Næring i Midt-Norge 2016-01 by Robin Lund

TOTALDISTRIBUSJON TIL ALLE BEDRIFTER I TRØNDELAG OG MØRE OG ROMSDAL OPPLAG: 32 700 www.nimin.no Utgave 1 – 2016

VI PRESENTERER MOHOLT 50|50:

EUROPAS STØRSTE MASSIVTREPROSJEKT

22 SIDER MED FOKUS PÅ NÆRINGSLIVET I ÅLESUNDS REGIONEN

Ytre Namdal: Blågrønn, naturskjønn og satsende

Næringslivet blomstrer langs elva Namsen Skogmo Industripark i Overhalla har etablert seg som et av Midt-Norges fremste industriog utviklingsmiljøer

MIDT-NORGES STØRSTE NÆRINGSMAGASIN

NÆRING - I NORD

1 1

Vi bryr oss om å skape de beste løsningene for deg

BDO er et av landets største og ledende kompetansehus innen revisjon og rådgiving Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester innen forretningsområdene revisjon, regnskap, skatt og avgift, rådgivning, transaksjonsrådgivning, gransking og forebygging av økonomisk kriminalitet, IT-revisjon og -risikostyring, virksomhetsstyring, sikkerhet og beredskap. BDOs kunder har alltid god tilgang på partner og seniorkompetanse i dedikerte team. Fleksibilitet, løsningsorientering og evne til å skalere leveranser og tjenester i tråd med behov, kjennetegner vår måte å jobbe på. For mer informasjon om BDO i Namdalen, kontakt: 74 22 65 90 | namsos@bdo.no | bdo.no

Revisjon | Skatt og avgift | Rådgivning | Regnskap

BDO_Annonse210x285_Namsos.indd 1

27.05.2016 13:56:41

Nedstøvede kjerneverdier

Innhold

De fleste norske bedrifter og kommuner har utviklet et sett med kjerneverdier de ønsker å identifisere seg med. Husker du hvilke ord som skal kjennetegne din bedrift? Fokuset på verdibasert ledelse har økt i takt med et stadig mer kunnskapsbasert arbeidsliv. Autoritær ledelse fungerer dårlig når ansattes kunnskap er bedriftens viktigste ressurs. Uten gjensidig tillit, åpenhet og noen felles verdier, er det ut fordrende å dele kunnskap, være kreativ, og oppnå felles mål. Verdibasert ledelse handler litt forenklet sagt om å stille seg noen viktige spørsmål: Hvem er vi? Hvem ønsker vi å være? Hvilke verdier er viktige for oss? Verdiene må deretter forankres i organisasjonen, og kobles tett sammen med helhetlige strategier, konkrete målsetninger og en visjon. En investering på dette feltet kan faktisk være mer verdt enn å investere i nytt produksjonsutstyr, eller en ny ansatt. I en hektisk arbeidshverdag preget av tøff konkurranse og nådeløse krav til lønnsomhet, har imidlertid mange bedrifts ledere mer enn nok med å holde hodet over vannet. Da kan ideer om verdibasert ledelse oppfattes som virkelighetsfjerne og nytteløse. Jeg tror det er viktig å ha et aktivt og analytisk forhold til egne verdier og mål. Hvis ens kjerneverdier støver ned i margen på en hjemmeside, har de liten effekt. Brukes de derimot riktig, i kombinasjon med en tydelig fremtidskurs, kan de være et kraftfullt virkemiddel for å nå høye mål. I denne utgaven av Næring i Midt-Norge har vi gleden av å presentere næringslivet i Ålesundsregionen og Namdalen. Dette er blant annet to midtnorske kraftsentrum for marin sektor – en sektor som står midt i viktige verdivalg knyttet til lokalt samfunnsansvar og bærekraftig matproduksjon. I til legg presenterer vi det spektakulære utbyggingsprosjektet Moholt 50|50 i Trondheim – Europas største massivtreprosjekt.

AF Energi & Miljøteknikk 35 AMFI Moa ............................ 8 AMFI Namsos .................... 74 Aqua Kompetanse .......... 83 Arcon Prosjekt .................. 75 BDO ........................................ 2 Boligprosjekt Overhalla 105 Brødr. Remø ...................... 24 BS Entreprenør ................. 84 Certego ............................... 36 Cflow ................................... 22 Det norske plagg .......... 114 E. Flasnes Transport ........ 78 Elcom .................................. 60 Emilsen Fisk ...................... 48 Eurofins ................................ 7 Flatanger kommune ...... 82 Giske kommune .............. 16 GJ Machine ....................... 25 GL-Bygg ............................ 110 Grong Sparebank ............ 94 GrunnPartner ................. 112 Haram kommune ............ 18 Hofseth ............................... 12 Icopal .................................. 39 Karl Knudsen .................... 39 Kystgruppen ..................... 42 Kystlab-PreBIO ................. 80 MN Vekst ............................ 92 Moelven Van Severen .... 76 Moen Marin ...................... 66 Moholt 50|50 ................... 28 Mursystem ........................ 38

NAMAS Vekst .................... 92 Namdal Maritime ............ 56 Namdal Rensefisk ........... 84 Namdalshagen ................ 69 Namsos Storsenter .......... 72 Nils Williksen .................... 50 Norbolig ............................. 58 N-T Havn Rørvik .............. 52 NYN ..................................... 68 Næringsforeningen – Ålesundsregionen .......... 4 Nærøysund Aquaservice 64 Overhalla fjøs ................. 102 Overhalla Gruppen ......... 98 Pharmaq ........................... 106 Robin Lund .no .............. 115 SalmoNor .......................... 45 Salsnes Filter ..................... 77 Sandnes Transport ......... 62 Scandic Rock City ........... 70 Sikkerhetssenteret Rørvik 54 SinkabergHansen ............ 46 Skogmo Industripark ..... 96 Steinar Myhre ................. 113 Sula kommune ................ 20 Telenor ............................... 57 Trønderelement ............... 86 TrønderHus ........................ 86 Veiviser’n BHT ................... 81 Wago .................................. 26 Woodcon ........................... 34 YN Terminal ...................... 92 Ytre Namdal Vekst ........... 92

God lesning! Tom Runar Buljo Ansvarlig utgiver

Ansvarlig utgiver: Næring i Midt-Norge AS Forsidefoto: Karin Beate Nøsterud/VG Opplag: 32 700 eksemplarer

Tom Runar Buljo

John Arne Njålla

Robin Lund

Tlf. 913 95 742 post@nimin.no

Tlf. 416 82 250 post@nimin.no

Tlf. 400 68 600 robin@robinlund.no

Ansvarlig utgiver

Markedsleder

Mediegrafiker

Fulldistribusjon til alle bedrifter i Trøndelag og Møre og Romsdal. Trykk: Aller Trykk AS

NÆRING I MIDT-NORGE

ÅLESUNDSREGIONEN

Foto: Privat

Taler næringslivets sak 4

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: ???

Administrerende direktør Kjell Sandli

Vi jobber for å fremme næringslivets interesser i Ålesundregionen, og ønsker oss flere med på laget.

Foto: Scan Stock Photo

Næringsforeningen har de siste årene klart å doble sin medlemsmasse, og stadig flere firma fra Ålesundregionen ser verdien av deres brede nettverk.

Foto: Pixabay

Som næringsforening ønsker vi å legge til rette for vekst og utvikling, gjennom å være en medlemsorientert, samfunnsbevisst næringsaktør, og en attraktiv samarbeidspartner. Omstilling i nedgangstider I dag preges en del av næringslivet i regionen vår av utfordringene i olje sektoren. Det maritime clusteret har lenge vært dominerende på Sunn møre. Og når lav oljeaktivitet fører til både lave kontraheringsrater og lite nybygging av båter, får dette sakte men sikkert store konsekvenser både innad i clusteret, men også i de lokal samfunnene som blir berørt. På tross av utfordrende tider, viser næringslivet i regionen vår en unik evne til innovasjon og omstilling. Sunn NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Pixabay

Sunnmøre er i dag kraftsentrum for Norges maritime industri.

Foto: Pixabay

møre har gjennom tidene vist evne til å snu seg rundt i tøffe tider, og som næringsforening er vi imponert over deres evne til å tenke langsiktig. Den lave kronekursen, godt fiske og god pris har derimot medvirket til at fiskerinæringen synes å gjøre det meget godt. Med Ålesund som Norges fiskerihovedstad og landets ledende eksporthavn for fisk, er dette svært viktig for regionen.

Ålesund kalles ofte Norges fiskerihovedstad, og regionen har en rekke tunge aktører som leverer et bredt spekter av fiskerirelaterte tjenester og produkter nasjonalt og globalt.

Satser på samferdsel Vi i næringsforeningen jobber hver dag for aktuelle saker og prosjekter i Ålesundregionen som gagner nærings livet vårt. Blant annet innehar vi daglig ledelse av Hafast, Borgundfjord tunnelen og Hamnsundsambandet. Alle disse samferdselsprosjektene er viktige bidrag til å bygge en robust boog arbeidsregion, og legge til rette for økt verdiskapning.

gjennom vårt handelskammer en sen tral koordinator og pådriver i regionen for internasjonalt handelssamarbeid. I denne sammenheng er det også viktig å nevne Aalesund International School, som næringsforeningen var initiativ taker til, og som i dag gir skoleplass til 85 barn med både norsk og utenlandsk opprinnelse.

Legger til rette for internasjonal næringsliv Vårt internasjonalt rettede næringsliv setter stor pris på de tjenestene vi yter for bedrifter som har ansatt utenlandsk, høykompetent arbeidskraft. Vi er også

For oss i næringsforeningen er det også viktig å være en bidragsyter for nettverk som bidrar til forretningssamarbeid og kompetanseutvikling. Vi har derfor etablert ulike møteplasser hvor nettverk og relasjonsbygging står i fokus.

NÆRING I MIDT-NORGE

Vi er stolte over å være næringsforening for det unike og innovative nærings livet i Ålesundsregionen. I årene som kommer skal vi fortsette å bidra til at regionen styrker sitt omdømme som en attraktiv boog arbeidsregion, gjen nom å være en samfunnsbevisst aktør og en attraktiv samarbeidspartner. Viktigheten av en sterk og samlet region er stor, og derfor ønsker vi alle bedrifter med på laget. Har din bedrift interesse av at Ålesundsregionen blir mer attraktiv og enda sterkere, bør du melde deg inn i Næringsforeningen – Ålesundregionen. Ta gjerne kontakt for mer informasjon om medlemskap! www.alesundregionen.no

ÅLESUNDSREGIONEN Foto: Eurofins

Alle slags næringsmiddelprodukter kan legges under lupen hos Eurofins. Ofte er det kosttilskudd, fiskeolje og fiskemel, men de undersøker også prøver fra jord, luft, vann, slam og emballasje. I analysene ser de etter for eksempel næringsinnhold, medisinrester, uønskede patogener og miljøgifter.

DNA-metoder er et av de fremtidige fokusområdene for Eurofins-gruppen.

De hjelper også kundene å gjøre analyser selv. Ved Ålesundsavdelingen har Eurofins nemlig utviklet hurtiganalyser: Ved hjelp av et NIR-instrument og dets infrarøde lysstråler, kan produsentene selv analysere prøver i deres fabrikk på få minutter – uten bruk av kjemikalier.

Næringsmiddel industriens detektivbyrå I Eurofins gjør de ekte detektivarbeid. De leter seg nemlig frem til bakterienes fingeravtrykk.

Foto: Eurofins

– Vi analyserer bakterienes DNA og finner frem til deres unike, genetiske fingeravtrykk, sier Thommy Holmvåg, regionleder i Møre og Romsdal og markedsutvikler innen havbruk for Eurofins i Norge. Kvalitetssikrer maten vår Med 130 000 ulike analyser på tilbudslisten, er Eurofins AS en verdensomspennende totalleverandør av mikrobiologiske og kjemiske analyser. En av de 225 kontorene i konsernet befinner seg i Ålesund; en avdeling som retter seg mot næringsmiddelindustrien og særskilt sjømat og marine ingredienser.

som er en utfordring for norske lakseslakterier. – Næringsmiddelprodusenter må ha høy kontroll på prosessene sine slik at de ikke får uønskede stoffer i produktene. Vår rolle er å kvalitetssikre produktene ved hjelp av analysene våre, slik at kundene kan dokumentere at produktene er av tilfredsstillende kvalitet, forklarer Holmvåg.

Thommy Holmvåg, regionleder i Møre og Romsdal og markedsutvikler innen havbruk for Eurofins i Norge.

Avslører bakterienes DNA Med de nye DNA-analysene, kan Eurofins ta hånd om alle prøver de har gjort over tid, analysere dem og tolke resultatene ved hjelp av ulike geno typingsverktøy. – Det vil si at vi undersøker genene til bakteriene, og ser etter repeterte gensekvenser, forteller Holmvåg. På den måte kan kundene få svar på om det er de samme bakteriene i fisken som for eksempel i produksjons lokalene. Det gjør det lettere for dem å finne ut hvor kilden er og hva de skal gjøre for å få bukt med problemet. Det blir et hjelpemiddel for å forstå bakterienes natur, forklarer Holmvåg. – Vi kan lagre disse genetiske fingeravtrykkene, slik at dersom en kunde får positive prøver igjen, kan vi sjekke i registeret vårt om det er en ny forbryter eller en gammel kjenning, slik en ekte detektiv ville gjort, avslutter han med et glimt i øyet.

I det siste har de utvidet virksomheten sin med en skikkelig detektivtjeneste. Ved hjelp av DNA-analyser kan de finne ut om bakterier kommer fra samme eller ulike bakteriestammer. Det er spesielt nyttig med tanke på Listeria-bakterien NÆRING I MIDT-NORGE

ÅLESUNDSREGIONEN

Flere tusen arbeidsplasser på Moa-området 8

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Rune Hagen, Fotograf Hagen

Her ser vi hele Moa-området, med Breivika i bakgrunnen. Den plan lagte Ikea-tomta ligger på skrå ned til venstre fra dette tekstfeltet.

Den planlagte milliard utbyggingen av AMFI Moa, sammen med det voksende tilbudet innen handel og opp levelser, gjør Moa-området utenfor Ålesund til et pulse rende midtpunkt og møte sted for folk flest i regionen. I løpet av de neste årene vil også flere tusen mennesker ha sitt daglige virke her.

Moa-området på østsiden av Ålesund sentrum har en lang tradisjon for storhandel. Allerede i 1972 ble et kjøpesenter etablert på området, og i løpet av 90-tallet var to nye sentre kommet til. I 2008 slo alle de tre sentrene seg sammen og dannet det som i dag er AMFI Moa. – Selv om kundene til de 170 butikkene fortsatt var de samme, kunne vi nå gå ut i markedet med én stemme. Dette la også grunnlaget for at vi kunne gi et mye bedre tilbud til kundene på mange områder, sier senterleder ved AMFI Moa, Anne Mari Rødal Kleppe. Kontinuerlig oppgradering og utvidelse Siden 2008 har det pågått en kontinuerlig oppgradering av bygningsmassen, samtidig med at nye bygg og butikker har kommet til. XXL, Barnas hus og ToysRUs har alle etablert seg NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Rune Hagen, Fotograf Hagen

Den svenske kjeden Rusta åpnet sin nye butikk ved Moa AMFI 3. mai. Bare i løpet av den første dagen var det over 5000 besøkende!

Foto: Rune Hagen, Fotograf Hagen

AMFI Moa stadion, hjemmebanen for Sportsklubben HERD, en av Moa AMFIs gode samarbeidspartnere.

her de siste årene. En ny Expert-butikk åpnet dørene i mars 2016 og Rusta åpnet ny butikk i mai. Ungdomsbutikken New Yorker sin åpning i juni er det aller siste tilskuddet til den allerede lange butikklista. AMFI Moa omsatte totalt for 2,73 milliarder kroner i fjor, og forventer utrolige 7, 5 millioner besøkende i løpet av 2016. Og det stopper trolig ikke der. Landets største kjøpesenter Som eier av Amfi-kjeden har nemlig Olav Thon valgt ut AMFI Moa som en av sine store satsingsområder for årene som kommer. Det foreligger konkrete planer om et utbygging på nesten 50 000 kvadratmeter, og en prislapp på cirka en milliard kroner. – Planen inkluderer en vesentlig utbygging av flere av byggene til AMFI Moa, samt en ny handelspark. Utbyggingen skal gjøre plass til mange nye butikker, kontorer og selvsagt nye parkeringsarealer. Hvis alt går etter planene skal prosjektet ferdigstilles i mars 2018, og vi blir da landets største kjøpesenter i areal, sier en fornøyd senterleder.

NÆRING I MIDT-NORGE

Illustrasjon: Slyngstad Aamlid Arkitekter

Foreløpig skisse av nye Moa Syd, som etter foreløpige estimater skal stå ferdig i 2018.

Samarbeider med Sportsklubben Herd og Momentium Gjennom en tiårig samarbeidsavtale med Sportsklubben Herd, har AMFI Moa bidratt til å bygge både en kunstgressbane og en flerbrukshall. Som den største breddeklubben på nordvest-landet betyr klubben mye, for mange. – For oss er det viktig å bidra til en utvikling av hele Moa-området, ikke minst for barn og unge. Moa er et knutepunkt for hele regionen, og skal

Foto: Privat

Stor og viktig arbeidsplass I tillegg til et svært bredt butikktilbud, finnes det både kino, idrettshall, fotballstadion, legesentre, treningssenter, spisesteder og en kirke på området. Mye tyder også på at Ikea etablerer et varehus her innen 2021. – Per i dag arbeider det cirka 1400 personer på Moa-området. Den nye utbyggingen vil i tillegg generere opp mot 850 årsverk i byggeperioden, inkludert lokale leverandører. AMFI Moa er selvsagt den største arbeidsplassen, og det er derfor viktig for oss å bidra til et bærekraftig og levende lokalsamfunn, forklarer Rødal Kleppe.

Olav Thon besøkte AMFI Moa 13. april. Her står han sammen med senterleder ved AMFI Moa, Anne Mari Rødal Kleppe.

være en arena for gode opplevelser og en hyggelig møteplass, ikke bare handel, sier senterlederen, som også vil trekke frem det gode samarbeidet med arrangørselskapet Momentium i denne sammenheng: – Momentium er kanskje mest kjent for sine tre festivaler Ålesund Live, Sommerfesten på Giske og Jugenfest på Color Line Stadion, og vi har hatt et langvarig og godt samarbeid med dem. Vi ønsker å bidra til gode kultur opplevelser for alle på Sunnmøre og i regionen.

kundeklubb, sier også noe om AMFI Moas unike posisjon i landsdelen. Med sine 40 000 medlemmer er klubben den største i landet, og deres største markedsføringskanal er derfor sms og e-post. I tillegg er Facebook, Instagram og Snapchat viktige kanaler som brukes stadig mer. Selv om ikke alle de 40 000 medlemmene var tilstede under NM-kampen i fotball mellom Ålesund FK og 3. divisjonslaget SK Herd i april, var det likevel godt oppmøte og god stemning da lillebror holdt på å slå ut storebror i den avgjørende straffekonkurransen. At kampen ble spilt på AMFI Moa stadion, passet også svært godt: begge lagene er nemlig sponset av landets største kjøpesenter AMFI Moa.

Medlemstallene i senterets digitale NÆRING I MIDT-NORGE

ÅLESUNDSREGIONEN

Foto: Fredrik Wikeby, Zenceware AS

Lakseporsjoner.

Eventyrlig laksesuksess fra Ålesund I løpet av ti år, har Ålesundsbedriften Hofseth International AS erobret det nordamerikanske laksemarkedet og etablert seg som et av de desidert største fiskeforedlingsselskapene i Norge. Suksessen er bygget på langsiktige markeds- og vekststrategier, stor satsing på automatisering og store produksjonsvolum, samt sterk lokal forankring. 12

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Fredrik Wikeby, Zenceware AS

Selskapets fabrikk i Syvde, Hofseth AS.

Historien bak Hofseth International AS, er rett og slett et norsk industrieventyr: På 90-tallet arbeidet ellingsøyværingen Roger Hofseth som trucksjåfør og produksjonsarbeider i fiskeindustrien på Sunnmøre. I denne perioden undret han seg blant annet over det manglende fokuset på markedstilpasset produktutvikling i næringen. I 2001 begynte Roger med kjøp og salg av fisk. Tre år senere begynte eventyret å ta form.

Tine-meieriet i Syvde ble den første fabrikken Da Roger var på tur til Stadtlandet for å kjøpe lutefisk, kjørte han feil, og kom til Syvde. Der kjørte han tilfeldigvis forbi det nedlagte Tine-meieriet, som var til salgs. Han endte opp med å kjøpe meieriet, og i løpet av 2005 var et produksjonsanlegg for videreforedling av laks i full drift. I 2008 slo bedriften seg sammen med Seafood Farmers of Norway, og dannet selskapet som i dag heter Hofseth International AS.

Det første driftsåret omsatte de for imponerende 130 millioner kroner. – I denne perioden satset vi spesielt tungt mot det nordamerikanske markedet, men også mot Australia og Kina. Vi gikk etter få, men store distributører, og vi fikk avtaler med flere av dem. De handlet våre varer i store kvantum, og solgte det videre til butikker i disse landene, og spesielt i USA, forteller administrerende direktør og gründer Roger Hofseth. forts. Foto: Fredrik Wikeby, Zenceware AS

Kaldrøkt laks fra Seafood Farmers. NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: ???

Posepakket laks, torsk og ørret som selges til forbrukere gjennom butikker over hele USA.

Foto: Fredrik Wikeby, Zenceware AS

Selskapets fabrikk på Valderøy, Seafood Farmers AS.

NÆRING I MIDT-NORGE

– Har holdt fokuset, på tross av skiftende tider Hofseth International er i dag en stor leverandør av norsk laks i USA, og den største norske leverandøren innen høyt videreforedlede produkter som går rett til sluttforbruker. Med sterk dollarkurs, lang erfaring fra dette markedet, og fjorårets åpning av et salgskontor i Chicago, regner de med at veksten vil fortsette. – Jeg har jobbet med fisk hele livet, og har etter hvert fått liten tro på å selge halvfabrikater, eller det å endre markeder og produkter ut fra valutasvingninger. Vi har hele veien hatt en helhetlig markeds strategi og et langsiktig perspektiv. Det å tenke langsiktig koster imidlertid penger, tid og ressurser, men vi har heldigvis klart å holde fokuset på våre kunder og markeder på tross av skiftende tider, utdyper han. Hofseth International AS sysselsetter i dag over 200 personer, fordelt på flere fabrikker og anlegg rundt om i landet. I fjor omsatte de for 1,4 milliarder kroner. Det var imidlertid ikke så mange som hadde tro på deres satsing den første tiden, forteller Roger Hofseth videre.

Foto: Fredrik Wikeby, Zenceware AS

Selskapets nye fabrikk i Ålesund, Hofseth Ålesund AS.

Konkurransedyktig produksjon – Det var ganske mange som lo av oss da vi startet storskala foredling i Norge. Det var på moten å sende råstoffene direkte utenlands. Men vi har vært tro mot våre verdier og visjoner hele veien. Det er mulig å produsere en høy kvalitetsvare i Norge. Nærhet til fisken og nærhet til leverandørene gir store fordeler. Har man i tillegg økonomisk ryggrad til å satse på automatisering og moderne produksjonsutstyr, ligger alle muligheter åpne. Med enorme volum er det nemlig fullt mulig å konkurrere med hvem som helst, smiler Hofseth. Ny fabrikk og enda en dobling av omsetning Enorme volum blir det i alle fall fra sommeren 2016. Hofseth International har nemlig kjøpt det gamle Fjordlaks-bygget som ligger sentralt i Ålesund. Dette føyer seg som nummer tre i rekken av selskapets fabrikker. Med den nye fabrikken og andre forestående utviklingsgrep, vil selskapet på sikt kunne mer enn doble sin omsetning. – Dette blir en supermoderne ferskfabrikk med utstyr som kan behandle laksen på de fleste måter. Med denne

fabrikken i drift er vi svært godt rigget for vekst i årene som kommer, og vi ser faktisk for oss en dobling av den totale omsetningen de neste årene. Målet er å produsere 85 000 tonn laks innen kort tid, sier daglig leder hos Seafood Farmers AS, Tor Helge Aarseth.

Hofseth International AS består av følgende selskaper:

Det å være moderne handler imidlertid ikke bare om effektivitet og volum. Det handler også om sikkerhet, kvalitet og gode kontrollsystemer. – Vi var veldig tidlig ute med å få på plass alle sertifiseringer innen kvalitet og matsikkerhet ved alle våre fabrikker. Dette er systemer som har kostet et titalls millioner kroner å bygge opp, men vi tror vi vil høste gode resultater av dette på lang sikt. Siste revisjon viste også at vi er det mest sertifiserte selskapet i vår bransje, og det er vi stolte av, understreker Aarseth av slutningsvis.

■ Hofseth Logistics

■ Hofseth Syvde AS ■ Seafood Farmers of Norway AS ■ Hofseth Ålesund AS

■ I tillegg er Hofseth International på eiersiden av Hofseth Biocare AS. ■ Hofseth LLC, Chicago

NÆRING I MIDT-NORGE

15 15

ÅLESUNDSREGIONEN

Foto: Harald M. Valderhaug

Gjøsund næringsområde på Vigra og Valderøya.

NÆRING I MIDT-NORGE

Nærings- og utviklingssjef Henrik Wang

Foto: Privat

Som en av landets største fiskerikommuner tar Giske kommune stort ansvar for å tilrettelegge for regional næringsutvikling, spesielt gjennom sin satsing på å utvikle industriområdet Gjøsundet. Et velfungerende næringsliv innad i kommunen, legger også grunnlaget for et godt kommunalt tjenestetilbud, eksempelvis innen velferdsteknologi.

Foto: Harald M. Valderhaug

Framtidsrettet fiskerikommune

Ordfører Harry Valderhaug

Foto: hewa

Giske kommune har totalt 160 bedrifter tilknyttet fiskerinæringen, inkludert fiskefartøy. Disse bedriftene sysselsetter omtrent 1000 personer i Ålesunds regionen. Det er altså liten tvil om at denne næringen har stor betydning for Giske – også i kraft av å være en histo risk arv og kulturbærer, og fordi den gir et fremtidshåp for nye generasjoner. Det er nemlig store planer på gang.

Et av oppdrettsanleggene i Giske kommune. Foto: hewa

Mer sjøtransport via Gjøsundet – Vi jobber nå konkret med tilrette legging av Gjøsundet som utviklings område for fiskerinæringen, både som omlastingshavn og utskipingshavn, forteller ordfører Harry Valderhaug. Han er en av de mange som står på for prosjektet, som han mener kan gi store effekter for næringslivet ikke bare i kommunen, men hele regionen. – Gjøsundet ligger rett ved hovedleia, og er allerede godt utbygget som næringsområde. Det er et stort potensial for at flere bedrifter med tilknytning til hav- og fiskerinæringen kan etablere seg her. Nordic Wild Fish og Optimar Stette er eksempler på bedrifter som gjør det bra og har sterke miljøer som kan tiltrekke seg flere.

Fiskeproduksjon ScanProd.

