[mr. 51
:lig en fanarif ugl, r lille I.len faa ofte )en fugl, fom 6an bagen. men mno tte oµ et mi~unbe· omtrent me fin
eb fuglen?" fpurgte funne I.lære til· alt anbet enb tæf · ff al altib l)al.Je bet
1
og 6ebrø1.1et µaa
na, min lille gut?"
be gutten lige for, 1e, og mua j'if fti' ; l)un tilfreM meb l)un, at 6roberen~ >e 6~tte om igjen; . bertH, men bete~ ; l)tJi~ man føiebe t µige i alt, 1.1ilbe at I.lære fammen ":Og fiben bu er ugl, mua, I.lir jeg . tænter rme ~fono, l.leb at faa ben. git meb bet. mna :e an at 6r9be fig :lig ftraf, l)tJi~ l)un ne fig of meb fin
Eutercd at the ]JO>it-oi'ilce at Dccorali, lowo., as secoad clo.ss matter,
Ber. 52.
29be bcccmbcr 1895
21te aarg.
[~r.
mørneblah.
410
l3ørneblab ub?ommer !)uer fønbag og fo\ter 50 cenrn for auret, betalt i ftlfffU\l, :J :paffer ttr en abre~fe :paa ouer 5 efS:plr. levere~ bet .for 40 cenrn, og ouer 25 ef51Jlr. for 35 cenrn. ~il \JCorge tofter bet 60 cent5. lj1enge og l>eftiUittger, famt alt, l)uab ber angaar· eriiebttionen, fenbe5 birefte tir LUTR. PUB. HOUSE, :i!lecotal), :;\oma. 5ltft uebfommenbe rebaHionen af l>labet fenbe~ tir flteu. \I:. iIB uff 5 l> et g, SDecoral), :;\oma.
Un_be~uiøningø~Ian
for fønbagø~olen.
ltnben aargang.
G\nø!lfc111tic11\lc leffe,
'1l en tre bie ar ±i f ef. I.
.ft'albelf en.
mm~~Hasf en: .smatt. 11, 28:
~om1ner
f)ib m mig ane, fom arlieiber og er lie= fbære be, og jeg bil gibe eber f)bUe. ~ atef ismu fl=fl asf en: 'bamme fom oben= for og \lutf)ers '.fod!aring fra . be orb: "\Jrembefes ffjænfer", m be orb: "i ane maaber." U:orffarings=flasfen: .smatt. 11, 28 (fe obenfor), 2 %im. 1, 9 ('btJ. 364) 011 !JiL 2, 13: @ub er ben, fom birfer i eber liaabe at biUe og at ubrette efter fit be1= oef)ag. ":Jeg tror, at.jeg if Ve a f min egen f t \) r ~ fe eH er f o rn u f t fan t r o p a a .ft' ri [t u 5 erter fomme ti! ~riftu5, min .l)et're. 11 - Bigef om bet nienneffe, fom er legemfiq bøbt, iffe fan af egne frnfter lierebe eller ffiffe fig til'. at faa bet thnrtge W.J igjen, faalebe5 fan fJeller iffe ·bet menneffe, fom er aanbeHg bøbt i fine ftJnber, af egen magt ffiffe eller limbe fig tH opnaaeffen af ben aanbelige retfærbigl)eb og lib. - 2utl)er figer: Q:fterbi ubenfor .ft'riftu5 bøben og f\)nben er bore l)errer, og bjæbefen bor @ub og f\,lrfte, fan ber i o5 ingen fraft eller magt, bib eller forftanb gtbc5, ljbormeb bi fdb ffulbe funne lierebe o5 til eller tragte efter tet~ færbigl)eben og libet l)o5 l)am. WC en bet er ben .I) e ff i ga an b s g j er~ 11 ntng fom l)ar fa!bet mtg beb eban, gel i e t. 11 (lJen famaritanffe fbtnbe, ~lil). 62; ben forlorne føn og bet talite faai:, ~lil)., 69; arlieiherne i bingnarhen, ~lil). 72; fongef ønnen5 lit\)Uup, fillil). 73; ~eter5 præbtfen paa iitntfefeften, fabij. 99. - ®æt, at bu ube pila marfen ljabbe to træer ftaaenbe fibe om fibe; fæt, at ben ene enb~ nu om l)øften gnbbe lØb og gobe, funbe frugter,
--
1895
52
