Sportsplan/trenerh책ndbok Barne- og ungdomsfotballen
Innhold: 2
Hvorfor en sportsplan Hva skal kjennetegne en MIL-spiller Den blå pasning Samarbeid Tilpasset utfordring (differensiering) Hospitering Hospiteringsskjema Spilletid Fotballskoler/turneringer Trenere/støtteapparat rundt lagene Sportslig utvalg Barnefotballen (6-12 år)
Side 4 Side 4 Side 5 Side 6 Side 7 Side 8 Side 10 Side 11 Side 12 Side 14 Side 16
Generelle retningslinjer Karakteristiske trekk 7-9 år Læringsmomenter og mål for perioden 7-9 år Trening og eksempel på treningsøkt 7-9 år Karakteristiske trekk 10-12 år Læringsmomenter og mål for perioden 10-12 år Trening og eksempel på treningsøkt 10-12 år
Side 18 Side 19 Side 20 Side 21 Side 22 Side 23 Side 24
Ungdomsfotball (13-19 år) Generelle retningslinjer Karakteristiske trekk 13-14 år Læringsmomenter og mål for perioden 13-14 år Trening 13-14 år Karakteristiske trekk 15-19 år Læringsmomenter 15-16 år Mål for perioden 15-16 år Trening 15-16 år Juniorfotball Keeperrollen
Side 25 Side 25 Side 26 Side 27 Side 28 Side 28 Side 29 Side 29 Side 29 Side 30 3
Hvorfor en sportsplan Hovedmålet for den organiserte fotballen er å gi et tilbud der spillerne opplever trivsel,
glede og mestring både i trening og kamp. Spillerne skal gis mulighet til å lære seg fotball og utvikle individuelle og sosiale ferdigheter. I MIL skal ungene ha et tilbud de er fornøyd
med, uavhengig av nivå og ambisjoner. Barna begynner med organisert fotball når de går i første klasse. Klubben har oppstartrutiner for nye lag i klubben.
MIL fotball sokner til Mosjøen skole og klubben rekrutterer spiller derfra. Lagene er delt
inn slik at de som går i samme klassetrinn spiller på samme lag. Dersom det er nok jenter
og gutter til egne lag ønsker vi det. Dersom vi ikke har tilbud for et årskull i klubben vil de
spillerne som er på kullet enten spille for MIL-laget som er eldre eller yngre. Et annet alternativ er at spillerne integreres i en annen klubb som har tilbud for årsklassen.
Sportsplanen gir retningslinjer for trenere og andre for hvordan aktiviteten skal være i MIL
fotball. Sportsplanen er laget av en gruppe satt ned av daglig leder i MIL. Den er også sendt ut på høring til samtlige trenere i klubben.
Hva skal kjennetegne en MIL-spiller En MIL-spiller skal...
• kunne slå både lange og korte pasninger på en tilfredsstillende måte med vekting av kraft i forhold til medspiller.
• kunne bruke en eller flere finter på hensiktsmessig måte i både trening og i kampsituasjon.
• kunne forstå prinsippene som 1. forsvarer og beherske 1. forsvarsrollen på en tilfredsstil- lende måte.
• forstå nytteverdien av «den blå pasning» og bruke den aktivt i kamp og trening
• forstå de taktiske prinsippene om bruk av ledig rom, skape 2 mot 1 situasjoner, ha en
forståelse av at hele laget er forsvarsspillere når laget forsvarer seg og angrepspillere når laget angriper.
Det er viktig for klubben at trenerne for lagene skal ha fokus på å utvikle «Den blå spilleren» også utenfor fotballbanen. Dette betyr at man i MIL fotball skal ha fokus på at… - den blå spilleren hjelper til med utstyr før og etter trening. - den blå spilleren møter presist til trening og kamp.
- den blå spilleren gjør sitt for at andre skal ha det bra.
- den blå spilleren er lojal ovenfor trenere, lagkamerater, lag og klubb. - den blå spilleren har respekt for at vi er ulike. - alle blå jobber mot samme mål.
4
«Den blå pasning» Hva?
• Første pasning etter brudd (etter at laget har erobret ballen) vil vi skal gå til en medspiller.
• «Den blå pasning» skal være en god pasning. Dersom spiller er usikker på om ballen vil
komme fram til medspiller skal et annet valg vurderes. Hvorfor?
• Identitet.
• I MIL fotball etterstreber vi å spille ballen, ikke sparke den en vilkårlig plass.
• Med aktiv bruk av «den blå pasning» har MIL laget gode forutsetninger for en god angrepstart. Hvordan?
• Tidlig kjennskap til «den blå pasning».
• Trene på den aktivt i trening, gjøre spillegruppen bevisst på den.
• Dette medfører følgende momenter spillerne må trene på:
1. Orientering i forkant (hvor skal jeg gjøre av ballen om jeg får den nå/erobrer den?)
2. Retningsbestemt mottak (hvis Petter skal få ballen må jeg gjøre det enklest mulig for meg å slå pasningen til han).
3. Pasningsferdighet (hvilken type pasning, og hvor hard skal den være for at jeg skal helt sikkert treffe Petter med denne pasningen?).
Vi ønsker at MIL lag skal spille fotball og den blå pasning bidrar til dette!
!
5
Samarbeid En viktig forutsetning for MIL fotballs sportslige tilbud er et godt samarbeid mellom lagene og at alle støtter opp om de ordninger som gjelder. Det forventes derfor at alle lags ledere og spillere tar godt i mot spillere fra andre lag i MIL.
Spillere, trenere og lagledere oppfordres også til å snakke godt om de andre bydelslagene i kommunen.
Treningssamarbeid mellom lagene er et tiltak med flere positive «bieffekter» som MIL fotball ønsker å stimulere til. Dette tiltaket er mest gjeldende i barnefotballen. • Spillerne blir kjent på tvers av årskullene. • Gir mindre belasting for trenerne.
