidsmannsforbund – arbeidsmannsforbundene/arbeidsmannsforbunda) arbeidsmanometer s (n) (arbeidsmanometeret/arbeidsmanometret – arbeidsmanometer/arbeidsmanometre – arbeidsmanometra/arbeidsmanometrene) (maskinteknikk) arbeidsmark s (m/f) (arbeidsmarken/arbeidsmarka – arbeidsmarker – arbeidsmarkene) arbeidsmarked s (n) (arbeidsmarkedet – arbeidsmarked/arbeidsmarkeder – arbeidsmarkeda/arbeidsmarkedene) (økonomi) tilbud på og etterspørsel etter arbeidskraft; jobbmarked på -et; på det svarte ~; stramt ~ arbeidsmarked der etterspørselen etter arbeidskraft er større enn tilbudet; (se arbeide 4: ~ svart); komme ut på -et; et knapt ~ mangel på arbeidskraft arbeidsmarkedsbedrift s (m) (arbeidsmarkedsbedriften – arbeidsmarkedsbedrifter – arbeidsmarkedsbedriftene) bedrift som sysselsetter yrkeshemmede arbeidsmarkedsetat s (m) (arbeidsmarkedsetaten – arbeidsmarkedsetater – arbeidsmarkedsetatene) (historisk) se Nav arbeidsmarkedspolitikk s (m) (arbeidsmarkedspolitikken) (politikk) sysselsettingspolitikk arbeidsmarkedstiltak s (n) (arbeidsmarkedstiltaket – arbeidsmarkedstiltak – arbeidsmarkedstiltakene/arbeidsmarkedstiltaka) (politikk) sysselsettingstiltak arbeidsmaskin s (m) (arbeidsmaskinen – arbeidsmaskiner – arbeidsmaskinene) (maskinteknikk) verktøymaskin arbeidsmaterial s (n) (arbeidsmaterialet – arbeidsma-
150 Den store norske bokmålsordboka
terialer – arbeidsmaterialene/arebidsmateriala) el. arbeidsmateriale (arbeidsmaterialet – arbeidsmaterialer – arbeidsmaterialene/arebidsmateriala) arbeidsmaur s (m) (arbeidsmauren – arbeidsmaur – arbeidsmaurene) 1 (zoologi; insekt) maur som arbeider; arbeider 2 (overført) person som arbeider sent og tidlig; arbeidsjern; sliter; (jf. arbeidshest; arbeidsjern) arbeidsmedium s (n) (arbeidsmediet – arbeidsmedier – arbeidsmediene/arbeidsmedia) arbeidsmengde s (m) (arbeidsmengden – arbeidsmengder – arbeidsmengdene) arbeid som skal gjøres en stor ~ arbeidsmenneske s (n) (arbeidsmennesket – arbeidsmennesker – arbeidsmenneskene/arbeidsmenneska) menneske med lyst og evne til å arbeide; (jf. arbeidshest og arbeidsjern) arbeidsmetode s (m) (arbeidsmetoden – arbeidsmetoder – arbeidsmetodene) -r; de metallarbeidende -ene arbidsmiddel s (n) (arbeidsmiddelet/arbeidsmidlet – arbeidsmiddel/arbeidsmidler – arbeidsmidla/arbeidsmidlene) arbeidsmigrasjon s (m) (arbeidsmigrasjonen) det at man flytter for å finne arbeid arbeidsmiljø s (n) (arbeidsmiljøet – arbeidsmiljø/arbeidsmiljøer – arbeidsmiljøa/arbeidsmiljøene) miljø på arbeidsplassen; arbeidsklima et bedre ~; et sunt ~ arbeidsmiljøbestemmelse s (m) (arbeidsmiljøbestemmelsen – arbeidsmiljøbestemmelser – arbeidsmiljøbestemmelsene) (især i flertall) -r arbeidsmiljølov s (m) (arbeidsmiljøloven – arbeidsmiljølover – arbeidsmiljølovene) (jus; især i bestemt form entall -n lov som gjelder forhold knyttet til arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern firmaet beskyldes for flere alvorlige brudd på ~ arbeidsmiljøutvalg s (n) (arbeidsmiljøutvalget – arbeidsmiljøutvalg – arbeidsmiljøutvalgene/arbeidsmiljøutvalga) utvalg som har arbeidsmiljø som sitt ansvarsområde nedsette et ~ arbeidsminne s (n) (arbeidsminnet – arbeidsminner – arbeidsminnene/arbeidsminna) (IKT) korttidhukommelse arbeidsmobilitet s (m) (arbeidsmobiliteten) (politikk) innenfor et område der det er blitt etablert et felles arbeidsmarked; det at folk i søker arbeid i andre land ~ fra de nye EU-landene til Norden arbeidsmodell s (m) (arbeidsmodellen – arbeidsmodeller – arbeidsmodellene) arbeidsmonn s (m/n) (arbeidsmonnen/arbeidsmonnet) arbeidshjelp arbeidsmoral s (m) (arbeidsmoralen – arbeidsmoraler – arbeidsmoralene) ha en høy ~ (se moral 3) arbeidsmulighet s (m/f) (arbeidsmuligheten – arbeidsmuligheter – arbeidsmulighetene) jobbmulighet arbeidsmål s (n) (arbeidsmålet – arbeidsmål – arbeidsmålene/arbeidsmåla) mål for arbeid arbeidsmåler s (m) (arbeidsmåleren – arbeidsmålere
arbeidspsykologisk
– arbeidsmålerne) arbeidsmåte s (m) (arbeidsmåten – arbeidsmåter – arbeidsmåtene) 1 måte å arbeide på; arbeidsmetode 2 maskins arbeidsmåte etc. arbeidsnarkoman s (m) (arbeidsnarkomanen – arbeidsnarkomaner – arbeidsnarkomanene) (dagligtale; spøkefullt) person som er tilbøyelig til å arbeide litt for mye være ~ arbeidsnedleggelse s (m) (arbeidsnedleggelsen – arbeidsnedleggelser – arbeidsnedleggelsene) el. arbeidsnedlegging (m/f) (arbeidsnedleggingen/arbeidsnedlegginga – arbeidsnedlegginger – arbeidsnedleggingene) det at arbeidstagere legger ned arbeidet i forbindelse med en arbeidskonflikt; streik; (jf. arbeidsstans) arbeidsneve s (m) (arbeidsneven – arbeidsnever – arbeidsnevene) neve som bærer preg av hardt arbeid ha -r arbeidsnormal s (m) (arbeidsnormalen – arbeidsnormaler – arbeidsnormalene) arbeids- og sosialdepartement s (n) (i bestemt form) Arbeids- og sosialdepartementet arbeids- og sosialsminister s (m) (i bestemt form) Arbeids- og sosialministeren arbeids- og velferdsdirektorat s (n) (i bestemt form) Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeidsom adj (arbeidsomt – arbeidsomme) flittig; iherdig være ~ (se også flittig) arbeidsomfang s (n) (arbeidsomfanget) ikke kjenne -et ikke vite hvor omfattende arbeidet er el. vil være arbeidsomhet s (m/f) (arbeidsomheten/arbeidsomheta) det å være arbeidsom -en hans (se flid) arbeidsomkostning s (m/f) (arbeidsomkostningen/arbeidsomkostninga – arbeidsomkostninger – arbeidsomkostningene) (økonomi; i flertall) -er; sterkt økte -er; -er ikke medregnet (se arbeidskostnader) arbeidsområde s (n) (arbeidsområdet – arbeidsområder – arbeidsområdene/arbeidsområda) område som det arbeides innenfor; arbeidsfelt et stort ~; det er innenfor mitt ~; begges arbeids- og ansvarsområde må være klart definert (se også arbeidsfelt) arbeidsoperasjon s (m) (arbeidsoperasjonen – arbeidsoperasjoner – arbeidsoperasjonene) i en eneste ~ arbeidsoppgave s (m/f) (arbeidsoppgaven/arbeidsoppgava – arbeidsoppgaver – arbeidsoppgavene) prioritere -ne; større -r (, arbeidsstykker); ha mange -r (se også arbeidsstykke) arbeidsopphør s (n) (arbeidsopphøret) arbeidsstans arbeidsopplegg s (n) (arbeidsopplegget – arbeidsopplegg – arbeidsoppleggene/arbeidsopplegga) med et slikt ~ må resultatet bli dårlig; det må være noe galt med selve -et; Dag viste imidlertid stor evne til raskt å tilpasse seg -et og forholdene i klassen (se arbeidsplan og opplegg) arbeidsoppsigelse s (m) (arbeidsoppsigelsen – arbeidsoppsigelser – arbeidsoppsigelsene) jus arbeidsordning s (m/f) (arbeidsordningen/arbeidsordninga – arbeidsordninger – arbeidsordningene) ar-
beidsmåte
arbeidsordre s (m) (arbeidsordren – arbeidsordrer –
arbeidsordrene) arbeidsorgan s (n) (arbeidsorganet – arbeidsorgan/arbeidsorganer – arbeidsorgana/arbeidsorganene) arbeidsorganisasjon s (m) (arbeidsorganisasjonen – arbeidsorganisasjoner – arbeidsorganisasjonene) arbeidsoverall s (m) (arbeidsoverallen – arbeidsoveraller – arbeidsoverallene) (klesplagg) arbeidskittel ta på seg en ~ arbeidsklær arbeidspenger s (arbeidspengene) (flertall) ~ i fengsel arbeidsplan s (m) (arbeidsplanen – arbeidsplaner – arbeidsplanene) 1 plan for arbeidet vi har utarbeidet en ~ som forutsetter at prosjektet er avsluttet innen første august 2 fremdriftsplan; tempoplan; (se arbeidsopplegg) arbeidsplass s (m) (arbeidsplassen – arbeidsplasser – arbeidsplassene) 1 sted der man arbeider på -en; diskriminering på -en; ord og uttrykk fra -en i en videre forstand; jeg kan ikke tenke meg skolen som ~ 2 (i fabrikk- el. kontorlandskap) arbeidsstasjon 3 (på lesesal etc.) arbeidspult 4 plass til å arbeide der hvor lærerne har -ene sine 5 (bygg) byggeplass 6 stilling; jobb; post skaffe nye -er; skape flere -er i kommunen arbeidsplate s (m/f) (arbeidsplaten/arbeidsplata – arbeidsplater – arbeidsplatene) arbeidsbord arbeidsplikt s (m/f) (arbeidsplikten/arbeidsplikta – arbeidsplikter – arbeidspliktene) plikt til å arbeide arbeidspliktig adj (arbeidspliktig – arbeidspliktige) (om person) som må arbeide arbeidspose s (m) (arbeidsposen – arbeidsposer – arbeidsposene) sypose arbeidspress s (n) (arbeidspresset – arbeidspress – arbeidspressene/arbeidspressa) arbeidstempo bli syk pga. -et; lide under sterkt ~; et høyt ~ arbeidsprinsipp s (n) (arbeidsprinsippet – arbeidsprinsipper – arbeidsprinsippene/arbeidsprinsippa) maskinteknikk; for maskin etc. arbeidspris s (m) (arbeidsprisen – arbeidspriser – arbeidsprisene) (økonomi) arbeidsproduktivitet s (m) (arbeidsproduktiviteten) (økonomi) arbeidsprogram s (n) (arbeidsprogrammet – arbeidsprogram/arbeidsprogrammer – arbeidsprogramma/arbeidsprogrammene) ha et tett ~ arbeidsprosess s (m) (arbeidsprosessen – arbeidsprosesser – arbeidsprosessene) produksjonsprosess arbeidsprøve s (m/f) (arbeidsprøven/arbeidsprøva – arbeidsprøver – arbeidsprøvene) arbeidspsykologi s (m) (arbeidspsykologien) (psykologi) arbeidspsykologisk adj (arbeidspsykologisk – arbeidspsykologiske) (psykologi) som gjelder arbeidspsykologi ~ test
Bokstaven A 151
arbeidspumpe
arbeidspumpe s (m/f) (arbeidspumpen/arbeidspumpa – arbeidspumper – arbeidspumpene) (maskinteknikk) ~ for kløtsj arbeidspunkt s (n) (arbeidspunktet – arbeidspunkt/arbeidspunkter – arbeidspunkta/arbeidspunktene) arbeidsrapport s (m) (arbeidsrapporten – arbeidsrapporter – arbeidsrapportene) fremdriftsrapport arbeidsredskap s (m/n) (arbeidsredskapen/arbeidsredskapet – arbeidsredskap/arbeidsredskaper – arbeidsredskapa/arbeidsredskapene) (verktøy) -er til hagebruk arbeidsreglement s (n) (arbeidsreglementet – arbeidsreglement/arbeidsreglementer – arbeidsreglementa/arbeidsreglementene) arbeidsbestemmelser arbeidsregler s (arbeidsreglene) (flertall) arbeidsreise s (m/f) (arbeidsreisen/arbeidsreisa – arbeidsreiser – arbeidsreisene) jobbreise; tjenestereise arbeidsrelatert adj (arbeidsrelatert – arbeidsrelaterte) som har med arbeidet å gjøre; jobbrelatert ~ opplæring; et ~ oppdrag arbeidsrett s (m) (arbeidsretten – arbeidsretter – arbeidsrettene) (jus) 1 rett til arbeid 2 rettsregler som gjelder arbeidsforhold 3 domstol som dømmer i arbeidstvister; (i bestemt form) saken kom for Arbeidsretten arbeidsri s (m/f) (arbeidsrien/arbeidsria – arbeidsrier – arbeidsriene) arbeidsrisiko s (m) (arbeidsrisikoen – arbeidsrisikoer – arbeidsrisikoene) yrkesrisiko arbeidsro s (m/f) (arbeidsroen/arbeidsroa) ro til å arbeide man må skaffe seg ~ i klassen, ellers går det ikke; få ~; la meg få ~! få ~; han kunne ikke få ~ (se også arbeidsfred) arbeidsrom s (n) (arbeidsrommet – arbeidsrom – arbeidsrommene/arbeidsromma) (arkitektur) arbeidsværelse; kontor arbeidsrutine s (m) (arbeidsrutinen – arbeidsrutiner – arbeidsrutinene) (især i flertall) -r; akseptere radikale forandringer i -ne sine; ha gode -r arbeidsrytme s (m) (arbeidsrytmen – arbeidsrytmer – arbeidsrytmene) arbeidstempo arbeidsråd s (n) (arbeidsrådet – arbeidsråd – arbeidsrådene/arbeidsråda) arbeidssang s (m) (arbeidssangen – arbeidssanger – arbeidssangene) (musikk) arbeidsseddel s (m) (arbeidsseddelen – aebeidssedler – arbeidssedlene) arbeidsseminar s (n) (arbeidsseminaret – arbeidsseminarer – arbeidsseminarene) seminar som arrangeres i forbindelse med arbeidet; jobbseminar; workshop delta på et ~ arbeidssituasjon s (m) (arbeidssituasjonen – arbeidssituasjoner – arbeidssituasjonene) jobbsituasjon arbeidsskade s (m) (arbeidsskaden – arbeidsskader – arbeidsskadene) (medisin) yrkesskade pådra seg en ~; iverksette tiltak for å forhindre -r arbeidsskapende adj (arbeidsskapende – arbeidsska-
152 Den store norske bokmålsordboka
pende) (politikk) som skaper nye arbeidsplasser iverksette ~ tiltak arbeidsskift s (n) (arbeidsskiftet – arbeidsskift – arbeidsskiftene/arbeidsskifta) (se skift 2) arbeidsskjema s (n) (arbeidsskjemaet – arbeidsskjemaer/arbeidsskjema – arbeidsskjemaene) jobbskjema; (jf. skjema) arbeidsskole s (m) (arbeidsskolen – arbeidsskoler – arbeidsskolene) 1 (skole) undervisningsform 2 (historisk) betegnelse for ungdomsfengsel arbeidssky adj (arbeidssky – arbeidssky/arbeidsskye) som skyr arbeid; doven arbeidsskyhet s (m/f) (arbeidsskyheten/arbeidsskyheta) det å være arbeidssky; dovenhet arbeidsslag s (n) (arbeidsslaget – arbeidsslag – arbeidsslagene/arbeidsslaga) (maskinteknikk) arbeidsslave s (m) (arbeidsslaven – arbeidsslaver – arbeidsslavene) person som er nødt til å arbeide mer enn det som godt er for å få endene til å møtes; (jf. arbeidsnarkoman) arbeidsslede s (m) (arbeidssleden – arbeidssleder – arbeidssledene) arbeidssliten adj (arbeidsslitent – arbeidsslitne) arbeidsslitt adj (arbeidsslitt – arbeidsslitte) arbeidssosiologi s (m) (arbeidssosiologien) (sosiologi) arbeidssparende adj (arbeidssparende – arbeidssparende) som gjør arbeidet lettere; arbeidseffektiv innføre ~ tiltak effektiviseringstiltak arbeidsspenning s (m/f) (arbeidsspenningen/arbeidsspenninga) (elektrisitet) driftsspenning arbeidsspindel s (m) (arbeidsspindelen – arbeidsspindler – arbeidsspindlene) (maskinteknikk) ~ på dreiebenke (jf. spindel) arbeidsspråk s (n) (arbeidsspråket – arbeidsspråk – arbeidsspråkene/arbeidsspråka) språk som brukes i arbeidssammenheng -et er norsk; bruke norsk som ~ arbeidsstans s (m) (arbeidsstansen) arbeidsopphør en langvarig ~; det er inntrådt full ~; midlertidig ~ (se også arbeidsnedleggelse og streik) arbeidsstasjon s (m) (arbeidsstasjonen – arbeidsstasjoner – arbeidsstasjonene) IKT arbeidssted s (n) (arbeidsstedet – arbeidssteder – arbeidsstedene) 1 sted der det arbeides 2 arbeidsplass arbeidsstempel s (n) (arbeidsstempelet/arbeidsstemplet – arbeidsstempler/arbeidsstempel – arbeidsstempla/arbeidsstemplene) (maskinteknikk) arbeidsstengning s (m/f) (arbeidsstengningen/arbeidsstengninga) arbeidsstillas s (n) (arbeidsstillaset – arbeidsstillas/arbeidsstillas – arbeidsstillasa/arbeidsstillasene) bygg arbeidsstilling s (m/f) (arbeidsstillingen/arbeidsstillinga – arbeidsstillinger – arbeidsstillingene) kroppsstilling under arbeid en god ~ er viktig for å forhindre belastningsskader
arbeidstreningsinstitutt
arbeidsstipend s (n) (arbeidsstipendet – arbeidsstipender/arbeidsstipend – arbeidsstipendene/arbeidsstipenda) (universitet) jobbstipend; prosjektstipend; (se stipend) arbeidsstoff s (n) (arbeidsstoffet – arbeidsstoff/arbeidsstoffer – arbeidsstoffene/arbeidsstoffa) arbeidsmateriale arbeidsstokk s (m) (arbeidsstokken – arbeidsstokker – arbeidsstokkene) alle arbeiderne på en arbeidsplass; arbeidsstyrke; bemanning den faste -en; med redusert ~; arbeide med redusert ~ (se også arbeidsstyrke) arbeidsstrøm s (m) (arbeidsstrømmen – arbeidsstrømmer – arbeidsstrømmene) (elektrisitet) arbeidsstrømbatteri s (n) (arbeidsstrømbatteriet – arbeidsstrømbatterier – arbreidsstrømbatteriene/arbeidsstrømbatteria) (elektrisitet) arbeidsstrømdrift s (m/f) (arbeidsstrømdriften/arbeidsstrømdrifta) (bygg; elektrisitet) arbeidsstudieingeniør s (m) (arbeidsstudieingeniøren – arbeidsstudieingeniører – arbeidsstudieingeniørene) arbeidsanalyse arbeidsstudietekniker s (m) (arbeidsstudieteknikeren – arbeidsstudieteknikere – arbeidsstudieteknikerne) arbeidsstudieteknikk s (m) (arbeidsstudieteknikken) (skole) arbeidsstue s (m/f) (arbeidsstuen/arbeidsstua – arbeidsstuer – arbeidsstuene) på -n arbeidsstykke s (n) (arbeidsstykket – arbeidsstykker – arbeidsstykkene/arbeidsstykka) sveising etc. avstand mellom brennermunnstykke og ~ ; større -r arbeidsstyrke s (m) (arbeidsstyrken – arbeidsstyrker – arbeidsstyrkene) arbeidsstokk; bemanning fabrikken arbeider med normal ~; fabrikken går med halv ~ (se også arbeidsstokk) arbeidssylinder s (m) (arbeidssylinderen – arbeidssylindere/arbeidssylindre/arbeidssylindrer – arbeidssylindrene/arbeidssylinderne) (maskinteknikk) I arbeidssøkende s (m) jobbsøker de ~ II arbeidssøkende adj (arbeidssøkende – arbeidssøkende) som søker jobb; jobbsøkende være ~ arbeidssøker s (m) (arbeidssøkeren – arbeidssøkere – arbeidssøkerne) arbeidssøkende; jobbsøker arbeidstager s (m) (arbeidstageren – arbeidstagere – arbeidstagerne) el. arbeidstaker (arbeidstakeren – arbeidstakere – arbeidstakerne) person som er ansatt el. utfører lønnet arbeid i noens tjeneste; lønnstager; (jf. lønnsmottager) arbeidstagerorganisasjon s (m) (arbeidstagerorganisasjonen – arbeidstagerorganisasjoner – arbeidstagerorganisasjonene) el. arbeidstakerorganisasjon (arbeidstakerorganisasjonen – arbeidstakerorganisasjoner – arbeidstakerorganisasjonene) arbeidstalje s (m/f) (arbeidstaljen/arbeidstalja – arbeidstaljer – arbeidstaljene) arbeidstegning s (m/f) (arbeidstegningen/arbeidstegninga – arbeidstegninger – arbeidstegningene) tegning som viser hvordan man skal utføre et arbeid anbud bedømmes og -er utføres
arbeidsteknikk s (m) (arbeidsteknikken – arbeidsteknikker – arbeidsteknikkene) (skole) praktisk arbeid arbeidstemperatur s (m) (arbeidstemperaturen – arbeidstemperaturer – arbeidstemperaturene) (maskinteknikk) arbeidstempo s (n) (arbeidstempoet – arbeidstempo/ arbeidstempoer/arbeidstempi – arbeidstempoa/arbeidstempoene/arbeidstempiene) arbeidsrytme arbeidsterapeut s (m) (arbeidsterapeuten – arbeidsterapeuter – arbeidsterapeutene) (historisk) tidligere betegnelse for ergoterapeut arbeidsterapi s (m) (arbeidsterapien – arbeidsterapier – arbeidsterapiene) (historisk) tidligere betegnelse for ergoterapi arbeidstid s (m/f) (arbeidstiden/arbeidstida – arbeidstider – arbeidstidene) tid man skal arbeide -ens slutt; etter ~ etter arbeidstidens slutt kort ~; ha lang ~; han hadde lang ~; ha ekstra lang ~; fast ~; arbeide med nedsatt ~; omlegning av -en; ubekvem ~; tillegg for ubekvem ~; i -en; -ens slutt; ved -ens slutt arbeidstidskomité s (m) (arbeidstidskomiteen) (parlament; i bestemt form; historisk) Arbeidskomitéen (se Arbeids- og sosialkomitéen) arbeidstilbud s (n) (arbeidstilbudet – arbeidstilbud – arbeidstilbudene/arbeidstilbuda) jobbtilbud arbeidstillatelse s (m) (arbeidstillatelsen – arbeidstillatelser – arbeidstillatelsene) (jus; for utenlandsk arbeidsinnvandrer) tillatelse til å ta seg lønnet arbeid få førstegangs ~; søke om ~ arbeidstilsyn s (n) (arbeidstilsynet – arbeidstilsyn – arbeidstilsynene/arbeidstilsyna) (i bestemt form) Arbeidstilsynet etat underlagt Arbeids- og sosialdepartementet; (etter bedriftsulykke) undersøkelse foretatt av Arbeidstilsynet arbeidstilsynsråd s (n) (arbeidstilsynsrådet – arbeidstilsynsråd – arbeidstilsynsrådene/arbeidstilsynsråda) arbeidstime s (m) (arbeidstimen – arbeidstimer – arbeidstimene) (statistikk etc.) produksjon per ~ arbeidstittel s (m) (arbeidstittelen – arbeidstitler – arbeidstitlene) foreløpig tittel på bok etc. -en på den nye boka er ... arbeidstjeneste s (m) (arbeidstjenesten – arbeidstjenester – arbeidstjenestene) (militærvesen) arbeidstog s (n) (arbeidstoget – arbeidstog – arbeidstogene/arbeidstoga) (jernbane) tog som brukes til ulike arbeidsoperasjoner på el. langs et jernbanespor arbeidstralle s (m/f) (arbeidstrallen/arbeidstralla – arbeidstraller – arbeidstrallene) tralle med redskaper, vaskemidler, sengetøy, håndklær etc. som renholdsbetjent, stuepike etc. har bruk for i arbeidet arbeidstrell s (m) (arbeidstrellen – arbeidstreller – arbeidstrellene) flittig arbeider; arbeidsmaur; sliter arbeidstrening s (m/f) (arbeidstreningen/arbeidstreninga – arbeidstreninger – arbeidstreningene) oppøving til vanlig arbeid; opptrening av arbeidsevne arbeidstreningsinstitutt s (n) (arbeidstreningsinstituttet – arbeidstreningsinstitutter/arbeidstreningsinstitutt – arbeidstreningsinstituttene/arbeidstreningsinstitutta)
Bokstaven A 153
arbeidstrett
arbeidstrett adj (arbeidstrett – arbeidstrette) el. ar-
beidstrøtt (arbeidstrøtt – arbeidstrøtte) arbeidstropp s (m) (arbeidstroppen – arbeidstropper – arbeidstroppene) arbeidstrykk s (n) (arbeidstrykket – arbeidstrykk – arbeidstrykkene/arbeidstrykka) (maskinteknikk) den er utstyrt med en ventil som sørger for at -et blir praktisk talt konstant; -ene for sveising og skjæring innstilles med åpne brennerventiler; redusere trykket til et passende ~; regulere (, stille inn) -et for én gass om gangen; still inn det ønskede ~ ved å skru justeringsskruen innover (jf. arbeidspress) arbeidstræl s (m) (arbeidstrælen – arbeidstræler – arbeidstrælene) sliter arbeidstrøye s (m/f) (arbeidstrøyen/arbeidstrøya – arbeidstrøyer – arbeidstrøyene) (klesplagg) arbeidstvang s (m) (arbeidstvangen) arbeidsplikt arbeidstvist s (m) (arbeidstvisten – arbeidstvister – arbeidstvistene) (jus) arbeidskonflikt arbeidstvistlov s (m) (arbeidstvistloven – arbeidstvistlover – arbeidstvistlovene) (jus; i bestemt form) -en arbeidstørn s (m) (arbeidstørnen – arbeidstørner – arbeidstørnene) tur til å arbeide; arbeidsøkt arbeidstøy s (n) (arbeidstøyet) (klesplagg) arbeidsklær arbeidsudyktig adj (arbeidsudyktig – arbeidsudyktige) arbeidsufør; (se også arbeidsufør) arbeidsudyktighet s (m/f) (arbeidsudyktigheten/arbeidsudyktigheta) arbeidsuførhet; (se arbeidsuførhet) I arbeidsufør s (m) arbeidsudyktig person de -e (jf. arbeidsudyktig og yrkesvalghemmet) II arbeidsufør adj (arbeidsuført – arbeidsuføre) som ikke er i stand til å arbeide; arbeidsudyktig være 50 % ~; være helt ~ (jf. arbeidsudyktig og yrkesvalghemmet) arbeidsuførhet s (m/f) (arbeidsuførheten/arbeidsuførheta) arbeidsudyktighet delvis ~; varig ~ arbeidsuførhetstrygd s (m/f) (arbeidsuførhetstrygden/ arbeidsuførhetstrygda) trygd ved arbeidsuførhet; uføretrygd få ~ (se trygd) arbeidsuke s (m/f) (arbeidsuken/arbeidsuka – arbeidsuker – arbeidsukene) jobbuke en 37-timers ~; -n skal skjæres ned til 36 timer; vi har 6-dagers ~ arbeidsulykke s (m/f) (arbeidsulykken/arbeidsulykka – arbeidsulykker – arbeidsulykkene) 1 (medisin; forsikring) ulykke som finner sted på en arbeidsplass klassifisere noe som en ~ 2 (overført) bommert; tabbe; uhell arbeidsuniform s (m/f) (arbeidsuniformen/arbeidsuniforma – arbeidsuniformer – arbeidsuniformene) (klesplagg) jobbuniform bruke ~; ta på seg ~ arbeidsuro s (m) (arbeidsuroen) arbeidsutførende adj (arbeidsutførende – arbeidsutførende) (maskinteknikk) ~ del arbeidsutvalg s (n) (arbeidsutvalget – arbeidsutvalg – arbeidsutvalgene/arbeidsutvalga) arbeidskomité nedsette et ~ arbeidsvandring s (m/f) (arbeidsvandringen/arbeids-
154 Den store norske bokmålsordboka
vandringa – arbeidsvandringer – arbeidsvandringene) vandring av arbeidskraft fra ett område til et annet; (se også åendling) arbeidsvant adj (arbeidsvant – arbeidsvante) (om person) vant til å arbeide arbeidsvarsling s (m/f) (arbeidsvarslingen/arbeidsvarslinga) det å sette varselskilt, sperring(er) etc. på el. en langs vei i forbindelse med veiarbeid, omkjøring etc; (skole) kurs i ~ arbeidsveksling s (m/f) (arbeidsvekslingen/arbeidsvekslinga) arbeidsventil s (m) (arbeidsventilen – arbeidsventiler – arbeidsventilene) (teknikk) arbeidsverdi s (m) (arbeidsverdien – arbeidsverdier – arbeidsverdiene) (økonomi) arbeidsverditeori s (m) (arbeidsverditeorien) (økonomi) arbeidsvilje s (m) (arbeidsviljen) vilje til å arbeide; arbeidsiver; (se arbeidsomhet) arbeidsvilkår s (n) (arbeidsvilkåret – arbeidsvilkår – arbeidsvilkårene/arbeidsvilkåra) arbeidsbetingelse; (især i flertall) lønns- og ~ I arbeidsvillig s (m) arbeidsvillig person de -e; det var svært mange -e II arbeidsvillig adj (arbeidsvillig – arbeidsvillige) (om person) som er villig til å arbeide være ~ og flink arbeidsvillighet s (m/f) (arbeidsvilligheten/arbeidsvilligheta) det å være villig til å arbeide arbeidsvogn s (m/f) (arbeidsvognen/arbeidsvogna – arbeidsvogner – arbeidsvognene) se også arbeidstralle arbeidsvurdering s (m/f) (arbeidsvurderingen/arbeidsvurderinga – arbeidsvurderinger – arbeidsvurderingene) arbeidsværelse s (n) (arbeidsværelset – arbeidsværelser – arbeidsværelsene/arbeidsværelsa) (arkitektur) arbeidsrom; kontor sitte på -et arbeidsytelse s (m) (arbeidsytelsen – arbeidsytelser – arbeidsytelsene) (maskinteknikk etc.) se arbeidseffektivitet arbeidsøkt s (m/f) (arbeidsøkten/arbeidsøkta – arbeidsøkter – arbeidsøktene) tid da man arbeider; arbeidsperiode; (jf. arbeidstørn) arbeidsår s (n) (arbeidsåret – arbeidsår – arbeidsårene/arbeidsåra) jobbår et godt ~; dette -et ble sterkt forstyrret av indrepolitiske forhold arbitrasje s (m) (arbitrasjen) 1 (jus) voldgift avgjøre noe ved ~ 2 (handel; børsuttrykk) beregning av valutakurser el. verdipapirkurser for å utnytte kursdifferansen mellom forskjellige børsplasser; (se effektarbitrasje) arbitrasjeforretning s (m/f) (arbitrasjeforretningen/arbitrasjeforretninga – arbitrasjonsforretninger – arbitrasjonsforretningene) (handel) arbitrasjeregning s (m/f) (arbitrasjeregningen/arbitrasjeregninga – arbitrasjeregninger – arbitrasjeregningene) (handel; børsuttrykk) arbitrasjør s (m) (arbitrasjøren – arbitrasjører – arbi-
aretalogi
trasjørene) (handel; børsuttrykk) person som driver arbitrasjeforretning arbitrere v (arbitrerer – arbitrerte – arbitrert) (handel) beregne vekselkurser arbitrio adv (musikk) etter forgodtbefinnende arbitrium s (jus) voldgiftskjennelse arbitrær adj (arbitrært – arbitrære) (formelt) skjønnsmessig; vilkårlig arbitrært adv (formelt) etter skjønn; vilkårlig; skjønnsmessig arboret s (n) (arboretet – arboret/arboreter – arboreta/ arboretene) el. arboretum (arboretumet – arboretum/ arboretumer – arboretuma/arboretumene) (botanikk; hagebruk) utenlandske trær el. busker som plantes sammen etter innbyrdes slektskap arborist s (m) (arboristen – arborister – arboristene) (skogbruk) person som er spesialist i behandling og felling av trær arbutin s (n) (arbutinet) (kjemi) glykosid arco s (musikk) bue Arcturus (astronomi) den klareste stjernen i stjernebildet bjørnevokteren arcus (arkitektur) bue; hvelv ard s (m) (arden – arder – ardene) (fra norrønt; landbruk) (tre)plog uten veltefjel arde v (arder – ardet/arda – ardet/arda) (landbruk) hyppe med ard; pløye ~ potetåkeren Ardennene (geografi) område i Belgia, Luxembourg og Frankrike Ardennerskogen (geografi) skog i Ardennnene ardente adv (fra italiensk; musikk; om spillestil) glødende; ildfullt ardometer s (n) (ardometeret/ardometret – ardometer/ ardometre – ardometra/ardometrene) (teknikk) are s (m) (aren – arer – arene) (zoologi; fugl) havørn area s (m) (areaen – areaer – areaene) (bygg) åpent felt mellom grunnmur og terreng areal s (n) (arealet – areal/arealer – areala/arealene) 1 (matematikk) flateinnhold; flatevidde et ~ på ...; regne ut -et 2 (geografi) (land)område; strekning store -er ligger fremdeles brakk 3 (arkitektur) gulv~ (se jordbruksareal; grøntareal) arealbruk s (m/n) (arealbruken/arealbruket) arealdiagram s (n) (arealdiagrammet – arealdiagram/ arealdiagrammer – arealdiagramma/arealdiagrammene) arealdisponering s (m/f) (arealdisponeringen/arealdisponeringa – arealdisponeringer – arealdisponeringene) (arkitektur) arealenhet s (m/f) (arealenheten/arealenheta – arealenheter – arealenhetene) (statistikk) antall beboere per ~ arealforvaltning s (m/f) (arealforvaltningen/arealforvaltninga) landskapsfag arealklassifisering s (m/f) (arealklassifiseringen/arealklassifiseringa) miljøvern
arealnedbør s (m) (arealnedbøren) (meteorologi) nedbør i et bestemt geografisk område -en i Trondheim kommune arealplan s (m) (arealplanen – arealplaner – arealplanene) (arkitektur; bygg; jus) arealplanlegging s (m/f) (arealplanleggingen/arealplanlegginga) (arkitektur; bygg; jus) areell adj (areelt – areelle) (arkitektur; bygg) som gjelder areal; arealmessig arekanøtt s (m/f) (arekanøtten/arekanøtta – arekanøtter – arekanøttene) (botanikk) nøtt fra arekapalmen arekapalme s (m/f) (arekapalmen – arekapalmer – arekapalmene) (botanikk) betelpalme Aremark (geografi) kommune i Østfold aremarking s (m) (aremarkingen – aremarkinger – aremarkingene) person som bor i el. kommer fra Aremark i Østfold aren s (n) (arenet – arener – arenene) (kjemi; i flertall) arener fellesbetegnelse på aromatiske hydrokarboner arena s (m) (arenaen – arenaer – arenaene) 1 stridsplass i tyrefekterstadion el. i et romersk amfiteater 2 (især i sammensetninger) område som er avsatt til bestemt formål fritids~; konsert~; messe~ 3 (overført) sted der noe foregår; stridsplass; kampplass den politiske -en; overlate -en til andre; gjøre sin entré på den litterære -en (jf. manesje) arenascene s (m) (arenascenen – arenascener – arenascenene) el. arenasene (arenasenen – arenasener – arenasenene) arenateater s (n) (arenateateret/arenateatret – arenateater/arenateatre – arenateatra/arenateatrene) (teater) teater med arenascene Arendal (geografi) kommune i Aust-Agder arendalitt s (m) (arendalitten – arendalitter – arendalittene) person som bor i el. kommer fra Arendal arendalsk adj (arendalsk – arendalske) som gjelder Arendal el. arendalitter arendsspir s (n) (arendsspiret) (botanikk) staude areola s (m) (areolaen – areolaer – areolaene) (fra latin) 1 mindre område som er formet som en ring 2 (meteorologi) lysende ring rundt himmellegeme når det observeres gjennom et tynt skylag 3 (anatomi) mørk ring rundt brystvorten areometer s (n) (areometeret/areometret – areometer/ areometre – areometra/areometrene) (teknikk) instrument til måling av tetthet i væsker areopagitt s (m) (aeropagitten – aeropagitter – aeropagittene) (historisk) dommer; rådsherre Aeropagos (historisk) nordvest for Akropolis, sete for domstol i Aten i klassisk tid Arequipa (geografi) by i Peru Ares (mytologi) gresk krigsgud, sønn av Zevs og Hera aretalogi s (m) (aretalogien) (religion; litteratur) lovsang
Bokstaven A 155
arg
arg adj (argt – arge) (fra norrønt)
1 sint; indignert; forbitret 2 (især i superlativ) ond; lumsk våre -este fiender våre verste fiender arge v (arger – arget/arga – arget/arga) gjøre arg el. sint; harme argefant s (m) (argefanten – argefanter – argefantene) (sjelden) sinnatagg argelist s (m/f) (argelisten/argelista) (gammeldags) ondskapsfull list; renker argende adv (brukt forsterkende) fortærende ~ sint kjempesint argentan s (n) (argentanet) (mineralogi) tysk sølv; nysølv argentarius s (m) (argentariusen – argentarier – argentariene) (fra latin; historisk) romersk vekselér agentin s (n) (argentinet) (kunst) tinnpulver som brukes til imitert sølvtrykk og forølving Argentina (geografi) land i Sør-Amerika argentiner s (m) (argentineren – argentinere – argentinerne) person som bor i el. kommer fra Argentina argentinsk adj (argentinsk – argentinske) som gjelder argentinere og Argentina argentitt s (m) (argentitten) (mineralogi) glasserts; (jf. sølvglans) argentum s (mineralogi) sølv ~ foliatum bladsølv ~ vivum kvikksølv arghet s (m/f) (argheten/argheta) sinne arginin s (n) (argininet) (kjemi) aminosyre argon s (n) (argonet) (kjemi) ikke-metallisk grunnstoff, symbol Ar; edelgass argonaut s (m) (argonauten – argonauter – argonautene) (litteratur) navn på en av Jasons følgesvenner argonsveising s (m/f) (argonsveisingen/argonsveisinga – argonsveisinger – argonsveisingene) (sveising) tidligere betegnelse for ulike buesveisemetoder der man bruker dekkgass som hovedsakelig inneholder argon Argos el. Argus (mytologi; i greske sagn) altskuende monster el. vokter som har 100 øyne, sønn av Agenor; (jf. argusøyne) argot s (m) (argoten – argoter – argotene) (fra fransk) hemmelig (internt) språk, især om språk brukt av kriminelle; gruppespråk; sjargong argskap s (m) (argskapen) (sjelden) harme argument s (n) (argumentet – argument/argumenter – argumenta/argumentene) 1 utsagn som blir fremsatt for å styrke el. svekke en påstand, beslutning etc.; begrunnelse gode (, dårlige) -er; ha mange gode -er; han anførte som ~ at; rive et ~ fra hverandre; han plukket -ene hennes fra hverandre 2 (matematikk) størrelsen el. variabelen som en funksjon virker på argumentasjon s (m) (argumentasjonen – argumentasjoner – argumentasjonene) 1 det å argumentere; fremføring av argumenter; argumentering
156 Den store norske bokmålsordboka
2 måte å argumentere på det er mange svakheter knyttet til -en hans; saklig og god ~ argumentere v (argumenterer – argumenterte – argumentert) fremsette argumenter for å styrke el. svekke en påstand; begrunne ~ for noe; ~ for at planen skal aksepteres; hun argumenterte for dette på en meget dyktig måte; ~ med at …; ~ imot; man kan ~ både for og imot; de r ut fra forskjellige premisser argumentering s (m/f) (argumenteringen/argumenteringa – argumenteringer – argumenteringene) det å argumentere; (se argumentasjon) argusblikk s (n) (argusblikket – argusblikk – argusblikkene/argusblikka) (etter Argos i greske sagn, et altskuende monster) skarpt el. gjennomtrengende blikk; argusøyne; falkeblikk; årvåkenhet argusfasan s (m) (argusfasanen – argusfasaner – argusfasanene) (zoologi; fugl) fugl i fasanfamilien; Argusianus argus argusfisk s (m) (argusfisken – argusfisker – argusfiskene) (zoologi) fis; liten brakkvannsfisk; Scatophagus argusk argusspeil s (n) (argusspeilet – argusspeil – argusspeilene/argusspeila) type speil el. spesialglass som er belagt med reflekterende glass som gjør det mulig å se gjennom glasset; enveisspeil; spionspeil, også kalt Pilkington Mirrorpane argusøyne el. argusøyer s (flertall; etter Argos i greske sagn, et altskuende monster) argusblikk; falkeblikk; årvåkne, vaktsomme øyne ha ~ være årvåken; være oppmerksom argyri s (m) (argyrien) (medisin) blågrå misfarging av huden Ariadne (mytologi; i gresk mytologi) fruktbarhetsgudinnen av Kreta ariadnetråd s (m) (ariadnetråden – ariadnetråder – ariadnetrådene) (mytologi; litterært; etter Ariadnes ledetråd i labyringen i Knosses) ledetråd i en vanskelig el. kinkig sak arianer s (m) (arianeren – arianere – arianerne) (teologi) person som har sluttet seg til arianismen arianisme s (m) (arianismen) (teologi) kirkelig lære som forfekter det synet at Kristus ikke er av samme natur som Faderen ariansk adj (ariansk – arianske) (teologi) som gjelder arianismen el. arianere arid adj (arid – aride) (meteorologi) med lite nedbør og lite fordampning; tørr; nedbørfattig; (jf. humid) ariditet s (m) (ariditeten) (meteorologi) tørrhet; tørke; (jf. humiditet) arie s (m) (arien – arier – ariene) (musikk) sangstykke for solostemme arier s (m) (arieren – ariere – arierne) 1 (språkvitenskap) person som tilhører et folk som snakker et indoeuropeisk språk i Iran el. India 2 (historisk; i nazistisk raselære el. raselære fra slutten av 1800-tallet) person av nordeuropeisk, germansk opprinnelse arierhypotese s (m) (arierhypotesen – arierhypoteser
arkeikum
– arierhypotesene) (historisk) arierlære s (m/f) (arierlæren/arierlæra – arierlærer – arierlærene) (historisk) arierteori s (m) (arierteorien – arierteorier – arierteoriene) (historisk) ariespunkt s (n) (ariespunktet) (astronomi) vårjevndøgnspunkt arietta s (m) (ariettaen – ariettaer – ariettaene) (musikk) liten arie arild s (i uttrykket) fra -s tid (knyttes feilaktig til mannsnavnet Arild) fra urgammel tid; fra langt tilbake i tid; fra uminnelige tider; fra de eldste tider arioso adv (fra italiensk; musikk) sangbart arisk adj (arisk – ariske) 1 som gjelder el. kjennetegner ariere 2 (historisk) som gjelder el. kjennetegner den nordeuropeiske, germanske rasen den -e rasen (se arier) aristark s (m) (aristarken – aristarker – aristarkene) (kunst) kunstdommer som er streng, men rettferdig Aristofanes (personnavn) gresk dramatiker i antikken aristokrat s (m) (aristokraten – aristokrater – aristokratene) 1 person som tilhører aristokratiet; adelig; adelsmann 2 (overført) forfinet, fornemt menneske aristokrati s (n) (aristokratiet – aristokrati/aristokratier – aristokratiene/aristokratia) 1 (politikk) styreform der kun adelen og overklassen har politisk innflytelse; adelsvelde 2 samfunnsklasse; adel; adelsstand; nobilitet; noblesse 3 (overført) edelhet; fornemhet 4 (overført) gruppe av personer som har en ledende posisjon innenfor et bestemt område; elite aristokratisk adj (aristokratisk – aristokratiske) 1 som gjelder el. kjennetegner aristokratiet; adelig; høybåren 2 (overført) forfinet; fornem aristokratisme s (m) (aristokratismen) aristokratisk innstilling Aristoteles (filosofi; personnavn) gresk filosof i antikken(384 - 322 f.Kr.) aristotelisk adj (aristotelisk – aristoteliske) (filosofi) som gjelder Aristoteles og filosofien hans aritmetiker s (m) (aritmetikeren – aritmetikere – aritmetikerne) person som har aritmetikk som fag aritmetikk s (m) (aritmetikken) (matematikk) 1 tall-lære 2 (skole) lærebok i aritmetikk aritmetisere v (aritmetiserer – aritmetiserte – aritmetisert) (matematikk) omgjøre til tallstørrelser I aritmetisk adj (aritmetisk – aritmetiske) (matematikk) som gjelder aritmetikk ~ rekke tallrekke der differansen mellom to naboledd alltid er den samme II aritmetisk adv (matematikk) aritmologi s (m) (aritmologien) (matematikk) læren om tallene aritmomani s (m) (aritmomanien) (psykologi) tellemani
Arizona (geografi) delstat i USA, fork. Ariz el. AZ I ark s (m) (arken – arker – arkene) bibelsk
1 (bibelsk) kiste; skrin Paktens ~ skrinet der jødenes lovtavler ble oppbevart 2 (litterært) skip Noas ~ skipet som Noah bygde for å redde jordens skapninger fra syndfloden II ark s (n) (arket – ark – arkene/arka) 1 (typografi) firkantet stykke papir i varierende størrelse; blad; papirark et ~ papir (skole) innførings~; et ~ med oppgaver (på); på eget ~ (se gjennomslagsark; innføringsark; kladdeark) 2 (bokbinding) del av trykt bok, vanligvis på 16 sider (overført; i uttrykket) begynne (, starte) med blanke ~ begynne på nytt; få en ny sjanse III ark s (m) (arkitektur) utbygg utenfor taket, med vindu; kvist -ark (suffiks) hersker; (i ord som f.eks.) monark; patriark arkade s (m) (arkaden – arkader – arkadene) 1 (arkitektur) åpning mellom to søyler; hvelving; buegang 2 (arkitektur) sammenhengende rekke av arkader 3 (handel) overbygget handlegate shopping~ arkadeskrift s (m/f) (arkadeskriften/arkadeskrifta) Arkadia (geografi) landskap og fylke i Hellas arkadier s (m) (arkadieren – arkadiere – arkadierne) person fra Arkadia arkadisk adj (arkadisk – arkadiske) som gjelder Arkadia el. arkadiere arkaisere v (arkaiserer – arkaiserte – arkaisert) etterligne stil fra en eldre tid arkaiserende adj (arkaiserende – arkaiserende) som etterligne stil fra en eldre tid ~ uttrykksmåte arkaisk adj (arkaisk – arkaiske) (især om språkform) som er el. virker foreldet; arkaiserende; foreldet; gammeldags arkaisme s (m) (arkaismen – arkaismer – arkaismene) (språkvitenskap) foreldet bøyningsform, ord el. uttrykk arkaistisk adj (arkaistisk – arkaistiske) se arkaisk Arkangelsk (geografi) by i Russland Arkansas (geografi) delstat i USA, fork. Ark el. AR arkanum s (n) (arkanumet – arkaner/arkana – arkanaene/arkanene) (medisin; farmasi) legemiddel hvis fremstilling hemmeligholdes arké s (m) (arken – arker – arkene) (biologi) type mikroorganisme arkebuse s (m) (arkebusen – arkebuser – arkebusene) (historisk) skytevåpen med grovt kaliber, som avfyres med svartkrutt; hakebøsse arkebusere v (arkebuserer – arkebuserte – arkebusert) (historisk) henrette ved skyting arkegon s (m) (arkegonet – arkegon/arkegoner – arkegona/arkegonene) el. arkegonium (arkegoniet – arkegonier – arkegoniene) (biologi) hunnlig forplantningsorgan hos bregner, bartrær og moser arkeikum s (geologi) den eldste geologiske formasjo-
Bokstaven A 157
arkeisk
nen; grunnfjell arkeisk adj (arkeisk – arkeiske) (geologi) som gjelder arkeikum ~ steinmasse arkeli s (n) (arkeliet – arkelier/arkeli – arkeliene/arkelia) (militærvesen; historisk) artillerimagasin arkeo- (fra gresk; prefiks) som gjelder tidligere tider; gammel arkeolog s (m) (arkeologen – arkeologer – arkeologene) (arkeologi) person med arkeologi som fag arkeologi s (m) (arkeologien) (arkeologi) læren om kulturen i eldre tider basert på utgravninger, fornminner og oldfunn arkeologisk adj (arkeologisk – arkeologiske) (arkeologi) som gjelder arkeologi arketyp s (m) (arketypen – arketyper – arketypene) el. arketype (arketypen – arketyper – arketypene) 1 opprinnelig form el. bilde som danner utgangspunkt for all senere skapelse; urform; urbilde 2 (filosofi; hos Platon el. i platonismen) evig og uforanderlig ur- el. mønsterbilde 3 (psykologi; hos Jung) idé el. måte å tenke på som skriver seg fra erfaringene til tidligere generasjoner arketypisk adj (arketypisk – arketypiske) (filosofi; psykologi) som gjelder arketyper; opphavlig; opprinnelig Arkhangelsk (geografi) fylke og by i Russland arkimandritt s (m) (arkimandritten – arkimandritter – arkimandrittene) (katolisisme) forstander for et greskkatolsk kloster Arkimedes (filosofi; matematikk; personnavn) gresk matematiker og filosof i antikken Arkimedes’ lov arkimedisk adj (arkimedisk – arkimediske) (filosofi; matematikk) som gjelder Arkimedes og læren hans arkipel s (n) (arkipelet – arkipel/arkipeler – arkipelene/arkipela) (geografi) havområde med øygruppe; øyrikt hav; øygruppe; øyrike arkitekt s (m) (arkitekten – arkitekter – arkitektene) 1 (universitet) person som har arkitektur som fag studere til (å bli) ~ 2 (overført; om noe som forutsetter en viss grad av planlegging el. gjennomtenkning) person som står bak noe en bak forslaget er ... (se hagearkitekt; interiørarkitekt; landskapsarkitekt) arkitektakademi s (n) (arkitektakademiet – arkitektakademier/arkitektakademi – arkitektakademiene/arkitektakademia) (universitet) arkitekteksamen s (m) (arkitekteksamenen – arkitekteksamener – arkitekteksamenene) (universitet) arkitekthonorar s (n) (arkitekthonoraret – arkitekthonorar/arkitekthonorarer – arkitekthonorara/arkitekthonorarene) (økonomi) arkitekthøyskole s (m) (arkitekthøyskolen – arkitekthøyskoler – arkitekthøyskolene) el. arkitekthøgskole (arkitekthøgskolen – arkitekthøgskoler – arkitekthøgskolene) (universitet) arkitektkonkurranse s (m) (arkitektkonkurransen – arkitektkonkurranser – arkitektkonkurransene) (arki-
158 Den store norske bokmålsordboka
tektur) det er utlyst ~ i forbindelse med byggingen av ... arkitektkontor s (n) (arkitektkontoret – arkitektkontorer/arkitektkontor – arkitektkontorene/arkitektkontora) (arkitektur) I arkitektonisk adj (arkitektonisk – arkitektoniske) (arkitektur) som gjelder arkitektur II arkitektonisk adv (arkitektur) ~ sett arkitektskole s (m) (arkitektskolen – arkitektskoler – arkitektskolene) (skole) arkitektstudent s (m) (arkitektstudenten – arkitektstudenter – arkitektstudentene) (arkitektur; universitet) person som studerer arkitektur arkitekttegne v (arkitetkttegner – arkitekttegnet/arkitekttegna – arkitekttegnet/arkitekttegna) (arkitektur) arkitekttegnet adj (arkitekttegnet – arkitekttegnede – arkitekttegnete) el. arkitekttegna (arkitekttegna – arkitekttegna) (arkitektur) tegnet av en arkitekt arkitekttegning s (m/f) (arkitekttegningen/arkitekttegninga – arkitekttegninger – arkitekttegningene) (arkitektur) arkitektur s (m) (arkitekturen – arkitekturer – arkitekturene) 1 (arkitektur) vitenskapen om oppføring og utforming av byggverk, anlegg el. annet fysisk miljø; byggekunst studere ~ 2 (arkitektur) byggemåte; byggestil kritikk av -en i Bjørvika 3 (IKT) struktur arkitekturform s (m) (arkitekturformen – arkitekturformer – arkitekturformene) (arkitektur) arkitektmaler s (m) (arkitektmaleren – arkitektmalere – arkitektmalerne) (arkitektur) arkitekturisk adj (arkitekturisk – arkitekturiske) (arkitektur) arkitektonisk arkitekturmaleri s (n) (arkitekturmaleriet – arkitekturmalerier/arkitekturmaleri – arkitekturmaleriene/arkitekturmaleria) (arkitektur) arkitektutdannelse s (m) (arkitektutdannelsen – arkitektutdannelser – arkitektutdannelsene) el. arkitektutdanning (m/f) (arkitektutdanningen/arkitektutdanninga – arkitektutdannelser/arkitektutdanninger – arkitektutdannelsene/arkitektutdanningene) (universitet) arkitektutdannet adj (arkitektutdannet – arkitektutdannede/arkitektutdannete) el. arkitektutdanna (arkitektutdanna – arkitektutdanna) (arkitektur) om person; som er utdannet arkitekt arkitektverk s (n) (arkitektverket) (arkitektur) arkitrav s (m) (arkitraven – arkitraver – arkitravene) (arkitektur) i antikken og renessansen; stenbjelke som hviler på søyler el. søylekapitelene og løper horisontalt over disse arkiv s (n) (arkivet – arkiv/arkiver – arkiva/arkivene) 1 samling av dokumenter etc. i -et vårt; hente noe i -et; det er et eller annet sted i -et 2 (arkitektur; bygg) bygning el. rom med arkiv; (se dataarkiv; filmarkiv; riksarkiv) arkivalie s (m) (arkivalien – arkivalier – arkivaliene) aktstykke i arkiv; (i flertall) -r arkivsaker; aktstykker
armaturfabrikk
arkivar s (m) (arkivaren – arkivarer – arkivarene) fag-
utdannet leder i et arkiv; (se riksarkivar) arkivbygning s (m/f) (arkivbygningen/arkivbygninga – arkivbygninger – arkivbygningene) (arkitektur; bygg) bygning som huser et arkiv arkivdepot s (n) (arkivdepotet – arkivdepot/arkivdepoter – arkivdepotene/arkivdepota) arkiv arkiveksemplar s (n) (arkiveksemplaret – arkiveksemplarer – arkiveksemplarene) arkivere v (arkiverer – arkiverte – arkivert) (også IKT) legge bilder, dokumenter etc. i (data)arkiv; legge ad acta; lagre ~ det dokumentet du har på skjermen arkivisk adj (arkivisk – arkiviske) som gjelder arkiv(er) arkivkasse s (m) (arkivkassen/arkivkassa – arkivkasser – arkivkassene) arkivleder s (m) (arkivlederen – arkivledere – arkivlederne) leder for akriv ~ i forvaltningen arkivmappe s (m/f) (arkivmappen/arkivmappa – arkivmapper – arkivmappene) (også IKT) arkivnøkkel s (m) (arkivnøkkelen – arkivnøkler – arkivnøklene) arkivsystem arkivopptak s (n) (arkivopptaket – arkivopptak – arkivopptakene/arkivopptaka) (TV; radio) opptak som fins i arkivet; (se opptak) arkivordning s (m/f) (arkivordningen/arkivordninga – arkivordninger – arkivordningene) arkivperm s (m) (arkivpermen – arkivpermer – arkivpermene) arkivsaker s (flertall) se arkivalier arkivsal s (m) (arkivsalen – arkivsaler – arkivsalene) arkivskap s (n) (arkivskapet – arkivskap – arkivskapene/arkivskapa) arkivskuff s (m) (arkivskuffen – arkivskuffer – arkivskuffene) arkivstudium s (n) (arkivstudiet – arkivstudier – arkivstudiene/arkivstudia) arkivstyrer s (m) (arkivstyreren – arkivstyrere – arkivstyrerne) arkivsystem s (n) (arkivsystemet – arkivsystem/arkivsystemer – arkivsystema/arkivsystemene) arkivvesen s (n) (arkivvesenet – arkivvesener/arkivvesen – arkivvesenene/arkivvesena) det som gjelder el. har å gjøre med offentlig arkiv arkmater s (m) (arkmateren – arkmatere – arkmaterne) (IKT) arkont s (m) (arkonten – arkonter – arkontene) (historisk) embetsmann i det gamle Hellas arkontverdighet s (m/f) (arkontverdigheten/arkontverdigheta) (historisk) arkose s (m) (arkosen) (mineralogi) grovkornet og rødlig sandstein av feltspat arksignatur s (m) (arksignaturen – arksignaturer – arksignaturene) arktall s (n) (arktallet – arktall – arktallene/arktalla)
arktik- (prefiks) arktiskarktikfront s (m) (arktikfronten – arktikfronter – ark-
tikfrontene) (meteorologi) front med arktikluft; kaldluftfront arktikluft s (m/f) (arktikluften/arktiklufta) (meteorologi) kald og tørr polarluft Arktis (geografi) Nordpolen; (jf. Antarktis) arktisk adj (arktisk – arktiske) (geografi) som gjelder nordpolsområdet, Arktis; boreal; nordpols-; polar isen smelter i de -e strøkene; ~ klima arkvannmerke s (n) (arkvannmerket – arkvannmerker – arkvannmerkene) el. arkvassmerke (arkvassmerket – arkvassmerker – arkvassmerkene) (typografi) arkvis adv ordne ~ I arm s (m) (armen – armer – armene) (fra norrønt) 1 (anatomi) forlem hos mennesker og aper som går ut fra overkroppen ~ i ~; gå ~ i ~ med noen; gi (, by) noen en ~; holde i -ne sine; kaste seg i -ene på noen (også overført) kom i mine -er! legge -en om livet på noen; legge -ene i kors; han sto der med -ene i kors; løpe rett i -ene på noen møte noen tilfeldig med -ene i siden; bære noe på (, under) -en; holde (, løfte) noe på strak ~; hun tok ham under -en; plass til å røre -ene; bruden ved sin fars ~ 2 (zoologi) gripe el. bevegelseslem 3 (klesplagg; dagligtale) på klesplagg; erme 4 del av noe som ligner en arm; gren en fjord~; en lysestake med syv -er; vekt~; vektstangens korte (, lange) ~ (se eksenterarm; hevarm) 5 (møbel) på stol; armlene (overført; i uttrykkene) lovens (lange) ~ politiet på strak ~ uten å nøle; uten å måtte forberede seg ta imot med åpne -r ta hjertelig imot; (se også overarm; underarm) II arm adj (armt – arme) (gammeldags) 1 stakkars; ulykkelig hva skal jeg -e menneske gjøre? ikke vite sin -e råd 2 fattig; ubemidlet 3 (mat) dessert -e riddere dessert som består av stekte loffskiver armada s (m) (armadaen – armadaer – armadaene) 1 (militærvesen) krigsflåte den uovervinnelige ~ 2 (overført) uhorvelig mengde; armé en ~ av veteranbiler armagnac s (m) (armagnacen – armagnacer – armagnacene) konjakklignende brennevin fra Armagnac i SørFrankrike armarbeid s (n) (armarbeidet) (sport) svømmers el. roers arbeid med armene; (jf. fotarbeid) armarterie s (m) (armarterien – armarterier – armarteriene) (anatomi) armatur s (m) (armaturen – armaturer – armaturene) (teknikk) fellesbetegnelse for tilbehør til elektrisk utstyr, maskiner etc belysnings~; all elektrisk ~ må være eksplosjonssikker (jf. beslag) armaturdel s (m) (armaturdelen – armaturdeler – armaturdelene) (teknikk) armaturfabrikk s (m) (armaturfabrikken – armaturfabrikker – armaturfabrikkene) (teknikk)
Bokstaven A 159
armben
armben s (n) (armbenet – armben – armbenene/arm-
bena) el. armbein (armbeinet – armbein – armbeinene/armbeina) (anatomi) armbevegelse s (m) (armbevegelsen – armbevegelser – armbevegelsene) armbind s (n) (armbindet – armbind – armbindene/ armbinda) armbom s (m) (armbommen – armbommer – armbommene) (gym) armbrudd s (n) (armbruddet – armbrudd – armbruddene/armbrudda) el. armbrott (armbrottet – armbrott – armbrottene/armbrotta) (medisin) brudd i arm pådra seg et ~ brekke armen; (jf. benbrudd) armbrøst s (m) (armbrøsten – armbrøster – armbrøstene) (fra norrønt; historisk) skytevåpen i form av en bue armbøyning s (m/f) (armbøyningen/armbøyninga – armbøyninger – armbøyningene) (gym) se armpress armbånd s (n) (armbåndet – armbånd – armbåndene/ armbånda) el. armband (armbandet – armband – armbandene/armbanda) smykke til å bære rundt håndleddet bruke ~ armbåndsur s (n) (armbåndsuret – armbåndsur – armbåndsurene/armbåndsura) el. armbandsur (armbandsuret – armbandsur – armbandsurene/armbandsura) klokke i rem el. lenke til å feste rundt håndleddet armdistinksjon s (m) (armdistinksjonen – armdistinksjoner – armdistinksjonene) militærvesen I armé s (m) (arméen/armeen – arméer/armeer – arméene/armeene) 1 (militærvesen) om utenlandske forhold; hær; troppestyrke 2 (overført) stor mengde; armada II arme v (armer – armet/arma – armet/arma) gjøre kraftløs; forarme ~ ut landet gjøre landet fattig; (i passiv) -s ut bli gjort fattig armégevær s (n) (armégeværet – armégevær/armégeværer – armégeværa/armégeværene) (militærvesen) armégruppe s (m/f) (armégruppen/armégruppa – armégrupper – armégruppene) (militærvesen) om utenlandske forhold; enhet bestående av flere arméer armékommando s (m) (armékommandoen – armékommandoer – armékommandoene) (militærvesen) armékontor s (n) (armékontoret – armékontorer/armékontor – armékontorene/armékontora) (militærvesen) armékorps s (n) (armékorpset – armékorps – armékorpsene/armékorpsa) (militærvesen) om utenlandske forhold; hærstyrke som består av to el. flere divisjoner arméleverandør s (m) (arméleverandøren – arméleverandører – arméleverandørene) (militærvesen) armener s (m) (armeneren – armenere – armenerne) el. armenier (armenieren – armeniere – armenierne) person som bor i el. kommer fra Armenia Armenia (geografi) land i Kaukasus armenitt s (m) (armenitten) (mineralogi) hvitt el. fargeløst rombisk mineral
160 Den store norske bokmålsordboka
I armensk s (m/n) (armensken) (ubøyelig) armensk språk II armensk adj (armensk – armenske) som gjelder Armenia el. armeniere arméoffiser s (m) (arméoffiseren – arméoffiserer – arméoffiserene) militærvesen arméorganisasjon s (m) (arméorganisasjonen – arméorganisasjoner – arméorganisasjonene) militærvesen armere v (armerer – armerte – armert) 1 (bygg; teknikk) forsterke; kle; styrke ~ grunnmuren med metallstenger 2 (elektrisitet) ~ en kabel 3 (militærvesen) gjøre i stand til å eksplodere 4 (militærvesen) utruste; (be)væpne; bestykke; (se også pansre) armering s (m/f) (armeringen/armeringa – armeringer – armeringene) 1 (bygg; teknikk; av materiale) forsterkning; styrkning ~ av betong med metallstenger 2 (militærvesen) utrustning; væpning 3 (militærvesen) det å gjøre i stand til å eksplodere 4 (militærvesen) det å armere; utrustning; (be)væpning; bestykning; (se pansring) armeringsjern s (n) (armeringsjernet) (bygg) armeringskorrosjon s (m) (armeringskorrosjon) (bygg) armeringsnett s (n) (armeringsnettet – armeringsnett – armeringsnettene/armeringsnetta) (bygg) armeringsstasjon s (m) (armeringsstasjonen – armeringsstasjoner – armeringsstasjonene) (bygg) armeringsstol s (m) (armeringsstolen – armeringsstoler – armeringsstolene) (bygg) armeringsstål s (n) (armeringsstålet – armeringsstål – armeringsstålene/armeringsståla) (bygg) 1 stål som brukes til armering; betongstål 2 rundjern; (se betongstål) armert adj (armert – armerte) (bygg; teknikk) forsterket; styrket ~ betong armésjef s (m) (armésjefen – armésjefer – armésjefene) (militærvesen) arméstyrke s (m) (arméstyrken – arméstyrker – arméstyrkene) (militærvesen) -armet adj (-armet – -armede – -armete) el. arma (-arma – -arma) (i sammensetninger) med så mange armer el. med slike armer som førsteleddet angir; (i ord som f.eks) langarmet armflor s (n) (armfloret) (sjelden) sørgebind armfotet el. armfota adj (armfotet – armfotede/armfotete) armføring s (m/f) armføringen/armføringa (gym) armføtting s (m) (armføttingen – armføttinger – armføttingene) el. armfoting (armfotingen – armfotinger – armfotingene) (zoologi) rekke muslinglignende, virvelløse havdyr med todelt skall; brakioped armføtt adj (armføtt – armføtte) armgang s (m) (armgangen) (gym) det å ta seg frem langs en bom etc. etter armene
armslenge
armgap s (n) (armgapet – armgap – armgapene/arm-
