« - Der borte, i kanten av horisonten, er de edle, runde formene av sanddyner som jeg aldri blir trett av å se på. Bak dem, stille som i graven, ligger det ukjente utstrakt. Sven Hedin (1865 – 1952)
12.6 – 1.7 2014
IPEK YOLU – DEN STORE SILKEVEIEN
GJENNOM KASAKHSTAN, KIRGISISTAN OG KINA
Reiseleder: Gunnar Skjolden
– Det går så mange historier… Det fortelles at
da keiserne av han-dynastiet i Kina på hundretallet før Kristus hadde etablert et sterkt rike, var de allikevel truet av horder i nord, horder som hadde hester. Kineserne fryktet krigere til hest. De sendte delegasjon etter delegasjon mot vest, til Ferghana i nåværende Uzbekistan og kanskje helt til Syria for å skaffe hester, «himmelske hester». De hadde med gaver og varer for salg, og folk i vest ble særlig fascinert av den glatte, skinnende silken. Eller stiftet romerne først bekjentskap med silke da de ble blendet av parternes faner og flagg i slaget ved Carrhae, 53. f. Kr?
Handel fulgte, og på Jesu tid var det en
jevnlig kommunikasjon og stor handel mellom India, Sørøst-Asia, Sri Lanka, Kina, Midtøsten, Afrika og Europa. Sjøruter og landruter var nøye bundet sammen, og produkter, tanker og teknologier begynte å spre seg på tvers av kontinentene, fra Korea til Birka i Sverige, fra Vietnam til Atlanterhavet. Interkontinental handel og kommunikasjon ble vanlig og var beskyttet av de for tiden herskende «stormakter». I den ene ende Kina og India, i den annen ende Romerriket. Underveis behersket persere og parthere og andre karavaneveiene, tok skatt, sørget for husvære, godsterminaler, uthvilte dyr. En kjede av samkvem.
Få, om noen, handelsmenn reiste hele veien mellom Vesten og Orienten over land. Trafikken var så stor og handelen så intens, at etterspørselen etter silke var i ferd med å tømme statskassen i Roma, Under keiser Augustus, eller var det Tiberius, ble det utstedt forbud mot import av silke. Men trafikken fortsatte. Omtrent på samme tid begynte buddhistiske og hellenistiske
ideer å følge Silkeveien og trenge inn i Kina. Silkevei-trafikken nådde klimaks under det bysantinske riket i Europa og tang-dynastiet i Kina, som hadde hovedstad Xian, ofte sett som Silkeveiens ende. Så fortsatte trafikken med muslimske ideer som motor og formål. Den mongolske ekspansjonen på 12 – 1300-tallet ødela byer, og reiste nye, og Silkeveiens traseer ble holdt åpne. Men så kastet mingdynastiet mongolene ut av Kina og lukket landet. Samtidig la de store oppdagerne ut på handels- og kristningstokt med skip på Det indiske hav. Silkeveien ble mindre viktig.
Silkeveien var ikke en, det var mange traseer.
Den legendariske karavaneruten brakte Østen til Vesten gjennom et sett av veier som begynte i Kina, gikk gjennom Sentral-Asia og Persia og endte i Roma. Den forvandlet eksotiske luksusvarer til nødvendighetsartikler for ivrige forbrukere i det romerske imperiet, og skapte dermed det første massemarked. Ruten delte seg i forskjellige grener som til sammen dannet den definitive lenken mellom verdensriker. I århundreder har nå sjøveien vært viktigere for handel mellom Asia og Europa, men i kjølvannet av olje- og gassledninger, utvikles nå jernbaner og landeveier til frakt og handel over kontinentene.
Vår utrolige reise vil ta oss gjennom tre land:
Kasakhstan og Kirigisistan, med gresskledde bakker, halvnomader med saueflokker, innsjøer og dype daler inn i de mektige Tien Shan, Himmelfjellene, der breer ligger dypt inn mellom tinder og høye topper, og skaper smeltevannselver som kaster seg ut i dramatiske kløfter. Dramatiske landskaper og kontakt med sentral-asiater som er stolte av sin kultur og hegner om den, samtidig med at det vet at det tjueførste århundre
stiller krav til omstilling. Kirgiserne hadde ikke noe skriftspråk før russerne gav dem et på 1880-talllet. Deres skalder og fortellere har brakt deres historie fra generasjon til generasjon. Ikke engang sovjeterne klarte å knekke kirgisernes kultur. Som transittland for Silkeveien opplevde Kirgisistan forflytninger av folkegrupper, marsjerende armeer, handelskaravaner som spredte kulturer og tanker over steppene og inn i fjelldalene.
Så klyver veien over fjellene, gjennom
Torugart-passet, til det tredje landet, Kina, og ned til en ny sivilisasjon. Kashar, et kraftfullt møte mellom kinesisk og uighur kultur. Etter å stryket oss og bunkret opp litt i Kashgar, fortsetter vi ut i Taklamakan-ørkenen, «Ørkenen hvor den som reiser inn, aldri kommer ut igjen». Oppdagere som T.G. Montgomerie og William Johnson som på 1860-tallet ville kartlegge den verden som grenset mot britisk India, Sven Hedin, og Sir Aurel Stein, som var mest opptatt av å finne skatter fra tidligere sivilisasjoner langs Silkeveien og ta dem med til Europas museer, fikk føle den nådeløse naturen og elementenes spill. I dag går asfalterte veier i ørkenens ytterkanter, og midt igjennom, men til tider vil vi også benytte firhjultrekkere der karavaner tidligere slet seg fram. Vi inviterer til en tur som er noe av en ekspedisjon. Ikke de store fysiske anstrengelsene, men lange transportetapper og til tider enkle fasiliteter. Dette er turen for den som vil oppleve hjertet av Asia, møte vår tids mennesker og deres liv, en gammel historie, en vei gjennom stadig vekslende natur, hvor man ser verden i brede panoramaer og på lang sikt.
Dette er en av de STORE reisene! Velkommen!