Seniornettavisen 1 2011 by Seniornett Norge

Returadresse:

Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo

AVISEN

Foto: Ingrid Yri

M A I 2011 • 12. Å RG A NG • w w w. senior net t .no

Eldre må selv forme de sosiale mediene

Holde orden i sakene

Smarttelefon

Side

AVISEN

Innhold: Eldre må selv forme de sosiale mediene

Hva er Seniornett Norge?

iTunes

Bli kjent med Excel

Våre loser i ukjent farvann

Abonnere på nyheter og TV-serier

litt tid til å legge over musikken fra CDene dine, eller noe mer komplisert, å hente musikken fra LPene.

Hjelp til å holde orden i sakene

Om PC og Mac

Det hersker ganske stor uenighet om PC er bedre enn Mac. I avisen finner du et par artikler for og imot. Hvilken er mest intuitiv å bruke og hvor herjer virus og andre uhumskheter verst? Det er alltid opp til den enkelte å velge retning, men søker du råd vil du finne at det er ganske skarpe fronter. Husk det er dine penger du legger på bordet.

Med Seniornett til Spania

Seniornett Kolbotn

Norsk Pensjon

Pensjon på nett

Dataferie i Gausdal

Smarttelefon

Leder Vårens avis spenner over et vidt område. Hva den enkelte synes er noe tull eller aller nådigst en raritet, vil av andre bli tatt imot med et lettelsens sukk. Endelig, dette har jeg ventet på lenge! Sosiale medier blir en stadig viktigere del av vår tilværelse, enten vi liker det eller ikke. Hva ligger det nå i betegnelsen sosiale medier? En enkel måte å beskrive det på er at sosiale medier er en fellesbetegnelse på alle nettsteder der brukerne selv skaper innholdet. Blant de mest kjente tjenestene er blogger, videodelingsnettstedet YouTube og nettsamfunn som Facebook og Twitter. Også leksikonet Wikipedia er med i denne kategorien. Det viktige med disse tjenestene er at brukerne selv bidrar til innholdet. Hvor interessant det er, vil jo alltid være opp til den enkelte, men ett er sikkert, det ligger mye kunnskap og moro noen tastetrykk unna. Det finnes andre interessante programmer som kan gi glede, og for lesehesten spart letetid og en mengde gratis lesestoff av ypperste klasse. I tillegg kan du ha den musikken du liker best liggende på din PC, iPad, mobiltelefon eller iPod. Det fordrer bare at du til å begynne med setter av

Redaktør Thomas Eckersberg

Vil du ha flere Seniornett-aviser? Kontakt Seniornett. Vil du bli medlem og bl.a. få avisene tilsendt? Kr 150/år. Kontakt Seniornett.

Utgiver: Seniornett Norge

Journalistiske bidragsytere: Dag Vidar Bautz, Tore Brevik, Bodil Brøgger, Thomas Eckersberg, Tom Egil Johannessen, Sølvi Kristiansen, Heidi Marie Lindekleiv, Hans Olav Mugås, Siss Oustad, Thomas Røgeberg, Sverre H. Storødegård, Ingrid Yri

Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg

Tegninger: Geir Helgen

Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Eli Heiberg Sølvi Kristiansen Ragnhild Reistad Anne-Mari Simers

Foto: Lise Schanche Amundsen, Thomas Eckersberg, Heidi Marie Lindekleiv, Thomas Røgeberg, Sverre H. Storødegård, Ingrid Yri

AVISEN

Mai 2011

Grafisk formgiving: Idé Trykk AS, Furnes, www.idetrykk.no

Trykk: Avis Trykk AS, Hamar Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Opplag: 15.000 Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo e-post: kontor@seniornett.no

AVISEN

Eldre må selv forme de sosiale mediene

Tekst: Heidi Marie Lindekleiv – Tegning: Geir Helgen – Foto: Thomas Eckersberg

Eli Heiberg mener overflatiskhet preger sosiale medier. Men hun tror eldre kan spille en viktig rolle i å påvirke miljøet. Heiberg er sosialantropolog. Hun er aktiv i Seniornett, og har samtidig et kritisk blikk hva gjelder sosiale medier. Sosiale medier; blogger, Facebook, Twitter og andre nettilbud har i noen år vært de unges arena, men er i dag inntatt av alle aldersgrupper. – Jeg tror mange eldre opplever at det ikke er lett å delta. Rett og slett på grunn av innhold og omgangsform, sier Eli Heiberg. – Kan du beskrive hva dette går på? – Når jeg leser blogger eller følger med på Twitter, opplever jeg at man er opptatt av det utvendige. Bloggene handler om mote, om «dagens antrekk», om interiør og annet. Samtidig viskes skillet mellom privat og personlig ut, og mange blottlegger hele »sjela si» for fremmede. Til syvende og sist handler det om å bli sett. Det ønsker selvfølgelig jeg også, men jeg vil helst bli sett av dem jeg er glad i – ikke et ukjent antall fremmede, forteller hun.

Utfordrer eldre

Hvordan får jeg venner på Facebook?

– Har ikke eldre selv et ansvar for å være med å forme dette verktøyet? – Jo. Og dette er helt sentralt. Fordi vår kollektive kunnskap og våre omgangsformer preges gjennom de sosiale mediene, mener jeg at det har en verdi at eldre deltar. Vi må nok komme over noen egne terskler, men vi må også vite at det er mange måter å delta på – det er ikke noen fasit. Man behøver faktisk ikke gjøre det på samme måte som motebloggerne. – Eller dele det mest private på Facebook? – Nettopp. Vi må respektere de grensene vi har. Vi skal bruke de sosiale mediene til det som opptar oss. Gjennom å delta på våre egne premisser kan vi bidra til å berike denne arenaen, sier Eli Heiberg.

Som medlem kan du søke etter bestemte navn og be dem om å bli venn med deg eller «adde» dem (dette uttrykket er vanligst å bruke). Disse må så godkjenne vennskapet.

FACEBOOK

Deretter kan du som oftest også se hvilke venner disse har og event. be om å bli venn med dem også. Slik blir det til at man får flere og flere venner gjennom andres nettverk. På den måten kan man finne fram til gamle skolekamerater og familiemedlemmer, kolleger og andre bekjente. Mange får også nye venner på Facebook gjennom ulike interessegrupper som eksisterer her. En god nettvettregel er likevel å ikke godkjenne venneforespørsler fra folk du ikke kjenner fra det virkelige liv.

Hva er Facebook?

Hva er etiketten på Facebook?

Facebook er et nettsted hvor du kan holde kontakt med venner og familie. Her deler man bilder og fortellinger – store så vel som små øyeblikk. Man kan sende meldinger til hverandre, og tipse hverandre om artige og viktige ting man plukker opp andre steder på nettet.

Tanken med Facebook er at man skal komme hverandre nærmere som mennesker. Det du skriver og foretar deg på Facebook, er derfor tenkt som noe som andre skal kunne se. Tenk derfor gjennom hvem du vil legge til som venner, og hva disse skal kunne få vite om deg.

Facebook startet som et sted hvor amerikanske studenter holdt kontakten med hverandre, men brukes i dag over hele verden av alle aldersgrupper. I Norge skjer i dag den største økningen i den eldre befolkningen.

Dette kan du styre helt ned i detaljene gjennom det som heter «Personverninnstillinger» på din Facebook-side.

Toppblogger Nylig ble Norges beste bloggere kåret. Klassene i denne konkurransen var «kosthold og trening», «mote og skjønnhet», «mammablogger», «hverdagsblogger» og «politikk». I alle kategorier var det unge bloggere som gikk til topps. Den mest åpne klassen var hverdagsblogg. Denne ble vunnet av fotballfrue.no, drevet av en 24 år gammel kvinne som skriver om mote, trening og livet som gift med en fotballspiller. – Utfra hvilke kriterier er dette Norges beste blogger? spør Heiberg retorisk: – Jeg tror det er viktig å delta på denne arenaen. Den er sentral i dagens samfunn, men jeg savner nytteverdien. Jeg savner en omgangsform og en type forum der også jeg og min generasjon har noe å bidra med, sier hun.

Hvordan blir jeg med på Facebook? Du blir med ved å opprette det som heter en profil (opplysninger om deg selv). Her oppgir du en e-postadresse og navnet ditt. Gjerne også enkle persondetaljer som for eksempel hvor du bor og når du er født. Det er valgfritt hvor ærlig man vil være, men Facebook ønsker at folk ikke lyver om persondetaljer av hensyn til seriøsitetsnivået på nettstedet. Dette har vist seg over tid over å være en policy som Facebook har lykkes med – i motsetning til enkelte andre lignende nettverkstjenester.

Fordi forskjellige mennesker har forskjellige intimitetsgrenser, vil mange oppleve at andre deler «for mye» av sitt liv på Facebook. Hold likevel på dine egne grenser og vær stolt av dem. Vit at det er helt greit å si nei til en venneforespørsel, at det er helt greit å fjerne en venn (de vil ikke få beskjed om det). Og ikke minst at det er helt greit å hindre andre i å se alle bildene dine. Vit også at det finnes et nettsted som heter slettmeg.no som kan hjelpe deg hvis du opplever at noen andre har forulempet deg på Facebook eller andre steder på nettet.

WIKIPEDIA

Hva er Wikipedia? Wikipedia er et nettleksikon som finnes på en rekke språk. Det er ikke et statisk leksikon, men en omfattende samling nettsider som kontinuerlig oppdateres. Alle som vil kan være med å skrive på dette leksikonet. Dette gjør troverdigheten til Wikipedia omdiskutert. Men nettleksikonet er i stadig utvikling. Kvaliteten blir bedre, da flere og flere seriøse forskere og eksperter har oppdaget hvor viktig Wikipedia er for kunnskapsflyten i samfunnet i dag, og derfor deltar som bidragsytere. Nettleksikonet dekker dessuten stadig flere felt og temaer.

AVISEN

Hvordan skriver jeg på Wikipedia? Du oppretter en konto, ikke ulikt det som kalles «profil» på Facebook. Derfra kan du starte en ny artikkel eller redigere på de eksisterende. Når du redigerer, skriver du en kort forklaring på hvorfor du har gjort endringen. Husk kildehenvisning. Dette vil så bli lest av andre wikipedianere, som også vil kunne slette endringer som er gjort, eller forbedre artikkelen ytterligere. En wikipedia-artikkel er derfor et kollektivt prosjekt, og på diskusjonssiden som tilhører hvert emne debatterer man med andre wikipedianere om opplysninger og kildebruk.

Kan også jeg bidra på Wikipedia? Ja. De som skriver på Wikipedia kalles for wikipedianere, og er ofte helt vanlige mennesker. De skriver gratis. Å være wikipedianer er derfor en form for dugnadsarbeid. Som oftest vil man skrive om et felt som opptar en sterkt. De fleste wikipedianere er menn, med noe høyere utdanning. Alderen er svært spredt. Her er alt fra tenåringer til pensjonister.

Wikipedia-miljøet holder jevnlig kurser i hvordan man bidrar. Dette er ikke nødvendig for å skrive på Wikipedia, men kan være nyttig. Det er ikke minst en flott måte for å bli personlig kjent med andre wikipedianere Får du lyst til å delta på et slikt kurs? Følg med på blogg.wikimedia.no.

BLOGG

Hva er en blogg? En blogg kan best sammenlignes med en dagbok som andre kan lese. Ordet blogg er satt sammen av ordene «web» og »logg». Underforstått er dette en nettside som du selv driver, og hvor du skriver jevnlig om noe som opptar deg. Dette kan være alt fra kunst og politikk, mote og helse – til livet generelt. I motsetning til en vanlig nettside, er en blogg interaktiv. Dette betyr at du gir andre mennesker mulighet til å kommentere det du skriver eller legger ut av bilder og videoer på bloggen.

Hvorfor skal jeg blogge? Fordi du har noe på hjertet: Noe du vil dele med andre og diskutere med andre. I motsetning til Twitter og Facebook som også er interaktive, er bloggen et format som gir muligheten til å gå i dybden. Du kan skrive langt hvis du ønsker det. Og dine lesere vil sannsynligvis sette pris på det, fordi de har oppsøkt bloggen din av genuin interesse for temaet du tar opp.

