Firbladet 2017 2

INNHOLD Firbladet 2017-2 ISSN 0804-2403 Utgitt av: Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen www.nbf-ostland.no Facebook: Botanisk Forening – Østlandsavd.

Redaktør: Dag Hovind I redaksjonsrådet: Line Hørlyk Per Madsen Anders Often Jan Wesenberg Distribusjon: Gunnar Klevjer Korrektur: Tor Kristian Tveter Trykk: Merkur Grafisk AS Stoff til Firbladet sendes til: firbladet[a]nbf-ostland.no Neste nummer av Firbladet skal etter planen komme ut rundt 15. april 2018. Stoff til det nummeret må være levert innen 12. mars.

4 9 11 21 23 26 28 30 32 34 35 36

I kalenderen: Aktivitetene neste halvår L. Hørlyk: Noen ord fra lederen Korte notiser om smått og stort siden sist L. Hørlyk: En liten stavklokkerapport

S. Lemmingson: Slåtteaktivitet i Oslo-området H. K. Gajda: Nasjonal floravoktersamling G. Klevjer: Det er noe rart med lind A. B. Ås Hovind: Ung botaniker-prosjektet M. Berthelsen: Rapport fra Villblomstenes dag L. Hørlyk: Amaryllis som ikke er amaryllis Firbladets botaniske nøtt Fotosyntese

Alle fotografier er tatt av artikkelforfatteren der ikke noe annet er oppgitt.

Finnmarkspors er ingen vanlig art i Akershus, men finnes blant annet på Eltonåsen i Nannestad (foto: Dag Hovind)

Til alle medlemmer. Ønsker du Firbladet kun digitalt? Ikke i papirutgave. Gi beskjed til Gunnar Klevjer via e-post: gunnarklevjer@gmail.com

Redaksjonelt

hjørne Ville vekster på kjøkkenet er in. Og bra er det, men hvis bruk av ville vekster noen gang har vært en norsk paradegren, må det være lenge siden. Vi vet at det var mye bærplukking under krigen og i årene etterpå, men kanskje ikke så mye mer. Det må ha foregått en fremmedgjøring fra den lokale floraen over lang tid, som muligens nådde et lavmål da mye av det hjemmelagde fulgte med i dragsuget etter den gamle kjøkkeninnredningen den gangen respatex var nytt og gildt. Det ble kjøpevarer for alle pengene.

Nå selges det bøker med titler som «Spiselige ville vekster», «Gratis mat», «Naturens spiskammer» og «Selvforsyning i praksis» over alle gummistøvelskaft, og ei bygd uten lokale produkter basert på lokale råvarer, er lite å sende en snap fra. Det er mye nyutvikling som skjer, men også gjenoppdaging av gamle kunster. Det fins imidlertid folk som aldri har glemt tradisjonene sine, i hvert fall ikke før de kunne dokumenteres. Bønder i Transilvania i Romania, som fortsatt til en viss grad driver tradisjonelt med to–tre kyr og engslått, kjenner landskapet sitt. De bruker og har fremdeles behov for å kunne mange planter, ifølge en undersøkelse utført av to ungarske etnologer i landsbyen Gyimes i Karpatene. Disse bøndene hadde et oppsiktsvekkende rikt ordforråd for landskapselementer – levesteder eller biotoper. Det vanlige er å kunne mellom 25 og 40 begreper av typen skyggefullt, mosegrodd og fuktig, mens det største antallet slike betegnelser som er funnet ellers i verden, er 100 (hvis vi holder NiN utenfor). I Gyimes fant forskerne rundt 150 av dem. Navnet på landskapselementene var ofte basert på indikatorarter, arter som sier noe om miljøforholdene på stedet. Det er kunnskap som åpenbart er nyttig og kan brukes til noe, ellers hadde den aldri overlevd.* Det er en skjebnens ironi at denne kulturen holder på å dø ut samtidig med at kunnskapen som den representerer, blir stadig mer etterspurt.

Red. * Kilde: A. Nicolson. «Kunsten å leve av høy». National Geographic 8/2013: 48-67.

1

3

4

I kalenderen 16

17

19

Når dette går i trykken, er de siste organiserte ekskursjonene gjennomført, mosenes dag avviklet og det siste kurset holdt, men aktivitetsgruppa CampanØLA er godt i gang med et ambisiøst program for 2018. Det er bare å krysse av i kalenderen og glede seg. Her presenteres programmet fram til begynnelsen av mai (og neste nummer av Firbladet) i litt fortettet form.

På ØLAs nettsider eller Facebook-side finner du mer utfyllende informasjon, blant annet veibeskrivelser og informasjon om offentlig transport. Det sendes også ut påminnelser per e-post. Det kan uansett være lurt å dobbeltsjekke detaljene, i tilfelle det skulle ha sneket seg inn en feil her.

Velkommen på møter, kurs og turer!

November Tirsdag 7.11, 18.30–21.00: Herbarietirsdag Østlandsavdelingen har bestemt seg for å gjøre suksessen med tirsdagsturer til et helårstiltak, og innfører herbarietirsdag i perioden november–mars. Vi har fått lov av karplantekonservator Charlotte Sletten Bjorå ved Herbariet på Tøyen til å komme og bruke Botanisk museum som base første tirsdag i disse månedene.

Dette blir en mulighet til å bearbeide resultatene av feltsesongen: jobbe med pressede planter, artslister og kart etter sommerens turer (foreningens eller egne), fotografier, artsobservasjoner eller prate, diskutere og ha det hyggelig!

Når det gjelder pressede planter, må vi følge museets rutiner: planter som kommer utenfra, skal kun håndteres i underetasjen (uren sone), og hvis de skal videre i systemet (overleveres til herbariet), må de fryses. Det betyr at om du har hatt med pressete planter på én herbarietirsdag og jobbet med dem i underetasjen, og legger dem (merket) i fryseren, så kan de neste herbarietirsdag tas med opp i lunsjrommet, slik at du kan jobbe med dem der, og eventuelt overlevere dem til herbariet. Vi bruker først og fremst lokalene i underetasjen og lunsjrommet.

Museet har grei nettilgang for gjester (du får kode sendt til mobilen), så ta gjerne med PC om du ønsker.

4

Firbladet 2017-2

November – januar Møteansvarlig: Jan Wesenberg Sted: Lids hus (Botanisk museum), Botanisk hage, Tøyen Torsdag 9.11, 18.30–21.00: Sommerens blomsterbilder Vi inviterer ØLAs medlemmer til å ta med seg årets blomsterbilder, og fortelle om sine blomsteropplevelser i året som har gått. Vi setter en begrensning på 20 bilder per deltaker.

Sted: NINA Oslo, Forskningsparken, Gaustadalléen 21 Lørdag 25.11, 11.00–15.00: Julemarked i Botanisk hage En stemningsfull anledning til å handle økologiske julegaver og lære litt om plantene vi bruker i julen. I Viktoriahuset henger det også en misteltein i taket …

Tirsdag 5.12, 18.30–21.00: Herbarietirsdag Se herbarietirsdagen 7. november for utfyllende opplysninger.

Møteansvarlig: Jan Wesenberg Sted: Lids hus (Botanisk museum), Botanisk hage, Tøyen Torsdag 7.12, 18.00: ØLAs tradisjonsrike julemøte Kl 18.00: Foredrag ved Camilla Lindberg: «Norske gress – hvem er de, og hvordan kom de hit?»

Kl 19.30: Julebord med buffet av alle typer julemat, der vegetarianere får et vegetarisk alternativ.

Pris: kr 595. Drikke kommer i tillegg. Hver enkelt betaler direkte i restauranten.

Studentmedlemmer i NBF sponses med kr 300.

Påmelding: Bindende påmelding sendes Geir Arne Evje, garev@online.no, senest 20. november. Ta med ektefelle, samboer eller venn(er) til et hyggelig julemøte i godt botanisk selskap!

Sted: Hotel Scandic Oslo City, Europarådets plass 1 (ved Jernbanetorget), Oslo Tirsdag 9.1, 18.30–21.00: Herbarietirsdag Se herbarietirsdagen 7. november for utfyllende opplysninger.

