INNHOLD
Fredsduen, indre fred og verdensfred
Omraam Mikhael Aivanhov Presentasjon 1 EN BEDRE FORSTÅELSE AV FRED 2 FORDELENE VED EN FOLKEUNION 3 ARISTOKRATI OG DEMOKRATI, HODET OG MAGEN 4 OM PENGER 5 OM FORDELINGEN AV RIKDOM 6 KOMMUNISME OG KAPITALISME, TO SYSTEMER SOM UTFYLLER HVERANDRE 7 EN NY ØKONOMISK OPPFATNING 8 HVA ENHVER POLITIKER BURDE VITE 9 GUDS RIKE
Av samme forfatter oversatt til norsk og dansk
Omraam Mikhael Aivanhov
Fredsduen, indre fred og verdensfred
Izvorserien Nr 208
Oversatt fra fransk. Originaltittel: L' gr gore de la Colombe ou le r gne de la pai Originalutgaven 1982, ditions Prosveta S.A., France, ISBN 978-2-85566-204-4 Cop right 2020 Prosveta Norden for alle land. Ingen gjengivelse av noen som helst art, herunder kopiering, omarbeidelse, redigering eller fremf relse m foretas uten forfatterens og utgiverens tillatelse. Det kan heller ikke tas private kopier eller gjengivelser med audiovisuelle eller andre hjelpemidler uten forfatterens og forlagets tillatelse. Éditions Prosveta S.A 1277 avenue Jean Lachenaud 83600 Fr jus (France) ISBN 978-2-85566-204-6 (Tr kt p fransk) ISBN 978-82-91281-25-4 (eBook) .prosveta.no
Det vil v re lettere for leseren forst enkelte sider ved de foredragene som blir presentert i denne boken, hvis man hele tiden har det klart for seg at mesteren Omraam MikhaelAivanhovs l re bare ble gitt i muntlig form, som improviserte foredrag. Redakt rene har tilstrebet ta vare p stemningen og stilen i hvert enkelt foredrag Mesterens l re er mer enn en samling l resetninger. Den er en organisk helhet som han presenterte fra et stort antall forskjellige s nsvinkler. Ved gjenta enkelte sider av den i mange forskjellige sammenhenger, viser han oss hele tiden
n e sider av helheten mens han samtidig kaster n tt l s over de enkelte sp rsm lene og deres innb rdes sammenheng.
Omraam Mikhael Aivanhov
Den franske losofen og pedagogen Omraam Mikhael Aivanhov (1900-1986) ble f dt i Bulgaria. I 1937 kom han til Frankrike, hvor han i hovedsak levde og underviste siden. Det som sl r en helt fra starten av, er det store mangfoldet av s nsvinkler han bruker for bel se dette ene sp rsm let: menneskets vei mot perfeksjon. Uansett hvilket tema han tar opp, blir det behandlet ut fra hvordan mennesket kan n ttiggj re seg det for f en bedre forst else av seg selv og en bedre livsf rsel.
Presentasjon
Mange arbeider for tiden for verdensfred, men i virkeligheten gj r de ingenting for f denne freden til komme. De trodde aldri at det f rst og fremst er alle cellene i kroppen deres, alle partiklene med deres f siske og ps kiske vesen, som m leve i henhold til lovene om fred og harmoni for skape denne fred som de later til arbeide for. Mens de skriver om fred og n r de m tes for snakke om fred, fortsetter de krige, fordi de stadig kjemper mot et eller annet. S hvilken fred kan de bringe? Mennesker m f rst installere fred i seg selv, i sine handlinger, f lelser og tanker. Det er f rst da vi virkelig jobber for fred.
