Menighetsblad for Numedal nr 3-2024

KJÆRE LESER

I fastetiden har vi en tradisjon med bibeltimer i menigheten min. Det er et tilbud til alle, troende og tvilere, som har lyst til å fordype seg mer i bibelens tekster. I år hadde vi flere tekster fra Bergprekenen som utgangspunkt. Det har vært spennende, fordi det er tekster der Jesus taler om hva som er viktig for generasjonene etter hans tid på jorden, også for oss som lever nå.

I disse timene leste vi tekstene, mediterte litt over det vi hadde lest, for til slutt å diskutere/samtale om hva det Jesus talte om for to tusen år siden, kan bety for oss som lever her i dag. Det ble gode og djupe samtaler. Noen ganger er det godt å kunne sitte ned og ha tid til rett og slett å snakke om livet, om verdier, tanker, forventninger og realiteter.

Når en sitter slik, sammen med andre mennesker, leser en bibeltekst og tar seg tid til å kjenne på «hva sier denne teksten til meg og hvordan klarer jeg å forholde meg til det som står der», så må en gå djupt inn i seg sjøl. Det samme gjør også andre som er med, og det er så lærerikt å oppleve hvor forskjellig tekstene berører oss. Vi snakker og diskuterer, er enige og uenige, men i bunn og grunn er det stedet vi er på i livet, som gir teksten mening for hver og en av oss. Uenigheter kan være positive hvis vi samtidig kan respektere hverandre, lytte til hverandre og til og med hjelpe hverandre. Vi vil alle gjerne være gode mennesker, «elske vår neste som oss selv». Det er ikke alltid like lett, men kanskje noe av det viktigste er å «SE VÅR NESTE.

Det minner meg om ei historie jeg hørte nettopp. Det å komme inn i et rom der flere skal samles til hyggelig samvær, det kan være utfordrende nok i seg selv. Tenk

Jan Gunnar Solberg

UTLEIE AV:

• Lift, 12,5-16 m.

• Helikopter for pussing

• WC

• Arbeidsbrakke

•

deg da at ingen «ser» deg, ingen bryr om at du kommer, ingen sier hei eller «så koselig at du kom». Da har du lyst til å falle gjennom gulvet, å bli oversett er vondt for oss alle. Det å elske sin neste som seg selv, kan bety å se sin neste, ta imot sin neste og være mot andre som du ønsker at andre skal være mot deg. La oss tenke på det i alle slags forsamlinger vi møtes, vis at du «ser» de du møter. Det kan bety så mye for hver og en av oss.

Bibeltekster er spennende, vi kan kjenne oss igjen i så mye av det som ble forkynt og skrevet om for to tusen år siden. Som mennesker har vi ikke forandret oss så mye, dypest sett. Derfor tror jeg søndagenes gudstjenester, prestenes prekener og bibeltimer er viktige innputt for å fylle tomrom i livene våre. Det er meningsfulle møtesteder, til læring, trøst og påminnelser om hva som er verdigrunnlaget vårt.

Nå ser det ut som vinteren slipper taket, våren kommer, alt våkner til nytt liv rundt oss. Nesten som et påskebudskap i seg selv. Ta vare på hverandre. Håper vi sees.

Åse Bergan

Forsiden: Harriet Backers maleri “Interiør fra Uvdal stavkirke”. Foto: Audun Opland.

«Dagen i dag kan bli vår beste dag»

Fra du og jeg ble født har vi hatt et helt grunnleggende behov for mat og varme. Å være sammen med andre, enten det er familie og venner, eller noen vi går på skole eller jobber sammen med, gir oss et fellesskap som er godt for oss.

I vinter har det vært kaldt og det har vært mye snø, og da er det godt å være inne, og ekstra fint når vi kan ha et godt måltid med varm mat sammen med andre. Alle mennesker trenger fellesskap og varme.

Nå er det vår, snøen smelter og enda en gang blir det grønt og fargerikt i naturen rundt oss. Lyset og varmen gjør godt for oss og naturen. Vi ser framover mot sommeren og det gir oss ofte ekstra energi.

Erik Bye sang: «Kom og lytt til lyset når det gryr av dag! Solen løfter sin trompet mot munnen. Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag: Denne dag kan bli vår beste dag. Stien som vi gikk i går er like ny, hemmelig som ved vårt første morgengry. Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! Dagen i dag kan bli vår beste dag.»

Gjennom livet er det mangt vi skal møte og mangt vi skal mestre. Våre liv er forskjellige, samtidig som det er mange likheter.

Når Erik Bye synger om at dagen i dag kan bli vår beste dag, så er det tydelig for meg at han ikke bare tenker på seg selv eller enkeltpersoner, men om et vi, et fellesskap som trenger hverandre i ulike faser av livet og i ulike livssituasjoner.

Både i det gamle og det nye testamentet i Bibelen er det mange visdomsord om hvordan det er å leve for oss mennesker. Om vårt forhold til hverandre og om vårt forhold til Gud. Noe av det fineste jeg leser er at alle mennesker er skapt i Guds bilde og at vi alle er unike og verdifulle. Vi er skapt til å være sammen med Gud og med hverandre, både i dager som er fine og varme, og i dager som er vanskelige og kalde.

Lykke til med å være den du er, sammen med alle du møter i ditt liv!

Edvard Munch, Vårlandskap, 1924. Kilde Wikimedia Commons.

Tekst og foto: Audun Opland

Der hvor lyset slipper inn

Harriet Backer og Uvdal stavkirke på Nasjonalmuseet

Harriet Backer (1845-1932) var en av de viktigste norske kunstmalerne i sin generasjon. I hele fjor høst og frem til midten av januar var det en stor Backerutstilling på Nasjonalmuseet:

«Hvert atom er farve». Backer malte både landskapsbilder, portretter, historisk genremaleri og stilleben, men er mest kjent for sine interiørbilder. I Nasjonalmuseets utstilling var disse

tematisk ordnet så man kunne se hvordan hun nærmet seg lignende motiver fra ulike sider. Det var interiører fra urbane hjem, bondestuer og ikke minst kirkeinteriører.

Kunsthistoriker Ragnhild M. Bø skriver om Backers inngang til arbeidet med kirkeinteriører: «I kirkerommene hun oppsøkte, malte hun (…) ikke nitide gjengivelser av rommets arkitektur og dekor, men skildret hvordan interiøret framsto gjennom innfall av dagslys og solskinnets fargespill. Dette utforsket hun først på de hvitkalkede veggene i middelalderkirkene Tanum og Stange og senere i den ‘pragtfulde Bondskhed’ i Uvdal stavkirke».

Denne utstillingen hadde altså spesiell interesse for oss fra Numedal. Backer tilbrakte seks somre i Uvdal fra 1904 til 1909, noe som resulterte i det monumentale «Interiør fra Uvdal Stavkirke», ferdig i 1909. NRKs anmelder Mona Pahle Bjerke skriver at «Det er nesten ikke til å tro at det er mulig å fange det sprakende, fargerike stavkirkeinteriøret med sitt intrikate stolpeverk, [og] ikke minst med sitt vell av rosemalerier i taket og på veggene.» Maleriet gjør mektig inntrykk, og var utvilsomt et av høydepunktene på utstillingen.

Backer var også opptatt av fange inn det som skjedde i kirkene. Hun var selv en troende, på sitt vis, og kirkene var ikke bare tomme rom for henne. Hun skildrer barnedåp og altergang, som i «Alteret i Tanum kirke» fra 1891. Maleriet «Inngangskoner, sakristiet i Tanum kirke» fra 1892 er interessant fordi det viser den gamle skikken med å «innlede» eller «innlese» kvinner som hadde vært gjennom en fødsel. Frem til 1754 var dette forbønnsritualet obligatorisk for alle nybakte mødre før de kunne vende tilbake til kirkens gudstjenesteliv. Skikken holdt seg lenge, særlig på landet, kanskje som et uttrykk for takknemlighet.

"Alteret i Tanum kirke" (1891)

"Inngangskoner, sakristiet i Tanum kirke" (1892)

Et av Backers mest kjente bilder er «Barnedåp i Tanum kirke» fra 1892. Backer var, ifølge Ragnhild M. Bø, «begeistret for barnedåper». I 1911 arbeidet hun med et maleri av Mariakirken i Bergen, og skrev til søsteren Margrete at hun ønsket å inkludere noen figurer og «naturligvis Barnedaab, for det er det skjønneste jeg ved». Det ble ikke noen kirkelige handlinger på bildet fra Bergen, men dåpsbildet fra Tanum er en perle, ladet med høytid og forventning. Noe stort skal skje! Vi ser hverken prest eller døpefont. I stedet rettes både kunstnerens og tilskuerens blikk i samme retning som den spente jenta på bakerste benk: Mot dåpsfølget som er i ferd med å bære sin lille inn i Guds hus. Hovedrollen spilles igjen av lyset. Backer fanger inn hvordan solstrålene og dagslyset legger seg over kirkedøren, og over golvet og veggene inne i kirken.

