Innhold
1. Tanken bak opplegget 2. Vi som har laget opplegget 3. Oppgaver knyttet til forestillingen Pan 4. Oppgaver knyttet til Hamsun som forfatter 5. Tips til videre arbeid med eller lesning av Hamsun 6. Forankring i lĂŚreplanen
1. Tanken bak opplegget
Opplegget tar utgangspunkt i romanen og forestillingen Pan. Flere av oppgavene er tenkt brukt før en ser forestillingen, mens andre er tenkt som etterarbeid. Flere av oppgavene er tenkt å ikke være så tidkrevende (to til fire timer), mens andre oppgaver går mer i dybden og krever mer tid og arbeid. Tanken bak opplegget er at det skal være mulig å finne oppgaver som passer for den enkelte lærer og klasse. Undervisningsopplegget retter seg mot 10. klasse i grunnskolen og på de ulike trinnene i videregående skole. Opplegget tar utgangspunkt i norskfagets formål, der det blant annet står at ”norskfaget etablerer seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale og det globale”, og at ”faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, læring, refleksjon og vurdering”. Derfor vil det være i tråd med læreplanen å bruke tid på Hamsun. I tillegg tar forestillingen utgangspunkt i både novelleog dramasjangeren, og disse sjangrene skal elevene jobbe med både på ungdomsskolen og i videregående skole.
2. Vi som har laget opplegget Bjørnar Hagen underviser i norsk, historie og samfunnsfag ved Nøtterøy videregående skole. Bjørnar husker godt sitt første møte med Pan på gymnaset, og har siden vært opptatt av Knut Hamsun som forfatter. Etter et foredrag med Ingar Sletten Kolloen om bruk av Hamsun i undervisningen fikk han og flere kollegaer ideen om et Hamsunprosjekt. Prosjektet ble en spennende reise gjennom flere av Hamsuns mest kjente romaner. 18-åringene likte det de leste, og da tilbudet om å lage et undervisningsopplegg knyttet til Pan og flere av Hamsuns noveller kom, var det ikke vanskelig å si ja. Anniken Hotvedt Sundby underviser i norsk og religion ved Nøtterøy videregående skole. Annikens møte med Hamsun var gjennom romanen Victoria, hun husker ennå omslaget på boka, store trykte røde hjerter, og det kan hende det var mer omslaget enn forfatter som tiltrakk leseren den gang. Senere har fascinasjonen for Hamsun vokst. Ingen kan skildre
følelser som Hamsun. Og det er nettopp disse følelsene, forelskelsen, og skiftningene dette medfører, som ungdommen kjenner seg igjen i. Hamsun er en av våre viktigste forfattere, og det er viktig at nye generasjoner blir kjent med hans forfatterskap
3. Oppgaver knyttet til Pan: Resymé av handlingen i Pan: Knut Hamsun er skildringens mester, og i romanen Pan fra 1894 når han et virkelig høydepunkt. Her beskrives den intense gleden et menneske kan ha over å leve i pakt med naturen, og her skildres erotikk og kjærlighet på en måte som mangler sidestykke i norsk litteratur. I et vakkert og poetisk språk gir Hamsun liv til en av de mest underlige og sammensatte figurene i litteraturen: Løytnant Glahn. Løytnant Glahn bor alene med hunden Æsop utenfor den lille nordlandsbygda Sirilund. Han lever av jakt og fiske, et enkelt og ukomplisert liv. Sirilund styres av den mektige rikmannen Mack og hans vakre datter Edvarda. Mack er en velstående handelsmann som bruker alle midler for å få det som han vil, og hans datter, Edvarda, er en kvinne som er vant til selskapelighet og som kjenner det sosiale spillet. Så kaster hun sine øyne på Løytnant Glahn… Nordlandsnaturen med hav, skog og fjell er Glahns rike. Som den greske skogguden Pan ferdes han alene. Naturen skaffer ham det lille han trenger for å leve, og er en kilde til intens lykke. Nordlandssommerens lyse netter setter sitt preg på jegeren. Men i møte med Edvarda blir tilværelsen for ”naturmennesket” Glahn snudd opp ned. De faller for hverandre, og deres forelskelse utspiller seg i takt med årstidene: fra den yrende, blomstrende våren, via «nordlandssommerens evige dag» med midnattssol og varmt vær. Sommeren i Nord-Norge er imidlertid kort, og så snart den er på hell, går det også nedover med kjærlighetsforholdet mellom Glahn og Edvarda.
Pan er en hyllest til kjærligheten, naturen og erotikken, og regnes som ett av Hamsuns viktigste verk.
