Seniornettavisen 2 2007

Returadresse:

Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo

B

eniornett

avisen

MA I 2 0 07 • 8. Å R G ANG • www.seniornett .no

seniornett 10 år!

Seniornett-avisen

Seniornett Norge 10 år!

Innholdsfortegnelse:

Gerd Stenberg, redaktør i fem år.

Seniornetts historie:

10-åringer, enten det dreier seg om barn eller foreninger, vil gjerne feires.

Det gjelder også Seniornett Norge, som vil markere sitt 10-årsjubileum i tilknytning til årsmøtet 10. mai 2007.

10-åringer har som regel blitt ­selvstendige og begynner å få egne meninger. Seniornett har imidlertid hatt egne meninger helt fra fødselen av. I 10 år har foreningen jobbet hardt for og bidratt til at stadig flere seniorer skal få ­anledning til å lære seg grunnleggende ferdig­ heter innen data slik at de kan bli mer selvhjulpne i den digitale hverdag som vi alle er en del av enten vi vil eller ikke.

Skolene i Norge skal tilpasse undervisningen til den enkelte elev.

Noen tiåringer deltar ­aktivt i arbeid med skole­avis, Seniornett gir også ut avis. Gjennom Seniornett-avisen forsøker vi å gi informasjon både til ny­begynnere og til de litt ­erfarne brukere av datateknologien.

Etterspørselen etter avisene er økende og det er vi stolte av!

En tiåring er ofte aktiv, men ifølge forskerne trenger alle barn, også 10åringer, mer fysisk aktivitet og trening.

Seniornett har i høyeste grad oppfordret til, om ikke fysisk aktivitet, så iallfall dataaktivitet og -trening på alle møteplassene som har gjennomført SeniorSurf-dagen i disse 10 årene.

Faktisk er SeniorSurf-dagen det største arrangementet i Norge som inspirerer til bruk av data­ teknologi!

Det må tilføyes at alt arbeid på SeniorSurf­dagen utføres av frivillige i samarbeid med ­ansatte i kommunene.

Barn og voksne kan ha lesevansker, mange ord og uttrykk kan være vanskelige å forstå.

Dette gjelder også i høy grad tekniske uttrykk knyttet til data. I det første nummeret av Seniornett-avisen i år har vi forsøkt å forklare noen av de tekniske uttrykkene som stadig dukker opp.

10-åringer flest får lommepenger som de fleste av dem mener er for lite. Seniornett har hatt en stram økonomi, men har klart å holde hodet over vannet. Medlemskontingenten alene er ikke tilstrekkelig til å holde organisasjonen gående. Imidlertid har flere av departementene sett betydningen av det arbeidet som Seniornett gjør for å få seniorer til å ta i bruk internett, og de har støttet med betydelige beløp. ­Telenor og K-bank (nå Nordea) ga økonomisk støtte i start­fasen, dessuten bidro ­Telenor med gratis lokale, telefon og ­rekvisita i et par år.

Nylig har også Sparebankstiftelsen DnB NOR og Microsoft gitt betydelige beløp, slik at økonomien nå er vesentlig bedret.

Mange 10-åringer er svært opptatt av spill på datamaskinen. Spill engasjerer ikke Seniornett i samme grad, men vi har et nettsted, www.seniornett.no Der finnes stoff fra inn- og utland av antatt interesse for seniorer.

Nettstedet oppdateres ofte og regelmessig, og alt gjøres av frivillige.

Klubbvirksomhet er ikke bare for idrettsinteresserte 10-åringer. Seniornett har i de siste årene ­bidratt til opprettelsen av mange lokale klubber rundt om i landet, og flere kommer stadig til.

For eksempel er det i Bergen opprettet hele fem klubber, og det er også opprettet en Bergen ­region for å kunne utveksle erfaringer mellom klubbene både på det digitale og sosiale plan.

Seniornett Norge ønsker å bidra til livslang læring, og 10-åringen har oppnådd å få mange med på å utforske datateknologiens mange muligheter.

Redaktør Gerd Stenberg

Fødselshjelperen

3

Surfesjefen

3

Privilegert leder

4

Styreledere

4

SeniorSurf-dagen og Seniornett-avisen

6

www.seniornett.no - møteplass for hygge og lærdom

7

Seniornetts satsing på å etablere lokale klubber: Et tilbakeblikk

8

Veien videre

9

Statsråd besøker nettravner

11

Pasientorientert IKT

12

Nerdene og de gamle damene

14

Chatter med sønnen

14

Seniornett. Lære for livet

15

eniornett

avisen

Mai 2007 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Gerd Stenberg Redaksjonsutvalg: Gerd Stenberg, Målfrid Bru, Bodil Brøgger, Ragnhild Reistad og Anne-Mari Simers Journalistiske bidragsytere: Haakon Bruusgaard, Målfrid Bru, Bodil Brøgger, Knut Bråthen, Christopher Witt Hansen, Marcin Kot, Tore Langemyr Larsen, ­Thorleif Løvgren, Jorunn Mo, Thorbjørn Myhre, Anne-Mari Simers, Ingrid Yri Tegninger: Geir Helgen Foto: Haakon Bruusgaard, Bodil Brøgger, Knut Bråthen, Trygve Fosdal, Thor Nielsen, Reidar Rasch, Vibeke Scheel Grafisk formgiving: Idé Trykk AS, Hamar www.idetrykk.no Distribusjon: Mjøs Distribusjon AS Tlf. 62 51 96 55 Opplag: 20 000 Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo e-post: kontor@seniornett.no

Seniornett-avisen

Seniornetts historie

Fødselshjelperen

Surfesjefen

For ti år siden dro Sidsel Bjørneby i gang et pilotprosjekt der fokuset var å introdusere ny teknologi for en gruppe seniorer. Resultatet ble etableringen av Seniornett Norge.

For sju år siden var Trygve Siqueland Knudsen i Telenor prosjektleder for den første SeniorSurf­dagen. Etter syv år har arrangementet vokst fram til å bli et av landets største dataarrangementer.

Tekst og foto Haakon Bruusgaard

- Jeg er veldig stolt av å se hva ildsjelene i Seniornett har fått til i løpet av de ti årene som har gått siden vi startet det hele. I dag ser vi at det er bygget opp en solid organisasjon som utfører en viktig samfunnsoppgave, sier Sidsel Bjørneby.

Hun har i en årrekke jobbet som konsulent for å bygge bro mellom utviklere av ny teknologi og ulike brukergrupper.

I 1996 dro hun i gang et prosjekt på Stovner eldresenter, i 1997 et tilsvarende på Deichmanske bibliotek på Majorstuen, der 10 brukere ble introdusert og lært opp i internett med e-post. Prosjektet var finansiert av Telenor Privat, og prosjektmedarbeider var industridesignerstudent Paul Bencze.

- Jeg er opptatt av tilrette­ legging av ny teknologi for ­brukere. Målet er å se hvordan ­leverandører og designere av dataløsninger kan få mer fokus på brukervennlighet og brukerstøtte i forhold til mennesker som har levd en stund, sier Bjørneby.

Gruppene av seniorer som Bjørneby møtte på Majorstuen og Stovner var slett ikke forvirrete eldre mennesker. Dette var lærevillige, ressurssterke eldre som ville ta del i informasjonssamfunnet.

