Cow signals - Norwegian edition by Roodbont Publishers

SIGNAL

B a re du ser det.”

Kyr sender ut signal kontinuerlig og gir på denne måten informasjon om deres helse, velvære, fôring og produksjon. For bonden vil kunsten være å se disse signalene og gjøre noe med dem.

Uansett tid og sted vil det være et signal som kan bli oppfanget ... bare du har antenne for dem. Kusignal er en god start for å utvikle denne antennen.

� � ��

Boka er flere steder tilpasset norske forhold av prof. Olav Østerås, Helsetjenesten for storfe.

Praktisk veiledning i dyrevennlig storfehold

Dyrlegen og kumennesket Jan Hulsen har skrevet boka Kusignal basert på en utstrakt erfaring med nederlandske bønder og kyrne deres som grunnlag. Han har sørget for at denne boka, med mange illustrasjoner, er en ideell veiledning for å lære å se atferd, holdning og fysiske kjennetegn ved det enkelte dyr og hos hele flokken. Det er viktig å ikke trekke konklusjoner for tidlig, men hele tida stille seg spørsmålene: Hva ser jeg? Hvorfor skjer dette? Hva betyr det? Slik kan en verkebyll på skuldra til ei ku fortelle oss noe om fôrhekken, og kyr som står i liggebåsene kan bety at liggekomforten ikke er tilfredsstillende. Med denne informasjonen kan du iverksette målrettede tiltak for å forbedre driftsresultatene.

Praktisk veiledning i dyrevennlig storfehold

SIGNAL

co pr py ot rig ec h te t d

Ku S IG N A L

“ K u a g i r o s s verdifull informasjon hele dagen.

Praktisk veiledning i dyrevennlig storfehold

Jan Hulsen

Forfatter Jan Hulsen, Vetvice® Oversettelse fra nederlandsk Unni Ytredal Redaksjon Produktsjef Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling Professor Olav Østerås, Helsetjenesten for storfe/TINE Produsentrådgivning/ Norges veterinærhøgskole Asbjørn Eide, lektor

I samarbeid med: • Dirk Zaaijer (Future Fertility Systems, Delden) • Joost de Veer (Interact bv) • Otlis Sampimon (Gezondheidsdienst voor Dieren) • Menno Holzhauer (Gezondheidsdienst voor Dieren) • Jan Rietjens (PTC+, Horst) • Joep Driessen (Vetvice) • Nico Vreeburg (Vetvice/DC De Overlaet, Oss) • Bertjan Westerlaan (Vetvice/DAC Oosterwolde, Oosterwolde (F)) • Francesca Neijenhuis (Praktijkonderzoek ASG, Lelystad)

co pr py ot rig ec h te t d

Kolofon

Koordinering Uli Bartsch, Gerre van der Kleij, Roodbont

Fotografi Forside: Marcel Bekken Andre bilder: Jan Hulsen (med mindre noe annet opplyst) Tegninger Marleen Felius

Formgiving Erik de Bruin, Dick Rietveld, www.varwigdesign.com

Vi takker: Arvid Steen, Norges veterinærhøgskole,Terje Fjeldaas, Norges veterinærhøgskole, Odd Jarle Fiskevik, Bjørn Guldbrandsen, Lars Erik Ruud, GENO, Ola Aune, Felleskjøpet Trondheim Maskin, Neil Chesterton, Gerrit Hooijer, Paul Hulsen, Aart de Kruif, Dick de Lange, Jos Noordhuizen, Kees Peeters, Thomas Schonewille, Liv Sølverød, Gunnar Valldal, Zwier van der Vegte, Bert Veldhuizen, hundrevis av bønder, mange dyrleger, bedriftsrådgivere og fôrrådgivere

F O R L AG

Postbus 4103, 7200 BC Zutphen, Nederland Telefon: +31 575 54 56 88 Faks: +31 575 54 69 90 E-post: info@roodbont.nl Internet: www.roodbont.nl

Veldweg 10 5684 NS Best, Nederland Telefon: +31 499 33 06 20 Faks: +31 499 33 06 21 E-post: info@vetvice.nl Internet: www.vetvice.nl

Koesignalen® er et registrert varemerke fra Vetvice.

