www.haerverkskampanjen.no
NAVN
FØDT
ADRESSE
TELEFON
MOBIL
E-POST
ALLERGISK MOT
BLODTYPE
JEG ER PÅ NETT:
MYSPACE
MSN
ANDRE
SKOLE/KLASSE
KLASSEFORSTANDER
VIKTIGE TELEFONNUMRE: MOR
NAVN
2
FAR
TLF/MOBIL
BRANN 110 POLITI 112 SYKEBIL 113
Hva tenker du på når du hører ordet kontakt? Kontakt med foreldre
kt
Stikkonta
kt
Kroppskonta
Kontaktpunkt
Kontakt med venner
God kontakt
tiet
li Kontakt med po
lef e t t k a nt
Ko
Kontakt med familien
on
Kontaktannonse
Dårlig kontakt
Kontaktnett
ten
Utekontak
Holde kontakt
t k a t n o k e Skap
Miste kontakt d skolen
e Kontakt m
Nærkontakt Kontakt handler om mye forskjellig, og en hel del av dette skal årets skoledagbok gi deg innblikk i. VELKOMMEN TIL ET NYTT SKOLEÅR OG TAKK FOR AT DU ER MED PÅ LAGET MOT HÆRVERK! 3
FEN:
KONTAKT MED SJE
EN LITEN SAMTALE MED ORDFØREREN
i Bakke som er ordfører de vet, er det Gunnar ere all for rt bo ke å d sik ste du dt m So være et go tt av at byen vår skal ekstBergen. Han er oppta er ung har gode oppv m so du at av tt pta op t iel es at du alle, og han er sp . Gunnar tror nemlig på skolen og i fritiden de vår bå s en ve by tri av lt og r sto kå re vil ake, til å væ tilb e no gi å til t er pir da kanskje blir ins og ta vare på den. generasjonen som får – Ungdommen er den g. lingen i neste omgan tvik nsu fun ansvar for sam nger hos dni hol e god pe ska å Det er derfor viktig ungdom. jen bra at Hærverkskampan Gunnar synes det er rk og rve hæ om en het isst er med på å øke bev ens e holdinger blant dag bidrar til å skape god n at denne skolesute des er håp Han . ungdom å å være en flott bok ogs dagboken i tillegg til som brukes y rktø sve eid arb k kan være et praktis er med å bevisstgjøre på en slik måte at den r. nge dni gode hol KONTAKT ts skoledagbok. Hvilke Kontakt er tema for åre dette temaet? dt run deg du r gjø tanker ulike møteplasser mellom – Kontakt er for meg ligheter mu gis det r hvo r mennesker eller gruppe suten kunnskap. Det er des til å dele erfaring og gen å ha kontakt Ber i ere itik pol for svært viktig r for å få innspill på med byens ungdomme og hva de ønsker. ker ten dom ung n rda hvo for etablert Ungdomder har ne mu Kom Bergen r ungdom kan ytre seg hvo an org et , mens Bystyre sesser foregår. pro e itisk og lære hvordan pol er blant kontaktpunkUngdommens bystyre å le deg og dine venner efa anb vil tene Gunnar iljø og ttsm idre r, bbe klu ids engasjere dere i. Frit han han også. Selv deltok kulturmiljø anbefaler turlivet innen korpskul e illig friv det i en del . musikk da han var ung
4
TRYGG BY s Helseorganisasjon et Bergen er i følge Verden et ”Safe Community” r elle nn, trygt lokalsamfu . Dette er en status som elsk som det kalles på eng føreren. er høyt verdsatt av ord l Safe Community by ska – Å være godkjent som ei ger tryg seg r føle ne bidra til at innbygger munen systematisk kommunen ved at kom de sikkerhet på alle gen byg fore d me arbeider l kunne merke at de ska r me dom felt. Byens ung prosjekter som har m nno bor i en trygg by gje som yggende sikkerhet, slik forb på p top net us fok rosjektet og SLTlep sko , jen pan kam Hærverks de av lokale forebyggen arbeidet (Samordning tiltak). til dommene selv bidra På hvilken måte kan ung by? e ger tryg en at Bergen blir i ulike aktiviteter og – Ved å engasjere seg for dette formålet. Det ber job som jer pan kam ha gode holdninger å rtid dle imi er te viktigs a. tem te omkring det
– Ungdommen er den generasjonen som får ansvar for samfunnsutviklingen i neste omgang. Det er derfor viktig å skape gode holdninger hos ungdom.
kontakt Hærverkskampanjen ka’ skjer? kontaktpunkter makt og mening dine rettigheter og plikter barnevernet vennskap til ettertanke foreldre mobbing skolen snus FYSAK pubertet helsestasjon for ungdom søvn kroppsspråk brevkontakt Røde Kors politiet Safe Community Signatur buss studieteknikk Fana bydel lommepenger kroppsbilde spiseforstyrrelser Åsane bydel røyk alkohol narkotika halloween Årstad bydel språkreise julegaver ønskeliste deppa? Ytrebygda bydel gladbanken rusa foreldre behovspyramiden skolelei? utdanning Bergenhus bydel grooming Valentine’s Day mobilvett gode ord Laksevåg bydel flørting nettvett incest utekontakten Arna bydel appelsinkake forelskelse sommerjobb sex for første gang Fyllingsdalen bydel seksuell trakassering Juntafil førstehjelp fotografering del minnene
DET ER MASSE SPE NNEND LESESTOFF I DENN E E BOKA!
6 7 8 10-11 12-13 14-15 16-17 18-19 20-21 22-23 24-25 26-27 28 29 30 31 32 33 34 35 36-37 42-43 44-45 46-47 49 52-53 59 61 63 64-65 67 69 71 73 74-75 79 81 83 85 86-87 89 91 93 101 103 104-105 107 109 111 113 114-115 119 121 123 125 126-127 129 131 133 135 136-137 141 143 145 147 149
5
ÅRETS TEMA:
Som du sikkert la merke til på side 3, så handler kontakt om mye forskjellig. Du gjorde deg kanskje noen assosiasjoner selv? Begrepet kontakt rommer blant annet noe av det mest sentrale i menneskets behovshierarki – nemlig behovet for sosial tilhørighet. (Du kan lese mer om behovshierarkiet på side 93.) Samtidig kan mangel på, eller feil, sosial tilhørighetføre til uønsket atferd. Også ensomhet,ofte det motsatte av kontakt, skaper problemerog kan føre til frustrasjoner og uønskedehandlinger. En nylig gjennomført undersøkelse viser at norske ungdomsskoleelever savner kontakt med foreldrene sine. Undersøkelsen viser også at forholdet til familie og venner står på førsteplass i ungdoms liv. Materielle goder står på bunn. Kjenner du deg igjen? Samfunnet og en rekke interesseorganisasjoner har i dag flere ulike former for kontaktpunkter og hjelpemiddel som tilbys deg som er ung
6
som søker kontakt. En utfordring er gjerne at du og vennene dine ikke vet om alle mulighetene. Dette er kontaktpunkter som kan gi trygghet og tilhørighet gjennom blant annet råd, hjelp og tilhørighet med samme interesse. Er du forresten bevisst på hvem du har kontakt med via internett? På mange måter representerernemlig dagens nettsamfunn en utfordring. Internett er supernyttig, men du bør vite hva du holder på med. Folk du er i kontakt med og spor du legger igjen etter deg kan potensielt skape problemer for deg. Vi håper at denne skoledagboken skal være både som en kompis som får deg i godt humør, og som en voksen som veileder og gir deg trygghet.Vi håper også at du skal få et bredere og kanskje nytt perspektiv på hva kontakt er.
t Til lykke med skoleåre god kontakt! v a lt fy li b t e d å m g o –
Hva er ? n e j n a p m a k s k r Hær ve Hærverkskampanjen i Bergen er en holdningskampanje som jobber for å forbygge alle former for uønsket adferd mot mennesker og eiendom. Hærverkskampanjens visjon er å gjøre Bergen til Norges reneste og tryggeste by. I 20 år har ungdoms skolelever i Bergen samarbeidet med Bergen kommune, politiet og næringslivet i Bergen for å skape en bedre by for alle innbyggerne. Hærverkskampanjen handler om hvordan vi vil ha det: Om hvilken hverdag vi ønsker å skape for oss selv, vennene våre, familien vår, og alle andre rundt oss. Verdiene Hærverkskampanjen har valgt å legge hovedvekt på er omsorgsfull, ansvarsfull og felleskap. Viser du omsorg for andre, vil andre vise omsorg for deg. Da blir hverdagendin både kjekkere og tryggere. Tar du ansvar for venner og omgivelser, er du med på å skape et miljø som både du og vennene dine vil trives i. Du er med på å bygge et godt fellesskap. Helt siden Bergen kommune, Bergen Politikammer og Bergens Næringsråd tok initiativ til prosjektet, har Hærverkskampanjen skapt oppmerksomhet og bevisst gjøring gjennom enkle visuelle og verbale budskaper. Det har ført til at både ungdomog voksne har tatt et standpunkt mot hærverk. Folk har endret holdningene sine og bedret adferden. Hærverkskampanjen har vist at det nytter. Siden kampanjen startet i 1989 har Bergen som en av få storbyer hatt en nedgang i antall tilfeller av hærverk og vold. Samtidig har Hærverkskampanjen spart Bergenssamfunnet for flere hundre millioner kroner. Hærverk, vold og mobbing koster nemlig dyrt – både i kroner og menneskelig lidelse. Derfor er vi også glade for at så mange ungdommer opp gjennom årene har investert tid, krefter og energi på å gjøre Bergen til en bedre by. Se mer på: www.haerverkskampanjen.no
7
KA’ SKJER? Hærverkskampanjen har allerede vært over 10 år på nett, og nå er nettsidene kulere enn aldri før. Det er ingen tvil om at dette bør bli din nye startside, for her finnes nemlig haugevis med aktuell informasjon om saker om ting som skjer i byen vår, i tillegg til masse annet nyttig og unyttig. Når du surfer rundt på haerverkskampanjen.no kan du risikere å bli opplyst, underholdt og glad. Aktiviteter gir deg svar på spørsmålet i overskriften. Her finner du nemlig massevis av tips om hva du kan finne på i fritiden. Alt fra konserttilbud, kino og fotballkamper, men også egne aktiviteter man kan drive med fast hver uke. Helse gir deg informasjon om det meste du måtte lure på når det gjelder ungdom og helse, slik som for eksempel prevensjon, førstehjelp, nødnummer, alkohol og tobakk. Byen vår er et fantastisk sted å bo, ikke sant? Her kan du blant annet lese om byens dramatiske historie, og ikke minst finne ut hva slags fritidstilbud som finnes i din bydel.
listen over ting du kan gjøre når du kjeder deg, og linkene til våre anbefalte nettsider. Utdanning og jobb er viktig, med kan være vanskelig. Det er jo så mange muligheter! Få inspirasjon til å gjøre riktige valg ved å lese det vi har skrevet. Kampanjen er selvsagt Hærverkskampanjen. Les mer om bakgrunnen og strategien her. Trygghet er et viktig tema i Hærverkskampanjen. Les mer om ulike former for trygghet – i trafikken, på nett, på reise, på deg selv – på denne siden.
Nyttig er alt det rare i verden som ikke kan puttes i en spesiell kategori, slik som blant annet fjellvettreglene,
er og klø Du trenger ikke leng deg i hodet og lure
www.haerverkskampanjen.no 8
har svaret!
MINE KONT AKT PUNKTER Telefonnummer jeg ikke kan utenat, nettsider jeg liker, ny musikk jeg skal sjekke ut, avtaler jeg har med vennene mine, ting jeg skal glede foreldrene mine med, mine fineste kruseduller og inneste tanker‌
9
KONTA KT PUNKTER
!
LE L A R FO UNG.NO www.ung.no Norsk ungdoms egen nettportal. Masse informasjon om alt det du lurer på og hvor du kan henvende deg. Aktivt debattforum der ungdom diskuterer.
ANGSTRINGEN 22 22 35 30 Hverdager 10-13, samt man 19-20 og ons 19-21 www.angstringen.no Hjelp til selvhjelp for deg som sliter med angst.
AA 911 77 770 Alle dager 18-22, man til fre 11-15 www.anonymealkoholikere.no Anonyme Alkoholikere (AA) er et landsdekkende fellesskap relatert til alkoholmisbruk.
AURORA 22 41 03 50 www.aurora-stotteforening.no Støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer og deres familier og andre interesserte.
AFAM 930 81 504 Alle hverdager 10-14 www.afam.no Anonyme Foreldre Av Mobbeofre (AFAM) er en landsdekkende forening som gir bistand til mobbeofre i skolesammenheng. AL-ANON/ALATEEN 51 62 94 51 Hverdager 9-16 www.al-anon.alateen.org/norway/ AL-Anons formål er å hjelpe familie og venner av alkoholikere som er berørt av det å leve med et annet menneskes drikking. Alateen er likeledes for yngre mennesker. AMATHEA HORDALAND 55 30 70 40 Alle virkedager 8-20 www.amathea.no Stiftelsen Amathea er en helsetjeneste som tilbyr gratis veiledning til kvinner og par som har blitt uplanlagt gravide.
10
BARNEVERNVAKTEN BERGEN V/POLITIET 55 36 11 80 Man-fre 08-02, lør-søn 17-02, hellig-/høytidsdager 17-02. Utenom åpningstid: kontakt politiet. Vi gir hjelp til barn, unge og deres familier i krisesituasjoner. KLAR MELDING www.barneombudet.no/ klarmelding Klar melding er Barneombudets barne- og ungdomssider. Her kan du få svar svarer på meldinger om blant annet barns rettigheter, mobbing og familie. Vi svarer på meldingen din så fort vi kan, og legger spørsmålet og svaret ut på disse sidene. DIAFONEN 815 21 948 Man-fre 9-15 www.diateket.no/diafonen Diafonen er Norges Diabetes forbunds informasjonstjeneste der du kan stille spørsmål om diabetes.
DOPINGTELEFONEN 800 50 200 Man-fre 9-15 www.dopingtelefonen.no Dopingtelefonen er en gratis og anonym informasjonstjeneste for alle som har spørsmål om doping. GIFTINFORMASJONEN 22 59 13 00 Døgnvakt www.helsedirektoratet.no/giftinfo Informasjon når du eller noen du kjenner har kommet i kontakt med gift. Ha all informasjon om produkt, gjerne pakningsvedlegg, tilgjengelig når du ringer. HJELPELINJEN FOR SPILLEAVHENGIGE 800 80 040 Hver dag 9-21 www.hjelpelinjen.no Hjelpetelefon for deg som har blitt spilleavhengig eller kjenner noen som sliter med spille problemer. UNGDOMSTELEFONEN 810 00 277 Søn-fre 18-22 www.skeivungdom.no En informasjonstjeneste for deg som er lesbisk, homofil eller bifil under 26 år. Du kan spørre om hva du vil, og være anonym. Unge svarer unge. IKS 22 94 00 10 Man-ons og fre 9-15, samt man 18-20 www.iks.no Informasjons- og krisetelefon for interesseorganisasjonen for kvinner med spiseforstyrrelser.
ROS 948 17 818 www.nettros.no Råd, veiledning og info om spiseforstyrrelser. SUSS 800 33 866 Alle dager i året 14-20 Sms til 2026 www.suss.no SUSS arbeider for å sikre ungdom hjelp til å oppnå bedre helse, spesielt å forebygge uønskede graviditeter, abort og overføring av seksuelt overførbare sykdommer. KORS PÅ HALSEN 800 333 21 Hverdager 14-20 www.korspaahalsen.no Røde Kors sitt landsdekkende dialogtilbud for barn og ungdom. Den bygger på FNs Barne konvensjon Artikkel 12, som sier at alle barn har rett til å uttrykke sin mening, og å få den respektert i spørsmål som angår dem. INFO-TELEFONEN OM TVANGSEKTESKAP 815 55 201 Man-fre 9-17 www.tvangsekteskap.no For ungdom og voksne som føler seg – eller kjenner noen som blir – utsatt for tvang ved inngåelse av ekteskap. KIRKENS RESSURSSENTER MOT VOLD OG SEKSUELLE OVERGREP 23 22 79 30 Man-fre 10-14 www.kirkens-ressurssenter.no Kirkens Ressurssenter ønsker å bidra til arbeidet med å reparere enkeltmenneskers skader etter overgrep, så vel som å forhindre og forebygge at nye overgrep og krenkelser skjer.
SMIH 55 90 49 90/908 53 569 (kun for sms) Man og tor 10-2030, tir og fre 10-15.30, ons 10-13 www.smih.no Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland er et senter for hjelp til selvhjelp for kvinner og menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, samt for pårørende til utsatte. KIRKENS SOS 815 33 300 Døgnvakt www.kirkens-sos.no Døgnåpen krisetjeneste. Når du sliter med selvmordstanker eller opplever en livskrise – stor eller liten – og trenger noen å snakke med. KREFTLINJEN 810 01 210 Man-ons 9-20, tor-fre 9-15 www.kreftforeningen.no Kreftlinjen er en del av Kreft foreningens informasjonstjeneste. Har du selv fått kreft eller har noen i familien/blant vennene dine fått kreft, kan du ringe kreftlinjen og få svar på spørsmål samt praktisk hjelp. MENTAL HELSE HJELPETELEFON 810 30 030 Døgnvakt www.mentalhelse.no | www.sidetmedord.no En utstrakt hånd til deg som trenger noen som kan lytte, trøste, veilede og gi råd i en vanskelig situasjon. POLITIET 02 800 Uansett hvor du er i landet, skal du kunne komme til nærmeste politidistrikt når du ringer dette nummeret.
LMS 815 00 205 Alle dager 9-23 www.motstoff.no Landsforbundet mot stoffmisbruks støttetelefon til den som sliter med rusproblemer eller kjenner noen som gjør det. RUSTELEFONEN 08588 Man-søn 11-19 www.rustelefonen.no Ring dersom du lurer på noe om rusmidler, trenger veiledning til behandlingsapparatet eller trenger noen å snakke med angående rus. RØYKETELEFONEN 800 400 85 Man-fre 9-18 Gratis informasjons- og veiledningstelefon for alt som har med tobakk og røykeslutt å gjøre. SEIF 55 56 09 00/55 56 09 01 (avd. Bergen) seif.no Selvhjelp for innvandrere og flyktninger er en frivillig og uavhengig organisasjon som informerer, henviser til rette instans og hjelper med problemløsning. Målsettingen er å hjelpe nye borgere til å finne fram i det norske samfunnet og tilegne seg nok informasjon til å løse egne problemer. UTEKONTAKTEN I BERGEN 55 56 86 00 www.bergen.kommune.no/ utekontakten Utekontaktens oppgave er å forebygge problemer og medvirke til en bedring av livssituasjonen til ungdom, unge voksne i risiko utsatte miljøer og personer som selger seksuelle tjenester.
er det kan Andre numm ne til: en kj t rd være ve BRANN 110 POLITI 112 LEGE/AMBULANSE 113
BERGEN TAXI 07000 NORGESTAXI 08000
RUTEOPPLYSNINGEN 177 NSB (BILLETT/RUTE) 815 00 888
11
HVA ER
MAKT Makt er for de aller fleste av oss et litt fremmed og rart ord, noe vi tror vi ikke har så mye forhold til. Egentlig er det sånn at vi møter makten i veldig mange av livets situasjoner. For at vi skal få mer makt over eget liv må vi lære mer om hvordan vi kan se makten rundt oss og hvordan vi kan forandre rådende maktmønstre. Makt kan forstås på mange forskjellige måter. Makt kan være noe positivt, og makt kan være noe negativt. En populær elev i klassen kan bruke sin makt på en positiv måte gjennom å være med i elevrådet, eller ved å få satt opp et nytt fotgjengerfelt foran skolen, men hun kan også misbruke sin makt ved å trekke med seg andre medelever til å «ta» en av de andre i klassen eller nærmiljøet.
Makt kan også brukes til å ta rettferdige avgjørelser eller til å ta urettferdige avgjørelser. Mange av de som er homofile eller lesbiske synes at det er urettferdig at de ikke får gifte seg i kirken. Jenter som hindres i å ta utdanning på lik linje med gutter, opplever kjønnsurettferdighet. Det samme gjør menn som får lav lønn fordi de arbeider i et «kvinneyrke». Hvilke avgjørelser vi synes er rettferdigeeller urettferdige avhenger ofte av hva slags posisjon vi har i samfunnet, og hva slags virkelighetsoppfatninger vi har.
Hvordan vi presser og lokker hverandre kan ha med makt å gjøre. Hvordan vi presses og lokkes har med avmakt å gjøre. En følelse av avmakt kan vi få når voksne, enten det er læreren eller foreldre, bestemmer at vi skal gjøre noe som vi er svært uenige i. Vi ønsker å protestere, men ofte lar vi være fordi vi vet at protestene ikke fører frem. Slik lar vi andre utøve makt over oss. Både unge og gamle er redde for å falle utenfor eller bli oppfattet som annerledes. Når vi ikke gjør slik samfunnet forventer av oss, kan vi møte reaksjoner som husarrest, mobbing og utestengning. Kilde: kjonnsrettferdighet.no
12
KONTAKT MED POLITIKKEN:
Unge sier sin mening Tror du at politikk er kjedelige greier? Ikke i Ungdommens bystyre!
Ungdommens bystyre (UB) bygger på en erkjennelseav at det er barn og unge selv som best vet hvordan det er å være ung, og hva barn og unge trenger. FORMÅL UB har til formål å representere alle barn og unge i Bergen kommune og tilstrebe at barn og unge i Bergen blir hørt og ivaretatt i forhold til saker som berører dem. Ved at UB medvirker i kommunens beslutningsprosesser, får unge en reell mulighet for å påvirke hva som blir bestemt. UB skal også bidra til en generell bevisstgjøring blant andre barn og unge om deres muligheter for å påvirke den verden de lever i. UB er uavhengig av politiske partier og interesser.
BAKGRUNN Bergen bystyre vedtok å opprette et UB i juni 2007. UB i Bergen kommune hadde sitt konstituerende møte 30. januar 2008. Foreløpig er UB et pilot prosjektsom skal evalueres sommeren 2009. HVEM SITTER I UB? Det skal tilstrebes at hver ungdomskole og hver videregående skole i Bergen kommune, offentlig som privat, skal ha en representant i UB med personlig vararepresentant. Hver skole velger en representant fra skolens elevråd eller ved å foreta personvalg blant alle elevene på skolen deres. UB kan, hvis alle ungdomsskoler og videregående skoler stiller med en representant hver, ha 52 representanter.Per i dag har UB 30 representanter.
Les mer om UB på
www.bergen.kommune.no/ub 13
DINE
rettigheter!
12 år
13 år
• Du skal få ut tale deg i sake r som angår din personlige forhold. For ek e sempel hvor og hvor du du skal bo skal tilbr inge ferien hvis fo dine er skilt reldrene , eller hvis du har barnever ne t. Det skal legg kontakt med es stor vekt på du mener. hva • Du kan ikke adopteres hv is du ikke vil de • Du kan nekt t selv. e å skifte et te rnavn selv om foreldrene en av dine • Hvis du vil sk gjør det. ifte et ternavn må foreldrene være enige dine i det og søke for deg. • Sammen m ed en voksen kan du se film aldersgren med se 15 år.
16 år
17 år
20 år 21 år
• Du kan kjøpe
sprit.
• Du kan ta fø rerkor t for tu ng motor sykk direkte er ve el, rv.