AVISEN

Hvordan lager jeg en blogg? Det er gratis å ha en blogg. En rekke «verts»-nettsider tilbyr folk å lage blogger. Eksempler er www.wordpress.com, www. blogger.com, eller www.blogspot.com. Disse fungerer ikke nøyaktig likt teknisk, men er enkle å bruke. Du vil finne lettfattelige instruksjoner for hvordan du bruker hver av dem på nettsidene. For å få lesere til bloggen din, kan du oppsøke andre blogger som skriver om samme tematikk, og for eksempel kommentere et innlegg her. Da kan du samtidig tipse leserne om bloggen din. Du kan også lenke opp bloggen din til artikler på de store nettavisene gjennom tjenesten Twingly. Hvis du kommenterer eller kobler til avisartikkelen i bloggen din, vil en tilsvarende kobling til bloggen synes nederst i avisartikkelen.

Eksempler på blogger Seniornetts styreleder, Ingeborg Moræus Hanssen, har sin egen blogg, imh.ipublish.no. Der skriver hun bl.a om film, helse, media – radio/tv, reise og samfunn. Om slektsgransking: Laila Christiansen, Slekt og slikt: lailanc.blogspot.com www.slektami.info, slekt- og lokalhistorie fra Sør- og Vestlandet: slektami.info/blogg.asp Om hager: Moseplassen, mine opplevelser i en liten hage mellom fuglekvitter og blomsterduft: moseplassen.com Liste over hageblogger: hageblogger. blogspot.com

Hva er etiketten på en blogg? Formuler deg i henhold til målgruppen din. Ikke skriv noe du ikke ville sagt ellers, og vis respekt for leserne dine. Innen den delen av blogg-verdenen som kalles «rosablogger», hvilket er unge jenter/ kvinner som skriver om mote og livet forøvrig, har det de siste månedene vært diskutert et mobbefenomen. En av de mest populære bloggerne ga seg fordi hun blant annet opplevde at det ble for belastende å lese negative kommentarer fra lesere. I andre deler av bloggemiljøet vil omgangstonen være langt mer respektfull. Historien om Rosablogg-mobbingen forteller oss likevel at det er viktig å være oppmerksom på at man som blogger kan

oppleve motbør. Rett og slett fordi man da går ut offentlig med synspunkter. Når det er sagt: Du kan velge å forbeholde bloggen din for en liten gruppe lesere som du gir passordtilgang. Dere vil trolig oppleve at dere da er friere til å legge fram synspunkter.

TWITTER Hva er Twitter? Twitter er en form for mikroblogging. Det er et nettsted hvor mennesker, firmaer og organisasjoner utveksler korte beskjeder. Man forteller hva man gjør, hvor man er, hva man leser, hva man ser ++ Som på Facebook velger du deg hvem du vil ha kontakt med, eller «følge» som det heter. Imidlertid er det stort sett ikke nødvendig at vennskapet godkjennes av begge parter. Twitter kan være veldig spennende når det skjer viktige ting i nyhetsbildet. Ofte vil personer som er tilstede på «åstedet» twitre om det de opplever, og slik gi andre mennesker førstehåndskjennskap til hva som skjer idet det skjer.

Hvordan blir jeg med på Twitter? Du oppretter en profil. Alt som kreves er en e-postadresse. Du velger hvor åpen du vil være om øvrig personinfo. Deretter finner du fram til personer eller grupper du vil følge ved å søke dem opp i søkefeltet.

DEBATTFORUM Det finnes mange diskusjonsgrupper på nettet, og i noen av dem er det mange utrolig hjelpsomme mennesker. To eksempler fra slektsgransking: Digitalarkivet - Brukernes eget forum: forum.arkivverket.no/index.php?/forum/6brukernes-eget-forum Tyding av skannede kilder: forum.arkivverket.no/index.php?/forum/7-tyding-avskannede-kilder To eksempler om haging: Hageselskapets Hageprat, www.hagepraten.no Hagegal – Skravleforum for hageGale, www.hagegal.no/hagefora

DATASPILL Dataspill med flere deltakere over internett regnes også av mange som et sosialt medium.

AVISEN

Hva er Seniornett Norge? Tekst: Bodil Brøgger – Tegning: Geir Helgen

Seniornett Norge er først og fremst en stor dugnadsgjeng av seniorer som jobber for å ”fremme eldres deltagelse i IT-samfunnet” som det het i de første vedtektene fra 1997. Mange tusen seniorer deltar med å lære selv og å lære hverandre. Det er en formidabel oppgave. Forrige gang Norge skulle drive slik grunnleggende folkeopplæring var for hundreogfemti år siden, da alle skulle lære å lese. Den gang tok man skolene i bruk, og lærte de unge som etter hvert vokste opp. Men man lot de uopplyste eldre forbli i sin analfabetisme. Nå skal det gå fortere. Både offentlige myndigheter og næringslivet ser behovet for at alle kan ta i bruk de digitale mediene, men har ikke noen god måte å løse problemet på uten at det skal koste altfor mye. Heldigvis ønsker stadig flere seniorer selv å få denne digitale kompetansen. ”Og så kan du se mer på nrk.no”, både irriterer og motiverer. Folk i denne alderen er svært vanskelige å nå. De færreste går på skoler eller lærer seg dette ved selvstudium. Her kommer Seniornett inn. Fra den aller spedeste begynnelse i mars 1997, har vi lagt stein på stein og blitt en aktiv, landsdekkende forening. I år 2000 var det bare 8 % av seniorene (60+) som brukte internett. Nå er andelen oppe i 60 % ifølge TNS Gallup Forbruker&Media.

Hvordan arbeider Seniornett i dag? Det er blitt omtrent 120 klubber rundt omkring i hele landet. Dette er viktig fordi de har mange kurs og det foregår mye opplæring av hverandre i klubbene. Seniornett har egne instruktører som gir en første innføring i internett og annen bruk av data. De reiser ut med maskiner for å rekke flest mulig slik at deltakerne kan slippe å reise så langt. Ofte fører slike kurs til at det dannes en lokal klubb. SeniorSurf-dagen arrangeres hver høst av klubber, men også på andre møteplasser som bibliotek, seniorsentre, frivilligsentraler, skoler o.l. Ofte blir det et samarbeid mellom flere lokale instanser. Etter selve

dagen fortsetter mange av møteplassene å lage regelmessige SeniorSurf-kurs. Det utgis tre Seniornett-aviser i året. De trykkes på papir fordi det er så mange som ikke vil kunne nyttiggjøre seg stoffet om det bare var på nettet. SeniorSurf-avisen er laget for nybegynnere. Vår- og høstavisen skal vise hva dette datastoffet kan brukes til videre. Avisene legges også ut på nettstedet. Medlemsbladet med gode råd sendes hver måned til alle medlemmer med e-postadresse. På nettstedet legges det ut med et par måneders forsinkelse. Nettstedet, www.seniornett.no, har artikler om aktuelle emner av særlig interesse for seniorer. Det gjelder opplæring, sider for hver klubb, lenkesamlinger om helse, offentlig informasjon, slektsgransking og seniorsider. Det har stor skrift og er konstruert slik at det skal være enkelt å finne fram og få oversikt. Mange får gode råd gjennom digitalskolen@seniornett.no, pr telefon eller ved oppmøte på kontoret. Spørsmål og svar fra digitalskolen legges ut på nettstedet så flere kan få glede av det. Thomas Røgeberg skriver artikler om data i hvert nummer av Pensjonisten og Vi over 60. Det er ikke fare for at Seniornett blir uaktuell. Det kommer stadig nye duppeditter og tjenester. Mobilbruk har blitt alminnelig blant seniorene. Mobiltelefonen er ganske grei å bruke, omtrent som en fasttelefon. Du kan i tillegg sende og motta tekstmeldinger (sms) og foto.

Nyere, avanserte telefoner har fått et utvidet bruksområde. De inneholder mange nye tjenester. Noen få eksempler er Trafikanten med reisetider i Norge, radio, værvarsling, nettbank og netthandel. Alt dette kan seniorer lære gjennom Seniornett – bruk oss!

AVISEN

iTunes – Mer enn et musikkbibliotek Hva er forholdet mellom en iPod og iTunes? Og hva kan du bruke iTunes til utenom musikk? Tekst: Heidi Marie Lindekleiv

Som mange lesere vil vite, er iPod en bærbar musikkspiller som leveres av firmaet Apple. Mobiltelefontypen iPhone, som stammer fra samme firma, kan du også bruke til å spille musikk. Imidlertid er det nødvendig med programmet iTunes for å kunne benytte disse musikkavspillerne. Dette programmet følger med når du kjøper en iPod, og kan installeres gratis på PC eller Mac. iTunes blir et bibliotek for din musikk, dine lydbøker, dine filmer og annet. Mer enn det. At det kun er snakk om et digitalt bibliotek er imidlertid sterkt underdrevet. iTunes benyttes til å avspille musikk via høytalerne som er tilknyttet datamaskinen. Det brukes også til å konvertere musikk fra f.eks. CD-plater, slik at du kan bruke også denne musikken via din iPod. Musikken organiserer du slik du måtte ønske via iTunes, ved å opprette egne spillelister. Slik kan du eksempelvis samle julemusikk, eller sanger du måtte finne inspirasjon i å lytte til på en fin sommerdag.

Butikk iTunes er også en butikk. Når du er koblet til internett, har du direkte adgang til nettbutikken med navnet iTunes Store. Du kommer inn på den ved å klikke på lenken i menyen på venstre hånd.

Er du på jakt etter en bestemt musikalsk perle, kan du skrive navnet på sangen i søkefeltet øverst i høyre hjørne. Deretter kommer iTunes med forslag, gjerne til flere versjoner av den samme sangen. Du skaffer deg den ved å laste den ned til din datamaskin. Det skjer ved å klikke på knappen «Buy», og dernest fylle inn kredittkortdetaljer. iTunes vil kunne lagre betalingsdetaljene slik at du slipper å fylle inn dette hver gang du kjøper musikk. Prisene varierer, men ligger normalt på 8-10 kroner per sang, eller 80 kroner for et album. Du kan også kjøpe lydbøker til rundt en femtilapp per stykk. Musikken legges så til i ditt iTunes-bibliotek. Du laster den over til din iPod ved å koble iPoden til din datamaskin via den hvite kabelen som fulgte med da du kjøpte iPoden.

Gratis. I tillegg til det du må betale for, finnes det også mange godbiter som er helt gratis i denne nettbutikken, blant annet det som kalles Podcast. Podcast kan for eksempel være kjente radioprogram fra NRK eller andre store kringkastere. Men det kan også være kurs i fremmedspråk, som fransk, tysk, japansk og flere.

iTunes U Er du interessert i kultur og historie og har gode engelskkunnskaper, anbefales det å ta en titt i den delen av nettbutikken som kalles iTunes U. Her tilbys universitetsforelesninger fra kjente amerikanske og britiske universiteter som Podcast. Helt gratis. Forelesningene er laget med tanke på studenter, men er gjennom iTunes gjort tilgjengelig for allmennheten. Slik kan også en ikke-student i Norge følge forelesninger i for eksempel antikk filosofi fra toppuniversitetet Yale i USA.

App’er. Innholdet i mobiltelefonene iPhone og lesebrettet iPad kan du forvalte via dette programmet. Har du en iPhone eller en iPad, vil du vite at disse bruker såkalte «app’er», applikasjoner. iTunes Store bruker du også til å laste ned slike app’er.

Alternativer Ved hjelp av programmet iTunes har firmaet Apple skaffet seg en sentral posisjon og overveldende markedsandel når det gjelder måten mennesker i dag distribuerer og bruker musikk, bøker og filmer. De tilbyr et helhetlig system som skal gjøre kulturuttrykk lett tilgjengelig for oss. Men selv om det er enkelt dersom man har en iPod eller en iPad å kjøpe musikken og de digitale bøkene på iTunes, er det ikke nødvendigvis billigst. Det finnes også andre nettbutikker for dette, og denne musikken kan lett lastes inn i iTunes-biblioteket ditt slik at du kan benytte teknologien fra Apple – men uten å handle alt fra samme selskap.