Møteansvarlig: Jan Wesenberg Sted: Lids hus (Botanisk museum), Botanisk hage, Tøyen Onsdag 24.1, 18.00–21.00: På jakt etter fjellplanter fra Svalbard til Uganda Foredragsholder: Knut Bjørnstad Sted: NINA Oslo, Forskningsparken, Gaustadalléen 21

Firbladet 2017-2

5

Januar – mars Onsdag 31.1, 18.00–21.00: Turlederkurs Foredragsholder: May Berthelsen Sted: NINA Oslo, Forskningsparken, Gaustadalléen 21 Tirsdag 6.2, 18.30–21.00: Herbarietirsdag Se herbarietirsdagen 7. november for utfyllende opplysninger.

Møteansvarlig: Jan Wesenberg Sted: Lids hus (Botanisk museum), Botanisk hage, Tøyen Onsdag 14.2, 18.00–21.00: Erfaringer med NiN (Natur i Norge) Foredragsholder: Espen Sommer Værland Sted: NINA Oslo, Forskningsparken, Gaustadalléen 21 Onsdag 28.2, 18.00–21.00: Fjellplanter og klima: Rask artsdannelse, raske vandringer, og hvordan står det egentlig til med overvintringsteorien?

Hva kjennetegner familiene og viktige slekter. Hva forener og hva skiller?

Foredragsholder: Christian Brochmann Sted: NINA Oslo, Forskningsparken, Gaustadalléen 21 Tirsdag 6.3, 18.30–21.00: Herbarietirsdag Se herbarietirsdagen 7. november for utfyllende opplysninger.

Møteansvarlig: Jan Wesenberg Sted: Lids hus (Botanisk museum), Botanisk hage, Tøyen Onsdag 14.3, 18.00–21.00: ØLAs årsmøte og botanisk qvist Qvistmasters: Hanne, Geir Arne og Siri Sted: NINA Oslo, Forskningsparken, Gaustadalléen 21 Søndag 18.3, 12.00: Knopp- og kvisttur Lær å kjenne busker og trær i knoppstadiet.

Turledere: Øystein Ruden, Jan Wesenberg og Anders Often Sted/oppmøte: Rikshospitalet trikkeholdeplass

6

Firbladet 2017-2

April Tirsdag 3.4, 16.00: Årets første tirsdagstur Hver første tirsdag i månedene april, mai, juni, august, september og oktober er det ettermiddagstur. Turen starter fra Baker Hansen i Ruseløkkveien. Dette er lette turer i enkelt terreng. Vi tar tog eller T-bane til en eller annen stasjon, og ser hva vi kan finne i gangavstand fra denne.

Turleder: Anders Often (454 20 213) Oppmøte hos Baker Hansen i Vika, Ruseløkkveien 3 fra kl 14.45 med avmarsj kl 16.00 (det er så tidlig på året at det blir tidlig mørkt) Onsdag 11.4, 18.00: Kurs i Artsobservasjoner Bli med og lær deg databasen der alle kan legge inn artsfunn, uansett hvor du er i landet. Databasen Artsobservasjoner er både enkel og brukervennlig, og gir deg muligheter til å bli med på å kartlegge norsk natur. Ingen påmelding – bare å møte opp. Ta med egen pc.

Sted: Lids hus (Botanisk museum), Tøyen, Oslo Kursleder: Honorata Gajda Onsdag 18.4, 18.00–21.00: Adoptere en blomst? Floravokterkveld Har du lyst å være med å passe på våre mest truede planter? Torsdag 20. april deler vi ut planter til «adopsjon». De som blir med, får mulighet til å bli kjent med de sjeldneste plantene i Oslo og Akershus, og hjelper til å passe på dem. Alle er hjertelig velkommen. Det blir servert enkel mat på møtet.

Møteledere: Honorata Gajda og Bjørn Håkon Smevold Sted: Botanisk hage (bestemmes senere) Fredag 20.4 til søndag 22.4: Hagemessa NBF deltar med egen stand på årets Hagemesse i Lillestrøm. Kom innom og hils på oss! Vil du være med å stå på stand noen timer denne helgen? Vi trenger mange til å hjelpe oss. Ta kontakt med Line Hørlyk: ahorlyk@online.no Onsdag 25.4, 16.00: Bli kjent med villblomster på Ås Ta en pause i eksamensperioden for å bli kjent med plantefamiliene og villblomstene på campus! Vi rusler en tur rundt og titter på de villblomstene som har kommet frem. Passer perfekt for BOT100-studenter som smakebit på hva som venter på feltkurset, men også for dem som trenger en oppfrisking. Ta gjerne med egen flora og lupe! De som ikke har lupe, kan få lupe gratis ved innmelding i Norsk Botanisk Forening (årsavgift kr 200 for studentmedlemmer).

Målgruppe: studenter, men åpent for alle Ansvarlige: Vilde Mürer, Ragnar Joakim Nese Oppmøte: NMBU, Vitenparken Kafé ved Andedammen, Fredrik A. Dahls vei 8 Firbladet 2017-2

7

April, mai + forvarsel Søndag 29.4, 11.00: Vårblomstring på Hvaler Påmelding: Obligatorisk påmelding til Geir Arne Evje (976 82 909, garev@online.no) som samordner transport.

Transport: Avreise kl 09.00 fra Oslo. Vi samordner felles kjøring med bil fra Oslo-området. Dette avtales nærmere når deltagere melder seg på. På grunn av parkeringsforhold på Hvaler bør vi være færrest mulig biler.

Oppmøte: Circle K Mosseporten kl 10.00.

Turleder: Bård Haugsrud (928 92 846) Søndag 6.5, 11.00: Kartleggingskurs på Hovedøya Vil du lære om hvordan man kartlegger naturen? Vi skal se på den sjeldne kubjella på Hovedøya, som er verdens nordligste forekomst. Det blir minikurs i overvåking av rødlistede arter, biodiversitet på Hovedøya og kartlegging i felt med bruk av GPS. Oppmøte på Rådhuskaia (Rådhuset) kl 10.45. Båten går 10.56.

Turleder: Honorata Gajda Tirsdag 8.5, 17.00: Tirsdagstur NB! Ikke tirsdagstur 1. mai!

Se tirsdagsturen 3. april for utfyllende opplysninger.

Torsdag 10.5 til søndag 13.5: Vårblomstring på Sørlandet Vi skal se nærmere på vårblomster i Grimstad-området. Vi håper blant annet å se narrmarihånd og kusymre. Turen er et samarbeid mellom ØLA og Agder Botaniske Forening. Nærmere opplysninger om påmelding, transport, innkvartering og pris vil bli sendt til medlemmene per epost og bli lagt ut på ØLAs webside og facebookside så snart opplegget er på plass. *** Resten av aktivitetslista for 2018 må vente til Firbladet 2018:1, men én tur kan kreve litt planlegging: Torsdag 7.6 til søndag 10.6: Vårblomstring i Jotunheimen Vi skal se vårblomster i fjellet. Vi håper blant annet å se lapprose, mogop, rødsildre og rypebær i blomst.

Turen er et samarbeid med Innlandet Botaniske Forening Turledere: Geir Arne Evje og Anders Breili Nærmere opplysninger om påmelding, transport, innkvartering og pris blir sendt til medlemmene med epost, på ØLAs webside og ØLAs facebookside.

8

Firbladet 2017-2

Velkommen i ØLA Foto: Rolf Østvold

Kjære alle nye medlemmer og alle trofaste blomstervenner!

Velkommen i vår store blomsterfamilie i Østlandsavdelingen.

Vi vokser litt år for år, og vi er glade for alle som vil være med å bli kjent med den flotte ville floraen vi har i Norge, og spesielt i nærmiljøene våre. Artskunnskap er mangelvare i befolkningen, og det ønsker vi å gjøre noe med ved å arrangere kurs, foredrag og turer. Her møtes vi for hyggelig samvær og interessefellesskap.