gapa) (klesplagg) åpning for armen i en vest el. åpning der armen er fastsydd i jakken; ermegap armgrep s (n) (armgrepet – armgrep – armgrepene/ armgrepa) armtak armhevning s (m/f) (armhevningen/armhevninga – armhevninger – armhevningene) el. armheving (armhevingen/armhevinga – armhevinger – armhevingene) (gym) styrkeøvelse som går ut på at man ligger på magen og løfter seg opp fra underlaget ved å bruke armene; armpress; kroppshevning; pushup ~ (fra gulvet); ~ i bom; gjøre (, ta) -er; hvor mange -er greier du? armhule s (m/f) (armhulen/armhula – armhuler – armhulene) el. armhole (armholen/armhola – armholer – armholene) (anatomi) aksille armhulekjertel s (m) (armhulekjertelen – armhulekjertler – armhulekjertlene) el. armholekjertel (armholekjertelen – armholekjertler – armholekjertlene) (anatomi) kjertel i armhulen armhulning s (m/f) (armhulningen/armhulninga – armhulninger – armhulningene) armilla s (m) (armillaen – armillaer – armillaene) el. armillærsfære (armillærsfæren – armillærsfærer – armillærsfærene) (astronomi) astronomisk instrument arming s (m) (armingen – arminger – armingene) (sjelden) stakkar arminianer s (m) (arminianeren – arminianere – arminianerne) (teologi) tilhenger av Jacobus Arminius' lære arminiansk adj (arminiansk – arminianske) (teologi) som gjelder Jacobus Arminius' lære el. arminianere armkalve s (m) (armkalven – armkalver – armkalvene) (anatomi) armkors s (n) (armkorset – armkors – armkorsene/ armkorsa) (elektrisitet; teknikk) i hjul armkraft s (m/f) (armkraften/armkrafta – armkrefter – armkreftene) armstyrke armkrok s (m) (armkroken – armkroker – armkrokene) rom som dannes under armen når den holdes ut fra kroppen sitte i -en sitte tett inntil noen som holder armen rundt en armlag s (n) (armlaget – armlag – armlagene/armlaga) (sjelden) måte å holde og bruke armene på; (jf. ganglag; håndlag) armledd s (n) (armleddet – armledd – armleddene/ armledda) (anatomi) armlegg s (m) (armleggen – armlegger – armleggene) (anatomi) armlene s (n) (armlenet – armlener – armlenene/armlena) (møbel) lene til å hvile armen på en lenestol med gode -r (se armstøtte) armlengde s (m/f) (armlengden/armlengda – armlengder – armlengdene) (i omtrentlig beskrivelse av avstand) arms lengde to -r; på to -rs avstand armlenke s (m) (armlenken – armlenker – armlenkene) smykke; armring armløkke s (m/f) (armløkken/armløkka – armløkker – armløkkene) (i bestemt form) -n armen, når den er bøyd
i vinkel og hånden støtter seg i siden armmuskel s (m) (armmuskelen – armmuskler – armmusklene) (anatomi) 1 muskel i arm 2 overarmsmuskel; biceps armnerve s (m) (armnerven – armnerver – armnervene) (anatomi) armod s (m/f) (armoden/armoda) (gammeldags) fattigdom; nød den dypeste ~; leve i ~ (se nød og fattigdom) armodsdom s (m) (armodsdommen – armodsdommer – armodsdommene) (gammeldags) fattigdom; nød armodsfolk s (n) (armodsfolket – armodsfolk – armodsfolkene/armodsfolka) (kollektiv; gammeldags) fattigfolk armodskap s (m) (armodskapen) fattigdom armodskrek s (n) (armodskreket – armodskrek – armodskrekene/armodskreka) (gammeldags) stakkar armodskrok s (m) (armodskroken – armodskroker – armodskrokene) (gammeldags) armodskryp s (n) (armodskrypet – armodskryp – armodskrypene/armodskrypa) (gammeldags) armodskår s (n) (armodskåret – armodskår – armodskårene/armodskåra) (gammeldags) fattige kår; elendighet; fattigdom leve i ~ leve i fattigslige kår armodslig adj (armodslig – armodslige) (gammeldags) fattigslig; kummerlig; stakkarslig armodslighet s (m/f) (armodsligheten/armodsligheta) (gammeldags) det å være armodslig; fattigslighet; kummerlighet; stakkarslighet armodsmann s (m) (armodsmannen – armodsmenn – armodsmennene) (gammeldags) fattig stakkar armodsting s (n) (armodstinget – armodsting – armodstingene/armodstinga) (gammeldags) fattig stakkar armpipe s (m) (armpipen) (anatomi) armpress s (m/f) (armpressen/armpressa) (gym) kroppsheving; se armheving armring s (m) (armringen – armringer – armringene) armlenke armrom s (n) (armrommet – armrom – armrommene/ armromma) alburom armrørsle s (m/f) (armrørslen/armrørsla – armrørsler – armrørslene) armbevegelse armskinne s (m/f) (armskinnen/armskinna – armskinner – armskinnene) (historisk) skinne på rustning for overarm og underarm armslag s (n) (armslaget – armslag – armslagene/ armslaga) alburom 1 plass (, rom) til å bevege seg på; albuerom 2 (overført) anledning til å utfolde seg; bevegelsesfrihet; utfoldelsesmuligheter fritt ~; i den gamle stillingen sin hadde han ikke noe ~ armslagning s (m/f) (armslagningen/armslagninga – armslagninger – armslagningene) armsleng s (m) (armslengen – armslenger – armslengene) se armsving armslenge s (m/f) (armslengen/armslenga – armslen-
Bokstaven A 161
armslåing
ger – armslengene) armslåing s (m/f) (armslåingen/armslåinga – armslåinger – armslåingene) armsmykke s (n) (armsmykket – armsmykker – armsmykkene/armsmykka) armstake s (m) (armstaken – armstaker – armstakene) lysestake med armer armsterk adj (armsterk – armsterke) være ~ sterk i armene armstilling s (m/f) (armstillingen/armstillinga – armstillinger – armstillinger) armposisjon armstol s (m) (armstolen – armstoler – armstolene) (møbel; sjelden) lenestol armstrikk s (m) (armstrikken – armstrikker – armstrikkene) strikk rundt armen; (jf. armbind) armstykk el. armstjukk adj (armstykt – armstykke) som har en arms tykkelse armstyrke s (m) (armstyrken – armstyrker – armstyrkene) styrke i armen armstø s (n) (armstøet – armstø – armstøene/armstøa) (møbel) armlene; armstøtte armstøtte s (m/f) (armstøtten/armstøtta – armstøtter – armstøttene) støtte til arm ~ i bil armsvette s (m) (armsvetten) svette fra armhulen være plaget med mye ~ (se kroppslukt) armsving s (m) (armsvingen – armsvinger – armsvingene) armsvingning s (m/f) (armsvingningen/armsvingninga – armsvingninger – armsvingningene) armtak s (n) (armtaket – armtak – armtakene/armtaka) (sport) i svømming og bryting; (jf. armtrekk) armtrekk s (n) (sport) svømming; i trekkfasen; (jf. armtak 2) armøvelse s (m) (armøvelsen – armøvelser – armøvelsene) el. armøving (m/f) (armøvingen/armøvinga – armøvinger – armøvingene) (gym) armstump s (m) (armstumpen – armstumper – armstumpene) arne s (m) (arnen – arner – arnene) (fra norrønt; historisk) åpent ildsted; åre (i uttrykket) hjemmets ~ hjem; hjemsted; (se telt: holde seg hjemme ved -ene) arneflamme s (m) (arneflammen – arneflammer – arneflammene) flamme i arne arneild s (m) (arneilden – arneilder – arneildene) ild i arne arnerøyk s (m) (arnerøyken) el. arnerøk (arnerøken) røyk fra arne arnested s (n) (arnestedet – arnesteder – arnestedene) 1 (historisk) sted der arnen el. ildstedet befinner seg 2 (overført) sted der noe oppstår el. utvikler seg; hjemsted; sete; utgangspunkt ~ for; ~ for terrorisme; Hellas er ~ for en sivilisasjon Arnhem (geografi) by i Nederland Arno (geografi) elv i Italia Arnøya (geografi) i Troms fylke; øy i Skjervøy kommune
162 Den store norske bokmålsordboka
aroma s (m) (aromaen – aromaer – aromaene) (fra gresk) (behagelig, krydret) duft kaffen (, vinen) har en god ~ aromadanner s (m) (aromadanneren – aromadannere – aromadannerne) (kjemi) aromasopp s (m) (aromasoppen – aromasopper – aromasoppene) (mykologi; mat) varietet av dyrket sjampinjong aromastoff s (n) (aromastoffet – aromastoff/aromastoffer – aromastoffa/aromastoffene) (kjemi) aromat s (m/n) (aromaten/aromatet – aromat/aromater – aromata/aromatene) (kjemi) luktstoff aromaterapeut s (m) (aromaterapeuten – aromaterapeuter – aromaterapeutene) (alternativ medisin) aromaterapi s (m) (aromaterapien) (alternativ medisin) behandlingsform der man bruker aromatiske planteoljer til massasje, bad, kompresser og inhalasjon aromatikum s (n) (aromatikumet – aromatika – aromatikaene) middel som lukter og smaker godt aromatisere v (aromatiserer – aromatiserte – aromatisert) gi en viss aroma; tilsette aroma aromatisitet s (m) (aromatisiteten) det å være aromatisk aromatisk adj (aromatisk – aromatiske) 1 som har aroma; balsamisk; duftende en ~ kaffe 2 (kjemi) -e forbindelser gruppe av organiske forbindelser med de samme egenskapene som benzen Aron (bibelsk) person fra Bibelen aronia s (m) (aroniaen) (botanikk) busk i rosefamilien; svartsurbær; Aronia melanocarpa aronittisk adj (aronittisk – aronittiske) (teologi) som gjelder el. stammer fra Aron aronsrot s (m/f) (aronsroten/aronsrota – aronsrøtter – aronsrøttene) (botanikk) se flekkmunkehette arp s (m) (arpen) (medisin) hudsykdom arpeggio adv (musikk) som på harpe; med tonene i en akkord spilt etter hverandre istedenfor samtidig arr s (n) (arret – arr – arrene/arra) (fra norrønt) 1 keloid; sårmerke et ~ etter slag 2 (botanikk) den øverste delen av griffelen el. støvveien som fanger opp pollenet 3 (overført) psykiske ~ arrak s (m) se arak arrangement s (n) (arrangementet – arrangement/arrangementer – arrangementa/arrangementene) 1 det å arrangere; tilstelning 2 sammenkomst; tilstelning invitere til et ~ kommende fredag; stå for -et 3 måte som noe er ordnet el. arrangert på; organisering; utforming 4 (musikk) bearbeidelse; instrumentering arrangementskomité s (m) (arrangementskomiteen – arrangementskomiteer – arrangementskomiteene) festkomité sitte i -en arrangementstegning s (m/f) (arrangementstegningen/ arrangementstegninga – arrangementstegninger – arrangementstegningene) arkitektur
arrowmel
arrangementstelt s (n) (arrangementsteltet – arrange-
mentstelt/arrangementstelter – arrangementstelta/arrangementsteltene) telt der et arrangement foregår; (se telt) arrangere v (arrangerer – arrangerte – arrangert) 1 planlegge og stelle til aktivitet, begivenhet el tilstelning; organisere ~ en konsert; hvordan skal vi ~ det? 2 ordne ~ bildene etter årstall 3 (musikk) orkestrere; sette opp 4 (om noe suspekt) fingere; orkestrere; (se arrangert) arrangert adj (arrangert – arrangerte) (om noe suspekt) fingert; orkestrert det var ~ det var avtalt spill; det var planlagt innbruddet var ~; ~ ekteskap ekteskap som helt el. delvis er kommet i stand som resultat av foreldrenes ønske arrangør s (m) (arrangøren – arrangører – arrangørene) person etc. som arrangerer noe stå som ~ arrangørklubb s (m) (arrangørklubben – arrangørklubber – arrangørklubbene) arrangørsøknad s (m) (arrangørsøknaden – arrangørsøknader – arrangørsøknadene) sport arrdannelse s (m) (arrdannelsen – arrdannelser – arrdannelsene) el. arrdanning (m/f) (arrdanningen/arrdanninga – arrdanninger – arrdanningene) (medisin) arrendere v (arrenderer – arrenderte – arrendert) forpakte arrest s (m) (arresten – arrester – arrestene) 1 (jus) (midlertidig) fengslig forvaring av person; varetekt holde noen i ~; bli holdt i streng ~; sette noen i ~; være i ~ 2 (lokale) arrestlokale; varetekt; politiarrest sitte i -en 3 (jus; av gods) beslagleggelse; beslag ~ i; begjære ~; begjære ~ i utestående fordringer; belegge med ~; belegge skipet med ~; ta ~ i; ta ~ i løsøre; ta ~ i utestående fordringer; det var tatt ~ i skipet 4 (militærvesen) vaktarrest arrestant s (m) (arrestanten – arrestanter – arrestantene) (jus) person som er arrestert være ~ arrestasjon s (m) (arrestasjonen – arrestasjoner – arrestasjonene) (jus) det å arrestere; arrestering; anholdelse foreta en ~; det ble ikke foretatt noen ~; motsette seg ~ arrestdekret s (n) (arrestdekretet – arrestdekret/arrestdekreter – arrestdekreta/arrestedekretene) (jus) arrestere v (arresterer – arresterte – arrestert) 1 (jus) anholde; pågripe; fengsle du er arrestert! ingen ble arrestert; hun har blitt arrestert for butikktyveri 2 (jus) beslaglegge 3 (overført) påpeke at noe ikke er riktig; rette på; korrigere på det punktet må jeg ~ deg! arrestering s (m/f) (arresteringen/arresteringa – arresteringer – arresteringene) (jus) det å arrestere; anholdelse; arrestasjon; pågripelse arrestforfølgning s (m/f) (arrestforfølgningen/arrestforfølgninga – arrestforfølgninger – arrestforfølgningene) (jus) arrestforfølgningssak s (m/f) (arrestforfølgningssaken/ arrestforfølgningssaka – arrestforfølgningssaker – arrestforfølgningssakene) (jus) arrestforretning s (m/f) (arrestforretningen/arrestfor-
retninga – arrestforretninger – arrestforretningene) (jus) arrestforvarer s (m) (arrestforvareren – arresforvarere – arrestforvarerne) (jus) ved politistasjon arresthus s (n) (arresthuset – arresthus – arresthusene/ arresthusa) (sjelden) arrestkjeller s (m) (arrestkjelleren – arrestkjellere – arrestkjellerne) se også fangehull arrestkrav s (n) (arrestkravet – arrestkrav – arrestkravene/arrestkrava) (jus) arrestlokale s (n) (arrestlokalet – arrestlokaler – arrestlokalene/arrestlokala) (jus) arrestordre s (m) (arrestordren – arrestordrer – arrestordrene) (jus) ~ mot NN; har du ~ på meg? utstede en ~ på noen; det er utstedt ~ på ham arrestrom s (n) (arrestrommet – arrestrom – arrestrommene/arrestromma) arresttillatelse s (m) (arresttillatelsen – arresttillatelser – arresttillatelsene) (jus) arrete adj (arrete – arrete) el. arret (arret – arrete) (medisin) full av arr en ~ arm arretere v (arreterer – arreterte – arretert) (teknikk) låse deler av et måleinstrument arreteringsmekanisme s (m) (arresteringsmekanismen – arresteringsmekanismer – arresteringsmekanismene) (teknikk) sperremekanisme arrieregarde s (m) (arrieregarden – arrieregarder – arrieregardene) (militærvesen) baktropp som dekker hovedstyrken arrig adj (arrig – arrige) hissig; sint; amper; arg en ~ liten moskitotype; en ~ dame arrighet s (m/f) (arrigheten/arrigheta) det å være arrig; arrigskap; hissighet; sinne; argskap arrigskap s (m) (arrigskapen) (sjelden) arrighet arrivere v (arriverer – arriverte – arrivert) (formelt el. sjelden) ankomme arrivist s (m) (arrivisten – arrivister – arrivistene) (sjelden el. litterært) streber; oppkomling arrkontraktur s (m) (arrkontrakturen – arrkontrakturer – arrkontrakturene) (medisin) sammenskrumping av arr med feilstilling og redusert bevegelighet som resultat arroganse s (m) (arrogansen) hovmod; hovenhet arrogant adj (arrogant – arrogante) som fremviser arroganse; hovmodig arrondere v (arronderer – arronderte – arrondert) rette ut grensen mellom eiendommer, stater etc. arrondering s (m/f) (arronderingen/arronderinga – arronderinger – arronderingene) det å rette ut grensen mellom eiendommer, stater etc. arrondissement s (n) (arrondissementet – arrondissement/arrondissementer – arrondissementene – arrondissementa) om utenlandske forhold, i Frankrike 1 bydel el. kvarter i Paris el. i enkelte andre store byer 2 underavdeling av departement arrowmel s (n) (arrowmelet) el. arrowmjøl (ar-
Bokstaven A 163
arrowrot
rowmjølet) stivelse av arrowrot arrowrot s (m/f) (arrowroten/arrowrota – arrowrøtter – arrowrøttene) botanikk 1 roten på enkelte tropevekster 2 stivelse av roten på enkelte tropevekster arrsvulst s (m) (arrsvulsten – arrsvulster – arrsvulstene) (medisin) arrvev s (n) (arrvevet – arrvev – arrvevene/arrveva) (medisin) vev i bunnen av arr ars s (m) (artes) (fra latin) kunst(en) arschlær s (n) (arschlæret) el. arslær (arslæret) (bergverksindustri) bakskinn arsen s (n) (arsenet) (kjemi) halvmetallisk grunnstoff, symbol As arsenal s (n) (arsenalet – arsenal/arsenaler – arsenala/ arsenalene) 1 (militærvesen) lagerplass for krigsutstyr og våpen; depot; magasin Nord-Korea antas å ha et ~ av atomvåpen 2 (overført) (stor) mengde; stor samling et ~ av anekdoter; ha et ~ av gode historier arsenalforvalter s (m) (arsenalforvalteren – arsenalforvaltere – arsenalforvalterne) arsenat s (n) (arsenatet – arsenat/arsenater – arsenata/ arsenatene) (kjemi) salt av arsensyre arsenforbindelse s (m) (arsenforbindelsen – arsenforbindelser – arsenforbindelsene) (kjemi) arsenforgiftning s (m/f) (arsenforgiftningen/arsenforgiftninga – arsenforgiftninger – arsenforgiftningene) (medisin) arsengult s (n) (kjemi) forbindelse av svovel og arsen, brukt som fargepigment arsenid s (m) (arsenidet – arsenid/arsenider – arsenida/arsenidene) (kjemi) arsenforbindelse med metall arsenikk s (m) (arsenikken) (kjemi) giftig arsenforbindelse bli forgiftet med ~ arsenikkforgiftet adj (arsenikkforgiftet – arsenikkforgiftede/arsenikkforgiftete) el. arsenikkforgifta (arsenikkforgifta – arsenikkforgifta) (medisin) arsenikkforgiftning s (m/f) (arsenikkforgiftningen/arsenikkforgiftninga – arsenikkforgiftninger – arsenikkforgiftningene) (medisin) arsenikkholdig adj (arsenikkholdig – arsenikkholdige) (kjemi) som inneholder arsenikk arsenikkpille s (m/f) (arsenikkpillen/arsenikkpilla – arsenikkpiller – arsenikkpillene) (farmasi) pille som inneholder arsenikk arsenikksyre s (m/f) (arsenikksyren/arsenikksyra – arsenikksyrer – arsenikksyrene) (kjemi) arsenikktablett s (m) (arsenikktabletten – arsenikktabletter – arsenikktablettene) arsenitt s (n) (arsenittet – arsenitter/arsenitt – arsenittene/arsenitta) (kjemi) salt av arsensyrling arsenkis s (m) (arsenkisen) (mineralogi) arsenopyritt arsenopyritt s (m) (arsenopyritten) (mineralogi) arsenvannstoff s (n) (arsenvannstoffet) (kjemi) arsin arsis s (m) (arsisen – arses) (grammatikk; musikk;
164 Den store norske bokmålsordboka
metrikk) den tunge delen av en versefot; (jf. tesis) art s (m/f) (arten/arta – arter – artene) 1 (biologi) undergruppe av plante- el. dyreslekt -enes opprinnelse (se bakterieart; biotopart) 2 beskaffenhet skadens ~ er av en slik karakter at bilen ikke er kjørbar; ulykkens ~; ~ og omfang; av fysisk ~; klagene var av en slik ~ at ... 3 slag; type av høyst forskjellig ~ (se kostnadsart; stilart; strømart; taktart; toneart) art. fork. for artium art deco s (m) (art decoen) (fra fransk; kunst) stilretning på 1920- og 30-tallet som vektlegger det dekorative fremfor det funksjonelle arte v (arter – artet/arta – artet/arta) (refleksivt) ~ seg 1 ta form; utvikle seg; falle ut; oppføre seg; fortone seg 2 flaske el. folke seg slik som forholdene -r seg nå; slik som forholdene -t seg (den gangen); vi vet ikke hvordan det vil ~ seg; vi vet ikke hvordan høsten vil ~ seg ~ seg vel skikke seg bra I artefakt s (m) (artefakten – artefakter – artefaktene) fra latin) 1 gjenstand som er laget av mennesker (fra tidligere tider) el. menneskehender; kunstprodukt den arkeologiske utgravningen avdekket -er fra bronsealderen 2 (biovitenskap; medisin) celle- el. vevsstruktur som som ikke anses å være typisk for substansen der den fremtrer; (jf. naturfrembringelse) II artefakt adj (artefakt – artefakte) laget; kunstgjort artel s (n) (artelet) (i Russland) samvirke som er en mellomting mellom felleseie og privateie Artemis (mytologi) gresk gudinne for månen og jakten, datter av Zevs og Leto, Apollos tvillingsøster arterie s (m) (arterien – arterier – arteriene) (anatomi) pulsåre liten ~ arterie- (i sammensetninger; anatomi) arteriesystem arteriebetennelse s (m) (arteriebetennelsen – arteriebetennelser – arteriebetennelsene) (medisin) betennelse i arteriene; arteritt arterieblod s (n) (arterieblodet) (fysiologi) arterieemboli s (m) (arterieembolien) (medisin) blodpropp arterieklemme s (m/f) (arterieklemmen/arterieklemma – arterieklemmer – arterieklemmene) (medisin) arteriell adj (arterielt – arterielle) (anatomi) som gjelder pulsårene arterielt blod arterievegg s (m) (arterieveggen – arterievegger – arterieveggene) (anatomi) arteriol s (m) (arteriolen – arterioler – arteriolene) (anatomi) minste pulsåre arteriosklerose s (m) (arteriosklerosen) (medisin) åreforkalkning arteriotomi s (m) (arteriotomien) (medisin) åpning av en pulsåre ved operativt inngrep arteritt s (m) (arteritten) (medisin) betennelse i pulsåreveggen artesisk adj (artesisk – artesiske) (især teknikk) som står under trykk ~ brønn boret brønn
artillerivitenskap
-artet el. -arta adj (-artet – -artede/-artete) av det slaget som førsteleddet nevner, f.eks. i ord som ensartet og godartet artianer s (m) (artianeren – artianere – artianerne) (skole; historisk; før 1982) elev som skulle gå opp til examen artium artifisiell adj (artifisielt – artifisielle) (sjelden) kunstig artifisielt adv (sjelden) kunstig artig adj (artig – artige) 1 fornøyelig; morsom 2 (sjelden) rar; snodig; uvanlig 3 (gammeldags) beleven; forekommende; galant artighet s (m/f) (artigheten/artigheta – artigheter – artighetene) (gammeldags el. litterært) det å være artig; belevenhet; kompliment artikkel s (m) (artikkelen – artikler – artiklene) 1 (handel) vare; vareslag artikler for tannleger; en populær ~; et keltisk mønster ble faktisk vår mest populære ~ i 2014; jeg vil da kunne selge de fleste av de artiklene du (,De) produserer 2 kvalitet 3 (litteratur) tekst om et emne; avhandling; avisartikkel; innlegg; kronikk ledende ~ lederartikkel vitenskapelig ~ 4 (grammatikk) ord som knyttes til substantif og adjektiv for å vise kjønn, tall og bestemthet den bestemte (, ubestemte) ~; de ubestemte artiklene er "en", "ei" og "et" 5 paragraf; post; punkt; (se brødartikkel; forlagsartikkel; hovedartikkel; trosartikkel) artikkelforfatter s (m) (artikkelforfatteren – artikkelforfattere – artikkelforfatterne) (litteratur) artikkelskribent s (m) (artikkelskribenten – artikkelskribenter – artikkelskribentene) (litteratur) artikkelskriver s (m) (artikkelskriveren – artikkelskrivere – artikkelskriverne) (litteratur) -artikler (flertall; i sammensetninger; handel) bygnings~; sports~ artikulasjon s (m) (artikulasjonen – artikulasjoner – artikulasjonene) (språkvitenskap; fonetikk) 1 det å artikulere 2 måte å uttale et ord el. en lyd på; uttale gha en god ~ artikulasjonsbasis s (m) (artikulasjonsbasisen – artikulasjonsbasiser – artikulasjonsbasisene) fonetikk artikulasjonsmåte s (m) (artikulasjonsmåten – artikulasjonsmåter – artikulasjonsmåtene) (fonetikk) uttale artikulasjonsorgan s (n) (artikulasjonsorganet – artikulasjonsorgan/artikulasjonsorganer – artikulasjonsorgana/artikulasjonsorganene) (anatomi) artikulasjonssted s (n) (artikulasjonsstedet – artikulasjonssteder – artikulasjonsstedene) (fonetikk) artikulator s (m) (artikulatoren) (fonetikk) talekanal som brukes til å produsere en språklyd artikulatorisk adj (artikulatorisk – artikulatoriske) (fonetikk) som gjelder artikulasjon artikulere v (artikulerer – artikulerte – artikulert) 1 (fonetikk) forme el. uttale en språklyd 2 uttrykke (seg); gi uttrykk; la komme til uttrykk; sette ord på; verbalisere; (refleksivt) være flink til å ~ seg være flink til å ordlegge seg
3 (teknikk) dele i ledd 4 (anatomi) stå i leddforbindelse (med) artilleri s (n) (artilleriet – artilleri/artillerier – artilleria/artilleriene) (militærvesen) 1 grovkalibret skytevåpen; tungt skyts 2 våpengren der man bruker tungt skyts artilleriangrep s (n) (artilleriangrepet – artilleriangrep – artilleriangrepene/artilleriangrepa) (militærvesen) artilleriarbeider s (m) (artilleriarbeideren – artilleriarbeidere – artilleriarbeiderne) (militærvesen) artilleridekning s (m/f) (artilleridekningen/artilleridekninga – artilleridekninger – artilleridekningene) (militærvesen) artilleridepot s (n) (artilleridepotet – artilleridepoter/ artilleridepot – artilleridepotene/artilleridepota) (militærvesen) artilleriild s (m) (artilleriilden – artilleriilder – artilleriildene) (militærvesen) komme under ~ artillerikaptein s (m) (artillerikapteinen – artillerikapteiner – artillerikapteinene) (militærvesen) artillerikommisjon s (m) (artillerikommisjonen – artillerikommisjoner – artillerikommisjonene) (militærvesen) artilleriløytnant s (m) (artilleriløytnanten – artilleriløytnanter – artilleriløytnantene) (militærvesen) artillerimester s (m) (artillerimesteren – artillerimestere/artillerimestre/artillerimestrer – artillerimestrene/artillerimestra) (militærvesen) artillerioffiser s (m) (artillerioffiseren – artillerioffiserer – artillerioffiserene) (militærvesen) artileripark s (m) (artilleriparken – artilleriparker – artilleriparkene) (militærvesen) artilleriregiment s (n) (artilleriregimentet – artilleriregiment/artilleriregimenter – artilleriregimenta/artilleriregimentene) (militærvesen) artillerisalve s (m/f) (artillerisalven/artillerisalva – artillerisalver – artillerisalvene) (militærvesen) artilleriskip s (n) (artilleriskipet – artilleriskip – artilleriskipene/artilleriskipa) (militærvesen) artilleriskole s (m) (artilleriskolen – artilleriskoler – artilleriskolene) (militærvesen; skole) artillerist s (m) (artilleristen – artillerister – artilleristene) (militærvesen) soldat i artilleriet artilleristab s (m) (artilleristaben – artilleristaber – artilleristabene) (militærvesen) artilleristilling s (m/f) (artilleristillingen/artilleristillinga – artilleristillinger – artilleristillingene) (militærvesen) artilleristisk adj (artilleristisk – artilleristiske) (militærvesen) som gjelder artilleri artilleritaktikk s (m) (artilleritaktikken – artilleritaktikker – artilleritaktikkene) (militærvesen) artilleriverksted s (n) (artilleriverkstedet – artilleriverksteder – artilleriverkstedene) (militærvesen) artillerivitenskap s (m) (artillerivitenskapen – artillerivitenskaper – artilleriveitenskapene) (militærvesen)
Bokstaven A 165
artilleriøvelse
artilleriøvelse s (m) (artilleriøvelsen – artilleriøvelser
– artilleriøvelsene) (militærvesen; i flertall) -r artisjokk s (m) (artisjokken – artisjokker – artisjokkene) el. artiskokk (artiskokken – artiskokker – artiskokkene) (fra arabisk) 1 (botanikk) kurvblomstret plante fra middelhavslandene 2 (mat; kollektiv) blomsterkurver av artisjokk brukt som grønnsak artisjokkbunn s (m) (artisjokkbunnen – artisjokkbunner – artisjokkbunnene) el. artiskokkbunn (artiskokkbunnen – artiskokkbunner – artiskokkbunnene) el. artiskokkbotn (artiskokkbotnen – artiskokkbotner – artiskokkbotnene) (mat) ha -en i en mikser og tilsett kremfløte artisjokkhjerte s (n) (artisjokkhjertet – artisjokkhjerter – artisjokkhjertene/artisjokkhjerta) el. artiskokkhjerte (artiskokkhjertet – artiskokkhjerter – artiskokkhjertene/artiskokkhjerta) (mat) artisjokkmetode s (m) (artisjokkmetoden – artisjokkmetoder – artisjokkmetodene) el. artiskokkmetode (artiskokkmetoden – artiskokkmetoder – artiskokkmetodene) artist s (m) (artisten – artister – artistene) 1 (i sammensetninger) kunstner; musiker plate~; pop~ 2 person som deltar i en sirkusforestilling, varietéforestilling etc.; entertainer kabaret~; sirkus~ 3 (overført) person som er svært flink på sitt område og viser det frem være en ~ med ballen (se gjesteartist; revyartist; varietékunstner) artisteri s (n) (artisteriet – artisteri/artisterier – artisteria/artisteriene) 1 artistisk el. kunstnerisk ferdighet på et bestemt område 2 (nedsettende) ensidig dyrking av form fremfor innhold artistisk adj (artistisk – artistiske) som gjelder kunstnerisk form artistnummer s (n) (artistnummeret – artistnumre/artistnummer – artistnumrene/artistnumra) nummer artistopptreden s (m) (artistopptredenen – artistopptredener – artistopptredenene) se artistnummer artium s (m) (artiumen) (fra latin; skole; historisk, til 1982) kortform av examen artium; avsluttende prøve på allmennfaglig studieretning i den videregående skolen ta ~ ta eksamen ved allmennfaglig studieretning artiumsfag s (n) (artiumsfaget – artiumsfag – artiumsfagene/artiumsfaga) (skole; historisk) artiumskamerat s (m) (artiumskameraten – artiumskamerater – artiumskameratene) (skole; historisk) artiumskandidat s (m) (artiumskandidaten – artiumskandidater – artiumskandidatene) (skole; historisk) avgangselev fra videregående skole, allmennfaglig studieretning artiumskarakter s (m) (artiumskarakteren – artiumskarakterer – artiumskarakterene) (skole; historisk) tilsvarer karakter fra videregående skole, allmennfaglig studieretning ha gode -er; der hvor det er stor rift om plassene, kreves gode ~ artiumskull s (n) (artiumskullet – artiumskull – arti-
166 Den store norske bokmålsordboka
umskullene/artiumskulla) (skole; historisk)
artiumslinje s (m/f) (artiumslinjen/artiumslinja – artiumslinjer – artiumslinjene) (skole; historisk)
artiumsoppgave s (m/f) (artiumsoppgaven/artiumsopp-
gava – artiumsoppgaver – artiumsoppgavene) (skole; historisk) artiumsresultat s (n) (artiumsresultatet – artiumsresultat/artiumsresultater – artiumsresultata/artiumsresultatene) (skole; historisk) artiumssensor s (m) (artiumssensoren – artiumssensorer – artiumssensorene) (skole; historisk) artiumssensur s (m) (artiumssensuren – artiumssensurer – artiumssensurene) (skole; historisk) artiumsstil s (m) (artiumsstilen – artiumsstiler – artiumsstilene) (skole; historisk) artiumsvitnemål s (n) (artiumsvitnemålet – artiumsvitnemål – artiumsvitnemålene/artiumsvitnemåla) (skole; historisk) vitnemål fra videregående skole, allmennfaglig studieretning artiumsår s (n) (artiumsåret – artiumsår – artiumsårene/artiumsåra) (skole; historisk) art noveau s (m) (art noveauen) (arkitektur; kunst) stilretning fra omkring 1900; jugenstil artotek s (n) (artoteket – artotek/artoteker – artoteka/ artotekene) (kunst) samling av bildekunst til utlån artotekar s (m) (artotekaren – artotekarer – artotekarene) leder av artotek artralgi s (m) (artralgien) (medisin) leddsmerter artritt s (m) (artritten) (medisin) tilstand med betennelse i et ledd; leddbetennelse revmatisk ~ (jf. artrose) artrodyni s (m) (artrodynien) (medisin) leddsmerter artrografi s (m) (artrografien) (medisin) røntgenundersøkelse av ledd artropati s (m) (artropatien) (medisin) leddsykdom artroplastikk s (m) (artroplastikken) (medisin) utskiftning av ledd el. del av ledd med et som laget av kunstig materiale artropoder s (zoologi) ledd-dyr artrose s (m) (artrosen) (medisin) tilstand med smerter og stivhet i leddene på grunn av slitasje; slitasjegikt artroskop s (n) (artroskopet – artroskop/artroskoper – artroskopa/artroskopene) (medisin) instrument som brukes ved undersøkelse av innsiden av ledd artroskopi s (m) (atroskopien) (medisin) undersøkelse med artroskop artrotomi s (m) (artrotomien) (medisin) åpning av ledd ved operativt inngrep artsbarriere s (m) (artsbarrieren – artsbarrierer – artsbarrierene) (biologi) det at arter under naturlige forhold ikke utveksler gener med hverandre artsbegrep s (n) (artsbegrepet – artsbegreper – artsbegrepene/artsbegrepa) (biologi) artsbestemme v (artsbestemmer – artsbestemte – artsbestemt) (biologi) bestemme art ~ et insekt finne ut hvilken art et insekt tilhører artsbestemmelse s (m) (artsbestemmelsen – artsbes-
arve
temmelser – artsbestemmelsene) (biologi) det å bestemme art; typologi artsbetegnelse s (m) (artsbetegnelsen – artsbetegnelser – artsbetegnelsene) (biologi) artsdannelse s (m) (artsdannelsen – artsdannelser – artsdannelsene) el. artsdanning (m/f) (artsdanningen/ artsdanninga – artsdanninger – artsdanningene) (biologi) dannelse av en ny art; prosess som gir opphav til en ny art allopatrisk ~ artsdannelse i geografisk adskilte populasjoner sympatrisk ~ artsadannelse innenfor én og samme populasjon hybrid ~ artsegen adj (artsegent – artsegne – ) (biologi) som er egen el. typisk for en art; artsspesifikk artseiendommelighet s (m/f) (artseiendommeligheten/ artseiendommeligheta – artseiendommeligheter – artseiendommelighetene) (biologi) artsfattig adj (artsfattig – artsfattige) (biologi; om biotop) som er fattig på arter; (jf. artsrik) artsfattigdom s (m) (artsfattigdommen) (biologi) det å være artsfattig; (jf. artsrikdom); (se også artsmangfold) artsfelle s (m) (artsfellen – artsfeller – artsfellene) artsfrende dens ville -r artsforskjell s (m) (artsforskjellen – artsforskjeller – artsforskjellene) (biologi) artsforskjellig adj (artsforskjellig – artsforskjellige) (biologi) artsforsøk s (n) (artsforsøket – artsforsøk – artsforsøkene/artsforsøka) (biologi) artsfredning s (m/f) (artsfredningen/artsfredninga) (biologi) fredning av én el. flere arter artsfremmed adj (artsfremmed – artsfremmede) (biologi) heterolog man forsøkte å dyrke frem -e egenskaper hos disse dyrene artsfrende s (m) (artsfrenden – artsfrender – artsfrendene) artsfelle artsimmunitet s (m) (artsimmuniteten) (biologi) artskarakter s (m) (artskarakteren – artskarakterer – artskarakterene) (biologi) artskode s (m) (artskoden – artskoder – artskodene) (biologi) artskrysning s (m/f) (artskrysningen/artskrysninga – artskrysninger – artskrysningene) el. artskryssing (artskryssingen/artskryssinga – artskryssinger – artskryssingene) (biologi) avkom av foreldre med ulike arter artsmangfold s (n) (artsmangfoldet) (biologi) biodiversitet -et i naturen; sikre -et for kommende generasjoner; ta vare på -et artsmerke s (n) (artsmerket – artsmerker – artsmerkene/artsmerka) (biologi) artsmessig adj (artsmessig – artsmessige) (biologi) generisk artsnavn s (n) (artsnavnet – artsnavn – artsnavnene/ artsnavna) (biologi) navn på en art artspreg s (n) (artspreget – artspreg – artspregene/ artsprega) (biologi)
artsren adj (artsrent – artsrene) el. artsrein (artsreint – artsreine) (biologi) uten innblanding av andre arter
artsrik adj (artsrikt – artsrike) (biologi)
1 som det fins mange arter i et -t område 2 (om slekt) som har mange arter artsrikdom s (m) (artsrikdommen – artsrikdommer – artsrikdommene) (biologi) det at det fins mange arter (på et sted) det er ikke særlig stor ~ i dette området (se også artsmangfold) artsskilnad s (m) (artsskilnaden – artsskilnader – artsskilnadene) (biologi) artsspesifikk adj (artsspesifikt – artsspesifikke – ) (biologi) som gjelder en bestemt art en ~ egenskap artstypisk adj (artstypisk – artstypiske) (biologi) som er typisk for en bestemt art artsvalg s (n) (artsvalget – artsvalg – artsvalgene/ artsvalga) (biologi) artsvariant s (m) (artsvarianten – artsvarianter – artsvariantene) morf Aruba (geografi) øy i De nederlandske Antiller arubisk adj (arubisk – arubiske) som gjelder Aruba I arumensk s (m/n) (arumensken) variant av rumensk språk som snakkes av arumenere II arumensk adj (arumensk – arumenske) som gjelder arumenere arv s (m) (arven) (fra norrønt) 1 (jus) det å arve utelukke noen fra -en; erverve ved ~ 2 (jus) noe som er el. kan bli arvet; arvegods; arvelodd ~ etter loven intestatarv ~ ifølge testament; etterlate seg en stor ~; ledig (, vakant) ~; avstå fra en ~; få noe i ~; få en liten ~; få en stor ~ ; gå fra ~ og gjeld; overta ~ og gjeld; tiltre en ~; vente en ~; ved ~; ta opp -en (se også 5 ndf.) 3 testamentarisk gave 4 (biologi) noe som kan bli nedarvet; anlegg; arveanlegg ~ og miljø 5 (overført) gi i ~ til ettertiden; løfte -en etter noen; ta opp -en etter noen (i uttrykk) gå i ~ 1 være arvelig er kreft ~? 2 (biologi; overført; også om gjenstander, eiendom etc) gå i ~ til; la noe gå i ~ til noen (se også farsarv; kulturarv; morsarv; slektsarv; universalarv; åndsarv) arvbar adj (arvbart – arvbare) (jus; biologi) som kan arves arvbarhet s (m/f) (arvbarheten/arvbarheta) 1 (jus) det at noe kan arves; heritabilitet 2 (biologi) statistisk mål for arvelighetsgrad; (jf. arvelighet) arvbåren adj (arvbårent – arvbårne) (jus) født med arverett I arve s (m) (arven – arver – arvene) (fra norrønt; botanikk) navn på flere arter i nellikfamilien; vassarve; Cerastium; (se fuglearve; legenonsblom; småarve; sprøarve; tvearve) II arve v (arver – arvet/arva – arvet/arva) (fra norrønt) 1 (jus) få noe til eie gjennom arv som kan -s; ~ noen; han har -t; han har -t 140 000 kr; han har håp om å ~ onkelen sin; han kommer til å ~ (mange) penger; ~ noe etter
Bokstaven A 167
arveadel
noen; jeg har -t det etter bestemoren min; hvis du -r noe etter onkelen din 2 (bibelsk) ~ Guds rike 3 (biologi) få overført egenskaper etc. fra opphavsindivid som kan -s; egenskaper som er -t arvede karakteregenskaper arveadel s (m) (arveadelen) adel der adelsverdigheten går i arv; (se også uradel) arveanlegg s (n) (arveanlegget – arveanlegg – arveanleggene/arveanlegga) 1 (biologi; biovitenskap) anlegg som ligger i kromosomene; arvefaktor 2 noens ~ noens arvelige egenskaper arveanmeldelse s (m) (arveanmeldelsen – arveanmeldelser – arveanmeldelsene) arveavgift s (m/f) (arveavgiften/arveavgifta – arveavgifter – arveavgiftene) (økonomi; historisk) avgift til staten på fast eiendom el. pengegave betale ~; innføre ~ arveavkorting s (m/f) (arveavkortingen/arveavkortinga – arveavkortinger – arveavkortingene) (økonomi) se arveforskudd arveberettiget adj (arveberettiget – arveberettigede/arveberettigete) el. arveberettiga (arveberettiga – arveberettiga) (jus) som er berettiget til arv det -e avkom; ~ person hvor det ikke foreligger noe testament arvebiologisk adj (arvebiologisk – arvebiologiske) (biologi) arvebærer s (m) (arvebæreren – arvebærere – arvebærerne) (biologi) se arveanlegg arvedel s (m) (arvedelen – arvedeler – arvedelene) (jus) se arvelodd arvedeling s (m/f) (arvedelingen/arvedelinga – arvedelinger – arvedelingene) jus arveegenskap s (m) (arveegenskapen – arveegenskaper – arveegenskapene) biologi arvefaktor s (m) (arvefaktoren – arvefaktorer – arvefaktorene) (biologi) gen; (se arveanlegg) arvefall s (n) (arvefallet – arvefall – arvefallene/arvefalla) (jus) det at en arv går over til arvingene når arvelateren dør tidspunktet for -et arvefeide s (m) (arvefeiden – arvefeider – arvefeidene) (jus) konflikt som gjelder arv; arvestrid; arvetvist arvefeste s (n) (arvefestet – arvefester – arvefestene/ arvefesta) (jus; historisk) leie av jord el. grunn som gjelder for mer enn ett ættledd arvefester s (m) (arvefesteren – arvefestere – arvefesterne) (jus; historisk) arvefiende s (m) (arvefienden – arvefiender – arvefiendene) fiende fra gammel tid; erkefiende -n satan være gamle -r arvefiendskap s (m/n) (arvefiendskapen/arvefiendskapet) fiendskap som går i arv arvefordring s (m/f) (arvefordringen/arvefordringa – arvefordringer – arvefordringene) (jus) arveforskudd s (n) (arveforskuddet – arveforskudd – arveforskuddene/arveforskudda) el. arveforskott (arveforskottet – arveforskott – arveforskottene/arve-
168 Den store norske bokmålsordboka
forskotta) (jus) forskudd på arv jeg tror han må ha fått et større ~ av faren sin (se forskudd: ~ på arv) arvefrafall s (n) (arvefrafallet – arvefrafall – arvefrafallene/arvefrafalla) (jus) arvefyrste s (m) (arvefyrsten – arvefyrster – arvefyrstene) fyrste som har arvet verdigheten sin arvefødt adj (arvefødt – arvefødt) (jus) som er født til noe ved arv arvefølge s (m) (arvefølgen – arvefølger – arvefølgene) (jus) rekkefølge for arveretten; majorat; minoprat; suksesjon; (se tronarving) arvefølgekrig s (m) (arvefølgekrigen – arvefølgekriger – arvefølgekrigene) (historisk) den spanske -en større europeisk krig som brøt ut i 1701 arvefølgelov s (m) (arvefølgeloven – arvefølgelover – arvefølgelovene) (jus) lov som regulerer arvefølge arvegang s (m) (arvegangen – arveganger – arvegangene) 1 (jus) arvefølge 2 (biologi) overføring av egenskaper fra én til den neste arvegangsorden s (m) (arvegangsordenen – arvegangsordener – arvegangsordenene) (jus) arvegods s (n) (arvegodset – arvegods – arvegodsene/ arvegodsa) patrimonium 1 gjenstander som går i arv disse ringene er ~; gammelt ~ 2 gods som går i arv 3 (overført) forestillinger el. noe av åndelig, intellektuell karakter som er overtatt fra tidligere tider kulturelt ~ arvegull s (n) (arvegullet) gull som arves el. går i arv arvehygiene s (m) (arvehygienen) (biologi) læren om tiltak som bedrer og verner kvaliteten av arveegenskapene; eugenikk arvejeger s (m) (arvejegeren – arvejegere – arvejegerne) person som er ute etter å sikre seg en arv arvejord s (m/f) (arvejorden/arvejorda) (jus; sjelden) jord som går i arv; nedarvet jord arvekonge s (m) (arvekongen – arvekonger – arvekongene) konge som har fått sin kongeverdighet gjennom arv arvekrav s (n) (arvekravet – arvekrav – arvekravene/ arvekrava) (jus) se arvefordring arveland s (n) (arvelandet – arveland – arvelandene/ arvelanda) land som arves; arverike arvelater s (m) (arvelateren – arvelatere – arvelaterne) (jus) person som etterlater seg arv; testator arvelegat s (n) (arvelegatet – arvelegat/arvelegater – arvelegata/arvelegatene) (jus) arvelen s (n) (arvelenet – arvelen – arvelenene/arvelena) (historisk) len som arves; (se len) arvelig adj (arvelig – arvelige) 1 (jus) som går i arv; som (kan) arves 2 (jus; om eiendom, rettighet, tittel etc.) et ~ kongedømme 3 (biologi; biovitenskap; medisin; om arvelig disposi-
arvesynd
sjon, egenskap etc) som skyldes arv; genetisk ~ egenskap hos noen; være ~; være ~ i visse familier; være ~ på farssiden (overført; spøkefullt; i uttrykket) være ~ belastet ha medfødte anlegg el. tilbøyeligheter; slekte på opphavet når det gjelder anlegg og tilbøyeligheter arvelighet s (m/f) (arveligheten/arveligheta) 1 (medisin) det at noe kan arves; arvbarhet; heritabilitet visse sykdommers ~ 2 (biologi; biovitenskap) falsk ~ arvelighetsforsker s (m) (arvelighetsforskeren – arvelighetsforskere – arvelighetsforskerne) (biologi; biovitenskap) genetiker arvelighetsforskning s (m/f) (arvelighetsforskningen/ arvelighetsforskninga) el. arvelighetsforsking (arvelighetsforskingen/arvelighetsforskinga) (biologi; biovitenskap) arvelighetslære; arvelære; genetikk arvelighetslov s (m) (arvelighetsloven – arvelighetslover – arvelighetslovene) (biologi) arvelighetslære s (m/f) (arvelighetslæren/arvelighetslæra – arvelighetslærer – arvelighetslærene) (biologi; biovitenskap) arvelighetsforskning; arvelære; genetikk arvelighetsteori s (m) (arvelighetsteorien – arvelighetsteorier – arvelighetsteoriene) (biologi) arvelik adj (arvelikt – arvelike) (biologi) arvelikhet s (m/f) (arvelikheten/arvelikheta – arvelikheter – arvelikhetene) (biologi) arvelikskap s (m) (arvelikskapen – arvelikskaper – arvelikskapene) (biologi) arvelinje s (m/f) (arvelinjen/arvelinja – arvelinjer – arvelinjene) (jus) arvelodd s (m) (arvelodden – arvelodder – arveloddene) (jus) del av arven som faller på en arving; noe som har gått el. skal gå i arv arvelott s (m) (arvelotten – arvelotter – arvelottene) se arvelodd arvelov s (m) (arveloven – arvelover – arvelovene) 1 (jus) rettsregler som gjelder arv 2 (biologi; biovitenskap) lov som gjelder overføring av arveegenskaper arvelære s (m/f) (arvelæren/arvelæra – arvelærer – arvelærene) (biologi; biovitenskap) arvelighetsforskning; genetikk arveløs adj (arveløst – arveløse) el. arvelaus (arvelaust – arvelause) (jus) som er uten arverett gjøre ~; -t gods vakant arv; ledig arv; bona vacantis arvemasse s (m) (arvemassen) 1 (jus) dødsbo 2 (biologi) genom arvematerial s (n) (arvematerialet – arvematerialer – arvematerialene/arvemateriala) el. arvemateriale (arvematerialet – arvematerialer – arvematerialene/arvemateriala) (biologi) genom arvemessig adj (arvemessig – arvemessige) (biologi; jus) som gjelder arv ~ betinget; en persons -e anlegg; -e forhold arveonkel s (m) (arveonkelen – arveonkler – arveonklene) rik onkel som man håper å arve
arveoppgjør s (n) (arveoppgjøret – arveoppgjør – ar-
veoppgjørene/arveoppgjøra) (jus) en konflikt i forbindelse med -et arveord s (n) (arveordet – arveord – arveordene/arveorda) (språkvitenskap) ord som fins i det nedarvede ordforrådet i et språk; (jf. lånord) arvepakt s (m/f) (arvepakten/arvepakta – arvepakter – arvepaktene) (jus) 1 avtale mellom arvelater og arving 2 (om tronfølge) avtale mellom regjerende fyrste og tronfølger arvepart s (m) (arveparten – arveparter – arvepartene) (jus) arveprins s (m) (arveprinsen – arveprinser – arveprinsene) nærmeste tronfølger etter kronprinsen arveregler s (arvereglene) (flertall; jus) regler som gjelder arv arverett s (m) (arveretten – arveretter – arverettene) (jus) 1 rettighet el. rett til arv miste -en 2 regelverk el. rettsregler som gjelder for arv arverettighet s (m/f) (arverettigheten/arverettigheta – arverettigheter – arverettighetene) (jus) arverettslig adj (arverettslig – arverettslige) (jus) om rettsregler; som gjelder arverett -e regler arverike s (n) (arveriket – arveriker – arverikene/arverika) kongerike som (kan) arves; arveland; (jf. valgrike) arvesak s (m/f) (arvesaken/arvesaka – arvesaker – arvesakene) (jus) 1 sak som gjelder arv 2 arveanliggende ordne opp i en ~ arveskatt s (m) (arveskatten – arveskatter – arveskattene) (økonomi) se arveavgift arveskifte s (n) (arveskiftet – arveskifter – arveskiftene/arveskifta) (jus) arvesmykke s (n) (arvesmykket – arvesmykker – arvesmykkene/arvesmykka) smykke som man har arvet et ~ etter moren hennes arvestat s (m) (arvestaten – arvestater – arvestatene) arverike arvestoff s (n) (arvestoffet – arvestoff/arvestoffer – arvestoffa/arvestoffene) (biologi; biovitenskap) gen; (jf. stoff) arvestykke s (n) (arvestykket – arvestykker – arvestykkene/arvestykka) gjenstand som man har arvet; (se arvegods) arvesvik s (n) (arvesviket – arvesvik – arvesvikene/arvesvika) (jus) det å svike el. være svikefull i forbindelse med en arvesak arvesvindel s (m) (arvesvindelen – arvesvindler – arvesvindlene) (jus) svindel som gjelder arv det foreligger berettiget mistanke om ~ arvesynd s (m/f) (arvesynden/arvesynda – arvesynder – arvesyndene) (religion) menneskets medfødt synd, som skyldes spisingen av forbuden frukt i Edens hage og resulterte i syndefallet (overført; i uttrykket) stygg som -en svært stygg; stygg som juling
Bokstaven A 169
arvesøksmål
arvesøksmål s (n) (arvesøksmålet – arvesøksmål – ar-
vesøksmålene/arvesøksmåla) (jus) arvesølv s (n) (arvesølvet) sølv som er gått i arv arvet adj (arvet – arvede/arvete) el. arva (arva – arva) om gjenstand, eiendom etc.; som er arvet arvetante s (m/f) (arvetanten/arvetanta – arvetanter – arvetantene) tante som man håper på å arve; (se også arveonkel) arvetrette s (m/f) (arvetretten/arvetretta – arvetretter – arvetrettene) (jus) arvefeide; arvetvist arvetvist s (m) (arvetvisten – arvetvister – arvetvistene) (jus) arvefeide; arvestrid arveutstyr s (n) (arveutstyret) (biologi) se arveanlegg arveøl s (n) (arveølet – arveøl – arveølene/arveøla) (historisk) tidligere skikk med å holde et gilde etter en avdød person; gravøl Arvika (geografi) by i Sverige arving s (m) (arvingen – arvinger – arvingene) 1 person som har arverett; person som arver el. skal arve; arvtager ene~; ~ etter loven; livs~; nærmeste ~; rettmessig ~; ventende ~; ~ til en formue; de har fått en ~; innsette noen som sin ~; melde seg som ~; ingen har hittil meldt seg som ~; han meldte seg som ~ 2 legatar; (se universalarving); (jf. arvtager) arvta v (arvtar – arvtok – arvtatt) (jus) arvtager s (m) (arvtageren – arvtagere – arvtagerne) el. arvtaker (arvtakeren – arvtakere – arvtakerne) 1 (jus) arving 2 (overført) person som tar opp arven etter noen; viderefører arytmi s (m) (arytmien) (især medisin) uregelmessig hjertevirksomhet arytmisk adj (arytmisk – arytmiske) uten bestemt rytme; (jf. rytmisk) AS s (n) (handel; jus) fork. for aksjeselskap As s (n) (kjemi) symbol for arsen I as s (n) (aset) (sjelden) 1 uro; ståk; jag; mas 2 gjæring II as s (m) (asen – aser – asene) (historisk) romersk bronsemynt -as s (m) (-asen – -aser – -asene) (suffiks; især nedsettende) betegnelse for gutt og mann, f.eks. i ord som kjekkas og tjukkas ASA s (n) (handel; økonomi) fork. for allmennaksjeselskap asal s (m) (asalen – asaler – asalene) (botanikk) fellesebetegnelse for busker og trær i slekten Sorbus i rosefamilien berg~; rogn~; sølv~ asalbær s (n) (asalbæret – asalbær – asalbærene/asalbæra) (botanikk) bær av asal asalea s (m) (asaleaen – asaleaer – asaleaene) (botanikk) prydplante i lyngfamilien; stueasalea; Rhododendron x simsii gull~ asap adv fk. f. "as soon as possible"; så snart som mulig ASA-verdi s (m) (ASA-verdien – ASA-verdier –
170 Den store norske bokmålsordboka
ASA-verdiene) (foto) asbest s (m) (asbesten) (kjemi; mineralogi) fintrådet mineral av hornblende som avgir et skadelig støv asbest- (i sammensetninger; kjemi) asbestduk s (m) (asbestduken – asbestduker – asbestdukene) (bygg) duk av metall med innvevet metall asbestfiber s (m) (asbestfiberen – asbestfibere/asbestfibre/asbestfibrer – asbestfiberne/asbestfibrene) (kjemi) asbestgarn s (n) (asbestgarnet – asbestgarn – asbestgarnene/asbestgarna) (kjemi) asbestin s (n) (asbestinet) (kjemi) asbestpulver asbestlunge s (m/f) (asbestlungen/asbestlunga – asbestlunger – asbestlungene) (medisin) asbestose s (m) (asbestosen) (medisin) lungesykdom som skyldes asbeststøv asbestpakning s (m/f) (asbestpakningen/asbestpakninga – asbestpakninger – asbestpakningene) asbestpapp s (m) (asbestpappen – asbestpapper – asbestpappene) (bygg etc.) asbestplate s (m/f) (asbestplaten/asbestplata – asbestplater – asbestplatene) (bygg etc.) asbestsement s (m) (asbestsementen) (bygg) asbestull s (m/f) (asbestullen/asbestulla) (bygg) ascendens s (m) (ascendensen) slektskap i rett oppstigende linje; (jf. descendens) ascendent s (m) (ascendenten – ascendenter – ascendentene) slektning i rett oppstigende linje; (jf. descendent) Ascension (geografi) britisk øy i Atlanterhavet ASCII s (IKT) fork. for American Standard Code of Information ascites s (m) (ascitesen) (medisin) ansamling av væske i bukhulen asdic s (m) (asdicen – asdicer – asdicene) (teknikk; historisk) tidligere betegnelse for sonar ase v (aser – aste – ast) 1 støye; ståke; bråke 2 arbeide; slite; streve ~ og kjase 3 (refleksivt) ~ seg opp bli urolig el. hissig ~ seg ut slite seg ut aseksuell adj (aseksuelt – aseksuelle) 1 (biologi; om organisme) med ukjønnet formering; uten seksuelle egenskaper; kjønnsløs; ukjønnet 2 (om person) uten interesse for det seksuelle være ~ asemasi s (m) (asemasien) el. asemi (asemien) (psykologi) tap av evnen til å gjøre seg forstått el. forstå asen s (n) (asenet – asen/asener – asenene/asena) 1 (især bibelsk) esel 2 (overført; nedsettende) tosk; tulling; fjols; (jf. asens) aseninne s (m/f) (aseninnen/aseninna – aseninner – aseninnene) (gammeldags) eselhoppe aseptikk s (m) (aseptikken) (medisin) det å hindre infeksjon i sår aseptisk adj (aseptisk – aseptiske) (medisin) 1 som er fri for bakterier og mikroorganismer og dermed
-asjon
hindrer infeksjon i sår; antibakteriell; steril ~ middel 2 som ikke er forårsaket av smittestoff ~ meningitt Aserbajdsjan (geografi) 1 stat i Asia 2 område i Iran aserbajdsjaner s (m) (aserbajdsjaneren – aserbajdsjanere – aserbajdsjanerne) person som bor i el. kommer fra Aserbajdsjan I aserbajdsjansk s (m) (aserbajdsjansken) aserbajdsjansk språk II aserbajdsjansk adj (aserbajdsjansk – aserbajdsjanske) som gjelder Aserbajdsjan el. aserbajdsjanere asete adj (asete – asete) el. aset (aset – asete) (sjelden) ståkete; masete asfalt s (m) (asfalten) 1 destillasjonsrest av råolje; asfaltmasse 2 veidekke av asfalt; asfaltdekke -en begynner å sprekke opp enkelte steder; hull i -en asfalt- (i sammensetninger) asfaltsement (se bituminøs) asfaltarbeider s (m) (asfaltarbeideren – asfaltarbeidere – asfaltarbeiderne) asfaltbetong s (m) (asfaltbetongen) (bygg) asfaltdekke s (n) (asfaltdekket – asfaltdekker – asfaltdekkene/asfaltdekka) på vei; asfalt asfaltere v (asfalterer – asfalterte – asfaltert) legge asfalt på ~ parkeringsplassen asfalteringsarbeid s (n) (asfalteringsarbeidet – asfalteringsarbeider – asfalteringsarbeidene) arbeid med å asfaltere; asfaltarbeid -et begynner i morgen asfaltert adj (asfaltert – asfalterte) som er dekket av asfalt; asfaltdekket en ~ veistrekning asfaltholdig adj (asfaltholdig – asfaltholdige) bituminøs asfaltjungel s (m) (asfaltjungelen – asfaltjungler – asfaltjunglene) (også nedsettende) storbymiljø med høye blokker og få grøntområder; drabantbymiljø; storbymiljø asfaltkilde s (m) (asfaltkilden – asfaltkilder – asfaltkildene) el. asfaltkjelde (m/f) (asfaltkjelden/asfaltkjelda – asfaltkjelder – asfaltkjeldene) asfaltkjele s (m) (asfaltkjelen – asfaltkjeler – asfaltkjelene) el. asfaltkjel (asfaltkjelen – asfaltkjeler – asfaltkjelene) (bygg) kjele til å samle asfalt i under asfaltering asfaltlakk s (m) (asfaltlakken – asfaltlakker – asfaltlakkene) asfaltlim s (n) (asfaltlimet – asfaltlim – asfaltlimene/ asfaltlima) asfaltmastiks s (m) (asfaltmastiksen) asfaltovn s (m) (asfaltovnen – asfaltovner – asfaltovnene) (teknikk) asfaltpapir s (n) (asfaltpapiret – asfaltpapir/asfaltpapirer – asfaltpapira/asfaltpapirene) asfaltpapp s (m) (asfaltpappen – asfaltpapper – asfaltpappene) (bygg) se takpapp asfaltsliter s (m) (asfaltsliteren – asfaltslitere – asfalt-
sliterne) (dagligtale; sjelden) byboer asfaltstein s (m) (asfaltsteinen – asfaltsteiner – asfaltsteinene) (mineralogi; geologi) bergart som er impregnert med naturlig asfalt asfaltstrie s (m) (asfaltstrien) asfaltstripe s (m/f) (asfaltstripen/asfaltstripa – asfaltstriper – asfaltstripene) (luftfart) rullebane; stripe asfalttjære s (m/f) (asfalttjæren/asfalttjæra – asfalttjærer – asfalttjærene) asfalttraver s (m) (asfalttraveren – asfalttravere – asfalttraverne) (sjelden) asfaltsliter asfyksere v (asfykserer – asfykserte – asfyksert) (medisin) bli dypt bevisstløs asfyksi s (m) (asfyksien) (medisin) 1 mangel på oksygen i blodet person som lider av ~ 2 avmakt med opphørt åndedrett; skinndød asfyktisk adj (asfyktisk – asfyktiske) (medisin) 1 som lider av mangel på oksygen i blodet 2 skinndød Ashdod (geografi) havneby i Israel ashram s (m) (ashramet – ashramer – ashramene) (religion) hinduisk kloster Asia (geografi) verdensdel som strekker seg fra Uralfjellene, Bosporusstredet og Suezkanalen i vest til Stillehavet i øst I asianisk s (m) (asianisken) (språkvitenskap) gammelt språk i For-India II asianisk adj (asianisk – asianiske) (språkvitenskap) som gjelder asianisk asiasyke s (m) (asiasyken – asiasyker – asiasykene) el. asiasjuke (asiasjuken – asiasjuker – asiasjukene) (medisin) influensaepidemi fra Asia asiat s (m) (asiaten – asiater – asiatene) person som bor i el. kommer fra Asia asiatisk adj (asiatisk – asiatiske) som gjelder Asia el. asiater ~ Tyrkia asie s (m) (asien – asier – asiene) (mat) syltet agurk asieagurk s (m) (asieagurken – asieagurker – asieagurkene) agurk som brukes til sylting; asie asimut s (m) (asimuten – asimuter – asimutene) (astronomi; sjøfart) vinkel mellom meridian og vertikalsirkel for en stjerne asimutal adj (asimutalt – asimutale) (astronomi; sjøfart) som gjelder asimut asimutobservasjon s (m) (asimutobservasjonen – asimutobservasjoner – asimutobservasjonene) (astronomi; sjøfart) asimuttabell s (m) (asimuttabellen – asimuttabeller – asimuttabellene) (astronomi; sjøfart) asimutvinkel s (m) (asimutvinkelen – asimutvinkler – asimutvinklene) (astronomi; sjøfart) Asir (geografi) landskap i Saudi-Arabia asjett s (m) (asjetten – asjetter – asjettene) liten tallerken Asjkhabad (geografi) by i Turkmenistan -asjon (språkvitenskap) suffiks som danner substantiv
Bokstaven A 171
ask
