Seniornettavisen 1 2010

Returadresse:

Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo

AVISEN

Foto: Morten Eckersberg

MA I 2 0 1 0 • 1 1 . Å R G ANG • www.seniornett .no

Fra kamera til PC og fotobok

Godt nettvett

Ny Facebook-bruker

Side

Side

Side

4

16

22

2

AVISEN

PC, mulighetenes arbeidsredskap Du sitter ved PCen og funderer på hva du skal få ut av den. Du har snublet deg gjennom dagens epost og blir sittende å fundere, var det alt? Det sies jo at dette apparatet inneholder langt mer enn de fleste av oss har behov for. Tankene går, kan jeg lære meg noe mer jeg kan få glede og nytte av?

Hos naboen står den kanskje der i en krok eller ligger gjemt i en skuff. Når blikket treffer den, gir det et stikk av dårlig samvittighet: «Hadde jeg bare hatt noen å snakke med som kunne lære meg litt». Eller var det bare bortkastete penger?

En annen stor artikkel tar seg av det spørsmålet som alltid dukker opp, sikkerhet. Hvordan sørger jeg for at PCen holder seg i god form og ikke blir forstyrret av noe av det jeg leser i pressen eller hører mennesker snakke om?

Innhold: Klubb nr 100

3

Fra kamera til PC og fotobok

4

Finn fram i verdens største bibliotek

12

Vær ditt eget reisebyrå

14

Godt nettvett

16

Bok på brett

20

Ny Facebook-bruker

22

Rapport fra Seniornett Støren

24

Og til slutt - send oss gjerne en liten snutt om hva dere vil sette pris på at vi tar opp. Vi vil ikke ha mulighet til å dekke alt, men noe.

Vi håper Seniornettavisens vårutgave kan hjelpe deg litt på veg. Det er ikke slik at vi tror avisen vil nå alle med de mengder av spørsmål som svever blant våre medlemmer, men gjennom de spørsmålene vi får til Digitalskolen har vi en god pekepinn. Ut fra det håper vi at vi har at funnet noe som kanskje når de fleste.

Avisens hovedartikkel denne gangen handler om fotografering. Ikke det å ta bildet med ditt nye digitalkamera, det er jo relativt greit. Men så kommer spørsmålene rennende, hva skal jeg gjøre med alle bildene: Kan jeg lage vanlige papirbilder, kan jeg får dem i et album som jeg gjorde før, hva gjør jeg med bildene i kamera hvis det blir fullt, kan jeg lagre bildene på PCen eller CDer og tusen andre spørsmål.

Redaktør Thomas Eckersberg

Vil du ha flere Seniornett-aviser? Kontakt Seniornett.

Vil du bli medlem og bl.a. få avisene tilsendt? Kr 150/år. Kontakt Seniornett.

Mai 2010

Journalistiske bidragsytere: Tore Brevik, Mathias Bruheim, Bodil Brøgger, Morten Eckersberg, Heidi Marie Lindekleiv, Anne-Mari Simers

Utgiver: Seniornett Norge

Tegninger: Geir Helgen

Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg

Foto: Mathias Bruheim, Morten Eckersberg, Thomas Eckersberg, Kjetil Brun Thorvik

AVISEN

Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg, Geir Arge, Bodil Brøgger, Eli Heiberg, Sølvi Kristiansen, Ragnhild Reistad, Anne-Mari Simers

Grafisk formgiving: Idé Trykk AS, Furnes www.idetrykk.no

Trykk: Avis Trykk AS, Hamar Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Opplag: 12 .000 Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo e-post: kontor@seniornett.no

3

AVISEN

Vi har feiret klubb nr 100!

Det skjedde 9. april i Grünerløkka frivillighetssen­ trals lokaler i Gøteborggt. 4 i Oslo. Der har den nye klubben, Grünerløkka Seniornettklubb, lokaler i kjelleren. Etter forutgående nedtelling ble begiven­ heten feiret.

Tekst: Anne-Mari Simers – Foto: Kjetil Brun Thorvik

Statsråd Rigmor Aasrud, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, hadde ønsket å foreta den høytidelige åpningen av den nye klubben. Hun ble møtt av Marianne Nybo, leder for frivillighetssentralen, og prosjektleder Judith Nilsen fra Seniornett.

Styreleder i Seniornett, Ingeborg Moræus Hanssen, ønsket statsråden velkommen.

Hun understreket at Seniornett har en formidabel oppgave å gjøre og at foreningen trenger all den støtte den kan få.

Statsråden sa at med klubb nr. 100 er en viktig milepæl passert. Digital kompetanse er i dag like viktig som lesing, skriving og regning. Det kan være en god hjelp i alderdommen for alle som har lært seg denne ferdigheten. Det kan gjøre oss mer selvhjulpne.

Vi kan bl.a. bruke banken hjemmefra, levere selvangivelse og sjekke pensjonen.

IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) kan ikke erstatte kontakt, men kan være et godt bidrag til å styrke de fellesskap vi allerede har, og skape nye basert på felles interesser. I klubbene lærer vi av hverandre.

Statsråden kom videre inn på en rekke andre muligheter som finnes innen IKT. Mobilen setter oss i kontakt med verden på en helt annen måte enn tidligere. På Skype kan vi både snakke og se den vi snakker med, og Facebook gir nye muligheter til å holde kontakt med mange. Nå kan alle få fram sine debattinnlegg i motsetning til i papiravisene, hvor bare noen få slipper til.

Norge kommer til å trenge både erfaringen og arbeidskraften fra de eldre. Basiskunnskaper er viktige. Derfor er klubb nr.

100 bare en milepæl på veien. For å lette arbeidet videre, overrakte hun en sjekk på 2 millioner kroner.

Så var turen kommet til åpningen av den nye klubben. Som seg hør og bør skjedde det med et tastetrykk på Seniornetts medbrakte PC. Dermed forsvant åpningsbildet og ble erstattet av et strålende fyrverkeri – på skjermen!

Som neste post på programmet ble statsråd Aasrud utnevnt til æresmedlem i sin egen lokale klubb, Seniornett Hadeland, klubb nr. 104, og overrakt et diplom av klubbleder Per Christian Christensen.

Han sa at det er en fellesoppgave å spre kunnskap og minnet om en stor glede med nettet, å være i kontakt med barnebarna.

Da hun takket, sa statsråden at hun satte ekstra stor pris på oppmerksomheten fra lokalmiljøet, og at hun gjerne leste om klubben i lokalavisen.

Det var også en hilsen fra Microsoft ved direktør Hege Skryseth som innledet med å fortelle om sin yngste sønn som fikk lov å bli med på Facebook. Det første han gjorde var å kontakte bestemor for å høre om hun også var der. Da sa den eldre broren: – Det kommer du til å angre på om to år!

Hun fortalte at Microsoft så verdien i frivillig arbeid og at de ansatte fikk tre dager pr. år til frivillig arbeid. Microsoft så på Seniornett som et av de viktigste initiativ de støttet.

Hun overrakte en sjekk på 2.150.000 kroner, dels programvare og dels rede penger.

Til slutt viste statsråden at hun ikke har glemt gamle kunnskaper. Inger Høyland, en ganske ny databruker, fikk personlig en innføring i internett i klubbens lokale. Et godt eksempel på Hands on Government!

Klubb nr 100 er en milepæl, men det er bare sju år siden Seniornett for alvor begynte å tenke på klubber som en god måte å organisere arbeidet på. I 2003 bestemte man seg for å ha et prøveprosjekt på tre steder. Formålet var å prøve ut en modell for hvordan en slik klubb kunne etableres, og å yte praktisk og økonomisk hjelp i startfasen. I fase 2 skulle de erfaringene vi høstet i dette prosjektet danne grunnlaget for videre arbeid med å starte en klubb.

Prosjektet ble realisert i 2004 under navnet LOSEK (Lokale Seniornett Klubber).

Fra 6 klubber i 2004 har antallet økt sakte,

Styrelederen og stasråden. men sikkert. I 2006 hadde vi 19 klubber og 30 «på beddingen». Støtte fra flere departementer har gjort at vi har kunnet ansette flere medarbeidere. Seks av Seniornetts ansatte har de siste to år bistått klubber når de skulle etablere seg. Det er mange ting som må på plass når en klubb skal starte opp. Seniornett har holdt kurs og vært behjelpelig med å låne ut maskiner i en startfase.

Alle klubbene er forskjellige. Noen har knyttet seg til bibliotek, andre til frivillighetssentraler, andre igjen til seniorsentre eller grendehus. Noen kan koble seg til kommunale bredbåndslinjer, andre har fått tilgang til bredbånd gjennom Seniornett.

Det finnes klubber med fra noen få til nesten 300 medlemmer.

Klubbene er og blir et viktig hjelpemiddel for å bryte ned «digitale skiller» for seniorer i Norge.

Vi vet at det å ta et datakurs er vel og bra, men uten jevnlig praktisering, påfyll, inspirasjon og hjelp gjennom deltakelse i en klubb vil kunnskapene visne fort, og man får liten glede av det nye man har lært og utstyr man kanskje har kjøpt i dyre dommer.

Med støtte fra departementer og andre gode hjelpere vil Seniornett fortsette å arbeide videre mot neste mål: Klubb nr 200!

4

AVISEN

Fra kamera til PC Det er ikke lenge siden du måtte handle film for å fotografere.

Du hadde høyst 36 bilder til rådighet. Hvert bilde ble tatt med omhu.

På noen få år har digitalkameraene tatt over arenaen fullstendig og mye er forandret. Det er ikke rart at folk velger digitalkameraene.

Kvaliteten er høy og blir stadig bedre, og ­prisene er rimelige. På en minnebrikke kan man ta tusenvis av bilder. Hele ferien kan fotogra­ feres på et lite kort. På toppen av det hele kan man ta video med det samme kameraet. Problemet for mange er hva man skal gjøre etterpå.

Du kan selvfølgelig ta med kameraet til fotobutikken og si: – «En av hver», men det er ikke nødvendig. Sant å si er det dårlig bruk av mulighetene den digitale teknikken gir deg. Har du brukt muligheten til å ta mange tusen bilder, kan det bli fryktelig dyrt.

Tekst: Morten Eckersberg

I butikken Det enkleste er å ta med minnebrikken fra kamera til butikken.

Kanskje du ikke har datamaskin, eller ikke føler deg helt komfortabel med den. Da er det godt å la noen hjelpe deg, og i butikken gjør de gjerne det.

Mange fotobutikker har en fremkallingsautomat. Putt inn minnebrikken og begynn å velge.

Først hvilke bilder du har lyst på, deretter velger du antall og størrelse. Du har også muligheten til å få bildene dine på en CD eller DVD. Dette koster ikke mye, og om du ikke gjør det selv hjemme, vil jeg virkelig anbefale det.

Til egen datamaskin Om du velger å laste bildene dine inn i din egen datamaskin, åpner det for en rekke muligheter. Du kan se gjennom og organisere bildene dine i ro og mak hjemme, velge hvilke bilder som skal kopieres, sende bilder til familie og venner med e-post, legge ut bilder på nett osv.

Først må du laste inn bildene på maskinen din. Når du kjøper et kamera, følger det med en USB kabel som du kobler mellom kamera og datamaskin.

Deretter setter du på kameraet, og datamaskinen registrerer at det er en ekstern enhet koplet til. Har du en Mac, åpnes iPhoto, Apples eget fotopro-

gram for amatører, som lar deg laste ned bildene. Bruker du en PC, åpnes mulighetene til å se mappen med bildene, og da er det bare å trekke mappen med bildene over til datamaskinen.

Har du installert et fotoprogram, kan det hende at PC gir deg alternativet å åpne bildene via dette programmet.

Et alternativ til å bruke en kabel mellom kamera og PC er å bruke en minnekortleser. Den koster bare noen hundrelapper.