1 EN BEDRE FORSTÃ…ELSE AV FRED
En dag var jeg til stede p en o entlig debatt om fred. Blant dem som tok ordet var det mange sv rt kvali serte, h t utdannede, intelligente, s mpatiske og til og med morsomme mennesker. Takket v re dem l rte jeg at fred er den mest nskverdige tilstanden for hele menneskeheten, mens krig er det verste som nnes. Jeg var sv rt forn d og sa til meg selv: Siden de endelig har forst tt fordelen ved fred, er det klart at menneskeheten kommer til bli reddet. Men jeg ville likevel h re p hvordan de hadde tenkt skape fred. Det var ere talere som presenterte prosjektene sine. En foreslo opprette et verdensomspennende politi som skulle hindre land i sl ss. Ja, det er ott, men hvordan skulle man gj re det? Dette prosjektet kk meg til tenke p fabelen til La Fontaine hvor musene holdt et m te for nne ut hvordan de kunne besk tte seg mot katten. Etter lange diskusjoner foreslo den eldste musen denne l sningen: Hun sa at de var n dt til henge en bjelle rundt halsen p katten slik at de kunne h re det p lang avstand n r den n rmet seg. Alle musene var enige i denne gode l sningen. Men dessverre klarte de aldri nne en mus som var modig nok til henge bjellen p katten! Planene om et verdenspoliti reiser n aktig det samme sp rsm let. Hvor kan man nne en internasjonal st rke som er tilstrekkelig rlig og upartisk til f lle en slik funksjon, og hvordan kan man tvinge den p alle land? En annen taler kom for forklare at man bare kan oppn fred gjennom opprette f derasjoner. Han kastet seg ut i teoretiske forklaringer som ingen forsto noe s rlig av. En tredje tok ordet for anklage staten for maktmisbruk og for gj re innb ggerne til slaver. Til slutt, etter at jeg hadde h rt p mange andre talere, var jeg n dt til konkludere med at man ikke ville komme til oppn fred med en gang, for det er ingen som forst r den eller som vet hva fred virkelig er.
Det er bare et innviet s nspunkt som kan kaste l s over dette sp rsm let. For oppn fred m man ha omfattende kunnskap om mennesket. Dere sier: , vi kjenner mennesket. Nei, man har enn ikke kunnskap om menneskets ps kiske struktur med de ulike h ere legemene, som alle har bestemte behov, lengsler og forh pninger som m tilfredsstilles. Og fremfor alt forst r man ikke mennesket slik vi har forklart det, med dets to ulike naturer, det lavere og h ere jeg, personlighet og individualitet. S lenge de som nsker fred ikke har denne vitenskapen, vil det aldri bli fred p jorden. For eblikket ser man f rst og fremst at folk g r sterkt ut mot hverandre og besk lder hverandre gjensidig for v re krigshissere. De tror at de arbeider for fred p den m ten. For noen er det de rike som er sk ldige, for andre er det de intellektuelle, politikerne eller forskerne. De som er troende, besk lder dem som ikke er medlem av kirken eller religionen deres for v re vantro som f rer menneskeheten til fortapelse, og de som ikke tror, besk lder de troende for fanatisme. Se n e etter, og dere kommer til se at folk alltid tror at de kan bringe fred ved avska e noe utenfor dem selv: mennesker eller institusjoner. Det er der de tar feil. Selv om man avska er forsvaret, armeene og v pnene, vil folk klare nne opp andre m ter drepe hverandre p . Fred er en indre tilstand, og man oppn r den aldri ved avska e noe som helst utenfor seg selv. Det er f rst og fremst i sitt eget indre man m avska e rsakene til krig. La oss ta et ganske enkelt eksempel. En mann spiser et overd dig m ltid som best r av p lser, skinke, k lling og store mengder god vin. Etter m ltidet sier han til seg selv: N skal jeg nne et rolig sted der jeg kan hvile meg. Han nner et rolig sted, men inni ham er det noe som beg nner rumle. Han tar en sigarett, r ker, og strekker seg ut mens han tenker at han gjerne ogs skulle hatt en h ggelig kvinne