I ask s (m) (asken – asker – askene) (fra norrønt; botanikk) 1 (botanikk) løvtre i oljetrefamilien 2 trevirke av ask II ask s (m) (asken – asker – askene) eske; smørkopp; kolle; melkeringe aske s (m/f) (asken/aska – asker – askene) (fra norrønt) 1 gråhvit rest etter forbrenning; utglødet kull brenne til ~; legge i ~; slå -n av en sigar 2 (gammeldags el. litterært) jordiske levninger; støv 3 (geologi) fint steinpulver som slynges ut i forbindelse med et vulkanutbrudd; vulkansk aske (i uttrykk) fra -n til ilden fra en vanskelig situasjon til noe som er ennå verre kle seg i sekk og ~ vise tegn på sorg el. anger legge (, ligge) i ~ 1 brenne ned el. opp; være oppbrent 2 (overført) ødelegge(s) reise seg (, stige) av -n gjenoppstå i ny skikkelse; få nytt liv; få en ny start (som) ild under ~ (som) ulmende ild som ligger skjult under aske askeaktig adj (askeaktig – askeaktige) som ligner el. har preg av å være aske askeavkok s (n) (askeavkoket – askeavkok – askeavkokene/askeavkoka) askebad s (n) (askebadet – askebad – askebadene/askebada) askebark s (m) (askebarken) bark av ask askebeger s (n) (askebegeret – askebeger/askebegre – askebegrene/askebegra) gjenstand som brukes til å ha aske fra sigarett i el. til å stumpe sigarettstump i askeblond adj (askeblondt – askeblonde) (om hår) blond med et grålig skjær en ~ dame askedør s (m/f) (askedøren/askedøra – askedører – askedørene/askedøra) på peis, ovn etc askeejektor s (m) (askeejektoren – askeejektorer – askeejektorene) (teknikk) mekanisme som fjerner aske askefang s (n) (askefanget – askefang – askefangene/ askefanga) (teknikk) askefarget adj (askefarget – askefargede/askefargete) el. askefarga (askefarga – askefarga) som har samme farge som aske; askegrå; likblek askefast adj (askefast – askefaste) (luftart; især om fly) værfast pga. aske i luften etter vulkanutbrudd være ~ askefis s (m) (askefisen – askefiser – askefisene) (litterært) askeladd askefri adj (askefritt – askefrie) uten aske askegrav s (m/f) (askegraven/askegrava – askegraver – askegravene) (teknikk) askegrå adj (askegrått – askegråe) 1 grå som aske 2 (om ansikt) likblek bli ~ i ansiktet askehaug s (m) (askehaugen – askehauger – askehaugene) haug av aske askeheis s (m) (askeheisen – askeheiser – askeheisene) askehvit adj (askehvit – askehvite) el. askekvit (askekvitt – askekvite) gråhvit askeinnhold s (n) (askeinnholdet – askeinnhold – as-
172 Den store norske bokmålsordboka
keinnholdene/askeinnholda) aske askekasse s (m/f) (askekassen/askekassa – askekasser – askekassene) teknikk askekjegle s (m) (askekjeglen – askekjegler – askekjeglene) (geologi) på vulkan askekopp s (m) (askekoppen – askekopper – askekoppene) (teknikk) askekrukke s (m/f) (askekrukken/askekrukka – askekrukker – askekrukkene) teknikk askeladd s (m) (askeladden – askeladder – askeladdene) 1 (overført) person (fra beskjedne kår) som gjør rask karriere 2 (litteratur; i folkeeventyret; i bestemt form) Askeladden Espen Askeladd askeløv s (n) (askeløvet) el. askelauv (askelauvet) (botanikk) askenas s (m) (askenasen – askenaser – askenasene) østjøde; (jf. sefard) askenasisk adj (askenasisk – askenasiske) østjødisk; (jf. sefardisk) askeonsdag s (m) (askeonsdagen – askeonsdager – askeonsdagene) (religion) onsdag etter fastelavn askeplate s (m/f) (askeplaten/askeplata – askeplater – askeplatene) (teknikk) ~ i ovn (jf. askedør; askerist; askeskuff) askepott s (m) (askepotten – askepotter – askepottene) 1 (overført) dårlig behandlet person 2 (litteratur; i folkeeventyret; i bestemt form) Askepott askepøs s (m) (askepøsen – askepøser – askepøsene) (teknikk) Asker (geografi) kommune i Akershus askerbøring s (m) (askerbøringen – askerbøringer – askerbøringene) person som bor i el. kommer fra Asker i Akershus askeregn s (n) (askeregnet) (geologi) regn av aske fra vulkan askerenne s (m/f) (askerennen/askerenna – askerenner – askerennene) (teknikk) askerist s (m/f) (askeristen/askerista – askerister – askeristene) (teknikk) ~ i ovn (askedør; askeplate; askeskuff; askespjeld) askerom s (n) (askerommet – askerom – askerommene/askeromma) (teknikk) askeromsspjeld s (n) (askeromsspjeldet – askeromsspjeld – askeromsspjeldene/askeromsspjelda) (teknikk) askerøyk s (m) (askerøyken) el. askerøk (askerøken) røyk av aske askese s (m) (askesen) (især religion) streng avholdenhet fra materielle el. sanselige nytelser askeskaft s (n) (askeskaftet – askeskaft/askeskafter – askeskafta/askeskaftene) (teknikk) askeskog s (m) (askeskogen – askeskoger – askeskogene) el. askeskau (askeskauen – askeskauer – askeskauene) (skogbruk) skog av ask sopp fra Asia truer Europas askeskoger
asperenning
askeskuff s (m) (askeskuffen – askeskuffer – askeskuffene) (teknikk) ~ i ovn askesky s (m/f) (askeskyen/askeskya – askeskyer – askeskyene) askeskål s (m/f) (askeskålen/askeskåla – askeskåler – askeskålene) (teknikk) askespjeld s (n) (askespjeldet – askespjeld – askespjeldene/askespjelda) (teknikk) ~ i ovn askespredning s (m/f) (askespredningen/askespredninga – askespredninger – askespredningene) asket s (m) (asketen – asketer – asketene) (især religion) person som praktiserer askese asketisk adj (asketisk – asketiske) (om person) som avstår fra materielle og sanselige nytelser; avholdende; nøysom; puritansk leve et ~ liv; en ~ livsførsel asketre s (n) (asketreet – asketrær/asketre – asketrærne/asketrea) 1 (botanikk) ask; løvtre ungt ~ 2 (sagbruk) trevirke av ask askeurne s (m/f) (askeurnen/askeurna – askeurner – askeurnene) urne for å oppbevare aske etter en avdød askeved s (m) (askeveden) ved av ask Askim (geografi) kommune i Østfold askiming s (m) (askimingen – askiminger – askimingene) person som bor i el. kommer fra Askim i Østfold Asklepios (mytologi) gresk gud for legekunsten; (se også Æskulap) askmeis s (m/f) (askmeisen/askmeisa – askmeiser – askmeisene) el. askmeise (askmeisen/askmeisa – askmeiser – askmeisene) (zoologi; fugl) askorbinsyre s (m/f) (askorbinsyren/askorbinsyra – askorbinsyrer – askorbinsyrene) (kjemi) organisk syre som bl.a. brukes som konserveringsmiddel i næringsmidler; C-vitamin askrot s (m/f) (askroten/askrota – askroter – askrotene) (botanikk) plante i rutefamilien; staude; Dictamnus albus askspette el. askspett s (m) (askespetten/askespetta – askespetter – askespettene) (zoologi; fugl) fugl i spettefamilien; gråspett; Picus canus Askvoll (geografi) kommune i Sogn og Fjordane askvolling s (m) (askvollingen – askvollinger – askvllingene) person som bor i el. kommer fra Askvoll i Sogn og Fjordane Askøy (geografi) øy og kommune i Hordaland askøyværing s (m) (askøyværingen – askøyværinger – askøyværingene) person som bor i el. kommer fra Askøy i Hordaland Asmaløya (geografi) øy i Hvaler kommune Asmara (geografi) hovedstaden i Eritrea asomatisk adj (asomatisk – asomatiske) (medisin) ikkelegemlig; ulegemlig ~ lidelse asomni s (m) (asomnien) (medisin) søvnløshet lide av ~; være plaget med ~ Asorene (geografi) øygruppe i Atlanterhavet som hører til Portugal
asorer s (m) (asoreren – asorere – asorerne) person fra Asorene asorisk adj (asorisk – asoriske) el. asorsk (asorsk – asorske) som gjelder Asorene el. asorere asosial adj (asosialt – asosiale) uten lyst el. evne til å innordne seg i et samfunn være ~ (Asovhavet) se Azovhavet asovsk adj (asovsk – asovske) (geografi) Det -e hav havområde på nordsiden av Svartehavet; Azovhavet I asp s (m/f) (aspen/aspa – asper – aspene) (botanikk) se osp II asp s (m) (aspen – asper – aspene) (zoologi; fisk; ferskvannsfisk) fisk i karpefamilien; Aspius aspius asparagin s (n) (asparaginet) (kjemi) amid asparaginsyre s (m/f) (asparaginsyren/asparaginsyra – asparaginsyrer – asparaginsyrene) (kjemi) asparges s (m) (aspargesen – aspargeser – aspargesene) 1 (botanikk) plante i aspargesfamilien stikke ~ 2 (botanikk; mat) hvitt el. grønt skudd fra asparges brukt som grønnsak aspargesbønne s (m/f) (aspargesbønnen/aspargesbønna – aspargesbønner – aspargesbønnene) (botanikk) bønnesort i erteblomstfamilien; (se hagebønne) aspargesert s (m/f) (aspargeserten/aspargeserta – aspargeserter – aspargesertene) (botanikk) aspargeshode s (n) (aspargeshodet – aspargeshoder – aspargeshodene) (botanikk) aspargeskål s (m) (aspargeskålen) (botanikk) brokkoli aspargesplante s (m/f) (aspargesplanten/aspargesplanta – aspargesplanter – aspargesplantene) (botanikk) aspargesrett s (m) (aspargesretten – aspargesretter – aspargesrettene) (mat) aspargessuppe s (m/f) (aspargessuppen/aspargessuppa – aspargessupper – aspargessuppene) (mat) aspartam s (n) (aspartamet) (kjemi) kunstig søtningsmiddel aspargestopp s (m) (aspargestoppen) (botanikk) aspe- (botanikk) se ospeaspekt s (m/n) (aspekten/aspektet – aspekt/aspekter – aspekta/aspektene) 1 synsvinkel; side en sak med flere -er 2 (språkvitenskap) formkategori som sier noe om måten en verbalhandling foregår på; (jf. aksjonsart) 3 (astronomi; astrologi) himmellegemers posisjon i forhold til hverandre anta -er aspemår s (m) (aspemåren – aspemårer – aspemårene) el. ospemår (ospemåren – ospemårer – ospemårene) (zoologi) asperasjon s (m) (asperasjonen – asperasjoner – asperasjonene) (jus) straffeskjerping asperasjonsprinsipp s (n) (asperasjonsprinsippet – asperasjonsprinsipper/asperasjonsprinsipp – asperasjonsprinsippene/asperasjonsprinsippa) (jus) asperenning s (m) (asperenningen – asperenninger – asperenningene) el. osperenning (osperenningen – os-
Bokstaven A 173
asperere
perenninger – osperenningene) (teknikk) asperere v (aspererer – aspererte – asperert) (jus) skjerpe asperger s (m) (aspergeren – aspergere – aspergerne) (medisin) person som lider av Aspergers syndrom Aspergers syndrom (medisin) utviklingsforstyrrelse hos barn aspermatisme s (m) (aspermatismen) (medisin) aspermi aspermi s (m) (aspermien) (medisin) manglende sæddannelse aspidistra s (m) (aspidistraen – aspidistraer – aspidistraene) (botanikk) stueplante i konvallfamilien; ungkarshygge; Aspidistra elatior aspik s (m) (aspiken) (mat) gelé av kjøtt el. fiskekraft; (se kabaret 2) aspirant s (m) (aspiranten – aspiranter – aspirantene) person som gjennomgår en prøv- el. læretid som forberedelse til stilling, verv etc. ~ til; være ~ i utenrikstjenesten aspiranteksamen s (m) (aspiranteksamenen – aspiranteksamener – aspiranteksamenene) (skole) aspirantkurs s (n) (aspirantkurset – aspirantkurs/aspirantkurser – aspirantkursa/aspirantkursene) (skole) bli tatt opp på (,komme inn på) utenrikstjenestens ~ aspirantprøve s (m/f) (aspirantprøven/aspirantprøva – aspirantprøver – aspirantprøvene) (skole) aspirasjon s (m) (aspirasjonen – aspirasjoner – aspirasjonene) 1 det å aspirere; ambisjon; streben; (især i flertall) -er; ha -er ha ambisjoner; være ambisiøs ha politiske -er 2 (fonetikk) det å uttale en språklyd med en svak, men hørbar pustelyd 3 (fonetikk) uttale av en språklyd med en svak, men hørbar pustelyd lyden uttales med ~ 4 (medisin) utsuging el. inhalasjon av væske aspirasjonsnivå s (n) (aspirasjonsnivået – aspirasjonsnivå/aspirasjonsnivåer – aspirasjonsnivåa/aspirasjonsnivåene) ambisjonsnivå aspirasjonspneumoni s (m) (aspirasjonspneumonien) (medisin) lungebetennelse som skyldes at mageinnhold el. mat er kommet ned i luftveiene aspirasjonspsykrometer s (m) (aspirasjonspsykrometeret/aspirasjonspsykrometret – aspirasjonspsykrometer/aspirasjonspsykrometre – aspirasjonspsykrometrene/aspirasjonspsykrometrene/aspirasjonspsykrometra) (teknikk) instrument som brukes til å måle luftfuktighet aspirat s (m) (aspiraten – aspirater – aspiratene) (språkvitenskap; fonetikk) aspirert språklyd aspirator s (m) (aspiratoren – aspiratorer – aspiratorene) (teknikk) luftsuger; væskesuger aspiratorisk adj (aspiratorisk – aspiratoriske) (språkvitenskap; fonetikk) uttalt med pustelyd aspirere v (aspirerer – aspirerte – aspirert) 1 strebe (etter) (å oppnå noe); forsøke å oppnå; tilstrebe ~ til noe 2 (språkvitenskap; fonetikk) uttale en språklyd med en
174 Den store norske bokmålsordboka
svak, men hørbar pustelyd 3 (medisin) suge ut el. inhalere væske aspirert adj (aspirert – aspirerte) (språkvitenskap; fonetikk) som uttales med en svak, men hørbar pustelyd ~ språklyd aspirin s (n) (medisin; farmasi) varemerke; acetylsalisylsyre A-språk s (n) (A-språket – A-språk – A-språkene/Aspråka) (skole) første fremmedspråk Ass el. ass s (m) (Assen/assen – Asser/asser – Assene/ assene) (musikk) tone som ligger et halvt trinn lavere enn a assagai s (m) (assegaien – assegaier – assegaiene) afrikansk kastespyd assai adv (fra italiensk; musikk) meget allegro ~ meget hurtig Assam (geografi) delstat i India assamisk adj (assamisk – assamiske) som gjelder Assam, en delstat i India assasin s (m) (assasinen – assasiner – assasinene) (religion; islam) tilhenger av sjiamuslimsk sekt Ass-dur s (m) (Ass-duren) (musikk) toneart assemblage s (m) (assemblagen – assemblager – assemblagene) (kunst) kunstverk somn er satt sammen av forskjellige materialer assemblé s (n) (assembleet – assembleer – assembleeene) forsamling; selskap assembler s (m) (assembleren – assemblere – assemblerne) (IKT) program til å assemblere; programmeringsspråk assemblere v (assemblerer – assemblerte – assemblert) (IKT) oversette til maskinspråk el. programmeringsspråk assemblering s (m/f) (assembleringen/assembleringa – assembleringer – assembleringene) (IKT) det å assemblere assembleringstid s (m/f) (assembleringstiden/assembleringstida – assembleringstider – assembleringstidene) (IKT) assembleringstrinn s (n) (assembleringstrinnet – assembleringstrinn – assembleringstrinnene/assembleringstrinna) (IKT) assemblerspråk s (n) (assemblerspråket – assemblerspråk – assemblerspråkene/assemblerspråka) (IKT) assemblytest s (m) (assemblytesten) (psykologi) psykologisk prøve assement s (n) (assementet – assement/assementer – assementa/assementene) (forsikring) forsikringsselskap asserere v (assererer – assererte – asserert) (sjelden) forsikre; hevde assersjon s (m) (assersjonen – assersjoner – assersjonene) (sjelden) (bestemt) påstand assertorisk adj (assertorisk – assertoriske) (sjelden) påstående; bekreftende; forsikrende assessor s (m) (assessoren – assessorer – assessorene) historisk; embetsmann som var medlem av en domstol:
assortert
se dommer
assibilasjon s (m) (assibilasjonen) (språkvitenskap; fo-
netikk) overgang til s el. annen vislelyd, især av t el. k assibilere v (assibilerer – assibilerte – assibilert) (språkvitenskap; fonetikk) utvikle plosiv til vislelyd assignant s (m) (assignanten – assignanter – assignantene) (handel) anvisningsutsteder assignasjon s (m) (assignasjonen) (handel) anvisning (på penger) assignat s (m) (assignaten – assignater – assignatene) (handel) 1 (sjelden el. formelt) henvisning 2 (sjelden el. formelt) person som skal betale anvist sum 3 (historisk) papirpenger som ble brukt under den franske revolusjonen; (jf. assignatar) assignatar s (m) (assignataren – assignatarer – assignatarene) (handel) person som anvisningen skal betales til assignere v (assignerer – assignerte – assignert) (handel) anvise assimilasjon s (m) (assimilasjonen – assimilasjoner – assimilasjonene) 1 det at elementer som i utganspunkt er forskjellige, blir mer like; forening el. sammensmeltning med noe annet; assimilering 2 (biologi; fysiologi) prosess der næringsstoffer omdannes til celler og vev 3 (språkvitenskap; fonetikk) uttale der språklyd blir påvirket av en annen språklyd progressiv (, regressiv) ~ 4 (psykologi) integrering av erfaringer som en forsterkende bekreftelse på noe man har opplevd tidligere el. kunnskap som er ervervet på et tidligere tidspunkt 5 (geologi) oppløsning av bergart i smeltemasse el. magma assimilasjonsevne s (m/f) (assimilasjonsevnen/assimilasjonsevna – assimilasjonsevner – assimilasjonsevnene) evne til å assimiliere; assimilasjon assimilasjonskraft s (m/f) (assimiliasjonskraften/assimilasjonskrafta – assimilasjonskrefter – assimilasjonskreftene) assimilasjonskvotient s (m) (assimilasjonskvotienten – assimilasjonskvotienter – assimilasjonskvotientene) assimilasjonsorgan s (n) (assimilasjonsorganet – assimilasjonsorgan/assimilasjonsorganer – assimilasjonsorganene/assimilasjonsorgana) (botanikk) organ i plante der den vesentligste delen av fotosyntesen foregår assimilasjonsprosess s (m) (assimilasjonsprosessen – assimilasjonsprosesser – assimilasjonsprosessene) assimilasjonsresultat s (n) (assimilasjonsresultatet – assimilasjonsresultat/assimilasjonsresultater – assimilasjonsresultatene/assimilasjonsresultata) assimilasjonsskudd s (n) (assimilasjonsskuddet – assimilasjonsskudd – assimilasjonsskuddene/assimilasjonsskudda) el. assimilasjonsskott (assimilasjonsskottet – assimilasjonsskott – assimilasjonsskottene/ assimilasjonsskotta) (botanikk) jf. ernæringsskudd assimilatorisk adj (assimilatorisk – assimilatoriske) (faglig) som gjelder el. skriver seg fra assimilasjon
assimilerbar adj (assimilerbart – assimilerbare) som lar seg assimilere
assimilere v (assimilerer – assimilerte – assimilert)
1 (om elementer som i utgangspunktet er forskjellige) gjøre helt el. delvis lik; smelte sammen ~ med; innvandrere som ikke ønsker å la seg ~ 2 (biologi; fysiologi) omdanne næringsstoffer til celler og vev 3 (språkvitenskap) uttale en språklyd på en måte som gjør at den blir påvirket av en annen språklyd 4 (refleksivt) ~ seg bli en del av; tilpasse seg; integrere seg assimilerende adj (assimilerende – assimilerende) som assimilerer; (se assimilasjon; assimilere) assimilering s (m/f) (assimileringen/assimileringa – assimileringer – assimileringene) det å assimilere assimileringsevne s (m/f) (assimileringsevnen/assimileringsevna – assimileringsevner – assimileringsevnene) evne til å assimilere seg; tilpasningsevne Assisi (geografi) by i Italia assisibroderi s (n) (assisibroderiet – assisibroderi/assisibroderier – assisibroderia/assisibroderiene) (søm) broderiteknikk som skriver seg fra middelalderen assistanse s (m) (assistansen) hjelp; bistand; medvirkning med velvillig ~ fra herr X; yte ~; få ~ fra politiet assistent s (m) (assistenten – assistenter – assistentene) person som assisterer; medhjelper ~ for (se instruktørassistent; konsulentassistent; kontorassistent; kostymeassistent; postassistent; tollassistent) assistentdommer s (m) (assistentdommeren – assistentdommere – assistentdommerne) (jus) se annendommer assistentlege s (m) (assistentlegen – assistentleger – assistentlegene) (medisin) ~ I overlege ~ som spesialiserer seg i medisin; ~ som spesialiserer seg i kirurgi; ~ II historisk: kvalifikasjonskandidat assistentpost s (m) (assistentposten – assistentposter – assistentpostene) assistentstilling assistentstilling s (m/f) (assistentstillingen/assistentstillinga – assistentstillinger – assistentstillingene) stilling som assistent; assistentpost assistere v (assisterer – assisterte – assistert) hjelpe; bistå; medvirke ~ ved; ~ noen i noens arbeid assisterende adj (assisterende – assisterende) som hjelper, bistår el. medvirker ~ avdelingsleder ass-moll s (m) (ass-mollen) (musikk) toneart associé s (m) (associeen – associeer – associeene) (handel; sjelden) kompanjong assonans s (m) (assonansen – assonanser – assonansene) 1 (fonetikk) klanglikhet 2 (metrikk) ufullstendig rim der kun vokalene er like; (jf. halvrim) assortere v (assorterer – assorterte – assortert) (handel) forsyne med varer i passende utvalg assortert adj (assortert – assorterte) (handel) ta inn et vel ~ varelager; et ~ utvalg
Bokstaven A 175
assortiment
assortiment s (n) (assortimentet – assortiment/assorti-
menter – assortimenta/assortimentene) (handel) utval av varer i butikk el. bransje; vareutvalg; varespekter et bredt ~ assortimentsbokhandel s (m) (assortimentsbokhandelen – assortimentsbokhandler – assortimentsbokhandlene) assosiasjon s (m) (assosiasjonen – assosiasjoner – assosiasjonene) 1 sammenslutning; forening 2 (sjelden) forbindelse; kontakt 3 (psykologi) det at et sanseinntrykk el. en forestilling forbindes med noe annet vekke -er få en til tenke på noe (bestemt) et bilde av folk som bader, gir -er til sommerferie assosiasjonspsykologi s (assosiasjonspsykologien) (m) (psykologi) retning innen psykologien som vil forklare sjelelige fenomener ved hjelp av assosiasjonslover assosiasjonstest s (m) (assosiasjonstesten – assosiasjonstester – assosiasjonstestene) (psykologi) assosiasjonstid s (m/f) (assosiasjonstiden/assosiasjonstida – assosiasjonstider – assosiasjonstidene) assosiat s (m) (assosiaten – assosiater – assosiatene) (sjelden) medhjelper; medlem assosiativ adj (assosiativt – assosiative) 1 som gjelder el. skriver seg fra assosiasjon 2 (IKT) -t lager assosiere v (assosierer – assosierte – assosiert) 1 (om sanseinntrykk el. forestilling) forbinde (med noe annet); knytte ~ med; ~ ribbe med julaften 2 slutte seg til; (refleksivt) ~ seg med knytte el. slutte seg til; forbinde seg med; gå i kompaniskap med; føle seg forbundet med bli assosiert med bli forbundet med assosiert adj (assosiert – assosierte) forbundet; tilknyttet ~ medlem støttemedlem assosiogram s (n) (assosiogrammet – assosiogrammer/ assosiagram – assosiogrammene/assosiogramma) (sjelden) tankekart assumpsjon s (m) (assumpsjonen) (religion) (kirkelig) himmelfart assumpsjonssøster s (m/f) (assumpsjonssøsteren/assumpsjonssøstera – assumpsjonssøstre/assumpsjonssøstrer – assumpsjonssøstrene) (religion; katolisisme) medlem av katolsk ordenssamfunn assurandør s (m) (assurandøren – assurandører – assurandørene) (forsikring) 1 person el. selskap som påtar seg ansvar ved tegning av forsikring; forsikringsselskap; livsforsikringsselskap 2 person som driver forsikringsvirksomhet; forsikringsagent; (se hovedassurandør og reassurandør) assuranse s (m) (assuransen – assuranser – assuransene) (forsikring) 1 forsikring 2 livsforsikring; (se forsikring) assuranse- (i sammensetninger; forsikring) se forsikringsassuranseagent s (m) (assuranseagenten – assuranseagenter – assuranseagentene) (forsikring)
176 Den store norske bokmålsordboka
assuransebok s (m/f) (assuranseboken/assuranseboka – assuransebøker – assuransebøkene) (forsikring) assuransepremie s (m) (assuransepremien – assuransepremier – assuransepremiene) (forsikring) forsikringspremie assuranseselskap s (n) (assuranseselskapet – assuranseselskap/assuranseselskaper – assuranseselskapene/ assuranseselskapa) (forsikring) forsikringsselskap assuransesprøyte s (m/f) (assuransesprøyten/assuransesprøyta – assuransesprøyter – assuransesprøytene) (forsikring) assuransesum s (m) (assuransesummen – assuransesummer – assuransesummene) (forsikring) assuransesvik s (n) (assuransesviket – assuransesvik – assuransesvikene/assuransesvika) (forsikring) forsikringssvindel assurere v (assurerer – assurerte – assurert) (forsikring) forsikre; (se forsikre) assyrer s (m) (assyreren – assyrere – assyrerne) (historisk) person fra det gamle Assyria Assyria (geografi; historisk) oldtidsrike i Midtøsten assyriolog s (m) (assyriologen – assyriologer – assyriologene) person med assyriologi som fag assyriologi s (m) (assyriologien) vitenskapen om det gamle Assyrias og Babylonias historie, språk, religion og litteratur assyrisk adj (assyrisk – assyriske) (historisk) som gjelder Assyria og assyrere astabil adj (astabilt – astabile) (faglig) ikke-stabil a-stamme s (m) (a-stammen) (språkvitenskap) Astarte (mytologi) gudinne for fruktbarhet og krig i semittisk mytologi astasi-abasi s (m) (astasi-abasien) (medisin) manglende evne til å gå og stå ved bevart muskelkraft astat s (n) (astatet) (kjemi) radioaktivt, ikke-metallisk grunnstoff, symbol At astatisk adj (astatisk – astatiske) (kjemi) som gjelder astat asteatotisk dermatitt s (m) (medisin) svært tørr hud asteni s (m) (astenien) (medisin; psykologi) psykisk el. fysisk kraftløshet, med liten motstandskraft mot påkjenninger asteniker s (m) (astenikeren – astenikere – astenikerne) (medisin; psykologi) person som lider av asteni astenisk adj (astenisk – asteniske) (medisin; psykologi) kraft(es)løs; svekket astenopi s (m) (astenopien) (medisin) tretthet i øynene; synsforstyrrelse astenopisk adj (astenopisk – astenopiske) (medisin) som gjelder astenopi astenosfære s (m) (astenosfæren) (geologi) lag av mantelen i jordens indre under litosfæren astenosfærisk adj (astenosfærisk – astenosfæriske) (geologi) som gjelder astenosfære astereognose s (m) (astereognosen) (medisin) manglende evne til å oppfatte gjenstander ved berøring
astrofotografi
asterie s (m) (asterien – asterier – asteriene) (zoologi; historisk) sjøstjerne asterisk s (m) (asterisken – asterisker – asteriskene) (typografi) skrifttegn (*) som brukes når man vil markere kunstig språklig form el. anmerkning, fotnote asteroide s (m) (asteroiden – asteroider – asteroidene) (astronomi) småplanet el. mindre himmellegeme som går i ellipsebane rundt solen i det indre solsystemet asters s (m) (astersen – asterser – astersene) (botanikk) prydplante i kurvplantefamilien; hageplante; (se gullasters og stjerneblom) astersbed s (n) (astersbedet – astersbed – astersbedene/astersbeda) (hagebruk) astersbukett s (m) (astersbuketten – astersbuketter – astersbukettene) astigmatiker s (m) (astigmatikeren – astigmatikere – astigmatikerne) (medisin) person som lider av astigmatisme astigmatisk adj (astigmatisk – astigmatiske) (optikk el. medisin) som gjelder astigmatisme astigmatisme s (m) (astigmatismen) (optikk el. medisin) linsefeil i et objekt el. øye astilbe s (m) (astilben – astilber – astilbene) (botanikk) hageplante i sildrefamilien; spirblom; Astilbe astma s (m) (astmaen) (medisin) kronisk luftveissykdom som forårsaker anfall av åndenød; (se astmaanfall) astmaanfall s (n) (astmaanfallet – astmaanfall – astmaanfallene/astmaanfalla) (medisin) anfall av astma få et ~ astmabarn s (n) (astmabarnet – astmabarn – astmabarnene/astmabarna) (medisin) barn som har astma astmapulver s (n) (astmapulveret – astmapulver/ astmapulvere – astmapulverne/astmapulvera) (medisin; farmasi) astmasigar s (m) (astmasigaren – astmasigarer – astmasigarene) astmasigarett s (m) (astmasigaretten – astmasigaretter – astmasigarettene) I astmasyk el. astmasjuk s (m) (medisin) astmasyk person; person som har astma; astmatiker II astmasyk adj (astmasykt – astmasyke) el. astmasjuk (astmasjukt – astmasjuke) (medisin) som lider av astma astmatiker s (m) (astmatikeren – astmatikere – astmatikerne) (medisin) person som lider av astma astmatisk adj (astmatisk – astmatiske) (medisin) 1 som gjelder el. skyldes astma -e plager 2 (om person) som lider av astma -e barn astrakan s (m/n) (astrakanen/astrakanet) 1 skinn av en russisk sauerase; astrakanskinn 2 (søm) vevd stoff 3 (botanikk; landbruk) fellesbetegnelse for flere eplesorter astrakaneple s (n) (astrakaneplet – astrakanepler – astrakaneplene/astrakanepla) astrakankrage el. astrakankrave s (m) (astrakankragen – astrakankrager – astrakankragene)
astrakanlam s (n) (astrakanlammet – astrakanlam – astrakanlammene/astrakanlamma) (zoologi) astrakanpels s (m) (astrakanpelsen – astrakanpelser – astrakanpelsene) (klesplagg) pels av astrakan, som er en russisk sauerase astrakanplysj s (m) (astrakanplysjen – astrakanplysjer – astrakanplysjene) (tekstil) astrakanskinn s (n) (astrakanskinnet – astrakanskinn – astrakanskinnene/astrakanskinna) skinn av astrakan, som er en russisk sauerase astrakantre s (m) (astrakantreet – astrakantrær/astrakantre – astrakantrærne/astrakantrea) botanikk Astrakhan (geografi) by i Russland astrakhansk adj (astrakhansk – astrakhanske) som gjelder Astrakhan astral adj (astralt – astrale) 1 (astronomi) som gjelder el. hører til stjernene; stjerne2 (religion; filosofi; i åndsvitenskap etc.) eterisk; overjordisk astrallampe s (m/f) (astrallampen/astrallampa – astrallamper – astrallampene) astrallegeme s (n) (astrallegemet – astrallegemer – astrallegemene/astrallegema) (religion; filosofi) åndelig legeme som er sete for sjelen astrallys s (n) (astrallyset – astrallys – astrallysene/astrallysa) astralolje s (m/f) (astraloljen/astralolja – astraloljer – astraloljene) astralplan s (n) (astralplanet – astralplan – astralplanene/astralplana) (religion) filosofi på -et astralskinn s (n) (astralskinnet) astralånd s (m) (astralånden – astralånder – astralåndene) (religion) filosofi astrapofobi s (m) (astrapofobien) (psykologi; medisin) sykelig angst for lyn og torden a-streng s (m) (a-strengen) (musikk) astringens s (m) (astringensen) (medisin; farmasi) legemiddels sammentrekkende el. sammensnørende virkning på kroppsvev el. slimhinner astringere v (astringerer – astringerte – astringert) (medisin; farmasi; om legemiddels virkning på kroppsvev el. slimhinner) trekke el. snøre sammen; adstringere astringerende adj (astringerende – astringerende) (medisin; farmasi; om legemiddel) sammentrekkende; sammensnørende ~ middel astro- (fra gresk; prefiks) stjerneastrobiolog s (m) (astrobiologen – astrobiologer – astrobiologene) (astronomi) person med astrobiologi som fagfelt astrobiologi s (m) (astrobiologien) (astronomi) læren om liv i universet astrobotanikk s (m) (astrobotanikken) (astronomi) astrodom s (m) (astrodomen – astrodomer – astrodomene) (arkitektur; bygg) byggverk med gjennomskinnelig kuppel astrofotografi s (n) (astrofotografien) (astronomi; fo-
Bokstaven A 177
astrofotometri
to) fotografering av himmellegemer astrofotometri s (m) (astrofotometrien) (astronomi) måling av himmellegemers lysstyrke og størrelse astrofyllitt s (m) (astrofyllitten) (mineralogi) astrofysiker s (m) (astrofysikeren – astrofysikere – astrofysikerne) (astronomi) person som har astro(fysikk) som fag astrofysikk s (m) (astrofysikken) (astronomi) gren av astronomien som beskriver de kjemiske og fysiske egenskapen ved materien i verdensrommet astrofysisk adj (astrofysisk – astrofysiske) (astronomi) som gjelder astrofysikk astrogeologi s (m) (astrogeologien) (astronomi) læren om himmellegemers geologi astrognosi s (m) (astrognosien) (astronomi) kunnskap om stjernene astrograf s (m) (astrografen – astrografer – astrografene) (astronomi; teknikk) apparat som brukes til fotografering av stjernekart astrolab s (n) (astrolabet – astrolab/astrolaber – astrolabene/astrolaba) el. astrolabium (astrolabiet – astrolabier – astrolabiene/astrolabia) (astronomi; historisk) instrument som ble brukt i middelalderen til måling av stjernehøyde astrolatri s (m) (astrolatrien) (religion; mytologi) stjernedyrking astrolog s (m) (astrologen – astrologer – astrologene) person med astrologi som fag; stjernetyder en ~ lærer å stille et horoskop astrologi s (m) (astrologien) (astrologi) læren om sammenhengen som man mener eksisterer mellom himmellegemene posisjon og begivenheter på jorden og i det enkelte menneskes liv; stjernetyding astrologisk adj (astrologisk – astrologiske) (astrologi) som gjelder astrologi astromanti s (m) (astromantien) (astrologi) stjernetyding astrometri s (m) (astrometrien) (astronomi) læren om himmellegemenes posisjon på himmelen astrometrisk adj (astrometrisk – astrometriske) (astronomi) som gjelder astrometri astronaut s (m) (astronauten – astronauter – astronautene) (romvirksomhet) romfarer; (jf. kosmonaut) astronautikk s (m) (astronautikken) (romvirksomhet) vitenskap som arbeider med romfart og teknikk knyttet til romfartøyer og satellitter astronautisk adj (astronautisk – astronautiske) (romvirksomhet) som gjelder astronautikk astronom s (m) (astronomen – astronomer – astronomene) (astronomi) person som har astronomi som fag astronomi s (m) (astronomien) (astronomi) vitenskapen om himmellegemene og verdensrommet I astronomisk adj (astronomisk – astronomiske) 1 (astronomi) som gjelder astronomi -e tegn 2 (overført) svært stor; enorm ~ tall II astronomisk adv (brukt forsterkende) svært ~ høyt tall
178 Den store norske bokmålsordboka
astrospektroskopi s (m) (astrospektroskopien) (astronomi) læren om himmellegemenes spektrum Asturia (geografi) landskap i Spania asturier s (m) (asturieren – asturiere – asturierne) person fra Asturia, landskap i Spania asturisk adj (asturisk – asturiske) som gjelder Asturia (i Spania) el. asturiere Asunción (geografi) hovedstaden i Paraguay asur s (m) (asuren) 1 mørkeblått fargestoff 2 dypblå farge asurblå adj (asurblatt – asurblåe/asurblå) himmelblå asurblått s (n) asurblå farge asurfarge s (m) (asurfargen – asurfarger – asurfargene) asurmeis s (m/f) (asurmeisen/asurmeisa – asurmeiser – asurmeisene) el. asurmeise (asurmeisen/asurmeisa – asurmeiser – asurmeisene) (zoologi; fugl) fugleart i meisefamilien; Cyanistes cyanus; (se II meis) Aswan (geografi) by i Egypt Aswandammen (geografi) stort damanlegg i Egypt asyklisk adj (asyklisk – asykliske) ikke-syklisk asyl s (n) (asylet – asyl/asyler – asyla/asylene) 1 (politikk; jus) fristed for en politisk flyktning; fristed; sanktuarium; tilfluktssted person som søker om ~ i Norge 2 (medisin; historisk) tidligere betegnelse for psykiatrisk sykehus asylant s (m) (asylanten – asylanter – asylantene) asylsøker; asylsøkende kirke~ (se også asylsøker) asylbehandle v (asylbehandler – asylbehandlet/asylbehandla – asylbehandlet/asylbehandla) (politikk; jus) asylbygning s (m/f) (asylbygningen/asylbygninga – asylbygninger – asylbygningene) bygg asyllabisk adj (asyllabisk – asyllabiske) (språkvitenskap) som ikke danner stavingskjerne asylland s (n) (asyllandet – asylland – asyllandene/ asyllanda) (politikk; jus) land som det søkes om asyl i asylmottak s (n) (asylmottaket – asylmottak – asylmottakene/asylmottaka) innkvarteringssted som tar imot asylsøkere og gir dem midlertidig opphold asylpolitikk s (m) (asylpolitikken) (politikk; jus) asylog flyktningpolitikk; stramme inn -en (jf. utlendingspolitikk) asylrett s (m) (asylretten – asylretter – asylrettene) (politikk; jus) 1 betegnelse for rettsregler som gjelder for politisk asyl 2 rett som en stat har overfor politiske flyktninger asylsak s (m/f) (asylsaken/asylsaka – asylsaker – asylsakene) (politikk; jus) asylsted s (n) (asylstedet – asylsteder – asylstedene) (politikk; jus) I asylsøkende s (m) (jus) person som søker asyl; asylant; asylsøker de ~ II asylsøkende adj (asylsøkende – asylsøkende) (jus) som søker asyl ~ iraner
atelektase
asylsøker s (m) (asylsøkeren – asylsøkere – asylsøkerne) (jus) person som søker asyl; asylsøkende situasjonen i landet er ikke til hinder for å sende -e tilbake dit (se også asylant) asylsøknad s (m) (asylsøknaden – asylsøknader – asylsøknadene) (jus) søknad om asyl asymboli s (m) (asymbolien) (psykologi) manglende evne til å tolke symboler asymmetri s (m) (asymmetrien) det at det ikke er symmetri; mangel på symmetri asymmetrisk adj (asymmetrisk – asymmetriske) 1 ikke ensartet; usymmetrisk 2 (militærvesen) ~ krigføring krig der partene kjemper mot hverandre med ulike virkemidler, f.eks. dette at en hærstyrke møter militær motstand i form av geriljaangrep og veibomber; (jf. symmetrisk) asymptote s (m) (asymptoten – asymptoter – asymptotene) (geometri) rett linje som en kurve nærmer seg uten å falle sammen med den asymptotisk adj (asymptotisk – asymptotiske) (geometri) som gjelder asymptoter asynartetisk adj (asynartetisk – asynartetiske) (grammatikk) usammenhengende asyndese s (m) (asyndesen) (språkvitenskap) mangel på setningsledd el. ord; mangel på bindeord mellom setninger asyndetisk adj (asyndetisk – asyndetiske) (språkvitenskap) som er preget av asyndese asyndeton s (n) (asyndetonet) (språkvitenskap) manglende sammenbinding med konjunksjon asynergi s (m) (asynergien) (anatomi; medisin) manglende samspill mellom organer asynkron adj (asynkront – asynkrone) 1 (teknikk) som ikke virker el. er samtidig; ikke synkron ~ dataoverføring 2 (maskinteknikk) ~ motor (jf. synkron) asynkronisme s (m) (asynkronismen) ikke-samtidighet asynkronmotor s (m) (asynkronmotoren – asynkronmotorer – asynkronmotorene) (maskinteknikk) vekselstrømsmotor asystoli s (m) (asystolien) (medisin) sviktende hjertekraft At (kjemi) symbol for astat I at symbol for teknisk atmosfære II at subj (fra norrønt) 1 jeg liker ikke ~ hun sier det; jeg vil helst ~ du ikke drar; jeg vet ~ det er umulig 2 (foranstilt at-setning og i utrop) ~ jeg ikke har tenkt på det før! ~ du kunne få deg til (å gjøre) det! ~ jeg kunne være så dum! ~ du ikke skammer deg! ~ noe slikt skulle skje akkurat meg! ~ han er ærlig, vet jeg, men ...; ~ det er vanskelig å lære gresk, er noe vi alle vet; ~ verden går fremover, er en sannhet med modifikasjoner 3 (i forskjellige forbindelser) det ~ han ikke er norsk, ...; det ~ han ikke hadde noen kjæreste, bekymret ham; etter ~ han hadde sett meg, ...; han vil hindre ~ det blir for mange løse hunder; har du noe imot ~ jeg røyker? de hå-
pet ~ Petter skulle bli lege; jeg vet ~ han er ærlig; det ~ han skrev; for ~ 1 om hensikt 2 jeg er redd (for ~) jeg ikke kan komme; hvem er ansvarlig for ~ …? dommeren brydde seg ikke om ~; jeg er sikker på ~ ...; du kan stole på ~ ...; jeg tviler ikke på ~ ...; så … ~; det er så fantastisk ~ det er latterlig; steinen er for tung til ~ jeg kan løfte den; uten ~ han vet det; ved ~ ... 1; dette resultatet oppnås ved ~ … 2 på grunn av at ved ~ dette ble forsømt, oppsto en farlig situasjon (se også II ved 3) III at adv (fra norrønt; gammeldags) bære seg ~ se under de respektive verbene; bære, følge, hjelpe, skille -at s (n) (-atet – -at/-ater – -atene/-ata) suffiks som betegner det hele ordet står for 1 salt av noen syrer; (i ord som f.eks.) fosfat; nitrat 2 produkt; (i ord som f.eks.) aggregat; konsentrat Atacama (geografi) ørken i Chile ataksi s (m) (ataksien) (medisin) manglende koordinering av musklene ataktisitet s (m) (ataktisiteten) (kjemi) strukturell uorden; (jf. taktisitet) ataktisk adj (ataktisk – ataktiske) (kjemi) som gjelder ataktisitet el. strukturell uorden; (jf. ataktisitet) atal adj (atalt – atale) (fra norrønt; om person) vrang; ekkel; ufordragelig; vemmelig være ~ mot noen ataman s (m) (atamanen – atamaner – atamanene) (historisk) kosakkhøvding atanasiansk adj (atanasiansk – atanasianske) (religion) som gjelder el. stammer fra kirkefaderen Atanasius atanatisme s (m) (atanatismen) (religion) 1 tro på sjelens udødelighet; udødeliggjørelse 2 opphøyelse til gud atanatologi s (m) (atanatologien) (religion) udødelighetslære ataraksi s (m) (ataraksien) (filosofi) sinnsro ataraksikum s (n) (ataraksikumet – ataraksika – ataraksikaene) (medisin; farmasi; psykologi) legemiddel med angstepende og beroligende effekt atavisme s (m) det at en tidligere egenskap kommer igjen i et senere ættledd; genetisk tilbakeslag atavistisk adj (atavistisk – atavistiske) som gjelder atavisme et ~ individ; oppvise -e trekk Atbara (geografi) elv og by i Sudan ATC s (m) (jernbane) fork. for Automatic Train Control; (jf. ATS) Ate (mytologi) gresk gudinne for ulykke, dårskap og selvbedrag ateisme s (m) (ateismen) (filosofi) livssyn som innebærer at man ikke tror på Gud el. at det fins noe åndelig som ligger til grunn for tilværelsen; gudsfornektelse ateist s (m) (ateisten – ateister – ateistene) (filosofi) person som ikke tror på Gud el. at det fins noe åndelig som ligger til grunn for tilværelsen; gudsfornekter ateistisk adj (ateistisk – ateistiske) (filosofi) som gjelder ateisme; gudløs; gudsfornektende atelektase s (m) (atelektasen) (medisin) mangelfull luftfylling av de små lungeblærene
Bokstaven A 179
atelektatisk
atelektatisk adj (atelaktisk – atelaktiske) (medisin) som gjelder atelektase; ikke utspent atelier s (n) (atelieret – atelier/atelierer – ateliera/atelierene) 1 (fra fransk; film; foto; kunst) studio el. lokale der man arbeider med den kunstneriske virksomheten sin; kunstners arbeidsrom 2 (søm) systue atelierfest s (m) (atelierfesten – atelierfester – atelierfestene) fest som foregår på et atelier atelierleder s (m) (atelierlederen – atelierledere – atelierlederne) stillingsbetegnelse, tidligere kalt teknisk førstekonservator; (se konservator) atelierleilighet s (m/f) (atelierleiligheten/atelierleiligheta – atelierleiligheter – atelierleilighetene) atelisk adj (atelisk – ateliske) (språkvitenskap; om verb) som ikke har en naturlig avslutning; (jf. telisk) atellaner s (atellanene) (flertall; historisk; teater) gammelromerske lystspill med faste typer atellansk adj (atellansk – atellanske) (historisk; teater) som gjelder atellaner a tempo adv (fra italiensk; musikk) i det opprinnelige tempoet Aten el. Athen (geografi) hovedstaden i Hellas Atene (mytologi) gresk gudinne for kamp og visdom atener s (m) (ateneren – atenere – atenerne) el. athener (atheneren – athenere – athenerne) person fra Aten ateneum s (n) (ateneumet – ateneum/ateneumer – ateneuma/ateneumene) leseselskap atensk adj (atensk – atenske) el. athensk (athensk – athenske) som gjelder Aten og atenere atenum s (n) (atenumet – atenum/atenumer – atenuma/atenumene) 1 leseselskap 2 bygning a tergo adv (fra latin; sjelden) bakfra aterman adj (atermant – atermane) adiaterman (fysikk) ugjennomtrengelig for varmestråler; (jf. diaterman) aterom s (n) (ateromet – aterom/ateromer – ateroma/ ateromene) (medisin) talgsvulst i huden aterosklerose s (m) (aterosklerosen) (medisin) fettavleiring i åreveggen atetose s (m) (atetosen) (medisin) ufrivillige langsomme bøye- og strekkebevegelser atferd se adferd atgeir s (m) (atgeiren – atgeirer – atgeirene) (fra norrønt; historisk; om norrøne forhold) spyd atisj int atkomst se adkomst atlant s (m) (atlanten – atlanter – atlantene) (arkitektur) søyle i form av en mannsskikkelse som støtte for et entablement Atlanta (geografi; i USA) hovedstaden i Georgia Atlanterhavet el. Atlanteren (geografi) verdenshavet
180 Den store norske bokmålsordboka
mellom Europa, Amerika og Afrika
atlanterhavsallianse s (m) (atlanterhavsalliansen) (politikk; i bestemt form) Atlanterhavsalliansen
atlanterhavsbåt s (m) (atlanterhavsbåten – atlanterhavsbåter – atlanterhavsbåtene) (sjøfart)
atlanterhavsflyging s (m/f) (atlanterhavsflygingen/at-
lanterhavsflyginga – atlanterhavsflyginger – atlanterhavsflygingene) el. atlanterhavsflying (atlanterhavsflyingen/atlanterhavsflyinga – atlanterhavsflyinger – atlanterhavsflyingene) (luftfart) atlanterhavspakt s (m/f) (atlanterhavspakten/atlanterhavspakta) (politikk; i bestemt form) Atlanterhavspakten Atlanterhavspakta atlanterhavsreise s (m/f) (atlanterhavsreisen/atlanterhavsreisa – atlanterhavsreiser – atlanterhavsreisene) reise over Atlanterhavet atlanterhavstrafikk s (m) (atlanterhavstrafikken) (sjøfart; luftfart) trafikken over Atlanterhavet Atlantis (mytologi) sagnhistorisk øy som sank i Atlanterhavet det forsvunne ~ atlantisk adj (atlantisk – atlantiske) (geografi) som gjelder Atlanterhavet el. landene omkring et ~ klima atlanto- (prefiks) som gjelder Atlanterhavet atlantocanadisk adj (atlantocanadisk – atlantocanadiske) el. atlantokanadisk (atlantokanadisk – atlantokanadiske) som gjelder Atlanterhavet og Canada atlantoskandisk adj (atlantoskandisk – atlantoskandiske) el. atlantoskandinavisk (atlantoskandinavisk – atlantoskandinaviske) som gjelder Atlanterhavet nærmest Skandinavia Atlas (mytologi) titan som bærer himmelhvelvingen I atlas s (n) (atlaset – atlas/atlaser – atlasa/atlasene) 1 (geografi; litteratur) kartsamling i bokform; kartbok 2 (litteratur) større bildeverk II atlas s (m) (atlasen – atlaser – atlasene) (anatomi) øverste halsvirvel atlasblad s (n) (atlasbladet) Atlasfjellene el. Atlasfjella (geografi) fjellkjede i Nord-Afrika atlask s (m) (atlasken) (fra arabisk; tekstil) sateng, især av silke atlaskbrokade s (m) (atlaskbrokaden – atlaskbrokader – atlaskbrokadene) (tekstil; søm) atlaskfugl s (m) (atlaskfuglen – atlaskfugler – atlaskfuglene) (zoologi; fugl) fugleart i gartnerfamilien; Ptilonorhynchus atlaskgarn s (n) (atlaskgarnet – atlaskgarn – atlaskgarnene/atlaskgarna) (tekstil) atlaskkjole s (m) (atlaskkjolen – atlaskkjoler – atlaskkjolene) (klesplagg) atlasklignende adj (atlasklignende – atlasklignende) (tekstil) som ligner atlask atlasksøm s (m) (atlasksømmen – atlasksømmer – atlasksømmene) (søm) atlasktre s (n) (atlasktreet – atlasktre/atlasktrær – atlasktrærne/atlasktrea) (botanikk)
atomisme
atlaskved s (m) (atlaskveden) satengved atlaskvevd adj (atlaskvevd – atlaskvevde) el. at-
laskvevet (atlaskvevet – atlaskvevede/atlaskvevete) (søm) atlet s (m) (atleten – atleter – atletene) 1 (sport) idrettsutøver 2 velbygd person; (se friidrettsutøver) atletikk s (m) (atletikken) (gym; sport) oppøving til å bli atletisk atletisk adj (atletisk – atletiske) (gym; sport) muskuløs; trent en med ~ kroppsbygning atletskikkelse s (m) (atletskikkelsen – atletskikkelser – atletskikkelsene) (gym; sport) atlettype s (m) (atlettypen – atlettyper – atlettypene) (sport) Atløy (geografi) sted og øy i Askvoll kommune, Sogn og Fjordane atm (meteorologi) symbol for standard atmosfære, 1,01325 bar atman s (m) (religion) hinduistisk gudsbegrep; (indisk) verdenssjel atmologi s (m) (atmologien) (fysikk) fordunstingslære atmologisk adj (atmologisk – atmologiske) (fysikk) som gjelder atmologi atmolyse s (m) (atmolysen) (fysikk) adskilling av gassarter ved diffusjon atmolytisk adj (atmolytisk – atmolytiske) (fysikk) som gjelder atmolyse atmometer s (n) (atmometeret/atmometret – atmometer/atmometre – atmometra/atmometrene) (teknikk) luftfuktighetsmåler atmosfære s (m) (atmosfæren – atmosfærer – atmosfærene) 1 (astronomi; meteorologi) luftlag omkring jorden el. annet himmellegeme 2 luft som omgir en; inneluft; luft kvalm og innestengt ~; fuktig ~ 3 (fysikk; meteorologi) måleenhet for lufttrykk 10 -rs trykk 4 (overført) (god) stemning; ånd det var en spent ~; kunst gir ~ atmosfæremodell s (m) (atmosfæremodellen – atmosfæremodeller – atmosfæremodellene) astronomi atmosfærisk adj (atmosfærisk – atmosfæriske) (astronomi; fysikk; meteorologi) som gjelder atmosfæren -e forstyrrelser; ~ trykk Atna (geografi) 1 elv i Hedmark 2 sted i Stor-Elvdal kommune, Hedmark atoksisk adj (atoksisk – atoksiske) (faglig) ikke giftig; giftfri atoll s (m) (atollen – atoller – atollene) (geografi) koralløy; laguneøy; ringøy atom s (n) (atomet – atom/atomer – atoma/atomene) 1 (fysikk) minste bestanddel i grunnstoff, med en kjerne av nøytroner og protoner i en "sky" av elektroner 2 (overført) svært liten bestanddel; smule; grann; små-
partikkel sprenge et ~; knuse til -er smadre; pulverisere; atomisere atomalder s (m) (atomalderen – atomaldere/atomaldre/ atomaldrer – atomaldrene/atomalderne) (især i bestemt form) -en atomanlegg s (n) (atomanlegget – atomanlegg – atomanleggene/atomanlegga) atomkraftverk; kjernekraftverk atomar adj (atomart – atomare) som gjelder atomer el. atomvåpen atomavfall s (n) (atomavfallet) kjernefysisk avfall det å bli kvitt ~; håndtering av ~ atombombe s (m/f) (atombomben/atombmba – atombomber – atombombene) (militærvesen) bombe med en sprengkraft som skriver seg fra kjernefysiske prosesser atombrensel s (n) (atombrenselet/atombrenslet) (atomfysikk) atombryllup s (n) (atombryllupet – atombrylluper – atombryllupene) 1 75-års bryllupsdag 2 fest på 75-års bryllupsdag atombygning s (m/f) (atombygningen/atombygninga – atombygninger – atombygningene) (atomfysikk) atomdrevet adj (atomdrevet – atomdrevne) (maskinteknikk etc.) som blir drevet med atomenergi ~ ubåt atomdynamikk s (m) (atomdynamikken) (fysikk) atomenergi s (m) (atomenergien) 1 (atomfysikk) energi som frigjøres ved spalting el. fusjon av atomkjerner; atomkraft; kjernekraft; kjerneenergi 2 (atomfysikk) atomenergi som brukes som energikilde atomenergiverk s (n) (atomenergiverket – atomenergiverk/atomenergiverker – atomenergiverka/atomenergiverkene) (atomfysikk) atomforsker s (m) (atomforskeren – atomforskere – atomforskerne) (atomfysikk) kjernefysiker atomforskning el. atomforsking s (m/f) (atomforskningen/atomforskninga) (atomfysikk) atomforvandling s (m/f) (atomforvandlingen/atomforvandlinga – atomforvandlinger – atomforvandlingene) (fysikk) atomfri adj (atomfritt – atomfrie) (politikk; militærvesen) uten atomvåpen ~ sone atomfysiker s (m) (atomfysikeren – atomfysikere – atomfysikerne) (atomfysikk) person som har atom(fysikk) som fag atomfysikk s (m) (atomfysikken) (atomfysikk; historisk) tidligere betegnelse for kjernefysikk atomgitter s (n) (atomgitteret/atomgitret – atomgitter/ atomgitre – atomgitra/atomgitrene) (fysikk) atomion s (n) (atomionet – atomioner – atomionene/ atomiona) (fysikk) atomisere v (atomiserer – atomiserte – atomisert) 1 (fysikk) gjøre smått; dele opp i atomer; pulverisere 2 (overført) dele opp i svært små bestanddeler atomisme s (m) (atomismen) (filosofi) læren om at alt
Bokstaven A 181
atomistisk
liv er bygd opp av minstepartikler atomistisk adj (atomistisk – atomistiske) (fysikk) som er atomisert atomisør s (m) (atomisøren – atomisører – atomisørene) (teknikk) apparat til forstøving av væske atomkirkegård s (m) (atomkirkegården – atomkirkegårder – atomkirkegårdene) el. atomkirkegard (atomkirkegarden – atomkirkegarder – atomkirkegardene) opplagsplass med materiale, atomubåter etc som inneholder atomavfall atomkjerne s (m) (atomkjernen – atomkjerner – atomkjernene) (atomfysikk) den indre, positivt ladede delen av et atom atomkjerneenergi s (m) (atomkjerneenergien) (atomfysikk) atomkjernefysikk s (m) (atomkjernefysikken) (atomfysikk) atomkraft s (m/f) (atomkraften/atomkrafta) (atomfysikk) elektrisk kraft fra et atomkraftverk; atomenergi fredelig utnyttelse av -en atomkraftverk s (n) (atomkraftverket – atomkraftverk/atomkraftverker – atomkraftverka/atomkraftverkene) (atomfysikk) kraftverk som drives med atomenergi; kjernekraftverk atomkrig s (m) (atomkrigen – atomkriger – atomkrigene) (militærvesen) faren for ~ atomladning s (m/f) (atomladningen/atomladninga – atomladninger – atomladningene) (fysikk) atomlære s (m/f) (atomlæren/atomlæra – atomlærer – atomlærene) (fysikk) atommakt s (m/f) (atommakten/atommakta – atommakter – atommaktene) (politikk; militærvesen) atommasse s (m) (atommassen – atommasser – atommassene) (fysikk) massen av et nøytralt atom atommasseenhet s (m/f) (atommasseenheten/atommassenheta – atommasseenheter – atommasseenhetene) (fysikk) symbol u atommile s (m/f) (atommilen/atommila – atommiler – atommilene) (atomfysikk) atomreaktor atommodell s (m) (atommodellen – atommodeller – atommodellene) (fysikk) atommotstand s (m) (atommotstanden) (fysikk) atomnummer s (n) (atomnummeret – atomnummer/ atomnumre – atomnumra/atomnumrene) (kjemi) grunnstoffs nummer i periodesystemet, bestemt etter antall protoner i kjernen; atomtall atomorbital s (m) (atomfysikk; kjemi) se orbital atomprosess s (m) (atomprosessen – atomprosesser – atomprosessene) (atomfysikk) atomreaksjon atomprotestant s (m) (atomprotestanten – atomprotestanter – atomprotestantene) politikk atomprøve s (m/f) (atomprøven/atomprøva – atomprøver – atomprøvene) atomprøvesprengning s (m/f) (atomprøvesprengningen/atomprøvesprengninga – atomprøvesprengninger – atomprøvesprengningene) (militærvesen)
182 Den store norske bokmålsordboka
atomradius s (m) (atomradiusen/atomradien – atomra-
dier – atomradiene) (fysikk) radien til et atom atomrakett s (m) (atomraketten – atomraketter – atomrakettene) (militærvesen) atomrakettmotor s (m) (atomrakettmotoren – atomrakettmotorer – atomrakettmotorene) (militærvesen; maskinteknikk) atomreaktor s (m) (atomreaktoren – atomreaktorer – atomreaktorene) (atomfysikk) anlegg der energi utvinnes ved spalting av atomkjerner; kjernereaktor atomskip s (n) (atomskipet – atomskip – atomskipene/ atomskipa) (sjøfart) skip som drives med atomkraft atomsopp s (m) (atomsoppen – atomsopper – atomsoppene) atomspaltning s (m/f) (atomspaltningen/atomspaltninga – atomspaltninger – atomspaltningene) el. atomspalting (atomspaltingen/atomspaltinga – atomspaltinger – atomspaltingene) (atomfysikk) atomdeling atomsprengning s (m/f) (atomsprengningen/atomsprengninga – atomsprengninger – atomsprengningene) (militærvesen) atomprøvesprengning atomstrategi s (m) (atomstrategien – atomstrategier – atomstrategiene) (politikk; militærvesen) atomstruktur s (m) (atomstrukturen – atomstrukturer – atomstrukturene) atomstyrke s (m) (atomstyrken – atomstyrker – atomstyrkene) (politikk; militærvesen) atomstøv s (n) (atomstøvet) (fysikk) atomsymbol s (n) (atomsymbolet – atomsymboler/ atomsymbol – atomsymbolene/atomsymbola) (fysikk) atomtall s (n) (atomtallet – atomtall – atomtallene/ atomtalla) (fysikk) atomnummer atomtegn s (n) (atomtegnet – atomtegn – atomtegnene/atomtegna) (fysikk) og kjemi atomteori s (m) (atomteorien – atomteorier – atomteoriene) (fysikk) atomterskel s (m) (atomterskelen – atomterskler – atomtersklene) politikk senke -en atomtrål s (m) (atomtrålen – atomtråler – atomtrålene) (fiske) atomubåt s (m) (atomubåten – atomubåter – atomubåtene) (sjøfart; militærvesen) atomur s (n) (atomuret – atomur – atomurene/atomura) (teknikk) atomvarme s (m) (atomvarmen) (atomfysikk) atomvekt s (m/f) (atomvekten/atomvekta – atomvekter – atomvektene) (fysikk) måleenhet atomvinter s (m) (atomvinteren – atomvintere/atomvintre/atomvintrer – atomvinterne/atomvintrene) atomvolum s (n) (atomvolumet – atomvolum/atomvolumer – atomvoluma/atomvolumene) (fysikk) atomvåpen s (n) (atomvåpenet – atomvåpen – atomvåpnene/atomvåpna) (militærvesen) våpen der sprengkraften skriver seg fra frigjøring av kjerneenergi; kjernefysisk våpen; kjernevåpen spredning av ~; taktiske ~ (se ikkespredningsavtale)
attentat
atomær adj (atomært – atomære)
1 (fysikk) som fins i atomform -e grunnstoffer 2 (språkvitenskap; om utsagn) som ikke er sammensatt; usammensatt -e setninger atonal adj (atonalt – atonale) (musikk) som gjelder atonalitet el. som er uten bestemt toneart; (jf. tonal) atonalist s (m) (atonalisten – atonalister – atonalistene) (musikk) tilhenger av atonal musikk atonalitet s (m) (atonaliteten) (musikk) 1 det å være atonal 2 musikkstykke som ikke har noen hoved- el. grunntone atoni s (m) (atonien) (medisin) manglende muskelspenning; slapphet atonisk adj (atonisk – atoniske) (medisin) som gjelder atoni atopi s (m) (atopien) (medisin) gruppe av sykdommer som skyldes overfølsomhet el. tendens til å reagere allergisk atopisk adj (atopisk – atopiske) (medisin) som skyldes arvelig overømfintlighet el. tendens til å reagere allergisk ~ eksem -ator s (m) (-atoren – -atorer – -atorene) suffiks som danner substantiv; (se -tor) atout (kortspill) trumf à tout prix (fra fransk) for enhver pris ATP (kjemi) fork. for adenosintrifosfat a tre (musikk) for tre personer atremi s (m) (atremien) (medisin) sykelig trang til å ligge til sengs atrepsi s (m) (atrepsien) (medisin) mangelfull ernæring og vekttap atresi s (m) (atresien) (medisin) mangel på naturlig åpning i legemet atretisk adj (atretisk – atretiske) (medisin) som gjelder atresi atrieflimmer s (n) (atrieflimmeret) (medisin) atrium s (n) (atriet – atrier – atriene/atria) 1 (arkitektur) avskjermet og innelukket uterom 2 (arkitektur; historisk; i et romersk hus) sentralt rom el. hall 3 (anatomi) hjertets forkammer atriumhage s (m) (atriumhagen – atriumhager – atriumhagene) (arkitektur; hagebruk) atriumhus s (n) (atriumhuset – atriumhus – atriumhusene/atriumhusa) (arkitektur) hus som er oppført rundt et lukket uterom atrofi s (n) (atrofien) (medisin) organ- el. muskelsvinn atrofiere v (atrofierer – atrofierte – atrofiert) (medisin; om muskel el. organ) svinne hen; skrumpe en sykdom som forårsaker at musklene -r atrofisk adj (atrofisk – atrofiske) (medisin) som gjelder el. skyldes atrofi atrop adj (atropt – atrope) (botanikk) rett atropin s (n) (atropinet) (kjemi) alkaloid atropininjeksjon s (m) (atropininjeksjonen – atropininjeksjoner – atropininjeksjonene) (medisin)
atropintablett s (m) (atropintabletten – atropintabletter – atropintablettene) (medisin; farmasi)
Atrå (geografi) sted i Tinn kommune, Telemark ATS s (m) (jernbane) fork. for automatisk togstopp; (jf.