Fordelen er for det første at det går mye fortere og for det andre at den ikke bruker av kameraets batteri (det tømmes fort når kameraet er koplet til maskinen).

Nå har du bildene i maskinen.

Du kan velge å ta en backup med en gang, eller du kan se gjennom alle bildene, du skal ikke se bort fra at det er noen du vil slette. Når det blir tatt mange bilder av samme motiv, bør du spørre deg om du virkelig vil ta vare på absolutt alle, noen er mer vellykkede enn andre.

Om du ikke bruker et program til å organisere bildene, kan du velge å legge dem i mapper. Alle har sine preferanser, men en idé er å legge bildene inn kronologisk, en annen idé er å legge dem inn etter tema. Og liker du å ha favorittbildene dine på papir kan du lage en ny mappe der du legger en kopi av de billedfilene du vil lage kopier av.

Jeg vil se litt på hva du kan gjøre med bildene dine etter at du har tatt dem. Hvordan overføre til datamaskinen, organisere bildene på en fornuftig måte, få laget kopier, passe på at bildene dine er trygge om noe skulle skje maskinen din osv. Jeg vil til og med vise deg hvordan du kan lage din egen fotobok, enkelt, og til en rimelig penge.

Lenger ned skal jeg fortelle litt om Picasa som er et program som blant annet hjelper deg å organisere bildene dine.

Bestille kopier over internett istedenfor å ta minnebrikken eller brenne en CD med bildene dine og ta med til en fotobutikk, kan du bestille kopier over Internett. Det er enkelt og billig.

Jeg skal vise hvordan det gjøres på nettsidene til Japan Photo, men det finnes mange andre som ­selger likeverdige tjenester.  Åpne www.japanphoto.no på din nettleser, for eksempel Opera, Firefox eller Internet Explorer.  Om du holder musepekeren over Bilder øverst på meny­linjen, kommer det fram en rekke valg. Klikk på Bestill direkte online.

 Nå vil nettstedet undersøke om maskinen din er kompatibel (dvs kan jobbe med) med Japan Photos nettjeneste, Klikk på Aktiver Comfort innstillinger. Om alt er ok får du spørsmål om du lar programmet til Japan Photo få tilgang til maskinen din.

Klikk OK.  Naviger deg fram til bildene dine og  last dem over til fotolabben.

Om du ikke er vant til å navigere på datamaskinen på denne måten, kan det være litt uvant. Du har god tid, prøv deg fram, du kan ikke gjøre noe galt. Du får tydelig beskjed før du kjøper noe som helst.  Når du har funnet frem til bildene dine, trekker du ett og ett bilde over på det hvite feltet under bildene. Om du skal ha fler enn en kopi av et bilde, skriver du inn det.

AVISEN

og fotobok

5

Finn bildene på datamaskinen din HER

Velg antall, størrelse osv.

HER

Om du vil ha en annen størrelse, klikker du og velger fra rullgardinmenyen.  Vil du ha en kopi til av bildet, men i et annen størrelse, klikker du på knappen der det står Ekstra format. Velg hvilken størrelse du vil ha.  Angrer du på et bilde, klikker du på den oransje X´en så forsvinner det fra listen.  Når du har overført alle bildene du vil ha kopier av og valgt størrelser, er du klar til å gå videre. Nederst på siden ser du hvor mye det koster hittil. Klikk på Legg i handlekurv.  Velg hvordan du vil få bildene, om du skal hente dem i butikken eller få dem tilsendt i posten. Det er et tillegg for frakt. Du ser totalpris nederst på siden.

 Nå må du logge inn om du ikke har gjort det allerede.

Klikk på Neste steg: logg inn. Er du en ny kunde, må du opprette en kunde­konto.

Fyll inn informasjonen og velg et passord. Om du har valgt å hente bildene i en butikk, må du velge hvilken butikk du vil hente dem i.

Lage fotobok En ny mulighet som har dukket opp de siste årene, er å lage din egen fotobok. Fotoalbumene har jo alltid vært der. Men nå kan du lage en trykket bok med dine egne bilder uten at det koster all verden. Japan Photo har en tjeneste som er enkel å bruke.  For å bruke Japan Photos nettjenester for å lage en bok, må du laste ned et hjelpeprogram. Gå inn på www. japanphoto.no.

 Om du holder musen over CEWE Fotobok dukker det opp en rekke alternativer. Her kan du få informasjon om en rekke alternativer, ulike størrelser, innbindinger osv. Om du er nysgjerrig på hva de ulike mulighetene innebærer samt prisene, kan du klikke deg rundt mellom de ulike altenativene.  Legg spesielt merke til punktet lengst til høyre: Sånn gjør du. Der er det nyttig informasjon og forklaringer.  Klikk på hvilken som helst av de forskjellige valgene, på siden du kommer til er det en meny til venstre, der velger du Last ned gratis. Her laster du ned programmet. Det finnes til alle systemer (Mac, Windows og Linux).

 Last ned programvaren og installer programmet. Du får anvisninger underveis.

Om du likevel får problemer, kan du lese mer om dette under Sånn gjør du  Før du begynner å lage en bok, bør du ha samlet bildene du vil bruke i en egen mappe på PCen din, samt tenke gjennom hvordan du vil at boken skal se ut.  Åpne programmet som du har lastet ned, Min CEWE Fotoverden. I tillegg til fotobok kan du bestille kopier av bildene dine og fotogaver, men i dag skal vi se på fotobok.  Begynn med å velge størrelsen, naviger deg mellom fanene (fra XXL = veldig stor, til Liten) og klikk på den størrelsen du har lyst på.

6

AVISEN

Her velger du hvor mange sider boken skal ha

Finn mappen med bildene HER

 Nå åpner fotobok-assistenten og det er på tide å formgi boken.  Du starter med å finne bildene du skal bruke i feltet til venstre. Naviger deg fram til bildene (her er det mye lettere om du har samlet dem i en mappe) og trekk dem over i feltet til høyre.  Etterhvert som du fyller opp med bilder, vil du se den grønne søylen til høyre fylles opp og gi beskjed når du har nok bilder. Har du mange bilder, kan du legge til flere sider under Velg sidean­ tall. Dette kan endres senere Du kan godt ta flere bilder etter at søylen er full, men tar du færre får du tomme sider.  Det er smart å gruppere bildene dine så programmet har en idé om hvordan bildene skal fordeles. Klikk på Vis gruppering. Bildene vil automatisk bli plassert i grupper etter dato. Du kan nå trekke bildene over i forskjellige grupper etter hva som passer.  Når du har fylt med bilder, klikker du på Innbinding og velger hvordan den skal være.  Deretter klikker du deg videre til Bakgrunn og velger hva slags bakgrunn du vil ha til bildene dine.

Den kan være hvit, svart eller mønstret der programmet finner en bakgrunn ved hjelp av farge­ analyse. Dette kan endres senere.

Trekk bildene

 Nå velger du Layout på bildene, dvs hvordan bildene skal plasseres på siden. Du kan velge mellom flere oppsett, men du har også muligheten til å endre dette manuelt senere.  Du velger nå hvordan programmet skal se på Gruppe­ ringene du har laget.  Til slutt får du en mulighet til å la programmet undersøke om det skal fjerne noen bilder. Dette gjør det hvis du har fylt på så mange bilder at den grønne søylen blir rød.

Velg hvilke kriterier programmet skal bruke.  Nå er du ferdig med denne delen av programmet, klikk på Opprett fotobok!

Før vi fortsetter vil jeg gjerne påpeke at man hele tiden kan Save prosjektet underveis.

Dette er et prosjekt man kan ta frem i ledige stunder og formgi til man får en bok man er fornøyd med.

Nå er boken opprettet, dvs alle bildene er fordelt ut over sidene. Om du vil, kan du legge

boken i handlekurven og om noen dager kan du sitte hjemme i sofaen med boken. Ikke gjør det, det er nå det virkelige arbeidet begynner. Layouten er gjort av et program, og du er garantert ikke enig i alle valgene som er gjort. Bilder skal flyttes på, fjernes, legges til eller kanskje byttes med andre. Tekst må vi ha med! Og kanskje vi savner et helhetlig bilde og har lyst til å finne et på Internett.

Her skal jeg vise noen av alle mulighetene.

Aktiv ramme

Hendler

7

AVISEN

og velger Bakgrunn. Velg om bakgrunnen skal være ensfarget, ha mønster, tekstur etc.

Tekstvalg

Her skriver du inn tekst

Som du ser har du mange valg, men, som de sier i reklamen: Det enkle er ofte det beste.

Om du overlesser boken med mønstre og variasjoner, ser man nesten designen mer enn man ser bildene.

Om du angrer noe du har gjort, klikker du på den gule venstrepilen, angrer du at du har angret klikker du på høyrepilen.

Når du er helt ferdig, klikker du på Vis forhåndsvisningknappen og ser gjennom boken på skjermen. Når du har gjort det en gang, gjør du det en gang til sammen med en annen. Ingenting er mer irriterende enn å få en bok hjem med feil man kunne gjort noe med.

Når du er klar, klikker du på Legg i handlekurv – knappen.

Nå ser du hva boken koster, og du velger om du vil ha den hjemsendt i posten eller om du vil hente den i en butikk. Når du klikker på Start bestilling, må du logge inn på samme måte som når du bestiller vanlige kopier. Om du ikke er kunde hos Japan Photo, registrerer du deg.

Her kan du fortsatt velge antall sider og innbinding

Følg resten av instruksjonene på skjermen. Om et par dager sitter du hjemme med en bok du har formgitt selv og med dine egne bilder fra dine egne opplevelser!

Bilder Om du vil jobbe med et bilde, klikker du på det. Den gule rammen rundt bildet viser at det er markert. Når en bilderamme er valgt, finner du knapper for bildevalg på menylinjen,  Fjern bildet: Høyreklikk (Ctrl - klikk på Mac), velg Rediger > Slett.  Legg til nytt bilde: Høyreklikk og velg Nytt bilde.

Trekk et fra bildevisningen til venstre og slipp det i rammen. Den grønne haken på bildene viser hvilke bilder som allerede er i bruk  Du endrer størrelsen ved å

trekke i de røde hendlene på hjørnene av bildet  størrelsen på rammen (hvor mye av bildene som synes) ved å trekke i hendlene midt på linjen  roterer bildet med hendelen oppe på bildet  flytter bildet i rammen ved å klikke og trekke på bildet  flytter bildet på siden ved å klikke og trekke på de gule linjene  Om du vil legge et bilde ­delvis over eller under et annet bilde, høyreklikker du og velger Andre ramme­ innstillinger.

Tekst  Høyreklikk og velg Ny tekst.

På samme måte som med bildene får du en gul ramme, her kan du skrive inn teksten.  Når du har en aktiv tekstramme finner du tekstvalg på menylinjen. Her kan du velge font (utseendet på bokstavene), størrelse og farge på bokstavene, bakgrunnsfarge på tekstboksen osv.

Bakgrunn  Om du vil endre bakgrunn på en eller flere av sidene klikker du på Design knappen

Andre internettbutikker som tilbyr kopier av bildene og muligheten til å lage din egen fotobok er blant annet:

www.elitefoto.no www.eurofoto.no

8 PICASA Om du tar mange bilder vil du etterhvert få behov for et program til organisering og redigering av bildene. Det finnes mange programmer der ute, men et program som er bra på organisering av bildene, gir deg visse billedredigeringsmuligheter og dessuten er gratis, er Picasa.

Picasa har mange muligheter og jeg vil bare vise deg noen av dem. Men det er den starten du trenger for å komme i gang med programmet og det finnes mer informasjon og hjelp på Internett.

Intro  Vi starter med å laste ned Picasa. Om du bruker Windows går du til www.picasa. google.com, og om du bruker Mac går du til www.picasa. google.com/mac/. Installer programmet på vanlig måte.  Når du starter programmet for første gang får du spørsmål om programmet skal lete etter bilder fra hele datamaskinen, eller bare etter dem som ligger på skrivebordet (dvs det du ser på skjermen).