Strømming – streaming Som nevnt er iTunes langt mer enn et musikkbibliotek. Store utviklinger har skjedd de siste par årene når det gjelder dette feltet, noe som gjør at det blir mindre og mindre nødvendig for den enkelte å ha en egen stor samling av musikkfiler på datamaskinen. Det henvises her til det som kalles streaming eller strømming på norsk. Med nett-tilgang og programmet Spotify eller lignende kan du lytte til musikk som befinner seg et helt annet sted enn på din egen datamaskin. Innvendingene mot Spotify er at det er langt fra alle artister som har avtale med selskapet, og at musikken deres derfor ikke er tilgjengelig. Musikkutvalget er dermed noe mer begrenset enn iTunes. Spotify ser heller ikke ut til å ha prioritert alle musikk-stilarter like høyt. Særlig er det merkbart at det i den eldre, klassiske musikkstil, er store mangler hva gjelder innspillinger.

AVISEN

BLI KJENT MED

Excel 2007/2010 Du lurer på hvordan du skriver inn ulike typer data, hvordan du redigerer data, eller legger til og sletter ekstra kolonner og rader. Excel er et regneprogram, men du har aldri arbeidet i Excel. Hvor begynner du? Tekst: Tom Egil Johannessen, Sølvi Kristiansen, Thomas Eckersberg

Når du starter Excel, vises et tomt rutenett. Det vises bokstaver øverst og tall til venstre. Vi skal starte med å la deg bli kjent med grunnleggende Excel-funksjoner, og vi gir deg en detaljert veiledning når du registrerer data i Excel.

Båndet vises på tvers øverst i Excel.

Beslektede kommandoer på båndet er ordnet i grupper.

Linjen øverst i Excel 2007-vinduet kalles Båndet. Båndet består av forskjellige kategorier. Hver kategori er beslektet med typer arbeid som brukere utfører i Excel. Du klikker kategoriene øverst på båndet for å vise de ulike kommandoene i hver kategori. Kategorien Hjem, som er første kategori til venstre, inneholder de kommandoene som brukes oftest. Kommandoer er ordnet i små, beslektede grupper. Kommandoer for å redigere celler, er for eksempel gruppert sammen i Redigering-gruppen, og kommandoer for å arbeide med celler finnes i Celler-gruppen. Du skal begynne å lære om noen av kommandoene i Celler- og Redigering-gruppene i øvelsen på slutten av denne artikkelen (du må ha Excel 2007 eller 2010).

Den første arbeidsboken du åpner, kalles Bok1.

Denne tittelen vises på tittellinjen øverst i vinduet til du lagrer arbeidsboken med et annet navn.

Arkfaner nederst i arbeidsbokvinduet.

Når du starter Excel, åpner du en fil som kalles en arbeidsbok. I hver nye arbeidsbok finnes det tre regneark, på samme måte som det finnes sider i et dokument. Du skriver inn data i regnearkene. Du oppretter en ny arbeidsbok slik: 1. Klikk Microsoft Office-knappen

i Excel 2007 eller knappen

i Excel 2010 øverst i venstre hjørne. 2. Klikk deretter Ny. 3. Klikk Tom arbeidsbok i Ny arbeidsbok-vinduet. Etter de første 26 kolonnene (A til Z), fortsetter de neste 26 kolonneoverskriftene med AA til AZ. Kolonneoverskriftene fortsetter helt til kolonne XFD, og regnearket inneholder totalt 16 384 kolonner og 1 048 576 rader.

Kolonneoverskrifter angis av bokstaver.

Radoverskrifter angis av tall.

AVISEN

Regneark deles inn i kolonner, rader og celler. Det er rutenettet som vises når du åpner en arbeidsbok. Kolonner går fra topp til bunn i regnearket. Rader går fra venstre til høyre i regnearket. En celle er området der én kolonne og én rad møtes. De alfabetiske overskriftene i kolonnene og de numeriske overskriftene i radene forteller deg hvor du befinner deg i regnearket når du klikker en celle. Overskriftene kombineres til en celleadresse, også kalt cellereferansen. Når du åpner en ny arbeidsbok, er den første cellen den aktive cellen. Den er uthevet med svart omriss. I dette bildet er celle C5 merket som den aktive cellen. Den er uhevet med svart omriss.

Det settes inn et regneark. Du ser Ark1 fanen og tre andre faner. Et nytt ark settes vanligvis inn foran det valgte arket. Tips! Du kan også sette inn et regneark ved å klikke Sett inn regneark (til høyre for regnearkfanene).

Slette et regneark Klikk Ark3-fanen nederst i regnearket. Klikk pilen på Slett i Cellergruppen, og klikk deretter Slett ark. Eller høyreklikk Ark3-fanen, og klikk deretter Slett.

Kolonne C er uthevet.

Rad 5 er uthevet.

Celle C5, den aktive cellen, vises i Navn-boksen øverst i venstre hjørne i regnearket.

Celler er stedet der du registrerer data i et regneark. Du kan registrere data hvor som helst ved å klikke en celle i regnearket for å merke cellen. Den første cellen (eller en celle i nærheten) kan være et fornuftig sted å starte registrering av data. Alle disse indikatorene er ikke så veldig viktige når du er øverst i regnearket i de første cellene. Men når du arbeider lenger og lenger ned eller på tvers i regnearket, kan indikatorene være til god hjelp. Husk på at det finnes 17 179 869 184 celler du kan arbeide i, i hvert regneark. Det er lett å bli forvirret uten cellereferansen, som forteller deg hvor du er. Det er for eksempel viktig å vite cellereferansen hvis du må fortelle noen hvor bestemte data finnes eller hvor de skal registreres i et regneark. Tegn som brukes for å regne: + Legge sammen (addere) – Trekke fra (subtrahere) * Gange (multiplisere) / Dele (dividere) Et nyttig tegn når du skal legge sammen er ∑ Autosummer som du finner øverst til høyre på båndet. Når du trykker på det tegnet, summeres alle tallene som står i kolonnen over.

Det vises en melding om at data kan forekomme i regnearket. Teksten Regneark 3 vises i regnearket, og derfor lurer Excel på hvorfor du har lyst til å slette arket. Du er sikker i din sak, og dermed klikker du Slett. Regnearket Ark3 slettes.

Se gjennom kolonneoverskrifter og bruke navneboksen Nå skal du lære litt mer om kolonneoverskriftene og se hvordan du kan bruke navneboksen til å navigere i regnearket. 1. Klikk Ark1-fanen. 2. Plasser innsettingspunktet i navneboksen øverst i venstre hjørne i vinduet. Det er rett over celle A1. Det vises A1 i navneboksen. 3. Skriv inn AA1 i navneboksen, og trykk deretter ENTER. Nå er AA1 den aktive cellen. Den er uthevet med svart omriss, og kolonneoverskriften for kolonne AA er uthevet. Kolonne AA er den 27. kolonnen. Etter at de 26 første bokstavene i alfabetet er brukt, starter kolonneoverskriftene på nytt som par, med AA etterfulgt av AB og så videre. Bokstavene Æ, Ø og Å brukes aldri til å angi kolonneoverskrifter. Overskriften for rad 1 er også uthevet, siden den aktive cellen befinner seg i den første raden. 4. Du kan gå tilbake til celle A1 ved å trykke CTRL+HOME.

Legge til og slette regneark En arbeidsbok inneholder tre regneark, men du kan legge til eller slette regneark etter behov. Legge til et regneark Klikk pilen på Sett inn i Celler-gruppen i kategorien Hjem på båndet, og klikk deretter Sett inn ark.

Lagre arbeidsboken Når du lagrer filer, kan det noen ganger være usikkert hvor de ender opp. Hvis du noen gang har lurt på dette, bør du gjennomføre denne øvelsen. Hvis du ikke har noen problemer med dette, kan du hoppe over øvelsen og fortsette.

AVISEN

1. Klikk Microsoft Office-knappen

i Excel 2007 eller knappen

i Excel 2010, øverst til venstre på båndet. 2. Deretter klikker du Lagre eller Lagre som. 3. Dialogboksen Lagre som åpnes. Klikk pilen til høyre mot toppen av dialogboksen, i Lagre i-boksen, for å vise en liste over mapper du kan lagre arbeidsboken i. Mine dokumentermappen er et lurt sted å lagre filer, som dokumenter, regneark eller databaser. Merk mappen. Vanligvis trenger du ikke merke denne mappen. Når du åpner dialogboksen Lagre som etter å ha startet et Microsoft Officeprogram, vises Mine dokumenter i Lagre i-boksen.

I bildet er kolonnetitlene månedene i året, på tvers øverst i regnearket. Du har ofte lyst til å registrere radtitler også. I bildet er radtitlene nedover venstre side i regnearket navn på firmaer. Dette regnearket viser om en representant fra hvert firma var til stede på en månedlig forretningslunsj eller ikke. Trykk TAB-tasten for å flytte én celle til høyre. Trykk ENTERtasten for å flytte én celle ned. Du skriver inn det første navnet og trykker ENTER-tasten for å flytte utvalget ned én celle til celle A3 (nedover i kolonnen), og deretter skriver du inn det neste navnet og så videre. Excel justerer tekst til venstre i celler, men justerer datoer og tall til høyre.

4. Legg merke til at Excel-arbeidsbok er listet opp i Filtypeboksen ved siden av dialogboksen Lagre som. Excel 2007/2010-arbeidsbøker har en XLSX-filtype. Avhengig av datamaskininnstillingene ser du kanskje XLSX-filtypen på slutten av Filtype-boksen.

Dato og klokkeslett Du kan registrere en dato i en celle ved å bruke en skråstrek eller en bindestrek til å skille datodelene: 16/7/2009 eller 16-07-2009. Excel gjenkjenner dette som en dato.

Du kan godta navnet som er registrert for deg i Filnavn-boksen, eller du kan skrive inn et nytt navn.

Hvis du vil registrere et klokkeslett, skriver du inn tallet med kolon mellom time og minutter, f.eks. 18:00.

5. Klikk Lagre. Åpne Arbeidsboken 1. Nå skal du åpne arbeidsboken. Klikk Microsoft Office-knappen i Excel 2007 eller knappen deretter Åpne.

i Excel 2010, og klikk

2. Mine dokumenter bør være listet opp i Søk i-boksen øverst i dialogboksen Åpne. Hvis ikke, klikker du pilen og merker den mappen. 3. Merk arbeidsboken du nettopp lagret, og klikk Åpne. Tips! Hvis du ikke ser filen, har du kanskje ikke lagret den der du trodde du lagret den. Du kan se hvor du plasserte den ved å åpne en ny fil, klikke Lagre som etter at du klikker Microsoft Office-knappen i Excel 2007 eller knappen i Excel 2010, og se hvilken mappe som finnes i Lagre i-boksen. Dette fungerer bare hvis du i mellomtiden ikke har lagret noe et annet sted.

Tips! Du kan også registrere dagens dato ved å trykke CTRL-tasten og semikolontegnet (;) samtidig. Andre tall og hvordan du registrerer dem • Du kan skrive inn brøker ved å sette inn et mellomrom mellom heltallet og brøken, for eksempel 1 1/8. • Du kan skrive inn bare en brøk ved først å registrere null, for eksempel 0 1/4. Hvis du registrerer 1/4 uten null, tolkes det tallet som en dato, nemlig 1. april. • Hvis du skriver inn (100) for å angi et negativt tall med parentes, vises tallet som -100. Her er flere tidsbesparende tiltak du kan bruke for å registrere data i Excel: Autofyll Registrer månedene i året, dagene i uken, intervaller på 2 eller 3, eller andre data i en serie. Du skriver inn én eller flere oppføringer, og deretter utvider du serien. Du kan skrive Januar i den cellen du vil begynne i. Klikk på cellen, ta tak i nedre høyre kant på cellen, hold venstre musetast inne og dra horisontalt eller vertikalt til du har fått med alle månedene du ønsker. Vil du gjøre det samme med tall for å få en tallrekke, må du begynne med å skrive inn det minste tallet.

Praktisk nytte ved å bruke Excel

Regneark med kolonne- og radtitler.

Kolonnetitlene er månedene i året.

Radtitlene er firmanavn.

Når du registrerer data, er det lurt å starte med å registrere titler øverst i hver kolonne, slik at personer som deler regnearket, forstår hva dataene betyr (og slik at du kan forstå det selv, senere).