ved siden av seg. Hvor skal han nne det? Hos naboen, naturligvis. Det er en mur mellom eiendommene, men det gj r ingenting, han hopper over muren. Dere kan bare forestille dere resten av historien. Det n tter naturligvis ikke lenger snakke om fred! Fred er ikke en tilstand som kommer automatisk. Hvis dere s ker fred mens dere er fulle av indre uro og opphisselse, vil dere aldri oppn det. Fred er et resultat, en konsekvens. Fred bet r at alle menneskets indre og tre funksjoner og handlinger er fullstendig balansert og harmoniske. Derfor er det viktig kjenne til alle midlene og metodene som kan skape fred. Det er en hel vitenskap. S snart man oppmuntrer enkelte nsker og begj r i seg, kan ikke mennesket nne fred uansett hva det gj r. Gjennom disse nskene og begj rene har man allerede innf rt en spire til uro i sitt indre. Ta for eksempel en som har beg tt et t veri. Han vil automatisk tro at noen har sett ham, og han kan ikke la v re forestille seg hva som kan skje: Han vil bli overv ket, arrestert og satt i fengsel. Han kan aldri v re sikker p at han ikke er blitt sett eller at han ikke har etterlatt seg noen spor, eller at han har gjort noe som kan avsl re t veriet. Han er ikke lenger rolig. Han mister appetitten, sover d rlig og tenker bare p skjule seg. En annen har l nt penger og lovet betale tilbake, men siden han ikke klarer gi avkall p noe for spare sammen det han sk lder, betaler han ikke tilbake, og s blir han forfulgt av sin kreditor som han ikke klarer unnslippe. En annen igjen sier noen harde og s rende ord til en venn, og dermed f r han en ende. Dermed har freden et sin vei enda en gang. Det er ikke n dvendig at jeg fortsetter, for man kan nne hundrevis av eksempler. Ja, folk er sv rt talentfulle n r det gjelder miste sin fred. Hvis dere har en jagende okk bak dere fordi dere har gjeld, eller fordi dere har stj let noe eller ranet noen, eller fordi dere ikke har holdt l ftene deres, hvordan kan dere da oppn fred? Jeg
kan kte fra kreditorene mine sier dere. Ja, det stemmer, men hva med de indre kreditorene, bek mring, uro og samvittighetskvaler som forf lger dere. Hvordan kan dere unnslippe dem? resonnere p denne m ten viser at man ikke har sann kunnskap og forst else. Ikke bedra dere selv. Tankene kommer alltid til hente dere inn igjen. Tils nelatende er det sv rt enkelt oppn fred. Det rekker reise p h fjellet hvor stillheten og ensomheten hersker. Men likevel nner ikke mennesket fred der heller. Hvorfor ikke? Fordi det er som om man har tatt med seg en transistorradio i hodet, ja en transistor som man aldri skiller seg fra og som alltid er sl tt p . Og hva h rer man ikke p denne radioen! Noen ganger er den innstilt p radiostasjonene fra helvete, hvor det ogs er musikk, men for en musikk. Det er larm og st . Likevel holder den det g ende, p fjelltoppene, i tre ro og stillhet. Ja, i det tre er alt rolig, men i det indre bl ser det storm og orkan. Hvordan kan man da oppn fred? Alle vet at menneskekroppen best r av et stort antall organer som er kn ttet sammen. Hvert organ gj r et spesialisert arbeid, men alle m arbeide sammen i enighet og harmoni, ellers blir det uro, det som man i musikken kaller dissonans. Mennesket kan bare oppn god helse og fred n r alle dets organer utf rer arbeidet sitt uselvisk og uegenn ttig til det beste for hele organismen. Men denne helsen, denne freden er enn ikke annet enn rent f siske tilstander. For ha fred i sjel og nd, m man g m e h ere. Da m alle elementene som danner den andre organismen, den ps kiske organismen, ogs vibrere i samklang uten egoisme, uten kon ikter og uten fordommer, akkurat som organene i den f siske kroppen. Fred er alts en tilstand av h ere bevissthet, men siden den er avhengig av at den f siske kroppen har god helse, og siden de minste problemer som oppst r kan delegge v r ps kiske harmoni,
m de to organismene, f sisk og ps kisk, v re i harmoni for at freden skal kunne installere seg fullstendig. Fred, slik man vanligvis forst r det, er ikke virkelig fred. Selv om dere skulle oppleve noen minutter eller timer der dere ikke opplever indre uro eller sinnsbevegelser, er ikke det virkelig fred, for det er ikke en varig tilstand. N r sann fred har kommet og tatt bolig i dere, kan dere ikke miste den igjen. Ja, fred er ikke bare f le seg vel, rolig og sorgl s et eblikk. Det er noe m e d pere og m e mer verdifullt. Jeg vil si at fred er et resultat. N r instrumentene i et orkester er fullstendig harmonisert, n r alle musikerne kjenner, elsker og adl der dirigenten fordi de har arbeidet sammen, blir resultatet en helt spesiell harmoni. I et menneske er fred ogs en harmoni, en perfekt samklang mellom elementene, kreftene, funksjonene, tankene, f lelsene og handlingene. Det er sv rt vanskelig oppn denne d pe ubeskrivelige