14
15 år
t er frivillig. sex dersom de få vite • Du kan ha ldrene dine å re fo e til å nekt • Du har rett . rt hos lege kår. at du har væ bil på visse vil seskjøre med røven for rp re fø • Du kan øvel og is opedførerbev • Du kan ta m . kkel og traktor lett motor sy reldrenes og fo ed m g de • Du kan gif te . ns godkjenning du myndighete r du er 16 kan e abor t selv. Fø ke sø n ka Du foreldrene din • al sk da en m abor t, avgjør i, også søke ne r sie de g. Hvis si sin menin n søknaden. d fylkeslege og behovsprøv til å søke lån g. rin æ • Du har rett pl op e videregåend år på stipend til barn under 10 er kan du ha • Når du sykl ler stangen. re enn baksetet el ikke går forte re traktor som or t. rk re fø e ikk • Du kan kjø du l dette trenger i. ve 30 km /t. Ti ntlig e kjøre på of fe r begynne med Du kan ikk yser tifikat elle ilfl se ta n ka rene dine • Du ld re fo is hv g hoppin fallskjerm viltjakt tillater det. t alene, og stor på småviltjak • Du kan gå . en ks yn av en vo under opps
• Du kan øvel seskjøre med tung motor sy lastebil, vo kkel, gntog og tilhe nger til lett bil bestemte vil på kår.
akt, sempel barnev id som for ek be å ar m ta et n id ka be u • D kker. Ar r jordbærplu over skole ut avisbud elle gå e ikk å m og det være enkelt ner eller helse. t dersom du tje å betale skat • Du slipper fribeløpet. mindre enn
18 år
• Du har rett til å bli varsle t og til å si din dersom sk mening olen, barnever net eller andr of fentlige e institusjoner skal bestemm angår deg. e noe som • Du er over den kr iminelle lavalder og ka straffet m n bli ed fengsel el ler pengebot br yter love hvis du n. • Du kan sette s i varetekt, m en dine verger varsles og har bestemte skal rettigheter. • Du har rett til å ta vanlig lønnet ar beid foreldrene hvis dine samtykk er. • Du har rett til å bestemm e over pengen har tjent, m e du selv en foreldrene dine kan sette • Du kan velg grenser. e utdannel se selv. • Dersom ba rnever net ha r bestemt noe som du ikk over deg e er enig i, ka n du klage på Du har rett egenhånd. til å se papiren e som barnev har i din sa er net k. • Du har rett til en plass i vid eregående sk et ter du er ole ferdig med un gdomsskolen. • Du har rett til å melde de g inn og ut av foreninger og kir kesamfu nn. • Du kan gå alene på kino med 18 år s aldersgren se. • Du kan øvel seskjøre på le tt motor sykk moped på el eller bestemte vilkå r. • Alle under 16 kan fiske ut en å betale fisketr ygda vgift.
ttigheter. og har alle re • Du er myndig d valg. ve t et er m omiske • Du har stem onlige og økon mer selv i pers • Du bestem kkel tung motor sy saker rkor t for bil og g under re to fø ta gn n vo ka og u il • D steb verv), samt la er is ev pp ta (e stendigheter. s spesielle om har rett til å vite hvem dere rn ba te er pt kjent for er t • Ado de is hv , foreldre er biologiske ne. jaktvåpen. myndighete ene, og kjøpe stor viltjakt al en ikke sprit. m , øl • Du kan gå på og vin sigaret ter, • Du kan kjøpe
DINE
plikter! g Vanliikk sk folke ter deg • rydd opp et Nyttig på nett! aten m r fo • si takk i bånd n di www.skikkogbruk.no en nd hu • hold når du er inne • ta av luen på dørmatta • tørk skoene enen din aten på tallerk m p op is sp • ina på bordet • ikke legg be e og gravide etet ditt til eldr rti noen • gi bort buss bo r hvis du dulte • si unnskyld ltur • ut vis køku ker når andre snak yt n • ikke avbr ne un m i at ian arm» som med m «the Nor weg • ikke snakk r le el », m ar at sjon nde saltet til • unngå «pen heller andre se be t: de r lle r ka å ta det selv utlendinge er bordet for ov g g de ke ek st er rett bak de deg enn å n som komm de r fo pe op n • hold døre • si takk n folk over gate er nyser og host • hjelp gamle du r unnen nå m r fo g de ld • ho ennesker t for andre m • vis respek kt un sp av talt tid • møt opp til er for sent m m ko hvis du e i timen • gi beskjed når du vil si no a nd hå p op sin mobil • rekk nger på andre di el m s le ke • ik andres brev • ikke åpne ke vil at de nn • ikke ba dre, som du ik an ot m e no r gjør • ikke si elle g r gjøre mot de le el si skal
ne) krev seg s u ( er ter skikk n en Folke r hvorda andre, ed r fo regle mgang m ppførsel. io elig o sømm
K ARDEMOMM ELOVEN Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig ka n man gjøre hva man vil. 15
ET:
KONTAKT MED BARNEVERN
ALLE BARN OG UNGE SKAL BLI SETT OG IVARETATT Det er mange myter om barnevernet, og en av dem er at de bare er ute etter å ta barna fra foreldrene sine. Sannheten er heller det motsatte; barnevernet bruker det meste av tiden sin på alt annet enn å skille barn fra foreldre. I de fleste tilfeller er det slik at tillitten til barnevernet faktisk er større hos de som har fått hjelp enn ellers i befolkningen. Nils Askvik er leder av Barnevernvakten hvor han har jobbet helt siden oppstarten i 1987. – Det er noen personer vi har fulgt helt siden starten. Gjengangere som sliter med å komme seg ut av den onde sirkelen. Vi lærer oss å verdsette de små stegene i rett retning, for vi kan ikke forvente revolusjoner. Det er veldig kjekt å se dem som får det bedre. Det hender de kommer innom og takker for hjelpen. Nils påpeker at de aller fleste familier i Bergen har det bra og at de fleste ungdommer er flotte folk. I barnevernet og hos Barnevernvakten jobber de med en liten gruppe av byens befolkning. Når det er behov for å ta barn ut av hjemmet, skjer det i de fleste tilfellene i enighet mellom foreldre, barn og barnevern. Ofte trengs det bare en pause før barnet kommer hjem igjen. – Kontakt med de nærmeste – oftest mor og far – er det viktigste kontaktpunktet for barn og unge. Barn må bli sett og ivaretatt, og trenger trygghet og engasjerte voksne. I de tilfeller hvor den nærmeste familien ikke er tilstrekkelig, skal alle barn og unge vite at det er alltid noen andre de kan ta kontakt med for å få hjelp. Lærer, helsesøster, tante, bestefar, naboen – eller Barnevernvakten og Alarmsentralen. Ring gjerne! 16
BARNEVERNET - Barnevernet skal være en garanti for at alle barn og unge sikres omsorg, trygghet og utviklings muligheter. - Barnevernets arbeid er en blandingav støtte og kontroll. Det skal gi hjelp og støtte for at hjemmet skal kunne makte sitt oppdrager ansvar, men det har også plikt til å gripe inn dersom dette ikke nytter.
- Hvis barn og foreldre har mot stridende interesser, er det hensynet til barnet som er det avgjørende. - I Bergen kommune er det en barne vernstjeneste i hver bydel. - I tillegg yter Barnevernvakten hjelp når barneverntjenesten i bydelen ikke er tilgjengelig.
BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten er behjelpelig når barn, unge og deres foreldre trenger hjelp til å løse akutte problemer. De ansatte kan gi råd og veiledning om hjemmesituasjonen, og de kan bistå med å finne beredskapshjem eller barne verninstitusjon dersom det er nødvendig. Barnevernvakten er en del av kommunens barneverntjeneste, og samarbeiderderfor med barnevernet i bydelene. Barnevernvakten har et spesielt fokus på barn som er utsatt for overgrep og vold, eller opplever vold i familien. Barnevernvakten samarbeider nært med politiet i slike saker. Besøksadresse: Allehelgensgate 6 (Bergen sentrum politistasjon) Telefon: 55 36 11 80 E-post: barnevernvakt@bergen.kommune.no Web: www.bergen.kommune.no/barnevern www.barnevernsvakten.no Åpningstider:
Mandag til fredag: 0800-0200 Lørdag, søndag og helligdager: 1700-0200 Barnevernvakten er altså tilgjengelig til kl 0200 365 dager i året.
ALARMSENTRAL FOR BARN OG UNGE I begynnelsen av juni 2009 åpnet barnas egen alarmsentral. Alarmsentralen for barn og unge er en gratis nødtelefon for de som er utsatt for omsorgssvikt, vold og mishandling. Voksne som er bekymret for barn og unge kan også ta kontakt. Tjenesten er åpen når det lokale barnevernet er stengt. Deler av døgnet inngår 15 barnevernvaktsentraler som svarsteder for Alarmsentralen, inkludert barnevernvakten i Bergen. Tlf: 116 111 | E-post: alarm@116111.no | Web: www.116111.no 17
VENNER FOR LIVET?
For noen er det å ha en eller flere gode venner en selvfølge, mens for andre er det noe helt uoppnåelig. Noen har gode venner og setter stor pris på det, mange tenker ikke over det verdifulle ved at de er en del av et vennefellesskap,eller tar det som en selvfølge, mens andre er ulykkelige over ikke å være inkludert i et slikt fellesskap, og savner det kanskje veldig, men vet ikke hvordan de skal få det til. Ikke å høre til i en vennegjeng eller å føle seg alene eller utenfor gjengen er en vond opplevelse.Mange kjemper veldig for å høre til og går med en stadig redsel for å bli satt utenfor, mens andre har følt seg mye alene over lang tid og er da ofte ulykkelige over å ikke ha en god venn, føle seg akseptert eller være en del av vennefellesskapet. Noen bruker det å holde andreutenfor som en måte å forsøke å styrke sin posisjon i venneflokken. Det er både uhensikts messig for en selv og ubehagelig for andre. Vennskap innebærer i stor grad å gi av seg selv, blottlegge seg, gjøre seg sårbar, men så får man mye igjen i form av støtte, fellesskap og glede. 18
Til den som føler seg trygg og akseptert: Se deg om; det er helt sikkert noen som ville blitt lykkelig om du inviterte dem inn i fellesskapet,eller sa noe hyggelig eller sendte et oppmuntrende smil Til den som føler seg ensom: Prøv å ta kontakt, si hei, vis frem din hyggelige side, og ikke overtolkde andres signaler i negativ retning. Prøv å fokusere på noe de andre har gjort som er positivt; et smil, et ”hei” eller lignende. Kilde: ung.no
10 BUD FOR
VENNSKAP Et godt vennskap består av å gi og ta. Noen ganger trenger vi å ha noen regler for at alle skal være fornøyde, og også for å minne oss selv på hva vennskap står for. Hvorfor ikke sette opp 10 bud for vennskapet? Her er et forslag til 10 bud for vennskap, men sett deg gjerne sammen med vennene dine og lag noen fine bud som passer for deres vennskap. E SEG FÅ VENNENE DINE TIL Å FØL LE SPESIEL er å få En av gledene ved godt vennskap bra. seg føle å til e andr hver
1
E IKKE BAKSNAKK VENNENE DIN aldri du ker snak venn sann en er Hvis du e. andr til dine negativt om vennene skap. Baksnakking er skadelig for et venn
2
3 4
5
6
7
HOLD PÅ HEMMELIGHETER tiltro deg En sann venn er en du alltid kan er! ghet meli til. Hold tett om hem
8
VÆR DER ALLTID, I GODE OG DÅRLIGE TIDER nedturer. Alle vennskap har sine opp- og der for være å r bety Å være en god venn vennene dine når de trenger deg.
9
LYV ALDRI enn å bli Ingenting er mer fornærmende n! hete sann til løyet for. Hold deg
DEL ALT ter og Del morsomme historier, gode nyhe elser med andre positive og negative hend i et godt vennene dine. Dette er bonusen vennskap!
10
GER IKKE GLEM VENNERS BURSDA så Selv om dette kanskje er ganske KRISE innlysende, så ville det vært helt å glemme ... VÆR EN GOD LYTTER dine Et vennskap har to sider, så når stiller du , med e prat å en ger venner tren med glede opp. STØTT VENNENE DINE er, forsvar Hvis noen baksnakker dine venn til for. er er venn det er Det ett! dem uans IKKE PRØV Å FORANDRE DEM du er. Gode venner aksepterer deg som or livet er Alle er forskjellige – det er derf så interessant.
HUSK OGSÅ! DETTE KAN SÅRE EN VENN UTEN AT DU ER KLAR OVER DET: du har ikke tid | du orker ikke å lytte | du snakker i vei uten å slippe den andre til | du tar for gitt at alle andre har det like bra som deg | du ringer ikke eller tar ikke kontakt | du ler av de som dummer seg ut eller svarer feil på spørsmål
19
Til ettertanke... på vei hjem fra en gutt fra min klasse som var jeg så , len ssko dom ung på ny meg selv, hvorfor En dag, da jeg var alle bøkene sine. Jeg tenkte for bar han som ut så Det as. Jon skolen. Han het elig være en nerd. hjem på en fredag? Han må virk e mine i morgen vil noen ta alle bøkene med seg spille fotballkamp med vennen og t (fes g hel fin ske gan en gt Jeg hadde planla og gikk videre. ettermiddag), så jeg ristet på hue løp på ham, slo som kom løpende mot ham. De ter gut med g gjen en jeg så rett i søla. Mens jeg gikk der, a vekk under ham så han landet bein rket spa og s, han e den hen opp og jeg så en alle bøkene ut av et par meter i fra ham. Han så det lan de så jeg og ham av t til ham. Mens Brillene hans for elig synd på ham, så jeg løp bor virk e følt Jeg s. han ene øyn i t ga brillene til ham, forferdelig tristhe jeg tårer i øynene hans. Da jeg så , sine e len bril e finn å for han krøp rundt ng!” Han så på meg og sa; n tullinger. De skulle hatt juli sa jeg; ”De der typene der er noe l i ansiktet hans. ”Hei, takk!” Det var et stort smi Det viste seg at og spurte ham hvor han bodde. s, han ene bøk opp kke plu å ham før. Han Jeg hjalp ham med ham hvorfor jeg ikke hadde sett rte spu jeg så meg av ten rhe næ han bodde jo i ville aldri hengt sammen med en privatskole frem til nå. Jeg Han viste seg fortalte at han hadde gått på n hjem, og jeg bar bøkene hans. veie e hel tet pra Vi før. ole atsk spille fotball på noen fra en priv ham om han ville være med å rte spu Jeg e. typ kul ske gan en faktisk å være e. Han sa ja. lørdag med meg og vennene min e jeg ham.Vennene ble kjent med ham, jo mer likt jeg mer jo og , gen hel e hel Vi holdt sammen mine synes det samme. Jeg stoppet ham med sin svære stabel med bøker. n igje as Jon var der og , kom svære stabelen Mandag morgen ge noen svære muskler med den byg å til mer kom du er, du e og sa; ”For en typ rten av bøkene. Han bare lo, og ga meg halvpa med bøker med deg hver dag!” sklassen og drev bestevenner. Da vi var i avgang jeg og as Jon ble ne åre tre te I løpet av de nes fag, mens jeg tenkte på emte Jonas seg for å gå allmenn oss ville aldri bli et å funderte på videregående, best den venner, og avstan e mellom e vær e vill id allt vi at te viss handelsgym. Jeg og å satse på fotballen. jeg tenkte på bedriftsøkonomi problem. Han ville bli lege, og at han var en nerd. sse. Jeg ertet ham stadig vekk om kla vår i seg t erke utm som glad det ikke var Jonas var den lutningen på skolen. Jeg var så avs for tale en e ered forb å til Han var nødt å tale. meg som måtte gå opp på podiet
20
elig fant seg selv Han var en av de gutta som virk ut. så as Jon t flot r hvo jeg så , Han hadde med På avsluttingsdagen og så faktisk stilig ut med briller. ført nom gjen var n Ha . len elig sjalu. I dag var i løpet av ungdomssko . Uh! Noen ganger var jeg virk ham et elsk e ten jen og , meg lle holde. Så jeg gav flere jenter å gjøre enn i forbindelse med talen han sku vøs ner var han at se ne kun meg med et av disse en av de dagene. Jeg dette blir kjempebra!” Han så på ng, tøffi llo ”Ha sa; og en lder men og begynte talen. han et klapp på sku ”Takk!”, sa han. Han renset stem lte. smi og et), g mli kne tak blikkene (et virkelig lpet deg gjennom å takke dem som har hju til er som g da en er n je en trener, men Avsluttingsdage rere, dine slektninger, kansk læ e din re, eld for ne Di venn for noen, er disse tøffe årene. å fortelle at det å være en for her er Jeg . ner ven e aller mest... din e en historie. dem. Jeg skal fortelle der den største gave du kan gi te dagen vi møttes. og fortalte historien om den førs der sto han s men tro van med n han hadde ryddet ut Jeg så på min venn helgen. Han fortalte om hvorda den selv seg av t live ta å gt bøkene hjem. Han så Han hadde planla gjøre det etterpå, og at han bar å pe slip lle sku en mor så , len av skapet sitt på sko lite smil. direkte på meg, og gav meg et fra å gjøre det det. Min venn reddet meg red jeg ble het lig em kn tak Heldigvis, og i mest ufattelige. om sitt svakeste stilige, populære gutten fortalte den da folk av n gde men nt bla Jeg hørte et gisp ut takknemlige smil. mor så på meg med det samme øyeblikk. Jeg så at hans far og jeg dybden av dette. Ikke før i dette øyeblikk skjønte e en annens liv. Med en liten gest kan du forandr ger. dlin han e din i ften kra r Aldri undervurde på en eller annen måte. gitt å kunne påvirke hverandre Til det bedre, eller verre.Vi er alle Se etter det gode hos andre! Du har nå to muligheter; videre til andre, eller 1) Fortell denne historien dine følelser. som om den ikke rørte ved 2) Glem det, og oppfør deg Som du kan se tok jeg valg nr
1. :
LLTID HUSK A
som reiser oss opp på Venner er som engler huske har problemer med å eina når våre vinger b . hvordan de selv skal fly 21
KONTAKT MED OPPHAVET:
Foreldre lig t n e g e r e k o e k s n a g Som du leste på side 6, er det slik at norske ungdommer synes det er viktig å ha et godt forhold til foreldrene sine. I en artikkel i BT snakket BTbatt-ungdommene om nettopp dette. Her er deres råd til foreldre og til deg som er ung. IDEELLE FORELDRE
• En som kanskje er litt ungdommelig. • Det er noen som forstår deg. • Men samtidig har grenser. • En som bryr seg om barnet sitt. • Litt overbeskyttende, men ikke sånn at du blir lei av det. • En som er litt venn, men ikke bare venn. Foreldre må finne middelveien. Det gjelder det meste.
RÅD TIL UNGDOM
RÅD TIL FORELDRE
• Snakk med ungdommene. • Finn på aktiviteter. • Ikke prøv å få kontakt ved å kritisere. • Vær på ungdommens lag. • Vær litt mer sammen. • Finn på noe hyggelig å snakke om, noe dere kan le av. • Sett grenser. • Ikke kjeft, det er bedre å snakke om det. • Bruk mindre tid på tv og pc.
• Vær sammen med foreldre. • Prøv å høre på dem, ikke bare tenk på dem som irriterende duster, for de bryr seg. • Se ting litt fra foreldrenes ståsted, og ikke bare fra ditt eget perspektiv. • Ikke tro at alt de sier bare er for å plage deg, for der er det ikke. • Innse at de av og til har rett. • Bruk mindre tid på tv og pc.
GJØR NOE SAMMEN HELSEDIREKTORATETS RÅD TIL SAMTALE OM VANSKELIGE TING
• Det er lettere å snakke om vanskelige ting hvis dere snakker sammen til vanlig. Invester derfor tid og snakk om det som opptar dere. • Forbered samtalen. • Tenk over ordene. • Ikke bebreid og anklag. • Vær en aktiv lytter og still åpne spørsmål. • Vær direkte, vis at du bryr deg og vis følelser. • Henvis til fakta og uttrykk bekymring. Si for eksempel: ”Kan du forklare meg det, så kanskje jeg skjønner.” • Prøv å bevare roen.
22
Trekk hverandre opp av godstolen, legg fjernkontrollen igjen på salongbordet – og finn på noe sammen. Det kan være kult å henge med mor og far også. • går tur på byfjellene • la middag, kake, boller eller noe annet godt • sykle søndagstur • les høyt for hverandre • spill kroket eller kubb i hagen/ parken • spill brettspill eller kort • ta med kamera og lek turist i egen by
BTbatt
dag og i BT hver man . Debattsiden m 13 og 18 책r lo el m g de r fredag fo
elet BTbatt-panlo m 13 og 18 책r
ommer mel Tretten ungd har en fast skribenter og som er faste ellom dem. m r re lle ru spalte som
23
MO
24
DÅRLIG KONTAKT MED ANDRE:
G N I B B O De seneste årene har vi sett at bruken av mobil og internett blant unge i noen tilfellerhar blitt misbrukt som en ny kanal for mobbing. Mobbing via internett og sms er vanskelig for voksne å oppdage fordi barn og ungdom ofte bruker denne teknologienpå egen hånd. Både sms, mms, bruk av kamera på mobilen, e-post, messenger og hjemmesider har blitt misbruktav mobbere. SMS kan brukes til å si hvor glad du er i kjæresten din, men noen bruker dessverre tekstmeldinger for å trakassere andre. Få vet at dette kan gi fengselstraff på opptil seks år. De fleste blir glad for å få tekstmeldinger på mobilen, men for noen kan SMS bety ren terror. SMS-mobbing handler om å sende eller motta støtende, sårende, truende og ubehagelige tekstmeldinger. Mobbing via mobil er i følge Barneombudet den mest økende formen for mobbing blant ungdom i dag. Det finnes også historier der unge har opplevdå bli fotografert naken i garderobenetter gymmen, og at bildet etterpå har blitt spredt via mms på skolen. Andre har opplevd å få navnet og nummeret sitt lagt ut på internett med påskrifter om at de selger seksuelle tjenester og liknende.
Dette er grove former for mobbing og trakassering som er strengt forbudt. Det er viktig å si i fra til foreldre, lærere eller helsesøster hvis slikt skjer og eventuelt politianmelde det. Fordi mange mobbe-SMSer sendes anonymt, kan det være vanskelig å få tak i mobberne. Men selv om du sender tekstmeldinger via en nettside kan du allikevel i mange tilfeller spores opp. Noen tjenester krever at du registrerer deg som bruker, og da kan meldingen kobles til din bruker-ID. I tillegg kan IP-nummeret fra maskinen meldingen er sendt fra også spores. Kilde: Kors på halsen
BBINGet!er O M P P O ST yld, og at d din egen sk .
det er et aldri Aldri tro at ed. Det er d noe galt m deg det er en man ed en voks å snakke m vitne til ig er kt r vi le el er Det lir mobbet b an ulig å m m is et måten er d stoler på hv det. På den lir b . re d ne ber at an stoppe mob obbing. å overse m er ol sk r fo t de ar m Det er straffb å engasjere seg derso et om ff m ra e st rn li b re n Læ g. Og de ka in b r. ob je m sk som oppdager nene for det de lukker øy
MOT er en ideell organisasjon som har livet til ungdom i sentrum.
Vis mot – ta egne valg! www.mot.no
25
KONTAKT MED SKOLEN:
M E V
Her HV
...og hva gjør de?
EM
26
ELEVRÅDET Elevrådet skal sikre elevene innflytelse over egen situasjon og fremme samarbeid og demokratisk tenking. En lærer skal hjelpe til med å sikre at elevrådsarbeidet er meningsfullt. Det finnes ikke noen klare regler for hva slags saker elevrådet skal jobbe med. Mye er opp til den enkelte skole og det enkelte elevråd. Noen elevråd jobber med følgende: • tiltak som bedrer trivselen på skolen • mobbing, og hva elever og skolens ledelse kan gjøre for å hindre mobbing • utsmykking av skolen • forbedre skolegården • arrangere skolefester
REKTOR En rektor er den øverste ansvarlige for driften av en skole. Rektoren er sjef for lærere og andre ansatte ved skolen. Dette innebærer ansvar for blant annet: faglig innhold, budsjetter, undervisning, skoleregler, personalledelse. Rektor er også en viktig representant for skolen utad. Rektor har et særskilt ansvar for å se til at det pedagogiske tilbudet til elevene er best mulig, og er viktig i prosessen når nye lærere skal ansettes.
RÅDGIVER Kontakt med rådgiver kan være aktuelt hvis det er noe du synes er vanskelig på skolen. Dersom du ønsker hjelp eller kontakt med helse- eller sosialvesen, skolepsykolog eller logoped, vil rådgiver formidle kontakt. Du kan også henvende deg til rådgiver hvis du trenger noen å snakke med om personlige forhold. Rådgiverne har taushetsplikt og vil bare formidle opplysninger videre etter avtale med deg. Rådgiver hjelper også til med yrkesorientering og tilrettelegging av tiltak hvis noen trenger ekstra støtte/hjelp til skolearbeidet.
INSPEKTØR En undervisningsinspektør (studieinspektør, skoleinspektør) er en del av skoleledelsen, og arbeider med undervisningstilbudet og daglig a dministrativ drift av en skole. Vanlige arbeidsoppgaver for studieinspektøren: se til at undervisningstilbudet ved skolen er godt, organisere klasser og grupper, tilrettelegge for pedagogisk utvikling og bruk av pedagogiske hjelpemidler for lærerne, sørge for godt samarbeid både blant lærere og elever. Ved mange skoler vil også undervisnings inspektør ha noe undervisning selv.
LÆRER Lærere er pedagoger. Pedagoger har kunnskap om hvordan læring oppnås, og hvordan en best kan legge til rette for tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter. Pedagoger har også fokus på holdninger, normer, verdier og utvikling av de ulike sider ved menneskets personlighet.
SKOLEASSISTENT Skoleassistenten jobber med å hjelpe lærere og andre på skolen. Dette innebærer særlig oppfølging av enkeltelever. Vanlige arbeidsoppgaver for skole assistenter vil ofte være å assistere og bistå elever som har et spesielt oppfølgingsbehov.
PPT/PP-TJENESTEN Pedagogisk-psykologisk tjeneste kan hjelpe deg med spørsmål som har betydning for skolegangen og lærlingsløpet. Eksempler kan være: vansker i skolemiljøet/på arbeidsplassen, for eksempel mobbing, angst, depresjon, sterk mistrivsel, familieproblemer, søvnvansker, spiseforstyrrelser, rusproblemer, vansker i forbindelse med s eksualitet, fagvansker, lese- og skrivevansker, funksjons hemminger. PP-rådgiveren har taushetsplikt. Det betyr at det du sier ikke vil komme videre med mindre du har gitt tillatelse til det. PP-tjenesten er gratis. Du får ikke fravær når du oppsøker PP-tjenesten. HELSESØSTER En helsesøster er en sykepleier du kan snakke om det du har behov for. For eksempel: Sex - samliv prevensjon,kjønnssykdommer, graviditet, muskel og skjelettplager, røykeavvenning, rusmidler, spise problemer, HIV/AIDS, kosthold og ernæring, syn og hørselstest, psykiske plager som for eksempel stress, mistrivsel, depresjon eller andre ting du ønsker å snakke med en voksen om. Skolehelsetjenesten er gratis. Det er ikke noe alternativ til fast lege, tvert imot bør du ved sykdom henvende deg til ham/henne. Du får ikke fravær ved oppsøking av skolehelsetjenesten. Helsesøster har taushetsplikt.
27
Er du av de som tror at snus ikke er avhengighetsskapende? At snus ikke inneholder kreftfremkallende stoffer? At det er kun røyking som gir deg dårligkondis, stygge tenner og hjerte- karsykdommer? Vel, da må du tro om igjen!
KONTAKT MED RUS:
SNUS FORNUFTIG Her er en liten liste over skadene du kan få ved å bruke snus eller skrå: TENNER: På tennene er det mikroskopiske sprekker og uregelmessigheter som snusen setter seg i. De som snuser har derfor ofte misfargede tenner. Etter en stund begynner tannkjøttet å trekke seg unna. Det fører til at tannhalser og røtter kommer til syne og blir veldig utsatt. Det kan igjen føre til ising og hull. MUNNHULEN: Etter en kort stund med snusingbegynner kjøttet i munnhulen å bli rødt og irritert. Etter en litt lengre stund blir kjøttet hvitaktig og fortykket. Etter enda en stund blir kjøttet rynkete, gulbrunt med sår og sprekker. KREFT: Det foregår for tida flere undersøkelserom hvorvidt snus er kreftfremkallende eller ikke. Det vi vet er at snus inneholder stoffer som kan være det. SUKKERSYKE: Ved å snuse øker risikoen for å utvikle diabetes type 2. Dette er en alvorlig sykdom, men kan oftest kontrolleres med endring i kostholdet. Noen må også begynne med medisiner.
