Magasinet Ringerike 1/2017 by Ringeriksregionen

Utgave 1 – 2017

Ringeriksregionen: Hole, Jevnaker og Ringerike

Ringeriksbanen ferdig i 2024

OSLO – SUNDVOLLEN 20 MIN.

INNHOLD

HANS OLAV BRENNER OG FAMILIEN FALT FOR VIKERFJELL.............................................................. 34 De realiserte hyttedrømmen på Oslos nærmeste høyfjell. Kort reisevei gir full utnyttelse av helgen, og når vennene fremdeles sitter i bilen på vei til hytta, har de både spist middag og lagt barna i vinterparadiset.

ASK GÅRD FOREDLING......................................... 6

DOBLING AV INNBYGGERTALLET..........24

CURLING PÅ JEVNAKER...................................12

NESTE STASJON: SUNDVOLLEN

MILLIARDKONTRAKT ...........................................16

PÅ SØKEN ETTER UTVIKLING....................32

FRA CALIFORNIA TIL RINGERIKE...........20

HINDERLØPET VILLMANN.............................40

Spekematen som lages her er full av smaker, men består kun av kjøtt, urter – og en god del tid.

Sosiolog Guri M. Vestby gir råd om hvordan bli et godt vertskap for våre nye innbyggere.

Det er ingen aldersgrense i curling, den fascinerende sporten passer for alle!

Fremtiden ser lys ut for Hole kommune når Sundvollen i nær fremtid blir stasjonsby.

Spenncon Rail bygger svillefabrikk på Hønefoss. Det sikrer lokale arbeidsplasser.

Juristen og økonomen slo hodene sammen. Elleve år senere er de over 30 ansatte.

De fant drømmehuset på Finn.no, og fikk Ringeriksregionen og Hønefoss på kjøpet.

Hindrene består av elementer som vann, mudpits, vegger, containere og ishockeylag...

Utgiver: Ringerike utvikling AS, c/o Høgskolen i Sørøst-Norge, postboks 164 Sentrum, 3502 Hønefoss. Tlf: 975 36 463 Forside-illustrasjon: Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 / Utforming: Idéverkstedet AS Opplag: 41.000 eksemplarer / Distribusjon: Oslo, Bærum, Modum, Hole, Jevnaker, Ringerike

Magasinet Ringerike 1/2017

Det löser sej Jason Diakitè er bedre kjent som Timbuktu. Han har vært en profilert rapper og musiker gjennom mer enn to tiår. To strofer fra hans omfattende repertoar sitter fast i meg, nemlig «Alla vill til himmelen, men ingen vill dö» og «Det löser sej».

en så tok låtskrivingen slutt. Midtlivskrisen, eller identitetskrisen, eller noe slikt, førte ham på leting etter røtter og identitet, og han er nå aktuell med boka «En dråpe midnatt». Boka er hans families historie og reise fra slaveriets USA til Sverige og Skåne og et bedre liv. Letingen etter røttene går tilbake fra Skåne til en bomullsplantasje i South Carolina, via New York, med avstikkere til Slovakia og Vest-Afrika. I boka stiller han tre vanskelige spørsmål til seg selv: Hvem er mitt folk? Hvor er hjemmet mitt? Hvem er jeg?

Hva og hvem vil vi da være? Jeg er forberedt på at da er det ikke Jørgen Moe og eventyrene de fleste vil tenke på når de hører ordet Ringerike, og selv om Ringerikspoteten forhåpentligvis står på alle matfat i regionen, vil sikkert mange eksotiske ingredienser som vi knapt kjenner i dag, også være «Ringeriksk» dagligkost.

Svensk statsborger, født i Lund i Skåne i 1975. Moren er hvit kvinne fra Pennsylvania med østeuropeisk bakgrunn, faren svart mann fra Harlem, New York. De slår seg ned i Sverige i 1969. Det høres enkelt ut. Men under overflaten var det vanskeligere: «Jeg var aldri amerikaner, aldri svensk, aldri hvit men heller aldri svart. Jeg var ingenmannslandet i verden», sier han i boka.

I et intervju i NRK etter bokutgivelsen snakker Jason Timbuktu om å oppleve seg som svart i Sverige og hvit i USA. Litt svensk, litt svart, litt hvit, litt ingenting. Det var det han var, og det var ikke godt. Han forteller at han nå har kommet fram til en ny innsikt i spørsmålet om hvem han er. Han føler seg ikke lenger som halvt svart, halvt hvit, halvt svensk, halvt amerikansk, og litt andre ting. «Alle disse identitetene tilhører meg. Jeg har gått fra halv til dobbel, og i den tilsynelatende lille semantiske endringen ligger et av mine største identitetssprang», sier han i slutten av boka.

For meg er denne historien mer enn en familie og persons liv i et moderne Sverige med rasefordommer bak en liberal fasade. Historien kunne sikkert ha vært fortalt av en norsk jevnaldring. Det handler om tilhørighet og identitet, eller kanskje også identiteter, i vår tid. Det handler altså også om Ringerike, og om deg og meg. Vil vi som bor på Ringerike i 2030 eller 2040 føle den tilhørigheten til Ringerike som mange mener preger oss i dag? Ringeriksregionen vil da ha bak seg omfattende tilflytting fra andre deler av landet og fra andre land, massiv boligbygging og etablering av mange nye arbeidsplasser. Plangrunnlaget som Ringerikskommunene arbeider ut fra i dag, tilsier en kraftig befolkningsøkning og store endringer.

Jeg tror at selve Ringeriksidentiteten, slik vi tradisjonelt kjenner den, vil forandre seg. Den balansen mellom tradisjon og modernitet som vi lever i nå, vil forrykkes gjennom samfunns- og kulturendringer.

I et litt videre perspektiv: Hva vil innvandringen og befolkningsendringene framover ha å si for selvforståelse, samhold og tillit i et nytt Ringerike? Disse verdiene er grunnlag for velferd og utvikling, og derfor er det all grunn til å være opptatt av dem i vårt regionale utviklingsarbeid. Endringene kommer til å utfordre hver og en av oss på både selvforståelsen og forståelsen av andre. Jason Timbuktu viser den splittelsen som ofte oppstår mellom generasjoner når en flykter eller flytter fra sitt hjemland. På

den ene side blir den nære familien mer forbundet til ens identitet, og blir kanskje det eneste som kan speile ens historie, fordi det er lite av offisiell historieskriving som kan reflektere den. På den annen side risikerer generasjonskløftene å bli dypere og vanskeligere å overstige ettersom første- og annengenerasjonen innflyttere ikke lever i det samme sosiale miljøet i hverdagen. Det er ikke en gang sikkert at de har et felles språk. For kort tid siden la det regjeringsnedsatte Brochmannutvalget fram sin rapport om konsekvenser for det norske samfunnet av relativt høy innvandring til Norge framover. Aftenpostens Andreas Slettholm finner en overraskende optimistisk grunntone i rapporten, som ikke bare ser på de økonomiske konsekvensene av høy innvandring, men også vurderer hva høy innvandring vil ha å si for samhold og tillit i Norge. Kanskje er det disse to begrepene vi skal ta ansvar for å gi innhold? I dette perspektivet er Jason Timbuktu Diakites erfaringer og tanker interessante for de som arbeider med utvikling på Ringerike. Å være Ringeriking har ingenting med hvor du kommer fra å gjøre. Det handler bare om hvem du er. Selv har jeg ikke noe klart svar på hvor jeg kommer fra. Jeg har hørt til mange steder opp gjennom mitt liv, og alle stedene har bidratt til å gjøre meg til den jeg er. Når du spør meg om hvor jeg hører til og hva som er hjemstedet mitt, er det mindre tvil. Det er på Ringerike. Jeg er Ringeriking 100 % men jeg er også minst 100 % til.

Jørgen Moe Jr Daglig leder, Ringerike utvikling

Magasinet Ringerike 1/2017

Næringsliv på Ringerike

DATASENTER PÅ RINGERIKE Datasentre er på mange måter det 21. århundrets fabrikker. Her er backup av familiebilder, her kommer kattevideoene du ler av fra, og ”Siri” tar turen frem og tilbake til datasenteret hver gang du spør henne om noe på iPhonen din. Om et par år kommer kanskje disse tjenestene fra Oslo Data Center Location på Ringerike?

å å si alle virksomheter har i dag en stor og voksende avhengighet av stabile IT-tjenester, og det vil for mange være forretningskritisk å miste tilgang på data, selv i en kort periode. Senest 29/1 ble hele innenriksflytrafikken til Delta Air Lines i USA satt på bakken i flere timer, grunnet sviktende datasystemer. Visste du at din nye bil genererer opptil 25 GB data hver time den kjører? Om tre år forventes det at over 50 milliarder enheter er koblet til nettet, hvormed data skal genereres, analyseres, lagres og benyttes til å bidra til verdiskapning og forbedre våre liv. RINGERIKE KOMMUNE REGULERER NÅ for fremtidens industri. På Follummoen 3 km nord for Hønefoss sentrum legges det til rette for inntil 1770 mål tomt til etablering av datasenter. Datalagring og datasentervirksomhet er en næring i enorm vekst, og det er anslått at det i Europa er behov for 200 store datasentre innen 2020. Ringerike er det mest spennende vekstområdet på̊ Østlandet, sannsynligvis i hele Norge. Samferdselsinvesteringer i Ringeriksbanen og ny E16 gir både muligheter og forpliktelser. I den forbindelse jobber regionen kontinuerlig med analyse av muligheter og tilrettelegging for fremtidsrettet og varig næringsetablering. Vi skal sørge for befolkningsvekst og nye arbeidsplasser. Datasenter-etablering er i denne sammenheng en åpenbar mulighet der Ringerike har unike nasjonale og internasjonale fortrinn. NORD-EUROPA ER ATTRAKTIVT på̊ grunn av datasuverenitet, lite korrupsjon og høyt kompetansenivå. Tilgang til billig fornybar energi, kjølig klima, politisk stabilitet og til dels store ubebygde arealer gjør Norden særlig konkurransedyktig. Området på Follummoen har ytterligere konkurransefortrinn med blant annet enorm ledig kapasitet og ferdig infrastruktur på elektrisitet og fibernett. Det er i tillegg rikelig med kjølevann tilgjengelig og mulighet for tilknytning til fjernvarmenett for optimal ressursutnyttelse av overskuddsvarme fra anlegget. Og den tiltenkte tomten er helt flat uten behov for sprenging eller andre fordyrende inngrep. Med andre ord har Ringerike i særstilling et av de mest velegnede om-

Erfaringene fra Luleå tar regionen med seg i det videre arbeidet med å legge til rette for fremtidig vekst.