men at. bet anbet l.lar afbefe5 nøgent og ubbøh, og man Jaa fpurgte big: 11 .l)bab er grnnben l)er.~ til?" ~et fan me ligge i jorbounben ;; tgi bere5 røbber er liefæftebe i ben famme jorbliunb; be er ogf aa træer af famme ffog5. ~etrltget fan geiler me bære ff\)fb i forfffellen; tl)i be l)ar li egge l)abt rtge meget regn ng folffin. ~orffjeI~ ren fommer l)dler tffe af µfeien be fJat nt)bt; tl)t bet ene træ er lirebet fMt affurnt Hg bet an~ bet. .\)bort ftiffer ba forfffeUen? :Jo, bet ene 6ar en btibhaft i fig, en faft,fom btiber frem fØl.J og frugter, men5 bet anbet iffe l)ar · nogen brtl.Jfraft eller faft; bet er aibeles tørt, og ba fan bu gjøre meb bet, gbab bu bH, gtbe bet ben liefte forbliunb, lieffjære bet, grnbe om bet og gjøre art, fornt regn en og fofffinnet ff al tomme bet tilgobe; bet gjæfper aUf ammen iffe; faar bet iffe ben lnbre brtl.Jfraft, faften, faa er al møte forgjæbe5. - ~\lab btibfraften' eller faften er i træet, er ben .l)entgaanb i o5 .ft'rtfju5 gar for ben ene gjort het famme fom for ben anben, forløft ben ene fom ben anhen. ~en, fom nu l)ar ben .j)entgaaub, 6am fommer alt · bet, fom SMftus l)ar gjort for qam, btrMig tilgobe, .qan lilll.Jer renf et, pubfrt)gttg, trøftet, gfab og falig; men ben fom iffe gar ben .l)entg~ aa11b 1 l)an forliHber ugubertg, ufjærrtg, ugfab, for\ agt, bømt og forbømt. ~en ene liringer fin ft'ugt tH ebigt lil.J; ben anhen fotliliber tør og bøb, liiiber ttlfibft af6ugget og taftet i Hb en. · - ~en engelffe præblfant Wid)arb [l}elier li feb engang opforbret m ot lief øge en bøl>5f1,lg gjeftgtbet og liegal.J fig ftraf5 tH bennes lioHg. @n tjener btfte bam f\)gebætelf et; l)er lileb ljan no11Te øielififfe ftaaenhe uliemætfct i børen og lilel.J ba btbrie tH føfgenbe grelienbe optrin : ·Q:n nrnnb fqa f\)g af tæi·inB, afmagret 011 øienf1,lnH11 bøben nær. .!)ans l)uftru meb to fløm, gan5 Iøfter og gan5 gamle far ftob 11ræbenbe omfrtng gam. ,,D, mtu firere l)uftru", ftønnebe beil bø' enbe, "fan bu iffe fige mig, ljbab jeg ffol gjøre for. at liltl.Je faltg?" WCen l)un gal.J intet fl.lar. "D, mine flære liørn", tiehlileb l)an, "fe ebers bøenh far,· 1)1.lab ffaf jeg bog gføre for at li Hl.le faHg?" ~orgjæbes l.Jenbte gan fig meb het famme fpørg5maal til føftmn og tifftbft ogf aa til ben oamle far. SU:Ue ftob ftumme og raabføf e; be ljabbe intet [bar paa bette fp'1rgsmaaL ~a trnabte Wid)arb [l}elier frem mei.i litliefen i l)aan · ben. WCeb l)jertertg liøn om ben ft)ge5 freljc nærmebe gan fig f\)gcleiet ng forftmbte liubffaliet om flmbms frdf er, .;Jefu5 .lfriftus. @bangertets orb lileb for bet fref\eføgenhe 6Jerte en føb fæffe~ brif, l)an ftf naabe til at tro ftJnbernc5 forfobelf e, og l)an5 fjær f1,llbte5 meb fob og taf. .!)an leb' ebe enbnu nogen tib og gif \aa tnb til fin .\)etrt5 glæbe. - maar bu liegt)nber at føge @ub, faa 6ar @ub aflerebe funbet big. 1
I
ti
I "
w Exj a!
p it g
"I J
stri
As 1 acti< spir it b1 wer1 as c stir frau a li till itua life live
stre of ( pas1 harl the him blei
colc hei he1 mai whi tem the;
ing tlrn life can do'
pnr.