© Forlaget Roodbont, November 2005 Det er ikke tillatt å mangfoldiggjøre og/eller offentliggjøre denne utgaven gjennom trykk, kopi eller på annen måte uten skriftlig tillatelse fra forlaget. Forfatteren og utgiveren har satt sammen innhold- et i denne utgaven med best mulig omtanke og etter beste viten. Forfatteren og forlaget er ikke ansvarlig for noen skade, uansett hvilken, som følge av handlinger og/eller beslutninger som er basert på informasjon fra denne utgaven. ISBN 90-75280 - 79 - 3 NUR 940

Innledning

1 Bevisst observere

2 På beite

6 8 9 10 12 12 14 15 16 17 18 20 21

4 Fôring og fordøyelse Vomvurdering Gjødsel Gjødselvurdering A Gjødselvurdering B Forberedelse av rasjonen Fôropptak Plassering av fôrhekk og –krybbe Vann Holdvurdering Holdvurderingsskjema Hva forteller holdet? Risikogrupper

41 42 43 43 47 48 49 50 52 54 55 56 57 58

co pr py ot rig ec h te t d

Fra stor til liten Vurdering av kusignal Observer og sammenlign Risikogrupper Indikatordyr Risikosteder Risikoperioder Intensjonsbevegelser Uforståelige hendelser Anatomien til kua Risikohåndtering Suksessfaktorer

Spesielle klauvproblemer Følger av klauvproblemer Liggebehov Liggebåser Å se og forstå På halmtalle Hygienevurdering

Helse, normalverdier og risikoer 22 Det ideelle beitedyr 23 Beite og ammekyr 24 Kuas sanser 25 Gruppeatferd 26 Å legge seg og å reise seg 28 Brunst 29 Velvære på beite 30 Klauver på beite 31 Bevegelsesgradering 32

3 I fjøset Se med fremmede øyne Forskjeller mellom dyr Plass og rangorden Risikosteder Lys og klima Spalter og gulv Klauvgradering

34 35 35 36 37 38 39 40

5 I melkestallen

Lær å se mer Atferd ved inngangen Atferd ved utgangen Ro ved melking Atferd under melking Renhet og hygiene Haser Klauver Å observere melka Sunne spener Spenevurdering Vomfylling

59 60 61 62 63 64

66 67 68 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77

6 Melkeroboten Suksessfaktorer ved robotmelking Kutrafikk Klauvhelse Aktive kyr med god appetitt Kjenn deg selv God helse Sjukdom og ubehag

7 Ungdyr og sinkyr

78 78 80 80 82 83 84 85 86

Generelt eller spesifikt for den enkelte gård Vekst og utvikling De første levedagene Forandringer Lærevillige kyr Ungdyroppdrett Sinperioden Rundt kalving

86 87 88 89 90 91 92 95

Stikkordsliste

Innhold

KAPITTEL 2

På beite

co pr py ot rig ec h te t d

På beite har du mindre arbeid med kyrne, derfor ser du dem ikke så ofte. Å observere mer intensivt er da ekstra viktig.

Beite er et sted der dyra trives. Beitet nærmer

seg dyra sine naturlige omgivelser, men er likevel ikke ideelt. Mye av den naturlige atferden kan du se på beite. Det gjelder sosial atferd, lek, flokkatferd og rangordensatferd. Kuas bevegelser er mest naturlige på beite. Du kan se hvordan ei frisk ku legger seg ned, står opp og beiter.

