Seniornettavisen 2 2011

Returadresse:

Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo

AVISEN

Data og sosiale medier En reise i sosiale medier

PC-vedlikehold

En skjerm til å trykke på

Side

Side

Side

4

20

22

Foto: Morten Eckersberg

SEP T E MBER 2011 • 12. Å RG A NG • w w w. senior net t .no

2

AVISEN

Innhold:

Leder Kirkebakken var i mange hundre år en sentral samlingsplass, ikke bare i religiøs, men også i privat og offentlig sammenheng. Her fikk man de siste nyhetene om hva som foregikk i bygda. Her ble alle historiene fortalt, ikke bare de positive, men også mer eller mindre ondsinnet sladder. Det var ofte her gapestokken for offentlig avstraffelse var plassert.

Det nærmeste man kommer dette er dagens sosiale medier, en langt mer vidtspennende opplevelse. En av de store forskjellene er mangel på direkte, personlig kontakt. Men fordelen er en langt mer vidtrekkende kontaktflate. Vi kan velge forskjellige former for sosiale medier som Facebook, blogging, Wikipedia og en serie andre. Det er bare å velge det som dekker den enkeltes behov.

Alle har vi lest skrekkhistorier om mobbing og negative beskrivelser av personer, men vit at den positive bruken er uendelig mye større. Du kan få en venneflate som er stor og dekker hele verden.

Du vil også se at forretninger og organisasjoner ønsker kontakt med deg i flere sosiale medier.

Grip sjansen, verden er din. Husk det er du som bestemmer og det er du som må være omhyggelig med hva du legger ut. Alt på internett kan bli liggende der lenge etter at du har forsøkt å slette det.

Våre bibliotek har også en stor kontaktflate på nettet. Her kan du søke råd hos bibliotekarer, finne ut om den boken eller filmen du ønsker er tilgjengelig og eventuelt bestille den.

Det er mange som har et leksikon i bokhyllen.

Enten det er et ett-bindleksikon eller et på 16 bind har du sikkert hatt stor glede av det. Nå har tiden løpt fra papirutgavene og med din PC og internett-forbindelse kan du slå opp i store norske og utenlandske leksika som er langt mer oppdatert enn din papirutgave.

Det mest spennende leksikonet for tiden er Wikipedia som er et fritt internettbasert leksikon.

Det er en wiki, hvilket betyr at alle kan redigere innholdet – dugnads-leksikon er en annen betegnelse.

Nesten uansett hva man er interessert i eller hvor man bor, så kan man både holde kontakt, bidra og finne informasjon om det meste – bare noen tastetrykk unna.

Årsmøtetalen

3

En reise i sosiale medier

4

Wikipedia

6

Bibliotekenes digitale tjenester

9

Ordforklaringer for nybegynnere

11

Symboler du må kunne

12

Merke et område

12

Hva er hva på en PC

13

Tastatur og mus

14

Hurtigtaster

15

Ordforklaringer for litt erfarne 16 Kjøp av PC

17

Veiledning og veiledning, fru Blom

18

Seniornett Ringebu

19

PC-vedlikehold

20

En skjerm til å trykke på

22

Reisen starter på nett

27

Redaktør Thomas Eckersberg

Vil du ha flere Seniornett-aviser? Kontakt Seniornett.

Vil du bli medlem og bl.a. få avisene tilsendt? Kr 150/år. Kontakt Seniornett.

AVISEN

September 2011 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Bodil Brøgger Eli Heiberg Sølvi Kristiansen Ragnhild Reistad Anne-Mari Simers

Journalistiske bidragsytere: Bodil Brøgger, Turid E. Bjerke, Jørn Helge B. Dahl, Thomas Eckersberg, Ingeborg Moræus Hanssen, Ulf Larsen, Heidi Marie Lindekleiv, Siri Tidemann-Andersen, Johannes Ydse

Trykk: Avis Trykk AS, Hamar

Tegninger: Geir Helgen

Opplag: 26.000

Foto: Morten Eckersberg, Thomas Eckersberg, Axel Lindahl, Anne-Sophie Ofrim, Nina Aldin Thune, Johannes Ydse Grafisk formgiving: Idé Trykk AS, Furnes, www.idetrykk.no

Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS

Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo e-post: kontor@seniornett.no

AVISEN

Ingeborg Moræus Hanssen

3

ÅRSMØTET 2011

Velkomsttalen på årsmøtet i Horten 5. mai 2011 En britisk professor i biologi LE­ WIS WOLPERT har nylig k ­ ommet med en bok om hvorfor og hvor­ dan vi blir eldre og hvordan vi skal leve med det. Han er selv 80 år og har grundige ­studier bak seg som forsker pluss egen­ erfaring i tema alder både som personlig utfordring og som samfunns­fenomen. For det er et faktum at vi mennesker av i dag lever lengre enn noen gang i historien.

Bare så det er nevnt; boken heter «YOU’re looking very well – The surprising nature of getting old!»

Anbefales!

I dag er det i England flere mennesker over 65 år enn under 16. Og i år 2050 vil en tredjedel av den vestlige verden være over 60.

Hva er det som skjer? Hvorfor? Og hva er fordelene og ulempene?

Lewis Wolpert påviser følgelig at vi kommer til å leve lengre og at vi er mange.

Han kommer med oppmuntrende tilrop om knep, om muligheter og mange overraskelser. For vi er sjelden forberedt på å bli gamle, nemlig. Vi strever alt vi kan for å holde oss unge og oppdatert. Oscar Wilde sier da også »The Tragedy of old age is not that one is old, but that one is young» (Tragedien med å være gammel, er ikke at man er gammel, men at man er ung.)

Hva har så dette med SENIORNETT å gjøre? Hvis man leser sin Lewis Wolpert vil man se at han oppmuntrer oss både som privatpersoner, men også som samfunnsborgere til å kunne eldes både med større glede og styrke, men også med større verdighet. Ikke minst ved å være nysgjerrige, vitebegjærlige og bevare kunnskapstørsten.

SENIORNETT er ikke bare en skole og et opplæringssted. Det var slik det startet, det var meningen med det hele, et sted hvor vi i Den Tredje Alder sammen skulle møte den digitale revolusjon. Bli opplært og videreutvikle oss til å være gagns mennesker i den nye tid, taste og trykke, hilse og sende, handle og ekspedere, lære og vite.

SENIORNETT skal fortsette med det. Men vår utfordring som organisasjon er at det å beherske internett ikke er som å lære å svømme eller sykle eller kjøre bil. Kan du det så kan du det. Nei, her farer teknologien med oss. Det er nye skjermer og nye taster, nye kanaler og nye koder – ustoppelig. Vi er i halen på en tiger. Og det skal vi i hvert fall – skjønt vi forlanger og bør forlange at

SENIORNETT blir så sterke og innflytelsesrike at vi overfor makter og vesener kan også få en hånd på rattet.

SENIORNETT – samlet til årsmøtet i Horten i 2011 – har valgt å dypdykke i sosiale medier. Nøkkelen til å forstå fenomenet sosiale medier ligger i koblingen mellom teknologiens muligheter og menneskers grunnleggende behov. Twitter ikke minst, gir informasjon i raskt tempo fra avsender man selv har valgt.

Og det menneskelige? Sjelens ubotelige ensomhet får plutselig mange venner!

De sosiale medier har blitt møtt med forakt og snurpemunn fra åndselite og borgerskap. Men som Elin Ørjasæter påpeker i sin siste bok, så er argumentasjonen fra den kanten i dag å sammenligne med skrekkadvarslene som møtte telefonen da den kom i bruk for mer enn hundre år siden. Apparatet ville appellere til kvinnfolkprat og sladder.

Sosiale medier er i dag en global frihetskanal for noen og enhver, for deg og meg til kampgrupper og mobiliserings-folk på den ganske klode som ønsker rettferd og likeverd opp mot makter og vesener.

Sosiale medier er et eventyrland, men de blir bare et fremskritt for menneskeheten, de blir bare sosiale hvis også vi i Den Tredje Alder er aktivt med. SENIORNETT må stimulere, inspirere, lære det voksne menneske å prege og delta i dette eventyrland. Vi må beherske farene som alltid finnes i det ukjente.

SENIORNETT er derfor mer enn skole og lærested. Skal alderdom bli visdom og verdighet, inngi respekt og glede må fellesrommet ha like mange stemmer fra oss i Den Tredje Alder som fra de fremadstormende unge. SENIORNETT har en oppgave som sivilisasjonsbygger og kulturbærer.

4

AVISEN

En reise i Facebook og Tekst: Heidi M. Lindekleiv

Sosiale medier betyr mye for noen, mens andre er mer skeptiske. ­Arne Larsen er en av dem som har kastet seg ut i dansen. Nå tar han oss med på en svingom.

– Jeg er pensjonert, bruker tiden min på film og teater, og ble dratt ut i dette av noen venner, forteller Oslo-mannen Arne Larsen. Og i dag er dette blitt veldig nyttig for meg, forteller Larsen når Seniornett­ avisen møter ham.

Verdens største Vi får bli med Larsen i det han besøker det sosiale mediet som regnes som verdens største nettsamfunn: Facebook.

Siden Facebook startet som et verktøy for studenter som ville holde kontakt med hverandre, har det vokst eksplosivt blant alle aldersgrupper og folk. I juli 2011 var det 750 millioner brukere totalt, hvorav 2,4 millioner bor i Norge. Det betyr at annenhver nordmann er på Facebook. De siste årene har Facebook vokst på grunn av eldre mennesker som har blitt med.

Larsen forteller at han bruker Facebook til å holde kontakt med gamle venner og familie, men også for å ta del i miljøet som deler hans store lidenskap for film. Larsen er aktiv som statist, og har vært med og spilt i en rekke kjente norske filmer.

Dersom man ønsker å følge med på hva som skjer i film-Norge, er det sosiale mediet svært viktig, understreker han.

– Alle som driver med film, vet at under selve innspillingen er det 80 prosent venting, og 20 prosent jobbing. En gang mens vi satt og ventet, var det en annen på settet som fortalte meg om hvordan han brukte Facebook. Og i dag er det jeg som får statistjobber gjennom Facebook.

Siste nytt Slik ble han med. I dag skriver han med raske fingre facebook.com i adressefeltet på nettleseren. Snart dukker det opp en hvit og blå side. Arne logger seg inn på sin Facebook-profil med e-postadressen sin og det personlige passordet.

– Skal du referere passordet i avisen også? spøker han og humrer lett.

Nå ser vi et nytt skjermbilde på PCen foran oss. På midten står nyhetsoppdateringene til vennene hans, og sider som han følger.

Både foreninger, bedrifter, klubber og aviser kan ha sine egne sider. Og ved hjelp

av nyhetsoppdateringene fra aviser som Larsen følger, får han et lite sveip over nyhetsbildet i dag. En av sidene tilhører Vikingposten.

– Hva er det?

– Det er bladet for nordmenn som bor i Spania. Vi har vært der mye og har veldig lyst til å kjøpe oss en bolig der selv, og synes derfor det er viktige å følge med på hva som skjer, forteller den erfarne Spaniaturisten.

Som et personlig medlem av Facebook kan man skrive korte statusoppdateringer som venner kan lese. Vennene til Larsen skriver om ymse ting de er opptatt av.

Larsen forteller at han er forsiktig med hva han skriver. Han er også ganske kritisk til hvordan mange bruker denne funksjonen.

– Jeg prøver å være litt mer seriøs. Jeg gidder ikke fortelle Gud og hvermann at jeg spiste koteletter til middag i går

Første gang Selv om han er nokså dreven, er ikke alle funksjoner like kjent. Et eksempel er arrangementer som også gjerne omtales som facebook-events.

Larsen peker ganske langt oppe og til høyre på skjermen for å vise hvor denne funksjonen er å finne på forsiden. Her står det at han har ett arrangement han er invitert til å delta på. Det står klokkeslett og sted.

Det virker som om pene konvolutter med håndskrevne invitasjonskort har måttet gi tapt til fordel for den nye måten å invitere til sosialt samvær på.

– Her kommer det invitasjoner fra folk jeg kjenner. Om sommerleirer og alt mulig, forklarer han.

– Har du prøvd å lage egne arrangementer selv?

– Nei. Aldri. Jeg har heller sendt ut meldinger til folk.

Seniornettavisen utfordrer ham nå til å

prøve ut denne funksjonen for første gang.

Larsen kaster seg villig på ideen. I et felt rett under overskriften Kommende arrangementer skriver Larsen inn «Middag hjemme i dag».

I det han har skrevet dette, dukker det plutselig opp flere felter han kan fylle ut.

Han krysser av på en kalender at dette skal skje samme dag, og at klokkeslettet er kl.

16. Hvor? spør Facebook. Hjemme, skriver Larsen. Hvem er invitert? lyder neste spørsmål. Arne Larsen, skriver han.

– Jeg inviterer bare meg selv, sier han og humrer.

Det hele går raskt og enkelt når han følger instruksjonene. Han klikker så på en blå tekst som sier Legg til detaljer, og merker her av at det er et privat arrangement. Nå kan bare de inviterte se at pensjonisten har invitert seg selv på middag.

Venner og grupper Man behøver nemlig ikke fortelle alt til alle på Facebook. En annen måte å kontrollere hva man deler på, er ved å sortere vennene i ulike grupper. Dette kalles vennelister, og er den beste måten å skille mellom hvem som skal få tilgang til hva av bilder og opplysninger man måtte ønske å dele på nettsamfunnet.

Larsen sorterer vennene som familie, film/teater, venner.

– Hvorfor har du gjort dette?

– Jeg synes det var ålreit å ha det delt inn.

Slik at når jeg driver med film driver jeg med film, og vet hvor jeg finner dem. Skulle jeg bare drive med noe som angår familien, vet jeg hvor jeg finner dem.

Det som ordrett heter grupper på Facebook er noe annet igjen. Dette er mer eller mindre åpne nettverk som man kan melde seg inn og ut av. Larsen er medlem av flere, noe som vises i menyen til venstre på skjermbildet hans. Her står både Casting Norge og Maridalsspillet, samt en gruppe som er av mer personlig art: «Hvil i fred Rune, du er dypt savnet».

