Boligutvikling i Nore og Uvdal 2023-2026

Forord - Innledning

Formålet med Temaplan for boligutvikling i Nore og Uvdal er å gi føringer for kommunens boligpolitikk frem til 2026.

Temaplan for boligutvikling i Nore og Uvdal er et politisk styringsdokument som angir mål, tiltak og prioriteringer for Nore og Uvdal kommunens boligpolitikk i perioden 2023-2026.

Temaplanen skal gi føringer for kommunens boligpolitikk fram mot 2026, med følgende målområder:

1. Generell boligutvikling

2. Boligsosialt arbeid

3. Organisering av boligforvaltning

Handlingsplanen skal rulleres årlig og følge kommunens ordinære arbeid med økonomiplan og handlingsplan

Virkemidler i boligpolitikken:

• Plan- og bygningsloven. Viktigste virkemiddel for å styre utviklingen av nye boliger, gjennom kommuneplan og reguleringsplan.

• Kommunal eiendomspolitikk.

• Husbankens låne- og støtteordninger. Virkemidler som skal sikre vanskeligstilte en egnet bolig via personrettede låneordninger. Gjelder brukte boliger og nye boliger, leie og eie.

• Kommunale tjenester og støtteordninger.

Lokale føringer for boligpolitikken

De fire fokusområdene i kommuneplanens samfunnsdel 2019-2030, vedtatt i 2019 legges til grunn for utviklingen i Nore og Uvdal:

• Sammen skape et raust og inkluderende fellesskap

• Sammen skape gode oppvekst- og levevilkår

• Sammen være stolte av bygdas tradisjoner, kultur og identitet

• Sammen skape et bærekraftig næringsliv og positiv regional utvikling

Målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel som gir føringer for boligpolitikken (slik vil vi ha det):

• Nore og Uvdal skal være et samfunn hvor alle har mulighet til å oppleve mestring og utvikle egne evner.

• I Nore og Uvdal skal alle ha like muligheter til å bo, møtes og delta i samfunnet.

• Nore og Uvdal skal være en attraktiv kommune å bo og arbeide i.

• Grendene og tettstedene skal være gode arenaer for identitetsskaping, skaperkraft og engasjement for alle.

Strategier i kommuneplanens samfunnsdel som gir føringer for boligpolitikken (slik gjør vi det):

• Legge til rette for at den enkelte får mulighet til å mestre eget liv, der de bor, hele livet.

• Kommunen skal legge til rette for boligbygging tilpasset alle livsfaser.

• Opprettholde dagens bosetting i eksisterende tettsteder og grender, og bygge videre på de fortrinn tettstedene og grendene har i dag.

• Legge til rette for bygging av sentrumsnære boliger.

• Sikre trygge ferdselsårer for myke trafikanter til skoler, barnehager, fritidsarenaer og kollektivpunkter.

• Åpne for endring fra fritidsbolig til bolig der forholdene ligger til rette for det.

• Styrke samarbeidet mellom kommunal og privat sektor for å understøtte mulighetene for bolig og arbeid.

FNs bærekraftmål og folkehelse er tema somskal ligge til grunn for arbeidet innenfor alle kommunes virksomheter. I årene som ligger foran oss må det arbeides med bærekraftig boligutvikling koblet opp mot klima, miljø og energi. I kommunens kommende klima og energiplan vil det komme konkrete føringer.

Kommuneplanens arealdel 2023-2035

I en distriktskommune som Nore og Uvdal er det viktig å bidra til levedyktige lokalsamfunn hvor bosetting og folketall opprettholdes og stimuleres. Lokalisering av boliger er et viktig strategisk grep for å styrke tettsteder også i distriktene. I størst mulig grad bør kommunene legge opp til en boligbygging i, eller i gang- og sykkelavstand til sentrum. Av hensyn til å opprettholde bomiljø og servicefunksjoner i grender og nærsentra må det være rom for spredt boligbygging. (Fra ATP-Buskerud 20182035, side 18) (ATP-Areal- og transportplan).

Kommuneplanens samfunnsdel fastslår at attraktiv boligutvikling er avgjørende for utvikling av kommunen. Det bygges for få boliger i kommunen, fra 0-4 nye boliger i året. Svært få boliger selges på det åpne markedet. Boligmarkedet er en stor medvirkende årsak til at mange av kommunens bedrifter sliter med rekruttering.

I Nore og Uvdal skal det:

• Legges til rette for sentrumsnære boliger og leiligheter.

• Legges til rette for boligbygging der det er eksisterende infrastruktur

• Alltid være ledige boligtomter i kommunale boligfelt.

• Legges til rette for boligtomter i områder med LNF-spredt bolig

• Legges til rette for midlertidig bruksendring av fritidsbolig til bolig i deler av kommunen.

I planforslaget er det lagt inn ni nye byggeområder for boligbygging. Et område i Tunhovd, to i Uvdal, to på Rødberg, to på Norefjord og to i Øygardsgrend.

Det er også lagt inn to nye områder med mulighet for spredt boligbebyggelse i Tunhovd.

I planforslaget er det avsatt areal til boligbebyggelse og/eller LNF-spredt boligbebyggelse i alle grendene/områdene. I planperioden kan det bygges inntil 20 boliger i LNF-spredt boligbebyggelse.

Rødberg som er kommunesenter i Nore og Uvdal er i Regional plan for areal og transport i Buskerud 2018-2035 definert som et mindre tettsted. I tillegg velger Nore og Uvdal å definere grendene/områdene Uvdal-Kirketeig, Norefjord, Gvammen, Øygardsgrend og Tunhovd som lokalsenter/nærsenter der boligbebyggelse, handel og service dimensjoneres ut fra lokalbefolkningens/stedets behov.

Vedtatt Næringspolitisk plattform, 2021 (VI K AN) der A står for strategien «attraktiv bo- og besøkskommune med tydelig identitet og godt omdømme må løftes for dagens og morgendagens innbyggere, og for å tiltrekke nye arbeidstakere og skape vekst i næringslivet» er grunnlag for utarbeidelse av ny strategisk næringsplan.

t v i k l i n g s t r e k k

2

2.1.

Befolkningsutvikling

Folketallet i Nore og Uvdal var i vekst mellom 2010 og 2016, etter en periode med nedgang mellom 2000 og 2010. Befolkningsveksten mellom 2010 og 2016 var bedre enn forventet. Nore og Uvdal hadde svak arbeidsplassvekst i denne perioden. Flyttetallene til Nore og Uvdal var bedre enn forventet i årene fra 2009 til og med 2015. Det er et tegn på at kommunen var attraktiv som bosted i denne perioden. I perioden fram til slutten av 2020 var det igjen nedgangsperiode. Etter det har folketallet økt litt igjen. Ved slutten av 4. kvartal 2022 var det 2486 innbyggere i kommunen.

Mottak av flyktninger fra Ukraina bidrar til denne økningen.