• Ungene får prøve seg på forskjellige roller (eldst,yngst). • Ungene får prøve seg mot forskjellige ferdighetsnivåer.
Dette er særlig aktuelt på vinteren da det f.eks. kan legges inn ei felles ekstratrening for to
årsklasser for de mest ivrige spillerne. Det er viktig at det ikke utvikler seg «faste» samarbeid mellom to lag, men at lagene samarbeider med lag over og under seg.
6
Tilpasset utfordring (differensiering) Tilpasset utfordring vil si at en tilpasser treningstilbudene i størst mulig grad etter enkeltspillerens forutsetninger, modenhet, ferdigheter, lyst, ønsker og behov.
«I MIL fotball vil vi at deler av treningsøkta organiseres slik at alle spillere med relativt likt ferdighetsnivå øver sammen»
!
Fra spillerne er 8-9 år skal trenerne i MIL fotball prøve å tilpasse øvelsene på trening etter ferdighetene til spillerne.
En pekesnor en trener kan forholde seg til. Om vi deler opp en fotballsesong i tre kan man prøve at alle spillerne på laget har tilbragt like mye tid i disse tre kategoriene: 1) Spille sammen og mot de som er kommet lenger enn seg selv. 2) Spille sammen med jevnbyrdige.
3) Spille mot dem en selv er bedre enn.
Gruppene skal være dynamiske slik at det til stadighet går spillere mellom gruppene. Hovedtrener skal gi alle gruppene oppmerksomhet/feedback. Et par eksempler:
• Ferdighetsøvelser mellom to eller flere spillere: Føring, finting og dribling, gir liten treningseffe-
kt for spilleren med lavt ferdighetsnivå når motstanderen er en spiller med høyt ferdighetsnivå. • I spilløvelser i små grupper vil ferdighetslikhet sikre mer ballkontakt for alle, enn om
gruppene var sammensatt med store ferdighetsforskjeller. Mye ballkontakt er en forutsetning for læring og for å øke trivsel og mestringsfølelse hos spillerne.
Tilpasset utfordring i treninga er ikke det samme som å toppe lagene i kamp. I kamper
SKAL alle lag i barnefotballen være satt sammen slik at alle spillerne i MIL fotball har en like stor mulighet til å vinne som til å tape kamper, og alle spillere i barnefotballen skal ha like
mye spilletid. «Tilpasset utfordring er en forskjellsbehandling av individene i en lagidrett på trening som sikrer at vi i neste omgang har mulighet å behandle dem likt.» Før man differ-
ensierer på trening skal foreldre/foresatte informeres om dette gjennom foreldremøte. Det er viktig at man får aksept for at spillerne står på ulike utviklingstrinn ferdighetsmessig og at differensiering vil være positivt for spillernes ferdighetsutvikling.
Vi ønsker å skape gode opplevelser for alle. Å tilpasse utfordringene er et skritt mot flere gode opplevelser!
! 7
Hospitering Dersom en spiller har ferdigheter (sosiale og/eller sportslige), ambisjoner og motivasjon
vesentlig ut over gjennomsnittet, kan det gis anledning til hospitering på et eldre årstrinn.
Hospitering iverksettes ut fra spillerens behov og ikke for hospiteringens egen skyld. Det er viktig å huske på at det er utviklingen som skal ivaretas, både på kort og lang sikt.
Hospitering er ikke et middel for å toppe et lag eller å fylle opp et lag med for få spillere.
!
Trener på eget lag og mottakende lag har ansvar for å informere og forankre ordningen
blant sine spillergrupper. Det er sentralt at hospitantene fortsatt viser seg som en blå spiller når de er på eget lag.
Kriterier for hospitering
• Spilleren har ferdigheter, ambisjoner og motivasjon vesentlig ut over gjennomsnittet. • Treneren ser at spilleren trenger utfordringer ut over det eget lag kan gi.
• Spilleren må over tid ha vist treningsiver og har høyt frammøte på trening. • Spilleren og foreldre/foresatte forstår og ser nytteverdien ved hospitering. • Hospiteringsskjema er utfylt og levert klubb.
8
Hva er hospitering?
• Spillerutvikling gjennom å la gode spillere få trening med spillere som er eldre, fysisk sterkere, eller holder et jevnt høyere nivå enn spillerens naturlige spillergruppe.
• Hospitering kan også være at jenter deltar på guttetreninger. • Hospitering er ikke en gjestevisitt på et annet lag.
• Hospitering er ikke når to årskull er slått sammen til en treningsgruppe der spillerne deltar på begge lag.
Hvorfor bruke hospitering?
• Gi gode spillere muligheter til utvikling i egen klubb.
Hvordan organisere?
• Hospitering kan benyttes fra 9 års alder.
• Normalt egen trener som innstiller til hospitering.
• Hospitering skal alltid avtales mellom trenere og foreldre/foresatte før spiller blir informert. Trener kontakter aldri spiller først.
• Det fylles ut hospiteringsskjema og leveres klubben. (Hospiteringsskjema fås på klubbhuset eller på hjemmesiden).
• Hospitering kan starte når klubben (SU) har gitt klarsignal.
• Kampene i hospiteringsperioden er primært på det eldste laget.
• Vi etterstreber å holde antall kamper for spillere i snitt til 1,5 – 2 pr uke.
• I hospiteringsskjemaet fremkommer det hvilke kamper spilleren skal
delta på i hospiteringsperioden. NB! Hospitering er ikke et virkemiddel
for å øke lagets muligheter for gode resultater, det er et virkemiddel for å utvikle fotballspilleren.
• Det kan kalles hospitering når spilleren skal følge et annet lag i mer enn 14 dager. Da deltar spilleren primært på treningene og kampene til det laget det hospiteres til.
• Kamp er ukas høydepunkt og går foran trening.
Unntak
• Eksepsjonelt interesserte og gode spillere kan flyttes permanent opp.