Larsen forteller nå hvordan Facebook har fungert i en periode som har vært vanskelig for familien.

– Vi mistet sønnen vår i mars, og var i Spania da dette skjedde. Etterhvert fikk vi veldig mange meldinger her på Facebook, så datteren vår valgte å lage en egen side om ham. Det er denne, forteller Larsen.

– Han har tatt masse flotte bilder, sier

AVISEN

andre sosiale medier faren med en ettertenksom tone i stemmen.

Han peker på uttrykksfulle naturbilder som ligger på denne gruppen og som datteren har lagt ut.

Chat med familien Omtrent i det øyeblikket Larsen forteller hva Facebook har å si for kontakt med familien, popper det opp et nytt vindu nederst på siden, chat-vinduet.

Chat'en på Facebook er en måte å utveksle meldinger med venner på raskt. I dag er det en slektning som vil ha et råd fra Larsen: «Heihei. hvordan kan jeg kopiere en morsom tekst som en eller annen har skrevet på sin vegg og som jeg gjerne har på min profil. Vet du?»

Arne setter hendene på tastaturet. «Hei Maia. Prøv å merke teksten og kopier med kontrolltasten og C. Hils Arild.»

– Arild er fetteren min. Sånn! sier han og trykker på Enter-tasten slik at Maia får meldingen.

Mens vi reiser rundt på Facebook, forteller Larsen at det er funksjoner han ikke vil bruke. Dette gjelder blant annet forespørsler om Spill, samt andre applikasjoner. Mange blir fengslet av å spille Farmville eller Mafia Wars f.eks.

– Det godtar jeg ikke. Da går vi over i det jeg kaller for lek. Og det er ikke derfor jeg er med på Facebook, sier han.

– Er det andre ting du er skeptisk til?

– Jeg vil ikke legge ut bilder av barn. Han legger til at han også er tilbakeholden med å bruke Facebook til politisk debatt.

– Hvilke debatter ville du deltatt i?

– Jeg kan godt si min mening om NAV og helsesystemet. Det har jeg faktisk også gjort. Men jeg vet ikke hvor langt jeg skal tøye strikken. Jeg frykter at å hevde endel synspunkt kan vanskeliggjøre for eksempel å få statistjobber. For filmbransjen er liten, forklarer han.

– Til slutt: Hvordan vil du beskrive måten du bruker sosiale medier på?

– Jeg prøver å være målrettet. Jeg har ikke lyst til å sitte hele dagen på nett, men bruke dette til å ha kontakt med dem som er interessante å ha kontakt med. Jeg bruker i dag Facebook og Skype, som vi bruker til å ringe gratis med til og fra Spania, sier Arne Larsen.

Andre sosiale medier Arne Larsen kunne vært aktiv på, er å lese eller ha sin egen blogg, bruke Twitter (mikroblogging på 140

tegn), YouTube eller Flickr f.eks. Han kunne også deltatt på noen av de mange debattforaene som finnes på nettet, kanskje om film, slektsforskning eller haging.

Sosiale medier kan defineres som nettbasert og mobil teknologi for interaktiv

5

kommunikasjon. Det vil si at kommunikasjonen går ikke bare fra en person eller organisasjon ut til mange. Innholdet skapes gjennom interaksjon av brukerne.

Andre sosiale medier Blogger En blogg kan best sammenlignes med en dagbok som andre kan lese. Ordet blogg er satt sammen av ordene «web» og «logg».

Dette er en nettside som du selv driver, og hvor du jevnlig skriver, legger ut bilder og videoer om noe som opptar deg, Dette kan være alt fra kunst og politikk, mote og helse – til livet generelt. Bloggen er interaktiv slik at andre mennesker kan kommentere innholdet.

Bloggen er et format som gir muligheten til å gå i dybden. Du kan skrive langt hvis du ønsker det. Og dine lesere vil sannsynligvis sette pris på det, fordi de har oppsøkt bloggen din av genuin interesse for temaet du tar opp.

Det er gratis å ha en blogg. En rekke «verts»-nettsider tilbyr folk å lage blogger.

Eksempler er www.wordpress.com, www. blogger.com, eller www.blogspot.com.

Disse fungerer ikke nøyaktig likt teknisk, men er enkle å bruke. Du vil finne lettfattelige instruksjoner for hvordan du bruker hver av dem på nettsidene.

For å få lesere til bloggen din, kan du oppsøke andre blogger som skriver om samme tematikk, og for eksempel kommentere et innlegg her. Da kan du samtidig tipse leserne om bloggen din.

Du kan også lenke opp bloggen din til artikler på de store nettavisene gjennom

tjenesten Twingly. Hvis du kommenterer eller kobler til avisartikkelen i bloggen din, vil en tilsvarende kobling til bloggen synes nederst i avisartikkelen.

Seniornetts styreleder, Ingeborg Moræus Hanssen, har sin egen blogg, imh.publish. no. Der skriver hun bl.a om film, helse, media – radio/tv, reise og samfunn.

Om slektsgransking: Laila Christiansen, Slekt og slikt: lailanc.blogspot.com, www. slektami.info, slekt- og lokalhistorie fra Sørog Vestlandet: slektami.info/blogg.asp.

Om hager: Moseplassen, mine opplevelser i en liten hage mellom fuglekvitter og blomsterduft: moseplassen.com Liste over hageblogger: hageblogger.blogspot.com.

Twitter Twitter er en form for mikroblogging. Det er et nettsted hvor mennesker, firmaer og organisasjoner utveksler korte beskjeder, opptil 140 tegn i hver tweet. Man forteller hva man gjør, hvor man er, hva man leser, hva man ser eller mobiliserer en gruppe til å møtes.

Twitter kan være veldig spennende når det skjer viktige ting i nyhetsbildet. Ofte vil

forts. neste side

6

AVISEN

Kunnskapsdugnaden

Wikipedia

Seniornett Norge har fått et intervju med tre entusiaster som er med og lager nettleksikonet Wikipedia.

Wikipedia ble etablert i 2001, først på engelsk, men har nå over 200 språkversjoner, blant dem bokmål/riksmål, nynorsk og samisk.

Innholdet (tekst, bilder osv) lages av frivillige. En liten stab på rundt 60 ansatte i USA i regi av den ideelle amerikanske stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF) stiller servere og programvare til rå­ dighet. Wikipedia reklamerer ikke for sine nettsteder og har ikke re­ klame, driften dekkes ved en årlig innsamling.

Wikimedia Norge (WMNO) er støtteforeningen for Wikimedia Foundations ulike nettsteder i Norge, rundt 100 medlemmer. Arrange­ rer kurs, den årlige konferansen Wikipedia Academy, og møter politi­ kere og andre for å informere om kunnskapsdugnaden.

Tekst:Ulf Larsen

Seniornett: Wikipedia blir stadig mer brukt, hva skyldes det?

Jarle Vines (JV): Det stemmer at Wikipedia brukes stadig mer og den viktigste grunnen er vel at vi har stadig flere gode artikler, lagt inn av våre mange frivillige bidragsytere. Hvert år skrives det over 50 tusen nye artikler, i tillegg er det et omfat-

tende arbeid med å forbedre eksisterende artikler.

Ulf Larsen (UL): Wikipedia blir også mye brukt fra andre enheter enn PC, som iPad og smarte mobiltelefoner. På slike mobile enheter er det spesielt nyttig at artikler om geografiske emner ofte har lenker til kart.

Lars Roede (LR): Leser du om Norsk Folkemuseum så kan du også gå rett til kart hvor du finner museets plassering. Det er svært nyttig og nok en gevinst av at Wikipedia er dugnadsdrevet. Ingen ble pålagt å legge inn den kartlenken for Folkemuseet, det ble bare gjort av en av våre mange frivillige!

Seniornett: Et imponerende dugnadsarbeid, men kan man stole på resultatet?

UL: Det korte og enkle svaret er Nei! Et mer utfyllende svar er at det er først når du vet at Wikipedia skrives av frivillige og at det ikke er noen garanti for innholdet, at du virkelig kan få full nytte av leksikonet. En artikkel på Wikipedia er ikke bedre enn de kilder og referanser den oppgir. Søker du informasjon så begynn på Wikipedia, men gå gjerne derfra og videre til primærkilder.

LR: Enig med Ulf, det er et problem for oss at folk stoler alt for mye på Wikipedia!

Samtidig legges det ofte svært mye arbeid ned i artiklene og det er mange som leser



forts. fra forrige side personer som er tilstede på åstedet twitre om det de opplever, og slik gi andre mennesker førstehåndskjennskap til hva som skjer idet det skjer.

Som på Facebook velger du deg hvem du vil ha kontakt med, eller «følge» som det heter. Imidlertid er det stort sett ikke nødvendig at vennskapet godkjennes av begge parter.

For å bli med på Twitter oppretter du en profil. Alt som kreves er en e-postadresse.

Du velger hvor åpen du vil være om øvrig personinfo. Deretter finner du fram til personer eller grupper du vil følge ved å søke dem opp i søkefeltet.

YouTube YouTube, www.youtube.com er et nettsted for å dele videoer, en uutømmelig kilde.

Leter du etter Leif Justers Mot normalt, Kari Diesens Hovedøen eller Haydns Trompetkonsert vil du finne flere eksempler.

Flickr Flickr www.flickr.com er et nettsted for å laste ned og dele bilder og videoer. Det har mer enn fem milliarder bilder, sies det.

Riksarkivet har lagt ut mange bilder fra sine samlinger, bl.a Norges eldste fotografier (på papir). Det er fra Botten-Hansens arkiv, og er tatt under kronprins Karls reise i Norge i 1856. www.flickr.com/photos/national_archives_of_norway/collections/72157626300203221/ Du kan også finne bademoter fra 1954 www.flickr.com/photos/national_archives_ of_norway/sets/72157627013208515/

Debattforum - hjelpere Det finnes mange diskusjonsgrupper på nettet, og i noen av dem er det mange utrolig hjelpsomme mennesker.

To eksempler fra slektsgransking: Digitalarkivet - Brukernes eget forum: forum.arkivverket.no/index.php?/forum/6brukernes-eget-forum

Tyding av skannede kilder: forum.arkivverket.no/index.php?/forum/7-tyding-avskannede-kilder To eksempler om haging: Hageselskapets Hageprat, www.hagepraten.no Hagegal – Skravleforum for hageGale, www.hagegal.no/hagefora

Andre Det finnes mange andre sosiale medier som kan utforskes. Crowdsourcing, MySpace, Windows Live Messenger for å nevne noen.

Det er virtuelle spillverdener som World of Warcraft, virtuelle sosiale verdener som Second Life og stedsbaserte sosiale nettverk som Geologi, Gowall, Facebook places, Google Latitude.

Og så er det samarbeidsprosjektet nett­ leksikonet Wikipedia.

7

AVISEN

gjennom og finner feil. I vår artikkel om USAs visepresidenter ble det eksempelvis funnet et misforhold mellom datoer som viste seg å være en feil ved Senatets nettsider. Korrekturarbeidet på Wikipedias bokmål/riksmål-side førte altså til at den offisielle nettsiden om USAs visepresidenter ble korrigert!

Seniornett: Hvem er redaktører og godkjenner artiklene?

JV: På Wikipedia er hver bidragsyter ansvarlig for sine bidrag, vi er altså alle formelt sett redaktører. Det er ingen forhåndsgodkjennelse av bidrag. Du kan gå til artikkelen om Lars Roede, trykke på fanen øverst til høyre hvor det står rediger, endre noe tekst, lagre, og endringene er umiddelbart tilgjengelig for alle andre.

Samtidig er en del av vår dugnadsjobb å følge med på alle endringer på artiklene, og i praksis fjernes nesten all vandalisme før tredjepart får anledning til å se det.

UL: Vi velger selv hva vi vil gjøre, en dag har jeg kanskje noen minutter til overs på jobb og da kan jeg korrekturlese en del av en artikkel. En annen gang er jeg på reise og har en hel kveld på et hotellrom hvor jeg får oversatt en lengre artikkel.

Seniornett: Hvor stor er Wikipedias norske virksomhet?

JV: Wikipedia er basert på språkversjoner så det er ingen norsk Wikipedia, men versjoner på samisk, nynorsk og bokmål/ riksmål. Med kun frivillig innsats har bokmål/riksmål passert 300 tusen artikler, mens nynorsk snart passerer 70 tusen artikler. Over 40 % av befolkningen over 16 år

er innom Wikipedia minst en gang pr. uke.

Wikipedia er Norges 7. mest brukte nettsted (i følge alexa.com), foran Aftenposten, NRK og Nettavisen. Hver måned bidrar over 2 tusen nordmenn til å utvide eller vedlikeholde Wikipedias innhold.

UL: Vi vet også at Wikipedia brukes massivt i skoleverket. For de fleste elever og studenter er Wikipedia det første stedet de går til når de har fått en oppgave. Journalister er også store brukere. Helge Øgrim, redaktør for fagbladet Journalisten sier rett ut at Wikipedia er det første nettstedet de går til når de skal skrive om en sak.

Seniornett: Hva får folk til å bidra uten betaling til et slikt prosjekt?

LR: Folk bidrar først og fremst fordi det er morsomt, det er gøy å arbeide frem en bra artikkel. Gleden forsterkes ved at artiklene nesten alltid er lett synlige gjennom Google. Jeg har for eksempel skrevet mye i artikkelen om torvtak, den er nesten helt på topp på søkelisten og har tusenvis av oppslag hvert år.

Seniornett: Så artikkelen om torvtak er altså din Lars Roede?

LR: Nei, for all del, selv om jeg har bidratt mye så er det ingen som eier en artikkel.

Ikke engang artikkelen om meg selv er min - det er ikke god tone å skrive egen biografi.

Men ellers kan alle bidra til alle artikler på Wikipedia.

