Seniornettavisen 2 2008

Returadresse:

Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo

B

eniornett

avisen

S E PT E M BE R 2 0 0 8 • 9. Å R GA NG • www.seni or net t .no

lær om data og prøv selv!

Bli kjent med PCen Lær å søke på www

Side

Side

4

6

Side

Biblioteket som brobygger

14

2

Seniornett-avisen

Bibliotekene – kulturelle samlingssteder SeniorSurf-dagen skal i år ha ekstra fokus på bibliotekenes rolle som kultur-, lærings- og informasjonssentraler. I den forbindelse samarbeider Seniornett med ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum).

Bibliotekene peker seg naturlig ut som kulturelle samlingssted i lokalmiljøet, og dette vil Seniornett gjerne støtte opp om.

Ellers vil avisen til SeniorSurf-dagen holdes i samme form som tidligere, med stoff for nybegynnere og litt øvete. Det er også en tilbakemelding fra vår eldste klubb, Seniornett Kongsberg, og fra en helt fersk klubb i Sauland.

Her skulle det være noe å lære ved igangsetting av en ny lokal klubb.

Vår- og høstavisen kommer i år i et for oss nytt format – A4. Det vil bli enklere å ta vare på avisene – sette dem i en perm. Våravisen tok for seg begynnelsen av dataeventyret: Hvordan i all verden skal jeg kunne kjøpe noe så kostbart som jeg ikke har peiling på? Innholdet i høstavisen vil bli en fortsettelse av våravisen, om hva som følger etter kjøpet av datamaskinen og om bruken av den nyinnkjøpte herligheten.

Redaksjonen vil til slutt takke Gerd Stenberg for det store arbeidet hun har nedlagt som redaktør for Seniornett-avisen i flere år.

Vi håper at innholdet i avisen vil være til nytte og glede og at vi får tilbakemeldinger som kan hjelpe oss til å lage en enda bedre avis.

Seniornett-avisen kommer i år ut i sin 11. årgang, det er nesten så vi føler alderen tynge hva nå det måtte bety. Fjorårets avis fikk følge av to aviser, en jubileumsavis som var noe vi måtte ha, og et temanummer. I det hele var det et riktig vellykket avisår sett med redaksjonens øyne. Det falt også i smak internt i Nedre Slottsgate og i tilbake­ meldinger vi har fått fra medlemmer. Innsatsen ga mersmak, vi prøver oss på tre aviser i år også.

Resultatet av diskusjonen ble en avis til SeniorSurf-dagen, foruten en vår- og en høstavis.

Redaktør Thomas Eckersberg

Innhold: Folkebiblioteket – En brobygger

3

Biblioteksvar og norge.no

4

Bli kjent med PCen Bruk av tastaturet Bruk av mus.

Bruk av hurtigtaster

6 6 6 7

Data- og internettsymboler

8

Ordforklaringer for nybegynnere

9

Bli kjent med internett: www og e-post

10

www.seniornett.no – møteplass for hygge og lærdom

12

Ordforklaringer for litt erfarne brukere

13

Lær å søke på www

14

Nettvett og nettikette

17

Data – enkelt, men ikke helt uten farer

18

Ti år med dataopplæring av seniorer på Kongsberg

20

Ønsker klubb der jeg bor, hva gjør jeg?

21

Seniornett Sauland – en helt ny klubb

21

Trygg ferd til nytt univers

22

Skreddersyr bredbåndspakke for seniorer

25

Sikkerhet på internett – Nettsvindel

27

Ny teknologi – Godt å vite

28

Vil du ha flere Seniornett-aviser? Kontakt Seniornett.

eniornett

Journalistiske bidragsytere: Haakon Bruusgaard, Chris Erichsen, Herman ­Gunnarsjaa, Per Halvorsen, Kjell Larsen, Thorleif Løvgren, Ingrid Yri

Distribusjon: Mjøs Distribusjon AS Tlf. 62 51 96 55

September 2008

Tegninger: Geir Helgen

Utgiver: Seniornett Norge

Foto: Siv Dolmen, Kristin von Hirsch, Kjell Larsen

Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo e-post: kontor@seniornett.no

avisen avisen

Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg, Bodil Brøgger, Eli Heiberg, Sølvi Kristiansen, ­Ragnhild Reistad, Anne-Mari Simers

Grafisk formgiving: Idé Trykk AS, Hamar www.idetrykk.no Trykk:

Avis Trykk AS, Hamar

Opplag: 25.000

3

Seniornett-avisen

Folkebiblioteket:

– En brobygger over det digitale gapet Folkebibliotekenes kjerneverdier er å sikre alle tilgang til kunnskap og opplevelser.

I pakt med tradisjonen

Tekst: Chris Erichsen

Dette er i pakt med den rollen som folke­ bibliotekene på sitt beste alltid har spilt, mener Moseid. - Folkebibliotekene har til alle tider jobbet for å sikre alle tilgang til vår felles kunnskap og kulturarv, sier hun.

låner eller leverer bøker, viser en nylig ­offentliggjort undersøkelse om hvordan brukerne ter seg i bibliotekene. Biblioteket er blitt et sted å være, en sosial arena og en læringsarena.

Velkommen Det digitale kunnskapssamfunnet stiller bibliotekene overfor nye utfordringer.

– Siden alle tilsynelatende ligger bare et taste­ trykk unna, betyr det at folkebibliotekene får en fornyet rolle. De skal ikke lenger ­bare tilby innhold, men også aktivt bidra til at folk får tilgang til dette innholdet. Dette betyr at bibliotekene må hjelpe folk å mestre det digitale verktøyet og finne fram til innholdet. I den sammenhengen får bibliote­ karen en utvidet rolle som hjelper, veileder og tilrettelegger, mener Tone Moseid.

Dette gjør også at biblioteket som sted er i forandring.

– Folkebiblioteket er ikke lenger bare et sted hvor man låner bøker. Det er en møteplass. Over halvparten av brukerne verken

– Biblioteket er et lavterskeltilbud som ­befinner seg der folk bor, sier Moseid. – Du er velkommen uansett hvem du er. Det koster ingenting og det stilles ingen spesielle krav til å være der. Det gjør at biblioteket er det stedet som kanskje best egner seg til å fange opp de som ellers ville ha falt utenfor.

Tone Moseid er opptatt av de samfunnsmessige ringvirkningene SeniorSurf kan ha.

– I forbindelse med debatten rundt AFP og pensjonsreformen er det viktig å huske på at samfunnet trenger all den arbeidskrafta det kan få. Det er behov for at folk står i ­arbeid lengst mulig. Da må vi være oss ­bevisst at en av de viktigste utstøtnings­ faktorene i arbeidslivet er mangel på digital kompetanse. Jo flere eldre som settes i

- Jo flere eldre som settes i stand til å ­mestre det digitale verktøyet, jo større g­lede vil samfunnet ha av den kompe­ tansen de besitter, sier Tone Moseid.

Foto: Kristin von Hirsch

Tone Moseid har lang fartstid i bibliotek­ sektoren, både på gølvet og som premiss­ leverandør for de som tar beslutninger.

I dag er hun avdelingsdirektør i ABMutvikling, Statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Hun er ikke i tvil om at SeniorSurf er et prosjekt som fortjener all den støtten det kan få.

– Jeg ser for meg folkebiblioteket som en brobygger over det digitale ginnungagapet, mellom de som har og de som ikke har tilgang, mellom de som behersker verktøyet og de som ikke gjør det.

Folkebiblioteket er ikke lenger bare et sted hvor man låner bøker. Det er en møteplass, ­viser en ny undersøkelse. Her Tromsø bibliotek.

(Foto: Siv Dolmen)

4 stand til å mestre det digitale verktøyet, jo større glede vil samfunnet ha av den kompetansen de besitter, sier hun.

Moseid tror også at SeniorSurf kan bidra til å få de eldre ut av ghettotilværelsen.

– Det snakkes ofte om at eldre er en utsatt gruppe som må hjelpes. Hva med å se det sånn: Eldre er en kjemperessurs som må utnyttes!

Seniornett-avisen

Lurer du på Få profesjonell letehjelp gratis

erfaring – Eldre besitter en enorm kompetanse i kraft av sin erfaring. La meg for eksempel nevne at neste år arrangeres det internasjonale kulturminneåret. Det er bare fantasien som setter grenser for hva seniorene kan bidra med i den sammenhengen. La meg nevne digitale historiefortellinger, som er i støtet nå. Ved hjelp av enkle teknikker kan man gjennom å lage en slags kortfilmer levendegjøre historier som mange vil ha glede av å bli kjent med. Og vi vet jo at er det noe de eldre har nok av innabords, så er det gode historier!

– Og hva med lokalhistoriske wikier! legger Moseid entusiastisk til. Men her kreves en liten forklaring: - Ordet «wiki» kommer fra Hawai og betyr kjapp, rask.

I vår betydning handler det om at den nye måten å bruke nettet på betyr at hvem som helst, når som helst kan produsere innhold i mange ulike sammenhenger. Hvem som helst kan lage en nettside om for eksempel et bestemt lokalsamfunn og begynne å legge ut historisk materiale. Poenget er at denne nettsiden tilhører alle. Dermed kan for eksempel naboen eller dattera til en arbeidskamerat som emigrerte til USA for lenge siden gå inn på den samme siden og legge til og kommentere den informasjonen som allerede ligger der, forteller Moseid.

– På den måten skapes det ny kommunikasjon på tvers av mange slags grenser; ikke minst aldersgrenser.

Tone Moseid er selv opptatt av slektsforskning og har mye glede av alle de mulighetene som utviklingen av nettet byr på.

– I vår flyktige tid blir kontinuitetsbærerne bare viktigere og viktigere.

Eldre kan være en viktig ressurs som bidragsytere i forhold til både verdiskapning, kunnskap og erfaring – Flere og flere eldre er vant til å leve et aktivt liv. Folkebibliotekene skal være en arena for dem, sier Tone Moseid.

Prøv Biblioteksvar!

På www.biblioteksvar.no hjelper bibliotekarer fra over 50 bibliotek over hele landet deg med å finne den informasjonen du er på jakt etter. Du kan chatte, sende en e-post eller en SMS. Du kan stille alle typer spørsmål om hva som helst, men du får ikke handlingsreferat av bøker eller svar på prosjektoppgaver for skoleelever. Biblioteksvar forsøker å gi direkte svar eller henvise deg til kilder hvor svaret finnes. De bruker både trykte kilder tilgjengelige i biblioteket, kilder på internett og databaser bibliotekene har tilgang til.

For å kunne svare best mulig vil Biblioteksvar gjerne ha utfyllende opplysninger om spørsmålet ditt. Det er også fint om du forteller hvilke andre kilder du har prøvd.

Om opplysningene skal brukes til skoleeller studieoppgave er det greit å vite hvilket skole- eller utdanningsnivå det er snakk om.

Chat (nettprat)

Mandag – torsdag kl. 10.00–16.00 kan du chatte med Biblioteksvar på PCen og få hjelp med en gang. Fredager åpent 10.00–15.30.

Chat er det naturlige valget når du trenger svar straks. Da får du svar på spørsmål med faktaopplysninger, lenketips eller informasjon om hvor svaret kan finnes. Vanligvis får du da svar i form av lenker på internett.

Hvis du oppgir e-post adressen din, vil du få dialogen tilsendt når den er avsluttet.

Når du har bedre tid eller når du har et omfattende spørsmål, er det bedre å bruke vevskjemaet du får opp hvis du klikker på lenken E-post. Slike spørsmål vil ofte kreve mer arbeid fra bibliotekaren. Kanskje finnes ikke svaret på internett, og bibliotekaren må slå opp i bøker. Hvis du velger E-post vil du få svar i løpet av neste virkedag.

De svarer ikke på spørsmål om privatpersoner, om bokreserveringer eller bibliotekenes åpningstider.

Har du ikke chattet før?

m å snakke med noen, so nt tre om er te at ch Å lt.

