Portefølje Ruben Ratkusic utvalg arbeider innen arkitektur
Hei! Jeg heter Ruben, og ønsker å jobbe som praktikant på et arkitektkontor. Jeg går for øyeblikket mitt fjerde år på masterstudiet i arkitektur ved NTNU. Skoleåret 18/19 er jeg utvekslingsstudent ved Politecnico Di Milano og fordyper meg i Sustainable Architecture and Landscape Design. Forsiden viser et bilde jeg tok da jeg gikk en tur rundt i Trondheim. Den viser også, litt abstrakt, hvordan jeg liker å se på arkitektur – hvordan det fine med arkitektur, for meg handler om hvordan den tilrettelegger for fine ting å finne sted. I Italia, som i Norge, handler de to siste årene om å bruke det man har lært de tre første, på en enda mer selvstendig måte. Men gjennom å samarbeide med elever fra hele verden, har jeg erfart at kanskje det viktigste vi lærer ved å studere arkitektur, er å kunne jobbe sammen, uavhengig av bakgrunnsforskjeller. Dette gjelder ikke bare innad i et team, men for alt det arkitekturen berører. På den måten oppfatter jeg arkitektur slik at den bør forme omgivelsene for våre felles interesser - for det vi kan være enige om at er godt. Jeg håper å kunne få jobbe på et kontor som kan lære meg enda mer om dette samspillet, både på kontoret og gjennom virkelige prosjekter.
Ruben Ratkusic
Arkitekturstudent ved NTNU 13.11.1995 936 21 552 rubenratkusic@gmail.com
Relevant erfaring 2015-2017: Illustratør og fotograf, Tidsskriftet A 2017-2018: Foto- og illustrasjonsansvarlig, Tidsskriftet A 2016: Praksisuke i betongarbeid, Contiga Stjørdal 2018: Kursholder i Adobe Photoshop, AFAG Ferdigheter Adobe Photoshop, Illustrator, InDesign, Lightroom Archicad Autocad SketchUp Rhinoceros Fotografi Grafisk design Modellbygging og laserkutting CV ligger vedlagt I sidene som følger viser jeg et utvalg av prosjekter jeg har vært med på å utvikle. Utvalget representerer også områder innen arkitektur som engasjerer meg mest. Om det skulle være interesse av å se flere prosjekter eller hva jeg gjør innen fotografi og illustrasjon er du hjertelig velkommen til å se nærmere på www.rubenratkusic.myportfolio.com
perspektiv, sportssenter
Rio Aleixo
Sustainable architecture and landscape design, Politecnico Di Milano, 7. semester (2019) Samarbeid med Giulia De Negri, Benoit Legendre, Jiani Huang, Pietro Rampinini, Jole De Donno og Malin D. Borger
Aleixo er et tungt belastet område i byen Porto, på kysten av Portugal. Med funksjonalistiske idealer, ble sosialboliger oppført i grønne omgivelser på elvebredden til den viktige elva Rio Douro. Dagens nåværende situasjon begynte på 1970-tallet, da fem boligblokker ble innflyttet før de var ferdig oppført. I takt med den dårlige planleggingen vokste
problemene. I dag fungerer de grønne omgivelsene som fristed for den verste rus- og kriminalitetsscenenen i byen. Ut fra dette ble det viktig i vår prosjektering å legge vekt på hva som gjør mennesker glade og hvordan området kan gå fra å være en ghetto til et område som gjenoppretter kontakt med elven, til resten av byen og mellom innbyggerne.
masterplan Masterplan1:2000 1:1000
fasadeillustrasjon, leilighetsbygg
Grå typologier Som et verktøy for å utvikle et så stort område, brukte vi størrelsen på teamet til å utvikle bygningstypologiene i dybden. I prosjektet er typologiene delt i hus, leiligheter, næring, kultur og sport. Prinsipper som var viktige for å utvikle et (som vi kalte det) ”Happy Aleixo”, ble satt i fellesskap før vi fordelte videre uttegning. På denne måten ble prosjektet bestående av detaljrike og gjennomtenkte typologier som
arbeidet sammen under samme prinsipper og idealer – et happy Aleixo. På denne spreaden vises leilighetstypologien, som ligger sør-vest i tilknytning til sportsfasiliteter. Leilighetene er utformet ved hjelp av moduler som gir rom for alt fra studioleiligheter til familiehjem og studentkollektiv. For å imøtekomme diversiteten av beboere er det dannet sosiale ”handlingsrom” ved å fjerne enkelte av modulene.