JV: Vi har også flere profesjonsmiljøer som bidrar fordi de ser Wikipedia blir mye brukt. Helsepersonell som psykiatere og



Jarle Vines (JV): Leder støtteforeningen Wikimedia Norge (WMNO), bidrar spesielt med bilder, bakgrunn som sjømann, til daglig organisasjonsmedarbeider i fagforeningen Industri Energi.

Foto: Nina Aldin Thune

Ulf Larsen (UL): Medlem i Wikimedia Norge, skriver om alt fra historie til teknologi, bakgrunn som sjømann, til daglig overstyrmann i fergerederiet Bastø Fosen.

Foto: Anne Sophie Ofrim

Lars Roede (LR): Styremedlem Wikimedia Norge, skriver om byggeskikk, historie og teknologihistorie, bakgrunn som arkitekt, til daglig seniorrådgiver ved Oslo Museum.

Foto: Nina Aldin Thune

8

psykologer har for eksempel bidratt til artiklene om depresjon, Alzheimers sykdom og en rekke andre helserelaterte artikler.

Tilsvarende har vi et eget prosjekt hvor arkitekter har engasjert seg for å utvide og nyskrive artikler om faget.

Seniornett: Er det vanskelig å bidra til Wikipedia? Hva er viktig å passe på?

UL: Det er lett å komme i gang, men mye å lære, det er også derfor det er så morsomt! De som allerede er bidragsytere hjelper gjerne nye i gang, retter artikler og kommer med gode råd. Selv om en kan endre tekst uten å logge seg inn så er det både lurt og anbefalt å registrere en brukerkonto, det er gratis og gir en rekke fordeler.

Husk på at alt du skriver skal være mest mulig objektivt og alle omstridte påstander må kildebelegges.

Seniorer er spesielt interessante som bidragsytere, så WMNO arrangerer kurs i samarbeid med Seniornett Norge for å få flere bidragsytere fra denne aldersgruppen.

JV: Mange seniorer har også altfor stor respekt og er redd for å ødelegge noe. Det er viktig å merke seg at alt innholdet i Wikipedia er lagret i databaser, så intet forsvinner. Om du i god tro gjør noe feil så fikser vi andre det på et sekund. En god regel er å være dristig, men ikke dumdristig!

LR: Et godt bilde er at måten Wikipedia produseres på er revolusjonerende, mens innholdet ideelt sett er som i et vanlig leksikon. Våre forbilder er Encyclopædia Britannica og Store norske leksikon.

Seniornett: Hvem bidrar til Wikipedia?

LR: Selv om en stor del er yngre menn med høyere utdannelse så har vi alle slags mennesker som bidragsytere. De har bakgrunn som alt fra prester til sosialøkonomer, bibliotekarer og steinarbeidere. Det

AVISEN

er også mange former for bidrag, noen skriver lange artikler, andre oversetter, atter andre gjør ulike typer vedlikeholdsarbeid, som å legge inn kategorier, bilder og koordinater for kart.

Seniornett: Hva er hensikten med å ha egne Wikipedia på nynorsk og bokmål/ riksmål når Wikipedia på engelsk har så mange flere artikler og mer innhold?

JV: Wikipedia på engelsk har snart 4 millioner artikler og er en stor inspirasjonskilde for oss. Det blir også mye brukt som grunnlag for å oversette artikler. Samtidig er det viktig å ha slike kunnskapsverk på våre egne språk og vi mener vi utfører et viktig språkpolitisk arbeid med vår dugnads­virksomhet. Selv om nordmenn er blant de i verden som er best på engelsk, så vil de fleste ha skriftlig informasjon på morsmålet.

Om Wikipedia på nynorsk og bokmål/ riksmål har mindre omfang enn Wikipedia på engelsk, betyr det at mange med begrensede språkkunnskaper stenges ute fra informasjon.

UL: En annen side ved å ha Wikipediaversjoner på norske språk er at det er ulike emner som er mer interessante for de som lever i Norge. Ta vår artikkel om statsbudsjettet, lite relevant for en amerikaner eller en australier, men for en nordmann som ønsker oversikt over hvordan statens penger brukes er det en svært god artikkel, i stor grad skrevet av en sosialøkonom.

LR: Artikkelen om statsbudsjettet er så god og lettfattelig at Finansdepartementet burde hatt en lenke til den da den gir den jevne kvinne eller mann en reell mulighet til raskt å få en oversikt over et ganske omfattende og komplisert tema.

Seniornett: Hva er Wikipedias største svakheter?

JV: Bilder! Vi mangler en rekke bilder, spesielt fra perioden etter andre verdenskrig. Problemet er at mange bilder vi bør ha, er beskyttet av opphavsrett og ikke tilgjengelige.

Seniornett: Er det ikke bare å kopiere dem fra internett?

JV: Nei, Wikipedia er svært nøye på å respektere opphavsrett, det er direkte umoralsk å ta noe andre har laget og har rettigheter til. Samtidig trenger vi mer bilder og endel av arbeidet vi i WMNO, som interesseorganisasjon, gjør er å forsøke å påvirke blant annet ulike institusjoner til å frigi bilder vi trenger.

UL: Offentlige museer og arkiver burde for eksempel benytte Wikipedia aktivt som en kanal for å formidle informasjon om sine samlinger. Et svært interessant eksempel på slik bruk er British Museums samarbeid med Wikipedia. Vi håper å få til noe tilsvarende i Norge.

UL: Vi ser et enormt behov for informasjon om Wikipedia. WMNO burde derfor hatt et par ansatte som kun drev med informasjon og kurs. Og NB - dette er ikke for vår del, vi frivillige skriver artikler uansett, men for å nå ut til flere om hvordan de kritisk kan bruke Wikipedia og bidra til å forbedre det.

AVISEN

Bibliotekenes digitale tjenester

9

– Hva kan du bruke dem til?

Bibliotekenes tilbud har endret seg drastisk de siste 15 årene. Biblio­ tek er en av de offentlige tjenestene som har hatt mest utbytte av å bruke internett og lage digitale tjenester. Folkebibliotekene er et gra­ tis tilbud til alle, og det samme er deres digitale tjenester.

Tekst: Siri Tidemann-Andersen og Jørn Helge B. Dahl – Tegning: Geir Helgen – Foto: Axel Lindahl

For 20 år siden var det kortkatalogene som dominerte bibliotekene, og det var ikke alltid like lett å navigere seg fram fra det ene kortet til det andre. For eksempel sto bøker om biler på «Automobiler – se også biler». I dag gjøres søk etter bestemte bøker eller temaer raskt gjennom et enkelt søkefelt på bibliotekets nettside.

Bibliotekarene er spesialister i informasjonssøk og litteraturformidling og hjelper deg gjerne med å gjennomføre et søk, eller å finne det du leter etter. Ikke vær redd for å spørre etter hjelp.

Norske bibliotek har ofte begrenset åpningstid og bemanning. Tradisjonelt har bibliotekene hatt kjernetjenester som handlet om litteraturanbefalinger og referansespørsmål, dvs. at man fikk hjelp til å finne faglitteratur om et gitt tema. Etterhvert som internettilgangen har blitt mer og mer allmenn og flere og flere kan finne frem på internett, har biblioteket utviklet sine tjenester og tilbud til å være tilgjengelig også på nett.

La oss begynne med det mest elementære.

Bibliotekets egne nettsider Så og si alle bibliotek har i dag egne nettsider. De finnes som regel som en lenke på din kommunes hjemmeside. Der er det vanligvis informasjon om åpningstider, besøksadresse og kanskje noen nyheter og informasjon om arrangementer og nye innkjøp. Her har du også mulighet til å søke etter bøker, og å administrere dine lån. Mer om dette senere.

Noen bibliotek har podkaster og egne litteratursider med lesetips og omtaler av bøker. Noen har også temasider med litteraturtips.

Podkaster er lydopptak som er lagt ut på nett, slik at du kan laste dem ned og høre på dem når du vil. Innholdet i disse kan være fra forskjellige arrangementer som forfattertreff eller fortellertimer, men noen lager også radiolignende programmer om litteratur.

Ofte har bibliotekene egne blogger for litteratur lenket fra hjemmesidene sine.

Enkelte bibliotek har også laget nettguider. En av de mest kjente og brukte er Bærum biblioteks nettguide: www.baerum.kommune.no/ bibliotek/Temasider/nettguide

Finne bøker Alle bibliotek i Norge har katalogen sin på nett. Her kan du søke etter bestemte for­fattere, titler, serier eller etter forskjellige emner. Du kan søke etter filmer, musikk, bøker eller annet biblioteket har i samlingen sin. Du kan også avgrense etter hvilket språk du ønsker. Besøk hjemmesiden til biblioteket ditt og prøv! Kanskje du finner noe spennende du vil lese eller se mer på.

Nasjonalbiblioteket holder også i disse dager på å utvikle tjenesten «Biblioteksøk» som vil gi muligheten til å søke i katalogene til alle norske folkebibliotek på en gang.

Tjenesten skal etter planen lanseres i november 2011.

Administrere lån Når du er registrert som en låner i et folkebibliotek, har du muligheten til å logge deg på bibliotekets nettside og bruke en tjeneste der du kan se hvilke bøker du låner nå. Tjenesten heter litt forskjellig i forskjellige bibliotek, men navn som «mappami» og «mine sider» er vanlige. Her kan du også fornye lånene dine.

Noen bibliotek har også muligheten til å lagre hvilke lån du har gjort, slik at du kan se hvilke bøker du har lest. Denne muligheten må du samtykke i, fordi biblioteket ikke har lov til å lagre denne informasjonen uten at du selv bestemmer det.

Dersom det er en bok du gjerne vil låne, men som biblioteket ditt ikke har, kan du låne den fra et annet bibliotek. Du kan selvsagt ta kontakt med ditt eget bibliotek slik at de kan bestille boka til deg. Men fler og fler bibliotek gir deg også muligheten til å bestille boka selv på hjemmesidene deres, og lar deg spesifisere hvilket bibliotek du vil hente boka på.

I framtiden vil du kunne gjøre alt dette på ett sted; i den nasjonale tjenesten «Biblioteksøk».

Spørretjenesten Biblioteksvar Internett har gjort det mulig for folke­ bibliotek å besvare spørsmål fra publikum på nettet. Vi har spørretjenesten Biblioteksvar www.biblioteksvar.no som er et samarbeidsprosjekt mellom mer enn 50 norske bibliotek. Her kan du stille spørsmål direkte på nett eller epost. Fordelen med å kunne bruke Biblioteksvar er at du får kvalitets­sikret informasjon med henvisning til hvor den er funnet, og at du ikke trenger

10

AVISEN

å oppsøke biblioteket for å få hjelp, men kan sitte der du har nettilgang.

Du kan sende en e-post, chatte, skrive inn direkte spørsmål og få svar med en gang (mellom kl 10-14) eller lete i arkivet. Der finner du et utvalg av spørsmålene som er besvart tidligere.

Sosiale medier I takt med utviklingen av digitale tjenester ser man en økende bruk av sosiale medier som Facebook, Twitter osv. Bibliotekene har dermed fått behov for å informere om sine tilbud og tjenester også på disse nettstedene. Noen bibliotek bruker kanskje Facebook som en slags oppslagstavle for å fortelle om arrangementer eller nye bøker de har kjøpt inn, mens andre gjerne vil ha mer en dialog og kontakt med deg som bruker. Her vil man nok kunne oppleve store ulikheter mellom bibliotekene. Om du er på Facebook, søk etter biblioteket ditt og klikk «Liker» for å følge med på hva som skjer.

Det flerspråklige bibliotek Det flerspråklige bibliotek dfb.deichman.no er et kompetansesenter for språklige minoriteter. Det er også en rådgivertjeneste for bibliotek, og kjøper inn og låner ut bøker og andre media. På hjemmesidene til Det flerspråklige bibliotek kan du søke etter bøker og annet materiale på 40 språk. Hvis du ønsker å låne fra dfb, ta kontakt med biblioteket ditt, eller du kan bestille på Det flerspråklige biblioteks hjemmesider og få det sendt til biblioteket ditt.

Det flerspråklige bibliotek har også nettstedet Bazar www.bazar.deichman.no med informasjon på 14 språk om blant annet arbeid, bolig, helse og norskopplæring.

Bazar har også lenker til nettaviser fra 60 land.

Nasjonalbibliotekets tjenester Nasjonalbiblioteket har også en del tjenester på nett. Disse tjenestene handler først og fremst om å gjøre nasjonalarven tilgjengelig digitalt. Her finner du innhold som aviser, bøker, bilder, filmer, lydopptak osv.

Avistjenesten Nasjonalbiblioteket har åpnet en tjeneste som gjør en rekke eldre aviser digitalt tigjengelig i norske bibliotek. Tjenesten skal erstatte dagens bruk av mikrofilm, og gjør det mulig å søke i avissidene.

Nasjonalbiblioteket har inngått avtaler med Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Trønder-Avisa, Steinkjer-Avisa, Inderøyningen, Jærbladet, Snåsningen, lokalavisa

Biblioteksvars nettside.

Verran Namdalseid og Asker og Bærum Budstikke. For at ditt bibliotek skal ha disse avisene digitalt, må det ha inngått avtale med Nasjonalbiblioteket.

Bokhylla.no www.bokhylla.no skal vise fram et tverrsnitt av den norske litteraturen, ved at Nasjonalbiblioteket har gjort tilgjengelig alle bøker som ble utgitt i Norge på 1690-, 1790-, 1890- og 1990-tallet i fulltekst på Internett.

Gjennom Nasjonalbibliotekets avtale med Kopinor om godtgjøring for de verkene som ikke er falt i det fri, er denne tjenesten gratis for brukeren. Bøker som ikke er rettighetsbelagte, kan du fritt laste ned til din egen PC. Hovedinngangen til Bokhylla er søkevinduet. Her får du tilgang til alle bøkene i Bokhylla.

Bokhylla.no inneholder nesten 50.000 rettighetsbelagte bøker i fulltekst, i tillegg til omtrent 10.000 bøker som er falt i det fri.