Konflikthåndtering
• Trening er stort sett problemfritt. I kamp kan det oppstå konflikter ved
Se spilletid side 11.
at spillere trekkes mellom de ulike lag. Derfor er det viktig at hospiter-
ingsskjema er utfylt og levert. Alle involverte forholder seg til følgende: • 1) Vi etterstreber å holde antall kamper for spillere i snitt til 1,5 – 2 pr. uke.
• 2) Spilleren spiller for det beste (oftest eldste) laget han/hun er kvalifisert til.
• Dersom det oppstår konflikter som er fastlåst kontaktes SU i klubben
Hospitering fra andre klubber?
• MIL fotball ønsker å være en foregangsklubb i distriktet. Dersom lag vil ha med hospitanter fra andre klubber på turneringer og treninger skal dette gå via klubben og SU. Det skal aldri være trenerstyrt.
• Kriterier for å hente hospitanter fra andre klubber kan være antall spillere, sykdom og/eller hospitantens utvikling.
9
Hospiteringsskjema Dette skjemaet skal fylles ut i forkant av hospitering for å sikre en god plan for enkeltspilleren og en god evaluering i etterkant. Spillerens navn:
Født:
Primærlag: Hospiteringdlag: Gjelder for perioden: Oversikt over belasting i perioden Uke. nr.
Mandag
Tirsdag
Underskrift trener primærlag: Underskrift trener hospiteringslag: Underskrift sportslig utvalg:
10
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
Spilletid • For at spilleren skal spille kamper for MIL fotball må følgende krav være oppfylt. 1) Barnefotballen: Spilleren må være registrert i MIL fotballs medlemsregister.
2) Ungdom- seniorfotball: Spilleren må være registrert i MIL fotballs medlemsregister og i FIKS.
• Det må meldes på nok lag slik at det blir tilstrekkelig antall kamper og spilletid for alle spillere.
• I barnefotballen skal man tilstrebe å gi spillerne lik spilletid i kamper uavhengig av tren
ingsoppmøte og utenforliggende faktorer som eks. sykdom og deltagelse i andre idretter. • I ungdomsfotballen for 13-14 åringene ønsker vi at alle spillerne som er tatt ut til kamp spiller minimum 1/2 av kampen.
• I ungdomsfotballen fra 15-16 år ønsker vi at spillerne som er tatt ut til kamp spiller minimum 1/3 av kampen.
• Fravik av overnevnte spilletidregler kan forekomme. Eks: Dersom en spiller i barnefotballen aldri kommer på trening i sommerhalvåret, men kun møter på kamp kan det gå utover spilletiden. Den enkelte hovedtrener er ansvarlig for å følge dette opp og informere både spillere og foreldre/foresatte om situasjonen.
• Ved hospitering eller permanent oppflytting deltar spilleren på det beste (oftest det
eldste) laget vedkommende er kvalifisert for, dersom spilleren selv vil det. Eks.1: 16-årige Knut er tatt opp på klubbens a-lag, men tilhører egentlig klubbens G16-lag. Knut er glad
for å bli tatt opp på a-laget, men blir sannsynligvis mest sittende på benken i hans første
år på a-laget. Han er redd han ikke får spille fotball sammen med kompisene på G16. Han kan da sitte på benken for klubbens a-lag og spille på G16-laget. Eks. 2: 16-årige Tommy er en veldig talentfull og seriøs gutt. Tommy blir tatt opp på a-laget før sesongen, men
blir sittende på benken. Tommy har lyst å spille på det høyest mulig nivået han er kvalifi sert for, som da blir klubbens juniorlag.
• En spiller bør ikke ha mer enn to kamparenaer, uavhengig om spilleren sitter på benken for det ene laget.
• Tommelfingerregel: En spiller bør ikke ha mer enn 1,5 – 2 kamper pr uke.
Oppflytting
Om spillere over tid presterer på et høyere nivå, eller det foreligger andre sosiale årsaker,
kan en permanent oppflytting vurderes. Dette forutsetter at det både er sportslig og sosialt fornuftig. Dette skal gjøres i et samarbeid med sportslig utvalg, trenere for begge lag og foreldre/foresatte.
11
Fotballskoler MIL fotball oppfordrer spillere og trenere til å delta på fotballskoler, både i regi av MIL og andre fotballskoler utenfor vår region.
Deltagelse på cuper/turneringer
Mengden cuper i vår krets og ellers i landet har økt voldsomt de senere år. Hensikten med cuparrangement er hovedsakelig å gi et ekstra tilbud om kamper utenom seriespillet.
Hvert enkelt lag holder seg informert om diverse cuper via internett eller via spørsmål til daglig leder. Laget melder selv laget sitt på turnering.
Visse faktorer er viktig å ta hensyn til når du velger hvilke cuper ditt lag skal prioritere. • Antall kamper som hvert lag får og varigheten på hver kamp.
• Baneforhold (gress/grus) samt miljømessige og sosiale aktiviteter ellers. • Pris/lag
Tips: Start planlegging og organisering året før avreise til turnering. Innhente praktiske
detaljer fra cuparrangør. Dette kan være alt fra matallergier, innkvartering, transport og
aktiviteter ellers. Sjekk påmeldingsinfo, betalingsinfo og praktiske opplysninger på hjemmesiden til arrangør.
I barnefotballen forventes det at våre lag deltar på lokale turneringer. Klubben betaler
påmeldingsavgiften til alle lokale turneringer. I MIL fotball er det muligheter for å søke om tilskudd fra klubb om deltagelse på turneringer ut over påmeldingsavgiften.
Hvem kan søke om turneringsstøtte?
Lag i MIL fotball, som er påmeldt respektivt seriespill, kan søke om turneringsstøtte fra klubben.
Hvordan fremmes søknaden om turneringsstøtte?
Søknad om støtte skal være skriftlig og underskrevet av trener og foreldrekontakt for søkende lag.