ATC)
at-setning s (m/f) (at-setningen/at-setninga – at-setnin-
ger – at-setningene) (språkvitenskap) leddsetning som innledes med "at" atsjo int når man nyser atskille se adskille att adv 1 (stedlig) tilbake; bakover 2 (ikke-stedlig) igjen; tilbake få ~ penger (i uttrykk) ~ fram bak fram ta på seg et klesplagg ~ fram ~ og fram fram og tilbake gå ~ og fram i rommet (overført) ikke vite ~ og fram ikke vite sin arme råd; våre rådvill att- (prefiks) gjen-; (i ord som f.eks.) attføring attacca adv (fra italiensk; musikk) uten opphold mellom avdelingene attaché s (m) (attachéen/attacheen – attachéer/attacheer – attachéene/attacheene) (tittel) person med spesialoppgaver ved en utenriksstasjon handels~; militær~ attachékoffert s (m) (attachékofferten – attachékofferter – attachékoffertene) attachement s (n) (attachementet – attachementer/attachement – attachementene/attachementa) tilknytning; forbindelse attachere v (attacherer – attacherte – attachert) (sjelden) knytte til som medarbeider el. attacé være attachert noen attachment s (n) (IKT) se vedlegg attakk s (n) (attakket – attakk/attakker – attakka/attakkene) 1 (militærvesen) angrep 2 (medisin) ri; anfall hjerte~ hjerteinfarkt attakkere v (attakkerer – attakkerte – attakkert) (sjelden) gjøre et attakk; angripe; gå til angrep atten determ (fra norrønt) grunntallet 18 du må ha fylt ~ år for å kunne kjøpe øl og vin på Vinmonopolet attenbønnen s (m) (religion) den meste sentrale bønnen i jødedommen, resiteres stående med hodet vendt mot tempelet i Jeruselem I attende adj ; ordenstall til atten (18) den ~ mars 18. mars II attende adv ; tilbake attendel s (m) (attendelen – attendeler – attendelene) el. attendedel (attendedelen – attendedeler – attendedelene) hver av 18 like deler attendels adj (attendels – attendels) el. attendedels (attendedels – attendedels) attenhundretall s (n) (i bestemt form) -et århundret 1800 - 1899 attentall s (n) (attentallet – attentall – attentallene/attentalla) attentat s (n) (attentatet – attentat/attentater – attentata/attentatene)
Bokstaven A 183
attentatforsøk
1 (forsøk på) drap under et ~ i Birmingham; gjøre ~ på noen 2 angrep; (se bombeattentat; sprengstoffattentat) attentatforsøk s (n) (attentatforsøket – attentatforsøk – attentatforsøkene/attentatforsøka) drapsforsøk attentatforøver s (m) (attentatforøveren – attentatforøvere – attentatforøverne) attentatklausul s (m) (attentatklausulen – attentatklausuler – attentatklausulene) attentatmann s (m) (attentatmannen – attentatmenn – attentatmennene) drapsmann attenuasjon s (m) (attenuasjonen) (fysikk; kjemi) fortynning; svekkelse attenuere v (attenuerer – attenuerte – attenuert) (fysikk; kjemi) fortynne; svekke attenårig adj (attenårig – attenårige) 1 som varer el. har vart i 18 år 2 som er 18 år gammel attenåring s (m) (attenåringen – attenåringer – attenåringene) person som er 18 år gammel attenårs adj (attenårs – attenårs) attenårig attenårsalder s (m) (attenårsalderen – attenårsaldere/ attenårsaldre/attenårsaldrer – attenårsalderne/attenårsaldrene) (i bestemt form) være i -en være omtrent 18 år gammel attenårsgrense s (m/f) (attenårsgrensen/attenårsgrensa – attenårsgrenser – attenårsgrensene) det er ~ på utesteder der det serveres alkohol atter adv (litterært; gammeldags) på nytt; igjen ~ andre; ~ og ~ igjen og igjen; gang på gang stein og ~ stein forsterkende nei og ~ nei! tusener og ~ tusener av ...; mens ~ andre (,mens andre igjen) påstår at ... atterbud s (n) (atterbudet – atterbud – atterbudene/atterbuda) (litterært; sjelden) avbud atterfall s (n) (atterfallet – atterfall – atterfallene/atterfalla) atterferd s (m/f) (atterferden/atterferda – atterferder – atterferdene) atterføde s (m/f) (atterføden/atterføda) (dialekt) gjenføde atterfødsel s (m) (atterfødselen – atterfødsler – atterfødslene) (dialekt) gjenfødsel attergang s (m) (attergangen – atterganger – attergangene) (gammeldags) det å gå igjen som gjenganger; gjengangeri atterganger s (m) (attergangeren – attergangere – attergangerne) atterglans s (m) (atterglansen) (litterært; sjelden) avglans; gjenglans atterglemt adj (atterglemt – atterglemte) el. atterglømt (atterglømt – atterglømte) (litterært; sjelden) gjenglemt; bortglemt; (jf. attergløyme) attergløyme s (m/f) (attergløymen/attergløyma – attergløymer – attergløymene) 1 (sjelden; nedsettende) ugift kvinne som er kommet over vanlig giftealder; gammel jomfru 2 (sjelden) person som er glemt igjen; person som er
184 Den store norske bokmålsordboka
blitt alene igjen
attergrodd adj (attergrodd – attergrodde) igjengrodd atterhald s (n) (atterhaldet) (dialekt)
1 det å holde igjen 2 forbehold atterhaldsam adj (atterhaldsamt – atterhaldsame) (dialekt) som viser el. uttrykker forbehold atterhaldslense s (m/f) (atterhaldslensen/atterhaldslensa – atterhaldslenser – atterhaldslensene) atterhaldsmann s (m) (atterhaldsmannen – atterhaldsmenn – atterhaldsmennene) atterhand s (m/f) (atterhanden/atterhanda – atterhender – atterhendene) atterkast s (n) (atterkastet – atterkast – atterkastene/ atterkasta) atterkjensle s (m/f) (atterkjenslen/atterkjensla – atterkjensler – atterkjenslene) atterljom s (m) (atterljomen) ekko; gjenklang; resonans atterlysing s (m/f) (atterlysingen/atterlysinga – atterlysinger – atterlysingene) atterrenning v (atterrenninger – atterrant/atterrent – atterrenning) atterskinn s (n) (atterskinnet) (litterært; sjelden) gjenskinn atterskyss s (m) (atterskyssen – atterskysser – atterskyssene) atterslag s (n) (atterslaget – atterslag – atterslagene/atterslaga) attersleng s (m) (atterslengen – atterslenger – atterslengene) attersting s (n) (atterstinget – attersting – atterstingene/atterstinga) (søm) sting i broderi som som sys i en linje slik at de delvis dekker hverandre attersyn s (n) (attersynet – attersyn/attersyner – attersyna/attersynene) (dialekt) gjensyn attervende v (attervender – attervendte – attervendt) (dialekt) vende tilbake el. hjem attervending s (m/f) (attervendingen/attervendinga – attervendinger – attervendingene) (dialekt) det å vende tilbake el. hjem attervinning s (m/f) (attervinningen/attervinninga – attervinninger – attervinningene) (dialekt; teknikk) gjenvinning attest s (m) (attesten – attester – attestene) skriftlig erklæring el. vitnemål ~ for; ha meget gode -er; ~ for god oppførsel; fremlegge ~ (, legge frem) for; legge frem ~ for at man har vært syk; han fremla (, la frem) ~ for tre års tjeneste i hæren; utstede ~ til noen (se dyktighetsattest; dødsattest; dåpsattest; ferdigattest; fødselsattest; helseattest; legeattest; ligningsattest; losseattest; panteattest; politiattest; skifteattest; sykeattest; tinglysingsattest; vaksinasjonsattest; vandelsattest; vielsesattest) attestant s (m) (attestanten – attestanter – attestantene) person som attesterer; bevitner attestas s (m) (attestasen – attestaser – attestasene) (universitet) vitnesbyrd om bestått akademisk ekseman
attraktor
attestasjon s (m) (attestasjonen – attestasjoner – at-
testasjonene) 1 det å attestere; attestering; bevitnelse 2 vitnemål; attest attestavskrift s (m/f) (attestavskriften/attestavskrifta – attestavskrifter – attestavskriftene) attestere v (attesterer – attesterte – attestert) bekrefte (skriftlig); bevitne ~ et dokument; ~ dødsårsaken; ~ at ...; hermed -s at ...; ~ riktigheten av; ~ riktigheten av underskriften; attestert avskrift (se bekrefte) attestering s (m/f) (attesteringen/attesteringa – attesteringer – attesteringene) det å attestere el. bekrefte skriftlig; attestasjon; bevitnelse attestkopi s (m) (attestkopien – attestkopier – attestkopiene) bekreftede -er attestutstedelse s (m) (attestutstedelsen – attestutstedelser – attestutstedelsene) utstedelse av attest; attestasjon attestutsteder s (m) (attestutstederen – attestutstedere – attestutstederne) person som utsteder en attest attetter adv; prep (dialekt) bakover attfor adv; prep (dialekt) bakenfor attføre v (attfører – attførte – attført) (medisin) funksjons- el. yrkeshemmet; rehabilitere attføring s (m/f) (attføringen/attføringa – attføringer – attføringene) 1 det å attføre 2 (historisk; frem til 2010) ordning som skulle hjelpe funksjons- el. yrkesvalghemmet å komme tilbake til arbeidslivet; rehabilitering yrkesmessig ~ attføringsinstitutt s (n) (attføringsinstituttet – attføringsinstitutt/attføringsinstitutter – attføringsinstituttene/attføringsinstitutta) attføringspenger s (attføringspengene) (flertall; historisk) tidligere betegnelse for ytelse fra Nav, se arbeidsavklaringspenger attføringsstønad s (m) (attføringsstønaden – attføringsstønader – attføringsstønadene) se attføringstrygd attføringstrygd s (m/f) (attføringstrygden/attføringstrygda – attføringstrygder – attføringstrygdene) (historisk) tidligere betegnelse, nå: arbeidsavklaringspenger attgrodd adj (attgrodd – attgrodde) attergrodd; igjengrodd Attika (geografi; historisk) landskap og halvøy i Hellas Attiki (geografi) fylke i Hellas attimellom adv; prep attisisme s (m) (attisismen) noe som er typisk for Attiki, Aten og atenerne; attisk attisk adj (attisk – attiske) 1 (historisk) som gjelder det gamle Attika el. Aten 2 (overført; litterært) ~ salt åndfullt vidd attityde s (m) (attityden – attityder – attitydene) sjelden el. formelt 1 kroppsstilling som uttrykker noe bestemt stille seg i ~ 2 innstilling; holdning attkastet adj (attkastet – attkastede/attkastete) el. attkasta (attkasta – attkasta)
attkeik s (m) (attkeiken – attkeiker – attkeikene) (dialekt) om kroppsholdning; stolt bakoverbøyd attkjent adj (attkjent – attkjente) (sjelden) gjenkjent attklatt s (m) (attklatten – attklatter – attklattene) attkrøket adj (attkrøket – attkrøkede/attkrøkete) el. attkrøkt (attkrøkt – attkrøkte) attlege s (m) (attlegen – attleger – attlegene) attlåst adj (attlåst – attlåste) attmed s (n) (attmedet – attmed – attmedene/attmeda) (dialekt) ved siden av; attved atto- (prefiks) trilliondel, symbol a attom adv; prep (dialekt) bakom attover adv; prep (dialekt) bakover I attpå prep ; bakpå feste noe ~ motorsykkelen II attpå adv ; i tillegg; på kjøpet få noe ~ få noe med på kjøpet attpåarbeid s (n) (attpåarbeidet – attpåarbeid/attpåarbeider – attpåarbeidene/attpåarbeida) tilleggsarbeid; ekstraarbeid attpåkast s (n) (attpåkastet – attpåkast – attpåkastene/ attpåkasta) attpåklatt s (m) (attpåklatten – attpåklatter – attpåklattene) barn som er født lenge etter eldre søsken; attpåsleng attpåløyving s (m/f) (attpåløyvingen/attpåløyvinga – attpåløyvinger – attpåløyvingene) (politikk) tilleggsbevilgning attpåsleng s (m) (attpåslengen – attpåslenger – attpåslengene) 1 noe man får el. som kommer i tillegg; tillegg 2 (overført; sjelden) yngste barn i søskenflokk som er født lenge etter søsknene; attpåklatt 3 (overført) person som kommer el. innfinner seg lenge etter de andre attpåtil adv ; på toppen av det hele; i tillegg; attpå; dessuten ~ ville han ...; ... og hyggelig ~ attpåtår s (m) (attpåtåren – attpåtårer – attpåtårene) noe å drikke man får i tillegg; om baby, etter at måltidet er avsluttet gi babyen ~ kosepupp attrahere v (attraherer – attraherte – attrahert) (sjelden) trekke til seg; tiltrekke; dra attraksjon s (m) (attraksjonen – attraksjoner – attraksjonene) 1 noe som trekker folk; trekkplaster hoved~; være en ~; vikingskipene på Bygdøy er en ~ 2 (fysikk) tiltrekningksraft; (se glansnummer og turistattraksjon) attraksjonskraft s (m/f) (attraksjonskraften/attraksjonskrafta – attraksjonskrefter – attraksjnskreftene) (fysikk) attraksjonsnummer s (n) (attraksjonsnummeret – attraksjonsnummer/attraksjonsnumre – attraksjonsnumrene) attraktiv adj (attraktivt – attraktive) tiltrekkende en ~ stilling; en ~ leilighet attraktor s (m) (atraktoren – attraktorer – attraktore-
Bokstaven A 185
attrapp
ne) stimulus som virker tiltrekkende attrapp s (m) (attrappen – attrapper – attrappene) 1 naturtro etterligning; noe som kun tjener til pynt 2 noe som ikke er hva det ser ut til å være; felle; snare 3 (militærvesen) bombe, innretning etc. som brukes under en øvelse attrappere v (attrapperer – attrapperte – attrappert) få fatt i; lokke i felle; oppsnappe; innhente attre v (attrer – attret/attra – attret/attra) (refleksivt) ~ seg flytte tilbake; holde tilbake; stanse; saktne; gå tilbake på; angre attribuere v (attribuerer – attribuerte – attribuert) tillegge; tilskrive ~ bildet til Edvard Munch; ~ en person bestemte egenskaper attribusjon s (m) (attribusjonen – attribusjoner – attribusjonene) 1 det å attribuere; tilleggelse; tilknytning 2 (språkvitenskap) attributivt forhold attributiv adj (attributivt – attributive) (språkvitenskap; om adjektiv) som er direkte knyttet til et substantiv; tilføyd adjektivet "store" i "det store huset" står i ~ stilling (jf. predikativ) attributivt adv (språkvitenskap) brukt ~; når det står ~ attributt s (n) (attributtet – attributt/attributter – attributta/attributtene) 1 konkret kjennemerke fysiske -er (jf. karaktertrekk) 2 symbolsk kjennemerke 3 (filosofi) grunnegenskap 4 (språkvitensdka) adjektivisk ledd el. adjektiv som er direkte knyttet til et adjektiv I attrå s (m) (attråen) (bibelsk; litterært) begjær; lidenskap; lyst ~ etter (å) ...; bli fylt av ~ (se begjær) II attrå v (attrår – attrådde – attrådd) (bibelsk; litterært) 1 være kåt på; begjære 2 ha sterk lyst til el. på; hige etter; (se begjære) attråvekkende adj (attråvekkende – attråvekkende) (litterært) som vekker attrå; attråverdig attråverdig adj (attråverdig – attråverdige) som fyller en med attrå; attraktiv; tiltrekkende attsitter s (m) (attsitteren – attsittere – attsitterne) (dialekt) person som sitter igjen; gjensitter attsnøring s (m/f) (attsnøringen/attsnøringa – attsnøringer – attsnøringene) attsprett s (m/n) (attspretten/attsprettet – attsprett – attsprettene/attspretta) (dialekt) tilbakesprett attunder adv; prep (dialekt) innunder attvalg s (n) (attvalget – attvalg – attvalgene/attvalga) (politikk) gjenvalg attved s (m) (attveden) (dialekt) ved siden av attvokster s (m) (attvoksteren) (dialekt) det å vokse ut el. opp igjen; gjenvekst; (jf. ettervekst) attværende adj (attværende – attværende) (dialekt) igjenværende attåt adv ; i tillegg; sammen med kaffe og litt ~ attåtarbeid s (n) (attåtarbeidet – attåtarbeid/attåtarbeider – attåtarbeida/attåtarbeidene) ekstraarbeid; tilleggs-
186 Den store norske bokmålsordboka
arbeid
attåtdiktning s (m/f) (attåtdiktningen/attåtdiktninga) (litteratur)
attåtnæring s (m/f) (attåtnæringen/attåtnæringa – attåt-
næringer – attåtnæringene) (økonomi) bigeskjeft; tilleggsarbeid; binæring i de nordlige landsdelene har mange fiske som ~ attåtsmak s (m) (attåtsmaken) bismak ATV s (m) (ATV-en – ATV-er – ATV-ene) fork. for all terrain vehicle; firehjuling atymi s (m) (atymien) (psykologi) fortvilelse; motløshet atypi s (m) (atypien – atypier – atypiene) (faglig) atypisk tilstand; uregelmessighet atypisk adj (atypisk – atypiske) som avviker fra det normale; uregelmessig; uvanlig; (jf. typisk) Au s (m) (kjemi) fork. for aurum, symbol for gull I au s (n) (auet – au – auene/aua) lyd man gir fra seg som uttrykk for smerte et høyt ~ II au int 1 (uttrykker smerte) ~, du tråkket på meg! 2 (uttrykker uventet skuffelse) ~ da, det var var veldig leit å høre! aubade s (m) (aubaden – aubader – aubadene) (via fransk, fra spansk) 1 (musikk) morgenserenade; morgenmusikk 2 (musikk; litteratur; i trubadurdiktningens tid) trubadursang som skildrer hvordan frembruddet av dagslys skiller de elskende aubergine s (m) (auberginen – auberginer – auberginene) 1 (botanikk) ettårig plante i søtvierfamilien; eggfrukt; eggplante 2 (botanikk; mat) grønnsak av aubergine aubin s (m) (aubinen) (mat) kjøttrester i skarp saus Auckland (geografi) by på New Zealand au courant (fra fransk; sjelden; i uttrykket) være ~ med noe være godt inne i noe; være vel bevandret i noe; følge godt med i noe auctor s (m) (auctoren – auctorer – auctorene) el. autor (autoren – autorer – autorene) (jus) hjemmelsmann; opphavsmann audiens s (m) (audiensen – audienser – audiensene) 1 det å bli mottatt av en høytstående person til samtale 2 møte med høytstående person; foretrede få ~ hos; motta noen i ~; søke ~ hos; være i ~ hos Kongen audiensdag s (m) (audiensdagen – audiensdager – audiensdagene) dag da man får audiens audiensgemakk s (n) (audiensgemakket – audiensgemakk/audiensgemakker – audiensgemakka/audiensgemakkene) rom der man får får audiens; audiensrom audiensrom s (n) (audiensrommet – audiensrom – audiensrommene/audiensromma) audiensgemakk audienssal s (m) (audienssalen – audienssaler – audienssalene) sal der man får audiens I audienssøkende s (m) person som søker om audiens II audienssøkende adj (audienssøkende – audienssø-
augustiner
kende) som søker audiens audiensværelse s (n) (audiensværelset – audiensværelser – audiensværelsene/audiensværelsa) audiensgemakk audio- (prefiks) som gjelder hørselen; høre-; hørselsaudiograf s (m) (audiografen – audiografer – audiografene) (medisin) teknisk; assistent i audiometri audiogram s (n) (audiogrammet – audiogrammer/audiogram – audiogrammene/audiogramma) (medisin) audiometerkurve audiolog s (m) (audiologen – audiologer – audiologene) (medisin) lege som behandler personer med hørselsvansker; hørepedagog; ørespesialist audiologi s (m) (audiologien) (medisin) læren om hørselen og behandling av hørselsskader audiologisk adj (audiologisk – audiologiske) (medisin) som gjelder audiologi audiometer s (n) (audiometeret/audiometret – audiometer/audiometre – audiometra/audiometrene) (teknikk) apparat til å måle hørselen med audiometri s (m) (audiometrien) (medisin; teknikk) hørselsmåling audiometrisk adj (audiometrisk – audiometrisk) (medisin; teknikk) som gjelder audiometri audiopedagog s (m) (audiopedagogen – audiopedagoger – audiopedagogene) spesiallærer for hørselshemmede audiotek s (n) (audioteket) institusjon som låner ut lydmateriale; (jf. bibliotek) audiovisuell adj (audiovisuelt – audiovisuelle) som formidler både hørsels- og synsinntrykk audition s (m) (auditionen – auditioner – auditionene) (fra engelsk; teater; film) opptaksprøve for skuespillere, dansere el. sangere; prøveforestilling; rolleprøve komme til ~ auditiv adj (auditivt – auditive) 1 (medisin) som gjelder hørselen el. hørselsinntrykk; hørsels-; auditorisk den -e sansekanalen 2 som oppfatter på grunnlag av hørselsinntrykk; som formidles el. skjer gjennom hørselen -e medier auditorisk adj (auditorisk – auditoriske – ) (medisin) som gjelder hørselen; auditiv auditorium s (n) (auditoriet – auditorier – auditoriene/ auditoria) 1 (arkitektur; universitet) forelesningssal 2 tilhørerne i et auditorium auditør s (m) (auditøren – auditører – auditørene) (historisk) embetsmann ved den militære rettspleien audkjent adj (audkjent – audkjente) lett å kjenne Audnedal (geografi) kommune i Agder, tidligere VestAgder audnedøl s (audnedølen – audnedøler – audnedølene) person som bor i el. kommer fra Audnedal i Agder, tidligere Vest-Agder audskap s (m) (audskapen) tomhet audsynlig adj (audsynlig – audsynlige) lett å se; innly-
sende
aue v (auer – auet/aua – auet/aua) (refleksivt) ~ seg
ynke seg auelig adj (auelig – auelige) jamrende auer- (prefiks; kjemi) som gjelder den østerrikske kjemikeren Carl Auer von Welsbach auerbrenner s (m) (auerbrenneren – auerbrennere – auerbrennerne) (kjemi) gassglødelampe auerhette s (m/f) (auerhetten/auerhetta – auerhetter – auerhettene) (kjemi) auerlampe s (m/f) (auerlampen/auerlampa – auerlamper – auerlampene) (kjemi) auerlys s (n) (auerlyset – auerlys – auerlysene/auerlysa) (kjemi) auermetall s (n) (auermetallet – auermetall/auermetaller – auermetalla/auermetallene) (metallurgi) auernett s (n) (auernettet – auernett – auernettene/auernetta) (kjemi) auerstrømpe s (m/f) (auerstrømpen/auerstrømpa – auerstrømper – auerstrømpene) augepål s (m) (augepålen) (zoologi) se øyepål Augias (mytologi; litteratur) gresk sagnkonge som var kjent for sin rikdom på kveg augiasstall s (m) (augiasstallen – augiasstaller – augiasstallene) (mytologi; litteratur; litterært) etter sagnet om kong Augias; sted el. institusjon der det er stor uorden; noe som det nesten er uråd å rydde opp i augitt s (m) (augitten) (mineralogi) svart mineral i pyroksengruppen; (jf. pyroksen) augittsyenitt s (m) (augittsyenitten) (mineralogi) augment s (n) (augmentet – augment/augmenter – augmenta/augmentene) (språkvitenskap) prefiks som danner fortid augmentasjon s (m) (augmentasjonen – augmentasjoner – augmentasjonene) (musikk) fordobling av noteverdiene augmentativ adj (augmentativt – augmentative) (språkvitenskap) som gjelder augment Augsburg (geografi) by i Tyskland augsburgsk adj (augsburgsk – augsburgske) 1 som skriver seg fra byen Augsburg i Tyskland 2 (teologi; religion) Den ~ konfeksjon Augustana augur s (m) (auguren – augurer – augurene) 1 (historisk) romersk profet el. spåmann som tok varsel av fuglers flukt el. tegn i naturen; tegntyder 2 (overført) innviet og ledende person august s (m) (ubøyelig) navn på årets åttende måned den fjerde ~ (se mai) Augusta (geografi; i USA) hovedstaden i Maine Augustana s (teologi; religion) den Augsburgske konfesjon augusthimmel s (m) (augusthimmelen – augusthimler – augusthimlene) augustiner s (m) (augustineren – augustinere – augustinerne) (religion) tilhenger av munkeorden som følger Augustins regel
Bokstaven A 187
augustinerkloster
augustinerkloster s (n) (augustinerklosteret/augusti-
nerklostret – augustinerkloster/augustinerklostre – augustinerklostrene/augustinerklostra) (religion) augustinermunk s (m) (augustinermunken – augustinermunker – augustinermunkene) (religion) augustinernonne s (m/f) (augustinernonnen/augustinernonna – augustinernonner – augustinernonnene) (religion) augustinerorden s (m) (augustinerordenen – augustinerordener – augustinerordene) (religion) i bestemt form -en augustinsk adj (augustinsk – augustinske) (religion) som gjelder augustinere og Augustin augustkveld s (m) (augustkvelden – augustkvelder – augustkveldene) kveld i august augustvær s (n) (augustværet) (meteorologi) været i måneden august; (jf. aprilvær) auk s (m) (auken) (kun i sammensetninger) mat~; mel~ I auke s (m) (auken) tillegg; tilvekst; økning; forøkning II auke v (auker – aukte – aukt) se øke auking s (m/f) (aukingen/aukinga – aukinger – aukingene) se økning aukingsmonn s (m/n) (aukingsmonnen/aukingsmonnet) rom el. anledning som gis for at noe skal kunne øke Aukra (geografi) kommune i Møre og Romsdal auksillær adj (auksillært – auksillære) (teknikk) hjelpeauksillærfartøy s (n) (auksillærfartøyet – auksillærfartøyer/auksillærfartøy – auksillærfartøyene/auksillærfartøya) (sjøfart) hjelpefartøy auksillærkrysser s (m) (auksillærkrysseren – auksillærkryssere – auksillærkrysserne) auksillærmaskin s (m) (auksillærmaskinen – auksillærmaskiner – auksillærmaskinene) (maskinteknikk) auksillærtropp s (m) (auksillærtroppen – auksillærtropper – auksillærtroppene) hjelpetropp auksjon s (m) (auksjonen – auksjoner – auksjonene) (handel) salg der den som byr høyest får varen gå på en ~; holde ~; kjøpe på ~; han hadde vært på en ~; bli solgt på ~ (se også kunstauksjon og tvangsauksjon) auksjonarius s (m) (auksjonariusen – auksjonarier – auksjonariene) (handel) leder av en auksjon auksjonere v (auksjonerer – auksjonerte – auksjonert) (handel) la gå under hammeren på auksjon; selge på auksjon ~ bort selge ved (, på) auksjon auksjonsbeløp s (n) (auksjonsbeløpet – auksjonsbeløp – auksjonsbeløpene/auksjonsbeløpa) (handel) auksjonsbord s (n) (auksjonsbordet – auksjonsbord/ auksjonsborder – auksjonsborda/auksjonsbordene) (handel; møbel) auksjonsbridge s (m) (auksjonsbridgen) (kortspill) auksjonsbud s (n) (auksjonsbudet – auksjonsbud – auksjonsbudene/auksjonsbuda) (handel) auksjonsdag s (m) (auksjonsdagen – auksjonsdager – auksjonsdagene) (handel) dag da det er auksjon auksjonsforretning s (m/f) (auksjonsforretningen/auk-
188 Den store norske bokmålsordboka
sjonsforretninga – auksjonsforretninger – auksjonsforretningene) 1 (handel) forretning som driver med auksjonsvirksomhet 2 (jus; handel) auksjon i regi av det offentlige (som ledd i en prosess med tvangsfullbyrdelse) auksjonsforvalter s (m) (auksjonsforvalteren – auksjonsforvaltere – auksjonsforvalterne) (handel) auksjonsgebyr s (n) (auksjonsgebyret – auksjonsgebyrer/auksjonsgebyr – auksjonsgebyrene/auksjonsgebyra) (handel; økonomi) auksjonsgrunnlag s (n) (auksjonsgrunnlaget – auksjonsgrunnlag – auksjonsgrunnlagene/auksjonsgrunnlaga) (handel) auksjonshammer s (m) (auksjonshammeren – auksjonshammere/auksjonshamre/auksjonshamrer – auksjonshammerne/auksjonshamrene) el. auksjonshammar (auksjonshammaren – auksjonshamrer – auksjonshamrene) (handel) komme under -en bli solgt på auksjon auksjonskatalog s (m) (auksjonskatalogen – auksjonskataloger – auksjonskatalogene) (handel) auksjonskondisjoner s (auksjonskondisjonene) (flertall; handel) auksjonsvilkår auksjonskostnad s (m) (auksjonskostnaden – auksjonskostnader – auksjonskostnadene) (handel; økonomi) auksjonskunngjøring s (m/f) (auksjonskunngjøringen/ auksjonskunngjøringa – auksjonskunngjøringer – auksjonskunngjøringene) el. auksjonskunngjørelse (handel) auksjonslokale s (n) (auksjonslokalet – auksjonslokaler – auksjonslokalene/auksjonslokala) (handel) lokale der det er auksjon auksjonsomkostning s (m/f) (auksjonsomkostningen/ auksjonsomkostninga – auksjonsomkostninger – auksjonsomkostningene) (handel; økonomi; i flertall) -er auksjonsplakat s (m) (auksjonsplakaten – auksjonsplakater – auksjonsplakatene) (handel) auksjonspris s (m) (auksjonsprisen – auksjonspriser – auskjonsprisene) (handel) auksjonsregning s (m/f) (auksjonsregningen – auksjonsregninger – auksjonsregningene) (handel; økonomi) auksjonsrekvirent s (m) (auksjonsrekvirenten – auksjonsrekvirenter – auksjonsrekvirentene) (handel) auksjonsskjøte s (n) (auksjonsskjøtet – auksjonsskjøter – auksjonsskjøtene/auksjonsskjøta) (jus) auksjonssum s (m) (auksjonssummen – auksjonssummer – auksjonssummene) (handel) auksjonsvilkår s (auksjonsvilkåret – auksjonvilkår – auksjonsvilkårene/auksjonsvilkåra) (flertall; handel) auksjonsvirksomhet s (m/f) (auksjonsvirksomheten/ auksjonsvirksomheta – auksjonsvirksomheter – auksjonsvirksomhetene) (handel) auktor s (m) (auktoren – auktorer – auktorene) (gammeldags)
aurmark
1 opphavsmann; skaper; frembringer 2 (litteratur) dikter; forfatter aul s (n) (aulet) (dialekt) 1 kryping; kravl; kravling 2 ul; uling; (se også aule) aula s (m) (aulaen – aulaer – aulaene) (arkitektur) festsal el. forsamlingslokale ved universitet el. skole universitetets ~ aule v (auler – aulet/aula/aulte – aulet/aula/ault) (dialekt) 1 vrimle; myldre; kry 2 hyle; ule Auli (geografi) sted i Nes kommune, Akershus aulos s (m) (aulosen – auloser – aulosene) (musikk) gresk blåseinstrument; dobbelt-obo au naturel adv (fra fransk) etter naturen; i naturlig tilstand au pair s (m) (ubøyelig; fra fransk) person som kommer til Norge en periode for å bo og få lønnet arbeid, kost og losji hos en familie, der arbeidsoppgavene er husstell, barnepass etc.; aupairpike en jobb som ~; være ~ i England aupairarbeid s (n) (aupairarbeidet – aupairarbeid/ aupairarbeider – aupairarbeida/aupairarbeidene) arbeid som au pair aupairjente s (m/f) (aupairjenten/aupairjenta – aupairjenter – aupairjentene) jente som arbeider som au pair aupairopphold s (n) (aupairoppholdet – aupairopphold – aupairoppholdene/aupairoppholda) opphold der man arbeider som au pair aupairpike s (m/f) (aupairpiken/aupairpika – aupairpiker – aupairpikene) pike som arbeider som au pair aur s (m) (auren – aurer – aurene) (fra norrønt; geologi) grus og sand blandet med småstein aura s (m) (auraen – auraer – auraene) 1 energifelt som utgår fra og omringer et legeme 2 (overført) personlig utstråling ha en ~ av berømmelse omkring seg (jf. glorie; strålekrans; utstråling) Aura (geografi) vassdrag i Møre og Romsdal auraendring s (m/f) (auraendringen/auraendringa – auraendringer – auraendringene) endring av aura i forbindelse med healing Aura-kraft s (m/f) (aurakraften/aurakrafta) auratransformasjon s (m) (auratransformasjonen – aurotransformasjoner – auratransformasjonene) auraendring aurbakke s (m) (aurbakken – aurbakker – aurbakkene) (geologi) aurbenk s (m) (aurbenken – aurbenker – aurbenkene) (historisk) benk som er fylt med jord aurbunn s (m) (aurbunnen – aurbunner – aurbunnene) el. aurbotn (aurbotnen – aurbotner – aurbotnene) (geologi) hard grunn med aur Aurdal (geografi) sted i Nord-Aurdal kommune, Oppland Aurdøl s (m) (aurdølen – aurdøler – aurdølene) el. nordaurdøl (nordaurdølen – nordaurdøler –
nordaurdølene) person fra Aurdal I aure s (m) (auren – aurer – aurene) (zoologi; fisk; dialekt) se ørret II aure v (aurer – auret/aura – auret/aura) myldre; yre det -r med insekter Aure (geografi) kommune i Møre og Romsdal; (se også aurgjelding) auren adj (aurent – aurne) grumsete; grusete aureol s (m) (aureolen – aureoler – aureolene) (meteorologi; foto) lysning rundt måne el. sol; lysrand aureola s (m) (aureolaen) (religion) helgenglorie; stråleglans aureomycin s (n) (aureomycinet) (medisin; farmasi) antibiotikum aurete adj (aurete – aurete) grusete; auren aurete adj (aurete – aurete) el. auret (auret – aurete) (geologi) om jord; full av aur; grusete aurfår s (m/f) (aurfåren/aurfåra – aurfårer – aurfårene) (landbruk) teigpløying der jorden vendes fra begge sider mot en teigrygg, ved avslutningern av denne blir det en aurfår; (jf. aurplog; vendeplog) aurgjelding s (m) (aurgjeldingen – aurgjeldinger – aurgjeldingene) person som bor i el. kommer fra Aure i Møre og Romsdal aurhelle s (m/f) (aurhellen/aurhella – aurheller – aurhellene) (geologi) hardt, sammenpakket jordlag under jordoverflaten auriforbindelse s (m) (auriforbindelsen – auriforbindelser – auriforbindelsene) (kjemi) aurikkel s (m) (aurikkelen – aurikler – auriklene) 1 (botanikk; hagebruk) hageplante i nøkleblomfamilien; Primula x pubescens 2 (botanikk; hagebruk; historisk) plante i slekten primula 3 (anatomi) brusktrakt omkring øregangsåpningen; øremusling aurikkelfamilien s (m) (botanikk) aurikulær adj (aurikulært – aurikulære) (anatomi) som hører til øret aurikulærskriftemål s (n) (aurikulærskriftemålet – aurikulærskriftemål – aurikulærskriftemålene/aurikulærskriftemåla) auripigment s (n) (auripigmentet) (kjemi) arsengult aurjord s (m/f) (aurjorden/aurjorda) (geologi) jord blandet med aur; grusjord Aurland (geografi) kommune i Sogn og Fjordane Aurlandselva (geografi) elv i Aurland kommune Aurlandsfjorden (geografi) fjord i Aurland aurlandssko s (m) (aurlandsskoen – aurlandssko – aurlandsskoene/aurlandsskoa) aurlende s (n) (aurlendet) (geologi) gruslendt terreng aurlending s (m) (aurlendingen – aurlendinger – aurlendingene) person som bor i el. kommer fra Aurland aurlendt adj (aurlendt – aurlendte) (geologi) gruslendt aurmark s (m) (aurmarken – aurmarker – aurmarkene) el. aurmakk (aurmakken – aurmakker – aurmak-
Bokstaven A 189
aurmold
kene) (zoologi; insekt) larver av billeartersom tilhører familien smellere; kjølmark aurmold s (m/f) (aurmolden/aurmolda) el. aurmuld (aurmulden/aurmulda) (geologi) jord med iblandet grus; grusblandet jord; grusjord aurora s (m) (fra latin) 1 (mytologi) navn på morgenrødens gudinne 2 (astrofysikk) aurora polaris; polarlys ~ borealis polarlys på den nordlige halvkulen; nordlys ~ australis polarlys på den sørlige halvkulen; sørlyd Aurora (mytologi) gudinne i romersk mytologi aurora australis s (m) (meteorologi) polarlys på den sørlige halvkulen; sørlys aurorasommerfugl s (m) (aurorasommerfuglen – aurorasommerfugler – aurorasommerfuglene) (zoologi; insekt) Anthocharis cardamines aurplog s (m) (aurplogen – aurploger – aurplogene) (landbruk) Aurskog (geografi) del av Aurskog-Høland kommune, Akershus Aurskog-Høland (geografi) kommune i Akershus aurskoging s (m) (aurskogingen – aurskoginger – aurskogingene) person som bor i el. kommer fra Aurskog i Akershus; (jf. hølending) Aursunden (geografi) innsjø i Sør-Trøndelag aurum s (m) (kjemi) gull, symbol Au aurvelting s (m/f) (aurveltingen/aurveltinga) AUS (på motorkjøretøy) Australia auskultant s (m) (auskultanten – auskultanter – auskultantene) (jus; historisk) jurist som deltar i rettsforhandlinger, men uten å ha stemmerett; lytter auskultasjon s (m) (auskultasjonen – auskultasjoner – auskultasjonene) (medisin) det å auskulture; lytting auskultere v (auskulterer – auskulterte – auskultert) (medisin) lytte auspisier s (auspisiene) (flertall) 1 ledelse; vern; beskyttelse under noens ~ 2 fremtidshåp; jærtegn; varsel aust s (n) (geografi) se øst Aust-Agder (geografi) fylke i Norge; (se også austegd) austegd s (m) (austegden – austegder – austegdene) el. austegde (austegden – austegder – austegdene) person som bor i el. kommer fra fra den delen av Agder som tidligere het Aust-Agder austempering s (m/f) (austemperingen/austemperinga) (metallurgi) vannherding av stål austenitt s (m) (austenitten) (metallurgi) strukturelement i stål austenittisk adj (austenittisk – austenittiske) (metallurgi) som gjelder austenitt austerveg s (m) (austervegen – austerveger – austervegene) (poetisk el. historisk) landene i Øst-Europa dra i ~ reise østover el. til landene i Øst-Europa Austevoll (geografi) kommune i Hordaland austevolling s (m) (austevollingen – austevollinger – austevollingene) person som bor i el. kommer fra Auste-
190 Den store norske bokmålsordboka
voll i Hordaland austmann s (m) (austmannen – austmenn – austmennene) (historisk) 1 betegnelse brukt på Vestlandet om bøndene på den andre siden av fjellet, altså om østlendinger 2 betegnelse brukt på Island og Vesterhavsøyene om nordmenn austmannarenning s (m/f) (austmannarenningen/austmannarenninga – austmannarenninger – austmannarenningene) (søm) ~ i hvitt lingarn Austmarka (geografi) sted i Kongsvinger kommune, Hedmark Australasia (geografi) person fra ~ australasiatisk adj (australasiatisk – australasiatiske) (geografi) som gjelder Australasia australdollar s (m) (australdollaren – australdollar – australdollarene) finans Australia (geografi) land i Asia australier s (m) (australieren – australiere – australierne) person som bor i el. kommer fra Australia australoid adj (australoid – australoide) (antropologi) som hører til austrealske innfødte australsk adj (australsk – australske) som gjelder Australia el. australiere I australsk-engelsk s (m) (austral-engelsken) språk II australsk-engelsk adj (australsk-engelsk – australsk-engelske) som gjelder australsk-engelsk Austrheim (geografi) kommune i Hordaland austrheiming s (m) (austrheimingen – austrheiminger – austrheimingene) person som bor i el. kommer fra Austrheim i Hordaland austro- (i sammensetninger) østerriksk austromarxisme s (m) (austromarxismen) (politikk) austromarxist s (m) (austromarxisten – austromarxister – austromarxistene) (politikk) austromarxistisk adj (austromarxistisk – austromarxistiske) (politikk) austronazisme s (m) (austronazismen) (politikk) Austvågøya (geografi) øy i Lofoten autark s (m) (autarken – autarker – autarkene) (politikk) statsoverhode som styrer eneveldig; selvhersker; diktator autarki s (n) (autarkiet – autarki/autarkier – autarkia/ autarkiene) 1 (politikk) diktatur; enevelde 2 (økonomi) nasjonal selvforsyning; selvbergingsevne; selvforsynthet autarkisk adj (autarkisk – autarkiske) (politikk) som gjelder autarki autarkist s (m) (autarkisten – autarkister – autarkistene) (politikk) person som bekjenner seg til autarkiet autarkistisk adj (autarkistisk – autarkistiske) (politikk) som gjelder autarki; autarkisk autentisere v (autentiserer – autentiserte – autentisert) el. autentifisere (autentifiserer – autentifiserte – autentifisert) (IKT; jus) bevise ektheten av; gå god for
autografsamler
autentisering s (m/f) (autentiseringen/autentiseringa) el. autentifisering (autentifiseringen/autentifiseringa) (IKT; jus) det å bevise ektheten av; det å gå god for autentisitet s (m) (autentisiteten) det å være autentisk el. ekte; ekthet I autentisk adj (autentisk – autentiske) ekte og pålitelig en ~ skildring av livet i en engelsk storby på 1800-tallet II autentisk adv ; på en ekte og pålitelig måte autisme s (m) (autismen) (medisin; psykologi) sykelig kontaktløshet autist s (m) (autisten – autister – autistene) (medisin; psykologi) person som lider av autisme autistisk adj (autistisk – autistiske) (medisin; psykologi) som lider av el. gjelder autisme et ~ barn autjunksjon s (m) (autjunksjonen – autjunksjoner – autjunksjonene) (språkvitenskap) to utsagn som er knyttet sammen med "eller", der bare det ene av disse kan være gyldig auto s (m) (autoen – autoer – autoene) fork. for automobil auto- (fra gresk; prefiks) selv-; (i ord som f.eks.) autobiografi; autodidakt autoalarm s (m) (autoalarmen) (teknikk) alarm som utløses automatisk på et bestemt elektromagnetisk signal autoantigen s (m/n) (autoantigenen/autoantigenet) (biologi; biovitenskap) kroppsegen antigen autobane s (m) (autobanen – autobaner – autobanene) motorvei autobiografi s (m) (autobiografien – autobiografier – autobiografiene) (litteratur) selvbiografi autobiografisk adj (autobiografisk – autobiografiske) (litteratur) selvbiografisk autocross s (n) (autocrosset) (sport) konkurransekjøring i terreng med bil autodafé s (m) (autodaféen/autodafeen – autodaféer/ autodafeer – autodaféene/autodafeene) 1 (historisk) kjetterbrenning 2 (overført; litterært) høytidelig oppbrenning av skrifter autodafere v (autodaferer – autodaferte – autodafert) (historisk; overført) iverksette en autodafé autodidakt s (m) (autodidakten – autodidakter – autodidaktene) selvlært person; selvlært autodidaktisk adj (autodidaktisk – autodidaktiske) (om person) (som er) selvlært autodidaktlærdom s (m) (autodidaktlærdommen – autodidaktlærdommer – autodidaktlærdommene) autodiesel s (m) (autodieselen) (maskinteknikk; kjemi) drivstoff autodrom s (m) (autodromen – autodromer – autodromene) (sport) bane for bilrace autodynamisk adj (autodynamisk – autodynamiske) (teknikk) selvvirkende autoerotikk s (m) (autoerotikken) (psykologi) erotisk innstilling som er selvrettet; selvkjærlighet autoerotisme s (m) (autoerotismen) (psykologi) autoer-
otikk
autofiksjon s (m) (autofiksjonen – autofiksjoner – au-
tofiksjonene) (litteratur) litterært grep der forfatteren skriver om sitt eget liv autofil s (m) (autofilen – autofiler – autofilene) person som er svært interessert i biler autofoni s (m) (autofonien) (medisin) øresykdom som får som resultat at man hører sin egen stemme for skarpt autofonisk adj (autofonisk – autofoniske) (medisin) som gjelder autofoni autofytt s (m) (autofytten – autofytter – autofyttene) (botanikk) plante som ernærer seg av uorganiske stoffer autogam adj (autogamt – autogame) (botanikk; zoologi) selvbefruktende autogami s (m) (autogamien) (botanikk; zoologi) selvbefruktning; selvbestøvning autogen adj (autogent – autogene) 1 (faglig) som er fremkalt av objektet selv; selvfremkalt 2 (sveising) som er uten flussmiddel ~ sveising autogenapparat s (n) (autogenapparatet – autogenapparater/autogenapparat – autogenapparatene/autogenapparata) (sveising) autogenetisk adj (autogenetisk – autogenetiske) (biologi) som er oppstått på stedet autogengass s (m) (autogengassen – autogengasser – autogengassene) (kjemi; sveising) autogenskjæring s (m/f) (autogenskjæringen/autogenskjæringa – autogenskjæringer – autogenskjæringene) autogensveiser s (m) (autogensveiseren – autogensveisere – autogensveiserne) (sveising) autogensveiset adj (autogensveiset – autogensveisede/ autogensveisete) el. autogensveisa (autogensveisa – autogensveisa) (sveising) autogensveising s (m/f) (autogensveisingen/autogensveisinga – autogensveisinger – autogensveisingene) (sveising) autogiro s (m) (autogiroen – autogiroer – autogiroene) 1 (luftfart) mellomting av fly og helikopter 2 (bank) betalingsavtale med bank; avtalegiro med ~ skjer betaling automatisk fra kontoen din ved forfall autograf s (m) (autografen – autografer – autografene) navnetrekk til kjent person; egenhendig skrift; navnetrekk autografbok s (m/f) (autografboken/autografboka – autografbøker – autografbøkene) (litteratur) autografere v (autograferer – autograferte – autografert) (kunst; litteratur) mangfoldiggjøre ved autografi autografi s (m) (autografien) (kunst; litteratur) litografisk metode som benyttes ved mangfoldiggjøring av bilde el. skrift autografisk adj (autografisk – autografiske) (kunst; litteratur) som gjelder autografi; egenhendig autografjeger s (m) (autografjegeren – autografjegere – autografjegerne) person som jakter på autografer autografsamler s (m) (autografsamleren – autografsamlere – autografsamlerne) person som samler på au-
Bokstaven A 191
autografsamling
tografer
mi) selvoksiderende
autografsamling s (m/f) (autografsamlingen/autograf-
autoksidasjon s (m) (autoksidasjonen) (kjemi) selvok-
samlinga – autografsamlinger – autografsamlingene) samling av autografer autogravyr s (m) (autogravyren) (kunst) trykkmetode autoharpe s (m/f) (autoharpen/autoharpa) (musikk) strengeinstrument med akkordknapper autohypnose s (m) (autohypnosen) (psykologi) selvhypnose autoimmun adj (autoimmunt – autoimmune) (medisin; om sykdommer) som skyldes el. preges av pasientens eget immunsystem ~ sykdom sykdom der kroppens eget immunsystem angriper friske celler autoinfeksjon s (m) (autoinfeksjonen – autoinfeksjoner – autoinfeksjonene) (medisin) overføring av smitte fra en del av legemet til en annen; selvsmitte autointoksikasjon s (m) (autointoksikasjonen – autointoksikasjoner – autointoksikasjonene) (medisin) selvforgiftning autokartograf s (m) (autokartografen – autokartografer – autokartografene) (teknikk) instrument som brukes til fremstille kart etter flyfotografier autokatalyse s (m) (autokatalysen) (kjemi) det at hastigheten på en kjemisdk reaksjon økes el. reduseres autokefal adj (autokefalt – autokefale) (faglig) selvstendig; uavhengig autokinese s (m) (autokinesen) (psykologi) kroppsbevegelse som er stimulert fra kroppen selv autokinetisk adj (autokinetisk – autokinetiske) (psykologi) som gjelder autokinese autoklav s (m) (autoklaven – autoklaver – autoklavene) (teknikk) kjele som kan stenges hermetisk autoklavere v (autoklaverer – autoklaverte – autoklavert) (teknikk) koke i autoklav autokor adj (autokort – autkore) (botanikk) om planter; som kan spres ved planten selv, uten ytre hjelp; selvspredende autokori s (m) (autokorien) (botanikk) selvspredning autokorrektur s (m) (autokorrekturen – autokorrekturer – autokorrekturene) (IKT) automatisk korrektur slå av (, slå på) -en autokorrelasjon s (m) (autokorrelasjonen – autokorrelasjoner – autokorrelasjonene) (økonomi) autokrat s (m) (autokraten – autokrater – autokratene) eneveldig hersker; despot; enehersker; selvhersker; enevoldshersker autokrati s (n) (autokratiet – autokrati/autokratier – autokratia/autokratiene) (politikk) enevelde; autarki; despoti I autokratisk adj (autokratisk – autokratiske) (politikk) eneveldig; despotisk et ~ styre; en ~ styreform II autokratisk adv (politikk) på en eneveldig måte styre ~ autokromatisk adj (autokromatisk – autokromatiske) (foto) som gjengir naturlige farger autoksidabel adj (autoksidabelt – autoksidable) (kje-
192 Den store norske bokmålsordboka
sidering
autoksidator s (m) (autoksidatoren – autoksidatorer –
autoksidatorene) (kjemi) stoff som overfører oksygen autoksidere v (autoksiderer – autoksiderte – autoksidert) (kjemi) selvoksidere I autokton s (m) (autoktonen – autoktoner – autoktonene) (antropologi) urinnvåner II autokton adj (autoktont – autoktone) (antropologi) som gjelder autoktoner autoline s (m/f) (autolinen/autolinea – autoliner – autolinene) (fiske) maskinelt styrt line autolinebåt s (m) (autolinebåten – autolunebåter – autolinebåtene) (fiske; sjøfart) fartøy med maskinelt styrt line; autolinefartøy autolinefartøy s (n) (autolinefartøyet – autolinefartøyer/autolinefartøy – autolinefartøyene/autolinefartøya) (fiske; sjøfart) fartøy med autoline; autoliner autolyse s (m) (autolysen – autolyser – autolysene) (fysiologi; biologi) selvdeling; selvoppløsning autolysere v (autolyserer – autolyserte – autolysert) (fysiologi; biologi) frembringe autolyse autolytisk adj (autolytisk – autolytiske) (fysiologi; biologi) som gjelder autolyse automasjon s (m) (automasjonen) (teknikk; sjelden) det å automatisere; automatisering automat s (m) (automaten – automater – automatene) 1 (teknikk) innretning som selvstendig utfører bevegelse el. arbeidsoperasjon 2 (teknikk; dagligtale) innretning som virker automatisk; bil med automatgir 3 (handel) salgsautomat legg ti kroner i -en; kjøre ~; kaffe~ (se bankautomat; billettautomat; frimerkeautomat; kontantautomat; myntautomat; spilleautomat; telefonautomat; veksleautomat) automatbom s (m) (automatbommen – automatbommer – automatbommene) bom som det koster penger å passere automatchoke el. automatsjåk s (m) (automatchoken – automatchoker – automatchokene) (maskinteknikk) automatgir s (n) (automatgiret – automatgir – automatgirene/automatgira) (maskinteknikk) bil med ~ automatiker s (m) (automatikeren – automatikere – automatikerne) (teknikk) person som er kyndig i automatikk automatikk s (m) (automatikken) 1 det å virker el. skjer automatisk 2 (teknikk) automatisk virkende mekanisme; automatisk innretning elektrisk ~ 3 (overført) noe som skjer automatisk; det at noe skjer automatisk men det er ingen ~ i dette automatisere v (automatiserer – automatiserte – automatisert) (teknikk) gjøre noe automatisk fabrikken er blitt fullstendig automatisert automatisering s (m/f) (automatiseringen/automatiseringa) (teknikk; især om industriell produksjon) det å ta
autoritativ
i bruk produksjonsmetoder etc. som fungerer uten el. med liten menneskelig innsats et felt som er velegnet for omfattende omstrukturering med mer ~ automatiseringsprosess s (m) (automatiseringsprosessen – automatiseringsprosesser – automatiseringsprosessene) (teknikk) I automatisk adj (automatisk – automatiske) 1 (teknikk) som skjer uten menneskelig innvirkning; mekanisk; selvvirkende ~ alarm; -e dører; ~ drift; ~ virkende 2 som følger et fast mønster, en rutine el. vane ~ lønnsopprykk 3 (om person el. handlemåte) som skjer av seg selv; ubevisst; uvilkårlig; instinktiv en ~ reaksjon II automatisk adv ; ubevisst; instinktivt helt ~; noe som skjer ~ automatisk databehandling s (m) (IKT) automatisk innrykk s (n) (IKT) automatisk omstart s (m) (IKT) automatisk programmering s (m/f) (IKT) automatisme s (m) (automatismen) (medisin; psykologi) automatkafé s (m) (automatkafeen – automatkafeer – automatkafeene) især i USA; kafé der man kjøper mat og drikke fra automat(er) automatsentral s (m) (automatsentralen – automatsentraler – automatsentralene) (teknikk) automatsikring s (m/f) (automatsikringen/automatsikringa – automatsikringer – automatsikringene) (elektrisitet) automatsprøyte s (m/f) (automatsprøyten/automatsprøyta – automatsprøyter – automatsprøytene) (bygg; teknikk) sprøyte el. pistol som injuserer stoff el. væske; injeksjonssprøyte ~ med direkte tilstlutning til preparatflaske automatstol s (m) (automatstolen – automatstoler – automastolene) (tekstil) vevstol der veftgarnet blir fornyet automatisk automatstål s (n) (automatstålet – automatstål – automatstålene/automatståla) (metallurgi) automattekniker s (m) (automatteknikeren – automatteknikere – automatteknikerne) (teknikk) automattelefon s (m) (automattelefonen – automattelefoner – automattelefonene) (tlf.) automatvåpen s (n) (automatvåpenet – automatvåpen – automatvåpnene/automatvåpna) skytevåpen som kan avfyre prosjektiler i rask rekkefølge automobil s (m) (automobilen – automobiler – automobilene) (gammeldags) bil automobilforbund s (n) (automobilforbundet – automobilforbund – automobilforbundene/automobilforbunda) (i bestemt form) Norges Automobil-Forbund ( fork. NAF) automobilklubb s (m) (automobilklubben – automobilklubber – automobilklubbene) (i bestemt form) Kongelig Norsk Automobilklubb fork. KNA automorf adj (automorft – automorfe) (matematikk)
som gjelder automorfi
automorfi s (m) (automorfien) (matematikk) isomorfi fra et matematisk objekt til seg selv
automorfisme s (m) (automorfismen) (matematikk) av-
bildning av et algebraisk system på seg selv autonom adj (autonomt – autonome) (politikk; om republikk etc.) med selvstyre; selvstendig; fri; ubundet autonomi s (m) (autonomien) (politikk; for republikk etc.) selvstendighet; selvstyre autopilot s (m) (autopiloten – autopiloter – autopilotene) 1 (luftfart; sjøfart; maskinteknikk) automatisk styremekanisme på fartøy el. kjøretøy seile (, fly) på ~ 2 (overført; om person) handling el. handlingsmønster som skjer ubevisst el. uten nærmere ettertanke handle på ~; gå på ~ autoplastikk s (m) (autoplastikken) (medisin) overføring av organ el. vev på samme individ ved operativt inngrep autoprotolyse s (m) (autoprotolysen – autoprotolyser – autoprotolysene) (kjemi) overføring av protoner mellom molekyler av samme slag autopsi s (m) (autopsien – autopsier – autopsiene) (fra gresk; medisin) medisinsk undersøkelse av død kropp; obduksjon; likåpning autopsykose s (m) (autopsykosen) (psykiatri) sinnssykdom autoptisk adj (autoptisk – autoptiske) (faglig) som bygger el. baserer seg på selvsyn autor s (m) (autoren – autorer – autorene) (litteratur; sjelden) forfatter autoral adj (autoralt – autorale) (litteratur; sjelden) forfatterpreget ~ synsvinkel fortellerteknisk grep der fortelleren ikke er del av selve handlingen autoreksemplar s (n) (autoreksemplaret – autoreksemplar/autoreksemplarer – autoreksemplarene/autoreksemplara) (litteratur; sjelden) forfattereksemplar autorevers s (m) (autoreversen – autoreverser – autoreversene) (maskinteknikk) autorhonorar s (n) (autorhonoraret – autorhonorar/autorhonorarer – autorhonorara/autorhonorarene) (sjelden) forfatterhonorar; royalty autorisasjon s (m) (autorisasjonen – autorisasjoner – autorisasjonene) (jus) offentlig godkjenning el. tillatelse; bemyndigelse; løyve; tillatelse søke om ~; ~ som offentlig godkjent sykepleier; få ~ til noe autorisere v (autoriserer – autoriserte – autorisert) (jus) gi offentlig godkjenning el. tillatelse; gi løyve; bemyndige; godkjenne; tillate autorisert adj (autoriser – autoriserte) (jus) som er gitt offentlig godkjenning el. tillatelse; bemyndiget; godkjent ~ elektriker; ~ megler; ~ verksted (jf. autoritativ) autoritarisme s (m) (autoritarismen) (politikk) styreform som er karakterisert ved en sterk sentralmakt og begrensede politiske friheter autoritativ adj (autoritativt – autoritative)
Bokstaven A 193
autoritet
1 som har myndighet el. er forbundet med autoritet en ~ lederstil 2 som stammer fra el. bygger på en autoritet og dermed kan regnes som troverdig el. pålitelig; troverdig; tonenagivende; bestemmende; pålitelig fra -e kilder; ~ oversettelse autoritet s (m) (autoriteten – autoriteter – autoritetene) 1 makt og myndighet; makt; myndighet; øvrighet 2 beviskraft; sakkunnskap; troverdighet fremføre argumenter med ~ 3 person el. institusjon med autoritet; ekspert; forståsegpåer; kapasitet være en ~ på innenfor sitt fagfelt autoritetsbundet adj (autoritetsbundet – autoritetsbundne) (om person) som er bundet el. har en sterk tilknytning til autoriteter; (jf. autoritetstro) autoritetsdyrkelse s (m) (autoritetsdyrkelsen) el. autoritetsdyrking (m/f) (autoritetsdyrkingen/autoritetsdyrkinga) dyrkelse av autoriteter autoritetsdyrker s (m) (autoritetsdyrkeren – autoritetsdyrkere – autoritetsdyrkerne) person som dyrker autoriteter autoritetsfrykt s (m) (autoritetsfrykten) (psykologi) frykt for autoriteter autoritetstrell s (m) (autoritetstrellen – autoritetstreller – autoritetstrellene) (nedsettende) person som blindt underkaster seg autoriteter; autoritetstro person I autoritetstro el. autoritetstru s (m/f) (nedsettende) kritikkløs tro på autoriteter; blind tro på el. lydighet overfor autoriteter II autoritetstro adj (autoritetstro – autoritetstro) el. autoritetstru (autoritetstru – autoritetstru/autoritetstrue) (nedsettende) som kritikkløst tror på autoriteter; som har en blind tro på el. lydighet overfor autoriteter autoritær adj (autoritært – autoritære) som baserer seg på utøvelse av autoritet; autokratisk; diktatorisk; streng en ~ lederstil; en ~ styreform autorrett s (m) (autorretten – autorretter – autorrettene) (jus) autosender s (m) (autosenderen – autosendere – autosenderne) (teknikk) autoskop s (n) (autoskopet – autoskop/autoskoper – autoskopa/autoskopene) (teknikk) apparat som brukes ved registrering av uvilkårlige muskelbevegelser autosokk s (m) (autosokken – autosokker – autosokkene) (teknikk) stoff som brukes til å feste utenpå bildekk ved glatt føre autosom s (n) (autosomet – autosom/autosomer – autosoma/autosomene) (biologi) kromosom som ikke er kjønnskromosom autosomal adj (autosomalt – autosomale) (biologi) som gjelder autosom autostrada s (m) (autostradaen – autostradaer – autostradaene) (fra italiensk; især om utenlandske forhold) motorvei; (se motorvei) autosuggesjon s (m) (autosuggesjonen) (psykologi) selvsuggesjon autotekst s (m) (autoteksten – autotekster – autotek-
194 Den store norske bokmålsordboka
stene) (IKT; litteratur) tekst som kommer opp som forslag når man begynner å skrive et ord autotelisk adj (autotelisk – autoteliske) (filosofi; faglig) som har sitt mål i seg selv autotermisk adj (autotermisk – autotermiske) (kjemi) adiabatisk autotomi s (m) (autotomien) (biologi; hos dyr) evnen til å bryte av kroppsdeler; selvlemlesting autotransformator s (m) (autotransformatoren) (teknikk) transformatorer med bare én vikling autotrof adj (autotroft – autotrofe) (biologi) som lever av uorganiske stoffer; selvernærende; (jf. heterotrof) autotropisme s (m) (autotropismen) (botanikk) tilbakegang el. utjevning av bøyning som skyldes tropisme autotypi s (m) (autotypien) (foto; teknikk) fotografisk reproduksjonsmåte autotypitrykk s (m/n) (autotypitrykken/autotypitrykket) (foto; teknikk) autovaksine s (m) (autovaksinen) (medisin; farmasi) vaksine som er fremsilt av pasientens egne bakterier autovern s (n) (autovernet – autovern – autovernene/ autoverna) rekkverk av stål el. betong langs vei kjøre inn i -et (se skrenserekkverk) autøkologi s (m) (autøkologien) (biologi) organismeøkologi autøkologisk adj (autøkologisk – autøkologiske) (biologi) som gjelder autøkologi Auvergne (geografi) landskap og navn på tidligere region i Frankrike auxanometer s (n) (auxanometeret/auxanometret – auxanometer/auxanometre – auxanometrene/auxanometra) (botanikk) instrument som brukes til måling av planters vekst auxid s (m) (auxiden – auxider – auxidene) (zoologi; fisk) makrellfisk auxin s (n) (auxinet – auxin/auxiner – auxinene/auxina) (botanikk) stoff som påvirker planters lengdevekst a/v el. av. adv (fra italiensk; handel) fork. for a vista AV el. av (teknikk) fork. for audiovisuell, f.eks. i ord som AV-midler I av prep (fra norrønt) 1 (om opprinnelse el. materiale etc.) bygget ~ stål 2 (om eksistensgrunnlag, mat el. penger) leve ~ å skrive 3 (om den handlende person i passiv) være aktet ~ alle; bilder ~ norske kunstnere; være elsket ~ alle 4 på grunnlag av; ut fra jeg ser ~ det han har skrevet at ... 5 (ved dato etc.) brevet ditt (, Deres) ~ 10. juli 6 (ved titler etc.) konge ~ Sverige 7 (i beskrivelse) kjempestor ~ vekst 8 (om motiv) gjøre noe ~ godhjertethet 9 (ved eiendomsforhold, samhørighetsforhold etc.) et barn ~ norske foreldre; eieren ~ huset; lyden ~ hjul; et bilde ~ noen 10 (om årsak) dø ~ ...; halvdød ~ kulde og sult; halvdød ~ tretthet (, latter); ~ fortvilelse; ~ frykt for ...; ~ mangel på ...; ~ kjærlighet til ...; gifte seg ~ kjærlighet; ~ denne
avbalansering
grunn; ~ mange grunner; ~ nødvendighet; hoppe ~ glede; lide ~; lukte (, smake) ~ 11 (i andre forbindelser) et slott ~ et hus; rød (, svart) ~ ...; engelsk ~ fødsel; snekker ~ yrke; det er dumt (, klokt) ~ deg; det har du godt ~! ~ gangen om gangen hjelpe noen ~ hesten; en ~ dem som; en ~ hundre; en venn ~ henne (, ham); en venn ~ faren min; ved hjelp ~; i kraft ~; ~ størrelse; det er rosverdig ~ deg; ~ viktighet; ~ seg selv; avhengig ~; ~ den grunn; ni ~ ti; en venn (, fiende , slave) ~; en slave ~ lidenskapene sine; ~ hele mitt hjerte; bli lut lei ~ noe; det ble det ikke noe ~; ~ natur; de var ~ gal størrelse (se også de ordene som «av» forbindes med) II av adv 1 (om løsrivelse, deling, atskillelse etc.) fargen går ~; ~ med klærne! ta av deg klærne! 2 ut jeg skal ~ på neste stasjon 3 slått av (i uttrykkene) fra barn(sben) ~; fra først ~; fra nå ~; fra tirsdag ~ ~ og til nå og da; noen ganger; stundom; (se også verb som ‘av’ forbindes med) aval s (m) (avalen – avaler – avalene) (handel) kausjonserklæring på en veksel gi ~ Avaldsnes (geografi) sted i Karmøy kommune, Rogaland avalere v (avalerer – avalerte – avalert) (handel) kausjonere for veksel el. sjekk avalist s (m) (avalisten – avalister – avalistene) (handel) person som avalerer avalkonto s (m) (avalkontoen – avalkontoer/avalkonti – avalkontoene/avalkontiene) (bank) avalveksel s (m) (avalvekselen – avalveksler – avalvekslene) (handel) avangle v (avangler – avanglet/avangla – avanglet/avangla) (fiske) ta ut angelen avanse s (m) (avansen – avanser – avansene) (økonomi; handel) differanse mellom salgspris og innjøpspris; bruttofortjeneste beregne en høy ~ (se fortjeneste) avansement s (n) (avansementet – avansement/avansementer – avansementa/avansementene) det å oppnå en en bedre stilling, posisjon el. plasssering; opprykk; forfremmelse et hurtig ~; ~ til general; skiløperen oppnådde ~ og dermed finaleplass; en stilling som gir muligheter for ~ (se forfremmelse) avansementskurs s (n) (avansementskurset – avansementskurser/avansementskurs – avansementskursene/ avansementskursa) (skole) avansementsforhold s (n) (avansementsforholdet – avansementsforhold – avansementsforholdene/avansementsforholda) avansementsmulighet s (m/f) (avansementsmuligheten/avansementsmuligheta – avansementsmuligheter – avansementsmulighetene) (i flertall) -er muligheter for forfremmelse; opprykksmuligheter en stilling med -er avantsementsregel s (m) (avansementsregelen – avansementsregler – avansementsreglene) avansementsstilling s (m/f) (avansementsstillingen/avansementsstillinga – avansementsstillinger – avansementsstillingene) avansementsutsikt s (m) (avansementsutsikten – av-
ansementsutsikter – avansementsutsiktene) avansementsmulighet; opprykksmulighet avansementsvilkår s (n) (avansementsvilkåret – avansementsvilkår – avansementsvilkårene/avansementsvilkåra) avansementsbetingelse avansere v (avanserer – avanserte – avansert) 1 rykke frem(over) de norske løperne -r i feltet 2 oppnå en bedre posisjon, stilling el. plassering; bli forfremmet; stige i gradene ~ til general (se også forfremme) avansert adj (avansert – avanserte) 1 høyt utviklet; fremskreden; viderekommen ~ teknologi 2 (IKT; i uttrykket) ~ søk utvidet søk avansesats s (m) (avansesatsen – avansesatser – avansesatsene) (handel; økonomi) avansestopp s (m/n) (avansestoppen/avansestoppet – avansestopp – avansestoppene/avansestoppa) (handel; økonomi) avansetap s (n) (avansetapet – avansetap – avansetapene/avansetapa) (handel; økonomi) avantgarde s (m) (avantgarden – avantgarder – avantgardene) (fra fransk; litteratur; kunst) gruppe av personer som innenfor sitt felt går foran og er nyskapende; foregangsfolk; fortropp høre til (, være (en) del av) -en i det norske litterære miljøet på slutten av 1800-tallet avantgardisme s (m) (avantgardismen – avantgardismer – avantgardismene) (litteratur; kunst) (kunst)retning som går i spissen for utviklingen og er nyskapende avantgardist s (m) (avantgardisten – avantgardister – avantgardistene) medlem av avantgarden; foregangsperson; pionér avantgardistisk adj (avantgardistisk – avantgardistiske) (litteratur; kunst) nyskapende ~ kunst avarer s (m) (avareren – avarere – avarerne) (antropologi) person som tilhører en kaukasisk stamme I avarisk s (m) (avarisken) (språkvitenskap) kaukasisk språk II avarisk adj (avarisk – avariske) (språkvitenskap) som gjelder avarisk el. avarere avart s (m/f) (avarten/avarta – avarter – avartene) 1 varietet, versjon el. utgave av noe; variant 2 (botanikk; zoologi) underavdeling av art; underart er denne fuglen en ~ av skjære? (se unntak) Avarua (geografi) hovedstaden på Cookøyene avatar s (m) (avataren – avatarer – avatarene) 1 (religion) (inkarnasjon av) åndelig vesen 2 (IKT) bilde el. symbol som som representerer en bruker avbaklig adj (avbaklig – avbaklige) (sjelden) 1 som ligger avsides; som ligger vanskelig til; avsidesliggende 2 vanskelig; tungvinn avbalansere v (avbalanserer – avbalanserte – avbalansert) (teknikk) sette el. holde i likevekt ~ hjulene avbalansering s (m/f) (avbalanseringen/avbalanseringa) (teknikk) det å sette el. holde i likevekt ~ av hjulene; ~ og forstillingskontroll