Bokhylla gjør på den måten tilgjengelig det meste av norsk bokproduksjon fra fire tiår ved slutten av hvert sitt hundreår.

Galleri NOR Galleri NOR www.nb.no/gallerinor er Nasjonalbibliotekets fotodatabase, og har eksistert siden 1996. Versjonen som finnes på nett i dag, så dagens lys i 2004. Fotodatabasen tar sikte på å presentere lokalhistorisk materiale fra flere sentrale aktører i norsk fotohistorie, og hadde ved relanseringen over 70 000 søkbare bilder. Bildene er fotografier tatt i tidsperioden 1880-1970.

Per i dag er fire sentrale fotografer representert: Lyder Kvantoland, Axel Lindahl, Ørjan Olsen og Anders Beer Wilse.

Nettutstillinger og forfatternettsteder På www.nb.no/opplevelser kan du se nettutstillinger med innhold fra Nasjonalbibliotekets samlinger. Utstillingene har forskjellige temaer, og kan være alt fra omfattende presentasjoner av forfatteres liv til historiske blikk på forskjellige saker, som f.eks. operaåpningen i 1959.

To flotte og populære utstillinger er kjærlighetsbrevene fra Knut Hamsun til Lulli Lous, og historien om brevet som Roald Amundsen skrev på Sydpolen 15. desember 1911, www.nb.no/manedens/sydpolen

11

AVISEN

Ordforklaringer for nybegynnere @ – krøllalfa (at på engelsk). Brukes alltid i e-postadresser (se nedenfor). Det skiller navnet på adressaten fra adressen (kontor@seniornett.no). Kontor er adressaten, seniornett.no er adressen. @ får du ved å holde AltGr-tasten nede og så trykke tallet 2.

Du kan også bruke internett til å handle eller overføre penger.

Internett har ingen enkelt eier. Tekniske komponenter og overføringslinjer anskaffes, tilkobles og drives av interesserte.

– et skjermsymbol som identifiserer et program eller en funksjon som er tilgjengelig på PCen. Du kan velge funksjonen eller programmet du ønsker ved å «peke og klikke» på ikonet på dataskjermen.

Sikkerhetskopi – kopi av en eller flere filer som du overfører til en DVD, en minnepinne eller en ekstern harddisk.

Kopien bør oppbevares slik at den senere kan tas i bruk hvis filene på datamaskinen skulle bli slettet, skadet eller maskinen bli stjålet.

Ikon

Adressefelt – tekstfelt der du skriver adressen til nettstedet du vil inn på.

Adressen er oftest www. først og landskode til slutt (f.eks. www.seniornett.no)

– dataoverføring med høy hastighet. Bredbånd er et mål for hvor store datamengder som kan overføres gjennom den aktuelle kanalen i løpet av en gitt tid.

Bredbånd

Dot

(engelsk) – punktum.

– informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

IKT

Lagre

– å ta vare på en fil på din PC.

– hente informasjon (dokumenter, bilder og lignende) fra internett så du kan lese det på datamaskinen.

Skrolle (scroll) – bevege en skjermside opp eller ned. Noen sammenligner dette med en heis.

Spam (søppelpost) – e-post som sendes til personer som ikke har gitt avsenderen sin e-postadresse. Mottakeren anser som oftest spam som overflødig, unødvendig eller uønsket (junk mail).

Det finnes programvare som stopper spam.

Laste ned

E-post – en melding sendt over internett.

Den sendes til en eller flere adressater, men er ikke åpen for alminnelig visning .

E-postadresse – din personlige adresse som gjør at e-posten kommer fram til deg.

Eksempel: ola.nordmann@broadpark.no

(link) – tar deg videre til en ny side eller bilde på internett ved at du klikker på lenken. Den er markert, som regel med blå farge eller understreket.

Lenke

– registrere deg ved hjelp av brukenavn og passord som gir deg tilgang til et lukket system.

– vandre rundt på world wide web.

Når du ser på en internettside, vil du ofte finne lenker til andre sider. Klikker du på en lenke åpner du en ny side.

Surfe

Søke – målrettet aktivitet for å finne informasjon på internett om noe du ønsker kunnskap om.

Logge inn

– en samlet enhet som opptar lagringsplass, f.eks. et Word-dokument, en Excel-tabell, et bilde. Informasjonen lagres som filer på datamaskinen. Filer om samme emne samles ofte i en mappe.

Fil

– et verdensomspennende nettverk av datamaskiner. De mest utbredte ­tjenestene på nettet er World Wide Web, www, og e-post.

Internett

Vanlige former for informasjon er tekst, bilder og lyd beregnet for allmenn lesing.

Mappe

Virus!

Fil

Multimedia

og video.

– program som brukes for å koble seg på internett, f.eks. Internet Explorer, Mozilla Firefox, Opera, Safari, Google Chrome.

Nettleser

@

Skrolle

Spam

Lenke

– integrasjon av tekst, lyd, bilde

E-postadresse

Bredbånd

Surfe

– del av arkiveringssystem for å samle filer om samme emne.

Mappe

Internett

Dot

www.

IKON

Treff Søkemotor

Krøllalfa Vedlegg

Spam

Multimedia

Søkemotor – hjelper deg å finne informasjon på www. Du skriver inn et eller flere stikkord i søkefeltet, og søkemotoren finner fram til nettsteder som inneholder informasjonen du søker. Du må ofte søke flere ganger med forskjellige stikkord. Eksempler på søkemotorer er: Kvasir (norsk), Google, Yahoo, Bing (internasjonale).

– det antall ganger søkemotoren har funnet det ordet du søker på.

Treff

Vedlegg – (attachment) – dokumenter (tekst, bilder, tabeller osv.) som kan sendes med e-post. Mottageren må først åpne e-posten for å kunne åpne og lese vedlegget.

– uønskede, fiendtlige programmer som kan ødelegge dine programmer og datafiler. Kan overføres på forskjellige måter; via internett som for eksempel e-post og www. E-post bør bare åpnes dersom du kjenner avsenderen.

Antivirus-program beskytter datamaskinen mot å bli infisert ved å gjennomsøke maskinen, gjenkjenne og fjerne datavirus.

Virus

www (World Wide Web) – verdensveven er den delen av internett der man utveksler dokumenter og tjenester via nettsteder (også kalt nettsider, websider eller hjemmesider).

12

AVISEN

Symboler du må kunne Alle må ikke læres på én gang!

Timeglass eller roterende hjul viser at datamaskinen jobber. Du må vente til det er ferdig, før du kan bruke musa igjen. Når det forsvinner, er datamaskinen ferdig med jobben.

Markøren, en loddrett strek, viser hvor du er på skjermen. Den flyttes med musa.

Skrivemerket eller innsetningspunktet, en blinkende, loddrett strek, viser hvor du kan begynne å skrive.

Lukk-knappen lukker det dokumentet (filen) du har åpent. Dette kan være tekst eller bilder.

I tekstbehandling og regneark får du spørsmål om du vil lagre hvis du har endret noe.

På internett lukker du vinduet du har oppe med denne knappen.

Minimer-knappen minimerer siden, det vil si at den legger seg som et ikon på nederste linje (oppgavelinjen) på skjermen. Siden kan hentes opp igjen ved å klikke på dette ikonet.

NB! Om du skrur av maskinen, vil siden ikke ligge der når du skrur maskinen på igjen.

Gjenopprett ned-knappen forandrer skjermbildet. Når de to firkantene vises, er nåværende skjermbilde så stort som det kan bli og fyller som regel hele skjermen. Når én stor firkant vises (Maksimer), kan du selv forandre skjermbildet til den størrelsen du vil. Dette gjør du ved å dra pilen (ved hjelp av musen) ut til en av kantene av bildet. Da vil pilen forandre seg til en markert strek med pil i begge ender. «Grip fatt» i kanten ved å trykke ned venstre museknapp og dra skjermbildet til den størrelsen du ønsker.

Lagre-knappen lagrer den åpne filen i tekst­ behandling og regneark.

Skriv ut-knappen gir beskjed til skriveren (printeren) at den skal skrive ut et eksemplar av filen.

Angre-knappen gjør om det siste du gjorde på datamaskinen i tekstbehandling og regneark.

Har du sløyfet et ord eller en hel side, tar maskinen det fram igjen. Har du flyttet en del av teksten til en annen plass, kan du få den tilbake ved å bruke angre-knappen. Du kan angre flere ganger tilbake.

På internett forandrer markøren utseende etter funksjon Pilen viser hvor du er på skjermen. Spissen på pilen markerer hvor du er.

Hånden viser at du holder markøren over en lenke. Om du trykker ned venstre museknapp vil lenken føre deg til en annen side.

Tilbake-knappen tar deg tilbake til den forrige siden du var inne på.

Fram-knappen tar deg fram igjen. Kan bare brukes etter at du har bladd deg tilbake.

Dersom du ikke har vært tilbake, vil knappen være grå og kan ikke brukes.

Hjem-knappen (Home) tar deg til startsiden din. (Denne siden har du valgt selv.)

Stopp-knappen avbryter nettleseren. Brukes dersom du har skrevet inn en adresse eller klikket på en lenke, men vil avbryte før den nye siden kommer opp fordi det tar for lang tid. Ofte aktuelt fordi søkingen tar for lang tid.

Oppdater-knappen brukes når du vil at nettleseren skal hente siden du er inne på, på nytt.

Da får du med eventuelle oppdateringer Favoritter (Bokmerke) viser adresser til dine favorittsider som du selv har lagret. Dermed er de lett tilgjengelige.

Merke et område (f.eks. en tekst eller et bilde) Sett markøren på begynnelsen av det du vil merke, f.eks. den første bokstaven i det første ordet.

Trykk ned venstre museknapp og hold den nede.

Flytt musa slik at markøren beveger seg bortover og nedover, til du har fått merket det området du vil. Se hvordan det har skiftet farge.

Nå kan du kopiere området, klippe det ut og flytte det til et annet sted, fjerne det, skifte skrift, understreke og mye mer.

AVISEN

Hva er hva på en PC

13

2 7 1

7

5

5

6 3

4

1

Skjermen

2

Sentralenheten

Det lages også ganske små PCer som er lette å ta med seg.

3

Tastatur

En PC kan brukes til mye forskjellig. Du kan skrive tekster som brev, minner eller huskelister. Du kan lage regnskap der du automatisk kan legge sammen summene. Du kan lagre bilder, og med spesielle billed-behandlingsprogram kan du få bildene til å se bedre ut.

4

Mus

Hvis du skal holde foredrag, kan du lage en presentasjon i et spesielt program, f.eks. Power Point. Der kan du bruke både bilder, tekst og forskjellige effekter.

5

Høyttalere

6

Porter der forskjellige ­kontakter settes inn

7

Plass til CD/DVD med ­data, spill, musikk, bilder og ­spillefilm (videoer)

PC står for Personal Computer (personlig datamaskin). Mac-maskiner (Apple) er også PCer. I denne avisen bruker vi ordet PC. Denne er stasjonær, dvs. beregnet på å stå på et sted. Det lages også bærbare (laptop) som vel er de mest solgte i dag. En bærbar PC inneholder de samme delene, men alt er bygget sammen i én kasse. I tillegg har den batteri.

Du kan spille forskjellige spill, som barn og ungdommer ofte gjør. Du kan se filmer eller høre musikk.

Alt dette kan du gjøre bare med PCen på, eventuelt med CD/DVD, minnepinne el. lign. koblet til. Men når du blir tilknyttet internett, blir det mange flere muligheter.

Det kan du lese mer om andre steder i denne avisen.

14

AVISEN

7

1

6 8

3 2

2 5

4

9

Bli kjent med PCen Bruk av tastaturet

Når du driver med tekstbehandling, skriver du teksten ved hjelp av tastaturet, på samme måte som du gjorde med skrivemaskinen. Nå vises teksten på skjermen foran deg. Du ser den i form av et bilde på et hvitt ark. Når du er i gang med skriving, vil det neste tegnet du skriver på tastaturet bli plassert i teksten der hvor skrivemerket står. Skrivemerket vises på skjermen som en blinkende, svart loddrett strek.

Her skal vi vise det tastaturet som brukes til en vanlig, stasjonær PC. Beskrivelsen gjelder altså ikke bærbare PCer. Det er ikke alltid et eget talltastatur på bærbare maskiner.

På bærbare maskiner kan du lett koble til et ekstra tastatur.

Tastene som er spesielt viktige i forhold til tekstbehandling er: – disse har ett, to eller tre tegn på tasten.

1. Tegntastene

2. Shift (Skift): holdes nede samtidig som man trykker på en bokstavtast for å skifte til stor bokstav, eller for å skrive det andre symbolet på en tegntast, f.eks. tegnet & på talltasten 6.

(Alternativ gruppe): gir deg det tredje symbolet på en tegntast. Du holder tasten nede samtidig som du trykker en tegntast. Da får du fram symbolet nederst til høyre på tasten. Tegnene @ (krøllalfa), £ (pund) og $ (dollar) er viktige i denne sammenhengen.

3. AltGr

Låser store bokstaver, må trykkes ned igjen for å oppheves.

4. CapsLock

Lang tast uten noe symbol, bruker du til å lage mellomrom mellom hvert ord. Tegnet vises bare som et blankt mellomrom. Men det oppfører seg som de andre tegnene ved at det tar plass i teksten slik at du må bruke en av slettetastene for å slette det.

5. Mellmromstasten

(Linjeskift), venstrepil med hake i enden: Skifter til nytt avsnitt i et tekstdokument eller lager større mellomrom mellom avsnitt. Linjeskift vil flytte skrivemerket til første plass på neste linje. I tekstbehandling skjer dette automatisk når du kommer til slutten av linjen. Linjeskifttasten skal ikke brukes med mindre du også ønsker å begynne på nytt avsnitt i teksten. Som mellomromstasten, så settes linjeskift inn som et eget tegn i teksten. Du må bruke slettetast for å få det bort.

6. Enter

7. Rett venstrepil

Sletter tegn til venstre for

skrivemerket.

(Delete): Sletter tegn til høyre for skrivemerket.

