PostNord Plus er en personalstiftelse i PostNord AB som har som mål å skape en attraktiv fritid for de ansatte på områdene ferie og rekreasjon, sport og trening og kultur og arrangementer.
Selv om du ikke er ansatt i Sverige, må du gjerne sjekke tilbudet og henge med oss.
Hvor godt kjenner du kollegene dine? Utfordre en av kollegene og bli med i trekningen av en lekker bag fra Vinga Weekendbag. Bagen er laget av et fint og solid stoff og er stor nok til å romme alt du trenger til en perfekt helgetur.
For å delta i konkurransen må du • ta quizen på siste side av People by PostNord
• følge oss på Instagram @peoplebypostnord
• gi riktige svar i kommentarene
• tagge en kollega du vil utfordre, og sørge for at hun/han også følger oss
Vi trekker to heldige vinnere og kunngjør dem på Instagram. De vil også bli informert på PM. Både du og kollegaen du har utfordret, vinner hver sin bag. Lykke til!
SLÅR DU OPP ordet «engasjement», vil du se at det bl.a. betyr sterk interesse for noe og å være svært opptatt av noe og vise det i handling. Da jeg begynte i konsernet i 2014, var det akkurat slik jeg opplevde kollegene mine og synet på selskapet vårt. Det satt en enorm stolthet i veggene. Tiår etter tiår hadde postmedarbeidere bidratt til at kommunikasjonen i Norden fungerte. Folk var blitt knyttet sammen, og selskapets eksistens var avhengig av oss. Vi har dessuten vært en del av det moderne samfunnets fremvekst. Etter hvert som digitaliseringen går fremover, leverer vi flere og flere netthandlede pakker. At selskapet har eksistert siden 1600-tal let er selvfølgelig et bevis på at det vi gjør er viktig, men også at vi som utgjør konsernet, er engasjert i suksessen, og at vi dag etter dag fortsetter å levere. Kort sagt: Vi bryr oss. Både om kollegene og om senderne og mottakerne.
Da jeg sammen med kolleger og eksterne ressurser utviklet People by PostNord, var det medarbeiderne som utgjør konsernet, som sto i fokus. Vi ville løfte frem alle de engasjerte medarbeiderne i PostNord og via deres historier fortelle om selskapets utvikling. Jeg hadde en visjon om å formidle den lidenskapen og de skjebnene som har formet oss, og som vi bærer med oss som nordiske kolleger. For det er takket være vår samlede er faring at PostNord er hva det er, og at vi oppnår alt det vi gjør – uke etter uke, året rundt, tiår etter tiår.
Bladet du leser nå, er det åttende i rek ken og inneholder noen mindre endringer. Akkurat som PostNord henger bladet med og utvikles og endres alt ettersom forutsetningene i verdenen rundt oss endres. Vi har justert litt på bladets utfor ming, f.eks. med mer grafikk, og finjustert «PostNord-formatet» litt.
MALIN NORDÉN sjefredaktør, People by PostNordI dette nummeret kan du lese om hvordan Jeanette kommuniserer entusiastisk med kundene våre, at Giorgia utgjør en forskjell ved å jobbe i PostNord, og hvordan Jimale gjør en livsviktig innsats i løpet av arbeidsdagen. Og mange flere historier om engasjerte PostNordmedarbeidere. Det har vi ikke endret.
Sist, men ikke minst vil jeg også takke for meg. Etter drøyt åtte år i konsernet har jeg valgt å takke ja til en ny og spennende utfordring i et annet selskap. Jeg tar med meg mange minner om fantastiske nordiske kolleger. Jeg ønsker min etterfølger Björn Bergman velkom men til denne fantastiske gjengen og ønsker deg god lesning!
KØBENHAVN: Den danske bærekraftspesialisten Giorgia Vezzani hadde med seg et par uvanlige sko til fotoseansen for I hodet på
i Svenska Designpriset
Sjefredaktør: Malin Nordén Redaktør: Sofia Lundgren Prosjektleder: Jessica Somers Layout: Martin Isaksson og Andreas Rondahl Andre medvirkende: Josephine Carr, Grethe-Birgitte Friis Jakobsen, Rebecka Mathers, Haakon Nikolai Olsen, Salla Virkkunen og Helen Ridger. Forsidebilde: Samuel Unéus Produksjon: OTW Trykk: V-TAB E-post: peopleby@postnord.com
Anna, som ikke har støtt på en eneste utfordring hun ikke har likt.
5047Johan, som har elektriske drømmer.
«NÅR JEG HAR behov for å koble av, setter jeg meg på sykkelen. På jobb er jeg midt i der det skjer – servicedesken er det første du møter når du kontakter IT-avdelingen i PostNord Strålfors. Når jeg trenger en pause, er min store svarte Harley-Davidson Fat Boy, som veier over 300 kilo, mitt favorittsted. Modellen har stått på ønskelisten helt siden den ble lansert. Men hadde jeg hatt mulighet til det, hadde jeg sikkert hatt minst ti forskjellige modeller ...
JEG HAR DRØMT om å ha motorsykkel helt siden jeg var liten. For tre år siden fikk jeg endelig tatt motorsykkellappen og realisert drømmen. Det er en helt spesiell følelse å sitte
på sykkelen og kjenne elementene – vinden, solen eller regnet. Jeg stresser ned, kobler av og tømmer hodet for alle unødvendige tanker. Det er så langt fra jobben som jeg kan komme. Det er noe jeg gjør selv, for min egen del, jeg har ingen å stå til ansvar for. Men å kjøre motorsykkel handler også mye om fellesskap. Møtes to syklister, hilser man alltid på hverandre – over hele verden.
EN LANDEVEI med åpen mark på begge sider er det beste. Her om dagen kjørte jeg til Åhus og tilbake: 250 kilometer bare for å kjøpe is og få litt tid i sadelen. Å kjøre sykkel er 100 prosent egentid, det gir meg alltid mye. Å kjøre sykkel er 100 prosent frihet.
Er det bilkø, kjører jeg bare inn mellom bilene og forbi dem. Det handler om følelsen når man setter seg sykkelen – vrir om nøkkelen, ruser motoren (jeg elsker lyden av motorsykkelen) og setter av sted. Uansett vær gir det meg en utrolig glede. Og siden man er så ubeskyttet på sykkelen, må man være kjempefokusert og til stede hele tiden.
LYKKE, FRIHET OG fellesskap – det er det å kjøre motorsykkel handler om.»
Alder: 44.
Jobb: Service Desk Manager, Strålfors, Malmö (Sverige).
Nærmeste kolleger: Henrik Håkanson, Anders Nilsson, Nils-Ola Andersson, Michael Nilsson og Dino Gacic.
Jobbet i PostNord siden: 2019.
KAN MAN HENTE en pakke på bare ti sekunder? Ja, med den nye PostNord-robo ten trenger man bare å identifisere seg med elektronisk legitimasjon og bruke dørkoden og en QR-kode som man får i PostNord-ap pen. Når det er gjort, er det bare å hente nettbestilte varer i pakkeautomaten.
Den nye pakkeroboten skal bidra til ras kere levering av større pakker i Sverige for
å møte den økte etterspørselen som følger av økt netthandel. Gjennom pilotprosjek tet som ble lansert i vår, ble innbyggerne i Malmö de første til å teste PostNords nye pakkerobot som er i drift i sentrale Malmö. Den nye roboten er ment å møte forbruker nes høye forventninger til fleksibilitet og tilgjengelighet når de velger leverings sted.
SOM DU VET, er målet vårt å være fossilfrie innen 2030. For å komme dit har PostNord Norge allerede 35–40 biogass biler i drift og ytterligere 18 som kjører for forskjellige leverandører. Og flere er på vei! PostNord Norge har som mål å ha 118 biogassbiler på veiene innen utgan gen av 2023 som en del av utviklingen av mer bærekraftige løsninger for både kunder og partnere.
... i hvert fall ifølge Financial Times. Da PostNord rangerte Europas ledende innen klima for andre gang, kvalifiserte PostNord seg som et av de 400 selskapene som leder veien mot en lavkarbonøkonomi.
Go PostNord!
ET MER BÆREKRAFTIG arbeidsmiljø og mer bærekraftig vasking av kjøretøyene. Det er resultatet av den nye avtalen for PostNord Sveriges kjøretøypark. Totalt 24 nye bære kraftige bilvaskleverandører fra hele landet er en del av avtalen, som omfatter elektriske kjøretøyer, postbiler, varebiler, lastebiler og trailere.
VED HJELP AV AI-aktiverte løsninger for bilde- og videoanalyse kan vi få våre eksisterende sikkerhetskameraer på terminalene til å bli klimahelter. Med denne teknologien kan vi måle fyllingsgraden i kjøretøyene automatisk og dynamisk i sanntid og uten manuell inngripen. Store mengder sanntidsdata gjør det mulig å utføre analyser som kan varsle om feil og gi informasjon om hvordan kapasiteten kan optimaliseres ytterligere, noe som gjør at vi kan unngå unødvendige transporter og redusere vår klimapåvirk ning.
– SÅ STOR er den splitter nye termina len i Vantaa (Finland). Netthandelen i Finland er i sterk vekst, derfor måtte noe gjøres. Den nye terminalen ble bygd for å kunne håndtere de forventede store pakkevolumene og for å møte kundenes forventninger og krav. Flyttingen til de nye lokalene startet i høst.
Dette betyr at et viktig triangel endelig er sluttet, ettersom de nye terminalene i Åbo, Vantaa og Tammerfors nå utgjør ryggraden i den finske godstrafikken.
Det skjer mye i PostNord for tiden – fra tekniske innovasjoner til nye gjennombrudd innen bærekraft. Les mer ...
Alder: 33.
Jobb: Kundekonsulent, Larvik (Norge). Nærmeste kolleger: Liz Heum, Andrea Sand bekk og Tonje Strand Aydin. Jobbet i PostNord siden: 2020.
PostNord-med-
JEANETTE HAR ARBEIDET med kunde service siden tenårene, først i butikker og deretter på PostNords kundesenter i Larvik.
«Her har jeg funnet drømmejobben! Jeg elsker å kommunisere med folk og synes det er flott å være PostNords ansikt utad», sier hun.
Jeanette har fått masse hyggelige tilbakemeldinger fra kundene – noen av dem har hun lagret i et dokument som hun tar frem for å få opp humøret på litt mer utfordrende dager:
«Kundene gir meg ros for at jeg følger opp sakene deres og er flink til å holde dem oppdatert. Selv om svarene ikke alltid er det
de ønsker å høre, er de takknemlige for at jeg gjør det jeg kan for å hjelpe dem.»
En gang lurte en kunde til og med på om han kunne sende henne en gave som takk for hjelpen! Jeanette prøver alltid å være hyggelig, men foretrekker å kommunisere med kundene via skriftlige kanaler, f.eks. chat eller e-post.
«Jeg har fått høre at jeg er lett å snakke med, og at jeg har en behagelig stemme, noe som gjør at telefonsamtalene ofte trekker ut. Sjefen min har hørt på noen av samtalene og kan bekrefte at selv om jeg prøver å avrunde,
fortsetter kundene å snakke», sier hun.
Uansett hvor frustrerte kundene er når de kontakter Jeanette, er de alltid fornøyde etterpå.
«Jeg er her for å hjelpe og prøver alltid å være hyggelig. Det gjør det vanskelig for kundene å være sinte på meg. I tillegg blir de fleste i godt humør når de har fått sjansen til å lufte ut litt frustrasjon. Jeg vet at jeg har en viktig rolle når det gjelder PostNords om dømme, og jeg er derfor fast bestemt på å møte alle kunder på en hyggelig og profe sjonell måte.»