Det er ganske enke å bruke stemmen. Trykk r fo t de ste i t re tu sta ta på bare at du skriver ed en bibliotekar. Du får m t ak nt ko i er m m ko du på chat-ikonet, og i. Hvis alle bibliotekarett di t åle sm ør sp e riv sk n opp et vindu du ka ir ledig. Du får svar dibl m de av en til e nt ve du ne er opptatt, kan rekte på skjermen.

noe?

5

Seniornett-avisen

Spør opplysningstjenesten på www.norge.no for å finne fram i det offentlige!

Du får hjelp med å finne fram til offentlig informasjon, offentlige tjenester eller rett offentlig kontor.

Oppgir du bostedskommune, kan du ofte få mer detaljert informasjon.

• Spør direkte på nettet og få svar med en gang i åpningstiden (mandag - fredag kl. 08.00 - 16.00) Skriv i adressefeltet på PCen din: www.norge.no/opplysningstjenesten.

Klikk på Enter.

Klikk på Start nettprat, velg språk og klikk på Start. Du vil da automatisk bli koblet opp mot en i opplysningstjenesten i Norge.no. De kan hjelpe deg med å finne fram til offentlig informasjon og offentlige tjenester.

• Ring gratis på grønt nummer 800 30 300 • Send e-post til info@norge.no.

Du vil få svar innen tre virkedager.

e-post

Send spørsmål hele døgnet og få svaret på e-post i løpet av påfølgende arbeidsdag. Klikk på E-postknappen. Du får opp vevskjema nedenfor.

sMs

(tekstmelding) Få svar på dine faktaspørsmål direkte til mobiltelefonen!

Send SVAR og det du vil spørre om til 1980.

Det koster ikke mer enn prisen på SMS-en du sender. Svaret du mottar fra biblioteket er gratis. Du får svar så fort som mulig, og senest i løpet av påfølgende arbeidsdag.

Du kan spørre om hva du vil, men SMS egner seg best til spørsmål som kan besvares kort (det er bare 160 tegn til rådighet i en melding). Hvis du har kompliserte spørsmål, ønsker kildehenvisninger eller lenker til nettressurser, bør du bruke e-post- eller chat-alternativene.

Du kan også søke i tidligere innsendte spørsmål og svar, www.biblioteksvar.no/soek.html

Fyll det ut med: • nøyaktig e-postadresse • overskrift • spørsmål.

Klikk til slutt på Send spørsmål.

• Send SMS (tekstmelding): Slik sender du SMS til norge.no: INFO ditt spørsmål til 1980. Du skriver kodeordet INFO, taster mellomrom, skriver inn spørsmålet ditt og sender meldingen til telefonnummer 1980.

Eksempel: INFO Hva er e-postadressen til Nav trygd? Jeg bor i Asker kommune.

Send meldingen til 1980.

Du betaler kun vanlig takst til din teleleverandør når du sender melding til oss.

Husk at SMS egner seg best til spørsmål som kan besvares kort, det er bare 160 tegn til rådighet i en melding. Hvis du har omfattende spørsmål eller ønsker lenker til nettsider, bør du ta kontakt via nettprat (chat), e-post, telefon eller brev.

Sender du SMS i åpningstiden, vil du få svar etter kort tid. Dersom du sender SMS utenom åpningstiden, får du svar neste virkedag.

• Send brev til Svartjenesten Norge.no, Njøsavegen 2, 6863 Leikanger • Du kan også lese Ofte stilte spørsmål til Norge.no, www.norge.no/oss

6

Seniornett-avisen

Bli kjent med PC BRUK AV TASTATURET Når du driver med tekstbehandling, skriver du teksten ved hjelp av tastaturet, på samme måte som du gjorde med skrivemaskinen. Nå vises teksten på skjermen foran deg. Du ser den i form av et bilde av et hvitt ark.

Når du er i gang med skriving, vil det neste tegnet du skriver på tastaturet bli plassert i teksten der hvor skrivemerket står. Skrivemerket vises på skjermen som en blinkende, svart loddrett strek. Her skal vi vise det tastaturet som brukes til en vanlig, stasjonær PC. Beskrivelsen gjelder altså ikke bærbare PCer. Det er vanligvis ikke talltastatur til høyre på bærbare maskiner.

På moderne bærbare maskiner kan du lett koble til et ekstra tastatur som er beregnet for dette.

Tastene som er spesielt viktige i forhold til tekstbehandling er: Tegntastene – disse har ett, to eller tre tegn på tasten.

Forklaring til tastaturet (side opp): Blar en side opp på skjermen, i f.eks et langt tekstdokument.

Page up

(side ned): Blar en side ned på skjermen, i f.eks et langt tekstdokument.

Page down

Holder du AltGr nede samtidig med at du trykker en tegntast, får du fram symbolet nederst til høyre på tasten. Spesielt viktig i denne sammenheng er tegnene @ (krøllalfa), £ (pund) og $ (dollar). over en bokstav kan du få til ved å bruke en av de to aksenttastene.

Du trykker tasten først, deretter bokstaven, f.eks. à á ä â ñ.

Aksent

(skift): Holdes nede samtidig som man trykker på en bokstavtast for å skifte til stor bokstav, eller for å skrive det andre symbolet på en tegntast, f.eks tegnet & på talltasten 6.

Shift

bruker du til å lage mellomrom mellom hvert ord. Tegnet vises bare som et blankt mellomrom. Men det oppfører seg som de andre tegnene ved at det tar plass i teksten slik at du må bruke en av slettetastene for å slette det.

Mellomromstasten

Enter (linjeskift): Skifter til nytt avsnitt i et tekstdokument eller lager større mellomrom mellom avsnitt.

Linjeskift vil flytte skrivemerket til første plass på neste linje. I tekstbehandling skjer dette automatisk når du kommer til slutten av linjen. Linjeskifttasten skal ikke brukes med mindre du også ønsker å begynne på nytt avsnitt i teksten. Som mellomromstasten, så settes linjeskift inn som et eget tegn i teksten. Du må bruke slettetast for å få det bort.

1. Tegntaster 2. SHIFT: Gir deg store bokstaver 3. CAPS LOCK: Låser store bokstaver, må trykkes ned igjen for å oppheves.

4. AltGr: Alternativ gruppe, gir deg det tredje symbolet på en tegntast.

5. Lang tast uten noe symbol: Mellomrom 6. Venstrepil med hake i enden: Linjeskift 7. Rett venstrepil: Sletter tegn til venstre for skrivemerket 8. Del eller Delete: Sletter tegn til høyre for skrivemerket 9. Pil, høyre, venstre, opp, ned: Flytter skrivemerket en plass tilsvarende.

Går ett tegn til høyre Går ett tegn til venstre Går en linje opp Går en linje ned

BRUK AV MUS Musa er et supplement til tastaturet, og den brukes som regel til å styre musepekeren på skjermen. Ved å peke på et symbol, styrer du hva PCen skal utføre. Musepekeren kalles som oftest for markør, og den skifter utseende, avhengig av hvilket program du har satt i gang. Før du har startet programmet, f.eks. når du nettopp har startet PCen, vises pekeren som en skrå dobbeltpil. betyr et trykk på en museknapp.

Det er venstre museknapp som menes hvis en ikke spesielt nevner høyre museknapp.

Klikk

museknapp brukes til å starte program, ved å klikke på det programsymbolet som markøren peker på.

Venstre

Høyre museknapp brukes til å få opp en menyliste over de mulighetene du har i øyeblikket, som gjør at du kan jobbe hurtigere.

er to raske klikk etter hverandre (venstre museknapp) som aktiverer en kommando direkte. Vanskelig for nybegynnere. Du kan i stedet klikke en gang på det aktuelle sted, som blir merket (det blir som regel blått). Klikk deretter Enter-tast (bøyd pil) på tastaturet.

Dobbeltklikk

en (i midten) brukes til å rulle skjermbildet opp eller ned dersom skjermen ikke dekker hele arbeidsområdet.

Brukes på samme måte som du bruker piltastene helt til høyre i skjermbildet.

Rulleknappen

Nå skal vi forutsette at du har startet Word, og at dokumentet du jobber med, vises på skjermen (i form av et hvitt ark med tekst).

Skrivemerket (den loddrette, blinkende, svarte streken) viser hvor i teksten du er.

Neste tegn vil bli skrevet inn der hvor skrivemerket står.

Markøren vil nå (så lenge du befinner deg innenfor tekstfeltet) vises som en tynn, loddrett strek med tverrstreker øverst og nederst (som bokstaven stor i: I). Den kan du flytte rundt i teksten, mens skrivemerket | står fast. Nå kan du bruke markøren til å flytte skrivemerket til et annet sted i teksten. Det gjør du ved å sette markøren dit du vil flytte skrivemerket og så klikke med venstre museknapp.

Tenk deg at du har avsluttet et brev med «Hilsen Per», og etterpå finner ut at du vil føye til et ord.

I eksemplet viser vi hvor skrivemerket og markøren befinner seg før og etter tilføyelsen av ordet «din» mellom «hilsen» og «Per».

7

Seniornett-avisen

Bruk hurtigtaster som gir deg snarveier på din PC Istedenfor å peke og klikke med musa, kan du bruke en eller to knapper på tastaturet.

• Mindre sjanse for musesyke • Mer effektiv jobbing • Lagre og avslutte korrekt selv om musa eller skjermen går i stykker • Lettere for mange funksjonshemmede

Her er et utvalg: Hold Ctrl-tasten (ev. alt-tasten der det står) nede og trykk det ønskede tegn.

Ctrl + S Ctrl + Z

Ctrl + P Ctrl + A

Lagrer Angrer – Har du skrevet feil, fjerner den det du sist utførte Skriver ut – Her kan du be om mer enn ett eksemplar, få arket stående eller liggende Merker alt i teksten/ dokumentet Søker Går til Erstatter

1. Hilsen Per | I Flytt markøren til mellomrommet 2. Hilsen I Per | Klikk på venstre museknapp 3. Hilsen|I Per Skriv ordet «din» 4. Hilsen din|I Per Flytt markøren etter «Per», og klikk på den 5. Hilsen din Per |I

Ctrl + B Ctrl + G Ctrl + H

Beskrivelsen gjelder altså tekstbehandling.

Bruken av tastatur og mus vil avhenge noe av hva slags bruk det dreier seg om.

De generelle prinsippene er de samme.

Tastaturet brukes til å skrive tegn på skjermen. Musa brukes til å styre markøren dit du vil (flytte) og aktivere det området du styrer den til (klikke).

Ctrl + F Ctrl + K Ctrl + U

Fet skrift av/på Kursiv skrift av/på Understreking av/på

Ctrl + O

Åpner et dokument Lager et nytt, tomt dokument Lukker dokumentet

Ctrl + C Ctrl + X Ctrl + V

Ctrl + N Ctrl + W

Kopierer det merkede området Klipper ut det merkede området Limer inn det kopierte eller utklippede området

Page Up Page Down Home End Ctrl + Home Ctrl + End

Ctrl + Ctrl +

Går til toppen av skjermbildet Går til bunnen av skjermbildet Går til begynnelsen av linjen Går til slutten av linjen Hopper til begynnelsen av dokumentet Hopper til slutten av dokumentet – kanskje flere sider fremover

Går ett ord til venstre Går ett ord til høyre Sletter resten av ordet til Ctrl + Delete høyre for markøren Lukker dokumentet Ctrl + F4 Avslutter programmet Alt + F4 Veksler mellom åpne Alt + Tab programmer. Åpner hjelpemenyen i programmet du har F1 åpent.

Merker ett og ett tegn fra markøren og i retning Shift + pil pilen.

8

Seniornett-avisen

Datamaskin-symboler du må kunne!

Internett-symboler du må kunne!

Men alle må ikke læres på en gang!

alle må ikke læres på en gang!

Timeglasset viser at datamaskinen jobber.

Vent til det forsvinner og datamaskinen er ferdig med jobben.

Tekstmarkøren, en enkel, loddrett strek, viser hvor du er på skjermen.

Lukk-siden-knappen lukker det dokumentet (filen) du har åpent. Dette kan være tekst eller bilder. Hvis du har endret dokumentet, får du spørsmål om du vil lagre det først.

