Seniornettavisen 3 2010

Returadresse:

Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo

AVISEN

Foto: Thomas Eckersberg

D ESE M B E R 2 0 1 0 • 1 1 . Å R G ANG • www.seniornett .no

Lær deg å bruke Skype

Den digitale skolehverdag

Musikk over internett

Side

Side

Side

4

6

8

2

AVISEN

Innhold:

Leder Diskusjonen vil alltid gå om hvor langt ut i den ukjente dataverdenen vi bør bevege oss. Høstens avis tar et forsiktig skritt i den retningen. Det blir i første omgang det vi vil ha glede av, og i tillegg vil det være nyttig informasjon.

Etter de hyggelige tilbakemeldingene om fotoartikkelen i våravisen prøver vi oss denne gangen med en liten epistel som går på enkle ting du kan passe på for å få bedre bilder. Husk at jo bedre bilder du tar, desto mindre må du gjøre i fotobehandlings-programmene for å få det ønskede resultat som skal til før du lager/bestiller kopiene dine.

Visst kan det være vanskelig å velge musikk og virkelig få den du ønsker. Du hører en melodi på radio eller TV og tenker at den skulle det være morsomt å ha eller høre mer på før du anskaffer den. Ja, men hvorfor kjøpe når du kan få musikken gratis på PCen din?

Mens vi er inne på økonomi, i avisen finner du også en beskrivelse av hvordan du kan snakke og ha videosamtale gratis med venner som har det samme programmet.

For dem med litt mer spesielle interesser er det en artikkel om god, gratis programvare fra nettsted du kan stole på. Vi har også beveget oss over en grense med en artikkel om MAC som et alter-

nativ til Windows. Ikke så å forstå at vi har tenkt å endre kurs, men mer som generell informasjon om muligheter på markedet.

Har du lurt på hvordan PCen påvirker dagens skolehverdag? Ja, det lurte vi også på. Derfor sendte vi en journalist til en videregående skole, og jeg må si vi ble litt beroliget. Midt oppe i alle de store forandringene fra egen skoletid så vi at det digitale fungerte.

Og til sist: Kjører du bil, så ta en titt på artikkelen fra Statens vegvesen til bilførere 65+

Bilfører 65+

3

Lær deg å bruke Skype

4

Den digitale skolehverdagen

6

Musikk over internett

8

Ta gode bilder

10

Google kalender

12

Seniornett Hjelmeland

15

Hva skal vi velge – Mac eller Windows?

16

Fri programvare – et alternativ for deg?

19

Seniornett Arendal

20

Redaktør Thomas Eckersberg

Vil du ha flere Seniornett-aviser? Kontakt Seniornett.

Vil du bli medlem og bl.a. få avisene tilsendt? Kr 150/år. Kontakt Seniornett.

AVISEN

Desember 2010 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg, Geir Arge, Bodil Brøgger, Eli Heiberg, Sølvi Kristiansen, Ragnhild Reistad, Anne-Mari Simers

Journalistiske bidragsytere: Tore Brevik, Morten Eckersberg, Christer ­Gundersen, Maren Kvamme Hagen, Helene ­Hetland, Klaus Christian Ottersen, Jan Vatne Tegninger: Geir Helgen Foto: Morten Eckersberg, Thomas Eckersberg, Åsmund Sigmundstad, Stein Tveite Grafisk formgiving: Idé Trykk AS, Furnes www.idetrykk.no

Trykk: Avis Trykk AS, Hamar Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Opplag: 12.000 Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo e-post: kontor@seniornett.no

Du be

holde

nn Arne

Etter fylte 70 år er det krav om at gyldig legeattest skal medfølge førerkortet. Det er altså gjort et grep for å påse at hver av oss tilfredsstiller de krav som er satt for å kjøre trygt. Husk å fornye legeattesten før den utløper. Førerkortet er ikke gyldig uten legeattest på de lette førerkortklassene. Har du tyngre førerkortklasser, må du fornye selve førerkortet hver gang du fornyer lege-

Vidar Lø

Men tenk gjennom hva du har gjort for å oppdatere deg i trafikken, i tillegg til din daglige kjøring. De fleste av oss bruker ikke

Legeattest

Foto av

Selv om alderen setter sitt naturlige preg på oss, kan vi fortsette å kjøre bil i mange år.

Faktisk blir vår kjøring bedre ved å kjøre ofte og på kjente steder, så ikke la bilen stå!

Det er faktisk et tegn på et godt samfunn å bo i, når vi har mange eldre bak rattet!

2008.

Etter mange år bak rattet er det naturlig å tro at en også i fortsettelsen vil kjøre trygt.

Spesielt hvis en har sluppet unna skader i årene som har gått. Samtidig viser statistikken at det skjer noe med oss når vi blir eldre, både på hjemmebane hvor vi snubler og faller, og i trafikken når vi går eller kjører. Dette er helt naturlig. Vi bruker litt mer tid på å oppfatte, vi ser litt dårligere, synet vårt får lavere kontrastfølsomhet, særlig i mørket og i regnvær hvor asfalten er våt.

Balansen er heller ikke som den engang var, og vi beveger oss saktere.

Gjennomsnittsalderen i befolkningen er økende, og eldre personer utgjør en stadig økende andel av trafikantene. I 2010 hadde ca. 80 prosent av befolkningen over 65 år førerkort, og denne andelen vil øke i årene framover. Vi har nå 470.000 over 65 år med førerkort.

januar

På Bilfører 65+ kurs er det ingen som mister førerkortet. Nei, kurset legger opp til en trivelig atmosfære, med kaffe, og samtaler rundt kjente trafikksituasjoner der du bor.

Det er en lokalkjent trafikklærer som tar deg med på 12 timer teori fordelt på fire samlinger på dagtid og en tur ut i bilen, hvor du enten kan kjøre selv eller bare sitte på og høre på det læreren forteller om. Veldig lærerikt og helt ufarlig.

mye tid på dette, og det medfører at vi gjør en del valg i trafikken som ikke alltid er så smarte og veloverveide, og det kan få alvorlige følger.

n AS,

Vi tror mange som gjennomfører dette nettkurset melder seg på et ordinært Bilfører 65+ kurs etterpå. Vårt mål er å øke antall deltakere på Bilfører 65+ kurs til ca. 9.000 pr. år innen 2013. Det nettbaserte kurset skal være en appetittvekker slik at flere ser nytten av å oppdatere seg.

Komm unikasjo

Oppfriskningskurset Bilfører 65+ gir meget god effekt, og årlig deltar ca 5000 personer på dette. I tillegg ønsker vi å treffe de som gjerne vil sitte hjemme og lære seg nye ting.

Det er gøy å lære noe nytt og få bekreftelse på det en kan. Siden stadig flere velger å bruke nett, vil vi tilby noe spennende her.

Vi lanserer derfor et gratis nettbasert kurs som passer for alle. Kurset har råd og tips om hva som er lurt å gjøre i en del trafikk­ situasjoner.

masze wicz

Tekst: Klaus Christian Ottersen, Statens vegvesen,

Ansvarlig for informasjons- og opplæringstiltak for eldre

g

KURS

foto: To

nesen

Et hyg gelig o kurs g nytt i

Øvrige

Lønn Ar

3

Larsen.

Vidar

5

nning

Svein Ceder borg, Vestfo yrkess ld jåfør, – Som yrkess Bjørg jåfør er hver d Olsen jeg ute ag, og , Busk – Je føler je i trafikk en go erud dt. g mes en sk g har blitt m tret kj er opp å gå på Jeg var der ilter o ø ri for litt g and ng­ merks kurs. M ve om på sk om, m d ep en bilkjøri re ting en ik tisk til etter å eldte je n ke te g ha . Særlig mer in g meg tenkt Da fikk nfø m var det nker på likevel jeg en på kurs eg av akse ring i fletti fi “aha­o hadde nt å få ng og lerasjo et ppleve skjedd rett bru nsfelt. nokså lse”. M . siden for 47 k Selv o go jeg to ye år side m jeg k føre var det d erfaring m n. At je skulle har pr øv te ed g, gå et en moro som yr slik og svæ bilkjøring, Ingen kessjå før, tar skad t kurs var h rt nytti el g! t rett. e av lit innen trafikk t oppfr . Bilfø isking et meg rer 65 et bra + kurs tilbud et er !

Vegvesenet vil at flest mulig skal være oppdatert i trafikken og kjøre trygt.

Det va rg trafikk odt å få fris ket op unnsk aper, je p min kurset e g anb til alle efaler .

t!

Gunvo r Brod ahl, H – Kurs ordalan et var d: i høye Bilkjøri ste ng er blitt le grad nyttig etter ku . ttere o rset. g sikrer Spesie e lt går rundkj på mo øringer torvei er lett og kjø 65+ va ere en ring r både n før. morso og jeg Bilføre m anbef r aler al t og interess le å m elde se ant, g på.

sen: To re He

Bilfører 65+

er inn

Consilio

stemm

AVISEN

Kurset Bilføre r på del takern 65+ er lagt o es pre av del misser. pp takern M e har trafikk lang er ange en og faring vil gje erfarin i rne del gene m e dis ed and livlig ku re. Slik se rs hvo r man får vi egen d et lærer eltake g ls je bilføre e. Til n nnom re å har flere tu erfarin gjennomfø sen rt kurs gene fr et, og a delta positive kerne . er svæ rt Instru ktø trafikk rene er hån dplukk lærere ed m for net topp d ed spesialutd e ette ku Det le annin g gges o rset. pp pause r under til hyggelig e kaff veis, o livlig o e­ g m praten går bilkjøri egne erfari nger m ng. ed

attesten. Her skal det nemlig fremgå i selve førerkortet hvor lenge det er gyldig.

