“Landet Israel er verdens sentrum, Jerusalem er landets sentrum, det hellige tempel er sentrum i Jerusalem, det Aller helligste er sentrum i det hellige tempel, Paktens ark er sentrum i det aller helligste, og grunnstenen for verdens skapelse ligger foran Paktens ark” Midrash Tanhuma, Kedoshim 10
11.3. – 26.3.
Der tre kontinenter møtes:
2014
Reiseleder: Gunnar Skjolden
Israel, når mandeltrærne blomstrer Et land uten folk for et folk uten land, det var en grunnleggende tanke da zionismen ble utformet sist på attenhundretallet, og tanken på at jødene skulle ha en nasjonalstat som alle andre folk. Blikket falt på Palestina, fremdeles under tyrkisk herredømme til etter første verdenskrig. Etter krigen tok briter og franskmenn over administrasjonen, delte Midtøsten mellom seg, begynte å gi deler av regionen grader av selvstendighet, og britene åpnet for en viss jødisk innvandring til Palestina. Resten av utviklingen er historie… Israel ble opprettet som stat i mai 1948.
Men Palestina var ikke et land uten folk. Da den jødiske innvandring skjøt fart på tidlig nittenhundretall, bodde ymse folkegrupper her. Beduiner, trauste arabiske bønder som i stor grad var leilendinger, kystbyboere med forbindelser til fønikernes etterkommere. Her var muslimer og kristne, drusere – og jødiske familier som hadde bodd her i tusener av år. I dag er det et land med mange mennesker. Den demografiske utviklingen mellom jøder, rotfaste og innvandrede gjennom de siste hundre år, fra et utall av verdens land, og det som med en samlebetegnelse kalles palesti nere, er en stadig utfordring. Kampen om jord, om territorium, om vannressurser er underlag for daglige nyhetsmeldinger. Det har aldri vært et land uten folk, i dag er det et land med mange. Vi synes vi kjenner landet, fra bibelhistorien og fra media, men hvordan ser det egentlig ut? Hvordan er menneskene som bor der – bak overskrifter og nyhetsinnslag?
Israel ligger der tre kontinenter møtes. Her var
knutepunkter for antikkens folkevandringer og handelsruter, her møtes folkeslag og stormakts interesser den dag i dag – ansikt til ansikt.
Det er mange grunner til å reise til Det hellige land. Vi inviterer til en reise for dere som vil se og lære, få inntrykk som gir litt dypere innsikt og bakgrunn for å fortsette å samle kunnskap. Visst skal vi se bibelske steder, med Bibelen i hånd til tider, men vi vil også prøve å forstå bedre hvorfor dette er et land som er fokuspunkt for tre religioner. Derfor vil også se jødiske helligsteder og viktige lederes graver – og muslimske. Mange har reist i Midtøsten tidligere. Vi har sett korsfarernes ytre festnings verker. I Israel skal vi se den indre forsvarslinje, med festninger i Galilea – og vi skal vandre mellom Hittins horn, der det avgjørende slaget mellom korsfarerne og Salaheddin og hans tropper førte til at de kristne mistet Jerusalem. Vi skal se landet fra nord til sør, fra Jordan-
elvens brusende kilder ved foten av Hermonfjel let til det knusktørre sydlige Negev og Dødehavets karrige saltbredder. Vi skal utforske historien ved å stige ned gjennom en tel, en ”arkeologisk lagkake”, der ruiner av tjue sivilisasjoner ligger over hverandre, helt ned til kilden som ga stenaldermenneskene livsgrunn lag her, vi skal se det moderne høyteknologiske israelske samfunn. Vi skal vandre i ørken og vi skal lufte tærne på Rødehavets strender. Israel er aldri kjedelig. Tanken om et land uten folk er for lengst død. Det myldrer. Det skjer alltid noe. Sterke energier. Det er utrolig inspirerende.