Minimerknappen minimerer siden, det vil si at den legger seg som et ikon på nederste linje (oppgavelinjen) på skjermen. Siden kan hentes opp igjen ved å klikke på dette ikonet.

NB! Om du skrur av maskinen, vil siden ikke ligge der når du skrur maskinen på igjen.

Gjenopprett ned forandrer skjermbildet. Når de to firkantene vises, er nåværende skjermbilde maksimalt, altså så stort som det kan bli og fyller som regel hele skjermen. Når én stor firkant vises Maksimer, kan du selv forandre skjermbildet til den størrelsen du vil.

Dette gjør du ved å dra pilen (ved hjelp av musa) ut til en av kantene av bildet. Da vil pilen forandre seg til en markert strek med pil i begge ender. «Grip fatt» i kanten ved å trykke ned venstre museknapp, så kan du dra skjermbildet til den størrelsen du ønsker.

Lagreknappen lagrer den åpne filen.

Skriv ut-knappen gir beskjed til skriveren (printeren) at den skal skrive ut et eksemplar av filen. Du kan også skrive ut ved å klikke på Fil og så Skriv ut.

Markøren flyttes med musa og har forskjellige utseende: Pilen viser hvor du er på skjermen. Spissen på pilen markerer nøyaktig hvor du er.

Hånden viser at du holder markøren over en lenke. Om du trykker ned venstre museknapp vil lenken føre deg til en annen side (bla om).

Blinkende, loddrett strek viser at du kan begynne å skrive her. Kalles også innsetningspunktet.

Som regel er skrivefeltet markert som en firkantet boks.

Tilbakeknappen tar deg med tilbake til den forrige siden du var inne på.

Framoverknappen tar deg fram igjen. Kan bare brukes etter at du har bladd deg tilbake.

Dersom du ikke har vært tilbake, vil knappen være grå og kan ikke brukes.

Hjemknappen tar deg til startsiden din.

(Denne siden kan du selv velge.)

Stoppknappen avbryter nettleseren. Brukes dersom du har skrevet inn en adresse eller klikket på en lenke og er i gang med å søke, men vil avbryte før den nye siden kommer opp. Ofte aktuelt fordi søkingen tar for lang tid.

Oppdaterknappen brukes når du vil at nettleseren skal hente siden du er inne på, på nytt. Da får du med eventuelle oppdateringer.

Favoritter (eller Bokmerke) viser adresser til dine favorittsider som du selv har lagret.

Dermed er de lett tilgjengelige.

Angreknappen gjør om det siste du gjorde på datamaskinen. Har du sløyfet et ord eller en hel side, tar maskinen det fram igjen. Har du flyttet en del av teksten til en annen plass, kommer den på den gamle plassen.

Du kan angre flere ganger tilbake.

Merke et område (f.eks. en tekst eller et bilde) Sett markøren på begynnelsen av det du vil merke, f.eks. den første bokstaven i det første ordet.

Trykk ned venstre museknapp og hold den nede.

Flytt musa slik at markøren beveger seg bortover og nedover, til du har fått merket det området du vil. Se hvordan det har skiftet farge.

Nå kan du kopiere området, klippe det ut og flytte det til et annet sted, fjerne det, skifte skrift, understreke og mye mer.

9

Seniornett-avisen

Ordforklaringer for nybegynnere Adressefelt – tekstfelt der du skriver adressen til nettstedet du vil inn på.

Adressen er oftest www. først og landskode til slutt (f.eks. www.seniornett.no ) @–

krøllalfa (at på engelsk). Brukes alltid i e-postadresser og skiller navnet på adressaten fra adressen (kontor@seniornett.no).

Kontor er adressaten, seniornett.no er adressen. @ får du ved å holde AltGr-tasten nede og så trykke tallet 2.

Klikk – betyr ett trykk på en av museknappene, se side 6.

Laste ned –

hente informasjon (dokumenter, bilder og lignende) fra internett så du kan lese det på datamaskinen.

Lenke (link) –

hovedprinsippet for navigering på internett. Lenken er markert, som regel med blå farge, og tar deg videre til en ny side eller bilde ved at du klikker på lenken.

Bredbånd – dataoverføring med høy hastighet. Bredbånd er et mål for hvor store datamengder som kan overføres gjennom den aktuelle kanalen i løpet av en gitt tid. Overføringshastigheten måles i Kbps (kilobits pr sekund) eller Mbps (megabits pr sekund).

Logge inn – registrere deg ved hjelp av brukenavn og passord som gir deg tilgang til et lukket system.

Dot (engelsk) –

Multimedia –

punktum

Markør – også kalt musepeker – viser hvor du er på skjermen

integrasjon av tekst, lyd, bilde

Enter –

din personlige adresse som gjør at e-posten kommer fram til deg.

Eksempel: ola.nordmann@broadpark.no

Surfe –

å vandre rundt på world wide web.

Når du ser på en internettside, vil du ofte finne lenker til andre sider. Klikker du på en lenke åpner du en ny side, mens den du var på, blir liggende bak.

Søkemotor –

og video. den store tasten til høyre for alle bokstavtastene. Den brukes for å få nytt avsnitt når du skriver. I likhet med venstre museknapp brukes den også for å fullføre en kommando.

Spam (søppelpost) – e-post som sendes til personer som ikke har gitt avsenderen sin e-postadresse. Mottakeren anser som oftest spam som overflødig, unødvendig eller uønsket (junk mail), mens avsenderen anser spam for å være en bekvem form for masseutsendelse (bulk mail). Det finnes programvare som stopper spam.

Mus –

en liten boks med to knapper.

Når du drar boksen på bordoverflaten, ser du at markøren flytter seg på skjermen.

Når markøren står der du vil, klikker du på venstre museknapp. Se side 6.

hjelper deg å finne informasjon på www. Du skriver inn et eller flere stikkord i søkefeltet, og søkemotoren finner fram til nettsteder som inneholder informasjonen du søker. Du må ofte søke flere ganger med forskjellige stikkord. Eksempler på søkemotorer er: Kvasir, Sesam (nasjonale), Google, Yahoo (internasjonale). Se side 14.

Treff –

det antall ganger søkemotoren har funnet det ordet du søker på.

E-postadresse –

en samlet enhet som opptar lagringsplass, f.eks. et Word-dokument, en Exceltabell, et bilde. Informasjonen lagres som filer på datamaskinen. Filer om samme emne samles ofte i en mappe.

Nettleser – program som brukes for å koble seg på internett, f.eks. Internet Explorer, Mozilla Firefox eller Opera.

Fil –

Hånd –

symbol som viser at du har beveget markøren til en lenke.

Internett – et verdensomspennende nett av datamaskiner. De mest utbredte tjenestene på nettet er World Wide Web, www, - for innhenting og levering av informasjon i mange former, og e-post for sending og mottaking av meldinger til bestemte adressater. Vanlige former for informasjon er tekst, bilder og lyd beregnet for allmenn lesing. Det kan også utføres handlinger som varebestilling, pengeoverføring og fjernstyring av tekniske innretninger. Internett har ingen enkelt eier. Tekniske komponenter og overføringslinjer anskaffes, tilkobles og drives av interesserte. Se side 10.

IKT –

informasjons- og kommunikasjons-teknologi

Skrolle (scroll) –

ler ned.

Vedlegg (attachment) – dokumenter (tekst, bilder, tabeller osv.) som kan sendes med e-post. Mottageren må først åpne e-posten for å kunne åpne og lese vedlegget.

bevege en skjermside opp elVirus –

uønskede, fiendtlige programmer som kan ødelegge dine programmer og datafiler. Kan overføres på forskjellige måter; via internett som for eksempel e-post og www. E-post bør bare åpnes dersom du kjenner avsenderen.

Antivirus-program beskytter datamaskinen mot å bli infisert, ved å gjennomsøke maskinen, gjenkjenne og fjerne datavirus.

10

Seniornett-avisen

Bli kjent med verdensveven, world wide web De to mest brukte tjenestene på internett er www, for innhenting og levering av informasjon i mange former, og e-post, for sending av meldinger til adressater.

verdensveven world wide web

Les om bi

ler

www er verdens største oppslagsverk hvor du kan søke informasjon fra hele verden.

Det finnes millioner av nettsteder hvor du kan lese om hobbyer, reiser, fotografering, offentlig informasjon, aviser, TV, osv. Du kan også besvare spørsmål, betale regninger i banken og bestille varer fra kataloger på weben. www (eng: world wide web) er en tjeneste som ble utviklet i 1989 av Tim BernersLee ved fysikkinstituttet CERN i Sveits for bruk til intern informasjonsformidling.

I 1993 ble den gjort offentlig tilgjengelig i internett og ble raskt populær. www er for mange blitt synonymt med internett, men den er bare en av mange tjenester.

Nettlesere (som f.eks. Internet Explorer, Firefox, Opera) er programmer som gratis kan lastes ned på datamaskinen. Når du vil inn på et nettsted, henter nettleseren innholdet, og sidene vises på skjermen som

Les om været på 7 millioner steder, i Norge og i hele verden, www.yr.no

tekst, bilder, farger, lyd, animasjon osv.

Et nettsted har som regel flere nettsider.

En slik side består av flere deler som kan fungere på helt forskjellig vis, se artikkelen om www.seniornett.no på side 12.

Manøvrere på www Det er fire måter å finne fram på www: 1. Skrive inn nøyaktig adresse i adressefeltet, f.eks. www.seniornett.no og klikke Enter. Skriver du en bokstav eller et tegn feil, finner ikke nettleseren nettstedet du vil fram til.

2. Klikke på lenker (hyperlenker) til nettstedet. Dermed kan du bla deg videre til en ny side eller et nytt nettsted.

Lenker på skjermen er som regel blå og understreket. Et annet tegn på at det er en lenke, er at pilen på skjermen forandrer seg til en hånd når markøren står over et ord eller bilde.

Finn strikkeoppskrifter.

(Andre steder finner du matoppskrifter)

3. Bruke en søkemotor til å finne nettsider med ønsket stoff. Dette er dataprogrammer som leter gjennom alle nettsider som finnes og lagrer informasjon om dem. De mest brukte er Google og Yahoo (internasjonale), Kvasir og Sesam (norske). Les mer om søking på side 14.

4. Bruke en søkekatalog. En søkekatalog er en samling lenker om et bestemt emne, laget og ajourført av kyndige personer (en søkemotor leter bare mekanisk). På www.startsiden.no er en del av førstesiden slike kataloger.

Gjennom www kan alle lage sitt eget nettsted og få det publisert på nettet.

Alle nettsteder har en endelse med punktum fulgt av to eller tre bokstaver. Det viser hvor de er fra eller hva de handler om. De fleste nettsteder i Norge registreres med .no som endelse, de danske med .dk og de svenske med .se. Men det finnes også andre endelser, f. eks. .com (commercial = kommersiell), .edu (education = undervisning).

11

Seniornett-avisen

internett (www), og e-post

I adressefeltet (To) skriver du e-postadressen du skal sende til. Pass på at du skriver adressen helt riktig. Du kan sende til flere på en gang. Du kan også sende kopi(er) og til og med sende skjult kopi. Da ser ikke adressaten(e) at andre også får e-posten.

I emnefeltet (Subject) skriver du kort hva brevet handler om. Fyll alltid ut.

I hovedfeltet skriver du selve brevet.

Når brevet er ferdig, klikker du på Send og så flyr det av gårde.

vedlegg, tekst og/eller bilder Alle norske nettsteder har tillatelse fra Norid til å bruke .no. Les mer på www.norid.no. Nettstedet må lagres hos en registrar som er en virksomhet som har avtale med Norid om å tilby tjenester knyttet til domenenavn.

lær deg å se alt med kritisk blikk.

Hvem som helst kan lage en hjemmeside/ nettsted, både offentlige institusjoner, bedrifter, organisasjoner og private. Det meste er alvorlig ment, men noe er bare tøys. Og noen er bare ute etter å lure andre.

e-post Elektronisk post ble utviklet gjennom 1980-årene og kom i allment bruk 10-15 år senere. Den har revolusjonert vår skriftlige kommunikasjon. E-post er både rimelig og rask, noen kaller den «fuglepost» i kontrast til «sneglepost» som går langsommere og krever frimerke i tillegg. Uansett hvor i verden du sender e-post fra, vil den nå mottakers maskin i løpet av kort tid. Du behøver ikke ta hensyn til tidsforskjeller.