r en solfylt plass i
konstruksjon P15’s generiske betong Vi ser potensiale i verktøy for miljøgevinst og som og bevarer den for videre utbygging.
bestemmes for videre utbygging Handlingsrommet og stedstilpasning. av omliggende akser
s skape Formen som danne sen til dødens dal Vi ser potensiale i P15’s generiskebindel betongkonstruksjon og bevarer den for miljøgevinst og som verktøy for videre utbygging.
syd, forsterker for-
Handlingsrommet for videre utbygging bestemmes av omliggende akser og stedstilpasning.
Fakultetet
Formen som danne bindelsen til døden
perspektiv ”Trade Center”
om natten gir vannet en sterk identitet til området
Elv og grønne typologier For å veve det hele sammen og for å skape rom for sosiale forbindelser brukte vi en typologitilnærming til også det grønne. Det grønne skulle spille på lag med de ulike bygningstypologiene og den grå infrastrukturen. Ved å føre den nedgravde elven opp til overflaten igjen (vises best i masterplan) opprettet vi også
De private hagene er arrangert på en slik måte, at de forholder seg til hverandre. Dette for å gi friheten av et eget uteområde og friheten til å opprette kontakt med naboer.
De delte hagene er en sosial arena, så vel som en mulighet for å dyrke lokale råvarer. Med sikte på de positive effektene av dyrking og sosial tilhørighet er de en viktig faktor for et happy Aleixo.
I en by som Porto, er store grønne arealer en mangelvare. Derfor er åpent landskap en grønn typologi som ønsker å bevare rom for aktivitet som trenger plass og pusterom.
Vilt grønt er et viktig verktøy for å opprettholde et biologisk mangfold i et urbant miljø og i vårt prosjekt en teknikk for å balansere tilgjengelighet og visuell diversitet.
en blå infrastruktur med nær tilknytning til det grønne og grå. Disse spiller på lag på et praktisk plan for å føre vann bort i regnsesongen og for å forsyne de delte hagene med vann. Men kanskje like viktig var elven et viktig element for opprette en identitet som bygger på natur og fellesskap.
Handlingsrom Store bygg i plankontekst, 6. semester (2018) Samarbeid med Anders Holme Qvist og Sander Koland Handlingsrom er vår visjon for et nytt og helhetlig arkitektur- og designfakultet på Gløshaugen i Trondheim. Prosjektet omfatter det som kan kalles et kvartal på østsiden av Gløshaugen-platået. Gjennom 4 måneder ble visjonen preget av en ømfintlig planlegging rundt balansen mellom kontekst og byggets indre kvaliteter. Så visuelt som arkitektur og design er, ønsket vi at fakultetetsbygget skulle
Vi ser potensiale i P15’s generiske betongkonstruksjon og bevarer den for miljøgevinst og som verktøy for videre utbygging.
rekke ut til og trekke til seg resten av campus, for å stimulere et stort tverrfaglig potensial ved universitetet. Samtidig verdsatte vi verdiene av et sterkt faglig miljø på innsiden. I tillegg til dette har tidsdimensjonen vært en viktig pådriver for å lage rammer for fleksibilitet og elastisitet. Handlingsrom er ideen om at kreativitet ikke trives i strenge rammer - ei heller en bygning som skal stå i 100 år.
Handlingsrommet for videre utbygging bestemmes av omliggende akser og stedstilpasning.
