Seniornettavisen 3 2011

Returadresse:

Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo

AVISEN

Foto: Sivagnanam Jeevakumaran

NOV E MBER 2011 • 12. Å RG A NG • w w w. senior net t .no

Velferdsteknologi

PC, nett og slektsgransking

Slik bruker du nettbank

Side

Side

Side

4

6

12

2

AVISEN

Leder 3a

Ta vare på din PC både fysisk og mht innhold av programvare. Igjen har vi en artikkel om sikkerhet. Denne gangen i forbindelse med en artikkel om nettbank. I tillegg til allmenn sikkerhet får du vite hvilke krav du må stille til din PC før du begynner med nettbank.

Nettbank ja, her er du inne på et av de bedre hjelpemidlene PCen kan gi deg. I disse dager med innskrenkninger i banktjenester kan du rolig sitte hjemme og ordne din økonomi. Betale dine regninger og ha oversikt over dine kontoer. kedsføring Kan du det ene så er det enklere å lære seg det målene kan i samråd med Color Line bruke andre, både kommune og stat har en mengde oen i egen kommunikasjon som informasjon om nødvendige opplysninger liggende klar for deg til de mottar inntekter fra spill på Color Line. å lese på din PC. Og husk at papirets tid nesten er or Line må dekke kostnadene med markedsforbi. ngen, herunder evt. tapte reklame/sponsorVelferdsteknologi, i og for seg et skremmende tekter som følge av den ledig plassen som går ord, men når du går det nærmere i sømmene d til å presentere Color Lines logo. vil du se at teknologien er i din tjeneste. Den vil gjøre deg i stand til å bo lengre i din egen bolig. sentasjonen må ikke bære preg av å være en Det tekniske vil gi beskjed til hjelpepersonell lameannonse. om at du for eksempel har falt, eller du kan or Line kan kjøpe reklameplass hos formålene selv trykke på alarmen hvis du føler at du markedspris. trenger hjelp. Det kan også installeres en rekke teritilsynet vil kunne følge opp med stikkprøver. dubeditter som kan gjøre din hverdag tryggere.

Forhåpningen er også at teknologien vil frigjøre ene kan lastes ned fra Color Lines bildearkiv hjelpepersonell slik at den personlige kontakten du finner under pressesenter på våre nettsider og de varme hendene kan opprettholdes, eller ine.nohelst økes.

er informasjon om logobruk kontakt sk@colorline.no

Innhold: PCen – til trøst i sorgen

3

Velferdsteknologi

4

PC, lotteriverdige nett og slektsgransking form 6 Logobruk ved markedsføring av Vil du finne dine aner?

Hvem har ikke hørt om The Gathering i Viking­ skipet på Hamar? Hit strømmer ungdom og ikke helt unge til den store datafesten hver påske.

Alle har vi vel fantasert om tilstandene med så mange «datagale» på et brett.

I artikkelen om fenomenet får vi virkelig vite hvilket fabelaktig arrangement det er med over 5000 deltagere. De kommer med sine PCer i alle varianter og kobler til et digert, raskt datanett.

Her går det i spill, kommunikasjon, utveksling av Logo liggende kunnskap og utvikling av vennskap.

Også i dette nummeret har vi med to klubb­ Foretrukken logo. historier. De er helt forskjellige og kan sikkert gi tips til andre som driver en klubb, eller lurer på om de tør starte en. Er det spørsmål i forbindelse med drift av eller start av klubb så har du alltid en hjelpende hånd fra Seniornett.

8

Nettleser

10

Bruke nettbank

12

Sikkerhet på nettbank

13

Linux – en leserrespons

14

The Gathering

15

Seniornett Lundetunet

18

Seniornett Larvik

19

SeniorSurf -dagen 2011

20

Logo stående Benyttes i tilfeller hvor liggende logo ikke er egnet.

Redaktør Thomas Eckersberg

Vil du ha flere Seniornett-aviser? Kontakt Seniornett.

Trykk: Avis Trykk AS, Hamar

Utgiver: Seniornett Norge

Journalistiske bidragsytere: Bodil Brøgger, Joop Cuppen, Asbjørn Jønholt, Karen Kvamme Hagen, Ivar Leveraas, John Morten Malerbakken, Kirsten Moe, Elisabeth T. Nielsen, Nils M. Nielsen, May-Brith Solberg

Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg

Tegninger: Geir Helgen

Opplag: 15.000

Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Eli Heiberg Sølvi Kristiansen Ragnhild Reistad Anne-Mari Simers

Foto:

AVISEN

November 2011

Olav Bjerva, Thomas Eckersberg, Aud Gulvik, Karen Kvamme Hagen, Sivagnanam Jeevakumaran, Sjur Olsborg Grafisk formgiving: Idé Trykk AS, Furnes, www.idetrykk.no

Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS

Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo e-post: kontor@seniornett.no

3

AVISEN

PCen – til trøst i sorgen May-Brith Solberg fra Ringerike sitter i Seniornetts styre. I denne ­artikkelen skriver hun om et svært personlig tema, om hvordan hennes datakunnskap har vært til hjelp i tunge tider.

Mannen min hadde vært syk lenge med en uhelbredelig kreftdiagnose. Plutselig «eksploderte» kreften og han døde etter mange vonde uker, 58 år gammel.

Det er ingenting som oppleves sterkere enn det å miste en av sine kjære. På syke­ huset jobbes det profesjonelt, du får døds­ attest og en haug med brosjyrer i hånden som informerer om hva du må gjøre videre, og du reiser hjem med et knust hjerte og fullstendig forvirret.

Du er utslitt og blir langt fra så effektiv som du ønsker å være. Sykdommen og dens påkjenning er utmattende for den som ikke er syk også. Død er så definitivt.

Virkeligheten er tøff… Ditt indre liv settes på hold.

Begravelsesbyrået kommer raskt på banen og hjelper, men avgjørelsene må du selv ta. Etter 5 dager har det offentlige fått oppdatering og jobben med å besvare alle spørsmålene begynner.

Da blir PCen min trøst og mitt hjelpe­ middel, og jeg er veldig takknemlig for at jeg behersker programvare og Internett.

Til presten som skal forrette i begra­ velsen skriver jeg ned fakta om mannen min, hendelser og hyggelige minner og stunder fra livet vårt sammen, fletter det med en fil jeg har fått tilsendt på mail fra min manns bror som beskriver barndom og ungdom. Etter gjennomgang av materialet med presten sender jeg han det som vedlegg i en mail.

Etter begravelsen starter arbeidet med NAV, Storebrand, IF, banken (regninger skal betales og betalingsfrister overholdes).

Faste oppdrag skal overføres i bank, NRK, strøm, Canal Digital, skattekontor etc, etc.

Ved å bruke PCen og Internett til endringer og gjøre avtaler, sparte jeg tid, det gikk raskt å overføre abonnementer og firmaene/oppdragsgiverne foretrekker at man bruker nettet. De har tilrettelagt sine websider for slike typer oppdrag.

Det eneste stedet jeg måtte møte opp personlig var i Skifteretten for skifteattest.

Vårt lille småbruk inneholder mange ting jeg ikke lenger har bruk for, da er finn.no riktig adresse. Jeg fotograferte traktor, henger, veiskrape, snøfreser, motorsykkel for å nevne noe. Overførte bilder og tekst til den gode Finn og responsen har ikke latt vente på seg. En utrolig fin markedsplass!

Jeg har prøvd å være konsentrert og effektiv, PCen har vært arbeidsbesparende og en unnsetning.

Hva med sorgen? Midt oppe i effektivi­ teten har jeg grått alene, på skulderen til familie og gode venner. Sorgen har vært overveldende og til tider lammende. Noen ganger tviler jeg på om jeg kommer over sorgen, men jeg vet også at sørgeprosessen til slutt vil lindre smertene, men at det vil ta tid.

En god venninne sa: Let etter nye opple­ velser. Vær åpen for å bli til på nytt.

Livet er verdifullt, uansett hvor kort eller langt det får være, og det lever videre.

May-Brith Solberg var med å starte opp Seniornett Hønefoss for 6 år siden, ble valgt til leder og har vært det siden.

Hun er utdannet datatekniker og har jobbet med data mer eller mindre siden 1967. Ble ansatt i A/S EDB i 1975 der hun bl a jobbet som systemkonsulent i PC-avdelingen da den ble etablert. Hun har i samme firma også innehatt administrative jobber. I den forbindelse studerte hun Personaladministrasjon, Samarbeid og ledelse og Strategi på BI. Var også kursinstruktør på PC. May-Brith Solberg hadde vært ansatt 30 år i EDB da hun sluttet. I 20 av disse årene pendlet hun Oslo – Sokna, da orket hun ikke mer pendling.

4

AVISEN

Velferdsteknologi

En god måte å gjøre livet lettere på eller overvåkning?

En ny type teknologi er på vei inn i vårt ganske land. Om få år kan glemske og demente få mulighet til å bo lenger hjemme – ved hjelp av sensorer, alarmer, medisinautomater og datamaskiner.

Tekst og foto: Maren Kvamme Hagen

– Dette er en såkalt «memoplanner».

Her får du beskjed om dagens gjøremål, avtaler, påminnelse om når du skal ta medisin og hvem som har bursdag. I tillegg kan du se på familietreet med bilder av hele familien, slik at du kan memorere navnene før besøk, forklarer Linda Mittet, IKTrådgiver i Bærum kommune, mens hun peker på en dataskjerm.

«Det er en økende etterspørsel etter teknologi som kan kompensere for glem­ somhet og demens, slik at brukeren klarer seg lengst mulig i egen bolig. Forholdene i Norge ligger svært godt til rette for å utvikle og ta i bruk velferdsteknologi. Norge har høy levestandard og en befolkning som er blant de beste i verden til å ta i bruk nye tekniske muligheter,» skriver utvalget i sin rapport.

Kan være vanskelig å identifisere seg med

Hun viser oss et av de første prosjektene om velferdsteknologi i Norge, på Henie Onstad Seniorsenter i Bærum. Det er snakk om teknologi som er designet for å gjøre hverdagen enklere for eldre, spesielt de som sliter med demens og glemskhet.

Regjeringen har som mål at innen 2015 skal alle kommuner i landet kunne tilby dette til sine innbyggere.

I juni leverte Hagen-utvalget som utredet forholdene for velferdsteknologi, sin rapport, Innovasjon i omsorg, til Regje­ ringen. Utvalget var ledet av Kåre Hagen, professor ved BI.

Med eldrebølgen står vi foran en dobbelt demografisk utfordring – den aldrende befolkningen får økt behov for helse– og omsorgstjenester, samtidig som tilgangen til arbeidskraft synker. Kan teknologien hjelpe?

Ja, håper Linda Mittet og de andre som er involvert i forprosjektet «Trygghets­ pakken», et samarbeid mellom Bærum kommune, forskningsinstituttet SINTEF og industrileverandøren Abilia.

På seniorsenteret har de satt opp et prosjektrom, fru Paulsens leilighet. Der kan folk teste ut velferdsteknologien: Nattlys som skrur seg automatisk på når du reiser deg opp av sengen. Sensorer ved ytterdøren som gir deg beskjed om at «nå er det natt, ikke gå ut, men legg deg tilbake i sengen».