På beite er ei ku ikke hindret av liggebåser, smale gangveier og liknende, og derfor kan bonden se hvordan kua føler seg. Hvilke kusignal ser du dersom du tar deg tid til å se over gjerdet til kyrne eller å gå blant dem? Helse, normalverdier og risikoer Å se på dyra på beite gir oss informasjon om normal atferd og normale behov. Beitet er ofte en “gyllen standard” for innredning av fjøs og

kuorientert drift. Men på beitet lurer også farer som vi ikke finner i fjøset. Tenk på mage-, tarm- og lungeorm og overføring av sjukdommer gjennom kontakt. Førstekalvskyr og sinkyr er mest utsatt, fordi disse gruppene ikke eller nesten ikke får tilskuddsfôr. Måten kyrne går på, vomfylling og det at de går alene kan være signal som tilsier at du bør holde et godt øye med enkelte dyr eller grupper av dyr.

På beite

Det ideelle beitedyr Med svingende hode eter ei ku alt gras innen rekkevidde. Deretter går den et par skritt og gjentar prosessen. Dersom graset smaker godt, tar ei ku opp ca. 1 kg tørrstoff per time. For å gi kyr i fjøset muligheten til å ete som på beite, til venstre og høgre, må fôrbrettet være hevet 10-15 cm i forhold til kuas ståplass.

Kontrollpunkter på beite Å observere på beite er nødvendig. Noen kjennetegn ved dyra krever mer oppmerksomhet. Hårfarge, glans, avvikende atferd og diaré. Sjukdom, ubehag og smerte blir først synlig gjennom avvikende atferd. Dyret er sløvt, har vansker med å følge resten av flokken, eter og drikker mindre eller gjør det på andre tidspunkt og isolerer seg. Vomfylling, bukfylling og hold. Disse faktorene kan fortelle oss noe om fôropptaket samme dag, de siste dagene og de siste ukene.

På solrike, varme dager vil kyrne kjøle seg ned i skyggen. I ekstremt varmt vær eter de ofte for lite gras. Da er det veldig viktig å kontrollere vomfyllinga. Hurtig pust, mye slev og sløvhet tyder på varmestress. Varmestress gir høgere celletall og forandringer i stofflig innhold i melka.

co pr py ot rig ec h te t d

Solbrenthet opptrer ved overfølsom hvit hud. Årsaken er at leveren ikke fungerer optimalt eller enkelte planter på beite (prikkperikum, bokhvete). Kua er meget syk og må så fort som mulig vekk fra sollyset og inn i fjøset.

Ensartethet i flokken. Er det forskjeller mellom dyra? Hvilke dyr skiller seg ut? Hvorfor? Hva betyr det? Beiteatferd. Beiteatferd gir signal om fôropptak, risiko for giftige planter og innvollsparasitter. Hvor eter dyra og hva eter de? Spesifikke kontroller. Kalvinger krever oppmerksomhet, deretter fruktbarhet og drektighet. Vær oppmerksom på fôropptaket i perioder der graset vokser mindre. Mineralforsyningen må også kontrolleres regelmessig. Påfallende forhold og hendelser. Vær oppmerksom på sår og skader, flått, fluer, kløe, øyebetennelse, jurbetennelse og halte kyr.

Denne oksen klør fordi den er angrepet av lus. Med hornene klør den ribbeina hårløse på enkelte steder. Den har slikket seg ofte på bakparten.

Infeksjoner på beite Spesifikk atferd ved beiting har stor innflytelse på risikoene i et område. Dersom dyra har for lite areal å gå på, stiger faren for infeksjoner av mage-, tarm-, og lungeormer kraftig. Det samme er tilfelle dersom du fôrer ekstra eller dersom det er for få drikkeplasser.

Eikenøtter og rome

I Fokus

Hva skjer her?