I NOEN MÅNEDER fikk Lars-Eric Ljung mulighet til å omskolere seg sammen med en håndfull andre kolleger i et program i regi av PostNord i Vest-Sverige. I programmet fikk tidligere postbud opplæring som sjåfører. Noen av dem tok førerkort for tunge kjøretøy, mens andre fikk sine førerkort for tunge kjøre tøy oppgradert til CE, den høyeste kategorier for tunge kjøretøy, som innebærer at de kan kjøre lastebil med tilhenger.
Det er andre året programmet arrangeres, og fordelene er mange. I PostNord er det mangel på sjåfører og dermed et stort behov for nye. Samtidig er det mindre etterspørsel etter postbud på grunn av fallende brevvo lumer. Sist, men ikke minst har Lars-Eric en personlig grunn til å omskolere seg:
«Det føles bra å gjøre noe helt annet etter 36 år som postbud. De siste årene har jeg tilbrakt innen logistikk, noe som gjør en skikkelig fysisk sliten på slutten av dagen.
P4. Jeg starter dagen med å høre på P4 i lastebilen. Siden jeg er på veien hele dagen, trenger jeg å vite hva som skjer i trafikken, særlig i en by som Göteborg der det hele tiden er veiarbeid og byggevirksomhet. Og så vil jeg selvfølgelig høre siste nytt!
Rockklassiker. Midt på dagen setter jeg på Rockklassiker. Der spiller de en blanding av fantastiske rock’n’roll-låter fra 70-, 80- og 90-tallet. Iron Maiden er favorittbandet, men jeg synger aldri med. Ikke en gang til deres låter.
Pirate Rock. På slutten av arbeidsdagen trenger jeg ofte noe som kvikker meg litt opp, og da hører jeg på Pirate Rock. Det er en liten radiokanal som nylig ble kjøpt opp av et større radioselskap. Men kanalen har beholdt sin spontane og upolerte stil – programlederne høres fremdeles ut som vanlige folk.
Nå som jeg tilbringer dagen med å manøv rere et tungt kjøretøy i all slags trafikk, er jeg sliten på en annen måte – etter å ha måttet fokusere på veien så lenge. Men jeg angrer ikke på at jeg ble sjåfør.»
I DAG STARTER Lars-Erics arbeidsdag på PostNords Hisingen-terminal, der han slår av en prat med kollegene og får seg en kopp kaffe. Deretter fordeler teamlederen dagens leveringer, og ruten må planlegges. Kundene kan være alt fra familier til bedrifter. ”Hvilke varer som leveres, varierer enda mer”, sier Lars-Eric.
«På en og samme dag kan jeg levere et tonn grus et sted og en liten pakke et annet sted. Å treffe kundene er det jeg liker aller best, og nå blir det mye av det. En annen for del er at jeg kan høre på hva jeg vil mens jeg kjører – når jeg sitter i bilen med barna mine, får jeg aldri velge hva vi skal høre på.»
Å skifte beite etter 36 år som postbud kan høres ut som en utfordring, men for Lars-Eric har det vært en hyggelig forandring.
TEKST: SOFIA LUNDGREN
SOFIA SABEL
I dag er 80 av 1000 lastebiler elektriske.
POSTNORD HAR satt seg et ambisiøst mål: Nullutslipp på last mile innen 2027. Et viktig element for å nå dette målet er å bytte ut kjøretøyer som går på fossilt drivstoff, med elektriske. Men for å treffe de riktige beslutningene om fremtidige investe ringer kreves det intelligent planlegging og testing av utstyr.
«Vi har testet forskjellige ladestasjoner for å samle inn data om kostnader, rekkevidde og hvor raskt de lader bilene våre», sier Hasse Hauch, programsjef innen bærekraft, pakkevirksomhet. «Testene har vist at standard og mellomstore ladestasjoner gir nok strøm til å holde bilene våre gående i byområder. Elektriske kjøretøyer er velegnet til byruter med mange stopp og lave fartsgrenser», forklarer Hasse. «I byene kjører de fleste pak kebilene høyst 50 kilometer per dag, og den korte rekkevidden gjør det mulig å lade dem over natten. Elektriske biler bidrar dessuten til redusert partikkelforurensning, og sjåførene elsker dem fordi de er behagelige og stillegående», tilføyer han.
«Nå som de første testene er gjen nomført, kan vi begynne å øke antallet biler og ladestasjoner. Men vi må også planlegge intelligent. Vi holder for tiden på med å teste et digitalt verktøy som vil hjelpe oss med å ha kontroll over hvor mange biler som skal lades, og når, for å få den billigste energien», sier Hasse.
«Vi vil jo være både konkurransedyktige og en attraktiv leverandør av grønne leveringer for kundene. Det handler om å redde verden samtidig som vi opp rettholder og styrker vår posisjon på markedet.»
Alder: 46
Jobb: Programsjef innen bærerkraft, København (Danmark).
Se denne korte filmen for å få vite mer om vårt veikart til fossilfrie transporter.
Nærmeste kolleger: Alle i teamet mitt arbeider hjemmefra, men jeg har daglig kontakt med Christian Nordling og mange andre. Jobbet i PostNord siden: 2021.
«Jeg har vært en ivrig svømmer lenge, men
har jeg lyst til å utfordre meg selv
dra det litt lenger. Jeg har derfor bestemt meg for å delta
min første triatlon, og å trene til det tar tid. Jeg er utrolig takknemlig for fleksibiliteten
jobben min i PostNord som innebærer
jeg kan gjøre andre ting
livet.»
FOR GIORGIA VEZZANI finnes det ikke noe viktigere enn å arbeide for en bære kraftig fremtid.
«Jeg tror at alle i min generasjon føler en eller annen form for klimaangst», sier hun. «Jeg ønsket å jobbe med bærekraft for å bidra til alles beste.»
POSTNORD ER ET sted der hun føler at hun kan få utrettet noe.
«PostNord er et digert konsern, så folk spør meg ofte om de virkelig er interessert i bærekraft, eller om det bare er en slags fasade», sier hun.
«Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg opplever et virkelig engasjement for bærekraftsmålene og en genuin interesse for å forbedre saker og ting.»
Mye av Giorgias jobb går ut på å samle inn og forbedre data, blant annet med henblikk på miljørapportering.
«Nøyaktige data er avgjørende når vi treffer beslutninger, enten det dreier seg om å investere i å forbedre vår prestasjon på en bestemt måte, eller hvilke standarder vi forventer fra underleverandørene våre», forklarer hun.
EN ANNEN DEL er å søke finansiering for forskjellige prosjekter og å leve som man lærer i hverdagen – uten å være altfor radikal.
«Bærekraft starter med små endringer – ikke kjøtt i kantina, et eget krus i stedet for pappkrus, avfallssortering osv.», sier Giorgia.
Hun har også overtalt sjefen til å ta toget i stedet for å fly til et møte i Stock holm. Mange bekker små ...
«Jeg snakker dansk
bedre
jobb
merker at
bedre for hver dag som
begynner å
«Det
pakkelevering
viktige søknaden
by
må jeg
sikre den
Jobbet i PostNord siden: 2021.
Å være bærekraftige handler for oss om mange ting: Å jobbe for å oppnå fossilfrie transporter er en selvfølgelig, men vi må også ta hånd om det som virkelig får PostNord til å gå rundt – menneskene som arbeider her.
Det er derfor Henrik er testpilot, Jari er instruktør for 2022-avgangsklassen, Alexandra har lagt vekk telefonen og Hanne er blitt leder.
FOKUS / VÅR BÆREKRAFTIGE ARBEIDSPLASS
• Et fysisk, psykisk og sosialt sikkert miljø
• Et ledende selskap
i bransjen når det gjelder sikkerhet på arbeidsplassen
• Nulltoleranse for dødsfall og skader
• Måling av alle arbeidsrelaterte skader
• Tverrfunksjonell metode, inkludert kundeperspekti vet
Vaculex kan løfte pakker på 20 kilo uten problemer – er de tyngre enn det, trenger den litt hjelp.
Henrik Modalen Alder: 26.
Jobb: Terminalarbeider, Järfälla (Sverige).
Nærmeste kolleger: Henrik Eliasson og William Ohlsson. Jobbet i PostNord siden: 2021.
NOK EN LASTEBIL skal losses. Henrik Modalen går bort til den, tar opp Vaculexløfteren og drar den nærmere den første pakken som inne holder datautstyr. Han tar tak i pakken med løfteren, flytter den over på transportbåndet og slipper den der.
«Løft med beina, ikke med ryggen» er fremdeles et godt råd, men Vaculex og andre hjelpemidler har tilført en ny dimensjon. Spør du Henrik, bekrefter han at Vaculex suger, men på den positive måten! Med vakuumløfteren kan han laste og losse lastebiler mye enklere og sikrere.
«Vaculex er et fantastisk hjelpemiddel. Den er lett å bruke og har gjort jobben min lettere. Uten den hadde vi måttet gjøre alt manuelt, men med Vaculex går det mye smidigere», sier Henrik, som har testet Vaculex i noen måneder nå hos PostNord i Järfälla (Sverige).
«Da jeg begynte å jobbe i PostNord, tenkte jeg ikke på å bruke noen av hjelpemidlene. Når man er ung, tenker man at man klarer det meste, men da kollegene anbefalte Vaculex, prøvde jeg den, og nå hadde jeg ikke klart meg uten», sier han med et stort smil.
Arbeidsmiljøet på brevavdelingen i PostNord har alltid vært relativt godt. Men på pakkeavdelingen har det ikke vært like bra, det ble tydelig under pandemien. Da pakkevolumet føk i været, økte også risikoen for skader. Det var så pass ille at det ble truet med bøter for brudd på arbeidsmiljøloven. Noe måtte gjøres.
PostNord jobber for å bli den beste i alle deler av virksomheten, særlig når det gjelder arbeidsmiljø. Derfor tester vi hele tiden nye verktøy og nye arbeidsmetoder. Henrik Modalens nye bestevenn er vakuumløfteren Vaculex.
TEKST: RISTO PAKARINEN FOTO: OSKAR OMNE
Jobb: Terminalarbeider. Nærmeste kolleger: Muhamed Sadik, terminalarbeider. Jobbet i PostNord siden: 2018.
RESULTATET BLE HAIP – et program for å skape en bærekraftig arbeidsplass for pakkehåndtering i Sverige. Ingen ulykker, et bedre arbeidsmiljø og en trygg arbeidsplass er de tre målene i HAIP, som står for Hållbar Arbetsmiljö i Paketprocesserna (bærekraftig arbeidsmiljø i pakkeprosessene).
I tråd med programmets mål etterstreber PostNord å ha bransjens beste sikkerhets prosesser på arbeidsplassen, noe som er langt mer enn det som kreves ifølge loven, for å sikre et fysisk, psykisk og sosialt sikkert arbeidsmiljø. Dette omfatter nulltoleranse for jobbrelaterte dødsfall og alvorlige skader.
SOM EN DEL av nulltoleransevisjonen har PostNord investert i nye hjelpemidler og nytt utstyr for å bedre de fysiske arbeidsforholdene
– alt fra trappeheiser til arbeidsplattformer. Og de som er best egnet til å teste dem, er de som er viktigst – de som gjør jobben.
Et sikrere miljø har også andre fordeler. Jo mer man arbeider på riktig måte, jo raskere blir jobben gjort.
«Vaculex er enkel å dra bort til lastebilen, og den tar opp pakker raskere enn jeg kunne gjort manuelt. Jeg stolte ikke helt på den i starten, men den kan uten problemer løfte en pakke på 20 kilo. Er den tyngre enn det, kan man hjelpe til litt med hendene», sier Henrik.
Selv om Henrik bare er 26 år, sier han at han virkelig merker hvilken nytte han har av å bruke Vaculex. Han skjønner nå at alle disse vondtene og smertene han pleide å ha etter en lang arbeidsdag, ikke bare skyldtes at han var ny i jobben.
