Temaavisen - State of the Art - Utgiver: Mediaplanet AS - Distribusjon: Dagens Næringsliv by MW-Back catalogue

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

STATE OF THE ART DIN GUIDE TIL LYD OG BILDE 1.UTGAVE AUGUST 2007

Internett-tilkobling

Mediesenter Selvvaskende flater Alternative energikilder

Sentral styringsenhet

Vindus-TV Virutell verden Automatisk måleravlesning Medisinsk overvåkning Varelevering Nettverk via el-kontakten

Lyden følger deg Intelligente klær

Kjøleskapet bestiller mat

Adgangskontroll Dagens avis på samme “ark” hver dag

NY TEKNOLOGI OG MER LYD FRA JØRN HOEL Les mer side 10

HVILKEN SPILLKONSOLL BØR DU VELGE? Les mer side 16

Mikrobølgeovn med TV ILLUSTRASJON: TONJA I. SØDAL

VELG MØBLER TIL ØRENS FRYD Les mer side 9

I FREMTIDENS HUS HANDLER KJØLESKAPET

Les mer side 14

FILM ER BEST PÅ HJEMMEKINO Les mer side 5

!ANNONSE

patos- med fokus pa lyd. Norskproduserte høyttalere i referanseklassen • Les mer på www.patos.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Kommentar:

Virkeliggjør din visuelle drøm

AV: PHUONG VAN PHAN PROSJEKTLEDER, STATE OF THE ART Sommerens lyse dager går nå mot slutten og høsten med dens mørketid gjør seg klar til sitt inntog her til lands. Varme sommerdager med park liv, bading og grilling er over, og jobb og skole venter de aller fleste av oss. Dagene blir kortere og de fleste av oss trekker tilbake til våre hus og hjem og legger til rette for at mørketiden skal komme. Dette er tiden vi foretrekker å tilbringe mer tid innendørs og det er på denne tiden vi planlegger og tilrettelegger for at vi skal ha det best mulig komfortabelt og underholdende innenfor hjemmets fire vegger. Noen av oss velger derfor å bytte ut lenestolen for å oppnå en bedre sitte stilling i forkant av høstens tv -sesong. Andre velger å oppgradere lydanlegget for å få en best mulig lytteopplevelse når favoritt platen settes på, mens andre igjen investerer i en hjemmekino løsning for å få kino opplevelsen rett hjem i stuen. Mulighetene er mange, og med hastighetene på dagens teknologiske utvikling, lanseres det stadig nye produkter for å dekke våre be-

MED DAGSAVISENS REKKEVIDDE OG FAGBLADETS FOKUS www.mediaplanet.com

hov og ønsker . Teknologien tillater oss til å få visuelle drømmer til å bli en virkelighet, og det er mange av oss som har store drømmer og ønsker om hvordan det optimale underholdningssenter i hjemmet skal være. For hvem av oss er det som f.eks ikke har drømt om den gjeveste hjemmekino løsningen som gir følelsen av å være inne i selve handlingen i favoritt filmen? Eller et lydanlegg som gir deg den optimale lydopplevelsen. Eller for den saks skyld; integrerte lyd elementer i enhvert rom i hjemmet hvor man kan selv kan kontrollere om det er musikk eller radio i det rommet man befinner seg i. Det er mange drømmer der ute, og det er en sann glede at den teknologiske utviklingen gir oss produkter som vil kunne innfri våre ønsker og behov. Og det finnes virkelig et hav av produkter der ute som bare skriker etter din oppmerksomhet. Utfordringen i dette er å gjøre det rette valget i forhold til sitt eget behov for å virkeliggjøre drømmen. Hva er det jeg egentlig trenger? Hvilket produkt vil innfri mitt behov? Og hvor vil jeg finne det jeg ser etter?, er spørsmål en må stille seg selv for å unngå et uheldig kjøp. I denne utgaven av; State of the Art fra Mediaplanet, vil vi kunne veilede deg på rett kurs for å realisere drømmen om ditt optimale underholdnings senter. Vi vil gi deg kunnskap , inspirasjon og ideer som vil kunne forenkle dine valg når du går til investering av slike produkter. Utgivelsen vil også gi deg en orientering innen de forskjellige områdene for å avdekke eventuelle behov og problemstillinger . Her vil du vil du blant annet få lese hva eksperter sier om hva som kjennetegner en god lyd, forskjellige myter som avsløres og hva som kjennetegner et godt bilde. Samtidig gir vi deg også en forsmak av hva man har i vente av fremtidens elektronikk . Og her kan jeg med glede og sikkerhet si at det er mye vi kan glede oss til.

God lesning!

INNHOLD: º

Forord

side 2

God lyd?

side 4

Multimediarommet

side 5

I dusjen med Beyonce?

side 6

Vinyl, CD eller MP3?

side 6

Eget hjemmestudio

side 8

Velg HI-FI møbler med ørene

side 9

Intimsoul med Hoel

side 10

Fremtidens elektronikk

Du peker, maskinen fikser

side 14

Full kontroll med spillkonsoll

side 16

Desktop eller laptop

side 18

Drømmen om trådløst internett

side 18

Plasma eller LCD

side 20

Når nettene blir mange, digital TV

side 22

DVD-opptaker

side 23

side 12-13

Phuong van Phan Prosjektleder, State of the Art

State of the art, 1.utgave - en tittel fra Mediaplanet. Prosjektleder: Phuong Van Phan, phuong.van.phan@mediaplanet.com, +47 22 59 30 16 Produksjonsleder: Bjarne Svanfeldt Brokke, bjarne.brokke@mediaplanet.com Tekst: Håkon Rognlien, Einar Karlsen, Hilde Marstrander Design: Tonja I. Sødal Repro: Ordbild Trykk: Dagblad-Trykk Forsidebilder: ”Jørn Hoel”: Marcel Leienhof, ”Gamecube”: Nintendo, ”Bang&Olufsen”: Peter Krasilnokoff, ”iPhone”: Apple, ”Mediasenter”: Philips Norge Mediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dagsog kveldspresse. For informasjon, kontakt Mediaplanet: 22 59 30 00 Distribueres med Dagens Næringsliv, August 2007 Synspunkter på Mediaplanets temaaviser: synspunkter@mediaplanet.com

!NN?(ERTZ?).34!,,"!9 " PDF

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

-9

#-9

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Søt musikk i følsomme ører ”Den vanlige mann og kvinne” vet lite om det forståesegpåerne kaller «god lyd». Og hvordan skal forøvrig ”mannen i gata” kunne kjenne igjen den gode lyden når han hører den? AV: HÅKON ROGNLIEN

e av oss som bruker mye av fritiden på å eksperimnetere med mer og mindre sofistikerte lydprodukter har selvsagt ideer om dynamikk, gjennomsiktighet, detaljer, kontroll og mange andre fine uttrrykk. Men hva betyr egentlig alle disse mer og mindre fremmedartede beskrivelser for lytterens opplevelse av musikken eller filmlyden? Finner man dette i ghettoblasteren, MP3-spillerne, eller fra 80-talls-racket som fortsatt står der i

stua i sitt hyklerske forsøk på å være en akseptabel musikkgjengiver? God lyd kjennetegnes faktisk av lytterens ønske om å høre mer. Så å si alle som for første gang opplever et godt fundert musikkanlegg, går fra opplevelsen som et rikere mennske.

Produsenten På Moi utenfor Stavanger ligger Electrocompaniet; etter en broget historie med triumfer og nederlag i god norsk tradisjon, har nå Norges hi-fi lokomotiv fått tilhold i teknologiens høyborg, og fremstår med ny kraft og vitalitet. Vi spør daglig leder og utviklingssjef Mikal Dreggevik hva de fokuserer på når de skal konstruere et vellydende lydanlegg. Det absolutt viktigste er at musikken må formidles med en nerve som gjør at lytteren opplever noe! Når du lytter til et godt anlegg skal håret reise seg på

kroppen, og man skal få en liten tåre i øyenkroken, som man kan forsøke å fjerne uten at noen legger merke til det! sier han uten å behøve tenkepause. - Unge folk i MP3-generasjonen har aldri hørt et godt anlegg, men det vi må jobbe for er jo å gi folk tilgang til ukomprimert musikk som kan formidle en total «feeling» og nerve som kan ta oss ut av vår stressede hverdag og servere musikken så den gir opplevelsen av å være «sunn narkotika»! Han mener at anlegg som enten låter for klinisk eller ikke gir oss lyst til å høre mer musikk, ikke fungerer etter intensjonene. - Menneskene av i dag må gjenopplæres til å lytte, sier han; – Gode anlegg formidler en totalopplevelse som altfor få i dag har sjansen til å erfare. Faktum er jo at vi underlig nok selger mer dyre anlegg i Russland og Kina enn i Norge! - Du vet, sier han, vi må jo lære ungdommen å nyte god lyd. Det blir som om de smaker en sur, dårlig vin, og dermed konkluderer med at vin er vondt. De må få smaken på det gode for å kunne sammenligne.

Skribenten Knut Vadseth er den

Gode anlegg formidler en totalopplevelse som altfor få i dag har sjansen til å erfare.

ubestridte nestor i norsk hifi-presse. For tiden eier og driver han Fidelity, Skandinavias eneste seriøse high-end magasin, der gode lytteopplevelser og esoterisk hi-fi-utstyr presenteres i strie strømmer. FraVadseths penn og munn strømmer også hans alltid tilstedeværende entusiasme for den gode musikkopplevelse: - God lyd er det når det får meg til å fryde meg over musikken! jubler han. Når jeg får gåsehud og følelsene begeistres, ja da driter jeg i om det jeg lytter på er hi-fi eller ikke, gliser han fornøyd. Men han er rask til å helle litt kaldt vann i blodet: - Dessverre er det vanskelig å få dette riktig

til, og jeg må innrømme at stort sett alltid koster slike anlegg litt penger. Men han har en liten trøst på lur, ettersom han på hytta bruker noen rimelige greier, som til stadighet begeistrer ham med sin musikkgjengivelse. - Det ser ut til at hytteanlegget jobber med noen lover som står over det vi normalt jobber med, det kan jo være noe med å komme vekk fra byens mas. - Mange mener at dette med god lyd er noe nymotens og harry greier, sier han, men det er da bare tull. Dette drev de på med i Italia for flere hundre år siden, instrumentene de produserte i områdene ved Cremona hadde akkurat det samme fokus! Da må vi også gi oss selv muligheten til å høre disse fantastiske instrumentene i hjemmet, og selvsagt må det koste litt å få dette til.

Grunnlaget Går man litt inn på klingen til de blaserte lydguruer, finner man at de også deler synet på at det finnes visse kriterier et godt anlegg må oppfylle. -Den dynamiske kontrast er viktig, sier Vadseth; – Derigjennom får du rytmen og overraskelsesmomentet. Og dessverre viser det seg at en del billige anlegg låter litt for mye av teknikk og «knust glass», og det må vi jobbe litt for å unngå, avslutter han. Dreggevik er opptatt av at vi må tørre å lukke øyene, la lydbildet spre seg ut foran oss i vårt indre øye. - Høyttalerne må på et vis «forsvinne», sier han, slik at musikerne står der fremfor oss på sin rett plass og med rett klang. Funker ikke dette, så manlger anlegget noe.

Opplevelse altså Å kunne nyte livet. Vi betaler i sannhet så det holder for båt bil og ferier; hvorfor ikke også gi litt for å gledes, overraskes og avstresses i vår egen stue? Å

Nytt - Brukt - Innbytte Silver RS6 AV PRODUCT OF THE YEAR SPEAKER PACKAGES MONITOR AUDIO RS6 AV

November 2006

September 2006 Oktober 2006

Silver RS1 AV

Hi-Fi Huset i Bærum as Vollsveien 38 - 1358 Jar - Tlf.: 67 52 99 50

Åpent: Tirsdag - torsdag: Fredag:

11:00-16:30 11:00-16:00

Lørdag: 11:00-14:00 Mandager etter avtale

www.hifihuset.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Husets nye kjerne: Multimediarommet Lørdagsmorgen og tegnefilm fra statskanalen? Mandag ettermiddag med far og sønn i vilt kappløp i ”Need for speed” på X-box’en? Jentekveld med grinefilm og Kevin Costner på storskjerm? Huset trenger et nytt rom: multimediarommet! AV: HÅKON ROGNLIEN

om ingressen peker på, er familien nøkkelordet her. Det er et poeng at et slikt rom skal tilpasses vår nye mediehverdag, dermed blir det for snevert å dedikere rommet til kun kinoformål. Sør for at PC, spillkonsoller, DVD, kabel-TV og eventuelle andre biledkilder får innpass. Glem heller ikke at et utpreget flerbruksmønster så absolutt blidgjør husets interiørarkitekt!

