[Ulr.
361
en knn.p.
lge flfobet "moure" a Wøro~ ube .\)aa . Unber en ftan~, 1efanbt fig i en fort 1if ffubbet .\)lubfelig [en traf gam i ma· lun en falonrifle,
Entered at the post-office at Decorah, Iowa, as second class matter,
mr. 37.
15b e fet,itembet 1895.
21be aarg.
faaret, Aif felt> tif lg, at fug!en gat>be timeter og fab me!· ben let funbe toge~ ~~ flabtr~ft. men i )enflæberne og ber· j ~ oµab [dfer t>ilbe ffubbet / bøben, ~t>i~ fuglen mmet fluf~efnaµ.\)en. r gaaet lø~, funbe fomerater forffore. omtrent ffoµ meb I c~a!beten.
ø'be i Uf, 30, ;ijtol 1ro )Uen llefnnb
••
info
{en.
ilt lllll.
nabnet i.inn man tnget tørftc
(J lb: ti{ llllt
blir tH et ~u~bt)r, bogjtabet bort? betfen fra ~rønø.
t
it'bc.
t æuroi.in. 3 10 11 7 8 rr rn brif. 5 6 l 2 ~ 4 5 6 78 9
~
L
~",
.",. . f··" .".
I
ff t ff fff t Hfft t fff t ff fff fff t ff ff t t fff ff fff t t t fff ff t fff t ff t f t fTHTTTTTI'TTTTTTTTTTttt f t ff ff ff\-
1
0
f.····
mørneb{ab.
290
f)am, og f)an beg\)nbte:
23ørnebla~ ubfommer 9uer fønbag os fo\ter 50 ccnt!l \or auret, betalt l f\ltfhtl!. ;:s µafter t1( e 11 abre~ie pan ouer 5 ernptr. feuere~ bet for 40 cenrn, on ouer 25 efop(r. for 35 centt" ~if \Jcorge foftcr bet 60 cent!l. l\)e1ige og oc\tHlinger, \amt a(t, f)uab ber angaar erµeb1tioncn, \enbc~ birefte til LUTH. PUB. HOV8E, 5Decora9, ;:sol\)a. . . . im uebfommcnbe rebafttoncn af o(abet 1cnbc~ lt( ~teu. (,I;, fil\ ur f ~ 6 erg, 5Decoral), ;:sowa. ~---------cc--=-
Unberl:liØningø~lan
for
fønbagø~olcn.
:iinbett aargang.
e>ctØ41\lttclltl.lte ierve.
:Den f ørfte ar Hf et VI. Bob og taf for @ub<:l ufortjente naabe. ~m~"Uaf3f en: @Jalme 103, 13: "mgefom
en fabet forbarmer fig obet fine bøm, faa forbarmer S)erren fig obet bem, fom fr~g 0 ter l)am." Ra tef if3m u f3off a<:lf en: @Jamme fom oben° fot @Jalme 103, 2: ,,sJJlin fiæl, fob S)er ren og glem me alie l)ans belgjerningetl" uorUa ring <:JoUa <:lf en: @Jamme fom oben° fot og 1 smof. 32, 10: "~afob fagbe til S)erren: ,~eg er ringete enb ql ben miffunb l)eb og al 'Deri trofaftfieb, fom bu lJar gioti mob bin tiener"' - famt ffi:om. 11, 35: "S)bo gab l)am førft, faa bet ffulbe k ta1ef3 l1am igjen~" 0
0
~ ht!t. ":;Jffe fortjene!te, men faberlig naabe og barmf)jerttgf)eb." , (\13eter<:l fiffebræt, jSfJf). 60; .\?Øbeb<:imanben, Buf 7, 1-10). - ~en berømte +iaft. ,\?arms i ,\?ermansfJurg fom engang fammen meb en f\Jrftiffaorifant i en fetnflanebogn. ~abrtfanten, fom tffe fjenbte ,\?arm!3, talte ftore orb om fine millioner, fom f)ans faorif {Jabbe inboragt f)am. "®e bfot +iaa mig", ukiraabte f)an, "nu er jeg en grnnbrig manb. Seg er ofeben bet beb min utrættefige fiib, afene beb ubbiffingen af be i mig figgenbe fræfter. ~orftaar ~e ~em +iaa f\)rftiffabrifation, min f)erre?" ":;Jffe meget, jeg er +ireft", fbarte ~arms i en \)bm\)g tone. "®aa, fortræffefigt, en +ireft, bet bar et Ll)ffeligt træf. :;Jeg f)ar fænge ønffet at famtafe meb en +ireft og forefægge f)am et bigtigt teofogilf f+iørgsmaar. man tarer i benne tib faa meget om en gamme( og en n\) tro. mær af ben gobf)eb at fige mig, f)bab ber menes meb ben gamle og ben n\)e tro." ,\?arm!3 bar billig m at fbare, men bab litot om at faa gføre bet gfennem en figne(f e. :tlet inbrømmebe!3