Kjøleskapsvarsler som går av når døren til kjøleskapet har stått for lenge oppe, og komfyrpåminner som sier ifra når komfyren må skrus av.

– Vi får ulike tilbakemeldinger, for det er forskjell på eldre. Noen har jobbet med IT og er vant til å bruke data, andre er ikke like komfortable med å bruke ny teknologi.

Noen syns kanskje det er vanskelig å forstå at dette er noe som vedkommer dem, det kan være vanskelig å identifisere seg med.

Men flere ser på det som positivt fordi det kan hjelpe dem å bo lenger hjemme, forteller Mittet.

Jeg er så glad i alarmen – Jeg heter Margit Paulsen og er 85 år. De sier at jeg er dement, men jeg kaller det litt surrete jeg, sier hun i demonstrasjonsvi­ deoen til «Trygghetspakken». Rollen spilles av Sigrunn Bøen.

I virkeligheten er Bøen ved god helse, bor hjemme og stiller opp som frivillig på seni­ orsenteret et par dager i uken. Hun sier det er delte meninger blant eldre om velferds­ teknologi.

– Noen blir skremt ved tanken på at teknologien skal ta over for varme hender.

Jeg tror ikke den vil ta over, men at den kan være et hjelpemiddel, mener hun.

I stuen på dagsenteret sitter hun sammen med Ragnfrid Five (89), som bor i en leilighet på seniorsenteret. Hun har ikke prøvd ut teknologien, men blir interessert da Bøen forteller om mulighetene.

– Nattlys som automatisk skrur seg på når du står opp? Det er jo flott, så slipper man å somle. Og en stemme som sier «Nå er det natt, gå tilbake og legg deg», det kunne jeg nesten tenke meg. En helt dempet stemme, utbryter hun.

Begge to tror at det å skulle begynne å trykke på mange dataknapper blir for vanskelig for de med demens.

– Jeg glemmer jo ofte å logge ut av nett­ banken, og jeg sliter ikke med glemskhet en gang, sier Bøen.

Familietreet har de ikke tro på.

– Er du så dårlig at du ikke husker navnene på familien din, så klarer du heller ikke å trykke på alle knappene, tror damene.

Bekymret for overvåkning Five har selv en egen fallalarm og mener det er en veldig betryggelse.

– Jeg er så glad i alarmen, den snakker rolig med deg. Det føles ikke som overvåk­ ning. En gang datt jeg og det kom folk med en gang, det føltes nesten som innen sekunder, forteller den spreke 89-åringen.

5

AVISEN

Nettopp overvåkning er en sentral innven­ ding mot velferdsteknologien. GPS-sporing er omdiskutert, da det kan gi detaljert infor­ masjon om en persons bevegelsesmønster utendørs. Utløsing av alarm når du går ut kan også innskrenke bevegelsesfriheten.

Datatilsynet er bekymret for at teknolo­ gien kan bli for invaderende og at person­ vernet kan bli krenket.

«Datatilsynet er enig i at teknologien gir nye muligheter innen helse og omsorg, og at den i stor grad bidrar til økt frihet og trygghet for den enkelte. Samtidig fram­ hever Datatilsynet at velferdsteknologi har potensialet i seg til å kunne medføre inngrep i den enkeltes rett til personvern og privatliv,» skrev de i en merknad til Hagenrapporten tidligere i år.

Mer etisk uforsvarlig å ikke vite hvor personen er Også i Hagen-rapporten er de etiske over­ veielsene viet god plass.

«I forhold til personvernet kan det være problematisk å innføre teknologi som kan gi helsepersonell fortløpende informasjon om en persons aktiviteter og gjøremål. På den andre siden har pårørende som har opplevd at ektefelle eller foreldre har gått seg bort, erfart det som mer etisk ufor­ svarlig å ikke vite hvor personen er og risi­ kere alvorlige hendelser og ulykker», skriver de.

Samtykke til utplassering av alarmer, GPS og lignende må alltid gis av personen det gjelder eller pårørende.

Hagen-utvalget fremhever at overvåkning kan ha to helt forskjellige formål. På den ene siden kan det være uttrykk for omsorg, slik som når en mor passer på sitt barn. På den andre siden er overvåkning kontroll, slik det kommer tydeligst til uttrykk i et fengsel. Kanskje er det her snakk om en blanding av omsorg og kontroll?

– De det gjelder er ofte positive. Pårø­ rende er også innstilt på det, for de ser at det hjelper. Det er mer samfunnet rundt som reagerer, sier Linda Mittet.

Hun fremhever at dette er en helt ny måte å bruke teknologien på.

– Poenget er at hjelpe- og sykepleierne skal få mer tid til varme hender og at man bruker ressursene mer fornuftig. Det gir mulighet til å bo lenger hjemme, i trygge, vante omgivelser, sier hun.

Mange av de teknologiske nyvinningene vi får demonstrert er designet for å «være der», uten at brukeren legger merke til det.

Som fallalarmen, en liten boks du fester ved hoften. Ved akselerasjon ved et fall går alarmen av, og gir direkte beskjed til vakt­ sentralen.

Mittet viser oss også en medisinautomat.

– Klokken 9 piper maskinen og medisinen kommer ut. Du får en påminnelse på «memoplanneren» om å ta medisinen. Om

Ragnfrid Five og Sigrunn Bøen du ikke tar medisinen vil det gå ut melding til hjemmetjenesten, som sjekker opp hvorfor du ikke tar medisinen din, forklarer hun.

Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg Innen 2015 skal altså alle kommuner kunne tilby noen av disse tjenestene. Det er også et mål at kunnskap om velferdsteknologi skal komme inn i helse– og sosialutdanninger.

«De kommunale omsorgstjenestene vil både i dag og i framtida være arbeidsinten­ sive og avhengige av det konkrete møtet mellom mennesker. Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet. Velferdsteknologi kan imid­ lertid gi mennesker nye muligheter til selv­ stendighet og trygghet, og til å klare seg på egenhånd i dagliglivet,» skriver Hagenutvalget.

Mål med velferdsteknologi: • Gi brukerne mulighet til selv å klare egen hverdag ved hjelp av tekniske hjelpemidler, tilrettelegging og støtte, og på den måten fremme selvsten­ dighet og bidra til uavhengighet av andre.

• Gi både brukere og pårørende større trygghet og avlaste dem for bekymring gjennom bruk av teknologi for sporing og observasjon, alarmer og sensorer.

• Gi brukere og pårørende mulighet til å delta i brukernettverk og holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparatet gjennom bruk av nye sosiale medier.

• Gi alle parter større muligheter til å skaffe seg opplysning og motta veiled­ ning gjennom nettbaserte programmer og nye sosiale medier.

Seniornett Norge har avgitt uttalelse til rapporten «Innovasjon i omsorg».

Kilder: www.sintef.no/velferdsteknologi NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» http://nhomagasinet.nho.no/2011/hjemme-hos-fru-paulsen

Fakta om velferdsteknologi Er alle typer teknologi med brukerperspektiv og formål å bedre kvaliteten av velferdstjenester via økt selvhjulpenhet, uavhengighet og verdighet.

Er spesielt rettet mot eldre mennesker, personer med kroniske sykdommer og ­personer med funksjonsnedsettelse i ulike former.

Eksempel på velferdsteknologi: Døralarm gir talebeskjed og registrerer om du går gjennom døren.

En fallalarm registrerer om du detter i ­bakken og gir beskjed til vaktsentral.

En «memoplanner» er en PC med touchscreen som brukes til å holde styr på avtaler og gjøremål, tidspunkt for å ta medisin, bursdager og så videre. Den kan også brukes til å ringe med, skrive SMS og til videosamtaler på Skype.

6

AVISEN

PC, nett og slektsgransking – en flott kombinasjon • Slektsgransking krever tid, tålmodighet og utholdenhet. Men, er også morsomt og spennende – og kan by på overraskelser, både hyggelige og det motsatte.

• De verktøyene vi nå har, og den innsatsen som gjøres for å legge til rette for slektsgranskere, er formidabel.

• Det at vi kommer i kontakt med andre – og at vi bistår hverandre, gir et sterkt «trøkk» framover.

• Og, kunnskap og innsikt i slektsgranskingens kunst eller håndverk kan vi nå tilegne oss via nettstudier!

Tekst: Ivar Leveraas – Foto: Sjur Olsborg – Tegning: Geir Helgen

I begynnelsen var…

I 1981 skrev jeg et brev på skrivemaskin til Leif Kjønstad i Frol i Levanger. Min farfar kom derfra, og Leif var – og er fortsatt et lo­ kalt unikum når det gjelder opplysninger om slekt. Han sendte meg et maskinskrevet brev tilbake, og ga meg dermed de første opplys­ ningene om min slekt på min farfars side. Fra en annen nord-trønder, Trond Okkenhaug i Verdal, fikk jeg noe seinere omfattende in­ formasjon om min farmors aner. Også det skrevet på skrivemaskin.

Både Leif og Trond hadde hentet informa­ sjonene ved å oppsøke og studere kirke­ bøker og folketellinger.

Nå er det annerledes Nå er grunnlaget for slektsgransking radikalt annerledes. PC-en, nettverkene og databa­ sene har ført til at vi kan sitte hjemme og studere arkivmateriale. Arkivverket i Norge har gjort en kjempeinnsats for å gjøre arkiv­ materiale tilgjengelig hjemmefra. Foreningen DIS-Norge (som jeg for øvrig selv er medlem av) har vært – og er en viktig pådriver, og et viktig forum for folk som vil granske slekta.

Så lenge jeg var i full jobb, gikk engasje­ mentet i slektsgransking litt i bølger. Nå, når jeg er pensjonist på heltid, er aktiviteten ganske høy. Jeg bruker PC-en og nettet kontinuerlig, og bruker slektsprogrammet Legacy 7 til å bygge opp min database.

Ubeskjedent sagt: jeg har blitt en kløpper til å finne fram i både kirkebøker og folke­ tellinger, og har vært så heldig å finne – til dels omfattende – informasjon på nettet knyttet til min slekt. Gjennom dette har jeg også kommet i kontakt med fjerne slekt­ ninger i Norge og slektninger i USA, Canada og Australia.

Studere slektsgransking på nettet I høst kom jeg til at det var på tide å lære enda mer om slektsgransking enn bare å bruke kirkebøker og folketellinger. Derfor søkte jeg opptak på studiet i slektsgran­ sking ved Høgskolen i Volda. Der er jeg nå student, sammen med vel 20 andre.

Studiet er lagt opp som nettbasert under­ visning. Alt studiearbeid foregår hjemme.

Forelesningene får vi via PC-en, likeså kommunikasjonen med lærerne og de andre studentene.

Selve studiet er delt i to deler – hvert på 10 studiepoeng. De to delene kan tas hver for seg. Den første delen går i høstsemes­ teret, den andre om våren.

Vi lærer om metodikk, om kilder, om kritisk kildegransking – og om gotisk skrift.

Det siste sliter jeg foreløpig med, men blir stadig trøstet med at «en dag går lyset opp for deg».