Backer arbeidet alltid svært langsomt, vendte tilbake til det samme motivet igjen og igjen og brukte gjerne flere år på ett bilde. Kirkene var i så måt ikke de mest hensiktsmessige arbeidsrommene. Tanum var «iskold». Om Uvdal skriver hun at her «fryser jeg mig rent i hjel». I Mariakirken i Bergen var problemet et annet, det var «oversvømmet af Turister».

“Barnedåp

Første gang Backer reiser til Uvdal, i 1904, er hun spent. Reisen fra Kristiania er lang og strabasiøs, men «det er skjønt i Numedal,» synes hun. «Den lange Furumo blev slet ikke ensformig. Dertil havde jeg en mærkverdig Kjørekar, som fortalte mig Sagn om Ulfstad og Alfstad, hvor Smaakonger havde boet i gammel Tid. Ulfstadkongen var blit hængt i et Træ, og han havde spøgt tilhest helt op til vore Dage, indtil de gamle Husene var blit ombygde.» Om alle leserne vil være enig i hennes vurdering av at «skjønnest er det jo, naar man kommer op i Nore» vites ikke. Etter å ha vært i kirken første gang, skriver hun til sin venninne Veda Aubert: «Ja, Gud ske Lov, for jeg var spændt og ræd, jeg skjønte nok efter Tegning og Beskrivelse, at den var vakker; men om der kunde males et Billede af den, om der var Lys nok til at male et BIllede. (...) Før jeg har faaet Maling paa Lærredet ved jeg ikke, hvad

Djævelskab jeg kan faa at kjæmpe med, Glands af Reflekser på Lærredet og Skygger af Stolestolper og Midtpillaren. Men jeg tror nu, at det gaar alligevel.»

Til tross for til dels kummerlige arbeidsforhold klarer Backer i sine beste bilder å fange den spesielle kvaliteten som et kirkerom av og til har: Et sted hvor grensen mellom himmel og jord, mellom det guddommelige og det menneskelige er ekstra skjør, av og til nesten gjennomsiktig.

Riksantikvar Harry Fett mente at Backer kirkebilder var unike i norsk kunsthistorie: «Ingen har tidligere sett slik på vår gamle kirke, så intimt og selvopplevd.» Og Bø skriver at «det religiøse i Backers malerier ligger i (…) det at hun lot kirkerommet bli et sted hvor lyset slipper inn både i form av naturens lys og i form av religiøs erfaring».

KILDER:

Harriet Backer: Det var malersnak jeg trængte til. Brev 1878-1932. Red. Vibeke Waallann Hansen og Anne Melgård. NB Kilder 15. (Oslo: Nasjonalbiblioteket, 2023).

Ragnhild M. Bø: «Kirkerom og ritualer. Harriet Backers kirkemotiver», ss. 139-165 i Hvert atom er farge. Red. Kristian

Wikborg Wiese. (Oslo: Nasjonalmuseet – Kode – Hirmer, 2023).

"Alteret i Uvdal stavkirke" (1909)

i Tanum kirke” (1892)

LIVETS ILD

PÅSKEREFLEKSJONER

De siste dødsdømte

I fjor gikk det en dokumentarserie på NRK som het De siste dødsdømte. Den handlet om de 25 mennene som den norske stat henrettet under rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig. Jeg kom til å tenke på denne serien igjen i forbindelse med påsken i år. Det var et øyeblikk der som for meg illustrerte noe av hvor radikal og annerledes og merkelig den kristne troen er.

Episoden om den forhatte torturisten Henry Rinnan fokuserte på en av de verste hendelsene langs norskekysten under krigen: Rinnan-bandens Viknaaksjon. Tyskerne mente det fantes store våpenlagre langs Trøndelagskysten, og ga Rinnan oppdraget med å finne dem. I september 1944 arresterer de flere mistenkte og torturerer dem gjennom natten.

Når fangene ikke innrømmer noen ting, endrer Rinnan-banden strategi. De drar en av dem med seg i en båt og reiser ut i skjærgården. Det er søndag. Den mistenkte får beskjed om at de skal finne noen tilfeldige gisler. Hvis han fortsatt ikke forteller det han vet, vil gislene bli skutt på stedet. Båten kjører til slutt inn til Gardsøya. De etterlater fangen i fjæra, mens Rinnan og to medhjelpere går opp til huset hvor familien Langø bor.

«Det var ikke pinsevennene som kom»

I tv-programmet intervjuer de ei som var der den dagen, datteren i huset. Hun har blitt en gammel dame. Hun forteller at den søndagen skulle det være pinsemøte hjemme hos dem, for moren sto i pinsemenigheten. «Vi gledde oss så veldig til musikken,» sier hun. «Jeg husker at jeg hadde et rutete foldaskjørt på meg. Vi var ute og så, og det kom en båt. Så vi sprang inn til mamma og sa at nå kommer de. Men det som skjedde var at det var ikke pinsevennene som kom, det var Rinnanbanden som kom. De sto i stua istedenfor. Så det ble ikke noe musikk i det hele tatt.»

Hennes bestefar og onkel, Bugge og Berge Langø, var oppe på loftet og leste i bibelen og bad for møtet. De ble hentet ned. Også faren hennes, Sigurd, måtte slå følge. En far og to voksne sønner blir altså ført ned til fjæra hvor den mistenkte alt befinner seg, halvt ihjelslått. Sigurd Langø, han som har unger, blir sendt hjem igjen. Når fangen fortsatt ikke forteller noen ting, rett og slett fordi det ikke eksisterer noen våpenlagre, blir Bugge og Berge Langø skutt. Før de skytes, må de selv samle steinene som skulle brukes til å senke likene deres i sjøen.

Tekst: Audun Opland

Faksimile fra avisa Nidaros, 3. mai 1946. Kilde: www.nb.no

«Det går an å tilgi»

I dokumentarserien spør de barnebarnet til Sigurd Langø: Hvordan ble livet for dem som overlevde? Hva slags liv fikk de? Barnebarnet er en sånn rolig og stoisk trønder. Han svarer stillferdig: Familien min har jo vært en kristen familie. Og pappa hadde ikke noe … følte ikke noe hat mot Rinnan sånn. Han hadde tilgitt ham. Og han håpet, sa han, at han skulle treffe ham igjen i himmelen … Det går an å tilgi selv om det er en forferdelig ting som har skjedd.

En sånn radikal tilgivelse er vanskelig å forholde seg til. Jeg kjenner at jeg nesten blir litt irritert. Det er en motstand i meg mot å si meg enig. Hvorfor skal man tilgi noe sånt? Vi vet jo at Jesus snakket mye om å tilgi. Men lell, da! Og er det ikke et poeng at «tilgivelse» i noen kristne sammenhenger har blitt noe som overgripere og deres allierte har brukt som et våpen mot sine ofre? At «tilgivelse» er blitt et krav og forventning, ikke for å beskytte ofret, men for å beskytte dem som trenger tilgivelse så de skal slippe å stå til ansvar?

Kristen tilgivelse er påsketro

Mye av kritikken mot forkynnelsen om tilgivelse har vært berettiget. Ekte kristen tilgivelse er alltid fri. Men det slår meg at ekte kristen tilgivelse springer ut av påsketroen. Den begynner med påskedag. Den begynner med den tomme graven. Det begynner med de trofaste kvinnene som kommer til graven og ser at steinen er rullet fra.

Det går an å tilgi selv om det er en forferdelig ting som har skjedd.

Hvorfor går det an? Fordi vi tror at Kristus har kjempet med døden og dødskreftene, med synden, med djevelen, med alt som binder og undertrykker mennesker på jorden – og at han har vunnet. Døden har åpenbart fortsatt mye makt i verden, men den kan ikke lenger tvinge oss ned i gravens mørke sånn at vi skal ligge der til evig tid, glemt og forlatt. Synden kan ikke binde stein til klærne våre og kaste oss i sjøen for å synke til havets bunn hvor ingen kan se oss.

Livets ild

Paulus sier: Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? (1 Kor 15,55).

Paulus vet at det ser ikke sånn ut. Han blir selv forfulgt, fengslet og til slutt henrettet for troen sin. Men i Jesu Kristi kors og oppstandelse ser han hvem som egentlig har fått all makt i himmel og på jord. Han ser hvem det er som skal dømme verden og frelse verden. Og det er ikke djevelen, og det er heller ikke hans håndlangere på jord.