[9lt. 37
"®er :tie, min f)erre, naar ben ffære @ub froner nogen meb fin be(" figne(f e, og benne manb berbeb bfiber ringere i fine e11ne øine og tænfer i \)bmtJgf)eb : ,~ette f)ar jeg iffe fortjent; f)boraf fommer bet bog, at ben gobe @ub (aber mia ofibe Iaaban beffigneff e tif, bef?' 91aar @ub faa bebflfiber at be1figne ben \)bm\)ge manb og tiffibft gf ør f)am men grnnb" rig manb, og manben for f)ber bag OHber \Jb" m\)gere og l)bm\)gere - fe, b a er b ett e b en gam ( e t t: o. men ben n\)e tru f)ar bet +iaa en anben maabe. Dm en ofiber af .\!)men beffignet meb rigbomme, men iffe forftaar, at ben ffaf fremfafbe \)bmtJgf)eb f)o!3 f)am og taf, nemmefig fjærfigf)eb m ,\?emn; naar f)an ifte" ben berfor ofiber for f)tJer bag ftortere og ftof, tere og forglemmer fin f)immefffe be(gføm i ben gtab I at f)an f)aa en ferttbaneretf e fiqer m fin mebreif enbe: ,®e \)aa mig, bet er jeg!' - le, ba er bette ben nl)e tro." "~or a ( t bet te er jeg ff I) (bi g t if at taffe f)am" o. f. b. (@fief er, mof). 13; :tien f+iebaf\fe famaritan, mof). s1). @n tagtæffer at:beibebe of)):>e paa f+iiret af et firfetaatn, ba bet taug, f)bormeb f)an {Jabbe fæftet fig ti( ff)tret, f(ebe!3 af I Og f)an fafbt fra taarttet neb +iaa firfetaget. ,\)er bilbe f)an f)ofbe fig, men ruUebe fra laget neb i et finbetræ. 2rtter +irø' bebe f)an f)aa at f)ofbe fig; men grenen braf, 011 faa(ebe!3 falbt f)an fra gren m gren enbefig neb +iaa brofægningen. ijo(f {Jabbe meb et forfær" beli en!3 raali feet f)am fafbe, røfl ti( og mente at finbe f)am fnuft. ~og, tagtæfferen lebebe og bar m og meb iffe faaret. ,\?an gneb fig i øi' nene; tf)i f)an bibfte f(et iffe, f)bab bet bar !feet meb f)am. 3mibiertib bo ff ebe foffef)oben omfring f)am, og enf)ber fob fig fortæUe f)ænbeff en. ®n' befig raaote en bert!3f)u!3f)ofber, ber og\aa bar fommen tif: "~et er bog f)øift bibunberrtgt. ~agen bør feire!3. Stom f)jem meb mig I man" ben maa f)abe fig en rigtig gfab bag." ®om fagt, faa glort. :to manb tog tagtæfferen mef" fem fig ; ben øbrige mængbe fulgte efter, og i triumf li ar bet mbert!3f)ufet, f)bor ber bfeb fbiret, ftøiet og raabt "febe" m langt f)aa nat. :tag" trefferen bilbe tffe fabe anfebningen gaa fra ti( at gf øre fig tifgobe +iaa fremmeb befoftning; f)an f+iifte og braf og f)ofbt iffe op meb atter og atter at fortrelle f)tftorien om fit unberfige fafb. men ben f)immeme faber, fom {Jabbe gil.let fine engfe befaring om f)am, ofrebe f)an me en enefte fta" be(fe eller en enefte tanfe. '.tbertimob fortarte f)an brgibenf)eben, fom om bet iffe {Jabbe bæret @ub!3 6elffermenbe naabef)aanb, men en ganffe \æregen b\)gtigf)eb og aanb~nærbære(fe f)o!3 f)am \efb, ber f)abbe bragt f)am m at fa(be førft f)aa ±aget, og berf)aa ganffe efterf)aanben fra gren m gren og neb paa brofægntngen; og tiffibft bifte