«Ung botaniker» er et prosjekt som ble startet i år, og til det har Norsk Botanisk Forening fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Studentmedlemskap har gitt oss mange nye medlemmer blant Firbladet 2017-2

9

studenter (185 når dette skrives), og de har allerede hatt flere kurs i systematikk og turledelse. Flere slike kurs står på planen, og de skal være åpne for alle medlemmer i ØLA. Vi vet jo at vi har en eldre medlemsmasse, men med disse prosjektene har vi fått mange unge med. Det er svært viktig og ikke minst hyggelig!

Selv om de fleste av oss ikke er faglærte botanikere, sitter hver og en av oss på en unik kompetanse. Vi kjenner områder før og nå, vi har kanskje spesialisert oss på en spesiell art eller er interessert i å lære mer. Men vi må tørre å stole på vår egen kompetanse, for det er så mange der ute som kan så mye mindre enn oss på dette feltet. Så jeg oppfordrer dere alle til å snakke med bilmekanikeren, regnskapsføreren, barnehageassistenten og si: «Har du sett at nå blomstrer mjødurten så flott – har du kjent at blomstene dufter honning?» Gjør mennesker du møter på din vei oppmerksom hva som vokser rundt dem. Det er lettere å ta vare på naturen hvis man vet hva som vokser der. Eller som bor der av insekter, dyr, fugler. Vi må snakke utad også og lære av hverandre.

Nå kommer vinteren og mørketiden. Da håper jeg vi sees på flere av arrangementene i vår rikholdige tur- og møteliste.

På vegne av oss alle i ØLA-styret Line Hørlyk leder Merk: Vinterens kurs og møter kommer til å bli på forskjellige og nye steder fordi vårt faste møtested, Café Abel, plutselig stengte.

Følg med i aktivitetslista.

10

Firbladet 2017-2

På kryss og tvers ...

s i s t

Selv om det er mange referater denne gangen, gjenspeiler disse referatene bare deler av aktiviteten i en aktiv lokalforening. Det er bare å henge på for den som har lyst og har mulighet, men redaktøren er den første til å innse at det er en umulig oppgave å få med seg alt. Derfor skal de som har bidratt til denne spalten, ha en stor takk.

Red. Hagemessa i Lillestrøm ble avholdt helgen 21. til 23. april, og NBF-ØLA deltok med stand i Kunnskapsgata. 20 596 besøkte messa denne helgen, noe som tangerte fjorårets besøksrekord. Det er viktig for Botanisk forening med utadrettede aktiviteter for å bli mer synlige. På Hagemessa møter vi et grønt publikum, der stadig fler får øynene opp for ville arter. Standen vår blir litt bedre for hvert år. I år hadde vi tre nye, flotte rollup-plakater som gjorde oss godt synlige på en hyggelig måte.

Takk til Hanne Utigard som designet og ordnet med disse for oss. På bordet hadde vi masse hvitveis og blåbærlyng i vaser og et vakkert bilde av linnea, «årets blomst 2017». Vi delte ut veikantplanteplakater til dem som deltok i svarteliste-quiz. Svarteliste-quiz var fortsatt populært, og det ble delt ut Firbladet 2017-2

Foto: Rolf Østvold

S DEN ØLAs stand

rundt 350 plakater i premier. Det sier litt om hvor godt besøkt standen vår var. Vi hadde også skrevet ut lapper med e-postadresser og informasjon om NBF, ØLA og VBD. De var kjekke å ha og dele ut, for det ville blitt voldsomt å skrive ut turlista i minst 500 eksemplarer. Vi hadde jo ikke akkurat verdens korteste turliste i år. Den var på hele 14 A4-sider! Men vi tapetserte en stolpe med den, og mange stoppet opp og leste der.

Vi hadde også besøk av den svenske kunstneren Emma Sjödin på standen.

Hun tegner og maler verdens vakreste villroser og humler, som hun blant annet trykker på lin. Hun fikk med seg plakat og Firbladet med roser fra oss, og vi ordnet en humleplakat til henne fra La humla suse også.

Honorata Kaja Gajda hadde sammen med Kristina Bjureke skrevet en flott artikkel til messemagasinet om å anlegge egen blomstereng. Magasinet blir delt ut gratis ved inngangen og ved en del hagesentre og byggevarebutikker. Artikkelen slo veldig godt an, og vi fikk mange spørsmål om blomsterenger og slåttemark. Dessverre fikk vi ikke holdt noe foredrag 11

12

Firbladet 2017-2

Foto: Siri Lie Olsen

Foto: Line Hørlyk

Kjuker er visst i vinden. Det var overveldende oppslutning om kjukekurset for nybegynnere i april. Nesten 40 stykker møtte opp på Oslo S fredag 27. april for en kort innføring i kjukenes utseende og økologi, menneskers bruk av kjuker og bestemmelse av et knippe vanlige arter.

Teorikurset ble fulgt opp med ekskursjon til Nordre Pollen naturreservat i Ås kommune søndag 30. april. Nordre Pollen er et barskogsreservat med gran av til dels grove dimensjoner og mye død ved – med andre ord et godt habitat for kjuker.

Over 30 stykker møtte opp til en fin dag i skogen.

Målet for turen var at alle skulle bli Emma Sjödin kjent med en del vanlige kjukearter. Vi i år fordi foredragslista ble fylt nesten startet med en håndfull arter som vokmed en gang, og vi kom ikke med. ser på gran: rødrandkjuke, fiolkjuke, Men vi kan konkludere med at det rekkekjuke og rotkjuke. Vi fant også var en vellykket og ikke minst svært knuskkjuke, knivkjuke og labyrinthyggelig helg på Hagemessa. Vi kjuke på bjørk. Gradvis ble repertoaret vervet hele 32 nye medlemmer. Det utvidet med orekjuke på svartor, er fantastisk! Takk til alle som stilte putekjuke på selje og flere andre arter. opp på NBF-ØLAs stand: Camilla I et område som Nordre Pollen er Lindberg, Honorata Kaja Gajda, May det ikke mulig å komme utenom Berthelsen, Gunnar Førland, Geir Arne Evje og Line Hørlyk. Vi var litt færre enn vi pleier denne gangen, men med doble vakter og stor innsatsvilje fikk vi det til.

Neste års Hagemesse blir 20. til 22. april 2018. Vil du være med å stå på stand neste år? Meld deg på til Line Hørlyk: ahorlyk@online.no. Du får gratis inngang til messen hele helgen, lunsj, og man møter mange hyggelige Mange kjenner rødrandkjuke blomstervenner. Line Hørlyk når den ser ut som nettopp det

Siri Lie Olsen Det ble ikke gitt garantier, annet enn om fine opplevelser, da tre fioler skulle ettersøkes på Øvre Romerike.

Turen 28. mai ble arrangert til ære for Birger Moe, som var spesielt fascinert av fiolene, men som dessverre ikke fikk oppfylt ønsket om å oppleve Firbladet 2017-2

En ikke helt utsprunget bleikfiol

13

Foto: Dag Hovind

Foto: Siri Lie Olsen

fjellfiol i Akershus. Fjellfiol finnes i noen åser i Eidsvoll, og med to gamle lokaliteter på kjøreplanen var det kanskje flere som tenkte at den gule fiolen burde være innen rekkevidde.

Det ble etter hvert åpenbart at dette var på kanten av utbredelsesområdet, men til slutt fant heldigvis Anders (Often) ei steril plante ved et lite bekkefar.

Det var på den andre lokaliteten, ved Kjuker finnes gjerne på død ved, og hvert treslag har sine arter Tosterud.