Vi tar oss tid. Nesten en uke mellom vårbloms tene i Galilea før vi skal til begivenhetsmettede Vestbredden og Jerusalem – og mer folketomme Negev med Eilat.
Velkommen til en tur som vil gi innsikt, mange inntrykk, mye å tenke videre på!
Israel, når mandeltrærne blomstRer
Dagsprogram
Dag 1 – 11. mars: Oslo – Wien – Tel Aviv
Flyavgang med Austrian på tidlig morgen, raskt flybytte i Wien, og ankomst Tel Aviv på ettermiddagen. En kort busstur tar oss gjennom byens forsteder til hotellet som ligger et par kvartaler fra stranden, ved ”den hvite by” med ”bauhaus”-bebyggelsen fra nittentrettitallet, på UNESCOs verdensarvliste, i hjertet av den pulserende storbyen Tel Aviv. Vi må ut og strekke på bena før vi tar kvelden, føle våren og den i sannhet kosmopolittiske byen.
Dag 2 – 12. mars: Jaffa og Tel Aviv
Det skal være Noas yngste sønn, Jafet, som etter at syndfloden hadde tørket opp, fant en høyde med utsikt over havet og en fin bukt og kalte stedet Jaffa, vakker, på hebraisk. ”Alle” har vært her, fra egypterne på faraoenes tid, alle historiens feltherrer og erobrere, inntil engelskmennene tok over fra ottomanerne, og den lokale arabiske befolkningen etter hvert ble blandet med jødisk innvandring og i stor grad reiste da Israel ble til. Jaffa ble totalrenovert og gjort til en rekreasjonsforstad for Tel Aviv, med gallerier og restauranter, men også kirker og moskeer – og et loppemarked. Og en vidunder lig utsikt over Middelhavet. En jødisk innvan dringsbølge i 1909 begynte å bygge nord for Jaffa, og Tel Aviv, Vår-høyden, ble skapt. Jaffa og Tel Aviv er en travel storby, men med små idyller, interessante smug, kafeer og uteliv, avspeiles den svært sammensatte befolkningen som dagens israelere utgjør. Vi skal utforske, med buss og til fots, og ha tid til å sitte ned og la byen passere. Vi skal også besøke Beit Hatefutsoth, museet som på moderne vis forteller historien om den jødiske diaspora, utlendigheten, gjennom rekonstruksjoner og audiovisuelle midler. Dagen er for kort…
Dag 3 – 13. mars:
Middelhavskysten fra Tel Aviv til Nahariya
Kystveien nordover er en moderne motorvei over de svinnende sanddynene mellom havet og Saronsletten, men vi gjør avstikkere. Vi skal se Caesarea ”ved havet”. Byen var et viktig fotfeste for korsfarerne, like fra Baldwin I erobret den i 1101. Han skulle finne den hellige gral her, begeret fra Jesu siste måltid med disiplene. I to hundre år skiftet byen stadig hender, inntil den falt endelig for mamelukkene i 1291. Et praktfullt amfiteater og brokker av søyler murt inn i korsfarerbygg røper en langt eldre historie. Fønikerne hadde en havn her, den store vasallkonge Herodes grunnla en by her og kalte den etter keiser Augustus. I om lag 500 år var Caesarea hovedstad i romernes Palestina. På en marmorhelle finner vi Pontius Pilatus’ navn hugget inn, det eneste romerske vitnesbyrd om ham. Her brøt det jødiske opprøret mot romerne ut i 66AD, det som førte til at Jerusalem ble ødelagt i 70AD. Samme år ble den romerske general Vespasian kronet til keiser her, senere var byen et sentrum for oldkirken. Veien videre går gjennom oppdyrket myrland, vi
Les mer på www.sabra.no
krysser Krokodilleelven, og begynner å ane at Karmelfjellet reiser seg. I furulundene ved druserbyen Daliat al-Carmel har karmelittmun ker bygget en kirke på stedet hvor man sier at profeten Elias gikk i nærkontakt med de hedenske Baal-prestene. Videre til Haifa, hektisk havne- og industriby med en perle av et monument: Bahai-helligdommen, som er sentrum for bahai-troende over hele verden. I Acco går vi tilbake til korsfarerhistorien. Etter at de hadde kommet over land og erobret Jerusalem i 1099, tok de fem år senere kystbyen Acco, og hadde dermed sjøverts kontakt mellom Europa og det hellige land. Etter at de mistet Jerusalem i 1187, ble Acco deres hovedstad i kongeriket, til byen falt i 1291 – for å bli gjenoppvekket av arabere og ottomanere, blant dem Pasha Ahmad ”al Jazzar” (slakteren). Han sto imot Napoleons beleiring av byen i to måneder. Vi skal se hans grav i moskeen som bærer hans navn, og rote oss bort i korridorene i den underjordiske korsfarerbyen. Ettermiddagskaffe i havnen?
