17 minute read
RAPPORT FRA EFFEKTMÅLING
Deltakere på livsmestringsprogrammet Windjammer som ble rekruttert fra videregående skole i 2022
Mars, 2023
STIFTELSEN CHRISTIAN RADICH Siri Lyngstad Elvsborg
Innhold
1.0 Innledning
2.0 Hva er den viktigste egenskapen for å mestre livet, og hvilke faktorer bør være til stede for å øke evne til gjennomføring, og å stå i utfordringer over tid?
2.1 Opplevelsen av å bli inkludert og aksepter t for den du er
2.2 Samarbeid og opplevelsen av å være til nytte
2.3 Forventninger og å bli stilt krav til
2.4 Opplevelse av å være mer disiplinert og ha økt sin egen evne til gjennomføring
2.5 Større toleranse og åpenhet – Et hav av muligheter
2.6 Opplevelse av økt optimisme i livet
2.7 Følelsen av å ha opplevd mestring på en unik og spennende måte
2.8 Vennskaps betydning for motivasjon
2.9 Offline og til stede i eget liv
Vi ser oss godt fornøyd med det forebyggende prosjektet hittil, og i arbeid med denne rapporten har vi kommet frem til et ønske om å følge opp respondentene også om ett år. Det er av stor interesse for oss om det de nå rapporterer som kortvarige positive effekter, også vil kunne ha langvarige effekter og ringvirkninger. Vår hypotese om hvilke elementer i Windjammer som fungerer godt for å reparere et allerede eksisterende utenforskap, ser foreløpig ut til også å gjelde som godt forebyggende arbeid.
I 2017 ble overordnet del av læreplanen vedtatt. Ett av de tverrfaglige temaene, folkehelse og livsmestring har etter fagfornyelsen vært en obligatorisk del av de ulike læreplanene i videregående opplæring. Formålet er at skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer, god fysisk og psykisk helse. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv.1
Med andre ord, å stå i og å håndtere de varierte utfordringer som livet bringer over tid. Det er derfor også vår hypotese om hva som er den viktigste faktoren for økt grad av livsmestring. Herunder favner temaene bredt med blant annet fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, forbruk og personlig økonomi. tillegg til vurdering av verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, grensesetting for seg selv og andre, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner. Det er store og viktige temaer, som ikke bare er relevante for å stå skolegangen, de er også temaer som bidrar til et mer meningsfylt og godt liv på sikt.
Rapporten beskriver de 9 viktigste faktorene for hva ungdommene selv mener er viktige faktorer for økt grad av livsmestring. Svarene på hva deltakerne har lært og tatt med seg videre gir ikke bare gåsehud, men rommer svært mange av temaene som det tverrfaglige emnet folkehelse og livsmestring skal favne, tillegg til å treffe blink på hele formålsparagrafen, som er selve fundamentet i Opplæringsloven.
Funnene levner liten tvil om at Windjammer og andre lignende tiltak kan bidra særdeles godt med å fylle deler av mandatet til emnet folkehelse og livsmestring videregående opplæring. At skolene i tillegg kunne godkjenne deler av innholdet på Windjammer som yrkesfaglig fordypning er en ekstra bonus. Dette er mulig fordi programmet også tilbyr workshops i flere yrkesfag om bord, som for eksempel kokk, maskinist, tømrer, styrmann og matrosfag.
Helt enkelt en gavepakke for skoletrøtte elever og et tiltak som både er veldig i tiden og som vi har savna i skolen, sier rådgiver Øyvind Mostue ved Etterstad videregående skole. Det er en engasjert rådgiver som forteller at «Flere av elevene mine har gått fra å være både fysisk og mentalt ikketil stede før Windjammer, til å være både mentalt påskrudd og fysisk til stede når de kom hjem. Felles for de fleste er at de har fått større selvinnsikt og opplevd mestring på en helt ny måte – det er så verdifullt!».
Det er viktig for oss å understreke at Windjammer er et intenst og kortvarig tiltak. All vår empiri tilsier at for å oppnå langvarige resultater i arbeid med mennesker som allerede lever i utenforskap, så kreves det kontinuerlig et godt tverretatlig og tverrfaglig samarbeid. Som forebyggende innsats er det også vesentlig med en god overføring mellom Windjammer, skole og deltaker, etter hjemkomst. I tillegg til å gjennomføre møter med foresatte og veiledere/ lærere ved skolene underveis i programmet, har Voyage leader for hvert enkelt tokt en overføringssamtale med deltaker og skole 13 uker etter hjemkomst.