Foto: Harald M. Valderhaug

Utbygging av Gjøsundet vil også ha be tydning for miljø og transportløsninger. – Det går over 200 lastebiler gjennom Romsdalen daglig, og det er på tide å begynne å ta i bruk fjordene som trans portåre i større grad. Ved å legge til rette for mer sjøtransport av varer, reduseres presset på både miljøet og øvrige sam ferdselsårer i fylket, og i mange tilfeller vil effektiviteten også øke, utdyper ordføreren. Knutepunkt Prosjektet faller inn under to av fire hovedsatsinger i kommunens strategiske næringsplan: Satsing på Giske som fiskerikommune, og mer satsing på transport og infrastruktur. – Gods fra vei til sjø er nevnt i flere versjoner av Nasjonal Transportplan, og vi jobber for å få med oss ikke bare kommunens politiske aktører, men hele regionen. Med Ålesund lufthavn Vigra et steinkast unna, har Gjøsundet alle muligheter for å bli et stadig viktigere knutepunkt for både fiskerinæringen og generell havtransport, sier Henrik Wang, nærings- og utviklingssjef i Giske

kommune, som nå venter spent på Stortingets behandling av saken. Velferdsteknologi Fiskeri og transport er viktig, men selv fiskere går en dag over i pensjonistenes rekker. Som i resten av landet er en stor andel av Giskes innbyggere eldre mennesker, med ulike hjelpebehov. Nå satser kommunen for fullt på velferds teknologi, for å gi økt trygghet for de eldre. – Vår erfaring er at ny teknologi faktisk frigir tid til mer menneskelig kontakt, heller enn motsatt. Eksempler på dette er robotstøvsugere, elektroniske søknadsskjemaer og utstrakt bruk av nettbrett. For mange eldre er det tilstrekkelig å kommunisere med hjemmesykepleieren via Skype for å føle trygghet, forteller Wang. Det er ikke bare de eldre som har nytte av velferdsteknologi. Skolene har erstattet lærebøker med nettbrett, og all søknadsbehandling om kommunale tjenester skjer elektronisk. Støtte til gründere En annen viktig satsing i Giske er kreative næringer og etablering av nye arbeidsplasser. Med 10 minutters biltur fra Ålesund gjennom et av de lengste undersjøiske tunnelsambandene i Europa, er det naturlig at mange av inn byggerne har sin arbeidsplass der. Men mulighetene er mange for de som vil starte opp noe nytt i Giske. – En av mine viktigste oppgaver som ordfører er at folk som bor her skal ha en jobb å gå til. Da må vi også legge til rette for nyetableringer. Kommunen har etablert et næringsfond som både er tilgjengelig for de som er i opp startsfasen og de mer etablerte som trenger midler til for eksempel utstyr for videreutvikling. De siste årene har stadig flere turt å satse, og Giske kommune huser en rekke små og store næringslivsaktører som ifølge næringsplanen bidrar til å spre «det gode budskapet» om næringskommunen Giske.

Giske kommune www.giske.kommune.no NÆRING I MIDT-NORGE

ÅLESUNDSREGIONEN

Lagbygging i verdensklasse

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Haram kommune

I Haram kommune på Sunnmøre er nesten 50 prosent av arbeidsstokken sysselsatt i industrien, hvorav de fleste er tilknyttet maritim sektor. Når kommunens 9200 innbyggere i tillegg kommer fra 65 ulike nasjoner, er det ikke merkelig at kommunen har utviklet høy kompetanse på å tenke helhetlig omkring nærings- og samfunnsutvikling.

Foto: Haram kommune

Mørenot er en bedrift som er etablert i mange land med avdelinger innen fiskeri, oppdrett og offshore.

Foto: Haram kommune

Med sine stolte skipsbyggertradisjoner, er Haram en viktig del av den maritime klyngen på Sunnmøre. Kommunen huser blant annet deler av virksom heten til de globale gigantene VARD og Rolls Royce Marine AS. Norge har gjennom mange år fostret for få fagfolk til industrien. Derfor har Haram arbeidet svært aktivt sammen med bedrifter, videregående skoler og opplæringskontor for å få god rekrut tering til fagopplæring i regionen. Tilførsel av utenlandsk arbeidskraft har også vært en forutsetning for vekst. Tett integreringssamarbeid – Omtrent 15 prosent av innbyggerne våre er innvandrere, og de aller fleste er arbeidsinnvandrere til maritim sektor. Derfor har vi som kommune arbeidet systematisk med integrering. I Haram legges det vekt på et svært tett samarbeid mellom næringslivet, kommunen, utdanningsinstitusjo nene og frivilligheten. God språk opplæring er noe av det vi ser er viktig å legge vekt på. Med godt integrerte innflyttere, ser vi enda mer hvilken be rikelse de er på det rent personlige og kulturelle plan – ikke bare det faglige, sier Guttorm Ulla ved Haram Kommune. Han er daglig leder av Haram Næring og innovasjonsforum – et ressurssen ter som jobber for næringsutvikling i regionen. Ulla er samtidig opptatt av at

Foto: Haram kommune

Skipsverftet Vard Brattvaag er ett av to skipsverft i VARD Group i kommunen.

Haram har mer enn maritim industri, og at det er like viktig å legge til rette for utvikling i andre næringer. Allsidig og sterkt næringsliv – Vi har både SalMar, Marine Harvest og Mørenot lokalisert i kommunen, og regionen vår er totalt sett i ferd med å få en betydelig marin klynge. I tillegg har vi aktører innen både trevare, bygg og anlegg, samt handel og service. Og ikke minst Valakers Bakeri, som forsyner regionen med deilige bakervarer hver dag. Det er godt å se at vi har flere ben å stå på, sier han.

Haram har rikelig tilgang på frisk og uberørt natur.

Haram Næring og innovasjonsforum har over 40 medlemmer fra lokalt nærings liv, og er en interesseorganisasjon for disse. De utgjør også kommunens næringsavdeling, med påfølgende saks behandlingsansvar i næringssaker. – I tillegg til å være bindeledd mel lom næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjoner som NTNU i Ålesund og andre offentlige instanser, bistår vi med rådgivning og det å skaffe eksterne midler til nyetableringer eller bedrifters interne utviklingsprosjekter. Vi er også kommunens Hoppid.nokontor, og har veiledning av gründere som en viktig oppgave. Hoppid.no er fylkeskommunens program for gründer hjelp i kommunene. Næringsutvikling handler for oss om tilrettelegging og lagbygging. Og det er vi gode på her i Haram, avslutter Guttorm Ulla. NÆRING I MIDT-NORGE

ÅLESUNDSREGIONEN Foto: Kristin Støylen

I Sula kommune skal alle vokse

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Høgskulen i Ålesund

Evnen til å tenke helhetlig, og å se på egne vekstmuligheter i Rådmann Leon Aurdal lys av en større regional sammenheng, har alltid vært en viktig del av den sunnmørske gründerånden. Sula kommune er ikke noe unntak.

– Her på Sunnmøre har næringslivet alltid grepet vekstmulighetene som finnes selv. Den beste måten vi som kommune kan tilrettelegge for næringsutvikling på, er derfor å skape et attraktivt lokalsamfunn der barn, unge og gamle trives og ønsker å bo, sier rådmann i Sula kommune, Leon Aurdal. Unik vekst Beliggende midt i det maritime hjertet av Norge, med Ålesund, Giske, Ha-

Foto: Kristin Støylen

– Vi håper og tror veksten skyldes våre gode velferdstilbud, sammen med vakker natur og gode fritids- og jobbmuligheter. Sula kommune har et rikt og variert næringsliv, med mange aktører innen marin og maritim sektor, møbelindustri og transportnæringen for å nevne noen. Samtidig har inn byggerne våre store jobbmuligheter spesielt i Ålesund, forklarer rådmannen. Forsyner regionen med arbeids kraft Dette fører til at utpendlingen er stor fra Sula, og det er noe rådmannen ser på som positivt. – På denne måten bidrar vi med god arbeidskraft til Ålesundsregionen. En region i vekst og utvikling drar også næringslivet i Sula nytte av. Det aller

viktigste fokuset vårt er likevel å støtte opp om lokalt næringsliv så godt vi kan, bemerker Aurdal. Ambisiøse fremtidsmål Det tette samarbeid mellom Sula kommune og både Ålesund Kunnskapspark og Sula Industri- og næringsforening, sikrer at alle gründere og satsende bedrifter i kommunen har gode sparringspartnere og rådgivere ved behov. I tillegg har kommunen et næringsfond til disposisjon for gode prosjekter, og ikke minst en tydelig plan på utvikling av gode næringsarealer. – Lokalt næringsliv gir oss ros for vår handlekraft, rask saksgang og at vi er tilstede når bedriftene trenger oss. Og det forplikter til videre satsing. Vår visjon er å ha mot til å flytte grenser sammen med næringslivet. Sammen skal vi skape en dynamisk kommune der barn, unge, gamle, og ikke minst bedriftene kan vokse i trygge omgivelser. Dette er kanskje store og svulstige ord, men vi mener det virkelig. Vi er klare for utfordringen, avslutter den offensive rådmannen.

Foto: Kristin Støylen

reid og Ørsta som nabokommuner, ligger forholdene godt til rette for vekst i øykommunen Sula. De siste 20 årene har kommunen vokst med 100 personer hvert år i snitt, og det er i dag snart 9000 personer som har funnet roen i kommunen.

Sula kommune NÆRING I MIDT-NORGE

21 21

ÅLESUNDSREGIONEN Foto: Cflow Fish Handling AS

Nyskapende fiskehåndtering – Når vi utvikler skreddersydde fiskehåndteringsløsninger for våre kunder, pleier vi å si spøkefullt at vi Daglig leder begynner med en idé og en Arnstein Johansen i Cflow Fish Handling. stålplate. Derfra designer, konstruerer og produserer vi løsninger ut fra det, sier Arnstein Johansen i Cflow Fish Handling AS. 22

NÆRING I MIDT-NORGE

– Havbruksnæringen preges i dag av et svært sterkt innovasjons- og nyskapingsfokus, med påfølgende vilje til å tenke miljø, sikkerhet og bærekraft. Et fundament i denne utviklingen er nye tekno logiske løsninger, og der kommer vi inn som en viktig bidragsyter, sier daglig leder Arnstein Johansen. Bygger små «romskip» Sulabedriften Cflow utvikler og produserer produkter og systemer

Foto: Cflow Fish Handling AS

til fiskeri- og havbruksnæringen for skånsom transportering og håndtering av fisk. Alt bygges fra bunnen av. Før de bygger, designer de en idé, et produkt eller et system i 3D-modeller. Slik kan de sammen med kundene utvikle optimale løsninger. De ferdige systemene blir montert i en brønnbåt, et havbruksanlegg eller andre steder der fisk ferdes og fraktes. – Vi lager komplekse systemer med mye teknologi, som samtidig er enkle og funksjonelle for operatørene. Med såpass mange teknologiske variasjoner, kan løsningene noen ganger se ut som små romskip, smiler Johansen. Internasjonalt marked Det er for tiden stor etterspørsel i det globale markedet for avanserte, funksjonelle og brukervennlige løsninger innen fiskeri og havbruk. Cflow selger derfor sine produkter over hele verden. – Vi har for tiden stor aktivitet, og har nylig blant annet inngått en meget interessant kontrakt i Kina. Siden nyttår, har vi bortimot doblet bemanningen. I tillegg har vi outsourcet mye av basisproduksjonen til fem ulike lokale selskaper, og et i Sverige. Det er flott at vår virksomhet skaper ringvirkninger, sier Johansen. Samarbeid med Marine Harvest Cflow er et veletablert merkenavn langs hele norskekysten, og samarbeider tett med mange store aktører i bransjen. For tiden har de blant annet et sam arbeidsprosjekt med Marine Harvest innen mekanisk fjerning av lakselus. Nyskapningen bygger på en metode utviklet av Marine Harvest i samarbeid

med gründerne Frank Øren og Odd Einar Grøntvedt. – Cflow har stått for engineering og produksjon av selve utstyret til prosjektet. Med de nye metodene får man bedre kontroll på lusa uten å bruke medisiner, noe som er både bærekraftig og miljøvennlig, samtidig som metoden er skånsom for laksen, forklarer Johansen, som verdsetter slike samarbeid høyt. – Målet fremover er å samarbeide enda tettere med kunder, leverandører og teknologimiljøer for å utvikle oss videre, og sammen finne nye markedsmuligheter. Dette er spesielt viktig for oss som holder til i Midt-Norge, hvor det finnes mange aktører med komplementær teknologi, som samlet sett kan bidra til større gjennom slagskraft i markedet, utdyper han. Får støtte fra Norges forskningsråd Forskning og utvikling er altså viktig for Cflow. De samarbeider mye med forskningsmiljøer som blant annet Sintef, og har dedikert en person med FoU-ansvar i bedriften. Gjennom det siste halvannet året, har de også samarbeidet med softwareselskapet Searis i Trondheim; et firma som utvikler programvare til marine og industrielle formål. Gjennom sam arbeidet har Searis og Cflow utviklet et helt nytt loggesystem som kan logge aktiviteten i deres styresystemer, og gjøre denne informasjonen tilgjengelig over internett. – Loggesystemet er spesielt til passet brønnbåter, og vi faser nå inn systemet på blant annet fartøyene

Inter Caledonia, Gåsø Viking og Mowi Star. Det nye systemet vil gi helt nye muligheter til å dokumentere god fiskevelferd i fartøyet. Historikk lagres oversiktlig, slik at det er enkelt å gå tilbake til tidligere hendelser, og data kan sammenstilles slik at korrelasjoner mellom hendelser kan studeres direkte, forklarer Arnstein Johansen. Utviklingsprosjektet er offentlig støttet av Skattefunn og Innovasjon Norge gjennom IFU-programmet. Flere brønn båtrederier har også vært involvert i utviklingsarbeidet, for å sikre at brukerkravene har blitt fulgt. Støtter opp om en næring i vekst Kravene til dokumentasjon og logging innen fiskeri- og havbruk blir nemlig stadig strengere. Cflow ønsker derfor å bidra til at industrien kan redegjøre for hva som skjer i fisketankene, og kunne samle, sjekke og lagre data om dette på en enkel og god måte. – Vi ser positivt på utviklingen i bransjen, og har mål om å bruke ressurser på innovasjon og utvikling. Formålet er å betjene en stadig mer krevende kundegruppe, som på sin side har sterke mål om å opptre miljø vennlig og bærekraftig for å levere fisk til et voksende verdensmarked. Her skal vår teknologi være et viktig hjelpe middel på veien, avslutter Johansen.

NÆRING I MIDT-NORGE

23 23

ÅLESUNDSREGIONEN Foto: Peder Otto Dybvik

Brødr. Remø fikk gull i NM for røkt og gravet laks i 2015. Konkurransen holdes hvert andre år på messen Aquanor.

Prisvinnende laks med eksotiske smaker Røkt, gravet eller rå? Det er som regel de alternativene man har når det gjelder lakseprodukter. Den tradisjons rike fiskeforedlingsbedriften Brødr. Remø AS tilbyr imidlertid laks med wasabi-, chili- eller tacosmak, noe de har mottatt en rekke høythengende priser for.

– Med «Mexicana» har vi gitt røke laksen en taco-vri, og den varianten har blitt spesielt populær i utlandet. Ikke i Mexico, som man kanskje skulle tro, men i Asia. Kanskje fordi et hint av spisskummen skaper assosiasjoner til denne delen av verden?, spør David Remø, markedskoordinator og sønn av Johnny Remø – sunnmøringen som sammen med to av sine brødre startet bedriften i 1985.

Foto: Brødr. Remø

Elsker å arbeide med nye produkter Bedriftens historie strekker seg egent lig tilbake til 1923, da Johnnys morfar bygde en sjøbu hvor han pakket og

NÆRING I MIDT-NORGE

videresolgte fisk. I dag har de hoved kontor på Fiskarstrand, Sunnmøre, samt et bredt og unikt salgsteam lokalisert rundt omkring i Norge, og omreisende selgere i utlandet. – Vi elsker å lage god mat. Derfor utvikler vi stadig nye smaker. Lakse produktene våre er ikke som alle andres; vi ønsker at de skal skape en merverdi og bli husket av kunden. Produktene våre skal inneholde kvalitet, tradisjon og en god porsjon lidenskap, sier David Remø.

Japaner til Fiskarstrand for sushiprodukt Brødr. Remø selger fisk og skalldyr til blant annet hoteller, restauranter, og cruiseskip over hele verden. Produktene utvikles etter ideer, generelle tips og impulser fra publikum, men enda oftere i tett konsultasjon med deres sam arbeidspartnere. – Det kom en japaner til oss på Fiskarstrand i ens ærend for at vi skulle utvikle et nytt sushiprodukt for ham. Vi startet opp en produktutviklings prosess, som resulterte i et spennende produkt av laksefilét med bedre hold barhet og mer unik smak. Det er jo like artig hver gang mennesker kommer fra andre siden av verden for å samarbeide med oss, smiler Remø. Nytt utstyr for nye ideer Gjennom de siste årene har Brødr. Remø gjort betydelige investeringer på sitt anlegg. I 2015 oppgraderte de med tre nye røykeovner, nye kjølerom og blant annet nye heiser for å bedre logistikken. – Vårt produksjonsanlegg er nå preget av høy fleksibelt og effektivitet. Dette medfører at vi med enkelhet kan produsere og utvikle akkurat det kunden etterspør. Vi prøver hele tiden å tenke nytt, og er alltid på jakt etter samarbeidspartnere som vi kan utvikle spennende produkter og metoder med, avslutter han. Brødr. Remø har opp gjennom årene fått en rekke priser for sine spennende produkter. De fikk blant annet NMgull for røkt og gravet laks på messen Aquanor i 2015, og ble i 2014 tildelt årets produkt av NorgesGruppen for sin Chili&Sesam-marinerte røkelaks. Det er altså bare å glede seg til nye laksevarianter og -smaker fra den innovative Sunnmørsbedriften.

ÅLESUNDSREGIONEN Foto: Ole Ronny Kvalsvik

Jan Erik Vad sjekker loggen i en robotcontroller.

Møter fremtiden med robotteknikk Roboter med visionkamera-teknologi som sjekker om produkt, forpakning og merking er korrekt produsert, er et eksempel på en teknologi GJ Machine nå satser på. I 30 år har automatiseringsekspertene i Skodje-bedriften utviklet skreddersydde robotiseringsløsninger for prosessindustrien. Det er dyrt å drive industriell produksjon i et høykostland som Norge. Derfor jobber stadig flere industribedrifter med effektivisering og automatisering av sine produksjonsprosesser. GJ Machine har hjulpet mange av dem, og tilbyr komplette produksjonslinjer, fra roboter til transportbånd og styrings systemer for næringsmiddelindustrien og annen prosessindustri i hele landet. – Vi arbeider i en vid bransje, og har i stor grad fokusert på næringsmiddel industrien. Fornøyde kunder kommer igjen og igjen, takket være våre fleksible og dyktige medarbeidere, forteller selger Jan Erik Vad. Skal ikke erstatte mennesket Bedriften jobber ikke mot et mål om

at roboter skal erstatte menneskelig arbeidskraft, men at robotene skal fungere som et supplement. – I arbeidsoppgaver med for eksempel tunge løft og monotone bevegelser, kan robotene gå inn og lette arbeidet, forklarer Vad. Blant områdene GJ Machcine nå satser på er såkalt vision kamera-teknologi, der avanserte kameraer monteres på roboter. Med denne teknologien utfører ikke bare robotene mekanisk forflytting, men kan i tillegg identifisere eksempelvis feil og mangler ved et produkt. – Ta kjøttdeigpakker, for eksempel. Kameraet kan gå inn og se om emballasjen holder god nok kvalitet,

noe som gir et verdifullt bidrag til bedre kvalitetssikring, sier Vad. Ser alltid en løsning Bedriftens ni ansatte programmerer og tester robotcellene i nylig innflyttede lokaler på Furlia, før de monterer ute hos kunden. På den måten blir det lite nedetid, samtidig som kunden kan følge hele prosessen. GJ Machine har også motorer og gear som lagervare, og en rekke anerkjente leverandører i sitt nettverk. Det gjør at de både kan tilby rask service i tillegg til god kvalitet. – Som en relativt liten aktør, hender det at vi får spørsmål om vi er i stand til å løse utfordringer som er svært kompli serte. Men det er sjelden noe problem. Som systemintegrator for ABB Robotics, og et stort konsern i ryggen, finner vi en løsning på det meste, smiler Vad. I tillegg til utvikling og installasjon, har GJ Machine et stort fokus på kvalitet, kursing og opplæring. Stadig dukker det opp nye teknologier og nye arenaer for å vise seg frem. – Vi må holde oss oppdatert kontinu erlig. I år skal vi blant annet delta på fiskerimessen Nor-Fishing. Der skal vi ha med oss en robot, og under industri messen EURO EXPO i Ålesund vil vi presentere den nye roboten YUMI, avslutter Vad.

www.machine.no NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Nejron

Robuste applikasjoner for røffe miljøer Som komplett leverandør av elektrisk tilkoblings teknikk og automasjon, har WAGO siden 1951 levert robuste og trygge løsninger til næringer med ekstra strenge krav til oppetid. 26

NÆRING I MIDT-NORGE

Vår lange erfaring fra skipsinstallasjoner og olje- og gass næringen world wide, kommer godt med når vi nå får stadig flere oppdrag fra havbruksnæringen. WAGO ønsker å bidra til at ulike systemer brukt innenfor havbruksnæringen kan integreres til et komplett system, som sikrer effektiv produksjon i hele verdikjeden. Vårt sterke support-apparat er alltid tilgjengelig for våre kunder, slik at vi sammen kan finne de beste løsningene.

WAGO – alltid et skritt foran i utviklingen.

WAGO tillbyr et omfattende leverings program av PLSer og IO kort som støtter de fleste etablerte nettverks protokoller.

XTR er vår mest robuste serie med automatiseringsenheter og var fra dag en lansert med godkjenninger for skip.

Releer, signalomformere og strømforsyninger er alle nødvendige produkter i det komplette systemet WAGO tilbyr.

www.wago.no

Rekkeklemmene er approbert av alle de største klasseselskapene, godkjent i NORSOK-standardene og anbefalt av skipsindustrien så vel som operatørene innen olje- og gassnæringen i Nordsjøen. NÆRING I MIDT-NORGE

27 27

Illustrasjon: MDH Arkitekter

Europas største massivtreprosjekt på Moholt Det var gamle Jernbeton som bygde Moholt studentby i Trondheim for 50 år siden. Når Studentskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) nå har engasjert totalentreprenør Veidekke for å bygge for de kommende 50 årene, går det ikke lenger i jern og betong. Nå er det massivtre som gjelder. 28

NÆRING I MIDT-NORGE

NÃ&#x2020;RING I MIDT-NORGE

Illustrasjon: MDH Arkitekter

Illustrasjon av Moholt 50|50 sett fra Jonsvannsveien.

De fem ni-etasjes studentboligblokkene som nå har reist seg på Moholt i Trondheim, har etablert seg som signalbygg i bybildet på rekordtid.

Moholt studentby Byggingen av Moholt studentby ble påbegynt i 1964, og titusenvis av studenter har en eller annen gang vært innom her under studietiden sin i Trondheim. Dette har lenge vært den største studentbyen tilknyttet Sit, og det befinner seg til enhver tid omtrent 2200 studenter her, fordelt på de 1300 boenhetene. Studentbyen har imidlertid stort behov for oppgradering og potensial for fortetting, og i første omgang er det

NÆRING I MIDT-NORGE

Banebrytende og utviklende – Den gamle studentbyen har nå

passert 50 år, og nå sikter vi oss inn på å bygge for de neste 50 årene. Derav prosjektnavnet Moholt 50|50. Vi har hatt et langvarig fokus på gode energi- og miljøløsninger på våre bygg, så også ved dette prosjektet. På mange måter har dette vært et banebrytende og utviklende prosjekt for alle involverte, sier prosjekt- og utviklingssjef i Sit, Arvid E. Skjervik. Foto: Privat

15. mars 2015 ble spaden satt i jorden for prosjektet som vil bli Europas største massivtre-prosjekt, målt i volum. I dag, 15 måneder senere, er tre av blokkene snart innflyttingsklare.

nettopp fortetting Sit nå er i gang med. Tomtearealet befinner seg i et park område på cirka 145 000 kvadratmeter, hvorav omtrent 63 000 kvadratProsjekt- og meter i dag er utviklingssjef bebygd med i Sit, Arvid E. treetasjes teglSkjervik. bygninger med hybler og leiligheter. Området skal nå fortettes med inntil 25 000 kvadratmeter, innbefattet 632 nye hybelenheter fordelt på fem ni-etasjes høyblokker – eller boligtårn som de kalles i dette prosjektet – samt en barnehage for 171 barn, et legesenter og et treningssenter. Det planlegges også å innlemme et bydelsbibliotek, et aktivitetshus og en kafé på området.

Etter å ha vært i kontakt med mange av leverandørene, kan vi i Næring i Midt-Norge skrive under på akkurat dét. Byggherre Sit omtales som en svært krevende byggherre, i positiv forstand. Her har det vært utført nybrottsarbeid på mange plan, noe de fleste har vokst på. Fremfor alt handler

Foto: Woodcon

Woodcon AS har stått for levering og montering av de ferdigproduserte elementene av massivtre.

dette om bruken av massivtre, istedenfor betong.

ved andre ferdigstilte og igangsatte massivtreprosjekter, besluttet byggherren at massivtre skulle benyttes i alle bærende konstruksjoner. Alle bygg er planlagt med passivhusstandard og målet er i tillegg å oppnå 50 prosent reduksjon i klimagassutslippet sammenlignet med et standard referansebygg.

Foto: Jiri Havran

Valget om å bruke massivtre MDH arkitekter, sammen med Arne Henriksen Arkitekter og MASU landskapsarkitekter var vinnere av arkitektkonkurransen for Moholt 50|50. Vinnerutkastet «Tun og Tårn» hadde opprinnelig bære Massivtre er elementer bestående av Praktisk, effek treplanker i overlappende lag, som er konstruksjoner i tivt og miljø limt sammen. Elementene kan leveres stål og betong, og vennlig i ulike bredder og lengder, og kan bemed teglfasader Massivtre er elenyttes til bortimot alle typer bygg. som forøvrig er tymenter bestående pisk for den gamle av treplanker i studentbyen på Moholt. overlappende lag, som er limt sammen. Elementene kan leveres i ulike bredder Med rådgivning og inspirasjon fra og lengder, og kan benyttes til bortibedriften iTRE AS, samt befaringer mot alle typer bygg. Dette materialet

har blitt stadig mer populært verden over de seneste årene, mye på grunn av dets allsidige bruksområder: Det gir kortere byggetid, er lett å bearbeide i forbindelse med tekniske installasjoner, har gode brannegenskaper og er svært miljøvennlig. – Med ferdigproduserte elementer, kan eksempelvis boligblokken ved Moholt 50|50 settes opp som et byggesett, noe som gir kort byggetid. I tillegg er det mye mer miljøvennlig å bruke massivtre sammenliknet med betong, sier prosjektsjef Kent Are Kristiansen ved Woodcon AS, leverandøren av massivtre til Moholt 50|50. Woodcon AS holder til i Brumunddal, og er den ledende leverandøren av massivtre i det norske markedet. – Totalt leveres det 6500 kubikkmeter massivtre og limtre til Moholt 50|50. Dette er materiell hentet ut fra 22 900 trær, hvor 60 prosent av råvarene ble

Illustrasjon: MDH Arkitekter

Den topp moderne barnehagen ved Moholt 50|50 vil ha plass til 171 barn.

NÆRING I MIDT-NORGE

benyttet direkte til massivtre og limtre, og resterende 40 prosent av råvarene ble brukt til å lage papir, pellets og emballasje. Vi har altså null-svinn på råvarene, forklarer han, og fortsetter: – Ved dette prosjektet har vi i stor grad benyttet oss av togtransport fra Øster rike til Trondheim, slik at vi får gode resultater i CO2-regnskapet i hele prosjektgjennomføringen, og ikke bare i materiellet som blir levert, bemerker han.

Foto: Tom Runar Buljo

– De tre første boligtårnene skal være innflyttingsklare 1. august, og barnehagen er klar til bruk samme dato. De to siste tårnene skal ferdigstilles til jul, sier en fornøyd prosjektleder ved Veidekke, Bjørn Snekvik.