Det er helsetilstand og ikke alder som skal avgjøre om du kan kjøre – og det er en fornuftig tilnærming.

Kurstilbud i alle kommuner Det er i dag tilbud om kurset Bilfører 65+ i alle fylker og omtrent i alle kommuner i landet. Vegvesenet lanserer nå et nettbasert oppfriskningskurs med de viktigste temaene for sikker kjøring som et supplement til dagens kurstilbud Bilfører 65+. Vi håper du tar deg tid til å gjennomføre begge våre kurstilbud. Først hjemme, så sammen med andre.

Det nettbaserte kurset er planlagt lagt ut i løpet av året 2010. Du vil finne det på: www.vegvesen.no/65pluss. Det er gratis.

Kanskje du lærer noe nytt?

Lykke til!

4

AVISEN

Lær deg å bruke Skype Synes du det er dyrt å ringe til barnebarnet som studerer i London, slekten på Sunnmøre eller din gode venninne i USA? Med program­ varen Skype kan du ringe helt gratis til alle verdenshjørner.

Tekst: Maren Kvamme Hagen

Mulighetene er mange når det gjelder å kommunisere på internett. Nå trenger man ikke lenger vente måneder på brev med livstegn fra andre siden av Atlanterhavet – man kan rett og slett koble opp datamaskinen til internett, ringe og videosamtale fra PC til PC. Det har etter hvert dukket opp mye programvare som spesialiserer seg på internettkommunikasjon.

En av de første, og største, er Skype. Den ble startet opp i 2003 av to svensker, og fins nå over hele verden. I 2009 stod Skype for 13 prosent av verdens internasjonale telefonsamtaler. Og i første halvdel av 2010 tok Skypes brukere mer enn 6,4 milliarder telefonsamtaler til sammen.

Mange muligheter Skype anvendes til telefoni og tilbyr disse tjenestene: • anrop til andre skypebrukere (gratis) • anrop til fasttelefoner og mobiler (mot betaling) • videosamtaler (gratis) • gruppesamtaler og -møter med video (gratis) • sende SMS (mot betaling) • filsending til andre skypebrukere (gratis) • chat med skypebrukere (gratis) • vise bilder i en samtale (gratis) Med Skype kan du ringe gratis fra PC til PC til andre skypebrukere, men de må være pålogget for at du skal kunne nå dem. Det er også mulig å ringe fra PCen til fasttelefoner og mobiltelefoner, men for å gjøre dette må du betale, og prisen varierer i forhold til hvor du skal ringe. Det er likevel mye billigere enn å ringe med vanlig telefon, spesielt til utlandet.

– Hvor skriver man inn internettadressen?

Hva slags språk kan jeg ringe på? Spørsmålene er mange blant kursdeltakerne. Fire av de fremmøtte har aldri prøvd Skype før.

Ken Jones mener lydkvaliteten på Skype er bedre enn på de fleste mobiltelefoner, og bruker programvaren mye selv. Sammen med kursinstruktør Berit Liband gir han oss gode råd for hvordan man på enklest mulig måte kan komme i gang med Skype.

Utstyr Hva trenger man for å kunne bruke Skype?

Har du en datamaskin koblet opp mot internett er du langt på vei. De fleste bærbare datamaskiner som blir produsert i dag, har innebygd videokamera, mikrofon og høy­ talere. Dersom du har en datamaskin uten dette innebygd, trenger du en mikrofon og et hodesett som du kobler til datamaskinen.

I tillegg kan du investere i et webkamera, dersom du vil ha muligheten til å videosamtale. Webkamera kan du kjøpe på Skypes hjemmeside eller i elektronikkbutikker.

På nettsiden www.kelkoo.no kan du sammenlikne priser for webkameraer, hodesett og mikrofoner.

Skype er også mulig å få på TV og telefon.

Om du er interessert i det, finner du mer informasjon på www.skype.com.

Da skulle du være klar for å laste ned programvaren og sette i gang.

Slik kommer du i gang

God lydkvalitet

– Det eneste man trenger å gjøre for å ringe gratis med Skype, er å laste det ned fra nettsiden www.skype.com og opprette en brukerkonto med passord, sier kursinstruktør Berit Liband. Hun viser oss i enkle steg hvordan du bør gå fram for å installere Skype på datamaskinen din:

– Forrige uke ringte jeg til USA og snakket i 16 minutter. Det kostet meg tre eller fire kroner, forteller kursinstruktør Ken Jones til femten fremmøtte deltakere på skypekurs hos Seniornett Frogner i Oslo en oktoberdag.

1. Åpne internettleseren din (f.eks. Internet Explorer eller Safari) og skriv inn nettadressen www.skype.com i adressefeltet. Du vil da komme til Skypes hjemmeside. Om nettsiden er på engelsk klikker

du deg nedover på siden, helt til venstre, der du kan velge norsk som språk.

2. For å opprette en konto trykker du på knappen «Få Skype» øverst til høyre i nettvinduet. Her må du velge hvilken versjon som passer til datamaskinen din.

Klikk på den relevante versjonen (for eksempel Mac eller Windows), og du vil få opp et vindu der det står «Last ned nå.» Trykk OK. Nedlastingen starter.

3. Så skal du fylle inn personinformasjon til brukerkontoen din. Brukernavn, e-postadresse og passord må man oppgi, men gi ellers ikke opp mer informasjon enn du vil at andre skal kunne se offentlig.

Den informasjonen du oppgir vil kunne ses av andre skypebrukere. Vær derfor forsiktig med personnummer og adresse.

4. Under feltet «Skype-navn» kan du oppgi ditt ekte navn, eller du kan finne på et.

Bruker du ditt eget navn er du en mer offentlig bruker av Skype. Dette bestemmer du selv.

5. Passordet må være en kombinasjon av tall og bokstaver. Når du har skrevet det inn, vil Skype vurdere om det er godt nok. Prøv til du finner et passord som blir godtatt. Og husk for all del å skrive det ned eller memorere det.

6. Nå vil du se et bilde med noen uklare bokstaver. Skriv disse bokstavene inn i boksen som du finner nedenfor, for å verifisere passordet.

7. Du får også mulighet til å velge språk i denne menyen. Det bestemmer hvilket språk menyene i Skype vil være på. Det har derimot ingenting å si for hvilket språk du vil bruke i telefonsamtalene.

8. Så er kontoen satt opp, og du kan sette i gang! Dobbeltklikk på programmet for å starte det. Logg inn med brukernavnet og passordet ditt. Du bør teste at lyden fungerer før du begynner ordentlig. En veiviser for dette dukker opp første gang du starter programmet.

Problemer på veien Hos Seniornett Frogner går ikke alt som planlagt denne oktoberettermiddagen. Bruk av ulike datamaskiner kan gjøre at man ikke kjenner igjen nettsiden eller menyene i Skype. Vi har derfor litt problem i starten

5

AVISEN

med å få lastet ned Skype. Men etter litt prøving og feiling, diskusjon og mange taste­trykk får kursinstruktørene oss ut av knipen.

– Bruk av ulike datamaskiner og nettlesere kan gjøre at uventede problemer dukker opp i nedlastingen av Skype. Om det gjør det: Vær tålmodig og prøv ulike ting flere ganger til du får det til, råder Berit Liband.

Om nedlastingen av Skype ikke starter, kan du f.eks.sjekke om nettleseren din tillater pop-up-vinduer.

Anrop og kontakter Når du har fått lastet ned programvaren og logget deg på, kan du benytte deg av de mange mulighetene Skype tilbyr. Du vil se et vindu med profilinformasjon om deg selv, og ovenfor dette vinduet finner du selve menyen til Skype. Vi vil heretter omtale disse som vindu og meny, for å skille dem fra hverandre.

For å kunne ringe til venner og familie med Skype må du legge dem til i kontaktlisten din. Dette gjelder ikke om du skal ringe til fasttelefon eller mobiltelefon, noe vi kommer tilbake til. Velg «Legg til kontakter» i menyen. Søk på fullt navn dersom du ikke vet personens skypenavn.

Du kan også søke på e-postadresse. Noen ganger fins det flere personer med samme navn. Se da på hvor kontakten har base i verden – dette kan hjelpe deg å finne ut hvilken skypekontakt som er personen du er på jakt etter. Når du har funnet personen du vil legge til, trykker du OK og en melding blir sendt til den aktuelle personen, som da må godkjenne deg som kontakt.

Samtale – videosamtale Da kan du ringe i vei! Trykk på kontakten du vil ringe til, og et vindu med kontakt­ detaljer og bilde dukker opp. Trykk på den grønne knappen med telefonsymbol for å ringe, eller på snakkeboble-symbolet for å chatte (skrive meldinger). Så venter du til personen svarer. Om personen ikke er pålogget, vil du få varsel om dette.

Om du har kamera, kan du videosamtale.

Trykk da på kamerasymbolet i ringevinduet under samtalen. Da vil du kunne se både deg selv og den du snakker med på skjermen (forutsatt at dere begge har web­ kamera). Plutselig får du bilde av barne­ barnet i London rett inn i din egen stue!

Du kan også arrangere møter og konferanser i Skype ved å invitere folk med video­ kamera. Dette er en tidbesparende funksjon for dem som ikke har tid til å reise langt på møte. Skype blir mye brukt blant forretningsfolk, og i fjor rapporterte avisen Dagen Magazinet at det til og med ble brukt til bønnemøter.

