JANUAR 2009
9. ÅRGANG
www.seniornett.no
Med PC på nettet Hvordan bruker man egentlig PC på internett? Vi har snakket med pensjonist Eli Heiberg, som stiller viktige spørsmål på vegne av internettamatører. Tekst og foto Haakon Bruusgaard Internett er et verdensomspennende nettverk, som de siste 15 årene har fått en enorm trafikk og utbredelse. Ved hjelp av internett kan man finne informasjon om alt mellom himmel og jord, lese aviser, bestille reiser, drive slektsforskning og snakke i telefon. For mange som ikke har lært å bruke nettet gjennom jobben, er det en stor utfordring å bli en komfortabel internettbruker. Vi har besøkt Eli Heiberg i Oslo, som sier at hun ofte føler seg frustrert når hun skal prøve seg på nettet. heter Internet Explorer, og ikonet er en blå ”e” med en sirkel rundt. Etter å ha klikket på ikonet, kommer du til siden som er valgt som startside. Da er du på internett.
- Det ser så enkelt ut når unge folk viser deg hvordan man skal navigere seg frem og tilbake på nettet, men når du sitter igjen alene kommer plutselig alle spørsmålene. Hvordan kobler man seg på? Er det trygt? Hvordan finner man nettsidene man leter etter, spør Eli.
Du kan selv velge hvilken nettside du vil ha som startside. Noen velger søkemotoren kvasir.no, andre foretrekker startsiden.no. En datakjenner kan enkelt hjelpe deg å bytte startside.
Vi ber henne stille en rekke spørsmål som hun ønsker svar på når det gjelder internett. Dataekspert Espen Sommerfelt prøver å hjelpe henne. Han jobber i søkemotorselskapet Fast.
Brukernavn og passord Eli: Når trenger jeg brukernavn og passord?
Oppstart
Espen: Passord dukker opp mange steder ved bruk av internett. Det kan være for å logge seg på maskinen, for å komme inn på ulike nettsteder, eller for å bruke e-post. Passord er en sikkerhet mot at uvedkommende kan komme inn og bruke din datamaskin for å få tilgang til data og dokumenter, lese din e-post eller til å komme inn på ulike ”kontoer” du har på ulike nettsteder. Noen velger å ikke passordbeskytte bruk av selve maskinen, dersom de ikke er redde for at noen får tilgang til det som ligger lagret.
Eli: Jeg har fått meg ny datamaskin, og har fått hjelp til å installere programvare, virusprogrammer og internett-oppkobling. Jeg vet hvordan jeg starter maskinen, men lurer på hva i all verden jeg skal gjøre for å komme meg på nettet. Espen: Klikk på startknappen nederst til venstre på skjermen. Etter en liten stund kommer et skjermbilde til syne. Du er nå faktisk bare et tastetrykk unna internettet. Det du skal gjøre er å klikke på et nettleser-ikon. Den vanligste nettleseren 1
Artikkelen forts. på neste side
Navigere på nettet
Hva kan gå galt?
Eli: OK. Da er vi på internett. Men hvordan kommer jeg til akkurat den nettsiden jeg ønsker?
Eli: Hva kan gå galt når jeg er på nettet? Er det noe jeg bør være urolig for?
Espen: Dersom du vet akkurat hvor du skal, f.eks. til nettstedet til Seniornett, kan du skrive adressen, www.seniornett.no, inn i adressefeltet øverst på siden. Deretter trykker du på Enterknappen (den store vinklede pilknappen til høyre på tastaturet). Da vil Seniornetts nettsted dukke opp.
Espen: Noe av det skumleste med nettet er angsten for at noe skal ødelegges eller gå galt. Faktum er at internett er et relativt trygt og godt sted å være. Som i virkelighetens verden går det stort sett fint dersom man oppfører seg ordentlig og ikke oppsøker lugubre steder. Men alle bør sørge for at det er installert en brannmur og et godt program mot datavirus.
Vær pinlig nøyaktig. Skriver du en bokstav eller et tegn feil, finner ikke nettleseren siden du vil frem til.
Eli: Er det trygt å bestille reiser eller betale regninger over nettet?
Eli: Men hva om jeg ikke vet eller husker nettadressen. Hvordan skal jeg da finne frem?