Hvordan? For å finne de beste veier til et komplett multimediarom henvender vi oss til Lars Rørvik, mer kjent som hi-fi-Lars, the man with a mission, nasjonens ukronede multimediakonge og inspirator par exellence. Hva er de viktigste punkter, vil vi vite, og hi-fi-Lars er full av dem: - Husk først og fremst på å inkludere alle brukerne i planleggingen sier han, og fortsetter: - Når alle er enige om planen, er det alltid lettere å legge på en null på sluttregningen, vet du! Husk både bilde, lyd og komfort, tenk på at rommet skal kunne brukes hele året, man må trives der. Han mener allikevel det viktigste punktet er bildet. – Legg den største summen i bildedelen, sier han bestemt, i dagens utvikling med HD og høyoppløste spillkonsoller, bør man betale for full HD, hvilket vil si 1920x1080 pixels.

Godt lerret hører med. Når dette er under kontroll kan vi begynne å tenke lyd.

Hva med lyden? Å finne den rette lyden bør vi også bruke litt tid på, sier hi-fi-Lars. Men i motsetning til normal fremgangsmåte, der man går rundt og glor på en eller annen actionfilm man ikke før har sett, har Lars en helt annen og enklere metode for å finne ut dette med lyden: - Ta med en CD du kjenner godt, sørg for å lytte på den i vanlig stereo med to kanaler fra surroundreceiveren, velg den du liker best. Det er en enkel og sikker metode for valg av den rette lydgjengiveren. Den siste Bond-filmen kan ikke fortelle deg på langt nær så mye om lyden som musikk du kjenner fra før.

Ved planleggingen av multimediarommet er det viktig å vurdere alle brukerne før man velger utstyr.

gjelder kan han fortelle. Gråtoner har den fordelen at de gjør rommet lysere og triveligere når man ikke ser kino i mørket. Som nevnt skal rommer fungere til flere saker også.

Rommet Her er det mange gruver å

Stolene Husk komfort. Husets

falle i. Rommets påvirkning på både lyd og bilde kan være formidabel. – Bruk heller 10 000 på gips enn på kabler! er hi-fi-Lars’ kategoriske påstand. – Betongvegger er håpløse, sørg for å dempe akustikken med gipsplater rundt det hele. Likeledes bør man dempe refleksjoner fra bildet ved å male veggene mørkegrå. Selv har han svarte vegger i sitt private multimediarom, men innser at det kan bli litt over streken for enkelte andre i husstanden. – Men for optimalt bilde, er det svarte vegger som

multimediarom skal kunne benyttes mye, sommer som vinter. Hi-fiLars er bestemt på at kunstfibre, og da spesielt kunstskinn, må unngås. – Bruk skikkelig skinn eller behagelig stoff, det gjør sittekomforten absolutt best, er hans klare råd. Enkelte skaffer til veie utrangerte kinostoler som trekkes om, noen får til og med tak i gamle flyseter, men også Ikea har godt utvalg i gode stoler. - Det er langt fra OK med seks svette mennesker i et innestengt varmt rom på sommerstid, minner

HJEMMEKINO MED HD-LYD

Onkyo TX-SR605, første receiver med HD-lyd og HDMI 1.3a, 7 x 140 watt. Automatisk installasjon med målemikrofon. Kun kr. 6.995,-

Onkyo distribueres av: Mono AS, Østerdalsgt. 1, 0658 Oslo Telefon 22 08 88 88 • www.mono.no • info@mono.no

FOTO: HI-FI-LARS

Lars oss på. – Hva med å investere i en liten portabel aircondition i tillegg? spør han. – Tross alt støyer den ikke mye mer enn projektoren, og den kan jo fullstendig endre totalkomforten, avslutter han.

Film er best… Vår moderne medievirkelighet kan altså gjøre behovet for en ny type rom i huset åpenbart. Visst er det behagelig å få spillkonsollenes syntetiske lydunivers ut av stua, og likeledes gir jo ekte kino hjemme fantastiske opplevelser. Man serverer vin til forestillingen, tar pause i filmen når toalettbesøk blir nødvendig, ikke trenger man tenke på parkometer eller promillekontroll på hjemturen, heller. Noen som sa at film er best på kino? Ikke etter at man har fullført sitt eget multimediarom! Å

- Det er langt fra ok med seks svette mennesker i et innestengt varmt rom, om sommeren.

FOTO: PHILIPS NORGE

Med et multimediasenter kan du lagre alle dine filmer, bilder og musikk på ett sted.

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

I dusjen med Beyoncé? Visst kan vi drømme… Og drømmene kan i det minste akkompagneres av vakker musikk, uansett hvilket rom i huset vi benytter. Multiromssystemene kommer! AV: HÅKON ROGNLIEN

et er velkjent at store høyttalere og mengder av komponenter kan provosere både den ene og den andre i det norske normalhjemmet. Multiromssystemer kan være løsningen på disse utfordringer. Ledninger skjules i vegger og tak, høyttalere likeså. Musikk og radio hentes ut fra sentralt plasserte komponenter, da gjerne i et teknisk rom i huset. Selvsagt blir dette i all hovedsak avanserte løsninger, men visse snarveier finnes.

Fagkunnskapen Vi kontakter Jon

Essensen i multiromssystemene er normale telefonkabler, og disse finner vi som oftest plass til med litt kreativitet.

Stokke hos Norwegian Custom Media Solution, firmaet med lengst fartstid inne multiromsløsninger i Norge, for å få litt fagkunnskap innen temaet. Vi spør først om hvilke fallgruber man kan gå i dersom man bestemmer seg for å montere et slikt system i huset. – Visse utfordringer er det, medgir Jon Stokke, en del systemer kan nok ha en relativt høy brukerterskel, og det jobbbes nå for å forenkle bruken av disse systemene, sier han. Videre gjør han oppmerksom på at vi ikke bør tenke på hi-fi og optimal gjengivelse først og fremst: - Selv om gode systemer låter overraskende godt, kan de ikke sammenlignes med de beste frittstående high-end anlegg, forteller han.

Hvordan? Må dette implementeres når huset bygges, eller kan man finne løsninger også på hus som allerede står der? undrer vi. – Jo da, sier Stokke, det er fullt mulig å finne løsninger også uten å rive ned vegger og tak. Essensen i multiromssystemene er normale telefonkabler, og disse

finner vi som oftest plass til med litt kreativitet. Husk at i de moderne systemer kan vi sende så vel høydefinert lyd som video og bildesignaler, minner han oss om. Det finnes også systemer som sender trådløst, samt noen som benytter husets elektriske anlegg som signalformidler. Stokke forklarer at disse anleggene har klare begrensninger: - Kapasiteten i trådløse og elnett-baserte opplegg fører dessverre ofte til komprimering, forflating og utfall, er hans klare budskap.

Det gode systemet - Tenk taleforståelse først og fremst, understreker Stokke. Det borger for god lydgjengivelse, og gir oss gode musikkopplevelser. En del jobber med mest mulig bass som utgangspunkt, men dette er absolutt ikke en god idé, forteller han. – Resultatet blir ofte ullent og av dårlig kvalitet. Man må ikke tenke på party som hovedmål, men den daglige bruken. Det skal være lett å forstå det som blir sagt, systemet skal være lett å bruke, og det skal være lyd der vi behøver den, understreker han. Han fremholder at kjøkken, bad og terrasse som oftest oppleves som viktigere enn selv stua. Vår nye livsstil Det er et klart fokus på komfort og brukervennlighet i nye hus. Multiromssystemene er med på å gi oss en enklere og mer behagelig hverdag. Selv om de kan være arbeidskrevende å installere og implementere, er de utrolig komfortable i dagliglivet. Vi kan nyte Mozarts musikk strømmende fra stenformede høyttalere i blomsterurnen på terrassen, og drømmerne kan ta med seg Beyoncé inn i dusjen. Eller helt inn på soverommet, til og med. Hverdagen blir aldri den samme! Å

Ikke sett vinylspilleren på gaten helt enda ...

Vinyl, CD eller MP3? Fremskrittet har sørget for stadig mer plassbesparende musikklagring. Men er det egentlig et fremskritt, annet enn for plassen? AV HILDE MARSTRANDER

r du av dem som nekter å gi slipp på vinylsamlingen din, og ignorerer velmenende argumenter om at det er på tide å kvitte seg med gamle minner? Hold på ditt! Både DJs, musikere og lydteknikere holder nemlig hardt på at vinyl og CD er i en helt annen klasse enn MP3-filene du laster ned fra nettet. MP3-trenden har sørget for at en hel generasjon har fått et forbrukersyn på musikk, der de laster ned og siden sletter - i stedet for å legge seg opp en personlig samling. Mange av disse låtene er skapt med tanke på kun MP3, hjemmesider og My Space - med kvalitet deretter. - Hvis du har et fint anlegg til 30 000, og spiller en MP3-låt på den, får du dårligere lyd enn på en kassettspiller, sier produsent og lydtekniker Vidar Lunden på Musikkloftet i Oslo. Han har bl.a. jobbet med Idol, Silje Nergaard og Ole Paus. MP3 er skapt med tanke på å lagre

mye musikk på lite plass, samt hurtig nedlastning. Det sier seg selv at oppløsningen på lydfilene blir dårligere enn på vinyl og CD, sier han. Selv om mange DJs og musikere sverger til vinyl, mener Lunden at vinyl og CD har ganske ulike egenskaper, og dermed ikke konkurrerer. Vinyl er nærmest evigvarende, forteller han, men blir slitt av bruk. CD-er derimot, mister kvalitet p.g.a. dårlig behandling og materialtretthet. - Vinylen er analog, og følger dermed tonen, slik den ble sunget og spilt. CD er digitalt, og gjengir i stedet en serie med tall som representerer lydene. Med dagens CD-kvalitet er disse verdiene for få. Formatet i opptaksstudio har langt flere verdier. CDene er derfor en komprimert utgave av det som skjer i studio. Til gjengjeld kan man skape flere effekter med CD, bl.a. motfaseeffekten - som gir deg følelsen av å være omhyllet av lyd. Og det kan også være en flott opplevelse, understreker han. Å

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Vinneren er: NEXTBASE Media22 Best i test To produkter fra NEXTBASE har i 2007 blitt tildelt «Plus X award» – som regnes som hjemmeelektronikkens Oscar.

Går til alt Enten du skal spille av musikk, se på bilder eller video. NEXTBASE Media22 er klar for alle typer bærbare media.

Superlyd Dette sier et uavhengig magasin: «Presisjonen i gjengivelsen av det helhetlige lydbildet er fantastisk med tanke på høyttalernes størrelse. Bassrefleks-systemet gir en utrolig stabil og kraftfull basslyd. Konklusjon, NEXTBASE Media22 besitter ekstraordinær lydkvalitet i forhold til størrelsen. Lydgjengivelsen er spesielt myk og avrundet i det høyeste frekvensområdet.»

Brukervennlig Det integrerte TFT-displayet er enkelt å bruke og viser deg til enhver tid hva som blir spilt.

Hjemmekino Koble til en skjerm og du vil oppleve DVDer med lydkvalitet i toppskiktet. Farger: Sort eller hvit.

…bare gode opplevelser Optical Storage – Nordisk distributør – www.opticalstorage.com

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Musikk på boks:

Lag ditt helt eget lille hjemmestudio Går du rundt med en liten ”Justin” i magen og drømmer om at du en dag skal stå på scenen i Wembley Stadium? Nå kan du lage ditt eget lydstudio hjemme – uten masse kabler og musikkutstyr!

r du glad i musikk, og har en liten komponist i deg ,gir digitalteknologien store muligheter for selvrealisering. Det meste er mulig ved hjelp av en pc, programvare og litt tilleggsutstyr. – Dette er en hobby du lett blir oppslukt av, forteller Arne Otto Øynes i Marios Musikk AS.

Ikke dyrt Det behøver ikke å

Husk

FOTO: APPLE

Digitalt lydstudio Dernest trenger man et digitalt lydstudio, dvs. programvaren du bruker til å komponere og spille. Mange lydkortprodusenter inkluderer vanligvis et slikt program i sine kortpakker. Etterhvert som du blir flinkere og ønsker flere effekter, enten det går på romklang eller synthesizermuligheter, kan du gå på større versjoner. Her er det også et stort utvalg, bl.a. Cakewalk Sonar, Protools, Cubase, Abelton m.fl.

