Seniornettavisen 2 2010 by Seniornett Norge

Returadresse:

Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo

AVISEN SE PT E M B E R 2 0 1 0 • 1 1 . Å R G ANG • www.seniornett .no

Lang livserfaring, kort dataerfaring? Vil jeg klare det?

Gode råd for ny mobil

Helse på nett

Side

AVISEN

Innhold:

Leder Det sies at nordmenn er født med ski på beina, men det later til at ungene nå er født med PCkunnskaper. Når du ser barnebarnet sitte med PCen sin sammen med noen venner og du hører praten gå, hva er det samtalen dreier seg om? Det er tydelig at de har det moro. En mengde uttrykk du nok har hørt svirrer rundt, men hva betyr alle disse ordene; Facebook, Twitter, Spotify og Google? Du prøver å følge med i samtalen, men faller fort ut. Det skulle være godt å lære noe av det, det kan være både til nytte og glede. Du har forsøkt å få dem til å lære deg litt, men de snakker så fort og går ut fra at du kjenner de uttrykkene de bruker. Jovisst får du en slags forklaring, og de viser deg på tastaturet hva du skal gjøre i et forrykende tempo. Så sitter du der og skal prøve for deg selv og skulle så gjerne hatt en ved siden av deg til å hjelpe over kneikene. Det må vel la seg gjøre å finne noen likesinnede, kanskje den ene kan noe de andre kan lære av. Det er alltid viktig å ha noen å snakke med, utveksle kunnskap med. Det gjelder å komme i gang. Du får fundere på i hvilken ende du skal begynne. Det er kanske riktig med et lite kurs først slik at du kan kjenne på om det er noe for deg. Ta det helst sammen med noen venner så dere kan støtte hverandre underveis.

Hvis du synes det går greit, er ikke behovet for en egen PC langt unna. Er du først kommet så langt, finner du hjelp til kjøp i denne utgaven av Seniornett-avisen. Du finner enkle råd om PCer, forklaring på mange datauttrykk, hvordan du kan beskytte din maskin. Du kan lære på egenhånd om bruk av tastatur og mus fra denne avisen. Det er også noe om å handle på nett. Det er en ide å se om det er en Seniornett-klubb i nærheten av der du bor. Er det det, vil du få veiledning der og kanskje også nye venner. Ser du alle som bruker mobil overalt? Her kan du lære litt enkel mobilbruk.

Redaktør Thomas Eckersberg

September 2010

Journalistiske bidragsytere: Bodil Brøgger, Morten Eckersberg, Bjørn Jakobsen, Tom Egil Johannessen, Heidi Marie Lindekleiv, Judith Nilsen

Utgiver: Seniornett Norge

Tegninger: Geir Helgen

Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg

Foto: Thomas Eckersberg, Bjørn Jakobsen, Tom Egil Johannessen, Heidi Marie Lindekleiv

Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg, Bodil Brøgger, Eli Heiberg, Sølvi Kristiansen, Ragnhild Reistad, Anne-Mari Simers

Postens største konkurrent

Lydbøker

En vaksine mot datavirus

Kjøpesenteret inn i stua

Nettbank

Ungdommens råd

Slik sikrer du skattene

Ordforklaringer for nybegynnere

Symboler du må kunne

Merke et område

Hva er hva på en PC

Tastatur

Mus

Hurtigtaster

Ordforklaringer for litt erfarne brukere

Kjøp av PC

Tegn som ikke finnes på tastaturet

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg bruke min gamle datamaskin?

Gode råd for ny mobil

Lenker til helserelaterte sider 24

Vil du ha flere Seniornett-aviser? Kontakt Seniornett. Vil du bli medlem og bl.a. få avisene tilsendt? Kr 150/år. Kontakt Seniornett.

AVISEN

Vil jeg klare det?

Grafisk formgiving: Idé Trykk AS, Furnes www.idetrykk.no

Fra kamera til PC og fotobok

Om Seniornett

Seniornett Horten

Seniornett Tromsø

Godt å vite

Trykk: Avis Trykk AS, Hamar Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Opplag: 20.000 Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo e-post: kontor@seniornett.no

AVISEN

Vil jeg klare det? Steinar Pape er nybegynner ved tastaturet. Nå har han bestemt seg for å komme over kneika. Tekst: Heidi Marie Lindekleiv – Foto: Thomas Eckersberg

– Jeg ser mye på fjernsynsnyhetene på NRK. Der sies det ofte at det er mer å lese om sakene på nettsiden nrk.no. Da jeg så dette første gang ble jeg så lang i ansiktet som ei klessnor, og skjønte at internett var noe jeg måtte lære, humrer Steinar Pape. Nå er den blide 68-åringen fra Oslo på besøk hos Seniornett for å lære. Vi fikk være fluer på veggen da Seniornetts kursinstruktør Roar Kristiansen skulle gi ham et innføringskurs i bruk av datamaskin og internett. – De vanligste argumentene som eldre har for å lære seg dette, er at det blir dyrt å ikke kunne det. Hvis du skal betale en faktura i dag, kan du spare mye ved å bruke internett fordi du slipper gebyrer. Mange får også kontakt med barnebarna på e-post eller chatteprogrammer, eller de benytter dette til å holde seg oppdatert på nyheter, forteller Kristiansen.

Et første møte Pape er allerede noe kjent med hvordan han benytter en PC. Han vet at tastaturet fungerer noenlunde som på en skrivemaskin, og at PCen inneholder en rekke programmer der man kan skrive brev, føre et lite regnskap, eller holde styr på digitale bilder og lage fotoalbum. Men Pape synes internett er vanskeligere. Det er mange ord som betyr noe annet enn det vi er vant med. Det som vises på skjermen når maskinen starter, kalles skrivebord. Det består av et bakgrunnsbilde og har gjerne flere små bilder, som kalles ikoner. Internett får man tilgang til ved hjelp av ulike nettlesere, Internet Explorer, Mozilla Firefox, Google Chrome og Safari. Nettleser-ikonet kan finnes på skrivebordet eller på Startmenyen under Alle programmer. – Om du ikke finner ikonet første gang, kan du be noen vise deg det.

Nå starter Pape nettleseren ved å peke på ikonet med musepilen på skjermen og dobbeltklikke med venstre museknapp. Da kommer det fram en nettside. Det første instruktør Kristiansen gjør er å forklare hvordan han må bruke det navigeringsverktøyet som er svært viktig når man skal bevege seg rundt på skjermbildet. Det er forklart senere i avisen. – Bærbare datamaskiner har en berøringsmatte (touchpad) til å navigere med. Det krever en lett hånd å bruke denne. Hvis du skjelver litt på hånden, eller rett og slett bare vil ha bedre kontroll, anbefales det å kjøpe en løs mus. Et annet triks er å bruke piltastene til å bevege seg opp og ned på internettsidene, sier Kristiansen.

Nyhet på nett Målt i antall lesere sett i forhold til målgruppen er norske VG verdens mest leste avis på nett. Pape vil begynne med å lese nyheter, og får beskjed om å klikke en gang i adressefeltet. Da blir teksten merket og bakgrunnen bak teksten blå. – Dette er viktig, sier Kristiansen. Blå bakgrunn betyr at «her skjer det noe når du trykker på en bokstav». Hvis den derimot ikke blir blå, kan dette tyde på at du har

AVISEN

klikket en gang for mye. Da må du først flytte musepilen til et annet sted på nettsiden, og deretter klikke på nytt i adressefeltet. Bare én gang, sier Kristiansen. Nå får Pape beskjed om å skrive vg.no inn i adressefeltet. Når han har gjort dette, trykker han på Enter-tasten på tastaturet. Så kommer nettavisen opp.

Et sted å starte Internett er som et eneste stort bibliotek, og for å finne frem til den nyttigste informasjonen, finnes blant annet en nettside som heter startsiden.no. Pape taster adressen inn i adressefeltet med to pekefingre mens han myser ned på tastaturet. – Jeg kan ikke touch-systemet når jeg skriver. Jeg bruker LFT-systemet. Let-finntrykk, sier Oslo-mannen og ler hjertelig. – Når du skriver til vanlig bruker du store og små bokstaver og mellomrom mellom ordene. I en internettadresse finnes det ikke slikt. Alt er små bokstaver, og du skal aldri ha mellomrom, skyter Kristiansen inn. På www.startsiden.no finnes en rekke lenker som tar deg videre til andre nettsider. Deriblant flere telefonkataloger. Pape klikker på en av dem, og leter fram nummeret til en kjenning. Kristiansen forteller at det er ikke alle katalogene som har de samme telefonnumrene, og at det derfor lønner seg å prøve flere hvis du ikke får napp det første stedet du leter. – Du kan også finne ut hvilke navn som gjemmer seg bak et telefonnummer. Hvis du har et ubesvart anrop, kan du ganske enkelt skrive inn telefonnummeret i søkefeltet på disse sidene, og klikke Enter. Da får du vite hvem som har forsøkt å nå deg, sier Kristiansen. Nettsidene du bruker mye, kan du lagre under «Favoritter» på verktøylinjen i internettprogrammet. Da finner du dem raskt igjen. Pape lagrer både VG og Startsiden.

– Det vet jeg. Men jeg vet ikke hvordan, sier Pape. Kristiansen ber ham klikke på et bilde med høyt tall. – Klikk så på bildet med høyre museknapp. Denne knappen har den funksjonen at den får fram det vi kaller hurtigmenyen, sier Kristiansen. Og som sagt så gjort. Hurtigmenyen dukker opp med en rekke forslag til hva Pape kan gjøre videre. – Er det «Åpne kobling» jeg nå skal klikke på, spør Pape. – Nei. Du skal lagre bildet på datamaskinen din. Da må du klikke på «Lagre bilde», forklarer Kristiansen. Bildet lagrer du i biblioteket (arkivet) ditt.

Rembrandt på skrivebordet

Aha-opplevelse

Vår mann er meget fotointeressert, og et sted som Google er derfor et mekka for ham. Google er en søkemotor som finner fram nettsider for deg når du søker på stikkord. Jo flere og mer spesifikke stikkord du bruker, jo bedre treff vil du få. Her finnes det også en underavdeling med bare bilder. – Vi skal søke opp en maler, befaler Kristiansen, og Pape begynner å skrive Rembrandt i søkefeltet til Google. Før han har fullført, dukker hele navnet automatisk opp, Søkemotoren har forstått hva som skal letes opp. Pape trykker på Enter-tasten, og en rekke bilder dukker opp. Under hvert bilde står det et tall, og Kristiansen forteller at jo større tallet er, jo større er bildet. – Hvis du vil ha bildet som bakgrunn på skjermen din, kan du laste det ned, sier Kristiansen.

Pape skal nå klikke på skrivebordet på datamaskinen. Problemet er at internettvinduet sperrer for skrivebordet. Kristiansen viser ham tre knapper øverst til høyre på menyvinduet hvor han klikker for enten å minimere, forstørre eller lukke internettvinduet. Pape klikker på knappen som viser et minustegn. Dermed vises skrivebordet. Han klikker igjen med høyre musetast mens pilen hviler på skrivebordet, og nå dukker igjen en hurtigmeny opp hvor han kan velge «Tilpass» og deretter «Skrivebordsbakgrunn». Et av bildene som foreslås er nettopp Rembrandt. Pape velger dette, og vips dukker Rembrandt opp over hele skjermen. Pape nikker fornøyd. – Mange synes det er tungt å komme i gang, men jeg opplever at de får aha-opplevelser i det de oppdager alt nettet kan bru-

kes til. Slik som telefonkatalogen, nettsiden som heter YouTube og hvor det finnes alle slags videoer og musikk, og for ikke å snakke om NRKs nett-TV der man kan lete opp TV-programmer man gikk glipp av eller gjerne vil se en gang til, beretter Kristiansen. Han anslår at han har lært opp minst 400 på kursene han har holdt for Seniornett. Kursene er på 18 timer, og her gås det gjennom alt fra grunnleggende bruk av data og internett til e-post, brevskriving ved hjelp av et tekstbehandlingsprogram, samt ulike tjenester på nett. Slik som for eksempel nettleksikonet Wikipedia og den nevnte YouTube.

Sikkerhet Nettvett og sikkerhet er også en viktig del av kursene. Det finnes dessverre mange som er ute etter å lure andre på verdensveven. – Når du surfer på internett, popper det av og til opp nye vinduer som tilbyr deg å laste ned programmer eller å delta i konkurranser. Det kan være lokkende tilbud som sier at du har vunnet noe fordi du for f.eks. er besøkende nummer en million på den aktuelle siden. Ta aldri i mot et slikt tilbud, sier Kristiansen med alvor i stemmen. – Alt du vil ha på internett, skal du søke opp på egen hånd, fastslår han. Det er viktig å holde PCen din oppdatert. Det får du beskjed om ved at det kommer opp en tekstboks nede i høyre hjørne. Boksen peker på et blått ikon, disse forteller deg at du har oppdateringer klare til å laste ned eller installere på PCen. Dette er oppdateringer fra Windows.

AVISEN

Java-oppdateringer skal du også installere (brukes bl.a. for å logge deg inn i nettbank). Adobe Flash Player er oppdateringer slik at du kan se filmsnutter på f.eks. YouTube. Du må også ha et antivirus-program.

Engelske navn Pape bemerker at det går mye i engelsk når han får forklart bruk av data. – Ja, det stemmer det, sier Kristiansen og gir korte forklaringer på hva som gjemmer seg bak navnene på de ulike tastene på tastaturet. – Enter-tasten bruker du mye, blant annet slik vi var inne på i starten. Den kjennetegnes ved at det alltid er en vinkelpil på den.

