Strandveiparken Byboliger – Master Thesis by rubenratkusic

Prosjektpresentasjon

Strandveiparken Byboliger - et fint sted å bo

Prosjektpresentasjon Masteroppgave i arkitektur NTNU, vår 2021 Sander Koland & Ruben Ratkusic

Underkapittel

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Kandidater Sander Koland Ruben Ratkusic Oppgavetittel Strandveiparken Byboliger - et fint sted å bo Veileder Geir Brendeland professor Institutt for arkitektur og planlegging, Fakultet for arkitektur og design, NTNU Originalformat Oppslag: 420 x 297mm (A3) Vedlegg Prosess og analyse Prosjektmateriale

Sander Koland

Ruben Ratkusic

+47 476 10 275 sanderkoland@gmail.com

+47 936 21 552 rubenratkusic@gmail.com www.rubenratkusic.com

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Forord

Innhold

Velkommen til prosjektpresentasjon for vår masteroppgave – Strandveiparken Byboliger. Dette er hovedheftet og beskriver helheten i vårt prosjekt. Vår prosess har vært et samensatt arbeid mellom ulike skalaer og presenteres her i en prosesskronologisk rekkefølge delt opp i kapittel, som vist i innholdsfortegnelsen. På mange måter er prosjektet todelt, med henholdsvis et blikk på den urbane situasjonen ved Strandveiparken og mer tradisjonell

boligprosjektering. I en såpass omfattende oppgave har vi valgt å legge hovedvekten av arbeidet på boligprosjektering, som også gjenspeiler seg i prosjektmaterialet. Vår lange og varierte prosess mot dette heftet beskrives nærmere i heftet Prosess og analyse.

Innledning og oppgavedefinisjon Bakgrunn Oppgavedefinisjon og metode

7 8 10

Analyse og urbant grep Historisk utvikling Dagens situasjon Planer i fremtiden Urbant grep

12 14 18 26 28

Hovedgrep Typologisk blanding Observasjoner for volumtilpassing Våre volumgrep Volumgrepet og situasjonen

34 36 38 39 40

Boliger Bokvalitet i by Boligkomplekset Tårnet Townhouse Bygården Materialitet og farger Fasadedetaljer Visualiseringer

42 44 46 74 80 86 94 96 98

God lesning!

Kilder

Forord

Innhold

109

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

1 Innledning Innledningskapittelet tar kort for seg hoveddelen av våre innledende refleksjoner for oppgaven, med utdrag fra forarbeidet, samt definisjonen for oppgaven vår.

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Bakgrunn Vi hadde begge et ønske om å arbeide med bolig med urbane utfordringer. Ettersom regioner rundt om i verden blir stadig mer sentralisert, fører den økte tettheten med seg universelle utfordringer i unike situasjoner. Byene som utvikles i dag gir både fysiske, sosiale og estetiske problemer – her får vi som arkitekter en utfordring i å skape god livskvalitet gjennom byggene vi tegner. Å bo urbant og sentralt er for mange, ofte forbundet med livskvalitet i seg selv. Nærhet til arbeid, handel og ikke minst

andre folk, er noen av de personlige fordelene ved å bo i by. Men hvilke kvaliteter gis det samtidig avkall på, og hvilke ulemper burde en klart seg uten? Vi ønsker å bruke en spesifikk situasjon som kan gi oss erfaringer i arbeidet med disse utfordringene. Ettersom mye av den urbane boligtilførselen skjer i allerede etablerte områder, vil en stedsspesifikk prosjekteringsoppgave kunne gi universelt relevant erfaring, men samtidig være et innspill til lokal boligutvikling.

1 Innledning

Fig1: Strandveien møter Innherredsveien, 1902. Ukjent fotograf.

Bakgrunn

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Oppgavedefinisjon og metode Fra forarbeidet er vår oppgave definert slik: Prosjektet ønsker å undersøke og besvare problemstillinger knyttet til boliger i urbane miljøer. Dette skal gjøres gjennom urban analyse og stedsspesifikk boligprosjektering i hjørnetomta mellom Innherredsveien og Strandveien i Trondheim. I denne prosjekteringsoppgaven vil vi berøre og forsøke å svare på ulike spørsmål, for å utvikle prosjektet som et helhetlig svar på urban boligarkitektur: • Hvilke utfordringer gir den komplekse situasjonen i opprettelsen av gode boliger? • Hvordan kan vi tilrettelegge for gode overganger mellom offentlige liv og private hjem? • Hvordan kan boligprosjektet tilføre kvaliteter til området og byen? For å svare på disse spørsmålene, har vi jobbet med arkitektonisk forgivning av bolig med spesielt fokus på hvordan omgivelsene former boligsituasjonen og motsatt. Derfor har metoden og arbeidet variert i skala og perspektivet vekslet mellom innenfra og ut, og utenfra og inn. For metoden, la vi opp til en utvikling av prosjektet i ulike faser, som i hovedsak går stegvis fra stor til liten skala. Vi ønsket

samtidig å bevare en fleksibilitet for å behandle ulike perspektiver parallelt. De ulike fasene er skissert slik, i kronologisk rekkefølge: Registrering For å kunne arbeide med en så kompleks situasjon, startet arbeidet med omfattende registrering av dagens situasjon. Analyse og urbant grep Registreringen dannet grunnlag for videre analyse av tomten og området. Vi analyserte hvilke utfordringer situasjonen skaper for opprettelsen av gode boliger, der overganger mellom offentlige rom og private boliger blir ivaretatt. Her åpnet vi for et urbant grep, for å forbedre miljøet og danne en visjon som ville lage nye rammer for videre prosjektering. Form- og typologistudier Neste fase ble viet til å undersøke samspill mellom form, situasjon og boligtypologi. Her har vi brukt 3D-modell for omfattende eksperimentering med volum, for å se hvordan formen vi introduserer kan gi gode rammer til situasjonen – men først og fremst gode rammer for boliger. Boligprosjektering Hoveddelen av oppgaven har blitt arbeidet med gjennom boligprosjektering. Her har vi hatt fokus på å tegne boliger som danner et helhetlig prosjekt hvor situasjon, form og bolig harmonerer og skaper et fint sted å bo.

1 Innledning

Tomtens plassering i Trondheim.

