Når man samles rundt bordet

Aichas lidenskap til mat

– Min mor var en magiker på kjøkkenet, og jeg har mye fra henne. Kjærligheten til råvarene og begeistringen. Det hadde både mor og far. De lærte meg å spise grønt, ikke fordi det var riktig og sunt, men fordi fargerik mat var det de spiste.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: AICHA BOUHLOU OG ODD E. NERBØ

Det forteller Aicha Bouhlou (56). Etter kreftsykdom startet hun med matblogg og Instagram konto, med nærmere 30.000 følgere.

Aicha Bouhlous forhold til mat begynte med hennes marokkanske familie. I Marokko handler mye om mat. Enten om hva som skal lages neste dag, kvaliteten

på råvarene, eller priser på kjøtt og brød.

Bouhlou er født i Marokko, men vokste opp i Tyskland fra hun var to år gammel. I 1982 kom hun til Norge. Først til en familie i Hardanger som hun i dag kaller sin ekstrafamilie, før hun gjorde bergenser av seg. Her giftet hun seg med nordmannen og pressefotografen Odd E. Nerbø, og bruker i dag mye av fritiden på de to barnebarna. Store deler av sitt voksne liv jobbet Bouhlou med kunstformidling, og som gallerist i Bergen.

Fargerike fat

–Jeg vokste nærmest opp på kjøkkenet til mine foreldre i en syv barns familie i Tyskland. Kjøkkenet var en sosial arena, og det var alltid fylt av kvinner og barn med forskjellige nasjonaliteter. De inspirerte hverandre med sitt etniske kjøkken, og kunne trylle frem de mest delikate og fargerike fat, og velduftende gryter av lite. Sammen med disse kvinnene lærte min mor meg og mine brødre å lage mat, og elske fargerik og multikulturell mat med mye frukt og grønnsaker. Dette har bidratt til at jeg har vært opptatt av mat hele livet, forteller hun.

Hun liker å spise i farger og etter sesong, og hvilke grønnsaker som er tilgjengelig avgjør ofte hva matretten blir. – Grønnsaker er inspirerende i matlaging. Jeg begynner alltid med de, så kjenner jeg etter hva og om jeg har lyst på noe i tillegg. Retten skal også være lett å gjennomføre for alle.

Instagram ble en terapi for meg den første tiden etter behandlingen. Der kunne jeg holde på med de to tingene som hadde gitt meg glede hele livet; matlaging og kunst

Mat sier litt om hvem vi er. Den skaper samhørighet og glede rundt bordet og den bygger broer. Mat kan være kjærlighet. Vi bruker mat for å feire og når vi skal ha det hyggelig. I familielivet skaper maten tettere relasjoner og knytter oss nærmere hverandre. Maten er noe som vi liker å dele. Det å dele mat handler om omsorg, ikke bare magefyll når man er sulten. For meg er mat også trygghet og glede, fortsetter hun.

Alvorlig sykdom

Før kreftsykdommen levde Aicha Bouhlou et veldig aktivt liv, både på jobb og privat. Det klarte hun ikke lenger fordi kreftene ikke strakk til. I 2012 la hun ned kunstgalleriet på grunn av sykdommen, og begynte etterhvert med fotografering som en slags terapi, og tok bilder av maten hun lagde hver dag. Og slik startet det nye livet med Instagram, blogg og til nå tre kokebøker. – Konsekvensen av den vellykkede, men dog tøffe kreftbehandlingen resulterte i at jeg sliter med fattique, og jeg klarer heller ikke konsentrere meg slik jeg gjorde før. Det er visst ganske vanlig. Jeg var kreftfri, men følte meg ikke frisk. Jeg klarte ikke å gå tilbake til jobben min. Jeg sørget over jobben som var en stor del av min identitet, og jeg følte meg verdiløs.

Starten på noe nytt kom da datteren introduserte henne for Instagram. Som mangeårig gallerist i Bergen, var hun vant til å jobbe med, og dele bilder med andre. – Instagram ble en terapi for meg den første tiden etter behandlingen. Der kunne jeg holde på med de to tingene som hadde gitt meg glede hele livet; matlaging og kunst. Her kunne jeg fokusere på det som var bra i livet mitt. Instagram kontoen resulterte i blogg, kokebøker og tilbud om å produsere innhold. Nå kunne jeg bestemme min egen arbeidstid og mengde. Dette ble starten på et nytt liv etter kreften, forteller hun. Hvordan har kreftsykdommen preget deg? –Jeg ble klar over hva som var viktig i livet. Det eneste som betydde noe for meg, var familien og mine nærmeste venner. Det var så godt å oppleve all omsorgen, og alle de gode menneskene rundt meg. Å få kreftdiagnose, og så gå gjennom en behandling der jeg ikke visste om jeg ville overleve til slutt var et traume. Jeg brukte lang tid på å prøve å bli meg selv igjen, inntil jeg måtte innse at jeg aldri vil bli den samme personen igjen. Gleden over å ha klart å komme seg gjennom en vellykket behandlingen ble overskygget av redselen for å bli syk igjen.Etter endt behandling fikk jeg råd fra sykehuset om å oppsøke psykolog. Det rådet fulgte jeg og er takknemlig for. For det er ikke enkelt å bli ferdig med kreftbehandling.