En av hovedutfordringene til Nore og Uvdal kommune er å stoppe eller begrense befolkningsnedgangen.

Personer i ulike aldersgrupper 2022 og 2040. Prosentvis endring 2021-2040. Nore og Uvdal kommune Kilde: TFs framskrivingsalternativer

Framskrivninger av befolkningsvekst viser at aldersgruppen 67 år og eldre i Nore og Uvdal kommune vil øke med 34,7 % fram mot 2040 med middels nasjonal vekst, mens det for aldersgruppen 66 år og yngre vil være en nedgang i folketallet på 28,9 %. I samme tidsperiode vil Nore og Uvdal ha en nedgang i befolkningen totalt sett på 14% eller 344 personer.

2040 %-endring 2022-2040

Nasjonal alternativ - Hovedalternativ

I figuren vises de fire scenariene Telemarksforsking har utarbeidet for folketallsutviklingen i Nore og Uvdal fram til 2050 i forhold til attraktivitet.

Det legges til grunn at den nasjonale veksten blir som i hovedalternativet til SSB fra 2022.

SSB sin siste befolkningsframskriving for Nore og Uvdal publisert i juli 2022 er lagt inn (2455).

Telemarksforsking 2022 (regionalanalyse.no, rapport 3052/4/2 (Scenarier for Nore og Uvdal))

I SSB sin framskriving av befolkningsveksten(hovedalternativet) vil folketallet i Nore og Uvdal reduseres fra 2 455 innbyggere i 2022 til 2 261 innbyggere i 2050 (lilla farge).

Ifølge Telemarksforsking sine scenarier er det for optimistisk. Med normal attraktivitet vil folketallet i Nore og Uvdal synke til 1 815 i 2050 (blå farge). Dersom Nore og Uvdal beholder sin positive attraktivitet, vil det bli reduksjon i folketallet til 1 911 i 2050 (orange farge).

Telemarkforsking sin mest optimistiske scenario, der Nore og Uvdal lykkes med å skape enda høyere attraktivitet, viser en nedgang til 2 128 innbyggere i 2050 (grønn farge).

Dette igjen betyr at det vil være en stor utfordring for Nore og Uvdal å unngå fortsatt nedgang i folketallet de neste årene.

Utvikling i folketall etter alder

Antall barn i aldersgruppen 0-15 år vil mest sannsynlig synke jevnt i Nore og Uvdal fram mot 2050.

Det var 350 barn i starten av 2022.

I 2050 varierer scenariene fra 169 til 297 barn.

Antall innbyggere i aldersgruppe 0-15 år med SSB sitt hovedalternativ for befolkningsframskriving

https://regionalanalyse no/rapport/3052/4/2

Nasjonal alternativ - Hovedalternativ Aldersgruppe 0-15 år

Det blir også nedgang i antall innbyggere fram mot 2050 i aldersgruppen 20-66 år, der vi finner arbeidsstyrken. Kanskje er det mulig å skape vekst i denne aldersgruppen, men da må nok også arbeidsplassveksten bli god.

Antall innbyggere i aldersgruppe 20-66 år med SSB sitt hovedalternativ for befolkningsframskriving

https://regionalanalyse.no/rapport/3052/4/2

Nasjonal alternativ - Hovedalternativ Aldersgruppe 20-66 år

Nasjonal alternativ - Hovedalternativ Aldersgruppe 67-105 år

Det blir helt sikkert en sterk vekst i antall personer over 66 år i Nore og Uvdal. Her avviker ikke de ulike scenariene særlig mye, fordi utviklingen ikke blir påvirket særlig mye av flytting. Antall eldre når en topp rundt 2040 for deretter å synke.

Antall innbyggere i aldersgruppe over 67 år med SSB sitt hovedalternativ for befolkningsframskriving https://regionalanalyse no/rapport/3052/4/2

Utvikling i folketallet i Nore og Uvdal, målt i starten av hvert kvartal.

Kilde: regionalanalyse.no/rapport/3052/2/1

2.2.

Folkehelse og levevilkår

Folkehelse er et gjennomgående tema i kommuneplanens samfunnsdel, og skal også være et gjennomgående tema i kommunens øvrige planer.

God folkehelse er å mestre hverdagens krav. Alle kommunale tjenester i Nore og Uvdal har et ansvar for å legge til rette slik at innbyggerne skal kunne meste sine liv og få nytte ressursene sine til beste for seg selv og for samfunnet rundt seg. Når samfunnet er lagt godt til rette, vil folk i større grad trives og oppleve god helse og god livskvalitet.

Å ha et hjem er viktig for sosial inkludering og deltakelse i samfunnet.

Fotnote 2 Bolig og folkehelse – hva er sammenhengen? En litteraturstudie. NIBR-rapport 2014:16

Eneboliger 2022

1 372

Kilde: Boliger, Statistisk sentralbyrå

Leiligheter 2022

3

I gjennomsnitt bor det 2,1 personer per husholdning i Nore og Uvdal (2022).

2.3.

Boligmarkedet

Gode boliger er grunnleggende for velferd

Forskning viser at bolig har stor betydning for folkehelsen. Bolig og boområder er viktige påvirkningsfaktorer for helsen vår2. Det å bo dårlig påvirker både fysisk og mental helse negativt.

Vår fysiske helse påvirkes av støy, utslipp, nærhet til parker og grøntområder, nærhet til private og offentlige tjenester og tilgang til kollektivtransport.

Det er ikke kun arkitekturen og den fysiske utformingen av bolig eller uteområder som er av betydning for innbyggernes helse, men også opplevelsen av sosial tilhørighet og fellesskap i nærmiljøet. Vår mentale helse påvirkes av identitet, tilhørighet, status, trygghetsfølelse og opplevd mening.

Hytter 2023

4 141

Kilde: Bygningsmassen, Statistisk sentralbyrå

Bor på landbrukseiendom 2021

40,2%

Kilde: Landbrukseiendommer, Statistisk sentralbyrå

Nore og Uvdal kommune ønsker å legge til rette for bruksendring av fritidsbolig til bolig, og på den måten få flere til å bosette seg i kommunen. Fritidsboligene ligger i hovedsak ikke knyttet til noen av tettstedene.

I perioden 2000-2019 ble det i gjennomsnitt bygd 6 nye boliger i Nore og Uvdal i året. De 6 siste årene (2017-2022) er det bygd til sammen 21 boliger, hvorav 3 boliger i 2022.

Boligtomter

Nore og Uvdal har tradisjon for å selge tomter til subsidierte priser.