AV: EINAR KARLSEN

Det meste er mulig ved hjelp av en pc, programvare og litt tilleggsutstyr.

overkant av en tusenlapp og oppover. Spør gjerne i en musikkforretning.

koste skjorta. Men det finnes noen grunnleggende behov. – For det første må du ha et bra lydkort, påpeker Øynes. Det som følger med pc-en fra leverandøren er som regel ikke godt nok. Her fins det en håndfull anerkjente produsenter, bl.a. Echo, Roland, RME og DigiDesign. Et bra lydkort koster fra i

KLAR TIL OPPTAK? Vi har alt du trenger for å komme i gang med ditt eget studio. Lydkort, monitorer, miksere, programvare, kontrollere, MIDI-interface, m.m - Fra nybegynner til proff. Vi har erfaringen og utstyret. Gå inn på www.sound1.no og ta en titt på hva vi kan tilby, og hva vi kan hjelpe deg med.

A FA MILY O N FIRE

En helt ny familie lydkort fra Echo. Alle med rask og stabil firewire tilkobling. Echo Digital Audio er stolte av å kunne bruke spesifikasjoner fra produksjonsenheter. Mens andre merker/leverandører oppgir spesifikasjoner på sine konvertere alene i et labratoriemiljø, vil de numrene du ser på denne siden representere den faktiske enheten du pakker ut av esken.

mikrofonen Programmene gir deg masser av lyder og instrumenter å velge i, og du kan sette sammen melodier, rytmer og lydsløyfer etter behag. Du kan også spille inn ”ekte” instrumenter. Den viktigste eksterne lyden er likevel vokalen, og da trenger du en god mikrofon. En såkalt stormembran kondensatormikrofon (slik du ser

i radiostudio o.l.) er tingen. – Den er større enn en håndholdt scenemikrofon, men er mer anvendelig og koster gjerne mindre, sier Øynes. En stormembranmikrofon koster vanligvis fra 7-800 kroner.

Innspillingsformat

Innspillingen skjer i WAV-format (AIFF for Mac), dvs. full CD-lyd. CD-er spilles av med en oppløsning på 16 bit og båndbredde 44kHz. Du kan selvsagt spille inn med denne oppløsningen, men det gir langt bedre resultat om du spiller inn med f.eks. 24 bit/48 kHz (evt. 96 kHz eller 192 kHz båndbredde, om du har rask maskinvare). – Det blir hørbar forskjell på sluttresultatet, selv om dette konverteres/mikses ned til 16 bit til slutt, hevder Øynes.

Til sist: Skal du spille inn for eksempel vokal eller mikke opp en gitar/ amp, er det lurt å ha et sett med hodetelefoner, så slipper du overhøring fra høytalerne når du spiller bakgrunnsmusikken. Å

SLX audio MT studiomonitorer. Aktive studiomonitorer. Velg størrelse fra 90W, 5” + 3/4” til 120W, 8” + 1”.

Tilbudspris: Fra kr. 2 190,- pr. par. AKG Perception 100 Mikrofonpakke Dette er en studiopakke bestående av en AKG Perception 100 kondensatormikrofon, et SLX-audio mikrofonstativ, 7,5m mikrofonkabel og popfilter.

Veil pris 3 305,- Kun kr. 1 950,-

A U D IOF IRE2

AudioFir e2 er mark ed e ts m i n s te F i re W i r e l yd ko r t. Ingen andre produk ter komm er pa kk et m e d sl i ke e ge ns ka pe r s o m d e t t e l i l l e k ort e t . . . 2 balanserte innga nge r/utga ng er, s ep ar at r ut ba r h od et el fo nu tg an g, S/PDIF I/O og MID I I/ O er a l l e i nk l ud er t i d enn e l il l e bo ks en .

Veil pris 2 550,-

Tilbudspris: 1 980,-

A U D I OF IRE4

Ethver t studi os perfekte mi d t p un kt . 2 høykvalitets unive r sale i nn ga ng er m ed m i c . pr e am pe r ( +4 8V ) , og gai n potmeter fo r in nga n g s vo l um . 2 balanserte innga nge r, 4 b al an s er te u tg an ge r, s te r eo hodetel efonutgang, 2 F i reW i r e p or te r, S / P D IF I /O , M ID I I/ O og 6 separate kana ler me d fu ll du pl ex 2 4 bi t 9 6k H z o pp ta k og avspi lling.

Veil pris 3 850,-

Tilbudspris: 2 950,-

Cakewalk Sonar - studiosoftware Start i det små med Sonar 6 Home Studio, som inneholder alt du trenger for å komme i gang. For de profesjonelle har vi Sonar 6 Studioog Producer-edition.

Kun kr. 1 250,Home: Studio: Veil pris 3 300,- Kun kr. 2 990,Producer: Veil pris 5 500,- Kun kr. 4 990,-

Den ultimate studiopakken! Her har vi samlet utstyret ovenfor sammen med en Yamaha MW12 - 12-kanals mikser, samt kabler og stativer. Velg mellom tre monitorstørrelser.

Tilbudspris: Fra kr. 6 990,-

A U D IOF IRE8 Det per fekte midtpun kt for p r o fe s j o ne ll e studioer. 2 univer sale studio m ikrofon pr ea m p er (+48V), kanal inser t o g ga in k o nt r o l l . 6 balanserte inputs , 8 bal ans er t e o ut pu ts , stereo hodetelefon o u tpu t, 2 F i r e W ir e p o r t e r, S /P D I F I /O , M ID I I/ O , w ord c l oc k s y n c . , og 1 0 k a na l e r med full dupl ex 24 bit 9 6kH z sa m ti d i g o pp t a k og a vs pi l li n g.

Veil pris 7 450,-

Tilbudspris: 4 990,-

7 7 0 0 1 0 5 0 - m a ri os @onl i ne . no

Skandinavias største webshop for musikkutstyr www.sound1.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Velg dine hi-fi-møbler med ørene Hi-fi møbler er ikke hva de engang var. Velg med omhu, ellers kan møblene dine ta knekken på den fete lyden i anlegget ditt. AV: HILDE MARSTRANDER

et er lenge siden de første hi-fi møblene dukket opp på Ikea i tykke finerplater i svart mattlakk. Siden den gangen har teknologien sørget for at vi i dag kan handle hi-fi møbler og tilbehør i materialer og konstruksjoner, som effektivt optimaliserer lydgjengivelsen og lydopplevelsen i hjemmet ditt. Fremdeles er treslag som ek, bøk og valnøtt mye brukt. Detaljer er ofte i aluminium og glass. Noen satser også på bunnplater i sten, for eksempel granitt. Stabile underlag, hjørneben og koblinger som demper uønskede vibrasjoner, resonansdempende lim mellom glassplatene, samt kabalgjennomganger og kabelskjulere, er noen av detaljene produsentene tar i bruk. I dag får du alt fra høyttalerstativer, vegghyller, rack

for video, lyd og hjemmekino, løsninger for projektor og lerret, dempeplater, kabler og et bredt utvalg av tilbehør, til ditt multimediarom.

Minimalistiske linjer Stilmessig er det fremdeles mange hi-fi-møbler som går i sort, stål, aluminium og glass - med detaljer som hjørner, beslag og logoer i metall. Minimalismen har alltid vært stor innenfor hi-fi-møbler, og det samme har den Art Deco-inspirerte stilen med runde, svartlakkerte treflater, rake linjer og diskret gullmetall. Også det ”poppa” 80-tallet med skarpe geometriske former (firkantede eller trekantede) og stanset metall med riller eller hullmønster har holdt seg, og passer en tradisjonell, maskulin innredning. Vil du gå en annen vei, har Bang & Olufsen CDspillere, radioer og TV-er som ikke trenger separate møbler - men har

Stilmessig er det fremdeles mange hi-fi-møbler som går i sort, stål, aluminium og glass - med detaljer som hjørner, beslag og logoer i metall.

både lyd og bilde innkapslet i sitt eget designermøbel: For tiden kjører de knallhardt på romskip-looken - nok en bekreftelse på at 60-talls design er årets største trend innenfor design, i et litt bredere perspektiv.

Rommet teller Romfordeling, størrelse, takhøyde, materialbruk og øvrig møblering er forhold som spiller inn på hvor bra ditt stereoanlegg eller

FOTO: PETER KRASILNOKOFF

hjemmekino yter. Er lyden svært viktig for deg, kan det være et poeng å behandle rommet med bassfeller, absorbenter og diffusorer, for å få kontroll på får kontroll på bass, mellomtoner og diskantgjengivelsen. Skal du bevege deg rundt i rommet, eller skal du sitte midt i sweet-spotten (midt mellom høytalerne)? Det er også ting du bør tee over før du møblerer ditt audio-video-rom. Å

Dono fra Rolf Benz, sjekk dine muligheter på www.rolf-benz.com

for extraordinary homes! exó møbelstudio as – parkveien 21 – oslo – 22 56 70 30 – exo@exo.as – www.exo.as

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Jørn Hoel: Født: 1957, Tromsø Første plate: ”Ubarbert”,1982 Gjennombrudd: ”Varme ut av is”, 1987 Jørn Hoel begynte å spille i lokale grupper blant andre sammen med Steinar Albrigtsen. I 1990 kom han med en bluesplate som var svært vanskelig å få tak i, og som nå er et samleobjekt for platekjøpere. Etter denne utgivelsen var han tilbake med sin hese stemme og kjærlighetssanger utover 90-tallet. Samarbeidet med Steinar Albrigtsen har fortsatt, og i 1997 kom ”Get Together”. Platen ble godt mottatt av publikum. Hoel har holdt en lav profil de siste årene.

PRO SOUL: De første lydsporene til den nye skiva mi ble spilt inn på en MacBook på hytta, røper Jørn Hoel. Etter det ble låtskissene overført til ”ProTools” på PC’en hjemme, for siden å bli konvertert til et ”QueBass”program i platestudioet WH Studio i Gamlebyen i Oslo, forteller han. Det er jo blitt helt sinnsykt, alt er jo blitt kompatibelt!, himler Jørn.

FOTO: MARCEL LEIENHOF

Intimsoul med Hoel

Når Jørn Hoel lanserer den nye soulskiva ”På grunn av dæ” til høsten, er han ikke snauere enn å ha spilt den inn i et gammelt horehus.

AV: HILDE MARSTRANDER

H Setter du deg ned så høytalerne treffer nytelsessenteret midt i panna, kan du formelig kjenne lagene med musikk banke på døren, og be om at du slipper dem inn.

orehuset er ikke lenger i drift, og det er sjeldent mellom kundene som hyrer inn lydmannen Ernst Nikolaisen på timebasis. Her går det i uker, måneder og år og resultatet er et sound så sexy - som om Motown og hip hop hoppet i samme seng. Er det rart det kan bli hits av slikt? - De første lydsporene til den nye skiva mi ble spilt inn på en MacBook på hytta, røper Jørn Hoel med et skjevt smil. Etter det ble låtskissene overført til ”ProTools” på PC-en hjemme, for siden å bli konvertert til et ”QBase”-program i platestudioet WH Studio i Gamlebyen i Oslo, forteller han. For noen dager siden fikk vi forslagene til keyboardfigurene på mail, og snart skal Jørgen fra Tungtvann legge på rapp på låta ”Bare kom å ta mæ”. Det er jo blitt helt sinnsykt, alt er jo blitt kompa-

tibelt!, himler Jørn. For den fremskredne elektronikken til tross - Jørn Hoel er og blir en musikalsk slow-food kokk. Etter et grundig oppkok på om lag 365 dager, ble lydskisser, testfiler, utallige musikermøter, digitale overføringer og tungt kvalifisert miksing av ”På grunn av dæ” jammen meg nordnorsk soul så fet som fløte, tykk som alligatorgumbo og brennhet som latinamerikansk lidenskap.