52
iøgent og ubbøb, b er gmnben -Oer." fonben ;. t-Oi bmi3 ne jorb6unb; be I. ~eirriget fon ~uen ; t-Oi be -Oar folffin. ~orffjel" :n, be -Oar nl:)bt; ffurat lii:i bet an" n? 30 1 bet ene faft, [om britier et anbet iffe -Oar er albelei3 tørt, 1tiab bu bil, gitie re bet, gratie om og foljfinnet [fal artfammen tffe; t, faften, faa er britJfraften eller nb i os SMfJui3 1me fom for ben n anben. :Den, -Oam fommer alt or -Oam, tiirfefig bfrl)gtig, trøftet, :e -Oar ben .\)eUig" rtfiærrig, uglab, 1 ene 6ringer fin forfJHtJer tør og faftet i ilben. Wid)arb fil3e6er ef øge en bøbi3f~g m bennei3 6ortg. ~t; -Oer 6letJ -Onn ~rfet i børen og enbe o).Jtrin: ·(fo iret og øienf l)nriri b to 6øm, 9nni3 1ræbenbe omfring ftønnebe beil bø~ ab jeg ffal gjøre t oatJ intet ftlar. ~ -Onn, "fe eberi3 .tøre for at 6Htle g meb bet famme bft ogf aa til ben og raaMø\e; be '1rgsmaaL :Da b 6ibelen i -Oaan · ben fl)gei3 frd\ e rftmbte 6ub[faflet us. @tJangelleti3 erte en føb Iæ[f e" bemci3 forlabelfe, g taf. ,\)an !etl' lnb til fin .\)errc i3 ~e
1
@ub, faa 9ar
i8ørneblat>.
1895]
Lessons for the Sunday School. SECOND YEAR.
Fifty-first Lesson THE .THIRD ARTICLE.
Il.
The Call of the Holy Ghost.
ABC Class: Matt. 11, 28: Come unto me, all ye that labor and are heavy laden, and I will give you rest. Catechi'sm Class: Same as above, and Luther' s Explanation · from the words, "In which Christian Church"-to the words, ''certainly true.'' Explanation Class: Matt. 11, 28 (see above), 2 Tim. 1, 9 (Qu. 364), and Phil. 2, 13: It is God which worketh in you both to will and to do of his good pleasure. SUGGESTIONS. "I beUeve that I cwnnot by my own reason or sllrength beUeve in Jesiis Oh'!;ist nvy Lord, or come to lvhn." - "Ye were dead in sins and trespasses." As naturnl death makes us incapable of natural actions, so spiritual death !llak~s us incapable of spiritual actions. Otherwrne, m what sense can it be called a death if a man in a state of nature were as capable or' performing spiritual actions as one in a state of grace? As Adam could not stir to perform any action, though his body was framed and perfected, till God brea~hed .i~to him a living soul, so ~either c'.'n '!'~ stir S,P~ntual~y, till God breathes mto us hrn hvmg Sp1nt. Spiritual motions can no more be without a spiritual life than bodily motions can be without an enlivening soul. - The attempt of natural man by his own strength to push himself forward into the arms of Christ would be made like the attempts of passengers on an ocean steamer .to propel it into harbor by pushing with all their rnight against the inner sides of the hull. - To convince a man of sin, by proving to him it lies at the bottom of all his feelings and blends with all his tboughts, that the bright colored stanes of imagined virtues with wh~ch he is so fond of decking himself out, and wlnch he takes such a delight in gazing at, are only so many bits of brittle worthless glass; and that what he deems to be stars are but earth-born meteors which merely glimmer for the moment they are falling; to convince him of sin, by showing him how sin h~s tainte~ hi~ heart an~ fio"'.s through all his vems and is m1xed up w1th his life-blood-tbis isa work which no earthly power can accomplisb. No merely human teacher can do it.
