Den rare rapeugla
ULIANTEKSTGOUGH
ILLUSTRASJONERIMFIELD OVERSATT FRA ENGELSK AV STÉPHANIE DE MIRANDA
En vakker sommerdag svømte Ninus og Binna i «Detteinnsjøen.erdenbeste dagen noensinne», sa Ninus. Så suste plutselig en ting over hodet på dem.
Tingen skrek, traff et tre og falt ned i vannet. PLASK!UUUHUUUUUUUUUUUU!!!
«Dette var VELDIG spennende», sa Binna.«Ææææh!! URRRK! Grusomt!» sa Ninus.«Hva var det, tro?» lurte Binna. « Det var den fæleste tingen i verden», svarte Ninus, «og dette er den verste dagen noensinne.»
Tingen dukket opp av overflaten igjen. Ninus tok tak i Binnas hake og dro den ned. «Hvis jeg bare kunne ...», mumlet Ninus, «bruke ansiktet ditt ... som stige ...»
Ninus klatret opp ansiktet til Binna og satte seg på hodet hennes. Endelig trygg! «Takk», sa Ninus. Binna løftet den gjennombløte tingen opp av«Vetvannet.duhva dette er, Ninus?» « Selvfølgelig gjør jeg det», sa Ninus. «Det er en ...»
Ninus klødde seg i hodet. «Det er en ...» Ninus klødde seg på rumpa. «Det er en ...» Greit, jeg får nesten si noe ! «Det er en Trumpsveis! En Baksmell! En Bløtfis!» «En hvafornoe ?» sa Binna.
«OK, OK, så vet jeg ikke», sa Ninus. «Jeg bare fant på de skumleste ordene jeg kunne komme på.» Binna bar den mystiske tingen i land. Hun snudde den på hodet til det rant vann ut av den. Tingen ga fra seg et lite host. Og så et lite sukk. Og så et lite snork.
«En ting med fjær ...» sa Binna. «Er det en fugl?»
«Kanskje det er en slektning av Hakkespett, fra nabodalen», foreslo Ninus. Binna snudde på tingen. «Oi!» utbrøt Ninus. «Den traff treet så hardt at den er helt flat i trynet!» «Vi tar henne med til Hakkespett», sa Binna.
De fulgte lyden av hakkingen til Hakkespett helt til den store sandgropa.
BANK! BANK! BANK!
«Nam! Nam! Nam!» Hakkespett satt i en hul stubbe og spiste deilige småkryp. «Hei, Hakkespett», sa Ninus. «Slektningen din har slått trynet sitt helt flatt.»
Hakkespett fløy ned for å ta en «Dettitt.der er ugle!utbrøthakkehakkehakkespett!»ingenhun.«Jegtrordeterenu-u-Bestemorenmin fortalte meg at de har flatflat-flate ansikter!»
«En ugle!!!» ropte Ninus. «Ugler er farlige!» Han hoppet vekk fra den lille, søkkvåte ugla og landet i en haug med brennesler. VVE! RUM PA MI!
Han hoppet til siden og landet hodestups i et tornekratt. «Der kan du se!» sa Ninus. «Ser du hvor farlige ugler er?»
«Jeg har aldri sett en ugle før», sa Binna. «Så spe-spe-spennende!» sa Hakkespett. «Spennende?! Det er kjempeskummelt!» svarte«BestefarenNinus. min fortalte meg alt om ugler!» Ninus pekte på den knøttlille, sovende Ugla. «Ugler er to meter høye! Med klør så skarpe som sverd! Og de spiser deg LEVENDE! Og dagen etter RAPER DE OPP KNOKLENE DINE!» «En knokkel av gangen, eller alle på en gang?» spurte Binna interessert. «Alle på en gang!» sa Ninus. «De raper dem opp i en ryddig liten klump, pakket inn i DIN EGEN HUD, som en bursdagspresang LAGET AV DEG SELV!»