Studiet stiller krav til egeninnsats, og det er viktig. Tre innsendingsoppgaver må være

besvart tilfredsstillende for at vi skal få lov til å gå opp til eksamen. Den avsluttende eksamen på trinn 1 foregår hjemme. I løpet av vel en uke skal studentene løse konkrete oppgaver og dermed vise hva vi har lært. De kursansvarlige forteller at ingen har strøket ved tidligere eksamener, så vi får tro på et akseptabelt resultat.

Trolig fortsetter jeg med del 2 til våren.

Opplegget der er rettet mot bruk av kilder, og ikke minst mot bearbeiding av de opplysningene vi finner.

Mer om min egen gransking Både studiet i slektsgransking – og selve slektsgranskingen krever egen innsats og be­ tydelig tålmodighet og utholdenhet. Samar­ beid med andre er ofte en nøkkel til suksess, det er viktig og veldig stimulerende. Gjennom bl.a. DIS-Norge har jeg kommet i kontakt med slektninger som jeg ikke ante noe om.

En mann i Verdal, Karle Jensvik, ringte meg for noen år siden og fortalte at vi hadde en felles oldemor. Det viste seg at hun hadde hatt barn med fire forskjellige menn, og vi stammet fra hver vår oldefar.

Noe seinere sendte Karle meg noen ord om at han hadde sett videre på min fars slekt, og at han hadde funnet navnet Zelius i den sammenhengen.

Da ble jeg ordentlig nysgjerrig, og satte inn en etterlysing på nettstedene til DIS-

AVISEN

Norge og Arkivverket. Det førte til kontakt med en fjern slektning som heter Øyvind Holan. Han hadde svært mye å fortelle, og gjorde meg også oppmerksom på to bøker om «gamle» gullsmeder i Trondheim.

Der fant jeg så 50 sider med omtale av min 5Xtippoldefar (tipp-tipp-tipp-tipp-tipp­ oldefar), Søren Joensen og flere sider om hans gullsmed-sønner. Bl.a. ca. 10 sider om min 4Xtippoldefar, Kristian Fredrik Sørensen Zelius. Navnet Zelius var egentlig pikenavnet til Sørens kone, og flere i slekta tok dette navnet, men ikke alle.

Veien til sølvfatet Øyvind Holan fortalte meg også at det finnes en flott bok om Trondheims gullsmedkunst.

I denne fant jeg nærmere 15 bilder av arbeider som Søren Joensen hadde laget på 1600-­tallet, og ett som min 4Xtippoldefar hadde laget.

Toppen av disse arbeidene viste seg å være døpefatet i Vår Frue kirke i Trond­ heim. Forfatteren av boka om sier om dette

fatet: «Uten sammenligning det mest monu­ mentale sølvarbeid fra barokkens norske gullsmedkunst».

For noen uker siden skulle jeg til Trond­ heim. Jeg sendte da en epost til kirke­ kontoret med spørsmål om jeg kunne få se fatet. Kirketjener Sjur Olsborg svarte meget raskt: «Dette skal vi få til».

7

Da jeg så besøkte Vår Frue kirke var kirke­ tjeneren både «døråpner» og fotograf, og som dere sikkert ser på bildet, er det en stolt etterkommer som viser fram et gedigent sølvsmedverk, laget av hans egen 5Xtipp­ oldefar i 1694.

8

AVISEN

Vil du finne dine aner?

Vil du begynne å lete bakover i slekten, finne dine forfedre og –mødre og få vite mest mulig om deres liv? Som Ivar Leveraas ­ skriver, var det tidligere et møysommelig arbeid å lete i kirkebøker og folketellinger på papir og å finne fram til andre som har lett etter de samme folkene.

Tekst: Bodil Brøgger

Nå kan du begynne å lete blant de opplys­ ningene som ligger på internett. Det enkleste er å begynne med de folketellin­ gene som er digitalisert. Det vil si at opplys­ ningene er overført til elektronisk form, og du kan lettere søke uten å måtte lese gjennom mange, mange sider.

Først en advarsel, du må nesten vite navn og helst noen datoer på foreldre, bestefor­ eldre, kanskje oldeforeldre. Det avhenger av når du selv er født. Av hensyn til person­ vernet er det vanskelig å finne noe før en del tiår tilbake. Den første tilgjengelige folketellingen er den fra 1910.

Derfor er det en fordel å kunne spørre eldre slektninger eller kanskje jevnal­ drende, som fettere og kusiner. Forsøk å etterprøve opplysningene mot kilder.

Har du gamle papirer med opplysninger til å hjelpe deg å komme videre, gjør det arbeidet lettere.

Finne opplysninger Folketellingene En eldresenterleder pleide å si: Skal vi finne bestefaren din på internett? Da gikk de til folketellingene i første omgang. Fullsten­ dige folketellinger finnes fra 1910, 1900, 1865 og 1801. Gå til www.arkivverket.no/ arkivverket/Digitalarkivet eller www.rhd. uit.no.

1875 finnes også, men alt er ikke ferdig lagt ut.

Du kan søke på personer på fornavn, etternavn og kriterier som yrke, gårdsnavn og annet. Få andre til å vise deg hvordan du søker i folketellingene. Det er en egen systematikk, som er lett å bruke når noen har vist deg det.

Det lønner seg som regel å ikke skrive hele navnet. Skrivemåten kan ha forandret seg fra en hendelse til en annen. Presten skrev navnet på sin måte i kirkeboken ved

dåpen, folketelleren på en annen måte seksti år senere. Etternavnet skiftet også ofte om man flyttet til en annen gård på landet.

Alle som bodde i samme hus eller på samme gård på tellingsdatoen, er registrert sammen, så du kan finne både slektninger, tjenestefolk og losjerende.

Hele Norges befolkning skal være regis­ trert i folketellingene, rike som fattige, selv innerster og fanger. Men ikke riktig alle er med, noen er dessverre falt ut.

Kirkebøkene Du kan også lete i kirkebøkene på Digitalar­ kivet, www.arkivverket.no/URN:kb_read De er skannet, dvs. fotografert, og vises slik presten eller klokkeren skrev hendelsen inn i sin bok. Da må du ofte bla gjennom mange sider for å finne de riktige personene, dessuten er skriften ikke bestandig like lett å tyde.

Ministerialbok er boken presten skrev i, Klokkerboken er klokkerens notater.

Bøkene skulle ikke oppbevares i samme hus natten over, i tilfelle brann. Prøv begge to om det f.eks. er vanskelig skrift eller du vil kontrollere opplysningene ekstra.

Du må velge hvilken menighet og hvilken tidsperiode du skal se gjennom.

En gammelonkel hadde skrevet at min oldefar, Jacob Anton Amundsen, var født 5. mars 1828 i Christiania (Oslo). På måfå valgte jeg å begynne med kirkeboken fra Vår Frelsers menighet (Domkirken). Da var det bare å bla litt i kirkeboksidene for å finne ham døpt 13. juni med foreldre Halvor Amundsen og Annette Sørine.

I folketellingen 1865 står det at Halvor Amundsen er født i Solør, men det er et stort distrikt å lete gjennom. Annette Sørine er derimot født i Christiania, og jeg gjettet på at hun også ble gift der.

Derfor begynte jeg å lete i kirkeboken etter bryllup i årene før og fant dem i januar 1827. Der står begge fedrenes navn. Hans

? far er gårdbruker Amund Amundsen, fra Ommestad gård i Hof prestegjeld i Solør.

Imidlertid har jeg ikke funnet Halvors dåp eller konfirmasjon i Hof, så han er sannsyn­ ligvis født utenfor ekteskap.

Her kommer en annen advarsel. Du vil finne likt og ulikt om dine aner. Godta histo­ rien slik den var. Ikke skryt på deg store gårder eller fine familier, ikke gjem bort fakta om kriminalitet eller personlige trage­ dier.

Andre kilder på nettet – Skifteregistre. Når noen dør skal eiende­ lene registreres og fordeles etter bestemte regler.

– Matrikler og jordebøker, registrering over hvem som eide jord og tomter.

– Vaksinasjonsprotokoller. Alle innbyggerne måtte koppevaksineres og få attest på det.

– Du kan også lete i Borgerruller, Dåpsre­ gistre, Emigranter, Fattigstell, Geistlige arkiv.

– Skannet tinglysingmateriale som består av pantebøker og panteregistre.

– Slektsbøker, personalhistoriske verk, bygdebøker og byhistorie.

Et godt hjelpemiddel kan være Grav­ minner, www.disnorge.no/gravminner. Her ønsker DIS-Norge å samle alle gravminner i Norge. Disse er sortert under fylke/ kommune eller du kan gjøre landsdekkende søk.

Ellers kan du lete videre på Arkivverket, www.arkivverket.no/arkivverket/Arkiv­ verket som består av Riksarkivet, åtte stats­ arkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv.

Søking med Google el.lign.

Skriv rett og slett inn navnet og søk for å se om noen har lagt ut noen opplysninger om slektningen din.

9

AVISEN

Spør om hjelp Gå til diskusjonsfora som Arkivverkets Brukernes eget forum, forum.arkivverket. no/index.php?/forum/6-brukernes-egetforum og DIS Norges Slektsforum www. disnorge.no/slektsforum. Der finnes det utrolig hjelpsomme mennesker som kan hjelpe deg et langt stykke på vei med spesi­ elle spørsmål.

Det nytter ikke å si at bestemoren din het NN, og be om hjelp til å finne slekten hennes bakover. Men sier du at hun er gift et bestemt sted på en bestemt tid, men at du ikke finner hvor hun kommer fra, er det mange som har fått hjelp til å finne ut av det.

Pålitelighet En tredje advarsel: Husk at du ikke må stole på noen. Sammenlign opplysninger fra flere kilder om du kan. Alle kan skrive feil, selv den mest samvittighetsfulle prest kan skrive galt i kirkeboken. Kanskje skjønte han ikke uttalen av navnet eller han blandet sammen to datoer. Likeså en som skulle registrere folketellingen.

Sekundærkildene som bygger på andre kilder, er enda mindre til å stole på. Bygde­ bokforfattere kan trekke feil slutning, Ola Haugen kan ha bodd på Nedre Haugen, men blir beskrevet som boende på Øvre Haugen, og får derfor ikke riktige foreldre.

Enda verre er alle listene over slekt som florerer på internett. Her er det mye avskrift og feil som gjentas og gjentas. Sjekk alltid primærkildene, slik som kirkebøker, folke­ tellinger og offentlige dokumenter. Selv om heller ikke de er feilfrie, er de nærmere selve hendelsen.

http://www.arkivverket.no/

http://www.rhd.uit.no/ Etter hvert lærer du deg å vurdere hvor pålitelige de forskjellige kildene er. Noen pleier å trekke riktige slutninger, mens andre ofte tuller. Se f.eks. etter om de har kildeangivelse til sine opplysninger.

Lagre opplysningene Etter hvert som du får mange data, må du ta vare på dem på en systematisk måte så du finner dem igjen og kan se sammenhenger.

Papir og penn klarer seg til å begynne med, men etter hvert vil det være bedre med et slektsprogram på PCen for å holde over­ sikten. Dessuten er det lettere å dele med andre. Det finnes både enkle og avanserte, gratis og betalingsprogram.