411
"Bitt the Ho/Jy Ghost has caU.ed me throiigh the Gosvei. (The Samaritan women, B. H. 62; the Prodigal Son and the Lost Sheep, B. H. 69; the Laborers in the Vineyard, B. H. 72; the Marriage of the King's Son, B. H ..73; the Penticost-sermon of Peter, B. H. 99). - A little girl was sitting witb ber uncle wbile he was casting up accounts. All was quiet fora time, "'.ben _she beardh~m say, "TJ:iere ! I have quite a mce httle sum la1d up agamst a time of need." "What are you talking about?" asked the little girl. "About my treasures that I have 11tid up,'' said the uncle. "Up 1n heaven ?" she ask ed· for sbe heard ber fatber read at prayers th~t morning about laying up treasures in heaven. The responce was, "No! my treasures are all on earth; soine in banks, and some in other places." But ain't you got any up in heaven ?" persisted the child. ''Well, I don't believe I have," replied the man; "but you may leave roe now; I'm going out." Impressed with the thought that he was not rich towards Go~, he began immediately to lay up treasures ~n heaven. The words of the child, impressed by the Holy Spirit, led him to an active Christian life. - \Vhen Whitefield was preaching at Exeter, a man went to the meeting with his pockets filled with stanes, intending to throw them at the preacher. No sooner was the text announced, than he pulled out a stone; but God sent the word into bis heart. The stone soon fell to the ground and after the sermon the man went up to Whitefield, -confessing his intention, and saying, "Sir, I came here inten~ing to give you a broken head, but God has given me a broken heart." - A man one morning left his house in midwinter when deep snow was covering the ground. Sudde~ly he noticed that his little nine-year old son was following after him in spite of the heavy snow. "Why, cbild ! wbat are you thinking o~?" cried the man; "to-d;iy you ought not to go w1th me." But the boy laughingly replied, ''I follow in your steps, father; tben I get along first rate." The boy did not suspect what a tumult these simple words aroused in the father's bosom. "S?, the child will always follow in my steps,"-th1s was the thought that suddenly strnck the father; "butin what directiondo my steps lead, if I walk, as I have hitberto done, and whereunto do I then lead myself and my boy?" This question continued to present itself to him with al ways greate1' force and made him very uneasy, though his soul had never been ruffied by an hour's uneasiness befare. But the result of it all, worked out by the Holy Spirit, was this, that the father with confidence could say to bis boy, "Follow me; for I follow Jesus."
I
i 412
Q:3ørne6lab.
[tlh. 52
1sgc I
[9lr. 52
1895]
~orncblnb.
-H3
414
~ørneblab.
11lforias Julegave. (®lutntng.)
l
o, feg funbe nof f)at>e brug for bem; men. felt> om '.tie t>i!be git>e mig ti gange faa meget, faa fif '.tie amget>el me fot> til at flaa if)ief min f)unb. 0, bet t>Ube f)at>e t>æret ft~gt af mig - meget t>ærre enb om jeg uben mamas tillabelfe f)at>be omet fælge min frette." "'.tlin ff ette!;' fpurgte fru ?Brun forbaufet. "()ar bu tænft paa at fælge ben?" "~a - feg - feg f)aobe ingen .penge og - feg t>Ube faa gferne gioe mama en fule· gat>e og faa - -" ()un f)aobe f)efe bagen baaret faa tungt .)Jaa fin f)emmeligf)eb, ben ftaffors liUe .pige; f)f ertet oar fulbt, og be røbe læber faa t>iUig til at fortælle. ~nben ti minuter f)at>be f)un fortalt bet altfammen: f)t>orfebes f)enbes ff ære mor f)aobe maattet fælge fin Uoffe for at funne ffaffe fine børn libt glæbe til ful, f)t>orfebes f)un felt> f)at>be t>ær~t f)os ben gamle fone, fom enbelig fJat>be t>illet fiøbe f)enbes frette, og f)t>or forffræffet f)un t>ar, før f)un atter t>ai: ffu.p.pet fra ben gamle. "IJ.Ren fom nu, min fiære strolb", fluttebe f)un f)øitibelig, "om t>i me f)ar en enefte fulegat>e at git>e nogen, faa fon t>i t>ære lige l~ffelige alliget>ef, for bi t>i alle• fammen er faa glabe i f)t>eranbre, og bet er bet oigtigfte." IJ.Reb bisfe orb neie be f)un atter og ff ~nbte fig ub gf ennem børen. "IJl:u, f)oem ffol betale oæbbemaalet?" f.purgte fru ?Brun triumferenbe. "IJl:aturfigt>is ben, fom f)ar tabt. IJ.Ren f)t>orfor ftaar '.tie og fnaffer. e>f~nb '.tiern fJeller at f)ente mine ftøofer og min fraf; feg oil gaa ub en tur." . ~mibfertib t>ar fru ()allen og ~:fnna fomne fJjem. '.tie f)aobe forgf æt>es feet efter IJ.Raria baabe i fitten og .)Jaa f)f emt>eien og oar f)øift forftrætfet t>eb f)eller me at finbe lJenbe, ba be fom f)fem. "@ub oære fot>et!" ubbrøb be, ba IJ.Raria tilf(ut traabte inb. "IJ.Ren f)t>or f)ar bu t>æret, mit fiære barn? '.tlu f)ar gfort os rent bange", fagbe fru ()allen, fom oar bfeoen afbefes bleg. IJ.Raria flog armene om moberrns f)afs. "'iDu maa enbefig me oære t>onb mob mig, fiære mama. 'itlet t>ar galt af mig at fnige mig ub af titfen og forffræffe big faalebes."
