Seniornettavisen 2 2012

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

AVISEN

Foto: Morten Eckersberg

SEP T E MBER 2012 • 13. Å RG A NG • w w w.senior net t.no

Sikkerhet

Side

Side

9

10

Hva er hva på en PC

Side

Smarttelefoner og nettbrett

13

2

AVISEN

Innhold:

Leder Det går nesten ikke en dag uten at avisene beskriver en ny dings, det være seg en mobiltelefon som er enkel å bruke, en super smarttelefon som kan det meste, eller kanskje en espressobrygger. Her gjelder det å holde tungen rett i munnen. Det kommer stadig nye versjoner og produkter, og da melder problemet seg: skal jeg kjøpe den nye som de sier er bedre enn den jeg har? Trenger jeg virkelig alt det nye, den gamle virker jo bra, og kaffen er jo bra på gamlemåten og, for alt jeg vet, bedre.

Bestemmer du deg tilslutt for å kjøpe, hva gjør du da med den gamle? Legger den i en skuff eller setter den i et skap og glemmer den til neste opprydding? Kanskje den dukker opp når du en gang skal flytte, og du lurer på hva i all verden du engang hadde for nytte av den.

En annen og bedre mulighet er gjennvinningsstasjonen. Her ser du også alt andre har kastet, og du kan være sikker på at det ikke bare er apparater som ikke fungerer, men mange er som den du akkurat har kastet, fullt brukbare, men bare ikke «nye» nok.

Hva har du lært siden sist, eller har du gått litt i stå? I denne Seniornett-avisen finner du, jeg hadde nær sagt, alt du trenger. Her er det orientering om PC og de enkle trinnene du trenger å lære for å komme i gang.

Ikke noe for meg sier du, jeg kan alt det der. Da er det bare å bla videre, her er artikler for dem som er blitt noe drevne, og artiklene dekker både nødvendige og nyttige felt, så bare sett i gang.

Til sist en liten påminning. Synes du at du møter veggen, søk kontakt med en Seniornettklubb i nærheten. Finner du ingen, så søk i nærmiljøet etter noen som kan litt mer om data enn du kan. Vær ikke engstelig, jeg er sikker på at du finner noen som kan hjelpe. Kanskje dere etter hvert kan danne en Seniornett-klubb?

Dingser og duppeditter Internett og surfing Vedlikehold av PC Smarttelefoner og nettbrett Sikkerhet, brannmur, antivirus med mer Ordforklaringer for nybegynnere Symboler du må kunne Merke et område Hva er hva på en PC Tastatur Mus Enkel tekstbehandling Hurtigtaster Ordforklaringer for litt erfarne E-post – Hvorfor og hvordan USB – Universal Serial Bus Musikk på internett Podkaster Skype YouTube Seniornett Bø Seniornett Eid Styreleders tale Hvor går Seniornett Ferie og Data Skylagring

3 4 6 9 10 11 12 12 13 14 14 15 15 16 17 18 20 20 21 22 22 23 26 27 27 28

Redaktør Thomas Eckersberg

Vil du ha flere Seniornett-aviser? Kontakt Seniornett.

AVISEN

September 2012 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Bodil Brøgger Eli Heiberg Sølvi Kristiansen Ragnhild Reistad Anne-Mari Simers

Journalistiske bidragsytere: Thomas Eckersberg Ingeborg Moræus Hanssen Tore Langemyr Larsen Ole Rolf Roheim Astrid G. Torheim, Marius Valle Martin Viktil Tegning: Geir Helgen Foto: Inita Drava Morten Eckersberg Asbjørn Jønholt Grafisk formgiving: Idé Trykk AS, Furnes www.idetrykk.no

Trykk: Avis Trykk AS, Hamar Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Opplag: 25.000 Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo e-post: kontor@seniornett.no

3

AVISEN

Dingser og duppeditter I år er temaet for SeniorSurf-dagen «Dingser og duppeditter». I Seniornetts våravis 2012 var det en stor oversikt over nye ord for tjenester og ting. Kontakt Seniornett om du vil ha et eksemplar.

For å hjelpe møteplassene er det laget noen presentasjoner som er lagt ut på nettstedet: www.seniornett.no/Seniornett/ SeniorSurf/Ressurspakke-formoeteplassene-paa-SeniorSurf-dagen.

Der kan du finne mye nyttig.

Da Seniornett Norge startet for femten år siden, virket det som det var vanskelig å lære internett. Særlig blant eldre var det få som prøvde.

Men egentlig var det ikke så vanskelig, bare vi lærte det nødvendige med tastatur, mus, adressefelt og lenker.

Vi brukte bare internett til å sende e-post og til å finne interessante sider på www (World Wide Web – verdensveven). Det var få som hadde egen PC, men vi kunne gå på biblioteket o.l. Vi brukte fasttelefon, og telefonkiosker om vi ikke hadde det. Skulle vi se TV, måtte vi sitte i stuen.

Her er et lite utvalg fra våravisen: AMS – fjernstyrt strømmåler

Offentlige tjenester på nett, Minside, Altinn

AMS er en strømmåler som sender informasjon om strømforbruket rett til kraftselskapet.

Da vil du slippe å lese det av selv. Strømforbruket kan registreres fra time til time. Du vil lett kunne se hvor mye strøm du har brukt, og hva regningen din vil komme på, på en skjerm ved strømmåleren.

Mange offentlige tjenester er nå tilgjengelig via internett. Dette gjør at du slipper å forholde deg til forskjellige etater når du for eksempel skal levere skjema. En student kan søke studielån via nett, og en som skal melde flytting til Folkeregisteret gjør dette på samme nettside. Det er i hovedsak tjenesten Minside, www.norge.no/ minside, som benyttes av private, mens bedrifter i hovedsak forholder seg til tjenesten Altinn.

Sistnevnte kan imidlertid også brukes til innlevering av selvangivelse.

Billettkjøp på automat I stedet for å kjøpe billetter til for eksempel tog eller kino av en person bak en luke, kan man kjøpe billetter gjennom en automat. Skal du kjøpe en togbillett kan du enkelt og greit trykke på stasjonen du skal til, betale billetten i automaten, og så får du en vanlig papirbillett du viser til konduktøren på toget.

DAB-radio En DAB-radio er en radio som mottar digitale radiosignaler. Disse signalene kan kun mottas av slike radioer. Fordelene med DAB-radio er at det er plass til langt flere radiostasjoner i eteren, og at lydkvaliteten er bedre.

E-bøker Siden da har det vært en rivende utvikling, markedet har eksplodert. Vi har ikke bare PCer, men også mobil, smarttelefon og nettbrett.

De kommer stadig i nye utgaver. Det kan være vanskelig å følge med og mestre nye måter å bruke dem på.

Ikke bare er det stadig nye duppeditter, også alle slags tjenester tilbys elektronisk.

Mange av dem er blitt en selvfølge. Tavler som viser i sanntid når neste tog, buss og trikk kommer, er et eksempel.

E-bøker er datafiler med tekst og bilder som kan leses på PCen, mobiltelefoner, nettbrett eller en egen e-bokleser.

Lesebrett, e-bokleser Lesebrett, e-bokleser eller leseplate, er håndholdte brett med store skjermer som kan brukes til å lese elektroniske dokumenter. Lesebrettene er laget for å lese tekst, og skjermene er tilpasset denne bruken.

Nettbank En nettbank er enkelt forklart en nettside hvor du kan utføre banktjenester, som å betale regninger og se kontoutskriften din. Alle banker tilbyr nettbank. For å ta i bruk en nettbanktjeneste må du først registrere deg som nettbankkunde hos din bank. Dette er enklere enn å gå i banken eller å bruke telegiro, da du i ro og mak kan betale regningene dine når du vil.

QR (Quick Response) En QR-kode er en todimensjonal strekkodelignende kode som kan leses av med kameraet til en mobiltelefon. Du peker enkelt og greit kameraet mot koden, og så tolker mobiltelefonen hva koden inneholder. Disse kodene kan inneholde alt fra tekst til internettadresser.

Velferdsteknologi Velferdsteknologi omfatter alle typer teknologier som har et brukerperspektiv og har som formål å bedre kvaliteten av velferdstjenester via økt selvhjulpenhet, uavhengighet og verdighet for mottakere av helse- og omsorgstjenester.

Velferdsteknologi er spesielt rettet mot eldre mennesker, personer med kroniske sykdommer eller personer med funksjonsnedsettelse i ulike former. Ulike typer teknologi kan understøtte og forsterke for eksempel trygghet, sikkerhet, daglige gjøremål, sosial kontakt, fysisk aktivitet og mobilitet. (Kilde: www.sintef.no)

Været på nett Du trenger ikke å vente på værmeldingen etter Dagsrevyen for å finne ut hvordan været blir i morgen. Det finnes mange nettsteder som tilbyr værmeldinger. En av de mest populære i Norge er yr.no. Her kan du se været nå, i morgen og langtidsvarsler for åtte millioner steder over hele verden.

4

AVISEN

Internett og surfing Her er de viktigste begrepene du trenger å kjenne til, og fremgangsmåten for å finne frem på internett.

Tekst: Marius Valle – Tegning: Geir Helgen

Du har sikkert hørt om internett. Dette er et begrep som inneholder svært mye, men de fleste av oss bruker «internett» om nettsider. Om noen sier «å gå på internett» mener de altså i de fleste tilfeller å besøke nettsider med PCen din, en smarttelefon eller andre enheter som er koblet til internett.

For å se en nettside trenger du noe som heter en nettleser. Dette er et program som laster ned nettsidene fra internett og viser dem på PCen din.

Før vi går nærmere inn på hvordan du bruker dem skal vi se litt på hva en nettside, nettleser og en nettadresse er.

Hva er en nettside?

En nettside er et dokument som består av tekst, bilder og annen informasjon. Du kan se på en nettside som en slags brosjyre som presenterer innhold av forskjellige typer.

I sin enkleste form er en nettside bare tekst, men den kan også inneholde video, lyd og mye annet.

En nettside inneholder som oftest mer informasjon enn den du ser akkurat når du har åpnet den. Du kan rulle deg nedover nettsiden for å se mer av innhold, akkurat som du ruller deg nedover i et tekstdokument på PCen din.

Hva er en nettleser?

For å vise en nettside trenger du et program som kalles en nettleser. Nettleseren kan koble seg til internett, og henter inn de nettsidene du ønsker å lese.

Det finnes en rekke forskjellige nettlesere å velge mellom, men det betyr ikke så mye hvilken du velger – alle sammen kan vise alle nettsidene på internett.

Her er noen eksempler på populære nettlesere: – Internet Explorer – Chrome – FireFox – Opera – Safari

Hva er en nettadresse?

For å vise en nettside trenger du å vite nettadressen til siden.

Du kan se for deg internett som et bibliotek med all verdens bøker, og nettsidene som bøkene. Du kan når som helst finne frem en bok og slå opp på en hvilken som helst side. Men som i biblioteket trenger du en oversikt over hvilke hyller som inneholder de forskjellige bøkene, og nettleseren gir deg denne oversikten.

Mens bøkene på biblioteket er organisert i hyller med nummer, er internettsidene organisert med det som kalles nettadresser.

Hver internettside har sin egen, helt unike adresse. En internettadresse ser for eksempel slik ut: http://www.seniornett.no

Den viktigste delen av denne adressen er «www.seniornett.no». Om du bare skriver inn «seniornett.no» i nettleseren vil den fylle ut resten selv. De aller fleste nettsider kan dessuten åpnes uten at du skriver inn www. foran. Skriver du bare inn «seniornett.no» kommer du til samme side.

En nettside inngår som flere sider i et nettsted. I dette tilfellet kommer du til forsiden av nettstedet til Seniornett når du skriver inn nettadressen. Et nettsted inneholder flere nettsider.

Last inn på nytt: En annen praktisk knapp er «Oppdater». Trykker du på denne knappen vil nettsiden hentes inn på nytt.

Det kan være praktisk på nettsider som endrer seg ofte, for eksempel nettaviser.

Faner: Nettleseren din kan ha flere nettsider åpne samtidig. Dette er smart om du vil spare en nettside til senere, eller om du leser informasjon fra flere sider samtidig.

Fanene vises som små arkfaner på toppen av nettlesere, og du veksler mellom dem ved å trykke på de forskjellige fanene.