«Jeg er for å bruke all den hjelpen jeg kan få. For ikke lenge siden testet jeg en ny ryggplate som gir ekstra støtte når jeg løfter. Jeg likte den», sier han.
Han har også begynt å tenke mer på helse og sikkerhet. Kanskje er det andre områder der hjelpemidler kan være nyttige?
«Det er ikke uvanlig at vi klemmer fingrene mellom to pakker. Kanskje finnes det hansker med polstring», sier Henrik.
Hvis ikke må han kanskje finne dem opp.
Vaculex: En vakuumløfter for å laste og losse lastebiler.
Raka: Et verktøy som hjelper deg med å nå pakker.
ParcelPicker: En halvautoma tisk pakkeplukker for å løfte og bære pakker.
Trappeheis: Gjør det lettere å få en vogn opp eller ned en trapp.
Arbeidsplattform: Gjør det lettere å laste og losse pakker.
«Eksoskjelettet er til stor hjelp når jeg løfter pakker fra gulvet eller et bord. Jeg liker at det kan justeres, både etter pakkens vekt og etter hvor mye støtte jeg ønsker fra det. Jeg har brukt eksoskjelettet en stund nå, og det er virkelig nyttig. Når jeg bruker det, er det umulig å løfte feil, og det beskytter både ryggen og beina mine.»
Soter Analytics: En smart dings som samler inn data og varsler deg hvis du løfter på feil måte.
Aymen bruker det aktive eksoskjelettet fra German Bionic, et av hjelpemidlene som testes og evalueres i forbindelse med HAIP.
«Jeg stolte ikke helt på den i starten, men den kan uten problemer løfte en pakke på 20 kilo.»
HAIP-PROSJEKTET består av en rekke forskjellige komponenter – en av dem er konseptet Wearables for safety. Det foku serer på å identifisere og endre risikofylte måter å arbeide på. Terminal- og hub-med arbeiderne i Segeltorp og Tullinge har testet verktøyet Soter Analytics en stund nå, og så langt har det vært til stor hjelp.
Det smarte lille verktøyet, som er omtrent så stort som en fyrstikkeske, plasseres i nakken på brukeren og samler inn data. Det fungerer også som en alarm som varsler brukeren ved å pipe og vibrere hvis man løfter feil eller vrir seg på en måte som kan være skadelig.
Etter å ha brukt Soter Analytics i minst ti dager, får man en analyse av atferden sin på jobb. Man får også vite når og hvor det opp står risikofylte situasjoner, noe som gjør det mulig å snu gamle vaner til nye og sunnere.
Et annet positivt resultat av konseptet Wearables for safety er at det fysiske arbeidsmiljøet settes øverst på dagsordenen. Selve apparatet og analysene det genererer, oppmuntrer medarbeiderne til å diskutere egne resultater med hverandre og med ledel sen. Plutselig tenker alle på det.
IMIDTEN AV JUNI, da skoleelever over hele Skandinavia startet sin velfortjente sommerferie, så en gruppe nyuteksami nerte studenter fra PostNord Finlands logistikkakademi (Logistiikka-akatemia) frem til å begynne å jobbe.
Akademiet, som er opprettet sammen med to partnere fra voksenopplæringen og arbeidsformidlingen, tilbyr 15 arbeidsledige muligheten til å få opplæring innen logistikk og praksis hos PostNord Finland. Både opp lærings- og praksisperioden varer i tre uker.
«Alle deltakerne er arbeidsledige som har søkt om å få delta i programmet. Rundt 30 kandidater deltok i et intervju med en leder, og 15 av dem ble valgt ut til praksisplassene», sier Jari Siniaalto, Head of Operations South,
Det finske akademiet ligner PostNords ini tiativer i Sverige, der PostNord har samarbei det med Jobbsprånget for å gjøre det lettere for nyankomne innvandrere å komme inn på det svenske arbeidsmarkedet.
LOGISTIIKKA-AKATEMIA er ikke spesifikt rettet mot innvandrere eller utviklet for å øke mangfoldet, men programmet har vakt interesse hos en rekke forskjellige kandidater.
«Kandidatenes bakgrunn eller kjønn spil ler ingen rolle så lenge vi snakker et felles språk», sier han. «Det viktige er at de er motivert og lærer seg nye ting raskt.»
Når de 15 praktikantene begynner i Post-Nord, utfører de en ordentlig jobb helt fra starten av.
«De begynner å jobbe, rett og slett. De kommer til å utføre vanlige arbeids oppgaver som å pakke og hente, selv om de trolig ikke vil bli plassert bak rattet på de største gaffeltruckene med det samme», smiler Siniaalto.
«Vi ønsker å se hvordan de fungerer i reelle arbeidssituasjoner, og hvor raskt de lærer», tilføyer han.
FORMÅLET MED akademiet er å skape en vinn-vinn-situasjon. Kandidatene får den erfaringen de trenger for å få jobb i en vok sende virksomhet, mens PostNord får moti verte kandidater som de kan lære opp på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte.
Når den tre uker lange praksisperioden er over, får mange av kandidatene jobb på PostNords lagre.
«Vår fleksibilitet gjør at vi teoretisk sett kan tilby alle jobb. Vi ser på hver kandidat for å finne ut om og når de kan starte, noen ganger kan det være med det samme», sier Siniaalto.
MARS, RETT FØR bursdagen sin, ble postbud Hanne Fabricius innkalt til et møte med sjefen. «Jeg hadde ingen idé om hva det dreide seg om. Jeg trodde at det kanskje kunne ha å gjøre med noe jeg hadde gjort for en annen avdeling», minnes Hanne.
Men det var en helt annen type møte. Det var et tilbud hun ikke kunne si nei til. «Susan ne, sa sjefen: Vi har en åpning som leder for deg. Det er på tide at du prøver noe nytt.»
DET VAR IKKE første gang Hanne ble spurt om å klatre på karrierestigen. Hun fikk det samme spørsmålet for noen år siden, men da følte hun seg ikke klar. Denne gangen sa hun ja.
«Deretter gikk alt veldig raskt», sier Hanne.
«Mindre enn to uker senere hadde jeg min siste dag i Holstebro, der jeg hadde jobbet som postbud i 16 år. Jeg hadde med meg en hel eske med papirlommetørklær, den var tom før arbeidsdagen var over. Jeg vet at man ikke skal gråte, så en av mine kolleger muntret meg opp ved å si: Du gråter ikke, Hanne, det er bare øynene dine som svetter.
FØR HANNE STARTET i den nye jobben som teamleder innen Mail og Last Mile i Silkeborg, hadde hun allerede erfaring innen ledelse og koordinering som beredskapskoordinator i Holstebro. For å forberede seg på den nye jobben har hun tatt fire teoretis ke kurs om avdelingsledelse, og kurs innen ledelse og personalforvaltning er på gang.
«Kursene har fått meg til å vokse både faglig og personlig, og jeg har lært utrolig mye av de andre deltakerne. I tillegg møtte jeg kjæresten min der», smiler hun.
HANNE ER TRYGG på at den praktiske driften av avdelingen skal gå greit, men å ha ansvar for andre ansatte er nytt for henne og noe hun tar svært alvorlig.
«Jeg har fremdeles masse å lære om hvordan man leder andre. Heldigvis har vi en sterk kultur når det gjelder å hjelpe hverandre i PostNord, og jeg spør ofte andre ledere om råd. Man kan ikke vite alt, men så lenge man vet hvem man skal ringe, er man godt på vei», sier Hanne.
HVILKE ANDRE UTFORDRINGER har hun møtt ved å gå fra utdeling av post til ledelse? «Jeg får mindre mosjon! Som postbud syklet jeg til jobb og tilbakela minst 10 000 skritt før kl. 10:00 hver mor gen. Nå er jeg heldig hvis jeg klarer 10 000 skritt i løpet av en hel dag», sier Hanne. Å gå fra å ha oversikt over alt og alle i Holstebro til å starte fra null i Silkeborg har også vært tøft iblant.
«Men jeg elsker at ingen dager er like, humoren på jobb og å kunne gjøre noe som betyr noe», sier hun. «Jeg tenker litt som Pippi Langstrømpe: Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.»
Hanne elsker utfordringer, og da hun ble tilbudt en ny stilling med mer ansvar, visste hun at det var en mulighet til å klatre på karrierestigen. Og den kunne hun ikke motstå.
«Jeg elsker at ingen dager er like, humoren på jobb og å kunne gjøre noe som betyr noe.»
Alder: 48.
Jobb: Teamleder, Silkeborg (Danmark).
Jobbet i PostNord siden: 1985.
Få oversikt over PostNords strategiske buzzwords og nøkkelsetninger – fra Win in Parcel til Green by PostNord – her får du en forklaring på strategisjargongen!
TEKST: SOFIA LUNDGREN ILLUSTRASJON: CHRISTINA HÄGERFORS
HVORFOR SNAKKER VI OM Win in Parcel? Kort sagt betyr det at vi ønsker å «vinne» innen levering av pakker ved å være markeds- og kostnadsleder i Norden. Win in Parcel er vår strategiske topprioritering, i og med at pakkebransjen vokser så raskt og krever en fokusert innsats for å vinne mot den tøffe konkurran sen. Vår ambisjon er å være nummer én i Sverige og Danmark og nummer to i Norge og Finland når det gjelder markedsandeler og varemerke, og å være kostnadsleder. For å oppnå dette har vi utarbeidet en rekke tiltak for å fortsette å bed re tilbudet, kundeopplevelsen og virksomheten. Dette vil hjelpe oss med å nå målene sammen. Win in Parcel bør derfor ses som den overordnede strategien for PostNords pakkevirksomhet.
FOR Å BLI markedsleder og lykkes med strategien Win in Parcel må vi være Cost Leader, altså kostnadsleder. Hva betyr det? Kort sagt betyr det å ha den laveste kostna den per pakke i de segmentene vi arbeider i. Det er viktig å være kostnadsleder, ettersom kundene i pakkebransjen er prisfølsomme, og kostnader er en viktig måte å skille oss fra konkurrentene på. For å bli kostnadsleder må vi hele tiden bedre produktiviteten og bruke de riktige verktøyene for å måle, utfor dre og forbedre produktene, prosessene og systemene våre. Det handler også om å være så effektive som mulig og å bruke ressursene optimalt. Dette er også gunstig for miljøet og gjør hverdagen enklere for kundene og for de ansatte i hele PostNord.
TAKKET VÆRE VÅRT nordiske varemerke og vår nordiske tilstedeværelse har vi en svært god posisjon når det gjelder grensekryssende (mellom de nordiske landene) og internasjo nal (fra EU og andre land) handel. Men vi har hovedsakelig fokusert på å vinne på hjemme markedene og ser en mulighet til å vokse her. PostNord har dessuten hatt forskjellige tilbud og priser på alle de fire markedene – Sverige, Danmark, Norge og Finland. Nå har PostNord som mål å finne en balanse mellom det å arbeide sammen som ett selskap og å gi hvert land mulighet til å møte behovene på det lokale markedet. Det er altså summen som er viktig, ikke enkeltdelene? Nettopp. Vi skal oppnå dette ved å standardisere produktene, prosessene og systemene våre i alle landene.
ER DET POSTNORDS bankende hjerte, lurer du kanskje på? Ja, det er stort og blått, men det er egentlig bare en annen måte (særlig i Sverige) å snakke om vår kjernevirksomhet for pakker og de mange komponentene i den på: Pakker som kan maskinsorteres, og som leveres over natten til private, pakkeautomater, servicepunkter og bedrifter. Det er dette som er fokuset for kjernevirksomheten og styrken vår. Kjernevirksomheten er tilstrekkelig bred til at vi kan være markedsleder, men samtidig tilstrekkelig fokusert til at vi kan utvikle ekspertise og spiss kompetanse, og det er noe vi gjør sammen i de fire nordiske landene. Med våre veldefinerte pro sesser og høye effektivitets- og produktivitets nivå er vi en solid aktør med den nødvendige ekspertisen og bakgrunnen for å betjene hele det nordiske markedet.