1.0 Innledning
Denne rapporten er en sammenstilling av besvarelser fra respondenter en intern effektmåling blant deltakere på livsmestringsprogrammet Windjammer. Disse ble rekruttert via videregående skoler løpet av 2022. Windjammer rekrutterte i perioden 20182021 hovedsakelig deltakere som allerede hadde droppet ut fra videregående, eller ikke hadde begynt på videregående, og som levde i utenforskap. Mange hadde også levd utenforskap over lengre tid, og noen med mangelfull eller ikke tilstrekkelig hjelp, eller som av ulike årsaker ikke var i stand til å dra nytte av et hjelpetilbud.
Det gav oss verdifulle erfaringer og en bedre innsikt hvor krevende det er å snu en form for utenforskap som har slått rot og pågått over mange år, fordi det ofte var veldig komplekse og sammensatte vansker. Når det er sagt, har vi hatt gode resultater takket være gode samarbeidspartnere som følger opp deltakerne i for og etterkant av programmet.
Med bakgrunn i dette ønsket Windjammer å vende seg til videregående skoler, med et ønske om å jobbe mer preventivt og å forsøke stoppe frafallet før det skjer. Windjammer hadde derfor i 2020 etablert et samarbeid med Etterstad og Thor Heyerdahl videregående skole, og hadde med et titalls deltakere derifra i 2020 og 2021. Etter tildeling av midler fra Stiftelsen Dam i 2021, som kunne dekke 20 plasser på Windjammer, ble det også etablert samarbeid med Skedsmo, Lier og Drammen videregående skole. I løpet av 2022 rekrutterte Windjammer 42 deltakere fra de ulike videregående skolene, hvorav 22 av disse ble rekruttert som et prøveprosjekt på vg1 og vg2 ved den yrkesfaglige linjen salg, service og reiseliv ved Drammen videregående skole. Alle de 42 har fått invitasjon til å delta i effektmålingen, i form av å delta et kvalitativt intervju eller i form av å besvare samme spørsmål skriftlig per spørreskjema på nett.
Vi har valgt å anonymisere besvarelsene i denne rapporten og beskriver deltakere med fiktivt navn og nummer på tokt, kalt "Voyage nr".
2.0 Hva er den viktigste egenskapen for å mestre livet, og hvilke faktorer bør være til stede for å øke evne til gjennomføring, og å stå i utfordringer over tid?
Vår påstand er at den viktigste egenskapen i livsmestring er evnen til å stå i utfordringer over tid, altså en økt evne til gjennomføring. Dette gjelder spesielt når det kommer til forebygging av dropout fra videregående skole.
Det er selvfølgelig en svært forenklet versjon av sannheten, da det å forebygge dropout og utenforskap er svært komplekst og vi hverken påstår å ha èn fasit hånd, eller at det finnes èn fasit som gjelder alle.
Det er noe av det vi har fått mange utfyllende besvarelser på, fra elevene som deltok på Windjammer som en del av sitt skoleår i 2022. Vi spurte også hva deltakelsen betyr for dem nå i ettertid, og de peker på mange viktige faktorer for å forebygge utenforskap og mestring av eget liv når de får fortelle om sin opplevelse av å delta på Windjammerprogrammet. Nedenfor har vi beskrevet 9 ulike faktorer som respondentene selv angir som viktige for å forhindre utenforskap eller redusere graden av utenforskap.
Oversikt Over Faktorer Som Motvirker Utenforskap
OG ANTALL GANGER NEVNT I BESVARELSENE
Opplevelse Av Kt Optimisme I Livet
Alle respondentene ble spurt om og isåfall på hvilken måte de opplever en økt generell optimisme i livet etter deltakelsen på Windjammer. Flere syntes det var et vanskelig spørsmål, og noen syntes det var litt tidlig å svare på, mens andre hadde gjort seg konkrete tanker rundt dette allerede. Som Kevin (19) «Jaja, definitivt! Det er så mye annet gøy du kan gjøre. Når jeg gikk på bygg og anlegg før WJ trodde jeg at jeg var låst til å være tømrer i sikkert 20 år til. Men på WJ on boarding, når jeg hørte andre hva de hadde gjort, så fikk jeg høre forskjellige livshistorier og bakgrunner, og da skjønte jeg at de har gått flere andre veier.»