Det må fremgå av søknaden:
- Hvilken turnering det gjelder og tidsrom for gjennomføring av denne. - Antallet spillere som skal være med.
- Det forventede sportslige og sosiale utbytte av deltakelsen i turneringen. - Budsjett for turen. - Søknadssum.
- Kontonummer til utbetaling.
12
Behandling av søknaden? Søknaden sendes daglig leder og behandles såfremt det er mulig i påfølgende styremøte. Styrets tildeling av støtte vil være begrenset av de til en hver tid vedtatte budsjetter. Søker kan likevel regne med at styret legger til grunn følgende:
Lag med spillere i alder 11-19 år (7’er, 9’er og 11’er), kr 10.000,Turnering med varighet fem dager eller mer, kr 20.000,-
• Det gis ikke støtte for aldersbestemte lag til treningsleirer.
• Ved innvilgelse av turneringsstøtte bekoster laget selv påmeldingsavgift. • Det kan kun søkes om en turneringsstøtte pr år pr lag.
• Turneringer på Helgeland omfattes ikke. Her betaler klubb påmeldingsavgift.
• Dersom samme aldersgruppe stiller med to lag på samme turnering (f.eks. ett 11erlag og ett 7erlag eller to 7’erlag), kan turneringsstøtten økes med 50%.
13
Trenere/støtteapparat rundt lagene MIL fotball anbefaler alle våre lag å ha opprettet en foreldregruppe/støtteapparat rundt laget. Erfaringene viser at lag med et bredt støtteapparat der flere avlaster hverandre
fungerer best. En engasjert foreldregruppe/støtteapparat medfører at spillerne er aktive lengre i klubben. Alle lag bør ha:
Hovedtrener:
• Holde seg faglig oppdatert og ta del i de kurs som klubb og krets tilbyr.
• Ansvarlig for organiseringen av treningshverdag iht. MIL fotballs sportsplan • Ansvarlig for å utarbeide årsplan og periodeplan • Møte forberedt
• Sørge for at det er nok trenere/hjelpetrenere for å kunne gjennomføre en god treningsøkt • Vær en bestemt og trygg leder.
• Vær presis. Kommuniser viktigheten av presist oppmøte til trening og kamp.
• Det må drives positiv feilretting med forslag til løsninger/forbedringer. En spiller som blir bare fortalt hvilke feil han gjør, blir reservert og initiativløs. • Sørge for at det er moro å spille fotball i MIL. • Gi spillerne ansvar – begynn i det små. • Gi alle spillerne en reell sjanse.
• Hovedtrener skal i samråd med øvrige trenere og sportslig utvalg legge til rette for at
spillere med gode ferdigheter, gode holdninger og treningsiver kan hospitere i en eldre årsklasse.
• Hovedtrener velger ut spillere til hospiteringsordning. Dette skjer i samråd med øvrige trenere på trinnet, sportslig utvalg og hovedtrener på det lag det hospiteres til.
• Alle hospiteringer skal være avtalt og avklart mellom de berørte lags hovedtrenere og med spillernes foreldre.
• Ansvarlig for laguttak i samråd med øvrige trenere på trinnet.
• Ansvarlig for nominasjoner til sonesamlinger i regi av NFK i samråd med øvrige trenere på trinnet.
• Kampledelse.
• Følge opp den blå spilleren.
• Registrere kamprapport i Fiks (gjelder kun kamprapport). • Ansvarlig for å skrive og levere årsberetning for laget.
Hjelpetrener/assistenter
• Holde seg faglig oppdatert og ta del i de kurs som klubben og NFK tilbyr. • Møte forberedt til trening iht. lagets planer. • Føre oppmøtelogg på treninger.
14
• Bruk positive forsterkere under trening (oppmuntring, ros, artige øvelser osv) for å oppnå ønsket adferd og resultater. • Kampledelse.
• Spill på lag med hovedtrener og følg opp den blå spilleren.
• Registrere kamprapport i Fiks (gjelder kun ungdomsfotball).
• Kvalitetssikre at dommeren som er satt opp møter til oppsatt kamp.
Lagleder
• Fordele kampvert til hjemmekampene.
• Sørge for at laget har mottatt utstyr (baller, vester, kjegler, medisinskrin) og at dette blir godt ivaretatt. Lage gode rutiner i laget for ivaretaking av draktsettet. • Ansvarlig for påmeldinger til turneringer.
• Kvalitetssikre at spillerne er registrert i MILs medlemsregister. • Tett dialog med trenerteam om innkallelse til foreldremøter. • Signere dommerregning.
• Hente ut medlemsregister fra laget.
Foreldrekontakt
• Skrive kjøreliste til bortekamper evt. turneringer.
• Videresende informasjon fra klubb til foreldre/foresatte. • Innkalle til foreldremøter.
• Ansvarlig for sosiale aktiviteter utenfor fotballen (eks. pizzakveld, sykkeltur, tur i svømmehallen, fotballkamp mellom foreldre og barn).
• Opprette facebookgruppe for laget og kvalitetssikre at alle foreldre/foresatte er medlemmer.
Økonomiansvarlig
• Ansvarlig for å opprette en lagskonto.
• Ansvarlig for å ha oversikt over lagets økonomi.
Dugnadsansvarlig
• Ansvarlig for å arrangere dugnader for å skaffe laget inntekter.
• Ansvarlig for å sette opp dugnadslister og å kommunisere disse til foresatte/spillere.
15
Sportslig utvalg Sportslig utvalg (SU) er det primære organ for sportslig utvikling i MIL fotball.
SU har ansvar for å følge opp MIL fotballs sportsplan i den organiserte aktiviteten til
klubben. SU har også et ansvar for revidering og videreutvikling av sportsplanen, som skal legge føringer på utformingen av det sportslige tilbudet i MIL fotball.
SU arbeidsområder: • Trenersamtalen.