Hjemmekoselig stemning - Det er nærheten og varmen i tonene som betyr mest, sier Jørn med overbevisning. Og da er det ikke akkurat noen bakdel at gutta på plata har kjente navn som Knut Reiersrud, Geir Sundstøl og Håvard Bendiksen på twangy gitarer, Jørun Bøgeberg på bass og Trond Augland på trommer. I tillegg har de spritet opp den glohete sounden med cubaneren Sergio

på percussion. Når du setter deg ned du nesten automatisk et bra prosånn omtrent der venstre og høyre dukt. De folka som kommer hit er høytaler treffer nytelsessenteret midt så opptatt av at de selv skal låte bra, i panna, kan du formelig kjenne la- fremstå bra, leve opp til sin egen gene med musikk banke på døren, og standard, at det meste allerede er be om at du slipper dem inn. Mannen gjort, forteller Ernst. som åpner døraen og ønsker deg velUtfordringen er å få et digitalt kommen, er Ernst Nikolaisen, tidli- studio til å få den riktige sounden, gere gitarist i blant andre Campire påpeker han. Jeg har eksempelvis Combo, The Wild Bunch og bandet installert en mengde plug-ins som til den norske coskal kompenuntrylengenden sere for digitaliClaudia Scott. seringen av det - Ernst er mu- Utfordringen er å få et digi- originale rørsiker selv, det er talt studio til å få den riktige soundet. Men derfor alt blir så sounden, påpeker han. mikken er ikke bra her, sier Jørn. hi-tech: Dessuten bor han - Jeg prøvde her - Ja, Ernst bor faktisk i et gam- sinnsykt mange mikker, og endte melt bordell! opp med en TL Audio. Den er uhipp Ikke overraskende valgte Paal Flaa- og billig, men den hadde en varme ta å kjøpe tjenester hos Ernst, da han som tiltalte meg. Jeg prøvde mikker spilte inn sitt siste album ”Christmas opp i 100 000-kroners klassen, som Island”. ikke funket for denne platen. Det - Det som er kult med Ernsts stuer mulig TLA-en vrenger litt, men dio er at du har følelsen av at du er det driter jeg i. Jeg er mer opptatt hjemme hos noen, understreker Jørn. av varmen og nærheten i lyden, sier Studio ligner en stue i de tykkeste Hoel. Hør for eksempel på denne delta-områdene i Mississippi. Når låta da, oppfordrer han entusiastisk: folk kommer inn her, stikker de nesa Han setter på den groovy ”Kor inn, kikker rundt og sier ”FUCK, langt er altfor langt”, tungt inspiher er det jo så koselig!” Og det er rert av ungdomshelten Curtis Maydet jammen. Her står femtitalls- field, og skummer videre til en mer lampene sprikende og lett keitete i tradisjonell ”Hoelsk’” ballade. - Hva lags plate er dette, Jørn, hvert hjørne, pyntet med fargerike plastbånd. Langs veggen henger et spør jeg - en lytteskive, danseski70-talls bambusteppe, møblene er ve eller bakgrunnsskive? i tung, mosegrønn chenille med - En blanding av alt, kanskje?, dusker. På bordet tilbys peanøtter, undrer han. Jeg har holdt på med så småkaker med kanel i svingene og mange genre og stilarter gjennom kruttsterk kaffe. Her trenger ingen årenes løp; latino, soul, visepopp, å føle seg gammaldags! ballader - denne gangen har jeg vært Her lukter det som om flere tusen veldig opptatt av at alle låtene skal gitarister har tatt tusentalls med du- ha et slektskap til hverandre, jeg har rabelige magadrag fra sin aller siste tenkt ”album”, og brukt lang tid på sigg, før de stage-divet inn i drosjen å forme helheten. Jeg har sunget på på vei hjem til fruen eller frøkenen. mitt aller dypeste, mitt mest hese, og mest lyse - forskjellig på nesten alle God tid, kreativitet og godt låtene. Når man hører på gamle hits, håndverk - Dette er jo et gan- var det mye klang i vokalen min - nå ske basic studio, vet du, sier Ernst. er stemmen tørr og mer fleksibel. Jeg Vi begynte litt for moros skyld for føler at jeg har fått en helt annen næret par år siden, og så ble det plut- het til låtene - det har fått en hjemselig alvor. Men med de musikerne me-hos-feeling som er helt unik. som kommer hit, så har det jo vært - Intim? en glede. Vi hadde jo nesten måttet - Gjerne det. Det er tettere, tynjobbe for å få dem til å høres dårlige gre, flere lag. MER, rett og slett. ut, understreker han. Har du tid, Men ikke altfor langt, smiler Jørn kreativitet og godt håndverk, så får Hoel med et glimt i øyet. Å

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Få med deg alt – også detaljene Pioneer AVIC-D3 er et intelligent multimedia- og navigasjonssystem som gir deg full kontroll over teknologien. Et lett trykk på skjermen gir tilgang til det viktige for deg; Musikk og video fra din iPod, DVD, CD, MP3, DivX eller radio. Overlegen brukervennlighet gjør at du ikke kjører deg vill, hverken i teknologien eller på veien. Du kan få med deg alt, også utenfor kupeen – og bare nyte turen.

www.pioneer.no BERGEN: Bilradiospesialisten på Paradis • Radioservice, Nøstegaten 83 • BODØ: Lyd på Hjul, Storgaten 104 • DRAMMEN: Sound People, Tomtegaten 30 • FREDRIKSTAD: Bug Boys Bilstereo, Mosseveien 181 • GJØVIK: Slåtsveen Elektro, Raufossveien 231 • GRIMSTAD: Boomcar, Guldmandsveien 4 • HAMAR: Install Bay Hamar AS, Vangsveien 132 KRISTIANSAND: Bilradiospesialisten, Barstølveien 5C ved Sørlandssenteret • MO I RANA: TV Huset Mo i Rana, Gjennomgangen 9 • Molde: Hansen Radio-TV, Storgata 37 • OSLO: Autolyd, St. Halvardsgt. 33, G. Myhren Bilstereo, Hasleveien 10 • Oslo Bilstereo, Bedriftsveien 6 • SARPSBORG: Autodata, Torvaldslyst 30 • STAVANGER: Bilradiospesialisten, Luramyrveien 53, Forus • STRØMMEN: Strømmen Bilradio, Strømsveien 13 • TROMSØ: Bilstereospesialisten, Stakkvollveien 14 • TRONDHEIM: Bilradiospesialisten, ved omkjøringsveien på Nardo • ÅLESUND: Bildeler, Ystenesgt. 6

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Fremtidens elektronikk:

All teknologi - alle steder Før delte vi forbrukerproduktene inn i lyd, bilde, mobilkommunikasjon og data. Sammensmeltingen av disse produktgruppene har gjort det vanskeligere å bestemme hva som er hva. I fremtiden vil grensene være helt utvisket. Og HVOR får større betydning enn HVA. AV: EINAR KARLSEN

1945-1960

1960-1970

MOBIL

Det første kommersielle mobiltilbudet ble etablert i 1946. Midt på 50-tallet kommer de første ”mobiltelefoner”, som mer eller mindre var knyttet til lukkede radiosamband. I 1966 starter norske Simonsen utvikling av sin første ”radiotelefon”, en forløper til mobiltelefonen.

LYD

Kurér reiseradio fra Radionette ble en hit, og etterhvert en stor eksportartikkel. De lanserte også verdens første reiseradio med platespiller (1957). Med OL i 1952 fikk lydbåndopptagere sitt gjennombrudd i Norge, og på slutten av tiåret kom ”hi-fi”-versjoner. LP-plater innspilt i stereo introduseres i 1958, og et nytt marked åpnes. 1963: Philips introduserer kompaktkassetten.

DATA

Den første maskinen fra IBM het Mark 1 og ble bygget på 6 år (1947) ved Harvard University. Den var 50 fot lang, 8 fot høy, og veide 5 tonn.Transistoren ble oppfunnet i 1947, mens den integrerte kretsen – IC-en – ble oppfunnet ca. 1958. I 1957 viste IBM det første harddisksystemet for datamaskiner.

1970-1980

Tidlig på 70-tallet annonserte både AT&T og Motorola planer for høykapasitets mobilsystemer basert på celleteknologi. Utfordringen lå i å svitsje fra celle (basestasjon) til celle mens brukeren forflyttet seg. Den første mobilstandarden kom i 1975: NMT – Nordisk Mobil Telefon. Tjenesten ble automatisk i 1981.

1990-2000

I 1983 lanserte Motorola verdens første kommersielle, portable mobiltelefon, DynaTAC 8000X. Mobil datakommunikasjon (Mobitex) ble introdusert i 1991 – samme år som GSM. Introduksjonen av Bluetooth midt på nittitallet gjør mobilen istand til å prate med Pc-en, som på sin side har fått mangedoblet datakraften og anvendelsesmulighetene.

Den første Sony Walkman (TPS-L2) ble sluppet på markedet 1.juli 1979. Stereoanlegg i lommeformat! Kompaktdiskformatet (CD) blir lansert i 1983, som et samarbeid mellom Philips og Sony. I 1986 lansertes digitale lydbåndkassetter – DAT (digital audio tape).

I 1971 lanserte Intel den første mikroprosessoren. Den hadde 2400 transistorer. Samtidig ga de ut den første mikrodatamaskinen, MCS-4. Minnekapasiteten i en enkelt minnebrikke var i 1977 16 Kbit (16 tusen bits). I 2007 kan en enkelt brikke romme 4 Gbits (4 milliarder bits). Den første, originale IBM PC kom ca. 1981. Det geniale var at andre fikk lov å lage ”kloner”, og dermed spre konseptet. De første prosessorene kunne bare håndtere et minne på 1MB. I 1985 kom det grafiske brukergrensesnittet Windows.

Regulære TV-sendinger starter i Norge. I 1963 introduserte Motorola verdens første firkantede TV-billedrør. Transistorer erstattet etterhvert rør i radio/TV. På slutten av 60-tallet kom CCD-brikkene, som brukes som bildesensor i kamera. Farge-TV gjorde sitt inntog i Norge i 1972. I 1976 var hele 3000 såkalte TV-kassettspillere i bruk i Norge.

Da Atari ble grunnlagt i 1972, ga de ut Pong – det første kommersielle videospillet. Utover 80-tallet kommer et rikholdig utvalg av spillmaskiner, inkludert den populære Commodore 64. På videosiden overtok Matsushitas VHS mer og mer, og ble ”standard” på bekostning av de mer avanserte (og bedre) Sony Betamax og Philips 2000.

Kenwood kombinerer den mest avanserte teknologien med våre erfaringer fra Formel 1. Med denne erfaringen har vi fått mulighet til å utvikle lydsystemer til bilen av aller høyeste kvalitet. Kenwood’s lydprodukter er lett å tilpasse din personlige smak ved hjelp av våre “custom-fit” systemer. Vi utvikler kun produkter som møter de høyeste teknologiske stan darder, og som gir deg den beste lyden tilgjengelig. Med lett forstålig brukergrensesnitt og et bredt utvalg multimediaprodukter, blir ingen bil fullt “tune’t” uten Kenwood “inside”! Besøk www.kenwood.no for å “tune” din egen multimedia pakke.

I 1996 lanseres DVD-platen, som etterhvert overtar filmmarkedet. I løpet av 90-tallet etablerer Dolby Surround seg som en standard for kringlyd. Kravet til lydopplevelse i hjemmekinoen ble nå minst like viktig som bildet. Digitale videokamera overtok for analoge.

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Fleip eller fakta?

FREMTIDEN Hva vil fremtiden bringe for den gadget-orienterte? Noen stikkord er ambient intelligence, Grid nettverk og nanoteknologi. Sistnevnte er i en tidlig fase, men vil skape nye former for sammensmelting, og nye produktgrupper – kanskje integrert i kroppen din?. Strømforsyningsnettet blir ganske sikkert en viktig bredbåndskanal – både som aksessnett og lokalnett. Hvorfor skal vi ha så mange kommunikasjonsveier inn i huset? I hjemmet blåses alt opp: store skjermer, stor lyd. Vi vil få se skjermer på folie (må kunne gjemems vekk), og på vindusruter. HD etterfølges av super-HD. En HD-skjerm har omkring 800 000 (8k) bildepunkter. Sharp har allerede demonstrert en storskjerm med 8 millioner (8M) bildepunkter. Etter hvert vil øyets oppløsning (3 bueminutter?) begrense størrelsen, ellers vil bare katter og mus få utbytte av oppløsningen. Lydutstyret vil i større grad tilpasses brukeren – du kan skreddersy lyden og/eller produktet til din hørselprofil. Ute som inne kan du bruke hodesett med aktiv støydemping, som bare slipper igjennom ønskede lyder og/eller stemmer. Blir pc-en borte? Mange av funksjonene vil flytte over i andre produkter, ref. ambient intelligence. Hjemmet ditt vil være spekket av teknologi, men den skal ikke være synlig. Snakk til tv-en, pek for å skifte kanal.

