eniornett
avisen
mai 2008 • 9. årgang • www.senior n e t t . n o
Med Eli på PC-tur Hvor dyr PC trenger jeg egentlig? Bærbar eller stasjonær datamaskin? Hva trenger jeg av programvare? Seniornettavisen var med sosial antropolog Eli Heiberg (72) på tur til databutikken. Tekst og foto: Haakon Bruusgaard Eli Heiberg har brukt data siden 80-tallet, og er i dag en kyndig, men ikke avansert databruker. Maskinen brukes bl.a. til artikkelskriving og annen tekstbehandling, og hun kommuniserer via e-post med venner, familie og bekjente. Hun bruker også internett aktivt som oppslagsverk og til å handle f.eks. reiser på nettet. Hun møtte IT-ekspert Ragnvald Kjelseth ved Data kjeden, som ga noen gode råd for hva en typisk senior trenger av IT-utstyr. – Trenger jeg en bærbar maskin, eller holder det med en stasjonær, er det første Eli vil vite. Mange seniorer opplever at bærbare maskiner er i ferd med å ta over, uten at de vet om de har bruk for dette selv. – Fordelene med bærbar PC er mange. Den tar mindre plass og kan lett ryddes bort. Du kan ta den med på reiser eller jobbe med den ulike steder hjemme. Har du i tillegg en trådløs forbindelse hjemme, kan du ta PCen under armen og jobbe akkurat der du vil, uten ledning. Det er meget enkelt og billig å installere, og ofte verdt pengene. Undersøkelser viser at man blir en ivrigere bruker dersom man har bærbar PC og trådløs forbindelse, sier Ragnvald Kjelseth. Likevel er det noen minuser ved bærbar som han vil påpeke. – For det første er bærbare maskiner noe dyrere. Dersom du bruker PCen til kapasitetstunge aktiviteter som videoredigering og store spill, kan bærbare maskiner fort få for liten kapasitet. Skjermene er ofte noe mindre, slik at det kan være lurt å anskaffe
seg separat skjerm og separat mus. Separat flatskjerm koster gjerne et par tusen kroner. Men de fleste bærbare maskiner holder i massevis dersom bruken gjelder internett, tekstbehandling og enkel bilderedigering, sier Kjelseth. – Men hva med batteriene? Mange sier at bærbare maskiner veldig fort går tomme for strøm? – Det stemmer at batteriet gjerne ikke holder mer enn et par timer før du må lade opp igjen. Derfor er det viktig å ha koblet til strømkabelen dersom du skal jobbe lenge. Sørg for å lade opp batteriet når du kan, sier Kjelseth. – Hva med bredbånd? Er det nødvendig med bredbånd dersom bruken av internett er moderat, vil Eli Heiberg vite. – De aller fleste stedene i Norge har et godt utbygd bredbåndnett, og bor du et slikt sted vil jeg på det sterkeste anbefale bredbånd. Velger du et rimelig abonnement blir dette sjelden dyrere enn analoge linjer (vanlig telefon), og samtidig mye bedre. Bor du i distrikter med dårlig utbygd bredbåndsnett, vil jeg heller anbefale å logge på nettet via mobilen fremfor å ha analog linje. Prisene for moderat bruk av nettet via mobilen har rast kraftig, påpeker Kjelseth.
MED ELI PÅ PC-TUR – Men hva mener du en bærbar maskin vil koste for en med mitt behov, dersom du inkluderer alt ekstrautstyr? – Har du 10.000 kroner kan du få en god maskin, skriver, programvare, trådløs tilkobling og kanskje en PC-bag på kjøpet. Regnestykket er omkring slik: Du får gode bærbare maskiner ned mot 6000 kroner. I tillegg trenger du programvare som gjerne koster rundt 1200 kroner. Virusbeskyttelse koster omkring 500 kroner og bør oppgraderes årlig, enten over nettet eller ved at du kommer ned i butikken og kjøper. Du får en grei blekkskriver for tusenlappen. Husk å ikke skru den av og på hele tiden, for det sluker blekk. Strømforbruket og brannfaren ved å la en skriver stå på er uansett minimal.
Gode råd ved Hvor dyr PC du trenger avhenger først og fremst av hvordan og til hva du bruker datamaskinen. Har du f.eks barn som vil bruke PCen til å spille avanserte spill med? Her er noen tips fra VOX (Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet) som hjelper deg å finne ut hva slags databruker du er: Tekst: Haakon Bruusgaard Tegninger: Geir Helgen
enkel bruk av data: Du bruker maskinen til å skrive tekster, regne, bruke internett til å søke informasjon, sende e-post, bruke banktjenester, bestille reiser og spille småspill som kabal. Middels avansert bruk: I tillegg: laste ned og høre på musikk, høre nettradio med god lyd, laste inn og lagre digitale bilder. avansert bruk: I tillegg: spille avanserte spill med flott grafikk, redigere bilder og video. Lage animasjoner og modellere i 3D og arbeide med mange programmer samtidig på maskinen.