NÆRING I MIDT-NORGE

Illustrasjon: MDH Arkitekter

sjon, i bruk, og under avhending, var valget til slutt enkelt, sier prosjekt- og utviklingssjef Skjervik ved Sit, som begrunner valget om å gi Veidekke rollen som totalentreprenør på prosjektet slik: – Deres erfaring med studentbolig bygging generelt, og massivtre spesielt, bidro til at kontrakten gikk til dem. En annen avdeling ved Veidekke har tidligere bygd studentboliger i massivtre på Ås. Det var også svært avgjørende for vårt valg – et valg vi nå er svært Foruten kjelleren og første fornøyde med, under etasje i studentbolig streker han. tårnene, er de resterende Illustrasjon over hvordan Veidekke er Norges blokkene er satt samåtte etasjene og barne største og Skandinavias hagen bygd med massiv- men som et byggesett av fjerde største entreprenør massivtre-elementer. tre som bæresystem, et og eiendomsutvikler, og valg som også er støttet har cirka 7000 med fra Innovasjon Norges arbeidere i tre land. Deres treutviklingsprogram. avdeling i Trondheim er byens største entreprenør, med 270 ansatte og 1,1 Valg av Veidekke som total milliarder kroner i årlig omsetning. entreprenør – Da vi fant ut at det var mulig å bygge Tre av fem tårn innflyttingsklare like billig og bra i massivtre som i stål til skolestart og betong, og at denne metoden er På tross av sin tyngde og lange erfaring, mer miljøvennlig både under produkhar ikke Moholt 50|50-utbyggingen

vært noen plankekjøring for Veidekke. – Vi liker veldig godt å jobbe med Sit, og vi har videreutviklet vår kompetanse på dette prosjektet. Selv om det har vært utfordrende, har det gått veldig bra. De tre første boligtårnene skal være innflyttingsklare 1. august, og barnehagen er klar til bruk samme dato. De to siste tårnene skal ferdigstilles til jul, sier prosjektleder ved Veidekke, Bjørn Snekvik. Skryter av leverandørene Foruten arkitekten MDH Arkitekter og landskapsarkitekten MASU Planning, er det Veidekke som har valgt ut underleverandørene. Det har de gjort delvis basert på tidligere erfaringer og ellers gjennom anbudskonkurranser. Snekvik har bare godord å si om sine under leverandører. – Vi har hatt felles kontor her på brakkeriggen med Vintervoll og K. Lund, og samarbeidet har fungert utmerket. Woodcon, leverandøren og montøren av massivtre, har også vært med hele veien, og vi har sammen funnet gode og effektive løsninger. De er virkelig i vinden nå, og en flott ambassadør for en ny og spennende byggemetode, sier Snekvik, som også ønsker å trekke frem det gode sam arbeidet med malerne ved Sandå Stjørdal AS og grunnentreprenøren Tverås Maskin og Transport AS. Naturlig samlingspunkt for by delens innbyggere Arvid E. Skjervik ved Sit virker også svært fornøyd om dagen. – Jeg håper og tror at mange har hatt en hyggelig opplevelse med å arbeide på denne byggeplassen. Det lukter tre overalt. Det er relativt stille, det er lite betongstøv, og jeg tror mange av de ulike installatørene er glade for at de har sluppet boring i betong, smiler han. Moholt 50|50 vil tilføre Trondheim 632 nye studenthybler, noe som også vil redusere presset i leiemarkedet. Skjervik håper det blir et yrende liv på området i årene som kommer. – Godt strukturerte gangveier, ny bebyggelse samt flere servicefunksjoner skal gjøre studentbyen til en aktiv og sosial bydel. Målet er at Moholt 50|50 skal være et naturlig samlingssted for så vel studenter som den øvrige befolkning i bydelen, avslutter han.

Foto: Jiri Havran

sit.no

Byggherre

sit.no

ik, Ålesund og Trondheim Studentsamskipnaden i Gjøv – 7005 Trondheim Postboks 2460, Sluppen

Stolt totalentreprenør for Europas største massivtre-prosjekt.

Veidekke Entreprenør AS www.veidekke.no

NÆRING I MIDT-NORGE

Oppdragene utføres i samarbeid med våre leverandører Høyer Finseth og Stora Enso

– Om naturen fikk bestemme 34

NÆRING I MIDT-NORGE

www.woodcon.no

Foto: Woodcon

Woodcon AS prosjekterer, leverer og monterer massivtre og limtre til alle typer bygg.

MOHOLT 50|50 Illustrasjon: AF Energi & Miljøteknikk AS/Enso Projects

av dem er 250 meter dype. Rørene er koblet til tre varmepumper som løfter temperaturen fra brønnene og sender varmen videre til tårnene, barnehagen og biblioteket via et distribusjonsnett. I hvert bygg benyttes varmen til produksjon av tappevann og ventilasjonsvarme.

Unikt energisystem på utstilling

Tilbakelagringssystem – Det skal også bygges et varmeopptakssystem som henter overskuddsvarme fra byggene. Dette vil i praksis fungere som et kjølesystem for byggene samtidig som energi tilbakeføres til brønnene. Alternativet ville vært å dumpe overskuddsvarmen til kråkene, sier prosjektleder Kristoffer Abrahamsen, og fortsetter: – I tillegg vil et 80 kvadratmeter stort solfangeranlegg på taket av barnehagen sende ytterligere varme til brønnparken. Vi har også en tredje nyskapende løsning; hele byggefeltets spillvannsrør tilkobles en spesiell varmeveksler. Her gjenvinnes varme fra kloakk, dusjvann, vann fra vaskeri og alt annet som går i sluk, forklarer en entusiastisk prosjektleder.

Når AF Energi & Miljøteknikk AS har levert sitt unike energisystem til Moholt 50|50, fyres det svært lite for kråkene i området. Systemet sikrer en grønn og effektiv energiutnyttelse som svært få andre norske boligområder kan vise til.

Støttet av Enova – Enova har støttet dette nybrotts arbeidet. Uten Enova-støtten ville ikke Sit kunne bygd dette innovative energisystemet. Slike prosjekter gir verdifull erfaring for hele bransjen, sier konsulenten Thore Larsen.

Fra denne sentralen skal Moholt 50|50 forsynes med energi. I stedet for en energi sentral i et bortgjemt teknisk rom, skal den stå godt synlig midt på allmenningen. Løsningen vil forhåpentligvis vekke interesse hos både studenter og andre forbipasserende, da teknologien er synlig gjennom glassfasadene, i tillegg til en TV-skjerm som viser produksjon og forbruk i sanntid.

Komplekst system Byggherre Sit har hatt stort fokus på gode klima- og miljøløsninger, og det er neppe noen tilfeldighet at akkurat AF Energi & Miljøteknikk ble tildelt totalentreprise på energileveransen. Energisystemet er komplekst: Under bakkenivå befinner deg seg en brønnpark med hele 23 brønner. Hver

Foto: Tom Runar Buljo

AF Gruppen er et av Norges ledende entreprenør- og industrikonsern med virksomhet innen anlegg, bygg, eiendom, offshore, energi- og miljøteknologi. Datterselskapet AF Energi & Miljøteknikk ble etablert 2007, og teller i dag i overkant av 60 ansatte. Selskapet satser stort på å utvikle stadig smartere, mer energieffektive tekniske løsninger, noe studentene på Moholt snart også får merke.

Fra venstre: rådgiver Thore Larsen ved Tempero Energitjenester AS, styremedlem Evy Sæther ved Sit Geovarme AS og prosjektleder Kristoffer Abrahamsen ved AF Energi & Miljøteknikk AS.

Et viktig konkurransefortrinn for AF Energi & Miljøteknikk AS er at de prefabrikkerer hele eller deler av sine energisentraler. Energisentralen til Moholt 50|50 er prefabrikkert i sin helhet og leveres til byggeplassen i to moduler. Fordelen med dette er at systemet kan bygges mer kompakt, og installasjonstiden på byggeplassen reduseres. – I tillegg gir det åpenbart mange fordeler å bygge systemet på et verksted, istedenfor på en byggeplass. I sum gir dette en svært kostnadseffektiv løsning for byggherren, avslutter Abrahamsen.

NÆRING I MIDT-NORGE

MOHOLT 50|50 Foto: Frode Skinstad

Her er montør Espen Amdahl godt i gang med å få orden på en av undersentralene til adgangskontrollen i Tårn B.

Leveransen til de nøkkelfrie byggene ved nye Moholt studentby har innbefattet lås systemer til 1600 dører, hvorav 785 av dem er adgangskontrollerte. Det er en av de største leveransene noensinne for Trondheimskontoret til sikkerhetsleverandøren Certego. 36

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Heidi Hoff Telnes

Prosjektleder Håvard Jonas sen

Foto: Heidi Hoff Telnes

Sikrer 1600 dører ved Moholt 50|50

Avdelings leder Frode Skinstad

Foto: ASSA Abloy

Her ser vi en av rømningsdørene og en hybeldør ved Moholt 50|50, hvor Certego har levert låsesystemene.

hold på 2076 dører, forteller Skinstad. Moholt 50|50-prosjektet har vært spesielt spennende å jobbe med, forteller han, siden byggherre Sit har valgt en nøkkelfri løsning for studentene sine. Den mekaniske nøkkelen brukes kun i nødstilfeller hvis elektronikken skulle feile.

Foto: ASSA Abloy

Foto: Frode Skinstad

En spennende løsning Certego Trondheim, tidligere Lås gruppen, har god kompetanse på denne typen sikkerhetsløsninger. De 17 ansatte har lang fartstid, og blant dem har én mesterbrev og seks svennebrev. De har også tidligere hatt store leveranser til blant annet Sit, St. Olavs Hospital og NTNU – sistnevnte har de også rammeavtale med. – Vi leverer hele sikkerhetssystemer, ikke bare låser. Certego er etablert i hele Skandinavia og vi har derfor flere avdelinger å spille på, noe som gjør at vi kan dekke kundenes behov uansett hvor de er. Her ved Trondheimsavdelingen har vi ansvar for daglig vedlike-

Bedre kontroll på bygg med elektronisk adgangskontroll Til Moholt 50|50 leveres adgang systemet ARX og Aperio fra ASSA ABLOY. ARX er hovedsystemet og Aperio-låsene integreres i ARX. Aperio kan også integreres med flere typer adgangskontrollsystem. Disse låsene er batteri drevet og derfor også kostnadsbesparende. – De som drifter byggene, får bedre kontroll og den generelle sikkerheten øker. Nøkler kan lett forsvinne og havne i gale hender. Kort og brikker kan man enkelt administrere via et elektronisk adgangssystem, og lett slette kort og brikker på avveie, forklarer Skinstad.

Pando kortlesere.

– Til og med de låsbare postkassene er nøkkelfrie, og en del av adgangssystemet, forteller Frode Skinstad, avdelingsleder for Certegos kontor i Trondheim. Sommeren 2014 fikk Certego en forespørsel fra hovedentreprenør Veidekke AS om å lage et løsningsforslag og tilbud på sikkerhetsløsningene til prosjektet. Det resulterte i at de fikk oppdraget med å levere adgangs kontroll, lås og beslag til alle byggene ved Moholt 50|50.

for oss å jobbe med prosjektet, sier Skinstad.

632 hybler og 1600 dører Fordi alle adgangs kontrollerte dører er online, vil loggen være oppdatert i sanntid hele tiden. Sletter du et adgangskort, vil Aperio kortlås det derfor ha øye E100 Online. blikkelig virkning. Aperio-systemet er også enkelt å montere. – Dét er en stor fordel når vi skal få på plass kortlesere på hele 632 hybler og til sammen 785 dører. Moholt 50|50 er et respektabelt anlegg, smiler Skinstad. Selv med en stor jobb som den de gjør for Moholt 50|50, har Certego Trondheim god kapasitet og flere prosjekter på gang for tiden. – Vi holder for eksempel på med flere utvidelser og ombygninger til Sits studentbyer, avslutter Skinstad.

– All daglig bruk av byggene skal skje via brikker og kort, helt uten nøkler. Sit har vært en pioner på området her i Trondheim, og derfor er det ekstra artig NÆRING I MIDT-NORGE

MOHOLT 50|50

Mursystem AS tar på seg de fleste typer mureroppdrag i Trondheimsområdet, enten det er småjobber til privatmarkedet, eller oppdrag som underleverandør på større byggeprosjekter. Etter å ha levert et bredt spekter av murertjenester de siste årene, venter nye og større oppdrag utover høsten, noe som gjør at de er på utkikk etter enda en dyktig medarbeider. Foto: Tom Runar Buljo

– Ved Moholt 50|50 har vi stått for flislegging i inngangs partiene til alle de fem tårnene, samt ved inngangspartiene, garderobene og kjøkkenet i Moholt barnehage. I tillegg har vi utført lecamuring og pussarbeid i parkeringskjelleren, sier daglig leder og murmester Ebrar Hossein. Bedriftens første prosjekt med Veidekke ble utført ved Byåsen VGS, der de tok på seg teglmuring, innvendig flis legging, lecamuring og natursteinsforblending i sokkelen. Deretter sto Orkdal VGS for tur; et prosjekt på oppdrag fra Teknobygg. Etter Moholt-prosjektet venter flere andre spennende prosjekter.

Habib Hassani har bred erfaring som murer, og har vært ansatt siden Mursystem AS ble etablert i 2012.

Daglig leder og murmester Ebrar Hossein.

NÆRING I MIDT-NORGE

– I juni påbegynner vi et rehabiliteringsprosjekt i Elgseter gata sammen med AS Byggservice. Deretter går turen videre til blokkene på Lilleby, og senere utpå høsten tar vi fatt på det nye Telenor-bygget på Tyholt. Her skal vi utføre innvendig skiferlegging og flisarbeid. Det er nok å gjøre, og vi får vår første lærling i høst. I tillegg håper vi å finne en ny medarbeider innen kort tid. Det er bare å ta kontakt for interesserte. Ellers er målet vårt å videreføre dagens drift med flest mulig fornøyde kunder, smiler murmester Ebrar Hossein.

Foto: Tom Runar Buljo

Murerbedrift i vekst

20 års utviklende samarbeid

Karl Knudsen AS tar på seg små og store oppdrag fra både offentlige og private aktører, innen sine to spesialfelt prosjektstyring og prosjektering. – Vi har totalt 20 medarbeidere fordelt på to avdelinger, der den ene arbeider med styring og ledelse av byggeprosjekter, og den andre tar på seg prosjekteringen og utvikler gode løsninger i byggene, sier avdelingsleder og styreleder Svein S. Kvam.

Byggherreombud Ved Moholt 50|50 har selskapet hatt rollen som byggherreombud. Det har i hovedsak omfattet oppfølging av pro sjektets økonomi, fremdrift, kvalitet og HMS overfor totalentreprenør Veidekke. På denne måten ivaretar de byggherrens interesser i prosjektets utvikling. – Sit er kjent for å være en svært inter essant oppdragsgiver som utfordrer bransjen. Denne gangen utfordret de

Foto: Bjørn Snekvik

Den rådgivende ingeniørbedriften Karl Knudsen AS har vært en sentral aktør i midtnorsk byggenæring helt siden 1966. De 20 siste årene har Sit vært en av deres store og gode oppdragsgivere – et sam arbeid som alltid har vært utviklende. Så også ved Moholt 50|50. oss med en innovativ bygging i massiv tre. De er en krevende byggherre, med positivt fortegn. Prosjektet har vært lærerikt og kompetansebyggende for oss også, og det tror jeg mange av leverandørene er enige i, understreker Kvam.

Rådgivende ingeniører MRIF

www.kkn.no

Foto: Atle Berg

IcopalTak Nord Skreddersydde tak as til Moholt 50|50 Telefon: 952 83 000

Østre Rosten 106 B, 7075 Tiller Mail: icopaltak.no@icopal.com

Det er IcopalTak som har tatt seg av tettingen av den viktigste fasaden på byggene ved Moholt 50|50, nemlig takene. – Bruken av massivtre har gjort dette til et spennende og utfordrende prosjekt, og vi mener å ha funnet de beste løsningene. Vanligvis benyttes vanlig 0,2 milimeters dampsperrer på tak, men på dette prosjektet har vi brukt produktet ICOVARIO – en intelligent dampbrems som slipper gjennom noe fuktighet inn i isolasjonen, før den så gjennom naturlig transport blir evakuert gjennom gesimser. På denne måten vil den naturlige fukten

i trevirket fordampe på en helt ufarlig måte for konstruksjonen, forklarer Håkon Sæther, avdelingsleder ved IcopalTak AS Region Nord. Når Veidekke i tillegg har valgt en god tolags asfalttekking over ubrennbar Rockwool-isolasjon på alle tak, samt en helsveiset tolags membran i grunn over parkeringskjelleren, er Sæther trygg på løsningen: – Sit er en svært fremtidsrettet bygg-

herre, og studentene som får plass på denne flotte studentbyen er heldige. Vi er stolte over å ha bidratt til at de i all overskuelig fremtid har gode, ubrennbare og tette tak. Vi ønsker å takke Veidekke for tilliten på prosjektet, og håper at vårt arbeid har stått til forventningene, sier Sæther.

IcopalTak Nord as Telefon: 952 83 000

Østre Rosten 106 B, 7075 Tiller Mail: icopaltak.no@icopal.com

NÆRING I MIDT-NORGE

STOLTE LEVERANDØRER Rådgivende ingeniører i akustikk

Maling, gulvbelegg og fugearbeid er utført av

Tlf. 982 08 333

Solskjermingen til Moholt 50|50-prosjektet er levert av

www.hella.info

NÆRING I MIDT-NORGE

Nordens mest effektive og moderne avfallssugsystem er levert av

Vi gratulerer med bygget, og takker for leveransen av alle innvendige tredører.

Brannteknisk- og bygningsfysisk rådgiving er utført av

Høyer Finseth har vært rådgivende ingeniør bygg på både massivtre og betong

Rørleggerarbeidet er utført av

Vi søker nye medarbeidere! www.swedoor.no

Tlf. 73 93 00 00

www.klund.no

Utførende arkitekt er Vi gratulerer og takker for oppdraget!

www.høyerfinseth.no

iTRE AS har vært prosjektutvikler og rådgiver for massivtre

Heiser er levert av: Service, modernisering og nyinstallasjon av heiser, rulletrapper og automatiske dører. www.kone.no

www.mdh.no

office@mdh.no

Vintervoll er stolt leverandør av elektro på Moholt 50|50

Grunn- og utomhusarbeidene er utført av

Foto: Tom Runar Buljo

NÆRING I MIDT-NORGE

YTRE NAMDAL

BLÅGRØNN, NATURSKJØNN OG SATSENDE

NÆRING I MIDT-NORGE

Ordfører i Vikna kommune, Amund Hellesø

Selskapene har gjennom flere tiår samarbeidet tett med hverandre. De har benyttet lokale underleverandører i stor skala, og tatt stort ansvar for lokal samfunnsutvikling. Med en samlet matproduksjon på 150 000 tonn, og omsetning på tre milliarder kroner, er det liten tvil om at næringen både er hjørnesteinen og representerer den største utviklingskraften i regionen. Samtidig står fortsatt landbruket og kystfisket svært sterkt her. Foto: Dag Roar Opdal

I tett samarbeid med det regionale næringslivet, har Nærøy, Vikna og Leka kommuner nå spikret framtidsplanen som skal utløse regionens fulle vekstpotensial innen de blågrønne næringene.

I 10 000 år har folket i Ytre Namdal levd av de rike naturressursene på land og til havs på Trøndelagskysten. Siden 1970-tallet har regionen også fostret mange av pionérene innen oppdrettsnæringen. Mens mange oppdrettere andre steder har blitt kjøpt opp av større oppdrettsselskaper, har alle de fire store oppdretterne i Nærøy og Vikna helt bevisst forblitt frittstående, og lokalt eide.

Foto: Dag Roar Opdal

Næringsplanen frem mot 2025 har derfor et tydelig blå-grønt fundament.

Arealutvikling Og arbeidet er allerede i gang. Utbyg-

Kråkøya havne- og industriområde ligger midt i skipsleia og vil i fremtiden bli et viktig knutepunkt for sjøtransport av laks fra regionen ut til markedet.

gingen av det 185 dekar store industriog havneområdet på Kråkøya i Vikna kommune, blir et stort løft for regionen. – Vårt felles havneselskap Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS har fått en viktig utviklerrolle her som eier av arealene. Vi håper en moderne havn med tilknyttede næringsarealer både vil bidra til økt transport av sjømat til havs, nye bedriftsetableringer, og nye arbeids plasser, sier Hellesø.

Foto: Privat

Det sier de tre ordførerne i Kystgruppen – et interkommunalt regionråd for Ytre Namdal, som i tett samarbeid med deres felles utviklingsselskap NYN og næringslivet har utviklet næringsplanen. – Matproduksjonen skal gjøres enda mer bærekraftig. Den industrielle innovasjonskraften til underleverandørene skal styrkes. Aktører innen handel, service og reiseliv må utvikles, og infrastrukturen må utbedres. I tillegg vil utvikling av kunnskaps- og utdanningsmiljøene våre, samt omdømmebygging og rekruttering bli avgjørende. Nå er det opp til oss å legge til rette på best mulig måte, sier ordfører i Vikna kommune, Amund Hellesø.

Foto: Dag Roar Opdal

1000 nye arbeidsplasser innen 2025 – Innen 2025 skal næringslivet i regionen doble matproduksjonen. Det skal skapes 1000 nye arbeidsplasser, og den samlede verdiskapningen skal flerdobles.

Nærøy-ordfører og leder av Kystgruppen, Steinar Aspli

NÆRING I MIDT-NORGE

Nærøy-ordfører og leder av Kystgruppen, Steinar Aspli, peker på nye arealer til oppdrettsnæringen som et vesentlig fundament for videre vekst. – Som noen av Trøndelags største oppdrettskommuner, er vi opptatte av å legge til rette for oppdrettsnæringens økende behov for arealer, spesielt relatert til bekjempelsen av lakselus. Jeg mener både kommunene og befolkningen har et ansvar for å være fleksible og forståelsesfulle på dette punktet, sier Aspli. Bærekraftig helhet Selv om oppdrettsnæringen får mye av fokuset når det diskuteres utvikling og vekst i Ytre Namdal med rette, er ord fører Aspli opptatt av å nyansere bildet. – Nærøy er en svært sterk og effektivisert landbrukskommune, med stor tetthet av melkeroboter. Vi har også, i likhet med de andre kommunene, et bredt

NÆRING I MIDT-NORGE

spekter av bedrifter som ikke direkte er leverandører til oppdrettsnæringen. Alle disse bidrar til stor kompetanse utvikling og verdiskapning, og er viktige som «nummer to-jobber». Og uten alle håndverkere, boligutviklere, handel- og servicebedrifter, og ikke minst et godt kommunalt velferds tilbud, hadde ikke lokalsamfunnet vårt vært bærekraftig, påpeker han. Landbruket som grunnmur Landbruket er også den vakre øykommunen Lekas desidert viktigste næring, med turisme som en god nummer to. – Hvis ikke det rike kulturlandskapet vårt forvaltes og holdes ved like, for ringes også den geologiske, historiske og naturskjønne perlen Leka. Land bruket og turismen går hand i hand. Det er innen turisme vi forventer den største næringsutviklingen fremover. Samtidig har vi både Emilsen Fisk, Midt

Norsk Havbruk og Marin Harvest lokalisert i kommunen. Oppdrettsnæringen er en viktig fremtidig vekstfaktor, og gir også mange verdifulle arbeidsplasser, bemerker ordfører Per Helge Johansen. Trollfjell Geopark Sammen med fem andre kommuner i regionen, arbeider Leka kommune med å få Trollfjell Geopark med på UNESCOs liste over unike geologisk landskaper. Et turstinett med over 50 løyper er allerede etablert på øya. – Det jobbes målrettet og systematisk for å videreutvikle et moderne og bærekraftig Leka-samfunn. Den store interessen fra unge familier som ønsker å flytte hit, viser også at vi har en lys fremtid. Samarbeidet i Kystgruppen er også svært viktig for at vi som region skal utvikle oss i den ønskede retningen, sier Leka-ordføreren avslutningsvis.

Foto: Beathe Mårvik

Foto: Steinar Johansen

Naturen er magisk på den geologiske, historiske og naturskjønne øyperlen Leka.

Leka-ordfører Per Helge Johansen

Foto: Steinar Johansen

Landbruket er, sammen med turisme, Leka kommunes viktigste næringer. Oppdrettsnæringen er også i vekst i Leka.

VIKNA Foto: Elin Williksen

Med MS «Sunniva» tar SalmoNor deg med ut på Namdalskysten og en unik reise i sjømathistorien.

Unik reise i sjømathistorien Som en av regionens oppdrettspionérer, har SalmoNor AS et stort hjerte for lokal verdiskapning og samfunnsutvikling. Gjennom sitt visningssenter på kystmuseet Norveg, og med båtturer ut til sitt visningsanlegg på Bondøya, bidrar de også til å åpne opp næringen for folk flest.

SalmoNor AS er et integrert havbruks selskap med eierskap i hele verdikjeden fra smolt til marked. Årlig produksjon tilsvarer 45 millioner måltid, og i 2015 hadde selskapet en omsetning på 480 millioner kroner. Matfiskanleggene er lokalisert rundt om i Ytre Namdal, mens administrasjonen ligger i Rørvik. – Våre anlegg på Namdalskysten er omgitt av friskt, klart vann og en unik skjærgård – det er altså optimale forhold for produksjon av laks. I denne verdikjeden jobber det i dag 100 an satte, inkludert slakteribedriften Nils Williksen AS, sier daglig leder Vibecke Bondø. Ansatte er den viktigste bidrags yteren til utvikling De ansatte er den viktigste bidrags yteren til utvikling. Av de nærmere 30 ansatte i konsernet, har flere vært med helt siden 70-tallet. Hele seks med

arbeidere har vært ansatt i over 30 år og har fått Norges Vel-medalje for lang og tro tjeneste i næringen. – Med lang erfaring følger også kunn skap om forutsetningene for å bidra til en bærekraftig utvikling av næringen. Stikkord for videre vekst og utvikling er fiskevelferd og miljø, innovasjon og handlekraft. For å oppnå dette er vi avhengige av lokalt mangfold og der er næringsaktører og utdannings institusjoner viktig. Vi er bevisste vårt samfunnsansvar, og det er viktig at lokalsamfunnet får et forhold til bedriften. Vi har derfor inngått kontrak ter med lag og klubber, spesielt med aktiviteter rettet mot barn og ungdom, og bidrar med økonomiske midler og sunn, deilig laks, forklarer Bondø.

næringen, er deres satsing på åpenhet. – Hvert år inviterer vi en rekke barne hager og skoleklasser med til «inn siden» av oppdrettsnæringen. I tillegg tilbyr vi bedrifter og næringsliv å bruke vårt tilbud. I sommersesongens faste avganger i samarbeid med Kystmuse et Norveg, går turen også innom det fredete fiskeværet Sør-Gjæslingan. Dette er et populært sommertilbud i området som vi får svært gode tilbake meldinger på. På Bondøya får de være med å fôre laksen på merdkanten, og de får et innblikk i moderne havbruk formidlet av våre dyktige medarbei dere, forteller visningsansvarlig Elin Williksen. Målet med tilbudet er å vise frem dagens moderne oppdrettsanlegg, gi en positiv naturopplevelse og gjennom utstillingen vise hvordan oppdretts næringen har utviklet seg historisk. – Det er viktig for oss at lokalsamfunnet har et godt forhold til næringen vår. Belønningen er fremtidige ambassa dører for næringen, og ungdom som velger utdannelse og karriere innen havbruk, presiserer Vibecke Bondø til slutt.

Ønsker velkommen til visning Et annet viktig ledd i det å bidra til en bærekraftig utvikling av oppdretts NÆRING I MIDT-NORGE

VIKNA

Foto: Steinar Johansen

SinkabergHansen AS har matfisk lokaliteter både i Nord-Trøndelag og på Helgelandskysten, og samlet omsetter konsernet nå for vel en milliard kroner per år.

Oppdrettspionér med sterk lokal forankring SinkabergHansen AS har full kontroll i produksjons kjeden fra smolten klekkes, til ferske og bearbeidede varer fraktes ut til markedet. Som lokal og inno vativ lakseprodusent, har Viknabedriften inntatt en regional lederrolle i marin sektor.