Magasinet Ringerike 1/2017

rådene for denne type etablering. På Hønefoss er Kartverket et av landets ledende miljø for drift av datasentre, og Campus Ringerike på Høgskolen i Sørøst-Norge utvikler nye studieprogram for høyere relevant utdanning for den fremvoksende datasenterindustrien. I SLUTTEN AV JANUAR REISTE en delegasjon fra Ringeriksregionen til Luleå i Nord-Sverige, der etableringen av store datasentre har blitt en katalysator for fremtidsrettete næringsetableringer og en sterk IT-klynge. I Luleå lærte man at de økonomiske ringvirkningene av denne industrien beløper seg i milliardklassen, i tillegg til at det bygges relevant kunnskap med stor overføringsverdi. Erfaringene fra turen tar regionen med seg i det videre arbeidet med å legge til rette for fremtidig vekst. Som en integrert del av Osloregionens bo-og arbeidsmarkedsområde, under en time fra Gardermoen, har Ringeriksregionen alle muligheter til å bli en av de mest attraktive leveområdene i Norge i fremtiden. Samtidig som regulering av datasenter-tomt pågår, jobbes det med internasjonal markedsføring av Oslo Data Center Location med tanke på å øke kjennskap om regionen og forhåpentligvis få til en datasenteretablering så snart som mulig. Vil du vite mer, klikk deg inn på www.oslodclo.com

Mateventyr pĂĽ Ringerike

SMAK & ESTETIKK 6

Magasinet Ringerike 1/2017

Mateventyr på Ringerike

Den smale bilveien opp til gården, de myke åsene, lidenskapen for mat, og de tette familiebåndene bringer oss nærmere Italia, i hvert fall i fantasien.

TEKST: METTE ERIKSEN FOTO: KRISTIN LEVY

ent geografisk er avstanden mellom Åsbygda og Piemonte stor. Men de italienske smakene er der, gjennom krydder, urter og håndverk, som gjør at vi nesten bryter ut i gloser og gestikuleringer, og som tar oss med på en reise til andre himmelstrøk når den distinkte, lakrisaktige smaken av fennikel i spekepølsa gjør seg til kjenne i munnen. En sprek, italiensk rødvin ville kanskje vært passende selskap? Samtidig er svinekjøttet fra en norsk grisebonde, og sauekjøttet kommer fra dyr som har gresset på engen rett utenfor. Spekeproduktene som møter kundene i butikk og restaurant har dessuten fått norske navn som røper at Ask Gård Foredling i Åsbygda vil skape noe helt eget og unikt; Passe, Hockey og Slegge. Smak på navnene. VEIEN INN I MATBRANSJEN for Kristoffer Evang (37) fra Bærum og kona Anne Marte Ruud Evang (36) fra Ringerike er en historie i seg selv. Han var nærmest født til det, og hevder at mat var en hobby allerede fra 2-årsalderen. Valget sto lenge mellom mat og kunst. Det ble det siste. Og det var her han møtte Anne Marthe; gjennom trangen til å uttrykke og skape. Han ble etablert som kunstmaler, hun gjorde seg bemerket som skulptør. Men kreative yrker er ofte krevende å kombinere med familieliv, og når døtrene, som nå er 4 og 7 år, kom til verden, mente paret at de trengte flere bein å stå på. Og da var det naturlig at det skulle handle om mat. Spekemat. Og da helst på Ask gård, som eies og drives av Anne Martes bror Eirik R. Glørud og hans mann. Et steinkast unna bor foreldrene, Anne Sofie Ruud og Åge Geir Hanssen. Alt lå til rette for at paret kunne leve ut drømmen om å skape noe helt på egen hånd. Noe ekte og meningsfylt. De startet med produksjon av spekepølse på stabburet. – Jeg skalv som et aspeløv første gangen jeg skulle presentere et ferdig produkt. Dette var hos Gutta på Haugen i Oslo. Men det gikk over all forventning, og endte med at de kjøpte hele produksjonen på 50 kilo! EN OPPTUR, MEN DET ble likevel en trang fødsel for Ask gård Foredling. Anne Marte forteller om lange arbeidsdager, barn som hyler på babycall-en, og utfordringer ved at inntektene henger til lagring i uker og måneder. Men fra 50 kilo i virksomhetens spede begynnelse, solgte paret 35 tonn ferdig spekemat i fjor. Totalt seks personer arbeider i foredlingsbedriften i dag. Grunnmuren i bedriften er lagt. Nå handler det om å produsere og levere. Og hele tiden utvikle, forbedre og tenke helhet. – Vår styrke ligger i at vi tenker smak og estetikk. Vi har tatt oss tid til å lære håndverket, og så har vi forsøkt å tenke nytt. Det har gitt oss en annen inngang til bransjen. Filosofien er at produktene skal være økologiske, kortreiste og uten tilsetningsstoffer, i tillegg til at vi er opptatt av å nytte hele dyret, forteller hun. Det hakkes og skjæres, kvernes og males. Kjøtt modnes og tørkes, i opptil 10 måneder. Det lukter fuktig kjeller. Som i Italia? – Vi elsker å reise, og bli inspirert. Italienerne har en skinke de kaller Culatello. Vi låner metodene, men gjør vår egen vri. Idéen er at kundene skal få fantastiske, norske råvarer, men også kjenne smaken av Italia.

Vi elsker å reise, og bli inspirert. Italienerne har en skinke de kaller Culatello. Vi låner metodene, men gjør vår egen vri.

Magasinet Ringerike 1/2017

Mateventyr på Ringerike

1. 2. 3. 4.

Leif Velta har 40 års erfaring som pølsemaker. Spekepølsene består av kun kjøtt og urter. Anne Marte, Kristoffer og Ståle Berg “knyter pølser”. Spekepølsen “Passe”, med blant annet grønn pepper og fennikel.

Det skjæres og kvernes, blandes stappes og surres. Her brukes ingen tilsetningsstoffer – kun kjøtt og urter. Spekematen modnes og tørkes i opptil 10 måneder før produktet er ferdig. OG DET BLIR LAGT MERKE TIL. Markedet er lokalt, nasjonalt, og snart også internasjonalt. Leiv Vidar, Thorbjørnrud Hotel, Hadeland Glassverk, Sundvolden Hotel har alle merket seg matkunstnerne i Åsbygda. Og setter du deg til bords ved Eger & Co. og Fengselet, skal du se at Ask Gård er representert på menyen. Kanskje du får en smak av spekeskinken Hockey, som i fjor var finalist i kategorien Årets kjøtt foredlet i regi av Det Norske Måltid? Riktignok gikk ikke skinken helt til topps, men Evang-paret er opptatt av anerkjennelsen som en seier i seg selv. Veien videre handler om mer kunnskap, mer nyskaping, og selvsagt mer hardt arbeid. Staben utvides, det samme gjør produksjonslokalene. Og drømmen? Det er å nå ut til et enda større marked. Kanskje Ask Gård Foredling blir store i Japan? Når vi snirkler oss ned mot hovedveien igjen, mette på inntrykk, går tankene mot dette: at kanskje er regionen vår liten, men du verden for et mangfold.

GUDENES CHAMPAGNE! Siste tilskudd på Ask Gård er Ask Brygghus, der den nye poplære drikken kombucha er i full produksjon. Noen mener at denne teen er rene vidunderdrikken. sk brygghus er et nyoppstartet brygghus med produksjon av økologiske drikker uten alkohol, blant annet kombucha, ginger beer og etterhvert mye mer... De er nå klare med sin første batch av kombucha fra det nye produksjonslokalet, og lista legges høyt også her. Verdiene er de samme som i matproduksjonen. Kvalitet kvalitet og kvalitet. Kombucha lages ved at man tilsetter sukker og en startkultur, ofte kalt kombucha-mor eller scoby, i en søt te, og lar denne gjære (fermentere) i én til fire uker. Når teen fermenterer, blir sukkeret «spist» opp av bakterier og gjær som er i scobyen. En ferdig drikk inneholder tre til seks prosent sukker og én til tre prosent alkohol, og sies å inneholde både B-vitaminer og antioksidanter.

Magasinet Ringerike 1/2017

KOMBUCHA HAR VÆRT SVÆRT POPULÆR i USA i flere år nå, men også i Norge blir drikken nå mer og mer kjent. Kombucha – eller Gudenes Champagne som det også kalles, ble først fremstillt i Kina allerede i år 220 f. kr

DIN LOKALE REKRUTTERINGSPARTNER

Vi hjelper deg ĂĽ rekruttere dyktige ledere og fagspesialister i Ringeriksregionen.

Finn Christian Jagge Hodejeger / partner Mob: 954 60 840

Ruth-Camilla Aas Hodejeger / partner Mob: 911 77 259

Ta kontakt med oss i dag: Tlf: 23 89 72 26 post@dynamicpeople.no www.dynamicpeople.no

Aktiv pĂĽ Ringerike

Magasinet Ringerike 1/2017

CURLING ER TRADISJON PÃ&#x2026; JEVNAKER

Magasinet Ringerike 1/2017

Aktiv på Ringerike

– Her kan du spille til du stuper. Det er det som er så fint med curling. Det passer alle aldre, forteller Svein Olav Bakken. Han har vært aktiv i Jevnaker Curlingklubb de siste tre årene, og forteller at han startet i godt voksen alder. TEKST OG FOTO: TOR KRISTIAN SØRENSEN

eg nærmer meg jo hundre år, så alder er ingen unnskyldning for å ikke være med her, smiler han fornøyd, mens han tripper utålmodig for å komme i gang med kveldens økt på Jevnaker stadion, som gjennom tidene har fostret mang en skøyteløper. De er her i dag også. Skøyteløperne i trikot og lange skøyter. De suser forbi oss, og vi må virkelig være skjerpet når vi skal krysse banen. En kollisjon med en av løperne her ute, vil vi ikke ha noe av. Lyden av skøyteskjær som i stor fart skjærer gjennom isen, høres faktisk litt skummelt ut. Og så går det så fryktelig fort. Akkurat i det Magnus Bakken Haugli suser forbi (han er der for å forberede seg til Norgescupen), ser vi vårt snitt til å ta rennafart og løpe over bane to, for å komme oss trygt inn på curlingområdet idet neste løper kommer faretruende nær oss. Svisj. Der gikk Maren Bakken Haugli også. Isen på Jevnaker er forståelig nok populær, og det yrer av liv denne ettermiddagen. CURLINGKLUBBEN ER EGENTLIG godt over femti år. Den ble etablert andre juledag i 1965, men lå litt brakk, som de sier, i årene før det kom ny kunstisbane på Jevnaker stadion. I 2012 lå den nye strøkne isen klar, og siden har de trofaste curlingspillerne møttes to til tre dager i uken, for å finjustere teknikken, koste seg svette, og kanskje aller viktigst: Ha det gøy og sosialt. – Dette er åpent for alle, forteller Bakken. Og for de som vil kan de også være med å konkurrere. Vi stiller lag i seriespill og leder jo faktisk 3. divisjon. – Vi ligger an til opprykk, små-ler han videre. Bakken er også ansvarlig for «prebbling» av banen kommer det frem etterhvert. – Prebbling...? Hva er det? – Egentlig betyr det bare at vi sprøyter vann på isen for å forhindre at hele undersiden av steinen er i kontakt med isflaten. Det kan den ikke være, da bremser den jo bare. – Steinen må ha luft for å få nok fart, forklarer han.

Magasinet Ringerike 1/2017

1. 2. 3.