Mottakeren kan åpne e-posten med en gang eller vente til det passer. Har du mottatt en e-post, kan du med et par tastetrykk sende svar eller videresende den til andre, bare de har en e-postadresse.

Du trenger bare oppkobling til internett i det tidsrommet du sender og mottar e-posten. Er du på reise, må du bare huske brukernavnet og passordet ditt.

Alle som skal sende og motta e-post må ha en e-postadresse. Kjennetegnet på en e-postadresse er en @ (på norsk «krøllalfa», på engelsk «at»). Foran @ kommer et brukernavn som du velger selv. Etter @ kommer adressen der du er registrert og har din e-postboks. Et eksempel er kari.nordkvinne@broadpark.no.

Du kan få en e-postadresse på forskjellige måter.

Dersom du har egen maskin og et internett-abonnement får du tilbud om e-postadresse og egen e-postkonto.

Men du trenger ikke ha en egen maskin.

Flere internett-leverandører tilbyr gratis e-postadresse og e-postboks. Derfra kan du hente fram posten til en hvilken som helst maskin.

De fleste leverandører har bruksanvisning for hvordan man skaffer seg egen e-postadresse, men du kan kanskje trenge hjelp til å gjennomføre registreringen. Mest kjent er gmail.com, www.hotmail.com og www.yahoo.com

Motta og lese e-post.

Har du registrert deg og fått e-postadresse, kan du skrive leverandørens adresse, f.eks. www.hotmail.com i adressefeltet. Da vil det komme opp en boks hvor du skal skrive inn brukernavn (evt. står det e-postadresse) og passord . Når det er skrevet inn, klikker du på Logg på og du kommer til din postboks.

Klikker du på Post evt. Innboks får du opp e-postlisten. Deretter klikker du på Fra (avsendernavnet) og får opp brevet. Først er det opplysninger om avsender, når brevet er sendt, hvilke andre som har fått det og emne.

På linjen over står det Svar , Svar til alle og Videresend . Her kan du velge om du vil svare tilbake, sende svar også til de andre som har fått brevet, eller om du vil videresende det til noen andre.

lage en ny e-post I e-postlisten er det en knapp som heter Ny (New). Klikker du på den får du opp et tomt skjema.

Du kan fylle ut din e-post med tekst eller bilder som vedlegg. De vises ikke i selve e-posten. Overalt i samfunnet foregår utveksling av informasjon som e-post. Et eksempel er elever som korresponderer med læreren og sender inn oppgavene som e-post med vedlegg (med illustrasjoner).

Andre eksempler er å se på bilder av det hotellet du vi bo på før du bestiller en reise, eller få bilder av barnebarnas første skoledag.

Når du får e-post med vedlegg kan du beholde det på din egen PC. Da åpner du vedlegget og trykker Lagre som på filmenyen. Der får du opp listen over de personlige mappene du har laget på datamaskinen.

Velg mappen som passer til innholdet i vedlegget, åpne den og trykk Enter . Slik skaper du orden i det du har av lagret stoff.

En viktig tast på maskinen er – Delete eller sletteknappen! E-post har en tendens til å hope seg opp. Da gjelder det å sortere hva du vil beholde og hva du vil kvitte deg med.

Ikke alt er verdt å åpne i det hele tatt.

Du får etter hvert en masse «søppelpost» eller spam, som tilbyr all verdens rare ting.

Et godt råd er å ikke åpne verken e-post eller vedlegg fra ukjente avsendere. Slett dem med en gang eller flytt dem til Useriøs e-post -mappen. De kan inneholde virus som vil skape problemer. Husk alltid å ha et oppdatert anti-virusprogram på maskinen din.

Nå er det bare å prøve – og huske at øvelse gjør mester.

12

Seniornett-avisen

www.seniornett.no

– møteplass for hygge og lærdom Seniornett Norge har som visjon å forenkle og berike hverdagen for seniorer gjennom å fremme deres ­deltagelse i informasjonssamfunnet.

En måte å gjøre dette på var å lage et eget nettsted: www.seniornett.no, som har vært operativt siden det fikk domenenavn i 1998.

Det er et ansikt utad for Seniornett Norge med informasjon om foreningen, bl.a. om SeniorSurf-dagen.

Stikkord for hva du finner på nettstedet er seniorstoff, læring særlig om IKT, kultur, hobby, slektsforskning, reiser, vær, offentlige tjenester, det å være senior.

Både offentlige og private virksomheter legger mye arbeid i å gjøre tjenestene på nettet enkle og brukervennlige. Likevel viser det seg dessverre at seniorer i for liten grad har gjort seg nytte av disse tjenestene.

Nettstedet prøver derfor, gjennom omtaler og artikler, å gjøre oppmerksom på alle fordelene det innebærer, både økonomisk og praktisk, å bruke nettet for daglige gjøremål.

Gjennom informasjon om søkemotorer, nettlesere og internasjonale databaser blir du kjent med de mange mulighetene som foreligger for å finne fram på nettet. www.seniornett.no orienterer om nyheter og om utviklingen innen IKT og advarer mot fallgruvene som dessverre finnes - fra fiktive nettsteder som prøver å avlure deg brukernavn, kortnummer eller andre personlige data til spam og virus. www.seniornett.no er laget av og oppdateres av seniorer selv, og har derfor stoff som interesserer denne aldersgruppen. Det er konstruert for å være brukervennlig, oversiktlig og lett å finne fram i (navigere).

Skjermbildet slik du ser det, ser ut som ett dokument. Men det er konstruert av forskjellige deler som fungerer på ulike måter, uavhengig av hverandre. De fleste nettsider er oppbygget på en slik måte. Du kan lese artikler med bilder, klikke til andre nettsider, skrive innlegg, søke etter nettsteder og til og med se hvilken dato det er i dag.

For at du skal lære å «lese» – skille mellom de forskjellige delene i skjermbildet, skal du få en gjennomgang på www.seniornett.no.

De forskjellige delene som du ser når nettstedet kommer fram, er: • headingen, det blå feltet øverst • en rad med faner under den • den nyeste artikkelen i det røde feltet • artikler i venstre og midtre spalte • notiser i høyre spalte • arkivknapp der du kan klikke og se eldre artikler • aller nederst (når du ruller nedover) en bunntekst med kontaktinformasjon til foreningen.

Klarer du å finne ut av puslespillet?

Headingen begynner med Seniornetts logo og nettstedets motto: For, om og av seniorer, og et lite bilde. Den inneholder også søkefunksjoner, der du kan velge mellom å søke i Seniornetts sider eller hele www. Du kan søke etter artikler som inneholder et bestemt ord eller uttrykk. Dessuten er det knapper for å forstørre teksten.

Fanene • Lokalklubb – hver Seniornettklubb har sin egen hjemmeside.

• Emner – artikler om forskjellige ting. Disse artiklene kommer fram på førstesiden.

• Debatt - egen debattside, hvor du kan skrive innlegg og sette det rett inn på nettet. Velg mellom å fortsette på et debattema, eller lag et nytt. I motsetning til papiraviser, har vi ingen streng redaktør som fjerner et leserinnlegg, om det ikke skulle

være helt tullete eller støtende.

• Lenker - som de fleste nettsteder har vi samlet lenker til andre nett­ steder, f.eks. andre ­seniorsider, data, kart og reiser, media, ­offentlig info, helse, slekts­forskning og vær.

• Opplæring – ofte stilte spørsmål, diverse tips og kurs i samarbeid med klubber.

Dette er for å hjelpe klubbene i gang, slik at de selv etter hvert kan stå på egne ben. Grunnkursene gir opplæring på grunnleggende n ­ ivå, og er for klubbens medlemmer. I tillegg til dette avholder Seniornett Norge o ­ gså veilederkurs i form av workshops.

• Databøker - omtale, pris og om boken er mulig å låne på bibliotek.

• SeniorSurf – om SeniorSurf-dagen.

• Om oss – vedtekter, styret, årsmøte, ­kontaktinformasjon.

På linjen under Faner står stien som viser hvor på nettstedet du er etter hvert som du klikker på saker på siden, f. eks.

Seniornett > Lokalklubb > Sør-Trøndelag > Røros > Mobilgruppa eller Seniornett > Emner > Data - mobil - TV > Digital vårrengjøring.

På samme linje står dagens dato.

Artiklene i venstre og midtspalten handler om forskjellige aktuelle temaer som red­ aksjonen vil dele med andre. Artiklene ­begynner med en liten innledning og gjerne et bilde. Resten av artikkelen ser du ved å klikke på Les mer. Da forsvinner resten av artiklene, men klikker du på Tilbake, ­dukker de opp igjen.

Artiklene er sortert i de forskjellige emnene i Emne-fanen. Klikker du på Samfunn, får du opp artiklene om dette.

Vi ønsker hele tiden å bli bedre. Vi mottar derfor gjerne tips og ideer til innhold og form fra våre lesere. Send oss en e-post og si litt om hva du kunne tenke deg.

13

Seniornett-avisen

Ordforklaringer for litt erfarne brukere Blogg (weblogg) – et hyppig oppdatert nettsted i dagbokformat. En blogg er oftest et personlig nettsted, skrevet av og for enkeltpersoner, og inneholder lenker og betraktninger over valgte tema. Bloggeren refererer gjerne til debatter, formidler synspunkter og reflekterer over interessante nettsteder. Bloggeren har kommentarer og lenker til andre nettsteder og andre bloggere, slik at det dannes et nettverk. Andre kan kommentere og delta i diskusjonen uten å opprette egen blogg.

De fleste bloggere publiserer med eget bloggeverktøy spesiallaget for denne publiseringsformen.

Brannmur (firewall) – sikkerhetssperre plassert mellom et privat og et offentlig/åpent nettverk som tillater eller blokkerer tilgang eller utveksling av data basert på forhåndsdefinerte regler. Hovedhensikten med en brannmur er tilkoblingssikkerhet for informasjon.

Informasjonskapsel (cookie)

– den informasjonen en nettside legger på din harddisk som gjør at den kan huske deg ved et senere besøk. En cookie kan for eksempel registrere dine preferanser, e-postadressen din eller annen relevant informasjon om deg og maskinen din ved hvert besøk. Du kan og bør slette cookies med jevne mellomrom.

Det er enkelt, men spør en som kan det først.

IP-telefoni (Internet

Protocol) – telefontjeneste levert over bredbåndsnettet via internett.

Du kan snakke via datamaskinen, en IP telefon eller en vanlig telefon.

Minnepinne (memory stick) – en liten lagringsenhet som kobles til en USB-port på datamaskinen. Minnepinner har høy overføringshastighet og stor lagringskapasitet.

De erstatter disketter og CDer. Modem (Modulator-DEModulator)

– enhet som sørger for at digitale signaler kan overføres på vanlige telefonlinjer.

Nettradio/nett-TV –

via internett kan du spille av et valgt program selv om det er flere dager siden det ble sendt. På NRK.no ligger programmet tre uker etter sending. Gå inn på www.nrk.no og klikk på NRK NETTRADIO, som du finner i det blå toppfeltet til høyre for NRK logoen. Velg en kanal, f.eks P1, og et program. Klikk på lyden og den begynner automatisk.

NettTV fungerer på samme måte. Du ser og

hører en video med det valgte programmet akkurat slik det ble sendt.

Podkasting (Podcasting)

– en sammenslåing av iPod og broadcasting (kringkasting), det er en måte å distribuere filer på, i form av lyd og video, over internett. Du abonnerer på bestemte radio- eller TV-program, f.eks fra NRK, og de lastes ned automatisk på din PC. Pga. opphavsretten mangler oftest musikken.

Teknologien ble utviklet så tidlig som i 2001, men i Norge tok ikke bruken av podkast av før i 2006. Norge ligger litt under de andre skandinaviske landene i bruken av podkast, men tilbudet her er faktisk noe bedre enn i våre naboland.

