Seniornettavisen 3 2012

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

avisen

Foto: Morten Eckersberg

nov e mber 2012 • 13. å rg a ng • w w w. senior net t .no

Smarttelefon

Lær å google

SeniorPop til stor applaus

Side

Side

Side

3

11

20

2

avisen

Innhold:

Leder

Smarttelefon

3

Mobilsikkerhet

3

Trådløse nettverk, Wi-Fi og Bluetooth

4

Hvordan velge mobiltelefon

5

Bruk av mobilen

6

Hvordan velge Så er det på’n igjen, nye mobiler, stadig nye, med Ta en titt påLogobruk artikkelen omved reiser i Norge, den markedsføringmobilabonnement av lotteriverdige rosende beskrivelse av hvor mye bedre de er enn sier noe om nettsteder du kan oppsøke og er et App og QR forrige generasjons. For ikke å snakke om i for­­ godt utgangspunkt for videre søking.

Lær å google hold til konkurrentenes produkter. Hvor lang er Søke på nett når det er noe du lurer på er jo forresten en generasjon når det gjelder mobiler? såre enkelt, du googler naturligvis, men det er Markedsplassen på nettet I mobilpressen skrives det om nye oktobermer enn bare å skrive ned ordet du lurer på.

Reiser i Norge mobiler, november- mobiler for ikke å snakke om Hvordan du spesifiserer søket slik at du kommer alt som blir presentert til henholdsvis jul, påske mer direkte på det du ønsker og ofte med langt Ferie og data og sommerferie. færre oppslag å kikke gjennom. Ta en titt på Seniornett Elverum Hvor den enkeltes behov ligger er ikke godt å si, artikkelen om søking og prøv deg fram, det kan Seniornett Trondheim men det er lite sannsynlig at mange av oss begir spare deg tid senere. seg ut på den galeien. Kjøp etter behov, ikke etter Logo liggende SeniorPop til stor applaus Markedsføring reklamens anbefalinger. Skulle tvilen herje, kan Formålene kan i samråd med Color Line bruke Foretrukken logo. artikler i avisen • være en rettesnor i valget. logoen i egen kommunikasjon som informasjon om Reiser i vårt langstrakte land er ikke alltid en at de mottar inntekter fra spill på Color Line. enkel sak. Utgangspunkter er vel i de fleste tilfeller • Color Line må dekke kostnadene med markedsgitt. Hvordan du kommer til bestemmelses­­føringen, herunder evt. tapte reklame/sponsor inntekter som følge av den ledig plassen som går stedet kan imidlertid være riktig kronglete. med til å presentere Color Lines logo.

Det går jo tog mellom faste destinasjoner, og fly Presentasjonen må ikke bære preg av å være en naturligvis. Verre • er det å komme utenom disse reklameannonse. faste punktene. Det går busser på kryss og tvers • Color Line kan kjøpe reklameplass hos formålene og på de fleste kyststrekninger, til markedspris. ferger.

En fastboende• klarer nok å orientere seg, men Lotteritilsynet vil kunne følge opp med stikkprøver. for en førstegangs-reisende er det ikke så enkelt.

Logo stående Hvor er de besteLogoene kan lastes ned fra Color Lines bildearkiv stoppestedene for å bytte befor­ som du finner under pressesenter på våre nettsider dringsmiddel og ikke minst, hvor ofte går bussen colorline.no Benyttes i tilfeller hvor liggende logo Redaktør Thomas Eckersberg det siste stykket, må du avtale å bli hentet? ikke er egnet.

8 formål

3a

10 11 14 16 17 18 19 20

For mer informasjon om logobruk kontakt Grafisk@colorline.no

Vil du bli medlem av Seniornett? Ring: 22 42 96 26 eller gå inn på seniornett.no/Info/Hoeyre-spalte/Innmelding

avisen

November 2012 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Eli Heiberg Sølvi Kristiansen Ragnhild Reistad Anne-Mari Simers

Journalistiske bidragsytere: Tore Brevik Joop Cuppen Inger Sanne Dalseg Thomas Eckersberg Herman Gunnarsjaa Sølvi Kristiansen Hjørdis Krogh Heidi M. Lindekleiv Judith Nilsen Marius Valle

Grafisk formgiving: Idé Trykk AS, Furnes www.idetrykk.no

Tegning: Geir Helgen

Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo e-post: kontor@seniornett.no

Foto: Joop Cuppen Morten Eckersberg Bjørn-Frode Løvlund Arne Nersveen Popsenteret

Trykk: Avis Trykk AS, Hamar Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Opplag: 15.000

3

avisen

Smarttelefon Smarttelefonen hjelper deg med det utroligste, men for mange kan det fort bli for komplisert. Det enkle er ofte det beste.

Tekst: Tore Brevik, tegning: Geir Helgen

En smarttelefon er en mobiltelefon som du ikke bare kan ringe med, men som også har mange av funksjonene til en datamaskin.

Selv med de billigste mobiltelefonene kan du i dag fotografere og sende tekstmel­ dinger. Men smarttelefonen har mye mer teknologi. Den koster også mye mer.

søkelse har vist at omkring 70 % av brukerne bare bruker de enkleste funksjonene.)

Smarttelefonene er små, men fargeskjer­ mene er oftest godt lesbare. De øker imid­ lertid stadig i størrelse.

Det er programvaren du laster ned som gjør deg istand til å løse opp­gavene. Mange programmer følger med når du kjøper smarttelefonen. I tillegg kan du laste ned mange gratis, andre må du betale for.

Smarttelefonen har et innebygget operativ­ system som gjør at du enkelt kan installere avanserte dataprogrammer (apper). Til Apples iPhone finnes det f.eks. tusenvis av forskjellige programmer å velge mellom.

Dersom du føler behov for til stadighet å komme ut på internett og er mye på farten, kan en smarttelefon utføre mange av funk­ sjonene til en bærbar datamaskin. Dersom du hele tiden trenger å sjekke e-posten din, er en smarttelefon god å ha.

På en smarttelefon kan du sjekke bankon­ toen din, bestille feriereiser, surfe på inter­ nett, gjøre videoopptak, bruke Facebook, se på TV og høre radio, ha hele musikk- og bildesamlingen med deg, få matoppskrifter, bruke dataspill og lese avisen, få opp kart som viser hvor du er og veien dit du skal, gjøre lydopptak, sjekke rutetider og opp­datere kalenderen din, følge med på fly­avganger og lese værmeldinger – ja listen over muligheter synes nesten uendelig.

Du har kanskje også behov for å bruke tekstbehandlings-program, Power Point og regneark? Dette og mye mer kan du gjøre med en smarttelefon.

På de nyere smarttelefonene kan du til og med se den du snakker med og vedkom­ mende kan se deg!

Det bør være kommunikasjonsbehovene dine som avgjør hva slags telefon du velger.

På grunn av mote og status kjøper mange dyre telefoner og bruker bare en liten del av funksjonene. Kanskje de bare ringer og sender tekstmeldinger. (En engelsk under­

Du bør derfor spørre deg selv om du virkelig trenger en slik avansert mobi­ltelefon.

Salg og utvikling av slike apper er virkelig stor business. Mange har tjent millioner på å lage nye programmer: Alt fra underhold­ ning og spill til det som har en nytteverdi.

Mobilsikkerhet Både kriminelle og sikkerhetsselskapene har forlengst sett utviklingen når det gjelder smarttelefoner, og de arbeider på høygir for å sikre seg henholdsvis ulovlige og lovlige inntekter.

Tekst: Tore Brevik

Inntil nå har heldigvis ikke mobilvirus vært et stort problem, men etterhvert som salget av smarttelefoner skyter i været, kan situasjonen raskt endre seg.

Mobiltelefonen kan fungere som en betalingsterminal for samtaler, meldinger og ulike tjenester. Det prøves også ut applikasjoner som kan erstatte kredittkort i butikkenes betalingsterminaler.

Det er blitt sendt ut advarsler om at det er trojanere som sprer seg sammen med fristende applikasjoner. Du kan få store regninger og få passord stjålet. I verste fall blir tele­ fonen din overtatt og styrt av kriminelle som kan sende ut meldinger i ditt navn.

Det kan være lurt å følge med på hva slags opplysninger du må oppgi for å kunne laste ned nye programmer (apper).

Det er også lurt å ha en programvare som gjør at telefonen med alt dens spennende personlige innhold kan slettes om du mister den eller den blir stjålet.

4

avisen

Trådløst nettverk, Wi-Fi og Bluetooth Med trådløst nettverk trenger du ingen ledninger for å koble deg til internett.

Tekst: Marius Valle

Da internett først begynte å bli vanlig på 1990-tallet, måtte man ha en PC med et modem koblet til telefonuttaket i veggen for å koble seg opp. På 2000-tallet fikk flere og flere internett via bredbånd, og modemet ble byttet ut med en nettverkskabel mellom PCen og bredbånds-ruteren, som tar signa­ lene inn i huset.

De siste årene har flere og flere kjøpt seg bærbar PC som brukes like greit i sofaen som på kontoret. Å ha en lang kabel hengende etter PCen når du flytter deg fra rom til rom, er mildt sagt upraktisk.

De siste årene har det derfor også blitt mer vanlig med trådløst nettverk. Dette lar PCen og bredbånds-ruteren snakke sammen uten å bruke en eneste kabel, og du kan komme deg på internett i hele huset.

Ikke minst kan mange brukere koble seg til dette nettverket samtidig.

Wi-Fi og WLAN Trådløse nettverk du bruker til å koble deg til internett kalles også ofte Wi-Fi (Wireless Fidelity). Wi-Fi er merkenavnet slike nett­ verk oftest markedsføres med. Du vil også kunne støte på betegnelsen WLAN (Wire­ less Local Area Network).

For å få trådløst nettverk hjemme trenger du en trådløs ruter. Denne snakker med PCer, mobiltelefoner og nettbrett gjennom radiobølger.

En trådløs ruter vil kunne «sees» av PCer, mobiler og nettbrett, og hver ruter har sitt eget navn. Dette gjør at du kan skille for eksempel ditt eget trådløse nettverk fra naboens når du skal koble deg til.

Et vanlig trådløst nettverk har en begrenset rekkevidde, så det er i praksis bare mulig å bruke i huset. Beveger du deg utendørs, trenger du ikke å gå langt før signalene blir for svake.