Bokstaven A 195
avbalanseringsverktøy
avbalanseringsverktøy s (n) (avbalanseringsverktøyet
– avbalanseringsverktøy/avbalanseringsverktøyer – avbalanseringsverktøyene/avbalanseringsverktøya) teknikk; verktøy avbalansert adj (avbalansert – avbalanserte) (også om person) som er i balanse; likevektig; balansert; stabil godt (, vel) ~; dårlig ~; nøye ~; være en ~ person avbankingshammer s (m) (avbankingshammeren – avbankingshammere/avbankingshamre/avbankingshamrer – avbankinghammerne/avbankingshamrene) el. avbankingshammar (avbankingshammaren – avbankingshamrer – avbankingshamrene) (teknikk; verktøy) ~ for rustbanking avbarket adj (avbarket – avbarkede/avbarkete) el. avbarka (avbarka – avbarka) (skogbruk; om trær) som har fått barken fjernet avbarkede trestammer avbarking s (m/f) (avbarkingen/avbarkinga) (skogbruk; av trær) det å fjerne barken avbeise v (avbeiser – avbeiset/avbeisa/avbeiste – avbeiset/avbeisa/avbeist) avbeite v (avbeiter – avbeitet/avbeita – avbeitet/avbeita) (landbruk) beite av (slik at det ikke er mer gress igjen) ~ en eng avbeitet adj (avbeitet – avbeitede) el. avbeita (avbeita – avbeita) (landbruk) en ~ eng avbenyttelse s (m) (avbenyttelsen) (sjelden; formelt) bruk etter -n; til alminnelig ~; til fri ~ avberre s (m/f) (avberren/avberra) (dialekt) bar mark der snøen er smeltet avbestille v (avbestiller – avbestilte – avbestilt) gi el. melde avbud; annullere ~ en avis; ~ et hotellværelse avbestilling s (m/f) (avbestillingen/avbestillinga – avbestillinger – avbestillingene) 1 det å melde avbud el. annullere bestilling; annullering ~ av 2 bestilling som er annullert det er kommet inn mange er på reiser til denne destinasjon avbestillingsforsikring s (m/f) (avbestillingsforsikringen/avbestillingsforsikringa – avbestillingsforsikringer – avbestillingsforsikringene) (forsikring) avbestillingsgebyr s (n) (avbestillingsgebyret – avbestillingsgebyr/avbestillingsgebyrer – avbestillingsgebyrene/avbestillingsgebyra) (handel; økonomi) måtte betale ~ avbestillingskontrakt s (m) (avbestillingskontrakten – avbestillingskontrakter – avbestillingskontraktene) (jus) avbetale v (avbetaler – avbetalte – avbetalt) (bank; økonomi; handel) betale avdrag på; nedbetale ~ noe; ~ lånet i årlige avdrag; ~ på; ~ (, betale ned) 50 000 kr på gjelden; ~ på gammel gjeld 1 betale ned på gammel gjeld 2 (overført) ta hevn vi har avbetalt (, betalt ned) på bilen i årevis; pengene går med på å ~ (, betale ned) på bilen avbetaling s (m/f) (avbetalingen/avbetalinga – avbetalinger – avbetalingene) (bank; økonomi; handel) 1 det å avbetale el. betale med avdrag; nedbetaling 2 beløp som avbetales el. betales med avdrag; avdrag;
196 Den store norske bokmålsordboka
rate 3 system el. ordning som gjelder avbetaling; avbetalingssystem på ~; enten kontant eller på ~ ; et kjøp på ~; kjøpe noe på ~; salg på ~; som ~ på avbetalingsforretning s (m/f) (avbetalingsforretningen/avbetalingsforretninga – avbetalingsforretninger – avbetalingsforretningene) (handel) avbetalingshandel avbetalingshandel s (m) (avbetalingshandelen – avbetalingshandler – avbetalingshandlene) (handel) avbetalingsforretning avbetalingskjøp s (n) (avbetalingskjøpet – avbetalingskjøp – avbetalingskjøpene/avbetalingskjøpa) (handel) avbetalingskontrakt s (m) (avbetalingskontrakten – avbetalingskontrakter – avbetalingskontraktene) (jus) avbetalingskreditt s (m) (avbetalingskreditten – avbetalingskreditter – avbetalingskredittene) (handel; bank) avbetalingssalg s (n) (avbetalingssalget – avbetalingssalg – avbetalingssalgene/avbetalingssalga) (handel) avbetalingssystem s (n) (avbetalingssystemet – avbetalingssystem/avbetalingssystemer – avbetalingssystema/avbetalingssystemene) (handel) system el. ordning som gjelder avbetaling avbetinging s (m/f) (avbetingingen/avbetinginga – avbetinginger – avbetingingene) fjerning av betinget refleks avbikt s (m) (avbikten) (formelt el. gammeldags; i uttrykket) gjøre ~ be om unnskyldning; sone gjøre ~ hos noen for I avbilde s (n) (avbildet – avbilder – avbildene/avbilda) (litterært) speilbilde; bilde; foto II avbilde v (avbilder – avbildet/avbilda – avbildet/avbilda) 1 skildre; fremstille boka -r et engelsk bymiljø på slutten av 1800-tallet 2 gjengi (som bilde); reprodusere bli -t avbildet buffer s (m) (IKT) avbildning s (m/f) (avbildningen/avbildninga – avbildninger – avbildningene) 1 det å avbilde; skildring; fremstilling 2 bilde; gjengivelse; reproduksjon akvarellen er en ~ av landskapet ved Limfjorden i Danmark 3 (IKT; matematikk) funksjon avbildningssystem s (n) (avbildningssystemet – avbildningssystemer/avbildningssystem – avbildningssystemene/avbildningssystema) avbinde v (avbinder – avbandt – avbundet) 1 (faglig) binde fast rundt 2 (medisin) ~ en vorte binde fast rundt en vorte slik at den faller bort 3 (bygg; om sement) størkne 4 (tømring) sammenføye enkeltleddene i en konstruksjon ~ et hus avbinding s (m/f) (avbindingen/avbindinga – avbindinger – avbindingene) 1 det å avbinde 2 (medisin) ~ av en vorte det å binde fast rundt en vorte slik at den faller bort
avbryte
3 (bygg) størkning ~ av sement 4 (tømring) sammenføyning av enkeltleddene i en trekonstruksjon avbindingstid s (m/f) (avbindingstiden/avbindingstida) (bygg) sements ~ avbiter s (m) (avbiteren – avbitere – avbiterne) (verktøy) avbitertang avbitertang s (m/f) (avbitertangen/avbitertanga – avbitertenger – avbitertengene) (verktøy) tang som brukes til å klippe metalltråd e.l. med; avbiter; (se knipetang) avbitt adj (avbitt – avbitte) 1 som er bitt av; som er avrevet el. fraskilt ved biting 2 som det er blitt bitt av el. på -e negler avblekt adj (avblekt – avblekte) el. avbleikt (avbleikt – avbleikte) el. avbleket (avbleket – avblekede/ avblekete) el. avbleiket (avbleiket – avbleikede/avbleikete) el. avbleka (avbleka – avbleka) el. avbleika (avbleika – avbleika) blek; glansløs; matt ~ farge; ~ skjønnhet; ~ skrift; ~ uttrykk avbleking s (m/f) (avblekingen/avblekinga) el. avbleiking (avbleikingen/avbleikinga) avblomstre v (avblomstrer – avblomstret/avblomstra – avblomstret/avblomstra) 1 (botanikk) miste blomstene; visne 2 (overført) falme; (se blomstre: ~ av) avblomstret adj (avblomstret – avblomstrede/avblomstrete) el. avblomstra (avblomstra – avblomstra) 1 (botanikk) som har mistet blomstene; visnet treet er ~ 2 (overført) falmet en ~ skjønnhet avblomstring s (m/f) (avblomstringen/avblomstringa) 1 (botanikk) det å miste blomstene; visning 2 (overført) falming avblø v (avblør – avblødde – avblødd) (om dyr som blir slaktet etc.) blø fra seg grisen er -dd avblødning s (m/f) (avblødningen/avblødninga) (av dyr som blir slaktet) det å blø fra seg avbløing s (m/f) (avbløingen/avbløinga) avblåse v (avblåser – avblåste – avblåst) 1 stanse; avslutte (med signal) oppfordre noen til å ~ aksjonen; ~ kampen; ~ streiken 2 avlyse ~ tilstelningen 3 erklære at noe er slutt, ikke medfører riktighet el. ikke lenger er aktuelt; avkrefte; avsanne ~ krisen i boligmarkedet avblåsning s (m/f) (avblåsningen/avblåsninga – avblåsninger – avblåsningene) 1 stansingen; avslutningen (med signal) 2 avlysningen 3 det å erklære at noe er slutt, ikke medfører riktighet el. ikke lenger er aktuelt ~ av den varslede boligkrisen avblåsningskran s (m/f) (avblåsningskranen/avblåsningskrana – avblåsningskraner – avblåsningskranene) (teknikk; rørlegging) avblåsningsrør s (n) (avblåsningsrøret – avblåsningsrør – avblåsningsrørene/avblåsningsrøra) (teknikk; rørlegging) avblåsningsventil s (m) (avblåsningsventilen – avblåsningsventiler – avblåsningsventilene) (teknikk)
avblåst adj (avblåst – avblåste)
1 avsluttet 2 avlyst; stanset møtet er ~ avbrann s (m) (avbrannen) (kjemi) under smelting; tap ved oksidasjon; (se avbrannstap) avbrannstap s (n) (avbrannstapet – avbrannstap – avbrannstapene/avbrannstapa) (kjemi) avbrekk s (n) (avbrekket – avbrekk – avbrekkene – avbrekka) pause som gir en avveksling; avbrudd; opphold gjøre et ~ i studiet; forårsake ~ i leveringene våre; et velkomment ~ (se ferjeavbrekk) avbrekking s (m/f) (avbrekkingen/avbrekkinga – avbrekkinger) det å brekke av avbrenning s (m/f) (avbrenningen/avbrenninga) det å avbrenne ~ avfyring el. påtenning av fyrverkeri avbrent adj (avbrent – avbrente) som er brent en ~ fyrstikk avbrudd s (n) (avbruddet – avbrudd – avbruddene/avbrudda) el. avbrott (avbrottet – avbrott – avbrottene/ avbrotta) (fra norrønt) 1 (foreløpig) stans; avbrekk ved kortere ~ i arbeidet skal utløpsventilen stenges; uten ~; strøm~; ta et ~ i utdanningsløpet 2 avvik 3 (forsikring) driftstap avbruddsforsikring s (m/f) (avbruddsforsikringen/avbruddsforsikringa – avbruddsforsikringer – avbruddsforsikringene) el. avbrottsforsikring (avbrottsforsikringen/avbrottsforsikringa – avbrottsforsikringer – avbrottsforsikringene) (forsikring) 1 forsikring mot driftstap 2 bilforsikring avbruddsoverføring s (m/f) (avbruddsoverføringen/avbruddsoverføringa – avbruddsoverføringer – avbruddsoverføringene) el. avbrottsoverføring (avbrottsoverføringen/avbrottsoverføringa – avbrottsoverføringer – avbrottsoverføringene) (teknikk) avbruddspunkt s (n) (avbruddspunktet – avbruddspunkter/avbruddspunkt – avbruddspunktene/avbruddspunkta) el. avbrottspunkt (avbrottspunktet – avbrottspunkter/avbrottspunkt – avbrottspunktene/avbrottspunkta) (teknikk) avbruddssikker adj (avbruddssikker – avbruddssikre) el. avbrottssikker (avbrottssikker – avbrottssikre) (IKT) avbruddstast s (m) (avbruddstasten – avbruddstaster – avbruddstastene) el. avbrottstast (avbrottstasten – avbrottstaster – avbrottstastene) (IKT) avbrukket adj (avbrukket – avbrukne) el. avbrukken (avbrukket – avbrukne) som er brukket av I avbrutt adj (avbrutt – avbrutte) 1 diskontinuerlig; oppstykket; usammenhengende i -e setninger 2 (matematikk) diskontinuerlig; (se også avbryte) II avbrutt adv avbryte v (avbryter – avbrøt/avbrøyt – avbrutt) 1 (om tilstand, handling, virksomhet) opphøre med; bry-
Bokstaven A 197
avbrytelse
te (av); stanse ~ arbeidet; ~ broarbeidet; ~ driften; ~ all forbindelse med noen; ~ forbindelsen med et firma; ~ den diplomatiske forbindelsen med; stillheten ble avbrutt av et høyt skrik; ~ forestillingen i fem minutter; ~ en reise 2 (person som snakker, med en bemerkning etc.) hindre noen i å snakke ut; bryte inn ~ en samtale; ikke avbryt meg! hun -r meg hele tiden 3 (elektrisitet; radio; TV; om kontakt, kretsløp el. sending) stanse; bryte; innstille radiosendingen ble avbrutt; flere stasjoner har fått sendingen avbrutt i da; strømmen sluttes og -s to ganger i sekundet avbrytelse s (m) (avbrytelsen – avbrytelser – avbrytelsene) avbrudd; opphold 1 det at noe(n) blir avbrutt; avbrudd ~ av reisen; med -r 2 avbrytende bemerkning komme med -r; møtet forløp uten -r avbryter s (m) (avbryteren – avbrytere – avbryterne) (elektrisitet) (se kontaktarm; hovedbryter) avbryteranordning s (m/f) (avbryteranordningen/avbryteranordningen – avbryteranordninger – avbryteranordningene) (elektrisitet) teknikk; bryter avbryterfjær s (m/f) (avbryterfjæren/avbryterfjæra – avbryterfjær/avbryterfjærer – avbryterfjærene) el. avbryterfjør (avbryterfjøren/avbryterfjøra – avbryterfjør/ avbryterfjører – avbryterfjørene) (maskinteknikk) avbrytergnist s (m) (avbrytergnisten – avbrytergnister – avbrytergnistene) elektrisitet avbryterknast s (m) (avbryterknasten – avbryterknaster – avbryterknastene) (maskinteknikk) avbryterkontakt s (m) (avbryterkontakten – avbryterkontakter – avbryterkontaktene) (elektrisitet) avbryterrelé s (n) (avbryterreleet – avbryterrelé/avbryterreleer – avbryterreleene/avbryterrelea) (teknikk) avbryterspiss s (m) (avbryterspissen – avbryterspisser – avbryterspissene) (maskinteknikk) avbud s (n) (avbudet – avbud – avbudene/avbuda) beskjed om at en ikke kan komme el. delta; atterbud melde ~; gi ~ gi beskjed om at man ikke kan komme; melde forfall sende ~; han sendte ~ med den begrunnelse at han var syk avbygd s (m/f) (avbygden/avbygda – avbygder – avbygdene) bygd som ligger avsides; (jf. avdal; avkrok) avbygge v (avbygger – avbygget/avbygde – avbygget/ avbygd) (bygg; teknikk) støtte opp; avstive avbygging s (m/f) (avbyggingen/avbygginga) (bygg; teknikk) det å støtte opp el. avstive avbyggingsmetode s (m) (avbyggingsmetoden – avbyggingsmetoder – avbyggingsmetodene) (bygg; teknikk) metode for å støtte opp el. avstive avbyggingstap s (n) (avbyggingstapet – avbyggingstap – avbyggingstapene/avbyggingstapa) (bygg; teknikk) avbygning s (m/f) (avbygningen/avbygninga – avbygninger – avbygningene) (bergverksindustri) arbeidet med å bryte og borttransportere malm avbøle s (n) (avbølet – avbøler – avbølene/avbøla) (landbruk) avsides(liggende) gård avbørsting s (m/f) (avbørstingen/avbørstinga) det å
198 Den store norske bokmålsordboka
børste av
avbøte v (avbøter – avbøtte – avbøtt) (sjelden) mild-
ne; avhjelpe ~ et savn; ~ skadevirkningene av noe avbøye v (avbøyer – avbøyde/avbøyet – avbøyd/avbøyet) 1 bøye av; avvike 2 (fysikk) ~ energispredningen avbøyning s (m/f) (avbøyningen/avbøyninga – avbøyninger – avbøyningene) el. avbøying (avbøyingen/avbøyinga – avbøyinger – avbøyingene) (fysikk) se avledning avbøyningsfaktor s (m) (avbøyningsfaktoren – avbøyningsfaktorer – avbøyningsfaktorene) el. avbøyingsfaktor (avbøyingsfaktoren – avbøyingsfaktorer – avbøyingsfaktorene) (fysikk) avbøyningsplate s (m/f) (avbøyningsplaten/avbøyningsplata – avbøyningsplater – avbøyningsplatene) el. avbøyingsplate (avbøyingsplaten/avbøyingsplata – avbøyingsplater – avbøyingsplatene) (teknikk) avbøyningsrør s (n) (avbøyningsrøret – avbøyningsrør – avbøyningsrørene/avbøyningsrøra) el. avbøyingsrør (avbøyingsrøret – avbøyingsrør – avbøyingsrørene/avbøyingsrøra) (teknikk; rørlegging) avbøyningsspenning s (m/f) (avbøyningsspenningen/ avbøyningsspenninga – avbøyningsspenninger – avbøyningsspenningene) el. avbøyingsspenning (avbøyingsspenningen/avbøyingsspenninga – avbøyingsspenninger – avbøyingsspenningene) ((fysikk); teknikk) avbøyningsspole s (m/f) (avbøyningsspolen/avbøyningsspola – avbøyningsspoler – avbøyningsspolene) el. avbøyingsspole (avbøyingsspolen/avbøyingsspola – avbøyingsspoler – avbøyingsspolene) (teknikk) avdag s (m) (avdagen) (sjelden) det siste dagslyset av dage (i uttrykkene) ta noen ~ ta livet av noen opp ~ prikk lik; helt lik; så like som to dråper vann han er sin far ~ han er prikk lik faren sin avdages v (avdages – avdagedes – avdages) (sjelden; om dagslys) bli mørkere; mørkne avdaging s (m/f) (avdagingen/avdaginga) (sjelden; om dagslys) det å bli mørkere el. mørkne avdagsleite s (n) (avdagsleitet – avdagsleite/avdagsleiter – avdagsleitene/avdagsleita) (dialekt) avdagstid; skumringstid; skumring avdagstid s (m/f) (avdagstiden/avdagstida – avdagstider – avdagstidene) (sjelden) skumringstid; skumring avdal s (m) (avdalen – avdaler – avdaloene) dal som ligger avsides; (jf. avbygd) avdampe v (avdamper – avdampet/avdampa – avdampet/avdampa) (kjemi) få til å fordampe; koke inn avdamping s (m/f) (avdampingen/avdampinga) (kjemi) det å avdampe avdanket adj (avdanket – avdankede/avdankete) el. avdanka (avdanka – avdanka – ) (især nedsettende) 1 som har sluttet el. er satt ut av funksjon el. tjeneste; forhenværende en ~ lege 2 (om ting) gammel og ubrukelig; uttjent; utslitt en ~ bil avdekke v (avdekker – avdekket/avdekka/avdekte –
avdempe
avdekket/avdekka/avdekt) 1 dekke av; avduke ~ en statue (se også dekke: ~ av; avduke) 2 (overført) bringe for dagen; blottlegge; avsløre; synliggjøre ~ korrupsjon; ~ en sammensvergelse som gikk ut på å myrde presidenten; Riksrevisjonen har -t svakheter ved den norske beredskapen (se avsløre 2) 3 (forsikring) ~ en risiko reassurere avdekkersjakk s (m) (avdekkersjakken) (spill) avdekket adj (avdekket – avdekkede/avdekkete) bar; blottlagt; naken avdekning s (m/f) (avdekningen/avdekninga – avdekninger – avdekningene) el. avdekking (avdekkingen/ avdekkinga – avdekkinger – avdekkingene) 1 det å avdekke; (se avdukning) 2 (overført) det å bringe for dagen; avsløring; blottleggelse; synliggjøring 3 (bygg; på mur) dekklist 4 (forsikring) vi har en solid ~ på våre risikoer avdekningslag s (n) (avdekningslaget – avdekningslag – avdekningslagene/avdekningslaga) el. avdekkingslag (avdekkingslaget – avdekkingslag – avdekkingslagene/avdekkingslaga) (bygg) avdekningssjikt s (n) (avdekningssjiktet – avdekningssjikt – avdekningssjiktene/avdekningssjikta) el. avdekkingssjikt (avdekkingssjiktet – avdekkingssjikt – avdekkingssjiktene/avdekkingssjikta) (bygg; teknikk) avdele v (avdeler – avdelte – avdelt) 1 dele el. bolke av; adskille 2 (arkitektur; bygg; med skillevegg) ~ et rom 3 dele inn i båser; båsinndele 4 (sjøfart) avdele med skott avdeling s (m/f) (avdelingen/avdelinga – avdelinger – avdelingene) 1 del av virksomhet, fengsel, forretning, utstilling, institusjon, sykehus etc. sykehus~; ligge på lukket (, skjermet) ~ 2 del av forløp første~ juridikum 3 (av selskap etc.) underavdeling; filial 4 (arkitektur; bygg) rom 5 (sjøfart) skott ~ i den dobbelte bunnen (se skott) 6 (militærvesen) troppeenhet oppsatt ~; rulleførende (, oppsettende) ~; ~ fremad marsj! løytnanten fikk ordre om å slutte seg til -en sin 7 (musikk) parti 8 (sport; av veddeløp etc) omgang; runde: (se akuttavdeling; epidemiavdeling; fødeavdeling; innkjøpsavdeling; intensivavdeling; langtidsavdeling; monteringsavdeling; personalavdeling; regnskapsavdeling; salgsavdeling; skadeavdeling) avdelingsbestyrer s (m) (avdelingsbestyreren – avdelingsbestyrere – avdelingsbestyrerne) avdelingssjef; avdelingsleder avdelingsbetegnelse s (m) (avdelingsbetegnelsen – avdelingsbetegnelser – avdelingsbetegnelsene) (militærvesen) avdelingsbetjent s (m) (avdelingsbetjenten – avdelingsbetjenter – avdelingsbetjentene) i fengsel; intet tilsvarende
avdelingsbibliotekar s (m) (avdelingsbibliotekaren – avdelingsbibliotekarer – avdelingsbibliotekarene)
avdelingsdirektør s (m) (avdelingsdirektøren – avde-
lingsdirektører – avdelingsdirektørene) i departement og direktorat avdelingsingeniør s (m) (avdelingsingeniøren – avdelingsingeniører – avdelingsingeniørene) avdelingskjøkken s (n) (avdelingskjøkkenet – avdelingskjøkkener/avdelingskjøkken – avdelingskjøkkenene/avdelingskjøkkena) på sykehus avdelingskommandør s (m) (avdelingskommandøren – avdelingskommandører – avdelingskommandørene) avdelingskontor s (n) (avdelingskontoret – avdelingskontorer/avdelingskontor – avdelingskontorene/avdelingskontora) (filial) avdelingsleder s (m) (avdelingslederen – avdelingsledere – avdelingslederne) avdelingslege s (m) (avdelingslegen – avdelingsleger – avdelingslegene) (medisin; historisk) se avdelingsoverlege avdelingsordre s (m) (avdelingsordren – avdelingsordrer – avdelingsordrene) avdelingsoverlege s (m) (avdelingsoverlegen – avdelingsoverleger – avdelingsoverlegene) (medisin) (se overlege) avdelingsregnskap s (n) (avdelingsregnskapet – avdelingsregnskaper/avdelingsregnskap – avdelingsregnskapene/avdelingsregnskapa) (bokføring) avdelingsresultat s (n) (avdelingsresultatet – avdelingsresultater – avdelingsresultatene/avdelingsresultata) (handel) avdelingssikkerhetsoffiser s (m) (avdelingssikkerhetsoffiseren – avdelingssikkerhetsoffiserer – avdelingssikkerhetsoffiserene) (militærvesen) fork. ASO avdelingssjef s (m) (avdelingssjefen – avdelingssjefer – avdelingssjefene) 1 sjef for en avdeling ~, grafisk avdeling 2 (militærvesen) sjef for en avdeling; (se politistasjonssjef) avdelingsskyting s (m/f) (avdelingsskytingen/avdelingsskytinga) (militærvesen) avdelingssykepleier s (m) (avdelingssykepleieren – avdelingssykepleiere – avdelingssykepleierne) el. avdelingssjukepleier (avdelingssjukepleieren – avdelingssjukepleiere – avdelingssjukepleierne) (medisin) avdelingsutstyr s (n) (avdelingsutstyret) (militærvesen) avdelingsvis adv 1 i avdelinger 2 (militærvesen) rykke fremover ~ avdelt adj (avdelt – avdelte) (om rom etc.) som er delt av; adskilt ~ rom avdemme v (avdemmer – avdemte/avdemmet – avdemt/avdemmet) demme opp avdemt vann avdemning s (m/f) (avdemningen/avdemninga) oppdemning ~ av vannmassene avdempe v (avdemper – avdempet/avdempa – avdem-
Bokstaven A 199
avdempet
pet/avdempa) dempe (ned), gjøre svakere el. mykere; skru ned; døyve; mildne ~ lyset; ~ en konflikt avdempet adj (avdempet – avdempede/avdempete) el. avdempa (avdempa – avdempa) som er dempet (ned), gjort svakere el. mykere; døyvet; mildnet; neddempet ~ belysning avdempning s (m/f) (avdempningen/avdempninga) el. avdemping (avdempingen/avdempinga) døyving; mildning; neddempning ~ av belysning avdestillere v (avdestillerer – avdestillerte – avdestillert) (teknikk) avdestillering s (m/f) (avdestilleringen/avdestilleringa) (teknikk) avdra v (avdrar – avdro/avdrog – avdradd/avdratt) (økonomi) betale i et avdrag; nedbetale avdrag s (n) (avdraget – avdrag – avdragene/avdraga) (bank; økonomi) 1 sum som går til nedbetaling av gjeld 2 termin renter og ~; det siste -et (på); betale et mindre ~; et ~ på 10 000 kr; ~ på statsgjelden; betale et ~; betale månedlige ~ på noe; beløpet betales i 12 månedlige ~ à 8000 kr; kan betales i månedlige ~; ~ spredt over ti år avdragsbeløp s (n) (avdragsbeløpet – avdragsbeløp – avdragsbeløpene/avdragsbeløpa) (bank) økonomi; avdrag; avdragssum avdragsbetaling s (m/f) (avdragsbetalingen/avdragsbetalinga – avdragsbetalinger – avdragsbetalingene) (bank) økonomi; nedbetaling av hovedstol avdragsfri adj (avdragsfritt – avdragsfrie) (bank) uten avdrag -tt lån; lånet er -tt i fem år; gjøre lånet -tt for et begrenset tidsrom avdragshandel s (m) (avdragshandelen – avdragshandler – avdragshandlene) handel avdragslån s (n) (avdragslånet – avdragslån – avdragslånene/avdragslåna) bank avdragsordning s (m/f) (avdragsordningen/avdragsordninga – avdragsordninger – avdragsordningene) (bank; handel) avdragssalg s (n) (avdragssalget – avdragssalg – avdragssalgene/avdragssalga) (handel) avdragssum s (m) (avdragssummen – avdragssummer – avdragssummene) (bank; handel) avdragssystem s (n) (avdragssystemet – avdragssystem/avdragssystemer – avdragssystema/avdragssystemene) (bank; handel) se avbetalingssystem avdragstermin s (m) (avdragsterminen – avdragsterminer – avdragsterminene) (bank) avdragstid s (m/f) (avdragstiden/avdragstida – avdragstider – avdragstidene) (bank; handel) nedbetalingstid lang (,kort) ~ avdragsvis adv (bank; handel; økonom) som avdrag beløpet kan tilbakebetales ~ i avdrag avdraing s (m/f) (avdraingen/avdrainga) avdramatisere v (avdramatiserer – avdramatiserte – avdramatisert) gjøre mindre dramatisk; tone ned; nedtone forsøke å ~ situasjonen; ~ en hendelse (jf. bagatellisere)
200 Den store norske bokmålsordboka
avdramatisert adj (avdramatisert – avdramatiserte) som er gjort mindre dramatisk; nøktern; nedtonet
avdreie v (avdreier – avdreiet/avdreia/avdreide – av-
dreiet/avdreia/avdreid) avdrift s (m/f) (avdriften/avdrifta) (luftfart; sjøfart) det at fartøy kommer ut av kurs pga. strøm el. vind; avvik; deviasjon; drift ha ~ drive av rettelse for ~ avdriftshastighet s (m/f) (avdriftshastigheten/avdriftshastigheta) (luftfart; sjøfart) avdriftskompass s (m/n) (avdriftskompassen/avdriftskompasset – avdriftskompasser/avdriftskompass – avdriftskompassene/avdriftskompassa) (sjøfart) instrument som måler avdrift; avdriftskvadrant avdriftsmåler s (m) (avdriftsmåleren – avdriftsmålere – avdriftsmålerne) (luftfart; sjøfart) avdriftsvinkel s (m) (avdriftsvinkelen – avdriftsvinkler – avdriftsvinklene) (luftfart; sjøfart) avdrive v (avdriver – avdrev/avdreiv – avdrevet) (skogbruk) snauhugge avdrivning s (m/f) (avdrivningen/avdrivninga) el. avdriving (avdrivingen/avdrivinga) utvinning avdrypp s (n) (avdryppet) det å dryppe av avdryppe v (avdrypper – avdryppet/avdryppa – avdryppet/avdryppa) 1 dryppe av 2 la noe dryppe av el. fra seg avdrått s (m) (avdråtten – avdråtter – avdråttene) (fra norrønt; landbruk; især av husdyrhold) produksjon; avkastning; (se ytelse) avduke v (avduker – avduket/avduka – avduket/avduka) blottlegge statue, minnesmerke etc. under en seremoni ~ en statue avduking s (m/f) (avdukingen/avdukinga – avdukinger – avdukingene) det å blottlegge statue, minnesmerke etc. under en seremoni; blottleggelse ved -en; være til stede ved -en avdukingshøytid s (m/f) (avdukingshøytiden/avdukingshøytida – avdukingshøytider – avdukingshøytidene) el. avdukingshøgtid (avdukingshøgtiden/avdukingshøgtida – avdukingshøgtider – avdukingshøgtidene) avduking; avdukingsseremoni avdukingsseremoni s (m) (avdukingsseremonien – avdukingsseremonier – avdukingsseremoniene) avduking; avdukingshøytid avdukingstale s (m) (avdukingstalen – avdukingstaler – avdukingstalene) avdunste v (avdunster – avdunstet/avdunsta – avdunstet/avdunsta) (kjemi; om olje, gass el. kjemikalier) dunste bort avdunsting s (m/f) (avdunstingen/avdunstinga) 1 (kjemi; av olje, gass el. kjemikalier) det at noe dunster bort 2 noe som dunster bort avdø v (avdør – avdøde – avdødd) 1 avgå ved døden; gå bort; dø 2 (sjelden) dø bort fra I avdød s (m) avdød person den -e; den tidlig -e NN
avfallsforbrenning
II avdød adj (avdødt – avdøde) 1 (formelt) som er død min for lengst -e far; vår kjære e; de kjære -e; blomster frabes etter -es ønske 2 (overført) som har opphørt å eksistere ave s (n) (avet – aver – avene/ava) (fra latin; religion; katolisisme) bønn som begynner med ave avec (fra fransk; i uttrykket) kaffe ~ kaffe med konjakk, likør etc. avegne v (avegner – avegnet/avegna/avegnte – avegnet/avegna/avegnt) ta av agne etter bruk ave-maria s (n) (ave-mariaet – ave-maria/ave-mariaer – ave-mariaene) (religion) ave I aventurin s (m) (aventurinen – aventuriner – aventurinene) (mineralogi) smykkesten II aventurin s (n) (aventurinet) (mineralogi) 1 mineral som brukes som smykkesten 2 aventurinkvarts aventurinfeltspat s (m) (aventurinfeltspaten) (mineralogi) aventurinkvarts s (m) (aventurinkvartsen) (mineralogi) aveny s (m) (avenyen – avenyer – avenyene) bred gate (med trær på begge sider); (jf. allé; bulevard) averasje s (m) (averasjen) (sjelden) gjennomsnitt a verbo adv (fra latin; grammatikk; i uttrykket) bøye ~ nevne hovedformene av et verb, f.eks. få - får - fikk - har fått a-verk s (n) (atomfysikk) fork. for atomkraftverk avers s (m) (aversen – averser – aversene) fremside på mynt el. medalje; (jf. revers) aversan s (n) (aversanet) (medisin; farmasi) legemiddel mot alkoholisme aversiv adj (aversivt – aversive) (sjelden) som vekker motvilje el. aversjon aversjon s (m) (aversjonen – aversjoner – aversjonene) sterk motvilje; avsky; uvilje ~ mot; få (ha, vise) ~ mot noe(n) aversjonsbehandling s (m/f) (aversjonsbehandlingen/ aversjonsbehandlinga – aversjonsbehandlinger – aversjonsbehandlingene) (psykologi; medisin) behandlingsmetode der formålet er å vekke avsky mot skadelige stoffer som man er blitt avhengig av, brukes bl.a. i behandling av rusmisbrukere aversjonshandel s (m) (aversjonshandelen – aversjonshandler – aversjonshandlene) (handel) avertere v (averterer – averterte – avertert) kunngjøre ved annonse; rykke inn avertissement; annonsere ~ etter; den som -r; ~ i avisene; ~ noe til salgs avertering s (m/f) (averteringen/averteringa – averteringer – averteringene) det å avertere; annonsering averteringsblad s (n) (averteringsbladet – averteringsblad/averteringsblader – averteringsblada/averteringsbladene) (litteratur) blad el. avis til å avertere i avertissement s (n) (avertissementet – avertissement/ avertissementer – avertissementa/avertissementene) (gammeldags) annonse; kunngjøring; (se annonse) avertissementsavis s (m/f) (avertissementsavisen/aver-
tissementsavisa – avertissementsaviser – avertissementsavisene) (litteratur; gammeldags) annonseavis avertissementsblad s (n) (avertissementsbladet – avertissementsblad/avertissementsblader – avertissementsblada/avertissementsbladene) (litteratur; gammeldags) annonseblad avertissementsskilt s (n) (avertissementsskiltet – avertissementsskilt/avertissementsskilter – avertissementsskilta/avertissementsskiltene) (handel; gammeldags) reklameskilt Averøy (geografi) kommune i Møre og Romsdal averøying s (m) (averøyingen – averøyinger – averøyingene) person som bor i el. kommer fra Averøy i Møre og Romsdal Avesta (religion; litteratur) gammeliranske hellige skrifter I avestisk s (m/n) (avestisken) (språkvitenskap) språket i Avesta II avestisk adj (avestisk – avestiske) (religion; litteratur; språkvitenskap) som gjelder Avesta avfall s (n) (avfallet) 1 noe som er kassert el. skilt ut, og som har liten bruksverdi; skrot; søppel husholdnings~; avlessing av ~ forbudt 2 (papiravfall etc.) makulatur 3 levninger; rester giftig ~ spesialavfall industri~; kjernefysisk ~; det å bli kvitt kjernefysisk ~ 4 slakteavfall 5 (av fisk) løype; løping 6 (av trefliser) spikk 7 (skogbruk) hogst~ avfallsbehandling s (m/f) (avfallsbehandlingen/avfallsbehandlinga – avfallsbehandlinger – avfallsbehandlingene) (teknikk) avfallshåndtering avfallsbord s (n) (avfallsbordet – avfallsbord/avfallsborder – avfallsborda/avfallsbordene) avfallsbrenne s (n) (avfallsbrennet) (skogbruk) avfallsvirke avfallsbøtte s (m/f) (avfallsbøtten/avfallsbøtta – avfallsbøtter – avfallsbøttene) på kjøkkenet; søppelbøtte; søppelspann ~ med pedal (jf. søppeldunk) avfallscontainer s (m) (avfallscontaineren – avfallscontainere – avfallscontainerne) container avfallsdeponi s (n) (avfallsdeponiet – avfallsdeponier/ avfallsdeponi – avfallsdeponiene/avfallsdeponia) sted der farlig avfall blir lagret (på en forsvarlig måte); (jf. fylling; gjenbruksstasjon; søppelfylling) avfallsdunk s (m) (avfallsdunken – avfallsdunker – avfallsdunkene) søppeldunk; søppelspann; søppelbøtte; (jf. avfallsbøtte) avfallsdynge s (m/f) (avfallsdyngen/avfallsynga – avfallsdynger – avfallsdyngene) avfallshaug; søppelhaug havne på avfallsdynga bli kastet el. skrotet; (jf. avfallsdeponi og søppelfylling) avfallsenergi s (m) (avfallsenergien) (fysikk; elektrisitet) avfallsfett s (n) (avfallsfettet) avfallsforbrenning s (m/f) (avfallsforbrenningen/av-
Bokstaven A 201
avfallsforbrenningsovn
fallsforbrenninga – avfallsforbrenninger – avfallsforbrenningene) (teknikk) avfallsforbrenningsovn s (m) (avfallsforbrenningsovnen – avfallsforbrenningsovner – avfallsforbrenningsovnene) (teknikk) forbrenningsovn for avfall -en på Klemetsrud produserer fjernvarme avfallsgarn s (n) (avfallsgarnet – avfallsgarn – avfallsgarnene/avfallsgarna) jf. pussegarn avfallsglass s (n) (avfallsglasset) (teknikk) i glassfabrikasjon; glass som kastes og går til gjenvinning og produksjon av nytt glass avfallshaug s (m) (avfallshaugen – avfallshauger – avfallshaugene) søppelhaug avfallshinne s (m/f) (avfallshinnen/avfallshinna – avfallshinner – avfallshinnene) (anatomi) ytterste fosterhinn, som er dannet av livmorens slimhud, decidua avfallshåndtering s (m/f) (avfallshåndteringen/avfallshåndteringa – avfallshåndteringer – avfallshåndteringene) håndtering av avfall; renovasjon avfallsjern s (n) (avfallsjernet) (metallurgi) avfallskasse s (m/f) (avfallskassen/avfallskassa – avfallskasser – avfallskassene) søppelkasse avfallskurv s (m) (avfallskurven – avfallskurver – avfallskurvene) kurv i park etc. avfallskvern s (m/f) (avfallskvernen/avfallskverna – avfallskverner – avfallskvernene) (teknikk) avfallsmel s (n) (avfallsmelet) el. avfallsmjøl (avfallsmjølet) avfallspapir s (n) (avfallspapiret – avfallspapir/avfallspapirer – avfallspapira/avfallspapirene) avfallsplanteolje s (m/f) (avfallsplanteoljen/avfallsplanteolja – avfallsplanteoljer – avfallsplanteoljene) avfallsplass s (m) (avfallsplassen – avfallsplasser – avfallsplassene) avfallsdeponi; gjenbruksstasjon; søppelfylling avfallsprodukt s (n) (avfallsproduktet – avfallsprodukt/avfallsprodukter – avfallsprodukta/avfallsproduktene) 1 (handel) avfall fra naturlig el. teknisk prosess handelen med -er 2 (kjemi) avfallsstoff avfallsrenne s (m/f) (avfallsrennen/avfallsrenna – avfallsrenner – avfallsrennene) avfallssjakt; søppelsjakt avfallssilke s (n) (avfallssilken – avfallssilker – avfallssilkene) (tekstl) avfallssjakt s (m/f) (avfallssjakten/avfallssjakta – avfallssjakter – avfallssjaktene) søppelsjakt avfallsslam s (n) (avfallsslammet) ved flotasjon avfallsspann s (n) (avfallsspannet – avfallsspann – avfallsspannene/avfallsspanna) søppelspann avfallsstoff s (n) (avfallsstoffet – avfallsstoff/avfallsstoffer – avfallsstoffa/avfallsstoffene) avfallsprodukt; (i flertall) -er (fysiologi) den naturlige utskillelsen av kroppens ~ avfallsull s (m/f) (avfallsullen/avfallsulla) avfallsved s (m) (avfallsveden) avfallsbrenne
202 Den store norske bokmålsordboka
avfallsvinkel s (m) (avfallsvinkelen – avfallsvinkler –
avfallsvinklene) (fysikk) utfallsvinkel; refleksjonsvinkel avfallsvirke s (n) (avfallsvirket) (skogbruk) avfalmet adj (avfalmet – avfalmede/avfalmete) el. avfalma (avfalma – avfalma) avblomstret; falmet; bleknet avfalmethet s (m/f) (avfalmetheten/avfalmetheta) det å være avfalmet avfarende adj (avfarende – avfarende) (sjøfart) ~ bredde (, lengde); ~ sted utgangspunkt for beregning av fartøys posisjon avfarge v (avfarger – avfarget/avfarga – avfarget/avfarga) fjerne fargestoffet fra; bleke -s avfarging s (m/f) (avfargingen/avfarginga) det å fjerne fargestoffet fra; bleking avfargingsmiddel s (n) (avfargingsmiddelet/avfargingsmidlet – avfargingsmiddel/avfargingsmidler – avfargingsmidla/avfargingsmidlene) (kjemi) avfase v (avfaser – avfaset/avfasa – avfaset/avfasa) (fra tysk; teknikk) glatte av kant; skråfase avfaset adj (avfaset – avfasede/avfasete) (teknikk) som har fått kanten glattet av; skråfaset ~ kant avfastning s (m/f) (avfastningen/avfastninga) (metallurgi; teknikk) reduksjon av fasthet, hardhet og forbedring av formbarhet ved oppheting av metaller, en prosess som etterfølges av rekrystallisering avfatte v (avfatter – avfattet/avfatta – avfattet/avfatta) (formelt) gi skriftlig form; utforme skriftlig; redigere -t i juridiske vendinger; et slikt brev bør -s i en skarpere tone (se forfatte; forme; formulere) avfattelse s (m) (avfattelsen) (formelt) redigering ~ av et testament avfattelsestid s (m/f) (avfattelsestiden/avfattelsestida – avfattelsestider – avfattelsestidene) (formelt) redigeringstid avfeie v (avfeier – avfeiet/avfeide – avfeiet/avfeid) feie til side; avvise (uten begrunnelse) ~ noen; han lar seg ikke ~; hun er en ressurssterk person og lar seg ikke ~ ; hun avfeide ham kort I avfeiende adj (avfeiende – avfeiende) som avfeier; avvisende et ~ svar; med en ~ håndbevegelse II avfeiende adv svare ~ avfeldig adj (avfeldig – avfeldige) (fra tysk) 1 (om person) svekket som følge av høy alder el. sykdom; alderdomssvekket; skrøpelig; svekket gammel og ~ 2 (om gjenstand) falleferdig; skrøpelig; gebrekkelig avfeldighet s (m/f) (avfeldigheten/avfeldigheta) 1 (om person) det å være avfeldig; alderdomssvekkelse; svekkelse; skrøpelighet 2 (om gjenstand) falleferdighet; skrøpelighet; gebrekkelighet avferd s (m/f) (avferden/avferda) 1 (dialekt) det å reise bort; avreise 2 (dialekt) spor; far 3 (overført; litterært) død; bortgang
avføring
avferdige v (avferdiger – avferdiget/avferdiga – avfer-
diget/avferdiga) avfeie; avvise ~ noen (se også avfeie og avvise) avferdigelse s (m) det å avferdige; avvisning en kort ~ avferdigende adj (avferdigende – avferdigende) avvisende avfette v (avfetter – avfettet/avfetta – avfettet/avfetta) (teknikk) gjøre fri for fettstoffer; fjerne fettstoffer fra noe ~ (,vaske) ull avfetting s (m/f) (avfettingen/avfettinga) (teknikk) det å avfette; det å gjøre fri for fettstoffer ~ av; ~ (,vasking) av ull avfettingsanlegg s (n) (avfettingsanlegget – avfettingsanlegg – avfettingsanleggene/avfettingsanlegga) (teknikk) avfettingsmiddel s (n) (avfettingsmiddelet/avfettingsmidlet – avfettingsmiddel/avfettingsmidler – avfettingsmidla/avfettingsmidlene) (teknikk; kjemi) avfile v (avfiler – avfilte – avfilt) (teknikk) avfinne v (avfinner – avfant – avfunnet) (refleksivt; i uttrykket) ~ seg med noe 1 måtte akseptere noe; måtte finne seg i noe ~ seg med forholdene (som de er); ~ seg med skjebnen sin; det behøver jeg ikke ~ meg med 2 (jus) ~ seg med kreditorene sine (se akkord) avfinnelse s (m) (avfinnelsen) erstatning avfinnelsespenger s (avfinnelsespengene) (flertall) avfinnelsessum; erstatningssum avfinnelsessum s (m) erstatningssum ~ én gang for alle avfire v (avfirer – avfirte – avfirt) (sjøfart) fire av avfjære v (avfjærer – avfjæret/avfjæra – avfjæret/avfjæra) (teknikk) forsyne med fjærer bilen er godt -t avfjæring s (m/f) (avfjæringen/avfjæringa) (teknikk) avflakingsmiddel s (n) (avflakingsmiddelet/avflakingsmidlet – avflakingsmidler/avflakingsmiddel – avflakingsmidlene/avflakingsmidla) (oljeindustri) avflatning s (m/f) (avflatningen/avflatninga) el. avflating (avflatingen/avflatinga) (økonomi) ~ (av konjunkturene) avflekke v (avflekker – avflekket/avflekka – avflekket/avflekka) (om bark, hud, maling etc.) flekke av avflekket adj (n) (avflekket – avflekkede/avflekkete) el. avflekt (avflekt – avflekte) (om bark, hud, maling etc.) som er flekket av avflekking s (m/f) (avflekkingen/avflekkinga) det å flekke av bark, maling, hud etc. avflådd adj (avflådd – avflådde) som er flådd av avfolke v (avfolker – avfolket/avfolka – avfolket/avfolka) tømme for innbyggere; gjøre folketom denne politikken fører til at vi -r landsbygda avfolket adj (avfolket – avfolkede/avfolkete) el. avfolka (avfolka – avfolka) øde; mennesketom et ~ område av landet avfolkning s (m/f) (avfolkningen/avfolkninga) el. avfolking (avfolkingen/avfolkinga) 1 det å tømme for innbyggere el. gjøre folketom; depopulasjon
2 sterk nedgang i folketallet vi ser nå en ~ av mange norske bygdesamfunn avfolkningstendens s (m) (avfolkningstendensen – avfolkningstendenser – avfolkningstendensene) el. avfolkingstendens (avfolkingstendensen – avfolkingstendenser – avfolkingstendensene) avfolkning avfordre v (avfordrer – avfordret/avfordra – avfordret/avfordra) (sjelden) avkreve ~ noen noe (se kreve) avfortrylle v (avfortryller – avfortryllet – avfortryllet) (filosofi) fjerne det å mytisk-religiøse ved i en utvikling der tilværelsen, slik den oppleves av individet, bevisst el. ubevisst, avmystifiseres og rasjonaliseres, desakraliseres og tømmes for religiøst innhold avfortrylling s (m/f) (avfortryllingen/avfortryllinga) (filosofi) det å fjerne det å mytisk-religiøse ved; utvikling der tilværelsen, slik den oppleves av individet, bevisst el. ubevisst, avmystifiseres og rasjonaliseres, desakraliseres og tømmes for religiøst innhold; (jf. avmytologisering) avfotografere v (avfotograferer – avfotograferte – avfotografert) (foto) fotografere avfukte v (avfukter – avfuktet/avfukta – avfuktet/avfukta) (teknikk) tørke; tørre avfukter s (m) (avfukteren – avfuktere – avfukterne) (teknikk) avfuktning s (m/f) (avfuktningen/avfuktninga) el. avfukting (avfuktingen/avfuktinga) (teknikk) det å avfukte avfyre v (avfyrer – avfyrte – avfyrt) 1 brenne el. fyre av det ble avfyrt et skudd mot ham 2 (overført; spøkefullt) raskt el. plutselig verbalt utbrudd av kontant karakter ~ et par bemerkninger om sitauasjonen som vi nå befinner oss i avfyring s (m/f) (avfyringen/avfyringa – avfyringer – avfyringene) 1 det å brenne el. fyre av ~ av skudd 2 (overført; spøkefullt) ~ av en replikk avfyringshåndtak s (n) (avfyringshåndtaket – avfyringhåndtak – avfyringshåndtakene/avfyringshåndtaka) el. avfyringshandtak (avfyringshandtaket – avfyringhandtak – avfyringshandtakene/avfyringshandtaka) (teknikk) avfyringsmekanisme s (m) (avfyringsmekanismen – avfyringsmekanismer – avfyringsmekanismene) (teknikk) avføde v (avføder – avfødte – avfødt) (litterært) bli opphav til; resultere i; føre til; avstedkomme ~ diskusjon; ~ kritikk avføket adj (avføder – avfødte – avfødt) som har føket av avføre v (avfører – avførte – avført) (litterært; gammeldags; refleksivt) ~ seg 1 kle av seg; ta av seg 2 religion ~ seg sin synd omvende seg avførende adj (avførende – avførende) (medisin; farmasi) som fremkaller el. påskynder avføring; purgativ; lakserende ~ middel avføringsmiddel legemiddelet virker ~ avføring s (m/f) (avføringen/avføringa) (fysiologi)
Bokstaven A 203
avføringsmiddel
1 det å tømme tarmene gjennom endetarmen; eliminasjon; defakasjon gi ~; ha ~; jeg har ikke hatt ~ på flere dager; har du hatt ~? ha god ~; normal ~; denne vil hjelpe på -en 2 avfallsstoffer som slilles ut gjennom endetarmen; ekskrementer; fekalier; (dagligtale) bæsj hard ~; tynn ~; han har helt normal ~; han sa til legen at han hadde hatt blod i -en avføringsmiddel s (n) (avføringsmiddelet/avføringsmidlet – avføringsmidler/avføringsmiddel – avføringsmidlene/avføringsmidla) (medisin; farmasi) avførende middel; laksativ; laksermiddel; purgativ avføringspille s (m/f) (avføringspillen/avføringspilla – avføringspiller – avføringspillene) (medisin; farmasi) avføringsprøve s (m/f) (avføringsprøven/avføringsprøva – avføringsprøver – avføringsprøvene) (medisin) undersøkelse av tre -r avføringstrang s (m) (avføringstrangen) (fysiologi) trang til å gå på do for å bæsje avgang s (m) (avgangen – avganger – avgangene) 1 det å dra el. gå fra et stoppested etc.; avreise; (jf. ankomst) 2 (sjøfart) skipsavgang daglige -er til København 3 (luftfart) flyavgang før ~ 4 (formelt) det å slutte på en skole, i en stilling el. et verv; fratredelse elevenes ~ (se avgangselev) statsrådens ~ 5 reduksjon i antall 6 utslipp 7 (handel) avsetning; salg ha god ~ (jf. omsetning) avgangsdag s (m) (avgangsdagen – avgangsdager – avgangsdagene) avreisedag avgangsdato s (m) (avreisedatoen – avreisedatoer – avreisedatoene) avreisedato avgangseksamen s (m) (avgangseksamenen – avgangseksamener – avgangseksamenene) (skole) avsluttende eksamen avgangselev s (m) (avgangseleven – avgangselever – avgangselevene) (skole) elev som slutter ved en skole fest for årets -er avgangsettersyn s (n) (avgangsettersynet – avgangsettersyn/avgangsettersyner – avgangsettersyna/avgangsettersynene) avgangsflagg s (n) (avgangsflagget – avgangsflagg – avgangsflaggene/avgangsflagga) avgangshall s (m) (avgangshallen – avgangshaller – avgangshallene) (luftfart; jernbane) stor hall el. sal som de reisende befinner seg i når de skal sjekke inn el. kjøpe billett; (jf. ankomsthall) avgangshavn s (m/f) (avgangshavnen/avgangshavna – avgangshavner – avgangshavnene/avgangshavna) el. avgangshamn (avgangshamnen/avgangshamna – avgangshamner – avgangshamnene/avgangshamna) (sjøfart) avgangsklasse s (m/f) (avgangsklassen/avgangsklassa – avgangsklasser – avgangsklassene) (skole) gå i -en avgangskontor s (n) (avgangskontoret – avgangskontor/avgangskontorer – avgangskontora/avgangskonto-
204 Den store norske bokmålsordboka
rene) (post)
avgangsliste s (m/f) (avgangslisten/avgangslista – avgangslister – avgangslistene)
avgangsmelding s (m/f) (avgangsmeldingen/avgangs-
meldinga – avgangsmeldinger – avgangsmeldingene)
avgangsordre s (m) (avgangsordren – avgangsordrer
– avgangsordrene) (sjøfart) avgangsperrong s (m) (avgangsperrongen – avgangsperronger – avgangsperrongene) (jernbane) plattform; spor avgangsprøve s (m/f) (avgangsprøven/avgangsprøva – avgangsprøver – avgangsprøvene) (skole) avsluttende prøve for elever som skal slutte ved en skole avgangsseddel s (m) (avgangsseddelen – avgangssedler – avgangssedlene) avgangssignal s (n) (avgangssignalet – avgangssignaler/avgangssignal – avgangssignalene/avgangssignala) 1 (jernbane) utkjørsignal gi ~ 2 (sjøfart) ombordkallingssignal 3 flaggsignal avgangssortering s (m/f) (avgangssorteringen/avgangssorteringa – avgangssorteringer – avgangssorteringene) avgangsspor s (n) (avgangssporet – avgangsspor – avgangssporene/avgangsspora) (jernbane) avgangssporgruppe s (m/f) (avgangssporgruppen/avgangssporgruppa – avgangssporgrupper – avgangssporgruppene) (jernbane) avgangsstasjon s (m) (avgangsstasjonen – avgangsstasjoner – avgangsstasjonene) (jernbane) avgangssted s (n) (avgangsstedet – avgangssteder – avgangsstedene) (sjøfart) sted som båt, skip el. ferge avgår fra ~ for fergene til øyene i Oslofjorden avgangstavle s (m/f) (avgangstavlen/avgangstavla – avgangstavler – avgangstavlene) (luftfart; jernbane; på rutebilstasjon) tavle el. skjerm med opplysninger om avganger og avgangstider; (jf. ankomsttavle og ruteoppslag) avgangstestimonium s (n) (avgangstestimoniet – avgangstestimonier – avgangstestimoniene/avgangstestimonia) (skole; universitet) avgangsvitnemål; avgangsvitnesbyrd avgangstid s (m/f) (avgangstiden/avgangstida – avgangstider – avgangstidene) (luftfart; jernbane; sjøfart; kollektivtransport) antatt ~ (se også ankomsttid) avgangstillatelse s (m) (avgangstillatelsen – avgangstillatelser – avgangstillatelsene) avgangsvitnemål s (n) (avgangsvitnemålet – avgangsvitnemål – avgangsvitnemålene/avgangsvitnemåla) (skole; universitet) avgangsvitnesbyrd; (se også vitnemål) avgangsvitnesbyrd s (n) (avgangsvitnesbyrdet – avgangsvitnesbyrd – avgangsvitnesbyrdene/avgangsvitnesbyrda) (skole; universitet) avgangsvitnemål avgarve v (avgarver – avgarvet/avgarva – avgarvet/ avgarva) (gammeldags) gi en overhaling avgass s (m) (avgassen – avgasser – avgassene) (mas-
avgivelse
kinteknikk) gass fra forbrenningsprosesser; eksos avgasse v (avgasser – avgasset/avgassa – avgasset/avgassa) (kjemi) fjerne avgass avgassing s (m/f) (avgassingen/avgassinga) (kjemi) det å avgasse avgasskontroll s (m) (avgasskontrollen – avgasskontroller – avgasskontrollene) (maskinteknikk) ~ på biler avgasskrav s (n) (avgasskravet – avgasskrav – avgasskravene/avgasskrava) (teknikk) avgassrensing s (m/f) (avgassrensingen/avgassrensinga – avgassrensinger – avgassrensingene) (teknikk) avgassrør s (n) (avgassrøret – avgassrør – avgassrørene/avgassrøra) (maskinteknikk) avgasstemperatur s (m) (avgasstemperaturen – avgasstemperaturer – avgasstemperaturene) (luftfart) avgassutslipp s (n) (avgassutslippet – avgassutslipp – avgassutslippene/avgassutslippa) el. avgassutslepp (avgassutsleppet – avgassutslepp – avgassutsleppene/ avgassutsleppa) (maskinteknikk) utslipp av avgasser el. eksos avgi v (avgir avga/avgav – – avgitt) 1 komme med ~ en rapport; ~ en betenkning (om utvalg) ~ en erklæring; ~ en forpliktende erklæring (jus, for politi etc.) ~ en forklaring; ~ falsk forklaring 2 levere fra seg 3 (om varme, røyk etc.) gi fra seg; sende ut; utskille; utvikle ~ varme; batteriet kan ~ 100 watt 4 (kjemi) utskille ~ gass 5 (militærvesen; om mannskap) sende ut til vakttjeneste etc. 6 (politikk) avstå ~ territorium 7 (politikk) gi ~ stemme ved valg stemme ved valg de -tte stemmene; 60 % av de -tte stemmene avgift s (m/f) (avgiften/avgifta – avgifter – avgiftene) (økonomi) 1 beløp som skal betales til stat el. kommune; skatt forbruks~; toll~; legge ~ på noe; oppkreve (, kreve inn) -er; skatter og -er 2 gebyr lisens~; eksport~ (se arbeidsgiveravgift; arveavgift; bompenger; broavgift; ekstraavgift; forpaktningsavgift; hundeavgift; kanalavgift; kranavgift; kursavgift; landingsavgift; leiravgift; lisensavgift; losavgift; merverdiavgift; motorvognavgift; omsetningsavgift; parkeringsavgift; teleksavgift; veiavgift) avgifte v (avgifter – avgiftet/avgifta – avgiftet/avgifta) (kjemi; medisin) fjerne giftstoffer (fra noe) avgiftning s (m/f) (avgiftningen/avgiftninga – avgiftninger – avgiftningene) el. avgifting (avgiftingen/avgiftinga – avgiftinger – avgiftingene) (kjemi; medisin etc.) det å avgifte avgiftningsanlegg s (n) (avgiftningsanlegget – avgiftningsanlegg – avgiftningsanleggene/avgiftningsanlegga) (teknikk) anlegg for avgiftning avgiftningsklinikk s (m) (avgiftningsklinikken – avgiftningsklinikker – avgiftningsklinikkene) (medisin) avgiftningssentral s (m) (avgiftningssentralen – avgiftningssentraler – avgiftningssentralene) 1 (medisin) sted som tilbyr behandling for avrusing og
rusavhengighet 2 (anatomi) sted der organisme kvitter seg med avfallsstoffer leveren er kroppens ~ avgiftningsstasjon s (m) (avgiftningsstasjonen – avgiftningsstasjoner – avgiftningsstasjonene) avgiftsbelagt adj (avgiftsbelagt – avgiftsbelagte) 1 (toll) tollbelagt; tollpliktig 2 (handel) -e varer varer som det er toll på; (jf. tollbelagt og ubeskattet) avgiftsflyktning s (m) (avgiftsflyktningen – avgiftsflyktninger – avgiftsflyktningene) (handel) person som kjøper noe i et annet land for å unngå avgifter; (jf. skatteflyktning) avgiftsfri adj (avgiftsfritt – avgiftsfrie) (økonomi; politikk) toll- og ~ innførsel avgiftsfrihet s (m/f) (avgiftsfriheten/avgiftsfriheta – avgiftsfriheter – avgiftsfrihetene) (økonomi; politikk) det at det ikke skal betales avgift; (se tollfrihet) avgiftsfritak s (n) (avgiftsfritaket – avgiftsfritak – avgiftsfritakene/avgiftsfritaka) (politikk; toll) søke om ~ avgiftsgodtgjørelse s (m) (avgiftsgodtgjørelsen – avgiftsgodtgjørelser – avgiftsgodtgjørelsene) el. avgiftsgodtgjøring (m/f) (avgiftsgodtgjøringen/avgiftsgodtgjøringa – avgiftsgodtgjøringer – avgiftsgodtgjøringene) (økonomi) avgiftsgrunnlag s (n) (avgiftsgrunnlaget – avgiftsgrunnlag – avgiftsgrunnlagene/avgiftsgrunnlaga) (toll) avgiftsinnkreving s (m/f) (avgiftsinnkrevingen/avgiftsinnkrevinga – avgiftsinnkrevinger – avgiftsinnkrevingene) (økonomi; toll) avgiftsklasse s (m/f) (avgiftsklassen/avgiftsklassa – avgiftsklasser – avgiftsklassene) (økonomi) avgiftslager s (n) (avgiftslageret – avgiftslagre/avgiftslager – avgiftslagrene/avgiftslagra) (toll) avgiftslettelse s (m) (avgiftslettelsen – avgiftslettelser – avgiftslettelsene) (politikk; økonomi) innføre -r på ... avgiftsmåling s (m/f) (avgiftsmålingen/avgiftsmålinga – avgiftsmålinger – avgiftsmålingene) (oljeindustri) avgiftsplikt s (m/f) (avgiftsplikten/avgiftsplikta – avgiftsplikter – avgiftspliktene) (økonomi; toll) det at man må betale avgift avgiftspliktig adj (avgiftspliktig – avgiftspliktige) som er pliktig til å betale avgift avgiftsrepresentant s (m) (avgiftsrepresentanten – avgiftsrepresentanter – avgiftsrepresentantene) toll avgiftssats s (m) (avgiftssatsen – avgiftssatser – avgiftssatsene) (økonomi; politikk) især i flertall øke (, redusere) -ene; høye -er avgiftsøkning s (m/f) (avgiftsøkningen/avgiftsøkninga – avgiftsøkninger – avgiftsøkningene) el. avgiftsøking (avgiftsøkingen/avgiftsøkinga – avgiftsøkinger – avgiftsøkingene) politikk; økonomi partiet tar til orde for en ~ på ... avgivelse s (m) (avgivelsen) (teknikk) 1 det å avgi 2 det som avgis varme~; dette sikrer en effektiv varme~ 3 (politikk) ~ av stemmer (se også avgi 3)
Bokstaven A 205
avgjeld
avgjeld adj (avgjeldt – avgjelde) (landbruk; om melke-
dyr) som ikke melker avgjelde v (avgjelder – avgjeldet/avgjelda – avgjeldet/ avgjelda) (landbruk) få melkedyr til å slutte å melke avgjerd s (m/f) (avgjerden/avgjerda – avgjerder – avgjerdene) el. avgjersle (avgjerslen/avgjersla – avgjersler – avgjerslene) avgjørelse I avgjort adj (avgjort – avgjorte) 1 klar; utvilsom det virker derfor ~ at ... 2 (om avgjørelse, beslutning, vedtak etc) som er gått i orden el. besluttet; fastslått; oppgjort ingenting er ~ ennå; saken er opp- og ~ det følger av seg selv at; (se også avgjøre) 3 merkbar; tydelig en ~ bedring II avgjort adv ; utvilsomt ja, ~! hun har det ~ bedre nå; hun ser ~ syk ut; han er ~ dyktig; han har ~ rett avgjør s (n) (avgjøret – avgjør – avgjørene/avgjøra) (sjelden) avgjørelse avgjørbar adj (avgjørbart – avgjørbare) (matematikk) som kan avgjøres avgjørbarhet s (m/f) (avgjørbarheten/avgjørbarheta) (matematikk) det at noe kan avgjøres avgjøre v (avgjør – avgjorde – avgjort) 1 beslutte; bestemme; fastsette dette vil jeg ~ på et senere tidspunkt 2 bringe klarhet i; fastslå ~ på avstand; det er vanskelig å ~ på avstand 3 bli klok på; forstå 4 (også jus; om rettsavgjørelse, tvist, spørsmål etc.) felle dom; dømme; løse ~ et spørsmål; ~ et erstatningskrav; det kan vi ~ senere; det skal han ~; det må du ~ selv; ~ noe i minnelighet; vente med å ~ det; det lar seg ikke ~ om ...; det er avgjort at hun kommer; det er (så godt som) avgjort at; men dermed er det ikke avgjort at; men dermed er ikke alt avgjort; ingenting er avgjort ennå; det avgjør saken; og dermed er den saken avgjort; dette ~ saken for godt (se også I avgjort) avgjørelse s (m) (avgjørelsen – avgjørelser – avgjørelsene) 1 det å avgjøre(s) 2 beslutning; bestemmelse; vedtak endelig ~ USA kongressens ~; stå foran en vanskelig ~; treffe en ~ av stor betydning for fremtiden 2 (også jus; om rettsavgjørelse, tvist, spørsmål etc.) dom en rettslig ~; -n faller i dag; forelegge en sak til ~; fremtvinge en ~; la det komme til en rettslig ~; komme til en ~; ~ ved voldgift; ta (,treffe) en ~; ta raske -r; det å treffe (,ta) -er (se domsavgjørelse; prinsippavgjørelse; rettsavgjørelse) avgjørelsesgrunn s (m) (avgjørelsesgrunnen – avgjørelsesgrunner – avgjørelsesgrunnene) (jus etc.) grunn til avgjørelse avgjørelsesprosedyre s (m) (avgjørelsesprosedyren – avgjørelsesprosedyrer – avgjørelsesprosedyrene) avgjørelsesprosess s (m) (avgjørelsesprosessen – avgjørelsesprosesser – avgjørelsesprosessene) prosess der det blir fattet en avgjørelse I avgjørende adj (avgjørende – avgjørende) 1 svært viktig; bestemmende; definitiv; fellende; ut-
206 Den store norske bokmålsordboka
slagsgivende ~ begivenhet; den ~ faktor; den ~ fase; det ~ ord; ~ prøve; spille en ~ rolle; det ~ øyeblikk; av ~ betydning; være av ~ betydning; lagarbeid er (av) helt ~ (betydning); en sak av ~ betydning; være av ~ betydning for; være ~ for; være ~ for meg; det ~ for meg var ...; ~ grunner; de ~ grunnene for dette var ...; det ~ ord; i det ~ øyeblikk 2 overbevisende ~ bevis; ~ beviser mot ham; komme med ~ bevis for at 3 endelig ~ svar; ta det -e skrittet II avgjørende adv avglans s (m) (avglansen) 1 (svakt) gjenskinn 2 (overført) svakt minne; noe som minner om noe annet; reminisens; (se minne) avglasse v (avglasser – avglasset/avglassa – avglasset/ avglassa) (teknikk) gjøre matt; matte avglassing s (m/f) (avglassingen/avglassinga) (teknikk) det å avglasse; matting avglemt adj (avglemt – avglemte) el. avglømt (avglømt – avglømte) gjenglemt avgnagd adj (avgnagd – avgnagde) som er gnagd av el. som det er blitt gnagd på et ~ ben avgnidd adj (avgnidd – avgnidde) som er gnidd av ~ trykksverte avgrade v (avgrader – avgradet/avgrada – avgradet/ avgrada) (teknikk; rørlegging) fjerne grader i snittflate ved hjelpe av en avgrader avgrader s (m) (avgraderen – avgradere – avgraderne) (rørlegging; teknikk) instrument som fjerner grader i snittflate; brosj avgradere v (avgraderer – avgraderte – avgradert) (om dokument, sak etc.) fjerne gradering el. hemmeligstempling; (jf. nedgradere) avgrate v (avgrater – avgratet/avgrata – avgratet/avgrata) se grat 1 avgrene v (avgrener – avgrenet/avgrena/avgrente – avgrenet/avgrena/avgrent) el. avgreine (avgreiner – avgreinet/avgreina/avgreinte – avgreinet/avgreina/avgreint) 1 (skogbruk) hugge grenene av 2 (refleksivt) ~ seg forgrene seg; dele seg i grener avgrening s (m/f) (avgreningen/avgreninga – avgreninger – avgreningene) el. avgreining (avgreiningen/avgreininga – avgreininger – avgreiningene) arm avgreningsboks s (m) (avgreningsboksen – avgreningsbokser – avgreningsboksene) el. avgreiningsboks (avgreiningsboksen – avgreiningsbokser – avgreiningsboksene) (teknikk) avgreningsisolator s (m) (avgreningsisolatoren – avgreningsisolatorer – avgreningsisolatorene) el. avgreiningsisolator (avgreiningsisolatoren – avgreiningsisolatorer – avgreiningsisolatorene) (teknikk) avgreningsmuffe s (m/f) (avgreningsmuffen/avgreningsmuffa – avgreningsmuffer – avgreningsmuffene) el. avgreiningsmuffe (avgreiningsmuffen/avgreiningsmuffa – avgreiningsmuffer – avgreiningsmuffene) (teknikk)
avhandling
avgreningspunkt s (n) (avgreningspunktet – avgre-
ningspunkt/avgreningspunkter – avgreningspunktene/ avgeeningspunkta) el. avgreiningspunkt (avgreiningspunktet – avgreiningspunkt/avgreiningspunkter – avgreiningspunktene/avgreiningspunkta) (jernbane) avgrense v (avgrenser – avgrenset/avgrensa – avgrenset/avgrensa) 1 bestemme, sette el. være grense for; demarkere et gjerde -r eiendommen 2 (overført) definere det er vanskelig å ~ dette emnet 3 (overført) skille ut med grenser; begrense; definere ~ gruppene 4 (refleksivt) ~ seg begrense seg avgrenset adj (avgrenset – avgrensede/avgrensete) el. avgrensa (avgrensa – avgrensa) 1 som er skilt ut med grenser; begrenset; demarkert 2 (overført) skarpt -t; ordnet i skarpt -de grupper avgrensning s (m/f) (avgrensningen/avgrensninga – avgrensninger – avgrensningene) el. avgrensing (avgrensingen/avgrensinga – avgrensinger – avgrensingene) 1 det å avgrense; demarkasjon 2 (overført) definisjon avgrensningsproblem s (n) (avgrensningsproblemet – avgrensningsproblem/avgrensningsproblemer – avgrensningsproblema/avgrensningsproblemene) el. avgrensingsproblem (avgrensingsproblemet – avgrensingsproblem/avgrensingsproblemer – avgrensingsproblema/avgrensingsproblemene) avgrensningshull s (n) (avgrensningshullet – avgrensningshull/avgrensningshuller – avgrensningshullene/ avgrensningshulla) el. avgrensingshull (avgrensingshullet – avgrensingshull/avgrensingshuller – avgrensingshullene/avgrensingshulla) el. avgrensningshol (avgrensningsholet – avgrensningshol – avgrensingsholene/avgrensningshola) el. avgrensingshol (avgrensingsholet – avgrensingshol – avgrensingsholene/avgrensingshola) (teknikk) avgrunn s (m) (avgrunnen – avgrunner – avgrunnene) 1 voldsomt stup; brådyp; gjel; (også overført) en ~ av elendighet; en ~ av fortvilelse 2 (overført) stor el. uoverkommelig avstand el. forskjell det er en ~ mellom dem de står langt fra hverandre; en ~ 3 (overført) fordervelse; helvete; nød; undergang (overført; i uttrykket) stå på -ens rand befinne seg i en situasjon der alt ser håpløst ut; stå på kanten av stupet avgrunnsbred adj (avgrunnsbredt – avgrunnsbrede) el. avgrunnsbrei> (avgrunnsbreit – avgrunnsbreie) avgrunnsbunn s (m) (avgrunnsbunnen – avgrunnsbunner – avgrunnsbunnene) el. avgrunnsbotn (avgrunnsbotnen – avgrunnsbotner – avgrunnsbotnene) avgrunnsdyp adj (avgrunnsdypt – avgrunnsdype) el. avgrunnsdjup (avgrunnsdjupt – avgrunnsdjupe) bunnløs ~ sorg dyp sorg avgrunnsgap s (n) (avgrunnsgapet – avgrunnsgap – avgrunnsgapene/avgrunnsgapa) stor kløft avgrunnsmakt s (m/f) (avgrunnsmakten/avgrunnsmakta – avgrunnsmakter – avgrunnsmaktene) (bibelsk) i flertall -ene maktene som representerer undergang, død
og ondskap, som står i et motsetningsforhold til Gud; det onde; Djevelen avgrunnsmørk adj (avgrunnsmørkt – avgrunnsmørke) som er mørk som en avgrunn avgrunnsrand s (m/f) (avgrunnsranden/avgrunnsranda – avgrunnsrender – avgrunnsrendene) avgrunnssort adj (avgrunnssort – avgrunnssorte) avgrunnssvart adj (avgrunnssvart – avgrunnssvarte) svart som i en avgrunn avgrøde s (m/f) (avgrøden/avgrøda) (landbruk) grøde avgrøfte v (avgrøfter – avgrøftet/avgrøfta – avgrøftet/ avgrøfta) drenere avgud s (m) (avguden – avguder – avgudene) 1 (religion) gud som ikke anerkjennes i en bestemt religion; falsk gud tilbe (, dyrke) -er 2 (religion) avgudsbilde; gudebilde; idol 3 (overført) noe som man holder svært mye av; fetisj penger er -en hans avguderi s (n) (avguderiet) (religion; også overført) avgudsdyrking; idolatri drive ~ med avguderisk adj (avguderisk – avguderiske) (litterært) avgudsalter s (n) (avgudsalteret/avgudsaltret – avgudsalter/avgudsaltre – avgudsaltrene/avgudsaltra) (religion) reise et ~ avgudsbilde s (n) (avgudsbildet – avgudsbilder – avgudsbildene/avgudsbilda) (religion) avgudsdyrkelse s (m) (avgudsdyrkelsen) el. avgudsdyrking (avgudsdyrkingen/avgudsdyrkinga) (m/f) (religion) tilbedelse av avguder; avguderi; idolatri avgudsdyrker s (m) (avgudsdyrkeren – avgudsdyrkere – avgudsdyrkerne) (religion) person som dyrker avguder avgudsoffer s (n) (avgudsofferet – avgudsoffer/avgudsofre – avgudsofra/avgudsofrene) (religion) avgudsprest s (m) (avgudspresten – avgudsprester – avgudsprestene) (religion) avgudstempel s (n) (avgudstempelet/avgudstemplet – avgudstempler/avgudstempel – avgudstemplene/avgudstempla) (religion) avgudstjener s (m) (avgudstjeneren – avgudstjenere – avgudstjenerne) (religion) avgå v (avgår – avgikk – avgått) 1 gå (fra) ~ fra Oslo; ~ herfra; ~ til; ankomne og -tte skip 2 (fra stilling, verv, posisjon etc.) forlate noe ministeren avgikk på dagen (i uttrykket) ~ ved døden dø avgående adj (avgående – avgående) 1 som avgår ~ tog 2 (om avgang fra stilling, verv, posisjon etc.) som forlater noe den ~ arbeiderpartiregjeringen av gårde el. av garde adv ; av sted; bort bussen rullet bedagelig ~; reise ~ avgått adj (avgått – avgåtte) som har falt for aldersgrensen; forhenværende (i uttrykket) ~ ved døden død avhandling s (m/f) (avhandlingen/avhandlinga – avhandlinger – avhandlingene) (litteratur) større skriftlig arbeid av vitenskapelig karakter; artikkel; diskurs; dissertasjon ~ om noe; ~ for doktorgraden (jf. doktorav-