Her er juret fullstendig tømt. Ofte glinser spenene av spytt. Grasstrået som sitter fast er litt knust; det er tygget på. Det kommer fra munnen på kalven som har sugd.

co pr py ot rig ec h te t d

Kyr eter aldri eller nesten aldri giftige planter. Bare dersom det er for lite fôr eller dersom det finnes i grovfôret, eter de giftige planter. Det er ett unntak: eikenøtter. Kyr elsker eikenøtter. Modne eikenøtter inneholder nesten ikke giftstoffer. Umodne eikenøtter, derimot, er giftige og forårsaker mage- og tarmproblemer, diaré og eventuelt dødsfall. Rome har gitt forgiftninger (dødsfall) med nyreskader hos yngre storfe i somre med tørt vær og lite gras.

Beite og ammekyr Beiting på naturareal har sine egne kjennetegn. Kvaliteten på grasartene er svært varierende, og det vokser urter, busker og trær. Terrenget er også mer varierende enn på dyrket beite. Som bonde må du, akkurat som dyra, venne deg til området. Dette betyr intensive kontroller i begynnelsen. Supplerende undersøkelser som blodprøver, gjødselsprøver og obduksjoner kan gi mye informasjon.

Dyra må gjøre seg kjent med gjerdet, finne vann og fastsette en rangorden. Det er vanskelig å ta enkeltdyr ut av flokken i naturen. Flokken holder sammen hele tida, og isolerte dyr prøver alltid å komme tilbake til flokken. Løsning: Fang hele flokken og skill deretter ut de dyra som skal sorteres fra.

I tørre år beiter dyra på steder der graset kan gro: våte arealer. Dermed oppstår en stor smitterisiko for mage-, tarm- og lungeormer, men også økende risiko for leverikter. Denne farlige parasitten sprer seg via snegler som lever i vannkanten.

Et møte mellom ei ku og en hund, der kua bruker de viktigste sansene sine; øyne, ører og nese.

Posisjonen til øynene Fordi øynene er plassert på siden av hodet, kan ei ku se nesten helt rundt seg selv. Bare en liten sektor rett bak bakparten er ikke synlig. I området rett foran hodet kan den vurdere avstander, fordi der ser den med begge øynene. Derfor er det lurt å nærme seg ei sky ku fra siden eller på skrått bakfra, for da ser den ikke så godt at du nærmer deg. Ei tam ku derimot må du nærme deg forfra, for den vil gjerne se at du kommer nærmere. Særlig på avstand ser kyr mindre skarpt enn mennesker. Lys og mørke oppfatter ei ku helt annerledes enn et menneske (se kapittel 3).

På grunn av lukten unngår ei ku kuruker når den beiter. Slik oppstår tuer med vraket gras.

Synsfeltet til ei ku. Bare rett foran nesen ser kyr tredimensjonalt og kan vurdere avstander.

co pr py ot rig ec h te t d

Kyr hører annerledes enn mennesker Mennesket hører best mellom 1000 og 4000 Hz, kyr hører best rundt 8000 Hz. De hører høgere toner bedre enn oss og hører lyder som vi ikke hører. Stemmen og varslingsropene deres ligger i det mest hørbare området. Mennesker kan sannsynligvis vurdere bedre hvor lyden kommer fra enn det kyr kan.

Gi ikke fôr som stinker! Kyr kan lukte meget godt, og luktesansen har en viktig rolle i atferden deres. Fôr velger de først og fremst etter lukten. Gjødsel synes de er frastøtende. Kyr beiter ikke rundt sine egne kuruker, bare dersom de må (når det er for lite fôr). Dannelse av tuer med vraket gras på beite er helt naturlig. Dersom det ikke finnes, kan dette være et tegn på fôrmangel. Lukten av spytt liker de heller ikke. I fjøsen må fôret og fôrbrettet lukte godt uten gjødsellukt, spytt eller slev fra andre kyr.

