Har konservert Holla kirkeruin:
Krever lidenskap, kompetanse og en «smule» tålmodighet Murmester Gulliksen har sluttført konserveringen av Holla kirkeruin. Et møysommelig arbeid som har krevd interesse for å bevare, lidenskap for faget og en solid dose tålmodighet.
ANNERLEDES PROSJEKT: Murmester Gulliksen har utført et flott arbeid på Holla kirkeruin i Telemark. Fra venstre: Ronny Knutsen, Øyvind Skjelbred, Jan Thomas Sortedal og Roger Dahle.
TEKST OG FOTO: ODDBJØRN ROKSVAAG
10
MURMESTEREN UTGAVE 4 / 2020
MURMESTEREN UTGAVE 4 / 2020
11
Arbeidet på Holla kirkeruin ble tildelt Finn Th. Sletten, men han ble syk og døde før arbeidet var ferdig. Med seg hadde han murer Ronny Knutsen. Da Sletten døde spurte Riksantikvaren Murmester Gulliksen om de var interessert i å overta prosjektet. Gulliksen overtok prosjektet i 2017 og ansatte Knutsen som allerede hadde jobbet med konserveringen noen år. De styrket laget med murer Øyvind Skjelbred. Arbeidsgruppa som har hatt hovedansvaret for både planlegging og gjennomføring har bestått av Inger Marie Aicher Olsrud fra Riksantikvaren, Heidi Elise Kvale fra Nome kommune, murmester Jan Thomas Sortedal, murer Øyvind Skjelbred og murer Ronny Knutsen, alle fra Murmester Gulliksen AS, samt ingeniør Kjell A Sletten fra Kjell A Sletten AS.
STØPTE TOPPER: Muren har fått støpte topper med B20 betong med vanntetting.
NEDERLAND: Teglsteinen er hentet fra Steenfabriek Klinkers i Nederland. De buede steinene er laget på stedet med en snus-eske som mal!
OMFATTENDE: Mange steder er det meislet ut 30-40 centimeter av fugene og deretter spekket med kalkmørtel. Det har vært satt strenge krav til helt identisk oppbygging.
DET ER I NORGE registrert 122 middelalderruiner, hvorav 120 i SørNorge og to i Nord-Norge. Det er flest kirkeruiner, deretter klosterruiner og til slutt festningsruiner. På en høyde i Nome kommune i Telemark ligger Holla kirkeruin. Kirken ble reist på 1100-tallet viet til St. Maria. Den ble utvidet på 1700-tallet og revet i 1880 da det ble bygget ny kirke på stedet. Det ble imidlertid stående igjen betydelige ruiner av kirka, som fra 1923 til 1925 ble arkeologisk undersøkt og
12
MURMESTEREN UTGAVE 4 / 2020
restaurert under ledelse av Gerhard Fischer. Da ble det også utført en del restaureringsarbeid for å stabilisere og bevare ruinen. Det ble utført ytterligere konserveringsarbeid fra 1973 til 1974. – Holla er en av de store og best bevarte ruinene vi har. De største utfordringene ved Holla har vært flere byggefaser og flere restaureringsfaser. Her har derfor mye handlet om å gjøre ting om igjen med mål om å bevare mest mulig, sier seniorrådgiver Inger-Marie Aicher Olsrud hos Riksantikvaren.
Konservert for 14,5 millioner Bruken av sement i tidligere restaureringsarbeider har skapt problemer. Nå er sementen fjernet og erstattet med kalkmørtel. Dette arbeidet har pågått de siste ti årene. Totalt er det brukt 14,5 millioner kroner på konserveringen. Konserveringsarbeidet startet i 2009 som en del av ruinprosjektet til Riksantikvaren med mål om å konservere og ta vare på flere av ruinene i landet.