Espen: Ja, det er trygt dersom det er seriøse steder man er inne på, som for eksempel kjente flyselskaper. Men jeg ville ikke lagt igjen kredittkortinformasjon på nettsteder jeg ikke kjenner godt og vet er seriøse. Banken din er helt trygg. For å bruke denne må du oppgi en sikkerhetskode hver gang du skal inn, for å sikre deg mot at noen kan misbruke kontoen din.
Espen: Dersom du ikke kjenner adressen til siden du skal besøke, kan du gjøre et såkalt søk. Da går du til en søkemotor, f. eks www.google.no. Her finner du et søkefelt, der du skriver inn det du ønsker å finne. Det vil da komme opp treff med lenker til nettsider som er relevante for det du søker etter. Skriver du ”seniornett” i søkefeltet, vil blant annet en lenke til Seniornett komme frem.
Når siden er sikker, vises et bilde av en hengelås + https i adressefeltet. Eli: Hva om skjermbildet henger seg opp?
Eli: Du snakker om lenker. Hva er egentlig det?
Espen: Det hender at maskinen ”fryser”, det vil si at bildet henger seg opp. Gi maskinen litt tid, og se om det ordner seg av seg selv. Blir det ikke bedre, kan du slå av maskinen ved å holde på-knappen inne i 5 sekunder. Så kan du starte opp igjen etter et par minutter. Da vil den som oftest være i orden igjen. Får du ikke slått av, kan du ta ut kontakten (og batteriet i en bærbar). Så kan du starte opp etter et par minutter.
Slå av Eli: Hvordan skrur jeg av maskinen?
Espen: En lenke er en kobling til en annen internettside. Plasserer du markøren på en lenke, vil tegnet på skjermen endre seg til en hånd. Klikker du på lenken vil du komme videre til siden det er henvist til.
Espen: Ved å klikke på ”start-knappen” nederst til venstre på skjermen vil det komme opp ulike alternativer. Her kan du velge mellom å skru av maskinen helt, eller sette den i hvile- eller i dvalemodus.
Eli: Hva om jeg surfer på nettet, og plutselig vil tilbake til den forrige nettsiden jeg var inne på. Må jeg da skrive hele adressen om igjen?
Eli: Hva er hvile- og dvalemodus? Hva bør jeg velge? Espen: Hvile- og dvalemodus er ulike strømsparings tilstander. Noen maskiner har egne knapper der man kan komme rett til disse modusene. På andre maskiner må man gå via ”startknappen” og så trykke ”avslutt” før alternativene kommer opp. De fleste bærbare maskiner vil gå i hvilemodus bare ved å lukke lokket.
Espen: Nei. Øverst til venstre i skjermbildet er det to store piler. Ved hjelp av dem kan du bla deg frem og tilbake mellom de sist besøkte sidene. Hvis du ønsker å gå tilbake til startsiden din, kan du trykke på Hjem-knappen som er et bilde av et hus på kommandolinjen.
2
Artikkelen forts. på neste side
Hensikten med de ulike modusene er å spare strøm. Samtidig er det raskt å komme tilbake akkurat der du var, i de samme programmene og dokumentene. I hvilemodus gjenopptar maskinen alle funksjoner raskt. Det vil si at du kommer tilbake der du var da du forlot den. Maskinen bruker veldig lite strøm i denne modusen og kan samtidig også utføre automatiske oppdateringer. Dvalemodus lagrer maskinen alle dokumentene slik du forlot dem, og slår seg deretter av. Når du slår den på igjen, vil maskinen finne frem til dokumentene. Dersom du har en bærbar maskin kan de ulike modusene være nyttige fordi maskinen ofte brukes gjennom batteri og ikke vanlig strømkabel, og det derfor gjelder å spare strøm. Dersom du har stasjonær PC og bruker maskinen relativt lite, trenger du ikke å bry deg om dette. Da bør regelen være at du slår av maskinen dersom det er relativt lenge til du skal bruke den igjen, men lar maskinen gå dersom du snart skal bruke den igjen (eventuelt sette den i hvilemodus).