Dag 4 – 14. mars:
Nahariya – Galilea – Genesaretsjøen
Vi begynner dagen med et mektig naturfenom en, grottene ved Rosh Hanikra, et kapp som markerer grensen til Libanon. Tidevannet og Middelhavets lange bølgebånd sender dundrende asurblå brenninger mot hvit kalksten, fint! Herfra østover gjennom Øvre Galilea. Her ligger flere korsfarerfestninger, vil skal se Montfort, dypt inne i dvergekeskogen i en nasjonalpark. Stedet ble grunnlagt som en jordbrukslandsby i korsfarernes innsats for å befolke og dyrke opp det hellige land, senere befestet – til de grader. Vi fortsetter langs mindre trafikkerte veier til Safed, modell for Jesu tale om ”en by som ligger på en klippe, og som ingen kan skjule”? Utsikten er fantastisk, og småbyen oser av atmosfære og historie. Her bosatte spanske jøder seg da de ble fordrevet av ”de katolske konger”, Ferdinand og Isabella, og inkvisi sjonen, og utviklet ladino-kulturen. Men de gikk lenger tilbake og videreutviklet kabbala, jødisk mystikk, som har sine røtter hos Rabbi Shimon Bar-Yohai som levde på hundretallet etter Kristus og ligger begravd utenfor byen. Vi skal se gamle synagoger og få en moderne introduksjon til den urgamle jødiske mystikken. Fra Safed ruller vi raskt ned gjennom det vårvakre galileiske landskapet og tar inn på et utmerket gjestehus i en kibbutz, en kooperativ landsby av den typen som var et virkemiddel da det moderne israelske samfunnet skulle skapes, på bredden av Genesaretsjøen, drøyt 200 meter under havet. Her er det sommerlunt på senvinteren. Naturen, historien, kibbutz atmosfæren omslutter oss.
Dag 5 – 15. mars: Landet ved Genesaretsjøen
Her er det godt å være, landskapet ånder ro og harmoni – og er fylt av bibelhistorie. Vi besøker Saligprisningenes berg, der Jesus skal ha holdt bergprekenen. Vi besøker Tabgha, der han skal
ha mettet de fem tusen. En bysantinsk mosaikk fremstiller brødkurven og noen små fisk. Vi skal se Kapernaum, - ”hans egen by”, med ruiner av det de fransiskanske arkeologene sier var St. Peters hus, og en synagoge fra et par hundre år etter den tid, med de fineste relieffer hugget i lokal sten. Vi skal på båttur på sjøen der disiplene arbeidet som fiskere inntil livet ble snudd på hodet og de ble kalt til å være menneskefiskere. Lunsj er inkludert, fisk fra sjøen, St. Petersfisk, hva ellers?
