Næring i Nord, 2018-03

AV OG FOR NORD-NORGE

TOTALDISTRIBUSJON TIL ALLE BEDRIFTER I NORD-NORGE OPPLAG: 22 000 UTGAVE 2018-3

NÆRING – I NORD

www.nin.no

100 SIDER MED FOKUS PÅ NÆRINGSLIVET PÅ HELGELAND

HELGELAND TØR Å TENKE STORT

BORERIGG FIKK PLEIE PÅ NESNA NORD-NORGES STØRSTE NÆRINGSMAGASIN

KRANER OG TRUCKER FOR NORSKE FORHOLD Truck Tek er totalleverandør av hydrauliske kraner og trucker.

– Vi stiller samme krav til oss selv som til våre egne leverandører: Leveransene må være optimale i forhold til bruk og behov, sier sak­ kyndig og ingeniør Thaya Arumairasa.

12-manns bedriften holder til ved dypvannskai på Gårdsøya i Brønnøysund, ti minutter fra flyplass og Hurtigrutekai.

Selskapet er importør av Amco Veba-kraner som er spesialtilpasset for tøffe, marine miljøer som her i Norge.

Truck Tek har også utvidet sitt produktsortiment til nye og eksisterende markedet, gjennom sin rolle som importør av Royal (RY) gaffeltrucker, stablere og sakselifter.

– Kundene skal i prinsippet konsentrere seg om å bruke kranene. Det andre skal vi sørge for, sier Thaya.

Det innebærer få følge opp hele veien fra prosjektering til leveranse, samt senere vedlikehold og sertifisering.

– Vi er en langsiktig partner og tar godt vare på kundene våre gjennom tillits­baserte kundeforhold. Som kunde skal du kunne stole på at vi vil gjøre hverdagen dine lettere og mer lønnsom, sier han.

Flåter, båter og kai er typiske anvendelses­områder for kranene våre.

Godt over 500 kraner er levert fra bedriften som opplever god vekst.

– Det viser at markedet setter stor pris på produktene og tilleggstjenestene som vi leverer, slår Thaya fast.

Ved siden av å være totalleverandør av hydrauliske kraner, trucker, lifter og utstyr utfører de også kontroll, inspeksjon og reparasjoner.

Truck Tek AS er eneste i Norge med salgskontor for «Royal» gaffeltruck.

Gårdsøyveien 23 – 8907 Brønnøysund Tlf. 75 02 99 40

www.trucktek.no

VÅRE KRANER HOLDER DET DE LØFTER Hydrauliske kraner – vår spesialitet og stolthet LA OSS KOMME MED TILBUDET! 2

NÆRING - I NORD

Svever høyt Fra Storfjellet ovenfor Mosjøen kan du nå kaste deg ut over dalen og suse ned i hagen til Nord-Norges eldste hotell, Fru Haugans.

Den 700 meter lange flyturen på ziplinen gir deg mulighet til å nyte hele Mosjøen, elva, fjorden og den vakre Sjøgata fra en helt ny vinkel – om ikke sommerfuglene i magen gjør deg for ukonsentrert.

Selv om dette nye opplevelsesproduktet investeringsmessig er et bittelite prosjekt sammenlignet med mye av det som skjer innenfor eksempelvis industri og oppdrett på Helgeland, er det likevel et knakende godt eksempel på hvordan menneskene og aktørene i denne regionen tenker.

Det handler om å gi hårete mål og luftige tanker plass. Det handler om gjennomføringskraft til å sette dem i livet. Det handler ikke minst om ektefølt begeistring og stolthet over egen region som en viktig motivasjonsfaktor for å satse og å skape.

Det handler om å tørre å sveve høyt.

God lesning.

Annonsører

Accountor Helgeland........50 Arctic Cluster Team ............24 Asplan Viak ...........................10 Aquarius ................................64 Atlantic Styro .................... 100 Avanti Engineering.............81 Beisfjord Sementvaref. . 110 Bendiksen Entreprenør.....88 BH Maskin .......................... 102 Borg Armering ................. 114 Byggesystemer ...................76 Celsa .............................. 28, 114 Cerum .....................................40 Elmar Svendsen ..................98 Haneseth Energi .................74 H-D Nord-Norge .............. 116 Helgeland Marinasys........ 44 Helgelandsbase ..................96 Helgelandshytta .................31 Heli-Team ................................ 6 Hålogaland Grus .............. 109 IMO Sveiseindustri .............72 Johansen Maskin ................54 Kraft til idretten ...................34 Kosmos’ mediarkiv .............80 Kuldeteknisk ...................... 107 Kvarøy Fiskeoppdrett ........20 Midt-Norsk Betong ............52 Miras .......................................60 MOBO Helgeland ...............90

Mo Fjernvarme ....................82 Mo Industripark ..................14 Multiconsult .........................58 Natre .......................................86 NCC ....................................... 115 NCP ..........................................48 Nordland rensefisk .............56 Nordnorsk Spedisjon ..... 112 Norsk Fisketransport .........32 PolarKran ...............................68 Polartrans ..............................69 Rana Gruber .........................36 Rana kommune ..................16 Rune Vasdal ..........................78 SBS Teknikk ...........................66 SpareBank1 NN ...................26 Strand Shipping ..................38 Thon Narvik ............................ 4 Tomma Laks .........................70 Truck Tek .................................. 2 Vefsn kommune .................42 Vega Delikatesser ...............92 Vega Sjøfarm ........................62 Vega verdensarvssenter .22 Vesterbekkmo Transport .94 VVS Proffen ............................. 8 Økoråd .......................... 30, 106 Østbø ......................................84 Westcon .................................12

Michael Ulriksen Ansvarlig redaktør

Ansvarlig utgiver: Annonsemagasinet Næring i Nord AS Forsidefoto: Hans Petter Sørensen, Far Out Focus Opplag: 22 000 eksemplarer Fulldistribusjon til alle bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark.

Michael Ulriksen

Tor Erling Njålla

Tlf. 911 18 493 post@nin.no

Tlf. 977 89 477 post@nin.no

Ansvarlig redaktør

Marked

Grafisk produksjon: Robin Lund, Kosmos Trykk: Aller Trykk AS

NÆRING - I NORD

3

ARBEIDSMAT OG FRI PARKERING I

HÆRLIG FJELLUFT Foto: Michael Ulriksen

Hotelldirektør Marlene Storeng Pedersen

Foto: Michael Ulriksen

4

NÆRING - I NORD

Norsk husmannskost i store porsjoner og en av byens største gratisparkeringer skal gjøre Thon til Narviks foretrukne bedriftshotell.

Med på kjøpet får du rein nordnorsk fjelluft.

Fra hotellsengen kan du nyte Narviknaturen som er presentert på veggene.

Hotellets fellesarealer innbyr til avslapping og interessante møter med andre hotellgjester.

Rett utenfor hotelldøra kan man nyte den arktiske naturen og den herlige fjelluften.

Målet vårt er å gi arbeidsfolk som besøker Narvik den ultimate arenaen for avslapping og påfyll mellom strabasiøse arbeidsøkter. Med fokus på god søvn i rolige omgivelser, nok mat og gratis parkering, også for store kjøretøy, er vi kommet langt på vei. Når vi topper oppholdet med frisk fjelluft i lungene, godt tilbaketrukket fra støyen i sentrum, er vi kommet enda lenger.

storstilt oppgradering. Det gjelder også møterommene og konferansesalene.

Med en kapasitet på opp til 100 personer er hotellet rustet til å ta imot de fleste av Narviks bedrifter.

På et mindre hotell er det færre ansatte, og vi kommer alle tettere på gjestene.

Vårt mål er at opplevelsen av å komme til oss skal være litt som å komme hjem.

Maten er kjent, du kommer tett på husfolket og du vet hvor kaffen står.

Når maten, den lettvinte parkeringen og den friske fjellufta får smelte sammen med vårt trivelige vertskap, får hotelloppholdet en solid og trivelig grunnmur.

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Michael Ulriksen

Thon-kjedens smakfulle og velkjente frokostkonsept sørger for en perfekt start på dagen.

Hotellet ved foten av Narvikfjellet har den siste tiden vært gjennom en

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Michael Ulriksen

Totalrenoverte rom gir en god opp­ levelse natt og dag.

Store gratis parkeringsarealer utenfor, og møterom i ulike størrelser innenfor, gjør Thon Hotel Narvik til en attraktiv møteplass for bedrifter.

Thon Hotel Narvik Skistuavn. 8 8515 Narvik Tlf. 76 96 48 00 E-post: narvik@olavthon.no www.thonhotels.no

NÆRING - I NORD

5

Foto: Harald Sørensen

LØFTER NORD-NORGE Gjennom tre innholdsrike tiår har de løftet, fraktet, inspisert og bidratt til å bygge vår nordligste landsdel fra luften. Hver dag går de ansatte hos Heli-Team på jobb med det samme målet for øyet – å løfte Nord-Norge.

6

NÆRING - I NORD

Foto: Philipp Schwegler

De røde helikoptrene fra Harstad har bidratt til mang en byggeprosess i vår nordligste landsdel.

30 ÅR

VI HAR

LØ

Foto: A. S. O.

I GE

NORD-NO ET R FT

30

ÅR

S J U BILE

UM

Deres drøm om å fly, leve og bo i nord ble starten på et nordnorsk helikopter­ eventyr.

ofte hentet inspirasjon og nye krefter til sitt luftige prosjekt. Stahet har vært viktig drivstoff underveis.

Det viktige lokalmarkedet Fra sitt utspring i Harstad har akti­ viteten deres bredt seg ut over hele Nord-Norge, og også gitt flere tunge oppdrag lenger sør. Hovedfokuset til selskapet er, og har alltid vært, nord­ norske kunder innen kraft-, tele-, og entreprenørbransjen.

I dag tilbyr de tjenester fra 25 høyt kva­ lifiserte ansatte som håndterer firmaets syv maskiner og deres eget helikopter­ verksted. Ved siden av å sørge for alt vedlikehold av egne helikoptre tilbyr de også verkstedtjenester til det øvrige markedet.

Å finne rom Erfaringen rundt, og forvisningen om, at man i nord stort sett er for små ale­ ne, har gjort dem til en god lagspiller som både søker de riktige rommene for selv å bli spilt frem, og som også har et ufravikelig fokus på å spille de rundt seg god.

30 år i luften I disse dager feirer de at det er 30 år si­ den de tok av og la ut på en reise som i utgangspunktet ikke skulle være mulig.

I nettopp denne umuligheten har de

De røde helikptrene til Heli-Team har etter hvert blitt et kjent syn i nord.

Samhandling gir vekst Det har bragt selskapet inn i mange spennende prosjekter, blant annet den pågående utbyggingen av landets nye krafthovedvei for Statnett. Et prosjekt der tre helikopterselskap fra ulike deler av landet samarbeider og tilbyr en sam­ let kapasitet på 25 helikoptre og over 80 kompetente ansatte. Et glimrende eksempel på hvordan markedskraft kan bygges sammen med andre, sørge for at aktører fra nord får ta del i store

kontrakter, og gjennom det vokse i størrelse og selvtillit.

Kraften i fellesskapet Ønske om å løfte frem Nord-Norge strekker seg også langt utenfor cock­ piten og jobbkorridorene. Idrettslag, festivaler og pågangsrike ildsjeler blir støttet og heiet fram av menneskene bak de røde helikoptrene i Harstad.

Troen på styrken i fellesskapet er sterk.

Gjennom årenes løp har Helikopter­ folket fra Harstad erfart at det hjelper å jobbe sammen for økt trivsel og «lys i husan» i nord. Hver dag opplever de hvordan felleskapets krefter, engasje­ ment og stolthet bidrar til et allsidig lag der alle jobber mot det samme målet: Å løfte Nord-Norge.

NÆRING - I NORD

7

Lær av PROFFENE Gjør som Milosz og Martin.

Bli lærling hos VVS proffen.

8

NÆRING - I NORD

Den ene tok fagbrev hos oss for snart fem år siden, den andre er underveis i lærlingetiden. Felles for dem begge er at de har, og har hatt, vår filosofi og vårt tankegods med seg som en viktig del av verktøykista gjennom den utviklende lærlingetiden.

Vi tror og mener det beriker dem, på samme måte som de beriker oss.

For helt siden oppstarten for snart 19 år siden har vi uavbrutt hatt unge, sultne og pågangsrike lærlinger sammen med oss. Det gir oss som bedrift nødvendig rekruttering, det beriker arbeidsmiljøet og det gjør at vi som ledere til enhver tid må være skjerpet og oppdatert.

I VVS Proffen har vi et sett med kjøre­ regler som gjør at vi alltid kan holde den kursen vi ønsker. Kjøreregler og verdier som har definert og befestet vår merkevare gjennom to innholdsrike tiår.

Foto: Michael Ulriksen

– Som lærling i VVS Proffen opplever jeg en god og tydelig bedriftskultur hvor alt er på stell og hvor alt og alle har sin faste plass. Tilliten jeg vises og ansvaret jeg gis gjør at jeg hver dag vokser med oppgavene og utvikler meg i faget, sier Milosz Dobrowloski.

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Michael Ulriksen

Vi skal være ryddige i fremferden, skikkelige i utførelsen ha en ektefølt trivsel som smitter og begeistrer.

– Ledelsens fokus på ryddighet og skikkelighet gir oss arbeidere selvtillit og trygghet. Helt siden jeg startet som lærling har jeg følt meg sett og ivaretatt. Bedriften er liten og gjennomsiktig, og kontakten mellom ledere, fagarbeidere og lærlinger er trivelig og god, sier Martin Bartholsen, som har vært fagarbeider i snart fem år.

Dette er verdier som henger sammen og forsterker hverandre, og som samlet gjør oss til stolte ambassadører både for bedriften og for håndverket vi representerer.

Nå har vi gjort alt klart for å ta inn nye lærlinger. Ønsker du en spennende læretid i en flott region? Ser du etter en lærearena med et bredt spekter av faglige utfordringer? Føler du at du deler vårt verdigrunnlag?

Da er du hjertelig velkommen til å ta kontakt. Vi er ser frem til å sette vår logo på brystet ditt, og vi ser frem til å bli styrket og beriket med nye proffer på laget.

- Vår oppgave som lærebedrift er å sørge for at læretiden inneholder et bredt spekter av oppgaver og utfordringer knyttet til rørleggerfaget.

Det har gjort oss til en breddeleverandør som alltid søker å ligge i forkant gjennom å lese markedet og posisjonere oss for morgensdagens behov, forklarer daglig leder Tom Ivan Simonsen.

www.vvs-proffen.no NÆRING - I NORD

9

Foto: Stig-Lennart Sørensen

Prosjektmøte på et av de nye møterommene. Fra venstre Pål H. Ravna, Anne-Lise Sæther, Rakel Fredriksen, Anastasiia Makarova, Kristian Farstad, Beate Mortensen og Frank Holand.

PLASS TIL Å VOKSE 3. september tok Asplan Viak i Tromsø plass i Amundsen­ gården ved den nye havneterminalen i Tromsø.

– Endelig har vi fått samlet gjengen under samme tak og samtidig skaffet oss rom og armslag til å vokse videre, sier kontorlederen ved Tromsøkontoret, Anne Lise Sæther.

10

NÆRING - I NORD

Foto: Stig-Lennart Sørensen

Foto: Stig-Lennart Sørensen

Ingeniørgeolog Per Nyberg er sertifisert dronepilot og tar gjerne nye oppdrag.

Foto: Stig-Lennart Sørensen

Asplan Viaks landskapsarkitekter i Tromsø. Fra venstre: Ann-Kjersti Johnsen, Heidi Marja Komonen og gruppeleder Rakel Fredriksen.

Hun forteller at jakten på flere kloke hoder allerede er i gang.

– Vi opplever en jevnt økende etterspørsel etter våre tjenester, og ser både etter forsterkninger til eksisterende fag og seniorpersonell innenfor VVS og VA-teknikk, fagområder vi ikke har hos oss i dag.

Glødende tverrfaglighet Sæther leder for tiden en sammensatt gjeng med spisskompetanser innen bygg, samferdsel, geologi, landskap, elektro og arkitektur, for å nevne noe.

Til tross for at kontorets 31 ansatte representerer ulike fag, er samhandlingen på tvers av fagene et av Asplan Viaks viktigste verktøy i kampen om nye kunder og markedsandeler.

– Synergiene som oppstår i samarbeidet mellom ulike fagfelt sikrer både intern kunnskapsutvikling og helhet­ lige og bærekraftige løsninger for oppdragsgiverne. Vår langvarige satsing på tverrfaglig samarbeid har ført til at vi har stor respekt for hverandres kunnskap, og vi har lært å se på vår egen kompetanse i et større perspektiv, forteller Sæther.

Lokale kontorer og nasjonale fagavdelinger Seks av Asplan Viaks avdelinger i Norge, befinner seg i dag i den nordligste landsdelen. Kontorene i Tromsø, Harstad, Stokmarknes, Sortland, Svolvær og Leknes besitter til sammen en sterk kompetanse på lokale, nordnorske forhold. Samtidig er de organisert etter nasjonale faggrupper.

– Det gjør oss til aktører med både inngående lokalkunnskap og store nasjonale muskler, sier kontorlederen.

Multinasjonalt fellesskap I lokalene deres i det nye Amundsenbygget blåser det også en internasjonal vind gjennom korridorene.

– Våre 31 ansatte representerer 10 ulike nasjonaliteter. Det har vært berikende for oss både faglig og sosialt å ha et så bredt spekter av medarbeidere. Vi verdsetter virkelig nye impulser, smiler Sæther.

Pause i den nye kantina. Fra venstre: Ann-Kjersti Johnsen, Gøran Hågensen, Anastasiia Makarova, Frank Holand, Pål h. Ravna, Ralf Meier og Kristian Farstad.

bare noen av de største nordnorske referanse­prosjektene i nær fortid.

I tillegg har vi utarbeidet regulerings­ planer for omtrent 4000 boliger i Tromsø de siste årene.

Med nytt tak over hodet og rom nok til å vokse inn i en spennende fremtid, gleder Sætre seg til å ta del i nye samfunnsutviklende prosjekt og oppgaver.

Oppskriften har hun klart for seg.

– Den er forankret i bedriftens verdi­ grunnlag og handler om mot til å tørre å satse, og ryggrad til å tåle å feile. Videre har vi mange glødende engasjerte fagfolk i Asplan Viak, som brenner etter å utvikle gode prosjekter for våre oppdragsgivere. Skal vi være konstruktive og våkne samfunnsutviklere må vi fokusere på å se menneskene rundt oss, da tror vi på at vi også vil lykkes i de mange prosjektene.

Fokus på mennesket Harstadpakken, Bjarkøyforbindelsene, Tromsøbadet, Kystens Hus, Kræmer Brygge og nye Tromsø politihus er NÆRING - I NORD

11

Foto: Hans Petter Sørensen, Far Out Focus

BESTÅTT EKSAMEN Tidlig i november tok Westcon Helgeland på Nesna imot boreriggen Songa Enabler. I løpet av fire svært hektiske dager var 20 av de ansatte i sving med ulike oppgaver. Noen var ute på riggen, andre på land. Det ble en eksamen de hadde forberedt seg på siden først på 2000 tallet.

12

NÆRING - I NORD

100 SIDER

OM NÆRINGSLIVET PÅ HELGELAND

Riggen borer for tiden letebrønnen «Skruis» for Equinor ved Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Denne operasjonen er ventet å være ferdig mot utgangen av oktober. Neste boreoppdrag for riggen er fem produksjonsbrønner på Trestakk-utbyggingen på Åsgard-feltet utenfor Trøndelag.

Riggeieren Transocean hadde gitt Westcon ansvaret for å skaffe ulike tjenester til den nødvendige vedlikeholdsrunden. Det betød innkvartering, kontorer, forpleining, båtskyss og busstransport for personell som var involvert i operasjonen.

Mosjøen og Mo i Rana, og de hentet også inn en rekke andre lokale leverandører som fikk bidra i deres første riggjobb.

Foto: Hans Petter Sørensen, Far Out Focus

Det var et mektig syn da den enorme boreriggen kom seilende inn Sjonafjorden en fredag i november. Den kom fra Barentshavet til Helgelandskysten for å forberede neste boreoppdrag.

>>

Oppdraget ble en viktig milepæl for Westcon, som har jobbet målrettet for å serve rigger i 15 år. Allerede i 2002 bygde de sin første pullert for å kunne ta imot en rigg. Nå er første oppdrag endelig gjennomført.

Med god karakter på første eksamen er målet å ta imot mange flere av samme sort i årene som kommer.

Det var heftig aktivitet ved Westcon Helgelands anlegg de fire november­ dagene «Songa Enabler» var på besøk.

Det er mye på gang både i Barents­ havet og Norskehavet.

Westcon har bestått eksamen og er klar for mer.

Westcon er godt posisjonert mellom de ulike industrimiljøene i Sandnes­sjøen, NÆRING - I NORD

13

Mo Industripark representerer i dag et eksempel til etterfølgelse når det gjelder miljørettede tiltak i arbeidet for en stadig grønnere industri.

Foto: Mo Industripark

LOKOMOTIV FOR

FREMTIDENS GRØNNE INDUSTRI Gjennom en rekke ulike initiativ har Mo Industripark (MIP) satt seg som mål å bli en grønn industripark i verdens­ klasse, der verdiene skapes gjennom et langsiktig og syl­ skarpt fokus på miljø og energieffektivitet.

14

NÆRING - I NORD

Foto: Hans Petter Sørensen, Far Out Focus

Her er «Songa Enabler» på vei til Trestakk-feltet etter et vedlikeholdsopphold hos Westcon Helgeland i Nesna Industripark.

Anerkjent fokus Gjenbruk av masser, resirkulering av stål, oppvarming via fjernvarme, fokus på sirkulærøkonomi, utstrakt energigjenvinning og en rekke ulike FoU-prosjekter er bare noen av til­ takene som bidrar til at industriklyngen i Nordland høster både nasjonal og inter­nasjonal oppmerksomhet og oppnår anerkjennelse for sitt miljøfokus.

Fangstforskning Markedsdirektør i Mo Industripark AS, Jan Gabor, trekker frem CO2 Hub Nordland som ett av de mest spennende enkeltprosjektene for tiden. Som prosjekteier har MIP ansvaret for å samle prosessindustrien i fylket i arbeidet med å forske frem nye metoder for å fange og lagre CO2. Prosjektet har fått innvilget flere millioner i støtte.

En fjerdedel av de globale klimagassutslippene kommer i dag fra industri.

I følge Det Internasjonale Energibyrået må CO2-fangst og -lagring, stå for halvparten av utslippskuttene globalt.

– Nordland har verdens grønneste prosessindustri, men vi hviler ikke på laurbærene av den grunn. CO2-fangst

Markeds­ direktør i Mo Industripark AS, Jan Gabor.

og -lagring i tillegg til mulig bruk av CO2 gir muligheter for ny nærings­ utvikling og betydelige reduksjoner i klimagassutslipp, sier Gabor.

Mer enn ny næring Tidligere i år var han og MIP sterkt delaktig i at Nordland styrket sin posisjon som industriell motor i nord, da de fikk innvilget millionstøtte fra Fylkesrådet til utvikling av ny industri i Langset­ vågen på Nesna.

– Prosjektet vil bidra til å binde Helge­ landsindustrien tettere sammen.

Mulig­hetene for området er mange, miljøvennlig skipshugging og havbruksrelatert virksomhet er noen av alternativene det jobbes med. I sam­arbeid med Westcon Helgeland planlegges det også blant annet flere nye tørrdokker, dypvannskai og tjenester knyttet til riggvedlikehold, informerer Gabor.

Foto: Mo Industripark

Det er lenge siden rødrøyken farget Rana. I løpet av de rundt tredve årene som har gått siden omstillingen av Norsk Jernverk har de store prosessbedriftene og MIP investert vel 700 millioner kroner i tiltak for det ytre miljøet. Det har bidratt til betydelige forbedringer.

Men Gabor påpeker at denne historien er større enn bare den om etablering av ny næringsvirksomhet.

– Dette handler om en rikere fremtid med nye muligheter, økt bolyst og masse aktivitet i et lite nordnorsk lokalsamfunn. Dette er noe som også kommer hele regionen til gode.