NÆRING I MIDT-NORGE

– Utfordringene ligger i detaljene, og i det å være både strategisk og praktisk forberedt. Er det kontroll på «løse ender» og vi har alt som trengs av materiell og mannskap, så ligger mye til rette for fortsatt vekst, sier daglig leder Finn Wilhelm Sinkaberg, gründeren av selskapet som inneværende år regner med å produsere 30 000 tonn laks. Utsett av 3000 fisk i Nærøysundet i 1977 markerte begynnelsen på oppdrettselskapet SinkabergHansen AS. I dag omsetter konsernet for over en milliard, og har 170 ansatte. Driften inkluderer alt fra eget settefiskanlegg i Bindal, matfisklokaliteter i Trøndelag

Foto: Tom Lysø

I sin egen fabrikk bearbeider SinkabergHansen ferskt råstoff av ypperste kvalitet. Samlet sysselsetter konsernet i dag om lag 170 medarbeidere.

Foto: Tom Lysø

og Nordland, fabrikk og hovedkontor på Marøya, samt diverse underliggende støttefunksjoner og -avdelinger omkring i regionen. Eget rederi med servicebåt på 24 meter og verksted for vedlikehold og service bidrar daglig til den sentrale kjerneoppgaven: At laksen i sjøen vokser og trives under gode forhold. Bevisst på lederrollen Helt siden den spede begynnelse har grunnlegger Sinkaberg framholdt at selskapet må drives i pakt med bestemte verdier og holdninger, som i sin tur sikres gjennom lokalt eierskap. – SinkabergHansen skal være en god og trygg arbeidsplass. Når flinke og kompetente folk satser på denne næ ringen og vår region, skylder vi å legge godt til rette gjennom god og forutsig bar drift. Dette kan fort bli krevende, ettersom storskala matproduksjon i et miljø med skiftende utfordringer – bio logisk og markedsmessig – fort kan gi svingninger som utfordrer den stabili teten som vi hele tida streber etter, sier assisterende daglig leder Svein-Gustav Sinkaberg.

Finn W. Sinkaberg startet oppdrett tilbake til 1977 og er fortsatt i den da glige ledelsen av SinkabergHansen AS sammen med blant andre Svein-Gustav Sinkaberg. Svein-Gustav representerer andre generasjon i foretaket.

En direkte følge av at konsernet ønsker et fleksibelt og variert driftsgrunnlag, er at en forholdsvis høy andel av råstoffet blir bearbeidet ved egen fabrikk på Marøya. Isolert sett kunne det vært mer interessant å ha eksportert all nyslaktet laks hel og fersk. På den annen side ser de det som en varig styrke at det satses på videreforedling av første klasses råstoff så nært merdkanten som overhodet mulig. Og ikke minst, dette avler ytterligere positive ringvirkninger i form av flere arbeidsplasser. Satser på lokale leverandører SinkabergHansen får inneværende år levert i alt syv nybygde fartøy fra Viknaslipen. Dette er kontrakter verdt i overkant 50 millioner kroner. Videre er selskapet aktivt med i utviklingen av nye driftsmetoder og utstyr som løfter

næringa videre. To aktuelle samarbeids partnere i så måte er Nærøysund Aquaservice og SkaMik, som er sentrale i utviklingen av henholdsvis dypvanns fôring og mekanisk avlusing. – I praksis holder det ikke at de natur gitte forholdene i området NordTrøndelag og Helgeland er tilnærmet optimale for havbruk. Som aktører må vi også ta aktivt grep for å utvikle det som etter knapt 40 års utvikling fortsatt er ei ung næring med stort potensiale, sier oppdrettspioner Finn W. Sinkaberg. Han er også svært bevisst på betydnin gen av tettere samarbeid og forståelse mellom sentrale og regionale aktører og myndigheter, som skal regulere og legge til rette for næringa som i dag spiller en så avgjørende rolle i kyst-Norge.

NÆRING I MIDT-NORGE

VIKNA

Foto: LKV Media

Emilsen Fisk AS har både slakteri og administrasjon på Lauvøya i Vikna kommune.

Daglig leder Trond Emilsen

Det er en stolt, litt nostalgisk, men aller mest fremoverlent opp drettspionér som i fjor feiret at bedriften han var med å starte i 1975 fylte 40 år. Men selv om Trond Emilsen har overlatt mer og mer av driften av Emilsen Fisk AS til yngre krefter, har han fortsatt mye han vil utrette. 48

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Privat

Fornøyd og framoverlent jubilant

Foto: LKV Media

Årets vårsmolt er satt ut på lokaliteten i Storbukta.

Båten Perlen ble levert i mai 2016 av Viknaslipen – en av Emilsen Fisks gode lokale samarbeidspartnere. Båten er 18 meter lang, 12 meter bred, og har kapasitet på 100 tonn dekkslast. De to kranene om bord har kapasitet på henholdsvis 85 og 30 tonn. Seks mann skal gå i skiftordning på denne båten, som skal ta seg av vedlikehold og drift på Emilsen Fisks ulike anlegg til havs.

Masterplan for lusebekjempelse En av de aller største utfordringene for Emilsen Fisk – og for næringen generelt – har vært håndtering av lakselus. I tett samarbeid med de andre oppdretterne i regionen har selskapet nå i lengre tid utviklet en grundig plan for å få bukt med problemet. – Vi føler oss temmelig sikre på at vi har funnet svært gode metoder for å redusere nivået av lus. Det handler i stor grad om forebygging, med også om nyutviklede mekaniske avlusnings systemer, forklarer Trond Emilsen.

Foto: Hilde Jacobsen Photography

Prøving og feiling Selv om oppturene har vært mange, har det nemlig også vært mange tunge stunder de siste 40 årene. Nybrotts arbeid kjennetegnes som oftest av prøving og feiling, men fremfor alt læring. – Når det har gått bra, har vi investert det meste i bedriften, slik at vi har vært bedre rustet til å takle de løpende utfordringene – og de har det vært mange av. Både når det gjelder teknisk utstyr og miljøaspekter, sier han, og fortsetter: – I den første tiden var det ikke så mange vi kunne spørre om hjelp eller råd. Men etter hvert som aktørene har blitt flere, har vi etablert et svært nært og godt forhold til de andre oppdretterne i regionen, og ikke minst til alle underleverandørene. I tillegg har vi vært heldige med våre dyktige, fleksible og løsningsorienterte med arbeidere. Sammen har vi løst de fleste utfordringer, selv om vi langt ifra er i mål, utdyper han.

Foto: Hilde Jacobsen Photography

– Det begynte med min far, min bror og meg. Nå er vi over 60 ansatte. Vi begynte med 5000 smolt, og nå produserer vi 2,6 millioner laks i året. Utviklingen vises godt med slike tall, men den vises også på hårfargen min, humrer Trond Emilsen.

Emilsen Fisk AS er svært opptatt av å være en trygg og god arbeidsplass for sine medarbeidere.

2016, da den splitter nye båten Perlen ble døpt på Rørvik havn. – Per krone vi tjener, handler vi for 60 øre, og det meste bruker vi lokalt. Båten Perlen er et eksempel på vår strategi på dette området. Vi ønsker et sterkt næringsliv rundt oss. Da kan vi hente tjenester og utstyr kjapt. Viknaslipen har i dette tilfellet levert en båt vi er svært fornøyde med, og som er skreddersydd til våre behov, avslutter en fornøyd Trond Emilsen.

Ny båt fra Viknaslipen Resultatet av et annet suksessfullt, lokalt samarbeid ble feiret tidlig i mai NÆRING I MIDT-NORGE

VIKNA

Foto: Steinar Johansen

Nils Williksen AS leverer kvalitetslaks fra Namdalskysten til alle verdens hjørner.

Nord-Trøndelags 3. største selskap ligger i Vikna I 133 år har Nils Williksen AS bygd stein på stein, uten å lage så mye oppmerksomhet rundt sin drift. Med fjorårets rekordomsetning på over 1,5 milliarder kroner, har Vikna-bedriften imidlertid blitt så stor at det virkelig blir lagt merke til. 50

NÆRING I MIDT-NORGE

Familiebedriften Nils Williksen AS ble etablert helt tilbake i 1883, men det var først på 1980-tallet at selskapet utviklet seg til å bli et moderne fiskeforedlings selskap. Med tre lokale og solide oppdrettsselskap som eiere, driver de i dag med produksjon, pakking og eksport av laks. – Med Midt-Norsk Havbruk AS, Salmonor AS og Bjørøya AS i ryggen har vi solide og samfunnsbevisste eiere. De forsyner oss i tillegg med laks av høy kvalitet, som vi sørger for å slakte og videreforedle på beste måte. Deretter selger vi laksen til alle verdens kontinenter, sier daglig leder Nils Martin Williksen. Hjørnesteinsbedrift på Namdalskysten Selskapet har vanligvis rundt 75 ansatte, men er oppe i 100 personer i de travleste periodene. Med fjorårets rekordomsetning på over 1,5 milliarder kroner, er det bare NTE og Norske Skog som omsetter for mer i Nord-Trøndelag. Det gjør dem til en hjørnesteinsbedrift på Namdalskysten.

Foto: Steinar Johansen

Laksen som slaktes ved og eksporteres fra Nils Williksens anlegg leveres av Midt-Norsk Havbruk AS, Salmonor AS og Bjørøya AS.

– Vi har mål om å være en ansvarlig arbeidsgiver og å bidra til et bærekraftig lokalsamfunn. Så langt det er mulig kjøper vi også lokale tjenester, sier han. Fortsatt satsing I tillegg til at Nils Williksen AS blir forsynt med store mengder laks fra sine eierselskap, er det ikke alltid nok. – Våre eiere arbeider kontinuerlig med å optimalisere verdikjedene sine, noe som vil resultere i at de klarer å levere stadig mer laks til oss. Samtidig er våre kunder verden over helt avhengige av

jevn tilførsel av laks, og det er derfor naturlig at vi også handler laks fra andre oppdrettere i Norge for å klare dette, forklarer Williksen, som også er opptatt av transportutfordringene Norge står ovenfor. – Mye laks fraktes i dag på et sprengt veinett. Det er en av grunnene til at vi arbeider med å utføre mer videreforedling i fabrikken vår enn vi gjør i dag. På den måten reduseres vekt og mengde på det som transporteres ut. Vi håper også på økt sjøtransport av laks i fremtiden, bemerker han avslutningsvis. NÆRING I MIDT-NORGE

VIKNA Illustrasjon: Holbø Consulting

Illustrasjon som viser hvordan det nye havne- og industriområdet Kråkøya Kysthavn vil se ut etter ferdig utbygging.

Tilrettelegger for vekst

– Vi ønsker å være en aktiv og fremtidsrettet havn. Gjennom egen vekst, skal vi også legge til rette for vekstambisjonene hos regionalt næringsliv, sier havnedirektør Paul Ingvar Dekkerhus.

Foto: Svein Ivar Bondø

Som kysthavn midt i en region med store vekstambisjoner, har Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS Havnedirektør Paul Ingvar inntatt rollen Dekkerhus som en viktig tilrettelegger.

NÆRING I MIDT-NORGE

Med 12 000 årlige anløp innenfor havneområdet, så er det sjelden stille i Nord-Trøndelag Havn. Et godt sam arbeid mellom den offentlige havnen og de private havne- og terminal anleggene i regionen fører til at vi kan tilby førsteklasses kai-, terminal- og lagertilbud, i kombinasjon med et utviklet distribusjonsnett. Dette gjør at Nord-Trøndelag Havn har etablert seg som et av Midt-Norges mest moderne havneanlegg. Og til neste år utvider de anlegget ytterligere. Nytt havne- og industriområde på Kråkøya Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS har nemlig kjøpt et areal på 185 dekar, ved det nye industriog havneområdet på Kråkøya.

Foto: Paul Ingvar Dekkerhus

Skipet «Marøy Viking» ble levert av Moen Marine AS til Sinkaberg Hansen AS. Her er et bilde fra det tyngste tungløftet som er gjort i Rørvik; skipet veier over 230 tonn.

Transport av sjømat til havs Havbruksnæringen representerer det desidert viktigste næringsgrunnlaget i Ytre Namdal. Næringens enorme ambisjoner om en mangedobling av produksjonsvolumet de neste tiårene, setter store krav til utbedret infra struktur. Kapasiteten på veinettet er allerede i ferd med å sprenges. – Vi er en aktiv pådriver for at godset til Midt-Norge forblir om bord i skipet inntil det når våre havner, i stedet for at godset føres på skip som losses i Göteborg eller på Østlandet, for så å bli transportert på bil til Midt-Norge. Miljøvennlig sjøtransport medfører

Foto: Paul Ingvar Dekkerhus

– Utbyggingen er godt i gang med første byggetrinn på landsiden. Etter sommeren 2016 igangsettes byggingen av ny kai som skal stå ferdig i 2017. Dette vil gi en økt logistikk- og transportkapasitet for mange bransjer i hele regionen, og fremfor alt vil dette legge til rette for økt sjøtransport av sjømat, forklarer Dekkerhus.

Ubåt ved kai i Rørvik under Cold Response-øvelsen i vinter.

lokal landtransport til og fra skipet med lokale vogntog, skodd for norske forhold, kjørt av sjåfører med lokal kunnskap, utdyper havnedirektøren. Kysthavnalliansen Et viktig ledd i denne satsingen er Kysthavnalliansen; en samarbeids organisasjon for effektive og fremtidsrettede kysthavner. Per i dag består alliansen av Kristiansund og Nordmøre Havn IKS og Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS, men de er allerede i ferd med å utvide alliansen med Helgeland Havn. Alliansens viktigste satsings område er nettopp sjøtransport av fersk og frossen sjømat fra Midt-Norge til kontinentet. – Det arbeides aktivt med å tilrettelegge for at aktørene som er etablert i havnene våre skal kunne utvikle seg best mulig, og i tillegg gjøre plass til nye aktører. Og da må vi samarbeide på et regionalt og nasjonalt nivå, ikke bare lokalt, understreker Paul Ingvar Dekkerhus til slutt. NÆRING I MIDT-NORGE

VIKNA Foto: Tom Lysø

Sikkerhetssenteret i Rørvik er samlokalisert med blant annet Ytre Namdal fagskole. Fra venstre daglig leder Svein Gåsvær, kontorleder Inger Marie Hamland, instruktør Bernt Gåsvær, instruktør Helge Hestø Andersen, instruktør Christian Bruseth, simulatorleder Thomas Edvardsen, instruktør Bjørn Åge Hestvik og prosjektleder Bård H. Godager.

Ressurssenter for sjøfolk Med et stort simulatoranlegg i toppklasse, og en kompetent stab som ivaretar en bred kurskatalog, oppgraderer Sikkerhetssenteret Rørvik kunnskapen til sjøfolk både nasjonalt og internasjonalt. 54

NÆRING I MIDT-NORGE

Årlig sjekker om lag 1500 sjøfolk, maritime studenter og andre elever inn ved Sikkerhetssenteret Rørvik AS (SSR) for å få retrening og kursing, både på grunnleggende og videregående nivå. I den svært avanserte og nylig oppgraderte hovedsimulatoren pågår realistisk trening på manøvrering og kommunikasjon. Sjøredning og grunnleggende sikkerhetsopplæring er imidlertid kursene som kjøres med flest antall deltakere. – Mange sjøoffiserer har blitt fostret i Ytre Namdal. I dag høster vi av det, også ved at senteret enkelt kan trekke inn navigatører, maskinister og andre personer med relevant bakgrunn som kursholdere. Og ikke minst personer med bakgrunn fra fiskerifag, transportnæringen og redningstjenesten, framholder daglig leder Svein Gåsvær – som selv er tidligere sjøkaptein med lang fartstid.

Foto: Tom Lysø

Selve hjertet i Sikkerhetssenteret Rørvik AS er den avanserte skipssimulatoren. Simulatoren er tilknyttet en rekke mindre simulatorer, samt kontrollrom og diverse undervisningsrom. Foto: Tom Lysø Foto: Tom Lysø

Under øvelser på simulatorer følges alle detaljer fra kontrollrommet. Fra venstre: Simulatoransvarlig Thomas Edvardsen, prosjektleder Bård H. Godager, faglærer Ivan Kvalø og fagansvarlig Kåre Kvaløy (til høyre) fra Ytre Namdal Fagskole.

Noe av det for tida mest spennende er deltakelse i det internasjonale EU-prosjektet STM (Sea Traffic Manage ment). Her er Sikkerhetssenteret sammen med Kystverket de to norske bidragsyterne i et prosjekt som vil gi mye verdifull kompetanse og faglig ut-

vikling. Grunntanken i STM er utvikling av et effektivt verktøy for planlegging av seilaser, samt analyse og evaluering av aktuelle forhold. Som en del av dette er simulatorene i Rørvik også koblet til EMSN – det europeiske nettverket av maritime simulatorer. – På vårparten deltok vi i den første felles redningsøvelsen med partnere i Finland og Sverige i sanntid. SSR, og studenter som vi har inne, bemannet i alt fem skipsbroer – som i øvings området Kattegat ble ledet av den ordinære svenske sjøredningstjenesten. Oppdraget gikk ut på å søke etter en person som var savnet over bord, forklarer Svein Gåsvær, som opplever at SSR slett ikke er fortapt på dypt vann, men i posisjon til å styre skuta trygt videre.

Foto: Tom Lysø

Samarbeid ut i Europa Varigheten for kursene ved SSR spenner fra en dag til vel ei uke. Senteret har godkjenning for alle tema som omhandler STCW78-konvensjonen. På feltet miljø er opplæringstilbudet EcoShip sentralt, og her er SSR også i førersetet. – Vi har i langt tid hatt godt samarbeid med svenske rederier, og nå er også norske rederier i ferd med å «våkne». De har oppdaget både miljøgevinster og ikke minst reduserte driftskostnader, smiler Bård H. Godager, prosjektleder ved Sikkerhetssenteret.

Årlig tar det maritime kompetanse senteret i Rørvik imot cirka 1500 etablerte og kommende sjøfolk for kursing og retrening. Sjøredning og grunnleggende sikkerhetsopplæring er blant de mest besøkte kursene.

Daglig leder Svein Gåsvær

www.ssras.no Telefon: 74 39 22 22 NÆRING I MIDT-NORGE

VIKNA Foto: Agnetha Larsson

Som eksperter på maritimt utstyr legger de ansatte ved Namdal Maritime AS stor vekt på å tilby sine kunder det aller beste utstyret, god service og nyttige tips.

I båtfolkets tjeneste – Det viktigste for oss er å serve lokalmarkedet på en best mulig måte, sier daglig leder i Namdal Maritime AS, Kåre Edvardsen. Arbeidsplassen hans ligger i småbåthavna i Rørvik. Der har båtforhandleren og servicebedriften hatt sin base siden i 2004, og Edvardsen er godt fornøyd med å være etablert strategisk og godt synlig - midt i båtfolkets rike. – Beliggenheten er perfekt. Vi ligger midt i smørøyet, sier han. I vekst Namdal Maritime AS ble startet høsten 2000, med to ansatte. I dag er det seks fulltidsansatte ved bedriften, og fremdeles kan det bli aktuelt å øke staben. – Målet vårt er ikke å bli veldig store. Men skulle det dukke opp en eller to dyktige og allsidige verkstedarbeidere, så har vi trolig nok arbeid til et par ansatte til, sier Edvardsen. Arbeidsmengden, spesielt innenfor

NÆRING I MIDT-NORGE

verkstedtjenesten er økende, og Namdal Maritime legger sin ære i å være tilgjengelige for alle sine kunder når det er behov for service og vedlikehold av båt og motor. Travel vår De legger stor vekt på kunne tilby kundene det aller beste utstyret, god service og veiledning. Og det er spesielt travle tider for de ansatte nå på våren og tidligsommeren. – Med en tidlig påske ser vi at båtfolket er tidlig ute med å gjøre sjøklart. Det gir oss mange oppdrag, og en god start på året, sier Edvardsen. Han understreker imidlertid at deres fagfolk står klare til å hjelpe året rundt. – Målet er båtglade og fornøyde kunder, sier han.

Allsidighet Bedriften er forhandler for Perkins fremdriftsmotorer og strømaggregater, i tillegg til at de forhandler utenbordsmotorer og fritidsbåter av flere merker. Satsingen på Perkins har gitt bedriften flere ben å stå på, og de leverer både motorer og aggregater til oppdrettsselskap og fiskere i ett slikt antall at de er blitt en prioritert kunde hos leverandøren. Forøvrig har bedriften en assortert butikk som leverer det meste av utstyr som både yrkeskunden og fritids kunden etterspør. – Allsidighet og service er nøkkelord for oss. Kundene skal kunne stole på at vi gjør vårt beste for dem. For oss er det viktigere at vi er en pålitelig og dyktig aktør for lokalmarkedet enn at vi vokser oss store og leverer til hele landet, konstaterer Edvardsen.

VIKNA Foto: Eystein Fiskum Hansvik

Da fiberen kom til Rørvik – Vi kan ikke gjøre det samme i morgen som vi gjorde i går. Det er vårt motto, sier Laila E. Olsen i Telenor Rørvik. I 140 år har de stått for vekst og verdiskaping i Ytre Namdalen, og en av deres siste bragder var å få fibernett til Rørvik.

140 år gammel hjørnesteinsbedrift Telenor i Rørvik har røtter tilbake til 1876, og på de 140 årene har de vært innom de fleste varianter av selskapets virksomhet, for eksempel opplysnings telefon og kystradio. For det er noe spesielt med Rørvik-kontoret. Når andre Telenor-avdelinger legges ned, klarer de seg alltid. De har nemlig en unik evne til å tenke fremover. – I fjor startet vi med «Min Telenorkontakt», hvor alle bedriftskunder i

Norge fikk tilbud om egen kontakt person. To ansatte fra oss deltok i en tidlig fase på prosjektet, og var med å ut vikle det. Nå er det 24 ansatte hos meg som er med på dette, sier Olsen. Foto: Kim Rune Andreassen

– Når Telenor trenger folk til pilot prosjekter, sier vi alltid ja og melder oss på med én gang, forteller Laila E. Olsen. Hun leder kundeserviceavdelingen, én av Telenors fire avdelinger i landet som yter service overfor bedriftskun der. Olsen har jobbet mer enn 20 år i selskapet, og imponeres ofte av sine ansatte som stadig kommer med nye utviklingsprosjekter, selv etter mange år i jobben. – Vi liker å være med i en tidlig fase på nye prosjekter. Det er spennende å jobbe med, og slik får vi mer tid til å omstille oss til en endring som uansett kommer, forteller Olsen.

Totalt er de 150 ansatte i Telenor i Rørvik fordelt på to avdelinger: Kundeservice for bedrifter, og Faktura og kreditt Norge, som gjør all fakturering til de norske kundene. Det er nokså mange av de 4300 inn byggerne i Vikna kommune. Leder Laila E. Olsen

Da fibernettet kom til Rørvik Et prosjekt som engasjerte store deler av kontoret, var da Rørvik fikk fiber i 2015. Vanligvis må man selge et visst antall kontrakter til lokale bedrifter før man bygger ut fiberinfrastruktur på et nytt sted, men i Rørvik gjorde de det omvendt. Der bestemte den sentrale ledelsen i Telenor seg for å bygge ut før

en eneste kontrakt var solgt. Det var bare mulig fordi lokale krefter i Telenor Rørvik sto på og var interesserte i å få det til. – Det var utrolig artig! Vi var med fra starten av, og reiste rundt og banket på dører og solgte kontrakter underveis mens byggingen skred frem. Men vi er ikke ferdige, arbeidet med å grave ned og levere fiber fortsetter, forteller Olsen. Trenger flere med på laget Men selv om Rørvik nå etter hvert er velforsynt med fiber, er de ikke like velforsynt med folk. For det er ikke alltid like lett å lokke til seg arbeids kraft til Ytre Namdal, men der har Telenor-kontoret spilt en viktig rolle. – Det vil bestandig være behov for dyktige folk her i Rørvik, og vi kan tilby ulike stillinger og nok arbeid. I starten rekrutterte vi mest lokalt, men siden midten av nittitallet har det flyttet folk hit fra hele landet. På en uke i vår startet det åtte nye vikarer hos meg, forteller Olsen. Telenors virksomhet har også gjort at flere andre bedrifter har slått seg ned her for å imøtekomme Telenors behov. – For at vi selv skal bli gode, er vi avhengige av å ha en hel region å spille på, sier hun.

NÆRING I MIDT-NORGE

VIKNA

Ledige næringsarealer med panoramautsikt

Foto: Per-Erik Sjølie

En region med et blomstrende nærings liv vil som oftest også tiltrekke seg nye bedrifter. Da passer det godt at Norbolig AS holder på å Daglig leder utvikle et 700 ved Norbolig AS, Steinar kvadratmeters Moe næringsbygg i gangavstand til Rørvik sentrum, og ti meter fra vannkanten i det nydelige Nærøysundet. Med kontorløsninger tilpasset bedriftens behov er mulig hetene mange, enten man vil eie eller leie. Illustrasjon: Arcon Prosjekt AS

NÆRING I MIDT-NORGE

«Kan du selge biler, så kan du også selge hus», var beskjeden Steinar Moe fikk i 1994, da han som nyutdannet lærer heller hadde begynt som bil selger, og deretter ble headhuntet av byggentreprenøren Skeie Bygg. Dermed begynte ballen å rulle. Et par år senere etablerte Steinar eiendomsutviklingsselskapet Norbolig AS, sammen med kollegaene Svein Kristian Skeie og Bjørnar Skeie ved Skeie Bygg. Etter flere års hardt arbeid på kveldstid og i helger, kunne Steinar til slutt drive Norbolig på heltid. Det gikk likevel åtte år før virksomheten ble lønnsom nok til at han kunne ansette sin første kollega. I 2011 omsatte de for 50 millioner kroner, og i år passerer de 125 millioner. – Konseptet vårt handler om å lete opp gode tomter, få disse regulert til formålet, engasjere byggentreprenører som kan sette opp bygget, og deretter

Sjøkanten næringsbygg Et av de mest spesielle prosjektene som nå er under utvikling er utvil somt nærings- og leilighetsbygget Sjøkanten. Næringsdelen av bygget vil ligge i 1. etasje, og utgjør cirka 700 kvadratmeter. Lokalene vil være lyse og luftige med en unik utsikt over Nærøysundet. – Nye bedrifter er alltid velkomne til Rørvik. Vi ønsker å legge til rette for nye bedrifter med flotte, moderne lokaler, i et område med mange andre bedrifter i umiddelbar nærhet. Det er tenkt at leie taker eller kjøper selv kan være med på å utforme sine lokaler, tilpasset deres ønsker og behov. Desto tidligere man inngår avtale om leie eller kjøp, desto større påvirkning får bedriften, forklarer han.

Sjøkanten nærings- og leilighetsbygg vil inneholde en parkeringskjeller som eiere og leietakere disponerer. Illustrasjon: Cox Strategisk Design AS

Brenner for samfunnsutvikling Norbolig og Steinar Moe har alltid vært opptatt av vekst og utvikling i lokalt næringsliv. – Med økt aktivitet i næringslivet kommer også behovet for godt ut viklede boligområder – dette henger nøye sammen. Næringslivet i området er dyktige på å samarbeide og å tenke helhetlig. Det er på denne måten vi kan skape en boog arbeidsregion hvor forholdene ligger godt til rette for å leve det gode liv, sier en engasjert Steinar Moe.

Lyse kontorlokaler med fleksible løsninger som kan kundetilpasses. Illustrasjon: Cox Strategisk Design AS

Ser mot Trondheim I begynnelsen var virksomheten i hovedsak rettet mot lokalsamfunnet i Ytre Namdal, men de siste årene har de hatt prosjekter rundt i hele Namdalen. – Vi er ikke fremmed for tanken om også å etablere oss lengre sør i fylket. Og hvis eiendomsaktører i Trondheim – eller på Hitra for den saks skyld – skulle være interessert i å lufte et samarbeid, er vi absolutt klare for det, smiler han.

Illustrasjon: Cox Strategisk Design AS

selge bygget nøkkelferdig til kunden. Vi fungerer derfor både som eiendoms utvikler, byggherre og eiendoms megler, sier daglig leder ved Norbolig AS, Steinar Moe.