28
SKJELETT OG MUSKLER: Når du snuser øker sjansene for å skade musklene eller skjelettet, spesielt når du trener. Nikotinet i snusen gjør at blodtilførselen i muskelvevet blir redusert, forstyrrer blodsirkulasjonen og stoffskiftet. Blir du skadet tar det lenger tid å bli frisk igjen. HØYT BLODTRYKK: En vanlig pris inneholder ca. dobbelt så mye nikotin som en sigarett. Prisen legges under leppa. Snusen inneholder salt som gjør at nikotinet lettere trenger inn i blodårene. Nikotin fører til at blodårene trekker seg sammen, pulsen blir høyere og du får dermed også høyere blodtrykk. HJERTE- OG KARSYKDOMMER: Høyt blodtrykk kan bli resultatet av snusing. På lang sikt kan det bidra til utvikling av alvorlig hjerte- og karsykdom. Kolesterolet i kroppen øker også i takt med ditt snusforbruk, dette er farlig for alle hjerte- og karsykdommer.
K A S FY
sak! y f n inge e
d tt Du som allere er sle på alle måter en stor og god ja sakjk.en ner FYSAK
set FYSAK er r deg som ikke Allaktivitetshu enig i det. Fo re væ t er kk si , kan kjenner til det . Mer informasjon finner du på nett: n introduksjon te li – her er en www.fysakbergen.no
fokus på itetstilbud og Gjennom aktiv r ønsker væ m sa lt sia sunnhet og so s og positivt til barn FYSAK å bidra vikling. ut le sia so og e ungdoms fysisk om inn pe op dr du På FYSAK kan å møte tiv bruker, for enten som ak . få nye venner å r fo ler el venner gi et rst og fremst FYSAK skal fø te ungdom er nis ga or en tilbud til eg lyst til å 5 år som har i alderen 12-2 tivitet. ak isk fys og t et drive med idr ltagelse i de til iv at rn te FYSAK er et al te idretten. den organiser gratis. benytte hallen r Ungdom kan arrangemente e dr an ler el Ved kurs andel. en eg en pe lø kan det på
Adresse: Vilhelm Bjerknesvei 42 (like ovenfor Bergenshallen) Tlf: 55 28 84 15 Åpningstider: Mandag til fredag: 0800-2230 Lørdag og søndag: 1200-2000
AK Sy FY ilb r t
skatehall for rullebrett, inlineskøyter og BMX-sykling utendørs sandbasseng for volleyball, fotball og håndball bordtennis aktivitets- og hoppegrop med klatre- og buldrevegg internettkafé og sosialt oppholdsrom med spill og video/musikkfilmer fleksihall for ulike idrettsaktiviteter som dans og kampsport garderobe og toaletter 29
BARN VOKSEN
FRA TIL
hvor kroppen Pubertet er det vi kaller den tiden bar, og i stand til å vår forbereder seg på å bli frukt rtet tenker vi på de få barn. Når vi snakker om pube under utviklingen forandringenesom skjer med deg forandringer med fra barn til voksen. Det skjer store pslig) og psykisk oss i puberteten både fysisk (krop både hos jenter skjer er dring Foran . ssig) esme (følels dringene starter litt foran at g vanli er det men r, og gutte r. tidligere hos jentene enn hos gutte
er avhengig av sine skal vi gå fra å være et barn som tendig menneske. Dette foreldre til å bli et voksent selvs henger mye sammen er en omveltende periode som er løs i kroppen. Det slipp som e onen horm de alle med det er av en eller og ent, eram temp høyt med g er vanli me. Det er vanlig hjem gle kran å lett g veldi n annen grun holdninger. Det s dere og e dren forel mot å gjøre opprør du er, få din egen hvem ut finne å for de er en viktig perio identitet. uelle seks din le utvik identitet, og samtidig
enn de kroppslige I puberteten er det ofte andre ting I denne perioden oss. med noe gjør forandringene som
JENTER Hos jenter starter puberteten rundt 12-13 års alderen, og det synligste tegnet på at en jente er blitt kjønnsmoden er at hun får menstruasjonen. Gjennomsnittlig får jenter mensen når de er rundt 12-13 år, men det er store variasjoner. Noen får den så tidlig som 9-10 år, mens andre ikke får den før de er 17-18 år gamle. Et tips er å spørre din mamma om når hun fikk sin første menstruasjon. Var hun sen så er sannsynligvis døtrene det også, og var hun tidlig så kan det også være stor sjanse på at døtrene vil være tidlige også. I hypofysen (som er en kjertel i hjernen som styrer produksjonen av hormonene) sendes det ut noen hormonersom gjør at eggstokkene, egglederne og livmoren vokser. Det er vanlig at dette fører til at det kommer en melkeaktig væske, eller utflod, fra skjeden. Utfloden kommer fra skjedeveggen, og er viktig for at skjeden ikke skal bli angrepet av bakterier. Så lenge utfloden er hvit eller blank og ikke lukter annerledes enn den pleier er det ikke noe farlig. (Endrer den farge eller lukt er det lurt å gå til lege å sjekke om du har en betennelse.)
Brystene vokser i denne perioden, og ikke alltid i samme takt, så det er normalt at de ikke er helt like. De kan være ømme i perioder. Samtidig vokser det ut hår under armene og rundt kjønnsorganet, og huden blir fetere slik at du lett får kviser.
GUTTER Hos gutter starter puberteten rundt 13-15 års alderen, noe senere enn hos jenter. Vanlige kjennetegn på at en er kommet i puberteten er stemmeskifte. Da vokser strupehodet og blir synlig på forsiden av halsen, dette kalles adamseplet. Stemmebåndene ligger i strupehodet,og når det vokser blir de lengre og stemmenblir dypere. Skjeggveksten begynner som små dun på overleppa, og noen får også kraftig hårvekst på kroppen, samtidig som det kommer hår under armene og rundt kjønnsorganet. En svetter lettere og huden blir fetere, noe som ofte fører til mer kviser. Kjønnsorganenevokser, og testiklene begynner å produsere sædceller.
30
Helsestasjon for ungdom Dette er et gratis tilbud for ungdom under 20 år. Har du spørsmål om prevensjon, graviditet, kjønnssykdommer, slanking, rus, depresjon,kviser, mobbing eller annet? Da kan dette være et lurt sted å oppsøke. De ansatte har taushetsplikt, og du kan være anonym om du vil. Det er ikke nødvendig å bestille time. FYLLINGSDALEN Oasen helsestasjon, Folke Bernadottes vei 52 Tlf. 55 56 54 30 Åpent torsdager 16-18
ÅSANE Ulset helsestasjon, Åsane Senter 38 Tlf. 55 56 70 80 Åpent onsdager 1530-19
LAKSEVÅG Loddefjord helsestasjon, Vadmyrveien 77 Tlf. 55 56 29 30 Åpent tirsdager 14-18
YTREBYGDA Sandsli helsestasjon, Aurdalslia 14 Tlf. 55 56 17 83 Åpent mandager 17-19
FANA Nesttun helsestasjon, Wollert Konows Plass 2 Tlf. 55 56 13 48 Åpent onsdager 17-19
BERGENHUS Engen helsestasjon, Teatergaten 41 Tlf. 55 56 94 20 Åpent man-ons 1530-18
Arna og Årstad bydeler har ikke egne helsestasjoner. Ungdom i bydelene kan kontakte hvilken som helst av de andre helsestasjonene. PS: Uansett hvor du bor, står du fritt til å kontakte helsestasjonen i andre bydeler.
HJELPETILBUD FOR UNGDOM
www.unghelse.no Her finnes du massevis av relevante linker som kan være til hjelp for deg.
31
Kontakt med drømmeland:
SØVN ER LIVSVIKTIG lge med i du ikke å fø er ar kl , te li r r fo i timene, Hvis du sove ke å følge med ik u d r re la K t. Flere olen. g det er kjip timene på sk O . er er kt ra sover lige ka her i landet kan du få dår om d g un at r har vist kan bli syk av norske studie suten at man es d r se vi g in for lite. Forskn . vn for lite sø - Barn bør sove minst ni timer, ungdommer åtte til ni timer, mens voksne klarer seg med 7,5 til åtte timer per natt. Dette er individuelt, men de fleste trenger såpass, sier førsteamanuensis Alvild Alette Bjørkum ved Høgskolen i Bergen. Hun beskriver søvn som en fjellrekke med en rekke høye topper og dype daler, et såkalt hypnogram. - Vi starter med dype daler som blir mindre dype utover natten, mens toppene samtidig blir flatere. Dybden sier noe om hvor dypt vi sover, mens toppene er det vi kaller drømmesøvn eller REM-søvn som øker i mengde utover natten. På morgenkvisten våkner vi gjerne på en slik topp. REM betyr Rapid Eye Movement (rask øye bevegelse). Drømmene er ekstra livlige i REM-søvnen og øynene beveger seg, selv om det ikke er så veldig raskt som navnet skulle tilsi.
LIVSVIKTIG SØVN
Men hvorfor sover vi egentlig? Bjørkum forteller at det er mange teorier, men at det fremdeles er et mysterium. 32
Barn og ungdom trenger søvn fordi de utvikler seg raskt. Både REM-søvn andre søvnstadier er viktig for ulike former for hukommelse. Søvn er trolig også viktig for reparering av celler og for energi sparing. - Søvn er livsviktig. Akkurat som mat og mosjon, er søvn viktig for at kroppen og hjernen skal fungere godt. Forsøk på rotter viser at de dør etter to til tre uker uten søvn. Vi mennesker får også en uimotståelig søvntrang og vil falle i søvn om vi ikke tvinges til å holde oss våkne.
KONSEKVENSER AV FOR LITE SØVN
- Akutt og kronisk søvnmangel synes å være nært forbundet med læring og kontroll av følelser og atferd. Hjernens funksjon er sentral. Søvnmangel knyttes også til utvikling av insulinresistens, fedme og høyt blodtrykk, oppsummerte Eli Sørensen i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2003. - Ugunstige søvnvaner og uheldig døgnrytme hos ungdom kan hemme skolearbeid og livsutfoldelse og være en risikofaktor for helse og sikkerhet, skrev hun. Psykologiprofessor Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen forteller at ungdommer som sover for lite blir uoppmerksomme, de kan få dårlig humør, de kan gå opp i vekt, og det kan påvirke den psykiske helsen. - En større risiko for depresjon og nedstemthet kan være tilstede, sier han. Kilde: forskning.no
Kroppskontakt:
Kroppen snakker
uten ord ykk. t dårlig tid på å gjøre et bra inntr Skal vi tro vitenskapen har vi mege ts adferd. eske menn på et forsk har r brille Noen menn med hvit frakk og t kkende konklusjon at førsteinntrykke De har kommet til den oppsiktsve vi at ner skjøn Da nder. seku å ørsm 90 av et annet menneske skaper vi på aten. er dessverre ikke like raskt til overfl det haster. Indre kvaliteter komm og Kroppsspråket er en del av det ytre, ytre. det med nne begy vi må r Derfo r er uhyre viktige. Den som kan sin velse omgi våre til ut er send vi signalene godt ha et fortrinn i kampen om å gi et skikk og bruk i kroppsspråket vil førsteinntrykk. SMILET mellom to mennesker er smilet. Et ordtak sier at den korteste veien n. mest kjente kroppsspråktegn i verde og Smilet et av verdens hyggeligste HÅNDHILSE ikke hardt. Håndtrykket skal være fast, men KYSSING ved å «luftkysse» på kinnet. I en del land er det vanlig å hilse TOMMELEN OPP ikke ivt tegn, men vær klar over at det I Norge er tommelen opp et posit fungerer slik i hele verden. AVSTAND pleier ker med. En armlengdes avstand Ikke stå for tett opp til den du snak elt. ortab å være komf SITTE n med armer og ben slapt ned langs Hvis man sitter hengende på stole man føler seg avslappet. Hvis man at på siden er det antagelig et tegn foten ne strak rett foran seg og den ene bene sitter på kanten av stolen med kanten av på du Sitter ». meg! det bryr over den andre kan det bety «Hva kje nervøs. stolen med bena samlet er du kans Kilde: manerer.no
og nettdoktor.no
33
Brevkontakt:
Når skrev du sist et brev for hånd? I våre digitale tider er det nesten som vi glemmer hvordan det er å skrive for hånd. Det er jo så mye som foregår på taster – både på pc og mobil. Denne formen for kommunikasjon er jo mer effektiv enn å sende et brev i posten, men det er ikke alltid at det er effektivitet som gjelder. Noen ganger vil man bare si hei og glede andre. Tenk så glad venner og besteforeldre blir av å finne et fint og koselig brev i postkassen, sammen med regninger og reklame.
rie Brevets histo
fant man i en by i Mesopotamia, nå De eldste levningene etter skrift samtidig med at handelen ble nnet oppfu Irak. Denne skriften ble ksjonen ble mer spesialisert og produ utvidet geografisk og håndverks per» for å registrere handelens kelap standardisert: Man trengte «hus let med. omfang og hvilke vareslag man hand elalderen kunne lese og skrive. Det var ingen selvfølge at folk i midd kirken, og kom så gradvis i innen bruk i tatt først skrift ble e I Norg nger ute i samfunnet, som i enhe samm iske prakt e jellig bruk i forsk kjøp og salg. Det å kunne ved og ning lovgiv r, sake forvaltning, retts isje. prest skrive medførte skrevet på mange forskjellige Opp gjennom årene har brev blitt leire, pergament, dvs. skinn, eller tre, , stein underlag, for eksempel inn tegn, men gikk senere over man t papir. Til å begynne med risse eller annen flytende materie som til å bruke ulike former for blekk før i vår moderne tid at vi taster tørket etter en viss tid. Det er ikke lagrer det der og enten skriver det um, medi k ronis elekt et på inn noe post. k ronis elekt som det er send ut eller re å sende brev. Kineserne enkle det e gjord papir av en Oppfinnels år 105 e.Kr. Og deres de allere en, nnels oppfi med var først ute ten ble kjent i Europa på Kuns tet. bevok gt stren ble ‹papiroppskrift» av papir seg utover vår n bruke dde› ‹spre hvert 1100-tallet og etter ble tatt i bruk i Norge et Papir fort. så ikke verdensdel. Men det gikk t. først på slutten av 1400-talle delige. Til og med kjærlighets Brevene i tidligere tider var ofte høyti oss kan virke komisk. Utover på brev var skrevet i en tone som for det samfunnet enormt. Ikke bare var 1800-tallet økte brevskrivingen i tidligere. Det var også mange til ld forho i brev e send å billig nå blitt t e lese og skrive. Også på 1900-talle flere blant vanlige folk som kunn t hele 3 millioner brev send det ble 1999 I g. veldi gen økte brevskrivin per dag her i landet. Kilde: www.07-06-05.com
34
Lag ditt eget frimerke! Et personlig frimerke gjør brevet enda mer spesielt. På nettsiden til Posten kan du laste opp ditt eget bilde og lage ditt eget frimerke. Kult, ikke sant?! http://frimerker. absoluteinteractive.no
KONTAKT MED ANDRE:
RØDE KORS STILLER OPP BARNAS RØDE KORS
Målet med Barnas Røde Kors er at barn som ikke har anledning til organiserte aktiviteter som ofte er kostbare, skal få et spennende tilbud. På den måten kan barnegruppene bli et viktig forebyggende tiltak i lokalsamfunnet.
elevs fremskritt, selvtillit og fremtid. Leksehjelp et tilbud til alle elever, og et supplement til undervisningen på skolen. Leksehjelp bidrar til gode skoleresultater og motiverer til videre skolegang utover ungdomskolen.
LEKSEHJELP
Røde Kors tilbyr leksehjelp til barn og ungdom som ikke får den hjelpen de har behov for i hjemmet. Mange er ivrige etter å lære. Men uten hjelp blir de fort hengende etter på skolen og mister lysten til å lære. Litt ekstra hjelp og inspirasjon kan bety svært mye for den enkelte
KORS PÅ
HALSEN
med Ta kontakt få vite fo Fosse r å . Thorbjørn leksehjelp en du kan få hvor i Berg cross.no osse@red 5 .f n r jo b r 1 Tho 55 38 33 Telefon
VIL DU SNAKKE? RING OSS PÅ:
800 333 21
Hverdager 14-20 • www.korspaahalsen.no Røde Kors sitt landsdekkende dialogtilbud for barn og ungdom. Den bygger på FNs Barnekonvensjon Artikkel 12, som sier at alle barn har rett til å uttrykke sin mening, og å få den respektert i spørsmål som angår dem.
35
M:
D E M T A R P I T I POL N E F E J S S M O D UNG LIGE AR
T KONTAK
R VENS KJÆ MED LO
Sven Bjørn Losnegård er politioverbetjent og sjef for ungdomsseksjonen ved Bergen Sentrum politistasjon. Han er opptatt av at du og dine venner og alle andre unge holder dere borte fra kriminalitet. Selv små, nesten ubetydelige lovbrudd kan få alvorlige konsekvenser når du blir større. – Mor og far kan betale en bot for deg, men de kan ikke betale deg ut av strafferegisteret. Blir du registrert der, vil det kunne følge deg resten av livet. Svein Bjørn gir et eksempel: – To 15 åringer stjeler en bil, de blir tatt og saken blir registret. Etter en stund glemmer 15 åringene saken, helt til den dagen de blir 18 og vil ta lappen. Det får de ikke lov til, fordi de fikk automatisk et halvt års utsettelse da de ble tatt for å stjele bilen. Det er altså viktig å tenke gjennom sine egne handlinger, fordi det du gjør galt kan få kjipe konsekvenser. Tenk deg om før du lar deg friste. Ikke la gjengen overtale deg. Tørr å si nei! Omsorg og problemløsing Ungdomsseksjonen har ansvaret for å etter forske straffesaker mot ungdom under 18 år. Her handler det mer om omsorg og problem løsing enn fengsel og håndjern. Det drives oppsøkende virksomhet, det vil si at de har kontakt med ulike ungdomsmiljøer både for å forebygge og finne årsaken til ungdoms kriminalitet. Dessuten samarbeider Ungdoms seksjonen mye med andre offentlige etater og private organisasjoner og holder foredrag og informasjonsmøter for foreldre, m.m. – I media er det alt for mye fokus på alt det negative ungdommene gjør. Hvor blir det av 36
det positive? Sannheten er at de aller fleste unge er snille og greie folk som har gode tanker om seg selv og andre. Tagging og tillitsbrudd Det er et mindretall som roter seg bort i feil ting. Vold, nasking, tagging og annet hærverk skaper bare dårlig stemning i byen. Folk som stoler på deg, slik som foreldrene dine, vil miste tillit til deg når de oppdager hva galt du har gjort. Det tar tid å bygge opp tilliten igjen. – Jeg synes graffiti kan være fint på rette steder,slik som ved Sentralbadet, men ellerser det bare hærverk. Det er viktig at ungdommertar avstand fra dette og heller finner på positive aktiviteter. Ikke bare heng! Tenk så glad huseier hadde blitt om ungdommerba om å få hjelpe til med å få bort taggingen fra husveggen. Kontakt Hva er dine tanker rundt ordet kontakt? – Ikke søk kontakt mot det som er galt. Ha samvittighet og vær bevisst på skillet mellom rett og galt. Ha alltid plass til andre i gruppen. Vær inkluderende og ta vare på hverandre. Slik er også unge med på å bygge et godt samfunn. Politiet liker dessuten å være rådgivere og forebygge kriminell atferd. Ta derfor kontakt med oss hvis det er noe du lurer på.
a t k a f
- Er du unde r 15 år og du blir tatt for straffbare ha ndlinger, kan saken behandles i Konfliktrådet de r man prøver å få ti l en forsonin g mellom partene. Som oftest blir m an enige om en kompe nsasjon i form av arbeid eller penger. Noe n ganger holder det m ed et håndtr ykk og en beklagelse.
- Er du over 15 år og blir tatt for bli straffbare handlinger kan det else nlat bot, Konfliktråd, påtaleun leog i verste fall fengsel. Ved påta e leng så ff unnlatelse slipper en stra re en ikke begår nye straffba handlinger i løpet av en viss tid. på Men forholdet kommer uansett rullebladet.
37
1. halvår AUGUST
MERKEDAGER:
01 L
01 T
02 S 03 M
SE PTE M B E R
02 O uke 32
03 T
04 T
04 F
05 O
05 L
Skolestart: Onsdag 19. august
06 T
06 S
Elevfri: valg) Mandag 14. september (Stortings og fredag 6. november
07 F
07 M
08 L
08 T
09 S
09 O
HØST 2009
Høstferie: Uke 41 Siste elevdag: Tirsdag 22. desember
VÅR 2010 Første elevdag: Mandag 4. januar
10 M
11 F
12 O
12 L
13 T
13 S
14 F
14 M Elevfri
15 L
15 T
16 S
Vinterferie: Uke 9
Siste elevdag: Onsdag 23. juni
17 M
17 T
18 T
18 F
19 O Skolestart
19 L
20 T
20 S
21 F
21 M
22 L
22 T
23 S 24 M
uke 39
23 O uke 35
24 T
25 T
25 F
26 O
26 L
27 T
27 S
28 F
28 M
29 L
29 T
31 M
uke 38
16 O uke 34
30 S 38
10 T
11 T
Fridager: Fredag 5. februar, torsdag 13. mai mai, (Kristi himmelfartsdag), fredag 14. og mandag 17. mai (grunnlovsdagen) mandag 24. mai (2. pinsedag)
Påskeferie: 29. mars til 5. april
uke 33
uke 37
30 O uke 36
uke 40
OKTOB E R
NOVE M B E R
DE SE M B E R
01 T
01 S
02 F
02 M
03 L
03 T
03 T
04 S
04 O
04 F
05 T
05 L
06 T
06 F Elevfri
06 S
07 O
07 L
07 M
08 T
08 S
08 T
09 F
09 M
10 L
10 T
10 T
11 S
11 O
11 F
12 T
12 L
13 T
13 F
13 S
14 O
14 L
14 M
15 T
15 S
15 T
16 F
16 M
17 L
17 T
17 T
18 O
18 F
19 T
19 L
20 T
20 F
20 S
21 O
21 L
21 M
22 T
22 S
23 F
23 M
24 L
24 T
24 T
25 S
25 O
25 F
05 M Høstferie
12 M
uke 41
uke 42
18 S 19 M
26 M
uke 43
uke 45
uke 46
uke 47
02 O
uke 50
09 O
uke 51
16 O
uke 52
22 T uke 48
23 O Juleferie
26 T
26 L
27 T
27 F
27 S
28 O
28 L
28 M
29 T
29 S
29 T
30 F
30 M
31 L
uke 44
01 T
uke 49
uke 53
30 O 31 T 39
2. halv책r JANUAR
01 M
02 L
02 T
02 T
03 S
03 O
03 O
04 T
04 T
05 T
05 F Elevfri
05 F
06 O
06 L
06 L
07 T
07 S
08 F
08 M
09 L
09 T
09 T
10 O
10 O
11 T
11 T
12 T
12 F
12 F
13 O
13 L
13 L
14 T
14 S
15 F
15 M
16 L
16 T
16 T
17 S
17 O
17 O
uke 1
10 S 11 M
18 M
uke 2
uke 3
uke 5
MARS
01 F Elevfri
04 M
01 M Vinterferie
08 M
15 M
18 T
19 F
19 F
20 O
20 L
20 L
21 T
21 S
21 S
22 F
22 M
23 L
23 T
23 T
24 O
24 O
25 T
25 T
26 T
26 F
26 F
27 O
27 L
27 L
28 T
28 S
28 S
uke 4
uke 10
14 S uke 7
18 T
25 M
uke 9
07 S uke 6
19 T
24 S
40
FE B RUAR
uke 8
22 M
29 F
29 M P책skeferie
30 L
30 T
31 S
31 0
uke 11
uke 12
uke 13
APRI L
MAI
JUNI
01 T Skjærtorsdag
01 L
02 F Langfredag
02 S
03 L Påskeaften
03 M
04 S 1. påskedag
04 T
04 F
05 O
05 L
06 T
06 T
06 S
07 O
07 F
07 M
08 T
08 L
08 T
09 F
09 S
09 O
10 L
10 M
11 S
11 T
11 F
12 O
12 L
13 T
13 T Kristi Himmelfartsdag
13 S
14 O
14 F Elevfri
14 M
15 T
15 L
15 T
16 F
16 S
17 L
17 M Nasjonaldag
05 M 2. påskedag
12 M
uke 14
uke 15
18 S
01 T 02 O uke 18
uke 19
03 T
10 T
17 T 18 F
19 O
19 L
20 T
20 T
20 S
21 O
21 F
21 M
22 T
22 L
22 T
23 F
23 S 1. pinsedag
24 L
24 M 2. pinsedag
25 S
25 T
25 F
26 M
uke 16
uke 17
uke 25
23 O uke 21
24 T Sommerferie
26 O
26 L
27 T
27 T
27 S
28 O
28 F
28 M
29 F
29 L
29 T
30 L
30 S 31 M
uke 24
16 O uke 20
18 T
19 M
uke 23
uke 26
30 O uke 22 41
R E R Å V N E BY
G G Y R T
Bergen har status som ”Safe Community”, eller trygge lokalsamfunn som det heter på norsk. Det er Verdens Helseorganisasjon (WHO) som har gitt Bergen kommune FN-status som Safe Community etter en nøye gjennomgang av forholdene i byen vår. Hovedmålet til Safe Communities er å utvikle nyskapende, lokalsamfunnsbaserte tilnærminger til forebygging av skader som kan knyttes til ulykker og vold. Safe Community-konseptet er i dag anerkjent som et av de viktigste tiltakene for å øke sikkerhet og trygghet i lokalsamfunn i hele verden. Det har eksistert siden 1989, og utgjør i dag bærebjelkene i WHO sin strategi for å hindre ulykker og skape trygghetfor mennesker. I dag finnes det Safe Community byer over hele verden.