Mye av dagen hadde gått før vi noen virkelig sjeldne og rødlistede kunne krysse av for den første argodbiter: dynekjuke, sjokoladekjuke, ten, men de fleste ble med videre til gul snyltekjuke (som vokser på Mogreina for å se etter den sjeldne gamle fruktlegemer av rødrandkjuke), bleikfiolen. Det så litt stygt ut på klengekjuke (som vokser på gamle denne lokaliteten også. Den var i ferd fruktlegemer av granrustkjuke), svart- med å gro igjen, men etter litt leting sonekjuke og rosenkjuke. Selv om dukket noen mulige hybrider med vanlige arter var fokus på kurset, er det engfiol opp. Vi var så heldige å ha en fint å få presentert noen av de bioloekspert med, Thomas Marcussen, som giske verdiene i gammelskogen. kunne skille på slikt. Og til slutt fant vi Det er et stadig økende fokus på rette sorten også, men da hadde vi bevaring av biologisk mangfold, og begynt å lete under grantrærne langs forhåpentligvis kan et kurs som dette tjernet. Der var det mindre konkurbidra til at flere kjenner til og regisrerende vegetasjon. Derfor var det trerer viktige indikatorarter på verdi- kanskje en ekstra bleik bleikfiol vi fulle skogsmiljøer. Der er det nemlig fant. ikke nødvendigvis karplantene som er den mest interessante artsgruppen.

Foto: Siri Lie Olsen

Starr og andre gresslignende arter volder ofte ferske botanikere hodebry.

Artene er mange og ligner på hverandre, og det er lett å bli frustrert om en ikke kjenner til hvordan en kan gå fram for å lette artsbestemmelsen av disse gruppene. ØLA arrangerte derfor starrkurs for nybegynnere i juni med Sverre Lundemo som kursholder. Med nesten 20 deltagere var oppslutningen upåklagelig.

Dronningstarr er en flott, nærmest majestetisk starr

14

Foto: Siri Lie Olsen

Dermed hadde vi to av to, men på den siste måtte vi melde pass. Vi fant ingen dalfiol i Vikkaravinen ved Gardermoen til tross for intens leting.

Likevel var vi så fornøyd med dagen og resultatet at vi innvilget oss en bonusrunde til Eltonåsen i Nannestad for å se på finnmarkspors. Selv om forekomsten ikke var som i Øst-Finnmark, er det ikke slikt vi ser hver dag i ØLA-området. Det bør nevnes at vi fant mye annet også som ikke er nevnt her, på den artige fiolekspedisjonen turleder Jan Wesenberg hadde lagt opp til. dh

Starr krever engasjement og konsentrasjon

Teorikurset fredag 16. juni foregikk på botanikklaboratoriet på Blindern, hvor vi hadde tilgang til nødvendig utstyr som stereoluper. Etter en nyttig innføring i starrenes oppbygning og økologi, fikk alle utdelt starr fra de ulike hovedgruppene (som er basert på antall og utforming av aks og antall arr) for å bli kjent med de viktigste kjennetegnene.

Dagen etter, lørdag 17. juni, ble den nyervervede starrkunnskapen satt på prøve på ekskursjon til ulike starrlokaliteter i Ås kommune. Vi startet med en rusletur i edelløvskog langs det næringsrike Pollevann og fikk se vanlige arter som slåttestarr, bleikstarr, fingerstarr og gråstarr, etter hvert supplert med blant annet slakkstarr og dagens mest rojale: den rødlistede dronningstarr, som vokste i markante tuer i vannkanten.

Turen gikk videre til Årungen for lunsj og en titt på blant annet kvassFirbladet 2017-2

Foto: Siri Lie Olsen

langs Fjellhamarelva den 22. juni. 19 deltakere var med ØLA på tur denne sommerkvelden. Vi ruslet mest på gangvei langs elvebredden og ned i sumpa i Gundersenvika. I sivsonen vokser flere planter som er mer eller mindre giftige. Vi så bl.a. slyngsøtvier Solanum dulcamara, myrkongle Calla palustris, gul nøkkerose Nymphaea lutea og sverdlilje Iris pseudacoru.

Den giftigste av dem alle er selsnepe Cicuta virosa, som det vokser mye av her. Blomstene hadde ikke sprunget helt ut ennå, men hadde store skjerNoen nøkler på gamlemåten mer med knopper og flikete blader. mens andre prøver starrappen Selsnepe er i skjermplantefamilien og starr, harestarr og nok en rødlistet kan likne litt på hundekjeks. Vi gravde sjeldenhet: hartmansstarr. Sistnevnte ikke opp noen rot fordi det krever ble funnet et typisk voksested, med verneutstyr, men forklarte at planten tynt, sigevannspåvirket jordsmonn på har rotknoller som kan minne om en grunnfjell. potet, men som er inndelt i kammer Siste stopp var i selve Ås. På eller rom. Det finnes gift som er Åsmåsan ble vi kjent med vanlige sterkere en selsnepens, men den regnes starrarter på fattigmyr, inkludert som særdeles giftig fordi det ikke flaskestarr, frynsestarr og trådstarr. finnes noen motgift. Så her er det best I Askjumskogen, hvor det stedvis å se, ikke røre! var litt rikere, dukket også langstarr, Galnebær Scopolia carniolica strengstarr og dagens siste rødlisteart, vokser på andre siden av elva. Den er den store og flotte rankstarren, opp. svært lik og i slekt med belladonnaurt Vel gjennomført kurs ble feiret med Atropa bella-donna, og begge er svært diplomutdeling og is. Forhåpentligvis giftige og får svarte, blanke bær. Vi er starrene litt mindre avskrekkende finner galnebær flere steder i Lørenetter dette. skog, men den er sjelden forvillet.

Takk til UiO og Klaus Høiland for Mest sannsynlig er det hageavfall som lån av botanikklaboratoriet. spirer og sprer seg. Maiblom MaianSiri Lie Olsen themum bifolium i skogen og reinfann Tanacetum vulgare langs stien inneholder giftstoffer, reinfann samme Planter vi ikke anbefaler å koke giftstoff som tuja Thuja occidentalis, te på, var i fokus på giftplanteturen tujon. Noen planter er mest giftige Firbladet 2017-2

15

Foto: Line Hørlyk

helleborine. Undertegnede hadde tidligere på sommeren talt 14 planter med blomsterknopper. Men Beate Schilling kunne raskt konstatere at det var fler, og vi kom opp i 25 planter!

Alle med blomsterknopper. Det var en gledelig oppdagelse. I det tette buskaset trengtes det tydeligvis flere øyne.

Noen gifter virker bedøvende og kan være smertestillende, mens andre virker utagerende som en rus. Kvalme, lammelser, indre blødninger er vanlige reaksjoner. Giftstoffer kan virke svært forskjellig, men enkelte kan i riktige doser fungere som legemiddel, utøybekjempelse o.l. Botanisk hage i Oslo har en flott gifthage og omvisninger for den som ønsker å lære mer om giftplanter. Se www.nhm.uio.no.

Breiflangre

for dyr, som soleier og marimjeller.

Vi fant også to planter vi ikke hadde sett her før, korgpil Salix viminalis og blåleddved Lonicera caerulea.

Sistnevnte har fristende blå bær og blir spist i Russland, men anses som giftig i Norge, kunne botaniker Jan Wesenberg fortelle i etterkant da vi trengte litt hjelp til å identifisere den.

Vi så også på trær som hegg Prunus padus, som inneholder litt blåsyre (cyanid) og smaker som bittermandel, og selje Salix caprea, som har salisylsyre i barken, naturens aspirin. Vi så selvfølgelig på litt annet også, som perlevintergrønn Pyrola minor. På slutten av turen gikk vi bort til plassen der det vokser breiflangre Epipactis 16

Line Hørlyk Mikkelrud er en gammel finneplass i Nordre Mangen i AurskogHøland hvor Norsk Botanisk Forening har bidratt med årlig slått og blomstervandringer i mange år. Her finner vi Østlandets største forekomst av solblom Arnica montana. I månedsskiftet juni–juli er enga på sitt flotteste, og årets solblomblomstring var helt eksepsjonell (se bildet på neste side). Det er lenge siden vi har sett en så overveldende blomstring. Enga lyste i gult da vi hadde tur dit 2. juli. I sol og fint vær ledet botaniker Kristina Bjureke deltakerne ut i enga og fortalte om alle de sjeldne (og litt mindre sjeldne) blomstene.

Kristina fortalte også om hvor vikFirbladet 2017-2

Foto: Line Hørlyk

Blomstringen i solblomenga på Mikkelrud var overveldende i år

tige insektene er, og at mange planter har et eget insekt som bare lever av denne. For bare få år siden oppdaget Kristina en liten flue som bare holdt til på solblom. Den har nå fått navnet solblombåndflue, siden det var en båndflue, etter Kristinas forslag. Det er nemlig slik at den som oppdager en ny art, har rett til å navnsette den.