fredstilstanden, for man trenger viljest rke, t lmodighet, kj rlighet og stor kunnskap for oppn den. N r disippelen beg nner l re og forst naturen og egenskapene til hvert element, hver tanke, f lelse og begj r, slik at han eller hun aldri tar inn noe i seg selv som kan forst rre den indre harmonien og l kkes i fjerne alt som ikke vibrerer i harmoni fra organismen, da kan han oppn fred. Hvis dere r ker eller hvis dere spiser og drikker hva som helst, innf rer dere enkelte skadelige elementer i organismen som gj r dere s ke, og dere kan ikke oppn fred. Hvis dere har tannverk, kolikk eller hjertebank, hvordan kan dere da ha fred? Dere har innf rt partikler i dere selv som skaper blokkeringer eller gj ring, og n m dere bli kvitt dem. Den samme loven gjelder p det ps kiske omr det. S lenge dere er uvitende om naturen til deres f lelser, tanker, begj r, lidenskaper og instinkter, og s lenge dere puster dem inn og ern rer dere med dem, uten
vite om de gj r dere godt eller ikke, vil dere aldri oppn en tilstand av fred. Fred er dermed konsekvensen av en d p kunnskap om naturen til de elementene som et menneske ern rer seg av p alle plan. N r man har denne kunnskapen, kreves det som jeg allerede har sagt, stor rv kenhet og oppmerksomhet og en sterk vilje slik at man aldri lar forst rrende elementer slippe inn. N r de innviede tillegger renhet s stor bet dning, er det fordi de over lang tid har lagt merke til at ved den minste urenhet i den f siske kroppen, i f lelsene eller tankene mister de sin fred. Fred er, som jeg har sagt, resultatet av en harmoni mellom alle elementene som et menneske best r av: nd, sjel, intellekt, hjerte, vilje og f sisk kropp. N r det er s vanskelig oppn indre fred, er det nettopp fordi disse elementene sjelden er i harmoni med hverandre. Ett menneske har klare og kloke tanker, men i hjertet har det sneket seg inn en lav f lelse som leder det til gj re noe dumt. Et annet menneske har sv rt h e nsker og begj r, men viljen er lammet. Hvordan kan man ha fred n r man opplever slike indre motsetninger? Fred er det siste et menneske kan oppn . Det er bare n r et menneske har gjennomg tt alle slags lidelser og indre kamp, nederlag og seire, at det til slutt klarer f sin guddommelige natur til overvinne alle den lavere naturens oppr r, skrik og skr l, og da kan man nne fred. F r det skjer, klarer man kanskje leve noen vidunderlige minutter, men det varer ikke. Derfor h rer man mange mennesker si at de har mistet sin fred. Fred, virkelig fred, er det umulig miste. Fra tid til annen kan man oppleve litt uro, men det er bare over atekrusninger. I det indre, i d pet, er det fred. Det er som havet: Over aten er alltid i bevegelse med b lger og skum, men langt fra over aten, i d pet, hersker fred. N r dere har klart innf re virkelig fred i dere selv, vil tre omveltninger ikke lenger kunne uroe dere. Dere vil f le dere
besk ttet, som i en festning. I Salomos salme 91 heter det: Herren er min til ukt. Den H este har du gjort til din bolig. Denne h e boligen er det h ere Jeg. N r dere klarer komme til det punktet, den h este toppen i deres vesen, vil dere kjenne fred. Denne freden er en guddommelig f lelse som ikke kan uttr kkes. Men f r man oppn r denne tilstanden, m dere vinne mange seire over deres lavere tendenser! Fred kommer alts av en harmoni, en samklang mellom alle faktorene og elementene som et menneske best r av. Men jeg vil ogs legge til dette: Denne harmonien kan bare eksistere n r alle elementene er rene. Hvis de ikke er samstemte, er det fordi det nnes urenheter som har kommet inn i dem. N r et menneske har spist noe som det ikke t ler, f ler han seg uvel og blir irritabel, men hvis han tar en utrensning, g r det m e bedre. Urenheter delegger freden. S , for oppn fred, er det f rste man m gj re arbeide for rense seg ved kvitte seg med alle de materialene som hindrer intellektet, hjertet og viljen i fungere slik de skal. En virkelig innviet har forst tt denne ene tingen: at det vesentligste er bli ren, ren som et fjellvann, ren som den bl himmelen, ren som en kr stall og som soll set. Med denne renheten kan han oppn alt det andre. Det er naturligvis ikke lett oppn renhet, men man m i det minste forst den. Deretter m man elske og begj re den med hver ber i sitt vesen og fors ke oppn den. N r det oppst r uro og kaos i den f siske kroppen, hjertet eller tankene deres, skal dere vite at dere har tatt til dere urene elementer, og urene kan ganske enkelt bet fremmede. Urenheter er materialer som er u nsket fordi de er fremmede for menneskekroppen. Disse materialene er kanskje ikke urene i seg selv, men de blir ansett som urene fordi de fremprovoserer forst rrelser i organismen. Dermed er de skadelige, og man m kvitte seg med dem. Hvis dere