Mer it Tilrettelegging for fremtiden er en av hovedoppgavene til eiendoms- og infrastrukturselskapet i MIP. Nylig gjorde de en større investering i en ny krafttransformator som vil bidra til å øke kapasiteten i industriparken.

– Dette er en investering på rundt 10 millioner som er med på å legge til rette for nye etableringer gjennom en økt og mer stabil kraftleveranse, samtidig som behovet for eksisterende kunder blir dekket på en endra bedre måte, sier Sandra Olsen, prosjektleder i MIP kraftnett.

Denne oppgraderingen er også et ledd i arbeidet med å gjøre seg mer attraktiv for it-bransjen og datalagringsaktører.

– I tillegg til Bitfury Norway har vi i dag en av landsdelens fremste nyvinninger innen skytjenster, Arctic Circle Data Center, lokalisert hos oss, og vi tror vi vil huse flere aktører fra denne bransjen i fremtiden, sier Gabor.

Styrken i miljøfokuset Industrien på Helgeland er langt inne i det grønne skiftet, og det er få regioner i verden som har de samme forutsetningene til å møte den globale veksten i etterspørselen etter metaller og mineraler, kombinert med skjerpede krav til miljøfotavtrykk, som det Nordland har.

– Dette er den styrken som vi skal bygge videre på framover. Det er dette som gjør oss til en levende og sterk by. Med bedriftene i Mo Industripark i spissen skal Mo i Rana fortsatt være industri­hovedstaden i nord, nå inn i «det grønne skiftet», avslutter Gabor.

Gledelig i denne sammenheng er det at Transocean nylig valgte Westcon Helge­ land som base for et vedlikeholdsoppdrag på Songa Enabler i november 2019. Dette viser med all tydelighet at Nesna Industripark allerede er klar for slike oppdrag.

NÆRING - I NORD

15

NORGES GRØNNE INDUSTRIHOVEDSTAD

– FRAMTIDA ER FORNYBAR

Foto: Jan Inge Larsen / Helgeland Photo

16

NÆRING - I NORD

Ordfører i Rana kommune, Geir Waage.

Foto: Rana kommune

– Visjonen vår bygger på identiteten, viljen og attraktiviteten til hele Ranasamfunnet. Samtidig viser den bildet av framtida og det vi skal strekke oss mot, sier ordfører Geir Waage i Rana kommune.

Som vertskommune for en industri som har tatt mål av seg å bli blant de grønneste i verden, er veivalget helt naturlig.

– Dette påvirker helt klart våre satsingsområder og strategier, og er på alle måter en spennende og meningsfull vei inn i fremtiden, mener Waage om kommuneplanen som ble vedtatt i fjor og som skal være kommunens viktigste styrepinne de neste ti årene.

Løfte i lag Arbeidet med planen er utført i nært samarbeid med industri og næringsliv, og er et godt eksempel på hvordan de ulike delene av Helgelandskommunen jobber tett for å trekke i samme retning. Deres mangeårige felles miljøfokus har allerede gjort dem til et nasjonalt eksempel innen miljøspørsmål og fokus på sirkulærøkonomi.

Smartere by Og miljøtankene strekker seg langt utenfor gjerdene i industriparken.

Klimaendringer med konsekvenser i form av økende mengder ekstremvær utfordrer også infrastrukturen.

Kommunen ønsker i samarbeid med innbyggerne, industri og næringsliv, å bli en blå-grønn by med fokus på fornybare og bærekraftige løsninger også her. Bilbruk skal reduseres med bedre kollektivløsninger, og gang- og sykkelforbindelser skal bygges ut.

– Å bli en smart grønn by er en tydelig prioritering, slår Waage fast.

Robust og omstillingsvillig Optimisme og vekstmuligheter preger kommunen. En stolt industrihistorie - med globale konjunktursvingninger og omstillinger - har gitt ranværingene nødvendig industriell omstillingskraft og evne til å se fremover.

Dette er et godt utgangspunkt for å skape den samfunnsutviklingen som kommuneplanens samfunnsdel 20172027 legger opp til. Rana kommune skal være en forutsigbar og offensiv samfunnsutvikler. Et godt eksempel er flyplassaken. I samhandling med innbyggere og et næringsliv som er villig til å tenke nytt og evner å samarbeide når det gjelder skal Ranasam-

funnets evne til videre omstilling og nyskaping styrkes.

Smeltedigel Rana kommune representerer mange fortrinn og muligheter.

– Vi har lenge vært, og er fortsatt, en smeltedigel for teknologiske og kulturelle muligheter. Dette har bidratt til utvikling av et variert næringsliv med spennende arbeidsplasser, samt et attraktivt utdanningsmiljø og kulturliv. Samlet gir dette Ranasamfunnet en unik kompetanse og evne til nyskaping, mener Waage.

Det er nettopp denne omstillingskraften og attraktiviteten som skal sikre at Mo i Rana blir Norges grønne industrihovedstad. Vi må tenke og handle lokalt og globalt for å sikre befolkningsvekst, nødvendig arbeidskraft og den beste kompetansen for videre grønn innovasjon og utvikling mot en fornybar fremtid.

– Vi har den siste tiden omstilt for over 200 millioner, et beløp som skal dobles de neste årene.

Innsatsen som tilrettelegger av gode tjenester for alle våre innbyggere, skal fortsatt være skyhøy. Samtidig skal vi sammen jobbe hardt hver eneste dag for å gjøre Rana-samfunnet til landets mest attraktive og fremoverlente grønne industrihovedstad, avslutter en ambisiøs ordfører.

NÆRING - I NORD

17

MAGASUGET I MOSJØEN Festet til en 700 meter lang line kan du nå kaste deg ut fra Storfjellet i Mosjøen, suse over Vefsna, og gå inn for landing i hagen på Fru Haugans Hotell. Et opplevelsesprodukt fra øverste hylle som fremkaller et adrenalinkick og et magasug du sjelden har opplevd maken til.

Fra toppunktet 70 meter over havet, og hele turen ned til sentrum, har du en fantastisk utsikt over nærområdet og den velkjente Sjøgata i Mosjøen sentrum.

Fastspent med kroppssele til en kraftig wire og et automatisk bremsesystem, får du en sikker og storslått opplevelse av å fly.

Naturlige Helgeland arrangerer turene og garanterer gåsehudopplevelse.

Foto: Hans Petter Sørensen, Far Out Focus

18

NÆRING - I NORD

Foto: Hans Petter Sørensen, Far Out Focus

Lone Sandum og Ivar André Solvang er klar for en tur over elva.

NÆRING - I NORD

19

Brønnbåter fulle av fisk på tur til slakteriet.

Foto: Kenneth Didriksen

HAVET, FISKEN OG OSS

Elever fra Rødøy skole besøker en av våre lokaliteter.

På den vakre Helgelandskysten, der over 10 000 holmer og skjær omkranses av hvite strender og steile tinder, ligger Kvarøy. Et lite lokalsamfunn og en hjørnesteinsbedrift tuftet på respekt for havet, fisken og hverandre.

20

NÆRING - I NORD

Foto: Kvarøy Fiskeoppdrett

Vi eier ikke havstykkene vi produserer på. Vi låner dem. Det forplikter oss til å forvalte virksomheten vår på en sikker og bærekraftig måte. For i all sin vakre villskap er landskapet utenfor kontor­ vinduet og merdkanten svært sårbart, og som brukere av det er det vårt an­ svar at det ikke skades eller ødelegges.

Fisken I vår verden er ikke en fisk en fisk.

I likhet med alt annet levende er kva­ liteten på fisken avhengig av hvordan den lever, om den trives og hva den spiser. Derfor bruker vi ikke kobber når nøtene skal vaskes, og vi fôrer ikke med kunstige fargestoffer.

Vi tenker gjennomgående naturlig.

Rognkjeks i lusebekjempelse, større plass for fisken og rent vann i vaske­ prosessene demonstrerer det.

Det er det som har gitt oss innpass i de mest miljøkrevende markedene i ver­ den. Det er det som gjort Kvarøy-laksen til et symbol på ren stolthet.

Foto: Kvarøy Fiskeoppdrett

Havet Dype fjorder og optimale strømforhold gjør områdene utenfor Helgelandsøya perfekte for havbruk. Her ute møter det kalde arktiske vannet varmen fra Golfstrømmen og skaper et laksepara­ dis der fisken har perfekte naturgitte betingelser og plass nok til å leke.

Eier og driftsleder Håvard Olsen lærer elever fra Rødøy skole om lakseoppdrett.

Foto: Kenneth Didriksen

Kvarøy Fiskeoppdrett røkter sin laks med tanke på og omsorg for miljøet, lokalsamfunnet og ikke minst fisken selv. Resultatet er en produksjon og et fiskeprodukt som oser av ren stolthet.

Foto: Kvarøy Fiskeoppdrett

Brønnbåter gjør seg klar til å ta fisken om bord.

I vår produksjon er rognkjeksen like viktig som laksen.

I dag forvalter vi fire heleide konse­ sjoner i tillegg til én samdriftskonse­ sjon. Virksomheten i familiebedriften vår har resultert i lokalbutikk, pub og restaurant, sjøhusutleie og eget serviceselskap. Våre leveranser av 7000 tonn sløyd fisk i året er livsnerven i vårt fantastiske lokalsamfunn.

Vi elsker jobben vår og vi elsker Kvarøy.

Vi ønsker av hele hjertet at det skal være lys i husan her ute i all fremtid.

Det skal vi få til ved å fortsatt dyrke re­ spekten for havet, fisken og hverandre.

Oss Det er bare 80 av oss her ute. Våre an­ satte er også våre naboer og venner.

Mennesker smidd sammen av isolasjon og naturkrefter, samhold og stolthet.

Det sier seg selv at vi vet ett og annet om verdien av å fokusere på samarbeid og vennskap.

NÆRING - I NORD

21

Foto: Cyril Ruoso

Den unike ærfugldriften har hovedsaklig vært forvaltet av kvinner opp igjennom tidene, noe som ble poengtert da Vegaøyan ble lagt til UNESCOs verdensarvliste.

NYTT SENTER SKAL FORMIDLE

VEGAØYANS FANTASTISKE HISTORIE

Historien om Vegaøyan er historien om overlevelse og overlevende. Om tøffe arter og individer som har delt tøffe liv på et tøft sted. Ikke minst er det historien om et unikt samspill mellom mennesker og fugl, som har bidratt sterkt til å bringe disse øyværene inn på Unescos verdensarvliste. Til våren åpnes et helt nytt senter for å formidle Vegaøyans fantastiske historie.

22

NÆRING - I NORD

– Stiftelsen Vega Verdensarvsenter arbeider med å fremme og utvikle verdiene i Vegaøyan verdensarvområde. Det nye senteret som åpner neste år er ett av tre autoriserte verdensarvsenter i Norge, og vil bli et møtested for engasjerende fortellinger og aktiviteter.

Senteret skal inneholde flere utstillinger, blant annet utstillingen «Ville vakre Vega» som forteller om hvorfor Vega og Vegaøyan har verdensarvstatus.

I innovasjonsrommet vil besøkende få utfordret sin egen kreativitet og delta i nytenkende opplevelser. Videre vil senteret innta en rolle overfor lokalt næringsliv, der vi blir en fasilitator og tilbyr læringsarenaer for grundere som ønsker å utvikle sine produkter både innen opplevelser, håndverk, lokal mat og andre ideer. Senteret skal også fungere som startpunkt for aktiviteter utendørs. I tillegg skal det 960 kvm store bygget fungere som en diskusjonsarena for lokalsamfunnet med mål om å bidra til lokal verdiskaping, forklarer senterleder Berit Martinussen.

Begynnelsen Ut av siste istid, gjennom en 13 000 år lang prosess, der iskappen smeltet og landet steg, ble urgamle berg og

Foto: Hanne Pernille Andersen

Foto: Vega verdensarvsenter

Tilrettelegging av uteaktiviteter vil bli en viktig del av formidlingen fra det nye verdensarvsenteret.

Foto: Rota Johansen

Det nye senteret, som åpner neste år, vil bli et møtested for engasjerende fortellinger og aktiviteter, og vil inneholde flere ulike utstillinger.

Et fantastisk havlandskap med over 6500 øyer, spredt utover et grunt havområde, myldrende av liv og leven.

Et øy- og havlandskap som ble hjem for en mengde lykkelige overlevende i alle former og størrelser.

Unikt samspill – Kom til Vega og kom til liv, kurrer ærfuglene, når de hvert år kommer tilbake til sine respektive øyer for å hekke.

Et nært samspill med menneskene på øyene utviklet seg til å bli en av jordens mest utrolige symbioser, der ær­fuglene får menneskene til å beskytte seg i den sårbare hekketiden. Når de legger reirene sine tett opptil menneskene tør ikke rovdyr å invadere reir og hekkeplasser, og ærfuglene kan ruge frem ungene sine i fred og ro.

Og ikke bare det, ærfuglen får etter hvert også menneskene til å bygge hus for seg.

Betalingen Svaret på denne velvilligheten og

Foto: Cyril Ruoso

steinformasjoner endelig frigjort fra isens varetekt. Sakte, men sikkert steg en ny vidunderlig verden frem i lyset, Vegaøyan.

Skjærvær, et unikt og godt ivaretatt øyvær på Vegaøyan.

oppofrelsen fra menneskenes side kan beskrives med tre bokstaver – d u n.

Verdens beste, varmeste og mest komfortable dun. En råvare så ettertraktet at den fort ble en viktig inntektskilde for øyboerne. Dun var også en verdifull handelsvare for vikingene.

Hyllest til kvinnen I dag framstår øylandskapet som et levende vitnesbyrd om skjærgårdsfolkets liv og virke langs en ekstremt værhard kyst.

– Vegaøyan viser hvordan generasjoner av fiskerbønder gjennom de siste 1500 år har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et ugjestmildt øyrike nær polarsirkelen. Den nå unike ærfugl­ driften har vært en sentral næringsvei drevet av kvinner. Derfor er verdensarv­ statusen også å regne som en hyllest til deres innsats, forklarer Martinussen.

Den unike ærfugldriften har skapt en fantastisk symbiose mellom mennesker og fugl, hvor ærfuglen fikk beskyttelse og ferdigsnekrede fuglehjem i bytte mot verdens mest komfortabel dun.

Nå ser hun frem til å formidle Vega­ øyans fantastiske historie fra et nytt, moderne og tilrettelagt verdensarvsenter.

– Det blir en sann glede å kunne ønske alle hjertelig velkommen til vår nye storstue, avslutter Berit Martinussen.

NÆRING - I NORD

23

Foto: Kunnskaps­parken Helgeland

Kammerana sørget for å sette den riktige stemningen da Arctic Cluster Team arrangerte Kick-off for ARENA-prosjektet i januar.

SAMMEN SKAPER DE

Gjennom økt innovasjonsevne og konkurranse­ kraft i industrien skal aktørene i Arenaklyngen Arctic Cluster Team (ACT) bidra til å innfri Norges miljø­forpliktelser i Parisavtalen.

24

NÆRING - I NORD

Klyngeleder Monica Paulsen, Kunnskaps­ parken Helgeland.

Foto: Kunnskaps­parken Helgeland

FREMTIDENS INDUSTRI

Seire ved å dele Prosessindustrien og mineralnæringen i Norge står i dag for cirka 20 prosent av norske klimautslipp, og har som mål å ha en klimanøytral produksjon innen 2050. Samtidig skal mengden avfall som går til deponi reduseres betydelig, og virksomhetene skal digitaliseres.

– For å møte disse store bærekraftutfordringene kreves ny kunnskap, mer innovasjon og bedre utnyttelse av ressurser. Dette løser vi aller best gjennom å samle bransjen leverandører og forskere for å dele erfaringer og utvikle nye løsninger sammen, sier Paulsen.

Foto: Kunnskaps­parken Helgeland

Foto: Kunnskaps­parken Helgeland

Et ambisiøst, men realistisk mål, hvor Arenastatusen er et viktig skritt på veien, mener Monica Paulsen, prosjektleder for klyngesamarbeidet.

Live Spurkland testet ut det virtuelle landskapet da klyngen besøkte Protomore innovasjonslab i Molde.

Partnerskapet består av store og små aktører fra ulike deler av verdikjeden.

Samlet sitter disse på et bredt spekter av kompetanseområder. Klyngebedriftene utgjør det industrielle tyngdepunktet i nord, der de største bedriftene har lang erfaring med å konkurrere både nasjonalt og internasjonalt.

Ikke minst har de stor betydning for sysselsettingen og verdiskapningen i landsdelen, og de er viktige hjørnesteinsbedrifter på sine ulike lokasjoner.

Spredt kompetanse Selv om hovedtyngden av bedriftene befinner seg på Helgeland strekker klyngen seg langs hele Nord-Norge.

– For klyngen er det viktig å inkludere alle relevante industribedrifter i nord, i tillegg til sentrale forskningsmiljø og akademia både regionalt og nasjonalt.

Vi har lyktes med å få med alle de store i nord, og våre 46 medlemmer har i dag en geografisk spredning fra Trøndelag i sør til Troms i nord. Nå ser vi at flere fra leverandørindustrien og vareproduserende bedrifter vil bli med i klyngen, og det er velkomment. Den kompetansen

Foto: Kunnskaps­parken Helgeland

Solid partnerskap Hun forteller at det er de store prosessbedriftene som har tatt initiativet til klyngen og som utgjør kjernen i partnerskapet. Sammen med landets fremste forskere, fremoverlente leverandører og produksjonsbedrifter skal de finne frem til de gode løsningene for en mer bærekraftig prosessfremtid.

Bedriftene og kunnskapsmiljøene utvikler i fellesskap aktiviteter som skal lede til mer bærekraftig industri. På bildet ser vi Eigil Dåbakk fra SINTEF Molab, Bjørn Gjel­ lan Nielsen fra Forskningsrådet og Frode Brakstad fra SINTEF Industri.

de har med seg inn styrker klyngen som utviklingsarena, sier Paulsen.

Brorskap ikke superhelter Klyngen ønsker å utvikle nye industrielle løsninger for Nord-Norge, Paris og resten av verden.

– Vi har hjerte for å utvikle de lokalsamfunnene vi er en del av her i nord, og vi vil bidra til å innfri Norges forpliktelser i Paris-avtalen. Det handler om å bidra til å løse store globale utfordringer, og da

er samarbeid avgjørende for å lykkes.

– Dette er ikke en enmanns-jobb for Supermann eller Batman. Vi er mer som et brorskap i Ringenes Herre.

Vi trenger de modige hobbitene, de kloke alvene og de sterke dvergene. Vi skal finne bære­kraftige løsninger og være en spydspiss i den bærekraftige omstillingen av Norge. Dette vil styrke industrien lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt, uttrykker en entusiastisk prosjektleder.

NÆRING - I NORD

25

Foto: Rami Skonseng, Mye i media

God intern samhandling og faglig utveksling gjør banken til et kompetent og tverrfaglig finanshus. Banksjef Tor Magne Aanonli (øverst til høyre) ser frem til å drive banken videre fra deres nye, moderne lokaler i Mo i Rana.

ØKER TILSTEDEVÆRELSEN Tidligere i høst flyttet Sparebank1 Nord-Norge (SNN) i Mo i Rana inn i nye topp moderne lokaler i Ole Tobias Olsens Gate.

– Et tydelig bevis på at vi mener alvor når vi snakker om økt tilstedeværelse i regionen, sier banksjef Tor Magne Aanonli.

26

NÆRING - I NORD

– Vi er nå blitt et fullverdig finanshus, der virksomhetene våre fra bank, forsikring og eiendomsmegling endelig er samlokalisert med Regnskapshuset.

Det gir oss konkurransefortrinn, og er en stor fordel for kundene våre, sier banksjefen videre.

Ved siden av nye lokaler er også deler av mannskapet nytt.

– Vi ønsker å bygge et team av kom­ petente rådgivere som kan bistå og veilede kundene i alle livsfaser og situa­ sjoner. Derfor har vi de siste månedene økt staben og ansatt fem nye med­ arbeidere, informerer Aanonli.

Mye på gang Det er en spennende region han og de andre ansatte er en del av.

– Både kronekurs og rente har den siste tiden vært gunstige faktorer spesielt for den eksportrettede delen av nærings­ livet. Det er også en rekke spennende prosjekter på gang innenfor både in­ dustri, infrastruktur, havbruk og fiskeri.

Her har vi i SNN en viktig rolle å spille, mener Aanonli.

rolle, vi har definert at vi skal være med å bygge Nord-Norge.

Lokal og nasjonal Med 38 kontorer i nord er det få som kjenner landsdelen bedre enn SNN. – Som kunde hos oss får du en bank med inngående kjennskap til det lokale markedet, og som drives av et solid nordnorsk konsern. Vi opplever at kunder både i privat- og bedriftsseg­ mentet verdsetter lokal tilstedeværelse kombinert med gode og effektive digi­ tale løsninger. Derfor ruster vi både opp lokalene og kompetansen, samtidig som vi satser tungt på teknologi, sier banksjefen.

Vår største eier er alle oss som bor i Nord-Norge. Som eier får landsdelen den største delen av overskuddet. Det er her verdiene skapes og pengene faktisk hører hjemme. Derfor er det sånn at jo flere kunder vi har, desto mer penger går tilbake til landsdelen.

Sammen gjør vi Nord-Norge til en enda bedre plass å bo.

Av og for Nord-Norge For landsdelsbanken han er en del av er det viktig at det går bra i nord.

– Vi lever i en symbiose med resten av landsdelen, og er avhengig av at næ­ ringslivet i våre tre nordligste fylker går bra. For å stimulere til nettopp det er vi veldig opptatt av vår egen samfunns­

Og det er nettopp det vi er til for.

For deg, for meg, for alle oss. For Nord-Norge­. Derfor har vi nå styrket vår tilstedeværelse med nye lokaler og flere ansatte og satser knallhardt mot nye kunder og markedsandeler i hele Helgelands­regionen, avslutter Aanonli.

NÆRING - I NORD

27

MOT NULL CO2 Celsa Nordic satser hardt på miljø og har hårete mål for framtidig bærekraft.

Allerede innen 2030 skal selskapet ha halvert utslippene og lukket kretsløpet for biprodukter.

Hovedmålet skal være nådd i 2050. Da vil Celsa Nordic ha stanset alt utslipp av CO2 og redusert 70 prosent av de lokale utslippene. Alt av selskapets transport i Norden skal være fossilfri og uten CO2-utslipp.

Dette framgår av Celsa Nordics nye veikart for bærekraft, som innlemmer retningslinjer for dette arbeidet i selskapets beslutningsprosesser.

– Veikartet er vårt svar på Parisavtalen.

Vi legger oss på et veldig høyt ambisjonsnivå, men det må vi dersom vi skal kunne nå slike mål og være en god bidragsyter. Miljø har alltid hatt fokus i Celsa. Dette bare forsterker vår bære­ kraftkultur sier Celsa Nordics bære­ kraftsjef Susanne Nævermo-Sand.

Stort ansvar Celsa Nordic er et av Norges største resirkuleringsselskap, og eneste skrapprodusent i Norden. Hvert år gjenvinner selskapet om lag 700 000 tonn skrapstål, noe som tilsvarer å smelte to Eiffeltårn i uken.

– Dette fører med seg et stort ansvar – og det tar vi på alvor. Teknologien som stålverket vårt er tuftet på er en elektrisk ovn som går på vannkraft. Dette er det mest miljøvennlige stålverket i den globale stålindustrien, siden det bare slipper ut en sjettedel så mye CO2 i atmosfæren som andre større stålverk beregnet på samme type produksjon, framholder Nævermo-Sand.

Celsa Nordic har vært en pioner når det gjelder miljø-engasjement i stålindustrien i Europa, og de ønsker å beholde den posisjonen i framtiden. Bedriftens mål er å redefinere stål som et miljøvennlig byggemateriale og å hjelpe

28

NÆRING - I NORD

andre selskaper med å heve miljøstandarden på prosjektene sine. I det nye veikartet har bedriften definert fire bærekraftsøyler, og hver av disse har sitt eget sett med mål: Søylene handler om reduksjon av CO2-utslipp, mindre lokale utslipp knyttet til støv og støy, 100 prosent gjenbruk av biprodukter og fossilfri transport.