[!nr. 52
"IJ.Ren f)t>or fJar bu oæret IJ.Raria?" IJ(u maatte ben fille .)Jige fmn meb fanb· f)eben. ®ræbenbe og ffomfulb fortafte f)un fine o.)Jfet>elfer. ~nberlig rørt flog moberen armene om f)enbe. "IJJlit fjære lille f)jertens· barn", fJt>iflebe f1un. "!EUbe bu ofre bin ffjønnefte pr~belfe for at gfæbe mig?" "IJ.Ren mama", ubbrøb IJ.Rarta it>rig, ibet f)un tørrebe taarerne bort, "bet t>ar ffet intet offer for mig; jeg t>ilbe faa gjerne oære ft>tt ben fjebelige fletten. e>nUbe, gobe mama, maa feg labe ben gamle fone tage ben, f)t>is jeg ·faar bin none ifteben? ~eg er nof bange foll f)enbe, men f)t>iS jeg faar fot>, ffaf jeg alligeoel gaa til f)enbe meb en enefte gang." "IJl:ei", ft>arte f)enbes mor meget beftem±. @ub f)ar me labet bit f)aar t>offe faa langt og fmuft, forat anbre ffaf .pr~be fig bermeb. Og om Uoffen oil ot afbrig mere tale ben er nu borte. IJJ(ine to fmaa.piger er forøorigt mine b~rebarefte ffatte, og ~ minber mig f)t>er bag om ebers far - f)t>orf or ffufbe feg M1øoe anbre ftJnlige minber om f)am? IJ.Ren nu nfaa jeg bebe eber at gaa ub i fommeret, mens feg tænber jufetræet." . '.tie to fmaa.piger fulgte gferne benne O.\J• forbring, og ba be efter en ftunbs forf øb fif fot> til at fomme inb, f±raafebe ben lille gran faa flart og fefffig mob bem fom no· gen gang før. .Og ber manglebe f)eller tue benne gang julegaver. e>maa.pigerne fif tøi til f)t>er fin n~e t>intetff ofe og et par f)jem· meftriffebe vanter f)t>er, foruben en ftor ffoal meb nøbber og æbfer. stie taffebe begge f)fertelig ben fnUbe mor, og nu fanbt ogfaa fJun fine fulegat>er. "støfferne er fra os begge", fagbe Wnna, og ba IJ.Raria t>ilbe fomme meb inbt>enbinger, f)ofbt f)un feenbe for munben f)enbes. "IJ.Raria fif tiben til at gaa for mig meb fit munter prat, mens feg arbeibe; ellers f)at>be feg bare ruffet f)aft>ten faa meget; altf aa maa f)aft>parten ogfaa oære f)enbes fortjenefte", fagbe f)un • .\l~ffefig f(uttebe moberen begge fmaa• .)Jigerne i fine arme, og nu fatte alle tre fig i ben gammefbagfe fofa. Wnna fæfte juleeoangeliet, og berpaa fang be fammen nogfe t>afte jufefang. e>iben fab be længe og talte fortrolig fammen, ifær om ben fjære .\)apa, fom be faonebe faa b~b±. IJ.Roberen føgte imibfertib at t>enbe beres tanfer f)en .)Jaa bet gjenf~n, fom t>entebe bem, naar be trofaft fulgte fin l}reffer, faafænge be let>ebe. IJ.Rens be fab faalebes og talte fammen,
.f, i
! I
[9'lt. 52
smaria ?"