Det er per 31.12.2022 til sammen 58 ledige regulerte kommunale boligtomter:

Uvdal 16

Rødberg 23 (herav 4 tomter regulert til leilighetsbygg/flermannsboliger)

Borgegrend 4

Norefjord 9

Øygardsgrend 1

Tunhovd 5

2.4. Utleieboliger

Kommunalt disponerte boliger

Boliger/leiligheter kommunen eier pluss de private kommunen leier inn for videre framleie, defineres som kommunalt disponerte boliger. Boligene skal så langt råd er være tilpasset beboers behov. Likevel er det kun en del av boligmassen som er egnet for de av våre innbyggere som på grunn av alder eller funksjonsnedsettelser har behov for tilrettelegginger. Boligene er relativt utfordrende å tilpasse, og det er derfor beboere i dag som ikke har optimal bosituasjon.

I 2022 bygde kommunen to modulhus med til sammen 9 leiligheter. Innleie fra private utleiere økte med 25 enheter. Kommunen disponerer 120 boliger per 31.12.2022 mot 79 boliger ved utgangen av 2021. Antall kommunalt disponerte boliger i Nore og Uvdal per 1000 innbyggere har økt fra 32 i 2021 til 49 ved inngangen til 4. kvartal 2022.

Omsorgsboliger

Omsorgsboliger er kommunale utleieboliger som skal være utformet med tanke på at leietaker kan bo, selv med omfattende pleie- og omsorgsbehov. Mange av kommunens omsorgsboliger er tilpasset dette, men ikke alle. Boligen er beboers private hjem og er tildelt beboer etter kommunalt vedtak vurdert ut ifra beboers behov. Kommunen eier 12 bygg med til sammen 48 utleieenheter.

Ordinære utleieboliger

Kommunen eier 19 utleieboliger med til sammen 38 utleieenheter hvor det inngås husleiekontrakt med beboer.

Kommunen leier inn boliger fra private utleiere for å sikre nok utleieboliger. I 2022 måtte kommunen leie inn vesentlig flere slike boliger for å dekke bosettingsbehovet til 110 nye flyktninger, de fleste fra Ukraina.

Kommunen leier 29 private hus med totalt 34 utleieenheter per 31.12.2022.

Kommunalt disponerte boliger 2018-2022:

Lokalisering kommunalt disponerte boliger per 31.12.2022

Private utleieboliger

Kommunen har ikke oversikt over det private utleiemarkedet, men boligtilbudet som ble åpnet opp for å tilby ukrainske flyktninger viser at det er langt flere private boligtilbydere enn man

for

3.1 Attraktiv boligutvikling i Nore og Uvdal Målsettingen er at Nore og Uvdal kommunens innbyggere skal ha like muligheter til å bo, møtes og delta i samfunnet. I dette ligger også et mål om at kommunens innbyggere skal ivareta eget boligbehov på det ordinære boligmarkedet.

Nore og Uvdal kommune skal ha en aktiv rolle i det lokale boligmarkedet og fungere som en premissleverandør for god bolig- og områdeutvikling. Nore og Uvdal kommune ønsker å samarbeide med private utbyggere for å legge til rette for utvikling av det private bolig- og utleiemarkedet i et langsiktig perspektiv.

Langsiktighet er et viktig stikkord. Det tar tid å endre kulturer og strukturer i lokalsamfunnet. Det tar tid å finne gode initiativer og gode samarbeidspartnere, og det tar tid å bygge attraksjonskraft. I et lite boligmarked kan det også ta tid å treffe rett målgruppe med rett incentiv. I en langsiktig boligstrategi bør det derfor være et bredt spekter av strategier og incentiver, slik at man evner å fange opp de initiativene som dukker opp (Attraktiv boligutvikling-Forstudie 2022).

Attraktiv boligutvikling i Nore og Uvdal er den boligutviklingen som skjer i samskaping mellom kommune, utbyggere, innbyggere, ildsjeler, banker, næringsliv og virkemiddelapparat.

(Attraktiv boligutvikling-Forstudie 2022)

Forebygging

For at Nore og Uvdal kommune skal lykkes med en helhetlig boligutvikling må forebyggingsperspektivet legges inn i alle tiltak og tjenester. Innenfor boligfeltet handler forebygging om at flest mulig skal kunne etablere seg i ordinært boligmarked uten bistand fra kommunen. Forebyggende strategier som er rettet mot hele befolkningen er også er mest effektivt for å hjelpe de som sliter mest.

Normalisering – flest mulig skal ivareta eget boligbehov

Den norske boligpolitikken har en etablert målsetting om at flest mulig skal eie egen bolig. Sammenlignet med andre land er det en stor andel av innbyggerne i Norge som eier sin egen bolig. Det betyr at det ordinære leiemarkedet er mindre i Norge sammenlignet med andre land. I Nore og Uvdal kommune er dette ytterligere forsterket ved at det bygges svært få boliger og at prisen på boliger ikke har samme veksten som i sentrale deler av landet. For dem som ikke kan eller vil kjøpe sin egen bolig, skal leie av bolig være et godt og trygt alternativ.

Å leie kommunal bolig skal for de fleste være et midlertidig tilbud før ordinært leie- eller eiemarked. Mange beboere i kommunale boliger har behov for ulik grad av kommunal bistand for å lykkes med å komme fra en kommunal bolig til en mer ordinær og varig bolig. Økonomi, helse eller sosiale omstendigheter, eller en kombinasjon av disse, kan være årsak til at et kommunalt boligtilbud er en midlertidig løsning i kortere eller lengre tid. Kommunale boliger skal i de fleste tilfeller ikke være et varig botilbud, men et virkemiddel for å få alle innbyggere inn i det ordinære boligmarkedet – i eid eller leid bolig. Det har skjedd en stor utvikling innenfor det boligsosiale feltet de siste tiårene. Kommuner behandler i dag langt mer komplekse og krevende saker innenfor helse- og sosialfeltet enn de gjorde for 10-20 år siden1. Dette gjelder også Nore og Uvdal, hvor tildeling av tjenester og boliger i økende grad tilfaller de mest utsatte gruppene. Denne utviklingen forventes å bli forsterket fremover.

Boligkarrieren inn i ordinært eiemarked1

1. Det ordinære boligmarkedet Ivaretar boligbehovet for de fleste innbyggerne i kommunen. Styres av markedet og de rammene kommune og stat legger for dette.

3. Mellommarkedet Innbyggerne som beveger seg mellom kategoriene. Lave priser, variert boligmarked og riktig bistand → flere til kategori 1. Høye priser, ensartet boligmasse, bistand som ikke «treffer» → flere til kategori 3.

2. Det kommunalt disponerte boligmarkedet Ivaretar innbyggere som trenger- og har rett til bistand/tjenester fra kommunen for å anskaffe og beholde en bolig. Særskilt vanskeligstilte.

Boligutvikling - Investering i nye boliger

I distriktene er det spesielt viktig at næringsliv og kommunen samarbeider om utviklingsarbeidet (Distriktssenteret, 2020). Rambøll (2014) har identifisert at kommunens arbeid med samordning og samarbeid, både med næringsliv og på tvers av kommunale sektorer, er blant de viktigste suksesskriteriene for å lykkes med boligutvikling.