Om du lar Picasa lete etter bilder på hele datamaskinen, vil den finne utrolig mye rart.

Mange programmer har små bilder som er en del av programmet.  Jeg synes det er bedre å bare se på skrivebordet, Er det noen bilder som ikke blir med i første runde, kan du heller importere dem manuelt etterpå.  For PC: Om den versjonen du ser er på engelsk og du heller vil ha den på norsk, finner du Tools i menylinjen og velger Options...

Nederst, under den fanen som heter General velger du Norsk fra rullgardinmenyen som heter Language.

Ikke lukk vinduet helt ennå - Hopp over neste punkt og les videre..  For Mac. Menyene du ser er antagelig skrevet på engelsk, per dags dato finnes ikke programmet på norsk.  Du kan bestemme hvor bildene som du laster ned

AVISEN

med Picasa skal havne. Finn Tools i menylinjen og velg Options. Under den fanen som heter General, ser du hvilken mappe bildene legger seg i når du importerer bilder fra kameraet. Om du vil legge bildene i en annen mappe klikker du på Browse og navigerer deg fram til den mappen du har valgt. Når du er ferdig med innstillingene, klikker du på OK.

Importere bilder Programmer har nå funnet alle bildene, enten bare de som var på skrivebordet eller alle bildene på hele maskinen (etter hva du valgte). Picasa har ikke gjort noe med bildene, bare samlet informasjon om hvor de er på maskinen. Når du vil importere flere bilder, enten det er nye du har tatt eller det er bilder du har liggende på maskinen går du frem slik.  Klikk på Importer - knappen. En egen fane med Importer - funksjonene åpnes. Du velger hvor bildene skal importeres fra med rullgardinmenyen. Om du har koplet til en ekstern enhet (f.eks et kamera) finner du den der. Om bildene

ligger på en harddisk finner du fram til dem ved å klikke på Mappe og navigere deg fram til mappen med bildene.

Velg om du vil se på alt eller bare de markerte.  Nederst på fanen kan du velge hvor du vil legge bildene, om du vil kalle mappen bildene legges i noe spesielt, og om du vil slette bildene fra orginalkilden etter at du har importert dem.  Velg deretter om du vil importere alle bildene som er i mappen eller om du bare vil importere de som er markert.  Bildene er importert. De ligger nå på datamaskinen din i

en mappe med navn etter datoen bildene er tatt eller importert, eller med et navn du har valgt.

Når man har tatt mange bilder er det smart å organisere dem, dels for å ha oversikt og lett kunne finne fram til dem, men også for å kunne presentere dem på forskjellige måter.

Picasa har mange måter å organisere bilder på, her viser jeg bare noen så du kommer igang så fort som mulig. Av erfaring vet jeg at det lønner seg å gjøre dette med en gang du legger bildene inn i maskinen. Venter du, kan det fort bli en uoverstigelig haug med bilder som du aldri

9

AVISEN

Skriv inn stikkord her …

Søkefelt

… eller …

… bruk hurtigetiketter

tisk etter ansikter og samler disse i et eget album. Om du velger albumet Personer, ser du en oversikt over alle Picasa har funnet. Klikk der det står Legg til navn og skriv inn navnet på vedkommende. Om det er et nytt navn, kommer det opp et vindu når du har skrevet inn navnet. Klikk på Ny ­person, nå kan du legge til mer informajon om vedkommende og synkronisere den med nettkontakter etc.

kommer i gang med, og dessuten glemmer du fort hvem, hva og hvor.

Etiketter  En smart måte å finne fram til bildene dine på er å gi dem stikkord. Klikk på Etiketter­ knappen og finn fram til bildene du har importert. Marker de bildene du vil gi et stikkord og skriv det inn i fel-

tet øverst til høyre. Neste gang du vil finne bildene merket med dette ordet, søker du bare i søkefeltet øverst. Bare de bildene som har angitte søkeord vil da synes.  Om du har noen stikkord du bruker spesielt ofte, som f.eks Hytte, Barnebarna eller Båten, kan du bruke Hurtig­ etikettene nederst i Etiket­ ter - feltet. Klikk på en av

knappene, og det kommer opp et skjema der du kan skrive inn stikkordene du bruker oftest. De to øverste knappene er reservert til de sist brukte stikkordene, men det kan du endre om du vil.

Personer  Picasa hjelper deg å holde orden på hvem det er bilder av. Programmet leter automa-

 Du vil se at når du har lagt inn flere navn, begynner Picasa å komme med forslag etterhvert som du skriver inn navn. Om det er riktig, kan du bare klikke på det (eller bruke piltastene). Picasa prøver også å gjenkjenne personene på bildet og foreslår navn på ansikter du ennå ikke har navngitt.  Når du vil finne bildene av en person, kan du enten søke på navnet i søkefeltet på samme måte som du bruker etikettene, eller du finner albumet der alle bildene av vedkommende er samlet. Det ligger i feltet til venstre, under Per­ soner.

10

AVISEN

Album  Det hender man ikke vil se alle bildene fra ferien, men heller ønsker å samle et utvalg. Klikk på Opprett nytt album – knappen. Gi albumet et navn, velg musikk om det skal brukes i en presentasjon, legg inn beskrivelse av albumet om du vil og klikk OK. Du vil se mappen i feltet til venstre.  Du kan legge bilder inn i mappen ved å trekke bildet og slippe det på albumet.  Du kan velge flere bilder av gangen.  Klikk på albumet for å se bildene.  Bildene er ikke fysisk flyttet, det er ikke opprettet en ny mappe med filene, det er bare pekere i Picasa som viser til de enkelte bildene.  Albumet kan brukes som et utgangspunkt til mange forskjellige oppgaver. Her kan du lage lysbildefremvisninger med musikk, filmer av bildene dine, fotomontasje, sikkerhetskopier, HTML - sider, legge bildene ut på nettalbum eller blogg osv.

Nettalbum Du kan også bruke Picasa til å legge ut bildene dine på internett så du får vist dem til andre.

Velg hvilket album du vil laste opp på internett og klikk på Last opp - knappen. Har du en Google - konto skriver du inn navn og passord, hvis ikke, registrerer du deg  Det åpner et dialogvindu der du blant annet velger hvilken størrelse bildene skal ha på nett, om det skal være offentlige eller private bilder og om du vil dele albumet med andre. Om du vil, kan andre bidra med bilder til ditt album, flott om man har et prosjekt sammen.  Når alt er klart, klikker du på Last opp.  Velg å se bildene på nett: Her kan du sende en mail til venner og familie med lenke til galleriet.

Redigering av bildene Det hender man bommer på eksponeringen eller at fargene ikke blir helt som man hadde tenkt seg. Kanskje vil

Nytt album

man fjerne røde øyne, eller legge på tekst. Om du dobbelklikker på bildet kommer bildet frem i redigeringsmodus,.

Her er det mange muligheter, men vi skal bare se på de viktigste.

Velg et bilde du vil jobbe med og dobbeltklikk på det. Bildet åpner nå i redigeringsmodus. I kolonnen til venstre har du tre faner med forskjellig valg:

Grunnleggende justeringer  Om du har fått mer på bildet enn du hadde tenkt, kan du velge et utsnitt som er bedre.

Velg Beskjær, klikk og trekk over bildet for å markere hva som skal være med. Klikk og trekk på kantene for å fininnstille beskjæringen. Velg Bruk når du er klar.  Om bildet er skjevt kan du velge Rett opp og trekke skyveknappen til bildet er rett.

 Jeg prøver lykken, Auto­ kontrast og Autofarger gjør automatiske endringer på bildet  Retusjer lar deg fjerne flekker og andre elementer du ikke vil ha på bildet.  Utfyllingslys lysner bildet

Justeringer  Lyse områder og Skygger henholdsvis lysner de lyse områdene og gjør skyggene mørkere.  Fargetemperatur lar deg gjøre fargene i bildet kaldere eller varmere.

 Om du har et grått, fargenøytralt felt på bildet, kan du bruke Velg nøytral farge.

Effekter  Her finner du mange effekter, noen er nyttige, som f.eks Gjør skarpere og Svart/ hvitt, men andre er mer for spesielt interesserte.  Filtrert svart/ hvitt lar deg gjøre om fargebildene til sort/ hvitt - bilder med samme kontroll på gråtonene som man har med fargefilteret man kan bruke foran objektivene når man fotograferer med sort/hvitfilm.

Hvem skal kunne se bildet

Hak av her om du vil at Copyrightinformasjon skal stå på bildet

Velg hvilken størrelse bildet skal vises i

11

AVISEN

Om man ikke liker justeringen man har gjort, klikker man på Angre - knappen.

Husk at endringene du gjør ikke skjer på selve bildet, men ligger som tilleggsinformasjon.

Om du sender bildet på vanlig måte med en mail eller om du åpner bildet i et annet program vil bildet være uforandret.

Om du vil ha det med justeringer, bruker du Eksporter knappen på nederste rad

Andre programmer De to tingene vi gjør med programvare er enten å organisere bildene eller å redigere dem.

Noen programmer er beregnet på en av de to, mens andre programmer (som f.eks.

Picasa) gjør begge deler.

Det finnes mange andre programmer enn Picasa for å organisere og redigere bildene dine. Noen er gratis, andre er rimelige og så finnes det også kostbar programvare for profesjonelle fotografer som kan være veldig dyre.

Gimp er et avansert bilderedigeringsprogram. Det lar deg gjøre avanserte endringer på bildene dine. Og best av alt: Det er gratis! Om du bestemmer deg for å prøve Gimp, kan du gå inn på www.gimp.org,

der kan du finne mer informasjon og laste ned programmet.

Photoshop Elements 8 er lillebroren til Photoshop CS 4. Der storebror er beregnet på profesjonelle fotografer og har en høy terskel for å komme igang, er lillebror beregnet på amatører og enkelt å forstå og bruke.

Det er ikke en «strippet» utgave av den profesjonelle varianten, men skrudd sammen på en måte som er mer nyttig for ­amatører.

Backup Backup er det mange skulle ønske de hadde tatt, etter at

uhellet har vært ute. Familiealbumet er det første folk redder ut av brennende hus. Backup vil si at du lager kopier av bildene dine og oppbevarer dem på et annet sted enn på maskinen din (og gjerne et annet sted enn du har orginalene. Det hjelper lite om orginalen og sikkerhetskopien blir ødelagt samtidig). Du kan ha bildene på en ekstra harddisk, på CD/DVDer, eller lagret på nettet. Om uhellet er ute, er bildene trygge.

Den enkleste måten å gjøre dette på er å ta backupen samtidig som du legger bildene inn i maskinen første gang. Enten har du bildene på en ekstern harddisk (bare trekk bildene over til en mappe på harddisken), eller du brenner en CD/ DVD (bruk programmet som følger maskinen) og skriver hva den inneholder. Det er ikke hensiktsmessig å lagre så mange bilder på nett, der lagrer du heller de utvalgte favorittene.

Du kan også bruke fotoprogrammene til å lage sikkerhetskopier. Siden vi har snakket så mye og varmtom Picasa tenkte jeg vi kunne se på hvordan du gjør det med det programmet.

Men dette er en funksjon som følger mange programmer (f.eks. Photoshop Elements).

På menylinjen velger du Verk­ tøy - Sikkerhetskopier bil­ der. – Du kan nå velge om du vil hake av for mapper og album og så sikkerhetskopiere disse, eller sikkerhetskopiere alt som ikke allerede er det. – Om du vil lagre bildene dine på CD eller DVD: På den blå linjen står det nå hvor mange CDer eller DVDer du trenger. Klikk på Brenn-knappen når du er klar.

– Om du heller vil lagre bildene dine på en ekstern harddisk, velger du Nytt sett, gir den navn, velger harddisk og haker av for det som skal kopieres.

Hak av om du vil sikkerhetskopiere albumet

12

AVISEN

Finn fram i verdens største bibliotek Let så skal dere finne, het det fra gammelt av. Også i våre dager er det mye å finne, ikke minst på internett. Men du må vite hvordan du skal søke.

Tekst: Heidi Marie Lindekleiv

Internett er verdens største bibliotek. Her møter du millioner av forfattere, som til sammen har publisert milliarder av sider med informasjon. For å gjøre det mulig å finne fram i dette mylderet, finnes en type verktøy som kalles søkemotorer. Dette er din bibliotekar på nettet.

Nytteverdien En søkemotor er et nettsted hvor du skriver inn ett eller flere søkeord. Deretter finner søkemotoren automatisk fram til relevante nettsider med tekst, bilder eller videoklipp.

Slik kan du finne alt fra matoppskrifter og kart, til TV-serier og informasjon om personer.

Kanskje du og din ektefelle har diskutert hva som er navnet på hovedstaden i Australia. Selv mener du at dette er Canberra, mens din bedre halvdel holder fast på Sydney. For å finne svaret går dere til en søkemotor. Det finnes mange slike nettsteder. Et par gode alternativ er www.google.no, www.kvasir.no og www.bing.no.

I søkefeltet skriver du inn dine søkeord, som i dette tilfellet trolig vil være hovedstad Australia. Du trykker på Enter-tasten, søkemotoren tar deretter en rundtur på internett og plukker ut nettsider som inneholder ordene hovedstad i Australia. Du får opp en svært lang liste med treff. Hvis du klikker på ett av de første, leser du at hovedstaden selvsagt heter Canberra.

Å «google» Når du gjør slike søk, kalles det gjerne å google (uttales ‹gugle›). Årsaken til dette er at den største og mest brukte søkemotoren i dag er www.google.com.

Katalog eller søk?

De treffene som søkemotoren lister opp først, er enten de mest populære nettsidene, eller de nettsidene hvor ditt søkeord

forekommer flest ganger. Likevel vil ikke all informasjonen som dukker opp være like relevant. Dette er selvsagt fordi søkingen gjøres av en robot, et automatisk program, og ikke et menneske.

I din jakt på verdifull informasjon kan det derfor være vel så nyttig å bruke det som kalles en emnekatalog isteden for en søkemotor. En emnekatalog er et slags oppslagsverk av nettsider som er redigert av mennesker.

ner treff på alle mulige språk. Hvis du derimot søker på langrennski smøre får du raskt opp nettsider som inneholder smøretips.

3. Hvis du skriver ordet and (og) mellom ordene, tvinges søkemotoren til bare å vise treff hvor alle søkeordene dine er med. Google bruker automatisk and mellom søkeord, selv om dette ikke er synlig for oss.

Med disse huskereglene er det lett å gjøre god nytte av søkemotoren:

4. Hvis du søker et ord som kan ha flere betydninger, eller et navn som deles av flere personer, finnes et smart triks for å snevre inn søket. Finn en viktig informasjon om det som du IKKE vil vite noe om, og skriv det inn med ordet not foran (du kan også bruke et minustegn).

For eksempel: Robert Schuman er en europeisk politiker. Han har imidlertid en navnebror som er komponist. Men du vil bare vite noe om politikeren. Da skriver du robert schuman not komponist, eller robert schuman -komponist, og dermed luker søkemotoren ut alle nettsider som inneholder ordet komponist.

Hvis du bruker minustegnet, må du huske å ikke ha mellomrom mellom minustegnet og ordet du vil ha utelatt (i dette tilfellet komponist)

1. Om du søker med store eller små bokstaver har ingen ting å si. Men vær nøye med rettskrivning. Staver du ordet feil, blir søkeresultatet deretter.

Søkemotoren forstår heller ikke at to ord kan bety det samme. Forsøk deg frem med synonymer hvis du ikke finner det du leter etter på første forsøk.

5. Hvis du er ute etter en bestemt setning, bør du sette setningen i anførselstegn «...». Husker du f.eks. ikke hele diktet Tung tids tale av Halldis Moren Vesaas, kan du søke opp den setningen du husker. Sett den i anførselstegn, slik at søkeordet blir «eig du lykka». Da finner du hele diktet.

2. De fleste søker alt for bredt, og finner derfor ikke det de leter etter. Hvis du derimot definerer søket nærmere, eller bruker flere ord, får du nøyaktige treff. Et eksempel: Du trenger tips om skismøring.

Hvis du søker på ski, vil du få 129 millio-

6. Noen ganger kan du få for snevre treff.

Da kan du skrive grunnstammen av ordet og føye til det som kalles et trunkeringstegn. Da setter du * etter grunnstammen, og søkemotoren leter dermed etter ulike variasjoner av ordet.

Informasjonen som du finner i emnekatalogene er svært begrenset i omfang sammenlignet med hva du finner ved å bruke en søkemotor.

En portal tilbyr i tillegg til dette en samling av nyheter, søkemuligheter og andre nyttige tjenester på samme side. En portal som også har en god emnekatalog er www. startsiden.no Seniornetts eget nettsted, www.seniornett.no, fungerer også som en portal.

Huskeregler

13

AVISEN

Se hvor morsomt det er: Her bruker vi søkemotoren www.google.no i alle eksemplene.

Finn ut når dronning Sonja er født

F.eks vil et søk på ordet kvinne*, gi treff også på ord som kvinneforening, kvinnesak, kvinneklinikk, kvinnefotball, kvinnekamp osv..

7. Hvis du får opp for mange engelskspråklige treff, og vil snevre inn søket til bare norske nettsider, kan du føye til site:no etter søkeordet. Site betyr sted, og .no er koden for nettadresser som er registrert i Norge. Tilsvarende kan du skrive site:se hvis du bare vil ha svenske nettsider.

Husk mellomrom mellom søkeordet ditt og site:no når du skriver inn i søkefeltet.

Hos www.google.no finnes det forøvrig et felt hvor du kan krysse av for om du ønsker bare norskspråklige treff, eller bare sider fra Norge.

Kildekritikk Det er ikke til å stikke under stol at det finnes svakheter ved å bruke internett som kilde. Det koster ingen ting å publisere noe her, og det finnes ingen forlagsredaktører som godkjenner at det som står i ‹boken› er riktig.

Informasjonen som søkemotorene formidler er overhodet ikke kvalitetssikret.

Heller ikke en oppføring i en god emnekatalog, er noen garanti for at en nettside inneholder riktig informasjon.

Til tross for at de fleste som publiserer på nettet er ærlige mennesker, blir vi derfor noen ganger lurt. Enten fordi vi ikke har vært kritiske til kildene selv, eller fordi noen bevisst forsøker å lure oss. Også medie­bransjen, som vanligvis er nøye med kildekritikk, har latt seg narre. TV2 trykket for eksempel en historie om at en kjent musikkartist (Eminem) var død. Dette hadde journalisten lest på en nettside, men det viste seg å være blank løgn.

Hvis det er viktig for deg å vite at informasjonen er helt korrekt, lønner det seg å sjekke med flere av nettsidene som søkemotoren lister opp. Sjekk fremfor alt at informasjonen ikke er foreldet.

Se opp for annonser Når du begynner å bli vant til å søke, vil du dessuten raskt oppdage at for endel søkeord dukker det opp såkalte ‹sponsede koblinger›. Dette er i realiteten annonser. Det er aktører som har betalt for at deres nettsider skal dukke opp først når det søkes på et spesielt tema.

Imidlertid skal denne typen annonser være tydelig merket. Hos www.google.no finnes de enten merket med blekrosa øverst, eller de ligger i en egen kolonne i kanten av skjermbildet.

Kilder: SKUP - Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse Kvasirs søkeskole/Eniro Digital Sporhund, Institutt for Journalistikk

Skriv inn dronning Sonja i søkefeltet. Treffene du får opp er både bilder og tekst.

Den første nettsiden som listes opp heter Sonja av Norge. Denne nettsiden hører til under adressen no.wikipedia.org (står med grønn skrift ­under treffet).

Wikipedia er et stort nettbasert leksikon som tilbyr mye informasjon. Imidlertid redigeres dette av frivillige, og alt som står her er derfor ikke kvalitetssikret.

Det neste treffet som listes opp er derimot kongehusets eget nettsted: www.kongehuset.no.

Her kan du gå ut fra at informasjonen vil være mest riktig.

Klikk på overskriften og finn ut hvilket årstall Dronningen er født.

Finn et kart over Bergen Skriv inn Bergen i søkefeltet. Ett av de første treffene du ser dukke opp er et kart over Bergen.

Klikk på kartet. Nå kommer du til en nettside som hører til hos Google, nemlig ‹googlemaps› (betyr ‹googlekart›).

Til venstre på kartet ser du en skala hvor det står et plusstegn øverst og et minustegn under. For å se nærmere på Bergen by klikker du gjentatte ganger på plusstegnet.

Finn en oppskrift på kanelkringle Skriv inn kanelkringle i søkefeltet. Nå dukker det opp en mengde kanelkringleoppskrifter, men som du raskt vil se er mange av dem på dansk.

Du vil sikkert heller lese norsk. Skriv derfor ­kanelkringle oppskrift og klikk av i boksen for Dokumenter på norsk, som er rett under søkefeltet.

Nå gjenstår det bare å sette på stekeovnen og ­lage deigen.

Finn bildet Adams skapelse› av Michelangelo Skriv inn michelangelo adams skapelse i søkefeltet. Som et av de øverste treffene ser du at det står bilder funnet av michelangelo adams ­skapelse. Klikk på denne.

Nå er du inne på en annen nettside som hører til hos Google, nemlig bilde-søkemotoren. Dette er en søkemotor som bare finner bilder. Nå skal det vises en rekke ulike versjoner av det aktuelle maleriet fra det Sixtinske kapell.

Finn en innspilling av ‹Jul i Skomakergata› Skriv inn jul i skomakergata i søkefeltet. Som ett av de øverste treffene ser du at det står videoer funnet av jul i skomakergata. Klikk på denne.

Nå får du opp en rekke innspillinger av den kjente og kjære serien fra barne-tv. De fleste av disse treffene vil du se hører til en adresse som heter www.youtube.com.

Youtube er et nettsted der brukerne kan laste opp, vise og dele videoklipp.

14

AVISEN

Vær ditt eget reisebyrå Det er ingen grunn til å betale dyre gebyrer til reisebyråene. På internett kan du snekre din egen drømmeferie - og spare tusenlapper.

Tekst: Heidi Marie Lindekleiv

Kanskje har du lyst på en utflukt til varmere breddegrader, eller hvorfor ikke lære noen av de vakre byene i vårt eget land bedre å kjenne? I dag er det lettere og billigere enn noen gang å gjennomføre drømmeferien.

Det er nemlig ikke nødvendig å kjøpe en pakkereise, hotell og flyreise sammen, gjennom reiseselskapene. Både transport og opphold kan du bestille selv på nett. Men nøkkelen til en god opplevelse er gode forberedelser.

Flykupp Når du vet når og hvor du vil reise, har du to muligheter: Handle rett fra flyselskapene og hotellkjedene, eller via søkesider som gotogate.no, restplass.no og seat24.no. De sistnevnte sammenligner tilbud fra mange aktører.

Du bør bruke litt tid på selve letefasen. Da kan du være sikrere på at du har funnet det beste tilbudet.

Når det gjelder flybilletter, er det ikke alltid billigst å bestille rett fra søkesiden. Derfor bør du først gå til søkesidene. Når du her har funnet f.eks en tur/retur-reise til Paris en langhelg i mai, og får vite at den billigste reisen er med flyselskapet KLM, bør du gå til selskapets egen nettside og sjekke om de samme billettene er rimeligere når du kjøper dem direkte. Ofte vil du se at det er tilfellet. Årsaken er at en del søkesider legger ekstra gebyrer til billettprisen.

Til slutt bør du ta en runde hos lavprisselskapene, som søkesidene ofte ikke omfatter. Dette er flyselskap som Norwegian (norwegian.no), Ryanair (ryanair.com), wizzair (wizzair.no) og Air Berlin (airberlin.de).

Vær nøye!

Så er det på tide å gjøre selve bestillingen.

Først må du fylle inn navn og kontaktinformasjon på dem som skal reise. Deretter blir du bedt om å krysse av i en boks at du har lest avtalevilkårene.

– Det er viktig lese disse grundig før du krysser av. Dette er avtaledokumentet mellom deg og flyselskapet, forklarer juridisk seniorrådgiver ved Forbrukerombudet, Frøydis Gjems-Onstad.

I avtalen står informasjon om blant annet hvor lang tid i forveien du må møte opp for innsjekking, hvor mye bagasje du har rett til å ta med, rettigheter ved ruteendringer osv.

Iblant kan du finne billetter helt ned i 1 krone hos lavprisselskapene. Det virker for godt til å være sant, og det er det stort sett også.

– Vi er opptatt av at man på første skjermbilde skal få se den fulle prisen, sier GjemsOnstad. Det betyr at flyskatter og andre obligatoriske avgifter skal være inkludert.

Mange selskaper legger dessuten ekstra gebyrer på tjenester som bagasje, forhåndsreservert sete eller betaling med spesielle

kredittkort. Derfor oppfordrer hun til å være nøye underveis.

– Når du har lagt inn en bestilling, bør du gå gjennom opplysningene enda en gang før du trykker ‹Bestill›. Sjekk at det er riktige navn, riktig destinasjon og tidspunkt, riktig antall billetter og korrekt pris.

Betaling På nett kan du betale enten med kredittkort eller debetkort (vanlig bankkort). Det skjer gjennom at du oppgir kortnummeret, utløpsdato og navn på korteier. Iblant oppgir du også et såkalt CVV-nummer (et sikkerhetsnummer som står på baksiden av kortet).

Forskjellen mellom de to korttypene er denne: Debetkort er knyttet opp til kontoen din, mens du får regningen i etterkant når du betaler med kredittkort.

Forbrukerombudet anbefaler å bruke kredittkort ved netthandel. Da har du blant annet bedre klagerettigheter, som følge av bestemmelser i kredittkjøpsloven.

Stort sett er netthandel trygt, men det er ingen grunn til å være naiv. Eksempelvis eksisterer et mylder av ulike søkesider på nettet, der noen av dem spekulerer i at vi slurver når vi skriver inn nettadressen, og eksempelvis taster inn www.otel.com istedenfor www.hotel.com. De fleste sidene er heldigvis seriøse, men før du bestiller fra en aktør du aldri har hørt om, bør du forsikre deg om at det finnes kontaktinfo på nettsiden, slik at det er mulig å ta kontakt med selskapet hvis noe uforutsett skulle skje.

Etter at bestillingen er fullført, skal du motta en ordrebekreftelse på epost. Her bør du også sjekke at alt stemmer.

– Hva gjør jeg hvis jeg oppdager en feil?

– Da bør du ta kontakt med selskapet umiddelbart. En del selskaper går med på å rette det opp hvis du er rask til å si fra.

Avbestilling For de rimeligste billettene er det gjerne ikke mulig å endre avreisedato eller navn.

Noen selskaper tilbyr endringer etter gebyr.

Skulle du bli syk og må droppe reisen, er det heller ikke bare å avbestille billetten og få pengene tilbake. Flyreiser omfattes nemlig ikke av angrerettsloven. Flyselskapene tilbyr deg derfor å kjøpe en avbestillingsforsikring. Imidlertid er ikke dette nødvendig

AVISEN

hvis du allerede har en god reiseforsikring.

Avbestillingsforsikring kan også være en del av kredittkortavtaler.

– Sjekk ut dette på forhånd, råder GjemsOnstad.

Hotellkupp De samme rådene som for flybillettkjøp, gjelder for hotellbestilling: – Bruk tid på leting og les avtalevilkårene grundig.

Men når det gjelder selve letingen, vil det derimot være mest økonomisk å bestille via en søkeside. Røverkjøpene gjør du hos spesialiserte søkesider som venere.com, hotellweb.no, hotelweb.com. Tilbudene her gjelder ikke minst de flotteste hotellene. Et kort søk på hotelweb.com, viste eksempelvis at en langhelg på 5-stjerners hotellet Radisson BLU Palais i Wien, som normalt koster drøye 12.000 kroner, selges til 4.000 kroner.

Det er klokt å ha en reiseguide om den aktuelle byen for hånden slik at du kan se i hvilket område hotellene befinner seg.

Blink deg gjerne ut på forhånd noen områder du kunne tenke deg å bo i, slik at du klarer å navigere blant de hundrevis av tilbud som vil dukke opp på slike hotellformidlingssider.

Det er selvsagt en sammenheng mellom plassering og pris, men vit at det kan være vel så trygt og rolig å bo i et område litt utenfor sentrum.

Gjestenes vurdering Dessverre kan hotellbeskrivelsene og bildene i blant lyve. Når du har kjøpt losji på egenhånd, har du heller ingen norsk part å rette noen klage mot dersom oppholdet blir en katastrofe.

– Jeg vil derfor råde folk til å lese gjestevurderinger av hotellene i den byen de skal til, sier Birgitte Haugh Gorholt. Hun jobber hos hotellformidleren Venere.com i Roma.

Hotellformidlerne er nemlig observante på problemet. Flere av dem innbyr derfor kundene til å skrive om sine opplevelser og gi råd til andre reisende. Dette trykkes senere sammen med hotellbeskrivelsen på nettsiden.

I tillegg til sitt eget byrås nettside, anbefaler Gorholt også nettstedet virtualtourist. com for å lese gjestevurderinger.

Klagenemnd Når det gjelder flybilletter har du bedre muligheter til å klage i etterkant. For norske selskap, eksisterer en egen klagenemnd for rutefly. Denne behandler tvistesaker mellom forbrukere og flyselskapene. For å henvende deg hit, må du først ha tatt kontakt med flyselskapet.

De som går til nemnda, er eksempelvis kunder som opplever at de burde fått kompensasjon for forsinkelser eller tilstrekkelig erstatning for ødelagt bagasje.

15

Få de beste tilbudene Hva hvis du ikke vet hvor du skal? Du vet bare at du godt kunne tenke deg å reise vekk en helg! Et godt sted å starte er www.skyscanner.net.

Her fyller du inn den datoen det passer å reise, hvilken by du vil reise fra, men lar feltet for destinasjonen være blankt. Søkemotoren leter deretter frem forslag, og sorterer dem etter pris.

Spesialtilbud kan du finne også hos de nevnte søkesidene eller hos flyselskapene.

Eksempelvis har Norwegian to faste kampanjer som det er lurt å være oppmerksom på: En etter nyttår, og en i august. Da selges et høyt antall billetter til dumpingpriser, og du kan sikre deg en tur til Frankrike for under 200 kroner hver vei.

For å få vite om slike tilbud, kan du registrere deg som kunde på nettsiden og få et nyhetsbrev direkte fra selskapet til din epostadresse.

Språk Flere av hotell-nettsidene med best og fyldigst informasjon er på engelsk. Det samme gjelder de europeiske lavpris-flyselskapene Ryanair, Wizzair og Easyjet. Hvis du ikke forstår tilstrekkelig engelsk, kan det lønne seg å be en venn eller et familiemedlem om å være med deg når du skal bestille. På mange bibliotek kan du også få hjelp til å oversette.

Beregne tid Hvis du kjøper flyturer fra forskjellige flyselskap og er nødt til å mellomlande, må du beregne nok tid til å bytte fly. Husk at det kan oppstå forsinkelser.

Rekker du ikke neste fly og reiser med et annet flyselskap, har du nemlig ikke krav på ny billett. Du trenger nok tid til event. å hente bagasjen og sjekke inn på nytt.

På de største flyplassene kan det lønne seg å beregne 3 timer. På mindre flyplasser holder det stort sett med 2 timer.

Fra flyplassen Som ditt eget reisebyrå har du heller ingen norsk reiseleder som bringer deg mellom flyplass og destinasjonen. Dette er en bekymring for mange, men i sannhet ikke noe å kvie seg for.

Vil du stille forberedt, har alle større flyplasser en nettside som forklarer nøye hvordan du kommer deg mellom flyplassen og byen med tog, buss, taxi eller leiebil, hvor lang tid det tar, og hvor mye det koster.

Guidebøker beskriver også dette. Å stille uforberedt er heller ikke noe problem: Det er godt skiltet på de fleste flyplasser.

Men noen land er problematiske, f.eks. Japan som bare bruker japanske tegn.

16

AVISEN

GODT NETTVETT

Informasjon om Alle trenger ikke vite alt mulig om deg – beskytt deg selv når du ferdes på nettet.

Tekst: Tore Brevik – Tegning: Geir Helgen

Mange får et lite sjokk første gang de søker på sitt eget navn på Google og finner en god del informasjon om seg der. Navn leder til telefonnummer, adresse, kart, skatteopplysninger og kanskje bilder. Og har du de siste 10-15 årene vært aktiv i det offentlige rom, er det antakelig mange referanser til deg om du bruker Google eller en annen søkemotor. Ja, utveksling av informasjon er det internett er opprettet for – det er nesten ikke grenser for hva som finnes der.

I Seniornett-avisen for desember 2009 er det skrevet om sikkerhet på nettet i artikkelen Bedre føre var. Her skal vi gi deg ytterligere informasjon som kan hjelpe deg til å bli en trygg og flittig bruker av datamaskinen din med de fantastiske mulighetene som internett gir deg.

Hvor er informasjonen om deg kommet fra?

Ulike bedrifter, organisasjoner og forskjellige offentlige myndigheter samler opplysninger om deg når du anskaffer telefon, oppretter en konto på nettet, gjør innkjøp der, laster ned programvare, bestiller billetter, deltar i en konkurranse og spørreundersøkelse eller surfer på nettet. Omdiskutert er det f.eks. at skattemyndighetene legger informasjon om deg ut til allmenn beskuelse.

Du er sikkert også kjent med at noen ganger lekker dessverre også fortrolig informasjon ut pga. menneskelig feil. At for eksempel offentlig helseinformasjon kommer på avveier, er det ikke mulig for deg å gjøre noe med. (Vi har heldigvis Datatilsynet som god vaktbikkje for oss.)

Vi må imidlertid slå fast at informasjon som er kommet ut på nettet, er det nærmest umulig å få fjernet.

Personvern og brukerbetingelser De som driver nettforretninger bruker informasjon fra deg for å kunne handle mer med deg. De finner ut hva du liker og er opptatt av, slik at de senere kan gi deg personlige og skreddersydde tilbud.

For å kunne kjøpe noe over nettet må du bl.a. gi fra deg kredittkortinformasjon og opplyse hvor du vil at varen skal sendes. Se derfor etter på selgerens webside hva slags informasjon som samles og oppbevares og at informasjonen ikke blir solgt videre.

Dette står vanligvis under personvern/brukerbetingelser eller «privacy policy».

Finnes ikke dette, så ikke kjøp noe derfra!

Det beste er å handle fra kjente og pålitelige nettbutikker. Søk gjerne etter bruker­ omtaler på Google før du bestiller. Kjøper du f.eks. bøker på www.amazon.com vil du senere få tilbud om bøker de tror passer for deg. Tilbudet kommer som e-post og de

bruker ditt fornavn når de skriver til deg.

Du kan imidlertid for de fleste nettbutikker, krysse av på siden deres at du reserverer deg mot å få fremtidige tilbud.

Og husk å aldri gi fra deg kredittkortinformasjon til sider som ikke begynner med https:// i adressen. Bokstaven (s) står for sikker. Det skal også være en liten lukket hengelås der.

Ikke fortell mer enn nødvendig E-post er ikke sikker, og det du skriver der kan havne i uriktige hender.

Skriv aldri om kontonummer, passord og brukernavn i din e-post.

Husk også at banker og offentlige institusjoner ALDRI vil sende deg e-post og be om at du av en eller annen grunn skal oppgi kontonummer, passord og andre sensitive opplysninger. Får du slike henvendelser, så ikke svar.

17

AVISEN

deg på internett Sikre passord Bruk sikre passord og bytt dem fra tid til annen. Skriv dette ned i en liten notisbok som du oppbevarer på et trygt sted.

Begrensningens kunst – gjør det vanskelig for svindlerne Gi e-postadressen din bare til personer, institusjoner og organisasjoner du kjenner og stoler på. Det samme gjelder bosteds­ adresse og telefonnummer.

Dersom du registrerer deg på nettsider som senere skal sende deg informasjon og gi ulike tjenester, så fyll bare ut de feltene hvor informasjonen er påkrevet og som vanligvis er merket med en stjerne (*).

Det finnes dessverre kriminelle som søker og samler på ulike småbiter med opplysninger som de setter sammen for å få et bilde av deg og dine vaner.

Slike opplysninger kan de selge videre eller bruke for å plage deg, få tilgang til brukerkonti, stjele fra deg eller i verste fall overta identiteten din.

De kan til og med bruke teknologien til å ta kontroll over din datamaskin. Den som ikke har installert virusprogrammer som jevnlig blir oppdatert, løper en stor risiko for å få søppelpost, datavirus og at personlig informasjon kommer på avveie. (Vi viser igjen til artikkelen Bedre føre var.)

Slik kan svindlerne operere Her er et eksempel på «phishing» eller kriminell datasnoking: På e-post får du en dag en melding fra en velkjent forhandler som du tidligere har brukt på internett. Der står det at bestillingen din nå er klar til å bli sendt. Men saken er at du har ingen bestilling inne. Det er en god stund siden du bestilte noe derfra.

Du klikker allikevel på en markert tekstlinje som skal lede deg til den kjente for-

handlerens nettsted med felt for innlogging.

Siden ser ut til å være helt lik den du tidligere har brukt, men opplysningene der stemmer ikke. Kredittkortnummeret og adressen din er feil, og det bes om at du retter dette opp slik at firmaet kan rette feilen som er oppstått.

I god tro fyller du ut skjemaet som allerede har ditt navn, med kredittkortnummer, utløpsdato, CCV-nummeret på baksiden, din fødselsdato og adresse og e-post.

Og nå har skurkene alt de trenger for raskt å forsyne seg. Du forstår kanskje ikke at du har gjort noe utrolig dumt før du får kontoutdrag og ukjente krav og regninger.

Du får et svare strev med å kontakte bank og politi for å ordne opp i dette. datatilsynet.no gir gode råd på sitt nett– sted, se særlig Unngå ID-tyveri.

En god regel er selv å skrive alle adresser direkte inn i adressefeltet øverst i nettleseren, særlig til banker o.l.

Om du klikker på ferdig adressefelt i ukjent eller uventet e-post , kan du lett bli utsatt for «phishing» ved at du blir ledet til å oppgi kontonavn og passord til en falsk nettside. Slike nettsider forsøker å ligne

mest mulig på kjente nettsider. Denne slags form for kriminalitet er velorganisert og har stor utbredelse.

Nettkontakt gir mange gleder, men ikke inviter unødige problemer Mange er utrolig naive når det gjelder å legge igjen personlige opplysninger på sosiale nettverk som Facebook, Twitter, på slektsforskningssider og i ulike diskusjonsgrupper.

Tenk også på at bilder du legger ut til fri beskuelse kan misbrukes. Det kan f.eks. være bilder av dine badende barnebarn som du ikke ønsker at syke mennesker skal få tak i. Du bør også være forsiktig med å vise interiørbilder med verdifulle eiendeler som malerier, antikviteter og sølvtøy.

Du behøver heller ikke fortelle all verden når du er bortreist på ferie. Mange varsler om dette både i Facebook og som automatiske svar på e-post. Da kan du lett få uvelkomne gjester på besøk der hjemme mens du slapper av på feriestedet.

Be dine venner om ikke å legge inn bilder av deg og din famile på Facebook uten å få tillatelse fra deg. Be om at bilder som du ikke liker er der, må fjernes.

18

AVISEN

Bruk sosiale nettverk riktig Å bruke Facebook og andre sosiale nettverk som MySpace, Twitter, Windows Live Space og Skype (www.skype.com for gratis å kunne snakke med og se familie og venner) på internett, er både morsomt og utrolig kontaktskapende.

Du vil få mye glede av å bruke disse tjenestene, bare bruk litt omtanke og vær litt forsiktig med hva du legger ut av informasjon.

Pass på at du har krysset av riktig på innstillingssiden slik at bare de du ønsker skal ha adgang til deg og det du viser av opplysninger der. Her har du kontroll over hvem som har adgang til din profil og eventuelle delte bildearkiv.

Etter hvert som nettsamfunnene blir mer og mer populære øker også risikoen for at ødeleggende individer og kriminelle slutter seg til. Før du slutter deg til noe nettverk, undersøk hva slags personvern det er der.

Husk at for å være med, må du gi en del personlige opplysninger. Vær like forsiktig som om du skal gjøre netthandel. Gi bare fra deg det aller nødvendigste.

Også på disse sidene bør du ikke uten videre klikke på alt du mottar av informasjon fra dine kontakter. Det gjelder spesielt der det er forbindelser til nye sider utenfor nettsiden du er på. På Facebook kan det f.eks være lenker som inviterer deg til nye nettsamfunn, som skal teste deg eller kanskje ber om at du åpner for tilgang til adressene dine.

Det kan også dreie seg om sider som gir deg adgang til å laste ned spesielle brukerprogrammer. Det kan f.eks være mulighet til gratis å lagre og utveksle bilder. En vet at slike sider noen ganger blir benyttet av kriminelle som ønsker å få kontakt for å stjele personlig informasjon.

Selv om disse programmene blir tilbudt deg over Facebook-sidene, så må du ta de samme forsiktighetsregler som du tar med alt annet du laster ned fra Internett. Det kan være lurt å holde seg unna ekstraprogrammer som tilbys på mange slike sider.

Fildeling Fildelingsprogrammer kan gi deg uforutsette problemer. Du kan uten å vite det, komme i skade for å laste ned spionprogrammer, pornografi eller materiale hvor du ikke har kopieringsrettigheter.

Falske meldinger og tilbud Stol ikke alltid blindt på at en melding kommer fra en virkelig venn. Er du i tvil, ta kontakt på telefon. Noen kan ha brutt seg inn og sender falske meldinger og tilbud.

Datasnoking Nylig opplevde en kjent, offentlig person her til lands at noen hadde kommet seg inn på hennes Facebook-sider og postet pinlige, usanne meldinger om henne der.

Facebook og andre nettsteder opplever stadig oftere dataangrep. En vanlig måte datasnokerne bruker for å komme seg inn på forskjellige brukerkonti er ved at de går inn på en innloggingsside og klikker på «har du glemt passordet?»

kunne finnes ved å lete i åpen informasjon om deg på Facebook eller ved å søke på Google.

Vær for øvrig klar over at Google ikke bare er en ypperlig søkemotor (der alle dine bevegelser analyseres), men den driver også en mangesidig sammenknyttet kommersiell nettvirksomhet med bl.a. foto, kart, og e-posttjenester.

Vennegrupper Så forsøker de ved å bruke en e-postadresse (forhåpentligvis ikke din) som mange steder ofte gjelder som brukernavn. Deretter prøver de å gjette svaret på sikkerhetsspørsmål som «Hva er -din fødeby, -din mors pikenavn, -din beste venn?» osv. Opplysningene har de kanskje funnet på dine Facebooksider. Etter å ha analysert den informasjon som er lagt ut om deg på nettet, får de så raskt adgang til siden din.

Dersom det er mulig bør du selv velge slike kontrollspørsmål, og svarene må ikke

Du bør også vurdere hva slags grupper som du anmodes om å slutte deg til på Facebook. Du ønsker antakelig ikke å bli oppført som medlem av det som utarter til en mobbegruppe eller ytterligående religiøs eller politisk gruppe. Det er mange slags ytringer der ute. Gjør noen undersøkelser før du trykker på ja-knappen.

Du må regne med at alt du legger ut på sidene vil være der for alltid. Selv om du kan slette brukerkontoen din, så har det

19

AVISEN

vært mulig for hvem som helst på nettet til å kopiere, skrive ut og lagre bilder og videoklipp.

Velg dine nettverksvenner med omhu Mange, spesielt de unge, samler på flest mulige venner uten kanskje egentlig å kjenne alle sammen. Det finnes også mange falske profiler for å lure godtroende. Kanskje kan det være en idé å snakke med barnebarna om vennene de har på sosiale nettsteder?

Om du er på internett som deltaker på en chatteside (prateside) som Microsoft Messenger (MSN), der du snakker med ukjente, så husk at du ikke oppgir noe som du ikke vil skal bli offentlig kjent. Unngå detaljer som kan identifisere deg eller hvor du er.

Oppgi aldri telefonnummer eller e-postadresse.

Mange har skaffet seg anonyme e-postadresser og brukernavn som de bruker på slike sider. De har kanskje opprettet en konto hos for eksempel Hotmail (www.hotmail.com) ved å bruke et påfunnet navn.

Det er derfor nesten umulig å vite hvem du har kontakt med.

Selv om meldingene dine i utgangspunktet ikke inneholder noe du ønsker skal være privat, så har du kanskje ikke tenkt over at du ikke behøver å fortelle alle hvem som er mottakere av meldingen? Du videresender kanskje en god vits eller morsomme bilder, men sørger du for å slette reklamefelt og e-postadressene til alle som fikk meldingen før deg?

E-post og gode sikkerhetsvaner.

Som sagt er e-post ikke sikker om den da ikke er kryptert. Men det krever at både sender og mottaker bruker det samme krypteringsprogram. Utmerkede programmer, som er gratis, finnes på nettet. Men det er vel de aller færreste som tar slike drastiske forholdsregler. Vi kommer langt med å tenke litt over hva vi sender fra oss. For sensitiv informasjon bør du kanskje bruke rekommandert brevpost?

Dersom du vil sende meldingen til flere uten at du vil mottakerne skal se hvem du har sendt til, ikke benytt adressefeltet øverst, men i feltet merket BCC (blind carbon copy) skriver du e-postadressene. Dermed er det ingen som ser eventuelle andre mottakere.

Det er dårlig skikk å videresende e-post med en masse unødvendig informasjon i

tekst- eller adressefeltet. Dette tar irriterende mye plass, og du videresender andres e-postadresser til uvedkommende. For slike spøkefulle forsendelser bør du også fjerne ditt eget adressefelt nederst, der det gjerne står navn, adresse, telefon og e-postadresse.

Før eller senere befinner slike vandrebrev seg hos mottakere kanskje på den andre siden av kloden.

Mange velger i dag å ha full avsenderinformasjon bare til mottakere som du vil skal ha det. Til kjente er det antakelig nok med fornavnet ditt - og til barnebarnet, bare «Mormor».

Kjedebrev som inneholder trusler dersom du ikke sender det videre, bør stoppes og kastes i søppelbøtta.

«Vart du skræmt no?»

Hensikten med denne oversikten var slett ikke å skremme deg. Vi vil du skal bli flink til å bruke maskinen din. Internett er en kilde til informasjon og underholdning.

Vi har bare ønsket å gjøre deg litt bedre kjent med hva som kan skje om du bare klikker i vei uten å bruke godt nettvett.

Da sparer du deg for unødige problemer slik at du blir en fornuftig internettbruker til glede for deg selv og andre.