Bluetooth Bluetooth er en type trådløs kommunika­ sjon. I motsetning til Wi-Fi har Bluetooth

svært kort rekkevidde, stort sett mindre enn 10 meter.

Bluetooth er vanlig i mobiltelefoner og brukes til å koble til blant annet trådløs håndfri. Bluetooth kan også brukes til å overføre filer mellom mobiltelefoner.

Mange PC-er har også Bluetooth, slik at du kan overføre for eksempel bilder til og fra PC-en uten å bruke en ledning.

Sikkerhet I utgangspunktet kan hvem som helst med en PC, mobil eller nettbrett koble seg til et trådløst nettverk. Dette kan være praktisk, siden gjester da kan bruke internett når de er på besøk.

Du må passe på at nettverket er passord­ beskyttet. Dette sørger for at kun de som kjenner passordet kan koble seg til nett­ verket ditt. Nøyaktig hvordan du legger inn passord på den trådløse ruteren varierer fra produsent til produsent. Noen trådløse rutere kommer ferdig satt opp med passord.

Når du skal koble deg til den trådløse ruteren med PC, mobil eller nettbrett trenger du ikke annen informasjon enn passordet for å koble deg til.

Passordet kalles av og til for en nettverks­ nøkkel.

Slik kobler du deg til et trådløst nettverk Når du skal koble deg til et trådløst nett­ verk, trenger du enten en PC, en smartte­ lefon eller et nettbrett. Stort sett alle nyere PCer og smarttelefoner, og alle nettbrett, kan brukes med trådløse nettverk.

Du må vite hvilket trådløst nettverk du skal koble deg til. På PCen vises de tilgjen­ gelige trådløse nettverkene i området du oppholder deg i ved å trykke på ikonet for trådløst nettverk i nederste høyre hjørne på skjermen.

På mobiltelefoner og nettbrett kan du finne de tilgjengelige trådløse nettverkene

ved å åpne innstillingsmenyen. Herfra velger du det trådløse nettverket du vil koble deg til.

I mange tilfeller vil du trenge et passord.

Du vil få spørsmål om å oppgi dette når du forsøker å koble deg til et passordbeskyttet nettverk. Har du ikke passordet får du enkelt og greit ikke koblet deg til nett­ verket.

Har du oppgitt riktig passord får du nå tilgang til å koble deg til internett.

Vær også oppmerksom på at noen nett­ verk ikke har passordbeskyttelse. Et slikt kalles gjerne for et «åpent nettverk».

Koble til trådløst nettverk på reise Mange norske bibliotek tilbyr gratis trådløst nettverk. Det samme gjør de aller fleste hoteller og flyplasser, slik at du kan koble deg til internett når du er ute og reiser.

I mange tilfeller er det ikke gratis å koble seg til. De fleste tilbyderne av trådløse nett­ verk krever at du betaler.

Det vanligste er at du kobler deg til et åpent trådløst nettverk, altså et nettverk uten passordbeskyttelse. Når du så har koblet deg til, åpner du nettleseren din. Da vil en nettside med informasjon om hvordan du kan kjøpe tilgang dukke opp.

Det er vanlig å betale for tilgang til inter­ nett i en periode, som for eksempel en time eller en dag. Når du så har kjøpt tilgang, får du et passord og brukernavn som du logger deg inn med.

Et hotell som tilbyr trådløst nettverk vil være behjelpelig med å forklare hvordan du går frem om du spør i resepsjonen. Vær også oppmerksom på at mange hoteller har tilgang til trådløst nettverk inkludert i romprisen. Å kjøpe tilgang til trådløse nett kan være en dyr løsning. Men ha i bakhodet at mange restauranter og serveringssteder tilbyr tråd­ løst nettverk gratis til sine gjester. Da kan du for eksempel lese nettavisene gratis mens du drikker en kopp kaffe.

5

avisen

Hvordan velge mobiltelefon?

Mange eldre har oppfattet mobiltelefon som noe skremmende, nytt og annerledes. Men nå kommer de etter. En del kjøper telefon selv, andre får hjelp av barn, barnebarn eller venner.

Drømmen om en mobil.

Tekst: Judith Nilsen og Thomas Eckersberg

Teknologien i mobiltelefoner utvikler seg raskt. I løpet av de siste årene har mobilene fått fargeskjermer, kamera, musikk, video, berøringsskjermer med mer.

På markedet finner du alt fra enkle mobil­ telefoner med hovedfokus på tale og SMS, til spesialiserte underholdnings- eller jobb­ mobiler.

Hvordan velge?

Det kommer stadig nye modeller på markedet. Det er mange nettsteder som har tester og sammenligninger som kan være til hjelp for å velge riktig mobil som passer deg.

Det er et godt utgangspunkt å spørre familie og venner om hvordan de opplever den mobilen de har og hvordan de bruker den. Så kan du samle tips om hva de er fornøyd med og hva de finner problematisk.

For å finne riktig mobil er det viktig å avklare hvilke behov du har. Dette påvirker valg av for eksempel skjermstørrelse, minnestørrelse og kvalitet på kamera.

Det kan være nyttig for mange å forsikre seg om at mobilen kan synkronisere innhold, for eksempel kalendere med den PCen man har, hvis bruk av slike tjenester er aktuelt.

Du har nå kommet så langt at neste skritt er å skrive en liste over hva du absolutt må ha, hva som kanskje er av interesse og gjerne hva du absolutt ikke vil ha. Det siste er viktig når du skal argumentere med selgeren.

Listen bør inneholde: • Pris • Vekt • Skjerm-størrelse • Tastatur-størrelse/-type

Pris Mobiltelefoner kommer i mange pris­ klasser, og ved kjøp hvor du binder deg til operatøren kan mye av kjøpesummen fordeles i løpet av første leveår. Derved kan utlegget i butikken komme helt ned i en krone.

Lav pris i øyeblikket kan friste mange, men tenker du totaløkonomi kan det være bedre å gjøre en samlet vurdering av soli­ ditet, teknologi og bruksområder fremfor å fokusere kun på pris.

Som med andre forbruksvarer, så lønner det seg å lese tester for å finne ut hvilke mobilmodeller som har passende teknologi og funksjonalitet, samt å sjekke priser både hos ulike butikker og på nett.

Vekt En mobiltelefon veier stort sett et sted mellom 70 og 180 g. Det høres ikke så galt ut, men vurder hvordan du skal ha den med deg. I en veske går det vel greit, men her kommer størrelsen kanskje sterkere inn.

Skal du gå med den i en lomme, må du vurdere både vekt og volum.

Størrelse på skjermen Få demonstrert de forskjellige skjermstør­ relsene i butikken eller smugtitt på vennenes mobiler og kjøp en du er sikker på at du klarer å lese tydelig.

Tastatur – størrelse og type Tastene, enten de er et eget tastatur eller vises på skjermen, må være slik at du klarer å trykke en og en tast uten å komme borti nabotasten.

Det er også viktig å vite hvor du kan få hjelp (lokal butikk, venner osv).

Det er en rekke tilleggsfunksjoner som kan være kjekke å ha: MMS (meldinger med bilder), kamera (her er kvaliteten på linsen og ikke antall piksler avgjørende), radio, muligheter for å lagre og avspille musikk, lese e-post, surfe på nettet.

Farge og utseende på mobilen kan også være viktig for noen.

Om du er glad i den telefonen du allerede har, bør du vurdere å kjøpe en ny fra samme leverandør neste gang også. Det er sannsynlig at menysystemene på din nye og gamle modell vil ligne hverandre.

En klaffmodell kan ofte være bedre enn en flatmodell. En klaff beskytter skjerm og tastatur, og det er også mindre sannsynlig at mobilen aktiveres ved et uhell.

Operativsystemer Eksempler på mobiloperativsystem er Apple IOS, Google Android, Symbian, Microsoft Windows Mobile, Windows Phone 7 og Phone 8, samt Nokia Maemo.

Stråling Mange er redde for stråling. Det er et omdiskutert spørsmål.

Alle modeller har en SAR verdi (Specific Absorption Rate). Den finner du på leveran­ dørens nettsider.

Du reduserer stråling ved å holde baksiden av mobilen bort fra kroppen (antennen ligger på baksiden). Det er mulig å bruke ørepropper med kabel slik at selve mobilen ikke ligger mot øret om du har mange lange samtaler.

På nettstedet under finner du en liste over mobiltelefoner og hvor mye de stråler. Er du engstelig for stråling kan du kikke på denne listen før du går til innkjøp. www.mobilen.no/artikler/disse-mobilenestraler-mest/109239#listen

6

avisen

Bruk av mobiltelefonen Syns du mobilen er litt vanskelig å bruke? Her er noe du bør vite.

Tekst: Marius Valle

Før var telefonen enkel. Den sto i gangen, var koblet til veggen og du hadde en tele­ fonkatalog med telefonnummer.

I dag er telefonen trådløs, og for unge som flytter hjemmefra er det nesten utenkelig å få montert en slik fasttelefon hjemme.

Det er tross alt langt mer praktisk å ha mobiltelefonen med seg, siden du kan ringe overalt og ikke trenger å løpe etter tele­ fonen når det ringer.

En mobiltelefon oppleves ikke like enkel som den gamle fasttelefonen, men det er langt fra så komplisert som det kan virke som.

lades kommer helt an på hvor mye du bruker telefonen, men du må regne med å lade fra annenhver dag til en gang i uken avhengig av hva slags telefon du har.

Lader Det kan for øvrig være greit å vite at de fleste moderne mobiltelefoner kan lades med samme lader, uavhengig av hvilken produsent som har laget den. Med unntak av Apples iPhone har stort sett alle tele­ foner en såkalt USB-lader.

Alle telefoner med USB-lader har samme ladertilkobling, noe som er en fordel når du trenger å låne mobillader av noen.

Mobilens deler De viktigste delene til en mobiltelefon er batteriet, laderen og SIM-kortet. Men bruks­ anvisningen er kanskje det aller viktigste som følger med i esken.

Bruksanvisningen Det kan kanskje virke som et helt åpenbart tips at det er lurt å lese bruksanvisningen.

Har du mobiltelefon fra før, tenker du kanskje at det ikke er nødvendig å lese denne.

Det kan likevel være veldig lurt. Det er ofte slik at forskjellige telefoner ikke er helt like i bruk. Ved å se i bruksanvisningen kan du lære deg hvordan du setter inn batteriet og SIM-kortet, og hvordan du kommer i gang med telefonen.