- De var veldig ivrige. Selv er jeg ingen teknologi-racer, og følte at jeg bare lå et kvarter foran de andre i kunnskap når jeg veiledet dem. Men det har jo vist seg å være en suksessformel for Seniornett at seniorer lærer seniorer. Flere tør å dumme seg ut, og veilederen snakker et forståelig språk i et rolig tempo. I tillegg vet eldre veiledere ofte lettere hvor skoen trykker, sier hun.

Et par år tidligere hadde Bjørneby deltatt på en konferanse i Nord-Irland: «Teaching old dogs new tricks». Konferansen tok for seg utfordringer rundt internett og seniorbrukere, og her kom Bjørneby i kontakt med noen svensker som hadde etablert organisasjonen Seniornet Sweden. Denne arrangerte årlige seniorsurfer, laget seniorsurfavis og dannet lokale klubber.

- Dette konseptet ønsket vi å prøve i Norge også. Vi var omkring 10-20 stykker som i 1997 dannet organisasjonen Seniornett Norge. Mange av oss var deltakere i pilotprosjektet året før, og flere er fortsatt aktive.

Min rolle var mest som en slags fødselshjelper, deretter er det mange sterke seniorer som har dratt Seniornett fram til hva ­organisasjonen er i dag, sier Bjørneby.

Tekst og foto Haakon Bruusgaard

Det var gjennom et sterkt samarbeid med Telenor at Seniornett fikk etablert SeniorSurf-dagen i år 2000. Telenor hadde ressursene og de kommersielle kontaktene, Seniornett hadde organisasjonen, ildsjelene og de reelle representantene for målgruppen. Resultatet ble en kjempesuksess.

- For Telenor ble Seniornett spesielt interessant i det vi begynte å definere seniorgruppen som et eget segment. Vi gjorde undersøkelser om seniorers bruk av data, og fant at de måtte utdannes dersom de skulle bli ivrige databrukere. De behøvde kunnskap, interesse og motivasjon, sier Key Account Manager i Telenor Trygve Siqueland Knudsen.

Da Seniornett kom med forespørsel om støtte, valgte Telenor å engasjere seg. Siqueland Knudsen ble spurt om å være prosjektleder for SeniorSurf-dagen, og midler ble bevilget slik at foreningen fikk sekretær, datautstyr og kontor.

- Seniornet Sweden hadde vist oss at dette kunne fungere. De hadde lokale klubber, egen avis og egen surfedag. I tillegg hadde de gått i allianse med bibliotek i hele landet for å lage naturlige møteplasser. Vi valgte langt på

vei å kopiere den svenske formelen for suksess, sier han.

Siqueland Knudsen ble også redaktør for den første SeniorSurf-avisen, og arbeidet med å skaffe sponsorer gikk bra.

- Vi gikk på bransjene som så seniorene som et spesielt interessant segment, som reiseliv, banker, aviser og slektsforskning. Departementet støttet også. Jeg tror vi fikk inn nærmere en million i sponsormidler til det første SeniorSurf-arrangementet.

Vi arrangerte pressekonferanse, var på Dagsrevyen og FrokostTV og fikk masse oppmerksomhet fra politikerne, sier han. Året etter var dot.com-krisen et faktum, og det ble vanskeligere å få bedrifter til å støtte aktiviteter utenfor kjernevirksomheten. Også Telenor valgte å redusere støtten til Seniornett til et mer beskjedent omfang.

- Vi valgte å ha en mindre toneangivende rolle. Likevel tror jeg den innsatsen vi la inn den gang var viktig for at SeniorSurf-arrangementet har blitt en suksess, sier han.

Siqueland Knudsen forteller at han er meget imponert over seniorene som har dratt i gang Seniornett.

- De har et utrolig «gå på»­-humør.

I møter med potensielle sam­ arbeidspartnere var det avgjør­ ende å ha med representanter for Seniornett og målgruppen.

Jeg mener samarbeidet mellom Telenor og Seniornett var et stjerneeksempel på et sam­ arbeid mellom en kommersiell aktør og en ideell organisasjon.

Samtidig tror jeg den satsingen Seniornett har gjort mot det offentlige er riktig. Seniorer og ny teknologi er et offentlig anliggende, derfor må det offentlige inn som en stor bidragsyter, sier han.

Seniornett-avisen

Seniornetts historie

Privilegert leder I to år har sivilingeniør i data Tore Langemyr Larsen jobbet som ­prosjektleder og daglig leder i Seniornett Norge. – Jeg føler meg ­privilegert som får lede en organisasjon som driver innen et felt jeg behersker, sier han.

Tekst: Haakon Bruusgaard Foto: Vibeke Scheel

- I 33 år har jeg jobbet innen databransjen.

Og med min tekniske bakgrunn kan jeg PC og data godt. Samtidig kjenner jeg mange som ikke behersker dette, og vet hvilken utfordring dette er for dem. Det er inspirerende og moro å jobbe med å bedre seniorers kunnskap om ny teknologi, sier Langemyr Larsen.

Han påpeker at utfordringene i Norge er veldig store, selv om stadig flere seniorer nå bruker ny teknologi.

- I den yngre seniorgruppen, de mellom 55 og 74 år, er det fortsatt 400 000 som ikke er på nett. Dette er mennesker som i snitt kanskje skal leve over 20 år til, og som trenger teknologien for å kunne ta likeverdig del i samfunnet som blir stadig mer teknologifokusert. Og teknologien utvikler seg fort. Å holde seg oppdatert er en kontinuerlig prosess, og spesielt folk som ikke lenger er i arbeid sliter med dette. Her har Seniornett en viktig rolle, sier han.

Og mye har skjedd i Seniornett i løpet av tiden han har vært ansatt i organisasjonen.

Seniornett har deltatt i to rundebordskonferanser med flere statssekretærer, representanter for kommuner og andre sentrale aktører. Høsten 2006 vant Seniornett Rosing-

prisens kompetanseutmerkelse, som er en slags databransjens Oscar-pris.

- Vi har satt oss store mål. I løpet av 2007 skal vi ha loset minst 1000 mennesker gjennom eBorgerkurs, og vi skal være synlige i samfunnsdebatten og i media. Vi skal ha dannet 50 nye dataklubber, og i løpet av fem år skal vi ha 500 klubber, minst en i alle landets 431 kommuner. Vi ønsker ikke å ­være et storbyfenomen, sier Langemyr L­arsen.

Han forteller at de her om dagen fikk en henvendelse fra en gruppe pensjonister på Vega som ba om hjelp til å starte klubb. Da han slo opp på nettet fant han ut at Vega er en øy utenfor Helgelandskysten med 1360 mennesker.

- Det er en herlig illustrasjon på hvor viktig det er å skape miljøer for datalæring over hele landet, sier ­Langemyr Larsen.

Han berømmer alle de frivillige som i år etter år har dratt ­foreningen videre.

- Vi er som gode kollegaer, og gleder oss over å se at foreningen utvikler seg. Klart det er en utfordring å lede en organisasjon basert på så mye frivillighet, men jeg synes vi klarer det veldig bra, sier han.

STYRELEDERE SENIORNETT NORGE 1997-1998 1998-2002 2002-2003 2003-2005 2005-2006 2006-

Sidsel Bjørneby Bodil Brøgger Joakim Nedregård Gerd Stenberg Ellen Strengehagen Ingeborg Moræus Hanssen

Seniornett-avisen

;did/ <aZcc G³`ZWZg\

Jo mindre du kan om kabler og sånn, jo mer kan vi hjelpe deg

7gZYW cYheVigja_Zc ]_ZaeZg YZ\ e cZii [dg WVgZ *..!"