VISSTE DU AT et av våre viktigste klimamål er at vi skal være fossilfrie innen 2030? Det er en av grunnene til at vi har lansert Green by PostNord, et klimainitiativ som skal hjelpe oss med å nå alle klimamålene vi har satt oss. Green by PostNord gir oss en strukturert metode og en tydelig plan for hvordan vi kan redusere klimapåvirkningen vår virksomhet har, og utvikle PostNord som et bærekraftig varemerke. Det gjør vi ved å effektivisere prosessene, pro duktene og systemene våre og å sette grønne standarder for hvilken type energi og kjøretøyer vi kjøper. Vi standardiserer og koordinerer også måten vi arbeider sammen på. Dette er bare noen av de tiltakene vi gjennomfører, som ikke bare er bra for PostNords virksomhet, men også riktig for samfunnet og miljøet.
TTE TIMER OG 23 minutter. På en god dag. Så lang tid tar det for Jennifer Eriksson å kjø re «hjem» til Skellefteå i Nord-Sverige. Livet har endret seg fullstendig for den dedikerte PostNord-medarbeideren etter at hun flyttet til Uppsala for å bli gruppeleder.
FOR SEKS ÅR siden begynte Jennifer som PostNord-sjåfør med levering av pakker.
Etter bare et år ble hun tatt opp på ledelses programmet i Stockholm, som hun oppsum merer som «det lureste hun noen gang har gjort». Programmet førte til en midlertidig stilling som produksjonsleder, men Jennifer var sugen på mer. Og da mentoren hennes oppmuntret henne til å søke på stillingen som gruppeleder i Uppsala, trengte hun ikke å tenke seg om to ganger.
Hun søkte på jobben – og fikk den! Jennifer sier at hun følte at PostNord hadde tro på henne, og det fikk henne til å tro på seg selv. Hun var 22 år da hun flyttet til den andre kanten av landet for å begynne som grup peleder for folk som var dobbelt så gamle, og som hadde dobbelt så mye erfaring i PostNord.
«Jeg var kjempenervøs … jeg måtte ori entere meg i en helt ny by og delegere opp gaver til andre som kjente byen ut og inn.»
Den lille logistikkavdelingen hjemme med rundt 25 kolleger ble erstattet av den – etter Jennifers mål – gigantiske huben i Uppsala med rundt 150 medarbeidere. Heldigvis lærer Jennifer raskt.
«Det er en stressende jobb som innebærer mye problemløsing, men jeg trives med det. Min største styrke er at jeg klarer å beholde den berømte «norrländska» roen i stressende situasjoner. Jeg er også god på
å være positiv og å få med meg folk. Jeg an tar at de merker at jeg er en smule besatt av PostNord», sier hun og ler. «Det jeg virkelig liker, er at vi leverer en viktig offentlig tjeneste – posten skal frem!»
DET VAR IKKE gitt at hun skulle forlate sitt vakre Norrland. Hun hadde faktisk aldri tenkt på å flytte og håper å kunne flytte hjem igjen i fremtiden.
«Jeg er veldig glad i Skellefteå – familien min bor der, og vi har et veldig nært forhold. Søstrene mine Sanna og Sofie og jeg er tril linger, så det er litt som å forlate to tredeler av meg selv ...»
Nå, to år senere, har Jennifer funnet seg godt til rette og har til og med kjøpt leilighet i Uppsala – en ettroms med tre balkonger (!) bare to dører fra bestevennen i PostNord Moa Wennberg. Hun har også begynt å spille innebandy, synge og spille gitar og har oppdaget at hun elsker klatring.
Intervjuet avbrytes nok en gang av en kollega som ber om hjelp. Og hver gang tar Jennifer imot dem med et smil og spør hva det gjelder.
«Jeg har et problem med hvordan de kammer inn C5-ene på B-ruten ...»
Det høres gresk ut for folk som ikke jobber med post, men Jennifer vet akkurat hva det handler om.
«Det jeg elsker ved jobben, er å hjelpe andre. Det er så moro å være den folk kommer til når ting ikke fungerer. Det å høre
«Jennifer, det er deg jeg leter etter» gjør meg alltid glad. Jeg prøver å løse problemene på best mulig måte, uansett hva det gjelder.»
Det at Jennifer ser en fremtid for seg selv i PostNord, er ikke overraskende – hun er nemlig besatt av å lære seg postnumre, en nyttig besettelse å ha i denne bransjen.
«Jeg er virkelig en postnummernerd –hittil har jeg lært meg nesten alle numrene i sentrale Uppsala.»
I FJOR HØST deltok Jennifer i det interne lederopplæringsprogrammet «Leading through change 2.0» for å få flere verktøy som leder før gjennomføringen av Solo, overgangen til utdeling av post annenhver dag i Sverige.
«Som leder prøver jeg å se hver enkelt og å ha omsorg for alle. Jeg er som en mor her, og når noe skjer, føler jeg det i «morshjertet» mitt. Selv om jeg foreløpig ikke har egne barn», ler hun.
JENNIFER HAR ETTERHVERT blitt en ekspert på å få folk som har noe negativt å si om PostNord, til å skifte mening.
«De aner ikke hva de snakker om, men jeg er en «Postis», sier hun med et stort smil.
«Jeg har alltid likt å få post ... særlig post kort og julekort, og jeg hadde en brevvenn da jeg var yngre. Jeg kommer til å lære de fremtidige barna mine hvordan man skriver adressen på en konvolutt på riktig måte –noe alle for øvrig burde lære seg!»
«På høyre arm har Jennifer tatovert en konvolutt – et tegn på kjærligheten til PostNord. Planen er å få tatovert en pakke – og ja, hun er på utkikk etter sponsorer, så det er bare å starte pengeinnsamlingen!»
Dkommune i 2012 innførte et nytt av fallssorteringssystem basert på søppelposer i forskjellige farger, oppsto det raskt et problem: Det fantes ingen enkel, kostnadseffektiv og miljøvennlig løsning for å distribuere 18 000 ruller med søppelposer hver måneder til boligeierne i kommunen. Eskilstunas kommunale energiog miljøselskap testet forskjellig løsninger, f.eks. å la en ekstra bil følge søppelbilen for å levere posene. Ingenting av dette fungerte. Men så fikk en ansatt en lys idé: Hva om PostNord kunne levere posene?
DET VAR STARTEN på et vinn-vinn-samarbeid mellom kommunen og PostNord: Opplegget er økonomisk fordelaktig for begge parter og innebærer også en stor gevinst for miljøet uten ytterligere miljøpåvirkning. Boligeierne er fornøyde, avfallsgjenvin ningen har økt med 50 prosent og tal lene fortsetter å stige! Opplegget går ut på at boligeierne sorterer avfallet i de fargekodede posene og kaster alt i samme avfallsdunk. Deretter sorteres avfallet i en unik sorterings maskin på gjenvinningsanlegget.
FOR POSTBUD ANNIKA Sahlén innebar løsningen en dobling av arbeidsoppgavene.
Alder: 56.
Jobb: Postbud, Eskilstuna (Sverige).
Kolleger: Bl.a. teamlederne Maria Rådman og Stefan Ekström og postbud Maggan Skoog. Men jeg har vært her så lenge at jeg kan ramse opp navn i evigheter ...
Jobbet i PostNord siden: 1986.
«Bilene våre er fulle av søppelposer», ler Annika. «Det er bra for miljøet og en god inn tektskilde for PostNord, men det er mye jobb. Bilene er ikke egentlig bygget for dette», for klarer hun. I dag leverer 50 postbud søppel poser hver dag, og slipper de opp for poser, legger de igjen et postkort som informerer om at det kommer nye poser neste dag.
IFØLGE ROBIN Gredfors, produksjonsleder ved PostNords hub i Eskilstuna, betyr posene mye for virksomheten:
«Postbudene har fått en litt høyere arbeidsbelastning på grunn av posene, men også færre stopp, siden det er flere postbud som kjører runder. Selv om brevvolumene faller, har vi noe inntektsbringende å fylle bilene med. Uten posene hadde vi ikke hatt like mange ansatte ...»
Fra et miljøperspektiv er Eskilstuna et globalt forbilde, og det kommer besøkende fra hele verden for å hente inspirasjon fra byens gjenvinningssystem. Örebro har også innført det vellykkede gjenvin ningssystemet og bruker PostNord til levering av poser. Interessen fra andre kommuner er stor –over 90 prosent av kommunene i Sverige har besøkt Eskilstuna for å se på avfallssorteringssystemet.
Jobb: Produksjonsleder, PostNords hub, Eskilstuna (Sverige).
«Det er utrolig bra å bidra til å gjøre det enklere for folk å sortere avfall samtidig som man hjelper miljøet», sier Annika.
Tumormarkørtester eller kanskje en stoffskifteprøve – i de helt vanlige konvoluttene som Jimale laster inn i lastebilen, er det innhold som kan endre liv.
TEKST: SOFIA LUNDGREN
FOTO: SAMUEL PETTERSSON
24.
Jobb: Sjåfør, Umeå (Sverige).
Nærmeste kolleger: David Nyman, André Öquist og Fredrik Jonsson, som er teamlederen vår. Alle tre betyr mye for meg. Kristoffer Vikberg, sjefen min.
i PostNord siden: 2021.
DET HAR VIST seg at den beste måten å frakte denne viktige lasten på, er en helt vanlig standardløsning –PostNords tjeneste Expressbrev – som garanterer rask levering.
«JEG HENTER ESKENE kl. 20 og avleve rer dem på terminalen for videre transport. Det er et slags fast oppdrag der jeg må være effektiv og holde meg til planen, men det er likevel ikke noe stress», sier Jimale.
Men tiden er viktig. Hvert år sender Region Västerbotten rundt 7000 prøver fra sine 30–40 forskjellige helseinstitusjoner, f.eks. sykehus eller helsesentre, til labora torier over hele Sverige for analysering.
Prøvene er ofte temperaturfølsomme og må oppbevares riktig – hvis de ikke hentes og leveres i rett tid, får det konsekvenser for pasientene i form av forsinkede diagnoser eller operasjoner.
FØR REGION VÄSTERBOTTEN begynte å samarbeide med PostNord, brukte de en leve randør med kjølebiler. I tillegg til de betydelig
høyere kostnadene var også ledetidene lengre. Det var også en del sorteringsfeil og manglende henting som gjorde at prøvene ble ødelagt.
Fordelene med Expressbrev er mange: Leveringssikkerheten er mye høyere nå, transportene er mer bærekraftige og kostnadene er blitt redusert med impo nerende 70 prosent.
KORT SAGT ER REGION Västerbotten en svært fornøyd kunde som sier at de bare har sett forbedringer siden de begynte å samarbeide med PostNord.
«Jeg treffer egentlig ingen andre enn de som jobber på laboratoriet, men jeg er glad for å høre at de er fornøyde med den jobben vi gjør. Jeg synes at sam arbeidet fungerer kjempebra», fastslår Jimale.
Jimale Ibrahim«Jeg må være effektiv og holde meg til planen, men det er likevel ikke noe stress.»
Noen av medlemmene i Alvesta Dream Team.
De er alle med på å skape vårt felles arbeidsmiljø, akkurat som alle vi andre i PostNord. Teamarbeid, ærlighet og positive relasjoner på arbeidsplassen er så viktig for oss at dette inngår i prinsippene som ligger til grunn for virksomheten vår: ABC – ledelse.
Emil har alltid en spøk på lur.
I Alvesta er det teamarbeid som gjelder. En for alle, alle for en.
Hvorfor gikk Jari fra metall til roligere toner?
