Seniornettavisen 2 2009

Returadresse:

Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo

B avisen

S e pt e m b e r 2 0 09 • 1 0. å r g ang • www.seniornett .no

På tampen av arbeidslivet Vegvesenet satser på voksne brukere

Side

Side

3

Side

På tampen av arbeidslivet Pensjon er lett – en ressurs på nett

5

22

2

avisen

Hjelp

Innhold:

– til selvhjelp!

Hittil har Seniornetts virksomhet vært rettet mot de øvre aldersklasser, men med en formålsparagraf som definerer målgruppen som 55+ vil den også dekke de yrkesaktive seniorene.

Det har vært hevdet at 60+ gruppen arbeidstakere ser frem mot pensjonist-tilværelsen. Det er nok et utsagn som ikke er dekkende. Undersøkelser viser at godt over 50% kunne tenke seg å jobbe etter at de hadde fått rett til pensjon.

Økt kunnskap kan gi den enkelte økt livskvalitet gjennom bedre muligheter for forlenget yrkeskarriere med en naturlig overgang til en aktiv pensjonist-tilværelse. Å beherske teknologien er en viktig forutsetning for tilhørighet i dagens samfunn.

Mestring er nyttig, interessant og morsomt i seg selv.

Redaktør Thomas Eckersberg

Vil du ha flere Seniornett-aviser? Kontakt Seniornett.

avisen

September 2009 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg, Bodil Brøgger, Eli Heiberg, Sølvi Kristiansen, ­Ragnhild Reistad, Anne-Mari Simers

3

Pensjon er lett på nett!

5

Spørsmål om offentlige tjenester

6

Digitalt fortalt kulturminner på nett

8

Digikombi – digital kompetanseheving i biblioteket

9

På leting etter røtter

10

Ordforklaringer for­ ­nybegynnere

12

Datamaskinsymboler Internettsymboler Bli kjent med PC Bruk av tastaturet Bruk av mus Bruk av hurtigtaster

Sett fra arbeidsplassens side vil avgang av eldre ansatte ofte medføre et tap av innsikt og opparbeidet erfaring. Dette er ikke så enkelt å erstatte med nyansettelser. Igangsetting av tiltak som for eksempel opplæring i grunnleggende datakunnskap kan forsinke avgang og ut fra det være lønnsomt for arbeidsplassen. Den gir også den enkelte ­bedre mulighet til å holde kontakten med de yngre medarbeiderne.

For den enkelte må det også tas med i betraktning at det gir en ekstra fordel i pensjonist-tilværelsen. De mulighetene du har hatt til å tilegne deg IKT-kunnskap de siste yrkesaktive årene vil ha mye å si videre. Med de medbrakte kunnskapene vil du kunne motivere dine kolleger til å gjøre det samme som du har gjort. Det vil også være mulig å gå inn i en Seniornett-klubb i ditt nærmiljø, eller kanskje starte en. Mulighetene ­ligger der, de må bare utnyttes til felles nytte og glede.

På tampen av arbeidslivet – en ressurs

14 14 15

Ordforklaringer for litt ­erfarne brukere

16

Ofte stilte spørsmål (OSS, FAQ)

17

Windows, nytt på nytt!

19

Vegvesenet satser på voksne nettbrukere!

23

Seniornett godt i gang i Fredrikstad

24

Seniornett Vesteraalen, ny klubb

25

Om Seniornett Norge og www.seniornett.no

26

Kokken Ulf lærte seg data og kjøpte bil på nettet

27

Godt å vite

28

Journalistiske bidragsytere: Tore Brevik, Bodil Brøgger, Norunn England ­Bergum, Kristin Granbo, Arne Gundersen, Eli ­Heiberg, Malvin Kalhagen, Roar Kristiansen, Thor Erling Lund, Werner Pedersen, Thomas ­Røgeberg, Gunnar Urtegaard, Anders Weamyhr

Trykk:

Tegninger: Geir Helgen

Opplag: 25.000

Foto: Thomas Bjørnflaten, Thomas Eckersberg, Heidi ­Sitara Fjeldvig, Kristin Granbo, Malvin ­Kalhagen, Jens Morgan Sørensen

Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo e-post: kontor@seniornett.no

Grafisk formgiving: Idé Trykk AS, Furnes www.idetrykk.no

13

Avis Trykk AS, Hamar Distribusjon: Mjøs Distribusjon AS Tlf. 62 51 96 55

avisen

På tampen av arbeidslivet – en ressurs

3

Pensjonsalderen nærmer seg raskt, du har lyst til å arbeide lengre, men mangler datakompetanse for å kunne fortsette. Bedriften vil gjerne beholde deg lengre, da du er en verdifull og erfaren medarbeider.

Voksenopplæring innen informasjons- og kommunikasjons-teknologi, IKT, kan bidra til å løse problemet.

Bedriften vil tjene på det, og du kan fortsette i en jobb du trives med. Og når du en dag blir pensjonist, så har du datakunnskaper som du vil ha stor glede av i den nye hverdagen. Vi har en «vinn-vinn»-situasjon.

Tekst: Tore Brevik Foto: Jens Morgan Sørensen og Thomas Eckersberg

Kragerø satser på data for seniorer I november 2007 søkte Voksenopplæringssenteret i Kragerø om midler til et prosjekt for å heve IKT-kompetansen blant seniorer i kommunen. Ideen til prosjektet kom fra Senter for seniorpolitikk som hadde fått tilskudd fra Fornyings- og administrasjons­ departementet, FAD, basert på «Strategiplan for seniorpolitikk i arbeidslivet 20072011». Det var en forutsetning fra departementets side at prosjektet skulle tjene som en modell for andre offentlige og private virksomheter også etter prosjektperioden.

Datakortet kan en få ved å bestå de sertifiserende testene som dokumenterer IKTkompetanse for de vanligste bruksområdene for en PC. Testene må tas på ett av omlag 300 testsentre rundt om i landet.

Seniornett-klubb Det er også startet en Seniornett-klubb i Kragerø. Tanken var at en slik klubb kunne være et sted hvor arbeidstakerne kunne komme og holde ferdighetene ved like. En møteplass hvor de både kunne bli inspirert og lære nye ferdigheter.

Kursrapport En sluttrapport fra Kragerø-prosjektet ble overlevert Kommunenes Sentralforbund, KS, i mars 2009. Det blir interessant å se hvordan tiltakene kan inspirere andre til å gjøre noe liknende for eldre arbeidstakere.

Rådmann Ole Magnus Stensrud er ikke i tvil om at prosjektet og de ulike tiltakene har ført til økt bevisstgjøring om IKT- kompetanse for kommunens seniorer.

Kompetanseheving nødvendig Erfaringene er at særlig små og middels store bedrifter og virksomheter ikke satser

Slik oppsto IKT for seniorer – en satsing for fr@mtida som ble gjennomført i 2008 under ledelse av Helen Bø ved Voksenopplæringssenteret i Kragerø kommune. Med i prosjektet var ansatte i Weifa fabrikker og Stabbestad omsorgssenter.

SeniorSurf-dag Da Kragerø alt var igang med dataopplæring av eldre arbeidstakere, ble den nasjonale åpningen av SeniorSurf-dagen i 2008 lagt til Kragerø bibliotek. Seniornett ville fremheve bibliotekenes viktige rolle som kultur-, lærings- og informasjonssentre. ABM-utvikling, som er Statens senter for arkiv, bibliotek og museum under Kultur- og kirkedepartementet, var en viktig partner. ABM-utvikling var også med som støttespiller i IKTprosjektet sammen med VOX og Datakortet.

VOX arbeider for økt deltakelse i samfunns- og arbeidsliv ved å heve kompetansenivået hos voksne. Organisasjonen, som ligger under Kunnskapsdepartementet, legger særlig vekt på grunnleggende ferdig­ heter, realkompetanse og voksnes rett til opplæring.

Rådmann Ole Magnus Stensrud: Kragerø kommune har som mål at alle ansatte skal delta i den digitale utviklingen. Derfor har vi besluttet å sette i verk systematisk opplæring av alle ansatte. Målet er at alle ansatte skal beherske bruk av PC til å motta og innhente informasjon. Videre at alle ansatte skal levere rapporter, timelister mv elektronisk. Vi har ambisiøse mål som vil ta flere år å nå. Vi starter etter min menig med det viktigste, å heve alle ansattes kompetanse i praktisk bruk av PC.

4

avisen

på opplæring ut over det mest nødvendige.

IKT- opplæring for arbeidstakere på tampen av arbeidslivet blir ikke prioritert, da private bedrifter opererer med marginale ressurser.

Edin Farstad er ikke lenger ved Høgskolen, men underviser fortsatt. Over telefon med Seniornettavisen sier han entusiastisk: «Det er viktig at eldre arbeidstakere forstår at kompetanse er noe de har, at opplæringen i IKT skal lære dem å bli bedre, øke deres kompetanse. Data skal være et middel, ikke et mål!»

Dette er en stor utfordring i en tid hvor det er ønskelig at vi fortsetter å arbeide lengre. Det er også ofte et stort behov for voksenopplæring i norsk, teknisk engelsk og matematikk for å heve kompetansen og følge med i utviklingen. Her kommer VOX inn, og næringslivet kan søke om såkalte BKA-midler (BKA = Basiskompetanse i arbeids­livet).

Kragerø bedriften Sør Tre, har f.eks. fått finansiert et slikt opplæringsprosjekt.

Ansatte i fare for å miste jobben En annen virksomhet som har fått BKAmidler er Paulus sykehjem i Oslo. Det ­drives av firmaet Attendo Care AS, som har forgreninger over hele Norden. Oslo Kommune satte som betingelse for å overlate driften til et privat firma at det måtte bruke kommunens dokumentasjonssystem. Flere ansatte sto dermed i fare for å miste ­jobben.

Seniornetts prosjektleder Judith Nilsen hadde kontakt med sykehjemmet og hørte om dette. Hun tilbød seg å gi dem opp­

læring en dag i uken over 6 uker, slik at de kunne bruke datasystemet. Det var allerede to datamaskiner i huset, og 4-5 personer deltok. Dette var alt som skulle til, nå ­behersker de datasystemet. Sykehjems­ lederen, Geir Hansen, var entusiastisk og ønsket også å samarbeide med Seniornett for å opprette en Internett-kafé for beboere og deres pårørende.

sjekt for å utvikle IKT-opplæring for eldre arbeidstakere med begrenset eller ingen ­dataerfaring. Hovedmålsetningen var å utvikle og prøve ut opplæringspakker på de forskjellige arbeidsplassene.

«IKT-kompetansebygging for seniorer» ble gjennomført samme året. Prosjektleder var Edin Farstad. Med på prosjektet var Yara, Posten og Bodø kommune.

Data skal være et middel - ikke et mål Senter for seniorpolitikk ga i 2005 Høgskolen i Bodø i oppdrag å gjennomføre et pro-

I juli 2009 var en japansk delegasjon på besøk i Oslo for å studere hvordan Seniornett arbeider, bl.a med å opprette klubber. Her i en kurspause på Paulus sykehjem sammen med prosjektleder Judith Nilsen og daglig leder Tore Langemyr Larsen.

avisen

Pensjon er lett på nett!

5

Med Internett er det lettere å planlegge pensjonisttilværelsen, holde oversikt over pensjonsutbetalinger og kommunisere med NAV. Nettjenesten Din pensjon på nav.no gir deg den informasjonen du trenger.

Tekst: Anders Weamyhr Foto: Thomas Bjørnflaten

I forbindelse med forberedelse og innføring av pensjonsreformen har NAV laget nettjenesten Din pensjon hvor du kan logge inn og få oversikt over egen pensjon. Det er l­ike enkelt som å få kontoinformasjon i nett­ banken.

Utviklet i samarbeid med seniorer NAV har samarbeidet tett med et bruker­ panel med representanter fra de største seniororganisasjonene i Norge for å sikre god brukervennlighet. Det synes Berit Berglund (60), en av de mange brukerne av Din pensjon, at NAV har lykkes med. Berit arbeider med regnskap og sekretæroppgaver i et firma som selger hage- og parkprodukter. Hun har vært 24 år i firmaet, men arbeider nå på deltid.

– Den viktigste informasjonen i Din pensjon er fremhevet på en klar og tydelig måte og tjenesten er lett i bruk. Innloggingen minner veldig om hvordan jeg logger meg inn på nettbanken. Dermed trenger jeg nesten ikke å huske noen ting for å få en samlet oversikt over min egen pensjon, sier hun.

For Berit er det først og fremst pensjonskalkulatoren som er nyttig.

– Jeg synes det er spennende å se hva jeg kan forvente å få i pensjon. I pensjonskalkulatoren får jeg til og med opp tjenestepensjonen min i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden, forteller hun.

Trygg i bruk

Hva er Din pensjon?

Slik bruker du Din pensjon:

• Nettjeneste på www.nav.no • Gir tilgang til følgende funksjoner: – Pensjonskalkulator – Registrerte pensjonsopplysninger – Personlig kontaktinformasjon – Oversikt over egen pensjons­ opptjening i folketrygden – Opplysninger om offentlig og privat tjenestepensjon – Elektronisk søknadsskjema for ­alderspensjon – Mulighet for å kontakte NAV direkte og motta brev i egen e-post-innboks • Pensjonskalkulatoren er markedets mest nøyaktige og komplette kalkulator for pensjonsberegning • Pålogging gjøres med PIN-kode fra ­kodekort utsendt av Skatteetaten eller annen PIN-kode som du har bestilt via Minside.no. Endagspassord fra NAV ­lokalkontor eller Kundesenter kan også benyttes.