l
[IJb:. 37
5er :tie, mtn ljerre, nogen meb fin be(• beb liliber ringere i mngljeb: ,:tlette ljnr mer bet bog, at ben aban be(fignelf e tih iber at belfigne ben r ljam til en grunb• ljber bng lilitJer t)b• ba er bette ben 1\:)e tro ljar bet paa t lirttJer af ~emn en iffe fotftaar, at :b ljoi3 ljam og taf" ren; naat ljan ifk bag ftortere og ftol" nelffe belgfører i ben llnetetfe fiqet til fin bet et iegl'-fe, ba
]ft)lbig til at o. f. b. 1ebalffe famarttan,
ppe paa fpitet af et meb ljan ljabbe fæftet )an falbt fra taarnet 1e ljan ljolbe fig, men nbettæ. ~ttet PtØ" men grenen litaf, OR til gren enbelig neb atJbe meb et forfær" løli til og mente at 11gtæfferen lebebe og ,6an gneb fig i øb e, ljbab ber bar ffeet 1e folfeljolien omfting æUe ljænbe{fen. @n• lber 1 ber ogf aa bar I ljøift bibunbetltgt. :m meb mig I man• :g gfob bag." <Som tog tagtæfferen mel• be fulgte efter, og i , ljbor bet lileb fbitet, 1ngt paa nat. :tag• ebningen gaa fra tH 1meb liefoftning ; ljan op meb atter og atter unberlige falb. men abbe ·gibet fine engle m iffe en enefte fta• '.tbertimob fort11lte bet iffe ljabbe bæret xanb, men en ganffe 3nærbære{fe ljoi3 ljam til at falbe førft paa rljaanben fra gren til gen; og tilfibft bifte
~ørneola'o.
1895]
ljan ben fotmaftelige fræfljeb at fige, at ljan gferne engang tH ffurbe ubføre bet famme funft• ftt)ffe, ljbii3 ljan funbe tjene noget fLæffeliqt ber" beb. - '.ttæt af ben meg~n .\nnf og brif fogbe ljan fig enbelig paa liænfen og fobnebe. SDci be fibfte gfefter iuft bilbe fodabe betti3lju\et, liemer• febe be, at ljan gforbe all,eflcigi3 ængftelige Ae" lirer ber og ubftøbte en 6artge f±ønnen. .\)an for meb ljænberne omfring i luften, \om om ljan bilbe ljolbe fig til noget. :tlet bar it)beligt 1 at ljan i brømme enbnu engang oplebebe bet ljele falb, og gf efterne fanbt ftor fornøterf e i at Ie paa ljani3 unberlige lietJægell er, il ær ba be lie• merfebe, at ljan ljbett øielilif \aa ub tH at \fulle falbe neb af liænfen. · '.tilfibft gjorbe ljan atter en liebægelfe og farbt birfelig unber be tUftebe• bærenbei3 ffi:albenbe latter fra liænfen. neb paa Auhiet. :tie bentebe nu at fe ljam baagne; men lian lileb riggenbe uben at røre et lem; og ba be .traabte til og tog ljam op, tar ljan bøb. .\)an ljabbe glemt at ære @ub, fom om morge" nen lj11bbe fobet ljam ull'abt gjøre bet fllimlenbe falb. :tien famme @ub fob ljam nu om aftenen falbe bøb neb fra en liænf.
lessons for the Sunday School. SECOND YEAE.
Thirty-sixth Lesson. THE FIRST ARTICLE.
- VI.
Praise for God's undeservecl mercy.