Slik er nettsider bygget opp Når du skriver inn en nettadresse lastes altså nettsiden inn i nettleseren. Nettsider ser ganske forskjellige ut, men prinsippet er det samme for så godt som alle nettsider.

Det blir omtrent som forskjellige aviser – de er designet på forskjellige måter, men de er like på den måten at bildene hører til teksten, og at du blar deg mot høyre.

Nettsidene har mye informasjon. Øverst på siden finner du som regel logoen til nettsiden og en meny. Nedover på nettsiden finner du innholdet.

Lenker Slik fungerer nettleseren Som du ser er nettleseren et verktøy du er nødt til å ha for å kunne bruke internett.

Det er heldigvis ikke vanskelig å bruke en nettleser, men du må vite hvordan de grunnleggende funksjonene fungerer.

Nettleseren er i hovedsak delt opp i to deler: Den største delen er den hvor nettsiden du leser, vises. Over denne igjen er det en mindre del, hvor du finner de viktigste kontrollene.

Adressefeltet: Internettadressen skriver du inn i adressefeltet. Dette finner du øverst i nettleseren, som et langt hvitt felt. Du trykker i feltet og skriver deretter inn adressen, for eksempel seniornett.no, og trykker Enter. Nå laster nettleseren inn nettsiden.

Tilbake-knappen: Øverst i nettleseren finner du også en annen viktig funksjon.

Tilbake-knappen lar deg gå tilbake til den forrige nettsiden du viste, slik at du slipper å skrive inn nettadressen på nytt.

En viktig del av alle nettsider er noe som kalles «lenker». En lenke inneholder en nettadresse, og når du trykker på lenken forstår nettleseren at den skal åpne den nettadressen.

Lenkene er markert i tekst med en annen farge enn resten av teksten. Den er som regel blå, mens resten av teksten er sort.

Lenker kan også finnes i bilder, men det er gjerne ikke like lett å se, da de ikke er markerte som teksten.

En enkel måte å se om tekst eller bilder er lenker er å følge med på musepekeren.

Dersom denne endrer seg fra en pil til en hånd med pekefinger når du holder den over noe, er det en lenke.

Menyer De fleste nettsider har menyer. Disse ligger gjerne på toppen av siden, eller på venstre side. De inneholder lenker til forskjellige sider på nettstedet du besøker. Ved å klikke

5

AVISEN

på disse lenkene kommer du til forskjellige sider på nettstedet.

Noen menyer har flere lenker samlet i en liste under hvert menyvalg. Om du beveger musepekeren over en slik lenke, vil det dukke opp en liste med flere lenker som fører til sider om samme tema.

Du kan klikke på disse.

Eksempel: Om du åpner seniornett.no og beveger musepekeren over «Om oss» i menyen, kommer det frem en liste.

Trykker du så på «Kontakt» i denne listen, åpnes nettsiden som inneholder kontaktinformasjon for Seniornett.

Reklame Du kommer raskt til å møte på reklamer på nettsider. Svært mange nettsider, spesielt nettaviser, er finansiert av reklameinntekter. Mange av reklamene vil du kjenne igjen som reklame, mens andre ikke er så lette å gjenkjenne.

Dersom du klikker på en reklame uten å mene det, kan du trykke på Tilbakeknappen i nettleseren for å komme tilbake til siden du var på.

Finn frem på internett Nå som du vet hva de viktigste funksjonene er, kan du finne frem på internett. Det er forskjellige måter å gjøre dette på.

Den mest grunnleggende er selvsagt å huske adressene til forskjellige nettsteder.

Noen er det naturlig at du kjenner til, som adressen til VG Nett: www.vg.no.

Bokmerker/favoritter Det er også mulig å lagre adressen til nettsider du ønsker å besøke igjen senere.

Dette kalles bokmerker eller favoritter, avhengig av hvilken nettleser du bruker.

Det er lett å lagre en nettside som bokmerke eller favoritt.

Hvordan dette fungerer varierer fra nettleser til nettleser, men felles for de fleste er at du kan trykke på tastene «Ctrl» og «D» samtidig for å lagre siden som et bokmerke.

Dersom du bruker nettleseren Internet Explorer finner du bokmerkene dine ved å trykke på stjerne-symbolet i øverste høyre hjørne av nettleseren.

Tegning Geir Helgen

Søk En svært nyttig og viktig måte å finne frem på internett er å søke. Da benytter du en nettside som kalles en søkemotor. Dette er en nettside hvor du kan skrive inn hva du leter etter, og få forslag til nettsider basert på søket ditt.

Den viktigste søkemotoren du trenger å kjenne heter Google.no. For å åpne Google. no skriver du bare dette inn i adressefeltet til nettleseren. Da får du en hvit side med Google-logoen og et felt hvor du kan skrive inn hva du søker etter. Når du vil søke trykker du på knappen Enter.

Det er flere måter å søke på. Den enkleste er å bare skrive ett eller flere stikkord.

Dette er også den beste måten å søke på.

Eksempel: La oss si at du skal søke etter hoteller i Barcelona. Da skriver du inn «hoteller Barcelona».

Om du skriver «billige hoteller i nærheten av stranden i Barcelona» vil du få færre resultater.

Resultatene presenteres i en liste med lenker. Du kan se litt av informasjonen på nettsidene under lenken. Ved å se hva som står her, kan du raskt avgjøre om treffet er relevant til søket ditt.

Søkemotoren er den viktigste måten å finne veien rundt på internett. Ikke bare fordi du kan finne nettsider som handler om et spesielt tema, men også fordi du kan finne nettsiden til et firma, finne nettsider som lar deg finne annen informasjon og egentlig alt annet som finnes på internett.

Dersom du søker etter nettsiden til en malingsbutikk trenger du bare å søke etter firmanavnet på Google.no.

Dersom du ønsker å finne ut mer om et tema du er interessert i, kan du finne dette ved å søke.

La oss si at du for eksempel har hørt noen snakke om noe som heter «Skype». Da kan du forsøke å skrive inn «Skype» på Google. no, så får du en hel del lenker til nettsider med mer informasjon om hva dette er for noe.

I det hele tatt er altså søk det mest nyttige verktøyet du har tilgjengelig når du vil finne informasjon på internett.

Lenkesamlinger Det er også greit å vite om noen såkalte lenkesamlinger. Dette er nettsider som har lenker til nettsider sortert i en slags katalog.

En av de mest kjente norske sidene heter www.startsiden.no. På denne nettsiden kan du bla deg nedover for å finne lenker til en rekke aviser, sider med værmeldinger, og ikke minst kategorier.

Under «Kategorier» finner du forskjellige tema sortert alfabetisk. Dersom du for eksempel trykker på «Oppskrifter» får du opp en nettside med lenker til mange sider som handler om matoppskrifter.

6

AVISEN

Vedlikehold av PC Vedlikehold av PCen og komponentene kan spare deg for mye tid og krefter senere. Som så mange andre ting trenger også PCen og programvaren tilsyn.

Tekst og foto: Thomas Eckersberg

PC En PC er nesten som en bil, den trenger vedlikehold og service. En del av dette kan du gjøre selv uten å ha den store datakunnskapen eller erfaringen.

En PC utvikler en del varme som den bruker vifter til å kvitte seg med, så la det være litt plass i front og bak kabinettet til utlufting.

Når viften i PCen flytter luft, følger det med støv som setter seg fast og minsker effektiviteten. I verste fall kan PCen gå i stykker hvis den ikke renses. Skru av strømmen. Ta av dekselet på kabinettet og sjekk om viftene er fulle av støv (gjøres minst en gang i året). Bruk helst trykkluft hvis det er tilgjengelig, til å rengjøre viftene og strømforsyningen i PCen. Støvsuger kan brukes med forsiktighet. Det er også en god skikk å få vekk støvet når du måtte ha bruk for å ta av dekslet for å oppgradere eller lignende. Dette gjelder bare stasjonære PCer. PC-utstyr bør generelt ikke utsettes for sterk sol. Dette gjelder også selve PC-boksen.

Lynnedslag i nærheten kan forårsake en spenningspuls på nettet (høy spenning i stikkontakten i et øyeblikk). Dette kan

ødelegge komponenter i PCen. Ustabil spenning på nettet kan også, over lengre tid, være skadelig. For å sikre seg mot slikt, kan man bruke et overspenningsvern i strømtilførselen.

Pass på at PCen ikke blir utsatt for støt, f.eks. røff behandling ved flytting. Det er spesielt harddisken som er utsatt.

Mus Hvis markøren begynner å rykke og ikke følger med når du beveger musen jevnt over musematten, kan dette komme av hår og smuss på musematten eller i musen.

Rengjør musematten forsiktig med såpe og vann eller kjøp ny, de er normalt ikke dyre.

Snu musen og skru ut dekselet som holder museballen i den retningen som pilene viser. Ta ut kulen og rens for hår og smuss.

Det kan være støv på rullene som overfører bevegelsen fra museballen. Dette må fjernes, blås ut støvet eller bruk q-tips forsiktig.

Dette gjelder imidlertid ikke de nyere musene (laser og trådløs).

Tastatur Støv og drikke er tastaturets største fiende.

Normalt kan du bare bruke støvsugeren til

å fjerne støv. Hvis det er smuss som sitter fast, lar du en fuktig klut ligge over tastaturet i 10 minutter, så vil det meste løsne.

Skulle du være så uheldig å søle brus eller kaffe ned i tastaturet, må du koble dette fra med en gang og tørke vekk sølet. Det kan tørkes forsiktig av med lunkent såpevann.

Men det kan gå i stykker, så dette gjøres på eget ansvar. Tastaturet må være helt tørt før det tas i bruk og bør ha tørket minst et par dager.

Om du søler i tastaturet på en bærbar må du være rask til å tørke opp og snu PCen opp ned slik at det flytende renner ut. Har du flaks kan det gå bra. Det mest riktige svaret her er: DØD PC. Aldri ha noe flytende i nærheten av en bærbar PC, selv om den ikke står på.

Skjerm Det samler seg støv på skjermen, og det bør du tørke av regelmessig. Bruk en dertil egnet klut.

Skjermen bør ikke stå på døgnet rundt.

Skjermsparer er imidlertid ikke så viktig som før. Tidligere kunne deler av bildet brenne seg fast i skjermen. Det skjer ikke ofte med nye skjermer. Likevel kan det være like greit å ganske enkelt slå av skjermen.

Printere og skannere Printere og skannere liker ikke støv. Du bør forsøke å forhindre at det kommer støv ned i dem. Husk å tørke støv ofte av disse.

Som nesten alt annet utstyr bør de ikke utsettes for direkte sollys.

For å få gode bilder må naturligvis glassplaten på skanneren være fri for flekker og støv. En vanlig fuktig papirklut som ikke loer og uten vaskemiddel er passende for renhold.

Skulle du ha problemer med arkmatingen, f.eks. at printeren tar to ark i slengen eller ikke klarer å dra arket ned, kan du prøve med en annen type papir. Som oftest vil en blekkskriver virke best med A4-ark som er beregnet for blekkskrivere.

Forskjellig papir gir også forskjellig kvalitet på skrift og grafikk. 100 grams papir gir vanligvis penere utskrift enn 80 grams papir.

7

AVISEN

Digitalkamera Les bruksanvisningen og sjekk hvilke temperaturer kameraet er beregnet for. De fleste digitale kamera kan ta skade av å bli brukt i minusgrader eller ved fuktighet.

Husk at batteriet i kameraet må være fulladet når du kopierer bilder til PCen. Med et dårlig ladet batteri vil du kunne miste bildene i overførings-prosessen.

Minnepinne Minnepinne er en hendig liten lagringsenhet. Den gjør det enkelt å ta med filene til andre PCer for å vise bilder eller arbeide videre.

Husk at det ikke er bare å nappe enheten ut av USB-kontakten. Det er nødvendig å følge riktig prosedyre for ikke å miste/ ødelegge filinnhold. Du må lukke alle programmer som du har åpnet fra minnepinnen samt lukke alle bibliotekene (arkivene) før du løser ut.

Etter å ha klikket på Løs ut…, vil du få beskjed om det er trygt å fjerne maskinvare, eller at den ikke er ferdig.

Bildene under viser Windows 7, på Windows Vista og Windows XP peker pilen for skjulte ikoner til venstre, men sitter på samme sted.