De som kommer med båten inn til Langøya tror at de har makten på sin side. De tror at de kommer med død. De tror at det er ingen ting noen kan gjøre med det. For døden er endelig. Døden er terror, døden er udiskutabel.

Men i hjertene til dem som sitter på loftet og ber for møtet som skal være, der brenner livets ild. Og den kan ikke slokkes ut. Ikke av Rinnan, eller noe menneske, eller noen djevel. Livets ild kan ikke slokkes av kuler, eller av kvelning, eller av henging, eller av knivstikk, eller av gift, eller av slag. I hjertet til dem som sitter på loftet og ber, der brenner den Hellige Ånds flamme – i dem lever Den oppstandne Kristus.

Så lite makt har ondskapen – i siste instans, til syvende og sist – over dem, at de til og med kan tilgi.

Tilgivelsens kraft

For mange som utøver ondskap er tilgivelsens mulighet ofte kanskje det vanskeligste av alt. Jeg synes det er interessant at en av historikerne i programmet sa at Rinnan ikke viste noen anger under rettssaken. Det var bare én hendelse hvor det virket som at han viste følelser, og det var når det ble snakk om Vikna-aksjonen. Man bør selvsagt ikke spekulere for mye på sånt, men hvem vet. Kan det være nettopp fordi han var tilgitt at det ble ekstra vanskelig …

Hva slags verden er det oppstandelsen åpner opp for oss? En ny verden, en radikalt annerledes verden. En verden, som vi av og til får noen glimt av, og som er så annerledes, så fremmed, så bortenfor all menneskelig kultur og forventning – at det nesten kan virke litt frastøtende til tider.

Å leve som kristen er å prøve å leve som om Kristus har stått opp fra de døde. Å leve i en verden som fortsatt er vond og vanskelig på mange måter, men hvor vi vet at livskreftene dypest sett allerede har vunnet den avgjørende seier. Å leve i verden hvor det til og med er mulig å elske et medmenneske som seg selv, en verden hvor det til og med er mulig å tilgi. Kvinnene ved graven snubler uforvarende inn i en helt ny virkelighet. (Elizabeth Siddal: "The Maries at the Sepulchre". Kilde: Wikimedia Commons).

Kirkeårshjulet

5. søndag i påsketiden – Søndag 28. april 2024

II 1 Kong 17,8–16

Rom 12,1–3

Luk 13,18–21

.Enken i Sarepta eller Apg 2,42–47 Fellesskap mellom troende

.Til glede for Gud

.Sennepsfrø og surdeig

6. søndag i påsketiden – Søndag 5. mai 2024

II Dan 9,17–19

.Min Gud, vend ditt øre hit eller Apg 4,23–31 Bønn og fellesskap 3 Joh 11

Matt 7,7–12

Kristi himmelfartsdag – Torsdag 9. mai 2024

II Dan 7,13–14

Rom 10,6–10

Luk 24,46–53

.Ta det gode til forbilde

.Bønn og den gylne regel

.Lik en menneskesønn eller Apg 1,1–11 Jesus tas opp til himmelen

.Ordet er nær i munn og hjerte

.Jesu avskjed

Søndag før pinse – Søndag 12. mai 2024

II Sak 14,6–9

Åp 21,22–27

Joh 3,16–21

17. mai – Fredag 17. mai 2024

II 1 Krøn 29,10–14

1 Tim 2,1–4

Matt 22,17–22

Pinsedag – Søndag 19. mai 2024

1 Mos 1,1–5

Apg 2,1–11

Joh 14,15–21

2. pinsedag – Mandag 20. mai 2024

Jes 44,3–5

Apg 11,19–26

Joh 6,44–47

Treenighetssøndag – Søndag 26. mai 2024

1 Mos 18,1–8

Rom 11,33–36

Luk 10,21–24

dag eller Apg 26,1–3.20–29 I Jerusalem og for folkeslagene

.Det nye Jerusalem

.Lyset er kommet til verden

.Vi gir det vi har fått av deg

.Be for konger

.Gi keiseren hva keiserens er

.Guds Ånd svevde over vannet

.Ånden blir gitt eller 1 Kor 12,12–13 Døpt med én Ånd

.Talsmannen og Jesu bud

.Min Ånd vil jeg utøse

.Den første hedningekristne menighet

.Far drar mennesker til Jesus

.Herren gjester Abraham

.Å , dyp av visdom hos Gud

.Jesus jublet i Ånden

2. søndag i treenighetstiden – Søndag 2. juni 2024

Salme 67,2–6

Gal 3,23–29

Joh 3,26–30

3. søndag i treenighetstiden – Søndag 9. juni 2024

Jes 50,4–5

Rom 8,28–30

Joh 1,35–51

4. søndag i treenighetstiden – Søndag 16. juni 2024

Jos 24,19–24

Ef 2,1–10

Matt 16,24–27

.Folkene skal prise deg

.Kledd dere i Kristus

.Han skal vokse, jeg skal avta

høre på disiplers vis

.De han har kalt

.De første disiplene

.Herren vil vi tjene

.Skapt til gode gjerninger

følge etter Jesus

Fra byjente til budeie

Synnøve Thorkildsen i samtale med Åse Bergan. Foto: Åse Bergan.

Jeg ble født i april 1958. Min "karriere" startet i Drammen, nærmere bestemt i skaukanten på Gulskogen. Mamma var hjemmeværende med oss fire søsken. Pappa jobbet som brannmann og turbussjåfør. Vi hadde en bondegård som nær nabo, med kuer, griser og en hest, som sikkert har bidratt til at budeia våknet i meg. I følge pappa har jeg vokst opp i grisebingen der. Han hentet meg titt og ofte da jeg helt glemte å komme hjem til middag. Satt visstnok en gang og sov under varmelampa med en nyfødt grisunge i fanget, i min fineste kjole.

Skoleårene gikk som for folk flest og jeg hadde mange gode venner jeg fortsatt har kontakt med. Var med i et barneteater som ble ledet av Hallvard Kausland, gift med den mer kjente Grete. Jeg var ofte hjemme der og øvde. Hadde opptreden med Benny Borg på Saga kino, noe som var stas, minnes jeg. Startet i gospelkor i Drammen som 13 åring, Youngspiration. Vi reiste rundt og formidlet det kristne budskapet gjennom sang. Bjørn Ødegård, bestefar til fotballhelten Martin Ødegård, var en av stifterne til koret.

Fritida gikk med til å ri på hester og gå på skauen med bikkjer jeg lånte i nabolaget. Lå i sovepose ute i naturen i helgene og drømte om Alaskas villmark. Tror ingen av mine venner var så gale etter dyr og natur som meg. Mine første jobber var i dagligvarebransjen. Jeg bodde hjemme og betalte 400 kr. i husleie av lønna på 1.200 i mnd. Disse pengene ble (uvitende av meg) satt inn på bok, som jeg fikk igjen da jeg giftet meg. Det var for å lære meg at det koster å leve.

Som gift, nybakt mor leide vi hus ved Eikern. Jeg jobbet på kafe i Vestfossen og var med i et blandet kor i Øvre Eiker menighet. Sang også solo i begravelser. Etter fem år ble min datter og jeg aleine og flyttet, ved en tilfeldighet, til Borgegrend i Numedal. Der bodde en sjarmerende enslig sauebonde, noe som resulterte i bryllup, fire flotte unger til og et gårds- og seterliv som har gitt meg mange fine verdifulle år! Jeg lærte foredling av melk av svigermor og tanter av min eksmann. De lærte meg nøysomhet og takknemlighet for det enkle, det jordnære livet, noe jeg har tatt med meg videre. Hogg tømmer om vintrene, var fjøsavløser i kommunen og budeie om sommeren. Satt en periode i menighetsrådet og diakoniutvalget og sang i kirkekoret. Begynte i Laagen Gospel, som det den gang het, og har vært til og fra der gjennom flere år.

Da jeg etter ca.24 år flyttet fra grenda, bodde jeg nær Veggli. Jobbet i PU boliger og på Bygdeheimen. Senere i

PU boliger på Lampeland og Prestfoss. Har vært budeie på flere setre i landet nesten hver sommer og jobbet som avløser under lamming på en gård på Senja.

Jeg jobbet som fjøsleder ved Stiftelsen Solliakollektivet ved Trevatn nær Raufoss. En rehabiliterings-institusjon for rusmisbrukere, der arbeid, likeverd og dyr er en viktig del av behandlingen. Tre lærerike år som har gitt meg erfaringer på godt og vondt. Flere søndager kjørte jeg noen av de innlagte til kirken, som ønsket seg dit. Har også vært i begravelser der livet var for tøft for enkelte. Kontakt med pårørende til et "overdoseoffer" gjør noe med en! Særlig når en kommer tett på livet til den som velger døden som siste utvei. Men....har fortsatt i dag kontakt med flere av mine "pasienter". Noen har stiftet familie, andre har full jobb og er rusfrie og enkelte ringer for å si "Du har reddet livet mitt, Synnøve". Det gjør meg glad! Jeg flyttet ut fra kollektivet langt klokere enn da jeg flyttet inn, vil jeg påstå.