Nå jobber Aicha Bouhlou med en ny kokebok som kommer ut i 2021.

Aichas grillet auberginsalat

med yoghurt og granatepler

Ingredienser:

3-4 auberginer, i skiver Olje til pensling Salt 2 dl gresk yoghurt naturell 1 fedd hvitløk 1/2 sitron, saften Litt balsamicosirup litt frisk persille, hakket Noen mynteblader, hakket

Fremgangsmåte:

Skjær auberginer i skiver i ca 2 cm tykke skiver, strø over litt salt og pensle skivene med olje. Legg dem på varm grill og grill ca 2-3 minutter på hver side til de er myke og har fått farge. Aubergine kan også stekes.

Rør yoghurt sammen med hvitløk, litt salt og sitronsaft. Fordel aubergineskivene på et stort serveringsfat og ha på klatter av yoghurt. Risle litt balsamicosirup over yoghurten og topp det hele med granatepler og hakkede urter.

Over 2 200 tallerkener med grøt gikk med da Vadsø startet med skolebespisning i 1912. FOTO: N.K.S.

Mat som «medisin» i over 100 år Allerede i 1912 startet Vadsø sanitetsforening med skolebespisning. Med grøt og melk ble underernærte barn sikret en bedre helse.

På begynnelsen av 1900 tallet var både tran og melk viktig «sikringskost». I dag er det fokus på frukt og grønt, tillegg til sunne brødskiver. Rundt 233 foreninger har mat for barn og unge som en fast aktivitet. Noen gjør det noen ganger i året, andre en gang i måneden, men Øvrebø sanitetsforening i Agder gjør det en gang i uken. – Hver torsdag, etter at skolen er kommet skikkelig i gang, deler vi ut grønnsaker og frukt til de om lag 200 elevene på barne- og ungdomsskolen i nærmiljøet vårt. Vi lager skolefrokost en gang i året. En gang i måneden skjemmer vi bort elevene på ungdomsskolen med hjemmelagde vafler. Vi får mange gode tilbakemeldinger på våre aktiviteter på skolen, og vi får også god kontakt med både barn og unge, sier leder i Øvrebø sanitetsforening, Linda Kittelsen.

Felles for all aktivitet er at man samles rundt bordet til et fellesskap, og budskapet er også at vi skal ta oss tid til å kose oss med maten.

Eldre

Ikke alle, dessverre, har noen å spise mat sammen med eller får maten servert på pyntede fat.

På FNs internasjonale dag for menneskerettigheter i 2018 lanserte Sanitetskvinnene og FIAN rapporten Min mathistorie, der tre sykehjemsbeboere forteller hva de synes om maten de får servert. Helt ærlig – uten pynt. De eldre savnet vellaget og sunn mat, som serveres på en appetittvekkende måte.

Min mathistorie handler om retten til fullgod mat og ernæring på sykehjem, og er et samarbeidsprosjekt mellom FINA Norge – (FIAN er en uavhengig internasjonal menneskerettighetsorganisasjon) og Sanitetskvinnene. Prosjektet ble finansiert av ExtraStiftelsen (Stiftelsen DAM). – Sanitetskvinnene har et sterkt engasjement, påpekte generalsekretær Grete Herlofson under lanseringen av rapporten, og understreket at ved N.K.S. egne institusjoner som N.K.S. Olaviken, så lages maten fra bunnen av.

Et resultat av FIAN-rapporten er prosjektet Kanskje kommer kongen. Her inviterer sanitetsforeninger eldre i nærmiljøet til en festmiddag, med koselig dekket bord og mat servert på de lekreste fat. Om ikke kongen kommer, så er menyen en konge verdig.

Dig In

I et samfunn med mange trender innen kosthold, og selvoppnevnte eksperter i sosiale medier (bloggere/influensere) er det viktig at ungdommen får riktig og viktig kunnskap om mat, og hvordan man lager enkle og næringsrike retter og helst til en rimelig penge. Det handler om å lære å ta de smarte valgene som bidrar til en god start på voksenlivet. Med prosjektet Dig In tar sanitetsforeningene ansvaret for å lære de unge dette.