Aksjonslister – Bak pilarene er aksjonslister. Der har vi definert hvilke prosjekter som må gjennomføres for å nå målene. Det foreligger store investeringsplaner for teknologi og innovasjonsutvikling, opplyser Susanne Nævermo-Sand. Å dekarbonisere industrien er ikke enkelt, fastslår hun. Industrien står i dag for 28 prosent av de globale CO2-utslippene.

Kan ta kjempeposisjon – De tiltakene vi gjør er veldig lite synlige i et globalt perspektiv, men det vi kan bidra med i Norge og i de nordiske landene er en veldig sterk innovasjonsog teknologikutur. Både Europa og Norden har en kjempeposisjon å ta, påpeker Nævermo-Sand.

Celsas veikart for bærekraft ble for første gang presentert eksternt under industrikonferansen i Bodø i slutten av september, men internt har det vært jobbet i flere måneder med prosjektet i form av blant annet informasjonsmøter, workshops og spredning av budskapet innenfor alle Celsas virksomheter i Norden.

– Det viktigste med bærekraft er ikke noe som bare skal se fint ut på et papir eller en publikasjon, men noe som må være forankret i organisasjonen.

På denne måten forstår alle ansatte hva det går ut på, og de vil jobbe for å oppnå målene, sier hun.

Mange fordeler Bærekraftarbeid gir ifølge NævermoSand en rekke fordeler ut over de miljømessige. Blant annet bygger man opp en markedsverdi av produktene.

Det er viktig.

– Vi vet også at vi gjennom arbeidet blir mer attraktive. Vi viser at vi tar ansvar og er et selskap som satser lang­siktig.

Framtidige generasjoner, de som utdannes nå, har et helt nytt syn på arbeidsmarkedet. De ser etter selskaper som tar ansvar for miljø og har en langsiktighet på en helt annen måte enn vi tidligere gjorde, forteller hun.

– Når vi har slike kortsiktige og langsiktige mål, med aksjonslister, bygger vi også en enda sterkere innovasjonsog endringskultur, noe som gjør at vi åpner for nye teknologiløsninger og markedsområder, sier bærekraftsjefen.

Flere må gjøre jobben Hun påpeker at også myndighetene må gjøre sin del av jobben dersom Celsa og industrien skal være i stand til å nå bærekraftsmålene sine: – Vi må få en høyere andel fornybar energi til en konkurransedyktig pris for at dette skal kunne gå, og det må være attraktivt å kjøpe produkter som har et grønt avtrykk. I dag mister vi markedsandeler i forhold til import av mindre miljøvennlig stål fra land utenfor Europa.

– Ved innkjøp til statlige prosjekter i Norge skal miljø vektes 30 prosent ved tildelingen. Dette ønsker vi skal bli enda mer synlig. Industrien trenger mye støtte for å nå målene. Vi må ha gode rammebetingelser og virkemiddel for å kunne gjøre denne forvandlingen, slår Nævermo-Sand fast.

Celsa er en av hjørnesteinsbedriftene i Mo Industripark, Nord-Norges største industripark. Denne saken sto først på trykk i informasjonsavisen for MIP, Gule Sider 5-2018.

Fakta Celsa Armeringsstål AS er den ledende produsenten av armeringsstålprodukter i Norden.

Fabrikkanlegget består av et stålverk og et valseverk og ligger i Mo Industripark i Mo i Rana.

Råmaterialet i produksjonen er hovedsakelig skrapmetall. Ambisjonen er å produsere 750 000 tonn stål i året fram mot 2025.

Celsa Nordic Group omfatter også Celsa Steel Services (CSS)-selskaper i Finland, Sverige, Danmark og Norge.

CSS-anleggene har ansvaret for den siste foredlingen og salget av armeringsproduktene i sine respektive land.

Susanne M. Nævermo-Sand (Sustainability Manager Celsa Nordic) og Per Reidar Eng og Aleksander Maude, begge prosessoperatører på Celsas stålverk i Mo i Rana.

Foto: ???

Foto: Rami Skonseng, Mye i media

NÆRING - I NORD

29

Næring i Nord, foto: Shutterstock

Vi ønsker ikke å gå i den samme fella som mange andre, der verdiene bare blir liggende på en lapp i skuffen.

Vi vil at de skal vises.

30

NÆRING - I NORD

Komplett hytte på 1-2-3!

Ingen leverer hytter så ferdige som Helgelandshytta.

Våre modulbaserte hytter leveres helt klare til bruk: Selv bestikket i skuffene er på plass.

Våre innovative løsninger gir en uslåelig kostnadsbesparelse uten å gå på bekostning av kvalitet og bærekraft. Vil du nyte vårt nyskapende formspråk inspirert av nordnorsk natur er valget enkelt.

Utvalgte modeller:

DØNNA

NESNA

FRA 399.000 ,-

FRA 549.000,-

Se flere på helgelandshytta.no

LEIRFJORD

BRASØY

FRA 429.000,-

FRA 699.000,-

TOMMA

VEGA

FRA 549.000 KR

FRA 899 000,-

NÆRING - I NORD

31

Foto: Foto: Steinar Johansen

MS «Steigen»

VI SKAPER VERDIER FOR NORDNORSKE KYSTSAMFUNN Med dype røtter på Helgelandskysten bidrar Norsk Fiske­transport AS hver dag og hver natt til vekst og verdi­skaping i nordnorske kystsamfunn.

MS Steigen. MS Dønnland. MS Veidnes.

MS Novatrans.

De fire brønnbåtene fra Norsk Fisketransport AS forvalter den nordnorske havbruksnæringens gull –fra smolten hentes fra settefiskeanlegget til slakteklar laks leveres på slakterier i Nordland, Troms og Finnmark.

Sommer, høst, vinter og vår – i storm og stille, natt og dag – utfører dyktige og engasjerte ansatte vitale operasjoner i farvannene, og sørger for at stadig flere nordlendinger kan hente sitt levebrød fra den raskest voksende matproduksjonen på kysten. Mannskapene om bord i våre godt utstyrte

32

NÆRING - I NORD

fartøyer er den viktigste grunnen til at landsdelens dyktigste lakseprodusenter velger brønnbåttjenester fra Norsk Fisketransport AS. Som del av det integrerte havbrukskonsernet NTS ASA har Norsk Fisketransport AS en profesjonell og dyktig organisasjon i ryggen. Nettopp derfor har det nordnorske brønnbåtrederiet Akvaprins AS inngått mannskaps- og driftssamarbeid med oss.

Alle våre fartøyer har ISM-godkjenning, og det er viktig for oss at våre fartøyer benytter teknologi som sikrer både miljø og god fiskevelferd. Det gjør Norsk Fisketransport AS i stand til å

oppfylle vårt kundeløfte om sikre, skånsomme og effektive brønnbåttjenester.

Norsk Fisketransport AS bidrar allerede i dag til viktige arbeidsplasser i mange kystsamfunn. Sammen med våre kunder skal vi fortsatt utvikle de nord­ norske verdiene.

VÅRE FARTØY MS «Dønnland»

MS «Havtrans»

MS «Viknatrans»

MS «Namsos»

MS «Veidnes»

MS «Novatrans» MS «Viktoria Lady»

NÆRING - I NORD

33

Foto: Dagfinn Johansen

IL Bro representerer et trivelig samlingspunkt for både store og små på vakre Lunøy og Onøy.

BROBYGGERNE Inspirasjonen til navnet er hentet fra brua mellom de vakre øyene de representerer. For IL Bro er mer enn bare et idrettslag. De er først og fremst en brubygger.

Mellom øyene og mellom menneskene. En viktig møteplass og et livlig samlingspunkt.

Lederen i idrettslaget, Trond Jørgensen, er ikke i tvil.

– Skal man ha lys i husan på småøyene her ute på Helgelandskysten må man fokusere på trivsel og bolyst.

Gjennom IL Bro har både små og store innbyggere på Lurøy og Onøy et fri­ tidstilbud å søke til når skoledagen og arbeidsøkta er unnagjort.

som samlet gir dem et årlig bidrag på mellom 15 000 og 20 000 idretts­ strømkroner.

Dette er penger som bidrar til å holde medlemskontingenten nede, og trivse­ len oppe.

Penger som bidrar til at utstyrsboden til en hver tid er velfylt og oppdatert.

Penger som bidrar til å gjøre «broa» enda bredere slik at flere rommes.

Nylig fikk «broa» et mer solid funda­ ment da idrettslaget ble kjent med Kraft til Idretten (KTI), et strømkonsept fra Polar Kraft som gjør det mulig for bedrifter og private å støtte idrettslag og foreninger over strømregningen.

Med Idrettsstrøm i stikkontakten kan også du bli en støttespiller og bru­ bygger. Med på kjøpet får du en av markedets beste strømavtaler.

Siden i sommer har «broa» fått nærme­ re 70 nye grunnsteiner og støttespillere

Gjør som Lurøy Bygg, Helgeland båt­ service, Onøy Maskinstasjon og en rekke andre næringsaktører og privat­ personer i det vakre nordnorske øyriket.

BYTT! SPAR! STØTT!

34

NÆRING - I NORD

Et strømkonsept fra

Foto: Dagfinn Johansen

Idrettslaget og brua har mer enn navnet til felles.

De representerer begge et viktig bindelegg mellom Lurøy og Onøy.

NÆRING - I NORD

35

HJØRNESTEIN AV JERN I over 60 år har utvinning av jernmalm spilt en viktig rolle i byggingen av samfunn og industri i Rana. Nå forvaltes arven videre av Rana Gruber – en tung og solid hjørnesteinsbedrift med over 400 årsverk på lønningslistene.

Kompakt og grønn I dag er vi Norges største innen gruve­ drift og utvinning av jernmalm. De korte avstandene mellom malmkropp, prosessanlegg og kaikant gjør dessuten

36

NÆRING - I NORD

Foto: Rana Gruber

Da Stortinget i etterkrigsårene vedtok å etablere Norsk Jernverk i Mo i Rana ble det pekt på områdets rike jernmalm- og vannkraftressurser. Målet var å utnytte disse for å gjøre Norge mer selvforsynt på stål, samt bruke initiativet til å styrke landsdelen øverst på kartet. Slik ble jernverket drevet i statlig regi fra produksjonsstart i 1955 frem til det ble besluttet nedlagt på slutten av 80-tallet. Etter et lite opphold tok tidligere ansatte tak og gjenopptok driften.

Foto: Rana Gruber

Direktør Gunnar Moe.

Fra kontrollrommet følges det med på hva som skjer i alle deler av gruve­ driften.

Rana Gruber til verdens mest kompakte jernmalmprodusent.

Den kompakte driften bidrar til å gi oss små CO2-avtrykk i forhold til sammenlignbare aktører, og er et viktig i bidrag i målet om å drive en stadig grønnere gruveindustri.

1,8 millioner tonn Produktene som utvinnes er basert på våre egne naturlige råstoffer, som blir foredlet og sendt til kunder i europeisk stålindustri.

Våre produkter kan fordeles i tre ulike produktgrupper, der lavmagnetisk Hematitt er størst og står for rundt 98

Foto: Rami Skonseng, Mye i media

Erik Dambakken nede i gruva.

Foto: Rana Gruber

prosent av det årlige volumet på rundt 1,8 millioner tonn ferdigprodukt.

Viktige verdier Vi søker alltid å være stolt, modig, trygg og ansvarlig. Stolte over det vi har gjort, og det vi gjør. Vi skal være modige nok til alltid tørre å til­passe oss nye prosesser, markeder og trender. Når dette gjøres på en trygg og ansvarlig måte skal vi vokse videre inn i frem­tiden sammen med resten av Rana-samfunnet.

Fra kaikanten i Mo i Rana skiper Rana Gruber årlig ut 1,8 millioner tonn ferdig­produkt.

Vi kjenner på ansvaret og jobber hver dag for å befeste vår posisjon som en bunnsolid og stødig hjørnesteinsbedrift for hele regionen.

Vår virksomhet har med årene formet og skapt en rekke andre viktige steiner til næringsgrunnmuren i Rana. Det forventes det at den gjør også i fremtiden.

NÆRING - I NORD

37

Foto: Solbakken Foto

Tre skip til kai som alle er driftet og arrangert av Strand Shipping til tre ulike aktører i Mo industripark. Disse frakter både råvarer og ferdigvarer, og får alle havnetjenester og koordineringsjobber arrangert av Mo Shipping Agency.

GOD FLYT Gjennom samordning og megling av skip for flytting av gods, og hjelp til planlegging av havneopphold, bidrar Strand Shipping og Mo Shipping Agency til god flyt for sine mange industrikunder.

38

NÆRING - I NORD

Fiskemel, stål, korn, jernmalm, gjødsel og granitt. Nordsjøen, Østersjøen og Middelhavet. For Strand Shipping er produktene de befrakter like varierte som farvannene de fraktes gjennom.

Bedriftens kompetanse rundt effektive sjøtransporter er blitt en viktig suksess­ faktor for deres mange kunder, og sørger for pålitelige og forutsigbare løsninger for frakt og transport langs sjøveien.

I riktig retning – Vi er vel en slags maritim problem­ løser og tilrettelegger for transport av «tørr last», oppsummerer Tom Engø.

Han er daglig leder for begge selska­ pene og forteller om god fart både for dem selv og industrikundene deres.

Etter noen vanskelige år for bransjen har de med kreative og strategiske grep evnet å snu skuta i riktig retning.

– 2017 ble vårt beste år noensinne, og 2018 ser ut til å følge opp den flyten, forteller Engø.

Gjennom tre tiår Tidligere i år kunne han ta med seg sine 11 gode kolleger på en Hurtigrutetur i nordnorske farvann for å feire bedrif­ tens 30-årsjubileum.

Foto: Lars Solbakken

Selskapenes nære kontakt med skip så vel som industri er med på å sikre effektive maritime løsninger, noe som i neste rekke gir miljøfordeler.

Daglig leder Tom Engø er kaptein på en skute sammen med et kunnskapsrikt og humørfylt mannskap.

Foto: Lars Solbakken

Naturlig blid Ved siden av effektive logistikkløsninger på sjøen er et godt og tillitsvekkende humør blant selskapenes viktigste verktøy i kampen om nye kunder og kontrakter.

– Vi har et stort ønske om å bli opp­ fattet som naturlig blid. Det tror vi først og fremst vi kan oppnå ved å ha en arbeidsstokk som trives og er fornøyd med å gå på jobb. Vi blir som en familie som kjenner hverandres svakheter og som dyrker hverandres styrker. Når vi er romslige med hverandre skaper vi trivsel som smitter over på de vi jobber med og for, mener Engø.

Foto: Lars Solbakken

– Da Stein Tore Strand startet opp i 1988 ante han lite om at skuta han da skjøv fra land skulle seile gjennom tre tiår og vokse til en stabil arbeidsplass for 12 personer med en samlet omset­ ning på nærmere en halv milliard. Selv om vindretningene har vært skiftende har vi med god omstillingsvilje alltid evnet å fylle seilene og vendt oss mot nye spennende horisonter, sier Engø.

Innholdsrik liste At de har lykkes med å skape gode kunde­relasjoner er det liten tvil om.

Referanse­lista utvides stadig og er fylt med navn som Elkem, Celsa, Yara, CMA, Ferroglobe, Alcoa Skretting og Felleskjøpet, for å nevne noen. I tillegg til å ha faste avtaler opererer de også i spotmarkedet.

– I alle rekrutteringsfaser har vi vært opptatt av å få inn de riktige menneske­typene. Alle som arbeider her har erfart at denne jobben blir en naturlig del av livet. Når man trives med det, skapes en unik dedikasjon som gjør at våre tjenester bidrar til god og stabil flyt for både oss selv og kundene våre, avslutter Engø.

Selskapets agenter i Mo Shipping Agency trives godt med å jobbe i et hektisk internasjonalt miljø for å sikre sømløs betjening av last og skip i havnene.

NÆRING - I NORD

39

Foto: Christer A. Hansen

iOS-utvikler Eskil Kvalnes og produktarkitekt Bjørn Tore Hagen jobber med app-utvikling.

ORDEN I BYGGESAKENE Med skreddersydde foretakssystemer sørger Cerum i Mo i Rana for at mange av landets bygg- og anleggsaktører enkelt og oversiktlig kan samordne all dokumentasjon og korrespondanse i sine ulike prosjekt, helt fra første salgsmøte til overlevering.

Det gir god orden i byggernes sysaker.

40

NÆRING - I NORD

Foto: Cerum

Markedssjef Sveinung Krutå

Foto: Christer A. Hansen

Dag Arnfinn Nilsen, Espen Johansen, Bjørn Tore Hagen, Morten Johansen, Chris Erik Haugli, Sveinung Krutå

– Målet og hensikten med våre systemer er å hjelpe kundene med å oppnå ryddige og effektive forretnings­ prosesser, samt bidra til at de oppfyller alle myndighetskrav, sier markedssjef Sveinung Krutå.

Alltid oppdatert Med deres foretakssystem har du tilgang til det siste av forskrifter og spesifikasjoner, og du blir veiledet i hva som kreves av dokumentasjon i de ulike prosessene.

Fellesnevneren for alle Cerums produk­ ter er at systemene tilrettelegger for kjapp og effektiv sporbarhet. Det gjør at kundene opplever å spare mye tid på å finne dokumentasjon og korrespon­ danse der de forventer og finne den.

Systemet er integrert med arbeids­ tilsynet og arbeidstakerregisteret. Det betyr at HMS-kort kan scannes for å foreta en automatisk sjekk av om kortet er gyldig, og om arbeidsforholdet er legitimt.

Systemet har verktøy som HMS-rutiner, avvikshåndtering, vernerunder og sikker jobbanalyse, for å nevne noe.

Samlet gjør disse funksjonene det enkelt for seriøse aktører å ha kontroll på at bedriften, de ansatte og innleide opererer innenfor gjeldende krav.

God intern samsnakk Med egen programvare utviklet for dagens mange ulike plattformer bidrar systemet også til at bedriftenes interne samhandlinger blir enklere.

– Via kontorløsningen til menneskene inne, og applikasjonene til de hånd­ holdte mobilene og nettbrettene hos arbeiderne ute, har alle i bedriften den fulle og hele oversikten over hva som til enhver tid er utført og hva som gjen­ står. Alle har også tilgang til nødvendi­ ge prosjektopplysninger, tegninger og annen viktig data. Vi bidrar rett og slett til å gjøre byggeplassen mer digital, effektiv og oversiktlig, sier Krutå.

vært å skape forretningsmuligheter basert på forenkling av prosesser gjen­ nom internettsystemer. I begynnelsen vurderte vi mange ulike bransjer og retninger før vi til slutt siktet oss inn på byggebransjen og den delen av sveise­ industrien som driver med kvalifisert sveis.

Selv om bransjefokuset har endret seg noe, er motivasjonen den samme nå som da.

– Hver morgen står vi opp for å utvikle systemer som skal styrke våre kunder og brukere. Systemene skal styrke hver enkelts kjernevirksomhet gjennom å gi bedre oversikt, mer effektive prosesser, økt lønnsomhet og sist men ikke minst – bedre orden i byggesakene, avslutter Krutå.

Forretninger på nett Sammen med 15 gode kolleger jobber han i kompetansebedriften som har utviklet foretakssystemer siden 2000.

– Vi startet på mange måter opp da internett kom. Tanken har hele veien NÆRING - I NORD

41

FART OG TRIVSEL I

Som øverste leder for den viktigste tilretteleggeren av dem alle, kommunen, mener Løvdahl at alt det positive starter med et velfungerende næringsliv.

– Det er dette som legger premissene for alt annet. Man skaper ikke det gode liv uten arbeid til folk. Derfor er vi glade når vi får bekreftet at sysselsettingsgraden og tallene for nyetableringer i kommunen er svært gode. Det motiverer oss ekstra til å fortsette arbeidet som en fremoverlent tilrettelegger for alle våre innbyggere og bedrifter, sier Løvdahl.

MIDTEN AV SMØRØYET

42

NÆRING - I NORD

Foto: Vefsn kommune

Strategisk plassert midt i landet og midt i Helgelands­ regionen opplever Vefsn kommune å toppe lister over antall sysselsatte og ny­ Ordfører Jahnetableringer i regionen.

Arne Løvdahl.

– Sånt blir det trivsel og glede av, sier ordfører Jahn-Arne Løvdahl.

Spydspissen Industri, handel og reiseliv er tre stikkord som beskriver næringer med spesielt god fart i Vefsn om dagen.

Med Alcoa, en av landsdelens største private bedrifter, som spydspiss, blomstrer industrien i kommunen. Den store aluminiumsprodusenten skaper også god grobunn for naturlige støttefunksjoner og tilleggsnæringer. Et godt eksempel er vedlikeholdsselskapet Bilfinger, med drøyt 150 ansatte som også er lokalisert i Mosjøen.

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Snorre Nicolaisen

Etter mange års kultivering er den fantastiske lakseelva Vefsna friskmeldt og åpnet for nye fiskeeverntyr.

Lakseelv, gondolbane og zipline Reiseliv er en annen næring som har fått flere friske og innovative tilskudd den siste tiden. Med Vefsna friskemeldt

Den trivelige sjøgata i Mosjøen sentrum er et livlig samlingspunkt for fastboende så vel som for turister.

Foto: Hans Petter Sørensen, faroutfocus.no

Handelsboom Midt i sentrum av Mosjøen bygges det nå en ny handelspark på 13 500 kvadratmeter. Samtidig bygger også Sjøsiden senter ut sine lokaler med rundt 6000 kvadrat.

– Variert og god handel er en viktig trivselsfaktor i ethvert lokalsamfunn.

Disse prosjektene vil uten tvil bidra til å øke trivselen for oss som bor her, samtidig som de gjør oss mer attraktive for mennesker og bedrifter som ser vår vei, konkluderer ordføreren.

Foto: Snorre Nicolaisen

Gjensidig avhengig – For oss som kommune er et velfungerende Alcoa en svært viktig vekst- og stabilitetsfaktor, og for Alcoa er det viktig at vi som samfunn fungerer godt.

Denne gjensidige avhengigheten gjør at vi har jevnlige møter for å drøfte hvordan vi sammen kan legge best mulig til rette for hverandre og samfunnet rundt oss, forklarer Løvdahl.

kan man starte oppbyggingen av en opplevelsesnæring rundt den tidligere så populære lakseelva. Det jobbes med gondolprosjekt i det populære Øyfjellet, og kommunen har fått sin egen Zipline.

– Her kan vi garantere et skikkelig adrenalin­kick og magesug. Fra Stor­ fjellet kan du nå ta ziplinen på hele 700 meter rett ned i hagen til Nord Norges eldste hotell, Fru Haugans Hotell. Vakrere og mer spektakulært blir det ikke. Vi opplever at slike tilbud er med på å gjøre alle som bor her litt mer stolte, noe som igjen skaper bedre ambassadører for lokalsamfunnet vårt, mener Løvdahl.

Han er glad for de mange nye initiativene som er kommet, og forteller at det jobbes med mange flere.

– Vi tror på et framtidig regionssykehus i kommunen, vi jobber aktivt med et stort batterifabrikkprosjekt og vi er langt inne i tilretteleggingen av en ny industripark.

Gjennom å være lyttende og interesserte i våre innbyggere og bedrifter skal vi fortsette å skape trivsel, positivitet og glede her i Helgelands smørøye, avslutter ordføreren.

Den nye 700 meter lange ziplinen fra Storfjellet og ned til Fru Haugans Hotell er en av regionens nyeste attraksjoner, der du er garantert en gåsehudopplevelse.

NÆRING - I NORD

43

Fremtidens flytende

GRUNNMURER I BETONG

44

NÆRING - I NORD

Foto: Node Media - Helgeland havhus

Lenge har hytte ved havet vært den største drømmen for mange av oss.

I fremtiden kan disse hyttene måtte konkurrere med hytte på havet – om betongbryggeprodusenten Helgeland Marinasystemer får det som de vil.

Fra sine lokaliteter i Mo i Rana produse­ rer og leverer de i dag betongbrygger i mange ulike utførelser til både private kunder og bedriftskunder over hele landet. Med et byggekloss-system tilbyr de moduler med lengde fra 7,5 til 24 meter, samt mange bredder og høyder som kan forlenges og bygges på om trefotsyken har tatt deg eller småbåt­ havna skal utvides.

– Vår oppfatning er at det er betong­ brygge mange egentlig ønsker seg. De har overlegen bæreevne, unik stabilitet og lang levetid. Sist, men ikke minst, er de faktisk, i mange tilfeller, konkur­ ransedyktige på pris også, forklarer Kristiansen.