I dag bor jeg på drømmestedet mitt i Stuvstadgrenda som jeg "oppdaget" i 2011. Har aldri fått dette stedet ut av hodet, og tenk, nå er det mitt! Jeg har verdens snilleste kjæreste av en sauebonde, som hjelper meg med å oppfylle drømmen om en god, gammeldags gårdsdrift. Eller kanskje det heter sjølberging? Håper helsa holder noen år til, i så fall blir det snart både tobeinte, firbeinte og fjærkledde dyr i tunet. Bikkja og katta er på plass. Jorda mi kan bli den viktigste arven jeg overlater til unga mine. Kunnskapen om "Fra jord til bord" vil bety mer og mer i framtida, tror jeg. Jeg har i dag fem voksne barn som har gitt meg ti herlige barnebarn. Til sommeren kommer en til, så jeg føler meg rik!

Hvis jeg oppsummerer livet mitt, har jeg snust litt på kjendislivet også. Har sunget med Bobby Bare og Anita Hegerland, hatt flere regjeringspolitikere på besøk både hjemme og på setra, til og med Gluntan har vært der. Jeg har gått på den røde løper til middag på Akershus festning og på den islandske ambassade. Men....alt dette blekner i skyggen av å bli mor og bestemor! Det er den største rikdommen en kan få! Og kan jeg få rote i møkka bak ku-rompa eller i grisebingen, så kan “fiffen” bare holde på for meg. Jeg trives best blant "de ringe og små" laaangt unna røde løpere! Og hvis jeg kan få med meg "Salmer til alle tider" på P1 + på søndagskveldene, ja da er livet veldig greit!

Budeia i Lindås

Alle numedalskonfirmantene på felles konfirmantleir

I høst og i vinter har konfirmantene i Numedal vært sammen tre søndager, og da har det vært ulike aktiviteter og gudstjenester.

23.- 25. mars var det felles leir på Vats med 48 konfirmanter, og noen av konfirmantene fra 2022/23 var med som hjelpeledere.

Det er fint å samles på tvers av kommunegrensene. Noen kjenner hverandre fra før, men for de fleste blir det knyttet nye vennskap i løpet av disse samlingene.

På konfirmantleir er det et fast program, men det er også god tid til å henge sammen, slappe av og bli kjent med nye venner. Vi spiser,

det er undervisning om det vi tror på, det er lek- og moro og dagen blir avsluttet med underholdning og en rolig kveldsgudstjeneste. På lørdag var det uteaktivitet i Skarslia, her var det aking med kjelker eller kjøring på slalåmski.

Nå ser vi alle fram til konfirmasjonsfesten i mai.

for Numedal nr.

Også

På veien til Vats hadde vi tid til et stopp i Geilo kulturkyrkje.

Tekst: Trond Morlandstø. Foto: Audun Opland.

BUNADSENTERET I NUMEDAL

Bunader og bunadsølv fra Numedal • Brudedrakt • Kalemankstoffer

Vi tar i mot alle typer arrangement: Bryllup, dåp, begravelser, selskaper.

Vi lover god mat i hyggelig atmosfære 3630 Rødberg - 32 74 16 40 www.rodberg.no

SENTRUM 43, 3632 RØDBERG – 09-19 (16)

YES VI LEKER – POST I BUTIKK

Man-ons 9-17

Tors-fre 09-19

Lørdag 9-16

Lykkebua klær og smykker 3629 Nore • Mob. 971 29 835 gunhild@stoffstugu.no• www.stoffstugu.no

Tlf. 32 74 51 00

Bunader og sølv fra Numedal

Bjørg Eriksen, 3630 Rødberg - Tlf. 90 51 30 21

Storgaten 20, Kongsberg

Synsundersøkelser foretas også på Rødberg. Telefonbestilling i tiden 9-17 på tlf 32 73 17 48.

Sentrum 43, 3630 RØDBERG. Tlf.: 32 74 14 90 post@numedal-installasjon.no

Bråflåtvegen 19, 3630 Rødberg

Tlf: 32 74 10 70

RØDBERG

post@elonrodberg.no www.elon.no

Man-ons: 10-16

Tors-fre: 10-17

Lør: 10-15

FOTTERAPEUT TORILL KARLSRUD

Solvang Velværesenter, 3630 Rødberg

Tlf. 90 67 35 55

Kunsthåndverker

Gro Kollandsrud

Sølvsmykker, smidde skjeer og bunadsølv. 3630 Rødberg Mobil 975 38 293

Søndag 21. april

Nettside: nore.kirken.no

Teleslyngeanlegg: Uvdal kirke | Skjønne kirke | Tunhovd kirke | Nore kirke

Gudstjenester i Nore og Uvdal

Tunhovd kirke kl. 11.00: Høymesse.

Menighetens årsmøte etter messa.

Søndag 21. april

Skjønne kirke kl 18.00: Konsert ved Kongsberg Storband.

Søndag 28. april

Nore kirke kl. 11.00: Høymesse.

Menighetens årsmøte etter messa.

Søndag 5. mai

Nore kirke kl. 17.00: Gudstjeneste. Konfirmantene deltar. Kirkekaffe.

Søndag 12. mai

Uvdal kirke kl. 11.00: Høymesse med dåp

17. mai

Tunhovd kirke kl. 14.00: Familiegudstjeneste.

1. pinsedag 19. mai

Nore kirke kl. 11.00:

Konfirmasjonsgudstjeneste

2. pinsedag 20. mai

Skjønne kirke kl. 11.00: Konfirmasjonsgudstjeneste.

Søndag 26. mai

Uvdal kirke kl. 11.00:

Konfirmasjonsgudstjeneste

Slekters gang Døpte

Skjønne kirke 03.03. Ellinor Werner Tobiesen

Uvdal kirke 17.03. Bea Kristiansen

Søndag 2. juni

Tunhovd kirke kl. 11.00: Konfirmasjonsgudstjeneste

Søndag 9. juni

Nore kirke kl. 11.00: Høymesse

Søndag 16. juni

Skjønne kirke kl. 11.00: Høymesse

Gudstjeneste med konfirmantene

Ta turen til Nore kirke 5. mai!

Da skal konfirmantene delta aktivt i gudstjenesten, og vi får høre litt om hva de har opplevd gjennom året. Etter gudstjenesten blir det ekstra god kirkekaffe. Gudstjenesten starter kl. 17.00, og alle er hjertelig velkomne!

17. mai

Det blir 17. maigudstjeneste i Tunhovd kirke kl. 14.00.

Konfirmanter i Nore og Uvdal 2024

Konfirmanter i Nore kirke

19. mai kl. 11.00

Arn Ruud Heiderby

Alvilde Enerstvedt Lian

Bjørn Øktedalen

Selma Louis Hansen

Konfirmanter i Skjønne kirke

20. mai kl. 11.00

Oscar Engen Berg

Leo Aleksander Gudmundsen-Skarpås

Solveig Fedje Hagen

Mira Sommer

Konfirmanter i Uvdal kirke

26. mai kl. 11.00

Amund Bekkeseth Brandsgård

Erlend Bekkeseth Brandsgård

Lina Idsø Deinboll

Sarah Tomine Engrønningen

Martin Glesne Granhaug

Nora Rudi Hansen

Marion Levorsen Jensen

Nicolai Trulsen

Thea Elena Kjennerud Gravermoen

Elvira Myrann Grøtterud

Eira Ljøterud Høglund

Konfirmanter i Tunhovd kirke

20. juni kl. 11.00

Torodd Fjellheim Olsen

Erik Neumann Solbakken

Dugnad på kirkegårdene

Nore kirke: Mandag 6. mai fra kl. 17.00

Skjønne kirke: Onsdag 7. mai fra kl. 17.00

Uvdal kirke: Mandag 13. mai fra kl. 17.00

Vi rydder opp på kirkegårdene våre etter vinteren. Ta med rive, spade o.l. om du har.

Menighetsrådet spanderer kaffe og noe å bite i.

Fasteaksjonen 2024

Fasteaksjonen 2024 ble gjennomført tirsdag 19. mars av årets konfirmanter.

Vi ønsker å rette en stor takk til konfirmantene for vel utført aksjon og til dere som fikk besøk, takk for at dere tok så godt imot dem.