Er mobil litt ny og skummel, er det lurt å alltid ha bruksanvisningen med seg. Da kan du slå opp i den om det er noe du ikke er sikker på.

For øvrig finner du de fleste bruksanvis­ ningene på nettet.

Batteriet Alle telefoner har et batteri, enten inne­ bygget eller det kan byttes ut.

Det fungerer imidlertid ikke som i en radio eller andre batteridrevne duppeditter. Batteriet er nemlig oppladbart, og du trenger som regel ikke å bytte det på flere år.

Batteriet lades med batteriladeren som følger med. Denne kobler du til mobiltelefonen når du trenger å lade den. Hvor ofte batteriet må

SIM-kort Alle mobiler har et SIM-kort. Dette er en liten databrikke som inneholder informa­ sjon som gjør at mobiloperatøren vet hvilket abonnement som hører til. SIMkortet er nødvendig for at du skal kunne ringe og motta samtaler. Har du ikke SIMkort i telefonen får du ikke brukt den.

SIM-kortet sitter under dekselet til tele­ fonen, og du kan selv skifte det ut. At du kan skifte SIM-kortet betyr også at du kan flytte det over til en annen telefon, og ringe med ditt abonnement på den.

SIM-kortet får du av mobilo­ peratøren din.

Har du mobil fra før, har du allerede et SIM-kort, og i mange tilfeller kan du enkelt plukke det ut av den gamle tele­ fonen og sette det over i den nye.

En del nye telefoner har en ny type SIMkort som er fysisk mindre enn eldre SIMkort. I disse tilfellene må du få et nytt SIMkort når du kjøper ny telefon. Det kan derfor være lurt å spørre om dette i butikken når du kjøper ny telefon.

Har du ikke mobilabonnement fra før, får du et SIM-kort når du bestiller mobil­ abonnement.

PIN-kode Når du har satt batteri og SIM-kort i tele­ fonen, skrur du den på. Den vil deretter be deg om PIN-koden. Denne kreves for å «låse opp» SIM-kortet slik at du kan bruke telefonen.

PIN-koden følger SIM-kortet, så du bruker samme kode som på den forrige telefonen din. Dersom du har fått et nytt SIM-kort har det imidlertid en ny kode. Denne følger med i informasjonen du fikk sammen med SIMkortet.

PIN-koden er en firesifret kode. Dersom du taster koden feil tre ganger på rad vil SIM-kortet låse seg. Da vil ikke PIN-koden fungere lenger.

I dette tilfellet trenger du den såkalte PUK-koden. Denne følger også med infor­ masjonen du fikk sammen med SIM-kortet, men inneholder flere sifre. Når du har tastet inn PUK-koden, kan du legge inn en ny PINkode.

Bruk av telefonen Før brukte vi telefonene våre til å ringe med, punktum. Nå brukes de til alt fra å ta bilder til å surfe på internett. Vi kan ikke ta for oss absolutt alt, men her er noe av det du bør vite om bruk av dette nye.

Roaming Roaming brukes om å koble mobilen til et annet mobilnett enn der du er kunde.

Du har kanskje hørt at det er dyrt å bruke mobilen din i utlandet. Når du er i utlandet, har ikke mobiloperatøren din eget mobil­ nett. Du kan likevel bruke mobilen som vanlig. Det er mulig fordi mobiloperatøren din har inngått en avtale med en eller flere mobiloperatører i landet du er i, om at de norske kundene kan koble seg til den uten­ landske operatørens mobilnett.

Når du ringer vil den du ringer til ofte se ditt norske telefonnummer, og du kan motta samtaler og tekstmeldinger som vanlig. Men det koster penger, og i enkelte land kan det være riktig så dyrt å ringe.

Grunnen til dette er enkelt forklart at mobiloperatørens avtaler innebærer at flere

7

avisen

skal tjene penger på din mobilbruk. Mobil­ operatøren i utlandet vil ha penger for at du bruker deres nett, og operatøren i Norge skal ha penger som vanlig.

Dermed øker prisene. I utlandet koster det ikke bare å ringe til noen. Det koster også når du snakker med noen som har ringt deg. I de aller fleste tilfeller er det imidlertid gratis å motta tekstmeldinger.

Ringeprisene er gjerne mangedoblet i forhold til det du betaler for å ringe hjemme. Om du skal bruke telefonen din, bør du sørge for at du tar så korte samtaler som mulig.

Har du en smarttelefon må du også passe på at den ikke kobler seg til internett, fordi mobilt internett i utlandet er svært kost­ bart. Hvordan du skrur av dette finner du i bruksanvisningen til telefonen.

Selv om det kan være skummelt å bruke mobilen i utlandet om du ikke er helt sikker på hva det koster, er det ingen grunn til å skru telefonen helt av. Det koster deg ingen­ ting å bare være tilgjengelig. Men husk altså at du må betale når du snakker med noen som ringer deg.

All bruk av mobilen i utlandet føres på mobilregningen din.

Internett Stort sett alle nyere mobiler, med unntak av de aller, aller enkleste, har internettilkob­ ling. Det betyr ikke bare at telefonen har en nettleser, men også at du kan få epost på telefonen nesten som om det var tekstmel­ dinger. Internettilkobling gjør det også mulig å sende bilder du tar med telefonen.

Har du en telefon med kamera på frem­ siden, kan du også se den du snakker med hvis du bruker en internettelefontjeneste som for eksempel Skype.

Når du bruker internett på telefonen, må du være oppmerksom på at du ikke betaler

noen minuttpris. Det er i stedet hvor mye du laster ned eller opp som avgjør hva det koster.

Det er dessverre ikke lett å ha noen klar formening om hvor mye du har lastet ned eller opp. Mange kan derfor oppleve akkurat dette med internett på telefonen som litt usikkert. Det er derfor smart å snakke med mobiloperatøren din for å finne et abonnement som passer til ditt internett­ bruk.

slik at du har dem som vanlige bilder. Hvor­ vidt dette er noe du bør bruke penger på er et annet spørsmål. Alle mobiler tar ikke bilder av like god kvalitet. Men om du vil undersøke muligheten, anbefaler vi at du går til en foto­ butikk og spør betjeningen om bildene har god nok kvalitet til at de er verdt å fremkalle.

Har du en smarttelefon er det også mulig å dele bilder på Facebook, slik at dine venner kan se dem.

Hva tåler en mobiltelefon?

Kameraet Tro det eller ei – på verdensbasis tas det flere bilder med mobiler enn det tas med kamera. Fra å være en kuriøs lekefunksjon har mobilkameraet med tiden blitt et svært nyttig alternativ til å ha med seg et eget kamera overalt. Fordelen med mobilkamera er også at det er lett å bruke.

Det er lett å se om telefonen har kamera ved å se etter en kameralinse, event om det har to. Kameraet er som oftest plassert på baksiden av telefonen din, og du bruker mobilskjermen til å se hva du tar bilder av.

Bildene ligger lagret på telefonen din, slik at du kan se på dem senere, og sende dem til venner og familie som bildemelding.

Det er også mulig å fremkalle bildene dine

Mobiltelefonen er med stort sett over alt hvor vi ferdes. Men pass på så du ikke utsetter telefonen for behandling den ikke tåler.

Fukt og vann De fleste er innforstått med at elektroniske duppeditter ikke tåler å bli dyppet i vann. Da blir komponentene inni ødelagt.

Men du trenger ikke miste telefonen i sjøen for at fukt skal oppstå inni telefonen. Å bruke den i regnvær kan være nok til at vann kommer inn. Dersom du må snakke i tele­ fonen mens det regner, er det lurt å stå under tak.

Generelt skal ikke telefonen oppbevares i fuktige miljøer. Pass derfor på å ikke ha den på badet eller i en lomme hvor svette kan gjøre den fuktig.

Fall og slag De moderne telefonene med store skjermer tåler ikke like mye som de gamle modellene.

Mister du telefonen i bakken kan skjermen sprekke.

Om telefonen får et hardt slag, kan det oppstå skader inni den som ikke er synlige på utsiden. Dette kan føre til at mikrofonen ikke lenger fungerer, eller i verste fall at tele­ fonen ikke lenger skrur seg på.

Det er altså lurt å behandle mobilen forsiktig.

8

avisen

Hvordan velge mobilabonnement?

Det er mye å tenke på når du skal velge mobilabonnement. Mens det tidligere bare var mulig å få telefon via Televerket, og prisene var de samme for alle, har det med tiden blitt stor konkurranse i telemarkedet. Med mobilens inntog har antall teleselskaper økt, og alle tilbyr en rekke forskjellige abonnementer med forskjellige priser.

Tekst: Marius Valle

Det er nesten så en kan bli svett ved tanken på å finne ut hvilket abonnement man skal velge. Det er så mye å forholde seg til.

Du må ta del valg før du bestemmer deg for abonnement til mobilen din. Hvilke som veier tyngst kommer an på hva som er viktig for deg.

Det kanskje viktigste er prisen. Hvordan du bruker telefonen, og hvilke tjenester du vil bruke mest, vil være avgjørende for hva som faktisk er billigst.

Du må også tenke på hvilken mobilope­ ratør du skal velge – altså hvilket teleselskap du skal være kunde hos. De forskjellige mobiloperatørene har forskjellig dekning.

Mange tilbyr også mobiltelefon mot at du signerer en avtale om at du binder deg til abonnementet i ett år.

Forskjellige typer abonnement Tidligere var det slik at det først og fremst var tre faktorer som avgjorde hvilket mobil­

abonnement man valgte: Minuttpris (teller­ skritt), SMS-pris og månedsavgift.

I dag er situasjonen litt annerledes. Med de nye smarttelefonene har måten vi bruker telefonene våre endret seg dramatisk.

Foruten å ringe og sende tekstmeldinger bruker mange mobiltelefonen til å surfe på internett.

Det siste nye er at mobiloperatørene tilbyr såkalte pakkeabonnementer. Det vil si at du betaler en fast pris hver måned for å kunne bruke en gitt mengde ringeminutter, SMS og datatrafikk (internettilkobling). Akkurat dette er med på å gjøre at valg av abonne­ ment oppleves litt komplisert.

Slike pakkeabonnementer lønner seg sjelden for deg som bruker telefonen veldig lite. Dette fordi du da typisk kommer til å betale for mer enn du faktisk bruker. Det er derfor greit å vite at du fortsatt kan ha et mobilabonnement som avregnes månedlig slik at du bare betaler for det du bruker.