• Du kan bruke Excel til å lage ditt eget private regnskap eller budsjett. • Du kan bruke Excel til å skrive inn alle typer data – profesjonelle og personlige. • Du kan skrive inn to grunnleggende typer data i regnearkceller: tall og tekst. • Du kan bruke Excel til å lage medlemslister. • Du kan bruke Excel til å lage en oversikt over dine bøker, eller din musikksamling. • Du kan bruke Excel til å lage kalendere, inventarlister, sakslister, rapporter og faktura. • Du kan til og med bruke Excel til å spore hvor mye du trener hver dag, hvor mye du går ned i vekt, eller hvor mye oppussingen av huset koster. Mulighetene er uendelige.

AVISEN

Våre loser i ukjent farvann – Verdens beste jobb, synes Roar Kristiansen og Hanne Libakken. Årlig hjelper de hundrevis av mennesker med deres første skritt i datahverdagen. Tekst og foto: Heidi Marie Lindekleiv

Vi er i underetasjen til Rødtvedt kirke i Oslo. I den lyse kjellerstuen sitter 18 mennesker bøyd over bærbare datamaskiner. På veggen viser storskjermen at digitale bilder kan forbedres ved hjelp av den rette programvaren. Roar Kristiansen peker og forklarer. – Ser du, hvor greit det er å fjerne røde øyne på et fotografi. En kvinne rekker opp hånden. Det er Hanne Libakkens tur til å trå til. Etter et par minutter har kvinnen fjernet røde øyne på to familiemedlemmer.

To kurstyper Libakken og Kristiansen jobber heltid som lærere på datakursene som Seniornett tilbyr eldre. Kurset som Seniornettavisen i dag besøker, er et «trinn to»-kurs. Men de kursene som tilbys hyppigst, er nybegynnerkurset. Her gjennomgås de mest grunnleggende sidene ved bruk av PC. Slik som bruk av mus, tastatur, startmeny, grunnleggende tekstbehandling, e-post, enkel søkning på internett og kjøp av PC. På trinn to gås det dypere inn i materien. Her lærer man ikke bare bildebehandling, men også mer om internett og bruk av de nyttigste programtypene. – Hvem kommer på kursene? – Alle mulige, kommer det kjapt fra Roar Kristiansen. I utgangpunktet er kursene beregnet på dem som er 55 år og eldre. Men vi tar inn alle som vil. Det er gjerne folk på tampen av arbeidslivet som kommer. Noen har knapt rørt en datamaskin, andre har brukt det i jobben i tretti år, men opplever at de blir usikre og trenger støtte når de skal kjøpe sin egen, og må bruke andre programmer enn hva de er vant til fra bedriften. Enklere Kristiansen har hatt denne jobben i nærmere fem år. I tillegg til å holde kurs, forfatter han også læremateriell som brukes av Seniornett. – Hva har forandret seg siden ditt engasje ment for Seniornett begynte? – Verktøyene vi skal lære bort er blir enklere og enklere. Programvarene som vi

bruker i dag er langt mer forbrukertilpassede, sier han. – Og følgelig blir det enklere for kursdeltakerne å forstå det, skyter Hanne Libakken inn.

Imponert «Verdens beste jobb» er hva Libakken mener om å være kursholder. Hun forteller at hun stadig møter mennesker som imponerer henne. – Jeg synes det står respekt av deltakerne, når mange av dem er godt opp i årene og bestemmer seg for å lære dette, sier hun. De treffer årlig hundrevis av mennesker, men noen ansikter setter seg, sier Kristiansen. – Vi hadde en 94-åring på et av kursene som tok alt «slik», sier han og knipser med fingrene i luften i det han sier «slik». – Han kom på kurset rett fra skitur i skogen, og var så sprek og klar i toppen. Han var en veldig nysgjerrig person som ønsket å ta til seg ting. – Hva vil du si er nødvendig for å lykkes underveis på et kurs? – Interessen er avgjørende. Hvis du ikke har interesse, vil du heller ikke lykkes. Det er akkurat det samme for eldre som tenåringer: Har du lyst til å lære noe nytt, så klarer du det. Hvis du tenker at «dette har jeg ikke bruk for», blir det vanskeligere. Kursene tar for seg ulike tema, og vi ser at når deltakere kommer til noe de virkelig liker, vil de også lære det fortere, sier Libakken. – Ser dere noen vanlige «terskler» blant deltakerne? – De er livredd for å trykke et sted, slik at de ødelegger noe, sier Kristiansen. – Hva tror du det kommer av? – De har sikkert hørt rykter om at noe slikt skulle kunne skje, eller de har rotet seg bort i et eller annet en gang de har brukt en PC, som gjorde at skjermbildet plutselig så annerledes ut. Da tenker de at de har gjort noe forferdelig galt. Men det stemmer jo ikke. – For det skal mye til for å ødelegge en PC bare ved å klikke et feil sted? – Riktig.

Sikkerhet Mange blir også overrasket når de oppdager hvor lett tilgjengelig personopplysninger kan være, forteller Kristiansen. Han eksemplifiserer med at det blant annet avkreves fødselsnummer ved bruk av nettbank, og oppfordrer til sunn skepsis. – Av hensyn til sikkerheten er det blant annet viktig å oppdatere programvaren, og dette er en del av datahverdagen som kan bli litt komplisert for en del. Men på kursene gir vi en innføring i enkle ting man skal passe på for å bevare sikkerheten, sier han.

Lærer selv Kristiansen og Libakken er også tilgjengelige for det som heter support på fagspråket. Det er kort og godt å hjelpe mennesker med det de måtte møte av problemer i datahverdagen. Eldre kommer da med maskinene sine til kontoret til Seniornett etter avtale, og kursholderne ser på dem. – Vi lærer jo veldig mye vi også, nettopp fordi vi tar supportoppdrag. Er det en maskintype eller et program vi ikke kjenner fra før, spør vi hverandre. – Vi kaller det for trinn 3-kurs, sier Libakken og ler. – Dere har jobbet som lærere også for andre aldersgrupper. Hvordan vil dere beskrive kursdeltakerne på Seniornett kursene? – De er så takknemlige. Og det er sjelden de kommer for sent til en time, svarer Kristiansen. Libakken nikker. – Det er en respekt innebygget i denne generasjonen, som jeg ikke har møtt andre steder, sier hun.

AVISEN

Abonnere på nyheter og TV-serier til PCen Podkasting (med c på engelsk) er et nytt dataord. Det er sammensatt av iPod og broadcasting. – Navnet henspiller på at teknikken ble utviklet for Mac (iPods). Men snart etter ble tjenesten tilgjengelig via PC også, som er vårt tema. Teknikkene for Mac og PC er litt forskjellige, noe du må ta hensyn til ved nedlastingen. Thomas Røgeberg

Du bestiller nyheter og fremtidige programmer nedlastet til din PC, sammen med signal om at de er oversendt. Podkasting er orientert mot aktualitet, media som TV og aviser er de viktigste podkasterne. Dagsavisene stiller aktuelt stoff, hentet fra sine nettsider, til rådighet. Men tilbudet er ikke begrenset til nyheter: audio/video-opptak «kastes» eller sendes fra mange internett-leverandører. Du kan bestille yoga-kurs pr video osv. Selv falt vi for BBC Talk Show: radioteatret framfører for tiden «Brian Gulliver» – en parodisk reisebeskrivelse - jordomseiling anno 2011. Entertaineren Bill Dare er forfatteren og ellers medvirker en rekke topp skuespillere. NRK gir deg veiledning for å komme i gang: Klikk på www.nrk.no/podkast. Da får du opp hele menyen, fordelt på TV- og radioprogrammene. TV omfatter et utvalg på 10 programserier i form av video-podkast stort sett begrenset til aktuelt og nyheter (deriblant Urix). Listen over lyd-podkaster (radiosendinger) omfatter derimot over 70 navn. På nrk.no/tjenester/podkast/1.4434674 finner du en bruksanvisning på framgangsmåten. Velg mellom iTunes eller RSS. iTunes er det enkleste om du bare skal bruke podkasten på din egen maskin. RSS får akkurat samme innhold. Men her kan du åpne podkasten i din egen nettleser eller i et annet podkastverktøy. Du kan laste opp innholdet i en nyere mobil og høre på opptakene selv om du er i en båt utaskjærs uten dekning.

Når du abonnerer på nyhets-sendinger, kan du se dem når det passer deg. - Men en liten advarsel er på sin plass her: Vår egen erfaring tyder på at tilbudet fra mediaaktørene ikke alltid holder hva de lover når det gjelder aktualitet. Mye av vitsen faller jo bort når innslagene dukker opp flere dager gamle. Det kan være fornuftig å prøve forskjellige tilbud før du treffer en endelig bestemmelse om hva du vil følge.

Slik gjør du NRK gir deg hjelp, som vi har beskrevet ovenfor. Dette henger sammen med at valgmulighetene her er så store. For de fleste andre internett-sider abonnerer du på en sending via en såkalt feeder, en lenke til sendingen. Lenken er tilgjengelig via et symbol på menylinjen: Feederknappen. Feeder-knapp

Oransjefarget Feederknapp (som her) betyr at du kan abonnere på siden. Om den er grå er ikke podkast tilgjengelig. Klikker du på ned-pila ved symbolet, får du fram en ledetekst som innbyr deg til å legge siden i feltet Favoritter. Du kan også klikke på selve symbolet. Da åpnes en dialogboks for å abonnere. I begge tilfeller blir resultatet det samme: feederen legges inn i Favoritter-feltet. Favoritter-feltet finner du øverst til venstre på internettsiden (se etter stjernesymbolet). Feltet er delt i tre kolonner, feeder-kolonnen er den midterste. Nye opptak, TV-sendinger, avis-innslag mv. vil

legge seg inn automatisk. Uleste innslag skiller seg ut ved fet skrift.

Systematisere internett-bruk Abonnementet er ikke begrenset til vedkommende hovedside. Noen internettleverandører (avisene, for eksempel) tilbyr direkte tilgang til sider som ligger ett eller flere nivåer under hovedsiden (såkalte web slices). De har også farget Feederknapp. Men dette tilbudet varierer. Ofte er bare et utvalg av temaområdene tilgjengelig på denne måten. Fordelen er at du kommer direkte til opptak du er interessert i, istedenfor hver gang å gå via hovedsiden. – Nettsiden www.aftenposten.no, for eksempel, har mange undermenyer: Nyheter, sport, meninger, økonomi, kultur. Om de har status som web slices, altså er tilgjengelige via podkasting, ser du av fargen på Feederknappen, som kommer fram når du klikker på dem. Du er kanskje interessert i nyheter under Økonomi/Boligøkonomi? Abonnerer du, får du en praktisk måte til å holde deg raskt orientert på dette spesielle feltet. Som regel må du inn i undermenyen for å kunne legge inn slike web slices i Favoritter-feltet. (I eksemplet Aftenposten må du altså inn på Økonomi-siden og bruke feeder-knappen.) Men noen internett-leverandører gir adgang til underliggende web slices allerede på hovedsiden (via feederknappen der). Da trenger du altså ikke å gå inn på undermenyen.

Sletting Listene av opptak under en feeder krever periodevis opprydding, som du fort vil oppdage: Det blir altfor mange innslag, så slett gamle opptak. Å kvitte seg med opptak er enkelt: marker teksten under feeder-kolonnen (i Favoritter), og trykk Delete-tasten.

AVISEN

Hjelp til å holde orden i sakene Det tar ikke lang tid å skaffe seg en ryddig datahverdag, men det krever at du tar deg selv i nakken. Med mindre du skriver ut hvert dokument, blir det ikke store bunker med brev og papirer av å jobbe på en Mac eller PC. Likevel er du ikke forsikret mot at kaos oppstår. Mengden e-poster, bilder og tekst-dokumenter kan lett bli uoversiktlig og bør derfor organiseres i et system. Tekst: Heidi Marie Lindekleiv – Tegning: Geir Helgen

Seniornettavisen presenterer her råd for hvordan du kan sortere dine filer på best mulig vis.