Totalt samlet konfirmantene i Nore, Uvdal og Tunhovd inn kr 23.473. Vipps kommer i tillegg

FOSSAN SKOGSDRIFT A/S

Vi gir fast forhåndspris på hogging, kjøring og eventuell graving.

Hellik Fossan

Tlf. 41 44 14 43/ 32 74 70 20

Liv’s Salong

Veggli

Tlf. 32 74 60 03

VEGGLI AUTO AS

Numedalsvegen 5933, 3628 Veggli

Tlf: 91349820

E­post: veggli@st.yx.no

Følg oss gjerne på FB

VEGGLISENTERET

3628 Veggli

Tlf. 32 74 61 41

Karis

GLASS & KERAMIKK

i Veggli sentrum.

Tirsdag - fredag 10-17. Lør. 10-15.

Søndag og mandag, ring for avtale tlf. 932 93 568

• God hjemmelaget mat • Catering • Selskaper

• Minnestunder • Møtelokaler • Overnatting

Tlf. 32 74 79 00

• www.veggli-vertshus.no

Teleslyngeanlegg: Rollag kirke | Veggli kirke | Rollag kirkestue

Følg oss på vår nettside www.kirken.no/Rollag eller facebook @rollagprestegjeld

Gudstjenester i Rollag

28. juni

Veggli kirke 18.00

Minimusikal med Nume TweenSing.Se s.17.

5. mai

Veggli kirke 11.00

Høymesse

Prest: Audun Opland. Organist: Lise Knudsen.

Offer: Menighetens misjonsprosjekt

9. mai Kristi himmelfartsdag

Rollag kirke 11.00

Konfirmantenes gudstjeneste med dåp

Prest: Audun Opland. Organist: Lise Knudsen. Menighetens konfirmanter er med og har ansvar for gjennomføringen av messen.

Kirkekaffe i Kirkestua.

Offer: Konfirmantarbeidet.

12. mai Ingen messe.

(Høymesse i Uvdal kirke kl. 11.00)

17. mai

Veggli kirke 10.00

Familiegudstjeneste.

Prest: Audun Opland.

Musikk: Rollag og Veggli musikkorps

Offer: Menighetsbladet

19. mai Pinsedag

Rollag kyrkje 11.00

Høgtidsgudsteneste

Prest: Audun Opland. Organist: Lise Knudsen. Kyrkjekaffe i Kyrkjestugo.

Offer: Kyrkjelydens misjonsprosjekt.

Slekters gang

Døpte

Rollag kirke

10.03 Olivia Haugen

31.03 Ella Varpe Langø

31.03 Jenny Stevning Kongsjorden

Veggli kirke

17.03 Odin Bråten Strandli

20. mai 2. pinsedag

Veggli fjellkirke 11.00

Messe med konfirmasjon

Prest: Audun Opland. Organist: Lise Knudsen.

Offer: Menighetens barne- og ungdomsarbeid.

26. mai Ingen messe

2. juni

Rollag kirke 11.00

Messe med konfirmasjon

Prest: Audun Opland. Organist: Lise Knudsen.

Offer: Menighetens barne- og ungdomsarbeid.

Rollag kirke 13.00

Dåpsgudstjeneste

9. juni

Veggli kirke 11.00

Messe med konfirmasjon

Prest: Audun Opland. Organist: Lise Knudsen.

Offer: Menighetens barne- og ungdomsarbeid.

16. juni

Rollag kyrkje 11.00

Høgmesse

Prest: Audun Opland. Organist: Lise Knudsen

Offer: Kyrkjelydens misjonsprosjekt.

23. juni St. Hansaften

Vatnebrynvatnet på «Karens plass» 17.00

Felles gudstjeneste med Flesberg.

Prest: Ingunn Torsrud.

Musikk: Pål Håkon Garås Hvamb.

Bortgang

Rollag

23.03.24 Ragnar Mogen f. 1944

26.03.24 Marit Voldbakken f. 1958

28. april i Veggli kirke: ÅRETS MINIMUSIKAL

En engel ved min side

Nume TweenSing har selv arbeidet frem manuset til årets forestilling. Alle som vil får prøve seg som solister, og det vil de fleste!

Årets Dalhøgd-helg er tilbakelagt, replikker og solopartier er pugget når dørene åpner i Veggli kirke den 28. april.

Forestillingen begynner kl. 18.00. Inngang kr. 200,-. Barn under 18 år gratis.

Fasteaksjonen 2024

Konfirmantene i Rollag og Veggli samlet inn kr. 17 665,- til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Vipps kommer i tillegg. Tusen takk til alle som gikk med bøsse og til foreldre og andre som kjørte. Det er håp i en dråpe vann!

Dugnad på kirkegårdene

Lørdag 4. mai blir det dugnad ved både

Rollag kirke og Veggli kirke.

Vi starter ca. kl. 9.00 begge steder.

Ta med rive, spade og det som ellers kan være nyttig på en sånn dag. Tradisjonen tro, vil det også i år bli servert mat og drikke, kaffe og kake.

Vel møtt til en trivelig, og ikke minst veldig nyttig dag.

Konfirmanter i Rollag og Veggli 2024

Veggli fjellkirke 20. mai

Odin Bråten Strandli

Rollag kirke 2. juni

Ingrid Celine Andersen Lid

Jara Marie Celestina Løvås-Kleivan

Ole Nikolai Laugen Kongstein

Petter Walter

Veggli kirke 9. juni

Tobias Eggen Holter

Nora Louise Jacobsen

Oda Løitegård

Ny giv til gamal kyrkje

Tekst og foto: Audun Opland

Rollag kyrkje er blant dei mest verneverdige bygga me har her i landet. Det er – med rette –strenge restriksjonar på kva som kan gjerast av tiltak og utbetringar. Samstundes er ho eit gudshus i levande bruk. Ho skal fortsatt vera ein mest mogleg høveleg stad å samlast til messe, dåp, gravferd og bryllaup. For å ta vare på kyrkja, må ein halde ting ved like, oppgradere og stundom forandre.

Akkurat no i vår har det falle seg slik at det skjer ganske mange ting på same tid med det gamle, ærverdige kyrkjebygget. Det har vore spesielt fascinerande å sjå på at folk i tre ulike generasjonar på kvart sitt vis tek vare på tradsjonshandverk og held gamal kunnskap ved like. Ein smed, to møbeltapetserarar og ein orgelbyggjar har vore med og gjeve kyrkjerommet

DEN HEMMELEGE DØRA

Det er ei gamal dør inn til koret som ikkje har vore opna på aldri så lenge. Før sakristiet vart bygd i 1739, var det denne døra presten brukte når han skulle gjera teneste for alteret. Dei fleste som har gått seg ein runde rundt kyrkja har nok sett ho, men kanskje utan å tenkje over at det faktisk er ei dør: Ho er dekorert med biletet av dei to speidarane som kjem frå det lova landet med ein gedigen drueklase mellom seg. Det er ein djup symbolikk i at akkurat dette motivet vart brukt på kordøra: Å gå inn i kyrkjekoret er verkeleg å gå inn i det lova landet, kor Gud rekkjer oss sine paradisgåver, førstegrøda av den nye tidsalderen: Brød og vin, Herrens lekam og blod, gjennom sine «speidarar» prestane.

Etter at sakristiet kom var det ikkje lenger bruk for den gamle kordøra, og det er ikkje godt å vita når ho sist vart opna. Om det er eldre røllingar som kan hugse at døra har vore i bruk, vil me gjerne høyre

om det. Det fanst i alle høve ikkje nokon nykkjyl lenger, så vidt me kjende til. Riksantikvaren ville gjerne at me skulle prøve å få opna døra att, fordi det vil gjera det lettare å redde ut den uerstattelege altertavla og anna inventar i høve brann.

Det spesielle oppdraget med å opna døra og lage ny nykkjyl gjekk til den unge smeden Øystein Parelius Hatle (20). Øystein er opphaveleg frå Kongsberg, men flytta nyleg til Rollag, kor han har starta eiga smie i dei gamle KA-lokala. Ein kan følgje han både på facebook og instagram på «Hatle Smeden».

Øystein har teke smikurs med Steven Carpenter på Labromuseet og gått smedlinja i Odda. Der har han òg hatt læretida si. No ønskjer han å leva av å bera det gamle tradisjonshandverket vidare. Me spurte han korleis ein går fram når ein skal produsere ein gamal nykkjyl utan å ha nokon kopi å basere seg på.

ØPH: «Det var mutrar på låskassa, slik at me kunne opne dekslet og sjå inn på systemet i låsen. Eg fekk til å dirke han opp utan å lage nokon skade. Så fekk me opna døra og teke ut heile låskassa så eg kunne ta ho med til verkstaden. Terje de Groot frå Riksantikvaren følgde heile prosessen via Teams.