En tredje type mobilabonnement er kontantkort. Dette er et forhåndsbetalt abonnement, som vil si at du fyller opp en ringekonto og kan ringe for hele beløpet.

Fordelen med dette er at du ikke får noen regninger i postkassen. Ulempen er at det gjerne koster mer å bruke kontantkort enn et vanlig abonnement.

For å gjøre forvirringen komplett tilbyr også de forskjellige mobiloperatørene avtaler som lar deg ringe gratis til venner og familie, eller til andre som er kunder hos samme operatør som deg.

Finn det abonnementet som passer deg best Det er altså ikke bare å velge ett eller annet abonnement. Velger du feil kan du ende opp med å betale langt mer enn du behøver.

Hva som er det beste valget for deg avhenger av hvordan du bruker mobiltele­ fonen din. Her er noen fordeler og ulemper med de forskjellige typene.

Pakkeabonnement Pakkeabonnement inkluderer som oftest et antall ringeminutter, tekstmeldinger, bilde­ meldinger (MMS), og datatrafikk. Som regel er det snakk om flere hundre av hver, og hver operatør har en rekke forskjellige pakkeabonnementer å velge mellom.

Et eksempel er Telenors abonnement «Komplett L», som inkluderer 1200 ringemi­ nutter, 1000 tekstmeldinger og 1000 MB (megabyte) datatrafikk. Dette betyr altså at du kan ringe 1200 minutter, sende 1000 tekstmeldinger og surfe 1000 MB på inter­ nett hver måned.

Hvor mange ringeminutter du bruker er gjerne ikke så vanskelig å avgjøre. De fleste kan gjøre et grovt overslag over hvor mye de ringer.

Du må likevel ha i bakhodet at ringe­ minuttene ikke inkluderer såkalte spesial­ numre. Dette er telefonnumre med fem sifre, eller åttesifrede numre som begynner med 82. Dette er typisk når du ringer etter drosje eller ringer en teletorgtjeneste. Dette må du altså eventuelt betale for i tillegg.

Hvor mange tekstmeldinger du sender er heller ikke så vanskelig å ha en viss aning om. Men også her må du ha i bakhodet at alt ikke er inkludert. Dette gjelder SMStjenester som for eksempel nummeropplys­

9

avisen

ning, eller andre tjenester hvor du sender en SMS som koster mer enn vanlig pris.

Men hvor mye datatrafikk du bruker, er det langt verre å ha noen god oversikt over.

Her betaler du altså for hvor mye data som sendes til og fra mobiltelefonen når du surfer på internett, og ikke hvor lenge du surfer. Men vet du egentlig hvor mange MB du bruker på surfing per måned?

Vi kan oppsummere dette med datatrafikk slik: Bruker du støtt og stadig mobiltele­ fonen din til å surfe på internett, lese e-post og sjekke Facebook? Da skal du velge et abonnement med mye datatrafikk inkludert, for eksempel 3000 til 5000 MB. Det er vanlig at operatørene kaller dette for fri bruk av data.

Om du av og til leser nyheter og surfer på nettet med mobilen, holder det med mindre datatrafikk inkludert. Da er det omtrent 1000 MB nok.

Om du sjelden bruker mobilen til å surfe på internett holder det med langt mindre inkludert datatrafikk. 50 til 400 MB bør da holde.

Men det er altså ikke lett å si noe veldig fornuftig om hvor mye datatrafikk du faktisk trenger. Om du ikke har noe forhold til dette, kan det være fornuftig å prøve seg frem. Alle mobiloperatørene kan hjelpe deg å finne ut hvor mye datatrafikk du faktisk bruker i løpet av en måned.

Vær for øvrig oppmerksom på at ingen pakkeabonnementer inkluderer bruk i utlandet. Reiser du på ferie må du altså betale vanlig utenlandspris.

Pakkeabonnementer passer for deg som bruker mobilen din mye, og som vil betale en fast sum på telefonregningen hver måned. Det passer ikke for deg som bruker mobiltelefonen mye én måned og lite neste måned. Da vil du sannsynligvis betale for mer enn du kommer til å bruke.

Etterfakturert abonnement Et etterfakturert abonnement er et mobil­ abonnement hvor du får en regning på hvor mye du har brukt telefonen din hver måned.

Dette er det vi kan kalle et «vanlig» abon­ nement. Du finner det abonnementet som tilbyr de laveste prisene, og betaler for det du bruker.

Mange av disse abonnementene har imid­ lertid en månedsavgift som kommer i tillegg til det du betaler for å bruke mobilen din.

Denne avgiften kan være så liten som noen få tikroninger til over hundre kroner i måneden.

Det finnes også noen abonnementer som ikke har noen månedsavgift, men i stedet såkalt minimumsfakturering. Det vil si at regningen din vil være minst dette beløpet, selv om du ikke har brukt telefonen for dette beløpet. Dersom abonnementet for eksempel har en minimumsfakturering på 69 kroner i måneden, og du bare har ringt for 30 kroner, så vil regningen uansett være på 69 kroner. Har du ringt for 100 kroner vil regningen være på 100 kroner.

Det finnes veldig mange etterfakturerte abonnement å velge mellom, og de aller fleste operatørene tilbyr dette.

Om du vurderer et slikt abonnement må du undersøke minuttprisen, SMS-prisen, MMS-prisen og dataprisen. Enkelte opera­ tører tilbyr lave priser på det meste.

Det kan også være lurt å undersøke om operatøren tilbyr en familieløsning. Det vil si at du kan ringe gratis til venner og familie som har abonnement hos samme operatør.

Noen operatører har også abonnement som lar deg ringe gratis til alle som er kunde hos samme operatør.

Ulempen med slike abonnement er gjerne at dataprisen er høy, og du har ikke like god kontroll på hvor mye dette vil koste deg en måned du surfer mer enn vanlig på tele­ fonen. Generelt kan vi si at slike abonne­ ment krever at du har oversikt over hvor mye du ringer.

Til gjengjeld egner disse abonnementene seg ofte bra for deg som bruker mobilen lite.

Kontantkort Et kontantkort fungerer omtrent som et etterfakturert abonnement. Forskjellen er at du fyller opp en konto knyttet til ditt kontantkort på forhånd og bruker av denne kontoen når du ringer. Når kontoen er tom må du fylle opp for å fortsette å ringe, men du kan som regel fortsatt motta samtaler.

Det finnes en rekke forskjellige løsninger.

Noen forutsetter at du bruker et Visa-kort og fyller opp ringekontoen din over internett,

mens andre lar deg kjøpe påfyllingskort i en vanlig dagligvarebutikk. Disse påfyllingskor­ tene har en kode som du taster inn på tele­ fonen når du skal fylle opp kontoen din.

Kontantkort er som regel dyrere i bruk enn vanlige abonnement, men det finnes operatører som tilbyr kontantkort med lave priser.

Fordelen med kontantkort er at du ikke får noen overraskende regninger i posten.

Det er enkelt å ha kontroll over forbruket.

Den største ulempen er at det ofte er dyrere i bruk, og at du må passe på å fylle opp ringekontoen din.

Slik finner du abonnementet som passer deg best Nå som du vet mer om hvilke typer abonne­ ment som finnes, har du kanskje en forme­ ning om hva som kan passe best for akkurat deg.

Det neste steget er å finne hvilket som passer best til ditt bruk. Det finnes veldig mange mobiloperatører, og det kan oppleves forvirrende å skulle sette seg inn i alle selskapenes tilbud. Et godt tips er derfor å benytte seg av Post- og teletilsy­ nets internettjeneste Telepriser.no.

Her oppgir du hvor mye du bruker tele­ fonen din, og basert på dette får du de tilbu­ dene som har lavest månedspris. Du finner tjenesten på www.telepriser.no.

Annet å tenke på Mange snakker om dekning. Det er i praksis ingen store forskjeller på dekningen til de forskjellige operatørene, spesielt ikke om du bor i et tettbygget strøk. Det er i praksis to mobilnett i Norge. Disse drives av Telenor og NetCom, og begge har god dekning de fleste steder.

Du vil kanskje også få tilbud om å kjøpe mobiltelefon sammen med abonnementet.

Vær da oppmerksom på at det sjelden lønner seg. Det innebærer nemlig at du binder deg til et abonnement i ett år.

Betaler du lite for telefonen må du som regel betale mye for abonnementet dette året.

APP og QR APP og 10

avisen

Begrepet app eller applikasjon brukes om dataprogrammer som er ­laget for å installeres på smarttelefon og nettbrett. I prinsippet ­tilsvarer en app et program som du laster inn på en PC.

QR

QR er en forkortelse for Quick Response. Det er en mosaikkode som har sitt opphav i Japan på begynnelsen av 1990tallet.

Tekst: Sølvi Kristiansen

Det utvikles stadig nye apper. Dette er et område som har uante muligheter. Flere aviser og magasiner skriver om apper som kan være nyttige for deg.

En app kan være gratis eller den kan koste penger. De fleste apper som inneholder nyttig informasjon f.eks rutetider, vær, noen radio- og TV-kanaler, er gratis. Offentlige etaters apper er også gratis. Andre apper koster penger slik som mange spill, bøker o.l. Når du søker opp en app, står det opplyst om den er gratis, eventuelt beløpet hvis den koster noe.

Hvis du vil laste ned en app, må mobilen være koblet til internett.

Alle apper er samlet i egne «butikker». Hvis du har utstyr fra Apple slik som telefonen iPhone eller nettbrettet iPad, går du til App Store. Den ligger godt synlig på skjermen din. Trykker du på denne, kan du søke i et stort utvalg apper. Det er mange kategorier å velge mellom. Vet du navnet på den du ønsker, skriver du navnet i søkefeltet, og aktuelle apper kommer opp.

Har du en smarttelefon eller et nettbrett med Android, heter butikken Google Play.

Det er telefoner og nettbrett fra Samsung, HTC, LG og Sony som bruker Android.

Når du kjøper en smarttelefon eller et nett­ brett, ligger det noen generelle apper instal­ lert i den. Du legger inn dine kontakter i telefonen i en egen mappe som er ferdig­ laget, du har mappe for meldinger og for innstillinger som telefonen din har. Det er også andre typer apper du legger inn etter hvert.

I Anbefalte-seksjonen finner du utvalgte og nye utgivelser, og i Topp 25-seksjonen finner du de mest populære programmene.