Navn Dette er alfa og omega. I det du lagrer en fil, må du gi den et navn som forteller noe om innholdet i dokumentet, eller hvis det er et bilde - i hvilken sammenheng det er tatt og hva det er bilde av. Hvis du ikke gir det du lagrer et eget navn, vil det automatisk bli gitt et navn, som oftest «document» pluss et tall. Da blir det vanskelig å finne det igjen senere.

Mapper Gjør klar egne mapper hvor du samler dokumentene dine. Opprett mapper for «brev», «personlig økonomi», «ferieplaner», «hobbyer» eller andre kategorier du måtte ønske. Inne i mappene kan du lage nye mapper. Tenk at du skal gå fra det generelle til det spesifikke. Eksempelvis kan bildemappen inneholde undermapper for ulike år, eller ulike temaer, der du samler dine digitale fotoalbum etter hvert som du laster bildene over fra et digitalt kamera.

Måten å unngå slike problem, er gjennom faste rutiner. Sett av en bestemt tid hver uke til å gå gjennom gamle e-poster, slette dem du ikke vil ta vare på og svare på dem som skal besvares. E-poster som du vil ta vare på, lagrer du i egne mapper. Lag et mappesystem etter mønster av det du har ellers på PCen. Husk at særlig e-poster med bilder tar mye plass. Last derfor ned bildene, og legg dem i bildemappen på PCen. Etterpå sletter du e-posten.

Unngå «unyttige filer» Jo mer vant du blir til å bruke data, jo oftere vil du også ta rene notater på maskinen. Slike notater vil du nok helst ha kastet rett i søpla hvis det sto på et papir. Men fordi det er et tekstbehandlings program, er det fort at notatet lagres. Dette tar bare opp plass på din maskin og gjør dokumenthaugen større. For å unngå dette, kan du ta i bruk et av «huskelapp»programmene som finnes. Dette er små tekstbehandlingsprogrammer som kun er ment som notatlapper uten å lagres. I Windows 7 finnes de på Startknappen/Alle programmer/Tilbehør/Klistrelapper.

E-postrutine

Søk

E-post-kontoen er det stedet hvor det lettest oppstår rot. Ganske enkelt fordi brevene forsvinner lenger ned på siden, og dermed ute av syne i takt med at nye e-poster tikker inn i postboksen. Dette gjør at man gjerne glemmer å svare på e-poster, eller at postboksen fylles opp.

Enten du arbeider på en PC eller en Mac, finnes det en egen søkefunksjon som du kommer til via Startknappen på menyfeltet på skrivebordet. Denne kan du bruke når du ikke husker hvor du la et bestemt dokument. Du kan søke på navn, så vel som datoen dokumentet sist ble endret. Lurt hvis du ikke husker navnet.

Når uhellet er ute - trinn for trinn: Selv med høye intensjoner om ryddighet, kan selv den beste ende opp med et rotete system. Her er en oppskrift på hvordan du kan skape orden ut av kaos: Bruk mappene i Utforsker: Bilder og Dokumenter A) Alle bilder samler du i bildemappen. Det krever litt arbeid å sortere bildene slik du vil ha dem, men det er vel anvendt tid og gjør det morsommere å bla i albumene etterpå. B) Opprett nye undermapper under Dokumenter. Gi undermappene navn som forteller noe om innholdet. Kall dem f. eks: 1. Brev 2. Hus og hytte 3. Personlig økonomi 4. Hobbyer 5. Diverse Fordelen med å skrive tallene foran navnet, er at maskinen vil sortere dem etter dette. C) Alle dokumentene legger du inn i de mappene der du mener de hører hjemme. D) Hvis du har overskudd, gå deretter gjennom undermappene etter tur og slett unyttige filer. Dermed frigjør du plass, og det er lettere å finne fram. Forsøk deretter å sortere nye dokumenter der de hører hjemme allerede når du oppretter dem. Du kan også la dem ligge på skrivebordet mens du arbeider med dem, men legg dem i riktig mappe med en gang du er ferdig.

AVISEN

PC og Mac Hva

ge l e v i v skal n

Mac e

er ell. en det dyr, m ner isforskj stor pr ac er kjempe sammenlig ed du Ingen M m

is tror at regner lle. Hv tuitiv Mange lenger tilfe smaskin og stra mer in n ke dow vare, ek e nok ik en Win den er bar ogram Våre Mac, e. prisen med for ekstra pr yr du må kjøpn så » gr en e! n g fi er st el ne lle e og net ut stilig d : «...v stnade orskje an g o d o isf ko h og rå pr e de ed så ikke melse båd ulere hukom med den, er ac leveres m ogramfølgen det i ed den k M pr en ga oss essuten er og har askinen m samm allerte Mac. ge tror. data m arnet D dsinst e m man Barneb e å bruke. kst opp med kjent med stor so ttige, forhån e seg å velg re nn er ny vo lø tt ge ed n b le an ar i ka m og nh seg knolog det ofte nebar til å gjøre e ny te til mer at og bar e å utvikl mmer n til in nk ke fli er ik ko r vært n som Tiden ki ha . e as Appl g goen te. datam får en med det førs du f.eks. i da eple-lo og du får 0 GB ert

Påstand nr. 1 Operativsystemet Mac OS X er mer logisk og konsistent utformet enn Windows 7. Det er derfor mindre krevende å lære seg og å oppdatere. Kommentar: Erfarne brukere av begge operativsystemer svarer at Windows 7 er like enkelt å lære seg å bruke som Mac OS. Dersom påstanden hadde vært riktig, ville vel markedsandelen i USA og på verdensbasis vært omvendt av hva den i realiteten er, nemlig 10 % Mac og 90 % Windows PCer.

aller fleste, som e-post og bildebehandling, kan lastes ned gratis fra Windows Liveportalen til Microsoft. Det finnes for øvrig en masse gratis programvare både til Mac og PC.

Innebygde teknologier som kobling til trådløse nettverk er noenlunde like for PC og Mac. Det er konfigurering av den trådløse ruteren som er utfordringen for de fleste, og dette er ikke noe maskinen kan gjøre for deg.

Påstand nr. 2

Påstand nr. 5

Mac trenger færre kabler og tilkoblinger. Kommentar: En nybegynner på Mac trenger like mye hjelp som en nybegynner på PC til å sette opp maskin og koble til ekstern maskinvare. Kabler og tilkoblinger må kobles uansett type maskin.

På Mac kan du glemme virus. Kommentar: Mac OS har en liten (ca. 10 %) markedsandel i forhold til Windows (ca. 90 %). Dette fører til at de som lager virus konsentrerer seg om Windows, men det finnes også virus som kan infisere Mac. Av kjente sikkerhetstrusler er de fleste (85 %) nettbaserte og hovedsakelig plattformuavhengige. Da hjelper det ikke at mange Mac-brukere tror de er usårbare.

Påstand nr. 3 Mac OS-systemet er svært stabilt, det krasjer sjeldnere. Mac-maskiner er enklere å slå av og på enn Windowsmaskiner. Kommentar: Windows 7 er minst like stabilt som Mac OS. Windows er dessuten laget for å fungere med alle PC-produsenters maskinvare. Maskinvaren på dagens PCer og Mac-er er dessuten mye bedre enn for 3-4 år siden.

Påstand nr. 4 Ingen stor prisforskjell mellom PC og Mac. Kommentar: Mac er mye dyrere enn PC, prisforskjellen er mellom 70 og 100 % for noenlunde sammenlignbare maskiner. Priseksemplet for Mac i artikkelen (kr 8500) viser dette tydelig. En tilsvarende PC fra f.eks HP koster kr 3690 og har større skjerm og harddisk, men den er ikke hvit. Mac leveres med mange nyttige og nødvendige programmer, og du kan til og med kjøre Windows på den. En ny PC med Microsoft Windows 7 har ikke alltid alle de nødvendige programmer installert, men de

e virus laster glemm filer som du ig proel kan du ige På Mac tende uskyld neholde skad m du nela kan in filer so

