Seniornettavisen 3 2007

Returadresse:

Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo

B

eniornett

avisen

O K TO B E R 2 0 07 • 8. Å R G ANG • www.seniornett .no

våg å lær noe nytt!

Kupper´n på nett

Musikk i lomma

Antikvariat på nett

Side

Side

Side

1

Seniornett-avisen

Gamle helter blir som nye!

Gerd Stenberg, redaktør i fem år.

Knut Kupper’n Johannesen er avbildet på for­ siden av denne avisen og har begynt å tilegne seg kunnskaper om den moderne informasjons­ teknologien.

Mange seniorer innser at internett er nødvendig for å følge med i tiden. Selv om man er olympisk mester på skøyter trenger man hjelp til å komme i gang! Den vanlige Ola Normann er ikke noe ­annerledes enn vår kjære Kupper’n.

Seniornett har i løpet av året fått mange nye ­lokale klubber og flere er planlagt, vi forventer at det er 50 lokale klubber i Norge innen årsskiftet.

Lokale ildsjeler står på og gir opplæring lokalt, enten i regi av Seniornett eller med egne lokale veiledere. Mange av de gamle heltene benytter seg av barnebarna til oppfølging når de står fast og trenger hjelp.

Det sosiale samværet i disse klubbene er verdifullt, man opplever at man er ikke alene om å ha behov for og lære bruk av informasjonstekno­ logien.

Tid og penger kan være spart dersom man for eksempel bestiller reise og flybillett på nettet.

De fleste ønsker å beholde papiravisen, men det er fullt mulig å lese nettaviser over hele landet!

Mange muligheter ligger på nettet, og seniorene bør absolutt ta initiativ for å lære seg å bruke ­datamaskinen.

Vi blir ikke verdens- eller olympiamestre av å bruke internett, men hverdagen blir mer og mer preget av at det oppgis nettadresser hvor vi kan finne opplysninger om det meste. I Drammen kommune ligger alle formannskaps- og bystyresaker på nettet. Det kan være greit å følge med på hva politikerne behandler i kommunen. De aller fleste kommunene i landet har en egen nettside så det er mulighet til å følge med! Ikke alle legger ut de politiske sakene på nettet, men andre tjenester som kommunen har, blir lagt ut.

Innholdsfortegnelse: Årsmøte 2007 i Foreningen Seniornett Norge

3

Kupper’n starter opptreningen Kupper’n på nett Ordforklaringer for nybegynnere Ringe med mobil Tekstmeldinger Tekstmeldinger for stive fingre Holde datakurs på Vega – også en kulinarisk opplevelse Politikk på nett Reisefeber Ny teknologi gir bedre pasientbehandling Antikvariater på nett Musikk i lomma Bli din egen kringkastingssjef

4 8 10 11 11 11 12 14 16 18 19 24 25

De virtuelle nettsamfunnene

26

Ordforklaringer for litt erfarne brukere

27

eniornett

avisen

Oktober 2007

Gamle helter blir som nye når de setter seg ved PCen og klarer å finne det de søker.

Politikerne ønsker at vi seniorer skal komme i gang og bli aktive brukere av den moderne informasjonsteknologien, og det skal vi!

Redaktør Gerd Stenberg

Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Gerd Stenberg Redaksjonsutvalg: Gerd Stenberg, Målfrid Bru, Bodil Brøgger, Ragnhild Reistad og Anne-Mari Simers Journalistiske bidragsytere: Haakon Bruusgaard, Målfrid Bru, Bodil Brøgger, Torfinn Frostad, Rune Landgren, Gro Bogen Nilsen, Anne-Mari Simers, Gerd Stenberg Tegninger: Geir Helgen Foto: Haakon Bruusgaard, Bodil Brøgger, Rune Landggren Grafisk formgiving: Idé Trykk AS, Hamar www.idetrykk.no Distribusjon: Mjøs Distribusjon AS Tlf. 62 51 96 55 Opplag: 25.000 Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo e-post: kontor@seniornett.no

Seniornett-avisen

ÅRSMØTE 2007

Årsmøte 2007 i Foreningen Seniornett Norge I år er det 10 år siden Seniornett ble startet. Årsmøtet og 10-års­jubileet ble avholdt den 10. mai på SAS Radisson Nydalen i Oslo.

Til sammen 77 medlemmer og støttespillere møtte til årsmøtet. I år var det god deltagelse fra klubbene.

Følgende var representert: ­Asker, Horten, Hønefoss, Kongsberg, Tromsø, Landåstorget og Åsane i Bergen, Frogner-Skillebekk og Nordstrand i Oslo.

Tekst: Anne-Mari Simers og Bodil Brøgger Foto: Rune Landgren

Seniornett-avisen kom med en jubileumsutgave, som tok for seg hva som har hendt i disse årene.

Dagen før årsmøtet ble det arrangert et kort kurs for lokalklubb-redaktører i bruk av vårt nye redigerings-verktøy. Fem møtte opp sammen med to fra Seniornetts kontor, og mange problemer ble oppklart.

Faglig innslag var et foredrag av høgskolelektor Øyvind Nøhr, Høgskolen i Lillehammer. Tittelen var: ”Når bestemor ikke vil blogge. Hvordan forstå de eldres bruk/ikke bruk av IKT i lys av teorier om aldring?” Hovedfokuset i hans forskningsprosjekt om eldre og IT har vært å se hvordan eldre-generasjonen forholder seg til IKT. Nøhr presenterte resultater fra sin store undersøkelse med intervjuer av 637 seniorer med gjennomsnitts-alder 75,5 år, eldste deltaker var 93 år. 55 % av mennene og 36 % av kvinnene hadde en datamaskin hjemme.

De viktigste årsakene til at noen bruker internett er: e-post, nettbank, nettaviser og søking etter informasjon/helse. De viktigste årsakene til at noen ikke bruker internett er: de føler seg for gamle, de klarer seg godt uten eller vil bruke tiden til andre ting. Årsmøtet ble åpnet av styreleder Ingeborg Moræus Hanssen. Helge Klitzing ble valgt til møteleder og loste oss gjennom dagsordenen for møtet. Daglig leder, Tore Langemyr Larsen, gjennomgikk styrets årsmelding, regnskap og handlingsplan. Året 2006 ble et godt år for Seniornett. Vi oppnådde viktig samarbeid med og bevilgninger fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Sparebankstiftelsen DnB NOR og Microsoft. Dette ga oss et godt resultat i 2006 og god økonomi for 2007 slik at vi kan sette full kraft inn for å oppfylle våre mål.

I tillegg ble foreningen tildelt Dataforenin-

gens prestisjetunge Rosingpris for sin kompetanseoppbyggende virksomhet.

Forslaget om å beholde samme årskontingent som i 2006, kr 150, ble vedtatt.

Deretter fulgte valget. To styremedlemmer var på valg. Anne Bjørneby tok ikke gjenvalg og som nytt styremedlem ble valgt Odd Monstad fra Ytrebygda Seniornettklubb i Bergen. Helge Klitzing tok gjenvalg for to nye år.

Som valgkomite ble valgt Anne Bjørneby, Nils Høeg og Åsmund Lunde.

Før møtet ble avsluttet kom kontorets ­leder Kirsten Moe med tilbud om en vandring i den nye bydelen, Nydalen, og langs Akerselva. Årsmøtet ble avsluttet med en bankett.