er s ke eller plaget, er det fordi dere har tillatt en urenhet i form av en tanke, en f lelse eller noe annet trenge inn i dere. Enhver urenhet enten det er p det mentale, astrale eller f siske planet, skaper problemer. N r jeg sier problemer , er det det minste, for urenhetene kan f re til forgiftning og man kan d av det. Derfor er det n dvendig rense seg p alle plan. P det f siske planet gj r man det gjennom bade, ved tarmrensning, faste og s videre. P det ps kiske planet gj r man det ved hjelp av b nn, meditasjon og andre ndelige velser. Hvis ikke disse betingelsene er oppf lt, kan dere ikke oppn virkelig fred. Bare n r et menneske klarer bli s oppmerksom at det tar vare p riket sitt, dette riket som representerer mennesket selv, kan det oppn stabil og varig fred. Hva er denne freden? Det er en ubeskrivelig l kksalighet, en uavbrutt s mfoni, en sublim bevissthetstilstand hvor alle cellene bader i et hav av l s, sv mmer i levende vann og ern rer seg av ambrosia, gudenes f de. Da lever man i en slik harmoni at hele himmelen speiles i en. Man beg nner se str leglansen og skj nnheten som man ikke har sett f r fordi man var alt for urolig og opphisset og ens indre blikk, og til og med det tre blikk, ikke kunne feste seg p ting for se dem. Det er bare indre fred som gj r at man kan se og forst n rv ret til en h ere virkelighet. Det er rsaken til at de innviede, som har oppn dd virkelig fred, oppdager universets undere. De este mennesker s ker bare etter det som er forbig ende, illusorisk og som gir dem sorg og sku else. Men det er vanskelig for dem forst det. For forst det m man lide og bli sku et. Man m virkelig n bunnen av fortvilelse for forst at det man nsket seg ikke brakte verken fred, over od, re eller kraft, ingenting. Men det er umulig forklare det til alle som enn er for unge til forst det. Man m v re gammel, sv rt gammel, enten i det indre
eller det tre for kn tte seg til de eneste evige rikdommene. Den som er ung, leker enn med dukker, tinnsoldater og sandslott. Alderen gj r at de unge ikke kan v re opptatt av alvorlige sp rsm l, men n r de modnes, vil de gi opp alt annet for realisere store ting, og de vil oppleve fred. Indre fred kommer bare n r alle cellene beg nner vibrere i harmoni med en sublim og uselvisk id . Derfor har de vise rett n r de sier at man ikke kan kjenne indre fred med mindre man f ller sine celler og hele sitt vesen med tanker om kj rlighet, det vil si barmhjertighet, sjener sitet, tilgivelse og selvfornektelse. Det er ikke mulig, for det er bare disse tankene som bringer fred. N r dere har noe utest ende med naboen, n r dere ikke kan tilgi ham og anstrenger dere for nne en m te hevne dere p , eller hvis noen har l nt penger av dere, og dere hele tiden tenker p at han burde betale det tilbake, da er det ikke mulig ha indre fred. Disse tankene er alt for selviske, for egoistiske. Og selv om dere er rolige i noen minutter, i noen timer, er det ikke indre fred. Det er en hvilepause, en indre ro, som hvem som helst kan oppleve, og deretter blir dere p n tt o er for deres angst og problemer. Sann fred er en ndelig tilstand som man ikke kan miste n r man f rst har oppn dd den. N r dere har et nske om gj re Guds vilje, det vil si bli en velgj rer for hele menneskeheten, elske og tjene alle mennesker, tilgi dem, vil denne tanken f alle partiklene deres til vibrere i harmoni, og da vil dere oppleve indre fred. N r dere klarer oppn denne freden, vil den v re med dere overalt. Dere opplevde den i g r, og i dag er den fremdeles der hele dagen. Neste dag venter den p dere s snart dere v kner. Dere vil bli overrasket over se at dere ikke trenger anstrenge dere for nne den. Tidligere m tte dere konsentrere dere lenge for falle til ro. Dere m tte be,
s nge eller til og med ta noe beroligende. N lengre n dvendig. Freden er der, i dere.