Hvis du ser etter et bestemt program, bruker du søkefunksjonen.

Når du har lastet ned et program, dukker programmets symbol opp på skjermen.

Du får også beskjed på skjermen din når et program må oppdateres. Det er viktig at du gjør dette.

Eksempler på apper du kan laste ned: Yr - har varsel for over ni millioner steder i verden, 900.000 av disse er i Norge. De norske varslene blir oppdatert seks-åtte ganger i døgnet.

Dette er QR til seniornett.no. Når du skanner inn koden og den ligger lagret, kommer du til Seniornetts nettsted. Oftere og oftere ser du et slikt symbol, enten i aviser eller på reklameplakater på forskjel­ lige steder. Du må laste ned appen som gjør at du kan lese av koden på mobilen eller nettbrettet. De finnes i de forskjellige appbutikkene.

Når appen er installert, har du fått en mulighet til å bruke kameraet på en annen måte. Det tar bilder av QR-koder og tolker innholdet.

Rett kameraet mot koden og vent til QRen er i fokus. Etter en stund kan du lese på skjermen i klar tekst hva som står.

Gule sider eller 1881 - søk etter telefonnummer, adresser, person, organi­ sasjon, bedrift, produkt eller tjeneste. Har karttje­ neste.

Det kan være opplysninger på museer, lenke til en nettside, en video, en rabattku­ pong, en oppskrift, en inngangsbillett til kino, en konsert eller en idrettsbegivenhet.

Aviser - viser de siste nyhetene ettersom de kommer inn.

Det er utrolig mye informasjon som gjemmer seg bak en slik kode. Flere og flere benytter seg av den muligheten det gir med å få ut informasjon ved hjelp av et lite symbol.

TV og radio - viser mange programmer du kan se eller høre på

Hjelp 113-GPS gir deg riktig posisjon, så du kan oppgi din kart­referanse til f.eks. medisinsk nødte­ lefon 113. Dermed kan redningsmannskapene finne deg raskere. Ofte er man på steder man ikke kjenner eller er langt ute i naturen. Telefonens GPS-system må være aktivert. Lastes ned gratis fra app-butikker.

For å finne den, søk på 113 der.

Det nyåpnede Astrup-Fearnley museet i Oslo har på mange av sine kunstverk en slik kode ved siden av kunstnerens navn og navn på kunstverket.

Her er tekst og QR om Cindy Shermans Film Stills. Når du skanner inn koden, og den ligger lagret kan du lytte til en fil som starter slik: «Cindy Sherman, Film Stills, 1977-80 Cindy Sherman er en av vår tids fremste og mest innflytelsesrike kunstnere. Hun tilhører en generasjon som tok i bruk foto­ grafiet og redefinerte det i en stadig mer visuelt orientert kultur».

avisen

Lær å

11

Google er gøy og ikke vanskelig hvis man bare prøver seg frem.

Tast inn http://www.google.no i adressefeltet til nettleseren og trykk på Enter.

Det er den knappen vi forbinder med linjeskift fra skrivemaskinen. Da mater du dataene inn i maskinen, og nettleseren spør om den kan få opp Google på skjermen. Det gjør den, og Google kommer opp.

Tekst: Herman Gunnarsjaa

Jeg har skrevet navnet med små bokstaver. Det er ikke fordi jeg ikke liker Henrik Wergeland, men for å vise at Google ikke skiller mellom store og små bokstaver. Det kan gjøre det lettere og raskere å skrive inn søketermer i søkefeltet.

Legg merke til at Google-søk-knappen skifter karakter fra det første skjermbildet tidligst i artikkelen. Den er blitt blå, med forstørrelsesglass.

Den blå knappen setter i gang og generer søket. Vi får et helt nytt sidebilde, men er ikke fornøyd. Vi må være enda mer spesifikke for å finne nøyaktig hva vi leter etter.

Her ser du søkeboksen, søkeknappen Google Søk og en hel haug med andre innstillinger på linjen helt øverst som du ikke ser på bildet, men som du heller ikke trenger å bry deg om. (Men det er artig å trykke og prøve..!) Det lille tastaturet til høyre i søkefeltet trenger du heller ikke bry deg om.

La oss derfor gjøre det samme med mitt eget navn for å illustrere «og»-funksjonen i Google. Vi skriver herman gunnarsjaa i ­søkefeltet. Deretter trykker vi enten på Enter på tastaturet, eller på forstørrelsesglasset på skjermen. Resultatet blir det samme hvilket alternativ du velger.

Når du gjør et søk, skriver du inn det du vil søke på i søkeboksen/ feltet og velger om du vil at søket skal skje på norsk eller nynorsk.

Ved spesielle innstillinger kan man få Google til å bruke nesten alle språk i verden, også latin (!), men vi konsentrerer oss om det norske (eller det nynorske), siden det nå engang er her vi er.

En funksjon i Google gjør at du kan få opp forslag til søk mens du skriver inn det du søker etter. Det kan på mange måter ligne et speilbilde (se illustrasjonen under). Men så fort det kommer flere forslag til søk du kan velge, forsvinner likheten. Da blir den mer som en liste som foreslår brukbare alternativer til søk. Mange ganger kan det være akkurat det søket du er på jakt etter som står oppført på listen.

La oss søke etter en norsk dikter, Henrik Wergeland.

Hvis du vil gjøre nytte av foreslåtte søk, bruk piltastene eller musen for å komme til det alternativet du vil ha. Deretter klikker du Enter, eller du kan bruke tabulator-tasten for å plassere ditt søkealternativ i søkefeltet, og klikke Enter etterpå. Eller trykk på den blå tasten til høyre for søkefeltet. Det er bare å forsøke seg frem!

I fall du skulle mislykkes er det jo bare å hente Google opp igjen, og skrive søket inn på nytt.

12 Men tilbake til søket om meg selv:

avisen

Det tok lang tid før de fant ut hvordan de skulle tjene penger på Google. Ettersom industrien vokste, vokste behovet for utstyr og folk. Google har satset på markedsføring ved å være tilstede på diverse nettlesere. Skriver du et eller flere ord her og trykker på Enter, vil du få en Google-treffside, nøyaktig som du hadde fått fra Googles forside. På den måten er Google alltid tilstede.

Til slutt fant man at man kunne tjene til livets opphold med betalte treff. Det bør vi være klar over, for de første treffene på en treff­ side er ikke alltid det Google eller du selv anser som mest rele­ vant. Det er treff som bedrifter betaler for, de er også kalt annon­ selenker. Denne typen lenker skiller seg ut, slik at du kan skjelne dem fra resten. Enten har de en svak bakgrunnsfarge eller de kan være plassert i høyre spalte, du ser det sikkert. De er også merket med ordet Annonser. Det fungerer slik at om du søker etter saga solreiser, får du opp reklametreff fra andre selskaper som også driver med reiser. Og det kan jo være nyttig.

Dere ser at treffsiden får opp resultater ikke bare for meg selv, men også for Arne Gunnarsjaa. Det er min far.

Nå vil jeg søke etter noe helt annet. Både for å vise hvordan man bygger et søk, men også for å lære dere å analysere treffene dere får. Hvis jeg skal søke etter skrivebord, er det kanskje bare å skrive skrivebord i søkefeltet og la det stå til?

Hvordan skjer dette? Jo, det har seg slik: når man søker på to eller flere ord med mellomrom, vil Google automatisk tolke mellom­ rommet som et «og». Søket blir herman og gunnarsjaa. Ikke herman gunnarsjaa. Prøv å søke på ditt eget navn, og se om du får opp andre familiemedlemmer i samme søk.

Hvis jeg vil søke slik at jeg bare får opp sider med meg selv, må jeg bruke frasesøket. Da bruker jeg anførselstegn ("), eller gåseøyne som kjent.

I dag, 17.10.2012, fikk jeg 4.070.000 resultater. På 0,33 sekunder.

(I 2008 fikk jeg til eksempel 505.000 treff på 0,29 sekunder med det samme søket). Det er jo imponerende. Øverst fikk jeg tre annonselenker, disse kan være til hjelp. Treffene til høyre i bildet, eller søket, er også betalte annonser, og kan føre oss direkte dit vi vil.

Nå tolker Google søkestrengen slik at jeg vil søke på herman gunnarsjaa som ett uttrykk, ikke som ord med «og» mellom. Dere vil se på treffsiden at Arne Gunnarsjaa, og alle treff som ikke inne­ holder navnet mitt spesifikt, er borte. Gjør det samme med dere selv eller Henrik Wergeland!

Vi analyserer treffene vi får, og termene vi treffer. Den blå teksten helt øverst er selve lenken. Lenken på lenkelinjen fører oss til siden som er «bak» treffet. Den grønne linjen i treffet er nett­ adressen til den siden som lenken fører til. Feltet i midten, der det står svart tekst på hvit bakgrunn, sier oss noe om sidens innhold, og i hvilken sammenheng ordet(ne) vi søker på fore­ kommer. Jeg kaller dette feltet innholdsfeltet.

Nå vil jeg være litt vanskelig, for jeg vil ha et to meter bredt skrive­ bord. Jeg har sett i kataloger og på nettsider, men alle skrivebor­ dene jeg finner er maksimalt 180 cm brede.

avisen

13

Hvordan skal jeg søke for å finne et skrivebord på to meter?

Jeg kan kanskje skrive skrivebord som er to meter bredt?

Da må jeg få gjøre oppmerksom på det som kalles stoppord, «i», «som», «er», og lignende. Slike små ord gir ikke mening for Google. Det gjør ikke noe å bruke dem, egentlig, men vit at søke­ maskinen vil søke på begreper som «skrivebord» og «meter».

Her fikk vi mange rubrikkannonser som svar. Vi bør gjøre et mer spesifikt søk. Bredder skrives i mange former, vi må skrive 200, kanskje "200 cm", eller ”200 centimeter”? Vi må sette sammen en søkestreng med de komponentene vi tror forekommer i innholdsfeltet på siden vi jakter etter. Internettet er et stort hav med ord og begreper. Hvis hvert ord og begrep hadde vært en fisk, hvor mange fisker ville vi kunne velge mellom da? Men vi skal ikke ha et slurvete utvalg av alle de fiskene vi finner gjemt i havet. Vi skal bare plukke ut akkurat de fiskene vi vil ha, og legge dem i båten vår. Båten vår er søkefeltet.