2000-2010 Det lille amerikanske selskapet Rio starter MP3-bølgen. iPod lanseres i 2001. GPRS introduseres. Kamera blir standard i mobilen. Sonys Walkman-konsept integrert i telefonen, med både video og MP3lyd. I 2005 kom 3G, i 2007 3,5G. Forbrukeren ønsker, og får, alt: Video, musikk, navigasjon, kamera osv. Nokia omtaler de nye mobilene slik: ”What the computer has become.” Musikktelefonen iPhone fra Apple starter en ny hype innen bærbar/mobil multimedia. MobilTV lanseres mot slutten av årtiet. IP-telefoni (VoIP), IP-TV osv. kommer. Flere kommunikasjonskanaler åpner seg: digitalt bakkenett, ADSL-basert bredbånd, kabel, satellitt, trådløse nett. Alle Pc-er er online.Videokonferanser blir standard i programvare. Pc-en blir en bildetelefon.Vi får opptaks- og underholdningsutstyr som laster innhold ned fra Internett og spiller/viser på storskjerm. DVD- og harddiskopptagere gjør sitt inntog. Samt HD-skjermer. Digitaliseringen av sendernettet åpner for HDTV.

2010 En trådløs verden. Alt utstyr kommuniserer via det til enhver tid tilgjengelige nettverket: fastlinje, LAN, W-LAN, 3G/4G, satellitt osv. GPS-navigasjon er standard. Den tidligere ”mobiltelefonen” er dagens laptop med alle dens funksjoner. Små, mobile enheter i lommestørrelse, med god skjerm (og projektor?) og betjeningsvennlighet (kroppsfunksjonene dine er fortsatt begrensningen), er tilpasset ditt behov og inneholder ”det du trenger”. Muligheter ligger innen brilleløsninger med for integrert display, og du kan snakke i stedet for å taste. En talestyrt diktafon (fins på engelsk i 2007) kommer, som kan ta opp tale og lagre/skrive ut som Word-filer med akseptabel nøyaktighet. Du er alltid forbundet til omverdenen via duppeditten din, enten det er en telefon, en videoskjerm eller musikkapparat. Kommunikasjon via el-nettet vil bli introdusert.

Visst har vi hørt hørt om CD og «perfect sound for ever». Sannsynligvis teknologenes største bløff siden påstanden om at morsmelkerstatning var sunnere enn mors egen melk. Og det finnes mer sludder der ute! CD har perfekt lyd I virkeligheten ble vi rundlurt. Første generasjons CD-spillere låt så glassaktig og hardt at de resulterte i et gedigent frafall av reelle musikkelskere med gode anlegg. Først nå, drøyt 25 år senere, opplever vi nærmest en digital revolusjon, der nye spillere låter som silke og levere fantasiske klangfarger.

CD-plater får ikke hakk I oppfølgningen av påstanden over, kom også teorien om at CD-plater tåler det meste. Slett ikke sant. Fingeravtrykk, riper, elding og skjødesløs behandling gjør mange CD-er totalt uspillelige.

Større høyttalere gir bedre lyd Om bare verden hadde vært så enkel! Høyttalere og rommet de spiller i, jobber med de samme fysiske lover: veien frem mot god lyd består i å få anlegget, høyttalerne og rommet til å spille på lag. Ingen enkel oppgave, og størrelsen er slett ikke alltid viktigst!

Små høyttalere spiller ikke bass I oppfølgningen av ovenstående punkt, tar vi også med dette. Visst spiller småtasser bass! Dypere, mer presist og rytmisk enn de fleste er klar over. Prisen du må betale er en mer bestemt forsterker til å drive dem. Småtasser utretter store ting i rett miljø!

Det finnes forsterkere med gode gamle radiorør og effekter på mindre enn 10 watt som spiller helt himmelsk.

Mer Watt gir bedre lyd Vel... det hender (se punktet over). Men dette kan slettes ikke brukes som en universell regel. Det finnes forsterkere med gode gamle radiorør og effekter på mindre enn 10 watt som spiller helt himmelsk. Korrekt matching er alt i denne bransjen!

Det finnes ikke LP-plater i butikkene mer LP-platene nekter å dø! Av rent lydmessige årsaker har de hatt en jevn stigning i flere år. La gå at noe også bunner i gammel romantikk, men ute på nettet florerer det av leverandører av nypressede LP-plater med glimrende kvalitet. I Oslo ligger dessuten en flott buttikk som kun har LP-plater i hyllene.

Man kan / kan ikke høre forskjell på kabler Kabler er det mest kontroversielle tema i lydkretser. Sikkert er det at det er store forskjeller på pris! Enhver må lytte fordomsfritt; det kan være duket for overraskelser for både den ene og den andre. ILLUSTRASJON: TONJA I. SØDAL

Musical realism without compromise: The MONTANA XPS Signature!

We are proud to distribute the recently introduced MONTANA XPS Signature reference loudspeaker. Experience the unique combination of the finest components available with the latest cutting-edge audio engineering offered by MONTANA Loudspeakers! Norwegian Distributor: HighEnd - www.highend.no - kontakt@highend.no - tel. +47 992 54862 MONTANA Loudspeakers - A Division of PBN Audio - www.pbnaudio.com

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Fremtidens hus:

Du peker â&#x20AC;&#x201C; maskinene fikser Fremtidens hus vil nok ligne pĂĽ dagens. Men det er utenpĂĽ. Under overflaten er de spekket med teknologi. De fleste apparater vil inneholde mikroprosessorer, og de vil kunne kommunisere med hverandre. Den viktigste standarden for trĂĽdlĂ¸s kommunikasjon AV: EINAR KARLSEN mellom ulike sensorer vil vĂŚre ZigBee. Nettverk via el-kontakten Bransjeorganisa-

sjoner som UPA og OPERA har gĂĽtt sammen for ĂĽ etablere globale standarder for kommunikasjon via el-nettet i huset. I fremtidens hus er dette fullt integrert, og du fĂĽr tilgang til nettet via en hvilken som helst stikkontakt. Hjemmet vil ogsĂĽ ha et mobilt aksesspunkt. En lokal â&#x20AC;?femtocelleâ&#x20AC;? basestasjon gir sikker trĂĽdlĂ¸s aksess for 3G, WiMax eller LTE hĂ¸yhastighets mobil.

Alternativ energi PĂĽbud om suppleringsstrĂ¸m fra alternative energikilder. Solceller er blitt rimeligere og bedre, og brukes i kombinasjon med luft- og vannbaserte solfangere.

LED-belysning GlĂ¸delamper bruker for mye strĂ¸m og

er blitt forbudt. Belysningsarmaturer basert pĂĽ lysdioder (LED) er bedre og billigere enn lysrĂ¸r og â&#x20AC;?sparepĂŚrerâ&#x20AC;?. Lyseffekten er dramatisk forbedret, og lampene varer i flere tiĂĽr fĂ¸r de mĂĽ byttes.

Internett-tilkobling

Mediesenter Det du trenger av datakraft for ĂĽ kjĂ¸re

avtrykk. Andre systemer bruker ansiktsgjenkjenning, eller kanskje en kombinasjon. Scanning av iris i Ă¸yet er en tredje lĂ¸sning, men litt mer tungvint. Kamera overfĂ¸rer bilde av den som ringer pĂĽ som bilde-i-bilde pĂĽ Tv-en, eller til mobilen din.

Mediesenter

Varelevering Elektronisk handel forutsetter rask og effek-

Selvvaskende flater Alternative energikilder

Sentral styringsenhet

tiv levering av varer hjemme, ogsĂĽ nĂĽr ingen er i huset. En egen â&#x20AC;?postkasseâ&#x20AC;? inneholder kjĂ¸lerom og varmeskap der dagligvarene kan oppbevares. â&#x20AC;?NĂ¸kkelenâ&#x20AC;? kan overfĂ¸res elektronisk til leverandĂ¸rens mobiltelefon, som kommuniserer med huset via for eksempel Bluetooth- eller RFID-teknologi.

Vindus-TV Virutell verden Automatisk mĂĽleravlesning Medisinsk overvĂĽkning Varelevering Nettverk via el-kontakten

Lyden fĂ¸lger deg

tid fĂ¸lge med din avatar â&#x20AC;&#x201C; ditt alter ego i en virtuell verden. Avataren kan du bruke til ĂĽ leve ut drĂ¸mmene og eventyrlysten din, eller du kan sende ham/henne ut i cyberspace for ĂĽ hente informasjon av mer praktisk art. Siden du har lĂŚrt opp avataren og den responderer som du ville gjort, kan den spĂ¸rre seg frem til interessante reisemĂĽl, forhandle priser eller undersĂ¸ke andre ting du lurer pĂĽ. Den kan ogsĂĽ fĂĽ â&#x20AC;?oppdragâ&#x20AC;? fra ulike apparater i huset.

Automatisk mĂĽleravlesing El-mĂĽleren leses av

automatisk, og data overfĂ¸res til strĂ¸mleverandĂ¸ren. En egen styringsenhet regulerer strĂ¸mforbruket og styrer varme, vaskemaskiner osv., alt etter nĂĽr pĂĽ dĂ¸gnet strĂ¸mmen er billigst.

KjĂ¸leskapet bestiller mat All mat er merket med strekkoder eller RFID (trĂĽdlĂ¸se identitetsmerker). KjĂ¸leskapet lĂŚrer fort dine forbruksvaner, og sender en epost til butikken nĂĽr lageret skranter. Maten leveres sĂĽ i en egen â&#x20AC;?postkasseâ&#x20AC;?, uten at du behĂ¸ver vĂŚre involvert.

Intelligente klĂŚr

spill, lyd og video, er konsentrert i et PC-basert underholdningssenter. De fleste hus vil kunne samle data- og kommunikasjonsenheter i et â&#x20AC;?maskinromâ&#x20AC;? som ogsĂĽ er â&#x20AC;?sentralbordâ&#x20AC;? eller aksesspunkt for ekstern kommunikasjon.

Virtuell verden PĂĽ en stor skjerm kan du til enhver

Vindus-TV Store vindusflater gjĂ¸res med et tastetrykk

Adgangskontroll NĂ¸kkelen til huset er ditt eget finger-

Sentral styringsenhet Mens du slapper av i godstolen til Dagsrevyen, kan du styre fylling av badekaret ovenpĂĽ. Via en fjernkontroll styrer du lys, varme, musikk og underholdning i hele huset. I dag finnes det ulike leverandĂ¸rer av ulike systemer, men snart vil standardisering gjĂ¸re at utstyr fra forskjellige leverandĂ¸rer virker sammen.

til integrerte hĂ¸yttalere i alle rom. NĂŚrvĂŚrssensorer detekterer hvor det er folk (og hvem de er), og lydanlegget har â&#x20AC;?lĂŚrtâ&#x20AC;? hva slags underholdning de enkelte vil ha. om til storskjerm-TV. Glass kan for Ă¸vrig fungere utmerket som hĂ¸yttalere.

Intelligente klĂŚr Mange klesplagg vil ha integrert

ledningsmĂ¸nster som gjĂ¸r det mulig ĂĽ kople til alt fra biomedisinske sensorer til underholdningsapparater, identifikasjonssystemer osv. Det finnes allerede flere typer intelligente klĂŚr til bruk ved trening, blant annet jakker med mp3-kontroll i ermet, tĂ¸y med sĂ¸lvtrĂĽder som fjerner svettelukt og treningsklĂŚr med nanopartikler i overflaten som hindrer at tĂ¸yet blir skittent.

Lyden fĂ¸lger deg Musikk og tale kan overfĂ¸res trĂĽdlĂ¸st

MikrobĂ¸lgeovn med TV Den store, fine flaten i dĂ¸ren

kan utnyttes til TV-skjerm (for alle har jo TV pĂĽ kjĂ¸kkenet). FĂ¸r du setter maten inn, drar du etiketten over den innebygde strekkodeleseren, slik at mikroen kan gĂĽ pĂĽ Internett og hente informasjon om tilberedningen.

KjĂ¸leskapet bestiller mat

Adgangskontroll Dagens avis pĂĽ samme â&#x20AC;&#x153;arkâ&#x20AC;? hver dag

MikrobĂ¸lgeovn med TV ILLUSTRASJON: TONJA I. SĂ&#x2DC;DAL

Fremtidens hus vil kanskje ikke se sĂĽ annerledes ut en dagens, men funksjonaliteten, effektivitet og tilgjengelighet vil antageligvis vĂŚre av et helt annet kaliber.

Medisinsk overvĂĽking Sensorer i klĂŚr, seng, toalett

mm. overvĂĽker og analyserer deg, og overfĂ¸rer registrerte data til fastlegen din via mobil eller fastlinje. De som Ă¸nsker det, kan fĂĽ sensorer implantert i kroppen for kontinuerlig overvĂĽking. Lege eller ambulanse varsles automatisk hvis det oppstĂĽr problemer.

Fleksible rom Med oppsplittede familier, â&#x20AC;?dineâ&#x20AC;? og â&#x20AC;?mineâ&#x20AC;? og â&#x20AC;?vĂĽreâ&#x20AC;? barn, er det behov for fleksible lĂ¸sninger, der ekstra senger og andre mĂ¸bler samt romdelere er integrert i vegger og tak, og kan slĂĽs ut etter behov. Tapetmotivet skiftes elektronisk, eventuelt sammen med en duftgenerator.