Opplevelse av økt optimisme
Inkludertogakseptert ØktåpenhetogtoleranseforulikhetStørreperspektivpålivet-serfleremuligheter
Mestringsfølelse-klarenoejegførstikketrodde
Lærtnoenyttomsegselv Fåttnyevenner-ellerblittnærmeredejeghadde
Positiveopplevelsevedåværeoffline-evnetilbedrefokusihverdagen
Øktdisiplinog gjennomføringskraft Følelsenavåhaopplevdnoeuniktogspennende
Lærtnoenyttomsamarbeidogviktighetav
Motivasjon og forhold til skole før deltakelse på Windjammer
Grafen over viser et utvalg av de 10 opplevelser og følelser som respondentene uttrykte oftest i undersøkelsen, og antall ganger nevnt.
Grafen over viser et utvalg av de 10 opplevelser og følelser som respondentene uttrykte oftest undersøkelsen, og antall ganger nevnt.
Motivasjon og forhold til skole før deltakelse på Windjammer
1 av respondentene svarte at forholdet til skolen var anstrengt, med et for stort fokus på skole og resultater, og ikke noe sosialt liv.
Motivasjon Og Forhold Til Skole F R Deltakelse P Windjammer
Et Windjammerprogram starter med en 3dagers samling på land, noe vi kaller onboarding fase 1. Her dannes det viktigste fundamentet for den grunnleggende tilliten som er nødvendig i alt relasjonelt endringsarbeid. Voyage leader er nøkkelpersonen og sosialfaglig ansvarlig, med den viktige rollen å lose Windjammer kullene trygt helt fra rekruttering og onboarding, til skuta klapper til kai ved toktets slutt.
Ett i ledd onboardingen er at alle oppfordres til å dele noe om seg selv som de vanligvis ikke deler i første møte med nye mennesker. Her går kurslederne foran med sine eksempler, og modellerer, for å vise at alle er mer enn det du ser ved første øyekast.
Motivasjon og forhold til skole etter deltakelse på Windjammer
Motivasjon Og Forhold Til Skole
En av fjorårets deltakere beskriver opplevelsen fra sin første onboarding slik: «Folk kan akseptere deg uansett hvem de er, og hva slags bakgrunn de har. Èn ting jeg slet med før Windjammer var at mange kanskje ikke vil akseptere meg som trans, og da jeg introduserte meg som Nike, så var det INGEN som sa noe, lurte på om jeg ikke hadde jentenavn eller noe. De bare aksepterte at "OK, hen heter Nike, sånn er det", sier Nike (20) Voyage 13.
meg uten at jeg måtte "snike" meg bort til de liksom.». Mange har til felles at de synes møtet med Windjammer var veldig annerledes enn skolen eller andre arenaer hjemme, Arne (17) fra Voyage 14 beskriver det slik: «På on boardingen likte jeg alle teambuilding oppgavene, fordi da ble vi bedre kjent på en annen måte enn "hei jeg heter Arne og jeg er 17". Også er jeg veldig glad å gjøre fysiske ting, så det passet perfekt med onboarding øvelsene.»
Amouna (17) fra samme tokt stemmer i med at «Det var ganske nytt, annerledes, og så var det jo gøy. Det var egentlig ganske rart å sove med så mange mennesker. De var så tett på! Det var veldig gøy også, jeg fikk meg ny familie der da.».
Flere nevner også opplevelsen de hadde av å bli tatt vare på, av andre voksne enn sine foreldre, som nytt og annerledes, Kevin (19) fra Voyage 11 «Synes det var en ganske unik opplevelse. Det var en opplevelse som jeg ikke glemmer. Kjempehyggelige medseilere, følte at du passa inn og var velkommen.».
Etter Deltakelse P Windjammer
1 av respondentene svarte at forholdet til skolen var anstrengt, med et for stort fokus på skole og resultater, og ikke noe sosialt liv.
Jesper fra Voyage 12, ville beskrive opplevelsen av å bli inkludert og tatt vare på «gjengen» for aller første gang, som en del av et vaktlag om bord slik: «Å ta vare på hverandre i et team, husker f.eks. på kvelden når de skulle sjekke om det gikk bra med meg på utkikk, det var helt fantastisk. Folk brydde seg og kom bort og snakket til av respondentene svarte at forholdet til skolen etter Windjammer var mer balansert enn før, med et godt fokus på skolen, men et større sosialt liv.
Ingrid (17), fra Voyage 15, som for første gang var alene på reise i 1 måned «Altså starten så var det litt sånn rart, fordi jeg kjente jo INGEN, så det var litt rart, men jeg merket at vi ble tatt veldig sånn godt hånd om på en måte. Sånn, og det var veldig deilig fordi, du vet, foreldrene dine de må jo ta hånd om deg, men det var sånn: de må ikke ta hånd om deg, men de ville ta hånd om deg på en måte. Og sånn passe på at du har det bra. Så det var veldig sånn trygt på en måte.».