De store mediene er dominerende som podkasttilbydere, men også museer, politiske partier, undervisningsinstitusjoner og private brukere har oppdaget det nye verktøyet.

På www.nrk.no/podcast kan du se hvilke programmer som NRK tilbyr.

Ruter (Router) – enhet som sender og mottar datapakker i et datanett. Ruteren leser adresseinformasjonen i pakkene, og sender dem videre dit de skal.

Sikkerhetskopi –

kopi av en fil eller et filsystem. Kopien bør oppbevares slik at den senere kan benyttes hvis filene på datamaskinen skulle bli slettet, skadet eller maskinen bli stjålet.

Skanner (scanner)

– maskin som kan overføre tekst og bilder fra papir til en datamaskin. Ofte kombinert med kopimaskin og skriver.

USB-port (Universal

Serial Bus) – en inngang/ kontakt på datamaskinen din. Maskinen har ofte flere USB-porter. De brukes til å koble andre enheter til maskinen, for eksempel skriver, mus, minnepinne osv.

14

Seniornett-avisen

Lær å søke på www!

Herman Gunnarsjaa

Det er gøy å søke etter emner vi er opptatt av! Vi prøver Google, en av mange søkemotorer. Tast inn www.google.no i adressefeltet til nettleseren, og trykk på Enter-knappen. Da mater du dataene inn i PCen, og nettleseren sørger for å få opp Googles søkeside på skjermen.

Her ser du søkeboksen, innstillingsmulighetene for avansert søk og diverse annet til høyre (disse trenger du ikke tenke på), søkeknappen og innstillinger for nett.

Når du vil gjøre et søk, setter du markøren i søkeboksen, skriver inn det du vil søke på, og velger om du vil at søket skal skje blant norske sider eller alle sider på internett.

Det gjør du ved å hake av i sirkelen enten foran nettet eller sider fra Norge. Sider fra Norge vil gjøre at du bare søker innenfor norske nettsider. Knappen dokumenter på norsk trenger du ikke å tenke på nå. Hopp over den, og klikk i stedet på søkeknappen, den som det står Google-søk på.

Her har jeg ringet inn Google-søk og søketermen henrik wergeland. Jeg har skrevet Henrik Wergeland med små bokstaver. Det er ikke fordi jeg ikke liker Henrik Wergeland, men for å vise at Google ikke skiller mellom store og små bokstaver.

Det kan gjøre det lettere og raskere å skrive inn søketermer i søkeboksen. Neste ring er Google-søk-knappen, det er denne knappen som setter i gang og genererer søket. Klikk på den og du får et helt nytt sidebilde!

Resultater ble ca. 197.000 treff for henrik wergeland!

Seniornett-avisen

15

OG-funksjonen Nå skal jeg gjøre et søk på meg selv, for å ­illustrere og-funksjonen i en søkemotor.

Jeg skriver herman gunnarsjaa i søkeboksen, og trykker på Enter-knappen, eller ­klikker på knappen der det står Google-søk.

Husk knappen for sider fra Norge.

Dere ser at treffsiden får opp resultater ­ikke bare for meg, men også for Arne ­Gunnarsjaa. Det er min far. Hvordan skjer dette? En søkemotor søker på hvert enkelt ord, sammen eller hver for seg. Derfor får vi treff både på herman og gunnarsjaa uavhengig av hva som ellers står der. Søker man på to eller flere ord med mellomrom, vil søkemotoren automatisk tolke mellomrommet som et og. Prøv å søke på ditt eget navn, og se om du får opp andre familiemedlemmer i samme søk.

Frasesøk

Annonsering på treffsidene

Hvis jeg vil søke slik at jeg bare får opp ­sider med meg selv og unngå og-funksjonen, må jeg bruke frasesøket. Da bruker jeg anførselstegn!

Det tok lang tid før bedriften fant ut hvordan den skulle tjene penger på Google. ­Ettersom industrien vokste, vokste behovet for utstyr og folk. Google har satset på markedsføring ved å være tilstede på diverse nettlesere som Internet Explorer. Skriver du et eller flere ord her og trykker på ­Enter-knappen, vil du få en Google-treff­ side, nøyaktig som du hadde fått fra

Nå tolker Google søkestrengen dit at jeg vil søke på herman gunnarsjaa som ett uttrykk, ikke som ord med og mellom. Arne Gunnarsjaa og alle treff som ikke inneholder navnet mitt spesifikt, er borte. Gjør det samme med dere selv e­ ller med andre!

Googles forside. På den måten er Google «alltid» der. Men etter hvert fant bedriften å kunne tjene til livets opphold med betalte treff der annonsører betaler for å få vist sitt nettsted høyt oppe.

Det bør vi være klar over, for de første treffene på en treffside er ikke alltid det Google eller du selv anser som mest relevant. Det kan være treff som bedrifter har betalt for.

Disse lenkene skiller seg ut. Enten har de en svak bakgrunnsfarge, med ordene ­Sponsede lenker eller Sponset lenke til høyre. Treffene kan også være plassert til høyre på siden, og da helst under hver­ andre. Søker du på saga solreiser får du kanskje opp reklametreff fra andre sel­ skaper, som også driver med reiser.

Bygge opp et søk og analysere treffene Nå vil jeg søke etter noe for å vise hvordan man bygger et søk og for å lære dere å ­analysere treffene dere får. Hvis jeg skal ­søke etter skrivebord, er det bare å skrive skrivebord i søkeboksen og la det stå til?

Kanskje det. I dag, 24.05.2008, fikk jeg 505.000 treff på 0,29 sekunder, og det er jo imponerende. Øverst fikk jeg en sponset lenke fra et kontor­ møbel-firma, den kan være til hjelp. Som topptreff fikk jeg et fra IKEA. Overrasket?

16

Den blå teksten helt øverst i hvert treff er selve lenken. Lenken på lenkelinjen fører oss til siden som er «bak» treffet. Den grønne linjen i treffet er adressefeltet, selve internett-adressen, til den siden som lenken ­fører til. I hurtigbuffer og Lignende sider trenger dere ikke tenke på. Men feltet i midten, der det står svart tekst på hvit bakgrunn, sier oss noe om sidens innhold, og i hvilken sammenheng søkeordet(ne) forekommer. Jeg kaller dette feltet innholdsfeltet.

Nå vil jeg være litt vanskelig, for jeg vil ha et to meter langt skrivebord. Jeg har sett i kataloger og på hjemmesider, men alle ­skrivebordene jeg finner er maks 180 cm lange. Hvordan skal jeg søke for å finne et skrivebord på to meter? Jeg kan kanskje skrive skrivebord som er to meter langt?

Vær da oppmerksom på det som kalles stoppord: som, er. i o.l. Slike småord gir ­ikke mening for Google. Det gjør ikke noe å bruke dem, egentlig, men vit at søke­ motoren vil søke på begreper som ­skrivebord og meter.

Slik ble søkeresultatet denne gangen: Her fikk vi dataskjermer og nytt operahus.

Vi bør gjøre et mer termbasert søk.

Lengder skrives i mange former, vi må ­skrive 200, kanskje 200 cm, eller 200 centimeter? Vi må sette sammen en søkestreng med de komponentene vi tror forekommer i innholdsfeltet på siden vi ­jakter etter. Internettet er som et stort hav med ord og begreper som fisk. Vi skal ha fisk av den ene og den andre typen, legge dem i båten og ro hjem.

Skrivebord må være med. Det er stammen i søket, vi skriver det først i alle søkene.

Så varierer vi lengdeangivelsen etter hvert.

Jeg skriver: skrivebord (mellomrom = og) og så i frase med anførselstegn: «200 cm», og ser hva som skjer.

Slik ble søkeresultatet denne gangen. I innholdsfeltet til bedriften Fabrikkimport ser det ut til at jeg kan få et 200 cm langt skrive­ bord. Jeg må klikke meg inn på siden og se, men jeg tror ikke vi er så langt fra svaret.

En annen gang kan du prøve å søke etter bilder eller kart.

Den som søker, finner.

Seniornett-avisen

Seniornett-avisen

Nettvett og nettikette

17

Det har vokst frem en del regler for elektronisk kommunikasjon. Disse reglene kalles gjerne nettvett og nettikette.

Anne-Mari Simers

Nettvett-regler fører tanken hen på fjellvettreglene, som er et sett regler for å ferdes sikkert i fjellet, som å ha godt utstyr, være rustet mot uvær og kulde selv på korte turer m.m.

På nettet er farene bl.a. virus, programmer som inntar maskiner som infeksjon som kan føres videre til andre maskiner i den hensikt å ødelegge dem. Trojanske hester er en annen type angrep i form av programmer som ser ganske uskyldige ut, men som kan gjøre stor skade.

Nettvettreglene handler om å bruke sunn fornuft når man begir seg ut på nettet.

Gisle Hannevold har i sin bok «hva er internett» (Universitetsforlaget 2005) stilt opp 9 regler for fornuftig omgang med internett. I forkortet form ser de omtrent slik ut: • Sørg for at operativsystemet og programmene holdes oppdatert.

• Sørg for virusbeskyttelse – men vær allikevel forsiktig ved bruk av internett som dekker e-post.

• Skann jevnlig maskinen for trojanere og lignende. Virusbeskyttelse er ikke virksom for denne typen uønsket programvare.

• Er du tilkoblet bredbånd, sørg for å ha en brannmur.

• Skal du betale for varer over internett, bruk kredittkort. Dersom noen forsøker å lure deg, er det butikken og kortselskapet som er ansvarlig.

• Ikke gi e-postadressen din til hvem som helst. Hvis den kommer i gale hender kan den bli solgt videre til søppelpostspredere.

• Bruk ikke en internett-kafe eller andre offentlig tilgjengelige internett-terminaler til sensitive nettjenester som nettbank eller betaling/e-handel.

• Bruk ikke det passordet du bruker i jobb eller i sensitive tjenester dersom du registrerer deg på et «gratis» nettsted, for eksempel YouTube eller Facebook.

• Vær forsiktig med å gi fra deg passord, PIN-kode eller annen personlig infor­ masjon over telefon, e-post eller via w ­ ebskjemaer.

Ordet «nettikette» er avledet av «etikette», regler for god tone – skikk og bruk, især ved hoffet og i diplomatiet. Det igjen er avledet av det greske ordet «ethos», læren om (inkl. begrunnelsene for) de normer og verdier som skal styre våre handlinger med sikte på rett og galt, godt og ondt.

Noe forenklet kan man tenke på den tyske filosof Emmanuel Kants «kategoriske imperativ». Det går ut på at mennesker bør handle slik at deres handling kan brukes som den almengyldige regel for alle.

Når man søker etter «nettikette» på internett, vil man se at det finnes forskjellige regler, avhengig av hvem som skal bruke dem: Universitetet har sine, Kunnskapsdepartementet har sine, ulike debattfora har sine, osv.

Her er noen grunnregler: • Meldinger skal i all hovedsak være korte, konkrete og presise.

• Skriv i emnefeltet kort hva meldingen dreier seg om.

• Ikke bruk store bokstaver unødig. Store bokstaver anses i nettmiljøer som roping.

• Vær forsiktig når du omtaler andre personer i nettbaserte fora.

• Gi respons på utsagn, ikke på personer, når du gir tilbakemeldinger.

• Vær varsom med sarkasme/ironi.

Husk, meldingen kan oppfattes krassere enn du har tenkt.

• Bruk litt tid før du blir personlig. Dette gjelder særlig i fora hvor du ikke kjenner dem du kommuniserer med.

• Respekter meninger selv om de strider mot dine egne.

• Send ikke for store filer. Ikke alle har samme type maskin og linjekapasitet som deg.

18

Seniornett-avisen

Data – enkelt, men ikke helt uten farer:

Slik sikrer du deg Som sikkerhetsansvarlig i Microsoft Norge ønsker Ole Tom Seierstad å bidra til at alle trygt kan dra nytte av de store fordelene IT gir. - De fleste av oss bruker datamaskiner daglig til en rekke nyttige og hyggelig formål. Sikker og trygg bruk er derfor viktig for oss enten vi arbeider, betaler regningene i nettbanken, fyller ut selvangivelsen, gjør lekser, sender direktemeldinger eller ser på digitale bilder, sier Seierstad.