Tilsy ett, til at otor), a intern er grunnen søkem unikaned vi t (Macs re. De mm gramva d med Safari (direkte ko es for t ne ha er iC o, dersøk last mera, ost) og ukere)5 , un gjør en risik -p ka (e l og e br Mai e ut M ødve arbe skriver e modellene r når På en ed andr er. Hvis filen slags un ar stemet gamle advare er fra sjon m mm så din ac. De bærb ple har også deg og erativsy slipper alle og melding . Alle ra Og . d» Op og til ar pr M er du dem slike på en men Ap du skulle w Leop elbobl har bedt om lte og e, rs es no ju at va sk «S uk . r efl e styr ikke rend ad) om kan br varsle ne en slik fil agebruker bygget (trackp tår, re og irrite ogrammer du mest mulig åp har inne s styreflate det du t el opps reoppdadu vil pr r 25 av rang lø struss Book søppel kiner er lage bruke tid på ne ut nne ha jerm og ramva amling å bli ut ar, hvit Mac kerhet mus og t. r as fin sk by prog r som du ik opps ulig sik oner. De rb Mac-m Du kan derfo dre tid på å ske de ge r en m skt ved å til yen. Sl ært forvirEn bæ der 8.500 kr ,3 tommers in øn et . p in en Nå dr m lig op t-m be m ra nn og sv nå ar un , , 13 å ve re ed sfor . ple ed i st vare er fra litt , 2 GB RAM tteritiden er ed på Brevik å utføre ngerer installe rer Ap og sikkerhet til og m ig program insten er m kan selvTore J. sk Ba ønsker maskinen fu r atisk og askin, Tekst: nd ev harddi et kamera. n teringe ned autom ukere dowsm unødve en reklameg hvorda lang en Win til den. Men laste nebygg er.3 farne br ens de min en tt m n in r Er s. er . e, ha ed ka de os e r t si ,m gg rend nede tim e ha mer e av e seg k. lger m r de for be begge gang ve av dette omot 10 prisene tidliger å venn Det fø de program t for de flest i tillegg par klik lett fo PC (ja = Pers gere på re mye nskje ikke en t raskere holde n ve go Hvis du nskje litt tid le lekende Tilhen om hva slags tamaskiner den førinstalle å funka ng e beho grammer ka nes rekke ka t he n da sagt av serte av oss get for vært la en le dekk ro fin tar det bruk går de e er la re filer Debatte r personlige kunne an helt sid ar 1984 av De skul valg gratisp ttsider. Det mmer, overfø le dre av e maskinen ter litt -programmen ve måten. pågått ra ne t ut nu et r og ja og or es p ha i st epr ) iti pl PCer el n op rt ny rs vn . Et Ap Mac intu , ka kke duse er det at den mpute om na å sette maskin. fjernet er på mme, fleste. ned fra lang re ed dataspill askin, ble intro ter en strid nal Co Enkel tte var den sa lastes joner av en OS X og formmel Windowsm filene dine til intosh . om de Et mye m ke er til gere på rs kalles ut el a en ga re Mac ste Mac Apple Inc. å drive da mange ik Macve erføre av en opptil Mac konsistent g fr du en gamm et i dag ba sker du ter stemet skt å ov og ien lære se selskap er er navnet Har men øn vanskelighe usent lt og ra det hele ve med erativsy mer logisk krevende å od p ke Op et pr is en op e e gh t e er pr ile øt e retti måt rask uhyr stor indr størst ir ve st, du m Mail og al mar mange er derfor m eldre setter kobles tredje . Du bl Mac. for e-po USAs t en glob te års Mac'en tent. E-post programmet vi passet trenger g og Apple met. De atere, noe st sis skal ha alt du fin I dag er askiner og er de sis 1 og ikke pd de e-po en Safari. settsas s med ett-sur %. Det m følgen et Mac og å op levere tilad er intern av data l opp mot 9 ed iPod, iP det med med nettles ivsystem Leon En Mac , kontakter, disse er økninat ka e . en er de t m m og på nn op et er ow nter, ologi re med kedsan ssuksesser bidratt til de blitt mye intern kalend t er en del av n heter Sn ne og øs tekn lg t rre varia kommunise tilkobdowsr Al fin jone gd trådl k (også Win et er de sverget store sa hone som ha nes i fæ og ni kan annet. n siste vers n du enkelt tt, se r de salg er kabler Mac fin erandre og r inneby iP nger va bolene De å interne et at t øken m i årevis ha færre ene ka delige sym 4 minst inhv Mac ha trådløse nettv klikk. Du tre e noe OS X. urfe p pes d ramm med de ty so stem W passet e. De trenger bøker, s rge tip opp. . Prog argjør en få det. på de ble til atørsy hører en rd kl tte gen. Og tale. Mange or an lese l salgs i No no dr ko r ke er se pa eb le an ik ed å op kl er m . Du k om blir ti rere el for deg. erk) m rampå skriv ved å - hv r og er enkle rosofts engerne til gu ingskjer m kort tid og ttv ic en ne 'en presse nfi rør pr ne M lh lkjøp. ck åp be ko -ti med mers are og ke å linge denne o kraac-tilh ac hos E . ør dette n. Mac kalte do 9,7 tom hone. Når askinv stabilt. Det til PCer hevde at M r også M Officeligvis ik . Mac'en gj m/no bles bruden så r desig int. r. med en du få re.apple.co både m rosoft vil lst på en iP 680 g som ko werPo t av dy ært art de som lerne, m m veier ne Mic rat som hov. dows, ://sto yres enhet som he en sm utvikler emet er sv opptat te svare at l og Po hn utst forhand butikk http skin so e-post akku be st også åp Word, Exce gramApple net på på. En system ll sekt of m helst øs Bluetoot n om ka sy ro in atama deres kjente nt ett so og e s m ka sp for n d vi og kje n n er ær w en dt ite spesie på sin side er ns ac lv ge dl t 10.500 ing jon go M tung som ye r en l er ka indo hvilk ples e mtren ler trå Maskinen og stas . Dette de meld vare se nere og bruk l å slå av og måte å ner seg vil iPad e t er m er noe r fra o mmer ed bruke W lehuset s deg fra Ap eftene rbare sten en abel el . ke patibel gerne s- 1] på bilder og sen nne at den eg og koste de bæ ac og Ep s, bruk seg virus. De ere på progra ho t med kr r sjeld og m er Ne a USB, lydk er med Mac ivere, slik at n er en 'ens intuitive ig kom ed Window r. Hum jemme sje skjerm vil øke i tak eller, bå indow e vil fi til ov ne nd uk kte g h od ers W g ldr er n ki te du br r rin vi se e e as ke rere m til r leve Du ka plepro mang 1,5 tomm a den. Prisen tiltrekk er fulls kumenter m , funger av enhetsdr tt. til Mac nger undre på bler natiske og dy åte - m mer m gi tå ler Ap ac fa stille fo nt r fra 2 m rst ko ere m lo so nd M ps l h de m va be t ha ra s fl no du vi rha is op så ac lo elt ne ne ga nk iM skro blitt prog ting helst teko har mel senv gang g av do mer, e alle fo plassert wsn det fin askinen rygt og e l mange re å utføre slik du angel myter 2] Ikk som er ed en og med lder tu r delin ønsker n du t Windo Mac, me e alt-i-ett-m gureres g på, vi dum kr er, og ulike væ nligvis rbare inneho uke disse m omfatte Det finnes til kan bruke ær Ellers ka kan fi tusiste va ac gjøre tin økt det kan br sid inste, bæ Den stasjon jerm og lt e. ple-en m de fle re, gi ers sk m/no/im den m er. begge nfl du kan bruker at du paralle n, men Ap i deltake tomm ple.co mene so Dette er større kreft rd c ap d 4 27 ram fo r. w. 3] hvor in ed Ma me ne rog ne or ør ww gt ki r for p unisere oft Office f s også m a en titt på til dette ed sikmaski med lan som gj mer på mas mbole komm os en selge andre ker. T m drende m oner/sy å video Har du Micr le kroner. D eten du øns av ik progra l stille seg un d er utviklet plaget et mulig anbefa rden. sit tt. ier i form at gjør d steder i ve vi itt og kapa interne og kan snarve n. iCh re Leopar astene ikke bl ikrofo t ned fra samling r ner and bruker å peke adelig X Snow og er hittil ste de ra og m perso ck er en s og sk Vi både ags maskine r forsøker vi for den ac OS også la et kame et ditt med 4] Do e, iru n M an gg -v en me by u k ild ne he or sl r. D i tank grep fra PC på skjer med in skjermb ssenge begge ikke enkelt, d Mac og hv rsgruppe kerhet r leveres g med dele grammet Me ve er de tante an nge PCe g til o ttepro Valget vi liker fleste i vår al n og vet 5] Ma av kons vare. sjoner o ette cha av det r ki m presenta nkluderer d på noe De alle indowsmas indows t, i progra d PC. W installer W da er er en go eller fått en t ivsystem har kjøp dre operat an t2 . lite om sutt utbred tillegg lener mes ner og er ikke smaski w ac. De finnes i indo n for M et av W Utvalg ye større en e å se på. De llige tilbi ig m el en er styr og kjed isklasser, m re grå ger ba rskjellige pr ste. fo be r mange ke alltid de men nå ik stem, bud er en erativsy t med godt op kommer de er og et er n, m ws maski ogram maskiWindo ny pr en av er ke ner du kjøp prøveversjo entene av sli felt, ja e us atus mengd m prod ord, i st rusk so på skriveb annet n er igje ner legg

Jeg viser til artikkelen «Hva skal vi velge, Mac eller Windows?» i Seniornett-avisen, desember 2010. Artikkelen inneholder flere påstander som jeg gjerne vil kommentere. Mine kommentarer er i hovedtrekk knyttet til bærbare maskiner. Tom Egil Johannessen

? s w o d n ller Wi n

avise

Søk på nettet bekrefter at det stadig oppdages nye sikkerhetsangrep også mot Mac OS, og at Apple endelig erkjenner trusselen fra virus, malware og nettfisking på Mac. Apple bekrefter nå at «siden et system ikke kan være 100 % sikret mot alle trusler, kan antivirus programvare tilby ekstra beskyttelse». Den siste nyheten er at Apple, med ansettelse av enda en sikkerhetsekspert, er tvunget til å ta sikkerheten på alvor for alle sine produkter i tråd med økende markedsandeler. PC World Norge nr. 9, 2010: B. Unnersaker og P. Miller: De største teknologimytene: «Det finnes flere kjente virus for Windows enn for Mac OS. Men virusproblemet er lite i dag, fordi folk har lært seg å instal lere antivirusprogramvare. Microsoft er også langt åpnere i sin kommunikasjon om sikkerheten i opera tivsystemet enn Apple. Først i desember 2008 kunne man finne en webside hos Apple (godt gjemt) der de anbefalte kundene å installere antivirus

g trere de et et. id konsen virvar Du kan e selve arbe art for dette t ør sp i de om å gj ac er du helt ider for deg ndige

programmer. Etter at pressen kastet seg over «nyheten» ble imidlertid dokumentet fjernet. Apple hevdet at dokumentet var «upresist» og ga i stedet følgende forklaring: Mac-en kommer med innebygd teknologi som sørger for beskyttelse mot ondsinnet programvare og sikkerhetstrusler. Ettersom Apple ikke anbefaler å installere sikkerhetspakker, lever mange Mac-brukere i den villfarelse at de er immune mot angrep. Sikkerhet er så mangt, men vi har til gode å se bevis for at Mac OS er sikrere enn Windows av tilsvarende årgang.»

Oppsummering av kommentarene: Selv om det er mange forskjeller mellom Mac og PC, er det ikke grunnlag for å si at den ene er bedre enn den andre. Valget blir en smakssak fordi du kan gjøre det samme på begge maskinene. Du må betale mer for en Mac enn en PC, selv om design og chassis ofte gir plusspoeng til Mac. Det viktigste er at maskinene er i stand til å løse de oppgavene du ønsker å løse. I realiteten er det ikke utstyret som er viktigst. Et fornuftig valg avgjøres oftest av hvor mye penger du er villig til å bruke. For dem som har et følelsesmessig forhold til elektroniske dingser, vil rådet være å stole på magefølelsen. For ferske entusiaster vil opplæring og datahjelp også være viktig. Mange som bruker Windows har ikke kunnskaper om Mac, og omvendt. Det kan være lurt å forhøre seg litt i vennekretsen, og finne ut hvem som kan hjelpe deg den dagen du trenger hjelp.

AVISEN

Mac eller PC – en subjektiv vurdering Min artikkel om valg av PC (Seniornettavisen, desember 2010) har gitt både positive og kritiske reaksjoner. Først og fremst var den ment å være en veiledning i valg av PC. Artikkelen var naturligvis subjektiv, og Mac fremstår for meg som det beste alternativet, noe jeg også argumenterte for. Men, som med bilkjøp velger vi forskjellige merker av forskjellige grunner, og fordi det er subjektive valg er det ingen objektiv fasit. Tekst: Tore Brevik – Tegning: Geir Helgen

Tom Egil Johannessen kommer min artikkel i møte med noen argumenter som jeg ønsker å utdype. 1. Selv om Windows 7 kanskje er det første reellt brukervennlige operativsystemet fra Microsoft, er det fortsatt ikke i nærheten av brukervennligheten til Mac OS. Windows og Mac har overlappende, men også forskjellige målgrupper. Innen IT er serverløsningene fra Microsoft fortsatt gjeldende, og forklarer også i stor grad «populariteten» til Windows. I en bedriftssammenheng ønsker man å kjøre et homogent system basert på den samme plattformen. Fra en teknikers ståsted er brukervennlighet også av minimal betydning. a. Fordi Microsoft helt siden MS-DOSdagene har hatt helt unike distribusjonsavtaler med PC-produsentene, har også utbredelsen av Windows vært enorm. b. Fordi Apple helt siden starten har insistert på egen maskinvare, har heller ikke utbredelsen av Mac vært like stor som Windows. 2. At Mac trenger færre kabler er en påstand som kanskje krever moderasjon. For de stasjonære Mac-maskinene trenger man muligens like mange kabler som en vanlig Windows-maskin. Men for iMac (også en stasjonær PC) trenger man én eneste kabel – strømkabelen. 3. Hvorvidt OSX er mer stabilt enn Win7 får ekspertene teste i sine laboratorier, men selv om det er færre krasjer med Win7 enn tidligere versjoner, så forekommer de fortsatt. Og ja, det hender at OSX får sine bomber eller krasjer, men langt sjeldnere. Grunnen er som nevnt at

Live-alternativene både i funksjonalitet og brukervennlighet. Dessuten, for en som ikke er så datakyndig, på Windows må man selv finne og installere disse programmene. 5. Man skal selvfølgelig ikke glemme virus på Mac, og et antivirusprogram er alltid en god forhåndsregel. Men foreløpig, nettop fordi virusutbredelsen er så mye større på Windows-plattformen, er det mindre å bekymre seg for med en Mac.

Apple selv utvikler maskinene, og dermed tester operativsystemet grundig for hver eneste maskinmodell de lanserer. Microsoft har liten kontroll med alle de tusenvis av konfigurasjonene som en PC-produsent finner på. Men heldigvis, som det også nevnes, kvaliteten på PC-komponentene blir bedre og bedre.

Det er riktig at man kan gjøre det samme på en Mac- og en Windows-maskin, men jeg mener fortsatt at brukeropplevelsen, alle faktorer tatt i betraktning, er langt bedre på en Mac. Valget er i bunn og grunn kjøperens, men det blir feil å velge maskin ut fra hvem som kan hjelpe. Brukerfora og betalt brukerstøtte er valgmuligheter for begge plattformer.

4. Jeg må kanskje gå litt tilbake på min påstand om at det ikke er noen prisforskjell på Mac og PC. Dersom du setter to likt spesifiserte maskiner opp mot hverandre, vil PCen sannsynligvis være en del billigere. Men operativsystemene er også en del av pakken, og det er nettopp denne brukervennligheten Windows fortsatt etterstreber. Tar man alle andre argumenter med i betraktningen – brukervennlighet, stabilitet, program utvalg ut-av-boksen – så er totalprisen på en PC ganske lik, om ikke høyere.

Seniornett har med disse artiklene ønsket å belyse noen av utfordringene som mange står overfor ved valg av datamaskin. For de fleste eldre vil jeg påstå at brukervennlighet og enkelhet er det aller viktigste. Og det tror jeg mange vil betale litt ekstra for.