rem me'D fan'D= 'D fortalte f)un : ffog moberen e fille f)jerten5= e bu ofre 'Din 1e mig?" tria iorig, i'Det ~t bar ff et intet jerne bære fl.lit gobe mama, tage ben, f)oi5 g er nof bange · fob, ffoI jeg ' enefte gang." meget lieftemt. 1offe faa langt )De fig 'Derme'D. 1 mere tare fmaapiger et e, og~ min'Der f)oorf or ffuI'De tber om f)am? at gaa u'D i tietræet." erne 'Denne op= ftunM forløb afe'De ben Iille 'Dem fom no= le'De f)eller me pigerne fif tøi et par liiem= ~n en ftor ff aaI taffe'De liegge m fanbi ogf aa ne er fra o5 smaria biibe Jt f)un feenbe a fif tiben HI er prat, men5 ~ ruffet f)afoten ten ogfaa bære
begge fmaa= ~tte alle tre fig na fæfte jufe= fammen nogle fænge og talte n fjære .pa.pa, ffio'Deren føgte ~r lien paa bet :aar be trofaft e leoebe. talte fammen,
f)ørM .plu'DfeXig en 'Dt}li 1ia5ftemme u'Den= for, fom raalite: "~uleflap!" og noget tungt lifeo famti'Dig taftet mo'D' 'Døren. l))(a= ria fprang f)urtig op, men ba f)im aabne'De 'Døren, fun'De f)un me fe an'Det· en'D en li'Den paffe, fom laa paa gull.let i gangen. ,,'.irH fru ~allen", fæfte · f)un, i'Det f)un traa'Dte in'D. t);orunbret aaline'De mo'Deren paffen, fom oifte fig at lnbef)ol'De en li'Den æffe, paa ljomen 'Der fto'D ffreoet: "smaria5 julegal.le til fin tjære mor." "@r bet fra big, l))(atia?" smen smaria faa fe lo faa forun'Dret u'D, at man me I1ao'De banffelig for at forftaa, at ogf aa for f)en'De bar 'Dette en gaabe. ~tJ5= gjerrig fto'D li egge fmaapigerne og faa paa, at moberen aaline'De æffen. "smama5 Hoffe!" u'Dlirø'D liegge i mun= ben paa I1tnanben. "0, mama", jubfe'De smaria. "5Det er @u'D felb, fom f)ar fen'Dt ben; jeg lia'D I1am gtoe 'Dig noget, fom fun'De gjøre 'Dtg gla'D." t);ru ~allen bar meget gfa'D, men I1un føgte forgiæbe5 at løfe ben f)emmeHgf)e'D, fom fnt}ttebe fig Hl 'Denne julegabe. l))(en fonffe bore fmaa Iæfere bil ljabe lettere for at gjætte aitf ammen. mt bil lilot en'Dnu tilføle, at l)Un'Deffatten me Iænge efter liieb lietaft for strof'D, faa f)an hm'De følge fine bentn'Der u'D, øg ben før faa grætne I))( eier ftanf e'De aHt'D og fnaffe'De me'D \))(arta, naar f)an ±raf I1en'De, og gjennem ben lille ptge liieb f)an ogf aa fjenbt meb f)enbes mor, for lJbem f)an bfeb en ±rofaft ben, fom f)jaip ben fattige enfe baabe meb raab og baab.
lPrin)mø ]ønaagø)lwlc. +
1nber et opf)olb i <Stocf~olm fif jeg an=
~
1,l
415
lBørne b lah.
1895]
lebning til at bære ttfftebe beb en fØn= , bag5ffo1e=an'Dagt un'Der prin5 ?Barna= botte5 lebeife, fMber en inbfen'Der i ;,~amer Gt." 6ønbag5ffofen fftJlber prinfen fin Hl= biioelf e og er beregnet for børn af ben f)øiere ftanb. 5Den f)olbe5 i et rummeligt fofole i en ffolebtrnnlng, befiggenbe lige oberfor ben fmuffe ~ofimme\lfirfe. sman fon ljber fØn= bag morgen beb 9-tiben fe .prinfen inbfin'De fig m ffolen, enten fommenbe tilfob5 eller, tro følgenbe fine enfle baner, fjørenbe i en f.poruogn. ~mellem lebfage5 f)an ogfaa af fin gemalinbe, fom ba 'Deltager i unberbi5= ningen; og fomoftef± er f)an5 to æl'Df±e oørn