Det finnes en kur mot kabelskrekk: Bredbåndspatruljen heter den og går ikke før du er på nett. Bestiller du bredbånd fra oss, får du dessuten markedets mest komplette sikkerhetspakke inkludert. Og ta det med ro, Bredbåndspatruljen installerer den også.

For mer info og bestilling av bredbånd - ring 05000 eller se www.telenor.no Ny dag. Nye muligheter.

Seniornett-avisen

SeniorSurf-dagen og Seniornett-avisen Det hele startet på Deichmanske bibliotek på Majorstuen i Oslo våren 1997. Sidsel Bjørneby tok da ­initiativ til et kurs i bruk av internett for deltakere over 55 år. Tanken var at deltakerne skulle lære om internett og så lære det videre til andre.

Tekst: Målfrid Bru og Anne-Mari Simers Foto: Bodil Brøgger

Det meldte seg ti personer som ville ta i bruk den nye teknologien. Ingen hadde ­erfaring med internett og det var få vei­ ledere, men vi strevde sammen Etter kurset startet vi internett-kafé på ­biblioteket hvor vi var veiledere. Det var da vi ble klar over hvor viktig det er med nok veiledere.

Foreningen Seniornett Norge ble startet høsten 1997 etter initiativ fra Sidsel ­Bjørneby. Foreningen ble registrert i ­Brønnøysund-registeret og vi fikk registrert domenenavnet www.seniornett.no.

I 1999 gjennomførte foreningen en SeniorSurf-dag etter mønster fra Seniornet Sweden. Det er en dag som arrangeres for å gi seniorer mulighet til å prøve internett i sitt lokalmiljø. Dette var et pilotprosjekt. Bibliotektilsynet støttet prosjektet med 30.000 kroner. Det viste seg å være en god begynnelse, 23 bibliotek og fem eldresentre ble med, fra Stavanger i sør til Vadsø i nord.

I februar 2000 arrangerte foreningen et møte med potensielle sponsorer. Der deltok Trygve Siqueland Knudsen fra Telenor, ­Sabine Ameln fra K-bank (Nordea) og Knut Ekern fra Microsoft. Dette ble en lykke for oss. Både Telenor og K-bank støttet oss økonomisk, og vi fikk kontorplass i ­Telenors lokaler i Oslo sentrum. Knut Ekern utarbeidet en plan for hvordan vi skulle ­forholde oss til media.

Fordi vi fikk støtte fra Telenor og K-bank, kunne vi gå i gang med en omfattende kartlegging av bibliotek og eldresentre (kalt møteplasser) over hele landet og sende ­invitasjon til SeniorSurf-dag 17. oktober 2000. Siden dette var nytt, var det behov for informasjon til møteplassene. I tiden frem til SeniorSurf-dagen ble det sendt meldinger med forslag til organisering av dagen, forslag til pressemelding og et evaluerings­ skjema for møteplassene.

Vi var veldig spent på hvordan dette skulle gå, men responsen var god. 334 bibliotek, eldresentre og frivillighetssentraler meldte

SeniorSurf – ansvarlige: Målfrid Bru og Anne-Mari Simers. seg på. Denne første SeniorSurf-dagen fikk mer enn 10.000 eldre prøve seg som «nettsurfere». Tilbakemeldingen på ­evalueringsskjemaene ga både ros og ris.

De aller fleste skrev at de ønsket å være med neste år.

Vi laget også en avis, SeniorSurf-avisen (fra 2004 kalt Seniornett-avisen), som ble sendt ut til gratis utdeling på møteplassene.

Vi var nokså grønne når det gjaldt å lage avis, men det var morsomt og utfordrende og vi gledet oss over at vi fikk ros for ­avisen!

Siden har vi hvert år laget en avis til ­SeniorSurf-dagen. I 2006 laget vi en ekstra avis. I 2007 er det bestemt at vi skal gi ut tre aviser. Den første, en tema-avis, har allerede kommet ut. Den andre er jubileumsavisen. Disse blir sendt til våre medlemmer og til dem som arrangerte Senior­Surf-dag ifjor.

Andre kan få dem ved å kontakte oss. Den tredje kommer som vanlig til SeniorSurfdagen som i år er 11. oktober.

Hittil er det arrangert syv SeniorSurf­dager. Antall møteplasser er gått noe ned.

En av grunnene kan være at mange møteplasser har startet med egne, faste tilbud.

Vi har i disse årene hatt mange hyggelige og morsomme opplevelser i kontakt med

møteplassene. Da vi hadde våre kontorer hos Telenor med gratis telefon ble denne flittig brukt, og vi traff utrolig mange positive mennesker.

Vi glemmer ikke sjefen for en frivillighetssentral som fortalte at hun sto i døren og viftet med kaffekjelen for å lokke folk inn på SeniorSurf-dagen. Og de kom!

Og så den sindige trønderen som tålmodig hørte på argumentasjonen for å bli med på SeniorSurf-dagen, men forklarte at han ­akkurat nå satt på traktoren ute på åkeren!

Også han ble med!

SeniorSurf-dagen har skapt blest om ­internett for seniorer, og mange har grepet sjansen. I år har ca 50 % av aldersgruppen 60+ år vært inne på internett siste måned.

I 2000 var dette 9 %.

Mange snakker nå om «et liv før og etter internett». Det er hyggelig å lære noe sammen, eller lære andre det en selv har lært.

Mange er redde for at internett skal føre til at folk blir sittende alene hjemme foran maskinen. Vi har ikke sett sneven av det, derimot er møteplassene blitt sosiale ­samlingssteder. Og klubber, som det nå blir flere og flere av, vil nok virke enda mer samlende.

Seniornett-avisen

www.seniornett.no

Barney

Møteplass for hygge og lærdom Dette er Seniornett Norges nettsted for, om og av seniorer, og brukes i foreningens arbeid. Det er tilpasset seniorers interesser og behov. Det er brukervennlig, lett å finne fram i (navigere) og lett å få oversikt over.

Det skal være et godt sted å øve seg for nybegynnere, men skal også ha noe som interesserer de øvede.

Nettstedet inneholder temaer relatert til det å være senior, opplæringsstoff og informasjon om for­ eningen, SeniorSurf-dagen og annet.

Bodil Brøgger og nettredaktør Arne Hoff Eriksen.

Tekst: Bodil Brøgger Foto: Reidar Rasch

Nettstedet var det første Majorstu-gruppen begynte å arbeide med, etter å ha begynt å lære bort internett til andre. Sidsel Bjørneby hadde denne ideen allerede før opplæringen på biblioteket startet. Hun sørget for at det ble stiftet en forening med navnet ­Seniornett Norge og registrerte den i ­Brønnøysund-registeret. Dette var den gang en forutsetning for å få et domenenavn regi­ strert hos Norid (komiteen som gir rett til å bruke et domenenavn som ender på .no).

Designstudenten Paul Bencze laget det ­tekniske og bestemte hvordan det skulle se ut. Bakgrunnen ble blåfiolett, og det var et sirkelrundt bilde på åpningssiden.

Ingen av de ti aktive redaktørene hadde ­noen erfaring med hjemmesider, eller nettsteder, vi hadde knapt nok brukt dem, og heller ikke særlig erfaring med publisering på papir. Men det var morsomt. Vi fant frem stoff som kunne brukes, det skulle ­være noe som interesserte vår aldersgruppe og som vi kunne øve oss på. Teksten ble skrevet inn med html-koder for å bestemme utseendet. F.eks. <br> for ny linje og <b> for begynnelsen på uthevet skrift og </b> ved slutt. Det var en fin øvelse for oss i å se hvordan nettsider er laget. Etter hvert som noen sluttet, rekrutterte vi redaksjons­ medlemmer fra biblioteks-­besøkende i rett alder.