Foto: Google Earth

Senterposisjon: 270593.79, 7041892.21 Koordinatsystem: EPSG:25833 Utskriftsdato: 10.12.2020

Tomten og dens omgivelser.

Foto: Google Earth

Oppgavedefinisjon og metode

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

2 Analyse og urbant grep Vår urbane analyse kom som et naturlig ledd mot utformingen av byboliger. Først og fremst hadde analysen som mål å kartlegge utfordringer og muligheter knyttet til situasjonen, men den ble også raskt et verktøy for å utforme vår egen visjon av den urbane situasjonen. Analysen har sett på dagens kaotiske situasjon og hvordan den gradvis har blitt til gjennom prioritering av bilen gjennom det 20. århundre.

Visjonene som blir illustrert i dette kapittelet bærer med seg et langsiktig perspektiv på både området og Trondheim. I kontrast til den nyere historien, hvor urbane strukturer har blitt oppløst, ønsker vi å forme og ta utgangspunkt i en byreparasjon som setter mennesket i sentrum og gjør området igjen til et sted å bo.

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Historisk utvikling Hjørnetomta i vinkelen mellom Innherredsveien og Strandveien har blitt berørt av store forandringer gjennom tiden. Området har i flere omganger blitt preget av å være et sentralt knutepunkt på den østre innfartsåren til Trondheim sentrum. Aviskiosk har blitt til rundkjøring, og frem til i dag har bilen diktert mye av de store endringene som har skjedd. I nyere tid har det kommet planer for utbedring av Innherredsveien

og området den berører. Etter et vellykket prøveprosjekt, hvor deler av Innherredsveien ble gjort om til miljøgate, ble det tatt en beslutning om å gjøre endringene permanent. Med tanke på dette og sammen med planer for et nytt storstilt byområde på Nyhavna og sentral plassering til kollektivårer ser vi for oss at stedet og tomten kan stå ovenfor store forandringer til det bedre – hvor bilen ikke lenger er i forsetet.

2 Urban analyse og grep

Historisk utvikling

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

271,724 Ø 7,042,460 N

Figur 2: Byantikvaren, Torndheim Kommune

Figur 5: FINN Kart

271,725 Ø

1909

7,042,460 N

Kart over Trondheim.

Figur 6: FINN Kart

7,042,189 N

Figur 3: FINN Kart

2003

7,042,484 N

Ny rundkjøringskobling.

271,724 Ø

271,324 Ø

Aviskiosk i møtet mellom Innherredsveien og Strandveien.

Koordinatsystem: ETRS89/UTM sone 33N

45 m

1:1,000

(format: A3 liggende)

Utskriftsdato: 1/19/2021

Strindheimstunellen avlaster Innherredsveien som innfartsåre.

1957

2012

Figur 4: FINN Kart 271,324 Ø

Koordinatsystem: ETRS89/UTM sone 33N

Figur 7: Google Maps

271,325 Ø

45 m

1:1,000

Etter utbygging av E6. Store deler av Lademoen og Møllenberg rives.

2 Urban analyse og grep 7,042,189 N

271,324 Ø

7,042,213 N

7,042,460 N

7,042,189 N

271,724 Ø

45 m

(format: A3 liggende)

Koordinatsystem: ETRS89/UTM sone 33N

45 m

1:1,000

(format: A3 liggende)

Utskriftsdato: 12/10/2020

Utskriftsdato: 1/19/2021

1999

Situasjonen i dag.

2018

Historisk utvikling

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Dagens situasjon Valget av tomt var mye inspirert av muligheten til å forbedre et forsømt område. Som bildet på motsatt side illustrerer, er situasjonen rundt og på tomta preget av usammenhengende planlegging for myke trafikkanter og skaper byrom svært dårlig tilrettelagt for opphold. Bildet ser i retning mot en tydelig og naturlig akse vestover mot Midtbyen. Men denne aksen forblir visuell, da man som fotgjenger eller syklist tvinges i omvei rundt og under veien.

Foruten å være til hinder for syklister og gående, opptar rundkjøringen mye plass som ikke er tilpasset den urbane skalaen og gjør tilstøtende areal ubeboelig. Resultatet blir et urbant vakuum som verken sees, høres, kjennes eller forseres på en god måte. I de neste sidene går vi dypere inn på hvilke problemer som kan knyttes til området og dets fysiske egenskaper. Dette bruker vi videre til å forme vår visjon på hvilke endringer området kan trenge.

2 Urban analyse og grep

Blikket ledes fremover mot sentrum, men rundkjøringen tvinger deg i omvei rundt.

Dagens situasjon

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Ved kryningspunktet mellom viktige akser GSEducationalVersion

Tomtens plassering i byen ligger ved krysningen av viktige akser inn og ut av byen. I dag er flere av disse aksene, samt møtepunktet mellom dem, dominert av bilprioritert tilrettelegging, som i realiteten fjerner mye av den urbane verdien en slik sammenheng kan ha.

Et udefinert møtepunkt i byen Vi ønsker å legge trykk på verdien av det ovenstående diagrammet, både i et større urbant perspektiv, der byen som helhet får sterkere forbindelser, og der krysningen blir et møtepunkt for mennesker.

2 Urban analyse og grep

Her er det ikke bare akser som møtes, men også forskjellige historiske og nye områder av byen, som igjen danner et eget område seg i mellom. Sett gjennom kartet over, har tomten potensiale til å fullføre Lademoen-distriktets sørvestre ende. Men det er vel så viktig at det som

GSEducationalVersion

anlegges møter de andre distriktene på en god måte og tilrettelegger for et godt rom dem i mellom. Kombinasjonen av å være møtepunkt mellom distrikter og akser gjør området til et viktig urbant senter i Trondheim – noe det ikke har blitt behandlet som i de senere år.

Dagens situasjon

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Trafikk som barriere mellom områder Dagens trafikkforhold prioriterer bilen over myke trafikkanter og fungerer som en barriere i møtet mellom tre bydeler.

Utsikt vestover fra tomta.

Ufullstendige gateløp

GSEducationalVersion

Mangel på gatestruktur og tydelige byfasader gjør at området mangler romlige kvaliteter og tydelige avgrensninger.

Gateløpet er udefinert. Her sett østover langs Innherredsveien.