8. Del

Høyre, venstre, opp, ned.

Flytter skrivemerket: Går ett tegn til høyre Går ett tegn til venstre

Går en linje opp 9. Piltaster

Går en linje ned 10. Page up (side opp): Blar en side opp på skjermen, i f.eks. et langt tekstdokument. (side ned): Blar en side ned på skjermen, i f.eks. et langt tekstdokument.

11. Page down

over en bokstav får du ved å bruke en av tastene med aksenttegn på. Du trykker tasten først, deretter bokstaven, f.eks. à á ä â ñ.

Aksent

Enter brukes også på internett til å be maskinen utføre en kommando.

Bruk av mus Musa er et supplement til tastaturet, og den brukes som regel til å styre musepekeren på skjermen. Musepekeren kalles som oftest markør, og den skifter utseende, avhengig av hvilket program du har satt i gang. Før du har startet programmet, f.eks. når du nettopp har startet PCen, vises pekeren som en skrå dobbeltpil.

Ved å peke på et symbol, styrer du hva PCen skal utføre. betyr et trykk på en museknapp. Det er venstre museknapp som menes hvis ikke høyre museknapp er spesielt nevnt.

Klikk

med venstre museknapp er to raske klikk som aktiverer en kommando direkte. Vanskelig for nybegynnere.

Du kan i stedet klikke en gang på det aktuelle stedet, som da blir merket, som regel blått. Klikk deretter Enter-tasten (bøyd pil) på tastaturet.

Dobbeltklikk

1

3

1.Venstre museknapp

brukes til å starte et program ved å klikke på program-symbolet som markøren peker på.

2

15

AVISEN

Nå skal vi forutsette at du har startet skriveprogrammet Word, og at dokumentet du jobber med vises på skjermen (i form av et hvitt ark med tekst). Skrivemerket (den loddrette, blinkende, svarte streken) viser hvor i teksten du er. Neste tegn vil bli skrevet inn der hvor skrivemerket står.

Hurtigtaster

Markøren vil nå (så lenge du befinner deg innenfor tekstfeltet) vises som en tynn, loddrett strek med tverrstreker øverst og nederst (som bokstaven stor i: I). Den kan du flytte rundt i teksten, mens skrivemerket | står fast. Nå kan du bruke markøren til å flytte skrivemerket til et annet sted i teksten. Det gjør du ved å flytte markøren dit du vil flytte skrivemerket og så klikke med venstre museknapp.

Istedenfor å peke og klikke med musa, kan du bruke en eller to knapper på tastaturet.

Tenk deg at du har avsluttet et brev med «Hilsen Per», og etterpå finner ut at du vil føye til et ord.

SNARVEIER PÅ PCen

• Mindre sjanse for musesyke • Mer effektiv jobbing • Lagre og avslutte korrekt selv om musa eller skjermen går i stykker • Lettere for mange funksjonshemmede

I eksemplet viser vi hvor skrivemerket og markøren befinner seg før og etter tilføyelsen av ordet «din» mellom «hilsen» og «Per».

1.

2.

3.

4.

Hilsen Per | I Flytt markøren til mellomrommet Hilsen I Per | Klikk på venstre museknapp Hilsen|I Per Skriv ordet «din» Hilsen din|I Per

Hvordan du bruker tastatur og mus vil avhenge noe av hva slags program du arbeider med. Prinsippene er de samme.

Tastaturet brukes til å skrive tegn på skjermen. Musa brukes til å styre markøren dit du vil (flytte) og aktivere det området du styrer den til (klikke).

brukes til å få opp en menyliste over de mulighetene du har i øyeblikket. Det gjør at du kan jobbe hurtigere.

2. Høyre museknapp

(i midten) brukes til å rulle skjermbildet opp eller ned dersom det ikke dekker hele arbeidsområdet. Brukes på samme måte som piltastene helt til høyre på tastaturet.

3. Rulleknappen

På bærbare maskiner er det en berøringsmatte (touchpad) som fungerer som en mus. Den kan være lettere å bruke om du skjelver på hånden. Du kan også lett koble til en ekstra mus.

Her er et utvalg for bruk i tekstbehandling: Hold Ctrl-tasten eller Alt-tasten nede og trykk tegnet du ønsker.

Ctrl + S

Lagrer

Ctrl + N

Ctrl + C

Kopierer det merkede området

Lager et nytt, tomt ­dokument

Ctrl + W

Lukker dokumentet

Ctrl + X

Klipper ut det merkede området

Page Up

Går til toppen av skjerm­ bildet

Ctrl + V

Limer inn det kopierte eller utklippede området

Page Down

Går til bunnen av skjerm­ bildet

Ctrl + Z

Angrer – Har du skrevet feil, fjerner den det du sist utførte.

Kan gjentas, for flere trinn tilbake

Home

Går til begynnelsen av ­linjen

End

Går til slutten av linjen

Ctrl + Home

Hopper til begynnelsen av dokumentet

Ctrl + End

Hopper til slutten av ­dokumentet – kanskje flere sider fremover

Ctrl + A

Merker alt i teksten/­ dokumentet

Ctrl + B

Søker

Ctrl + G

Går til

Går ett ord til venstre

Ctrl + H

Ctrl +

Erstatter

Ctrl +

Går ett ord til høyre

Ctrl + Delete

Sletter resten av ordet til høyre for markøren

Ctrl + F4

Lukker dokumentet

Alt + F4

Avslutter programmet

Alt + Tab

Veksler mellom åpne ­programmer.

F1

Åpner hjelpemenyen i ­programmet du har åpent.

Shift + pil

Merker ett og ett tegn fra markøren og i retning pilen.

Ctrl + F

Fet skrift av/på

Ctrl + K

Kursiv skrift av/på

Ctrl + U

Understreking av/på

Ctrl + P

Ctrl + O

Skriver ut – Her kan du be om mer enn ett eksemplar, få arket stående eller ­liggende Åpner et dokument

16

AVISEN

Ordforklaringer for litt erfarne Apps (applications) - små programmer som kan installeres på nyere mobiltelefoner og andre datasystemer. De kan lastes ned gratis eller mot en mindre betaling fra forskjellige leverandører (app-stores).

Gode, gratis eksempler er trafikanten.no, yr.no og matprat.no.

Linux –

Et gratis, åpen kilde operativsystem som er alternativ til Microsoft Windows.

Linux videreutvikles av tusenvis av programmerere verden over. Mange ser på dette som den største fordelen med systemet.

– Microsofts kontorpakke med forskjellige programmer. Avhengig av pakken inneholder den visse kombinasjoner av tekstbehandlingssystemet Word, regnearket Excel, presentasjonsprogrammet PowerPoint, databaseprogrammet Access og e-post-programmet Outlook og annet.

Microsoft Office

Betaversjon – en versjon av nyutviklet programvare som ikke er ferdig for salg/ lansering, men som er under testing, såkalt betatest. Betaversjoner kan være utstabile og det er derfor ikke sikkert at alt fungerer som det skal.

(weblogg) – et hyppig oppdatert nettsted i dagbokformat. En blogg er oftest et personlig nettsted, skrevet av og for enkeltpersoner, og inneholder lenker og betraktninger over valgte tema. Bloggeren refererer gjerne til debatter, formidler synspunkter og reflekterer over interessante nettsteder og har kommentarer og lenker til andre bloggere, slik at det dannes et nettverk. Andre kan kommentere og delta i diskusjonen uten å opprette egen blogg.

De fleste bloggere publiserer med eget bloggeverktøy spesiallaget for denne publiseringsformen.

Blogg

Minnepinne (memory stick) – en liten lagringsenhet som kobles til en USB-port på datamaskinen. Minnepinner har høy overføringshastighet og stor lagringskapasitet. De erstatter disketter og CDer.

Open source – programvare som leveres med åpen og tilgjengelig kildekode. Med åpen kildekode kan man endre produktets funksjoner og systemer etter ønske.

(Podcasting) – en sammenslåing av iPod og broadcasting (kringkasting). Det er en måte å distribuere filer på, i form av lyd og video, over internett. Du abonnerer på bestemte radio- eller TV-programer, f.eks fra NRK, og de lastes ned automatisk på din PC. Pga. opphavsretten mangler oftest musikken. Teknologien ble utviklet så tidlig som i 2001, men i Norge tok ikke bruken av podkast av før i 2006.

De store mediene er dominerende som podkasttilbydere, men også museer, politiske partier, undervisningsinstitusjoner og private benytter dette verktøyet.

På www.nrk.no/podcast kan du se hvilke programmer som NRK tilbyr.

Podkasting

(firewall) – sikkerhetssperre plassert mellom et privat og et offentlig/åpent nettverk som tillater eller blokkerer tilgang eller utveksling av data basert på forhåndsdefinerte regler. Hovedhensikten med en brannmur er tilkoblingssikkerhet for informasjon.

Brannmur

– registreringssystem for adresser på internett. Alle datamaskiner på Internett har en egen IP-adresse som består av tall.

For at brukerne skal slippe å huske en lang tallrekke, knytter domenenavnsystemet (DNS) unike domenenavn til IP-adressene.

Domenenavn består av et varierende antall ledd, men har i Norge oftest formen firmanavn.no. De brukes blant annet i web­adresser (http://www.firmanavn.no) og i e-postadresser (fornavn.etternavn@firmanavn.no).

Domene

(cookie) – den informasjonen en nettside legger på din harddisk som gjør at den kan huske deg ved et senere besøk. En cookie kan for eksempel registrere dine preferanser, e-postadressen din eller annen relevant informasjon om deg og maskinen din ved hvert besøk. Du kan og bør slette cookies med jevne mellomrom. Det er enkelt, men spør først en som kan det.

Informasjonskapsel

(Modulator-DEModulator) – enhet som sørger for at digitale signaler kan overføres på vanlige telefonlinjer.

Modem

– via internett kan du spille av et valgt program selv om det er flere dager siden det ble sendt. På NRK.no ligger programmet tre uker etter sending. Gå inn på www.nrk.no og klikk på NRK NETTRADIO, som du finner i det blå toppfeltet til høyre for NRK logoen. Velg en kanal, f.eks P1, og et program. Klikk på lyden og den begynner automatisk.

NettTV fungerer på samme måte. Du ser og hører en video med det valgte programmet akkurat slik det ble sendt.

- En tjener, også kalt en server, er en datamaskin som tilbyr («serverer») en eller flere tjenester til andre datamaskiner (klienter) over et datanettverk.

Server

Nettradio/nett-TV

Open Office –

gratis kontorpakke utviklet av Sun Microsystems. Det er et fullgodt alternativ til Microsoft Office.

USB-port (Universal Serial Bus) – en inngang/kontakt på datamaskinen din.

Maskinen har ofte flere USB-porter. De brukes til å koble andre enheter til maskinen, for eksempel skriver, mus, minnepinne osv.

17

AVISEN

Kjøp av PC Tiden er kommet for å investere i en PC. Hva skal du se etter?

Og hvor mye bør du betale?

Tekst: Heidi Marie Lindekleiv

Lagringskapasitet, minne, skjermkvalitet og operativsystemer. Det er mye å holde styr på når du skal kjøpe PC, men det er ingen grunn til å la seg forvirre av smarte og ordrike selgere.

– Du trenger ikke investere i den dyreste datamaskinen. Vi anbefaler å bruke mellom 4.000 og 5.000 kroner, råder kursinstruktør i Seniornett, Roar Kristiansen.

Vanlig eller avansert bruk – Har du tenkt å bruke PCen til avanserte spill med mye grafikk, redigere bilder og video og lage animasjoner, vil du behøve en avansert modell.

Til vanlig bruk holder det i massevis med den billigste modellen, sier Kristiansen.

– Hva regnes som vanlig bruk?

– Internett, e-post, nettbank, skrive litt brev og holde styr på fotosamlingen.

– Hva er fallgruvene?

– Selgeren vil alltid forsøke å lure deg til å kjøpe en dyrere modell. Men hvis du har bestemt deg for å bruke 4.000 kroner, skal du si at du hadde tenkt å bruke 3.000. Da er det du som lurer selgeren.

Ekstra programvare Det tilbys en rekke programmer sammen med PCen. Ikke minst gjelder dette en enklere utgave av «office-pakka». Denne inneholder tekstbehandlingsprogram, som Word, og regneark, som Excel. Men er i følge Kristiansen ikke nødvendig.

– Du kan fint bruke de programmene som følger med. Det du trenger i tillegg er ofte et antivirusprogram, men dette kan du laste ned fra nettet. Hvis du skal installere et nytt antivirusprogram, må du avinstallere det som finnes i maskinen. Det bør du be om hjelp til om du er nybegynner.

– Hva med ekstrautstyr?

– Når du kjøper en bærbar datamaskin kan det være fint å kjøpe en løs mus, siden mange synes det er litt vanskelig å bruke berøringsmatten.

Dette gjemmer seg bak ordene Det er mange «måleenheter» som avgjør hvor avanserte de ulike modellene er. Vi skal ta en titt på hva de ulike ordene betyr.

Prosessor: Dette er datamaskinens hjerne. Den behandler informasjonen som ligger lagret i PCen, og en kraftig prosessor vil bety at PCen «tenker» raskere.

Harddisk: Mens prosessoren «tenker» er harddisken stedet hvor informasjonen er lagret. Har du mye bilder, tunge programmer, eller andre store filer, vil du trenge en større harddisk.

RAM: RAM, eller «minnet» regnes som datamaskinens «korttidshukommelse». Det betyr dens evne til å gjøre flere oppgaver av gangen. For avanserte spill, lyd og bilderedigering trengs mye ram. Akronymet står for Random Access Memory, og måles i gigabyte.

Operativsystem: Dette er det grunnleggende programmet i datamaskinen. Kort fortalt er det operativsystemet som gjør at det er mulig for deg å bruke PCen. Vanligst er det med Windows som operativsystem, eller Mac OS for datamaskiner fra leverandøren Apple. De kommer stadig i nye versjoner.