Fikk en million kroner til Kanskje kommer Kongen?

I fjor kunne Sanitetskvinnene invitere 1 600 eldre til et festmåltid i prosjektet Kanskje kommer Kongen? Takket være milliongave fra Royal-Stiftelsen kan flere enslige eldre nå glede seg.

TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL

Utdelingen var en del av Blindern og Vinderen sanitetsforening sin sommerkonsert som ble holdt i hagen til vakre Villa Ly på Slemdal.

Statssekretær Frøydis Høyem i Helseog omsorgsdepartementet hadde også valgt å bruke sommerkvelden sammen med Sanitetskvinnene, knyttet opp til gaven fra Royal-Stiftelsen.

Det var nettopp med midler fra departementet at N.K.S. i fjor fikk midler til prosjektet Kanskje kommer Kongen?

Roste Sanitetskvinnene

Statssekretær Høyem roste Sanitetskvinnene for arbeidet, og pekte på at de skaper gode møteplasser, og at dette er viktig for trivsel og helse. – Underernæring hos eldre er en utfordring. Ensomhet gjør at underernæring er en alvorlig konsekvens på lengre sikt. Sosiale fellesskap er viktig for vår fysiske og psykiske helse. Kanskje kommer Kongen? er et prosjekt som går rett inn i kvalitetsreformen Leve hele livet, som regjeringen nå gjennomfører. Målet er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Leve hele livet handler om de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene, sa Høyem, som har vokst opp med en mor som var Sanitetskvinne hele livet.

– Siden vi heter Royal-Stiftelsen, tenkte vi at Kanskje kommer Kongen er et prosjekt vi burde støtte, sa daglig leder og styreleder i stiftelsen, Kåre Grøtta, da han overrakte sjekken på en millioner kroner til generalsekretær, Grete Herlofsen.

Er en million verdt

– Royal-Stiftelsen er en privat stiftelse som gjør at jeg kan dele ut penger som jeg ikke rekker å bruke opp selv. Da vi hørte om Kanskje kommer Kongen? hørtes det ut som noe vi burde støtte, siden vi heter Royal-Stiftelsen, sa daglig leder og styreleder i stiftelsen, Kåre Grøtta.

Han la til at han ble godt kjent med Sanitetskvinnene da han var med som teknisk arrangør da N.K.S. fikk TVaksjonen i 1974. – Det ble gitt ut en bok med tittelen «Johannas verden». Hun satt i rullestol, men takket være dyktige leger kunne hun ta sin første dans i sin 50-års dag. Boken ble solgt i et opplag på 100 000. 80 000 av disse ble solgt, takket være innsatsen til N.K.S. sine lokalforeninger, sa Grøtta.

Flere festmåltider

– Selv om min 85 år gamle far hadde levd et godt liv, så sa han også at det ikke er lett å bli gammel. Helsa «lugger», folk faller fra og en blir litt ensom. Dette finnes det ingen pille mot. Den beste medisinen for et menneske er et annet menneske. Vi er hverandres nødvendighet. Med Kanskje kommer Kongen? fikk 1 600 eldre i fjor servert et godt og næringsrikt måltid på pent pyntede bord, og gjestene var pyntet til fest. I hyggelig lag ble nye vennskap stiftet, og nye invitasjoner delt ut. 250 frivillige i 23 foreninger sørget for hele 80 måltider. Takket være gaven fra RoyalStiftelsen kan Kanskje kommer Kongen? videreføres i 2020, sa generalsekretær Grete Herlofson i Norske Kvinners Sanitetsforening, da hun tok imot sjekken på vegne av organisasjonen.

Bruker 350 kroner i uken på mat

Slå den du! Studenten Oda Linnea Oliversen (21) er det bare å legge merke til med én gang. Til tross for sin unge alder, er hun allerede blitt en person man rådfører seg med når det kommer til sparing, og smarte tips til nettopp dette.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: ODA LINNEA OLIVERSEN

Det hele startet med at en VG journalist la ut et innlegg i en Facebook-gruppe om sparing og pengebruk. Spørsmålet i gruppen var om det var noen studenter der ute som var gode på sparing og å leve på lite penger.

– Jeg trodde først hun skulle studere selv, så da sendte jeg en melding tilbake, og sa at beskrivelsen kunne høres ut som meg, forteller Oda Linnea Oliversen. Studenten har spart 80.000 kroner på to år, blant annet ved å minimere utgifter til mat. Nå er hun en del av teamet til VGs økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim, og gir der sine beste råd for en stabil økonomi.

Oliversen vokste opp på landet i Sarpsborg, og har hele livet drevet med musikk og barneteater, og tar i dag en

Jeg har vært veldig miljøbevisst de siste årene…

Oda Linnea gjør akkurat det Sanitetskvinnene lærer bort i prosjektet Dig in.