Foto: Folden Akva

Byggeklosser Siden første betongflytebrygge ble pro­ dusert tidlig på 90-tallet har innovasjon og tanker for fremtiden vært med på å gjøre Helgeland Marinasystemer til en omstillingsvillig og fremoverlent aktør i markedet.

Deler av produksjonshallen på 1300 m2.

Viktig FoU Mye av satsingen i proffmarkedet er for tiden rettet mot den stadig voksende oppdrettsnæringen.

Helgelands-produsenten har et nært samarbeid med AkvaDesign, og har levert merder i betong, samt gass-, fôrog boligflåter til dem, et tungt og viktig FoU-arbeid.

– Dette er en aktør som ligger langt fremme i utviklingsarbeidet rundt lukkede merder. Installasjoner som minimerer luseproblematikk, rømming og problemer med avfallet som i dag slippes ut av åpne merder. Dette er et viktig arbeid, og vi er stolte og yd­ myke over å få være med på å utvikle fremtidens løsninger sammen med AkvaDesign, som eier konseptet rundt merdene, forklarer Kristiansen.

Foto: TV Klipp

Foto: Node Media - Helgeland havhus

Eget initiativ Han forteller om et prosjekt de selv tok initiativet til, og som ble presentert på Båtmessa i Sandnessjøen i år. Et prosjekt der en hytte fra den lokale pro­ dusenten, Helgelandshytta, ble plassert oppå deres egen betongflåte og skapte en ny verden av muligheter for folk som mener hytta bør ligge i umiddelbar nærhet til sjø og vann.

– Den første flytende hytta ble som nevnt produsert til båtmessa, og forvaltes i dag som et spektakulært overnattingsobjekt av Helgeland Hav­ hus. Det er viktig for oss som produsent av betongflytebrygger å følge med på hva markedet ønsker, og omstille oss etter nye trender og behov. Det mener vi ideen med vår flytende «hyttegrunn­ murer» bekrefter at vi får til, mener Kristiansen.

Foto: Helgeland Marinasystemer

Se for deg en sommerkveld utenfor hytta.

Kanskje sitter du i jacuzzien sammen med resten av familien mens de siste varme solstrålene sloss for å holde seg over fjellene i den røde horisonten.

Lukta av sjø og nordnorsk sommer er konstant, og rundt deg er det hav på alle kanter.

– Meglerne må leite dypt i adjektiv­ arkivene sine for å beskrive en slik unik beliggenhet, sier salgssjef Oddgeir Kristiansen.

Salgssjef Oddgeir Kristiansen.

Med mange solide ben å stå på er Helge­land Marinasystemer godt rustet til å møte fremtiden og dens ulike behov, enten det handler om ny brygge til familien Hansens sommerhus, opp­ drettsmerder i betong eller en flytende «grunnmur» til fremtidens drømme­ hytte.

NÆRING - I NORD

45

MED HELGELAND I LINSA Hans Petter Sørensen bor på Nesna i hjertet av Helgeland sammen med kona, en polarhund og en katt.

Til daglig jobber han som miljøterapeut i flyktningetjenesten. Ved siden av denne jobben tar han også på seg ulike oppgaver som fotograf, og underviser også av og til i fototeknikk og digital bildebehandling.

Som mange andre fikk han sitt første speilreflekskamera i konfirmasjons­ gave. Det ble fort en fast turkompis og følgesvenn. De siste årene har han også fotografert mye med drone.

46

NÆRING - I NORD

Selv om han synes det er både kreativt og gøy å jobbe med oppdragsfoto, er det likevel i naturen han kobler mest av som fotograf. Han beskriver landskaps­ foto som meditasjon, og koser seg også ofte med kamera ute i båten hvor han kan fotografere havørna på nært hold.

Han beskriver Helgeland som en spennende og utfordrende fotoarena med varierte lysforhold og mye vær og vind. Etter lange perioder med regn og

ruskevær er det ekstra kontrastfylt når sola skinner fargesprakende i eviglange nordnorske solnedganger.

Da må han bare ut.

Se flere bilder på www.faroutfocus.no

Hans Petter Sørensen med sin trofaste turkompis.

NÆRING - I NORD

47

Foto: Kjetil Andersen og Bjørnar Øvrebø

NCP har innledet et spennende samarbeid med Snøhetta om utvikling av en ny skolestol basert på gjenbrukt plast, og her er Snøhetta ved Stian Ekkernes Rossi og Todd Ebeltoft på besøk i NCPs lokaler på Hemnesberget.

FRA HAVBRUKSAVFALL TIL

FREMTIDENS SKOLEMØBLER Gammelt tauverk, utslitte notposer og tomme fôrsekker.

På Helgeland er Hemnesbedriften Nordic Comfort Products (NCP) i gang med å gjøre havbruksnæringens plastavfall til fremtidens skolemøbler.

48

NÆRING - I NORD

Solid trekløver Gjennom en tre-partsavtale med arkitekt­selskapet Snøhetta og hav­ bruksaktøren Nova Sea er NCP nå godt i gang med å omgjøre sistnevntes plast­avfall til en arkitekttegnet og moderne skolestol.

– I 2017 gjorde vi store investeringer i nytt produksjonsutstyr for sprøyte­ støping der gjenbruk av plast og sirkulær økonomi ble gitt stort fokus, forklarer daglig leder Svein-Erik Hjerp­ bakk.

Internasjonal leverandør Til neste år kan bedriften han leder feire sine første 30 år på Hemnes­berget.

I dag fremstår de som en sjelden blomst i deres egen bransjeflora, der de nå er alene i nord om å produsere møbler for kontraktsmarkedet.

Sammen med sine 20 ansatte tilvirker Hjerpbakk i dag møbler til proff­ markedet i Norge , Sverige og Danmark, der det aller meste selges ut via deres omfattende forhandlernett bestående av anerkjente leverandører og kjeder i markedet.

Styrepinner Kvalitetsbevist, tillitsfull, omstillings­ villig og nyskapende. Dette er knaggene NCP ønsker å henges på.

– Vi har alltid hatt fokus på å levere gjennomgående god kvalitet i forhold til pris. Når gode produkter forvaltes av tillitsfulle og kvalitetsbevisste mennes­ ker, begynner vi å få en bra oppskrift på suksess, mener den daglige lederen.

NCP er godkjent lærebedrift i automasjonsfaget og her betjenes sprøytestøping av Nikolai Oliver Jentoft Åsheim.

Foto: Kjetil Andersen og Bjørnar Øvrebø

Når avfall blir råstoff Han synes det er både spennende og meningsfylt at et stadig større miljø­ fokus får smelte inn i produksjonen.

– Når avfallet får en verdi er det ikke lenger avfall, men et råstoff.

Det er nettopp initiativ som dette som skal til for at den sirkulære økonomien skal bre om seg. Materialene er jo der, så det handler først og fremst om å fin­ ne løsninger og metoder for å utnytte dem, mener Hjerpbakk.

Foto: Kjetil Andersen og Bjørnar Øvrebø

Med mål om å redusere karbonavtryk­ ket fra egen produksjon, skape økt lønnsomhet i bedriften og sikre lokale arbeidsplasser, har NCP fra Hemnes­ berget gått nye veier i arbeidet med deres neste skolemøbel.

NCP har kun ordrebasert produksjon og har et stort lager av komponenter.

I arbeidet med å skape både nye produkter og økt tillit i markedet er om­ stillingsvilje og evnen til å tenke nytt de viktigste verktøyene.

– Vi lever i en tid der det meste endres raskt. De beste til å forutse morgen­ dagens trender er landets mange ulike arkitekter og designere. Derfor involve­ rer vi designere i våre prosjekter, alt fra ferske studenter til kjente aktører som Snøhetta, forklarer Hjerpbakk.

prosjekt som griper inn i miljøspørs­ mål, sirkulær økonomi og ikke minst i formidlingen av miljøproblematikken til våre kommende skolebarn. Når vi kan levere møbler med sterke og tydelige historier fra sine tidligere liv i havbruksnæringen, blir det kraftfullt og ekte, avslutter Hjerpbakk.

Historiebærer Nå ser han frem til å vise frem «hav­ bruksstolen S-1500» på møbelmessa i Stockholm februar 2019.

– Vi tror og håper at prosjektet vil vekke oppmerksomhet langt utover design og form. Dette er fremfor alt et meningsfullt og fremtidsrettet NÆRING - I NORD

49

Foto: Jill-Mari Erichsen

Fra venstre: Daglig leder for Accountor Norge, Øivind Kirksæter, daglig leder for Accountor Helgeland, Roy Valberg, avdelingsleder Mariann Nilsskog, driftsdirektør i Accountor Morten Dahlby, og autorisert regn­ skapsfører og KS-ansvarlig Therese Skjevelnes.

UNDER NYE VINGER Det nyeste av teknologi, oppdatert internkontroll og morgendagens kunnskap om regnskapsbransjen var hoved­ årsakene til at Roy Valberg tidligere i høst valgte å ta Mosjøen Regnskapskontor AS inn under på Accountor sine vinger.

50

NÆRING - I NORD

– Vi valgte å slutte oss til Accountor fordi vi her kan nyte godt av stordriftsog effektiviseringsgevinster, samtidig som vi beholder vårt lokale eierskap.

Nå blir vi en del av et landsdekkende kompetansenettverk, noe som ikke minst kommer våre kunder til gode, sier daglig leder Roy Valberg i Accountor Helgeland.

800 kunder Etter flere tiår i selskapet valgte han å kjøpe Mosjøen Regnskapskontor AS i 2015. Som daglig leder for Accountor Helgeland styrer han i dag et selskap i fin utvikling, lokalisert med avdelingskontorer i Mosjøen og Sandnessjøen.

Historien deres strekker seg helt tilbake til 1956, og dagens kollegium består av

Når gode råd er nære Accountor Helgeland skal ha sin styrke i lokal tilhørighet og nærhet til kundene.

– Vi er til stede lokalt, og har vært her «bestandig». Gjennom generasjoner med omstilling har vi vært kjentmann og støttespiller for våre kunder innen alt fra jordbruk, fiskeri og oppdrett til industri og varehandel. Vi tror det betyr noe for folk at de kan komme innom, møte oss personlig og oppleve at vi er tilgjengelige for dem. Vi tror på de nære møtene for å skape de gode relasjonene, sier Valberg.

Foto: Accountor Helgeland

29 medarbeidere som hjelper rundt 800 kunder med regnskap, lønn, årsoppgjør og rådgivning.

Accountor Helgeland, avdeling Sandnessjøen.

Foto: Jill-Mari Erichsen

Store endringer Bransjen de er en del av er i rivende utvikling, med stadig nye teknologier og mer datakraft.

– Tradisjonelt sett har yrket vårt vært preget av rundt fem prosent rådgivning og 95 prosent bokføringsarbeid. Dette er et forhold som er i stor endring.

Stadig mer av bokføringen blir automatisert, noe som gjør at våre roller endres og nå går mer i retning av grundig rådgivning, tror Valberg.

– Vi legger vekt på å ta godt vare på våre kunder, slik at de trives hos oss.

Mangeårig kunde Steinar Bastesen overrekker Roy Valberg et dekorert ausekar som en markering av den nye kjedetilknytningen.

Foto: Accountor Helgeland

Mange fordeler Han føler at det er lettere å skulle møte denne fremtiden og denne hurtige utviklingen som en del av Accountor-familien.

– Her får vi ikke bare tilgang til det siste av systemer og teknologi. Vi har også 70 andre kontorer å spille på om vi skulle komme borti spesielle utfordringer og problemstillinger. I tillegg er vi sikre på at alt fra rekruttering til internkontroll blir enklere når vi nå er en del av noe stort og kjent, sier Valberg, og legger til at målet er å etablere seg i alle de største byene på Helgeland.

– Tiden for de uavhengige er over, det koster altfor mye. Jeg er glad for at vi nå er under Accountors store og kompetente vinger, avslutter bedriftseieren.

Accountor Helgeland, avdeling Mosjøen.

NÆRING - I NORD

51

Foto: Midt-norsk Betong

Produksjon av betongrør. Fv. Bendik Øvsteng, Bård Eskil Brunes.

BYGGER NORGE Betongvarebransjen vinner stadig nye markedsandeler når framtidens Norge nå bygges. På Helgeland leveres mange av de solide byggeklossene av Midt-Norsk betong i Mosjøen.

52

NÆRING - I NORD

Montering av armering til rørfundamenter for BetonmastHæhre’s anlegg, Smisto kraftverk, Aleksander Fjærvoll Larsen.

Foto: Midt-norsk Betong

Mye vei Daglig leder Steinar Åkvik forteller at det er mye som skjer i regionen og mange oppdrag å kjempe om på Helgeland for tiden, spesielt innen veibygging. Det tradisjonsrike selskapet med 20 ansatte er også engasjert og involvert i flere kommunale prosjekter, blant annet renoveringsjobber knyttet til vann- og avløpsnett.

– Det er stor byggeaktivitet i våre om­ råder om dagen, og det ser ut til at aktiviteten skal holde seg på et høyt nivå i lang tid fremover. Helgeland er uten tvil i vinden, og nye prosjekter dukker stadig opp, oppsummerer Åkvik.

Foto: Midt-norsk Betong

Midt-Norsk Betong er en av de eldste industribedriftene i Mosjøen, og selskapet har produsert betongelementer på samme adresse siden 1952. Med sin veletablerte base midt i Norge og midt på Helgeland er de en leverandør å regne med når regionens veinett og bygningsmasse skal forbedres, reno­ veres og utvides.

Spennende tider For Åkvik og hans erfarne stab i Mosjøen er det viktig å være oppdatert og konkurransedyktig i et marked der nye prosjektplaner kommer fortløpende.

– Markedet har endret seg mye. For 15-20 år siden var det mye mer forutsigbart. Man visste om prosjektene i god tid, og hadde god tid til å regne anbud og være forberedt. Nå kan store prosjekter dukke opp på kort varsel, så det gjelder å følge med og holde seg våken og orientert, sier Åkvik.

Framtidsrettet satsing Økt kompetanse blant bedriftens ansatte, investering i nytt utstyr og en

Roger Einmo utarbeider tilbud og styrer ordrer og logistikk.

offensiv markedsstrategi i regi av Basal har gjort at den tradisjonsrike bedriften på Helgeland har holdt stand i et krevende marked. Og så lenge betong fremdeles er et foretrukket materiale for mange utbyggere, ser framtida lys ut for betongblanderne i Mosjøen.

I et tøft marked er suksessoppskriften enkel.

– Vi må hele tiden utvikle oss og levere godt der vi er, avslutter Åkvik.

Foto: Midt-norsk Betong

Vinner fram Mens betongindustrien sliter i mange andre land, har bransjen i Norge klart å snu trenden, og betongprodukter vinner nå stadig markedsandeler.

En stor del av æren for dette vil Åkvik tilskrive VA-organisasjonen Basal – en allianse av produsenter som jobber med felles standardisering av produkter, felles innkjøp, felles markedsføring og felles produktutvikling.

– Det er et samarbeid og en utviklingsarena som har vært svært viktig for oss, både i å utvikle våre produkter og i å skolere våre folk, sier Åkvik.

Ferdig produserte betongrør til herding.

NÆRING - I NORD

53

Foto: TV-Klipp

Fredrick Tellstrøm på jobb for for Skanska på E6 Sør-Helgeland.

«DET LØSER VI» I mer enn 25 år har de ansatte i Johansen Maskin servet kunder med en uforbeholden ja-kultur. Uansett hvilke oppgaver de blir stilt ovenfor svarer de alltid det samme – det løser vi.

54

NÆRING - I NORD

Foto: TV-Klipp

Johansen Maskin har fire gravemaskiner, fem 4-aks Tatra og fire Volvo tippsemi i jobb for Skanska på E6 i Sør-Helgeland.

Massetransport Selv om det primære markeds­

Arbeidsstokken han rår over er like sammensatt som maskinparken. Mens de eldste bidrar med rutine og erfaring, fyller de unge på med pågangsmot og nysgjerrighet. Begge kjønn er også representert både på kontoret og bak maskinspakene.

– Det gjør noe med trivselen når sammensetningen av medarbeidere er så bred som hos oss. Felles for oss alle er at vi har den samme holdningen og det samme svaret til de som gir oss utfordringer i arbeidshverdagen: Det løser vi.

Muring av stein på Langstranden i Bodø, med en «long reach» graver på 45 tonn.

Foto: Johansen Maskin

45 ansatte Fra sin base i Korgen har han bygget opp et solid graventreprenørselskap med 45 ansatte og bred og sammensatt maskinpark.

– Vi har i dag 20 gravere og 20 laste­ biler i tillegg til hjullastere, veihøvel og andre mindre maskiner og kjøretøy, oppsummerer Johansen.

Når de ulike maskinene og kjøretøyene må vedlikeholdes og repareres skjer det i selskapets eget storbilverksted.

området ligger på Helgeland har Korgen-graverne utført oppdrag fra Lofoten i nord til Oslo i sør. Blant mange ulike oppgaver har de spesielt god erfaring og kompetanse innen rask og effektiv masseforflytning.

– Dette er oppgaver vi er godt rigget for. Et av de siste oppdragene innen­ for denne sjangeren er oppdraget hos Nasjonal­biblioteket vi utfører for Veidekke Entreprenør. Her utfører vi både graving og uttransportering av massene fra deres store fjellhaller, forteller Johansen.

Foto: Johansen Maskin

– Vi sier aldri nei. Er det mulig å løse det, så finner vi ut av det, sier Jarl Tore Johansen, eier og daglig leder.

Foto: Johansen Maskin

Eier og daglig leder, Jarl Tore Johansen

En av våre åtte tippsemier.

NÆRING - I NORD

55

Foto: Ole Martin Ulvan

YNDET LUSESPISER Med mål om ren og naturlig rensing av lakselus i merdene, driver Nordland Rensefisk oppdrett av rognkjeks for sine seks store eiere.

Snart passerer de en årlig leveranse på 2 millioner eksemplarer av den yndende lusespiseren.

56

NÆRING - I NORD

Mange fordeler – Interessen for å bruke rognkjeks som rensefisk for laks i oppdrett har økt sterkt de siste årene. Bakgrunnen for dette er at produksjonen er enklere enn for andre rensefiskarter, rognkjeksen vokser raskere og er også enklere å kontrollere i de første livsstadiene enn arter man tidligere har benyttet. I tillegg er den mer aktiv som lusespiser ved lavere temperaturer enn leppefisk, og egner seg derfor som rensefisk i nordlige deler av Norge, forklarer Lars Jørgen Ulvan, daglig leder i Lovund-selskapet.

Foto: Ørjan G. Sundt

Det har lenge vært et mål for hele bransjen å redusere bruken av kjemikalier i bekjempingen av lakselus. I dette arbeidet har rensefisk vokst frem som et stadig mer effektivt og bærekraftig alternativ.

Daglig leder Lars Jørgen Ulvan med et flott eksemplar av en rognkjeks.

Foto: Nordland rensefisk

Lusesnacks Han forteller at lusa på ingen måte er rognkjeksens primærføde, men relativt lett tilgjengelig ekstra mat, dvs. en slags «fast-food» eller «snacks» som gir variasjon i kosten.

– Rognkjeks ser ut til å leve i en slags symbiose med laksen, som står helt i ro for at rognkjeksen lettere skal kunne spise lusa. Rognkjeksen har størst preferanse for ho-lakselusa, noe som er en fordel fordi det er denne som bidrar til spredning av lus, informerer Ulvan.

På våre tallerkner Parallelt med FoU-arbeidet knyttet til avlsprogram og oppdrettsmetoder for rognkjeksen har bransjen nå også startet en kartlegging av mulighetene for bruk av rognkjeksen som mat for oss mennesker etter at jobben er gjort i merdene.

– Til nå har man samlet opp rogn­ kjeksen å brukt den i forproduksjon.

Kunne man høyne verdien av rognkjeks som råvare, og gjøre den til menneskemat, ville bærekraftperspektivet i denne verdikjeden blitt kraftig for­ sterket, mener Ulvan.

I dag brukes rognkjeksen som matfisk i enkelte asiastiske land, men i Norge har fisken hovedsakelig blitt fangstet på grunn av rognen, som er blitt foredlet til kaviar.

Driftstekniker ved Nordland rensefisk, Ørjan G. Sundt,

Effektivt og naturlig – Dette arbeidet er i en tidlig fase, der det nå handler om å gjennomføre kvalitative avlsprogram for å få frem en robust og motstandsdyktig rognkjeksstamme til dette bruket. Men vi har allerede sett nok til å kunne være sikker på at under de rette betingelsene representerer dette en effektiv form for biologisk avlusning som kan spare miljøet for kjemikalier og oppdretteren for store kostnader, konkluderer Ulvan, som er sikker på at rognkjeks vil bli en stadig mer yndet lusespiser i fremtiden.

Fakta om Nordland rensefisk ■

Etablert: 2010

■

Lokalisert: Lovund

■

Antall årsverk: 9

■

Daglig leder: Lars Jørgen Ulvan

■

Årlig levering: ca 2millioner rognkjeks

■

Eiere: Nova Sea Marine Harvest ■ Sinkaberg Hansen ■ Midt-norsk Havbruk ■ Bjørøya AS ■ Salmonor ■ ■

NÆRING - I NORD

57

Arctic engineering

Multiconsult har en enestående erfaring og kompetanse på utbygginger i arktiske strøk. Vi har erfaring fra noe som noen gang er gjennomført i nord. Med spisskompetanse innen planlegging og design for utbygginger i

vil Multiconsult bli en enda viktigere aktør i nordområdene i årene som kommer. Multiconsults kompetanses

plassert i Tromsø. For å realisere våre ambisjoner trenger vi nå enda flere dyktige medarbeidere til våre kon

ng fra noen av de viktigste prosjektene

gginger i arktiske strøk og kaldt klima,

petansesenter for arktisk teknologi er

vĂĽre kontorer. multiconsult.no

Foto: Lars Solbakken

Fra venstre: Trond Soltvedt (Styreleder), Bjørn Nilssen (Leder Elektro) og Bjørn-Einar Nesengmo (Daglig Leder Hydraulikk). Ikke tilstede: Kenneth Engesbakk (Leder Solutions Avd. Fabrikasjon og Tom Rune Helland (Leder Solutions Avd. Surface).

RENDYRKET SATSING Endelig forslag

Endelig forslag

Endelig forslag

Miras Solutions AS har lenge vært et multi-disiplinært industriselskap som har levert tekniske løsninger til kunder on- og offshore. Ved årsskiftet fisjonerte selskapet til tre selvstendige foretak.

PANTONE 16-1255 RUSSET ORANGE

60

PANTONE 390 U

PANTONE 18-4048 NEBULAS BLUE

NÆRING - I NORD

PANTONE 16-1255

PANTONE 390 U PANTONE 16-1255

PANTONE 390 U PANTONE 18-4048

Foto: Lars Solbakken

Våre industrirørleggere løser mange varierte og utfordrende oppgaver for den lokale smelteverksindustrien.

– Tanken med denne oppdelingen er å gi de nye selskapene større rom til å spisse og rendyrke sine respektive kjerneområder, sier Trond Soltvedt, styreleder og daglig leder i flere av de nye selskapene.

Bedre rustet Det gamle Miras Solutions er nå blitt til Miras Elektro, Miras Hydraulikk og Miras Solution. Det er tre selskaper som samarbeider godt, og som nå er bedre rustet til å møte kundenes stadig strengere krav.

– Industrien har den siste tiden opplevd store endringer som finanskriser, halvert oljepris og reduserte investeringer offshore. Dette har ført til at det stilles strengere krav til partnere og leverandører. For å møte disse nye kravene har vi valgt å dele virksomheten vår inn i tre selvstendige selskap for å spisse oss ytterligere innen fagområder som hydraulikk/rør, fabrikasjon, elektro og overflatebehandling, utdyper Soltvedt.

Unik kompetanse De tre nye selskapene eies i dag av

Miras Industries, som også blant andre eier Grotnes, et unikt Rana-selskap med spesialkompetanse på skjæring av tykke stålplater.

– Samhandlingen mellom alle selskapene er god, og vi bruker hverandre og samarbeider der det er naturlig. Med en ansattliste som til sammen teller snaut 70 navn er våre fire bedrifter en betydelig aktør i Mo i Ranas mangfoldige industrimiljø, sier Soltvedt videre.