– Jeg nærmer meg jo hundre år, så alder er ingen unnskyldning for å ikke være med her, sier Svein Olav Bakken. Anders Bjørklund setter en perfekt stein rett i boet! Anders Bjørklund, Morten Høibakk, Svein Olav Bakken, Odd Persokrud, John Magne Trulsen, Beate Ruden, Jan Kristiansen og Heidi Svendsen spiller gjerne på mix-lag!

SAMTIDIG SOM JEG SLITER LITT med å holde bena samlet på glatta her ute, ser vi at det kommer stadig flere med koster over skuldrene og steiner i baggen. En av dem er Beate Ruden, som er leder for klubbens damelag. Hun, sammen med Heidi Syversen, viser tydelig at dette ikke er noen sport kun for herrer. Sammen med Syversen setter de flere gode steiner i boet, og jeg antar at herrene de spiller med er glad for akkurat det. Her virker det som om alle spiller på samme lag – alle gir råd til hverandre, og det er lite som minner om spisse albuer, stygge blikk og dårlige unnskyldninger ihvertfall. Ruden er tidligere leder av skøytegruppa på Jevnaker, og jeg antar at det kan ha noe å si i forhold til hvor trygg hun virker på isen. Selv sliter jeg litt med balansen, men det er de høflige nok til å ikke kommentere det – noe jeg setter stor pris på, og tenker at det ihvertfall er et raust og inkluderende miljø her oppe. – Vi prøver å dra i gang damene her oppe, men er det kvelder vi ikke er nok til rene damelag, er kara greie nok til at vi spiller med dem, forteller Beate.

Alle gir råd til hverandre, og det er lite som minner om spisse albuer, stygge blikk og dårlige unnskyldninger. I dag er de 15–17 aktive medlemmer og har plass til enda flere. Særlig ønsker de seg yngre krefter i klubben. SÅ HVIS DU ER NYSGJERRIG PÅ CURLING, hva det er og om det er noe for deg, står Jevnaker Curlingklubb der med åpne armer, ledige koster og steiner klare til å veilede og inkludere deg i en sosial og uhøytidelig aktivitet. Spilletider er tirsdag og torsdag fra 18–21 og søndag klokken 12–15, ellers anbefales å følge med på deres Facebook-sider som stadig blir oppdatert i forhold til treningstider, samlinger, bedriftsserier osv. For privatpersoner, skoler, barnehager, grupper og bedrifter er det selvsagt mulig å leie banen under kyndig veiledning og instruksjon fra medlemmene. Utleie til firmaer og eventer er populært og det er bare å ta kontakt, så ordner Jevnaker Curlingklubb en opplevelse litt utenom det vanlige.

Magasinet Ringerike 1/2017

Næringsliv på Ringerike

MILLIARDKONTRAKT

– sikrer lokale arbeidsplasser

Da Spenncon Rail AS på Hensmoen i 2015 dro i land en milliardkontrakt med Jernbaneverket, var bygging av ny svillefabrikk en av forutsetningene for avtalen. Mindre enn to år senere står råbygget til den nye svillefabrikken nå allerede oppe. TEKST OG FOTO: TRUDE BERG HAUGE

et er ikke rart at det ble både faste håndtrykk og brede smil da Spenncon Rails daglige leder, Lars Petter Lund, i 2015 satte sin signatur på den nye rammeavtalen med Jernbaneverket. Dette var en signatur som sikret at betongsvilleprodusenten, med lang historikk, ble eneprodusent av betongsviller i Norge – en milliardkontrakt som innebærer produksjon av alle ballastsviller de neste 10 årene. Dette utgjør så mye som 85 prosent av Spenncon Rails totale produksjon og volumet er nå ca 200.000 sviller pr år. SPENNCON RAIL HADDE ALLEREDE startet jakten rundt i Ringeriksregionen etter egnet tomt til den nye svillefabrikken, da milliardkontrakten med Jernbaneverket ble undertegnet i juli 2015. Løsningen skulle vise seg å ligge rett utenfor eget vindu – bare et steinkast unna dagens fabrikkanlegg. Den 70 mål store, tidligere skyttertomten innerst på Hensmoen Industriområde ble løsningen, og i 2016 ble tomten solgt fra Ringerike skytterlag til Spenncon Rail AS. Startskuddet gikk dermed for bygging av ny svillefabrikk, mens Ringerike skytterlag på sin side kan glede seg over å kunne skifte ut gamle Vågård skytterbane med et nytt og moderne anlegg. BYGGEKOSTNADENE TIL DEN NYE svillefabrikken er beregnet til 136 millioner kroner. Det er med en viss stolthet at Lars Petter Lund kan fortelle at ca. 100 av disse er forankret til lokale leverandører. Spenncon har produsert betongelementene til selve bygget, Tronrud Bygg er hovedentreprenør og Tronrud Engineering står bak store deler av den nye produksjonslinjen som er selve hjertet i prosjektet. Dette løfter utvilsomt prosjektet ytterligere, sett med lokale øyne.” Vi har hatt strenge krav til kostnadsbesparelser hele veien. Det at vi endte opp med lokale leverandører, var aldri noen selvfølge. De var imidlertid konkurransedyktige og hadde rett og slett beste pris. Desto mer gledelig”, bekrefter Lund. Fjernvarme, basert på bioenergi levert av Oplandske bioenergi, sørger for at fremtidig produksjon både blir kostnads- og miljøbesparende. Det imponerende betongbygget må sies å ha reist seg i rekordfart. Forsinkelser medførte at byggestart ble utsatt til august 2016. Prosjektering og planleggingen var til gjengjeld så solid, at byggeprosessen nå holder sitt opprinnelige tidsskjema. Planen er at den nye produksjonslinjen står klar til å produsere sine første betongsviller allerede i mai 2017.

Magasinet Ringerike 1/2017

Flere har undret seg over takhøyden på hele ti meter, tatt i betraktning at svillene kun måler noen centimeter.

DEN NYE FABRIKKEN ER PÅ HELE 4.300 kvadratmeter – 152 meter langt og 28 meter bredt, og den strekker seg fra det helautomatiserte betongblanderiet i den ene enden til administrasjonsdelen i den andre. Til det støpte betongdekket som noen steder går hele tre meter ned i bakken, gikk det med 1.800 kubikk betong. Det blir noen lass, med en kapasitet på seks kubikk per lass på betongbilene ... ”Gode signaler i markedet gjør oss optimistiske. Bygget er derfor konstruert på en måte som på sikt vil gjøre det enkelt å utvide gjennom å flytte betongelementene på sideveggen. Vi jobber kontinuerlig med fremtidsrettet produktutvikling, og her skal det ikke stå på kapasiteten”, forteller Lund. Prosjektleder Rollef Johansen i Tronrud Bygg kan fortelle at flere har undret seg over takhøyden på hele 10 meter, tatt i betraktning at svillene kun måler noen centimeter. Svaret er det omfattende kransystemet med 10 tonns kapasitet som går på skinner gjennom hele lokalet sammen med resten av betongleveransen. DEN NYE SVILLEFABRIKKEN MEDFØRER en betydelig effektivisering av produksjonslinjen. Det som tidligere ble produsert på to skift, vil nå kunne produseres på ett. Dette betyr at byggingen av den nye fabrikken ikke vil skape nye arbeidsplasser, men sikrer de eksisterende for de neste ti årene. ”Det å sikre dagens arbeidsplasser skaper et bra fundament for driften, noe som selvsagt betyr mye for oss”, forteller en engasjert daglig leder.

Magasinet Ringerike 1/2017

Næringsliv på Ringerike Daglig leder i Spenncon Rail AS, Lars Petter Lund, prosjektleder Knut Magne Mork og prosjektleder Tronrud Bygg, Rollef Johansen er alle svært fornøyde med det imponerende fabrikkbygget.

”VI HAR VÆRT VELDIG HELDIGE. Byggingen har gitt en rekke positive sideeffekter til nærmiljøet, slik at naboene hele tiden har vært positive til byggeprosjektet”, forteller Lund. ”Vi har blant annet lagt om veien og laget støydempende voller. Nabolaget vil dermed på sikt slippe unna gjennomgangstrafikk og bli støybeskyttet. I tillegg blir den nye skytebanen flyttet innover i fjellet, og sjenerende støy fra banen blir så godt som fraværende. Før lå det 36 boliger/ hytter i støyfeltet. Når det nye skytefeltet står ferdig, gjenstår kun én. BETONG HAR I LANG TID HATT en sentral rolle i det lokale næringslivet på Ringerike. Historien til det som vi i dag kjenner som Spenncon og Spenncon Rail, startet da Tor B. Aslaksrud, Helge E. Tronrud og Oscar Semb i 1961 etablerte Forspent Betong og bygget fabrikkanlegg for produksjon av betongelement på Hensmoen utenfor Hønefoss. Navnet ble etter kort tid endret til Østlandske Spennbetong AS.

Det er store forventninger knyttet til den nye svillefabrikken. Det jobbes parallelt med produktutvikling som kan åpne for videre produksjon i dagen fabrikklokaler.

Magasinet Ringerike 1/2017

Krevende, men morsomt I produksjonshallen hos Tronrud Engineering på Eggemoen står nå store deler av den enorme produksjonslinjen til den nye svillefabrikken til Spenncon Rail på Hensmoen rigget. Spenncon Rail er oppdragsgiver på montasjelinja og Abetong i Sverige på saganlegget.

rosjektleder Cato Horten hos Tronrud Engineering, innrømmer at det at har vært et spennende og ikke minst, utfordrende oppdrag. Betongindustrien er et nytt område for Ringeriksbedriften, som øyner muligheten for lignende oppdrag i fremtiden. SIDEN KICK-OFF I STARTEN AV JUNI I 2016, har et prosjektteam på ti personer konstruert og produsert montasjelinja og den nye og effektive betongsagen. Resultatet er imponerende og vil bidra til å doble kapasiteten når den nye svillefabrikken tas i bruk i mai. ”Nye utfordringer motiverer de ansatte, og dette oppdraget kan med sikkerhet sies å være et slikt prosjekt. De store dimensjonene, enorme komponentene og det faktum at det hele skulle tåle en vekt på inntil 18 tonn, har vært spesielt krevende – men morsomt. Bare sagen er brutale greier. Den skal i løpet av sekunder sage gjennom betong og armeringer. Men, vi har flinke folk, så oppgaven har blitt løst uten problemer”, forteller Horten. Når man nå ser den nye produksjonslinja stå montert i produksjonshallen på Eggemoen, og her snakker vi enorme dimensjoner, er det vanskelig å tro at hver enkelt del er egenprodusert hos Tronrud Engineering. I tillegg har de også ansvaret for det mekaniske og elektroniske ved styringssystemet og utarbeiding av programvaren

Nye utfordringer motiverer de ansatte, og dette oppdraget kan med sikkerhet sies å være et slikt prosjekt. til den nye betongutleggeren som er produsert hos Abetong i Sverige. Programmering og testing av de ulike stasjonene er allerede i gang. Når den nye produksjonslinjen står ferdig i mai, vil en ny sville bli produsert hvert 20. sekund. I tillegg til å korte ned syklustiden, blir det også mer driftssikkert med et langt lavere støynivå. I UKE 11 SKAL DET HELE DEMONTERES og fraktes på biler til den nye svillefabrikken, kun noen få kilometer unna. Der blir det montering, justeringer og ikke minst opplæring på det nye anlegget, før første prøvestøping skal foretas i mai. ”Derfra blir det kun fintuning som gjenstår fra oss. Anlegget kan overvåkes fra Eggemoen om det skulle være nødvendig, så eventuelle feil kan korrigeres uten oppmøte”, avslutter Horten.