• Kontaktperson for hovedtrener.
• Utvikling av sportslig kompetanse i klubben. • Rådgiver for styret i sportslige spørsmål.
• Kvalitetssikring og revidering av sportsplanen.
• Delegert beslutningsmyndighet ved sportslige motsetninger.
• Følger opp at lagene bruker sportsplanen i det daglige arbeidet. • Rapportering.
• Bidrar i treneransettelser. • Arrangerer trenerforum.
• Oppfølging av spillere på krets – og landslag. SU skal jevnlig avholde møter der det rapporteres om tingenes tilstand.
Organisering av SU:
SU deles inn slik at alle lag har en primærkontakt i SU. Trenere for aktuelle lag kan ikke være SU-kontakt. Representanten for aldersgruppen er hovedtreners kontaktperson.
SU består til en hver tid av 4-5 representanter. Hver representant har ansvaret for tildelte lag. Leder sportslig utvalg har rapporteringsansvar til styret i klubben.
Konkrete arbeidsoppgaver for representantene i SU: • Representert på minst to treninger (vår/høst).
• Representert på minst en kamp i løpet av sesongen.
• Innhente oppdatert oversikt over utvikling i antall spillere (1.april og 1.september). • To trenersamtaler med trenerteamet iløpet av året (vår/høst). • Innvilge hospiteringssøknader for enkeltspillere.
16
Trenersamtalen:
Kontakten med trenerteam har likhetstrekk med en medarbeidersamtale der hensikten er å fange opp hvordan det fungerer i organisasjonen, i og rundt laget. Samtalen skal dokumenteres og gir grunnlag for videre oppfølging.
I trenersamtalen skal følgende punkt belyses og diskuteres:
• Hvordan implementerer dere «den blå pasning» i treningsarbeidet? • Hvordan jobber dere aktivt med å utvikle «MIL-spilleren»? • Hvordan disponeres spilletiden i laget?
• Inngår differensiering som en del av treningen? • Brukes hospitering som et virkemiddel? • Eventuelt.
17
Barnefotballen 6-12 år Hovedmålet for barnefotball er å gi tilbud der spillerne opplever trivsel, glede og mestring
både i trening og kamp. Spillerne skal gis mulighet til å lære seg fotball og utvikle individuelle og sosiale ferdigheter. I MIL skal ungene ha et tilbud de er fornøyd med-uavhengig av nivå og ambisjoner.
Generelle retningslinjer 6-12 år
• Målet med enhver trening er at barna skal ha flest mulig ballberøringer. • Del inn i små grupper slik at alle er mest mulig i aktivitet hele tiden. • Prøv å fokusere på ett til to tema på hver trening. • Unngå kø ved å dele opp i flere grupper.
• Spill bør utgjøre minimum 60 % av treningstiden. • Treningsmengde 1-2 treninger i uka. • Fokus på utvikling- ikke resultater.
• Det anbefales at differensiering benyttes i treningssammenheng. • Det er viktig at alle:
- Får spille like mye i kampene.
- Bytter på hvem som starter kampene.
- Får prøve seg på ulike plasser, også i keeperrollen.
• Stimuler til egenaktivitet og allsidighet.
• Trening på vinteren skal ikke gå på bekostning av andre idretter.
• Vi etterstreber å utvikle også mennesket i klubben, dette betyr at spillerne allerede fra barnefotballen skal hjelpe til med utstyr, ta hensyn til hverandre, lytte når treneren
snakker og møte presist på trening og kamp. Vi har klare meninger om hvordan den blå spilleren skal opptre.
18
Karakteristiske trekk i perioden 7-9 år Fysiske/Mentale/ Utviklingstrekk
Hvordan tilrettelegge for det?
slutten av perioden er en gullalder med
ferdighetene.
Barna er i jevn og harmonisk vekst, og hensyn til utvikling av finmotorikk.
• Prioriter å utvikle de individuelle fotball• Oppmuntre barna til mye ballkontakt både på og utenom trening.
• Allsidighet er veldig positivt. Stor trang til aktivitet
• Kom i gang med aktiviteten med en gang.
Barna kan ta verbal instruksjon dårlig
• Vis og demonstrer øvelsene. Unngå for
• Leken står i fokus.
mye prat- «learning by doing».
• Gi korte klare beskjeder som er enkle å forstå. Barna har vanskelig for å ha oversikt over andre spillere og deres bevegelser Barna er følsomme for kritikk
• Gå ned på størrelsen på spillebanen og reduser antall spillere på hvert lag. Sett heller opp flere baner.
• Bruk mye ros og sørg for å ha en tone som åpner for trygghet og trivsel.
• Ikke gi ros bare for rosen sin skyld. Må Liten utvikling av kretsløpsorganene Kort konsentrasjonstid
Barna søker viten
være en årsak til rosen – forsterk den!
• Ingen form for utholdenhets-styrketrening. • Mange korte perioder med gode pauser imellom. Gi gjerne barna oppgaver i
pausene – sjonglere, drikke, pasninger etc
• Engasjer barna ved å stille dem spørsmål.
19
Læringsmomenter 7-9 år (Nye momenter uthevet) Pasning og skudd
Føring
Vending
Finte og drible
Mottak/medtak
• Innsidepasning
• Innsiden av
• Innside
• Valgfri finte
• Innsiden av
vristspark
• Utsiden av foten
• Halvtliggende • «Den blå pasning»
foten
• Utside
• Med retnings-
• Cruyff vending
forandring
• Såle
foten
• Utsiden av foten
Taktikk:
• Fokus på laget som har ballen og at vi skal bevege oss i ledig rom for å gjøre det mulig å spille til hverandre.
• Når keeper har ballen går forsvarerne ut til hver sin side for å gjøre seg spillbar. • Bruke hele banen.