Ordet Skrivebord må være med. Vi skriver det først i alle søkene.

(På fagspråket kaller vi dette søkets stamme). Så varierer vi med breddeangivelser etter hvert. Jeg skriver: skrivebord (mellomrom – ”og”) og så i gåseøyne: ”200 cm”, og ser hva som skjer. Gåseøy­ nene fungerer som en slags klammer som holder ”200 cm” sammen slik at mellomrommet mellom 200 og cm ikke fungerer som et «og». Ble det for komplisert? Ta en kikk på bildet og se det der isteden.

I innholdsfeltet til bedriften Grindberg Trevarefabrikk ser det ut til at jeg kan få et 200 cm bredt skrivebord. Jeg må klikke meg inn på siden og se, og kanskje laste ned katalogen til min maskin. Langt fra svaret er vi ikke.

Det finnes andre søkemotorer, som Bing og Kvasir (på norsk).

De samme prinsippene for søk gjelder også dem.

Dette er en bearbeidet versjon av en artikkel som sto i Seniornettavisen, september 2008.

14

avisen

Markedsplassen på Kanskje har du hørt noen si: «Se om du finner det på Finn».

Finn er en nettside med annonser for alt fra hus og biler til teater­billetter og brukte møbler.

Tekst: Heidi M. Lindekleiv

På denne markedsplassen kan også du som privatperson kjøpe og selge varer og tjenester.

Faktisk er dette landets største nettsted, målt etter antall sidevis­ ninger. Som kunde kan du derfor velge i både nytt og brukt fra hele vårt langstrakte land. Som selger når du en tilsvarende stor kundekrets.

For å gi deg et innblikk i hvilken nytte det finnes i dette nett­ stedet, skal vi lose deg gjennom to eksempler.

Sofabordet på Torget Kanskje er du en av mange med gamle møbler i kjelleren eller på loftet. For eksempel et sofabord. Nå vil du bli kvitt det, men du orker ikke tanken på å bære det ut og kjøre det til søppelfyllingen.

Kanskje er også bordet fortsatt i god stand.

Hva med å selge det på Finn?

Slik gjør du: • finn.no har en egen underkategori som heter Torget. Her formidles såvel møbler og tegneseriehefter som flybilletter og kjæledyr. Klikk deg inn på adressen finn.no/finn/torget/ og klikk så på den gule ruten til høyre med teksten Sett inn annonse.

• Nå blir du bedt om å registrere deg. Du må oppgi fornavn, etter­

navn, telefonnummer, epostadresse samt velge et passord.

Dette må du bekrefte enda en gang.

Nå har du opprettet en egen Finn-profil. I øverste høyre hjørne • kan du nå igjen trykke på en knapp med teksten Sett inn annonse. Klikk deretter på Torget og deretter på enten Til salgs eller Gis bort.

Hvis du vil gi bort varen din, er det gratis å sette inn en annonse • på finn.no. Hvis du vil selge, koster det 35 kroner. Følg anvisnin­ gene på nettsiden og vær nøye med å oppgi riktig informasjon om sofabordet, slik at det blir lett for kjøperne å finne akkurat din vare. Blant annet blir du bedt om å skrive en kort og saks­ svarende tekst. Tenk etter hva som ville fanget din egen inter­ esse hvis det var du som var på jakt etter et brukt sofabord.

• Et godt bilde av sofabordet er alfa og omega. Dette har du på forhånd tatt med ditt digitalkamera og lagret på PCen din.

Du knytter det nå opp til annonsen din ved å klikke på knappen Velg fil og følge anvisningene. Du kan også ta et bilde med mobiltelefonen din og sende det som MMS.

avisen

nettet • Videre blir du bedt om å oppgi pris. Her er det klokt å under­

søke hvilke andre lignende varer som tilbys på Torget. Det er viktig å holde et fornuftig prisnivå. Vær likevel oppmerksom på at det kan være vanskelig å bli kvitt varen hvis den prises for lavt, fordi kjøperne da vil gå ut fra at den må være i dårlig stand. Vit at du kan endre annonsen etter at du har opprettet den.

• Du kan velge om kjøperen skal kontakte deg på telefon, på epost eller via finn.no. Når du har funnet en kjøper, logger du deg bare inn på din Finn-profil ved hjelp av eposten og pass­ ordet du oppga, og deaktiverer annonsen.

15

Sikker handel Selv om de fleste som selger noe på Finn er ærlige, bør du være forsiktig med å sende penger til ukjente. Du bør heller ikke sende varen uten å være sikker på at du får pengene. For å hindre at kjøper eller selger blir skuffet, formidler derfor Finn en egen beta­ lingsløsning. Dette skjer ved hjelp av en nøytral tredjepart som kalles PayEx. Når kjøper og selger er blitt enige om å gjøre en handel, trykker kjøper på knappen Kjøp sikkert som står oppgitt i på nettsiden.

Selger må dernest bekrefte at han eller hun har oppgitt riktig informasjon. Deretter setter kjøper inn pengene på en PayExkonto.

Følg anvisningene for å opprette en konto. Pengene overfører du til PayEx-kontoen ved hjelp av et Visa-kort eller et annet betalings­ kort. Når pengene er satt inn, får selger så beskjed om at det er trygt å sende varen.

Når kjøper mottar varen, må kjøper undersøke at varen stemmer med informasjonen som var oppgitt i annonsen. Dette er styrken ved PayEx sammenlignet med å sende en vare med postordre, fordi du får sett varen før du endelig betaler.

Dersom du har noe å utsette på varen kan du klage. Dersom det ikke registreres en klage før det er gått 10 dager, mottar selger pengene, og handelen kan regnes for avsluttet.

På husjakt?

Kjøpe en bil Finn har en egen underkategori for salg av bil. Både nye og brukte personbiler, varebiler, campingvogner og bobiler formidles her.

Hvis du for eksempel er på jakt etter en bruktbil, er det klokt å sette seg inn i hvilke merker og årsmodeller som regnes som gode.

Deretter går du inn på adressen www.finn.no/bil og klikker på teksten Norge under Biler til salgs.

• Her velger du enten utfra bilmerke eller karosseri. Er du inter­ essert i en Volkswagen Golf, kan du finne frem til disse ved enten å klikke på karosserimodellen Coupe eller på merket Volkswagen.

Velger du etter Coupe, får du opp flere hundre biler. Nå må du • bruke menyen til venstre aktivt for å snevre inn søket etter pris­ klasse, merke, årsmodell og geografisk område. Du kan også velge om du ønsker å se på annonser fra bare privatpersoner eller merkeforhandlere og kommersielle utsalg.

• Velger du å snevre inn søket på Volkswagen, blir du deretter bedt om å velge modell. Da Seniornett gjennomførte dette søket, fikk vi blant annet opp en annonse for en åtte år gammel bil som skulle selges privat i Trondheim. Skulle vi ha kjøpt denne bilen, ville vi vært nødt til å kontakte selgeren på telefon­ nummeret som sto oppgitt i annonsen, og avtalt prøvekjøring.

• Usikkerheten som er knyttet til kjøp av bruktbil på Finn, er den samme når du finner bilen gjennom andre kanaler. Men som vi straks skal se finnes det muligheter for å unngå å bli svindlet.

Det gjelder enten du er kjøper eller selger. Og det gjelder de fleste typer varer.

Du har kanskje lagt merke til at boligseksjonene i avisene er blitt tynnere enn hva de var for noen år siden? Det er fordi det meste av eiendomssalget i Norge i dag formidles på nett. På finn.no/ eiendom kan du søke på boliger over hele landet.

Du kan skreddersy ditt søk etter blant annet sted, pris, kvadrat­ meter, antall soverom og visningstidspunkt.

Mange av eiendomsmeglerne som annonserer boliger på Finn legger også ut viktige dokumenter, slik som prospektet eller refe­ rater fra årsmøter i borettslaget i en elektronisk versjon.

I annonsen kan du også lese om prisstatistikk i nabolaget. Og du kan undersøke lånemuligheter ved hjelp av lånekalkulatorer som formidles av en rekke banker.

16

avisen

Reiser i Norge Det har dukket opp et problem på din epost, et av de hyggelige, heldigvis. Dine gode venner fra USA kunne tenke seg å komme på besøk.

De sier ikke klart når de kommer, men overlater til deg å foreslå tidspunkt og reisemål som du tror de kan ha glede av. De vil helst ha noen forslag å vurdere før de bestemmer seg.

Tekst: Judith Nilsen og Thomas Eckersberg

Etter en tenkepause kommer du på de gamle bildene og brevene de har skrevet gjennom årene. Kanskje du kan få noen ideer der, en pekepinn på hva de likte å oppleve på sine turer?

En del leting i gamle brev og studering av bilder, gir etter hvert resultater. Det tar adskillig lengre tid enn du ville tro. Gamle minner fortjener tid, og la dem få det.

Du finner flere alternativer som du bestemmer deg for å sende over pr epost med håp om at de vil ha glede av dem.

Du sender følgende lenker: Oslo by: www.visitoslo.com Tog Oslo Bergen: www.nsb.no Hurtigruta fra Bergen til Trondheim: www.hurtigruten.no Trondheim by: www.trondheim.com Så vil du naturligvis ta dem med på hytta.

Korte avstander Her er det to muligheter – kollektivtransport eller bil. Kollektiv­ transport har vanligvis et samlet nettsted hvor du kan finne rute­ tabeller, priser og bestille billett.

Alle disse lenkene har rutetabeller som kan lastes ned. De har priser, og noen av dem har også en ruteplanlegger fra adresse til adresse. Det lønner seg å undersøke prisene – det kan være spesi­ elle tilbud på dagskort o.l.

For lengre reiser kan det være spennende å bruke www.rutebok.no.

Her kan du sette inn holdeplasser fra hele Norge – f.eks fra Oslo sentrum til Bruflat, og krysse av båt, buss, tog og fly.

Sett inn dato og tidspunkt – da får du opp alternativer. Deretter kan du klikke på de forskjellige forslagene for å se detaljer. Velg forskjellige reisemåter og se hvilket selskap som dekker den reise­ ruten som er av interesse.

For togreiser: www.nsb.no

Under menyen Togbilletter finnes en veiviser for bestilling på internett. Forhåndsbestilte billetter kan være billigere.

På www.nsb.no/togbilletter/billettautomat/ ligger en video som viser hvordan du bestiller og henter billetter fra automat.