Vedlikehold av programvare og lignende Hvorfor går PCen så tregt? Hvorfor har jeg ikke mer plass på harddisken? Om du tror det er nok å tørke støv av skjermen, så må du tro om igjen.

Tenk på PCen som et skrivebord: Du har skuffer med masse ting i, og på overflaten har du de viktige og mest brukte tingene.

Om du bare kaster ting ned i skuffene uten å organisere dem blir det fort rot og vanskelig å finne frem. Mappene på PCen er som skuffene, organisert som i et arkiv.

Filene, slik som dokumenter og bilder, er alle «tingene» som plasseres i mappene.

Organisere filer og mapper Det er en god ide å sortere de forskjellige typer filer du har. Lag mapper for dokumenter o.l. om du har mye av dette. Du får bedre oversikt over hva som tar plass.

I de nyeste versjonene av Windows følger det med egne mapper for dokumenter, musikk, bilder og videoer som ligger under Windows Utforsker. Plasser all musikken din i musikk-mappen og bilder i bildemappen.

Det er viktig å sortere enda mer i de forskjellige mappene om du har mange filer.

Lag undermapper for sjanger, artist, kategori, osv. for å gjøre det mer oversiktlig.

Slett filer du aldri bruker. Legg filer du ikke bruker så ofte, men vil ta vare på (filmer f.eks.) over på en DVD, minnepinne eller en ekstern harddisk.

Når du har gjort dette, er det viktig å ha kontroll over hvor alt ligger. Når du f.eks. laster ned filer fra internett, er det lurt å legge dem i riktig mappe og ikke usortert utover harddisken. Da blir det lettere å finne tilbake til filene senere.

Diskopprydding Selv om du er ryddig og organisert, så oppstår det unødvendig «rot» på PCen. Det er alle programmene som sørger for dette.

Enkelte programmer trenger bl.a. å lagre data midlertidig. Dette kan etter en lengre periode hope seg opp og ta unødvendig plass. Det følger et verktøy med Windows som heter Diskopprydding. Du kan bruke dette for å søke etter og fjerne midlertidige filer og annet.

Velg Startknappen – Alle programmer Tilbehør – Systemverktøy - Diskopprydding. En liten dialogboks kommer opp, velg stasjonen du ønsker å rydde opp på, for eksempel [C:] og trykk ok. En ny dialogboks kommer opp, der du krysser av for hvilke mapper du vil rydde opp på. Klikk ok. Du får et siste sikkerhets-spørsmål om du er sikker på at du vil slette disse filene.

Trykk ja. Nå rydder maskinen opp selv i de mappene du har valgt.

Heldigvis følger det et verktøy med Windows som ordner opp og organiserer for best ytelse. Det er lurt å bruke dette verktøyet regelmessig for å opprettholde god ytelse på harddisken.

Du finner Defragmentering ved å velge: Start > Alle programmer > Tilbehør > Systemverktøy > Defragmentering Klikk for å åpne Diskdefragmentering.

Velg disken du vil defragmentere. Klikk Analyser disk for å finne ut om disken må defragmenteres eller ikke.

Når Windows er ferdig med å analysere disken, kan du se fragmenteringsprosenten for disken i Sist kjørt-kolonnen. Hvis dette tallet er over 10 %, bør du defragmentere disken.

Klikk Defragmenter disk. Det kan ta flere minutter til noen timer for Diskdefragmentering å fullføre, avhengig av størrelsen på harddisken og graden av defragmentering.

Du kan fremdeles bruke datamaskinen under defragmenteringen.

Hold orden på programvaren Du bør være spesielt forsiktig med programvare som er gratis. Pass på at det du installerer er av kvalitet. Du kan finne ut dette ved å f.eks. lese omtaler og kommentarer på internett.

Det er også viktig å holde seg oppdatert.

Last ned nyeste programvare på produsentens hjemmesider. Og hold Windows oppdatert ved å laste ned siste oppdateringene fra Windows Update.

Papirkurven

Kontrollert avslutning

Alt du nå har slettet ligger i papirkurven, derfor ligger alt på harddisken din ennå.

Høyreklikk på papirkurven som ligger på skrivebordet ditt og velg Åpne. Nå ser du hvor mange filer det er og hvor mye plass de tar. Velg Tøm papirkurven, eller bare høyreklikk på papirkurven og velg Tøm Papirkurven. Da tømmes papirkurven og filene du fjernet ligger ikke lenger på harddisken.

Det lønner seg å tømme papirkurven av og til for andre filer du har slettet.

For å slå av PCen, trykker du på Start og Avslutt.

Hvis maskinene har «hengt seg opp» og du ikke får avsluttet på normal måte, må du ta en kontrollert avslutning av PCen. Trykk Ctrl + Alt + Del-knappene samtidig. Da unngår du problemer med filene. Hvis dette ikke hjelper, kan du holde Av/På-knappen nede i minst 10 sekunder, til du hører at maskinen «legger seg ned».

Defragmenter harddisken Nå står det igjen bare å få Defragmentert harddisken din, altså å samle alle filene så de ligger i sektorer etter hverandre.

Harddisken er organisert med mange små sektorer, som alle filene blir fordelt på. For at skrivehastigheten skal være god nok, blir filene plassert på en spesiell måte. Dette fører til at filene ofte blir delt i mange små fragmenter. For at harddisken skal kunne lese filene igjen, må lesehodet «hoppe» fra sektor til sektor for å sette sammen filene.

Dette går tregere jo mer splittet (fragmentert) filene er.

Oppsummering Det er viktig å vite hva du installerer og laster ned fra internett. Finn dine favorittprogrammer, og unngå å ha 2-3 forskjellige av samme type. Du skal f.eks bare ha ett antivirus-program.

Det er programmene som oftest lager surr på PCen når du ikke har orden på dem. Det er som med husreglene: ikke ta vare på ting du ikke trenger! Om du vil ta vare på noe du ikke bruker ofte, så legg det på en minnepinne eller ekstern harddisk. Da får du mer plass på harddisken og orden på sakene dine.

8

AVISEN

ANNONSE

><I;8 A<EJ<E ?8;;< 8C;I@ =¥I ?8KK <E ;8K8D8JB@E% Ew B8E ?LE @BB< LEEM¤I< ;<E%

[lbXG: Æ [XkXdXjb`e\e Xcc\ bXe d\jki\

Ew F>Jw D<; E<KK9I<KK J\e`fie\kk f^ ;lBXe _Xi `ee^ kk jXdXiY\`[jXmkXc\ I DuKan er vi stolte og glade over vår samarbeidsavtale med Seniornett. Gjennom denne håper vi å bidra til at stadig flere seniorer får adgang til det digitale samfunnet, samtidig som fokus skal være på gleden og nytten av å være på Internett.

Etter hvert som samfunnet har gjort seg stadig mer avhengig av Internett, har de som ikke føler at de mestrer denne utviklingen blitt mer og mer utenfor.

Slik behøver det ikke være lenger.

Lett å bruke, lett å få hjelp

Jw C<KK <I ;<K¿ J

Én ting er å installere og ta i bruk en PC, noe annet den daglige bruk, hvor spørsmål om oppdateringer stadig dukker opp på skjermen og gjør mange PC-brukere usikre.

På dukaPC og dukaPAD ivaretas alle former for oppdateringer automatisk og skjult for brukeren. Skulle man likevel lure på noe, er det kort vei til hjelp. En egen norsk kundeservice kan svare på spørsmål og avhjelpe problemer over telefon.

B Bestill en dukaPC direkte på telefon 227 226 00 eller på www.dukapc.no

Tekniske hindre er fjernet T dukaPC og nettbrettet dukaPAD er utviklet for å kunne gi seniorer samme mulighet som alle andre. Det kreves ingen forkunnskaper om installasjon, oppkobling, oppdateringer eller teknikk.

Datamaskinen leveres med Posten.

Pakk opp, start maskinen og din dukaPC er klar til bruk. Vi ordner alt det tekniske for deg.

Du har 4 ukers full returrett på datamaskinen, da vi er sikre på at du vil trives med den.

BORDM MODELL

6.995,+ FR RAKT

Nye og gamlle medl dlemmer av Seniornett får 2 måneders gratis abonnement.

BÆR RBAR

4.995,+ FR RAKT

89FEE<D<EK D<; @EK<IE<KK GI@J BI% )00#$&DwE<; dukaPC abonnementet inkluderer Internettforbindelse med 5GB per måned, løpende oppdatering av datamaskinens programmer, og fri adgang til telefonisk hjelp.

Abonnementet har ingen bindingsperiode, og kan sies opp på dagen, dersom du skulle ønske det.

NETTB BRETT

NYHET!

Tlf. 227 226 00

9

AVISEN

Smarttelefoner og nettbrett Du trenger ikke lenger å ha en PC for å komme på internett.

Tekst: Marius Valle

Før var internettilgang forbeholdt de som hadde PC og et internettabonnement. Slik er det ikke lenger. Nå kan du nemlig gjøre det samme med smarttelefoner og nettbrett, og dermed være på internett hvor som helst.

Hva er en smarttelefon?

En smarttelefon er enkelt forklart en avansert mobiltelefon med en stor skjerm du kan styre med å trykke på skjermen med en finger. På sett og vis er en smarttelefon en liten PC som får plass i lomma.

Smarttelefoner har nettleser, kan brukes til å lese og skrive e-post for å nevne noe.

Du kan som på PCen installere programmer. Disse kalles «apper», og er veldig enkle å installere.

Noen av de mest populære smarttelefonene heter Apple iPhone og Samsung Galaxy.

Nettsider for smarttelefoner og nettbrett Det er veldig lett å surfe på internett med en smarttelefon. Men siden skjermen er veldig liten sammenlignet med en PC-skjerm er det ikke alltid så praktisk.

Mange nettsteder, og da spesielt nettaviser, har egne mobilutgaver av nettsidene som er laget for å passe til en liten mobilskjerm. Det fine med dette er at nettsiden automatisk oppdager at du bruker en smarttelefon. Da vises smarttelefon-utgaven av nettsiden i stedet. På denne versjonen er nettsiden tilpasset mindre skjerm ved at teksten vises i en smal kolonne og at bildene er mindre.

Mange nettaviser og andre nettsider har også en versjon tilpasset nettbrett. Siden nettbrettene har mye større skjerm, er disse mer lik de du ser på PCen. På nettbrett er det også praktsk mulig å laste inn de samme nettsidene som du laster inn på PCen din.

Det finnes også andre typer smarttelefoner og nettbrett, men Android og Apple er mest utbredt.

Appene lar deg gjøre alt mulig. Du kan for eksempel få en egen app for Facebook, som gjør det enkelt å laste opp bilder fra smarttelefonen din til «veggen» din på Facebook.

Andre eksempler er annonseappen fra Finn.no, som lar deg legge inn rubrikkannonser med bilder rett fra smarttelefonen eller nettbrettet, og betale direkte.

Mulighetene er nærmest uendelige, så det finnes en app til nesten ethvert behov.

Hva er et nettbrett?

Et nettbrett er nesten det samme som en smarttelefon, men har større skjerm, og kan i utgangspunktet ikke brukes til å ringe med. Nettbrettet er på sett og vis en mellomting mellom en smarttelefon og en PC. Nettbrettet fungerer på samme måte som smarttelefoner på den måten at du styrer dem med å trykke på skjermen. Man kobler ikke mus og tastatur til nettbrettet.

Nettbrettet egner seg for deg som vil surfe på internett mens du sitter i sofaen, eller som trenger tilgang til internett mens du er på farten. Som smarttelefonen er det nemlig veldig lett å ta med seg, for eksempel i en veske eller i en sekk. Det veier også langt mindre enn en bærbar PC. Det klart mest populære nettbrettet heter Apple iPad.

Apper – programmer på mobiler og nettbrett På PCen kan du installere programmer. Det kan du også på mobiltelefoner og nettbrett.

Disse programmene kalles «apper» - en forkortelse for «applikasjoner».

I motsetning til på PCen finner du alle appene i egne internettbutikker på mobiltelefonen og nettbrettet. Disse kalles appbutikker.

Har du smarttelefonen iPhone eller nettbrettet iPad, kalles denne butikken «App Store». Den finnes i menyen, og ved å trykke på denne kan du søke i et stort utvalg apper. En app kan være gratis, eller den kan koste penger.