Se disnorge.no for en vurdering av for­skjellige slektsprogram: www.disnorge. no/genress/index.php?todo=visKategori& kid=26.

Skriv inn flest mulig av opplysningene du finner. Et eksempel: ta med dato for dåp og fødsel, foreldrenes navn og bosted, faddernes navn (de er ofte slektninger eller farens overordnede).og om barnet er født i ekteskap eller utenfor (u.e)

Skriv også nøye hvor du fant opplysnin­ gene, (f.eks. Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 10 (1824-1830), Ekteviede 1827, side 900-90).

Da kan du lett gå tilbake og kontrollere om du f.eks. finner andre opplysninger som ikke stemmer med det du har notert. Det kan være forskjellige data under konfirma­ sjon eller ekteskap, eller bygdebokforfat­ teren har skrevet noe annerledes enn du fant.

Prøv å finne ut mer enn bare navn og datoer. Hendte det noe spesielt i landet på den tiden? Var det en epidemi, slik som kolera?

Ta godt vare på alle funnene dine. Det hender ofte at man legger arbeidet til side etter en stund. Men da kan du eller andre ta dem fram igjen, og kanskje finne løsninger på gåter du måtte gi tapt for tidligere.

Del med andre og samarbeid Etterhvert kommer du sikkert i kontakt med andre som vil ha opplysninger av deg.

Hjelp dem videre, vær rundhåndet med det du vet.

Det er mange som holder på med slekts­ gransking, og som er med i grupper på nettet og lokalt. Her kan det være mye hjelp å finne. Bli medlem av DISNorge, Norsk Slektshistorisk Forening, lokalhistoriske foreninger eller slektshistoriske foreninger.

Lær mer Ettersom du arbeider, kan du få lyst til å lære mer. Les Førstehjelp for slektsforskere genealogi.no/node/41 og Ti tips for slektsforsking på Internett www.disnorge.no/ cms/ti-tips-slektsforsking-pa-internett. Det finnes også bøker om emnet.

Du kan studere gotisk skrift på www.hist. uib.no/gotisk eller lese kursboken Den glemte skriften av Knut Johannessen.

Lykke til. Det er lett å bli hektet. Kanskje finner du nok til å skrive et hefte eller en bok om slekten din.

10

AVISEN

Nettleser??!!

Dataverdenen er full av ord og uttrykk som kan virke fremmede, nettleser er et av dem.

Rekk opp hånda alle som har en nettleser! (Ikke så mange kanskje) Rekk opp hånda alle som vet navnet på nettleser sin!

Tekst: John Morten Malerbakken – Tegning: Geir Helgen

Kjært barn har mange navn. Jeg har kikket litt på filmsnutter på nettet der folk ble spurt om akkurat det ordet, nettleser. Noen svarte «Google», noen svarte «Søking» og noen svarte «internett». Mange visste ikke, og noen var usikre på om det kanskje kunne være et slags datavirus. Noen tenkte seg fram til at «Det må jo være en som leser ting på nettet, det!» Godt forsøk, men nei.

Ordet møter jeg ofte når jeg skal hjelpe folk med datamaskinen.

«Vent litt, jeg skal bare starte «internette’n»!, og da er vi på rett vei.

En nettleser er det norske navnet på et program som klarer å vise fram informasjon som finnes på internett. Informasjon som du henter fra sånt som for eksempel Aften­ posten, Seniornett, DnB eller Digitalarkivet. En nettleser er rett og slett et program i datamaskinen din som kan brukes for å hente informasjon fra nettet. På engelsk kalles den «browser» som kanskje kan oversettes til en slags «leter» som pløyer gjennom informasjon.

Så når folk ber meg vente til de har startet «internette’n» starter de egentlig et program, akkurat som de gjør for å skrive tekst eller lage regneark, og programmet er altså en nettleser.

Det finnes flere nettlesere. Her er symbolene og en kort omtale av noen.

INTERNET EXPLORER har i mange år vært levert sammen med PCer som bruker Windows. Ettersom så mange bruker Windows har dette også vært den mest brukte nettleseren. Det har vært laget mange versjoner gjennom årene, og den nyeste har nummer 9.

Selv om denne nettleseren har vært helt dominerende i mange år, har det hele tiden vært alternativer, og de siste par årene har antall brukere av Internet Explorer stadig gått nedover.

Her er et knippe alternativer som noen av dere kanskje bruker: GOOGLE CHROME, en av de nyeste nettleserne, har hatt en helt utrolig vekst på veldig kort tid. Den er laget av Google, som har lagt til funksjoner i programmet som kan gjøre det enklere å bruke andre programmer fra Google. Det kan være e-post (mail), kalenderfunksjoner fra Google osv. Altså at akkurat de funksjonene

oppleves som litt lettere å bruke akkurat med denne nettleseren, men generelt er det ikke store forskjellen fra de andre nettle­ serne som vises her.

FIREFOX er en nettleser som har vært på markedet i mange år. Fra før den fikk logoen med den stilige reven som omfavner jord­ kloden, vil kanskje noen huske et blått merke med et anker i. Det var den gang programmet het Netscape.

Det spesielle med FireFox er at den er basert på noe som heter «Åpen kildekode».

Det betyr at alle programmerere som har lyst til å gi et bidrag til programmet, kan gjøre det ganske enkelt. «Enkelt» betyr mye programmering, så for oss vanlige brukere er det nok vanskeligere, men å bruke programmet er akkurat like lett eller vanskelig som det er å bruke de andre nett­ leserne.

FireFox er sammen med Explorer og Google de tre store nettleserne som slåss om å få brukes på maskinen din. Så har vi en «lillebror» vi ikke må glemme:

OPERA er faktisk norsk.

Programmet har ikke like mange brukere som de tre store over her, men selv 2 % av brukerne på nettet blir mange i antall når vi vet at det er mange millioner brukere i verden. Opera finnes også til smart-telefoner, og der har de hatt en dominerende stilling en stund. Så får vi se hvordan «hjemmelaget» klarer seg ute i det store, kalde nettet.

Til slutt i presentasjonen må vi ta med dem som bruker Mac. De kan godt bruke både Google Chrome, FireFox eller Opera.

Men de har også sin egen nettleser som er laget av Apple: SAFARI kommer innebygget i alle Mac-maskiner og er derfor førstevalget til mange som bruker Mac. Mac-maskiner er blitt mer og mer populære, og dermed har Safari også vokst seg stor som nettleser.

Hva er forskjellen?

Det er mange synspunkter på hva som er bra med de forskjellige nettleserne. Ofte er argumentasjonen mer basert på følelser enn rene fakta.

HASTIGHET er ofte brukt som argument.

Den tiden det tar fra nettleseren begynner å hente data fra for eksempel Adresseavisen til alt er klart og presentert på skjermen din, er viktig for opplevelsen. For det meste er det sånn at den som sist kom ut med en ny versjon leder litt på de andre. Internet Explorer (som altså de fleste bruker) har nok vært noe tregere enn de andre.

MINNEBRUK henger litt sammen med hastighet. Men hvis programmene er effek­ tive og bruker mindre minne i maskinen din, vil du oppleve både nettleseren og andre programmer som raske å bruke.

AVISEN

11

FireFox har tidligere vært plaget med noe som kalles for «minnelekkasje» som gjorde at programmet la beslag på stadig større minneområder og til slutt gjorde det nødvendig å starte om maskinen. I den siste versjonen ser dette ut til å ha blitt fikset.

Tillegg Det er små programmer som kan installeres sammen med nettleseren for å «forbedre» den. Jeg bruker noen sånne, for eksempel et tillegg som heter «Adblock» som fjerner all reklame når jeg vil lese Dagbladet eller Aftenposten. Et annet tillegg kan for eksempel gjøre det lettere å organisere snarveiene du har samlet.

Jeg er litt usikker, men jeg tror FireFox leder når det gjelder mengden tillegg i øyeblikket.

Er disse nettleserne forskjellige å bruke?

Grunnprinsippet er likt for alle sammen.

Skriv inn (eller hent fra Favoritter) en adresse til noe du vil lese (f.eks. www.seniornett.no) Rull bildet opp og ned og les det som ser interessant ut.

Klikk på en lenke og gå til en annen side.

Klikk deg videre og videre ved å følge lenker.

Klikk deg bakover igjen ved å klikke på pil som peker til venstre eller forover igjen med pil til høyre.

De fleste har nå et eget felt som kan brukes for å lete etter informasjon (som oftest med Google). Skriv inn det du leter etter (f. eks. Malerbakken slekt) og trykk på symbol for å søke, så får du forslag til nett­ steder der jeg eller andre har lagt igjen spor i forbindelse med slektsgransking.

Hvorfor skal jeg bytte fra den jeg bruker da?

Nei, det er sånn sett ingen veldig viktige grunner til å bytte fra en nettleser til en annen. Du kan lese avisen, handle eller betale regninger med dem alle sammen. Det var derfor jeg skrev litt om dette med følelser som kommer inn i bildet. Men noen ord må vi likevel si om dem: Internet Explorer er den eldste nettle­ seren, og på grunn av historien er det også den som har hatt flest «sikkerhetshull», altså svakheter som kan utnyttes av virus­ programmer. Microsoft har tatt dette på alvor og kommet med oppdateringer og forbedringer stadig vekk. Derfor er sikker­ heten blitt mye bedre. Enkelte velger å ikke stole på at Microsoft har funnet alle hullene

og vil derfor velge en annen nettleser.

Explorer har også vært litt sånn at den har kommet etter med nye ting, noe som selv­ sagt ikke appellerer til dem som vil være litt i forkant av utviklingen.

Google Chrome er en del av selskapet Google, og det har vært en god del skriving i pressen om måten Google samler informa­ sjon om enkeltpersoner i hele verden. Det har vært spekulert litt i om Google, som er et amerikansk selskap, holder de innsam­ lede dataene for seg selv, eller deler dem med myndighetene i USA. Det vil vi antage­ ligvis aldri få noe godt svar på.

FireFox er lenge blitt regnet som et veldig sikkert program, det er ganske raskt og har massevis av morsomme tillegg (som kan gjøre det litt mindre raskt noen ganger).

Opera har nok ledet i hastighetskonkur­ ransen. Bare å innrømme det, den er veldig rask. Opera har også vært regnet som sikkert, altså ikke mye problemer med virus der heller. Der skal det imidlertid sies at de som utvikler virusprogrammer helst går etter den nettleseren som er størst, og da slipper Opera unna på grunn av at det ikke er like mange som bruker den. Opera oppleves som «ren» ved at det ikke er massevis av funksjonslinjaler og knapper man ikke bruker. Heia Norge!

Når vi kommer inn på Safari dumper vi fort inn i den hengivenheten Mac-brukere har til maskinene sine. Safari er en helt OK nettleser, passe rask og føles hjemmevant for en Mac-bruker. Har ikke hørt noe særlig negativt om den, og Mac-verdenen har per i dag langt færre virus å hanskes med enn Windows har. Igjen knyttet til antall brukere.

Som du ser, ingen klare anbefalinger som sier: Bytt til denne!

Men det betyr også at det er enkelt å bytte hvis du har lyst til å gjøre det. Det er bare å hente ned programmene og installere dem.