Skjerm: Den er datamaskinens «TV-skjerm». En bredere skjerm med god kvalitet vil være bedre for øynene. Men de fleste skjermer er i dag så gode at med mindre du har tenkt å sitte i timesvis foran PCen, har det ingen hensikt å investere i de dyreste. Vanlig for bærbare datamaskiner er en skjerm på 15-17 tommer.

Nett-tilkobling: Dette gjør at du kan koble datamaskinen din til internett.

Når du bestiller internett er det lurt å be leverandøren komme og montere for deg.

Trådløs eller kabel: Nett-tilgangen kan være trådløs eller med en kabel (som går fra maskinen til internettuttaket). Kabelen leverer internett via telefon- eller TV-forbindelsen.

Du kan få trådløs tilgang via et personlig abonnement på mobil-nettet med ditt eget modem som du setter inn i en USB-port på PCen. Du kan også få trådløs tilgang gjen­nom tilgjengelige offentlige nettverk. Disse har en kortere radius, og kan finnes f.eks på bussen, biblioteket, flyplassen. På slike steder må du som regel få et passord for å koble deg på.

Når du kobler deg på disse, brukes det innebygde nettverkskortet i PCen.

Fordelen med trådløst nett er at du kan bruke den bærbare PCen mange steder.

Programvare: Når du kjøper en ny PC, er det vanlig at operativsystem og enkel programvare allerede er installert. Bilderedigering og sortering av fotografier krever gjerne også ekstra programvare, men du kan laste ned dette gratis fra nettet.

Bærbar eller stasjonær: Fordelen med en bærbar PC er at den kan tas med rundt.

En stasjonær PC er derimot stedfast, men du får gjerne en bedre maskin for pengene, dessuten er det langt enklere å bytte deler.

Strømtilførsel: Stasjonære PCer kobles til strømnettet med egen ledning. Bærbare kan brukes på batteri eller strømnett.

Grunnleggende tips ved PC-kjøp 1. Du må først bestemme om du vil ha en stasjonær eller en bærbar PC. Vurder dine plassforhold hjemme. En bærbar tar liten plass og ser ikke så «skremmende» ut som en stasjonær. Den bærbare har også den fordelen at du ved behov kan ta den med når du reiser bort.

2. Velg PC ut fra hva du har tenkt å bruke den til. Skal du benytte den til spesielt mye levende bilder og til å redigere foto, trenger du en noe større harddisk enn hvis du bare skal skrive brev og lese e-post. Bilder og videofiler tar nemlig mye plass.

3. Hold deg til budsjettet. Selgerne vil gjerne ha deg til å kjøpe en dyrere variant enn du hadde tenkt.

4. Følg med på tilbud fra de store elektronikkbutikkene. Kjøp fra en velrenommert forhandler som du tror vil gi deg god service dersom noe skulle gå galt.

Kilder: vox.no, Roar Kristiansen/Seniornett Dinside.no

18

AVISEN

Veiledning og veiledning, fru Blom Jeg har vært veileder for Seniornett på Deichman Majorstuen i fem år. For et par år siden valgte vi å bo i Spania de «glatte» månedene.

Min mann spiller golf, jeg er ikke fascinert, så da tenkte jeg at jeg kunne begynne med litt veiledning der nede. Jeg fikk lov til å henge opp en notis på Sjømannskirken i Calahonda (ligger mellom Malaga og Marbella) og det tok ikke langt tid før jeg fikk «napp».

Tekst: Turid E. Bjerke

Folk har stort sett laptop’er (bærbare), så vi møttes på «kjærka» der det er trådløst nettverk. «Elevene» betalte for nett-tilgangen til «kjærka». Jeg tar aldri noe, synes bare det er morsomt, og jeg lærer jo også av det. I Spania har min «veiledning" vært noe annerledes, det har mer vært problemløsning.

– Jeg fikk i gang to laptop’er som ikke ville starte Windows. Folk trodde de hadde mistet alt! Holdt F8-tasten nede etter at strømmen var satt på. Kom da til «Safe mode», en enklere utgave av Windows og kunne redde ut det som måtte reddes (backup til f.eks. minnepinne eller ekstern harddisk).

– Fikk i gang en nedstøvet printer som skulle kastes, ingen hadde fått den i gang.

Den ville ikke «se» PCen. Måtte søke etter driver på nettet som passet både til PCen (operativsystemet) og printeren.

– Problemer i Outlook som: «får e-post ut, men ikke inn», «får e-post inn, men ikke ut» eller begge deler! Løsningen ble å sjekke at oppsettet var riktig: Server for innkommende e-post (POP3): for eksempel «mail.online.no» Server for utgående e-post (SMTP): for eksempel «smtp.online.no» I Spania ble det noen ganger å leke detektiv for å få det riktig.

– Problemer med oppkoblinger til internett. Detektiv der også…

– Opplæring i hvordan ordne mapper og filer; f.eks. legger «januar-mars 2010»mappen seg beklageligvis nedenfor «apriljuni 2010»-mappen!

Slik ble løsningen: 2009-1-jan-mars

2009-2-apr-juni

2009-3-juli-sept

2009-4-okt-des

2010-1-jan-mars

2010-2-apr-juni

2010-3-juli-sept

2010-4-okt-des

Kan være greit å vite når man skal holde orden på bryllups-bestillinger i Sjømannskirken og vil ha dem i mapper som rommer tre måneder!

– Prøver å få folk til å skjønne at det oppsettet også er lurt m.h.t. bilder. Enkelte Windows-utgaver tilbyr også det ved over­ føring fra kamera og lager automatisk en mappe med dato for overførsel, for eksempel 2011-06-10! Etterpå kan man jo flytte bildene til andre mapper man har laget.

– «Lyden er veldig dårlig på Skype!» Lukk alle andre programmer som kjører, de stjeler båndbredden din!

– Printer som ikke vil skrive. Det viste seg å være flere dokumenter som sperret.

Klikket på «Start» – «Enheter og Skrivere» – markerte skriveren – klikket på «Se hva som skrives ut» – klikket på «Skriver» og så «Avbryt alle dokumenter».

Mitt opplegg for nybegynnere: • Skaffe en e-postadresse (f.eks. enten Gmail eller Hotmail).

• Sette opp Internet Explorer slik at e-postsiden blir den første som kommer opp ved start.

• Fordelen med det oppsettet er at man lett kan komme tilbake til e-posten etter å ha surfet ved å klikke på «posthuset», Hjem . Altså førstesiden som er satt opp!

• Sette opp Favoritter slik at det blir enklere å finne populære sider neste gang. Vise hvordan man kan ta tak i ikonet til venstre for http:// i adressefeltet og dra ned til oppgavelinjen.

• Og naturligvis en gjennomgang så kunnskapen «sitter».

Dette opplegget brukte jeg her hjemme for en 80-år gammel dame som aldri hadde vært borti data, men som veldig gjerne ville prøve. Vi dro av gårde til en databutikk neste dag og handlet inn!

Det ble noen timer hjemme hos henne og nå får hun også hjelp av styremedlemmer i det styret hun er medlem av i den blokken hun bor! Jeg pleier å si: «Det var den dagen jeg kastet en gammel dame ut på dypet og hun lærte å svømme!»

Det har også vært store jobber som for eksempel: Lagt inn Windows7 på to PCer som hadde surnet (det tar noen timer inkl. diverse backup'er!)

En sjekkliste for en slik operasjon kunne se slik ut: Før installasjon: – Kjøre Windows7 Upgrade – AdvisorSetup – 32/64-biters?

– Backup Outlook (kontakter og post) – Backup Favoritter i Internet Explorer – Backup bilder, dokumenter, video og musikk – Programmer?

– Brukernavn og passord på oppkobling (internett) – Brukernavn og passord e-post.

– Brukernavn og passord andre programmer (Spotify) – Bank?

– Virusprogram?

Fullstendig installasjon, inkl. formatering!

Etter installasjon: – Kjøre virusprogram – Oppdateringer av Windows7 – Installere Office – Importere bilder, dokumenter, video og musikk – Programmer?

– Importere Favoritter i Internet Explorer – Adobe Reader – Spotify – Java – FileFormatConverters.exe (i tilfelle noen sender dokumenter i Office 2007-format) – Installere printer – Fotoprogram? Picasa3?

Dette var noen av mine opplevelser som veileder.

19

AVISEN

Seniornett Ringebu

På årsmøtet i Ringebu pensjonistlag ble det holdt orientering om opp­ start av en seniornettklubb i Ringebu. Seniornett Norge ble kontaktet for å få noen derfra til å komme til Ringebu og snakke om Seniornett.

Tekst og foto: Johannes Ydse

Den 22. mars 2011 kom Joop Cuppen, prosjektleder Seniornett Norge, og holdt et orienteringsmøte om det å komme i gang med en seniornettklubb. Det møtte 42 personer, som viste seg å være flere enn vi hadde håpet på, og interessen var stor for å komme i gang med datakurs.

Vi hadde besøk fra lokalavisene, Gudbrandsdølen Dagningen (GD) og Dølen, som ga en fyldig dekning om hva Seniornett var og at det nå ble etablert en seniornettklubb i Ringebu.

Samme dag ble det underskrevet avtale med Seniornett Norge, og klubbnavnet ble Seniornett Ringebu.

Ringebu pensjonistlag står ansvarlig for klubben. Interimsstyret: Johannes Ydse klubbleder og kursleder, Asbjørn Haverstad, sekretær og Else Myhre, kasserer.

Det ble kunngjort i lokalpressen at det skulle holdes datakurs «Eldre og data» for seniorer i kafeen i Kaupanger (det gamle kommunehuset) i Ringebu, tirsdager fra kl.

10.00 til 12.00. «Ta med personlig PC, kaffe og noe å bite ti.»

Første samling var 29. mars 2011 og da møtte det 33 personer. Det ble bestemt å begynne kl. 10.00 og slutte kl. 12.00 med en

halv times pause som en permanent ordning. Det ble gitt en grundig innføring i og oversikt over hva en PC kan brukes til, bl.a. nettbank, e-post og oppretting av dokumenter.

Lokalene tilhører Ringebu kommune og det er trådløs internettsone til fri benyttelse. Klubben betaler ikke leie for lokalene.

Det viste seg allerede på første kursdag at lokalet var for lite, og til neste samling ble det ordnet med å ta i bruk storsalen i tillegg.

Den 4. april ble det valgt et permanent styre som består av: Lauritz Kleven, klubb­ leder og kursleder, Asbjørn Haverstad, sekretær og Else Myhre, kasserer. Dette er styrets sammensetning i dag.

På kurssamling den 5. april delte vi inn deltagerne i 3 grupper: Absolutt nybegynnere, de som kan litt og som vil lære å surfe på internett, og deltagere som vil lære å bruke nettbank.

Klubben har hatt 8 samlinger/kurs inkl. 29. mars som var rent informasjonsmøte om data og lære seg å logge seg på trådløs internettsone. I snitt har det vært 25 deltakere, fremmøteprosent på 75.

Det har vært undervist i bruk av nettbank, sende og motta e-post, nedlasting av Java og Adobe programvarer og begynne å bruke Word tekstbehandling. Det temaet som har vakt mest interesse er bruk av nettbank. De som er nybegynnere har fått undervisning i å slå på PCen, surfe på nettet, begreper, uttrykk rundt data.

Vi er 4 instruktører, sekretær Asbjørn Haverstad organiserer deltakerne i grupper.

Han er pensjonert lærer og kan dette.

Siste kursdag var 31. mai, da serverte pensjonistlaget kaffe og kringle. Vi kan si at kaffepausen er veldig viktig og er den sosiale delen av kurset. Deltakerne er pensjonister, alle synes tidspunktet passer utmerket (på dagtid kl 10 – 12).

Klubben registrerer selv medlemmene i medlemsregisteret til Seniornett. I tillegg fører klubbleder fremmøteprotokoll.

Klubbleder Lauritz Kleven er ansvarlig for hjemmesiden, tilknyttet Seniornett Norge.

Klubbens styre og kursdagene er lagt ut på hjemmesiden.

Oppstart til høsten blir 20. september. Vi kommer til å kunngjøre dette i lokalavisa GD. Vi regner med stor pågang til høsten.

Vi prøver da å få flere av deltakerne med på å være hjelpeinstruktører.

Det er positive tilbakemeldinger fra kursdeltakerne.

20

AVISEN

Vedlikehold av PCen og komponentene kan spare deg for mye tid og krefter senere. Som så mange andre ting trenger også PCen og programvaren tilsyn.

Tekst og foto: Thomas Eckersberg

AV PC

VEDLIKEHOLD

Mus Hvis markøren begynner å rykke og ikke følger med når du beveger musen jevnt over musematten, kan dette komme av hår og smuss på musematten eller i musen.

Rengjør musematten forsiktig med såpe og vann eller kjøp ny, de er normalt ikke dyre.

Snu musen og skru ut dekselet som holder museballen i den retningen som pilene viser. Ta ut kulen og rens for hår og smuss.

Det kan være støv på rullene som overfører bevegelsen fra museballen. Dette må fjernes, blås ut støvet eller bruk q-tips forsiktig.

Dette gjelder imidlertid ikke de nyere musene (laser og trådløs).

Tastatur Støv og drikke er tastaturets største fiende. Normalt kan du bare bruke støvsugeren til å fjerne støv. Hvis det er smuss som sitter fast, lar du en fuktig klut ligge over tastaturet i 10 minutter, så vil det meste løsne.

Skulle du være så uheldig å søle brus eller kaffe ned i tastaturet, må du koble dette fra med en gang og tørke vekk sølet. Det kan tørkes forsiktig av med lunkent såpevann.

Men det kan gå i stykker, så dette gjøres på eget ansvar. Tastaturet må være helt tørt før det taes i bruk og bør ha tørket minst et par dager.