Har du en smarttelefon eller et nettbrett med Android heter butikken «Google Play».

Det er mange produkter som har Android, blant annet smarttelefoner og nettbrett fra Samsung, HTC, LG og Sony.

Virus på smartelefoner og nettbrett Siden smarttelefonene og nettbrettene på sett og vis er små datamaskiner, finnes det også trusler. Dette er på langt nær så utbredt som på PC-er, men det kan forekomme virus og skadelige programmer til dem.

Den største trusselen er apper som utgir seg for å være noe annet enn det de er. Det kan potensielt føre til at appen sender SMSmeldinger til dyre tjenester og dermed stjeler penger fra telefonabonnementet ditt.

Det kan også skje at slike skadelige apper ringer dyre utenlandske telefonnumre.

Om du har en smarttelefon eller et nettbrett er det imidlertid ingen grunn til panikk. Slike skadelige apper er foreløpig sjelden kost, og så lenge du ikke laster ned apper ukritisk, er det ingen stor fare for at du skal rammes.

10

AVISEN

Sikkerhet, brannmur, antivirus med mer Det finnes mange farer på internett, men det er ikke vanskelig å beskytte seg mot dem. Dette trenger du å vite om sikkerhet.

Tekst: Marius Valle

Så lenge PCen din er koblet til internett trenger du å beskytte deg mot de farene som finnes. I prinsippet kan nemlig uvedkommende få tilgang til PCen din. I verste fall kan passord til nettbank, e-post, Facebook og annet komme på avveie. Dette kan brukes til å handle i ditt navn på internett.

Vi skal samtidig ikke overdrive de reelle farene. Sannsynligheten for at dette skal skje akkurat deg er ikke veldig stor, men så lenge det er mulig er det lurt å beskytte seg.

Du kan sammenligne det med å låse inngangsdøren din hjemme – skulle du glemme det en dag betyr ikke det automatisk at tyver vil renne inn døren. Du låser fordi du vil være sikker på at uvedkommende ikke kan komme seg inn.

Innbrudd, virus og skadelige programmer De potensielle farene du bør beskytte deg mot er først og fremst innbrudd, virus og skadelig programvare.

Innbrudd er som begrepet antyder, når noen utenfra får tilgang til PCen din. Dette kan gjøres fra en annen datamaskin på internett, og krever ikke at noen har fysisk tilgang til PCen. Ved et datainnbrudd kan tyven potensielt overvåke alt du gjør.

Bruker du nettbank, kan han få tilgang til kontoen din.

Brannmur En såkalt brannmur er et viktig verktøy for å forhindre dette. Brannmuren overvåker det som kommer inn fra og det som går ut til internett. Brannmuren kan stenge for uønskede internettilkoblinger utenfra. Den kan også blokkere uønskede internettilkoblinger ut til internett.

Det er to typer brannmur. Den ene finnes i internettmodemet som er koblet til vegguttaket ditt. Den andre finnes i PCen din. Har

du en PC med Windows, har du allerede en brannmur innebygget her.

De to typene fungerer litt forskjellig.

Brannmuren i internettmodemet er stilt inn til å tillate enkelte typer internettilkoblinger, for eksempel den typen som gjør at du kan laste inn nettsider og surfe på internett. Andre typer tilkoblinger er ikke tillatt.

Om det kommer en type tilkobling som ikke er tillatt, vil den automatisk stoppes av brannmuren i modemet.

Brannmuren på PCen din er imidlertid litt «smartere». Den kan for eksempel varsle deg om at et program på PCen din forsøker å koble seg til internett, slik at du kan velge om dette er greit eller ikke. Dette gjør at du enklere kan se om det foregår noe utenom det vanlige.

Brannmuren trenger du i utgangspunktet ikke å gjøre noe med så lenge den er aktiv.

De vanligste «låsene» er som regel allerede stilt inn.

Det kan for eksempel være et program du laster ned, og som i tillegg til å ha de funksjonene som er beskrevet, også overvåker deg og sender informasjon til den som har laget programmet.

Et antivirusprogram vil oppdage dette og varsle deg om det. Antivirusprogrammet vil foreslå tiltak for å bli kvitt den skadelige programvaren, og du kan i mange tilfeller gjøre dette med et par tastetrykk.

I mange tilfeller vil antivirusprogrammet varsle deg om at programmet er skadelig før du har installert det på PCen din.

For at dette skal fungere skikkelig må du sørge for at antivirusprogrammet er oppdatert med de siste såkalte «virusdefinisjonene». Dette er enkelt forklart en liste over kjente skadelige programmer, og som setter antivirusprogrammet i stand til å kjenne dem igjen.

De fleste antivirusprogrammer kan oppdatere seg selv automatisk, så lenge PCen er koblet til internett.

Antivirus Et annet sikkerhetstiltak du kanskje har hørt om kalles antivirus. Dette er et program på PCen din som overvåker andre programmer du har åpne. Det overvåker også annet som foregår på PCen din, som du ikke kan se på skjermen.

Gratis antivirus

Hensikten med dette er å oppdage programmer som potensielt kan være skadelige. Slike programmer går gjerne under fellesbetegnelsen «virus», selv om et datavirus egentlig er en helt spesifikk type skadelig programvare.

Her er noen gratisløsninger du kan installere på PCen din: Avira

Antivirusprogrammer beskytter deg mot en hel del forskjellige farer. De fleste av disse møter du på internett, og felles for alle er at de forsøker å komme inn på PCen din ved å utgi seg for å være noe annet enn det de er.

Microsoft Security Essentials

Det finnes mange forskjellige antivirusprogrammer å velge mellom. Noen koster penger, andre er gratis. Den gode nyheten er at gratis antivirus gjerne fungerer like bra som alternativene som koster penger.

http://www.avira.com/en/avira-free-antivirus

Avast! http://www.avast.com/en-no/free-antivirusdownload http://windows.microsoft.com/nb-NO/ windows/products/security-essentials

AVG Anti-Virus Free http://free.avg.com/ww-en/free-antivirusdownload.tpl-crp

11

AVISEN

Ordforklaringer for nybegynnere @ – krøllalfa (at på engelsk). Brukes alltid i e-postadresser (se nedenfor). Det skiller navnet på adressaten fra adressen (kontor@seniornett.no). Kontor er adressaten, seniornett.no er adressen. @ får du ved å holde Alt Gr-tasten nede og så trykke tallet 2

– tekstfelt der du skriver adressen til nettstedet du vil inn på.

Adressen er oftest www. først og landskode til slutt (f.eks. www.seniornett.no)

Lenke (link) – tar deg videre til en ny side eller bilde på internett ved at du klikker på lenken. Den er markert, som regel med blå farge eller understreket.

Logge inn – registrere deg ved hjelp av brukernavn og passord som gir deg tilgang til et lukket system.

Adressefelt

Bredbånd – er et mål for hvor store datamengder som kan overføres i løpet av en gitt tid.

Dot

(engelsk) – punktum.

– en melding sendt over internett.

Den sendes til en eller flere adressater, men er ikke åpen for alminnelig visning.

E-post

– din personlige adresse som gjør at e-posten kommer fram til deg.

Eksempel: ola.nordmann@seniornett.no E-postadresse

– en samlet enhet som opptar lagringsplass, f.eks. et Word-dokument, en Exceltabell eller et bilde. Informasjonen lagres som filer på datamaskinen. Filer om samme emne kan du samle i en mappe.

Fil

– Hypertext Transfer Protocol er protokollen som primært benyttes på verdensveven for å utveksle informasjon.

Det finnes også en sikker variant av HTTP som kalles HTTPS. HTTP

Internett – et verdensomspennende nettverk av datamaskiner. De mest utbredte tjenestene på nettet er World Wide Web, www, og e-post. Vanlige former for informasjon er tekst, bilder og lyd. Du kan også bruke internett til å handle.

Ikon – er et bilde eller et symbol som identifiserer et program eller en funksjon som er tilgjengelig på PCen. Du kan velge funksjonen eller programmet du ønsker ved å peke og klikke på ikonet på dataskjermen.

– informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

IKT

Lagre – du må gi filen et navn før du kan lagre den.

– hente informasjon (dokumenter, bilder og lignende) fra internett så du kan lese det på datamaskinen.

Laste ned

Mappe – opprettes for å arkivere filer om samme emne som del av et arkiveringssystem.

Multimedia

– integrasjon av tekst, lyd, bilde

og video.

Nettleser – program som brukes for å koble seg på internett, f.eks. Internet Explorer, Mozilla Firefox, Opera, Safari, Google Chrome.

Sikkerhetskopi – kopi av en eller flere filer som du overfører til en CD, en minnepinne eller en ekstern harddisk.

Kopien bør oppbevares slik at den senere kan tas i bruk hvis filene på datamaskinen skulle bli slettet, skadet eller maskinen bli stjålet.

Skrolle (scroll) – bevege en skjermside opp eller ned.

Spam (søppelpost) – e-post som sendes til personer som ikke har gitt avsenderen sin e-postadresse. Mottakeren anser som oftest spam som overflødig, unødvendig eller uønsket (junk mail). Det finnes programvare som stopper spam.

finne lenker til andre sider. Klikker du på en lenke, åpner du en ny side.

Søke – målrettet aktivitet for å finne informasjon på internett om noe du ønsker kunnskap om.

Søkemotor – hjelper deg å finne informasjon på www. Du skriver inn et eller flere stikkord i søkefeltet, og søkemotoren finner fram til nettsteder som inneholder informasjonen du søker. Du må ofte søke flere ganger med forskjellige stikkord. Eksempler på søkemotorer er: Kvasir (norsk), Google, Yahoo, Bing (internasjonale).

Treff – det antall ganger søkemotoren har funnet det ordet du søker på.

(attachment) – dokumenter (tekst, bilder, tabeller osv.) som kan sendes med e-post. Mottageren må først åpne e-posten for å kunne åpne og lese vedlegget.

Vedlegg

Virus – uønskede, fiendtlige programmer som kan ødelegge dine programmer og datafiler. Kan overføres på forskjellige måter; via internett som for eksempel e-post og www. E-post bør bare åpnes dersom du kjenner avsenderen.

Antivirus-program beskytter datamaskinen mot å bli infisert ved å gjennomsøke maskinen, gjenkjenne og fjerne datavirus. www (World Wide Web) – verdensveven er den delen av internett der man utveksler dokumenter og tjenester via nettsteder (også kalt nettsider, websider eller hjemmesider).

Surfe – vandre rundt på World Wide Web. Når du ser på en internettside, vil du ofte

@

Bredbånd

Surfe

Mappe

Virus!

Fil

E-postadresse

Skrolle

Spam

Lenke

Internett

Dot

www

IKON

Treff Søkemotor

Krøllalfa

Vedlegg

Spam

Multimedia

12

AVISEN

Symboler du må kunne Alle må ikke læres på én gang!

Timeglass eller roterende hjul viser at datamaskinen jobber. Du må vente til det er ferdig, før du kan bruke musa igjen. Når det forsvinner, er datamaskinen ferdig med jobben.

Markøren, en loddrett strek, viser hvor du er på skjermen. Den flyttes med musa.

Skrivemerket eller innsetningspunktet, en blinkende, loddrett strek, viser hvor du kan begynne å skrive.

Lukk-knappen lukker det dokumentet (filen) du har åpent. Dette kan være tekst eller bilder.

I tekstbehandling og regneark får du spørsmål om du vil lagre hvis du har endret noe.

På internett lukker du vinduet du har oppe med denne knappen.

Minimer-knappen minimerer siden, det vil si at den legger seg som et ikon på nederste linje (oppgavelinjen) på skjermen. Siden kan hentes opp igjen ved å klikke på dette ikonet.

NB! Om du skrur av maskinen, vil siden ikke ligge der når du skrur maskinen på igjen.

Gjenopprett ned-knappen forandrer skjermbildet. Når de to firkantene vises, er nåværende skjermbilde så stort som det kan bli og fyller som regel hele skjermen. Når én stor firkant vises (Maksimer), kan du selv forandre skjermbildet til den størrelsen du vil.

Dette gjør du ved å dra pilen (ved hjelp av musen) ut til en av kantene av bildet. Da vil pilen forandre seg til en markert strek med pil i begge ender. «Grip fatt» i kanten ved å trykke ned venstre museknapp og dra skjermbildet til den størrelsen du ønsker.