1 av respondentene svarte at forholdet til skolen etter Windjammer var mer balansert enn før, med et godt fokus på skolen, men et større sosialt liv.
2.2 Samarbeid og opplevelsen av å være til nytte
Opplevelsen av å være til nytte, å være en del av et fellesskap og et lag som jobber mot ett felles mål. Dette er noe av essensen i opplevelsen alle som jobber med Windjammer ønsker å gi deltakerne. Dette er fordi vi er mennesker, mennesker med egen erfaring av å være flokkdyr, som alle har behovet for å tilhøre et fellesskap og kjenne følelsen av å bidra, og da gjerne mot noe større enn oss selv. Forskning viser at det å kjenne seg sett og føle tilhørighet, samt å ha et eksternt mål, en følelse av «mening med livet», er viktige faktorer for lykkefølelse, i tillegg til å være beskyttende faktorer mot utenforskap, angst og depresjon2
Vi møter mange beskrivelser av samarbeid og viktigheten av tydelig og god kommunikasjon, som Erik (17) på Voyage 12 «Lærte om hvordan jeg kan kommunisere med andre på en bedre måte.» og Kevin (19), som følte samarbeidet på kroppen på sitt tokt «Jeg synes å sette seil var den morsomste oppgaven. Da følte jeg at jeg fikk til noe og var sammen med andre, følte samarbeid.»
Og Noah (17) forteller om hvordan han trivdes om bord på Voyage 14, og fikk opplevelsen av å bidra vaktlaget «Det jeg likte best var å klatre i riggen og være med å gjøre at andre også turte å gjøre det. Jeg er veldig glad i å gjøre andre sin dag litt bedre, og har et mål om å gjøre èn ting for at noen andre skal ha det bedre hver dag.»
For å sitere Nietzches kloke ord: «Den som vet hvorfor han lever, kan holde ut et nesten hvilket som helst hvordan.» 3 For mange som ikke har opplevd følelsen av å bli inkludert, tatt inn i varmen og å oppleve mestring i samarbeidssituasjoner skolen, vil seilskipet Christian Radich være en unik arena for veldig konkrete øvelser, i nettopp dette. Et godt eksempel er å klatre i riggen og opplevelsen av å nå en konkret, fysisk høyere og høyere milepæl, som først virket helt utilnærmelig for de aller fleste. 2
Ikke uventet kommer det mange fine beskrivelser av opplevelsen i riggen, høyt til værs, midt ute på det store havet.
Anton (17) som deltok på Voyage 13 sier det slik «Det må jo ha vært klatring og å sette seil. Det var veldig morsomt fordi det var liksom sånn, vanskelig å forklare, noe med å stå på den råa med folk du er glad i, å gjøre noe som egentlig er ganske tungt, men alle hadde det tungt samtidig. Det var veldig gøy. Det å klare det, og å komme seg frem. Det har jeg egentlig ikke opplevd før.»
Edvard (17) som seilte over Atlanteren på Voyage 14 sier «Jeg likte best å klatre opp i riggen for å fikse seilene, pakke og sette seil. Mest på grunn av samarbeid og fordi det bare var gøy.», mens lagkameraten Mika (17) sier at «Jeg lærte at hvis en person ikke gir alt det blir bare vanskeligere for hele gruppa og ikke bare meg.».
Jesper (17) fra Voyage 12 har sterke berettelser om å være en del av et lag, og ikke minst hvordan det har påvirket hans evne til selvstendighet etterkant «Å rope "hiv" til hverandre, det å føle meg som en del av et team. Har aldri opplevd å være en sånn del av et team før. Er mye bedre sosialt nå etter Windjammer, tror jeg. Virker som folk er mer komfortable rundt meg, og jeg tør å snakke med fremmede på en sånn måte jeg ikke klarte tidligere. Før måtte mamma snakke for meg hos legen, mens nå kan jeg snakke selv.»
Habiba (17) som deltok på Voyage 14 oppsummerer lagfølelsen om bord særdeles godt «Jeg lærte at alle trengs å være til stede, det er alltid en plass for hjelp, og at alle er inkludert. Uansett hva du gjør og hvor du er. Det var egentlig en veldig følelse at det alltid er noen som trenger deg.».