Internett gjør hverdagen enklere, men det er lurer også noen farer og trusler når man beveger seg på nettet. I dag finnes det ­profesjonelle nettkriminelle som ved hjelp av et par enkle tastetrykk kan lure deg til å gå inn på sider eller klikke på lenker som gjør at du uvitende får installert spion- og hackerprogram på maskinen din. Det er derfor viktig at du tar visse sikkerhetsmessige forholdsregler når du beveger deg på nettet. På samme måte som man er forsiktig i den fysiske verden, må man også være det i den virtuelle verden.

– Vi gjør hver eneste dag sikkerhetsvurderinger uten at vi tenker over det. Vi går til

den samme kiosken som vi alltid har stolt på, vi kjører forbi på landeveien når vi har forvisset oss om at det ikke kommer biler i motgående retning, vi går over veien etter at bussen har kjørt og vi foretrekker å gå i kjente nabolag om kvelden med gatebelysning. Sikkerhet og trygghet på nettet er i virkeligheten ikke annerledes enn i den ­fysiske verden, sier Seierstad.

Han påpeker at den beste tilnærmingen er å bruke den sunne fornuften vi allerede har og benytte de verktøyene og rådene som er tilgjengelige fra leverandører og myndig­ heter til å beskytte PC-en, deg selv og familien din.

Passord – Noe av det aller viktigste du bør gjøre er å ha et sikkert og sterkt passord. Dette gir deg tilgang til informasjonen du har lagret på datamaskinen og på Internettkontoer.

Dersom kriminelle gjetter passordet og ­stjeler informasjonen, kan de åpne nye ­kredittkortkontoer, søke om lån og handle i ditt navn på Internett. Du bør derfor lage sterke passord og holde dem godt be­ skyttet, sier Seierstad som kommer med følgende tips til et godt passord:

19

Seniornett-avisen

• Lag passordet langt, det bør ha minst 8 tegn • Lag gjerne en setning i stedet for bare et ord.

• Passordet blir sterkere om du kombinerer tall, store og små bokstaver og symboler • Ikke ha samme passord overalt • Bytt passordene regelmessig • Unngå sekvenser og gjentatte tegn • Unngå symboler og tall som ligner på ­bokstaver. Kriminelle brukere lar seg ikke lure av vanlige symboler som ligner ­bokstaver, for eksempel å bytte ut en i med 1 eller en a med @ • Alle deler av navnet, fødselsdatoen, ­personnummeret og lignende informasjon om deg selv og familiemedlemmer gjør passordet svakt

Skadelige program: – Hackere og nettkriminelle opererer ved å sende ut ulike program som er skadelige og farlige for maskinen din. Heldigvis kan man redusere risikoen for å bli utsatt for disse truslene ved å ta visse forhåndsregler, sier Seierstad.

Her er noen gode tips: • Last aldri ned programvare du har mottatt fra en avsender du ikke stoler på • Last ikke ned programvare med ­«morsomme» eller «verdifulle» funksjoner som tilbys gratis eller til lav pris • Se opp for pop-up program som utgir seg for å være antivirusprogrammer • Bruk Microsoft Update regelmessig for å sikre at du har de siste oppdateringene til datamaskinen.

• Bruk lisensierte programvareprodukter.

– Dersom maskinen jobber saktere eller krasjer og starter på nytt stadig vekk, kan det være et tegn på at den er infisert av et ondsinnet program. Den kan også vise ­mystiske meldinger eller fungere på en uventet måte. Du må ha oppdatert antivirusprogramvare på datamaskinen din for å kunne vite sikkert om du har et virus eller ikke, sier Seierstad.

Epost: – Man bør også bruke sunn fornuft når man åpner epost eller direktemeldinger, sier ­Seierstad og forteller at både epost og

­ indows Live Messenger (MSN) som alle W elektroniske kommunikasjonskanaler kan være kilde til spredning av ondsinnede program.

Her er noen tips: • Får du en epost eller melding fra noen du ikke kjenner – slett den øyeblikkelig • Får du en epost eller en melding fra noen du kjenner med et ukjent vedlegg – ikke åpne vedlegget • Oppgi din primære epostadresse bare til folk du kjenner • Unngå å oppgi epostadressen din til store Internettkataloger og på nettsteder med stillingsannonse.Vær forsiktig når du ­melder deg inn i brukergrupper på ­Internett.

Vil du lære mer om sikkerhet og hva du kan gjøre for å unngå å bli rammet av nettkriminalitet, kan du gå inn på http://www.microsoft.no/ security/handbook/ og lese Microsofts sikkerhetshåndbok på nettet eller bestille den i bokform, avslutter Seierstad.

20

Seniornett-avisen

Ti år med dataopplæring av seniorer på Kongsberg Dataopplæring av seniorer på Kongsberg startet egentlig allerede høsten 1997 da Pensjonistuniversitetet, etter en kartlegging av interessen, arrangerte kurs i internett for seniorer.

Thorleif Løvgren

Det regjeringsoppnevnte Eldres IT-forum ledet av Per Øyvind Heradstveit la fram sin delrapport i februar 1998. Der oppfordret de den enkelte kommune til å legge forholdene til rette for en systematisk og målrettet opplæring av eldre i informasjonsteknologi - IT. Eldrerådet fikk kommunen til å arrangere et møte med ulike aktuelle aktører. Resultatet av møtet ble at Kongsberg videregående skole tilbød opplæring av eldre med elever som veiledere. Det ble organisert som et pilotprosjekt for å se om dette var en brukbar modell.

Jeg fikk i oppdrag å være prosjektkoordinator for Eldrerådet og utarbeidet et forslag til en samarbeidsmodell hvor følgende aktører deltok: Kongsberg videregående skole: Skolen tilbyr opplæring av seniorer ved å bruke elever til å undervise.

Tinius Olsens skole: Skolen tilbyr opplæring av seniorer ved å bruke elever/studenter til å undervise. I tillegg tilbyr skolen teknisk støtte til materiell, leie av datalab, eventuelt også opplæring ved å tilby kurs i spesielle tema. Den har også gjort en kjempejobb for å klargjøre maskinene for oss.

Folkeuniversitetet: Tilbyr kurs, eventuelt et samarbeid om kurs.

Kongsberg Røde Kors: Tilbyr lokaler for et øvelsessenter i tilknytning til Åpent verksted.

Eldrerådet: Gir pedagogisk veiledning til elever som skal undervise seniorer.

Frivillighetssentralen: Tilbyr administrering av kursene. Utlysing, påmelding, utstedelse av kursbevis o.l. I dag fungerer det slik at Frivillighetssentralen registrerer dem som er interessert i kurs, og Seniornettklubben sørger for administreringen.

Thorleif Løvgren og Øivind Landsverk i år 2000.

Undervisningstjenesten Pedagogisk avdeling Kongsberg kommune: Får stadig henvendelser fra forskjellige bedrifter, om de er interessert i brukte maskiner. De har tatt i mot mye brukt utstyr i flere år, og på denne måten erstattet de eldste maskinene ute i skolene. Men det har vært en kjempejobb, for maskinene har ikke alltid fungert som de skal.

Seniornett Kongsberg har gjennomført SeniorSurf-arrangementer hvert år siden starten i år 2000 med stor oppslutning fra publikum. Vi har et utmerket samarbeid med byens banker som både gir økonomisk støtte og deltar i selve arrangementet. I tillegg til dette har vi samarbeid med Kongsberg kommune, reisebyrå og DIS Buskerud/ Kongsberg.

Undervisningstjenesten har tømt maskinene, lagt inn program, satt inn CD-spiller og lydkort, byttet harddisker etc, slik at skolene bare kunne komme og hente klargjorte maskiner.

Etter at Seniornett Norge begynte å danne klubber over hele landet, organiserer vi vår virksomhet som en klubb, Seniornett Kongsberg.

Opplæringen startet i 1998 med pilotprosjektet «Eldre unge/IT», der en startet med et kurs for elevene som skulle undervise de eldre. Målsettingen var at elevene skulle få drøftet undervisningsopplegget med ansvarlig faglærer før kurset for seniorene startet.

Det var 12 deltakere på det første kurset.

Etter dette har vi gjennomført en rekke kurs og temakvelder for seniorer, hvor vi benytter elever og studenter ved Kongsberg videregående skole og Tinius Olsens skole som instruktører. Det er holdt kurs både for nybegynnere og for dem som kan noe fra før. Vi har bl.a. holdt kurs i slektsgranskning.

Det ble startet en egen gruppe som arbeider videre med temaet. Det ble også opprettet en avdeling av DIS (Databehandling i Slektsforskning), kalt DIS Buskerud/Kongsberg.

Aktiviteten i klubben er stor. Vi har 21 medlemmer, og holder kurs og temakvelder både for medlemmer og andre interesserte. Kursene er stort sett for nybegynnere, men også for de som kan noe fra før. Temakvelder omfatter bl.a. bildebehandling, om klubben vår og diverse aktuelle nettsteder Vi har hatt veiledning tirsdager klokken 13-15 hele året utenom feriene.

Klubben har avtale med Fagskolen Tinius Olsen om bistand når det gjelder seniorer som har behov for datahjelp. Vi samarbeider også med Folkeuniversitetet som tilbyr kurs for nybegynnere og de som kan noe fra før i «Gamle badet».

21

Seniornett-avisen

Ønsker klubb der jeg bor,

①

hva gjør jeg?

Seniornett Norge har i dag over 70 klubber spredd utover hele landet. Medlemstallet i klubbene varierer fra 5 til 415, og lokale forhold har vært avgjørende for hvordan man har startet opp.

②

③ Bilde nr. 1 viser biblioteksleder Åsta Næssen i full gang med dagens gjøremål. Biblioteket krever stor nøyaktighet i arbeidet. Hun forsyner oss også med kaffe. Bilde nr. 2 er meg, Kjell Larsen, som prøver så godt jeg kan å følge med på hva som er programmert for dagen. Bilde nr. 3 er Robert O. Innvær som er «pensjonistsjefen» og meget god i data.

Seniornett Sauland, en helt ny klubb!

Fylkeslaget av Telemark Pensjonistforbund, ved leder Leif Jernquist, vil ha alle sine 56 pensjonistforeninger til å danne Seniornett-klubber. Et resultat er Seniornett Sauland.

Tekst og foto: Kjell Larsen

De har sendt følgende rapport: «I Sauland er vi godt i gang med datakurset som foregår på Hjartdal bibliotek. Nå pakker vi sammen for sommeren. Takk for lånet av maskinene. Vi ble bare fem på kurset denne gang, men kommer sterkere tilbake til høsten.

Da vil vi trekke inn flere og kanskje få med noen av det annet kjønn. Vi er glade for klubben vi har fått i stand. Når vi får tid, skal vi lage våre egne sider. Det skal bli gøy å kunne kontakte hverandre på nettet.

En av personene på kurset har kjøpt seg et vidunder av en datamaskin. Den viser de flotteste bilder jeg har sett.

I tillegg hjalp en dataekspert fra kommunen oss når vi stod fast. En god mann i nødens stund.

Dette var en liten hilsen til Seniornett Norge med takk for all hjelp. Vi håper at vi i tiden som kommer kan fortsette samarbeidet og videreutvikle det.»

Ingrid Yri

Hvordan finne andre som er interessert i å danne en klubb?

Ta kontakt med foreninger og organisasjoner på hjemstedet ditt, f. eks. frivillighetssentraler, eldresentre, seniorsentre, pensjonistforeninger, menigheter, helselag, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Røde Kors eller bibliotek. Her kan det finnes personer som er interessert i å lære seg data.

kursmuligheter Det vil sannsynligvis lønne seg å starte opp med et grunnkurs.

Muligens finnes det lokale kursleverandører. Det er også mulig lokalt å finne egnede kursgivere, f.eks. tidligere lærere med datakompetanse eller pensjonister fra databransjen. Da må det også ordnes med lokaler og maskiner til kurset, mange steder har man fått tilgang til skolens eller kommunens lokaler og maskiner.