Når du installerer, anbefaler jeg å si NEI til alle tilbud om kjekke tillegg. Det kan du heller vurdere etter at du har fått prøvd ut selve programmet.

Programmet kalles altså NETTLESER på godt norsk. Når du snakker med ungdommer, kan det fort bli det engelske ordet BROWSER.

12

AVISEN

Slik bruker du nettbank Nå trenger du ikke lenger å gå til banken for å betale regningene ­dine.

Bankene tilbyr tjenesten på nett, og alt du trenger er enten bankkortet ditt, en kortleser og en PC eller en kodeboks, personlig passord og en PC. Tekst: Maren Kvamme Hagen – Foto: Maren Kvamme Hagen og Thomas Eckersberg

Nettbank er et gratis verktøy der du enkelt og raskt kan gjøre alle tingene du tidligere måtte til banken for. Det er små forskjeller på de ulike nettbankene, så henvend deg til din lokale bank for å få tilgang og veiled­ ning. Uansett hvilken nettbank du vil bruke er det to ting du må installere på datamas­ kinen din.

Du må ha lastet ned et godt antiviruspro­ gram. Undersøk om du har det og vær klar over at det er mange gode gratispro­ grammer.

I tillegg trenger du Java-programvare. Det er også gratis å laste ned og finnes i PC- og Mac-versjon: http://www.java.com/en/down­ load/index.jsp Når dette er i orden må du kontakte banken din og få en avtale om bruk av nett­ bank.

Vi vil se på to banker, Sparebank1 og Nordea, og beskrive to forskjellige innlog­ gingsystemer som stort sett åpner for den samme oversikten over dine kontoer.

Sparebank1s nettbank Du må bestille en kortleser fra banken for å kunne bruke nettbank. Kortleseren er en

firkantet liten kalkulator der du kan sette inn bankkortet ditt. Etter at du har satt det inn, trykker du på OK-knappen og får så opp en seks-sifret kode. Denne skal du bruke i innloggingsprosessen.

Slik logger du inn Gå til nettsiden www.sparebank1.no. Du må velge din lokalbank i menyen Finn din bank og deretter Logg inn: Først taster du inn ditt fødselsnummer, elleve siffer uten mellomrom. Trykk Logg inn.

Du får opp en sikkerhetsadvarsel som du må akseptere for å bruke nettbanken.

Undersøk at BankID Norge står som utgiver på sikkerhetsadvarselen og trykk Kjør for å fortsette.

Tast inn den seks-sifrete koden fra kort­ leseren og deretter ditt personlige passord.

Klikk OK. BankID identifiserer deg med ditt navn og informerer om når du sist benyttet BankID. Klikk OK for å logge inn. Du er nå logget inn i nettbanken.

Herfra er det enkelt å navigere seg videre til ønsket tjeneste.

Tegning: Geir Helgen

Når du er logget inn Inne i nettbanken ser du først en oversikt over siste transaksjoner. Dersom du har flere kontoer, kan du bytte til en annen i menyen. Øverst ser du en menylinje og her er det menyvalgene Kontoer, Betaling, Postkasse og Innstillinger du har mest bruk for.

Kontoer er du automatisk inne på når du logger inn.

Betaling klikker du på dersom du vil betale regninger, overføre mellom dine egne kontoer, sette opp betalingsavtaler, se på utførte betalinger, mottakerregister og forfallsregister.

Du kan sette opp faste betalinger, som for eksempel husleie og telefon. Det blir da trukket fra kontoen din hver måned. Slik slipper du å logge deg inn så ofte for å utføre betalinger.

Du kan også opprette eFaktura-avtaler.

Det er enkelt og gratis å overføre penger mellom dine egne kontoer.

I Postkasse finner du bokføringsbilag og meldinger fra banken. Du kan bruke Post­ kasse til å kommunisere sikkert med banken.

I Innstillinger kan du endre kontoinnstil­ linger og personopplysninger. Øverst til venstre står det når du sist var innlogget og en knapp med Logg ut. Trykk her når du er ferdig. Om du ikke navigerer på siden i løpet av fem minutter, blir du automatisk logget ut av sikkerhetsmessige grunner.

Sikkerhetsmekanismer som eget passord, sikkerhetskort/digipass, tidsbegrenset akti­ vitetsperiode og kryptert informasjonsut­ veksling gjør at sikkerheten din er godt ivaretatt.

Nordeas nettbank Nordea bruker nesten samme innloggingsme­ tode som Sparebank1, men har ellers en litt annen meny når du først har logget deg inn.

13

AVISEN

Når du har gjort en avtale med banken, får du tilsendt en liten kodeboks. For å bruke denne må du ha en fire-sifret kode.

Du må også lage deg et personlig passord.

Nå er du klar for å bruke nettbanken og går til: https://nettbanken.nordea.no/login/ login På siden som dukker opp, blir du bedt om å skrive inn ditt personnummer, elleve siffer.

Gjør det og trykk OK. Tast inn din fire-sifrete kode på kodeboksen du fikk i banken.

Så kommer det opp et åttesifret tall som er din engangskode Tast inn tallet og godkjenn med 0K.

En ny boks dukker opp og ber om ditt personlige passord. Tast det inn og godkjenn med OK.

Husk at øvelse gjør mester og det er ikke er lenge til vinter med glatte veier. Da er det fint å kunne sitte inne og gjøre opp for seg.

Du er nå logget inn i banken på det som kalles Dagligbank som viser din status.

eFaktura

Da får du opp en rekke valg. Øverst står Betale regninger. Trykk på den.

Ferdig utfylt Med eFaktura får du regningene rett i nettbanken i stedet for i postkassen, ferdig utfylt med KID-nummer og det hele. Du må godkjenne den før beløpet trekkes fra kontoen.

På siden du nå får opp, kan du betale regningene. Dette kan til å begynne med virke forvirrende, spesielt dette med lange KID-nummer, men disse er nødvendige for å identifisere regningen du skal betale.

Full kontroll Alle eFakturaer må godkjennes av deg før de belastes konto. eFaktura godkjenner du med et klikk. Du har full oversikt over betalte og ubetalte eFaktu­ raer i nettbanken.

Skal du betale regninger, trykker du på feltet Betaling øverst på siden.

Sikkerhet på nettbank Fra Post- og teletilsynets nettside: www.nettvett.no Pass godt på sikkerhetskoder og passord

Oppdater programmene dine

Sikkerhetskoder og passord må ikke komme på avveie Sikkerhetskoder og passord er måten banken din vet at det er du som logger inn. Det er dermed viktig at denne informasjonen ikke kommer på avveie enten ved at det skrives ned og lagres på et usikkert sted, eller at koden eller passordet er så enkelt at man kan gjette seg frem til det.

Kommer koden eller passordet ditt på avveie, kan en ondsinnet person logge inn på kontoen din, bestille ting i ditt navn, eller utgi seg for å være deg (begå ID-tyveri).

Det finnes programmer som hjelper deg med å holde oversikt over hvilke programmer som er utdatert og som har behov for å oppdateres. Secunia http://secunia.com/vulnerability_scanning/ personal/ har et slikt program som er gratis til privat bruk.

Velg gode passord Velg alltid et passord som både er vanskelig å gjette, og som ikke finnes i noen ordbok. Koder som for eksempel fødselsdatoer eller passord som «kake» er dårlige valg. For en målrettet person som har litt kjennskap til deg, eller hackere som bruker store ordlister i automatiserte angrep, er slike koder og passord lette å knekke.

En tommelfingerregel er at tallkoder bør være tilfeldig valgt, ikke 1234 eller 7777, og passord være så lange som mulig og inne­ holde både tegn, tall og en blanding av store og små bokstaver.

Unngå å bruke samme passord på forskjellige steder. Hvis du bare bruker ett passord til «alt» og dette kommer på avveie, kan en ondsinnet person raskt få tilgang til samtlige ressurser og gjøre desto større skade.

Hold datamaskinen din oppdatert og sikret Operativsystemer og applikasjoner som ikke er oppdatert, utgjør en av de største sikkerhetstruslene. Ondsinnede hackere er avhengig av å utnytte svakheter i programvaren du bruker for å kunne infisere maskinen din med virus.

Hundrevis av svakheter oppdages hver uke i Windows-operativ­ systemene. Nettlesere som Internet Explorer og FireFox, Adobeproduktene Reader og Acrobat, og Java - men heller ikke mindre utbredte applikasjoner unngår hackernes oppmerksomhet.

Husk derfor på alltid å installere sikkerhetsoppdateringer og andre oppdateringer på operativsystem og programvare, slik at alle kjente sikkerhetshull blir tettet.

Antivirus og brannmur I tillegg bør du alltid ha oppdatert sikkerhetsprogramvare som antivirus og brannmur installert på maskinen din. Men husk at slike sikkerhetsprogrammer som oftest er reaktive - det vil si at de kun kan beskytte deg mot trusler som allerede er kjent.

Bruk fornuft når du surfer på nettet eller åpner ukjente filer, på den måten minimerer du sjansen for å bli hacket eller infisert.

Oppgi aldri privat informasjon på e-post, og ikke klikk på lenker til nettbanken En måte hackere benytter for å få tak i bankinformasjonen din på, er ved såkalte phishing. Dette består som oftest i at du mottar en e-post som tilsynelatende er fra banken, der du bes om å trykke på en lenke for å bekrefte passordet ditt eller annen personlig informasjon.

Lenken du trykker på fører deg til en side som ser identisk ut med nettbanksiden du er vant til, men befinner seg egentlig en helt annen plass.

Norske banker og finansinstitusjoner vil aldri sende deg e-post der de ber deg oppgi sikkerhetskode, passord eller annen kontoinformasjon. Kontakt banken dersom du er i tvil om en e-post du har mottatt er ekte.

Det er lett å forfalske avsenderadressen på en e-post. Det er også lett å etterligne innloggingssiden til banken din - og ofte tar man seg ikke tid til å dobbeltsjekke at adressen i adressefeltet på nettleseren er korrekt.

Gi derfor aldri fra deg koder, passord, eller annen kontoinfor­ masjon basert på en e-post du mottar, og tast heller inn adressen i nettleseren i stedet for å følge en lenke.



14

AVISEN

Sjekk at adresselinjen er grønn når du logger på nettbanken Kommunikasjonen mellom maskinen din og banken skjer kryp­ tert og er sikret med såkalte SSL-sertifikater. Gyldige SSL-sertifi­ kater er en måte å garantere at nettstedet du besøker virkelig er det som det utgir seg for å være.

En enkel måte å bekrefte at nettstedet du besøker har et gyldig sertifikat, og at kommunikasjonen mellom maskinen din og nett­ stedet er kryptert og uleselig for andre, er å: • se om adressen i adressefeltet i nettleseren din begynner med «https://» • se etter grønn adresselinje Den grønne adresselinjen ser litt forskjellig ut, avhengig av hvilken nettleser du bruker:

Internet Explorer Google Chrome Mozilla Firefox Felles for alle nettlesere er at du kan trykke på sertifikatet for å se om alt er slik det skal være:

Se alltid etter det grønne sertifikatet før du begynner å logge deg inn.

Logg alltid ut av nettbanken når du er ferdig Når du er ferdig med det du skal gjøre i nettbanken; logg deg alltid ut.