Magasinet Ringerike 1/2017

Valgte Ringerike

FRA CALIFORNIA 20

Magasinet Ringerike 1/2017

TIL RINGERIKE Magasinet Ringerike 1/2017

Valgte Ringerike

For noen år siden ville Markus Moberg hatt problemer med å plassere Hønefoss på kartet. I dag, to og et halvt år senere, har han rukket å bli ihuga lokalpatriot med et stort hjerte for hele Ringeriksregionen og ikke minst Hønefoss – som han omtaler som den perfekte småbyen. TEKST OG FOTO: TRUDE BERG HAUGE

tter å ha fått to barn, bestemte Markus og hans amerikanske kone Jaime seg for å flytte familien fra USA til Norge. Dermed begynte jakten på ikke bare et passende hus, men også det perfekte området å slå seg ned i. Jakten startet med blanke ark. ”Vi begynte på Nordstrand, sveivet innom Aker Brygge, deretter Nesøya og videre langs sjøen før Jamie fant drømmehuset vårt i Ringåsen - på Finn.no”, forteller Markus. ”VI HADDE OVERHODET INGEN KJENNSKAP til Ringerike men ble nysgjerrige på huset, så vi bestemte oss for å dra på visning”, fortsetter han. Etter å ha passert Ringvold frukthage og kjørt gjennom Ringåsen, hvor de fikk øye på barnesykler og trampoliner rundt i hagene, fikk de umiddelbart den gode følelsen. Og for å gjøre en lang historie kort, så stod hus, hage og nærmiljø til forventningene. I Ringåsen, på Ringerike og i Hønefoss fant de alt de var ute etter. Avgjørelsen ble enstemmig og enkel – familien Moberg pakket sine saker i Malibu, California og flyttet til Ringerike. Det var de gode oppvekstvilkårene for barna Lars (4 år) og Carolina (2 år) som ble avgjørende for at Markus og Jamie valgte Ringerike da de forlot Malibu. ”Den gode følelsen vi har når vi kjører barna våre til Åsatua Naturbarnehage, kan nesten ikke beskrives. Det å gi barna muligheten til å oppleve gledesfylte aktiviteter ute i naturen, gir livskvalitet til både dem og oss. Våre amerikanske venner synes for øvrig at nordmenn er litt smågale når de hører at barna sover ute i vognene sine, uavhengig av vær og vind. De har ikke skjønt at det er nettopp dette som skaper sunne og friske barn”, forteller Markus mens Jamie nikker samtykkende.

Magasinet Ringerike 1/2017

IFØLGE FAMILIEN PÅ FIRE, HAR FLYTTINGEN vært en ubetinget suksesshistorie. ”Både Jaime og jeg opplever å ha blitt tatt godt imot på alle måter. Miljøet her er fantastisk. Naboene tok raskt kontakt, barna fikk lekekamerater og vi gode venner. Hva mer kan man be om?”, smiler Markus og utpeker selve byen Hønefoss til ”Østlandets gjemte juvel”. ”Men - skal man bli integrert og trives i et nytt miljø, krever det både egeninnsats og engasjement. Det nytter ikke å sitte hjemme og vente på at noe skal skje”, påpeker han. Familien Moberg reiser ofte tilbake til California, hvor Markus driver firmaet ”Veritas Prep” sammen med sin kompanjong. Dette er et selskap som har sitt utspring i et ”skoleprosjekt” som de unge og driftige studiekameratene utarbeidet under sitt MBA-studie på det anerkjente universitetet Yale School of Management. Etter å ha vunnet flere priser for sitt prosjekt og til slutt endt som nummer tre i en nasjonal kåring, ble prosjektet realisert og gjort til levebrød. I dag er ”Veritas Prep” et ledende firma som bistår med å forberede studenter fra hele verden til nødvendige tester og søkeprosesser til universiteter i USA.

Den gode følelsen vi har når vi kjører barna våre til Åsatua Naturbarnehage, kan nesten ikke beskrives. Det å gi barna muligheten til å oppleve gledesfylte aktiviteter ute i naturen, gir livskvalitet til både dem og oss.

Vi begynte på Nordstrand, sveivet innom Aker Brygge, deretter Nesøya og videre langs sjøen før Jamie fant drømmehuset vårt på Ringerike – på Finn.no ”Vi er heldige og har dyktige folk som jobber for oss, og det meste av undervisningen skjer online. Det har gitt meg muligheten til å prioritere familie og fritid når jeg er hjemme i Norge. Det ligger mange år med hardt arbeid bak både studier og opparbeiding av firmaet, så da er det godt å kunne prioritere litt annerledes for en periode”, mener Markus. MEN TRO NÅ PÅ INGEN MÅTE AT GUTTEN som vokste opp i Nittedal ligger på latsiden av den grunn. I fjor ble Markus engasjert som jurymedlem for Innovasjonsløft Ringerike. Der kom han i kontakt med, og engasjerte seg i, Norwegian Firewood AS. Det er en lokal bedrift som skal produsere biovarmeprodukter basert på regionale skogressurser for husholdnings- og fritidsmarkedet. ”Innovasjonsløft var en konstruktiv måte for meg å opparbeide et lokalt nettverk på. Jeg ble raskt imponert av Norwegian Firewood. Dette er produkter som jeg selv har tenkt på i lengre tid, noe som selvsagt gjør det ekstra spennende. Så da kan du vel si at jeg på alvor er engasjert lokalt”, bekrefter Markus. Jaime var aldri i tvil da flytting til Norge ble aktuelt. Men noen utfordringer har det naturlig nok blitt. Takket være en aktiv livsstil og stor reisevirksomhet, har imidlertid den store omveltningen gått over all forventning. ”Vi ønsket oss et stort hus og stor hage hvor barna kunne får boltre seg, og det har vi fått. Her fylles det opp

med nabobarn både ute og inne. Det er det som betyr aller mest for oss der vi er i livet nå”, forteller Jaime. Når barna er i barnehagen, benytter hun tiden vel – blant annet til å dyrke sin lidenskap for blant annet interiør og maling. Modellkarrieren har hun heller ikke avsluttet og har allerede rukket å bli tilknyttet et norsk modellbyrå. DET ER MYE SOM TALTE FOR, da familien Moberg valgte Ringerike. Ikke minst naturen. ”Da vi flyttet, fikk jeg fullstendig kick av de unike tur- og treningsmulighetene som naturen i nærområdet byr på. Marka lokker både sommer og vinter for min del, noe som resulterte i Birkebeinertrippelen allerede det første året vi bodde her”, forteller Markus som er kjent for å søke fysiske utfordringer. Jaime på sin side dyrker sin lidenskap for yoga. Nå gjenstår bare å få nødvendig sertifisering på plass, så venter det jobb som yogainstruktør. Jamie og Markus er ikke i tvil. De er kommet til Ringerike for å bli, og bruker gjerne enhver anledning til å påvirke andre til å flytte etter. ”Ringeriksregionen har som sagt alt vi var ute etter. Mange spennende og kreative mennesker, et aktivt næringsliv, fantastisk og variert natur og ikke minst en region med et stort potensiale og som står foran en enorm utvikling.Det er klart vi setter pris på å få være en del av dette”, avslutter Markus.

Magasinet Ringerike 1/2017

Utvikling på Ringerike

ÅPENT, RAUST & INKLUDERENDE Både kommunene og næringslivet i Ringeriksregionen regner med at innbyggertallet i som i dag er totalt ca. 43.000, vil kunne bli fordoblet i løpet av de neste 30 årene. TEKST: TRUDE BERG HAUGE

æringslivet planlegger milliardinvesteringer i nye arbeidsplasser, og boligutbyggerne er i full gang med å forberede den forventede befolkningsveksten. Men hva med de menneskene som bor her – hvor godt forberedt er de …? Sosiolog og forskningsleder ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Guri Mette Vestby, har i lang tid forsket på blant annet byutvikling - også i vår region. Allerede i 2006 ga hun ut et notat om ”Byens attraktivitet: Hønefoss i fokus”, og i 2012 om ”Ringerike kommune: Befolkningsutvikling og bosettingsmønster”. Og som om ikke det var nok - hun har selv vokst opp i Hønefoss. ”Først av alt må jeg si til alle dere som bor i Ringeriksregionen, at dere er ufattelig heldige som har fått den muligheten som dere nå får. Mens andre regioner sitter med følelsen av å være glemt eller bli akterutseilt, er dere så heldige å bo i en region som omtales som

Det vil si et lokalsamfunn med blant annet et rikt kulturtilbud, godt fungerende næringsliv og ikke minst sosiale møteplasser og tilgjengelige rom for sosiale opplevelser og muligheter for å knytte nye bånd.

det stedet på Østlandet med størst vekstpotensial”, understreker Vestby. ”Nå er det bare viktig at dere tar tak i denne muligheten og utnytter det best mulig. Og hvordan dere gjør det, bestemmer utviklingsretningen. Da er ikke bare politikere viktig, men næringslivet, innbyggerne og sivilsamfunnet”, fortsetter hun. SOM REGIONSHOVEDSTAD ER HØNEFOSS et naturlig knutepunkt for Ringeriksregionen. Det er ikke tvil om at den utviklingen som er i ferd med å skje, vil gjøre Hønefoss til en mer attraktiv by. Men hvordan er byen å bo i, og hvordan oppfattes den av utenforstående og potensielle tilflyttere? Hvor lett er det egentlig å komme ”innafor” i lokalsamfunnet og skape seg sosiale nettverk på det nye bostedet? Naboer, kollegaer og barn er alle eksempler på viktige og nyttige brobyggere. Vi bør alle føle et visst ansvar for å sørge for å gi nye innbyggere opplevelser som skaper en funksjonell, så vel som emosjonell tilknytning. Dette er en viktig forskjell! Funksjonell tilknytning dreier seg om å være forbundet med stedet gjennom jobb, bolig, handel, service, velferdstjenester m.m.. Men det kan vi få mange steder og dermed er stedet Ringerike utbyttbart; folk kan flytte videre og få dekket de samme funksjonelle behov andre steder. Emosjonell tilknytning derimot, handler om sosiale og følelsesmessige bånd til et sted og om din egen identitet. Denne type tilhørighet gir en følelse av å være hjemme. Å bli sett og tatt vare på. Hvordan kan vi så bli et godt vertskap for våre nye innbyggere og skape denne tilhørigheten? ”Det er viktig med en lokal mentalitet og et sosialt miljø som gir rom for endring. Et godt sosialt nettverk vil alltid være en viktig trivselsfaktor. Det å møte et lokalsamfunn som fremstår som åpent, raust og inkluderende, er utvilsomt avgjørende for hvorvidt man vil trives eller ikke”, mener Vestby. Da er det viktig å ha i bakhodet at tilflyttere en god stund er «stedsvelgere»: skal vi fortsette å bo her eller flytte videre? Og hva forteller de til andre om hvorfor det er bra å bo på Ringerike, eller det motsatte: hvorfor de vil flytte derfra? BYGNINGER OG FYSISK BYROMSKVALITETER skaper ikke identitet alene. Det er menneskene, de som faktisk bruker stedene, som spiller den viktigste rollen i identitetsbyggingen. Identitet bygget gjennom tilhørighet. Økt tilflytting vil kunne bidra til å skape et større mangfold. Et mangfold hvor man sammen skal skape et miljø som folk vil bo og trives i, og som fortsetter å styrke stolthet og identitet. ”Fordelen til Ringeriksregionen er at dere allerede har et bysentrum med en lang historie og sterk identitet. Det gjør dere langt mer attraktive for tilflytting enn eksempelvis visse suburbane områder rundt Oslo, nye områder, hvor man egentlig bare flytter midt ut på et jorde”, understreker Vestby. Hønefoss er en by med mennesker med lang historie, et etablert foreningsliv og et næringsliv som er en del av lokalsamfunnet.