Logg deg inn på Din pensjon • Finn frem ditt personlige kodekort utsendt i brev fra Skatteetaten • Koble deg på Internett • Skriv inn www.nav.no i adressefeltet • Klikk på «Pensjon» (seksjonen nesten øverst på siden) • Klikk på «Din pensjon» under feltet «Tjenester» i høyre marg • På innloggingssiden velger du første ­alternativ (innlogging med PIN-kode) (forutsetter kodekort) • Følg instruksjonene • Nå er du inne på hovedsiden

ring på at informasjonen er sendt. De personlige kodene gjør at det kun er du, samt de du eventuelt velger å gi fullmakt til, som kan gjøre endringer for deg. Dette gjør tjenesten helt trygg å bruke.

– Dette er mye enklere enn mange kanskje tror. Prøv ut Din pensjon og se selv! oppfordrer Berit Berglund.

– Søk om pensjon • Klikk på lenken «Søk om alders­ pensjon» i høyre hjørne • Fyll inn informasjonen og klikk på «Start utfylling av skjemaet» • Følg instruksjonene • Send skjema • Svaret sendes direkte – klikk på lenken til «Din innboks» i venstre marg for å se svaret

Rask tilbakemelding på søknad om pensjon

For pensjonister tilbyr Din pensjon en god oversikt over personlige pensjonsutbetalinger og utbetalingsdatoer. Kommende pensjonister kan i tillegg søke om pensjon elektronisk og få svar på søknaden allerede etter et par minutter.

Etter litt over et halvt år i drift er det ­registrert nærmere 300 000 innlogginger til Din pensjon, og over 1500 elektroniske søknader om alderspensjon er sendt til NAV. – Vi gleder oss over Din pensjon er veldig enkel og grei å bruke. Det er lett å at stadig flere seniofinne frem og siden gir meg god oversikt, sier Berit Berglund. rer bruker internett i For hver gang du gjør en endring gjennom nettjenesten Din pensjon, får du en kvitte-

– Beregn pensjonen din • Klikk på «Pensjonskalkulator» eller «Start ny beregning med pensjons­ kalkulator» • Start kalkulator • Fyll inn informasjonen og følg instruksjonene

– Kontakt NAV • Klikk på «Kontakt NAV om pensjon» i venstre marg • Velg hva henvendelsen gjelder • Skriv inn din henvendelse • Dersom du ønsker personlig veiledning, markér hvilken dag som passer • Markér hvordan du ønsker at NAV skal kontakte deg • Send inn henvendelsen dialogen med offentlige tjenestetilbydere.

Vi har fremdeles et stykke å gå før alle er på nett, men vår erfaring er at de som først logger seg inn på nettjenesten Din pensjon gjerne logger seg på igjen, forteller Hilde Olsen, som er direktør for Pensjon og ytelser i NAV. – Det sier jo noe om at Internett er et godt alternativ, også for seniorer, smiler hun.

6

avisen

Spørsmål om off

Norge.no hjelper deg om du ikke finner frem til riktig kontor, etat eller tjeneste som det offentlige har ­ansvar for. Du kan kontakte oss på flere måter, og vi skal være tilgjengelig for hele den norske befolkning.

Norunn England Bergum

Norge.no skal være din veiviser til offentlig informasjon, og hjelpe deg til å finne frem til lover, regler, plikter og rettigheter. Når det er vanskelig å vite hvilken etat som har ansvar for den tjenesten du trenger informasjon om, kan du kontakte oss. Hvis du vet hvem du skal kontakte, men ikke finner den informasjonen du trenger eller riktig ­telefonnummer, kan vi også hjelpe deg.

Har du tilgang til en datamaskin og internett, kan du selv finne mange opplysninger fra norge.no sin nettside. I april 2009 var det over en million sidevisninger på norge.no.

Du kan kontakte norge.no anonymt. Åpningstid er fra klokken 8 til 16 på ­virkedager.

Prøv nettsiden www.norge.no.

Der kan du trykke på lenker (blå tekst) og få opp ny informasjon.

Hvordan nå oss: • Fra din telefon ringer du 800 30 300. ­Dette er et «grønt nummer» som er gratis å ringe fra fasttelefoner i Norge. Fra ut­landet +47 57 65 50 60.

• Fra din mobil sender du tekstmelding (SMS) med spørsmål. Skriv først: info, så mellomrom og deretter spørsmålet ditt.

Meldingen sender du til telefonnummer 1980. På dagtid får du raskt svar, spørsmål om kvelden besvarer vi neste virkedag.

SMS-svarene er på maksimum 160 tegn.

• Fra din e-post kan du stille spørsmål til info@norge.no . Vi svarer deg innen tre virkedager.

• Fra din datamaskin kan du stille spørsmål som nettprat. Tjenesten er en direkte

prat med hverandre via datamaskinen.

Vi er flere operatører tilgjengelig og svarer umiddelbart. Er vi opptatt, kan du legge igjen spørsmålet, og vi svarer deg på e-post eller SMS ut fra hva du velger. Nettpraten starter du fra vår internettside: www.norge.no • Fra din telefon kan du ringe vår døgnåpne taleportal på 800 30 301. Du kan få opplest nyheter fra det offentlige, få informasjon om spesielle temaer, eller få kontaktinformasjon til offentlige myndigheter.

Taleportalen er nyttig for dem som vil lytte fremfor å lese, eller har problemer med å formulere spørsmålene sine.

avisen

entlige tjenester

7

Forklaringer til lenkene på nettsiden Nettkart med temainformasjon

ut fortløpende, og du kan lese mer ved å trykke på lenkene (blå tekst) som da leder deg videre til etatene sine nettsider. Her kan du også få nettabonnement på nytt fra forvaltningen.

Minside

Offentlige myndigheter

Fra alfabetet i venstre marg kan du finne opplysninger om tema fra A til Å. Trykker du på den enkelte bokstav får du opp alle temaene som starter med den valgte bokstaven. Du får opplysninger som er aktuelle for temaet, ofte stilte spørsmål, henvisning til lover og elektroniske tjenester. Temaene gir lenke til ansvarlig etat sin nettside for at informasjonen skal være oppdatert.

Fra denne lenken får du opp en fullstendig oversikt over alle temaene på vår nettside.

Temaene er de samme som i temakartet.

Fra venstre marg kan du få oversikt over «ofte stilte spørsmål». Søker du et spesielt tema, kan du ved å benytte Ctrl-knappen + F, skrive inn søkeordet ditt.

Informasjon om kommunen din finner du fra «ditt nærområde». Ved først å søke opp kommunen, får du opp oversikt over offentlige kontorer i kommunen. Synlig er også de kontorene innbyggerne skal forholde seg til, selv om kontoret ikke fysisk ligger i din kommune. Eksempler er skattekontor, ting­ retter, trafikkstasjoner, forbrukerråd m.m.

Ved å klikke på etatene ser du deres kontaktinformasjon (telefon, e-post, post- og besøksadresse) og kan gå videre til deres nettsider.

Andre offentlige myndigheter og etater finner du fra «finn myndighet». De er gruppert og sortert etter alfabet, type, kommunevis, fylkesvis eller etter navn. Her får du også kontaktinformasjon og lenke til nettsidene.

Bruk av internett øker, og offentlig forvaltning skal legge til rette for at flere etater gjør både informasjon og tjenester tilgjengelig på nettet. Fra «Minside» kan du fra din hjemme-pc finne informasjonen om deg selv, ved personlig og sikker innlogging. Du finner blant annet adressen du er registrert med i folkeregisteret, dine eiendommer, registrerte biler og din utbetaling fra NAV m.m. Du kan også melde flytting, bestille endringer og sende søknader fra denne personlige siden din.

Kunnskapsspillet

Kart

Forklaringer til lenkene på nettsiden Endre språk

Her velger du det språket du ønsker å få informasjonen på. Du kan velge nynorsk, engelsk, bokmål, men bare en del av informasjonen finnes på samisk. Fra den engelske versjonen kan du få alle temaene oversatt til norsk. Åpner du tema fra nettkartet med engelsk språk, får du opp denne teksten: Show Norwegian keywords, på toppen over temaordene. Trykker du på denne, får du ­temaordene oversatt til norsk bak de engelske ordene. Har du tatt opp temaet du ­ønsker informasjon om, kan du fra topp­ menyen få tilsvarende tekst i en annen språkversjon.

Oppdaterte nyheter fra forvaltningen

Herfra publiseres aktuell informasjon til ­publikum, i tillegg til det som står på forsiden. Du finner nyheter fra offentlige etater og ofte stilte spørsmål. Informasjon blir lagt

Teksten «kart over Norge» virker lite spennende, men fra denne lenken finner du kart med fylkesplassering, kommuner i fylkene og faktainformasjon om alle kommunene.

Opplysningene er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Du kan se fordeling av kommunale midler, partifordeling av stemmer ved valget, boforhold, antall innbyggere over 80 år i institusjon m.m.

Fra «samfunnskartet» finner du den ­hierarkiske oppbyggingen av offentlige virksomheter. Ved å legge pekeren over etatene, får du en beskrivelse av deres oppgaver.

I dette nettkartet kan du klikke på de røde lenkene, de er aktive.

Med spillet får du prøvd dine kunnskaper om offentlig forvaltning. Du kan registrere deg med et fiktivt navn og har så mange forsøk som du ønsker. Du får fire svaralternativ og mulighet for å få hjelp. Poengene du får avhenger av svarene og hvor hurtig du svarer.

Norge.no som startside Når du har norge.no sin nettside åpen, trykker du Verktøy i toppmenyen, velger Innstillinger og trykker deretter på knappen «bruk åpne nettsider». Da vil nettsiden starte når du åpner internett.

Norge.no er underlagt Difi, Direktoratet for forvaltning og IKT. Velkommen til kontakt med oss om offentlig forvaltning, og lykke til med surfing på våre nettsider.

8

avisen

Digitalt fortalt

Kulturminner på nett Digitalt fortalt (www.digitaltfortalt.no) er et nasjonalt nettsted der alle kan registrere og publisere sine fortellinger.

Gunnar Urtegaard

ABM-utvikling er ute etter spennende og annerledes fortellinger der det legges vekt på å være personlig. Vi ønsker fortellinger som er engasjerende, vanskelige eller morsomme. Når de legges ut her, vil de bli synlige og vil bli lenket opp til søkemotorer og til nasjonale søketjenester.

Tjenesten ble åpnet av statsråd Trond Giske 3. februar 2009 da han presenterte sin egen digitale fortelling om gamle kassettbånd. Digitalt fortalt er ABM-utviklings ­satsing i Kulturminneåret 2009, men 2009 er bare et oppstartsår. Dette er en langsiktig satsing.

Digitalt fortalt er en nasjonal tjeneste der ABM-institusjonene og privatpersoner, lag og foreninger, i samarbeid med regionale kulturnett, kan publisere fortellinger basert på kilder og materiale i samlingene eller kulturminner fra dagliglivet. Løsningen er åpen for alle og inviterer til dialog med brukerne.

Tjenesten skal inneholde personlige fortellinger knyttet til kulturminner fra hele landet. Målgruppene er ansatte i arkiv, bibliotek og museer, men også deg og folk flest.

Fagfolk og privatpersoner skal publisere i

en felles kanal. Slik kan fortellingene utfylle og berike hverandre, gi nye perspektiver og uvante vinklinger Det er en viktig del av tankegangen bak Digitalt fortalt.

Hva er et kulturminne?

Et kulturminne kan både være av materiell art, som gjenstander, bygninger og kulturmiljøer, eller av immateriell art, slik som tradisjoner og skikker, dans og musikk, muntlige overleveringer eller handlingsoverført kunnskap. Hendelser knyttet til en person eller personer kan være gode og typiske kulturminner i denne sammenheng.

Digitalt fortalt – for hvem?

Hvem som helst kan legge inn sin fortelling på Digitalt fortalt, men det finnes et sett med enkle kjøreregler. Det er redaktører i alle fylkene, og som oftest er dette de regionale kulturnettene, se www.digitaltfortalt. no.

Hva er en digital fortelling?

Digitale fortellinger blir gjerne brukt om korte filmer eller videosnutter med en personlig fortellerstemme. Fortellingene bygger på en muntlig fortellertradisjon og tar ofte utgangspunkt i fortellerens opplevelser eller eget liv. Formen er også godt egnet til å fortelle om mennesker i egen slekt eller familie.

Materiale som kan brukes i en digital fortelling er fotografier, tegninger, minnebøker, animasjoner, brev eller andre typer kilder og gjenstander. I tillegg kommer ulike typer lydfiler med fortellerstemme, musikk eller andre lydeffekter.

Det er viktig å få seniorer til å bidra selv i form av lyd- og evt. filmopptak. Det kan være en liten sekvens med et intervju, en liten bit til fortellingen osv. En digital fortelling kombinerer tradisjonell fortelling med ny teknologi og digitale medier, og gir fortelleren en mulighet til å fortelle sin historie på sin egen måte.

Hva er målet med Digitalt fortalt?

ABM-utvikling ønsker økt bruk av digitale verktøy og nettformidling i arkiv, bibliotek og museer. Vi ønsker at institusjoner, lag og foreninger og enkeltpersoner tar i bruk Digitalt fortalt for å fortelle sine historier. Vi ønsker å lage en omfattende base av fortellinger som viser bredden og variasjonen i begrepene kulturminner og kulturarv. Vi vil legge til rette for at mange og ulike stemmer kan komme til orde med økt fokus på og interesse for kulturminner.

En viktig side er også at fortellingene skal kunne organiseres sammen med annet stoff.

En digital fortelling om vaffeljern ved et museum bør knyttes sammen med alle vaffeljern i samlingen og gjerne med alle vaffeljern i alle museer. En fortelling om en person bør knyttes samme med andre kilder om samme person som finnes på nettet som foto, gjenstander, dokumenter og liknende.

Status.

Siden Digitalt fortalt ble åpnet 3. februar har det kommet inn 553 fortellinger (per 5. juni), eller om lag 140 fortellinger i måneden. Dette viser en jevn strøm av nye fortellinger hver dag og hver uke. Vi registrerer også med glede at trafikken på det nyåpnete nettstedet er gledelig stor. Per 1. juni er det 3-400 som benytter Digitalt fortalt hver dag.