Angående programvare; OSX kommer forhåndsinstallert med en rekke flotte og gode programmer, som til sammenligning, og etter min mening, slår Windows

Både Mac- og Windows-maskiner er personlige datamaskiner, PCer. Men som regel kalles de henholdsvis Mac og PC, dette er vanlige betegnelser på de to typer av maskiner. Med dette avslutter Seniornett-avisen diskusjonen om Windows- eller Macmaskiner. Men den kommer sikkert til å fortsette blant mange.

AVISEN

Med Seniornett til Spania Etter initiativ fra Seniornett Røyken og i samarbeid med turoperatør Alfa Travel, ble det i januar 2011 arrangert to ukers tur med datakurs til Albir i Spania. Interessen var overveldende, 47 seniorer fikk muligheten og flere sto på venteliste. Fire instruktører fra Seniornett hadde ansvaret for kurset, Ruth Neteland, Thore Johansen, Siss Oustad og Ingrid Yri, mens Alfa Travel sto for selve turopplegget. Tekst: Siss Oustad og Ingrid Yri – Foto: Lise Schanche Amundsen og Ingrid Yri

reiseleder Hogne Hogganvik som velvillig stilte opp som hjelpelærer og problemløser når nettet sviktet. Det var en del nettverksproblemer. Nettverket på hotellet ellers fungerte godt, men undervisningsrommene som lå i underetasjen, hadde eget nettverk som falt ut iblant. En konsekvens av at de fleste hadde med egne maskiner, var at det ble brukt forskjellige operativsystemer. Med både XP, Vista og Windows 7 i samme undervisningsrom var det en utfordring for både kursgivere og deltakere. Hver dag ble det samling til lunsj. Her skulle ingen få gå alene hvis de ikke ville det selv. Vi ble etter hvert en sammensveiset gjeng og latteren satt løst. Alfa Travel har lang erfaring med turarrangementer for godt voksne. Alt var nøye gjennomtenkt og planlagt i detalj, Rullestoler ble stilt til disposisjon for dem som hadde behov. Det ble sørget for lunsjtreff slik at de som ønsket det, alltid hadde noen å gå sammen med.

Dette skulle være et grunnkurs hvor ingen forkunnskaper var nødvendig. Det ble på forhånd innhentet opplysninger om hvilket nivå den enkelte følte at han/hun befant seg på. Følgelig ble det lagt opp til en gruppe på nivå 1 og en på nivå 2. Som undervisningsmateriale ble Seniornetts kurshefter 1 og 2 brukt. Den 8. januar møttes spente deltagere og arrangører på Gardermoen. De fleste hadde med egne datamaskiner. De som ikke hadde, fikk her utlevert lånemaskin fra Seniornett som de måtte kvittere for. Vel om bord i flyet slappet de fleste av og nøt turen nedover til sol og vår. Etter

landing bar det ut til en ventende buss og den lokale, norske guiden Kjartan SolvangNielsen. Etter 40 minutter ankom vi Albir Playa Hotel & SPA. Dette var et nydelig hotell, fine rom og god service. Maten var upåklagelig. Etter en avslapningsdag var tiden kommet for kursstart. Det ble lagt opp til 2 timers kurs hver dag, dvs. 16 timer på 8 dager. Deltakernes kunnskapsnivå ble gjennomgått, og en del endringer ble foretatt i gruppefordelingen. Det var tre kursrom til disposisjon så det endte opp med 3 grupper. Nivå 1 ble delt i to med 15 deltakere som var helt «blanke», 14 deltakere som kunne «litt», og 19 deltakere i gruppen på nivå 2.

Emnene som skulle gjennomgås var: Nivå 1:

Nivå 2:

Begreper

Mus og tastatur

Dokumenter

Tekstbehandling

Kontrollpanel

E-post

Fotobehandling - Picasa

Internett

Microsoft Office Word 2007 Microsoft Office Excel 2007 Internett Sikkerhet

Mandag startet vi med kurs og holdt på alle hverdager så lenge vi var der. Entusiasmen var stor fra første øyeblikk. Hver gruppe hadde sin instruktør, mens den fjerde hjalp til der det var behov. I tillegg til undervisningstimene hadde instruktørene åpent for «leksehjelp» en time om ettermiddagen, et tiltak som ble godt mottatt. God hjelp ble også gitt av

En dyktig reiseleder og en norsk guide med store lokalkunnskaper gjorde utfluktene spesielt interessante. Tre organiserte utflukter sto på programmet. En hel dag i Valencia var et eventyr, en by med bl.a. en moderne arkitektur som kan ta pusten fra en. Som en fullstendig motvekt til Valencia var turen til klippebyen Guadelest et dykk i historien og maurertiden. Det ble selvfølgelig god anledning til å foreta seg ting på egenhånd, og byens marked og butikker ble flittig besøkt. Hyggekvelder på hotellet med bl.a. seniordans og quiz var også populære innslag. Til og med været gjorde sitt beste for at oppholdet skulle bli perfekt. Januar er jo en vintermåned selv på Costa Blanca, så at vi hadde 15-20 grader var helt «mot normalt». Avslutningsdagen ble diplomer høytidelig overrakt. Deltakerne ga uttrykk for at dette ville de anbefale andre, og at de godt kunne tenke seg å delta på lignende kurs senere. En stor takk til Hogne Hogganvik og Ruth Neteland ved Seniornett Røyken som fikk ideen til dette, og ikke minst for et vel gjennomført program. En takk til alle som var med og gjorde turen så flott.

AVISEN

HISTORIEN OM

Seniornett Kolbotn

Med 10 nye PC-er kunne klubben se fremtiden lyst i møte. Etter en tid trakk jeg meg ut av PC- gruppen og startet en ren Mac-gruppe. Neste fase ble at biblioteket skaffet tilgang til trivelige lokaler og sammen med Frivillighetssentralen fikk jeg anledning til å utstyre dette kurs-/møterommet med profesjonell utrustning og skap for sikker oppbevaring. Et trivelig og effektivt sted å være.

Dataundervisning for seniorer startet i sin tid i Oppegård biblioteks lokaler på Kolbotn. Det begynte allerede i året 2000, og det var bare en PC til publikums rådighet i startfasen. Etter hvert ble det til tre maskiner. Elevene ble veiledet av en person fra biblioteket. Etter hvert kom artikkelforfatteren inn i bildet. Tekst og foto: Sverre H. Storødegård

Problemet med de tre PC-ene var at de var tilknyttet det kommunale datanettet, hadde ikke tilgang til bredbånd og fikk derfor ikke den løsningen man kjenner fra en personlig hjemme-PC. Dette var det nødvendig å finne en løsning på. Lokalene var begrenset, men etter en tid fikk vi tilgang til større, men midlertidige lokaler og kunne gjøre litt mer ut av det. Den første gruppen som ble startet var en gruppe som fikk navnet «Mandagsgruppen». Som navnet indikerer var undervisningen lagt til mandager. Opplegget var at det skulle være et treffpunkt hvor man skulle lære å bruke en personlig datamaskin og ha et sosialt samvær. Det er gledelig å konstatere at mange av disse personene fortsatt har kontakt og har det trivelig sammen selv etter snart 8 år. Dette er blitt en selvgående gruppe som treffes jevnlig og forsøker å holde seg oppdatert. Tilstrømningen av datainteresserte seniorer var stor, og det ble fort trangt om plassen, samtidig som det var behov for flere maskiner og veiledere. Gleden var stor da vi fikk tilgang til gode lokaler i det nye kulturhuset Kolben. Nå kunne vi utvikle oss og personlig engasjerte jeg meg sterkt etter at dette var et faktum.

Gleden var også stor da vi samtidig oppdaget at Oppegård kommune skulle bytte ut en del eldre PC-er. Daglig leder av Frivillighetssentralen og undertegnede fikk overta 10 maskiner, og Oppegård bibliotek engasjerte seg i saken. En teknisk kyndig person tok seg av restaurering og oppdatering av de gamle PC-ene, og vi kunne komme i gang med maskiner som tilsynelatende oppførte seg som elevens hjemmePC. Nå fikk vi også tilgang til bredbånd og de mulighetene som det ga oss. Heretter skulle utviklingen av denne tjenesten være et samarbeide mellom biblioteket og Frivillighetssentralen, og med meg som frivillig støttelærer. Nå var tiden inne for å finne flere frivillige. Det lyktes vi med, og 4 støttelærere sto til elevenes rådighet. Kontakten med Seniornett Norge ble opprettet, og Seniornett Kolbotn ble etablert. Seniornett skaffet klubben 4 nye bærbare PC-er, og vi kunne «kaste ut» de stasjonære maskinene som vi hadde hatt mye problemer med. Kort tid etter dette mottok biblioteket en gave fra Lenovo til bruk for seniorer, – 6 nye bærbare PC-er. Dermed kunne også resten av de gamle maskinene fjernes.

Klar for å ta imot flere datainteresserte seniorer kunne vi etter kort tid skilte med 40-50 medlemmer. Utviklingen av klubben har vært svært god, og vi er den eneste klubben i Norge som underviser seniorer på begge plattformene. I Mac-gruppen har alle sin personlige MacBook. Dermed bruker de samme maskin både hjemme og i klubben. Dette er den beste måten å lære på. Jeg tar meg av Mac-plattformen og Arild Edler Christensen (klubbkontakt), Håkon Hanssen og Gunnar Christensen på Windows-plattformen. Mac-gruppen har også sin egen brukergruppe hvor man holder seg oppdatert og gjør seg kjent med nye produkter. Undervisningen foregår mandag, tirsdag, onsdag og torsdag med trinn for både nybegynnere og viderekommende. Intervallene er på 2 timer. Det undervises i generell PC-/Mac-bruk, oppbygging av omfattende adressebok, internett og søketeknikk, bilde- og tekstbehandling, slektforskning, banktjenester, iChat etc. All undervisning foregår på frivillig basis. Fra midten av mai til midten av august er det bare undervisning etter nærmere avtale. Vi har deltatt på SeniorSurf-dagen med godt resultat og skal være med igjen høsten 2011. I styret sitter Arild Edler Christensen, Håkon Hanssen, Gunnar Christensen og Sverre H. Storødegård.

AVISEN

Sjekk pensjonen din på nett!

Informasjon om Norsk Pensjon En av to nordmenn har ingen anelse om hva de får i fremtidige pensjonsytelser. Det er greit å vite hva du får i samlede ytelser fra offentlige og private pensjonsordninger den dagen du forlater arbeidslivet, for det er dette du skal leve av når du blir pensjonist. Dag Vidar Bautz, daglig leder Norsk Pensjon AS

Kan du regne med å opprettholde levestandarden din når du slutter å jobbe? Kan du oppfylle drømmen om å reise mer? Det er godt å vite hvilke muligheter du har - også i fremtiden. På portalen www.norskpensjon.no får den enkelte en samlet oversikt over pensjonsrettighetene ved fylte 67 år, enten det er snakk om folketrygden, tjenestepensjon eller individuelle ordninger. www.norskpensjon.no er en nøytral og ikke-kommersiell nettportal som er unik i sitt slag i Norge. Den samarbeider med NAV og henter informasjon fra både folketrygden via Din Pensjon på www.nav.no og private pensjonsordninger, kostnadsfritt og uten forpliktelser. Informasjonen som hentes, er lagret i pensjonsleverandørenes egne registre. Sikkerhetsnivået er svært høyt, og det er trygt og enkelt å sjekke pensjonen på denne måten.

Slik brukes portalen: Går du inn på pensjonsportalen www.norskpensjon.no, får du en samlet oversikt over pensjonen din. Alt du trenger å gjøre er å identifisere deg med enten MinID, BankID eller Buypass Smartkort og oppgi nåværende årsinntekt. Når du taster inn årslønnen din får du se hvordan pensjonen din fra folketrygden antas å bli ved fylte 67 år. I tillegg vises rettighetene som du eventuelt har hos ulike pensjonsleverandører. Husk at tallene er prognoser, og at de beregnes i dagens kroneverdi. Beregningene er basert på dagens regler og består av tre deler: 1) Folketrygden Her får du en beregning av alderspensjonen fra folketrygden basert på faktisk pensjonsopptjening – se for øvrig Din Pensjon hos www.nav.no

2) Private tjenestepensjonsordninger Her får du en oversikt over antatt pensjon fra nåværende arbeidsgiver fra fylte 67 år. 3) Individuelle spare- eller pensjonsordninger Den individuelle delen omfatter din private sparing, fripoliser og kapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold med angivelse av beløp fra fylte 67 år og med angivelse av varigheten på utbetalingen. Per dags dato leverer 30 pensjonsleverandører opplysninger, slik at portalen har tilgang til om lag 3,5 millioner pensjons rettigheter. Dette tilsvarer ca 95 % av det totale private pensjonsmarked og vi jobber derfor nå med å øke andelen mot målet på 100 %. I løpet av 2012 antar vi at målet om full dekning nås.