På beite

Kuas sanser For å få et inntrykk av hva ei ku registrerer, er du nødt til å sette deg inn i kuas sanseverden. Dette er ikke enkelt, kyr er nå engang annerledes enn mennesker.

co pr py ot rig ec h te t d

Gruppeatferd Kyr er flokkdyr. De fleste typer atferd i flokken finner sted til samme tid. Lederne begynner å beite og alle dyra følger etter. Når kyrne kommer ut på beitet om morgenen, eter hele flokken først og så legger de seg ned. Noen timer senere står alle dyra opp og begynner å beite med hodet i samme retning. Etter en stund blir dette bildet mindre tydelig og en kan observere forskjellige aktiviteter i flokken samtidig. Kyr tilpasser atferden sin i forhold til dagslyset. Etter soloppgang eter de, de hviler midt på dagen og eter igjen om kvelden. Fôring om morgenen passer best til deres naturlige atferd.

Kyr avstemmer sin atferd i forhold til de andre kyrne. De eter samtidig, de ligger samtidig.

Med truende atferd blir rangordenen hårfint bekreftet. Her truer kua til høgre kua til venstre, og denne viser underdanighet.

Grupper innen en flokk Innen en flokk er det en rangorden. Hvert dyr befinner seg i en gruppe med ti til tolv dyr. På en gård omfatter denne gruppen som regel jevnaldrende dyr som har vokst opp sammen. Den lille gruppen er en del av en større flokk på 50 til 70 dyr. Man tror at dette er det maksimale antall dyr ei ku kan huske. En naturlig flokk omfatter også flere grupper, som voksne kyr, kviger, kalver, og eventuelt okser. Naturlige flokker har en tendens til å splittes opp dersom flokkstørrelsen kommer over 200 dyr.

Sosial rangorden Den sosiale rangordenen mellom kyr kan variere veldig. Dersom det ikke er noen strid om fôr eller areal, er rangordenen enkel og består av en rett linje. For eksempel på beite med nok gras. Jo mer strid i flokken, desto mer kompleks blir rangordenen.

Rettlinjet rangorden (stabile omgivelser)

Kompleks rangorden (konkurrerende omgivelser)

A B C D

A B

Alle mellommodeller er mulige

C D

H I J K L

En rangorden trenger ikke være rettlinjet. I større flokker ser man ofte meget komplekse rangordner, ofte på grunn av kamp om fôr eller areal. Kilde: Cattle Behaviour (Beilharz and Mylrea, 1963) 26

co pr py ot rig ec h te t d

Hengivenhet og angst Å slikke hverandre bekrefter en sosial binding og spiller ingen rolle i bestemmelsen av rangordenen. Ikke å raute heller. Når ei ku rauter, sier den: “Her er jeg”. Dette er viktig for mor og kalv, for okser og for dyr som har kommet bort fra flokken. Brunstige og sultne dyr rauter også. Hvert dyr har et personlig område eller en fluktsone rundt seg. Innen dette området reagerer ei ku alltid ved å trekke seg unna, å være sosial eller å angripe. Størrelsen på dette området

kan variere. Rolige kyr i omgivelser med lite strid trenger et lite personlig område. Det er også forskjell mellom raser. Truende møter med ukjente mennesker eller for eksempel dyr med horn, gir behov for en større fluktsone. Ro oppstår gjennom trygghet og tillit. Kua bør føle seg trygg på at den har tilstrekkelig med fôr og at den har fluktveier. Og ikke minst bør den ha tillit til menneskets atferd. Derfor blir kyr lett skremt på glatte gulv, når de er halte og når de har uforutsigbare røktere. Dersom du går blant dyra dine ofte, blir de roligere. Du kan ofte komme tettere inn på dyr som er sky ved å nærme deg i en bil eller i en traktor enn til fots. Da er du mindre truende. Ungdyr er alltid mer redde enn voksne dyr. Gjennom nysgjerrighet og gode erfaringer lærer de å kjenne seg trygge.