Magasinet Ringerike 1/2017

Foto: Trude Berg Hauge

Først av alt må jeg si til alle dere som bor i Ringeriksregionen, at dere er ufattelig heldige som har fått den muligheten som dere nå får. DAGENS UNGE ETABLERERE velger ikke bosted kun ut fra pris og barnevennlighet, de ønsker et livskraftig og levende lokalsamfunn. Det vil si et lokalsamfunn med blant annet et rikt kulturtilbud, godt fungerende næringsliv og ikke minst sosiale møteplasser og tilgjengelige rom for sosiale opplevelser og muligheter for å knytte nye bånd. ”Fritid har, sammen med bo og arbeid, i lang tid vært viktige grunner for å velge bosted. Hønefoss og Ringeriksregionen har således et fantastisk utgangspunkt. Et rikt og variert kulturliv med et mangfold av tilbud og aktiviteter, et bra uteliv og ikke minst fine naturomgivelser for rekreasjon, både for hverdagsfriluftsliv og for lengre søndagsturer. Nå gjelder det bare å utvikle tilbudene i tråd med dagens krav og forventninger. Her handler det ikke bare om å lage gode tilflytningskampanjer, men også å forhindre videre- og fraflytting”, påpeker Vestby. ”MEDIENE, OG DA SPESIELT LOKALPRESSEN, har en viktig påvirkningskraft som ikke må undervurderes. De er viktige budbringere som i stor grad kan påvirke lokalbefolkningens vilje og innstilling til endring. Positiv omtale av særtrekk ved byens stedskvaliteter som gir gode livskvaliteter kan bidra til å styrke både identitet og stolthet. Men, her bør alle bidra til å løfte frem byen og regionens muligheter og mange kvaliteter”, avslutter Guri Mette Vestby.

Guri Mette Vestby: • Oppvokst i Hønefoss men flyttet etter videregående. • Forksningsleder i By- og regionforskningsinstituttet NIBR. • Har gitt ut en rekke forskningsrapporter og vitenskapelige publikasjoner innenfor bolig-, steds- og regionalforskning.

Ringeriksregionen er, og vil fortsette å være, et trygt og godt sted å bo og vokse opp. Vi vil i fremtiden oppleve at noen kommer og noen drar. La oss håpe at de fleste blir …

Nå er pensjon sykt enkelt! Med Pensjonskonto tilpasser vi din sparing akkurat deg! Tast inn alderen din og sjekk selv på rhbank.no/pensjonskonto

Utvikling på Ringerike

NESTE STOPP, STASJONSBYEN SUNDVOLLEN

Her vises foreløpige skisser, tegnet av Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16.

Magasinet Ringerike 1/2017

Utvikling på Ringerike

En eventyrlig fremtid er i vente for Hole kommune når Sundvollen i nær fremtid blir stasjonsby. TEKST: INGVILD DRANGE TRONHUS

ole kommune har lenge vært kjent for å ha et godt omdømme. At man snart kan stige av toget og sette bena på perrongen på Sundvollen stasjon, er med på å opprettholde omdømmet også i fremtiden, mener ordfører i Hole kommune, Per R. Berger. Sammen med rådmannen i Hole kommune, Torger Ødegaard, spaserer han gangveien fra Kroksund mot Sundvollen, for å se for seg hvordan Sundvollens fremtid vil se ut som stasjonsby i 2024. Hovedstaden kommer nærmere. Snart kan man stige på toget i Sundvollen. 20 minutter senere står man på Oslos største knutepunkt, Sentralbanestasjonen. – Det blir jo faktisk en liten by her når innbyggertallet i Sundvollen øker med fire-fem-tusen. Det blir en betydelig vekst her over tid, mener Ødegaard. Sundvollen har i dag omlag 1100 innbyggere. MED KORT TOGTUR TIL OSLO S, sier det seg selv at flere kommer til å ønske seg til den vakre bygda, Hole. Berger og Ødegaard ser svært lyst på fremtiden som stasjonsby. – Hvor ofte får man en slik mulighet? Vi kan bygge en ny by helt fra begynnelsen. Her skal det bygges miljøvennlig og bærekraftig. Det skal bli et godt sted å bo. Vi vil forme et lokalsamfunn som passer for de fleste. Dette er en fantastisk mulighet for Hole kommune, mener Ødegaard. Fra Sundvollen og sydover ut i fjorden mot Rørvik, skal det fylles igjen for at den nye byen skal skapes side om side med den planlagte jernbanestasjonen. Fra Sundvollen vil jernbanen gå over bro inn mot Kroksund. FOR AT BOLIGENE SKAL PASSE folk flest, ønsker ordføreren og rådmannen at det bygges variert i nye Sundvollen. – Her skal det være fint å bo fra man vokser opp til man blir gammel. Vi er opptatt av at det nye som kommer skal passe godt sammen med det allerede eksisterende i Sundvollen. Det skal henge sammen i en organisk utvikling. Vi må ta vare på næringsvirksomheten som allerede er her. Vi vil se det nye i sammenheng med det gamle. Den nye byen skal ikke se ut som et løst tilbygg til det vi hadde fra før, mener Ødegaard. For å bevare det Ødegaard beskriver som den vakreste bygda i Norge, mener han det er riktig å fortette bebyggelse på enkelte steder i kommunen. – Man må fortette mellom Sundvollen og Vik for å bevare resten, mener han.

Magasinet Ringerike 1/2017

Her vises foreløpige skisser, tegnet av Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16.

Fremtidens Sundvollen: Slik kan fremtidens Sundvollen stasjon se ut når Ringeriksbanen er klar. Med kun 25 minutter til Oslo Sentralbanestasjon, vil Sundvollen som stasjonsby utvikles til å bli en liten urban by, samtidig som man kan møte den vakre naturen omkring. Dette er foreløpig utkast på et tidlig planstadium. Endringer og tilpasninger vil skje i den videre detaljeringen.

Hvor ofte får man en slik mulighet? Vi kan bygge en ny by helt fra begynnelsen. Her skal det bygges miljøvennlig og bærekraftig. Det skal bli et godt sted å bo.

Magasinet Ringerike 1/2017

Utvikling på Ringerike

Her vises foreløpige skisser, tegnet av Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16.

NÅR TOGET STOPPER I SUNDVOLLEN vil det bli enklere for folk å ta i bruk den rike naturen Hole kommune har å by på. – Vi har det så flott her med skogen og fjorden. Jeg ser for meg et fint badested, kanskje her på Sundøya, med servering og rekreasjon. Kanskje blir dette det nye ”Playa del Sundvollen”, sier Ødegaard. Det vil også legges godt til rette for syklister, slik at det blir mindre bilbruk. Gangveien fra Vik til Sundvollen skal oppgraderes. – Samtidig som man tar vare på verdien med naturen rundt, blir dette et urbant sted. Vi ser for oss gode grøntområder, mye luft og god plass, men også butikker, kaffebar, skjenkesteder, kanskje en pub, mener de to. BERGER OG ØDEGAARD MENER det er svært prisverdig at man får mulighet til å starte fra scratch. – Selv om det blir mye nytt er det viktig å ta vare på historiske elementer. Hole kommune er full av historie som vi må ”bake inn” i de nye omgivelsene. Jeg tenker på geologi, gammel havbunn, fossiler, Asbjørnsen og Moe og Krokskogen. Før i tiden kom det tømmer hit med dampbåt. Her var også en skysstasjon. Alt dette må vi ha i minne og synliggjøre, mener Berger. Også bekken i Sundvollen skal skånes. – Bekken som er en gytebekk for storørret må vi selvfølgelig ivareta, sier Berger.

Magasinet Ringerike 1/2017

KOMMUNENS SÅRBARE ØKONOMI går en bedre fremtid i møte i takt med befolkningsveksten, mener Berger og Ødegaard. – Når vi får en så betydelig befolkningsvekst, vil det føre til at kommunen får en mindre sårbar økonomi. Hole kommune har en visjon, ”Eventyrlig fortid, eventyrlig fremtid”. Utviklingen vi nå står ovenfor med Sundvollen som stasjonsby underbygger denne visjonen. Kommunen utvikles, slik skal det være, mener ordføreren og rådmannen i kanskje Norges vakreste bygd.

Stasjonsby: Når Ringeriksbanen får et eget stopp i Sundvollen, ønsker ordfører i Hole kommune Per R. Berger (t.h) og rådmann, Torger Ødegaard, å legge til rette for vekst i Sundvollen ved å bygge en ny by. I forbindelse med det pågående parallelloppdraget om utvikling av stasjonsområdet, er det en klar målsetning også å skape et betydelig antall lokale arbeidsplasser.