Da vi kom under Telenors beskyttende vinger ble det laget en ny versjon med nytt utseende og nytt redigeringsverktøy. ­

Sønnen av nettredaktøren laget det sammen med noen venner. Nettstedet fikk to gule spalter på sidene, og en større, hvit midtspalte. En gjennomgangsfigur kalte vi Barney. Det skulle være lett å bruke, men vi måtte fremdeles betale noen for å legge inn stoff. Så det kunne gå lang tid mellom hver gang det kom noe nytt. Dette ble utilfredsstillende i lengden for redaksjonen, Ellen Lund og Elsa Waagenes Udbjørg.

Da nettstedet skulle oppgraderes tredje gang kom vi i kontakt med firmaet eZ i Skien.

Den daværende redaksjonen, Toril Zahl, Sidsel Bjørneby og Bodil Brøgger, la mye arbeid i å lage et brukervennlig, gjennomtenkt nettsted. Utseendet ble i hovedsak beholdt, men Barney forsvant. Mottoet «For, om og av seniorer» kom på plass.

Det var en stor forbedring at redaksjonen kunnet legge inn stoffet selv. Det er bare å logge seg inn med brukernavn og passord.

Billedarkiv ble det også. Arne Hoff Eriksen overtok som nettredaktør.

Like før jul 2006 kom nettstedet i fjerde versjon, med nye farger i hvitt, blått og litt rødt. Denne gangen har vi flyttet knappene som sto loddrett i venstre spalte, opp under headingen slik at de står som vannrette faner. Klikker du på en av dem, kommer det fram en rullegardin med flere valg.

Den første siden som vises, kalles Forsiden. Skjermbildet slik du ser det, ser ut som ett dokument. Men det er konstruert av forskjellige deler som fungerer på ulike måter,

uavhengig av hverandre. De fleste nettsider er oppbygget på en slik måte.

Du kan lese artikler med bilder. Riktig dato står oppe i høyre hjørne. Der kan du også forstørre skriften på nettstedet.

Du kan søke etter artikler som inneholder et bestemt ord eller uttrykk. Ved å skrive i den riktige ruten kan du søke bare på vårt nettsted, seniornett.no, eller på hele ­internett, via Google.

Nettstedet har en egen ­debattside. Her kan alle delta. Du kan skrive innlegg og sette det rett inn på nettstedet. Vi har ingen streng redaktør som siler leserinnlegg. Vi bare fjerner dem om innholdet skulle være helt tullete eller ­støtende. Redaksjonen kan telle på én hånd innlegg som var nødvendig å fjerne. ­Seniorene har vært gode debattanter som ikke skjeller hverandre ut.

Som de fleste nettsteder har vi en lenkesamling innen ­bestemte emner, f.eks. andre seniorsider, offentlige, helserelaterte og slektsforsker-nettsteder.

De lokale klubbene har mulighet for å lage sine egne sider, og noen gjør mye ut av det.

Redaksjonen får statistikk over hvor mange besøk nettstedet får, og gleder seg over stadig flere treff. Tenk, i begynnelsen var målet å få 5 000 besøk i året!

Seniornett-avisen

Seniornetts satsing på å etablere lokale klubber:

Et tilbakeblikk Seniornett Norge arbeider som kjent for at flere seniorer skal få del i informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT). Foreningen arrangerer årlig en SeniorSurf-dag for å inspirere til innsats over hele ­landet for denne viktige saken.

Thorleif Løvgren Tidligere styremedlem i Seniornett Norge

Høsten 2002 begynte arbeidet med å stimulere til ytterligere aktivitet ved de møte­ plassene som deltok på SeniorSurf-dagen. I Seniornetts handlingsplan for 2003 framgår det at det skal satses på «Rekruttering/ Opplæring/Utvikling av lokale seniorinternett-grupper ved å etablere lokale Seniornettklubber hvor eldre samles for å dele erfaringer i bruk/deltakelse i IKT-samfunnet ved at vi benytter Løvgren-modellen for klubber, og evt å samarbeide med Lions/ Rotary/Pensjonistforeninger.»

Opplæringsmodellen ble utviklet på Kongsberg og kalt Kongsbergmodellen.

Den forutsetter samarbeid mellom ulike ­organisasjoner/institusjoner som representerer aldersgruppen 55+. Deltakerne må være villige til å bli med på dugnad for at flere seniorer skal lære seg basis-IKT, nok til å klare seg i dagens samfunn.

Videre ­baserer modellen seg på å bruke elever i den videregående skole som veiledere. Ungdommens kontakt med besteforeldre-generasjonen på denne måten har trolig stor sosial betydning. Det ligger et betydelig faglig potensiale i å undervise andre i det man selv har lært, og det var ikke vanskelig å få skolene interessert i dette arbeidet.

Modellen er utviklet med bakgrunn i det regjeringsoppnevnte Eldres IT-forum som la fram sin sluttrapport i juni 1998. Der oppfordres den enkelte kommune til å legge forholdene til rette for en systematisk og målrettet IT-opplæring. Eldres IT-forum vektlegger betydningen av en opplæringsmodell som fører til at målgruppen blir fortrolig med IKT. I første omgang gjelder det bruk av internett til e-post og søketjenester.

Dette kan bidra til å bryte isolasjon og ensomhet, videre gi innsikt, innsyn, underholdning og kontakt med omverdenen.

Forslaget om å bruke Kongsbergmodellen i dette arbeidet ble tatt med i Seniornetts handlingsplan for 2003.

På et møte med VOX (Voksenopplæringsinstituttet, nå Senter for læring i arbeids­ livet) i januar 2003 la vi fram planer for et samarbeidsprosjekt. Hensikten var å gi opplæring til veiledere og aktivitører som så i neste omgang kunne hjelpe seniorer til økt tilgang og bruk av IKT. Arbeidsoppgavene ble å lage et kurs for veiledere/aktivitører som omfattet innføring i bruk av PC, mus og tastatur, åpne og lukke ulike typer programmer, bruke menyer og utføre filbehandling. Videre innføring i bruk av Word, Internett Explorer, e-post og ­Excel.

Det er imidlertid viktig å gi opplæring også i voksenpedagogikk. Dette ble gjort med utgangspunkt i prosjektoppgaven utført ved VOX/HiT (Høgskolen i Telemark): «Hvordan opplever eldre mennesker informasjonsteknologi, og hva kjennertegner dem i en læringssituasjon?».

Våren 2003 startet samarbeidsprosjektet med det mål å bidra til etablering av data­ klubber for seniorer. Oppgaven var å lage en modell for en slik klubb, utvikle et kurs­ opplegg for veiledere, samt prøve ut modellen på et utvalg av pilotklubber.

Kongsberg-modellen ble lagt til grunn.

VOX utarbeidet et kurs for aktivitører og veiledere, med innlagt voksenpedagogikk, og bidro dessuten med økonomisk støtte.

Prosjektet er beskrevet i neste spalte.

LOSEK

– LOkale SEniornett-Klubber – et pilotprosjekt i 2003-2004 Prosjektgruppe: Eva Mack og Marit Gunneng fra VOX; Reidar Rasch, Martin Viktil og Thorleif Løvgren fra Seniornett Norge

Prosjektsteder: Nordstrand, Oslo - Nordseter gård.

– En bydel i Oslo med tett bebyggelse.