I Meld.St.5 (2019-2020) «Levende lokalsamfunn for fremtiden - Distriktsmeldingen» påpekes det at kommunen ikke nødvendigvis må bygge fysiske boliger eller bære alle kostnader i boligområdenes infrastruktur, men at dette også kan handle om å «sparke i gang markedsmekanismene» eller være bindeledd mellom boligsøkere, private utbyggere, Husbanken med flere. (Attraktiv boligutvikling-Forstudie 2022).

Gjennom sin rolle som reguleringsmyndighet og eiendomsbesitter har Nore og Uvdal kommune potensielt betydelig innflytelse over omfang og tempo på nybyggingen. Med den næringspolitiske plattformen og kommunens næringsfond, kan kommunen også vurdere å bruke midler på å stimulere til økt boligbygging. Det er flyttestrømmer som skal påvirkes, og i den samlede innsatsen som må til er variasjonen i boligtilfanget og kvaliteten på bomiljøet en viktig bidragsyter. Hvordan nybygg planlegges og realiseres har stor betydning for fremtidige bokvaliteter og muligheter for helsehjelp i egen bolig. Dersom pris, beliggenhet og funksjon på boligen treffer de eldres boligpreferanser, vil flere flytte og frigi eneboliger til nye innbyggergrupper.

Salg av kommunale utleieboliger åpner for reinvestering i nye utleieboliger. Det bør utredes å etablere et «Boligfond ved salg av kommunale boliger». Kommunen kan også lånefinansiere og

bygge boliger i egen regi, i samarbeid med private boligutviklere, eller kjøpe nøkkelferdige boliger av private boligaktører. Kommunen kan også vurdere å benytte næringsfondet til aktiv stimulering av boligbyggingen, både gjennom tilrettelegging av tomteområder og direkte tilskudd til utbyggere. Det er for eksempel en mulighet å innføre en tilskuddsordning for utbyggere som ønsker å utvikle boliger for salg på markedet. Dette siste må utredes nærmere, men kan være et godt boligpolitisk og næringspolitisk virkemiddel for å skaffe attraktive boliger til blant annet unge voksne, nyansatte og nytilflyttede.

Gjennom ANUK (Attraksjonskraft i Nore og Uvdal og Krødsherad)- og GNIST*-prosjektene viser innsamlede data fra informanter et behov for boligutvikling, blant annet:

• Det er viktig å ta vare på eksisterende bygg samtidig som man tenker fornyelse.

• Boligbygging som kan kobles mot vår identitet – kraft, middelalder, trehus.

• Bruke kreativ «gjenopplivning» av ubrukt bygningsmasse.

• Økolandsbyer rundt Langedrag og i Uvdal.

• Mangel på attraktive boliger, og mange boliger/gårdsbruk som står tomme

• Behov for økt kvinneurbanisme og boliger som er attraktive for kvinner

• Behov for bokonsepter som kan fungere for både heltids- og deltidsinnbyggere

Innsikten viser et behov for varierte boliger, både med tanke på størrelse, konsepter, rehabilitering /nybygg, plassering og heltids-/ deltidsinnbyggere. Det er viktig å huske på det både må ivaretas et leiemarked og et eiemarked. (Attraktiv boligutvikling-Forstudie 2022)

Eksempler på konkrete konsept fra Attraktiv boligutvikling-Forstudie 2022:

1. Mindre boliger

Kan passe alle lokasjoner i kommunen. Kan løses både som mikrohus, mindre leiligheter med fellesareal, parsellboliger eller boliger i tilknytning til flerbrukshuset. Boligene bør være tilrettelagt for sosial interaksjon, ha fokus på bærekraft og bære noe av kommunens identitet. Kan også benyttes som prøvebo for nyansatte.

2. Hytte til bolig

Muliggjør bygging av hytter som kan benyttes som bolig – og som ved eventuelt salg har mindre verditap enn en konvensjonell bolig.

3. Revitalisering

Få liv i gamle bygg som ikke er i drift. Er det mulig å prosjektere boliger inn i alternative bygg?

4. Økolandsbyer

Tilrettelegg for store tomter, spesielt i Tunhovd og Uvdal. Gjennom å tilby større tomter, der man kan bygge seg egne småbruk, vil Nore og Uvdal kommune møte etterspørselen fra de som ønsker å bygge sitt eget sted.

5. Småbruk

Igangsett initiativ for å få lys i alle glas igjen. Kan det tildeles midler til de som velger å selge småbruk? Flere kommuner har gitt incentiv på 100.000,- kr til selgere avsmåbruk med relativt god effekt.

6. Fortetting i Rødberg

Mange ønsker urbane kvaliteter i bomiljøet, spesielt i Rødberg. Viktig for arbeidsinnvandrere, unge etablerere og eldre. Mange muligheter for fortetting svært sentralt i Rødberg.

«Leie før eie»

Leie før eie er en boligkjøpsmodell hvor man gis anledning til å leie en bolig i en periode før man gis mulighet til å kjøpe den. Modellen gjelder for nye boliger/leiligheter, og kan være aktuell der kjøper ikke har tilstrekkelig egenkapital til å få boliglån. Leie før eie tilbys både i det private og det kommunale boligmarkedet. I kommunal regi er gevinsten for kjøper ofte at husleien settes lavere enn markedsleien, og kjøper har derved mulighet til å spare opp egenkapital under leietiden. Kjøpesummen fastsettes ved inngåelse av avtalen, og en eventuell verdistigning tilfaller oftest i sin helhet kjøper.

I kommunens gjeldende reglement for kjøp og salg av kommunal eiendom har leietakere i kommunale boliger også mulighet til å kjøpe boligen de leier, hvis kommunen finner at det er riktig å selge boligen.

Boliger tilpasset eldre

Nore og Uvdal kommune ønsker også å legge til rette for bygging av boliger tilpasset eldre og personer med funksjonsnedsettelse.

Eldre og personer med funksjonsnedsettelse

ønsker ofte å bo hjemme i egen bolig så lenge som mulig. Det er viktig å kunne bistå med faglig veiledning, helse- og omsorgstjenester og økonomiske ressurser overfor personer som har behov for tilpasning av egen bolig. I dag er kontakten med Nav hjelpemiddelsentral

organisert gjennom fysioterapeutene og hjemmetjenesten. Hjelpemiddelsentralen bistår personer med råd om søknadsprosess og konkrete muligheter for tilpasning av bolig.

Tverrfaglighet i arbeidet mellom terapeuter, hjemmetjeneste og saksbehandler på Husbankens virkemidler er viktig for å nyttiggjøre seg alle virkemidlene.