Ellers på enga blomstret blant annet brudespore, skogmarihånd, marinøkkel, bakkesøte, flekkgrisøre, rødknapp, aurikkelsveve og ballblom. Nytt av året var en enslig grov nattfiol som stod i giv akt og blomstret så fint – ingen har sett den der tidligere. Det er så vakkert på Mikkelrud, og en blir så lykkelig av å vandre rundt der og ta inn stemningen, fargene og summingen. Da er det sommer!

Firbladet 2017-2

Den 13. august var vi tilbake igjen.

Da var det tid for årets slått. Ljåene var slipt og rakene funnet frem. Ganske mange som hadde møtt frem denne dagen, hadde vært på kurs tidligere og vi ser at slåttekompetansen er økende.

Det var et stort areal som ble lagt i bakken av dyktige slåttekarer og -kvinner. Gresset ble deretter raket sammen, slik at det ikke blir liggende og gjødsle enga. Den må forbli næringsfattig for at de sjeldne artene skal overleve. Så kan vinteren komme, og vi kan glede oss til neste års blomstergleder!

Line Hørlyk Sopp er kanskje ikke ØLAs kjernevirksomhet, men vi valgte å markere Soppens dag første søndag 17

Foto: Siri Lie Olsen

Lavene er en mangfoldig og spennende organismegruppe. Selv om de fortjener oppmerksomhet hele året, er Soppkontroll de ekstra kjærkomne når plantene er i september, i år 3. september, ved å på hell. ØLA arrangerte derfor nybeinvitere oss med på tur med Sopp- og gynnerkurs i lav for sine medlemmer nyttevekstforbundet. Over 20 soppfredag 8. og lørdag 9. september. Einar interesserte, inkludert noen utskremte Timdal ved Naturhistsorisk museum, botanikere, ble med på sopptur på en av Norges fremste laveksperter, Breivoll i Ås kommune, trygt ledet av sørget for upåklagelig undervisning og Follo sopp- og nyttevekstforening. veiledning.

Variert skog bød på variert soppfangst. Matsoppene som etter hvert fylte kurvene, inkluderte kjenninger som steinsopp, skrubb, traktkantarell, matriske og piggsopp, men også nye bekjentskaper som rimsopp, sleipsopp og ulike typer kremler. Selv om vi var mange på tur, fikk alle med seg nok Starr krever engasjement til en bedre middag. Fargerike slørTimdal ga tilhørerne en innføring og konsentrasjon sopper og fluesopper ble beundret – i lavenes spennende verden men måtte bli igjen i skogen. Ikke all Møtelokalet på Oslo S fylt ble sopp er mat. opp av 25 kunnskapshungrige kursdeltagere på teorikvelden fredag.

Vi fikk en grundig gjennomgang av lavenes liv og levnet. Visste du for eksempel at lav er sopp som lever i symbiose med grønn-alger og/eller blågrønnbakterier? Og at Norge har en særdeles rik lavflora? Jeg tør påstå at alle, uavhengig av kunnskapsnivå, Det er greit med skott lærte noe nytt om lav denne kvelden. for å skille mat fra annet 18

Firbladet 2017-2

Foto: Siri Lie Olsen

Foto: Siri Lie Olsen

Turen ble avsluttet med soppkontroll på Breivoll. Tusen takk til Follo soppog nyttevekstforening for en lærerik tur! Vi håper å få være med igjen neste år.

Siri Lie Olsen

Første stopp var ikke så langt fra t-banestasjonen

Lørdag møttes vi på Skullerud t-banestasjon for lavekskursjon til Østmarka. Vi ruslet ned forbi Skullerudstua og derfra videre inn i marka. Men lenge før vi kom så langt, dukket de første lavene opp. Første stopp var ved noen plantede lønnetrær på en parkeringsplass. Det neste ved en gammel skigard. Lav kan vokse på det meste.

Vel inne i skogen fikk vi i tur og orden presentert de vanligste lavartene på stein, på bakken, på løvtrær og på bartrær. En kraftig regnskur la knapt noen demper på entusiasmen, selv om

Foto: Siri Lie Olsen

Foto: Siri Lie Olsen

Foto: Siri Lie Olsen

lunsjpausen ble i våteste laget. Med en så kunnskapsrik turleder var det alltid noe nytt å finne og lære. Årenevere, kvistlaver, stry- og skjegglaver, gullroselav, kruslav, bjørkelav, reinlaver … Lista ble lang. Til og med begerlavene, som ser så til forveksling like ut, ble det en viss orden på!

Det ble etter hvert mange lavarter å memorere på Skullerudåsen

Firbladet 2017-2

En liten håndfull vanlige Cladonia-arter

Med hodene fulle av ny kunnskap kan vi gå vinteren imøte i trygg forvissning om at vi alltid har arter å se etter, selv når plantene glimrer med sitt fravær. Og vi krysser fingre for en ny, lærerik lavtur neste år.

Siri Lie Olsen Lauvtrekurset med Anders Often i Botanisk hage 13. september hadde nærmere hundre deltakere! Gruppen rakk så vidt frem til det første treet på runden, en nyplantet ekte kastanje Castanea sativa (bøkefamilien), før regnet bøttet ned. Da trakk trevennene hetta over hodet eller åpnet paraplyen og fortsatte å lytte til det Anders hadde å fortelle. Han måtte for anledningen 19

Bare en stor tyrkisk hassel kunne gi alle tilhørerne håp om ly for regnet

bruke mikrofon og et «bombebelte» med høyttalere for å rekke ut til alle.

Og hele den store gruppen fulgte Anders fra tre til tre denne onsdagskvelden, selv om værgudene åpnet alle sluser. Her var det entusiaster.

Ekte kastanje har frukter man kan spise (ristede kastanjer), i motsetning til hestekastanje Aesculus hippocastanum (hestekastanjefamilien) som vokser i Norge – kanskje mest kjent fra Bygdøy allé, hvor kastanjene ikke spises. De er svakt giftige. Ekte kastanje eller edelkastanje kan være verdens største tre. På Sicilia finnes små rester av en tidligere gigantisk ekte kastanje. Det knives litt på Face20

book om førsteplassen med baobaber og kjempefikuser blant løvtrærne, hvisker Gunnar Klevjer i bakre rad. I alle fall finnes det en historie om en familie som bodde i et hult edelkastanjetre. Det sier en del om stammeomkretsen dette treet kan få.

Det store treet med lange grener som står i gårdsrommet foran den lille kafeen i Botanisk hage, er en agnbøk Carpinus betulus (for øyeblikket i bjørkefamilien). Her har arborister fester wirer mellom grenene for å prøve å bevare det gamle treet så lenge som mulig. I dette treet vokser også flogrogn. Flogrogn er vanlig rogn Sorbus aucuparia som vokser oppe i et annet Firbladet 2017-2

tre. Det var tidligere knyttet mye magi til flogrogn. Planter som vokser slik på andre planter, kalles epifytter på fagspråket.

Sørgebjørk en podet hengebjørk i to «etasjer». Bjørk er veldig vanskelig å pode, og slike trær går for å være svært eksklusive. De brukes gjerne på kirkegårder for å symbolisere sorg, slik hengende trær ofte gjør. Videre fikk vi se og lære om sitrustrær (rutefamilien), korstorn Gleditsia triacanthos (et stort tre i erteblomstfamilien), tyrkisk hassel Corylus columna (hasselfamilien), valnøttre Juglans regia (valnøttfamilien) med spiselige nøtter vi vanligvis knekker og spiser ved juletider, men som sjelden modner helt i norsk klima, storbladbøk/orientbøk Fagus orientalis (bøkefamilien) og kjempepoppel Populus trichocarpa (vierfamilien).

Vi lot oss imponere av de store, flotte trærne og hvordan de har forskjellige forsvarsmekanismer mot sykdommer og angrep. Og da omvisningen tok slutt, sluttet også regnet.