Gloppen. – Sandane kommune i Sogn og Fjordane med spredt bebyggelse.

Slemmestad – Et industristed av ­middels størrelse i Røyken kommune.

De tre prosjektstedene hadde ulike metoder for oppstart av klubbene.

Nordstrand hadde allerede et etablert datarom på Nordseter gård, et eldresenter for Nordstrand. Gloppen fikk i stand samarbeid med videregående skoler i kommunen og benyttet datarommene der. I Slemmestad ga industrien utrangerte PCer, og kommunen ordnet med rom.

Erfaringene fra prosjektet er entydige - minst en ildsjel i hver klubb er påkrevd. Vedkommende må kjenne ­relevante personer både i kommunen, i skoler, i lokale offentlige organer som eldreråd og pensjonistforening, samt representanter i lokal industri. Vi kan ikke regne med at kommunene tar ­initiativ til å organisere slike tiltak.

Som følge av at prosjektet kom i kontakt med ildsjeler på hvert sted, gikk etableringen av klubbene raskt.

Basert på erfaringene fra prosjektet ble det i 2004 utarbeidet en plan for det videre arbeidet for å etablere nye ­klubber over hele landet.

Seniornett-avisen

Seniornetts satsing på å etablere lokale klubber:

Veien videre Lokale Seniornettklubber har siden pilotprosjektet i 2003 vært et viktig satsingsområde for Seniornett Norge. I 2005 ble den første storsatsingen iverksatt, og Sandvika i Bærum kommune ble valgt til å prøve ut dette. Mange frivillige var med, det var stands i flere dager på Sandvika Storsenter med informasjon, utdeling av brosjyrer og Seniornett-avisen. I samarbeid med profesjonell kursgiver ble det invitert til grunnleggende kurs tilpasset seniorer, og interessen var så stor at flere kurs måtte arrangeres.

Sekretariatets LOSEK-gruppe: Fra venstre daglig leder Tore Langemyr Larsen, seniorkonsulent Ingrid Yri, prosjektleder Judith Nilsen, seniorkonsulent Thomas Røgeberg, prosjektkoordinator Vibeke Scheel

Tekst: Ingrid Yri Foto: Vibeke Scheel

Forholdene lå svært godt til rette for å starte en klubb i Sandvika i etterkant av kursene.

Med velvillig støtte fra Røde Kors får klubben disponere lokale med datamaskiner tre ­formiddager i uken. I tillegg har klubben fortsatt med å legge til rette kurs for ny­ begynner. Den er nå oppe i 200 medlemmer.

Satsingen i Sandvika var så vellykket at den samme modellen ble brukt i Bergen i 2006. Også her var det stor oppslutning, fem klubber er allerede etablert og flere er i startgropen. Aktiviteten i Bergen er så stor at det er blitt opprettet en Seniornett ­Bergen Region for å kunne utveksle erfaringer mellom klubbene og hjelpe til med å starte nye.

I Trondheim og Lillehammer var det også en større satsing i 2006, dette resulterte i ­lokale klubber i begge byene.

Stavanger og Oslo står på programmet i 2007, Stavanger i første halvdel og Oslo i andre halvdel.

Men det er ikke bare i de større byene det ønskes opprettet Seniornett-klubber. Antall medlemmer i Seniornett Norge er nå ca.

2000, og det er ca. 35 etablerte klubber fra Tromsø i nord til Time i sør. Dessuten er mange klubber i etableringsfasen. Senior-

netts målsetting er 500 klubber over hele landet, minst én i hver kommune.

Målet er at alle skal ha grunnleggende kjennskap til bruk av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi), og Seniornett Norge har lagt seg på det som kalles eBorger nivå. Dette er et kompetansenivå, definert av ­Datakortet a.s. og europeiske dataorganisasjoner. Nivået passer for seniorer til eget databruk i hverdagen.

I tillegg til å få i gang kurs er tanken at det skal etableres klubbmiljø med «åpne dager» hvor medlemmene kan møtes og treffe veiledere, samtidig som det også har en sosial side. I klubbene kan det arrangeres kurs i forskjellige emner, for eksempel foto­ grafering, slektsforskning, mobiltelefoni.

Klubbene drives på frivillig basis med frivillige veiledere, og kan også være møteplasser for den årlige SeniorSurf-dagen hvor nett-begynnere kan få prøve seg.

Hvordan skal man starte opp? Først og fremst trengs det en «ildsjel» som har interesse for og lyst til å dra dette i gang. Et sted å starte kan være eldrerådet, pensjonist­ foreninger, eldresentre, frivillighetssentraler og bibliotek, de finnes i alle kommuner.

Hvis det er profesjonelle kurstilbud på ­stedet kan det være naturlig å starte der.

Det er viktig at det kan tilbys seniortilpassede kurs på eBorger nivå til en fornuftig

pris. Mange steder har man fått lov til å bruke skolens lokaler og maskiner for selve ­kursene. Dessuten finnes det kanskje en ­dataperson som kan holde kurs. Ekstra veiledere er også viktig, det kan være personer med noe datakunnskap, gjerne skoleelever.

Seniornett Norge gir generelt ikke kurs, men kan være behjelpelig med oppstartkurs for å få dannet en klubb hvis det er problematisk å få det til på annen måte.

Etter gjennomgått kurs er det behov for å ha et sted å samles, man blir ikke ferdig utlært på kurs. Det kan dukke opp problemer som man trenger hjelp til, det er nye ting man vil lære eller man trenger rett og slett en repetisjon av noe av det man har lært.

Det er her klubbene kommer inn, og da er egnet lokale og tilgjengelige datamaskiner en forutsetning. Aktuelle lokaler kan som før nevnt være bibliotek, eldresentre, frivilighetssentraler e.l. Lokale firmaer, skoler, banker osv. skifter ofte ut datamaskinparken, her er det muligheter for å få gratis maskiner.

Ta kontakt med Seniornett Norges sekretariat for mer informasjon. Sekretariatet har en egen LOSEK-gruppe (LOkale SEniornett Klubber) som kan gi tips og råd om etablering av klubber.

10

Seniornett-avisen Foto: Peter Frank/Getty Images

www.microsoft.no/vista

â&#x20AC;?WOWâ&#x20AC;?

Windows Vista, Microsofts nye operativsystem er klart for Norge.

Vi introduserer Windows Vista.

11

Seniornett-avisen

Statsråd besøker nettravner

.

Tekst: Christopher Witt Hansen Foto: Trygve Fosdal

Seniornett Sandvika er en av 35 klubber i landet. Den er en stor og velfungerende ­frivillig organisasjon for opplæring i grunnleggende dataferdigheter, men har også et tilbud på mer spesialiserte områder som ­digital fotografering, slektsforskning og bruk av offentlige informasjonskanaler.

Onsdag 14. februar 2007 besøkte fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys Seniornett Sandvika i Røde Kors-huset for å se hvordan en lokal seniornettklubb fungerer. Slike klubber er nå Seniornetts viktigste ­virkemiddel for å hjelpe seniorer inn i ­informasjonssamfunnet.

Seniorer hjelper seniorer Grande Røys sa hun har stor tro på dette frivillige tiltaket hvor seniorer hjelper ­seniorer. Det ville ikke vært det samme med unge instruktører rundt tretti. Der seniorer kan lære av hverandre, senkes også terskelen for de som har lyst til å komme seg ut på internett eller bruke en datamaskin.

– Vi regner med at det er 10 000 seniorer som ikke er på nett i Bærum, sier styreleder Nils Høeg, så vi og kommunen har en stor oppgave foran oss.