Det vil gi 100-200.000 besøk i løpet av det første året.

I løpet av 2009 vil ABM-utvikling gjennomføre kurs i alle fylkene. Dette skjer i nært samarbeid med regionale kulturnett, fylkeskommunen og arkiv, bibliotek og museer.

Foreninger som Data i Slektsforskningen og

9

avisen

historielag blir også invitert til disse kursene. Kursene setter fokus på digital formidling, dramaturgi, skriving for nett og nye metoder i nettbasert formidling med mere.

DIGIKOMBI

Formidling av fortellingene.

Kan bibliotekene tilby en nasjonal satsing for digital kompetanseheving og opplæring for alle? Les om erfaringene på digikombi. biblioteknett.no.

Gjennom Digitalt fortalt vil dine fortellinger kunne nå ut til mange. De kommer inn i Kulturnett Norge og blir synlige der. De vil også bli lenket opp til søkemotorer og til nasjonale søketjenester. ABM-utvikling vil også jevnlig informere om Digitalt fortalt i ulike kanaler.

Kommunale og fylkeskommunale nett­ steder, institusjoner og temaportaler vil kunne få integrert aktuelle fortellinger på sine nettsteder via såkalt RSS eller på annet vis. Dette forutsetter at du har merket fortellingen din med metadata som fylke, kommune, emneord eller tidsperiode. Alle fortellingene kan også kartfestes i Digitalt fortalt. Dette vil kunne åpne for mange spennende formidlingsformer som via GPS, nasjonale karttjenester med mer. Ved å registrere og publisere din digitale fortelling på Digitalt fortalt, vil den bli en del av et stort nettverk som videreformidler fortellingene.

Strategisk satsing.

Digitalt fortalt er en strategisk satsing for å styrke den digitale kompetansen i ABMinstitusjonene og trekke institusjonen nærmere brukerne. Satsingen skal bidra til at institusjonene blir gode innholdsleverandører på nettet og tar i bruk nye metoder i formidlingen.

Digitalt fortalt skal videreutvikles til å bli både en kanal og en kompetanseplattform.

Digitale fortellinger og bruk av sosiale og mobile teknologier bør bli en naturlig og integrert del i institusjonenes formidlingsarbeid. En viktig oppgave blir også å knytte sammen de digitale fortellingene med det økende digitale innholdet i ABM-institusjonenes nasjonale fellesløsninger som Arkivportalen, Biblioteksøk eller DigitaltMuseum.

Digital kompetanseheving i biblioteket

Arne Gundersen

Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle framhever folkebibliotekene som arenaer der befolkningen bør kunne få utviklet sin digitale kompetanse. En rekke bibliotek har da også gjennom de senere år utviklet tilbud om digital kompetanseheving - i større eller mindre omfang. Det kan dreie seg om en SeniorSurf-dag, permanente kurs eller prosjekter.

ABM-utvikling vurderte at hovedutfordringen nå ligger i å samle trådene og se om erfaringene kan løftes opp til en nasjonal satsing for digital kompetanseheving og opplæring i biblioteket. Folkebibliotekene i Arendal, Drammen, Lillehammer og Trondheim har fått 450.000 kroner på deling for å være med å utvikle en modell som alle landets folkebibliotek skal kunne ta i bruk. Prosjektet finansieres av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Folkebibliotekets tilbud dreier seg først og fremst om kompetanseheving på et grunnleggende nivå. Det vil vanligvis handle om å hjelpe folk med lav digital kompetanse over den første terskelen og bygge broer til annen organisert opplæring eller til egen læring.

Om ABM-utvikling.

ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) ble opprettet 1. januar 2003 ved en sammenslåing av Statens bibliotektilsyn (SB), Norsk museumsutvikling (NMU) og Riksbibliotektjenesten (RBT).

Kultur- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for ABM-utvikling.

ABM-utvikling (www.abm-utvikling.no) har blant annet faglig ansvar for Kulturnett Norge (kulturnett.no) og for Digitalt fortalt.

Oppland fylkesbibliotek

Som utgangspunkt i prosjektet er det stilt opp en overordnet modell med noen viktige forutsetninger. Det stilles krav til forankring av tilbudet, innhold og organisering, infrastruktur, bemanning og kompetanse, samarbeid med lokalmiljø, og til finansiering.

Den overordnede modellen vil bli evaluert og revidert ved utgangen av prosjektet og skal danne et grunnlag for bibliotek som ønsker å satse på digital kompetanseheving som bibliotektilbud. De fire modellbibliotekene vil prøve ut sine tilbud i 2009, og erfaringene vil bli oppsummert av ABMutvikling i en samlet rapport til Fornyingsog administrasjonsdepartementet ved slutten av året.

Som ressurs for de fire modellbibliotekene i prosjektperioden er det opprettet en blogg - digikombi.biblioteknett.no. Her publiseres det med jevne mellomrom stoff med tilknytning til prosjektets tema, f.eks. omtale av læringsressurser, andre prosjekter i inn- eller utland eller nyheter fra modellbibliotekene selv. Nettstedet vil derfor ha interesse for alle som ønsker å følge med på utviklingen av bibliotekene som arenaer for digital kompetanseheving.

10

avisen

På leting etter røtter Slektsforskning på nett har nesten blitt for lett, mener leder i DIS-Norge, Torill Johnsen. Det gjelder imidlertid å være kritisk til det man finner. Vil man dokumentere slekta, er det lurt å begynne med seg selv.

Tekst: Kristin Granbo Foto: Heidi Sitara Fjeldvig og Kristin Granbo

gang til all informasjon og hjelp på netts­ idene for 300 kroner i året. Man mottar også et medlemsblad fire ganger i året.

Ifølge lederen av foreningen finnes det slektsforskere i små og større format blant hele Norges befolkning.

– De er spredd over hele landet, og det er mennesker i alle aldre og fra alle mulige yrkesgrupper.

– Vi har 19 lokallag i DIS som har direkte kontakt med medlemmene.

Vi som sitter i hovedstyret legger i stor grad til rette for aktiviteter, og har kontakt med personer, organisasjoner og databaser som kan bidra til vår funksjon.

Hovedstyret har ansvar for hjemmesidene og tjenester som medlemmene har bruk for.

Kurs, verktøy og personlig veiledning Det er nemlig få som har dette som en fulltidsjobb.

– Men det er en ypperlig mulighet for de som ønsker en liten, stor eller altoppslukende hobby.

Leder i DIS-Norge Torill Johnsen

Historien svinner Slektsforskere starter ofte letingen for seint, mener Johnsen. Hun har møtt mange fortvilte menn og kvinner i 70-og 80-årene som har et ønske om å finne ut mer om hvor de kommer fra. Dessverre er de ofte den eldste gjenlevende i slekta.

Hun tror eldre kan gjøre et viktig arbeid om de starter med seg selv.

– Skriv en stil, eller en historie om livet ditt! Det trenger ikke bli en hel bok. Formidler man ikke det man selv sitter inne med, svinner historien raskt.

Et møtested for hobbyforskere DIS-Norge (Databehandling i Slektsforsk­ ning) er et møtested for alle som ønsker å forske på slekt. Gjennom DIS får man informasjon om hvordan man skal gå fram som nybegynner, man kan få kontakt med de som har drevet med slektsforskning lenge, og man får kjennskap til å bruke data som hjelpemiddel, hjelp til lagring og til å finne informasjon om forskningen.

Foreningen er åpen for alle, og har i dag en medlemsgruppe på rundt 8500 personer over hele landet. Som medlem har man til-

Dette blir man nemlig aldri helt ferdig med, ifølge Johnsen.

Slektsforskningen har få avgrensninger, om man jobber møysommelig nok. Det er mulig å finne enorme mengder informasjon bakover i tid, i tillegg til at ny slekt gjerne kommer til mens man holder på.

Snakket med morfar Torill Johnsen har interessert seg for slektsforskningen i flere tiår. Interessen vokste i samtaler med hennes morfar, da Johnsen enda var ei lita jente.

– Jeg begynte med å spørre ham om hvem alle hans fettere og kusiner var.

Og min morfar fortalte om mer enn bare slektsforholdene de imellom, han sa blant annet hva de holdt på med, hva de var flinke til og andre spennende ting.

Lappene hun noterte på som liten, fant etter hvert veien tilbake til stue- og kjøkkenbord hvor hun fortsatte forskningen i mer ordnede forhold.

Ideen bak foreningen er at informasjon tilgjengelig på nettstedet skal være til god hjelp for alle som ønsker å finne ut mer om slekta si. Enten det er enkeltpersoner som ønsker å starte sitt eget forskningsprosjekt, eller grupper som ønsker å forske på forfedre, eller sette i gang arbeidet med en slektsbok.

DIS-Norge holder kurs for nybegynnere, anbefaler verktøy, gir muligheter til personlig veiledning, og går gjennom tema det er nyttig å kunne. Gjennom nettstedet kan man ta kontakt med andre som arbeider med det samme, og snakke med personer som har holdt på med slektsforskning i lengre tid.

Gjennom kurs, og via hjemmesiden, får man også innføring i hvordan man kan bruke ulike slektsprogram, og hvordan man skal ta i bruk kilder og metoder til forskningen.

– Det aller første man må gjøre er å snakke med slektninger. Eldre mennesker har kanskje fettere, kusiner og tremenninger som fortsatt er i live.

Johnsen har møtt mennesker som gjerne er eldste gjenlevende i en slekt og påpeker at det da i hvert fall er viktig å dokumentere livet man selv har levd.

Er det den rette Ole Olsen?

Johnsen har samlet informasjon i mange år, hun har sortert informasjon på data og etter hvert ble hun også medlem av DIS, i 1994. Hun var lenge med i lokalforeningen til Oslo og Akershus, før hun for tre år siden fikk lederstillingen i landsstyret.

I dag kan man sitte hjemme og forske på sine stamtavler når man selv vil. Gjennom tilgjengelige kirkebøker, folketellinger, digitalarkiv og Registreringssentralen for historiske data på Internett, er det mulig å lete fram opplysninger det tidligere tok lang tid å få tilgang til.

11

avisen

Også via DIS´ forum og chattekanaler kan man sende inn spørsmål og snakke med andre som leter etter informasjon.

Her sitter også mange med lang erfaring innen slektsforskning som kan gi nyttige tips og forklaringer.

– I mange sammenhenger har det nå blitt for lett å finne informasjon på nettet. Det er derfor viktig å være kritisk til det man finner, og vurdere opplysninger man får tilgang til, sier Johnsen.

Man skal derfor være påpasselig med å notere ned kilder, og tenke kritisk på konklusjoner som er trukket av andre forskere.

– Det er mange som heter Ole Olsen i Norge, men hvilken Ole Olsen er den jeg leter etter? Det er lett å slå seg til ro med de første opplysningene man finner, fordi man så gjerne vil komme fram til en løsning.

man finner mellom ulike program på et senere tidspunkt.

Forstår mer – En ting er å finne ut når forfedre ble født, konfirmert, gift og når de døde.

Dette er basisinformasjon man kan finne i kirkebøkene. Det spennende med slektsforskningen er når man finner ut hvem disse menneskene faktisk var.

Hva drev de på med, og hva gjorde andre i samme område?

Jo mer man finner ut av, jo mer forstår man gjerne, forteller Johnsen.

– Det er populært å finne røttene sine, og mange setter pris på at forskningen kan føre til en bedre forståelse, både av fortiden og nåtiden.

Hjemmesiden til foreningen DIS-Norge finner du på www.disnorge.no

Det er imidlertid mye jobb i å grave fram de rette personene, bemerker Johnsen.

Slektsgranskning

Slektsprogram er viktig

Her finner du lenker til hjelp i slektsgranskning.

På DIS´ hjemmesider på Internett finner man umiddelbart sider til de ferskeste av slektsforskerne. Her kan man få tilgang til nyttige tips om hvordan man kan starte.

– Det er veldig viktig at man skaffer seg et slektsprogram, hvor man tidlig kan lagre informasjonen man finner, og hele tiden har støtte for jobben man skal gjøre. Mange har sikkert ark med nedskrevne notater, eller skoesker fulle av bilder og navnesystemer.

Systemet vil rydde opp i opplysningene du lagrer, slik at du hele tiden har oversikt over navn, årstall og annen info man finner underveis. Programmene som anbefales på DIS´ hjemmesider holder seg også til internasjonale standarder for utveksling, slik at man har mulighet for å flytte informasjonen

Digitalarkivet – www.digitalarkivet.no – det viktigste oppslagsverk for norske slektsgranskere. Der finner du folketellinger for hele landet fra 1801, 1865 og 1900 og scannede kirkebøker. Fint debattforum.

Norsk slektshistorisk forening – www.genealogi.no – Førstehjelp for slektsgranskere. ­Prestehistorie, tollere, militærbiografier og jurister.

Forening for Databehandling i Slektsforskning (DIS) – www.disnorge.no – Etterlysninger, oversikt over slektsprogrammer til å registrere funnene, genealogiske ressurser, minikurs for ferske slektsforskere.

Registreringssentral for historiske data – www.rhd.uit.no – Universitetet i Tromsø. Kirke­ bøker, folketellinger, skifteprotokoller og matrikkelsamlinger.

Arkivverket – www.arkivverket.no – består av Riksarkivet, åtte statsarkiver og Samisk ­arkiv.

Slekt – www.slekt.no – et uavhengig nettsted om slektsgranskning hvor du kan finne en del enkle råd.

12

avisen

Ordforklaringer for nybegynnere Adressefelt – tekstfelt der du skriver a­ dressen til nettstedet du vil inn på. ­Adressen er oftest www. først og landskode til slutt (f.eks. www.seniornett.no ) @–

krøllalfa (at på engelsk). Brukes alltid i e-postadresser og skiller navnet på adressaten fra adressen (kontor@seniornett.no).