42
For å utvikle et trygt lokalsamfunn må man først kartlegge ulykker blant barn og eldre. Skadeforebyggende innsatsområder er trafikksikkerhet, sikkerhet i hjemmet, barnehager, skoler, samt voldsfore byggende tiltak av ulike slag. Natteravnene og Hærverkskampanjen er blant tiltakene som er med på å gjøre Bergen til en tryggere by. Hvis du er nysgjerrig på å lese mer om Trygge Lokalsamfunn, ta en titt på www.tryggelokalsamfunn.no. Siden blir ikke oppdatert lenger, men det er masse nyttig å lese der likevel.
NATTERAVNENE De ravner rundt om natten og passer på at alt går greit for seg i byen.
Det startet med Nattugglorna i Sverige, og 1. mai 1990 gikk de første ravnene rundt i Oslos gater. Natteravnene i Bergen Sentrum er blant de eldste Natteravn gruppene her i landet. De har hatt jevnlige vandringer helt siden høsten 1992.
r Natteravnene var de da det ikke skjedde
Natteravnenes filosofi er at voksne, edru menneskers tilstedeværelse på byen nattestid er med på å dempe vold, rus og kriminalitet. Erfaring har vist at det nytter og at de er med på å skape en tryggere by. www.natteravnene.no www.natteravnene.no/bergensentrum
43
Unge som driver med kultur er et viktig satsningsfelt for Bergen kommune. Ungdomsprogrammet Signatur retter seg mot alle mellom 13 og 25 år, og inneholder blant annet:
3 nye kulturhus i Bergen Kulturungdomsråd skal opprettes i alle bydeler Ungdomsrabatter på kulturelle tilbud Hjelp til ungdom som vil starte egen kulturbedrift Bedre informasjon til ungdom Flere og bedre kunst- og kulturtilbud til ungdom Tilskuddsordningen Kjapt Svar
Har du spørsmål om Signatur eller kulturtilbudet der du bor? Kontakt ditt lokale kulturkontor!
BERGENHUS OG ÅRSTAD KULTURKONTOR Kulturkonsulent: Eileen Dalland 55 56 94 63 / 945 01 946 eileen.dalland@ bergen.kommune.no ARNA OG ÅSANE KULTURKONTOR Kulturkonsulent: Ingeborg Tysnes 55 56 71 18 / 988 65 054 ingeborg.tysnes@ bergen.kommune.no FYLLINGSDALEN OG LAKSEVÅG KULTURKONTOR Kulturkonsulent: Bente Fedreheim 55 56 96 03 / 922 66 388 bente.fedreheim@ bergen.kommune.no FANA OG YTREBYGDA KULTURKONTOR Kulturkonsulent: Signy Lyngsgård 55 56 11 06 / 908 76 601 signy.lyngsgard@ bergen.kommune.no
LØP OG SØK! Kjapt Svar gjør det enkelt for ungdom å søke PENGER til sine egne kulturprosjekter / aktiviteter. Søkeren får svar om han/hun får penger innen en uke. Søknadsskjema finner du på: www.bergen.kommune.no/signatur 44
Her kan du en kelt søke penger til di ne kultur prosjekter (f or eksempe l dans, musik k, graffiti, fo to, design). Det kan ikke søke s til idrett.
SAMTID, SKAPE, SØKEN, SAMLE, SE, STRATEGI
INFORMASJON, INTERAKTIV, INNTRYKK, INNFLYTELSE, IDENTITET, INTERESSE, INSPIRASJON
GRÜNDER, GØY
NYHET, NAVIGERE, NETT, NAIV
AKTIV, ANNERLEDES, ALLE, ARRANGERE TALENT, TREFF(STED), TØRRE
UTTRYKK, UTFORSKE, UTVEKSLE
REFLEKSJON, ROM, REISE, RESULTAT 45
T T E V BUSS - En buss er et transportmiddel som skal bringe deg fra A til B.
- Tror du sidemannen din er interessert i å høre hva du snakker om på telefon? Vis hensyn!
- En buss er ikke et mobilt bosspann… - …eller en flaskepantavdeling… - …og heller ikke et forum for skriblerier. Slikt finnes det plenty av alternativer for: sms, mail, brev, stil – you name it! - Går du med en kunstnerspire i magen, bruk papir eller lerret – ikke bussen. - En buss er heller ikke et åsted for kutting i seter, skrik og skrål. - En buss kan ikke sammenlignes med et fly. Dette av mange gode grunner; hastighet, få filer å velge mellom, avstanden til bakken, etc. En buss har heller ingen flyvertinne – og dermed heller ingen bevertning. Moralen er: kos deg med mat og drikke, men ikke på bussen.
HUSK!
- Å stå på bussen er ikke gøy for noen, spesielt ikke under lange strekninger. Noen trenger likevel kanskje setet ditt mer enn deg. Det kan være en gravid kvinne, eldre mennesker og andre som er dårlig til beins. Det er ikke sikkert at den du tilbyr setet ditt takker ja, men da har du i hvert fall vært høflig og spurt. - Hvis bussen bråbremser er det tryggest å sitte og se fremover. Hold deg god fast dersom du må stå på bussen. - Sjåføren har ingen autopilot, så hvis du skal spørre om noe, vent (hvis mulig) til bussen stopper.
å du endelig begynne Sommeren 2010 kan te ru lig starter nem br uke Bybanen. Da un. en sentrum og Nestt kjøring mellom Berg banen.no Les mer på www.by 46
11 GODE GRUNNER TIL Å TA BUSSEN 1 BUSS ER TRYGT Når du skal til og fra venner, trening, kino etc., er bussen et trygt fremkomstmiddel. Den kommer når den skal, og du slipper å gå alene i mørket. Andre alternativ, som f.eks. haiking, har mange og farlige ulemper. 2 BUSS ER GØY Å ta bussen er faktisk sosialt og underholdende. Sammen med venner kan du prate deg gjennom turen, planlegge hva dere skal gjøre når dere kommer frem, eller rett og slett nyte utsikten. I tillegg kan du komme i kontakt med nye mennesker – og kanskje få nye venner? 3 BUSS ER MILJØVENNLIG Luftforurensning i form av eksos og pigg dekksvevestøv fra privatbiler er faktisk et betydelig problem visse deler av året i enkelte deler av byen vår. Tar du buss i stede for å få noen til å kjøre deg, gjør du ditt for å redusere forurensingen og gjøre Bergen til en renere og triveligere by. 4 BUSS FJERNER KØ Køer er noe dritt! I rushtrafikken om morgenen og ettermiddagen danner det seg ofte lange køer fordi litt for mange kjører bil til og fra jobb eller skole. Tar du bussen er du med på å fjerne køene. 5 BUSS GIR FRIHET Ingen av oss får sertifikat før vi er 18. Det betyr at vi er avhengige av andre når vi skal dra steder som ligger for langt unna til at vi kan gå eller sykle. Skal vi stadig mase på foreldre eller søsken om å bli kjørt, begrenser det friheten vår. Tar vi bussen, er det bare bussrutene som setter grenser. 6 BUSS GIR MER BUSS Synes du at bussen din burde gå oftere, og kanskje ha flere stoppesteder eller flere ruter til andre deler av byen? Da hjelper det faktisk å ta den bussen som
allerede finnes. Jo flere som bruker buss, jo større inntekter får busselskapene. Og inntektene brukes til å styrke rutetilbudet – kanskje også der du bor? 7 BUSS ER ENKELT Du går inn på bussen, putter kortet i maskinen eller betaler til sjåføren. Kan det bli enklere? Lurer du på når bussen går, får du gratis rutehefte, eller du kan benytte sms-tjenestene til busselskapene og få ruter via tekstmelding. 8 BUSS ER AVSLAPPENDE Buss er en god start på dagen. Er du morratrøtt, kan du lene deg tilbake i setet og meditere litt på vei til skolen. Kanskje med noe deilig musikk på mp3-spilleren. Mye bedre enn å krangle med mor, far og søsken i bilen… 9 BUSS ER TØRT Byen er Bergen og været er regn. Av og til er det kanskje mulig å gå eller sykle – men sjansen er stor for å bli dyvåt. Er det ikke kjekt å tenke på at du da kan vente på bussen under tak, ta den dit du skal, og komme frem aldeles tørr? 10 BUSS ER RIMELIG Det finnes en del dyre fremkomstmidler, slik som taxi, limousin, helikopter og fly. Buss er et rimelig fremkomstmiddel. Med månedskort eller periodekort kan du faktisk reise så mye du vil til fast pris. Reiser du ofte nok, blir det nesten gratis – om du deler antall turer på totalprisen for månedskortet. I tillegg får du jo barnetakst! 11 BUSS ER PRAKTISK Buss til og fra skolen kan være veldig praktisk: Er du A-menneske og opplagt på morgenkvisten, kan du f.eks. rekke å kikke over leksene eller prøvestoffet en siste gang. På vei hjem kan du jo også lese litt – om du vil være veldig effektiv.
47
4 august uke 3 AG
1 7/8
MAND
1 8/8
TI RS DAG
19/8
2 0/ 8
2 1 /8
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
‘berøre’) en / kroppskKONTAKT: (fra lat., av contingere venner / knytte nye k-er / ta k- med k- med / holde k-en med gamle berøring, forbindelse være, stå i
48
2 2 /8
LØRD
AG
2 3/8
SØ NDAG
ol! Back to scho til
det være vanskelig å finne tilbake Etter en lang, herlig sommer kan å følge våre Få en god start på skoleåret ved hverdagen med skole og lekser. igjen for rutiner gjør nemlig at du får mer tips for god studieteknikk. Gode e å forbedre karakterene dine på. lekselesingen og er en effektiv måt Skriv alltid leksene ned i skoledagboken. God planlegging gir bedre kontroll.
Forbered deg til timene. Gjør lekser og les det som skal gjennomgås i timen.
Følg med i timen. Da blir det lettere å gjøre lekser etterpå.
Lag alltid en disposisjon når du skal skrive stil.
Gjør noe du liker hver dag!
Motiver deg! Lekser må gjøres, så hvorfor ikke se lyst på oppgaven?
Begynn med det du kvier deg til. Det er godt med alt som er gjort!
Vær aktiv i timen. Lytt aktivt, vurder kritisk, noter, spør…
Repeter! 80 % av stoffet går i glemmeboken etter et døgn om du ikke repeterer: Snakk om stoffet, skriv ned det som er viktig, les over på nytt.
Noter! Det er lettere å huske noe når du har skrevet det ned, enn bare ved å lese eller høre det.
Sørg for å få ro når du gjør lekser. Da går arbeidet lettere, du får konsentrert deg, du utnytter tiden bedre og du blir sannsynligvis fortere ferdig.
Hva med å gjøre lekser på biblioteket?
Her får du fred og ro, og de har et stort utvalg av bøker og oppslagsverk du kan låne. Bergen Offentlige Bibliotek har filialer i Fana, Landås, Loddefjord, Fyllingdalen, Åsane og Ytre Arna, i tillegg til hovedbiblioteket i sentrum.
Sjekk www.bergen.folkebibl.no for åpningstider. 49
5 august uke 3 2 4 /8
MAND
2 5/8
AG
TI RS DAG
2 6/8
2 7/8
2 8/8
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
AMBISJON: (fra lat., av ambire gjøre karriere
50
e seg,
er, å søke embete”) lyst til å hevd
”gå omkring for å verve stemm
2 9/8
LØRD
AG
3 0/ 8
SØ NDAG
høsten r o f l å m e in M og små mål Det er viktig å ha mål i livet. Store og trutt for t jevn e som motiverer oss til å jobb et vi har mål nå opp å å få belønningen – nemlig e å få lend stil eds satt oss. Hva er vel mer tilfr for? til det vi har bestemt oss
HER ER NOEN FORSLAG TIL MÅL DU KAN HA FOR HØSTEN – RESTEN MÅ DU FYLLE UT SELV
3 Få gode karakterer 3 Være aktiv i timene 3 Rydde rommet mitt hver uke Lage en fin julegave til 3 mor og far Spare nok penger til et 3 nytt snowboard
51
KONTAKT MED BYDELENE:
FANA
KJENT FOR Troldhaugen, Fantoft stavkirke, Nordåsvannet, Lagunen, Fana Stadion, Kunstisbanen på Slåtthaug
eg til på ye å ta s m r e t e D r helt an t komme e d , n e . Idrett, fritid r å gjøre e k li u d rps, på hva t, kor, ko s n u k r, te dans, tea beid, ighetsar n b, e m , k omsklub musik liv,ungd s ft u il r f e it! Det speider, you nam – b b lu k ak! fritids hver sm n e r fo e finnes no
NOEN FRITIDSTILBUD FOR UNGDOM: Fana film- og videoklubb Slåtthaughallen Fana stadion URK i Fana Røde Kors Fana Unge Musikkteater KRIK Fana
På nettsiden til Fana og Ytrebygda kulturkontor finner du mer informasjon om hva som skjer. Blant annet kan du laste ned fullstendig aktivitetsoversikt for Fana og Ytrebygda – både for unge og voksne. Ta en titt og bli inspirert – kanskje du kommer over en aktivitet du ikke visste fantes og som er perfekt for deg. www.bergen.kommune.no/ fana-ytrebygda-kulturkontor
52
UNGDOMSSKOLER: Storetveit, Slåtthaug, Rå, Hop, Rådalslien, Kirkevoll, Nattland, Tveiterås
Fana og Ytrebygda kulturkontor: Kommunehuset på Nesttun • Tlf. 55 56 11 06 fana-ytrebygda.kulturkont@bergen.kommune.no
Fra venstre: Mathias, Asgeir og Hanne
Mathias Dyngeland og Hanne Theim Sørensen går i klasse 9b og Asgeir Barlaup går i klasse 10b på Storetveit ungdomsskole. De er stort sett veldig fornøyd med miljøet både i bydelen og på skolen. Hvordan er det å være ung i Fana? Asgeir: Det er helt greit, mye å finne på og godt tilrettelagt for ungdom. Hanne: Det er koselig og greit. Mathias: Enig. Jeg trives godt. Hva gjør dere i fritiden? Asgeir: Jeg spiller basket og piano, og er med venner. Hanne: Jeg driver med jazzdans og sang. Mathias: Jeg klatrer og spiller gitar, og er med venner. Ofte spiller vi fotball. Hva er det beste med å bo i Fana? Asgeir: Det er et fint område med bra miljø. Det er kjekt at så mange i klassen bor i nærheten av hverandre. Hanne: Jeg er enig. Også føler jeg det er et trygt område å bo i. Mathias: Jeg er enig med de andre. Er det noe dere savner her? Asgeir: En skikkelig gymhall og basketbane. Hanne: Jeg synes det går for få busser fra Paradis til Bønes. Mathias: Jeg savner ingenting.
Hvordan trives dere på skolen? Asgeir: Bra. Det er bra lærere og bra miljø. Hanne: Jeg er ganske fornøyd. Flinke lærere og greit miljø, i vertfall blant mine venner. Mathias: Trives godt. Det er godt miljø med gode venner. Hva tenker dere når jeg sier ordet kontakt? Asgeir: Jeg tenker både på ledning og på det å ha kontakt med andre. Hanne: Det å klare og kommunisere med andre mennesker, gjerne om dypere tema, på en god måte slik at en forstår hverandre og det ikke blir misforståelser. Mathias: Jeg er enig med de andre. Hva vil dere bli når dere blir store? Asgeir: Jeg hadde arbeidsuke i Statsbygg, og det gjorde meg interessert i å bli sivilingeniør eller arkitekt, eller å drive med design og interiør. Hanne: Selvfølgelig må det bli noe innen sang og dans. Jeg elsker musikk, og skoledagen blir kjedelig hvis jeg ikke har mp3-spilleren min med meg. Mathias: Jeg vil ikke jobbe i butikk, jeg vil gjøre noe spennende. Kanskje gitarspilling.
53
3 1 /8
36 aug/sept uke MAND
1 /9
AG
TI RS DAG
2 /9
3/ 9
4 /9
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
e’) - løpebane, rask framgang, gjøre KARRIERE: (fra lat. carrus ‘kjerr
54
det godt, avansere raskt
5/ 9
LØRD
6/ 9
AG
SØ NDAG
Annenhver måned kan du delta
i vår
FOTOKONKURRANSE NYTT TEMA HVER GANG
HVER PERIODEVINNER FÅR EN
iPod Nano
OG 3 PERSONER FÅR GAVEKORT
PÅ BERGEN KINO
ANT BL VI R RE KÅ SÅ ER OV ER T RE EÅ OL SK NÅR ALLE PERIODEVINNERE EN
ER GRAND PRIZE WINN ! SOM FÅR 10.000,- CASH
Se side 57 for tema og hvordan du deltar i sept/okt konkurransen Alle innsendte bidrag kan sees på: www.haerverkskampanjen.no 55
e 37 september uk AG
7/9
MAND
8/9
TI RS DAG
9/9
1 0/ 9
1 1 /9
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
IDOL: (gj lat. fra gr ‘bilde, syn’)
56
avgudsbilde, gudebilde, ideal
1 2 /9
LØRD
AG
1 3/ 9
SØ NDAG
Annenhver måned kan du delta
i vår
FOTOKONKURRANSE TEMA SEPTEMBER-OKTOBER:
VENNER Send inn ditt bilde enten som MMS eller E-POST: MMS: Kodeord “KONTAKT” mellomrom “venner” til 2440 eller E-POST: foto@haerverkskampanjen.no Merk e-post med tema “venner” Periodepremie: iPod Nano Årspremie: 10.000,- cash Innsendingsfrist 31. oktober
Alle innsendte bidrag kan sees på: www.haerverkskampanjen.no 57
e 38 september uk
1 4 /9
MAND
1 5/ 9
AG
TI RS DAG
1 6/ 9
1 7/9
1 8/9
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
t, tilfredsstilt et b- / , krav, bruk, etterspørsel få dekke ve og norr hóf ‘måte, mål’) ønske for folk med teknisk utdanning be BEHOV: (lty behof, besl med behø økend er det / ro for bha r ofte kunstige b- / fysiske, primære b- / reklamen skape
58
19/9
LØRD
AG
2 0/ 9
SØ NDAG
T:
KONTAKT MED ARBEIDSLIVE
e Tjen dine egn r! lommepenge gene å Synes du det er lite inntektsbrin lle Sku pa? pap og ma ”jobbe” for mam ting på e kjøp å til råd de had du ke du øns tjen dine egenhånd? Skaff deg en jobb, du vil. hva kjøp og er eng mep egne lom ter i Du har visse rettigheter og plik : arbeidslivet. Her er noen av dem e arbeid, som for - Når du har fylt 13 år kan du ta letter eneste, lett rydde- og eksempel lett kontorarbeid, lett budtj aviser, bibliotekarbeid, pakkearbeid, ombæring og salg av dnings- og vedlikeholds arbeid på bevertningssteder, oppry arbeid i parker og lignende. r som “ikke kan være til - Er du over 15 år kan du ta jobbe gang”, for eksempel skade for helse, utvikling eller skole butikk- og kontorarbeid.
at arbeids - Frikort er et skattekort som viser løpet for giver ikke skal trekke skatt. Fribe Kommer ungdom er 39 997 kroner (2009-tall). skaffe deg et du til å tjene mer enn det, må du vanlig skattekort.
ber sine ansatte om å - Enkelte useriøse arbeidsgivere skatt. Ikke la deg friste jobbe “svart”, det vil si uten å betale r mer. “Svart” arbeid av lokkende løfter om noen krone skattemyndighetene er ulovligog du må betale dyrt hvis uten å betale skatt. oppdagerat du har fått utbetalt lønn elønn i Norge. Det er i - Vi har ikke noen lovfestet minst dsgiveren å bli enige om utgangspunktet opp til deg og arbei r tarifflønn med minstelønna di. Som fagorganisert gjelde 9 timer til dagen og 40 timer satser. Alle som jobber mer enn tillegget skal være på i uken skal ha overtidsbetaling, og minst 40 % av timelønnen din. som viser hvor mye du - Det er viktig at du får en lønnsslipp har jobbet. du at er bevis n slippe lønns har tjent, for
ta hvilken som helst jobb. - Når man har fylt 18 år kan man av brennevin, da må man ring serve er ket unnta Det eneste være 20 år.
hvis du jobber mer enn - Du har rett til minst en hvilepause s arbeidsdag, skal du ha timer 8 du Har . dagen om 5 1/2 time av dagen. løpet i pause mes halvti en minst
en skriftlig arbeidskontrakt - Alle som skal jobbe har krav på I kontrakten blir du og varer. n jobbe tid kort hvor tt – uanse du skal jobbe, om lønn og mye hvor om enige eren dsgiv arbei . om hva slags arbeid du skal utføre
Attesten skal blant - Du har krav på skriftlig sluttattest. hvor lenge du har jobbet annet fortelle hva du har gjort og vare på. Når du senere i bedriften. Attesten er viktig å ta k ved skole, er attesten skal søke annet arbeid eller oppta k har hatt en jobb med et din et skriftlig bevis på at du faktis bestemt innhold.
så god opplæring at du - Arbeidsgiver har plikt til å gi deg du er ansatt i. Du skal ha uten problemer kan utføre jobben lønn i opplæringstida.
Les mer om dine rettigheter og plikter i arbeidslivet på LO sin nettside: www.lo.no/u/ungdom1/Dine-rettigheter/Rettigheter-og-plikter-i-arbeidslivet/
59
e 39 september uk
2 1 /9
MAND
2 2 /9
AG
TI RS DAG
2 3/ 9
2 4 /9
2 5/ 9
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
TILHØRIGHET: det å høre til el.
60
høre sammen med noe
2 6/ 9
LØRD
AG
2 7/9
SØ NDAG
KROPPSKONTAKT:
Kroppsbilde eller vrangbilde? Kroppsbildet er både hvordan vi opplever vår egen kropp og hvordan vi tror andre oppfatter den. Sistnevnte kan føre til at kroppsbildet vårt blir et vrangbilde. Det er faktisk fullt mulig å ha et negativt kroppsbilde samtidig som at andre synes at man har en vakker kropp. Sånn er det blant annet for anorektikere. De ser på seg selv som tykke, mens de objektivt sett er tynne. Samme mekanismer foregår i større eller mindre grad hos de fleste. Selv den som alle mener er utrolig vakker, har som oftest enkelte negative tanker om egen kropp og utseende. Tenk på det, når du føler deg stygg og maktesløs. Husk at du og personligheten din er mye mer enn bare kroppen I ungdomsårene forandrer kroppen din seg og du utvikler deg til å bli mer voksen. For noen er dette flott og kanskje noe de har gledet seg til, mens andre liker det mindre. De føler seg kanskje fremmed inni denne nye kroppen. Synet på kroppen din har mye å si for utviklingen av personligheten din. Husk på at du og personligheten din er mye mer enn bare kroppen. De er flink til mange ting, du har følelser, du snakker og kommuniserer på din måte og du vet mye. Alle disse tingene pluss mye annet er deg og din personlighet. Tenker vi derimot litt fornuftig, vet vi at alle kropper er forskjellige Hvilket kroppsbilde man har avhenger mye av hvilken kultur man lever i. I vår kultur er kroppsidealet helt forskjellig fra f.eks. Afrika. Vi lever i et overflodssamfunn hvor kropp ofte blir et bilde på selvkontroll. Reklame er i stor grad med på å styre hvordan vi oppfatter oss selv. Tenker vi derimot litt fornuftig, vet vi at alle kropper er forskjellige. I enkelte afrikanske land er f.eks. det å være tykk et statussymbol, og et ettertraktet symbol på rikdom: Det viser rett og slett at mannen har råd til å gi familien sin mye mat. Det hadde vært kjedelig hvis alle så ut som glansbilder I Vest-Europa og USA kan det virke som om plastiske operasjoner nærmest har blitt vanlig. Alt kan fikses på, og vi kan lese i avisen om syttenåringer som truer med selvmord hvis foreldreneikke lar dem operere inn silikon i brystene. Ytre skjønnhet er ikke alt her i livet. Mangler du indre skjønnhet, så er det ikke så mange som liker deg. Egenskaper som sjarm, godhet og omtanke er svært viktig for å f.eks. få venner. Det hadde vært kjedelig hvis alle så ut som glansbilder.