­ ibliotek om Nettravn-prosjektet - frivillige b dataveiledere - som fikk støtte fra kommunens frivillighetsmidler i fjor høst. 30 veiledere er i nå i sving på biblioteket. Det planlegges også et samarbeid med kommunen om veiledning ved seniorsentrene i Bærum.

Hittil har 220 Senior-elever fra 55 år og oppover gjennomført grunnleggende datakurs (eBorger). Drop-in-veiledning skjer i Røde Kors-huset tre ganger i uken. Kurs holdes i Sandvika Videregåendes lokaler og på Bekkestua bibliotek.

Seniorer ­hjelper ­flyktninger og ­innvandrere

lige kursene, forteller Nina Moe-Nilssen, prosjektleder i Røde Kors.

Les mer på www.seniornett.no, under Lokale klubber.

DIGITAL INKLUDERING: Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys fikk se hvordan en lokal Seniornettklubb fungerer - her sammen med Seniornett Sandvikas styreleder Nils Høeg.

- Det gir virksomheten til Seniornett en ekstra ­dimensjon at dere holder til i Røde Kors-huset, som er et inkluderingens hus, sa Grande Røys under ­besøket. Hun trakk spesielt frem hjelpen de gir innvandrere og flyktninger på huset. Seniornett prøver nå et eget opplegg for dem, der de får egen veiledningstid ved datamaskinene. I tillegg får de tilbud om å delta på de van-

Klubben samarbeider med Bekkestua

Takk til Seniornetts spesielle bidragsytere i 2006: I løpet av 2006 fikk vi tre store gaver fra bidragsytere som har stor tro på det vi driver med: Tore Langemyr Larsen

Microsoft Corp. i USA har gitt oss en gave med verdi ca. 1,2 millioner kroner. ­Gaven består av et stort antall gratis program­ varelisenser til klubbene og en pengegave som støtte til vårt arbeid. Microsoft Norge, og i særdeleshet informasjonsdirektør Eirik Lae Solberg, har hjulpet oss inn i programmet «Unlimited potential» som er et verdensomspennende program som Microsoft har. Denne gaven gjør oss i stand til å ­hjelpe til å starte nye klubber og til å ­oppgradere programvaren til siste nivå i de klubbene som er i gang allerede.

Vi synes dette er gildt, selvsagt. Ikke bare gavens størrelse som vil gjøre en stor forskjell, men også at store Microsoft tror nok på oss og vårt arbeide til å gi oss denne

g­ aven. Når jeg sier «oss» så inkluderer jeg selvsagt alle: frivillige her, klubber, frivillige i klubbene osv. – ved siste telling så tror jeg vi nå er i overkant av 500 personer.

Vi takker Microsoft for den sjenerøse gaven - og gratulerer oss selv!

Sparebankstiftelsen DnB NOR har bevilget et beløp på 2,5 millioner kroner til Seniornetts klubbarbeid. Stiftelsen forvalter en del av utbyttet fra DnB NOR og besluttet i 2006 å tilgodese seniorene og deres inngang i PC- og internettverdenen.

Pengene skal primært benyttes i forbindelse med dannelse av nye klubber, men også de eksisterende klubbene kan nyte godt av disse midlene for å øke eller oppgradere utstyret i klubben. Vi her i Seniornett sentralt forvalter midlene og prøver å få flest mulig ­seniorer på nettet for beløpet.

Gaven er en av de største som Sparebankstiftelsen har delt ut noen gang, og vi ­sender en stor takk på Seniornetts vegne for beløpet og for tilliten som er vist oss!

Regjeringen ved Fornyings- og a­ dministrasjonsminister Heidi Grande Røys ga Seniornett en ekstra bevilgning på 1 million kroner høsten 2006. Gaven gjør Seniornett i stand til å sette ut i livet sine planer for 2007. Håpet er å få etablert 50 klubber til i løpet av året.

Så det går den riktige veien: Gaven fra ­Sparebankstiftelsen kan ­hjelpe til å skaffe utstyr til klubbene, gaven fra Microsoft gjør at vi også har programvare til ut­styret, og gaven fra Fornyings- og administrasjons­ ministeren vil bidra til at det dannes flere klubber.

12

Seniornett-avisen

Pasientorientert IKT Det nye universitetssykehuset i Trondheim, St. Olavs Hospital, har høye ambisjoner for bruk av IKT. Mange av de digitale løsningene er spesielt tilpasset pasientene.

Tekst: Jorunn Mo, Helsebygg Midt-Norge Foto: Thor Nielsen

Skjerm ved senga Nytt for pasienten er en pasientterminal, i form av en skjerm ved senga, der pasienten kan hente all informasjon. Pasienten logger seg på terminalen med egen kode, som gjør det mulig å tilkalle helsepersonell, justere lyset i rommet, ringe gratis i Norge, velge blant ti TV- og radiokanaler, spille, surfe på internett og sjekke e-post.

Seng med styring Elektriske senger gjør det lettere for ­ansatte å løfte pasientene. Pasientene kan også regulere senga selv.

Bærbar PC for leger Legene utstyres med bærbar, trådløs skjerm der de kan få opp røntgenbilder, film og ­andre prøveresultater. Og kommer resultatet av tester inn under konsultasjonen, vil de automatisk vises som melding på legens

bærbare PC. I tillegg benytter de vanlige, stasjonære PCer

Direkte alarm Sykepleieren som har ansvaret for pasientens helse under innleggelsen, vil øyeblikkelig bli oppringt om pasienten tilkaller hjelp. Utløses et hasteanrop går alarmen til alt personell som er pålogget systemet.

Ett trykk er nok, fordi et sporingssystem ­viser hvor alarmen blir utløst.

Lite brukt blant de eldste – I dag er få funksjoner i pasientterminalen i bruk av de eldste pasientene.

Det vil bli helt annerledes om ti år.

Det spår Aud Olsen, som er avdelingssykepleier ved Avdeling for geriatri. Deres målgruppe er pasienter over 75 år, som har flere kroniske og akutte diagnoser samtidig. I tillegg har de ulike funksjons- og ferdighetstap som gjør det vanskelig å ivareta daglige gjøremål. Disse pasientene rekrutteres først og fremst fra Akuttmottaket og er ofte svært skrøpelige når de kommer.

– Pasientene våre er som regel for dårlige til å bruke teknologisk utstyr. Mange av ­pasientene har en eller annen form for ­kognitiv svikt som gjør det vanskelig å bruke pasientterminalen på egen hånd. Dagens 80åringer har dessuten sjelden erfaring med data. For dem ville vanlig TV og radio gjort samme nytten. Men om ti år kommer flere eldre til å ta i bruk alle funksjonene på terminalen. Da har flere av 70-åringene blitt vant til å bruke PC og internett, sier Olsen.

Hun presiserer at alle som er interessert får opplæring i å bruke terminalen, men at de aller fleste pasientene ved avdelingen er for skrøpelige.

– Hvordan merker pasienten den nye ­teknologien?

– Det er mye stillere på avdelingen nå sammenlignet med de gamle lokalene. ­Pasientsignalet høres ikke ute i gangen.

Varslingen går direkte til den sykepleieren som har ansvar for pasienten, via hennes ­telefon. Hvis hun er opptatt, sendes meldingen til nestemann på lista. Dermed får

­pasienten færre personer å forholde seg til, noe som kan bidra til større trygghet.

Litt overraskende opplyser Olsen at få av pasientene bruker telefonen, som er integrert i pasientterminalen.