Andre taster på tastaturet

Med PC i skuffen

Noen taster brukes også for å slette det du har skrevet. De virker som viskelær. Dette er Backspace, som sletter fra innsettingspunktet og mot venstre. Og Delete sletter mot høyre. Shift brukes først og fremst for å få fram stor bokstav. Du holder den inne mens du taster bokstaven. – Hvis du ser på tastaturet, ser du at det er mange taster som viser flere tegn. Holder du inne Shift mens du taster en av dem, får du opp en stor bokstav eller det tegnet som står øverst til venstre på tasten, sier Kristiansen. AltGr gjør at du får opp tegnet nede til høyre på tasten, f.eks @.

– Jeg har iblant følt meg litt forbigått fordi jeg ikke har kunnet dette. Det er jo litt vanskelig nå i starten, men jeg synes det er interessant, sier Pape. – Når du først er i gang, er det viktig å holde det ved like, råder kursinstruktøren, og forteller at det er alt for mange som kjøper seg en bærbar datamaskin bare for å oppbevare den i en skuff hjemme. Den beste måte å lære på, er i følge ham å gjenta ting man får til. Dessuten bør du alltid skrive en huskeliste, en jukselapp, gjerne i en egen notisbok. – Da får du mestringsfølelsen, og det vil etter hvert begynne «å sitte i hendene», sier Kristiansen.

Postens største konkurrent Nordmenn sender stadig færre brev. I stedet tyr vi til e-post. Posten har det siste tiåret meldt om at vi sender stadig færre brev. Nedgangen skyldes hovedsakelig bruk av elektronisk kommunikasjon. Fordelene med dette er mange: Brevet kommer raskt frem, og sendingen er langt billigere enn papirbrev med frimerke på konvolutten.

Adressen E-post betyr nettopp elektronisk post, og for å bruke det må du ha tilgang til internett, og ha din egen e-postadresse. En slik adresse har stort sett følgende formel: Fornavn. etternavn@domene.no hvor alt som står bak @-tegnet forteller hvilken adresse eller e-postleverandør som du har postboksen din hos.

E-postleser For å lese brevene i den elektroniske posten, kan du bruke et e-postprogram, slik som OutlookExpress: Dette er program som følger med når du kjøper en PC. Du kan også lese e-posten direkte på nettet. Hvis e-postadressen er hos Gmail eller Telenor, kan du finne e-posten din på www.gmail.com eller www.online.no. Disse har du tilgang til gjennom nettleseren din, og du kan åpne dem hvor du enn befinner deg i verden. Er du f. eks. på ferie, trenger du bare å finne en internettcafé for å få tilgang til posten din. Husk å ta med brukernavnet og passordet ditt.

Unngå søppel Når du sender e-post, skriver du mottakerens e-postadresse i adressefeltet og legger til et stikkord i emnefeltet som forteller mottaker hva e-posten handler om. Dette er viktig, fordi e-postleseren ofte tror en e-post uten emneord er såkalt spam eller søppelpost. Dette er gjerne reklame eller annen post du ikke har bedt om eller vil ha.

Vedlegg I en e-post kan du legge ved bilder og andre dokumenter. E-postleseren din har gjerne en øvre grense for hvor store slike vedlegg kan være. Å sende av gårde 10 bilder i en sending er derfor sjelden en god idé, og det vil heller lønne seg å sende tre eller fire av gangen. Det er ikke alle databrukere som har de samme programmene på sin PC. Derfor lønner det seg å sende vedlegg som er lagret i en filtype du vet at mottakeren med stor sannsynlighet kan lese. Filtyper som «jpg» (bilder) og «txt» eller «doc» (tekstbehandling) er mulig å åpne for de aller fleste. Skal du åpne en «pdf»-fil må du først laste ned Adobe Reader. Det er gratis.

Lydbøker Bøker behøver ikke leses på papir. Mange forlag utgir lydbok-utgaver som kan kjøpes i en bokhandel, lastes ned direkte fra nettet mot betaling eller lånes på biblioteket. Formatet kan være CD, mp3-fil eller Digibok som er en kombinert lydbok og avspillingsenhet. Mange opplever at synet svekkes, eller at det av andre grunner er vanskelig å lese trykte bøker. Norsk lydog blindeskriftbibliotek (NLB) har over 13 000 lydbøker, både fag- og skjønnlitteratur, avis og tidsskrifter. Lån gratis og få bøkene portofritt tilsendt. Les mer på www.nlb.no eller ring 22 06 88 10. Majoriteten av lånerne er personer over 60 år som har fått dårligere syn med alderen.

AVISEN

En vaksine mot datavirus Det er mange måter å gardere seg mot sikkerhetsproblemer. Viktigst er det å ha et godt antivirusprogram, og å sørge for at oppgraderinger av programmet skjer automatisk. Tekst: Heidi Marie Lindekleiv – Tegning: Geir Helgen

Datavirus er et program som er i stand til å spre seg selv og infisere maskinen din. Varianter av slike virus er «ormer» eller «trojanske hester». I verste fall kan de slette hele harddisken din. Virus, ormer og trojanske hester er laget av mennesker med onde hensikter og kan sammenlignes med innbruddstyver, pøbler eller til og med terrorister. Heldigvis finnes det metoder for å hindre at PCen blir ødelagt.

Oppdateringer Første bud er alltid å laste ned de siste oppdateringene til operativsystemet du bruker. Du har tre valg: • Automatisk nedlasting av oppdateringer • Du får beskjed når det finnes nye oppdateringer. Du kan dermed ta stilling til om det passer å oppdatere for øyeblikket • Manuell oppdatering For å slippe å tenke på dette selv, er de fleste PCer utstyrt med en innstilling som gjør at oppdateringene skjer automatisk.

Ved hjelp av de automatiske oppdateringene vil du få tilgang til dem så snart de er klare. Da er du best forberedt mot de siste angrepene av datavirus. De forandres stadig og «øker» sin motstandsstyrke. Dermed må programvaren som skal stanse disse, være av den nyeste sorten. Velger du å få beskjed når oppdateringene er klare til å installeres, skjer installeringen ved at du trykker OK. Deretter kreves det stort sett en omstart av maskinen. Kanskje er du allerede en erfaren databruker, og vet at disse beskjedene iblant popper opp når du er i ferd med å arbeide med et brev, eller ikke ønsker å slå av og på maskinen. Da går det an å endre på innstillingene for oppdateringer.

Vit hva du gjør Manuell oppdatering er kun for deg som vet hva du gjør. Her må du søke etter oppdateringer på egen hånd på den aktuelle nettsiden. Det krever både at du husker på det, og at du vet hvordan du går frem.

Antivirus Programvaren som stanser virus, kalles naturlig nok antivirus-programvare, og er programvare som identifiserer, motarbeider og fjerner datavirus. Den skanner datamaskinens filsystemer på jakt etter virus som den er kjent med. Når den oppdager noe mistenkelig, vil den si fra og enten slette dette eller gi beskjed om at den anbefaler deg å slette, samt hvordan du må gå frem for å gjøre det. Du kan laste ned gode gratisprogrammer på nettet. Både Avast og AVG Free Edition er ypperlige å ty til for å stanse virus, ormer og trojanske hester. Du finner programmene på www.free.avg.com og www.avast. com. Du kan også kjøpe antivirus-programmer, det mest kjente er Norton Antivirus. De fleste antivirus-programmene hører i dag til i større programvarepakker som inneholder både brannmur og program som hindrer søppelpost.

En virtuell krig Kriminalitet forårsaket av hackere og nettpøbler er å sammenligne med en virtuell krig. Tall fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) viser at nettkriminelle både er mange i antall, og vanskelige å stanse. Bare siden januar i år har NSM håndtert flere alvorlige saker relatert til målrettede operasjoner mot sivile norske interesser. Internasjonalt meldes det om en jevn strøm av skreddersydde angrep mot myndighetsorganer. Når NSM mener at antall angrep er stigende, er årsaken trolig bedre rapportering. Men det stilles også spørsmål ved om krigen på nettet er en tapt kamp. Hver eneste time oppdages det 1.800 nye trusler på verdensbasis. Og årsaken til at de kriminelle ikke lammer internett fullstendig dreier seg trolig om økonomi. Store sammenbrudd ødelegger levebrødet for alle parter. Imidlertid er NSM opprettet for å passe på. I fjor fikk de adgang til å teste sikkerheten ved såvel departementer som det norske forsvaret ved selv å ta i bruk hackernes metoder. De oppdager da hva som er sårbart ved ulike typer programvare, e-post og nettsider. Slik vil NSM oppdage svakhetene selv, og dermed komme hackerne i forkjøpet. Men hvem er så disse hackerne? I følge NSM er det nettopp kriminelle eller fremmede stater som har som mål å tilegne seg penger og/eller informasjon, og som utnytter så vel mennesker som teknologi for å nå sine mål.

AVISEN

Kjøpesenteret inn i stua Alt fra bøker, ferdigpizza og brukte møbler kan handles på internett. Vi forteller deg hvordan — og hva du må passe på. Tekst: Heidi Marie Lindekleiv

Å handle i en nettbutikk er praktisk og ofte vesentlig billigere enn i vanlige butikker. Du går ganske enkelt inn på nettsiden til butikken, søker deg frem til varen du ønsker, og bestiller. Kjøpet foretas oftest med kredittkort. Varen sendes så hjem til deg med posten eller et bud.

Sammenlign Blant de store nettbutikkene er Amazon. com flaggskipet. Det dukker stadig opp nye nettbutikker i tillegg til at stadig flere tradisjonelle butikker tilbyr sine varer og tjenester på nett. Derfor bør man alltid sjekke mer enn én nettbutikk hvis man leter etter en vare. Forskjellene i pris og pålitelighet kan være store. Heldigvis finnes det søkemotorer som kelkoo.no som hjelper forbrukeren til å navigere i dette virtuelle kjøpesenteret, ved at det gjøres et sammenlignende søk i mange nettbutikker. I tillegg til de profesjonelle aktørene finnes også nettsider slik som finn.no, der privatpersoner annonserer varer de ønsker å selge. Her finnes alt fra boliger og konsertbilletter til lekegrinder.

Auksjon Enkelte nettbutikker selger via nettauksjoner. Dette betyr at de selger varen til den som byr høyest. netthandelen.no og qxl.no er eksempler på dette. Dessverre er ikke alle aktører like seriøse. Forbrukermagasinet TV2 hjelper deg har i vår blant annet satt søkelyset på et navngitt firma. Flere kunder magasinet har vært i kontakt med, forteller at de aldri fikk varene de betalte for. Heldigvis har man som forbruker et lovverk som også beskytter når man handler på nett. Det er imidlertid viktig å være klar over følgende:

Pass på • Forsikre deg om at nettbutikken er en seriøs aktør. Hvis du ikke kjenner til den fra før, bør du søke etter informasjon ved hjelp av søkemotorer som google.no eller kvasir.no. Forsikre deg om at det finnes et

telefonnummer du kan ringe til hvis noe skulle gå galt med kjøpet. • Les kjøpsavtalen nøye, og dobbeltsjekk pris på vare og frakt før du betaler. Som oftest må du betale moms og tollgebyr hvis du kjøper fra en utenlandsk nettbutikk og varen koster mer enn 200 kroner. Tidligere i år stanset Tollvesenet og Posten leveringen av flere hundre pakker fra et firma i Hong Kong, fordi pakkene ikke var deklarert etter norsk lov. • Sjekk hvor lang leveringstid det er på varen. Hvis den f.eks. er til en bursdag om kort tid, er det kjedelig hvis nettbutikken ikke har varen på lager, og den derfor må sendes langveis fra. • Betal med kredittkort. Forbrukerombudet advarer mot å betale på forskudd ved å sende pengene direkte fra din egen konto til selgeren. Hvis du derimot bruker kredittkort, kan du kreve å få kjøpesummen tilbake av kredittkortselskapet dersom ikke nettbutikken leverer det du har kjøpt.

Rettigheter • Angrerettloven gjelder for handel på norske nettsteder. Som kunde hos norske nettbutikker har du derfor14 dagers angrefrist fra datoen du mottar varen. • Hvis varen har mangler, kan du benytte deg av klageretten i kjøpsloven. Dermed kan du kreve f.eks. prisavslag, reparasjon, erstatning eller heving av kjøpet. Reklamasjonsfristen er to år. Men for varer som er ment å vare vesentlig lenger, er den fem år.

Dette er E-handel: Et selskap eller en privatperson selger eller kjøper et produkt eller en tjeneste over internett. Salget foregår via egne nettbutikker og nettauksjoner. Kjøperen betaler med VISA, Mastercard, eller et annet kredittkort. Enkelte gir deg også mulighet til å betale med faktura.

Nettbank Tekst: Heidi Marie Lindekleiv

Alle store banker i Norge tilbyr sine tjenester på nett. I nettbanken betaler du regningene selv, bestiller nye tjenester fra banken, søker om lån eller sperrer et mistet betalingskort. For å nevne noe. Tjenesten hjelper deg å holde oversikt over din personlige økonomi, og gebyrene i nettbanken er stort sett langt lavere enn hvis en funksjonær i banken utfører oppgavene. Nettbanken når du via internettsiden til banken din. Men du må først be om å få tilgang til nettbanken. Banken sender deg da noen koder som du trenger for å logge deg inn. Den første er et personlig passord som er det samme hver gang du bruker nettbanken. I tillegg må du oppgi en sikkerhetskode som skal være ny for hver gang du logger deg inn. Dette får du også fra banken — enten i form av et kort med mange koder påtrykt, eller en liten elektronisk sak som angir et nytt tall hver gang du aktiverer den. Når du logger deg inn i nettbanken bruker du ditt personnummer, sikkerhetskoden og det personlige passordet. Dette er for å hindre at uvedkommende skal klare å bryte seg inn i andres økonomi. Nettjenestene fungerer noe ulikt fra bank til bank, men alle tilbyr god brukerveiledning og et servicenummer du kan ringe dersom du støter på problemer.

