Prognoserapport 2012

PROGNOSER

bygg- og anleggsmarkedet

Rapporten er skrevet av Prognosesenteret på oppdrag av Byggenæringens Landsforening.

Prognosene er basert på oppdragsgivernes vurderinger av markedsutviklingen i bygg og anlegg.

Innhold

2

Oppsummering

4

Aktiviteten i bygg- og anleggsmarkedet

6

Utviklingen i norsk økonomi

8

Utviklingen det siste året Prognoser for perioden 2012 – 2014 Usikkerhet i prognosene for utviklingen i norsk økonomi

8 8 8

Nærmere omtale av anleggsinvesteringene fordelt på segment Nærmere omtale om anleggsvedlikehold

28 30

Byggevarer

31 31

34

12

Utviklingen i nybyggingen på regionsnivå

Renovering, ombygging og tilbygg (ROT) av boliger

19

Vedlegg

Bygg- og anleggsmarkedet

Prognoser for salg av byggevarer i perioden 2011 – 2013

Oslo-regionen 34 Arbeidskraftsituasjonen i bygg- og Innlandet 36 anleggsbransjen 15 Sørlandet 37

Vestlandet 38 Boligmarkedet

16 Midt-Norge 39 Nye boliger 16 Nord-Norge 40 Nye boliggarasjer etc 18

Nye næringsbygg 21 ROT næringsbygg 24 Fritidsboligmarkedet 26 Anleggsmarkedet 27 Prognoser for anleggsaktiviteten 28

Anleggstabell: totale investeringer fordelt på fylke og region Tabell nye boliger: Totalt antall nye boliger fordelt på fylke og region Tabell nye yrkesbygg: Totalt antall nye yrkesbygg fordelt på fylke og region Om beregningene av anleggsinvesteringer – statistikk og prognoser

41 41 42 43 44

Prognoserapport 2009

Næringsbyggmarkedet 21

OPPSUMMERING

prognoserapport 2009

Foreløpige tall viser at aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen vokste med 5 prosent i 2011. Vi venter at veksten fortsetter på omtrent samme nivå også i 2012 og 2013, men avtar til 2-3 prosent i 2014. Lavere vekst i 2014 skyldes noe lavere vekst i etterspørselen etter bygg- og anleggsprodukter, men også at vi forventer at aktivitetsnivået i byggesektoren blir så høyt ut over i 2013. Dette kan føre til kapasitetsmangel i den utførende delen av verdikjeden etter hvert, i hvert fall i noen regioner. Vi venter ikke kapasitetsmangel i anleggssektoren eller hos produsentene i byggevareindustrien.

4

Den sterke veksten i ba-markedene i prognoseperioden skyldes at det ventes god vekst i norsk økonomi, lav rente og høy befolkningsvekst. Deler av anleggsmarkedet drives dessuten av at samferdselssektoren har fått et sterkere politisk fokus og dermed også tilsvarende budsjettmessig prioritering.

Trusselen mot vekstanslagene kommer særlig fra den svake utviklingen i eurosonen og usikkerhet omkring utviklingen i USA og Kina. Generelt har den økonomiske utviklingen internasjonalt blitt forverret det siste året. Veksten har avtatt i de fleste land og flere europeiske land har hatt kvartaler med negativ BNP-vekst. Faren for at Hellas forlater eurosamarbei-

det, problemer i den spanske banksektoren og nivået på den italienske statsgjelden har forsterket uroen i de internasjonale finansmarkedene gjennom første del av 2012. Beslutningen til den europeiske sentralbanken den 6. september om å kjøpe statsobligasjoner fra de utsatte landene, under forutsetning av at de ber om hjelp fra «krisefondene» EFSM og EFSF (snart slått sammen til ESM, European Stability Mechanism), har imidlertid redusert uroen igjen.

Med dette er faren for en ny finanskrise i hvert fall redusert, men ikke over. En rekke europeiske banker sliter fortsatt med å overleve, og skulle det bli en økning i bankkonkurser i viktige euroland, kan bankene bli så forsiktige med å låne av hverandre at det også går ut over utlån til næringslivskunder og husholdninger.

Den globale veksten er uansett på vei ned. Verdensøkonomien ventes å vokse med 3,5 prosent i 2012, ned fra 3,9 prosent i 2011 ifølge IMF (International Monetary Fund). Veksten i verdens industriproduksjon stagnerer og veksten i internasjonal handel viser tegn til å stoppe opp. Det ventes imidlertid sterkere vekst igjen i 2013, opp mot 4 prosent. Utviklingen i eurosonen ventes å gå fra minus til pluss, men veksten i 2013 antas å bli på knapt 1 prosent.

5

Aktiviteten i bygg- og anleggsmarkedet Kort oppsummert viser prognosene følgende utvikling i bygg- og anleggsmarkedet: • Samlet ventes det en vekst i markedet på 5% i 2012, 6% i 2013 og 2,5% i 2014.

• Byggeaktiviteten ventes å øke med 4% i 2012, 5,5% i 2013 og 5% i 2014.

• Anleggsaktiviteten ventes å øke med 9% i 2012, 6% i 2013 og 1% i 2014.

På bakgrunn av de relativt optimistiske prognosene for norsk økonomi, ser det altså veldig bra ut for utviklingen i bygge- og anleggsaktiviteten.

Om lag 55 prosent av bygge- og anleggsproduksjonen er investeringer i nye bygg og anlegg, mens 45 prosent er det vi

kaller ROT arbeider – renovering, ombygging, mindre tilbygg, og dessuten vanlig vedlikehold. Store svingninger en ofte ser i ba-produksjonen skyldes i hovedsak store svingninger i investeringene. ROT-markedet er normalt langt mer stabilt, men store svingninger kan også forekomme her, dersom myndighetene velger å bruke ekstra mye penger på ROT-arbeider på offentlige bygg og anlegg, f.eks. for å demme opp for en begynnende nedgangskonjunktur.

Produksjon av nye boliger er på god vei oppover, og i 2014 venter vi at nyboligproduksjonen er på nivå med «toppåret» 2006, hvor det ble igangsatt i overkant av 33 000 boliger . Også produksjon av andre bygg enn boliger (dvs. næringsbygg, fritidsbygg og boliggarasjer) ventes å øke litt, men vi regner ikke med at produksjonen når forrige toppnivå i løpet av prognoseperioden.

Figur 1. Figuren viser verdien av bygg- og anleggsmarkedet målt i NOK mrd., faste 2011-priser.

Bygg- og anleggsmarkedet. Mrd. 2011-kroner

400 350

Mrd. 2011-kroner

300 250 200 150

prognoserapport 2009

100

6

50 0

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kilde: Prognosesenteret

Totalmarkedet for nye anlegg ble i liten eller ingen grad rammet av nedgangskonjunktur og finanskrise. Anleggsinvesteringene fortsetter trenden oppover og vi venter en ganske kraftig økning i investeringene i prognoseperioden. Økt produksjon i BA-næringen har også konsekvenser for

sysselsettingsutviklingen. Vi regner med en vekst i sysselsettingen på i snitt 6 000 personer hvert år i prognoseperioden.

Til grunn for disse prognosene ligger en årlig gjennomsnittlig produktivitetsøkning på 1 prosent.

Figur 2. Figuren viser utviklingen i investeringene fordelt på segment samt renoverings- og vedlikeholdsaktiviteten. Markedet er målt i NOK mrd., faste 2011-priser.

Bygg- og anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 2011-kroner 160 Renovering, ombygging og tilbygg (ROT) av bygninger

140

Mrd. 2011-kroner

120

Investeringer i boliger

100

Investeringer i næringsbygg

80

Anleggsinvesteringer

60 Vedlikehold av anlegg 40 Investeringer i fritidsbygg 20 0

Investeringer i boliggarasjer 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kilder: Prognosesenteret

Figur 3. Figuren viser endringen i antall sysselsatte fra 1991-2011 samt prognoser for perioden 2012-2014. Kilde: SSB, Prognosesenteret Sysselsatte bygg og anlegg. Endring i 1000 personer 20 17,5 15

1000 personer

12,5 10 7,5 5 2,5 -2,5 -5 -7,5 -10

1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Kilde: SSB, Prognosesenteret

Prognoserapport 2009

0

7

Utviklingen i norsk økonomi Aktiviteten i byggemarkedet svinger med konjunkturene. Markedet for nye næringsbygg og boligbyggingen er spesielt konjunkturfølsomt, men det gjelder også deler av ROT-markedet.

Anleggsmarkedet og markedet for offentlige bygg er mer skjermet for konjunktursvingningene. Det gjelder også ROT-markedet for offentlige bygg.

I det følgende kapittel vil vi presentere utsiktene for den økonomiske utviklingen i Norge slik den ligger til grunn for prognosene.

prognoserapport 2009

Utviklingen det siste året

8

Til tross for politisk og økonomisk turbulens i eurosonen og nedjusterte prognoser for verdensøkonomien, er utsiktene for norsk økonomi fortsatt gode. Prognosene for veksten i fastlandsøkonomien ble oppjustert med 0,4 prosentpoeng til 3,6 prosent for 2012 i SSBs nyeste publikasjon fra september. Da den publikasjonen ble skrevet forelå nasjonalregnskapstall til og med 2. kvartal 2012.

BNP-veksten har den siste tiden hatt god drahjelp fra rekordhøye investeringer i petroleumssektoren. Prisen på nordsjøolje ventes å falle noe på sikt, men vil fortsatt ligge opp i mot 100 dollar fatet. Dette vil bidra til at todelingen i norsk næringsliv kan bli enda mer markant. Sterk krone, høy kostnadsvekst, fallende eksportpriser og lavere utenlandsk etterspørsel har forverret vilkårene for konkurranseutsatt sektor, mens næringer tilknyttet olje- og gassutvinning opplever stadig økende etterspørsel. Norsk eksportrettet industri har enn så lenge merket mindre til eurokrisen enn mange fryktet. Dette skyldes blant annet at etterspørselen fra våre største handelspartnere (Sverige og Tyskland) så langt ikke har falt nevneverdig. Eksporten av tradisjonelle varer falt med 0,4 prosent i 2011, men ventes å øke igjen med 1,1 prosent i 2012.

Oljeinvesteringene, høy befolkningsvekst og økt bygge- og anleggsvirksomhet bidrar til at norsk økonomi går bra.

Arbeidsledigheten i Norge er på et veldig lavt nivå i forhold til mange andre avanserte økonomier. Gjennomsnittlig arbeidsledighetsrate for EU-27 er ventet å bli tosifret i løpet av 2012, mens arbeidsledighetsraten justert for sesongvariasjoner i Norge var på 3 prosent i 2. kvartal 2012. Til tross for svak utvikling i internasjonal økonomi, ventes arbeidsledigheten i Norge å bli liggende på dagens nivå frem mot 2015 – både arbeidsstyrken og sysselsettingen ventes å øke i samme periode. Lav arbeidsledighet her hjemme og tilsvarende høy arbeidsledighet i Europa, taler for fortsatt høy arbeidsinnvandring til Norge.

Prognoser for perioden 2012 – 2014 Selv om norsk økonomi synes å være bunnsolid, er det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til utfallet av statsgjeldkrisen i Sør-Europa og i hvilken grad norsk økonomi vil rammes.

Konsekvensene av en mulig gresk utgang av valutaunionen er vanskelige å spå, men kan føre til en kredittskvis i det europeiske banksystemet og en ytterligere forverring av situasjonen for de kriserammede landene.

Usikkerheten rundt den videre utviklingen i internasjonal og norsk økonomi er stor.

For norsk økonomi vil en kredittskvis i første omgang føre til økte innlånskostnader for norske banker, som vil føre til økte renteutgifter for norske husholdninger og bedrifter, og sannsynligvis redusere kredittilgangen. Beslutningen til den europeiske sentralbanken om å kjøpe statsobligasjoner fra de utsatte landene, jf. sammendraget har imidlertid redusert usikkerheten noe sammenliknet med situasjonen tidligere i år.

Vi legger til grunn at det tross alt ikke blir noen ny finanskrise i Europa, men at lav vekst kan legge en liten demper på veksten i norsk økonomi, spesielt i 2012 og 2013.

Prognosene våre for bygg og anlegg er laget med utgangspunkt i forventningene om moderat vekst i økonomien,

men likevel sterk nok til at sysselsettingen øker i takt med veksten i arbeidsstyrken. Dermed vil arbeidsledigheten ligge på et stabilt lavt nivå.

Forventninger om gode lønnsoppgjør, et relativt lavt rentenivå og svak vekst i konsumprisene ventes å føre til en vekst i husholdningenes disponible realinntekter på rundt 4 prosent årlig i prognoseperioden jf. SSBs prognoser fra september 2012. En slik økning i realinntektene gir rom for både økt privat konsum og fortsatt høy sparerate. Forbrukerundersøkelser viser at nordmenns tiltro til egen og landets økonomi har styrket seg de siste kvartalene, etter at usikkerheten knyttet til statsgjeldskrisen og bankproblemene i eurosonen spredte pessimisme rundt årsskiftet. God vekst i privat konsum betyr også god vekst i etterspørselen etter ROT boligarbeider.