Når du er opptatt Er du opptatt med besøk eller på kjøkkenet og kan ikke ta imot telefonsamtaler? Øverst i skypevinduet kan du endre din egen sta-

tus. Det kan være nyttig dersom du ikke har tid til å svare akkurat da. Du kan da endre statusen din til «Opptatt» eller «Borte» slik at kontaktene dine ser dette.

Skype mot betaling Ved siden av statusen din ser du også hvor mye kreditt du har til å ringe for. Dette er kreditt som du må fylle på med kredittkort gjennom www.skype.com.

Du kan abonnere månedlig eller kjøpe skype­kreditt, som fungerer som et «kontantkort» du fyller på ved behov. Dette må du gjøre dersom du vil benytte deg av å sende SMS-er eller ringe til mobiler og fasttelefoner. Hver gang du avslutter en samtale vil du automatisk se hvor mye kreditt du har igjen.

I utvikling Skype utvikler stadig nye funksjoner og forbedrer dem som allerede fins. Det ble nylig kjent at de samarbeider med Facebook, slik at du kan se nyhetsstrømmen fra facebookprofilen din i skypevinduet. Når du er godt i gang og behersker de vanligste funksjonene, kan det være lurt å sjekke Skypes nettsider for nye funksjoner og flere muligheter.

6

AVISEN

Den digitale skolehver Meldingsbøker, penn og papir er byttet ut med Facebook, tastatur og skjerm i dagens klasserom. Men håndskriften er ennå ikke helt glemt.

dagens elever å slippe unna med «klipp og lim»-metoden enn det det var før, da lærere manuelt måtte gå gjennom oppgavene på jakt etter stjålne sitat.

Tekst: Maren Kvamme Hagen – Foto: Thomas Eckersberg

– Det er en jungel av programmer der ute, sier lektor Jan Eirik Brække og peker på en dataskjerm. Vi er på Eikeli videregående skole i Bærum for å se hvordan dagens ­digitale skolehverdag er. Det er tilfeldigvis den samme dagen skolen fyller 50 år, og vi kan bare tenke oss til hvordan den ærverdige gamle bygningen så ut før i tiden. En ting er sikkert: Det stod ikke plassert datamaskiner i hver en krik og krok.

Alt i ett Brække bruker datamaskin og digitale hjelpemidler på mange ulike måter i fagene han underviser i, historie og engelsk. Han har tatt etterutdanning i IKT for lærere, bl.a. gjennom konferansesamtaler fra PC til PC. Han viser oss en myriade av ulike programvarer skolen bruker, og mye av det er faktisk tilgjengelig gratis for nedlasting på internett.

Programvaren både elever og lærere bruker mest daglig er kalt It's Learning. Her fins oversikt over timeplaner, man kan sende internmeldinger, levere inn prøver og gi karakterer. Det er egne mapper for de ulike fagene, der det blir lagt ut informasjon fra lærerne om lekser og oppgaver. Ved hjelp

av brukernavn og passord kan elevene få tilgang til dette hjemmefra.

Elevene skriver oppgaver i et tekstbehandlingsprogram og laster det opp i It's Learning. Læreren har oversikt over hvem som har levert, for de som ikke har levert eller leverer etter fristen, dukker opp i rødt på dataskjermen. Før i tiden fikk man gjerne tilbake oppgaven på papir, med røde streker og merknader skrevet med penn. Men i dag blir oppgavene rettet i It's Learning, der læreren skriver inn kommentarer og setter karakter. Så snart læreren har gjort seg ferdig med den aktuelle besvarelsen og trykket «lagre», får eleven en melding i sin meldingsboks om at oppgaven er blitt rettet og karakter er satt.

På jakt etter plagiatet En annen snedig funksjon i It's Learning, som virkelig gjør rettingen av oppgaver lettere for lærerne, kalles «Plagieringsstatus.» Når en oppgave er levert av eleven, blir dokumentet automatisk skannet mot dokumenter som finnes på internett og tidligere leverte oppgaver.

Om programmet finner de samme formuleringene i andre oppgaver eller nettsider, dukker det opp en melding til læreren om at det er fare for plagiat. Det er derfor vanskeligere for

Digitale skoleverktøy Commoncraft:

www.commoncraft.com (videoer som forklarer ulike temaer på en ­enkel måte, «in plain English.»)

Facebook: www.facebook.com (sosialt nettverk) Google: www.google.com (søkemotor med e-post, deling og lagring av dokumenter og mye mer) It's Learning: www.itslearning.com (med meldinger, ­timeplan, retting av oppgaver og karakterer, blant annet) Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA): www.ndla.no (nasjonal base for pensum og læremidler) Skolearena: www.skolearena.no (brukes til fraværsog ordensregistrering) Ted: www.ted.com (nettside med videoer av ­foredrag fra hele verden) Wikipedia: www.wikipedia.no (leksikon skrevet og ­drevet av brukerne) YouTube: www.youtube.com (videoer fra hele verden)

– For ti år siden fikk jeg inn flere oppgaver som jeg mistenkte var plagiat. Da måtte jeg søke på internett etter de frasene som jeg mistenkte kunne være stjålet. Det tok sin tid, forteller Brække. Han understreker at It’s Learnings plagiatskanning ikke er 100 prosent sikker. Er det mistanke om plagiat, tar han alltid en prat med den aktuelle eleven.

På It's Learning har Brække også lister over alle elevene han har og kan legge inn prøver og undervisningsopplegg. Slik kan en prøve gjennomføres i klasserommet kun ved hjelp av datamaskin. Penn og papir får hvile i skolesekken.

– I datamaskinen og internettets første år skrev man ofte tekster på data, for så å skrive dem ut på papir. Nå blir mer av tekstproduksjonen værende i cyberspace (i den digitale verdenen, journ.anm.) og mindre kommer ut på papir, mener Brække. Men selv skriver han ofte ut elevenes oppgaver på papir, hvis det er oppgaver det trengs mye retting på.

– Det er noe med å ha det håndfast, for å se alle feilene og ta hensyn til både fakta­ innhold, grammatikk, ord og setningsbygning.

– Hvor flinke er lærerne og elevene med data?

– Når det gjelder bruk av data i klasserommet så er det avhengig av lærerens kompetanse. Det er også forskjell på ungdommens dataferdigheter. Dataferdighet er et sammensatt begrep. Man kan være flink til å bruke dataen til å surfe på internett eller chatte, men for å bruke ulike programmer trenger man teknisk forståelse for hvordan de fungerer. Det tror jeg ikke alle elevene har, svarer Brække.

Alle har PC Det er et krav fra Kunnskapsdepartementet at alle elever skal ha tilgang til en datamaskin. Det gir utfordringer i skolehverdagen.

– Barn og unges underholdningsverden ligger på internett, først og fremst spill og sosiale medier. Det kan av og til gå utover konsentrasjonen deres på skolen. Derfor bruker vi ikke PC til alt, og det er en utfor-

AVISEN

dagen

7

dring å vite når PC-bruk egner seg og når det ikke gjør det. Om man for eksempel skal ta raske notater i en time, er det bedre å skrive for hånd, forteller Jan Eirik Brække.

Det er kanskje ikke så rart at ungdommen kan bli fristet til å logge seg inn på for eksempel Facebook i skoletiden. Noen av lærerne ved Eikeli videregående skole utnytter derfor den sosiale nettverkstjenesten til undervisningsformål.

– Facebook er det verktøyet ungdommen bruker mest. Derfor har flere lærere opprettet fagsider på Facebook, og bruker det som en kommunikasjonsplattform, sier Brække.

Maren Kvamme Hagen og Jan Eirik Brække.

Meldingsboken er ute Skulle man bort eller var syk måtte man tidligere få foreldrene til å skrive i en meldingsbok, som man tok med på skolen. Den er ute av drift i dagens skole. Programvaren Skolearena blir brukt av mange skoler til å registrere fravær og ordensanmerkninger.

Elevene kan logge seg inn og få oversikt over sitt eget fravær, mens lærerne har oversikt over hele klassens fravær. Dersom en elev har mye fravær, kan læreren legge inn varsel i Skolearena, men dette kommer også på papir.

– Vi treffer elevene hver dag i klasserommet, så det beste er selvsagt å snakke med dem ansikt til ansikt. Det digitale har ikke overtatt fullstendig. Om det er noe spesielt man vil at eleven skal få gjort til morgendagen, er det beste å snakke med dem direkte.

Da er det større sjanse for at de gjør leksene, og de kan ikke gjemme seg bak argumentet om at «men jeg sjekket ikke e-posten min i går!» illustrerer Brække.

På Skolearena har han også full oversikt over hvilke rom klassene befinner seg i løpet av skoledagen. Det er derfor enkelt for ham å finne to elever Seniornett-avisen kan snakke med.

– Positivt med PC-bruk Andreas Caspari og Marius Jøtun Bråthen går begge i andre klasse ved Eikeli videregående skole. De sier det ikke er noe problem for elevene å sitte på Facebook en hel skoledag uten at lærerne oppdager det.

– Lærerne kan kontrollere PC-bruken litt, for eksempel ved å stenge internett, slik de prøvde her i fjor. Men vi (elevene, journ. anm.) finner alltid en vei rundt. Vi kom oss forbi det stengte nettet i fjor ved å bytte ut nettadressene, sier Caspari.