Oppgaver i forkant av forestillingen:
1. Tekstanalyse/arbeid Les utdraget fra kap.13 nedenfor (et sentralt kapittel fordi det som skjer mellom Edvarda og Glahn her, er viktig for resten av handlingen). Hva skjer mellom Edvarda og Glahn i dette kapittelet? Hvorfor handler Glahn som han gjør? ”Og uten å si mere kastet hun sig hæftig om min hals og så på mig, stirret inn i mit ansigt mens hun pustet hørlig. Hendes blik var ganske sort. Jeg reiste mig brat og sa i min forvirring bare: Jaså, skal din far til Rusland?(…).”
2. Tekstanalyse/arbeid Velg ett eller flere av disse utdragene fra romanen. •
Glahn skyter seg selv i foten (kap.17)
•
Evas død (kap. 32)
•
Edvarda ønsker å ta over Æsop når Glahn skal dra (kap. 36/37)
•
Glahn kaster Edvardas sko i vannet (kap.15)
A) Sammenlign tekstutdragene i romanen med tilsvarende scener i forestillingen. Se på likheter og forskjeller. B) Hva tror du personen/personene ønsker å oppnå i denne scenen? Hvordan tror du konflikten ender?
3. Oppgave knyttet til typer og karakterer karakterer kontra individuelle tilfeller På begynnelsen av 1890-tallet holdt Hamsun en foredragsrekke om ”det ubevisste sjeleliv”. I dette foredraget sier han at han ikke vil lage typer og karakterer, men beskrive individuelle tilfeller. Les igjennom teksten nedenfor, som omhandler dette foredraget, og diskuter:
A) Hva tror du Hamsun mente med at han ikke vil lage typer og karakterer, men beskrive individuelle tilfeller? B) I dette foredraget kritiserer Hamsun noen andre forfattere. Hvilke? C) Hva går Hamsuns kritikk ut på?
Knut Hamsun: Fra det ubevidste sjæleliv Den 7.oktober 1891 møtte Kristianias samfunnselite opp i Brødrene Hals` konsertlokale. Mange av hovedstadens kulturpersonligheter og politikere var samlet; Fridtjof Nansen var til stede, ekteparet Edvard og Nina Grieg hadde funnet sine plasser, og på første rad, plass 1, satt selveste Henrik Ibsen. Alle, i alt rundt 700 mennesker, var kommet for å høre på Knut Hamsuns foredrag om den nye litteratur. Hovedpersonen selv entret scenen til applaus, og fra talerstolen rettet den unge dikteren hardt skyts mot ”den verdensberømte norske litteratur”. Hamsun ville ”rydde plass til noe som mangler” hos landets fire storheter; Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie. Spesielt hardt gikk angrepene ut over Ibsens dramatikk, men på første rad, plass 1, fortrakk ikke Ibsen en mine… Hamsuns program rettet seg mot det han oppfattet som de fire stores typediktning, og i programartikkelen Fra det ubevidste sjæleliv (1894) utdyper Hamsun sin kritikk: ”Hva om nå litteraturen i det hele tatt begynte å beskjeftige seg litt mer med sjelelige tilstander enn med forlovelser og baller og landturer og ulykkeshendelser som sådanne? Man måtte da ganske visst gi avkall på å skrive “typer” – som alle sammen er skrevne før – “karakterer” – som man treffer hver dag på fisketorget.” Istedenfor typeskildring ville Hamsun trenge inn i menneskets sjel, han ville beskrive ”individuelle tilfeller” i større grad enn karakterer, han ville skildre ”de hemmelige bevegelser som bedrives upåaktet på de avsides steder i sjelen, (…) selsomme nervevirksomheter, blodets hvisken, benpipenes bønn, hele det ubevisste sjeleliv”. Og Knut Hamsun fulgte sitt litterære program i perioden som etter hvert fikk navnet
nyromantikken. Hamsun analyserte sitt ”sjæleliv” og skapte den moderne psykologiske romanen. I hans mest kjente verker fra 1890-tallet, Sult (1890), Mysterier (1892), Pan (1894) og
Victoria (1898), trenger vi inn i karakterenes indre tanker og ubevissthet, og med Hamsuns 1890-tallsromaner går litteraturen bort fra å skildre ”den billige ytre psykologi, som aldri trevler en tilstand opp, aldri dukker ned i den sjelelige ransakelse”.
4. Refleksjons Refleksjon s oppgave/dramatisering Velg en sentral episode fra boka som gjorde inntrykk på deg. A) Hva ville du tenkt eller gjort videre hvis du var Edvarda, Glahn eller Mack i denne episoden? B) Dramatiser episoden.