For å få trådløst nettverk trenger du en såkalt ruter som koster noen hundrelapper. Det er en liten boks som sender signaler til maskinen, slik at du ikke trenger ledninger, sier Kjelseth.
Mange seniorer er nok enkel eller middels avansert databruker. Da er det liten vits i å kjøpe for stort og dyrt, det holder med en rimelig maskin. Havner du i kategorien avansert bruker, trenger du en maskin med større ytelse.
– Hva med hjelp til å installere? Får du det når man kjøper maskin?
Noe av det første du bør ta stilling til er om du trenger bærbar PC, eller om du vil ha en stasjonær maskin med ekstern skjerm og eget tastatur.
– De fleste forhandlere tilbyr ikke dette i dag. Men det er blitt ganske enkelt å få i gang en ny PC. Du får noen enkle spørsmål om språk, tid o.l. og så er du i gang. Oppleves det komplisert er det lurt å spørre venner, familie eller naboer om hjelp, det skal ofte ikke så mye til, sier Kjelseth. – Dette høres flott ut. I hvilken grad bør du stole på en forhandler i databutikken? – Du bør kunne stole på ekspertisen. Blir vi tatt i å prakke på kunden unødvendig utstyr vil det slå tilbake på oss. Jeg spør alltid om kunden bruker maskinen til spill, bilder o.l. for å danne meg et bilde av hva som er nødvendig av ressurser i maskinen. Men uansett er det alltid lurt å ha gjort litt forarbeid med hensyn til hva du trenger og hvilken pris det bør ligge på, sier Kjelseth.
Bærbar eller stasjonær?
Velger du en bærbar kan du enkelt ta den med fra sted til sted, både i og utenfor hjemmet. Den er enkel å rydde bort, dersom det ikke passer å ha den fremme hele tiden. Velger du derimot en stasjonær PC, får du en maskin med egen, stor skjerm og et eget tastatur som er større og enklere å skrive på. Den stasjonære PCen er også noe rimeligere, og du får mer for pengene i form av ytelse. I tillegg viser det seg at du ofte sitter mer behagelig foran en stasjonær. Ved en bærbar blir du ofte sittende og se ned. Det er mulig å kjøpe ekstra skjerm og eget tastatur til bærbare PCer dersom du ønsker fordelene ved begge alternativene, men da kommer dette som ekstra utgifter.
HER ER NOEN VIKTIGE DATABEGREPER DU BØR KJENNE TIL: Prosessor:
Prosessoren er datamaskinens «hjerne». Den behandler informasjonen som ligger i datamaskinens hukommelse. Videre kombinerer prosessoren informasjonen og bestemmer hva som videre skal skje - akkurat som vi gjør når vi tenker. Jo dyrere og kraftigere prosessor, jo raskere tenker maskinen. Du trenger en ekstra kraftig prosessor hvis du skal spille avanserte spill, redigere bilder eller video. Men det er ikke nødvendig hvis du
PC-kjøp først og fremst har tenkt å bruke maskinen til å skrive, regne, hente informasjon på internett og skrive e-post.
Harddisk:
Den er datamaskinens «langt idshukommelse». Det du velger å lagre, legger seg på harddisken. Dette kan være for eksempel et dokument, eller et program som du installerer. Informasjonen blir liggende der også når du slår av maskinen. Du trenger stor harddisk hvis du skal lagre mye lyd, video eller bilder. Men det er ikke nødvendig hvis du først og fremst vil lagre tekst, regneark, eller nettsider.
Microsoft Windows. Det finnes i ulike versjoner og blir jevnlig fornyet. Det er alltid lurt å få den nyeste versjonen av operativsystemet.
Det viktigste med en harddisk er størrelsen. Jo mer MB/GB jo bedre plass har du. 1 GB (gigabyte) er 1000 MB (megabyte). Et bilde fra et digitalkamera av nyere type vil ta ca 2 MB.
Programvare er PCens verktøykasse og lar deg bruke PCen til det du har lyst på. Du bruker ulike programmer til f.eks. å skrive brev, søke informasjon på internett, og spille musikk. Uten programvare kan ikke PCen din gjøre noe.