Bokstaven A 207
avhandlingsspråk
handling)
avhandlingsspråk s (n) (avhandlingsspråket – avhand-
lingsspråk – avhandlingsspråkene/avhandlingsspråka) (litteratur) avhandlingsstil s (m) (avhandlingsstilen – avhandlingsstiler – avhandlingsstilene) (litteratur) upersonlig, nøktern stil avharske v (avharsker – avharsket/avharska – avharsket/avharska) fjerne harsk smak avhartse v (avhartser – avhartset/avhartsa – avhartset/ avhartsa) (faglig) fjerne harpiks avhaspe v (avhasper – avhaspet/avhaspa – avhaspet/ avhaspa) -t silke avhaspet adj (avhaspet – avhaspede/avhaspete) el. avhaspa (avhaspa – avhaspa) avhell s (n) (avhellet – avhell – avhellene/avhella) (sjelden) helling; skråning avhende v (avhender – avhendet/avhenda – avhendet/ avhenda) 1 (handel) bytte bort; selge 2 overdra; overlate ~ til avhendelig adj (avhendelig – avhendelige) (handel) som kan avhendes; omsettelig; salgbar avhendelse s (m) (avhendelsen) (handel) salg; omsetning ~ av avhender s (m) (avhenderen – avhendere – avhenderne) (handel) person som avhender noe; selger avhendes el. avhends adv (dialekt) på en måte som faller unaturlig for hånden; ut fra håndbaken; bakvendt avhending s (m/f) (avhendingen/avhendinga) (handel) det å avhende; avhendelse; salg avhenge v (avhenger – avhang – avhengt) (i forbindelsen) ~ av 1 bero på; være avhengig av; forutsette 2 være betinget av; komme an på alt -r av svaret hans; det -r av så mye det kommer an på så mye avhengig adj (avhengig – avhengige) 1 som ikke kan greie seg selv; bundet; ufri; (se i uttrykk ndf.) 2 (medisin) medisinavhengig; rusavhengig; (se i uttrykk ndf.) 3 (språkvitenskap) ~ spørresetning spørresetning som er føyd inn i en annen setning (i uttrykket) være ~ av 1 bero på; komme an på; forutsette 2 være henfallen til; være hekta på; behøve; trenge gjensidig ~ av hverandre; du er ~ av meg; jeg er ~ av at du hjelper meg; bli ~ av ...; gjøre kontrakten ~ av at han ...; være ~ av stoff avhengighet s (m/f) (avhengigheten/avhengigheta) 1 det å være avhengig av noe(n); uselvstendighet ~ av; gjensidig ~; komme i ~ 2 (medisin) hang; medisinavhengighet ~ av; ~ av sovemedisiner avhengighetsforhold s (n) (avhengighetsforholdet – avhengighetsforhold – avhengighetsforholdene/avhengighetsforholda) (også psykologi) relasjon mellom to personer el. størrelser der den ene el. begge ikke kan være uten den andre ~ til; gjensidig ~; leve i gjensidig ~; det gjensidige -et mellom dem; stille i ~ til; stå i ~ til noen; et sterkt ~
208 Den store norske bokmålsordboka
avhengighetsform s (m/f) (avhengighetsformen/avhen-
gighetsforma – avhengighetsformer – avhengighetsformene) (språkvitenskap) objektsform avhengighetsfølelse s (m) (avhengighetsfølelsen – avhengighetsfølelser – avhengighetsfølelsene) avhengighetskjensle s (m/f) (avhengighetskjenslen/avhengighetskjensla – avhengighetskjensler – avhengighetskjensler) avhengighetsfølelse avhengighetsteori s (m) (avhengighetsteorien – avhengighetsteorier – avhengighetsteoriene) politikk etc. avhente v (avhenter – avhentet – avhenta) (formelt) hente (noe gjenglemt el. noe som er lagt av til en) kofferten kan -s på hittegodskontoret avhenting s (m/f) (avhentingen/avhentinga) (formelt) det å avhente; henting til ~; kofferten ligger hos oss til ~ avherde v (avherder – avherdet/avherda – avherdet/ avherda) 1 (metallurgi) gjøre herdet stål bløtt; utgløde 2 bløtgjøre hardt vann; (se herde og utgløde) avherding s (m/f) (avherdingen/avherdinga) 1 (metallurgi) det å gjøre herdet stål bløtt; utgløding 2 bløtgjøring av hardt vann avhjelp s (m/f) (avhjelpen/avhjelpa) det å avhjelpe(s) ~ mot avhjelpe v (avhjelper – avhjalp – avhjulpet) 1 råde bot på; bøte; hjelpe ~ en urett; ~ et savn; det kan ikke -s 2 lette; lindre; mildne ~ nød; -nde tiltak avhjemle v (avhjemler – avhjemlet/avhjemla – avhjemlet/avhjemla) el. avheimle (avheimler – avheimlet/avheimla – avheimlet/avheimla) (jus) avslutte skjønnsforretning avhold s (n) (avholdet) det å være avholdende; avholdenhet; edruskap; måtehold total~ (se også avholdenhet) avholde v (avholder – avholdt – avholdt) 1 (formelt) la finne sted; arrangere; holde ~ en tilstelning; ~ et møte 2 (få til å) avstå; hindre ~ fra å ...; ~ noen fra å gjøre noe 3 (refleksivt) ~ seg fra la noe være; avstå fra ~ seg fra å ...; ~ seg fra å si noe; jeg avholdt meg fra å gjøre det avholdelse s (m) (avholdelsen) det å arrangere el. holde; arrangering avholdende adj (avholdende – avholdende) 1 som avstår fra (sanselig el. materiell) nytelse; edruelig; kysk 3 som ikke vil ta stilling i sak el. ved valg etc. avholdenhet s (m/f) (avholdenheten/avholdenheta) 1 det å være avholdende fra (sanselig el. materiell) nytelse; edruelighet; kyskhet seksuell ~ 2 det å ikke ville ta stilling i sak el. ved valg avholdsarbeid s (n) (avholdsarbeidet – avholdsarbeid/ avholdsarbeider – avholdsarbeida/avholdsarbeidene) arbeid for å fremme avholdssaken avholdsbevegelse s (m) (avholdsbevegelsen – avholdsbevegelser – avholdsbevegelsene) bevegelse som kjemper for å begrense el. forby bruk av alkohol
avhøstet
avholdsblad s (n) (avholdsbladet – avholdsblader/av-
holdsblad – avholdsbladene/avholdsblada) avholdsdrikk s (m) (avholdsdikken – avholdsdrikker – avholdsdrikkene) avholdsfanatiker s (m) (avholdsfanatikeren – avholdsfanatikere – avholdsfanatikerne) avholdsfanatisme s (m) (avholdsfanatismen) avholdsfolk s (n) (avholdsfolket – avholdsfolk – avholdsfolkene/avholdsfolka) avholdsforedrag s (n) (avholdsforedraget – avholdsforedrag – avholdsforedragene/avholdsforedraga) avholdsforening s (m/f) (avholdsforeningen/avholdsforeninga – avholdsforeninger – avholdsforeningene) avholdsgruppe s (m/f) (avholdsgruppen/avholdsgruppa – avholdsgrupper – avholdsgruppene) avholdshotell s (n) (avholdshotellet – avholdshotell/ avholdshoteller – avholdshotella/avholdshotellene) avholdskafé s (m) (avholdskafeen – avholdskafeer – avholdskafeene) avholdskvinne s (m/f) (avholdskvinnen/avholdskvinna – avholdskvinner – avholdskvinnene) avholdslag s (n) (avholdslaget – avholdslag – avholdslagene/avholdslaga) avholdslosje s (m) (avholdslosjen – avholdslosjer – avholdslosjene) avholdsløfte s (n) (avholdsløftet – avholdsløfter – avholdsløftene/avholdsløfta) løfte om å avholde seg fra alkohol avlegge -t avholdsmann s (m) (avholdsmannen – avholdsmenn – avholdsmennene) person som ikke drikker alkohol; avholdsperson; godtemplar; totalist bli (,være) ~ avholdsmerke s (n) (avholdsmerket – avholdsmerker – avholdsmerkene/avholdsmerka) avholdsmøte s (n) (avholdsmøtet – avholdsmøter – avholdsmøtene/avholdsmøta) møte i avholdsbevegelsen som gjelder avholdssaken gå på et ~ avholdsorganisasjon s (m) (avholdsorganisasjonen – avholdsorganisasjoner – avholdsorganisasjonene) organisasjon som arbeider for å begrense el. forby bruk av alkohol være medlem av en ~ avholdspolitiker s (m) (avholdspolitikeren – avholdspolitikere – avholdspolitikerne) (politikk) politiker som arbeider for å begrense el. forby bruk av alkohol avholdspolitikk s (m) (avholdspolitikken) (politikk) politikk som arbeider for å begrense el. forby bruk av alkohol avholdspredikant s (m) (avholdspredikanten – avholdspredikanter – avholdspredikantene) person som prediker avhold fra avhold avholdsprogram s (n) (avholdsprogrammet – avholdsprogram/avholdsprogrammer – avholdsprogramma/avholdsprogrammene) program som arbeider for å begrense el. forby bruk av alkohol avholdsrørsle s (m/f) (avholdsrørslen/avholdsrørsla – avholdsrørsler – avholdsrørslene) avholdsbevegelse avholdssak s (m/f) (avholdssaken/avholdssaka – av-
holdssaker – avholdssakene) (i bestemt form) -en arbeid for å begrense el. forby bruk av alkohol kjempe for -en avholdsselskap s (n) (avholdsselskapet – avholdsselskaper – avholdsselskapene/avholdsselskapa) avholdsøl s (n) (avholdsølet) alkoholfritt øl avholdt adj (avholdt – avholdte) godt likt; kjær; populær ~ av; ikke ~; en ~ slektning; hun er meget ~; en ~ offentlig person døde i dag; være ~ av alle avhopp s (n) (avhoppet – avhopp – avhoppene/avhoppa) 1 det å hoppe av 2 hopp; fallskjermhopp 3 (politikk) det at man, i forbindelse med et utenlandsopphold, velger å bli værende, fordi man av politiske grunner ikke ønsker å vende tilbake til hjemlandet avhopper s (m) (avhopperen – avhoppere – avhopperne) (politikk) 1 person som ikke vender tilbake til hjemlandets autoritære styre etter et utenlandsopphold 2 person som forlater partiet sitt avhorne v (avhorner – avhornet/avhorna – avhornet/ avhorna) (landbruk) fjerne horn fra fe avhorning s (m/f) (avhorningen/avhorninga) (landbruk) det å fjerne horn fra fe avhude v (avhuder – avhudet/avhuda – avhudet/avhuda) fjerne huden fra; flå avhudning s (m/f) (avhudningen/avhudninga) det å fjerne huden fra; flåing avhugg s (n) (avhugget – avhugg) el. avhogg (avhogget – avhogg) avhugging s (m/f) (avhuggingen/avhugginga) el. avhogging (avhoggingen/avhogginga) det å hugge av avhuking s (m/f) (avhukingen/avhukinga) avhull s (n) (avhullet – avhull/avhuller – avhulla/avhullene) el. avhol (avholet – avhol – avholene/avhola) (nedsettende) se avkrok avhumanisere v (avhumaniserer – avhumaniserte – avhumanisert) gjøre mindre human; umenneskeliggjøre avhør s (n) (avhøret – avhør – avhørene/avhøra) (hos politiet, i retten etc.) forhør; forklaring rettslig ~; politiet foretok en rekke ~ i saken; han sitter i ~ hos politiet; hun ble brakt inn til ~; mannen som ble brakt inn til ~ sist søndag, er nå løslatt; han var til ~ hos politiet (jf. forhør) avhøre v (avhører – avhørte – avhørt) (hos politi, i rett etc.) oppta forklaring; eksaminere; forhøre; utspørre ingen er avhørt i saken; han vil bli avhørt som vitne avhørelse s (m) (avhørelsen) (sjelden) avhør avhøring s (m/f) (avhøringen/avhøringa) det å avhøre(s); avhør avhørsrom s (n) (avhørsrommet – avhørsrom – avhørsrommene/avhørsromma) (arkitektur) rom der det foregår avhør avhøstet adj (avhøstet – avhøstede/avhøstete) el. avhøsta (avhøsta – avhøsta) (landbruk; litterært) høste (inn)
Bokstaven A 209
avhøsting
avhøsting s (m/f) (avhøstingen/avhøstinga) (landbruk;
litterært) det å avhøste(s) avhøvle v (avhøvler – avhøvlet/avhøvla – avhøvlet/avhøvla) (sagbruk) høvle av avhøvlet adj (avhøvlet – avhøvlede/avhøvlete) el. avhøvla (avhøvla – avhøvla) (sagbruk) som er høvlet av avhøvling s (m/f) (avhøvlingen/avhøvlinga) (sagbruk) det å høvle av avi s (m) (IKT) lagringsformat aviarium s (n) (aviariet – aviarier – aviariene/aviaria) (gammeldags) i zoologisk hage; fuglebur; avdeling for fugler aviatiker s (m) (aviatikeren – aviatikere – aviatikerne) (luftfart) flyger aviatikk s (m) (aviatikken) 1 (luftfart; sport) kunsten å fly; flygning med fly el. luftfartøy; flysport 2 (luftfart; teknikk) flyteknisk utstyr; flyegenskaper aviatisk adj (aviatisk – aviatiske) (luftfart) som gjelder aviatikk avideologisere v (avideologiserer – avideologiserte – avideologisert) (politikk) fjerne ideologien fra ~ politikken aviditet s (m) (aviditeten) (sjelden) gjerrighet; begjær Avignon (geografi) by i Frankrike avind s (m) (avinden) el. avund (avunden) (sjelden) misunnelse; avindsyke bære ~ mot noen avindsfull adj (avindsfullt – avindsfulle) el. avundsfull (avundsfullt – avundsfulle) (litterært el. sjelden) misunnelig; avindsyk avindsmann s (m) (avindsmannen – avindsmenn – avindsmennene) el. avundsmann (avundsmannen – avundsmenn – avundsmennene) avindsord s (n) (avindsordet – avindsord – avindsordene/avindsorda) el. avundsord (avundsordet – avundsord – avundsordene/avundsorda) (litterært el. sjelden) hatefullt el. misunnelig snakk avindsyk adj (avindsykt – avindsyke) el. avindsjuk (avindsjukt – avindsjuke) el. avundsjuk (avundsjukt – avundsjuke) (sjelden) misunnelig ~ på (jf. sjalu) avindsyke s (m) (avindsyken – avindsyker – avindsykene) el. avindsjuke (avindsjuken – avindsjuker – avindsjukene) el. avundsjuke (avundsjuken – avundsjuker – avundsjukene) (sjelden) misunnelse avindustrialisere v (avindustrialiserer – avindustrialiserte – avindustrialisert) (politikk) nedlegge el. miste industri el. industriarbeidsplasser avindustrialisering s (m/f) (avindustrialiseringen/avindustrialiseringa) (politikk) det å avindustrialisere aving s (m) (avingen – avinger – avingene) stump av rennegarn som er blitt til overs avioniker s (m) (avionikeren – avionikere – avionikerne) (luftfart; teknikk) person som har sin utdannelse innen avionikk avionikk s (m) (avionikken) (luftfart; teknikk) elektronisk utstyr i fly
210 Den store norske bokmålsordboka
avionisere v (avioniserer – avioniserte – avionisert) (kjemi) fjerne ioner fra; rense avis s (m/f) (avisen/avisa – aviser – avisene) 1 (litteratur) trykt publikasjon som inneholder nyheter, artikler og reportasjer, utgis ofte daglig el. ukentlig dags~; gå med -en ha en avisrute holde en ~; komme i en bli omtalt el. intervjuet i avisen sette noe i -en; si opp en ~; det står i -en i dag at …; hva står det i -en? annonsen sto i gårsdagens ~ 2 foretak som publiserer en avis; avisforetak grunnlegge en ~ (se filmavis; husavis; lokalavis; skoleavis) avisand s (m/f) (avisanden/avisanda – avisender – avisendene) (litteratur) oppdiktet historie som publiseres i en avis; usann avisnyhet; and avisanmeldelse s (m) (avisanmeldelsen – avisanmeldelser – avisanmeldelsene) (litteartur) kritisk omtale av bok, film el. kunstverk som publiseres i en avis avisanmelder s (m) (avisanmelderen – avisanmeldere – avisanmelderne) litteratur) person som skriver en avisanmeldelse avisartikkel s (m) (avisartikkelen – avisartikler – avisartiklene) (litteratur) artikkel som står i en avis avisbud s (n) (avisbudet – avisbud – avisbudene/avisbuda) person som går med avisen, dvs. har en fast rute og leverer den til et bestemt antall abonnenter arbeide som ~ avisdebatt s (m) (avisdebatten – avisdebatter – avisdebattene) (litteratur) delta i en ~; en ivrig deltager i -er avisdød s (m) (avisdøden) sterk nedgang i antallet aviser; avisnedleggelse(r) avise v (aviser – aviste – avist) fjerne islag fra; defroste; (luftfart) ~ et fly (jf. avrime) avisekspedisjon s (m) (avisekspedisjonen – avisekspedisjoner – avisekspedisjonene) aviser s (m) (aviseren – avisere – aviserne) (luftfart) avisingsanlegg avisfeide s (m) (avisfeiden – avisfeider – avisfeidene) avisfolk s (n) (avisfolkene/avisfolka) (flertall) avisforhandler s (m) (avisforhandleren – avisforhandlere – avisforhandlerne) handel avisgutt s (m) (avisgutten – avisgutter – avisguttene) avisholder s (m) (avisholderen – avisholdere – avisholderne) person som abonnerer på el. holder en avis; abonnent avishylle s (m/f) (avishyllen/avishylla – avishyller – avishyllene) avising s (m/f) (avisingen/avisinga) (luftfart; teknikk) av fly etc.; det å avise; defrosting avisingsanlegg s (n) (avisingsanlegget – avisingsanlegg – avisingsanleggene/avisingsanlegga) (luftfart; teknikk) anlegg for avising (av fly); aviser avisingsvæske s (m/f) (avisingsvæsken/avisingsvæska – avisingsvæsker – avisingsvæskene) (luftart; teknikk) væske som brukes ved avising (av fly) avisinnlegg s (n) (avisinnlegget – avisinnlegg – avisinnleggene/avisinnlegga) (litteratur) leserinnlegg aviskampanje s (m) kjøre en ~
avissladder
aviskiosk s (m) (aviskiosken – aviskiosker – aviskioskene) kiosk som også selger aviser; (jf. avisselger: -s standplass) aviskjekkel s (n) (aviskjekkelet/aviskjeklet) avisfeide avisklipp s (n) (avisklippet – avisklipp – avisklippene/ avisklippa) avisutklipp avisklipparkiv s (n) (avisklipparkivet – avisklipparkiv/avisklipparkiver – avisklipparkiva/avisklipparkivene) arkiv over avisklipp aviskone s (m/f) (aviskonen/aviskona – aviskoner – aviskonene) (historisk) el. om utenlandske forhold; kone som selger el. leverer ut aviser aviskonge s (m) (aviskongen – aviskonger – aviskongene) avismogul aviskorrespondent s (m) (aviskorrespondenten – aviskorrespondenter – aviskorrespondentene) aviskritiker s (m) (aviskritikeren – aviskritikere – aviskritikerne) (litteratur) avisanmelder; (se filmanmelder; bokanmelder; litteraturanmelder) aviskritikk s (m) (aviskritikken – aviskritikker – aviskritikkene) (litteratur) aviskronikk s (m) (aviskronikken – aviskronikker – aviskronikkene) (litteratur) større artikkel om et emne som som publiseres i en avis avislapp s (m) (avislappen – avislapper – avislappene) avisleder s (m) (avislederen – avisledere – avislederne) (litteratur) artikkel som gir uttrykk for avisens el. redaksjonens mening i en bestemt sak avisledende adj (avisledende – avisledende) avisleser s (m) (avisleseren – avislesere – avisleserne) (litteratur) person som leser avis avislesesal s (m) (avislesesalen – avislesesaler – avislesesalene) (litteratur) lesesal med et rikholdig utvalg av aviser avislesning s (m/f) (avislesningen/avislesninga – avislesninger – avislesningene) (litteratur) avislitteratur s (m) (avislitteraturen) (litteratur) avismakulatur s (m) (avismakulaturen) aviser som er kastet el. skal kastes avismann s (m) (avismannen – avismenn – avismennene) 1 se avisbud 2 se avisforhandler avismappe s (m/f) (avismappen/avismappa – avismapper – avismappene) avismelding s (m/f) (avismeldingen/avismeldinga – avismeldinger – avismeldingene) avisnyhet s (m) (avisnyheten – avisnyheter – avisnyhetene) (litteratur) nyhet som publiseres i en avis avisnytt s (n) (litteratur) nyheter som står i en avis aviso s (m) (avisoen – avisoer – avisoene) (militærvesen; sjøfart) hurtiggående marinefartøy; avisobåt a viso adv (fra italiensk; handel) etter sikt el. fremvisning; etter forevisning; (jf. avisobrev; avisoveksel) avisobrev s (n) (avisobrevet – avisobrev/avisobrever –
avisobreva/avisosobrevene)
avisobåt s (m) (avisobåten – avisobåter – avisobåte-
ne) (militærvesen; sjøfart) aviso avisodamper s (m) (avisodamperen – avisodampere – avisodamperne) avisofartøy s (n) (avisofartøyet – avisofartøy/avisofartøyer – avisofartøya/avisofartøyene) (militærvesen; sjøfart) aviso; avisobåt avisomslag s (n) (avisomslaget – avisomslag – avisomslagene/avisomslaga) avisoppsett s (n) (avisoppsettet – avisoppsett – avisopppsettene/avisoppsetta) avisoveksel s (m) (avisovekselen – avisoveksler – avisovekslene) (handel; økonomi) veksel som skal betales en viss tid etter forevisning; ettersiktsveksel avisoverskrift s (m/f) (avisoverskriften/avisoverskrifta – avisoverskrifter – avisoverskriftene) (litteratur) flerspaltet ~; fete (, store) -er; få store -er få bred omtale avispapir s (n) (avispapiret – avispapir/avispapirer – avispapira/avispapirene) pakket inn i ~ avispolemikk s (m) (avispolemikken – avispolemikker – avispolemikkene) (litteratur) avisredaksjon s (m) (avisredaksjonen – avisredaksjoner – avisredaksjonene) redaksjon i avis avisredaktør s (m) (avisredaktøren – avisredaktører – avisredaktørene) avisreferat s (n) (avisreferatet – avisreferat/avisreferater – avisreferata/avisreferatene) (litteratur) avisreferent s (m) (avisreferenten – avisreferenter – avisreferentene) (litteratur) person som refererer for en avis; avisreporter avisreklame s (m) (avisreklamen – avisreklamer – avisreklamene) reklame som publiseres i en avis en ~ avissalg s (n) (avissalget – avissalg – avissalgene/avissalga) (handel) salg av aviser avisselger s (m) (avisselgeren – avisselgere – avisselgerne) person som selger aviser el. avisabonnement på gaten -s standplass avisside s (m/f) (avissiden/avissida – avissider – avissidene) (litteratur) side i avis avisskribent s (m) (avisskribenten – avisskribenter – avisskribentene) (litteratur) 1 forfatter av artikler etc. som publiserees i en avis 2 person som ofte skriver i en avis; avisskriver; (jf. journalist) avisskriver s (m) (avisskriveren – avisskrivere – avisskriverne) (litteratur) person som skriver i en avis; avisskribent avisskriveri s (n) (avisskriveriet – avisskriverier – avisskriveriene/avisskriveria) (litteratur) 1 det å skrive i en avis 2 det som skrives el. publiseres i en avis avisskrivning s (m/f) (avisskrivningen/avisskrivninga – avisskrivninger – avisskrivningene) el. avisskriving (avisskrivingen/avisskrivinga – avisskrivinger – avisskrivingene) (litteratur) det å skrive i en avis avissladder s (m) (avissladderen)
Bokstaven A 211
avisspalte
avisspalte s (m/f) (avisspalten/avisspalta – avisspalter
– avisspaltene) (litteratur; typografi) spalte i en avis avisspråk s (n) (avisspråket – avisspråk – avisspråkene/avisspråka) (litteratur) språk som benyttes i en avis avisstoff s (n) (avisstoffet – avisstoff/avisstoffer – avisstoffa/avisstoffene) (litteratur) emne el. tema som behandles journalistisk el. litterært og publiseres i en avis I a vista adj (fra italiensk; handel; økonomi; sjelden) som er betalbar ved fremvisning el. forevisning II a vista adv (handel; økonomi; sjelden) ved fremvisning el. forevisning avistaremburs s (m) (avistarembursen – avistaremburser – avistarembursene) (handel) kontantremburs; ved sikt avistaveksel s (m) (avistavekselen – avistaveksler – avistavekslene) (handel; økonomi) veksel som skal betales straks ved fremvisning; siktveksel trekke en ~ avistegner s (m) (avistegneren – avistegnere – avistegnerne) (litteratur; kunst) person som på oppdrag for en avis lager tegninger som omhandler aktuelle saker avistrykkeri s (n) (avistrykkeriet – avistrykkerier/avistrykkeri – avistrykkeriene/avistrykkeria) (typografi) avisutklipp s (n) (avisutklippet – avisutklipp – avisutklippene/avisutklippa) (litteratur) avisklipp avisutklippingsbyrå s (n) (avisutklippingsbyrået – avisutklippingsbyråer – avisutklippingsbyråene/avisutklippingsbyråa) avisutklippsbok s (m/f) (avisutklippsboken/avisutklippsboka – avisutklippsbøker – avisutklippsbøkene) (litteratur) avisutsalg s (n) (avisutsalget – avisutsalg – avisutsalgene/avisutsalga) (handel) sted der det selges aviser avisverden s (m) (avisverdenen – avisverdener – avisverdenene) (især i i bestemt form) -en; Londons ~ avisvirksomhet s (m/f) (avisvirksomheten/avisvirksomheta – avisvirksomheter – avisvirksomhetene) A-vitamin s (n) (A-vitaminet – A-vitaminer/A-vitamin – A-vitaminene/A-vitamina) el. vitamin A 1 (kjemi) fettløselig vitamin som bl.a. fins i melk, smør og tran 2 (medisin; farmasi) pille som inneholder A-vitamin avitaminose s (m) (avitaminosen – avitaminoser – avitaminosene) (medisin) sykdom som forårsakes av en mangel på vitaminer avitaminotisk adj (avitaminotisk – avitaminotiske) (medisin) som gjelder avitaminose aviær adj (aviært – aviære) 1 (zoologi) som har med fugl å gjøre 2 (medisin; veterinærfag) ~ influensa fugleinfluensa avkalke v (avkalker – avkalket/avkalka – avkalket/avkalka) fjerne kalk fra ~ vannet avkalkning s (m/f) (avkalkningen/avkalkninga) el. avkalking (avkalkingen/avkalkinga) det å avkalke avkall s (n) (avkallet) det å oppgi; si fra seg; oppgivelse; avståelse (i uttrykket) gi ~ på frabe seg; forsake; of-
212 Den store norske bokmålsordboka
re; oppgi; avstå gi ~ på et krav; de ga ~ på ferien; det at han så storsinnet ga ~ på honorar for ... (se frafalle) avkalle v (avkaller – avkalte/avkalta – avkalte/avkalta) avstå; (jf. frafalle) avkante v (avkanter – avkantet/avkanta – avkanter/avkanta) (teknikk) fjerne kantene på; lage jevne kanter på avkapp s (n) (avkappet) det som er kappet av avkappe v (avkapper – avkappet/avkappa – avkappet/ avkappa) kappe av avkappet adj (avkappet – avkappede/avkappete) el. avkappa (avkappa – avkappa) som er kappet av avkast s (n) (avkastet – avkast – avkastene/avkasta) 1 det å kaste av el. vekk 2 (teknikk; i forbindelse med teknisk prosss) avgivelse 3 (sport; i håndballkamp) innledende kast; kast som starter kampen; (jf. avspark) avkastning s (m/f) (avkastningen/avkastninga – avkastninger – avkastningene) el. avkasting (avkastingen/avkastinga – avkastinger – avkastingene) (økonomi; av arbeid, virksomhet, pengeplassering etc.) utbytte; vinning et firmas årlige ~; verdien av en eiendom basert på den sannsynlige fremtidige ~; skogens ~; skogens netto ~; forlaget gir en god ~; få en god ~ på investeringen sin; gi god ~; fondets årlige ~ (se kapitalavkastning) avkastningskontroll s (m) (avkastningskontrollen – avkastningskontroller – avkastningskontrollene) el. avkastingskontroll (avkastingskontrollen – avkastingskontroller – avkastingskontrollene) (landbruk; historisk) metode som tok sikte på å kartlegge avlsdyrenes evne til å gi avkom som vokser raskt avkastningskrav s (n) (avkastningskravet – avkastningskrav – avkastningskravene/avkastningskrava) el. avkastingskrav (avkastingskravet – avkastingskrav – avkastingskravene/avkastingskrava) (økonomi) avkastningslinje s (m/f) (avkastningslinjen/avkastninglinja – avkastningslinjer – avkastningslinjene) el. avkastingslinje (avkastingslinjen/avkastinglinja – avkastingslinjer – avkastingslinjene) fra transportbånd avkjem s (n) (avkjemmet) (sjelden) det som er kjemmet av avkjemme v (avkjemmer – avkjemmet/avkjemma/avkjemte – avkjemmet/avkjemma/avkjemt) 1 (sjelden) kjemme av; rense ved å kjemme 2 (militærvesen; om terreng el. slagmark) rense for fiendtlige stillinger og posisjoner avkjemmet adj (avkjemmet – avkjemmede/avkjemmete) el. avkjemt (avkjemt – avkjemte) el. avkjemma (avkjemma – avkjemma) som er kjemmet av; avgredd ~ hår avkjemming s (m/f) (avkjemmingen/avkjemminga – avkjemminger – avkjemmingene) det å kjemme av avkjøle v (avkjøler – avkjølte – avkjølt) 1 gjøre kaldere; kjøle; svale ~ og herde; -s; avkjølt drikk; jeg trenger noe å ~ meg på 2 (overført; om lyst, sinne etc.) dempe; døyve avkjøler s (m) (avkjøleren – avkjølere – avkjølerne) (teknikk) avkjøling s (m/f) (avkjølingen/avkjølinga – avkjølin-
avklemt
ger – avkjølingene) 1 det å avkjøle; det å gjøre kaldere 2 (teknikk) kjøleanlegg 3 (overført; av lyst, sinne etc.) dempning; døyving avkjølingsapparat s (n) (avkjølingsapparatet – avkjølingsapparat/avkjølingsapparater – avkjølingsapparatene/avkjølingsapparata) (teknikk) avkjølingsflate s (m/f) (avkjølingsflaten/avkjølingsflata – avkjølingsflater – avkjølingsflatene) (teknikk) avkjølingsrom s (n) (avkjøingsrommet – avkjølingsrom – avkjølingsrommene/avkjølingsromma) avkjølingsrør s (n) (avkjølingsrøret – avkjølingsrør – avkjølingsrørene/avkjølingsrøra) (rørlegging; teknikk) avkjølingsskap s (n) (avkjølingsskapet – avkjølingsskap – avkjølingsskapene/avkjølingsskapa) (teknikk) avkjølingsstasjon s (m) (avkjølingsstasjonen – avkjølingsstasjoner – avkjølingsstasjonene) (sport) avkjølingsvogn s (m/f) (avkjølingsvognen/avkjølingsvogna – avkjølingsvogner – avkjølingsvognene) avkjølt adj (avkjølt – avkjølte) kald avkjønne v (avkjønner – avkjønnet/avkjønna – avkjønnet/avkjønna) (biologi) gjøre kjønnsløs avkjønnet adj (avkjønnet – avkjønnede/avkjønnete) el. avkjønna (avkjønna – avkjønna) (biologi) kjønnsløs avkjør s (n) (avkjøret) avkjøring s (m/f) (avkjøringen/avkjøringa – avkjøringer – avkjøringene) 1 det å kjøre av el. utfor veien 2 sted der man kan kjøre av fra (hoved)veien; avkjøringsvei; avkjørsel ta av ved neste ~ avkjøringsfelt s (n) (avkjøringsfeltet – avkjøringsfelt/ avkjøringsfelter – avkjøringsfelta/avkjøringsfeltene) kjørefelt på høyre side i veibanen som benyttes til avkjøring avkjøringsrampe s (m/f) (avkjøringsrampen/avkjøringsrampa – avkjøringsramper – avkjøringsrampene) (teknikk) avkjøringsvei s (m) (avkjøringsveien – avkjøringsveier – avkjøringsveiene) el. avkjøringsveg (avkjøringsvegen – avkjøringsveger – avkjøringsvegene) avkjøring; avkjørsel avkjørsel s (m) (avkjørselen – avkjørsler – avkjørslene) avkjøring; avkjøringsvei avkjørselsvei s (m) (avkjørselsveien – avkjørselsveier – avkjørselsveiene) el. avkjørselveg (avkjørselsvegen – avkjørselsveger – avkjørselsvegene) avkjøringsvei; avkjørsel avkjørt adj (avkjørt – avkjørte) som har kjørt av el. utfor avklare v (avklarer – avklarte – avklart) 1 (om væske) gjøre gjennomsikte el. klar; klare 2 (overført) få klarhet i noe; presisere; klargjøre det gjenstår å ~ to saker; ~ en situasjon 3 (refleksivt) ~ seg bli klar(ere); klarne avklarere v (avklarerer – avklarerte – avklarert) (sjøfart; om mannskap) gi sluttoppgjør
avklaret adj (avklaret – avklarede/avklarete) klar; tydelig partiet har en ~ holdning i spørsmålet om ... avklaring s (m/f) (avklaringen/avklaringa – avklaringer – avklaringene) det å avklare(s); klargjøring; presisering man venter en snarlig ~ i saken; en ~ i dette spørsmålet kan først ventes om en uke; få en ~ når det gjelder ... avkle v (avkler – avkledde – avkledd) 1 (litterært) kle av; blotte; strippe 2 (overført) avsløre; avdekke; blottstille 3 (refleksivt; især om religion el. tro) ~ seg legge av seg ~ seg syndelegemet avkledd adj (avkledd – avkledde) 1 bar; naken; avdekt; strippet ~ til beltestedet 2 (overført) avdekket; avslørt; blottlagt ~ alle fraser, betyr dette at … avkledning s (m/f) (avkledningen/avkledninga – avkledninger – avkledningene) el. avkleding (avkledingen/avkledinga – avkledinger – avkledingene) el. avkleing (avkleingen/avkleinga – avkleinger – avkleingene) det å kle av seg; blotting; stripping avkledningsbilde s (m) (avkledningsbildet – avkledningsbilder – avkledningsbildene/avkledningsbilda) el. avkledingsbilde (avkledingsbildet – avkledingsbilder – avkledingsbildene/avkledingsbilda) avkledningsnummer s (n) (avkledningsnummeret – avkledningsnummer/avkledningsnumre – avkledningsnumrene/avkledningsnumra) el. avkledingsnummer (avkledingsnummeret – avkledingsnummer/avkledingsnumre – avkledingsnumrene/avkledingsnumra) stripteasenummer; strippenummer avkledningsrom s (n) (avkledningsrommet – avkledningsrom – avkledningsrommene/avkledningsromma) el. avkledingsrom (avkledingsrommet – avkledingsrom – avkledingsrommene/avkledingsromma) el. avkleingsrom (avkleingsrommet – avkleingsrom – avkleingsrommene/avkleingsromma) (arkitektur) rom til å kle av seg i; garderobe avkledningsscene s (m) (avkledningsscenen – avkledningsscener – avkledningsscenene) el. avkledingsscene (avkledingsscenen – avkledingsscener – avkledingsscenene) el. avkleingsscene (avkleingsscenen – avkleingsscener – avkleingsscenene) (film; teater) scene der noen kler av seg avkledningsværelse s (n) (avkledningsværelset – avkledningsværelser – avkledningsværelsene/avkledningsværelsa) el. avkledingsværelse (avkledingsværelset – avkledingsværelser – avkledingsværelsene/avkledingsværelsa) el. avkleingsværelse (avkleingsværelset – avkleingsværelser – avkleingsværelsene/avkleingsværelsa) (arkitektur) avkledningsrom; garderobe; (jf. prøverom) avkledthet s (m/f) (avkledheten/avkledheta) det å være avkledd; nakenhet avklemme v (avklemmer – avklemte – avklemt) klemme av få fingeren avklemt avklemming s (m/f) (avklemmingen/avklemminga) det å klemme av avklemt adj (avklemt – avklemte) som er klemt av
Bokstaven A 213
avklipp
avklipp s (n) (avklippet – avklipp – avklippene/av-
klippa) det som er klippet av avklippet adj (avklippa – avklippa) el. avklipt (avklipt – avklipte) el. avklippa (avklippa – avklippa) som er klippet av avklore v (avklorer – avkloret/avklora – avkloret/avklore) (kjemi) fjerne klor fra; (se også avkalke) av-knapp s (m) (av-knappen – av-knapper – av-knappene) (teknikk) bryter avknepet adj (avknepet – avknepne) som er knepet av; (jf. avbitt) avkobling s (m/f) (avkoblingen/avkoblinga) el. avkopling (avkoplingen/avkoplinga) det å koble av; adspredelse; hvile; rekreasjon avkode v (avkoder – avkodet/avkoda – avkodet/avkoda) omforme fra kunstig til naturlig språk; dekode; tolke; tyde avkok s (n) (avkoket – avkok – avkokene/avkoka) (medisin) legemiddel fremstilt ved koking av planter el. urter; (se utkok og uttrekk) avkoke v (avkoker – avkokte – avkokt) (medisin) koke (ut) avkokt adj (avkokt – avkokte) (mat) som er kokt hurtig og i nøyaktig avmålt tid ~ torsk avkolonialisert adj (avkolonialisert – avkolonialiserte) (politikk; historisk) autonom; fri; selvstendig avkolonisere v (avkoloniserer – avkoloniserte – avkolonisert) (politikk; historisk) frigjøre fra koloniherredømme avkolonisering s (m/f) (avkoloniseringen/avkoloniseringa) (politikk; historisk) det å frigjøre fra koloniherredømme avkom s (n) (avkommet) (kollektiv) 1 ett el. flere barn; etterkommere; unger; yngel ha et tallrikt ~ ha mange etterkommere 2 (jus) mannlig ~; etterlate seg ~ få barn el. etterkommere avkomsbedømmelse s (m) (avkomsbedømmelsen) (landbruk) avkomsgransking s (m/f) (avkomsgranskingen/avkomsgranskinga – avkomsgranskinger – avkomsgranskinger) avkomsprøve s (m/f) (avkomsprøven/avkomsprøva – avkomprøver – avkomsprøvene) landbruk avkorte v (avkorter – avkortet/avkorta – avkortet/avkorta) 1 gjøre kort(ere); forkorte 2 (hagebruk) kappe toppen av; beskjære en -t kjegle 3 (økonomi; om pengesum) gjøre fradrag i; kutte i; redusere ~ en erstatning; ~ med 10 % (se også beskjære) avkortet adj (avkortet – avkortede/avkortete) el. avkorta (avkorta – avkorta) 1 som er gjort kort(ere); forkortet 2 (hagebruk) som har fått toppen kappet av; beskåret 3 (økonomi; om pengesum) som det er gjort fradrag i; kuttet; redusert ~ pensjonsutbetaling avkorting s (m/f) (avkortingen/avkortinga – avkortin-
214 Den store norske bokmålsordboka
ger – avkortingene) 1 det å gjøre kort(ere); forkorting 2 (hagebruk) avkapping; beskjæring ~ av 2 (økonomi; av pengesum) reduksjon; fradrag ~ i; ~ i arv; foreta ~ i erstatningssummen avkortingsnemnd s (m/f) (avkortingsnemnden/avkortingsnemnda – avkortingsnemnder – avkortingsnemndene) avkrefte v (avkrefter – avkreftet/avkrefta – avkreftet/ avkrefta) 1 ta kreftene fra; svekke sykdommen -t ham 2 erklære el. vise at noe ikke er riktig; avsanne; dementere ~ en teori; ~ et rykte (jf. bekrefte) avkreftelse s (m) (avkreftelsen – avkreftelser – avkreftelsene) 1 det å ta kreftene fra; kraft(es)løshet; svekkelse 2 det å erklære el. vise at noe ikke er riktig; avsanning; dementering; dementi ~ av; ~ av et rykte avkreftet adj (avkreftet – avkreftede/avkreftete) el. avkrefta (avkrefta – avkrefta) 1 kraftløs; svekket 2 (om påstand etc.) avsannet; dementert; motsagt avkreve v (avkrever – avkrevet/avkrevde – avkrevet/ avkrevd) kreve av; forlange ~ noen noe; ~ et beløp; han ble avkrevd 500 kr for visumet avkriminalisere v (avkriminaliserer – avkriminaliserte – avkriminalisert) (jus) ikke la bli rammet av straffeloven; legalisere butikktyveri vil bli avkriminalisert avkristne v (avkristner – avkristnet/avkristna – avkristnet/avkristna) (religion) utrydde kristendommen avkristning s (m/f) (avkristningen/avkristninga) (religion) det å avkristne avkritte v (avkritter – avkrittet/avkritta – avkrittet/avkritta) avkrok s (m) (avkroken) (nedsettende) sted som ligger avsides i en fjern ~ av landet; dette er en ~ avkrysning s (m/f) (avkrysningen/avkrysninga – avkrysninger – avkrysningene) el. avkryssing (avkryssingen/avkryssinga – avkryssinger – avkryssingene) på skjema etc.; det å krysse av avkrysset adj (avkrysset – avkryssede/avkryssete) el. avkryssa (avkryssa – avkryssa) (om skjema etc.) som er krysset av; avmerket avkrysningsrute s (m/f) (avkrysningsruten/avkrysningsruta – avkrysningsruter – avkrysningsrutene) el. avkryssingsrute (avkryssingsruten/avkryssingsruta – avkryssingsruter – avkryssingsrutene) (IKT) avkulle v (avkuller – avkullet/avkulla – avkullet/avkulla) el. avkole (avkoler – avkolet/avkola – avkolet/ avkola) (metallurgi; kjemi; gammeldags) fjerne karbon; dekarburisere avkutte v (avkutter – avkuttet/avkutta – avkutter/avkutta) (IKT) trunkere; (se II kutte 1) avkutting s (m/f) (avkuttingen/avkuttinga – avkuttinger – avkuttingene) (IKT) trunkering avkvistet adj (avkvistet – avkvistede/avkvistete) el. avkvista (avkvista – avkvista) (hagebruk) som det er fjernet kvister fra avkvistede tømmerstokker
avlatshandel
avkvisting s (m/f) (avkvistingen/avkvistinga – avkvis-
tinger – avkvistingene) (hagebruk) det å fjerne kvister fra I avl s (m) (avlen – avler – avlene) (fra norrønt) ildsted i smie; esse II avl s (m) (avlen) (fra norrønt) 1 det å frembringe(s) el. avle(s) 2 (landbruk) dyrking av planter; avling; dyrking potet~; korn~ 3 (landbruk) oppdrett av dyr; oppdrett; al; avling hønse~; grise~ 4 (bibelsk el. litterært; om mennesker) det å frembringe avkom; (se feavl; fruktavl; oppdrett) av lage (uttrykk) i ulage avlagret adj (avlagret – avlagrede/avlagrete) el. avlagra (avlagra – avlagra) (geologi) som er blitt avsatt avlagring s (m/f) (avlagringen/avlagringa – avlagringer – avlagringene) (geologi) avsetning avlagt adj (avlagt – avlagte) som er lagt til side el. som man har sluttet å bruke; avdanket; brukt; gammel -e klær; en ~ skikk avlands adv (sjøfart; sjelden) fra land avlandsvind s (m) (avlandsvinden – avlandsvinder – avlandsvindene) (meteorologi) vind som blåser fra land; fralandsvind; (jf. pålandsvind) avlang adj (avlangt – avlange) lang og ganske smal; eggformet; elliptisk; langsmal; oval; rektangulær ~ figur (jf. rund) avlaste v (avlaster – avlastet/avlasta – avlastet/avlasta) 1 ta unna for; befri ~ for; hun -t ham for noe av arbeidet; jeg skal ~ henne litt; ~ de overbelastede jernbanene noe 2 (teknikk) fjerne trykk -t ventil; trykket -s gjennom sikkerhetsventilen avlaster s (m) (avlasteren – avlastere – avlasterne) person el. innretning som avlaster avlastingsstrøm s (m) (avlastingsstrømmen – avlastingsstrømmer – avlastingsstrømmene) (elektrisitet) avlastning s (m/f) (avlastningen/avlastninga – avlastninger – avlastningene) el. avlasting (avlastingen/avlastinga – avlastinger – avlastingene) 1 det å avlaste(s) 2 hjelp; bistand; lette som ~ for; få ~; be om ~ til barnepass i en vanskelig periode avlastningsangrep s (n) (avlastningsangrepet – avlastningsangrep – avlastningsangrepene/avlastningsangrepa) el. avlastingsangrep (avlastingsangrepet – avlastingsangrep – avlastingsangrepene/avlastingsangrepa) (militærvesen) avlastningsbolig s (m) (avlastningsboligen – avlastningsboliger – avlastningsboligene) el. avlastingsbolig (avlastingsboligen – avlastingsboliger – avlastingsboligene) (arkitektur; bygg) ~ for utviklingshemmede avlastningsbord s (n) (avlastningsbordet – avlastningsbord/avlastningsborder – avlastningsbordene/avlastningsborda) el. avlastingsbord (avlastingsbordet – avlastingsbord/avlastingsborder – avlastingsbordene/ avlastingsborda) (møbel) anrettingsbord avlastningsbrønn s (m) (avlastningsbrønnen – avlast-
ningsbrønner – avlastningsbrønnene) el. avlastingsbrønn (avlastingsbrønnen – avlastingsbrønner – avlastingsbrønnene) (oljeindustri) avlastningsbue s (m) (avlastningsbuen – avlastningsbuer – avlastningsbuene) el. avlastingsbue (avlastingsbuen – avlastingsbuer – avlastingsbuene) (arkitektur) avlastningshjem s (n) (avlastningshjemmet – avlastningshjem – avlastningshjemmene/avlastningshjemma) el. avlastningsheim (m) (avlastningsheimen – avlastningsheimer – avlastningsheimene) hjem som med jevne mellomrom tar hånd om barn for å avlaste foreldrene; besøkshjem avlastningshull s (n) (avlastningshullet – avlastningshull/avlastningshuller – avlastningshullene/avlastningshulla) el. avlastningshol (avlastningsholet – avlastningshol – avlastningsholene) el. avlastingshol (avlastingsholet – avlastingshol – avlastningsholene) (oljeindustri) avlastningspersonale s (n) (avlastningspersonalet – avlastnngspersonaler – avlastningspersonalene/avlastningspersonala) el. avlastingspersonale (avlastingspersonalet – avlastingspersonaler – avlastingspersonalene/avlastingspersonala) avlastningssenter s (n) (avlastningssenteret/avlastningssentret – avlastningssentre/avlastningssenter – avlastningssentrene/avlastningssentra) el. avlastingssenter (avlastingssenteret/avlastingssentret – avlastingssentre/avlastingssenter – avlastingssentrene/avlastingssentra) avlastningssentrum s (n) (avlastningssentrumet/avlastningssentret – avlastningssentra/avlastningssentre – avlastningssentra/avlastningssentraene/avlastningssentrene) el. avlastingssentrum (avlastingssentrumet/ avlastingssentret – avlastingssentra/avlastingssentre – avlastingssentra/avlastingssentraene/avlastingssentrene) avlastningsvei s (m) (avlastningsveien – avlastningsveier – avlastningsveiene) el. avlastingsvei (avlastingsveien – avlastingsveier – avlastingsveiene) el. avlastingsveg (avlastingsvegen – avlastingsveger – avlastingsvegene) omkjøringsvei avlastningsventil s (m) (avlastningsventilen – avlastningsventiler – avlastningsventilene/avlastningsventila) el. avlastingsventil (avlastingsventilen – avlastingsventiler – avlastingsventilene/avlastingsventila) (maskinteknikk) avlat s (m) (avlaten) 1 (historisk; katolisisme) ettergivelse av (bots)straff få ~; selge ~ 2 (overført) bot for ugjerning avlating s (m/f) (avlatingen/avlatinga) (landbruk; om ku) det å holde opp å melke avlatsbrev s (n) (avlatsbrevet – avlatsbrev/avlatsbrever – avlatsbreva/avlatsbrevene) (katolisisme; historisk) brev på at man har fått avlat avlatshandel s (m) (avlatshandelen – avlatshandler – avlatshandlene) (katolisisme; historisk) handel med avlatsbrev
Bokstaven A 215
avlatskremmer
avlatskremmer s (m) (avlatskremmeren – avlatskremmere – avlatskremmerne) (katolisisme; historisk) avlatskremmeri s (n) (avlatskremmeriet – avlatskremmerier/avlatskremmeri – avlatskremmeriene/avlatskremmeria) (katolisisme; historisk) avlatspenger s (avlatspengene) (flertall; katolisisme; historisk) avlatt adj (avlatt – avlatte) (landbruk) som har holdt opp å melke avlaus adj (avlaust – avlause) (dialekt) ledig avle v (avler – avlet/avla – avlet/avla) (fra norrønt) 1 frembringe; skape 2 (landbruk) dyrke; kultivere; produsere ~ frem nye druesorter 3 (landbruk) drive med oppdrett av dyr 4 (bibelsk el. sjelden) frembringe som avkom; få barn være -t i synd; mennesker som kan ~ (, få) barn 5 (overført) være opphav el. årsak til; avføde; avstedkomme vold -r vold utøvelse av vold fører (bare) til mer vold; (se avføde) avlede v (avleder – avledet/avleda – avledet/avleda) el. avleie (avleier – aqvleiet/avleia – avleiet/avleia) 1 lede bort ~ vannet 2 (elektrisitet) jorde 3 (optikk) bryte; bøye av 4 (musikk; språkvitenskap; kjemi) danne som et resultat av ~ varme; et -t ord; -s av; han -t ordet av latin 5 (språkvitenskap) lage ord av andre ord ved hjelp av suffikser og prefikser og/eller ved hjelp av lydendring 6 (overført) lede i en annen retning; avverge; distrahere ~ mistanken fra meg; ~ noens oppmerksomhet; ~ oppmerksomheten fra noe avleder s (m) (avlederen – avledere – avlederne) (teknikk) avledet adj (avledet – avledede/avledete) 1 bortledet 2 (elektrisitet) jordet 3 (optikk) avbøyd 4 (musikk; språkvitenskap; kjemi) som er dannet som et resultat av; derivert; utledet 5 (overført) som er ledet i en annen retning; avvervget; distrahert avledning s (m/f) (avledningen/avledninga – avledninger – avledningene) el. avleiing (avleiingen/avleiinga – avleiinger – avleiingene) 1 det å avlede(s); bortledning ~ av vann 2 (elektrisitet) jording 3 (språkvitenskap) det å avlede ord; avledningsord; derivasjon; derivat 4 (språkvitenskap) avledet ord 5 noe som er avledet el. er dannet som resultat av 6 (overført) det å lede i en annen retning ~ av oppmerksomheten det å lede oppmerksomheten over på noe annet; distraksjon avledningsendelse s (m) (avledningsendelsen – avledningsendelser – avledningsendelsene) el. avleiingsendelse (avleiingsendelsen – avleiingsendelser – avleiingsendelsene) el. avledningsending (m/f) (avledningsendingen/avledningsendinga – avledningsen-
216 Den store norske bokmålsordboka
dinger – avledningsendingene) el. avleiingsending (avleiingsendingen/avleiingsendinga – avleiingsendinger – avleiingsendingene) (språkvitenskap) avledningsgrøft s (m/f) (avledningsgrøften/avledningsgrøfta – avledningsgrøfter – avledningsgrøftene) el. avleiingsgrøft (avleiingsgrøften/avleiingsgrøfta – avleiingsgrøfter – avleiingsgrøftene) (teknikk) avledningsisolator s (m) (avledningsisolatoren – avledningsisolatorer – avledningsisolatorene) el. avleiingsisolator (avleiingsisolatoren – avleiingsisolatorer – avleiingsisolatorene) (teknikk) avledningsmanøver s (m) (avledningsmanøveren – avledningsmanøvere/avledningsmanøvre/avledningsmanøvrer – avledningsmanøverne/avledningsmanøvrene) el. avleiingsmanøver (avleiingsmanøveren – avleiingsmanøvere/avleiingsmanøvre/avleiingsmanøvrer – avleiingsmanøverne/avleiingsmanøvrene) (militærvesen; overført) noe man foretar seg for å avlede oppmerksomheten fra noe(n) foreta (, gjøre) en ~ avledningsprefiks s (n) (avledningsprefikset – avledningsprefiks/avledningsprefikser – avledningsprefiksa/ avledningsprefiksene) el. avleiingsprefiks (avleiingsprefikset – avleiingsprefiks/avleiingsprefikser – avleiingsprefiksa/avleiingsprefiksene) (språkvitenskap) avledningsstavelse s (m) (avledningsstavelsen – avledningsstavelser – avledningsstavelsene) el. avleiingsstavelse (avleiingsstavelsen – avleiingsstavelser – avleiingsstavelsene) (språkvitenskap) avledningssuffiks s (n) (avledningssuffikset – avledningssuffiks/avledningssuffikser – avledningssuffiksa/ avledningssuffiksene) el. avleiingssuffiks (avleiingssuffikset – avleiingssuffiks/avleiingssuffikser – avleiingssuffiksa/avleiingssuffiksene) (språkvitenskap) avledningstegn s (n) (avledningstegnet – avledningstegn – avledningstegnene/avledningstegna) el. avleiingstegn (avleiingstegnet – avleiingstegn – avleiingstegnene/avleiingstegna) (musikk) tilfeldig fortegn avledyktig adj (avledyktig – avledyktige) (gammeldags) som kan få avkom; forplantningsdyktig avledyktighet s (m/f) (avledyktigheten/avledyktigheta) (gammeldags) forplantningsdyktighet; forplantningsevne; avleevne avleevne s (m/f) (avleevnen/avleevna – avleevner – avleevnene) (gammeldags) forplantningsevne; avledyktighet; avlekraft avlegge v (avlegger – avla – avlagt) fremføre; gi; avgi ~ bevis på noe; ~ ed (i uttrykkene) ~ eksamen gå opp til eksamen; (dagligtale) ta eksamen ~ noen et besøk besøke noen ~ regnskap; ~ regnskap for fremlegge regnskap for; gjøre rede for; (se rapport; regnskap; tilståelse; vitnesbyrd); (se også som adj i perf. part.: avlagt) avleggelse s (m) (avleggelsen) (gammeldags) det å avlegge(s); (se edsavleggelse) avlegger s (m) (avleggeren – avleggere – avleggerne) 1 (botanikk) plantedel som kan utvikle røtter og bli en ny plante; kvist; skudd; stikling 2 (zoologi; i birøkt) del av et bifolk som flyttes bort fra kuben sin ~ av bier 3 (overført; spøkefullt) noen som kommer etter; unge
avlingsskadeforsikring
4 (overført) noe som er laget etter mønster av noe annet avlegging s (m/f) (avleggingen/avlegginga) (hagebruk; landbruk) det å avlegge(s) el. få plantedel til å utvikle røtter og bli en ny plante avleggs adj (avleggs – avleggse) (gammeldags) som ikke lenger er i bruk el. på moten; avdanket; foreldet; gammeldags avlegning s (m/f) (avlegningen/avlegninga) (teknikk) avlegningsmekanisme s (m) (avlegningsmekanismen – avlegningsmekanismer – avlegningsmekanismene) (teknikk) avleire v (avleirer – avleiret/avleira – avleiret/avleira) 1 (geologi) avsette (i lag); bunnfelle 2 (refleksivt) ~ seg 1 (geologi) sedimentere 2 (medisin) avsette seg kolesterol -r seg i blodeårene avleiring s (m/f) (avleiringen/avleiringa – avleiringer – avleiringene) 1 (geologi) det å avleire el. avsette (seg) (i lag); bunnfelling; sedimentering 2 (geologi etc.) noe som er resultat av avleiring; alluvium; bunnfall; sediment; slam; lag; (jf. bunnfall og se siltavleiring) avleiringshemmer s (m) (avleiringshemmeren – avleiringshemmere – avleiringshemmerne) (oljeindustri) avleiringskjegle s (m/f) (avleiringskjeglen/avleiringkjegla – avleiringkjegler – avleiringskjeglene) (geologi) avleiringsvifte s (m/f) (avleiringsviften/avleiringsvifta – avleiringsvifter – avleiringsviftene) (geologi) avlekraft s (m/f) (avlekraften/avlekrafta – avlekrefter – avlekreftene) avleevne; fruktbarhet avlelem s (n) (avlelemmet – avlelemmer – avlelemmene/avlelemma) (biologi; anatomi) kjønnslem avlesbar adj (avlesbart – avlesbare) (teknikk) som kan avleses lett ~ skala; tallene er -e avlese v (avleser – avleste – avlest) (teknikk) lese av ~ strømmåleren avlesning s (m/f) (avlesningen/avlesninga – avlesninger – avlesningene) el. avlesing (avlesingen/avlesinga – avlesinger – avlesingene) (teknikk; instrument etc.) det å lese(s) av el. det å lese av noe direkte ~; foreta en ~ lese av de avleste temperaturene; ~ av strømmåleren (se munnavlesning) avlesningsfeil s (m) (avlesningsfeilen – avlesningsfeil – avlesningsfeilene/avlesningsfeila) el. avlesingsfeil (avlesingsfeilen – avlesingsfeil – avlesingsfeilene/avlesingsfeila) (teknikk) feilregistrering; feilmåling påvise en ~ avlesningsfrekvens s (m) (avlesningsfrekvensen – avlesningsfrekvenser – avlesningsfrekvensene) el. avlesingsfrekvens (avlesingsfrekvensen – avlesingsfrekvenser – avlesingsfrekvensene) (teknikk) avlesningshastighet s (m/f) (avlesningshastigheten/avlesningshastigheta – avlesningshastigheter – avlesningshastighetene) el. avlesingshastighet (avlesingshastigheten/avlesingshastigheta – avlesingshastigheter – avlesingshastighetene) (teknikk) avlesningsmerke s (n) (avlesningsmerket – avles-
ningsmerker – avlesningsmerkene/avlesningsmerka) el. avlesingsmerke (avlesingsmerket – avlesingsmerker – avlesingsmerkene/avlesingsmerka) (teknikk) avlesningsnøyaktighet s (m/f) (avlesningsnøyaktigheten/avlesningsnøyaktigheta) el. avlesingsnøyaktighet (avlesingsnøyaktigheten/avlesingsnøyaktigheta) (teknikk) avlesningspunkt s (n) (avlesningspunktet – avlesningspunkt/avlesningspunkter – avlesningspunktene/ avlesningspunkta) el. avlesingspunkt (avlesingspunktet – avlesingspunkt/avlesingspunkter – avlesingspunkta/avlesingspunktene) (teknikk) punkt el. sted der noe leses av el. måles ~ for vannstanden avlesse v (avlesser – avlesset/avlessa – avlesset/avlessa) (gammeldags) se lesse: ~ av avlesset adj (avlesset – avlessede/avlessete) el. avlessa (avlessa – avlessa) el. avlesst (avlesst – avlesste) som er lesset av avlessing s (m/f) (avlessingen/avlessinga – avlessinger – avlessingene) det å lesse av avlessingsanordning s (m/f) (avlessingsanordningen/ avlessingsanordninga – avlessingsanordninger – alessingsanordningene) (teknikk) -avlet el. -avla (i sammensetninger) som er hjemmeavlet el. norskavlet avlette s (m/f) (avletten/avletta – avletter – avlettene) (bakverk) tynn, sprø kake avlevere v (avleverer – avleverte – avlevert) 1 bringe; innlevere; levere ~ en pakke 2 gi fra seg; avstå; overdra 3 prestere; yte 4 (militærvesen) overgi kommando over en avdeling til et overordnet befal; (se levere: ~ inn) avlevering s (m/f) (avleveringen/avleveringa – avleveringer – avleveringene) 1 det å levere el. gi fra seg 2 (sport; i fotball) pasning 3 (militærvesen) det å overgi kommando over en avdeling til et overordnet befal ~ av (se innlevering) avleveringsdag s (m) (avleveringsdagen – avleveringsdager – avleveringsdagene) dag da noe avleveres avleveringsplikt s (m/f) (avleveringsplikten/avleveringsplikta – avleveringsplikter – avleveringspliktene) plikt til å avlevere noe avling s (m/f) (avlingen/avlinga – avlinger – avlingene) (landbruk) 1 det å avle 2 mengde høstet produkt; avl; grøde feilslått ~ avlingssvikt grønnfôr~; hoved~; korn~; rekord~; ~ på rot; ~ for salg salgsavling -er som bare tilfredsstiller egenbehovet (se avle) avlingsmengde s (m) (avlingsmengden – avlingsmengder – avlingsmengdene) (landbruk) avling avlingsskade s (m) (avlingsskaden – avlingsskader – avlingsskadene) (landbruk) avlingsskadeforsikring s (m/f) (avlingsskadeforsikringen/avlingsskadeforsikringa – avlingsskadeforsikringer – avlingsskadeforsikringene) (landbruk; forsikring)
Bokstaven A 217
avlingsskadeerstatning
avlingsskadeerstatning s (m/f) (avlingsskadeerstatnin-
gen/avlingsskadeerstatninga – avlingsskadeerstatninger – avlingsskadeerstatningene) (landbruk) avlingssvikt s (m) (avlingssvikten) (landbruk) svikt i avling avlire v (avlirer – avliret/avlira/avlirte – avliret/avlira/ avlirt) avlive v (avliver – avlivet/avliva – avlivet/avliva) 1 (om sykt dyr) ta livet av ~ et dyr 2 (overført; om påstand, teori etc.) punktere ~ et rykte; ~ en påstand avlivning s (m/f) (avlivningen/avlivninga – avlivninger – avlivningene) el. avliving (avlivingen/avlivinga – avlivinger – avlivingene) det å avlive 1 (av sykt dyr) det å ta livet av 2 (overført; av påstand, teori etc.) punktering avlivningsmetode s (m) (avlivningsmetoden – avlivningsmetoder – avlivningsmetodene) el. avlivingsmetode (avlivingsmetoden – avlivingsmetoder – avlivingsmetodene) avlogget adj (avlogget – avloggede/avloggete) el. avlogga (avlogga – avlogga) (IKT) som er logget av en ~ bruker; en ~ datamaskin avlokke v (avlokker – avlokket/avlokka – avlokket/ avlokka) (sjelden) lokke ut av; lokke frem; lirke el. lure ut av; fraliste ~ noen sannheten lokke sannheten ut av noen avlsbesetning s (m/f) (avlsbesetningen/avlsbesetninga – avlsbesetninger – avlsbesetningene) (landbruk) besetning av storfe og småfe avlsbruk s (m/n) (avlsbruken/avlsbruket) (landbruk) avlsgård avlsbukk s (m) (avlsbukken – avlsbukker – avlsbukkene) (zoologi) bukk som kan brukes i avl avlsbur s (n) (avlsburet – avlsbur – avlsburene/avlsbura) (landbruk) avlsbuskap s (m) (avlsbuskapen – avlsbuskaper – avlsbuskapene) (landbruk) buskap av avlsdyr avlsdyktig adj (avlsdyktig – avlsdyktige) (om hanndyr) ikke gjeldet; gra; avledyktig; (jf. brunstig; geil; gjeld)) avlsdyr s (n) (avlsdyret – avlsdyr – avlsdyrene/avlsdyra) (zoologi; landbruk) dyr som brukes i avl avlsegg s (n) (avlsegget – avlsegg – avlseggene/avlsegga) (landbruk) rugeegg avlsforening s (m/f) (avlsforeningen/avlsforeninga – avlsforeninger – avlsforeningene) (landbruk) forening av mennesker som driver med oppdrett av dyr avlsgris s (m) (avlsgrisen – avlsgriser – avlsgrisene) (zoologi; landbruk) gris som brukes i avl avlsgrisehus s (n) (avlsgrisehuset – avlsgrisehus – avlsgrisehusene/avlsgrisehusa) (landbruk) avlsgård s (m) (avlsgården – avlsgårder – avlsgårdene) el. avlsgard (avlsgarden – avlsgarder – avlsgardene) (landbruk) underbruk av en større gård avlshest s (m) (avlshesten – avlshester – avlshestene) (zoologi) hingst som brukes i avl
218 Den store norske bokmålsordboka
avlshingst s (m) (avlshingsten – avlshingster – avlshingstene) (zoologi; landbruk) hingst som brukes i avl avlshoppe s (m/f) (avlshoppen/avlshoppa – avlshopper – avlshoppene) (zoologi; landbruk) hoppe som brukes i avl; stohoppe; føllhoppe avlshund s (m) (avlshunden – avlshunder – avlshundene) (zoologi) hund som brukes i avl avlshønseri s (n) (avlshønseriet – avlshønseri/avlshønserier – avlshønseria/avlshønseriene) (landbruk) avlsklasse s (m/f) (avlsklassen/avlsklassa – avlsklasser – avlsklassene) (landbruk) avlskåring s (m/f) (avlskåringen/avlskåringa – avlskåringer – avlskåringene) (landbruk) avlslag s (n) (avlslaget – avlslag – avlslagene/avlslaga) (landbruk) avlslinje s (m/f) (avlslinjen/avlslinja – avlslinjer – avlslinjene) (biologi; landbruk) avlslære s (m/f) (avlslæren/avlslæra – avlslærer – avlslærene) (landbruk) læren om avl og forbedring av husdyr avlsløp s (n) (avlsløpet – avlsløp – avlsløpene/avlsløpa) (sport) ~ for hopper avlsokse s (m) (avlsoksen – avlsokser – avlsoksene) (zoologi; landbruk) okse som brukes i avl avlsplante s (m/f) (avlsplanten/avlsplanta – avlsplanter – avlsplantene) (landbruk) plante som brukes i avl avlspopulasjon s (m) (avlspopulasjonen) (biologi) avlsproduktiv adj (avlsproduktivt – avlsproduktive) (biologi; landbruk) som får tallrikt avkom avlspurke s (m/f) (avlspurken/avlspurka – avlspurker – avlspurkene) (landbruk) purke som brukes i avl avlsreaktor s (m) (avlsreaktoren – avlsreaktorer – avlsreaktorene) (fysikk) avlsråne s (m) (avlsrånen – avlsråner – avlsrånene) (landbruk) hanngris som brukes i avl avlssenter s (n) (avlssenteret/avlssentret – avlssenter/ avlssentre – avlssentrene/avlssentra) (landbruk) avlssesong s (m) (avlssesongen – avlssesonger – avlssesongene) (veterinærfag) avlsstamme s (m) (avlsstammen – avlsstammer – avlsstammene) (landbruk; om fjærfe) avlsstasjon s (m) (avlsstasjonen – avlsstasjoner – avlsstasjonene) (landbruk) jf. stutteri avlsutvalg s (n) (avlsutvalget – avlsutvalg – avlsutvalgene/avlsutvalga) avlsvalg s (n) (avlsvalget – avlsvalg – avlsvalgene/ avlsvalga) 1 (landbruk) valg av alvlsdyr 2 (biologi; zoologi) paringsvalg avlsverdi s (m) (avlsverdien – avlsverdier – avlsverdiene) (landbruk) avlsvær s (m) (avlsværen – avlsværer – avlsværene) (zoologi; landbruk) vær som brukes i avl avlufting s (m/f) (avluftingen/avluftinga) (oljeindustri) det å avlufte; (jf. utlufting) avlukke s (n) (avlukket – avlukker – avlukkene/avluk-
avløpsgrøft
ka) (arkitektur) lite rom el. del av større rom; (se bagasjeavlukke; prøverom 2; skifterom) avlukket adj (avlukket – avlukkede/avlukkete) el. avlukka (avlukka – avlukka) som er lukket; stengt avdelingen holdes ~ inntil videre; et ~ rom avlure v (avlurer – avlurte – avlurt) fralure ~ noen noe lirke noe ut av noen ~ noen kunsten å stupe avluse v (avluser – avluset/avlusa/avluste – avluset/ avlusa/avlust) 1 (medisin) fjerne lus fra ~ fangene 2 (IKT) fjerne virus fra el. rette feil i ~ datamaskinen; ~ dataprogrammet avlusning s (m/f) (avlusningen/avlusninga – avlusninger – avlusningene) el. avlusing (avlusingen/avlusinga – avlusinger – avlusingene) 1 (medisin) det å fjerne lus fra 2 (IKT) det å fjerne virus fra el. rette feil i ~ av datamaskinen avlusningsanstalt s (m) (avlusningsanstalten – avlusningsanstalter – avlusningsanstaltene) el. avlusingsanstalt (avlusingsanstalten – avlusingsanstalter – avlusingsanstaltene) (historisk) avlusningsmiddel s (n) (avlusningsmiddelet/avlusningsmidlet – avlusningsmidler – avlusningsmidlene) el. avlusingsmiddel (avlusingsmiddelet/avlusingsmidlet – avlusingsmidler – avlusingsmidlene/avlusingsmidla) (medisin; farmasi) avlusningsstasjon s (m) (avlusningsstasjonen – avlusningsstasjoner – avlusningsstasjonene) el. avlusingsstasjon (avlusingsstasjonen – avlusingsstasjoner – avlusingsstasjonene) avlut s (m/f) (avluten/avluta) (sagbruk; kjemi) betegnelse for avløpsvæske fra (treforedlings)industri og håndverksbedrifter avlute v (avluter – avlutet/avluta – avlutet/avluta) (teknikk) rense for maling ved bruk av lut avlyd s (m) (avlyden) (språkvitenskap) vokalveksling, især i bøyningen av sterke verb formene "gå" og "gikk" viser ~ avlydning s (m/f) (avlydningen) (historisk) varsling ved fløytesignal om arbeidsslutt; (jf. pålydning) avlydstrinn s (n) (avlydstrinnet – avlydstrinn – avlydstrinnene/avlydstrinna) avlydsveksel s (m) (avlydsvekselen – avlydsveksler – avlydsvekslene) avlydsveksling s (m/f) (avlydsvekslingen/avlydsvekslinga – avlydsvekslinger – avlydsvekslingene) (språkvitenskap) avlyd avlyse v (avlyser – avlyste – avlyst) gi avbud; bestemme at noe likevel ikke vil finne sted; avblåse; innstille; kansellere ~ et foredrag; ~ en forestilling; ~ et møte; festen er avlyst; ~ et pantebrev; ~ en panteobligasjon; ~ en streik avlysning s (m/f) (avlysningen/avlysninga – avlysninger – avlysningene) el. avlysing (avlysingen/avlysinga – avlysinger – avlysingene) det å avlyse(s); avblåsning; innstilling; kansellering -en av arrangementet