Om du søler i tastaturet på en bærbar må du være rask til å tørke opp og snu PCen opp ned slik at det flytende renner ut. Har du flaks kan det gå bra. Det mest riktige svaret her er: DØD PC. Aldri ha noe flytende i nærheten av en bærbar PC, selv om den ikke står på.

med støv som setter seg fast og minsker effektiviteten. I verste fall kan den gå i stykker hvis den ikke renses. Skru av strømmen. Ta av dekselet på kabinettet og sjekk om viftene er fulle av støv (gjøres minst 1 gang i året). Bruk helst trykkluft hvis det er tilgjengelig, til å rengjøre viftene og strømforsyningen i PCen. Støvsuger kan brukes med forsiktighet. Det er også en god skikk å få vekk støvet når du måtte ha bruk for å ta av dekslet for å oppgradere eller lignende. Dette gjelder bare stasjonære PCer. PC-utstyr bør generelt ikke utsettes for sterk sol. Dette gjelder også selve PC-boksen.

Lynnedslag i nærheten kan forårsake en spenningspuls på nettet (høy spenning i stikkontakten i et øyeblikk). Dette kan ødelegge komponenter i PCen. Ustabil spenning på nettet kan også, over lengre tid, være skadelig. For å sikre seg mot slikt, kan man bruke et overspenningsvern i strømtilførselen.

Pass på at PC-en ikke blir utsatt for støt, f.eks. røff behandling ved flytting. Det er spesielt harddisken som er utsatt.

Printere og skannere Printere og skan-

og det bør du tørke av regelmessig. Bruk en dertil egnet klut.

Skjermen bør ikke stå på døgnet rundt.

Skjermsparer er imidlertid ikke så viktig som før. Tidligere kunne deler av bildet brenne seg fast i skjermen. Det skjer ikke ofte med nye skjermer. Likevel kan det være like greit å ganske enkelt slå av skjermen.

nere liker ikke støv. Du bør forsøke å forhindre at det kommer støv ned i dem. Husk å tørke støv ofte av disse.

For å få gode bilder må naturligvis glassplaten være fri for flekker og støv. En vanlig fuktig papirklut som ikke loer og uten vaskemiddel er passende for renhold. Som nesten alt annet utstyr bør den ikke utsettes direkte for sollys Skulle du ha problemer med arkmatingen, f.eks. at printeren tar to ark i slengen eller ikke klarer å dra arket ned, kan du prøve med en annen type papir. Som oftest vil en blekkskriver virke best med A4-ark som er beregnet for blekkskrivere.

Forskjellig papir gir også forskjellig kvalitet på skrift og grafikk. 100 grams papir gir vanligvis penere utskrift enn 80 grams papir.

PC En PC er nesten som en bil, den trenger

Digitalkamera Les bruksanvisningen og

vedlikehold og service. En del av dette kan du gjøre selv uten å ha den store datakunnskapen eller erfaringen.

En PC utvikler en del varme som den bruker vifter til å kvitte seg med, så la det være litt plass i front og bak i kabinettet til utlufting.

Når viften i PCen flytter luft, følger det

sjekk hvilke temperaturer kameraet er beregnet for. De fleste digitale kamera kan ta skade av å bli brukt i minusgrader eller ved fuktighet.

Husk at batteriet i kameraet må være fulladet når du kopierer bilder til PCen. Med et dårlig ladet batteri vil du kunne miste bildene.

Skjerm Det samler seg støv på skjermen,

21

AVISEN

Minnepinne Minnepinne er en hendig liten lagringsenhet. Den gjør det enkelt å ta med filene til andre PCer for å vise bilder eller arbeide videre. Husk at det ikke er bare å nappe enheten ut av USB kontakten. Det er nødvendig å følge riktig prosedyre for ikke å miste/ødelegge filinnhold.

Husk å lukke alle programmer som du har åpnet fra minnepinnen samt å lukke alle bibliotekene (arkivene), før du løser ut.

Etter å ha klikket på Løs ut…, vil du få beskjed om det er trygt å fjerne maskinvare, eller at den ikke er ferdig.

Bildene under viser Windows 7, på Windows Vista og Windows XP peker pilen for skjulte ikoner til venstre, men sitter på samme sted.

dem usortert utover harddisken. Da blir det lettere å finne tilbake til filene senere, og du får bedre oversikt over hva som tar plass.

Diskopprydding Selv om du er ryddig og organisert, så oppstår det unødvendig «rot» på PCen. Det er alle programmene som sørger for dette. Enkelte programmer trenger bl.a. å lagre data midlertidig. Dette kan etter en lengre periode hope seg opp og ta unødvendig plass. Det følger et verktøy med Windows som heter Diskopprydding. Du kan bruke dette for å søke etter og fjerne midlertidige filer.

Velg Startknappen – Alle programmer – Tilbehør – Systemverktøy – Diskopp­ rydding. En liten dialogboks kommer opp, velg stasjonen du ønsker å rydde opp på, for eksempel [ C:] trykk ok. En ny dialogboks kommer opp, der du krysser av for hvilke mapper du vil rydde opp på. Klikk ok. Du får et siste sikkerhets spørsmål om du er sikker på at du vil slette disse filene.

Trykk ja. Nå rydder maskinen opp selv i de mappene du har valgt.

Papirkurven Alt du nå har slettet ligger i Vedlikehold av programvare og lignende Hvorfor går PCen så tregt? Hvorfor har jeg ikke mer plass på harddisken? Om du tror det er nok å tørke støv av skjermen, så må du tro om igjen. Tenk på PCen som et skrivebord: Du har skuffer med masse ting i, og på overflaten har du de viktige og mest brukte tingene. Om du bare kaster ting ned i skuffene uten å organisere dem blir det fort rot og vanskelig å finne frem. Mappene på din PC er som skuffene, organisert som i et arkiv. Filene, slik som dokumenter og bilder, er alle «tingene» som plasseres i mappene.

Organisere filer og mapper I de nyeste versjonene av Windows følger det med egne mapper for musikk og bilder, som ligger under Mine Dokumenter. Det er en god ide å sortere de forskjellige typer filer du har.

Plasser all musikken din i musikk-mappen og bilder i bilde-mappen. Som standard heter disse mappene Min Musikk og Mine Bilder. Lag mapper for filmer og dokumenter o.l. om du eventuelt har mye av dette også.

Det er viktig å sortere enda mer i de forskjellige mappene om du har mange filer.

Lag mapper for sjanger, artist, kategori, osv. for å gjøre det mer oversiktlig.

Slett filer du aldri bruker. Legg filer du ikke bruker så ofte, men vil ta vare på (filmer f.eks.) over på en DVD, minnepinne eller en ekstern harddisk.

Når du har gjort dette er det viktig å ha kontroll over hvor alt ligger. Når du f.eks. laster ned filer fra internett er det lurt å legge disse i riktig mappe, og ikke legge

papirkurven, derfor ligger alt på harddisken din ennå. Høyreklikk på papirkurven som ligger på skrivebordet ditt og velg Åpne.

Nå ser du hvor mange filer det er og hvor mye plass de tar. Velg Tøm papirkurven, eller bare høyreklikk på papirkurven og velg Tøm papirkurven. Da tømmes papirkurven og ingenting av det du fjernet finnes lenger på harddisken.

Defragmenter harddisken Nå står det igjen bare å få «Defragmentert» harddisken din, altså å samle alle filene så de ligger i sektorer etter hverandre.

Harddisken er organisert med mange små sektorer, som alle filene blir fordelt på. For at skrivehastigheten skal være god nok, blir filene plassert på en spesiell måte. Dette fører til at filene ofte blir delt i mange små fragmenter. For at harddisken skal kunne lese filene igjen, må lesehodet «hoppe» fra sektor til sektor for å sette sammen filene.

Dette går tregere jo mer splittet (fragmentert) filene er.

Heldigvis følger det et verktøy med Windows som ordner opp og organiserer for best ytelse. Det er lurt å bruke dette verktøyet regelmessig for å opprettholde god ytelse på harddisken.

Du finner Defragmentering ved å velge: Start > Alle programmer > Tilbehør > Systemverktøy > Defragmentering.

Klikk for å åpne Diskdefragmentering.

Velg disken du vil defragmentere. Klikk Analyser disk for å finne ut om disken må defragmenteres eller ikke.

Når Windows er ferdig med å analysere disken, kan du se fragmenteringsprosenten

for disken i Sist kjørt-kolonnen. Hvis dette tallet er over 10 %, bør du defragmentere disken.

Klikk Defragmenter disk. Det kan ta fra flere minutter til noen timer for Diskdefragmentering å fullføre, avhengig av størrelsen på harddisken og graden av defragmentering. Du kan fremdeles bruke datamaskinen under defragmenterigen.

Hold orden på programvaren Du bør være spesielt forsiktig med programvare som er gratis. Pass på at det du installerer er av kvalitet. Du kan finne ut dette ved å f.eks. lese omtaler og kommentarer på internett.

Det er også viktig å holde seg oppdatert.

Last ned nyeste programvare på produsentens hjemmesider. Og hold Windows oppdatert ved å laste ned siste oppdateringene fra Windows Update.

Kontrollert avslutning For å slå av PCen, trykker du på Start og Avslutt. Hvis maskinene har «hengt seg opp» og du ikke får avsluttet på normal måte, må du ta en kontrollert avslutning av PCen. Trykk Ctrl + Alt + Del-knappene samtidig. Da unngår du problemer med filene. Hvis dette ikke hjelper, kan du holde Av/På-knappen nede i minst 10 sekunder, til du hører at maskinen «legger seg ned».

Oppsummering Det er viktig å vite hva du installerer og laster ned fra internett.

Finn dine favoritt- programmer, og unngå å ha f.eks. 2-3 forskjellige av samme type.

Du skal for eksempel bare ha ett antivirusprogram.

Det er programmene som oftest lager surr på PCen når du ikke har orden på dem. Det er som med husreglene: ikke ta vare på ting du ikke trenger! Om du vil ta vare på noe du ikke bruker ofte, så brenn det ut, lagre det eksternt. Da får du mer plass på harddisken og orden på sakene dine.

Kilder: komplett.no itpro.no pc.no guiden

22

AVISEN

En skjerm til å trykke på Pekeskjermer finnes i dag over alt. På nye mobiltelefoner og minibanker, på nettbrett, innsjekkingsautomatene på fly­ plassen og togstasjonene.

Men hva er egentlig dette?

Og hvordan skal vi bruke det?

Tekst: Heidi M. Lindekleiv

Ordet Touchscreen betyr ganske enkelt en skjerm som berøres. Gode norske ord som brukes om denne er «pekeskjerm» eller «trykkskjerm», men det engelske navnet er uten tvil mest brukt. Dette er hva som stort sett står i annonser for mobiltelefoner og lesebrett.

Med en touchscreen trenger du ingen datamus, tastatur eller knapper.

Skjermen er i stand til å merke at du berører den, og du tar dermed styringen over telefonen eller datamaskinen som gjemmer seg under skjermen ved å trykke direkte på bildeflaten.

Mange mener derfor at pekeskjermene er enklere å bruke enn andre former for kontrollmekanismer. De er laget for å være logiske.

Automater Både turistinformasjon, banktjenester og billettsalg foregår i dag ved hjelp av automater med touchscreen. Vi skal se på to slike automater som mange kommer i kontakt med. Det ene er NSBs billettautomater. Det andre er innsjekking på flyplassen med Norwegian.

Som mange vil ha merket, har NSB de senere årene lagt det meste av sitt billettsalg til internett og automater som står på stasjonene. På disse automatene kan du både hente forhåndsbestilte billetter, kjøpe månedskort og andre periodebilletter, samt kjøpe enkeltbilletter.

Automaten består av en skjerm hvor du velger reisemål, tidspunkt, billettype og antall billetter ved å trykke på skjermen.

Du starter ved å berøre skjermen og følger deretter instruksjonene underveis. Selve billettkjøpet foregår slik: • På det første bildet som dukker opp skal du velge hvor du vil reise. Du vil se en liste over de mest populære reisemålene og kan velge direkte fra denne ved å trykke på et av reisemålene. Men dersom ditt reisemål ikke står på denne listen, må

du skrive det inn ved hjelp av tastaturet på skjermen. Det holder som regel å skrive to eller tre bokstaver før du vil se at ditt reisemål dukker opp på listen.

• Hvis du ikke vil reise fra den stasjonen hvor automaten står plassert må du trykke på skjermen på det stedet hvor det står «Velg Fra-stasjon». Velg stasjon på samme måte som beskrevet over.

• På det neste bildet skal du velge billettype og reisetidspunkt. Forhåndsinnstillingen sier at billettypen er fullpris og reisetidspunktet er umiddelbart. Vil du endre dette, må du trykke på «Velg tidspunkt» og «Velg antall og kategori». Da kan du velge Honnør.

• Hvis du velger en annen dato enn i dag, vil du få tilbud om minipris-billett dersom dette er tilgjengelig. Du vil få en liste over ulike togavganger, og kan velge det tidspunktet som passer deg best • Etter siste skjermbilde får du beskjed om å betale. Husk å trykke for kvittering hvis du ønsker dette. Du betaler med kontanter eller bankkort. Putt det inn og tast pinkoden som vanlig.

Innsjekking på flyplass Mange flyselskaper gjør i dag innsjekkingen via automater. Dette gjør at køene blir mindre, men for de av oss som ikke reiser med fly til stadighet, kan det by på litt hodebry.

For det første er ikke alle automatene like, for det andre krever det at vi har orden i papirene – da vi ikke bare kan levere legitimasjonen vår i innsjekkingsskranken.

• Skal du sjekke inn på en av de røde automatene som Norwegian har på en rekke flyplasser i inn- og utland, begynner du med å berøre skjermen.

• Deretter må du hente frem bestillingen ved hjelp av bankkort, strekkode eller referansenummer. Det er imidlertid ikke alltid automaten forstår bankkortet. Det er heller ikke alle som har en mobiltelefon som kan laste ned billetten fra internett.

Det aller sikreste er derfor å ha referansenummeret for hånden. Dette taster du inn ved hjelp av tastaturet på skjermen. Dette er stort og lett å håndtere på Norwegians automater.