20

AVISEN

Bok på brett Lesebrett eller bærbare leseplater betyr nok ikke slutten på papirbøkene i bokhylla vår, men tilgjengelighet og lesevaner er under rask endring.

Tekst: Tore Brevik

Lesebrett Her i Norge er det hittil bare de mest teknisk interesserte som har kjøpt et lesebrett.

I følge Handelshøyskolen BI er det bare 0,6 prosent av befolkningen som har et slikt brett. I USA har det hittil vært kvinner over 55 år som har vært de største brukere av lesebrett og e-bøker.

Et lesebrett er en elektronisk leseenhet hvor den elektroniske teksten kan leses på en skjerm. Leseopplevelsen blir tilnærmet den samme som om du leser en vanlig papirbok.

Du skal kunne bruke brettet i sterkt lys.

De mest kjente lesebrettene er i skrivende stund: • Amazon Kindle • Sony Reader • iLiad • Cool-er • Nook (fra Barnes and Nobles) • Cybook Alle disse brettene viser teksten i svart/gråtoner mot hvit bakgrunn.

Og så har vi iPad, nyankommeren fra Apple.

Dette er en såkalt hybrid, en mellomting mellom et lesebrett og en liten, men kraftig datamaskin med alt du er vant til å bruke en PC til. Til denne er det også en tilhørende nettbokhandel, iBook Store. Formatet som brukes er EPUB (electronic publication), men også PDF-formatet støttes.

Det regnes med at det i første omgang vil bli tilgang til rundt 1000 titler.

Det er altså standardiseringsproblemer, men med lanseringen av iPad, ser det ut til at EPUB blir vinneren.

Momskrigen Og så har vi momsen og kampen om leserne. Finansdepartementet, som naturlig nok tenker mer på raske inntekter enn kultur, har slått fast at det norske momsfritaket for bøker ikke gjelder for e-litteratur. Norske bøker har i lang tid vært momsfrie og mange vil nok synes at norske e-bøker nå blir for dyre slik at de heller vil velge å kjøpe fra Amazon og Apple.

Kampen om hvem som skal styre denne delen av det norske kulturtilbudet er så langt fra avgjort.

Amazons Kindle Her må du kjøpe bøker fra Amazons nettbokhandel og de kan ikke overføres til andre lesebrett. Denne nettbokhandelen tilbyr nå over 230 000 bøker og tidsskrifter som kan lastes ned trådløst.

EPUB-formatet støttes også av flere andre lesebrett, og den norske bokbransjen vil antakelig bli enige om å satse på det samme.

Den nyeste versjonen av Amazons lesebrett, Kindle 2, er omtrent én cm tykk, er på størrelse med en bok av samme tykkelse og veier omtrent det samme. Brettet kan lagre mer enn 1500 bøker og har 2 GB hukommelse.

Hvilke lesebrett du kan bruke varierer i henhold til hva slags kopibeskyttelse e-boka har. Den norske forlagsbransjen skal lansere sin e-bokløsning i disse dager.

Det er lett å bla i sidene. Det er imidlertid ingen pekeskjerm (touch screen). Selv eldre med stive fingre bør kunne bruke kontrollene uten problemer.

Formater og standardisering

Det er lett å lese teksten. Teksten er klar og siden flimrer ikke, slik som det kan gjøre på brett som har siden opplyst innenfra. Kvaliteten når det gjelder gjengivelse av fotografier er mindre god. Det innebygde batteriet skal holde opp mot 5 timer før det må lades opp.

Prisen er rundt 360 USD. Prisen på e-bøker fra Amazon som overføres trådløst, har lenge vært 9.99 USD, men er nå av bokutgiverne presset opp mot 15 USD og mange venter derfor kanskje til boken kan kjøpes som paperback.

Mange velger å abonnere på tidsskrifter og aviser elektronisk. Brettet har USB-inngang slik at du kan overføre fra din PC. Du kan også lytte til lydbøker og MP3 musikk, men høyttalerne gir ikke den beste lyden. Du kan heller ikke surfe på internett.

Amazon har nå gjort sin Kindle-applikasjon tilgjengelig for nedlastning for Mac-brukere. Amazon har tidligere kommet med Kindle-programvare for iPhone og Windows, men nå har de utvidet dette til også å støtte Mac OS X. Programmet gir mulighet

21

AVISEN

til å lese alle Amazons 450 000 Kindle-bøker uten at du har et Kindle-lesebrett.

Med Kindle kan du lese e-bøker kjøpt fra Amazons store bibliotek, men Kindle er mer enn bare dette lesebrettet. Med Kindle-programvaren, som er tilgjengelig gratis fra Amazon, kan du lese og organisere dine bøker som du har på Kindle lesebrett eller din iPhone. Amazons strategi er tydeligvis å være tilstede der brukerne ønsker å lese en bok, uavhengig om det er en iPhone, Mac eller deres egen Kindle.

Apples iPad iPad skal visstnok bli å få kjøpt i norske butikker i løpet av våren. iPad veier 670 gram, er bare 1,3 centimeter tykk, og kommer i to forskjellige utgaver som hver kan konfigureres på tre måter: 16GB, 32GB og 64GB. De amerikanske prisene ligger fra 499 opp mot 829 USD for den dyreste utgaven.

Dette er som sagt en liten datamaskin som er kompatibel med flesteparten av de hundretusener av programmer som allerede er utviklet for iPhone, inkludert flere nye programmer som er utviklet spesielt.

WLAN-utgaven er ikke låst til noen teleoperatør, mens versjonen med både 3G og WLAN vil sannsynligvis bli solgt gjennom mobilforhandlere sammen med ulike abonnementspakker for datatrafikk. (WLAN = Wireless Local Area Network/ Lokalt trådløst nettverk i ditt eget hjem, på en kafe eller offentlig sted hvor du får internett-tilgang. 3G = mobiltelefon-nettet).

iPad har en 9,7-tommers IPS-skjerm med høy oppløsning, LED-bakbelysning med et skarpt og klart bilde. Den kan derfor brukes til nettlesing og visning av filmer og bilder. Du kan velge skriftstørrelse og hvordan teksten skal vises på skjermen. Du kan tilpasse lysstyrken slik at du kan lese i all slags lys. Antakelig ypperlig for bruk i senga. Brettet kan også lese høyt for deg.

Det er ikke noe som heter opp eller ned – uansett hvordan du snur den, vises innholdet riktig vei. iPad bruker en skjermteknologi som kalles IPS (in-plane switching) som gir en bred visningsvinkel på 178°. Nesten uansett hvordan du holder din iPad, får du et klart bilde med god fargegjengivelse og kontrast.

Pekeskjermen på iPad bruker samme teknologi som iPhone. Men på iPad har teknologien blitt utviklet og tilpasset en større overflate. Du kan zoome inn på et kart, bla gjennom bilder, se på e-post eller delta i et TV-spill.

Du skal, i følge Apple, kunne surfe på internett via Wi-Fi, se på videoer eller lytte til musikk på iPad i opptil 10 timer. Du kan synkronisere den med andre maskiner og koble til annet utstyr inkludert høretelefoner slik at du ikke forstyrrer andre.

Gratisbøker Du er ikke bundet til Apples egen bokhandel, da du kan legge inn titler i EPUB-formatet. Du kan f.eks laste ned gratis mer enn 1 million titler som stilles til rådighet gjennom Google.

En revolusjon Det kan ikke være tvil om at vi står foran en stor revolusjon når det gjelder våre lesevaner og hvordan vi skaffer oss tilgang til bøker og annet lesestoff for underholdning og læring.

Jon Bing, forfatter og professor i rettsinformatikk, skrev i 1984 i essaysamlingen «Boken er død, leve boken» hvordan datateknologien nettopp vil snu opp ned på formidlingen av litteratur: «Den gammeldagse papirboka er på vei ut enten vi liker det eller ei. Telefonkataloger og lovsamlinger er eksempler på det. Elektronikken tar over. En digital leseplate veier mindre enn en fyldig pocketbok, men rommer et helt bibliotek. Dette vil styre utviklingen framover», spådde han.

Muligheter og utfordringer Papirbøker og bokhyller vil nok i lang tid fortsette å eksistere i våre hjem. Men når du i nær fremtid skal på reisefot, vil du kanskje putte et lite lesebrett med et helt bibliotek og stadig oppdaterte aviser i sekken. Dette tar liten plass og veier lite. Det er mange som tror at tunge skolesekker snart vil gå over i historien.

Og flere og flere av oss vil ønske å kunne ha med oss en liten datatavle som ikke bare tilfredsstiller leselysten, men også gir oss alle de andre mulighetene som vi etterhvert har lært oss å bruke.

Teknologien går stadig videre. Utfordringen blir å kunne koble fra, søke, finne og nyte de gode sider av livet som selv ikke den beste elektroniske mirakelmaskin kan gi oss. Kanskje bør vi også stoppe opp og se oss litt tilbake i tid?

22

AVISEN

Rapport fra en ny Tekst: Bodil Brøgger

Nå har jeg også fått en Facebook-konto.

Navn, e-post-adresse og passord var alt som skulle til for å bli registrert. Foreløpig bruker jeg kontoen for å lære hvordan dette fungerer. Aner ikke hva som legges ut i full offentlighet og hva som forblir privat mellom to. Derfor skriver jeg om nøytrale ting.

en lang liste. Så må jeg klikke på den som skal få hilsenen, og da kan jeg velge: Send en melding.

Der kommer det opp en meldingsboks med e-postadressen automatisk på plass. Meldingen kan skrives og så sendes. Håper dette er måten å gjøre det på.

«Venner»

Annonser

Noen har oppdaget at jeg også er på Facebook og har invitert meg til å bli «venn» med dem. Det har jeg med glede akseptert.

Så nå har jeg flere som står på min liste over venner.

Selvfølgelig dukker det opp annonser på Facebook. Det er tilbud om strøm til innkjøpspris (Fjordkraft), keramikk-kurs (Folke­universitetet), Hjelp barna på Haiti (SOS-barnebyer) og Mageproblemene er borte (Lectinect Mage) og mange andre.

Spennet er enormt.

Men nå ramler det inn med forslag om at jeg skal bli venner med deres venner. I høyre spalte dukker det stadig opp nye navn med bilder. Særlig er det en svenske som må være Facebook-venn med hundrevis av mennesker. Tror ikke det er mine venner som aktivt sender meg disse forslagene.

Invitasjoner Nå er det kommet en annen variant for å skaffe meg flere venner på Facebook.

Det kommer opp en beskjed: «You are now friends with Anne Andersen. Deretter kan du vise Anne sin profil. Kanskje du også kjenner noen av vennene hennes:» og så er det en lang, lang rekke med navn. Nedenfor hver er det en pen knapp: «Legg til som venn». Noen kjenner jeg, noen er helt ukjente.

Men det blir jo litt av jobb å skulle spørre om å bli venner med noen av dem. Går ut fra at om jeg klikker på «Legg til som venn» får de en beskjed på sin Facebook-side og i sin e-postkonto om de vil bekrefte vennskapet vårt.

De samme typer annonser dukker også opp på gmail, Googles e-post-tjeneste. Online HMS kurs kr 1990, Nettbasert HMS kurs for ledere. Internkontrollsystem inkludert!

Kjærlighet på Farris Bad - Nyt et døgn med den du er glad i fra 1685, Rehabilitering.

Treningsapp. til seriøs trening direkte til private og bedrifter

Først må jeg klikke på Profil, som viser informasjon om meg. Så må jeg finne det feltet der det står bilder av mine venner.

Om den aktuelle ikke er der, må jeg klikke på Vis alle. Da kommer alle vennene opp i

«Privat 2.0» Voksne i alderen 40+ legger ofte ufrivillig ut privat informasjon i full offentlighet, selv om den kun er ment for de nærmeste.

- Yngre deler mest av bilder og informasjon, men de har en veldig stor grad av kontroll over hvem de deler med, sa forsker Petter Bae Brandtzæg ved SINTEF da han deltok på NRK Puls-programmet Se-meg-generasjonen.

