30.10 – 16.11 2013
Blant påfugler og prinser
Rajasthan – Kongers hjemland Reiseledere: Ramesh Yadav og Gunnar Skjolden
I det fargerike, mangfoldige India er knapt noen delstat mer mangfoldig og fargerik enn Rajasthan – de dansende påfuglers land. Hver time her er en fryd for øyet – ørkenen skifter stadig farge, og avløses av kulturland og skoger, folket er en fargerik og stolt blanding, landet er fylt av drømmepalasser og festninger. Rajasthan var ”kongers hjemland” inntil desember 1971, da maharajaenes arvelige status ble avskaffet og Rajputana, som britene kalte regionen, ble en delstat i India. Men intet kan ødelegge den arv som fyrstene etterlot seg i dette landet med en varm sol over øde ørken og skyggefulle trær, en arv av storslåtte palasser, massive, befestede byer på fjelltoppene, og strålende dekorerte templer. Historier om dåd, ridderskap, mot og offervilje gir gjenskinn i solbakte stener i forlatte slott og marmormonumenter reist over helter og heltinner. Mye av det skapt i det evige spill mellom Rajputanas konger og moghulene i Delhi og Agra, med britisk kolonimakt aktivt på sidelinjen. Tjuetre fyrstestater ble smeltet sammen til dagens Rajasthan: Stater hvis herskere sa at de nedstammet fra solen, månen eller Agnis hellige flamme.
Rajputtene skal være etterkommere av scytere
og andre folkeslag som var på vandring i Sør-Asia. De skapte seg kongedømmer i den vestlige del av India, Rajasthan, Kongers land. Her hersket de ved Guds nåde. De påberopte nært slektskap med hinduguder som Rama og Krishna og andre. Tapperheten var stor – og ble overmakten for mektig, valgte de kollektivt selvmord for kvinner og barn, og møtte selv fienden i en kamp alle mot alle fremfor overgivelse. Det var en verden av småkonger som stadig lå i strid med hverandre – og med
de muslimske moghulene da de kom fra høylandet i nordvest på 1400-tallet, og med sikhene som ekspanderte med Punjab som base. Rajputtene var ikke de eneste: Ved forrige århundresskifte var det nesten 600 større og mindre fyrstedømmer i India. Det britiske imperium tolererte – og brukte – fyrstene, enten de kalte seg raja, maharaja, nizam, nawab... De fikk titler og ordener og jaktrettigheter og lange salutter mot å kappes, ikke om krigermakt lenger – det var britene som hadde makten men om pomp og prakt, suksess på tigerjakt, og i polo og cricket. India var juvelen i kronen, og fyrstene bidro med kulisser og som agerende statister i imperiespillet. De har etterlatt seg en spennende arv av byggverker, samlinger, eventyr og historier – i ett av Indias vakre hjørner.
Med en slik bakgrunn blir det helt naturlig å
våkne til skriket av påfugler som danser på duggvått gress, med strålende halefjær reist som i en utrolig glorie som fanger solens første stråler filtrert gjennom bladene på dypgrønne mangotrær. Påfuglen, den mest majestetiske av fugler og ledsager for Saraswati, gudinnen for musikk, kunst og litteratur, treffes overalt i Rajasthan, og utfolder seg fritt i templer, palasser, på enger og markeder, og er avbildet på våpenskjold, festningsporter og på tempelvegger. Mye har endret seg i løpet av noen tiår:
Uavhengighet for India, delingen mellom muslimer og hinduer, gjennomføringen av loven som fratok fyrstene alle titler og privilegier. Kjernefysiske ladninger sprengt dypt under Rajasthans ødeste ørkenland, og fjernsynet som truer med å erstatte skaldenes eventyrfortelling rundt leirbålet – men har ikke helt klart det ennå. Vent, så skal du få høre...
Ved fullmåne i november samles tusenvis av
mennesker seg ved den hellige sjøen i Pushkar for å tilbe gudene i tempelet på bredden av sjøen – og for å kjøpe og selge kameler. Kamelmarkedet i Pushkar er en utrolig opplevelse og et av turens store høydepunkter. Ørkenens folk i store leire, gudstjeneste, fesjå, livet med kamelene – forrige året hele 60.000 dyr til salgs, månelyset over ørkenen... Vakkert, interessant. Vi kommer i forkant av turiststrømmen, og markedsfolket utgjør et fargerikt flertall. Vi bor som konger. Noen steder på gode internasjonale hoteller, på de fleste steder i det som kalles heritage/arvegodshoteller, gamle slott som er pusset opp og innredet for farende folk som oss. Standarden vil variere, ikke alltid femstjerners, men dette er steder med personlighet, atmosfære og stil. Disse hotellene er ofte turistattraksjoner i seg selv, men her inviteres til noe mer enn å se, vi inviteres til å bo og bli en del av livet.