Selvvaskende flater Nanoteknologi muliggjĂ¸r overfla-

ter som stĂ¸vet ikke fester seg til, slik at f.eks. vinduspuss er en saga blott. â&#x20AC;?Selvvaskende glassâ&#x20AC;? finnes allerede i dag hos en norsk produsent. PĂĽ badet er dette â&#x20AC;?mĂĽ haâ&#x20AC;?-teknologi.

Dagens avis Avisen befinner seg i huset hele tiden.

Det hvite arket er laget av et bĂ¸yelig plastmateriale, og oppdateres hver dag med nytt innhold. Du â&#x20AC;?blarâ&#x20AC;? nesten som i en vanlig avis. Denne avisen er bare noen millimeter tykk, men kan lagre mange gigabyte, og kommunisere via bredbĂĽnd.

+$5 '8 63Â&#x2018;560c/ 20

/&' 3/$60$ +,), %,/67(5(2 02%,/7(/()21(5 621< 3+,/,36 +,7$&+, 6$0681* 3,21((5 36% 12.,$ 79 6$7(//,77 (//(5 $1'5( 7,1* 7$ .217$.7

SĂ&#x2DC;KER JOURNALISTER

Mediaplanet er Europas ledende produsent av temaaviser for dagsog nĂŚringspresse. NĂĽ trenger vi flere medarbeidere.

7120 LEKSVIK 5HSDUDVMRQ DY DOOH EUXQHYDUHU )UDNW WLO RJ IUD UHSDUDVMRQ

6DOJ DY 5DGLR 79 3DUDERO 6WHUHR &'5

7OI

$ 6YHQGVHQ 5DGLR RJ 79 YHUNVWHG ,QWHUQHWW ZZZ VYHQGVHQUDGLR QR ( SRVW D VYHQGVHQ#RQOLQH QR

Kontakt:

Petter Stocke-Nicolaysen psn@mediaplanet.no

www.mediaplanet.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

På jakt etter god lyd?

HI-FI MESSEN

Audio Aktøren

2007

Over 200 kvm. med lytterom.

Lørdag 29. og Søndag 30. September Norlandia Grand Ocean Hotel Horten Hotel Horten Brygge

Norges største HI-FI messe med presentasjon av over 200 merker fra mer enn 40 utstillere. Inngangsbillett Studenter og pensjonister Familie

Ollebakken 17, 3181 Horten

Kr 150,Kr 100,Kr 200,-

daCapo HI-FI Jørgen Gustavsen Møllergata 1, 1530 Moss Tlf. 69 25 60 44 www.dacapohifi.no

Premier trekkes på billettene

Tlf. 33074411

Les mer på www.hifimessen.no

www.audioakt.no

Gromlyd til fantastiske priser, levert på døren – det låter vel som musikk i dine ører?

Harman/Kardon H m d a AVR V 245 a eroHarman/Kardons r R n n første rimelige / 2 surroundA K 4 J

a o5 multimedia r Lsystem. B 2.1 Finnes i flere spennende farger.

receiver med HDMI-switch. 7.1 kanals forsterker, med 50 watt i hver kanal.

Kun

6.495,-

Kan også K a kjøpesnpå avbetaling o

Harman/Kardon Soundsticks

Satelitthøytaler-system med sub.

Kun

1.459,-

Kan også K a kjøpesnpå avbetaling o

Rimelig og kraftig hjemmekinopakke. å

Kun

7.995,-

ka kjøpes j ø p o e g Kan også K npå avbetaling

åp

Kun

1.095,-

a npå avbetaling v Kå også Kan a kjøpes ob

JJBL On Stage C B

L i

åa

Musikkstasjon til iPod og MP3 spillere.

Kun

990,-

Kå kogså Kan a kjøpes obe a npå avbetaling j ø pv

g es

s tp åa

ik n

øg

Infinity O Beta 40 e

Du trenger ikke løpe for å kjøpe Det tas forbehold om trykkfeil og prisendringer, samt at enkelte varer kan være utsolgt. *Kun fra fasttelefon.

ik n Kun

å l

5.990,aj øg

v p

e g

Høyttalere med et stort og åpent lydbilde som også tåler en fest. Kan også K a kjøpesnpå avbetaling o

Besøk oss på www.deal.no eller ring gratis* tlf 800 30 333

p a

t s

å l i å

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Full kontroll med spillkonsoll Det finnes et mylder av spillkonsoller på markedet, og de gir deg stadig mer power for penga. Men skal du holde kontroll på både spill og pengebok, er det kanskje smart å vite hvilken du skal skaffe deg. AV: HILDE MARSTRANDER

Det sies at med Nintendo GameCube får også de voksne sine spill. FOTO: NINTENDO

elve konsollen er en elektronisk spillmaskin som vanligvis koples til TV-en din, og som sørger for at du kan spille fra sofakroken din. De mest kjente er PlayStation 2 (PS2) og PlayStation 3 (PS3) fra Sony, Xbox og Xbox 360 fra Microsoft, samt GameCube (NGC), DS og Wii fra Nintendo. I tillegg finner du en mengde håndholdte konsoller. Tidligere aktører inkluderer også Sega, som fikk spillsuksessen ”Sonic the Hedgehog” og Atari med ”Pac-Man” og ”SpaceInvaders”. Begge produsentene har vært på markedet med kjente konsoller, men har i dag gått ut av produksjon. Commodore 64, en 8-bits datamaskin som første gang ble lansert i 1982, kom også på banen igjen for et par år siden med den håndholdte konsollen C64 DTV. Den hadde 30 innebygde spill, men ble kanskje mer en kuriositet for nostalgikerne blant oss.

De stasjonære modellene, fra de tre største, har imidlertid sine styrker og svakheter, og man må bestemme seg ut i fra sine personlige behov.

PlayStation har vært lengst på markedet, og har flere høykvalitets spilltitler enn konkurrentene, noe som kan være avgjørende for en del. At mange allerede har PlayStation ,gjør det også lettere å låne spill fra andre. I tillegg kan maskinen spille CD-er og DVD-filmer. Maskinene kan bygges ut med harddisk og modem, samt annet tilleggsutstyr som kobles til USB- eller FireWire-portene. Den er dermed et produkt med bra design, som i stor grad er tilrettelagt for fremtiden.

Med de nye spillkonsollene satses det mer og mer på fysisk aktivitet.

men treffer også bra blant de litt eldre som er opptatt av høy kvalitet i en praktisk alt-i-ett pakke.

Xbox er en stabil spillkonsoll med

Nintendo har ofte vært sett på som

flott grafikk, super lyd og masse inkludert tilleggsutstyr - bl.a. en DVD-spiller, og innebygd bredbåndsadapter og harddisk. Xbox har rettet seg mot de unge og hippe,

den mest barne- og familievennlige av de tre merkene, med fargesprakende spill med høy brukervennlighet. Med Nintendo GameCube får også de voksne sine spill. Dette er en plass-

FOTO: NINTENDO

besparende og praktisk konsoll, med mye innhold. Grafikken er på line med Xbox, og kontrolleren har en ergonomisk form, som ligger godt i hånden. GameCube har derimot ikke mye tilleggsutstyr og kan ikke bygges ut i særlig grad. Derfor blir denne varianten mer et eksempel på ”what you see is what you get” - en sterk, liten maskin, som er enkel i bruk. Å

Pakken inneholder: UÊ *-ÎÊ Ã Ê i`ÊÓÊ F ` ÌÀ iÀi UÊ Ê*-ÎÊÃ« i iÊ Ì ÀÃÌ À Ê }ÊÊ ,iÃ ÃÌ> Vi > Ê"vÊ > UÊ Õ ,>ÞÊw i Ê `Ê > `

Pakkepris

6499

Norges største underholdningskjede!

6 ÊÌ>ÀÊv ÀLi `Ê ÊÌÀÞ vi °Ê/ LÕ`iÌÊ} i `iÀÊÃFÊ > }ÌÊLi ` }i ÊÀi iÀ°

Underholdning for hele familien!

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

.6 5 4

¬7IDESCREEN¬ TOMMERS¬4&4 BER RINGSSKJERM¬ ¬+ARTDEKNING¬FOR¬6EST %UROPA¬ ¬&IGURKOMMANDOER¬n¬INTUITIVT¬GRENSESNITT ¬ ¬'"¬INNEBYGD¬HURTIGMINNE ¬0/3)4)/.¬PLUS¬n¬N YAKTIG¬POSISJONERINGSSYSTEM¬ ¬¬MED¬ ¬SENSORER ¬)NNEBYGD¬BATTERI¬MED¬ ¬TIMERS¬BATTERIVARIGHET¬

.Y¬DISTRIBUT R¬AV¬3ONY¬BILSTEREO¬OG¬NAVIGASJON¬I¬.ORGE

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Desktop eller laptop? Er du blant dem som ikke klarer å bestemme deg for om du ønsker deg en stor, fet stasjonær - eller en hendig, liten laptop? Ta vår uhøytidlige test, og finn ut hva du egentlig trenger! 1. Hvor får du dine beste ideer? A. Etter jobb, gjerne på kvelden når alt er stille B. Blant venner og kolleger, enten det er i baren eller rundt møtebordet C. På reiser eller ferie, med kolleger eller familie D. Jeg får sjelden gode ideer E. Når klokken slår 16.05 er det ikke lenger min jobb å være kreativ F. Overalt! 2. Hvor mye kan du tenke deg å bruke på en computer inkl. m.v.a.? A. Ingenting, jobben betaler, håper de gafler opp! B. Mellom kr 7 000-15 000 C. Mellom kr 15 000-25 000 D. Mellom kr 25 000-45 000 3. Hva kommer du til å bruke maskinen mest til? A. Lagre og bearbeide fotografier/grafikk B. Lagre og transportere fotografier/grafikk

C. Skrive dokumenter og brev D. Fremføre powerpoint-presentasjoner E. Surfe, spille og chatte på nettet F. Legge kabal G. Designe websider H. Lage musikk I. En kombinasjon av flere punkter over 4. Hva slags type vil du si at du er? A. Effektiv, rastløs og kreativ B. Utstyrsfreak og perfeksjonist C. Flat, lett og praktisk anlagt D. Romslig, solid og kunnskapsrik E. TV-potet 5. Hvem skal bruke maskinen din? A. Bare jeg! B. Barna og jeg C. Min bedre halvdel og jeg D. Mine kollegaer og jeg

ADSL-hastighet på mobilen:

Drømmen om trådløst Internett Håpet om å få trådløs ADSL-hastighet har vært lysegrønt. Det har tatt tid, men ser vi en mulighet? AV: EINAR KARLSEN

å grunn av stadig større behov for medie- og filoverføringer til mobiltelefoner og laptoper på farten har det vært et sterkt ønske om å få ADSL-hastighet i lufta. WiMax var standarden som skulle løse dette problemet, men håpet svant etterhvert som tiden gikk, og utstyret forble dyrere enn vanlig 3G-utstyr.

WiMax inn i 3G Nå er håpet

Utregninger: 1. A2, B3, C3, D0, E2, F4 2. A1, B4, C3, D2 3. A2, B4, C1, D3, E3, F0, G2, H2, I4 4. A3, B2, C4, D1, E0 5. A4, B1, C2, D3 Poeng 2-12 DESKTOP Du ser på datamaskinen som et verktøy, og jobber oftest med den til tilmålte tider. Ditt selvfølgelige valg er en stasjonær computer med solid minne, et bredt spekter av bruksområder og plenty med skreddersydd tilbehør. Estetisk design, hastighet og topp funksjonalitet står høyt i kurs hos deg! Poeng 13-15 MULTITOP Du er en person med varierte databehov og mange ulike talenter. Du trenger en kraftig kontormaskin pluss en praktisk laptop. Dermed har du muligheten til å grave deg ned i dypt konsentrasjonsarbeide over den stasjonære, samtidig som du er online og parat i mer mobile sammenhenger. Poeng 16-20 LAPTOP Du er antakeligvis både superkreativ og en tanke arbeidsnarkoman, men evner likevel å kanalisere all din overskuddsenergi til håndfaste og håndterlige prosjekter. En hendig laptop er derfor ditt selvfølgelige valg i din ferd mot videre suksess. Velg en kjapp og håndterlig maskin med så mye minne du orker å bære på turen videre mot stjernene!

vekket til live igjen, etter at den internasjonale teleunionen (ITU) nettopp foreslo å innlemme WiMax i 3G-standarden. WiMax har to viktige fortrinn: Høy hastighet, og at teknologien egner seg både for WiFi på kontoret eller hjemme, og for mobilkommunikasjon utendørs. WiMax er også bygget for IP-kommunikasjon, i motsetning til for eksempel 3G. Rekkevidden er fra 300 meter til 20 km. Mange ser en videreutvikling av WiMax som veien til 4G, med åpning for multigigabit mobilt nett.