Et uavsluttet kvartal

GSEducationalVersion

Kvartalet har i dag bakgårdsfasader mot trafikkert vei, og ingen bygningsvolum som danner tydelige sider mot omliggende bygninger.

Kvartalet er i dag åpent mot trafikksituasjonen.

2 Urban analyse og grep

Dagens situasjon

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

271,660 Ø

7,042,461 N

Fysisk underlag og begrensninger Det fysiske underlaget bærer et kaotisk preg og illustrerer usammenhengende planlegging hvor bilvei kommer seirende ut. Flere stier går blindt ut mot rundkjøringen og har blitt erstattet av en snarvei over gressplenen midt på tomta. Sørvestre ende av parken er også særlig kupert for å skape en krysning under bilveien. Dette gjør også store deler av parken ubrukelig som rekreasjonsområde.

7,042,326 N

Foto: Kartverket 271,460 Ø

Koordinatsystem: ETRS89/UTM sone 33N

22.5 m

1:500

(format: A3 liggende)

Sosiale forhold Under ser vi avisutklipp fra avisen Nidaros. Alle sakene har umiddelbar nærhet til tomta og forteller om et område som starter flere sosiale diskusjoner. Dette er bare et knippe av sakene – vi finner også saker om blant

andre dårlige sykkelforbindelser, tagging, dårlig sikkerhet for gående og støy. Vi tror at det fysiske bruddet gjenspeiles i det sosiale, og at området har potensiale for å opprette sosiale, så vel som fysiske forbindelser.

Like bak Sigrid (21) og Eline (21) bor millionærene oppå hverandre

Utskriftsdato: 1/21/2021

Lysforhold Bildet til venstre er fra solstudier gjort tidlig i prosessen og beskriver soltimer per dag i et årsgjennomsnitt. Her kommer det tydelig frem at situasjonen har svært gunstige solforhold med lav bebyggelse i sør, god avstand til bebyggelse i vest, samt åpen park i nord-vest. Dette taler for et godt grunnlag for opprettelsen av boliger, men også for dannelsen av gode oppholdsrom.

Generert vha. 'Avansert kart' for Trondheim kommune

Foto: Stian Hansen

Kjetil ønsker områdeløft for Lademoen: -Et nedtrykt område som lenge har gått for lut og kaldt vann.

Foto: Jenny Westrum-Rein

Støy fra parken holder Mathias (33) våken om natta: - Høres ut som om noen kløyver ved i stua di.

Støyforhold Som illustrert ved støykartet, genererer rundkjøringen mye støy hvor problematiske støynivåer brer seg over store deler av tomta. Selv om utbedringen av Innherredsveien som miljøgate vil ha en positiv effekt på støynivåene, forteller kartet at vi trenger et kritisk blikk på rundkjøring som nærmeste nabo til boligområder.

Foto: Marius Dahl

TRONDHEIM

Raser mot million-planene i Innherredsveien: – Det blir bare styggere og styggere.

Målestokk 1:1000

Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere.

Foto: Jenny Westrum-Rein Figur 8: avisutklipp, nidaros.no

2 Urban analyse og grep

Dagens situasjon

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Planer i fremtiden Ny bydel på Nyhavna

Innherredsveien blir til Miljøgate

Nyhavna står overfor store endringer som del av sentrumsutviklingen av Trondheim. Området som i dag huser havnevirksomhet og industri skal transformeres og legges tilrette for bymessig bebyggelse og bolig. I 2019 arrangerte Trondheim kommune et parallelloppdrag for innspill til dannelsen av en overordnet helhetsplan med fokus på de offentlige rommene. Ved

opprettelsen av en ny bydel på Nyhavna, blir Strandveiparken enda viktigere som bindeledd mellom områder. I kommunens vurderingsrapport beholder Strandveiparken sin rolige karakter og blir inngang til Nyhavna for myke trafikkanter. Metrobussforbindelse er planlagt gjennom Dyre Halsens gate, som i dag ledes gjennom rundkjøringen sørover mot sentrum.

LAD

E HA

NL A NG ES

V EI

ERK

T MA

A IA

EIT

STUERTVEITA

KULLKRANPARKEN

Figur 10: Illustrasjon av gatetverrsnitt

ND V

E IE

STRANDVEIKAIA

Også Innherredsveien er underlagt store fremtidige forandringer. Her er strekningen fra rundkjøringen og østover allerede prosjektert, og ferdigstillelse av den nye gata ventes ferdig våren 2024. Den nye gaten skal prioritere myke trafikkanter og kollektivforbindelser samtidig som den oppretter en grønn akse som skiller trafikkgruppene og skjermer for støy. På nordsiden av gaten er det dedikerte soner for syklister og brede fortau for gående samt en møbleringssone som tilrettelegger for et bedre grensesnitt mellom fortau og næring på gatens nordside. Der Innherredsveien møter tverrgater planlegges det byrom og oppholdssoner. Trafikken skal, som i dag, begrense gjennomgangstrafikk og vil redusere støy og trafikk betydelig. Resten av Innherredsveien mot sentrum vil prosjekteres i kommende faser, og er underlagt en lignende visjon.

IPP

GA T

AN SIT

JERNBANEPARKEN

E IE

MA SK

SG ATA

LADEMO

Prosjektnr.

2001

Prosjekteringsgruppa

TA INIST GA

N EN STA SJO

Fase Mellomila 56 7018 Trondheim Tlf. 47 48 35 05 firmapost@agraff.no

ND V

TM AN NS GA T

BÅ

RM AN NS GA T

GA TE

TG AT

FY R A L INGS LM E N B U NK NIN E GE R N ST Y

Prosjekt

Prosjektfase

Godk jent

Figur 9: Illustrasjonsplan av FO agraff. Fra parallelloppdraget ”Offentlige rom på Nyhavna” RELØ PI Arkitekt Filnavn 2001_Kvalitetsplan Nyhavna

LARK:

Agraff AS

ARK :

.....veien 0 0000 Stedet Tlf. 00 00 00 00 Fax. 00 00 00 00

R IE :

Rådg. ing. Elektro

.....veien 0 0000 Stedet Tlf. 00 00 00 00 Fax. 00 00 00 00

R IV :

Rådg. ing. Vent.