Det brukes begrep som tiltakstrapp/omsorgstrapp, der nederste trinn representerer det laveste bistandsnivået, der innbygger mestrer livet selv, men kan ha behov for noe tilrettelegging/trening. Øverste trinn i trappen innebærer sykehjemsplass med behov for tett og kompetent personaloppfølging hele døgnet. Det er viktig at kommunen kan ta i bruk hele tjenestetrappen. Sett fra tjenestens ståsted, mangler det i Nore og Uvdal kommune et trinn før sykehjem, eller det som nå omtales som «Omsorg pluss».

Omsorg Pluss beskriver et framtidig behov med økende antall eldre, og samtidig unngå å bygge flere institusjonsplasser, omgjøre fra 16 av dagens omsorgsboliger til boliger med heldøgns bemanning på Bergtun.

Telemarksforskning anslår i sin analyse av befolkningsutviklingen mot år 2040 at det i Nore og Uvdal kommune vil være i behov for 14 flere boliger med heldøgns omsorg enn det som disponeres i dag. Behovet vil ikke dekkes med dagens 39 sykehjemsplasser. Begrepet «heldøgns omsorg» innebærer sykehjemsplasser, eller omsorgsbolig med heldøgns personalbase. Sistnevnte er en boligform Nore og Uvdal ikke kan tilby pr i dag. Det er derfor hensiktsmessig at dagens 16 omsorgsboliger ved Bergtun omdefineres/tilpasses til heldøgns omsorgsplasser. Dette omstillingsarbeidet bør starte i nær framtid. Omstillingsarbeidet må sees som en mulighet for å bygge ordinære omsorgsboliger som erstatning for disse ulike steder i Nore og Uvdal. Flere av kommunens eldre innbyggere har ved ulike anledninger påpekt at det er viktig å etablere tilrettelagte boliger/omsorgsboliger også i kommunens andre sentrumsområder enn Rødberg.

Det er mest hensiktsmessig å etablere omsorgsboliger med heldøgns bemanning framfor å bygge flere sykehjemsplasser i Nore og Uvdal. Når kommuner skal vurdere tjenestekapasitet brukes ofte begrepet dekningsgrad. Dekningsgrad viser til andelen av befolkningen som til et gitt tidspunkt kan få en type tjeneste fra kommunen. For sykehjem tar man utgangspunkt i gruppen over 80 år. Det finnes ingen nasjonal standard for vurdering av optimal dekningsgrad, da det viktigste er at pasienter og pårørende kjenner seg trygge på å få den omsorgen som behøves. Imidlertid vil en dekningsgrad på 16 % anses som tilstrekkelig, gitt at hjemmetjenesten er godt utbygd, og at boliger er tilpasset øket hjelpebehov. Hvis man skal ha 16 % dekningsgrad i 2040, vil Nore og Uvdal ha behov for 49 heldøgns omsorgsplasser. (305 innbyggere over 80 år, ref. ovennevnte tall fra SSB.)

3.2 Boligsosialt arbeid i Nore og Uvdal kommune

Planen har som formål å legge til rette for at flere vanskeligstilte i boligmarkedet bosettes i egnet bolig, med tjenester etter behov.

Nore og Uvdal kommune legger Husbankens definisjon av vanskeligstilte til grunn: «Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. Dette kan være personer som er uten egen bolig, som står i fare for å miste boligen eller bor i uegnet bolig eller bomiljø. Personer som selv ikke kan ivareta sine boligbehov på det ordinære boligmarkedet skal få samordnet bistand.»

Grupper av vanskeligstilte i Nore og Uvdal kommune:

Flyktninger

De aller fleste flyktninger bosettes gjennom avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, (IMDi), og blir boende i kommunen i minst to år. Flyktningetjenesten vil i «normale år» ha behov for 3-5 boliger årlig, da anmodningene i gjennomsnitt ligger et sted mellom 10 – 20 personer. Introduksjonsordningen gjelder for 5 år og kommunen mottar midler fra IMDi i 5 år i en nedtrappingsmodell. Spredt bosetting er viktig, men man må vurdere de praktiske forhold knyttet til nærhet til servicefunksjoner da de færreste flyktninger har sertifikat.

Når det kommer til ekstraordinære situasjoner, som den vi har nå i 2022 - 2023 med krig i Ukraina, så vil behovet for boliger være et helt annet. Vi ser da at det private utleiemarkedet faktisk eksisterer og at dette åpnet seg opp for å kunne huse da be-

hovet var størst. Mange huseiere har investert og pusset opp boliger nettopp med tanke på å leie ut til Ukrainere som har status kollektiv beskyttelse i Norge. I 2022 ble det bosatt godt over 100 personer. Dette hadde ikke vært mulig uten det private boligmarkedet, og på sikt vil dette kunne løfte kvaliteten og tilbudet i det private leiemarkedet.

Antallet flyktninger kommunen er anmodet om å bosette blir ofte endret underveis. Mange barnefamilier sier at de ønsker å fortsette å bo i kommunen, fordi det er gode oppvekstsvilkår for barna. Andre sliter med å skaffe egnet arbeid for å forsørge familien. Noen flytter ut av kommunen, enten for å få jobb eller for å ta utdanning/videreutdanning. Trenden de siste årene er at en del av våre tidligere flyktninger ønsker å flytte tilbake til kommunen etter å ha prøvd å bo andre steder.

Personer med særskilte behov

Nore og Uvdal kommune har bygd 8 omsorgsboliger på Skogenberget til barn og unge med særskilte behov. 1-2 av boligene skal benyttes som avlastnings- og treningsboliger til barn og unge. Formålet er å trene på daglige gjøremål som kreves for å kunne bo i egen leilighet. 6-7 av boligene skal leies ut. Brukergruppen kommer til å være sammensatt, men Skogenberget er forventet å dekke behovet kommunen pr. i dag har for denne gruppen i kommende 10-årsperiode.

De tidligere boligene på Norefjord for personer med utviklingshemming er avviklet overfor den opprinnelige målgruppen, og etterbruken av disse boligene skal utredes.

Rus og psykiatri

Nore og Uvdal kommune har ikke egne boliger definert til gruppen med rus- og psykiatriproblematikk. Behovet for boliger som er tilpasset brukergruppen er kjent. Enkelte i denne målgruppen bor veldig dårlig i dag, og har stort behov for annen og bedre bolig.

Kommunen ønsker å styrke botilbudet til denne gruppen med å satse på forebygging av bostedsløshet. Tilrettelagt bolig vil være en viktig brikke i forebygging, tilrettelegging og rehabilitering av denne gruppen. Slike boliger bør ligge i gangavstand fra sentrum.

Det kan også være nødvendig med en særskilt tilpasset akuttbolig for denne brukergruppen. Dette behovet har vi ikke per dags dato, men det kan oppstå. Det er viktig å tenke interkommunal samhandling vedrørende denne typen bolig da det blir store omkostninger å ha en slik bolig i hver enkelt kommune i Numedal.