61
40 sept/okt uke
2 8/9
MAND
2 9/9
AG
TI RS DAG
3 0/ 9
1 /1 0
2 /1 0
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
in ‘styre, lede’) es styre’, av hieros ‘hellig’ og arkhe HIERARKI: (gj lat. fra gr ‘de hellig og strengt ordnet rangfølge isert organ fast med n isasjo - institusjon, organ - presteskap; prestevelde - rangordning
62
3/ 1 0
LØRD
AG
4/1 0
SØ NDAG
KROPPSKONTAKT:
r Nei takk, jeg e ikke sulten Et ønske om å gå ned i vekt er slett ikke ensbetydende med spiseforstyrrelser. Mange av de som slanker seg gjør dette på en sunn og forsvarlig måte. Men, det finnes også tilfeller der slankingen går over til å bli en sykdom. Spiseforstyrrelser vises i mange former, og ikke alle blir rammet like hardt. Likevel er det noen “tegn” som gjerne går igjen hos den som er blitt syk. Kjenner du noen, eller er du selv rammet av spiseforstyrrelser? Snakk med noen! Det kan være en av foreldrene dine, helsesøster ved skolen eller legen. Det finnes også nettsteder du kan sende mail til eller hjelpetelefoner der du kan få tips eller råd om hvordan du kan gå videre. Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS):
www.iks.no
NOEN VANLIGE TEGN PÅ SPISEFORSTYRRELSER: • Blir veldig opptatt av at maten skal være sunn og kalorifattig (lightprodukter) • Slutter å spise “godterier” • Unngår stadig flere matsorter og utvikler “Jeg tåler ikke mat” • Kjenner stress og skyldfølelse for å ha spist, og blir irritert rundt måltider • Tror at ting blir bedre om vekten går ned • Avviser at noe er galt selv om “de rundt” ser at det er mye som er annerledes • Øker ofte treningsmengden voldsomt • Uttrykker misnøye med kropp, fasong, utseende • Mister menstruasjonen eller den blir uregelmessig. Noen får den ikke i vanlig alder • Humør svinger, konsentrasjon og hukommelse blir dårligere • Trekker seg mer fra sosiale situasjoner der mat naturlig hører til. Prioriterer annerledes enn før • Søvnproblemer • Vekttap eller store vektsvingninger • Tretthet og svimmelhet • Fryser mye, særlig på hender og føtter, blålig farge på hender • Lav kroppstemperatur • Hodepine og andre kroppslige plager • Veier seg ofte • Generelt irritabel • Utvikler rigide daglige rutiner • Vekttap • Sosial tilbaketrekning • Benekter sult når hun/han må være sulten • Magesmerter og metthetsfølelse ved inntak av små mengder mat
Kilde: ung.no 63
KONTAKT MED BYDELENE:
ÅSANE KJENT FOR IKEA, industri og varehandel, Åsane kirke, Åstveit golfbane, Tertnes håndball, Kurt Nilsen (vokste opp her), Åsane senter
eg til på ye å ta s m r e t e D r helt an t komme e d , n e . Idrett, fritid r å gjøre e k li u d rps, på hva t, kor, ko s n u k r, te dans, tea beid, ighetsar , n e m , k msklubb musik v,ungdo li s ft u il fr e it! Det speider, you nam – b b lu k ak! fritids hver sm n e r fo e finnes no
NOEN FRITIDSTILBUD FOR UNGDOM: U82, Uhørt, Åstveithallen, klatrepyramiden ved Åstveithallen, Flaktveit idrettsklubb, rollespill- foreningen Gemini, Åsane sjakklubb, Bergen golfklubb, Åsane Seahawks
På nettsiden til Arna og Åsane kulturkontor finner du mer informasjon om hva som skjer. Blant annet kan du laste ned fullstendig aktivitetsoversikt for Arna og Åsane – både for unge og voksne. Ta en titt og bli inspirert – kanskjedu kommer over en aktivitet du ikke visste fantes og som er perfekt for deg. www.bergen.kommune.no/ arna-asane-kulturkontor
UNGDOMSSKOLER:
Arna og Åsane kulturkontor:
Blokkhaugen, Breimyra,
Åsane Senter 40 • Tlf. 55 56 71 15
Marikollen, Eidsvåg, Åstveit,
arnaogaasane.kulturkont@bergen.kommune.no
64
Kyrkjekrinsen
Fra venstre: Kristina, Tina, Lena og Carl Robin
Carl Robin Graff Nielsen, Tina Tvedt, Lena S. Nesland og Kristina Mannes går i klasse 10b på Breimyra ungdomsskole i Åsane. De trives godt i bydelen og liker at det er mye å finne på her. Hvordan er det å være ung i Åsane? Carl Robin: Det er greit nok, vi lider ingen nød. Det er mye å gjøre her. Også er det lett å komme seg steder, trenger bare å ta én buss. Kristina: Det er sentralt og masse aktiviteter. Tina: Jeg er enig med Kristina. Jeg liker at det er mye idrett her. Lena: Gøy! Det er mange fritidstilbud for oss unge her. Hva gjør dere på fritiden? Carl Robin: Er med venner og i Flaktveithallen, spesielt de dagene det er åpen hall. Kristina: Fotball og er med venner. Tina: Fotball og dans (hip hop). Lena: Taekwondo og er med venner. Hva er det beste med å bo i Åsane? Carl Robin: Vi har alt vi trenger her. Jeg trives godt. Tina: Det er sentralt i forhold til Åsane senter og masse idrett. Lena: Enig, det er sentralt. Også er det alltid noen å være med, venner bor nær. Kristina: Jeg er enig med Tina og Lena. Er det noe dere savner her? Carl Robin: BMX-bane og badehall. Det hadde vært fint å ha noe lignende FYSAK her. Dessuten var det synd at bowlingen ble lagt ned. Nå må vi helt til Vestkanten for å bowle. Tina: Kino. Lena: Ja, det hadde vært kjekt med en kino. Også savner jeg en ungdomsklubb. Det har vært noen før, men de har ikke fungert så godt.
Kristina: Jeg savner ingenting, og har ikke noe i mot å reise til sentrum på kino. Hvordan trives dere på skolen? Carl Robin: Greit nok. Det er en bra arbeidsplass med gode lærere. Tina: Trives ganske bra. Det er ingenting å si på det. Lena: Det er godt miljø på klassetrinnene. Jeg trives godt. Kristina: Jeg trives godt og det er gode lærere her. Hva tenker dere når jeg sier ordet kontakt? Carl Robin: Å være med venner og muligheten til å få nye venner. Tina: Å ha de fleste vennene rundt seg slik at det er lett å kunne kontakte dem. Lena: Enig. Det er viktig å holde kontakten med familie og venner, spesielt etter en er ferdig på ungdomsskolen og blir spredt rundt i verden. Kristina: Jeg er også enig. Det å bli kjent med nye folk i gode miljø her i Åsane. Hva skal dere bli når dere blir store? Carl Robin: Jeg har ikke tenkt så mye på det, men noe innen media kunne vært kjekt. Tina: Jeg har heller ikke tenkt så mye på det. Det er så lenge til. Lena: Vet ikke helt, men jeg har lyst til å jobbe med barn, kanskje som lege. Kristina: Noe innen helse. Jeg vil hjelpe folk som trenger det – gamle eller unge som har problemer.
65
1 oktober uke 4 5/ 1 0
MAND
AG
6/ 1 0
TI RS DAG
7/1 0
O N S DAG
8/ 1 0
9/1 0
TORSDAG
FR E DAG
ATFERD: el. adferd (norr atferð
66
te, ytre oppførsel
‘framgangsmåte, tiltale’) handlemå
1 0/ 1 0
LØRD
AG
1 1 /1 0
SØ NDAG
KONTAKT MED RUS:
e Hvorfor vær
røyk fri?
r begynte i tenårene. UngOver 85 prosent av voksne som røyke det viktig når det gjelder tobakkska domsskolealderen er derfor svær nner å røyke, tror de kan slutte igjen begy som alle ent Omtr g. yggin foreb å bare 10 prosent av de som prøver når de vil. Undersøkelser viser at langt vanskeligere å slutte altså er Det . hånd egen på det r slutte greie enn mange tror. bør holde seg unna tobakk. Den aller Det er mange grunner til at man av ekvensene røyking har. Halvparten kons ige viktigste er de helsemess på grunn dem t påfør er som m sykdo en dem som røyker fast vil dø av ke å vi bruker tid og penger på å forsø av røykingen. Det er årsaken til at r. eske hindre røykestart hos unge menn av å få ungdom til å begynne å Tobakksindustrien er helt avhengige e summer for å oppnå det. Årlig enorm r bruke ne sente røyke, og produ indirekte reklame som tilsvarer og te dirke på beløp et bruker industrien tt. udsje to ganger FNs totalb inn røyke passivt vil si at man puster Vær også obs på passiv røyking. Å tes man utset ng røyki iv pass Ved k. ksrøy luft som er forurenset av tobak røyking, og kan få i seg like mye for de samme stoffene som ved aktiv om man hadde røykt flere sigaretter av de helseskadelige stoffene som selv. sigaretter som inneholder Hvorfor velger mange røykere å røyke de tror at disse er mindre fordi det Er ld? innho tjære lavere nikotin og ning viser at de som Forsk ? etter sigar ge vanli enn skadelige for dem e nikotininnhold ofte laver og tjære re mind med røyker ”light”-sigaretter re for dette. De ense komp å for sin n røyke tar lengre og dypere drag fra ig” sigarett, ”vanl en fra gjort ville de inhalerer også mer intenst enn røyker helt inn til filteret. Dette antas røyker flere sigaretter per dag og re type lungekreft, som ofte sitter dype å kunne gi risiko for en farligere eligere å oppdage og behandle. vansk være kan ed derm og ne i lunge t”å ha blitt mer vanlig etter at ”ligh Denne typen lungekreft ser ut til r det er en sammenheng mene e mang og edet, mark på sigaretter kom her.
Nettsiden for deg som vil slutte å røyke: www.slutta.no Røyketelefonen 800 400 85 Les mer om tobakk på www.helsedirektoratet.no/tobakk Fem spørsmål til ettertanke: 1 Hvis det er så lett å slutte å røyke, er det da noen vits å begynne i det hele tatt? 2 Hvis det er så vanskelig å slutte å røyke, er det da noen vits i å begynne i det hele tatt? 3 Hvis røyk smaker så godt, hvorfor velger de fleste røykere da å tygge tyggis for å døyve røykånden? 4 Hvem var det egentlig som fant på at man skulle suge helsefarlig røyk ned i lungene? 5 Er det ikke dumt å bruke masse penger på å slutte å røyke, når man kan tjene masse penger på å ikke begynne å røyke?
67
2 oktober uke 4
1 2 /1 0
MAND
1 3/ 1 0
AG
TI RS DAG
1 4/1 0
1 5/ 1 0
1 6/ 1 0
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
ÆRGJERRIG: som tar sikte på
68
lse, ærekjær
å nå langt, som streber etter ansee
1 7/1 0
LØRD
AG
KONTAKT MED RUS:
1 8/ 1 0
SØ NDAG
Hvorfor
drikker man?
farene med lærer ungdommer virkningene og Allerede tidlig i ungdomsskolen hol. Hvorfor? Likevel velger mange å innta alko
alkohol.
en god VIRKNINGER AV ALKOHOL s funksjon reduseres, og man får virkning på hjernen. Nervesystemet lavere. Alkohol gir en bedøvende, narkotisk ellers ville ha gjort, blir lavere og man hva for ene grens og es, evne svekk og lystige mennesker, men også ge følelse. Konsentrasjon og vurderings dristi ælte, høym r, eløve dans bare plass for I en slik påvirket tilstand er det ikke de som krangler. dårlig kritisk slåsskjemper, promillekjørere, og og den kritiske sansen svekkes. For upresise bevegelser og snøvling, ig krangling. Etter vend unød og eie Ved inntak av alkohol, kan man få saml ket uøns i mange tilfeller til slagsmål, ølelse, sans og vurderingsevne, fører også derpå», med hodepine, generell uvelf oppleve betydelig plager «dagen store alkoholinntak kan også man . depresjon, kvalme og brekninger nene til NYSGJERRIG er som velger å innta alkohol. Grun alkohol gir, er det mange ungdomm om ten av dette rusmiddelet. Ryktene Til tross for alle negative virkninger effek på e jerrig nysg være ofte på t kan ungdom og miljøet rundt deg, er ofte med dette kan være mange. Blant anne er venn fra ng lokki og kning ngelighet, påvir morsomme fester med alkohol, tilgje å gjøre alkohol fristende. v for å hevde PRESS OG STATUS press fra vennegjengen eller et beho k av alkohol i ung alder, er enten t ytre, er ikker selvs og tøft et har De mest vanlige grunnene til innta som De atte. kan realiteten være det stikk mots ger og seg og vise at man er ”kul”. Ofte dem kulere og bedre likt. I vennegjen er dette ved å gjøre ting de tror gjør er kult å det at om deg evise overb å r kanskje usikre på seg selv, og skjul Noen prøve oppleve press til å drikke alkohol. ikke du også i skolemiljøet er det ofte vanlig å du ikke er en av gjengen dersom gjør det, eller kanskje du føler at r, og ikke du m derso e pyset er du at er å glemme problemer og sorge drikke, ønsk de fordi ol alkoh r eske er inntar menn drikker alkohol på fester. I noen tilfell ng. tror at alkohol vil være en god løsni selv synes om VÆR BEVISST Å ha et bevisst forhold til hva man og er ulovlig fram til man er 18 år. nei, vil det være det sier og nd, forhå på Alkohol kan være vanedannende, ol alkoh til t . Dersom du har tatt et standpunk vennekrets. alkohol og bruken av det er viktig ikke være, det som gir aksept i en ”presset”. Alkohol er ikke, og bør som virker aller best for å stå imot Kilde: ung.no
Juvente er en ungdomsorganisasjon som jobber for rusgiftfri utvikling, fred, toleranse og like rettigheter for alle. Våre medlemmer er i hovedsak mellom 13 og 26 år, og har valgt en edru livsstil.
www.juvente.no
69
3 oktober uke 4
19/1 0
MAND
2 0/ 1 0
AG
TI RS DAG
2 1 /1 0
2 2 /1 0
2 3/ 1 0
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
TRYGGHET: det å være trygg,
70
sikkerhet en følelse av t-
2 4/1 0
LØRD
AG
2 5/ 1 0
SØ NDAG
KONTAKT MED RUS:
Det blir sagt at mange ruser seg fordi det er tøft og spennende. Men hvor tøft er det å være så kjedelig at man trenger kunstige stoffer for å få spenning i livet? Du er allerede klar over at alkohol og narkotika ødelegger hjerne og sædceller, og ikke på noen måte er bra for kroppen din. Det du kanskje trenger å bli minnet på, er at din rus påvirker andre. Aggressiv atferd hører ingensteds hjemme. Å bruke dop er undermåls, umodent og dessuten svært lite sexy. Virkeligheten er spennende, vakker, voldsom og utfordrende, om du bare tør se den i øynene. Cannabis er fellesnavnet for hasj, marihuana og cannabisolje. Bruk av cannabis gir deg dårligere kortidshukommelse og kan ved langvarig bruk nedsette hukommelsen. Stoffet kan føre til angst eller panikkreaksjoner og depressive reaksjoner. Hos noen kan bruk av cannabis føre til utvikling av psykose. LSD omsettes i form av kapsler, tabletter eller dryppet på papir/plastbiter. Vrangforestillinger og hallusinasjoner kan vare over lang tid. I verste fall kan de utvikle seg til en permanent kronisk psykose som likner paranoid schizofreni. Ecstasy framstilles vanligvis som tabletter eller kapsler, ofte med sterke farger og påført karakteristiske symboler eller tekst. Bruk av ecstasy fører til raskere puls, høyere blodtrykk og økt kroppstemperatur. Langsiktige virkninger av ecstasy kan være hukommelsesvansker, betydelig angst, depresjon og psykotiske symptomer. GHB er et såkalt designer drug. GHB inntas vanligvis i flytende form som tilsettes ulike typer “drinker”. Virkningen av GHB kan sammenliknes med virkningen av alkohol; en oppkvikkende effekt ved små doser, men sløvende effekt ved større doser. GHB tas oftest sammen med alkohol og/ eller andre narkotiske stoffer som amfetamin, ecstasy
eller kokain. Virkningen av disse stoffene økes når de tas samtidig. Ved overdose kan koma og respirasjonssvikt utvikles. Amfetamin er et sentralstimulerende middel, også kalt speed. Amfetamin kan tas i tablettform, sniffes, som intravenøs injeksjon eller røykes. Ved bruk av amfetamin reduseres konsentrasjonsevnen og hukommelsen. Ved inntak av større doser vil virkningene tilta i intensitet, med synshallusinasjoner og noen ganger aggressiv atferd og psykotiske symptomer. Kokain utvinnes av bladene på kokaplanten. Kokainpulver er lettløselig i vann, og en oppløsning av stoffet kan injiseres. Sniffing er likevel mest vanlig. Større doser gir brukeren en følelse av å være svært ovenpå, men kan også føre til en bisarr og voldelig atferd. Brukeren kan bli rastløs, opphisset og ekstremt engstelig med panikkfølelse. Opiater er en fellesbetegnelse på en rekke forskjellige stoffer som kommer fra opiumsvalmuen, eller er kunstig framstilte stoffer med en tilsvarende virkning. Råopium inneholder bl.a. de aktive stoffene morfin og kodein. Heroin framstilles av morfin ved en kjemisk prosess. Opium forekommer enten i form av klumper eller i pulverform, og kan både spises og røykes. Heroin finnes i et hvitt eller brunlig pulver som løses opp i vann, eller blandes med en syre for injeksjon. Ved større doser blir det vanskeligere å puste, pupillene trekkes sammen, huden blir kald, fuktig og blåaktig, og døden kan inntreffe som følge av pustevansker. Kilde: lommelegen.no
Les mer fakta om narkotika her: dler/fakta_om_narkotika www.helsedirektoratet.no/rusmi Ungdom mot narkotika: www.umn.no
71
4 okt/nov uke 4
2 6/ 1 0
MAND
2 7/1 0
AG
TI RS DAG
2 8/ 1 0
2 9/1 0
3 0/ 1 0
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
ENGASJEMENT: e-er / f책 seg et e- / faste stillinger og - ansettelse p책 kontrakt korttidseg andin - deltakelse; innbl saken - interesse, begeistring vise e- for
72
3 1 /1 0
LØRD
AG
1 /1 1
31. oktober er det igjen klart for Halloween-feiring. Selv om Halloween slik vi kjenner den i dag er en amerikansktradisjon, blir det stadig vanligere også her i Norge å kle seg ut i skumle kosty-mer og gå fra dør til dør og si ”knask eller knep”, eller ”trick or treat” som de sier i USA. Halloween-feiringen kan stamme fra den hedenske keltiske mytologien i Irland og England, hvor man på denne dagen markerte det nye året. Bøndene tente store bål for å skremme bort onde ånder. Gjenferd ble ventet, og spøkelser, troll og monstre var over alt.
SØ NDAG
I 610 innførte pave Bonaficus IV Allehelgensdagen til minne om martyrene. I 998 ble dagen etter Allehelgensdagen en minnefest for de alminnelig døde. Etter reformasjonen ble disse dagene slått sammen til en minnefest for de døde. Kvelden i forveien ble All Hallows Eve, eller Halloween: Dagen når de døde berører de levendes verden. LES MER OM HALLOWEEN I NETTLEKSIKONET WIKIPEDIA: http://no.wikipedia.org/wiki/Halloween og på www.halloweensidene.com Kilde: startsiden.no
Mystiske Bergen skummelheter? Trodde du at byen vår var fri for Da tar du dødelig feil… steder i byen, Ryktene sier at det spøker flere um, i Isdalen, blant annet på Hanseatisk muse land, på Åsane i den gamle fangeleiren på Espe og på Alvøen sgate aven Wellh i kole, høgs Folke … rasle , Rasle d. Hovedgår 73
KONTAKT MED BYDELENE:
ÅRSTAD KJENT FOR Brann stadion, Alrekstad, Haukelandshallen, Svartediket, Ulriksbanen
eg til på ye å ta s m r e t e D r helt an t komme e d , n e . Idrett, fritid r å gjøre e k li u d rps, på hva t, kor, ko s n u k r, te dans, tea beid, ighetsar , n e m , k msklubb musik v,ungdo li s ft u il fr e it! Det speider, you nam – b b lu k ak! fritids hver sm n e r fo e finnes no
NOEN FRITIDSTILBUD FOR UNGDOM: Ungdomsklubb i Ulriken bydelssenter, rockeverksted i Støpeskjeen, Bergenshallen, Haukelandshallen, Krohnsminde idrettsplass, Landåshallen, Bergen Amateur Dramatic Society
På nettsiden til Bergenhus og Årstad kultur kontor finner du mer informasjon om hva som skjer. Blant annet kan du laste ned fullstendig aktivitetsoversikt for Bergenhus og Årstad – både for unge og voksne. Ta en titt og bli inspirert – kanskje du kommer over en aktivitet du ikke visste fantes og som er perfekt for deg. www.bergen.kommune.no/ bergenhus-arstad-kulturkontor
UNGDOMSSKOLER:
74
Bergenhus og Årstad kulturkontor:
Alrekstad, Gimle,
Neumannsgate 1, 3. etasje • Tlf. 55 56 92 10
Ny Krohnborg
kulturkontor.bergenhus-Aarstad@bergen.kommune.no
Fra venstre: Kjell, Ahmed, Umit, Eirik (rød genser) og Roger (stående)
Ahmed Ali og Kjell Rune Øksnes går i klasse 9a og Umit Demirel, Roger Bergsvåg og Eirik Wollertsen går i klasse 10a på Ny Krohnborg skole. De liker godt å henge med venner, men synes skolen er litt for slitt og stygg. Hvordan er det å være ung i Årstad? Eirik: Det er en getto, jeg liker meg dårlig. Roger: Enig. Kjell Rune: Det lukter for mye eksos her. Ahmed: Det er for mye slåssing og knivstikking her. Umit: Det er dårlig miljø her, men bra jenter.
Hvordan trives dere på skolen? Eirik: Det er helt for jævlig. Roger: Nei. Det er dårlig miljø og dårlig klimaanlegg. Kjell Rune: Nei, skolen ser ut som et fengsel. Ahmed: Jeg trives. Umit: Jeg og. Jeg har venner her.
Hva gjør dere i fritiden? Eirik: Jeg spiller fotball og trener, for det meste vekter. Roger: Det gjør jeg og – sammen med Eirik. Kjell Rune: Jeg er med venner og sykler BMX. Ahmed: Jeg er med venner, ofte på FYSAK og i sentrum. Umit: Samme her.
Hva tenker dere når jeg sier ordet kontakt? Eirik: Jeg tenker ikke på noe spesielt. Roger: Datakommunikasjon og kroppskontakt. Kjell Rune: Stikk-kontakt. Ahmed: Kontakt med venner. Umit: Ja, venner.
Hva er det beste med å bo i Årstad? Eirik: Fotball. Roger: Xanadu treningssenter. Kjell Rune: Snille folk. Ahmed: Fine jenter. Umit: Enig! Er det noe dere savner her? Eirik: Fotballtribunen på Krohnsminde. Roger: Fine hus. Kjell Rune: Bedre miljø blant folk, og vennene mine som har flyttet fra byen. Ahmed: Vennene mine som har flyttet til Irak. Umit: Jeg savner jenter.
Hva vil dere bli når dere blir store? Eirik: Jeg vil jobbe i Nordsjøen eller bli rørlegger. Roger: Jeg vil bli rik. Jeg skal kjøpe meg en fiskebåt, så skal jeg fiske, og så skal jeg kjøpe flere fiskebåter. Eller så vil jeg bli torpedo. Kjell Rune: Bilmekaniker. Ahmed: Politi. Umit: Det vil jeg også bli.
75
e 45 november uk
2 /1 1
MAND
3/ 1 1
AG
TI RS DAG
4/1 1
5/ 1 1
6/ 1 1
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
e i farten
e i ett punkt / komme inn på, nevn TANGERE: komme nær el. berør
76
7/1 1
LØRD
AG
8/ 1 1
SØ NDAG
Annenhver måned kan du delta
i vår
FOTOKONKURRANSE FAMILIE
TEMA NOVEMBER-DESEMBER:
Send inn ditt bilde enten som MMS eller E-POST: MMS: Kodeord “KONTAKT” mellomrom “familie” til 2440 eller E-POST: foto@haerverkskampanjen.no Merk e-post med tema “familie” Periodepremie: iPod Nano Årspremie: 10.000,- cash Innsendingsfrist 31. desember
Alle innsendte bidrag kan sees på: www.haerverkskampanjen.no 77
e 46 november uk AG
9/1 1
MAND
1 0/ 1 1
TI RS DAG
1 1 /1 1
1 2 /1 1
1 3/ 1 1
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
, myndighet’, av autor) AUTORITET: (fra lat. ‘gyldighet sakkunnskap t, innsik faglig ; ighet mynd , - makt
78
1 4/1 1
LØRD
1 5/ 1 1
AG
SØ NDAG
KONTAKT MED VERDEN:
En
sommer
med
språk
FLERE OG FLERE UNGDOMMER ØNSKER Å KOMME SEG UT I VERDEN FOR Å OPPLEVE KULTUR, LÆRE SPRÅK, ELLER FOR Å FÅ LITT SOL PÅ KROPPEN. HELST UTEN FORELDRE. SPRÅKREISE KAN VÆRE DEN ULTIMATE FERIEN FOR DEG.
Å reise på språkreise handler ikke bare om å bli bedre i språk og delta på spennende aktiviteter, men også å lære seg å stå på egne ben og få bedre selvtillit. De fleste lærer både seg selv og andre bedre å kjenne, og kommer hjem med et åpent sinn og ny motivasjon.Nye bestevenner fra hele verden, fremtidig drømmekarriere og ny inspirasjon i språkundervisningen hjemme er bare noen av fordelene du vil sitte igjen med etter språkreisen. Verden blir mer og mer internasjonal, og gode språkkunnskaper blir derfor stadig viktigere. Har du kjennskap til andre kulturer og språk vil dette gi deg unike fordeler resten av livet. Den beste måten å lære språk på, er ofte å lære det i landet der det snakkes. Selv om du lærer grammatikk, gloser og setningsoppbygning på skolen hjemme, er du kanskje ikke så sikker på hvordan språket skal brukes i hverdagen. Sammen med undervisningen er aktivi teter og studieturer, samtaler med vertsfamilien, ledere og dine nye venner en viktig del av læringsprosessen. SPRÅKREISEBYRÅER EF Education www.ef.no STS www.sts-education.no SIOC www.sioc.no Språkreisebyrået www.sprakreisebyraet.no ALDERSGRENSE Fra 10 år til voksen. HVOR De mest vanlige språkreisene går til England, Malta, USA, Frankrike, Tyskland, og Spania. Andre tilbud finnes også og mulighetene er mange. PRIS Prisen varierer etter hvor mange uker du vil reise, hvordan du vil bo, og hvilket land/by du velger å reise til. En språkreise kan vare i alt fra 15 dager til ett år, og du kan som regel velge mellom å bo hos vertsfamilie eller på studenthjem. For en 3 ukers tur vil prisen komme på rundt 15 000 kroner, pluss lommepenger.
79
e 47 november uk
1 6/ 1 1
MAND
1 7/1 1
AG
TI RS DAG
1 8/ 1 1
19/1 1
2 0/ 1 1
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
’, besl med ty. erbieten ‘tilby’, bet. ÆRBØDIG: (lty erbödich ‘villig kt respe el. se aktel stor viser - som
80
ødig’)
tig ‘ærb påvirket av ære og ty. ehr(er)bie
2 1 /1 1
LØRD
AG
2 2 /1 1
SØ NDAG
Den største glede en kan ha, det er å gjøre andre glad! takt, og god kontakt skaper Å glede andre skaper god kon e til jul, og da har du mulighet mye glede. Nå er det ikke leng nn. Har du begynt å planlegge til å glede andre i bøtter og spa , og plass til at du kan notere tips hva du skal gi? Her er noen dine egne ideer. BREVPAPIR. Så kan den du gir det til holde kontakt med venner og familie på ”gamlemåten”, slik du leste på side 34. Kanskje du også får et brev i posten!