Bygget vil inneholde et felles trimrom i 1.etasje.

Med planlagt byggestart i august 2016 er det altså på tide for alle interesserte å stikke innom Norboligs lokaler i Rørvik for en nærmere prat. – Kaffen er alltid varm, og dørene alltid åpne hos oss, smiler Steinar Moe.

NÆRING I MIDT-NORGE

VIKNA

Foto: Dagfinn Eriksen

Elcom AS utfører elektroinstallasjoner og service innen et bredt spekter av områder. Industri og næringsliv utgjør en viktig del av oppdragsmengden.

Kvalitetsbevisst elektroentreprenør med grønn profil Elcom AS setter kvaliteten først, nå også innen grønn energi. 60

NÆRING I MIDT-NORGE

– For å kunne levere best mulig kvalitet, har vi delt inn virksomheten vår i seks områder og spesialisert oss innenfor disse. Til sammen mener vi det gir oss en bred, men spisset kompetanse, sier Dagfinn Eriksen, daglig leder i Rørvik-bedriften Elcom AS.

Prosjektering og gjennomføring av komplekse automasjons- og prosessanlegg er en av bedriftens kompetanseområder.

Daglig leder Dagfinn Eriksen

Satser tungt på kvalitet Nylig skaffet Elcom AS seg også ISO 9001-sertifiseringen for ledelsessystemer innen kvalitet. Sertifiseringen førte med seg nye måter å jobbe på i bedriften, noe som virkelig har gitt resultater. De kommuniserer bedre, har faste møter og får til bedre informasjonsflyt. I tillegg gjør de en arbeidsmiljøkartlegging hvert år.

Foto: Dagfinn Eriksen

En del av det grønne skiftet Elcom AS har i lengre tid forberedt seg på en ny, grønn profil. I 2015 fikk de både ny grafisk profil og nytt kompetanseområde – begge grønne. De har også fått på plass ISO 14001-sertifiseringen for ledelsessystemer innen miljø. – Vi ønsker å være med på det grønne skiftet som skjer i samfunnet nå. I den grønne avdelingen jobber vi spesielt med varmepumper, solavskjerming, behovstyring av lys, varme og ventilasjon og lignende, sier han.

Den nye grønne profilen representerer troen på fremtiden.

Elcom AS ønsker å gi kundene den beste oppmerksomheten og kundeopplevelsen.

Foto: Dagfinn Eriksen

Elcom AS sine seks kompetanse områder er maritim elektro, prosjekter, småservice, elektronisk kommunikasjon, el-kontroll og termografering for næringsbygg og grønn energi. I tillegg har de butikkutsalg av elektrovarer i Rørvik. Tjenesteområdet deres spenner altså over et bredt spekter; fra elektriske installasjoner i store skipsfartøy, til montering av lysbrytere i privatboliger.

Elcom leverer designlys og det meste av komponenter innenfor elektrosegmentet.

Foto: Dagfinn Eriksen

Kompetente og fornøyde med arbeidere er et viktig mål for Elcom.

Foto: Dagfinn Eriksen

Elcom AS har fått en ny, grønn profil.

– Nå setter vi av mye tid og ressurser til å heve bedriftens samlede kompetanse. Vi må holde oss oppdaterte på hva som skjer i samfunnet, i markedet og i bransjen. Den teknologiske utviklingen går rasende fort, så den må vi følge tett. Elcom AS har stort fokus på fornøyde kunder og ansatte. Det utføres kontinuerlig kundeundersøkelser der kundenes tilbakemeldinger skal gi grunnlag for videre utvikling og læring i bedriften. – De ansattes faglige og personlige utvikling er også i fokus med jevnlige kompetansemøter og kartlegging av arbeidsmiljøet. Med dette jobber vi jevnt og trutt for å sikre fornøyde kunder og ansatte, sier Eriksen avslutningsvis.

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: H. Sandnes

NÆRØY

Foto: Tor H. Haugerøy

Sandnes Transport har en topp moderne bilpark som dekker kundenes varierte behov.

Foto: H. Sandnes

YN Terminalen har omlastingsterminal for både sjø og land.

ALLTID BEREDT

Som transport- og logistikkbedrifter i en region sterkt preget av havbruksnæringen, er Ottersøy-bedriftene Sandnes Transport og YN Terminalen vant til å snu seg kjapt. 62

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: H. Sandnes

Her lastes det tømmer som er på tur til Tyskland.

Foto: Tor H. Haugerøy

Sandnes Transport har siden 2004 tatt på seg transportoppdrag for små og store kunder i Midt-Norge. Enten alene, eller sammen med sine gode samarbeids partnere rundt om i landsdelen, både på land og til havs. Felleskjøpet var bedriftens første store kunde.

felleskjøpet gode kunder i dag. Utover dette kommer den største delen av omsetningen fra våre leveranser til havbruksnæringen i regionen, og spesielt for underleverandører til denne næringen, sier Sandnes, som etter mange år i bransjen har blitt vant til et høyt tempo: – Vi har vokst i takt med oppdretts næringen, og der jobbes det dag og natt. Derfor legger våre 12 ansatte stor vekt på å være fleksible, effektive og til å stole på. Vi ordner det meste, på kort varsel, lover han. Trygg og effektiv lagring Sandnes Transports nærmeste sam arbeidspartner er utvilsomt YN Terminalen – de løser de fleste oppdrag sammen, og deler også kontorlokaler. Med egen dypvannskai og et bredt spekter av utstyr og trucker, har YN Terminalen en komplett lagrings- og omlastningsterminal for vei og sjø. – Lagring av fiskefôr og oppdretts relatert utstyr utgjør hoveddelen

Foto: Privat

– Mange av våre kunder opererer i en bransje der ting skjer fort. Behovene oppstår på kort varsel, og da gjelder det å ha gode lokale samarbeidspartnere som kan stille opp. Vi strekker oss alltid til det ytterste for å dekke deres behov innen transport eller lagring. Det sier daglig leder Håvard Sandnes ved Sandnes Transport, og hans gode partner Roy Vegard Hiller i datter selskapet YN Terminal på Ottersøya i Nærøy kommune.

Foto: Privat

Daglig leder ved Sandnes Transport, Håvard Sandnes

Daglig leder ved YN Terminalen, Roy Vegard Hiller

av vår virksomhet, der Biomar er en stor og god kunde. Med vår gunstige plassering midt i skipsleia er det kjapt og enkelt å benytte oss, forteller daglig leder Roy Vegard Hiller. Deres tre lagerhaller utgjør en samlet innvendig lagringskapasitet på 4500 kvadratmeter. Når de i tillegg dispone rer store utvendige lagerarealer, er det godt med plass. – Alle næringslivskunder med behov for omlasting eller lagring er velkommen hit. Vi har fortsatt ledig kapasitet, smiler Hiller avslutningsvis.

Høyt tempo – Byggmakker, Postnord, Aqua Pharma og Saltdalshytta er sammen med NÆRING I MIDT-NORGE

NÆRØY Foto: Per Johan Rauø

Nærøysund Aquaservice sin landbase på Marøystrand Næringsområde i Nærøy kommune. Bakerst ser man nybygd hall for produksjon av undervannsfôrere. Ved kaia ligger siste tilskudd på sjøsiden; en spesialbygd lekter for bruk til mekanisk avlusing av laks.

Service under overflaten 64

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Privat

Havbruksnæringen er en vekstnæring der mye av aktiviteten skjer under vann, noe som kan gjøre både vedlikehold og innovasjon utfordrende. Nærøysund Aquaservice AS har imidlertid utviklet spisskompetanse på flere viktige serviceområder.

Daglig leder Brynjar Karlsen

Foto: Nærøysund Aquaservice

En av bedriftens ROV-fartøy. Denne båten har også WASSP multistrålelodd i tillegg til at ROV-en har posisjonering.

– Det gjelder å være frampå. I denne næringen skjer det noe nytt hvert år, og det er mange servicebedrifter på banen. Derfor er det viktig at vi finner våre nisjer, og blir best på dem. Da blir vi et naturlig valg for kundene, sier daglig leder Brynjar Karlsen. Nærøysund Aquaservice AS holder til i Nærøy kommune, ble stiftet i 2003 og har per i dag 25 ansatte. Bedriften har spesialisert seg på tjenester til havbruksnæringen, hovedsakelig til kunder i Midt-Norge. Blant oppdragene de tar på seg er utlegging av fortøyninger, undervannstjenester med miniubåter (ROV), skivevasking av nøter, vasking

og kontroll av oppdrettsmerder, plastsveis, mekanikertjenester, samt frakt og slep. Nytt fôringssystem Selskapet har også utviklet og produsert det nye undervannsfôringssystemet AKVA Subsea Feeder som selges gjennom Akva Group ASA. – Tester gjort hos oppdrettsselskapet

Illustrasjon: Nærøysund Aquaservice

Foto: Hilfred Mikalsen

Foto: Per Johan Rauø

Vasking av nøter foregår med beltedrevne robotvaskere, i tillegg til ordinære skivevaskeanlegg.

Patentsøkt system for undervannsfôring. Selges gjennom AKVA Group ASA.

Sinkaberg Hansen viser indikasjoner på økt tilvekst, og målinger så langt viser også mindre lusepåslag. Dette vil bedre fiskevelferden. Vi kjører fort løpende tester for å samle ytterligere dokumentasjon om dette, og vi ser for oss at løsninger med en kombinasjon av undervannsforing og lys vil gi gode resultater, forklarer Karlsen. Spennende næring Nærøysund Aquaservice har som mål å utvikle produkter og tjenester som også blir foretrukket i dårligere tider for næringen. Tjenester under vann med ROV, er derfor et av flere viktige satsningsområder. – Alt ligger til rette for videre vekst i en spennende næring. Målet vårt er ikke å bli det største serviceselskapet, men det beste, understreker han.

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Vittorio Rokseth, Rokseth Design

En av Moen Marins populære servicebåter.

Foto: Vittorio Rokseth, Rokseth Design

To av Moen Marins populære NabCat-arbeidsbåter.

Moen Marin Service har egen slip i Kolvereid, der det alltid er stor aktivitet.

Størst på båter til oppdrettsnæringen 66

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Vittorio Rokseth, Rokseth Design

Moen Marin AS har posisjonert seg som landets ledende leverandører av båter til oppdrettsnæringen. Denne posisjonen skal de beholde gjennom kontinuerlig satsing på kunnskap og kvalitet.

Salgs- og markedssjef Georg Nesset

Moen Marin AS har levert servicefartøy både til det sørligste og nordligste oppdrettsselskapet i landet, og arbeids båtene fra selskapet er førstevalget til en rekke havbruksaktører langs kysten.

Foto: Vittorio Rokseth, Rokseth Design

Tørrdokka på Ottersøya (ligger strategisk plassert, nært skipsleia) i Ytre Namdal.

Skipsingeniører Deres internasjonale tilstedeværelse og brede nettverk gir stor konkurranseevne. Nesset tror nøkkelen til suksess også ligger i selskapets store byggekapasitet, deres elleve dyktige medarbeidere, samt deres driftige og offensive ledere og eiere. Sammen utgjør de et sterkt fagmiljø. Dersom selskapet skal klare å beholde lederposisjonen i konkurranse med en rekke andre produsenter, er også kunnskaps- og kompetanseheving viktige kriterier påpeker Nesset. – Vi har ansatt flere nye skipsingeniører, og vi ønsker hele tiden å høyne kompetansen i selskapet. Kundene skal vite at vi har svært dyktige ingeniører som leder prosjektene, og som sørger for at vi leverer båter av topp kvalitet, sier Nesset.

Mekaniske avlusningssystemer Moen Marin AS er i tillegg produsenter av fôrflåter og avlusningspresenninger. De har salgsrettighetene til SkaMik – et anerkjent system for mekanisk avlusning av laksefisk. – Kampen mot lakselusa er blitt en

Moen havbruksplattform med 1000 tonn lagerkapasitet for fiskefôr.

stor industri, og vi mener å kunne bistå oppdretterne i denne kampen med våre produkter, sier Nesset. I utvikling For Moen Marin AS er det ikke bare viktig å beholde deres gode navn, rykte og posisjon i markedet. De jobber også fortløpende med å utvikle nye produkter, for å kunne serve en havbruksnæring i stadig vekst og i rask utvikling. – For oss er det utvilsomt viktig at havbruksnæringen går godt. Den siste tiden har ikke denne næringen vært rammet av de store bølgedalene, slik som tidligere år. Det er blitt roligere sjø, og det betyr et mer stabilt marked og gode forutsetninger for oss som er leverandører av tjenester og utstyr. Moen Marin ønsker også å være en solid partner ved de planlagte utviklingskonsesjonene som gis i næringen fremover, avslutter Nesset.

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Vittorio Rokseth, Rokseth Design

Forankret i det maritime – Utviklingen har vært veldig bra, og vi ser at mange kommer tilbake for å kjøpe båter av oss. Et stort gjenkjøp tar vi som bevis på at kundene er fornøyd med produktene vi leverer, sier salgsog markedssjef Georg Nesset. Mens både salgs-, markeds- og ingeniørarbeid utføres ved hovedkontoret i Trondheim, skjer selve båtbyggingen andre steder i verden. – Vi har et stort internasjonalt nettverk i bransjen, og samarbeider om båtbygging med verft i land som Kina, Kroatia, Estland, Latvia og Polen. I tillegg har vi selvsagt et nært samarbeid med de 50 ansatte i vårt søsterselskap Moen Marine Service AS i Ytre Namdal. Ved sin slip i Kolvereid og tørrdokk med verkstedhall i Ottersøy, tar de seg av et bredt spekter av service og reparasjoner, forklarer han.

Foto: Vittorio Rokseth, Rokseth Design

Moen Marin AS har i samarbeid med SkaMik AS ansvaret for salg av et mekanisk avlusningssystem med samme navn.

Rekordår I løpet av de fem siste årene har Moen Marin AS levert hele 85 båter, hvorav 23 av disse ble bygd i 2015. De aller av dem ble levert til oppdretts- og serviceselskaper langs kysten. Selv om båtene bygges i utlandet, utføres arbeidet med klargjøring og ferdigstilling lokalt, noe som også bidrar til vekst i lokalt næringsliv. I tillegg bruker vi norsk og lokal design på våre båter.

Kunnskap – mangfold – samarbeid – utviklingsvilje Ytre Namdal er uløselig knyttet til verdiene vi skaper fra naturressursene våre. Få gjør det bedre enn oss. De neste ti årene øker førstehåndsverdien fra maten som vi produserer fra 300 000 til 650 000 kroner for hver eneste innbygger i regionen! Matregionen går foran i utviklingen av nye Norge; tiden etter oljen. Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS er regionens viktigste utviklingsverktøy. Vi samler nå menneskene som næringslivet trenger for å nå sine mål.

www.nyn.no

NÆRING I MIDT-NORGE

2016 Prosesskompetanse AS

Den blågrønne matregionen

NAMSOS

Illustrasjon: Margrethe Spillum, Skrythals Reklame AS

Ambisiøs pådriver Etter å ha vært involvert i over 600 utviklingsprosjekter, har Namdalshagen AS opparbeidet et solid erfaringsgrunnlag for sin virksomhet. Som et regionalt innovasjons- og utviklingsselskap har bedriften blitt en viktig pådriver for vekst og utvikling i Namdalen. kostnadene, og det gjør at prisen på rådgivningen blir gunstig for kundene våre, forklarer Weglo. Foto: Fotokompaniet AS

– Kort sagt så hjelper bedrifter med å videreutvikle seg. Vi veileder dem i prosessen med å utvikle nye produkter, finne nye markeder og fordele interne ressurser – og en hel del annet, sier daglig leder Olav Weglo.

Prosessfokus Etter ti års drift, har Namsosbedriften vært involvert i over 600 prosjekter. De har hjulpet 150 gründere med Namdalshagen AS er en bedriftsetablering, veileav over 50 næringshager det 75 bedrifter gjennom Næringshageprogrammet, i Norge som er tilknyttet Daglig leder og holdt over 40 kurs og Sivas næringshageprogram, Olav Weglo og dekker hele Namdalen. samlinger om innovasjon. Programmet har som mål å På denne måten har de fremme næringsutvikling i distriktene, bygd seg opp en god erfaringsdatabase og for Namdalshagen AS betyr dette i og tung kompetanse på etablering og praksis å skape flere arbeidsplasser og videreutvikling av både små og store dermed større verdiskaping i regionen. bedrifter. – Gjennom programmet får vi midler – Arbeidet vårt er ofte prosessorientert. til å dekke deler av rådgivnings Vi starter med et forprosjekt der vi blir

kjent med bedriftene, og identifiserer problemstillinger og utfordringer. Deretter tar vi neste steg mot et utviklingsprosjekt. Vi gjør markedsanalyser, ser på regnskapstall, vurderer interne rutiner, avdekker svakheter i kommunikasjonen, for eksempel, eller er prosjektledere i arbeidet med å skape nye produkter, utdyper Weglo. Et ambisiøst fremtidsmål – I fjor jobbet vi med 29 bedrifter i Næringshageprogrammet. I år har vi et mål om 40. Det er kanskje ambisiøst, men ambisiøs må man være i en bedrift som jobber med innovasjon og nytenkning, smiler Weglo.

NÆRING I MIDT-NORGE

NAMSOS

Hotell midt i smørøyet Etter snaut fem års drift, har Scandic Rock City – regionens desidert største hotell – etablert seg som et naturlig utgangspunkt for naturopplevelser i vakre Namdalen. I tett samarbeid med kulturhuset Rock City, har hotellet også blitt en foretrukket kurs- og konferansedestinasjon for næringslivet.

Hotellet sett fra sjøsiden, med hotellets egen uteterrasse nede til høyre.

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Steinar Johansen

Hotelldirektør Terje Lysholm

Kåringer utført på store internasjonale bookingnettsider som Tripadvisor og booking.com levner ingen tvil: Scandic Rock City har svært fornøyde kunder. Hotellet var også å finne på topp 10-listen over Norges beste hoteller i en kåring utført av Trivago.com i 2015. – Jeg tror folk setter pris på det totale konseptet vårt, som gjenspeiler seg i alt fra interiør og dekor, til opplevelsene vi kan tilby i samarbeid med vår gode nabo Rock City, sier hotelldirektør Terje Lysholm.

Foto: Bjørn Erik Øvrelid

Interiørarkitektene har fått frie tøyler Det første som møter deg når du ankommer Scandig Rock City, er en lysekrone laget av vinylplater. Spesial designet dekortapet av blomster, piggtråd, notetegn. Tepper med innvevde strofer fra kjente trønderske slagere. Prudence, Åge Aleksandersen, D.D.E, Terje Tysland, Askil Holm, Chand Thorsvik – de henger rundt på veggene alle sammen. Alt er nytt, rent og moderne, men likevel kan man ta og føle på trønderrockens historie.

alle som ferdes langs Kystriksveien. – Vi har Namsen-vassdraget i umiddelbar nærhet. Folla og storhavet ligger en halvtimes båttur unna, og det finnes rike natur- og jaktmuligheter i Nam dalen. I tillegg er Namsos et regionsenter for handel og service, og vi har Namsos Storsenter som nærmeste nabo. Sammen utfyller vi hverandre, bemerker Lysholm. Norges svar på Toscana – Det er mulig jeg overdriver noe, men vi liker å si at Namdalen er Norges svar på Toscana, sier Terje Lysholm med glimt i øyet, og fortsetter: – Her finner vi lokale råvarer av beste kvalitet, enten det gjelder sjømat, ost og meieriprodukter, eller bakverk, spekemat og vilt. Verdens nordligste hjortestamme befinner seg på Otterøya, kun et drøyt steinkast utenfor Namsos. Dette har vi også tatt med inn i kjøkkenet vårt.

Konseptet er gjennomført, stilrent og svært originalt.

Ett av hotellets konseptrom har gitarformet seng!

Midt i Namsos, midt i en region full av naturressurser, opplevelsesperler og et blomstrende næringsliv. Scandic Rock City ligger på mange måter midt i smørøyet.

Naturlig stoppested langs kystriksveien Nær 500 «rockete» motorsyklister var innom hotellet i 2015, men alt handler likevel ikke bare om trønderrocken. Hotellet er et populært stoppested for NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Scandic Hotels

Variert kurs- og konferansetilbud Hotellet er direkte forbundet med nabobygget Rock City. I tillegg til to store kinosaler og den fleksible konsertsalen NTE Arena, har Rock City et eget opplevelsessenter. Her kan man følge trønderrockens historie gjennom autentiske utstillinger. – Mangfoldet i bygningsmassen gjør at mulighetene er mange. NTE Arena kan for eksempel brukes til banketter og konferanser for opptil 450 personer. I tillegg fungerer kinosalene utmerket til konferanser. Vi kan tilby underholdning av ypperste klasse gjennom de mange talentene ved den anerkjente kulturskolen vår. Og man trenger heller ikke bli overrasket hvis mer erfarne artister som Åge Aleksandersen eller Bjarne Brøndbo stikker innom i løpet av kvelden, smiler hotelldirektøren.

NAMSOS

Scenen er din, velkommen inn! Namsos Storsenter inviterer alle til å innta scenen og bli en del av det gode fellesskapet og den gode stemningen inne i Namdalens største kjøpesenter. Til Sommerfesten 9. juli, flytter imidlertid scenen og butikkene ut i byens gater. 72

NÆRING I MIDT-NORGE

Namsos Storsenter ligger midt i Namsos sentrum. Dette bildet er tatt fra utkikkspunktet Klompen.

veldig viktig for oss, og vi håper og tror dette går begge veier. Det at vi har et universitet og sykehus i byen er også viktig, spesielt for handelen på dagtid. På samme tid er vi et kjøpesenter for hele Namdalen.

Butikkene trekker ut i gatene Namsosmartnan og den tradisjons rike sommerfesten 9. juli er viktige arrangementer i så måte. I år er Namsos Storsenter for første gang med som samarbeidspartner for Sommer festen. I tett samarbeid med arrangøren Bryggekompaniet og D.D.E, skal de lage en stor gatefest i Verftsgata denne dagen, med god handel og under holdning i og utenfor senteret på dagtid, og fest på kvelden. – Vi gleder oss! Dette arrangementet er også en viktig del av rockeprofilen vår, der vi også legger stor vekt på å støtte opp om den lokale kulturskolen og lokale musikktalenter. Spesielt gjennom at de får opptre inne på senteret og «innta scenen» bokstavelig talt, sier Anlaug Sellæg Asbøll, som også har andre overraskelser på lur: God læreprosess Senterleder – Namsos Storsenter er inne Den tøffe tiden har også ført Anlaug i en svært spennende utvik miljøet internt på senteret Sellæg Asbøll ling om dagen, og jeg kan si tettere sammen. så mye som at vi trolig har – Prosessen vi har vært et litt annerledes senter, og gjennom har vært god læring et enda bedre tilbud til kundene våre for oss alle, og vi har kommet nærmere innen et par år, avslutter hun. hverandre. I tillegg vil jeg nevne at mange av butikkeierne våre er personer som har drevet butikk i flere tiår, og som rett og slett har vært med å båret frem Namsos som handelsby. Disse har vært bærebjelker for senteret i den vanskelige perioden, bemerker hun. Foto: Sissel Gjeset

Foto: Steinar Johansen

Rockegata i senteret er en sentral del av senterets identitet, og har vært med siden åpningen av senteret i 2005.

Viktig med riktig butikksammensetning Økonomiske konjunktursvingninger, en butikksammensetning med for lite variasjon, eller nedleggelser basert på sentrale kjede-nedskjæringer – grunnene kan være mange til at et kjøpesenter går bra eller dårlig. – Det er nok litt tilfeldigheter inn i bildet, men nå har vi arbeidet godt med ledige arealer og butikksammen setningen over tid. Det trengs en god porsjon tålmodighet for å komme i mål med et slikt arbeid, og vi har kommet langt. Samtidig har jeg et lite ønske om å få inn tre-fire butikker til, sier hun, og utdyper: – Jeg ønsker meg et større tilbud til menn, og da kanskje spesielt en sportsbutikk. I tillegg har jeg ønske om en unik butikk man ikke finner på alle andre sentre. Hvis vi også kan få på plass et serveringssted for ungdom begynner det virkelig å bli komplett.

Foto: Steinar Johansen

Selv om Namsos Storsenter går så det griner, og i fjor kunne feire sitt tiende driftsår med omsetningsrekord på 450 millioner kroner, har det ikke alltid vært slik. – Vi må være ærlige å si at vi har vært gjennom noen tøffe år med store utskiftninger av butikker. Men sammen har vi nå snudd utviklingen, og det er få skyer på himmelen om dagen. Jeg er veldig fornøyd med rikets tilstand, sier senterleder Anlaug Sellæg Asbøll med glimt i øyet.

I en liten by som Namsos er også sam arbeidet med andre næringsaktører i byen viktig. – Vår gode nabo Scandic Rock City er NÆRING I MIDT-NORGE

NAMSOS Foto: Amfi Namsos

De ansatte på Rema 1000 er kjempefornøyde med resultatet etter ombyggingen.

Rema 1000-butikken ved AMFI Namsos har stått last og brast med senteret helt siden åpningen i 1986. Når senteret i år feirer sitt 30-års jubileum, er det med en visshet om at den nyoppussede Rema-butikken er klar for nye 30 år.

Kjapp og effektiv handel Ifølge senterleder Geir Øie har aldri målet vært å bli et størst mulig senter. Med sine 17 butikker skal senteret være et handlesenter, bokstavelig talt. – Vi er et senter der kundene først og fremst kommer for å handle. Her er det gode parkeringsmuligheter i umiddelbar nærhet, og med tre ulike innganger kommer man seg kjapt inn til butikkene. Vi planlegger å vokse de nærmeste årene, men det aller viktigste for oss er å være et effektivt handle senter, bemerker Øie.

NÆRING I MIDT-NORGE

Senterleder Geir Øie

Står på egne ben Rema 1000-butikken ved AMFI Namsos har stått for en viktig del av den totale omsetningen til senteret, og denne butikken har i vinter vært stengt i syv uker på grunn av en om- og utbygging. – Stengingen av Rema har vært en test for oss, men vi har faktisk økt omsetningen under denne perioden. Det beviser at senteret står på egne ben, og det er svært gledelig å se. Samtidig er vi selvsagt veldig glade for at de nå åpner igjen, og kommer tilbake sterkere enn noen gang, smiler senterlederen.

Foto: Amfi Namsos

Etableringen av Rema 1000-butikken i Søren R. Thornæs veg 19 i Namsos sentrum i 1986, ble også starten på det som skulle bli AMFI Namsos. Etter å ha vokst jevnt og trutt utover 90-tallet, ble senteret kjøpt opp av AMFI-kjeden i 1997, som en av de første kjøpesentrene i Norge.

Skisse av østsiden av Amfi Namsos etter ombyggingen.

Lys framtid Etter å ha vært ansatt i Rema siden 1989 fikk nybakt Rema-kjøpmann Åse Sæther tilbud om å ta over den nye butikken fra 1. mai 2016. – Jeg kunne ikke si nei til et slikt tilbud. Det blir en utrolig fin butikk som nærmest er totalrenovert, og i tillegg ut videt med cirka 100 kvadratmeter. Med mottoet om at kunden er sjefen, ønsker vi alle gamle og nye kunder hjertelig velkommen til oss, smiler Sæther, som sammen med senterleder Geir Øie tar fatt på de neste 30 årene med stor glød: – Amfi Namsos skal i mange år fremover bidra til at Namsos styrker sin posisjon som handelssentrum i regionen vår, avslutter de.

Illustrasjon: Knut Høihjelle

Jubilerer med åpning av ny Rema-butikk

NAMSOS Foto: Arcon Prosjekt AS

Foto: Arcon Prosjekt AS

Namsos Helsehus.

Mære landbrukshøgskole.

Foto: Triomedia AS

Namsos Storsenter.

Kompetansebevisst samfunnsbygger Selv om Namsos-bedriften Arcon Prosjekt AS har etablert seg som et ledende arkitekt- og ingeniørkontor i Trøndelag og Nordland, hviler de ikke på laurbærene av den grunn. Gjennom kontinuerlig fokus på kompetanse utvikling prøver de å bli en stadig bedre samfunnsbygger.