.....veien 0 0000 Stedet Tlf. 00 00 00 00 Fax. 00 00 00 00

Kvalitetsprogram Nyhavna

Lokaliseringsf igur

G 07 .0 5. 20

Kontroll prosjekt Sign.

Dato

Figur 11: Landskapsplan – fornying av Innherredsveien, Asplan Viak

Tegning

Oppdr agsgiver

Rev. Sign.

Trondheim Kommune #Client Full Address

Dato

Beskrivelse

Sign.

Dato

Tegning tittel

Tegningsnummer

Illustrasjonsplan

L20-01 Revisjon

Målestokk

2 Urban analyse og grep

1:2000 (A1)

Planer i fremtiden

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

6 5

Modell av ny urban situasjon, sett i fugleperspektiv fra nord.

Urbant grep Funnene fra vår urbane analyse og premisset om et langtidsperspektiv utledet behovet for et urbant grep. Dette har som hensikt å gjenopprette området som et viktig punkt i byen og samtidig skape et godt sted å opprette Strandveiparken Byboliger. Følgende punkter beskriver våre hovedgrep i situasjonen. 1 Miljøgaten videreføres mot Midtbyen Vi bruker planene som allerede eksisterer for

Innherredsveien, og viderefører konseptet sørover mot sentrum. 2 Rundkjøring blir til kryss Vi ser for oss at videreføring av miljøgaten fjerner behovet for rundkjøring og gjør veiforbindelsene om til kollektivårer. 3 Møllenbergkvartalene sluttføres Den nye gatestrukturen gjør det naturlig å gjeninnføre og fullføre Møllenbergkvartalene,

2 Urban analyse og grep

som en gang ble revet til fordel for biltrafikk. 4 Oppretting av torg Gjenoppretting av strukturen rundt, i kombinasjon med områdets sentrale plassering legger til rette for en plassdannelse mellom bebyggelsene, der det i dag er rundkjøring. 5 Utjevning og definering av park Undergangen plomberes og terrenget jevnes

ut for å øke brukbart parkareal. Samtidig tydeliggjøres parken som et romdannende element i møte med situasjonen. 6 Utvidelse av byggegrense I takt med øvrige endringer, tilpasser vi vår tenkte byggegrense for å speile omliggende bebyggelse i utformingen av byrom. I de neste sidene tar vi for oss grepene i større detalj.

Urbant grep

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Videreføring av miljøgaten og sluttføring av Møllenbergkvartaler

7 000

2 000

3 000

2 800

Dagens rundkjøring fungerer som sagt som en barriere i dagens situasjon, og myke trafikkanter må gå store omveier for å forsere den. I tillegg gjør den krav på store områder både i form av dens størrelse, støynivåer og visuelle kvaliteter. Vi ønsker å snu om på prioriteringspyramiden og sette gående først og bilen sist. Bygget på

videreføringen av miljøgaten og den reduserte trafikken det medfører, gjør vi også om Dyre Halses gate til en kollektivåre, slik det er lagt til rette for i planene for Nyhavna. Den reduserte trafikken som følger av dette, muliggjør å omdefinere det åpne og solfylte rommet til et torg som bringer mennesker, byliv og kollektivtransport nærmere hverandre.

é é

Møbleringssone

på tvers av gaten, som i dag fungerer som en tydelig barriere i bybildet. I forvandlingen fra vei til gate ser vi for oss en fullføring av Møllenbergkvartalene sør for Innherredsveien, inspirert av hvordan det var før utbygging av E6 (s. 16). Med disse grepene ønsker vi å fylle dagens urbane vakuum og gjenopprette kontakt mellom de omliggende bydelene og samtidig se området i en helhetlig byplan.

Fortau

Sykkelfelt

Grønt

Vei

Innherredsveien er allerede delvis prosjektert som miljøgate, som illustrasjonen under viser. Det pågår utredning for resten av strekningen hvor flere planer taler for miljøgate også videre sørover. Gatesnittet skal da forvandles fra firefelts vei til en åre for mye trafikkanter og kollektivtrafikk, delt av en grøntrabatt med trerekker, slik som prinsippet under viser. Dette tilrettelegger for bedre grensesnitt mellom bygg og gate, mindre trafikkalt støy og bedre kontakt

Fra rundkjøring til torg

1 600

Prosjektert miljøgate i dag Videreføring av miljøgate

Ny bebyggelse

GSEducationalVersion

2 Urban analyse og grep

Urbant grep

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Fjerning av gangtunnel og utplaning av terreng Store deler av parkens arealer, går i dag til å føre gang- og sykkelstier ned gjennom en gangtunnel under Dyre Halses gate. Dette resulterer i mye areal med store høydeforskjeller, og gjør området vanskelig å bruke til noe annet en gjennomfartstrafikk. Ved å omdefinere byrommet til et torg og kollektivknutepunkt, faller gang- og sykkeltunnelens funksjon bort, og vi

Utvidelse av byggegrense på tomta

ønsker å bruke fyllmasser til å plombere gangtunnelen og plane ut de store terrengforskjellene som har blitt kunstig påført området. Slik håper vi å øke områdets bruksverdi, tilgjengelighet og definisjon.

Dagens regulering stammer fra tidligere speile motstående bygg i sør-vest, utbygging av E6-ringveien. Med legge til rette for en aktiv fasade som ambisjonen om å opprette et byrom spiller med torget og for å kunne spille på fondvirkninger både fra sør i med gode proporsjoner, finner vi det nødvendig å se utover dagens regulering Innherredsveien og vest i Bassengbakken. og legge tilrette for at bygget kan bli et Dette mener vi er viktig for å aksentuere bygget og situasjonens sentralitet. romdannende element i situasjonen. Vi forholder oss fortsatt til byggelinjene i Innherredsveien og Strandveien, men trekker frem byggets vestre side for å

Prinsipp for utplaning av terreng

1:1000 // Ekvidistanse 1m

GSEducationalVersion

2 Urban analyse og grep

GSEducationalVersion

Urbant grep

1:1000

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

3 Hovedgrep Neste kapittel viser vårt hovedgrep for boligkomplekset som ble utledet i fasen viet til form- og typologistudier. Sammen med de nye rammene for situasjonen som ble satt i forrige fase, er hovedgrepet dannet av omfattende utprøving med volumer i digital modell, samt tilpasning til omliggende bebyggelse. Vi tar med

oss våre bymessige betraktninger for å skape en form som kan tilrettelegge for et tydelig urbant rom og knutepunkt, samtidig som den legger til rette for gode boliger. Viktig for formen, blir det at den kan bidra til å skape gode overganger mellom det offentlige og det private.