Kommunen har ansvar for utskrivningsklare pasienter med rus og eller psykiatri fra spesialisthelsetjenesten og det kan oppstå et behov for heldøgnstilsyn. Personer med manglende/ redusert boevne må få tilbud i egnet bolig, med egnet oppfølging.

Det anslås at Nore og Uvdal kommune vil ha behov for 1-2 boliger med personalbase for personer med psykisk helsesvikt. Et alternativ til å etablere bolig for få brukere i egen kommune, er å se på interkommunale løsninger som ivaretar bo- og omsorgsbehov for flere personer i en større boenhet/bofellesskap.

Lavinntektsfamilier

Gjennom den sosiale boligpolitikken vil kommunen forebygge at folk får boligproblemer, og gi hjelp til dem som ikke selv klarer å skaffe og beholde en egnet bolig. Flere lavinntektsfamilier kan få bedre og mer stabile boforhold ved å eie egen bolig, og samtidig få reduserte boutgifter sammenliknet med hva de betaler i leie. Et sentralt satsingsområde for regjeringen er å hjelpe barnefamilier fra leie til eie med startlån.

Tverrfaglig samarbeid, både internt i kommunen og mellom kommunene bør prioriteres for å synliggjøre behovet for interkommunale løsninger. Det er viktig å ha fokus på familier med barn som bor trangt eller dårlig og som flytter mye.

Barn og ungdom

Kommunen har ansvar for å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid, samt bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. Boforhold er viktig. Barnevernets ansvarsområde for ettervern er fra 1.1.2021 utvidet til å gjelde aldersgruppen 18 – 25 år. Denne gruppen har behov for mindre boenheter i overgangen fra å bo med foresatte til å begynne et selvstendig voksenliv.

Personer med demens

I tråd med et økende antall eldre, vil også forekomsten av demens øke. Folkehelseinstituttet anslår en dobling av personer med demens i 2050, på nasjonalt nivå. Aldring og Helse har gjort en beregning av forventet forekomst av demens, basert på befolkningsutvikling, www.demenskartet.no. For Nore og Uvdal beregnes det at det i 2040 vil det være 116 personer med demens i kommunen, mot 72 personer i 2020. Et økende antall personer med demens vil stille større krav til tilpassede bo og omsorgstjenester. Det er rimelig å anta at det er demensutvikling som blir det avgjørende momentet for innbyggernes evne til å mestre eget liv i egen bolig, og derved at det er personer med demens som må prioriteres ved tildeling av institusjonsplasser. Demens/kognitiv svikt gjør at det å mestre hverdagslivet som aleneboende i eget hjem kan være ekstra utfordrende. For personer som bor sammen med mennesker med demens, vil også behovet for avlastning øke.

3.3 Organisering og boligforvaltning i Nore og Uvdal kommune

Boligplanlegging

For å ta de gode boligpolitiske beslutningene kreves samordning og utstrakt samarbeid både internt og eksternt i kommunen, med innbyggere, utbyggere, næringsliv og andre samarbeidspartnere. Kommunen må derfor organisere seg slik at samfunns- og tjenesteyting kan utvikles i tråd med føringer og strategier til det beste for kommunens innbyggere.

Boligtildeling i Nore og Uvdal Tildeling vil si å beslutte om søker er berettiget leie av kommunal bolig, samt hvilken bolig søker skal tilbys å leie. Tildeling av boliger forvaltes av et boligteam og et omsorgsteam.

Boligteamet fatter vedtak om tildeling av de ordinære utleieboligene i henhold til vedtatte reglement for tildeling av kommunale boliger. Boligteamet tildeler de ordinære utleieenhetene og har medlemmer fra følgende områder:

• Plan, miljø og utvikling (PMU)

Forvaltning, drift og vedlikehold

Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens utleieboliger skjer i virksomhet Eiendom under kommuneområdet plan, miljø og utvikling (PMU). Vedlikehold av boliger og formålsbygg skjer med grunnlag i befaringsrapporter, tilstandsrapporter og den til enhver tid gjeldende vedlikeholdsplan. Det benyttes digitale FDVprogram i arbeidet.

Vedlikeholdsetterslepet for kommunale boliger er stort.

• Helse og omsorg (HO)

• Oppvekst og kultur (OK)

• Felles økonomitjeneste for Numedal (FØNK)

• NAV-Numedal

• Husbanken og felles barneverntjeneste i Numedal møter ved behov

Omsorgsteamet fatter vedtak om tildeling i henhold til det samme reglementet, samt helseog omsorgsloven. De tildeler omsorgsboligene samt alle former for avlastnings/rehabiliterings/korttidsplasser og langtidsplasser på Bergtun omsorgssenter. Omsorgsteamet tildeler også tjenester innenfor lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, og det fattes enkeltvedtak.

Omsorgsteamet består av representanter fra kommuneområdet helse og omsorg (HO).

Boligfinansiering

Kommunen gjennom NAV forvalter Husbankens startlånordning som er øremerket de som har hatt langvarige problemer med å få lån i vanlig bank til å kjøpe eller tilpasse egen bolig. Startlån skal bidra til at personer med langvarige bostedfinansieringsproblem kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Startlån kan brukes til kjøp, nødvendig utbedring/tilpassing og refinansiering, slik at søker kan bli boende i boligen

I tillegg kan kommunen selv sikre utbygging gjennom egne låneopptak både gjennom Husbanken eller andre låneinstitusjoner samt inngå avtale med private utbyggere.

Husbankens virkemidler er mange, og det er viktig å synliggjøre og benytte seg av det mulighetsrommet som finnes.

Boligmiljøarbeid

For mennesker med særskilte behov, vil det være behov for å tilrettelegge omgivelsene på en slik måte at den enkelte kan leve sitt dagligliv med stor grad av egenomsorg. Det er derfor viktig å legge til rette for at fellesarealer både inne og ute stimulerer til fellesskap og mestring. Blant annet bør uteområder tilpasses slik at beboere kan nyttiggjøre seg turområder, rekreasjonsområder og aktivitetsområder utenfor boligområdet, der man enkelt kan komme seg til og fra på egen hånd. Man bør gjøre bruk av erfaringer fra arbeid med tilrettelegging av aldersvennlige samfunn, og involvere brukergrupper i planlegging av arealer og muligheter.

Bo- oppfølging

Personer som tildeles ulike former for boliger, vil ofte ha behov for bistand med bo-oppfølging i form av ulike tilrettelagte tjenester. Tjenester ytes i henhold til enkeltvedtak av helse og omsorgstjenestene, eller i regi av Flyktningetjenesten og i noen grad NAV. Det kan være i form av ulike former for helsehjelp, praktisk eller personlig bistand. For noen kan det være behov for midlertidig bistand som opplæring og støtte i hverdagen, mens for andre vil det være behov for tett oppfølging resten av livet.

4 R a m m e r f o r p l a n a r b e i d e t

Plan- og bygningsloven

Formålet med Plan- og bygningsloven er å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.