Gaver jeg skal
gi:
GAVEKORT PÅ HUSARBEID. Da kommer mor og far til å bli glade! BILDER OG MINNER. Ram inn et fint bilde og si at det er kunst, eller lag en collage av vennebilder eller familiebilder. ”KONTAKTAVTALE”. Skriv på et kort ”jeg lover å finne på masse kjekt med deg i 2010” og gi kortet sammen med en kalender for 2010 hvor du og vennene dine kan avtale dager når dere skal møtes og finne på kjekke ting sammen.
TIPS! Gjør deg flid med innpakkingen. Bruk gjerne billig gråpapir eller gamle aviser som du pynter med bredt silkebånd og hjemme-laget til-og-fra lapp. Det får gaven til å virke mye mer gjennomtenkt, og vil garantert gjøre mottakeren glad.
81
e 48 november uk
2 3/ 1 1
MAND
2 4/1 1
AG
TI RS DAG
2 5/ 1 1
2 6/ 1 1
2 7/1 1
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
se, ærbødighet, lydighet n’, av respicere ‘se tilbake’) aktel
RESPEKT: (fra lat. ‘det å ta hensy
82
2 8/ 1 1
LØRD
AG
2 9/1 1
SØ NDAG
e “Pretty pleas top” with sugar on Kjære julenissen, mamma og pappa (og alle andre som skal gi meg gave). Jeg har vært veldig, veldig snill i år, så kan jeg vær så, vær så, vær så snill få det jeg ønsker meg til jul?
JEG ØNSKER
• fred på jorden og sånn • snø i juleferien • brettspillekvelder med familien • å få kontakt med nye venner • å ha mer kontakt med besteforeldrene mine • at mamma og pappa lærer meg å lage middag (sånn at jeg kan overraske dem med å lage middag dem når de kommer hjem fra jobb)
83
9 nov/des uke 4
3 0/ 1 1
MAND
1 /1 2
AG
TI RS DAG
2 /1 2
3/ 1 2
4/1 2
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
der
ver for hans sønn) rådgiver, veile t på Odyssevs’ venn, som var rådgi
MENTOR: (etter gr Mentor, navne
84
5/ 1 2
LØRD
AG
6/ 1 2
SØ NDAG
Det er ganske vanlig å være trist perioder av livet. Man føler seg ulykkelig og mister helt lysten til å stå opp av senga, være sosial eller gjøre noen av de tingene man alltid har elsket å gjøre før. Er du deprimert, ta det som et signal om at du har behov for forandring i livet ditt. Vi blir alle påvirket av samfunnet rundt oss, av media som forsøker å prakke ”idealmennesket” ned over hodene våre. Bare det å komme i puberteten kan være så vanskelig at du føler deg helt ”ute”. Puberteten innebærer store forandringer i kropp og sinn. Forholdet til foreldre og venner, og forholdet til og oppfatningen av din egen kropp, kan også føre til depresjon. Det er helt normalt at det går opp og ned her i livet, og du trenger ikke nødvendigvis være ”deprimert”. Men går du over lengre tid og føler deg nedfor eller sliter med vanskelige ting, er det viktig at du snakker med noen om det. MISTET KONTAKT MED LIVET? Noen ganger står vi overfor vanskeligheter som virker helt umulig å forholde seg til, og livet kan føles tomt og vondt. Hvis du har det så vondt at du tenker på å ta livet ditt, trenger du hjelp! Et sted finnes denne hjelpen. Når selvmord oppleves som den eneste utveien, får en problemer med å tenke klart. Det å ha selvmordstanker blir ofte sammenlignet med å gå inn i en tunnel. Jo lenger inn en går, jo mørkere blir det, og en mister andre utveier av syne. ER DET NOEN SOM KAN HJELPE? Når ting blir vanskelige, har vi også lett for å sette urealistiske krav til oss selv, og vi føler oss mislykket når vi ikke når målene våre. Sett små mål for deg selv, forsøk å ta en dag av gangen og prøv å gjøre ting du synes er hyggelig. Fysisk aktivitet kan hjelpe, og noen synes at det hjelper å skrive ned tanker og følelser. Når en er deprimert har en lett for å isolere
seg. Men selv om du ikke orker å ta initiativ og være sosial, har du kanskje likevel en venn som du kan ta kontakt med? HVEM KAN DU TA KONTAKT MED? Hvis du opplever at det har blitt så vanskelig å leve at du tenker på å ta livet ditt, snakk med noen! Selv om det kan være vanskelig å sette ord på hva du tenker og føler, er det lettere å finne løsninger når en får snakket med andre om hvordan en har det. Dette kan være en venn, en i familien du har tillit til, eller en annen voksen du stoler på. Noen foretrekker å snakke med en fagperson, for eksempel helsesøster eller prest. Du kan også snakke med legen din og be ham/henne henvise deg til psykiatrisk poliklinikk, privatpraktiserende psykolog eller psykiater. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) BUP Sentrum 55 30 13 00 BUP Fana 55 11 25 40 BUP Åsane 55 97 74 00 www.bupbarn.no Mental Helse Hjelpetelefon 810 30 030, døgnvakt www.mentalhelse.no | www.sidetmedord.no Kirkens SOS 815 33 300, døgnvakt www.kirkens-sos.no Bekymringstelefonen, Voksne for Barn 810 03 940 - www.vfb.no
85
KONTAKT MED BYDELENE:
YTREBYGDA KJENT FOR Sandsli, Kokstad, Flesland lufthavn
eg til på ye å ta s m r e t e D r helt an t komme e d , n e . Idrett, fritid r å gjøre e k li u d rps, på hva t, kor, ko s n u k r, te dans, tea beid, ighetsar , n e m , k msklubb musik v, ungdo li s ft u il r f e it! Det speider, you nam – b b lu k ak! fritids hver sm n e r fo e finnes no
NOEN FRITIDSTILBUD FOR UNGDOM: Ytrebygda kultursenter Kaland fritidsklubb Sandslihallen Bergen bowling
På nettsiden til Fana og Ytrebygda kultur kontor finner du mer informasjon om hva som skjer. Blant annet kan du laste ned fullstendig aktivitetsoversikt for Fana og Ytrebygda – både for unge og voksne. Ta en titt og bli inspirert – kanskjedu kommer over en aktivitet du ikke visste fantes og som er perfekt for deg. www.bergen.kommune.no/ fana-ytrebygda-kulturkontor
UNGDOMSSKOLER: Ytrebygda, Skranevatnet
Fana og Ytrebygda kulturkontor: Kommunehuset på Nesttun • Tlf. 55 56 11 06 fana-ytrebygda.kulturkont@bergen.kommune.no
86
Fra venstre: Kristin, Ida, Anders og Thomas
Anders Gravdal og Kristin Flesland går i klasse 10 c, og Ida Holmedal og Thomas Olsen går i klasse 10a på Ytrebygda ungdomsskole. Alle trives godt i bydelen og savner ingenting. Hvordan er det å være ung i Ytrebygda? Anders: Det er fint. Ida: Enig. Kristin: Det er helt ok. Thomas: Helt greit. Hva gjør dere i fritiden? Anders: Spiller golf og kjører båt. Ida: Jeg spiller volleyball og er med venner. Kristin: Håndball. Thomas: Kjører båt, er med venner og koser meg. Hva er det beste med å bo i Ytrebygda? Anders: Det er fint å bo nær sjøen slik at jeg kan kjøre båt. Ida: Det beste er å bo nær venner. Kristin: Jeg bor på Flesland hvor det er akkurat passe med mennesker og nært sjøen. Dessuten er det lett å komme seg til sentrum med buss. Thomas: Jeg er enig med Anders.
Hvordan trives dere på skolen? Anders: Trives godt. Ida: Jeg også. Kristin: Jeg synes det er ok, men det er synd at skolen har så få midler. I heimkunnskap for eksempel må vi tine opp frossen melk. Thomas: Jeg trives godt. Hva tenker dere når jeg sier ordet kontakt? Anders: Snakke med folk. Ida: Venner. Kristin: Stikk-kontakt. Thomas: Det å snakke med folk. Hva vil dere bli når dere blir store? Anders: Aner ikke. Ida: Ikke jeg heller. Kristin: Lærer, men ikke i matte, og proff håndballspiller. Thomas: Aner ikke.
Er det noe dere savner her? Anders: Savner ingenting. Alt er bra. De tre andre: Enig!
87
e 50 desember uk AG
7/1 2
MAND
8/ 1 2
TI RS DAG
9/1 2
1 0/ 1 2
1 1 /1 2
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
sammen’) KOMMUNISERE: (fra lat. ‘gjøre i forbindelse, på talefot med - meddele, gi underretning; være
88
1 2 /1 2
LØRD
AG
1 3/ 1 2
SØ NDAG
GLADBANKEN Noen ganger når man er litt trist og lei, hjelper det å prøve å tenke positivt. Tenk på store eller små ting i hverdagen som gir deg en god følelse og som får deg til å smile. Slike ting kan for eksempel være at en søt gutt/jente smilte til deg på gaten, naboens valp, taco til middag på en hverdag, du kom til skolen akkurat da det begynte å pøsregne og slapp å bli våt, ingen kø i butikken, god karakter på en prøve, leksefri, lukten av nyklipt gress, fant en 50-lapp i bukselommen… Denne siden skal være din gladbank. Hver gang du opplever en kjekk ting som får deg til å smile, skriver du det her. Når du føler deg litt nedfor kan du bla opp på denne siden, og forhåpentligvis bli i godt humør igjen. Alle dager er fylt med solstråler, selv om det egentlig ser helt grått og trist ut. Det gjelder bare å finne ut hvor solen skinner.
Dette fikk meg til å smile i dag:
89
e 51 desember uk
1 4/1 2
MAND
1 5/ 1 2
AG
TI RS DAG
1 6/ 1 2
1 7/1 2
1 8/ 1 2
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
re) forhold, sammenheng
RELASJON: (gj fr fra lat., av refere
90
19/1 2
LØRD
AG
2 0/ 1 2
SØ NDAG
Et brev til barn og unge:
Jeg har vokst opp med en alkoholiker
Hei! Jeg er sikker på at du føler deg veldig ens om når mamma eller mye eller bruker andre pappa drikker for rusmidler. Eller kanskje tenker du at det er bar pappa som drikker på e din mamma eller denne måten. Og kanskje tenker du også at ingen andre vet hvordan du har det elle det. Du vet kanskje ikke r hvordan du føler at det i Norge er mellom 200.000 – 300.00 barn akkurat på samme må som har det ten fordi deres foreldre drikker for mye eller bru tabletter. Jeg vet hvorda ker narkotika eller n du har det fordi en av mine foreldre er alkoholi ker. Det er ikke lett å ha det sånn. Da jeg var like gam mel som deg følte jeg Hver gang min forelder meg veldig alene. begynte å ruse seg had de jeg en ekkel følelse fortalte meg at noe ikke i magen, som var sånn som det skulle være. Jeg var altfor red med noen om det. Og d til å snakke jeg lurte ofte på hvorfor akkurat jeg skulle ha en seg. Mange ganger øns forelder som ruset ket jeg at det var noen som kun det var et sted hvor jeg ne se hvordan jeg had kunne gå og snakke me de det og at d noen voksne uten at redd for at noen skulle jeg behøvde å være komme og ta fra meg mamma eller pappa. Da jeg ble stor flyttet jeg hjemmefra, og da kom jeg i kontakt med andre også hadde foreldre som mennesker som drakk for mye eller bru kte andre rusmidler. Jeg menneskene i en gruppe traff disse for voksne barn. Der kun ne jeg snakke om hvorda hatt det hjemme uten at jeg behøvde å bli flau n jeg hadde eller skamme meg – ford gruppa hadde hatt det i de andre i på omtrent samme må ten som jeg. Noen had andre hadde hatt det litt de hatt det verre, og bedre, men uansett så hadde vi alle delt de sam Jeg var ikke lenger alen me følelsene. e og jeg begynte å få det bedre. Mange ganger og tenkte at; ”Tenk om satt jeg i gruppa det hadde vært en slik gruppe å gå i da jeg var dag begynner det å kom barn!” Og vet du at i me slike grupper mange steder! Ved å møte andre som også har en mor eller far som ruser seg, lær kan dette hjelpe deg å er du mer. Kanskje få det litt bedre og fors tå litt mer og ikke skylde gang din forelder drik på deg selv neste ker eller ruser seg på andre måter.
Masse hilsener fra en venn som vet hvorda n du har det Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske forbund www.arbef.no Barn og unge – et nettsted for barn og unge av rusmisbrukere www.barnogunge.no
800TRYGG Ring 800TRYGG (800 87944) for å snakke med Bamsen TRYGG hvis du synes det er vanskelig når mor eller far ruser seg. www.800trygg.no
91
e 52 desember uk
2 1 /1 2
MAND
2 2 /1 2
AG
TI RS DAG
2 3/ 1 2
2 4/1 2
2 5/ 1 2
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
ar’) etter lat. compater ‘(åndelig) medf FADDER: (fra lty (ge)vadder(e), med på å bringe fram være : av dem overf / dåp barne ved vitne e har en f- i 6. klasse som tar seg nnelsesperiode førsteklassingen - person som hjelper noen i en begy
92
2 6/ 1 2
LØRD
AG
2 7/1 2
SØ NDAG
BEHOVSPYRAMIDEN En kjent psykolog, Abraham H. Maslow, mente at menneskelige behov og ønsker kan ordnes hierarkisk. Man måtte først oppfylle behovene nederste i hierarkiet/ pyramiden for så å få tilfredstilt ønskene på de høyere trinnene. For at pyramiden ikke skulle virke som en vanlig ”prestasjonstrapp” innførte Maslow begrepene utviklingsbehov og mangelbehov. Utvikingsbehov er når behovet i pyramiden blir tilfredstilt leder dette mot økt selvrealisering og sjelelig harmoni. Mangelbehov er hvis man ikke får oppfylt behov som kjærlighet,trygghet, og respekt bremser dette ned utviklingen. FYSIOLOGISKE BEHOV Dette er det grunnleggende nivået. Det er behovet for mat, drikke, oksygen, søvn. Våkenhet, beskyttelse mot høye og lave temperaturer, og sansestimulering. Disse behovene er, som vi alle vet, livsviktige for mennesket. BEHOV FOR TRYGGHET Dette er behovene for å ha trygghet, sikkerhet og kontakt med andre mennesker. Å vite at noen er der for deg hvis du trenger dem. Dette har også grunnleggende betydning for mennesket.
felleskap, og lengsel etter noen å få kjærlighet fra, og dele kjærligheten sin med. Det er ikke alltid lett å oppfylle dette, og mange føler seg ensom og isolerte. BEHOV FOR ANERKJENNELSE OG SELVRESPEKT Man ønsker å nyte anerkjennelse fra andre. Man ønsker å vite at sine kunnskaper og arbeidsinnsats blir verdsatt. Livskunst er i følge Maslow å gjøre enhver erfaring til et skritt nærmere på veien mot modenhet og visdom. BEHOV FOR SELVREALISERING Selvrealisering er å oppfylle sine drømmer og mål, stole på seg selv til å bruke sine evner til det fulle. (Begavelse, kreativitet, kunnskaper og iderikdom.) Det som er selvrealisering for den ene trenger ikke nødvendigvis være det for den andre. I dette nivået kommer de individuelle forskjellene tydeligst til syne.
BEHOV FOR KJÆRLIGHET OG FELLESKAP Menneskets behov for å føle at de inngår i et meningsfylt
SELVREALISERING MESTRING, ANERKJENNELSE SAMHØRIGHET, KJÆRLIGHET SIKKERHET, TRYGGHET MAT, SØVN, KLÆR
93
3 des/jan uke 5
2 8/ 1 2
MAND
2 9/1 2
3 0/ 1 2
3 1 /1 2
1 /1
AG
TI RS DAG
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
t menneskes situasjon el. tankeliv
se’) (evne til) innlevelse i et anne
‘lidel EMPATI: (fra eng., av gr empatheia
94
2 /1
LØRD
AG
3/ 1
SØ NDAG
t! Jeg klarte de – nesten…
målsetninger av skoleåret skrev en liste over Husker du at du på begynnelsen har skrevet. du på side 51 og les gjennom det for høsten? Bla tilbake til listen Hvorfor ble ? lagt som ikke ble helt som plan Hvilke mål klarte du? Var det noe t annerledes? det slik? Er det noe du ville gjor
E DE FEM KJEKKEST TINGENE SOM SKJEDDE I HØST:
95
januar uke 1 4/1
MAND
5/ 1
AG
TI RS DAG
6/ 1
7/1
8/ 1
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
lett blir myk’) YDMYK: (norr auðmjúkr, eg ‘som g rdani unde odig, saktm , jeden - besk
96
9/1
LØRD
AG
1 0/ 1
SØ NDAG
Annenhver måned kan du delta
i vår
FOTOKONKURRANSE PÅ NETT TEMA JANUAR-FEBRUAR
Send inn ditt bilde enten som MMS eller E-POST: MMS: Kodeord “KONTAKT” mellomrom “på nett” til 2440 eller E-POST: foto@haerverkskampanjen.no Merk e-post med tema “på nett” Periodepremie: iPod Nano Årspremie: 10.000,- cash Innsendingsfrist 28. februar
Alle innsendte bidrag kan sees på: www.haerverkskampanjen.no 97
januar uke 2 1 1 /1
MAND
1 2 /1
AG
TI RS DAG
1 3/ 1
1 4/1
1 5/ 1
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
ARROGANT: hovmodig, hoven
98
196//11
LØRD
AG
1 07/1
SØ NDAG
våren Mine mål for høst, På samme måte som du gjorde i hva nom oppfordres du til å tenke gjen en. vår slags målsetninger du har for
DU KAN HA FOR VÅREN HER ER NOEN FORSLAG TIL MÅL – RESTEN MÅ DU FYLLE UT SELV
3 Begynne å lese til prøver i god tid i forkant
en gang jeg 3 Gjøre lekser med fra skolen slik
kommer hjem at jeg kan ha hele ettermiddagen og kvelden fri til å gjøre det jeg vil.
Ikke bli sur hvis mor eller far ber 3 . meg hjelpe til med husarbeid Være ute i det fine været, og ikke 3 sitte inne foran dataen.
3 Lese en spennende bok.
99
januar uke 3 1 8/ 1
MAND
19/1
AG
TI RS DAG
2 0/ 1
2 1 /1
2 2 /1
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
lag’) overdreven stolthet, ringeakt HOVMOD: (fra lty, eg ‘høyt sinne el lse ansee jon, posis sin for å miste
100
for andre h- står for fall en som er
h ovmodig, er utsatt
2 3/ 1
LØRD
AG
2 4/1
SØ NDAG
KONTAKT MED FREMTIDEN:
Skoleleies? andre finn Trenger du pause fra skolen? Det . alternativer enn et friår på sofaen
Folkehøgskole benken og ønsker Er du lei av den tradisjonelle skole med mer frie heller å søke tilflukt hos et lærested noe for deg. tøyler? Da er kanskje folkehøgskole noe eksamenspress. Her er det ingen karakterer eller derer inklu som sum et saml en er betal Du steder også undervisning,kost, losji og enkelte gjennom stipend studieturertil utlandet. Du får støtte . kasse Låne ns og lån av State Sjekk ut www.folkehogskole.no Utlandet en god vitamin Et studieopphold i utlandet kan være ler med å studere innsprøytning. Det er mange forde i utlandet:
dsgivere legger Utvikle språket. Flere og flere arbei i engelsk. er skap kunn ttes ansa de i dag vekt på n til å stå på Personlig vekst. Du får anledninge r som garantert egne ben og du blir satt i situasjone utvikling. vil være lærerike for din personlige og flere Jobb. Undersøkelser viser at flere erfaring fra arbeidsgivere vil ha ansatte med e. utlandet og med språkkompetans kan være dyr, da Støtte. En utdannelse i utlandet a støtte fra er det nyttig å vite at du får ekstr Lånekassen.
.eurodesk.no Nyttig informasjonsnettverk: www STARTHJELP I ARBEIDSLIVET Alle personer under arbeidslivet, er det også hjelp å få. For de som velger å tjuvstarte på tte deg av denne beny å er ønsk ikke ring. Dersom du 24 år har rett til videregående opplæ rbeide om å gi deg et tilbud som sama (OT) n neste gstje ølgin Oppf retten, kan NAV og skolen du sist var Ta kontakt med rådgiveren ved den kombinerer skole og praksis/arbeid. ltakene. OT-ti til aet kjem adss søkn ut elev for å få hjelp til å fylle
101
januar uke 4 2 5/ 1
MAND
AG
2 6/ 1
TI RS DAG
2 7/1
O N S DAG
2 8/ 1
2 9/1
TORSDAG
FR E DAG
FORSTÅELSE: for det som foregår ellom de ning elevenes f- av stoffet / ha fde for bedre f- m - det å forstå; oppfatning, betyd atte i overensstemmelse med / arbei fores ns eleve med fi le hand / - sympati, enighet / vise f- for to landene
102
3 0/ 1
LØRD
AG
3 1 /1
SØ NDAG
KONTAKT MED FREMTIDEN:
li Hva skal du b or? når du blir st
eller frisør siden du var liten? Har du drømt om å bli brannmann nge er du heldig – det er ikke så ma Hvis dette fortsatt er drømmen, re. skal bli når de blir sto som har en så klar plan for hva de velge riktig Du lurer kanskje på hvordan du skal viktig for deg i er som hva om gjenn Tenk utdanning. , og hva er du gjøre å best aller du liker en jobb. Hva tenke på FØR bør du hva om råd du flink til? Her får du velger utdanning. Spør deg selv lurt å tenke Når du skal velge utdanning er det du er flink til. på hva du liker å drive med og hva å jobbe for deg Hvilke fag liker du best? Liker du er mest moro det du s Syne per? grup i eller selv rekker du å lese, foret eller aver oppg iske med prakt aver? Det oppg tiske teore med de skrive og arbei men også hva du er ikke bare skolefag som teller,
S: n på TIP e setest
st eres ssete Ta int intere / o n . nav www.
aktiviteter liker å gjøre på fritiden din. Hva slags t med hvis synes du er gøy? Hva ville du dreve ne på disse du ikke var avhengig av lønn? Svare hvilken retning spørsmålene kan gi deg ideer om du bør gå inn på.
Ta deg tid vil. Du kan få råd Det er du som må finne ut hva du beslutningen om og veiledning fra andre, men selve av tid til å lese hva du skal bli må du ta selv. Sett . Ikke vent til brosjyrer, spørre, diskutere og tenke dagen før søknadsfristen går ut. Kilde: ung.no
NYTTIG PÅ NETT!
www.utdanning. no www.tautdannin g.no www.vilbli.no www.samordnao pptak.no
103
KONTAKT MED BYDELENE:
BERGENHUS BESTÅR AV hele Bergen sentrum, Sandviken, og hele Fjellsiden fra Haukeland sykehus til Lønborg
KJENT FOR Bryggen, Fløien, Vågen, Fisketorget, Torgallmenningen, Den Nationale Scene, Fjellveien, Stolzekleiven, Gamle Bergen, Akvariet
eg til på ye å ta s m r e t e D r helt an t komme e d , n e . Idrett, fritid r å gjøre e k li u d rps, på hva t, kor, ko s n u k r, te dans, tea beid, ighetsar , n e m , k msklubb musik v,ungdo li s ft u il fr e it! Det speider, you nam – b b lu k ak! fritids hver sm n e r fo e finnes no
NOEN FRITIDSTILBUD FOR UNGDOM: Bergen Ungdomslag E rvingen, Ungdomshuset 1880, Sentralbadet, Nordnes sjøbad, Stemmemyren idrettsanlegg, buekorps, AKKS, Capoeira
På nettsiden til Bergenhus og Årstad kulturkontor finner du mer informasjon om hva som skjer. Blant annet kan du laste ned fullstendig aktivitetsoversikt for Bergenhus og Årstad – både for unge og voksne. Ta en titt og bli inspirert – kanskje du kommer over en aktivitet du ikke visste fantes og som er perfekt for deg. www.bergen.kommune.no/ bergenhus-arstad-kulturkontor
UNGDOMSSKOLER: Rothaugen
Bergenhus og Årstad kulturkontor: Neumannsgate 1, 3. etasje • Tlf. 55 56 92 10 kulturkontor.bergenhus-Aarstad@bergen.kommune.no
104
Fra venstre: Rebaz, Sebastian, Andreas, Charlotte og Sara
Andreas Madsen Berg, Sebastian Tennebø Gjertstad, Rebaz Mohammed,Sara Andersen Vågenes og Charlotte Panlilio Iversen går alle i klasse 10e på Rothaugen skole i Bergenhus bydel. De liker at alt er så nært i byen og liker å henge med venner. Hvordan er det å være ung i Bergenhus? Andreas: Det er veldig greit. Alt er godt tilrettelagt, og det er enkelt å gå eller sykle rundt omkring. Sebastian: Helt greit. Det er positivt å kunne gå og slippe å ta bussen. Rebaz: Det er fint, jeg trives. Sara: Jeg synes også det er fint. Vi er heldige som har alt i byen. Charlotte: Jeg er enig med Sara. Hva gjør dere i fritiden? Andreas: Teater og fotball. Sebastian: Ser på tv, slapper av, spiller fotball og er med venner. Rebaz: Er med venner og spiller litt fotball. Sara: Spiller håndball og er med venner. Charlotte: Trener, er med venner og shopper. Hva er det beste med å bo i Bergenhus? Andreas: At det er veldig sentralt og tett s amhold. Sebastian: Alt er veldig nært. Hvis en trenger noe og har tjent penger, er det kort vei til byen for å handle. Rebaz: Alt er så nært. Sara: Det er sentralt og mye å gjøre. Charlotte: Mange shoppingsentre, kino, M cDonald’s og mye å gjøre. Er det noe dere savner her? Andreas: Egentlig ikke, men det hadde vært fint med flere stede å kunne bade innendørs, noe a la Vestkanten. Sebastian: Skog og natur. Det er for mye hus og biler her. Men Nygårdsparken er fin.