For flyreiser: Her kan du sammenligne priser på www.sas.no og www.norwegian.no

For korte bilreiser er Gule Sider – www.gulesider.no behjelpelig med kart over en reise mellom to steder med kjøreruter og tids­ bruk.

Noen av dere har sikkert GPS som dere også bruker i bilen. Det er imidlertid lurt å ta en avstemning mellom å bruke et vanlig kart og GPS eller Gule Siders anbefalinger. Jeg ble anbefalt å ta en sving til venstre midt i en tunnelvegg – systemet hadde ikke tatt høyde for nye utbygginger!

Lange avstander Da må du kanskje ta båt og fly i tillegg, og sannsynligvis overnatte på hotell eller pensjonat.

Noen eksempler: For Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Vestfold, Tele­ mark og Østfold www.ruter.no For begge Agder-fylkene www.177-agder.no For Rogaland www.kolumbus.no For Bergen www.bergen.info/transport-i-bergen.html For Trondheim www.team-trafikk.no For Troms og Nordland www.cominor.no NOR-WAY Bussekspress er et landsdekkende selskap www.nor-way.no.

Nettbuss dekker også flere landsdeler www.nettbuss.no.

For hotell og pensjonat: Her kan jeg anbefale www.reiselivsbasen.no. Her finnes et stort utvalg av overnattingssteder i alle byer og distrikter i Norge.

Du kan også søke på stedsnavn og overnatting på Google eller Kvasir.

Annet Noen hotellkjeder har medlemskap med fordeler – bl.a. Rica, www.rica.no, Thon www.thonhotels.no og Fjordpass www.fjordpass.no.

17

avisen

Sommerkurs

Ferie og Data 2012 Seniornetts sommerkurs gir en unik mulighet til å kombinere det ­ønskelige med det nyttige og det hyggelige. Det er et 5 dagers tilbud til seniorer til å tilegne seg datakunnskap på ulike nivåer.

Tekst og foto: Joop Cuppen

Responsen var positiv og vi fikk hjelp av totalt 10 frivillige veiledere fra klubbene i Sandefjord, Nøtterøy og Tønsberg. Den hjelpen vi fikk av dem var avgjørende for å kunne arrangere disse dagene i Melsomvik.

Seniornett Norge takker for all hjelp vi fikk fra disse klubbene.

Mennesker har ulik kompetanse også der det gjelder bruk av digitale hjelpemidler som PC, nettbrett m.m. Sommerkurset gir et tilbud til både de som er helt i startfasen, de som er litt viderekomne samt de som ønsker å utvide eller vedlikeholde sin kunn­ skap på spesifikke områder.

Målet er å skape et læringsmiljø der alle skal oppleve mestring av det de ønsket å lære. Sommerkurset er lagt opp til at alle skal få oppgaver som passer dem.

Etter å ha arrangert Seniornetts Sommer­ kurs «Ferie og Data» i Gausdal de siste 2 år, valgte vi sist sommer Norsk Senter for Senior­utvikling i Melsomvik som base for kurset. Stedet ble valgt pga. gode kurs- og

boforhold, god mat, et flott og rolig område samt nærheten til en del severdigheter, som til slutt ble et komplett pakke.

Det var tre kurstrinn å velge mellom : Kurs 1. Nybegynnere med bl.a. gode råd ved kjøp av datautstyr, bruk av mus, tastatur, skjerm, internett og enkle søk.

Kurs 2. Litt øvede med opplæring i enkel tekstbehandling, internett, epost, billettbestilling m.m.

Kurs 3. Temakurs med spesielle temaer som slektsforskning, foto og data, sikkerhet, sosiale medier og nettbrett.

I tillegg ønsker vi å tilby en del sosiale akti­ viteter og utflukter, slik at de 5 dagene oppleves som «Ferie og Data».

Programmet for 2012 inneholdt både grillaften, pizzaparty, utflukt til Verdens Ende på Tjøme samt en festmiddag med underholdning. Alt var godt organisert i samarbeid med de ansatte fra Senteret i Melsomvik.

I år har Seniornett prøvet en ny organise­ ring av kurset. Det nye var at vi inviterte noen Seniornett-klubber til å bidra med veiledere på alle 3 kursene.

Tilbud som «Sommerkurs Ferie og Data» kan være et supplement til det klubbene driver med.

Arbeidet i de lokale Seniornett-klubbene sammen med aktiviteter som «Ferie og Data» bidrar til å skape forståelse for hvor viktig det er å kunne delta i det digitale samfunnet. Arbeidet hjelper til å bygge ned fordommer mot digitaliseringen.

Mest av alt gir det verdifull kompetanse til å bruke PCen mer eller prøve ut andre nye digitale hjelpemidler som nettbrett, smart­ telefon m.m. Ved å delta i dette, blir de en del av det moderne samfunnet.

Ferie og Data 2012 har vist seg til å gi delta­ gere den ekstra motivasjon og inspirasjon som vi hadde håpet på. Tilbakemeldingene var stort sett positive. Seniornett er takk­ nemlig for det, og det gir også inspirasjon og motivasjon til å fortsette med vårt viktige arbeid.

Vi er også takknemlig for noen kritiske røster mht. kurset og vil ta hensyn til dette ved organisering av nye arrangementer.

Takk til alle deltagere, takk til de 10 gode hjelperne, takk til ansatte og frivillige i Melsomvik.

Motivere – Lære opp – Vedlikeholde

18

avisen

Seniornett

Møteplassen Elverum

Lokalavis på besøk Stein A Andreassen leder Seniornett Møteplassen Elverum.

Den 10. oktober 2012 sto det et stykke om kursvirksomheten vår i Østlendingen. Det var god omtale av vårt arbeide.

De fleste er damer Populære tilbud nå om dagen er hobby­ grupper, trim, dans og andre sosiale aktivi­ teter som de ulike foreningene legger til Møteplassen. Mye av aktivitetene knytter seg opp mot den trivelige kafeen.

Møteplassen ble etablert i 2010, men har ventet på et tilfredsstillende sted å være.

I 2012 flyttet vi inn i nyrestaurerte lokaler som vi leier av Elverum kommune. De 300 m2 har allerede blitt i minste laget, men Møteplassen kan i tillegg leie arealer som er disponible i Kommunehuset Folkevang hvor vi er lokalisert.

Opprinnelsen til Møteplassen er Eldre­ klubben i Elverum der IT-opplæring av eldre har vært et tema i mange år. Etter litt «lokal landflyktighet» ble Seniornett Møte­ plassen Elverum etablert sommeren 2011.

Nettadressen til Møteplassen Elverum: www.moteplassen.elverum.no

Det dreier seg om å knekke IT-koden mener de eldre Interessen og forståelsen av behovet for IT-kunnskap er stadig økende blant eldre i Elverum. Frem til jul er elevlistene fulle. Vi har gjennomført kurs for ca. 50 personer i oktober og november.

Det er flest damer som melder seg på kurs.

De mener sjøl at det er fordi at de tør.

Vi har fått stor respekt for 75 år gamle damer som kommer med sin nyervervede laptop under armen. De kommer ikke bare for en kopp kaffe og en hyggelig prat. De har kommet for å «knekke koden».

Hva vil samfunnet kreve av de eldre?

I en slik situasjon er det naturlig å stille spørsmål om hva slags kompetansekrav samfunnet vil stille til oss eldre for at vi skal kunne forholde oss til all teknologi som synes å bli helt nødvendig i åra frem­ over. Det prates det mye om.

De fleste har funnet løsninger på å betjene sin økonomi. Litt verre er det å definere hva velferdsteknologi er for noe. Hva krever det av oss? Hva med skatt og kommunale tjene­ ster? Hvor får vi kunnskapen? I disse spørs­ målene ligger det grobunn for usikkerhet.

Her er bildet fra Østlendingen. Damene var kurselever på trinn 1.1 kurset som startet 24. september. Fra venstre Ragnhild Glad-Ørbakk, Margrethe Grindalen og Ingebjørg Hille-Dahl.

Våre hjelpere Vi har inngått avtale med Elverum videregå­ ende skole som støtter oss med elever i undervisningen. De er hyggelige og flinke.

Det gir gode resultater.

Vi benytter oss av manualene vi får fra Seniornett Norge. De sentrale fordelsavta­ lene er populære.

Vi har inngått fordelsavtale med Euronics Elverum, Trygve Bekk AS. Der kan medlem­ mene blant annet få kontrollert om PCen har rett programvare installert

Veien videre i vår klubb Det blir å variere kurstilbudene for de ulike målgruppene.

Det er viktig at de som har blitt medlemmer hos oss kan finne sosiale tilbud og tilhørighet i klubben. Klubbkulturen vil vi utvikle.

Foto: Arne Nersveen

En utfordring som må tas på alvor, er å lage kurstilbud som favner flere nivåer og interesser. Fra kurs som starter med av/på knappen til det å lete frem spennende reisemål eller ta i bruk sosiale media.

Mange har forventninger om å bli selv­ hjulpne i det samfunnet vi lever i. Mange vil lykkes og ha stor glede av det. Nå om dagen er det mange som har fokus på internett, epost, skype, billedbehandling (foto) og sosiale media. Kurs i nettbrett og slektsfors­ kning vil komme etter nyttår.

Foto: Bjørn-Frode Løvlund, Østlendingen

Klubben vår er en del av Møteplassens samlede virksomhet. Det står 35 lokale frivillige foreninger bak Møteplassen. Det er varierte tilbud i hovedsak for oss på 55+ men også for andre som ønsker å benytte seg av sosiale tilbud eller å dyrke sine fritidssysler. Møteplassen er åpen for alle.

Klubben For å drive denne spennende og nyttige virksomheten er det nedsatt et styre på 5 personer, med en klubbleder. Vi planlegger og gjennomfører alle aktiviteter sammen med andre hjelpere. Det er frivillig og ulønnet arbeid.

Fra venstre: Kai Jøran Meland, Silje ­Edvardsen og Jonas Dahl Bekkevold fra ­Elverum videregående skole.

19

avisen

Seniornett Trondheim

– En tid for alt Seniornett Trondheim ble etablert i 2006. I 2009 inngikk vi en s­ amarbeidsavtale med Trondheim kommune og ble tilknyttet ­kommunens 55+ program.