AVISEN

UNGDOMMENS RÅD:

Ikke bruk Facebook bare for å slå i hjel tid 14-åringene Alexander Buvik, Kristina Kjeldsen og Anja Græsli kan bruke flere timer hver dag på sosiale medier. – Facebook er stedet for å holde kontakt med venner og få nye venner, sier trioen. Tekst og foto: Heidi Marie Lindekleiv

Sosiale medier er medier som ved hjelp av internett gjør det mulig for to eller flere personer å kommunisere med hverandre for å utveksle skriftlig materiale som de selv har produsert. Facebook, Twitter, YouTube og MySpace er alle eksempler på sosiale medier. Vi tok en prat med de tre 14-åringene Alexander Buvik, Kristina Kjeldsen og Anja Græsli fra Oslo, for å høre hvordan generasjonen som er oppvokst med dette tar verktøyet i bruk. - Jeg bruker fra en til fire timer om dagen på Facebook. Her treffer jeg venner, ser på bilder, får vite hva andre synes om meg, og får vite hva som skjer i verden, sier Alexander.

Nettsamfunn Facebook er et nettsamfunn som har sine røtter blant universitetsstudenter i USA. I dag er dette et sosialt nettverk der brukeren

kommuniserer ved at han eller hun oppretter sin personlige «profil». Her skriver du om deg selv, publiserer bilder, tekster, synspunkter og hverdagsfortellinger. Du «snakker» med andre, kommenterer det andre har lagt ut på sine profiler, og gir andre mulighet til å kommentere din profil. De du har kontakt med kalles «friends», venner. Men når du ser antallet venner mange har på Facebook - gjerne flere hundre, er det opplagt at du trolig ikke vanligvis ville kalt alle for venner. Kristina, Alexander og Anja sier dette er det viktigste sosiale mediet for dem. Særlig skolevenner, venners venner og mer perifere kan man ha kontakt med her, mens det er mer eksklusivt med MSN og Skype. MSN er en chattetjeneste der du har en skriftlig «samtale» med vennene dine. Skype er en videotelefon der du også kan sende skriftlige meldinger. Alexander forteller at dette er forbeholdt de nærmeste.

– På MSN og Skype snakker vi egentlig bare med virkelige venner, sier Alexander.

Bestemor er facebook-bonde Kristinas eldste facebook-venn er bestemoren til en venninne. – Jeg tror hun bruker en del tid der, sier Kristina og forteller at bestemoren sender virtuelle gaver og bruker Farmville. Farmville er en av mange applikasjoner på Facebook. Dette er en type spill eller aktiviteter som man kan «leke» med. Farmville går kort og godt ut på at du bygger opp en virtuell farm som du skal drive som om du var en virkelig gårdbruker. Du skaffer deg dyr og bygger hus. – Hva synes dere om at besteforeldre er på Facebook? – Det spørs. Jeg synes det er flott at de tar det i bruk. Men jeg tenker at de må være der fordi de vil holde kontakt med andre, og ikke bare for å slå i hjel tid. Du kan kaste bort ganske mye tid der, mener Anja.

Begrenset profil Alexander forteller at mesteparten av familien er på Facebook: Mor, far, tante og onkel. Men som mange andre bestemmer han at det er en litt annen informasjon foreldrene får tilgang til enn skolevennene.



AVISEN

Slik sikrer du skattene Tenk deg hvis datamaskinen gikk i stykker. Verdifull informasjon skal du alltid sikre.

Trenger du mer plass må du betale et lite beløp.

Minnepinne Tekst: Heidi Marie Lindekleiv

Etter hvert som man kommer i gang med bruk av PC, samles det opp mye informasjon som har høy verdi for brukeren. Det kan være familiebilder, personlige brev, regnskap og andre dokumenter. Det er viktig å være sikker på at denne informasjonen ikke forsvinner selv om noe skulle gå galt med PCen. Til dette finnes flere metoder.

Programvare som Simplebackup og Microsoft SyncToy hjelper deg å huske på å ta sikkerhetskopier, og kan gjøre det for deg automatisk. Tidligere ble CDer eller DVDer ofte brukt til å lagre sikkerhetskopier, men dette er langt mer usikkert, og i lengden også dyrere enn en ekstra harddisk. De har plass til mye mindre også.

Ekstra harddisk.

Online-lagring

I PCen lagres all informasjon på en harddisk. Det er denne man er redd for at skal kræsje. Derfor anbefales det å investere i en ekstra harddisk. Bruker du en bærbar datamaskin, trenger du en ekstern harddisk. Denne kobler du til PCen med en kabel. I en stasjonær PC kan du eventuelt installere en harddisk i selve PC-huset. «Å ta en backup» er et uttrykk sikkert mange har støtt på. Bak dette uttrykket ligger det at man tar en sikkerhetskopi av innholdet på hovedharddisken, og lagrer den på ekstraharddisken.

Online-lagring, eller nettharddisker, er tjenester som lar deg lagre filer på en server et annet sted. Denne løsningen blir stadig mer populær. En årsak til dette er at internetthastigheten blir stadig større. Her når du filene dine gjennom en nettside. Tjenesten er kjekk å bruke til å flytte filer mellom ulike datamasker, eller dersom du arbeider fra flere steder og vil nå filene dine hvor du måtte befinne deg. Tjenestene finnes både som gratistjeneste og betalingstjeneste. De er enkle å ta i bruk. Gratistjenestene har mindre lagringsplass.

Det går nemlig an å opprette en begrenset profil. Dette betyr at facebook-vennene kan se bare en del av profilen din. Du kan for eksempel bestemme at ikke alle skal kunne se alle bildene du har lagt ut.

den norske befolkningen nå bruker 14 minutter mindre på avisen enn vi gjorde for 19 år siden. Nå bruker vi 25 minutter på avislesing hver dag. Dermed har sosiale medier gått forbi avisene når det gjelder hvor mye de legger beslag på tiden til Kari og Ola Nordmann. På svært kort tid har nemlig tiden nordmenn bruker på sosiale medier på nett økt kraftig. I 2007 brukte vi i gjennomsnitt 24 minutter hver dag på Facebook, Twitter og lignende nettsider. I 2009 var tallet økt til 39 minutter daglig, i følge tall fra SSBs mediebarometer. Det er de yngste som er ivrigst på nett, med totalt 128 minutters bruk hver dag for aldersgruppen 16 til 24 år. 89 prosent i denne gruppen er til stede på nett, mens totalt er tallet for alle aldersgrupper 73 prosent. Også surfetiden på world wide web øker. I 2009 surfet vi i snitt 73 minutter hver dag, dette er åtte minutter mer enn i 2008.

Kvitring Kristina bruker også Twitter. Dette er en tjeneste som lar brukerne sende og lese andre brukeres oppdateringer (som på engelsk kalles tweets). Dette er rene tekstbaserte meldinger som består av inntil 140 tegn. Å bruke Twitter kalles «å twitre», eller «å kvitre» på norsk. Folk over hele verden har tatt dette i bruk, og så vel kjendiser som vanlige folk bruker det til å fortelle hva de gjør og hva de mener. – Jeg bruker det til for eksempel å lese hva artister som Britney Spears gjør, forteller Kristina.

Ola Nordmann bruker 39 minutter daglig på Facebook Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at

Et skrekkscenario for de fleste mennesker er at huset man bor i brenner ned og at gamle, uvurderlige fotografier går tapt. Med digitalfotografienes inntog er det ingen grunn til å frykte at så skal skje. Det enkleste er å kjøpe en USB-stick, kalt en minnepinne. På denne lagrer du kopier av digitalfotoene dine og andre dokumenter. Minnepinnen plasserer du i et brannsikkert skap eller utenfor hjemmet. Minnepinnen er også smart å ta med seg i stedet for å ta med hele PCen. Skal du på besøk til en venn og vil vise frem de siste bildene fra ferien eller en tekst du har skrevet, kopierer du filene til minnepinnen. Vel fremme kan du plugge den inn i vennens PC.

Slurvete nordmenn Sikkerhetskopiering er imidlertid noe mange slurver med. En analyse som InFact AS nylig gjorde for sikkerhetsselskapet Nettopp24, viste at mer enn en million nordmenn har opplevd å miste verdifull informasjon på PCen. Noe overraskende er det at det er blant de yngste aldersgruppene at sikkerhetsrutinene er svakest.

Hva er streaming En av tidstyvene blant nordmenn i dag er streaming. Dette gir deg anledning til å se filmer, TV-serier eller spille musikk uten at du har CDene eller DVDene selv. Streaming er direkteavspilling, eller overføring av data, bilder og lyd fra andre. Det er ikke det samme som å stjele, fordi data ikke blir varig lagret på din PC. Å «streame» kan være så vel å se et program på NRKs nett-TV, som å bruke musikktjenesten Spotify. Spotify er et program som du laster ned fra nettet, og som gir deg tilgang til et stort musikkbibliotek. Du kan velge å benytte en gratisversjon som gir tilgang til musikken i 20 timer hver måned, samtidig som du nå og da må høre på reklame, slik som i kommersielle radiokanaler. Eller du kan kjøpe en dyrere, reklamefri variant for en hundrelapp hver måned. Da får du også ubegrenset tilgang til det store musikkbiblioteket som Spotify omfatter.

AVISEN

ANNONSE

G E D F F A ! Å SK N D N Å B D E BR * , 0 27 IL T D U B L TI

ETT N R O I EN S I R E MM E L D E ALLE M fra P r is

per mnd

er å r 3228,- p ) is r lp ta To nd stid 12 m ( bind ing

Hos NextGenTel får du et stabilt, sikkert og raskt bredbånd fra Norges nest største bredbåndsleverandør. Som medlem i Seniornett, får du nå alle abonnementene til ekstra lav pris. Med bredbånd fra NextgenTel kan du virkelig utnytte alle mulighetene du har på nettet, uten ventetid og trege nedlastinger. Du kan holde kontakten med venner, barn og barnebarn på epost. Du kan motta og sende feriebilder og bryllupsvideoer. Du får sett dine favorittprogrammer på NRKs nett-TV akkurat når du vil. Du kan være på nettbank, bestille reiser og handle i nettbutikker. Og du kan se og høre nyhetene akkurat når de skjer, og velge mellom mengder av radiokanaler, norske som utenlandske. Det er bare noen av mulighetene du har. Og med bredbånd fra NextGenTel er du sikker på at alt fungerer. Velkommen til oss! Trenger du hjelp til å komme på nett? Bestill Bredbåndshjelperen, så får du en profesjonell til å gjøre det. Kun 349,- (normalt 898,-).

www.nextgentel.no

07979

Produkt Next1 Mini Next1 Next2 Mini Next2 Next3 Mini Next3

kbps inn/ut 2000/500 6000/750 4000/1000 20000/1000 30000/5000 40000/20000

Pris pr mnd 298,- 270*,398,- 349*,348,- 319*,448,- 387*,498,- 448*,598,- 548*,-

*Alle priser er oppgitt i norske kroner og inkluderer merverdiavgift. Prisene forutsetter fasttelefon, ellers kommer kr 79,- i tillegg per måned og 699,- til montør . Alle abonnement har fri etablering og 12 måneders bindingstid. Frakt av utstyr kr 99,-.

ARTIC 5806

ØS TRÅDL OG RUTER RING ETABLEDERT INKLU

AVISEN

Ordforklaringer for nybegynnere @ – krøllalfa (at på engelsk). Brukes alltid i e-postadresser

Nettleser – program som brukes for å koble seg på internett,

(se nedenfor). Det skiller navnet på adressaten fra adressen (kontor@seniornett.no). Kontor er adressaten, seniornett.no er adressen. @ får du ved å holde AltGr-tasten nede og så trykke tallet 2

f.eks. Internet Explorer, Mozilla Firefox, Opera, Google Chrome.

Adressefelt – tekstfelt der du skriver adressen til nettstedet du

vil inn på. Adressen er oftest www. først og landskode til slutt (f.eks. www.seniornett.no)

Bredbånd – dataoverføring med høy hastighet. Bredbånd er et mål for hvor store datamengder som kan overføres gjennom den aktuelle kanalen i løpet av en gitt tid.

Dot

(engelsk) – punktum.

E-post

– en melding sendt over internett. Den sendes til en eller flere adressater, men er ikke åpen for alminnelig visning .

E-postadresse

– din personlige adresse som gjør at e-posten kommer fram til deg. Eksempel: ola.nordmann@broadpark.no.

Fil

– en samlet enhet som opptar lagringsplass, f.eks. et Worddokument, en Excel-tabell, et bilde. Informasjonen lagres som filer på datamaskinen. Filer om samme emne samles ofte i en mappe.

Internett

– et verdensomspennende nettverk av datamaskiner. De mest brukte tjenestene på nettet er www (World Wide Web), og e-post. Vanlige former for informasjon er tekst, bilder og lyd beregnet for allmenn lesing. Du kan også bruke internett til å handle eller overføre penger. Internett har ingen enkelt eier. Tekniske komponenter og overføringslinjer anskaffes, tilkobles og drives av interesserte.

Ikon – et skjermsymbol som identifiserer et program eller en funksjon som er tilgjengelig på PCen. Du kan velge funksjonen eller programmet du ønsker ved å «peke og klikke» på ikonet på dataskjermen.

Sikkerhetskopi

– kopi av en eller flere filer som du overfører til en CD, en minnepinne eller en ekstern harddisk. Kopien bør oppbevares slik at den senere kan tas i bruk hvis filene på datamaskinen skulle bli slettet, skadet eller maskinen bli stjålet.