Selv om nettbanken automatisk vil logge deg ut etter en bestemt tid, kan det være en sjanse for at uvedkommende får tilgang til den i mellomtiden hvis du lar nettbanken stå åpen og forlater maskinen.

Avansert ondsinnet programvare kan også utnytte åpne sider når den merker at maskinen din ikke er i bruk.

For å være sikker på at du er ordentlig logget ut: Lukk ikke bare nettleseren, bruk alltid «Logg Ut»-lenken i nettbanken din først, og lukk heller nettleseren når du er ferdig logget ut av nett­ banken.

Kommentar til Seniornettavisen for september 2011

Linux –en leserrespons Tilfeldigvis fikk jeg Seniornett­ avisen (september 2011) av en bekjent, og har lest den med fornøyelse. Det er uomtvistelig behov for informasjon til en ­rekke eldre når det gjelder bruk av personlige datamaskiner.

I så måte håper jeg den informasjonen som sto i omtalte avisnummer har bidratt til å høyne kunnskapen hos mottakerne, ­såfremt de har tatt seg tid til å lese gjennom den.

Jeg tillater meg imidlertid å komme med noen merknader. Det gjelder s. 16: Ordforklaringer for litt erfarne.

Dere omtaler Linux som «et gratis, åpen kilde operativsystem som er alternativ til Microsoft Windows. Linux videreutvikles av tusenvis av programmerere verden over. Mange ser på dette som den største fordelen med systemet.»

Til en viss grad er dette riktig, men Linux er selve systemkjernen for det vi normalt oppfatter som operativsystemet, i tillegg kommer skrivebordsprogramvare i

forskjellige utgaver (KDE, Gnome, XFCE, osv.). Så må en ikke glemme de omfattende programbibliotek, samt all brukerprogram­ vare som er fritt tilgjengelig. Det meste er tilgjengelig under en åpen lisens som legger en viss begrensing i ens handlefrihet når det gjelder modifikasjon av programvaren, se f. eks. GNU GPL lisensen som en finner ved å søke etter gpl på Internett.

Setter en dette sammen på en passe måte for sitt formål, sitter en igjen med en rekke valg når det gjelder Linux presentert for brukerne: Ubuntu, Kubuntu, OpenSUSE, Mint, osv. Valgfriheten er etter min mening et vesentlig aspekt ved Linux, men oppi all denne valgfriheten på operativsystemsiden er det et stort pluss: all programvare går på alle variantene. Har en funnet seg et velegnet fritt program for sitt formål kan en være sikker på at det kan brukes uansett valg av Linux-variant. Ønsker en å benytte et Windows-program, går det som oftest bra det og, men da må en kjøre dette programmet ved bruk av en programpakke på Linux som heter WINE. Linux går på alt fra såkalte «embedded systems» til noen av verdens største data­ maskiner. Det populære Android-systemet for smart-telefoner har f.eks. Linux i

bunnen, mens Google har utviklet grense­ snittet mot brukerne. Det sies at det i dag er det mest brukte operativsystem i verden.

Den største fordelen med Linux er at det er fritt og med åpen kildekode. Det kan benyttes av alle som aksepterer GPL lisensen og retter seg etter den. Det bygger på åpne standarder. Det er virussikkert. For de aller fleste normale oppgaver finnes fri programvare tilgjengelig.

OpenOffice er i dag eid av Oracle, som har kjøpt opp Sun Microsystems. Resultatet av dette er at det er laget et nytt produkt ­LibreOffice, som bygger på OpenOffice, se http://no.libreoffice.org. LibreOffice er garantert å være fri programvare.

Begge produktene er fullgode erstattere til Microsoft Office pakken, med tekstbe­ handler, regneark, presentasjonsverktøy, osv., selv om full kompatibilitet mellom pakkene ikke eksisterer, naturlig nok.

(Spesielt gjelder dette makro og maler, som vel de færreste av oss seniorer har bruk for på hjemmebane). I tillegg både leser og skriver pakken de fleste Microsoft-formater nyttet av MS Office og kan skrive ut i PDF direkte, hvilket garanterer at mottaker får et dokument som vises slik en har satt det

15

AVISEN

The Gathering –

Kan det være noe bra da?

Har man ungdommer med litt interesse for data i familien skal det godt gjøres å ikke ha hørt om The Gathering, eller TG som det oftest kalles. TG er en årlig datafest som arrangeres i Vikingskipet på Hamar i påsken. Arrangementet i år var for tyvende gang.

Jubileet ble markert ved at det ble delt ut en del priser.

Tekst: John Morten Malerbakken

opp. Dokumentet kan imidlertid ikke endres av mottaker uten med spesiell programvare.

OpenOffice og LibreOffice går på MS Windows, Mac OS og Linux. På formatsiden blir kompatibiliteten med MS Office bedre og bedre for hver ny utgave av LibreOffice, men det er å anbefale at hvis en skal skrive ut i et MS Office format fra tekstbehandleren så er . doc å foretrekke, og tilsvarende .xls for regneark. (Det samme gjelder andre veien!)

Siden LibreOffice har norsk understøt­ telse, vil jeg anbefale dette produktet. For Linux er det standard levert med som en del av den distribusjon en velger. For MS Windows og Mac må en følge vanlig prose­ dyre for nedlasting og installasjon.

Open Source - på norsk: Fri program­ vare. Programvare som er fritt tilgjengelig hvor kildekoden også er fritt tilgjengelig.

Leveres som oftest lisensiert under GPL, som gjør at en om ønsket kan endre programvaren ut fra de retningslinjer lisensen trekker opp.

Nils M. Nielsen En senior på 75 som har benyttet Linux og fri programvare i mange år og er meget godt fornøyd med det.

TG samler datainteresserte mennesker fra hele landet, med et stadig stigende innslag av folk fra andre land. Nå i påsken hadde vi langveis besøk både fra Chile og Australia. Det er plass til ca. 5.200 deltagere i Vikingskipet, og det er alltid utsolgt. Prisen for hele påsken ligger på omkring 850 kroner. Et tips til besteforeldre er å gi bort TG-billetter som julepresang.

Gjennomsnittsalderen for deltagerne pleier å ligge på rundt 18 år, men det er ingen aldersbegrensinger for deltagere.

Det kommer deltagere som er så unge som 13 år, og det er dem som er fylt 50 også. To ganger har vi hatt besøk fra styret i Seniornett, og vi har fått inntrykk av at det har vært moro for dem også.

Fra arrangørenes side sørger vi for at alle påmeldte tas ordentlig imot med registrering og påsetting av adgangs­ tegn. Innslippsperioden på onsdag i påskeuken er den travleste tiden for oss som er arrangører. Mange mennesker, mange biler, mye baggasje. Deltagerne har ikke bare en liten PC og en sove­ pose med seg. De har ofte store hylle­ konstruksjoner, bannere, sofa å sitte i, campingseng, lydutstyr, lysanlegg, drikke og mat. De fleste deltagerne må derfor ut på parkeringsplassen flere ganger for å få med seg alt, og da blir det selvsagt utfordringer med trafikk­ avviklingen. De frivillige mannskapene i arrangørkorpset (omtales bare som «Crew») takler oppgaven fint.

Crew består av rundt 300 frivillige som legger ned mye arbeid både før og

etter TG. Det er stor pågang av mennesker som gjerne vil hjelpe til, og det er mange oppgaver som skal gjøres. TG pågår hele døgnet fra onsdag morgen til søndag etter­ middag, så da må det være folk til alle roller hele døgnet.

Vi har et stort system hvor deltagerne får lagt inn beskjed om at de ønsker å delta.

For å gjøre fordelingen av plasser rettferdig har vi et lotteri som trekker ut muligheten til å få kjøpe billetter. En deltager som har sagt at han vil komme, får beskjed via SMS på mobiltelefonen og e-post om at «Nå har du 36 timer på deg til å bestille billettene dine». Hvis de ikke bestilles i løpet av den perioden, må deltageren melde seg inn på nytt. Betaling av billetter gjøres via nettet.

For billetten får deltageren en sitteplass med stol, en del av en bordplate som er 80x60 cm, tilkobling til et strømuttak og datanettet. Alle må ha med skjøteledning for strøm og kabel for å koble til datanettet.

Hver deltager må begrense seg til å bruke ca. 1 Ampere strøm, det betyr at vi har lagt ned forbud mot kjøleskap, vannkokere, vaffeljern, krølltenger og annet som bruker mye strøm. Samtidig lager vi et eget område i hallen der det finnes vannkokere og mikroovner for dem som vil lage mat.

Vi bytter også kjøleelementer for dem som trenger det.

Datanettet på TG er stort. Vi bygger ca.

6.000 tilkoblingspunkter. Det er like mange som på nye Rikshospitalet. Deler av nettet er bygget med fiberkabel og tåler høy trafikkbelastning. Datatrafikken på TG er omtrent 500 ganger høyere per bruker enn



16

det som regnes som «normalt» for kontor­ brukere. Hver deltager kobler seg inn i en port som kan yte 100 megabit/sekund.

Forbindelsen ut/inn av hallen var i år på 100 gigabit/sekund. Den hastigheten er så høy at det ikke var mulig å koble den trafikken til nettutstyr i Norge, så linja gikk direkte til Hamburg hvor det var mulighet for å takle trafikkmengden. Ikke noe annet dataparty i verden har hatt en så rask forbindelse tidli­ gere (og ikke mange bedrifter eller myndig­ heter heller).

For å lage et slikt nett samarbeider vi på TG med firmaene AltiBoks, Ventelo og Cisco. Firmaene er glade for å kunne teste nytt utstyr for høy trafikk på TG. Blant de frivillige som holder på med nettet er det mange som også holder på med nettløs­ ninger i jobb, eller som studerer nettløs­ ninger på universitetet. De er attraktive for firmaer som bruker TG for å jakte på medarbeidere.

Hvem er så den «typiske» deltageren på TG? Det er en gutt, av de 5000 deltagerne har vi ca. 900 jenter. Han er litt over 18 år og bosatt på Østlandet. Hva gjør han på TG? Han spiller spill, deltar i konkurranser, hører på foredrag og konserter fra scenen.

Det har vært gjort sosiologiske undersø­ kelser på TG fra Universitetet i Oslo.

Forskerne ville gjerne vite litt mer om effekten av å være på TG. Rapporten konkluderte med at det viktigste for delta­

AVISEN

gerne var den sosiale nettverksbyggingen.

Det er en utbredt misforståelse at delta­ gerne er asosiale einstøinger som bare har øynene klistret til skjermen og foretrekker å være for seg selv. Når deltagerne kommer til TG er de spente på å få møte andre med samme interesser som dem, og ofte treffer de for første gang folk de kan ha hatt kontakt med over nettet i lang tid.

Rapporten fra Universitetet slår fast at de sosiale kontaktene har stor betydning for deltagerne lenge etter at de har reist hjem og også for fremtidig jobbvalg og felles problemløsing i jobbsituasjoner («Jeg kjenner en som har holdt på med det der, han kan vi spørre»).

Hvordan tar så TG vare på deltagerne?