Setter høye krav til seg selv Etter oppstarten i 1991 har de vokst jevnt og trutt, og med de siste måneders nyansettelser teller bedriften nå cirka 25 ansatte, inkludert avdelingen i Verdal. – Vi setter store krav til oss selv, og skal være en aktør som alltid leverer tjenester av høy kvalitet. Gjennom et nært samarbeid med våre oppdragsgivere og samarbeidspartnere ønsker

Daglig leder Alf Rune Strømhylden

Foto: Steinar Johansen

Arcon Prosjekt AS er et kombinert arkitekt og rådgivende ingeniørkontor med stor faglig bredde. De utfører oppdrag innen arkitektur, byggeteknisk prosjektering, arealplanlegging og prosjekt-adminstrativ rådgivning, i tett samarbeid med private og offentlige byggherrer fra Sør-Trøndelag i sør, til Troms i nord.

skap og erfaring, må vi alltid investere i vedlikehold og oppdatering av vår samlede kompetanse. I tillegg til å få inn nye medarbeidere, investerer vi derfor mye i videreutdanning, kursing og studentpraksiser, forteller han.

vi å skape en merverdi i hvert eneste prosjekt. Resultatet skal være fagmessig solid, arkitektonisk riktig og i samsvar med oppdragsgivers krav og forventninger, sier daglig leder Alf Rune Strøm hylden. Med slike målsetninger blir et kontinuerlig fokus på kompetanse utvikling en nødvendig forutsetning. – I en hverdag der vi lever av vår kunn-

Sentral i veksten Selv om Arcon Prosjekt har markedsområde langt utenfor Namdalens grenser, er veksten i lokalt næringsliv viktig for dem. – Som en av de største kontorene i regionen innen vår bransje, er det naturligvis viktig for oss at næringslivet i regionen lykkes. Med suksessen følger det gjerne nye næringsbygg til industri eller forretninger. Det samme gjelder privatboliger, skoler og offentlige bygg. Det handler om å bygge et bærekraftig samfunn, og det håper vi å kunne bidra til i årene som kommer, bemerker Strømhylden til slutt.

Arcon

A Prosjekt AS verftsgata 11, 7800 namsos | arcon@arcon.no | tlf: 74 21 65 65

NÆRING I MIDT-NORGE

NAMSOS

Kan varme 500 boliger med biprodukt Trelast var på mange måter en fødselshjelper for Namsos by. Fra 1860-tallet ble en rekke sagbruk etablert, noe som førte til at byen vokste raskt.

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Fotograf Hattrem

Foto: Moelven

I dag er det kun Daglig leder Moelven Van Knut Johan Severen som Dreier fortsatt eksisterer, men kombinasjons bruket på Tiendeholmen er til gjengjeld et av landets største og mest moderne, med 65 ansatte og eget høvleri. De har egen kai ved utløpet av Namsen, og benytter i tillegg kommunens kai. Den planlegger kommunen nå å bygge ut. – Det vil bety en effektivisering av logistikken for Moelven, da større og flere båter kan legge til. I dag får vi skurtømmer fra Trøndelag og Nordland samt noe fra Møre, og tømmeret kommer med bil og båt, forteller daglig leder Knut Johan Dreier.

Har økt produksjonen med 50 prosent Tømmeret sager Moelven til skurlast, plank og bord, før de videreforedler det i høvleriet. Resultatet er byggtre som selges til Midt-Norge og videre nordover. – Kundene er byggevarekjeder og industri. I tillegg til byggtre selger vi også utvendig kledning. Vi har nettopp modernisert linjen for beising og maling, og det har ført til at vi har økt produksjonen med 40-50 prosent, sier Dreier. Varmer opp Namsos Nylig startet Moelven Van Severen opp med varmeleveranse til Statkraft Varme. Den tradisjonsrike trelastbedriften tilbyr fortsatt bark- og flisleveranser, men brenner nå også biproduktene

Foto: Ricardo Jensen

Helt siden bedriften så dagens lys på 1800-tallet, har Moelven Van Severen levert byggtre av trøndersk tømmer. Nå sørger de også for varme til offentlige bygg i Namsos sentrum – ved hjelp av bark og flis.

i sitt eget fyrhus. Varmen brukes til oppvarming av vann, som deretter sendes til Statkrafts varmesentral. Per i dag leverer Moelven indirekte varme til seks, sju næringsbygg i Namsos sentrum. Målet er å varme enda flere.

Tindre panel bronsetrykk

– Vi ser på muligheten for å videre utvikle samarbeidet med Statkraft. I 2016 leverer Moelven 10 GWh, altså 10 millioner kilowattimer. Det er nok til å varme opp 500 boenheter, eller levere varmtvann til 1000 boenheter, og det sier litt om størrelsen på samarbeidet, forteller Dreier avslutningsvis.

NAMSOS Foto: Salsnes Filter

Kompakt renseteknologi fra Salsnes Filter.

Leverer renseteknologi over hele verden – Salsnes Filter er et mekanisk filtrerings system som både renser, fortykker og avvanner slammet i en og samme enhet. Ut får man renset vann og slam separert, forklarer Otto Sjølien, admi nistrerende direktør i Salsnes Filter AS. Namsos-bedriften utvikler og produserer alt fra mindre filter for industrielle applikasjoner, til filter anlegg for store kommunale rense anlegg. De mekaniske filtrene er effektive for partikkelseparasjon og krever minimalt med areal, typisk bare 5-10 prosent sammenlignet med konvensjonelle metoder. Samtidig er systemet fleksibelt med tanke på variasjoner i vannmengder og enkelt skalerbart. – Teknologien fra oss finnes blant annet hos oppdrettsanlegg, brygge rier, slakterier, brønnbåter og i tre foredlingsindustri over hele verden, sier Sjølien. Stor aktivitet over hele verden Salsnes Filter AS er blant de aller største i det norske, kommunale markedet. De har levert utstyr til over hundre

renseanlegg bare i Norge, fra Hammer fest i nord til Farsund i sør. Over 50 prosent av volumet som går ut av egen produksjon på Salsnes i Fosnes kommune, går likevel til utlandet. – Vi ser at konseptet vårt er konkurransedyktig og jobber i disse dager med leveranser til hovedrense anleggene til blant annet Nedre Romerike, Hammerfest, Ørsta, Odda, Hemne og Narvik i Norge. Inter nasjonalt er vi i gang med instal lasjon av to større renseanlegg i Amsterdam-regionen i Nederland, Central Plymouth i England og Århus i Danmark, sier Sjølien videre. Innovasjon, utvikling og kompetanse Salsnes Filter bruker store ressurser på utviklingsarbeid. Det dreier seg om utvikling av det fysiske produktet, men også uttesting og dokumentasjon av filtrenes effekt i ulike applikasjoner. – Vi er eksempelvis med som partner i tre ulike EU-prosjekter for å teste og demonstrere fremtidens effektive renseløsninger. Renseanleggene som bygges i Amsterdam vil blant annet

Foto: Salsnes Filter

Filtreringssystemet fra Salsnes Filter AS har vært ledende innenfor partikkelseparasjon i Norge over mange år.

Tomasjord RA, Tromsø kommune.

fokusere på gjenbruk av råstoffene fra slammet. Videre er det et enormt fokus på å oppnå lavest mulig energiforbruk, samt energiproduksjon av slammet som tas ut. Renseanlegget i Århus er Danmarks mest profilerte innovasjons prosjekt innenfor avløpssektoren for tiden, og målet er at anlegget skal produsere mer energi enn det forbruker i renseprosessen, utdyper Sjølien. – Salsnes Filter er i front innenfor vår nisje i dette markedet, og det skal vi sørge for å være også i fremtiden, understreker han til slutt.

NÆRING I MIDT-NORGE

NAMSOS

Transportør med alt på stell

E. Flasnes Transport kjører langtransport over hele landet. Her er en av deres 20 biler på tur med et huslass fra Namdalen til Østlandet.

Med sin ISO-sertifisering innen miljø og kvalitet, har E. Flasnes Transport orden i eget hus. I tillegg til dyktige og trivelige sjåfører, gode sporingssystemer og en topp moderne terminal, har dette bidratt til at den erfarne transportbedriften er en pålitelig samarbeidspartner for mange midtnorske bedrifter.

Foto: Foto:Erik Flasnes

NÆRING I MIDT-NORGE

Det begynte i det små. Da Erling Flasnes kjøpte en 48-modell Tempo trehjuls motorsykkel i 1951, var bedriftens grunnlag lagt. Inntektene kom i begynnelsen fra motorsykkeltransport av slakteavfall fra farens slakteri, til rev- og minkfarmer i distriktet.

Foto: ukjent Foto: Bent Roger Hanssen

Pålitelig og fleksibel Gründeren Erling er i dag 79 år, men er fortsatt innom hver eneste dag. Nå er det imidlertid sønnen Erik som Daglig leder har tatt over den Erik Flasnes daglige driften. Engasjementet over flere tiår har ført til at bedriften i dag har 20 biler i kontinuerlig drift, 40 millioner kroner i omsetning, og etablert seg som en av regionens ledende transportører i aksen mellom Trondheim og Brønnøysund. Schenker er deres største kunde, men dette utgjør bare 15 prosent av omsetningen. Resten av inntektene kommer fra kunder landet rundt.

Med cirka 350 leveranser per dag er det også kjekt med gode sporingssystemer. – Flere og flere kunder benytter seg av sporingssystemet på hjemme siden vår, slik at de kan se hvor varene befinner seg til enhver tid. Vi jobber hele tiden med å forbedre systemet, og på sikt skal alle varer skannes, forklarer Flasnes.

Foto: Alexander Bondø

350 leveranser per dag – Når vi tar på oss et oppdrag, uansett størrelse, ønsker vi at kunden skal sitte igjen med en opplevelse av at vi er en pålitelig og fleksibel samarbeidspartner. Dette fokuset har vi alltid hatt, men er nå ytterligere forsterket gjennom de siste årenes ISO-sertifisering, med påfølgende revisjoner. Med slike systemer på plass, sikrer vi at vi utfører det vi har lovt, sier daglig leder Erik Flasnes.

enkelt for sjåførene våre. I tillegg har vi eksempelvis mellom 10 og 15 andre transportører innom her på jevnlig basis, som bruker vår terminal til både korttids- og langtidslagring før videre transport, utdyper han. Det er altså stor aktivitet i og rundt terminalen på Spillum – en terminal som på mange måter har blitt et transportknutepunkt i Namdalen, og en pulsmåler for næringsaktiviteten i regionen. – Med vekst og utvikling i regionalt næringsliv, blir det også mer arbeid på oss. Samtidig har vi mange kunder i ulike bransjer, og er derfor ikke veldig sårbare om det går dårlig innen en spesifikk bransje, bemerker Erik Flasnes. Foto: Alexander Bondø

I september 1956 kjøpte Erling Flasnes sin første lastebil. Den ble i hovedsak brukt til transport av levende dyr fra hele Namdalen til slakteriet på hjemgården.

Siden oppstarten i 1951 har E. Flasnes Transport hatt stor bredde i fraktegods: slakteavfall, tømmer, levende dyr, thermovarer og betongelement for å nevne noe, fraktet til bestemmelsessteder i hele Norge og helt ned til Sør-Europa.

Her er hele vognparken samlet – en vognpark som stadig økes

PS: Ser du en lastebil med Flasneslogoen på midtnorske veier, er sannsynligheten stor for at bilen kjører forsiktig og hensynsfullt. I tillegg til å være pålitelig og fleksibel, er nemlig bedriftens viktigste verdier personlig dyktighet og sikkerhet.

Logistisk knutepunkt Økt oppdragsmengde utover 2000-tallet førte også til at behovet for ny terminal ble prekært. Den nye terminalen på 1200 kvadratmeter sto ferdig i 2007 på industriområdet Spillum, der også Posten leier deler av lokalet i dag. – En topp moderne oppvarmet terminal med ramper, gjør arbeidet NÆRING I MIDT-NORGE

NAMSOS Foto: Kystlab-PreBIO AS

Løser problemer i laboratoriet

lab-PreBIO er offentlige etater, spesielt kommunene. De tar regelmessige prøver av drikkevann for å kontrollere om drikkevannet tilfredsstiller krav gitt i drikkevannsforskriften. – Ofte er vi de første som får vite det om kommunene oppdager et brudd på en vannledning. Da kommer de til oss med prøver som vi skal analysere for å finne ut om vannet er trygt å drikke. Om resultatene våre sier at det ikke er det, sender de ut kokepåbud til inn byggerne sine.

De jobber mest i kulissene, men det Kystlab-PreBIO gjør i sine laboratorium, er av uvurderlig verdi for folk flest.

Han er daglig leder i Kystlab-PreBIO AS, og holder til på hovedkontoret i Namsos. De jobber med alt fra store lakseslakterier til vannverk og store forskningsinstitusjoner. Kystlab-PreBIO har avdelinger langs kysten fra Sunnmøre til Mosjøen, og hoveddelen av kundene deres er innenfor dette geografiske området. Samarbeids partnere og kunder har de likevel over hele landet. – Det brede spekteret av kjemiske, mikrobiologiske og veterinær medisinske analyser, gjør oss svært attraktive. Vi er også i front i Norge med å ta i bruk ny teknologi, og har mange instrumenter hos oss om vi var først ute med her til lands, forteller Aune.

Daglig leder

Preben Aune

I beredskap for kommune-Norge Firmaet er akkreditert etter den nasjonale og internasjonale standarden NS-EN ISO 17025. De var verdens første laboratorium som ble akkreditert for bestemmelse av ATPase-aktivitet i gjeller fra laks. Bestemmelse av endringen i ATPaseaktivitet er en viktig parameter i forbindelse med tidspunktet for utsett av laksefisk i sjø. En stor del av oppdragene til Kystlab-PreBIO kommer nemlig fra havbruksnæringen, og de gjør analyser av fisk i alle stadier, fra fiskerogn til ferdig filét. En annen viktig kundegruppe for Kyst-

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Kystlab-PreBIO AS

– Vi sjekker om vannet er rent, maten trygg, inneklimaet bra og om utstyret til tannlegen din er sterilt. Det er sånne ting som folk flest tar som en selvfølge, men som det er vår jobb å sørge for at er i orden, sier Preben Aune.

Problemløsere med egen kurs avdeling – Mange av kundene våre kaller oss «problemløserne». Det er nok fordi de ansatte hos oss er godt utdannet, og mange har over 30 års erfaring med å finne svar på et utall problemstillinger, forteller Aune. Nylig fikk Kystlab-PreBIO en egen avdeling for kursvirksomhet som kun jobber ute i felten. Målet er å bygge kompetanse hos kundene, gjennom kursing i prøvetaking og næringsmiddelhygiene. – Det som skjer ute hos kundene før vi får prøvene, har mye å si for hvor riktige analyseresultatene våre blir. Vi ønsker å løse kundenes problemer best mulig, og derfor har kursene blitt en viktig del av virksomheten vår, avslutter Aune.

NAMSOS Foto: Fotokompaniet AS

– Nærhet og fleksibilitet er viktig for oss. Vi besøker alle anlegg minst en gang per år. Det gjør at vi får stor nær het til kunden, og vi ser bedre hvilke utfordringer de har, forteller daglig leder Kjell Hestmo. Kurs i kjente omgivelser Namsosbedriften startet opp i 2010, og høsten 2015 utvidet de også med et kontor i Rørvik. Ytre Namdalen er i dag et viktig satsingsområde. I tillegg ønsker de å komme i kontakt med bedrifter fra andre bransjer. – Vi har avtaler med kunder i svært mange bransjer, men det er i bygg- og anleggsbransjen og i landbruks sektoren vi for tiden har størst vekst, sier Hestmo.

Bak fra venstre: Karina Holand, Anne Rosenvinge, Vigdis Valvik Settenøy, Kurt Kvenild. Foran fra venstre: Torunn Strøm, Kjell Hestmo, Kurt Førde og Aase Kristin Mårvik.

Bidrar til å redde liv i havbruks næringen De har utviklet egne beredskapsøvelser og første hjelpskurs spesielt egnet for havbruksnæringen. Veiviser’n bht AS gjør livet til havs tryggere.

Daglig leder Kjell Hestmo

Skreddersyr førstehjelpen Veiviser’n har også en egen første hjelpspakke for havbruksnæringen. Denne pakken har Veiviser’n fått i stand sammen med Namdal førstehjelp og redningsopplæring AS og Namsos Bandasje AS. – Når vi holder kursene våre sammen med personer med erfaring som ambulanse- og redningspersonell, får kursene stor faglig og erfarings messig tyngde. Vi håper og tror dette er noe som verdsettes av gamle og nye kunder, sier Kjell Hestmo.

Foto: Fotokompaniet AS

Havbruksnæringen er utvilsomt en viktig sektor for bedriftshelsetjenesten Veiviser’n bht AS. Med oppdretts gigantene Salmar og Marine Harvest som store og gode kunder, blir de godt kjent langs norskekysten, og besøker anlegg fra Averøya på Nordmøre til Alta i Finnmark. De har også avtaler med mange lokale oppdrettsselskaper langs Trøndelagskysten.

Det er likevel i havbruksnæringen Veiviser’n har flest kunder i dag. Kundene tilbys kurs som er skredder sydde til deres behov. Disse utvikles blant annet sammen med Namdal førstehjelp og redningsopplæring AS. – Kursene holdes på kundens lokasjon, med mål om å øke handlingsbered skapen til hver enkelt arbeidstaker. Vi gjennomfører derfor HMS-samtaler, helsekontroller og vernerunder på alle flåtene, forklarer Hestmo.

NÆRING I MIDT-NORGE

FLATANGER

Naturbasert næringssatsing i Flatanger

sektor i Flatanger. Etablering av flere betydningsfulle bedrifter innen kompetanse, service og drift, samt betydelig aktivitet innen settefisk og rensefisk. Oppdrettsnæringa er i kontinuerlig utvikling med stor satsing innen forskning og utvikling. Etablering av Nord Universitet med desentralisert Campus og økt satsing på «Grønt skifte» understøtter denne utviklingen, og vi går en spennende tid i møte, utdyper ordføreren.

Næringsgrunnlaget i den vakre kystkommunen Flatanger har alltid vært naturens egne ressurser. Mens de fleste flatangringene historisk sett var geskjeftighet med jordbruk og fiske, har turisme og oppdrettsnæringen nå blitt kommunens desidert viktigste næringer.

NÆRING I MIDT-NORGE

Lauvsnes, kommunesenteret i Flatanger. Foto: Ove Magne Ribsskog

Foto: Helifoto

Foto: Ove Magne Ribsskog

Stort kompetansemiljø innen marin sektor Målt i verdiskapning og arbeidsplasser er det likevel ingen tvil om at oppdrettsnæringen med sine servicenæringer er selve bærebjelken i Flatanger sitt eksistensgrunnlag. 216 personer og 13 bedrifter er i dag tilknyttet marin sektor. – Det er også interessant at en stor andel av disse ikke jobber med ren produksjon. Vi er i ferd med å få et sterkt kompetansemiljø innen marin

Ordfører Olav Jørgen Bjørkås

Foto: Ove Magne Ribsskog

Den vakre Namdalskysten har i mange tiår tiltrukket seg turister fra inn- og utland. Kystfiske, dykking og klatring blir stadig mer populært, samtidig som at havørna – som nærmest har blitt et symbol på Flatanger – også har tiltrukket seg mang en naturfotograf gjennom de siste årene. – Vi har over 700 fritidsboliger i kommunen. Fritidsinnbyggere og turisme har selvsagt stor betydning for lokale entreprenører, handel- og servicenæringen. Gjennom langsiktig satsing har fritidsbebyggelse og naturbasert turisme blitt næring i Flatanger, sier ordfører Olav Jørgen Bjørkås.

«Hanshelleren» på Strøm, en inter nasjonalt kjent klatredestinasjon.

Driftige bedrifter og enkelt personer Ordføreren understreker videre at veksten innen turisme og oppdrett ikke har oppstått av seg selv. – Bak utviklingen står en rekke driftige bedrifter og enkeltpersoner i første rekke. Samtidig har vi som kommune over tid hatt fokus på god tilrette legging gjennom grundige plan prosesser i samråd med næringslivet. Vi håper og tror at dette også har bidratt til en god utvikling av den vakre kommunen vår. Det at både produksjon og opplevelser er basert på naturen, er også svært bærekraftig og betryggende i et langsiktig perspektiv, bemerker han. Ungdommen vender tilbake Veksten i Flatanger har også fått mange ungdommer og unge familier til å vende tilbake til hjemkommunen sin. Etterspørselen etter hustomter har økt markant. Og plassmangel er definitivt ikke noe Flatanger sliter med. – Med over 450 kvadratkilometer areal, og med «en øy per innbygger», bør det være mulig å finne tomter her, og dette er noe vi jobber aktivt med for å få på plass, smiler ordfører Bjørkås.

Flatanger kommune

FLATANGER

Bunnsolid på fiskehelse

Mangfoldig kompetanse De ansatte i Aqua Kompetanse AS kan med andre ord bidra i mange faser av oppdrettsselskapenes utvikling. De utfører også miljøundersøkelser, konsekvensutredninger og helsekontroller i mat- og settefiskanlegg, i tillegg til brønnbåtinspeksjoner, fjordovervåkning og utredninger av renseanlegg. – Nøkkelen til videre suksess for vår del, er å bidra til at våre kunder i havbruksnæringen kan møte morgendagens utfordringer, sier Lindseth.

Foto: Privat

Foto: Andrey Kuzmin, Can Stock Photo

Kartlegging av bunntopografi Bedriften har totalt sett en anerkjent stab av veterinærer, biologer og oseanografer, samt andre fagfolk innen havbruk og fiskehelse. De utfører de fleste typer undersøkelser i både sjø og ferskvann. – Hovedmålet er å gi kundene våre de beste forutsetninger for optimal fiskehelse i sine anlegg, og da kreves det ikke bare kunnskap om fisk og fiskefôr. Strømmålinger og kartlegging av bunntopografi vil eksempelvis gi svar på om en ny lokalitet gir gode forhold for fisken, og dette er noe vi har lang erfaring med, sier daglig leder Alex Lindseth.

Foto: Privat

Aqua Kompetanse AS ble stiftet sommeren 2000, og har i dag hovedkontor i Flatanger, og avdelinger i Namsos og Rørvik i Nord-Trøndelag – i tillegg til et avdelingskontor på Lovund.

Foto: Privat

Gode tider for oppdrettsnæringen betyr også gode tider for Aqua Kompetanse AS. Med sin brede kompetanse innen fiske helse, får de nå oppdrag i stadig nye kyst regioner.

Aqua Kompetanse AS utfører de fleste typer undersøkelser relatert til fiske helsearbeid, i både sjø og ferskvann.

NÆRING I MIDT-NORGE

FLATANGER Foto: Stian Holmen

Nytt oppdrettsanlegg i Flatanger Det nye landbaserte oppdrettsanlegget til Namdal Rensefisk i Flatanger, inneholder både en moderne produksjons hall, kontorlokaler og et visningssenter. Byggets kompleksitet, sammen med delvis overlappende byggetrinn, har satt den ansvarlige byggentreprenøren på prøve. Mye tyder likevel på at BS-Entreprenør har bestått testen med glans. 84

NÆRING I MIDT-NORGE

– Prosjekteringen av byggetrinn 2 ble påbegynt lenge før byggetrinn 1 var ferdig. Det har satt store krav til bygg entreprenøren vår, men de har virkelig levert med glans, sier teknisk leder ved Namdal Rensefisk, Geir Tore Olsen. Komplekst bygg Da de tre oppdrettsselskapene Bjørøya, Midtnorsk Havbruk og Nova Sea gikk sammen om å bygge den nye fabrikken i 2014, var målet å produsere 1,8 milli oner eksemplarer av den lusespisende fisken rognkjeks per år, som et ledd i kampen mot lakselusa. Fabrikken skulle ha et bruksareal på cirka 2500 kvadrat meter, og prislappen var 60 millioner kroner.

Foto: Geir Tore Olsen

Da Aqua Gen, Marine Harvest og Emilsen Fisk også kom inn på eiersiden i 2015, var bygget allerede under opp føring. Målene ble da økt til produksjon av seks millioner rognkjeks per år, og bygget trengte en ny påvekstavdeling og flere kontorer. Da ble det besluttet at bygget skulle utvides til 4500 kvadratmeter, og prislappen økte til 100 millioner.

Her bygges en plass-støpt pumpekum for inntak av sjøvann. Bunnen i kummen ligger cirka tre meter under havets nivå, noe som krevde spesielle tiltak under utførelsen. Foto: Ove Magne Ribsskog

– Våre eiere har stor satsingsvilje, og det har vært en utrolig spennende tid for oss. Flatanger har fått ti nye arbeidsplasser og produksjonen er i gang. Samtidig er byggetrinn 2 i rute, og vi ser frem til ferdigstillelse innen 2016, sier Olsen, som nå har et svært moderne anlegg til rådighet: Fabrikken inneholder både et klekkeri, en startfôringsavdeling, en siloavdeling og to påvekstavdelinger. De har også fått opp en sorteringsmaskin og et vaksineringsbord, så nå produseres det for fullt i anlegget. I tillegg hu ser bygget Bjørøyas visningsanlegg, inkludert et auditorium med 42 sitte plasser og et akvarium. – Da vi vurderte hvem som skulle få oppdraget med å bygge dette anlegget, falt valget på BS-Entreprenør i Namsos. Mye på grunn av deres gode rykte, og at de tidligere har satt opp et landbasert oppdrettsanlegg også for Flatanger Settefisk. Det valget er vi godt fornøyde med, smiler Olsen. Snur seg kjapt Selv om BS-Entreprenør ble etablert så sent som i 2012, er det liten tvil om at de elleve medarbeiderne har lang erfaring fra byggebransjen, og kan ta på seg de fleste byggeoppdrag. – Siden oppstarten har vi både satt opp kontorbygg, kjøpesentre og landbruks bygg, i tillegg til verkstedhaller og smoltanlegg. Vi tar på oss det meste, men har den siste tiden spesialisert

Fornøyde ansatte ved Namdal Rensefisk i Flatanger.

oss mest på alle typer landbaserte bygg til havbruksnæringen, sier daglig leder Rune Petter Stene, som er enig i at prosessen med å sette opp dette bygget har vært utfordrende, på en positiv måte. – Vi liker utfordringer, og det å snu seg kjapt og finne gode kundetilpassede løsninger, er en av våre største styrker. Samarbeidet med Namdal Rensefisk har vært meget tett og godt, og vi skal stå på helt til byggetrinn to er ferdig.

Vi reiser aldri fra en byggeplass før kunden er 100 prosent fornøyd, sier Stene. Det at mange av de ansatte ved BSEntreprenør også er med på eiersiden av selskapet, gjør noe med resultatene de leverer, tror Stene: – Det gir en sterk ansvarsfølelse og er en ekstra inspirasjon. Når kundene blir fornøyde, går det også bra med bedriften vår, sier Stene, som håper på flere oppdrag innen havbruksnæringen i årene som kommer.

NÆRING I MIDT-NORGE

FLATANGER

Tilbake i full drift etter naturkatastrofe Et undersjøisk ras etterfulgt av en mange meter høy bølge ødela produksjonslokalene til Trønderelement AS for to og et halvt år siden. Men bedriften lot seg ikke knekke, og i dag har de flere prosjekter enn noen gang.

Trønderelements nye fabrikk i Storlavika, Flatanger. Foto: Egil Steffensen

NÆRING I MIDT-NORGE

Illustrasjon: Trønderhus

Foto: Jørn Langstrand

Trønderhus er nå i gang med byggingen av rekkehus i Høkneslia i Namsos. Illustrasjon: Trønderhus

Innsiden av elementfabrikken.

by. TrønderHus er utbygger, og Trønder element leverer elementer, setter dem opp, og bygger utvendig og innvendig. – Til nå har vi jobbet mest med hytter og garasjer, så det er nytt for oss å lede et slikt prosjekt. Men det er i den retningen vi ønsker å gå for å utvide tjenestene våre og gjøre firmaet mer solid.