ABC Class: Psa. 103, 13:. "Like as a " fo.ther pitieth his children, so the Lord . pitieth them that fear him.'' Catechism Class: Same as above and Psa: 103, 2: "Bless the Lord, 0 my soul, and farget not all his benefits." Explanation Class: Same as above, Gen. 32, 10: Jacob said to the Lord, "I am not worthy of the least of all the mercies, and of all the truth which thou hast showed unto thy servant," and Rom. 11, 35: "Who hath first given to him, and it shall be recompensed unto him again.'' SUGGESTIONS. "P111re merc·y, without merit.J) (Peter's draught"of fishes, B. 60; The centurion, Luke 7, 1~10.1 A lady, who has preserved some notes about the last days of the famous missionary Stockfleth, relates that it was her custom to complain, whenever the weather was rough and rainy: but Stockfleth cured her of this fault. Once when
IL
291
he heard her loud complaints, looking fixeljlly at her, he said, "Tell me, have you deserved hett.er?" After that question she was careful not t<:>;icomplain about any kind of weather. :! - The person, who would want a whole farm as pay for giving a ·thirsty traveler a drink of water, is n10dest compared with him that claims the infinite riches of ,Gocl's goodness as hfa due, because of services ho has rendered God. ::
"For aU which 1 eim .11/i dnty brnind to thcinJ~." etc. (Eliezer,B.H. 13; The Samaritan leper,B.H'. 81.) God's mercy finds us beggars and aJways leaves us debtors. .: - A thankful heart to God for blessiiigs is the greatest blessing of al 1. · - A farmer went to church one morning: and heard the words read, ''The ox knowet[1. his owner, and the ass his master's crib, but Fsrael doth not know, my people doth not const<ler." The conviction came'to him of his own unt]rnnkfulness to the Divine Giver of all good:, · He went home, .and on. entering the farm-yi.\r~l, a favorite cow came forward and licked his:)rnnd. Strong 1nan as he was, the tears rush ed :to his eyes as he thought, "Why, that's it! Tha~ poor creature knows me aml is grateful to m~, .and yet I ha,v,e. never thought of my God nor.! been grateful to him for all he has done to me.'1 : - JVIercy, like time, flows on with a siiiootb and easy current, and too often, alas, is as. little regarded as that. It smiles on us with the;dawn of every day, and witb the return of every';night clraws a curtain of rest and protection aboht us. - So rnany are Gocl's kinc1nesses to us that, as drops of water, they rnn together; and it is not ni;itil we are borne up by the multitude of thfoJm, as by streams in deep channels, that we re'cognizc them as emning from him. - We write onr' blessings in the water, Lut our aftlictions on the rock. ' - A rich youth in Rome had suffered from a clangerous illness. On recovering his health, his heart was filled with gratitude, and he exclaimed, "0 thou all-suffi.cient Oreator ! could man rncom pense thee, how willingly wonlcl I give thee, all my possessions !" Hei·mas, the herdsman, heard this and said to the youth, "All good gifts come from above; thither thou canst send nothing» Come, follow me !" He took him to a hut where was nothing but misery aud wretcheclness. Th~'father lay on a bed of sickness: the mother wept; the children were destitnt!l of clothing and crying for bread. Hermas said, "See here an altar ,for the thanksoffering; see here the Lorcl's bretbren and representatives !" The yotlth assisted them bountifully; and the poor people called him an angel from God. Hermas smiled and said, "Thus turn always thy grateful countenance, first to heaven, and then to earth." . - Thanksgiving is good thing, thanksliving IS better.
I!
~ørne '6 lab.
294
Ql: at.er barnd. ••"'
J
"'
(
pnr. 37
"men ba l)ar bu jo ftjaolet 'Dem!" ftam~ mebe ljun forbitre±. .3afi er tffe noge:t t~b !" fbarte l)an fiol± . D:ra en af fin ftamme btfoe ljan me ljabe taget engang et bilbt bær; men ljbab folen mnbner, er beftemt for alle, feltl om be floge fnlf o,\Jf anger bens ftraaler i glaf)ffobe." "mirjam bifte me, ljbab ljun lfulbe fbare l)ettil. ~ forbums bage l)abbe l)un tænft bet famme; ,3afi ljabbe jo me gaaet i ffofe ljos fru ~elniatt: ~an fatte o,)J et bet~mret og h:æntet artfigt, ba {)an faa, {)bor libet glab l)un bleb beb fians gabe, og l)un be~ bretbebe fig fefo, at {)Ult tffe anbetlebes funbe bebife fin tafnemmefigl)eb mob {)am fnr {)ans benHgl)eb. ~un f,\Jif±e berf nr af frugten og gat1 l)am meb fig. 'tlet bar mere enb al~ mtnbelig n~belige bruer og bær; be fmagte f)enbe fortræffelig, og gang ,\Jaa gang tog l)un fig be følgenbe bage fmaa banbringer {)en til fin Jfjulte ffot, . inbtil ber me bar 11me tilboge af ben. 11
((Yortfættei3.)