– Hadde det vært enklere å konsentrere seg om skolearbeidet, om man ikke brukte PC-en hele tiden?

– Både og. Det kan bli kjedelig å sitte med nesen ned i en bok. Man får dessuten tak i mange flere kilder på internett, så det er nyttig. Det er bra med en kombinasjon av lærebøker og PC, tror Bråthen.

– Jeg lærer bedre hvis jeg driver med noe jeg liker. Det er selvsagt mye som kan distrahere på en datamaskin, men stort sett ser jeg på PC-bruk i skolen som positivt, sier Caspari.

– Hvordan står det til med håndskriften deres, da?

-– Haha. Nei, jeg har aldri hatt noe problem med å skrive for hånd, sier Caspari.

– Ikke jeg heller. Og så er det lettere for læreren å rette oppgaver skrevet på data, for da slipper han å tyde snirklete håndskrifter, mener Bråthen.

– Men da vi skulle skrive i timen her om dagen, for hånd, var det noen i klassen som begynte å klage. «Jeg har ikke skrevet på ett år, jeg er sliten i hånden!» ler Caspari.

Det kan se ut som mye er annerledes i dagens digitale skolehverdag, sammenlignet med før. Men gode unnskyldinger for å slippe å skrive stil – det er tydeligvis noe som henger igjen fra gamle dager.

Håndskriften lever Han mener mange lærere er flinke til å utnytte digitale hjelpemidler, men understreker at ungdommen som har vokst opp med data og internett har et helt annet forhold til det.

– Kan det bli stressende å alltid «være på nett»?

– Nei, sier begge guttene.

– Det er naturlig for oss å ha datamaskiner rundt oss. Men selvsagt kan man etter en lang skriveøkt på datamaskinen kjenne seg sliten, og trenge en pause. Det er viktig å passe på å veksle litt på bruken, sier Bråthen.

Andreas Caspari og Marius Jøtun Bråthen.

8

AVISEN

Musikk over internett Musikk er en kilde til glede for mange av oss. Vi har kost oss med platesamlingen vår.

Tekst: Morten Eckersberg

Vi slet litt da vi gikk over fra LPer til CDer, noen har beholdt den gamle platespilleren, mens andre har en stor samling LPer som står og samler støv i kjelleren fordi vi ikke lengre kan spille dem.

Isteden har vi laget en ny samling musikk på CDer. Noen har til og med overført musikken fra CDene til datamaskinen.

Programmet





Nå har utviklingen gått enda et steg videre. Men denne gangen blir det lettere å klare overgangen. Teknikken kalles streaming (strømming). Det vil si at musikken sendes til deg direkte over internett.

Det er som å ha en personlig radio hvor du selv bestemmer hva som skal spilles.

Ulempen er at man må være koplet til internett for å kunne motta musikken.

Den mest kjente og populære tjenesten heter Spotify. Men norske WiMP har fått jublende mottagelse i pressen, og mange mener den er bedre. Fordelen med Spotify er at den har en reklamefinansiert gratistjeneste der du kan høre tyve timer med musikk i måneden, så du kan bli kjent med teknikken og få prøvd den ut.

Siden mange bruker gratistjenesten, tjener ikke artistene så mye, og mange norske artister snakker om å trekke seg ut av Spotify.

Fordelen med WiMP er at siden artistene tjener mer penger på denne tjenesten, er det ingen som snakker om å trekke seg ut.

De er også sterkere på redaksjonelt innhold som bakgrunnsinformasjon og musikkforslag. Begge tjenestene lar deg kjøpe musikk til odel og eie om du ønsker det. Endel av artistene som har reservert seg mot å la sin musikk spilles, lar deg likevel kjøpe musikken deres via disse tjenestene.

Fordi Spotify er gratis, er det mange som begynner å utforske streamet musikk med hjelp fra denne tjenesten, men da blir musikken avbrutt av reklame ganske ofte.

For å laste ned Spotify, går du til www.spotify.com og velger Get Spotify. Her kan du velge forskjellige typer abonnement. Om du vil prøve gratisutgaven, velger du Open. Du må opprette en konto ved å fylle ut et skjema, deretter laster du ned programmet. Du installerer programmet på vanlig måte.

1 Her søker du etter musikk 2 Oversikt over sanger 3 Mapper med favoritter



For å høre musikk

For å søke etter musikk du har lyst til å høre på, skriver du inn artist eller låtnavn i søkefeltet. Treffene fra Spotifys arkiver vises i det store vinduet. Det kommer mange forslag. Har du søkt på en sang, kommer det forslag på artister. Når du finner en sang du vil høre, dobbeltklikker du for å starte den.

Oversikt over knapper Om du vil bruke WiMP, går du til www.wimp.no. Du registrerer deg (under Registrering) og velger betalingsmetode, deretter installerer du programmet (under Installasjon) på datamaskinen.

Programmene fungerer i grunnen veldig likt. Jeg viser her hvordan det fungerer på Spotify, men det er like enkelt på WiMP.

• • • •

Start-/ Pause-knapp Spole frem eller tilbake Tidslinje som viser hvor i sangen du er Volum

AVISEN

Musikk på mobilen

Mapper

Både WiMP og Spotify kan brukes på mobilen selv når du ikke er koplet til internett.

Husk, dette koster penger selv på Spotify.

Det finnes mange forskjellige mobiltyper, men alle de vanligste smarttelefonene kan brukes. I Norge er iPhone- og Androidtelefoner vanlige.

Om du finner sanger du liker og vil høre ofte, kan du lagre dem i spillelister så du ikke behøver å søke dem opp på nytt. Klikk på New Playlist og skriv inn et navn du velger på listen. Neste gang du har funnet en sang du vil lagre, trekker og slipper du den over spillelisten. Musikken blir ikke lagret på maskinen din, men du slipper å lete etter den på nytt.

Samme sang kan godt ligge i flere spillelister. På den måten kan du organisere musikken din i lister med navn som Romantisk aften eller Husvask-musikk. Så er det bare å velge riktig spilleliste for anledningen og nyte timer med passende musikk.

Har du en spilleliste du er ekstra fornøyd med, kan du dele den med andre spotifybrukere. Høyreklikk på spillelisten og velg Copy HTTP link. Opprett en e-post, høyreklikk, velg Lim inn i meldingsfeltet og send. Du kan også gjøre det samme i Facebook.

For å kunne bruke streaming-tjenesten, må man installere et eget program i telefonen, en såkalt App. Appen i seg selv koster ikke noe og er enkel å installere.

Gå inn på App Store (på iPhone), Market eller surf til http://wimp.no (på Android), finn og installer programmet på telefonen.

I jungelen av forskjellige telefoner er det lett å gå seg vill. Husk at begge tjenestene har gode hjelpesider som lar deg se hvordan det gjøres akkurat på din telefon.

Pass på at du stiller inn telefonen så den ikke bruker mobilt internett som koster mange penger, men heller kople deg på WiFi-nettet når det er tilgjengelig.

Nybegynner?

Er det mange nye ord og uttrykk i denne avisen?

Mange av dem er forklart i SeniorSurf-avisen, september 2010: Hva er hva på en PC Tastatur Mus Symboler du må kunne Merke et område Lagring av data Ordforklaringer for nybegynnere Ordforklaringer for litt erfarne brukere e-post Antivirusprogram

Hurtigtaster Tegn som ikke finnes på tastaturet Nyheter på nett Telefonkataloger på nett Rembrandt på skrivebordet Kjøp av PC Kan jeg bruke min gamle datamaskin?

Lenker til helserelaterte nettsider Dessuten litt om netthandel og nettbank, og gode råd for ny mobil.

9

10

AVISEN

Ta gode bilder Å fotografere er moro. Familie, venner, ferier og vakre ting, det er flott å ha bilder av mennesker man er glad i og ting man har opplevd. Enda bedre hvis man i tillegg har flotte bilder.

Tekst: Morten Eckersberg

De digitale kameraene vi kjøper i dag har vært gjennom en rivende utvikling i forhold til de kameraene som kom for ti år siden. Kvaliteten på bildene har blitt vesentlig forbedret, fargene er riktigere, oppløsningen bedre og vi kan fotografere under stadig dårligere lysforhold.

Men det er mange innstillinger og muligheter på kameraet som kan løfte bildene ennå et par hakk om vi kjenner til dem og bruker dem riktig. Jeg skal se på noen av mulighetene som en finner på mange kompaktkameraer samt gi noen tips om fotografering i største alminnelighet.

Først og fremst: Når du kjøper et nytt kamera, les bruksanvisningen. Og så leser du den en gang til. Når du har brukt penger på kamera, er det en god ide å kunne det nye verktøyet ditt.

Ta mange bilder: En av de fantastiske tingene med digitalkameraene er muligheten til å ta mange bilder. Før kjøpte man en filmrull med 36 bilder, nå har man plass til tusenvis av bilder på minnebrikken. Så om du ser noe du vil fotografere, kan du utforske motivet fra forskjellige vinkler, tar du et portrett kan du ta mange bilder osv. Etterpå kan du se gjennom bildene for å velge de mest vellykkede.

Programmene: Mange kameraer kommer med programmer som er tilpasset ulike situasjoner som f.eks portrett, sport og nattfotografering. Som amatør er det fantastisk å få hjelp med å finne de rette innstillingene. Programmene kan være redningen i vanskelige situasjoner som motlys- og nattfotografering. Men det lønner seg å ha prøvd ut de forskjellige programmene før du trenger dem i full fart. Da vet du hva du gjør og sjansen for gode resultater blir større.