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Typologisk blanding Noen av de første observasjonene vi gjorde oss i arbeidet med form og typologi, var hvordan stedet havner i møtepunktet og danner forbindelsen mellom flere karakteristiske typologiske områder. Ettersom form gjenspeiles i typologi, og vice versa, var dette en viktig del av prosessen mot å danne et helhetlig prosjekt som har en typologisk og formmessig sensitivitet i forhold til sine omgivelser. Over veien til vest, finner vi Solsiden med store volumer og blanda formål. Boligene her tar som oftest form som punktbebyggelse over

nærings- og kontorlokaler. I sør finner vi trehusbebyggelsen Møllenberg som startet som arbeiderboliger for barnefamilier i 1880-årene, her er mange av boligene i senere tid gjort om til studentboliger. I øst finner vi bygårdsbebyggelsen Lademoen og Buran. De deler mange felles trekk med sine bygårder i mur og tegl, men har blitt separert av Innherredsveien. Den store blandingen av høyder, formål og boligtyper gjør at vi ønsker å se på hvilke typologiske sammensetninger som kan møte områdene på en naturlig måte.

Lademoen/Buran Lukket kvartalstrukur Bygårder med pussfasader Etasjer: 4-5 Høyde: 12-15 m Program: næring, bolig

Møllenberg Åpen/lukket kvartalstrukur Gammel trehusbebyggelse Etasjer: 2-3 Høyde: 9-12 m Program: bolig

GSEducationalVersion

Solsiden

Møllenberg

3 Hovedgrep

Lademoen/Buran

Solsiden Punktbebyggelse Uensartet bygg Etasjer: 6-8 Høyde: 19-22 m Program: kontor, næring og bolig

Typologisk blanding

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Observasjoner for volum

Våre volumgrep 1 Fire unike sider

1 Linjer fra omliggende bebyggelse

Situasjonen krever et volum som tar hensyn til fire unike sider: gate, torg, park og bakgård. Dette tilsier at volumet vil skape tydelig forskjellige bosituasjoner og henvendelser.

Vi trekker linjene fra bygårdsstrukturen i Innherredsveien og høydene fra bygget i Strandveien, slik at kvartalet avsluttes med toppunkt mot torget.

2 Oppspalting av volum

2 Bygge i høyden Tomtens sentrale plassering i byen og til omliggende bebyggelse tillater at det bygges i høyden på tomta, særlig hvor veiene møter torget. Her sjenerer det ingen bebyggelse i nord, og volumet her vil kunne sees fra flere akser.

Vi definerer byggets romdannelse mot torget og skjærer ut arealer av volumet for lys og tilkomst til byggets bakgård. Dette danner grunnlaget for et bygg med offentlig profil mot gaten og et tilbaketrukket indre rom.

3 Økt høyde mot plassen og tilpassing med setbacks Vi øker høyden til det vestre volumet hvor det gir minst konsekvenser for omliggende bygg. Vi tilpasser med setbacks og inntrukne toppetasjer.

3 Tydelig offentlig profil Volumet må ha et tydelig og definert forhold til byrommet i sør og vil være en del av byen, både i program og i uttrykk. Volumet kan her også fungere som et romdannende element.

3 Hovedgrep

4 Tredelt kompleks med offentlig profil og indre rom Resultatet er et synlig bygg som samtidig tilpasses omgivelsene. En tydelig offentlig henvendelse og samtidig en skjermet bakgård skaper overgangssoner som skiller byliv og privatliv.

Volumgrep

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Volumgrepet og situasjonen

Fullføring av kvartalet

Definisjon av områder og gater

Volumet rydder opp i flere aspekter som vi identifiserte som utfordringer ved situasjonen, i den urbane analysen. Formgrepet fullfører kvartalet og avslutter Lademoen-distriktet i sør.

Sammen med vår urbane grep, utgjør formen en siste brikke for å definere områdenes og gatenes linjer mot byrommet.

GSEducationalVersion

3 Hovedgrep

Volumgrepet og situasjonen

Strandveiparken Byboliger

4 Boliger Det neste kapittelet utgjør resultatet fra fasen viet til boligprosjektering og er hoveddelen av vårt prosjekt. ”Et fint sted å bo”, blir ikke nettopp det, uten prosjektering av boliger. Samtidig som denne delen av prosjektet jobber i en mindre skala, er den også viktig for å slutte sirkelen og sy sammen alle aspektene ved bokvalitet i by til et helhetlig svar.

Her blir universelle tanker til unike svar, hvor kontekst setter tydelige rammer. Spesielt for konteksten i Strandveiparken Byboliger er de unike sidene og mangfoldigheten de gir til tomta. Dette er med på å skape et rikt boligkompleks med ulike kvaliteter.

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Bokvalitet i by Tilhørighet Tilhørighet er gjerne ikke noe som kan løses kun gjennom arkitektur, men vi mener grunnlaget og rammene for tilhørighet kan skapes gjennom fysiske omgivelser. Siden tilhørighet er et definisjonsspørsmål, er det viktig å definere områdene vi lever i og rundt. Både distrikter, nabolag, bygg og rom må da defineres godt. Her spiller overgangssoner en stor rolle. Viktig er også møtesteder, både i urban skala og i nabolaget, da tilhørighet bygger på mellommenneskelige relasjoner. Tilhørighet kan også skapes gjennom identitet og positive relasjoner. Her mener vi estetikk og karakteristikk spiller en viktig rolle.

Hva definerer god bokvalitet i by? Man får raskt inntrykk av at det her finnes flere spørsmål enn svar, og de svarene som finnes er alltid forankret i kontekstuelle vurderinger. Likevel mener vi det finnes flere momenter for å skape gode boliger i offentlige situasjoner: Overgangssoner Medaljer har som oftest en bakside, og kvalitetene mange byboende ønsker ha, følger automatisk med andre sider som ikke nødvendigvis er gunstige for å skape gode boliger. Støy, innsyn og manglende følelse av privatliv taler for at byboliger trenger overgangssoner og en opplevd avstand mellom de private hjem og de hektiske gater.