li
g bog bar bet neto,)J l)an, fnm lfulbe blibe, aarf ag i m\tjams førf±e forg,' ber lfulbe tufte ben førfte mørfe lf~gge ober ljenbes glabe Hb. man ljabbe O,\Jflaaet lett Ufe langt fra en ±~Jf b~. mænb og gutter f)irebte fig Hl forlfjelHge fonter for at føge fortjenefte. Dm aften~n benbte nogle fjebelffiffere forrtøtebe ttlbage, og en af bem faftebe enbel fØlb,\lenge [)en mmirjam. )lli ljar", faa fortalte ljan l)Øbbingen, bæret ,\Jaa et grebeflot, fJbDr bi maatfe fætte iftanb alt fjøffenreblfabet, og man betalte os gnb±. 'tlet maa bære en rig ljerre; man funbe gjerne. tro, at bet bar en fonge, forn boebe ber." Dg faaban en f)abe!" fnrtfatte en anben. "strær fom i en lfob og blomfter fra aUe lanbe. ~bab ber iffe bH ±tibes unber ben blege t~lfe fol, laber mon botfe i. f±ore glasljuf e." Dg foo megen betlig frugt, forn ber bor ber!" bebbleb en trebje. <500 n~belige firfebær l)or jeg albrig fegt!" ' · mirjam fif banb i munben bare beb at tænfe ber,\Joa. "~r bu glab i firfebæri" f,\Jurgte ,3ofi ljenbe lJolb~øH. "~a, bet er finert", fbarte ljun, og lien= bes om ligefom fogbe: ".li'on bu bitfelig f,\JØrge om bet~" ,Sµfi fagbe me mere, men mitjam fao blot, at ljon Iige efter fnoffebe ibtigt meb fjebeifHUerne. , ~cæf±e morgen f±ob f)on ,)Jlubf eltg foran ljenbe. .li'om og bær meb", fog be f)an. 1Jorbaufet og f.).læn'Dt fulgte f)un ljom bortober en Hben fjefbfnous, ljbnr ingen funbe fe bem. ~er Iøftebe ljon en flob ften o.)i fm morfen og bifte en liben ljulning, fom bar omlj~ggelig tHbæffet meb binløb. . "llm beite er bit", fog be ljon, )ngen uben bu beb om bet. ~un tog bær binlØbet og fonbt ben lille f)u1ning fulbt meb binbruer og be n~beHgfte fitf ebær. ,;%i, ljbor beiHge ! ubbrøb l)un fu lb of beunbrtng. "~bor ljot bu faaet bem fra ~ flot5ljaben. ~eg fIØb inat ober 11 1Jra gjerbet og tog en fulb furb meb tt1 btg; bu er jo faa glab t frugt!" 11
11
11
11
11
/1
/1
11
20ilc fn~itel. 9Jlitjams \ambittigfJeb baagner. - Omoenbelfe~forfpg. ' \tatetfeft.