Kontor er adressaten, seniornett.no er adressen. @ får du ved å holde AltGr-tasten nede og så trykke tallet 2.

Klikk – betyr ett trykk på en av muse­ knappene.

Laste ned –

hente informasjon (dokumenter, bilder og lignende) fra internett så du kan lese det på datamaskinen.

Lenke (link) –

hovedprinsippet for navigering på internett. Lenken er markert, som regel med blå farge, og tar deg videre til en ny ­side eller bilde ved at du klikker på lenken.

Bredbånd – dataoverføring med høy hastighet. Bredbånd er et mål for hvor store datamengder som kan overføres gjennom den aktuelle kanalen i løpet av en gitt tid. Overføringshastigheten måles i Kbps (kilobits pr sekund) eller Mbps (megabits pr sekund).

Logge inn – registrere deg ved hjelp av ­ rukenavn og passord som gir deg tilgang b til et lukket system.

Dot (engelsk) –

Multimedia –

punktum

Markør – også kalt musepeker – viser hvor du er på skjermen

integrasjon av tekst, lyd, bilde

Enter –

din personlige adresse som gjør at e-posten kommer fram til deg. ­Eksempel: ola.nordmann@broadpark.no

Surfe –

å vandre rundt på world wide web.

Når du ser på en internettside, vil du ofte finne lenker til andre sider. Klikker du på en lenke åpner du en ny side, mens den du var på, blir liggende bak.

Søkemotor –

og video. den store tasten til høyre for alle bokstavtastene. Den brukes for å få nytt avsnitt når du skriver. I likhet med venstre museknapp brukes den også for å fullføre en kommando.

Spam (søppelpost) – e-post som sendes til ­ ersoner som ikke har gitt avsenderen sin p e-postadresse. Mottakeren anser som ­oftest spam som overflødig, unødvendig eller uønsket (junk mail), mens avsenderen ­anser spam for å være en bekvem form for masseutsendelse (bulk mail). Det finnes programvare som stopper spam.

Mus –

en liten boks med to knapper.

Når du drar boksen på bordoverflaten, ser du at markøren flytter seg på skjermen.

Når markøren står der du vil, klikker du på venstre museknapp. Se side 6.

hjelper deg å finne informasjon på www. Du skriver inn et eller flere stikkord i søkefeltet, og søkemotoren finner fram til nettsteder som inneholder informasjonen du søker. Du må ofte søke flere ­ganger med forskjellige stikkord. Eksempler på søkemotorer er: Kvasir, Sesam ­(nasjonale), Google, Yahoo (interna­ sjonale).

Treff –

det antall ganger søkemotoren har funnet det ordet du søker på.

E-postadresse –

en samlet enhet som opptar lagringsplass, f.eks. et Word-dokument, en Excel-­ tabell, et bilde. Informasjonen lagres som ­filer på datamaskinen. Filer om samme ­emne samles ofte i en mappe.

Nettleser – program som brukes for å koble seg på internett, f.eks. Internet Explorer, Mozilla Firefox eller Opera.

Fil –

Hånd –

symbol som viser at du har beveget markøren til en lenke.

Internett – et verdensomspennende nett av datamaskiner. De mest utbredte tjenestene på nettet er World Wide Web, www, - for innhenting og levering av informasjon i mange former, og e-post for sending og mottak av meldinger til bestemte adressater. Vanlige former for informasjon er tekst, bilder og lyd beregnet for allmenn l­esing.

Det kan også utføres handlinger som varebestilling, pengeoverføring og fjern­styring av tekniske innretninger. Internett har ingen enkelt eier. Tekniske komponenter og overføringslinjer anskaffes, tilkobles og drives av interesserte.

IKT –

informasjons- og ­ ommunikasjons-teknologi k

Skrolle (scroll) –

ler ned.

Vedlegg (attachment) – dokumenter (tekst, ­ ilder, tabeller osv.) som kan sendes med b e-post. Mottageren må først åpne e-posten for å kunne åpne og lese vedlegget.

bevege en skjermside opp elVirus –

uønskede, fiendtlige programmer som kan ødelegge dine programmer og ­datafiler. Kan overføres på forskjellige ­måter; via internett som for eksempel e-post og www. E-post bør bare åpnes dersom du kjenner avsenderen.

Antivirus-program beskytter datamaskinen mot å bli infisert, ved å gjennomsøke maskinen, gjenkjenne og f­ jerne ­datavirus.

13

avisen

Datamaskin-symboler du må kunne!

Internett-symboler du må kunne!

Men alle må ikke læres på en gang!

Alle må ikke læres på en gang!

Timeglasset viser at datamaskinen jobber.

Vent til det forsvinner og datamaskinen er ferdig med jobben.

Tekstmarkøren, en enkel, loddrett strek, viser hvor du er på skjermen.

Lukk-siden-knappen lukker det dokumentet (filen) du har åpent. Dette kan være tekst eller bilder. Hvis du har endret dokumentet, får du spørsmål om du vil lagre det først.

Minimerknappen minimerer siden, det vil si at den legger seg som et ikon på nederste linje (oppgavelinjen) på skjermen. Siden kan hentes opp igjen ved å klikke på dette ikonet.

NB! Om du skrur av maskinen, vil siden ikke ligge der når du skrur maskinen på igjen.

Gjenopprett ned forandrer skjermbildet. Når de to firkantene vises, er nåværende skjermbilde maksimalt, altså så stort som det kan bli og fyller som regel hele skjermen. Når én stor firkant vises Maksimer, kan du selv forandre skjermbildet til den størrelsen du vil.

Dette gjør du ved å dra pilen (ved hjelp av musa) ut til en av kantene av bildet. Da vil pilen forandre seg til en markert strek med pil i begge ender. «Grip fatt» i kanten ved å trykke ned venstre museknapp, så kan du dra skjermbildet til den størrelsen du ønsker.

Lagreknappen lagrer den åpne filen.

Skriv ut-knappen gir beskjed til skriveren (printeren) at den skal skrive ut et eksemplar av filen. Du kan også skrive ut ved å klikke på Fil og så Skriv ut.

Angreknappen gjør om det siste du gjorde på datamaskinen. Har du sløyfet et ord eller en hel side, tar maskinen det fram igjen. Har du flyttet en del av teksten til en annen plass, kommer den på den gamle plassen.

Du kan angre flere ganger tilbake.

Markøren flyttes med musa og har forskjellige utseende: Pilen viser hvor du er på skjermen. Spissen på pilen markerer nøyaktig hvor du er.

Hånden viser at du holder markøren over en lenke. Om du trykker ned venstre museknapp vil lenken føre deg til en annen side (bla om).

Blinkende, loddrett strek viser at du kan begynne å skrive her. Kalles også innsetningspunktet.

Som regel er skrivefeltet markert som en firkantet boks.

Tilbakeknappen tar deg med tilbake til den forrige siden du var inne på.

Framoverknappen tar deg fram igjen. Kan bare brukes etter at du har bladd deg tilbake.

Dersom du ikke har vært tilbake, vil knappen være grå og kan ikke brukes.

Hjemknappen (eller Home) tar deg til startsiden din. (Denne siden kan du selv velge.)

Stoppknappen avbryter nettleseren. Brukes dersom du har skrevet inn en adresse eller klikket på en lenke og er i gang med å søke, men vil avbryte før den nye siden kommer opp. Ofte aktuelt fordi søkingen tar for lang tid.

Oppdaterknappen brukes når du vil at nettleseren skal hente siden du er inne på, på nytt. Da får du med eventuelle oppdateringer.

Favoritter (eller Bokmerke) viser adresser til dine favorittsider som du selv har lagret.

Dermed er de lett tilgjengelige.

Merke et område (f.eks. en tekst eller et bilde) Sett markøren på begynnelsen av det du vil merke, f.eks. den første bokstaven i det første ordet.

Trykk ned venstre museknapp og hold den nede.

Flytt musa slik at markøren beveger seg bortover og nedover, til du har fått merket det området du vil. Se hvordan det har skiftet farge.

Nå kan du kopiere området, klippe det ut og flytte det til et annet sted, fjerne det, skifte skrift, understreke og mye mer.

14

avisen

Bli kjent med PC Bruk av tastaturet Når du driver med tekstbehandling, skriver du teksten ved hjelp av tastaturet, på ­samme måte som du gjorde med skrive­ maskinen. Nå vises teksten på skjermen ­foran deg. Du ser den i form av et bilde av et hvitt ark.

Når du er i gang med skriving, vil det neste tegnet du skriver på tastaturet bli plassert i teksten der hvor skrivemerket står. Skrivemerket vises på skjermen som en blinkende, svart loddrett strek. Her skal vi vise det tastaturet som brukes til en vanlig, stasjonær PC. Beskrivelsen gjelder altså ikke bærbare PCer. Det er vanligvis ikke talltastatur til høyre på bærbare maskiner.

På moderne bærbare maskiner kan du lett koble til et ekstra tastatur som er beregnet for dette.

Tastene som er spesielt viktige i forhold til tekstbehandling er: Tegntastene – disse har ett, to eller tre tegn på tasten.

(skift): Holdes nede samtidig som man trykker på en bokstavtast for å skifte til stor bokstav, eller for å skrive det andre ­symbolet på en tegntast, f.eks tegnet & på talltasten 6.

tasten, så settes linjeskift inn som et eget tegn i teksten. Du må bruke slettetast for å få det bort. (side opp): Blar en side opp på skjermen, i f.eks et langt tekstdokument.

Page up

Page down (side ned): Blar en side ned på skjermen, i f.eks et langt tekstdokument.

Holder du AltGr nede samtidig med at du trykker en tegntast, får du fram symbolet nederst til høyre på tasten. Spesielt viktig i denne sammenheng er tegnene @ (krøllalfa), £ (pund) og $ (dollar). over en bokstav kan du få til ved å bruke en av de to aksenttastene.

Du trykker tasten først, deretter bokstaven, f.eks. à á ä â ñ.

Aksent

Shift

bruker du til å lage ­mellomrom mellom hvert ord. Tegnet vises bare som et blankt mellomrom. Men det oppfører seg som de andre tegnene ved at det tar plass i teksten slik at du må bruke en av slettetastene for å slette det.

Mellomromstasten

(linjeskift): Skifter til nytt avsnitt i et tekstdokument eller lager større mellomrom mellom avsnitt.

Enter

vil flytte skrivemerket til første plass på neste linje. I tekstbehandling skjer dette automatisk når du kommer til slutten av linjen. Linjeskifttasten skal ikke brukes med mindre du også ønsker å begynne på nytt avsnitt i teksten. Som mellomroms­

1. Tegntaster 2. SHIFT: Gir deg store bokstaver 3. CAPS LOCK: Låser store bokstaver, må trykkes ned igjen for å oppheves 4. AltGr: Alternativ gruppe, gir deg det tredje symbolet på en tegntast 5. Lang tast uten noe symbol: Mellomrom 6. Venstrepil med hake i enden: Linjeskift 7. Rett venstrepil: Sletter tegn til venstre for skrivemerket 8. Del eller Delete: Sletter tegn til høyre for skrivemerket 9. Pil, høyre, venstre, opp, ned: Flytter ­skrivemerket en plass tilsvarende

Går ett tegn til høyre

Går ett tegn til venstre

Går en linje opp

Går en linje ned

Bruk av mus Musa er et supplement til tastaturet, og den brukes som regel til å styre musepekeren på skjermen. Ved å peke på et symbol, styrer du hva PCen skal utføre. Musepekeren kalles som oftest for markør, og den skifter utseende, avhengig av hvilket program du har satt i gang. Før du har startet programmet, f.eks. når du nettopp har startet PCen, vises pekeren som en skrå dobbeltpil. betyr et trykk på en museknapp.

Det er venstre museknapp som menes hvis en ikke spesielt nevner høyre museknapp.

Klikk

Linjeskift

Forklaring til tastaturet

museknapp brukes til å starte program, ved å klikke på det programsymbolet som markøren peker på.

Venstre

brukes til å få opp en menyliste over de mulighetene du har i øyeblikket, som gjør at du kan jobbe hurtigere.

Høyre museknapp

er to ­raske klikk etter hverandre (venstre museknapp) som aktiverer en kommando direkte. Vanskelig for ny­begynnere.

Du kan i stedet klikke en gang på det aktuelle sted, som blir merket (det blir som regel blått). Klikk deretter Enter-tast (bøyd pil) på tastaturet.

Dobbeltklikk

en (i midten) brukes til å rulle skjermbildet opp eller ned dersom skjermen ikke dekker hele arbeidsområdet. ­Brukes på samme måte som du bruker ­piltastene helt til høyre i skjermbildet.

15

avisen

Bruk hurtigtaster som gir deg snarveier på din PC Istedenfor å peke og klikke med musa, kan du bruke en eller to knapper på tastaturet.

Rulleknappen

• Mindre sjanse for musesyke • Mer effektiv jobbing • Lagre og avslutte korrekt selv om musa eller skjermen går i stykker • Lettere for mange funksjonshemmede

Nå skal vi forutsette at du har startet Word, og at dokumentet du jobber med, vises på skjermen (i form av et hvitt ark med tekst).

Skrivemerket (den loddrette, blinkende, svarte streken) viser hvor i teksten du er.

Neste tegn vil bli skrevet inn der hvor ­skrivemerket står.

Markøren vil nå (så lenge du befinner deg innenfor tekstfeltet) vises som en tynn, loddrett strek med tverrstreker øverst og nederst (som bokstaven stor i: I). Den kan du flytte rundt i teksten, mens skrivemerket | står fast. Nå kan du bruke markøren til å flytte skrivemerket til et annet sted i ­teksten. Det gjør du ved å sette markøren dit du vil flytte skrivemerket og så klikke med venstre museknapp.