Skrolle (scroll) – bevege en skjermside opp eller ned. Noen sammenligner dette med en heis.

Spam (søppelpost) – e-post som sendes til personer som ikke har gitt avsenderen sin e-postadresse. Mottakeren anser som oftest spam som overflødig, unødvendig eller uønsket (junk mail). Det finnes programvare som stopper spam.

Surfe

– vandre rundt på world wide web. Når du ser på en internettside, vil du ofte finne lenker til andre sider. Klikker du på en lenke åpner du en ny side.

Søke – målrettet aktivitet for å finne informasjon på internett om noe du ønsker kunnskap om.

Søkemotor – hjelper deg å finne informasjon på www. Du skriver inn et eller flere stikkord i søkefeltet, og søkemotoren finner fram til nettsteder som inneholder informasjonen du søker. Du må ofte søke flere ganger med forskjellige stikkord. Eksempler på søkemotorer er: Kvasir (norsk), Google, Yahoo, Bing (internasjonale).

Treff – det antall ganger søkemotoren har funnet det ordet du søker på.

Vedlegg

(attachment) – dokumenter (tekst, bilder, tabeller osv.) som kan sendes med e-post. Mottageren må først åpne e-posten for å kunne åpne og lese vedlegget.

Virus – uønskede, fiendtlige programmer som kan ødelegge

– hente informasjon (dokumenter, bilder og lignende) fra internett så du kan lese det på datamaskinen.

dine programmer og datafiler. Kan overføres på forskjellige måter; via internett som for eksempel e-post og www. E-post bør bare åpnes dersom du kjenner avsenderen. Antivirus-program beskytter datamaskinen mot å bli infisert ved å gjennomsøke maskinen, gjenkjenne og fjerne datavirus.

Lenke

www (World Wide

IKT – informasjons- og kommunikasjons-teknologi. Lagre – å ta vare på en fil på din PC. Laste ned

(link) – tar deg videre til en ny side eller bilde på internett ved at du klikker på lenken. Den er markert, som regel med blå farge eller understreket.

Logge inn

– registrere deg ved hjelp av brukenavn og passord som gir deg tilgang til et lukket system.

Mappe – del av arkiveringssystem for å samle filer om samme emne.

Multimedia – integrasjon av tekst, lyd, bilde og video.

Web) – verdensveven er den delen av internett der man utveksler dokumenter og tjenester via nettsteder (også kalt nettsider, websider eller hjemmesider).

AVISEN

Symboler du må kunne Alle må ikke læres på en gang.

Timeglass eller roterende hjul viser at datamaskinen jobber. Du må vente til det er ferdig, før du kan bruke musa igjen. Når det forsvinner, er datamaskinen ferdig med jobben. Markøren, en loddrett strek, viser hvor du er på skjermen. Den flyttes med musa.

Skrivemerket eller innsetningspunktet, en blinkende, loddrett strek, viser hvor du kan begynne å skrive. Lukk-knappen lukker det dokumentet (filen) du har åpent. Dette kan være tekst eller bilder. I tekstbehandling og regneark får du spørsmål om du vil lagre hvis du har endret noe. På internett lukker du vinduet du har oppe med denne knappen. Minimer-knappen minimerer siden, det vil si at den legger seg som et ikon på nederste linje (oppgavelinjen) på skjermen. Siden kan hentes opp igjen ved å klikke på dette ikonet. NB! Om du skrur av maskinen, vil siden ikke ligge der når du skrur maskinen på igjen. Gjenopprett ned-knappen forandrer skjermbildet. Når de to firkantene vises, er nåværende skjermbilde så stort som det kan bli og fyller som regel hele skjermen. Når én stor firkant vises (Maksimer), kan du selv forandre skjermbildet til den størrelsen du vil. Dette gjør du ved å dra pilen (ved hjelp av musen) ut til en av kantene av bildet. Da vil pilen forandre seg til en markert strek med pil i begge ender. «Grip fatt» i kanten ved å trykke ned venstre museknapp og dra skjermbildet til den størrelsen du ønsker. Lagre-knappen lagrer den åpne filen i tekst behandling og regneark.

På internett forandrer markøren utseende etter funksjon Pilen viser hvor du er på skjermen. Spissen på pilen markerer hvor du er. Hånden viser at du holder markøren over en lenke. Om du trykker ned venstre museknapp vil lenken føre deg til en annen side (bla om). Tilbake-knappen tar deg tilbake til den forrige siden du var inne på. Fram-knappen tar deg fram igjen. Kan bare brukes etter at du har bladd deg tilbake. Dersom du ikke har vært tilbake, vil knappen være grå og kan ikke brukes. Hjem-knappen (Home) tar deg til startsiden din. (Denne siden har du valgt selv.) Stopp-knappen avbryter nettleseren. Brukes dersom du har skrevet inn en adresse eller klikket på en lenke, men vil avbryte før den nye siden kommer opp fordi det tar for lang tid. Oppdater-knappen brukes når du vil at nettleseren skal hente siden du er inne på, på nytt. Da får du med eventuelle oppdateringer Favoritter (Bokmerke) viser adresser til dine favorittsider som du selv har lagret. Dermed er de lett tilgjengelige.

Merke et område (f.eks. en tekst eller et bilde) Sett markøren på begynnelsen av det du vil merke, f.eks. den første bokstaven i det første ordet. Trykk ned venstre museknapp og hold den nede.

Skriv ut-knappen gir beskjed til skriveren (printeren) at den skal skrive ut et eksemplar av filen. Angre-knappen gjør om det siste du gjorde på datamaskinen i tekstbehandling og regneark. Har du sløyfet et ord eller en hel side, tar maskinen det fram igjen. Har du flyttet en del av teksten til en annen plass, kan du få den tilbake ved å bruke angre-knappen. Du kan angre flere ganger tilbake.

Flytt musa slik at markøren beveger seg bortover og nedover, til du har fått merket det området du vil. Se hvordan det har skiftet farge. Nå kan du kopiere området, klippe det ut og flytte det til et annet sted, fjerne det, skifte skrift, understreke og mye mer.

AVISEN

Hva er hva på en PC

2 7 1

6 4

PC står for Personal Computer (personlig datamaskin). Mac-maskiner (Apple) er omtrent det samme. I denne avisen bruker vi ordet PC fordi det er flest av dem. Denne er stasjonær, dvs. beregnet på å stå på ett sted. Det lages også bærbare (laptop) som vel er de mest solgte i dag. En bærbar PC inneholder de samme delene, men alt er bygget sammen i én kasse. I tillegg har den batteri. Det lages også ganske små PCer som er lette å ta med seg.

PCen kan brukes til mye forskjellig. Du kan skrive tekster som brev, minner eller huskelister. Du kan lage regnskap der du automatisk kan legge sammen summene. Du kan lagre bilder og med spesielle billed-behandlingsprogram kan du få bildene til å se bedre ut. Hvis du skal holde foredrag, kan du lage en presentasjon i et spesielt program, f.eks. Power Point. Der kan du bruke både bilder, tekst og forskjellige effekter.

Skjermen

Sentralenheten

Tastatur

Mus

Høyttaler

Porter der forskjellige kabler kan settes inn

Plass til CD/DVD med data, spill, musikk, bilder og spillefilm (videoer)

Du kan spille forskjellige spill, som barn og ungdommer ofte gjør. Du kan se på filmer eller høre på musikk. Alt dette kan du gjøre bare med PCen påslått, eventuelt med CD/DVD, minnepinne el.lign. i tillegg. Men når du blir tilknyttet internett, blir det mange flere muligheter. Det kan du lese mer om andre steder i denne avisen.

AVISEN

8 1

10 11

TASTATUR Når du driver med tekstbehandling, skriver du teksten ved hjelp av tastaturet, på samme måte som du gjorde med skrivemaskinen. Nå vises teksten på skjermen foran deg. Du ser den i form av et bilde av et hvitt ark. Når du er i gang med skriving, vil det neste tegnet du skriver på tastaturet bli plassert i teksten der hvor skrivemerket står. Skrivemerket vises på skjermen som en blinkende, svart loddrett strek.

5. Mellomromstasten Lang tast uten noe symbol, bruker du til å lage mellomrom mellom hvert ord. Tegnet vises bare som et blankt mellomrom. Men det oppfører seg som de andre tegnene ved at det tar plass i teksten slik at du må bruke en av slettetastene for å slette det.

På bærbare maskiner kan du lett koble til et ekstra tastatur.

(Linjeskift), venstrepil med hake i enden: Skifter til nytt avsnitt i et tekstdokument eller lager større mellomrom mellom avsnitt. Linjeskift vil flytte skrivemerket til første plass på neste linje. I tekstbehandling skjer dette automatisk når du kommer til slutten av linjen. Linjeskifttasten skal ikke brukes med mindre du også ønsker å begynne på nytt avsnitt i teksten. Som mellomromstasten, så settes linjeskift inn som et eget tegn i teksten. Du må bruke slettetast for å få det bort.

Tastene som er spesielt viktige i forhold til tekstbehandling er:

Enter brukes også på internett til å be maskinen utføre en kommando.

Her skal vi vise det tastaturet som brukes til en vanlig, stasjonær PC. Beskrivelsen gjelder altså ikke bærbare PCer. Det er ikke alltid et eget talltastatur på bærbare maskiner.

1. Tegntastene

– disse har ett, to eller tre tegn

på tasten. (Skift): Holdes nede samtidig som man trykker på en bokstavtast for å skifte til stor bokstav, eller for å skrive det andre symbolet på en tegntast, f.eks. tegnet & på talltasten 6. 2. Shift

(Alternativ gruppe): Gir deg det tredje symbolet på en tegntast. Du holder tasten nede samtidig som du trykker en tegntast. Da får du fram symbolet nederst til høyre på tasten. Tegnene @ (krøllalfa), £ (pund) og $ (dollar) er viktige i denne sammenhengen. 3. AltGr

4. CapsLock Låser store bokstaver, må trykkes ned igjen for å oppheves.

6. Enter

7. Del (Delete): Sletter tegn til høyre for skrivemerket.

(Backspace): Sletter tegn til venstre for skrivemerket. 8. Rett venstrepil

Høyre, venstre, opp, ned. Flytter skrivemerket: Ett tegn til høyre Ett tegn til venstre En linje opp 9. Piltaster

En linje ned

10. Page up (Side opp): Blar en side opp på skjermen, i f.eks. et langt tekstdokument.

(Side ned): Blar en side ned på skjermen, i f.eks. et langt tekstdokument. 11. Page down

Aksent over en bokstav kan du få til ved å bruke en av tastene med aksenttegn på. Du trykker tasten først, deretter bokstaven, f.eks. à á ä â ñ.

MUS Musa er et supplement til tastaturet, og den brukes som regel til å styre musepekeren på skjermen. Musepekeren kalles som oftest for markør, og den skifter utseende, avhengig av hvilket program du har satt i gang. Før du har startet programmet, f.eks. når du nettopp har startet PCen, vises pekeren som en skrå dobbeltpil. Ved å peke på et symbol, styrer du hva PCen skal utføre. Betyr et trykk på en museknapp. Det er venstre museknapp som menes hvis en ikke spesielt nevner høyre museknapp.

direkte. Vanskelig for nybegynnere. Du kan i stedet klikke en gang på det aktuelle stedet, som da blir merket, som regel blått. Klikk deretter Enter-tasten (bøyd pil) på tastaturet.

Klikk

1. Venstre museknapp

Dobbeltklikk Med venstre museknapp er to raske klikk som aktiverer en kommando

Brukes til å starte program ved å klikke på det program symbolet som markøren peker på.

2 3

AVISEN

Hvordan du bruker tastatur og mus vil avhenge noe av hva slags program du arbeider med. Prinsippene er de samme. Tastaturet brukes til å skrive tegn på skjermen. Musa brukes til å styre markøren dit du vil (flytte) og aktivere det området du styrer den til (klikke). Vi forutsetter at du har startet skriveprogrammet Word, og at dokumentet du jobber med vises på skjermen (i form av et hvitt ark med tekst). Skrivemerket (den loddrette, blinkende, svarte streken) viser hvor i teksten du er. Neste tegn vil bli skrevet inn der hvor skrivemerket står. Markøren vil nå (så lenge du befinner deg innenfor tekstfeltet) vises som en tynn, loddrett strek med tverrstreker øverst og nederst (som bokstaven stor i: I). Den kan du flytte rundt i teksten, mens skrivemerket | står fast. Nå kan du bruke markøren til å flytte skrivemerket til et annet sted i teksten. Det gjør du ved å flytte markøren dit du vil flytte skrivemerket og så klikke med venstre museknapp. Tenk deg at du har avsluttet et brev med «Hilsen Per», og etterpå finner ut at du vil føye til et ord. I eksemplet viser vi hvor skrivemerket og markøren befinner seg før og etter tilføyelsen av ordet «din» mellom «hilsen» og «Per».