For å få mest mulig ut av å være der må deltagerne kunne sove. Av sikkerhets­ grunner tillater vi ikke at det soves under bordene. Det blir etablert egne områder på gulvet der deltagerene kan legge ut underlag og sovepose. Når folk legger seg, har de en tendens til å plassere seg med maksimal avstand til dem som ligger rundt seg. Når de har sovnet, går vi forsiktig inn og trekker soveunderlagene tett inntil hver­ andre slik at det blir plass til fler. Mange ligger etter hverandre mellom seteradene på tribunene. Der er det plass til veldig mange. Men allikevel ikke nok.

17

AVISEN

etter grovbrødbaguetter er begrenset.

Derimot drikkes det ganske mye melk.

Vi er også opptatt av hygienen. Viking­ skipet er en idrettsarena og har derfor mange garderober og dusjer. I tillegg er det store toalettanlegg som er laget for tilsku­ erne. Vi har et mannskap som driver døgn­ kontinuerlig påfylling av såpe, papir og som også sørger for at alle dusjer og toaletter blir desinfisert (ikke bare vasket) 3 ganger i døgnet. Det øker trivselen og bidrar til at deltagerne også blir motivert til å sørge for egen hygiene.

Hvis det skulle skje noe med en deltager, har vi tre leger pluss folk med helseutdan­ nelse (både sykepleiere og ambulanseper­ sonell) som liker å være med som frivillige på TG. Vi oppretter en «førstehjelpstasjon» i hallen og har hele tiden fotpatruljer som går rundt. De vanligste problemene er knyttet til at deltagerne ikke får i seg nok mat og drikke, kombinert med for lite søvn.

Det løses enkelt ved å servere dem drikke og sørge for at de sover en stund. Enkelte problemer med små sår osv. dukker også opp. Ettersom deltagerne er mest ungdommer er også helsetilstanden bra.

For at alle skal kunne få sove setter vi derfor opp to store telt utenfor hallen.

Teltene har tregulv og oppvarming. Før var det populært å «døgne» så mye som mulig (altså sove minst mulig), men de siste årene har vi sett at deltagerne legger seg for å sove i mye større utstrekning. Det gir en utfordring til oss som arrangører, men vi har plass til flere og større sovetelt, så vi skal nok få det til.

Når man er på tur i 5 dager, må man jo ha mat og drikke. Det er en kafeteria i hallen (Nordre Sving) som serverer mat hele døgnet, både fra den vanlige kafeteriaen og fra et område som etableres på gulvet. For deltagere som ønsker litt organisering rundt matstellet, kan de kjøpe middagsbilletter når de bestiller den vanlige billetten. Da vet kafeteriaen hvor mange middagsporsjoner de må lage, og deltageren kan gå og hente når middagen er klar. Mange foreldre setter pris på middagsbillettene.

Spiser deltagerne mye hamburgere og pizza, og hvordan er det med drikke? Joda, det spises mye pizza og hamburger, og det drikkes uhorvelige mengder med Cola og lignende drikke. Vi ser ikke at det er vår oppgave å drive med helsekostrådgivning, men Hedmark fylkeskommune sponser oss med kontinuerlig tilgang til frisk frukt. Det står fremsatt oppskårede eplebåter, halve appelsiner, melon- og ananasbiter hele døgnet. Kafeteriaen severer også annet enn hamburger og pizza, men etterspørselen

TG er et veldig inkluderende arrangement.

Vi har deltagere som er blinde, døve, i rulle­ stol og med forskjellige andre typer handicap. Vi har tjenester for å ivareta dem som har spesielle behov og har egne rutiner for inngang og assistanse med utstyr for dem som trenger det.

Blir det ikke bråk og problemer når det er så mange ungdommer uten foreldre? Det «bråket» vi opplever er fra musikkutstyr som deltagerne har med seg, og det ønsker vi å ha der.

Den største gruppen av frivillige er knyttet til sikkerhetsopplegget. Alle deltagere får påsatt armbånd ved ankomst. Uten armbånd kommer man ikke inn i hallen.

Vi kontrollerer at alle har bånd og at det er ordentlig montert (store tenger må til for å montere dem) hver gang noen går inn.

Vi har sikkerhetspatruljer og kameraover­ våking både inne og utenfor hele døgnet.

TG har et utmerket samarbeid med poli­ tiet på Hamar, og de kaller arrangementet for «speiderleir». Nei, vi synes ikke vi har ordensproblemer, og både politiet og de som driver hallen er enige med oss.

Det står i avisen at noen blir tatt med narkotika? Ja, det står om det omtrent hvert år, dessverre. Vi samarbeider med politiet rundt dette, og de tar med seg narkotika­ hunder fordi vi har bedt om det.

Dessverre vil det alltid finnes noen som forsøker å være «lure». Det viktigste for oss er at de blir tatt.

Deltagere som pågripes med narkotika, alkohol eller finner på ting som er ulovlige, blir utvist fra TG på livstid. De får aldri lov til å bli deltagere igjen. Vi har nulltoleranse på alkohol, og hvis en deltager skulle påtreffes i «forfrisket» tilstand, blir han tatt hånd om og vi sørger for at han kommer seg hjem, som oftest hentet av foresatte.

Vi legger ned mye ressurser på å lage god underholdning og informasjon fra TG. Både for at de som er der skal ha mange og gode tilbud, men også for å formidle til dem som følger oss over nettet. I år hadde vi 6-7 kamerateam med utstyr vi hadde fått låne via sponsor NRK. Derfra hadde vi også fått låne en komplett redigeringsbuss for å sende programmer i flere kanaler over nettet.

For å arrangere TG trenger vi omtrent 300 frivillige. De kommer fra hele landet og har sjelden tid til annet enn å holde arrange­ mentet i gang. «Tech» holder på med nett­ verk, servere, switcher og alt som har med nettkommunikasjonen å gjøre. «Info» lager web-sider, nyhetsinnslag, avisartikler, og håndterer pressen. «Sec» har ansvar for sikkerhet, publikumshåndtering, trafikk, medisinske spørsmål og er i kontakt med politi og myndigheter. «Event» har ansvar for underholdning, foredrag og alle andre arrangementsdeler. «Core» har regnskap, lager og transport, sponsorer og utstillinger, renhold, resirkulering av flasker og bokser, og ikke minst: et internt kjøkken som serverer frokost, lunch, middag og nattmat til de frivillige hele døgnet.

For å oppsummere: – Deltagerne bygger seg sosiale nettverk, lærer seg nye ting ved å gå på foredrag, lærer hverandre om programmer og triks på PCer og med nett, får under­ holdning og en opplevelse de sent vil glemme (mange kommer om igjen) – De frivillige får veldig god trening i å arrangere store arrangementer – Det er trygt å være på TG

Jo, det er absolutt BRA med The Gathering.

18

AVISEN

Seniornett Lundetunet

Det var tidlig interesse for bruk av data blant de eldre her i Lunde.

Det skyldes ikke minst initiativ fra gamlepresten vår – Håkon Meier, som kalte inn til et orienteringsmøte i pensjonistlagets møterom en kveld høsten 2006. Vi mente at et frammøte på ca. 15 – 20 personer ville være bra og våre forberedelser bygde på dette tallet.

Det kom nær opptil 50 personer – kaos var mildt sagt.

Tekst: Asbjørn Jønholt – Foto: Olav Bjerva

Det blei datakurs – 4 kurs med 8 deltakere på hvert kurs blei gjennomført på data­ rommet på Telemark vidaregåande skule.

Vi fortsatte med kurs i 2007, og vår kontakt med Seniornett blei etablert i dette året.

Seniornett Lundetunet blei etablert først i september 2008 og hovedaktiviteten vår gikk for det meste ut på å «få ting på plass» – nettverk – maskiner (stor takk til Senior­ nett for hjelpa) – lokaler – breibandsavtale.

Vi inngikk også en samarbeidsavtale med

Telemark Fylkesbibliotek avd. Lunde om gjennomføring av SeniorSurf-dagen, der biblioteket for øvrig mottok en påskjøn­ nelse.

Fra 2008 ga det seg en struktur der vi seinere har kjørt vår- og høstkurs. Våre medlemmer har også etter hvert skaffet seg eget utstyr, og vi har inngått en avtale med et firma (Næs Tele & Data) der vi får nødvendig teknisk hjelp og der vi til enhver tid får tak i det vi trenger.

Høsten 2009 var temaet «julebrev» der

fokus var på tekst- og bildebehandling.

Dette var noe som var populært og vi fort­ satte med dette utover i 2010 etter hvert som vi begynte å bruke Windows Movie Maker mer og mer.

I år legger vi vekt på grunnleggende prak­ tisk bruk, der bruk av sosiale media har høg prioritering i de kommende uker.

I tillegg har vi hele tiden grunnkurs i gang der deltakerne gis anledning til å være innom de andre «videregående» kursa.

I løpet av høsten har vi avtalt besøk av Joop Cuppen som vil gi oss en innføring i sosiale medier og vi regner også med å bli informert om event. nytt fra Seniornett.

Vi disponerer i dag sammen med Lunde Helselag flotte undervisningslokaler der vi har plass nok til våre deltakere både når det gjelder undervisning og ikke minst lager­ plass til utstyret vårt.

Vi har til enhver tid en datamaskin stående disponibel, for den som måtte ønske å bruke den, på Lundetunet Kafe.

En dag på besøk hos Seniornett Lundetunet Tekst: Joop Cuppen

Det er en våt og trist morgen den første dagen i november, når jeg ankommer Brugata 5 i Lunde der Seniornett Lunde­ tunet holder til.

I motsetning til været ute, får jeg inne på Lundetunet servicesenter en varm velkomst av to entusiastiske telemarkinger, Olav Bjerva og Asbjørn Jønholt. I en god del år har disse to herrer vært de faste veilederne for alle i klubben i Lunde.

Akkurat denne dagen er det mye som foregår på senteret, og Olav og jeg går ned i kjelleren der 12 personer har kommet sammen for å være med på en workshop om sosiale medier.

Rommet vi skal være sammen i denne dagen og der klubben til vanlig holder til, er lyst, godt utstyrt og akkurat passe stort.

De fleste som har kommet for å være med

denne dagen, har en sunn skepsis til uttrykket sosiale medier og mer spesifikt til fenomenet Facebook.

Første time fram til kaffe og vafler går derfor med til en generell innledning om sosiale medier, der de viktigste positive, men også negative sider ved å ta i bruk sosiale medier, som for eksempel Face­ book, blir belyst. Samtidig snakker vi om en del myter og rykter rundt Facebook.

Vi tar en pause, og praten går flittig rundt bordet. Jeg legger merke til at skepsisen muligens ikke er like stor lenger. Etter en hyggelig pause med en god kopp kaffe er alle i salen innstilt på å registrere seg på Facebook og i hvert fall prøve dette en liten periode.

Etter registreringen får alle hjelp med å tilpasse Facebook med de viktige og rette

innstillinger. Gruppen er nå mer overbevist om at med disse innstillinger som de har valgt, vil det være nokså «ufarlig» å prøve seg litt fram på Facebook.

Olav påpeker at det er viktig at alle nå er registrert, og det kommer forslag om at det muligens skal lages en egen facebook­ gruppe for klubben.