Foto: Ingvild Drange Tronhus

Magasinet Ringerike 1/2017

Næringsliv på Ringerike

BRUTAL ÆRLIGHET

– og en stadig søken etter utvikling Fra å være fire ressurser, da Peer Veiby og Erling Bentzen ble enige om å samarbeide, finner vi elleve år senere over tretti medarbeidere fordelt over to etasjer i det som har utviklet seg til å bli det nærmeste vi kommer en kompetanseklynge på Ringerike. TEKST OG FOTO: TOR KRISTIAN SØRENSEN

ed høyt faglig fokus, erfaring og ekspertise innen jus og regnskap, bistår Veiby & Bentzen bedrifter og privatpersoner langt utenfor Ringeriksregionen. Et samarbeid som ble møtt med noe skepsis, to fagfelt som tradisjonelt sett ikke er samlet under samme tak, har vist seg å fungere aldeles utmerket. Men det forutsetter nok en brutal ærlighet og en stadig søken etter utvikling. DE SOM JOBBER FOR SEG SELV, eier en bedrift, har prøvd å starte en, eller har vært igjennom en prosess med etableringer vet godt at det er ulike utfordringer man støter på. For utenforstående kan det være lett å ha en oppfatning om regnskap og jus som noe «satt», noe fremmed, ofte skummelt og ofte forbundet med noe som kan være vanskelig, eller i beste fall uklart, å forholde seg til. – Vår fellesnevner er at vi skal være våre kunders rådgivere, forteller Peer Veiby. Han er daglig leder/partner og forteller at Veibys medarbeidere ofte jobber tett på kundenes regnskap og økonomi, samtidig som de på huset har god oversikt og forståelse for juridiske spørsmål som ofte kommer opp parallelt med regnskapstekniske spørsmål. – Der det er behov for juridisk bistand, er vi tydelige på det, og vi har tett dialog og kontakt med det juridiske miljøet her inne, forteller Veiby videre. Sånn sett er jo veien relativt kort når de ulike spørsmålene dukker opp underveis. For det gjør de. Jus og økonomi er tett beslektet med hverandre, også innen SMBmarkedet, som Veiby & Bentzen jobber tettest opp imot. Her er det et bredt spekter av utfordringer (transaksjonsavtaler, fast eiendom, næringseiendom og salg/fusjoner) som de løser. – Vi har stort fokus på at vi skal gi gode kundeopplevelser og er bevisst på hvordan vi møter kunden, understreker Veiby og Bentzen. På tross av noe skepsis og advarsler fra andre den gang samarbeidet ble innledet i 2005, har samarbeidet vist seg å bli svært så fruktbart. – VI HAR ALLTID VÆRT RAUSE ovenfor hverandre – det er noe av det viktigste vi kan være, understreker Bentzen. Han er tredje generasjons jurist, og er tydelig på at visjoner og langsiktighet er viktig for den videre utviklingen. Ikke bare i kontorfellesskapet, men også i et større regionalt perspektiv. – Vi tenker i et lengre perspektiv, og med raushet i bunn er det mulig å få til hva som helst, understreker han. De er også opptatt av regionen og fagmiljøet knyttet opp mot Høgskolen i Sørøst-Norge. De rekrutterer bevisst herifra og snakker varmt om at regionen skal ha et miljø innenfor økonomi og jus.

Magasinet Ringerike 1/2017

Som en del av Økonomiklyngen bidrar de, sammen med andre, også til at det faglige nivået og tilbudet kan opprettholdes og ikke minst; utvikles. – Flere av våre ansatte har blitt rekruttert fra HSN før de var ferdige med studiet. Målet er at de skal ha en fast stilling å gå til etter endt utdannelse, forteller Peer Veiby. – VI ER SELVSAGT OPPTATT AV faglige kvaliteter, men gode relasjoner skapes av menneskene som jobber her, og vi tror det smitter over på vårt forhold til kundene også. Vi kan jo ikke bare snakke fag – det gir ingen god kundeopplevelse. – Når vi ansetter er vi opptatt av personlige egenskaper sammen med faglige kvaliteter. Det er det som er med og utvikler oss, forteller Peer Veiby. – Det skjer mye uformelt i gangene her, og det er med på å ufarliggjøre de ulike fagområdene vi jobber med. Terskelen blir litt lavere, barrierene litt mindre og det skaper en trygghet for samarbeid. Denne tryggheten ønsker vi også at våre kunder skal oppleve, og vi ser stor verdi i at vi kan tilby kundene våre både juridisk og økonomisk bistand i et miljø kunden kjenner fra før og har tillit til. Det gjør helt klart arbeidet mer effektivt, poengterer Peer. TRADISJONELT ER DET SLIK at en bedrift bør etterstrebe det å dekke kundenes behov. Da må man vite noe om hva det behovet er, og så «tune seg inn» mot nettopp det. En annen og kanskje ikke fullt så mye brukt «metode», er rett og slett å skape behovet selv. Men hvordan gjør man det da? – Et kjapt og enkelt svar: Gjør som Steve Jobs. Lag en iPhone. Jeg visste ikke at jeg trengte den, men nå må jeg jo bare ha den. Der ble det skapt et behov jeg ikke visste jeg hadde, og nå strekker jeg meg langt for å få dekket akkurat det. Litt av den samme følelsen sitter jeg igjen med etter å ha besøkt Veiby & Bentzen. Jeg visste for så vidt at jeg innimellom har hatt behov for både juridisk og økonomisk bistand, men at det behovet kunne dekkes under et og samme tak? Det visste jeg ikke engang at jeg ønsket meg. Veiby & Bentzen er en av flere bedrifter, og Erling og Peer to av stadig flere bedriftseiere på Ringerike som har utvikling og innovasjon høyt på dagsorden. De var begge med i første runde av Innovasjonsløft Ringerike, og flere av medarbeiderne har gjennomført samme program. – Nettverks- og utviklingsmessig har Innovasjonsløft vært veldig bra. Det var nok lurt at vi to gjennomførte det først, slik at vi visste hva det gikk ut på, men senere har flere av våre ansatte gjennomgått samme program, det har vært med å prege kulturen her.

Erling Bentzen (t.v) og Peer Veiby er helt enige: – Vi vil hverandre vel. Ikke bare internt her på huset, vi ser det også i næringslivet og hos de offentlige aktørene på Ringerike. Her har Innovasjonsløft virkelig bidratt.

– Vi vil hverandre vel. Ikke bare internt her på huset, vi ser det både i næringslivet og hos de offentlige aktørene på Ringerike. Her har Innovasjonsløft virkelig bidratt, understreker Bentzen. – Det er blitt en del av «mind-settet» vårt, fortsetter Veiby. Det er noe av det som har hatt størst effekt i gruppen. Vi ønsker å skape situasjoner hvor folk kan være seg selv, og da er åpenhet viktig. Vi ser samtidig sammenhengen med da vi startet opp vårt samarbeid i 2005, fortsetter Bentzen og får bekreftende nikk fra Veiby. Det høres kanskje litt kjedelig ut, men vi satte av mye tid til strategiarbeid. Det var en effektiv måte å finne samarbeidsformen på, og som Peer var inne på, vi ble nokså brutalt kjent med hverandre, smiler han. Det var kanskje også en fordel at vi ikke kjente hverandre privat da vi startet, men vi har jo selvsagt blitt godt kjent etter hvert også, smiler de begge to. – Det er bare å gire opp og legge seg fremover, understreker Bentzen. Noe annet er ikke et alternativ. At bedriften vokser er et ledd i utviklingen. – Vi setter ingen begrensinger for oss selv i den sammenheng, avslutter de elegant.

Vi tenker i et lengre perspektiv, og med raushet i bunn er det mulig å få til hva som helst.

• Veiby Økonomi & Advokatfirmaet Bentzen holder til i kontorfellesskap i Hvervenmoveien 49 i Hønefoss. • 31 ansatte med bred kompetanse og lang erfaring innen regnskap og jus. • I tillegg til tradisjonell regnskapsførsel og advokatbistand tilbyr de også skreddersydd økonomisk og juridisk rådgivning. • Operativt rådgivingsselskap med fokus på kvalitet, effektivitet og personlig oppfølging. • Mer informasjon: www.v-b.no

Oppdrag i høyden?

"Vi

løfter deg til nye høyder"

rig på Nysgjer ionen? g e r s k i r Ringe www.ringerike.no

Ringerike liftutleie AS ● Follummoveien 64 ● 3516 Hønefoss Tlf: 32 11 19 00 ● post@ringlift.no ● www.ringlift.no

Magasinet Ringerike 1/2017

Fjelleventyr på Ringerike

VIKERFJELL I MEDVIND

Er du blant dem som ennå ikke har besøkt Vikerfjell? Da rådes du til å ta turen snarest mulig. Du kommer garantert ikke til å bli skuffet! Vikerfjell er i vinden som aldri før når det kommer til salg av hytter og hyttetomter. TEKST: TRUDE BERG HAUGE / FOTO: OSETPHOTO

Norge stiger antallet nybygde hytter hvert år. Vikerfjell er her intet unntak. Det finnes per i dag kun 800 hytter på Vikerfjell. I henhold til kommundelplanen, ligger det nå 200 byggeklare tomter ute for salg i de fem områdene Ringerud, Tossevika, Viker/ Strande, Elsrud/ Skarrud og Bjørntjernlia. Ifølge grunn- og hytteeiere, er det imidlertid ingen grunn til å frykte at Vikerfjell vil bli fylt til trengsel. Her er det nemlig rikelig med plass til mange flere. Det er fremdeles mange lokale hytteeiere på Vikerfjell, men trenden viser at folk fra Oslo, Asker og Bærum for alvor har fått øynene opp for dette området. Hytteliv er en del av vår nasjonalidentitet, samtidig som vi lever stadig mer hektiske liv. De åpne og attraktive hytteområdene kun halvannen times kjøretur unna

Magasinet Ringerike 1/2017

Oslo, passer dermed perfekt for ”folk i farta”. I tillegg er prisene overkommelige, sammenlignet med andre mer etablerte og kjente hytteområder. ”VISIT VIKERFJELL” BLE STARTET I 2016, som et samarbeidsprosjekt mellom syv grunneiere i Vikerfjellområdet. Daglig leder Elisabeth Nyheim har allerede fått erfare at man får utrettet mye mer ved å stå samlet, enn man gjør hver for seg. ”Målet med vårt prosjekt er å markedsføre Vikerfjellområdet som helhet, skape mer aktivitet, få økt bruk av området og ikke minst gjøre områdene tilgjengelige og trygge å ferdes i. Det jobbes med å lage en helhetlig utviklingsplan som strekker seg 10 til 30 år frem i tid. Da sam-

Foto: Oset Photo

arbeidsprosjektet i 2016 deltok på Innovasjonsløft, ble det avdekket en klar vilje til å stå samlet for å skape vekst på Vikerfjell. Det er ikke tvil om at vi går spennende tider i møte”, forteller Elisabeth. Det har over lengre tid vært bygget lite hytter i distriktet. Satsningen på Vikerfjell, med sin korte avstand til sentrale deler av Østlandet, er derfor nok et signal om at vi er en region i vekst. Dette er et svært attraktivt område for hyttebebyggelse, med et godt tilbud av variert turterreng velegnet som familiedestinasjon. ”Selv om det blant grunneierne er ønskelig med økt satsing og nye hytteområder, er det samtidig bred enighet om å unngå tett bebyggelse og bygging på snaufjellet. Vikerfjell skal få beholde sine kvaliteter og landskapstrekk”, avslutter Elisabeth. Den økte satsingen vil også kunne gi ringvirkninger for annet, lokalt næringsliv. Økt bruk av området vil blant annet kunne åpne for utvidede åpningstider for allerede etablerte tilbud, samt for å videreutvikle nye idéer. Planene er mange, mulighetene store og viljen enda større. Utbyggingen vil utvilsomt være lønnsom, ikke bare for grunneiere, men også for utbyggere, lokale reiselivsaktører og tilbydere av ulike varer og tjenester. FORUNDERLIG NOK, later det fremdeles til å herske en viss lokal uvitenhet om hva Vikerfjell virkelig har å by på. Dette til tross for at det kun ligger 45 minutter unna Hønefoss. Sannheten er at det normalt så snøsikre fjellområdet kan tilby et løypenett på 105 kilometer – som snor seg gjennom skog og over høyfjell. Området strekker seg fra Flaskerudsetra i sør til Nes i nord, om man inkluderer 35 kilometer tilknyttet Nes sti- og løypeforening. Høydeforskjellen er på 635 meter, fra Brøttet på 492 moh til Gøranfisen på 1135 moh. Og selve ”rosinen i pølsa” - her unngår du kø og trengsel. Til tross for en svært aktiv hyttebygging, er det, og vil fortsette å være, rikelig med plass til alle …

De gode løypeforholdene kan vi i stor grad takke Vikerfjell Skiløyper for. Dette er en medlemsforening for hytteeierne og andre skientusiaster som vet å sette pris på gode skispor.