Blitsen: De fleste tenker på blitsen som en redning på kvelden når det er mørkt.

Men den kan også være smart å skru på om dagen.

Når solen skinner blir kontrastene store mellom lys og skygge og blitsen lysner skyggene så de ikke blir så harde.

Som oftest slår kompaktkameraene på blitsen automatisk når det blir mørkt. Men lyset er jo ofte en viktig del av stemningen. Om du slår av blitsen får du frem det tilstedeværende lyset. Problemet er at du er nødt til å eksponere lengre når du ikke får hjelp av blitsen til å belyse motivet. For å unngå kamerabevegelser lønner det seg å bruke et stativ eller i det minste å forsøke å stabilisere kameraet mot en vegg eller ved å støtte seg på et bord.

Bildet tatt uten blits.

Bildet tatt med blits.

Bilder tatt uten blits og med lang eksponeringstid.

Det er ikke noe hokus pokus bak de forskjellige programmene, og er fotograferingen noe du har lyst til å bli god på, lønner det seg å forsøke å forstå hva som foregår. Da kan du selv kontrollere hva som skjer i stedet for å la kameraet gjøre alle valgene.

AVISEN

ISO: Med utviklingen av mer lysfølsomme bildesensorerer kan vi nå fotografere på stadig høyere ISO-verdier. Problemet er at kvaliteten synker med høyere ISO-verdier.

Bildet tatt med høy ISO.

Det lønner seg å teste hvor du synes grensen går for ditt kamera. Når synes du at støyen i bildene pga høy ISO blir så påtagelig at det for­ ringer bildeopplevelse? Du vil se at om du stiller kameraet ditt på høyest mulig ISO-verdi er ikke kvaliteten så mye å juble for.

Skjermen: Når du har tatt bildet kan du med en gang se på skjermen hvordan bildet har blitt. Ofte er det ting du ikke tenker på i øyeblikket som du har bedre tid til å oppdage etter at bildet er tatt.

Oppdager du noe, men ikke er helt fornøyd, har du kanskje muligheten til å ta bildet en gang til. Her er en liten liste over ting du kan se etter: • Er bildet skarpt? Du kan zoome inn på bildet på skjermen for å se om motivet er skarpt. Er det ikke skarpt er det enten fordi fokus er stilt feil (da er det noe annet som er skarpt), eller pga bevegelsesuskarphet.

• Ser menneskene ut som de skal? Spesielt om du fotograferer mer enn ett menneske av gangen er det lurt å sjekke gjennom hver og en for å se om det er noen som lukker øynnene, gjør en rar grimase eller noe annet som du ikke er så glad for å se når man ser bilder av seg selv.

• Hva skjer i bakgrunnen? Ofte er man så fokusert på motivet at man glemmer å sjekke hva som foregår i bakgrunnen. Det kan være en lyktestolpe som ser ut som den stikker ut av hodet på vedkommende du fotograferer eller kanskje bare en veldig rotete bakgrunn. Ofte hjelper det å flytte seg et par steg til siden.

Det er bedre å oppdage feilene mens man ennå kan gjøre noe med dem!

Til slutt: Å ta bildet er bare begynnelsen. Man kan gjøre mye med bildet i datamaskinen etter at det er tatt. Det finnes mange programmer du kan bruke. Seniornett hadde en lengre artikkel om dette i Våravisen 2010.

Lykke til!

11

12

AVISEN

Google kalender Almanakken er en uunnværlig følgesvenn for mange. Den hjelper oss med å holde orden på avtaler og møter, huske bursdagene til slekta og lar deg finne når påsken faller i år. Ikke overaskende har man fått muligheten til å legge inn kalenderen på datamaskinen.

Tekst: Morten Eckersberg

Er du koplet til internett, kan du få en kalender som hjelper deg å holde orden på bursdagene uten at du behøver å skrive inn alt på nytt hvert år. Den forteller deg om været fremover, hvilke helligdager du bør vite om i det landet du besøker og mye, mye mer. Nå pleier ikke jeg å gå med en datamaskin i baklomma innvender du kanskje. Men har du en moderne mobiltelefon kan du få inn hele almanakken i den! Og har du e-post kan du få påminnelser om dagens gjøremål i postkassa. Og det koster ingenting!

Å føre inn en ny avtale

Her skal vi se på Googles kalender. For å kunne bruke den må du først opprette en konto. Den samme kontoen gir deg tilgang til e-post og andre tjenester fra Google. Om du allerede har en Gmail–konto kan du bruke den, hvis ikke går du inn på www. gmail.com og oppretter en ny konto. Du kan velge hva du vil som brukernavn (så sant ingen har valgt det før deg), men det er ganske vanlig å bruke malen: fornavn.etternavn@gmail.com.

deretter velge Opprett aktivitet, så vil du se den nye oppføringen i kalenderen. Om du vil ha flere valgmuligheter velger du Rediger aktivitetsdetaljer. Her kan du føre inn flere detaljer som tidspunkter, beskrivelser, når og hvordan du vil bli minnet på avtalen etc.

Når du har en bursdag, en avtale eller noe annet du ikke må glemme, fører du det inn i kalenderen. Du kan enten klikke på Opprett aktivitet – knappen eller klikke på riktig tidspunkt i kalenderen. Om du klikker på kalenderen kan du føre inn aktiviteten og

Om du ikke har en Gmail–konto og helst vil bruke din nåværende e-postkonto, går du inn på www.google.com/calendar, klikker på Opprett ny konto og fyller ut skjemaet.

Det koster ingenting å bruke Googles kalender uansett hvordan du velger å gjøre det. For enkelhetens skyld vil jeg bruke Gmail når jeg forklarer om hvordan kalender og e-posttjenestene kan knyttes sammen.

For å komme inn på kalenderen må du logge deg inn. Du kan enten gå rett inn på www.google.com/calendar eller via din gmail konto www.gmail.com. Om du gjør det via e-postkontoen, klikker du på Kalender øverst på siden, og kalenderen åpner i et nytt vindu.

Oversikt over kalenderen • Hvor mange dager du vil se av gangen.

• Agenda viser deg en liste over oppføringene i kalenderen.

• Den gule markeringen viser dagen i dag. Den røde streken viser klokkeslettet.

• Oversikt over kalendere du har valgt å se. Her ser vi kalenderen min, en oversikt over høytider i Norge og ukenumrene. Om du ikke vil se oppføringene fra en av kalenderne klikker du på fargestreken så de blir usynlige.

• Oppføringer i kalenderen. Forskjellige farger viser til forskjellige kalendere.

• Overskrift, her fører du inn det som skal stå i kalenderen.

• Tidspunkt, her kan du skrive inn tidspunktet avtalen gjelder for.

Om det er noe som skjer regelmessig, f.eks mandagsmøtet på jobben eller bryllupsdagen, kan du hake av for det. Du får da opp et lite skjema som lar deg bestemme hvor ofte og når det skal opphøre.

• Hvor det skjer.

• Om du har flere kalendere (f.eks om du har en jobbkalender i tillegg) må du passe på at oppføringen kommer i riktig kalender.

• Her kan du føre opp det du må huske (kjøpe presang, ta med møtenotater etc).

• Påminnelser. Vi kan alle trenge en påminnelse i blant. Her bestemmer du når og hvordan påminnelsen skal komme.

• Om dette er en aktivitet som inkluderer andre, kan du føre inn e-postadressene deres her.

Når du er ferdig klikker du på Lagre.

AVISEN

Dersom avtalen flyttes, kan du bare trekke avtalen til det rette tidspunktet.

Ser du at dette er en aktivitet som varer lengre enn du først trodde, kan du trekke i de to små strekene nederst på opp­ føringen så lengden blir riktig Om avtalen blir avlyst, klikker du bare på oppføringen og velger Slett.

13

14

AVISEN

Å legge til nye kalendere En av de store fordelene med å bruke en digital almanakk er at du kan legge til nye kalendere i din egen kalender. Det kan være kollegaers, foreningers eller venners kalendere, eller det kan være kalendere med høytider for ulike religioner eller til og med kampoversikter til fotballklubben din.

Husk at om en kalender skal deles må den være gjort tilgjengelig for andre. Om du vil dele din kalender med andre, må du gå in på Innstillinger øverst til høyre og velge Instillinger for Kalender. Velg den fanen som heter Kalendere og klikk på den kalenderen du vil dele. Et nytt vindu åpnes og her velger du den fanen som heter Del denne kalenderen. Her kan du velge om du vil gjøre kalenderen offentlig så alle kan se den eller om du bare vil dele den med utvalgte personer.

For å begynne med det siste: Om du vil ha oversikt over ulike lands høytider klikker du på Legg til og Bla gjennom interessante kalendere. Velg fanen som heter Høytider og se gjennom listen om du finner kalenderen du vi importere. Klikk på Abonner og gå tilbake til kalenderen. Skal du tilbringe en tid f.eks i Spania, har du nå en oversikt over nasjonale høytider der.

Bytte kalender

Heier du på Vålerenga kan du se gjennom listen med kalendere igjen, men denne gangen under fanen Sport. Klikk på Fotball, deretter Norwegian Premier League og velg å abonnere på Valerenga (Æ, Ø og Å fungerer ikke her). I kalenderen kan du nå se hvilke kamper Vålerenga skal spille.

Om du har venner eller er medlem av en forening som også bruker Google kalender, kan du importere og se deres kalendere i din egen kalender. De kan enten sende deg en invitasjon eller nettadressen til kalenderen, eller du kan søke på den om du kjenner navnet på Googlekontoen deres.