På beite

Karrierekyr Rangorden handler om retten til å ete først. Sammen med kuas lynne bestemmer alder, størrelse og vekt plassen på rangstigen. Gamle kyr står øverst, kviger begynner nederst. Dominante kyr blir omringet av kyr med en lavere rang. Kyr kjemper hele tida for å forbedre eller beholde posisjonen sin. Konflikter opptrer for det meste mellom kyr av omtrent samme rang. Når nye dyr kommer inn i flokken, vil rangordenstriden som oftest være avgjort i løpet av dagen. Gjennom små signal bekrefter kyrne sin posisjon hele tida. Ei dominerende ku gjør dette ved å svinge på hodet, en underdanig ku vil reagere med å trekke seg unna. For en smidig sosial omgang er det viktig med tilstrekkelig areal, slik at dyra kan unngå hverandre og ha muligheten til å vise sin dominans eller underdanighet.

Det personlige området til kua er markert. Så snart noen kommer inn i det mørkegrønne området, vil kua enten angripe eller trekke seg unna. Kun ekte venner blir tillatt i dette området.

Okser er alltid farlige, særlig okser med en liten fluktsone. 27

Å legge seg og å reise seg Når ei ku legger seg ned og reiser seg på beite, kan du se hvor stor båsen bør være for at kua kan bevege seg

sering av beina, med tilstrekkelig feste, er viktig for å bruke så lite energi og krefter som mulig. Det er viktig at kua kan plassere et frambein litt fram.

• Bakbeina settes inn under • Hodet trekkes tilbake igjen, kroppen. Hodet rører nesten og kua setter et frambein bakken. fram for å holde balansen.

co pr py ot rig ec h te t d

• Først løfter kua hodet, og plasserer frambeinet under brystkassen.

• Kua strekker hodet langt fram som motvekt for bakparten. Frambeina fungerer som balansepunkt. Kua er nå vel tre meter lang.

tilstrekkelig. Hodet må ha nok plass til å kunne strekkes fram. Kuas frampart beveger seg mest, den utgjør seksti prosent av kroppsvekta. Korrekt plas-

• Til slutt blir det fjerde beinet plassert og kua kan gå. Men først skal den strekke seg litt.

Ei tilfreds liggende ku holder hodet framover på skrå. Ofte har den et frambein utstrekt.

På beite

Brunstsignal Brunst kan vurderes. Denne lista kan være til hjelp, men det handler selvsagt om totalbildet. Dersom ei ku innen et døgn får femti til hundre poeng, er den sannsynligvis brunstig. Får den mer enn hundre poeng, er brunsten nesten helt sikker. Inseminer kua tolv timer etter at konklusjonen er trukket. NB: På løsdrift må en se etter andre brunsttegn enn på båsfjøs.

Slim 3 Uro/slåssing 5 Blir ridd på, blir ikke stående 10 Snuser/slikker på skjedeåpningen til andre kyr 10 Legger hodet på krysset til ei anna ku 15 Rir på andre dyr 35 Rir på andre dyr, ved hodet 100 Står stille når andre kyr rir (stående brunst) 100

2. Ei ku som legger hodet på krys-

1. Kyr med et høgt østrogennivå

reagerer best på ei brunstig ku. Noen ganger viser de også brunstatferd. Det kan være kyr i midt-syklus (ti til tolv dager etter brunst), høgdrektige kyr og dyr med unormale eggstokker (cyster).

poeng poeng poeng poeng poeng poeng poeng poeng

Kilde: Van Eerdenburg (2003), NL

co pr py ot rig ec h te t d

Brunst Kuas fruktbarhetssyklus varer fra 18 til 25 dager (i gjennomsnitt 21 dager). Gode brunstobservasjoner krever tålmodighet og ro i flokken. Å observere i 30 minutter to ganger om dagen kan gi mer informasjon enn i 20 minutter tre ganger om dagen. Omtrent 60 prosent av all brunst opptrer om natten, bare halvparten av kyrne viser stående brunst. Hos mange kyr varer brunsten mindre enn en halv dag, hos noen kun fire timer totalt. Okser og høgdrektige kyr er meget nyttige for å spore opp brunstige kyr.

set til ei anna ku har som mål å ri på kua. Denne atferden er et meget tydelig brunstsignal. 3. Kua som blir ridd på trekker seg her unna, det betyr at den ridende kua er brunstig. 4. Kua som blir ridd på, står stille. Den er brunstig.

