HØYT GIRA

Fire ikoniske nasjonalparker på to hjul i løpet av ei helg? Hopp på toget og lei elsykler i fjellheimen, El-Dorado venter!

I uminnelige tider har konger og pilegrimer, adelsmenn og lovløse, militære og turister slitt seg over Dovrefjell. Nå er det endelig vår tur til å oppleve storheten, stillheten – og slitet. Ikke i vår villeste fantasi hadde vi trodd eventyret skulle være så latterlig lett.

Tog til fjells

To århundrer etter at Dovre som eneste norske stedsnavn ble skrevet inn i grunnloven, er det ingen grunn til å tro at verken fjellet eller Norge faller. Fjellheimen er like fullt i kraftig forandring. Menneskeskapte klimaendringer smelter tusenårgamle isbreer, endrer flora og fauna, og gjør ekstremvær til den nye normalen. Vel vitende om at bilturen til og fra steinrøysa utgjør størstedelen av klimaavtrykket fra enhver fjelltur, har vi i år tydd til Vy. Neste stopp: El-Dorado.

Sykkelkongen

– Det er dere som har bestilt elsykler til to store og tre små? I det vi hopper av toget etter tidenes mest avslappende transportetappe, befinner vi oss brått 1000 meter over havet på Hjerkinn stasjon. På perrongen venter Ole Johan Steinvik, mannen som for tusenvis av fjellvandrere er blitt «han karen med elsyklene». Hver ettermiddag sommeren gjennom tar Steinvik storøyde gjester med på elgsafari med lydløse el-sykler. Årlig sender han også tusenvis av syklister rundt 130 kilometer lange Tour de Dovre – sykkelturen som hyppig hylles som Norges flotteste. Ingredienser: Ikoniske nasjonal parker, bilfrie sykkeltraseer, mulighet for å hoppe på og av toget underveis, og en rekke historiske overnattingssteder med utleie av sykler med og uten elmotor underveis. Nå sikter Fjell-Norges fremste elsykkelpionér enda høyere.

– Vi skal sy sammen Dovrefjell og Jotunheimen, moskussafari og Besseggen, Gudbrandsdalen og fire nasjonalparker i én og samme sykkeltur, slår Steinvik fast.

Så ser han på meg med et strålende smil: – Du og ungene dine er prøvekaniner. To dager senere er vi ham evig takknemlig.

El-Dorado

– To tråkk og borte var de!, hoier fotografen i det baktroppen suser forbi oss i retning Viewpoint Snøhetta.

Fra første tråkk er all skepsis til hvorvidt elsykkel og to 10-åringer lar seg forene blåst av veien.

– Helt rått!, jodler jeg i det også junior på sju år akselerer fra oss: – 30 kilometer i timen, pappa! Ja vel, så er fart ingen god indikator på verken naturopplevelser eller ferieidyll. Men du verden som elektrisk hjulvisp hjelper. Stisyklene vi har leid har breie dekk, store hjul og lavt tyngdepunkt som kombinert med en kraftig elektrisk motor gjør både balanse og framdrift til en lek. Selv om arkitekturen i Viewpoint Snøhetta er en opplevelse, Dovrefjell er storslått, og en røslig moskus dukker opp i kikkerten, er ungene opptatt av helt andre attraksjoner: El-syklene vi har parkert i bunnen av bakken.

– Vent litt på meg så jeg får tatt noen bilder da, ber fotografen tynt på veien ned.

Hun har visst ikke fått med seg refrenget i elsykkeleventyret:

– Vil du være med, så heng på!

Jernhesten

På eventyrlige Hjerkinn fjellstue har en bortimot ubrutt kongerekke fra Olav Hellige til vår egen Harald søkt ly, hvile og føde. Nå ruller en ny generasjon inn på tunet med tom mage og fulle batterier.

– Kun vafler, ingen stikkontakt?, hilser vertinne Anne Stine Hjerkind blidt.

Storslått beliggende der Folldalen møter Dovrefjell, er Hjerkinn fjellstue viden kjent for å tilby fjellridning med spreke islandshester. De siste par årene har de fått selskap av stadig flere jernhester i fjellet.

– Før så vi kun én og annen syklist, forteller Hjerkind: – Nå ruller fjellfolk på to hjul innom hele tiden. De er nok bare fortroppen.

‘O hjul med din glede

Mil etter mil med fantastisk variert fjellsykling, krydret med blinkende tjern og levende seteridyller. I 15–20 kilometer i timen er framdriften så rask at turen aldri blir kjedelig, samtidig så sakte at vi sanser fjellsommeren i alle porer. Underveis møtes vi av serveringssteder og rasteplasser nok til å dekke det minste gnagsår eller slukke den største tørsten. Starten vår fra togstasjonen 1000 meter over havet gir oss en fantastisk flyt over lettkuppert Dovrefjell, blottet for seige oppoverbakker eller krevende utforkjøringer. Selv krappe svinger er en lek når sykkelruta er garantert bilfri som her. Forbløffet oppdager vi at 25 festlige kilometer er tilbakelagt på displayet.