De gode løypeforholdene kan vi i stor grad takke Vikerfjell Skiløyper for. Dette er en medlemsforening for hytteeierne og andre skientusiaster som vet å sette pris på gode skispor. Medlemskontingentene gjør, sammen med bidrag fra grunneiere og lokale sponsorer, det mulig å opprettholde de gode løypeforholdene gjennom hele vinteren. Den enkleste måten å sjekke løypenettet på Vikerfjell på, er via appen Skisporet.no. DE SOM BRUKER VIKERFJELL jevnlig, vet at det her er fantastiske naturopplevelser hele året. Vikerfjell er, om noen skulle være i tvil, utvilsomt en helårsdestinasjon. Fjellmassivet er en fantastisk fritidsarena for friluftsliv med mulighet for å komme i kontakt med variert natur. For å sitere Aftenposten; ”På Vikerfjell fant vi et snømektig, folketomt skieldorado med panoramautsikt – halvannen times kjøring fra Oslo. Her rekker du både en påsketur i snaufjellet og afterskifest i storbyen etterpå”. Eller i Hønefoss som vi foretrekker …! For mer informasjon om tilbudene på Vikerfjell, sjekk ut: Vikerfjell.com

Magasinet Ringerike 1/2017

Fjelleventyr på Ringerike

Realiserte hyttedrømmen på Vikerfjell – Når våre venner fremdeles sitter i bilen på vei til hytta, har vi både spist middag og lagt barna her på Vikerfjell, forteller Hans Olav Brenner fornøyd. TEKST OG FOTO: TRUDE BERG HAUGE

e reiser på hytta på Vikerfjell så ofte de har anledning, Hans Olav, hans kone Nina Méd og deres to sønner August (4) og Mikkel (2). Og det er ofte – noe de takker den korte reisetiden fra og til Oslo for. Hyttedrømmen hadde de båret på lenge, Nina og Hans Olav, med Geilo og Vaset i Valdres som ønskede destinasjoner. De rakk bare aldri å komme seg av gårde på visninger. Dermed ble hytteprosjektet lagt på is, helt til funkishytta på Smilihaugen i Skarrudåsen dukket opp. ”Det var faktisk en kollega som kom innom meg med prospekt på en hytte på Vikerfjell. Jeg likte straks det jeg så, men måtte google Vikerfjell. I etterkant har jeg funnet ut at min tippoldemor, Maren Petra Helgesdatter, gift Piltingsrud, kom fra Bergsund i Vestre Ådal. Hun ble døpt i Viker kirke – et fantastisk kulturminne som jeg har besøkt flere ganger. Så du skal se jeg har noen fjerne slektninger i nærheten”, forteller Hans Olav. Jeg møtte familien på fire over en ferskbrygget kaffe og litt tursjokolade, mellom en skitur og akelek rundt hytteveggen. ”Det var noe ved denne arkitekttegnede hytta som umiddelbart vekket min interesse og nysgjerrighet”, forteller Hans Olav og avslører en helt spesiell interesse for moderne hyttearkitektur. ”Det

samme skjedde heldigvis med Nina, og endelig klarte vi å komme oss av gårde på visning. Så vidt – etter å ha tatt feil avkjøring og kjørt oss bort. Vel fremme, ble vi møtt av en lang rekke parkerte biler og en horde på vei ut fra visningen”, minnes han. ”Og fatet på kjøkkenet med hjemmebakte boller til visningen var for lengst tomt”, legger Nina til. ”Det var en nydelig høstdag, og gutta våre landet midt i en blåbærtue. Der ble de og nektet å forlate tua si”. HYTTA OG OMGIVELSENE TILFREDSSTILTE alt de hadde drømt om. Den korte reisetiden var et stort pluss. To små gutter smilte bredt fra blåbærtua, og den gode, indre roen kom sigende. ”Det var som om all beslutningsvegring forduftet i løpet av et øyeblikk. Nina og jeg var enige - dette var vår hyttedrøm”, forteller Hans Olav. Hytta ligger perfekt plassert i terrenget, med fantastiske uteområder – godt skjermet i skogsterreng, med en imponerende panoramautsikt til fjellheimen. For den travle småbarnsfamilien, er det en kjærkommen frihetsfølelse å kunne forlate bylivet i Oslo til fordel for hyttelivet på Vikerfjell. ”Det er så stille og fredelig her oppe”, forklarer Nina. ”Bare det å kunne åpne dørene og la gutta gå ut og

Det var noe ved denne arkitekttegnede hytta som umiddelbart vekket min interesse og nysgjerrighet. Det samme skjedde heldigvis med Nina.

Magasinet Ringerike 1/2017

leke, oppleves som luksus når man ellers bor i leilighet. Jeg imøteser allikevel med stor glede den satsingen og utbyggingen som nå skjer her oppe. Som byjente liker jeg å ha folk rundt meg, og plass er det nok av. Hans Olav er imidlertid ikke helt enig med meg der”, forteller Nina, mens hun klargjør gutta for neste utendørsøkt. SKULLE DET VÆRE NOE DE KUNNE tenkt seg annerledes, må det være avstand til nærmeste butikk. De fester derfor stor lit til at den omfattende satsingen som pågår vil kunne føre med seg en kiosk/butikk med et basisutvalg av dagligvarer. ”Det er langt til Hallingby når man har pakket ut av bilen en fredag ettermiddag, for så å finne ut at man har glemt bleier”, forteller Hans Olav med en helt konkret opplevelse i tankene. ”Men nå skal det jo bygges varmestue ved Killingtjern. Vi får mase litt på”. Det familien imidlertid ikke savner på hytta, er TV’en. Her er det nemlig TV-fri sone. Bøker derimot, er det nok av. Både for store og små. Men - det er jo ikke mer enn forventet, hos en journalist, kjent som programleder for en rekke populære, litterære talkshow på NRK samt en litteraturviter og redaktør for barne- og ungdomsbøker i Gyldendal Norsk Forlag.

Det er så stille og fredelig her oppe. Bare det å kunne åpne dørene og la gutta gå ut og leke, oppleves som luksus når man ellers bor i leilighet.

Magasinet Ringerike 1/2017

Fjelleventyr på Ringerike

NORHUS SATSER PÅ VIKERFJELL Ved Skarrudåsen, i nordre del av Vikerfjell, er Norhus godt i gang med å etablere sitt hyttefelt, Killingtjern Panorama. TEKST: TRUDE BERG HAUGE

å langt har de opsjon på å selge 51 romslige tomter på mellom 2,6 og 4,2 mål. ”Responsen har gitt oss så stor tro på dette prosjektet, at vi nå til og med har investert i egen løypemaskin. Den sørger for gode skiforhold i området rundt hyttefeltet i tillegg til å være koblet på det øvrige løypenettet på Vikerfjell”, forteller Erlend Søraker i Norhus. Norhus sin satsing må sies å ha gitt denne delen av Vikerfjell et skikkelig løft. For å gjøre området ekstra spennende, ble det i sommer bygget egen badebrygge ved idylliske Killingtjern. Siste tilskudd nå, er bålplass og skileikområde. ”Fellesaktiviteter som dette rett utenfor hytteveggen, øker attraktiviteten og bidrar til å skape et godt samhold i hyttefeltet. Det er derfor gledelig å se at de allerede er tatt i bruk, både av lokale hytteeiere og forbifarende dagsturister”, legger Kristin Gamkinn Søraker i Norhus til. Hun har ansvaret for salg av de prosjekterte hyttene og kan bekrefte at responsen er svært bra. FOR Å SKAPE ET HELHETLIG PREG på området, har Norhus tegnet én type hytte tilpasset området. Den finnes i tre grunnmodeller, som tilpasses etter hver enkelt hytteeiers behov og ønsker. Det som imidlertid er fellesnevner for hele hyttefeltet, er torvtak, jordfarget panel og elementer av skifer på fasaden. I disse dager er også Gunvor og Egil Eriksrud i full gang med å bygge varmestue ved Killingtjern. Dersom alt går etter planen, skal de kunne ønske turgåere velkommen om ett år. ”Varmestua vil bli et populært tilbud til hytteeiere og turgåere i nordre del av Vikerfjell, så vel som et passende turmål for de som kommer på ski fra den andre siden av fjellet”, mener Kristin bestemt.

Magasinet Ringerike 1/2017

Killingtjern Panorama: • 23 salgsklare og romslige tomter • Tre hyttetyper som kan tilpasses etter ønsker og behov • Kjøretid fra Hønefoss, ca. 45 minutter • Bilvei frem til hytteveggen • Visningshytte på feltet som kan besiktiges • Kontakt: Erlend Søraker erlend.soraker@norhusnorge.no

Vil du være med i utviklingen av Norges mest spennende og ambisiøse vekstregion? RÅDET FOR RINGERIKSREGIONEN SØKER NY REGIONKOORDINATOR. Ringeriksregionen er det mest spennende vekstområdet på Østlandet, sannsynligvis i hele Norge. Regionkoordinator vil være sentral i regionsamarbeidet med prioriterte satsninger innen nærings-, kompetanse- og infrastrukturutvikling.

Mer informasjon om stillingen på: www.ringeriksjobb.no Søknadsfrist 13. mars 2017

Rådet for Ringeriksregionen er et politisk samarbeidsorgan for Hole, Ringerike og Jevnaker kommuner.

www.ringeriksregionen.no

Betongelementer – varig estetikk www.spenncon.no

Ingen har levert mer mat på Ringerike enn oss, og slik skal vi fortsette.

Vil du vite hvordan Hadeland smaker?

På Thorbjørnrud forvandler vi Hadelands fantastiske kulturlandskap til ren og velsmakende lokalmat! Vi har egen gård med utmarksbeitende dyr, bugnende kjøkkenhage og inhouseysteri på hotellet. Vi produserer fantastiske oster, og i høst fikk vi endelig realisert drømmen om eget minibryggeri på hotellet. Thorbjørnrud ligger rett ved Hadeland Glassverk, har flotte selskapslokaler og leverer selvfølgelig catering. Velkommen!