Dag 6 – 16. mars: Golanhøydene
Øst for Genesaretsjøen hever basaltplatået Golan seg, et kjernepunkt i striden med Syria etter at Israel erobret regionen under krigen i 1973. Den syriske byen Al Quneitra ble tilbakeført året etter, men er aldri gjenreist etter kampene. Vi kan se den fra et israelsk utsiktspunkt. Vi skal utforske synagogeruinen Gamla, gjenoppdaget av israelerne i 1968, nøyaktig 1902 år etter at den jødiske befolknin gen ble presset utfor stupet eller begikk selvmord i stedet for å overgi seg til den romerske hær. Basaltklipper tar de forunderlig ste former, vi skal prøve å finne et sted med søylebasalt, og vi skal se dolmen – stenalder graver som finnes på de merkeligste steder. Vi kjører opp på en av toppene i Hermonmassivet, Har Bental, 1171 moh. Her får vi se mot grensene til Libanon og Syria, og vårt vertskap vil nok forklare hvorfor dette stedet er så viktig å holde for israelerne. Til alle tider en buffersone mellom landet i den fruktbare halvmåne og fiender fra ørkenen og land i øst. I Hermons sydskråninger ligger druserlandsbyer og ved foten av massivet bobler Jordan-elvens kilder fram i en deilig nasjonalpark, og her er enda en korsfarerfestning.
Dag 7 – 17. mars: Galilea
Enda en rolig dag med base i vår kibbutz. Vi drar vestover, passerer Tabor-fjellet og Kana, der det legendariske bryllupet sto, hvor Jesus gjorde vann til vin. Vi når den fruktbare sletten Jezreel, Israels kornkammer og store appelsin lund. Her ligger Megiddo, en tel, en arkeologisk lagkake som har levninger fra bosetting og sivilisasjoner gjennom mer enn 4000 år. Arkeologer har påvist mer enn 20 lag, 20 kulturer, de yngste på toppen av de eldre. En sjakt fører oss ned gjennom levningene av tidsaldere, til bunnen, der utgangspunktet ligger, kilden som ga de første beboerne vann. Korridoren til kilden skal være anlagt av kong Ahab på åttehundretallet f. Kr. – oldtiden blir fysisk nær! Og fremtiden? Megiddo heter på hebraisk Har Megiddo – harmageddon, der det siste, store slag og dommedag skal finne sted? Nasaret, en overveiende arabisk by, befolket av kristne og muslimer, med til tider kommunistisk borgermester, som ligger i en gryte i Galileas vakre åser. Her trådte Jesus sine barnesko og hjalp til i snekkerverkstedet til Josef. Her kom engelen til Maria og sa at hun skulle bli med barn. Det markeres i to kirker: Den romerskkatolske er stor og ny og moderne, og en liten
11.3 - 26.3.2014
greskortodoks, som nok er mer intim. Dagens dose jødisk historie – Beit Shearim, en viktig gravplass for rabbinere fra de første århundreder av vår tid. Her ligger Rabbi Jehuda HaNasi, som kort tid etter Jerusalems fall og nederlagene for de jødiske opprørene mot Roma, redigerte en sammenfatning av jødisk lære til det som kalles Mishna-traktaten. Og dagens korsfarerhistorie – Hittins Horn, der korsfarerkongen av Jerusalem led det avgjørende nederlag under en ildrød julisol i røken av brennende kratt, i konfrontasjon med Salaheddin i 1187. Fine gressganger i hellingene mot Genesaretsjøen, mulighet for å gå litt.
Dag 8 – 18.mars:
Galilea – Jordan-dalen – Nablus
Vi begynner dagen forfriskende med et bad i kildene i Sahne. Vannet holder 28C, perfekt badevann året rundt. Vi når også en kikk på ruinene av Beit Shean, en viktig by på karavaneveiene, silkeveien, i romersk tid. Gater flankert av søyler som i Palmyra i den syriske ørken, romersk teater… På sen ettermiddag kjører vi opp gjennom trange daler i fjellene i det vi kaller Vestbredden, det gamle Samaria, kommer inn i palestinskstyrte områder og når fram til den myldrende arabiske byen Nablus, bibelhistoriens Sikem – og Stavangers vennskapsby, der vi tar inn for natten.