Stolt arv å forvalte Han har kun rukket å sitte i overkant av et år i lederstolen, men skjønte tidlig at det er en stolt arv han skal forvalte videre.

– Jeg opplever at Miras har et sterkt og godt merkenavn ute blant kunder og partnere. Et merkenavn som er bygget av de gode leveransene over tid. Et merkenavn tuftet på dedikerte, engasjerte og kunnskapsrike ansatte.

Sammen med ledere og ansatte i de enkelte selskapene blir min hovedoppgave å videreføre den gode jobben som er gjort, og å bygge videre på denne i møte med nye markeder og nye tider, avslutter Soltvedt.

Miras Elektro:

Elektroinstallatør som leverer industrielle elektroinstallasjoner, vedlikehold og service på høy- og lavspenningsinstallasjoner, samt komponenter som el-motorer, løfte­magneter og eldroer. Lager­ fører Siemens-motorer opp til 45KW.

Miras Hydraulikk:

Nord-Norges største hydraulikkselskap med spisskompetanse på hydraulikk, pneumatikk, mekanikk og industrirør.

Miras Solution:

Har 2 avdelinger, Fabrikasjon og Surface. Fabrikasjon og installasjon av stålkonstruksjoner, forebyggende vedlikehold, service/vedlikehold på mekanisk utstyr, service/ vedlikehold på revisjonsstanser - innenfor industrikraft og energi.

ISO-1090 sertifisert.

Overflatebehandling i alle kategorier f.eks. sandblåsing/sprøytemaling og FROSIO-tjenester (malings­ inspektør), sprøyting av epoxy på industrigulv, metallisering (sink/ aluminium). Mobilt sandblåse-/ male-utstyr for mindre jobber.

NÆRING - I NORD

61

Foto: Se Nor

Tidligere ansatt Morten Ormøy, Kim Roger Fredriksen og John Erik Strand på merdkanten.

BYGGER MED LAKS Vega Sjøfarm AS forsyner verden med førsteklasses laks, og leverer gode resultater år etter år. Nå ønsker de å styrke sin posisjon som hjørnesteinsbedrift og samfunnsbygger på vakre Vega.

Foto: Se Nor

62

NÆRING - I NORD

I høst ble laksen som har vokst opp i merdene ved oppdrettsselskapets to lokaliteter – Igerøy og Skogsholmen – slaktet. Det betyr at om lag 9600 tonn førsteklasses laks finner veien fra havet i Helgelandsperlen til de tusen spisebord. Omregnet i middagsporsjoner betyr det at cirka 40 millioner laksemåltider fra Vega skal ut på markedet og nytes av sjømatsultne kunder!

– Det er en tøff kamp, men vi kan ikke gi oss. Heldigvis støttes vi av en offensiv og næringsaktiv kommune, sier Arntsen – som ønsker mer laks og mer liv, både i hav og på land – i vakre Vega.

I disse dager oppgraderes landbasen på Vega til å bli fôringssentral for alle anleggene til Nova Sea på Sør-Helgeland – noe som igjen skaper flere tiltrengte arbeidsplasser på Vega.

Krevende Det er utvilsomt gode tider for oppdrettsnæringen på Helgelandskysten, men det er også store utfordringer. For Vega Sjøfarm har det å drive næring i et område med verdensarvstatus skapt uforutsette problemer.

– Å drive næring i et verdensarvområde skulle i utgangspunktet ikke være til hinder for utvikling, og vi satte vår lit til de intensjonsavtalene som i sin tid ble skrevet, sier Arntsen. Vega Sjøfarm AS kjemper likevel for tiden en hard kamp mot myndighetene for å få lov til å etablere et nytt anlegg i lokale farvann.

En positiv kommune har sagt ja til etablering av nye lokaliteter i Vega.

Kommunen har forvaltningsmyndighet i sitt sjøareal, men denne retten er de fratatt av offentlige myndigheter.

– Dette paradokset håper jeg Kom-

Cirka 40 millioner laksemåltider ble i høst slaktet og sendt fra Vega sjøfarm.

Foto: Shutterstock

Samfunnsbygging Å drive oppdrettsselskap i en liten kystkommune handler nemlig om mer enn produksjonseffektivitet og økonomiske overskudd. Det handler i like stor grad om å bygge samfunn og å bidra til at det er «lys i husan».

– Aller helst vil vi ha enda flere hus og enda mer lys, sier Arntsen. Betydningen og ringvirkningene av selskapets suksess blir svært tydelige i et lite lokalsamfunn, og arbeidsplasser i oppdrettsbransjen på Helgeland er blitt svært attraktive. Det merkes godt hos oppdrettsselskapet på Vega, forteller Arntsen og peker på de mange søkerne som henvender seg når ledige stillinger lyses ut.

Nettopp dette er uten tvil en av årsakene til at selskapet på Vega har kunnet levere svært gode tall de siste årene.

– Ikke minst har det skapt grobunn for optimisme blant folket og samarbeidspartnerne hjemme på Vega, poengterer Arntsen.

munaldepartementet sammen med Nærings- og fiskeridepartementet og kommunen rydder opp i, slik at nye og bærekraftige arbeidsplasser kan skapes, for at samfunnet på Vega fortsatt kan bestå slik kommunen selv ønsker.

Når lysene slukkes på Vega er også verdiene i verdensarven truet. Fravær av havbruk er den største trussel for bevaring av verdiene i verdensarv­området på Vega.

Foto: Shutterstock

Ren suksess Fra utsett av smolt i januar 2017 til laksen ble slaktet i september i år ble det ikke brukt noen kjemikalier til avlusning - kun mekanisk avlusning og bruk av rensefisk.

– Det er vi veldig godt fornøyde med, og det vet vi at kundene også setter pris på, sier Arntsen. Han er stolt av innsatsen til de 12 ansatte i selskapet, og ledelsen i selskapet drømmer nå om å kunne skape enda mer oppdrettsaktivitet og flere arbeidsplasser i hjemkommunen.

Samdrift Vega Sjøfarm driver i samdrift med sin store oppdrettsnabo Nova Sea, og Arntsen forteller om en ordning som fungerer utmerket.

– Samdriften har vært en suksess­ historie der vi som en mindre aktør tjener på å ha stordriftsfordelene til Nova Sea, sier han.

Laksen som ble slaktet i høst er kun avluset mekanisk og ved bruk av rensefisk.

NÆRING - I NORD

63

BÆREKRAFT I PRAKSIS For få år siden ble biprodukter fra fiskerinæringen sett på som et miljøproblem. I dag skipes tonnevis av disse biproduktene til Aquarius AS på Lovund der de bearbeides til førsteklasses marine fôringredienser.

Foto: Inge Karoliussen

Teknisk leder Andreas Fjellryd, daglig leder Runar Fjellgaard, produksjons­ leder Stian Nordbakken

64

NÆRING - I NORD

Foto: Inge Karoliussen

Produksjon- og teknisk personell ved Aquarius.

Lovund Bedriften holder til i det unike øysamfunnet Lovund på Helgeland, der bedrifter tilknyttet oppdrettsnæringen i fjor omsatte for eventyrlige 3,4 milliarder kroner. Hos Aquarius AS prosesseres årlig rundt 100 000 tonn biprodukter til cirka 50 000 tonn etterspurte fôringredienser, proteinkonsentrat og fiskeolje til laksenæringen. Råstoffet de bruker ble tidligere kastet rett på havet.

– Nå mottar vi biproduktene fra en rekke landanlegg langs kysten, og her hos oss videreforedles råstoffet til førsteklasses fôringredienser, forteller Fjellgaard.

Enorm vekst Veksten i råstofftilgang har de siste årene vært spesielt stor fra anlegg som driver hvitfiskproduksjon.

– I 2010 tok vi imot cirka 1000 tonn fra hvitfisknæringen. I år runder vi 50 000 tonn, sier Fjellgaard. Det betyr at det er gjort en formidabel innsats både hos hvitfisknæringen selv og hos produsenter som ønsker å nyttiggjøre seg biproduktene – som Aquarius AS. Fremdeles ser bedriften, og morselskapet Hordafor AS, store muligheter for vekst, og ved anlegget på Lovund pågår en kontinuerlig utbygging av kapasiteten.

Fra havflåten – Vi henter allerede inn en svært stor del av biproduktene fra landsida av hvitfisknæringen og fra pelagisk fiskeindustri. Nå jobber vi med å finne løsninger for å kunne hente mer råvarer fra den havgående fiskeflåten, forteller Fjellgaard. Bedriften er allerede i gang med denne utviklingsjobben, og får i dag råstoff fra fire-fem trålere, men her ser de et betydelig potensial for å hente mer ensilasje til sin produksjon.

– Markedet ønsker kortreiste produkter, med en tydelig miljøprofil. Derfor er det viktig for oss å få hånd om mest mulig biprodukter slik at vi kan produsere bære­kraftige, marine foringredienser til en oppdrettsnæring i stadig vekst.

For oss er dette bærekraft i praksis, avslutter Fjellgaard.

Foto: Inge Karoliussen

Biproduktene fra hvitfiskindustrien, som for noen år siden fløt rundt i fiskerihavner langs hele kysten av Nord-Norge, blir nå i langt større grad tatt vare på og videreforedlet. Det som før var et betydelig miljøproblem blir nå utnyttet i produksjon av viktige og miljøvennlige fôringredienser til oppdrettsnæringen.

– Vi kaller det bærekraft i praksis, sier daglig leder Runar Fjellgaard ved Aquarius AS.

Daglig leder Runar Fjellgaard viser frem et av bedriftens ferdigprodukt, fôringrediensen FPC.

NÆRING - I NORD

65

Foto: Ann-Helen Moen

Driftsleder Øystein Flatmo (t.v.) i Marine Harvest tar i bruk sitt nye kontrollrom, der han og hans kolleger skal drifte og overvåke tre lokaliteter. SBS Teknikk AS har levert systemet, samt kameraløsninger og kommunikasjon mellom anleggene.

SKYTER FART MED NY TEKNOLOGI – Vi vil bidra til å sette Brønnøysund på kartet som et knute­ punkt for havbruksnæringen, sier Tomas Sund. Nykommerne i SBS Teknikk AS har i løpet av et par hektiske år tatt marke­ det med storm med sin nyskapende kompetanse.

Alle foto: Ann-Helen Moen

Steffen, Geir Tore, Tommy, Kristian, Frode og John Christian. God stemning med varierte arbeidsdager og stadig nye utfordringer.

66

NÆRING - I NORD

Foto: Ann-Helen Moen

Foto: Ann-Helen Moen

Kristian poserer for fotografen før kameraet slippes i merden og systemet settes i drift.

En entusiastisk gjeng med variert erfaring og kompetanse spisset mot havbruks­ næringen.

Havbruksnæringen har et stadig større behov for velfungerende teknologiske løsninger for å sikre effektiv og bærekraftig produksjon. Med stor teknisk kompetanse, nye tanker og smarte løsninger har SBS Teknikk AS etablert seg som innovativ leverandør til havbruksnæringen.

– Vårt største nedslagsfelt er her på Helgeland, men vi har jobbet mye ellers i landet, og spesielt i Nord-Norge. Det er noe med Nord-Norge.

at det er gode tider for oppdrettsselskapene. Det betyr at kundene vil prioritere å sette ressurser inn på teknologiske løsninger som gjør hverdagen og produksjonen enda bedre.

– Det er vår allsidige og brede kompetanse som er vår viktigste ressurs. Vi har i dag et tverrfaglig team bestående både av elektrikere, rørleggere, mekanikere og automatikere. Fagfolk som ønsker å skape nye, smarte løsninger og produkter, sier Sund.

Rekordvekst Selskapet ble stiftet så sent som i 2015.

I dag er de ni ansatte, og i fjor omsatte det ferske teknologiselskapet for nærmere 14 millioner kroner.

– 2016 var året vi skjøt fart, i 2017 økte vi staben og 2018 er året da vi føler at vi har funnet vår vei og vår plass i markedet, sier Tomas Sund, som er daglig leder og en av flere gründere bak det lille teknologieventyret i Brønnøysund.

Ambisjoner Selskapets motto er at de skal være den foretrukne samarbeidspartner på avansert teknologi til havbruksnæringen.

– Vi vil skape et bærekraftig lokalt firma, og gode arbeidsplasser med spisskompetanse mot havbruksnæringen, kommer det fra Frode Bakken, faglig leder og autorisert installatør i bedriften.

Selskapets hverdag handler mye om installasjonsarbeid og utvikling av egne produkter. De har spesiell kompetanse innenfor lys, elektro og automasjon, og tilbyr spesialprodukter, kundetilpassede løsninger, sensorikk og overvåkningssystemer.

Kompetanse Med sin base på Salhus i Brønnøysund ligger selskapet strategisk plassert i forhold til attraktive kunder i havbruksnæringen.

– Jeg kan med ganske stor sikkerhet si at vår viktigste suksessfaktor er at vi lyktes med å sette sammen et team med bred kompetanse, der vi tilbyr hele verdikjeden i elektrotekniske leveranser til havbruksnæringen.

For Sund og hans stab er det gull verdt

«Fesk-sjå» Blant de større leveransene selskapet har hatt er det skreddersydde kommunikasjonssystemet, inkludert kameraer over og under vann. Her har det vært mye utvikling, og godt samarbeid med store aktører som Marine Harvest har

muliggjort dette. Overvåking av fisk og fôring med avansert og driftssikker teknologi er på full fart inn i denne næringen.

Lukket merdeteknologi Dette har også vært en meget givende reise for firmaet å ta del i, da et av de selskap som virkelig har lyktes med å komme i gang med sin unike produksjonsmetode holder sted i Brønnøysund.

– Vi har vært med på denne prosessen som leverandør av elektro og automasjon.

Muligheter For Sund og hans medarbeidere i SBS Teknikk er det viktig å være en lokalt forankret bedrift, som bidrar til å gjøre kystbyen på Sør-Helgeland til et knutepunkt for havbruksnæringen.

– Vi er «omringet» av oppdrettsselskaper som er innovative og som satser på bærekraftig og framtidsrettet produksjon. Vår oppgave blir å gjøre dem enda bedre, ved å tilby teknologiløsninger for framtida, sier en offensiv bedriftsleder, som ser et hav av muligheter for fortsatt utvikling for teknologiselskapet i Brønnøysund.

– Vi har nemlig eierskap og kompetanse i hele verdikjeden. Vi produserer utstyret selv, i Nord-Norge! Vi leverer selv til våre kunder, og vi følger selv opp etter leveranse.

NÆRING - I NORD

67

Foto: Shutterstock

Foto: PolarKran

Den store mobilkranen er med på bygg- og anleggsprosjekter over hele Nordland fylke.

LØFTENE SOM HOLDER Enten det dreier seg om tunge, avanserte løft på byggeplassen eller lovnader om tidsfrister og prisrammer kan du være sikker på en ting: Polarkran gir deg løftene som holder.

Siden oppstarten i 2013 har selskapet hatt jevn vekst og nyter i dag stordrifts-

68

NÆRING - I NORD

Foto: PolarTrans

Moderne og sammensatt Han styrer i dag en bedrift med ni ansatte og en godt sammensatt og topp moderne kranbilpark for utleie av mobil- og lastebilkraner til regionens mange bygg- og anleggsprosjekt.

– Utstyret og maskinene våre dekker et stort spekter av behov og har noen egenskaper og kvaliteter som skiller seg ut i forhold til en del andre i bransjen, forklarer Solli.

For det viktigste er tross alt å gi kundene løftene som holder, avslutter Solli.

Foto: PolarKran

– Vi er veldig fokusert på å levere i henhold til dette verdigrunnlaget, og har erfart at det hjelper oss i arbeidet med å bygge et solid renommé og en sterk merkevare, sier daglig leder Ronny Solli.

Daglig leder Ronny Solli.

Foto: PolarKran

Slagordet har dobbel bunn, både den faglige og den overførte betydningen støttes opp av selskapets tre viktigste styrepinner og verdier: Styrke, fleksibilitet og pålitelighet.

fordeler gjennom å være samlokalisert med morbedriften Polartrans og søsterbedriften Polardekk.

Samarbeidsvillig I likhet med sin kollega i Polartrans er også Solli opptatt av å se samarbeidsmuligheter der det er naturlig.

– Det hender ofte vi utfører oppdrag sammen med andre bedrifter i samme bransje. Det kan være at vi ikke har nok kranbiler selv, eller at vårt utstyr blir for smått i forhold til løftene som skal gjennomføres. I slike situasjoner ser vi på det som helt naturlig å leie inn forsterkninger fremfor å sende oppdragene og kontraktene fra oss, forklarer Solli.

Lastebilkraner er en viktig del av maskinparken til PolarKran.

SIKKER TRANSPORT Når de krevende transportoppdragene skal utføres har selskapet Polartrans AS på Helgeland både mannskapene og utstyret for å ta jobben.

Allsidig bedrift Selskapet med 27 ansatte som holder til i polarsirkelbyen Mo i Rana, er i dag samlokalisert med sine datterselskap PolarKran og PolarDekk i et romslig nærings­bygg på 2600 kvadratmeter.

Ved siden av transport- og kran­ tjenester tilbyr de dekk og dekkverksted, samt en døgnåpen storbilvask.

Foto: PolarTrans

Spennende region Det er flere store prosjekter under planlegging i Helgelandsregionen, og Nykmark føler seg sikker på at lokalt

Daglig leder Roger Nykmark.

næringsliv vil få ta del i framtidige vei- og byggeprosjekter. Med betongbiler, ulike semitrailere, hjullastere og kjøretøy for å transportere store og lange kolli, er PolarTrans posisjonert for å kunne bidra å levere på mange plan i fremtidige prosjekter.

Samarbeid Gode og nære relasjoner til andre er også en viktig faktor som har ført Polartrans dit de er i dag. Samarbeidsavtale med Meyership, fast transport av plastrør og plastprodukter for Helge­

Foto: PolarTrans

Med base midt i Norge og en rekke maskiner og kjøretøy for å håndtere alle type oppdrag, vokser Polartrans seg stadig større i et krevende marked.

– Vi tror vårt fokus på sikkerhet og punktlighet har vært viktige faktorer på denne reisen, sier daglig leder Roger Nykmark.

land Plast og kjøring av betong for Helgeland Betongfabrikk er alle gode eksempler på slike faste og forutsigbare avtaler.

For Nykmark er målet om å gjøre hverandre sterkere også viktig i et større perspektiv.

– Jeg tror at både vi og våre kolleger i transportbransjen i Nord-Norge ville tjent på å snakke mer sammen. Vi kan love at et samarbeid med oss er et samarbeid med en aktør som legger sin ære i å følge norske normer og regler.

Sikkerhet både for våre ansatte og våre kunder er verdier vi setter høyt, og det skal også i framtiden være våre viktigste kjøreregler på den videre reisen, avslutter Nykmark.

NÆRING - I NORD

69

TAKTSKIFTE PÅ TOMMA – Det er veldig artig å se hvordan utviklingen plutselig skyter fart her på Tomma. Det er klart det er motiverende for oss, sier daglig leder i Tomma Laks AS, Dag Ivar Dahl.

Folketallet på Tomma har økt med ca 30 prosent siden 2015 og øker fremdeles.

Det bygges mange boliger på øya, og næringslivet blomstrer. Det er nye tider, ny optimisme og ny giv i hele samfunnet. Og en av de store vekstbedriftene er Tomma Laks AS. Ikke rart at daglig leder, Dag Ivar Dahl smiler hele veien til jobb.

Foto: Hans Petter Sørensen, Far Out Focus

Snuoperasjon – Jeg tror folket på Tomma har en kultur for å være litt frampå, sier bedriftslederen. Det er et utsagn det er lett å tro ham på, når vi får høre hvordan tomværingene har lykkes i å snu nedgangstider til en ny oppgangstid for øyfolket på Helgeland.

I 2015 var befolkningstallet historisk lavt, men folket og næringslivet hadde en plan, og de beviste at de ikke ville gi seg så lett. Et halvår tidligere hadde nemlig et knippe offensive øyværinger etablert Tomma Utvikling – og utvikling ble det.

70

NÆRING - I NORD

Vekst – Det var på mange måter startskuddet for snuoperasjonen. Etter å ha stiftet Tomma Utvikling, sanerte vi det gamle anlegget til Tomma Steinbit, og i 2016 stiftet vi Tomma Rensefisk AS, som nå er i ferd med å skalere opp til full drift.

Sammen med de grepene som er tatt fra det etablerte næringslivet, så ser vi at andre tomværinger og tilflyttere som også hiver seg på, og starter opp egen næringsvirksomhet, forteller Dahl. Det er gull verdt for oppdrettsselskapet, som i takt med resten av Tomma-samfunnet for alvor har skutt fart de seneste årene. Med bedriftene Gabbro nor as, Tomma Aluminium as, Tomma Rensefisk as og Tomma Laks as

er det cirka 70 industriarbeidsplasser på Tomma Med et befolkningstall på ca 110 innbyggere. Dette skulle man tro at det kan gi en formidabel videre vekst.

Tomma Laks Selskapet startet opp som Tomma Sjøprodukter i 1986. Etter konkurs ble Tomma Laks etablert i 1992 av Kjell Dahl, Seafarm Invest AS (nå Nova Sea AS) og Kim Brodersen. Selskapet er i dag eid av Kjell Dahl Holding og Nova Sea. Oppdrettsselskapet med 17 ansatte har to konsesjoner og drifter fire lokaliteter i tre kommuner.

De siste årene har de gjort store investeringer, blant annet to 450 tonns fôr-

Anlegget til Tomma Laks ligger idyllisk plassert helt nede i sjøkanten omgitt av en storslått Helgelandsnatur.

Foto: Ivana Steiro

Samdrift med Nova Sea Det er ingen tvil om at Tomma Laks AS har lykkes med sin offensive og frampå utviklingsstrategi, og vinneroppskriften mener Dahl består av lokalt eierskap, nærhet til fisken, tett oppfølging på fôring og fôrutnyttelse, og ikke minst et meget godt samarbeid og samdrift med storebror Nova Sea, som har en bred kompetanse på alle funksjoner som verinærer, biologer, fôransvarlige, kvalitetsansvarlige, miljøansvarlige bare for å nevne noen

Samhandling – Det er nærheten til havet og gode forhold for oppdrett som har vært det fortrinnet vi alltid har tenkt på. Men så ser man seg rundt, og ser at det spirer godt i andre næringer her ute også.

Man kan jo tenke seg at det er noe med samfunnet her som gjør at man tør å tenke at ting skal gå bra, og at man ikke gir seg så lett. Jeg tror vi har en kultur for å være litt frampå, og selv om formen endrer seg i takt med at befolkningen her ute endrer seg, så har vi et spennende og dynamisk miljø her ute, og det er bra for businessen, sier Dahl, som stortrives på Tomma – i en næring med mange spennende utfordringer og muligheter.

Kontrollrommet er utstyrt med en rekke skjermer og overvåkningsutstyr for å ha full kontroll over fôringen.

Foto: Ivana Steiro

Framtidsplaner Og selskapet har ingen planer om å bremse utviklingstakten. De skal bygge nye kontorlokaler og fôrsentral kommende vinter, og innovative tanker og ideer preger også selskapets framtidsplaner.

– Når det gjelder nye kontorer, så ligger det også en vill idé til modning: Kan vi tenke oss å utvikle et co-working space for flere? Og kanskje et lokalt innovasjonsselskap? Dette er fremdeles bare idéer, men det skal bli veldig artig å se om vi får til noe, sier Dahl.

– Vi var tidlig ute med videofôring, som gjorde at miljøet på lokaliteten ble mye bedre pga full kontroll over fôrmengden som vi gir fisken. På denne måten unngår vi overfôring og økt belastning på lokalitetene. Vi var tidlig ute med å eksperimentere med ikke-medikamentelle metoder for lusebekjempelse, sier Dahl. Deriblant ny teknologi som avanserte lasere fra Stingray som står i merdene og skyter lus. Disse blir styrt fra Oslo av leverandøren via internett.

Og viktigst av alt; – Vi har en engasjert og dyktig arbeidsgjeng som gjør en utrolig god jobb på land og sjø.