Veksten i offentlig konsum ventes også å være god i årene framover, i størrelsesorden 2-2,5 prosent årlig, mot 1,5 prosent i 2010 og 2011.

Prognosene for veksten i næringslivets investeringer utenom olje, som gjerne er positivt korrelert med investeringene i næringsbygg, viser vel 5 prosents økning i 2012 og 2013, og 2 prosent i 2014. Investeringene i utvinning og rørtransport ventes å vokse med 13 prosent i år. Offentlige investeringer,

som gjerne er korrelert med investeringer i anlegg og offentlige bygg, viser riktignok en nedgang på 1 prosent i 2012 ifølge SSB, men dette er trolig for lavt tatt i betraktning den sterke veksten i investeringene i vei og jernbane. I 2013 og 2014 ventes vekstrater på 5-6 prosent.

Den svake utviklingen i internasjonal økonomi sørger for at veksten i tradisjonell vareeksport blir lav, bare 1 til 2 prosent.

Sterk innenlands etterespørselsvekst sørger likevel for at BNP for fastlands-Norge ventes å vokse med 3,6 prosent i år. I 2013 synker veksten til 3,1 prosent, før den igjen tar seg litt opp til 3,2 prosent i 2014, jf. tabell 1.

Det er altså den innenlandske etterspørselen som driver veksten. Vekstimpulsene fra utlandet er svake.

Befolkningsveksten derimot, er historisk høy, og bidrar i vesentlig grad til etterspørselen i bygg- og anleggsmarkedene.

Utviklingen i privat konsum er altså en viktig driver i fastlandsøkonomien. Utviklingen i husholdningenes inntekter, boligformue og renter styrer mye av konsumutviklingen. Økte lønninger, økt sysselsetting og økt boligformue bidrar til veksten i konsumet, mens mulige renteøkninger vil virke dempende. Konsumveksten ventes å bli 4 – 4,5 prosent årlig de neste årene.

Figur 4. Figuren viser årlig folketilvekst målt i antall personer. Befolkningsveksten har ligget på et historisk høyt nivå de siste årene. Kilde: SSB

Endring i folkemengden. SBBs middels alternativ 80 000 70 000

Folketilvekst Fødselsoverskudd

60 000 Antall personer

Nettoinnvandring 50 000 40 000 30 000 20 000

0 -10000 1951 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 Kilde: SSB

Prognoserapport 2009

10 000

9

Figur 5. Figuren viser årlig vekst i privat konsum fra 2000-2015. Kilde: SSB

Norge, privat konsum, årlig endring i prosent 6%

Årlig endring i prosent

5% 4% 3% 2% 1% 0%

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Kilde: SSB

Figur 6. Årlig endring i sysselsettingen, 2000-2015.

Norge, Sysselsetting (årlig endring i prosent) 5%

prognoserapport 2009

Prossentvis årlig endring

4%

10

3% 2% 1% 0% -1% -2%

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Kilde: SSB

Arbeidsledigheten er ventet å holde seg ganske stabil i prognoseperioden på rundt 3,2 prosent av arbeidsstyrken, til tross for at det er ventet høy vekst i sysselsettingen. Årsaken til at arbeidsledigheten ikke faller mer når sysselsettingen øker såpass mye, er at befolkningsframskrivingene som er lagt til grunn gir en høy vekst i arbeidsstyrken, samtidig som det er ventet at yrkesandelene øker fremover. Dermed øker arbeidsstyrken mer enn hva som følger av rene demografiske forhold. Veksten i sysselsettingen er ventet å bli omtrent sammenfallende med veksten i arbeidsstyrken, og arbeidsledigheten forblir nesten uendret. Lav arbeidsledighet fremmer mobiliteten i befolkningen, og stimulerer boligetterspørselen.

Usikkerhet i prognosene for utviklingen i norsk økonomi

Usikkerheten i prognosene er hovedsakelig på nedsiden – som betyr at sannsynligheten for at det skal gå dårligere er høyere enn at det skal gå bedre, og mulige nedsidescenarier kan se slik ut: • Veksten i euroområdet fortsetter å være negativ også i 2013, og så vidt positiv i årene etter.

• Finansuroen i Europa utvikler seg til en ny finanskrise.

• Euroen går i oppløsning, med uanete konsekvenser.

• Svakere vekst enn ventet i USA. • Svakere vekst i framvoksende økonomier.

• Fallende oljepriser.

• I Norge er vi avhengig av høy vekst i privat konsum og vekst i oljeinvesteringene. Skulle det svikte her kan veksten i norsk økonomi bli svakere, og arbeidsledigheten vil øke.

Tabell 1. Tabellen viser utviklingen i utvalgte makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis endring fra året før der annet ikke fremgår.

Prognoser og statistikk er hentet fra SSBs Økonomiske analyser fra 6.9.2012.

Makroøkonomiske hovedstørrelser

Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge Privat konsum Offentlig konsum Bruttoinvestering i fast realkapital Utvinning og rørtransport Fastlands-Norge Næringer

Prognoser 2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2.7

0.0

-1.7

0.7

1.4

3.5

2.2

2.4

2.8

5.3

1.5

-1.6

1.9

2.4

3.6

3.1

3.2

3.4

5.4

1.8

0.0

3.7

2.4

3.6

4.7

4.6

4.5

2.7

2.7

4.3

1.7

1.5

1.9

2.0

2.6

2.7

11.4

0.2

-7.5

-5.2

6.4

8.0

5.8

3.1

2.9

6.1

5.2

3.4

-9.0

13.4

13.5

6.4

2.5

1.7

13.3

-1.3

-13.2

-2.5

8.0

4.5

5.7

3.6

3.5

21.9

0.8

-23.1

-0.2

2.6

5.3

5.4

2.2

2.1

Bolig

2.7

-9.0

-8.2

-2.2

22.0

6.9

7.4

3.9

3.7

Offentlig forvaltning

8.0

4.5

7.4

-7.5

3.0

-0.8

3.9

6.2

6.2

1.4

0.1

-4.2

1.8

-1.4

1.8

0.2

0.8

1.9

Råolje og naturgass

-2.5

-1.0

-2.0

-4.8

-6.2

2.2

-0.9

-1.4

-0.2

Tradisjonelle varer

9.2

3.2

-8.0

2.5

-0.4

1.1

1.9

2.7

3.4

Eksport

Import

10.0

3.9

-12.5

9.9

3.5

2.6

5.7

4.4

4.1

Sysselsatte personer

4.1

3.2

-0.4

-0.1

1.4

2.2

1.8

1.5

1.6

Arbeidsledighetsrate (nivå) 1)

2.5

2.6

3.2

3.6

3.3

3.1

3.3

3.2

3.1

Årslønn

5.4

6.3

4.2

3.7

4.2

4.2

3.7

4.1

4.5

Konsumprisindeksen (KPI)

0.8

3.8

2.1

2.5

1.2

0.9

1.6

2.1

2.5

Reallønn

4.6

2.4

2.1

1.2

3.0

3.3

2.1

2.0

2.0

Husholdningenes disponible realinntekt

6.3

3.9

3.9

3.5

4.2

5.0

4.5

4.0

2.8

Husholdningenes sparerate (nivå)

0.9

3.5

6.8

6.3

8.2

9.3

9.4

8.7

7.2

Pengemarkedsrente (nivå)

5.0

6.2

2.5

2.5

2.9

2.3

2.3

3.1

4.0

Utlånsrente, banker (nivå) 2)

5.0

6.8

4.0

3.4

3.6

3.8

3.5

3.9

4.7

NOK per euro (nivå)

8.0

8.2

8.7

8.0

7.8

7.5

7.3

7.3

7.4

Driftsbalansen i prosent av BNP

12.5

16.0

9.7

12.4

14.6

15.1

11.7

9.7

8.8

Pengemarkedsrente, euro (nivå) Råoljepris i kroner (nivå) 3)

4.3

4.6

1.2

0.8

1.4

0.7

0.6

1.1

2.2

422

536

388

484

621

651

563

557

574

1) Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen.

2) Gjennomsnitt for året. Utlånsrente, banker tom. 2006. Rammelån med pant i bolig fra 2007.

3) Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend.

Kilde: SSB, 6. september 2012

Prognoserapport 2009 11

Bygg- og anleggsmarkedet Vi deler bygg- og anleggsmarkedet inn i følgende hovedkategorier: boligmarkedet, markedet for næringsbygg, markedet for fritidsbygg og anleggsmarkedet. Disse markedene kan igjen deles inn i nyproduksjon og aktivitet knyttet til renovering og vedlikehold av den eksisterende bygningsmassen.

Bygg- og anleggsmarkedet er ikke ett marked, i hvert fall ikke når vi snakker om hva som bestemmer utviklingen. Generelt kan vi si at aktiviteten knyttet til byggemarkedet er mer følsomt for konjunktursvingninger enn anleggsmarkedet. Under følger en

oversikt over hovedmarkedene knyttet til bygg- og anlegg.

Tabell 2 gir en oversikt over hovedstørrelsene i sektoren. Øverst i tabellen finnes investeringene i nye bygg og nye anlegg fordelt på hhv. bolig- og boliggarasjeinvesteringer, investeringer i nye næringsbygg, investeringer i nye fritidsbygg samt anleggsinvesteringer. Deretter følger ROT-markedene fordelt på bygg og anlegg. Vi har også beregnet sysselsettingen fordelt på hhv. bygg- og anleggsmarkedet. Nederst i tabellen viser vi prisendringene på brukte boliger og nye boliger med prognoser.

Tabell 2. Hovedstørrelser for bygg- og anleggsmarkedet. Tallene viser NOK mrd., faste 2011-priser der annet ikke fremgår. Kilder: Prognosesenteret, SSB, NEF. 2009

2010

2011

2012

2013

2014

Investeringer i nye boliger

41.1

40.4

51.6

55.5

60.6

63.4

Investeringer i boliggarasjer

4.4

5.3

6.3

6.6

6.8

7.0

Investeringer i nye næringsbygg

55.3

54.1

56.2

55.9

59.2

59.7

Investeringer i fritidsbygg

12.1

11.9

10.5

10.6

11.2

11.6

Anleggsinvesteringer

48.8

51.2

50.8

56.9

61.4

61.5

Renovering, ombygging og tilbygg (ROT) av bygninger

115.8

116.3

118.6

125.2

129.9

134.1

Vedlikehold av anlegg

29.6

27.1

27.9

28.5

29.2

29.9

I ALT

307.1

306.2

322.0

339.1

358.2

367.2

Sysselsatte i bygg i 1000 *)

153.7

154.3

160.0

163.7

170.6

174.5

prognoserapport 2009

Sysselsatte i anlegg i 1000 *)

12

37.2

36.5

36.6

38.7

40.5

40.4

Prisendring på brukte boliger fra året før

2.7 %

8.3 %

9.0 %

7.0 %

5.0 %

5.0 %

Prisendring på nye eneboliger boliger fra året før

3.1 %

1.6 %

5.7 %

5.0 %

4.0 %

4.0 %

Etter at markedet toppet på NOK 311 mrd1. i 2007 falt produksjonen til 306 mrd. i 2010. Produksjonen økte i 2011 og vi venter at den skal fortsette å vokse i hele prognoseperioden. I

Vi omtaler her markedet i faste 2011-priser. Dvs. at vi har justert for at prisene ved å legge på prisstigningen på historiske tall.

1

2014 ventes produksjonen å nærme seg 370 mrd. 2011-kroner.

Hvis prisveksten f.eks. skulle bli 10 prosent i samme periode, blir markedet i 2014 i 2011-priser på om lag 395 mrd. kr.

Figur 7. Figuren viser hele bygg- og anleggsmarkedet slik det er definert her.

Kilde: Prognosesenteret

Bygg- og anleggsmarkedet. Mrd. 2011-kroner 400 350

Mrd. 2011-kroner

300 250 200 150 100 50 0

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

2011

2012

2013

2014

Kilde: Prognosesenteret

både nye boliger og ROT-arbeider. Et godt arbeidsmarked, solid inntektsvekst, lave renter, samt sterk befolkningsøkning er noen av forklaringsfaktorene bak veksten i boligmarkedet – som sikkert kunne vært sterkere dersom flaksehalsene i boligbyggingen var borte.

Vi venter at markedet for nye næringsbygg vil være ganske flatt i hele prognoseperioden, men denne utflatingen kommer fra et høyt nivå. Lave renter og økt lønnsomhet i norsk næringsliv er noe av forklaringen på at nivået holder seg så høyt, til tross for den negative psykologien fra urolighetene i Europa. Dessuten bidrar økt erstatningsbygging som følge av endringer i næringsstruktur og dårlig egnet eksisterende bygningsmasse, til at nivået på nybyggingen er så høyt. ROTmarkedet ventes å vokse i hele perioden, med særlig sterk vekst i 2012. Det samlede næringsbyggmarkedet vil dermed også øke i hele perioden, men økningen blir moderat.