2.3 Forventninger og å bli stilt krav til
På et Windjammer tokt stiller alle med like blanke ark når det kommer til erfaring med å seile en fullrigger. For noen kommer det nok som et sjokk å bli stilt forventninger om at de selv skal kunne seile skipet i løpet av måneden de er om bord! Når sjokket har lagt seg og den verste sjøsyken er ridd av, virker budskapet allikevel til å ha sunket inn det unge mannskapet der de stiller på vakt sine Windjammeruniformer.
De veiledes hele tiden av et svært kyndig mannskap som er utdannede sjømenn med lang erfaring i arbeid med nettopp denne målgruppen unge mennesker. Litt etter litt kommer følelsen av at de mestrer og er til nytte på vakt, og dermed kan mannskapet trekke i større grad ta plass i bakgrunnen, ettersom Windjammerne tar styringa både på ror, utkikk og i masta.
Dette fordi vi vet at det å bli gitt tillit til at du kan klare jobben og opplevelsen av mestring når du klarer noe du først ikke trodde var mulig, er kraftfull. Særlig hvis målet nås sammen med et lag som har jobbet mot et felles mål. Det er ikke tilfeldig at dette er en utbredt tankegang innenfor pedagogikk i skolen, samt ledelse og gruppedynamikk innen idrettspsykologi.[3]
En av fellesnevnerne nesten samtlige intervjuer er den sterke opplevelsen av å være til nytte for noe, eller noen andre enn seg selv, som når Anton (17) beskriver «At alle må hjelpe til, hvis ikke så går det ikke. Ingen kan ikke gi maks innsats, alle må jobbe mot et felles mål, hvis ikke går det ikke.», og Habiba (17) som overfører den nyervervede kunnskapen om samarbeid til hverdagen hjemme «Ingenting går uten at alle er med på det! Det skipet går ikke uten at alle er med på å ta seil ned og opp, og at alle må være på dekk for at skipet skal gå. Og det går jo egentlig på hvordan det er ellers i livet. Samarbeid!»
«Du ble bare satt ut i det, og måtte prøve å løse det sammen. Ikke en og en. De ville at vi skulle lyktes selv, og da følte jeg at noen stoler på det jeg gjør.» Jesper, Voyage 13 «Jeg likte best å stå på ror, fordi da følte jeg at jeg hadde eget ansvar og da følte jeg meg skikkelig tøff. Da var det på en måte jeg som styrte båten, og det var første gang!»
Anders fra Voyage 14 (17) beskriver en sterk førstegangsopplevelse av at alle jobber mot ETT felles mål slik: «Det var nytt å på en måte alltid ha noen som har samme mål som meg, fordi i en gruppeoppgave på skolen har ikke alle mål om å få en sekser liksom. Men på båten hadde vi alle mål om å seile til Portugal og det var veldig gøy.» Videre forteller han hvordan han relaterer det til skolehverdagen hjemme «På gruppeoppgaver nå, hvis jeg ser at noen ikke klarer å gi alt, eller ikke bryr seg noe særlig, da vil jeg prøve å få de med, fordi jeg vet at det ikke blir bra ellers. Mens før kunne jeg la det gli sånn halvveis forbi.»
Kontrasten til skolehverdagen er stor for mange den første tiden om bord, spesielt for de som ikke har noen arbeidserfaring fra før. Jonathan (18) kjente på kroppen hvordan det var å ha andre som forventer noe av deg på en annen måte enn på skolen «Ekstremt krevende jobb. Man lærer både hvordan man håndterer stress og ansvaret det er å være et mannskap.»
Refleksjonene om overføringsverdien til skolehverdagen hjemme lar ikke vente på seg for Jonathan fra Voyage 13: «Du må komme deg opp hver dag, uansett hvor shit du føler deg, fordi det er faktisk ikke bare du som er avhengig av deg. På skolen er det faktisk ingen som er avhengig av deg hvis du ikke dukker opp, men på jobb er det annerledes, for der har du faste oppgaver som det forventes at du skal gjøre. På skolen får vi ikke utdelt hvem som skal gjøre hva før vi er der, og noen ganger har du ikke faste oppgaverog da bare suser du rundt.»