Foto: Tomma Laks

flåter fra Akva Group og ny 13,5 meters katamaran fra Moen Marin. De har gått over til 160 meters merder på en lokalitet og etablerte i 2014 fôringssentral hvor det fôres fire lokaliteter fra land.

Selskapet nye kontorbygg vil bli plassert i nærheten av anlegget til Tomma Rensefisk.

TOMMA LAKS

NÆRING - I NORD

71

Foto: Arne Forbord, Rana Blad

Driftsleder Tobias Reinsnes i IMO Sveiseindustri er svært fornøyd med bedriftens store kontrakt med Hæhre Entreprenør.

Anleggsleder Henrik Karlsen hos Hæhre er tilfreds med leveringskvaliteten til Rana-bedriften.

STÅLFOKUSERT BROBYGGER 72

NÆRING - I NORD

Over tusen tonn med bru-konstruksjoner i stål er levert til bru-prosjektene utenfor Rana.

Leveransene til Hæhre omfatter fire ulike broer rundt Mo i Rana, den lengste er på 140 meter. I arbeidet med denne broen, som utelukkende går over åpent vann, måtte de leie beredskapsflåter for å få fraktet de ulike elementene ut til sine respektive plasser i konstruksjonen. I tillegg foregikk det meste av monteringsarbeidet i en mørk og kald november måned.

– Dette var et relativt komplisert og krevende oppdrag sier Tobias, 3. generasjons Reinsnes i familiebedriften.

IMO Sveiseindustri har gjennom årenes løp jobbet seg inn i stadig nye markeder, og er i dag en solid leverandør av broer, kaier og andre stål­konstruksjoner til bygg- og anleggsbransjen over store deler av landet.

Produseres hjemme Han forteller videre at hoveddelen av arbeidet med broene gjøres i deres 4000 kvadratmeter store verkstedhall inne i Mo Industripark. Her prefabrikkeres alle elementene før de fraktes ut til byggeplassen for montering. Tre av fire broer er nå ferdigproduserte, og arbeidet med den siste er godt i gang.

– I tillegg er det snart oppstart på montasjen av stålkonstruksjonene til fergesambandet Flakk-Rørvik utenfor Trondheim. Her har vi også produsert alt av stål og fått oppdraget med å montere deler av det, forteller Reinsnes.

I arbeidet med ny E6 nord for Mo i Rana har IMO Sveiseindustri produsert, levert og montert over 1000 tonn brokonstruksjoner i stål til Hæhre Entreprenør. Snart starter arbeidet med to nye broer for andre vei­ entreprenører.

Foto: IMO Sveiseindustri

Foto: IMO Sveiseindustri

Montering av bruelementer krever store og sterke hjelpemidler og verktøy.

Selv om oppdragene leveres vidt omkring prefabrikkeres stort sett alle elementene i verkstedet i Mo i Rana før de fraktes ut for montering.

– Dette er det viktig å holde fast ved. Vi har en svært bra stab av fagarbeidere, og ønsker så langt som mulig å forestå egenproduksjon av det vi leverer, i stedet for å følge den strømmen der flere og flere driver trading av stålkonstruksjoner fra utlandet. Gjennom egenproduksjonen skal vi effektivisere arbeidstokken så vel som produksjonen for å styrke vår posisjon som brobygger og stålleverandør i fremtiden, avslutter Tobias.

Armering Ved siden av brokonstruksjonene har selskapet også produsert og levert alt av armering til ulike betongkonstruksjoner knyttet til det omfattende arbeidet med ny E6 Helgeland Nord.

De har også levert alt av armering til Hæhres bygging av nye kraftstasjoner i Gjervalen i Rødøy kommune.

Infrastruktur Da farfaren til Tobias startet i 1974 dreiv de stort sett med vedlikeholdarbeider i industrien.

NÆRING - I NORD

73

Foto: Arne Forbord

Øyvind Brattland, Haneseth Energi og Dan Klinck, East African Power.

Helgelandskompetanse

TIL AFRIKA Nylig leverte Haneseth Energi i Mo i Rana et komplett og ferdigmontert kraft­ verk i en containerløsning til en sam­ arbeidspartner i Rwanda. Dermed er kom­ petanse fra Helgeland med på å bygge lokalsamfunn og gi nye muligheter til svakere­stilte på andre siden av jorda.

74

NÆRING - I NORD

– Å være en del av en stort konsern som Haneseth gir oss muligheter og utfordringer vi ikke hadde tilgang på tidligere. At vår kompetanse kan bidra til å skape håp og vekst i Afrika er et godt eksempel på dette, sier Øyvind Bratland, daglig leder hos Haneseth Energi.

Energi til utvikling Containerkraftverket han sikter til trenger kun å påkobles vann før man kan begynne å hente strøm ut av det.

– Målet med prosjektet er å etablere strømforsyning i områder med lite tilgang på energi, slik at man kan skape næring og industri som vil gi økt sysselsetning. Det handler rett og slett om mer kraft og energi inn i utviklingsarbeidet, sier Bratland.

Foto: Journeyman International

Foto: Journeyman International

Foto: Folden Akva

Foto: Journeyman International

Foto: Journeyman International

Det vil bli etablert en rekke arbeidsplasser rundt den nye strømforsyningen, noe som vil komme hele lokalsamfunnet til gode.

Bare en begynnelse Dette er bare den første av det som kan ble en serie leveranser av samme type produkt til samme formål.

– Partneren vår i Afrika har langsiktige strategier i dette arbeidet, og det jobbes med at denne type leveranser skal kunne bli en del av norsk u-hjelp i fremtiden, forteller Bratland videre.

Bredden er styrken Han styrer i dag en kompetent gjeng på 13 fagarbeidere med kompetanser som strekker seg fra turbinteknikk og høyspent til elektromekanikk og automasjon.

Bransjene de leverer til er mang­foldige og inneholder alt fra industri og landbasert oppdrett til veiprosjekter og meierier. På automasjonssiden er de i dag en Siemenspartner, og leverer og vedlikeholder systemer fra den verdens­ kjente produsenten og leverandøren.

Nylig kunne de ta i bruk sine nye verkstedlokaler på snaut 700 kvadratmeter, noe som gir dem mer armslag og bedre kapasitet. Og det er ikke bare innomhus de vokser.

– Vi opplever også stadig større etterspørsler etter våre tjenester knyttet til høyspentdelen av driften, og gjør nå plass for nye energimontører, informerer Bratland.

En glad og fornøyd arbeidsstokk er en hans viktigste verktøy i kampen om nye kunder og større markedsandeler.

Derfor inkluderer han dem hvert år i bedriftens årlige strategisamling, der de alle får være med å fortelle hva de ønsker å jobbe med, og på den måten være med å sette ned styrepinnene for den videre reisen.

– Dette er også et viktig arbeid for å forankre våre grunnverdier i hele organisasjonen. Sammen er vi enige om at vi skal være innovative og løsningsorienterte, tilby tverrfaglige leveranser og tufte alt vårt arbeid på tanker for fremtiden. På den måten skal vi fortsatt levere kvalitet og kompetanse, og bidra med ny og kraftfull energi til alle våre samarbeidspartnere og kunder, enten de befinner seg i nabobygget eller i Afrika, avslutter Bratland.

Om Haneseth Gruppen: Haneseth Gruppen er en sammen­ satt og slagkraftig nordnorsk aktør innen elektroinstallasjon, automa­ sjon, kommunikasjon og sikkerhet.

Haneseth Gruppen dekker hele landsdelen med sin tilstede­ værelse fra Mo i Rana i sør til Kirkenes i nord. Til sammen teller avdelingene 300 ansatte, noe som gjør dem til en av Nord-Norges største aktører innen sine fagfelt.

NÆRING - I NORD

75

Står støtt Høy fart og stor byggeaktivitet i Helge­landsregionen sørger for at både Byggesystemer og kundene deres står støtt.

– I år har det vært veldig bra. Det merkes godt at vi holder til i en region i vekst, og vi opplever at stadig flere ønsker å bruke fagfolk til stillasjobben, forteller daglig leder Lars Marius Haldorsen. Å montere stillaser er en egen profesjon, og en fagmessig montering er både en trygghet for kundene, og gjør at bygningsarbeiderne kan bruke mer av arbeidstiden til å utføre sine egne oppgaver.

Det er seks år siden Byggesystemer Helgeland ble etablert på Mo i Rana, som niende avdeling i et selskap med solid nordnorsk forankring. Haldorsen og teamet hans gleder seg over en positiv utvikling med stor etterspørsel og mange nye kunder. Avdelingen har i dag seks navn på lønningslistene, og de jobber hovedsakelig inn mot prosjekter på Helgeland.

76

NÆRING - I NORD

Utleie Hoveddelen av virksomheten handler om utleie og montering av fasadestillas, murerstillaser og rullestillaser til alle kundegrupper, hvor fokuset på sikkerhet og service utført av faglærte montører er en viktig del av leveransen.

Selskapet har også et stort utvalg av lifter, gravere og annet utstyr som leies ut til byggeaktiviteten på Helgeland.

Historien Byggesystemer ble startet i 1975 av de to gründerne Ola Eidberg fra Harstad og Knut Bendiksen fra Sørreisa. Det som startet med ett avdelingskontor i Oslo og ett i Harstad har i dag vokst til et entreprenørselskap med over 130 ansatte. På selskapets innholdsrike kompetanseliste finnes utleiere, mekanikere, montører, transportører, selgere, ledere og administrasjonsfolk. Og den nordnorske forankringen er tydelig: åtte av ni avdelinger er lokalisert i landsdelens største byer.

Stolt nordlending Lokal tilhørighet og lokal verdiskaping er nøkkelord for selskapet.

Haldorsen forteller at det å jobbe for Norges største lokalt eide bygg- og anleggsutleier, som attpå-til har sin historie og forankring i nord, skaper stolthet.

– Byggesystemer har lykkes med å bygge en organisasjon med korte beslutningsveier og effektiv drift. Vi har en struktur som kommer både oss som jobber her og kundene våre til gode.

Dette er fordeler vi skal bruke som viktige verktøy i den videre byggingen av selskapets yngste avdeling i en fartsfylt Helgelandsregion. Målet fremover handler om å ta både oss selv og stillaskundene våre til nye høyder.

– Og en ting kan vi love: I klatringen skal vi ha et ufravikelig fokus på at både vi og kundene også i fremtiden skal stå støtt, avslutter Haldorsen.

Foto: Hanne Pernille Andersen

Foto: Folden Akva

77

NÆRING - I NORD

Foto: Shutterstock

HJELP - UANSETT Om det må måkes for hånd eller trengs store tunge kjøretøy og maskiner, er irrelevant. For er det en ting du skal være sikker på når du kontakter transportøren og graveentreprenøren Rune Vasdal, så er det at du skal få hjelp – uansett.

78

NÆRING - I NORD

Foto: Rune Vasdal AS

Foto: Rune Vasdal AS

Utstilling av maskiner og utstyr i forbindelse med firmaets 40-årsjubileum.

Foto: Rune Vasdal AS

I 20 sammenhengende år har vi kjørt for Bane NOR og Jernbaneverket på fjellsikring.

Linjearbeid i gnistrende vintervær.

– Målet er å bidra til å løse problemer og utfordringer for alle som kontakter oss. Kan vi ikke løse det selv, innhenter vi nødvendig kompetanse fra vårt brede nettverk, forklarer Øyvind Brygfjeld, eier og daglig leder av Hemnes-selskapet.

Fra maskinsetet til daglig leder Nylig overtok han og broren Hans Jørgen eierskapet av bedriften de begge har jobbet for i en årrekke.

– Det er nå 12 år siden jeg jeg hadde min første arbeidsdag med Rune Vasdal-logoen på brystet. Mitt første prosjekt var intet ringere enn ferdigstillelsen av Korgfjelltunellen. Sakte, men sikkert har stadig fler av arbeidstimene blitt flyttet fra maskinsetene til kontoret, og de siste årene har jeg hatt ansvaret for den daglige ledelsen av selskapet, forteller Øyvind.

Hyggelig kompetansehus En velholdt og innholdsrik maskinpark og et sterkt sammensatt og tverrfaglig ansatteteam er hans viktigste verktøy i kampen om nye kunder og markeds­ andeler.

– Vi har i dag et bredt spekter av kompetanser innenfor egne vegger. Våre 20 ansatte håndterer alt fra kranbiler og brøytebiler til gravere og hjullastere.

Like viktig som faglige kvalifikasjoner, er måten vi møter andre på. For vi jobber ikke bare med maskiner, biler og utstyr, vi jobber først og fremst med mennesker. Kunder, partnere og, ikke minst, hverandre, poengterer Brygfjeld.

Fra naboen til Statkraft På den lange kundelista deres finnes alt fra små privatkunder i nabolaget til aktører som Statkraft, Felleskjøpet og Jernbaneverket. Felles for dem alle er at de får akkurat den samme gode servicen og hjelpen uansett størrelse og omfang av kontrakter.

Kursen er satt Selv om ikke kursen blir merkbart annerledes med nye krefter ved roret har brødrene Brygfjeld klare formeninger om hvordan de skal ta fatt på den videre reisen.

– Merkevaren skal fortsatt forvaltes av ryddige og hyggelige ansatte som er omstillingsvillige og har et sterkt ønske

om gode leveranser i alt de gjør. Når «Godt levert» kan settes som en usynlig signatur på alt vi leverer fra oss har vi den kursen vi ønsker oss inn i frem­ tiden.

Og ting til: Alle skal fortsatt få hjelp - uansett!

Vi tilbyr: ■

Gravetjenester

■

Krantjenester

■

Transport i ulike sjangre

■

Brøyting

■

Utleie av maskiner og containere

■

Pukk og grus fra eget pukkverk

NÆRING - I NORD

79

NYHET: Mange motiver er ferdig tilpasset sosiale medier, som Instagram, i kvadratisk format.

Trenger organisasjonen en flott høytidshilsen til Facebooksiden eller nettstedet?

Kosmos’ Mediarkiv er et bildebyrå med unike illustrasjons­ bilder spesielt egnet for norsk næringsliv og redaksjoner i Norge. Arkivet tilbyr stort utvalg i blant annet temaene påske, økonomi, jul og nyttår. Online kjøp og umiddelbar nedlasting.

80

NÆRING - I NORD

kosmos.no mediarkiv.no

Foto: Rami Skonseng, Mye i media

I dag er roboter blitt meget anven­ delige og enkle å bruke, men det er først når man utruster roboten med egne øyne at man får full utnyttelse av teknologien. Det er det de færreste som kan, og her er Avanti langt fremme, både når det gjelder tradisjonelt mas­ kinsyn også når det gjelder maskinsyn basert på AI (kunstig intelligens).

Avanti er veldig opptatt av å tilfreds­ stille Industri 4.0, en standard som definerer den nye industrirevolusjonen.

Avanti Engineering har blant annet utviklet robotiserte merkemaskiner og de jobber nå sammen med Pharmaq Fishtech (Nesna) med utvikling av en helautomatisk vaksinemaskin til opp­ drettsnæringen.

Det kan også nevnes at FOU-avde­ lingen i Nesna har laget verdens første 3D 360-graders kvalitetsskanner for fisk. Denne er snart i kommersiell drift.

Daglig leder leder Vidar Olsen og utviklingsleder Johan Moflag.

MED MASKINSYN PÅ FREMTIDEN Hos Avanti Engineering i Mo i Rana har de sitt eget syn på fremtiden – maskinsynet.

– Vi bruker stadig mer maskinsyn og kamerateknologi for å indikere ulike hendelser og posisjoner i våre automa­ sjonsleveranser. Dette er et fagfelt vi har jobbet med i snart 15 år, noe som blant annet har gjort oss til en av de fremste i Europa innen maskinsyn for fisk, forklarer daglig leder Vidar Olsen.

Kjerne av ansatte Han leder i dag et selskap med en kjerne bestående av ansatte med årelange erfaringer og kompetanser knyttet til elektro og automasjon og en kjerne som stadig utvides i størrelse og omfang.

– Vi har et kontinuerlig fokus på kom­ petanseheving, og bruker hvert år store ressurser på dette. I tillegg har vi økt for kompetansen vår gjennom flere nyan­

settelser de siste årene, forteller Olsen.

Sakte, men sikkert har Avanti bygget et unikt sammensatt team som leverer sine tjenester til et bredt spekter av bransjer og næringer. I begynnelsen handlet det mest om smelteverk­ industrien, før Avanti også fikk prosess­ erfaring innenfor fiskeriindustrien, havbruk, treforedling, offentlige anlegg og industrielle renseprosesser.

Selskapet leverer i dag automatise­ ringsløsninger for alle typer anlegg, bygger maskiner og leverer komplette anlegg der automasjon inngår som viktig del. I tillegg utvikler de egne produkter og løsninger.

– Vi bruker flere årsverk på utviklings­ arbeid, informerer Olsen.

Vil vokse videre Fra hovedkontoret i Mo i Rana og avdelings­kontoret på Nesna har Avanti lagt til rette for videre vekst i selskapet.

– I dag har vi organisert oss slik at alt av utviklingsarbeid skjer på Nesna, forklarer han.

I alt de gjør søker de å ligge i forkant.

I forkant av konkurrentene og i forkant av markedet. For å få til det må de flittig bruke sitt viktigste verktøy – et skarpt og fininnstilt maskinsyn på fremtiden.

Robotisering Ved siden av maskinsyn er robotisering et viktig stikkord i Rana-ingeniørenes hverdag.

– Vi merker en generell omstilling i bransjen, der det nå er positivitet knyttet til ordet robotisering. Slik har det ikke alltid vært, sier Olsen.

NÆRING - I NORD

81

GRØNN KJØLING MED VARME Teamet i Mo Fjernvarme: F.v. Ronny T. Straum, Morten Sund, Terje Sund-Olsen, Jørn Hanssen.

Foto: Lars Solbakken Foto: ???

Ved å utnytte sommerens fjernvarmeoverskudd kan Mo Fjernvarme nå også tilby komfortkjøling av bygg over fjernvarmenettet.

– En miljøvennlig, letthåndterlig og kostnadseffektiv løsning hvor varme og vann erstatter miljøskadelige kjølemedier, forklarer daglig leder Terje Sund-Olsen.

82

NÆRING - I NORD

Foto: Lars Solbakken

Fordeler med kjøling via fjernvarme: ■

■

■

■

Flerfaglig kompetanse og moderne utstyr gjør det mulig å levere energi sikkert og miljøvennlig energi hele året.

Teknologien har lenge vært i bruk i Sverige, og handler om å bruke fjernvarme til å tørke luften inn til ventilasjonsaggregatet. Tilførsel av fukt gjøres deretter for å gi nødvendig kjøling av ventilasjonsluften. Økt behov Stadig tettere og varmere bygg har skapt et økt behov for kjøling også i vår nordlige landsdel.

– For byer med utbygde fjernvarmeanlegg basert på industriell overskuddsenergi vil denne type kjøling være et glimrende alternativ, mener Sund-Olsen.

Han peker på fordeler som ingen miljøskadelige utslipp, ingen bruk av farlige kjølemedier, lavere støynivå, bedre fuktkontroll og enkel drift.

Første leveranse Første anlegg blir å finne i Eiendomsselskapet Ranheim sitt nye kontor- og verkstedbygg, som er under oppføring i Vika i Mo i Rana. Her installeres et varmebasert kjøleaggregat, et av de aller første i Norge. Miljøpotensialet i denne løsningen gjør at prosjektet er innvilget støtte fra Enova.

– Dette er helt klart en viktig milepæl og avtale for oss. I tillegg til å sikre avsetning av overskuddsenergi i sommerhalvåret, tror vi denne type komfort­ kjøling vil bli et flott supplement til vårt

■ ■

Gunstig økonomisk i forhold til andre kjølealternativer Reduserer kostnadene til opp­ varming på vinteren Har et lavere støynivå enn tradisjonelle kjølemaskiner Gir god fuktkontroll og godt inneklima hele året Enkel drift og vedlikehold Ingen bruk av kjølemedier og ingen risiko for miljøskadelige utslipp. Miljøvennlig fjernvarme brukes året rundt

hovedprodukt i årene som kommer, sier Sund-Olsen.

Vil tidlig på banen Undersøkelser viser at varmedrevet ventilasjonskjøling kommer godt ut sammenlignet med andre kjøleløsninger, og i bygg som skal ha fjernvarme betyr det at fjernvarmen dekker hele varme- og kjølebehovet uten at det er behov for andre løsninger for reserveog spisslast. I nye byggeprosjekter er det viktig at Mo Fjernvarme involveres tidlig i prosjekteringsfasen, slik at komponenter knyttet til kjøling får nødvendig plass. Men det er ikke bare i nye bygg dette kan installeres.

– Alle større bygg som i dag er tilknyttet fjernvarmenettet vårt kan i prinsippet få dette. Hvis det foreligger planer for modernisering av ventilasjons­ anleggene kommer vi gjerne på befaring for å vurdere mulighetene sammen med kunden.

Om Mo Fjernvarme Mo Fjernvarme AS er Nord-Norges nest største leverandør av fjernvarme, og leverer varme til offentlige bygg, næringsbygg, hoteller, borettslag, svømme-/idrettshaller, oppdrettsanlegg, samt til tining av gater og områder i sentrum.

Selskapet baserer sin fjernvarmeproduksjon på gjenvunnet overskuddsenergi fra prosessbedrifter i Mo Industripark, og har 4 ansatte og en omsetning på om lag 55 MNOK.

Varmebasert kjøling er, i tillegg til å være svært fordelaktig for brukerne, virkelig et godt bidrag inn i regionens ambisjoner om grønnere industri og smartere by. Vi erstatter ugunstige kjølemedier og utnytter overskudds­ energien som finnes i sommerhalvåret.

Det blir dobbel grønn gevinst, avslutter Sund-Olsen.

NÆRING - I NORD

83

Gjenvinner Nord-Norge En ekstrem konkurranse i renovasjonsbransjen på Helge­land tvinger aktørene til å rendyrke nisjer og egne konkurranse­ fortrinn. For Østbø har fokus og spesialisering på sortering og gjenvinning blitt løsningen. Det tjener både dem selv og miljøet.

Daglig leder Trond Gjøran Pedersen.

Foto: Kent Erik Sjursen

84

NÆRING - I NORD

Foto: Østbø

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Folden Akva

Spesialisering på sortering og gjenvinning er selskapets fremste spydspiss.

– Vi har alltid hatt som målsetning at mest mulig av avfallet vi håndterer skal kunne gjenvinnes og brukes i nye produksjoner. I dag har vi en sorteringsgrad på restavfallet på rundt 40 prosent, forteller Trond Gjøran Pedersen, daglig leder for Østbø Helgeland.

Avfall = råvare For Østbø er ikke avfallet søppel, men produktet og råvaren de selger videre og lever av.

– Derfor har vi implementert gode prosesser der alle våre operatører jevnlig trenes i arbeidet med å oppnå størst mulig gjenvinningsgrad, informerer Pedersen.

Fremtidens robotsortering Han forteller at de også er begynt å se på fremtidens muligheter med robotisert sortering og separering.

– Vi vet at slike løsninger vil komme, og må holde oss orientert. I et slikt fremtidsbilde ser vi for oss langt mer effektive sorteringsprosesser som gjør at vi får mer å gjøre i de andre delene av driften, og kan flytte folkene våre dit, beroliger han.

Spydspiss som suger Oppsuging av industriavfall, gjerne av det farlige slaget, er også blitt en av selskapets kvasseste spydspisser. Deres seks sugebiler er i konstant tjeneste

Østbø har i dag seks sugebiler som går i konstant tjeneste for ulike kunder på Helgeland.

for offshore- og industrikunder på Helgeland.

– Dette er tjenester som etterspørres i stadig større grad. Bilene og utstyret er ekstremt anvendelig og kan brukes til alt fra tankvask og tømming av septikk til suging og oppsamling av farlig oljeog industriavfall, forklarer Pedersen.

Gjenvinning og fjerning Han styrer i dag driften på hele Helge­ land, der aktiviteten i stor grad er samordnet fra avdelingene i Mo i Rana og i Mosjøen. Lønningslistene teller rundt 40 ansatte som går på jobb for å gjøre en innsats for både bedriften og miljøet.

gjenvinnbart avfall tilbake til krets­ løpet, og for å fjerne farlig avfall fra kretsløpet. Vi har interne rutiner som sikrer at ressurser ikke kommer på avveie, og kan garantere for at avfall blir forskriftsmessig behandlet. Myndig­ hetenes krav er våre minimumskrav.