– Har en pasient kognitiv svikt, er det ­viktig at verktøyet de skal bruke er gjenkjennbart. Det kan være vanskelig å forstå at man kan snakke til en skjerm uten å ha et telefonrør å holde i. En annen grunn til at terminaltelefonen er lite i bruk, er at den gir dårlig lyd for mottakeren i den andre enden.

Derfor kan pasienten låne en bærbar telefon. Noen eldre har med sin egen mobil, ­sier hun.

TV brukes mye av de eldre pasientene, men de fleste trenger hjelp til å slå den på.

Radioen benyttes også mye, mens lysreguleringen er mindre i bruk. Internett er det stort sett yngre pårørende som bruker når de er på besøk, for eksempel for å vise frem bilder av barnebarna. Få gamle er vant med internett fra før, og bruker det heller ikke her.

Vekker tillit – Via terminalen kan vi logge oss på for å se i pasientjournalen sammen med pasienten.

Her får vi også opp prøvesvar og røntgen­ bilder. I en del tilfeller dokumenterer vi i journalen sammen med pasienten. På den måten kan vi sikre oss at opplysningene er riktige, noe som skaper tillit. Det er en stor

gevinst at vi kan bruke denne tiden sammen med pasientene. Denne muligheten gledet vi oss til da avdelingen skulle flytte, sier hun.

Digital hverdag Blant yngre pasienter, som ofte er erfarne PC- og internettbrukere, er pasientterminalen et mer selvfølgelig hjelpemiddel, med ­lavere brukerterskel.

Idar Markusen har lang brukererfaring ­både med gamle og nye sykehuslokaler, og med ulik grad av tekniske hjelpemidler for pasientene. I 2000 brakk han ryggen og ble pasient ved Avdeling for spinalskader. De utfører primærrehabilitering av folk med skader i ryggmargen. Pasientens første ­opphold varer gjerne i tre til ni måneder.

Markusen er selvlært PC-bruker, og logger seg ofte på terminalen.

– Den er enkel å bruke og selvforklarende.

For meg fungerer terminalen bra. Det eneste er at jeg kunne tenkt meg å kunne snakke til PCen i stedet for å trykke på skjermen.

Det er tungt å holde armene opp i lufta for å bruke tastaturet, sier han.

Han syns det er praktisk å regulere lyset i rommet fra senga, og er fornøyd med ­kvaliteten på TV-bildet, selv om lyden er litt metallisk. Stabiliteten på nettet varierer, og kan gjøre det til en tålmodighetsprøve å surfe på internett.

Avdelingssykepleier Marit Kvangardsnes opplyser at mange av pasientene velger å ta

1

Seniornett-avisen

med sin egen bærbare PC og mobiltelefon. Noen foretrekker avdelingens stasjonære PC, andre låner et eget tastatur som gjør det enklere å bruke terminalen fra senga.

– Det er verre for dem med lammelser som hindrer dem i å betjene tastaturet selv. De greier ikke å skifte TV-kanal eller taste telefonnummeret uten hjelp.

Vi ønsker å kjøpe hjelpemidler som kan styres med en hodebøyle eller med munnen. Men det koster jo penger, sier hun.

«pass dæ» Kvangardsnes smiler over kontrastene i teknologien før og nå.

– I 1981 trillet vi senga med pasienten ut av rommet og ut på gangen til en fast betalingsautomat når de skulle ringe.

I dag har de fleste med seg mobiltelefon, eller ringer gratis via pasientterminalen.

Det er utrolig hvor fort vi venner oss til nye ting, bemerker hun. Samtidig som en førerløs robottralle triller målbevisst ut av heisen, og setter fra seg en pall med nyvasket tøy mens den gjentar på trøndersk: «Pass dæ! Robottralle på vei!»

– De der legger vi ikke merke til lenger, sier hun.

Pasient Idar Markusen ved Avdeling for spinalskader har lang erfaring med pasientterminalen.

Litt av hvert å velge mellom på pasientterminalen.

14

Seniornett-avisen

Nerdene og de gamle damene I 1997 var internettilgang ganske uvanlig i de fleste hjem. Man måtte stort sett ty til modem, og mamma ville ikke betale. Deichmanske hovedbibliotek begynte høsten 1996 å tilby internettilgang. Det ble et samlingssted for en gjeng nerder. Våren 1997 oppdaget noen pionerer fem datamaskiner med internettilgang i et rom på Majorstuen filial. Bydel Uranienborg-Majorstuen hadde utplassert maskinene for bruk av deres nye nettjenester. Ett av tiltakene var det som ble til Seniornett.

Torbjørn Myhre og Marcin Kot

Rundt dette rommet møttes en gjeng trofaste, avhengige sjeler som prøvde å kaste (hver-) andre ut for å surfe selv. Disse småsvindlerne ble til Clan Deichman.

Vi tilbrakte mye av vår fritid i bibliotekets lokaler. Fordi folk aldri gikk, satte biblioteket en begrensing på én surfetime per dag. Vi prøvde stadig å snylte på rommets fasiliteter og det var ikke uvanlig å skrive seg opp inkognito flere ganger. Selve rommet ble et naturlig samlingspunkt og vi som var fast inventar ble ganske godt kjent med hver­ andre.

Surfing var selvsagt kjernen i aktivitetene, men vi fant fort ut at PCene kunne ­

(mis-)brukes til så mangt. Etter å ha sneket oss forbi de innlagte sperrene, var det ingen tekniske hindringer for å spille, herje og bråke. Bibliotekets brukere og ansatte satte ikke fullt så stor pris på de alternative ­syslene. Vi spilte, skrek og fikk klager, men ble bedre kjent. Man kan trygt si at tiden på biblioteket sveiset oss sammen til en ­lykkelig gjeng.

Bibliotekarene hadde et interessant syn på våre aktiviteter. Salget av ørepropper gikk opp i uante høyder, men vi ble også en ressurs i tilknytning til rommet. Bibliotekarene tipset bydelsforvaltningen om at vi kunne bidra med noe.

Derfor ble vi engasjert av bydelen som veiledere i forbindelse med internettkurs

for seniorer. Ingen av oss hadde gjort noe lignende før, og vi visste ikke helt hva vi gikk til. Men vi følte oss hyggelig mottatt, og det ble en artig opplevelse.

Det ble mer undervisning i grunnleggende databruk enn forventet, men det løste seg underveis. Nivået på dem vi underviste var litt forskjellig, men etter hvert ble de så ­selvstendige at de kunne hjelpe hverandre, hvilket var en positiv overraskelse.

Etter hvert økte utbredelsen av god nettilgang. De fleste hadde fått internett hjemme, og mange hadde lang reisevei til biblioteket.

Derfor dukket vi sjeldnere og sjeldnere opp på Deichmanske Majorstuen. Noen av oss har imidlertid beholdt kontakten og er gode venner og kolleger den dag i dag.

Chatter med sønnen Når Anders Nore (80) vil snakke med sønnen eller barnebarnet kobler han seg opp via nettet - og vips er de «live» inne på gamlehjemmet. Der har de en hyggelig prat før han atter logger seg av igjen.

Tekst og foto: Knut Bråthen, Drammens Tidende

80-åringen fryder seg som en unge over alt som har med ny teknologi å gjøre. Nå er han pioner i bruk av den hypermoderne «hype-teknologien», der det går med lynets hastighet å overføre levende bilder og lyd fra en PC til en annen.

Og hovedpersonen er ikke en ungdom som ikke husker et liv uten PC, og som bare har vage minner fra den tiden da mobiltele­ fonen var en klump på åtte kilo. Nei, han er en pensjonert gårdbruker fra Krødsherad.

- Dette er helt fantastisk. Tenk at det går an å få til dette. Jeg synes ikke det er lenge siden vi måtte ringe sentralen for å få linje, skrattler 80-åringen.

Det er fire år siden han investerte i lap-top (bærbar datamaskin) og Anders liker godt å surfe på nettet. Det blir mye nettavislesing og han liker å følge med. Men da Anders

havnet på Kryllingheimen, ville han gjerne ha trådløst nettverk.

Må følge med Da Drammens Tidende var innom, var ­tekniker Torbjørn Tenmann fra Krøderen Elektro på besøk for å justere lyden på PCen. Anders, har som mange andre på hans alder, litt redusert hørsel og det er ­viktig å tilpasse lydstyrken til et par 80 år gamle ører som ikke fungerer like bra som i unge år.

- Jeg har mobiltelefon også, og så har jeg akkurat investert i ny flatskjerm. Det er ­viktig å oppdatere seg på nye ting som ­kommer. Det er både nyttig og morsomt, men jeg forstår ikke alltid hvordan ting ­fungerer. Men det viktigste er at det fungerer, sier 80-åringen fornøyd.

Hjelpemiddel Nå har hele Kryllingheimen trådløst nettverk. Selv om det foreløpig bare er Anders Nore av beboerne som har etterlyst det, kommer fremtidens brukere av stedet til å være velbevandret i bruk av slike kommunikasjonsmidler. Det er mange eldre som har PC hjemme og hvorfor skulle de ikke få tilgang til nettverk her? Dette kan være et nyttig hjelpemiddel for mange.

Kontaktskapende Ordfører Olav Skinnes tror det vil være svært kontaktskapende, men han håper ­ikke at folk slutter å besøke sine på ­Kryllingheimen, selv om beboerne nå har mulighet til å snakke med sine via PCen. - Vi har brukt gavemidler for å få installert det trådløse nettverket, slik at Anders og ­etter hvert også andre kan ha glede av å bruke PCen mens de bor er på «hjemmet», sier Skinnes.

15

Seniornett-avisen

seniornett

Lære for livet Så har Seniornett blitt 10 år! Det har vært 10 år med mye arbeid, 99 % av dette har vært på frivillig basis, og det har vært bygget stein på stein. Fra den første tiden med noe veiledning, nettstedet www.seniornett.no, SeniorSurf-dagen, avisen vår og videre til oppbyggingen av ­klubbnettverket med mer ”seriøs” kursvirksomhet. Det har faktisk vært hele 35 000 seniorer ­innom SeniorSurf-dagene og der fått sin første innføring i «faget». Over hele landet.

Tore Langemyr Larsen Foto: Fra Luster i Sogn

Men vårt arbeid er ikke ferdig – på langt nær! Vi holder fast på vår visjon: « At alle seniorer (55+) i Norge skal være fortrolige med informasjonsteknologien, som de bruker jevnlig i kontakt med familie, samfunn og arbeidsliv, for å forenkle hverdagen og berike livet».

Dette tror vi på! Det ville være litt naivt å tro at vi fikk absolutt alle seniorer på nettet, men vi skal gjøre vårt aller beste. Som et minimum vil vi at seniorene skal få såpass mye informasjon at de vet hva de går glipp av. Dette er viktig: Vi skal selvsagt ikke tvinge noen, men informere godt nok til at alle kan ta et valg der de vet hva de velger bort.

Så kan hver og en si at dette er ikke noe for meg – jeg har helt andre interesser, og velger å ikke bli bruker av nettet og PC. Men de som velger å bli aktive brukere skal vi hjelpe videre i prosessen så godt vi evner. Vårt eldste medlem meldte seg inn da hun var 104 år!

Oversikten fra Statistisk sentralbyrå fra september i fjor viser at det fortsatt er 750 000 seniorer over 55 år som ikke er brukere av PC, e-post, internett osv.

Dette er fortsatt svært mange – og selvsagt en enorm utfordring for Seniornett.

Vi har lykkes i vårt arbeid først når vi er blitt overflødige som forening: alle er på nettet, bruker PC - og det var det. En ­annen side er at PC og internett-teknologien utvikler seg hele tiden – og man skal stå tidlig opp om morgenen for å henge med i svingene.

Vi har i løpet av disse 10 årene lært en hel del: Det er vanskelig for seniorer å lære seg PC og internett helt på egenhånd. Det skjer, men er nok heller unntakene. Kurs og opplæring må som regel til. Så har man gått på kurs da og hva så? Disse kunnskapene er utpregede ”ferskvarer” dvs. at uten å praktisere lærdommen så forsvinner det meste innen relativt kort tid. Her kommer klubbene inn – der kan man bruke lærdommen til den sitter spikret og samtidig få hjelp, støtte og påfyll av nye ting når de dukker opp.

For det har vi også lært: Seniorer lærer på en litt annen måte enn 18-åringer! Vi trenger mer tid, flere repetisjoner, flere øvelser i og etter kurset, et trygt miljø der det er lov å stille dumme spørsmål, hjelp og støtte når vi kjører oss fast – men dersom dette er tilrettelagt da sitter det like godt som hos 18-åringene. Dette er en stor trøst når man sliter seg igjennom ny og vanskelig materie.

Seniornett har i samarbeid med kursleverandører og på egenhånd utviklet datakurs med tanke på seniorenes måte å lære på. Dette ser ut til å virke veldig bra, i all ubeskjedenhet.

Videre har vi lært at seniorene ikke ­ønsker å reise langt av gårde for å gå på kurs. Naturlig nok, det blir mange kursdager for at det ikke skal bli for slitsomt hver gang. Derved kan det bli mye ­reising.

Seniornett har anskaffet flere klassesett med bærbare PCer som vi tar med oss ut til der folk bor – og holder kurs der. I skrivende stund holder vi to kurs

på Vega - som et eksempel. Vi skal ha virksomhet overalt – ikke bli et stor­ byfenomen.

Vi har også flere måter å drive opp­ læring på. Thomas Røgeberg skriver ­enkelt om data både i Pensjonisten og i Vi over 60, og får mange positive tilbakemeldinger. Seniornett utgir Seniornettavisen og arrangerer den årlige SeniorSurf-dagen. Nettstedet www.seniornett. no er for, om og av seniorer. Det er lett å bruke, og har stoff som passer for oss.

Vi har også lært at det er viktig at ­Seniornett blir bedre kjent, så seniorene vet om oss og kan ta kontakt. Vi blir ­sikkert aldri like godt kjent som NRK ­eller Aftenposten, selv om det er faktisk det vi ønsker.

En måte å bli bedre kjent på er å samarbeide med store og landsdekkende ­organisasjoner. Norsk Pensjonistforbund har vi avtale med, og nå skal vi samarbeide med Nasjonalforeningen for ­Folkehelsen. For å nevne et par stykker.

Vi skal videre! Minst én vel fungerende Seniornettklubb i hver kommune innen år 2011, har vi sagt. Vi skal holde flere kurs – over hele landet. Vi skal sam­ arbeide med alle som mener at det vi driver med er viktig. Vi skal bli bedre kjent.

Får vi til alt dette – da er det faktisk OK å bli overflødige!

16

Seniornett-avisen

Vil du bli medlem?

Se nettsiden vår, www.seniornett.no

Seniornett Norge takker for økonomisk støtte fra