Spesiallagde meisler En stor del av jobben har vært å fjerne betong i fuger og betong som har satt seg fast i porer i steinen. Og deretter erstatte med kalkmørtel. Arbeidene på 1920-tallet ble gjort etter den tids beste standard. I ettertid har man sett at sementen «spiser opp» originalmaterialene og forårsaker skader på murverket. Derfor er all betong fjernet og erstattet med kalkmørtel. – Vi har tatt ut alle sementfugene som Fisher satte inn. Sement ble helt sikkert brukt i beste mening, men de visste nok ikke så mye om egenskapene til betong på den tiden. Betongen ble for tett og hard til dette formålet. – Muren på kirkeruinen er 110 cm tykk. Murverket er kistemur med murte vanger og "litt mer tilfeldig" kjerne. Alt opprinnelig lagt i kalkmørtel. Vi har meislet ut betongen, og mange steder kom vi helt inn til originalkalken. Enkelte steder måtte vi meisle ut 40-50 centimeter innover. Det skapte en del utfordringer. Når du begynner å dunke løs en stein, så kan det fort få konsekvenser oppover. Man må hele tiden tenke på stabilitet og sørge for at det ikke raser, sier Ronny Knutsen.
Riksantikvaren skal ikke lære folk å mure, men legger store ressurser i å ha et nettverk av murere med jevnlige treff og med studiebesøk hos hverandre. – Inger-Marie Aicher Olsrud
STOLTE MURERE: Murerne Ronny Knutsen (t.h.) og Øyvind Skjelbred har brukt mange tusen timer på Holla kirkeruin og er stolt over resultatet.
MURMESTEREN UTGAVE 4 / 2020
13
En del av kirkeruinen har også blitt tatt ned og murt opp igjen. I tidligere restaureringsarbeider ble det brukt noe teglstein. Her er det satt inn ny håndbanket teglstein fra Steenfabriek Klinkers i Nederland. Typen som er valgt heter Oud Malpertuis 210x100x40. På toppen av murene lå det tidligere store skiferplater for å benytte mot vann. En god del av disse hadde falt ned. Murmester Gulliksen har sammen med Riksantikvaren sett på ulike løsninger for beskyttelse av muren. På Holla kirkeruin ble det valgt støpte topper med B20-betong, tilsetningsstoffer og Sika vanntetter. Toppene ble forskalet og støpt på plassen. – Vi la sarnafil mellom muren og støpen. Fjerner du den øverste fugen er det dermed helt reverserbart i forhold til hvordan det var da vi startet arbeidet. De støpte toppene er i mange ulike nivåer og skulle være uten symmetri. Siste del av jobben var selve kirkegangen. Her ble all steinen tatt opp og senere lagt på samme måte. Disse steinene hadde en gjennomsnittlig
tykkelse på 50-60 centimeter, sier Ronny Knutsen og Øyvind Skjelbred. Mørtlene som er brukt kommer i hovedsak fra St. Astier. Dette gjelder både NHL (naturlig hydraulisk kalk) grunning 3,5, NHL 3,5, 0-4 grov og NHL 5, 0-4 grov. Sistnevnte er brukt til spekking av naturstein, puss mot bakken og puss på naturstein. Ikke en jobb for alle – Hva skiller dette fra en ordinær murerjobb? – Det er mye møysommelig arbeid. Det er mye gammel stein som man må ta godt vare på. Du må ha kontroll på detaljene hele veien, og ikke vri og vende på ting. Du må vite nøyaktig hva som skal hvor. Og så må man ha tid. – Har du hatt lyst til å ta en snarvei av og til? – Ja, veldig, sier Ronny og gapskratter. Han fortsetter: Man blir litt frustrert innimellom. – Dette er altså ikke en jobb for alle? – Nei, man bør nok være litt over
middels tålmodig. – Hvem passer det for? – Det passer nok best for den som er interessert i restaurering og som har en allsidig kompetanse og forståelse for murfaget og materialene. Og så må du være rolig og tålmodig. For her tar ting tar tid. Du kan ikke bare fylle opp en fuge på en dag. Du skal kanskje bare fylle 1-1,5 centimeter i døgnet. Du må være veldig nøyaktig for å kunne sette det tilbake slik det var før du startet. – Hvor mange timer har du brukt på ruinen? – Det er mange tusen. Jeg har jobbet her i 10 år og holdt på 800-1000 timer hvert år. – Hvordan har en typisk dag vært i dette prosjektet? – Det kommer litt an på om du spekker eller meisler, men det er stort sett likt fra ende til annen. En vanlig hverdag er å dytte litt kalk i veggen eller meisle ut betong. Hvor mye kalk du bruker på en dag kommer an på om du setter stein eller om du bare spekker. På en dag gikk
ØDELEGGENDE: Buen i vestportalen under demontering. Betongfugene har gått hardt ut over teglsteinen.