Det var stor stemning da gjestene toget inn i spisesalen og fant sine plasser. Ingeborg Moræus Hanssen ønsket velkommen med noen oppmuntrende ord. Redaktør av Seniornettavisen, tidligere styreleder Gerd Stenberg, var en myndig toastmaster. Hun ga ordet til aftenens kåsør, Øivind Thorsen, kjent under signaturen vito, som hadde mange muntre observasjoner om livet for eldre.

Seniornetts første styreleder, Sidsel Bjør-

neby, fortalte om tilblivelsen av Seniornett i 1997, og Bodil Brøgger om den utrolige fortsettelsen. Trygve Siqueland Knudsen fortalte om samarbeidet mellom Telenor og Seniornett for å få arrangert den første Seniornettdagen i 2000. Eirik Lae Solberg, informasjonsdirektør i Microsoft, gratulerte og fremholdt viktigheten av det som Seniornett jobber med. Årsmøtet var en fin avslutning på de første ti årene. Nå bretter vi opp ermene og jobber videre!

Styret: Ingeborg Moræus Hanssen styreleder Petter B. Brandtzæg Bodil Brøgger Karl Olav Dalen Helge Klitzing Sølvi Kristiansen Odd Monstad Kari Sørgaard * Har du lyst til å se hele presentasjonen til Øyvind Nøhr, gå til www.nøhr.no. (Det er en Power Pointpresentasjon og kan ta lang tid å laste ned.)

Seniornett-avisen

Kupper´n starter opptreningen

Selv olympiske mestere kan være de gladeste amatører.

Den norske folkehelten Knut «Kupper´n» Johannesen føler seg fortsatt relativt hjelpeløs ­foran PC og tastatur. Nå skal han i hardtrening. For også her er sølv nederlag for Kupper´n.

Tekst og foto: Haakon Bruusgaard

– Dette er ikke lett for en mann fra 1933, og som aldri har vært kontormann og brukt skrivemaskin og data på jobben, sukker Knut «Kupper´n» Johannesen, som blant annet er dobbelt olympisk mester, dobbelt verdensmester og dobbelt europamester på skøyter.

Etter press fra barnebarn og venner har han skaffet seg datamaskin og internett-tilkobling og setter seg nå inn i det som for han er et helt fremmed univers. Han har deltatt på nybegynnerkurs i regi av Seniornett, har fått hjelp av familie, men sliter likevel fortsatt med å komme i gang foran datamaskinen.

– Du vet, jeg skrur på maskinen og logger meg inn, men så er jeg med en gang veldig usikker. Klarer jeg å rote meg fram til det programmet jeg ser etter, begynner jeg å tenke på hvordan jeg i all verden gjorde det, og så er vi like langt. Klart det er litt frustrerende. På en måte er det den som styrer meg, og ikke omvendt, ler Kupper´n, og setter ord på hvordan mange nybegynnere føler det når de skal komme i gang.

Redd for å ødelegge Seniornett-instruktør Barbro Iren Søfting forteller at mange opplever frykten for at man skal gjøre noe galt, og at noe skal gå i stykker i datamaskinen, som ubehagelige i oppstarten.

– Det er viktig å fortelle folk at det skal veldig mye til for å ødelegge noe, og at det bare er å prøve seg fram, understreker hun.

Sammen med Kupper´n går hun gjennom oppstart av maskinen, klikking på musen, og peker ut ulike ikoner på skjermen som

3 6

1

er inngangsporter til de ulike programmene som er installert.

– Selve oppstarten og bruk av mus synes jeg går relativt greit. Men for en som ikke er vant til å skrive på tastatur er det mye å huske på i forhold til hvor ting er. Hvor ligger den og den bokstaven? Og hvordan får jeg det tegnet fram? Jeg ”skråller” liksom over tastaturet med én finger for hvert tegn jeg skal skrive, sier Kupper´n.

– Må trene Selv var han veldig fornøyd med nybegynnerkurset i regi av Seniornett, men skjønner at det alene ikke er nok dersom det ikke følges opp av daglig trening og praktisering.

– Det er jo viktig at vi eldre lærer dette, hvis ikke blir vi jo helt utenfor. Og jeg har jo skjønt at dette er gøy for de som har fått taket på det, sier han.

Han understreker at konkurranseinstinktet som brakte ham heder og ære på skøytebanen på 50- og 60 tallet fremdeles ligger der, og at dette nok må mobiliseres i forhold til PC-bruk.

– Jeg må jo bare lære meg dette. Planen er å mobilisere barnebarna til å lære meg i alle fall det viktigste, som å skrive brev, lese og sende e-post og surfe på internett, sier han.

Hva er hva på en PC 1. Skjermen 2. Sentralenheten

2

3. Plass til CD/DVD med data, spill, musikk, bilder og spillefilm 4. Tastaturet

4 PC står for Personal Computer (personlig datamaskin). Denne er stasjonær, dvs. beregnet på å stå ett sted. Det lages også bærbare (laptop). Mac-maskiner er om-

5. Musa

5

6. Høyttaler

trent det samme. I denne avisen bruker vi ordet PC, fordi det er flest av dem.

Det er nyttig å anskaffe en gratis CD, Data på lett norsk, fra Vox – nasjonalt senter for læring i arbeidslivet, tel. 23 38 13 00. Den er bare å sette i PC-en, og har lette øvelser.

5

Seniornett-avisen

Tastaturet

Kilde: Jan Benestad og Aslak Wilhelmsen: Data for voksne, Kultur og fritid 2002

Går ett tegn til høyre Går ett tegn til venstre Går en linje opp Går en linje ned

Shift (skift): Holdes nede samtidig som man trykker en bokstavtast, for å skifte til stor bokstav, eller for å nå det andre symbolet på en tast f.eks. tegnet «&» på talltasten «6»).

Alt Gr: Holdes nede for å nå det tredje symbolet på noen av tastene (f.eks tegnet «@» på talltasten «2»).

Caps Lock: Et trykk gir store bokstaver hele tiden. Den må trykkes ned igjen for å oppheves.

Tab (tabulator): Gir en tabulatorforflytning mot høyre på linjen i et tekstdokument. Går til neste post i et skjema som skal fylles ut.

Space (mellomrom): Lager mellomrom mellom ordene.

Enter (linjeskift): Skifter til nytt avsnitt i et tekstdokument, eller lager større mellomrom mellom avsnitt.

Backspace (tilbake): Sletter tegnene til venstre for innsettingspunktet.

Delete (slettetast): Sletter tegnene til høyre for innsettingspunktet.

Page Up (side opp): Blar en side opp på skjermen, i for eksempel et langt tekst-dokument.

Page Down (side ned): Blar en side ned på skjermen, i for eksempel et langt tekstdokument.

Musa Venstre Rulle Høyre museknapp knapp museknapp

Museknappene 1. Peke. Det er spissen på markøren som angir hva du peker på.

2. Klikk. Ett trykk på en museknapp. Det er venstre museknapp som menes hvis en ikke spesielt nevner høyre museknapp. («Klikk» eller «Klikk med musa» betyr her å trykke på venstre museknapp).

Musa må stå helt stille når du klikker med den. Dette oppnås bare hvis «lillefingersiden» eller roten av hånden støttes mot underlaget. Hold ikke i musa uten at hånden samtidig hviler mot underlaget! Vær nøye med at du ikke trykker hardt på museknappen, det bare bidrar til at markøren forsvinner ut av feltet den skal være på.