5. Arbeid med tidsplan og synsvinkel A) Romanen Pan har flere tidsplan. Lag en oversikt eller en tidslinje over de ulike planene i romanen. B) Innledningsvis møter vi Glahn mens han skriver om hendelsene han opplevde to år tidligere. Beskriv synsvinkelen i det første kapittelet og drøft om fortelleren er pålitelig eller upålitelig med utgangspunkt i sitatet nedenfor.
”I et stort, hvitmalt hjem ned ved sjøen traf jeg et menneske som for en kort tid
sysselsatte mine tanker. Jeg husker hende ikke mer til stadighet, ikke nu, nei jeg har ganske glemt hende (…). ”
C) Hvordan tror du problemet med de ulike tidsplanene og fortellersynsvinklene blir løst på scenen? D) Oppgave etter at elevene har sett stykket: Hvordan løste forestillingen problemet med de ulike tidsplanene og fortellersynsvinklene?
6. Klassesamtale Pan regnes for å være et prosalyrisk verk. Dette kommer tydeligst fram i Glahns tanker/drømmer/monologer. A) Hva menes med prosalyrisk? Diskuter hvordan man kan overføre prosalyrikk til scenen?
B) Oppgave etter elevene har sett stykket: Hvordan fikk forestillingen fram det prosalyriske? Mener du dette ble løst på en god måte?
Oppgaver i etterkant av forestillingen: 7. K lassesamtale A) Glahn, ”mannen med dyreblikket”, hvem er han? Hvordan er hans forhold til naturen? Sivilisasjonen? Andre mennesker generelt? Kvinner spesielt? B) Skikkelsene Iselin – Didrik, hvem er de? Og i hvilke sammenhenger opptrer de? Hvilken rolle spiller de i handlingen, og hvordan er de framstilt i boka i forhold til på scenen?
8. Gruppesamtale/klassesamtale A) Kommenter forholdet mellom Edvarda og Glahn og forholdet mellom Glahn og Eva. Pek på likheter og ulikheter i de to relasjonene. B) Hvordan blir dette framstilt i boka og på scenen?
Bruk gjerne Glahns ord om Eva etter hennes død (sitatet nedenfor) som et utgangspunkt i denne oppgaven. ”Du gav alt, alt gav du og det kostet dig ingen overvindelse, for du var selve livets
berusende barn. Men andre som sparer karrig endog på sit blik, kan ha hele mine tanker. Hvorfor?”
9. RefleksjonsRefleksjons - og skriveoppgave I et brev om skriveprosessen av romanen Pan skriver Hamsun: ”Sat Pan i et træ og så på mig hvorledes jeg vilde bære mig ad?” I tillegg dukker den greske skogsguden opp flere ganger i selve romanen.
A) I hvilke situasjoner dukker Pan opp i teksten? B) Finn stoff om panmyten i bøker eller på Internett (f.eks. http://no.wikipedia.org/wiki/Pan_(mytologi). Finner du likhetstrekk mellom Pan og noen av karakterene i romanen? C) Hvordan ble Pan framstilt på scenen?
10. Gruppe eller klassesamtale Romanen Pan er rik på litterære virkemidler som metaforer, sammenlikninger, symboler, allusjoner, allegorier osv. A) Ta utgangspunkt i teksten og finn sentrale virkemidler i Pan. B) Hvilken funksjon har de grønne fjærene i romanen/fortellingen? Hvordan ble dette løst i forestillingen? C) Det er forskjell på virkemidler i tekst og på scene. Hvilke virkemidler la du mest merke til i forestillingen? D) Diskuter bruken av virkemidler.
11. Klassediskusjon A) Hvordan likte du stykket? Kommenter skuespillere/lys/kostymer/språk/scenografi. Hva husker/likte du best – hvorfor? Noe du ikke forsto?
B) Med tanke på romanen Pan, hvordan ble forventningene dine innfridd?
12. RefleksjonsRefleksjons - og skriveoppgave Oppgaven munner ut i at man enten individuelt eller i grupper skriver en teateranmeldelse på bakgrunn av forestillingen som har blitt sett. Men før elevene skriver en teateranmeldelse, bør det først diskuteres felles i klassen: -
Hvilken mottakergruppe er anmeldelsen beregnet på?
-
Hvilken konkret informasjon om oppsetningen bør være med?
-
Skal anmelderens objektive eller subjektive opplevelse/forståelse av stykket ta mest plass?