«Det var heldigvis nokså opent inne i låskassa, så eg kunne ta mål

Foto: Øyvor Sekkelsten

av mønsteret som nykkjylen skal smette inn i. Det var likevel ein sakte prosess med å prøve og feile, file ut nykkjylen og så file han ut enda meir, til nykkjyl og lås passa saman. Nykkjylen er laga av stål i fleire delar, som så er lodda saman med messing.»

Det var ein høgtideleg augneblink då dei to speidarane på kordøra fekk lea på seg att for første gong på mange, mange år. No er både lås og nykkjyl på plass, og inventaret i kyrkja er litt tryggare. Me kjem likevel ikkje til å bruke denne døra meir enn når det er høgst naudsynt. Døra er så trong at det kan skade målinga og treverket på innsida om ho blir bruka i utrengsmål.

Forts.

DEN NEDSLITNE ALTARRINGEN

Viss me likevel opnar den gamle kordøra og går inn i koret, vil noko av det første som møter oss vera ein altarring trekt med skinn som verkeleg har sett sine likaste dagar.

Den halve altarringen som omsluttar altaret er eit kraftfullt symbol på korleis den synlege og usynlege kyrkja samlast når det er nattverd. Me som utgjer den synlege kyrkja her på jorda kneler ned på den synlege halvdelen av altarringen. Alle dei heilage som har gått føre oss knelar ned på den usynlege halvdelen. Tilsaman ein perfekt sirkel. Heile Guds kyrkje, heile Guds folk samlast på tvers av tid og rom i sams tilbeding av den krossfeste og oppstadne Jesus Kristus. Han er heilt og fullt tilstades i Himmelen ved Guds høgre hand, heilt og fullt tilstades i nattverdens brød og vin. Det er ein stor augneblink, grunnen til at kyrkja i det heile teke vart bygd og at me fortsatt driv på med dette.

Kor mange røllingar har vel ikkje knelt ned på denne altarringen og henta trøyst, von, tilgjeving og fred i nattverdens sakramente. Dei gamle, oppsprokne lærbetane i altarringen har kanskje hatt sin sjarm, men det er likevel eit typisk

døme på noko som bør skiftast ut med jamne mellomrom.

No kjem det endeleg nytt skinn på altarringen. Ei av dei to som ligg og lirkar og hamrar kring altarringen kjenner me godt: Det er Monica Holtan Kongsjorden. Når ho ikkje dirigerer barnekoret vårt er ho møbeltapetserar med eige lokale i Veggli sentrum: Monicas Stoppested. Den andre høyrer me er dansk, det er Thorleif Karlskov Moos som held til på Kongsberg.

Dei har allereie ein god del erfaring med slikt arbeid, dei har trekt om altarringane både i Veggli og i Lyngdal. No står sjølvaste stavkyrkja for tur.

MB: Korleis har prosessen vore før arbeidet kunne ta til?

MHK: «Naturleg nok måtte me gå nokre rundar med Riksantikvaren for å få godkjent prosjektet. Dei var serleg opptekne av kva slags type skinn me skulle bruke.» Monica held opp ei remse av skinnet dei har vald å bruke. «Dette er vegetabilsk garva anilin-hud. Det som kjenneteiknar han, er at han er mest mogleg naturleg. Ein vil t.d. sjå merker etter sår som dyret kan ha hatt: Insektbitt, rifter osb. Her på høgresida av altaret ser du korleis ryggraden teiknar seg som ei line i skinnet. Hudar blir ofte behandla slik at den typen merke forsvinn. Anilin-hudane pustar meir, fordi ein ikkje tettar porene i huda.»

Det er òg eit poeng at framstillinga av skinnet skal liggje så nært som mogleg opp til prosessen slik han var på 1600-talet.

MB: Kva er dei største utfordringane med ein slik jobb?

MHK: «Treverket er gamalt, det svingar litt inn og ut. Golvet svingar litt opp og ned. Det å lage dei rette linene er ikkje så enkelt når utgangspunktet er litt skakt.

Samanlikna med den gamle altarringen har me brukt større lengder når me har lagt det nye skinnet.Då får me færre skøytar. Det er dei som er dei mest sårbare punkta. Det såg ein jo òg på den gamle altarringen, det var i skøytane han hadde gått sund. Ein annan skilnad, som nokon kanskje kan leggje merkje til, er at me har sett spikrane litt tettare. Det er for å slippe å bruke dei gamle spikerhòla så det sitt betre.»

Skinnet på kanten av preikestolen har dei òg bytta ut. Der er ein dekorativ nedre kant blitt bevart.

«Fargane vil endre seg litt etter kvart,» seier Monica. «Denne typen skinn er slik at det får ein viss patina etter kvart.»

DET ‘PISTRETE’ ORGELET

Etter å ha knelt ned på altarringen og teke imot det heilage sakramentet, er mange glade i å sitje ei lita stund i fred og ettertanke. Aller vakrast blir det sjølvsagt med ordentleg orgelmusikk som akkompagnement. Men orgelklangen i Rollag kyrkje har kanskje vore litt … pistrete? Det vil det også bli forandring på. Orgelet skal nemleg oppgraderast med ei heilt ny rekkje av høge og breie trepiper.

Per Håkon Hatle held til på Darbu og arbeider som instrumentmakar, piano- og orgelstemmar. Ein karriereveg som byrja med at han følgde bygdas organist rundt i det som no er Hustadvika kommune og lærte å spela. Han driv med reparasjon og utbetring av både piano, trekkspel og orgel. No har han stabla opp i benkane og på golvet i kyrkja nokre svære beist av nokre 16-fots orgelpiper.

«Tidlegare har orgelet i Rollag hatt ein såkalla ‘anhangspedal’,» fortel Hatle. «Det vil seie at pedalen berre er kobla til manualet (tangentane). No skal me bygge ut orgelet med eit eige pedalverk.» Det vil seie at pedalane på orgelet òg blir kobla til det nye settet med 16-fots piper.

MB: Korleis vil folk merke skilnaden? PHH: «Når du doblar pipelengda, får du ein grunntone som er éin oktav djupare. Du vil no få eit fundament i orgelet som har mangla. Det har vore litt som eit blandakor kor bassane ikkje er til stades. No vil bassane vera der! Det blir ein annan fylde i musikken.»

Hatle har teke mål, og det er akkurat så vidt at den største trepipa får plass under det låge taket oppe på orgelgalleriet. Heldigvis er det meste litt skakt og skeivt i den gamle kyrkja. I austre enden av galleriet smett ikkje pipa; men i vest bakom orgelet går det akkurat.

Hatle fortel at det er brukte piper frå eit orgel han har demontert ein gong og hatt liggjande på garasjeloftet. «Eg tok vare på dei, for det er ikkje sjeldan at slike ting blir brukt opp att. I tillegg lagar eg det

ein kallar ‘vindladen’, altså mekanikken eller ‘lungene’ åt orgelet. Når du tråkkar ned pedalen, opnar du ein ventil som bles luft inn i pipa. Denne mekanikken lagar eg no frå botnen av. Eg har brukt delar av den eksisterande anhangspedalmekanismen, bygd han om og bygd vidare på han.»

Både Rollag og Veggli har orgel laga av Claus Berntsen på 60-talet. Dei består av dei same, masseproduserte standarkomponentane, men i Veggli har orgelet pedalverk. Kvifor skaffa ein ikkje dette i Rollag òg? «Eg reknar med det var eit prisspørsmål den gongen,» kommenterer Hatle. «Det var det ein syntes ein kunne ta seg råd til.»

MB: Når vil arbeidet vera ferdig, trur du?

PHH: «Det er litt væravhengig. Når eg skal stemme orgelet, er eg avhengig av nokolunde stabil temperatur. Eg har ein slingringsmon på ein halv grad under prosessen, så det er litt vanskeleg her i denne kyrkja. Me treng hjelp av litt varmare vær, men eg reknar med å vera ferdig i starten av mai.»

Fløterveien 1, 3617 Kongsberg. 950 19 055

FLESBERG HANDEL AS

Tlf. 32 76 02 80

fotballtipping - lotto - odds

Totalleverandør til bygg og anleggsbransjen i Numedal.

Tlf: 32 76 03 35

A. Bakke Transport AS Alt innen transport • Containerutleie Lyngdal

91 32 66 66 / 91 62 66 66

Disse stedene har teleslyngeanlegg og er tilrettelagt for rullestolbrukere:

Søre-Svene Grendehus, Svene kirke, Flesberg kirke, Flesberg menighetshus, Lyngdal kirke

Gudstjenester i Flesberg

Søndag 28. april

Flesberg kirke kl. 17.00

Konfirmantenes Gudstjeneste

Hyggekveld på Menighetshuset med pølser og kaker.