3. Høyreklikk. Et trykk på høyre museknapp. Brukes oftest til å åpne hurtigmenyer, noe som gjør at en kan arbeide raskere.

4. Dobbeltklikk. To raske klikk etter hverandre (venstre museknapp) aktiverer en kommando direkte. Vanskelig for nybegynnere. I stedet kan du klikke én gang på det aktuelle sted, som blir merket, som regel blått. Klikk deretter Enter-tast (bøyd pil) på tastaturet.

5. Dra-og-slipp. Pek på et objekt (f.eks. en mappe), hold venstre museknapp nede mens du drar musa til markøren kommer over ønsket område på skjermbildet, slipp så knappen. Dette brukes bl.a. i tekstbehandling, ved kopiering av filer (f.eks. dokumenter).

Rulleknapp Når du drar musa over underlaget, ser du en musepeker på skjermen. Den ser ut som en pil, en loddrett strek eller en hånd, avhengig av hvor på skjermen du er. Musepekeren kalles som oftest markør. Den beveger seg i samme retning som du beveger musa. Prøv selv og se hvordan markøren flytter seg.

De fleste mus har en rulleknapp. Den brukes bl.a. til å bevege seg opp eller ned i dokumentet, på samme måte som du bruker piltastene helt til høyre i skjermbildet.

Dette er det viktigste å lære for å kunne bruke musa.

Windows-programmer baserer seg på mye bruk av mus. Det er derfor viktig å lære seg god teknikk hvis du bruker maskinen mye. For å venne deg til å bruke musa riktig, kan du øve deg på Kabal (Solitaire) som finnes på de fleste PC-er.

6

Seniornett-avisen

Hold kontakten med familie og venner!

Slik oppretter du en Windows Live Messenger-konto 1. Opprett en Windows Live Hotmail konto her: www.hotmail.com 2. Besøk nettsiden www.windowslive.no/messenger/ 3. Klikk på knappen ”last ned”, deretter klikker du på ”Run” eller ”Kjør” 4. Nedlasting starter automatisk 5. Følg instruksjonene på skjermen 6. E-postadresse til dine kontakter legges til i Messenger.

Kontaktene du legger til må akseptere forespørselen før dere kan starte en samtale

Seniornett-avisen

Del de nære opplevelsene Internett gir deg mulighet til tettere kontakt med dem du bryr deg om. Bestefar Jan holder kontakten med barnebarnet Magnus ved bruk av Windows Live Messenger og webkamera.

Jan Flesjø (58) er bestefar til lille Magnus på 1 år. Jan og bestemor Anne bor i Våler i Østfold mens datteren Eline og det første barnebarnet Magnus bor i Bergen. Derfor får de ikke se hverandre så ofte som de ­ønsker. Det ble det en endring på da Jan kjøpte webkameraer i julegave til Magnus og seg selv. Han installerte Windows Live Messenger og webkamera hjemme hos ­begge, og deretter var det bare å logge seg på og prøve seg fram.

– Det er veldig morsomt å følge med på barnebarnets utvikling. Vi ser han ikke så ofte, da er det morsomt å kunne sees litt ved hjelp av internett, forteller en tydelig stolt bestefar.

Windows Live Messenger er en internettbasert tjeneste fra Microsoft som tillater to eller flere personer å kommunisere med hverandre i sanntid med tekst og deling av filer og dokumenter. Han man webkamera og mikrofon kan man ha videokonferanser der man ser den man snakker med i sanntid. Dette er med andre ord en virkelig ­billedtelefon – og den brukes av millioner av mennesker allerede i dag.

– Internett og e-post bruker jeg hver dag.

Windows Live Messenger bruker jeg fore­ løpig bare til kontakt med barn og barnebarn, men det blir jo flere ganger i uken, ­sier Jan. – Vi løper til PCen hver gang det er en ­videosamtale på gang og er kjempeglade for å kunne se barn – og ikke minst barne­ barnet «live». Magnus er jo så liten og forandrer seg fort. Det er stor stas når vi kan se at han kjenner oss igjen på skjermen. Vi oppfører oss antagelig som tullinger foran PCen når vi synger, klapper og vinker og mye annet, fortsetter Jan. – Med Webkamera og Messenger får ­besteforeldrene et innblikk i hverdagen til Magnus, sier Eline Flesjø. Det hender vi ­setter opp webkameraet slik at de kan se Magnus leke på gulvet, mens andre ganger må Magnus bestikkes med noe han liker godt for å sitte stille foran PC-skjermen.

Men da hender det jo også at han skriver ­sine egne meldinger til bestefar. Ikke at ­noen av oss forstår noe særlig av dem, ­avslutter Eline Flesjø.

Hva er Windows Live Messenger?

– Windows Live Messenger blir ofte referert til som MSN og/eller MSN Messenger på grunn av opphavet fra Microsoft/MSN. –Windows Live Messenger kan beskrives som en mellomting mellom e-post og telefonsamtaler, og det har på få år blitt så populært spesielt blant ungdom at det overtar for de to andre som den viktigste måten å kommunisere på.

– Windows Live Messenger er en internettbasert tjeneste som gjør det mulig å sende tekst, bilder og dokumenter i sanntid på internett, og kan også brukes sammen med webkamera for å holde en videosamtale med bilde og lyd, også betegnet som lynmeldinger.

– Når du går på nettet kan du ved hjelp av Windows Live Messenger se hvem av dine kontakter som er på nettet samtidig som deg.

– Du velger selv hvem du vil kontakte og hvem som kan kontakte deg. Du kan med andre ord ikke bli kontaktet av mennesker du ikke kjenner eller ikke vil ha kontakt med.

– Du kan bruke Windows Live Messenger fra hvilken som helst PC, og et stadig økende antall mobiltelefoner.

Prosentandel Messengerbrukere blant befolkningen under 25 år: 63,5 % Prosentandel Messengerbrukere blant befolkningen over 60 år: 4 % Ca. 1,6 million nordmenn bruker Messenger Slik oppretter du en Windows Live Messenger-konto

➊ ➋ ➌ ➍ ➎

Gå til: www.hotmail.com Gå deretter til: www.windowslive.no/messenger/ Klikk på knappen «last ned» Nedlasting starter automatisk Følg instruksjonene på skjermen

Tips til bruk av Windows Live Messenger: – Lag et avansert passord, og hold det hemmelig.

– Hvis du deler PC med andre – skru av «Logg på automatisk»-funksjonen slik at nestemann ikke får tilgang på din Windows Live Messenger.

Det gjør du slik: Åpne Windows Live Messenger, klikk på Verktøy – Alternativer – Generelt, og sørg for at boksen foran «Tillat automatisk pålogging» er blank.

Logg alltid av og velg at maskinen ikke skal huske ditt passord.

–V irus vandrer ofte gjennom kontaktene dine så det kan se ut som at en du kjenner sender deg et dokument eller en lenke de vil du skal åpne. Spør derfor alltid avsender av et dokument eller en lenke om hva det er før du rører det.

Seniornett-avisen

Kupper´n på nett Vi velger å søke på Knut «Kupper´n» ­Johannesen, og får treff på flere hundre nettsider. Treffene kommer opp som lenker, der de mest relevante kommer øverst.

Helt øverst er en lenke til gratisleksikonet Wikipedias egen side om Kupper´n, ­ no.wikipedia.org/wiki/Knut_Johannesen.