Etter fire timer med gruppen forlater jeg Lundetunet servicesenter. Det regner fort­ satt, men jeg sitter igjen med en god følelse etter denne dagen. Og da oppfattes været plutselig som mye mindre trist.

Takk til Asbjørn, Olav og de andre i gruppen for entusiasmen og en flott dag i vakre Bjervamoen, og takk til de to damer i kantinen for kjempegod kaffe og vafler.

AVISEN

Seniornett Larvik Seniornett-klubben i Larvik har sitt utspring i Larvik kommunale ­eldreråd. Det kom en henstilling fra Statens Seniorråd sentralt om å «gjøre noe» etter Ingeborg Moræus Hanssens artikkel om de 600 000 seniorer som etter hvert utestenges fra IKT-samfunnet pga manglende datakunnskap/-interesse. Dette var våren 2009.

Tekst: Elisabeth Tveten Nielsen – Foto: Aud Gulvik

Ved hjelp av to kontaktpersoner i Senior­ nett Norge ble det utpå høsten holdt et møte i Larvik bibliotek med agendaen: «Skal vi lage en seniornett-klubb i Larvik?».

Og svaret ble et høyt og rungende JAAAA! Tre entusiastiske, datakyndige personer meldte seg til å danne et arbeidsutvalg, sammen med eldrerådets representant, Elisabeth Tveten Nielsen. Og den 15. februar 2010 ble Seniornett Larvik stiftet, med et styre bestående av oss fire i arbeids­ utvalget. Allerede da fikk klubben ca. 50 medlemmer. Etter hvert har det kommet flere og flere, og pr i dag har vi 115 medlemmer.

Styret ble straks klar over at alle som meldte seg inn, ønsket datakurs for begyn­ nere. Vi fikk bruke kommunens opplæ­ ringsrom, og holdt to kurs med oss selv som instruktører, og ett med innleid instruktør, en kjekk lærling hos kommu­ nens IT-avdeling. Hvert kurs med 12 delta­ kere.

Våre medlemsmøter ble holdt i undereta­ sjen på biblioteket, der vi hadde foredrag om aktuelle temaer, en gang i måneden.

Høsten 2010 startet Larvik kommune et e-borger prosjekt., der opplæring i databruk ble tilbudt byens borgere. Det var da ikke aktuelt for seniornett-klubben å holde kurs, så vi fant ut at vi ville gi opplæring på andre måter.

Datacafé var da tingen. Vi inviterte medlemmene til å komme for en dataprat og litt kaffekos, med eller uten egen PC – og folk kom! Mange folk! Det var helt klart at vi måtte over i større lokaler.

I Larvik har vi hatt en stor trelastindustri, hjørne-bedriften Treschow-Fritzøe. Som så mange andre industribedrifter i landet, er denne bedriften så godt som nedlagt, og tomme lokaler er omgjort til andre formål.

Kommunen har tatt i bruk det store bygget som heter Sliperiet – navnet forteller oss hva det har vært brukt til. Der er det kultur­ livet i byen blomstrer, med både kultur­ skolen og ballettinstituttet Nille. Vi under­ søkte muligheten for å få være der. Det ble svært godt tatt imot, idet elevene på kultur­

skolen er der etter vanlig skoletid, og vi ville være der på formiddagstid.

Nå har vi Sliperiet som vårt «hjem».

Der bruker vi et flott, stort musikkrom til medlemsmøter, og hele hallen til datacafé.

I musikkrommet er alt utstyr klart til bruk for oss. Vi har fått vårt eget skap til tingene våre, og føler oss meget velkommen.

Medlemsmøter har vi fortsatt en mandag i måneden, og datacafé mandagen midt mellom møtene, hver gang fra kl. 11 – 13.

Vi har etter hvert fått knyttet til oss flere datakyndige, som hjelper til, særlig på cafédagene. Da er det mange som, ved siden av det sosiale samværet, trenger hjelp til forskjellige problemer. Og faktum er at svært mange får løst sitt/sine problem, og da er vi alle så lykkelige.

På siste café før sommeren fikk vi høre flere som var helt lei seg for at det nå skulle være to måneders ferie.

På medlemsmøtene har vi fortsatt fore­ drag/forevisning om forskjellige temaer.

19

I høst har vi hatt om Opprydding på PCen, Sikkerhet på nett, Hjelp til back-up, og i novembermøtet skal vi lære å lage Fotobok og julekort.

Vi tilbyr også mer personlig hjelp, enten hjemme, eller på et møtested.

Vi var så heldige å bli tildelt penger fra Anders Jahres Humanitære Stiftelse. Dem brukte vi til å kjøpe to bærbare PCer, som vi låner ut til medlemmer som ikke har bærbar PC, enten på kurs eller datacafé.

Akkurat nå har vi gående et fotokurs.

Der er vi 10 elever torsdags ettermiddag fra kl. 16-19, og har det fantastisk morsomt.

Vi har en kjekk ung mann, fotograf, til lærer. Han tilpasser seg oss gamle på en flott måte, og vi prøver å tilpasse oss hans ungdomsspråk så godt vi kan. Veldig lære­ rikt.

Kommunens e-borgerprosjekt blir avsluttet ved nyttår. Vi er derfor i gang med å forberede datakurs for begynnere og litt øvete.

Vårt styre består av leder Elisabeth Tveten Nielsen, nestleder og kasserer Viggo Johansen, sekretær Aud Gulvik og styre­ medlemmer Henrik Sevaldsen og Laila Skåtan. Tre av disse, Aud, Henrik og Viggo, er meget datakyndige, og står for meste­ parten av undervisningen på slike kurs.

I februar 2012 har vi årsmøte med to-års jubileum, dette vil vi feire på samme måte som ett-års jubileet, med kaffe og «Verdens Beste».

Fra venstre Reidar Fuglseth, Inger Holhjem Berndtson og Viggo Johansen.

20

AVISEN

SeniorSurf-dagen 29. september SeniorSurf-dagen ble i år arrangert den 29. september, med 497 arrangører. Blant møteplassene var det lokale Seniornett-klubber, bibliotek, frivilligsentraler, eldresentre og skoler.

Dette ble virkelig en nasjonal dugnad for å få alle landets seniorer på nett!

Tekst: Joop Cuppen og Kirsten Moe – Foto: Sivagnanam Jeevakumaran

SeniorSurf-dagen er i utgangspunktet tenkt som et lavterskeltilbud for seniorer som er nysgjerrige på internett og data. Forhå­ pentligvis er det også inngangsporten til videre utforskning av hvilke muligheter dette verktøyet gir.

Tema for årets SeniorSurf var sosiale medier. Det er fellesbeteg­ nelsen på nettsteder der brukerne selv skaper innholdet og åpner for interaksjon mellom to eller flere brukere.

Vi utarbeidet i år en ressurspakke til bruk for møteplassene.

Denne var tenkt som et hjelpemiddel til bruk ved veiledning og undervisning på dagen. Ressurspakken inneholdt ulike presenta­ sjoner: Wikipedia, Facebook, Twitter, Skype, YouTube og blogg.

Nasjonalbiblioteket utarbeidet en presentasjon om sine digitale tjenester. I tillegg til dette laget Seniornett en kort presentasjon om hvordan søke i www.bokhylla.no.

Vi har fått gode tilbakemeldinger. Presentasjonene ligger på vårt nettsted, seniornett.no, under Opplæring. De blir kontinuerlig oppdatert.

som de formulerte selv, få ansvar for et «levende» prosjekt, altså et prosjekt som ville munne ut i noe som virkelig skulle skje. Det ville bli spennende, krevende og meget utfordrende.

Som en følge at det gode samarbeidet, vil klassen ved Drømtorp vgs. på nytt gi tilbud om teknisk brukerstøtte til alle medlemmer av Seniornett. De vil utvikle en helt ny nettside, med flere muligheter for medlemmene til å få eller finne løsninger for PC-problemer som oppstår.

Organisering av åpningen av SeniorSurf-dagen ble satt i gang som et prosjekt ved IKT og Service-linjen ved Drømtorp videregå­ ende skole i Ski. Klassen ved denne skolen har, i samarbeid med frivilligsentralen i Ski kommune og med god hjelp og inspirasjon av lærer ved Drømtorp, Bjørn Pedersen, fått ansvar for opplæring av seniorer i tråd med hovedmålet til Seniornett Norge. Dette har vært veldig vellykket.

I 2010 laget klassen en nettside der alle Seniornettmedlemmer fikk tilbud om gratis brukerstøtte. Siden dette samarbeidet var velfungerende, valgte Seniornett Norge å starte et prosjekt med åpning av SeniorSurf-dagen på Drømtorp.

SeniorSurf-dagen fikk god omtale i forskjellige medier, både før dagen og referater i etterkant, i aviser, radio og TV.

Innhold i prosjektet var: • Organisere mottagelse og omvisning av statsråd Rigmor Aasrud og andre gjester • Organisere en «landsomfattende» Skype-sesjon • Organisere 4 parallelle opplærings-grupper der ungdom lærer opp seniorer • Organisere en live-streaming av Skype-sesjonen, dvs. en live sending på nettet

• Lage en foto- og videoreportasje av selve dagen • Organisere en teknisk support på selve SeniorSurf-dagen, tilgjengelig for alle deltagende møteplasser

Mange av møteplassene har planer om videre kurs. Dette viser at interessen og behovet er stort for videre opplæring. På enkelte av møteplassene har interessen vært så stor at det er startet opp Seni­ ornett-klubber.

Som et godt eksempel kan vi nevne Askim, der to motiverte herrer med navnene Øistein Hasselgård og Ralph Norberg ønsket å stifte Seniornett Askim. Tirsdag 18. november ble det avholdt stif­ telsesmøte for klubben. Den ble stiftet samme dag, og styret på fem personer kom på plass i samme møte. Klubben fikk 50 medlemmer i løpet av to uker.

Prosjektet ville gi en vinn-vinn situasjon for både Seniornett Norge og klassen ved Drømtorp vgs. Seniornett ville få meget god hjelp med den delen av programmet for dagen som trengte en god del testing av bl.a. programmer og oppkoblinger. Samtidig ville planene om bl.a. teknisk brukerstøtte og live-streaming kreve en bred teknisk kompetanse, bistand og en del utstyr. Klassen ville,

Premiene til møteplassene er nå trukket, og vinnerne er: • 4 stk premier à kr 2 500;- Verdal bibliotek, Gjøvik bibliotek, Ski bibliotek, Hornindal frivilligsentral • 2 stk PCer: Froland bibliotek, Gran frivilligsentral Vi gratulerer!

En stor takk til alle som har jobbet for å få SeniorSurf-dagen til å bli så bra som den ble.

I 2012 arrangerer vi dagen for 13. gang. Da ønsker vi å nå enda flere nysgjerrige seniorer, og bidra til at de kommer på nett. Frem­ deles står 450 000 seniorer uten digital kompetanse, og dette ønsker vi i Seniornett Norge å gjøre noe med!

Vårt viktigste arbeid foregår imidlertid hele året utenom Senior­ Surf-dagen, i våre 132 lokale Seniornett-klubber. Her foregår det kontinuerlig kurs og opplæring.

Vil du vite mer om oss? Vil du bli medlem? Se nettstedet www.seniornett.no