Trådløse bredbåndsnett FlekkeAV: HILDE MARSTRANDER

fjordfirmaet NextNet bygget i høst

landets første trådløse WiMax-nett på Gjøvik og Vestre Toten. Målinger de har gjort viser netto kapasiteter på 10 Mbit/s hastighet over avstander på opptil 3 mil. I dag tilbyr selskapet kommersielt WiMax-basert bredbånd på 3 Mbit/s basis i Vest-Agder, Rogaland og Oppland. Mobiltelefoni på WiMax kommer trolig i 2008. Et annet eksempel er NextGenTel, som har bygget ut Wimax-nett i kommunene Osen, Hitra og Agdenes i Sør-Trøndelag. De har også levert WiMax-basert bredbånd på fem av ferjene til Fjord1 Fylkesbaatane AS, for å nevne noe.

Pilotprosjekt i Nordsjøen Oljeindustriens Landsforening (OLF) startet i år et pilotprosjekt for WiMax i Nordsjøen. Målet er å få bekreftet at teknologien vil forbedre datakommunikasjonen mellom plattformer og skip. Prosjektet er basert på WiMax IEEE 802.16e-2005 som også er beregnet for mobil bruk, og leverandør av basestasjoner og driftsutstyr er Alcatel-Lucent.

Gir større rekkevidde - Universal WiMax vil overta bruksområdene til dagens WiFi-teknologi, men vil gi langt større rekkevidde, mener Lars Boilesen, ansvarlig for Alcatel-Lucents aktiviteter i Norden og Baltikum. Alcatel-Lucent samarbeider blant annet med Intel og med Samsung Electronics om mobile WiMax-løsninger. Å

Lei av ikke å kunne gjøre forandringer på din nye PC? Vi spesialiserer oss på å bygge PC til den bruken, og med de spesifikasjonene, du ønsker. Vi bygger PC-en du vil ha. For mer informasjon, ta kontakt pr. mail: kenneth@drommepc.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET >WMN[`X[UM ._XU^]RXW Yt =?

<TJOO MNP MRPR]JU =? R MJP .WTUN[N KUR[ MN] RTTN

/[R]] RW\]JUUN[] 4XVYUN]] MRPR]JU] \J]NUUR]]^]\]b[

&!" &!

7t T^W 7

=X]JU] T[ =X ] t[ JU]

7t T^W

&..!"

MRPR]JUN TJWJUN[ ?RJ\J] 0^UU ;>AB

HEDGI EDGI H

=X]JU] T[ t[

JC9:G=DA9C>C< 9 JC

:G=DA9 9D@JB:CI6G$CN=:I:G

VWM

76GC

7 < -T

@DBB:G @DBB:G <

=RUK^MN] PSNUMN[ \]JWMJ[M RW\]JUUJ\SXW XP ]NPWRWP J_ *_]JUNPR[X /X[^]\N]]N[ KX\]NM R XV[tMN \XV MNTTN\ J_ J^]X[R\N[] RW\]JUUJ] [ XP T^W K[^T J_ VJ]N[RNUU \XV RWWPt[ R \J]NUUR]] YJTTNW 9QX]X# *UU [RPQ]\ [N\N[_NM ?RJ\J] ]J[ OX[KNQXUM XV N_NW]^NUUN ][bTTONRU

@DBB:G

C BJH>@@

MRPR]JUN TJWJUN[ a "" >C < 4XVYUN]] MRPR]JU] \J]NUUR]]^]\]b[ <]JWMJ[M RW\]JUUJ\SXW .]JKUN[RWP\J_PRO] 4X[]UNRN O[J QJU_t[

T[ !! T[ T[ T[ "" T[ "

=X]JUY[R\ VWM

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Plasma eller LCD? Bølgene går høyt og påstandene er mange hva angår valg av nytt husalter. LCD eller plasma, mon tro? De færreste vet forskjellen.

Du ser kanskje ikke forskjellen på plasma og LCD, men det er forskjell.

FOTO: SONY NORWAY

AV: HÅKON ROGNLIEN

LCD Prinsippet bak denne

teknologien er meget enkelt sagt bakgrunnsbelyste flytende og fargede krystaller som åpner for å slippe gjennom lys etter behov. Prinsippet har vært kjent lenge; en ting de fleste nok har hatt i huset er en enkel skjerm i form av en LCD klokke. Eier du en bærbar PC har du også sett en slik LCD-skjerm av den mer avanserte sorten.

Foreløpig er det en grunn til at man har denne diskusjonen om de to rådende prinsipper gående. De har nemlig begge sine klare styrker, og ditto svakheter.

Styrker Man kan vel si at det bokstavelig talt utkrystalliserer seg områder der LCD er best egnet. Ettersom disse nå produseres i enorme antall i dataverdenen, er prisene etterhvert blitt meget behagelige. Mer teknisk er det dog andre saker som betyr mer. Oppløsning er et slikt punkt. Ekte HD (High definition) er spesifisert til 1920 x 1080 punkter, noe de færreste såkalte HD-klare skjermer kan vise i virkeligheten, men enkelte LCD-skjermer har denne muligheten i det minste. Sånt er klart fordelaktig dersom man nytter skjermen til dataanimerte spill og høyoppløste stillbilder. Lysstyrken er LCD-skjermens andre store forse. I sterkt opplyste lokaler med eksempelvis Powerpointpresentasjoner kommer LCD-skjermenes lysstyrke så absolutt til sin rett.

Utfordringer Foreløpig er det en grunn til at man har denne diskusjonen om de to rådende prinsipper gående. De har nemlig begge sine

klare styrker, og ditto svakheter. For LCD-skjermenes vedkommende er det litt av hvert å sette fingeren på, vi skal ta det punktvis: • Sortnivå: grunnet den nevnte bakgrunnsbelysningen, blir ikke LCD-skjermene helt svarte. Dermed forsvinner noe av kontrastene og konturene i mørke bilder. • Responstid: Bak dette uttrykket skjuler det seg et viktig punkt: Evnen til å tenne og slukke bildepunktene momentant. Det er pr i dag en umulighet med LCD. Bevegelser i bildet lider av dette, og vil medføre følgestriper og konturforskyvninger i stedet for knivskarpe grenser. • Fargeekthet: LCD kan fremvise tindrende, skarpe farger, selv i godt opplyste rom. Men oppleves de ekte i stuebelysning? Igjen har vi et punkt der dataanimasjon og kunstige farger gjør seg bedre enn hud, for å sette det litt på spissen. • Størrelse: Et problem som er på vei ut. 42-tommers LCD-skjermer er nå meget konkurransedyktig priset, og det ser ikke ut til å stoppe der heller. • Vinkel: Ser man en LCD-skjerm fra siden vil den raskt miste sine styrker. De er åpenbart best når man ser dem så å si rett forfra.

Plasma Bak dette lett

kryptiske navnet skjuler det seg også en i utgangspunktet velkjent teknologi, men her er den tatt helt ut. Hvor mystisk det enn kan virke, er faktisk skjermen full av mikroskopiske lysrør! Teknologien ble, som seg hør og bør, utviklet av japanerne i forbindelse med OL i Nagano 1998, da behovet for storskjermer langt overgikk den

velprøvde billedrørteknologiens muligheter.

Styrker Ser vi på LCD-skjermenes svakheter, vil vi samtidig oppdage plasmaskjermenes styrker, for å si det litt populært. Teknologien er ypperlig egnet til bilder i bevegelse, ettersom de har en nær momentan responstid. Dessuten vil det faktum at de ikke er bakgrunnsbelyste gjøre sortnivået betydelig sortere. En annen ting er at plasma er en klar mer demokratisk TV; å se fra skrå vinkel gir betydelig bedre resultat enn det man ser fra LCD-skjermer. For plasma er ikke størrelse det største problemet heller, i det minste ikke oppad. Plasma tar i grunn over der LCD slutter, det produseres klart flest skjermer fra 37 tommer og oppover.

Utfordringer Det foregår en heftig produktutvikling innenfor begge disse teknologiene, og den endelige fasit finnes så absolutt ikke. En del av ulempene som innledningsvis var knyttet til plasma, er radikalt forbedret, men vi vil allikevel nevne dem punktvis her: • Innbrenning: Å la det stå et fast stillbilde eller en logo på en plasmaskjerm er ikke en god idé. Dette vil relativt raskt medføre en evig skygge på skjermen. Dog er dette et punkt det stadig jobbes med, og det finnes nå systemer som begrenser problemet betraktelig. • Lysstyrke: Her når ikke plasma opp i forhold til LCD. Spørsmålet er hva du behøver i virkelighetens verden. I de store kjedebutikkenes flomlys ser LCD klart friskest ut, men hva i den norske vinterbelyste tv-stue? • Oppløsning: De fleste nye plasmaskjermer er i dag såkalt HDklare. Men det er en kjensgjerning at nå som blue-ray og HD DVD

kommer for fullt, finnes ikke teknologien som lar plasmaskjermene vise alle tilgjengelige punkter i de aller best oppløste bildene. • Strømforbruk: På papiret bruker plasma mer strøm enn LCD. Men dette er en sannhet med visse modifikasjoner. Ettersom plasmaskjermens prisnipp innebærer at man slår av og på, vil filmens gjennomsnittlige lysinnhold avgjøre strømforbruket. Tester viser at normalforbruket ligger i samme område som LCD-skjermene, som altså har konstant forbruk.

Realitetene Mange stiller spørsmål om levetid. Teoretisk sett er ikke dette lengre noe problem; begge teknologiene mister litt lysstyrke underveis, men har i utgangspunktet muligheter for å vise gode bilder i 15 – 20 år under normale omstendigheter. Handler du inn PC-skjerm, har du samtidig valgt LCD, mens større skjermer kan være begge deler. Men pass litt på! Et opplyst handlesenter har en svært annerledes belysning enn normalhjemmet. En stor uavhengig undersøkelse fra 2006 utført av det multinasjonale markedsundersøkelsesbyrået Synovate, viser klart at i normale stuer foretrekker folk plasma til vanlig TV og DVD-underholdning. Fargene oppleves mer naturlige, kontrastene bedre, bildene klarere. Man kan altså ikke se seg blind på oppløsning alene. For den normale TV-titter vil det fortsatt kunne diskuteres hvorvidt LCD-skjermenes styrker oppveier svakhetene i direkte sammenligninger under realistiske forhold i hjemmet. Natten skal være svart. Huden skal være naturlig. Og, ikke minst; en fotball skal være rund, uansett hvor hardt den skytes! Å

Testvinnere fra Norsk Audio Teknikk A/S! Gallo Ref 3.1 En av markedes mest særegne og velutviklede høyttalere, med en rekke nærmest naturstridige egenskaper som de er alene om! Teknisk sett; ingen kabinettressonanser eller -refleksjoner og ingen delefilterkomponenter som “bremser” dynamikken. Kun 83 cm høye. Lydmessig sett; man kan bokstavelig talt høre at problemene med tradisjonelle høyttralerkabinetter ikke er tilstede! Det bare spiller musikk, i highend klasse, uten at man må opp i seksifret kronebeløp...

Bladelius Thor II Gullmedalje vinner, toppklasse integrert forsterker Lyd&Bilde 2006/2007. Lyd&Bilde Skriver: Grenseløs dynamikk og endeløst med krefter. Solid bygget og i stand til å drive nesten hva det skal være av høyttalere. Potent 165-watter med hele 1800VA strømtrafo.Thor II kombinerer finesse og kraftfull dynamikk med en klangkoloritt som ikke er vanlig i denne prisklasse. Pris Kr 24.000.-

Gallo Ref 3.1 høster utelukkende positiv omtale i verdens hifi-magasiner, nettmagasinet sixmoon.com skriver: Gallo Ref 3 is about as perfect as any under $5000 speaker has a bloody right to be! Et av verdens ledende hifi-blader, The Absolute Sound, skriver: - Ref 3 are rewriting the book on value in High-End loudspeakers!

Pris (Kun!) kr 28.900,- per par Forhandlere søkes 5

Stort sommer salg av bl.a. Audiolab med inntil 30% avslag

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Man kan mikse og matche alle Jamo produktene i A70 serien til eget behov. Komplette hjemmekino lydanlegg fra kr. 23.990,-. Jamo A70 serien har to gulvstående høyttalere, en stativ eller brakett høyttaler, en senterhøyttaler og en subwoofer. Som elektronikk for anlegget anbefaler vi den stilrene receiveren DMR 61 med HDMI utgang.