Ved å klikke på denne lenken kommer vi inn på en side der vi kan lese om de olympiske seirene, de legendariske tidene som 15.46.6 og 15.42.9, at han som førstemann vant Oscar-statuetten i 1959, at han er født 6. november 1933, for ikke å snakke om de kjente sitatene til Kupper´n, som «to indre og vekk me´n», og «sølv er nederlag».

– Jo da, denne siden har jeg sett før, men da fikk jeg nok hjelp til å finne fram, innrømmer han beskjedent.

Vil lære

Det står mye om Knut «Kupper´n» Johannesen på internett. Avis­ artikler, leksikonsider, sitater, skøytesider. Seniornettavisen gjorde et lite prøvedykk på nettet sammen med ham.

Tekst og foto: Haakon Bruusgaard

Det første Kupper´n gjør for å sjekke ut ­internett, er å skru på maskinen. På skjermen kommer det fram ulike symboler. Han klikker med markøren, piltasten, på nett­ lesersymbolet som heter Explorer, og vips er vi på internett. Siden Kupper´n har valgt hjemmesidene til Norges Skøyteforbund som sin startside, er det denne siden som dukker opp. Den har nettadressen www.skoyteforbundet.no.

– Hit er det stort sett greit å komme. Her kan jeg lese nytt om skøyter, som jo er min store hobby. Jeg har også fått hjelp av barnebarn til å legge inn ulike aviser som såkalte favorittsider, men ofte roter jeg meg bort når jeg trykker meg inn på disse, forklarer Kupper´n.

Vi forteller at da kan han klikke på symbolet med et hus på (eller Hjem), så kommer han tilbake til sin startside.

Dersom han vil besøke nettsider han kjenner adressen til, kan han skrive inn adressen, for eksempel www.vg.no, i adressefeltet. Dette feltet ser ut som en tom boks som ligger nesten øverst på alle internettsider.

Deretter trykker han på Enter-knappen, som er den store piltasten på tastaturet, rett til høyre for bokstavene. Da dukker hovedsiden til VG opp.

Herfra kan han klikke seg videre til nye sider og underkategorier i den elektroniske avisen. Spesielt uthevede deler av teksten er en henvisning, en lenke. Det kan også være bilder. Han kan se om det er en lenke ved at markøren forandrer seg fra en pil til en hånd. Plasserer han markøren på den lenken han vil ha og klikker, kommer han inn på den nye siden.

Skal Kupper´n f.eks lese om skøyter, må han først klikke på symbolet der det står Sport. Da kommer det opp en ny side med bare sportsnyheter og fra denne siden igjen er det en lenke til skøytenyhetene.

Kupper´n i hundre Deretter lar vi Kupper´n søke opp seg selv på den største søkemotoren på nettet, Google, og som har nettadressen www.google.no.

Via denne søkemotoren kan man finne fram til all mulig informasjon på nettet. Det man gjør er å skrive inn det man leter etter i ­søkefeltet, og deretter klikke Søk.

Men nå vil Kupper´ n lære å beherske internett uten hjelp. Når andre kommuniserer med hverandre på e-post, må han også kunne det for å henge med, innser han.

– Hittil har jeg nøyd meg med mobiltele­ fonen. Både internett og e-post er noe jeg ønsker å beherske mer, men jeg har liksom skjøvet det foran meg hele tiden, og resultatet er at jeg henger litt etter i forhold til mange andre. I dag er det slik at har jeg sendt en melding med e-post, så må jeg ringe og høre om den har kommet fram.

Men jeg ser jo at alle som behersker nettet, har stor glede av det. De finner fram til all mulig informasjon, de finner fram fantastiske reisetilbud, og gjør unna banktjenester på nettet, sier han.

Seniornett-avisen

Datamaskin-symboler du må kunne!

Internett-symboler du må kunne!

Men alle må ikke læres på en gang!

Men alle må ikke læres på en gang!

Timeglasset viser at datamaskinen jobber.

Vent til det forsvinner og datamaskinen er ferdig med jobben.

Tekstmarkøren, en enkel, loddrett strek, viser hvor du er på skjermen.

Lukk-siden-knappen lukker det dokumentet (filen) du har åpent. Dette kan være tekst eller bilder. Hvis du har endret dokumentet, får du spørsmål om du vil lagre det først.

Minimerknappen minimerer siden, det vil si at den legger seg som et ikon på nederste linje (oppgavelinjen) på skjermen. Siden kan hentes opp igjen ved å klikke på dette ikonet.

NB! Om du skrur av maskinen, vil den ikke ligge der når du skrur den på igjen.

Gjenopprett ned forandrer skjermbildet. Når de to firkantene vises, er nåværende skjermbilde maksimalt, altså så stort som det kan bli og fyller som regel hele skjermen. Når én stor firkant vises (Maksimer), kan du selv forandre skjermbildet til den størrelsen du vil.

Dette gjør du ved å dra pilen (ved hjelp av musen) ut til en av kantene av bildet. Da vil pilen forandre seg til en markert strek med pil i begge ender. «Grip fatt» i kanten ved å trykke ned venstre museknapp, så kan du dra skjermbildet til den størrelsen du ønsker.

Lagreknappen lagrer filen du har åpent.

Skriv ut-knappen gir beskjed til skriveren (printeren) at den skal skrive ut ett eksemplar av filen. Du kan også skrive ut ved å klikke på Fil og så Skriv ut.

Angreknappen gjør om det siste du gjorde på datamaskinen. Har du sløyfet et ord eller en hel side, tar maskinen det fram igjen. Har du flyttet en del av teksten til en annen plass, kommer det på den gamle plassen.

Du kan angre flere ganger tilbake.

Merke et område (en tekst eller et bilde f.eks.)

Sett markøren på begynnelsen av det du vil merke, den første bokstaven i det første ordet f.eks.

Trykk ned venstre museknapp og hold den nede.

Flytt musa slik at markøren beveger seg bortover og nedover, til du har fått merket det området du skal ha. Se hvordan det har skiftet farge.

Nå kan du kopiere området, klippe det ut og flytte det til et annet sted, fjerne det, skifte skrift eller understreke og mye mer.

Markøren flyttes med musa og har forskjellige utseender: Pilen viser hvor du er på skjermen. Spissen på pilen markerer nøyaktig hvor du er.

Hånden viser at du holder markøren over en lenke. Om du trykker ned venstre museknapp vil lenken føre deg til en annen side (bla om).

Blinkende, loddrett strek viser at du kan begynne å skrive her. Kalles også innsetningspunktet.

Som regel er skrivefeltet markert som en firkantet boks.

Tilbakeknappen tar deg med tilbake til den­ ­forrige siden du var inne på.

Framoverknappen tar deg fram igjen. Kan bare brukes etter du har bladd deg tilbake. Dersom du ikke har vært tilbake, vil knappen være grå og kan ikke brukes.

Hjemknappen tar deg til startsiden din.

(Denne siden kan du selv velge.)

Stoppknappen avbryter nettleseren. Brukes dersom du f.eks. har skrevet inn en adresse og er i gang med å søke, men vil avbryte før den nye siden kommer opp. Ofte aktuelt fordi søkingen tar for lang tid.

Oppdaterknappen brukes når du vil at nett­ leseren skal hente siden du er inne på, på nytt.

Favoritter Favoritter (eller Bokmerke) viser adresser til dine favorittsider som du selv har lagret. Dermed er de lett tilgjengelige.

Favoritter

10

Seniornett-avisen

Ordforklaringer for nybegynnere Adressefelt - tekstfelt der du skriver adressen til nettstedet du vil inn på.