det alt fra en halv bøtte til 3-4 bøtter. Er det bare på sluttspekken, så går det jo nesten ingenting. – Hva har vært mest krevende i dette prosjektet? – Det mest krevende har nok vært å holde ut, sier Ronny, og latteren runger blant murerne, før han fortsetter: Det mest krevende var den rivingsjobben vi gjorde, for deretter å sette alt opp igjen akkurat slik det var. Vi laget sjablonger på pleksiglass og tegnet av alt. Det var en veldig viktig del av jobben, ikke minst siden dette er en jobb som strakk seg over tid. Det vil si at du river, klargjør og merker det ene året og bygger opp igjen året etter. Da går det ikke an å basere seg på husken. Verdifull kompetanse – Hva betyr et slikt prosjekt for Murmester Gulliksen? Gjør det noe med bedriftens tankesett? – Ruinprosjektet har tilført noe nytt til bedriften. Vi har jobbet en del med kalk tidligere også, men både prosjektet og nettverket vi er en del av hos Riksantikvaren har tilført oss mye kompetanse. Vi håper at vi kan få flere lignende prosjekter i fremtiden og slik holde vedlike den kompetansen vi har fått knyttet til restaurering og konservering. – Gjennom prosjektet har vi også vært på møter og samlinger rundt om i landet og sett på andre ruiner. Blant annet har vi vært på Domkirkeodden i Hamar, i Tønsberg og på Selje. Det har vært veldig nyttig og til stor inspirasjon. – Vi har respekt for denne måten å jobbe på og har vært ærlige og redelige. Vi har ikke fylt opp fugene for å bli ferdige, men arbeidet etter
Prosjektmørtel fra
Enkelte steder måtte vi meisle ut 40-50 centimeter innover. – Ronny Knutsen
14
MURMESTEREN UTGAVE 4 / 2020
TEGNET AV: For å kunne gjenskape murene helt identisk, ble steiner og fuger tegnet av på pleksiglass.
anbefalingene. Arbeidet har også krevd jevn vanning. I de varmeste periodene har vi både dekket til med presenning og vannet til alle døgnets tider, også i helgene, sier Jan Thomas Sortedal og Roger Dahle, eierne av Murmester Gulliksen. De skryter av det gode samarbeidet de har hatt med både Riksantikvaren, Nome kommune og andre aktører i prosjektet. Nettverk med 12 murerbedrifter Inger-Marie Aicher Olsrud hos Riksantikvaren har vært ansvarlig for ruinprosjektet og roser samarbeidet med Murmester Gulliksen. – De har gått «all in». Bedriften har en grunnleggende god murerkompetanse og en veldig god forståelse av murverk. De har hele tiden vært veldig interessert og har deltatt på alle samlingene vi har hatt for murere. Riksantikvaren skal ikke lære folk å mure, men legger store ressurser i å ha et nettverk av murere med jevnlige treff og med studiebesøk hos hverandre. Per i dag er 12 murerbedrifter engasjert i ruinkonservering i regi
av Riksantikvarens ruinprosjekt, sier Olsrud, som er opptatt av at den kompetansen som er bygget rundt eldre murverk i Norge må tas vare på. – Vi har tatt store steg i en bevisst satsing de siste årene, også innenfor mur. Norge har virkelig kommet på banen og både Sverige og Danmark har lært mye fra oss de siste årene. Nå er det viktig å fortsette å ta vare på denne kunnskapen. Vi ønsker en kontinuitet i vårt arbeid fremover slik at murbransjen kan holde en konstant stab og kompetanse over tid. – Gjennom ruinprosjektet er det opparbeidet solid kompetanse på kalkmuring, og spesielt middelaldersk murverk. Det er ennå store oppgaver som venter innen ruinkonservering, men denne kompetansen er også meget godt egnet til istandsetting av middelalderkirker. Her vil det være et mer eller mindre konstant behov for vedlikehold, både i form av mindre reparasjoner, men også i form av store rehabiliteringsprosjekter, sier Olsrud.
Ta Kontakt, vi hjelper med å velge riktig produkt til ditt prosjekt.
GJENOPPBYGGING: Ronny Knutsen, Øyvind Skjelbred og Jan Thomas Sortedal demonstrerer oppbygging av brutt kistemur med Geir Haatveit fra Høydens Venner.
SANDKOMPANI
51 70 06 70 post@sandkompaniet.no www.sandkompaniet.no