5. Tilstanden til børen og eggstokkene kan også fortelle oss noe om brunsten. Dette kan sjekkes av dyrlege via endetarmen. Det krever mye kunnskap, erfaring og trening. Børen trekker seg sammen ved berøring. Ut fra skjeden kommer klart, trådtrekkende slim. En eggstokk (sjelden to) inneholder en stor follikkel. Etter eggløsningen kan du føle den sprukne eggblæra. Det anbefales ikke å manipulere på moden eggblære da det kan gå ut over muligheten for befruktning.

5. 29

Velvære på beite Selv om beite er det mest naturlige miljøet for kyr, er velvære også her et viktig punkt å konsentrere seg om. Som bonde har du ikke innflytelse på alt. Vind, regn og vått vær er uunngåelig, men dyra setter pris på ly.

co pr py ot rig ec h te t d

Fluer, flått og klegg forårsaker mye ubehag, særlig i områder med mye busker. Bildet viser en klegg, omgitt av hevelser fra stikk. Fluebekjempelse sørger for mindre uro og ubehag hos kyrne. Risikoen for sommermastitt og øyebetennelse vil også reduseres. Ved forekomst av sjodogg og piroplasmose (blodpiss) bør busker og kratt ryddes bort fra beitet. (Hva med å leie ei geit?)

Også på beite må kyrne ha tilstrekkelig tilgang til reint drikkevann. Det er ikke tilfelle her. Kua til høgre har dårlig fylt vom. De to andre kyrne har også dårlig vomfylling og vil derfor sikkert ikke kunne produsere optimalt.

totalt 720 kg

co pr py ot rig ec h te t d

45% = 324 kg

På beite

Klauvhelsa på beite Beitegang er vanligvis gunstig for klauvhelsa. Underlaget er som regel mykt og gir god støtte for klauvene. Det er heller ikke mange bakterier som kan true klauvhelsa. Men kua må ofte gå langt til og fra beitet. På et grovt og hardt underlag slites klauvene fort, og risikoen for sårbeinthet og knusninger øker. Problemet er særlig stort i våte perioder når klauvhornet er mykt. Når de går på en smal vei eller sti, går de gjerne på èn lang rekke. I rekken hersker en rangorden. Dominerende kyr dytter og stopper opp. Hard driving kan føre til konflikter, fryktreaksjoner og brå bevegelser slik at kyrne ikke ser hvor de setter beina. En god sti bør ha mykt underlag, uten steiner og andre skarpe gjenstander. Drivingen bør skje stille og rolig.

Veien til og fra beiteteigene vil alltid være en risikoplass for stor slitasje, knusninger, og andre skader. Løsning: Sørg for god klauvhelse, sørg for at veien er godt drenert, fjern løse steiner og driv kyrne stille og rolig. Velg et mykt underlag. Pukk må ikke brukes. Unngå klauvskjæring kort tid før beiteslipp og unngå tynne såler.

Hvert bein på kua bærer en tung last. Denne vektfordelingen gjelder når kua står stille og på alle fire bein. Når kua går, øker belastningen på de enkelte beina: Dyret løfter opp ett bein og overfører kroppsvekten til de tre andre. Ytterklauvene på bakbeina er større og bærer mer vekt enn innerklauvene. Forskjellen forsterkes ved klauvsjukdom.

55% = 396 kg

162 kg

162 kg 198 kg 198 kg 162 kg

Hvordan kyrne ligger på beite kan gi oss informasjon om deres fysiske helse. Halte og stive kyr har en tendens til å ligge mer over på siden enn friske kyr. De har ofte smerter og holder hodet lavere. 31

Bevegelsesgradering (”Locomotion scoring”).

co pr py ot rig ec h te t d

Følgende vurderingsmetode kan brukes for den enkelte ku og for å få et inntrykk av tilstanden i hele flokken. Sørg for at kyrne går på et flatt, hardt underlag med tilstrekkelig feste. Tiltak bør iverksettes dersom andelen kyr med grad 2 eller 3 stiger. Vær oppmerksom på infeksjonsfare, klauvskjæring og fôring.