Lagre-knappen lagrer den åpne filen i tekstbehandling og regneark.

Skriv ut-knappen gir beskjed til skriveren (printeren) at den skal skrive ut et eksemplar av filen.

Angre-knappen gjør om det siste du gjorde på datamaskinen i tekstbehandling og regneark.

Har du sløyfet et ord eller en hel side, tar maskinen det fram igjen. Har du flyttet en del av teksten til en annet sted, kan du få den tilbake ved å bruke angre-knappen. Du kan angre flere ganger tilbake

På internett forandrer markøren utseende etter funksjon Pilen viser hvor du er på skjermen. Spissen på pilen markerer hvor du er.

Hånden viser at du holder markøren over en lenke. Om du trykker ned venstre museknapp vil lenken føre deg til en annen side.

Tilbake-knappen tar deg tilbake til den forrige siden du var inne på.

Frem-knappen tar deg frem igjen. Kan bare brukes etter at du har bladd deg tilbake.

Dersom du ikke har vært tilbake, vil knappen være grå og kan ikke brukes.

Hjem-knappen (Home) tar deg til startsiden din. (Denne siden har du valgt selv.)

Stopp-knappen avbryter nettleseren.

Brukes dersom du har skrevet inn en adresse eller klikket på en lenke og er i gang med å søke, men vil avbryte før den nye siden kommer opp. Ofte aktuelt fordi søkingen tar for lang tid.

Oppdater-knappen brukes når du vil at nettleseren skal hente siden du er inne på, på nytt.

Da får du med eventuelle oppdateringer.

Favoritter (Bokmerke) viser adresser til dine favorittsider som du selv har lagret.

Dermed er de lett tilgjengelige.

Merke et område (f.eks. en tekst eller et bilde) Sett markøren på begynnelsen av det du vil merke, f.eks. den første bokstaven i det første ordet.

Trykk ned venstre museknapp og hold den nede.

Flytt musa slik at markøren beveger seg bortover og nedover, til du har fått merket det området du vil. Se hvordan det har skiftet farge.

Nå kan du kopiere området, klippe det ut og flytte det til et annet sted, fjerne det, skifte skrift, understreke og mye mer.

13

AVISEN

Hva er hva på en PC PC står for Personal Computer (personlig datamaskin).

Mac-maskiner (Apple) er også personlige datamaskiner, men omtales ikke her.

Bærbare (laptop) er vel de mest solgte idag. En bærbar PC inneholder de samme delene, men alt er bygget sammen i én kasse. I tillegg har den innebygget batteri, og det følger med en strømtilførsel.

4

7

1 2 3

5

Denne er stasjonær, dvs. beregnet på å stå på et fast sted.

1

Prosessor

Dette er hjernen i maskinen. Her foregår utregningene. Hvor rask maskinen er, avhenger derfor svært mye av hvor rask prosessoren er. Farten på en prosessor måles i megahertz (MHz) eller gigahertz (GHz).

En prosessor som er raskere enn 2 GHz er kraftig nok for de fleste vanlige formål.

Lavere enn dette bør du ikke gå, og om du skal drive med film og digitalfotografi bør du ha en raskere prosessor.

Prosessoren blir varm ved bruk, og kjøling er nødvendig. Som oftest har den kjøleribber og i noen tilfeller en egen liten vifte. Det er her støyen fra PCen kommer fra.

2

Minne (RAM)

Her ligger data som maskinen bruker mens den jobber. Når PCen blir slått av, blir alle disse dataene slettet.

Minne måles i mega- og gigabytes (Mb og Gb). Du bør ta sikte på et minne på minst 2 - 4 Gb. 3

Harddisk

Her lagres dataene dine i form av filer, og tar vare på dataene også når PCen er slått av.

Du bør ha god lagringsplass på PCen. Det vil si at du bør kjøpe en med stor harddisk, minst 300 til 1000 Gb. Vær klar over at digitale bilder, musikk og filmer tar stor plass.

4

Skjerm

Det er viktig med en god skjerm, det vil gi deg større glede av bilder og filmer. Tekst blir også lettere å lese hvis du har problem med synet.

Det finnes gode og rimelige skjermer på 19 til 22 tommer.

5

CD/DVD-stasjon

Den leser data fra CD/DVD-plater og viser dem som tekst, musikk, bilder og film.

Ikke alle bærbare PCer har CD/DVDstasjon.

CD/DVD-brenner En CD/DVD-brenner brukes til å lagre informasjon på CD/DVDer. Men den brukes også som en CD/DVD-spiller, dvs. til å lese CD/DVDer. 6

USB

Står for Universal Serial Bus. Forskjellig datautstyr bruker USB-tilkobling. Det kan være skriver, digitalkamera, skanner, minnepinne, ekstern harddisk, ekstern CD/DVD-brenner og mye annet.

7

Høyttaler

For å få god lyd fra PCen må det kobles til høyttalere. Dette gjelder spesielt de stasjonære PCene som ikke har høyttalerne innebygget. Bærbare PCer har høyttalere, men de duger stort sett bare til å gjengi tale.

6

En PC kan brukes til mye forskjellig.

Du kan skrive tekster som brev, minner, huskelister og lage regnskap.

Du kan lagre bilder, og med spesielle bilde-behandlingsprogram kan du få bildene til å se bedre ut. Har du høyttalere eller høretelefoner, kan du spille dine CD-plater.

Det som er beskrevet vil ikke fungere uten et operativsystem som er den grunnleggende programvaren som styrer PCen. Når du skrur den på, begynner en prosess som ender med at oppstartdelene i operativsystemet lastes inn i minnet til maskinen.

Programmene vi bruker styres av operativsystemet som også sørger for all internkommunikasjon i maskinen.

Det styrer enkelt og greit de aller fleste brukeropplevde aspekter ved datamaskinen, det får de fysiske enhetene til å fungere med programvare etter brukerens ønsker (som regel).

Officepakken til Microsoft er en samling programmer. Det er tekstprogrammet (Word), regneprogrammet (Excel), bildepresentasjonsprogrammet (Powerpoint), e-postprogrammet (Outlook) og en serie andre programmer hvis du betaler mer enn grunnpakken.

Tilsvarende pakke, som er gratis, er OpenOffice. I tillegg finnes andre officepakker på nett til varierende priser, men vi tror det beste er å holde seg til de to førstnevnte.

14

AVISEN

Bli kjent med PCen

Bruk av tastaturet Når du driver med tekstbehandling, skriver du teksten ved hjelp av tastaturet, på samme måte som du gjorde med skrivemaskinen.

Når du er i gang med skriving, vil det neste tegnet du skriver på tastaturet bli plassert i teksten der hvor skrivemerket står. Her skal vi vise det tastaturet som brukes til en vanlig, stasjonær PC. Beskrivelsen gjelder altså ikke bærbare PCer. Det er ikke alltid et eget talltastatur på bærbare maskiner.

På bærbare maskiner kan du lett koble til et ekstra tastatur.

Tastene som er spesielt viktige i forhold til tekstbehandling er: 1. Tegntastene – disse har ett, to eller tre tegn på tasten.

2. Shift (skift): holdes nede samtidig som man trykker på en bokstavtast for å skifte til stor bokstav, eller for å skrive det andre symbolet på en tegntast, f.eks. tegnet & på talltasten 6.

3. Caps Lock låser store bokstaver, må trykkes ned igjen for å oppheves.

(alternativ gruppe): gir deg det tredje symbolet på en tegntast. Du holder tasten nede samtidig som du trykker en tegntast. Da får du fram symbolet nederst til høyre på tasten. Tegnet @ (krøllalfa) er viktig i denne sammenhengen.

4. Alt Gr

5. Mellmromstasten lang tast uten noe symbol, bruker du til å lage mellomrom mellom hvert ord. Tegnet vises bare som et blankt mellomrom. Men det oppfører seg

som de andre tegnene ved at det tar plass i teksten slik at du må bruke en av slettetastene for å slette det.

6. Enter (skifte av linje og/eller begynne på et nytt avsnitt). Et trykk på Enter (den med hake i enden) skifter til nytt avsnitt i et tekstdokument eller lager et større mellomrom mellom avsnitt. Vanlig linjeskift flytter skrivemerket til første plass på neste linje.

I tekstbehandling skjer linjeskift automatisk når du kommer til slutten av hver linje. Et manuelt linjeskift (Skift+Enter) avslutter teksten på linjen og fortsetter på neste linje.

Når du vil starte et nytt avsnitt, utvider du linjeskiftet med å trykke Enter. Da flyttes markøren automatisk over et linjeskift. For å fjerne en avsnittsmarkering trykker du Shift og Slett samtidig.

Bruk av mus Musa er et supplement til tastaturet, og den brukes som regel til å styre musepekeren på skjermen. Musepekeren kalles som oftest markør, og den skifter utseende, avhengig av hvilket program du har satt i gang. Før du har startet programmet, f.eks. når du nettopp har startet PCen, vises pekeren som en skrå dobbeltpil.

Ved å peke på et symbol, styrer du hva PCen skal utføre. betyr et trykk på en museknapp. Det er venstre museknapp som menes hvis ikke høyre museknapp er spesielt nevnt.

Klikk

Enter brukes også på internett til å be maskinen utføre en kommando. Når du har skrevet internettadressen, bruker du Enter for å be maskinen gjøre jobben.

7. Rett venstrepil

Sletter tegn til venstre for

skrivemerket 8. Del eller delete

sletter tegn til høyre for

skrivemerket Høyre, venstre, opp, ned.

Flytter skrivemerket: Går ett tegn til høyre Går ett tegn til venstre Går en linje opp Går en linje ned

9. Piltaster

Aksent over en bokstav får du ved å bruke en av tastene med aksenttegn på.

Du trykker aksenttasten først, deretter bokstaven, f.eks. à á ä â ñ.

med venstre museknapp er to raske klikk som aktiverer en kommando direkte. Vanskelig for nybegynnere.

Du kan i stedet klikke en gang på det aktuelle stedet, som da blir merket, som regel blått. Klikk deretter Enter-tasten på tastaturet.

Dobbeltklikk

1

3

1. Venstre museknapp

brukes til å starte et program ved å klikke på programsymbolet som markøren peker på.

2

15

AVISEN

Enkel tekstbehandling Nå skal vi forutsette at du har startet skriveprogrammet Word, og at dokumentet du jobber med vises på skjermen (i form av et hvitt ark med tekst). Skrivemerket (den loddrette, blinkende, svarte streken) viser hvor i teksten du er. Neste tegn vil bli skrevet inn der hvor skrivemerket står.

Markøren vil nå (så lenge du befinner deg innenfor tekstfeltet) vises som en tynn, loddrett strek med tverrstreker øverst og nederst (som bokstaven stor i: I). Den kan du flytte rundt i teksten, mens skrivemerket | står fast. Nå kan du bruke markøren til å flytte skrivemerket til et annet sted i teksten. Det gjør du ved å flytte markøren dit du vil flytte skrivemerket og så klikke med venstre museknapp.

Tenk deg at du har avsluttet et brev med «Hilsen Per», og etterpå finner ut at du vil føye til et ord.

I eksemplet viser vi hvor skrivemerket og markøren befinner seg før og etter tilføyelsen av ordet «din» mellom «hilsen» og «Per».

1. Hilsen Per | I Flytt markøren til mellomrommet 2. Hilsen I Per | Klikk på venstre museknapp 3. Hilsen|I Per Skriv ordet «din» 4. Hilsen din|I Per Hvordan du bruker tastatur og mus vil avhenge noe av hva slags program du arbeider med. Prinsippene er de samme.

Tastaturet brukes til å skrive tegn på skjermen. Musa brukes til å styre markøren dit du vil (flytte) og aktivere det området du styrer den til (klikke).

brukes til å få opp en menyliste over de mulighetene du har i øyeblikket. Det gjør at du kan jobbe hurtigere.

2. Høyre museknapp

3. Rulleknappen (i midten) brukes til å rulle skjermbildet opp eller ned dersom skjermen ikke dekker hele arbeidsområdet. Brukes på samme måte som piltastene helt til høyre på tastaturet.

På bærbare maskiner er det en berøringsmatte (touchpad) som fungerer som en mus.

Den kan være lettere å bruke om du skjelver på hånden. Ved å bevege en finger på denne flaten, beveges musepekeren over skjermen.

Du kan også lett koble til en mus.