Til det siste punktet kan elevene ta utgangspunkt i disse sitatene fra kjente anmeldere: ”Når jeg skriver, skal det være sant, min subjektive beskrivelse er den sanneste.” (Hans Rossiné) ”Det viktigste – og det vanskeligste (...) – er å møte oppsetningene ned åpent sinn og se etter hva
de på scenen vil si meg – ikke lukke meg inn i det jeg forventer å se.” (Astrid Sletbakk)
(Begge sitatene er hentet fra Nationaltheatrets jubileumsbiografi fra 1999)
A) Etter diskusjonen/samtalen kan klassen, for å komme i gang med skrivingen, gjøre en øvelse felles. Finn en scene som enten provoserte deg, beveget deg, gjorde deg glad eller fikk deg til å føle medlidenhet. – Læreren kan hjelpe elevene i gang med å stille spørsmål som: Hvem var med i scenen? Hva slags kostymer hadde de på seg? Hvordan var scenebildet (kulisser, rekvisitter, lys, lyd..)? Hvem sa hva til hvem? Spesielle ord eller sitater?
Skriv ned denne scenen slik du husker den, og les opp for en medelev. Snakk sammen om hvorfor dere valgte nettopp denne scenen.
B) Skriv så en teateranmeldelse – med de sjangerkravene dere har blitt enige om i klassen.
C) Etter at du har skrevet en anmeldelse, kan du se på de ulike anmeldelsene (finnes på ulike avisers nettsider) som stykket Pan fikk etter premieren på Hålogaland teater (høsten 2008). Hvilken anmeldelse er du mest enig eller uenig i?
4. Oppgaver knyttet til Hamsun som forfatter
13. Gruppeoppgave På dette nettstedet http://www.dagbladet.no/hamsun/ får man flere opplysninger om Hamsun som forfatter. Les igjennom siden og svar på spørsmålene: a) Hvordan ble Knut Hamsun forfatter? b) Hva kan ha vært Hamsuns beste leseropplevelse? c) Hvem var Hamsuns litterære forbilder? d) Hvordan jobbet Hamsun?
For å svare på spørsmålene over har du kun brukt én kilde. Drøft om dette er problematisk.
14. Klassediskusjon Ved å gå inn på denne siden http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.3760914 får du informasjon om debatten vedrørende om Hamsun skal få en gate eller plass oppkalt etter seg. Hvilke tanker gjør du deg om de ulike sidene av saken? Drøft med de andre i klassen: Hva mener klassen om saken?
15. Individuell eller gruppeoppgave I 2009 er det et 150-årsjubileum for Hamsun. Hva slags jubileum er det snakk om, og hvordan skal dette markeres? Bruk for eksempel nettressursen under for å finne informasjon. www.nb.no/hamsun2009
5. Tips til videre arbeid med eller lesning av Hamsun Bøker: Aarsæther, Finn (1997) Om Pan av Knut Hamsun i Veier til verket serien. Faldbakken, Knut (1985) Glahn. Hamsun, Tore (1970) Knut Hamsun Ferguson, Robert (1987) Gåten Knut Hamsun Hansen, Torkild (1978) Prosessen mot Hamsun Hansen, Torkild (1996) Den litterære Hamsun Rottem, Øystein (1996) Hamsuns liv i bilder Stray, Sigrid (1995) Min klient Knut Hamsun Vige, Rolf (1963) Knut Hamsuns Pan
Film:
Gåten Knut Hamsun (1996) Regi Bentein Baardson Pan (1995) Regi Henning Carlsen
Hamsun på Internett: http://www.aftenposten.no/alex/litterat/forfatte/hamsunkn.htm www.nb.no/hamsun2009 www.nrk.no/litteratur/forfattere/1591758.html www.dagbladet.no/hamsun/ www.hamsun-selskapet.no/
6. Forankring i læreplanen
Kompetansemål etter 10. årstrinn i Kunnskapsløftet: Muntlige tekster: • delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film. Skriftlige tekster: • lese og skrive tekster i ulike sjangere • formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon • (vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter) Sammensatte tekster: • vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilde. Språk og kultur: • presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillingen i klassiske verk fra norsk littaraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar.
Kompetansemål etter Vg1 studieforberedend studieforbereden de og Vg 2 yrkesfaglig utdanningsprogram: Muntlige tekster: • mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatisering, presentasjoner og framføringer som aktører og tilhørere. • bruke kunnskap om språk og tekster i utforskende og vurderende samtaler om litteratur ut fra egen opplevelse. Skriftlige tekster: • gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilke funksjoner de har
Sammensatte tekster: • tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design, og vise sammenhengen mellom, form og formål. • beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde.
Kompetansemål etter Vg2: Skriftlige tekster: • analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdiene de representerer. Selv om det å jobbe med Hamsun lett kan begrunnes ut fra læreplanmål i både 10. klasse, Vg1 og Vg2, er det spesielt i Vg3 at Hamsun er på sin plass.
Kompetansemål etter Vg3: Språk og kultur: •
gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet og til i dag.
•
Drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen og til i dag.
Skriftlige tekster: •
Lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon.