Seniornettavisen 1 2007

Returadresse:

Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo

B

eniornett

avisen

MA R S 2 0 07 • 8. Å R G ANG • www.seniornett .no

Temanummer – ny og nyttig teknologi

La datateknologien blomstre !

Tekstmeldinger for stive fingre Side

Side

Hva seniorer kan kreve av internett Side

Mediesenter

1

Seniornett-avisen

Ny teknologi

Leder

Innholdsfortegnelse: Bistand i Afrika 3 Mediesenter 4

– nye muligheter!

Minside

6

Norge.no

7

Hva seniorer kan ­ kreve av internett

8

Elektroniske tjenester i kommunene

9

Del bildene fra mobilen

10

Du og dine digitale bilder

11

Med bredbånd kan du se den du snakker med

13

Det vanskelige PC-valget

15

Tekstmeldinger for stive fingre

16

I

I dette nummeret av Seniornett-avisen er det fokusert på teknologiske ­løsninger som vi tror vil være til både glede og nytte for seniorer.

Digitalt kamera er ett eksempel. Der fjerner du lett uønskede bilder før de fremkalles og sparer både tid og penger. Det finnes også flere gode programmer for bildebehandling, beskrevet i Seniornett-avisen utgitt i oktober 2006. ­Amatør­fotografer kan med enkel opplæring bli «profesjonelle» i bildebehandling.

Et prosjekt i Gambia ble fulgt opp fra Norge ved hjelp av internett og digitale bilder - hvem trodde vel for noen år siden at det var mulig? Ny teknologi gir nye muligheter.

Kommunikasjonen mellom oss seniorer og både den offentlige og private sektor vil mer og mer foregå på nettet. Da er det viktig at utformingen av nettstedene er slik at vi fristes til å gå videre og ikke gir opp i første runde. Hva skal vi ­forvente?

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har gitt hver av oss en egen nettside, Minside. ­Kodene for å komme inn på siden fulgte med skattekortet vi mottok i januar. Alle kan bruke Minside, men det er frivillig om vi ønsker å ta den i bruk. Hvilken nytte kan vi ha av denne nett­siden? Det er greit å vite hvilken informasjon om deg som er registrert i ulike offentlige

registre. Hensikten med Minside er å gjøre offentlige ­tjenester lettere tilgjengelig for den enkelte.

Betingelsen må være at den er enkel å bruke!

Som det går frem av artikkelen kan vi blant annet bytte fastlege, melde flytting og bestille helse­ trygdekort gjennom Minside.

Alle norske kommuner har elektroniske tjenester, men omfanget av slike tjenester varierer fra kommune til kommune. Det arbeides imidlertid med å standardisere dem, slik at det skal bli lettere å finne frem både for de ansatte i kommunene og publikum. Kommunene ønsker kontinuerlig å spare penger, og det har vist seg at enkelte kommuner har en kostnadsreduksjon på 80 – 90% ved å etablere elektroniske tjenester!

Snart kan alle ha et mediesenter i sin egen stue.

Video, DVD, TV, PC, radio, osv., alt dirigeres fra en enkel fjernkontroll eller et trådløst tastatur, valgmulighetene er mange. Da kan det være fristende for oss seniorer som er noe bedagelig anlagt å bli sittende foran skjermen, så ikke glem at frisk luft og sosial kontakt også er viktig!

Redaktør Gerd Stenberg

Rosing kompetansepris til Seniornett

Rosing-dagen 20. november ble en stor dag for Seniornett i og med at kompetanseprisen for 2006 tilfalt Seniornett Norge. Prisene deles ut en gang i året av Den norske Dataforening,

og har status som «IT-bransjens Oscar» (sitat Dagbladet). Det deles ut åtte priser.

Seniornetts daglige leder Tore Langemyr ­Larsen mottok prisen (bildet).

Etter at statuetten var overrakt, tok stats­råd Heidi Grande Røys fra FAD ordet, og uttalte bl.a: « Seniorar er viktige brukarar av offentlege tenester. IKT-løysingar kan betre jobb­ moglegheitene for seniorar, gjennom høve for fleksible løysingar mellom arbeidsliv og privatliv…Eg veit at det ikkje er ­vanleg å dele ut ekstraprisar under Rosing-­dagen, men eg har fått lov likevel, på vilkår at det berre er ein eingongshendelse…..

Det er ­difor ei glede for meg på vegne av ­regjeringa, å kome med ei gladmelding til ­Seniornett. Seniornett Norge vil få ein ­million kroner i ekstraordinær stønad til dette viktige arbeidet!»

Tegn som ikke finnes på tastaturet 16

eniornett

avisen

Mars 2007 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Gerd Stenberg Redaksjonsutvalg: Gerd Stenberg, Målfrid Bru, Bodil Brøgger, Ragnhild Reistad og Anne-Mari Simers Journalistiske bidragsytere: Haakon Aspelund, Haakon Bruusgaard, Espen Kvalheim, Odin Johansen, Elisabeth Langballe, Thomas Råge, Svein Erik Wilthil Tegninger: Geir Helgen Foto: Rune Landgren, Gerd Stenberg Grafisk formgiving: Idé Trykk AS, Hamar www.idetrykk.no Distribusjon: Mjøs Distribusjon AS Tlf. 62 51 96 55 Opplag: 20 000 Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo e-post: kontor@seniornett.no

Seniornett-avisen

Bistand i Afrika

– hvordan kontrollere fremgangen i et prosjekt?

Drammen soroptimistklubb, som er tilsluttet Soroptimist International, har siden 2004 hatt et prosjekt i Gambia i Afrika. Det startet med et ønske om å støtte en ­førskole for 3-6-åringer (Nursery School), men fra 2005 ble støtten i hovedsak gitt til bygging av et helsesenter. Det er en befolkning på ca 100 000 som ikke har tilgang til helsetjenester. I dette området er det ikke innlagt strøm og vann, og uten offentlig kommunikasjon er det vanskelig å komme til lege ved sykdom som f.eks. malaria.

Gerd Stenberg

Ved et besøk til området i 2004 og 2005 så man råbygget av et helsesenter stå med tak og vegger. Hvordan skulle dette bygget kunne ferdigstilles uten å ha en stedlig representant fra Norge? Internett og digitale bilder ble løsningen!

Før økonomisk bistand ble gitt, ville vi ha en forsikring fra de offentlige myndigheter om at senteret ville bli bemannet og drevet.

Vi besøkte helseministeren, ordføreren og den lokale høvding som alle forsikret oss om at de ville drive senteret dersom ­Drammen soroptimistklubb sponset ­prosjektet og gjorde huset ferdig til bruk.

Pengeinnsamling startet med salg av ­andelsbrev på dører, vinduer og fliser. Flere private personer ønsket å støtte prosjektet og ga bidrag. Sponsorene betalte kr 150.for et vindu og kr 200.- for en dør og fikk et andelsbrev på dette. Julen 2005 var det mange familiemedlemmer, venner og kjente av soroptimistene som fikk andelsbrev i julegave.

De første pengene ble overført til bygge­ komiteens bankkonto i november 2005.

Prosjektets sekretær opprettet kontakt over internett med byggekomiteens sekretær i Gambia og ba om ukentlig tilbakemelding om fremdriften. Kontaktmannen er ansatt i kommunen og har i forbindelse med sitt ­arbeid tilgang til internett. Fra Norge var det ønske om å se fremdriften.

Hva var løsningen, digitale bilder selvfølgelig! Problemet var at kontaktmannen ikke hadde digitalt kamera, men det hadde den lokale høvdingens sønn. Kontaktmannen fikk låne kameraet og tok jevnlig bilder som ble sendt til Norge. Altså kunne vi følge fremdriften og være sikre på at pengene dekket kostnader knyttet til bygget.

I januar 2006 var flere personer fra prosjektgruppen på besøk i Gambia og kunne med egne øyne konstatere at arbeidet var i gang. Murere, rørleggere, elektrikere og snekkere arbeidet på helsesenteret hver helg på frivillig basis, uten lønn!

Befolkningen i området hadde en dugnadsånd som var unik, alle så frem til at helsesenteret skulle stå ferdig.

Det kan tilføyes at soroptimistene som reiste til Gambia betalte reise og opphold selv, det ble ikke tatt noe fra innsamlede midler.

Den ukentlige kontakten via internett fortsatte i hele 2006, og digitale bilder ble sendt med jevne mellomrom. Det kom ­bilder av dører /vinduer og badekar som var satt inn. Videre kom det bilder av ­flislagte områder og forberedelse til elektrisk anlegg.

Kontakten i Gambia fortalte via e-post hvor langt de var kommet og hva de trengte penger til. Det kom bekreftelse på at penger som var sendt var kommet frem, og det kom umiddelbart digitale bilder av hva de hadde kjøpt av materiale!

7. november 2006 ble helsesenteret offisielt åpnet av helseministeren med taler, dans og trommer og stor festivitas. Gambias største avis, The Observer, og gambisk TV dekket begivenheten.

Takket være internett og overføringen av digitale bilder var det mulig å følge opp byggeprosessen. Totalt har Drammen ­soroptimistklubb bidratt med kr 160 000 til helsesenteret, støtte til forbruksvarer vil skje i et par år. Kontaktmannen har blitt som en pennevenn, han sender jevnlig rapport om arbeidet i helsesenteret via internett.

Vi har fortsatt regelmessig kontakt via internett og vil ha det i tiden som kommer.

Les mer om prosjektet på http://drammen.soroptimistnorway.no

Seniornett-avisen

Mediesenter

Ditt private underholdningssenter Tenk deg en «boks» som inneholder både PC, radio- og TV-muligheter, DVD-spiller og ­stereoanlegg i ett. Tenk deg videre at denne boksen er koblet til flatskjermen din og at du ved hjelp av en vanlig fjernkontroll kan bytte mellom de ulike mulighetene. Det er nemlig det et mediesenter er.

Elisabeth Langballe

Den har blitt kalt både fremtidens stue­ maskin og underholdningssenter, og er rett og slett ikke noe annet enn en PC som styrer TV, internett, videofilmer, feriebilder, musikk og radio. Med mediesenter inntar PCen for alvor norske stuer og revolusjonerer måten vi i dag bruker TV-mediet på.

Mediesenteret kan erstatte videospilleren, DVD-spilleren og -opptakeren, radioen og stereoanlegget, og er spesiell ved at den presenterer innholdet på en TV-vennlig ­måte. Via en spesialfjernkontroll kan folk nå i større grad velge hva de vil se og høre, og når man vil se det. Når du bruker et mediesenter er du i en helt annen situasjon enn når du sitter ved kontorpulten. Du er lengre unna, skjermen er en stor TV og det er laget menyer og funksjoner som er tilrettelagt for sofabruk ved at de er lette å se på avstand.

En PC med mediesenter gir brukerne langt større fleksibilitet enn de tradisjonelle video-, DVD- og harddiskopptakerne.

Man kan for eksempel pause direktesendt TV eller ta opp program på harddisken for senere bruk. Tenk deg at telefonen ringer akkurat idet favorittprogrammet begynner på TV. Ved et par trykk på fjernkontrollen har du satt programmet på hold, og du kan fortsette der du slapp når telefonsamtalen er over.

– TV-en er en super måte å vise frem bilder på. Skjermen er stor, og man kan være flere som ser samtidig. På en stue-PC kan man samle alt man har av digitalt innhold. Musikk, film, bilder, tekstdokumenter, radio og TV er bare noen av eksemplene, sier Espen Pettersen, ansvarlig for Media Center i Microsoft Norge.

Et mediesenter byr på følgende muligheter: DVD/Video

TV

Brukervennlige funksjoner gjør avspilling av DVD og digitale videoer enkelt. Den avanserte bruker kan dessuten gjøre hjemmeopptakene om til spennende dokumentarer, samt redigere, klippe, legge til lyder og effekter - kort sagt gjøre dine egne filmopptak mer profesjonelle. Overfør fra digitalt videokamera og se dine egne digitale videofilmer raskt og enkelt, og du slipper å koble opp kameraet hver gang du skal se dine videofilmer.

For de filminteresserte byr et underholdningssenter på muligheten til å se film over internett når du selv ønsker det. Det finnes spesialtjenester som sikrer underholdning i lange baner. En av disse er Filmarkivet, som gir deg gode filmer via bredbånd - når og hvor du vil. Du kan leie flere hundre norske og utenlandske prisvinnere, kortfilmer, dokum­ entarer og historiske filmopptak fra Norsk filminstitutts nasjonale, digitale filmarkiv.

Nå har du muligheten til å se hva du vil, når du vil! Du kan ta opp TV-programmene mens de går, sette fotballkampen på pause eller ta opp en hel TV-serie med to tastetrykk. Gikk du glipp av siste episode av krimserien du har fulgt med på, eller skulle du gjerne sett gårsdagens nyhetssending, er det også mulighet for å ta igjen det tapte.

Du trenger ikke lenger å innrette deg etter TV-en, nå er det du som har kontroll og kan gjøre tingene i din egen rekkefølge. I praksis ender du opp med å aldri måtte forholde deg til når programmene du liker faktisk sendes. De ligger tilgjengelig for visning når det passer nettopp deg. Sendeskjemaets ­tyranni er endelig over.

En nyttig funksjon er at du i tillegg til å få et digitalt programblad med alle programmer som sendes på dine kanaler i øyeblikket, også får oversikt over alt som vil bli sendt i dager fremover. Du gis dermed god mulighet til å planlegge opptakene lang tid fremover. Ved et enkelt trykk på fjernkontrollen kan du merke av et program som skal gå flere dager frem i tiden.

En annen mulighet er å sette ett spesielt program på kontinuerlig opptak. Er du for eksempel en trofast seer av Hotell Cæsar, kan du merke av at alle forekomster av dette programmet skal tas opp. Dermed tas alle episoder av Hotell Cæsar opp i det uendelige fremover.

Bilder Mange bruker i dag digitale kameraer. Det gir atskillige muligheter og er enkelt i bruk.

Men hva gjør du med bildene etterpå? Med et mediesenter kan du organisere bildene dine i ulike mapper og dele dem med dine nærmeste. Du kan lage presentasjoner, og sende dem til venner og kjente eller legge dem på weben. Bare se for deg hvordan du overrasker familie eller venner med et slideshow fra sist ferie med barn og barnebarn.

Klikk deg enkelt frem og tilbake i bildearkivet med fjernkontrollen og nyt minnene sammen med andre.

Seniornett-avisen

Radio

Design-PCer

Et mediensenter gir deg også mulighet til å høre på radio, samt ta opp, pause og spole i radiosendinger.

Etter hvert som PCene i stadig større grad vil innta folks stuer er det særlig to ting som er viktig – design, og støynivå. Vi blir mer og mer opptatt av design og for at PCen skal få hedersplassen i stuen, vil det være nødvendig å fornye PCens litt trauste image. Det er

Musikk Musikkmulighetene er nesten uendelige.

Rett fra sofakroken har du tilgang til millioner av sanger som du kan høre på, kjøpe ­eller ta med deg. Lagre din favorittmusikk, få full oversikt over albumene og styr avspillingen enkelt fra fjernkontrollen. Her kan alt katalogiseres og settes i system – sortér mellom rock, blues, klassisk og kanskje en egen mappe med sanger for barnebarna? Du velger selv om du vil koble til stereoanlegget eller putte dem i lomma.

Trenger du ny ringetone til mobilen kan det også ordnes her.

PC Et mediesenter er også en fullverdig PC med de «vanlige» PC-funksjonene. Du kan søke på internett, spille PC-spill og sende e-post. Til tradisjonell PC-bruk bruker du tastaturet. Du velger selv om du vil bruke fjernkontrollen eller et trådløst tastatur når du navigerer rundt. Tastaturet har en rekkevidde på ti meter, og du kan dermed flytte deg rundt i rommet.

grunn til å tro at produsentene vil merke en økt etterspørsel etter pene PCer. PCen bør heller ikke være for stor, og det er avgjørende at den ikke lager for mye lyd. Den som vil lykkes på dette markedet må lage små, stillegående lekkerbiskener som passer inn i stua til selv den mest designbevisste.

• Mediesenter er et system som samler PC, radio, TV, DVD-spiller og stereoanlegg i én boks.

• Mediesenter kobles til din flatskjerm-TV og alt skjer via denne skjermen.

• Du navigerer rundt på skjermen ved hjelp av en enkel fjernkontroll lik den du har til ordinære TVer. • Du kan også benytte et trådløst tastatur.

• Mediesenter gjør datamaskinen til sentrum i stua, og gir helt nye måter å bruke informasjon på.

• Mediasenter finnes i dag på PCer med operativsystemene Windows Vista Premium eller Windows Vista Ultimate.

Seniornett-avisen

Minside

– ditt offentlige servicekontor på internett Før nyttår fikk ca. 4 millioner innbyggere tilsendt skattekortet for 2007. Sammen med dette lå det et informasjonsark om Minside. Nederst på skattekortet er det 20 PIN-koder. Lurer du på hva Minside er, og hva du kan bruke denne Internett-tjenesten til? Synes du kanskje det høres litt skummelt ut med personlige opplysninger tilgjengelig på internett?

Tove Takvam Uglum, Norge.no

Hva kan du gjøre på Minside?

• Se din status hos NAV arbeid • Se hvilken adresse du er registrert med i folkeregisteret • Melde flytting • Se hvilke eiendommer som er registrert på deg • Bytte fastlege • Bestille helsetrygdkort • Bestille skattekort • Få oversikt over ditt/dine registrerte kjøretøy, inkludert dato for siste periodiske kontroll og frist for neste kontroll • Bestille serviceberegning for alderspensjon hos NAV (tidligere Trygdekontoret og Aetat) • Be kommunen din om tjenester, f.eks. ­trygghetsalarm, parkeringsløyve eller pleie- og omsorgsbolig. Dersom ­kommunen er tilknyttet Minside • Vise kontaktinformasjon om hjem­ stedskommunen og andre kommuner du har valgt

Minside er fremdeles i startfasen, og det jobbes kontinuerlig med å utvide innholdet.

En felles inngang til elektroniske ­tjenester fra det offentlige Hensikten med Minside er å gjøre offentlige tjenester på internett lettere tilgjengelig for deg som innbygger. Tjenestene som er samlet på Minside, har vært tilgjengelig på Internett før, men da på nettsidene til de enkelte etatene (f.eks på nettsidene til ­kommunen din, Skatteetaten, NAV osv.).

En enkel dialog med det offentlige En av fordelene med Minside er at du slipper å gå inn på flere ulike steder. Innlogging til Minside gjør deg automatisk innlogget på nettsidene til f.eks Skatteetaten eller NAV. Du slipper å huske mange ulike passord og nettadressen til etatene eller lure på hvor på nettsidene du skal lete. Kanskje kan du på Minside finne muligheter på internett du ikke visste fantes.

Oversikt over informasjon som er regi­ strert om deg i ulike offentlige registre Minside er også nyttig fordi du her kan få oversikt over hvilke opplysninger det offentlige har registrert om deg selv. Det er ønskelig at hver enkelt innbygger skal kunne kontrollere den informasjonen som er lagret i offentlige registre.

Sikker elektronisk postkasse fra det offentlige Minside tilbyr dessuten en sikker ­elektronisk postkasse for meldinger fra forvaltningen. Der kan du f.eks. få svar på søknad fra de etatene som er tilknyttet ­Minside. Tjenesten er under utvikling.

De første til å bruke denne postkassen er ­Statens vegvesen, som sender ut melding om periodisk kjøretøykontroll til bileiere gjennom Minside.

Seniornett-avisen

Fortsatt muligheter for «gamlemåten» Det kan også være greit å vite at Minside på ingen måte erstatter den «gamle» måten å samhandle med det offentlige på. Du kan fremdeles ha kontakt med det offentlige via brev, telefon eller personlig oppmøte.

Sikkerhet Sikkerhet og personvern er godt ivaretatt.

Minside viser bare opplysninger om deg som allerede er registrert i ulike offentlige registre. Når du ber om det, viser Minside

opplysninger fra disse. Men informasjonen blir liggende i registrene hos etaten som leverer tjenesten. Ber du om å få adressen din fra Folkeregisteret eller opplysninger om bilen din fra Statens Vegvesen, henter Minside opplysningene fra deres registre, men lagrer dem ikke på Minside.

Du vil kun ha tilgang til opplysninger om deg selv.

Du blir bedt om å oppgi fødselsnummer ved innlogging. Dette fødselsnummeret benyttes bare for å identifisere deg som unik

bruker. Det blir ikke benyttet til andre formål.

Administrasjon Minside ble etablert som et samarbeidsprosjekt mellom Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) og de etatene som leverer tjenester. Ansvaret for Minside er nå overført til Norge.no, som er en offentlig virksomhet under FAD.

Norge.no sin publikumstjeneste

Dette er skjermbildet ved førstegangs innlogging. Ved senere innlogging slipper du å skrive inn bokstavene fra piktogrammet.

Komme inn på din Minside Når du er tilkoblet internett, skriver du www.norge.no i adressefeltet på skjermen.

Klikk på den røde Minside-logoen.

Du må først identifisere deg slik at din personlige informasjon skal vises for deg på en sikker måte og at du trygt skal kunne utføre dine tjenester. Skriv inn fødselsnummeret ditt og klikk Neste.

Skriv inn den PIN-koden du blir bedt om, f.eks. nr 11. Kodene finner du på del 3 av skattekortet ditt. Dersom du mangler PINkoder kan du bestille dem fra skatteetaten.

Tilslutt lager du et passord som skal bestå av minst åtte tegn, minst 8 tall og bokstaver, men ikke æ, ø, å. Velg noe som er lett å huske for deg, men ikke for andre. F.eks. navnet på folkeskolen og hvor mange dere var i klassen.

Skriv inn passordet på nytt.

Du blir så bedt om å skrive inn mobilnummeret eller e-postadressen din. Dette er i tilfelle du glemmer passordet ditt, og må få

tilsendt et nytt. Til slutt skal du skrive inn bokstavene fra piktogrammet/bildet.

På denne måten sikrer du at ingen andre enn du selv får tilgang til opplysningene dine.

Klikk Fullfør.

Nå kommer du inn på «Velkommen til Minside». Der får du generelle opplysninger om Minside og om hvordan opplysningene om deg blir behandlet.

Etter å ha lest dette må du krysse av for å samtykke i at personopplysningene om deg kan behandles som beskrevet.

Når du klikker på Opprett Minside er du klar for å ta i bruk tjenesten. Nå kan du: • Se hvilken informasjon det offentlige har registrert om deg • Utføre offentlige nettbaserte tjenester Når du ønsker å gå ut av Minside, velger du Logg ut-knappen øverst i høyre meny. Hvis du logger ut mens du bruker en av tjenestene, vil du samtidig logge deg ut av Minside.

Da må du logge inn på nytt for å få tilgang.

Norge.no er en veiviser til offentlig informasjon og offentlige tjenester på Internett. I tillegg til å være ansvarlig for Minside, driver Norge.no nettstedene www.norge.no, www.noreg.no og www.norway.no. På disse nettsidene finner du nyttig informasjon, lover, regler, elektroniske skjema, kontaktinformasjon til offentlige kontor med mer.

Norge.no har også en publikumstjeneste som du kan kontakte dersom du trenger informasjon fra det offentlige.

Kanskje du leter på Internett etter informasjon i forhold til tema som for eksempel samliv, pensjon eller skatt?

Kanskje du lurer på hvilken etat det er riktig å henvende seg til i en gitt situasjon, eller kanskje du har problemer med å finne telefonnummeret til et offentlig kontor i telefonkatalogen grunnet navneskifte?

Publikumstjenesten til Norge.no hjelper deg med slike spørsmål, og kan kontaktes enten via telefon (gratis, grønt nummer), e-post, sms eller nettprat.

Finner du ikke frem i det ­offentlige? Kontakt Norge.no!

• Spør oss direkte på nettet via www. norge.no og få svar med en gang!

• Ring oss på gratis, grønt nummer 800 30 300 • Send e-post til info@norge.no • Send SMS med kodeord INFO <ditt spørsmål> til 1980.

• Nyheter og informasjon får du også fra vår døgnåpne taleportal. Ring 800 30 301

Seniornett-avisen

Hva seniorer kan ­kreve av internett Internett er for alvor i ferd med å etablere seg som det viktigste mediet for kommunikasjon mellom det offentlige og borgerne og mellom private virksomheter og kundene. Fordelen for borgerne og kundene er et tilnærmet døgnåpent tjenestetilbud, ulempen kan være at utformingen av nettstedene gjør dem vanskelige eller umulige å benytte for mange.

Haakon Aspelund, rådgiver Deltasenteret

Dagens situasjon?

Ola Nordmann taster inn adressen til et nettsted og hjemmesiden dukker opp på skjermen. Den gir et rent og oversiktlig inntrykk ved første øyekast. Mye luft, god oversikt, pastellfarger. Ola begynner å lese.

Teksten er skrevet med en elegant liten skrift i mørkegrått på en lysegrå bakgrunn.

Et bakgrunnsbilde strekker seg fikst innunder teksten. Ola retter på brillene og myser. Han er ikke svaksynt, bare 58 år med lesebriller, men dette var da smått? Han vil forsøke en av de andre sidene og beveger markøren mot en elegant liten meny, som brått folder seg ut når markøren kommer over den. Ola skvetter litt og peker utenfor menyen og menyen forsvinner like brått som den oppsto. Etter ytterligere to forsøk får han opp den nye sida. Samme mørkegrå skrift på lysegrå bakgrunn. Etter et par minutter med mysing i den elegante lyse- og mørkegrå grøten, forlater Ola nettstedet med håp om å finne en mer kundevennlig virksomhet.

Nederlag for nettstedene Situasjoner som den over, kan for mange oppleves som nederlag. Ikke minst bør eiere av nettsteder oppleve det slik. For etter å ha brukt penger på å utvikle og annonsere for nettstedet og fått en interessert person til å oppsøke det, viser det seg at utformingen er så dårlig at brukeren ikke får det utbyttet av besøket som begge parter ønsker.

Mer Internett og selvbetjening De seinere åra er det satset mye på effektivisering både i privat og offentlig sektor.

Internett er den viktigste kanalen i kommunikasjonen med borgerne enten det gjelder informasjon om servicetilbud, åpningstider, veiledninger etc. eller innhenting av informasjon, som byggesøknad, avlesing av

strømmåler, varekjøp og mye mer. Fordi det offentlige som regel er eneste aktør på sine områder, stilles det ekstra store krav til tilgjengelighet på offentlige nettsteder. I ytterste konsekvens kan vi si at det er en demokratisk rettighet. Handlingsplanen eNorge 2009 har et mål om at 80 % av de offentlige nettstedene i løpet av 2007 skal møte alle tilgjengelighetskrav som er satt for offentlige nettsteder.

Når det gjelder private virksomheter, ­gjelder mye av det samme som for offentlige virksomheter. Forskjellen ligger først og fremst i at brukerne ofte har muligheten til å velge mellom flere tilbud. Da vil bedriftene ha økonomisk interesse i å legge til rette for at flest mulig skal kunne bruke deres nettsted. Dersom en virksomhet overser kundenes behov for tilgjengelige nettsteder, betyr det tapte inntekter.

Universell utforming Den beste løsningen må være å lage nettsteder som alle kan bruke. På den måten blir ingen kunder misfornøyde, og virksomhetene når ut til alle potensielle kunder eller brukere.

Universell utforming er en strategi som sikter mot å utforme produkter og tjenester slik at alle kan bruke den samme løsningen.

Det medfører færre systemer å vedlikeholde og reduserer behovet for særløsninger for personer med funksjonsnedsettelser.

Prinsippet om universell utforming vinner stadig mer innpass i politikken i møte med eldrebølgen som nærmer seg.

Hva kan vi forvente?

Vi må uansett forvente at nettsteder har tydelig, skalerbar skrift med god kontrast mot en bakgrunn uten forstyrrende elementer.

Sidene må være bygd opp på en forståelig og ensartet måte, slik at brukeren lett finner

fram, forstår hvordan nettstedet fungerer og kjenner seg igjen fra side til side. De fleste nettlesere har menyvalg for å forandre skriftstørrelse, dersom nettstedet tillater det.

Vi kan også forvente at: • lenker til andre sider er tydelig markert og at vi forstår hvor de bringer oss.

• teksten er kortfattet og forståelig.

• fargebruken er forsiktig, men har god kontrast.

• det ikke brukes blinkende tekst eller bilder.

• ingen reklame spretter opp i nye vinduer.

• der det brukes lyd, bør det finnes alternativ tekst for hørselshemmede og de som ikke har høyttalere.

• bilder og video er tekstet for synshemmede og blinde og for de som har systemer som ikke kan vise video.

• det er enkelt å finne kontaktinformasjon til virksomheten

Hva kan du gjøre?

Sjekk ut mulighetene nettleseren din har.

Kan du forstørre teksten eller skjermbildet?

Kan du navigere med tastatur i stedet for mus? Kan du velge skrifttype, tekst- og bakgrunnsfarger og blokkere for reklame som spretter opp? Bruk muligheten du har til å sende melding om dårlig tilgjengelighet tilbake til nettredaktørene. Lykke til!

Deltasenteret er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet.

Senteret bidrar til å kartlegge og fjerne barrierer som hindrer deltakelse. Hovedprinsippet er universell utforming, som betyr felles løsninger for alle.

Nettsted: www.shdir.no/deltasenteret

Seniornett-avisen

Elektroniske tjenester i kommunene

– hva er status og hvordan går utviklingen?

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er blitt et satsingsområde i kommunene. Stadig flere erkjenner at IKT er både viktig og nødvendig for å skape bedre tjenester og mer effektiv forvaltning.

Men prosessen tar tid, både fordi mange systemer må integreres og fordi organisasjon og rutiner må endres før gevinstene kan tas ut.

Svein Erik Wilthil, Kommunenes Sentralforbund

For kort tid siden kom den siste kommunen på nett med egen hjemmeside. Det er omtrent ti år etter den første kommunen, som var Halden. Den gang var det mest fokus på å legge ut informasjon om kommunen og kommunens virksomhet. I de senere år er hovedfokus flyttet til produksjon av elektroniske tjenester for innbyggere og bedrifter.

De fleste kommuner har i dag lagt til rette for nedlasting av skjemaer og blanketter.

På mange kommuners hjemmesider kan du lese om Møteplan for kommunestyret, formannskapet, plan- og miljøstyret, eldrerådet eller om Planer, prosjekter, rapporter.

Det kan være Hva skjer – aktivitetskalender, opplysninger om Omsorgstjenestene, Bibliotek, Skoler, Søppel- og papirhenting, Legetjenesten, Miljørettet helsevern/smittevern. Du kan få opp detaljerte kart med veier og hus, både vanlige kart og flyfoto.

Det er Kommunal adresse- og telefonliste, Lag og foreninger.

Når det gjelder mer avanserte tjenester som innsending av data til bruk i administrative systemer og selvbetjente tjenester, er dette bare mulig i omtrent halvparten av kommunene. Foreløpig har bare få kommuner avanserte elektroniske tjenester som kommuniserer med systemer og databaser i andre virksomheter, f. eks skjemaer med forhåndsutfylt informasjon.

Norge.no foretar jevnlig kvalitetsvurdering av kommunenes hjemmesider og tildeler kommunene 1-6 «stjerner». I den siste undersøkelsen fikk flertallet av kommunene 2-5 stjerner. 4 kommuner fikk 6 stjerner (Asker, Hole, Larvik, Sørum), mens 2 kommuner bare fikk 1 stjerne. Utviklingen har vært klart positiv i de siste par årene, noe som viser at mange kommuner tar IKT-ut-

fordringene alvorlig og søker å tilby kvalitativt gode elektroniske tjenester tilpasset ulike brukergruppers behov.

Les mer om kvalitetsvurderingen på www.norge.no/kvalitet/default.asp.

Men tilrettelegging av informasjon og tjenester på kommunens hjemmeside er ikke nok.

I 2. kvartal 2006 hadde fortsatt tre av ti husstander ikke tilknytning til internett.

Derfor er det viktig at kommunene legger til rette for at personer som ikke har tilgang til PC og internett, kan få rettledning og internett-tilgang på bibliotek, offentlige servicekontor og kommunale institusjoner.

Særlig bibliotekene har satset aktivt på internett-PCer for publikum. Det bør også være mulig mange steder å gi tilgang til datautstyr på skolene for organiserte aktiviteter, for eksempel i regi av Seniornett. Å etablere helhetlige interaktive elektroniske tjenester er en komplisert oppgave.

I kommunene kan det være 80-100 ulike IT-systemer som er levert av forskjellige leverandører og som ikke uten videre kan utveksle data. Det innebærer at samme informasjon ofte må tastes inn flere ganger eller at informasjonen ikke er tilgjengelig for dem som skal behandle sakene. Derfor satses det nå mye på å integrere ulike systemer basert på såkalte åpne standarder.

Kommunenes Sentralforbund (KS) har etablert et standardiseringsråd som skal forvalte og videreutvikle ulike standarder og felles kravspesifikasjoner for kommunesektoren. En del slike standarder er allerede utviklet (integrasjon mellom sak/ arkivsystemer og fagsystemer og for elektroniske skjema (skjermdialog). Flere tiltak er under forberedelse.

For å få etablert interaktive elektroniske tjenester, særlig i forbindelse med søknader

og tillatelser, er det ofte nødvendig med identifikasjon av avsender og mottaker. En midlertidig løsning for elektronisk ID er nå tilgjengelig på borgerportalen Minside, som gir enkel tilgang til en del statlige og kommunale tjenester. Etter hvert vil Minside gi tilgang til flere tjenester fra kommunene, og det vil også komme avanserte ID-løsninger som gjør det mulig å overføre sensitive opplysninger.

Undersøkelser og beregninger som er foretatt viser klart at elektroniske tjenester kan være lønnsomt for kommunene.

Kostnadsreduksjoner på 80-90% kan for eksempel oppnås dersom søknadsbehandling automatiseres. Men gevinster ved bruk av IKT er først og fremst knyttet til organisasjonsendringer, som omstilling av medarbeidere til andre oppgaver. Dette er prosesser som ofte tar lang tid og som kan være smertefulle. Derfor er også endringsledelse med utgangspunkt i IKT et viktig tema for dagens kommunale ledere.

eKommune 2009

I strategidokumentet eKommune 2009 har KS satt opp følgende visjon for den digitale kommunen: «Den digitale kommunen (eKommunen) skal aktivt utnytte moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi til å skape tilgjengelig og effektiv forvaltning og gode tjenester til innbyggere og næringsliv».

Dette innebærer at den moderne eKommunen bl.a. må: • Prioritere den digitale informasjonskanalen (men gi innbyggerne mulighet til å velge) • Ivareta informasjonsbehovet for ulike brukergrupper på kommunens nettside/portal • Gi innbyggerne mulighet til å delta i demokratisk dialog på nettet om viktige samfunnsspørsmål • Bruke IKT til å skape tjenester med høy kvalitet og samtidig frigjøre ressurser gjennom effektivisering av administrative oppgaver • Skape helhetlige offentlige tjenester i samarbeid med andre offentlige virksomheter • Ivareta personvernet og sørge for sikker informasjonsbehandling.

10

Seniornett-avisen

Del bildene fra mobilen Mobilen er i ferd med å bli en viktig del av internett fordi det er mulig å sende bilder, filmer og tekst direkte til sin egen hjemmeside.

Odin Johansen

Seniornett Trondheim først ute Mandag 8. januar, under ledelse av Otilie ­Johanne Lyngaas i Seniornett Trondheim, ble det gjennomført opplæring i å sende bilder fra mobiltelefoner og å lage seg egne internettsider på www.myplace.no.

Ny unik tjeneste fra Trondheim Alle får samme adresse. Det eneste som skiller adressen er mobiltelefonnummeret.

Adressen på din private nettside blir www.myplace.no/ditt-mobilnummer. For eksempel www.myplace.no/91185059

Lærerik kveld Kvelden startet med en 40 minutters generell presentasjon av hva internett er og hvordan vi kan finne frem. I tillegg ble det vist hvordan alle kan lagre og dele bilder fra en mobiltelefon direkte til egen internettside.

Før innledningen var over, hadde den første senior laget sin egen internettside ­direkte fra mobiltelefonen ved kun å sende en tekstmelding til 2298.

Ta vare på minnene!

Mobiltelefonen har blitt en svært viktig del av manges kommunikasjon. Vi nøyer oss ikke lenger med å snakke i telefonen, nå kan vi også sende bilder og korte videofilmer.

Dette er en kjempefin måte å la familie og venner dele opplevelser med hverandre.

Vi2 lærer av seniorer Seniorer er den hurtigst voksende gruppen aktører både på internett og på mobiltelefon. For å bli en god leverandør av mobile internettjenester er det nødvendig å komme i kontakt med seniorer som er interessert i den nye teknologien, sier daglig leder i Vi2 Odin Johansen. Vi2 er en leverandør av ­tjenester innen webpublisiering via mobil­ telefon www.vi2.no På klubbkvelden til Seniornett Trondheim stilte 4 medarbeidere fra Vi2 for å hjelpe alle med å sende bildemeldinger til hverandre og til de nyopprettede internettsidene.

Noen ville ha åpne sider slik at alle kunne se bildene, mens andre ville lukke siden sin slik at de kunne velge selv hvem de skulle dele sine bilder med.

Med stor entusiasme og iver etter å lære fortsatte opplæringen i internettkaféen til Byåsen videregående skole.

Alle sammen var utrolig lærevillige og interesserte. De så raskt hvilke muligheter denne tjenesten har når en vil dele opplevelser med andre.

Sende og motta bilder MyPlace handler om å lagre og dele bilder fra telefonen og fra internett.

Dersom man ønsker tilsendt bilder fra familie eller venners telefoner, kan man sende en SMS eller tekstmelding til 2298 og

skrive «start+ mobilnummer» til den man ønsker bilder fra. Når eieren av nummeret sender nye bilder til sin egen hjemmeside fra PC eller fra mobil, vil den som har sendt start-meldingen få de nye bildene etter hvert som de legges ut.

NRK kom på besøk Under klubbkvelden kom også NRK på besøk. Journalisten syntes dette var et flott arrangement. Flere av medlemmene ble intervjuet. Programmet fra morgensendingen ligger på www.vi2snakker.no under presseomtale.

11

Seniornett-avisen

Du og dine digitale bilder Svært mange har skaffet seg digitalt kamera og tar mange flere bilder enn før. Likevel er det få som foreløpig utnytter mulighetene som ligger i digitale bilder.

For mange handler dette om en teknologisk barriere, interesse eller tid. Heldigvis behøver du ikke å være veldig teknisk, ha stor interesse eller tid – håndtering av digitale bilder er enklere enn du tror!

Thomas Råge, Hewlett-Packard Norge AS

Før du investerer i et kamera, tenk over hva du skal bruke det til. De fleste knipser bilder på ferie og ved spesielle anledninger som bryllup og bursdager. Da kan et enkelt kamera være ideelt. De er rimelige, har flott design og en masse funksjoner. Eller du kan anskaffe noe mer avansert. Automatisk modus er veldig praktisk, men det er en god idé å ha manuelle innstilinger også for å kunne skape dine helt egne bilder og effekter når du får litt mer erfaring. Manuelle innstillinger inkluderer blenderprioritet (AP), som lar deg stille inn kameraets lysåpning, lukkerprioritet (SP), som lar deg stille inn lukkerhastighet, og manuell (M) hvor du kan stille inn lysåpning og lukkerhastighet samtidig.

Pikselmillionær Noe av det mest forvirrende for nybegynnere er antall megapiksler i kameraet. Bildene blir skarpere jo flere megapiksler du har. Kameraer med fem megapiksler har blitt standarden for enklere digitalkameraer, mens åtte og ti megapiksler blir stadig vanligere i mer avanserte kameraer.

Men det er ikke nødvendigvis slik at flere megapiksler innebærer at kameraet tar bedre bilder. Du må også vurdere de andre funksjonene i kameraet. Med mindre du forstørrer bildene dine til A4-format, vil du neppe se forskjell på bilder med tre megapiksler og med fem.

Takk for et godt minne

Eksempler på dette er:

En av de store forskjellene mellom digital fotografering og med film er måten bildene lagres på. Før digitalkameraenes tid måtte du ta filmen ut av kameraet og få den fremkalt. Nå lagres bildene enten i selve kameraet eller på et spesielt minnekort, og de kan skrives ut via din egen datamaskin eller sendes direkte til skriveren din.

Det finnes forskjellige minnekortformater på markedet, men det vanligste er SD (Secure Digital). Mange nye kameraer har SD-kort med forholdsvis liten kapasitet, 64 eller 128 MB (megabyte), men du kan kjøpe kort med mye høyere kapasitet, 1 eller 2 GB (gigabyte) med plass til hundrevis av bilder med vanlig bildekvalitet.

Fjerning av røde øyne. Mange kameraer kan fjerne dette automatisk før bildet lagres på minnekortet.

Tips for å ta bedre bilder Regn med lukkerforsinkelse. Forsinkelsen mellom øyeblikket når du trykker på utløserknappen og selve eksponeringen er større i et digitalkamera. Sørg for at du og motivet er i ro under eksponeringen.

• Gi kameraet tid til å lagre bildet. Når bildet er eksponert, trenger kameraet tid til å lagre det i det interne minnet eller på minnekortet. Ikke slå av kameraet før bildet er fullstendig lagret, ellers kan du miste det.

• Stå støtt. Hold alltid albuene inntil kroppen. Stå med føttene i skulderbredde fra hverandre for å holde kameraet støtt.

• Velg riktig bildemodus. Hvis du skal ta et bilde som kun skal brukes på Internett, vil basic/VGA-modus sannsynligvis være tilstrekkelig. Men hvis bildet skal forstørres til A4, bruker du bildemodusen med høyeste kvalitet. Les bruksanvisningen.

Smarte kameraer for gode bilder Mange kameraer har et vell av funksjoner innebygget, men ofte blir få av disse brukt.

For folk flest er alt som er automatisk bra.

Men den som er mer interessert har en mulighet til å styre flere funksjoner. De fleste digitale kameraer har en rekke smarte funksjoner som skal sikre brukeren det beste resultatet automatisk.

Automatisk lyskompensasjon for vanskelig lys. Enkelte digitale kameraer korrigerer automatisk vanskelige lysforhold før bildet blir lagret på minnekortet for å sikre gode bilder i alle situasjoner.

I tillegg til disse finnes billedbehandlingsprogram som hjelper deg å forbedre bildene dine direkte i PCen. Noen kan kjøpes, andre er gratis.

Mange muligheter for deling av minner Bilder er minner, og alle setter pris å dele minner med familie og venner. Med digitale bilder har du en rekke muligheter til å få dele bildene dine med andre. Bildene fra minnebrikken kan overføres til en PC, eller du kan levere minnebrikken i en fotobutikk og få laget papirbilder.

Fremkalling via internett Mange velger å bestille sine bilder via internett for å få dem sendt tilbake i posten. Her kan du også få laget bilder som puslespill, kalendere, t-skjorter osv. til personlige bildegaver.

Lag en utskrift selv Det finnes en rekke ulike skrivertyper og modeller som sikrer at bildene dine både har god kvalitet og lang levetid. Bilder skrevet ut på fotopapir med en bra skriver vil i dag ha minst samme kvalitet som fotografbilder og i de fleste tilfeller ha bedre lysekthet (holder lenger før falming).

God fotografering!

Du kan lese mer om digital bilde­ behandling på: www.hp.no/fotosenter

Vi gjør Internett tryggere for deg og dine.

Det finnes nok bekymringer fra før.

Internett skal være en kilde til kunnskap, muligheter og gode opplevelser - ikke bekymringer. Derfor får du alle de viktigste sikkerhetsproduktene inkludert når du kjøper bredbånd av oss. Vi samarbeider tett med ledende leverandører av sikkerhetstjenester, og fremmer nettvett sammen med Redd Barna. Slik får du og dine en trygg og positiv opplevelse når dere er på nett.

Les mer om sikkerhet på www.online.no/sikkerhet

13

Seniornett-avisen

Med bredbånd kan du se den du snakker med Har du bredbånd, kan du på en enkel og billig måte holde videokontakt med venner og familie over hele verden. Vi viser deg hvordan!

Espen Kvalheim

Når filmer på 70- og 80-tallet skulle skildre fremtiden, viste man gjerne hvordan mennesker kunne se hverandre på en skjerm når de ringte hverandre. Siden vi nå skriver 2007, skulle det bare mangle at ikke fremtiden er her: Med bredbånd kan du nå få videotelefon på din datamaskin – og det koster nesten ingen ting!

Da kan du ikke bare ringe til venner og familie, men også se dem. Hvis de bor på en annen kant av landet, kan dette være en hyggelig måte å holde kontakt på. Dessuten løper det ikke tellerskritt for denne typen kommunikasjon – dere kan snakke sammen gratis så lenge dere vil, uten at det koster noe mer enn det du allerede betaler.

Du trenger et par ting for å få dette til: Bredbånd med en viss hastighet, web­kamera og programvare. Datamaskinen din bør forresten ikke være for gammel.

Programvaren er gratis, web-kamera får du fra noen hundrelapper og oppover, og bredbånd har du kanskje allerede?

du nettopp bestemte deg for. Du må opprette en liste over kontakter – din egen telefonkatalog, så å si. De du skal snakke med, må altså også ha Messenger-konto.

Du fører kontaktene opp på listen din gjennom å skrive inn e-postadressen til personen du vil opprette videosamtale med i søkefeltet. Det vil da bli sendt en henvendelse til denne personen, og når den godkjennes, dukker hans eller hennes navn opp på din kontaktliste. Forskjellige tegn vil da indikere når denne personen sitter foran sin maskin.

For å laste ned nyeste versjon av Messenger – gratis: Gå inn på nettsiden http://get.live.com/messenger/features Klikk på den oransje «Få Gratis»-knappen.

Last ned programmet til datamaskinen din, eller kjør installasjonen direkte. OBS: Filen er tung, så det tar litt tid!

Web-kamera For noen hundrelapper kan du nå få fullt brukbare web-kamera hos de fleste elektronikkforhandlere, og selv web-kamera av nokså høy kvalitet koster ikke stort mer enn en tusenlapp. Pass på at du kjøper et kamera som har en installasjonsveiledning på «ordentlig» norsk, og av generelt god kvalitet.

Vi anbefaler å bruke hodetelefoner med innebygd mikrofon. På filmer og TV har man gjerne videokonferanser hvor man snakker som om personen skulle være i samme rom, men mange synes det er bedre med lyden rett på øret.

Under installasjon er det forresten viktig å kjøre programmene på installasjons-CDen før du plugger inn web-kameraet.

Programvaren

Da er du klar!

Det finnes flere programmer for å føre ­videosamtaler. Noen er gratis, for eksempel Microsoft Messenger. Hvis maskinen din er særlig mer enn et år gammel, må du sannsynligvis oppdatere Messenger før du kan begynne med videotelefoni (se faktaboksen om dette).

Siden Messenger henvender seg til en sentral maskin som holder oversikt over brukerne (omtrent som en telefonsentral), må du opprette en brukerkonto – eller et slags telefonnummer, om du vil. Det samme gjelder de du skal snakke med i den andre enden.

Last ned programvaren og opprett konto (se faktaboksen). Dette kan du godt gjøre før du kjøper web-kamera, for å få en ­følelse av brukervennligheten. Når du ­kjører Messenger, logger du deg på ved å legge inn e-postadressen din, og passordet

Med web-kamera og Messenger installert på datamaskinen, er du i gang. Du kan teste at alt er riktig ved å åpne Messenger, åpne Meny/Verktøy og velge «Innstillinger for webkamera», da vil du se ditt eget videobilde på skjermen.

I Messenger klikker du på et navn i kontaktlisten med høyre musetast, og da får du opp en meny over tilgjengelig funksjoner.

Under menyvalget «Video» kan du velge «start en videosamtale». Da vil du høre et ringesignal fra din maskin, og når personen i andre enden klikker «OK», opprettes forbindelsen.

Det kan forresten nevnes at dine samtalepartnere ikke behøver videokamera – hvis de har høyttaler og mikrofon kan dere ­snakker sammen, og de kan se video av deg.

Slik oppretter du Messenger-konto: Gå inn på nettsiden https://accountservices.passport.net/.

Klikk på «Registrer deg for å åpne konto».

Hvis du vil har en e-postadresse, og vil bruke den (anbefales), klikker du «Fortsett»-knappen. Fyll inn din e-postadresse og velg deg et passord som du vil klare å huske. Dette må du skrive inn to ganger for å sikre at du ikke taster feil. Etterpå velger du deg et hemmelig spørsmål og oppgir riktig svar – hvis du senere glemmer passordet ditt, må du klare å besvare dette spørsmålet for å få kunne logge deg inn og opprette et nytt passord.

Helt til slutt, må du se på et bilde nederst på siden og skrive inn tegnene du ser i en boks (dette er innført slik at ingen kan sette automatiske programmer til å opprette kontoer). Så er kontoen klar!

Tenk på dette når du kjøper web-kamera: Du bør ha minst en megapixels oppløsning (gir bedre bildekvalitet for mottakerne), og USB-tilkobling (alt annet er enten for gammelt eller for nytt, grovt forenklet sagt).

Logitech lager gode web-kameraer med svært gode bruksanvisninger på norsk.

Foto: Peter Frank/Getty Images

www.microsoft.no/vista

â&#x20AC;?WOWâ&#x20AC;?

Windows Vista, Microsofts nye operativsystem er klart for Norge.

Vi introduserer Windows Vista.

15

Seniornett-avisen

Det vanskelige PC-valget Følgende står skrevet i en PC-annonse: «Intel Pentium D Prosessor 820 (2.80GHz, 2MB L2 Cache, 800 MHz FSB). 1024 MB DDR2 RAM 533 MHz. 19" flatskjerm, DVD/RW-brenner (16x +/-). Pris: 7090,-» Hva er det egentlig annonsen sier?

Haakon Bruusgaard

Hvordan skal man velge mellom PC-annonsene når man ikke skjønner hva som står i dem? Her kommer en forklaring på noen sentrale begreper og noen gode råd til PCkjøpere.

Bærbar eller stasjonær: Når du skal kjøpe datamaskin er det viktig å vurdere hvordan du regner med å bruke den, og hva maskinen skal brukes til. Det første å ta stilling til er om du trenger bærbar datamaskin eller vil ha en stasjonær maskin med separat skjerm og tastatur.

Faller valget på en bærbar datamaskin, er det enkelt å ta maskinen med fra sted til sted, både i og utenfor hjemmet. Den er enkel å rydde bort, dersom det ikke passer å ha den fremme hele tiden. Velger du derimot en stasjonær PC får du en maskin der det følger med egen, stor skjerm og et eget tastatur som er mye større og enklere å skrive på. Den stasjonære maskinen er også noe billigere, og du får mer for pengene i form av ytelse. I tillegg viser det seg at man sitter mer behagelig foran en stasjonær PC, med en bærbar blir man ofte sittende og se ned. Det er mulig å kjøpe ekstra mus, skjerm og tastatur til bærbare maskiner dersom du ønsker fordelene ved begge alternativene, men da kommer dette som ekstra utgifter.

Hvor mye ytelse trenger jeg?

Mange kjøper i dag unødvendig sterke maskiner. Dersom man, slik tilfellet er for mange seniorer, i hovedsak bruker maskinen til tekstbehandling, internett og til å åpne og sende digitale bilder, holder det med de billigste og minste maskinene. Under punktene nedenfor gjør vi rede for noen minimumsanbefalinger når det gjelder maskinstørrelse.

Det som ofte krever mer kapasitet i datamaskinen er moderne spill, avanserte videoredigeringsprogrammer og nedlasting av filmer fra nettet. For mange seniorer er dette funksjoner de ikke bruker.

Viktige begreper ved kjøp av PC: Prosessor: Dette er gjerne referert til som den sentrale enheten, «hjernen», i datamaskinen. Det er denne som behandler det meste av informasjonen, og kontrollerer mange av funksjonene i datamaskinen. Kapasiteten, eller hastigheten, måles i frekvensen maskinen opererer med per sekund.

Det kan gjerne være flere millioner ganger per sekund, og den vitenskaplige termen som brukes er giga hertz. I PC-annonsene forkortes dette til GHz. Anbefalt minimumskapasitet er 2,6 GHz for stasjonære maskiner, og 1,6 for bærbare.

Harddisk: Oppbevarer store mengder informasjon og kan gjerne betraktes som en slags virtuell notatbok der informasjon lagres. Notater kan legges til, og gammel informasjon kan slettes fra harddisken.

Men informasjonen forsvinner bare dersom du gjør en aktiv handling for å fjerne den.

Skulle for eksempel maskinen gå tom for strøm, vil likevel den informasjonen som er lagret på harddisken, være der. Størrelsen måles i gigabyte.

Anbefalt størrelse på harddisken er minimum 60 gigabyte. I PC-annonsene forkortes dette gjerne til 60 GB. RAM: Står for Random Access Memory, og kalles gjerne maskinens minne. Jo større

minne maskinen har, desto mer husker den, uten å måtte gå ned i harddisken (maskinens notatbok). Dette gjør at mange operasjoner kan gå mye raskere.

Anbefalt minimumsmengde er 512 Megabyte RAM. I PC-annonsene forkortes dette gjerne til 512 MB RAM. Skjerm: Mange seniorer foretrekker store skjermer når de jobber med PC. Det er ­behagelig å jobbe med litt stor skjerm.

Et minimumskrav for en stasjonær PC bør være 14 tommers skjerm, som forkortes 14 ”, men det koster ikke mye mer å velge litt større, som for eksempel 17 ” eller 19 ”.

Operativsystem: For å kunne utføre de ulike handlingene med datamaskinen må man installere programvare. Vanligvis følger hovedprogramvaren Windows XP, event.

Windows Vista, med maskinen ved kjøp.

I tillegg anbefales det å kjøpe Windows Office, slik at man får tilgang til de mest brukte funksjonene, som for eksempel Word (tekstbehandling) og Excel (regneark). Er man veldig interessert i andre funksjoner, som bildebehandling, kan man laste ned gratisprogrammer f.eks Picasa eller kjøpe for eksempel Adobe Photo Shop, men dette krever en del trening for å kunne brukes godt.

16

Seniornett-avisen

Tekstmeldinger for stive fingre Espen Kvalheim

Tekstmeldinger (SMS) er en ­finfin måte å holde kontakt på, men for mange eldre er det en utfordring å få fingrene med seg for å få frem de rette bokstavene.

Fortvil ikke – det finnes enklere metoder!

De fleste nye telefoner inneholder en tastemetode kalt T9, og selv om denne kan volde litt hodebry, er den både enkel og effektiv.

T9 følger nemlig med hvilke taster du trykker, og får mobiltelefonen til å tenke igjennom hva du vil med dem. Dermed behøver du langt færre tastetrykk, og kan helt glemme dobbelttrykk og trippeltrykk (eller i s-ens tilfelle, firedobbelttrykk).

Prøv selv, og legg merke til at mens du taster, ser det ikke ut til at resultatet blir bra i begynnelsen. Telefonen registrerer nemlig hvert trykk som én bokstav, og det

er først når du får med deg flere bokstaver at telefonen skjønner hvilket ord du er på vei til å skrive. Da vil bokstavene du har skrevet inn endre seg, og dette vises tydelig.

Ikke magisk!

Alle norske ord (med unntak av «i» og «å») bruker en sann blanding av vokaler og konsonanter. For eksempel begynner svært få norske ord med fire konsonanter på rad, og derfor ser telefonen på hvordan den kan bruke vokalene i tastekombinasjonen til å sette sammen ord som står i den innebygde ordboken.

Nå vil én tastekombinasjon ofte gi flere ord. [8]+[2]+[5]+[5] kan for eksempel gi både «tall» og «takk», siden tasten 5 inneholder både «K» og «L». Heldigvis kan man bytte mellom de forskjellige mulighetene med én knapp.

På de fleste Nokia-telefoner bytter du mellom de forskjellige mulighetene med «+»-tasten. På Siemens-telefoner er det en egen knapp helt oppe til høyre under skjermen, mens du på Ericsson-telefoner blar i

Hvis du i en SMS skal skrive «tusen takk» på vanlig måte, må du trykke følgende: På «gamlemåten»

Med T9-systemet taster du bare:

8 pause 8+8 7+7+7+7 3+3 6+6 mellomrom 8 2 5+5 pause 5+5

8 8 7 3 6 Mellomrom 8 2 5 5

mulighetene med menyvalg-knappen – for å nevne noen.

Utfordringene De forskjellige telefonprodusentene har dessverre valgt forskjellige knapper for å bla i mulighetene, og det samme gjelder hvordan man slår T9-systemet på. Her må du enten sjekke bruksanvisningen på telefonen din, spørre i butikken der du kjøpte den, eller rett og slett prøve deg frem.

For mer informasjon kan du sjekke ut ­internettsiden: www.t9.com.

Tegn som ikke finnes på tastaturet: Mange som skriver tekst savner visse tegn som ikke finnes på det norske ­tastaturet. Da skal du: 1. klikke på knappen «Sett inn» i meny­ feltet øverst på siden.

2. deretter klikke på knappen «Symbol».

Da får du opp en firkant med ulike ­internasjonale symboler som ikke ­finnes på tastaturet ditt.

3. klikke på symbolet du ønsker å bruke slik at det er markert, og så klikke på knappen «Sett inn». Da vil symbolet komme inn på det stedet du står i ­dokumentet.

Eksempler på tegn du kan finne: ¿ ç ð ņ Д € π ‰ {} Eller æ ø å om du er i utlandet uten skandinavisk tastatur.

Seniornett Norge takker for økonomisk støtte fra