SINTEF-rapporten «Privat 2.0», som er gjort på oppdrag fra Forbrukerrådet, omhandler bruk av sosiale medier i Norge.

66 prosent av nettbrukerne her i landet bruker nettsamfunn.

Er det en utvelgelse for hvilke annonser som vises for meg? Da må de lese min Facebook eller min e-post!

De over 40 har ikke den samme erfaringen knyttet til sosiale medier som de yngre. Derfor blir de ofte overrasket over hvem de deler bilder og informasjon med. De godt voksne er fortsatt på et prøve- og feilestadium.

Se-meg-generasjonen

Sladring

I dag tok NRK Puls opp sosiale medier, særlig blogger og Facebook. Programmet ble kalt «Se meg-generasjonen. Om reality, blogging, behovet for å bli sett for enhver pris».

Da jeg klikket på Spill, som dukket opp i venstre spalte, kom det sladring om hva mine venner har drevet på med.

En mor har laget en familieblogg, men der er hun er forsiktig med å legge ut bilder av barna sine. En kreftsyk ungjente brukte bloggen som en støtte og trøst midt i en langvarig og vond behandling. Det ble også tatt opp ungdom som for enhver pris vil på TV, og hvilken virkning dette kan få for dem senere om de får oppfylt drømmen sin.

Private meldinger Jeg tror jeg nå har funnet ut hvordan jeg skriver private meldinger. Det var ganske innviklet å finne frem til.

Svaret: «Kjenner ikke til noen kurs på området, det å spørre rundt seg er nok det lureste. Å få noen til å vise seg hvordan de gjør det. Men det er lett å prøve seg frem.

Angst for teknologi er nok den største hindringen, så lykke til.»

Etterpå var det nettmøte, hvor publikum kunne stille spørsmål og få svar.

Jeg spurte om hvor det går an å lære å bruke disse sosiale mediene: «Nå kommer seniorene etter på Facebook osv. På Seniornetts kontor i dag diskuterte vi det, for det er aktuelt for eldre også. Men hvor kan vi lære om dette? I vår aldersgruppe kaster vi oss ikke bare uti det og prøver.»

Venners nylige aktivitet: – FarmVille (1 venn) – Nina Vik: played about a month ago – Birthday Cards (2 venner) – Nina Vik: played about a month ago – Tom Pedersen: played about 3 months ago

Arrangementer Niesen min bruker Facebook når hun skal ha et arrangement sammen med noen venner. Hvordan gjøres det?

I venstre spalte er det en knapp med et kalenderbilde og tekst Arrangementer. I midtspalten kan jeg nå klikke på Opprett et arrangement, og får fram et skjema, Create an event, med halvt engelsk og halvt norsk tekst. Steg 1 er å finne på en tittel, slagord, sted og når det starter og slutter.

23

AVISEN

Facebook-bruker Et viktig punkt, fortalte niesen min, var å velge mellom forskjellige alternativer for personvern.

OPEN, Åpen = Alle kan se dette og svare på invitasjonen CLOSED, Lukket = Alle kan se omtalen, men innholdet vises bare til gjester og bare de kan svare SECRET, Hemmelig = Bare de inviterte kan lese om dette arrangementet og svare

Grupper Facebook sender stadig vekk meldinger om at en venn har blitt med i en gruppe, som kan hete: MAMMA’er på facebook eller Redd Madam Bergen & Søstrene Hagelin, NÅ!

Her er det visst bare å slippe seg løs. Det svinger fra det mest høyverdige til det helt latterlige og absurde. Og så er det grupper for spesielt interesserte. Se på dette utvalget: Free Aung San Suu Kyi We challenge EU and UN to make peace in Congo - NOW ORGANDONASJON REDDER LIV Ja til momsfritak for frivillige organisasjoner Øk 200-kronersgrensen for moms og toll på pakker fra utlandet NÅ!

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen!

Foreningen for bevaring av truede taktarter PROTESTAKSJON MOT BENSINPRISER Få Skomakergata tilbake på NRK!!!

Den nasjonale forening mot orddeling (særskriving) Vi som elskar grammatikk I have sung in a choir with someone in this group Vi som vokste opp i Mjøndalen Nå er jeg medlem av Naturen i Hof, hvor jeg er nokså ofte. Den har 80 medlemmer som har lagt ut nydelige naturbilder fra bygden.

Andre kan kommentere bildet, eller spørre om hvor det er tatt. Det er også mulig å klikke på Liker, så kommer navnet ditt opp som en som liker det.

Fordeler Nå har jeg plutselig opplevd fordeler med å være på Facebook.

En venn ble valgt til et viktig verv. En annen mistet en god læremester og venn (i den gammeldagse betydningen av venn). Begge skrev om det på Facebook-siden sin. Dermed var beskjeden spredt, og mange ble underrettet på en effektiv måte.

dekodere, mobiltelefoner osv. osv., fordi de ikke «skjønner seg på sånne nymotens greier».

Slette?

Vi som egentlig er for gamle

Jeg har skrevet en flåsete og dum melding på Veggen til en venn, slik at alle Facebookbrukere kan lese det som står der. Hvordan få det vekk? Er det mulig? Vennen har fått en unnskyldning i en privat melding. Men det vil ikke hjelpe om jeg skriver en ny (offentlig) melding på Veggen hans. Det som må gjøres er å få vekk den første.

Nå har jeg funnet en artig liten gruppe: «Vi som egentlig er for gamle for Facebook».

Der kan vi vel skrive av oss frustrasjonene over at de unge ikke tror vi kan greie det og heller ikke klarer det.

Det er vel ikke mange som er opptatt av det som skjer i en liten krok av Facebook-universet. Men jeg risikerer at det jeg skrev er blitt kopiert og offentliggjort et eller annet sted på internett. Da vil det leve sitt eget liv utenfor min kontroll.

Fjerne meldinger En ung venn har vært så snill å gi litt opplæring i å fjerne uønskede meldinger: «Når du holder musen over meldingen, enten den er på din egen eller andres sider (wall), skal meldingen «fjern» eller «remove» komme opp automatisk til høyre for meldingen. Når du trykker der, fjernes meldingen.

Du kan fjerne meldinger du selv har skrevet på andres sider, og samtlige meldinger du selv eller andre har skrevet på din egen side.»

Så enkelt når man vet hvordan det skal gjøres. Godt å ha gode rådgivere. Skulle bare ønske det var lettere å finne denne fremgangsmåten på egenhånd.

Du vet du bor på bygda når...

En venn er blitt medlem av Facebook-gruppen: Du vet du bor på bygda når...

En av mange gode observasjoner der: – du kommer på besøk i jula og må ta en rundtur til alle naboene og fikse alle mulige elektroniske greier som datamaskiner,

Slikt kaller jeg godt naboskap.

Det er tre grupper som heter noe med «Bestemødre på Facebook». De har mange medlemmer. Der er det livlig bestemorskryt av godungene. Godt å ha et sted å dele gleden.

Facebook’ere over 50 år.

En venn har funnet en gruppe: «Hvorfor er det så svært at finde venner/personer der er +50 år her på Facebook? Hører vores årgange til IT-alderens analfabeter? Nej vel!

Lad os se hvor mange vi kan blive i gruppen!»

Hittil er det 4939 medlemmer, både danske, svenske og norske. Her diskuteres det livlig.

Noen klager over at de ikke finner sine gamle klassekamerater på Facebook, mens andre har funnet mange.

En sier: «Jeg er snart 70 år og hygger meg med Facebook daglig. Er det første jeg må sjekke om morgenen. Ville ikke vært foruten » En annen: «Åh, det er dejligt at være over 50 år og direktør i eget liv, særlig nu hvor vi har forår og sommeren venter (62 år)».

Fra en blogg-lignende tråd på Debatt hos www.seniornett.no.

24

AVISEN

Rapport fra Seniornett Støren Det er vel 2 år siden vi i Støren Pensjonistforening satte i gang med PC-opplæring. Behovet for dette hadde lenge vært oss bevisst. Men det er både fysiske og psykiske hindre som må forseres.

Blant de fysiske teller økonomien. Uten støtte må en bekoste PC, bredbånd, skriver, kanskje utgifter til kurs. Dette blir fort kr 10 000 første året. Særlig enslige minstepensjonister med egen leilighet eller hus greier knapt å tenke seg mulighet for noe slikt.

Tekst og foto: Mathias Bruheim

er mest anvendelig. Og forretningene yter gratis service godt utover hva PC-kjøp og garantibevis lover. Det er jo som oftest programvaren som lager krøll. Men konkurranse fører til tankevirksomhet.

Det har hele tiden også vært endel heimebesøk. Det skal så lite til før PCen blir avvisende og nekter å samarbeide. Noe kan ordnes på tlf. Men det er snart gjort for Ragnar, Gøran eller meg å hive seg i bilen. Etter hvert har vi lært opp godt over 40 på disse to åra. Vel halvparten er minstepensjonister.

Hittil har en person hoppa av. Resten har lært og greier seg bra. Bevis f.eks: flere «skyper» med familie, med barnebarn i vårt vidstrakte land og i utlandet på ferie eller utflytta.

Seniornett Norge er vel verdt en sang

Ragnar Wisløff veileder Gunnar Lund, Hans Olav Lund og Hildur Stølan.

Kursing og Internett Det første kurset gikk over 5 dager. Vi fikk holde kurs på møterom med PCer hos Midtre Gauldal kommune, og 8 stk deltok.

Seniornett Norge hadde vi på tråd og mail fra første stund. Vi fikk derfra tilsendt studiehefte, kr 190 som ble kursets eneste utgift.

Og etter at ”studentene” hadde lært å slå på PCen og kjenne på tastene, var engstelse og frykt overkommet. Det ble etter hvert erstattet med entusiasme og energi og det gikk bra. Første heimelekse var å legge kabal.

Sparebank SMN1 var innom og nettbetalingsprosedyrene gikk det greit å beherske.

Høsten 2008 flyttet vi over til Eldresenteret Aktiviteten. Der er det plass nok med bredbåndkontakt på veggen. Med 2 rutere og 22 kabler, prosjektor, storskjerm, høyrøstet tale og kaffestund med stillere tale, har vi det slik vi vil. Vi vasker etter oss og slipper med kr 200 i husleie.

betyr egentlig: å løpe side ved side) og vår virksomhet har gått over til Internettkafe de to første fredagene hver måned.

Service og heimebesøk

De som holder til der inne vet hva vi trenger og er alltid velvillige og hjelpsomme - gratis!

Og vi hilser til alle seniornettklubber som holder på med samme slags aktiviteter eller er i startfasen der behovet lyser mot oss.

Bruk tilbudet om egne hjemmesider og oppdater – oppdater. En særlig utfordring til nordtrønderne: Ut i løypa!

I begynnelsen av april fikk vi installert bredbånd på Aktiviteten. Fredag 9. april hadde vi internettkafe, og alt fungerte vel hos alle 11 deltakere. Godt å slippe å dra med seg den store kofferten med 2 rutere og 20 kabler.

Bildene fra oss forteller mer……og dere finner oss under Sør-Trøndelag – Lokal­ klubber - på www.seniornett.no.

Vi er heldige på Støren som har Expert- og Elkjøp-butikker her. Det er jo bærbart som

Også til Budalen Vi ble bedt om å delta med undervisning på liknende kurs sist høst i Budalen. Det deltok 10 nybegynnere. Men kurset var overtegnet og det er nå starta opp med to nye kurs der i egen regi. Dette har alt i alt spredt seg til flere steder med kurs i Gauldalen. Nå har vi gledelig konkurranse (concure er latin og

Seniornett Støren har besøk på første Internettkafe i februar. Judith Nilsen fra Seniornett Norge var innom oss på en av sine turneer. Her sitter hun sammen med Hildur Stølan og gammeldyrlegen.