Hvert år ber ledelsen i PostNord om tilbakemelding på hvor motivert du føler deg, hvor stolt du er av jobben og mye annet. Det er det PostNord FOCUS måler. Svarene er viktige, for uten dere er det ikke mulig å gi kundene en god opplevelse og å ha fremgang som konsern. Her er noen områder fra årets FOCUS som HR-konsulent Mads Boelt mener det er verdt å se nærmere på.
«Historisk sett har vi hatt lav score her, men de siste årene har vi tatt skritt i riktig retning. I år har resultatet
økt med 1 poeng til 62. Under covid-19-pandemien ble vår rolle i den kritiske infrastrukturen tydeligere for mange kunder og forbrukere – og for våre ansatte.»
«Vi ba dere om å vurdere påstanden «Min nærmeste leder ser ut til å bry seg om meg som person». Her oppnådde alle landene 75 poeng eller mer – et fantastisk resultat. Våre lokale ledere er svært viktige når det gjelder å støtte og engasjere de ansatte, og dette viser at de ansatte generelt sett setter virkelig pris på sin nærmeste leder.»
Se flere resultater fra FOCUS på intranettet c/o PostNord.
«Vi
i Alvesta er ikke bare viktig når det gjelder å håndtere 700 000 brev hver dag, den er også grunnen til at gjennomtrekket av heltidsansatte er så lav.
«I går feiret vi at en ansatt som har arbei det her i 46 år, skulle gå av med pensjon», sier terminalarbeider og hovedverneombud Christina Anzelius Haglund, som begynte å jobbe her i 1985.
«Det er kollegene som får meg til å gå på jobb. Å stå ved den samme maskinen dag ut og dag inn er ikke spesielt morsomt, men sammen har vi det likevel gøy på jobben.» Gruppeleder Peder Granefelt nikker ivrig.
«Hadde jeg ikke hatt så gode kolleger, hadde jeg sannsynligvis vært på utkikk etter en annen jobb. Det er kollegene som er grun nen til at jeg er her. Jeg tilbringer like mye tid sammen med kollegene som med familien –man trenger noen å snakke og le med.»
Og det er ingen underdrivelse å si at de ler mye i Alvesta. Mange av kollegene har etter hvert blitt gode venner. De bowler, spiller padel, går ut og spiser og løper Vårruset (vårløpet) sammen. Felles aktiviteter bidrar til å bygge opp lagånden.
«Alle er engasjerte og villige til å ta i når det trengs. Vi hadde f.eks. aldri lykkes med å gjennomføre Solo hadde det ikke vært for langinnsatsen», sier produksjonsleder Therese Hällstrand.
OVERGANGEN TIL SOLO (utdeling av post annenhver dag) gikk smidig i Alvesta, til tross for at dette skjedde da pandemien var på sitt verste. Tidspunktet kunne egentlig ikke ha vært verre – 15 prosent av de ansatte var
syke – men takket være nøye planlegging av de nye rutinene og det før nevnte teamarbei det gikk alt bra.
«Vi har en sterk fellesskapsfølelse her. Alle kjenner hverandre og samarbeider om å få oppgavene gjort. Alle bidrar med sine ideer –det er derfor vi håndterer større volumer enn mange større terminaler. En viktig suksessfak tor er at de ansatte føler at de kan påvirke arbeidsplassen sin gjennom møter og en-tilen-samtaler», sier Therese.
Å støtte hverandre på jobben er en selvfølge, det er alle tre enige om.
«Det handler om respekt og om å lytte og være lydhør. Det er viktig å huske at både jeg og humøret mitt påvirker kollegene – vi
er alle en del av hverandres arbeidsmiljø», tilføyer Peder og ler:
«Therese liker ting som jeg synes er kjedelig. Forskjellene gjør at vi fungerer bra sammen. Hadde alle vært like, hadde vi ikke fått gjort noe som helst ...»
Therese er enig: «Jeg eier ikke tålmodighet og vil at alt skal gå raskt. Peder er mer etter tenksom. Vi har en kultur der vi snakker fritt og stoler på hverandre. For meg er det viktig å samarbeide med medarbeiderne. En leder må være synlig og tilgjengelig. Det er derfor kontoret mitt ligger i produksjonshallen», sier Therese.
«Og det er derfor du ikke bare er sjefen, men en av oss», avslutter Christina.
«Hadde jeg ikke hatt så gode kolleger, hadde jeg sannsynligvis vært på utkikk etter en annen jobb. Det er kollegene som er grunnen til at jeg er her.»
Therese Hällstrand
Jobb: Produksjonsleder, Alvesta (Sverige).
Jobbet i PostNord siden: 2005.
Se hverandre – hver dag! Hils på alle hver dag og sørg for at alle i teamet har det bra. Hvis de ikke har det, kan du kanskje hjelpe?
Jobb: Gruppeleder, Alvesta (Sverige).
Jobbet i PostNord siden: 2008.
Lytt til det som ikke sies også – les kroppsspråk og reaksjo ner. Følg opp hvordan de ansatte har det, på tomannshånd.
Vis respekt! Respekter andre og andres meninger. Tro det eller ei – du har ikke alltid rett.
Ta tak i problemer med det samme! Ta tak i dem, selv om det er ubehagelig. Problemer har en tendens til å vokse når de får ligge og murre for lenge.
Jobb: Terminalarbeider og hovedverneombud, Alvesta (Sverige).
Jobbet i PostNord siden: 1985.
Gi tilbakemeldinger. Følg opp det du har lovet, og gi tilbakemeldinger til de ansatte.
I alle team er det en person som skaper god stemning, en som sveiser oss sammen. I kundetjenesten i Vantaa er den personen Emil Åhman.
TEKST: RISTO PAKARINEN FOTO: RONI REKOMAADET ER FREDAG ettermid dag. Det er da uken ikke er helt ferdig, men det føles som man selv er det. Da tar kundetjenesteteamet i Vantaa (Finland) seg en rask kaffepause for å koble av og prate tull og tøys.
«Det er ikke akkurat høyt nivå det er snakk om – av en eller annen grunn er dårlige spøker og vitser veldig populært på kontoret. Alle elsker dem», sier Emil Åhman, skiftleder ved kundetjenesten. (Spøkene er en blanding av ordspill og «pappavitser», og reaksjone ne er en blanding av latter og dype sukk.)
PostNord Finland ga nylig de ansatte en mu lighet til å gi tilbakemeldinger og rose hverandre. Hadde det vært valg, hadde Emil vunnet med god margin.
«Jeg vet ikke hvorfor», sier han etter en pause. «Jeg er en sosial fyr og liker at alle rundt meg har det bra. Jeg vil også gjerne tro at jeg møter andre uten fordommer. Jeg liker å se det gode i alle.»
EMIL ER EN av ti i kundetjenesteteamet som arbei der med kunder i næringsmiddelsektoren. «Jeg er den som hjelper kundene med å få det de trenger fra lageret vårt», sier han.
Og i den rollen er det ikke uvanlig å se Emil gå rundt på lageret og snakke med kollegene der.
«Jeg foretrekker å kommunisere ansikt-til-ansikt. Har det oppstått en misforståelse, er det ofte nok å snakke med den andre personen», sier han. «Mange misforståelser kan unngås hvis man bare tar seg en prat.»
«Det er derfor jeg vil ha folkene på lageret med på fredagspausene», tilføyer han.
PAUSENE ER uformelle og en anledning til å møtes og snakke om løst og fast. De snakker om hva som helst, tuller og tøyser, og praten går løst.
«Noen av sjåførene har foreslått at vi lager en dokusåpe om arbeidsdagen vår», humrer han og tilføyer: «Noen ganger må man heve stemmen for å få presset inn et ord.
Vi er en munter gjeng, alle er forskjellige, men vi har omtrent samme syn på livet, så praten går av seg selv.»
Nesten. Noen dager er det for mye å gjøre, og selv Emil blir stresset. Hva skjer da?
«Vanligvis er det nok å bare nevne for en av de andre at jeg er litt stresset, da får jeg som regel hjelp. Og så kommer det gjerne en med en vittig kommentar som får meg til å le, og som gjør dagen litt morsommere.»
«Jeg er en sosial fyr og liker at alle rundt meg har det bra.»
Thil,
Tolvanen, Tiia Toivonen, Päivi Hölttä, Mia Kirjalainen, Marko Kinnunen,
Ossian Huikuri.
Niko Damiano,
Jan
SER DU JARI Lentiö, som er terminalarbeider i Åbo, med hodetelefonene på når han har pause, tenker du kanskje at han hører på metallmusikk på full guffe. Det er en kvalifisert gjetting –finnene elsker jo metallmusikk. Men denne gangen tar du feil. Jari hører sannsynligvis på jazz eller andre rolige toner.
HAN ER NYLIG blitt med i Firstbeat Life-program met, et helseprogram som PostNord Finland tilbyr sine ansatte. Nå går han med to pulssensorer på brystet som samler inn data. I mobilappens analyseprogram kan Jari se hvordan hjertefrekven sen og stressnivået varierer i løpet av dagen, alt etter om han kjører gaffeltruck eller håndterer tunge pakker.
«Jeg har fått vite at jeg sover for lite, men at kvaliteten på søvnen er god. Et av de overraskende resultatene var at favorittmusikken min, metall, økte hjertefrekvensen og påvirket restitusjonen», sier han.
«Jeg har gått over til roligere musikk nå. Hele poenget med pauser er jo at man skal hvile.»
DET ER IMIDLERTID en risikofaktor som kan føre til økt stressnivå: Jari jobber regelmessig nattskift, som innebærer at han starter på jobb kl. 22:00 og er ferdig kl. 06:00 neste morgen. Han er litt som mannen i Bruce Springsteens «Dancing in the Dark». Han går på jobb om kvelden og kommer hjem neste morgen etter en tur innom det lokale treningssenteret og en treningsøkt der før han går hjem for å dusje og spise frokost.
«Nattjobbing passer livet mitt akkurat nå, det gjør at jeg kan bruke ettermiddagene til å kjøre sønnen min på hockeytrening og ta meg av ting som må gjøres», sier han.
NÅ TRENER HAN to til tre ganger i uken om morgenen og legger inn noen gå- eller sykkelturer om ettermiddagen. Et velkomsttilbud fra et lokalt treningssenter fikk ham til å prøve det, og han ble hektet med det samme.
«Jeg oppdaget trening på treningssenter litt sent i livet, så jeg føler ikke noe press og har ingen konkurransemål. Jeg gjør bare det jeg synes er gøy. All trening og fysisk aktivitet bør gjøre en glad», sier han og legger til med et smil «selv om det ikke alltid er like festlig der og da.»
I rettferdighetens navn må det sies at det er én stor forskjell mellom Jari og personen i Springsteens hit: Jari er ikke trøtt, og han har data som beviser det.
«Jeg oppdaget trening på treningssenter litt sent i livet, så jeg føler ikke noe press og har ingen konkurransemål.»
JEG VAR 31 og kjente at jeg var i dårlig form og måtte gjøre noe med det», sier Niklas Henningsson.
Den tidligere hockeyspilleren, nå tvangsmessig eliteløper med en gullmedalje fra sverige mesterskapet i maraton for veteraner, inn rømmer at startskuddet for løpekarrieren var en slags tidlig midtlivskrise – han likte ikke en gang å løpe.
Men med heltidsjobb og små barn var det vanskelig å finne tid til trening på et tre ningssenter på bestemte tidspunkter. Niklas bestemte seg for å gjøre det så enkelt som mulig – å løpe, når og hvor som helst.
«Jeg måtte tvinge meg til å løpe, men fant ut at jeg kunne løpe til og fra jobb og på den måten spare tid.»
LØPETUREN PÅ FEM kilometer til jobb ble raskt til ti kilometer – og så fortsatte det bare. Men for en målrettet og disiplinert risikostyrer som liker å beregne og måle resultater, var det ikke nok å bare løpe uten et bestemt mål.