Prognoserapport 2009

Det er i hovedsak de store offentlige samferdselsprosjektene, og med ujevne mellomrom også energianleggene og de landbaserte oljeinvesteringene, som driver anleggsinvesteringene.

Anleggsmarkedet økte svakt fra 2010 til 2011, men fra 2011 til 2012 ventes økningen å bli 8 prosent. Det meste av dette var økt investeringsproduksjon. Vi venter at anleggsmarkedet øker også i 2013, men flater ut i 2014. Økningen i 2012 og 2013 er først og fremst knyttet til økte samferdselsinvesteringer og energianlegg.

Byggemarkedet har vist en noe annen utvikling. Markedet nådde toppen i 2007, og falt så tre år på rad. Boligproduksjonen falt først, og var den delen av ba-markedet som ble rammet hardest av finanskrisen. Fallet i næringsbyggmarkedet kom senere og ble heller ikke rammet like hardt, målt i kroner.

Vi regner med at markedet for boliger, både ROT og nybygg, vil øke hele prognoseperioden. Husholdningenes etterspørsel er viktig for veksten, og vi venter økende etterspørsel etter

13

Figur 8. Figuren viser verdien av bygg- og anleggsmarkedet fordelt på bygg og anlegg.

Både nyproduksjon og ROT er med i tallene.

Bygg- og anleggsmarkedet. Mrd. 2011-kroner 300

Mrd. 2011-kroner

250 200 Bygg 150 Anlegg 100 50 0

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

2011

2012

2013

2014

Kilde: Prognosesenteret

Figur 9. Figuren viser byggemarkedet fordelt på boligmarkedet og næringsbyggmarkedet, inkl ROT-arbeider. I boligmarkedet er også nye boliggarasjer inkludert. Produksjonsverdien av nye fritidsbygg er utelatt, slik at med næringsbygg menes kun offentlige og private næringsbygg.

Byggemarkedet. Mrd. 2011-kroner 160 140

prognoserapport 2009

Mrd. 2011-kroner

120

14

100 80 60

Boligmarkedet Næringsbyggmarkedet

40 20 0

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

2011

2012

2013

2014

Kilde: Prognosesenteret

Arbeidskraftsituasjonen i bygg- og anleggsbransjen Arbeidskraftssituasjonen i bygg- og anleggsmarkedet henger selvsagt sammen med produksjonsnivået, men også produksjonssammensetningen og produktiviteten i de ulike sektorene. Når f.eks. produktiviteten øker, reduseres etterspørselen etter arbeidskraft, alt annet likt.

Vi har beregnet sysselsettingen i bygg- og anleggsnæringen ut fra produktivitetsutviklingen og endringer i produksjonsnivået i de ulike sektorene (dvs. nybygg, ROT og anlegg).

Figuren under viser endringer i sysselsettingsutviklingen fra 1990 til 2011, samt prognoser i perioden 2012-2014. For 2012-2014 har vi satt produktivitetsveksten til 1 prosent i året. Statistikkrevisjon har ført til at historiske tall ikke er helt sammenliknbare med tidligere år.

Figur 10. Antall sysselsatte i bygg og anlegg.

Antall sysselsatte i bygg og anlegg. 1000 personer 200 180 160

Sysselsatte i bygg, 1 000 personer Sysselsatte i anlegg, 1 000 personer

1000 personer

140 120 100 80 60 40 20 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 Kilde: SSB, Prognosesenteret

Prognoserapport 2009

0

15

Boligmarkedet

Med boligmarkedet menes markedet for bygging av nye boliger og markedet for renovering, ombygging og tilbygg (ROT) av eksisterende boliger. I tillegg har vi plassert nye boliggarasjer under dette kapittelet da igangsettingen stort sett kan utledes fra igangsettingen av nye boliger.

Det er stort sett husholdningene som etterspør boliger. En liten del av boligbestanden eies av arbeidsgivere som leier videre til de ansatte, og etterspørselen etter disse boligene kan relateres til disse arbeidsgiverne.

Analyser av boligmarkedet inkluderer analyser av bosettingsmønstre og flyttemønstre (hvor vil folk bo), hvilke boligtyper som etterspørres, størrelsen på husholdningene etc.

Teksten og figurene under beskriver dette markedet.

Figur 11 viser utviklingen i boligmarkedet fordelt på segmentene nye boliger og ROT boliger. Kort oppsummert venter vi følgende utvikling: • Et godt arbeidsmarked med økt sysselsetting, samt lave renter en stund til, en solid vekst i husholdningenes inntekter og sterk befolkningsvekst, er blant faktorene som bidrar til at etterspørselen etter boliger tar seg opp.

• Lav boligbygging de siste årene, sammen med begrenset tilbud av brukte boliger, bidrar sammen med økningen i etterspørselen etter boliger til at veksten i boligprisene fortsetter en god stund til, både for brukte som nye.

• Boligmarkedet målt i produksjonsverdi når igjen toppåret 2007 allerede i 2012.

Figur 11. Verdien av nyboligproduksjon samt verdien av renovering, ombygging og tilbygg av den eksisterende boligmassen. Markedet er målt i NOK mrd., faste 2011-priser.

Boligproduksjon fordelt på segment 160 Produksjon av nye bygg - Boligbygg 140 ROT eksisterende bygg - Boligbygg

40,4

51,6

55,6

56,8

63,4

41,1 54,7

63,5

45,9 56,5

60,6

61,0 55,2

61,7

60,1 52,9

55,5

56,3 50,5

59,6

50,3 49,3

80

43,7

100

48,9

Mrd. 2011-kroner

120

60 40 20 0

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

prognoserapport 2009

Kilde: Prognosesenteret

16

Nye boliger

Det kan være store variasjoner i boligbyggingen. Statistikken viser at i enkelte år har antall igangsatte boliger variert med over 5 000 fra ett år til det neste. Igangsettingen av boliger i 2003 lå eksempelvis på om lag 23 000 boliger, mens igangsettingen

året etter var på nesten 30 000. Hva skyldes disse variasjonene i boligbyggingen? Hvorfor var for eksempel boligbyggingen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet nede i 15 000 igangsatte boliger, mens den 15 år etter var det dobbelte?

Avsnittene nedenfor gir noen foklaringer.

Figur 12. Figuren viser igangsettingen av nye boliger fra 1980 til 2011.

Norge, antall igangsatte boliger totalt 50 000 45 000 40 000

Antall boliger

35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0

1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Kilde: SSB, Prognosesenteret

Boligbyggingen påvirkes av etterspørsel og tilbud. Dersom det er ubegrenset tilgang på arbeidskraft og byggeklare boligtomter er det etterspørselen som bestemmer nivået på boligbyggingen.

Som regel vil det imidlertid være begrensninger på tilbudssiden i form av f. eks. mangel på tomter der folk helst vil bo, lang behandlingstid på byggesaker, natur- og kulturvern som forsinker eller stopper boligprosjekter, naboer som protesterer på fortetting av boligmiljøet deres etc.

Viktige faktorer som påvirker etterspørselen er konjunkturutsiktene, rentenivået på boliglån, boligpriser, husholdningenes finansieringsevne og boligkjøpssituasjonen. Mer tilbudsorienterte faktorer, i tillegg til de som nevnt i forrige avsnitt, er boligprodusentenes lønnsomhet og evt. mangel på produksjonskapasitet hos boligprodusentene. Boligbyggingen bestemmes i samspillet mellom disse faktorene. F.eks vil det være slik at dersom etterspørselen etter boliger øker, alt annet likt, så øker boligprisene. Dermed blir det mer lønnsomt å bygge boliger (alt annet likt), og boligbyggingen vil øke.

Lav arbeidsledighet, høy inntektsvekst og en raskt økende befolkning har ført til at boligetterspørselen i og rundt de store byene synes å være tilnærmet ubegrenset. Beregninger Prognosesenteret har gjort viser at boligmassen må øke med mellom 35000 - 40000 boliger i året for å møte etterspørselen fra en økende befolkning. I tillegg bidrar blant annet et hett ar-

Prognoserapport 2009

Prognosene for boligbyggingen (2012-2014)

beidsmarked, høy realinntektsvekst i husholdningene, lave boliglånsrenter samt et lite og uoversiktlig leiemarked til betydelig overskuddsetterspørsel i boligmarkedet. Vi venter derfor at boligbyggingen i hovedsak vil avhenge av begrensninger på tilbudssiden i tiden fremover. Flaskehalser i produksjonen av nye boliger har lenge begrenset igangsettingen, men vi ser nå tegn til at disse blir noe mindre trange. Likevel vil det være betydelige tilbudsrestriksjoner også i prognoseperioden. Dessuten er prisene på nye boliger nå blitt så høye at det blir i meste laget for mange etterspørrere, som dermed beveger seg fra nyboligmarkedet til bruktmarkedet, hvor prisene tross alt er lavere.

Etter en litt svak start på 2012 er boligbyggingen på vei oppover igjen. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger kan komme opp i nærmere 30 000 i år. Vi venter at faktisk igangsetting også vil ligge nær dette nivået. I 2011 ble det gitt igangsettingstillatelser til 27.735 nye boliger. Det er prosjektlister, ordrestatistikk, økonomiske indikatorer samt igangsettingen så langt i år, som ligger bak forventningen om 30000 boliger i hele 2012. Gitt at vekstutsiktene for norsk økonomi ikke endrer seg vesentlig og at og at timeverksproduktiviteten i utførende sektor tar seg opp, venter vi moderat økning i igangsettingen i prognoseperioden. Igangsettingen av boliger ventes å øke til 31000 i 2013 og deretter opp til 33000 i 2014.

Vi venter en økning for alle de tre boligtyper vi lager prognoser for. Målt i antall boenheter venter vi at blokkleiligheter vil øke noe mer enn eneboliger og småhus i årene fremover.

17

Etterspørselsveksten blir da på langt nær så kraftig som vi ser for oss.

• Redusert tilgang på kreditt. Dersom usikkerheten i finanssektoren fester seg vil dette kunne medføre at noen husholdninger som ellers ville fått lån, kan få problemer med å få nye lån.

• Dyre nye boliger: Dersom prisen på nye boliger fortsatt er så mye høyere enn eksisterende at de taper «konkurransen», vil dette ha effekt på etterspørselen etter nye boliger.

• Svakere vekst i boligprisene, både brukte og nye, i kombinasjon med høye byggekostnader: Lav vekst i boligprisene, samt en vekst i byggekostnadene som blir langt høyere enn hva vi har sett for oss, vil gjøre det lite lønnsomt å bygge nye boliger.

• Skulle det bli en ny finanskrise kan det ble et fall i bruktboligprisene. Erfaringer fra forrige finanskrise viser at de store boligbyggerne, som er avhengig av et forhåndssalg på 50-60 prosent av samlet antall prosjekterte boliger, raskt stopper planleggingen av nye prosjekter.

Boligetterspørselen i og rundt de store byene er fortsatt høy, noe som taler for at leilighetsbyggingen vil tilta. Samtidig vil en stadig økende andel eldre i befolkningen bidra til økt etterspørsel etter leiligheter. Folketallet ventes å øke kraftig de neste årene. SSB venter en befolkningstilvekst på 60-70 000 personer årlig, som vil bidra til å øke etterspørselen etter både småhus og eneboliger. En moderat økning i fødselsraten og høy innvandring vil sørge for sterk vekst i antall barnefamilier, som gjerne vil bo bakkenært.

I tillegg til produksjonen av nye boliger kommer det også boliger på markedet som er «transformert» fra næringsbygg.

Et betydelig antall kvadratmeter næringsbygg transformeres til boliger hvert år. I en undersøkelse som Prognosesenteret har gjort for Kommunal- og regionaldepartementet var konklusjonen at nivået i gjennomsnitt har ligget på ca. 3 000 i året de siste 10-12 årene. Vi venter at nivået på bygging av transformasjonsboliger vil ligge høyere enn dette i prognoseperioden, kanskje opp mot 5 000.

Usikkerhet knyttet spesielt til boligmarkedet i prognoseperioden: • Husholdningenes gjeldsbelastning: Dersom gjeldsbetjeningsevnen til husholdningene allerede er nådd, vil vi kunne oppleve stagnasjon i etterspørselen.

Nye boliggarasjer etc.

Naust, båthus, sjøbuer og boligbrakker er også inkludert i denne sektoren, som i offisiell statistikk er en del av yrkesbyggsektoren.

I prognosesammenheng er det noe «forvirring» knyttet til

Figur 13. Figuren viser statistikk og prognoser for boligbyggingen.

Norge, antall igangsatte boliger totalt 35 000

Antall boliger

30 000 25 000 20 000 15 000

prognoserapport 2009

10 000

18

5 000 0

1984

1986

1988

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

2014

Kilde: SSB, Prognosesenteret

hvor vi skal plassere disse byggene. På den ene siden er det ingen boenhet og hører til andre bygg enn bolig. På den andre siden henger byggingen av boliggarasjer sammen med boligbyggingen, og av den grunn har vi valgt å plassere nye boliggarasjer under boligkapittelet.