Rebaz: Nei, savner ingenting. Sara: Færre biler. Det er skummelt å sykle og stor sjanse for å bli påkjørt. Charlotte: Butikken Zara. Hvordan trives dere på skolen? Andreas: Jeg trives godt, men savner mer uteplass. Sebastian: Jeg trives også, men skulle ønske vi hadde flere utflukter. Rebaz: Jeg har det helt greit, trives. Sara: Har det greit, men skulle ønske det var lov å for eksempel gå ut ab skolegården og spise i parken. Charlotte: Det er en bra skole, men skulle ønske det var lov å gå ut av skolen i friminuttene. Hva tenker dere når jeg sier ordet kontakt? Andreas: Å kommunisere med andre, og å føle at en hører til. Sebastian: Kommunisere med andre. Rebaz: Kontakt med venner. Sara: Kontakt med andre, og å ha folk rundt seg. Charlotte: Kontakt med venner, og kontakttelefoner hvor man kan ringe og få hjelp. Hva vil dere bli når dere blir store? Andreas: Arkitekt eller ingeniør. Jeg har lyst til å lage noe. Sebastian: Samme her! Rebaz: Bosstømmer. Neida, jeg vil bli byggingeniør. Sara: Vet ikke helt. Kanskje forfatter, motedesigner eller noe innen musikk. Charlotte: Er ikke sikker, men kanskje noe innen mote eller media.
105
februar uke 5 1 /2
MAND
2 /2
AG
TI RS DAG
3/ 2
4/2
5/ 2
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
else, velvilje, mots antipati
SYMPATI: (fra gr, se -pati) forst책
106
6/ 2
LØRD
AG
7/2
SØ NDAG
Du er i så fall ikke alene. Overgripere er ekstremt utspekulerte på internett. De kan lokke med penger, modelljobber og gi seg ut for å være noen de ikke er.
ran en Vært naken fo webcam? fremmed på lske ordet «Grooming» kommer av det enge seg». Ordet brukes «groom» som betyr «å forberede kjent med barn om overgripere som prøver å bli et tillitsforhold. opp e bygg å ed derm for og unge men å utnytte snill, være å ikke jo er Hensikten situasjonen og den andre personen. til å kommunisere De fleste unge bruker nettet i dag prøver å utnytte via chattekanaler og noen voksne riperen forsiktig unge ved chatting. Ofte starter overg ut for å være en og skaper et tillitsforhold, gir seg fokusere på sex. venn og går etter hvert over til å oppmerksomhet Det er mange måter å tiltrekke seg en voksen overat vite å viktig også er fra unge. Det på nettet. Så selv griper ofte har flere nick og roller
om modelljobben om du får høre fra en nettvenninne e at denne hend godt det kan er, som gir gode peng senere tilbyr deg nettvenninnen er den samme som kjente magasin e.l. modelljobb for mer eller mindre snakker ltid ut hvem du TIPS: Sjekk al e fra et m m ko å n hu han/ med. Oppgir asinet og ag m ed m t ntak de og at magasin, ta ko en m om dk ner ve ed deg m hør om de kjen t ak nt ko ha tatt en eller ld vedkommende sje er m d. Det stem ellene od m via et nettste r ne fin se kanaler der te ts et aldri at seriø sn om eller ungd sine på barne-
Kilde: ung.no
barn: tips.kripos.no Meld fra om seksuell utnytting av edmål å nå ut til ungdom med www.notforsale.no har som hov suelle tjenester. erfaringer fra salg og bytte av sek
107
februar uke 6 8/ 2
MAND
9/2
AG
TI RS DAG
1 0/ 2
1 1 /2
1 2 /2
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
n, respekt’) tiltro
TILLIT: (norr tillit n ‘syn; hensy
108
1 3/ 2
LØRD
AG
1 4/2
SØ NDAG
Valentine’s day
s dag 14. februar er kjærligheten hjertes dag, Vi kaller den mye forskjellig; Alle Day. Uansett hva du e’s ntin Vale r elle dag St. Valentins rlighetens dag! Dagen velger å kalle den, så er den kjæ en din, sender et rest kjæ av da du tar deg ekstra godt og slett bare lar rett r elle i, t lske fore kort til en du er du er i dem. dine nærmeste få vite hvor glad nd siden 1600-tallet. De hentet Valentinsdagen har blitt feiret i Engla tin. Valentin ble fengslet etter Valen e hellig ideen fra myten om Den truet med fengsel og dødsstraff II ius Claud at den romerske keiseren ndommen. Valentin ville ikke kriste for dem som ikke avsverget seg tin et til døde i år 273 e.Kr.. Før Valen avsverge sin gud, og ble derfor stein til seg holde e henn bad og Julia kjære ble drept, skrev han et brev til sin din Valentin”. fra ”… med et rtegn unde Han Gud. av onen kommersialisert, med salg På 1800-tallet ble Valentin-tradisj blødende hjerter. Det og bue, og pil r, sitate er, hjert kort dekorert med Day har blitt stort her til lands. En er først de siste årene at Valentine’s nkt i en ellers så kald og mørk lyspu lite et fin tradisjon som har blitt februar måned.
ROMANTISKE BERGEN Valentine’s Day kan bli minst like romantisk her i byen som på film! Hva med å sitte på en benk i Fjellveien med kakao på termos? Gå på skøyter hånd i hånd, og server hjerteformede ostesmørbrød foran peisen etterpå. Se en kjærlighetsfilm på kino eller gi en hjemmelaget gave, for eksempel en CD med låter du har lastet ned spesielt for anledningen. Tenn massevis av stearinlys og spis spagetti med kjøttboller fra samme fat – akkurat som i ”Lady og Landstrykeren”. Har du ikke kjæreste? Ikke sitt hjemme og depp! Gjør noe hyggelig med en venn som er i samme situasjon.
109
februar uke 7 1 5/ 2
MAND
AG
1 6/ 2
TI RS DAG
1 7/2
O N S DAG
1 8/ 2
19/2
TORSDAG
FR E DAG
DELE: (fra lty, jf norr deila) nger i pf pt: delte meninger ulike meni - kløyve, skille, stykke opp / adj / d- broderlig / d- likt d- arven, fangsten, utbyttet, riket - fordele, levere d- ut stensiler / - ha sammen, disponere
110
2 0/ 2
LØRD
AG
2 1 /2
SØ NDAG
Det er kjekt og nyttig med mobiltelefon, så lenge den ikke misbrukes.
MOBILVETT Undersøkelser viser at nesten alle over 12 år har egen mobiltelefon. Mobilen gjør at du kan ha kontakt med foreldrene dine, lage avtaler og sende tekst- eller bildemeldinger til venner. Den gjør at andre kan få tak i deg når som helst og hvor som helst. Det synes mange er bra og utrolig praktisk. Full av privat informasjon Mobilen er ikke lenger en dings som bare inneholder en adresseliste med telefonnummer. Den er i tillegg proppfull av private meldinger, bilder, linker og kanskje personlige notater og planer. Mange får et veldig nært forhold til mobilen sin, der de har lagret viktige beskjeder og bilder av dem man er glad i. Tilgjengelig på godt og vondt Fordi mobilen har så mange positive sider, er det lett å glemme at den lett kan misbrukes. At du er så tilgjengelig for vennene dine, gjør at du også blir det for folk du ikke kjenner, som du kanskje ikke har lyst til å ha kontakt med. Har noen navnet ditt, kan de lett finne nummeret ditt og få greie på hvor du bor. Mange ungdommer får sms fra fremmede etter at de har lagt
igjen navn eller mobilnummer på en nettside eller en chat-kanal. Noen misbruker mobilen og gjør ting som får andre til å føle seg mobbet eller uthengt. For eksempel er det både ekkelt og skremmende å få støtende eller truende tekst- eller bildemeldinger, eller å bli tatt bilde av når man ikke ønsker det. En indirekte form for mobbing, er ikke å få svar når man sender sms, ikke å bli ringt til, eller ikke få tekstog bildemeldinger når andre stadig får det. Å bli utelatt fra samtaler på chat eller bli fjernet fra kontaktlista til andre, kan også oppleves som en form for mobbing. Vanskelig å oppdage Slik digital mobbing foregår ofte i det skjulte. Mobbing med mobiltelefonen er vanskelig å oppdage for andre enn den som får meldingene. I slike tilfelle må du snakke med foreldrene dine eller en annen voksen som du stoler på. Mobbing skal aldri godtas.
Kilde: korspahalsen.no
111
februar uke 8 2 2 /2
MAND
2 3/ 2
AG
TI RS DAG
2 4/2
2 5/ 2
2 6/ 2
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
en, konversasjon
SAMTALE: det 책 tale, snakke samm
112
2 7/2
LØRD
AG
2 8/ 2
SØ NDAG
d r o e d gso t kaper kontak et. Jeg hater Ord kan snu tilværelsen på hod en fin dag blitt har g seli plut Og n. deg, sier noe lagt, gode øde helt forferdelig. Et vennskap er Heldigvis t. god for minner kan være gravlagt få deg en; rdag hve opp lyse kan ordene også e, gråt å til lyst har ntlig ege du når til å smile på t star e lend gjøre en trist mandag til en strå e varm oss e gjør en fantastisk uke. Ord kan innvendig, gi oss lyst og humør. Slike ord er de gode ordene. Ord kan være våre beste venner. du bryr deg om? Når ga du sist noen godord til dem til. «Jeg er så glad for at Det er ikke alltid så mye som skal hvis du trenger hjelp», meg med kt konta «ta er», vi er venn Slike ting kan kanskje e.» lyser min n dage blir r «når du smile følelser har en older inneh som ord for si, å være vanskelig vi redde for er kje Kans le. skum lige, tendens til å bli alvor bli gjengjeldt? Tenk da på at følelsene bak ordene ikke skal skryter av deg eller gir hvor godt du opplever det når noen ordene varmer, du blir deg et kompliment. Hva skjer? Jo, elig mye enklere. Sånn er lettere til sinns, og alt virker pluts andre. I ni av ti tilfeller blir til gir du rdene godo med også det rker kontakten til den du forste De att. mott godt nde de stråle for dere begge. bedre agen hverd gjør og skryter av,
r Det e n neste
ting ingen an som k seg måle ode med g god ord og kt konta
for de gode ordene. Gode Det er ingen grunn til å være redd pass på så du ikke Men kt. konta god ord skaper kontakt, t deg med godord hele tiden, bruker dem opp. Slenger du rund bak dem. Når du sier «jeg forsvinner den spesielle meningen ker til være sikker på at er glad i deg», bør personen du snak bare er et uttrykk, noe du virkelig mener det, og at det ikke du bare sier..
113
KONTAKT MED BYDELENE:
LAKSEVÅG BESTÅR AV Laksevåg og Loddefjord
KJENT FOR Damsgådfjellet, Damsgård hovedgård, Vestkanten, Vannkanten, Ubåt-bunkeren, Puddefjorden, skipsverft, tønnebålet, Haakonsvern
eg til på ye å ta s m r e t e D r helt an t komme e d , n e . Idrett, fritid r å gjøre e k li u d rps, på hva t, kor, ko s n u k r, te dans, tea beid, ighetsar , n e m , k msklubb musik v,ungdo li s ft u il fr e it! Det speider, you nam – b b lu k ak! fritids hver sm n e r fo e finnes no
NOEN FRITIDSTILBUD FOR UNGDOM: Graffitikurs, øvingslokaler, innspillingsstudio, filmrom, skatepark m.m. i Ungdomshuset Elvetun, Laksevåg idrettshall, Vannkanten, Iskanten, Vadmyrahallen, Håstein Pro, Nattkafeen i Nygård kirke
På nettsiden til Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor finner du mer informasjon om hva som skjer. Blant annet kan du laste ned fullstendig aktivitetsoversikt for Fyllingsdalen og Laksevåg – både for unge og voksne. Ta en titt og bli inspirert – kanskje du kommer over en aktivitet du ikke visste fantes og som er perfekt for deg. www.bergen.kommune.no/ fyllingsdalen-laksevag-kulturkontor
114
UNGDOMSSKOLER:
Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor:
Olsvik, Håstein,
Kommunehuset på Laksevåg • Tlf. 55 56 96 00
Godvik, Sandgotna,
Fyll-laks.kulturkontor@bergen.kommune.no
Kjøkkelvik
Fra venstre: Tommy, Håkon, Helene og Mira
Helene Mathiesen, Håkon Erichsen, Tommy Larsen og Mira Thiruchelvam går alle i klasse 10e på Håstein ungdomsskole på Laksevåg. De synes Laksevåg er en bra plass, men savner å kunne finne på mer i friminuttene på skolen. Hvordan er det å være ung i Laksevåg? Helene: Det er stort sett bra. Håkon: Bra, men det skjer lite på hverdagene. Thomas: Det er greit. Mira: Det føles trygt her, men det er litt kjedelig. Hva gjør dere i fritiden? Helene: Er med venner, ofte ute når det er fint vær. Håkon: Spiller fotball. Thomas: Henger med venner og spiller håndball. Mira: Trener friidrett og volleyball, og spiller indisk musikk. Hva er det beste med å bo i Lakesvåg? Helene: Det er nær byen og det er mange plasser å henge med venner. Håkon: Det er ikke så mye kriminalitet her, så det føles trygt å være ute. Thomas: Ikke noe spesielt, jeg har det fint. Mira: Fin plassering mellom fjellene og nærhet til naturen. Er det noe dere savner her? Helene: Egentlig ikke, har det meste her. Håkon: En hall a la FYSAK. Thomas: Jeg savner ingenting. Mira: Enig med Håkon. Det hadde vært fint med egne volleyballbaner og basketbaner.
Hvordan trives dere på skolen? Helene: Trives stort sett greit, men det er litt kjedelig. Også er skolebygget slitt og kjipt. Håkon: Bra folk og bra miljø, men jeg synes skole er kjedelig. Thomas: Det synes jeg også. Friminuttene er kjekke, men jeg savner å kunne finne på mer. Skolegården er liten. Det burde for eksempel vært en fotballbane her. Mira: Jeg trives, men det skjer lite. Jeg hadde likt om det var nye måter å undervise på, og flere turneringer og sportsarrangement. Hva tenker dere når jeg sier ordet kontakt? Helene: Mennesker, sosialt. Håkon: Kontakt mellom personer. Venner er viktig. Thomas: Jeg tenker det samme. Mira: Jeg også. Hva vil dere bli når dere blir store? Helene: Det har jeg ikke tenkt på. Håkon: Fotballtrener for det uzbekistanske landslaget (ler). Thomas: Bilmekaniker. Mira: Politi. Jeg har lyst til å jobbe med kriminalitet.
115
mars uke 9 1/3
MAND
2 /3
AG
TI RS DAG
3/ 3
4/3
5/ 3
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
algt, godvillig, valgfri / subst: f-e FRIVILLIG: av egen vilje, selvv f eks i krig
116
folk som melder seg til tjeneste
av egen vilje,
6/ 3
LØRD
AG
7/3
SØ NDAG
Annenhver måned kan du delta
i vår
FOTOKONKURRANSE TEMA MARS-APRIL:
KJÆRLIGHET Send inn ditt bilde enten som MMS eller E-POST: MMS: Kodeord “KONTAKT” mellomrom “kjærlighet” til 2440 eller E-POST: foto@haerverkskampanjen.no Merk e-post med tema “kjærlighet” Periodepremie: iPod Nano Årspremie: 10.000,- cash Innsendingsfrist 30. april
Alle innsendte bidrag kan sees på: www.haerverkskampanjen.no 117
mars uke 10 8/ 3
MAND
9/3
AG
TI RS DAG
1 0/ 3
1 1/3
1 2 /3
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
rg ha o- for andre
o- / omso overveielse, vurdering handle uten OMTANKE: det 책 tenke seg om;
118
1 3/ 3
LØRD
AG
1 4/3
SØ NDAG
KONTAKT MED FØLELSENE:
Hvordan flørter jeg? råd Ung.no har satt sammen en del om ter jen og ter og tips for både gut hvordan man flørter. man skal ha det gøy. Det viktigste når man flørter er at ikter bak, så ikke la hens lige alvor r ligge det om Selv som en lek. Og skal det skinne gjennom. Flørting er litt med på leken. være r parte alle kjent som må man leke steken. tåle også du må leken på Men er du med regler for hvordan Det er ikke veldig lett å gi vanntette selv at du må ha noen man skal flørte, men det sier seg noen vits. Da må du bli å flørte med for at det skal være titte fører ingen vei. sett. Å stå i en mørk krok og smug selvsagte tingene man De to viktigste, og egentlig mest gjør når man flørter er:
blikkontakt • smile
er å tørre å snakke Det tøffeste steget for de aller fleste rdelig redde for å bli med den du forelsket i. Vi er forfe rere oss selv ved å avvist, og velger ofte heller å tortu heten for å bli avvist. aldri ta kontakt enn å åpne mulig du liker til å Hvordan skal du få gutten eller jenta t er enkelt, men Svare e? henn ham/ liker du at ne skjøn eligere. Du må vansk mye ke gans er det re omfø å gjenn nen. perso med ke snak rett og slett kt, har du sikkert Når du først har oppnådd god konta nen og aldri mest av alt lyst å hive deg over perso sessa akkurat har slippe. Men om drømmeprinsen/prin virke litt voldsomt. fått øynene opp for deg, kan dette kten. Finn på ting Ta det litt med ro, ikke overdriv konta sammen – det er viktig!
lse på Les mer om flørting og forelske ke til! lyk og – www.ung.no/forelskelse
119
mars uke 11 1 5/ 3
MAND
AG
1 6/ 3
TI RS DAG
1 7/3
O N S DAG
1 8/ 3
19/3
TORSDAG
FR E DAG
iktelse til å stå til rette for noe
forpl (moralsk, økonomisk el. juridisk) ANSVAR: (norr andsvar, av and-)
120
2 0/ 3
LØRD
AG
2 1/3
SØ NDAG
BRUK VETTET PÅ NETTET For deg som ungdom finnes det en del regler som kan være lure å følge når du beveger deg på internett. Og spesielt dersom du vurderer å profilere deg på en eller annen måte. 1. Vær anonym. Ikke oppgi hva du heter, hvor du bor eller hvilken skole du går på.
7. Aldri gi bort mobilnummeret og/eller MSN adressen din til noen på nettet som du ikke kjenner godt fra før.
2. Bruk kallenavn både i e-postadressen din og hvis du spiller spill, chatter og blogger.
8. Avslutt samtalen hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig på nettet. Blokker kontakter fra MSN adressen hvis det er noen du ikke liker. Bytt adresse og kallenavn.
3. Ikke tro på alt som andre sier eller skriver om seg selv på nettet, det er lett å lyve. 4. Vær forsiktig med å legge ut bilder av deg selv og pass på hvem du sender bilder til. 5. Spør om lov før du legger ut bilder av andre og oppgir andres MSN adresse. 6. Pass på at hjemmesiden din er passordbeskyttet. Bruk passord som er vanskelige for andre å gjette seg til.
9. Hvis du opplever noe skummelt eller ubehagelig, meld fra til en voksen du stoler på. Du kan også ta kontakt med politiet på www.tips.kripos.no. 10. Hvis du skal møte en person du har blitt kjent med på Internett, ta med en voksen du stoler på. Nettvettreglene er utarbeidet av Redd Barna.
121
mars uke 12 2 2 /3
MAND
2 3/ 3
AG
TI RS DAG
2 4/3
2 5/ 3
2 6/ 3
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
MÅL: (norr mál) sted en er på reise
122
til, endepunkt; noe en arbeider
l, plan, mening
for, strever etter å oppnå; formå
2 7/3
LØRD
AG
2 8/ 3
SØ NDAG
KROPPSKONTAKT:
Incest skal tales i hjel, ikke ties i hjel incest eller Hva betyr det å være utsatt for p? rgre seksuelle ove rgrep betyr Ordene incest og seksuelle ove st og noen ince sier n Noe me. nesten det sam bar n eller en sier seksuelle overgrep. Når et overgrep, lle sue ungdom blir utsatt for sek eller en dom ung en at kan bar net oppleve n til ppe kro med noe gjør son voksen per til. barnet som de ikke har lov helst i Overgriper kan være hvem som onkel, far, , nær miljøet, en jevnaldret, mor e ungeldr en r, tefa tante, en bror, søster, bes Noen n. ilie fam av n ven en r dom, en nabo elle re å lige ske van du stolte på. Det kan gjøre det blir p rgre ove for ttes si ifra. De fleste som utse du n Me n. noe til noe si e også truet til å ikk e. SKAL få hjelp til å få slutt på dett
TIS: RING HJELPETELEFONEN GRA
800 57 000
trenger ikke å si så De vet hvordan du har det. Du skjønner de. mye, bare at du vil ha hjelp. Så
SUELLE SENTER MOT INCEST OG SEK D LAN RDA HO OVERGREP I www.smih.no Tlf. 55 90 49 90 Send sms til 908 53 569
incest eller Hvis du selv har blitt utsatt for veldig viktig det er det, har som n kjenner noe med noen r at du eller de det gjelder, snakke rat for ppa pea hjel om det. Det finnes store noen som med kke sna å per ofrene, og det hjel g, og de dlin han forstår. Incest er en kriminell rå jene fort r inge som har begått slike ugjern ger. dlin han sine bli stilt til rette for 123
e 13 mars/april uk
2 9/3
MAND
3 0/ 3
3 1/3
1 /4
2 /4
AG
TI RS DAG
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
124
l (volds)mann;
nhavn holdt til i fritiden) rå og bruta
fra Købe mose, et sted der en guttebande
BØLLE: (da., etter navnet Bølle ramp
3/4
LØRD
AG
4/4
SØ NDAG
UTEKONTAKTEN rt i Utekontakten i Bergen har eksiste felt20 t rund dag i har og mer enn 30 år arbeid nde søke opp er driv som re arbeide og dag. rundt omkring i Bergen både natt ge byg fore å er e gav Utekontaktens opp av ring bed en til e virk med og problemer sne vok e livssituasjonen til ungdom, ung er som i risikoutsatte miljøer, og person r. este tjen lle selger seksue der de er; Utekontakten oppsøker ungdom Tilbudet er. park og r gate i , på kjøpesentre elte enk den til opp er det så llig, er frivi i er jobb som om de vil ha kontakt. Alle re and og t, plik hets taus Utekontakten har les kob ) ern nev bar og ti poli (som instanser det. til e bare inn hvis det gir samtykk
med? Har du behov for noen å snakke å snakke n noe for Er du ung og har behov ig? skel van er med om det som sne som Hos Utekontakten treffer du vok e ung i vær å vet mye om hvordan det er at uten med ke snak dag, og som du kan blir ofte som aer Tem det. om vite andre får itet, sual sek , tatt opp er vennskap, foreldre å bo, og rusbehandling, å skaffe seg et sted skolegang. BESØKSADRESSE: fra Strømgaten 10 (rett over gaten Bystasjonen) ontakten www.bergen.kommune.no/utek Tlf: 55 56 86 00 E-post: une.no utekontakten@bergen.komm
125
KONTAKT MED BYDELENE:
ARNA
KJENT FOR Bergensbanen og Arna stasjon, Gullfjellet, Øyrane torg, Arna fabrikker
eg til på ye å ta s m r e t e D r helt an t komme e d , n e . Idrett, fritid r å gjøre e k li u d rps, på hva t, kor, ko s n u k r, te dans, tea beid, ighetsar , n e m , k msklubb musik v,ungdo li s ft u il fr e it! Det speider, you nam – b b lu k ak! fritids hver sm n e r fo e finnes no
NOEN FRITIDSTILBUD FOR UNGDOM: Musikk, teater, bibliotek, ungdomsklubb m.m. i Kulturhuset sentrum, Ådnahallungdomsklubb, Espelandungdomskor, Arna karateklubb,Arna svømme- og livredningsklubb,KRIK Arna
På nettsiden til Arna og Åsane kulturkontor finner du mer informasjon om hva som skjer. Blant annet kan du laste ned fullstendig aktivitetsoversikt for Arna og Åsane – både for unge og voksne. Ta en titt og bli inspirert – kanskjedu kommer over en aktivitet du ikke visste fantes og som er perfekt for deg. www.bergen.kommune.no/ arna-asane-kulturkontor
UNGDOMSSKOLER: Garnes, Ytre Arna
Arna og Åsane kulturkontor: Åsane Senter 40 • Tlf. 55 56 71 15 arnaogaasane.kulturkont@bergen.kommune.no
126
Fra venstre: Marte, Eirik og Rita
Rita Kjeseth (9c), Eirik Wallevik (10e) og Marte Bøe (10d) går på Garnes ungdomsskole i Indre Arna. De trives godt på skolen, men skulle ønske det var mer å finne på i helgene. Hvordan er det å være ung i Arna? Rita: Jeg liker at det er mye idrett her. Eirik: Jeg også. Men for de som ikke liker idrett blir det nok mye henging. Marte: Enig. Hva gjør dere i fritiden? Rita: Spiller fotball og er med venner. Eirik: Svømmer og er med venner. Marte: Spiller håndball og er med venner. Hva er det beste med å bo i Arna? Rita: Det er ikke så stort, så en trenger ikke å reise langt for å treffe venner. Det er kort vei til skolen og Øyrane torg. Også er det enkelt å komme seg til byen med toget. Eirik: Det er kort vei til alt – både skolen og trening. Hvis en liker idrett, er det mye å finne på. Marte: Det er kort vei til byen.
Hvordan trives dere på skolen? Rita: Godt! Eirik: Enig! Marte: Jeg er også enig. Hva tenker dere når jeg sier ordet kontakt? Eirik: Jeg tenker på stikkontakt, men også på kontakt mellom mennesker og at de snakker sammen. Rita: Jeg tenker på det samme. Marte: Jeg tenker også på at folk skal holde kontakt. Hva vil dere bli når dere blir store? Eirik: Har ikke bestemt meg, men det hadde vært kult og vært profesjonell svømmer. Rita: Jeg har drømmer, men de endrer seg hele tiden. Før ville jeg bli politi, nå kan jeg tenke meg å bli profesjonell fotballspiller. Marte: Jeg har ikke peiling.
Er det noe dere savner her? Rita: Jeg savner at det skjer mer i helgene. Eirik: En større svømmehall. Noe sånn som Sentralbadet som har treningsstudio i tillegg. Marte: Jeg savner også at det skjer noe i helgene.Det er én ungdomsklubb her, men der er det ikke så godt miljø.