Tenk deg at du har avsluttet et brev med «Hilsen Per», og etterpå finner ut at du vil føye til et ord.

I eksemplet viser vi hvor skrivemerket og markøren befinner seg før og etter til­ føyelsen av ordet «din» mellom «hilsen» og «Per».

1. Hilsen Per | I Flytt markøren til mellomrommet 2. Hilsen I Per | Klikk på venstre museknapp 3. Hilsen|I Per Skriv ordet «din» 4. Hilsen din|I Per Flytt markøren etter «Per», og klikk på den 5. Hilsen din Per |I Beskrivelsen gjelder altså tekstbehandling.

Bruken av tastatur og mus vil avhenge noe av hva slags bruk det dreier seg om.

De generelle prinsippene er de samme. ­Tastaturet brukes til å skrive tegn på ­skjermen. Musa brukes til å styre markøren dit du vil (flytte) og aktivere det området du styrer den til (klikke).

Her er et utvalg: Hold Ctrl-tasten (ev. Alt-tasten der det står) nede og trykk det ønskede tegn.

Ctrl + S Ctrl + Z

Ctrl + P Ctrl + A Ctrl + B Ctrl + G Ctrl + H Ctrl + C Ctrl + X Ctrl + V

Lagrer Angrer – Har du skrevet feil, fjerner den det du sist utførte Skriver ut – Her kan du be om mer enn ett eksemplar, få arket stående eller liggende Merker alt i teksten/ dokumentet Søker Går til Erstatter Kopierer det merkede området Klipper ut det merkede området Limer inn det kopierte eller utklippede området

Ctrl + F Ctrl + K Ctrl + U

Fet skrift av/på Kursiv skrift av/på Understreking av/på

Ctrl + O

Åpner et dokument Lager et nytt, tomt dokument Lukker dokumentet

Ctrl + N Ctrl + W

Page Up Page Down Home End Ctrl + Home Ctrl + End

Ctrl + Ctrl +

Går til toppen av skjermbildet Går til bunnen av skjermbildet Går til begynnelsen av linjen Går til slutten av linjen Hopper til begynnelsen av dokumentet Hopper til slutten av dokumentet – kanskje flere sider fremover

Går ett ord til venstre Går ett ord til høyre Sletter resten av ordet til Ctrl + Delete høyre for markøren Lukker dokumentet Ctrl + F4 Avslutter programmet Alt + F4 Veksler mellom åpne Alt + Tab programmer. Åpner hjelpemenyen i programmet du har F1 åpent.

Merker ett og ett tegn fra markøren og i retning Shift + pil pilen.

16

avisen

Ordforklaringer for litt erfarne brukere Blogg (weblogg) – et hyppig oppdatert nettsted i dagbokformat. En blogg er oftest et personlig nettsted, skrevet av og for enkeltpersoner, og inneholder lenker og betraktninger over valgte tema. Bloggeren refererer gjerne til debatter, formidler synspunkter og reflekterer over interessante nettsteder. Bloggeren har kommentarer og lenker til andre nettsteder og andre bloggere, slik at det dannes et nettverk. Andre kan kommentere og delta i diskusjonen uten å opprette egen blogg.

De fleste bloggere publiserer med eget ­bloggeverktøy spesiallaget for denne publiseringsformen.

Brannmur (firewall) – sikkerhetssperre plassert mellom et privat og et offentlig/åpent nettverk som tillater eller blokkerer tilgang eller utveksling av data basert på forhåndsdefinerte regler. Hovedhensikten med en brannmur er tilkoblingssikkerhet for informasjon.

Informasjonskapsel (cookie)

– den informasjonen en nettside legger på din harddisk som gjør at den kan huske deg ved et senere besøk. En cookie kan for eksempel registrere dine preferanser, e-postadressen din eller annen relevant informasjon om deg og maskinen din ved hvert besøk. Du kan og bør slette cookies med jevne mellomrom.

Det er enkelt, men spør en som kan det først.

IP-telefoni (Internet

Protocol) – telefontjeneste levert over bredbåndsnettet via internett. Du kan snakke via datamaskinen, en IP telefon eller en vanlig telefon.

Minnepinne (memory stick) – en liten lagringsenhet som kobles til en USB-port på datamaskinen. Minnepinner har høy over­ føringshastighet og stor lagringskapasitet.

De erstatter disketter og CDer. Modem (Modulator-DEModulator)

– enhet som sørger for at digitale signaler kan overføres på vanlige telefonlinjer.

Nettradio/nett-TV –

via internett kan du spille av et valgt program selv om det er flere ­dager siden det ble sendt. På NRK.no ligger programmet tre uker etter sending. Gå inn på www.nrk.no og klikk på NRK NETT­ RADIO, som du finner i det blå toppfeltet til høyre for NRK logoen. Velg en kanal, f.eks P1, og et program. Klikk på lyden og den begynner automatisk.

NettTV fungerer på samme måte. Du ser og

hører en video med det valgte programmet akkurat slik det ble sendt.

Podkasting (Podcasting)

– en sammenslåing av iPod og broadcasting (kringkasting), det er en måte å distribuere filer på, i form av lyd og video, over internett. Du abonnerer på bestemte radio- eller TV-program, f.eks fra NRK, og de lastes ned automatisk på din PC. Pga. opphavsretten mangler oftest musikken.

Teknologien ble utviklet så tidlig som i 2001, men i Norge tok ikke bruken av podkast av før i 2006. Norge ligger litt under de andre skandinaviske landene i bruken av podkast, men tilbudet her er faktisk noe ­bedre enn i våre naboland.

De store mediene er dominerende som podkasttilbydere, men også museer, ­politiske partier, undervisningsinstitusjoner og private brukere har oppdaget det nye verktøyet.

På www.nrk.no/podcast kan du se hvilke programmer som NRK tilbyr.

Ruter (Router) – enhet som sender og mottar datapakker i et datanett. Ruteren leser adresseinformasjonen i pakkene, og sender dem videre dit de skal.

Sikkerhetskopi –

kopi av en fil eller et fil­ system. Kopien bør oppbevares slik at den senere kan benyttes hvis filene på data­ maskinen skulle bli slettet, skadet eller maskinen bli stjålet.

Skanner (scanner)

– maskin som kan over­ føre tekst og bilder fra papir til en data­ maskin. Ofte kombinert med kopimaskin og skriver.

USB-port (Universal

Serial Bus) – en inngang/ kontakt på datamaskinen din. Maskinen har ofte flere USB-porter. De brukes til å koble andre enheter til maskinen, for eksempel skriver, mus, minnepinne osv.

17

avisen

Windows, nytt på nytt!

Thomas Røgeberg

Syv versjoner på 14 år

Hva sier pilotbrukerne?

Windows er operativsystemer fra Microsoft, dvs. programmer som kontrollerer og styrer alle de andre programmene i en data­ maskin. Den første Windows-versjonen kom på markedet i 1985, men det moderne gjennombruddet regnes fra og med ­Windows 95.

Mange har avstått fra overgang til Vista. Dette henger sammen med svakheter når det gjelder effektivitet, hastighet og respons. Vista har vært opplevet som et seint, tungrodd system.

Det er også tid- og plasskrevende når det gjelder bruk av r­ essurser på PCen.

Hver ny versjon har vært møtt med avventende holdninger, pga de erfaringer brukerne har gjort med lanseringen av tidligere versjoner. (Dette gjelder ikke bare Microsofts programvare). Å være tidlig ute med å ta nye hjelpemidler i bruk kan nok være fristende. Men dette blir gjerne oppveiet av ulempene pga feil og mangel på stabilitet i nylanserte versjoner.

Mange innehavere av noe eldre PC-utstyr har vært avskåret fra å oppgradere siden Vista satte forholdsvis høye minstekrav til PC-ressursene. (Med lanseringen av Vista fulgte derfor anbefaling om å kjøre programmet Upgrade advisor – som kunne avsløre om oppgradering i det hele tatt var mulig).

Windows XP Lanseringen av «versjon 5» i 2001 bidro antakelig til å snu denne skepsisen. Fulgt opp av Service Pack 1, 2 og 3, har Windows XP etablert seg som et stabilt og brukervennlig system.

Vista: Ingen markeds-suksess Det tok hele seks år før neste versjon, som var Windows Vista, ble lansert. Fornyelsen var betydelig da den først kom.

Markedet (brukerne) har nølt med å ta Vista i bruk. At det ble så mange nye tilbud kan, paradoksalt nok, ha bidratt til nølingen. XP hadde overlevd blant brukerne – og overlever fremdeles.

Utviklingen siden har ikke endret dette bildet. Det har også bidratt til at Microsoft fortsatte å støtte Windows XP – senest ved å introdusere en ny versjon med benevnelsen Service Pack 3.

Windows 7 Full versjon (på engelsk) forelå så sent som i april 2009.

Som vanlig ved nylanseringer har Windows 7 vært utprøvd i en foreløpig utgave, «beta-versjon». Dette skjer ved utsendelse til, og tilbakemeldinger fra, frivillige medlemmer av Microsofts kontaktnettverk, hvor alle interesserte brukere kan delta.

Det som står under har vi hentet fra rapporter hvor slike brukererfaringer er oppsummert, pluss egne erfaringer. Delvis har vi brukt informasjon fra Microsoft selv.

Det ser ut til at Windows 7 representerer en betydelig forbedring. Oppgavene utføres raskere, for eksempel innlogging på Internett og installasjonen av Windows selv.

Dette innebærer også at Windows 7 stiller mindre krav til maskinvare. (Seniornetts versjon, med god respons, er foreløpig installert på en PC med 0,8 GB (Gigabyte) hukommelse, hastigheten er tilfredsstillende.)

Windows 7 bygger på Vista Mange har spurt seg om den raske introduksjonen av Windows 7 innebar at Vista kanskje representerte en blindvei, eventuelt en alternativ utviklingslinje. I så fall ville tilegnede brukerkunnskaper ikke kunne nyttiggjøres i Windows 7.

Dette er i tilfelle en unødig bekymring.

Windows 7 tar vare på praktisk talt alle de nye mulighetene som ble lansert med Vista.

Spesielt viktig i denne sammenhengen er hjelpemidlene på det audio-visuelle område: Håndtering av lyd, bilde, og videofiler, og tilkobling av audiovisuelt utstyr til PCen. Det innebærer spesielt at XP-brukere kan oppgradere direkte til Windows 7, dvs. «hoppe over» Vista.

Forbedringer Forbedringene når det gjelder respons og effektivitet er nevnt. Dessuten er det «som vanlig» introdusert en rekke forbedringer i form av tilbud i programmet. Noen smakebiter:

Windows explorer (Windows utforsker) Windows 7 viderefører forbedringene i Vista når det gjelder å håndtere oppgaver i form av åpne vinduer på skrivebordet.

Mapper, ikoner og programmer som bruksmessig hører sammen, kan samles i et felles ikon på oppgavelinjen nederst. De enkelte elementene får du tilgang til gjennom å høyreklikke på ikonet. På oppgavelinjen vises symbolene for de forskjellige «bruks-gruppene».

Vindus-håndtering Om du er vant til å operere med mange åpne vinduer samtidig (noe Windows inviterer til), er det forbedringer å få: Hvis du klikker i nederste høyre hjørne med musa, blir alle åpne vinduer på skrivebordet gjennomsiktige, slik at du får oversikt.

Du forstørrer et vindu maksimalt ved å dra øvre kant av vinduet til toppen av skrivebordet.

Ofte kan det være aktuelt å utveksle informasjon mellom to av de åpne vinduene. Ved å dra høyre/venstre kant av et vindu ut til skrivebordskanten, vil vinduet fylle høyre/ venstre halvpart av skjermen. Å dele plassen mellom to åpne vinduer blir lett på den måten.

Nettverk og tilkoblet utstyr Windows 7 viderefører også forbedringene i Vista når det gjelder å håndtere nettverk som PCen er koblet til. Du ser alle nettverks-enhetene i samme bilde, kan klikke på dem, få tilgang til delte filer, mv.

En tilsvarende oversikt har du når det gjelder tilkoblede enheter som skriver, kamera, videospiller, mv. De kan kontrolleres/brukes via et felles skjermbilde (Device Stage).

Hva gjør en usikker PC-bruker?

Artikkelen over er ment som en innføring i hva Windows 7 er, og hva du kan forvente av den. Eventuell oppgradering av ditt nå­værende operativsystem avhenger av hva du har nå, og hvilke ønsker du har til et fremtidig system. For eventuelle spørsmål, send en e-post til digitalskolen@seniornett.no.

18

avisen

Ofte stilte spørsmål (OSS) / Frequently asked questions (FAQ) Dette er spørsmål som er sendt inn til digitalskolen@seniornett.no og svarene fra Roar Kristiansen Overføring av bilder fra kamera til PC

Hvordan flytte bilder i Picasa?

Da jeg siste gang overførte sommerens bilder, fikk jeg også med de bildene («vårens») som jeg overførte forrige gang.

Dette ga meg dubletter som jeg måtte slette. Hvordan unngår jeg dette?

I Windows kan man kjapt klippe/kopiere og lime inn i de ønskede mappene i Mine bilder på en enkel måte. Det finner jeg ikke i Picasa. Kan man gå inn i Mine bilder - uten Picasa - og flytte bilder og deretter gå til Picasa?

Når du kobler det digitale kameraet til PCen kommer det opp en logo-boks.

Klikk på Åpne mappen for å vise filene.

Deretter klikker du deg inn i den første mappen og så den neste osv. til du finner mappen med de bildene du ønsker.

Når du ser alle bildene du har i kameraet, merker du de bildene som du vil føre over til datamaskinen. Du høyreklikker og klikker på teksten: Klipp ut (for å flytte bildet/bildene), Kopier (for å kopiere bildet/ bildene). Høyreklikk der du vil ha dine bilder (som regel i arkivet: Bilder på din PC) og klikk på Lim inn.