På denne måten skal vi fortsette å leve opp til vår visjon om å gjenvinne Nord-Norge, avslutter renovasjons­ lederen.

– Kort oppsummert kan man si at vi hver dag jobber målrettet for å bringe NÆRING - I NORD

85

Foto: Natre Foto: Natre

Administrende direktør Frode Killi.

Lokalitetene til tidligere Trenor Vinduer, nå en del av Natre på Hemnesberget.

DET BESTE FRA TO VINDUSVERDENER Da Natre i fjor kjøpte Trenor ble Hemnesbedriften en del en av landets største dør- og vindusleverandør.

– Under Natre-paraplyen får kunder og partnere det beste fra begge verdener - Trenors velkjente kvalitet, og Natres inter­ nasjonale muskler og store nettverk, sier adm. dir. Frode Killi.

86

NÆRING - I NORD

Etter et drøyt år sammen råder det en felles optimisme for den nye posisjonen selskapet nå har tatt, og planene om betydelig videreutvikling av anlegget på Hemnesberget er godt i gang.

– Vindusbransjen står overfor økt og tøffere konkurranse, og i dette perspektivet var det viktig å være en del av en større gruppering for å sikre lønnsom vekst for begge selskaper. Trenor har lenge hatt en god drift og lønnsomhet, og har i likhet med Natre de siste årene gjennomført en betydelig opprustning av både fabrikk og kompetanse for å møte fremtidens krav til produkt og effektivitet, forklarer Killi om noe av grunnen til at de valgte å kjøpe opp vindusprodusenten fra Helgeland.

Større fotavtrykk i nord Han og de andre i salgsapparatet til Natre opplevde ofte også hard konkurranse fra aktøren på Hemnesberget.

– De var tydelig til stede i nord og hadde et godt og innarbeidet renommé. Vi hadde lenge ønsket oss et sterkere fotavtrykk i den øverste landsdelen, ikke minst ville en produksjons-

enhet her oppe sørge for mer effektiv logistikk i nord, forklarer Killi.

– Kombinasjonen av Trenors moderne fabrikkfasiliteter og deres brede kunnskap om markedet i Midt og Nord-Norge var de største motivasjonsfaktorene bak oppkjøpet, utdyper han videre.

Helnorsk og naturlig De er stolte over å være helnorske. De importerer ingen ting og eksporterer ingen ting. Alt de selger produserer de selv for kunder i det norske markedet.

Killi ønsker også å trekke frem det naturlige i deres produkter.

– Gjennom flere tiår har vi reindyrket produksjonen til å utelukkende handle om tre. Alle våre vinduer er laget av kvalitetssikrede råvarer fra de nordiske skogene.

Fokuset på mennesker er også et mantra for selskapets ansatte, som totalt teller nærmere 400.

– Vi jobber ikke bare med trevirke, glass og beslag – vi jobber først og fremst med mennesker. På alle nivåer. Derfor er det viktig at vi gjennom respekt

for andre og hverandre fokuserer på å skape de gode samhandlingene og dialogene. Det er da de gode relasjonene og forretningene oppstår, mener Killi.

Løftene Det er mange faktorer som bidrar til lange og gode relasjoner, rask og kyndig service er blant de viktigste.

– Det er vi i Natre opptatt av, og vi har implementert noen enkle verktøy i relasjonsbyggingen mellom oss og kundene. Det ene er ferskvareløftet som sikrer kunden svar på spørsmål og problemstillinger innen 24 timer. Det andre er serviceløftet som forvaltes av et nasjonalt serviceapparat som rykker ut og rydder opp om noe uforutsett oppstår. I tillegg har vi gjennom vårt svært sammensatte og utbygde logistikknett, sagt at vi skal ha markedets beste leveringspresisjon. Når kundene får raske svar, opplever at produktene leveres til riktig tid og erfarer at vi rydder opp når noe skjer, bygger vi et solid og seriøst merkenavn for fremtiden, oppsummerer Killi.

Norske vinduer • Utviklet og produsert i Norge for norske forhold

Kvalitet TrygtProdukt Det trygge vinduskjøpet

• Alle vinduer fra Natre har høy andel kjerneved i treverket.

• 3-trinns overflatebehandling • Endevedforsegling • Produktkonstruksjon • Omfattende kvalitetstester og strengere krav • Liming/fuging

NÆRING - I NORD

87

Foto: Bendiksen Enreprenør

Daglig leder Vidar Bendiksen

Bakkekontakt 88

NÆRING - I NORD

Foto: Shutterstock

Hos Bendiksen Entreprenør er det ikke bare grave­ maskinene som har en solid og kontrollert kontakt med bakken de graver i.

Om­gjengelighet og bakke­ kontakt er også de viktigste verdiene for alle som sitter bak spakene.

Godt humør, godt arbeid. Yngve Skille (t.v) og Børge Jørgensen utfører arbeid på en større kraftutbygging. Været er ingen hindring.

Foto: Bendiksen Enreprenør

Foto: Shutterstock

Med disse verdiene som byggeklosser har han og faren siden 2011 bygget en allsidig graveentreprenør som fra sitt utspring i Brønnøy har spredt sin virksomhet til store deler av Nordland og Troms. I år ble de for tredje år på rad kåret til Gaselle-bedrift.

Hobbyen som tok av Det hele startet som en hobby på si da Vidar og faren kjøpte sin første brukte gravemaskin i 2004. Meningen med investeringen var jobbe med mindre prosjekter på fritiden og i helgene. Men etter hvert som årene gikk, og budskapet om gravefamilien Bendiksen spredte seg, strømmet også oppdragene på.

Siden har ballen fortsatt å rulle. I dag teller lønningslistene cirka 25 navn.

– Vi utfører arbeid fra håndgraving og legging av stein til massetransport, sprengning og større prosjekter i 10-15 millionersklassen.

De siste fire årene har deler av virksomheten knyttet til tunellrenovering og fjellsikring for de større entreprenørene i landet vokst betraktelig. Her har bedriften utført mye arbeid og styrket sin kompetanse på området.

Vannledningen hos fru Hansen Selv om det er lett å sikte mot de store jobbene, der de snakkes om og vises,

handler hverdagen like mye om de små serviceoppdragene. Utgraving av garasje­tomter, mindre drenerings­ grøfter og vannledningen hos fru Hansen.

– I alle våre oppdrag, store som små, bygger vi vår merkevare og vårt renommé. Når kunder og oppdragsgivere føler seg sett og ivaretatt, har vi levert slik vi ønsker. Erfaringene viser ofte at det som er en enkel jobb for oss, løser et stort problem og er tidenes prosjekt for kunden. Ikke minst handler det om å beholde den viktige bakkekontakten, avslutter Vidar.

Foto: Bendiksen Enreprenør

– I 2011 ble det så mye at jeg valgte å si opp min faste jobb slik at jeg kunne satse 100 prosent på mitt eget anleggsfirma, informerer Bendiksen.

Tett på trafikken. Her sprenges det og lastes ut stein i et rasfarlig område på fylkesvei 76. Bedriften kan skilte med en stor, variert og moderne maskinpark.

Prosjektleder Lasse Sandnes står for innmåling med bedriftens GPS-utstyr, mens bas og maskinfører Aslak Nergård monterer rør.

Følg oss på Facebook

NÆRING - I NORD

89

Foto: Folden Akva

Fra kontoret til grøfta Når det trengs står også han i grøfta med krafse i hånda, bak spakene i en maskin eller bak rattet i en lastebil – De fleste i administrasjonen kan trå til og er med jevne mellomrom ute og tar i et tak. For det første gir det oss kontor­arbeidere en mer inngående forståelse for den daglige driften, dernest bygger det oppunder vårt mål om være folkelig og alltid ha bakkekontakt, sier Vidar.

Foto: Bendiksen Enreprenør

– Når vi er folkelige og lett å omgås blir dialogen mellom oss og kundene bedre, og gravejobbene får en solid grunnmur, sier Vidar Bendiksen, medeier og daglig leder i Bendiksen Entreprenør.

MOBO MOT 10 000 Foto: Rami Skonseng

Daglig leder Morten Sæterhaug.

– Antallet medlemmer har økt jevnt de siste årene, og alt tyder på at vi passerer 10 000 rundt nyttår, sier daglig leder Morten Sæterhaug i boligbyggelaget MOBO Helgeland.

90

NÆRING - I NORD

Boligbyggelaget med kontor i Brønnøysund, Sandnessjøen og på Mo i Rana er totalleverandør av forvaltningstjenester til rundt 4000 boliger fordelt i 11 kommuner på Helgeland. Og stadig flere helgelendinger ser fordelene ved å tilslutte seg MOBO Helgeland, når boligdrømmer skal realiseres og borettslag skal organiseres.

Gode avtaler – Veksten har vært stabil i mange år, med omlag 400 nye medlemmer årlig, sier Sæterhaug.

Han forteller om medlemsfordeler som forkjøpsrett på boliger og rabatter hos en rekke bedrifter og forretninger. Han kan nå også friste med gratis medlems-

skap ut året for de som ønsker å melde seg inn.

– De som benytter seg av våre mange medlemsfordeler vil uten problem kunne spare inn kontingenten i løpet av ett år, sier han.

Tjenester Nærmere 200 boligselskaper fra Lovund i vest til Hemavan i øst er tilknyttet MOBO Helgeland, og boligbyggelaget tilbyr kundene et bredt spekter av tjenester, som regnskap og rådgivning, boligtakst og prosjekt- og byggeledelse ved vedlikehold og renovering. I tillegg utarbeider de tilstandsrapporter, og vedlikeholdsplaner, håndterer skade­ saker og gir byggeteknisk rådgivning.

Vedlikehold De tilbyr også vaktmestertjenester som snørydding, gressklipping og bortkjøring av avfall.

– Styrene i mange borettslag og boligselskap opplever at det etter hvert blir mange oppgaver og utfordringer som skal håndteres. Da kan det lønne seg å la et boligbyggelag ta seg av deler av jobben. Ved å sette bort noen av disse oppgavene til oss vil man lette arbeidet for de ulike styrene, mener Sæterhaug.

alle som vurderer å melde seg inn gjøre seg kjent med alle boligbyggelagets tjenester og fordeler.

– Vår kompetanse er din trygghet, enten du nylig er blitt medlem eller har vært det en stund. Snart deles denne tryggheten av 10 000 helgelendinger, avslutter Sæterhaug.

Fordeler I tillegg til å gi ut medlemsblad tilbyr MOBO Helgeland også en egen app som beskriver alle medlemsfordeler. På www.moborana.no kan medlemmer og NÆRING - I NORD

91

Foto: Rami Skonseng

Foto: Stig-Lennart Sørensen

Inge Nilsen fra MOBO (i midten) er teknisk rådgiver i MOBO og byggeleder for flere prosjekter. Her følges fasaderenovering på Selfors borettslag i Mo i Rana opp.

Foto: JS/NORGE

SMAKEN AV VAKRE VEGA Fra sursild til sushi. Fra boknafisk til bacalao. Vega Delikatesser AS byr på de gode smakene fra havet, enten det dreier seg om nordnorsk tradisjonsmat eller retter fra det internasjonale sjømatkjøkken.

92

NÆRING - I NORD

Sushi Internasjonale sjømat-trender er det også viktig å henge med på, og produksjon av sushi er blitt en annen spesialitet på Vega. For kunder som

Kato og Jorunn Fredriksen er eiere og driftere av Vega Delikateser.

Foto: JS/NORGE

Mange produkter En trend som brer om seg er kunde­ nes ønske om skålpakket fisk. Vega Delikatesser har satset på dette, og tilbyr nå vakuumpakkede beger med fiskebiter på mellom tre og fire hundre gram - akkurat nok til en middag, og et godt alternativ til fisken man kan finne i ferskvaredisken.

– Mange butikker har sluttet med ferskvaredisker, men vår skålpakkede fisk er av minst like bra kvalitet, mener Fredriksen.

Foto: JS/NORGE

Vokser Vega Delikatesser AS har drevet med produksjon og salg av fersk og videre­ foredlet fisk i 23 år, og bedriften har vokst jevnt og trutt både i antall ansatte og i antall produkter siden oppstarten. Det var Kato og kona Jorunn Fredriksen som startet opp Vega Delikatesser AS i 1995, og de har i alle år lagt sin ære i å jobbe etter bedriftens visjon, som er «Sjømat med kvalitet».

I dag er det 12-13 ansatte som jobber med å foredle, pakke og distribuere om lag 150 forskjellige sjømatdelikatesser til kunder, hovedsakelig i Nordland og Trøndelag.

Siripahm produserer selskapets veslmakende sushi.

Foto: JS/NORGE

Fisk til de unge Kampen mot kjøttdeigen og hurtig­ maten er tøff, og mange unge velger bort de tradisjonelle og mer moderne fiskerettene når de lager mat til seg selv og sine.

– De unge i dag spiser lite fisk, så der har vi en viktig jobb å gjøre. Men vi kan ikke gi opp, og uten å røpe for mye kan jeg si at vi jobber målbevisst med strategier for å øke sjømatinteressen blant de unge, sier Fredriksen.

Foto: JS/NORGE

Den allsidige sjømatprodusenten på Igerøy i Vega er leverandør av fersk og bearbeidet fisk og skalldyr til daglig­ varemarkedet og hotell- og restaurant­ næringen. Gründer og produktansvarlig Kato Fredriksen og hans dyktige stab jobber målrettet for å nå ut til enda flere med sine produkter . Den største utfordringen er utvilsomt å få ungdom­ men til å velge sjømat.

Ulike varianter av sild.

Penprapa og Waritsara med ferdigprodusert sushi.

liker smaken av norsk tradisjon byr bedriften på kjente fiskeprodukter som boknafisk, rødsei, seilaks, flaksild, gravlaks, røkt laks og mye mer. Merke­ varen Vega-kaviar og spesialiteter som varmrøkt paprikalaks og krydret steinbitfilet er andre spennende smaker fra Vega Delikatesser. Fremgangsmåten i bedriften er enkel.

– Vi produserer og selger det vi liker selv, smiler Fredriksen.

Ny generasjon For folket som ønsker å leve og bo i øy­ samfunnet er lokale arbeidsplasser gull verdt, og en av dem som er lokket hjem til arbeidplassen på vakre Vega er Kato og Jorunns yngste datter, Kristin.

Kanskje er det hun som etter hvert overtar lederrollen for Vega Delika­ tesser, når framtidas partier av lekker sjømat skal ut på markedet?

– Vi håper det. Det er uansett fantastisk å ha fått minstejenta hjem. Vi håper hun blir her og får smaken på vakre Vega, avslutter Kato.

Samfunnsbygging Selv om Vega Delikatesser AS er en relativt liten aktør i et stort sjømat­ marked er bedriften en stor og viktig arbeidsplass for et lite lokalsamfunn som Vega. Og for Fredriksen og hans team er samfunnsbygging en viktig del av det hele.

– Det er selvfølgelig både fordeler og ulemper med å drive næring i utkanten, men det er her vi hører til og det er her vi vil være. Vi må leve med at vi vil ha utfordringer knyttet til logistikk, og vi må være gode på å planlegge hvordan vi skal få ut varene. En stor fordel er at vi har stabil arbeidskraft, sier Fredrik­ sen.

NÆRING - I NORD

93

DRØMMEN BLE VEIEN Da Håvard Vesterbekkmo la opp som bonde realiserte han en gammel drøm; han kjøpte seg lastebil. I dag styrer han et transportselskap i Mosjøen med 21 biler og en omsetning på over 20 millioner kroner.

Foto: Shutterstock

94

NÆRING - I NORD

Foto: Snorre Nicolaisen

Eier og daglig leder Håvard Vesterbekkmo sammen med sjåfør Ole Sivert Tverå.

til rette, og med stor gründervilje og skaper­trang kom snart flere heste­ krefter i sving.

– Vi startet forsiktig i 2006, og har bygget oss gradvis opp. Nå har selskapet 21 biler, og i år runder vi 20 millioner kroner i omsetning.

– Jeg hadde egentlig to drømmer jeg skulle realisere. Jeg skulle skaffe meg transportløyve og lastebil – og jeg skulle lære meg å spille gitar, sier Håvard Vesterbekkmo. Både lastebil og gitar kom raskt til gards, og han var snart ute på veien i diverse transport­ oppdrag på Helgeland. Mens musiker­ drømmen og gitaren foreløpig har fått ligge er storbildrømmen og transport­ bransjen blitt en stor del av livet og veien for gründeren fra Vefsn.

Ingen oppsigelser Vesterbekkmo Transport AS har en tro­ fast sjåførstab som, i likhet med sjefen, liker å jobbe og setter pris på å være på veien.

– Vi har til nå ikke hatt noen oppsigel­ ser i selskapet, og vi har i dag et team av gamle og nye sjåfører som jobber godt sammen for bedriftens beste.

Dieseldrøm Bak rattet i sin første lastebil, den herlig, nostalgiske Volvo N10, som han ennå har i drift, fant han seg snart Foto: Bergli truckstop

Det var i denne nostalgiske Volvoen transportdrømmen startet.

Midt i Norge Selskapet holder til i Mosjøen – byen midt i Norge og midt på Helgeland – og Vesterbekkmo understreker at hjem­ byen er en god base for et transport­ selskap.

– For oss som har det meste av våre tjenester i regionen er det ideelt å holde til i Mosjøen. Jeg har blant annet engasjert meg i prosjektgruppen Knute­punkt Helgeland, som jobber for en sterkere kobling mellom sjø, bane og vei i vår region, sier han.

Et stort engasjement for bedrifts­ bygging og -utvikling har preget Vester­bekkmos arbeidsliv i flere tiår, og selv om han nærmer seg de 60 er han fortsatt i full vigør.

– Jeg elsker å jobbe, og jeg liker at det skjer ting rundt meg. Jeg ville nok ikke trives med å sette meg ned. Veien er fortsatt drømmen, sier han.

På Helgeland Selskapet opererer i all hovedsak i Helge­landsregionen, og Vesterbekkmo har trua på at det vil være grunnlag for stor aktivitet og fortsatt vekst for selskapet også i årene som kommer.

– Store veiprosjekter og annen anleggs­ virksomhet i regionen har gitt oss mye å gjøre de siste årene. Vi ser at det er mange spennende planer på Helgeland Tipp • Betong• Container Tipp • Betong• Container også i tiden framover, så her er det ☎ 95 15 11 18 ☎ 95 15 11 absolutt muligheter, mener han. 18 NÆRING - I NORD

95

BEDRIFTSANNONSE

Helgelandsbase har 35 års erfaring og står godt rustet til å ta imot fremtidens næ

Skal forsyne fremtiden

Foto: Pål Bentdal

Siden 1983 har Helgelandsbase utført basetjenester til de fleste av oljeselskapene som opererer i Norskehavet. Gjennom disse 35 årene har Helgelandsbase tilegnet seg betydelig erfaring og relevant kompetanse innenfor service-, forsyning- og logistikktjenester for petroleumssektoren. Det kommer godt med når satsningen nå går inn i nye bransjeområder. Subsea står i høysetet og utover den tradisjonelle aktiviteten vokser havbruk og fornybar energi frem. Her skal Helgelandsbase være en sentral leverandør.

Dagens hovedvirksomhet er utleie av kai-nære forretningsbygg og infrastruktur samt å tilby base- og logistikktjenester til olje- og gassrelatert virksomhet. Vi tilrettelegger nå for økt etablering i Sandnessjøen og er en fleksibel leverandør som tilbyr tjenester og produkter med riktig kvalitet til riktig pris.

96

NÆRING - I NORD

Selv om aktiviteten i overskuelig framtid vil være drift av eksisterende felt, leteboring og utbygging av eksisterende felt, vil nye Subsea utbygginger med tilknytting til nærliggende installasjoner og infrastruktur øke fremover. Behovet for fasiliteter på land og basetjenester vil derfor være stort.

Her skal vi være fremst i konkurransen.

Siden 2010 har Helgelandsbase bygget opp en betydelig infrastruktur på Horvnes i Sandnessjøen. Investeringene har vært på nærmere 900 millioner kroner.

Et av de store prosjektene ha vært byggingen av et 8000 m2 nytt Subseaverksted-og lager for Equinor og Aker BP.

Fremtiden vil by på aktivitet også i nye bransjer. Dette kommer til å være havbruk og havbruk-relatert virksomhet. Vi kommer også til å se en økning innenfor fornybar energi som f.eks. bioenergi, solenergi og vindkraft. Helgelandsbase ønsker også å delta i denne aktiviteten.

Med kjernevirksomhet i eiendom og basedrift satser Helgelandsbase på å være en ledende regional aktør innen levering av forsyningsbase tjenester.

dens næringer i nord

ntdal

d ril il ur å t.

e k mygi å

Foto: Pål Bentdal

Vi skal opprettholde og videreutvikle klyngen på Horvnes og tilpasse tjenestetilbudet til kundene sine langsiktige behov fremover. Helgelandsbase skal samarbeide med ande aktører der det er kommersielt rasjonelt og selskapet vil videreutvikle den tradisjonelle forsyningsbasevirksomheten til også å støtte nye aktiviteter inn i fremtiden.

Helgelandsbase er ISO sertifisert iht EN-NS ISO 9001:2015 og EN-NA ISO 14001:2015. Vi har siden 2007 ikke hatt skader på personell.

Lagspiller understreker at menneskene i vår organisasjon er en ressurs for hverandre og dermed for bedriften.

Vi bygger vårt arbeid på kjerneverdiene Sikkerhetsbevisst, handlekraftig og lagspiller.

For å få utnyttet medarbeidernes ressurser må vi være dyktige på samarbeid og samhandling. Sammensatt danner dette bedriftens fundament til å bygge en kunnskap som sikrer vår virksomhet, og som kommer våre eiere og vårt lokalsamfunn til gode.

”Sikkerhetsbevisst” forplikter hver og en av oss til å tenke enda mer på risiko og risikostyring. Handlekraftig” viser vår evne til å anvende vår kompetanse og alltid finne de beste løsninger.

EIERSKAP:

STØRSTE KUNDER:

Helgelandsbase er eid av Coast Center Base AS 51,46%, Helgeland Invest AS 35,9%, Boreal Transport AS 8,24% og Svetek Eiendom 4,41 %.

Equinor, Aker BP, Schlumberger, Halliburton, Statoil Fuel & Retail, Ramco og Modex.

HOVEDVIRKSOMHET: tilby utleie av kai-nære forretningsbygg og infrastruktur samt å tilby base- og logistikktjenester til olje- og gassrelatert virksomhet. Tilrettelegger for økt etablering i Sandnessjøen.

KAPASITET: Tilgjengelig baseareal er ca. 300.000 m2. Ca. 30.000 m2 lager og verkstedbygg og ca. 5500 m2 kontorer. I tillegg ca. 26.000 m3 tankkapasitet hvorav 7000 m3 er lagerkapasitet for drivstoff til fartøy og rigger.

g å n r.

NÆRING - I NORD

97

Foto: ???

Foto: Elmar Svendsen AS

Støyping av flytebrygge i eget verksted.

BREDDEBY Foto: Elmar Svendsen AS

Levering og sjøsetting av ferdig flytebrygge.

98

NÆRING - I NORD

Hos bygg- og anleggsentreprenøren Elmar Svendsen i Mosjøen har de gjennom årtier fokusert på å bygge allsidig fagkompetanse i eget hus. Det har gjort bredden til deres fremste styrke.

Foto: Elmar Svendsen AS

Foto: ???

Helt siden firmaets opphavsmann Elmar Svendsen syklet rundt og utførte oppdrag med spade og hender i etter­ krigsårene har fokus på kvalitet og godt utført håndverk vært drivende for selskapets utvikling.

Foto: Elmar Svendsen AS

I dag, tre generasjoner senere, har dette fokuset skapt en breddebygger med gjennomgående fagkunnskap og solid kompetanse i alle ledd, fra gutta med hammeren til ingeniørene på kontoret.

Ny samarbeidspartner – Vår filosofi bygger på at godt gjen­ nomført håndverk gir økonomiske re­ sultater, ikke omvendt. Derfor har vi et ufravikelig fokus på kvalitet, slår daglig leder Dag Edvardsen fast.

Han leder i dag en bedrift med 35 an­ satte som bygger og restaurerer boliger og bygg for alle type kunder i og rundt Vefsn kommune.