Ga ikke opp Da vannet kom fossende inn i hallen, ble han skylt over ende, men han var heldig og kom fra det uten skader. I dag jobber mannen fortsatt for Trønder element, for selv om produksjons lokalene ble borte på et blunk, ga de ikke opp bedriften. – Vi kunne låst døra og gått hjem, men da ville vi mistet kundene våre og det ville vi ikke, forteller Jørn Langstrand som er salgssjef i Trønderelement AS. De hev seg rundt, fikk tak i en ny hall på Lauvsnes i Flatanger, og tre uker etter flodbølgens herjinger, var bedriften i gang med produksjonen igjen.

Byggingen startet i mai. To firemannsboliger blir klare i år, og hele prosjektet skal være ferdig høsten 2017. – Om folk melder sin interesse allerede nå, kan de få være med og forme boligene underveis, sier Langstrand.

Foto: Egil Steffensen

Bygger flermannsboliger i Namsos I dag har Trønderelement en ny hall i Storlavika industriområde i Flatanger. Der produserer de elementer i tre på opptil ti meters lengde med kort byggetid for både private og offentlige kunder. Bedriften samarbeider tett med TrønderHus AS som leverer og monterer byggesett til alle slags trebygg i hele landet. Deres nyeste samarbeidsprosjekt er fire firemannsboliger og en tomannsbolig i Namsos

Nye småhus til Flatanger Men Trønderelement har også flere byggeprosjekter på gang. – Jeg har tro på at Flatanger kan bli det nye Rørvik med tanke på oppdretts- og havbruksnæringen som vokser fram her. De er mange som pendler hit eller bor her midlertidig for å jobbe i næringen, men det er mangel på boliger for denne gruppen, forteller Langstrand.

Det er en åpenbar grunn til at rekkehusene kalles «Høknes panorama». Illustrasjon: Trønderhus

29. januar 2014 var en dramatisk dag for Flatanger-bedriften Trønder element AS. På få minutter mistet de produksjonshallen sin, da et undersjøisk ras gjorde at en fem meter høy bølge slo inn over småtbåthavnen på Statland. Alle de ansatte var bortreist eller ute på prosjekter den etter middagen – bortsett fra én mann.

Boligene har ulike størrelser og planløsninger, og kan tilpasset kjøpers behov.

Trønderelement ønsker derfor å bygge flere småhus for utleie i Flatanger, et rimelig alternativ for pendlerne og nyetablerte. – Vi har fått tegninger på det, og jobber opp mot kommunen for å få startet prosjektet, forteller Langstrand. Selv om de fikk seg en kraftig knekk for to og et halvt år siden da deler av eksistensgrunnlaget deres forsvant, er det ikke tvil om at Trønderelement AS har reist seg igjen. NÆRING I MIDT-NORGE

DER DRØMMENE MØTES Vinterens jerngrep har for lengst løsnet. I takt med lysere dager og varmere vær, stiger også forventningene til laksesesongen. Mange av oss har funnet vår lille plett, som besøkes år etter år. En elvebredd hvor alle drømmene møtes. Tekst og foto: Michael Ulriksen

NÆRING I MIDT-NORGE

Artikkelforfatteren med en drømmelaks.

Dronningen av elver som den blir kalt, kler sitt navn, og har siden første møte for snart 13 år siden gitt meg opple velser og gleder som har vært med å forme meg som menneske. Første møte Det var sommeren 2003 jeg som tele forhandler i Narvik fikk muligheten til å være med Netcom til Namsen for første gang.

Den flomstore elven som møtte oss, var både brun og fryktinngytende der den dundret nedover dalen mens den rev med seg tømmerstokker, hagebord og kabeltromler. Riktignok var stor vannføring midt i juli bra, men under disse forholdene var det ikke forsvarlig å sette seg i en båt på elva. Litt utpå kvelden gikk vannføringen noe ned, og de første båtene prøvde seg langs de mange og sterke strømkantene.

Fiske var allerede den gang en kjær kommen fritidssyssel, men det meste handlet den gang om tørrfluer og fluestenger i klasse fire og fem. Selv om jeg ved noen anledninger hadde forsøkt meg på laksen, hadde verken fangstene eller interessen på det tids punktet tatt av. Fire døgn på Grong skulle endre på det.

Mens natten enda var ung, fikk også jeg prøve meg på dette viden kjente harlingfisket med wobblere. Etter endt økt lå en flott halvannen kilos sjøørret og blinket på steinene bak det trivelige leirbålet ved elvebredden. Det flotte eksemplaret av en nams ørret var betydelig større enn de jeg pleide å overliste med perlehode

Stemningen ved leirbålet er en meget viktig trivselsfaktor. NÆRING I MIDT-NORGE

Fakta om Namsen

«Elvenes dronning» ■ Namsen, «Elvenes dronning», er viden kjent blant laksefiskere verden over som en av verdens beste lakseelver, og er hovedelva i Namsenvassdraget. Elva liger cirka 200 km nord for Trondheim, midt i vakre Norge. Lakseførende strekning er på drøyt 70 km, en variert, vakker og utfordrende elvestreng som snor seg gjennom kulturlandskapet fra Aunfossen (øverst) og ned til Namsos hvor «dronningen» møter havet. ■ Fisket i Namsen er variert. Her fiskes det både fra land og fra båt og med de fleste typer redskap. Generelt sett er elva rolig og bred i de nedre delene av vassdraget, mens den smalner og vannhastigheten øker i de midtre og øvre delene. Andelen av fiskere fra land har økt litt de senere årene, men på mange strekninger dominerer fortsatt «harlingfiske» fra båt. ■ Laksebørsen viser til fangster oppunder 20 tonn per sesong de siste årene, og elva er årlig blant landets beste lakseelver målt i kilo fangst. ■ Fiskekortene i Namsen varierer både i innhold og pris. Enkelte vald er utsolgt lang tid i forveien mens andre vald har ledige kort uansett når i sesongen man kommer. Det gjelder både landfiske, eller båtfiske med lokalkjent guide/roer. ■ Ta også nødvendige forholdsregler vedrørende egen sikkerhet og bruk redningsvest. Glem aldri respekten for Namsen – det gjør man bare ikke overfor en dronning! ■ Rekordlaksen i Namsen er fra 1924 og veide 31,5 kilo. Men dette var nok ikke den største laksen som har gått opp i Namsen. Litt nord for Fossland, ble det i november 1934 funnet en død hannlaks innefrosset i isen. Den veide kun 29 kilo, men var hele 146 cm lang. Laksen er anslått til å ha vært mellom 43 og 45 kilo, og regnes som en av verdens største atlanterhavslakser noensinne! Eksempler på tilbydersider som formidler alt fra enkle fiskekort til fulle pakker inkludert overnatting, mat og guider: ■ namsenvassdraget.no ■ fishnamsen.no ■ namsen.no Hovedkilde: ■ fishnamsen.no

NÆRING I MIDT-NORGE

Under en magisk halvtime landet vi tre av kongene i «elvenes dronning».

nymfer og fallskjermfluer hjemme i Narvik-fjellene, så undertegnede var allerede godt fornøyd med turen. At dette bare var en sped begynnelse visste jeg ikke da. Etter å ha landet flere smålaks og en mellomlaks den påføl gende formiddagen, var det en fornøyd og nyfrelst laksefisker som valgte å finne dynen rett etter middag. Dårlig timing Vel nede ved bredden igjen, etter noen timer i drømmeland, var det et fantastisk syn som møtte meg: Elva hadde stabilisert seg. Ved vekta hang det flere svære rugger og de mange tele-forhandlerne overgikk hverandre i gestikulering når de viste hvordan de hadde sloss og slitt med sine respektive storlakser. Det tok meg ikke lang tid å konkludere med at timingen for min lille cowboy strekk var heller dårlig. Rundt midnatt fikk jeg på nytt tilbud om en tur med proffroer. Jeg var ikke vanskelig å be, og etter en liten halvtime startet det som i dag står foran meg som et av mine flotteste naturopplevelser noensinne. Plutselig hyler det i den grove multi

plikatorsnella. 200 meter snøre for svinner nedover elva, og blodet setter inn turboen i kroppen min. Muligens er snellebremsen litt i slakkeste laget, så det er vanskelig å bedømme noe størrelse på fisken. Ikke før den blanke torpedoen kommer rasende 150 meter oppover i sterkstrømmen skjønner vi at det henger en skikkelig rugg i andre enden. Etter å ha sloss med laksen i over en time, kan jubelbrølet runge gjennom dalen.15,2 kilo på første skikkelige laksefisketur er mildt sagt til å bli euforisk av. Total opplevelse Tre dager etter ankomst pakker vi sakene å begir oss mot Værnes og hjemtur til Narvik. Jeg tar meg i å kjenne på en tristhet jeg ikke har opp levd i slike sammenhenger tidligere. Et begynnende savn. Det er tydelig at jeg er blitt kjent med noe jeg har proble mer med å forlate. På flyet hjem tar jeg meg selv i å filoso fere over inntrykkene og opplevelsene ved elvebredden i Nord-Trøndelag. Riktignok står selve laksefangstene igjen som de mest tydelige øyeblik

kene, men det er hele pakken som har bergtatt meg. Stillheten ved bredden, spenningen om bord i båten, det sosiale leirbålet, det trivelige vertskapet og ikke minst fraværet av tid og rom. Der nede kunne dag flyte over i natt uten at man merket noe særlig til det. Vi kunne sove på dagen og fiske om natten, eller motsatt. I gledesrus kunne jeg finne på å ringe hjem til mine kjære for å fortelle om fangstene, uten å tenke over at klokken var fire på natten. Drømme sammen I 13 år har jeg vendt tilbake til min lille oase på Grong. Min kone har for lengst skjønt hva disse dagene betyr for meg, og det tas alltid høyde for at jeg er util gjengelig noen dager i midten av juli. Snart er sønnene mine gamle nok til å bli med, og jeg føler det som en oppgave i livet å vise dem friluftslivet, naturen og de gleder som finnes der ute. Er de litt lik sin far vil de fenges på samme måte som meg, og kanskje kan vi dele denne lille drømmepletten, og sammen samle opplevelser fra naturens eget skattekammer. Kanskje vil vi i fellesskap sitte hver eneste vinter å lengte til bredden i Midt-Norge, der alle drømmene våre møtes. NÆRING I MIDT-NORGE

91 91

NAMDALEN

Foto: Tom Lysø

Ytre Namdal Vekst sin fabrikk på Kolvereid produserte i 2015 vel 100 000 paller til sjømat industrien i Ytre Namdal. Rundt ti personer har sitt daglige virke her.

Arbeidstrening i t Tre regionale vekst-bedrifter i Namdalen er nå godt i gang med sin nye store fellesoppgave: Drift av tiltaket «arbeidsrettet rehabilitering» i hele Namdalen på oppdrag fra NAV.

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Andreas Buarø Foto: Kristin Sæther Danielsen

Vedlikehold av grøntarealer for kommuner og privat næringsliv er en stadig større oppgave for vekstbedriftene i Namdalen.

To glade medarbeidere på Pluscamp Namsos, Fatima og Susanna.

i trygge rammer – Det er svært positivt at våre tre vekstbedrifter har gått sammen for å levere denne tjenesten til hele regionen. Dette er første gang vi i fellesskap har vunnet et så stort anbud, forteller daglig leder Frode Hegle i Midtre Namdal Vekst på vegne av fellesskapet. Ytre Namdal Vekst (hovedkontor Rørvik) og Namas Vekst (hovedkontor Høylandet) er de to andre «på laget». Kontrakten med NAV trådte i kraft fra 23. mai og gjelder for fire år. Samlet verdi er på 14 millioner kroner. Inn på et nytt fagfelt Arbeidsrettet rehabilitering for de som er sykemeldt fra ordinært arbeidsliv, er denne våren altså et nytt fagfelt for de tre Vekst-bedriftene. Og for at befolkningen i hele Namdalen skal få et så likt tilbud som mulig, er de to treningssentrene Træn (Namsos) og Fast (Rørvik) trukket med som partnere – på lik linje med institusjonen Namdal Rehabilitering på Høylandet. – At vi kan gi et tilbud i nærheten av hvor folk bor er et åpenbart pluss. I sum er lokal forankring og ditto eierskap en klar styrke, framholder daglig leder Ole

Joar Flaat i Namas Vekst – som foruten Høylandet har avdelinger i Overhalla, Lierne, Grong og Namsskogan. Alle de tre foretakene har stor aktivitet og sterk forankring på sine respektive «hjemmebaner». Alle har også hvert sitt barrierevaskeri som tar varierte oppdrag. Midtre Namdal Vekst driver i tillegg Namsos Camping, mens Ytre Namdal Vekst er leverandør av en rekke viktige tjenester for næringslivet i sin region. I Rørvik har de et meget kompetent vaskeri for tøy og materiell fra blant annet lokale oppdrettsselskap, og på Kolvereid har de en moderne pallefabrikk som årlig produserer drøye 100 000 paller til sjømatindustrien i Ytre Namdal. Blikk for både kunder og brukere Felles for de tre Vekst-bedriftene er at de leverer tjenester innen velferds sektoren som bidrar til å sikre kvaliteten overfor både brukere og diverse profesjonelle samarbeidspartnere. – Våre kunder skal fra oss som leverandør oppleve både trygghet og fleksibilitet. Samtidig er det viktig at arbeidstakerne i våre Vekst-bedrifter

skal kjenne på både mestring og trygghet. At mennesker i ulike faser av livet kan oppleve at de har en posisjon og faktisk utgjør en forskjell, er et helt sentralt aspekt, framholder daglig leder Ragnar Moen i Ytre Namdal. Det gode samarbeidet mellom de tre Vekst-bedriftene trekkes også fram som en åpenbar styrke. – Dette vil borge for fortsatt positiv utvikling innen vårt felt i nordre del av Trøndelag. Samtidig har vi en utfordring hva gjelder kunnskap blant «folk flest». Det handler om grunnleggende forståelse for hvordan en vekstbedrift faktisk jobber med egen produksjon, hospitering og ikke minst formidling av arbeidskraft ut til det ordinære arbeidsmarkedet. Dette er et særlig viktig og meningsfullt samfunnsoppdrag. Det er på ingen måte noe «nederlag» å være involvert i utvikling og verdiskaping på denne arenaen, og det føler vi heldigvis stadig flere forstår, sier de tre sjefene for Vekst-bedriftene i Namdalen.

NÆRING I MIDT-NORGE

GRONG

I fra det lille tettstedet Grong har det vokst frem en aktiv næringsbank, som etter det nylige oppkjøpet av Danske Banks filialer i Steinkjer og Namsos passerer 60 ansatte.

Foto: Triomedia

Aktiv næringsbank i stadig vekst Med det nylige oppkjøpet av Danske Banks filialer i Steinkjer og Namsos, styrker Grong Sparebank sin posisjon som en aktiv og tilstedeværende næringsbank i Nord-Trøndelag ytterligere. 94

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Triomedia

Fem av de seks ansatte i bedriftsmarkedsavdelingen, fra venstre: Jonas Vie, Odd Inge Myrvold, Morten Overrein Raade, Per Eivind Musum, Sigurd Pettersen. Ikke tilstede: Anita Grongstad, og de to nye medarbeiderne fra Danske Bank.

Grong Sparebank har fulgt næringslivet og befolkningen i Namdalen gjennom opp- og nedgangstider i over 150 år. Det er imidlertid i løpet av de siste 15 årene at banken virkelig har vokst seg stor utover Namdalens grenser. – Banken vår er en av tre selvstendige nordtrønderske banker som fortsatt eksisterer, og har hatt en formidabel vekst. I år 2000 hadde vi omtrent 13 ansatte og en kapital på knappe 300 millioner kroner. Det har vokst til 52 ansatte og nesten fem milliarder kroner. Den positive utviklingen vår ble kronet med tittelen «årets bank» i Eika-kjeden for 2015, sier banksjef for bedriftsmarkedet i Grong Sparebank, Odd Inge Myrvold. Kjøper nye filialer Banken har gjennom disse årene etablert avdelingskontorer i både Namsos, Steinkjer, Rørvik og Mosjøen, og er i tillegg eier av Boli Eiendomsmegling. Det største enkeltsteget i veksten ble likevel tatt nå nettopp: Den 23. mai ble det offentliggjort at Grong Sparebank har kjøpt de to filialene på Steinkjer og Namsos fra Danske Bank. Det betyr

at banken får ni nye medarbeidere, og Danske Banks person- og landbrukskunder fra 17 nordtrønderske kommuner. – Dette vil utvilsomt gi oss et enda sterkere fagmiljø og lokal tilstede værelse. Jeg tror mange ønsker en bank som tar raske beslutninger og som er tilstede lokalt. Med markedsområde fra Inderøy i sør til Korgfjellet i nord, og et ønske om å treffe flest mulig kunder ansikt til ansikt, blir det mye bilkjøring på våre seks – og snart åtte – ansatte i bedriftsavdelingen. Og det trives vi godt med, smiler han. – Vi utfordrer kundene Bedriftsavdelingen dekker hele spekteret av banktjenester til bedrifter: lån, kreditt, garantier, leasing, person- og skadeforsikring, pensjonsløsninger eller garantier, forsikring, pensjon og skreddersydde elektroniske bedrifts løsninger. Men dette er ikke alt.

bemerker Myrvold, som er spesielt opptatt av å være en god sparringspartner for mindre bedrifter: – For eksempel gjennom økonomiske analyser og «benchmarking», der vi sammenlikner bedriften med konkurrenter og «best practice» i næringen, utfordrer vi kunden. Mange driver ikke optimalt, uten at de vet det selv. Har de riktig antall ansatte, med riktig kompetanse? Utnytter de vekstpotensialet sitt og sine konkurranse fortrinn? Anvender de riktige finansieringsløsninger? Ut fra våre analyser kan vi bistå med å skape større bevissthet på disse områdene, noe som også kan gi mer effektiv drift og bedre lønnsomhet, forklarer han. Slike sparrings-samtaler er noe alle kunder i Grong Sparebank har tilbud om, som en del av bankens kundeleveranse. – Vi lover at en samtale med oss ikke skal være bortkastet, avslutter Odd Inge Myrvold med et smil.

– Vi skal ikke være en bank som kun svarer ja eller nei til et lån – vi bidrar også med tung kompetanse innen økonomistyring og bedriftsutvikling, NÆRING I MIDT-NORGE

OVERHALLA

Foto: Bjørn Tore Ness, Namdalsavisa

Både Overhalla kommune og bedriftene ved Skogmo Industripark ønsker nye næringsaktører velkommen til Skogmo. Ledige næringsarealer står klare!

Skogmo-modellen Usedvanlig tette og gode bedriftssamarbeid, har i kombinasjon med en ekstrem gjennomføringsevne bidratt til å skape et av Midt-Norges fremste industriog utviklingsmiljø i Overhalla. Med på kjøpet har kommunen fått en demografisk utvikling og vekst som få andre distriktskommuner kan vise til. Nå er de på utkikk etter enda flere bedrifter og ressurspersoner som kan bidra til at klyngen når sine hårete fremtidsmål.

NÆRING I MIDT-NORGE

Prisutdeling til Årets bedrift 2015 – Overhallafjøs.

Foto: Guri Hegge, Skogmo Industripark

Foto: Kjerstin Opdahl

Foto: Rina Skjæran

De byggeklare næringsarealene på ti dekar ligger sentralt, tett ved industri parken.

Omvisning i fabrikken til Overhalla Hus

regulert ytterligere 26 dekar arealer til næring på Skogmo. Her finnes det altså muligheter for de fleste.

– Vi fungerer også som bindeledd mellom bedriftene og utdannings institusjoner, FoU-miljøer og offent lige instanser som Innovasjon Norge. Det er tøft å drive business i dag, og bedriftene må alltid være langt fremme på teknologi og innovasjon. Men dette er selvsagt noe som først og fremst dri ves fremover av bedriftene selv. Slik har det alltid vært her, bemerker Ristad.

Ledige næringsarealer tilknyttet industriparken Og arealer skal bli, skal vi tro prosjekt leder Rina Skjæran ved MNS Utvikling, som har vært sentral i utviklingen av disse arealene på vegne av Over halla kommune. – Grunninves teringer innen vei, vann, avløp og bredbånd er utført, og det ligger nå flate og byggeklare Prosjektleder tomtearealer Rina Skjæran på ti dekar i tilknytning til industriparken. Arealene ligger sentralt plassert mellom fylkesvei 760 til Grong, og fylkesvei 17 til Høylandet. Prisen er 120 kroner per kvadratmeter. I tillegg er det

Stolt ordfører Ifølge ordfører Per Olav Tyldum i Overhalla kommune, er en slik tilrette legging av næringsarealer en forutset ning for videre vekst. – Nettopp det at vi har en stor sys selsettingsandel i privat sektor, gjør at vi er en av landets mest voksende kommuner i forhold til befolknings tall. Stor satsing i landbruket, positive fødselstall med god demografisk sammensetning er også viktige grunner til den positive utviklingen. Og nå håper vi flere bedrifter etablerer seg i kommunen vår, utdyper han. Ordfører er svært stolt, og full av lovord om satsin gen ved Skogmo Industripark. – Overhalla kom mune har nett opp fått ny skole og barnehage, og vi er meget fornøyde med de Ordfører Per Olav Tyldum lokale leverandø rene i Overhalla Gruppen. Profe sjonaliteten er til å ta og føle på. De ligger langt fremme i utviklingen av effektive, organisatoriske prinsipper som lean-production, og ikke minst innen satsing på ny indus trialiseringsteknologi. Det er svært spennende å se at det er en direkte link mellom satsing på teknologi, og ringvirkninger for lokalt næringsliv og samfunnet for øvrig. Industriparkens visjon om å være «best på utvikling», ser det ut til at de har nådd allerede, smiler en fornøyd ordfører.

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Privat

Sentral beliggenhet Skogmo ligger cirka tre kilometer nord for kommunesenteret i Overhalla kommune. På området ligger det i dag 38 bedrifter, et boligfelt, en dagligva rebutikk og et gjestgiveri. Beliggende sentralt i Namdalen, og en 20 minutters kjøretur unna E6 og Grong, kan bedriftene rekruttere arbeidskraft fra Namsos i vest og Høylandet i nord. – Klyngen har mål om tre milliarder kroner i omsetning, og 600 ansatte innen 2020. Da er vi totalt avhengig av rekruttering av dyktige fagfolk på en rekke områder. Rekruttering er derfor et av våre aller viktigste felles arbeids områder. I tillegg trenger vi mer plass og nye bygg i parken. Det begynner å bli trangt, smiler Ristad.

Foto: Privat

Nysgjerrighet og tillit som fundament Modellen er egenutviklet, men er også inspirert av industriparken i Verdal. Den handler kort sagt om å skape merver di for bedriftene, de ansatte, lokal samfunnet og kunder gjennom bevisst satsing på samarbeid. – Det første skrittet på veien er at man løfter blikket fra egen daglig drift, og viser nysgjerrighet for andre personer og bedrifter. Deretter har vi jobbet mye med å bygge tillit over tid, slik at man tør å dele kunnskap, erfaringer og ideer. De man kjenner godt, unner man også suksess. Et slikt samarbeids klima gir svært god grobunn for felles utviklingsprosjekter, forklarer Ristad. Og felles utviklingsprosjekter er det mange av i parken. Bedriftene i Overhalla Gruppen og Overhallafjøs er kanskje de to største bedriftssamar beidene så langt. Samtidig er Skogmo Industripark AS en pådriver for koordi nert innkjøp av varer og tjenester, felles omdømmebygging, prosjektledelse i utviklingsprosjekter, og ikke minst innen kompetanse- og ledelsesutvikling.

Guri Hegge, Skogmo Industripark

Da bedriftene i Skogmo-området i Overhalla kommune i 2006 gikk sammen og dannet selskapet Skogmo Industripark AS, omsatte de totalt for cirka 600 millioner kroner, og syssel satte omkring 250 personer. I 2016 vil omsetningen trolig nærme seg to milliarder kroner, og over 500 men nesker har sin arbeidsplass i parken. Klyngeeffekten og veksten har skapt oppmerk somhet langt ut over Trøndelags grenser. – Ingenting opp står i et vakuum. Det har vært be tydelig nærings Daglig leder virksomhet på Svein Egil Skogmo siden Ristad 70-tallet. Et godt samarbeidsklima har det også vært i lang tid. Men gjennom de siste 10 årene har det vært jobbet målrettet og systematisk med å rendyrke og videreutvikle dette funda mentet. Det har endt opp i noe vi har begynt å kalle Skogmo-modellen, sier daglig leder ved Skogmo Industripark AS, Svein Egil Ristad.

Foto: Overhalla Gruppen

OVERHALLA

BYGGER STERKERE SAMMEN

Overhalla Betongbygg sin topp moderne betong elementfabrikk på 14 000 kvadratmeter.

Sammen er vi sterke, tenkte folkene bak bedriftene som i dag utgjør Overhalla Gruppen. Med fire stødige ben å stå på, er selskapet i stand til å utføre store og stadig mer industrialiserte byggeprosjekt fra start til slutt. 98

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Overhalla Gruppen

Jomar Sagmo, Arnt Ove Amdal og Ivar Lysberg foran felles byggeprosjekt i Grong.

Bedriften kjøpte seg etter hvert inn i Overhalla Hus, senere Overhalla Transport, og til slutt Overhalla Mekaniske. I 2005 etablerte Amdal eierselskapet til disse fire, som altså utgjør Overhalla Gruppen. Mens Overhalla Transport leverer tjenester kun til de tre andre, er de resterende bedriftene selvstendige enheter med egen kundekrets – men gruppesamarbeidet gir stadig flere felles kunder. Industrialiserer byggeprosessen Gruppens varemerke er et sterkt fokus på industrialisering og automatisering av byggeprosessen. Mest mulig av komponentene lages i fabrikk, før det

hele monteres på byggeplassen. Dette mener Amdal er et helt nødvendig tilsvar på den negative produktivitetsutviklingen i norsk byggebransje: – Det har lenge vært en negativ produksjonsvekst i denne bransjen, i langt større grad enn andre næringer, og noe må gjøres for å øke produktiviteten. Produksjon i fabrikk før montering på byggeplass er fremtiden, og et viktig skritt for å snu utviklingen. I tillegg har vi automatisert store deler av produksjonen, som også er med å øke volumet. Foto: Overhalla Gruppen

Alle store selskaper starter som regel i det små, og Overhalla Gruppen er intet unntak. Daglig leder Arnt Ove Amdal forteller gjerne historien om gruppen som i dag er et av de store lokomotivene i næringslivet i Overhalla, og en hjørnestein i Skogmo Industripark. Administrer – For tretti år siden ende direktør overtok jeg som Arne Ove daglig leder av Amdal Overhalla sementvare, senere Overhalla Betongbygg. Det ble utviklet produkter som gjorde at vi vokste, og så begynte ballen å rulle.

Samarbeid på tvers – De fire bedriftene har lenge jobbet godt sammen og utnyttet hverandres kompetanse og kunnskap, men for noen år siden gikk vi inn for et mer formalisert samarbeid. De fire fikk felles logo og en mer målrettet samarbeidsstrategi. Dette inkluderer alt fra selve prosjektgjennomføringen til markedsføring og lean production-prinsipper. Kort sagt løfter vi hverandre og gjør oss god sammen, forklarer Amdal. Overhalla Betongbygg I en artikkel om bedrifter som samNÆRING I MIDT-NORGE

arbeider om store byggeprosjekter, er det naturlig å se nærmere på selve fundamentet, i dette tilfellet Overhalla Betongbygg. Arnt Ove Amdal er fremdeles daglig leder for firmaet som han overtok som 21-åring, og har opplevd en eventyrlig vekst: – Da jeg startet, omsatte vi for 500 000 i året. I fjor var omsetningen på 350 millioner kroner.