For å merke flere bilder som står etter hverandre, klikker du på det første bildet og holder Shift-tasten nede mens du klikker på det siste bildet. Da er alle bildene merket.

For å merke flere bilder som ikke står etter hverandre, klikker du på det første og holder Ctrl-tasten nede og klikker på de andre bildene du skal flytte/kopiere.

For å klippe ut/kopiere bilde i Picasa: 1. Marker bildet.

2. Klikk på Rediger på menylinjen for å Klippe ut/Kopiere.

3. Klikk på enten Klipp ut eller Kopier.

4. Klikk på den mappen du vil lime bildet inn i.

5. Klikk på Rediger på menylinjen og velg Lim inn.

Hvordan laste ned Picasa?

Hvordan søker jeg på nettet for å finne Picasa og hvordan laster jeg det ned?

Du kan gå inn på internettsiden: www.itpro.no og klikke på Nedlastinger som du finner i svart felt øverst på siden Rull deg nedover til Redaksjonen anbefaler, der vil du finne Picasa 3.1.0. Klikk på teksten.

1. Klikk på Start nedlasting.

2. Klikk på Lagre.

3a. Hvis du har Windows Vista kommer du rett inn i mappen Nedlastinger, klikk Lagre.

3b. Hvis du har Windows XP, klikk på Min datamaskin, Program­ filer og se etter en mappe som heter Nedlastinger (om du ikke har en slik mappe kan du opprette en ny som du kaller Ned­ lastinger slik at du har en mappe for fremtidige nedlastinger av programmer), klikk Lagre.

4. Klikk Kjør.

5. Klikk Kjør.

6. Følg installeringsprosedyren.

7. Huk av for å hente bilder fra arkivet Bilder (ikke fra hele maskinen, du vil da få ned en masse bilder du ikke har bruk for).

8. Si ja til evt. Oppdateringer.

Du har nå lastet ned Picasa 3.1.0 og er klar til å bruke programmet.

AVG Jeg er blitt anbefalt å bruke AVG free edition sikkerhetsprogram. Nå kommer det opp på skjermen at 7.5 utgaven utgår og en må installere ny 8.5, men da til en stor kostnad. Stemmer dette?

Det er 2 typer AVG 8.5. Den du skal velge heter AVG free 8.5.

Følg denne prosedyren: 1. Klikk på Kontrollpanel i startmenyen.

2. Klikk på Avinstaller et program og vent til du ser AVG free 7.5.

3. Klikk på AVG og klikk på Avinstaller/Endre på verktøylinjen.

4. Klikk på alt som indikerer at du skal avinstallere/gå videre.

Du har nå avinstallert AVG free 7.5. Nå skal du hente ned det nye programmet AVG free 8.5.

1. Åpne Internett og klikk på lenken: http://free.avg.com. Hvis ­programmet ikke kommer opp automatisk, klikker du på «Your download will begin in a moment. If it doesn›t, Click here to try again«.

2. Klikk Lagre.

3. Klikk Lagre.

4. Klikk Kjør.

5. Klikk Kjør, eventuelt Fortsett.

6. Klikk på alt som indikerer at du skal fortsette.

Du har nå installert den nye AVG free 8.5.

Vedlegg åpnes ikke Vedlegg åpnes ikke pga. at filtypen doc ikke støttes.

Jeg forutsetter at du har Microsoft Office installert på din PC. Hvis du har mottatt et Microsoft Office 2007 doc vedlegg og du har Microsoft Office 2003, må du be avsender om å lagre det i Word 97-2003 og sende det en gang til.

19

avisen

Ofte stilte spørsmål (OSS) / Frequently asked questions (FAQ) Dette er spørsmål som er sendt inn til digitalskolen@seniornett.no og svarene fra Roar Kristiansen Snarvei til e-post Hvordan kan jeg lage en snarvei slik at Outlook Express-ikonet blir liggende på skrivebordet? Det er mye lettere å bruke det da.

Hvordan gjør jeg det? Jeg har e-post fra Telenor på online.no.

For å legge til en snarvei på skrivebordet går du frem på følgende måte: 1. Klikk på Start.

2. Pek på Alle programmer.

3. Høyreklikk på det programmet du vil legge en snarvei til på ­skrivebordet.

4. Pek på Send til og klikk på Skrivebord (lag snarvei).

Du skal ha mottatt e-postadresse og passord fra Telenor, disse må legges inn via Verktøy og Kontoinnstillinger. Om det ikke fungerer må du ta kontakt med Telenor for å få nytt passord og veiledning i hvordan dette installeres.

Oppdateringer Hva gjør jeg når PCen melder at det er klart for oppdateringer? Skal jeg si ok? Har også hørt at noe må avinstalleres først, medfører det riktighet?

Hvis du får beskjed om at du har oppdateringer og disse kommer i høyre hjørne på PCen, skal du alltid klikke ja og installere. Dette er sikkerhets- og funksjonsoppdateringer. De vises som en tekstboble hvor det kan stå at du har oppdateringer klare til å laste ned eller installere, tekstboblen peker på et ikon på oppgavelinjen (XP= et gult skjold) (Vista= en blå plate med en gul ring rundt) (Java= et gult firkantet ikon).

Oppdateringer til FlashPlayer kommer midt på skjermen når du starter PCen. Du trenger ikke å avinstallere noe for å oppdatere.

Skal du bytte antivirusprogram, må du avinstallere det gamle.

OpenOffice og Vista Har nettopp fått ny PC med Windows Vista Premium og har lastet ned OpenOffice programmene for tekstbehandling og regneark. Problemet er at jeg ikke klarer å åpne disse programmene.

Jeg får opp arkivskapet, f.eks. openofficeorg 1, men når jeg trykker på dette så kommer en masse navn opp. Hva gjør jeg ?

Du må klikke/dobbeltklikke på ett av navnene for å åpne et program. Følg så instruksjonene som kommer frem for å aktivere OpenOffice.

Opprette og slette i Favoritter på Internett Hvordan lager jeg favoritter og hvordan sletter jeg dem når jeg ikke vil ha dem mer?

For å legge til en favoritt må du først søke inn den siden du vil ha som favoritt og klikke på den Gule stjernen i Internet Explorer 7.

Klikk deretter på den Gule stjernen med det Grønne korset, velg Legg til i favoritter og bekreft med Legg til.

For å fjerne en favoritt må du klikke på den Gule stjernen slik at alle favorittene listes opp. Du må så høyreklikke på den favoritten du vil slette, velge Slett og bekrefte med Ja.

Slette filer på CD Jeg lurer på om det går an å slette filer som er brent på vanlige CDer. Jeg har åpnet og markert en eller flere filer, men får melding om at de er skrivebeskyttet og ikke kan slettes. Har også opphevet haken for skrivebeskyttelse, men det ble det samme.

Du kan ikke slette enkeltfiler på en CD. Hvis du vil fjerne noe fra en CD, må du slette alt. Bruk heller en minnepinne. Der kan du slette det du vil.

20

avisen

Enklere, tryggere og Er du en av dem som stadig besøker de samme nettsidene? Da er du ikke alene. Undersøkelser viser at nordmenn er blant de mest skeptiske i Europa til å utforske nye nettsider. I mars i år lanserte Microsoft ny nettleser - Internet Explorer 8. Sammen med denne kom internettatlaset som skal gjøre det litt enklere å dra på oppdagelsestur på nettet.

I følge en undersøkelse gjennomført på vårparten i år er de fleste europeere kun inne på 6 ulike websider når de surfer. Dette betyr at hele 99,9 prosent av nettets 231 510 169 websider forblir ubesøkt. Isabella Alveberg, direktør for Windows i Microsoft Norge, forteller at Microsofts internettatlas skal Isabella Alvevære en inspirasjon for berg, direktør alle som ønsker å utforfor Windows i ske mer.

Microsoft Norge – Det finnes utrolig mange spennende sider innenfor blant annet nyheter, shopping, sport og underholdning som ligger ”uoppdaget” der ute. Internettatlaset fungerer som en interaktiv guide til det beste på nettet - og skal gjøre det litt enklere å dra på oppdagelsesferd, sier Alveberg.

Atlaset, med adresse www.explore­ abitmore.com/no, er lokalisert til Norge og har referanser til norske sider. Det har også direkte lenke til nedlasting av nettleseren som Microsoft kom med i mars, Internet Explorer 8 (IE8). Nettleseren er utviklet på bakgrunn av omfattende undersøkelser og tilbakemeldinger fra kundene.

– Kundene våre ønsket seg en nettleser som var sikker, rask og enkel å bruke.

Med Internet Explorer 8 tilbyr vi en raskere nettleser som gir brukerne den informasjon de trenger - med et sikkerhetsnivå ingen annen nettleser kan vise til, sier Alveberg.

Sikker surfing Et område som ble trukket spesielt frem gjennom kundeundersøkelsene var altså sikkerhet. Folk er i økende grad bekymret for sikkerhet når de surfer, og ønsker seg en nettleser med innebygd funksjonalitet rundt dette. Alveberg forteller at Microsoft har hatt sterk fokus på sikkerhet under utviklingen av IE8.

– Sikkerhet er noe vi har tatt på alvor da vi utviklet ny nettleser. IE8 er den eneste nettleseren som leveres med innebygget beskyttelse mot angrep fra ondsinnet programvare. Andre nettlesere krever at brukeren laster ned tilleggsprogrammer eller på andre måter skreddersyr systemet for å få beskyttelse, sier Alveberg.

I tillegg til å ha forbedret sikkerhetsfunksjonalitet, har det vist seg at Internet Explorer 8 er en av de raskeste nettleserne på markedet i forhold til nedlasting av sider.

Dagene med irritasjon over trege sider kan dermed være over. Tidsbesparende for brukeren er også ny funksjonalitet som hurtig-

valg, Web Slices og søkeforslag – ulike muligheter som reduserer antall museklikk og gjør relevant informasjon lettere tilgjengelig.

– IE8 er den raskeste, mest stabile og brukervennlige nettleseren fra Microsoft noensinne. Vi håper at en forbedret brukeropplevelse vil inspirere brukerne til å benytte relevant funksjonalitet og utforske mer av hvilke sider nettet har å by på, avslutter Alveberg.

Du kan laste ned og lese mer om Internet Explorer 8 på www.microsoft.no/ie8.

avisen

21

morsommere surfing

Beste tips & triks i IE8

Hold deg oppdatert med Web Slices

Legg til en Web Slice, så trenger du ikke gå tilbake til den samme websiden flere ganger for å få oppdateringer om f.eks. nyheter, børsnoteringer, webauksjoner, værmeldinger eller sportsresultater. Web Slice-funksjonen gir deg oppdatert informasjon fra sidene du er mest interessert i, på en beleilig plass i det nye Favoritter-­ feltet.

Surf mer privat

Surf på nettet uten å lagre loggen, handle gaver på internett uten at andre i familien vil finne ut hva du har kjøpt, eller bruk en delt datamaskin uten å legge igjen spor. InPrivate-visning og InPrivatefiltrering hjelper deg å beskytte personvernet.

Visualiser søket ditt

Smartere søk med detaljerte forslag fra de søkeleverandørene du bruker mest - nå også fra leserloggen. La Direktesøkboksen tenke for deg. Bilde- og tekstforslag dukker opp øyeblikkelig mens du skriver.

Hold deg sikker

Det nye SmartScreen-filteret lar deg søke og skrive e-post på en tryggere måte. Filteret beskytter deg mot bedragerske og skadelige webområder som kan sette data, personvern og identitet i fare.

Jobb raskere med Hurtigvalg

Skaff deg kjøreruter, oversett ord, send sider du synes er spennende over nettet til andre via e-post og mye mer med bare noen få museklikk. Fullfør dine dagligdagse aktiviteter på nettet raskere med den nye Hurtigvalg-funksjonen.

Enkel visning av alle websider

Nå kan du enkelt se og lese websider som ble laget for eldre weblesere. Bare trykk på Kompatibilitetsvisning dersom du oppdager visningsproblemer, for eksempel rundt feiljustert tekst eller bilder.

Du finner dette alternativet rett ved siden av Oppdater-knappen på adresselinjen.

SÅ ENKELT ER DET:

Med bredbånd fra NextGenTel har du nok kraft til alt d u v i l g j ø r e p å I n t e r n e t : S e n d e o g mo t a b i l d e r p å 1 Ring os på 07979, så fin er vi abon ementet som pas er for deg. epost. Bruke net banken. Bestil e ferier. Lese 2 Koble til utstyret du får fra os . Det er let ! El er du kan få besøk nyheter. Og mye, mye mer. av våre bredbåndshjelpere som gjør alt for deg (kr 349,-*) Vi har bredbånd fra kr 19 ,- pr. mnd.

3 DU ER PÅ NET ! avisen

ARTIC 4820

22

*Op gi kode 120568 når du bestil er.

PÅ TIDE Å KOMME SEG PÅ NETT?

TLF 07979 www.nextgentel.no SÅ ENKELT ER DET:

1 2 3

Ring oss på 07979, så finner vi abonnementet som passer for deg.

Koble til utstyret du får fra oss. Det er lett! Eller du kan få besøk av våre bredbåndshjelpere som gjør alt for deg (kr 349,-*) DU ER PÅ NETT!

Med bredbånd fra NextGenTel har du nok kraft til alt du vil gjøre på Internett: Sende og motta bilder på epost. Bruke nettbanken. Bestille ferier. Lese nyheter. Og mye, mye mer.

Vi har bredbånd fra kr 199,- pr. mnd.

*Oppgi kode 120568 når du bestiller.