Etterspørselen etter boliggarasjer har gjennomgående fulgt utviklingen i igangsettingen av boliger. Det har sammenheng med at primærkommunene normalt setter krav til antall parkeringsplasser per boenhet i nyboligprosjekter og differensierer noe avhengig av om prosjektene befinner seg i sentrum eller i periferien.

Fra og med 2010 er det brudd i byggearealstatistikken. Det skyldes at SSB har endret minimumsgrensen for registrerbare bygg, fra 30 til 15 kvm. Dette har særlig betydning for arealet til boliggarasjer, siden mange garasjer er mellom 15 og 30 kvm.

Fritidsbygg påvirkes også. Det har dessuten vært en «opprydning» i skuffene med byggemeldinger enkelte steder i 2010, og derfor ble arealtallet spesielt høyt i 2010.

I 2011 økte igangsatt areal i denne sektoren med 10 prosent, og med utgangspunkt i anslag på boligbyggingen venter vi en økning på 4 prosent i 2012, 2 prosent i 2013 og 6 prosent i 2014.

Renovering, ombygging og tilbygg (ROT) av boliger

Selv om aktiviteten i ROT boligmarkedet kan variere en del fra år til år, ligger aktivitetsendringene normalt innenfor intervallet ±5 prosent. Siden 1999 har ROT boligmarkedet gjennomgående vært preget av vekst. Utviklingen de senere årene reflekterer de gode tidene som har kjennetegnet norsk økonomi generelt og husholdningenes økonomi spesielt. Økt sysselsetting, husholdningenes solide inntektsvekst, lave renter, boligprisoppgang og nye finansinstrumenter som har gjort det relativt enkelt å finansiere større oppussingsarbeider ved å øke belåningen på boligen, støtter opp under veksten i markedet.

Samtidig vokser boligmassen over tid, hvilket medfører at det blir stadig flere boliger å vedlikeholde og reparere.

Boligmassen vokser over tid, hvilket medfører at det blir stadig flere boliger å pusse opp.

Etter et fall i forbindelse med finanskrisen, var det ny vekst i markedet fra 2009 til 2010. Veksten var på om lag 2 prosent, og veksten året etter var i samme størrelsesorden.

Figur 14. Figuren viser statistikk og prognoser for boligbyggingen fordelt på boligtype.

Antall igangsatte boliger, fordelt på boligtype 22 000

Antall nye eneboliger

20 000

Antall nye småhus

18 000

Antall nye leiligheter

Antall boliger

16 000 14 000 12 000 10 000 8 000

4 000 2 000 0

1984

1986

1988

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

2014

Kilde: SSB, Prognosesenteret

Prognoserapport 2009

6 000

19

På kort sikt er de viktigste driverne i dette markedet: • Konjunkturutsiktene: global og nasjonal BNP-vekst • Kjøpssituasjonen i ROT boligmarkedet • Personlig økonomi • Tilstanden på eksisterende boligmasse • Spesielle etterspørselsforhold, f.eks. ny plan- og bygningslov fra 1.7.2010.

På lang sikt tenker vi oss at det er den demografiske utviklingen (husholdningsvekst, flytteaktivitet, sentralisering) samt velstandsutviklingen og eksisterende boligmasse som driver etterspørselen.

Tilbudssiden påvirkes av: • Ressurssituasjonen, f.eks. tilgang på håndverkere • Salgssituasjonen i ROT boligmarkedet • Bruktboligpris/nyboligpris • Spesielle tilbudsforhold, f.eks. forskrifter og regelendringer

Prognoser for ROT boligmarkedet (2012-2014)

I inneværende år forventer vi nå en vekst i ROT boligmarkedet på 5 prosent. Lav rente, lav/moderat arbeidsledighet og fortsatt vekst i boligprisene understøtter dette. I tillegg er det norske folk svært optimistiske på egne vegne, og viljen til å spare har gått noe ned. Første halvår har vært meget godt for byggevarehandelen, med en god vekst også innenfor privatmarkedet.

Disse forholdene, sammen med sterk vekst i privat konsum, sørger for at aktiviteten vokser også i 2013 og 2014, men med litt mindre fart. Vi venter at veksttakten i ROT boligmarkedet vil ligge på 3-3,5 prosent, med lavest vekst mot slutten av perioden. Dette skyldes økende kapasitetsproblemer i næringen, noe høyere priser på håndverkstjenester, og lavere vekst i bruktboligprisene. Det fører til at man i noe mindre grad kan låne opp for å gjennomføre større arbeider. Et mulig vedlikeholdsetterslep og transformasjonen av boligmassen fra dagens lite energiøkonomiske via lavenergibygg til passivhus taler for et fortsatt sterkt ROT boligmarked.

Figur 15. Figuren viser ROT boligmarkedet på nivå og prosentvis endring fra året før.

ROT boligmarkedet. Mrd. 2011-kroner og årlig prosentvis endring 6%

70

5% 60 50

3% 2%

40

1% 30

0 -1%

20

Årlig endring i prosent -2%

prognoserapport 2009

Mrd. 2011-kroner (høyre akse)

20

10

-3% -4% 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

0

Kilde: SSB, Prognosesenteret

mrd. 2011- kroner

Årlig endring i prosent

4%

Næringsbyggmarkedet

Med næringsbygg menes alle andre bygg enn helårsboliger, boliggarasjer, fritidsboliger, bygg for jordbruk, skogbruk, fiske og fiskeoppdrett. Videre deles næringsbyggsektoren hovedsakelig inn i private næringsbygg og offentlige bygg. Markedet for næringsbygg omfatter som for boliger både igangsettingen og ROT-arbeider.

Vi deler næringsbygg inn i private og offentlige bygg, som videre deles inn i ni bygningstyper 2. Markedet for de ulike byggtypene er svært forskjellig, og det er dermed også vanskelig å konkretisere hva som driver markedet. Eksempelvis er det forhold som påvirker norsk industri som er viktig for markedet for nye industribygg, mens det som driver privat konsum er viktig for forretningsbyggmarkedet.

Når vi likevel summerer opp byggtypene får vi følgende utvikling for næringsbyggmarkedet: • Målt i faste kroner viser prognosene at investeringene i 2012

blir omtrent som i 2011, eller marginalt lavere (-0,5 prosent). Markedet er ventet å vokse igjen i 2013, med 6 prosent. Fra 2013 til 2014 ventes omtrent uendret nivå (+1 prosent).

• Investeringene i private næringsbygg ventes å øke både i 2012 og 2013, men gå ned i 2014. Investeringene i offentlige bygg synker i 2012, men øker i 2013 og 2014.

Nye næringsbygg

Vi deler altså næringsbygg inn i private og offentlige næringsbygg. Skillet går mellom byggtyper som hovedsakelig er initiert av det private næringslivet og det offentlige. Vi har delt næringsbyggmarkedet inn i ni hovedbyggtyper, men i SSBs byggearealstatistikk er disse igjen delt inn i flere underposter.

F.eks. opererer vi med bygningstypen undervisningsbygg, men i den mest detaljerte statistikken til SSB finner man lekeparker, barnehage, barneskole, ungdomsskole osv. Prognosene våre er imidlertid utarbeidet for undervisningsbygg under ett.

Figur 16. Verdien av produksjon av nye næringsbygg samt verdien av renovering, ombygging og tilbygg av den eksisterende næringsbygg-massen.

Markedet er målt i NOK mrd., faste 2011-priser.

Produksjon av næringsbygg fordelt på segment 160 Produksjon av nye næringsbygg 140

ROT eksisterende næringsbygg

70,6 59,7

61,9 56,2

68,2

60,7 54,1

59,2

61,1 55,3

65,6

53,8 70,0

55,9

51,5 63,3

48,2 42,9

48,2 48,5 40,9

60

47,7

80

50,5

100

37,0

Mrd. 2011-kroner

120

40

0

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kilde: Prognosesenteret

Industribygg, kontor- og administrasjonsbygg, forretningsbygg, hotell- og restaurantbygg, lagerbygg, samferdselsbygg, undervisningsbygg, helse- og sosialbygg og andre bygg.

1

Prognoserapport 2009

20

21

Figur 17. Nye private næringsbygg følger gjennomgående konjunkturutviklingen, og det vises særlig tydelig når vi ser på avviket mellom observert igangsetting og trendutviklingen i igangsettingen, sammenliknet med produksjonsgapet2.

800 600

6

Avvik fra trend, private næringsbygg, kvm.

5

Produksjonsgap, Avvik fra beregnet trend i %.

4 3

400

2

200

1

0

0

-200

-1

-400

-2

-600

-3

-800

Produksjonsgap

Igangsatting private næringsbygg, avvik fra trend

Igangsetting av private næringsbygg og konjunktursituasjon 1000

-4 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013

prognoserapport 2009

Kilde: SSB, Prognosesenteret

22

Historiske data viser at nye private næringsbygg gjennomgående følger konjunkturutviklingen, jf. figur 17. Avviket etter 2009 skyldes til dels at nye tekniske forskrifter førte til at mange søkte om igangsettingstillatelser i 2009 og 2010 for å unngå de nye, strengere byggeforskriftene. Økningen i gitte igangsettingstillatelser førte ikke nødvendigvis til økning i faktisk igangsettingen i forhold til 2009.

Også offentlige næringsbygg påvirkes av konjunktursituasjonen, men er mindre konjunkturfølsom enn den private byggeaktiviteten. Det offentlige kan riktignok drive motkonjunkturpolitikk via økt igangsetting av offentlige bygg, men dette virkemiddelet er sjelden brukt. Det skyldes at slike bygg ofte krever lang planleggings- og prosjekteringstid, slik at byggeperioden ikke nødvendigvis treffet konjunkturbunnen.

Konjunkturene kan til og med ha snudd når selve byggeaktiviteten starter.

Nybyggingen av offentlige bygg fulgte også konjunkturene på 1980- og 1990-tallet. Under lavkonjunkturen på begynnelsen av 2000-tallet økte imidlertid den offentlig byggeaktiviteten, altså et innslag av motkonjunkturtiltak. Dette kan henge sammen med at statlige og kommunale inntekter

også varierer med konjunkturene. Andre forhold som påvirker igangsettingen av offentlige bygg er sammensetningen av politiske partier, politiske satsingsområder og den demografiske utviklingen. For alle byggtyper, private som offentlige, betyr den eksisterende bygningsmassen noe, både kvalitet, standard, beliggenhet o.l.

Prognoser for nye næringsbygg Som omtalt i avsnittet om norsk økonomi er makrobildet for Norge foreløpig positivt, men utviklingen i verdensøkonomien, og særlig i eurosonen, gir grunn til bekymring. Det er fortsatt uklart om de store, gjeldtyngede økonomiene der klarer å få veksten skikkelig i gang igjen etter dystre tall for 2011 og første del av 2012. Det legges imidlertid til grunn at det ikke blir noen ny, sterk internasjonal nedgangskonjunktur, slik at SSBs

Gode tider og økt lønnsomhet i norsk næringsliv bidrar til etterspørselsvekst etter nye private næringsbygg.

2 Produksjonsgapet er en beregnet størrelse. Kort fortalt gir den et bilde av konjunktursituasjonen, der verdier over null betyr at økonomien er inne i en høykonjunktur og stigende verdier betyr at vi er i en konjunkturoppgang. Omvendt i en lavkonjunktur. Trendutviklingen i igangsettingen er en linje som følger den gjennomsnittlige veksten i igangsettingen i observasjonsperioden.

tiden vil stimulere etterspørselen etter nye bygg, men vi tror ikke effekten er veldig sterk.

Byggekostnadene stiger i et marked hvor produsentene nærmer seg kapasitetstaket. Foreløpig har vi ikke fått mange signaler om at nivået på byggekostnadene har stoppet næringsbyggprosjekter, men utbyggerne synes likevel å være stadig mer fokusert på kostnadsøkningen. Gode tider i næringslivet i mange år, med unntak av tiden rundt finanskrisen, har antagelig gjort dem mindre sårbare overfor stigninger i byggekostnadene. Hvis kostnadsstigningen fortsetter, øker imidlertid faren for at prosjekter ikke blir realisert fordi veksten i byggekostnadene spiser opp lønnsomheten i prosjektene.

Alt i alt venter vi at igangsettingen av private næringsbygg målt i kvm øker i 2013, etter et fall fra 2011 til 2012. Nivået i 2013 ventes å være litt høyere enn i 2011. I 2014 tyder prosjektlistene våre på at det kan bli et svakt fall igjen, tilbake til 2012-nivå.

Etterspørselen fra det offentlige vurderes hovedsakelig på grunnlag av prosjektopplysninger. Det største offentlige prosjektet som kommer i prognoseperioden er det nye sentralsykehuset i Østfold. Vi legger til grunn at igangsettingstillatelsen blir registrert i 2012. Dermed blir det en økning i igangsettingen av offentlige bygg i 2012, men en nedgang igjen i 2013, før ny vekst ventes i 2014.

september-prognoser for norsk økonomi er retningsgivende for landets økonomiske utvikling, og dermed for markedet for nye private næringsbygg.