Tusen takk til Anders for de kunnHer er en liten statusrapport om skapsrike fortellingene om alle disse stavklokkene på Lierfoss i Aurskogtrærne.

Høland. Stavklokke Campanula Line Hørlyk (med litt hjelp i latin cervicaria har rødlistestatus nær truet (NT) og jeg skrev om gjenfunn av fra Gunnar Klevjer) disse på denne lokaliteten ikke langt fra finneplassen Mikkelrud i Firbladet 2015:1. Da fant jeg to blomstrende planter og noen blad-rosetter. Ved et besøk på stedet sommeren i 2016 var hele det lille området pløyd opp og det var laget nye grøfter langs veien.

Det hele så ganske deprimerende ut. u

Stavklokke

Firbladet 2017-2

21

og jeg synes området hadde fått en temmelig brutal behandling. Hvordan skulle stavklokkene klare seg nå?

I midten av juli i år (2017) kjørte jeg innom på nytt og kan med glede rapportere at årets blomstring var formidabel. 38 blomstrende individer talte jeg, og de var et vakkert skue i enga med sine isblå blomster. Så her snakker vi om en frøbank i jorda som tydeligvis spirte bra etter å ha blitt endevendt. Det var generelt en svært vakker eng/veikant med mange arter og flere klokker, som fagerklokke 22

Campanula persicifolia (både blå og hvite) og vanlige blåklokker Campanula rotundifolia, samt prestekrage, gjeldkarve, skogkløver og engsoleie for å nevne noen.

Og hvite bjørkestammer. Det er et lykkelig sommerminne som har satt seg på netthinna.

Line Hørlyk

Firbladet 2017-2

Frivillige og studenter i aksjon på Lønnås

Sommerens slåtteaktiviteter i og rundt Oslo Tekst og bilder: Susanne Lemmingson Slåttesesongen åpnet med nytt slåttekurs på Nordmarksplassene 6. og 7. august. Tross fortsatt ferietid møtte 15 nysgjerrige og engasjerte deltakere opp på Svartorsetra en tidlig søndag morgen. På låven ble alle ønsket velkommen av grunneier Ragnar Svartor, som dro de lange linjene fra plassens historie til kulturlandskapspleie i våre dager. Botaniker Kristina Bjureke ga en innføring i slåttemarkas økologi og resultatet av samspill mellom mennesker og naturen over tusener av år. Mats Rosengren, slåtteambassadør, ljåkjenner og kulturlandskapspleier fra Sverige, fortalte om ljåens historie og ulike fagbegrep knyttet til oppsett og vedlikehold av redskapen. Endelig bar det ut i enga, slik at kursdeltakerne kunne prøve seg på regnvått gress og engblomster.

Firbladet 2017-2

Ragmar Svartor gir en historisk bakgrunn

Andre dagen ble vi ønsket velkommen av Anders Håan på Blankvannsbråten, nok en perle blant de utvalgte kulturlandskapene i Oslo. Kursdeltakere hadde allerede kommet godt i gang da Kari Engmark, seniorrådgiver i Fylkesmannens landbruksavdeling kom på besøk og slo følge med oss resten av dagen. Været ble tørt og fint, og lunsjen i enga var en god anledning til å høre fra Kari Engmark om 23

Foto: Ragna Kronstad

Kristina Bjureke viser insekter som er avhengige​​av solblom

storbyfolk. En fin augustdag (17.8) inviterte vi til kanskje landets første drop-in-slått. I det relativt nyrestaurerte engområdet vest for skigarden samlet det seg tidligere kursdeltakere, tilfeldig forbipasserende og interesserte som følger Facebook-siden «Blomsterenger i Oslo». Igjen hadde vi Mats Rosengren som instruktør og

hvordan Fylkesmannen jobber med KLU-ordningen og økonomisk støtte til kulturlandskapsarbeid, som dette kurset. Overnatting hadde vi bestilt på fantastiske Studenterhytta, som ligger veldig sentralt mellom våre slåttelokaliteter. Det var en fin ramme rundt middagen sammen med vert-skapet på Svartorsetra og Blankvannsbråten, og for utdeling av Korsmos ugressplansjer som takk for sam-arbeidet, og kveldens kurs i bretting av frøposer.

Alle dro fornøyde hjem med et ønske Mats Rosengren demonstrerer om å anvende nyervervet kunnskap på riktig bruk av ljå slåttelokaliteter i nærmiljøet eller på hytta. veileder. Opplegget ga så bra resultat både i området som ble slått i løpet av dagen, og blant deltakerne, at ØLA planlegger en ny runde i 2018.

Knapt 14 dager senere møtte flere deltakere opp for å slå et område nord for fjellknausen etter avtale med Bymiljøetatens naturforvalter Bård Bredesen. Så sent som 12. september organiserte vi også et mini-slåttekurs i samarbeid med Natur videregående Kari Engmark fra skole og lektor Håvard Lia. Med FMOA forteller om UKL ØLAs ljåer og river gjorde en gruppe I år hadde ØLA også utpekt en på fem elever «rent bord» i løpet av del av Ola Narr-høyden i hjertet av noen kveldstimer. Selv de som aldri Oslo som tumleplass for slåtteglade før hadde hatt en ljå i hendene, kom 24

Firbladet 2017-2

Skoleelever med dreis på ljåen

de raskt inn i teknikken og ble rett og slett bitt av basillen. Vi håper på mer samarbeid med skolen i fremtiden.

Nok en nyvinning innenfor ØLAs kulturlandskapsarbeid var helgeslåttekurs for studenter 2. og 3. september. Lokaliteten Lønnås ligger i Sørkedalen og er en av de sjeldne

solblomengene. En veldig positiv og imøtekommende grunneier Morten Lønaas tok oss godt imot. Studentene fra NMBU med nokså forskjellig faglige retninger lot seg ikke bremse av ujevnt terreng og mange maurtuer, godt hjulpet av instruktører og en håndfull dugnadsfolk. Det ble to nydelige dager med slått, raking og fjerning av treoppslag. Lunsj i solskinn ble toppet med god utsikt over store deler av Sørkedalen. Lørdagskvelden samlet vi oss til velfortjent middag, kaffe og kaker på Sørkedalen landhandel og kafé. ​Vi takker Fylkesmannen i Oslo og Akershus for økonomisk støtte og grunneiere, verter og alle medhjelpere for innsatsen ​​ og god hjelp.

Morten Lønaas forteller om tidligere tiders drift

Firbladet 2017-2

25

Foto: Jan Ingar Båtvik

Floravoktere på Jomfruland

Aldri har vel plantene på Jomfruland vært så trygge

26

fåtall av de utplantede plantene.

Det var et trist syn. I ett område var beitepresset for høyt, og i et annet var ironisk nok gjengroing et stort problem. Dette viser at restaureringsprosjekter og reintroduksjon av planter kan være vanskelig, og at det er veldig viktig med oppfølging flere år etter reintroduksjon for å lykkes.

Foto: Honorata Kaja Gajda

En gjeng glade botanikere var samlet på nasjonal floravoktersamling i Kragerø i slutten av august.

Vi var ute på vakre Jomfruland og så på hvordan det sto til med den truede strandtornen (Eryngium maritimum). Strandtorn er en av Norges sjeldneste planter, og Naturhistorisk museum ved Kristina Bjureke har sammen med Telemark Botaniske Forening satt i gang en redningsaksjon for å redde den fra utryddelse. Det er et såkalt forsterkningsprosjekt der nye individer av strandtorn har blitt dyrket opp i Botanisk hage, for deretter å bli plantet ut i naturen ikke langt fra der foreldreplantene sto. Nå to år etterpå fant vi dessverre kun et

Kristina Bjureke, Anne-Sofie Strømme og en bitte liten strandtorn

Firbladet 2017-2

Overvåking av truede planter var tema på floravoktersamlingen.