Estetikk og karakter Den siste tiden har vist at diskusjonen rundt våre fysiske omgivelsers estetiske verdi, er et allment anliggende. Men de lærde strides også, og det finnes sjelden en oppskrift på omgivelser som tilfredsstiller alle. Likevel mener vi det finnes flere universelle verdier for å skape fine omgivelser. Blant annet er ’diskontinuitet’ i fysiske omgivelser knyttet til opplevelse av personlig diskontinuitet(2). Derfor mener vi det er viktig å tilpasse nye bygg til sine omgivelser, både i form og uttrykk. Dette spiller også tilbake på tilhørighet. På en annen side er også karakter og særpreg viktig for å skille en ting fra noe annet. En utfordring er da å finne en balanse i et uttrykk som spiller på lag med sine omgivelser, samtidig som den har særpreg.

Variasjon Homogene boligområder er sjelden en oppskrift på gode nabolag, spesielt i møte med resten av byen. Heldigvis tilbyr byen variasjon av program i form av næring og arbeidsplasser. Men vi mener det også trenges en variasjon av boformer som bedre møter byens menneskers mangfoldige behov og ønsker. Fellesarealer Byboliger er ofte forbundet med trangboddhet og høy kvadratmeterpris. Dette går ofte på bekostning av hva man har plass til – hobbyrom, stor spisestue, innebod og arbeidsrom er eksempler på behov som ofte flyr ut vinduet i byen. Siden det er vanskelig å gjøre noe med byens boligpriser, mener vi det er viktig å tilby plass for alle til å utvide sine boliger med fellesarealer. Et sted å invitere storfamilien på middag, et sted å møte naboen eller bare en pause fra romkameratene eller kjæresten. Ved opprettelsen av fellesarealer er det viktig at beboerne ikke bare føler tilhørighet til boenhetene sine, men også til bygget og naboskapet.

Grønt I tillegg til sine estetiske verdier, utfyller planter også flere praktiske hensyn – blant annet som støy- og innsynskjerming, som parkarealer, som markering av tid, som buffersoner eller bare som en visuell verdi.

4 Boliger

Grønne setbacks fungerer som buffer og naturlig pryd for boligene.

Bokvalitet i by

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Boligkomplekset blir en tydelig silhuett i bybildet. Her sett fra Innherredsveien i sør.

Boligkomplekset På den andre siden skaper tredelingen mellomrom som igjen danner overgangssoner og fellesrom som er nødvendig for å skille byliv og byboliger. Vi gir mye plass til planter og materialitet for å skape visuelle kvaliteter og identitet til komplekset, både for å manifestere byggets plass i byen og for å forme det som også skal være hjem.

Boligkomplekset definerer hele det tredelte volumet som huser bygårdsleiligheter, tårnleiligheter og rekkehus. Samtidig som det tilbyr en variasjon av boformer, ønsker det å være en helhetlig form i bybildet. Materialitet, linjer og høyder spiller alle på lag for å skape en form som avslutter kvartalet, Lademoen og som kommer byrommet og aksene i møte.

4 Boliger

Fotavtrykk Etasjer: % BYA BRA Antall enheter Boformer

990 m2 8 + kjeller 62 % 4 096 m2 37 rekkehus, leiligheter

Boligkomplekset

Prosjektpresentasjon

Strandveiparken Byboliger

Dy lse Ha re St ra nd

ve ie n

Fjæregata

e at sg

Trenerys gate n edsveie Innherr

vei

In n

rre ds ve i

rk eg at a

Bassengbakken

48 GSEducationalVersion

4 Boliger

Situasjonsplan 1:1000

Boligkomplekset

Strandveiparken Byboliger

Solsiden

Prosjektpresentasjon

Innherredsveien

GSEducationalVersion

Lademoen

Situasjonssnitt AA, 1:1000

Strandveiparken

Solsiden

Situasjonssnitt BB, 1:1000

4 Boliger

Boligkomplekset

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

52 GSEducationalVersion

4 Boliger

Situasjonsplan, 1:500

Boligkomplekset

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

+5,6

+6,0

Fellesskjøkken og -stue

+6,0

+6,7 +6,7 WC Inngang tårn

Sykkelparkering og verksted

Kafé

Inngang bygård

+6,7 Kjøk

+6,7

Næring

Kontor

+7,1

+7,2

+8,0

54 GSEducationalVersion

4 Boliger

Grunnplan, 1:200

Boligkomplekset

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

GSEducationalVersion

2.etg boliger, 1:200

4 Boliger

Boligkomplekset

Strandveiparken Byboliger

Private boder

Prosjektpresentasjon

Parkering

Lagring

Teknisk

Eksisterende kjeller

4 Boliger

U1, 1:500

Boligkomplekset

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Felles øvre etasje som møteplass

Inntrukne fasader tilrettelegger for uteopphold / grønt

Horisontale og vertikale fasedeelement som underoppdeling av volumet

Åpen første etasje med offentlig program - som base for bygningen

Innherredsveien

Strandveien

Forskyvninger tilrettelegger tilrettelegger for for Forskyvninger uteopphold // grønt grønt uteopphold

Strandveien Strandveien Innherredsveien Innherredsveien

4 Boliger

Boligkomplekset

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Fasade Strandveien / Nordvest, 1:250

4 Boliger

Boligkomplekset

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Fasade Innherredsveien / Sør, 1:250

4 Boliger

Boligkomplekset

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

2 600

Bygård

Innherredsveien

4 000

Trafikkert vei: 7 m

Rabatt: 2 m

Sykkelfelt: 3 m

Fortau: 2,8 m

Møbleringssone: 1,6 m

Fortau: 2,8 m

Sykkelfelt: 3 m

Strandveiparken

Møbleringssone: 3m

2 400

4 700

Strandveien

11 700

2 600

16 100

Rekkehus

Innherredsveien

Snitt CC, 1:200

GSEducationalVersion

4 Boliger

Boligkomplekset

Prosjektpresentasjon

GSEducationalVersion

Innherredsveien

Strandveiparken

Sykkelfelt: 3 m

Fortau: 2,8 m

Møbleringssone: 3m

Møbleringssone: 1,6 m

Fortau: 2,8 m

Sykkelfelt: 3 m

Rabatt: 2 m

Trafikkert vei: 7

4 400

2 600

26 500

3 800

Strandveiparken Byboliger

Strandveien

Snitt DD, 1:200

4 Boliger

Boligkomplekset

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

People are different, and the way they want to place their houses in a neighborhood is one of the most basic kinds of difference. [...] Make a clear distinction between three kinds of homes – those on quiet backwaters, those on busy streets, and those that are more or less in between. - A Pattern Language, 36: Degrees of Publicness1