Dag 9 – 19. mars: Nablus – Jerusalem
Nablus er en stor by, tettpakket og kompakt, med opp mot 200.000 innbyggere, de aller fleste muslimer. Mens Palestina-selvstyret har base i Ramallah, ligger Palestinas børs i Nablus. Mange gamle byer i Israel og Palestina har vært herjet igjen og igjen gjennom historien, så også Nablus. Folk her finner seg ikke i hva som helst, enten det kom fra ottomanere, briter eller israelere. Opprørene mot Israel, entifadaene, hadde et knutepunkt her. Vi må derfor føle oss fram og lytte til lokale når vi legger opp dagens sightseeing. Vi vil gjerne se basaren og såpekokerier som
Les mer på www.sabra.no
lager såpe av olivenolje, kjent i store deler av Midtøsten. Vi skal opp på fjellet Garisim og møte den lille minoritet som er igjen av samaritanerne, udødeliggjort ved den barmhjertige samaritan, men også udødelige i egen kraft. Litt nord for byen ligger Sebastiye, gresk for Augustus, for her bygde kong Herodes en by til keiserens ære. Han bygde på langt eldre tufter. Her hadde kong Omri etablert en hovedstad, kort etter at Israel ble delt ved kong Salomos død. Den ble ført videre av kong Ahas og hans dronning Jesabel. I vår tid var det her den første israelske bosetting på nordlige del av Vestbred den ble grunnlagt i 1974. Vi fortsetter sydover, hver sten har en bibelsk historie å fortelle, om mulig til det gamle israelittiske kultstedet i Silo der paktens ark sto, kisten med moselovens tavler, etter at Josva hadde ført folket inn i det lovede land da ørkenvandringen var til ende og Moses var gått bort. Og så gjennom kontrollposter og opp til Jerusalem!
Dag 10 og 11 – 20 og 21. mars: Jerusalem
Vi bor meget sentralt, midt i byen, gåavstand både til det moderne sentrum og til Gamlebyen. Vi skal se og oppleve mye før sabbatsroen senker seg fredag ettermiddag, og tilrettelegger programmet etter åpningstider og dagsform. Stikkord sier mye: Vi begynner vandringen på Oljeberget, går ned til Getsemane have, ser
Betesda-dammen, der Jesus helbredet syke og korsfarerne bygde den praktfulle St. Annekirken til ære for hans mormor. Her begynner Via Dolorosa, smertenes vei, der Jesus bar korset på gater noen meter under nåværende gatenivå. Vi følger den hellige ruten gjennom basarene fram til Gravkirken. Den er bygget der keiser Konstantins mor, Helena, fant Jesu kors på tidlig trehundretall. Korsfarerne sto for mye av byggverket som vi ser det. De fleste kirkesamfunn ser dette som stedet for Jesu grav, inklusive etiopierne, som har et lite kapell på kirkens tak. Som i mange romerske byer hadde Jerusalem en lang handelsgate, en Cardo Maximus. Den ble funnet og gravd ut på 1980-tallet. I tidlig romersk tid gjenreiste kong Herodes det gamle templet på høyden der Abraham i lydighet mot Gud var villig til å ofre alt, også sin egen sønn. Her står i dag Klippemoskeen og Al-Aqsamoskeen. Bare muslimer slipper inn, vi må nøye oss med å se fra utsiden. En del av fundamentene til tempelplassen kalles Vestmuren eller Klagemuren. Det perfekte sted for å møte sabbaten. Men før den tid skal vi også ha sett parlamentsbygningen, Knesset, med den store syvarmede lysestaken, Bokens helligdom som rommer en utstilling av Dødehavsrullene, og en modell av Jerusalem på Jesu tid. Alt dette ligger i det store området til Israels nasjonalmuseum. Vi reiser ut i for stedene for å se sykehussynagogen som har fantastiske glassmalerier av Marc Chagall, viet hver av Israelsfolkets tolv stammer, og vi skal se Yad va Shem, Navn og Minne, museet som på instruktivt og rystende vis dokumenterer folkemordet på jødene under annen verden skrig.