Vi fikk besøk av Artsdatabanken, som fortalte om arbeidet med de nye overvåkningsfunksjonene i Artsobservasjoner, som dessverre fortsatt lar vente på seg. Selveste Reidar Elven holdt en presentasjon for oss om truede arter og hvorfor floravokterprosjektet er så viktig for rødlistearbeidet, og Margareta Edqvist, den svenske floravokterkoordinatoren, fortalte om det enorme arbeidet som gjøres i Sverige for å ta vare på truede arter i naturen. En stor takk til alle som var med, og til alle som hvert år

bidrar i NBFs floravokterprosjekt og er med på å redde truede arter fra utryddelse.

Adoptere en blomst?

Kunne du tenke deg å være med å ta vare på noen av våre truede plantearter, så ta kontakt med Bjørn H. Smevold som er leder for floravokterne i ØLA: E-post: bhsmevold@yahoo.co.uk Telefon: 951 94 245

Honorata Kaja Gajda Jomfruland nasjonalpark ble offisielt åpnet 13. august 2017 Foto: Jan Ingar Båtvik

Floravokterne i TBF – Odd Magne Langerød, Åse Halvorsen, Bjørn Erik Halvorsen, Christian Kortner og Trond Risdal (ikke på bildet) – passer godt på strandtornen på Jomfruland

Firbladet 2017-2

27

Hva er det med lind?

Høsten 2016, rundt bladfallstider i Groruddalen nord i Oslo, var jeg på turstien som følger elva Alna fra Breisjøen i Lillomarka ned mot Leirfallet og Hølaløkka. Rett sydvest for naturbarnehagen i Bergensveien ble jeg overrasket over å finne en liten lindebusk (slekta Tilia) i et tresjikt med selje, gråselje, istervier, ask og gråor. Lind Tilia cordata kunne høyst sannsynlig utelukkes. Hvorfor? Den setter nesten aldri frø, og småplanter av vanlig lind er så godt som ikkeeksisterende, i motsetning til storlind, som er høyst fertil. Dette var storlind Tilia platyphyllos.

Storlind

28

Jeg hadde tidligere prøvd å forfatte en artikkel til Firbladet (i 2015) nettopp om lindens manglende evne til å danne fertile frø og spre seg på den måten. Der jeg undret meg over gamle lindetrærs (de finnes hist og her) ensomme eksistens uten avkom.

Hvordan hadde de kommet hit og dit, og hvorfor er de fratatt evnen til forplantning? Et utall av frukter kommer til syne på lindetrærne og faller til bakken. Det burde finnes spirende ungplanter i rikt monn, men hvor er tilveksten? Dårlig spireevne vil føre til liten genetisk variasjon innen arten, men det synes ikke å ha gått ut over blomstring og frødannelse.

Jeg hadde til da ikke funnet noen ungplanter av lind, mens jeg til stadighet finner enkelte større trær, som lite trolig er plantet, men må ha kommet til ved naturlig frøspredning.

Lind er jo et høyst vanlig og naturlig viltvoksende, varmekjært løvfellende tre i kystnære strøk i Sør-Norge opp til Nordmøre med en liten utpost i Brønnøy, Nordland. Arten skal ha en 7000 år lang historie i Norge, men jeg har til gode å se noen tilvekst.

Anders Often kom meg i forkjøpet med en interessant artikkel om lind i Firbladet, der han beskrev en liten Firbladet 2017-2

skog av unge storlindplanter ved Geologibygningen på Blindern (fra plantet storlind), og dessuten kom med en mulig genetisk forklaring på vår hjemlige linds svekkede evne til forplantning (Firbladet 2015:2). Da jeg inspirert av artikkelen selv ville besøke underskogen av storlind på Blindern, var den borte! Tilbake var en slett grasplen; Unter den Linden var det ingenting.

Så hva er det med lind? Storlind ble i Norge i en kort periode vurdert som kritisk truet (CR) på grunn av mulige hjemlige (stedegne) forekomster i Østfold. Etter feltobservasjoner sommeren 2014 ble det imidlertid konkludert med at det etter alt å dømme ikke finnes hjemlig storlind i Norge likevel, og at storlind dermed ikke er en naturlig art i Norge (Grundt m.fl. i Blyttia 2015:1). Derimot har arten en lang historie som plantet alléog parktre.

Slik forsvant storlind fra rødlista og rett inn på svartelista. Det er kort vei fra Capitol til Den tarpeiske klippe. I Sverige er forøvrig storlind naturlig forekommende, og på rødlista.

Det er nytt for meg at storlind kan være i ferd med å etablere seg utenfor park- og beplantningsområder i Groruddalen. Da jeg lette etter morplanten til mine viltvoksende storlindindivider (jeg fant en storlind litt lengre sør langs turveien), ble jeg oppmerksom på flere velvoksne, Firbladet 2017-2

innplantede storlindtrær i nedre del av Ammerudhellinga, mellom den 3. og 4. blokka. Her var det også en underskog av ca 100 små nyetablerte storlindplanter på 20–60 cm. Det var færre enkeltindivider, men økologisk var forekomsten lik den som ble beskrevet på Blindern – plen, bed i parkområder med store, eldre mortrær.

Disse masseforekomstene av storlind i bynære strøk er sannsynligvis langt, langt vanligere enn de to forekomstene Anders og jeg har beskrevet fra Oslo. Her må NBFs medlemmer følge med. Karakterene som skiller lind, parklind og storlind er beskrevet i Lids Norsk flora fra 2005.

Sentrale by- og parkforekomster av storlind er kan hende ingen stor utfordring i Oslo. De vil bli parkmessig behandlet og barbert ned til det ukjennelige av vaktmesteren eller en kantklipper fra Oslo Vei. I mer perifere strøk, som Groruddalen, er imidlertid muligheten for at enkeltfrø av storlind skal spre seg, absolutt til stede. Da kan storlind være på vandring ut i norsk natur. Gjør det noe?

Gunnar Klevjer

29

Kaj-Andreas Hanevik, Marlene Palm og Erik Kagge i Smestadparken

Ung botaniker-prosjektet Denne våren lanserte NBF prosjektet «Ung botaniker» med mål om å stimulere planteinteressen og styrke artskunnskapen hos unge botanikerspirer. Initiativet bunnet i et ønske om å aktivisere den yngre medlemsskaren, blant annet ved å engasjere flere unge turledere.

Resultatet er i ferd med å bli et nasjonalt nettverk av unge botanikere, og et aktivt ungdomsmiljø rundt botanikkfaget.

På forsommeren ble 30 unge botanikere fra hele landet samlet på Ås for å bli preppet i turlederskap.

Flere av disse har siden tatt initiativ til planteekskursjoner. Det har rekruttert enda flere unge til foreningen. Turene som har blitt arrangert så langt har variert fra dagsturer til nærmeste skogholt, til ekspedisjoner med isbjørnbeskyttelse på Svalbard. Alle 30

turene har imidlertid til felles at de har blitt arrangert av og for unge planteinteresserte.

Dette har skjedd Allerede dagen etter turlederkurset inviterte nybakte turledere til plantetur for studenter på Ås, i anledning det årlige arrangementet «Den Store Artsjakten». Det resulterte i en imponerende funnliste, og Ung botanikers innsats ble premiert med pris for «Årets Nykommer».

Senere samme uke tok en minst like entusiastisk gjeng for seg tørrbakkene på Ekeberg, der blant annet dragehode (Dracocephalum ruyschiana) og hvitmure (Drymocallis rupestris) var blant severdighetene. I løpet av sommeren ble det arrangert ungdomstokt til Vestfolds skoger, der deltakerne fikk smake på spiselige Firbladet 2017-2

ville vekster, samt ekskursjon til en utpostlokalitet av grønnburkne (Asplenium viride) i Nordmarka.

I august tok et knippe urbane, unge botanikere for seg ei blomstereng på Smestad, med mål om å bidra til forskningsprosjektet «Biomangfold i By» ved å registrere pollinatorvennlige planter. Der ble det lokalisert en kalkrik tørrbakke, som viste seg å huse rødlistearter som smaltimotei (Phleum phleoides) og knollmjødurt (Filipendula vulgaris).

Et påfølgende restaurantbesøk på Majorstua medførte ytterlige botaniske overraskelser, som bl.a. egyptkløver (Trifolium alexandrinum, 3. funn i Norge), vendekløver (Trifolium resupinatum), fugleklo (Ornithopus sativus) og bokhvete (Fagopyrum esculentum).