«Jeg trenger utfordringer, så jeg bestemte meg for å finne ut om jeg ville klare å løpe en maraton.»
Ett år senere løp Niklas sin første maraton på tre timer og elleve minutter – en utrolig tid for en nybegynner. Faren hans sa imidler tid: «Neste gang klarer du det på under tre timer.»
Utfordring mottatt! Til tross for skader løp han Stockholm maraton i 2016 på to timer og 55 minutter.
SOM RISIKOSTYRER arbeider Niklas med kontinuitetsplanlegging og krisehåndtering og oppfølging av forskjellige risikoer i Post Nord. Disse planleggingsevnene er nyttige når Niklas legger sin langsiktige treningsplan.
2:31 senere det året. Å være i god form er også nyttig i jobben – jeg tåler stress bedre, føler meg generelt piggere og kan tenke raskere. Jeg løser også en masse problemer mens jeg løper.»
NIKLAS HAR LØPT maraton i New York, Malaga, København, Sevilla ...
Niklas Henningsson Alder: 39.
Jobb: Group Risk Manager, Solna (Sverige).
Nærmeste kolleger: Sikkerhetsspesialist Jonas Kaufeldt. Jobbet i PostNord siden: 2008.
«Jeg løper omtrent 10–14 timer i uken. Med heltidsjobb og familie er det på grensen til galskap å trene så mye som jeg gjør. Men akkurat som på jobben er det å forbedre re sultatet det som driver meg til å alltid utvikle meg og gjøre ting bedre. I denne sporten gir hardt arbeid alltid resultater i form av raskere tider», sier Niklas.
Det store gjennombruddet som eliteløper skjedde i 2019 under Manchester Marathon.
«Jeg kom i mål på 2:34 – og så vant jeg sverigemesterskapet for veteraner med tiden
«Det som driver meg, er resultater – det er en selvrealiserende greie, følelsen av å bli bedre. Jeg hopper aldri over treningen og har en slags indre drivkraft. Når det er kaldt og mørkt, fokuserer jeg på målene jeg vil nå, det gir meg den energien jeg trenger.»
Så når Niklas løper i fritiden, inkarnerer han også verdiene i ABC – ledelse ved å være virkelig engasjert. Og modig. Hans neste mål er å løpe 42 kilometer på 2:25 blank.
«Drømmen er å være blant de ti beste i sverigemesterskapet for seniorer. I fjor kom jeg inn som nummer elleve, så jeg nærmer meg ...»
Niklas Henningsson er ikke redd for utfordringer. Særlig ikke de som krever nøye planlegging, store doser disiplin og ekstrem utholdenhet. Det er grunnen til at han er blitt hektet på å løpe maraton over hele verden – og å alltid slå sin egen rekord.
«Jeg løper omtrent 10–14 timer i uken. Med heltidsjobb og familie er det på grensen til galskap å trene så mye som jeg gjør.»
DE FLESTE AV oss vet svaret på spørsmålet «If there's something strange in your neighborhood, who ya gonna call?» (Svar: Ghostbusters.)
Svaret er like krystallklart når du spør noen på PostNord Finlands ter minal i Åbo om hvem man skal ringe hvis det
er noe merkelig med pakkesorteringen.
Svaret vil ikke være Ghostbusters, men Filppula som i Johan Filppula.
Men antakelig har Johan allerede løst problemet før du har rukket å hente frem telefonen og ringt etter hjelp.
PAKKESORTERINGSMASKINEN i Åbo kan håndtere flere tusen pakker i timen. Johan arbeider i avdelingen for «ingen avlesing» der pakker som ikke er blitt skannet riktig, havner. Noen ganger får de pakker som egentlig skal et annet sted, men som det ikke er plass til, og noen ganger er det pakker for spesialhenting som Johan merker om.
Etter å ha arbeidet i PostNord i over ti år har Johan sett det meste som er å se, men det betyr ikke at han kjeder seg på jobben.
Tvert om. «Jeg elsker å jobbe med sorte ringsmaskinen, og jeg vet nøyaktig hvordan den fungerer, og hvorfor den antakelig ikke fungerer. Det er andre her som kan fikse den hvis det oppstår problemer, men jeg liker rett og slett å gjøre det», sier han.
I ISHOCKEY BEGYNNER noen ganger en rød mållampe å lyse når pucken er i mål. Begynner en rød lampe å lyse hos PostNord, betyr det derimot et problem.
«En grønn lampe betyr at alt går som planlagt, gul lampe er en advarsel og lyser den røde lampen, er det nødstopp», forklarer Johan.
Det er da de ringer Filppula. «Da går jeg inn og fikser det», sier han nøkternt, som om dette var det enkleste i verden. Ifølge sjefen hans er Johan imidlertid utrolig rask, og den uunngåelige mengden pakker som hoper seg opp, kan raskt mates gjennom igjen.
JOHAN MOTTOK NYLIG en gave for å feire at han har vært i PostNord i ti år. Han kunne velge mellom forskjellige alternativer og valgte til slutt kontanter, men det at han fremdeles elsker å fikse sorteringsmaskinen, må være det beste beviset på hvor godt han fremdeles liker jobben.
«Noen ganger tenker jeg at jeg kanskje liker jobben min litt for mye», sier han. «Jeg liker å gjøre ferdig alle arbeidsopp gavene mine før jeg går hjem, slik at når jeg kommer på jobb neste dag, kan jeg starte dagen med blanke ark.»
Jobb: Terminalarbeider, Åbo (Finland).
Nærmeste kolleger: John Thu, Kristian Tikka, Victor Djibalene, Mikael Ruoho og Jussi Lindberg. Jobbet i PostNord siden: 2012.
Når det plutselig oppstår et problem med pakkesorteringsmaskinen i Åbo, er det én mann som kan hjelpe.
I Anna Peräjokis verden er endring bra og underdogs søte.
TEKST: RISTO PAKARINEN FOTO: ELLINA NORONEN
ET FINNES TO typer mennesker: De som er redde for endring, og de som ønsker endring velkommen. Anna Peräjoki er definitivt en som ønsker endring velkommen.
Det er bra, for i de fem årene hun har vært i PostNord, har organisatoriske endringer og nye systemer bidratt til å drive karrieren hennes fremover.
«Jeg begynte i PostNord i 2017 i telefons algteamet, men bare et par måneder senere flyttet vi CRM-systemet over til Salesforce. Det viste seg at jeg lærte fort, så jeg fikk rol len som superbruker», sier Anna, som (spoileralarm) nå er teamleder for Digital Sales & Onboarding i PostNord Finland i Pirkkala.
SOM SUPERBRUKER GA hun support til de andre i salgsteamet før hun begynte i en ny stilling som CRM-koordinator.
D«Vi visste ikke helt om det ville være behov for den stillingen, så jeg startet med en tre måneder lang prøvetid. I løpet av den tiden fikk jeg være med på møter med de andre landene og lærte enda mer om PostNord og det nordiske samarbeidet», sier hun.
I 2019 foreslo Annas leder og kolleger at hun skulle søke på programmet PostNord Professionals.
«Vi var rundt 20 stykker fra forskjellige deler av PostNord, både funksjonelt og geografisk, som var sugne på å lære mer og utvikle oss videre.»
«DET VAR ET bra program. Vi fikk bl.a. delta i en boot camp der vi kunne utveksle ideer og tanker om logistikktrender med ledelsen. Men det var møtet med de andre i selskapet som virkelig ga programmet mening. Det var utrolig morsomt å bli kjent med de andre», sier hun.
Da Anna ble teamleder i begynnelsen av 2022, kunne hun bruke oppgaven om ledelse som hun hadde skrevet i forbindelse med PostNord Professionals, som støtte i jobben.
«Jeg er veldig utviklingsorientert, jeg liker å prøve nye ting og eksperimentere med nye metoder. Og siden jeg er født optimist, ser jeg også endringer som muligheter til noe bra. Jeg blir inspirert av andre, og i den forbindel se er Emilia og Patrik i teamet mitt kjempevik tige», sier hun.
«Det å møte og samhandle med andre gir meg rett og slett energi», sier hun.
I ET STØRRE perspektiv er det også Post Nords posisjon på det finske markedet som inspirerer Anna. Hun elsker å være den som utfordrer.
«Vi er et nytt selskap som er klare til å ut fordre de store logistikkselskapene, det synes jeg er spennende. Jeg kunne ikke ha jobbet for et selskap med andre verdier enn mine, og PostNord har f.eks. en god miljøplan. Vi er også en ansvarlig arbeidsgiver», sier hun.
I løpet av disse fem årene har det skjedd mye i Annas karriere. Hun har vært med i utviklingsprogrammer, deltatt i Professio nals-programmet og har nå sitt eget digitale salgsteam. Det har vært som en virvelvind, sier hun.
«De siste fem årene har flydd av sted. Det har vært kjempeinspirerende», avslutter hun.
«Vi er et nytt selskap som er klare til å utfordre de store logistikkselskapene, det synes jeg er spennende.»
TIL TROSS FOR den pågående kampen mot klimaendringene er det fremdeles svært få tunge elektriske lastebiler på veiene. Hovedårsakene er at de er dyre, har begrenset rekkevidde og at ladeinfrastruk turen ikke er tilstrekkelig utbygd. Men for å nå PostNords mål om fossilfri transport innen 2030 er det på tide å legge inn et høyere gir. Siden februar 2022 har vi derfor testet den nye elektriske lastebilen Scania BEV (Battery Electric Vehicle) i Stockholm i samarbeid med apotekkjeden Apotek Hjärtat.
Ruten innebærer at det daglig kjøres 140 kilometer til 18 forskjellige apoteker i det sentrale og sørlige Stockholm og det nærlig gende Södertälje. Det er en ganske lang rute – å kjøre til Södertälje betyr 111 raske kilo meter på motorveien. Ville den elektriske lastebilen klare det? Ville batteriet tåle utfordringen?
Ingen grunn til bekymring, ifølge Johan Söderlund som sto for kjøringen i testperioden.
«Vi gikk aldri tom for batteri! Lastebilen kan kjøre 200 kilometer på fullt batteri under optimale forhold, og vi har tilpasset rutene etter den begrensede rekkevidden.»
Hvor lenge batteriet rekker, avhenger også av været og av hvor tung lasten er, apotekprodukter må nemlig transporteres i et temperaturstyrt skap, og oppvarmingsog kjølesystemet bruker mye batteri. Takket være en kraftig ladestasjon kan batteriet fullades på bare to timer.
«Det å slippe å fylle drivstoff sparer mye tid. Vi kan også laste den dobbelt så tung som en vanlig lastebil», sier Johan.
DET ER SELVFØLGELIG også viktig at den fossilfrie lastebilen er miljøvennlig. Men det beste ved den sett fra sjåførens side er den myke og lydløse kjøreopplevelsen.
«Den første gangen føltes det rart – når man vrir om nøkkelen, hører man nesten ingenting. Jeg var rett og slett usikker på om bilen hadde startet, så stille er den sammen lignet med dieselbiler. Alt man hører, er lyden av vinden og hjulene mot asfalten», forklarer Johan.
Men den reagerer utrolig raskt når man trykker på gasspedalen. En annen stor fordel er at den verken avgir eksos eller bråker, noe som gjør det mulig å levere på ugunstige tidspunkt i tettbygde strøk uten å forstyrre naboene. Kjøretøyparken vil snart bli kom plettert med ytterligere to elektriske lastebiler fra Volvo.
«Jeg tror at dieselbiler vil bli faset ut. Vi går mot en grønnere tid», sier Johan.
Se Johan og den elektriske lastebilen i bevegelse!
«Den første gangen føltes det rart – når man vrir om nøkkelen, hører man nesten ingenting.»