Formen som dannes skaper en solfylt plass i syd, forsterker forbindelsen til dødens dal
a1 atelier
a1
A
2 7
1 3 B
6 4
5 7
bakkeplan MESSANIN 1. ETG
Bakkeplan1//1:200 Verksted B
1 / Byggehall 2 / Makerspace 2 / Verksted 3 / Lesesaler og lese 3 / Hovedinngang + Resepsjon 4 / Foajé + Utstilling 5 / Kafé 6 / Linjeforeninger 7 / Varelevering
A
åpent ned
1
2
2
8
1
3
4 1
2
3. - 5. ETG / 1:200
1 / Atelier 2 / Fleksibelt prosjektareal 3 / Kjøkken + møtested 4 / Prosjektareal 5 / Administrasjon 6 / Kontorer 7 / Møterom 8 / Stillerom
5 7
6
6 8
7
etg 3.3.- 5. ETG / 1:200 1:500
1 / Atelier 2 / Fleksibelt prosjektareal 3 / Kjøkken + møtested 4 / Prosjektareal 5 / Administrasjon 6 / Kontorer 7 / Møterom 8 / Stillerom
8
modell, 1:200
perspektiv, Toggata
To deler, ett Heimdal By- og tettstedsforming, 5. semester (2017) Samarbeid med Kimberly Wolf, Frøydis Kolseth, Sverre Austnes og Malin D. Borger
Heimdal er en bydel og et bydelssentrum rundt 10 km sør for Trondheim. Så lenge jernbanen har eksistert har den vært viktig for utviklingen av Heimdal. Den har vært et samlende objekt og har vært viktig for kontakten til Trondheim og resten av landet. I nyere tid, og på et lokalt nivå, synes effekten å være splittende. Så tidlig som på 1800-tallet ble jernbanen
en skillelinje mellom næring og industri og dette synes og føles også idag. For å finne et alternativ til videre utvikling av sentrum tok vi med oss historie og identitet og brukte typologi, skala og toglinjen som verktøy. Slik ville vi skape et Heimdal innbyggerne kunne fortsette å være glade i, som samtidig tok sosial og miljømessig bærekraft på alvor.
masterplan, 1:3000
Heimdal Vest
Heimdal Vest består av typiske tettstedstypologier: store eneboliger, stort veiareal og større parkeringsplasser enn butikker, preger området. Samtidig er dette en skala innbyggerne av Heimdal forteller at de setter pris på. Med dette bestemte vi oss for å videreføre småhusbebyggelsen på vestsiden og ta vare på historiske
bygg for å beholde denne identiteten og livsstilen. Likefullt gjør fokuset på sosial og miljømessig bærekraft store forandringer. Parkeringsplasser forsvinner til fordel for grøntområder og en tettere bebyggelse. Bilveier omgjøres til gågater og bilen blir byttet ut med toget. Alt i samme skala som før.
typologier i vest
HEIMDAL KINO
TAXI
Heimdal Øst
Heimdal Øst blir det som, på mange måter, gjør vestsiden mulig å videreføre. Her blir dårlig utnyttede industriområder omgjort til et helt nytt urbant sentrums- og boligområde. Inspirert av human scale og mixed use blir det et sentrum som muliggjør at flere lar bilen stå. Den kanskje mest sentrale effekten området bærer med seg
er å bringe folk til Heimdal ved fortetting, som muliggjør et sentrum for hverdagen. I nye Heimdal kan man ha hage og spasere til sentrum og dra nytte av de kvalitetene man ønsker og trenger. Toggata, som forener de to sidene viser stolt frem det tydeligste transportmiddelet videre, når det man leter etter ikke finnes i Heimdal.
typologier i øst
Bybolig
Boligprosjektering, 4. semester (2017) Samarbeid med Elizaveta Marchenko
Under semesteret om boligprosjektering fikk vi mulighet til å gå dypt inn i hva som gjør boliger til et godt hjem - i alt fra leiligheter til villaer. Prosjektet i Biskop Sigurds gate på Lademoen i Trondheim forsøker å fullføre en idag avbrutt kvartalsstruktur som ligger langs jernbanelinjen. Et sentralt prinisipp i utviklingen av bygården var samspillet mellom
åpent og lukket. Ved å vende den åpne fasaden mot bakgården ønsker prosjektet å aktivisere og vitalisere et ellers neglisjert område. I planløsningen for leilighetene gjenspeiles dette i hvordan hjemmenes delte rom, stue og kjøkken, er lagt til den åpne sørfasaden. Mot nord, er det tilrettelagt for at man kan trekke seg tilbake, også inne i hjemmet.
C
141,956 m2
63,668 m2
98,464 m2
D C GSEducationalVersion
95,982 m2
0
3
D
8m
2.-4. etg, 1:500 Plan, 1st-3rd floor 1:100 GSEducationalVersion
B
0
1
4m
A
A GSEducationalVersion
sørfasade 1:500
Plan, 2/3 bedroom apartment 1:50
North-west elevation 1:200
Sirkulasjon Den eksisterende stien mot Nyhavna, som i dag er en trang sti mellom to gjerder, ledes gjennom bakgården og gjør den tilgjengelig for offentligheten og aktiverer arealet.