Tekst: Hjørdis Krogh

Vi holder til i «Gulhuset» på Voll gård sammen med Strinda Frivilligsentral. Fra datarommet kan kursdeltakerne kikke ut på de landlige omgivelsene der hester, sauer og geiter beiter. Siden 2009 har vi stilt opp med frivillige på datakursene, drevet datakafé, hatt temamøter og drevet veiledning på byens bibliotek. Trondheim kommune har hele tiden vært vår uunnværlige støtte­ spiller.

Grunnkurs – et must i tiden Behovet for begynneropplæring var stort da Seniornett Trondheim ble etablert. De 10 plassene på hvert kurs ble fort fylt opp etter annonsering i «Den kulturelle Spaser­ stokken», kommunens avisannonser om aktiviteter og tilbud til seniorbefolkningen i Trondheim. Kursene ble i begynnelsen holdt av kommunens folk. I det siste året har kommunen «outsourcet» datakursene sine til «vår mann på huset», Tomas Munkvold, godt assistert av frivillige fra Seniornett.

Noen av de første kursdeltakerne hadde tidligere ikke tatt i en datamaskin, og en medhjelper bakerst i klassen kunne raskt berolige en lett nervøs pensjonist som ikke fikk frem den riktige nettsiden på første forsøk. Plutselig var ikke datamaskinen så skremmende lenger, og det ble regelrett moro å legge kabal på PCen! Grunnkursene har vært bærebjelken i kurstilbudet – opp til nå.

Datakafeen – det sosiale aspektet Trondheim kommune har stilt gratis lokaler til disposisjon i Gulhuset. Datakafeen hver mandag byr både på datahjelp og den gode kombinasjonen av kaffe og vafler til en billig penge. Et samarbeid med Lions sørger for at vi kan dele på bemanningen av kafeen. Gratis parkering er også et pluss.

Temamøter for de litt viderekomne Listen er lang over temaer som har vært tatt opp på medlemsmøtene, som har vært

arrangert 7-8 ganger i året. Temaene avspeiler hvilke kunnskaper det kan være kjekt å ha for de aller fleste. Det har vært bruk av nettbank, sikkerhetskopiering, lagring av bilder, sosiale medier, kjøp over internett, slektsforskning, internettelefonen Skype med flere. Oppmøtet har variert avhengig av tema. Vanligvis møter mellom 10 - 25 medlemmer.

Trondheim har et stort tilbud til eldre, byen har hele 93 pensjonistforeninger. Det er med andre ord stor konkurranse om de eldres tid og interesser.

Gratis hjelp på bibliotekene Trondheim er i den heldige situasjon at byen har mange datakyndige seniorer. Vi er ikke teknologihovedstaden for ingenting!

Fra 2010 har Seniornett tilbudt PC-veiled­ ning og enklere problemløsning til biblio­ tekenes eldre brukere. Folk kan bestille time hos et av våre medlemmer, en nettravn, som er tilgjengelig noen timer hver onsdag på alle seks bibliotek i byen.

Dette flotte tilbudet er for lite kjent, og det er skiftende pågang.

Datamaskinene er riktignok i flittig bruk, men mest av unge mennesker og innvan­ drere. Seniorene som benytter seg av Seni­ ornetts opplæringstilbud er ofte interes­ serte «gjengangere».

Hjemmebesøk Seniornett Trondheim har satt i gang en forsøksordning med hjemmebesøk. Det kan være vanskelig for mange å forklare på telefon hva som er i veien med PCen. En av våre nettravner kommer og vurderer situa­ sjonen. Er det en enkel sak, fikses den på stedet. Hvis ikke, kan nettravnen høyst sannsynlig gi råd om hva som må til. Fore­ løpig er det for tidlig å si hvor etterspurt dette tilbudet blir.

Et veiskille Det er klare tegn på at Seniornett Trond­ heim er kommet til et veiskille. Vi er ferdig med første etappe av foreningsvirksom­ heten. De mest motiverte seniorer har tatt grunnkurs og etterspør nå mer spesialiserte kurs. Vi har skummet fløten av det letteste markedet. Nå må det sterkere virkemidler til for å få større grupper av de eldre på banen.

Hvor mange nye grupper av eldre kan vi få hjulpet i gang med dagens ordning? Vi diskuterer å utvide virksomheten ved å samarbeide med aktører som rår over mer sentrumsnære alternativer enn Voll gård.

Tiden er nok kommet for å ta nye grep sammen med biblioteket og andre sentrale aktører i dataverdenen.

I siste nummer av Seniornettavisen stilte Tore Langemyr Larsen spørsmålet: Hvor går Seniornett? Her kom det fram tanker som Seniornett Trondheim kan identifisere seg med. En av mulighetene er å finne vegen sammen med andre aktører i Trondheim, f.eks samarbeid med SINTEFs forsknings­ gruppe Co-living (velferdsteknologi) og Seniortorget (kommunens 55+).

Nettbrett neste Den teknologiske utviklingen har tatt en vending der den tradisjonelle PCen i stor grad blir skiftet ut med smarttelefoner og nettbrett etc. Dingser og duppeditter er overalt. Styret i Seniornett Trondheim spør om hva seniorer kan være best tjent med.

Nettbrett er enkle å lære, enkle å plassere, lette å transportere. Vi har derfor gått til innkjøp av et klassesett på 10 nettbrett, og i høst skal vi prøve dem ut på seniorer.

20

avisen

SeniorPop til stor applaus Det er onsdag formiddag på Popsenteret i Oslo – museum og opplevelses­senter for norsk populærmusikk. En munter gjeng fra ­Grünerløkka seniorsenter og Pensjonistforbundet har troppet opp ­ og utgjør den aller første gruppen til å delta på omvisningstilbudet «SeniorPop». SeniorPop er en musikkhistorisk reise for de over 60.

Tekst: Inger Sanne Dalseg, foto: Popsenteret

Fra skeptiker til entusiast

Stjerne for en dag

Ved innspillingsstudioene, som inneholder både gamle og nye slagere, har LilleBa (75), som en av få, tatt utfordringen om å synge inn en låt i studio. Hun trykker seg gjennom låtvalgene, ender til slutt på Prøysens «Du skal få en dag i mårå», og viser ingen blyghet. Med en hel gjeng presset sammen rundt henne, og hodetelefoner godt plantet på toppen av lua, stemmer hun i så det ljomer over hele etasjen.

– Nå er jeg stjerne, roper LilleBa idet sangen Rundt det digitale kartbordet letes det er lagret, til stor applaus fra alle rundt. frem til Oslos mangfoldige konsertlokaler –Og vet du, akkurat nå er jeg i hvert fall og utesteder. Velg et årstall, og kartet viser under 34 altså. Dette er jo bare helt fantas­ deg både plassering, bilder og historie fra de tisk! mest populære stedene.

Målrettet strener hun opp til 3. etasje, der – Der var jeg i firrogfemti! fotostudio og design av platecover står på – Club 7 jo! planen. Med gitar over skulderen og gliset – Åh, jeg husker meg selv i den fine kjolen på plass, går blitzen, og knips – bilde til eget på vei inn til byen for å dra og danse på platecover er klart! På Popsenteret er alt lagt Rondo! opp til at man styrer sin egen opplevelse.

– Woho – hør på dette a!

Derfor er berøringsskjermene utstyrt med En som virkelig ikke er redd for å vise klare farger og enkle instruksjoner. LilleBa entusiasmen sin er Gerd (75). Lystig danser utformer platecoveret sitt med letthet og låta hun mellom de digitale skjermene mens hun redigeres flittig, mens latteren sitter løst hos nynner fornøyd til gamle slagere som hele gruppa. vennene leter frem i arkivet.

– Ja, dette hadde jo ikke vært noe gøy hvis – Sang og musikk har vært en del av livet jeg faktisk kunne synge! utbryter LilleBa. fra jeg var en neve stor. Jeg drømmer meg bort og det klør i hele kroppen. Her kan Tidsreiser og gode historier man jo være fra tidlig på morran til seint på Like ved er Tidsmaskinrommet etter hvert kveld, bryter hun ut entusiastisk og svinger fylt til randen. På en stor skjerm kan man elegant rundt på gulvet. velge tiår fra 1905 til 2005, og endring i inte­ riør, bilder og musikk skaper livlige og morsomme diskusjoner alle i mellom.

–Denne tidsmaskinen er jo praktfull. Alt er så lett å forstå og morsomt å trykke på. Man ser piler og trykker med fingeren, så her er det ikke nødvendig med forklaring engang!

Sidsel Vogelssang dulter borti omviser, Hanna, og hvisker lurt: – Altså, jeg har vært på dette Beatlesmuseet i Manchester, og det er ingenting i forhold til dette.

Selverklært skeptiske til hva de skal være med på, starter seniorene omvisningen gjennom første del av utstillingen, kalt Historievandringen. Men det tar ikke lang tid før peking, kommentarer og gledesrop strømmer på. Ved minnestasjonene, som inneholder artist-arkiver med bilder, film­ snutter, låter og biografier, bygger det raskt opp til allsang, klapping og sving på både føtter og hofter.

Den følelsen Ved oppsummering av besøket bemerker noen den umiddelbare gjenopplivingen av minner, mens andre fremhever kombina­

sjonen av musikk, bilder og historiske gjen­ stander som spesielt stort.

– Alt sammen kombinert i en setting som dette ga meg den store følelsen, sier en.

– Nesten litt som på tivoli, supplerer en annen.

– Noe av det fineste er at man ikke bare står på ett sted og ser, man beveger seg og gjør ting i stedet!

LilleBa, superstjernen uten blyghet, reiser seg opp, peker på magen sin og sier: – Det sitter her et sted, også bobler det oppover. Jeg vet ikke helt hva det er, men jeg kjenner at jeg lever!

– «Glede» kalles det, roper en av de andre muntert.

– Nå skulle vi bare hatt litt kaffe og konjakk så er det komplett, flirer en eldre herre og høster anerkjennende nikk og smil.

Popsenteret Museum og opplevelsessenter for norsk populærmusikk Trondheimsveien 2, bygg T, Inngang fra Schous plass En del av Schous kulturbryggeri på Grünerløkka, Oslo. Drives av Kulturetaten, Oslo kommune Tlf. 22 46 80 20 | www.popsenteret.no SeniorPop Omvisningstilbud for alle over 60 Arrangeres tirsdag – fredag kl. 13:00 hver uke (ved bestilling) Tilbudspris 2012: kr. 800 pr gruppe (ca. 15 pers) Spørsmål og bestilling kan sendes til senior@popsenteret.no