RAM:
RAM er datamaskinens «korttidshukommelse» - det datamaskinen har i «hodet» i øyeblikket. Datamaskinen bruker RAM til de oppgavene du holder på med der og da - for eksempel skrive en handleliste i et tekstbehandlingsprogram, sende en e-post, eller høre på nettradio. Du trenger ekstra mye RAM hvis du skal spille avanserte spill, redigere lyd, bilde eller video, eller vil arbeide med mange programmer samtidig. Men dette er ikke nødvendig hvis du er en enkel eller middels avansert PC-bruker.
Lydkort:
Lydkortet lager lyden på PCen. De aller fleste PCer leveres med en form for lydkort. Du trenger et bra lydkort hvis du vil spille musikk på PCen og ønsker at den skal høres bra ut. Avanserte spill og filmer har også ofte musikk og ulike lydeffekter som fortjener et godt lydkort. For annen PC-bruk holder det med en enkel løsning. Husk at du også må ha gode høyttalere eller høre telefoner hvis du vil ha god lyd.
Operativsystem:
Operativsystemet er et grunnleggende program som gjør at de andre programmene på datamaskinen kan virke. Uten operativsystem, svart skjerm. Det mest utbredte operativsystemet i dag er
Programvare:
Du bør forsikre deg om at forhandleren installerer i hvert fall operativsystem og en enkel programvarepakke med tekstbehandler før du overtar PCen.
Antivirus-program:
Dette beskytter PCen mot ondsinnede angrep. Før du bruker internett, må du få installert et anti-virusprogram - enten av forhandler eller bredbånds leverandør.
Skjerm:
Skjermen fungerer som en TV-skjerm og viser grafiske bilder av det som foregår på datamaskinen. Skjermen er den enkeltkomponenten du bør være mest nøye med - uansett hva du vil bruke PCen til. Det er viktig at øynene dine trives med skjermen du kjøper, ellers blir du fort sliten. De aller fleste vil få best opplevelse med en stor skjerm (19 tommer eller større). Husk at øyne er forskjellige. Du bør gå til en forhandler og se på ulike skjermer før du bestemmer deg.
Skriver:
Skriveren lager papirutgaver av det du har på skjermen. De to hovedtypene av skrivere er blekkskrivere og laserskrivere. Fordelene med blekkskrivere er at de er rimeligere enn laserskrivere, og at du kan få gode farge- og fotoutskrifter uten å måtte bruke masse penger. Ulempen er at blekk løser seg opp i vann, slik at utskriftene må holdes unna fuktighet.
B
Returadresse:
Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo
Laserskrivere koster en god del mer hvis du skal ha høy kvalitet på fargeutskrifter. Til gjengjeld tåler utskriftene fuktighet.
fremst skrive ut tekst og tall og ikke synes det er så nøye med utskriftskvalitet på tegninger og fotografier, klarer du deg med en enkel og rimelig skriver.
Til privat bruk velger de fleste blekkskrivere. Skal du skrive ut fotografier eller fargegrafikk i høy kvalitet, trenger du en god blekkskriver. Skal du først og
Sjekk prisen på blekkpatroner før du velger hvilken blekkskriver du kjøper. En billig skriver kan ha veldig dyrt blekk. Hvis du i tillegg har behov for å kopiere, skanne eller fakse dokumenter hjemme, kan du vurdere å skaffe en multiskriver, som gjør alt dette.
analog linje eller bredbånd
De fleste maskiner i salg i dag, er beregnet for bredbånds- eller trådløs kontakt med internett. Har du bare en vanlig telefonlinje hjemme, må du spørre etter en maskin med en analog forbindelse (modem).
Hvor skal du kjøpe PC?
Du kan velge om du vil kjøpe maskinen i en butikk eller på nettet. Det siste kan ofte være rimeligere. Men da må du gjøre klar PCen selv. Husk frakten kommer i tillegg. Hvis du bestiller fra utlandet kommer det i tillegg toll og utgifter til tollbehandling.
Hjelp i butikken
Velg en butikk der du får god informasjon, kyndige råd og oppfølging. Spør om PCen er helt ferdig til bruk om du ønsker det, og om hjelp til å koble til internett hjemme.
Gode råd
Det kan være lurt å gå inn på nettsteder hvor det står gode råd ved PC-kjøp. Et slikt sted er: www.vox.no/kjoppclurt
eniornett Mai 2008 Opplag: 10 000 ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg , Bodil Brøgger, Eli Heiberg, Sølvi Kristiansen, Ragnhild Reistad og Anne-Mari Simers
avisen
Journalistisk bidragsyter: Haakon Bruusgaard
Distribusjon: Mjøs Distribusjon AS
Tegninger: Geir Helgen
Utgiver: Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo E-post: kontor@seniornett.no
Foto: Haakon Bruusgaard Grafisk formgiving/trykk: Idé Trykk AS, Hamar www.idetrykk.no