4
R I K S A N T I K VA R E N
INNLEDNING
INNLEDNING
Kulturmiljøenes bidrag til å skape de miljøene hvor vi ønsker å bo, besøke og arbeide Byutvikling engasjerer. Samfunnsutviklingen og demografiske endringer har lenge gjort de største byene attraktive. Diskusjonene om hvordan vi skal utvikle byene og tettstedene våre handler om identitet og om byrom vi ønsker å oppholde oss i. Bildet er komplekst. Dette dreier seg om både næringsutvikling, gode boligområder, om his torie og arkitektur, og ikke minst, om bære kraftig utvikling. Flere trender i tiden gjør at vi bør se på byutvikling med et nytt blikk. I flere av de største byene legges det nå til rette for redusert bilbruk, som gjør at vi endrer måten vi bruker byen på. Digitale løsninger og nye måter å jobbe på kan dessuten påvirke behovet for arbeidsplasser i bysentraene. DEN GODE OG LEVBARE BYEN
Men hva utgjør så den gode by? Dette finnes det ingen fasitsvar på, men å ta vare på eldre bygninger og bygningsmiljøer har vist seg å være et godt grep. Vi har sett et stemnings skifte i debatten om byutvikling. Før handlet det om utvikling eller vern. Nå snakker flere og flere om utvikling gjennom vern, og det skapes næring med utgangspunkt i kulturmiljø. Omgivelsene har betydning for opplevelsen av identitet og tilhørighet. Kulturminner og kulturmiljøer bidrar til inkluderende miljøer som fremmer trivsel og gode møtepunkter. De gir stedene særpreg og egenart. Denne egen arten tror jeg flere vil etterspørre i fremtiden.
BYER MED EGENART
Etterkrigstiden har i stor grad vært preget av modernismens holdninger om at arkitektur skal gjenspeile samtiden. En konsekvens av dette var at man i mange historiske bygningsmiljøer fikk oppført sterkt kontrasterende bygg som ikke
Kulturmiljø er en ressurs i samfunns utviklingen. Ikke minst er ombruk og gjenbruk av eksisterende bygninger – gamle og ikke fullt så gamle – et viktig ledd i arbeidet med å få ned klimagassutslippene raskt.