Hurtigtaster SNARVEIER PÅ PCen Istedenfor å peke og klikke med musa, kan du bruke en eller to knapper på tastaturet. • Mindre sjanse for musesyke • Mer effektiv jobbing • L agre og avslutte korrekt selv om musa eller skjermen går i stykker • Lettere for mange funksjonshemmede

Her er et utvalg for bruk i tekstbehandling: Hold Ctrl-tasten eller Alt-tasten nede og trykk tegnet du ønsker. Ctrl + S

Lagrer

Ctrl + N

Ctrl + C

Kopierer det merkede området

Lager et nytt, tomt dokument

Ctrl + W

Lukker dokumentet

1. Hilsen Per | I Flytt markøren til mellomrommet

Ctrl + X

Klipper ut det merkede området

Page Up

Går til toppen av skjerm bildet

2. Hilsen I Per | Klikk på venstre museknapp

Ctrl + V

Limer inn det kopierte eller utklippede området

Page Down

Går til bunnen av skjerm bildet

3. Hilsen|I Per Skriv ordet «din»

Ctrl + Z

Angrer – Har du skrevet feil, fjerner den det du sist utførte. Kan gjentas, for flere trinn tilbake

Home

Går til begynnelsen av linjen

End

Går til slutten av linjen

Ctrl + Home

Hopper til begynnelsen av dokumentet

Ctrl + End

Hopper til slutten av dokumentet – kanskje flere sider fremover

4. Hilsen din|I Per

2. Høyre museknapp Brukes til å få opp en menyliste over de mulighetene du har i øyeblikket. Det gjør at du kan jobbe hurtigere.

(I midten) brukes til å rulle skjermbildet opp eller ned dersom skjermen ikke dekker hele arbeidsområdet. Brukes på samme måte som piltastene helt til høyre på tastaturet.

Ctrl + A

Merker alt i teksten/ dokumentet

Ctrl + B

Søker

Ctrl + G

Går til

Ctrl +

Går ett ord til venstre

Ctrl + H

Erstatter

Ctrl +

Går ett ord til høyre

Ctrl + F

Ctrl + Delete Fet skrift av/på

Sletter resten av ordet til høyre for markøren

Ctrl + K

Kursiv skrift av/på

Ctrl + U

Understreking av/på

Ctrl + F4

Lukker dokumentet

Alt + F4

Avslutter programmet

Alt + Tab

Veksler mellom åpne programmer.

Åpner hjelpemenyen i programmet du har åpent.

Shift + pil

Merker ett og ett tegn fra markøren og i retning pilen.

3. Rulleknappen

På bærbare maskiner er det en berøringsmatte (touchpad) som fungerer som en mus. Den kan være lettere å bruke om du skjelver på hånden. Du kan også lett koble til en ekstra mus.

Ctrl + P

Ctrl + O

Skriver ut – Her kan du be om mer enn ett eksemplar, få arket stående eller liggende Åpner et dokument

AVISEN

Ordforklaringer for litt erfarne brukere (applications) – små programmer som kan installeres på nyere mobiltelefoner og andre datasystemer. De kan lastes ned gratis eller mot en mindre betaling fra forskjellige leverandører (app-stores). Gode, gratis eksempler er trafikanten.no, yr.no og matprat.no. Apps

– Et gratis, åpen kilde operativ system som er alternativ til Microsoft Windows. Linux videreutvikles av tusenvis av programmerere verden over. Mange ser på dette som den største fordelen med systemet. Linux

– Microsofts kontorpakke med forskjellige programmer. Avhengig av pakken inneholder den visse kombinasjoner av tekstbehandlingssystemet Word, regnearket Excel, presentasjonsprogrammet PowerPoint, databaseprogrammet Access og e-post-programmet Outlook og annet. Microsoft Office

– en versjon av nyutviklet programvare som ikke er ferdig for salg/lansering, men som er under testing, såkalt betatest. Betaversjoner kan være utstabile og det er derfor ikke sikkert at alt fungerer som det skal. Betaversjon

(weblogg) – et hyppig oppdatert nettsted i dagbokformat. En blogg er oftest et personlig nettsted, skrevet av og for enkeltpersoner, og inneholder lenker og betraktninger over valgte tema. Bloggeren refererer gjerne til debatter, formidler synspunkter og reflekterer over interessante nettsteder og har kommentarer og lenker til andre bloggere, slik at det dannes et nettverk. Andre kan kommentere og delta i diskusjonen uten å opprette egen blogg. De fleste bloggere publiserer med eget bloggeverktøy spesiallaget for denne publiseringsformen. Blogg

(memory stick) – en liten lagringsenhet som kobles til en USB-port på datamaskinen. Minnepinner har høy overføringshastighet og stor lagringskapasitet. De erstatter disketter og CDer. Minnepinne

(Podcasting) – en sammenslåing av iPod og broadcasting (kringkasting), det er en måte å distribuere filer på, i form av lyd og video, over internett. Du abonnerer på bestemte radio- eller TV-program, f.eks fra NRK, og de lastes ned automatisk på din PC. Pga. opphavsretten mangler ofte musikken. Teknologien ble utviklet så tidlig som i 2001, men i Norge tok ikke bruken av podkast av før i 2006. Norge ligger litt under de andre skandinaviske landene i bruken av podkast, men tilbudet her er faktisk noe bedre enn i våre naboland. De store mediene er dominerende som podkasttilbydere, men også museer, politiske partier, undervisningsinstitusjoner og private brukere har oppdaget det nye verktøyet. På www.nrk.no/podcast kan du se hvilke programmer som NRK tilbyr. Podkasting

(firewall) – sikkerhetssperre plassert mellom et privat og et offentlig/åpent nettverk som tillater eller blokkerer tilgang eller utveksling av data basert på forhåndsdefinerte regler. Hovedhensikten med en brannmur er tilkoblingssikkerhet for informasjon. Brannmur

– registreringssystem for adresser på internett. Alle datamaskiner på Internett har en egen IP-adresse som består av tall. For at brukerne skal slippe å huske en lang tallrekke, knytter domenenavnsystemet (DNS) unike domenenavn til IP-adressene. Domenenavn består av et varierende antall ledd, men har i Norge oftest formen firmanavn.no. De brukes blant annet i webadresser (http://www.firmanavn.no) og i e-postadresser fornavn.etternavn@firmanavn. no). Domene

Informasjonskapsel (cookie) – den informasjonen en nettside legger på din harddisk som gjør at den kan huske deg ved et senere besøk. En cookie kan for eksempel registrere dine preferanser, e-postadressen din eller annen relevant informasjon om deg og maskinen din ved hvert besøk. Du kan og bør slette cookies med jevne mellomrom. Det er enkelt, men spør først en som kan det.

Modem (Modulator-DEModulator) – enhet som sørger for at digitale signaler kan overføres på vanlige telefonlinjer.

– via internett kan du spille av et valgt program selv om det er flere dager siden det ble sendt. Gå inn på www. nrk.no og klikk på NRK NETTRADIO, som du finner i det blå toppfeltet til høyre for NRK logoen. Velg en kanal, f.eks P1, og et program. Klikk på lyden og den begynner automatisk. NettTV fungerer på samme måte. Du ser og hører en video med det valgte programmet akkurat slik det ble sendt.

Server – En tjener, en datamaskin som tilbyr («serverer») en eller flere tjenester til andre datamaskiner (klienter) over et datanettverk.

Nettradio/nett-TV

– en gratis kontorpakke utviklet av Sun Microsystems. Det er et fullgodt alternativ til Microsoft Office. Open Office

Open Source – programvare som leveres med åpen og tilgjengelig kildekode. Med åpen kildekode kan man endre produktets funksjoner og systemer etter ønske.

USB-port (Universal Serial Bus) – en inngang/kontakt på datamaskinen din. Maskinen har ofte flere USB-porter. De brukes til å koble andre enheter til maskinen, for eksempel skriver, mus, minnepinne osv.

AVISEN

Kjøp av PC Tiden er kommet for å investere i en PC. Hva skal du se etter? Og hvor mye bør du betale? Tekst: Heidi Marie Lindekleiv

Lagringskapasitet, minne, skjermkvalitet og operativsystemer. Det er mye å holde styr på når du skal kjøpe PC, men det er ingen grunn til å la seg forvirre av smarte og ordrike selgere. – Du trenger ikke investere i den dyreste datamaskinen. Vi anbefaler å bruke mellom 4.000 og 5.000 kroner, råder kursinstruktør i Seniornett, Roar Kristiansen.

Vanlig eller avansert bruk – Har du tenkt å bruke PCen til avanserte spill med mye grafikk, redigere bilder og video og lage animasjoner, vil du behøve en avansert modell. Til vanlig bruk holder det i massevis med den billigste modellen, sier Kristiansen. – Hva regnes som vanlig bruk? – Internett, e-post, nettbank, skrive litt brev og holde styr på fotosamlingen. – Hva er fallgruvene? – Selgeren vil alltid forsøke å lure deg til å kjøpe en dyrere modell. Men hvis du har bestemt deg for å bruke 4.000 kroner, skal du si at du hadde tenkt å bruke 3.000. Da er det du som lurer selgeren.

Ekstra programvare Det tilbys en rekke programmer sammen med PCen. Ikke minst gjelder dette en enklere utgave av «office-pakka». Denne inneholder tekstbehandlingsprogram, som Word, og regneark, som Excel. Men er i følge Kristiansen ikke nødvendig. – Du kan fint bruke de programmene som følger med. Det du trenger i tillegg er ofte et antivirusprogram, men dette kan du laste ned fra nettet. Hvis du skal installere et nytt antivirusprogram, må du avinstallere det som finnes i maskinen. Det bør du be om hjelp til om du er nybegynner. – Hva med ekstrautstyr? – Når du kjøper en bærbar datamaskin kan det være fint å kjøpe en løs mus, siden mange synes det er litt vanskelig å bruke berøringsmatten.

Dette gjemmer seg bak ordene Det er mange «måleenheter» som avgjør hvor avanserte de ulike modellene er.

Vi skal ta en titt på hva de ulike ordene betyr. Prosessor: Dette er datamaskinens hjerne. Den behandler informasjonen som ligger lagret i PCen, og en kraftig prosessor vil bety at PCen «tenker» raskere. Det betyr dens evne til å gjøre flere oppgaver av gangen. Harddisk: Mens prosessoren «tenker», er harddisken stedet hvor informasjonen er lagret. Har du mye bilder, tunge programmer, eller andre store filer, vil du trenge en større harddisk. RAM: RAM, eller «minnet» regnes som datamaskinens «korttidshukommelse». For avanserte spill, lyd og bilderedigering trengs mye ram. Akronymet står for Random Access Memory, og måles i gigabyte. Operativsystem: Dette er det grunnleggende programmet i datamaskinen. Kort fortalt er det operativsystemet som gjør at det er mulig for deg å bruke PCen. Vanligst er det med Windows som operativsystem, eller Mac OS for datamaskiner fra leverandøren Apple. De kommer stadig i nye versjoner. Skjerm: Den er datamaskinens «TVskjerm». En bredere skjerm med god kvalitet vil være bedre for øynene. Men de fleste skjermer er i dag så gode at med mindre du har tenkt å sitte i timesvis foran PCen, har det ingen hensikt å investere i de dyreste. Vanlig for bærbare datamaskiner er en skjerm på 15-17 tommer. Nett-tilkobling: Dette gjør at du kan koble datamaskinen din til internett. Når du bestiller internett er det lurt å be leverandøren komme og montere for deg. Trådløs eller kabel: Nett-tilgangen kan være trådløs eller med en kabel (som går fra maskinen til internettuttaket). Kabelen leverer internett via telefon- eller TV-forbindelsen. Du kan få trådløs tilgang via et personlig abonnement på mobil-nettet med ditt eget modem som du setter inn i en USBport på PCen. Du kan også få trådløs tilgang gjennom tilgjengelige offentlige nettverk. Disse har en kortere radius, og kan finnes f.eks på bussen, biblioteket, flyplassen. På slike steder må du som regel få et passord

for å koble deg på. Når du kobler deg på disse, brukes det innebygde nettverkskortet i PCen. Fordelen med trådløst nett er at du kan bruke den bærbare PCen mange steder. Programvare: Når du kjøper en ny PC, er det vanlig at operativsystem og enkel programvare allerede er installert. Bilderedigering og sortering av fotografier krever gjerne også ekstra programvare, men du kan laste ned dette gratis fra nettet. Bærbar eller stasjonær: Fordelen med en bærbar PC er at den kan tas med rundt. En stasjonær PC er derimot stedfast, men du får gjerne en bedre maskin for pengene, dessuten er det langt enklere å bytte deler. Strømtilførsel: Stasjonære PCer kobles til strømnettet med egen ledning. Bærbare kan brukes på batteri eller strømnett.

Grunnleggende tips ved PC-kjøp 1. Velg PC ut fra hva du har tenkt å bruke den til. Skal du benytte den til spesielt mye levende bilder og til å redigere foto, trenger du en noe større harddisk enn hvis du bare skal skrive brev og lese e-post. Bilder og videofiler tar nemlig mye plass. 2. Hold deg til budsjettet. Selgerne vil gjerne ha deg til å kjøpe en dyrere variant enn du hadde tenkt. 3. Følg med på tilbud fra de store elektronikkbutikkene. Kjøp fra en velrenommert forhandler som du tror vil gi deg god service dersom noe skulle gå galt. Kilder: Roar Kristiansen/Seniornett, Dinside.no

Tegn som ikke finnes på tastaturet Mange som skriver tekst savner noen tegn som ikke finnes på det norske tastaturet. Da skal du: 1. Klikke på knappen «Sett inn» i menyfeltet øverst på skjermen. 2. Deretter klikke på knappen «Symbol». Da får du opp ulike internasjonale symboler som ikke finnes på tastaturet ditt. 3. Klikke på det symbolet du ønsker å bruke slik at det er merket, og så klikke på knappen «Sett inn». Da vil symbolet komme inn på det stedet der du står i teksten. Eksempler på tegn du kan finne: ß Ç ñ π ± ≤ ¿ € ¢ ð Þ

AVISEN

OFTE STILTE SPØRSMÅL (OSS) / FREQUENTLY ASKED QUESTIONS (FAQ) Dette er spørsmål som er sendt inn til digitalskolen@seniornett.no Slette i Favoritter Hvordan gjør jeg det? Jeg har en del «logoer» på mine favoritter som jeg ønsker å slette. Hvordan gjør jeg det? For å slette lenker i Favoritter må du høyreklikke på lenken og velge Slett, bekreft med ja.