Neste år vil et nytt samarbeid styrke deres posisjon som kvalitetsfokusert husbygger. Fra mars måned vil de være forhandler og oppsetter av hus og hytter fra Overhalla Hus.

Fundamentarbeid for Rørvik helsehus.

BYGGER

70-årig seilas Langs den videre ferden handler det om å slå på de samme spikrene som de har hamret på siden oppstarten i 1949.

Med omstillingsvilje, pågangsmot og ydmykhet har Elmar Svendsen bygget en bedriftsskute som har seilt gjennom strevsomme etterkrigsår, jappetid og store samfunnsmessige endringer. Til neste år er det 70 år siden de la fra land.

Foto: Elmar Svendsen AS

– Når de disse verdiene har holdt oss flytende til nå, vil de også bli våre viktigste styrepinner på den videre reisen. I tillegg skal kraften fra bredden i selskapet fortsatt fylle seilene slik at vi stadig når nye horisonter og farvann, avslutter Edvardsen.

Oppsett av privatbolig i Korgen.

NÆRING - I NORD

99

ISOPOR I EN MANNSALDER Hos Atlantic Styro på Lovund har en trofast og sammen­ spleiset stab produ­ sert isoporkasser til oppdrettsnæringen i en mannsalder.

Foto: Inge Karoliussen

Daglig leder Lorents Pettersen til venstre, og produksjonssjef Børge Olaisen til høyre.

100

NÆRING - I NORD

Foto: Inge Karoliussen

Alle ansatte foran produksjonsmaskinene. Fra venstre: Ronald Edvardsen, Raymond Rasmussen, Adrian O. Hansen, Brit F. Johansen, Lorents Pettersen, Hanne N. Jenshaug, Ben Rune Nergård, Børge Olaisen, Jørn Holmen og Robin S. Pedersen.

Det er nå 35 år siden Atlantic Styro AS på Lovund produserte sine første isoporkasser til øyas lokale oppdrettsselskaper, og samtlige av de ti ansatte har jobbet for bedriften i over ti år.

– Det er en fantastisk gjeng, som trives i lag og gjør en utrolig bra jobb, skryter daglig leder Lorents Pettersen.

god kjennskap til produksjonsbehov.

– Bedriftene her ute jobber godt sammen, og det styrker oss alle, mener Pettersen.

Nære bånd Bedriften holder til vegg i vegg med kundene i Nova Sea, og Atlantic Styro produserer om lag to millioner kasser i året til den lokale oppdrettsgiganten.

For produsenten betyr de tette båndene til kunden oversiktlig logistikk og

Investerer De gode tidene og gode utsikter for næringen gjør at også leverandørene følger på med nysatsing og betydelige investeringer. De er i ferd med å gjøre investeringer for syv millioner kroner i nytt produksjonsutstyr og nytt trykkeri.

Foto: Inge Karoliussen

Erfaring Selv har han vært med helt siden oppstarten i 1983, og han gleder seg fremdeles til hver dag på jobb.

– Vi har en veldig god tone, og jeg opplever at alle de ansatte har en sterk felles interesse for at vi skal lykkes, sier Pettersen. Av de ti ansatte har åtte fagbrev, og Pettersen er overbevist om at bedriften har stort utbytte av en stab med lang ansiennitet og stor kompetanse.

– Det er en reell styrke, og gir oss veldig god kontroll på produksjonen, sier han.

Lovund Laksenæringen har skapt en eventyrlig vekst på den lille øya Lovund. Det er 45 år siden laksegründerne Steinar Olaisen og Hans Petter Meland satte de første oppdrettslaksene i havet ved øysamfunnet, og i fjor hadde Lovund-bedrifter tilknyttet laksenæringen en omsetning på eventyrlige 3,4 milliarder kroner.

Befolkningstallet på øya er doblet siden 90-tallet, og fremdeles preges hele samfunnet av stor byggeaktivitet og optimisme. Denne gløden gir naturligvis også framtidstro og innsatsvilje til gjengen på kassefabrikken.

– Vi er stolte av det vi får til, og vi har vært heldige som har fått være en del av dette eventyret, sier Pettersen.

I alle deler er de ansatte sterkt involverte og bidrar med både utforming og design.

– All kunnskap og kompetanse kommer godt med, og utviklingen skaper vi i sammen, avslutter Pettersen.

Daglig leder Lorents Pettersen.

NÆRING - I NORD

101

FRA FRITID TIL FULLTID Det hele startet som en fritidssyssel for de to barndomsvennene Frode Haldorsen og Rolf Nils Breivik. Nå sysselsetter de to gründerne bak BH Maskin på Helgeland 28 mann, og har dagene fulle med oppdrag fra Majavatn i sør til Tjernfjellet i nord.

– Med tanke på oppdragsmengden kunne vi sikkert vært nesten dobbelt så mange ansatte, men vi har ingen ønsker om å bli så stor, sier daglig leder Frode Haldorsen.

Han og barndomskameraten Rolf Nils Breivik stiftet selskapet i september 2006, og både maskinpark og stab har vokst jevnt og trutt siden da.

– Vi trives med dagens situasjon.

Dyktige og selvstendige ansatte, en oversiktlig og forutsigbar drift og en forholdsvis liten administrasjon, sier Haldorsen.

Foto (montasje): Shutterstock/NIN

Bygger Nordland BH Maskin AS har hatt en rolle i mange av de store veiprosjektene i Nordland det siste tiåret. Som tradisjonell maskin­entreprenør som tar på seg opp-

102

NÆRING - I NORD

drag med boring, sprenging, graving, vann-og avløpsutbygging, masse­ transport og andre maskinoppdrag har de blitt en bidragsyter å regne med når Nordlands landfaste infrastruktur nå bygges ut i på flere områder.

Det startet i det små med mindre oppdrag nærmere hjemmebasen i Leirfjord.

– De første årene tok vi en del oppdrag for Helgeland Kraft og Statens vegvesen, og hadde i tillegg vinter- og sommervedlikehold på kommunale veier i Leirfjord, forteller Haldorsen.

Toventunnelen I romjula 2009 skjedde noe som skapte store nye muligheter. De fikk et oppdrag som skulle vise seg å bli en milepæl i selskapets historie, da de ble bedt om å bistå anerkjente Hæhre Entreprenører i arbeidet med det store Toventunnelen-prosjektet mellom Leirfjord og Vefsn.

– Der var vi med fra start til slutt, og siden har Hæhre vært en viktig oppdragsgiver og samarbeidspartner for oss, sier Haldorsen.

BH Maskin AS har også bidratt i utbyggingen av E6 Helgeland nord og sør, de

har tatt flere oppdrag for Forsvarsbygg, foretatt tunnelrehabiliteringer og hatt en finger med i spillet i en rekke andre infrastrukturtiltak på Helgeland.

– Vi deltok også i oppbyggingen av oljebasen på Horvnes ved Sandnessjøen, og hadde en del å gjøre inn mot denne bransjen før det ble brått slutt på investeringene for oljenæringen i 2014.

For BH Maskin AS ble løsningen å rette blikket innover mot land, og oppover mot nord.

Tjernfjell Selskapet fikk sitt første store oppdrag nord for Saltfjellet, da de sendte folk og maskiner opp til storprosjektet Tjernfjelltunnelen i Saltdal. Også her er Hæhre, som nå heter BetonmastHæhre Anlegg AS hovedentreprenør, og også denne gangen ønsket de å ha helgelen-

dingene i BH Maskin med på laget.

– Det betyr at vi er engasjert fra Majavatn i sør til Tjernfjellet i nord. Og vi har ingen betenkeligheter med å se enda lenger ut etter jobber, sier Haldorsen.

På lag med de store Selskapets vinneroppskrift har vært å jobbe med de store entreprenørene på de store prosjektene.

– Det gir oss forutsigbarhet og få jobbe med prosjekter som strekker seg over tid, mener Haldorsen. Hans spådom er at det fremdeles vil være gode tider for BH Maskin og andre maskinentreprenør i Nordland – i hvert fall i ti år til.

Det er mange spennende prosjekter på gang, og vil stille oss i posisjon når framtidens infrastruktur skal bygges, avslutter han.

NÆRING - I NORD

103

Foto: Kenneth Didriksen

Pellementmaker og perfeksjonist. Arnold Holmen (85) har vært en trofast servicemann for båtfolket på Træna i en mannsalder.

Men den kreative trænværingen har også skapt en rekke minnesmerker utenfor verkstedportene.

I mer enn en mannsalder har Arnold Holmen (85) bygget og reparert båter og motorer for båtfolket på Helgeland. Men det er slettes ikke bare med skrog og skruer tusenkunstneren har satt sine spor i øysamfunnet.

104

NÆRING - I NORD

Træna fyr. Holmen har bygget en tro kopi av Træna fyr som står og blinker i hagen. Modellen er sveiset i aluminium, og viser hvordan fyret så ut, før en del av bygningene ble rasert i en storm.

Foto: Kenneth Didriksen

TUSENKUNSTNEREN PÅ TRÆNA

Utviklingsprosjekt. Sammen med de ansatte på TBS Verksted har Holmen utviklet en oppheisbar flytekai.

Foto: Kenneth Didriksen

Han titulerer gjerne seg selv som pellementmaker. Mange sambygdinger vil nok heller kalle ham en kunstner – 85 år gamle Arnold Holmen fra Træna, som har bygget, rigget og reparert båter for generasjoner av båtfolk i det ærverdige fiskeværet på Helgeland. På bedriften Træna Båtservice er han både eier og veteran, og selv om han etter hvert begynner å bli godt voksen, hopper han stadig i kjeledressen, og bidrar med liv og lyst i prosjekter både på jobb, på dugnad og i forskjellige kreative oppdrag på hjemplassen.

Båtservice Båtfolk på Helgeland kjenner Arnold som en habil båtbygger og dyktig og pålitelig servicemann på Træna Båtservice, og veteranen stortrives fremdeles med sveiseapparatet eller et annet verktøy i hånden – enten det er i embets medfør, i et kreativt kunstnerisk innfall eller til et bestilt produkt.

– Jeg har nok alltid vært glad i å sysle med forskjellig, men det er nå mest for artig, sier Holmen beskjedent. Kreativiteten, talentet og skaperevnen hans har uansett kommet sambygdingene til gode i form av flotte minnesmerker – som finnes en rekke steder på øya.

TBS Verksted Arbeidsplassen hans er i verkstedhallen til Træna Båtservice, der daglig leder Johnny Eliassen og to andre ansatte driver TBS Verksted. Der pågår en allsidig drift med båtreparasjoner og vedlikehold av motorer, samt produksjon av landganger, håndvogner og industriutstyr. I fjor lanserte TBS Verksted et nytt produkt – en oppheisbar flytekai.

Hjernen bak prosjektet er Arnold, og hjemme i stua hans får vi se flere prototyper. En modell av flytebryggen ligger ved kjøkkenbordet. Den andre ligger i sofaen.

– Jeg måtte prøve forskjellige patenter, før vi bygget den første i full størrelse, forteller han.

Flytekai Men det er slettes ikke bare i verkstedet og i det maritime at Holmen har satt spor. Hans kreativitet og oppfinnertrang har resultert i en rekke minnesmerker på øya. En stor og dekorativ globus ved fergekaien er det første man ser når man kommer i land på Træna.

Denne har Holmen laget. Han har også laget lysekronene og lysestakene i det vakre Petter Dass-kapellet, og reist en stor metall-elg på en høyde litt lenger

inne på øya. Øyværingenes egen «elg i solnedgang» er reist til minne om en elg som for noen år siden svømte hele veien over den beryktede trænfjorden, og gikk i land på Træna. Bragden var så stor at Arnold mente at elgen fortjente et skikkelig minnesmerke.

Modeller I Holmens egen hage har han en egenprodusert kopi i aluminium av Træna fyr, slik det ble bygget på Søholmen i 1877. I Træna kirke står en kopi av kirken, med både interiør og eksteriør med imponerende detaljrikdom, og i hobbyrommet hans hjemme i kjelleren er han nå i ferd med å lage en rekke miniatyrer av tidlig bebyggelse på Husøy i Træna. Han kjeder seg ikke. Det har han ikke tid til.

– Men jeg har da tid til å sitte litt i gyngestolen også. Det er trimmen min, smiler Holmen. Men ikke mer enn en time, før rastløsheten tar overhånd, og 85-åringen fortsetter med ett av sine mange kreative prosjekter.

NÆRING - I NORD

105

Mads Ivar Løkås På fritiden bytter han ut stille kontorlokaler med smell og kruttlukt i Narvik Pistolklubb.

Når det byr seg en anledning hentes hagle og tursekk frem med mål om å oppsøke rypa.

Familielivet med tre små barn krever også sin pappa.

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Michael Ulriksen

Anniken Furnes Anthonsen Som mamma til to små gutter har hun ikke problem med å fylle dagene. Hytta i Efjord besøkes så ofte det lar seg gjøre, og da ligger strikkingen ofte øverst i sekken. Nylig gjorde den allsidige dama også comeback på håndballbanen.

Elisabeth Sofie Lund Om vinteren handler det mest om hytta i Sørdalen, mens sommervindene best nytes om bord i seilbåten i nordnorske farvann.

Elisabeth bruker også mye tid på Gordon setteren sin, hele familiens turkompis og koseklump.

Nils Kristiansen For tiden handler mye av hverdagen utenfor jobb om å følge opp tre ivrige turnjenter fra 3 til 11 år. Når det likevel blir litt tid til selv­realisering er fiskestanga noe av det første som letes frem.

Da står fjellørreten øverst på ønskelista.

Næring i Nord, foto: Shutterstock

På fritiden verdsetter Økorådteamet ulike ting, men på jobb deler vi de samme verdiene.

106

NÆRING - I NORD

Foto: Michael Ulriksen

Kjetil Karoliussen og Tommy Pedersen hos Kuldeteknisk i Narvik.

ERSTATTER OLJEFYREN MED

VARMEPUMPE Fra 1. januar 2020 vil det være forbudt å bruke fossil fyrings­ olje og parafin til oppvarming av bygninger. Det har Kjetil Karoliussen og Tommy Pedersen hos Kuldeteknisk i Narvik forberedt seg på. Nå er de i gang med et målrettet arbeid for 2019 hvor de tilbyr oljefyrende næringskunder energieffektive varmepumper som ny varmekilde.

– Målet med forbudet er å redusere CO2-utslippene i Norge med 340 000 tonn, og forbudet gjelder ikke bare oppvarming av rom, men også varmtvann og ventilasjonsluft i bygningene, informerer Pedersen.

Gammel kjenning Tidligere i høst ble han ansatt som prosjektingeniør hos Kuldeteknisk AS for å lede denne varmepumpe­ satsingen mot bedriftsmarkedet.

Bygg- og anleggsingeniøren kjenner både selskapet og bransjen godt fra

før, og har mange års erfaring fra kulde- og automasjonsbransjen.

Nå ønsker han å bruke sin kompetanse på å rådgi og hjelpe næringskunder i aksen Narvik – Harstad til å komme i mål med oljeutskiftingen før fristen går ut.

Enda mye olje – Vi vet at en stor del av nærings- og industribyggene i vår region ennå fyrer kun med olje eller elkjeler. Vi starter nå et strategisk arbeid mot de som ønsker hjelp, så de kan komme

i mål med energibesparende varmepumpeløsninger, forklarer Tommy, og poengterer at en befaring er helt uforpliktende.

Verdien av perfekt temperatur Gjennom mange år har Narvikbedriften bygget seg opp som regionens desidert største leverandør av kuldetjenester. Da er det også helt naturlig å drive med varmepumper, da dette på mange måter er to sider av samme sak.

– En varmepumpe er ikke annet enn et omvendt kuldeanlegg, altså løsninger og teknologi vi er meget godt kjent med. Vårt fokus handler om å alltid finne den perfekte temperaturen for kundene våre, enten det dreier seg om kulde eller varme, forklarer Karoliussen.

Han oppfordrer alle nysgjerrige til å ta kontakt for en hyggelig og meningsfull prat om varmepumper – også de som ikke har en oljefyr som skal byttes.

NÆRING - I NORD

107

Foto: Michael Ulriksen

Vi har levert 36000 kubikk betong til den nye Hålogalandsbrua.

Vi takker NCC for oppdraget og gratulerer NordNorge med en ny og svært viktig regions­bygger.

post@hgb.no tlf. 77 05 71 00

108

NÆRING - I NORD

REGIONS-LIMET Det er mange faktorer og små limdråper som må til for å holde en region sammensveiset. I Hålogaland får de nå en skikkelig dæsj med langtidsvirkende superlim - Håloglandsbrua.

Det er mer enn tunge stålvaiere som bæres mellom de enorme brutårnene.

Forventningene om en større og tettere sammenbundet region er også sterkt forankret i den imponerende ingeniørkonstruksjonen som strekker seg over Rombakksfjorden Hålogalandsbrua er det største enkeltprosjektet Statens Vegvesen har hatt i Nord-Norge, og er i dag Norges nest lengste hengebru med et spenn på

hele 1145 meter. I tillegg til Hålogalandsbrua består prosjektet av en rassikringstunnel på 1,1 kilometer, 4,9 kilometer ny veg og to mindre tunneler.

Med brua på plass innkortes E6 med 18 km. Omleggingen av en ulykkesutsatt strekning og en estimert årlig utslippsbesparelse på 4500 tonn CO2 gjør prosjektet til det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme i nasjonal transportplan 2010-2019.

Mange snakker om brua inn i en ny tid.

En tid hvor det gigantiske bruprosjektet vil forene, bygge og lime sammen regionen på nytt.

Nordover vil alle bli nærmere alle, og vi ser allerede konturene av en ny stor felles bo- og arbeidsregion.

Brua vil definitivt ta oss inn i en ny tid.

Brua åpnes, limet er på tur ut.

NÆRING - I NORD

109

SOLID BRULEVERANSE Rør og kummer for 5,5 millioner sørger for at Beisfjord Sementvarefabrikk AS kan bokføre en solid leveranse til arbeidet med den nye Hålogalandsbrua med dens til­ hørende tuneller og veistrekninger.

I arbeidet med Norges nest lengste hengebru er det til sammen bygget 4,9 kilometer ny veg, to ordinære tuneller og en 1,1 kilometer lang rassikringstunell nord for Narvik.

Fordelaktig nærhet Mange lokale, nasjonale og inter­ nasjonale aktører har levert varer og tjenester til milliardprosjektet som åpnes for trafikk nå i desember.

En av dem er Beisfjord Sementvare­ fabrikk, som er lokalisert rett i nær­ heten av brua.

– Store tunge betongprodukter og mange tilpasninger og endringer underveis i prosjektet har gjort det svært gunstig for alle parter at vi som leverandør har ligget så nært det store vei- og bruprosjektet, forteller Frode Røkenes.

Støtter opp om fjellet Betongvareprodusenten fra Beisfjord har den siste tiden også levert solide bidrag til opprustningen av byens egen reiselivsjuvel, Narvikfjellet.

– Ved siden av rør og kummer til infra­ strukturen under bakken har vi også produsert Recon støttemurer i store volum til dette omfattende prosjek­ tet, informerer Røkenes.

Suksess skapt fra gulvet Han forteller om en virksomhet som går godt om dagen. Årsaken mener han er åpenbar.

– Pålitelige og arbeidsomme medar­ beidere har vært vår største suksess­ faktor siden første spade med sement ble blandet med vann og sand for snart 65 år siden.

Til tross for fysisk hardt arbeid har flere av de ansatte jobbet i bedriften i mange tiår, og flere av dem pendler

110

NÆRING - I NORD

fra nabokommuner og bor på hybel i Beisfjorden for å få jobbe hos Odd, Frode og Daniel Røkenes.

– Selv om det kan høres ut som en klisjé, hadde vi aldri kunnet drevet slik som vi gjør i dag om det ikke hadde vært for arbeidsmoralen og stå-på-viljen hos de ansatte, sier Røkenes.

Ny leder Snart tar en ny daglig leder plass for å føre selskapet videre. Dette betyr ikke at noen av eierne trekker seg tilbake, rollene skal bare finspisses.

– Fra nyttår er det nye hender på rattet. Vi har vært så heldig å fått signa­turen til en person vi og bransjen kjenner godt fra før, og som vi er sikre på at vil sørge for at vi får være med å levere der det skjer også i fremtiden, avslutter Røkenes.

Foto: Michael Ulriksen

Markedsingeniør/ HMS-ansvarlig Frits Pettersen foran det nye landemerket rett nord for Narvik.

NÆRING - I NORD

111

Foto: Michael Ulriksen

Hålogalandsbrua representerer Odd Willy Karlsen og NNSPEDs største enkeltprosjekt noensinne.

112

NÆRING - I NORD

SPEDITØREN De har befraktet, de har fortollet, de har demontert, de har heiset, de har kjørt vekk og de har solgt materiell for leverandører til det store byggeprosjektet i Narvik. Nordnorsk Spedisjon (NNSPED) har vært en av SRGBs viktigste støttespillere under byggingen av Hålogalandbruas.

Foto: Terje Dypvik, Nordnorsk Spedisjon

Da bru-elementene var levert fikk NNSPED i oppdrag å fjerne over 500 tonn surre­ stål som var brukt for å koble de enorme bru-elementene fast i båten.

– Samlet representerer brua vårt største enkeltprosjekt noensinne. Vi har vært involvert i svært mange av de store og tunge prosessene i dette arbeidet, og posisjonerer oss nå for å få være med i det videre opprydningsarbeidet, for­ klarer Terje Dypvik hos NNSPED. Med fra start De kom inn i prosjektet allerede i 2015, da de første containerne med stål­ materiell kom fra Kina. Siden har det ballet på seg. I all hovedsak har det handlet og befrakting, samordning, koordinering og opprydding av ma­ teriell og utstyr. Dialogen og kommu­ nikasjonen har foregått, med lokale, regionale, nasjonale og internasjonale sam­arbeidspartnere.

Lærerikt og intenst – Det har vært spennende og lærerikt og litt intenst, innrømmer Dypvik.

I flere år har stort sett alle helger vært berørt, og telefontiden har nærmest vært hele døgnet.

– Dette gjelde ikke bare oss, men store deler av de andre lokale aktørene som også har hatt leveranser til prosjektet.

Sammen har Narvik bevist at det bor mye kunnskap og kompetanse i byen, mener Dypvik.

Foto: Michael Ulriksen

Vei, bane, sjø og luft Han forteller at de gjennom flere tiår i bransjen har spesialisert seg på inter­ nasjonale transporter langs landeveien, togskinnene, på havet og i luften.

– Vi har tilegnet oss bred erfaring på dokumentbehandling og spesial­ transporter, og vi har ikke minst opp­ arbeidet oss et betydelig nettverk på transport og logistikk over hele verden.

Med dette som våre viktigste verktøy skal vi fortsette vår opptur gjennom å hjelpe kunder lokalt, regionalt og nasjonalt med effektive grensepasse­ ringer og transporter, avslutter Dypvik.

Terje Dypvik foran konteinerne med utstyr til de første stålarbeidene på brua.

NÆRING - I NORD

113

Vi har hatt gleden av å utføre armerings­ arbeider på Hålogalandsbrua for NCC Nord.

Utførelse av konstruksjoner har vært fundamenter, søyler og bru-overbygging, samt diverse andre konstruksjoner.

Arbeidet er utført i perioden februar 2014 til november 2015 med opptil 65 jernbindere.

Foto: Michael Ulriksen

Vi er et av Norges største gjenvinningselskaper og gjenvinner rundt 700 000 tonn skapstål hvert år.

Vi takker NCC for oppdraget, og gratulerer regionen med et flott byggverk og nye fantastiske muligheter.

114

NÆRING - I NORD

Foto: Michael Ulriksen

Celsa Steel Service har levert miljøvennlig armering til Hålogalands­brua.

NCC bygger Nord-Norges infrastruktur

NCC er sentral i utviklingen og byggingen av infrastruktur i Nord-Norge. Et av våre mest spektakulære prosjekter er betongkonstruksjonene til Hålogalandsbrua, der NCCs mest innovative og beste løsninger er tatt i bruk.

DIN MC-FORHANDLER I NORD-NORGE Bestill din nye H-D nå!

Til våren kan det være for sent.

Godt utvalg av 2019-modeller utstilt i butikk.