Det innebærer at arbeidsledigheten i Norge vil holde seg lav i hele prognoseperioden. Lønnsveksten vil være høy, med positiv effekt på etterspørselen etter næringsbygg. Rentene vil holde seg lave, selv om det nok blir en økning mot slutten av prognoseperioden. En sterk krone vil sørge for at det tar tid før renteøkningene kommer i gang. Norske renter kan ikke legges mye høyere enn for eksempel eurorenten uten at kronestyrkingen blir uholdbar for vårt konkurranseutsatte næringsliv. Renteutviklingen vil dermed neppe dempe etterspørselen etter nye næringsbygg i prognoseperioden.

Det ventes økt lønnsomhet i store deler av næringslivet. Det samlede driftsresultatet i fastlandsdelen av norsk næringsliv i løpende priser steg kraftig fram til 2008, gikk ned fra 2008 til 2009, men steg sterkt igjen i 2010, med over 10 prosent. Veksten fortsatte i 2011, men riktignok i langsommere takt enn i 2010. Vi venter at næringslivets driftsresultat vil holde seg godt oppe også i perioden 2012-2014. Spesielt konkurranseutsatte næringer kan likevel få en nedgang pga. svak økonomisk utvikling hos våre viktigste handelspartnere og sterk norsk krone.

Det er ikke opplagt at økt lønnsomhet vil føre til høyere etterspørsel etter nye bygg, det kan også føre til renovering av eldre bygg. Vi velger likevel å anta at høyere lønnsomhet for

Figur 18. Figuren viser utviklingen i byggeaktiviteten.

Nye næringsbygg fordelt tiltakshaver. 1000 kvm 3 500

Nye private næringsbygg bygg, antall kvm.

3 000

Nye offentlige bygg, antall kvm.

1000 kvm

2 500 2 000 1 500

500 0

1984

1986

1988

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

2014

Kilde: SSB, Prognosesenteret

Prognoserapport 2009

1 000

23

ROT næringsbygg

Dessuten ser det ut til at naturskader får en stadig større betydning for ROT næringsbyggmarkedet, enten det er private eller offentlige bygg.

Våre observasjoner av ROT næringsbyggmarkedet viser et marked med relativt store aktivitetsendringer fra år til år.

Stort sett ligger imidlertid aktivitetsendringene på ± 7 prosent.

Utviklingen de senere årene reflekterer bl.a. at det offentlige har satt inn en offensiv for å renovere eldre skolebygg og kirkebygg.

Næringslivets etterspørsel etter ROT-tjenester har også variert de siste årene, men med en stigende trend fra 2001 og frem til 2007, før etterspørselen gikk ned igjen i 2008.

I 2009 økte markedet med ca. 14 prosent, noe som skyldes effekten av de offentlige tiltakspakkene i etterdønningene av finanskrisen. I 2010 var det et marginalt fall i aktiviteten, før den steg med 2 prosent i 2011 ifølge foreløpig statistikk.

ROT næringsbyggmarkedet omfatter renoverings- og vedlikeholdsarbeider samt ombygginger og tilbygg på eldre næringsbygg. I 2011 har vi anslått verdien av dette markedet på ca. 62 mrd. kr, fordelt på 37 mrd. kr på private næringsbygg og 25 mrd. kr på offentlige bygg.

ROT-markedet for private og offentlige næringsbygg har, som for nye næringsbygg, noe forskjellige etterspørselsdrivere.

Spesielt viktig for private næringsbygg er konjunkturutsiktene, næringslivets lønnsomhet, tilstanden på eksisterende privat bygningsmasse, demografiske forhold og ny plan- og bygningslov med forskrifter. ROT-markedet for offentlige bygg bestemmes hovedsakelig av konjunkturutsiktene, inntekter til kommune og stat, offentlige prioriteringer, fokus på energieffektivisering, tilstanden på den eksisterende offentlige bygningsmasse og de demografiske forholdene.

Figur 19. Figuren viser statistikk og prognoser for ROT yrkesbyggmarkedet i faste 2011-priser, samt årlig volumendring.

ROT næringsbygg-markedet. Mrd. 2011-kroner og årlig prosentvis endring 14% 12% Årlig endring i prosent

80

ROT næringsbygg, mrd. faste 2011-kroner ROT næringsbygg, årlig endring i %

70 60

10%

50

8%

40

6%

30

4%

20

2%

10

0 -2%

-10

-4%

-20

prognoserapport 2009

-6%

24

0

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

-30

Kilde: Prognosesenteret

Mrd. 2011-kroner

16%

Prognoser for ROT næringsbygg

Nesten alle driverne i markedet for ROT næringsbygg peker oppover i hele prognoseperioden. Vi venter at aktiviteten målt i faste kroner vil øke med rundt 6 prosent i 2012, 4 prosent i 2013 og 3,5 prosent i 2014. Hvis f.eks. prisveksten blir 3 prosent fra 2011 til 2012, blir omsetningsveksten 9 prosent.

Vekstreduksjonen i 2013 og 2014 kommer som følge av at renoveringsarbeider på regjeringskvartalet trappes noe ned og produksjonskapasiteten i byggenæringen blir presset av økt aktivitet også innen nybygging og ROT boligmarkedet.

Etterspørselen drives av bl.a.: • gode tider i norsk økonomi, • lave renter, • lønnsomt næringsliv, • strukturelle endringer i næringslivet, • renovering av regjeringskvartalet og etter naturskader, • politiske mål om bedre energiøkonomi i bygningsmassen, • vedlikeholdsetterslep i den kommunale bygningsmassen.

Den positive effekten av lave renter kan i noen grad bli motvirket av kredittilstramminger. Norges Banks utlånsundersøkelse for 2. kvartal 2012 viser dette. Samlet effekt av lave renter og

kredittilgang er likevel positiv for ROT næringsbyggmarkedet.

Når det gjelder faktoren næringslivets lønnsomhet er det ikke opplagt at økt lønnsomhet vil føre til at eiendomsbedriftene øker ROT-etterspørselen, det kan også føre til mer sanering og nybygging. Vi velger likevel å anta at høyere lønnsomhet for tiden vil stimulere ROT-etterspørselen, men vi tror ikke effekten er veldig sterk.

Strukturelle endringer i næringslivet er bl.a. det som kan kalles «fusjonsfaktoren» og «moderniseringsfaktoren». Fusjoner blant bedrifter øker sanering/avgang av eldre næringsbygg, som altså rives eller tas ut av bruk framfor å bli renovert. Dette er negativt for ROT-næringsbyggmarkedet. Moderniseringsfaktoren har tilsvarende effekt. Bedrifter ser i økende grad ut til å etterspørre nye moderne lokaler på bekostning av eldre, til tross for prisforskjellen. På den annen side vil bedriftene i et høykostnadsland som Norge ofte bli nødt til å finne nisjeprodukter som gjør det nødvendig å tilpasse bygningsmassen til stadig nye behov. Dette øker behovet for ROT-tjenester på sikt.

Målet om energiøkonomisering i eldre bygninger og tiltak for å få dette til er for tiden det viktigste politiske spørsmålet som stimulerer ROT næringsbyggmarkedet.

Figur 20. Figuren viser markedet for ROT næringsbygg fordelt etter segment.

Mrd. NOK i faste 2011-priser.

Rot næringsbygg fordelt tiltakshaver. Mrd. 2011-kroner 45 40

ROT private næringsbygg ROT offentlige bygg

Mrd. 2011-kroner

35 30 25 20 15

5 0

1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Kilde: Prognosesenteret

Prognoserapport 2009

10

25

Fritidsboligmarkedet

Spesielt viktig for etterspørselen etter fritidsbygg er: • Konjunkturutsiktene • Arbeidsledigheten • Lønnsutviklingen • Renter • Bruktboligpriser • Finansmarkedets utvikling • Makroøkonomisk usikkerhet • Byggekostnadene (prisen på nye boliger) Bruktboligprisene er trolig den viktigste enkeltdriveren, siden vekst i disse prisene produserer egenkapital som kan brukes som lånesikkerhet ved anskaffelse av fritidsbolig. Utviklingen

i bruktboligprisene er imidlertid igjen en konsekvens av mer generelle konjunkturforhold.

Den generelle konjunkturutviklingen sørget for at det ble igangsatt færre fritidsbygg i 2008 og 2009, og det var nedgang også i 2010, jf. figur 8-1. Nedgangen i 2010 skyldtes trolig at markedet for den delen av fritidsbyggene som er leilighetsbygg ble redusert til et minimum. Dette skyldtes igjen mye negativ omtale i media av noen prosjekter som kom i økonomiske vanskeligheter.

Siden vi venter økte boligpriser i 2012-2014, vil trolig igangsettingen av fritidsboliger øke igjen, men neppe helt opp til «gamle» nivåer – bl. a. fordi det trolig vil gå mange år før byggingen av fritidsleiligheter kommer opp på tidligere nivåer.

Figur 21. Figuren viser nye fritidsbygg målt i antall kvadratmeter.

Nye fritidsbygg. 1000 kvm 700 600

1000 kvm

500 400 300 200 100 0

1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013

prognoserapport 2009

Kilde: Prognosesenteret

26

Anleggsmarkedet

En hovedrevisjon av eldre nasjonalregnskapstall og nye nasjonalregnskapstall for 2008 og 2009 har ført til at verdiene som er presentert i denne rapporten ikke er helt sammenliknbare med tidligere tall.

I motsetning til den konjunkturfølsomme byggsektoren, er det i hovedsak de store offentlige samferdselsprosjektene, og med ujevne mellomrom også energianleggene og de landbaserte oljeinvesteringene, som driver anleggsinvesteringene.

Enkelte anleggssektorer, som de kommunale, kan til en viss grad svinge i takt med konjunkturene, siden kommunenes og fylkenes økonomi som regel gir større rom for investeringer i «gode» enn i «dårlige» tider. Nasjonalregnskapstall viser likevel at utviklingen i anleggsinvesteringene til fylker og kommuner avviker mye i forhold til det generelle konjunkturbildet. Selv for disse investeringene gir altså ikke konjunkturbaserte analyser særlig gode resultater. Vedlikeholdet av slike anlegg er imidlertid mer forutsigbart, og følger gjerne veksten i anleggskapitalen til fylker og kommuner.

Figur 22. Figuren viser utviklingen i anleggsinvesteringene. Mrd. NOK, faste 2011-priser.

Anleggsinvesteringer fordelt på anleggssektor. Mrd. 2011-kroner 30 25

Mrd. 2011-kroner

Vei (inkl. bro og tunnel) 20 Anlegg for offentlig forvaltning 15

Andre anlegg

10

Kraft / energi-anlegg Jernbane- og sporveis-anlegg

5

Olje og gassanlegg på land 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

2011

2012

2013

2014

Kilde: Prognosesenteret

Prognoserapport 2009

0

27

Figur 22 viser investeringene i anlegg fordelt på segment. Vi ser at investeringene i veier er desidert størst. Kort fortalt ventes følgende utvikling i anleggsmarkedet: • Etter svak negativ vekst i 2011 snur det mot sterk vekst i investeringsaktiviteten i 2012 og 2013, før det blir nær nullvekst i 2014.

• I 2014 venter vi at anleggsinvesteringene vil være vel 20

prosent høyere enn i 2011, målt i faste priser.

• Dette utgjør ca. 11 mrd. kr. Av disse kommer 3 mrd. fra jernbanesektoren og nesten 4 mrd. fra energisektoren.

Veisektoren bidrar med 2,5 mrd., men der ventes nivået å være litt lavere i 2014 enn i 2013.

• Anleggsvedlikeholdet ventes å vokse med om lag 2 prosent i året, omtrent i takt med veksten i anleggsmassen.

Tabell 3. Tabellen viser investeringene i anlegg fordelt på segment samt anleggsvedlikeholdet. Mrd. NOK, faste 2011-priser.

2009 Andre anlegg Anlegg for offentlig forvaltning Jernbane- og sporveisanlegg

2012

2013

2014

8.4

8.1

7.9

8.4

8.6

8.4

10.1

9.9

9.9

10.3

10.7

11.0

3.3

4.7

4.9

5.6

6.7

8.0

3.5

3.8

4.1

5.5

7.1

7.8

Olje og gassanlegg på land

0.9

0.8

0.8

0.7

0.6

0.6

Vei (inkl. bro og tunnel)

22.6

23.9

23.2

26.6

27.9

25.9

Alle anleggsinvesteringer

48.8

51.2

50.8

57.0

61.7

61.7

Endring fra året før

20%

5%

-1%

12%

8%

0%

Vedlikehold av anlegg

29.6

27.1

27.9

28.5

29.2

29.9

Endring fra året før

17%

-9%

3%

2%

2%

2%

Investeringer i og vedlikehold av anlegg

78.4

78.3

78.6

85.5

90.8

91.6

18.9 %

-0.2 %

0.5 %

8.7 %

6.2 %

0.9 %

Prognoser for anleggsaktiviteten

prognoserapport 2009

2011

Kraft / energi-anlegg

Endring fra året før

28

2010

I 2012 ventes investeringene å øke med hele 12 prosent, først og fremst fordi investeringene i samferdselsanlegg og energianlegg øker. Veksten i de samlede anleggsinvesteringene ventes å bli markant også i 2013, med omtrent 8 prosents økning fra 2012. Prosjektdataene våre viser at veiinvesteringene kan få en vekst på oppunder 15 prosent i 2012, og rundt 5 prosent i 2013.