Ryggholdning i ro: flat og vannrett

Ryggholdning i ro: krummet

Ryggholdning i skritt: flat og vannrett

Ryggholdning i skritt: krummet

Grad 1:

Ei frisk, gående ku Kua står og går normalt. Den setter ned klauvene målbevisst, bakklauvene omtrent på stedet der framklauvene stod. Konklusjon: Dette er bra.*

Kilde: Steven L. Berry, DVM, MPVM, Univ. of Davis CA, ZinPro‚Corporation (1997). 32

Grad 2:

Grad 3:

Lettere avvikende gange Kua står normalt, men krummer ryggen når den går. Hodet bæres lavere og lenger bort fra kroppen enn normalt. Kua går litt unormalt. Konklusjon: Følg godt med denne kua.*

Svak halting Kua står og går med krummet rygg. Den tar korte skritt med ett eller flere bein. Konklusjon: Kua bør undersøkes, helst i klauvboks, i løpet av kort tid.*

Ryggholdning i ro: krummet

Ryggholdning i skritt: krummet/ ikke mulig å bedømme

Grad 4:

Grad 5:

Tydelig halting Kua avlaster tydelig ett eller flere bein. Den går og står med krummet rygg. Konklusjon: Dette er ei sjuk ku, som må undersøkes av veterinær så fort som mulig.*

Alvorlig halting Kua har krummet rygg. Den unngår helt å belaste ett eller flere bein. Den blir liggende eller har store problemer med å reise seg. Konklusjon: Denne kua er alvorlig sjuk og trenger akutt veterinærhjelp.* * Konklusjonene er trukket av forfatteren.

Kua legger mest vekt på det friske fram- eller bakbeinet. Den bruker hodet som motvekt for å avlaste det vonde beinet. • Ved frambeinshalthet løfter den hodet når den belaster det vonde beinet og senker hodet når den setter ned det friske • Ved bakbeinshalthet senker kua hodet når den belaster det vonde beinet. Hodet heves når den står på det friske beinet. Mer vekt overføres til frambeina. Denne kua er halt på høgre frambein.

Ryggholdning i skritt: krummet

co pr py ot rig ec h te t d

Ryggholdning i ro: krummet

Hvilket bein halter kua på?

På beite

I Fokus

Ulike typer halthet og årsakene til disse Støttehalthet: smerte i klauver, knokler og ledd, ofte nederst i beina. Bevegelse er ikke smertefullt, men belastning gir smerter. Kua beveger beinet smidig fram, men belaster det så lite som mulig. Framføringshalthet: smerte i sener eller muskler. Selve bevegelsen er smertefull. Dyret prøver å bevege beinet så lite som mulig, men har ingen problemer med å belaste det. Støttehalthet er vanligst. Kombinasjoner forekommer også. 33

SIGNAL

B a re du ser det.”

Kyr sender ut signal kontinuerlig og gir på denne måten informasjon om deres helse, velvære, fôring og produksjon. For bonden vil kunsten være å se disse signalene og gjøre noe med dem.

co pr py ot rig ec h te t d

Uansett tid og sted vil det være et signal som kan bli oppfanget ... bare du har antenne for dem. Kusignal er en god start for å utvikle denne antennen.

� ��

Boka er flere steder tilpasset norske forhold av prof. Olav Østerås, Helsetjenesten for storfe.

Praktisk veiledning i dyrevennlig storfehold

Ku S IG N A L

“ K u a g i r o s s verdifull informasjon hele dagen.

SIGNAL

Praktisk veiledning i dyrevennlig storfehold

Jan Hulsen