avlytte v (avlytter – avlyttet/avlytta – avlyttet/avlytta) (med skjult mikrofon, overvåkningsutstyr etc.) lytte i hemmelighet til noe; overvåke ~ alle samtaler; ~ et hus avlytter s (m) (avlytteren – avlyttere – avlytterne) (sjelden) person som avlytter avlytting s (m/f) (avlyttingen/avlyttinga – avlyttinger – avlyttingene) det å avlytte; overvåking ~ av et hus; ~ av en mobiltelefon (se avlytte) avlyttingsapparat s (n) (avlyttingsapparatet – avlyttingsapparat/avlyttingsapparater – avlyttingsapparata/ avlyttingsapparatene) tlf.; teknikk avlære v (avlærer – avlærte – avlært) 1 (noe tilvent el. tillært) venne seg av med (noe) 2 (litterært el. gammeldags) lære noe av noen gjennom iakttagelse avlønne v (avlønner – avlønnet/avlønna/avlønte – avlønnet/avlønna/avlønt) (økonomi; formelt) betale; lønne en godt -t stilling avlønning s (m/f) (avlønningen/avlønninga – avlønninger – avlønningene) (økonomi; formelt) 1 det å avlønne el. betale (ut) lønn ~ av arbeiderne 2 sum som betales (ut) i lønn; betaling; lønning avløp s (n) (avløpet – avløp – avløpene/avløpa) 1 væskes mulighet for å renne bort; drenering uten ~ eller innlagt vann; ei grøft som skaffer ~ for enga; sørge for skikkelig ~ 2 (fra innsjø etc.) sted der væske renner ut; utløp innsjøen har ~ til havet 3 (rørlegging; i badekar, kum etc.) åpning; sluk -et i vasken er tett (se også avløpshull) 4 (rørlegging) rør som væske renner ut gjennom; avløpsrør 5 (overført; psykologi) mulighet for å bli av med el. kvitte seg med noe; luft; utløp; utløsning få ~ for sinnet sitt ved å ... (se utløp) avløpning s (m/f) (avløpningen/avløpninga – avløpninger – avløpningene) se stabelavløpning avløpningspute s (m/f) (avløpningsputen/avløpningsputa – avløpningsputer – avløpningsputene) (sjøfart) beddingvogn avløpningsslede s (m) (avløpningssleden – avløpningssleder – avløpningssledene) (sjøfart) avløpningsstøtter s (avløpningsstøttene) (flertall; sjøfart) avløpsanlegg s (n) (avløpsanlegget – avløpsanlegg – avløpsanleggene/avløpsanlegga) (rørlegging; teknikk) avløpsbend s (n) (avløpsbendet – avløpsbend – avløpsbendene/avløpsbenda) (rørlegging) avløpsbrønn s (m) (avløpsbrønnen – avløpsbrønner – avløpsbrønnene) (rørlegging) nedløpsbrønn avløpsdamp s (m) (avløpsdampen – avløpsdamper – avløpsdampene) (teknikk) avløpsforhold s (n) (avløpsforholdet – avløpsforhold – avløpsforholdene/avløpsforholda) (rørlegging; bygg) -ene er dårlige (se avløp 1) avløpsgrøft s (m/f) (avløpsgrøften/avløpsgrøfta – avløpsgrøfter – avløpsgrøftene) (bygg)
Bokstaven A 219
avløpshull
avløpshull s (n) (avløpshullet – avløpshull/avløpshuller – avløpshulla/avløpshullene) el. avløpshol (avløpsholet – avløpshol – avløpsholene/avløpshola) 1 (rørlegging; i kum, badekar etc.) sluk; avløp -et er tett 2 (bygg; i gate el. vei) rennesteinssluk 3 (arkitektur; bygg) ~ i mur avløpskanal s (m) (avløpskanalen – avløpskanaler – avløpskanalene) (rørlegging; bygg; fra rennestein til kloakk) avløpsrenne avløpskoeffisient s (m) (avløpskoeffisienten – avløpskoeffisienter – avløpskoeffisientene) avløpskran s (m/f) (avløpskranen/avløpskrana – avløpskraner – avløpskranene) (rørlegging) avløpsledning s (m/f) (avløpsledningen/avløpsledninga – avløpsledninger – avløpsledningene) (rørlegging) avløpsnett s (n) (avløpsnettet – avløpsnett – avløpsnettene/avløpsnetta) (rørlegging) avløpssystem avløpsrenne s (m/f) (avløpsrennen/avløpsrenna – avløpsrenner – avløpsrennene) (rørlegging; bygg) renne el. grøft som skal føre vekk vann og avløp; (jf. takrenne) avløpsrens s (m) (avløpsrensen) (rørlegging) bestille ~ avløpsrensing s (m/f) (avløpsrensingen/avløpsrensinga) (rørlegging) avløpsrist s (m/f) (avløpsristen/avløpsrista – avløpsrister – avløpsristene) rørlegging avløpsrør s (n) (avløpsrøret – avløpsrør – avløpsrørene/avløpsrøra) 1 (rørlegging) rør fra avløp, håndvask, toalett etc.; avløp 2 (bygg) nedløpsrør fra takrenne 3 (bygg) avløpsrør for regnvann; dreneringsrør avløpssaft s (m/f) (avløpssaften/avløpssafta – avløpssafter – avløpssaftene) (landbruk) avløpstunnel s (m) (avløpstunnelen – avløpstunneler – avløpstunnelene) el. avløpstunnell (avløpstunnellen – avløpstunneller – avløpstunnellene) (rørlegging; bygg) stikkrenne under vei etc. avløpstut s (m) (avløpstuten – avløpstuter – avløpstutene) (rørlegging; bygg) ~ fra takrenne avløpsvann s (n) (avløpsvannet – avløpsvann – avløpsvannene/avløpsvanna) el. avløpsvatn (avløpsvatnet – avløpsvatn – avløpsvatnene/avløpsvatna) 1 (rørlegging; bygg) ~ fra eiendom 2 (fra industri) utslipp avløpsventil s (m) (avløpsventilen – avløpsventiler – avløpsventilene) (rørlegging etc.) avløse v (avløser – avløste – avløst) el. avløyse (avløyser – avløyste – avløyst) 1 løse av; komme i stedet for ~ hverandre skifte på; alternere; veksle ~ hverandre bak rattet bytte på å kjøre 2 følge etter; erstatte bli avløst av ...; stål -r tre 3 (religion) gi syndsforlatelse; gi absolusjon; absolvere; (se fortrenge) avløser s (m) (avløseren – avløsere – avløserne) el. avløyser (avløyseren – avløysere – avløyserne) 1 noe(n) som avløser en annen; vikar; stedfortreder 2 etterfølger han fikk en ~ i fetteren sin (se ferieavløser) avløserord s (n) (avløserordet – avløserord – avløserordene/avløserorda) el. avløyserord (avløyserordet –
220 Den store norske bokmålsordboka
avløyserord – avløyserordene/avløyserorda) (språkvitenskap) hjemlig ord som avløser et fremmedord avløserordning s (m/f) (avløserordningen/avløserordninga – avløserordninger – avløserordningene) el. avløyserordning (avløyserordningen/avløyserordninga – avløyserordninger – avløyserordningene) (især landbruk) -en i landbruket avløsning s (m/f) (avløsningen/avløsninga – avløsninger – avløsningene) el. avløsing (avløsingen/avløsinga – avløsinger – avløsingene) el. avløysing (avløysingen/avløysinga – avløysinger – avløysingene) det å avløse 1 det å bli avløst; det å løse av ~ ved spisepause 2 erstatning 3 (religion) absolusjon; syndsforlatelse; (se ferieavløsning; fortrengning) avløsningsfartøy s (n) (avløsningsfartøyet – avløsningsfartøy/avløsningsfartøyer – avløsningsfartøyene/ avløsningsfartøya) el. avløsingsfartøy (avløsingsfartøyet – avløsingsfartøy/avløsingsfartøyer – avløsingsfartøya/avløsingsfartøyene) el. avløysingsfartøy (avløysingsfartøyet – avløysingsfartøy/avløysingsfartøyer – avløysingsfartøya/avløysingsfartøyene) (sjøfart) avløsningsfører s (m) (avløsningsføreren – avløsningsførere – avløsningsførerne) el. avløsingsfører (avløsingsføreren – avløsingsførere – avløsingsførerne) el. avløysingsfører (avløysingsføreren – avløysingsførere – avløysingsførerne) (militærvesen) korporal etc. som kontrollerer vaktavløsning avløsningsmannskap s (n) (avløsningsmannskapet – avløsningsmannskaper/avløsningsmannskap – avløsningsmannskapene/avløsningsmannskapa) el. avløsingsmannskap (avløsingsmannskapet – avløsingsmannskaper/avløsingsmannskap – avløsingsmannskapene/avløsingsmannskapa) el. avløysingsmannskap (avløysingsmannskapet – avløysingsmannskaper/avløysingsmannskap – avløysingsmannskapa/avløysingsmannskapene) sjøfart avløsningspremie s (m) (avløsningspremien – avløsningspremier – avløsningspremiene) el. avløsingspremie (avløsingspremien – avløsingspremier – avløsingspremiene) el. avløysingspremie (avløysingspremien – avløysingspremier – avløysingspremiene) (forsikring) se premie 1 avløsningstid s (m/f) (avløsningstiden/avløsningstida – avløsningstider – avløsningstidene) el. avløsingstid (avløsingstiden/avløsingstida – avløsingstider – avløsingstidene) el. avløysingstid (avløysingstiden/avløysingstida – avløysingstider – avløysingstidene) avløsningstropp s (m) (avløsningstroppen – avløsningstropper – avløsningstroppene) el. avløsingstropp (avløsingstroppen – avløsingstropper – avløsingstroppene) el. avløysingstropp (avløysingstroppen – avløysingstropper – avløysingstroppene) (militærvesen) især i flertall -er avløve v (avløver – avløvet/avløva – avløvet/avløva) el. avlauve (avlauver – avlauvet/avlauva – avlauvet/ avlauva) (botanikk) få til å miste løv avløving s (m/f) (avløvingen/avløvinga – avløvinger – avløvingene) el. avlauving (avlauvingen/avlauvinga –
avmystifisere
avlauvinger – avlauvingene) (botanikk) det å avløve el. få til å miste løv; defoliasjon avlåse v (avlåser – avlåste – avlåst) lukke; stenge (av) avlåst adj (avlåst – avlåste) som er låst; låst; stengt forsvarlig ~ avmagnetisere v (avmagnetiserer – avmagnetiserte – avmagnetisert) (teknikk) gjøre ikke-magnetisk ~ et skipsskrog avmagnetisering s (m/f) (avmagnetiseringen/avmagnetiseringa) (teknikk) av skipsskrog etc; det å avmagnetisere; det å gjøre ikke-magnetisk avmagnetiseringsfrekvens s (m) (avmagnetiseringsfrekvensen – avmagnetiseringsfrekvenser – avmagnetiseringsfrekvensene) (teknikk) avmagnetiseringshode s (n) (avmagnetiseringshodet – avmagnetiseringshoder – avmagnetiseringshodene/avmagnetiseringshoda) (teknikk) avmagre v (avmagrer – avmagret/avmagra – avmagret/avmagra) gjøre magrere avmagres v ; bli mager el. magrere avmagret adj (avmagret – avmagrede/avmagrete) el. avmagra (avmagra – avmagra) som er blitt mager el. magrere; (se også uttært) avmagring s (m/f) (avmagringen/avmagringa) 1 det å bli mager el. magrere 2 det å få til å bli magrere avmagringskur s (m) (avmagringskuren – avmagringskurer – avmagringskurene) (sjelden) diett; slankekur begynne på en ~ slankekur avmagringsmiddel s (n) (avmagringsmiddelet/avmagringsmidlet – avmagringsmiddel/avmagringsmidler – avmagringsmidla/avmagringsmidlene) (sjelden) slankemiddel avmakt s (m/f) (avmakten/avmakta) 1 følelse av at man ikke kan endre el. gjøre noe med en situasjon som er oppstått; maktesløshet; vanmakt; håpløshet føle ~ 2 (gammeldags el. litterært) bevisstløshet falle i ~ besvime; (se besvime) avmaktsanfall s (n) (avmaktsanfallet – avmaktsanfall – avmaktsanfallene/avmaktsanfalla) psykologi avmaktsfølelse s (m) (avmaktsfølelsen – avmaktsfølelser – avmaktsfølelsene) el. avmaktskjensle (m/f) (avmaktskjenslen/avmaktskjensla – avmaktskjensler – avmaktskjenslene) (psykologi) følelse av avmakt el. håpløshet avmaktsri s (m/f) (avmktsrien/avmaktsria – avmaktsrier – avmaktsriene) (psykologi) avmaktsanfall avmarsj s (m) (avmarsjen) (militærvesen) det å marsjere av sted; avgang være klar til ~ avmarsjere v (avmarsjerer – avmarsjerte – avmarsjert) marsjere av sted; avgå avmarsjgeledd s (n) (avmarsjgeleddet – avmarsjgeledd/avmarsjgeledder – avmarsjgeledda/avmarsjgeleddene) (militærvesen) avmarsjorden s (m) (avmarsjordenen – avmarsjordener – avmarsjordenene) (militærvesen)
avmarsjordre s (m) (avmarsjordren – avmarsjordrer – avmarsjordrene) (militærvesen)
avmarsjtid s (m/f) (avmarsjtiden/avmarsjtida – av-
marsjtider – avmarsjtidene) tid for avmarsj avmaste v (avmaster – avmastet/avmasta – avmastet/ avmasta) (sjøfart) ta ned masten(e) avmatning s (m/f) (avmatningen/avmatninga) el. avmatting (avmattingen/avmattinga) (økonomi) av vekst; det å avmate(s); nedadgående el. fallende tendens; avflating; svekkelse; nedgang; utflatning en ~ av etterspørselen avmektig adj (avmektig – avmektige) 1 som har en følelse av at man ikke kan endre el. gjøre noe med en situasjon som er oppstått; maktesløs; kraftløs; svak i ~ raseri; stå ~ overfor noe 2 (litterært) bevisstløs; sanseløs avmektighet s (m/f) (avmektigheten/avmektigheta) 1 det å være avmektig; maktesløshet 2 (litterært) bevisstløshet; sanseløshet avmelde v (avmelder – avmeldte – avmeldt) 1 (militærvesen) melde av; rapportere 2 (sjelden) innstille; avlyse avmelding s (m/f) (avmeldingen/avmeldinga – avmeldinger – avmeldingene) 1 (militærvesen) det å melde av; rapportering 2 (sjelden) innstilling; avlysning 3 (kortspill) i bridge; det å melde; melding avmerke v (avmerker – avmerket/avmerka – avmerket/avmerka) 1 merke av; markere ~ noe med et kryss; alt har sin tydelig -de plass 2 merke med kritt 3 (sjøfart) ~ en skipsled (se for øvrig I merke) avmerket adj (avmerket – avmerkede/avmerkete) el. avmerka (avmerka – avmerka) som er merket av el. markert avmerking s (m/f) (avmerkingen/avmerkinga – avmerkinger – avmerkingene) 1 det å merke av; merking 2 det å merke med kritt 3 (sjøfart) ~ av skipsled med bøyer avmeske v (avmesker – avmesket/avmeska – avmesket/avmeska) (ved bryggeri) avmesking s (m/f) (avmeskingen/avmeskinga – avmeskinger – avmeskingene) (ved bryggeri) AV-middel s (n) (AV-middelet/AV-midlet – AV-middel/ AV-midler – AV-midlene/AV-midla) el. av-middel (av-middelet/av-midlet – av-middel/av-midler – avmidlene/av-midla) (skole) fork. for audio-visuelt læremiddel avmilitarisere v (avmilitariserer – avmilitariserte – avmilitarisert) (militærvesen; politikk) bygge ned forsvaret; demilitarisere avminnelse s (m) (avminnelsen – avminnelser – avminnelsene) (sjelden) erindring; (se minne) avmoralisere v (avmoraliserer – avmoraliserte – avmoralisert) avmystifisere v (avmystifiserer – avmystifiserte – av-
Bokstaven A 221
avmytologisere
mystifisert) fjerne mystikken omkring avmytologisere v (avmytologiserer – avmytologiserte – avmytologisert) (filosofi) fjerne det mytisk-religiøse ved; (jf. avfortrylle) avmytologisering s (m/f) (avmytologiseringen/avmytologiseringa) (filosofi) det å avmytologisere; det å fjerne det mytisk-religiøse ved; avfortrylling; (jf. avfortrylling) avmønstre v (avmønstrer – avmønstret/avmønstra – avmønstret/avmønstra) (sjøfart) 1 avskjedige sjøfolk ~ mannskapet 2 (sjøfart el. spøkefullt; om sjømann) fratre tjeneste el. mønstre av; gå fra borde; tre av mannskapet -t avmønstring s (m/f) (avmønstringen/avmønstringa – avmønstringer – avmønstringene) sjøfart 1 det å avmønstre 2 (sjøfart el. spøkefullt) det å mønstre av avmønstringsbevis s (n) (avmønstringsbeviset – avmønstringsbevis/avmønstringsbeviser – avmønstringsbevisa/avmønstringsbevisene) sjøfart; jf. sjøfartsbok avmønstringsdag s (m) (avmønstringsdagen – avmønstringsdager – avmønstringsdagene) sjøfart avmønstringsordre s (m) (avmønstringsordren – avmønstringsordrer – avmønstringsordrene) avmåle v (avmåler – avmålte – avmålt) (skogbruk) måle avmåling s (m/f) (avmålingen/avmålinga – avmålinger – avmålingene) (skogbruk) det å avmåle avmålingsskant s (m) (avmålingsskanten – avmålingsskanter – avmålingsskantene) (skogbruk) I avmålt adj (avmålt – avmålte) 1 (især om bevegelser) rolig; verdig med -e skritt 2 (om væremåte) behersket; knapp; reservert; kjølig hans -e vesen II avmålt adv hilse ~ avmålthet s (m/f) (avmåltheten/avmåltheta) 1 det at noe er avmålt 2 (om utsagn etc) noe som er avmålt avnasjonalisere v (avnasjonaliserer – avnasjonaliserte – avnasjonalisert) 1 utrydde nasjonale særtrekk hos 2 (politikk) overføre fra statseiendom til privat eiendom ~ stålindustrien avneie v (avneier – avneiet/avneia/ – avneiet/avneia) (teknikk; om yttersåle) sy fast til randen avnorske v (avnorsker – avnorsket/avnorska – avnorsket/avnorska) (især om språk) utrydde norske særtrekk; (jf. fornorske) avnøde v (avnøder – avnødet/avnøda – avnødet/avnøda) (sjelden el. gammeldags) ~ noen noe presse noe ut av noen avogadrokonstanten el. Avogradokonstanten s (m) (kjemi) antall molekyler pr. mol avogradotallet s (n) (kjemi) måltallet for avogradokanstanten av-og-på-knapp s (m) (av-og-på-knappen/ – av-og-påknapper/ – av-og-på-knappene) el. av/på-knapp (av/
222 Den store norske bokmålsordboka
på-knappen – av/på-knapper – av/på-knappene) (elektrisitet; teknikk) knapp til å skru el. slå av og på med; bryter avokado s (m) (avokadoen – avokadoer – avokadoene) (botanikk) pæreformet frukt av treet Persea americana i laurbærfamilien avokadofrukt s (m/f) (avokadofrukten/avokadofrukta – avokadofrukter – avokadofruktene) (botanikk; mat) frukt av avokado; avokado avokadogrønn s (m) grønn som avokado avokadopære s (m/f) (avokadopæren/avokadopæra – avokadopærer – avokadopærene) (botanikk) avokadotre s (n) (avokadotreet – avokadotrær/avokadotre – avokadotrærne/avokadotrea) (botanikk) avoppfinne v (avoppfinner – avoppfant – avoppfunnet) (sjelden) gjøre ugjort avosett s (m) (avosetten – avosetter – avosettene) (zoologi; fugl) vadefugl i avosettfamilien; klyde; Recurvirostra avosetta avosettfamilien s (m) (zoologi; fugl) familie av vadefugler; Recurvirostridae avpanele v (avpaneler – avpanelte – avpanelt) (bygg; tømring) fjerne panelen fra ~ en del av kammerset avparere v (avparerer – avparerte – avparert) (sjelden) parere avparering s (m/f) (avpareringen/avpareringa) (sjelden) parering avpasning s (m/f) (avpasningen/avpasninga) el. avpassing (avpassingen/avpassinga) det å avpasse noe ~ av farten etter kjøreforholdene avpasse v (avpasser – avpasset/avpassa – avpasset/avpassa) få til å passe el. stemme med; tillempe ~ etter; ~ noe etter noe; ~ lengden etter høyden; vi -r prisene våre etter kundens behov; jeg kan ~ planene mine etter dine; ~ straffen etter forbrytelsen; ~ farten etter kjøreforholdene; tilførselen -s etter etterspørselen tilførselen må tilpasses etterspørselen; (se tilpasse) avpatruljere v (avpatruljerer – avpatruljerte – avpatruljert) (sjelden) patruljere ~ et område avpelse v (avpelser – avpelset/avpelsa – avpelset/avpelsa) fjerne pelsen fra avpillet adj (avpillet – avpillede/avpillete) el. avpilla (avpilla – avpilla) el. avpilt (avpilt – avpilte) 1 (sjelden) avmagret 2 som det er blitt spist av; plukket; ribbet et ~ ben avplukk s (n) (avplukket) det som er plukket av avplukket adj (avplukket – avplukkede/avplukkete) el. avplukka (avplukka – avplukka) som er plukket av avpolitisere v (avpolitiserer – avpolitiserte – avpolitisert) (politikk) gjøre upolitisk avpolitisering s (m/f) (avpolitiseringen/avpolitiseringa) (politikk) det å avpolitisere el. gjøre upolitisk avprelling s (m/f) (avprellingen/avprellinga) det å prelle av avpresse v (avpresser – avpresset/avpressa – avpresset/avpressa) (teknikk) presse (væske) ut av (i uttryk-
avringning
ket) ~ noen noe presse noe ut av noen ~ noen en tilståelse presse en tilståelse ut av noen avprosse v (avprosser – avprosset/avprossa – avprosset/avprossa) (militærvesen) løsne for- og bakvogn fra hverandre avpublisere v (avpubliserer – avpubliserte – avpublisert) (litteratur) fjerne artikkel etc som er blitt elektronisk publisert avpusning el. avpussing s (m/f) (avpusningen/avpusninga) avrapportere v (avrapporterer – avrapporterte – avrapportert) melde fra om; debrife; innrapportere; rapportere avrapportering s (m/f) (avrapporteringen/avrapporteringa) det å melde fra om; debrifing; innrapportering; rapportering avreagere v (avreagerer – avreagerte – avreagert) (psykologi) foreta seg noe for å komme i mental balanse; få utløsning for (følelse) det var en måte å ~ på; han avreagerte på katten; han avreagerte ved å la det gå utover den yngre broren sin avreagering s (m/f) (avreageringen/avreageringa) (psykologi) det å avreagere; (følelsesmessig) utløsning avregne v (avregner – avregnet/avregna – avregnet/ avregna) (økonomi) gjøre opp et regnskap ~ med avregnet adj (avregnet – avregnede/avregnete) el. avregna (avregna – avregna) (økonomi; om regnskap) som er gjort opp avregning s (m/f) (avregningen/avregninga – avregninger – avregningene) 1 (økonomi) det å gjøre opp et regnskap; saldering foreta ~ gjøre opp 2 (handel) skriftlig oppgave som viser regnskap som er gjort opp; (regnskapsmessig) oppgjør ifølge ~ 3 (overført) oppgjør; (se også bankavregning og kvartalsavregning) avregningsavtale s (m) (avregningsavtalen – avregningsavtaler – avregningsavtalene) (bank; jus) avregningsbok s (m/f) (avregningsboken/avregningsboka – avregningsbøker – avregningsbøkene) (bokføring) avregningsdag s (m) (avregningsdagen – avregningsdager – avregningsdagene) (handel; børsuttrykk) oppgjørsdag den første av -ene ved London fondsbørs avregningskontor s (n) (avregningskontoret – avregningskontorer/avregningskontor – avregningskontorene/avregningskontora) (handel; bokføring) avregningsordning s (m/f) (avregningsordningen/avregningsordninga – avregningsordninger – avregningsordningene) (handel) regnskapssystem; (se også betalingsordning) avregningspris s (m) (avregningsprisen – avregningspriser – avregningsprisene) (handel) avregningssentral s (m) (avregningssentralen – avregningssentraler – avregningssentralene) (bank) I avreise s (m/f) (avreisen/avreisa – avreiser – avreisene) 1 det å reise av sted; avgang
2 tidspunkt da man reiser av sted ved -n hans til Tanzania ...; kort før vår ~ hit; det gikk nesten seks måneder fra ~ til hjemkomst; -n er satt til fredag (se avskjed; fremskynde) II avreise v (avreiser – avreiste – avreist) det å reise bort el. av sted ved -n; ved -n oppdaget vi et passet var borte avreisedag s (m) (avreisedagen – avreisedager – avreisedagene) dag da man skal reise (bort); avgangsdag; (jf. avreisedato) avreisedato s (m) (avreisedatoen – avreisedatoer – avreisedatoene) dato da man skal reise; avgangsdato -en er fastsatt avrenning s (m/f) (avrenningen/avrenninga – avrenninger – avrenningene) (landbruk; teknikk; geologi) 1 det å renne unna el. bort ~ av overflatevann 2 vann som renner fra nedbørsfeltene ut i vassdragene og ut i havet avrette v (avretter – avrettet/avretta – avrettet/avretta) 1 (bygg; teknikk) gjøre rettvinklet ~ en mur 2 (bygg; teknikk) rette el. gjøre vannrett ~ gulvet 3 (teknikk; ved bearbeiding) ~ platekantene 4 (sjelden) avlive; henrette bli -t i den elektriske stolen; ~ ved skyting 5 (sjelden) dressere; opplære ~ hunder avrettelse s (m) (avrettelsen – avrettelser – avrettelsene) el. avretting (m/f) (avrettingen/avrettinga – avrettinger – avrettingene) 1 (bygg; teknikk) det å avrette el. gjøre rettvinklet 2 (bygg; teknikk) det å rette el. gjøre vannrett 3 (teknikk; ved bearbeiding) ~ av platekantene 4 (sjelden) avlivning; henrettelse 5 (sjelden) dressering; opplæring avretter s (m) (avretteren – avrettere – avretterne) (maskinteknikk) avrettermaskin ~ for smergelskive; ~ og fugemaskin avretterbord s (n) (avretterbordet – avretterbord/avretterborder – avretterborda/avretterbordene) (teknikk) se avrette 2 og finpusse avretterhøvel s (m) (avretterhøvelen – avretterhøvler – avretterhøvlene) (verktøy) avrettermaskin s (m) (avrettermaskinen – avrettermaskiner – avrettermaskinene) (maskinteknikk; teknikk) avretter avrettermasse s (m) (avrettermassen – avrettermasser – avrettermassene) (teknikk) avrettingslag s (n) (avrettingslaget – avrettingslag – avrettingslagene/avrettingslaga) (teknikk) se avrette 2 avrevet adj (avrevet – avrevne) som er revet av; løsrevet et ~ blad avrigge v (avrigger – avrigget/avrigga – avrigget/avrigga) (seilsport) fjerne riggen fra ~ seilbåten avrime v (avrimer – avrimet/avrima – avrimet/avrima) fjerne rim og is fra; avise; defroste ~ et kjøleskap (se også avise) avriming s (m/f) (avrimingen/avriminga) det å avrime; det å fjerne rim og is fra; avising; defrosting avringning s (m/f) (avringningen/avringninga – av-
Bokstaven A 223
avrispe
ringninger – avringningene) el. avringing (avringingen/avringinga – avringinger – avringingene) (tlf.) oppringning avrispe v (avrisper – avrispet/avrispa – avrispet/avrispa) rispe av ~ navnelappene avrispet adj (avrispet – avrispede/avrispete) el. avrispa (avrispa – avrispa) som er rispet av en ~ navnelapp avriss s (n) (avrisset – avriss – avrissene/avrissa) bilde; (av)tegning avrisse v (avrisser – avrisset/avrissa – avrisset/avrissa) risse av I avrivning s (m/f) (avrivningen/avrivninga – avrivninger – avrivningene) el. avriving (avrivingen/avrivinga – avrivinger – avrivingene) (især etter at man har sittet i badstu el. når kroppen er varm; i uttrykket) kald ~; en kald ~ kald dusj el. frottering med håndkle som er dyppet i kaldt vann II avrivning s (m/f) (avrivningen/avrivninga – avrivninger – avrivningene) el. avriving (avrivingen/avrivinga – avrivinger – avrivingene) det å rive av avrivningsblokk s (m/f) (avrivningsblokken/avrivningsblokka – avrivningsblokker – avrivningsblokkene) el. avrivingsblokk (avrivingsblokken/avrivingsblokka – avrivingsblokker – avrivingsblokkene) (teknikk) avrivningskalender s (m) (avrivningskalenderen – avrivningskalendere/avrivningskalendre/avrivningskalendrer – avrivningskalenderne/avrivningskalendrene) el. avrivingskalender (avrivingskalenderen – avrivingskalendere/avrivingskalendre/avrivingskalendrer – avrivingskalenderne/avrivingskalendrene) avrop s (n) (avropet – avrop – avropene/avropa) (handel) bestilling av en vare som man tidligere har inngått avtale om avrulle v (avruller – avrullet/avrulla – avrullet/avrulla) avrunde v (avrunder – avrundet/avrunda – avrundet/ avrunda) 1 gi runde el. jevne former kantene -s og rengjøres 2 (matematikk) øke el. redusere tallverdien til en rund tallverdi; runde av ~ en sum; ~ et tall; ~ nedover; ~ oppover; portoen -s oppad til nærmeste pund; avrund det til 100 3 (overført) avslutte på en måte som passer ~ samtalen med å si at ... avrundet adj (avrundet – avrundede/avrundete) el. avrunda (avrunda – avrunda) 1 som er gitt runde el. jevne former; som er rundet av en ~ bordkant; et ~ blad 2 (matematikk; om tallverdi) som er økt el. redusert til en rund tallverdi et ~ tall 3 (overført; om stil etc.) som er avsluttet på en måte som passer avrunding s (m/f) (avrundingen/avrundinga – avrundinger – avrundingene) 1 det å gi runde el. jevne former; det å runde av 2 (matematikk) det å øke el. redusere en tallverdi til en rund tallverdi 3 (fonetikk) delabialisering
224 Den store norske bokmålsordboka
4 (overført) det å avslutte; avslutning; konklusjon avruse v (avruser – avruset/avrusa – avruset/avrusa) (medisin) gjøre edru; tørrlegge avrusning s (m/f) (avrusningen/avrusninga – avrusninger – avrusningene) (medisin; av alkoholiker) det å avruse tvangs~ avrusningssentral s (m) (avrusningssentralen – avrusningssentraler – avrusningssentralene) (medisin) avrusningsstasjon s (m) (avrusningsstasjonen – avrusningsstasjoner – avrusningsstasjonene) (medisin) for alkoholiker I avruste v (avruster – avrustet/avrusta – avrustet/avrusta) fjerne rust (fra) II avruste v (avruster – avrustet/avrusta – avrustet/avrusta) (militærvesen) nedruste avrustning s (m/f) (avrustningen/avrustninga) (militærvesen) nedrustning avrustningsavtale s (m) (avrustningsavtalen – avrustningsavtaler – avrustningsavtalene) el. avrustingsavtale (avrustingsavtalen – avrustingsavtaler – avrustingsavtalene) (politikk) nedrustningsavtale; avtale om nedbygging el. reduksjon av de militære styrkene avrustningsforslag s (n) (avrustningsforslaget – avrustningsforslag – avrustningsforslagene/avrustningsforslaga) (politikk) nedrustningsforslag avrustningskomité s (m) (avrustningskomiteen – avrustningskomiteer – avrustningskomiteene) (politikk) nedrustningskomité avrustningskonferanse s (m) (avrustningskonferansen – avrustningskonferanser – avrustningskonferansene) (politikk) nedrustningskonferanse avrustningspolitikk s (m) (avrustningspolitikken) (politikk) politikk som tar sikte på at man skal ruste ned; nedrustningspolitikk avrustningsproblem s (n) (avrustningsproblemet – avrustningsproblemer/avrustningsproblem – avrustningsproblemene/avrustningsproblema) (politikk) nedrustningsproblem avrøysting s (m/f) (avrøystingen/avrøystinga – avrøystinger – avrøystingene) (politikk etc.) avstemning avsaget adj (avsaget – avsagede/avsagete) el. avsaga (avsaga – avsaga) el. avsagd (avsagd – avsagde) som er saget av ~ hagle avsalet adj (avsalet – avsalede/avsalete) el. avsalt (avsalt – avsalte) (sjelden) om hest el. annet dyr; som er salet av; som har fått salen tatt av avsaling s (m/f) (avsalingen/avsalinga) (sjelden; av hest el. annet dyr) det å ta salen av avsalte v (avsalter – avsaltet/avsalta – avsaltet/avsalta) (kjemi) fjerne salt fra; (se også avkalke) avsalting s (m/f) (avsaltingen/avsaltinga) 1 (kjemi) det å avsalte 2 det å fremstille ferskvann fra sjøvann; desalinering avsaltingsanlegg s (n) (avsaltingsanlegget – avsaltingsanlegg – avsaltingsanleggene/avsaltingsanlegga) (teknikk) anlegg som fremstiller ferskvann fra sjøvann ~ for sjøvann
avsetningsmulighet
avsanne v (avsanner – avsannet/avsanna – avsannet/ avsanna) 1 dementere ~ et rykte; regjeringen -t meldingen 2 motbevise avsanning s (m/f) (avsanningen/avsanninga) 1 det å avsanne; dementering 2 dementi avsats s (m) (avsatsen – avsatser – avsatsene) 1 (geografi) liten flate el. hylle i bratt skråning fjellklatreren måtte tilbringe natten på en ~ i fjellveggen 2 (arkitektur) nisje trappe~ avsatsvis adv ; i avsatser avsatt adj (avsatt – avsatte) (handel; bokføring; om beløp i regnskap) som er satt av ~ til disposisjonsfond (se disposisjonsfond) ~ til reservefond (se reservefond) ~ til utbytte avsavn s (n) (avsavnet) (fra norrønt) 1 (litterært) det å måtte unnvære; savn 2 (jus) tap som skyldes at eier hindres i å benytte seg av bruksretten el. eiendommen sin avsavnsgodtgjørelse s (m) (avsavnsgodtgjørelsen – avsavnsgodtgjørelser – avsavnsgodtgjørelsene) el. avsavnsgodtgjøring (m/f) (avsavnsgodtgjøringen/avsavnsgodtgjøringa – avsavnsgodtgjøringer – avsavnsgodtgjøringene) (jus; forsikring) godtgjøring for tapt bruksrett avse v (avser – avså – avsett) unnvære; ofre jeg har ingenting å ~; kan du ~ noen minutter til meg? vi kan ikke ~ plass til fotnoter; ~ tid til å; jeg kan ikke ~ tid til det avseile v (avseiler – avseilte – avseilt) (sjøfart; litterært) seile av sted; sette ut på en sjøreise avseiling s (m/f) (avseilingen/avseilinga – avseilinger – avseilingene) (sjøfart; litterært) 1 det å seile av sted el. sette ut på en sjøreise 2 dag el. tidspunkt da fartøy seiler av sted dagen før -en avseilingsdag s (m) (avseilingsdagen – avseilingsdager – avseilingsdagene) (sjøfart; litterært) dag da fartøy seiler av sted; (jf avreisedag) avseilingsordre s (m) (avseilingsordren – avseilingsordrer – avseilingsordrene) sjøfart avseilingspunkt s (n) (avseilingspunktet – avseilingspunkter/avseilingspunkt – avseilingspunktene/avseilingspunkta) (sjøfart) avsele v (avseler – avselte – avselt) (om hest) sele av avsende v (avsender – avsendte – avsendt) (handel; gammeldags el. formelt) sende av sted; sende; skipe; (se sende) avsendelse s (m) (avsendelsen – avsendelser – avsendelsene) (handel; gammeldags el. formelt) 1 det å sende (av sted); sending 2 (sjøfart; handel) skipning 3 (post) -n av et brev avsendelsesstasjon s (m) (avsendelsesstasjon – avsendelsesstasjoner – avsendelsesstasjonene) avsender s (m) (avsenderen – avsendere – avsenderne) 1 person som sender et brev etc.; adressant; sender 2 (sjøfart; handel) avskiper
avsenderadresse s (m/f) (avsenderadressen/avsender-
adressa – avsenderadresser – avsenderadressene) (post) avsenderapparat s (n) (avsenderapparatet – avsenderapparater/avsenderapparat – avsenderapparatene/ avsenderapparata) 1 (radio; TV; sjelden) sender 2 (handel) distribusjonsapparat; avsender avsenderfartøy s (n) (avsenderfartøyet – avsenderfartøyer/avsenderfartøy – avsenderfartøyene/avsenderfartøya) avsenderland s (n) (avsenderlandet – avsenderland – avsenderlandene/avsenderlanda) (toll) avsendersluse s (m/f) (avsenderslusen/avsenderslusa – avsenderslusa – avsenderslusene) (oljeindustri) avsenderstasjon s (m) (avsenderstasjonen – avsenderstasjoner – avsenderstasjonene) avsenke v (avsenker – avsenket/avsenka – avsenket/ avsenka) (teknikk) gjøre sjakt dypere avsenkning s (m/f) (avsenkingen/avsenkinga – avsenkinger – avsenkingene) (teknikk) sjakt AV-sentral el. av-sentral s (m) (AV-sentralen/av-sentralen – AV-sentraler/av-sentraler – AV-sentralene/avsentralene) avsetning s (m/f) (avsetningen/avsetninga – avsetninger – avsetningene) 1 det å gi avskjed fra embete, verv etc.; avskjedigelse avsetningen av ministeren kom ikke som noen stor overraskelse 2 (handel) det å selge el. bli solgt; salg; marked; omsetning livlig ~; få dårlig (, god) ~; ikke finne ~; det er god ~ på denne varen; det er ingen ~ på disse varene; finne ~ på finne marked for få rivende ~ gå som varmt hvetebrød; (se masseavsetning) 3 (økonomi; bokføring; i regnskap) avsatt beløp; allokering betinget skattefrie -er; -er for forpliktelser og kostnader; -er til reservefond; foreta -er til skatter; ~ til uerholdelige fordringer (se en bloc-avsetning; premiereserveavsetning; skatteavsetning) 4 (geologi) avleiring; sediment 5 (geometri) ~ med transportør avsetningsforhold s (n) (avsetningsforholdet – avsetningsforhold – avsetningsforholdene/avsetningsforholda) (handel) se marked 3 avsetningsforretning s (m/f) (avsetningsforretningen/ avsetningsforretninga – avsetningsforretninger – avsetningsforretningene) (handel) avsetningsgaranti s (m) (avsetningsgarantien – avsetningsgarantier – avsetningsgarantiene) (handel) avsetningskonto s (m) (avsetningskontoen – avsetningskontoer/avsetningskonti – avsetningskontoene/ avsetningskontiene) (handel; bank) avsetningsmarked s (n) (avsetningsmarkedet – avsetningsmarkeder/avsetningsmarked – avsetningsmarkedene/avsetningsmarkeda) (handel) finne et ~ for avsetningsmulighet s (m/f) (avsetningsmuligheten/avsetningsmuligheta – avsetningsmuligheter – avsetningsmulighetene) (handel) omsetningsmulighet; salgs-
Bokstaven A 225
avsetningsområde
mulighet; i flertall -er avsetningsområde s (n) (avsetningsområdet – avsetningsområder – avsetningsområdene/avsetningsområda) (handel) salgsområde; omsetningsområde avsetningssted s (n) (avsetningsstedet – avsetningssteder – avsetningsstedene) (handel) utsalgssted avsetningsvanske s (m) (avsetningsvansken – avsetningsvansker – avsetningsvanskene) (handel) omsetningsproblem avsetningsvanskelighet s (m/f) (avsetningsvanskeligheten/avsetningsvanskeligheta – avsetningsvanskeligheter – avsetningsvanskelighetene) (handel) avsetningsvanskelighet; omsetningsproblem bedriften opplever -er for produktene sine avsetningsvei s (m) (avsetningsveien – avsetningsveier – avsetningsveiene) el. avsetningsveg (avsetningsvegen – avsetningsveger – avsetningsvegene) (handel) salgskanal avsetningsvilkår s (n) (avsetningsvilkåret – avsetningsvilkår – avsetningsvilkårene/avsetningsvilkåra) (handel) omsetningsvilkår; salgsvilkår avsett s (n) (avsettet) 1 noe som er avsatt 2 (sveising) sveisepålegg bearbeidbare ~ ved binde- og påleggsveising; middelsharde ~ for påleggsveising og bindesveising; unngå uheldig innvirkning på -et avsette v (avsetter – avsatte – avsatt) 1 gi avskjed fra fra embete, verv etc.; avskjedige ~ en konge; ~ en president 2 (religion; om prest) fradømme kappe og krage 3 (handel) få avsetning på; avhende; omsette; selge få avsatt; det viste seg vanskeligere enn forventet å ~ varene 4 (økonomi; bokføring; om pengemidler) sette til side ~ midler; ~ til et formål; ~ til sette av til ~ til reservefond; selskapet avsatte 40 % av nettooverskuddet til investering i ... 5 (geografi; på kart) tegne inn; avmerke; markere ~ en rute; ~ en grense 6 (geometri) ~ med transportør 7 (kjemi) avgi; etterlate 8 (om tid) holde av ~ to timer til møtet 9 (geologi) sette (seg i lag); avleire; sedimentere 10 (overført; om spor el. inntrykk) etterlate det har avsatt atskillig bitterhet hos dem avsettelig adj (avsettelig – avsettelige) 1 som kan avsettes el. avskjediges 2 (handel) som kan omsettes; omsettelig; salgbar avsettelighet s (m/f) (avsetteligheten/avsetteligheta) 1 det å avsette el. avskjedige 2 (handel) omsettelighet; salgbarhet avsettelse s (m) (avsettelsen – avsettelser – avsettelsene) det å avsette el. gi avskjed fra embete, verv etc.; avskjedigelse avsi v (avsier – avsa – avsagt) 1 si fra seg el. gi avkall på 2 gjøre kjent el. si frem offentlig; forkynne ~ dom; ~ dom over; ~ dødsdom over; under visse omstendigheter kan kjæremålsutvalget selv ~ dom i ankesaker i voldgiftssak ~ en kjennelse (se dom; fengslingskjennelse;
226 Den store norske bokmålsordboka
kjennelse) I avsides adj (avsides – avsides) 1 som ligger langt borte fra tettsted; avgjemt; avsidesliggende; bortgjemt pga. stedets ~ beliggenhet er det nødvendig at minst to biler kjører 2 (teater) ~ replikk II avsides adv bo litt ~; huset ligger ~ avsidesboende adj (avsidesboende – avsidesboende) el. avsidesbuende (avsidesbuende – avsidesbuende) som bor avsides avsidesliggende adj (avsidesliggende – avsidesliggende) som ligger avsides (til) ~ hytte avsig s (n) (avsiget – avsig – avsigene/avsiga) 1 det at væske siger unna 2 væske som siger unna 3 mulighet for væske til å sige unna avsigelse s (m) (avsigelsen) (jus) se domsavsigelse avsikre v (avsikrer – avsikret/avsikra – avsikret/avsikra) (om skytevåpen) oppheve el. fjerne sikring ~ et gevær avsikret adj (avsikret – avsikrede/avsikrete) el. avsikra (avsikra – avsikra) (teknikk; om skytevåpen) som har fått sikringen fjernet et ~ gevær avsile v (avsiler – avsilte – avsilt) sile; se sile: ~ av avsilt adj (avsilt – avsilte) (om kokte grønnsaker etc.) som man har fjernet vannet fra -e erter avsindig adj (avsindig – avsindige) 1 (litterært) gal; sinnssvak; vanvittig; (se II gal 1) 2 frenetisk; rasende; vill avsindighet s (m/f) (avsindigheten/avsindigheta) (litterært) galskap; sinnssykdom; vanvidd avsinn s (n) (avsinnet) (litterært) galskap; vanvidd; avsindighet avsirkle v (avsirkler – avsirklet/avsirkla – avsirklet/ avsirkla) avsitte v (avsitter – avsatt – avsittet) (jus) ~ en bot avsivilisere v (avsiviliserer – avsiviliserte – avsivilisert) avsjelet adj (avsjelet – avsjelede/avsjelete) el. avsjela (avsjela – avsjela) el. avsjelt (avsjelt – avsjelte) 1 (om legeme) livløs; død noens avsjelede legeme 2 (overført) uten liv; vissen; (se død) avskaffe v (avskaffer – avskaffet/avskaffa – avskaffet/ avskaffa) 1 (jus; noe som er lovfestet) få (noe) til å opphøre; abrogere; oppheve ~ en lov; denne loven må -s (se oppheve 1) 2 (om privilegier etc.) fjerne ~ noens privilegier avskaffelse s (m) (avskaffelsen) 1 (jus; av noe som er lovfestet) det å avskaffe(s); abrogasjon; opphevelse -n av en lov; -n av monarkiet 2 (av privilegier etc.) fjerning; (se opphevelse) avskalle v (avskaller – avskallet/avskalla – avskallet/ avskalla) 1 falle av i flak; skalle av; miste skall 2 (teknikk; maskinteknikk) fjerne skallet fra ~ nøtter; moderne maskiner som -r
avskjedsgave
3 (overført; politikk; om gruppering innen parti, organisasjon etc. som står i et motsetningsforhold til flertallet) falle fra frykt for at stridighetene vil ~ partiet avskallet adj (avskallet – avskallede/avskallete) el. avskalla (avskalla – avskalla) som er skallet av avskalling s (m/f) (avskallingen/avskallinga – avskallinger – avskallingene) 1 det å miste skall el. skalle av (i flak) 2 det å fjerne skall 3 no esom skaller av i (i flak) 4 (medisin; ved visse hudsykdommer) ~ av hud 5 (overført; politikk) frafall partiet fremsto fornyet og styrket etter -en avskallingsmekanisme s (m) (avskallingsmekanismen – avskallingsmekanismer – avskallingsmekanismene) (økonomi) avskav s (n) (avskavet – avskav – avskavene/avskava) det som er skavet av avskaving s (m/f) (avskavingen/avskavinga) 1 det å skave av 2 det som er skavet av avskille v (avskiller – avskilte – avskilt) skille fra hverandre; separere avskiller s (m) (avskilleren – avskillere – avskillerne) (teknikk) instrument som skiller noe fra hverandre; separeringsinnretning avskilte v (avskilter – avskiltet/avskilta – avskiltet/avskilta) fjerne (bil)skilt fra ~ en bil; bilen ble -t avskilting s (m/f) (avskiltingen/avskiltinga – avskiltinger – avskiltingene) det å avskilte el. fjerne (bil)skilt fra avskipe v (avskiper – avskipet/avskipa – avskipet/avskipa) (sjøfart; handel; om varer el. gods) sende med skip: (se I skipe) avskiper s (m) (avskiperen – avskipere – avskiperne) (handel) avsender; utskiper avskipning s (m/f) (avskipningen/avskipninga – avskipninger – avskipningene) el. avskiping (avskipingen/avskipinga – avskipinger – avskipingene) (handel) det å avskipe(s); skipning og utskipning; avsendelse avskipningsdokumenter s (n) (avskipningsdokumentet – avskipningsdokumenter/avskipningsdokument – avskipningsdokumentene/avskipningsdokumenta) el. avskipingsdokument (avskipingsdokumentet – avskipingsdokumenter/avskipingsdokument – avskipingsdokumentene/avskipingsdokumenta) (handel) ordne med ene avskipningshavn s (m/f) (avskipningshavnen/avskipningshavna – avskipningshavner – avskipningshavnene) el. avskipingshavn (avskipingshavnen/avskipingshavna – avskipingshavner – avskipingshavnene) (sjøfart) havn der det avskipes avskipningspapir s (n) (avskipningspapiret – avskipningspapirer/avskipningspapir – avskipningspapirene/ avskipningspapira) avskipningsplass s (m) (avskipningsplassen – avskipningsplasser – avskipningsplassene) avskipningssted s (n) (avskipningsstedet – avskipningssteder – avskipningsstedene)
avskjed s (m) (avskjeden – avskjeder – avskjedene)
1 det å skilles, si ha det (bra) el. adjø; farvel -ens time; en mellom dem; -en mellom mor og sønn; til ~; en gave til ~ en avskjedsgave et ord til ~; kysse noen til ~; ved -en 2 det å slutte i en stilling; fratredelse; oppsigelse; avgang; avskjedigelse søke ~ (formelt) få ~ bli sagt opp; (dagligtale) få sparken el. fyken få ~ i nåde; få ~ i unåde; få ~ med pensjon; gi noen ~ (dagligtale) gi noen sparken (formelt; i uttrykk) få ~ på grått papir 1 bli sagt opp; få sparken 2 (overført) bli avvist på en svært klar og tydelig måte ta ~ si adjø el. ha det (bra) ta ~ med si ha det (bra) til; formelt ta ~ med noen si ha det (bra) til noen ta ~ med hverandre for siste gang avskjedige v (avskjediger – avskjediget/avskjediga – avskjediget/avskjediga si opp en ansatt; gi avskjed el. oppsigelse; (dagligtale) sparke avskjedigelse s (m) (avskjedigelsen – avskjedigelser – avskjedigelsene) (om ansatt) det å slutte i en stilling el. bli oppsagt; avskjed; (dagligtale) det å få sparken; (se også avskjed 2) avskjediget adj (avskjediget – avskjedigede/avskjedigete) el. avskjediga (avskjediga – avskjediga) (om ansatt) som har fått avskjed, blitt oppsagt el. fått sparken; avsatt; oppsagt; (dagligtale) sparket avskjedsansøkning s (m/f) (avskjedsansøkningen/avskjedsansøkninga – avskjedsansøkninger – avskjedsansøkningene) (formelt el. gammeldags) oppsigelse levere sin ~ si opp stillingen sin avskjedsball s (n) (avskjedsballet – avskjedsball/avskjedsballer – avskjedsballa/avskjedsballene) avskjedsbeger s (n) (avskjedsbegeret – avskjedsbeger/ avskjedsbegre – avskjedsbegrene/avskjedsbegra) (sjelden) avskjedsdrink; drink på fallrepet drikke et ~ avskjedsbegjæring s (m/f) (avskjedsbegjæringen/avskjedsbegjæringa – avskjedsbegjæringer – avskjedsbegjæringene) begjæring om avskjed; avskjedssøknad avskjedsbesøk s (n) (avskjedsbesøket – avskjedsbesøk – avskjedsbesøkene/avskjedsbesøka) avskjedsbrev s (n) (avskjedsbrevet – avskjedsbrev/avskjedsbrever – avskjedsbreva/avskjedsbrevene) brev der man tar avskjed, sier farvel el. ha det (bra) etterlate seg et ~ avskjedsdag s (m) (avskjedsdagen – avskjedsdager – avskjedsdagene) dag da man tar avskjed på -en avskjedsdikt s (n) (avskjedsdiktet – avskjedsdikt – avskjedsdiktene/avskjedsdikta) (litteratur) dikt der man tar avskjed skrive et ~ avskjedsdram s (m) (avskjedsdrammen – avskjedsdrammer – avskjedsdrammene) avskjedsdrikk s (m) (avskjedsdrikken – avskjedsdrikker – avskjedsdrikkene) avskjedsfest s (m) (avskjedsfesten – avskjedsfester – avskjedsfestene) avskjedsforestilling s (m/f) (avskjedsforestillingen/avskjedsforestillinga – avskjedsforestillinger – avskjedsforestillingene) arrangere en ~ avskjedsgave s (m/f) (avskjedsgaven/avskjedsgava – avskjedsgaver – avskjedsgavene) gi noen en ~
Bokstaven A 227
avskjedsgilde
avskjedsgilde s (n) (avskjedsgildet – avskjedsgilder – avskjedsgildene/avskjedsgilda) avskjedsfest arrangere et ~ avskjedshelsing s (m/f) (avskjedshelsingen/avskjedshelsinga – avskjedshelsinger – avskjedshelsingene) avskjedshilsen avskjedshilsen s (m) (avskjedshilsenen – avskjedshilsener – avskjedshilsenene) skrive en ~ avskjedskonsert s (m) (avskjedskonserten – avskjedskonserter – avskjedskonsertene) musikk holde en ~; gå på en ~; arrangere en ~ avskjedskyss s (m/n) (avskjedskyssen/avskjedskysset – avskjedskyss – avskjedskyssene/avskjedskyssa) hadetkyss avskjedslag s (n) (avskjedslaget – avskjedslag – avskjedslagene/avskjedslaga) sammenkomst der man tar avskjed med noen; avskjedsfst avskjedsmiddag s (m) (avskjedsmiddagen – avskjedsmiddager – avskjedsmiddagene) (mat) avskjedsord s (n) (avskjedsordet – avskjedsord – avskjedsordene/avskjedsorda) ord som sies når man tar avskjed avskjedspass s (n) (avskjedspasset – avskjedspass – avskjedspassene/avskjedspassa) avskjedspreken s (m) (avskjedsprekenen – avskjedsprekener – avskjedsprekenene) avskjedstale; (se også formaningstale) avskjedssalutt s (m) (avskjedssalutten – avskjedssalutter – avskjedssaluttene) også overført avskjedssalve s (m/f) (avkjedssalven/avskjedssalava – avskjedssalver – avskjedssalvene) avskjedsselskap s (n) (avskjedsselskapet – avskjedsselskap/avskjedsselskaper – avskjedsselskapa/avskjedsselskapene) avskjedsfest; avskjedsgilde ta del i et ~ avskjedsstund s (m/f) (avskjedsstunden/avskjedsstunda – avskjedsstunder – avskjedsstundene) avskjedssøknad s (m) (avskjedssøknaden – avskjedssøknader – avskjedssøknadene) formelt; søknad om avskjed; oppsigelse levere inn -en sin si opp stillingen sin avskjedstale s (m) (avskjedstalen – avskjedstaler – avskjedstalene) tale der man tar avskjed holde en ~ avskjedstime s (m) (avskjedstimen – avskjedstimer – avskjedstimene) avskjedsvisitt s (m) (avskjedsvisitten – avskjedsvisitter – avskjedsvisittene) komme på en ~; avlegge noen en ~ avskjegge v (avskjegger – avskjegget/avskjegga – avskjegget/avskjegga) (teknikk) avskjerme v (avskjermer – avskjermet/avskjerma – avskjermet/avskjerma) 1 verne; skjerme en del av rommet ble -t 2 (radio; fysikk) beskytte mot støy, press, trykk, stråling etc.; (se skjerme) avskjermet adj (avskjermet – avskjermede/avskjermete) el. avskjerma (avskjerma – avskjerma) 1 vernet; skjermet en ~ og lun del av hagen
228 Den store norske bokmålsordboka
2 (radio; fysikk) som er beskyttet mot støy, press, trykk, stråling etc.; (se skjermet) avskjerming s (m/f) (avskjermingen/avskjerminga – avskjerminger – avskjermingene) 1 verning; skjerming magnetisk ~ 2 (radio; fysikk) det å beskytte mot støy, press, trykk, stråling etc 3 (radio; fysikk) innretning el. tiltak for å beskytte mot støy, press, trykk, stråling etc. avskjermingselektrode s (m) (avskjermingselektroden – avskjermingselektroder – avskjermingselektrodene) (teknikk) avskjær s (n) (avskjæret) noe som er skåret av el. over ~ av kjøtt el. fisk; ~ av busker og kvister avskjære v (avskjærer – avskar – avskåret) 1 klippe av; skjære av; kutte 2 (især militærvesen; om militær styrke etc.) ha en slik retning at kryssende bevegelse stanses el. hemmes ~ (, kutte) en forbindelse; ~ fiendens forbindelseslinjer; ~ tilbaketoget for noen 3 (overført) avbryte 4 (overført) hindre ~ all videre diskusjon (se også II skjære: ~ av og avskåret) I avskjæring s (m) (avskjæringen – avskjæringer – avskjæringene) 1 det å avskjære el. bli avskåret; avkutting 2 (især militærvesen; av militær styrke etc.) det å ha en slik retning at kryssende bevegelse stanses el. hemmes; forhindring -en av de fiendtlige styrkene 3 (overført) avbrytelse 4 (overført) hindring II avskjæring s (m) (avskjæringen/avskjæringa – avskjæringer – avskjæringene) avskåret del el. noe som er avskåret avskjæringsfast adj (avskjæringsfast – avskjæringsfaste) (teknikk) avskjæringsfasthet s (m/f) (avskjæringsfastheten) (teknikk) avskjæringsjager s (m) (avskjæringsjageren – avskjæringsjagere – avskjæringsjagerne) (militærvesen) jagerfly som avskjærer et annet fly, dvs. hindrer det i å komme inn norsk luftrom avskjæringskobling s (m/f) (avskjæringskoblingen/avskjæringskoblinga – avskjæringskoblinger – avskjæringskoblingene) el. avskjæringskopling (avskjæringskoplingen/avskjæringskoplinga – avskjæringskoplinger – avskjæringskoplingene) (teknikk) avskjæringsmaskin s (m) (avskjæringsmaskinen – avskjæringsmaskiner – avskjæringsmaskinene) (maskinteknikk) avskjæringspunkt s (n) (avskjæringspunktet – avskjæringspunkt/avskjæringspunkter – avskjæringspunktene/avskjæringspunkta) (teknikk etc.) punkt hvor det skal skjæres el. kappes avskjæringsventil s (m) (avskjæringsventilen – avskjæringsventiler – avskjæringsventilene) (maskinteknikk) avskjønske v (avskjønsker – avskjønsket/avskjønska – avskjønsket/avskjønska) (teknikk) skråklippe
avskrivningsfond
avskoge v (avskoger – avskoget/avskoga – avskoget/ avskoga) (skogbruk) rydde for trær el. gjøre fri for skog; snauhugge skog store områder er blitt -t avskoging s (m/f) (avskogingen/avskoginga) (skogbruk) det å avskoge(s) avskotte v (avskotter – avskottet/avskotta – avskottet/ avskotta) (sjøfart; om fartøy) dele ved skott avskrape v (avskraper – avskrapet/avskrapa – avskrapet/avskrapa) skrape av avskrapet adj (avskrapet – avskrapede/avskrapete) el. avskrapa (avskrapa – avskrapa) el. avskrapt (avskrapt – avskrapte) som er skrapet av; (se II skrape: ~ av) avskraping s (m/f) (avskrapingen/avskrapinga – avskrapinger – avskrapingene) 1 det å skrape av 2 (medisin) hudavskrapning avskrekk s (m) (avskrekken) (psykologi) varig redsel for; angst; (i uttrykket) ha (, få) ~ for noe få varig redsel for noe avskrekke v (avskrekker – avskrekket/avskrekka – avskrekket/avskrekka) skremme (noen fra å gjøre noe noe) la seg ~; ikke la seg ~; ~ mulige kjøpere; uten å la seg ~ av sinnet hans avskrekkelsesmiddel s (n) (avskrekkelsesmiddelet/avskrekkelsesmidlet – avskrekkelsesmiddel/avskrekkelsesmidler – avskrekkelsesmidla/avskrekkelsesmidlene) el. avskrekkingsmiddel (avskrekkingsmiddelet/ avskrekkingssmidlet – avskrekkingsmiddel/avskrekkingsmidler – avskrekkingsmidla/avskrekkingsmidlene) avskrekkelsessystem s (n) (avskrekkelsessystemet – avskrekkelsessystem/avskrekkelsessystemer – avskrekkelsessystema/avskrekkelsessystemene) el. avskrekkingssystem (avskrekkingssystemet – avskrekkingssystem/avskrekkingssystemer – avskrekkingssystema/ avskrekkingssystemene) (jus) avskrekkelsesteori s (m) (avskrekkelsesteorien – avskrekkelsesteorier – avskrekkelsesteoriene) el. avskrekkingsteori (avskrekkingsteorien – avskrekkingsteorier – avskrekkingsteoriene) (i bestemt form) en avskrekkelsesvåpen s (n) (avskrekkelsesvåpenet – avskrekkelsesvåpen – avskrekkelsesvåpnene/avskrekkelsesvåpna) el. avskrekkingsvåpen (avskrekkingsvåpenet – avskrekkingsvåpen – avskrekkingsvåpnene/avskrekkingsvåpna) (militærvesen) atomvåpen med lang rekkevidde som har til hensikt å avskrekke andre nasjoner og våpenmakter kjernefysisk ~ avskrekkende adj (avskrekkende – avskrekkende) som avskrekker; skremmende; illevarslende ~ eksempel; virke ~ på; ~ virkning; ha et ~ ytre; prisen på huset er ikke ~ (se også skremmende) avskrift s (m/f) (avskriften/avskrifta – avskrifter – avskriftene) 1 (om tekst) det å skrive av han greier ikke engang vanlig ~ ; dette er ren ~! 2 noe som er skrevet av; skrevet kopi bekreftet ~ (på-
skrift på dokument etc.) rett ~; -ens riktighet bevitnes; ta ~ av noe kopiere noe 3 (skole; om fusk) besvarelsen er ren ~! avskriftsbok s (m/f) (avskriftsboken/avskriftsboka – avskriftsbøker – avskriftsbøkene) avskriftsfeil s (m) (avskriftsfeilen – avksriftsfeil – avskriftsfeilene/avskriftsfeila) dette er tydeligvis en ~ avskrive v (avskriver – avskrev/avskreiv – avskrevet) 1 (om tekst) skrive av 2 (økonomi; bokføring) regne som tapt ~ en sum; ~ et tap; ~ en uerholdelig fordring; ~ (, bortskrive) mot tap og vinning; ~ på regnskapet; ~ til dekning av tap 3 (økonomi; bokføring; pga. verdiforringelse) redusere bokført verdi; nedskrive som kan -s; ~ 40 000 kr på maskiner; vi har avskrevet 10 % på bygningen 4 (overført) betrakte som tapt; oppgi 5 (overført) utelukke avskriver s (m) (avskriveren – avskrivere – avskriverne) person som skriver av en tekst avskriverarbeid s (n) (avskriverarbeidet – avskriverarbeid/avskriverarbeider – avskriverarbeida/avskriverarbeidene) (litteratur) avskriverfeil s (m) (avskriverfeilen – avskriverfeil – avskriverfeilene/avskriverfeila) (litteratur) avskriverlønn s (m/f) (avskriverlønnen/avskriverlønna – avskriverlønner – avskriverlønnene) avskrivning s (m/f) (avskrivningen/avskrivninga – avskrivninger – avskrivningene) el. avskriving (avskrivingen/avskrivinga – avskrivinger – avskrivingene) 1 det å avskrive el. skrive av en tekst; avskrift 2 noe som er skrevet av 3 (økonomi; bokføring) det å redusere bokført verdi; nedskrivning akkumulerte (, kumulative) -er; degressiv ~; skattemessig ~; banken har foretatt betydelige -er på et nytt prosjekt åpnings~; årlig ~ på maskiner; driftsresultat etter ordinære -er i regnskap ~ på gården: 500 000 kr; ~ på aksjekontoen; beregne 35 000 kr i ~ på kontorutstyr 4 (økonomi; bokføring) sum som noe er nedskrevet med 5 (overført) det å betrakte som tapt; oppgivelse 6 (overført) utelukkelse avskrivningsberettiget adj (avskrivningsberettiget – avskrivningsberettigede/avskrivningsberettigete) el. avskrivingsberettiget (avskrivingsberettiget – avskrivingsberettigede/avskrivingsberettigete) el. avskrivingsberettiga (avskrivingsberettiga – avskrivingsberettiga) (økonomi; bokføring) avskrivningsbidrag s (n) (avskrivningsbidraget – avskrivningsbidrag – avskrivningsbidragene/avskrivningsbidraga) el. avskrivingsbidrag (avskrivingsbidraget – avskrivingsbidrag – avskrivingsbidragene/avskrivingsbidraga) (økonomi; bokføring) nedskrivningsbidrag avskrivningsbyrå s (n) (avskrivningsbyrået – avskrivningsbyråer/avskrivningsbyrå – avskrivningsbyråene/ avskrivningsbyråa) el. avskrivingsbyrå (avskrivingsbyrået – avskrivingsbyråer/avskrivingsbyrå – avskrivingsbyråene/avskrivingsbyråa) avskrivningsfond s (n) (avskrivningsfondet – avskriv-
Bokstaven A 229
avskrivningsgebyr
ningsfond – avskrivningsfondene/avskrivningsfonda) el. avskrivingsfond (avskrivingsfondet – avskrivingsfond – avskrivingsfondene/avskrivingsfonda) (handel; økonomi) avskrivningsgebyr s (n) (avskrivningsgebyret – avskrivningsgebyr/avskrivningsgebyrer – avskrivningsgebyrene/avskrivningsgebyra) el. avskrivingsgebyr (avskrivingsgebyret – avskrivingsgebyr/avskrivingsgebyrer – avskrivingsgebyra/avskrivingsgebyrene) (handel; økonomi) avskrivningskonto s (m) (avskrivningskontoen – avskrivningskontoer/avskrivningskonti – avskrivningskontoene/avskrivningskontiene) el. avskrivingskonto (avskrivingskontoen – avskrivingskontoer/avskrivingskonti – avskrivingskontoene/avskrivingskontiene) (handel; bank) avskrivningskontor s (n) (avskrivningskontoret – avskrivningskontorer/avskrivningskontor – avskrivningskontorene/avskrivningskontora) el. avskrivingskontor (avskrivingskontoret – avskrivingskontorer/avskrivingskontor – avskrivingskontorene/avskrivingskontora) avskrivningsbyrå avskrivningskostnad s (m) (avskrivningskostnaden – avskrivningskostnader – avskrivningskostnadene) el. avskrivingskostnad (avskrivingskostnaden – avskrivingskostnader – avskrivingskostnadene) (bokføring; økonomi) især i flertall -er i regnskapet avskrivningsmetode s (m) (avskrivningsmetoden – avskrivningsmetoder – avskrivningsmetodene) el. avskrivingsmetode (avskrivingsmetoden – avskrivingsmetoder – avskrivingsmetodene) (økonomi) avskrivningsplan s (m) (avskrivningsplanen – avskrivningsplaner – avskrivningsplanene) el. avskrivingsplan (avskrivingsplanen – avskrivingsplaner – avskrivingsplanene) (økonomi; bokføring) avskrivningssats s (m) (avskrivningssatsen – avskrivningssatser – avskrivningssatsene) el. avskrivingssats (avskrivingssatsen – avskrivingssatser – avskrivingssatsene) (økonomi; bokføring) avskrivningstid s (m/f) (avskrivningstiden/avskrivningstida – avskrivningstider – avskrivningstidene) el. avskrivingstid (avskrivingstiden/avskrivingtida – avskrivingstider – avskrivingstidene) avskrivningsutgift s (m) (avskrivningsutgiften – avskrivningsutgifter – avskrivningsutgiftene) el. avskrivingsutgift (avskrivingsutgiften – avskrivingsutgifter – avskrivingsutgiftene) (økonomi) avskrubbing s (m/f) (avskrubbingen/avskrubbinga) 1 det å skrubbe av 2 noe som er skrubbet av avskrudd adj (avskrudd – avskrudde) (om lokk, skrue etc.) som er skrudd av; (jf. påskrudd) avskrå v (avskrår – avskrådde) (teknikk) avskråer s (m) (avskråeren – avskråere – avskråerne) (teknikk) avskum s (n) (avskummet) (nedsettende; om mennesker) avskyelig person; berme; pakk; utskudd avskuring s (m/f) (avskuringen/avskuringa) (geologi)
230 Den store norske bokmålsordboka
det å avskure(s); erosjon I avsky s (m) (avskyen) sterk motvilje el. forakt; abominasjon ~ for; føle ~ for noe; føle en sterk ~ for noen; få ~ for; vekke ~; vekke hans ~ II avsky v (avskyr – avskydde – avskydd) ha sterk motvilje mot; ekles (ved) han -r brutalitet; jeg -r slanger; han -r å slåss; jeg -r tanken på å ... (se pest) avskyelig adj (avskyelig – avskyelige) som vekker avsky; avskyvekkende; motbydelig; frastøtende -e forbrytelser (se også motbydelig og vemmelig) avskyelighet s (m/f) (avskyeligheten/avskyeligheta – avskyeligheter – avskyelighetene) det å være avskyelig; grusomhet; motbydelighet avskygning s (m/f) (avskygningen/avskygninga – avskygninger – avskygningene) 1 nyanse; sjattering 2 (overført) form; fasong saken i alle dens -er avskylling s (m/f) (avskyllingen/avskyllinga – avskyllinger – avskyllingene) det å skylle av avskylt adj (avskylt – avskylte) som er skylt av ~ vaskemiddel avskyresolusjon s (m) (avskyresolusjonen – avskyresolusjoner – avskyresolusjonene) resolusjon som uttrykker avsky vedta en ~; fatte en ~; samle seg om en ~ (se fordømmelse) avskyte v (avskyter – avskjøt/avskøyt – avskutt) skyte ut avskytning s (m/f) (avskytningen/avskytninga – avskytninger – avskytningene) utskytning avskyvekkende adj (avskyvekkende – avskyvekkende) avskyelig; motbydelig; (se motbydelig) avskyverdig adj (avskyverdig – avskyverdige) forkastelig avskåret adj (avskåret – avskårne) el. avskåren (avskåret – avskårne) 1 som er skåret av; avkuttet avskårne blomster 2 forhindret være ~ fra å svare være forhindret i å svare; ikke ha noen mulighet til å svare; (se avskjære) avslag s (n) (avslaget – avslag – avslagene/avslaga) 1 det å avslå; forkastelse; avvisning 2 avvisende svar; avvisning; nei et bestemt ~; få ~; få ~ på søknaden om oppholdstillatelse; gi noen et ~; hans ~ på tilbudet 3 (økonomi; handel) prisreduksjon; rabatt prisavslaget i butikkene; gi ~ i prisen; gi noen et ~ på hundre kroner (se også rabatt) avslagning s (m/f) (avslagningen/avslagninga) (sjøfart) ~ på spanteloft avslagningsloft s (n) (avslagningsloftet) (sjøfart) spanteloft; modelloft avslagshjørne s (n) (avslagshjørnet – avslagshjørner – avslagshjørnene/avslagshjørna) avslagskam s (m) (avslagskammen – avlslagskammer – avslagskammene) avslamme v (avslammer – avslammet/avslamma – avslammet/avslamma) (teknikk) ~ en fyrkjele avslapning s (m/f) (avslapningen/avslapninga) el. av-
avslørende
slapping (avslappingen/avslappinga) det å slappe av; avkobling; avspenning; (se slappe: ~ av) avslapningsgymnastikk s (m) (avslapningsgymnastikken) el. avslappingsgymnastikk (avslappingsgymnastikken) (gym) avslapningsteknikk s (m) (avslapningsteknikken – avslapningsteknikker – avslapningsteknikkene) el. avslappingsteknikk (avslappingsteknikken – avslappingsteknikker – avslappingsteknikkene) (psykologi) teknikk for å slappe av lære seg noen gode -er avslapningsterapi s (m) (avslapningsterapien) el. avslappingsterapi (avslappingsterapien) (psykologi) avslapningsøvelser el. avslappingsøvelser s (flertall; sport; psykologi) gjøre ~ avslappende adj (avslappende – avslappende) som får en til å slappe av; avkoblende; avstressende ~ øvelser avslappet adj (avslappet – avslappede/avslappete) el. avslappa (avslappa – avslappa) som slapper av; avkoblet; rolig; avspent pasienten ser ~ ut nå; ~ atmosfære; ha en ~ holdning til noe; mer ~; ~ talespråk (se slapp) avslapningsmiddel s (n) (avslapningsmiddelet/avslapningsmidlet – avslapningsmidler/avslapningsmiddel – avslapningsmidlene/avslapningsmidla) el. avslappingsmiddel (avslappingsmiddelet/avslappingsmidlet – avslappingsmidler/avslappingsmiddel – avslappingsmidlene/avslappingsmidla) (medisin; farmasi) laksant avslepen adj (avslepent – avslepne) (om aksent etc.) uten noen avstikkende trekk; forfinet; kultivert; polert snakke (et) -t bergensk avslipning s (m/f) (avslipningen/avslipninga – avslipninger – avslipningene) el. avsliping (avslipingen/avslipinga – avslipinger – avslipingene) (teknikk) det å avslipe(s); sliping; (se slipe) avslipt adj (avslipt – avslipte) som er slipt av avsliting s (m/f) (avslitingen/avslitinga) (geologi) avslitt adj (avslitt – avslitte) (geologi; teknikk) som er slitt av ~ belegg avslutning s (m/f) (avslutningen/avslutninga – avslutninger – avslutningene) 1 det å avslutte(s) el. gjøre noe ferdig; ende; slutt; fullføring bringe noe til en ~; bringe saken til en heldig ~ 2 det som noe avsluttes med en passende ~ på talen; hopperen hadde en fin ~; -en på et brev; en trist ~ på en lovende karriere; som ~ kan det være verdt å nevne at ... 3 (handel; økonomi) det å gjøre opp ~ av regnskapet (se årsavslutning) 4 (jus) inngåelse ~ av en kontrakt 5 det ytterste av noe; ytterdel 6 det øverste av noe; overdel 7 (skole etc.) tilstelning der det markeres at man er ferdig med skoleår, eksamen etc. skolen holdt en fest ved -en av kurset; vi har ~ i dag (se også ferdig) avslutnings- (i sammensetninger) som danner en avslutning avslutningsforedrag avslutningsball s (n) (avslutningsballet – avslutningsball/avslutningsballer – avslutningsballa/avslutningsballene)