Adressen er oftest www. først og landskode til slutt (f. eks. www.seniornett.no) @ - alfakrøll, krøllalfa (at). Brukes alltid i e-postadresser og skiller navnet på adressaten fra adressen (kontor@seniornett.no) kontor er adressaten, seniornett.no er adressen. @ får du ved å holde nede knappen «Alt Gr» og trykke 2.

Nettleser - program som brukes for å kople seg til internett, f. eks.

Internet Explorer, Opera, Mozilla Firefox.

Ruter (router) - enhet som sender og mottar datapakker i et datanett. Ruteren leser adresseinformasjonen i pakkene, og sender dem videre dit de skal.

Bredbånd - dataoverføring med høy hastighet. Båndbredden er et mål for hvor store datamengder (bits) som kan overføres gjennom den aktuelle kanalen i løpet av en gitt tid. Måles gjerne i Kbps (kilobits pr sekund) eller Mbps (megabits pr sekund).

Spam (søppelpost) - e-post som sendes til personer som ikke har gitt avsenderen sin e-postadresse. Mottakeren anser som oftest spam som overflødig, unødvendig ­eller uønsket (junk mail), mens avsenderen anser spam for å være en bekvem form for masseutsendelse (bulk mail). Det finnes programvare som stopper spam.

Enter - den store tasten til høyre for alle bokstavene på tastaturet. Den brukes for å få nytt avsnitt når du skriver. I likhet med venstre museknapp brukes den også for å fullføre en kommando.

Surfe - å «vandre» rundt på internett. Når du er på en internett-side vil du ofte finne lenker til andre sider. Klikker du på en lenke åpner du en ny side, mens den du var på, blir liggende bak.

E-postadresse - din personlige adresse som gjør at e-post kommer frem til deg.

Eksempel: ola.normann@online.no Fil - en samlet enhet som opptar lagringsplass, f. eks. et Word-dokument, en Exceltabell, et bilde el.lign. Informasjonen lagres som filer på datamaskinen. Filer om samme emne samles ofte i en mappe.

Hånd - symbol som viser at du har beveget markøren til en lenke.

Laste ned - hente informasjon (dokumenter, bilder og lignende) fra internett og lagre på datamaskinen.

Lenke (link) - hovedprinsippet for navigering på internett. Lenken er markert, f. eks. med annen farge, og tar deg videre til en ny side eller bilde ved at du klikker på den.

Logge inn - registrere deg ved hjelp av brukernavn og passord som gir deg tilgang til et lukket system.

Multimedia - integrasjon av tekst, lyd, bilder og video.

Mus - en liten boks med to knapper. Når du drar boksen på bordoverflaten, ser du at markøren flytter seg på skjermen. Når markøren står der du vil, klikker du på venstre museknapp.

Søkemotor - hjelper deg å finne informasjon på internett. Du skriver inn ett eller flere stikkord i søkefeltet, og søkemotoren leter opp informasjonen. Du må ofte søke flere ganger med forskjellige stikkord. Eksempler på søkemotorer er Kvasir, Sesam, (norske), Google, Yahoo (internasjonale).

Vedlegg (attachment) - dokumenter (tekst, bilder, tabeller osv.) som kan sendes med e-post. Mottakeren må først åpne ­ ­e-posten for å kunne lese vedlegget.

Virus - uønskede, fiendtlige programmer som kan ødelegge dine programmer og datafiler. Kan overføres på forskjellige måter; via internett som for eksempel e-post og www. E-post bør bare åpnes dersom du kjenner avsenderen.

11

Seniornett-avisen

Ringe med mobil

Tekstmeldinger

Det er veldig lett å bruke en mobiltelefon for å snakke med andre. Mobilen fungerer nesten helt som en fasttelefon.

Tekstmeldinger (SMS) er en finfin måte å holde kontakt på. Det er billigere enn å ringe, og mottaker kan lese meldingen senere om han er opptatt. Det er også lett å svare på en melding.

Du taster inn telefonnummeret og Ring-symbolet. (Fremgangsmåten er litt forskjellig fra telefon til telefon.) Da ringer det hos mottakeren. Når du er ferdig med å snakke, trykker du inn Stopp-symbolet, og samtalen avsluttes.

Det er lettvint og trygt å ha med en mobil overalt. Faller du eller blir syk uten at det er noen andre i nærheten, er det lett å tilkalle hjelp, forutsatt at det er dekning der du er.

En SMS er en melding på opptil ca 150 tegn, som du skriver inn ved hjelp av tastaturet på mobilen. Du markerer også at du vil sende en tekstmelding, og skriver inn telefonnummeret til den som skal ha meldingen. Til slutt trykker du på Send, og vips er meldingen fremme i mottakerens mobil.

Detaljene hvordan dette gjøres, varierer fra produsent til produsent. Derfor må du få hjelp til å lære fremgangsmåten på din mobil.

Tekstmeldinger for stive fingre For mange eldre er det en utfordring å få fingrene med seg for å få frem de rette bokstavene. Hver tast på mobilen dekker flere bokstaver, og du må ofte trykke flere ganger for å få fram den riktige.

F.eks. tre ganger for å skrive C, F, I eller L. Fortvil ikke – det finnes en enklere metode! De fleste nye telefoner inneholder en tastemetode kalt T9, og selv om denne kan volde litt hodebry, er den både enkel og effektiv.

T9 følger nemlig med hvilke taster du trykker, og får mobiltelefonen til å tenke igjennom hva du vil med dem. Dermed behøver du langt færre tastetrykk, og kan helt glemme dobbelttrykk og trippeltrykk (eller i S-ens tilfelle, firedobbeltrykk).

Prøv selv, og legg merke til at mens du taster, ser det ikke ut til at resultatet blir bra i begynnelsen. Telefonen registrerer nemlig hvert trykk som én bokstav, og det

er først når du får med deg flere bokstaver at telefonen skjønner hvilket ord du er på vei til å skrive. Da vil bokstavene du har skrevet inn endre seg, og dette vises tydelig.

Ikke magisk!

Alle norske ord (med unntak av «i» og «å») bruker en sunn blanding av vokaler og konsonanter. For eksempel begynner svært få norske ord med fire konsonanter på rad, og derfor ser telefonen på hvordan den kan bruke vokalene i tastekombinasjonen til å sette sammen ord som står i den innebygde ordboken.

Nå vil én tastekombinasjon ofte gi flere ord. [8]+[2]+[5]+[5] kan for eksempel gi både «tall» og «takk», siden tasten 5 inneholder både «K» og «L». Heldigvis kan man bytte mellom de forskjellige mulighetene med én knapp.

På de fleste Nokia-telefoner bytter du mellom de forskjellige mulighetene med «+»tasten. På Siemens-telefoner er det en egen knapp helt oppe til høyre under skjermen, mens du på Ericsson-telefoner blar i mulig-

Hvis du i en SMS skal skrive «tusen takk» på vanlig måte, må du trykke følgende: På «gamlemåten»

Med T9-systemet taster du bare:

8 pause 8+8 7+7+7+7 3+3 6+6 mellomrom 8 2 5+5 pause 5+5

8 8 7 3 6 Mellomrom 8 2 5 5

hetene med menyvalg-knappen – for å nevne noen.

Utfordringene De forskjellige telefonprodusentene har dessverre valgt forskjellige knapper for å bla i mulighetene, og det samme gjelder hvordan man slår T9-systemet på. Her må du enten sjekke bruksanvisningen på telefonen din, spørre i butikken der du kjøpte den, eller rett og slett prøve deg frem.