Seniornett har klassesett med maskiner som kan leies ut rimelig til kursvirksomhet. Det er også muligheter for instruktør, og eget kursmateriell er utarbeidet. Grunnkursene går over 18 timer.

klubbetablering Det må skaffes et egnet lokale, f.eks. frivillighetssentral, seniorsenter, kulturhus, borettslag, velhus, rådhus, bibliotek, internettkafé, fagforeningslokale, helselag. Klubben vil via Seniornett få en gratis bredbåndlinje fra NextGenTel dersom det er dekning for dette.

Maskiner finnes kanskje i lokalet, det kan også være mulig å få overta maskiner fra skoler, banker eller lokale bedrifter.

Klubben må ha en form for styre som er ansvarlig for klubbens økonomi og organisering, og det er også viktig å finne noen som kan tenke seg å være veiledere. Seniornett kan tilby en 1-dags gratis workshop for personer som er villige til å være veiledere.

Hvis du har tilgang til internett, kan du gå inn på Seniornetts nettsted www.seniornett.no hvor du vil finne oversikt over etablerte klubber ordnet etter fylke for å se om det finnes en klubb i din nærhet.

Hvis du ikke har tilgang til internett, kan du kontakte Seniornett direkte pr. telefon eller brev og få en oversikt: Seniornett Norge Pb 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26

22

Seniornett-avisen

Seniorer og data:

Trygg ferd til nytt uni Reidun Nygaard og Randi Hellemyr har knapt satt fingrene i tastatur. Nå skal de to seniorene til pers.

Jobben på Stabbestad omsorgssenter i Kragerø forutsetter grunnleggende datakunnskaper.

Per Halvorsen, Senter for seniorpolitikk

Reidun Nygaard og Randi Hellemyr De deltar i et opplæringsprosjekt i Kragerø sammen med andre ansatte fra Omsorgs­ senteret og Weifa Fabrikker. Prosjektet finansieres av Fornyings- og administra­ sjonsdepartementet og administreres av Senter for seniorpolitikk i samarbeid med ABM-utvikling, Datakortet og Seniornett Norge.

Reidun Nygaard og Randi Hellemyr medgir at terskelen inn til dataverdenen kan være høy. Ingen av dem tilhører

generasjonen som har fått IT-kunnskap inn med morsmelken. Språket er fremmed, logikken ikke alltid like innlysende.

Men nå slipper de ikke unna lenger. I et arbeidsliv som blir stadig mer kunnskaps­ basert, vil også en rengjøringsassistent og omsorgsarbeider måtte forholde seg til den nye teknologien. Men et hvilket som helst kurs med en innleid konsulent med eple­ kjekk IT-sjargong, skaper ingen kø av seniorer foran dataterminalene.

– Vi trenger nok litt ro og tid, sier Reidun og Randi når vi spør om hva som skal til for at flere godt voksne skal ta i bruk data.

– Tryggheten må være der. Den kommer når vi skjønner at det er lov til å prøve og feile. Det er viktig at læreren er tålmodig og at vi får tid til repetisjon, påpeker de.

23

Seniornett-avisen

vers

Liv Halvorsen. dataopplæring på sine respektive arbeids­ plasser. Det er det gode kolleger som tar seg av. Opplæringen vil knyttes til hva som har nytteverdi i det daglige arbeidet.

Helen Bøe.

Faglig dyktige, blanke på data Prosjektleder Helen Bøe ved Voksen­opp­ lærings­senteret i Kragerø sier at mange av kursdeltakerne var helt blanke når det gjelder datakunnskap.

– De representerer en generasjon som var voksne lenge før den nye teknologien ble et helt nødvendig verktøy i arbeidslivet. Dette er faglig svært dyktige mennesker, som på mange måter har sluppet unna dataalderen.

Nå er det ikke mulig lenger. Teknologien gjennomsyrer alle samfunnsområder, sier Bøe.

Testing, nei takk Voksenopplærer Liv Halvorsen mener noen enkle, men viktige grep må til hvis man skal klare å vekke seniorenes ­nysgjerrighet for data.

– Testing av ferdigheter før man starter opp, er neppe veien å gå. Da oppnår man bare å minne deltakerne på hva de ikke kan. Det er et dårlig utgangspunkt for å bygge selvtillit, sier hun.

På voksenopplæringssenteret gås det grundig til verks. På timeplanen står både lagring av tekst, opprettelse av mapper og bruk av e-post. Etter basiskurset skal deltakerne fortsette med faglig rettet

Hos Weifa får nå 15 operatører opplæring på arbeidsplassen etter gjennomgått basiskurs. Fabrikkdirektør Torgeir Heen

Prinsipper for dataopplæring av seniorer • Dataopplæring vil ofte fungere som en skole i selvtillit. Derfor er det viktig å ­gjøre undervisningen så trygg og praktisk som mulig og la den foregå på den enkelte arbeidsplass.

• Unngå eplekjekk IT-sjargong, den virker bare ekskluderende.

• Sørg for aldershomogene opplærings­ grupper. I blandede aldersgrupper der ­yngre kjapt finner tonen med den innleide konsulenten, er det fort gjort å falle av lasset.

• For seniorer flest er data et verktøy.

Sørg for at opplæringen har praktisk ­nytteverdi og at alt som skal læres, består av handlinger som skal utføres.

• Seniorer liker å ha en hånd med på rattet. La dem selv få styre innhold og fremdrift i opplæringen.

Kilde: Per Halvorsen: Glitrende grå, ­Seniorlivets mangfold og muligheter, Bazar forlag 2008.

i Weifa sier at det er vanskelig å være i arbeidslivet uten å måtte forholde seg til datateknologien på et eller annet nivå.

– Weifas bruk av ny teknologi er økende.

Skal man unngå å bli overkjørt av utviklingen, er det viktig at vi bidrar til å styrke de ansatts datahåndteringsevne.

Sånn sett har dette prosjektet gitt oss en unik mulighet, sier han.

Fakta om seniorer og data • En av fire AFP-pensjonister oppgir i følge Norske seniorpolitisk barometer at manglende IKT-kompetanse er en ­medvirkende årsak til å gå av med tidligpensjon. Fornyingsminister Heidi Grande Røys etterlyser nå større interesse blant ledere i offentlige og private virksomheter for å beholde seniorene i arbeidslivet.

• Aldersgruppen 55+ omfatter i dag vel 1,2 millioner nordmenn. Av disse er drøyt 800 000 ikke-brukere av IKT og i­nternett. En «yngre seniorgruppe», 55 – 74, teller i alt cirka 830 000. Av disse er cirka 500 000 ikke IKT-brukere. Tre av ­fire i alders­gruppen 65 – 74 er ikke-­ brukere av ­internett.

Kilder: Norsk seniorpolitisk barometer, www.seniorpolitikk.no og Stortings­ melding nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle.

Seniornett-avisen

ARTIC 4820

24

1SÅ ENKERiLnTgEoRs DEpå 0T7:979, så fin er vi abon ementet som pas er for deMeg. d bredbånd fra NextGenTel har du nok kraft til alt epost. Bruke net banken. Bestil e ferier. Lese d u v i l g j ø r e p å I n t e r n e t : S e n d e o g mo t a b i l d e r p å 2 K o b l e t i l u t s t y r e t d u f å r f r a o s .

De t e r l e t !

E l e r d u k a n f å b e s ø k 1 Ring os på 07979, så fin er vi abon ementet som pas er for deg. nyheter. Og mye, mye mer. av våre bredbåndshjelpere som gjør alt for deg (kr 349,-*) epost. Bruke net banken. Bestil e ferier. Lese 2 Koble til utstyret du får fra os . Det er let ! El er du kan få besøk Vi har bredbånd fra kr 19 ,- pr. mnd. n y h e t e r .

Og my e , my e me r .

3av våre brDUedbEåRndPsÅhNEjelpTer!e som gjør alt for deg (kr 349,-*) Vi har bredbånd fra kr 19 ,- pr. mnd.

3 DU ER PÅ NET !

*Op gi kode 120568 når du bestil er. *Op gi kode 120568 når du bestil er.

TLF 07979 www.nextgentel.no TLF 07979 www.nextgentel.no

PÅ TIDE Å KOMME SEG PÅ NETT?

SÅ ENKELT ER DET:

1 2 3

Ring oss på 07979, så finner vi abonnementet som passer for deg.

Koble til utstyret du får fra oss. Det er lett! Eller du kan få besøk av våre bredbåndshjelpere som gjør alt for deg (kr 349,-*) DU ER PÅ NETT!

Med bredbånd fra NextGenTel har du nok kraft til alt du vil gjøre på Internett: Sende og motta bilder på epost. Bruke nettbanken. Bestille ferier. Lese nyheter. Og mye, mye mer.

Vi har bredbånd fra kr 199,- pr. mnd.

* Oppgi kode 120568 og Seniornett når du bestiller.

*Oppgi kode 120568 når du bestiller.

TLF 07979

4664 Senior-ViOver60.indd 1

4664 Senior-ViOver60.indd 1

www.nextgentel.no

20-06-08 13:

20-06-08 13:21:20

25

Seniornett-avisen

Skreddersyr bredbåndspakke for seniorer Gjennom et nytt samarbeid ønsker nå Seniornett og bredbåndsleverandøren NextGenTel å tilby en bredbåndspakke som er tilpasset seniorer. – Vi håper bedre brukerservice og gunstige priser vil få flere seniorer på nett, sier leder i Seniornett Tore Langemyr Larsen og salgsdirektør i NextGenTel Lars Christian Dahle.

Haakon Bruusgaard

Det nye samarbeidet innebærer at seniorer vil bli tilbudt en bredbåndspakke der produktene er tilpasset det som seniorer selv etterspør. Blant annet er det fokusert på hjelp til installering, bedre brukerservice, sikkerhet og rabatterte priser.

– Vi ønsker å samarbeide med Seniornett fordi vi trenger deres kompetanse og nettverk for å skreddersy et bredbåndsopplegg for seniorbrukerne i samfunnet. I dag er det fortsatt 700 000 husstander som ikke har bredbånd, og seniorene er kraftig overrepresentert i denne gruppen. Klarer vi å tilfredsstille deres ønsker gjennom en skreddersydd pakke, og slik sikre flere brukere av nettet, kan vi skape en vinn-vinn-vinn situasjon mellom seniorer, Seniornett og NextGenTel, sier Lars Christian Dahle.

installering og service Et av de viktigste elementene i samarbeidspakken mellom Seniornett og NextGenTel er fokuset på brukerservice og installeringshjelp. - Dette er områder våre medlemmer etterspør, og som mange leverandører i dag ikke har vært gode nok på, sier daglig leder i Seniornett, Tore Langemyr Larsen.

Gjennom det nye samarbeidet håper han at flere vil tørre å kaste seg ut i den nye teknologiverdenen.

– Vi ser at stadig flere eldre brukere ønsker å komme seg på nettet, men sliter med selve innstalleringen. Derfor har vi nå laget en ordning der Seniornetts medlemmer kan få en kyndig installatør, en såkalt bredbåndshjelper, hjem til seg. Bredbånd blir installert, og senioren er på nett. Dette blir gjort for 350 kroner, som er godt under halvparten av markedspris. Videre har vi lagt opp til en servicetelefon, der seniorene kan ringe en kompetent PC-konsulent for spørsmål om generelle ting som e-post,

oppsett og surfing på nettet, sier Lars Christian Dahle.

Ifølge Dahle forteller undersøkelser at NextGenTel i løpet av de to siste årene har tatt steget fra å være blant landets dårligste til å bli blant landets beste på kundeservice, uansett bransje, og at dette er en posisjon de ønsker å kjempe for å beholde.

kerhet og hva som bør fokuseres på innenfor dette området. Også prismessig vil Seniornetts medlemmer komme gunstig ut av samarbeidet, gjennom rabatter på alle våre abonnementspakker. Seniornett sentralt og de lokale klubbene vil få tilbud om gratis bredbånd, understreker Dahle.