• De neste bildene som dukker opp på skjermen ber deg bekrefte setevalget, eller eventuelt endre dette. Hvis du vil endre det, får du opp et bilde av flykroppen hvor ledige seter er merket av.

Trykk på setet du vil sitte på.

23

AVISEN

• Du blir også bedt om å oppgi hvor mye bagasje du har. Hvis du bare har håndbagasje kan du gå rett til sikkerhetskontrollen etter at maskinen har skrevet ut ombordstigningskortet.

• Hvis du derimot har bagasje som skal sjekkes inn, får du en bagasjelapp fra maskinen. Denne fester du til bagasjen din og leverer den på skranken som er merket «Bag-drop».

• Hele operasjonen på automaten er kort og innebærer få skjermbilder. Det befinner seg alltid ansatte i nærheten som du kan spørre om hjelp hvis du får problemer.

Smarttelefon Dette er en mobiltelefon som du ikke bare kan ringe med, men som også har mange av funksjonene til en datamaskin. Den mest kjente er trolig iPhone fra produsenten Apple. Du bruker bilder av knappene og kontrollene som dukker opp på skjermen.

Det er mange måter som bildeskjermen styres på, og vi skal se litt på noen av hovedfunksjonene.

• Du navigerer ved å bruke fingrene. For å bla gjennom e-poster, telefonkatalogen, eller musikk og bilder som du har lagret på din telefon, sveiper du fingeren over skjermen i den retningen du vil bla.

• For å åpne menyen, se på et bilde, spille musikk, eller åpne såkalte «apps» (små dataprogrammer) trykker du én gang lett på skjermen. Et slikt trykk kalles «tap».

• Det kan være at du vil forstørre eller forminske noe på skjermen, da er det en klypebevegelse som gjelder. Skal du forminske noe, holder du to fingre over skjermen med litt avstand fra hverandre.

Trekk dem så sammen som en klype. Vil du forstørre noe, gjør du bevegelsen motsatt vei.

• Vil du tilbake til vanlig størrelse, foretar du et «dobbelt-tap». Du trykker to ganger raskt og lett på skjermen med én finger.

• Når du skriver tekstmeldinger, e-post eller annet, kan tastaturet som dukker opp på skjermen virke svært lite. Men telefonen er tilpasset at skrivefeil fort kan oppstå.

Hvis du har bommet og skrevet et pussig ord gir den deg forslag til andre ord og retter automatisk om du ikke velger et riktig ord. Etter hvert vil du venne deg til det.

• Hvis du imidlertid ser en feil som ikke blir rettet, eller hvis du oppdager at et ord er blitt rettet feil av telefonen, er dette enkelt å løse. Du holder fingeren mot skjermen på det stedet i teksten som du vil rette. Da dukker det opp et merke som lar deg finne det nøyaktige stedet som du vil rette.

Lesebrett Et lesebrett er en skjerm uten tastatur, men med touchscreen. Du kan riktignok kjøpe tastatur i tillegg, men dette er ikke nødvendig for å bruke lesebrettet. De mest kjente er iPad og Kindle.

Du kan lese bøker, magasiner og aviser på dem. Du kan bruke internett på vanlig måte og du kan legge inn programmer.

I det store og hele bruker du de samme metodene for å navigere som du vil gjøre med en smarttelefon.

Som med en smarttelefon kreves det litt øving for å bli effektiv. Men når det først sitter, vil du se at bare det å bla i en bok på et lesebrett krever mindre bevegelse enn å bla i en bok av papir. I steden for å «bla om», vil du gjøre et kort sveip med fingeren over skjermen.

Problemer med pekeskjerm Det finnes noen utfordringer med pekeskjermer. Disse har produsentene arbeidet mye med å forsøke å løse, men arbeidet er fortsatt ikke helt i mål.

• For svaksynte er det åpenbart vanskelig med en pekeskjerm. Å inkludere lyder som skal hjelpe svaksynte med å orientere seg, er derfor helt nødvendig. En løsning som har vært testet ut kalles «snakkende fingerspiss-teknikk».

• Skjermen er tilpasset menneskefingre.

Handikappede med proteser kan ha problemer med å kontrollere skjermen.

Skjermene må derfor være tilpasset å ta imot beskjeder fra andre materialer, slik som metall og plast.

• Når det gjelder billettautomatene til NSB betyr dette dessverre at det kan bli dyrere for mennesker som ikke ser seg i stand til å bruke dem, og i steden må kjøpe billett i skranken eller på toget hvor det kreves et ekstra gebyr for å handle.

ANNONSE

24

AVISEN

Annonse

Dataspill for alle!

Inaktivitet er en utfordring for mange i vinterhalvåret. Med det siste innen spillteknologi, Kinect til Xbox 360 kan du fint holde aktivitetsnivået oppe når snø og is ligger utenfor.

Kinect er en sensor som du bruker sammen med spillkonsollen Xbox 360. Det unike med Kinect til Xbox 360 er at du styrer spillene med kroppen din, altså du er kontrolleren i spillene.

I det du stiller deg foran sensoren kommer din egen skikkelse opp på skjermen og du styrer alle knappene med bevegelse av hendene dine. Teknologien er utviklet slik at man kan spille alene eller sammen med flere. Det er engasjerende, en fysisk utfoldelse og ikke minst er det utrolig gøy når man tør å slippe seg løs!

Ved hjelp av de ulike Kinect-spillene, kan man styrke balansen, kjernemuskulaturen og motorikk – alt ved hjelp av en sensor som leser dine egne bevegelser!

Hva med å utfordre barnebarna i bowling og bordtennis eller kanskje i dans?

25

AVISEN

Spill som gjør godt for kropp og sinn!

Annonse

Med Kinect bruker du din egen kropp til å styre spillene

© 2011 Ubisoft Entertainment. All Rights Reserved. Your Shape logo, Ubisoft and the Ubisoft logo are trademarks of Ubisoft Entertainment in the US and/or other countries. ©2011 Microsoft Corporation. All rights reserved.

26

AVISEN

Annonse

Color Club Color Club er Color Lines reiseklubb med nesten 200 000 medlemmer. Fordelene for medlemmene er rimeligere reiser og rabatter i våre taxfreebutikker.

Du opparbeider deg bonuspoeng som kan brukes til hel- eller delbetaling av din neste reise.

Color Club fordeler: • rabatt på utvalgte produkter i våre taxfree butikker

• opptjening av bonuspoeng

• Color Club magasin tilsendt 4 ganger i året

• spesialtilbud på reiser

Color Club gir deg mange fordeler og koster kun kr 160,- pr. 12 måneder

Ønsker du å bli medlem?

Gå inn på www.colorline.no/colorclub

AVISEN

Reisen starter på nett

27

Tekst: Heidi M. Lindekleiv

Danmarksferien er bare et par klikk unna. Vi viser deg hvordan du går fram for å oppleve slott, eventyr, strender og god mat hos vår nabo i sør.

Til København foretrekker likevel mange å ta fly.

Finn de billigste billettene via disse billettsøkemotorene som sammenligner priser og datoer: • www.skyscanner.no • www.restplass.no • www.seat24.no • www.expedia.no For å få de beste tilbudene, bør du sjekke flere av søkemotorene parallelt, og deretter dobbeltsjekke prisene opp mot flyselskapets egne. Mange selskap har ruter mellom Norge og Danmark. Konkurransen er stor, og billettprisene dumpes derfor ofte.

Her er selskapene: SAS – www.sas.no Norwegian – www.norwegian.no Danish Air Transport – www.dat.dk Cimber Sterling – www.cimber.dk Widerøe – www.wideroe.no British Airways – www.britishairways.com

Ikke behøver det å bli dyrt heller, hvis du vet hvordan du skal lete fram den rimeligste transporten og de rimeligste overnattingsmulighetene.

Første steg er imidlertid å finne ut hvor lenge du vil reise og hva du vil se.

Planlegging Et godt sted å starte planleggingen av Danmarks-ferien er derfor www.visitdenmark.no, den offisielle turistportalen for nordmenn som vil lære Danmark å kjenne.

Her finner du mye praktisk info og bestillingsmuligheter for overnatting – men begge deler bør du vente med. Det beste med denne nettsiden er nemlig inspirasjonen den gir. Du kan lese om ulike reisemål i Danmark, enten du vil ha en aktiv eller en avslappende ferie. Om du vil på øyferie eller storbyferie. Om du vil til H.C. Andersens Odense eller til kunstnernes Skagen.

Valget er ditt. Drøm deg bort. Lag en liste underveis over hva du kan tenke deg å se.

Reisen i Danmark Så er det på tide å besøke nettsiden www. maps.google.com. Her kan du studere kartet og undersøke avstander mellom stedene du har funnet ut at du vil besøke.

Husk at det er slitsomt å reise langt og

hyppig. Forsøk å legge opp en reiserute som gir nok tid til å slappe av.

• Skal du kjøre bil, vil googlemaps regne ut for deg hvor lang tid det tar å kjøre mellom hvert reisemål. Skal du leie bil, bør du ikke bestille leiebil gjennom for eksempel flyselskapet. Dette lønner seg sjelden ifølge tester som er gjort av blant annet Dine Penger, www.dinepenger.no.

Gå heller til en eller flere søkemotorer på nett: for eksempel www.kelkoo.no og www.finn.no. Her får du normalt de rimeligste avtalene.

• Skal du kjøre kollektivtransport, bør du derimot besøke nettstedet www.rejseplanen.dk. Her kan du finne ut av tog- og bussavganger både i Danmark og fra Danmark og til andre land.

Reisen til Danmark Nordmenn som reiser til Danmark kan velge fly, tog, bil eller ferje.

Tog er mest miljøvennlig, men tar lengst tid.

Skal du til København fra Oslo er bil raskere enn ferje. Er det flere i bilen er dette også det rimeligste alternativet.

Bilreisen tar seks timer effektiv kjøring. Du kan velge om du vil kjøre Øresundsbroen, eller ta ferje mellom Helsingør og Helsingborg. Overfarten tar omlag 20 minutter.

Ferjeruter Velger du ferje, finnes det ingen god priskalkulator som sammenligner ferjeselskapene som trafikkerer Skagerak. Hvilket selskap det er best å reise med avhenger i hovedsak av hvor i landet man bor. Det er derfor nødvendig å sjekke grundig på egen hånd.

Forsøk deg gjerne på litt ulike datoer, bestill i god tid, og hold øynene åpne for spesielle kampanjer.

Dette er selskapene og rutene: • Color Line www.colorline.no Kristiansand – Hirtshals og Larvik - Hirtshals • Fjord Line www.fjordline.com Bergen – Hirtshals og Stavanger - Hirtshals • DFDS Seaways www.dfds.no Oslo København • Stena Line www.stenaline.no Oslo – Frederikshavn og Göteborg – Fredrikshavn

Overnatting Camping og feriehus, slott og herregårder – og ikke minst kroferie - er hva vi forbinder med Danmark.

Den nevnte nettsiden www.visitdenmark. no gir deg mulighet til å bestille overnatting, men du kan like så godt starte på www. krohotel.dk. Dette er nettstedet til over 100 overnattingssteder i hele Danmark som samarbeider om den moderne kro-turismen.

28

AVISEN

Ideen er tuftet på de gamle kroene som i middelalderens Danmark lå langs landeveiene og ga husrom til reisende.

Denne nettsiden byr også på overnatting på et knippe av Danmark mange gamle slott og herregårder, gjennom et samarbeid med organisasjonen Danske slotte og herregårde.

For tips om opplevelser og praktiske råd underveis, som bestilling av billetter og gode restauranter, ta en titt på disse sidene: • www.aftenposten.no/reise • www.travel.nytimes.com • Turistinformasjonen i de ulike byene, f.eks. www.visitcopenhagen.dk for København

Men hva hvis pris er det viktigste? Trikset er å gå på en av de norske eller internasjonale hotelsøkemotorene. Hotelweb viser seg ofte å være den beste, men her som med flybilletter, lønner det seg alltid å prøve ut flere hotellsøkemotorer. Dette er de beste: • www.hotelweb.com • www.kelkoo.no • www.venere.com

Et eksempel

Les kundeanmeldelsene før du bestiller.

Andre gjester som forteller om sine opplevelser med stedet er gull verdt. Prøv f.eks www.tripadvisor.com.

• Vi er to fra Oslo som vil reise en langhelg til Danmark og oppleve senhøsten der. Vi vil ha to dager i København til å handle og kose oss, og en dag besøke Odense hvor de har en gammel domkirke og et museum for H.C. Andersen.

• Via www.rejseplanen.dk forstår vi at det er bare 1,5 timer å reise med tog mellom de to byene. Vi bestemmer oss for å legge lørdagen til Odense, og bo i København alle dagene.

• Via www.skyscanner.no finner vi ut at siste helg i november har Norwegian flybilletter til 680 kroner per person.

Søkemotoren viser oss at det er noen tiere å spare på å bestille via www.gotogate.no istedenfor rett fra Norwegian.

• Via www.hotelweb.com finner vi et tilbud på overnatting fra fredag til mandag ved et 4-stjerners Clarion hotell. Dobbeltrommet koster oss vel 3.500 danske kroner. Dette er 50 prosent reduksjon i prisen.

• På www.visitcopenhagen.dk finner vi tips til en god fiskerestaurant og åpningstider for blant annet Amalienborg-museet og Botanisk Have.

• Vi vet at vi kan ta flybuss og flytog fra Oslo til Gardermoen, men er ukjente med Københavns flyplass Kastrup. Vi googler Kastrup, og leser av flyplassens hjemmeside www.cph.dk hvordan vi reiser mellom Kastrup og området rundt Tivoli hvor hotellet vårt ligger.

God tur!

Seniornett Norge takker samarbeidspartnere og sponsorer Seniornett Norge takker alle bibliotek, frivillighetssentraler, seniorsentre, skoler og andre som gjør det mulig å arrangere SeniorSurf-dagen. Vi takker også alle frivillige på møteplassene og i klubbene for deres viktige arbeid i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av dagen!

Vil du vite mer om oss? Vil du bli medlem? Se nettstedet www.seniornett.no