Søndag 12. mai

Lyngdal kirke kl. 11.00

Gudstjeneste

Flesberg kirke kl. 13.00

Dåpsgudstjeneste

17. mai

Flesberg kirke kl. 10.30 – 11.00

Festkonsert med Lågen Vokale.

1. Pinsedag 19. mai

Flesberg kirke kl. 11.00

Høytidsgudstjeneste

Flesbergtunet kl. 14.00

Gudstjeneste med nattverd

Slekters gang

Døpte

Svene kirke

10. mars Lillian Ulvær

Lyngdal kirke

24. mars Oskar Bergman Ekra

Bortgang

Flesberg kirke

Lørdag 25. mai

Svene kirke kl. 11.00 og 13.00

Konfirmasjonsgudstjenester

Søndag 26. mai kl. 11.00

Konfirmasjonsgudstjeneste

Søndag 2. juni

Flesberg kirke kl. 11.00

Konfirmasjonsgudstjeneste.

Flesberg kirke kl. 13.00

Dåpsgudstjeneste.

Søndag 9. juni

Lyngdal kirke kl. 11.00

Konfirmasjonsgudstjeneste med dåp.

23. juni St. Hansaften

Vatnebrynvatnet på «Karens plass» 17.00

Felles gudstjeneste med Flesberg.

Prest: Ingunn Torsrud.

Musikk: Pål Håkon Garås Hvamb.

16. februar Ambjørg E Lande f. 1925

25. februar Nils Øvrelid f. 1938

6. mars Ingeborg Kjølseth f. 1932

Lyngdal kirke

5. mars Gudrun Joveig Teksle f. 1934

11. mars Kristoffer Vatnebryn f. 1937

12. mars Astrid Lauvlid f. 1936

Svene kirke

22. mars Ketil Sagen f. 1945

Dugnad på kirkegårdene

Dugnad på kirkegårdene, Menighetshuset og Bedehuset tirsdag 14. mai fra kl. 17.00 eller tidligere hvis det passer.

Kaffepause med noe å spise og god prat.

Konfirmanter i Flesberg 2024

Konfirmanter i Svene kirke 25. mai kl. 11

Anna Ådland Vangdal

Eirik Brandal Garaas

Jon Amund Kvamsdal-Hansen

Endre Nordgård

Konfirmanter i Svene kirke 25. mai kl. 13

Nora Hellerud

Emilie Bakken

Ola Ulland

Sondre Rygh Ødegård

Sindre Aamodt Gaustad

Guro Frogner Weseth

Konfirmanter i Svene kirke 26. mai kl. 11

Sandra Edvardsen Brandbu

Konfirmanter Flesberg kirke 2. juni kl. 11

Sara Kongsvik

Hellik Svingen Dokken

Martin Gunnufsen Hamre

Ove William Kristensen

Even Lie

Sander Solberg Hassel

Konfirmanter Lyngdal kirke 9. juni kl. 11

Viel Flaget Dalegaarden

Even Langsrud Hvamb

Niri Olai Aasland

Tradisjon tar vi vare på!

Sommertiden er her, lyse ettermiddager og kvelder. Nå er det morsomt å brodere igjen. Vi ser det vi holder på med. Kanskje du er i gang med noe til menighetshus-basaren? Vi blir så glade når vi tryller fram noe med nål og tråd. Hvis vi i tillegg støtter Flesberg menighetshus, er det helt fantastisk. Strikkepinnene trives både i lampelys og sommertid.

Tradisjon er det hver høst å ha basar til inntekt for menighetshuset. Resultat av innsatsen ser vi!

Nå skal det monteres ny kjøkkeninnredning!

Tenk, slik er det blitt fordi du laget noe til basaren, ga en ting til basaren, kjøpte lodd eller bakte til selve basardagen. «Alle bekker små», et flott resultat. Vi er alle med!

Vi brenner for tradisjoner. Vi brenner for å gjøre en innsats. Vi brenner for å lage til en ny basarfest til høsten.

Vellykket sponsorløp

Onsdag 20. mars gikk sponsorløpet til inntekt for Kirkens Nødhjelps fasteaksjon av stabelen i Flesberg. Det var i år stemning for å velge en annen aksjonsform enn bøssebæring. Dette viste seg å være vellykket. Soknepresten hadde erfaring fra selv å ha deltatt på sponsorløp på Korsvei-festival og var inspirert for å få til noe lignende i vårt eget sokn. KNkontaktene, kirkevergen og flere var viktige støttespillere. En fra menighetsrådet sa seg villig til å administrere dataverktøyet vi skulle bruke for å få gjennomført løpet. Dette var til svært god hjelp!

For de 20 konfirmantene i soknet vårt var det obligatorisk å delta. Vi åpnet også for at andre kunne være med, og før start var vi hele 37 påmeldte – både store og små. Ordføreren var også tidlig ute med å melde seg på. Været var på vår side denne vårdagen før påske. Det var sol og fint vær for å gå eller løpe rundt Flesberg skole. En runde på 430 m.

Det var med stor spenning soknepresten annonserte at løpet skulle

begynne. En bra gjeng satte av gårde, noen med taktfaste skritt, andre med større fart mens musikken lød utfra høyttaleren. Vi gikk og sprang for en viktig sak – tilgang på reint vann. Etter hver runde fikk den enkelte kryss på skjemaet sitt, slik at vi skulle holde orden på antall runder. Konfirmantforeldre og andre stod i målområdet og heiet. Det var på forhånd annonsert at vi skulle gå eller springe opptil 1 time. Alle syns nok ikke det var like festlig å gå runde på runde rundt skolen, og plutselig var noen borte fra løpet en lang stund. I det store og hele var det veldig god innsats. Rekorden ble 20 runder, og den var det Guro Frogner Weseth (konfirmant) og Ingeborg Bjøråsen Dokka som satte.

I etterkant av løpet trekte vi inn i «sosialrommet», ved biblioteket, hvor det var servering av pølser og kaker. Det smakte godt. Pølser og kvikklunsj var det Rema 1000 ved Sander som sponset. Det var vi takknemlig for. Premier fikk vi av diverse lokale aktører – veldig flott! Sandra Edvardsen Brandbu

(konfirmant) fikk premie for flest sponsorer – hele 9. Det var god stemning etter løpet, og folk satt lenge og pratet.

Bjørnar Dokka, som holdt rede på alle deltakerne og administrerte dataverktøyet, kunne fortelle oss at vi til sammen hadde tilbakelagt en strekning på 14 mil. Han sørget også for at innbetalingskrav til alle sponsorene ble sendt ut på en ryddig og smidig måte. Til sist kunne han fortelle at vi hadde klart å samle inn hele 21 000,- til «Håp i en dråpe vann». For soknepresten var det av særdeles høy viktighet å slå Rollag i innsamlede midler. Det klarte vi i år! Tusen takk til alle som stilte opp og bidrog på ulike måter. Det ble et arrangement som frister til gjentakelse.

Tekst: Ingunn Torsrud. Foto: Solveig Endeberg.

Ingeborg og Guro

Sponsorløpet er i gang.

Sander, Bjørnar og Ingunn

Sokneprest Ingunn

17. mai-tog med musikkorps

Flesberg sentrum i 1960-åra

Foto Olav Deildok. Fotoet er hentet fra Flesberg historielags arkiv.

Deilig er jorden

Lene Christin Fugleåsen sitter i menighetsrådet i Rollag. Når hun blir bedt om å velge seg en salme, faller valget på "Deilig er jorden". Lene sier: Mange fine salmer, men velger meg «Deilig er jorden». Har vært med i koret (Laagen) i mange år, og veldig mange av julekonsertene har blitt avsluttet med den. Å synge den sammen med hele koret og en fullstappet kirke er gåsehudfaktor og rørende. Da kan jula komme.

«Deilig er jorden» er en av de aller mest populære salmene vi har. Forfatteren er danske B.S. Ingemann, som også skrev teksten til «Glade jul». Den ble offentliggjort første gang i Dansk kirketidende 8. september 1850, under tittelen «Pilgrimssang». Overskriften tyder på at den ikke først og fremst var tenkt som en julesalme, men at det var pilgrimsmotivet som var det sentrale. I Danmark brukes den i

begravelser, som festsalme, men også til jul. I Sverige er også bruken mer generell. Det er altså primært i Norge at den har inntatt rollen som ubestridt julesalme nr. 1.