Hurtigtaster SNARVEIER PÅ PCen Istedenfor å peke og klikke med musa, kan du bruke en eller to knapper på tastaturet.

• Mindre sjanse for musesyke • Mer effektiv jobbing • Lagre og avslutte korrekt selv om musa eller skjermen går i stykker • Lettere for mange funksjonshemmede

Tegning Geir Helgen

Her er et utvalg for bruk i Word tekstbehandling: Hold Ctrl- eller Alt-tasten nede og trykk tegnet du ønsker.

Ctrl + S

Lagrer

Ctrl + O

Åpner et dokument

Ctrl + C

Kopierer det merkede området

Ctrl + N

Lager et nytt, tomt dokument

Ctrl + X

Klipper ut det merkede området

Ctrl + W

Lukker dokumentet

Page Up

Går til toppen av skjermbildet

Page Down

Går til bunnen av skjermbildet

Home

Går til begynnelsen av linjen

End

Går til slutten av linjen

Ctrl + Home

Hopper til begynnelsen av dokumentet

Ctrl + End

Hopper til slutten av dokumentet – kanskje flere sider fremover

Ctrl +

Går ett ord til venstre

Ctrl +

Går ett ord til høyre

Ctrl + Delete

Sletter resten av ordet til høyre for markøren

Alt + Tab

Veksler mellom åpne programmer.

F1

Åpner hjelpemenyen i programmet du har åpent.

Shift + pil

Merker ett og ett tegn fra markøren og i retning pilen.

Ctrl + V Ctrl + Z

Limer inn det kopierte eller utklippede området Angrer – Har du skrevet feil, fjerner den det du sist utførte.

Kan gjentas, for flere trinn tilbake

Ctrl + A

Merker alt i teksten/ dokumentet

Ctrl + B

Søker

Ctrl + G

Går til

Ctrl + H

Erstatter

Ctrl + F

Fet skrift av/på

Ctrl + K

Kursiv skrift av/på

Ctrl + U

Understreking av/på

Ctrl + P

Skriver ut – Her kan du be om mer enn ett eksemplar, få arket stående eller liggende

16

AVISEN

Ordforklaringer for litt erfarne brukere (applications) – små programmer som kan installeres på nyere mobiltelefoner og andre datasystemer. De kan lastes ned gratis eller mot en mindre betaling fra forskjellige leverandører (app-stores).

Gode, gratis eksempler er trafikanten.no, yr.no og matprat.no Apper

– en versjon av nyutviklet programvare som ikke er ferdig for salg/ lansering, men som er under testing, såkalt betatest. Betaversjoner kan være utstabile og det er derfor ikke sikkert at alt fungerer som det skal.

Betaversjon

Blogg (weblogg) – et hyppig oppdatert nettsted i dagbokformat. En blogg er oftest et personlig nettsted, skrevet av og for enkeltpersoner, og inneholder lenker og betraktninger over valgte tema. Bloggeren refererer gjerne til debatter, formidler synspunkter og reflekterer over interessante nettsteder og har kommentarer og lenker til andre bloggere, slik at det dannes et nettverk. Andre kan kommentere og delta i diskusjonen uten å opprette egen blogg.

De fleste bloggere publiserer med eget bloggeverktøy spesiallaget for denne publiseringsformen.

Brannmur (firewall) – sikkerhetssperre plassert mellom et privat og et offentlig/åpent nettverk som tillater eller blokkerer tilgang eller utveksling av data basert på forhåndsdefinerte regler. Hovedhensikten med en brannmur er tilkoblingssikkerhet for informasjon.

Domene – registreringssystem for adresser på internett. Alle datamaskiner på Internett har en egen IP-adresse som består av tall.

For at brukerne skal slippe å huske en lang tallrekke, knytter domenenavnsystemet (DNS) unike domenenavn til IP-adressene.

Domenenavn består av et varierende antall ledd, men har i Norge oftest formen firmanavn.no. De brukes blant annet i webadresser (http://www.firmanavn.no) og i e-postadresser fornavn.etternavn@firmanavn.no).

Drivere – programmer som fungerer som tolk mellom et operativsystem og en datamaskins inn- og utenheter.

Ekstern harddisk – kobles til datamaskinen og gjør det enkelt å øke minnekapasiteten samtidig som data enkelt kan overføres til en annen maskin, transporteres til et annet sted eller sikres fysisk i en safe eller et hvelv.

(cookie) – den informasjonen en nettside legger på din harddisk som gjør at den kan huske deg ved et senere besøk. En cookie kan for eksempel registrere dine preferanser, e-postadressen din eller annen relevant informasjon om deg og maskinen din ved hvert besøk. Du kan og bør slette cookies med jevne mellomrom.

Det er enkelt, men spør først en som kan det.

Informasjonskapsel

Linux – Et gratis, åpen kilde operativsystem som er et alternativ til Microsoft Windows. Linux videreutvikles av tusenvis av programmerere verden over. Mange ser på dette som den største fordelen med systemet.

– gratis kontorpakke utviklet av Sun Microsystems. Den er et godt alternativ til Microsoft Office.

Open Office

Open source – programvare som leveres med åpen og tilgjengelig kildekode. Med åpen kildekode kan man endre produktets funksjoner og systemer etter ønske.

Podkasting (Podcasting) – en sammenslåing av iPod og broadcasting (kringkasting). Det er en måte å distribuere filer på, i form av lyd og video, over internett. Du abonnerer på bestemte radio- eller TV-programmer, f.eks fra NRK, og de lastes ned automatisk på din PC. Pga. opphavsretten mangler oftest musikken.

er et engelsk uttrykk som brukes også på norsk for å betegne at sluttbruker av mobiltelefon med kundeforhold til et spesifikt mobilnett (hjemmenett) kan benytte et annet mobilnett (det besøkte nettet), utenfor hjemmenettets geografiske dekningsområde, for å få tilgang til mobiltjenester. Husk å slå av roaming når du er i utlandet.

Roaming

Microsoft Office – Microsofts kontorpakke med forskjellige programmer. Avhengig av pakken inneholder den visse kombinasjoner av tekstbehandlingssystemet Word, regnearket Excel, presentasjonsprogrammet PowerPoint, databaseprogrammet Access og e-post-programmet Outlook og annet.

(memory stick) – en liten lagringsenhet som kobles til en USBport på datamaskinen. Minnepinner har høy overføringshastighet og stor lagringskapasitet. De erstatter disketter og CDer. Minnepinne

Mobilskanning – Fotografering ved hjelp av smarttelefon av tekst eller bilder til eget bruk eller videresending.

(Modulator-DEModulator) – enhet som sørger for at digitale signaler kan overføres på vanlige telefonlinjer.

Modem

Server – en datamaskin som tilbyr en eller flere tjenester til andre datamaskiner (klienter) over et datanettverk.

– Det er to typer skråstreker. Den vanligste ( / ) finner man over 7-tallet på tastaturet. Den kalles slash på engelsk. Den andre skråstreken ( \ ) kalles backslash.

Slash/ Backslash

Streaming er overføring av data, bilder eller lyd fra en sender til en eller flere mottakere.

Streaming innebærer midlertidig kopiering av data til arbeidsminnet. Det innebærer ikke varig lagring hos mottakeren, i motsetning til nedlasting.

(Universal Serial Bus) – en inngang/kontakt på datamaskinen din.

Maskinen har ofte flere USB-porter. De brukes til å koble andre enheter til maskinen, for eksempel skriver, mus, minnepinne osv.

USB-port

Nettradio/nett-TV – via internett kan du spille av et valgt program selv om det er flere dager siden det ble sendt. På NRK.no ligger programmet tre uker etter sending.

Gå inn på www.nrk.no og klikk på NRK NETTRADIO, som du finner i det blå toppfeltet til høyre for NRK logoen. Velg en kanal, f.eks P1, og et program. Klikk på lyden og den begynner automatisk.

NettTV fungerer på samme måte. Du ser og hører en video med det valgte programmet akkurat slik det ble sendt.

17

AVISEN

E-post – Hvorfor og hvordan Med e-post kan du sende brev verden rundt på et sekund, uten at det koster en krone i frimerker.

Tekst: Marius Valle

Du har sikkert hørt begrepet «e-post» eller «mail». Dette er enkelt forklart post du sender over internett til andre som har e-postadresser. En e-postadresse ser ut som for eksempel dette: kari.nordmann@gmail.com

Tegnet «@» heter krøllalfa, og deler adressen i to. Det som står etter @ er firmaet eller e-posttjenesten adressen hører til. Det om står før @ er personen, avdelingen eller annet. For enkelthets skyld kan en tenke seg at @ betyr «hos», slik at e-postadressen egentlig betyr Kari Normann hos gmail.com.

Vær oppmerksom på at du må bruke den helt nøyaktige adressen når du skal sende noen en e-post. Skriver du ett tegn feil, vil ikke e-posten komme frem til mottakeren.

Hvorfor trenger du e-post?

Du trenger en e-postadresse dersom du vil sende eller motta e-post. Men det er også andre tilfeller hvor du er nødt til å ha en e-postadresse.

Dersom du vil opprette en konto hos en tjeneste på internett kreves som regel at du oppgir e-postadressen din. Det trengs blant annet for å sende deg passordet til tjenesten dersom du har glemt dette.

E-postadressen din brukes også veldig mange steder som brukernavn. Et godt eksempel er på Facebook, hvor du må bruke e-postadressen din og et passord for å logge deg på. Hvis du ikke husker passordet kan du be om å få tilsendt et nytt på e-post, slik at du ikke mister tilgangen til Facebook selv om du glemmer passordet ditt.

Slik får du e-post Det er veldig lett å få en e-postadresse. Det eneste du trenger er en PC med tilgang til internett.

Det finnes veldig mange forskjellige tjenester som tilbyr e-postadresser. I dette eksempelet har vi gått ut i fra den populære e-posttjenesten som heter Gmail. Gmail drives av Google, som også tilbyr tjenester som Google internettsøk og videonettstedet YouTube.

Du trenger ikke noe spesielt program på PCen for å bruke e-post. Du kan bruke nettleseren til å lese og svare på e-post.

Kom i gang med Gmail Åpne nettleseren og skriv inn denne adressen: www.accounts.google.com Trykk deretter på den røde knappen «Registrering» i øverste høyre hjørne. Nå får du opp et skjema du skal fylle ut.

Etter at du har fylt inn navnet ditt må du velge et brukernavn. Dette kommer til å bli e-postadressen din. Et godt tips er å bruke navnet ditt, men brukernavnet kan være hva du vil. Det eneste kriteriet er at det kun inneholder en kombinasjon av tall, bokstaver og punktum. Æ, ø og å kan ikke brukes.

Husk at det er mange som bruker Gmail, og at noen som heter det samme som deg kan ha tatt navnet som sitt brukernavn. Du vil i så fall få beskjed om dette når du fyller inn brukernavnet du vil bruke. Da kan du forsøke å skrive et tall bak. Eksempel: «Kari.Nordmann2».

Nå skal du velge et passord. Passordet må inneholde minst åtte tegn. Det er viktig at du skriver ned dette passordet, for du vil trenge det for å få tilgang til e-posten din.

Fyll deretter inn fødselsdato. Har du et mobiltelefonnummer er det greit å legge inn dette også. Da kan du få en SMS med passordet ditt om du skulle glemme dette senere.

Her finner du også et felt for «gjeldende e-postadresse». Du kan la dette stå åpent.

Siste steg er å fylle inn ordene i bildet. Du må skrive inn nøyaktig de ordene som står her. Dette er en måte å sjekke at det er en person som fyller ut skjemaet, og ikke en datamaskin.

Når du har fylt ut skjemaet trykker du deg videre. Nå kommer du til profilsiden. Her kan du trykke «Neste», og deretter «Kom i gang». I linjen helt øverst i nettsiden kan du nå trykke på «Gmail» for å komme til e-posten din.

Når du senere skal lese eller skrive e-post kan du bare skrive inn www.gmail.com i adresselinjen på nettleseren din.

Slik skriver du e-post Når du har logget deg inn på Gmail finner du e-postene i innboksen. Dette er det største feltet. På venstre side finner du snarveiene.

Når du skal skrive en e-post, trykker du «Skriv ny» på venstre side. Nå får du opp redigeringsvinduet hvor du skriver e-posten.