Dag 12 – 22. mars: Betlehem og Herodion
Det er sabbat og vi drar ut av byen, gjennom kontrollposter, til Betlehem. I det første hundreår var Jesu fødested identifisert og på tidlig trehundretall bygde keiser Konstantin, ja, han med Konstantinopel, en kirke på stedet. Den ble forsterket under Justinian, han med Hagia Sofia, og er så blitt bygget på gjennom snart to tusen år. Godt innrøkt med oljelamper og røkelse. I kjelleren finner vi grotten der Jesus ble født. En stor sølvstjerne markerer stedet der han ble ”svøpt og lagt i en krybbe”. Det er lov å kysse stjernen!
Mens Augustus var keiser i Roma, var Herodes vasallkonge i Palestina. Vi har hørt om ham flere ganger, hans grav ligger litt sør for Betlehem. En kunstig høyde, formet som et bryst, rager over kollene i Judeas ørken, her bygde Herodes et tilfluktssted av de mer grandiose. Bankett salen er stor som en fotballbane, her er rester av arkader, badehus og synagoger. I 2007 ble Herodes’grav funnet her, nøyaktig som en jødisk-romersk historieskriver anga kort etter hans død. – Vi er åtte hundre meter over havet, utsikten er et eventyr på en klar vårdag. I tidlig kristen tid dro eremitter og munker ut i ørkenen for å finne ro, be og ”speke kjødet”. I ødemarken øst for Betlehem – noen hyrder der på stedet? – ligger det flere klostre og hulekapeller. Vi prøver å besøke et av de mest spektakulære, flott beliggende over Kedronelven. Beliggenheten er strålende, bare menn har adgang til selve helligdommen. Skal vi gå en tur i ørkenen?
Dag 13 – 23. mars: Jerusalem – Eilat
Vi forlater Jerusalem, drar sørover, passerer Hebron, hvor alle troendes stamfar, Abraham, ligger begravd, flankert av patriarkene Isak og Jakob. Her er følelsene mellom jøder og muslimer sterke. Judeas fjelland flater ut, vi forlater Vestbredden, landskapet blir gradvis til ørken og vi er inne i Negev. Her skulle den nye staten Israel få ørkenen til å blomstre, den eldgamle karavaneutposten Beersheba ble til en moderne by, og landsfaderen David Ben Gurion tilbrakte sine siste år i kibbutzen Sede Boker, der han og fru Paula ligger begravd. Alle har hørt om Petra, nabateerfolkets sagnomsuste ruinby i Jordan. Nabateerne hadde en viktig handsstasjon i Negev også. Vi besøker Avdat, der ruinene fra gammelt av ligger på et platå høyt over ørkenlandskapet. Ved foten av klippen ligger en kilde. Vannet gir liv til vegetasjon som står i skarp kontrast til ørkenen. Nabateerne drev jordbruk her, produserte vindruer. Israelerne prøver å utvikle deres teknologi i moderne former. Ørkenen blir på sitt råeste når vi når Machtesh Ramon, en veldig forkasting, der landskapet plutselig faller og lagdelt fjellgrunn ligger som en marmorkake. Ørkenen er fascinerende. Omsider når vi Arava-dalen, en del av den syrisk-afrikanske kløft, Israels del av Rift Valley, og kommer til Eilat, feriebyen ved Rødehavet.
Hotellet har bra svømmebasseng og ligger nær stranden. Etter dager på Vestbredden og i mer tilknappede Jerusalem er det godt å løse på snippen og trekke i shorts.
Dag 14 – 24. mars: Eilat
Hvile og bad, kanskje en båttur til Koralløya, korsfarernes sørlige utpost mot Arabia, og gå ikke glipp av observasjonstårnet som er bygget ned i korallrevene, så man tørrskodd kan se livet i revene og fisk og vilt i vannet utenfor panoramavinduer.