For mer informasjon kan du sjekke ut ­internettsiden: www.t9.com.

Tegn som ikke finnes på tastaturet: Mange som skriver tekst savner visse tegn som ikke finnes på det norske ­tastaturet. Da skal du: 1. klikke på knappen «Sett inn» i meny­ feltet øverst på siden.

2. deretter klikke på knappen «Symbol».

Da får du opp en firkant med ulike ­internasjonale symboler som ikke ­finnes på tastaturet ditt.

3. klikke på symbolet du ønsker å bruke slik at det er markert, og så klikke på knappen «Sett inn». Da vil symbolet komme inn på det stedet du står i ­dokumentet.

Eksempler på tegn du kan finne:

¿ ç ð ņ Д € π ‰ {}

Eller æ ø å om du er i utlandet uten skandinavisk tastatur.

12

Seniornett-avisen

DDB KF20 Foto: Samfoto

Selv langt inn i granskauen er god dekning viktig.

Ny dag. Nye muligheter.

N

70428_TNDkn_VGh_NY_242x360.indd 1

21-06-07 13:07:26

13

Seniornett-avisen

Mobilt Bredbånd

Bruk internett uansett hvor du er Nå kan du bruke internett hvor du vil, hvis du har bærbar PC. Telenor har lansert Mobilt Bredbånd, en tjeneste som gjør det mulig for deg å koble opp PC-en til internett uansett hvor du er - hjemme, på hytta ­eller på besøk hos venner og familie.

Hva koster det?

Dette modemet og SIM kort er det eneste du trenger for å komme på nett med Telenor Mobilt Bredbånd.

Telenors egne undersøkelser viser at mer enn 900 000 nordmenn ønsker å kunne koble opp PCen på internett også når de ikke er hjemme. Med Mobilt Bredbånd og et USB-modem på størrelse med en liten mobiltelefon, kan alle nå få ønsket oppfylt.

USB-modemet installerer seg selv og finner automatisk den raskeste forbindelsen til internett på mobiltelefonnettet. Lettere blir det ikke.

– Mobilt Bredbånd er ennå ikke så raskt at det kan sammenlignes med ADSL. Men for deg som er på farten om sommeren eller reiser mye på hytta, er det et fint tilbud som gjør det mulig å surfe og lese e-posten din, sier markedssjef Ole Andreas Ræstad.

Prisen på modemet får du oppgitt der du kjøper det.

Abonnementsprisen for Fri internett Kveld og Helg er 249 kroner i måneden. I helger og på kvelder etter klokken 17 er all bruk kostnadsfri. På dagtid koster det 20 kroner per Mb, men det vil aldri koste mer enn 50 kr/dag uansett hvor mye du bruker internett.

NB! Foreløpig er det svært dyrt å benytte Mobilt Bredbånd utenfor Norge, og vi anbefaler derfor på det sterkeste at du sjekker prisen nøye før du eventuelt benytter det.

Telenor jobber med å kunne tilby bedre betingelser for internettbruk i utlandet.

Gir deg også tilgang til Telenor Trådløs Sone (WLAN) Som noe nytt kan alle som abonnerer på Mobilt Bredbånd benytte Telenor Trådløs Sone (WLAN) gratis på fritiden. Trådløs Sone er et lite område hvor du kan surfe trådløst med høy hastighet. Rundt om i landet finner du over 400 slike trådløse soner – på hoteller, i båthavner og parker, på ­Statoil-stasjoner, og flere andre steder.

Hva trenger jeg?

Med Mobilt Bredbånd kommer du på internett med PCen din overalt hvor det er mobildekning. Alt du behøver, er et lite modem som du plugger inn i datamaskinen.

Du kan kjøpe modemet hos av en av Telenors forhandlere, eller bestille det på Telenors nettsider, telenor.no/mobil.

Hvilken hastighet får jeg?

• EDGE: 100-200 kbit/s • 3G: 250-380 kbit/s • Turbo-3G: 1000-3600 kbit/s • Telenor Trådløs Sone: 1000–10 000 kbit/s

Nytt supernett senere i år Til høsten vil Telenor lansere et nytt mobilnett, på folkemunne kalt Turbo-3G. Dette vil gi hastigheter som er ti ganger høyere enn dagens raske 3G-nett. Med Mobilt Bredbånd og et USB-modem er du klar til å ta i bruk Turbo-3G fra det øyeblikket nettet åpnes.

– Telenor er kjent for god dekning, sier Ræstad. Telenors mobilnett dekker i dag 99,8 % av Norges befolkning der de bor.

Telenor har lang erfaring med å bygge ut nettet, og vi er allerede godt i gang med å bygge ut et nytt og raskere 3G mobilnett.

Lydbok på mobilen!

Hva med å lytte til en bok når du sitter i bilkø, når du tar bussen eller når du er for sliten til å lese selv? Telenor har lansert lydbøker på mobilen med hele 210 boktitler å velge fra. Du laster dem enkelt ned direkte til mobilen. Da har du alltid lesestoffet tilgjengelig. Du trenger verken bok, cd eller mp3-spiller.

Lydbøkene strekker seg fra ny krim og gamle klassikere til hørespill og eventyr.

Lydbøker er perfekte på stranden eller som underholdning for å få husarbeidet unna. Dessuten er de populære hos barn når bilturene blir for lange eller på kveldstid.

Slik fungerer tjenesten Send en SMS med kodeord LYDBOK til nummer 2244. Lydbøkene er delt inn i flere klipp der du kjøper tilgang til ett klipp av gangen. På denne måten trenger du ­ikke vente lenge for å starte på boken.

Om du ikke ønsker å fullføre, betaler du ikke for hele boken.

Hvert klipp er ca 2–3 MB. Dette er omtrent samme størrelsen som en vanlig musikkfil. En hel roman vil romme mellom 100 og 200 MB, og vi anbefaler deg derfor å bruke minnekort til mobilen din.

Prisene varierer fra 9 til 69 kroner pr klipp, og du får selvsagt oppgitt prisene tydelig før du kjøper noe som helst. Du kan dessuten få en kostnadsfri smakebit på 45 sekunder, før du bestemmer deg for om du vil kjøpe en bestemt bok. Og betalingen skjer automatisk via Telenor­fakturaen din – helt enkelt.

Du må være Telenor- eller djuicekunde og ha en mobiltelefon som støtter tjenesten, for å laste ned lydbøker. På våre nettsider telenor.no/mobil finner du en liste over mobiler som støtter lydbok.

Lydbok også på datamaskinen din Lydbøker du har kjøpt fra Telenor på mobilen kan du også laste ned til PCen, uten ekstra kostnad. Lydbokfilene kan også kopieres og flyttes til iPod og andre MP3spillere, samt brennes på CD. NB! I Norge er datatrafikk over mobilen inkludert i prisen. Fra utlandet kommer datakostnader i tillegg. Det kan dermed bli kostbart å laste ned lydbøker på tur i utlandet.

14

Seniornett-avisen

Holde datakurs på – også en kulinarisk opplevelse Utsendt av Seniornett for å holde internettkurs i kommunehuset i Gladstad på Vega, reiste Roar Kristiansen og jeg av gårde fra Oslo fredag 13. april med nattoget til Trondheim og videre mot Vega på Helgeland. Lite visste vi da at denne turen skulle bli en kulinarisk opplevelse.