– Med denne sykkelen blir man visst aldri sliten, slår Hallgrim (7) fast.

Først i det stien retter seg ut og vi skyter fart nedover mot buss- og togknutepunktet Dombås, innser vi at turens lengste etappe er på hell:

– High five, vi har krysset Dovrefjell!

Foto: Elisabeth Ancher Elboth

Foto: Elisabeth Ancher Elboth

BONUS: Seteridyllen ligger tykt utenpå både tømmervegger og rømmevafler på sjarmbomba Kalven Seter i Vågå. Vel verdt en sykkeltur!

Foto: Elisabeth Ancher Elboth

Sykkelriket

Fjellbygder er herlige saker, har du truffet en bra person, så treffer du ham snart igjen. Selvfølgelig også Dovres allestedsnærværende sykkelguide Ole Johan Steinvik. På kafeen Heime – sjarmbomba med det treffende navnet – toppes hjemmelaget raw food av ditto turforslag med utgangspunkt Dombås: Elgsafari i nabobygda Lesja. Sykkeltur ned Romsdalen med returbillett på toget. Nyetablert traktorvei til hjertet av Rondane. Verdens vakreste seterdal Grimsdalen. Steinvik har likevel en absolutt personlige favoritt: Slådalsvegen.

– Den flotteste sykkelturen av dem alle, sier sykkelguiden. Og vinker oss av gårde.

Mirakel i motbakken

Du vet du har sett lyset når turfølget på sju og ti år spinner opp 700 høydemeter – og blir overraska når du vil ha pause på toppen. Så er da også Slådalsvegen en åpenbaring på linje med elsyklene vi opplever den fra. Rundt oss beiter villrein og husdyr omgitt av årtusengamle fangstanlegg og levende setergrender. Bak oss troner Dovrefjell, foran oss lokker Jotunheimen, og i veikanten venter villmarka i form av Reinheimen nasjonalpark – det nest største villmarkspregede området i Sør-Norge med bestander av ulv, jerv, villrein og hjortedyr. Et kommende eventyr en trebarnsfar kan reflektere over mens tre unger nyter fjellet og friheten på to hjul.

– Hit må vi tilbake pappa, stråler mitt selvdrevne turfølge i det vi snirkler oss storøyde gjennom nasjonalromantikken ned mot smellvakre Vågå – fjellbygda med flest verna tømmerhus i landet og kulturarv på hvert gårdstun.

Zzzzykkeldrømmer

Vi sjekker inn på Vågåvatnet feriesenter i det ei varm høstsol kaster sine siste stråler over det bregrønne vannet som har gitt idyllen navn. Mellom grove tømmervegger og fjærlette dyner i høyst moderne Gammelstugu, ruller tunge barneøyne snart rundt som sykkelhjul.

Om få timer kommer små kropper våkne like fulladet som sykkelbatteriene, spinne opp klatreetappen til Lemonsjøen, hylle baristabudeia på Kalven Seter for rømmevaflene, peke ut raftingelva Sjoa som vårt turfølge, og legge inn sistegiret på sjarmøretappen inn til hjertet av Jotunheimen – der Besseggen ønsker oss velkommen til prikken over stien.

Men akkurat nå kan ingen sykkeleventyr overgå den dype lykkefølelsen av å sige dypt ned i skinnfellene, se høsten fargelegge fjellheimen rundt oss, og utbringe en takknemlig skål: Vi har funnet vårt El Dorado.

Fossilfri fjelltur • Minst 75 prosent av klimautslippet fra en gjennomsnittsturist kommer fra transporten til og fra feriemålet. • Nasjonalparkene i Nord-Gudbrandsdalen er lette å nå med tog eller ekspressbusser fra de store byene. • Sjekk nettsiden en-tur.no for lokal kollektivtransport til ditt turmål, eller kontakt lokale turistverter for skyss til fjells. • Tour de Dovre er den mest populære sykkelruta i Nasjonalparkriket, med gode kollektivforbindelser som gjør det mulig å oppleve en rekke nasjonalparker og fjellbygdene mellom på sykkel – slik reportasjen viser.

Skribent: SIGURD RØNNINGEN (42) er bygdeyr på fjerde året i fjelldoradoet Vågå. Historieforteljar, klimaforkjempar og latterleg svak for Breheimen og Sota Sæter.