Bortkommen
Av Morten Claussen
romaner og fortellinger
Heartland, 2001
Badlands, 2002
Laura, 2003
Maineland, 2004
Johannes, 2005
Tredje landevei, 2006
Mariam, 2007
Onan fra koloniene, 2008
Nord og ned, 2011
Etter Markus, 2013
Det fortapte landet i vest, 2016
Aldri oppgitt, 2017
Ved Markus, 2021
Selvbedrageren, 2022
dikt
Skogene, 2015
Vindene, 2018
Klagene, 2019
Elementene, 2020
essays
Samuel Beckett - det nye litterære uttrykk, 1990
Finn en mening den som kan, 1995
Franz Kafka - kunsten å nøle og nølingens kunst, 1998
Livet i Venedig. En litterær reise, 2006
Don Quijote I. En litterær forestilling, 2009
Mesteren fra La Mancha, 2010
Markusmeditasjonen 1-2, 2019
gjendiktninger
James Joyce: Kammermusikk (med Bjørn Alex Herrman), 1993
Samuel Beckett: Videre verstover, 1993
Samuel Beckett: Selskap, 1994
Samuel Beckett: Vagt sett vagt sagt, 1995
Samuel Beckett: Liv lell, 1996
Durs Grünbein: Til de dyrebare døde, 1997
Samuel Beckett: Hvordan det er, 1999
Bortkommen
Solum Bokvennen • 2023
Morten Claussen
dikt
© Solum Bokvennen Forlag AS 2023
Printed in Latvia
Livonia Print, Riga 2023
Boka er sett med 11,5/14 p. Adobe Garamond Pro
Omslagsdesign: Tore Holberg
ISBN: 978-82-560-2919-8
ISBN: 978-82-560-2920-4 [epub]
www.solumbokvennen.no
Min sønn, jeg så i en drøm at jeg skal ofre deg. Tenk over hva du synes.
Koranen Sure 37, 101
7
helt
Du døde gradvis som oss andre
brått hver dag
Du stiger ned under nattens gjenskinn
fra en bortvendt måne slukker stillheten i treets krone
8
Det glitrende støvet stiger i oss under dine øyne
9
Vinden trenger inn så langt som mulig der vi møter dens døde øye før den legger seg
10
11
tungen
Håpet er et fikentre som venter et helt liv med en tung trussel på
Vi går hånd i hånd med den blinde skyggen etter en usynlig moder gjemt bak et fagert tuntre
12
Prammen ligger der trutner i vannet festet til den gamle bryggen en nedsenket silhuett risset opp av månesigden
13
Ved vadestedet
tar jeg av luen
setter meg på huk
strekker fram armene
kopper hendene
bøyer hodet
drikker det kalde brevannet som om det var et minne
14
I en stim av gulnede bilder er du i den lave duse belysningen en enslig etterklang
15
Vi skulle legge ut på en lang rundreise fra det indre av Andalucia over grensen til Lisboa videre gjennom Portugal opp langs Atlanterhavet mot nord til Porto og alt i Malaga
var konkylien vi gravde ned forlatt av suset
16
Fortellingen om ham som går omkull
uten noen gang å reise seg har du fra fortelleren
17
Din far er maler
vrir livet ut av penselen
hamrer redselen inn i lerretet
med bare nevene
tynner de lyse fargene
i terpentin
18
Skyggene på bildene av kjøtt og blod
svevende mellom himmel og jord
uten å forlate atelieret
19
Du går oppover det steinete tråkket leier et nedlesset muldyr
i grimetauet på vei til landsbyen etter å ha sanket drivved
i den øde bukten en mannsalder
20
Dere stanser i solsteiken muldyret nekter å gå videre lytter til barnegråt fra torget som om gråten er en grense det ikke kan krysse
21
Noen strekker ut hånden en gaupe midt på lyse dagen du snur deg og ser den ikke men den ser deg
22
Vinden legger seg langs bakken
som et rotveltet tre med friske blader og nyslåtte årringer
før bardunene ryker
23
Irr av grønt gjennom solregnet som faller i byger over kirketårnet
slår seg til på værhanen
og viser retningen
24
Avstanden mellom før og nå
er den samme
som avstanden mellom hornene
i oksens panne
og årstallene på gravsteinen
mellom den som kommer
og den som går
25