·'fnffe'De, fom me'D 'Dt}li intere5fe maiet i 'De fmaa anfigter lt}tter tH fa'Deren5 reftgiøf e fortæliinger og enfle liønner. sman føler fig uomaarlig grenet, naar man tommer tn'D i fla5fen og fer 'Denne fonge= føn ftaa paa lærerplabfen og ~aa fin f)jer= tertge, naturlige maabe fortolle 1itbe1en for be fmaa gutter. ~an5 or'D fommer faa in'D= trængen'De og meb en faa 'Dt}lit følt oberliebi5= ntng, faa fifferlig maa mangt et frtigtl.lrtn= genbe frø lilioe neblagt i be 1iørn5 liierter, fom f)ar bet f)elb at bære prinfen5 fønbag5= ffoie=eleber. Ogf aa .paa be enMte oof5ne tilf)ørere5 finb gjorbe f)an5 or'D et 'Dt}bt ihb±rt}f. ~ele f)an5 færb i bet 'Dagfig lib flærer jo ogf aa et bi'Dne51it}r'D om, ljbor afborligt. f)an mener bet me'D fine friftelige anffuelf er. ~an gjennemgif ba et .. fttJffe af et ebangelium og e;i;amtnerte ti1'Del5. mt'Dere anffueliggjor'De f)an bet for ben barnlige f)ort3ont oe'D at ±age et5empler fra bet 'Daglig Hb, og gjentagne gange lag be f)an be. fmaa paa f)jertet, f)oorle'De5 alene troen bar bet enefte mi'Dbel til at fin'De freb i fit liierte; bet f)ao'De f)an fe lb erfaret, fra f)an fom ganffe ung gut begt}nbte at grulile ober be ·gu'D= 'Dommefige ting. (l;fter enbt unberoi5ning5= time famfebe5 alle, baabe 'gutter og piger; fmaaptgerne ljab'De et.par 'Damer til lærerin'Der; og ben fmuffe an'Dag5ftunb afflutte5 me'D falmefang, en barm bøn og en fortæliing, afpa5f et for be ungbommeftge tilf)ørere. \Slut= teftg lag be ljan igjen fine fmaa eleoer paa min be flittig at læfe i "'Denne oeiftgne'De flog", meb ljbi!fe orb I1an f)æoe'De fin liibel op i beitet. ~erme'D bar 'Denne ftemning5ful'D ftun'D forbi, og bet bar en fornøielf e at fe, ljbor be fmaa me'D ftor i)engtoenf)e'D I1ang oe'D fin ftJrftelige lærer.
møtueblab ubfommer til næfte aar i )amme ftørrelfe og til famme pris forn iaar. 'iDet oil bli\Je f orf enbt til alle, f om qar b eta 1t b1a bet fot bet te a ar. (Jot at oµmuntre til forffuMbetaltng oil agen= terne erqolbe 1 inbbunben aargang af 1891. 1892, 1893 ellet 1895 fot qoer $5.00, fom er b~talt i fotffub inben lfte mars 1896. 'iDette ubmør en ~eget µen bog vaa 416 fiber, Qboro,f ,'lo? meb btUeber. 'iDen fælgei3 for 65 cents,. µo,rtofnt. LUTR. PUBL. HOUSE, 1: Decoråh '!' 'r.o~a. 1
i
'"'"\'
",".
'
----------------~-~---~·
iS rr rn e.& lab.
416
-----
[%:." 52 ,
- - - - - - - - ---------------------·-·----
-
I
:.!ille <ÆHre og b.e ufkihkdige gutter.
.
(illlcb biUcbc).
i
fan be ft9gge gutter fomme for mibt .)J.w l9je bagen at ti.ille ftjære be beilige .\)ærer "~ maa iffe gjøre bet I - ~eg ffol fige -bet til mama, og fan tommer 3 .)Jaa raab. ille @life bar fin mqmaø enefte &am ftuen I 11 raa&k (Jun til bem flere gange og bar ()enbeø trøft og ftøtte, ffiønt @ut terne bletJ libt otierraffebe; ben lille (Jun tue bat mere enb fire aar gam· .µige (Jabbe fibbet faalebeø gjemt &og l.