Helene Lind Jensen og Simen Hyll Hansen finner ut av smaltimotei

Firbladet 2017-2

Ung botaniker-bølgen har siden spredt seg helt til Svalbard, der både studenter og VGS-elever har begitt seg ut på planteekspedisjoner under arktiske forhold. Pengestøtte i form av «Ung botaniker-pass» har gjort det mulig for blakke studenter å delta på NBF-arrangementer rundt om i landet, som blant annet Moseklubbens samling i Troms og floravoktersamlingen på Jomfruland.

Dette skal skje Nå er feltsesongen snart på hell, men vi unge botanikere har ikke tenkt å gå i dvale. Utover høsten og vinteren skal vi opprettholde botanikerformen med blant annet kryptogamkvelder på Ås og lavekskursjoner på ski. Vi planlegger videre å bruke mørketiden på skrivekvelder for å videreutvikle Ung botanikers «Fun Fact-hefte», som skal bli en samling av våre beste kjennetegn på arter, huskeregler og artige fakta.

Heldigvis fortsetter Ung botanikereventyret ut 2018, og vi gleder oss til å realisere flere av våre drømmeturer. Neste år ser vi spesielt frem til å botanisere oss over Hardangervidda og gjennom gammelskog i Oslomarka, men det blir selvfølgelig også turer til nærmeste veikant og skogholt. Det vil også bli arrangert flere turlederkurs, der vi håper å få nye botanikerspirer på banen.

Annie Beret Ås Hovind 31

Villblomstenes dag 2017 Foto: Geir Arne Evje

Villblomstenes dag ble arrangert 18. juni i år. Dette er det største arrangementet i Norsk Botanisk Forening med til sammen 63 turer fordelt over hele landet. ØLA gikk også i år ut med en målsetning om én tur i hver kommune i Akershus, og flest mulig turer i Oslo. Antall turer er sju i Akershus, én tur i Buskerud arrangert av ØLA og fire i Oslo. Antall deltagere har økt til vel 300 totalt. Vi hadde turer i disse kommunene: Akershus Ski: Stokstad gård.

Småtveblad ble registrert for første gang i Ski på turen. 6 deltagere.

Turleder: Geir Arne Evje Ås: Borggården, Kulturhuset Ås. 3 deltagere. Turleder: Anders Often Lørenskog: Tur fra Sørlihavna til Olavskilden. 8 fornøyde deltagere.

Turleder: Line Hørlyk Aurskog-Høland: Skogfinneplassen Mikkelrud. Eierne ønsket velkommen og deltok i arrangementet. Hovedhuset var åpent for visning. Artikkel i Romerikets Blad 20.6. 50 frammøtte og god stemning.

Turleder: Per Madsen

32

Småtveblad i Ski

Nittedal: Søndre Klopptjern, Nittedals antakelig eneste lokalitet for brudespore. En av seks lokaliteter for stortveblad i kommunen. 2 deltagere.

Turleder: Jan Wesenberg

Firbladet 2017-2

Bærum: Lilløyplassen. Tur til kalktørreng med blant annet dragehode. Kaffe og vafler servert av dagens vert på Lilløyplassen. Frivillig betaling. 20 interesserte deltagere.

Turleder: Signe Magnus Bærum: Kalvøya, fra broen.

50 deltok. Fornøyde deltagere.

Artsliste utarbeidet.

Turleder: Kristin Vigander Buskerud Røyken: Slemmestad torg.

Arrangør Østlandsavdelingen.

Turen gikk langs tursti til Kirkerud med retur til Slemmestad torg.

16 deltagere.

Turleder: Svein Olav Drangeid Oslo Prinsdal. Villblomstenes dag på Prinsdal ble en fin tur med ca 30 deltakere, hvorav 7–8 barn.

Turen ble organisert sammen med Naturvernforbundet Oslo sør, som sto for håver til amfibiesøk, pølsegrilling og vafler. Fjorårets slått og fjerning av mye kratt (utført av Bymiljøetaten) ser ut til å ha hatt rask effekt på floraen, spesielt i de fuktige engpartiene. Ny art for i år var vanlig nattfiol, i tillegg til at vi fant den grove flere steder.

Turleder: Anders Thylén Hovedøya. Turleder Kristina Bjureke inviterte til villblomsttur på Hovedøya. 60 møtte opp. God stemning.

Firbladet 2017-2

Østensjøvannet våtmarkssenter. Turen var et samarbeid med Østensjøvannets venner og Østensjøvannet våtmarkssenter. Turen gikk først i innmarka, så rundt Bogerudmyra. 35 deltagere.

Nyfunn: Vårstarr Carex caryophyllea funnet av Simen Hyll Hansen på Bakkehavn.

Turleder: Jan Wesenberg Svartberg naturreservat. Vi var 28 personer i Svartberg naturreservat på Villblomstenes dag. Arrangementet var i samarbeid med Seniorgruppa i Den Norske Turistforening, Lillomarkas Venner og Romsås Vel. Vi fikk en hyggelig tilbakemelding fra Eva Christiane Wenche Dietrichson, DNT, som takket for en interessant og lærerik dag på Romsås. Vandringen ble avsluttet med servering av mjødurtte på selve Svartberget.

Gunnar Klevjer og Turid Eftang May Berthelsen villblomstkoordinator

Villblomstenes dag 2018 arrangeres 17. juni 33

Hippeastrum, ikke Amaryllis

34

noe mindre plante med blader som kommer opp fra en løk om våren, og som visner ned i løpet av sommeren.

Så kommer blomsten på helt bar stilk rett opp fra jorden om høsten. Derfor har den fått tilnavnet «naken kvinne», og den er svært giftig (lycorine).

Begge plantene hører hjemme i påskeliljefamilien Amaryllidaceae, men er altså to forskjellige arter.

Line Hørlyk med hjelp fra Bjørn Håkon Smevold, Kristina Bjureke og Brita Stedje

Foto: Discott, Wikimedia Commons CC BY-SA 3.0

Den kjære juleblomsten som vi driver frem fra en stor løk om høsten, og som vi kaller amaryllis, det er ikke amaryllis. Dette julemysteriet, eller misforståelsen, har pågått i flere år, noe botaniker Kristina Bjureke vil forklare når de presenterer juleblomster og krydder i Victoriahuset i Botanisk hage på det tradisjonelle julemarkedet i november.

Det er Hippeastrum amaryllis som blomstrer i norske stuer til jul. Ridderstjerne heter den på norsk.

Hippeus betyr ridder og astrum betyr stjerne mens artsnavnet amaryllis sier at den likner på amaryllis.

Hippeastrum har lange, slanke og hule stilker med store, traktformede blomster, som oftest røde, men de finnes i hvitt, rosa og brokete farger også. De er krysset frem i utallige varianter. Hippeastrum stammer fra Sør- og Mellom-Amerika, ikke engang samme verdensdel som den ekte amaryllis, som kommer fra SørAfrika. Amaryllis belladonna er en

Illustrasjon: Samual Curtis 1834, Wikimedia Commons

Mysteriet amaryllis

Amaryllis belladonna

Firbladet 2017-2

Firbladet 2017-2

35

Returadresse: NBF-ØLA, Botanisk museum, NHM, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo

FOTOsyntese

Hvor ofte opplever du egentlig en blomst du vet du ikke har sett før? Tusengylden (Centaurium littorale) var i alle fall ukjent for meg før den dukket opp på Asmaløy på Hvaler tidlig i august. Tusengylden er rødlistet og sterkt truet. Ettersom havstrandenger gror igjen eller forstyrres av økt ferdsel, blir det stadig færre voksesteder for denne vakre blomsten i søterotfamilien.

Hanne Utigard Tusengylden vokser også i indre Oslofjord. Bjørn Smevold er floravokter og kjenner strandfloraen godt. Han sier at det finnes en ganske bra bestand på vestsiden av Løkeneshalvøya i Asker og en på Malmøya som er liten og utsatt, men som har ganske mange individer.