Mål for perioden:
Ved utløpet av perioden skal alle spillerne trives og være motiverte for fortsatt fotballaktivitet. I tillegg skal:
• alle spillerne kunne treffe en medspiller ved hjelp av en innsidepasning med varierende avstand.
• alle spillerne kunne føre ballen med inn- og utside av foten. • de fleste spillerne har lært seg en eller flere finter.
• de fleste spillerne ha utviklet sine ferdigheter i retningsbestemte ballmottak (medtak). • de fleste spillerne få til såle-, inn-, og utsidevending.
• noen spillere greie å treffe ballen med vrista når de skyter.
• alle spillerne skal ha blitt introdusert for «den blå pasning» og enkelte bruker den også i trening.
20
Treningsøkta:
• Ha ett tema gjennom hele treningsøkta (f.eks. Innsidepasning).
• Begynner med veiledning i taktiske momenter, spillerne skal oppmuntres til å finne
løsninger selv, men enkle begrep som pasningsskygge, friløp og oppdekking kan man begynne å innføre.
• Ha fokus på 1 til 3 læringsmomenter (eksempel stiv ankel, treffpunkt på ball). • Få frem øvingsbildet.
• Husk repetisjon - Ikke legg opp til for mange ulike tema i løpet av en treningsperiode på en måned.
• Alle prøver å stå i mål.
• Innfør krav til å holde ballen i ro når treneren snakker, møte presist til trening og hjelpe til hjelpe til med utstyr både før og etter trening. • 1-2 treninger pr uke.
• For inspirasjon er nettet fint å bruke, eks. www.treningsøkta.no.
Eksempel på ei treningsøkt for 7-9 åringer: Tema: Føring av ball
Oppvarming - Varighet ca 10 min.
• Føring med egen ball, innside, utside.
• Læringsmomenter: Blikket opp, ballen tett inn til fot, kontroll på ballen. Småspill – varighet ca 15 minutter.
• Gruppen deles i for eksempel 3 mot 3, eller 4 mot 4 der føring over linje er målet (ca 1/3 banelengde).
Banestørrelsen må tilpasses temaet. Får man fram læringsmomentene?
Spilløvelser hel – varighet ca. 30 min (2x15 min).
• Banene deles inn slik at den er stor nok til å føre ball.
21
Karakteristiske trekk i perioden 10-12 år Fysiske/Mentale/ Utviklingstrekk
Hvordan tilrettelegge for det?
vis likt mellom gutter og jenter), men
kompliserte tekniske utførelser – dette er
Fortsatt jevn og harmonisk vekst (forholdsspesielt god utvikling av koordineringsevnen.
• Barna har gode forutsetninger for å lære den optimale perioden for innlæring av teknikk.
• Ferdigheter og teknikk er førsteprioritet i Bedre evne til å ta muntlig instruksjon –
bedre evne til å trekke logiske slutninger ut fra verbale utsagn.
Kreativiteten og skaperevnen utvikles.
treningsarbeidet.
• Rettledning og instruksjon blir viktigere.
• Oppmuntre spillerne til å prøve nye ting, og gi mye ros i tilbakemeldingene.
• Ikke styre spillet for mye – la spillerne ta Selvkritikken og selvtilliten øker.
egne valg
• Veiledning – ikke ris.
• Gi mye ros – fremhev og bevisstgjør det positive.
Bedre forståelse for samarbeid med andre. Opptatt av regler og rettferdighet, men
gunstig alder for påvirkning av holdninger
• Ikke gi ros uten å ha en grunn.
• Større grad av øvelser der man trener på å bli god sammen med andre.
• Bør jobbe med holdninger til.. Treningsregler Treningsvaner Selvdisiplin
Hjelpsomhet Samarbeid
Oppmuntring
• Fotballoppdragelse= sosial utvikling.
22
Læringsmomenter 10-12 år (Nye momenter uthevet) Pasning og skudd
Føring
Vending
Finte og drible
Mottak/medtak
• Innsidepasning
• Innsiden av foten
• Innside
• Valgfri finte
• Innsiden av foten
vristspar
• Med retnings-
• Såle
finter i trening
• Retningsbestemt
• Halvtliggende
• Bruk av begge bein
• Lang pasning • «Den blå
• Utsiden av foten forandring
• Bruk av begge bein
• Utside
• Cruyff vending
• Anvende vendingene fornuftig
pasning»
• Beherske flere og kamp mot motstand.
• Trene på fintene begge veier
• Utsiden av foten med innside og utside
• Demping med bryst
Taktikk:
• Økt fokus på plassering på banen.
• Orientere seg i forhold til hverandre og motspillere for å skaffe seg tid/utnytte rom.
• Bevegelse uten ball – hvem er det som bestemmer når og hvordan ei pasning skal slåes? • 10-åringene kan lære litt om forsvarsspill og forskjellen på å takle og å skjerme. • Lære å bruke 2 mot 1 situasjoner (eks. veggspill, overlapp). • Tempo i forflytning – lese spillet.
Mål for perioden:
Ved utløpet av perioden skal alle spillerne trives og være motiverte for fortsatt fotballaktivitet. I tillegg skal:
• alle spillerne ha utviklet og forbedret sitt fintereportoar og funnet sin personlige favorittfinte.
• alle spillerne ha tilegnet seg kunnskap om hvor på banen det er mest hensiktsmessig å benytte dribleferdigheten.
• alle spillerne skal ha utviklet sine pasnings-, vendings- og føreferdigheter slik at de
teknisk behersker de ulike teknikkene på en tilfredsstillende måte og til en viss grad kan anvende dem funksjonelt i spillsituasjoner.
• de fleste spillerne skal kjenne til prinsippene i førsteforsvarsrollen og ha utviklet tilfredss tillende ferdigheter som førsteforsvarer.
• alle spillerne skal ha god forståelse for den blå pasning og trent på den i trening.
• alle spillerne skal ha øvd på 2 mot 1 situasjoner (skape overtall og overtallssituasjoner) og de fleste bør ha en forståelse for hva det er.