staterf øiget fotte fig efter en HM forløo atter i oebægelfe, men mirjam funbe iffe mere Iigefom før meb uforft~rret glæbe n~be nanbrelibet fammen meb fit foft. 'tlet bat, fom om ben fø'De fru gt l)abbe efter lab± en bitter ef±erf mag. 3aft tænfte me mere ober fagen; efter l)ans O,\Jf atning t)abbe {)an Hf e gjort noget galt, og l)Un . funbe iffe gobt bable {)am berf or. men l)un bibfte, at bet bar t~beri og forbubt baabe efter gubb omme~ Hge og menneffelige lobe. ~borfebes l)abbe f)un funnet glemme 'Dette! ~borlebes l)abbe l)un funnet labe fin fambittigf)eb bringes til tausf)eb beb ,3afis orb ! "~bab folen mo'oner er for alle", f)abbe f)an fag±. ~cr, bet bar bel fanbt om ffobens bU'De bær; men bet bar umulig±, at man f)obbe lob til at an~ benbe bet ,\Jaa fine mebmennelfers f)aber. Drbene "eien'oomsret" og ,;t~beri" bol'ote iffe taterfølget mange betænfeliglje'oer. ~n'ob~r~ bes f±jal be bif±not me fra f)beranbre, men l)bab bet Hlfyøtte oørtberne, betragtebe be fom fit retmæsftge b~tte. 9Jctrjam o,)Jbagebe fnart, at be albrtg ,\Jleibe at fj øoe nnget; u'oen naar be me bat if±anb til at faa bet ,\Jaa anben maabe. lllt be uben tillabelfe fange be fiff og fugl,. ftJntes mirjam iffe bar faa meget
a' n il 1) ~
t' f b D
f
f
e
f ~
[SJ'lt. 37 aalet bem!" ftam=
fbarte f1an ftolt. lbe fJan Ufe fjabe men fjbab folen :, fdb om be ffoge i gia!,iffobe." b fjun ffulbe fbare fjabbe fJun tænft Hfe gaaet i ffole te oti et bef Dmret tt faa, fjbor libet gabe, og fjun k e anbetlebes funbe iltob fjam for fjans for af frugten og bar mere enb al= g bær; be fmagte tg tiaa gang tog fmaa banbringer .nbtil ber me bat
11
:Dmucnbelfesfor\pg. -
ter en HM forløb Hrjam funbe Hfe rftDrret glæbe nDbe it folf. 5Det bar, fjabbe efterlabt en nfte me mere ober ng {Jabbe fjan me t funbe iffe gobt fjun bibf±e, at bet 1e efter gubbomme= .\)bor(ebes fjabbe .\)borlebes fjabbe ittigfjeb bringes til \)bab folen mobner lgt. ~a, bet bar lbe bær; men bet bbe fob til at an= 1menneffers fjaber. · ,;tDberi" bolbte me (igfjeber. ~nbbDr= ra fjberanbre, men , betragtebe be .f om am oj:lbagebe fnatt, e noget; uben naar faa bet j:laa anben Iabelfe fangebe fiff me bar faa meget
1895]
~·ørne
at bebreibe bem; men fjun fjabbe feet altfor
meget af bonbens møif ommelige arbeibe til Hfe at inbfe, at man begU ftor uret mob fjam, naar man ftjal fjans frugt eUer tioteter. Dg faa mangen gang maatte fjun bære bibne m, fjborlebes ftammens ungbom fneg fig om= fring gaarbene og benbie I1jem meb fjøns, buer og ænber, fom be fjabbe breiet fJalfen om j:laa. .\)un tænf±e ba j)aa al ben omf)u, fom forj:laftertonen fjabbe anbenbt j)aa fit fjærfræ, og fjbor bebrØbet I1un b.ai:, naar et eUer anbet af bDrene feUebe noget. !Stabig fDntes fjun at fjøre fru .\)elmans inbtræn= genbe formaninger til ærligfjeb og malbrig at glemme, at ®ub i fjimmelen meb fit alt= feenbe øie følger os j)aa aue bore bete. (fo bag møbte IJun en tatergut, fom tom bærenbe meb en fjare og en faf an, fom IJan IJabbe flængt ober rDggen. "'.tænf om grebens jæger fjabbe feet big, @orleffo!" ubbrøb fjun forffræffet. ".\)ar bu fanget fafanen i fiotstiarfen?" "IJl:aturligbis", fbarte ®orleffo meb et fornøiet grin, "ber er io ingen ffob i nær= fjeben." "5Du funbe gjerne bære blebet arrefteret, og i fængf{et er bet faa ffræffeligt at bære. ~eg beb bet af erfaring." ,f.)un fortalte, fjbab ber bar fjænbt fjenbe i ®riinfelb, og fjbilfen førgelig nat fjun fjabbe tilbragt i fængflet. ®orleffo fatte i en fjaanenbe latter. "!Sua bum maa man me bære, at man Iaber fig fatte. IJJCan faar IJabe ørene meb fig, faa man merfer, om nogen nærmer fig, og ifaa= falb tage tHbens, faa fjurtig man fon. IJJCen nu mua jeg fjen til fjØbbingen meb mit bDtte. 5Du ff al fe, fjbor fornøiet fjan bliber." .\)an fjabbe blot gaaet nogle fua ffribt, ba fjun møbte ,Safi. ",f.)ar bu fell:> fanget bette bHbt, ®orleffo?" ftiurgte benne beunbrenbe. "5Du er if anbfjeb en flint liben fDr, og bU meb tiben blibe en ftor jæger." ®utten gjorbe et ftolt foft meb fJobebet, mens IJJCiriam fob fjobebet fDnfe af ffam og forg. ,f.)un bobebe me at tale ,Safi tHrette; ffJi efterat fjun fjabbe ftiift ben ftjaalne frugt, fDntes fjun, at fjun ingen ret fjabbe m at tomme meb bebreibelfer mob fjam, naar bet gialbt tDberi. IJJCen fjun bar meget bebrØbet. mt, ber bar bagHg et eUer anbet, fom faarebe fjenbes følelfe. ~ ben bogn, fjbor fjun fjolbt til, bar ber biftnof frebeligt; men
o1ab.