KOLDTBORD - TAPAS - SNITTER - JULEMAT - MIDDAG

- DU RINGER, VI BRINGER!  Lik oss på Facebook | rustadkafe.no | Tlf. 32 18 10 10

3520 Jevnaker • Tel. 61 31 71 00 booking@thorbjornrudhotell.no • www.thorbjornrudhotell.no

Aktiv på Ringerike

HELT VILLMANN! I fjor skapte Stadion treningssenter i Hønefoss noe helt nytt. Villmann – et spektakulært, grensesprengende hinderløp – med mange hundre deltakere, og nesten fem tusen tilskuere, som ble en snakkis lenge etter at siste løper var i mål. For bildene fra Schjongslunden lyver ikke. TEKST: METTE ERIKSEN FOTO: STADION TRENINGSSENTER

a, du blir klissvåt, gjørmete, mascaraen renner, og du må helt i kjelleren for å hente ut de siste kreftene – men du har aldri hatt det mer moro. Og om det ikke var nok, i år tar arrangøren det til et helt nytt nivå, skal vi tro Villmann-ansvarlig, Morten Eriksen. – Vi ønsker at Villmann skal være en opplevelse. Terskelen for å delta skal være lav, men likevel skal det være utfordrende for alle, uansett treningsgrunnlag og ferdighetsnivå. Alle hindrene har alternative oppgaver eller trase, dersom du ikke vil opp i høyden eller bli altfor våt på beina. Men vi både forbedrer og lager nye hindre i år, for at konseptet skal kunne leve videre. Men det er mer: – Alle var ville av begeistring etter løpet i fjor. Derfor vil vi ikke bare gjenta suksessen, men skape enda flere Villmann-aktiviteter, forteller han.

Men årets virkelige høydepunkt skjer 3. juni. For ryktene sier at årets utgave av Villmann blir en folkefest, med større og bedre hindre, tøffere og heftigere løype. Og et eget løp for de minste, Villmann KIDS. Her kan ivrige barn i alderen 4-11 år boltre seg i en 1,4 kilometer lang løype. For alder er virkelig ingen hindring i Villmann. Han er riktignok ikke den eldste, men jammen ga han alt og litt til i fjorårets løp. Og selvsagt er han med i år også. – Det var noe jeg aldri har vært med på før. Hindrene var morsomme, selv om vi måtte bli litt villmenn der ute. Ut i elva, krype i leire, og så var det jo disse ishockeygutta som vi måtte passere. Veldig gøy, og absolutt noe jeg vil gjenta, forteller Svein Nørve (58) fra Hønefoss. – Og dette er noe alle kan klare, uansett alder. Det holder å trene jevnt fram mot løpet, så går det bra, forsikrer han.

VED STADION TRENINGSSENTER tenker man ikke smått. For når ideen først kommer, vil man gjøre det skikkelig. Svært. Med masse lyd, effekter og folk. Allerede 22. april kan du delta på Villmann Hillclimb i Hovsmarka. 800 meter i motbakke med hindre. Ja, du leste riktig. Det eneste løpet i sitt slag. Hvor bror, søster, kompis, venninne, bestemor og barnebarn kan kjempe side om side. Høres det ikke tøft ut?

9. SEPTEMBER ER DET DUKET FOR et nytt, actionfylt arrangement, Villmann Night Run på Hensmoen, et hinderløp i mørket. 5 kilometer langt, med 20 hindre. – Vi tror Villmann-løpene er bra for regionen. Det trekker folk hit, men er også en inkluderende og folkelig aktivitet som skaper samhold blant oss som bor her. Et lyspunkt, og noe som gjør at vi gir litt ekstra, som under Ringeriksmaraton, forteller Eriksen.

Magasinet Ringerike 1/2017

– Teamfølelsen er også viktig. Få lov til å være en del av noe. Det gjelder også for oss som jobber ved Stadion treningssenter. Og ikke minst de 70 frivillige funksjonærene som bidro til at Villmann ble så vellykket i fjor, sponsorer og samarbeidspartnere, og andre som gir av sin tid. – På mange måter blir det en dugnad, både internt og i regionen, forteller han engasjert. En av støttespillerne, som også er med i år, er selskapet Autovision som er nyetablert i distriktet: – Dette er en form for trening og aktivitet som er en helt ny trend. Det er både utfordrende og morsomt. Vi ser på det som en gylden mulighet til å være med på en opptur, forteller daglig leder, Kristian Lindstad. – Om vi er Villmenn? Jo, vi prøver å stable et lag på beina, avslutter han med et smil. For det blir helt vilt i år.

Osloveien 67, 3511 Hønefoss www.boligpartner.no

• 22. april: Hillclimb - et bakkeløp med hinder! • 3. juni: Villmann KIDS - Hinderløpet for barn fra 4år - 11år • 3. juni: Villmann – En overdimensjonert og spektakulær hinderløype. Hindrene består av mange elementer. Vann, mudpits, vegger, containere, ishockeylag og mye mye mer. Velg mellom Villmann 5km med ca. 25 hindre, og 8 km med ca. 35 hindre. • 9. september: Villmann NightRun. 5 km hinderløp pakket inn i flammer, lys, røyk og lyd • Mer informasjon: www.villmann.net

– med kvalitet som signatur Vår hverdag består av tett og god dialog med våre kunder. Kvalitet i alle ledd.  32 11 69 00  hvervenrevisjon.no

Magasinet Ringerike 1/2017

Bo & leve

Ditt søk

Jobbe & etablere

Bo & leve

Jobbe & etablere

Ringeriksregionen

Studere

Ditt søk

Ringeriksregionen

Studere

NYHET! Egen portal for næringseiendom i Ringeriksregionen.

Verdens viktigste avis Har du næringseiendom eller lokaler til salg eller utleie? Har du eiendomsprosjekter du ønsker å realisere? På www.ringerike.no kan du nå kostnadsfritt markedsføre ledige lokaler, næringsareal og -tomter til salg eller utleie.

Kontakt Claus Frølund for oppføring av din eiendom: claus.frolund@ringerike-utvikling.no

er den som skriver om det som skjer

der DU bor.

Kortreiste nyheter er de viktigste nyhetene. Som abonnent får du: n Tilgang til alle plussartikler på nett. n Tilgang til eAvisen – papiravisen i digitalt format fra kl 21.00 kvelden før. n Rix – en egen eAvis med nasjonalt og internasjonalt stoff. n Del abonnementet med inntil 4 i husstanden.

Ring 852 33 248 eller send e-post til abonnement@amedia.no

www.ringerike.no

Et lite utvalg av det som skjer

#OPPLEV RINGERIKE FORFATTERMØTE: VIGDIS HJORTH OG TROND HENRIKSEN

Kulturstiftelsen Fengselet 7. mars 2017 Vigdis Hjorth vant Bokhandlerprisen i 2016 for romanen «Arv og miljø». Trond Henriksen (f. 1966) debuterer som forfatter høsten 2016 på Aschehoug forlag med boka «Ingen murer er for høye. Mitt liv med dop, kriminalitet og politikk”. Om hvordan han fant veien tilbake til samfunnet, og om å reise seg igjen og igjen. www.fengselet.com

MAGNUS GRØNNEBERG

Bysalen amfi, Ringerike Kultursenter 10. mars 2017 Gjennom over 25 år har Magnus Grønneberg – som vokalist og låtskriver – turnert land og strand rundt med CC Cowboys og gitt ut over 10 album. Alene med gitaren vil Grønneberg fremføre kjente og litt mer ukjente sanger fra hele sin karriere. www.ringbillett.no

BJARTE HJELMELAND: I LÅNTE FJÆR

Byscenen, Ringerike Kultursenter 1. april Bjarte Hjelmeland kommer endelig til Hønefoss og Ringerike Kultursenter! I humorshowet ”I lånte fjær” får vi oppleve ham for alt han er verdt – ellevill, varm, musikalsk og morsom. www.ringbillett.no

DAMIEN LIVE BASSGARASJEN

Bassgarasjen, Ringerike Kultursenter 25. mars Med over 10 års erfaring bak seg og en lang merittliste virker Damien’s energi og kreativitet uaffektert av det hele, og har ført til vanvittig variasjon og produktivitet for den denne rapperen. www.ringbillett.no

DYRENE I HAKKEBAKKESKOGEN

Byscenen, Ringerike Kultursenter 29. april ”Nittedal Teater er stolte av å få lov å dra på turné med den kjente å kjære historien til Egner.Vi mener budskapet er like aktuelt i dag som da boken ble skrevet i 1953. Historien har mange lag og rom for tolkninger som lett kan overføres til menneskenes verden. www.ringbillett.no

LITTERATUR FOR SMÅ KROPPER Kulturstiftelsen Fengselet, siste lørdag hver måned kl 12.00. Passer for barn i alderen 3-6 år. Pris kr. 30. Billetter i døra eller post@fengselet.com.

TOUR OF NORWAY «HIGH SCHOOL MUSICAL»

Byscenen, Ringerike Kultursenter 16.–26. mars 2017 MusikalKollektivet’s første store musikalproduksjon er satt opp med seks forestillinger i mars: Torsdag 16.03 kl. 18.00 Lørdag 18.03 kl. 16.00 Søndag 19.03 kl. 16.00 Fredag 24.03 kl. 18.00 Lørdag 25.03 kl. 16.00 Søndag 26.03 kl. 16.00 www.ringbillett.no

LØRDAGSJAZZ MED HØNEFOSS STORBAND

Kulturstiftelsen Fengselet, lørdag 18. mars kl. 14.00 Hør svingende jazz mens du tar en deilig kaffe eller annet godt! Musikalsk leder: Fredrik Øie Jensen. Bill. kr 100, kjøpes i døra. www.fengselet.com

Ringeriksregionen 17. mai 2017 Etapperittet Tour of Norway med flere av verdens beste sykkellag og verdensstjerner starter i Hønefoss. Vi forventer store mengder feststemt publikum i bunad og med flagg; rittetskal nemlig gå gjennom sentrum rett før byens russetog.

PLANTE-LOPPEMARKED

Fengselshagen lørdag 20. mai Plantedag, planteloppis, planteauksjon, plantebytte – kjært barn har mange navn. Felles for dem alle er at det er planter dyrket lokalt som finner en ny eier, enten ved kjøp eller bytte. Arrangør: Hageselskapet Hole og Ringerike

HØNEFOSSREVYEN

Revyteltet ved Comfort Hotel Ringerike. Premiere 26. mai. www.ringbillett.no

ROCKEFROSKENE

Glatved Brygge. Premiere 9.juni www.ringbillett.no

FOTBALLKAMPER, POSTNORD-LIGAEN AVD 2 Hønefoss BK – Notodden, Aka Arena, 17. april kl 18.00 Hønefoss BK – Vindbjart, Aka Arena, 29. april kl 16.00 Hønefoss BK – Egersunds, Aka Arena, 21. mai kl16.00 Hønefoss BK – Fram, Aka Arena, 03. juni kl 16.00 Magasinet Ringerike 1/2017

Vi gjĂ¸r bryllupsdrĂ¸mmen til virkelighet.

Kontakt oss gjerne for visning og tilbud: +47 32 14 00 00 / salg@klaekken.no www. klaekken.no