Bruker 350 kroner i uken på mat

bachelor i musikkpedagogikk på Norges Musikkhøyskole, med klassisk sang som hovedinstrument. Da hun flyttet for seg selv, trengte hun en oversikt over pengebruken, og skrev derfor regnskap. Etter hvert begynte det å bli en hobby, og hun begynte å se på måter å bruke enda mindre, og dermed spare enda mer.

Tenke kreativt

–Når både skole, jobb og fritid består av musikkrelaterte aktiviteter, trenger man fort en hobby som handler om noe helt annet, og for meg ble det privatøkonomi. En stor del av økonomien min handler om planlegging, både når det gjelder budsjettering, sparing og ikke minst handling. Da jeg flyttet hjemmefra for to år siden, ble jeg, som mange andre, kastet ut på kjøkkenet. De som lager mat vet at det kan være vanskelig å komme på noe å spise, som derfor ofte ender med at man kjøper inn til akkurat det man vil ha den dagen, eller der og da. Omtrent på samme tid som jeg flyttet, blomstret instagramkontoen @fattigstudent opp, noe som var til stor hjelp. Måten hun som driver denne lager mat på, passer både inn i en stram økonomi og en fullpakket hverdag. Etter inspirasjon fra henne har jeg opparbeidet meg noen billige ukesmenyer, hvor et av hovedkonseptene er å bruke de samme ingrediensene til mange forskjellige matretter. Gjerne blir en matrett også brukt i en ny. På denne måten kan du forberede mange av matrettene på en og samme dag, som er tidsbesparende i forhold til å lage en helt ny rett hver dag – og ikke minst billigere, fordi man slipper den daglige handleturen og de mange ingrediensrestene, sier hun.

Et annet tips fra Oliversen er alltid å lese kilo-/literpriser – det kan være ekstreme forskjeller på noen varer. For eksempel er løsvekt grønnsaker nesten alltid billigst! – Et annet tips jeg har er å fryse ned ingredienser du ikke alltid spiser opp. Et godt eksempel er tomatpuré, som man som regel kun bruker 1-3 spiseskjeer av. Om du fryser ned restene i isbitformer, kan du ta opp omtrent 1 kube per spiseskje neste gang du trenger tomatpuré. Det samme funker med blant annet kaffe og pesto.

Vent 24 timer med å handle

24-timers regelen kan være et godt verktøy å ha med seg legger hun til. – Om det er noe du ser i butikken som du ønsker å kjøpe, dvel på det i 24 timer, og kom heller tilbake dagen etter om du fortsatt tenker på det. Om det er noe du absolutt trenger, sjekk først om du finner tingen brukt. Her kan du gjøre mange kupp, og ofte selges ting som er så gode som nye også. Er noe ødelagt, sjekk først om det kan fikses før du kaster det. Kanskje har du en bekjent med en symaskin? – Jeg har vært veldig miljøbevisst de siste årene, og måtte derfor ikke endre livsstilen min drastisk ved å kjøpe mindre klær osv., så poster jeg har kuttet ned pengebruken på har derfor vært transport og mat. Jeg går og sykler dit jeg skal om mulig, og jeg planlegger mathandlingen slik jeg nevnte. Det er likevel viktig for meg å si at jeg får i meg næringen jeg trenger, og jeg har penger til å bruke ekstra på mat de ukene jeg ønsker dette. Helsa skal ikke gå på kompromiss med økonomien, forteller hun.

Her er Oda Linneas beste råd for en stabil økonomi

• Først og fremst – se på kontoutskrifter for å få en oversikt over hvordan det står til. Det kan være morsomt å se på

«i lomma på Silje» som inspirasjon.

Deretter må man finne ut hva ens prioriteringer er, hva ønsker jeg å bruke penger på og hva kan jeg kutte? Har jeg noen abonnement jeg ikke bruker? • Finn en måte å budsjettere på som funker for deg. Jeg har egne kontoer for strøm, husleie, transport, ferie, klær/utstyr og ikke minst kosekonto.

Jeg anbefaler å se nærmere på @forbrukerfrue om dette er interessant. • Planlegg mathandlingen din. Skriv ned hva du har i skap, kjøleskap og fryser – hva kan brukes og hva må jeg ha i tillegg? • Reparer ødelagte klær, kanskje lage en sosial kveld ut av det sammen med andre? • Sjekk om du kan ha billigere abonnement, ofte kan årsabonnement være billigere en månedsabonnement om du vet at du ønsker å abonnere så lenge.

Ikke vær redd for å ringe og høre på tilbud, avtaler og priser – ikke føl deg bundet til selskaper.