295
eUers bar l)er mange fbinber, fom lignebe IJl:afta, og bar ligefaa raa, forfængelige og misunbelige, fom fjun. Ofte fjør±e fjun børn ffrige, for bi be bleb banfebe og tiiffebe; faa altfor ofte maatte fjun bære• bibne til ftrib og uenigfjeb eUer fe j)aa, fjborlebes be ftaftars bærgeløfe bDr bleb misfjanblebe j)aa ben meft gruf omme maabe. Dg atter og atter ftiurgte fjun fig felb: .\)ar tiirfelig ogfaa jeg bæret forn en af bisfe? @r jeg bleben faa foranbret i ben Hb, jeg fjar bæret borte fra bem? ,f.)ar ieg birfefig engang funnet føle mig lDffefig beb et faabant lib?" !Saa mangen gang lob fjun fig forlebe til at gjøre ganffe fom be an bre; efterj:laa funbe fjun ba føle fig enbnu mere ulDffelig, men ønffebe fig amgebel me tHbage til ben tib, ba fJun Ufe f)abbe lært bebre at gjøre forffiel j)aa gobt og onbt. ~a, fjun fjabbe foranbret fig meget. ,f.)un funbe nof i bet ~bre atter bære en tatertiige, men iffe læn= gere 1Dbe og ftjæle, uben at fJenbes fambit= tigfjeb anfXagebe fjenbe, og fjun bæbebe for ben fjeUige og albibenbe ®ub, fom faa og fjørte alt. ~o mere fjun følte af bette, befto mere længfel begDnbte fjun at faa efter bem, fom fJabbe bragt fjenbe til benne bebre er= fjenbeif e. 5Da fjun ftøbte j)aa 9JHfjafD !Sa= mof5 taterfølge, mente fjun, at bet bar ben f±ørfte ltJffe, fom bar IJænbt fjenbe i Iibet. IJJCen nu bibfte fjun, at fjun fjabbe taget fØr= gelig feH i faa fjenfeenbe. !Staffars IJJCir= jam! ,f.)un bar en fremmeb bianbt fit eget foff, og fua Iangt borte fra bem, fom fJun ftabig mere og mere fDlb±es af fjærligfjeb til. ,f.'lbor fjerligt fDntes f)enbe iffe bet frebelige lib i ®riinfefo. ,f.)bor lebenbe fjun faa alt for fine øine. .\)un følte en brænbenbe IDft til at gibe affofo j)aa al taterlibets IJerligfjeb, naar fjun blot funbe tomme tilbage bib. "l');or fent! l'J;or fent!" !Selb om fjun funbe faa fit ønffe otifDlbt og tilubf elig fjen= fættes i ben elfasfiffe lanbsbD, faa bilbe fjun fjabe betænft fig to gange, førenb fjun forlob fin bebfte og æfofte ben. 5Dog efter lang ef±ertanfe ftf fjun tHfibft Iagt en tiian, fom fDntes fjenbe baabe Ioffenbe og mulig at ub= føre. ,Safi maatte flDgte meb fjenbe; fam= men ff ulbe be tage beten m Q:lf as. 11
({Yortf ætte~.)
.. ,'
1'
• I
I·
~
~ørnebfab.
r 296
11Jvab katte,puø fanbt ,paa.
(fo Hben htJfrøken ,paa lanbd.
(Wleb &iUebe.)
(6e liillebet.)