Når en av jentene, Amouna (18), beskriver anekdotisk hva som for henne var nytt måten de samarbeidetpå om bord, oppsummerer hun mye av essensen i Windjammer:
«Har en historie som jeg husker så godt. Mens vi drar i tau så sa jeg til en fra mannskapet at jeg føler jeg er uviktig fordi jeg er ikke så sterk, og jeg tenkte på det før, men det ble så tydelig da, når han sa at det ikke er så viktig at jeg er sterk, men hvor mange vi er. Da følte jeg at jeg bidro bra!» samtalen med Amouna blir vi nysgjerrige på om hun har lært noe av å delta på Windjammer som er relevant inn i skolegangen videre, og da kommer det kjapt at «Samarbeidet hjalp meg mye. Ble mye mer kjent med vennene mine i klassen, er veldig mye bedre venn med de nå enn før. Vi går på salg, service, og reiseliv, så det er jo en del av det vi lærer på skolen. Lærerikt å besøke nye steder, kulturer osv.»
Alle vi har snakket med sier de har opplevd en ny evne til å være disiplinert underveis på Windjammertoktet sitt. Noen sier eksempelvis at det var deilig og overraskende å innse at de likte å ha det ryddig rundt seg, og dermed har fortsatt med det etter at de kom hjem.
Flere forteller at de, før de reiste, var fristet til å droppe ut fra skolen, men at etter å ha kjent mestringsfølelsen på kroppen, og ha gjennomført noe de først ikke trodde var mulig, har fått et litt større perspektiv på livet. De har innsett at det lønner seg lengden å holde ut litt lenger enn man først tror er mulig.
Ingrid (17) beskriver denne formen for mestring svært godt med egne ord «Bare sånn seilinga liksom, og bare å få til ting. Og først ikke klare det, og så prøve en gang til, og så klarer man det liksom! Det var asså bare skikkelig deilig!» Hun setter på en god måte ord på hvorfor dette var en viktig opplevelse for henne, og hvordan det har påvirket hverdagen hennes hjemme.
«Det er sånn som jeg er veldig glad for å ha lært, at man skal ikke liksom bare gi seg og gi oppgavene til noen andre. Man skal gjøre ferdig sin ting. Og så, hvis noen andre ikke er ferdig, skal man ikke sette seg ned, man skal liksom jobbe til det er ferdig. Og da kan man, når man er ferdig da, så kan man slappe av ordentlig, istedenfor å bare halvveis slappe av med dårlig samvittighet hele tiden liksom. Det er bedre å gjøre det ferdig, å slite hardt litt, og så liksom ta det med ro etterpå.»
Ingrid forteller videre at skolehverdagen før deltakelsen på Windjammer ofte innebar at hun reiste hjem etter halv skoledag fordi hun var for sliten til å fullføre en hel dag., Etter deltakelsen klarer hun som oftest å gjennomføre en hel skoledag og sier at «Så jeg er litt sånn hardere mot meg selv, på en bra måte, tror jeg.». Ingrid var nære ved å droppe ut før hun reiste, men er nå bastant i måten hun sier «Jeg vil fullføre skoleåret nå og bli ferdig. Bare stå i det og bli ferdig!»
Hun og flere andre har overført den opplevde mestringsfølelsen over økt disiplin til egen hverdag hjemme:
«Altså, du blir jo veldig disiplinert liksom. Du får mye disiplin, du bare gjør ting, du klarer liksom pushe deg selv hardere, fordi du er vant til det, har vært sliten og vet hvordan det er, og klarer å gjøre det igjen.»
Kristian, Voyage 14.
«Ganske mye disiplin, det var nytt for meg. Det var liksom sånn at du måtte opp uansett. Syntes det var tungt å komme opp av senga før, men jeg gjør ikke det nå. Har beholdt den følelsen. Jeg lærte også at på Windjammer, så utsetter du ikke ting, og det tok jeg med meg inn i skolen for å fullføre skoleåret. Det bruker jeg nå også.» Kevin, Voyage 11.
«Kombinere trening og skole hjemme har bare blitt lettere egentlig. Nå er det sånn, å ha litt stress i hverdagen er bare bra egentlig, fordi det er bedre å ha noe å gjøre enn å sitte stille.» Edvard, Voyage 14.
2.5 Større toleranse og åpenhet – Et hav av muligheter
Windjammer skal gi deltakerne opplevelsen av å oppdage noe nytt ved seg selv og i møte med andre, og slik skape en økt åpenhet og forståelse, samt åpne opp for tanker om flere muligheter i livet.
Jesper beskriver seg selv slik etter hjemkomst «Jeg er veldig mye mer sosial, mer arbeidsvillig i et team, har veldig lyst til å jobbe i team nå, jeg ser mye mer enn før; legger merke til de gode tingene- Før hadde jeg et veldig negativt tankesett og syn på verden.»