Foreløpige prosjektdata indikerer en nedgang i veiinvesteringene i 2014, men det kan fort snu dersom Stortinget velger å øke satsingen på riksveiinvesteringer ytterligere. I prognosene har vi likevel lagt til grunn en nedgang i disse investeringene på 7 prosent, og selv om det er vekst i andre anleggssektorer, sørger denne nedgangen i veiinvesteringene for at det blir nullvekst i de samlede anleggsinvesteringene i 2014.

Investeringene i jernbane- og sporveisanlegg ligger an til å vokse med nesten 20 prosent i året fram mot 2014. Dette er en markert oppjustering av prognosene i forhold til 2011-rapporten, som ikke tok tilstrekkelig høyde for arbeidene med dobbeltsporet mellom Eidsvoll og Hamar.

Veksten i investeringene i energianlegg ser ut til å kunne bli over 30 prosent i 2012 og 2013 og i størrelsesorden 10 prosent i 2014. Den store sektoren Anlegg for offentlig forvaltning

ventes å vokse med 3-4 prosent i året, mye fordi boligbyggingen øker. Rundt 60 prosent av Anlegg for offentlig forvaltning er kommunaltekniske arbeider, som ofte er knyttet til nye boligprosjekter.

Nærmere omtale av anleggsinvesteringene fordelt på segment Veier Nivået på veiinvesteringene bestemmes av bevilgningene til riksveiinvesteringer, fylkesveier og andre veier (for eksempel på militært område) over statsbudsjettet. I tillegg kommer bompengefinansiering, investeringsnivået på eventuelle OPSprosjekter (OffentligPrivatSamarbeid), fylker og kommuners bevilgninger til veiinvesteringer, og privates investeringer i veier (for eksempel anleggsveier og veier i forbindelse med skogsdrift).

Prognosene for 2012 er basert på prosjektinformasjon, først og fremst via Vegvesenets hjemmesider, samt vedtatte bevilgninger til riksveier, fylkesveier og rassikring i 2012, inklusive tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett. I tillegg har vi tatt hensyn til Samferdselsdepartementets anslag på veiinveste-

ringer som er finansiert ved bompenger, forskudd og tilskudd.

I budsjettet for 2012 er riksveiinvesteringer finansiert ved bompenger, samt forskudd og tilskuddsmidler, anslått til 5,6 mrd.

2011-kr. De statlige bevilgningene, inkl. bevilgningene til rassikring, er ca. 7 mrd. kr.

Bompengefinansierte investeringer i fylkesveier kan komme opp i samme størrelsesorden som bompengefinansierte riksveiinvesteringer, og vi venter dessuten at også fylkenes bevilgninger øker.

I 2012 antar vi at riksveiinvesteringene (med rassikring) vil være på ca. 13 mrd. kr (2011-priser) inklusive bompengemidler. I 2013 er anslaget økt til 13,5 mrd. 2011-kroner. Vi venter at dette nivået vil holde seg også i 2014. Investeringer i lokale veier, altså fylkes- og kommuneveier er ventet å være i størrelsesorden 12-14 mrd. kr i 2012-2014, men prosjektopplysningene indikerer at det laveste nivået blir i 2014, ca. 2 mrd. kr lavere enn i toppåret 2013. Det blir for øvrig også investert mindre beløp i private veier, f.eks. skogsbilveier.

Alt i alt ligger det an til at de samlede veiinvesteringene, inklusive fylkesveier, kommunale og private veier, vil øke med ca.

10 prosent i 2012, 6 prosent i 2013, men gå ned med 12 prosent i 2014.

Noen av de mange store prosjektene som vi har forutsatt at skal starte opp i 2013 eller 2014 er: • E18 Knapstad – Retvedt i Østfold • E6 mot Labbdalen – Hedmark • E6 Minnesund – Hedmarks grense • 134 Damåsen – Saggrenda i Buskerud • Rv 4 Gran grense – Jaren i Oppland • Rv 2 Slomarka – Kongsvinger • E39 Eiganestunnelen – Rogaland.

• E6 Håggåntunnelen – Skjerdingstad i Sør-Trøndelag • E136 Breivik – Lerstad i Møre og Romsdal • Fv 659 Nordøyvegen – Møre og Romsdal

Jernbane- og sporveisanlegg

Prosjektene som nå starter opp indikerer at investeringene i jernbane- og sporveisanlegg kan komme opp i over 6,5 mrd.

2011-kr i 2013 og hele 8 mrd. i 2014.

Offentlig forvaltning Sektoren inkluderer kommunaltekniske anlegg, som renovasjons- og renseanlegg og vannforsyningsanlegg, dessuten parkanlegg og havneanlegg, offentlige idrettsanlegg og offentlige post- og telekommunikasjonsanlegg, samt militære anlegg som kan brukes til sivile formål. Offentlige anlegg som veier samt militære anlegg som ikke kan brukes sivilt, er ikke med.

Investeringene ventes å øke i 2012-2014 fordi boligbyggingen øker, jf. omtale i 2. avsnitt i anleggskapitlet, men også fordi kommunene antas i større grad å prioritere fornyelse av det kommunale ledningsnettet.

Energianlegg Foruten kraftanlegg inneholder denne sektoren også kraftlinjer og kraftkabler. Mens nivået var helt oppe i nærmere 10 mrd.

2011-kr i året midt på 1980-tallet, falt det helt ned til rundt 1 mrd. i 2000-2001, før nivået igjen tok seg opp. Prognosene er basert på opplysninger om større igangsatte og planlagte prosjekter, og antagelser om nivået på investeringer i mindre prosjekter, som for eksempel mikrokraftverk. Aktivitetsutviklingen i 2013 og særlig i 2014 er imidlertid forbundet med usikkerhet, siden planlagt anleggsstart på spesielt vindkraftanlegg ofte er svært foreløpig. Basert på tilgjengelig prosjektinformasjon per i dag venter vi sterk økning i aktiviteten både de siste årene og videre fram til 2014.

Landbaserte olje- og gassanlegg Dette er anlegg som tar i mot olje, gass og evt. kondensat fra Nordsjøen og Norskehavet. Anleggene rundt om i Norge omfatter Rogaland-anlegget Kårstø (mottak for Sleipnerfeltet, Åsgard m.m.), videre Hordaland-anleggene Mongstad, Sture (mottak for Osebergfeltet, Grane), og Kollsnes (Troll, Kvitebjørn, Visund), dessuten Møre og Romsdal-anlegget Tjeldbergodden (Heidrun) og Aukra (Ormen Lange). Finnmark har Melkøya, som er mottaksanlegg for Snøhvit.

Investeringene i ilandføringsanlegg for olje og gass kan variere svært mye. Landanleggene til Snøhvit og Ormen Lange sørget for høye nivåer fram til 2006, men nå består markedet av reinvesteringene på eldre anlegg, bl.a. oppgradering av Kårstøanlegget. Vi regner ikke med store nivåendringer i prognosepe-

Prognoserapport 2009

Investeringer i jernbanelinjen finansieres over statsbudsjettet.

I årene fram mot 2007 lå bevilgningene på ca. 2,5 mrd. 2011kr, men er etter hvert kommet opp i 5 mrd. kr i 2011. I 2012 venter vi at investeringene nærmer seg 6 mrd. 2011-kr. Hele bevilgningen går imidlertid ikke til anleggsinvesteringer, noen hundre millioner går til mer teknisk preget arbeider. Vi antar skjønnsmessig at det er rundt 300 mill. kr som går til slike investeringer.

Vi venter at bevilgningene øker sterkt også i 2012-2014. Flere store prosjekter er klare for oppstart: • Farriseidet – Porsgrunn.

• Ulriken tunnel – Bergen

• Dobbeltsporet Oslo – Kolbotn – Ski • Eidsvoll – Hamar • Sandbukta – Moss – Såstad og Haug – Onsøy • Kanskje også t-bane til Ahus, men det er nok lenger fram.

29

rioden. Vi forutsetter at utbyggingen av de nye feltene i Nordsjøen, Aldous og Avaldsnes ikke fører til investeringer på land i innværende prognoseperiode.

Andre anlegg

prognoserapport 2009

Andre anlegg er summen av anlegg for industri, jordbruk, skogbruk og fiske inkl. oppdrett, anlegg for Forsvaret (gjelder bare anlegg som ikke kan brukes sivilt), flyplassanlegg, private telekommunikasjonsanlegg (bl.a. bredbåndanlegg), private idrettsanlegg, taubaner, private avfallsdeponier, riving av bygninger, opprydninger i forurenset grunn, havner og fjordbassenger for næringslivet etc.

Målt i faste priser har nivået på investeringene i Andre anlegg vært ganske stabilt de siste 10 årene, og vi venter heller ingen store endringer i nivået i prognoseperioden. Nivået i prognoseperioden ser likevel ut til å bli noe høyere enn i 2011 og 2010, hovedsakelig fordi økt offentlig satsing på samferdselsanlegg ser ut til å gi økte investeringer i bl.a. flyplassanlegg og havneanlegg for næringslivet. Innenfor enkelte av de andre segmentene i denne sektoren kan det godt bli relativt store endringer i nivået fra år til år, men det det samlede nivået er så stort at disse variasjonene ikke slår merkbart ut på det samlede nivået.

30

Nærmere omtale om anleggsvedlikehold

Statens utgifter til veivedlikehold er økende når det justeres for tiltakspakken under finanskrisen og konsekvensene av forvaltningsreformen. Veksten fortsetter i 2012-2014, i tråd med forutsetningene i NTP (Nasjonal Transportplan). Vi venter også vekst i fylkenes bevilgninger til veivedlikehold. Veksten i veivedlikeholdet ser likevel ut til å bli moderat i prognoseperioden, ca. 2,5 prosent pr år.

Anleggsvedlikeholdet for øvrig er delt inn i vedlikehold av energianlegg, industrianlegg og «andre anlegg». Den siste sektoren inkluderer vedlikehold av jernbaneanlegg, som også fikk en betydelig pott med tiltaksmidler i 2009, og hvor aktivitetsnivået gikk ned i 2010. Her ble det vekst igjen i 2011, som fortsetter i 2012-2014.

Ifølge de nye nasjonalregnskapstallene varierer vedlikeholdet av energianlegg mye fra år til år, men det synes å være en svakt stigende trend. Vi har lagt til grunn at denne trenden forsetter i 2012-2014.

Vedlikeholdet av industrianlegg har økt mye de senere årene, men vi har få opplysninger om årsakene. Vi har derfor valgt å holde nivået høyt, men konstant i perioden 2012-2014.

Vedlikeholdet av andre anlegg svinger også, men har vist økning de seneste årene. Vi har lagt til grunn at veksten fortsetter.

Byggevarer Prognosene er basert på salg til det innenlandske markedet av byggevarer som framstilles eller forhandles av et konstant utvalg av medlemmer av Byggevareindustriens Forening. Prognosene for byggevarer er laget med utgangspunkt i historiske sammenhenger mellom norske produsenters innenlandske omsetning av byggevarer, og igangsetting av boliger og andre bygg målt i kvm., samt ROT-markedet for bygg målt i faste priser.

Ifølge tall innhentet fra Byggevareindustriens Forening, gikk det innenlandske salget av byggevarer opp med 3,7 prosent i 2011, justert for prisstigning. Statistikk for august 2012 viser fortsatt økning sammenlignet med januar-august 2011. Vi venter at salget av byggevarer øker også utover høsten i tråd med at både nybyggingen og ROT aktiviteten øker. Dermed har vi lagt inn 5 prosents vekst i 2012 fra 2011.

Prognoser for salg av byggevarer i perioden 2013 – 2014 Figur 22 viser innenlandsk salg av byggevarer i perioden 1993-2011 justert for prisstigning, samt prognosene for utviklingen i perioden 2012-2014. Vi har lagt til grunn 5 prosents vekst i 2013 og 4 prosent i 2014.

Figur 23. Salg av byggevarer. Volumindeks, 1993=100.

Omsetningsutviklingen 1993-2011, og prognoser for 2012-2014.

Byggevareforbruk (indeks 1993=100) 225 200

Indeks (1993=100)

175 150 125 100 75 50 25 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Kilde: Prognosesenteret

Prognoserapport 2009

0

31

Foto: Laila Meyrick/Velour.no

Utviklingen i nybyggingen på regionsnivå I det følgende kapittel vil vi presentere prognosene for nybyggingen på regionsnivå.

Vi deler landet inn i seks regioner.

Disse regionene er:

• Oslo-regionen: Østfold, Akershus og Oslo • Innlandet: Hedmark, Oppland og Buskerud • Sørlandet: Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder • Vestlandet: Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane • Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag • Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark

Det er kommentarer knyttet til nybyggingen på hver region, mens anleggsinvesteringene kun vises i figuren. For statistikk og prognoser på regionsnivå, se tabellene i vedlegget.