TLF 07979 4664 Senior-ViOver60.indd 1

www.nextgentel.no 20-06-08 13:21:20

avisen

Vegvesenet satser på voksne nettbrukere! ikasjon

morsom il t og inte fører ressant, ler alle å melde seg på.

anbefa

r Lønn Arnesen : To

Instruk tøre trafikklæ ne er håndplu kkede rere me d spesia for nett lutdann opp de tte kurs ing Det leg et. ges opp til hygg pauser elige ka underv ffe­ eis, og livlig om praten egne erf går bilkjøri aringer ng. med

Kommun

og jeg

Consilio

er svært

av Vida

Thor Erling Lund

akerne

08. Foto

sitive.

AS, janu ar 20

Statens vegvesen har i flere D årutilbudt for erbesteoppfriskningskurs m m er innhover 65 år farne bilførere. Til nå har mer enn 50 000 personer Kurset oldet!

Bilfører 65+ er på delt lagt op akerne pkommune over hele tatt kursene som avholdes iavnesten hver s p re misser. deltake Gunvor Mange rne har Brodah trafikke lang erf l, Horda – Kurse n og vil aring i land: t var i h landet. Bilfører 65+ kursene er populære, og Statens g jerne d erfaring øyevegvesen B e ste grad il le disse ene me kjøring nyttig. d er blitt andre. livlig ku e le Slik får tter kurs ttere og rs hvor vi et de ved man læ et.å tilpasse sikrere vil gjerne ha enda flere på ekurs.

Dette gjør gen de re S pesielt r gjenn ltakelse går run om . Til nå bilførere dkjørin har flere på moto gjenno g e r rveier le tusen og kjøri mført k erfaring ­deler av kurset for internett! ttere en ng 65+ var urset, o ene fra n før. B g både delt po

23

Et hygg elig og nyttig kurs

: Tomas zewicz

rsen. Ø vrige fo to

re Henni ng La

De aller yngste sjåførene er den største risi- Nettkurs KURS Svein C en kanErfarne bilister er en ressurs for kogruppen på vegen. Derfor skulle ede Vestfold rborg, yrkessjå før, samfunnet. skje tro at de mest erfarne sjåførene er de – Som y Bjørg OVi ønsker absolutt rkessjåfø lsen, Bu r er jeg hver da skeru – Jeg h ute i tra g , o g fø r blitt m såd lenge som at tryggeste.

Men slik er det dessverre ikke, fifolk ler jeg kken skal akjøre en god er oppm m skilter o estret k t. Jeg v Det var erksom g andre ar derfo jøring­ godt å å gå på p r litt sk mulig, tivi vderfor ng eogså e frisket k d u b rs fikkunn C.fåOttersen, n ikke tehaåså vil siertraKlaus som er ansvarlig for il e . k p Men ett jøring. tisk til opp min o skaper, m nker på , e S meldte ærlig v r å ha te e m kurset ti e jeg anb r in a je n ring r det fin nkt me g meg li efaler Da fikk lle. g avsomfømulig i flettin t å De kevel p mange få på Bilførerl a65+ i Statens vegvesen.

Dessverre jeg akselera g ogkurs. å kurse rett bru sjonsfe hadde sk en “aha­opple t. k nokså g lt. Selv velse”. jedd sid Vidar Lø o o m d M e e je ye n fo nn rf g je r 47 åreaksjonsarinBilfører 65+ Arnesen har g tok fø fleste vvil ta er det slik at både syn, hørsel og ar denok r siden. reprøve tte moro g med bilkjøri At jeg, skulle g n ng, og svæ som yrk å et slik rt nyttig e ss jå t k fø In u på r,vanlig måte med klasseevne utfordres med alderen. Igetillegg er rsdet ! var helt n tar sk ade av rett. innen tr litt opp afikk. B friskingromsundervisning med jo ofte svært lenge siden de efleste eldre fikk il fø t mege t bra tilb rer 65+ kurset er d! påfølgende kjøretime. Der en oppdatering av kunnskapene sine, usier kan man selv ta opp temaer Ottersen. og sine egne erfaringer. Det er ingen eksamen, og ingen Statens vegvesen legger vekt på å gjøre mister førerkortet på kurvegsystemet så sikkert som mulig. Men vegen blir aldri sikker hvis ikke de som kjø- set. Siden kursene holdes rer bilene er trygge sjåfører. Bilfører 65+ gir lokalt, brukes det også eksempler fra trafikken i nærområdet, sier Ottersen. I tillegg oppdaterte kunnskaper som gjør sjåførene viser tilbakemeldingene at folk synes kurset tryggere, sier Ottersen. Våre erfaringer tiler veldig sosialt og hyggelig, sier han. sier at de som tar kurset også får glede av bilen lenger, og er mindre utsatt for ulykLikevel er det mange som ikke tar kurset, ker! det må vi gjøre noe med! Derfor utvikler vi nå et e-læringskurs, slik at deler av kurset Klaus C. Ottersen i Statens Vegvesen. kan tas på internett. Vi har tro på at det vil bli stadig flere eldre som gjerne vil lære mer ved bruk av nettet og at mange kan finne det nyttig å bruke e-læring til å oppdatere seg som bilfører, sier Ottersen i Vegvesenet.

Planen er å få nettopplæringen i gang i 2010, og å bruke noen klubber i Seniornett til å prøve det ut.

Begrensninger Internett gir mange spennende muligheter til å vise eksempler ved bruk av film og animasjoner og kombinere dette med oppgaveløsning. En fin mulighet for spennende og interaktiv undervisning. I tillegg åpner det for at folk kan ta Bilfører 65+ hvor og når de selv måtte ønske. Men selv om teknologien gir mange muligheter, legger vi stor vekt på at mange i målgruppen vår kan være noe uerfarne og forsiktige nettbru-

kere, og ikke alle har «siste skrik» av maskin- og programvare heller. Vi må derfor være forsiktige, så vi ikke «tar helt av» med de mulighetene som teknologien gir oss, smiler Ottersen.

Ber om gode råd I utviklingen av nettkurset legger Statens vegvesen stor vekt på å ta brukerne med på råd. For å være sikre på at Bilfører 65+ på nett er i tråd med forventninger og kunnskaper hos målgruppen, vil vi gjerne prøve sidene overfor målgruppen flere ganger under utviklingen. Da er vi sikre på at vi ikke kaster bort ressursene og at de blir så bra som mulig. Det er hva kursdeltakerne sitter igjen med av kunnskap som er det viktige her, teknologien er bare et hjelpemiddel, sier Ottersen.

Vi håper at Bilfører 65+ på nettet skal få flere til også å ville velge hele det ordinære kurset i etterkant. Noen vil sikkert også bruke nettet til oppfriskning en stund etter at de ha tatt det vanlige kurset. Så dette har vi tro på, avslutter Ottersen.

24

avisen

Seniornett godt i gang i Fredrikstad Malvin Kalhagen

Historikk Seniornett i Fredrikstad holder til i Kiwanis Club Fredrikstad, i et tidligere bedehus.

Huset er fra 1868 og var et av de eldste bedehusene i landet. I 1999 så det ut omtrent som da det ble bygget, men så ble det totalrenovert. I samarbeid med fylkeskonservator ble stilen holdt mest mulig uforandret, blant annet med en gammel prekestol som er en av de flotteste i landet. I dette ærverdige lokalet møtes den gamle og den nye kultur hver tirsdag formiddag.

Da det ble aktuelt med flere aktiviteter på huset, hadde jeg lest om Seniornett Norge og hva denne foreningen sto for. Jeg var også med på SeniorSurf-dagen ved Fredrikstad bibliotek og lærte litt mer om Seniornett.

Seniornettkafé Den 9. januar i 2001 vedtok Kiwanis å åpne en seniornettkafé. Dette startet et meget godt samarbeid med Seniornett Norge. På SeniorSurf-dagen 2001 var vi klare til å åpne. De første datamaskinene fikk vi da Norges Bank la ned sin avdeling i Fredrikstad.

Seniornettkafeen ble organisert som en komité i Kiwanis Club Fredrikstad. Klubben bevilget penger til innkjøp av utstyr og drift av kafeen. Det var også en forutsetning at brukerne skulle ha gratis bruk av maskiner og instruksjon. Vi har nå 23 maskiner (de fleste bærbare) som står klare til bruk når gjestene våre kommer.

Da vi startet fikk vi hjelp fra Nærings­ akademiet som installerte maskiner og nettverk. Glemmen videregående skole stilte med elever som hjalp oss med undervisningen. Nå har vi egne instruktører, syv i tallet, og Kiwanis stiller med to personer som ­steker vafler og koker kaffe. Kafeen er åpen hver tirsdag fra kl. 11 til 14. Vi tar litt betalt for kaffe og vafler, ellers er tilbudet gratis for alle som kommer.

Det er ikke fast kursopplegg, men de som kommer får hjelp på det nivået de selv har behov for. Dette gjør oss fleksible, og de som etter hvert har lært litt, hjelper også de som kan lite eller ingen ting, dette funger meget bra. Vi har også hatt enkelte rene nybegynnerkurs.

Temadager og Tipstid Annenhver tirsdag har vi temadag eller PCdoktor. På temadagene har vi foredrags­ holdere utenfra, om f. eks.: Slektsforskning – banktjenester på internett «besøk i verdensrommet via internett og satellitt osv» Les mer på nettet, - besøk fra NRK Østfold/ Fredrikstad Blads nettavis osv.

Kommunale tjenester på nettet er tema en gang i året eller oftere, etter ønske.

PC-doktor - her stiller vi stort sett med eget mannskap og tar opp temaer som vedrører bruk av maskin og programvare, som f. eks. bruk av skanner, klipp og lim, bruk av e-post, innføring av Office 2007 osv.

Tipstid: På de dagene hvor det ikke er spesielle temaer har vi nå et program som vi kaller tipstid. Da prøver vi å komme med små tips om bruk av datamaskinen (ca 10 min.).

Den nasjonale åpningen av Senior­Surf-dagen i 2006 I 2006 ble vi tildelt den nasjonale åpningen av SeniorSurf-dagen, og det var vi selv­ følgelig veldig stolte av. Det kom ca 100 ­personer, og så mange har vi fortsatt på de årlige SeniorSurf-dagene.

Kjell Hemstad (til venstre) underviser en interessert elev i dataens hemmeligheter.

På vanlige surfedager kommer ca 40-50 personer og det synes vi er meget bra, samtidig som det sier litt om behovet for opplæring av seniorer.

Det vi var mest bekymret for da vi startet opp, var mannskapsmangel. Vi trenger 8 til 10 hjelpere hver gang, men dette har gått utrolig greit. Det er vel fordi det er positivt og morsomt å drive med nettkafeen. Den fungerer jo også som et sosialt treffsted hvor man kan lære litt og treffe hyggelige mennesker over en kopp kaffe. Med 40-50 gjester pr. gang kan det av og til være trangt rundt maskinene.

Til å begynne med hadde de besøkende «arvet en gammel maskin» fra barn og lignende, nå kommer de med nye, bærbare maskiner. Det gjør det enklere på nett­ kafeen, det er mindre forskjell på programvaren og mindre press på Seniornetts egne maskiner. Men det er ikke tvil om at eldre maskiner er fullt brukbare til det de fleste av oss skal bruke dem til.

Vi har nå et budsjett på ca 50.000 kr i året.

Inntektskildene er vafler og sponsorinntekter.

Skal jeg gi et råd til potensielle klubber, så er det å sette i gang med en klubb eller en nettkafé. Det er mange lokaler som står tomme om formiddagen. Med bærbare maskiner trenger man bare et skap til å låse dem inn i når de ikke er i bruk, og Seniornett Norge gir råd og støtte til alle som vil starte opp.

25

avisen

Judith Nilsen, prosjektleder i Seniornett, veileder deltagere Elsa og Arne Pedersen.

Seniornett Vesteraalen, ny klubb!

Fra Seniornett Norge til Seniornett Vesteraalen!

Werner Pedersen

Forhistoria til etablering av Seniornettklubb i bygda vår kom som en ide fra Innlandet lokalutvalg i forbindelse med at lokalutvalget arrangerte datakurs for deltakere 50+ for to år siden. På kurset ble klubb-ideen luftet uten at det skjedde noe mer da. Interessen for dataopplæring for voksne viste seg imidlertid å være god, dermed arrangerte vi nytt kurs i januar 2009.

I den forbindelse ble vi enige om å starte Seniornett Vesteraalen.

Begge kursene ble finansiert gjennom lokalutvalget, med bidrag fra SpareBank 1 Nord-Norge og vår bygdeavis «Lokal´n».

Seniornett Norge har også bidratt med kurskompendier. Vi har foreløpig ingen andre samarbeidspartnere enn de som er nevnt over.

Opplæring går pr. idag bare til våre medlemmer. Vi øker deres kunnskap om generell PC-bruk og lærer dem å søke på Internett m.m. Vi har også planer om å sette i gang kurs i bildebehandling og slektsgrans­ king. Alt foregår ved hjelp av egne «eksperter». Vi har ennå ikke noe fellesutstyr, alt baseres på medlemmenes egne, bærbare PCer.

Vi har avtale om bruk av kafe-lokalene til Møysalen nasjonalparksenter her på Hennes, der har vi også tilgang til trådløst nettverk. Leieavtalen er unik, vi forplikter oss til å kjøpe kaffe.

Hittil har vi ikke hatt annen inntekt enn medlemsavgifta. Vi har søkt banken om investeringstilskudd - bl.a. overhead projektor og storskjerm, men der var intet å hente.

Her har vi en utfordring.

Vi har allikevel ikke hatt spesielle problemer hittil. Det vi har planlagt å gjennomføre har gått greit. Vi er ei lita utkantbygd slik at noen «stor» klubb blir vi neppe, ei heller tror vi noe særlig på medlemmer utenbygds fra.

For andre som går svangre med en Seniornett-klubb, så er mitt råd: Prøv å samle en gjeng interesserte, velg et styre og sett igang. Tenk mindre på formaliteter, det går seg til etterhvert. Skaff et passende møtelokale med tilgang til trådløst nettverk, og dere er igang. Lag en enkel plan for møtene.