Ved siden av listen over kalendere finner du flere valgmuligheter:

Vil du bytte kalender til Google kalender fra et av de andre digitale systemene kan du importere kalendere fra andre systemer som f.eks Apple iCal eller Microsoft Entourage. Da må du først eksportere filen med informasjon fra programmet du bruker. Hvordan det gjøres, er forskjellige fra program til program, men som oftest velger du Fil og Exporter. I Google kalender velger du Innstillinger, Innstillinger for kalender, fanen Kalendere og klikker på Importer kalendere. Om du gjør det på denne måten blir ikke aktivitetene oppdatert etterhvert som det kommer nye oppføringer i den opprinnelige kalenderen.

Kalenderen på mobilen Med de nye smarttelefonene som iPhone og Android har du nå mulighet til å ha en kalender som alltid er oppdatert. På telefonen kan du velge om du bare vil være koplet til når du har tilgang til et trådløst WiFi nettverk eller om du skal kople til over det vanlige mobile nettverket. Vær obs på at det sistnevnte som oftest koster penger.

Det lille programmet (app) som oppdaterer kalenderen (og Gmail – e-posten) kalles Google sync. Du finner det på de respektive markedsplassene. Det er litt ulikt fra leverandør til leverandør.

For å finne ut hvordan det fungerer på din telefon, kan du lese mer på www.google.com/sync.

Til slutt Vi har bare sett på noen av de mange mulighetene som finnes på Google kalender. Du finner mer informasjon om du går inn på Hjelp–menyen øverst til venstre.

15

AVISEN

Seniornett Hjelmeland

Bilete frå datakurs, trinn 2. Frå venstre: Tore Sandvik, Olaug Holmen, Gerd Øverland, Aud Eikelid og Kirsten Gundersen.

Seniornett Hjelmeland starta opp i 2009. Det skjedde etter at Fri­ villigsentralen og biblioteket arrangerte SeniorSurf-dagen hausten 2009. Med stort oppmøte på SeniorSurf-dagen blei det bestemt at Se­ niornett Hjelmeland skulle stiftast.

Tekst: Helene Hetland, foto: Åsmund Sigmundstad

I styret sit Birger Jørmeland, Gerd L. Øverland og Olaug Holmen. Seniornett Hjelmeland bruker lokala til Frivilligsentralen i Vågen på Hjelmeland. Her er det breiband og PCer til utlån me kan bruke.

Seniornett Hjelmeland arrangerer datakurs, grunnkurs 1 og 2. Klubben leigar inn Morten Hetland som lærar på desse kursa. Det har til saman vore 50 deltakarar på 5 datakurs.

Når det ikkje er Seniornettkurs, har me Seniornettkafe på fredagar frå kl 09.00 – 11.00. Der kan deltakarar utveksla ulike erfaringar.

På Seniornettkafeen har ein ulike tema av og til, f.eks bibliotektenester på internett, og den lokale banken hadde om banktenester på internett. SeniorSurf-dagen blei også markert i år. Då blei det undervisning om tenestene på www.minside.no. Me gjekk igjennom innloggingsrutinar og underviste om dei ulike tenestene som er tilgjengelige.

Bl.a bytting av fastlege, omadressering av post, bestilling av helsetrygdekort.

Det fyrste året i Seniornett Hjelmeland I forbindelse med innlegget her i avisa har me intervjua Gerd Øverland og Olaug Holmen. Dei er to av tre styremedlemmer i Seniornett Hjelmeland. Me ønska å stille nokon spørsmål om korleis dei tykte det første året i Seniornett har vore, kva forventningar dei hadde og kva som er spesielt viktig for Seniornett Hjelmeland.

Gerd og Olaug tykkjer det fyrste året i Seniornett Hjelmeland har vore veldig sosialt og lærerikt. Eit flott initiativ! Det gjeld også på datakursa me har hatt i løpet av det siste året. Samarbeidet i styret har vore problemfritt og atmosfæren god. Dei skryt av læraren som dei tykkjer har eit «språk» som alle forsto, og som gjorde at ein ikkje var redd for å spørje om ting både to og tre gonger.

Dei seier også at dei fekk følelsen av at alle byrja på same utgangspunkt, uavhengig av kva bakgrunnskunnskap ein hadde på førehand.

Dei seier og at Seniornett vekka interessa for PC hos deltakarane, sjølv for dei som ikkje hadde tatt i PC tidlegare.

Her er me i full sving! Frå venstre: Ole Staurland, Helene Hetland (Frivilligsentralen), Kari Lise Austigard, Nadeza Frusts, lærar Morten Hetland, Magne Austigard og Kjell Førre.

16

AVISEN

Hva skal vi velge Barnebarnet ga oss følgende råd: «...velg en Mac, den er mer intuitiv og lettere å bruke. Dessuten er den kulere og stiligere!» Våre barn og barnebarn har vokst opp med data og har det i både hode og fi ­ ngre.

Tiden er inne til å gjøre seg bedre kjent med maskinen med eple-­logoen.

Tekst: Tore J. Brevik

Tilhengere på begge sider Debatten om hva slags PC (ja for begge er PCer eller personlige datamaskiner = Personal Computers) har pågått helt siden den første Macintosh ble introdusert i januar 1984 av selskapet Apple Inc. Etter en strid om navnerettigheter er navnet i dag bare Mac. I dag er Apple USAs tredje største produsent av datamaskiner og skal ha en global markedsandel opp mot 9 %. Det er de siste års store salgssuksesser med iPod, iPad1 og ikke minst iPhone som har bidratt til denne økningen. Og med det økende salget er det blitt mye presseomtale. Mange som i årevis har sverget til PCer med Microsofts operatørsystem Windows, vil hevde at Mac-tilhengerne tilhører en spesiell sekt opptatt av dyr design. Mac-tilhengerne vil på sin side ofte svare at de som bruker Windows, bruker noe tungvint systemskrot som tiltrekker seg virus. Det er mye dum krangel mellom fanatiske brukere på begge sider, og ulike myter har oppstått.

Vi både bruker og kan anbefale begge slags maskiner Valget er ikke enkelt, her forsøker vi å peke på noe av det vi liker ved Mac og hvorfor den er en god PC. De aller fleste i vår aldersgruppe har kjøpt eller fått en Windowsmaskin og vet lite om andre operativsystemer da Windows er mest utbredt2.

Utvalget av Windowsmaskiner og tilleggsutstyr er mye større enn for Mac. De er ikke lenger bare grå og kjedelige å se på. De finnes i mange forskjellige prisklasser, men billige tilbud er ikke alltid de beste.

Windows er et godt operativsystem, men når du kjøper en ny maskin, kommer det med en mengde prøveversjoner av programmer og annet rusk som produsentene av slike maskiner legger igjen på skrivebord, i statusfelt, ja

til og med i start-menyen. Slik oppsamling av unødvendig programvare er svært forvirrende, men reklamegevinsten er med på å holde prisene nede. Erfarne brukere kan selvsagt avinstallere mye av dette, mens de mindre avanserte av oss kanskje ikke en gang vet at den nye maskinen kunne vært langt raskere om dette var fjernet.

Operativsystemet til Mac kalles OS X og er på mange måter mer logisk og konsistent utformet. Det er derfor mindre krevende å lære seg og å oppdatere, noe vi eldre setter stor pris på.

Mac finnes i færre varianter, men disse er tilpasset hverandre og kan kommunisere med hverandre. De trenger færre kabler og tilkoblinger og er enkle å sette opp.

Apple utvikler både maskinvare og programvare selv og systemet er svært stabilt. Det krasjer sjeldnere og bruker minnet på en smart måte - maskinen er enkel å slå av og på. En som er blitt vant til Mac'ens intuitive måte å gjøre ting på, vil mange ganger undre seg over hvor innfløkt det kan være å utføre ting på andre maskiner.

Ingen stor prisforskjell.

Mange tror at Mac er kjempedyr, men det er nok ikke lenger tilfelle. Hvis du sammenligner prisen med en Windowsmaskin og regner med kostnadene for ekstra programvare, ekstra hukommelse og annet utstyr du må kjøpe sammen med den, er ikke prisforskjellen så stor som mange tror. Mac leveres med så mange nyttige, forhåndsinstallerte programmer at det ofte kan lønne seg å velge Mac. Apple har vært flink til å utvikle ny teknologi og du får en datamaskin som ikke kommer til å bli utrangert med det første.

En bærbar, hvit MacBook får du f.eks. i dag fra litt under 8.500 kroner. Denne har 250 GB harddisk, 2 GB RAM, 13,3 tommers skjerm og innebygget kamera. Batteritiden er nå opp mot 10 timer.3

Enkel å sette opp og overføre filer fra en gammel maskin.

Har du en gammel Windowsmaskin, er det uhyre enkelt og raskt å overføre filene dine til Mac'en. Du blir veiledet hele veien av en oppsettsassistent. E-post kobles raskt opp med det medfølgende e-postprogrammet Mail og internett med nettleseren Safari.

Mac har innebygd trådløs teknologi og kan koble til trådløse nettverk (også Windowsnettverk) med noen få klikk. Du trenger vanligvis ikke å konfigurere eller klargjøre noe som helst. Mac'en gjør dette for deg.