Stavekontroll Jeg leste om denne klubben på «Vi Over 60», den virket for meg interessant, og vil bli bedre kjent med dere. Nå har jeg kjøpt meg ny pc med Windows Vista. Nå viser det seg at den norske stavekontrollen ikke funker. Har prøvet mange måter å finne den, men ikke lykkes. Har dere et svar på dette problemet. Om du leter etter stavekontrollen i Windows Mail, finner du den på verktøylinjen. Om du leter etter stavekontrollen i tekstbehandling, må du ha Microsoft Office Word 2007, du finner stavekontrollen under fanen Se gjennom. Det er ingen stavekontroll i WordPad.

Trådløse flerbruksskrivere Jeg har anskaffet bærbar pc, men ennå ikke noen skriver. Forholdene er slik at jeg må ha router, og dette har jeg kjøpt. Kan Seniornett si meg hvor jeg kan få nyttig informasjon om forskjellige typer trådløse skrivere? Du kan åpne Internett og gå til www.start siden.no. Her kan du skrive inn «trådløse skrivere» i feltet for Prisguide og klikke Enter, da kommer du inn på en side med prisoversikt. Så kan du klikke på Tilbakeknappen øverst til venstre på skjermen og skrive inn «trådløse skrivere eller kjøpe trådløse skrivere» i feltet til Kvasir.

Overføre filer fra PC Lenge har eg hatt problem med å overføre filer frå PCen til cd-rw-plater. Det er lett å overføre fil/filer i første omgang, men når ein seinare vil gjøre endringar, stryke eller føye noko til, er det umulig å avslutte. Ein kan ikkje bruke namn/tittel som ein først hadde på CDen.

Etter fleire ti-talls år har eg lagra mange filer/dokument på min Dell datamaskin. Mesteparten bør eg kunne ta ut og lagre på annan måte. Nylig fikk eg det råd å gå til Seniornett for å få hjelp. Eg takkar for svar! Det er sikkert fleire seniorar som har det same problemet. Det å overføre filer til en CD er begrenset til maks 750 MB, det kan virke som om din CD er full. Du kan ikke slette enkelte filer fra en CD, da må du slette alle. Om du overfører filer med samme navn som de filene som er på CDen, vil du få spørsmål om du vil erstatte filene på CDen, du kan da gi filene ett annet navn før du legger dem inn på CDen.

Jeg vil anbefale å gå til anskaffelse av en minnepinne, her kan du slette/flytte enkeltfiler som du ønsker, dessuten er det større plass på en minnepinne, fra 256 MB – 132 GB. De mest vanlige er fra 1 GB – 8 GB i størrelse.

Konfigurere Hva betyr det å konfigurere? I følge Aschehoug og Gyldendals ordbok betyr konfigurere å sette sammen flere deler til et hele, et mønster. I dataverdenen kan konfigurere for eksempel bety at datamaskinen klargjør en oppdatering eller et program.

Kan jeg bruke min gamle datamaskin? Tekst: Judith Nilsen

Svaret er muligens – det er en del undersøkelser du kan gjennomføre for å finne det ut. I tillegg må du bestemme hva du ønsker å bruke den til. Test først om den starter når den blir koblet til strøm. Hvis ikke, bør den tas til gjenvinning hos en elektrobutikk. Dersom den starter, se hvilket operativsystem den kjører. Fra Start- menyen velg «Datamaskin» eller «Min Datamaskin», høyreklikk på den og velg deretter «Egenskaper». På noen operativsystemer får du svaret når du bruker «Hjelp» og «Om». Windows 2000 og XP er fremdeles aktuelle. Test om den har riktig dato og klokkeslett. Om den har vært avslått lenge, er det helt naturlig at den har mistet tidssansen. Dato og klokkeslett rettes under «Kontrollpanel» eller«Innstillinger». Slå deretter av maskinen og start den på nytt. Hvis den ikke har riktig klokkeslett, kan den heller ikke motta oppdateringer fra nett. Det neste trinn er å sjekke hva maskinen har av muligheter: 1. Har den en CD-leser eller USB-port? En CD-leser ser ut som en CD-spiller for musikkanlegg. Med en USB-port kan maskinen kobles til kamera, skriver og annet utstyr. (Se http://no.wikipedia.org/wiki/USB ) 2. Kan maskinen kobles til internett via kabel eller trådløst nett? Se http://no.wikipedia.org/wiki/RJ-45 for kabel tilkobling. Kort for trådløs tilkobling finnes sjelden i stasjonære maskiner. 3. Hvor mye minne har den og kan den oppgraderes? Dette er et vanskelig spørsmål. Om du er så heldig at du finner dokumentasjonen som kom med maskinen, vil det være nevnt et sted om RAM/DRAM/SDRAM eller lignende. Det er imidlertid alltid mulig å skrive maskinens modellnr. inn i Google og søke etter detaljene. www.HP.no er et godt websted for manualer og oversikt over utgåtte HP-modeller. Andre leverandører har også en del informasjon. Minne er nødvendig for å kjøre programmer. For å kjøre for eksempel Windows 2000, XP eller Windows 7, trenger du minst 512 Mb minne. Det må være fysisk plass i maskinen til å sette inn minnebrikker. Du kan lese mer om dette i Seniornetts medlemsblad for august. Bladet sendes til alle Seniornetts medlemmer som har e-postadresse. Det legges ut på nettet et par måneder senere.

AVISEN

ANNONSE

Color Club Color Club er Color Lines reiseklubb med nesten 200 000 medlemmer. Fordelene for medlemmene er rimeligere reiser og rabatter i våre taxfreebutikker. Du opparbeider deg bonuspoeng for hver fullt betalte reise og bonuspoeng kan brukes som hel- eller delbetaling av din neste reise.

Color Club fordeler: • Spesialtilbud på reiser • Bonuspoeng på reiser • Rabatt på utvalgte produkter i våre taxfree butikker • Color Club magasin tilsendt 4 ganger i året • Tilbud og nyheter på e-post Color Club gir deg mange fordeler og koster kr 160,- pr. 12 måneder

Ønsker du å bli medlem? Gå inn på www.colorline.no/colorclub eller Send SMS CLUB COL til 2310

AVISEN

Gode råd for ny Det siste tiåret er det importert 23 millioner mobiltelefoner til Norge. Hvordan skal du klare å velge din? Tekst: Heidi Marie Lindekleiv – Tegning: Geir Helgen

Mobiltelefonen følger oss i dag over alt, mange velger å skifte den ut hyppig når en ny modell kommer på markedet. Dersom man går til en forhandler for å anskaffe et eksemplar, er det lett å ta skrekken av alle uttrykk, tall og bokstaver som omgir disse kommunikasjonsverktøyene. Her kommer noen tips for å finne frem i jungelen:

Steg 1: Binding. Det første kjøperen må avgjøre er binding og abonnementstype. Oftest selges telefonene med et abonnement med en fast bindingstid. Dette innebærer at telefonen bindes opp til et bestemt telefonselskap i f.eks. 12 eller 24 måneder. Du forplikter deg til å betale en viss sum hver måned for abonnementet. Dersom du vil si det opp før bindingstiden er over, kreves det at du betaler et mellomlegg. Med andre ord: En telefon som markedsføres til kr. 1,-, koster i virkeligheten langt mer. De ulike abonnementstypene er skreddersydd til ulike brukergrupper, derfor bør du først sjekke hva slags abonnement som svarer best til ditt bruk. Dette kan gjøres på internettsiden www.telepriser.no som drives av det statlige Post- og teletilsynet.

Steg 2: Verktøy. Den siste årsrapporten fra Post- og teletilsynet forteller oss at det finnes over 5,3 millioner mobilabonnement i Norge. Til sammenligning har 1,4 millioner norske hjem et fasttelefonabonnement. Mobiltelefonen er et verktøy vi tar med overalt, og innebygde funksjoner for musikkavspilling, foto og internett betyr at den på få år har vokst ut av sitt opprinnelige bruksområde. Et mobilkamera kan i dag være like godt som et enkelt, lite digitalkamera, og musikkspillerne like gode som separate bærbare spillere. Selv om internett ikke blir like opplevelsesrikt som på en PC, gjør bærbarheten at du kan ha tilgang til e-post og nettaviser hvor som helst. Før du kjøper, bør du avklare hvor avansert telefon du har behov for. Deretter bør

du gjøre deg kjent med de ulike modellene som tilfredsstiller ditt behov. Inntil nyttår utga Forbrukerrådet bladet Forbrukerrapporten som bl.a. trykket tester av ulike mobiltelefoner, men bladet er nå nedlagt. Imidlertid trykker nettsiden Dinside.no og Aftenpostens «forbrukerpoliti», forbruker. no, jevnlig telefontester. Begge nettsidene er solide og gode representanter for forbrukerjournalistikken.

Steg 3: Angrerett og skade. Ved kjøp har man bedre angrerett dersom man kjøper i nettbutikk enn i en vanlig butikk. Angrefristen i nettbutikkene er 14 dager. Du skal få tilsendt et angrerettskjema sammen med varen. Dersom dette ikke følger med, utvides angrefristen i inntil tre måneder. Når så mye som 23 millioner mobiltelefoner er blitt importert til Norge siden år 2001, betyr dette at mange velger å skifte

telefon relativt ofte. Stort sett handler det om at man ønsker en bedre modell, men det kan også handle om at telefonen blir ødelagt. Dette kan enten skyldes uhell, eller produksjonsfeil. Tall fra forbrukerskadenemnda viser at så mye som 70 prosent av dem som klager på feil ved telefonen, får medhold. Skaden kan også skyldes uforsiktighet hos forbrukeren. Telefoner er sensitive for kontakt med væske og ekstremt høye og lave temperaturer. De vanligste skadene er vannskader og støtskader: Vi mister mobilen i bakken, i et glass, i sjøen eller i do! Mange butikker tilbyr en forsikring som skal dekke hvis telefonen blir ødelagt eller skadet. Prisen på disse forsikringene er i følge Forbrukerombudet uforholdsmessig høy i forhold til hva varen koster, og i mange tilfeller vil også en reiseforsikring eller innboforsikring dekke tapet.

mobil

AVISEN

Slik fungerer mobiltelefonen • Mobilen har et tastatur som en vanlig fasttelefon. Tast inn nummeret du skal ringe og trykk på tasten for å starte en samtale, den er gjerne merket som et telefonrør, og ofte med grønt. Du avslutter samtalen ved å trykke på tasten for avslutting. Den er gjerne merket som et telefonrør med en strek over, ofte med rødt. Dette er det du må kunne i aller første omgang. Det andre lærer du etter hvert, om du vil.

• Alle nyere mobiler kan ta bilder. Disse kan du sende til andre mobiler eller du kan overføre dem til en PC.

• Hva er 3G og 4G? Dette er forkortelser for 3. og 4. generasjons mobilnett. Dette innebærer at data kan overføres raskere på telefonen med det nyeste mobilnettet. Det gjør det mulig å sende større e-poster, se på videoer via internett++. 3G er omlag 5 år gammelt. 4G er flunkende nytt og kan sammenlignes med en lynrask trådløs internettkobling. For å benytte seg av mulighetene som 4G-nettet vil gi, kreves en «4G-telefon». Det vil imidlertid ta tid før 4G er bygget ut i Norge, slik at det dekker områder utenfor Oslo.

• Endel nye telefoner har en berøringsskjerm (touchscreen). Tastene og telefonens ulike funksjoner vises her på skjermen eller vinduet, og du trykker på dem som på vanlige knapper. Imidlertid er skjermen gjerne sensitiv, så du skal ikke være for hardhendt.

• Hva er Iphone? Iphone er en mobiltelefonmodell utviklet av selskapet Apple som rir på bølgen av andre produkter som det samme selskapet har utviklet; fremfor alt den bærbare musikkavspilleren Ipod. Iphone kjennetegnes av brukervennlighet, men har også en urovekkende klagestatistikk.

• I mobilens innebygde adresseliste lagres telefonnumrene til venner og familie som i en vanlig telefonbok. Du kan også lage huskelapper og legge inn avtaler i telefonens egen «syvende sans». Du får tilgang til adresseliste, kalender og andre funksjoner gjennom telefonens meny.

• Ikke kast mobilen i søpla. Mobiltelefoner kan inneholde miljøgifter som bly, kvikksølv og bromerte flammehemmere. Dette må ikke havne på søppeldynga! Lever mobilen til en butikk som selger telefoner (det trenger ikke være i den butikken der du kjøpte mobilen).

• Mobilnettet kan også brukes til å koble seg opp til internett. Dermed blir e-post og nettbaserte kommunikasjonsverktøy som Facebook og Twitter ikke bare forbeholdt PC, men kan også brukes via mobiltelefonen din.

Kilder: Post- og teletilsynet, Elektronikkbransjen, Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, www.amobil.no

• På samme måte som en PC bruker ulike programmer, kan du med en spesiell telefonmodell som kalles smartphone, laste ned programmer som gir mobiltelefonen flere funksjoner. Disse programmene kalles «apps», og betyr «applikasjoner». Dette kan være alt fra ordbøker og nettbaserte språkkurs til bildebehandlingsprogrammer. Du bør imidlertid være oppmerksom på at disse programmene er like utsatte for virus som en PC. Det er derfor viktig å vite hva du laster ned.

AVISEN

ANNONSE Hold Kontakten med Venner og Familie Noen typer kontakt er uerstattelige, som et personlig besøk, eller en håndskrevet bursdagshilsen. Andre typer kontakt, derimot, kan bli både enklere og mer beriket ved hjelp av moderne teknologi. I en travel hverdag blir det vanskeligere å finne nok tid til det som faktisk betyr mest – å opprettholde god kontakt med familie og venner. Mange sitter med dårlig sam vittighet nettopp fordi de ikke har overskudd til å holde seg oppdatert på livene til sine nærmeste. Har du et barnebarn som studerer i utlandet? Familie som bor langt avgårde? Gamle venner du ikke får sjansen til å treffe så ofte som du skulle ønske? Da kan du lese videre og lære hvordan du enkelt kan opprettholde personlig kontakt med de du er glad i. Windows Live Messenger Windows Live Messenger er en gratistjeneste fra Microsoft som er beregnet for korte og lange samtaler med hvem som helst, hvor som helst i verden (så lenge begge parter har tilgang til internett). Det eneste du trenger for å bruke Windows Live Messenger er en «Windows Live ID». Opprette en Windows Live ID • Skriv inn www.hotmail.no i nettleseren din • Deretter klikker du på «Registrer deg» • Nå må du fylle inn noen opplysninger om deg selv. Skriv inn et ønsket brukernavn og klikk deretter «kontroller tilgjengelighet». For eksempel, anne.haraldsen@hotmail.no er et tilgjengelig domene. Dersom forslaget ditt ikke er tilgjengelig vil Windows Live foreslå ledige domener som likner. Passordet ditt bør være noe du husker, men samtidig noe som andre ikke kan gjette seg til. Når alle opplysningene er fylt inn klikker du «Jeg godtar». • Du har nå en personlig Windows Live ID. Din Windows Live ID brukes når du logger deg på Windows Live Messenger. Din Windows Live ID er også din e-postadresse. For å få tilgang til e-post kontoen din går du til www.hotmail.com.

Chat eller e-post Du kan laste ned Windows Live Messenger ved å skrive inn www.download.live.com i nettleseren og deretter klikke «Last ned». Programmet vil automatisk installere og legge seg på skrivebordet ditt. Nå er du klar til å bruke Messenger med ditt nye Windows Live ID. La oss først ta et lite steg tilbake og forklare hva «chat» egentlig er og hvordan du bruker chat i forhold til e-post. Chat er direktemeldinger. Det vil si korte meldinger som sendes frem og tilbake mellom to eller flere personer, akkurat som en samtale. Alle som deltar i «chatten» sitter ved PC-en og er koblet til internett. E-post er som å sende et brev elektronisk. Du skriver en lengre hilsen når det passer deg, og mottakeren vil motta denne e-posten neste gang hun/han logger på e-postkontoen. Messenger lar deg sosialisere på mange forskjellige måter. Vi skal nå beskrive tre typer chat som gir deg et godt utgangspunkt for å holde kontakten med de du ønsker når du ønsker. • Vanlig chat: Dobbeltklikk på Messenger-ikonet på skrivebordet ditt for å starte Messenger. Nå må du skrive inn din Windows Live ID og passordet som hører til for å logge på. Messenger vinduet ser slik ut:

AVISEN

ANNONSE Klikker du på brev-ikonet får du direkte tilgang til e-posten din (en snarvei). Klikker du på menneske-ikonet med pluss tegn kan du legge til en kontakt (da må du vite e-postadressen deres). Kontakter med grønt symbol er ledige. Rødt sybol betyr at personen er pålogget men opptatt. Dobbeltklikk på personen du ønsker å snakke med. Nå kan dere begynne å chatte. Du skriver meldinger i feltet helt nederst og sender meldingen ved å klikke Enter. Meldingene vises kronologisk i samtalevinduet.

• Audio-chat: Klikk på «Ring» på oppgavelinjen øverst i samtalevinduet. Nå ringer du til kontakten din – akkurat som en vanlig telefonsamtale.

• Video-chat: Klikk på «Video» for å starte en videochat. For å videochatte må begge parter ha et web-kamera. Da vil du kunne se personen du snakker med, og den du snakker med vil se deg. Dersom bare en av partene har tilgang til web-kamera vil kun denne personen vises i samtalevinduet. Videoene erstatter kontaktbildene som vises til venstre i samtalevinduet mens video-chatten pågår.

Messenger har selvfølgelig mange andre funksjoner, men de aller viktigste er beskrevet over. Vi håper denne innføringen i bruk av Messenger kan hjelpe deg å holde god kontakt med de du bryr deg om. Lykke til og god fornøyelse!

Vennlig hilsen, Hege Skryseth Administrerende direktør, Microsoft Norge

AVISEN

Lenker til helseinstitusjoner og helserelaterte sider Fra lenkesamlingen på www.seniornett.no Helseforetak i Norge – www.helseforetak.no Norske offentlige sykehus er organisert som statseide helsefore tak, administrert gjennom fire regionale helseforetak. Formålet med dette nettstedet er å samle Helse-Norge til ett nettrike. Her finner du oversikt over samtlige lokale og regionale helsefore tak, samt pekere til deres nettsteder.

Interesseorganisasjoner Funksjonshemmedes fellesorgan – www.ffo.no Med sine 70 medlemsorganisasjoner som til sammen har mer enn 325.000 medlemmer, er FFO Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. Kreftforeningen – www.kreftforeningen.no Kreftforeningen er en landsdekkende organisasjon for frivillig kreftarbeid i Norge. Hørselhemmedes landsforbund – www.hlf.no LHL – www.lhl.no/ Interesseorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og pårørende. Norsk Geriatrisk Forening – www.legeforeningen.no/geriatri Dette nettstedet tar spesielt for seg sykdommer blant eldre.

Offentlig informasjon Europeisk helsetrygdkort – www.helfo.no/privatperson/ europeisk-helsetrygdkort/Sider/default.aspx Er du medlem av folketrygden og oppholder deg midlertidig i et annet EØS-land eller Sveits, bør du ha med deg Europeisk helsetrygdkort. Kortet dokumenterer at du har rett til nødvendig helsehjelp på lik linje med oppholdslandets egne statsborgere. Familienettet – www.familienettet.no Et sted på nett for familier med kronisk syke. Fastlege – https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger visloginside.do Her kan du bytte fastlege, melde deg ut og inn av fastlegeordningen m.m. Folkehelseinstituttet – www.fhi.no Fritt sykehusvalg – www.frittsykehusvalg.no/start Du har rett til å velge og å bytte behandlingssted. Helse- og sykehusressurser – www.regjeringen.no/nb/dep/hod/ tema/Sykehus.html?id=10935

Helse- og omsorgsdepartementets oversikt over sykehusressurser i Norge. Helsebiblioteket – www.helsebiblioteket.no/Helsebiblioteket Det er et nettsted som tilbyr en rekke ressurser som for eksempel databaser, elektroniske fagtidsskrifter, oppsummert forskning og oppslagsverk. Helsedirektoratet – www.helsedirektoratet.no Med bl.a: Aktualiteter, Dine rettigheter, Alle adressene til de regionale helseforetakene, deres avdelinger og funksjoner. Fagnytt. Temasider a - å. Publikasjoner. Tilskudd. Statistikk. Lover & regler. Om direktoratet.

Andre helsenettsteder Nasjonalforeningen – www.nasjonalforeningen.no/helsenytt har en informativ side om eldres helse. Doktor Online – www.doktoronline.no Bredt panel innen helsevesenet svarer på dine spørsmål. HelseNett – www.helsenett.no Mange informative artikler med ordbok og temasider.

Lommelegen – www.lommelegen.no/ Lettfattelige artikler om alskens helseproblemer. Nettdoktor – www.nettdoktor.no Oversiktlig og anerkjent helsenettsted. MedlinePlus – http://medlineplus.gov Stort amerikansk nettsted om helse.

Telefonkontakt Telefonvenn – www.telefonkontakt.as/index.htm Telefonkontakt for eldre og uføre trenger telefonvenner. Er du interessert, ring telefon 22 41 02 30, kl. 8-15.

Fra kamera til PC og fotobok Tekst: Morten Eckersberg

Det er ikke lenge siden du måtte handle film for å fotografere. Du hadde høyst 36 bilder til rådighet. Hvert bilde ble tatt med omhu. På noen få år har digitalkameraene tatt over arenaen fullstendig og mye er forandret. Det er ikke rart at folk velger digitalkameraene. Kvaliteten er høy og blir stadig bedre, og prisene er rimelige. På en minnebrikke kan man ta tusenvis av bilder. Hele ferien kan fotograferes på et lite kort. På toppen av det hele kan man ta video med det samme kameraet. Problemet for mange er hva man skal gjøre etterpå. Du kan selvfølgelig ta med kameraet til fotobutikken og si: – «En av hver», men det er ikke nødvendig. Sant å si er det dårlig bruk av mulighetene den digitale teknikken gir deg. Har du brukt muligheten til å ta mange tusen bilder, kan det bli fryktelig dyrt. l våravisen 2010 fra Seniornett side 4 – 8 kan du lese mer om hva du kan gjøre med bildene dine etter at du har tatt dem. Hvordan overføre til datamaskinen, organisere bildene på en fornuftig måte, få laget kopier, passe på at bildene dine er trygge om noe skulle skje maskinen din osv. Du kan til og med lære hvordan du kan lage din egen fotobok, enkelt og til en rimelig penge. Våravisen kan fåes på bibliotek, eldresentre, frivillig sentral eller fra Seniornett.

AVISEN

Vil du lære mer, lære sammen med andre og lære bort til andre?

Da kan du finne fram til nærmeste Seniornett-klubb. Eller du kan starte en ny der du bor. Hjelp får du fra Seniornett Norge sentralt.

Dette har vært Seniornetts måte å arbeide på helt siden starten i 1997. Ti seniorer møtte opp til internett-kurs på Deichmanske bibliotek, Majorstuen i Oslo. Betingelsen var at når de hadde lært det mest grunnleggende, skulle de fortsette med å lære opp andre seniorer. Snart ble det også arbeidet med å lage nettsiden www.seniornett.no. Den har gjennomgått flere endringer, og blitt mye mer innholdsrik. Der finner du lenkesamlinger om forskjellige emner som interesserer seniorer, og du kan debattere fritt. SeniorSurf-dagen, en dag for å lage oppmerksomhet om seniorers dataopplæring, kom i gang for alvor i 2000. Den gangen var det en sensasjon som avisene slo stort opp. Da var det bare noen få prosent av folk over 60 som hadde prøvd internett. Ideen kom fra Sverige. SeniorSurf-avisen ble laget for første gang samme år med støtte av Telenor, som ville ha alle på nett så fort som mulig. Så fort gikk det ikke, ennå er bare ca. 50 prosent av 60+ nettbrukere. Vi seniorer er ikke så lette å nå for opplæring, vi går ikke på skolen. Men får vi sjansen, lærer vi nesten like lett som de unge. Vi må bare øve mer, og bruke huskelapp til «det sitter i fingrene». En effektiv metode kan være å gå på kurs. Men det må øves etter kurset, og det kan skje sammen med andre. Det viser seg at det blir hyggelige stunder også. Da kan dere sammen gå på oppdagerferd. Dere har noen å spørre eller vise fram noe en av dere har lært. Seniornett totalt hadde rundt 18.000 seniorer gjennom sin opplæring i 2009. Seniornett har nå 120 klubber, i alle fylker fra Finnmark til Vest-Agder. Klubbene er i alle størrelser. De største er Horten og Bærum som har flere hundre medlemmer. De aller minste består bare av noen få, men kan være like gode lære- og møteplasser som de store.

Prøv å få støtte fra kommunen eller sponsorer. I Bærum har kommunen støttet med frivillighetsmidler og det har blitt utdannet mange nettravner som deltar på bibliotek, eldresentre og frivillighetssentraler. Flere klubber er en del av et lokallag i en annen landsdekkende organisasjon, Pensjonistforbundet, Nasjonalforeningen, LHL. Seniornett er registrert som folkeopplysningsorganisasjon. Det betyr at dere som registrert Seniornett-klubb har krav på å bruke f.eks. skolens datarom. Hvorfor ikke

spørre om å få bruke ungdomskafeen en eller et par dager i uken? Arbeidet begynte utfra en liten kjerne i Oslo. Foreningen har vokst seg stor og arbeider for å få på plass en organisasjon som tar hensyn til at den er blitt lands dekkende. Målet er å få 250.000 seniorer på nett i løpet av fem år. Og ikke bare lære dem å bruke en vanlig datamaskin og internett, men alle nye duppeditter som mobil, smartphone og digitale kameraer.