– Kanskje spesielt blant seniorer er dette viktig, så dette blir en utfordrende gruppe å bryne seg på, påpeker han.

sikkerhet og gunstige priser Også innen andre områder mener Dahle at NextGenTel har kompetanse som er relevant for Seniornett og dets brukere.

– Blant annet innen datasikkerhet sitter vi på mye kunnskap og kompetanse som vi gjerne deler med Seniornett.

Jeg ser gjerne for meg at vi holder foredrag for medlemmene om sik-

Lars Christian Dahle, Tore Langemyr Larsen og Ingeborg Moræus Hanssen feirer.

26

Seniornett-avisen

Produktoversikt og Priser xDSL Privat

Bredbåndstelefoni - NextPhone

Produkt

Hastighet

12 mnd. Bind

ADSL

Kbps Inn/Ut

pris per mnd.

ADSL 750

750/250

ADSL 2000

2000/300

ADSL Mega 3500

3500/1000

ADSL Mega 4500

4500/1000

ADSL Mega 6000

6000/1000

ADSL Mega Fri Fart

20000/1000

Bredbånd Langdistanse

1800/350

Etablering ADSL Etablering inkl. ruter

199,270284,329,349,387,299,-

Engangspris Uten bindingstid Med 12 mnd. Binding

Tillegg for trådløs ruter

Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr

Kampanjepris

Kr Kr Kr

299,0,299,-

Kommentarer: Alle priser er oppgitt i norske kroner og inkluderer merverdiavgift.

Prisene forutsetter fasttelefon, ellers kommer kr 60,- i tillegg pr ­måned, og 398,- til montør (engangsbeløp). Minste totalpris ­inkluderer etableringspris, frakt av ruter, og tre måneder med ­abonnement (oppsigelsestid ved abonnement uten binding), og ­utgjør dermed den laveste mulige kostnaden du forplikter deg til ved inngåelse av abonnement.

Oppgitte hastigheter er maksimale nettohastigheter. Faktisk oppnådd hastighet avhenger av linjekvalitet og linjelengde.

ADSL Surf Kbps Inn/Ut ADSL Surf 1600

1600/300

ADSL Surf 3100

3100/350

ADSL Surf 4100

4100/450

ADSL Surf 6100

6100/500

ADSL Surf 2+

16500/700

Etablering Surf Etablering inkl. ruter

Kr Kr Kr Kr Kr

298,318,349,438,458,-

Engangspris Uten bindingstid Med 12 mnd. Binding

Tillegg for trådløs ruter

pris per mnd.

Kampanjepris

Kr Kr Kr

299,0,299,-

ADSL Surf er kun tilgjengelig i noen utvalgte geografiske områder.

Sjekk telefonnummeret ditt for å se hvilke produkter som er til­ gjengelige for deg. Prisene forutsetter fasttelefon. Uten fasttelefon kommer kr 60,- i tillegg pr måned, og 398,- til montør (engangsbeløp).

pris per mnd.

Kr Kr Kr Kr Kr Kr

NextPhone Basic

Kr

NextPhone Cool NextPhone Classic NextPhone Free Linjeleie Tillegg for ekstra linje Etablering, inkl telefonadapter

0,38,68,138,60,20,0,-

NextPhone: Når du kjøper NextPhone vil linjeleie på 60,komme i tillegg til listeprisen. Prisen er delt opp slik at det skal være lettere å sammenlikne med priser fra andre aktører.

Fakturapris for NextPhone Basic 60,- NextPhone Cool 98,NextPhone Classic 128,- NextPhone Free 198,-.

Se http://www.nextgentel.no/privat/priser/priser_nextphone.php/ NextGenTel Club fordelsprogram som alle privatkunder bør ha, se https://www.nextgentel.com/kundesider/club/ NextTV Digital-TV via bredbånd, se: http://www.nextgentel.no/privat/digital-tv/

*)Introduksjonstilbud for Seniornett på tilleggstjenester fra NextGenTel Bredbåndshjelper hjem (førstegang ved oppkobling av linjen) Fordelsprogram for Seniornett Fri pc-hjelp, F-secure for 1 pc

Pris, engangssum

Kr

pris per mnd.

349,

Kr

*)Introduksjonstilbudet gjelder for 6 måneder av gangen.

NextGenTels priser og produkter oppdateres ­kontinuerlig. For fullstendig produktoversikt og ­oppdatert prisliste anbefaler vi alltid å sjekke med våre pris/produktlister på web.

49,-

Seniornett-avisen

27

Sikkerhet på Internett Internett kan benyttes både til nytte og underholdning, men det er også noen farer knyttet til bruken av Internett. Her er noen gode råd for å unngå flere av disse farene.

En sikkerhetspakke er programvare du installerer på datamaskinen din. Slike inneholder normalt beskyttelse mot datavirus, spionprogrammer og inntrengning fra datakriminelle.

Bruk en slik sikkerhetspakke for å beskytte datamaskinen. Pass på at sikkerhetspakken fungerer som den skal. Den vil ofte si ifra selv hvis noe er galt. Følg opp slike feilmeldinger fra sikkerhetspakken. Ofte kan man få et godt tilbud på en sikkerhetspakke fra Internettleverandøren eller når man kjøper ny datamaskin.

sjekke at du er over 18 år. Forbrukere som har oppgitt kortnummeret sitt i slike tilfeller har opplevd at det blir trukket beløp fra kontoen som de ikke har godkjent.

Såkalt phishing er forsøk på å lure fra deg persondata.

Svindlere sender deg en e-post som ser ut som den kommer fra banken din eller et annet nettsted hvor du har registrert betalingsinformasjon. I e-posten skriver de at de har hatt dataproblemer e.l. og ber deg om å gi dem informasjon om kontonummer, kredittkortnummer osv. Ikke oppgi persondata til svindlere.

Hold datamaskinen oppdatert med alle sikkerhetsoppdateringer. For Windows kan man gjøre dette ved å gå til http://update.microsoft.com/ Oppdater også annen programvare; for eksempel Microsoft Office og Adobe Reader.

En sunn mengde skepsis er nødvendig for å ferdes trygt på Internett. De fleste datavirus sendes via e-post. Vær skeptisk til e-postvedlegg mottatt fra personer eller bedrifter du ikke har kjennskap til. Vær spesielt kritisk til e-post som er skrevet på et annet språk enn ditt eget. Svar avvisende på spørsmål om for eksempel å installere programvare som du ikke vet hva er. Gi aldri fra deg passord eller andre sikkerhetskoder. Disse er personlige og kan misbrukes dersom de kommer i feil hender.

nettsvindel

Man kan finne mange «gode tilbud» på Internett, kanskje spesielt mottatt via e-post.

Husk at tilbud som er for godt til å være sant, også er det på Internett.

Vær obs på premier man angivelig har vunnet i lotterier man ikke har deltatt i.

Plutselig dukker det opp en e-post i

innboksen som forteller deg at du har vært så heldig å vinne en milliongevinst i et utenlandsk lotteri du aldri har hørt om før.

Dette er selvfølgelig bare bløff. I virkeligheten er det et forsøk fra sleipe svindlere, ofte basert i Nederland eller Spania, på å lure fra deg personopplysninger, kontonummer eller få deg til å betale inn gebyrer for å få den angivelige gevinsten.

En annen variant er knyttet til pengebrev.

Du mottar en e-post med tilbud om å hjelpe en ukjent person, ofte fra Nigeria eller et annet afrikansk land, med å flytte store pengesummer med din hjelp, f.eks. ved bruk av din bankkonto. Dette er svindel.

Ikke lån bort din bankkonto for å hjelpe ukjente mennesker.

Noen nettsteder, spesielt steder som inneholder pornografi, lokker med tilgang til «gratis» innhold så lenge du oppgir kredittkortnummeret ditt slik at de kan

Flere personer med uærlige hensikter benytter populære nettauksjonssteder som Finn.no, Qxl.no eller eBay.com for å forsøke å svindle folk. Det finnes flere varianter av svindel knyttet til nettauksjoner, hvorav den mest åpenbare er at folk forsøker å få betaling for varer som ikke finnes.

En annen form for nettsvindel, er reiser som du angivelig har vunnet. Du får beskjed om at du har vunnet en reise, for eksempel til Florida. I realiteten viser det seg imidlertid at du slett ikke har vunnet noe, men at du tvert i mot må betale for en pakkereise som ofte viser seg å være av langt dårligere kvalitet enn du har blitt forespeilet. Ofte blir det også lagt på flere og flere uforklarlige gebyrer som selger krever at du skal betale før du kan få reise. Noen krever også at du må delta på timesharedemonstrasjoner.

På Internett florerer det med steder hvor du kan kjøpe produkter som påstås å ha de mest fantastiske virkninger. Både slankekurer og midler som kan kurere det meste av sykdommer finnes å få kjøpt.

Felles for de fleste av disse produktene er at de som selger dem får problemer med å kunne dokumentere at de faktisk har den virkningen som påstås.

28

Seniornett-avisen

Ny teknologi – Godt å vite (Digital Audio Broadcasting, digital lydkringkasting) – det vi vanligvis forstår med radio er basert på sending av analoge radiobølger. Ved DAB sendes radiobølgene via et mer presist, digitalt signal. Analoge signaler som kommer inn blir digitalisert, datamengden som skal transporteres blir redusert, bl.a. ved å filtrere bort lyd vi allikevel ikke kan høre. Overføringen er fri for støy og sus.

DAB

Google Earth – verdenskart der du kan lete deg fram til steder over hele verden, til og med gatenivå i byer.

GPS (Global Positioning System) – et satellittbasert navigasjonssystem som viser deg hvor du til enhver tid befinner deg og veien videre om du har stilt inn det. Den virker under alle værforhold, over hele verden, døgnet rundt.

– Stadig kraftigere datasentre og –maskiner krever mye dyr energi. Men ressursene kan brukes mer effektivt også for å spare miljøet. Det handler om

reduksjoner i CO2-utslipp, forbedret resirkulering, virtuelle servere og energisparing.

– ekstrautstyr til mobiltelefonen slik at du kan snakke uten å holde i den.

Påbudt i Norge og de fleste europeiske land ved mobilbruk i bil.

revolusjonere utdanningen deres. Hver skal koste 100 dollar, være så solid at den tåler mye under ulike forhold og være lett å starte opp og bruke.

Handsfree

– en MP3-spiller, dvs. en digital musikkspiller som kan lagre musikk i MP3format (eller en rekke andre formater), og spille musikken. Utviklet av Apple Computer Inc. iPod

MP3 (MPEG Audio Layer3) – filformat for komprimert lyd som gir små filer med god lydkvalitet. MP3 komprimerer en digital lydfil til omtrent en tolvtedel mens lydkvaliteten beholdes ved avspilling. En MP3-spiller kan lagre musikk og tale og spille det av.

Grønn IT

(One Laptop Per Child) En Bærbar Per Barn. En grønn maskin som skal deles ut til verdens fattigste barn for å

OLPC

(Subscriber Identity Module) – følger med mobiltelefonen fra nettopera­ tøren. SIM-kortet inneholder telefon­ nummeret og avregnings­opp­lysninger.

Kan flyttes til en annen mobiltelefon.

SIM-kort

Web 2.0 - en trend i å bruke world wide web-teknologi og web-design for å øke kreativitet, informasjonsdeling og ikke minst samarbeid mellom brukere. Dette har ledet til utvikling av web-baserte nett­sam­ funn, wikier og blogger.

- ordet kommer fra Hawaii og betyr kjapp, rask, dvs. at hvem som helst når som helst kan produsere innhold i et felles kjempedokument. Innholdet kan kopieres og brukes fritt. Det mest kjente eksempelet er nettleksikonet Wikipedia.

Wiki

Seniornett Norge takker samarbeidspartnere og sponsorer: Seniornett Norge takker alle bibliotek, frivillighetssentraler, seniorsentre, skoler og andre som gjør det mulig å arrangere SeniorSurf-dagen. Vi takker også alle frivillige på møteplassene og i klubbene for deres viktige arbeid i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av dagen!

Vil du vite mer om oss? Vil du bli medlem? Se nettstedet vårt, www.seniornett.no