avslutningsdebatt s (m) (avslutningsdebatten – avslutningsdebatter – avslutningsdebattene)
avslutningsfest s (m) (avslutningsfesten – avslutningsfester – avslutningsfestene) ved skole
avslutningsfrase s (m) (avslutningsfrasen – avslutningsfraser – avslutningsfrasene) i brev
avslutningshøytidelighet s (m/f) (avslutningshøytide-
ligheten/avslutningshøytideligheta – avslutningshøytideligheter – avslutningshøytidelighetene) avslutningspostering s (m/f) (avslutningsposteringen/ avslutningsposteringa – avslutningsposteringer – avslutningsposteringene) (bokføring) -ene i regnskapet avslutningsseremoni s (m) (avslutningsseremonien – avslutningsseremonier – avslutningsseremoniene) avslutningstale s (m) (avslutningstalen – avslutningstaler – avslutningstalene) holde en ~ avslutningstilstelning s (m/f) (avslutningstilstelningen/ avslutningstilstelninga – avslutningstilstelninger – avsalutningstilstelningene) ved skole avslutningsvis adv ; til slutt; som en avslutning; til avslutning avslutte v (avslutter – avsluttet/avslutta – avsluttet/avslutta) 1 gjøre ferdig; fullføre ~ med å si at …; ~ forhandlingene; ~ en forretning avslutte en handel ~ et salg; vi har utarbeidet en arbeidsplan som forutsetter at prosjektet er -t innen første august; ~ skolegangen 2 si opp ~ et kundeforhold 3 (jus; om kontrakt, avtale) gjøre avtale om; inngå ~ befraktning; ~ kontrakt 4 (økonomi; bokføring; bank) gjøre opp ~ bøkene; ~ si opp en konto; ~ regnskapet; ~ et bo 5 (forsikring) tegne ~ forsikring avsluttende adj (avsluttende – avsluttende) endelig; siste ~ arbeid; ~ eksamen; ~ merknader; ~ møte; ~ øvelser avslutter s (m) (avslutteren – avsluttere – avslutterne) avsluttet adj (avsluttet – avsluttede/avsluttete) el. avslutta (avslutta – avslutta) 1 ferdig; ferdigstilt; fullført ~ befraktning danne et ~ hele; en ~ fortelling; det er et ~ kapittel overført; det hører fortiden til vi betrakter (ser på) saken som ~ 2 (økonomi; bokføring; bank) gjort opp boet er nå ~ (se for øvrig avslutte) avsløre v (avslører – avslørte – avslørt) 1 avdekke; blottstille ~ en svindel; ~ en mangel; spaneren var ikke dyktig nok og ble avslørt av et gjengmedlem; bli avslørt som tyster (se avdekke) 2 (sjelden) avduke ~ et monument 3 (overført) bringe for dagen; rulle opp; røpe; blottlegge; blottstille ~ en hemmelighet; ~ sin identitet; jeg kan ikke ~ for deg hva han sa; brevet hennes avslørte alt for meg; han avslørte seg selv som kjeltring; ~ seg som en dårlig taper; ~ sitt sanne jeg avsløre seg selv som den man egentlig er ansiktet hans avslørte (,røpet) frykt avslørende adj (avslørende – avslørende) avdekkende; opplysende; talende reaksjonene har vært ~
Bokstaven A 231
avslører
avslører s (m) (avsløreren – avslørere – avslørerne)
person som avslører el. røper noe avsløring s (m/f) (avsløringen/avsløringa – avsløringer – avsløringene) 1 det å avsløre(s); blottleggelse 2 (sjelden) avduking -en av et monument 3 (overført) opplysning som avslører noe(n); avdekking; blottleggelse; blottstilling; utbretting disse -ene resulterte i regjeringens fall avsløringstale s (m) (avsløringstalen – avsløringstaler – avsløringstalene) avslå v (avslår – avslo – avslått) 1 si nei takk til; avvise ~ en innbydelse (invitasjon); ~ et tilbud om hjelp; han avslo høflig, men bestemt han sa høflig, men bestemt nei takk ~ en æresbevisning; ~ noens anmodning om ytterligere rabatt; ~ betingelsene; ~ et ultimatum (se også avvise) 2 slå tilbake; tilbakevise avsmak s (m) (avsmaken) sterk motvilje el. ulyst; ulystfølelse; antipati; uvilje; motvilje få ~ for noe; gi noen ~ for noe avsmalne v (avsmalner – avsmalnet/avsmalna – avsmalnet/avsmalna) smalne avsmalnende adj 1 som smalner el. løper ut i en spiss 2 (arkitektur) ~ søyle spiss søyle avsmelte v (avsmelter – avsmeltet/avsmelta – avsmeltet/avsmelta) 1 smelte ned 2 (geologi) smelte bort -(s) (se smelte: ~ bort) avsmeltehastighet s (m/f) (avsmeltehastigheten/avsmeltehastigheta – avsmeltehastigheter – avsmeltehastighetene) avsmeltesveising s (m/f) (avsmeltesveisingen/avsmeltesveisinga) (sveising) avsmeltning s (m/f) (avsmeltningen/avsmeltninga – avsmeltninger – avsmeltningene) 1 nedsmelting 2 (geologi) ablasjon; bortsmelting ~ av en isbre avsmeltingsområde s (n) (avsmeltningsområdet – avsmeltningsområder – avsmeltningsområdene/avsmeltingsområda) (geologi) avsnitt s (n) (avsnittet – avsnitt – avsnittene/avsnitta) 1 (litteratur; av bok) utdrag et ~ fra en bok; se neste ~; overgang mellom -ene 2 (litteratur; i tekst) passasje; passus; seksjon; del; stykke 3 (film; TV) del av føljetong; episode 4 (i diktat) nytt ~ 5 (militærvesen) frontavsnitt; sektor 6 (militærvesen) administrativ avdeling 7 (jus) del av lovparagraf 8 (om tid) epoke; fase; periode; tidsrom; tidsavsnitt 9 (geometri) del av sirkel el. bue 10 (ved politiet etc.) avdeling; filial; seksjon; underavdeling narkotika~ 11 (medisin; psykiatri; ved psykiatrisk sykehus) avdeling lukket ~ (jf. post 6) avsnitting s (m/f) (avsnittingen/avsnittinga)
232 Den store norske bokmålsordboka
avsnittsbesetning s (m/f) (avsnittsbesetningen/avsnitts-
besetninga – avsnittsbesetninger – avsnittsbesetningene) avsnittsmarg s (m) (avsnittsmargen – avsnittsmarger – avsnittsmargene) (litteratur) avsnittsmarkering s (m/f) (avsnittsmarkeringen/avsnittsmarkeringa – avsnittsmarkeringer – avsnittsmarkeringene) (litteratur; typografi) avsnittsreserve s (m) (avsnittsreserven – avsnittsreserver – avsnittsreservene) avsnittssjef s (m) (avsnittssjefen – avsnittssjefer – avsnittssjefene) avsnittstropper s (avsnittstroppene) (militærvesen) avsnittsutvalg s (n) (avsnittsutvalget – avsnittsutvalg – avsnittsutvalgene/avsnittsutvalga) avsnøring s (m/f) (avsnøringen/avsnøringa – avsnøringer – avsnøringene) botanikk avsondre v (avsondrer – avsondret/avsondra – avsondret/avsondra) 1 skille ved avstand; isolere ~ fra 2 (medisin; biologi; fysiologi; om væske etc.) skille ut plante- el. kroppsvæske; utskille; utsondre ~ puss 3 (refleksivt) ~ seg fra omverdenen isolere seg; (se utsondre og utskille) avsondret adj (avsondret – avsondrede/avsondrete) el. avsondra (avsondra – avsondra) som ligger for seg selv el. som ikke har forbindelse med omverdenen; avsides; bortgjemt et ~ sted et ensomt el. bortgjemt sted en ~ tilværelse; leve ~ avsondrethet s (m/f) (avsondretheten/avsondretheta) det å være avsondret el. ikke ha forbindelse med omverdenen; avsideshet; bortgjemthet avsondring s (m/f) (avsondringen/avsondringa – avsondringer – avsondringene) 1 det å avsondre; isolasjon 2 (medisin; biologi; fysiologi) det å skille ut plante- el. kroppsvæske; utskilling; utsondring ~ av væske (se sekresjon og sekret) avsondringskjertel s (m) (avsondringskjertelen – avsondringskjertler – avsondringskjertlene) (anatomi; fysiologi) avsondringsorgan s (n) (avsondringsorganet – avsondringsorganer/avsondringsorgan – avsondringsorganene/avsondringsorgana) (anatomi; fysiologi) avsondringsprodukt s (n) (avsondringsproduktet – avsondringsprodukter/avsondringsprodukt – avsondringsproduktene/avsondringsprodukta) (fysiologi etc.) utskillingsprodukt; (jf. avfallsprodukt) avsondringsstoff s (n) (avsondringsstoffet – avsondringsstoffer/avsondringsstoff – avsondringsstoffene/ avsondringsstoffa) (fysiologi etc.) utskillingsstoff; (jf. avfallsstoff) avsondringsvæske s (m/f) (avsondringsvæsken/avsondringsvæska – avsondringsvæsker – avsondringsvæskene) (fysiologi etc.) utskillingsvæske avsone v (avsoner – avsonet/avsona/avsonte – avsonet/avsona/avsont) (jus) underkaste seg fengselsstraff; sone; (se II sone)
avsporing
avsoning s (m/f) (avsoningen/avsoninga) (jus) det å av-
sone; soning; (se soning 2) avsop s (n) (avsopet) det som er sopt av el. bort; (se også oppsop) avsoppe v (avsopper – avsoppet/avsoppa – avsoppet/ avsoppa) fjerne soppsporer avsopt adj (avsopt – avsopte) som er sopt av; (se også oppsopt) avspalte v (avspalter – avspaltet/avspalta – avspaltet/ avspalta) (kjemi) skille fra seg; spalte fra el. av avspaltning s (m) (avspaltningen/avspaltninga – avspaltninger – avspaltningene/avspaltninga) el. avspalting (avspaltingen/avspaltinga – avspaltinger – avspaltingene/avspaltinga) det å skille fra seg avspark s (n) (avsparket – avspark – avsparkene/avsparka) (sport; fotball) første ballberøring som markerer at kampen er begynt; kampstart; (jf. fraspark) avspasere v (avspaserer – avspaserte – avspasert) ta fri som kompensasjon for overtid; utligne arbeidstid tid som man har til gode å ~; de to dagene har jeg tenkt å ~ i forbindelse med påskeferien avspasering s (m/f) (avspaseringen/avspaseringa – avspaseringer – avspaseringene) 1 det å avspasere 2 tid man har til gode å avspasere avspaseringstid s (m/f) (avspaseringstiden/avspaseringstida – avspaseringstider – avspaseringstidene) tid man har til gode å avspasere avspeile v (avspeiler – avspeilet/avspeila/avspeilte – avspeilet/avspeila/avspeilt) 1 gi et bilde av; være uttrykk for; gjenspeile; reflektere 2 (refleksivt) ~ seg; hans personlighet -r seg i kommer til uttrykk i arbeidet hans (se erstatningskrav) avspeiling s (m/f) (avspeilingen/avspeilinga – avspeilinger – avspeilingene) det å reflektere; gjenspeiling; refleksjon avspenne v (avspenner – avspente – avspent) gjøre mindre spent; fjerne el. oppheve spenning avspenning s (m/f) (avspenningen/avspenninga) 1 det å redusere el. fjerne spenning; avkobling; avslapning; rekreasjon 2 (politikk; mellom stater) politikk el. tiltak som reduserer el. fjerner spenning mellom stater; avspenningspolitikk arbeide for en gradvis ~ mellom stormaktene avspenningsbehandling s (m/f) (avspenningsbehandlingen/avspenningsbehandlinga – avspenningsbehandlinger – avspenningsbehandlingene) avspenningsfremstøt s (n) (avspenningsfremstøtet) (politikk) komme med et ~ vis a vis ... avspenningsgymnastikk s (m) (avspenningsgymnastikken) (gym) avspenningspolitikk s (m) (avspenningspolitikken) (politikk) avspenningsterapi s (m) (avspenningsterapien – avspenningsterapier – avspenningsterapiene) avspent adj (avspent – avspente) mindre spent; avslappet; avkoblet; avstresset situasjonen er nå ~ (se avslap-
pet)
avspenthet s (m/f) (avspentheten/avspentheta) det å
være avslappet el. mindre spent; avkobling; avslappethet; rekreasjon avsperre v (avsperrer – avsperret/avsperra – avsperret/avsperra) sperre (av); gjerde inn; stenge ~ inngangen til butikken avsperret adj (avsperret – avsperrede/avsperrete) el. avsperra (avsperra – avsperra) som er sperret el. stengt av; avstengt; sperret; stengt inngangen til bygget er ~ med tau avsperring s (m/f) (avsperringen/avsperringa – avsperringer – avsperringene) 1 det å sperre (av) 2 noe som sperrer; sperring; stengsel politi~; folkemengden brøt igjennom -en; innenfor -en; ~ med tau (se sperring) avspiller s (m) (avspilleren – avspillere – avspillerne) el. avspeller (avspelleren – avspellere – avspellerne) teknikk; apparat som spiller av avspilling s (m/f) (avspillingen/avspillinga – avspillinger – avspillingene) el. avspelling (avspellingen/avspellinga – avspellinger – avspellingene) 1 det å spille av 2 noe som er avspilt; lydopptak avspillingshode s (m) (avspillingshodet – avspillingshoder – avspillingshodene/avspillingshoda) el. avspellingshode (avspellingshodet – avspellingshoder – avspellingshodene/avspellingshoda) teknikk avspillingsrom s (n) (avspillingsrommet – avspillingsrom – avspillingsrommene/avspillingsromma) el. avspellingsrom (avspellingsrommet – avspellingsrom – avspellingsrommene/avspellingsromma) arkitektur avspilt adj (avspilt – avspilte) el. avspelt (avspelt – avspelte) som er spilt av avspise v (avspiser – avspiste – avspist) forsøke å tilfredsstille noen med noe som er dårligere enn det vedkommende forventer el. har krav på; avfeie; avferdige aldri la seg ~; ~ noen med noe; jeg lar meg ikke ~ med unnskyldninger; la ham ikke ~ deg med snakk; ~ noen med tomme løfter avspone v (avsponer – avsponet – avspont) 1 (tømring; sagbruk) høvle spon av tre 2 (metallurgi; teknikk) hovle spon av metall avspore v (avsporer – avsporet/avspora – avsporet/avspora) 1 (jernbane; teknikk) gå (, kjøre) av tog- el. trikkespor; spore av ~ et tog 2 (overført) føre på avveier el. bort fra det som er temaet et argument som kun tjener til å ~ debatten avsporet adj (avsporet – avsporede/avsporete) el. avspora (avspora – avspora) 1 (jernbane; teknikk) som er sporet av ~ tog 2 (overført) som er ført på avveier el. bort fra det som er teamaet ~ ungdom; en ~ debatt avsporing s (m/f) (avsporingen/avsporinga – avsporinger – avsporingene) 1 (jernbane; teknikk) det å gå (, kjøre) av tog- el. trikkespor; det å spore av
Bokstaven A 233
avsporingssko
2 (overført; i uttrykket) det å føre på avveier el. bort fra det som er temaet være en ~ ikke angå saken; ikke ha noe med saken å gjøre innspillet er en fullstendig ~ av debatten (jf. skivebom) avsporingssko s (m) (avsporingsskoen – avsporingssko – avsporingsskoene/avsporingsskoa) (teknikk) avsporingsveksel s (m) (avsporingsvekselen – avsporingsveksler – avsporingsvekslene) (jernbane) avsprang s (n) (avspranget – avsprang – avsprangene/ avspranga) (sport) utøvers sprang ut fra el. ned fra noe ~ fra turnapparat avspyling s (m/f) (avspylingen/avspylinga – avspylinger – avspylingene) spyling avstake v (avstaker – avstaket/avstaka – avstaket/avstaka) merke opp med staker avstamning s (m/f) (avstamningen/avstamninga) 1 (biologi) noens slektskapsmessige opprinnelse el. herkomst; aner; byrd; ekstraksjon; herkomst; opphav være av norsk ~ 2 (språkvitenskap) opprinnelse et ord av latinsk ~ avstamningslære s (m/f) (avstamningslæren/avstamningslæra – avstamningslærer – avstamningslærene) (biologi) Haeckel utviklet en ~ for menneskeheten avstamningsprinsipp s (n) (avstamningsprinsippet – avstamningsprinsipper/avstamningsprinsipp – avstamningsprinsippene/avstamningsprinsippa) (biologi) avstamningsteori s (m) (avstamningsteorien – avstamningsteorier – avstamningsteoriene) (biologi) avstand s (m) (avstanden – avstander – avstandene) 1 lengde mellom to punkter; distanse; hold; lengde en kort ~; en stor ~; -en er ikke større enn at man kan gå dit; pga. store -er eller dårlig kommunikasjoner foto bedømme -en; stille inn -en; i en ~ av ...; i en meters ~; i passende ~ fra byen; i regelmessig ~ at regular intervals; i samme ~ fra; være anbrakt i samme ~ fra; med en ~ av to tommer mellom hver; med to meters (innbyrdes) ~ med en innbyrdes avstand på to meter plassert med to meters ~; -en mellom to punkter; -en mellom brennermunnstykket og arbeidsstykket; den -en telefonsamtalen går over; på ~; de fulgte med i det som foregikk på ~; på trygg ~; holde noen på ~; holde seg på ~; holde seg på ~ fra ham; på denne -en; på lang ~; det kan ses på lang ~; på tilbørlig ~; på ærbødig ~ 2 (innbyrdes) mellomrom; intervall; mellomrom i regelmessig ~; med to meters (innbyrdes) ~ 3 (skudd)hold på en ~ av hundre meter på hundre meters hold 4 (overført) avgrunn; forskjell det er stor ~ mellom partene partene står langt fra hverandre 5 (overført) man må ha begivenhetene litt på ~ for å være uhildet (i uttrykk) holde en viss ~ til holde seg unne noe(n) ta ~ fra distansere seg fra; ikke ville ha noe å gjøre med avstandsangivelse s (m) (avstandsangivelsen – avstandsangivelser – avstandsangivelsene) avstandsbedømme v (avstandsbedømmer – avstandsbedømte – avstandsbedømt) bedømme el. bestemme avstand avstandsbedømmelse s (m) (avstandsbedømmelsen –
234 Den store norske bokmålsordboka
avstandsbedømmelser – avstandsbedømmelsene) bedømmelse av avstanden mellom to punkter; avstandsvurdering avstandsbedømmer s (m) (avstandsbedømmeren – avstandsbedømmere – avstandsbedømmerne) person el. instrument som bedømmer avstand avstandsberegning s (m/f) (avstandsberegningen/avstandsberegninga – avstandsberegninger – avstandsberegningene) avstandsbestemme v (avstandsbestemmer – avstandsbestemte – avstandsbestemt) avstandsbedømme avstandsbestemmelse s (m) (avstandsbestemmelsen – avstandsbestemmelser – avstandsbestemmelsene) avstandsbedømmelse avstandsbestemmer s (m) (avstandsbestemmeren – avstandsbestemmere – avstandsbestemmerne) person el. instrument som bestemmer avstand avstandsboksing s (m) (avstandsboksingen) (sport) avstandsbrille s (m/f) (avstandsbrillen/avstandsbrilla – avstandsbriller – avstandsbrillene) bruke -r (se lesebriller) avstandsfornemmelse s (m) (avstandsfornemmelsen – avstandsfornemmelser – avstandsfornemmelsene) mangle ~ avstandsfrakt s (m/f) (avstandsfrakten/avstandsfrakta – avstandsfrakter – avstandsfraktene) avstandsholder s (m) (avstandsholderen – avstandsholdere – avstandsholderne) avstandshylse s (m/f) (avstandshylsen/avstandshylsa – avstandshylser – avstandshylsene) (maskinteknikk) avstandsinnstilling s (m/f) (avstandsinnstillingen/avstandsinnstillinga – avstandsinnstillinger – avstandsinnstillingene) (foto etc.) bildet er tatt med gal ~; finjustere -en avstandskloss s (m) (avstandsklossen – avstandsklosser – avstandsklossene) (maskinteknikk) avstandskrampe s (m) (avstandskrampen – avstandskramper – avstandskrampene) avstandslinjal s (m) (avstandslinjalen – avstandslinjaler – avstandslinjalene) (teknikk) landmålerinstrument avstandslokalisasjon s (m) (avstandslokalisasjonen – avstandslokalisasjoner – avstandslokalisasjonene) (teknikk) avstandsmerke s (n) (avstandsmerket – avstandsmerker – avstandsmerkene/avstandsmerka) avstandsmetall s (n) (avstandsmetallet – avstandsmetaller/avstandsmetall – avstandsmetallene/avstandsmetalla) (metallurgi) avstandsmåler s (m) (avstandsmåleren – avstandsmålere – avstandsmålerne) (foto; teknikk) apparat til å måle avstand med avstandsmåling s (m/f) (avstandsmålingen/avstandsmålinga – avstandsmålinger – avstandsmålingene) (telemetri; foto; militærvesen) det å måle avstand avstandsregulering s (m/f) (avstandsreguleringen/avstandsreguleringa – avstandsreguleringer – avstandsreguleringene) det å regulere avstand
avstigningsperrong
avstandsring s (m) (avstandsringen – avstandsringer – avstandsringene) (maskinteknikk) avstandssignal s (m) (avstandssignalet – avstandssignaler/avstandssignal – avstandssignalene/avstandssignala) avstandssignalisering s (m/f) (avstandssignaliseringen/ avstandssignaliseringa) avstandsskilt s (n) (avstandsskiltet – avstandsskilt/avstandsskilter – avstandsskilta/avstandsskiltene) veiskilt før planovergang avstandsskive s (m) (avstandsskiven/avstandsskiva – avstandsskiver – avstandsskivene) (maskinteknikk) avstandsstykke s (n) (avstandsstykket – avstandsstykker – avstandsstykkene/avstandsstykka) (maskinteknikk) avstandtagen s (m) el. avstandtaken det å ta avstand fra noe(n); (se også avstand 3 ta ~ fra) avstandtaking s (m/f) (avstandtakingen/avstandtakinga – avstandtakinger – avstandtakingene) el. avstandtaing (avstandtaingen/avstandtainga – avstandtainger – avstandtaingene) det å ta avstand; distansering av sted adv ; av gårde; bort dette brevet må ~ i dag; ~ med deg! reise ~ (gammeldags; i uttrykket) komme galt ~ komme i vanskeligheter; (dagligtale) få problemer jeg må ~ jeg må komme meg av gårde; dagligtale: jeg må dra de sendte barna ~ til en kostskole avstedkomme v (avstedkommer – avstedkom – avstedkommet) (formelt) føre til; anrette; anstifte; bevirke; forårsake ~ en ulykke; de problemene som denne handlingen -r avstemme v (avstemmer – avstemte – avstemt) (radio; teknikk; IKT) avpasse; justere; tilpasse ~ farger (se avstemt) avstemmer s (m) (avstemmer – avstemte – avstemt) (radio) avstemming s (m/f) (avstemmingen/avstemminga – avstemminger – avstemmingene) 1 (økonomi; teknikk) det å stemme noe el. få noe til å gå opp; innstilling; avpassing ~ av instrumenter 2 det at noe passer til hverandre ~ av farger avstemmingsarbeid s (n) (avstemmingsarbeidet – avstemmingsarbeid/avstemmingsarbeider – avstemmingsarbeidene/avstemmingsarbeida) (økonomi; teknikk) avstemmingsinduksjon s (m) (avstemmingsinduksjonen – avstemmingsinduksjoner – avstemmingsinduksjonene) (teknikk) avstemmingskondensator s (m) (avstemmingskondensatoren – avstemmingskondensatorer – avstemmingskondensatorene) (teknikk) avstemmingsspole s (m) (avstemmingsspolen – avstemmingsspoler – avstemmingsspolene) (teknikk) avstemning s (m/f) (avstemningen/avstemninga – avstemninger – avstemningene) det å stemme over noe;
ballotering; referendum; stemmegivning; valg; votering holde (,foreta) ~ (i et spørsmål); det er hemmelig ~; ~ ved håndsopprekning; hvordan gikk det med -en? la saken avgjøres ved ~; gå til ~ over et forslag som er blitt fremmet (i uttrykket) sette noe under ~ la noe bli stemt over; stemme over noe avstemningsbølge s (m) (avstemningsbølgen/avstemningsbølga – avstemningsbølger – avstemningsbølgene) (radio) avstemningsknapp s (m) (avstemningsknappen – avstemningsknapper – avstemningsknappene) (radio) avstemningsmåte s (m) (avstemningsmåten – avstemningsmåter – avstemningsmåtene) (teknikk) avstemningsordning s (m/f) (avstemningsordningen/ avstemningsordninga – avstemningsordninger – avstemningsordningene) (teknikk) avstemningsregler s (avstemningsreglene) (flertall) avstemningsresultat s (n) (avstemningsresultatet – avstemningsresultater/avstemningsresultat – avstemningsresultatene/avstemningsresultata) (politikk etc.) resultat av avstemning -et viser at det er er flertall for forslaget avstemningsskarphet s (m/f) (avstemningsskarpheten/ avstemningsskarpheta) (radio) selektivitet avstemningsspole s (m) (avstemningsspolen – avstemningsspoler – avstemningsspolene) (radio) avstemple v (avstempler – avstemplet/avstempla – avstemplet/avstempla) (teknikk) stive av; stemple avstemt adj (avtstemt – avstemte) 1 (teknikk) avpasset; innstilt 2 (musikk; om instrumenter etc.) ~ etter; ~ etter hverandre; ikke ~ etter 3 (om farger) som passer til hverandre i vakkert -e farger 4 (radio) ~ krets avstenge v (avstenger – avstengte – avstengt) (sjelden) stenge av; avsperre; stenge avstengning s (m/f) (avstengningen/avstengninga – avstengninger – avstengningene) el. avstenging (avstengingen/avstenginga – avstenginger – avstengingene) det å avstenge; det å stenge (seg) av; avsperring; stengning avstengningskran s (m/f) (avstengningskranen/avstengningskrana – avstengningskraner – avstengningskranene) (teknikk; rørlegging) avstengningsventil s (m) (avstengningsventilen – avstengningsventiler – avstengningsventilene) (teknikk) avstengt adj (avstengt – avstengte) om dør etc.; som er stengt; avsperret; lukket; stengt avstigende adj (avstigende – avstigende) (sjøfart) ~ passasjerer passasjer som skal gå fra borde el. gå i land avstigning s (m/f) (avstigningen/avstigninga – avstigninger – avstigningene) el. avstiging (avstigingen/avstiginga – avstiginger – avstigingene) det å stige av buss, trikk etc.; utgang av- og påstigning utenom holdeplassene forbudt; av- og påstigning under fart forbudt; ~ på høyre side (se II stige: ~ av) avstigningsperrong s (m) (avstigningsperrongen – av-
Bokstaven A 235
avstigningstrapp
stigningsperronger – avstigningsperrongene) el. avstigingsperrong (avstigingsperrongen – avstigingsperronger – avstigingsperrongene) (jernbane) avstigningstrapp s (m/f) (avstigningstrappen/avstigningstrappa – avstigningstrapper – avstigningstrappene) el. avstigingstrapp (avstigingstrappen/avstigingstrappa – avstigingstrapper – avstigingstrappene) avstikke v (avstikker – avstakk – avstukket) 1 (om beholder etc.) stikke hull på 2 (om vin) tappe av fra ett fat til et annet 3 (metallurgi) tappe 4 (litterært) markere (ved spadestikk); avmerke avstikkende adj (avstikkende – avstikkende) som avviker sterkt fra det vanlige; påfallende avstikker s (m) (avstikkeren – avstikkere – avstikkerne) 1 avvik fra reiserute; omvei ta en ~ til X; jeg tok en liten ~ til X 2 (overført) digresjon; sidesprang avstikkersleid s (m) (avstikkersleiden – avstikkersleider – avstikkersleidene) (maskinteknikk) ~ på dreiebenk avstikkingsbenk s (m) (avstikkingsbenken – avstikkingsbenker – avstikkingsbenkene) (maskinteknikk) avstikkingsstål s (n) (avstikkingsstålet) (maskinteknikk) avstikkerstål; kappestål avstille v (avstiller – avstilte – avstilt) avstillingskontrakt s (m) (avstillingskontrakten – avstillingskontrakter – avstillingskontraktene) (jus) avstive v (avstiver – avstivet/avstiva – avstivet/avstiva) 1 (bygg; teknikk) stive av ved hjelp av støttekonstruksjon; armere; forsterke; styrke ~ vegg og mur med støttepilarer 2 (bergverksindustri) ~ en gruvegang avstiver s (m) (avstiveren – avstivere – avstiverne) 1 (bygg) del av konstruksjon som støtter el. stiver av noe; støttebjelke 2 (bergverksindustri) ~ i gruvegang (se stiver; støttebjelke; støttepilar) avstivet adj (avstivet – avstivede/avstivete) (bygg) armert; forsterket; styrket avstivning s (m/f) (avstivningen/avstivninga – avstivninger – avstivningene) el. avstiving (avstivingen/avstivinga – avstivinger – avstivingene) 1 (bygg; teknikk) det å stive av ved hjelp av støttekonstruksjon; armering; forsterkning; styrkning 2 (bygg; teknikk) del av konstruksjon som støtter el. stiver av noe; avstiver avstivningsbjelke s (m) (avstivningsbjelken – avstivningsbjelker – avstivningsbjelkene) el. avstivingsbjelke (avstivingsbjelken – avstivingsbjelker – avstivingsbjelkene) (sjøfart) se støttebjelke avstivningsbue s (m) (avstivningsbuen – avstivningsbuer – avstivningsbuene) el. avstivingsbue (avstivingsbuen – avstivingsbuer – avstivingsbuene) el. avstivingsboge (avstivingsbogen – avstivingsboger – avstivingsbogene) (bygg; teknikk)
236 Den store norske bokmålsordboka
avstivningsjern s (n) (avstivningsjernet) el. avstivingsjern (avstivingsjernet) (metallurgi; bygg; teknikk) avstivningsmur s (m) (avstivningsmuren – avstivningsmurer – avstivningsmurene) el. avstivingsmur (avstivingsmuren – avstivingsmurer – avstivingsmurene) (bygg; teknikk) avstivningsplate s (m/f) (avstivningsplaten/avstivningsplata – avstivningsplater – avstivningsplatene) el. avstivingsplate (avstivingsplaten/avstivingsplata – avstivingsplater – avstivingsplatene) (bygg) avstivningstau s (n) (avstivningstauet – avstivningstau – avstivningstauene/avstivningstaua) el. avstivingstau (avstivingstauet – avstivingstau – avstivingstauene/avstivingstaua) (bygg; teknikk) støttebardun avstraffe v (avstraffer – avstraffet/avstraffa – avstraffet/avstraffa) ilegge straff; straffe avstraffelse s (m) (avstraffelsen – avstraffelser – avstraffelsene) det å straffe(s); justis korporlig ~ fysisk avstraffelse avstreke v (avstreker – avstreket/avstreka/avstrekte – avstreket/avstreka/avstrekt) tegne strek; streke opp avstresse v (avstresser – avstresset/avstressa – avstresset/avstressa) befri (seg) for stress; avkoble; avreagere avstressende adj (avstresset – avstressede/avstressete) avkoblende; stressbefriende; avslappende ferien virket ~ på meg avstresset adj (avstresset – avstressede/avstressete) el. avstressa (avstressa – avstressa) avkoblet; stressfri avstressing s (m/f) (avstressingen/avstressinga) avkobling; avslapning; stressbefrielse avstryker s (m) (avstrykeren – avstrykere – avstrykerne) avstrykerform s (m/f) (avstrykerformen/avstrykerforma – avstrykerformer – avstrykerformene) (teknikk) avstrykerplate s (m/f) (avstrykerplaten/avstrykerplata – avstrykerplater – avstrykerplatene) (teknikk) avstrøk s (n) (avstrøket) (metallurgi) skum som blir dannet ved metallutvinning avstubbe v (avstubber – avstubbet/avstubba – avstubbet/avstubba) (skogbruk) avstumpe v (avstumper – avstumpet/avstumpa – avstumper/avstumpa) (overført) sløve; (se avstumpet) avstumpet adj (avstumpet – avstumpede/avstumpete) el. avstumpa (avstumpa – avstumpa) 1 kort; liten 2 (overført) samvittighetsløs og følelseskald; forsimplet; grov; sløv ha et ~ følelsesliv; en ~ samvittighet; avstumpede sanser; en ~ smak; hennes følelser var blitt så ~ at ... avstumpethet s (m/f) (avstumpetheten/avstumpetheta) det å være avstumpet; forsimpling avstøp s (m/n) (avstøpen/avstøpet) el. avstøyp (avstøypen/avstøypet) støp gips~; ta et ~ av noe avstøpe v (avstøper – avstøpte – avstøpt) el. avstøype (avstøyper – avstøypte – avstøypt) lage en støpt kopi av; støpe ~ et monument i bronse
avtagerkreditt
avstøpning s (m/f) (avstøpningen/avstøpninga – av-
støpninger – avstøpningene) el. avstøyping (avstøypingen/avstøypinga – avstøypinger – avstøypingene) 1 det å avstøpe(s) el. bli avstøpt 2 noe som er støpt; avstøpt kopi avstøte v (avstøter – avstøtet/avstøta – avtøtet/avstøta) el. avstøyte (avstøyter – avstøytet/avstøyta – avstøytet/avstøyta) (medisin) avvise ~ et transplantert organ avstøting s (m/f) (avstøtingen/avstøtinga) el. avstøyting (avstøytingen/avstøytinga) (medisin) avvisning avstøtning s (m/f) (avstøtningen/avstøtninga – avstøtninger – avstøtningene) bygg etc.; støtte avstøtningsmur s (m) (avstøtningsmuren – avstøtningsmurer – avstøtningsmurene) (bygg) støttemur avstøtningsreaksjon s (m) (avstøtningsreaksjonen – avstøtningsreaksjoner – avstøtningsreaksjonene) (medisin) forkastelsesreaksjon avstå v (avstår – avsto/avstod – avstått) 1 (jus; om rettighet, eiendom etc) gi avkall på; abandonere ~ fra frafalle; oppgi ~ fra en arv 2 (jus) avhende; overdra ~ en eiendom; ~ grunn til kommunen i forbindelse med en utvidelse av veibanen; ~ et landområde; ~ noe til noen 3 ikke ville ~ fra å si noe avståelse s (m) (avståelsen – avståelser – avståelsene) 1 (jus) det å gi avkall på el. avstå fra; abandonering ~ av en arv 2 (jus) avhendelse; overdragelse ~ av land; ~ av rettighet el. eiendom avsug s (n) (avsuget) 1 (teknikk; maskinteknikk) avtrekk 2 (teknikk; maskinteknikk) åpning til avtrekk avsvaie v (avsvaier – avsvaiet/avsvaia – avsvaiet/avsvaia) gjøre svai avsvaiende adj (avsvaiende – avsvaiende) som gjør svai avsvekke v (avsvekker – avsvekket/avsvekka/avsvekte – avsvekket/avsvekka/avsvekt) 1 (sjelden) forringe; svekke 2 (språkvitenskap) en -t vokal avsvekkelse s (m) (avsvekkelsen) (sjelden) forringelse; svekkelse avsverge v (avsverger – avsverget/avsverga/avsvor – avsverget/avsverga/avsvoret) fornekte noe (ved ed); forsverge ~ sin tro avsverging s (m/f) (avsvergingen/avsverginga) det å avsverge el. fornekte noe (ved ed); forsvergelse ~ av sin tro avsvi v (avsvir – avsvidde – avsvidd) svi av ~ et område av utmarka avsvidd adj (avsvidd – avsvidde) som er svidd av en ~ landsby (se også svi 1 ~ av) avsvovle v (avsvovler – avsvovlet avsvovla – avsvovlet/avsvovla) (oljeindustri; kjemi) fjerne svovelen fra avsvovling s (m/f) (avsvovlingen/avsvovlinga) (oljeindustri; kjemi) det å fjerne svovelen fra
avsynge v (avsynger – avsang – avsunget) (litterært; formelt) fremføre en sang; synge ~ nasjonalsangen
avsyngelse s (m) (avsyngelsen – avsyngelser – avsyn-
gelsene) (litterært; formelt) det å avsynge(s) under -n av nasjonalsangen avsyre v (avsyrer – avsyret/avsyra/avsyrte – avsyret/ avsyra/avsyrt) (oljeindustri; kjemi) det å fjerne syren fra; nøytralisere avsøke v (avsøker – avsøkte – avsøkt) 1 (også jaktspråk; i forbindelse med leteaksjon, ekspedisjon for å kartlegge terreng etc.) lete grundig igjennom; gjennomsøke ~ området for å finne en passende leirplass; ~ åsene med kikkert 2 (IKT) skanne avsøker s (m) (avsøkeren – avsøkere – avsøkerne) (IKT) skanner avsøkning s (m/f) (avsøkningen/avsøkninga – avsøkninger – avsøkningene) el. avsøking (avsøkingen/avsøkinga – avsøkinger – avsøkingene) 1 (også jaktspråk; i forbindelse med leteaksjon, ekspedisjon for å kartlegge terreng etc.) det å lete grundig igjennom; gjennomsøking 2 (IKT; teknikk) skanning; (se punktavsøkning) avsøkningslinje s (m/f) (avsøkningslinjen/avsøkningslinja – avsøkningslinjer – avsøkningslinjene) el. avsøkingslinje (avsøkingslinjen/avsøkingslinja – avsøkingslinjer – avsøkingslinjene) (teknikk; IKT) avsølve v (avsølver – avsølvet/avsølva – avsølvet/avsølva) avta v (avtar – avtok – avtatt) 1 gå tilbake el. bli mindre arbeidsløsheten -r; etterspørselen -r ikke 2 (i intensitet el. styrke) bli mindre el. svakere; dabbe (av); minke farten -r farten minker omsetningen -r; smertene har nå -tt vesentlig (jf. tilta) 3 (meteorologi; om vind) bli svakere; spakne; løye vinden er i ferd med å ~; vinden -r 4 (handel; sjelden) være kjøper av (i større målestokk) avtabuere v (avtabuerer – avtabuerte – avtabuert) fjerne tabu el. tabustempel fra avtabuering s (m/f) (avtabueringen/avtabueringa) det å avtabuere avtagbar adj (avtagbart – avtagbare) el. avtakbar (avtakbart – avtakbare) (teknikk) som kan tas av el. demonteres; demonterbar avtagende adj (avtagende – avtagende) el. avtakende (avtakende – avtakende) som minker; minkende en ~ tendens; det ~ utbyttes lov; hans popularitet er ~; månen er i ~; ~ måne måne som blir mindre ~ vind avtager s (m) (avtageren – avtagere – avtagerne) el. avtaker (avtakeren – avtakere – avtakerne) (handel) kjøper avtagerkarm s (m) (avtagerkarmen – avtagerkarmer – avtagerkarmene) el. avtakerkarm (avtakerkarmen – avtakerkarmer – avtakerkarmene) (teknikk) avtagerkreditt s (m) (avtagerkreditten – avtagerkreditter – avtagerkredittene) el. avtakerkreditt (avtakerkreditten – avtakerkreditter – avtakerkredittene) (han-
Bokstaven A 237
avtagerland
del; bank)
avtagerland s (n) (avtagerlandet – avtagerland – avta-
gerlandene/avtagerlanda) el. avtakerland (avtakerlandet – avtakerland – avtakerlandene/avtakerlanda) (handel) mottagerland avtagersylinder s (m) (avtagersylinderen – avtagersylindere/avtagersylindre/avtagersylindrer – avtagersylinderne/avtagersylindrene) el. avtakersylinder (avtakersylinderen – avtakersylindere/avtakersylindre/avtakersylindrer – avtakersylinderne/avtakersylindrene) (teknikk) avtak s (n) (avtaket – avtak – avtakene – avtaka) det som forbrukes; forbruk; kjøp avtaking s (m/f) (avtakingen/avtakinga – avtakinger – avtakingene) el. avtaing (avtaingen/avtainga – avtainger – avtaingene) det å avta el. forbruke avtakle v (avtakler – avtaklet/avtakla – avtaklet/avtakla) (sjøfart; seilsport) ~ mast avtaksforretning s (m/f) (avtaksforretningen/avtaksforretninga – avtaksforretninger – avtaksforretningene) handel I avtale s (m) (avtalen – avtaler – avtalene) 1 ordning som to el. flere er blitt enige om; overenskomst; ordning 2 (jus) kontrakt, også mellom stater bindende ~; bortfall av ~; fast ~; det var en fast ~; muntlig ~; muntlige -r er bindende; skriftlig ~; bryte en ~; han brøt -n med henne; etter (,ifølge) ~; etter (forutgående) ~; det er en ~; er det en ~? lønn etter ~; tiltredelse og lønn etter ~; etter ~ med NN; etter nærmere ~; i henhold til ~; inngå en ~ med noen; komme til en ~; mot -n; det strider mot -n vår; -n gjelder blant annet salg av; en slik ~ har ingen hensikt hvis den ikke er gjensidig; -n var at…; vi hadde en ~ om dette, men den ble brutt; holde en ~ (med); skulle det oppstå uenighet om denne -n, skal den søkes løst ved forhandlinger; holde sin del av -n; lage en ~; sy sammen en ~; treffe ~ (om å); når det ikke er truffet ~ om noe annet; undertegne en ~; -n var at ...; -n vår står fortsatt ved makt dagligtale: avtalen vår gjelder fortsatt; (se også 2) 3 enighet om tidspunkt som to el. flere er blitt enige om å treffes på ha en ~ om å møtes på fredag; telefonisk ~; bryte en ~; ha en ~ med sjefen; ordne en ~ med ...; holde en ~; gjøre ~ med noen; -n var at vi skulle møtes utenfor teateret (se prinsippavtale; særavtale; tariffavtale) II avtale v (avtaler – avtalte – avtalt) 1 bli enig om en ordning, overenskomst, kontrakt, pris etc. ~ betingelser; ~ møte med ...; vi avtalte å møtes på Bondeheimen; ~ en tid; hvis ikke noe annet er avtalt; som tidligere avtalt, vil salgssjefen vår ...; det er avtalt at P. skal møte (frem) kl. 14; foreløpig kan vi ~ at jeg ringer deg fra X på torsdag; jeg har avtalt å møte kona mi her 2 betinge seg; stipulere; (se ndf.: avtalt) avtalebrudd s (n) (avtalebruddet – avtalebrudd – avtalebruddene/avtalebrudda) el. avtalebrott (avtalebrottet – avtalebrott – avtalebrottene/avtalebrotta) (jus) brudd på avtale; kontraktbrudd avtaledokument s (n) (avtaledokumentet – avtaledokumenter/avtaledokument – avtaledokumentene/avtaledokumenta) (jus) dokument som gjelder en en ordning som to el. flere er blitt enige om; avtale; (se I avtale 1)
238 Den store norske bokmålsordboka
avtalefeste v (avtalefester – avtalefestet/avtalefesta – avtalefestet/avtalefesta) (jus) fastsette skriftlig i avtale en ordning som to el. flere er blitt enige om -t pensjon avtalefrihet s (m/f) (avtalefriheten/avtalefriheta – avtalefriheter – avtalefrihetene) (jus) frihet til å inngå avtale(r) ha ~ avtalegiro s (m) (avtalegiroen – avtalegiroer – avtalegiroene) (bank) bruke ~ avtalelov s (m) (avtaleloven – avtalelover – avtalelovene) (jus) avtalepart s (m) (avtaleparten – avtaleparter – avtalepartene) (jus) avtaleperiode s (m) (avtaleperioden – avtaleperioder – avtaleperiodene) (jus) periode som en avtale gjelder for kontrakten gjelder for en ~ på to år; en forlengelse av -n avtalepris s (m) (avtaleprisen – avtalepriser – avtaleprisene) (handel) avtalerett s (m) (avtaleretten – avtaleretter – avtalerettene) (jus) rettsreglene avtaleutkast s (n) (avtaleutkastet – avtaleutkast – avtaleutkastene/avtaleutkasta) (jus) avtaleforslag ta stilling til et ~ avtaleverk s (n) (avtaleverket – avtaleverk/avtaleverker – avtaleverkene/avtaleverka) (jus) system av avtaler avtalevilkår s (n) (avtalevilkåret – avtalevilkår – avtalevilkårene/avtalevilkåra) (jus) kontraktsforslag avtalt adj (avtalt – avtalte) 1 forut~; et forut~ signal; ~ møte; ~ spill; ~ språk; levering vil skje som ~; på ~ sted; til ~ rente; til ~ tid; til ~ tid og sted 2 stipulert dette var ikke ~ i kontrakten (se også ovf.: II avtale) avtapning s (m/f) (avtapningen/avtapninga – avtapninger – avtapningene) el. avtapping (avtappingen/avtappinga – avtappinger – avtappingene) om væske som er innelukket el. i tønne, tank etc.; det å tappe (ut) el. la renne ut ~ av underjordisk vann avtapningskran s (m/f) (avtapningskranen/avtapningskrana – avtapningskraner – avtapningskranene) el. avtappingskran (avtappingskranen/avtappingskrana – avtappingskraner – avtappingskranene) (rørlegging; teknikk) avtapningsturbin s (m) (avtapningsturbinen – avtapningsturbiner – avtapningsturbinene) el. avtappingsturbin (avtappingsturbinen – avtappingsturbiner – avtappingsturbinene) (teknikk) avtapningsventil s (m) (avtapningsventilen – avtapningseventiler – avtapningsventilene) el. avtappingsventil (avtappingsventilen – avtappingseventiler – avtappingsventilene) (rørlegging; teknikk) avtegn s (n) (avtegnet – avtegn – avtegnene/avtegna) (medisin; veterinærfag) hvit flekk el. stripe avtegne v (avtegner – avtegnet/avtegna – avtegnet/avtegna) 1 avspeile tydelig -t mot himmelen 2 (refleksivt) ~ seg 1 fremtre i omriss (mot en bak-
avtvinge
grunn) 2 (overført) fortone seg avtegning s (m/f) (avtegningen/avtegninga – avtegninger – avtegningene) avspeiling ~ mot himmelen avtekt s (m) (avtekten) (historisk) føderåd avtent adj (avtent – avtente) (slang; om person) i bakrus etter bruk av amfetamin være ~ avtine v (avtiner – avtinet/avtina/avtinte – avtinet/avtina/avtint) 1 (sjelden) smelte bort; tine 2 gjøre bar ved tining; bli bar avtinne v (avtinner – avtinnet/avtinna/avtinte – avtinet/avtina/avtint) (metallurgi) smelte tinnet ut av avtjene v (avtjener – avtjente – avtjent) avtjene lovpålagt tjeneste; (i uttrykket) ~ (, utføre) verneplikten sin gjøre el. avtjene militærtjenesten sin avtjent verneplikt avtjening s (m/f) (avtjeningen/avtjeninga – avtjeninger – avtjeningene) (militærvesen) det å avtjene lovpålagt tjeneste ~ av verneplikten avtoning s (m/f) (avtoningen/avtoninga) 1 (film; foto) fading 2 (overført; i dramaturgi etc.) det å la fade ut, bli svakere el. mer nedtonet avtrapning s (m/f) (avtrapningen/avtrapninga – avtrapninger – avtrapningene) el. avtrapping (avtrappingen/ avtrappinga – avtrappinger – avtrappingene) (sjelden) det å avtrappe el. redusere gradvis; minskning avtrappe v (avtrapper – avtrappet/avtrappa – avtrappet/avtrappa) (sjelden) minske; redusere gradvis; (se II trappe: ~ ned) avtrede s (n) (avtredet – avtreder – avtredene/avtreda) (gammeldags el. litterært) pissoar; (se do; toalett) avtredende adj (avtredende – avtredende) (sjelden; om person) som trer av el. slutter i en tilling; (se avtroppende) avtrekk s (n) (avtrekket – avtrekk – avtrekkene/avtrekka) 1 (teknikk) det at luft, damp, røyk etc. blir trukket bort el. bortledet; lufting; ventilering 2 (teknikk) sted el. åpning der luft, damp, røyk etc. blir trukket bort el. bortledet; kanal; ventil; åpning 3 (om våpen etc.) det å trekke av hard i -et (overført; spøkefullt; i uttrykket) være sen i -et reagere sent; være treg (i oppfattelsen) avtrekker s (m) (avtrekkeren – avtrekkere – avtrekkerne) 1 (teknikk) hane; trigger trykke på -en 2 (teknikk) del på skytevåpen som man trykker på for å avfyre skudd 3 (foto) utløser avtrekkerbøyle s (m) (avtrekkerbøylen – avtrekkerbøyler – avtrekkerbøylene) (teknikk) avtrekkerfjær s (m/f) (avtrekkerfjæren/avtrekkerfjæra – avtrekkerfjær/avtrekkerfjærer – avtrekkerfjærene) el. avtrekkerfjør (avtrekkerfjøren/avtrekkerfjøra – avtrekkerfjør/avtrekkerfjører – avtrekkerfjørene) (teknikk) avtrekkermekanisme s (m) (avtrekkermekanismen – avtrekkermekanismer – avtrekkermekanismene) (tek-
nikk)
avtrekkersnor s (m/f) (avtrekkersnoren/avtrekkers-
nora – avtrekkersnorer – avtrekkersnorene) (militærvesen; historisk) for kanon avtrekksanordning s (m/f) (avtrekksanordningen/avtrekksanordninga – avtrekksanordninger – avtrekksanordningene) (teknikk) avtrekkshastighet s (m/f) (avtrekkshastigheten/avtrekkshastigheta – avtrekkshastigheter – avtrekkshastighetene) (teknikk) avtrekkshette s (m/f) (avtrekkshetten/avtrekkshetta – avtrekkshetter – avtrekkshettene) (teknikk) ~ over komfyr avtrekkshylse s (m/f) (avtrekkshylsen/avtrekkshylsa – avtrekkshylser – avtrekkshylsene) (maskinteknikk; teknikk) røykrør med ~ avtrekkskanal s (m) (avtrekkskanalen – avtrekkskanaler – avtrekkskanalene) (bygg) avtrekksluft s (m/f) (avtrekksluften/avtrekkslufta) (teknikk) avtrekksmutter s (m) (avtrekksmutteren – avtrekksmuttere/avtrekksmutre/avtrekksmutrer – avtrekksmutterne/avtrekksmutrene) (maskinteknikk) avtrekkspipe s (m/f) (avtrekkspipen/avtrekkspipa – avtrekkspiper – avtrekkspipene) (teknikk) avtrekksrør s (n) (avtrekksrøret – avtrekksrør – avtrekksrørene/avtrekksrøra) (bygg; teknikk) luft(e)rør avtrekksskorstein s (m) (avtrekksskorsteinen – avtrekksskorsteiner – avtrekksskorsteinene) (bygg; teknikk) avtrekksventil s (m) (avtrekksventilen – avtrekksventiler – avtrekksventilene) (teknikk) avtrekksvifte s (m/f) (avtrekksviften/avtrekksvifta – avtrekksvifter – avtrekksviftene) (teknikk) avtrekksåpning s (m/f) (avtrekksåpningen/avtrekksåpninga – avtrekksåpninger – avtrekksåpningene) (teknikk) avtroppende adj (avtroppende – avtroppende) som er i ferd med å gå av el. slutte i en tilling el. et verv ~ formann (jf. påtroppende) avtrykk s (n) (avtrykket – avtrykk – avtrykkene/avtrykka) 1 spor etter noe(n); merke 2 (teknikk; i bløtt stoff) ta et ~ av en nøkkel 3 (bokbinding; typografi) trykt gjengivelse av noe; reproduksjon; opptrykk; (se datoavtrykk) avtrykksbilde s (n) (avtrykksbildet – avtrykksbilder – avtrykksbildene/avtrykksbilda) (foto; kunst) avtrykksmasse s (m) (avtrykksmassen – avtrykksmasser – avtrykksmassene) (tannlegevitenskap) avtrykksskje s (m/f) (avtrykksskjeen/avtrykksskjea – avtrykksskjeer – avtrykksskjeene) el. avtrykksskei (avtrykksskeien/avtrykksskeia – avtrykksskeier – avtrykksskeiene) tannlegevitenskap avtvinge v (avtvinger – avtvang – avtvunget) presse frem; avkreve; fremkalle ~ noen noe; ~ noen en tilståelse presse en tilståelse ut av noen ~ noen et svar
Bokstaven A 239
avtvingelig
avtvingelig adj (avtvingelig – avtvingelige) som kan
avtvinges el. presses (frem) avtørking s (m/f) (avtørkingen/avtørkinga – avtørkinger – avtørkingene) det å tørke av; tørking avtørring s (m/f) (avtørringen/avtørringa – avtørringer – avtørringene) det å tørre av avvane s (sjelden; i uttrykket) komme i ~ med komme ut av vane med; slutte med avvanne v (avvanner – avvannet/avvanna – avvannet/ avvanna) el. avvatne (avvatner – avvatnet/avvatna – avvatnet/avvatna) (teknikk) fjerne vann fra; drenere avvanner s (m) (avvanneren – avvannere – avvannerne) el. avvatner (avvatneren – avvatnere – avvatnerne) (sagbruk; teknikk) treforedling avvanning s (m/f) (avvanningen/avvanninga) el. avvatning (avvatningen/avvatninga) 1 (teknikk) det å avvanne; drenering 2 (bygg) ~ av tak avvanningsgrøft s (m/f) (avvanningsgrøften/avvanningsgrøfta – avvanningsgrøfter – avvanningsgrøftene) el. avvatningsgrøft (avvatningsgrøften/avvatningsgrøfta – avvatningsgrøfter – avvatningsgrøftene) (rørlegging) drensgrøft avvei s (m) (avveien – avveier – avveiene) el. avveg (avvegen – avveger – avvegene) (overført) vei som fører bort fra hovedveien el. den riktige veien (i uttrykk) på avveie(r) på feil vei; på vidvanke føre på avveie(r) føre vill; avspore; villede komme på -avveie(r) 1 komme bort; bli borte 2 (overført) komme på gale veier brevet kom på -er; pakken kom på -er; bagasje som er tapt eller har kommet på -er; farlig avfall er kommet på ~ avveie v (avveier – avveide – avveid) 1 tenke nøye over ved å vurdere ulike alternativer; veie; overveie 2 tilpasse; tillempe; avpasse avveiet adj (avveiet – avveiede/avveiete) (overført) avpasset; overveid omhyggelig ~ avveining s (m/f) (avveiningen/avveininga – avveininger – avveiningene) overført; overveielse ved en ~ av sannsynligheter (se også veie) avveiningsspørsmål s (n) (avveiningsspørsmålet – avveiningsspørsmål – avveiningsspørsmålene/avveiningsspørsmåla) vurderingsspørsmål; sak dette er et vanskelig ~; dette er i høy grad et ~, hvor de forskjellige interessene må veies mot hverandre (se også veie og veiing) I avvekslende adj (avvekslende – avvekslende) omskiftelig; skiftende; variert et ~ landskap II avvekslende adv ; vekselvis; skiftevis ~ hvitt og sort; han snakket ~ tysk og fransk avveksling s (m/f) (avvekslingen/avvekslinga – avvekslinger – avvekslingene) 1 det å forandre el. skifte på; ombytte; skifte; veksling 2 variasjon; forandring en behagelig (, hyggelig) ~; bringe ~ i tilværelsen hans; han liker (litt) ~; som (, til) en ~; til en ~; trenge ~ avvende v (avvender – avvendet – avvendet) (litterært)
240 Den store norske bokmålsordboka
1 (litterært) avverge; forebygge ~ fare 2 (gammeldags) vende bort; (se avverge) avvendelig adj (avvendelig – avvendelige) som kan avverges, hindres el. forebygges; (jf. uavvendelig) avvendelighet s (m/f) (avvendeligheten/avvendeligheta) det at noe kan avverges, hindres el. forebygges; (jf. uavvendelighet) avvenne v (avvenner – avvennet/avvente – avvennet/ avvent) 1 avvenne baby fra bryst 2 (medisin; fra vane, rusavhengighet etc.) venne av ~ en rusmisbruker; få noen avvent med noe; man må få ham avvent med det avvenning s (m/f) (avvenningen/avvenninga) 1 avvenning av baby fra bryst 2 (medisin; fra vane, rusavhengighet etc.) det å venne av under -en (se også avvenne) avvenningsalder s (m) (avvenningsalderen – avvenningsaldere/avvenningsaldre/avvenningsaldrer – avvenningsalderne/avvenningsaldrene) alder da baby avvennes fra bryst avvenningshjem s (n) (avvenningshjemmet – avvenningshjem – avvenningshjemmene/avvenningshjemma) el. avvenningsheim (m) (avvenningsheimen – avvenningsheimer – avvenningsheimene) 1 avvenningsklinikk komme på ~ 2 vernehjem avvenningsklinikk s (m) (avvenningsklinikken – avvenningsklinikker – avvenningsklinikkene) (medisin) avvenningskur s (m) (avvenningskuren – avvenningskurer – avvenningskurene) (medisin etc.) kur for å komme ut av en situasjon med rusavhengighet avvenningsprogram s (n) (avvenningsprogrammet – avvenningsprogram/avvenningsprogrammer – avvenningsprogramma/avvenningsprogrammene) avvente v (avventer – avventet/avventa – avventet/avventa) vente på; imøtese; oppebie ~ begivenhetenes gang d(agligtale) vente og se hvordan det går ~ nærmere ordre; ~ (, vente på) et gunstig øyeblikk; ~ sjansen sin avventende adj (avventende – avventende) som venter på noe; ekspektativ; passiv; rolig; nølende stille (, forholde) seg ~ (til noe); innta en ~ holdning avverge v (avverger – avverget/avverga – avverget/avverga) hindre noe (farlig) i å skje; forebygge; forhindre avvergelse s (m) (avvergelsen – avvergelser – avvergelsene) det å hindre noe (farlig) i å skje; forebyggelse; forhindring avvergelsesplikt s (m/f) (avvergelsesplikten – avvergelsesplikter – avvergelsespliktene) el. avvergeplikt (avvergeplikten – avvergeplikter – avvergepliktene) avvergende adj (avvergende – avvergende) 1 som hindrer noe (farlig) i å skje en ~ manøver hindret en alvorlig kollisjon 2 (om uttrykksmåte el. kroppsbevegelse) som uttrykker at man vil forhindre, avvise el. avfeie noe gjøre en ~ håndbevegelse avverging s (m/f) (avvergingen/avverginga) det å avverge; forebygging; forhindring
avvise
avvergingsmekanisme s (m) (avvergingsmekanismen – avvergingsmekanismer – avvergingsmekanismene) (teknikk) avvergingsmiddel s (n) (avvergingsmiddelet/avvergingsmidlet – avvergingsmidler/avvergingsmiddel – avvergingsmidlene/avvergingsmidla) avvigsle v (avvigsler – avvigslet/avvigsla – avvigslet/ avvigsla) (religion) oppheve kirkelig vigsel avvik s (n) (avviket – avvik – avvikene/avvika) 1 det å vike av fra det vanlige el. normale; anomali; divergens; misvisning; uregelmessighet 2 noe som viker av fra det vanlige el. normale 3 (astronomi; meteorologi; optikk) kromatisk (, sfærisk) ~ 4 (sjøfart) avdrift; kursavvik vestlig ~; østlig ~ 5 (overført; fra norm etc.) normbrudd; regelbrudd ~ fra; et ~ fra reglene; et ~ fra den sanne tro; seksuelt ~; dette vil si et ~ fra (se atferdsavvik; fargeavvik; kostnadsavvik; kvantumsavvik; prisavvik) avvike v (avviker – avvek/avveik – avveket) 1 vike av; deviere; fjerne seg; fravike ~ fra; ~ fra en kurs; ~ fra normen; som -r fra normen; ~ fra en regel fravike en regel som -r fra typen 2 ikke stemme overens ~ sterkt fra; de to forklaringene r sterkt fra hverandre avvikelse s (m) (avvikelsen – avvikelser – avvikelsene) 1 det å avvike 2 det som noe avviker med; avvik 3 forandring; variasjon avvikende adj (avvikende – avvikende) 1 som avviker fra normen; anomal; divergent 2 forskjellig innbyrdes ~ 3 (språkvitenskap) ~ lesemåte avviker s (m) (avvikeren – avvikere – avvikerne) noen med avvikende synspunkter el. oppførsel hvis man tenner en røyk i et selskap, blir man nesten regnet for å være en ~ avvikergruppe s (m/f) (avvikergruppen/avvikergruppa – avvikergrupper – avvikergruppene) en politisk ~; tilhøre en ~ (jf. utgruppe) avvikespor s (n) (avvikesporet – avvikespor – avvikesporene/avvikespora) avvikle v (avvikler – avviklet/avvikla – avviklet/avvikla) 1 gjøre (få) slutt på (gradvis el. etappevis); fase ut innlede diskusjoner om å ~ samarbeidet med noen 2 avskaffe (gradvis) ~ apartheid 3 (om arrangement etc) gjøre ferdig; komme igjennom; fullbyrde; gjennomføre det vil ta flere timer å ~ løpet 4 -s foregå alle internasjonale anliggender som Norge tar del i, -s på engelsk 5 (jus; handel; om firma, virksomhet etc.) avslutte; nedlegge firmaet ble -t; ~ et bo; ~ en forretning 6 (økonomi; bank; om gjeld) nedbetale; innfri avvikler s (m) (avvikleren – avviklere – avviklerne) 1 arrangør 2 (TV) programleder avviklet adj (avviklet – avviklede/avviklete) el. avvi-
kla (avvikla – avvikla) 1 avsluttet; ferdig i løpet av tredje, og siste, konkurransedag må samtlige øvelser være ~ innen kl. 15 2 (jus; handel) om firma, virksomhet etc; nedlagt avvikling s (m/f) (avviklingen – avviklinga – avviklinger – avviklingene) 1 det å gjøre slutt på (gradvis el. etappevis) samtaler om ~ av samarbeidet 2 (jus; handel; av firma, virksomhet etc) nedleggelse frivillig ~; styrt ~ (, konkurs); tre i ~; under ~ 3 (økonomi; bank; om gjeld) innfrielse; nedbetaling; (se ferieavvikling; konkurs; likvidasjon) avviklingsgebyr s (n) (avviklingsgebyret – avviklingsgebyrer/avviklingsgebyr – avviklingsgebyrene/avviklingsgebyra) (bank) avviklingsstyre s (n) (avviklingsstyret – avviklingsstyrer – avviklingsstyrene/avviklingsstyra) (handel; jus) avviklingsvinkel s (m) (avviklingsvinkelen – avviklingsvinkler – avviklingsvinklene) (teknikk) avviksanalyse s (m) (avviksanalysen – avviksanalyser – avviksanalysene) (bokføring) ~ i regnskap avviksboring s (m/f) (avviksboringen/avviksboringa – avviksboringer – avviksboringene) (oljeindustri) avviksbrønn s (m) (avviksbrønnen – avviksbrønner – avviksbrønnene) (oljeindustri) avviksliste s (m/f) (avvikslisten/avvikslista – avvikslister – avvikslistene) (IKT) avviksmelding s (m/f) (avviksmeldingen/avviksmeldinga – avviksmeldinger – avviksmeldingene) melding (til overordnet) om avvik; (jf. bekymringsmelding) avviksrapportering s (m/f) (avviksrapporteringen/avviksrapporteringa – avviksrapporteringer – avviksrapporteringene) det å rapportere el. melde fra om avvik (til overordnet) avvikstillatelse s (m) (avviktillatelsen – avvikstillatelser – avvikstillatelsene) avvirke v (avvirker – avvirket/avvirka – avvirket/avvirka) (skogbruk) hugge og produsere tømmer avvirkning s (m/f) (avvirkningen/avvirkninga – avvirkninger – avvirkningene) el. avvirking (avvirkingen/avvirkinga – avvirkinger – avvirkingene) (skogbruk) det å avvirke; (se hugst og sluttavvirkning) avvirkningskalkyle s (m) (avvirkningskalkylen – avvirkningskalkyler – avvirkningskalkylene) el. avvirkingskalkyle (avvirkingskalkylen – avvirkingskalkyler – avvirkingskalkylene) (økonomi) avvirkningsområde s (n) (avvirkningsområdet – avvirkningsområder – avvirkningsområdene/avvirkningsområda) el. avvirkingsområde (avvirkingsområdet – avvirkingsområder – avvirkingsområdene/avvirkingsområda) (skogbruk) avvirkningsprosent s (m) (avvirkningsprosenten – avvirkningsprosent/avvirkningsprosenter – avvirkningsprosentene) el. avvirkingsprosent (avvirkingsprosenten – avvirkingsprosent/avvirkingsprosenter – avvirkingsprosentene) avvise v (avviser – avviste – avvist) 1 nekte adgang bli avvist; bli høflig, men bestemt avvist
Bokstaven A 241
avvisende
2 (jus; om immigrasjonsmyndighet) bortvise ~ en utlending (ved grensen); bli avvist ved grensen 3 si nei til; avfeie; avslå; forkaste ~ et manuskript; ~ et tilbud; ~ en plan; ~ et lovforslag (jus) ~ en anke forkaste en anke alle typer behandling som ikke er etablert og etablert, blir avvist i første runde; ~ en klage; ~ kravet jus kravene ble avvist; dommeren avviste saksøkerens krav (,påstand) jus ~ en påstand; ~ saken; hun avviste tanken; han avviste alle innvendinger; ~ et ekteskapstilbud; ~ en søknad; ~ en forespørsel; bli avvist få nei 4 (handel) ~ en veksel 5 (handel) nekte å ta imot ~ varene 6 (bank; handel) betalingen ble avvist pga. av manglende dekning på konto 7 tilbakevise hånlig ~; bli avvist; ikke la seg ~ 8 utelukke man kan ikke ~ muligheten for at … 9 (militærvesen) slå tilbake; stå imot ~ et angrep 10 (medisin) avstøte ~ som fremmed vev I avvisende adj (avvisende – avvisende) 1 som ikke er imøtekommende; kjølig; kort; reservert en ~ bemerkning; et ~ blikk; en ~ holdning; innta en ~ holdning; et ~ svar; stille seg ~ til; stille seg ~ til et tilbud; ; hun var ~ overfor meg hun behandlet meg kjølig han var meget ~ 2 (jernbane) ~ sporveksel II avvisende adv stille seg ~ til noe; han stiller seg ikke ~ til planen avviser s (m) (avviseren – avvisere – avviserne) 1 avviserstein 2 veiviser avviserrekkverk s (n) (avviserrekkverket – avviserrekkverk – avviserrekkverkene/avviserekkverka) autovern; skrenserekkverk bilen traff -et avviserstein s (m) (avvisersteinen – avvisersteiner – avvisersteinene) avviserstolpe s (m) (avviserstolpen – avviserstolper – avviserstolpene) (se avviser) avvisning s (m/f) (avvisningen/avvisninga – avvisninger – avvisningene) el. avvising (avvisingen/avvisinga – avvisinger – avvisingene) 1 det å avvise 2 (jus; av immigrasjonsmyndighet) bortvisning antall er per år; ~ blir brukt overfor utlendinger som kommer til norsk grense, eller har vært her i landet i inntil syv dager; grunnlaget for ~ er enten manglende visum eller pengemidler, eller at politiet antar at vedkommende er arbeidssøker (jf. bortvising og utvising) 3 (jus; politikk; av lovforslag, søknad, søksmål etc.) forkastelse 4 (av tilnærmelser etc.) hånlig ~ 5 (sjelden) utelukkelse 6 (militærvesen) det å motstå el. slå tilbake ~ av et angrep 7 (medisin; av fremmed vev) avstøting avvisningsgrunn s (m) (avvisningsgrunnen – avvisningsgrunner – avvisningsgrunnene) el. avvisingsgrunn (avvisingsgrunnen – avvisingsgrunner – avvisingsgrunnene) (jus) som ~ ble det opplyst at ... avvisningskjennelse s (m) (avvisningskjennelsen – avvisningskjennelser – avvisningskjennelsene) el. avvi-
242 Den store norske bokmålsordboka
singskjennelse (avvisingskjennelsen – avvisingskjennelser – avvisingskjennelsene) (jus) rettsavgjørelse som innebærer en avvisning av en søknad etc. avsi ~ mot; fremsette påstand om ~ avvisningsreaksjon s (m) (avvisningsreaksjonen – avvisningsreaksjoner – avvisningsreaksjonene) el. avvisingsreaksjon (avvisingsreaksjonen – avvisingsreaksjoner – avvisingsreaksjonene) (medisin) avstøtingsreaksjon ~ ved transplantasjon avvoksing s (m/f) (avvoksingen/avvoksinga) voksfjerning avvæpne v (avvæpner – avvæpnet/avvæpna – avvæpnet/avvæpna) 1 ta våpenet el. våpnene fra; avvæpne; nedruste 2 (overført) blidgjøre; formilde avvæpnende adj (avvæpnende – avvæpnende) (overført) som blidgjør el. formilder; beroligende; forsonende et ~ smil avvæpning s (m/f) (avvæpningen/avvæpninga) avrustning; desarmering; nedrustning -en av Tyskland etter første verdenskrig a-våpen s (n) (a-våpenet – a-våpen – a-våpnene/avåpna) (militærvesen) atomvåpen avåt s (n) (avåtet) 1 (landbruk) det at beite blir benyttet av uvedkommende 2 (zoologi) snyltedyr axel s (m) (axelen – axeler – axelene) (sport) hopp i kunstløp enkel ~; dobbel ~ Axel Heibergs land (geografi) øy i Canada Axel Heiberg-øyene (geografi) øyer ved Kapp Tsjeljuskin som tilhører Russland axillær(-) adj (axillært – axillære) (anatomi) armhuleaxishjort s (m) (axishjorten – axishjorter – axishjortene) el. aksishjort (aksishjorten – aksishjorter – aksishjortene) (zoologi) axoloti s (m) (axolitien – axolitier – axolitiene) (zoologi; insekt) amerikansk salamanderlarve ayatolla s (m) (ayatollaen – ayatollaer – ayatollaene) (religion) muslimsk ærestittel for rettslærd i Iran og innenfor sjiaislam aylesbury s (m) (zoologi; fugl) anderase aylesburyand s (m/f) (aylesburyanden/aylesburyanda – aylesburyender – aylesburyendene) (zoologi; fugl) aymara s (antropologi) indianerfolk og indianerspråk i Peru ayrshire s (zoologi; landbruk) engelsk storferase ayrshirefe s (n) (ayrshirefeet – ayrshirefe – ayrshirefeene/ayrshirefea) zoologi; landbruk ayrshireku s (m/f) (ayrshirekuen/ayrshirekua – ayrshirekyr/ayrshirekuer – ayrshirekyrne/ayrshirekuene) zoologi; landbruk I azande s (antropologi) afrikansk folkegruppe i Kongo og Sudan II azande s (m) (azanden – azander – azandene) (antropologi) person av azande ayurvedisk adj (ayurvedisk – ayurvediske) (religion; alternativ medisin) ~ medisin
aztekisk
azeotrop adj (azetropt – azetrope) (kjemi) om væskeblanding; med konstant sammensetning og kokepunkt
azo- (i sammensetninger; kjemi) nitrogenazobenzen s (n) (azobenzenet) (kjemi) azofargestoff s (n) (azofargestoffet – azofargestoff/
azofargestoffer – azofargestoffa/azofargestoffene) (kjemi) azoforbindelse s (m) (azoforbindelsen – azoforbindelser – azoforbindelsene) (kjemi) azoisk adj (azoisk – azoiske) (biologi) uten liv; arkeisk azoospermi s (m) (azoospermien) (fysiologi) mangel på sædceller i sædvæske azopigment s (n) (azopigmentet – azopigment/azopigmenter – azopigmenta/azopigmentene) (Azorene) se Asorene azotobakter s (m) (azotobakteren) (kjemi) Azovhavet (geografi) arm av Svartehavet azteker s (m) (aztekeren – aztekere – aztekerne) (historisk) innbygger i det gamle Mexico aztekisk adj (aztekisk – aztekiske) (historisk) som gjelder aztekere
Bokstaven A 243