Oslo-regionen

prognoserapport 2009

Nye boliger

34

Oslo-regionen, som består av fylkene Østfold, Akershus og Oslo, er regionen med det høyeste folketallet og den høyeste befolkningsveksten. Til tross for dette falt boligbyggingen i 2009 og 2010 til et nivå under boligbyggingen på Vestlandet.

Så langt i år (tall pr juli) har det blitt gitt igangsettingstillatelser til 2 236 boliger i Oslo. Selv med over 700 boliger i juli ligger Oslo over 20 prosent bak tilsvarende periode i 2011. Med bakgrunn i dette og prosjektlister venter vi en igangsetting på 3 600 boliger i 2012, som er 20 prosent lavere enn i 2011. Vi venter at utviklingen snur i 2013, og at igangsettingen kommer opp i hhv. 4 400 og 5 000 igangsatte boliger i Oslo i 2013 og 2014.

Akershus har som Oslo hatt et svakt år så langt sett i forhold til 2011. Status pr juli er 1 665 boliger, som er om lag 25 prosent bak samme periode i 2011. Etter å ha hentet inn prosjektinformasjon på kommunenivå synes det som om nivået blir høyere i resten av året. Vi venter en samlet igangsetting av nye boliger på 4 600 boliger i 2012, deretter 4 500 i 2013 og

2014. Vi presiserer dog at prognosene for Akershus, som ble grundig gjennomgått i Oslo- og Akershusanalysen, i større grad er basert på faktisk igangsetting enn igangsettingstillatelser, som er det SSB måler. Østfold ligger på nivå med 2011 så langt i år, og vi ser ingen større prosjekter her som vil tilsi noe annet enn at vi venter at igangsettingen her vil ligge omtrent på nivå med fjoråret, og prognosen vår er på 1 200 boliger i 2012. Deretter venter vi at befolkningsveksten og økende mediafokus vil bidra til at igangsettingen øker i 2013 og 2014 til hhv. 1 300 og 1 500 boliger.

Nye næringsbygg, boliggarasjer og fritidsbygg (andre bygg enn bolig)

Igangsatt næringsbyggareal har, som boliger, vært lavt sett i forhold til 2011 så langt i Oslo. Nesten 50 prosent bak er fasiten så langt i år. Prosjektlistene tyder imidlertid på nivået vil øke i 2. halvår. Vi venter at vi til slutt skal komme opp i 440 000 kvm. Dette er fortsatt en relativt solid nedgang fra nivået i 2011, men fortsatt et høyt nivå historisk sett. Vi venter deretter en relativt flat utvikling i 2013 til 450 000 kvm. I 2014

ventes det så en kraftig økning til 600 000 kvm., hovedsakelig grunnet Nasjonalmuseet på Tullinløkka (63 000 kvm.) og et livsvitenskapssenter ved Universitetet i Oslo (70 000 kvm.).

Nytt terminalbygg på Gardermoen samt et nytt senter på Fornebu er to av flere prosjekter ventet igangsatt i Akershus i siste del av 2012 som vil føre til en forventet igangsetting på 550 000 kvm. i 2012. I 2013 dominerer fortsatt stor aktivitet på Fornebu og Gardermoen slik at vi venter en økning fra 2012 til 600 000 kvm. Det ventes fortsatt stor aktivitet på både Fornebu og Lysaker i 2014, og vi venter dermed en igangsetting

på 575 000 kvm., som er en liten nedgang, men fortsatt et svært høyt nivå historisk sett.

Igangsettingen av nytt sentralsykehus i Østfold preger igangsatt næringsbyggareal i Østfold i 2012. Dette vil mer eller mindre alene sørge for en igangsetting i 2012 som vil være over 70 prosent høyere enn 2011. Vi venter en igangsetting på 270 000 kvm. næringsbyggareal i 2012. Deretter finner vi ingen større prosjekter, slik at igangsettingen i 2013 og 2014 vil være på mer «normale» nivåer, hhv. 170 000 og 160 000 kvm.

Figur 24. Oversikt over nybyggsproduksjon og anleggsinvesteringene i Oslo-regionen.

Oslo-regionen, Bygg- og anleggsmarkedet. Mrd. 2011-kroner 25

Mrd. 2011-kroner

20

15

10

5 Anlegg 0

Boligbygg

Andre bygg enn bolig

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

2011

2012

2013

2014

Kilde: Prognosesenteret

Prognoserapport 2009 35

Innlandet Nye boliger

Regionene består av Hedmark, Oppland og Buskerud. Omtrent 13 prosent av Norges befolkning bor i denne regionen, og de siste fire årene har befolkningen økt med om lag 5 000 personer i året. Boligbyggingen i Buskerud er gjennomgående betydelig høyere enn i de to andre fylkene, fordi både folketall og befolkningsvekst er markert høyere enn i de to andre fylkene.

Vi venter stek vekst i igangsettingen i Buskerud i prognoseperioden. Mens nivået var under 1 300 boliger i 2011, venter vi at det skal bli gitt om lag 2 000 igangsettingstillatelser i 2014. Dette er nødvendig for å holde tritt med befolkningsveksten, ikke minst i Drammensområdet.

I Hedmark og Oppland er boligbyggingen for tiden omtrent i tråd med befolkningsveksten, og bortsett fra høye tall i Opland i 2013 pga et stort bygg med studenthybler, venter vi ingen særlig vekst i boligbyggingen i disse to fylkene.

Nye næringsbygg, boliggarasjer og fritidsbygg (andre bygg enn bolig)

Det er liten forskjell på den relative utviklingen i igangsettingen av private næringsbygg i Innlandsregionen og for landet under ett. Generelt vil imidlertid store prosjekter slå sterkere ut på de samlede igangsettingstallene på regionsnivå enn på landsnivå, og i prognoseperioden slår dette spesielt ut i 2012. Dette skyldes hovedsakelig en god del større prosjekter i Buskerud.

Der finner vi flere forretningsbygg og samferdselsbygg (parkeringshus til kjøpesentre bl.a.) som er planlagt igangsatt i løpet av prognoseperioden. Fritidsboligmarkedet er stort i denne regionen, og vi venter at etterspørselen etter hytter og fritidshus vil ta seg opp etter hvert.

Når det gjelder offentlige prosjekter er utviklingen ganske lik som ved de private byggene. Buskerud får et kraftig oppsving i 2013, som følge av nybyggingen av kunnskaps-/kulturparken i Kongsberg.

Figur 25. Oversikt over nybyggsproduksjon og anleggsinvesteringene i Innlandsregionen.

Innlandet, Bygg- og anleggsmarkedet. Mrd. 2011-kroner 16 14

Mrd. 2011-kroner

12 10 8 6 4

prognoserapport 2009

2

36

0

Andre bygg enn bolig 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Boligbygg

Anlegg 2011

2012

2013

2014

Kilde: Prognosesenteret

Sørlandet Nye boliger

Nye næringsbygg, boliggarasjer og fritidsbygg (andre bygg enn bolig)

Regionen omfatter Telemark, Vestfold og Agder-fylkene.

Om lag 14 prosent av den norske befolkningen bor i de fire sørlandsfylkene. I løpet av 2011 økte folketallet i regionen med over 6 500 personer. Størst vekst i folketallet hadde Vestfold, med Vest-Agder rett bak.

Etter et kraftig tilbakeslag i Vestfold i årene 2008-2010 tok boligbyggingen seg opp igjen i 2011, og vi venter fortsatt vekst i Vestfold i prognoseperioden. Også i Telemark venter vi vekst i 2012 før det flater ut. I Agder-fylkene venter vi nedgang i 2012, basert på registrerte igangsettingstillatelser i 1. halvår.

Ny vekst ventes i 2013 og 2014. Totalt sett for regionen blir det dermed en svak nedgang i 2012, og en jevn stigning mot 2014.

For regionen under ett ventes fall i gitte igangsettingstillatelser i 2012, men betydelig vekst i 2013 og 2014, opp til et høyere nivå enn i 2011.

Om lag 15 prosent av Norges totale igangsatte næringsbyggareal settes i gang i denne regionen.

Basert på igangsetting hittil i år og planlagte prosjekter ser det ut til at Sørlandsregionen får relativt lav nybygging i år, men det det tar seg godt opp i 2013 og 2014. Regionene preges ikke av de helt store prosjektene, og nivået vil holde seg godt under det som ble registrert i 2007 og 2008 også i 2013 og 2014. Det er heller ikke registrert noen dominerende offentlige prosjekter. Vi venter en aktivitetsutvikling i tråd med utviklingen for Norge sett under ett.

Næringsbyggmarkedet i fylkene som tilhører denne regionen er også sterkt preget av hyttebyggingen. Målt i areal utgjør hyttemarkedet 15-20 prosent av det samlede næringsbyggmarkedet i regionen. I takt med den ventede økonomiske oppgangen vil også hyttebyggingen øke.

Figur 26. Oversikt over nybyggsproduksjon og anleggsinvesteringene i Sørlandsregionen.

Sørlandet, Bygg- og anleggsmarkedet. Mrd. 2011-kroner 18 16 14

Mrd. 2011-kroner

12 10 8 6 4

Andre bygg enn bolig

Boligbygg

Anlegg

2

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Kilde: Prognosesenteret

Prognoserapport 2009

0

37

Vestlandet Nye boliger

Regionen omfatter Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Etter Oslo-regionen er Vestlandet regionen med høyest folketall og høyest vekst i befolkningen. Av de tre fylkene er det Rogaland som har hatt gjennomgående den høyeste folketilveksten siden 1970-tallet da oljeinvesteringene satt i gang for fult. Rogaland har fortsatt den høyeste befolkningsveksten i regionen, men Hordaland ligger rett bak. Sogn og Fjordane har til tider hatt befolkningsnedgang, men siden 2007 har fylket hatt vekst i befolkningen.

Mens Sogn og Fjordane blir liggende om lag på 5-600 boliger hele prognoseperioden, ventes en økning i de to andre fylkene. Hordaland ligger an til å øke ganske kraftig gjennom hele perioden. Rogaland ser ut til å få en jevnere utvikling, men nivået vil være høyere enn i 2011.

Nye næringsbygg, boliggarasjer og fritidsbygg (andre bygg enn bolig)

Veksten i igangsettingen av private næringsbygg på Vestlandet var formidabel i årene før finanskrisen, og selv om nivået er gått noe tilbake, er det fortsatt svært høyt.

Det kommer mange mindre og mellomstore prosjekter – og noen store. Flesland skal bygges ut, og i 2013 venter vi at det skal settes i gang over 100 000 kvm med samferdselsbygg i Hordaland. Derfor blir det en topp i igangsettingen av næringsbygg i 2013, før det vender litt nedover igjen i 2014.

Den offentlige byggevirksomheten ser ut til å bli på det jevne. Utbyggingen på Haukeland sykehus ser ut til å bli mindre enn ventet. Det ser heller ikke ut til å bli noe betydelig oppsving i skoleutbyggingen i denne omgang.

Figur 27. Oversikt over nybyggsproduksjon og anleggsinvesteringene i Vestlandsregionen.

Vestlandet, Bygg- og anleggsmarkedet. Mrd. 2011-kroner 25

Mrd. 2011-kroner

20

15

10

5 Andre bygg enn bolig

prognoserapport 2009

0

38

2004

2005

2006 2007

2008 2009

Anlegg

2010

2011

Boligbygg

2012

2013

2014

Kilde: Prognosesenteret

Midt-Norge Nye boliger

Nye næringsbygg, boliggarasjer og fritidsbygg (andre bygg enn bolig)

Regionen omfatter Møre og Romsdal og Trøndelags-fylkene.

I Midt-Norge bor om lag 14 prosent av befolkningen, og regionene har sammen med Sørlandet hatt den 3. største folketilveksten i landet de siste årene. Av de tre fylkene i regionen er det Sør-Trøndelag hvor befolkningen øker mest, og Møre og Romsdal har siden 2007 hatt en ganske kraftig økning i folkemengden, relativt sett.

Ser vi på fylkenes andel av total igangsetting ser vi at det bygges gjennomgående flest boliger i Sør-Trøndelag enn de to andre fylkene. Både Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal har en ganske flat trend, mens Nord-Trøndelag ser ut til å tape andeler.

I Sør-Trøndelag ble det gitt igangsettingstillatelser til rundt 2 000 boliger i årene før finanskrisen. Under og etter finanskrisen sank dette tallet til under 1 000 boliger, men er nå på rask vei oppover igjen. I 2012 ventes nivået å komme opp i hele 2 500, men det skyldes til dels et studenthybelhus på 600 boliger i Trondheim. Alle disse hyblene blir registrert som en bolig. Det ventes ikke noe liknende bygg i 2013 og 2014, og da blir igangsettingen neppe fullt så høy som i 2012.

I Møre og Romsdal var boligbyggingen på et greit nivå i 2011, og her venter vi ingen vekst i prognoseperioden. NordTrøndelag trenger en liten økning, og vi venter at den kommer.

Den relative utviklingen i byggingen av nye næringsbygg i Midt-Norge er nærmest identisk med utviklingen på landsbasis. Nivået er gjennomgående 1/7 av landsnivået.