Nesten en hvilken som helst enhet som kobles til via USB, lydkabel eller trådløs Bluetoothtekonologi, fungerer med Mac. Maskinen inneholder tusenvis av enhetsdrivere, slik at du kan bruke disse med en gang du kobler

17

AVISEN

Mac eller Windows?

dem til. Også din gamle skriver og kamera, kan brukes på en Mac. De bærbare modellene har innebygget styreflate, men Apple har også mus og løs styreflate (trackpad) om du skulle ønske det.

Det følger med en lang rekke gode programmer De skulle dekke behovet for de fleste av oss.

Et stort utvalg gratisprogrammer kan i tillegg lastes ned fra Apples nettsider. Det finnes Macversjoner av en lang rekke programmer, men ønsker du å drive mye med dataspill, kan du møte vanskeligheter da mange ikke er tilpasset Mac.

Du kan konsentrere deg om å gjøre selve arbeidet På en Mac er du helt spart for dette virvaret.

Operativsystemet arbeider for deg i det skjulte og du slipper alle slags unødvendige og irriterende varselbobler og meldinger fra søppelprogrammer du ikke har bedt om. Alle Mac-maskiner er laget mest mulig brukervennlig. Du kan derfor bruke tid på det du ønsker å utføre, og mindre tid på å finne ut hvordan maskinen fungerer.

Hvis du tidligere har hatt en Windows­maskin, tar det kanskje litt tid å venne seg til den. Men etter litt bruk går det hele lekende lett for de fleste. Mac-programmene er laget for å fungere på den samme, intuitive måten.

På Mac kan du glemme virus Tilsynelatende uskyldige filer som du laster ned via internett, kan inneholde skadelig programvare. Det er grunnen til at filer som du laster ned med Safari (Macs søke­motor), Mail (e-post) og iChat (direkte kommunikasjon med andre brukere)5, undersøkes for slike programmer. Hvis filene utgjør en risiko, varsler «Snow Leopard» deg og advarer når du vil åpne en slik fil.

Når en mulig sikkerhetstrussel oppstår, reagerer Apple raskt ved å tilby programvareoppdateringer og sikkerhetsforbedringer som du kan laste ned automatisk og installere med et par klikk.

En Mac leveres med alt du trenger for e-post, kalender, kontakter, internett-surfing og annet. Alt er en del av operativsystemet Mac OS X. Den siste versjonen heter Snow Leopard. Programmene kan du enkelt finne og åpne ved å klikke på de tydelige symbolene i den såkalte dock'en på skrivebordet.4 Mac kan også åpne Microsoft Office-­ programmer som Word, Excel og PowerPoint.

Du kan til og med bruke Windowsprogrammer, så Mac er fullstendig kompatibel. Dette omfatter deling av dokumenter med Windowsbrukere. Det finnes til og med programmer som gjør at du parallelt kan bruke Windowsprogrammer på maskinen, men Apple-entusiastene vil stille seg undrende til dette fordi Mac OS X Snow Leopard er utviklet med sikkerhet i t­ ankene, og er hittil ikke blitt plaget av k ­ onstante angrep fra PC-virus og skadelig programvare.

1] iPad er en liten datamaskin som veier 680 gr. med 9,7 tommers berøringskjerm . Du kan lese bøker, surfe på internett, se på bilder og sende meldinger og e-post akkurat som på en iPhone. Når denne om kort tid blir til salgs i Norge tippes det at mange eldre vil finne at den egner seg godt for deres behov.

2] Ikke alle forhandler Appleprodukter. Humac og Eplehuset er kanskje kjente forhandlerne, men du får også Mac hos Elkjøp.

Ellers kan du trygt og enkelt bestille for levering hjemme hos deg fra Apples egen nettbutikk http://store.apple.com/no.

3] Dette er den minste, bærbare Mac, men det finnes flere og dyrere modeller, både bærbare og stasjonære som kan utstyres med langt større krefter. Den stasjonære alt-i-ett-maskinen iMac har fra 21,5 tommers skjerm og koster fra omtrent 10.500 kroner. Den selges også med 27 tommers skjerm og kan figureres slik du helst vil ha den. Prisen vil øke i takt med kreftene og kapasiteten du ønsker. Ta en titt på www.apple.com/no/imac 4] Dock er en samling snarveier i form av ikoner/symboler for programmene som de fleste vanligvis ønsker plassert nederst på skjermen 5] Mange PCer leveres med innebygget kamera og mikrofon. iChat gjør det mulig å videokommunisere med 4 deltakere, gi presentasjoner og til og med dele skjermbildet ditt med personer andre steder i verden. Har du Microsoft Office for Mac installert, inkluderer dette chatteprogrammet Messenger. Du kan også laste det ned fra internett.

18 En Mac er også enkel å holde ren for unødvendige midlertidige filer og andre ting som fyller opp. Vær klar over at kjører du et Windowsprogram på din Intelbaserte Mac, kan virus og spionprogram følge med.

Det kan være lurt å laste ned et av de gode virus- og spionprogrammene som finnes for Mac. Da er du i hvert fall trygg. Ingen vet når de som ønsker å spre virus, ormer og annen styggedom også begynner å interessere seg for Mac.

Bildeprogrammet som følger med heter iPhoto Det inneholder ansiktsgjenkjenningsteknologi som gjør det mulig å organisere hele bildebiblioteket etter personene på bildene. Du flytter og overfører bilder ganske enkelt ved å dra bildet over til programvinduet. Du kan også bruke Picasa på Mac om du skulle ønske det. Å dele bilder med andre er heller ikke noen kunst. Det er enkelt å sende bildene i e-post eller å lage trykte bildebøker og hefter. Med

AVISEN

programmet iMovie holder du god orden og du kan gjøre enkel redigering av videoene dine. Du kan sette sammen flotte filmer på få minutter og få dem til å se helt profesjonelle ut. Legg til animerte titler med Hollywoodkvalitet eller stabiliser ustøe videoopptak.

Opplæring En Mac kan lære deg å spille gitar eller piano.

I programmet GarageBand er det instruksjonsvideoer om hvordan du spiller instrumenter. På Apples internettsider kan du forresten finne hundrevis av forskjellige instruksjonsvideoer og hjelpesider. Det er enkelt å stille maskinen inn slik at den virker slik du ønsker det uten senere å gå store omveier.

Du kan enkelt jobbe med flere programmer samtidig. Er du glad i film og musikk, bør du bruke i iTunes, som forresten også er for Windowsbrukere. Her kan du laste ned fra dine CDer eller fra nettet og skape et digitalt bibliotek. Du kan også laste opp musikk og bilder

og synkronisere adresser og kalendere med mobiltelefonen din. Har du en av Apples iPhones kan du enkelt synkronisere alt dette. Apples produkter er tilpasset hverandre. Det som du midlertidig har kastet i søppelkurven, kan du få slettet permanent på en sikker måte uten å kjøpe et tilleggsprogram. Dette er innbygget. Leter du etter noe på maskinen, så er det en ypperlig søkefunksjon innbygget som kan finne fram til alle slags filer. Og «Time Machine»-funksjonen vil hjelpe deg med å ta back up-kopier og finne tilbake til det du en gang hadde.

Hjelp og gode råd om problemer oppstår Når du kjøper en Mac får du gode råd og service i Applebutikken. Vår erfaring er at de som selger Apple-produkter er godt kurset slik at de gir lettfattelig informasjon og gode råd. Du kan evt. også kjøpe en Apple Care Protection Plan. Denne utvider garantitiden til 3 års internasjonal garanti, men best av alt er at du får teknisk telefonhjelp når og hvor du skulle trenge det.

Hjelp, gode råd og nyheter vil du også finne på Apples nettsider: www.apple.com og http://discussions.apple.com/index.jspa og ikke minst på det utmerkede norske nett­ stedet: http://mac1.no.

Du vil også oppdage at det finnes en rekke nettsamfunn som diskuterer alt som har med Mac å gjøre - bare let litt på Google. Også en Mac kan få problemer som krever reparasjon og kanskje mer enn det.

Er blitt glad i Mac'en Det er lett å bli glad i den elegante, vakre og lite plasskrevende Mac'en – her har vi bare kunnet ta et raskt overblikk over noe av det som antakelig er spesielt med denne maskinen. Det er vel ikke noen tvil om at mange av oss setter uhyre pris på hvor enkelt og logisk det er å lære seg å bruke en Mac.

Barnebarnet har rådet oss til å ta en god bit av Apples eple og sier: «Change to Mac and there's no way back!» For har du først begynt å mac'e – er det for mange ingen vei tilbake!

Ansvarlig redaktørs anmerkning: Slik snakker begeistrede Mac brukere.

Seniornett er nøytral i forhold til produkter og leverandører, men vil gjerne informere om ulike tjenester og produkter uten å anbefale noe bestemt.

AVISEN

19

Fri programvare – et alternativ for deg?

Programvare er en viktig del av vår hverdag. Den viktigste delen av datamaskinen er programvare som gjør det mulig å skrive et brev, sur­ fe på internett eller skrive en e-post. Fri programvare er kort fortalt programvare som gir deg flere muligheter og rettigheter enn såkalt lukket programvare (se faktaboks).

Tekst: Christer Gundersen, fungerende direktør i Friprogsenteret

Fri programvare er programvare der brukeren har lisensfestet rett til å endre og redistribuere programvaren. Fri programvare (engelsk: free software) må ikke forveksles med gratis programvare. Fri programvare kan godt være kommersiell, selv om redistribusjon er tillatt, f.eks. gjennom salg av relaterte tjenester.