I feltet «Til» skriver du e-postadressen til mottakere. I felte «Emne» skriver du kort emnet for e-posten. Du kan tenke på emnet som en overskrift.

Om du vil legge ved vedlegg trykker du på «Legg ved en fil» under emnefeltet. Vedlegg kan være alle filer, som tekstdokumenter eller bilder. Disse vil da sendes til mottakeren sammen med e-posten.

I det store feltet under skriver du selve e-postmeldingen. Når du er ferdig, trykker du på den røde knappen «Send» over adressen til mottakeren.

Det er også mulig å sende e-post til flere mottakere samtidig. Du kan skrive inn flere e-postadresser etter hverandre, så lenge du skiller dem med et komma. Eksempel: kari@hotmail.com, lars@online.no, erik@gmail.com

Om du vil sende noen en kopi av e-posten trykker du Kopi under adressefeltet.

Når du får ny e-post, eller svar på en du har sendt, vil denne vises i innboksen.

Trykk på «Innboks» i menyen på venstre side av skjermen for å se e-post som du har mottatt.

Spam Du kan oppleve å få det som kalles spam.

Dette er e-post sendt ut i store mengder. De kan inneholde reklame, og i verste fall virus eller forsøk på å svindle deg.

En tommelfingerregel er at du ikke skal svare på e-post hvor du ikke vet hvem avsenderen er. Du bør aldri laste ned vedlegg eller trykke på lenker i slike meldinger.

18

AVISEN

USB – Universal Serial Bus Universal Serial Bus er en industristandard som ble utviklet i 1990-årene for å kunne koble eksternt elektronisk utstyr til datamaskiner. Standarden omfatter kontakt, kabel og kommunikasjonsprotokoll.

USB ikon Tekst: Martin Viktil

Bussen ble utviklet for å standardisere tilkoblingen av tastatur, mus, printer, skanner og lignende utstyr. Den ble i industriell sammenheng også benyttet til forskjellige typer måleinstrumenter og testutstyr USB finnes i dag i tre versjoner. USB 1.0 kom på markedet i 1996 og var den første versjonen. Den kunne overføre inntil 1,5 Mb/s i lavhastighet, og inntil 12 Mb/s i høyhastighet. Den hadde noen begrensninger og ble ikke tatt i bruk før versjon 1.1 kom på markedet i 1998. Den kan benytte en hub eller nav der flere utstyr kan kobles til samme buss. Derav navnet buss (flere kan reise med samme buss). USB 1.1 krever en Host eller Vert som styrer kommunikasjonen med en eller flere slaver. Verten er typisk en PC eller lignende.

I dag er USB 2.0 den mest brukte. Den kom på markedet i 2000 og kan overføre inntil 480 Mb/s (eller 60 MB/s). Den går også under navnet Highspeed USB. Samme år ble også de to kontaktene Mini-A og Mini-B definert.

Disse kunne benyttes på mindre utstyr som mobiltelefoner og fotoapparat.

I 2006 kom USB On-The-Go (OTG). Den gjør det mulig for to USB-utstyr å kommunisere med hverandre uten å være tilkoblet en vert. Dette løses ved at den som har informasjon opptrer som vert.

I 2007 kom Batteriladerspesifikasjonen.

Den tillot en modifikasjon av USB slik at en slave kan trekke 0,1 ampere strøm for lading. Dersom verten er en batterilader kan det overføres inntil 1,8 ampere. Samme år kom også mikro-USB kontakt. Den er i ferd med å bli en standard for SmartPhones.

I 2010 ble Batteriladerspesifikasjonen oppgradert til å tillate inntil 5 ampere mens utstyret er passivt, eller inntil 1,5 ampere mens det foregår en høyhastighets dataoverføring.

I 2008 kom SuperSpeed USB (USB3.0).

Den har en maksimumshastighet på 5 gigabit/sekund (Gb/s) eller 625 MB/s og er over 10 ganger så rask som USB 2.0. Det første utstyret med USB 3.0 kom i 2010.

USB 3.0 utstyr kan kobles til USB 2.0 utstyr og vil da oppføre seg som USB 2.0.

Spesifikasjonen for trådløs USB (WUSB) kom i 2010 og det første utstyret kom i 2011. Trådløs USB benytter samme overføringssystem som vanlig USB. Med inntil 3 meters avstand er datahastigheten opp mot 480 Mb/s, og med en avstand inntil 10 meter kan hastigheten være opp mot 110 Mb/s.

Kontakter Standard A kontakt er den vanlige pluggen for å koble til PC. Standard B var den første typen som ble benyttet for slaveutstyr, men Mini og Mikro har tatt mer og mer over.

Figur 3 viser de tre standard USB-kontaktene som benyttes i dag for både USB 1.1 og 2.0. For utstyr som benytter Mini eller Mikro er det vanlig med overgangskabel fra Type A til Mini eller Mikro slik at de kan kobles til PC. Overganger fra Type A til Type B er også vanlig.

I Mini og Mikro er pinne 4 en ID-pinne.

Den angir om utstyret skal være vert eller slave i OTG-sammenkoblinger.

Kontakten for USB 3.0 består av en Mikro-B 2.0-kontakt pluss en 3.0-kontakt.

USB 3.0 utstyr kan derved kobles til både 2.0 og 3.0 utstyr. Pinnene 6 og 7 i 3.0-kontakten er signal transmisjon, pinnene 9 og 10 er signal mottak, og pinne 8 er V-. Når to USB 3.0 utstyr er sammenkoblet, kan de sende og motta informasjon samtidig.

Bruksområder Siden USB-verten leverer strøm til slaven, er bruksområdene mange. Slaven har ikke behov for egen strømtilførsel, den vil starte når den tilkobles verten. For mus, tastatur og joystick er dette ingen endring. De har alltid mottatt strøm fra PCen. Skrivere og skannere leveres med USB-kabel. De kan ha enten Type B eller Mini-B. Dette er strømkrevende utstyr og har i de fleste tilfeller egen strømtilførsel.

Mikrofon, høretelefon og videokamera for samtaler over internett, for eksempel Skype, benytter også USB. Etter at batteriladerstandarden ble vedtatt, har flere av mobiltelefonleverandørene vedtatt å benytte Mikro-B som standard ladekontakt. Samme kontakt benyttes også for overføring av data mellom telefon og PC. Det er mulig å synkronisere kontaktregisteret mellom telefon og PC. Det er derfor ikke nødvendig å taste inn hele registeret på nytt når du skifter telefon. Det er også mulig å lade telefonen fra PCen.

Trådløs USB Trådløse forbindelser benytter radiokommunikasjon. På PC-siden er det en liten radio sender og mottaker som drives av USB-spenningen. 6 forskjellige apparater kan kobles til samme radio. Mus og tastatur er det vanligste. Slaveapparatene har hver sin kode slik at PCen kan skille dem fra hverandre.

Figur 2. Standard USB-kontakt, type A og B. Til høyre en type A kontakt.

Figur 4. USB 3.0 kontakt.

Figur 3 viser de tre standard USBkontaktene som benyttes i dag for både USB 1.1 og 2.0.

19

AVISEN

ANNONSE

Internettsjef i Color Line, Janniche Engum Moe.

CRUISE PÅ NETTET MED COLOR LINE Visste du at Color Line som et av Norges første reiseselskap fikk egen hjemmeside allerede i 1996? Og at rederiet har testpaneler med seniorer som gir tilbakemeldinger på hvor brukervennlige de digitale løsningene er? Nå kan du vinne et cruise for 2 personer til Kiel ved å surfe på www.colorline.no og Color Lines Facebook-side.

– Internett er Color Lines viktigste salgskanal, og vi ser en trend i at stadig flere seniorer bestiller billetter via www.colorline.no. Derfor arbeider vi kontinuerlig med å tilrettelegge sidene våre for denne kundegruppen. Stikkord er brukervennlighet, betalingstrygghet og topp kundeservice, smiler leder av Color Lines internettavdeling, Janniche Engum Moe.

Et testpanel med pensjonister I september 2011 fikk Color Lines nettside ny drakt. Før lanseringen ble designet og brukervennligheten utførlig testet - også av personer over 60 år. Janniche Engum Moe forklarer: – Seniorer utgjør en stor og viktig kundegruppe for Color Line, og vi vil at de skal synes det er enkelt og inspirerende å finne informasjon på hjemmesiden vår uansett om de er erfarne internettbrukere eller ikke. I tillegg har vi tatt hensyn til svaksynte når det gjelder fontstørrelse, bilder og kontraster for å favne om flest mulig brukeres behov, understreker hun.

Trygg bestilling kun et tastetrykk unna På www.colorline.no fins informasjon om rutetider, skip, reisemål og hotell, og en kan bestille billetter i ro og mak døgnet rundt. Medlemmer av Color Club kan også logge seg inn, og få oversikt over opptjente bonuspoeng, reisehistorikk og bestille nye reiser med poengene sine. De som surfer på Color Lines nettsider og står fast, kan ta kontakt med kundeservice på e-post, og kommunisere direkte med ansatte via Color Lines Facebook-side. Engum Moe sier: – Facebook er et godt møtested hvor vi har dedikerte ansatte som svarer på alle slags spørsmål du måtte ha. Mange lurer på om det er trygt å bestille og betale reisen over internett, og det er det med Color Line. Sikkerheten til kundene våre ivaretas på aller beste måte.

seg i billettskranken i terminalen. I tillegg kommer det på plass en egen knapp med Google kart: – Forestill deg at du skal til Danmark med SuperSpeed 1 eller SuperSpeed 2 fra Kristiansand eller Larvik. Når du klikker på kart-knappen, får du opp et Danmarkskart med alt fra hotell og severdigheter, til raskeste kjørerute og bensinstasjoner. Så fort du legger musepekeren over et hotell, får du informasjon om antall stjerner, værelser og adresse. Og hvis du gjør tilsvarende med en severdighet, kan du lese mer om den.

– Vi starter også et samarbeid med TripAdvisor, som forsyner brukerne med bedømmelser av hoteller. Ved å legge musepekeren over et hotell, kan du lese om tidligere gjesters opplevelser av Color Lines samarbeidshoteller i Sverige, Danmark og Tyskland. Pluss at du kan legge inn din egen vurdering slik at andre kan lese den!

Raskeste vei til luksuscruiset Janniche Engum Moe oppfordrer folk til å gi Color Line tilbakemeldinger om hjemmesidene: – Vi setter pris på at folk tar seg tid til å fortelle oss om forbedringsområder. For å friste leserne av Seniornett Avisen litt ekstra til å besøke oss, lanserer vi en quiz, en spørsmålskonkurranse på Facebook som løper i 2 uker fra avisen gis ut.

– Svarer du korrekt, er du med i trekningen av ett 2-døgns Cruise for to personer i 5-stjerners lugar på Color Magic eller Color Fantasy. Prioritert innsjekking, gratis inngang på SPA senteret og frokost begge veier er også inkludert. Så da er det bare til å taste, og teste i vei! Avslutter hun blidt.

Tekst og foto: Ann-Sophie Stene

Gratis nyhet til mobiltelefonen I takt med at stadig flere innhenter informasjon og bestiller billetter over internett, øker Color Line servicenivået i den digitale verdenen. I juli 2012 lanserte rederiet en gratis app om reisen mellom Oslo og Kiel med Color Fantasy og Color Magic. Appen gir løpende informasjon om historikk og fakta, severdigheter og broer som cruiseskipene seiler forbi, når underholdningen starter, hvilke restauranter som fins om bord pluss mye, mye mer.

– I høst lanserer vi en ny mobilnettside – en hjemmeside tilpasset smarttelefoner. Den gir kundene oppdatert informasjon i best mulig format der de til enhver tid befinner seg, smiler Engum Moe.

Herlig service med digitalt reiseatlas Utover høsten fortsetter nyhetsdrysset på www.colorline.no.

Innen nyttår skal vår digitale kundeserviceskranke forbedres. Vi undersøker flere muligheter, og en av disse er chatløsning. Der kan kundene chatte i realtid med Color Lines personale om bestillinger og stille spørsmål på samme måte som hvis de fysisk befant

Fakta • Color Lines første hjemmeside ble lansert i 1996 • Til daglig jobber et 30-talls personer med oppdatering og sikkerhet av sidene • I juni 2012 besøkte 700 000 personer www.colorline.no • Hvert år besøkes Color Lines hjemmesider cirka 12 000 000 ganger • Årlig reiser 2 200 000 passasjerer med Color Line via billettbestilling på internett

20

AVISEN

Musikk på internett Visste du at du kan får all verdens musikk på PCen uten å kjøpe en eneste CD? Det er veldig enkelt, og du kan prøve helt gratis.