Tre sider

Tårnet ved torget

Sitatet over er hentet fra boken "A Pattern Language", som for mange arkitekter og planleggere blir oppfattet som gode retningslinjer for design av våre fysiske omgivelser. I dette tilfellet beskriver sitatet også vårt syn på situasjonen ved hjørnetomta. De unike sidene og situasjonene legger til rette

for opprettelsen av tre bygg som har et bevisst forhold til sine ytre situasjoner og samspillet mellom hjemmet og det utenfor. Samtidig som volumene forholder seg til unike sider, oppretter vi en samlende side i bakgården, som sørger for en sammenheng i variasjonen.

4 Boliger

I krysningen mellom gatelivet i Innherredsveien og parklivet i Strandveien dannes torget. Her kombineres offentlig program med fritt og fleksiblelt, urbant oppholdsareale. Tårnet henvender seg mot den mest offentlige og aktive siden av tomten.

Boligkomplekset

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Townhouse i Strandveien

Bygården i Innherredsveien

Langs Strandveien finner vi en mer tilbaketrukken situasjon, henvendt mot parken. Her er også fravær av motorisert trafikk og dermed støy fra vei, som tillater et større samspill mellom gate og bolig.

Bygården forlenger gatestrukturen i Innherredsveien, og med den nye miljøgaten, tilrettelegges det for mykere overgang mellom bolig og gate. Som en ekstra buffer har alle boligene inntrukne balkonger mot gaten.

4 Boliger

Boligkomplekset

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Tårnet Fotavtrykk Etasjer: BRA Antall enheter Boformer

315 m2 8 + kjeller 1 806 m2 16 2 - til 4-roms I takt med tårnets varierende form, inneholder også tårnet en god variasjon av boliger – fra toroms til fireroms i forskjellige konfigurasjoner. Vi har lagt vekt på at formen henvender seg til byen på en god måte, men også at den kan legge til rette for indre kvaliteter. Inntrekkene muliggjør grønne buffersoner og naturlige terrasser for leilighetene. Der leiligheter ikke er i tilknytning til setbacks, dannes det inntrukne balkonger, integrert i tårnets konstruktive grid – uten å gå på kompromiss med tårnets tydelige form.

Tårnet er byggets ansikt utad. Høyden markerer stedet som et sentralt knutepunkt i byen og spiller på lag med torgets proporsjoner. Inspirert av fortidens aviskiosk, danner den en karakteristisk og lett gjenkjennbar form som både avslutter og setter tonen for Lademoen, samtidig som den gir identitet til torget. Tårnet er den mest synlige og offentlige delen av boligkomplekset og første etasjen er tilrettelagt for café-/restaurantvirksomhet som kan trekkes ut på plassen hvor, igjen torget kan bringes inn.

4 Boliger

Tårnet blir et viktig og synlig romdannende element mot torget.

Tårnet

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Grunnplan

2.–3. etasje

1:150

GSEducationalVersion

4 Boliger

Tårnet GSEducationalVersion

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

6.–7. etasje Tospenner

4. etasje Trespenner

GSEducationalVersion

5. etasje Trespenner

4 Boliger

8. etasje Fellesetasje

1:200 Tårnet

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Townhouse Fotavtrykk Etasjer: BRA Antall enheter Boformer

247 m2 4 + kjeller 820 m2 5 familiebolig, kollektiv

Henvendt mot parken og ettermiddagssolen finner vi townhouse som en tydelig typologi. Her ønsker vi å spille på lag med tomtens roligere kvaliteter og opprette et tettere samspill mellom gate og bolig. I førsteetasjens nordvestlige halvdel, henvender en fellesetasje seg mot gaten. Dette har som hensikt å løfte opp boligenhetene fra bakken og definere en forbindelse

mellom beboerne og parken. Boligenhetene er prosjektert med tanke på fleksible rom og en funksjonsvegg med lagringsplass og kjøkken som frigjør plass ellers i boligene. Størrelsen på boligene tillater familieliv og samboing i by, og rommenes layout og etasjeinndeling gjør det til boliger som innad kan huse flere sfærer og kan ha forskjellige grader av intimitet.

4 Boliger

Townhouse i ettermiddagssol.

Townhouse

Prosjektpresentasjon

Strandveiparken Byboliger

Grunnplan

GSEducationalVersion

4 Boliger

GSEducationalVersion

2. etasje

1:100 Townhouse

Prosjektpresentasjon

Strandveiparken Byboliger

3. etasje GSEducationalVersion

4. etasje

1:100

GSEducationalVersion

4 Boliger

Townhouse

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Bygården sett fra sørøst.

Bygården Fotavtrykk: Etasjer: BRA: Antall enheter: Boformer:

Bygården er boligkompleksets mest direkte forbindelse til sine omgivelser. Her trekker den linjene fra Innherredsveien 48 for å skape et sammenhengende gateløp. Førsteetasjen er her tilpasset næring og kontor som kan gi interesse og liv tilbake til gaten som vil anlegges med en møbleringssone langs fasaden. I de øvrige etasjene danner tospennere en rytmisk fasade som spiller videre på Innherredsveiens klassiske prinsipper.

427 m2 5 pluss kjeller 1 607 m2 16 treroms

4 Boliger

Leilighetene i bygården er alle anlagt med tilbaketrukne balkonger som fungerer som en ekstra buffer til gaten, og tilrettelegger for private og sørvendte uteområder. Dybden til balkongene fungerer som en integrert solskjerming på sommeren, men slipper inn lavt sollys på vinteren. Boligene har gjennomlys fra nord til sør, og oppretter en kontakt med både gateliv og bakgård.