Konteksten for salmen da den ble skrevet var den dansk-tyske treårskrigen. Det var særlig slaget på Isted Hede natt til 26. juli 1850 som hadde rystet Ingemann. Til dags dato er dette det største slaget i dansk historie, med nesten 80 000 involverte soldater og tusenvis av døde og sårede. Linn Stalsberg skrev i Dagsavisen før jul i fjor: «Ingemann skriver ‘Deilig er jorden’ i september 1850, tett på det tragiske slaget, som en protest mot alt krig ødelegger på jorden. Når Ingemann insisterer på at deilig er jorden, er det ikke en observasjon eller bekreftelse han beskriver. Deilig er jorden er et imperativ, en insistering til oss alle, om å gjøre alt vi kan for at den korte stunden vi har her på jorden skal være alt annet enn krig, massedrap og fortvilelse.»

www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2023/12/22/deilig-er-jorden/

Deilig er jorden

Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang.

Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang.

Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang.

Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang.

Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød.

Fred over jorden, menneske fryd deg.

Oss er en evig Frelser født

Lene Christin Fugleåsen

BURSDAGER

Takk til alle som bidro til at jeg fikk en minnerik og fin 85 årsdag. Takk for hilsninger, blomster og gaver. En stor takk til Åshild og Lågen vokale for sang og dans.

Bjørg Marie Sandbæk

Hjertelig takk for alle gratulasjoner, hilsninger og gaver til min 99 års dag 27. februar. Takk for alle besøk og dere som kom og var med og feiret i Attåt på bursdagen. Takk til alle som hjalp til med selskapet.

Hilsen Guri Endeberg

BORTGANG

Hjertelig takk for all vennlig deltakelse ved vår kjære Åge Erik Haugens bortgang. Takk for kranser, blomster, telefoner og besøk. Takk for tente lys og gode ord på minnesiden. Takk til Toril for god hjelp.

Anne, Stig Rune, Wenche Iren, Bård Andre, Tor Erik m/familier.

Tusen takk for alle gratulasjoner, telefoner og sms på min 80 års dag 13.3.2024.Tusen takk til dere som var med og feiret meg på Rødberg Hotell. Takk for alle bidrag til kreftsaken det kom inn kr 18 700,-. Takk til Rødberg Hotell for god mat og god service og takk til barn og svigerbarn for alle kakene dere bakte.

Mvh Else Skriudalen

Hjertelig takk for all vennlig deltagelse, besøk, blomster, kranser og gode hilsener til min kjære Nils Øvrelid sin bortgang. En stor takk til prest Audun Opland for gode ord i begravelsen. En stor takk til Asbjørn Bratås for vakker felemusikk i Flesberg kirke, og stor takk til alle som gjorde minnestunden på Attåt til en god opplevelse i Nils’ ånd. Takk til Kongsberg begravelsesbyrå ved Tom Hunstad og Anett for god hjelp og støtte.

Anne Karin, Lilja, Munan og Gabriel

Minnegave

Hjertelig takk for minnegaven som ble gitt til Flesberg menighetshus ved Ingeborg Kjølseths begravelse.

Hilsen styret for Flesberg menighetshus

MØTEPLASSEN

FLESBERG HØRSELLAG

Medlemsmøte på Flesberg menighetshus mandag 27. mai kl. 18.00

Ta gjerne med egen kopp til kaffe/te. Vi serverer julekake. Enkel utlodding og batterisalg.

Styret ønsker alle hjertelig velkommen

Fra leserne

Blomster - Gaver - Interiør

Våre faglærte blomsterdekoratører hjelper deg med forslag og idéer til alle anledninger.

Tlf. 32 76 11 77

Bestill blomster på

www.numedalblomster.no

Vi bringer blomster med bil eller buss i hele Numedal.

Vegglisenteret, 3628 Veggli

UTSTILLING

Bergerveien 2F, 3075 Berger (gml. posthuset)

Med lang erfaring er vi deres leverandør av:

• Monumentservice,

• Gravmonumenter

• Navntilføyelser

Ring for avtale Stig Magnus tlf. 92 44 08 01 post@stein1.no www.stein1.no

Innleveringsfrister 2024

Nr. Frist Kommer i postkassa

1 10. januar Uke 5

2 21. februar Uke 11

3 3. april Uke 17

4 29. mai Uke 25

5 28. august Uke 38

6 30. oktober Uke 47

Takkeannonser og møteplassen

Takkeannonser koster 60 kr pr. påbegynte linje. Annonser på Møteplassen koster 200 kr for 1/6-side. Husk å angi hvem regningen skal sendes til. For tilbud på andre annonser, kontakt redaksjonen.

Har du husket giroen?

Abonnementspris 2024: kr 250,Abonnementspris utenfor

Numedal er kr. 370,-

Bankkonto: 2351 23 02939

Vet du om noen som ikke mottar Menighetsbladet, gi oss beskjed!

Kontakt redaksjonen for abonnement utenfor distriktet. Utenbygds abonnement vil bli stoppet om ikke betaling er mottatt. Husk derfor å angi navn!

Redaksjon:

Audun Opland, tlf. 456 16 532

Åse Bergan, tlf. 976 93 931

E-post: numedal.menighetsblad@gmail.com

Abonnement: 250 kr

Bankgiro: 2351 23 02939

Vipps: 84902

Opplag: 3300 stk. – 6 nummer pr. år.

Utgivere: Menighetsrådene i Flesberg, Svene, Lyngdal, Rollag, Veggli, Nore, Uvdal og Tunhovd.

Formgiving: Reklamemakeriet, Rødberg post@reklamemakeriet.no

Distribusjon: Posten Norge, tlf. 810 00 710

Kirkekontoret i Flesberg

Flesberg kommunehus, 3623 Lampeland

Nettside: flesberg.kirken.no

Kontortid: Tirsdag-torsdag 10-14.

Sogneprest: Ingunn Torsrud

Tlf. 413 23 683

E–post: ingunn.torsrud@flesberg.kommune.no

Kirkeverge: Solveig Endeberg

Tlf. 915 43 946

E-post: solveig.endeberg@flesberg.kommune.no

Organist: Anne Ma Flaten

Tlf. 900 80 103

E-post: anne.margrete.flaten@flesberg.kommune.no

Trosopplærer: Siw-Christine Bodahl-Pilegård

Tlf 941 69 161

Epost: scbodahl@hotmail.com

Utleie av Menighetshuset i Flesberg/Kirkestua i Svene

Kontakt Kirkekontoret Solveig Endeberg, tlf. 915 43 946

Kirkekontoret i Rollag

Rollag kommunehus, 3626 Rollag

Nettside: kirken.no/rollag

Kontortelefon: 909 57 268

Kontortid: Tirsdag-fredag 10.00-15.00

Kirkeverge: Øyvor Sekkelsten

Tlf. 414 59 443

E-post: os543@kirken.no

Sogneprest: Audun Opland

Tlf. 456 16 532

E-post: audun.opland@rollag.kommune.no

Kirkekontoret i Nore

Sentrum 16, 3630 Rødberg, tlf. 32 74 25 90

E-post: kirkekontoret@nore.kirken.no

Nettside: nore.kirken.no

Kontortid: Mandag - fredag: 9.00-15.00

Kirkeverge: Anne Grethe Myrann

Tlf: 958 93 121

E-post: anne.grethe.myrann@nore-og-uvdal.kommune.no

Sokneprest: Trond Morlandstø

Tlf. 920 46 675

E-post: soknepresten@nore.kirken.no

Menighetsprest: Kristine Bekken Aschim

Tlf. 904 02 892

E-post: kristine.bekken.aschim@nore.kirken.no

Sekretær: Gunn Karin Snarheim

E-post: fullmektigen@nore.kirken.no

Kantor: Joar Myrvang

Tlf: 481 29 680

e-post: Joar.Myrvang@nore-og-uvdal.kommune.no

Avsender

Menighetsblad for Numedal Rollag kirkekontor

Vrågåvegen 10 3626 ROLLAG

Den blomstertid nu kommer

Den blomstertid nu kommer med lust och fägring stor. Nu nalkas ljuvlig sommar då gräs och gröda gror. Den blida solen väcker allt det som varit dött.

Den allt med grönska täcker, och allt blir återfött.

De fagra blomsterängar och åkerns ädla säd, de rika örtesängar och alla gröna träd skall oss var dag påminna Guds godhets rikedom. Låt oss den nåd besinna som räcker året om.

Nu hör vi fåglar sjunga med mångahanda ljud. Skall icke då vår tunga lovsäga Herren Gud? Min själ, till Herrens ära stäm upp din glädjesång. Han vill oss rikligt nära och fröjda på en gång.

Svensk vårsalme av Israel Kolmodin (1684). Norsk oversettelse på nr. 841 i Salmeboka. Foto: Knut Erik Reisjå.