På årsmøtet i år ble det valgt et nytt styre: Leder: Ingeborg Moræus Hanssen Nestleder: Helge Klitzing Styremedlemmer Bodil Brøgger, Tom Egil Johannessen, Turid Kjølseth, Ivar Leveraas, Liv Løvby, May-Brith Solberg,

Styreleder Ingeborg Moræus Hanssen. Daglig leder: Tore Langemyr Larsen Kontorsjef: Kirsten Moe Kursinstruktører: Barbro Iren Søfting Halvorsen, Roar Kristiansen Klubbansvarlig: Judith Nilsen

Daglig leder Tore Langemyr Larsen

AVISEN

SENIORNETT

Horten Eldresenter (SHE) I september 1999 søkte Horten kommune etter frivillige hjelpere til Horten eldresenters datarom. Interesserte skulle få et 20 timers datakurs på Folkeuniversitetet i byen, 7 av 10 fullførte. Dette var starten på en historie som i ettertid betraktes som meget vellykket. Horten kommune sponset også gruppen med 4 datamaskiner. Tekst og foto: Bjørn Jakobsen, styreleder

Ikke slik å forstå at de 7 medhjelperne fant fram til en modell som har holdt seg konstant hele tiden. I den første tiden gjorde vi som mange andre klubber, stilte oss til rådighet for dem som ønsket det. Hver dag mellom kl 10:00 og 12:00 var det instruktører til stede på Eldresenteret. Det var lite pågang/interesse den første tiden, men folk var nysgjerrige og interessen økte. Det endte med at vi måtte sette opp timelister med ½ time til hver. I 2001 og 2002 vokste ideen om en egen PC-klubb som skulle holde kurs. Tekstbehandling og internett var mest nærliggende. I mars 2002 ble «Horten Eldresenters PCgruppe» startet, og medlemskap tegnet. I 2006 ble vi medlemmer av Seniornett Norge under navnet Seniornett Horten Eldresenter (SHE). Vi har fortsatt en aktiv instruktør som har opplevd hele historien. Med drivkrefter som Leif Stensland og Arnulv Borud skjøt klubben raskt fart, og allerede fra starten var det ventelister for å delta på kursene. Styret i SHE har hele tiden hatt nær kontakt med sine mange instruktører og utviklet tidlig en pedagogisk modell som skulle vise seg å være meget robust: en instruktør i midten og en elev på hver side. Vi disponerte nå et eget rom på Eldresenteret med 4 datamaskiner. Med 2 par maskiner kunne vi på denne måten kjøre to ulike kurs samtidig.

De første 2 kursene går kl 10:00 – 12:00, neste runde fra 12:30 – 14:30 hver dag hele uken. Kursene går over 5 uker med 2 timers undervisning hver uke. SHE bruker nå kursheftene fra Eduke (Hortensfirma), men i billedbehandling (Picasa) bruker også vi heftet som er utviklet i Tromsø. SHE har hvert år ca 180 elever. Totalt har vi fra 2002 til nå gitt opplæring til 1220 elever. Den løpende dialogen med instruktørene har vært et kjennetegn for utviklingen i Horten. Instruktørene står selvsagt fritt i å tilrettelegge kursene sine, men med bare 2 elever blir hvert kurs tilpasset elevene. Vi har fått mye ros for måten elevene blir behandlet på. Pågangen taler sitt tydelige språk, og ventelistene synes ikke å avta. I dag disponerer vi hele 16 instruktører som alle jobber gratis. Vår erfaring er at det finnes mange eldre som har både kunnskap og interesse for å bidra som instruktører. Ordtaket: «Man lærer så lenge man har elever» gjelder også for 55+. Det er vanskelig å fortelle en historie om en klubb som har vært gjennom mange faser og som har lyktes, uten å virke belærende. Vi har funnet én måte, men vi vet at alle klubber må finne veien selv. Vår klubb har nå rundt 400 medlemmer og dermed en medlemsmasse som gjør det mulig å tenke nye tanker. Vi har også laget en brosjyre som gir nyttig informasjon både til medlemmene og til andre interesserte.

Utviklingsarbeidet fortsetter. Vi nedsatte bl.a. et pedagogisk utvalg som ga styret råd om den videre veien. Etter debatter med både medlemmene og instruktørene er vi nå blitt enige om å skjerpe kravene til elevene. • Ikke alle har brukbare maskiner hjemme slik at de kan øve mellom undervisningstimene. For å bøte på dette innledet vi et samarbeid med en elevbedrift ved Horten videregående skole. De hjelper både styret og alle medlemmene med tekniske og systemmessige utfordringer mot en rimelig godtgjørelse. De kommer også hjem til våre medlemmer. SHE har laget en liste over krav til både nye og gamle maskiner. • Vi utsteder nå deltakerbevis. • Vi har tilrettelagt for at elevene kan ta med sin egen laptop til undervisningen. Våre medlemsmøter – temamøter, 3 på våren og 3 på høsten, – er åpne for alle interesserte. Hver gang finner mellom 40 og 60 veien til disse møtene – et antall vi synes er meget tilfredsstillende. Noen ganger presenterer vi nye verktøy som Facebook og Skype. SHE er også opptatt av at NAV og Horten kommune viser hvordan de tilrettelegger for internettløsninger. Våre instruktører får også markedsføre noen av sine kurs i for eksempel slektsforskning og billedbehandling. SHE er stadig på jakt etter nye produkter/ ideer som vi kan tilby våre medlemmer. Foruten de faste vervene som leder, sekretær og kasserer, som alle er fordelt på personer med profesjonell erfaring, har vi også en tidligere arkivar. Hun har laget en arkivnøkkel og sørger for å ta vare på alle dokumenter. Kurskoordineringen er fordelt på to personer. Den ene tar imot søknader og har en samtale med nye elever for å finne ut litt mer om bakgrunnen. Den andre setter opp kursene og fordeler oppgavene mellom instruktørene. Sist, men ikke minst, har ett av styremedlemmene ansvaret for informasjonsarbeidet, herunder informasjonsfolderen som holder medlemmer og ikke-medlemmer orientert om våre tilbud. Folderen ajourføres 2 ganger i året. Vår sekretær er ansvarlig for utviklingen av hjemmesiden. Den begynner nå å ta form. Vi vil også gjerne si at vi er svært tilfreds med den tekniske og praktiske assistansen våre medlemmer får fra Horten vgs. Til slutt: Seniornett Horten Eldresenter er en aktiv klubb og har ambisjoner også på vegne av hele Seniornett. Organisasjonen må hele tiden ta høyde for at vi lever i et land med ulike forutsetninger og muligheter og at hver klubb må finne sin modell. SHE ønsker særlig å arbeide for å fremme dialogen mellom klubbene og inviterer derfor alle til å ta kontakt.

Tove Knutsrud - Bjørn Jakobsen - Turid Kleven

AVISEN

SENIORNETT

Tromsø

Seniornett Tromsø ble startet 19. januar 2006 i grendehuset til Solligården Borettslag. På å pningsmøtet deltok 45 interesserteseniorer for å høre Tore Langemyr Larsen innlede om Seniornett Norge. Tekst og foto: Tom Egil Johannessen

Historikk Ideen om etablering av klubb i Tromsø begynte høsten 2005 med initiativtaker Thorleif Henriksen i spissen. Som datainteressert nabo ble Tom Egil Johannessen trukket med fra første stund. Utfordringene sto i kø, men et interimsstyre på 8 entusiaster klarte å skape miljø og engasjement. Hovedutfordringen var å skaffe maskiner og nødvendig utstyr. Klubben fikk 2 maskiner fra Elkjøp, Telehuset sponset med trådløs ruter, banker med brukte CRT skjermer, Canal Digital med Internettaksess, D-Link med trådløs Usb adapter og Sparebank 1 med kr 10.000. 4 av interimsstyrets medlemmer forskutterte innkjøp av 4 maskiner. Kursvirksomheten var i gang. I samarbeid med Tromsø Bibliotek ble det i etableringsåret holdt innføringskurs for 28 deltakere med Per Ivar Somby som kursleder, og 5 e-borgerkurs med Wenche Johansen og Tom Egil Johannessen som kursledere. Inn- og utflytting av maskiner i grendehuset ble en arbeidskrevende oppgave, og vi så oss om etter nye lokaler. I samarbeid med Kunnskap i nord, et profesjonelt kurssenter innen dataopplæring, ble det inngått

Sigrid Vangdal og Tom Egil Johannessen

Fra venstre Kari Stangnes, Maria J. Johansen, Randi Nilsen, Margrethe Glomstad, Tom Egil Johannessen, Åse Pettersen avtale om leie av kursrom med våre maskiner og etter egne kursplaner. Høsten 2009 fikk vi sponset fibertilknytning av Pronea Tromsø.

Datakurs Kursavgiftene måtte ligge på et nivå som dekket alle omkostninger, et 30 timers grunnkurs kr 2.250 for medlemmer. Prisen inkluderer en egenprodusert kursmanual som også inneholder en fyldig selvstudiedel. Vi merket tidlig interessen for bildebehandling, valget falt på gratisprogrammet Picasa. Norsk kursmanual ble utarbeidet. Dermed startet et kurs i bildebehandling, som nå brukes av mange Seniornettklubber. I Tromsø koster et 20 timers kurs kr 1.900 for medlemmer inklusive manualen. Innføring og videregående kurs i Microsoft-programmer som Word, Excel, Outlook, Internet Explorer og Windows Live Mail jobbes det med i mindre grupper. Kurssekretær Margrethe Glomstad tar hånd om påmeldinger, og jobber intenst med å fylle kursrommet med lærevillige elever. Hun gjør en formidabel jobb for klubben, og bruker mange timer i telefonen for å holde best mulig kontakt med alle medlemmer, og for å svare på alle ønsker og spørsmål om kursene. Mange av kursdeltakerne er gjengangere, både fordi de ønsker å holde kunnskapene ved like, men mest for å få med seg nye finesser etter nyinvesteringer av maskiner og utstyr, ikke minst etter siste oppdatering til operativsystemet Windows 7. Bruk av ny programvare er en stor og spennende utfordring for alle og krever trening og øvelse. Heldigvis blir programmene lettere og enklere å bruke. Nybegyn-

nere behersker f.eks. Windows 7 på et tidligere tidspunkt i opplæringen enn i tidligere operativsystemer. Noe av det vanskeligste er å forstå dette med organisering og lagring av mapper og dokumenter eller filer som det heter på dataspråket.

Kursaktiviteter høsten 2010 En av dem som gleder seg til kursstart 13. september, er Maria Johansen, kursinstruktør på frivillig basis. En av hennes spesialiteter er nettbank, et viktig tema på alle våre grunnkurs. I Seniornett Tromsø vil høsten bli spennende for alle som deltar på grunnkurs. Vi forsøker et nytt opplegg og tilbyr pc-hjelp for deltakere på hvert kurs en egen dag etter kursslutt eller i løpet av kurset. Deltakerne kan ta med egne maskiner og få hjelp til å løse små og store problemer, kontrollere oppsettet/konfigurering av maskinen. Sikkerhetsinnstillinger og oppdatering av antivirusprogram, automatiske innstillinger for Windows Update er erfaringsmessig områder som er viktige for at datamaskinen skal fungere best mulig. Filbehandling, hvordan og hvor viktige filer lagres, opprydding i filsystemet viser seg ofte nødvendig. E-post og opprettelse av e-post adresser vil være på ønskelisten til mange brukere. For deltakere som ikke har bærbar pc vil vi forsøke å tilby hjemmehjelp. SeniorSurf-dagen 30. september vil også i år bli behørig markert i Tromsø, denne gang med påmelding til mini-introduksjoner om IKT og internett.

Pensjonistforeninger Seniornett Tromsø samarbeider med flere pensjonistforeninger, og tilbyr ulike kursopplegg. Et av argumentene er å få medlemmene til å bruke e-post for bedre kommunikasjon og sparte portoutgifter.

AVISEN

GODT Å VITE (Digital Audio Broadcasting, digital lydkringkasting) – Det vi vanligvis forstår med radio er basert på sending av analoge radiobølger. Ved DAB sendes radiobølgene via et mer presist, digitalt signal. Analoge signaler som kommer inn blir digitalisert, og datamengden som skal transporteres blir redusert, bl.a. ved å filtrere bort lyd vi likevel ikke kan høre. Overføringen er fri for støy og sus.

– En unik adresse bestående av tallkoder som definerer hver enkelt maskin eller server på et TCP/IP-basert nettverk.

GPS (Global Positioning System) - et system for navigering. Du bruker en GPS-mottaker som på bakgrunn av signaler fra GPSsatelitter regner ut din posisjon.

MP3 (MPEG Audio Layer3) – Filformat for komprimert lyd som gir små filer med god lydkvalitet. MP3 komprimerer en digital lydfil til omtrent en tolvtedel mens lydkvaliteten beholdes ved avspilling. En MP3-spiller kan lagre musikk og tale og spille det av.

DAB

(Internet Protocol) – Protokollen alle maskiner på internett bruker, språket som brukes slik at maskinene kan kommunisere med hverandre. Sørger f.eks for at e-post sendes ut på internett og at den kommer fram til riktig adresse. IP

IP-ADRESSE

(Transmission Control Protocol/ Internet Protocol) – Et sett med protokoller som definerer internett. TCP/IP programvare er nå inkludert i alle vanlige operativsystemer. TCP/IP er helt nødvendig for at en datamaskin skal kunne bruke internett. TCP/IP

(hosting) – For å kunne publisere innhold på internett må man plassere (lagre) de filene man bruker et sted. Da leier man ofte webhotell eller hosting for dette. WEBHOTELL

– Zip er et begrep som har med pakking (kompresjon/zip) og utpakking (dekompresjon/unzip) av filer å gjøre. Zipping involverer pakking av en fil eller et sett filer i en arkiv-fil, .zip-fil, som er mindre enn filen(e)s opprinnelige størrelse. .ZIP

WEB 2.0 – En trend i å bruke World Wide Web-teknologi og web-design for å øke kreativitet, informasjonsdeling og ikke minst samarbeid mellom brukere. Dette har ledet til utvikling av web-baserte nettsamfunn, wikier, blogger, YouTube, Flickr, Twitter.

– Ordet kommer fra Hawaii og betyr kjapp, rask, dvs. at hvem som helst når som helst kan produsere innhold i et felles kjempedokument. Innholdet kan kopieres og brukes fritt. Det mest kjente eksempelet er nettleksikonet Wikipedia. WIKI

Seniornett Norge takker samarbeidspartnere og sponsorer Seniornett Norge takker alle bibliotek, frivillighetssentraler, seniorsentre, skoler og andre som gjør det mulig å arrangere SeniorSurf-dagen. Vi takker også alle frivillige på møteplassene og i klubbene for deres viktige arbeid i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av dagen!

Vil du vite mer om oss? Vil du bli medlem? Se nettstedet www.seniornett.no