Våger å satse Betongbyggene blir verdsatt av flere enn kundene: I fjor ble bedriften nominert til Årets byggeskikkpris for OBUS og tildelt Betongelementprisen for Kulturkvartalet Stormen i Bodø. Suksessen kommer imidlertid ikke av seg selv: De totalt 125 ansatte på Over-

100

NÆRING I MIDT-NORGE

halla Betongbygg jobber kontinuerlig med forbedring og produktutvikling på den 14 000 kvadratmeter store fabrikken. Og deres daglige leder har en klar filosofi om hva som skal til for å lykkes: – Vi må være litt vågal og utfordre oss selv, tenke nytt og ta litt risiko. Daglig leder Fundamentet for Jomar Sagmo utvikling og vekst er å tørre å gjøre ting man ikke har gjort tidligere. Noe har gått bra, andre ting ikke fullt så bra, men vi er hele tiden i en kontinuerlig læringsprosess. Overhalla Hus Den læringsprosessen involverer i høyeste grad også Overhalla Hus, som står for en annen viktig komponent i svært mange bygg, nemlig trevirke. Daglig leder Jomar Sagmo stiller seg bak utsagnet om at samarbeidet i Overhalla Gruppen har gjort de fire bedriftene sterkere: – Både for ansatte og kunder har det vært positivt med en felles merkevare. Når noen ringer oss vet de at de får alt i

ett – både stål, betong og tre i samme byggeprosjekt. Jeg er heller ikke i tvil om at den felles satsingen har gitt Overhalla Hus mer oppdrag. Bedriften han leder, har 48 ansatte i en ny og moderne fabrikk der det produseres ferdige elementer til montering av blant annet eneboliger, hytter, leilighetsbygg og landbruksbygninger. Dobler kapasiteten Automatisering og effektivisering av produksjonen fører til vekst for Overhalla Hus. Produksjon av ferdighus i fabrikk har gitt muligheter man knapt kunne drømme om i den tradisjonelle byggevirksom heten: – Vårt hoved satsingsområde er strekningen Oslo-Tromsø, men vi tar gjerne oppdrag også andre steder dersom det er logistisk gjennomførbart, forsikrer Sagmo. Nå utvides driften betydelig, både i form av flere ansatte og et utvidet forhandlernettverk fra Drøbak i sør til Tromsø i nord. Senere i vår vil også fabrikken fremstå i en ny og utvidet utgave, der 2600 ekstra kvadratmeter er lagt til: – Det er store investeringer i et tøft marked, men det må til for å henge med. Vi er godt rigget for fremtiden og Foto: Overhalla Gruppen

Bedriften leverer alle typer bygg, fra enkle lagerbygg til de flotteste skoler og kulturhus, og har blitt en av de største i landet innen landbruksbygg. 300 bolighus vil leveres i år, og etter hvert har også smoltanlegg blitt en sentral satsing. Salmar på Senja og Helgeland Smolt er blant kundene som har fått levert smoltanlegg fra Overhalla Betongbygg. – Mange tror at betongbygg er dyrere enn for eksempel stål, men ombestemmer seg når de får tilbudet. Betong er muligens litt dyrere i innkjøp, men billigere i drift og bedre annenhåndsverdi for videresalg og videreutvikling, mener Amdal.

Overhalla Hus sin nye fabrikk står ferdig i juni 2016. De flotte betong fasadene er levert av Overhalla Betongbygg.

Foto: Overhalla Gruppen

ser frem til nye og utfordrende oppdrag, lover Jomar Sagmo.

– Det er enklere for kundene om vi kan gå ut med et felles leveransespekter til entreprenører og byggherrer, i tillegg til at det styrker gruppens konkurranse kraft. Komplett leverandør Etter lenge å ha drevet med produksjon av utstyr til landbruk og sagbruk, har bedriften de siste årene dreid mer og mer mot byggenæringen. Og heller ikke Lysberg er redd for å tenke stort: I desember 2015 kjøpte Overhalla Mekaniske opp ByggCon i Namsos, som er spesialist på byggkonstruksjoner. Dermed ble bedriften en mer komplett leverandør av tjenester til byggenærinFoto: Overhalla Gruppen

Overhalla Mekaniske Det samme kan sies om Overhalla Mekaniske, som er den av de fire med desidert lengst fartstid. Øyesvold maskinfabrikk ble etablert på slutten av 1800-tallet med utspring i en gårds smie, men har funnet seg godt til rette med nytt navn og logo i Overhalla Gruppen. – Gruppen har gitt oss tilgang til et enormt marked, spesielt nordover. I betongbygg er det mye stålkonstruksjoner, og vi har en fantastisk konstelDaglig leder lasjon i gruppen Ivar Lysberg som vi har prøvd ut i flere felles prosjekter. Dette forteller Ivar Lysberg, som er daglig leder i Overhalla Mekaniske. Han trekker spesielt frem Mørkvedlia boligprosjekt som et eksempel på godt samarbeid, og ser frem til at samarbeidet styrkes ytterligere.

HSQ-bjelker er et viktig satsning sområde for Overhalla Mekaniske. Produktet har konkurransedyktig pris, og kort leveringstid til hele Midt- og Nord-Norge.

gen – noe som merkes på oppdragsmengden: – Vi satser blant annet på HSQ-bjelker, som er mye brukt i bygg med betongdekker. Dette er bjelker som skreddersys til alle prosjekter. Med korte tidsfrister som det ofte er i byggebransjen, vil vi kunne hevde oss ikke bare på pris, men også som en kjapp og tilpasningsdyktig leverandør av et produkt som tradisjonelt har lang leveringstid. Og konseptet har slått an. Etter bare fire måneder er ordrebøkene fullere enn fullest, forteller Lysberg fornøyd. Sterk som stål i alle ledd Han har ingen planer om å roe ned tempoet, og har et tydelig mål om videre utvikling. Bedriften er inne i en vekstfase, uten at det skal gå på bekostning av kvaliteten: – Vi ønsker at kunden skal oppfatte oss som sterk som stål i alle ledd, og en pålitelig og trygg aktør i alle sammenhenger.

NÆRING I MIDT-NORGE

101 101

FJØS-SUKSESS I OVERHALLA Av mange suksesshistorier fra Skogmo Industripark, er utviklingen av Overhallafjøs-konseptet en av de største. Fire bedrifter med hver sine spesialfelt, samarbeider om å sette opp landbruksbygg. God intern koordinering, prisgaranti, kort byggetid og tett kundeoppfølging, ser ut til å gjøre kundene svært fornøyde. 102

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Kenneth Amdal Hals

OVERHALLA

Foto: Privat

Foto: Kenneth Amdal Hals

Overhallafjøs-konseptet er et samarbeid mellom GB-entreprenør AS, som leverer grunn- og betongarbeid, Skogmo Tre AS som leverer tak konstruksjoner, og Overhalla Betongbygg og Overhalla Hus som henholdsvis stiller med betongelementer, og takstoler og veggelementer i tre. I-mek leveranser som melkerobot, grovfôr linje, innredning og kraftfôrutstyr leveres ikke av Overhallafjøs, men etter mange års erfaring har de også gode samarbeidspartnere på dette feltet.

Selv om de alltid opptrer som en enhetlig konseptleverandør utad, er de ikke redde for å utfordre hverandre på bakrommet. – I et samarbeid basert på åpenhet og

Stadig større markedsområde Siden 2012 har bedriftene gjennomført opp mot 70 prosjekter sammen. De fleste fjøsene er satt opp i Nord-Trønde lag og sørlige Nordland, men de har også hatt leveranser både lengre sør og lengre nord, forklarer Amdal Hals videre. – Grovt sett sier vi at vi tar oppdrag i 30 mils omkrets fra Overhalla, og vi har på få år etablert oss som en av de største leverandørene av landbruksbygg i denne regionen. Prisgaranti En av hovedgrunnene til at Overhalla fjøs har blitt en foretrukket leverandør, er utvilsomt deres prisgaranti. I og med at det ikke er behov for overlappinger mellom ulike leverandører, kommer det heller ikke noen uventede kostnader. – Vår prisgaranti sikrer kunden god forutsigbarhet. Jevnt over får vi også

Foto: Privat

Samarbeid basert på tillit Samarbeidet begynte allerede så smått på midten av 2000-tallet, og ble mer formalisert i 2007. Overhalla fjøs-konseptet ble imidlertid ikke etablert slik det fremstår i dag før i 2012. – Samarbeidsviljen og ressursene ved Skogmo Industripark, har vært avgjørende for å sy sammen dagens Overhallafjøs-konsept. Det handler om å unne hverandre suksess, og å dele kunnskap, sier Ketil E. Heglum, salgs leder ved GB-Entreprenør.

tillit, må man tåle å være uenig uten å bli uvenner. Det er klart vi har våre diskusjoner på kammerset, og slik må det også være. Dette bidrar til at vi stadig forbedrer oss, og blir enda tettere sammensveiset og koordinert. Vi håper og tror at kundene også merker dette, bemerker Kenneth Amdal Hals ved Overhalla Betongbygg.

De fire lederne for Overhallafjøskonseptet, fra venstre: Ketil E. Heglum ved GB-Entreprenør, Atle Bergin ved Skogmo Tre, Frode Brønstad ved Overhalla Hus og Kenneth Amdal Hals ved Overhalla Betongbygg.

Det virker som at kyrne allerede lengter etter å innta sin nye bolig ved Homstad gård.

NÆRING I MIDT-NORGE

103

Foto: Privat

– Basen hos GB-entreprenør Karl Morten Mathisen (til venstre) er en kjernekar som aldri ser mørkt på noe. Han ser kun løsninger, og det smitter over på alle rundt ham. Selv med masse tele og snø i vinter, har de løst alle utfordringer fortløpende, og vi er faktisk foran skjema, smiler en fornøyd kunde av Overhallafjøs, Arnt Larsen ved Homstad Gård (til høyre).

mange oppdrag fordi vi er billigst. Men om vi noen ganger er litt dyrere, velger mange kunder oss likevel, nettopp på grunn av forutsigbarheten vi kan tilby gjennom en godt koordinert gjennomføring, sier Atle Bergin, daglig leder ved Skogmo Tre. Prefabrikkerte betongelementer, takstoler og andre elementer, sammen med lang erfaring gjør at byggetiden stadig blir kortere. – Hele byggeprosessen er svært effektivisert. I tillegg har vi egne konstruktører som hver eneste uke går gjennom tegningene til alle prosjektene, for å sikre grensesnittene mellom fagene. Garantier på grensesnitt hadde kostet 15 prosent av kjøpesummen hvis vi hadde satt dette bort til en annen leverandør. Hvis det blir feil, blir det økte kostnader på oss, men det går aldri utover kunden, utdyper salgsleder ved Overhalla Hus, Frode Brønstad.

104

NÆRING I MIDT-NORGE

– Holder det de lover, og litt til Gårdseier Arnt Larsen ved den historiske 1500-tallsgården Homstad i Overhalla, har i mange år drevet med korn, jakt, fiske og skogsdrift. Med store eiendommer til rådighet, har han og kona nå også valgt å satse på ammekyr. – Vi hentet inn tilbud på ammekufjøs fra flere leverandører, og med små prisforskjeller valgte vi til slutt Overhalla fjøs som en lokal aktør. Deres gode koordinering og tette oppfølging har vært svært avlastende for meg. I tillegg har det gått utrolig kjapt. De har holdt det de har lovet, og litt til, sier Larsen, som medgir at dette har vært en stor avgjørelse for ham og familien. – Det nye fjøset er et bygg for kommende generasjoner på gården vår, og det har vært en stor og alvorlig investering for familien. Da er det utrolig godt å kunne sitte igjen med en følelse av at vi valgte rett leverandør. Jeg har egentlig ikke ord for hvor fornøyd jeg er med at vi valgte Overhallafjøs, smiler han.

GB-entreprenør

SKOGMO

TRE AS

OVERHALLA Foto: Stig Morten Paulsen

Boligprosjekt Overhalla AS og Nordsjö Idé & Design holder til i Overhalla sentrum.

Allsidige håndverkere Boligprosjekt Overhalla AS tar på seg de fleste typer malerog murerarbeider, og har mange ekspertråd innen interiør og oppussing på lager. I tillegg tar den allsidige Overhallabedriften også på seg oppdrag innen betongsaging ved fjøsrenovering. – Hos oss får du alt av malerog murerarbeid fra én leverandør, og det er både praktisk og tidsbesparende for kundene våre, sier Erlend Hasselvold, daglig leder og gründer av Boligprosjekt Overhalla AS. Bedriften som ble etablert for fire-fem år siden har nå vokst til å bli 18 ansatte. De gjør arbeid innen både mur, flis, maling og gulvlegging, og tar oppdrag for både bedrifts- og privatkunder. Firmaet har også en egen Nordsjö Idé&Design-butikk i Overhalla sentrum. Der selger de produkter fra Nordsjö av høy kvalitet, og som del av en større kjede er de godt oppdaterte på de siste trendene. Stikker du innom butikken, får du både interiørtips og oppussingsråd.

– Og om du har lyst på hjemmebesøk, kommer vi gjerne og hjelper deg med å velge farger, fliser, gulv- og malingstyper som passer både smaken din og huset ditt, forteller Hasselvold. Drar på fjøsbesøk i hele Norge Hasselvold og kollegene hans har stort sett oppdrag i Namdalen. Selv om de er et nokså ungt firma, har de ikke trengt å markedsføre seg selv noe særlig. De ha levd mest på sitt gode rykte i lokalmiljøet, og derfor er det svært viktig for dem at kundene blir fornøyde. – Ser man at det foregår byggearbeid hos naboen, så kikker man gjerne bort om. Og så finner man ut at man selv har en jobb som skulle vært gjort, sier Hasselvold med et smil.

Boligprosjekt Overhalla AS tar også jobber utenfor Midt-Norges rike. De er en av få aktører i Norge som er eksperter på betongsaging, og har hatt jobber fra Finnmark i nord til Akershus i sør. – Vi har to spesialister på betongsaging hos oss, og de reiser landet rundt for å renovere og bygge om fjøs, forteller Hasselvold. Boligprosjekt Overhalla AS har knyttet til seg flere samarbeidspartnere fra Skogmo industripark, for eksempel entreprenører som ikke selv gjør malerog murerarbeid. Bedriften er på denne måten tett tilknyttet alt det spennende som skjer i Overhalla om dagen.

NÆRING I MIDT-NORGE

105

OVERHALLA

Vaksinering — det beste alternativet for både god fiskehelse og miljøet. Foto: PHARMAQ

106

NÆRING I MIDT-NORGE

Vaksinesuksess fra Overhalla Med en sjømatnæring i vekst øker behovet for sikker drift og en god fiskehelse på veien fra havet til middagsbordet. I Skogmo Industripark produseres en liten, men svært viktig komponent i denne kjeden.

Foto: MacLein Foto og Design

Her finner vi nemlig PHARMAQ, en av verdens ledende og mest anerkjente produsenter av vaksiner til oppdretts fisk. Og det er ingen grunn til å tro at etterspørselen etter vaksiner fra Over halla blir mindre i årene som kommer. Globalt matvarebehov – Vi blir stadig flere her i verden, og befolkningen er avhengig av å få dekket en større del av sitt mat varebehov fra produksjon av sunn og trygg mat fra havet. En bærekraftig og voksende oppdrettsnæring vil være en viktig bidragsyter til å dekke dette behovet, mener Trude Beate Parnas, direktør ved fabrikken i Overhalla. Fabrikken hun leder er en viktig ressurs i så måte. Ifølge Parnas har vaksinering av fisk langt flere fordeler enn bare

Når de beste løsningene skal identifiseres, kreves stort fokus på forskning.

forebygging av sykdom. – Bruken av vaksiner i norsk fiske oppdrett har nesten eliminert antibiotikaforbruket, sier hun. Bærekraftig produksjon Vaksinering av fisk er dessuten viktig for en økonomisk bærekraftig produk sjon. Maja Bævre-Jensen, marketing manager i PHARMAQ, forklarer: – Faste rutiner for vaksinering forbedrer fiskens helse og overlevelse gjennom produksjonen. Dette gir reduserte pro duksjonskostnader og økt fortjeneste for oppdretterne. Men aller viktigst er nok at vi som spiser fisken kan føle oss trygg på at den er frisk og sunn. Fra Overhalla til verdensmarkedet I Norge er praksisen med vaksinering godt innarbeid, og har vært vanlig NÆRING I MIDT-NORGE

107

Foto: MacLein Foto og Design

Fabrikkdirektør Trude Beate Parnas i sitt rette element.

108

NÆRING I MIDT-NORGE

siden midten av 1980-tallet. Det kan trygt kalles en suksess: Forbruket av antibiotika i lakseoppdrettsnæringen er redusert med 99,9 prosent, samtidig som næringen har vokst fra 50 000 tonn laks til godt over en million tonn i 2015. Noen vaksiner er lovpålagt i henhold til fiskehelseloven, mens andre gjerne gis i tillegg. Over halvparten av vaksinene som er brukt på norsk oppdrettslaks de siste årene, er utviklet og produsert av PHARMAQ.

Dyktige og dedikerte medarbeidere er avgjørende for suksess, her representert ved Torger Langaard og Alicja Vannebo.

Spisskompetanse i Zoetis-konsernet Fokuset på oppdrettsanlegg i fjernere farvann blir enda sterkere fra i år: I november 2015 ble PHARMAQ opp kjøpt av Zoetis, et av verdens største selskap innen dyrehelse. Det gir økt styrke og gjennomslagskraft på det globale markedet å ha en så stor aktør i ryggen, forteller de to. – PHARMAQ består som egen merke vare knyttet til akvakultur. Men det at vi nå har blitt en del av Zoetis vil nok få en stor synergieffekt spesielt på den administrative siden, og ved at vi når ut til flere markeder enn vi gjør i dag. Mens vi er godt etablert i oppdretts næringen i Norge og Chile, har Zoetis distribusjonsnettverk også andre steder, som Asia og Mellom-Amerika, sier Maja Bævre-Jensen. Suksesshistorie Man kan kanskje lure på hvordan en liten bedrift i Nord-Trøndelag som opp rinnelig drev med ringormvaksiner for storfe, kunne bli verdensledende innen fiskevaksiner. – Det har vært mange faktorer under veis som har bidratt, både godt politisk arbeid og strategiske valg om å spesialisere oss i et marked med stort

Foto: MacLein Foto og Design

Like fullt er over 60 prosent av selskapets omsetning eksport til andre markeder, og det er etablert kontorer i Chile, Stor britannia, Tyrkia, Vietnam, Hong Kong, Panama og Spania. – I Norge har vaksiner redusert sykdomsproblemene til laks i opp drett, mens det i andre land er mer vanlig med behandling. Håpet er at oppdrettsnæringen globalt tenker mer forebygging av sykdom fremfor behandling. Dette er bedre for fisken og for miljøet, forklarer Parnas og Bævre-Jensen.

behov for utvikling av gode og trygge produkter. Som et lite og dynamisk selskap med cirka 200 ansatte, er beslutningsveiene korte, og prosessen med å få ting ut i markedet tar kortere tid. Vi har dessuten en høy utviklings rate, og en betydelig andel av om setningen går tilbake til forskning og innovasjon. Gjennom dette er vi med i hele verdikjeden, og får sterkt eierskap til hele prosessen fra idéstadiet til vaksi nen settes, forklarer Trude Beate Parnas. Går mot strømmen Mens mange norske selskaper flytter produksjonen til utlandet for å redusere kostnadene, har PHARMAQ valgt å gå mot strømmen. Selve vaksinene produ seres i Overhalla, mens forsknings- og administrasjonsavdelingen er lokalisert i Oslo. Det pågår også bygging av en fabrikk på Kløfta, der virus som inngår i vaksinene skal produseres. – Med en såpass spesialisert produksjon er det dessuten viktig med full kontroll og korte og avklarte kommunikasjons

veier mellom ledelsen og de ansatte, sier Parnas. Og de ansatte får mange utfordringer å bryne seg på i tiden som kommer: – Det oppdages stadig nye arter, oppdrettsfisk spres til nye markeder, og det utvikles ny teknologi og nye muligheter. Pharmaq er klar for å møte fremtiden, understreker Parnas og Bævre-Jensen. Og hvis du lurer på hvordan man vaksinerer en sprellende oppdrettslaks, anbefaler vi å søke opp PHARMAQ sine informative instruksjonsvideoer på nettet.

NÆRING I MIDT-NORGE

109 109

OVERHALLA

TAR DE STORE BYGGEOPPDRAGENE

110

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Hundven-Clements Photography

Som en av Namdalens desidert største byggentreprenører er det få prosjekter som er for store for Overhalla-bedriften GL-Bygg AS.

Foto: Hundven-Clements Photography

Fra bassengkanten har man nydelig utsikt.

Foto: Hundven-Clements Photography

Sandnessjøen Kulturbad er et av Skogmo-entreprenøren GL-Bygg sine største referanseprosjekter de siste årene.

Helt siden oppstarten i 1988 har GL-Bygg AS tatt på seg små og store byggeoppdrag både for offentlige aktører og næringslivet. Gjennom oppføring av skoler, administrasjonsbygg, ulike institusjoner, næringsbygg, landbruksbygg og kraftanlegg, har de opparbeidet solid erfaring og kompetanse. Bedriften, med sine 50 ansatte, tar også på seg mindre spesialoppdrag, men det er som regel snakk om nokså mange kvadratmeter når GL-Bygg AS setter i sving. Nå jobber de med en ny fabrikk på 2500 kvadratmeter for naboen i Skogmo Industripark, Overhalla hus. – Vi er den ledende entreprenøren på større bygg i Namdalen. Vi bygger stort og kjenner området godt, sier daglig leder Per Kristian Skaret. Velutstyrt for store bygg Et av de siste prosjektene på den lange

referanselisten er Sandnessjøen kulturbad – et kulturhus og badeanlegg i ett. Til store prosjekter, trengs det mye og variert utstyr, og firmaet har etter hvert skaffet seg en rikholdig utstyrspark. – For våre ansatte er dette en stor fordel. Da har vi alltid det vi trenger, og slipper å tenke på å måtte leie inn utstyr, sier Skaret. Lærer opp fremtidens betong- og tømmerarbeidere Det er også mange lærlinger i arbeid hos GL-Bygg AS. Målet er å hele tiden ha seks lærlinger i staben, gjerne tre innenfor hvert fag. – Vi ønsker å være med på å utdanne lærlinger i betong- og tømrerfagene,

slik at vi selv sikrer oss en jevn tilstrømning av flinke folk, forteller Skaret. Og flinke folk trenger de, for opp dragene er mange. Nå bygger de en ny svømmehall i Fosnes kommune, og frem mot sommeren begynner de også på en barnehage i Overhalla og et omsorgssenter på Namsskogan. – Markedet er for tiden godt, og det ser lovende ut for både 2016 og 2017. Men vi tar gjerne på oss flere oppdrag, smiler daglig leder Per Kristian Skaret.

NÆRING I MIDT-NORGE

111

OVERHALLA Foto: Ole Jørgen Kjøglum

Stolpereising på Hestøya i Nærøy kommune.

Tar de tøffe oppdragene

Nær dobling av staben – på få måneder GrunnPartner ble grunnlagt i 2014 som et datterselskap av Linjepartner Holding AS. De fleste oppdragene firmaet er involvert i, utføres som underentreprenør av Linjepartner AS. Etter oppstarten for to år siden tok det ikke mer enn noen få måneder før Kjøglum så seg nødt til å oppbemanne.

Grunnentreprenørfirmaet GrunnPartner har spesialisert seg innen oppdrag mange andre kvier seg for å ta: fundamentering av master, stolpereising og tilhørende kabelarbeid, ofte i vanskelig fremkommelige områder. Det har ført til vekst i både stab og oppdragsmengde.

– Det finnes andre som tar på seg slike oppdrag, men det er ikke mange. Det er klart risikoen øker når jobben innebærer å ta seg opp på fjelltopper med maskiner, så vi opplever forholdsvis lite konkurranse, forteller daglig leder Kjell Morten Kjøglum.

112

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Ole Jørgen Kjøglum

Overhalla-firmaets oppdragsgivere er kraftselskap som har linjer i sitt nett. I tillegg tar de på seg oppdrag for kommuner og private aktører. Som spesialområde har firmaet stolpereising og fundamentering for stålmaster samt kabelarbeid og fundamentering av mobilmaster. Denne typen oppdrag medfører forståelig nok en del risiko. Det har ført til at firmaets syv ansatte tar på seg oppdrag over hele landet.

– Den økende oppdragsmengden vi opplevde våren 2015 gjorde at vi økte fra fire til syv ansatte. I dag er vi tre maskinførere og tre anleggsmontører. I tillegg er det meg, som fungerer som både daglig leder og prosjektleder, forteller han.

Daglig leder Kjell Morten Kjøglum.

Vil være førstevalg i krevende oppdrag I dag jobber GrunnPartner med flere store oppdrag for en rekke kraftselskap. Blant dem er aktører som BKK, Statnett og Statkraft. – Vi har fire store kabelprosjekter som skal være ferdig til sommeren; til sammen tre mil med høy- og lavspentkabel. Målet vårt er å være den foretrukne entreprenøren for ekstra utfordrende oppdrag, avslutter Kjøglum.

P GrunnPartner G

Komplette løsninger for landbruket Med over 1000 byggeprosjekter på referanselisten, har Skognentreprenøren Steinar Myhre AS utviklet seg til å bli en komplett leverandør av bygg til industri, fjøs og landbruksbygg.

Foto: Bjørn Oddvar Landsem

Stor gjennomføringsevne Siden 2004 har bedriften bygd over 200 fjøs og et stort antall landbruksbygg, deriblant til Val VGS i Nærøy, og Mære Landbruksskole. Dette har gitt dem svært god gjennomføringsevne, også på steder der «ingen skulle tru at nokon kunne bu».

– Vi tar på oss totalentrepriser der vi prosjekterer, utfører og leverer nøkkel ferdige bygg. I tillegg utfører vi mange delentrepriser, der våre samarbeids partnere vet at vi alltid leverer trygt og sikkert, og at vi kan utnytte vår mobilitet og den tverrfaglige kompe tanse våre medarbeidere besitter for å nå det aller beste resultatet, forklarer han videre. Godt rykte og jevn vekst Bedriften har utvilsomt fått et godt rykte i markedet, noe de siste årenes vekst også vitner om. Myhre mener de nå har funnet en passe størrelse for bedriften. – Målet er å bygge rundt 30 fjøs i året, og med fulle ordrebøker tror jeg det skal gå fint. Men vi er alltid interesserte i flere oppdrag, så det er bare å ta kontakt, avslutter Steinar Myhre.

Foto: Bjørn Oddvar Landsem

Etter at Steinar Myhre etablerte bedriften i 1999, har den vokst jevnt og trutt. I dag teller bedriften 40 ansatte, og tar på seg oppdrag fra Møre og Romsdal i sør, til Troms i nord. Selv om de har kunder innen både offentlig sektor og til ulike typer industri, går de fleste leveransene til landbruket. – Som spesialister på landbruksbygg, setter vi opp totalfjøs, plansiloer og gjødselkummer, i tillegg til at vi utfører praktisk talt alle tenkelige betong arbeider, sier daglig leder Steinar Myhre.

Bygging av fjøs på oppdrag fra Val Landbruksskole i Nærøy.

NÆRING I MIDT-NORGE

113

plagget.no

114

NÃ&#x2020;RING I MIDT-NORGE

Bildebank med unike illustrasjonsbilder spesielt egnet for norsk næringsliv og redaksjoner i Norge. Stort utvalg i blant annet foto relatert til lov og rett. Online kjøp og umiddelbar nedlasting. NÆRING I MIDT-NORGE

115

VI BIDRAR TIL VEKST I TRØNDELAG OG MØRE OG ROMSDAL Åfjord IL_arenaskilt_200x58 cm_280314_Layout 1 28.03.14 14:49 Side 15

Kirkholmen, 7177 Revsnes • Telefon 72 53 44 30 • www.fosengjenvinning.no

Rådgivende ingeniører MRIF

P G

BRAND BOOK Sula kommune Foto: Tom Runar Buljo