FLOW The existing path towards Nyhavna - a narrow path along the railway fence - is led through the courtyard, making it accessible to the general public and thus inducing an active space.
SHAPE The building was among other factors shaped by a wish to continue the building typology, making a defined shape and outdoor space, while shielding from the railway noise.
Form Bygningen var, blant annet, formet fra et ønske om å fortsette kvartalsstrukturen som gir et definert utendørsareal og skjermer for støy fra jernbanen.
ORIENTATION The shape and layout of the plemented by the path of th relief for a transparent facad yard.
0
5
GSEducationalVersion
SHAPE The building was among other factors shaped by a wish to continue the building typology, making a defined shape and outdoor space, while shielding from the railway noise.
rds Nyhavna - a narrow path e - is led through the courtyard, o the general public and thus ce.
ORIENTATION The shape and layout of the apartments are also complemented by the path of the sun, giving relief for a transparent facade, connecting to the courtyard.
SHARED SPACE The courtyard is shared with Kulturskole, adding qualities surroundings while getting a
Orientering Leilighetenes form og planløsning drar 0nytte av 5 solen og gir 15 m en transparent bakfasade som og oppretter en forbindelse til bakgården.
Site
GSEducationalVersion
ORIENTATION The shape and layout of the apartments are also complemented by the path of the sun, giving relief for a transparent facade, connecting to the courtyard.
other factors shaped by a wish ypology, making a defined e, while shielding from the rail-
0
5
15 m
SHARED SPACE The courtyard is shared with the Trondheim Kulturskole, adding qualities to the immediate surroundings while getting a dynamic space in return.
Felles bakgård Bakgården er delt med Trondheim Kulturskole og er med å gi kvaliteter i form av et dynamisk uteområde som brukes av ulike grupper. Site plan 1:200
GSEducationalVersion
he apartments are also comthe sun, giving ade, connecting to the court-
with the Trondheim ties to the immediate
SHARED SPACE The courtyard is shared with the Trondheim Kulturskole, adding qualities to the immediate surroundings while getting a dynamic space in return.
TRANSPARENCY As a result, there is a shift in transparency between the north- and south-facing facade, following the secluded private part, and an open, illuminated, daytime-part.
Åpenhet Som resultat, får nord- og sørfasaden ulik åpenhet som gjenspeiles inne i leilighetene og med den felles bakgården. Site plan 1:200
TRANSPARENCY As a result, there is a shift in transparency between the north- and south-facing facade, following the secluded
TRANSPARENCY As a result, there is a shift in tr north- and south-facing facad private part, and an open, illum
Annet Tidsskriftet A Like etter jeg startet på arkitektstudiet i Trondheim ble jeg engasjert i NTNU’s studenttidsskrift for arkitektur. Jeg hadde stor interesse av å kunne bruke mine forkunnskaper innen foto og illustrasjon for å bidra til hva jeg mener er et viktig tidsskrift i forbindelsen mellom studenter og den virkelige arkitekturverden. Jeg ble raskt svært engasjert og ble etter to år valgt som ansvarlig for foto og illustrasjon. Parallellt ble jeg en del av styret. I 3 år har redaksjonens samspill og engasjement for å skape et fantastisk tidsskrift gitt meg utallige erfaringer både i diskusjoner rundt arkitektur og i innsatsen som kreves å skape et tidsskrift på frivillig basis.
Workshop: Rom, lys og farge Som innledning til ”Handlingsrom”-prosjektet, startet semesteret med en workshop hvor vi skulle sette oss inn hva som gjør en god arbeidsplass. Deretter ble vi delt inn i team, for å overhale tegnesalen ut fra denne kunnskapen. Medstudent Brede Stokland og jeg fikk ansvaret for å opprette og designe et skinnesystem for plansjeopphengning langs veggene til de tre tegnesalene. Dette ble en minnerik og lærerik oppgave som knyttet sammen funksjon, estetikk, planlegging og håndtverk. foto: Kimberly Wolf
Case study: M Building, Paris Under semesteret om boligprosjektering bestod en betydelig del av å gruppevis studere gode eksempler på boligarkitektur. Vi studerte prosjektet gjennom befaring, intervju av arkitekt, undersøkelser av planløsninger og gjennom å gjenskape prosjektet i detaljerte tegninger og modell.
Takk for oppmerksomheten!