23
Treningsøkta:
• La kreativiteten hos den enkelte spilleren få stor plass- Ikke styr spillet for mye. • Treningene må inneholde mye spill på små områder.
• Kvalitet på det vi holder på med – mye terping på basis.
• Større bevisstgjøring i taktiske momenter som f.eks. pasningsskygge, friløp og oppdekking.
• 2 treninger pr uke.
Eksempel på en treningsøkt for 10-12 åringer: Tema: Pasningsferdighet
Oppvarming – Varighet ca. 10 min
• To og to sammen. Avstand varierer fra 5-10 meter. Innsidepasninger. • Læringsmoment: Stive av i ankelledd – blikk opp – treffe medspiller. Småspill – Varighet ca. 15 minutter
• To grupper med 5 mot 5 eller 4 mot 4. Avgrenset område. • Spille 5 innsidepasninger i eget lag gir scoring. Får man fram læringsmomentene?
Spilløvelser hel – Varighet ca 30 min (2x15 minutter)
• Spill to lag med mål. Banestørrelse etter antall spillere. Hold fokus på pasningsferdighet en i spillet.
24
Ungdomsfotball 13-19 år I ungdomsfotballen skal MIL gi alle et tilbud de er fornøyd med ut ifra både interesse og ferdigheter. Et godt og inkluderende miljø er avgjørende for hvordan frafallet vil være i denne perioden.
Generelle retningslinjer ungdomsfotballen
• Mye av trening bør fortsatt foregå med ball.
• Mye trening av basisferdigheter med ball. Fokus på å øke tempoet med det man holder på med uten at kvaliteten går ned.
• Oppfordre til egenaktivitet, gjerne gi lekser.
• Differensiering og hospitering brukes aktivt for å gi et godt nok tilbud til alle.
• Spill må prioriteres på trening, men ulike spillformer kan innføres (eks. ulike posses- sionøvelser (holde ballen i laget), spill med vegger, spill med joker). • Fokus på utvikling.
• Treningsmengde 2-4 treninger pr uke.
• Premier de som møter på trening eller som er bevisst punktene i den blå spiller (f.eks. ukas spiller, månedens spiller)
• Alternativ trening som løping, basis, squash, svømming osv. er positivt for utøverne. • Ta hensyn til totalbelastning. Spør om råd!
Karakteristiske trekk i perioden 13-14 år • Store forskjeller i fysisk og mental utvikling. • Flere har kraftig lengdevekst.
• Finkoordinasjonen er i fortsatt sterk utvikling. • Kreativiteten blomstrer.
• Spillerne er ærgjerrige og lærenemme.
• Gunstig alder for påvirkning av holdninger.
• Spillerne er bevisste i forhold til rettferdighet. • Stor variasjon i prestasjonene og humør.
25
Læringsmomenter 13-14 år (Nye momenter uthevet) Pasning og skudd
Føring
Vending
Finte og drible
Mottak/medtak
• Innsidepasning
• Innsiden av foten
• IInnside
• Valgfri finte
• Innsiden av foten
vristspark
• Med retnings-
• Såle
finter i trening
• Retningsbestemt
• Halvtliggende Bruk av begge
bein
• Utsiden av foten forandring
• Føre ballen med
• Lang pasning
momentene over
pasning»
på balle
• «Den blå
• Halvsprett
uten å ha blikket
• Utside
• Cruyff vending
• Anvende vendingene fornuftig
• Volley
• Beherske flere og kamp mot motstand.
• Trene på fintene begge veier
• Bruk av begge bein
• Perfeksjonere finter
• Utsiden av foten med innside og utside
• Demping med bryst
• Beherske demp-
ing fra luft på ulike kroppsdeler
Taktikk: Forsvar:
• Forståelse av samarbeid ved press og leding.
• Offside: Forsvaret må holde linja. Gå når ballen går!
• I forsvar er vi kompakte og prøver å hindre motstanderen rom. • Prøv å hold motstanderen feilvendt.
• Øke tempo i forflytning – lese spillet. Angrep:
• «Den blå pasning».
• Skape rom ved bruk av bredde. • Stor bevegelse rundt ballfører.
• Stort fokus på spill langs bakken gjennom ledd.
• Fokus på overtallsspill (for eksempel, 2 mot 1, 3 mot 2, 4 mot 3). • Øke tempo i forflytning – lese spillet.
Mål for perioden 13-14 år:
Ved utløpet av toårsperioden skal de fleste spillerne:
• gjennom et godt tilpasset aktivitetsopplegg ha fått styrket sin motivasjon til å fortsette med fotball.
• ha videreutviklet sine tekniske basisferdigheter og være i stand til å anvende dem på en hensiktsmessig måte i ulike spillsituasjoner.
• ha utviklet en tilfredsstillende taktisk forståelse som setter dem i stand til å gjøre
hensiktsmessige valg både med og uten ball.
• kjenne til og kunne utføre rollen som 1. og 2. forsvarer.
26
• Kjenne til forskjellen på lavt og høyt press og gjennomføre begge deler på en tilfredsstil lende måte i kamp.
• ha god kjennskap til «den blå pasning» og bruke den aktivt i både trening og kamp.
• ha god kjennskap til å skape overtallsituasjoner og det skal synliggjøres i trening og kamp.
Trening:
• Sørg for mye ballberøringer. Hvordan kan du som trener legge opp treningen til at flest mulig får flest mulig ballberøringer? • Når vi er på trening så trener vi!
• Fokus på kvalitet på de enkle ting.
• Øke tempoet uten at det går utover kvaliteten. • Vi har respekt for våre ulikheter.
27
Karakteristiske trekk i perioden 15-19 år • Guttene utvikler større muskelstyrke enn jentene.
• Pubertetsproblematikk, sterke sosiale behov, behov for akseptering også ut ifra kroppslige endringer.