Kopier av en menneskelig ryggsøyle, skreddersydde verktøy og til og med små barnehjerter som hjelper leger med å forberede seg før en operasjon – den nye generasjonen av 3D-skrivere kan utføre mirakler med bare et knappetrykk.
TEKST: SOFIA ZETTERMAN FOTO: ANNA SVANBERGSTRÅLFORS’ 3D-ut skriftsprosjekt startet i 2018 og fortsetter å vokse.
«Jeg tror 3D-ut skrift er en bransje som kommer til å vokse i fremtiden», sier Linn Silverklav, som kom til Strålfors i fjor for å bli en del av teamet bak utviklingen av 3D-utskrift.
«I dag er produksjonen i gang hver virke dag», sier Linn mens hun gir oss en guidet rundtur gjennom 3D-avdelingen.
HOVEDKOMPONENTEN ER DEN indus trielle skriveren med et byggevolum på 38 x 28 x 38 centimeter. Det tar 16 timer å skrive ut et fullt byggevolum – uansett pro dukt – og mer enn dobbelt så lang tid å kjøle ned de utskrevne delene, forklarer Linn.
«Dette betyr at en utskrift tar rundt to dager. Hvis vi skriver ut små deler, kan vi skrive ut opptil 500 eksemplarer samtidig. Jeg klargjør 3D-filene på datamaskinen og sender dem til maskinen. Deretter er det bare å trykke på startknappen!»
NÅR MAN STÅR og ser på den store svarte boksen, er det vanskelig å forstå hvor magisk den er. Den ser ikke noe videre ut. Men hva kan den gjøre?
«Alt mulig! Virkelig alt mulig!» ler Linn. Den skriver ut ved hjelp av pulver og bygger opp gjenstander ved å legge ut lag av pulver og blekk som binder dem sammen. Vi kan lage ekstremt komplekse former, f.eks. skrive ut en ball inne i en ball inne i en annen ball, eller en ryggsøyle med perfekte proporsjoner. Ting som det er umulig å konstruere på annen måte.»
Det er fremdeles vanskelig å forstår hvor dan det faktisk fungerer – men etter 16 timer er ryggsøylekopiene ferdige. Og det føles virkelig magisk at pulver i en boks forvandles til kroppsdeler.
«Vi skriver ut med PA12-nylon, som er et sterkt og holdbart materiale med en rekke gode egenskaper, men skriver man ut tynnere former, blir de også mer bøyelige.»
Det finnes også en annen stor skriver som skriver ut i farger og bruker mykere materia ler. f.eks. gummi. Den kan skrive ut prototyper av kroppsdeler – en uvurderlig hjelp for barneradiologisk avdeling ved Karolinska universitetssjukhuset fordi den gjør det mulig for kirurgene å holde i, ta på og studere et lite barnehjerte før de utfører en operasjon.
STRÅLFORS SKRIVER OGSÅ ut kompo nenter som gjør livet bedre for PostNords ansatte.
«Akkurat nå skriver vi ut 22 komponen ter hver for 300 arbeidspaller som vil gjøre lastingen av lastebilene mer ergonomisk. Vi lager også bæreplater som vil gjøre det lettere for terminalarbeiderne.»
En stor fordel med 3D-utskrifter er at vi kan lage prototyper og deretter endre ting ved behov. Man kan også skrive ut on demand, slik at man ikke trenger lagerbeholdninger som opptar både tid og plass. I stedet kan man skrive ut akkurat det antallet man trenger, når man trenger det.
«Under covid-19-pandemien var det mange leveringsproblemer, men vi har kunnet hjelpe ved rett og slett å skrive ut delene på stedet. Vi er også nærmere sluttkundene, som er et sterkt argument sett fra et miljøperspek tiv», sier Linn.
Hun har høye forventninger til fremtidens 3D-utskrifter:
«Vi håper å kunne fortsette å utvikle og utvide 3D-utskriftsavdelingen og ha enda
«Vi kan lage ekstremt komplekse former, f.eks. skrive ut en ball inne i en ball inne i en annen ball, eller en ryggsøyle med perfekte proporsjoner.»
Kunstig intelligens er simulering av menneskelig intelligens i datamaskiner som programme res til å tenke som mennesker og å ha egenskaper som forbindes med menneskesinnet, f.eks. læring og problemløsing. Den virtuelle kundetjenestemedarbeideren Niva kan simulere intelligensprosesser hos mennes ker, f.eks. talegjenkjenning og språkbearbeiding (Natural Language Processing – NLP).
Niva kan motta et ubegrenset antall samtaler, men hun blir aldri lei av å håndtere opprørte kunder. Og hun gir ikke bare support til kunder som kontakter PostNord, men også til de som jobber med kundeservice.
TEKST: SOFIA ZETTERMAN FOTO: ANNA SVANBERG
EN TING ALLE kunder har felles – uansett hvilket land de bor i, eller om de ringer i jobbsammenheng eller som privatperson – er at de hater å stå i telefonkø. PostNords kundetjeneste hadde ofte en ventetid på 20–40 minutter. Noen ganger over en time.
Anne-Christine Lane og teamet hennes begynte derfor å kartlegge behovene til PostNords kunder. Hvorfor ringer de kundetjenesten? Hva spør de om?
Det viste seg at de fleste som ringer, både bedrifter og privatpersoner, ønsker å vite hvor pakkene deres er, og når og hvordan de får dem.
«Vi ville utvikle noe som snakker alle språk, og som kan snakke med alle kunder», forklarer Anne-Christine, Head of Analytics & Automa tion ved konsernfunksjonen Nordic Strategy & Solutions. «Vi» er kollegene Mikael Myhrberg, produkteier for Niva, Emilio Marinone, dataviter og Åsa Edde, produkteier.
FØRST UTVIKLET TEAMET en enkel chat bot for å finne ut om kundene var innstilte på å snakke med en robot. Å videreutvikle den ved hjelp av kunstig intelligens (AI) var en selvfølge – PostNord har som mål å ligge i forkant når det gjelder bruken av AI. Neste trinn var å utvikle en mer avansert digital løsning i nært samarbeid med de ansatte ved PostNords kundetjeneste: En virtuell PostNord-medarbeider med AI som kunne håndtere et stort antall samtaler og svare på de vanligste spørsmålene. Målet var to fordeler for prisen av en: kortere ventetid og høyere servicenivå.
«Vi har utviklet en smartere versjon av en virtuell kundeservicemedarbeider: Niva. Vi ønsket at hun skulle være kvinne, som mange andre taletjenester på markedet, og at hun skulle ha en behagelig og høflig stemme», forklarer Anne-Christine.
Som en viktig representant for PostNord må Niva være vennlig, men presis.
«Hun kan ikke være morsom – humor kan misforstås. Og vi ville absolutt unngå at kundene ble sinte hvis hun svarte feil.
Et stort pluss er at en AI-maskin alltid har rik tig informasjon for hånden. Niva legger aldri på og spør alltid om du ønsker å snakke med kundetjenesten for å få mer hjelp.»
Niva henter informasjon om pågående be stillinger basert på innringerens telefonnum mer med det samme og kan foreslå løsninger på de vanligste problemene. Ved hjelp av kunstig intelligens og maskinlæring blir Niva smartere og mer løsningsorientert jo mer hun snakker med kundene. Og den virtuelle kolle gaen lærer raskt. Foreløpig snakker hun bare svensk, men hun forstår engelsk og kan raskt programmeres til å lære de andre nordiske språkene.
Niva håndterer vanligvis rundt 12 000 kun der hver dag og løser rundt 20–25 prosent av problemene de har. Resten videresendes til de «menneskelige» medarbeiderne i kun detjenesten. Men også når Niva ikke finner en løsning, sparer hun tid for de menneskelige kollegene ved å samle inn informasjon om kunden og videresende den når hun overfører saken til dem.
I NORDEN ARBEIDER det til sammen rundt 500 personer daglig med PostNords kunder med behov for hjelp. I Sverige trengs det rundt 300 personer for å håndtere én dag med innkommende trafikk til kundetjenesten, og Mikael Myhrberg forsikrer om at ingen heltidsansatte ved kundetjenesten vil bli erstattet av Niva. Tvert om:
«Niva er en fantastisk assistent som jobber døgnet rundt hele året, hun fortsetter å gi support når de ansatte drar på ferie eller blir sykemeldt, i travle perioder osv.»
Takket være Niva får nyansatte nå en mer spesialisert og målrettet opplæring og kan begynne å motta samtaler etter bare et par dager. Dette har stor innvirkning på produktiviteten, ettersom kundeservice er en krevende jobb. Folk blir vanligvis ikke lenge i jobben – graden av gjennomtrekk er høy.
Målet er å få Niva i gang i de andre nordiske landene også.
«Målet er å bli helnordisk og å tilby den samme raske servicen til alle kunder i Norden. Det var ingen enkel jobb å utvikle og imple mentere den intelligente virtuelle medarbei deren, men det er lett å lære henne nye ting, og vi kan raskt gjøre henne klar for de andre markedene våre også», sier Anne-Christine.
1Niva snakker svensk, forstår engelsk og kan lære seg et hvilket som helst annet språk på bare få dager.
Niva jobber døgnet rundt hele året og svarer alltid etter ett ring.
Niva gir alltid rett svar på spørsmål om PostNord.
Niva kan motta et ubegrenset antall samtaler samtidig og håndterer rundt 12 000 samtaler hver dag.
Niva har redusert kundenes ventetid før noen svarer, til bare et par sekunder.
Navnet Niva forekommer i flere språk og betyr «uttrykk», «tale» og «sol». Men opprinnelig var det en forkortelse for New Intelligent Virtual Agent (NIVA).
«Målet er å tilby den samme raske servicen til alle kunder i Norden.»
For et og et halvt år siden ble et smart lite verktøy introdusert på logistikkavdelingen til Fredericia Transport sør i Danmark: En personlig digital nøkkel som sparer både tid og penger og ikke minst nøkkelrot.
TEKST: LISE HANNIBAL FOTO: KÅRE VIEMOSE
SJÅFØR Bent Thygesen har deltatt i prosjektet med digitale nøkler siden starten av, og det har gjort hverdagen hans atskillig enklere.
«Før kjørte jeg rundt med et lite fjell av nøkler og var ansvarlig for hver og en av dem. Så det å bare ha én er litt av en revolusjon», sier Bent.
LARS NGUYEN HØEG , logistikkutvikler og en av initiativtakerne til prosjektet, bekrefter Bents erfaring.
«Før de digitale nøklene kjørte sjåførene rundt med en masse forskjellige nøkler for å komme inn i kundenes bygninger. Ble det endringer i ruten, måtte de bruke tid på å dra tilbake til terminalen for å hente nye nøkler eller kanskje hente dem hos en kollega langs ruten», sier Lars.
«Med digitale nøkler trenger sjåføren bare én enhet for å åpne alle dører. Trenger man adgang til et nytt bygg, laster man bare opp de relevante kodene til den digitale nøkkelen via Bluetooth og åpner kundens nøkkelboks», forklarer Lars. «Det er et stort pluss at vi
ikke lenger trenger å kjøre rundt med fysiske nøkler – bare data.»
FOR BENT HAR den nye nøkkelen vært helt problemfri. «I starten var jeg ikke sikker på at systemet ville fungere. Men jeg satte nøkke len i boksen, og det funket», sier Bent. «Det eneste problemet jeg har hatt, var da en
kunde hadde to nøkkelbokser og jeg hadde lastet inn data for feil boks. Da måtte jeg løpe rundt i lokalene for å finne den riktige.» Å slippe å bekymre seg for en haug med nøkler gjør jobben mindre stressende, synes Bent. «Særlig hvis det skjer noe uventet. Når man fokuserer på å løse et problem, risikerer man å glemme nøklene og bli forsinket. Men nå trenger jeg ikke å bekymre meg for det mer», sier han.
DIGITALE NØKLER ER ikke bare enkle å håndtere og sparer tid, de er også sikre å bruke. «Siden dataene i de digitale nøklene er tidsbegrensede, kan ingen andre bruke nø klene hvis man mister dem eller de blir stjålet. Og det er ingen GPS i de digitale nøklene, så de kan ikke spores», sier Lars.
Takket være digitale nøkler trenger kun dene heller ikke å være til stede fysisk. «De fleste kundene ønsker at vi henter pakker mellom kl. 14:00 og 18:00, slik at de kan slip pe oss inn og ut», sier Lars. «Nå kan vi utvide det vinduet, og det gir fleksibilitet for både kunder og sjåfører», sier han. «Det vil være fornuftig å innføre digitale nøkler på mange andre avdelinger i nær fremtid.»
Et sveip med fingeren – det er alt som trengs for at pakkene på Langhus skal havne i rett bur. Litt etter litt gjør automatisk sortering hverdagen enklere for terminalarbeidere og sjåfører over hele Norge.
ØR BLE PAKKER grovsortert etter postnum mer, og sjåførene måtte gå gjennom store volumer og skanne hver pakke.
F«Med NPS sorteres pakkene i stedet ut fra en rekke kriterier basert på informasjonen på adresselappen – helt ned til leveringssted, gate og mottaker», forklarer Pål Eier, leder for produksjonsutvikling.
NPS, eller Nordic Parcel Sorting som er det systemet egentlig heter, er et unikt automatisert sorteringssystem. Selve systemet består av en skjerm og en skanner og sørger for at pakkene havner på rett sted.
«Dette er en mye sikrere løsning som minimerer risikoen for feil. Systemet er også så enkelt at det tar mye kortere tid for vikarer og nyansatte å lære seg det», sier Pål.
THOMAS GJESTRUMSBAKKEN er driftsleder ved PostNords terminal på Langhus og også han bruker ord som enkelt og effektivt når han beskriver NPS.
«Vi bruker en fingerskanner som er koblet til en telefon som vi har i lom men. I enden av hver renne er det en skjerm som viser hvilket bur pakken skal til», sier han. Når et bur er fullt av sorterte pakker, flyttes det til riktig port der sjåføren henter det.
«Det tar ikke mer enn 15 minutter å forstå hvor dan NPS fungerer. Det at vi bare trenger å dra fin gerskanneren over pakken, gjør systemet utrolig enkelt å bruke. Nå trenger vi ikke å huske postnumre, og det gir en mer nøyaktig sortering», sier Thomas.
Jobb: Leder for produksjonsutvikling, Alfaset (Norge).
Nærmeste kolleger: Camilla S. Christoffersen, Frank Uzlastiran og Martin Bårdseth.
Jobbet i PostNord siden: 1997.
ETTER SKANNINGEN sorteres pakkene i bur med en strekkode på utsiden, slik at sjåførene kan levere dem som en pall.
«Det gjør at sjåførene ikke trenger å skanne hver pakke, og at de bruker mindre tid på å håndtere pakkene. Det er kostnadseffektivt for PostNord, i og med at vi i stor grad bruker underleverandører til distribusjonen», sier Pål.
Sakte, men sikkert vinner denne sorteringsmetoden innpass i Norge. Hittil er den innført på PostNords terminaler i Larvik og på Alfaset og Langhus. I første kvartal av 2023 vil systemet også bli tatt i bruk i Bergen og Dram men. Deretter er det Stavangers og Trond heims tur, forklarer Pål.
Jobb: Driftsleder, Langhus (Norge).
Nærmeste kolleger: Kenneth Haslie, Magne Engstrøm og Tor Paul Nguyen.
Jobbet i PostNord siden: 2021.
«Det betyr at de fleste av våre større termi naler vil ha innført NPS innen utgangen av neste år.»
PostNords ambisjon er å ha kapasitet for 450 000 pakker i Norge hver dag – en økning på 250 prosent sammenlignet med 2017.
«Vi er helt avhengige av produksjonsstøtte for effektivt å kunne håndtere den veksten vi opplever. Med tanke på de enorme volumene vi håndterer, hadde vi aldri klart oss uten et system som NPS», sier Pål.
RUNDT 8000 umer kede pakker – dette måtte Ole Kolstad og Husnija Catovic ta tak i i 2021 i jobben på sikkerhetsavde lingen på PostNord Norges hovedkontor på Alfaset.
«Det kan hende at adresseetiketten har falt av på veien, eller at en pall er blitt delt på feil måte, slik at forsendelsesinformasjo nen er forsvunnet», sier Ole.
Hvis pakken har en eller annen form for informasjon om avsenderen, kan man ved et raskt Google-søk finne informasjon om ved kommende, slik at pakken kan sendes tilbake. Andre ting er mer utfordrende.
«Hvis vi ikke finner informasjon på embal lasjen, kan vi åpne pakken. Ofte ligger det et fraktbrev i pakken med både avsenderens og mottakerens adresse. Vi åpner så få pakker som mulig og prøver alltid å pakke dem inn igjen så fint vi kan etterpå», sier Ole.
HVIS DET IKKE er noe informasjon i pakken, må Ole og Husnija bruke sine detektivevner.
«Nylig fikk vi f.eks. inn en elsparkesykkel uten noe som helst informasjon. Det eneste jeg fant, var en QR-kode som førte meg til et tysk selskap. Jeg sendte en e-post til dem og ble oppringt av en ansatt som ba meg om å oppgi sykkelens serienummer. På den måten kunne han finne mottakerens navn og adresse», sier Ole.
Når en kunde etterspør en pakke via kun detjenesten, sendes informasjonen til Ole og Husnija som prøver å matche henvendelsen med de umerkede varene de har på lager.
«Vi tar bilder av pakken vi tror kan være den riktige, og venter på bekreftelse. Deretter lager vi en ny etikett og sender pakken til mottakeren», sier han.
NOEN GANGER ER det umulig å finne ut hvor en pakke kommer fra, og hvor den skal sendes. Pakker som veier mindre enn 20 kilo, oppbevares i ett år, og tyngre pakker i tre til seks måneder. Deretter sendes de enten til destruering eller gis til Fretex.
For Ole og Husnija er det tilfredsstillende å vite at de hjelper med å få pakker frem til riktige mottakere.
«Den første dagen på jobb ble jeg møtt av et fjell av umerkede pakker. Jeg bestemte meg for å ta det som en utfordring og gjøre alt for å finne mottakerne. Det er den eneste innstillingen man kan ha i denne jobben», sier Ole.
«Det er moro når vi klarer å finne ut hvor en umerket pakke skal sendes. Jeg vet selv hvor takknemlig jeg er når en pakke jeg har ventet på, omsider dukker opp. For oss er det fint å vite at kundene er fornøyde takket være innsatsen vår – det motiverer å vite at et eller annet sted er det noen som venter på akkurat denne pakken», sier Husnija.
KULISSENE1
Sørg for at den er godt pakket inn. Er utsiden av emballasjen skadet, forsvinner adresseinformasjonen også ofte.
2
Merk pakken tydelig med riktig adresseinformasjon, og sørg for at etiketten sitter godt fast.
3
Legg et visittkort eller en kopi av adresseetiketten inne i pakken. Dette gjør det enklere å kontakte deg hvis adresseetiketten faller av i transporten.
Husnija Catovic Alder: 25.
Jobb: Fagkonsulent, Alfaset (Norge).
Nærmeste kolleger: Lars Flaata, Kim Ødegaard, Lars Midsem Bråten og Einar Løndal.
Jobbet i PostNord siden:
«Den første dagen på jobb ble jeg møtt av et fjell av umerkede pakker. Jeg bestemte meg for å ta det som en utfordring og gjøre alt for å finne mottakerne.»
VI FIKK NYHETEN bare én dag i forveien: Fra og med i morgen skal vi sende nød hjelpspakker kost nadsfritt til Ukraina. Allerede neste dag raste de inn. Heldigvis er vi relativt vant til å tilpasse oss nye situa sjoner, og dette var noe helt nytt som vi måtte få gjort. Og det raskt.
FOLK FRA HELE Sverige hadde åpnet sine hjerter og donert klær, varme jakker, hermetikk, sko, tepper, morsmelkerstatning, leker, legemidler og medisinsk utstyr. Varene pakkes i esker à 20 stk. som sendes til oss her på utenlandsavdelingen i Malmö hvor vi ompakker dem på paller. Pallene lastes på polske lastebiler og sendes til Polen, deretter er det det ukrainske postvesenet som sørger for utdelingen til de i Ukraina som trenger det mest.
UTFORDRINGEN FOR oss har vært å sende 350 containere om dagen til Ukraina og samtidig fortsette med våre vanlige oppgaver. Det er en ergonomisk krevende
jobb, men til tross for ekstraarbeidet har vi ikke opplevd sure miner eller klager. Bare noen uker etter at initiativet ble lansert, hadde vi mottatt over 2300 containere og pakket og sendt 764 paller! Det er virkelig noe helt spesi elt det vi gjør, det betyr noe, og det føles utrolig bra. Vi har et fantastisk team av medarbeidere her, og alle er positive og har forståelse for situasjonen. Vi føler oss beæret over å få gjøre denne viktige job ben, og er stolte over å ha mulig het til å hjelpe folkene i Ukraina.
JEG SYNES AT hver og en i teamet er en helt, vi gjør alle det lille ekstra for å hjelpe. Og medarbeiderne våre er så fan tastiske at vi klarer å holde tritt med både det daglige arbeidet og alle de ekstra pakkene til Ukraina. Dette er et flott initiativ, og det er fantastisk å se hvordan folk fra hele landet hjelper til.»
SELV OM PAKKER i andre deler av landet kan hentes på postkontorer eller i pakkeautomater, vil de fleste nok være enige i at hjemlevering på lørdager er god service – så hvorfor tilbys dette bare i København, Århus, Odense og Ålborg?
«Vi lansert tjenesten med levering av pak ker seks dager i uken i de største byene for å kunne starte opp på en håndterbar måte», sier Malene Bjerregaard, direktør for pakker i Parcel, Retail and Communications.
«De store byene mottar 40 prosent av vårt totale pakkevolum. Ved å innføre lørdagsle vering i disse tettbefolkede områdene kan vi nå mange på en gang og vurdere resultatet: I hvilken utstrekning kan vi levere pakker på lørdager? Er folk hjemme? Erfaringen fra den første fasen i byene vil danne grunnlaget for neste fase og hjelpe oss med å beslutte om og hvor tjenesten skal utvides. Hensikten er
at seksdagerstjenesten etter hvert skal tilbys på andre steder også – hvis det er rimelig ut fra et kommersielt og driftsmessig perspektiv.»
Lørdagslevering er fremdeles relativt nytt, og foreløpig foreligger det derfor ikke nok data for å bekrefte den forventede økningen i kundetilfredsheten. Det er også for tidlig å trekke konklusjoner om hvorvidt og eventuelt hvor man skal ekspandere i neste omgang. Men hvordan påvirker ekstraarbeidet logistik ken og kostnadene?
«I starten vil lørdagsleveringen selvfølgelig legge beslag på noen ekstra ressurser», sier Mikkel H. Hansen, programsjef for utvikling av pakkevirksomheten. «Men vi tror at de ekstra kostnadene vil bli oppveid av at vi kan gi kundene våre en bedre serviceopplevelse», forklarer Mikkel.
«Til syvende og sist kompenserer en god kundeopplevelse for den ekstra arbeidsinnsat sen, og vi er innstilte på å gjøre det lille ekstra for å glede kundene våre med lørdagslevering av pakker. God service er den beste måten å holde seg attraktiv på markedet på og forbli kundenes førstevalg», tilføyer Malene.
Jobb: Direktør for pakker, København (Danmark).
Jobbet i PostNord siden: 2019.
Jobbet i PostNord siden: 1996.