Temaplan for boligutvikling i Nore og Uvdal 2023-2026 ligger i vedtatt planstrategi for planperioden 2020 - 2023.

Kommuneplanens handlingsdel (handlingsprogram) skal vise hva kommunen vil prioritere de fire neste budsjettårene for å nå kommuneplanens mål. Handlingsprogrammet er et styringsdokument for kommunens løpende virksomhet og gir konkrete prioriteringer for sektorene. Handlingsdelen skal revideres årlig.

I Nore og Uvdal inngår økonomiplan og årsbudsjett i kommuneplanens handlingsdel, herunder årlig handlingsdel for «Temaplan for boliger 2023-2026».

Folkehelseloven

Formålet med Folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Kommunen har her et særlig ansvar og skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Helse- og omsorgstjenesteloven

Lovens formål er bl.a å:

a. Forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne

b. Fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer

c. Sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre

Sosialtjenesteloven

Formålet med Sosialtjenesteloven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

Lov om kommunens ansvar på det boligsosiale feltet (vedtatt 2022-12-20), med ikrafttredelser 01.07.2023, gir føringer for hvordan kommunen løser flere av disse oppgavene. Formålet med loven er å forebygge boligsosiale utfordringer og å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få bistand til å skaffe seg og beholde en egnet bolig.

Nasjonale føringer for boligpolitikken

5.1.

Nasjonale føringer og forventninger

Regjeringen legger hvert fjerde år fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023 legger regjeringen vekt på at vi står overfor fire store utfordringer:

• Å skape et bærekraftig velferdssamfunn

• Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning

• Å skape et sosialt bærekraftig samfunn

• Å skape et trygt samfunn for alle

I Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken 2021–2024 «Alle trenger et trygt hjem» defineres «vanskeligstilte på boligmarkedet» her som dem som ikke selv er i stand til å skaffe seg eller beholde en egnet bolig, og som befinner seg i en eller flere av følgende situasjoner:

• Er uten egen bolig

• Står i fare for å miste boligen sin

• Bor i uegnet bolig eller bomiljø

Det er først og fremst et privat ansvar å skaffe seg et sted å bo, og de fleste gjør det på egenhånd. Boligpolitikken handler derfor i stor grad om å stimulere til velfungerende boligmarkeder gjennom effektive planog byggeprosesser. I tillegg regulerer boliglånsforskriften gjeldsgraden i husholdningene, og ulike boliglover sikrer balanse mellom partene i eie- og leiemarkedet.

Nasjonale mål:

• Flere skal kunne eie egen bolig

• Leie skal være et trygt alternativ

• Sosial bærekraft i boligpolitikken

• Tydelige roller, og nødvendig kunnskap og kompetanse

Regjeringen skal i 2023 legge fram en stortingsmelding om «Bo trygt hjemme-reformen» som skal bygge videre på reformen «Leve hele livet». Det er særlig fem utfordringer som må ivaretas for at flere skal bo hjemme lenger:

• Lokalsamfunnets infrastruktur, planlegging og organisering er et hinder

• Aldersfiendtlig boligmasse og boligmarked

• Tjenestene samskapes ikke i stor nok grad med de eldre og deres pårørende

• Behov for ny kompetanse og nye samarbeid

• Eldrekraften må vekkes

Gjennom «Bo trygt hjemme», vil regjeringen utvide grunnlaget for en ny og fremtidsrettet eldrepolitikk gjennom fire innsatsområder:

• Kompetente og myndiggjorte medarbeidere

• Levende lokalsamfunn

• Boligtilpasning og planlegging

• Trygghet for tjenester og støtte til pårørende

Reformen skal sikre at eldre får bo i egen bolig lengst mulig dersom de kan og vil. Lenke til rapporten her: (3)

https://www.regjeringen.no/contentassets/25eb4586ad3c49d8b11fa931e 9f0f0e6/bo-trygt-hjemme-oppsummering-av-dialogmoter.pdf

Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet

Dette er en ny lov som trer i kraft 01.07.2023 og som skjerper ansvaret kommunen har til å forebygge boligsosiale utfordringer og bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få bistand til å skaffe seg og beholde en egnet bolig.

Loven samler og presiser flere plikter kommunen må oppfylle:

• Kommunale instanser har en plikt til å samordne seg på dette området og samarbeide med andre offentlige aktører.

• Kommunene må også ha oversikt over behovet for ordinære og tilpassende boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Denne oversikten skal inngå som grunnlag for arbeid med kommunens planstrategi.

• Kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for det boligsosiale arbeidet i kommuneplanen

• Kommunen har plikt til å gi individuelt tilpasset bistand til de som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Her skal de fattes enkeltvedtak som igjen gir klageadgang til statsforvalteren.

• Kommunens bistand kan blant annet gå ut på å gi råd og veiledning om økonomi, bomestring, statlige og kommunale tjenestetilbud eller andre forhold av betydning for bosituasjonen.

• Kommunen kan også gi praktisk bistand, slik som hjelp til å søke støtte-, låne- og tilskuddsordninger eller kommunalt disponert bolig, bistand i en konkret kjøps- eller leieprosess eller bistand til å forebygge utkastelse.

Lov om sosiale tjenester i NAV

Lovens formål skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre livsvilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Loven skal også bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Det presiseres i § 15 at kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke i kommunens boligsosiale arbeid.

Regionale føringer

Regional plan for areal og transport i Buskerud 2018-2035.

Tre regionale planer er under utarbeidelse i Viken fylkeskommune:

1. Regional plan for økt livskvalitet, deltakelse og likeverd

2. Regional plan for areal og mobilitet

3. Regional plan for kompetanse og verdiskaping

FNs bærekraftsmål skal ligge til grunn for utarbeidelsen av alle tre planene. Det jobbes nå med å legge til rette for at det kan jobbes videre tre fylkeskommuner etter oppsplitting av Viken fylkeskommune.

5.2.

Handlingsdel - Boligplan

2023-2026

Handlingsdelen rulleres årlig i økonomiplanen.

Vedtatt i kommunestyret 27 03 2023

HANDLINGSDEL MÅLOMR ÅDE 1: GENERELL BOLIGUTVIKLING

Hovedmål 1:

Sikre tilstrekkelig antall egnede boliger gjennom helhetlig planlegging.