Møter ofte økte krav til prestasjoner og resultater både i skole og i idrett. Møter ofte nye utfordringer utenfor idrettsarenaen. • Bør passe på store mengdeendringer på kort tid. • Stor ulikhet i ambisjonsnivået til spillerne.
Læringsmomenter 15-16 år (Nye momenter uthevet) Pasning og skudd
Føring
Vending
Finte og drible
Mottak/medtak
• Innsidepasning
• Innsiden av foten
• Innside
• Valgfri finte
• Innsiden av foten
vristspark
• Med retnings-
• Såle
i trening og kamp
• Retningsbestemt
• Halvtliggende
• Bruk av begge bein
• Lang pasning • «Den blå pasning»
• Halvsprett
• Utsiden av foten forandring
• Føre ballen med
• Utside
• Cruyff vending
momentene over
uten å ha blikket på ballen
• Volley
• Beherske flere finter mot motstand.
• Bruk av begge bein
• Perfeksjonere finter • Når er det riktig å drible?
• Bruke en medspillers bevegelse til å drible
• Utsiden av foten med innside og utside
• Demping med bryst
• Beherske demping fra luft på ulike kroppsdeler
Taktikk:
I spillets gang
• Bevegelse hos spillerne i forhold til ballen, medspillere, motspillere og ledig rom på banen. • Etter pasning skal spilleren bevege seg med tanke på nye muligheter. • Utnytte spisskompetanse hos enkeltspillere. • Avstand mellom lagdelene. Forsvar:
• Høyt press/lavt press.
• Lede motstandere en ønsket vei. Angrep:
• Oppspillsmønster.
• Holde ballen i laget. • Vende spillet.
• Utnyttelse av bakrom.
28
Mål for perioden 15-16 år
Ved utløpet av perioden skal de fleste spillerne:
• ha videreutviklet sine tekniske basisferdigheter.
• ha utviklet individuelle og relasjonelle ferdigheter offensivt. • skal ha utviklet gode kommunikasjonsferdigheter.
• skal kjenne til og utnytte farlige rom foran motstanderens mål. • være aggressive og ærgjerrige i duellspillet.
• kunne gjennomføre spill med både høyt og lavt press.
• «den blå pasning» skal være gjenkjennelig i trening og kamp.
Trening
• Kan være lurt å dele opp i treningsgrupper, noen vil trene mer enn andre. • Mye trening med ball.
• Fryse spillet, slik at spillerne selv kan vurdere løsninger.
• Stasjonsaktiviteter med alle læringsmomentene. Motiverende! • Intense spilløkter med høyt tempo i 4 mot 4 og 5 mot 5. • Trening skal være gøy!
Juniorfotball 16-19 år
Læringsmomentene og målene i juniorfotball er de samme som for spillere i perioden
15-16 år. Det som skal skille gutte-jente- og juniorfotballen er at ferdighetene skal holde
en jevnt høyere kvalitet, at kraften i finter og lignende skal være større og at hurtigheten i både teknikken og ferdighetene skal være jevnt over større.
29
Keeperrollen Barnefotball (7-9 år) • Utgangsstilling - Tær på linje.
- God balanse.
- Svikt i knærne, lent framover.
• Mottak
- Fange ballen, ikke bare stoppe den. - Lek & lær.
• Fallteknikk
- Gøy å slenge seg.
• La alle stå i mål.
• Oppmuntre alle spillerne til å delta på keepertrening/keeperskoler.
Barnefotball (10-12 år) Teknikk:
• 3 ulike grepstyper (hodehøyde, magehøyde, lave baller) - Utgangsstilling.
- Hender søker ball.
- Blikk på ball. - Avfjæring.
• Fallteknikk
- Hvordan kaste seg lengre bort og ikke bare falle ned? Øv på mykt underlag. - Kast styrte baller til keeper i stedet for å sparke (innlæring av teknikk).
• Distribusjon
- Øv på å kaste ballen først med liten ball. Øk ballstørrelsen etter hvert.
- Keeper er også en utespiller. Keeper må spille mye ute på banen og delta i pasningsøvelser.
Taktikk:
• Plassering i mål.
• Plassering i forhold til medspillere. • Dirigering. Keeper ser alt!
Ungdomsfotball (13-14 år)
Spesialisere seg på keeperollen, men skal også spille ute på trening. Teknikk:
• Perfeksjonere grepsteknikkene (repetisjon og automatisering). • Skyvet på rett fot når keeper skal kaste seg. • 1 mot 1.
30
- Når motspiller er nærme keeper skal tyngdepunkt være lavt hos keeper.
• Innføring å trene på timing (hente ned en høye baller med ulike avstander). Taktikk:
• Plassering i mål.
• Hvordan komme seg på raskest måte fra A til B?
Ungdomsfotball (15-16 år) Teknikk:
• Utvikling av grunnteknikker. • Feltarbeid.
• Tilbakespill.
• Gjennomspill. • Nærskudd.
• Utvikle fysikken (eksplosivitet, styrke, utholdenhet). Taktikk:
• Konsentrasjon.
• 1.angriper, distribusjon.
• Dirigering, samhandling. • Plassering, bevegelser.
10 trenertips for keeperrollen
1. La alle som vil få muligheten å stå i mål. 2. Prioriter keeperen i trening og kamp.
3. Tilpass skuddøvelser slik at keeperen føler trivsel og mestring.
4. Søk kompetanse! Keeperlitteratur og keeperkurs er også for lagstrenere. 5. Gi keeperollen høy status. Like viktig å redde som å score!
6. Inkluder keeperen også i deløvelser (øvelser før spillsekvens). 7. Inkluder potensielle og ivrige keepertrenere. 8. Keeperen skal også være en fotballspiller.
9. Lag et miljø på ditt lag for å stå i mål. Tøft å stå i mål! 10. Du kan mer enn du tror om keeperrollen!
31
www.mil-fotball.no