Bygården

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

4 Boliger GSEducationalVersion

Grunnplan, 1:100

Bygården

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

GSEducationalVersion

4 Boliger

2.-4. etasje, 1:100

Bygården

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

5. etasje, 1:100

GSEducationalVersion

4 Boliger

Bygården

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Gregus gate

FJæregata

Strandveien

Materialitet og farger

Oppriss av fargebruk på murbebyggelse i Innherredsveien.

4 Boliger

Lyserød tegl med rød fug - forblending i andre etasje og oppover

Rød tegl med struktur - belegg og mur utomhus

Andre etasje og oppover er kledd i lys rød forblendingstegl med rød fug. Fasadematerialiteten går igjen i samme bygg for å skape helhet blant variasjonen av form og typologi. Teglen tar sikte på å utgjøre en relativt homogen flate, slik at byggets karakteristiske form og relieff kommer til uttrykk uten å tilføre mer visuelt støy. Siden grønt utgjør en stor del av prosjektet og omgivelsene har vi valgt rødtoner som komplementærfarge.

For å danne en helhet mellom boligene, og for å skape et tydelig skille mellom det offentlige livet og bakgården bruker vi også rød tegl som hovedmateriale utomhus. Først og fremst har det som hensikt å skape en formmessig sammenheng i komplekset, men også for å introdusere varme toner utendørs i et vanligvis kaldt klima.

Murpuss med lysere rødtone - fasade på første etasje.

Vegetasjon - setbacks, tak og utomhus

I første etasje møtes gaten med en lys murpuss som danner en tydelig base for boligetasjene. Dette følger tanken til flere av bygårdene langs Innherredsveien hvor fargemessig inndeling viser variasjon i program, underoppdeler formen og skaper et definert møte med bakken.

En viktig del av uttrykket kommer fra planter i forskjellige former. En hovedidé er også å skape en sammenheng mellom den nye, grønne, miljøgata og Strandveiparken. Utomhus og langs gaten danner trær en buffersone og støy- og innsynsskjerming inn til boligene. Det er også godt underbygget at visuelt grønt kan øke livskvalitet, og vi dekker tak og setbacks med grønne dekker, som illustrert på side 45.

Materialitet og farger

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Grønt tak

610mm 610mm

Grønne setbacks

2 900 2 900

610mm 610mm

Inntrukket balkong

610mm 610mm

5 000 5 000

Høy første etasje

2 400 2 400

Prinsipielt utsnitt av fasade, 1:50

Snitt av prinsipielt utsnitt, 1:50

4 Boliger

0,5m

GSEducationalVersion

2,5m

GSEducationalVersion

Konstruksjon og uttrykk

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

People need green open places to go to; when they are close they use them. But if the greens are more than three minutes away, the distance overwhelms the need. - A Pattern Language, 60: Accessible Green1

Perspektiv fra Strandveien mot torget.

4 Boliger

Visualiseringer

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Buildings, and especially houses, with a graceful transition between the street and the inside, are more tranquil than those which open directly off the street. The experience of entering a building influences the way you feel inside the building. If the transition is too abrupt, there is no feeling of arrival, and the inside of the building fails to be an inner sanctum. [...] Make a transition space between the street and the front door. Bring the path which connects street and entrance through this transition space, and mark it with a change of light, a change of sound, a change of direction, a change of surface, a change of level, perhaps by gateways which make a change of enclosure, and above all with a change of view. - A Pattern Language, 112: Entrance Transition1

Adkomst til bakgård fra nordvest.

100

4 Boliger

Visualiseringer

101

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Det nye torget tar inspirasjon fra fortidens aviskiosk og danner et naturlig møtested i krysningen mellom to akser.

102

4 Boliger

Visualiseringer

103

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Bygget sett fra utkikkspunkt langs Weidemannsveien i sørvest.

104

4 Boliger

Visualiseringer

105

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Bygget sett fra Strandveiparken i Nord.

106

4 Boliger

Visualiseringer

107

Strandveiparken Byboliger

Prosjektpresentasjon

Kilder Litteratur: 1) Alexander C., Ishikawa S., Silverstein M., A Pattern Language. New York: Oxford University Press, 1977 2) Proshansky, H.M., Fabian A.K., Kaminoff R. ”Place Identity: Physical World Socialization of the Self”, Journal of Environmental Psychology, 1983, Vol 3. 57-83 Figurer og bilder Figur 1: Strinda Historielag, Innherredsveien 1902, digitalt fotografi, tilgjengelig fra: https://www. strindahistorielag.no/wiki/images/Innherredsvegen_1902.jpg (hentet: 11.12.2020) Figur 2: Trondheim Kommune, Byantikvaren, Kart over Trondhjem med byggebelte, 1909, tilgjengelig fra: https://www.trondheim.kommune.no/byantikvaren/gamlekart/ Figur 3–6: FINN Kart, Historiske, interaktivt kart, tilgjengelig fra: kart.finn.no Figur 8: Nidaros, Diverse avisutklipp, tilgjengelig via: nidaros.no (hentet: 22.01.2021) Figur 9: Trondheim Kommune, Vurderingsrapport fra parallellopdraget "Offentlige rom på Nyhavna", tilgjengelig fra: https://www.trondheim.kommune.no/globalassets/10-bilder-ogfiler/10-byutvikling/byplankontoret/1b_off-ettersyn/2020/kvalitetsprogram-for-nyhavna/2.vurderingsrapport-fra-parallelloppdraget-offentlige-rom-pa-nyhavna.pdf (hentet: 03.02.2021) Figur 10: Asplan Viak, Forprosjektbeskriveskrivelse Fase 4, Statens Vegvesen, 24.05.2019, tilgjengelig fra: https://miljopakken.no/wp-content/uploads/2019/09/Forprosjektbeskrivelse_02_ Innhv_Fase-4_190524.pdf (hentet: 15.01.2021) Figur 11: Asplan Viak, Formingsveileder Innherredsveien Delstrekning Øst, Statens Vegvesen, 15.08.2019, tilgjengelig fra: https://miljopakken.no/wp-content/uploads/2019/09/ Formingsveileder-Innherredsvegen_15.08.2019.pdf (hentet: 15.01.2021)

108

Kilder

109

Prosjektpresentasjon Strandveiparken Byboliger