127
april uke 14 5/4
MAND
AG
6/4
TI RS DAG
7/4
O N S DAG
8/4
9/4
TORSDAG
FR E DAG
TVANG: (av tvinge) det 책 tvinge;
128
t
makt, press, undertrykking, ufrihe
1 0/4
LØRD
AG
1 1 /4
SØ NDAG
, A for appelsin for c-vitamin B for bake, C
r, søsken og Gled mor, fa noe glad i med andre du er kan eferien. Du godt i påsk net ke innta kjøk for eksempel ne appelsin og bake den ! od er kjempeg kaken. Den
ør 200 g mykt sm lsinskall 1 ss revet appe er 2 dl sukk 3 egg 5 dl hvetemel lver 1,5 ts bakepu njuice 1,5 dl appelsi 2 dl melk 4 ss valmuefrø : Appelsinsirup t appelsinjuice 2,5 dl nypresse 2,5 dl sukker pelsin, i tynne skallet fra 1 ap ler im str
Appelsin- og valmuefrøkake med appelsinsirup La ikke kakens litt kjedelige utseende lure deg, den er nemlig skikkelig saftig og god. Valmuefrøene lager et artig, prikkete mønster, og appelsinsirupen både pynter og smaker godt. Rør smør, revet appelsinskall og sukker lyst og luftig. Bland inn eggene, ett av gangen. Ha i mel blandet med bakepulver, appelsinjuice, melk og valmuefrø og bland godt sammen. Hell røren i en smurt springform, ca 24 cm i diameter. Stek kaken midt i ovenen på 160 grader i 50-60 minutter. Stikk med en kakenål
eller lignende for å se om kaken er ferdig. Avkjøl på rist. Kok opp appelsinjuice, sukker og appelsinskall. La blandingenkoke i 5-6 minutter. Hell halvparten av sirupen over kaken mens den er varm. Avkjøl resten av sirupen og server den til kaken.
Oppskriften er hentet fra boken «Helt enkelt baking» laget av teamet Ingrid Espelid Hovig, Nina Dreyer Hensley, Jim Hensley og Paul Løwe. Lignende oppskrift har blitt presentert av Lise Finckenhagen i Frokost-TV på NRK. Oppskriften finner du her www.nrk.no/magasin/tidlig/1.1981705.
129
april uke 15 1 2 /4
MAND
1 3/4
AG
TI RS DAG
1 4/4
1 5/4
16/4
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
VARSLE: en v-r / gi beskjed om v- streik - gi beskjed (til) v- politiet / hund ulykke det er v-t kuling / uglens skrik v-r - spå; være tegn på, bære bud om
130
1 7/4
LØRD
AG
18/4
SØ NDAG
Du vet kanskje at det er adrenalinsom er i aksjon når du blir sint eller redd. Men adrenalinet spiller faktisk en viktig rolle når vi er forelska også. Plutselig hagler svetten og man får hjertebank så hele skolen kan høre det. Hvis man ser nærmere etter blir til og med pupillene større! På innsiden av kroppen er det ikke bare adrenalinet som romsterer. Forelskelsen slipper også fri et annet hormon, nemlig dopamin. Dopamin blir også kalt for lykkehormonet, og da kan man jo tenke seg til hva det driver med. Med disse to hormonkompanjongene herjende rundt i blodomløpet er det ikke rart at man begynner å oppføre seg litt merkelig. Man blir rett og slett dopa!
Kilde: Newton på nrk.no
Forelskelse er rus! Hvordan kan du vise den andre at du er forelsket?
fortelle venner til å r selv e k ru -kontakt b k k li b u ikke tø det som d til e il sm sms sende t e h m so rk e pm e nær gi op r eller komm æ n g e d e ld å tur o h re på kino, g invite
131
april uke 16 19/4
MAND
2 0/4
AG
TI RS DAG
2 1 /4
2 2 /4
2 3/4
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
LÆREMESTER: person som gir
132
opplæring; forbilde
2 4/4
LØRD
AG
2 5/4
SØ NDAG
KONTAKT MED ARBEIDSLIVET:
Hvordan få seg
SOMMERJOBB? Her er noen gode tips:
1. Bruk nettverket ditt!
er, venners familie og Si til alle du kjenner; familie, venn og be dem tipse deg jobb mer som venner at du er ute etter e er den vanligste Dett er. jobb e ledig om høre får om de måten å få seg første jobb på.
bedrifter 2. Gå rundt og spør om jobb i og firma. e tenkelige innom butikker, gårder og alle andr
Stikk ha sommerjobb hos bedrifter og fortell at du gjerne vil rere virkelyst og humør onst dem og fram deg vise dem. Ved pp deg. Tenk etter netto er velg de at øker du sjansene for i byen eller bygda s finne hvilke bedrifter og kontorer som ger sommerhjelp tren ifter bedr ge Man . dem di, og oppsøk bedrifter har alle I det. etter selv om de ikke annonserer kan utføre uten å ha du som ver ppga idso arbe ge de man jøring, kantinearbeid, arbeidserfaring. Det kan være reng neroppgaver og gart opprydning i arkiv, vaktmester- og . varepåfylling
i lokal3. Søk på jobber som er utlyst eller på avisene, oppslag i lokalmiljøet internett. ker,
tavler på butik Bruk lokalavisene, kikk på oppslags Mange tror at det nde. ligne og p -stop buss ner, busstasjo e måten å få best den er nger stilli å søke på annonserte r seg riktignok finne del jobb på. Det er ikke alltid riktig. En som er ene jobb av ge man men n, måte jobb på denne fale deg anbe vil Vi slik. ikke aktuelle for ungdom utlyses av de andre nevnt en med den meto e denn inere å komb ovenfor. Kilde: ung.no
133
2 6/4
17 april/mai uke MAND
2 7/4
AG
TI RS DAG
2 8/4
2 9/4
3 0/4
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
ktere et individs i- / garantere de
ukrenkelighet respe INTEGRITET: selvstendighet,
134
sm책 lands i-
1 /5
LØRD
AG
2 /5
SØ NDAG
KROPPSKONTAKT: Når bør jeg ligge med noen for første gang? Dette er et veldig vanlig spørsmål både for gutter og jenter. Noe bestemt svar finnes ikke, men en god regel kan være at så lenge du lurer på om du skal ligge meg noen, så skal du ikke gjøre det. Det første samleiet ditt vil du aldri glemme og det skal være noe spesielt. Du skal ikke gå til sengs med noen fordi alle vennene dine har “gjort det”, eller fordi kjæresten din truer med å gå fra deg. Det er du som bestemmer. Debutalderen for jenter er ca. 17 år og debutalderen for gutter er ca. 18 år. Noen begynner så tidlig som i 13-14 års alderen, mens
andre venter til de er langt over 20. Når du kanskje føler at alle vennene dine har hatt sex, bare ikke du, så stemmer dette helt sikkert ikke. Det er veldig vanlig, særlig blant gutter å tøffe seg litt for kameratene sine, og på denne måten oppstår rykter som ikke er sanne.
tvil: være i e l l u k i. us ne Hvis d r y t i be e ja. . Ne kje Ikk ns a e k ei! Ikk un n K
Beskyttelse er viktig! Har du fylt 16 år, har du i Norge lov til å ha sex med andre, så sant vedkommende også er minst 16 år gammel. Men hverken HIV, AIDS eller andre seksuelt overførbare sykdommer er til å spøke med, så det beste er å alltid bruke kondom som forhindrer smittbar overføring av disse sykdommene.
NYTTIG PÅ NETT
.seksuellopplysning.no Klinikk for seksuell opplysning www samliv www.suss.no og sex else, omsh ungd Senter for ensjon.net .prev www .net nsjon Preve
135
KONTAKT MED BYDELENE:
FYLLINGSDALEN KJENT FOR Løvstakken, Oasen, Bergens første drabantby, Fyllingsdalen Nye Teater, Biltilsynet, finans og forsikring
eg til på ye å ta s m r e t e D r helt an t komme e d , n e . Idrett, fritid r å gjøre e k li u d rps, på hva t, kor, ko s n u k r, te dans, tea beid, ighetsar , n e m , k msklubb musik v,ungdo li s ft u il fr e it! Det speider, you nam – b b lu k ak! fritids hver sm n e r fo e finnes no
NOEN FRITIDSTILBUD FOR UNGDOM: Musikkverksted i U ngdommens hus, Bønes musikksenter i Skoffen ved Bønes skole, Smiberget fritidsklubb, Varden idrettsanlegg, Fyllingsdalen idrettshall/stadion, Bøneshallen, Fyllingsdalen Nye Teater
På nettsiden til Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor finner du mer informasjon om hva som skjer. Blant annet kan du laste ned fullstendig aktivitetsoversikt for Fyllingsdalen og Laksevåg – både for unge og voksne. Ta en titt og bli inspirert – kanskje du kommer over en aktivitet du ikke visste fantes og som er perfekt for deg. www.bergen.kommune.no/ fyllingsdalen-laksevag-kulturkontor
UNGDOMSSKOLER: Ortun og Lynghaug
Fyllingsdalen og Laksevåg kulturkontor: Kommunehuset på Laksevåg • Tlf. 55 56 96 00
136
Fyll-laks.kulturkontor@bergen.kommune.no
Fra venstre: Sarah, Lise, Amalie og Simon
Amalie Løvaas Flæthe, Simen Ytrefjord, Lise Hoel og Sarah Orteza går i 10. klasse på Lynghaug skole i Fyllingsdalen. De stortrives både i dalen og på skolen. Hvordan er det å være ung i Fyllingsdalen? Amalie: Det er trygt og gøy. Det er konge i dalen! Simen: Det er gøy, mye å gjøre. Lise: Mange å være med. Sarah: Sosialt miljø.
Hvordan trives dere på skolen? Amalie: Jeg trives veldig godt, det er veldig fint miljø her. Simen: Helt greit. Lise: Jeg trives godt, det er kjekt å gå her. Sarah: Trives veldig godt, har mange venner her.
Hva gjør dere i fritiden? Amalie: Spiller håndball, er med venner og ser alt for mye på tv. Simen: Spiller fotball, håndball og Playstation. Lise: Er med venner, ofte via chat på nett. Sarah: Driver med friidrett og er med venner.
Hva tenker dere når jeg sier ordet kontakt? Amalie: Stikkontakt, og at venner som bor fra hverandre må holde kontakt. Simen: Strøm. Lise: Kontakt med personer, og at det finnes folk en kan ta kontakt med hvis en trenger hjelp. Sarah: Venner, både de som bor nær og de som bor borte.
Hva er det beste med å bo i Fyllingsdalen? Amalie: Her har vi alle tilbudene vi trenger – kjøpesenter, idrettsanlegg og parker. Simen: McDonald’s. Lise: Det er sentralt med butikker, bibliotek, idrett og flere skoler. Sarah: Det var akkurat det jeg også tenkte på – enig med Lise. Er det noe dere savner her? Amalie: Større utvalg av aktiviteter som ikke er idrett eller hører til i kirken, for eksempel en ungdomsklubb som arrangerer turer og sånn. Simen: Go cart senter. Lise: Savner ingenting. Sarah: Ikke jeg heller.
Hva vil dere bli når dere blir store? Amalie: Jeg har en drøm om å oppnå noe som kan hjelpe andre, og å bli verdens beste håndballkeeper. Simen: Jeg har lyst til å tjene penger mens jeg har fri, og vinne i lotto. Lise: Veterinær eller psykolog. Jeg vil hjelpe til i samfunnet. Sarah: Jeg vil hjelpe folk, for eksempel som lege eller advokat.
137
mai uke 18 3/5
MAND
4 /5
AG
TI RS DAG
5/5
6/5
7/5
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
lt’ og lex ‘lov’) forrett, særrett ren
PRIVILEGIUM: (lat., av privus ‘enke
138
luft og rent vann er blitt privilegier
8/5
LØRD
AG
9/5
SØ NDAG
Annenhver måned kan du delta
i vår
FOTOKONKURRANSE TEMA MAI-JUNI
DU STORE VERDEN Send inn ditt bilde enten som MMS eller E-POST: MMS: Kodeord “KONTAKT” mellomrom “du store verden” til 2440 eller E-POST: foto@haerverkskampanjen.no Merk e-post med tema “du store verden” Periodepremie: iPod Nano Årspremie: 10.000,- cash Innsendingsfrist 20. juni
Alle innsendte bidrag kan sees på: www.haerverkskampanjen.no 139
mai uke 19 1 0/ 5
MAND
1 1 /5
AG
TI RS DAG
1 2 /5
1 3/5
1 4 /5
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
pt av fjá ‘hate’) FIENDE: m1 (norr fjándi, eg pr - uvenn / motstander gå over til f-n - koll.: motstander i krig slå f-n /
140
1 5/5
LØRD
AG
t Har du blitt klådd på ufrivillig, kal hore, homse eller andre seksuelle n skjellsord? Hvor mener du grense uell går for hva som kan kalles s eks trakassering?
KROPPSKONTAKT:
1 6/5
SØ NDAG
på Få ta ne!!! ne di puppe
HOMSE
!!!
Du ser ut som et ludder!
HO
RE
!!!
Seksuell trakassering Seksuell trakassering er en samlebetegnelse på oppførsel som kan gjenkjennes på to trekk:
!
ger
Din
-su kuk
1 Den spiller på kjønn, kropp og seksualitet. Dette trekket er det som skiller seksuell trakassering fra annen type ‹mobbing». 2
Den føles ubehagelig, nedverdigende eller truende. Det er dette som skiller seksuell trakassering fra f. eks flørting, som jo også spiller på kjønn, kropp og seksualitet. Flørting er gøy og hyggelig for begge parter. Seksuell trakassering er ubehagelig for minst en av partene.
Eksempler på seksuell trakassering kan være:
Uvelkomne seksuelle antydninger, blikk, gester eller tiltaleord
Uvelkomne kommentarer om utseende, påkledning eller privatliv «Klåing» eller annen uvelkommen bevisst kroppsberøring Uvelkomne forslag om eller krav på sex
Det er på tiden å gjøre noe. Bli med og sett grenser!
www.settgrenser.no
141
mai uke 20 AG
1 7/5
MAND
1 8/5
TI RS DAG
19/5
2 0/ 5
2 1 /5
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
HAT: (norr hatr) heftig motvilje
142
2 2 /5
LØRD
2 3/5
AG
SØ NDAG
X E S m R O E S L E L Ø F N g o N Å S og ammet Juntafil sin Listen ved siden av er fra P3-progr , melodi som blir vers kort et n este jingle. (Jingle er forr t, særlig i forbindelse brukt for å vekke oppmerksomhe dag til torsdag man r med radio- og tv-program.) Hve få svar på dine du kan 6 14-1 mellom 18-20 og lørdager mye, mye og – per rum sexy og spørsmål om søt kløe mer.
... kukost, herpes, kjønnsvorter, analsex, sjalusi, mensen, chlamydia, intimbarbering, fittefis, benner’n, gonoré, utflod, kjærlighetssorg, forhud, one-night stands, sopp, flørting, fisting...
oger og -leger hver Juntafil får besøk av SUSS-pyskol du syns er vanskelig ting med dag. De kan hjelpe deg om. Du kan spørre å prate med foreldre og venner kan kontakte SUSS anonymt og er garantert svar. Du l.no eller sender ntafi w.ju via Juntafil sine nettsider ww kan også ringe Du 6. 202 til tafil sms med kodeord jun noen, telefontil SUSS hvis du heller vil prate med nummeret er 800 33 866.
143
mai uke 21 2 4 /5
MAND
2 5/5
AG
TI RS DAG
2 6/5
2 7/5
2 8/5
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
hjem / fü sitt eget HJEM: el. II heim (norr heimr) trivelig hjem / komme fra et godt ie, husstand) skape seg et lunt og - bolig, fast oppholdssted (for famil hjem / løpe fra hus og hjem kan bo hjemme folk som ikke har et hjem el. ikke - bygning, anstalt som er bolig for
144
2 9/5
LØRD
AG
3 0/ 5
SØ NDAG
Førstehjelp FØRSTEHJELP PÅ ULYKKESSTEDET 1. Sikre ulykkesstedet mot nye ulykker. 2. Finn ut om noen er livstruende skadet. 3. Sikre frie luftveier, stans store blødninger og legg skadede/bevisstløse i sideleie. 4. Ring medisinsk nødtelefon 113 og varsle om ulykken. BEVISSTLØSE SOM PUSTER SELV: Hvis den bevisstløse puster normalt, legg vedkommende i sideleie, bøy hodet bakover og ansiktet vendt mot bakken. Ring 113. ER PERSONEN BEVISSTLØS? 1. Ved mistanke om bevisstløshet må du rope til personen og berøre ham. Hvis han ikke reagerer, skal du anse ham som bevisstløs. 2. Undersøk om den bevisstløse puster normalt. Hiksting eller lignende er ikke normal pusting! Bøy hodet bakover, løft frem haken mens du ser, lytter og føler etter pust. 3. Ring 113. BEVISSTLØSE SOM IKKE PUSTER SELV: Hvis den bevisstløse IKKE puster normalt, må du straks ringe 113-sentralen og gi hjertelunge-redning slik sykepleieren forklarer. Pust 2 ganger og komprimer 30 ganger.
HEIMLICH GREP/MANØVER: Brukes for å få ut fremmedlegemer si luftveien som ikke lar seg fjerne. Stå bak pasienten, legg begge armene dine rundt øvre del av mageregionen og gi et kraftig støt i magegropen under brystbenet. Kan gjentas flere ganger. Hvis pasienten faller om: Start hjerte-lunge-redning. Ring 113. BRANNSKADER: 1. Kjøl ned med kald væske (vann, brus, melk, saft etc.) 2. Søk eventuelt råd via medisinsk nødtelefon 113 STANS AV STORE, UTVENDIGE BLØDNINGER: 1. Sikre frie luftveier 2. Trykk direkte mot såret (arm, fot, hode) 3. Bruk ”bandasjer” som er lett tilgjengelig (t-skjorte, gardin, etc.) 4. Hev det bløende stedet (arm/fot) over hjertehøyde 5. Ring 113
113
145
22 mai/juni uke
3 1 /5
MAND
1 /6
AG
TI RS DAG
2 /6
3 /6
4 /6
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
INSTITUSJON: ne el. lov i et samfunn s足 toffmisbrukere - forhold som er regulert av sedva ing og undervisning / en i- for unge i-er / universitetene er i-er for forskn - anstalt, organisasjon offentlige
146
KONTAKT MED ØYEBLIKKET! LØRD
6 /6
AG
SØ NDAG
Hverdags-
ng fotografereni knapp kan du . Ved å trykke på Fotografering er fascinerende for fremtiden. fryse øyeblikket og spare det
at du ønsker å Det kan være mange grunner til det fordi du er ig synl sann t mes men er, ta bild til å huske lyst har du som t opplever noe kjek t på film – eller for alltid. Ved å fange øyeblikke e fordi du minnekortet – er det enklere å husk vil. du er gang ge kan kikke på det så man elen for å Digitale kamera har senket tersk ne opptatt knipse i vei. Tidligere var en gjer vanlig å t mes var det og film” av å ”spare idelige ta bilder i spesielle og ofte litt høyt , bryllup, sjon rma konfi som slik er, sjon situa bursdager og på julaften. størrelsen på Med digitalkamera er det bare ninger, og rens beg minnekortet som setter god del flere en til s plas l rege som det er der ig antall vanl er som 36, bilder enn 24 eller ingenting å bilder på filmruller. Det koster jo er det bare fylle minnekortet. Når det er fullt, e bildene på å overføre bildene til pc-en, slett igjen. minnekortet – og så er det på an
era på i tide og utide? Hvis du har kam hvor lett ket mer kje kans mobilen, har du ilen har du tilgjengelig det er å ta bilder. Mob ? sant ikke ett, uans alt over jo med deg som Hverdagen er full av fine øyeblikk id, et er verdt å ta vare på. Et godt målt som føner morsomtskilt, en kul bil, mamma stbordet, froko ved trøtt er som er håret, søst sammen, en h lunc er klassekamerater som spis kjekt det så Tenk den… egår skol i st fin blom om noen ene bild e diss på ke vil være å se tilba om hvilken år. Kanskje bildene vil minne deg bildet; glad, sinnsstemningdu var i da du tok forelsket. eller g jerri utålmodig, fnisete, nysg fin måte å en er ring rafe fotog dags hver Slik fotodagbok ”skrive” dagbok på. Det blir en rdags)livet full av fotografiske minner fra (hve ditt.
KONTAKT MED ØYEBLIKKET!
5 /6
r
Er det fortsatt slik at du bare finne frem kameraet i disse spesielle situasjonene? Eller har du blitt en av dem som fotograferer
147
juni uke 23 AG
7/6
MAND
8 /6
TI RS DAG
9/6
1 0 /6
1 1 /6
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
jf *pater familias) tand, familie’, av famulus ‘tjener’, FAMILIE: (gj ty. fra lat. familia ‘huss seg gifte fstifte / fem på fen / - foreldre og barn kjernef- husstand ekteskap; slekt, slektninger en gjennom blodet el. gjennom - personer som er knyttet samm
148
1 2 /6
LØRD
AG
1 3 /6
SØ NDAG
KONTAKT MED FORTIDEN:
Del minnene! Fotografiske minner må ikke gjemmes bort i harddiskens mørke – de må frem i dagens lys og deles med familie og venner. Hva er vitsen med å ta bilder hvis ikke du viser dem til noen? Kanskje du liker å ta bilder bare for din egen del, og det er jo selvsagt greit. Men når du tar bilder av kjekke ting som du og venner og familie gjør sammen, er det jo kjekt å vise frem bildene etterpå.
DET ER MANGE MÅTER Å DELE BILDER PÅ: Bestill papirbilder av de digitale bildene og del dem ut til venner og familie. Bestill papirbilder og lim dem inn i album på gamlemåten. Send MMS eller mail. Last bildene opp på nettsteder som www.flickr.com eller Facebook. Vær oppmerksom på at du ikke bør legge ut bilder av personer på internett uten at de har sagt at det er greit. Lag en stilig fotobok via for eksempel www.fotoknudsen.no eller www.blurb.com
149
juni uke 24 1 4 /6
MAND
1 5 /6
AG
TI RS DAG
1 6 /6
1 7/6
1 8 /6
O N S DAG
TORSDAG
FR E DAG
rsk kjærlighetsgudinne) venus ‘skjønnhet’, jf Venus rome ha mange v-er / være VENN: (norr vinr, besl med lat. omgangsv- / en god v- av meg / -, omsv barnd rat kame til, ld med deg lenger / skille - person en har et nært forho etter en krangel / jeg er ikke v-er igjen v-er bli / en med v-s til god v- med en / gjøre seg mellom v- og fiende - kjæreste få seg en ny v-
150
19/6
LØRD
AG
2 0 /6
SØ NDAG
t! Nesten… Jeg klarte de å te før jul også. Men det skader ikke Du husker sikkert at du gjorde det r for inge setn mål r nyttår skrev en liste over gjenta. Husker du at du rett ette t. eve skr har 97 og les gjennom det du våren? Bla tilbake til listen på side ikke ble helt som planlagt? Hvorfor som Hvilke mål klarte du? Var det noe t annerledes? ble det slik? Er det noe du ville gjor ranselen bort Skoleåret er ferdig, du kan pakke ge, for en stund og glede deg til man r. age mange frid
I FERIEN HAR JEG LYST TIL Å…
151
juni uke 25 2 1 /6
2 2 /6
2 3 /6
MAND
AG
TI RS DAG
O N S DAG
SISTE SKOLEDAG
152
Kontakt lv e s g e m d e m DETTE ER VIKTIG FOR MEG
DETTE ER IKKE SÅ VIKTIG
DETTE TROR JEG PÅ
DETTE TROR JEG OVERHODET IKKE PÅ
MINE STERKE SIDER
MINE SVAKE SIDER
JEG DRØMMER OM
JEG ER REDD FOR
DET BESTE MED Å VÆRE TENÅRING
DET VANSKELIGSTE MED Å VÆRE TENÅRING
DET BESTE MED Å HA FRI
I FRITIDEN LIKER JEG Å
EGENSKAPER JEG SETTER PRIS PÅ HOS VENNENE MINE
FEM GODE TING MED LIVET 153
Mine beste venner NAVN:
BURSDAG:
ADRESSE:
TLF./MOBIL:
E-POST:
JEG DIGGER:
JEG DRØMMER OM:
MITT BESTE VENNERÅD:
NAVN:
BURSDAG:
ADRESSE:
TLF./MOBIL:
E-POST:
JEG DIGGER:
JEG DRØMMER OM:
MITT BESTE VENNERÅD: 154
kl.
kl.
kl.
kl.
kl.
kl.
kl.
kl.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Timen starter:
MA ND AG
TI RS DA G
Timeplan ON SD AG
TO RS DA G
FR E DA G
K
PRISLISTE HÆRVER
Skadeverk ,- eller Konfliktrådet liten skade fra kr 1500 ,- eller Konfliktrådet stor skade fra kr 5000 sted fra kr 4000,Urinering på offentlig 3000,Graffiti/tagging fra kr 00,litiets pålegg fra kr 40 Ikke rette seg etter po kr 8000,Ordensforstyrrelse fra lia fra kr 4000,Nekte å oppgi persona kr 6000,entlig tjenestemann fra off re ind /h pe lem ru Fo sted fra kr 4000,Tilgrising på offentlig eller Konfliktrådet Nasking fra kr 2500,eårig unnlatelse ved mindr Bruk av falsk ID påtale 1500,ved fylte 18 år fra kr - ved gjentagelse eller sted fra kr 2500,Drikking på offentlig fra kr 8000,Voldsbruk uten skade tiltale/fengsel Voldsbruk med skade
Hærverkskampanjen er et samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland politidistrikt og Bergen Næringsråd. Hærverkskampanjens skoledagbok er finansiert med støtte fra Bergen kommune, Statens vegvesen Region vest og Skyss. Prosjektledelse - Brandlink360, Tekst - Astrid Hagen, Design og illustrasjon - Picapoint Studio, Trykk - John Grieg AS Foto - Picapoint Studio, Astrid Hagen, Fotolia, Colourbox
www.haerverkskampanjen.no