Anbefalinger
Tips om nettsider: Søkemotorer:
Portaler:
www.google.no
www.startsiden.no
www.kvasir.no
www.norge.no
www.yahoo.no
www.telefonkatalogen.no
Oppslagsverk:
Slektsforskning:
www.wikipedia.no
www.genealogi.no
Aviser:
www.disnorge.no
www.vg.no
www.digitalarkivet.no
www.dagbladet.no
Markedsplass:
www.aftenposten.no
www.finn.no
Du finner også mye interessant og lærerikt stoff i tidligere utgaver av Seniornett avisen. Den kan blant annet fås på bibliotek og i Seniornett-klubber. Det finnes flere bøker om hvordan man kan gi seg i kast med internett. En rimelig serie er ”Bli kjent med”. Det er enkle nybegynnerhefter om ulike aspekter ved bruk av PC.
Eli: Er det noen nettsider du vil anbefale for en glad pensjonist?
Espen: På internett kan du finne noe for enhver smak. Jeg vil f. eks. anbefale www.wikipedia.no. Dette er et Men det finnes mye annet også. Gå til din nærmeste fantastisk oppslagsverk, der du kan finne informasjon bokhandel og spør, eller ta en titt på nettstedet www.bookworld.no. om alt mulig, og den er gratis.
Miniordliste
Mus – en liten boks som styrer markørens bevegelser. Den har to klikkbare knapper.
Dot (eng.) – punktum.
Portal – inngangsside til et nettsted der det tilbys en samling av tjenester (post, nyheter, rapporter, videoer, søkeverktøy, opplæring, værmelding m.m.). En portal er en slags paraply(nett)side.
Enter – den store tasten med bøyd pil til høyre for alle bokstavtastene, lager nytt avsnitt når du skriver. I likhet med venstre museknapp brukes den for å fullføre en kommando.
Skjermbilde – det du ser på dataskjermen.
Fil – en samlet enhet som opptar lagringsplass, f.eks. et Worddokument, en Exceltabell, et bilde. Informasjonen lagres som filer på datamaskinen.
Skrivebord – skjermbildet med ikoner som du ser når du slår på PCen. Skrolle – bevege en skjermside opp eller ned.
Ikon – lite bilde eller symbol på skjermen. Klikk på ikonet, og informasjonen som ligger under ikonet, kommer opp.
Søkemotor – hjelper deg å finne informasjon på internett. Du skriver inn ett eller flere stikkord i søkefeltet, og søkemotoren finner fram til informasjonen.
Klikke – trykke på venstre museknapp. Markør (musepeker) – viser hvor du er på skjermen. Vises som pil, hånd eller en tynn, loddrett strek.
Tastatur – brukes ved skriving av tekst. 3
Bredbånd
E-post
Bredbånd kan defineres som et toveis kommunikasjonsnett som kan overføre ulike former for data som tekst, lyd og levende bilder. På samme abonnement kan flere maskiner være koblet på nettet samtidig. Bredbånd kan gjøres tilgjengelig på flere måter; via kabel, telefonlinje og trådløst via bakkenett eller satellitt.
Som internettbruker får du en elektronisk e-postkasse hos din bredbåndleverandør. Du må selv lage ditt personlige navn på postkassen. Her er et eksempel: ola.normann@broadpark.no Det finnes en rekke selskaper som tilbyr en e-postadresse. Noen må en betale for mens andre er gratis. Når du først har tilgang til et e-postprogram og er koblet opp mot din internett-leverandør, kan du sende e-post til alle du har e-postadresser til, og du kan motta e-post fra alle som har din e-postadresse.
Ved bestilling av internett vil du finne at det er mulig å kjøpe bredbånd med forskjellig hastighet, jo raskere, jo dyrere.
Noen nyttige uttrykk: Laste opp (upload) - sende tekst (epost) til en annen maskin Laste ned (download) - laste ned musikk eller tekst (e-post) til egen maskin
Januar 2009 Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Geir Arge, Bodil Brøgger, Thomas Eckersberg, Eli Heiberg, Sølvi Kristiansen, Ragnhild Reistad, Anne-Mari Simers
Journalistisk bidragsyter: Haakon Bruusgaard Tegninger: Geir Helgen Foto: Haakon Bruusgaard Layout: Morten Eckersberg 4
Utgiver: Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo e-post: kontor@seniornett.no