Vi har møte hver 3. torsdag i måneden. Ved igangsetting av spesielle kurs kjører vi mer intensivt. Husk: Få med noen som KAN PC!

Judith Nilsen, prosjektleder i Seniornett Norge, har bistått med etableringen av Seniornett Vesteraalen, og kunne rapportere fra turen i mai 2009: «Jeg ankom Evenes om formiddagen i kaldt vær med vind og regn. I leiebil passerte jeg Skånland, kjørte over Tjelsundsbrua og videre på E10 til RV 822. Der ble veien smal med bare ett kjørefelt og møteplasser. Været var fremdeles grått med mye vind, men landskapet ble vakrere og mer uberørt desto lengre jeg kjørte. Det var spredt bebyggelse, langt mellom tettstedene. Til slutt kom jeg til skiltet til Hennes, dit jeg skulle. Møtet skulle være på Møysalen Nasjonalparksenter.

Da jeg svingte inn på parkeringsplassen der, kom plutselig solen frem. Fjell, snø og hav ble et uforglemmelig syn. Like etter meg kom bilene med medlemmene i den nystartede klubben, Seniornett Vesteraalen, de hadde sett meg kjøre forbi. Jeg fikk en hjertelig mottakelse, de var så hyggelige og omtenksomme. Vi satt rundt et bord og diskuterte mange temaer, og jeg fikk se en video som de hadde tatt av stedet og omgivelsene.

Et besøk i Nasjonalparksenteret, som bl.a. har en koselig kafé og et lite museum, anbefales på det varmeste.»

26

avisen

Om Seniornett Norge og www.seniornett.no Bodil Brøgger

Da foreningen Seniornett Norge ble startet i 1997, var det nesten ingen seniorer som brukte internett. Det var stort å lære å sende e-post og finne opplysninger på world wide web. Det gikk fortere og lettere enn å putte brev i postkassen og å gå på biblioteket og lete i bøker.

Men den gang var det ingen som brukte nettbank eller kjøpte reiser på nettet. Nå er slikt så alminnelig at bedrifter og offentlige myndigheter kutter i all annen service fordi de går ut fra at alle kan greie dette.

Når du tok bilder, leverte du filmen i fotobutikken og fikk tilbake negativer og foto som du kunne klistre inn i et album. Med et digitalt kamera kan du lagre bildene på PCen og skrive dem ut. Eller du kan sende dem over nettet til fotobutikken og få laget papirbilder.

Den gang var mobiltelefoner store, klumpete greier som du bare kunne telefonere med. Nå kan du sende tekstmeldinger (sms) og kvitre småmeldinger til internettet på twitter. Du kan til og med betale parkeringsplass med mobilen.

Du kan lage ditt eget nettsamfunn på Facebook hvor dine venner kan lese hva du er opptatt av, og du kan dele tanker på bloggen din. Du kan dele bildene dine på Flikr.

Ja, selv museer og Riksantikvarieämbetet i Sverige legger ut bilder der og ber om hjelp til å identifisere ukjente steder og personer.

Ikke nok med det, nå brukes internett til politiske demonstrasjoner i land der myndighetene vil innskrenke informasjonsmulighetene for innbyggerne. Opplysningene spres ved hjelp av videoer fra mobiler og fra sosiale nettverk som Facebook og Twitter.

Heldigvis har det ikke vært nødvendig med slike demonstrasjoner i Norge. Men metoden er brukt både til å få endret forslaget til ny blasfemiparagraf og til å få Grandiosapizzaer uten paprika.

Bruk av internett og annen ny datakunnskap vil bli en stadig viktigere forutsetning for inkludering i samfunnet. Seniornett

arbeider for at alle seniorer (55+) skal være, eller få mulighet til å være, fortrolige med moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Ved å bruke IKT jevnlig i kontakt med familie og samfunn, kan de forenkle hverdagen og berike livet.

grad gjør seg nytte av disse tjenestene. www.seniornett.no prøver derfor, gjennom omtaler og artikler, å gjøre oppmerksom på alle fordelene det innebærer, både økonomisk og praktisk, å bruke nettet for daglige gjøremål.

Seniornett bruker flere virkemidler for å oppnå dette. Hver høst arrangeres SeniorSurf-dagen på bibliotek, seniorsentre, frivillighetssentraler, skoler og klubber. De stiller opp med datamaskiner og sørger for veiledere. På denne dagen kan seniorer i de fleste kommuner få prøve internett gratis.

Nettstedet orienterer om nyheter og om den raske utviklingen innen IKT-teknologien og advarer mot fallgruvene som dessverre finnes – fra spam og virus til fiktive nettsteder som prøver å avlure leserne brukernavn, kortnummer eller andre personlige data.

I den forbindelse utgis det en Seniornettavis som både forklarer PC, tastatur og datasymboler, og bruk av PCen. Foreningen utgir i tillegg to mindre Seniornett-aviser og et månedsblad for medlemmer. Der finner du støtte til dataopplæring, datatips og mye annet datastoff.

Spørsmål og svar til digitalskolen offentliggjøres også på nettstedet, uten å legge ut navnet til spørsmålstilleren. Det er blitt en stor samling FAQ, Ofte stilte spørsmål. Gå inn og se om det kan være svar på ting du lurer på, eller spør direkte selv.

Thomas Røgeberg fra Seniornett skriver om data i Vi over seksti og Pensjonisten.

Alle kan skrive inn til digitalskolen@ seniornett.no og få svar til sin egen e-postkasse.

www.seniornett.no er laget av og oppdateres av seniorer selv, og har derfor stoff som interesser denne aldersgruppen. Det er konstruert for å være brukervennlig, oversiktlig og lett å finne fram i. Heller ikke inneholder det for meget stoff som gjør det tregt å laste ned.

Seniornett har utarbeidet kurs og kursmateriale tilpasset seniormarkedet. Nybegynnerkurs omfatter en introduksjon til tastatur, mus, XP eller Vista, internett med e-post.

Etter kurset er det viktig å trene på de nye ferdighetene. Seniornett etablerer klubber over hele landet hvor medlemmene kan møtes og lære mer sammen med likesinnede. Klubbene tilbyr hyggelig samvær i tillegg til data.

Et annet felt er foreningens nettsted, www.seniornett.no. Det er ett av Seniornetts ansikter utad med informasjon om foreningens arbeid, og der kan du også melde deg inn.

Både offentlige og private virksomheter legger mye arbeid i å gjøre tjenestene på nettet enkle og brukervennlige. Likevel viser det seg dessverre at seniorer i for liten

Det har kommet en hyggelig melding om at www.seniornett.no er ett av 224 nettsteder som har fått stjernemerke av ABC Startsiden, www.startsiden.no. Nettstedet er en av åtte stjernevinnere i kategorien Familie og livsstil.

Redaksjonen ønsker hele tiden å bli bedre og mottar derfor gjerne tips og ideer fra leserne. Send en e-post til nettredaksjon@seniornett.no, skriv eller ring og fortell om hva du kunne tenke deg.

Se også kontaktinformasjon på side 2.

27

avisen

Kokken Ulf (66) lærte seg data og kjøpte bil på nettet Det råder en mett og fornøyd stemning i den trivelige dagligstua på St. Hanshaugen eldresenter i Oslo når Seniornetts utsendte kommer på besøk. Middagen er nettopp avsluttet. «Dette var den beste mid­ dagen vi har hatt her», sier en av gjestene.

Seniornett har avtalt møte med kokken Ulf Larsen og første spørsmål blir selvfølgelig hva han hadde laget til den gode middagen. Svaret kommer kontant: «Røkt sommerskinke med snittebønnestuing, saus og poteter. Til dessert fruktkompott med en liten kremtopp, og ­kaffe.» Ikke rart det rådet en fornøyd stemning.

Tekst: Eli Heiberg Foto: Thomas Eckersberg

Erfarne lesere av www.seniornett.no husker kanskje at kokken Ulf fikk overrakt en datamaskin i gave fra Seniornett da Forbruker- og administrasjonsdepartementet v/ statsråd Heidi Grande Røys bevilget 2 millioner kroner til Seniornett Norge tidlig på nyåret 2009. St. Hanshaugen eldresenter var da allerede godt i gang med dataopplæring og ble valgt som sted for å markere denne støtten til Seniornetts virksomhet.

Et snaut halvår etter treffer vi Ulf og spør hvordan det er gått.

«Jeg gikk jo på innføringskurset vi hadde her på senteret i vinter. Jeg fikk ikke med meg alt, for jeg var jo på jobb samtidig, men etter hvert fikk jeg installert internett hjemme, og nå surfer jeg litt på nettet nesten hver kveld.»

at eldre folk kan ha masse glede av å lære seg data. Kan du si noe mer om hvorfor det var viktig for deg?

«For å si det sånn – jeg følte meg litt ut­tafor, med data er du litt mere med. Hvis du liker å følge med er data en fin ting.»

Siden du er på nettet bruker du kanskje e-post også?

«Ikke så mye, jeg kan jo ta imot meldinger og sende svar, men egentlig syns jeg det er mye greiere å ta en telefon. Det gjelder SMS på mobiltelefonen også, jeg leser meldingene, men så er det hyggelig med en prat da, det passer meg best.»

Ulf Larsen og Tore Langemyr Larsen, daglig leder i Seniornett, snakker med statsråd Heidi Grande Røys.

Er det noe du har erfart som spesielt vanskelig?

«Nei, ikke egentlig, men jeg har vel ikke oppsøkt det vanskelige heller. Når jeg blir pensjonist om et år eller to, skal jeg lære meg det der med nettbank, og lære litt mer om det meste. Vi har jo kjempesjanse vi som jobber her på eldresenteret hvor det er mulighet til profesjonell dataopplæring flere ganger i uka.»

Hva surfer du etter da?

«Det blir mest nyheter og aviser, og litt om feriereiser og båtturer. Jeg har seilt til sjøs i yngre dager så båtturer interesserer meg. I går henta jeg en bil jeg hadde kjøpt på nettet.»

Kjøpte du bil på nettet?

«Ja, jeg ville ha en bil til ferien. Jeg kikka litt på bruktbilene og fant en jeg ble interessert i, de står jo der med bilde og alt. Dette var en Ford Escort fra 91, den hadde hatt to eiere og bare gått litt over 100.000 km. Jeg tok en telefon til han som eide den nå og fikk tillit til han. Så dro jeg til Notodden og kom, som sagt, hjem med den i går. Jeg tror det skal bli bra.»

Det var sannelig både modig og handlekraftig, og er vel et kjempefint eksempel på

Bodil Brøgger fra Seniornett, og Ulf Larsen. I midten Else-Marit Holtermann fra St. Hanshaugen eldresenter.

28

avisen

Ny teknologi – Godt å vite (Digital Audio Broadcasting, digital lydkringkasting) – Det vi vanligvis forstår med radio er basert på sending av analoge radiobølger. Ved DAB sendes radiobølgene via et mer presist, digitalt signal. Analoge signaler som kommer inn blir digitalisert, og datamengden som skal transporteres blir redusert, bl.a. ved å filtrere bort lyd vi likevel ikke kan høre. Overføringen er fri for støy og sus.

DAB

Google Earth – verdenskart der du kan lete deg fram til steder over hele verden, til og med gatenivå i byer.

TCP/IP

(Transmission Control Protocol/ Internet Protocol) – Et sett med protokoller som definerer internett. TCP/IP programvare er nå inkludert i alle vanlige operativsystem. TCP/IP er helt nødvendig for at en datamaskin skal kunne bruke internett.

– Zip er et begrep som har med pakking (kompresjon/zip) og utpakking (dekompresjon/unzip) av filer å gjøre. Zipping involverer pakking av en fil eller et sett filer i en arkiv-fil,.zip-fil, som er mindre enn filen(e)s opprinnelige størrelse.

MP3 (MPEG Audio Layer3) – Filformat for komprimert lyd som gir små filer med god lydkvalitet. MP3 k omprimerer en digital lydfil til omtrent en tolvtedel mens lydkvaliteten beholdes ved avspilling. En MP3-spiller kan lagre musikk og tale og spille det av.

Web 2.0 – En trend i å bruke World Wide Web-teknologi og web-design for å øke kreativitet, informasjonsdeling og ikke minst samarbeid mellom brukere. Dette har ledet til utvikling av web-baserte nettsamfunn, wikier og blogger.

(Subscriber Identity Module) – følger med mobiltelefonen fra nettopera­ tøren. SIM-kortet inneholder telefon­ nummeret og avregnings­opp­lysninger.

Kan flyttes til en annen mobiltelefon.

– Ordet kommer fra Hawaii og betyr kjapp, rask, dvs. at hvem som helst når som helst kan produsere innhold i et felles kjempedokument. Innholdet kan kopieres og brukes fritt. Det mest kjente eksempelet er nettleksikonet Wikipedia.

SIM-kort

IP (Internet Protocol) – Protokollen alle maskiner på internett bruker, språket som brukes slik at maskinene kan kommunisere med hverandre. Sørger f.eks for at e-post sendes ut på internett og at den kommer fram til riktig adresse.

– En unik adresse bestående av tallkoder som definerer hver enkelt maskin eller server på et TCP/IP-basert nettverk.

IP-ADRESSE

Zip

Wiki

(hosting) – For å kunne publisere innhold på internett må man plassere (lagre) de filene man bruker et sted. Da leier man ofte webhotell eller hosting for dette.

Webhotell

Seniornett Norge takker samarbeidspartnere og sponsorer Seniornett Norge takker alle bibliotek, frivillighetssentraler, seniorsentre, skoler og andre som gjør det mulig å arrangere SeniorSurf-dagen. Vi takker også alle frivillige på møteplassene og i klubbene for deres viktige arbeid i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av dagen!

Vil du vite mer om oss? Vil du bli medlem? Se nettstedet vårt, www.seniornett.no