Tekst og foto Rune Landgren

Reisen fra Trondheim var med tog til Grong, buss til Brønnøysund med innlagt fergetur Holma – Vennesund, hurtigbåt til Rørøy, sørøst på Vega og taxi til Vega Havhotell.

Etter en reisetid på 18 timer kunne vi endelig sjekke inn. Denne lille perlen av et hotell viste seg også å være helgelandskystens gastronomiske senter, der hvert måltid var en kulinarisk opplevelse.

Nåja, la oss ikke dvele ved hotellet og våre matopplevelser, vi var tross alt på Vega for å holde et Seniornett datakurs. Og vi rakk faktisk, mellom frokost og middag, å holde kurs i Vegas kommunehus. Kommune­ styresalen var reservert til kurset hele uken, så kommunens styre og stell måtte eventuelt ivaretas i andre lokaler i denne perioden.

Men ordføreren var innom på kurset og hilste på deltagerne.

Valdis Floa fikk i stand Seniornett datakurset på Vega. 13 personer deltok. En av deltagerne begynte med å si at han ikke ville ha noen engelske ord, «alt skal være på norsk».

De ivrige kursdeltagerne lærte tekst­ behandling: hvordan skrive, lagre, sette inn bilder i teksten og lage overskrifter, forandre skrifttype o.l. Så lærte de om internett.

Telefonkatalogen på nett var greitt å kjenne, og å finne lenker til å bestille reiser. Alle deltagerne fikk sin egen e-post-adresse så de kunne begynne å sende og motta elektroniske brev. Bruk av mus var vanskelig, særlig dobbeltklikking. Øv med kabalen på PC-en var et godt råd. Stemningen var hyggelig, innsatsen var upåklagelig og resulterte i fornøyde elever.

Valdis Floa.

Elever – datakurset på Vega.

15

Seniornett-avisen

Vega Vega er en øy og en øykommune på Helgeland i Nordland.

Se: www.vega.kommune.no. Den har 1299 innbyggere, barnehage, barne- og ungdomsskole, svømmehall, SFO og folke­bibliotek, og, ikke minst, en historie tilbake til steinalderen.

De 6500 øyene, holmene og skjærene i kommunen står på UNESCOs liste over verdensarven. Se mer: www.unesco.no/ kultur/verdensarv/norskesteder.vega.html. Verdensarven Vega ble høytidelig åpnet i april 2005 av Dronning Sonja i ­Hysværøyan.

Utenfor selve Vega finnes en egen øyverden med bosetting helt til våre dager. Her er tidligere egg- og dunvær. Dette er også Nord-Europas største gruntvanns-område med et fantastisk fugleliv, og hvor vi mennesker må innordne oss etter naturens rytme. Det meste av området er fredet, og forstyrrelser og ilandstigning i hekketida er ikke tillatt.

Innenfor verdensarvområdet ligger fire verneområder som samlet sett har internasjonal verdi: – Lånan/Skjærvær, naturreservat.

– Lånan, Flovær og Skjærvær, fuglefredningsområder.

– Hysvær/Søla, landskapsvernområde med dyrelivsfredning.

– Muddværet, fuglefredningsområde

Meddværet.

Ferie på Vega

Anna Aga.

Jon Aga.

Hvis du legger ferieturen nordover forbi Brønnøysund, ja da må du unne deg en tur ut til Vega. Overnatt et par netter hos Anna og Jon Aga på Vega Havhotell. Hotellet har ikke TV på rommene, for her er det mer enn nok annet å ta seg til. Ta et lite matlagingskurs hos Jon, bli med på skjellsanking og lær hvordan du til­ bereder sjømaten, eller ta en tur til Vegas høyeste fjelltopp på 800 meter. Nyt naturen på Vegas beskyttede områder. Hvis du ikke vil bo på hotell, kan du leie rorbu.

Ha en riktig god tur!

Vega Havhotell.

16

Seniornett-avisen

Politikk på nett I Drammen holdes det bystyremøter uten at representantenes bord er dekket av en stabel med dokumenter. Derimot har alle sin bærbare datamaskin foran seg. Her finner de alle de dokumenter de trenger. Vi har møtt varaordfører i Drammen, Freddy Hoffmann. Han har vært en av ildsjelene for å modernisere det politiske arbeidet.

Torfinn Frostad

– Det er viktig å understreke at dette ikke er et innsparingstiltak, begynner Hoffmann.

–Vi ønsket rett og slett en mer effektiv avvikling av våre politiske møter, og en forenkling av arbeidet for representantene. Fra før av hadde vi en ordning hvor kommunen utstyrte alle politikerne med datamaskin hjemme. Vi ønsket å utnytte denne ordningen og disse ressursene mye bedre.

Høy terskel Var det mye motstand mot å fjerne papirdokumentene?

– Forbausende lite. Men vi var bevisste på at den politiske ledelsen måtte går foran.

Både ordføreren og jeg selv var pådrivere i denne saken. Det var nok en litt høy terskel for enkelte. Men vi satte i gang et prøveprosjekt med formannskapsmøtene. Da det viste seg at erfaringene var gode, var det ikke vanskelig å utvide ordningen til å gjelde hele bystyret.

Er alle fortrolig med den nye ordningen?

– Det har vært satset på at alle skal få grundig opplæring. Det er klart at nye rutiner må innarbeides. Den nye ordningen stiller større krav til representantene. Tilgangen på informasjon er større nå. Dessuten er ikke papirdokumentene helt borte.

Hva mener du med det, er bystyret papirløst eller ikke?

– Alle sakene trykkes også som papirdokumenter. Sakene skal være tilgjengelige for alle, ikke bare for de som kan bruke nettet. Det ligger alltid en bunke med sakspapirer i bystyresalen eller formannskapssalen under møtene. Dette er viktig, ikke minst for publikum som er til stede for å følge forhandlingene. Dessuten, alle representanter som ber om det får trykte sakspapirer.

Egen politikkportal – Og så har vi laget en egen politikkportal!

Og hva skal det bety?

– Det betyr at kommunens hjemmesider har en fane som heter ”politikk”, og her samler vi alt politikerne trenger. Her har alle politikerne sin e-post og det er et eget

område som bare er tilgjengelig for politikerne selv. Dette gir både administrasjonen og den politiske ledelsen større mulighet til å holde bystyrepolitikerne orientert til enhver tid.

Demokratiutvikling Hva med informasjon til publikum om de samme sakene?

– Først kalte vi portalen for «politiker­ portalen». Men vi ønsker at mest mulig info­ rmasjon skal være tilgjengelig for flest mulig. Derfor snakker vi i dag i stedet om «politikkportalen». Her skal alle saker, sakspapirer, notater og vedlegg, vedtak og protokoller være tilgjengelig for alle. Vi har etablert et trådløst nett på Bragernes torg.

Alle kan ta med sin bærbare datamaskin og ha tilgang til kommunal og annen informasjon. Dessuten kjøres alle bystyremøter direkte på kommunens hjemmeside.

Dokumentasjon Er det mange som følger bystyremøtene på nett?

– Jeg har ikke noen eksakte tall her og nå.

Interessen varierer sikkert med hvilke saker som behandles. Men videoopptakene av bystyremøtene lagres på politikkportalen. Her er de tilgjengelig for alle, som en del av hele det politiske arkivet i Drammen kommune. Dette er god dokumentasjon, ikke minst når det er behov for å se tilbake på hvordan ordene falt i en gitt debatt. Etter min mening er politikkportalen et spesielt godt tilbud til media.