øtJet, mel; ()enbeø faber bar bøb, og mo· at be iffe ()atibe feet ()enbe, og be (Jabbe beten førgebe fan forfærbelig otier (Jam; men tænlt, at ingen bar tiibne til bereø on be ' naar forgen bleb tung ·og fmerten bilbe ()enfigter. ;a)e &Ieb berfor ()øift ærgerligc oberbælbe ()enbe, funbe lille @!ifeø gfabe .)Jaa ()enbe, forbi (Jun paa bert maabe bar latter og jublenbe barneglæbe l9~11e op i fommen til at ()inbre bent i bete~ plan, og ()enbeø finb og jage forgen~ møde ff~er for at ()etme fiq gaar be bort og gri&er fat tJæf; berfor funbe bi fige, at ben lille pige i ()uffen og &eg911ber at ()uffe ()enbe meb bat fin moberø trøft og ftøtte. ftor bolb)omf)eb. ®aaiebeø (Jabbe (Jun a(· @lifeø mober bat fattig; faa!ænge fabe· brig ()uffrt før; f)uffot for frem og filb,1gc ren ()aobe lebet, (Jabbe be ()abt bet rigtig meUem grenene; (Jun ffreg af angft og ()olbt gobt, men efter (Jan~ bøb tiar bet &lebet ()tiert · øieblif .)Jaa at falbe neb; men be &are fmaat for bem; bet bar berfor iffe mange ro af f)enbe~ ffrcd og ()uffebe tiibrre. leger, forn ben lille pige funbe fua; f)un stirfibft be99nbte bet at fortne for ben maatte unbtJære mangt og meget, jom (Jun lille pige~ øine; (Jun tJor Hfe lcengere iffonb i gamle bage tiar tlant til; men (Jun tiar til at f)olbe fig og fft)rtebe neb og &fetJ Iig· !ige glab for bet og bar fom en Iiben fang· genb~ betiibftrø~ .\)Ja jorben, lJ(eg )om et Iig. fugl i tet ftille f)jem. 9ht &leo Aittterne for~ræfffbe og ft9rtebe iSlanbt be fornøieljer, (Jun· ()otibe, tiar offfrb alt, f)tJob be funbe; men meben~ be ogjaa at ()uffe. iJobmn (Jobbe, meben~ f)on . fprnng 11b of (Jol.len paa en fant, font mo· lebebe, ()ængt o.)J en ()uffe tif ()enbe i {Jat.Jen, I bmn f)urtio inb fra en anben fibe; {Ju t og i ~en fab (Jun baabe fent og tiblig, og i {Jatibe ~onot ()enne i gaben ()ørt battmn~ ben fmlbe mober ftob faa ofte {Jo~ {Jcnbc og angftffng. fatte forfigtig ()uffen i g9ngenbe &roægelfe :On 1m fanbt f)itn fiit fjære IiUe +iige ;a)a @life en figgcnbe ber bleg og lJetJibftfø~l :0, ()oor bag t1ar alene, angft og forltillet l:)un blev! ~un fif ftrag {Jotbe l:)un ]om ]mbt bttb efter boltorcn, og bet vifte fig, at jaa ofte fat fig op \I( fe ()atibe (1: nfM bet ene ben ®toffor, i fin ,{)uffe; bet brr gif mnnge 11~1rr {Jm, før (Jun atter funb~ tint en bcilig forn· jpringe omfrinn eller atter fibbc i fin ficcrc l1llTbag 9Jcebm~ 9uffe. · , l)un fob ber, fom ~uilfe u~ifMige gutLT I ~.iilfot ]oro, et tiar f!Ut!Cr li: , og ()UOl'· mange hrnge flltnber brr.gfr be iff~ ftenbe fio tren gjett· · u.b fin oabffolJ b~n ftatM~ enfd llCnt {)mien; be C'~t. ~:11.l bi1Jirbgø11lirn i ne. 49. nilte ftjæle irn:rcr; fl:)i @(i[eø mober '.itore .\)unb rciit,· µaa rn µi!,grimfuanbnn 1 ciebc et .µar lJtæg· 1il bl'! lJcUigc Ianb, ba l)nn fua be unb<'rr, \om . tigc .pæretrær, fom if<h' meb i,Jcilig :Olat•r, lig; men lH't:bt~ alb~ig bar otlerorbentltg llll'f\Clt fnt!lt; bt t uar ben ti b11gc. C'.).ll. .).litu "li tit fJtH>rklbt·uti" i 11 r. 50. minbftc bel beraf, lom &Ii]e eller mo~errn funbe fpiic; be. f(,fte af be beilige lJ.xrrr /5112rn17,I ffitlbe jæffjeØ; tl)i ben lille familie træ1tnfr 18 , 15 I 11 I 61 aue be inbtægter, be futtbc fan. 't'rt fo(bt albrig ~life htb at lage en eneftc .µ.:ne uben l9l14 I 7 . _ _ _ _ _ _ _ _j tiUabelfe, og man fon berf or nof tænfe fig l~~,~3 20: tH, ()bor {Jarmfulb {]1111 maatte blioe, bo (Jun
io:-
j
·.
.I
i:
, I
I ,I