Dag 15 – 25. mars: Eilat – Masada – Dødehavet Litt utenfor Eilat ligger Timna, med verdens eldste kobbergruver, stenbrudd for eilatsten, en vakker, grønn halvedelsten. Og over det hele reiser de utrolige, røde sandstensklippene seg, Kong Salomos søyler. Herfra skal det gå radig mot nord, ned til Dødehavets sydende, om lag 400 meter under havets overflate. Vi kommer til Masada ut på ettermiddagen. En formidabel klippe reiser seg nesten 300 meter over bredden av Dødehavet, skåret ut av fjellene omkring med dype kløfter. Her bygde Herodes den Store en festning som ingen skulle kunne erobre, isolert i ødemarken. 66AD erobret allikevel en gruppe jødiske motstandsfolk klippen, fordrev den romerske garnison, og etablerte en base i kampen mot overmakten. 70AD falt Jerusalem for romernes overmakt, 3 år senere kom den tiende legion for å gjøre ende på opprørerne på Masada. Og så… - Det er en gripende historie. Endelig til Sodom på Dødehavets bredd. Her ligger hoteller, helsestasjoner, butikkarkader – en moderne oase for helsereiser og turister. Gytjebad skal være helsebringende, bare å legge seg på ryggen i dødehavsvannet og flyte stille under en varm sol er en opplevelse.
Dag 16 – 26. mars:
Dødehavet – Tel Aviv – hjemreise
Vi besøker Qumran, der dødehavsrullene ble funnet, et bibliotek av jødiske skrifter som ble samlet av en gruppe som bodde her inntil stedet ble ødelagt av romerne i 68AD. Selve skriftene så vi litt av i Jerusalem for et par dager siden. Noen timers kjøring til flyplassen ved Tel Aviv, der Austrian har avgang kl. 16.10. Etter en kort tid i transitt og flybytte i Wien, ankommer vi Oslo 22.40.
Pris per person Kr. 23.900,Tillegg for enkeltrom Kr. 6.800,Prisen inkluderer »»Flyreise Oslo – Wien – Tel Aviv – Wien –
Oslo med Austrian (tillegg for avreise fra andre steder i Norge) »»Flyskatt pr. 08.06.13 (kan økes av flyselskapene) »»Del i dobbeltrom på rundreisen iflg. program, og halv pensjon »»Alle utflukter iflg. program »»Lokale guider og norsk reiseleder
Prisen inkluderer ikke »»Avbestillingsforsikring ved sykdom før avreise samt reiseforsikring
»»Drikkepenger til guider og sjåfører og andre personlige utgifter
Prisen er basert på kjente skatter, avgifter og
valutakurser pr. 1. august 2013 og minimum 20 deltakere i gruppen. I tilfelle færre påmeldte forbeholder vi oss retten til å heve prisen eller i verste fall å kansellere turen. I så fall vil beskjed bli gitt senest 30 dager før avreise. Vi tar også forbehold om nødvendige endringer av reiserute, tider, hoteller, etc, både før avreise og etter at turen har startet. Turen gjennomføres med israelske guider, palestinsk bistand på Vestbredden og norsk reiseleder.
Hoteller:
»»Metropolitan Hotel, Tel-Aviv »»Erna Hotel, Nahariya »»Ginossar Inn, Nof Ginossar eller Ein Gev, Genesaretsjøen
»»Al Qaser, Nablus »»Prima Kings, Jerusalem »»Crowne Plaza Hotel, Eilat »»Rimonim Royal Hotel, Dødehavet For spørsmål eller flere opplysninger om turen, ta kontakt med Gunnar Skjolden 24 14 94 00 gunnar.skjolden@sabra.no Klassisk sitat etter Simon Sebag Montefiore: Jerusalem The Biography, London 2011
Vi tar forbehold om evt. trykkfeil.