Distribueres I Norge av: Interconnect AS • Tlf. 67 16 64 00 • www.interconnect.no

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

NĂĽr nettene blir mange! Enda et nett skal spinnes om de tusen hjem, og vi skal igjen ta fjernsynet tilbake fra verdensrommet. Enere og nuller skal ikke lengre behĂ¸ve ĂĽ gĂĽ i bane fĂ¸r de nĂĽr ditt ĂĽrvĂĽkne blikk. Bakkenettet er nĂŚr!

AV: HĂ&#x2026;KON ROGNLIEN

v ĂĽrsaker det pr. i dag kan vĂŚre vanskelig ĂĽ gi ĂĽpenbare svar pĂĽ, har det altsĂĽ vĂŚrt selvsagt at de moderne TV-bildene skal komme fra en geostajsonĂŚr satellitt. NĂĽ, i ĂĽr 2007, kommer endelig signalene den korte veien fra sender til mottager uten mellomlanding i det overjordiske. Hva betyr dette for oss bakstrevere som fortsatt besitter skjĂŚrereir av tynne aluminiumsstenger pĂĽ vĂĽre hustak? Og hva med deg som allerede kommuniserer med stjernene via en suppebolle pĂĽ veggen?

Hvem vil ha? Det nye, digitale bak-

En digital dekoder og kabeltilkobling er alt du trenger for ĂĽ kunne nyte klare TV-bilder til en hver tid. FOTO: GET

kenettet er primĂŚrt til for oss som fortsatt lever i jernalderen, bare for ĂĽ ha det klart. Vi med jernrĂ¸r hĂ¸yt over taket, altsĂĽ. Det er vi som zapper minmalt og henter ned 2 â&#x20AC;&#x201C; 3 almenkringkastere fra vĂĽre gamle, velbrukte antenner. Du som allerede er i romalderen, behĂ¸ver ikke bekymre deg; enten signalet kommer inn via kabel eller suppeskĂĽl vil verden vĂŚre akkurat som fĂ¸r, med mindre du skulle Ă¸nske ĂĽ supplere med noe du ikke fĂĽr fra satelitten, vel ĂĽ merke. Om oss andre, snĂ¸rer nettet seg sammen, bokstavelig talt. Fra 2009 vil det ikke lenger

Digitaliseringen starter i September i Rogaland, deretter vil det skiftes til 450 digitale sendere rundt om i Norge.

finnes noen analoge signaler ĂĽ hente ned. Vi kan dermed ogsĂĽ snart melde oss inn i zappe-generasjonen, om vi Ă¸nsker! Ă&#x2026;rsaken er at vĂĽre gamle antenner snart fĂĽr nymoderne og hĂ¸ykomprimerte signaler ĂĽ leke med, og dette gjĂ¸r dem betydelig mer anvendelige enn fĂ¸r. Flott, ikke sant?

(med noen fĂĽ unntak) ikke noen ny antenne. Vi behĂ¸ver ikke noen ny TV. Ikke behĂ¸ver vi nye fantastiske lydanlegg, svĂŚre, kompliserte bruksanvisninger og mer plass heller. SkjĂ¸ntâ&#x20AC;Ś selvsagt kjenner produsentene sin besĂ¸kelsestid, og vil snart kunne levere flatskjermer og annen moro spesielt tilpasset vĂĽr nye virkelighet. Men det beste av alt er at vi ikke en gang behĂ¸ver et abonnement, om vi vil at alt bare skal fortsette ĂĽ vĂŚre som det er. NRK og TV2, oversiktelig og greit, lisensen mĂĽ betales som fĂ¸r, selvsagt, vi har jo fortsatt moderkanalen!

bare la alt vĂŚre som det alltid har vĂŚrt, mĂĽ vi dessverre helle litt malurt i begeret ditt. Det mĂĽ nemlig en ny boks inn i bildet, sĂĽ ĂĽ si. Det gode, gamle (eller nye, for den del) TV-apparatet, begriper ikke sprĂĽket i det nye nettet uten ĂĽ fĂĽ det oversatt. Derfor mĂĽ hver og en av oss kjĂ¸pe en tolk, eller mer spesifikt: en digital signalmottager. Denne vil da overta oppgaven som mottager av fjernsynssignalet, og fjernkontrollen du hittil har benyttet til ĂĽ bytte kanaler, blir nĂĽ overflĂ¸dig. Du mĂĽ altsĂĽ lĂŚre deg en ny fjernkontroll. For herfra skal TVen din kun vise bildet som leveres fra din nye mottager. Her kommer altsĂĽ TV-produsentene inn i bildet, for pĂĽ trappene finnes ogsĂĽ apparater med innebygget digital mottager, selvsagt. SĂĽ om du planlegger innkjĂ¸p av flatskjerm nĂĽ, og tenker ĂĽ fortsette med din gamle antenne; det kan vĂŚre en god idĂŠ ĂĽ kjĂ¸pe en TV der mottageren allerede finnes, sĂĽ sparer du innkjĂ¸pet av enda en boks.

Hva vi behĂ¸ver Om du nĂĽ hĂĽpet at

NĂĽr skjer det? Fra september! Ro-

du kunne slappe av i TV-stolen og

galand fĂ¸rst, deretter vil det skiftes fra

Hva vi ikke behĂ¸ver Vi behĂ¸ver

FOTO: NTV

analogt til digitalt i ca. 450 sendere over det ganske land, helt til den siste analoge bĂ¸lge slĂĽr mot en antenne i Finnmark en gang i 2009. I lĂ¸pet av denne tiden vil altsĂĽ hele befolkningen kunne ta i mot 10 â&#x20AC;&#x201C; 15 kanaler digitalt, med de fordeler det kan gi.

Fordelene Digitaliseringen har i grunn ett hovedfokus: plassbesparelse. Eteren fylles etterhvert av allehĂĽnde kommunikasjonsbehov, og vi er tvunget til ĂĽ begrense plassbruken. NĂĽ sparer vi altsĂĽ sĂĽ mye plass pĂĽ dette at det ĂĽpenbarer seg nye muligheter i massevis. Flere kanaler er nevnt. I tillegg kommer full surroundlyd for dem som Ă¸nsker, HD-signaler (bedre bildeopplĂ¸sning), senere ses det ogsĂĽ pĂĽ lĂ¸sninger knyttet til PCbruk. Norge blir ogsĂĽ blant de fĂ¸rste til ĂĽ benytte den hĂ¸ykomprimerte billedstandarden MPEG-4, noe som altsĂĽ gjĂ¸r plassbehovet minimalt, og mulighetene stĂ¸rst mulig. SĂĽ det er bare ĂĽ gjĂ¸re seg klar for den digitale billedhverdagen. Nye bokser og nye kanaler banker pĂĽ vĂĽre dĂ¸rer, det skal bli hardt ĂĽ stĂĽ imot! Ă&#x2026;

! " $ % %&'

" ( ! "# #

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

  



En viktig egenskap når man skal kjøpe HDD/DVD-opptager er at man kan spille av en DVD samtidig som man tar opp et program.

FOTO: PHILIPS NORGE

Full kontroll over TV-opptakene Lei av å gå glipp av favorittprogrammene dine fordi de alltid går på feil tidspunkt, eller at laget ditt scorer mens du er i kjøleskapet og henter en kald en? AV: EINAR KARLSEN

a er det kanskje på tide å vurdere en DVD-opptager. Du får best nytte av en opptager med harddisk. Du slipper å lete etter en ledig plate, du kan laste ned flere programmer, og du kan redigere bort reklamepauser. Med funksjoner som Time Shift (ren pausefunksjon) eller Chase Play (stoppe/starte og spole underveis) kan du pause programmer du ser på. Nye opptagere kommer med brukervennlige programmeringsfunksjoner, der det er enkelt å velge dato og tidspunkt for fremtidige opptak.

Enkel i bruk – En viktig egenskap når man skal kjøpe HDD/DVD-opptager er at man kan spille av en DVD samtidig som man tar opp et program, kommenterer produktansvarlig Finn Urienstad i Pioneer Norge. – Brukervennlighet er et annet nøkkelord. Menyen skal være lettforståelig, og helst på norsk. Jo enklere betjening, jo bedre, sier han.

Størrelse Pris-/ytelsesmessig ligger en fornuftig harddiskstørrelse på rundt 160 gigabyte (GB). Det vil gi plass til 25-30 timer opptak med beste kvalitet, og 200 timer med dårligste kvalitet. Du får også harddisker på 350-400 GB

og mer, men da stiger prisen bratt. Prisen for en HDD/DVD-opptager starter på et par tusenlapper og kan komme opp i femten-tyve tusen kroner.

oppløsningsvideo og åtte kanaler med ukomprimert lyd. Nitti prosent av nye TV-skjermer kommer med HDMIinngang, derfor er det greit å ha.

Ulike filformat Dagens opptagere

Kvalitet koster Det er lurt å in-

håndterer de fleste DVD-formater, hvorav de viktigste er DVD -R og +R, og DVD –RW og +RW. De to sistnevnte kan brennes flere ganger, men er dyrere i innkjøp. Noen produkter kan også spille inn på tolags – såkalt dual layer – DVD-plater, som har plass til mer. Opptagere med de nye DVD-formatene HD-DVD og BluRay, for høyoppløsningsvideo, nærmer seg også et anstendig prisnivå. En HDD/DVD-opptager skal kunne spille av vanlig lyd-CD og MP3-filer. Det bør være mulig å legge inn bilder og eventuelle tilhørende lydfiler via USB minnepinne eller CD, for å utnytte harddisken bedre. Opptageren bør ogå kunne håndtere PC-/Macfilmformater som DivX.

vestere litt i lyd- og billedkvalitet. Prøv opptageren i butikken. Mange opptagere håndterer komprimert video dårlig. Se etter ”støy” i bildet ved avspilling av DVD. Kan du skimte detaljer i de mørke feltene, eller blir det bare grums? Ser du et skarpt, fint bilde, eller er det blast? Enkelte opptagere kan ha en funksjon som tilpasser billedsignalet til skjermer med høyere oppløsning, såkalt oppskalering. Sjekk om du trenger det.

Digital video Videoopptakene dine vil du sikkert også ta vare på, derfor er det lurt å ha en DVI (digital video interface) inngang, helst i fronten på apparatet. Med en DVI- eller HDMIutgang kan du også overføre rene digitale bilder til TV-skjermen. HDMI (high definition multimedia interface) gjør det mulig å overføre høy-

Lydbildet Lyden er selvsagt også viktig. Du hører fort forskjell på hermetikklyd og kvalitetslyd – her er det en fordel å prøve litt ulike lydbilder. Et triks kan være å spille av tale, ettersom vi har en ”innebygd” kjennskap til hvordan naturlige menneskestemmer lyder. Mange fagblader og nettsteder har gjort tester og laget guider for valg av DVD-opptagere, for eksempel: www. teknofil.no, www.lydogbilde.no, www. hjemmekino.no. Tekniske spesifikasjoner kan du også sammenligne hos en rekke internettbutikker. Å

    "#$ %&'()*+,,.'#/#0 1,.,2()*+,,.'#/# 3% 1#4,#/5.4.'6 7 5.4.'1 #''#/ 8'#/5.4.'1 92%)-E4$ )*+,,.'#/#6 V#'% "#''3" '*44 #''#/ /31#4*,, 824</0 8#/$2% #''#/ 1#'(=+%%6 >/21#/ 8/. ?/ @6ABB6-CD./ ,2' ?/ EF6GBB6-C D./6 H.1, 4#$ $#,.'I#/, >DK =/31I+/# 8/. (L/ 4#,,12$#M   NSlik lyd vil vi ha      N ? 3 " D ' # , , )I#""#5243D.55# "#$ 1,3/# 3% #'#%.4,# )*+,,.'#/# 2 '*44#82421) 13" %2/ #4 8+'$2% '+$6 R#P#2(#/#4 +,#/ GQEGB R.,, RST0 #/ 5/.8,2% =+%$ 3% (#2#/ 13'2$# EU5%6 T#               N   N        >I-7 -7QEBBR.,, - T#1,#, 2 K2$#'2,+ 7X Y@C 7BBFZ[ N        N       



  

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Pakketilbud! Spar 1700,-

+ + 18 år

5998 Pakkepris!

Ekstra trådløs håndkontroll (totalt 2 stk)

Pris kjøpt løst kr 7698,-

Finn din nærmeste Spaceworld-butikk på