(Kilde: Wikipedia) OpenOffice er en pakke med fri kontorprogramvare som blir utviklet av Oracle Corporation. Pakken består av et tekstbehandlingsprogram, et regneark, et presentasjonsprogram, et vektorgrafikkprogram og et databaseprogram.

OpenOffice.org støtter OpenDocument. Dette er en ISO-standard som blant annet er tatt i bruk av offentlig sektor i Norge og EU for utveksling av digitale dokumenter. I tillegg støttes formatet til Microsoft Office og en ­rekke andre kontorprogrammer.

Mange kjøper programvare på samme måte som man kjøper en datamaskin, men i dag finnes det alternativer hvor du ikke må betale for å ta programmene i bruk. Det mest kjente er OpenOffice (som er et alternativ til Microsoft Office), og nettleseren Firefox.

Utviklingen av programvare peker i retning av åpne løsninger, delte utviklingsmiljøer og sunn konkurranse. Fri programvare har en sentral plass i all utvikling, og er allerede en konkurransedyktig utviklingsretning.

Kvalitative og kvantitative analyser peker i retning av økt bruk og flere løsninger. Fri programvare har en betydelig plass i norsk og global IT-næring, og leveransene kommer fra norske konsulent- og programvarehus, såvel som fra globale mastodonter.

Fri programvare har blitt «big business» – og uten åpne utviklingsmiljøer ville vi aldri vært vitne til globale suksesser som Facebook, Wikipedia og Google. Utviklings­ modellen er åpen, men det er klart at det også ligger store kommersielle interesser bak.

Friprogsenteret – en uavhengig rådgiver Friprogsenteret er et uavhengig kompetansesenter for fri programvare. Vi arbeider for

økt kunnskap og trygghet for valg av lønnsomme og fremtidsrettede IT-løsninger, samt stimulerer til økt konkurranse i ITbransjen, alt ved hjelp av fri programvare.

Vår målsetning er å initiere nyskapning og bedriftsetableringer innenfor IT-bransjen.

Vi arbeider med aktører fra næringslivet, universiteter og høgskoler, FOU-miljøer, samt offentlig sektor.

Mer informasjon om Friprogsenteret finner du på: www.friprog.no Fri programvare er kort fortalt programvare som gir deg flere muligheter og rettigheter enn såkalt lukket programvare. Med fri programvare får du større eierskap og kontroll over egne IT-investeringer, og leverandøruavhengighet som gir fleksibilitet til å endre valg.

Fri programvare vil nesten uten unntak koste penger, men vil likevel være rimeligere i det lange løp, ettersom du ikke betaler for lisens eller vedlikehold.

Bruk av fri programvare handler ikke bare om å redusere IT-utgifter. For offentlig sektor handler det også om muligheten til å dele løsningene med nabokommunen eller andre med samme behov. Da kan utviklingskostnader deles, og det blir mer penger til

Per november 2009 finnes pakken på 110 forskjellige språk. Siste versjon, 3.2.1, ble lansert den 4. juni 2010.

(Kilde: Wikipedia) Wikipedia er et internasjonalt, internett­ basert leksikon hvor alle som har kunnskap kan bidra med tekst, bilder og video. Dette betyr i praksis at alle som ønsker det kan ­bidra med kunnskap og skrive artikler om et tema den enkelte er opptatt av. Wikipedia har over 10 millioner bidragsytere over hele v­erden som totalt har skrevet mange titalls millioner artikler på mange forskjellige språk.

Lær mer på no.wikipedia.org OpenOffice.org og Wikipedia er bare to av mange eksempler på prosjekter som baserer seg på kollektiv kunnskap og en åpen innovasjons-modell.

velferdsoppgaver i kommunen. Det er mange gode eksempler på bruk av fri programvare, og flere kommuner utarbeider nå egne strategier for å redusere IT-kostnader, bruke mer fri programvare og skape bedre velferd. Om bevisstheten rundt IT-kostnader skjerpes, vil ressurser kunne frigjøres til nye lærerstillinger, sykehjemsplasser, biblioteks-tjenester eller andre oppgaver.

Og man får mulighet til å dele, gjenbruke og samarbeide.

20

AVISEN

Seniornett Arendal Seniornett Arendal ble etablert i 2008 på bakgrunn av et initiativ tatt av Arendal kommunes samfunnsbyggingsprosjekt. En gruppe seniorer ble invitert til en idedugnad i 2007 i bystyresalen for å finne ut hva som kunne gjøres for å skape god livskvalitet for den eldre genera­ sjon. Undertegnede foreslo at dataopplæring av seniorer burde være ett av tiltakene.

Tekst: Jan Vatne – Foto: Stein Tveite

dags-og ettermiddagskurs. Vi fikk klare tilbakemeldinger om at det var for anstrengende for vår målgruppe.

Derfor har vi lagt opp våre 18 timers kurs over to uker med undervisning mandag, onsdag og fredag fra kl 10.00 til kl 13.00. Ca kl 11.45 har vi en lengre pause der vi serverer gratis te og kaffe og oppmuntrer deltakerne til å ta med seg nistepakke. Da får vi nærmere kontakt med «elevene» og skaper en hyggelig, sosial ramme. Når vi har kurs annenhver dag, får kursdeltakerne anledning til å lese litt i læreheftene og øve på sin egen PC som svært mange kjøper, og de får også tid til å skjøtte sine daglige sysler.

Fra starten og fram til og med oktober i år har vi hatt vel 200 deltakere på grunnkurs trinn I, og 20 på hva vi har kalt «litt videregående». Her har det blitt mye repetisjon fra grunntrinnet. Noen har også tatt grunntrinnet om igjen. 25 har gjennomgått bildebehandlingskurset.

Fra venstre: Susanne Filseth, Astrid Hansen, Ådne Omdal, Arne Kjell Andreassen, Arild Norby. Hjelpelærere (stående): Eva Kjelstadli Moseid og Jan Vatne.

Det ble tatt kontakt med Seniornett Norge som er en ideell forening med dette som formål. Formell samarbeidsavtale ble inngått i april 2008 mellom Seniornett Norge og Seniornett Arendal. Et interimstyre ble opprettet med medlemmene Jan Vatne (leder), Andreas Koch, Stein Tveite, Mari Nyland og Oddvar Vistad.

Vedtekter for foreningen ble vedtatt av styret i juni 2008 og av det første årsmøtet 24. februar 2009. Da kom Eva Kjelstadli inn i styret og Oddvar Vistad gikk ut, men ble valgt til nettredaktør med møterett i styret.

Gjenvalg fant sted på årsmøtet i oktober 2010.

Datakurs ble satt i gang våren 2008 i samarbeid med Seniornett Norge som stilte med kursledere og lærehefter. I dette første året hadde vi ca 90 kursdeltakere. I tillegg startet vi opp med klubbmøter som varte i to timer. I 2008 hadde vi 5 slike. Temaene var internettsøk, nettbank, sikkerhet, organisering av dokumenter og bildebehandling.

Seniornett Arendal har fått anledning til å benytte lokaler i kommunens hus på Bjorbekk hvor det er et stort rom med plass til inntil 40 deltakere og et mindre rom med plass til 8 deltakere.

Foreningen er takknemlig for den støtte vi har fått i vårt frivillige arbeid.

Styret forstod tidlig at dersom vi skulle få en livskraftig forening med en bærekraftig økonomi, så måtte vi selv skaffe oss PCer og selv forestå kursvirksomheten.. Gjennom Seniornett Norge hadde vi fått disponere et par PCer og med støtte fra Sparebanken Sør, Arendal, fikk vi kjøpt inn 6 PCer til. Gjennom overskudd fra kursvirksomheten har vi nå tilsammen 17 PCer. Det har også gitt oss mulighet til å annonsere kursene med tilstrekkelig store annonser som blir lagt merke til. Vi har også fått positiv omtale i byens to aviser, Agderposten og Arendals Tidende.

Da vi hadde kursledere fra Oslo, måtte vi kjøre intensiv virksomhet hver dag, formid-

Når det gjelder selve undervisningen, har vi en hovedlærer og to til tre hjelpelærere. Når man ikke har brukt en PC før eller har begrenset kjennskap, kan det være vanskelig å følge med på skjermbildet (tavlen), høre hva hovedlæreren sier og deretter forsøke å gjøre aktiviteten selv. Da er det greit å kunne rekke opp hånden og få individuell hjelp av en hjelpelærer. Vi forsøker å undervise ut fra den enkelte elevs premisser. Styrets medlemmer er lærere pluss et klubbmedlem, Tore Tunold.

Vi har klubbmøter ca 4 ganger per halvår.

Disse varer fra kl 11.00 til kl. 13.00 med en kaffe/te- spisepause. Også her legger vi vekt på å forene nytte og hygge. Når det gjelder innholdet på møtene, har vi famlet oss litt fram. Dels har vi hatt et konkret tema før pausen og dels bedt deltakerne etter pausen spørre om ting de er usikre på. Vi har også gitt individuell hjelp til enkelte, f. eks. å opprette e-post eller litt mer teknisk pregede saker. Etter hvert som våre medlemmer blir mer vant til å bruke sin PC, antar vi at temaer og opplegg vil måtte tilpasse seg.

Utgangspunktet for styret er at medlemmenes behov skal stå i fokus.

Seniornett Arendal har et godt samarbeid med Arendal bibliotek, bl.a. i forbindelse med SeniorSurf-dagen og ved at biblioteket henviser til oss når det gjelder kursvirksomhet som går ut over deres egne opplegg.

Vil du vite mer om oss? Vil du bli medlem? Se nettstedet www.seniornett.no