Sikkerheten er satt i høysetet! Persondata kan ikke misbrukes i denne portalen, rett og slett fordi ingen data lagres. Ønsker du å ta vare på opplysningene selv, må du lagre det på egen maskin eller skrive det ut med en gang. Ellers må du gå inn på nettpor talen en gang til. Norsk Pensjon er et ikke-kommersielt selskap, som verken gir eller selger råd. Du kan derfor være trygg på at portalen aldri brukes i salgsøyemed. Norsk Pensjon AS eies av Kommunal Landspensjonskasse, Storebrand Livs forsikring AS, Vital Forsikring ASA, Livs forsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS, SpareBank 1 Livsforsikring AS, Danica Pensjonsforsikring AS, Gjensidige Pensjonsforsikring AS og Pensjonskasse foreningen.

BankID er en personlig og enkel elektronisk legitimasjon for sikker identifisering og signering på nett. Med BankID kan du signere dokumenter elektronisk slik at du slipper å møte opp personlig eller sende i vanlig post. BankID tilbys og utstedes av bankene i Norge. Smartkort er en gruppebetegnelse for kort med minnebrikke (chip) eller integrert mikroprosessor. Kortene har mange bruksområder, og teknologien benyttes stadig oftere blant annet på grunn av fleksibiliteten og sikkerhetsmulighetene. På www.smartkort.no skisseres følgende bruksområder: Medlemskort, kundekort, ID-kort, adgangskontroll, elektronisk gavekort og tilgodelapp, billettsystem, tidsregistrering, betalingskort og kredittkort. Buypass ID er en personlig elektronisk ID, som kan benyttes for sikker elektronisk identifisering, signering og betaling. Buypass ID kan være lagret på et Buypass Smartkort eller i en mobiltelefon. Mer informasjon på www.buypass.no. MinID er din personlige innlogging til offentlige tjenester. Ved bruk av pin-koder og selvvalgt passord er dette en tjeneste som identifiserer deg. MinID kan brukes på mer enn 50 tjenester på nett fra både statlig og kommunal sektor, blant annet NAV, Skatteetaten og Lånekassen. For å kunne bruke MinID, må du registrere deg som bruker. Mer informasjon på www.difi.no.

AVISEN

Pensjon på nett – raskt og miljøvennlig Visste du at du selv kan finne informasjon om deg og din egen pensjon uten verken å måtte ringe NAV eller fylle opp papirkurven? Tekst: Hans Olav Mugås – Tegning: Geir Helgen

Informasjon fra det offentlige finnes i stadig større grad på internett. Er du alderspensjonist, eller lurer på om du skal ta ut alderspensjon, har NAV gjort det enkelt for deg. I nettjenesten Din pensjon på www.nav.no/ Pensjon/Alderspensjon finner du nemlig det du trenger å vite om din egen alderspensjon på ett sted.

Papirløs hverdag Den største fordelen med å få informasjon elektronisk er kanskje at du får tilgang til den umiddelbart. Du trenger ikke vente i telefonkø eller postgang. Samtidig gjør du en innsats for miljøet fordi det går med mindre papir.

logge deg inn. Dette sørger for at det bare er du som får tilgang til din personlige informasjon.

Direkte kontakt • Beregne alderspensjonen din – fremfor å få en serviceberegning i posten • Søke om alderspensjon elektronisk – i stedet for å skrive ut, fylle inn og sende søknadsskjema • Motta utbetalingsmeldingen din på nett – og ikke på papir

Tross alle nettmuligheter, er du naturligvis fortsatt velkommen til å ta kontakt med NAV for veiledning og spørsmål. NAV Ny pensjon – Telefon: 21 07 40 00 eller ditt lokale NAV-kontor.

Du risikerer heller ikke å kaste eller rote bort informasjonen da du kan logge deg inn i nettjenesten Din pensjon så mange ganger du vil. Prøv selv! Nettjenesten Din pensjon finner du via nav.no og www.deterdinpensjon.no.

Sikker innlogging Dette kan du gjøre i nettjenesten Din pensjon for få en mer papirløs hverdag:

Hvis du ikke allerede er MinID-bruker, trenger du PIN-koder fra Skatteetaten for å

Dataferie i Gausdal Tekst og foto: Thomas Røgeberg

Nytt tilbud Ideen om et «sommerferie-seminar» oppsto i fjor. Hensikten var å kombinere IKTopplæring med sommerferie. Det innebar bla. lokalisering til ferievennlige omgivelser, med muligheter for friluftsliv og andre ferieaktiviteter i rimelig nærhet. Arrangementet fant sted 2.– 6. august i Vestre Gausdal. Olstad skoles lokaler er godt egnet for dataundervisning. At aktiviteter i forbindelse med et annet jubileum (Bjørnstjerne Bjørnsons 100-års minne) fant sted i nærheten, tok vi som en hyggelig bonus. Museet på Aulestad tilbød spesial utstillinger, omvisninger og andre arrangementer det meste av sommeren.

Vi hadde klaff Det var med en viss spenning vi gikk ut med informasjon og innbydelser. Responsen overtraff forventningene. 28 ferierende databrukere stilte til kursstart mandag 2. august. Derimot var det ikke uventet at deltakelsen var dominert av Østlandet (en god del fra de nærmeste omgivelsene rundt Olstad.) Men vi hadde også noen mer langveisfarende (Trøndelag, Rogaland).

Ble forventningene innfridd? Våre, i alle fall. Men hva med elevene og deres syn på denne ferieuken, i ettertid? Etter å ha gjennomgått de innsendte svarene på utsendte spørreskjemaer, har vi bestemt at arrangementet skal gjentas i 2011, samme sted, samme tid. Kanskje blir dette en årlig tradisjon, som SeniorSurfdagen. Når det gjelder det faglige utbytte har svarene gitt oss godt grunnlag for forbedringer, samtidig som vi tar vare på det som fungerte bra. Generelt ser nybegynnergruppen ut til å være mest fornøyd, mens de viderekomne ønsker, i større grad å «hoppe over» nybegynnerstoffet. Kommentarene til fritidstilbudene er nesten entydig positive. De to grillkveldene på småbrukene Nordsveen og Skomaker-

stuen (kunstgalleri) får mange hyggelige kommentarer. Deltakerne i utflukten til jettegrytene «Helvete» (Nord-Europas største) er rimelig imponert. Og avslutningsfesten på Jardartun samfunnshus var vellykket, etter omtalene å dømme. Mange håper på gjensyn med kveldens artist, Helge Hysjulien, tidligere NM-vinner på trekkspill. Dato og sted: 1.– 5. august 2011, Olstad skole, Vestre Gausdal. Kursavgift: kr. 750.Innkvartering: Fjellstue (ca 20 km mot Espedal) eller enkel campinghytte på stedet. Ikke inkludert i kursavgiften. Påmelding: barbro@seniornett.no eller tel. 22 42 96 26 Se for øvrig nettstedet seniornett.no

AVISEN

Smarttelefon Smarttelefonen hjelper deg med det utrolige, men for mange eldre kan det fort bli for komplisert. Det enkle er ofte det beste.

de hadde Androidtelefon i en eller annen variant. Deretter fulgte Windows Mobile med 5 % og Symbian med 4 %.

Tekst: Tore Brevik – Tegning: Geir Helgen

Mobilvirus

En såkalt smarttelefon er en mobiltelefon som du ikke bare kan ringe med, men som også har mange av funksjonene til en datamaskin. Smarttelefonen har et innebygget operativsystem, og du kan enkelt installere avanserte dataprogrammer. Til Apples iPhone finnes det f.eks. tusenvis av forskjellige programmer å velge mellom. Selv med de billigste mobiltelefonene kan du i dag fotografere og sende tekstmeldinger. Men smarttelefonen har mye mer teknologi, den koster også mye mer, men du kan bruke den til en utrolig mengde forskjellige ting. Det bør være kommunikasjonsbehovene dine som avgjør hva slags telefon du velger. På grunn av mote og status kjøper mange dyre telefoner og bruker bare en liten del av funksjonene, kanskje de bare ringer og sender tekstmeldinger. (En engelsk undersøkelse har vist at omkring 70 % av brukerne bare bruker de enkleste funksjonene.) Du bør derfor spørre deg selv om du virkelig trenger en slik avansert mobilte lefon. På en smarttelefon kan du sjekke bankontoen din, bestille feriereiser, surfe på internett, gjøre videoopptak, bruke Facebook, se på TV og høre radio, ha hele musikk- og bildesamlingen med deg, få matoppskrifter, bruke dataspill og lese avisen, få opp kart som viser hvor du er og veien dit du skal, gjøre lydopptak, sjekke rutetider og oppdatere kalenderen din, følge med på flyavganger og lese værmeldinger - ja listen over muligheter synes nesten uendelig. På de nyere telefonene kan du til og med se den du snakker med og vedkommende kan se deg! Dersom du føler behov for til stadighet å komme ut på internett og er mye på farten, kan en smarttelefon utføre mange av funksjonene til en bærbar datamaskin. Smartte-

lefonen er i dag liten, men fargeskjermen er oftest godt lesbar. Dersom du hele tiden trenger å sjekke e-posten din, er en smarttelefon god å ha. Du har kanskje også behov for å bruke tektsbehandlingsprogram, Power Point og regneark, samt å koble deg opp på trådløse nettverk. Alt dette og mye mer kan du gjøre med en smarttelefon. Det er programvaren du laster ned som gjør deg istand til å løse oppgavene. Denne programvaren, såkalte «apper» (applications) kan du kjøpe og laste ned fra nettet, men mange programmer følger med eller kan fåes gratis. Salg og utvikling av slike apper er virkelig stor business. Mange har tjent millioner på å lage nye programmer: Alt fra underholdning og spill til det som kan være nyttig for leger og travle forretningsmenn. Bladet Motor råder alle til å slå av data tjenester på mobilen når du er utenfor Norge. Såkalt dataroaming på mobilen er svært dyrt. Sjekk derfor e-post og surf på internett i hotellets trådløse sone før du drar ut på dagens ekspedisjon. Da unngår du lettere sjokkregninger for mobilbruk.

Inntil nå har heldigvis ikke mobilvirus vært et stort problem, men etterhvert som salget av smarttelefoner skyter i været, kan situasjonen raskt endre seg. Mobiltelefonen fungerer jo som en slags betalingsterminal for samtaler, meldinger og ulike tjenester. Det prøves forresten ut applikasjoner som kan erstatte kredittkort i butikkenes betalingsterminaler. Det er blitt sendt ut advarsler om at det er trojanere som sprer seg sammen med gode applikasjoner. Du kan få monsterregninger og få passord stjålet. I verste fall blir telefonen din overtatt og styrt av kriminelle som kan sende ut meldinger i ditt navn. Det kan være lurt å følge med på hva slags opplysninger du må oppgi for å kunne laste ned nye programmer (apper). Det er også lurt å ha en programvare som gjør at telefonen med alt dens spennende personlige innhold kan slettes om du mister den eller den blir stjålet. Både kriminelle og sikkerhetsselskapene har forlengst sett utviklingen når det gjelder smarttelefoner, og de arbeider på høygir for å sikre seg hhv. ulovlige og lovlige inntekter.

Mobil-operativsystemer NRK hadde en representativ spørreundersøkelse i desember 2010 som viste at Apple fortsatt er størst som smarttelefon-operativsystem her i Norge. 39 % av befolkningen svarte at de hadde en eller annen form for smarttelefon, og ikke overraskende var menn overrepresentert blant disse. 14 % svarte at de hadde iPhone, mens 12 % svarte at

Vil du vite mer om oss? Vil du bli medlem? Se nettstedet www.seniornett.no