;~nnainb.bleti@Sligttent gatibe forffræUet, ba gun fom gun me funnet ;jf
~
[9ir. 37
et er me altib faa greit, naar en fin liben b~frøfen flal tilbringe fommeren vaa lanbet - gun, fom er tJant til at fµabf ere vaa be tørre ftenlagte fortauge og gaa meb varafor og ganbffer, og fom fanffe enbog be unge gerret tager gatten af for og falbet "~røfen". ~aa lanbet blir bet me gjort faa ftort tiæfen af genbe, og gun ffaffet be unge lanb~µiger mangen gob latter. ,Panbfferne gat gun nogenfunbe fnatt fanet af fig; men bet er bet, fom er tJærre, for el~emµel benne grifen. Uf ba I 3a, ben mener bet tJift me onbt; ben tJil flare gilfe gobbag vaa ben fine frøfen, men uf - - -
ane. ila· gun gil ub lag be gun 3 n ga og ,P elg a, fine to fjære buf· fet, i . ben beilige bløbe buffefeng; be ; gatibe leget faa længe, at be funbe trænge Hbt gtiire, og finere buffefeng gatibe neµpe nogen buffe gatit, me engang µrinf e~fen~ buffe, mente mnna. ilulfefengen gatibe gun fanet af tante mg ne~ - nei gtlot fnilb tante 5Xgne~ tJat, og gtiot forfftæflelig gfob gun . tJat i genbe. ilu ffulbe gatie feet be ngbelig gotiebµubet, og unberbgnen og otier~ bgnen, fom tJat fglbt meb ben finefte bun; men allerfineft tJat alligetJel omgænget om ; fengen; bet tJat af flare fiffe; tante gatJbe feftJ fortalt, at bet tJar refterne af bebftema· :O~I. ~ltlt btuebg1t1tbett i nt. 31 . ma~ gamle filMjoie. 9iei mage til buffe· . feng ffulbe man Jebe Iænge efter! · .lfaffettæet bof~et bHbt t mlie~finien. :Dg i ben ffulbe vufefat tJidelig tJOtJe at ' !ægge fig uben tillabelfel ~Hftnof oar gun gobe tJennet meb µufefat; bet tJat genbe~ µu~ og be to bulter~ legefomerat, betfor gatJbe ben ogf aa et blaat filtebaanb om galfen. Wlen ttetop berfor gatJbe gun albrig tænft, at ben IRINTDI funbe finbe vaa faabant l ,Pun gatJbe albrig IRITIØIAIEI tænlt anbet, enb at be to buffer tJilbe fan ligge uforft~rret og gtJile fig gobt ub. :Dg IÆ I s Iø ID IR IN IR I nu gatJbe fatteµu~ uben tJibere tJæret fræf IRINIAIEINI nof til at f!ænge flaabe ~nga og ,Pelga ub vaa gultJet og feftJ lægge fig i ben bløbe IEIB/sJ , feng - otJenpaa b~nerne. ilet tJat netoµ, ~ ben fif µlab~; galen maatte ben labe I faatJibt gænge ubenfor. mu laa ben og fotJ faa ~ornnftaaenbe liogftabet ffoI otbne~ faalebei, at ben banbrette og fobtette mtbt!inie fommet tr~gt og gobt, fom om ben f!et me ffulbe at It)be en~ og be fem banbtette finjet gibet gatJe gjort noget galt og gtJetfen fortjente tiI følgenbe geogt:afiffe nabne: 1. Q:n lit) i :;5øbefonb, piff eller prggl. @Staner~ 3nga og .\)efgal fjenbt fta bet gamle teftamente~ liiliel~iftotie. 2. ,PatJbe be funnet græbe, gatJbe be tJift ftot• Q:n ot) i ~nnmatf. 3. @:n O~J i ~nnmatf. 4. @:n ot) i ~t:anfttg. 5. Q:n banff ø. tubet; be fan begge fan ul~ffelige ub. M.K. "~~ ffamme big, fotteµu~I" ffreg 5Xnna og ft~rtebe ub efter fin mama; benne maatte inb og fe, gtJodebe~ fatteµu~ gatJbe ov· ført fig. . · :Dg mama tom inb. .\)un maatte le tJeb, gtJab gun fan. "3a, ben fotteµu~, ben fat· teµu~ !" fagbe gun fillen fattepu~ maatte finbe fig i at blitJe \ forft~rret i fin gobe føtJn. 3 grunben gatJbe ben r fottfent flanf; men bet f!av ben bennegang. \"J
' I I
lsl
I
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~-
Decorah:, Iowa. Lutheran Publishing House.
I
·ri.·.·.·.··