1.1. Tilby attraktive tomter for private utbyggere

1.1.1 Avsette tilstrekkelig areal til boligformål i kommuneplanens arealdel

Fagområde Behandling Tidsplan/ Tidsplan/ Tidsplan/ Tidsplan/ oppstart oppstart oppstart oppstart 2023 2024 2025 2026

PMU Politisk x

1 1 2 Kjøpe markedsføringstjenester for profilering PMU Adm x

1.2 Bidra til vekst og utvikling på boligmarkedet

1.2.1 Tilrettelegge for og stimulere til samarbeids- PMU Politisk x prosjekt på boligbygging, eks. leilighetsbygg, småhus-tun/mikrohus, parsellboliger, prøveboliger, generasjonsboliger, bokollektiv, rekrutteringsboliger, økolandsbyer (store tomter)

1.2.2 Bygging av 3 prøveboliger fordelt på 2023-2024-2025

1.2.3 Utrede bruk av utbyggingsavtaler som virkemiddel for boligbygging

PMU Politisk 5 mill 5 mill 5 mill

PMU Politisk x

1.2.4 Motivere til samarbeid mellom private aktører PMU x x x x

1.2.5 Se på mulighet for prosjekt/ etterbruk

PMU Politisk x av landbruksbygg

1 2 6 Sikre effektiv bruk av Husbankens virkemidler for å nå målsettingene i kommunens boligpolitikk

1.2.7 Aktiv bruk av landbrukets virkemidler

1 2 8 Utarbeide og vedta plan for kjøp, salg og utvikling av kommunens boligmasse med grunnlag i meldte behov.

1.2.9 Rullere vedlikeholdsplan med rutiner og sjekklister for kontinuerlig god forvaltning og drift av boligmassen

1.2.10 Utrede reinnføring kommunalt tilskudd for unge boligkjøpere/-byggere

1.2.11 Vurdere bruk av boligbyggeskole, (Se Næringsselskapets rapport «Attraktiv boligutvikling» 2022)

1.2.12 Utarbeide webportal med informasjon relatert til boligutvikling

1.2.13 Følge opp anbefalinger fra ANUK og Gnistprosjektet (Kvinnekraftsatsning/ Bygdeutvikling)

1 2 14 Utrede muligheter for kommunalt tilskudd til private boligbyggere for å redusere «Nyhustapet»

1.2.15 Redusere andelen ubebodde boliger

NAV/ PMU Adm x x x x

PMU Adm x x x x

PMU Politisk x

PMU Politisk x x

PMU Politisk x

PMU Adm x x

PMU Adm x

PMU Politisk x x

PMU Politisk x

PMU Adm x x x

HANDLINGSDEL MÅLOMR ÅDE 1: GENERELL BOLIGUTVIKLING

Hovedmål 1: Fagområde Behandling Tidsplan/ Tidsplan/ Tidsplan/ Tidsplan/ Sikre tilstrekkelig antall egnede boliger gjennom helhetlig oppstart oppstart oppstart oppstart boligplanlegging 2023 2024 2025 2026

1.3 Utleiemarked - noe på tilgang til nok utleieenheter

1.3.1 Markedsleie på kommunale utleieboliger PMU Politisk x

1 3 2 Offentlig utleieportal - MITTpunkt PMU Politisk x x x

HANDLINGSDEL MÅLOMR ÅDE 2: BOLIGSOSIALT ARBEID

Hovedmål 2: Fagområde Behandling Tidsplan Boligsosialt arbeid i Nore og Uvdal skal være helhetlig, effektiv og gi bærekraftige løsninger 2023 2024 2025 2026

2.1 Vanskeligstilte i boligmarkedet skal bosettes i egnet bolig, med tjenester etter behov

2 1 1 Husbankens virkemidler i form av startlån og bostøtte brukes aktivt for aktuell målgruppe NAV Adm x x x x

2.1.2 Vanskeligstilte på boligmarkedet skal ha mulighet PMU/ HO / til å leie tilfredsstillende bolig.

2.1.3 Det skal legges til rette for avtale om «leie før eie» av tilfredsstillende bolig (ny bolig).

Adm

PMU Politisk x

2.1.4 Utrede behov for interkommunalt samarbeid om samlokaliserte boliger/bofellesskap for personer med omfattende tjenestebehov HO Politisk x

2.1.5 Tilby boliger av ulik størrelse, tilpasset brukerbehov PMU Adm x

2 1 6 Utrede ombygging av eksisterende omsorgsboliger på Bergtun til bolig med heldøgns omsorg (Omsorg pluss)

2.1.7 Bistå innbyggere med å søke bistand ved behov for tilrettelegging/utbedring av privat bolig

2.1.8 Tilrettelegge for velferdsteknologiske hjelpemidler i alle boliger (tekniske trygghetshjelpemidler/ hjelpemidler for aktivitet)

HO/ PMU Politisk x

HO Adm x x x x

HO/ PMU Adm x

2.2 Ved utbygging skal attraktive fellesareal som bidrar til fellesskap og samvær i bomiljøet prioriteres

2.2.1 I bo- og tjenestekonseptene skal det være attraktive og lett tilgjengelige fellesareal som stimulerer til fysisk og sosial aktivitet

2.2.2 Uteområder skal tilrettelegges med fokus på universell utforming

HO Politisk x

HO Politisk x x x x

HANDLINGSDEL MÅLOMR ÅDE 3: ORGANISERING OG BOLIGFORVALTNING

Hovedmål 3: Boligforvaltningen i Nore og Uvdal skal sikre et Fagområde Behandling Tidsplan/oppstart inkluderende bomiljø som inviterer til aktivitet, fellesskap og deltakelse.

2023 2024 2025 2026

1.1 Sikre planmessig styring av kommunens boligpolitikk

3.1.1 Vurdering av rullering av plan ved utarbeidelse av planstrategi hvert 4 år PMU Politisk x

3.1.2 Utrede mandat for felles tverrfaglig omsorgsteam/ boligteam HO Adm x

3 1 3 Ta i bruk tilgjengelige digitale verktøy for å forenkle tildeling av boliger og gi bedre boligsosiale tjenester HO Politisk x

3.1.4 Sikre at boligbebyggelse blir tema i rullering av kommuneplanens arealdel PMU Politisk x

3.1.5 Lage boveileder for beboere i kommunale boliger PMU Adm x

3.2 Vurdering av fremtidig bruk og disponering av dagens eiendomsmasse

3.2.1 Utarbeide retningslinjer for forvaltning av kommunale boliger

3.2.2 Utarbeide reglement for kjøp og salg av kommunal eiendom.

PMU Politisk x

PMU Politisk x

3 2 3 Utrede behov for økt antall omsorgsboliger HO Politisk x

3.2.4 Utrede ombygging av kommunale bygg til boligformål i sentrumsområdene

PMU Politisk x

3 2 5 Fullføre utredning av etterbruk Hellemo HO/ PMU Politisk x

3.2.6 Fullføre utredningen om etterbruk Nore skole OK/ PMU Politisk x

3 2 7 Opprette «Boligfond» for reinvestering etter salg av kommunale boliger

3.2.8 Konkretisere i kommende klima og energiplan bærekraftige løsninger knyttet til energieffektivitet, klimatilpasning, kildesortering og tiltak som bidrar til å redusere bilbruk

PMU Politisk x

PMU Politisk x

Layout: Reklamemakeriet Foto: Uvdal no, Nore og Uvdal kommune, Shutterstock