Kontakten med velgerne Hvis politikerne enkelt kan nås på nettet, kan det vel by på en del ubehageligheter også?

– Politikerne får stadig flere henvendelser på e-post. Dette må vi regne med. E-post vil

Seniornett-avisen

17

Varaordfører i Drammen, Freddy Hoffmann.

sikkert være enda mer vanlig som kommunikasjonskanal om noen år. Som politikere har vi ikke noen grunn til å frykte dette, det er nesten uten unntak saklige henvendelser som kommer.

Allikevel kan det vel bli for mye av og til?

Dette er politikernes nye hverdag. Vi skal være glad for at velgerne bryr seg med å kontakte oss. Dessuten er det enkelt å svare på en e-post, det er langt høyere terskel for å skrive et brev.

Eldre får stadig bedre datakunnskap Er dere ikke redde for at alt dette nye vil ekskludere en del grupper, for eksempel eldre?

– Nei, egentlig ikke. Jeg fikk en telefon fra en eldre dame. Hun ønsket opplysninger om bygging av en barnehage. Jeg kjente ikke selv saken godt nok og henviste derfor til kommunens hjemmeside. Damen sa at hun hadde datamaskin hjemme, men at hun ikke følte seg trygg på å lete etter informasjon på nettet. Da antydet jeg at hun muligens kunne ha et barnebarn som kunne hjelpe henne litt. Jo da, hun hadde en datterdatter og slo fornøyd fast at hun ville sette henne på saken.

Det er ikke sikkert at dette er like enkelt for alle?

– Eldre som gruppe blir stadig flinkere til å bruke data. Jeg tror ikke det er lenge før de tar igjen ungdommen. Det er økende

grad av oppmerksomhet om det at politiske saker er tilgjengelige. Bevisstheten om dette øker parallelt med at flere kommunale tjenester blir tilgjengelige på nettet.

18

Seniornett-avisen

Reiselyst Kari og Ola sitter hjemme og ser på TV. Plutselig sier Kari: «Nå har vi sett så mange reiseprogram på skjermen, skal vi ikke snart ta oss en tur selv?»

Ola svarer litt nølende: «Hvor skal vi reise, dessuten er det vel dyrt!»

Gerd Stenberg og Anne-Mari Simers

«Vi kan gå inn på internett og finne billige reiser,» sier Kari. De setter seg ved PCen, går inn på www.startsiden.no, et utmerket sted å begynne. Dersom du går inn på den alfabetiske listen over alle kategoriene - MEST POPULÆRT, finner du Reise.

Der er de fleste aktuelle reisemål. Der kan du få ideer, informasjon og inspirasjon til reisen. Du kan oppleve reisemålene før du reiser dit, bestille reisen, eller lese personlige reiseskildringer.

Eksempler på reise-nettsteder: www.kvasir.no/c/travel www.ticket.no www.altomreiser.no www.dinside.no/reise www.ferieguiden.no

Etter hvert finner Kari og Ola ut at de vil reise til et spennende reisemål, ikke en tradisjonell sydenreise med sol og bading. Hva med Afrika eller Sør- Amerika?

«Kanskje Kenya?» foreslår Ola. «Jeg har alltid hatt slik lyst til å se de ville dyrene: løver, giraffer og elefanter, nesehorn og flodhest.»

«Karen Blixen hadde farmen sin i Kenya», sier Kari. «Den vil jeg besøke. Der skrev hun boken som begynner med setningen: Jeg hadde en farm i Afrika ved foten av fjellet Ngong.»

Hvor finner man beskrivelse av det enkelte land?

Gå til www.startsiden.no og søk på det landet som skal besøkes.

Velg mellom Norske søk eller Verden.

«Kanskje vi kan finne både kart og beskrivelse av landet?» sier Ola. Sammen setter de seg ned foran PCen igjen og søker på www.startsiden.no. De går inn i søkefeltet Google, skriver Kenya, haker av på Verden, og finner både kart, historie over landet (særlig Wikipedia) samt reisebeskrivelser, De finner f.eks. mange fine bilder av de ville dyrene i viltreservatene på www.tr-nett.com/kenyanatur.htm

De finner flere interessante adresser blant alle 7.400.000 Kenyatreffene! De fleste er på engelsk, men det finnes også noen norske: no.wikipedia.org/wiki/Kenya www.caplex.no/web/ArticleView.aspx?id=9318066 www.magicalkenya.com www.lonelyplanet.com/worldguide/destinations/africa/kenya

«Det finnes sikkert bøker som vi kan lese før vi reiser» sier Kari.

«Vi får spørre på biblioteket» svarer Ola. «Nei, vi går på nettet nå når vi er så godt i gang» sier Kari Hvor kan man finne vi finne litteratur man ønsker?

Et bra sted å søke er www.haugenbok.no . I ruten Søk etter bøker skriver man Reise Kenya. Da kommer det opp en liste over bøker om Kenya, også reiselitteratur som «Turen går til Kenya og Tanzania».

Kari vil finne et bilde av Karen Blixens berømte farm. Hun går tilbake til Startsiden og skriver Karen Blixen i feltet for Google. Det gir ca 43.000 treff! Øverst er det et felt hvor det står Billedsøk. Hun klikker der og frem kommer en mengde bilder av Karen Blixen og også flere bilder av farmen.

Seniornett-avisen

«Hvis vi skal reise til Afrika, trenger vi ikke mange vaksiner da?» sier Ola. «Vi går på nettsiden til kommunen og tar kontakt med smittevernkontoret, de kan sikkert gi opplysning om hva vi trenger.» sier Kari.

Hvor finner man kommunens nettside? www.norge.no

Men man kan også selv finne opplysninger om vaksiner ved f.eks. å gå til: www.helsenett.no www.doktoronline.no www.fhi.no

Ola vil de skal finne en rimelig tur, men da protesterer Kari. Når de en sjelden gang skal ut og reise, vil hun ha en reise som er tilrettelagt av noen som kjenner reisemålet.

Igjen går de inn på Startsiden. Nå søker de på Kenya Reiser. Det kommer opp en side med mange lenker som gjelder forskjellige reiser til Kenya. Der kan de velge mellom mange turoperatører, ferdige og skreddersydde program, for eksempel Alt om reiser – Din reiseguide: Kenya, med undertittel: Kenyas nasjonalparker og viltdyrreservater.

En annen lenke er Wikstrøm Reiser AS, www.wreiser.no, som kan fortelle at ordet «safari» er Swahili og betyr «å reise». Det å reise i Kenya er noe helt annet enn å reise andre steder i verden.

De fortsetter å lete for å finne en tur som passer for dem, bestiller den og gleder seg begge til den spennende reisen til Kenya.

Visste du at...

Nasjonalparken Masai Mara er Kenyas mest viltrike nasjonalpark. På en ca 1500 km2 stor flate finnes det 1,4 millioner dyr. Neshornet, som kan veie opp til 1600 kilo, angriper sitt offer mer eller mindre på måfå. Årsaken skal være at den har så dårlig syn.

Kilimanjaro, i Nord-Tanzania, er 5895 m o.h. og dermed Afrikas høyeste fjell.

Det finnes mer enn 70 ulike stammer i Kenya. Masaiene er kanskje den mest fremtredende gruppen da de er opptatt av å ta vare på sine tradisjoner.

19