Vi forventer ingen store forandringer i prognoseperioden.

Som i Norge vil nivået være relativt flatt. Vi får dog en liten vekst i 2013 som hovedsakelig kommer fra Sør-Trøndelag, hvor det ventes en del større kontorbygg, bl.a. et stort bygg i Holtermanns veg. Dette er tatt med i 2013-progosen, men oppstartsår er foreløpig noe usikkert. I tillegg finner vi et jevnt tilsig av småprosjekter i alle fylkene, som gjør at vi forventer en nedgang fra det relativt høye nivået i 2012.

Den offentlige igangsettingen får en ganske lik struktur, bortsett fra at her får Sør-Trøndelag en oppgang i 2013 på grunn av nybygg til både Høyskolen og NTNU i Trondheim på til sammen om lag 50 000 kvm.

Figur 28. Oversikt over nybyggsproduksjon og anleggsinvesteringene i Midt-Norge.

Midt-Norge, Bygg- og anleggsmarkedet. Mrd. 2011-kroner 14 12

Mrd. 2011-kroner

10 8 6

Anlegg

Andre bygg enn bolig

Boligbygg

2 0

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Kilde: Prognosesenteret

Prognoserapport 2009

4

39

Nord-Norge Nye boliger

Nord-Norge er den minste regionen målt i folketall. Regionen har ofte befolkningsnedgang, men de tre siste årene har også denne regionen opplevd en økning i folketallet. Av de tre fylkene i regionen er det Tromsø som har hatt høyest befolkningsvekst.

Prisene på brukte boliger i regionen har siden slutten av 1990-tallet ligget godt under prisene for hele Norge. Prisveksten målt i prosent har vært noe svakere for regionen de to siste årene enn for Norge.

Sett under ett er boligbyggingen i rimelig tråd med den demografiske og økonomiske utviklingen i regionen. Vi venter derfor heller ikke noen vekst av betydning i forhold til 2011-nivået. I noen av byene er det likevel en viss ubalanse i markedet i form av etterspørselspress, mens det andre steder kan være et overskudd av boliger.

Nye næringsbygg, boliggarasjer og fritidsbygg (andre bygg enn bolig)

Variasjonen i private næringsbygg er relativt sett større fra år til år i denne regionen enn i de andre regionene. Det skyldes først og fremst at store enkeltprosjekter slår ut på igangsettingsstatistikken i mye større grad i denne «lille» regionen.

Vi finner ikke mange større private næringsbyggprosjekter i Nord-Norge. Et unntak er et nytt planlagt kjøpesenter på Sortland, som kan komme i 2014. Det er i størrelsesorden 30 000 kvm., og kan snu den litt svake utviklingen i 2012 og 2013.

Det ligger an til et oppsving i offentlig byggevirksomhet mot slutten av perioden. Da er det planlagt et større bygg ved Universitetet i Tromsø. Det er også planlagt et større bygg på museet i Tromsø – Nordområdemuseet.

Figur 29. Oversikt over nybyggsproduksjon og anleggsinvesteringene i Nord-Norge.

Nord-Norge, Bygg- og anleggsmarkedet. Mrd. 2011-kroner 9 8 7

Mrd. 2011-kroner

6 5 4 3 2

Andre bygg enn bolig

Boligbygg

Anlegg

prognoserapport 2009

1

40

0

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Kilde: Prognosesenteret

Vedlegg Anleggstabell: totale investeringer fordelt på fylke og region Investeringer i anlegg. Statistikk 2010-2011, prognoser 2012-2014. MNOK, faste 2011-priser.

Fylke/region

2010

2011

2012

2013

2014

Endring 2011 /2012

Endring 2011 /2013

Endring 2011 /2014

Østfold

2 410

1 500

1 560

2 270

2 660

4%

46 %

17 %

Akershus

5 460

4 960

5 580

6 470

6 720

4%

15 %

14 %

Oslo Oslo-regionen

6 270

4 590

4 860

5 330

4 910

6%

10 %

-8 %

14 140

11 050

12 000

14 070

14 290

5%

17 %

6%

Hedmark

1 520

1 190

2 260

2 730

2 710

104 %

19 %

-7 %

Oppland

1 340

1 530

1 510

2 270

2 310

-1 %

50 %

2%

Buskerud

1 570

1 750

2 260

2 410

3 300

29 %

7%

37 %

Innlandet

4 430

4 470

6 030

7 410

8 320

39 %

22 %

10 %

Vestfold

2 430

3 120

3 030

3 650

3 640

1%

21 %

-4 %

Telemark

1 560

1 730

1 510

1 400

1 440

-13 %

-7 %

3%

Aust-Agder

1 020

930

1 270

1 540

1 210

37 %

21 %

-21 %

Vest-Agder

1 630

1 830

2 060

1 680

1 300

13 %

-18 %

-23 %

Sørlandet

6 640

7 610

7 870

8 270

7 590

5%

6%

-10 %

Rogaland

4 020

3 980

4 770

4 490

5 110

25 %

-2 %

5%

Hordaland

5 630

6 500

6 590

6 250

6 230

2%

-7 %

1%

Sogn pg Fjordane

2 000

2 370

2 910

2 390

1 870

23 %

-18 %

-22 %

Vestlandet

11 650

12 850

14 270

13 130

13 210

13 %

-8 %

-2 %

Møre og Romsdal

3 300

3 650

4 220

4 420

4 300

16 %

5%

-3 %

Sør-Trøndelag

3 730

3 520

3 660

4 200

4 020

4%

15 %

-4 %

Nord-Trøndelag

1 310

1 600

1 960

2 250

1 640

23 %

15 %

-27 %

Midt-Norge

8 340

8 770

9 840

10 870

9 960

12 %

10 %

-8 %

Nordland

2 850

2 850

3 850

4 460

4 660

35 %

16 %

4%

1 560

1 560

1 630

2 310

2 640

-4 %

50 %

18 %

1 590

1 590

1 520

1 130

1 050

-4 %

-26 %

-7 %

Nord-Norge

6 000

6 000

7 000

7 900

8 350

14 %

14 %

7%

NORGE TOTALT

51 200

50 750

57 010

61 650

61 720

12 %

8%

0%

Prognoserapport 2009

Troms Finnmark

41

Tabell nye boliger: Totalt antall nye boliger fordelt på fylke og region Igangsatte boliger, antall. Statistikk 2010-2011, prognoser 2012-2014.

Fylke/region Østfold

989

2012

1 146

1200

2013 1 300

2014 1 500

Endring 2012

Endring 2013 5%

8%

Endring 2014 15%

Akershus

2 323

3 716

4600

4 500

4 500

24%

-2%

0%

1 560

4 504

3600

4 400

5 000

-20%

22%

14%

Oslo-regionen

4 872

9 366

9400

10 200

11 000

0%

9%

8%

Hedmark

556

639

600

600

700

-6%

0%

17%

Oppland

453

733

700

1 000

800

-5%

43%

-20%

Buskerud

832

1 263

1500

1 700

1 800

19%

13%

6%

Innlandet

1 841

2 635

2800

3 300

3 300

6%

18%

0%

Vestfold

755

1 164

1200

1 400

1 400

3%

17%

0%

Telemark

348

423

700

600

600

65%

-14%

0%

Aust-Agder

777

863

700

700

800

-19%

0%

14%

Vest-Agder

1 053

1 407

1000

1 200

1 300

-29%

20%

8%

Sørlandet

2 933

3 857

3 600

3 900

4 100

-7%

8%

5%

Rogaland

3 337

3 972

4 500

4 500

4 500

13%

0%

0%

Hordaland

3 335

2 520

3 000

3 300

3 800

19%

10%

15%

386

479

600

500

500

25%

-17%

0%

Vestlandet

7 058

6 971

8 100

8 300

8 800

16%

2%

6%

Møre og Romsdal

1 175

1 646

1 500

1 400

1 600

-9%

-7%

14%

Sør-Trøndelag

1 365

1 196

2 500

1 800

2,000

109%

-28%

11%

411

494

500

600

600

1%

20%

0%

Nord-Trøndelag Midt-Norge

2 951

3 336

4 500

3 800

4 200

35%

-16%

11%

Nordland

725

686

800

700

700

17%

-13%

0%

Troms

348

587

500

500

600

-15%

0%

20%

Finnmark og Svalbard

415

273

300

300

300

10%

0%

0%

Nord-Norge

prognoserapport 2009

2011

Oslo

Sogn og Fjordane

42

2010

Norge

1 488

1 546

1 600

1 500

1 600

3%

-6%

7%

21 145

27 735

30 000

31 000

33 000

8%

3%

6%

Tabell nye yrkesbygg: Totalt antall nye yrkesbygg fordelt på fylke og region Igangsatte bygg til andre bygg enn boliger (næringsbygg, fritidsbygg og boliggarasjer) i 1 000 kvm.

Fylke/region

2010

2011

Østfold

156

Akershus

487

Oslo

386

Oslo-regionen

2012

156

2013

270

170

524

550

600

540

440

450

2014

Endring 2012

160

Endring 2013

Endring 2014

73%

-37%

-6%

570

5%

9%

-5%

600

-18%

2%

33%

1 029

1 220

1 260

1 220

1 330

3%

-3%

9%

Hedmark

153

188

230

220

215

22%

-4%

-2%

Oppland

236

233

200

220

230

-14%

10%

5%

Buskerud

260

218

300

310

290

38%

3%

-6%

Innlandet

648

639

730

750

735

14%

3%

-2%

Vestfold

169

174

190

190

200

9%

0%

5%

Telemark

243

178

180

170

190

1%

-6%

12%

A-Agder

220

130

140

140

170

8%

0%

21%

V-Agder

215

352

200

230

260

-43%

15%

13%

Sørlandet

848

833

710

730

820

-15%

3%

12%

Rogaland

628

474

460

540

520

-3%

17%

-4%

Hordaland

637

496

500

660

590

1%

32%

-11%

83

135

120

100

100

-11%

-17%

0%

1 348

1 105

1080

1 300

1 210

-2%

20%

-7%

Sogn og Fjordane Vestlandet Møre og Romsdal

218

274

225

270

280

-18%

20%

4%

S-Trøndelag

370

318

400

330

345

26%

-18%

5%

N-Trøndelag

121

94

140

120

120

49%

-14%

0%

Midt-Norge

708

686

765

720

745

11%

-6%

3%

Nordland

220

198

215

180

180

9%

-16%

0%

Troms

152

199

165

150

200

-17%

-9%

33%

55

69

75

100

80

9%

33%

-20%

Finnmark Nord-Norge

428

466

455

430

460

-2%

-5%

7%

5 010

4 950

5 000

5 150

5 300

1%

3%

3%

Prognoserapport 2009

Norge

43

Om beregningene av anleggsinvesteringer – statistikk og prognoser

prognoserapport 2009

Prosjektinformasjon er viktig når vi lager prognoser for anleggsinvesteringene da næringen er mindre konjunkturfølsom enn byggemarkedene, og ofte domineres av de store anleggsprosjektene. Dessverre er kommunale og fylkeskommunale anleggsprosjekter stort sett så små at de ikke fanges opp av overvåkingssystemene våre. Prognosene for disse investeringene må derfor stort sett baseres på skjønn. Prosjektinformasjonen er særlig viktig for samferdselssektoren, energisektoren og oljesektoren. Prosjektene i disse sektorene er så store at prognosene på ett til to års sikt kan basere seg på prosjektopplysninger. På litt lengre sikt må prosjektopplysningene suppleres med skjønn. Investeringsutviklingen i sekkeposten «Andre anlegg» inneholder også betydelige innslag av skjønn. Prosjektopplysningene kommer dels direkte fra offentlige myndigheter, dels

44

via stortingsmeldinger og stortingsproposisjoner og dels via vårt daglige mediaovervåkingssystem.

Tallmaterialet for anleggssektoren bygger på nasjonalregnskapstall fra SSB. Disse tallene gir likevel ikke alltid et riktig bilde av nivået på investeringene i anlegg og endringene fra år til år. Årsaken er sektoren «andre anlegg». Sektoren skal bidra til at ulike beregninger av anleggsinvesteringene stemmer overens, og nivået på nasjonalregnskapstallene kan derfor avvike en god del fra den faktiske aktiviteten på anleggsarbeider som inngår i denne sektoren. Dermed kan det bli store avvik mellom våre anslag og nasjonalregnskaps«fasiten», også om våre tall skulle være nærmest virkeligheten. Nasjonalregnskapet går foreløpig bare fram til 2006, slik at vi må lage anslag på regnskapstall for 2007 og 2008.

45

©Rim design. Foto småbilder: iStockphoto, Foriside: Laila Meyrick/Velour.no

Byggenæringens Landsforening (BNL) Telefon 23 08 75 00 Telefaks 23 08 75 01 firmapost@bnl.no - www.bnl.no Middelthunsgate 27 Postboks 7187 Majorstuen, 0307 Oslo

BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING

Ansvarlig for utarbeidelse av rapporten: David Lund og Kjell Senneset, Prognosesenteret