er det ikke
Bruk lang tid p arbeide med denne tanken om elske, gj re gode gjerninger og tilgi alt, helt til denne tanken blir s sterk at den impregnerer alle cellene deres, og de beg nner vibrere i harmoni med den. Da vil freden ikke lenger kunne forlate dere, selv om det skjer ting som uroer dere. N r dere ser inn i dere selv, vil dere oppdage at dere har indre fred, uansett hva som skjer. Det er ikke lenger slik det var f r: en ro dere har skapt og p lagt dere selv, som ikke varer lenger enn den tiden dere bruker p opprettholde den. Det er en sinnstilstand som er blitt en del av dere. Har dere sett ville d r? S lenge d retemmeren er til stede, later de som om de er venner, men s snart han har g tt, kaster de seg over hverandre for rive hverandre i st kker. Det samme skjer med barna i en skoleklasse. S lenge l reren er til stede, sitter de rolig p plassene sine. Men hvis l reren g r ut en tur, blir de urolige. De roper, skriker og krangler. Det skjer ogs med cellene i en organisme. S lenge dere anstrenger dere for mestre dem, godtar de roe seg ned litt, men hvis dere er frav rende, det vil si hvis dere tenker p noe annet, starter problemene igjen. Derfor m man ta seg av cellene sine. Vi m roe dem ned, vaske dem og ern re dem som om de var barna eller elevene v re. Ja, og n r dere har klart oppdra dem, n r de har l rt gj re arbeidet sitt uten krangle eller diskutere, da er det fred. Dere m i alle tilfeller ikke tro at dere nner fred ved tte til en annen leilighet, nne n e venner, en n jobb, n e b ker, n tt land, n religion eller n ektefelle. Indre fred er ikke avhengig av den t pen forandringer. Forandringene kan bringe en rolig periode, et pusterom, men kort tid etter vil det oppst problemer i den n e situasjonen siden dere ikke har forst tt at indre fred bare avhenger av at dere
forandrer m ten dere tenker, f ler og handler p . N r dere forandrer p det, vil dere nne indre fred p samme sted som f r og med de samme problemene. For indre fred er ikke bare avhengig av tre omstendigheter. Fred kommer innenfra. Den springer frem og oversv mmer dere uansett hva som skjer i den tre verden. Det er som en elv som kommer fra det h e. N r dere eier denne freden, kan dere helle den ut og spre den som noe h ndfast, levende. Dere gj r et arbeid for hele jorden og bringer fred til andre. Det er for tiden veldig mange mennesker som sier at de arbeider for fred i verden. Men i virkeligheten gj r de ingen ting for at denne freden skal komme. Det er bare ord De oppretter foreninger for fred, men det er for vise seg frem, for bli invitert steder og f utmerkelser. De lever ikke et liv for fred. De har aldri tenkt at det f rst og fremst er cellene i kroppen deres, alle de f siske og ps kiske partiklene som m leve i overensstemmelse med fredens og harmoniens lover, slik at de kan utsondre denne freden som de hevder arbeide for. Mens de skriver om fred og holder m ter om fred, fortsetter de gi n ring til en indre krig i seg selv fordi de hele tiden sl ss mot ett eller annet. Hva slags fred kan de bringe? Et menneske m f rst og fremst installere fred i seg selv, i sine handlinger, sine f lelser og tanker. Da f rst arbeider man virkelig for fred.