Tekst: Marius Valle

Mens musikk før var noe vi hadde på plater og kassetter, er musikken i dag i ferd med å flytte over på internett. Du trenger ikke lenger kjøpe CD-er – du kan høre all musikk du ønsker ved å abonnere på en tjeneste. Se for deg at du har en samling med «all verdens» musikk på PCen. Det er faktisk en realitet i dag. Å ha millioner av sanger på PCen er i praksis ikke mulig. Det ville kreve voldsomme mengder med lagringsplass. Det som i stedet skjer, er at du henter musikken direkte fra internett. Du søker på navnet til en artist, et album eller en sang, og spiller det av i høy kvalitet. Det er faktisk ikke verre enn det.

• Trykk på «Log in to Facebook», og skriv inn e-postadressen din og passordet ditt.

Når du har gjennomført registreringen lastes Spotify ned til PCen din. Du må velge å åpne filen som lastes ned. Når dette er gjort starter du Spotify og logger deg inn med samme brukernavn og passord som du bruker på Facebook.

Nå er Spotify klar til bruk. De viktigste funksjonene er disse: Øverst i vinduet finnes et felt som heter «Search». Her kan du søke etter musikk ved å skrive inn artistnavn, sangtittel eller albumtittel. Når du har gjort et søk, vises resultatet som en liste. Du kan begynne å spille en sang ved å dobbeltklikke på en av disse.

Så snart du har begynt å spille en sang vises albumomslaget, tittel og artist i nederste venstre hjørne av Spotify-vinduet.

Under dette finner du en pauseknapp for å stoppe musikken. Du kan også hoppe til forrige eller neste sang. Om du har funnet sangen ved å søke, vil neste sang være den neste på listen over sanger du fant.

Dersom du for eksempel heller vil høre et helt album, finner du albumtitler helt til høyre i oppføringene i listen. Ved å trykke på albumnavnet åpnes hele albumet.

Dobbelttrykker du så på en av sangene i albumet vil sangene spilles i den rekkefølgen de ligger i på albumet.

Når du vil avslutte Spotify, trykker du på «File» i menylinjen øverst i programmet og velger deretter «Exit».

Podkaster Det finnes flere som tilbyr slike tjenester.

To av de mest populære heter Spotify og Wimp. De er i prinsippet like, men Spotify er den eneste som tilbyr dette gratis.

Gratisutgaven av Spotify har en del begrensninger. Du må blant annet høre på reklamer mellom sangene. Størst glede får man av tjenester som dette om man abonnerer på dem. Dette koster 99 kroner i måneden. Da kan du høre på så mye musikk du vil, og slipper å høre på reklamer. Da er det dessuten også mulig å høre musikk på smarttelefon og nettbrett.

Slik kommer du i gang Siden Spotify har en gratisutgave er dette gjerne et bra sted å begynne hvis du vil prøve dette. For å komme i gang med Spotify må du ha en Facebook-konto. Du bruker Facebook-kontoen til å registrere deg på Spotify.

Slik gjør du: • Åpne nettleseren og skriv inn adressen: www.spotify.com.

• Trykk på «Sign up» i øverste høyre hjørne.

En podkast er et radioprogram du kan laste ned og høre på når du selv vil.

Akkurat som måten vi skaffer oss musikken vi lytter til, har også måten vi hører på radio endret seg de siste årene. Om du ville høre et program på radio tidligere, var du nødt til å sitte foran radioen når programmet begynte.

I dag kan du høre det når du vil.

Mange radioprogrammer er tilgjengelig som podkast. Dette er enkelt forklart et radioprogram i opptak, som du kan høre på når som helst. En podkast behøver ikke bare være en radiosending – det kan også være en TV-sending. Men det klart mest vanlige er radiosendinger.

En hel del podkaster lages av privatpersoner, som lager sine egne radioprogrammer om forskjellige temaer. De kan handle om alt fra datamaskiner til hekling, og tanken er at andre interesserte kan abonnere på podkastene.

Om du først og fremst er interessert i å høre favorittradioprogrammene dine, finner du podkaster fra forskjellige radiostasjoner her: • NRK: http://nrk.no/podkast/ • P4: http://www.p4.no/story.aspx?id=366478 Det er også mulig å abonnere på forskjellige podkaster ved å bruke programmet iTunes. Her kan du laste ned podkaster til PCen din. Les mer på iTunes.com (på engelsk): http://www.apple.com/no/itunes/podcasts/

21

AVISEN

Ring verden rundt helt gratis Takket være internett kan du nå ringe venner i Norge og andre land gratis.

Tekst: Marius Valle

Visste du at det går an å ringe til mennesker på den andre siden av kloden uten å betale en krone i tellerskritt? Med Skype kan du holde kontakten med slektninger i andre land, eller du kan ringe hjem når du er på ferie – og det er helt gratis.

Skype er noe som heter en IP-telefonitjeneste. Det vil si at du i stedet for å bruke en telefon bruker PCen til å ringe med. Skype gjør det også mulig å se dem du snakker med, og de kan se deg. For at dette skal fungere, må minst én av dere ha et såkalt web-kamera. Det vil si et kamera som er innebygget i PCen, eller et spesielt kamera som er koblet til PCen med en ledning.

For å bruke Skype må du ha mikrofon og høyttaler på PCen din. Dersom du har en bærbar PC er dette mest sannsynlig bygget inn. Har du en stasjonær PC kan det hende at du må kjøpe mikrofon i tillegg.

Det er ikke komplisert å komme i gang med Skype, og det er ikke vanskelig å bruke heller. Slik kommer du i gang:

Opprett en Skype-konto Åpne nettleseren på PCen og gå til: www.skype.com

Trykk så på «Registrer deg hos Skype» i øverste høyre hjørne på nettsiden. Nå får du opp et skjema du må fylle ut for å registrere deg. Legg inn navn, e-postadresse og øvrig informasjon om deg selv.

Om du bruker Facebook, kan du trykke på «Koble til med Facebook». Da fylles informasjonen ut av seg selv, basert på informasjon i din Facebook-profil.

Før du er ferdig må du lage et Skype-navn.

Dette kan bare inneholde tall og bokstaver – ikke mellomrom, og ikke æ, ø eller å. Det er lurt å velge et Skype-navn som er lett å huske, for Skype-navnet vil fungere som ditt «telefonnummer» på Skype. Til slutt må du lage et passord. Når du er ferdig, trykker du på «Jeg samtykker – Fortsett».

Nå kommer du til en side hvor du får mulighet til å legge til penger på en ringekonto. Dette er ikke nødvendig med mindre du har tenkt å ringe til vanlige telefonnumre som fasttelefon og mobil. I dette tilfellet skal vi bare ringe gratissamtaler, så det er bare å trykke på «Nei takk», og «Fortsett».

Legg inn Skype på PCen Når dette er gjort lastes programmet Skype ned til PCen din. Velg å åpne dette programmet når du får spørsmål om det.

Nettsiden vil også vise deg hvordan du installerer og starter Skype på PCen din.

Når du installerer Skype på PCen, får du spørsmål om du vil installere en funksjon som kalles «Klikk og ring». Dette er ikke nødvendig for å bruke Skype, så du trenger ikke å velge å installere denne tjenesten.

Når Skype er installert, starter det automatisk. Du får opp et vindu hvor du skal skrive inn Skype-navnet og passordet du opprettet da du registrerte deg. Du kan få Skype-programmet til å huske passordet og Skype-navnet ditt til neste gang. Bare pass på at boksen «Husk passord» er merket av.

Når du har trykket «Logg på», starter en veileder. Dette skjer bare første gangen.

Veilederen lar deg undersøke at høyttaleren og mikrofonen din fungerer. Om du trykker på knappen «Test lyd» skal du høre at noen toner spiller av. Du kan også teste om mikrofonen fungerer. Under mikrofon-symbolet er det en linje som blir grønn når du snakker.

Dersom den reagerer på stemmen din vet du at mikrofonen din fungerer.

Har du web-kamera på PCen din vil dette også vises i dette vinduet. Om alt fungerer trykker du på «Neste». Når oppsettet er ferdig er du klar til å bruke Skype.

Slik finner du andre som bruker Skype Som nevnt er det Skype-brukernavnet som fungerer som «telefonnummer» her. Om du

vil ringe til noen må du altså vite Skypebrukernavnet deres.

Dersom du vet at noen du kjenner bruker Skype, kan du be om å få Skype-brukernavnet deres. Det er også mulig å søke opp personer som bruker Skype.

I Skype-programmet trykker du på «Legg til en kontakt» nederst i venstre hjørne. Om du kjenner til Skype-navnet trenger du bare å legge til i feltet «Skype-navn». Om du vil søke kan du legge inn informasjonen du kjenner til. Hvis du bare skriver inn navnet vil du få opp den eller de som er registrert med dette navnet på Skype.

Når du har funnet personen, eller skrevet inn Skype-navnet, trykker du på den grønne knappen «Legg til», og deretter «Send forespørsel». Du kan nå lukke vinduet.

Neste gang personene starter Skype på PCen sin vil de få beskjed om at du har lagt dem til i din Skype-liste. Om de godtar dette vil dere nå kunne ringe gratis til hverandre.

Åpne og avslutte Skype Når du avslutter Skype, vil du ikke kunne motta samtaler lenger. I utgangspunktet holder det ikke å lukke Skype-vinduet for å avslutte. Gjør du dette vil Skype fortsatt ligge åpent, men ikke være synlig. Hvis du vil avslutte Skype helt gjør du slik: I verktøylinjen øverst i programvinduet trykker du på «Skype», og deretter «Logg ut». Nå kan ingen ringe deg lenger.

For å starte Skype igjen trykker du på Start-ikonet på PCen, og finner Skype under «Programmer». Hvis du avsluttet Skype som beskrevet over må du nå skrive inn passordet ditt igjen. Når du har gjort dette kan du igjen motta samtaler. _____________________ Det finnes også andre måter å ringe gratis gjennom internett.

22

AVISEN

Seniornett Bø i Telemark Historien er ikke lang, men eg prøver å huske tilbake til april 2008.

Tekst: Ole Rolf Roheim Foto: Asbjørn Jønholt

Me starta da opp og ein del møtte og synes dette var interessant. Jon Åse var formann, undertegnede, Ole Rolf Roheim, kasserer og Wencke Wangelin var styremedlem.

Me var enige om at me skulle samle oss om eit dataproblem og prøve å løse dette i sammen. Da var me 10-12 stykker.

Det gikk bra noen ganger, men så ville noen løse det ene problemet og andre ville løse noe annet. Til og med slektsgransking, men det var mange i mot. Det var også for tidlig.

Jon Åse var som sagt formann, men han hadde mange jern i ilden, så han kunne ikke fortsette sa han. Det gikk på helsa løs. Det var da meir eller mindre slutt på Seniornett Bø.

Cirka i januar 2011 prøva me igjen, men ingen ville være formann. Ole Rolf Roheim skulle fortsatt være kasserer og gikk også med på å være ein kontaktmann, men da med godt samarbeide med medlemmene.

Wencke Wangelin skulle fortsette som styremedlem.

Det kom mange som var interesserte.

Noen få sluttet etter noen møter, men me er nå 15 stabile medlemmer, og det synes me er passe antall.

Me leiger rom på Bø frivilligsentral og startet med møter 1 gang i månaden.

Me driv på med å løse forskjellige problemer som kvar enkelt av oss har, me har forresten alle problemer på hver sin kant.

Me gikk til kommunen for å få refundert husleia og etter eit par runder gikk dei med på det. Me fikk ein datamaskin av Bø Rotaryklubb, og Laila Holtan fikk ein datamaskin av DNB bank på Gvarv.

Nå kom me fram til 2012, og alle synes dette er interessant. Det som er veldig viktig er det sosiale, me må jo ha ein kaffepause kvar gang.

Me har også utvida noe og fått med oss ein grei kar fra Lunde, Asbjørn Jønholt. Han er ein gammel rev på data så han har me god hjelp av.

Nå har me 2 møter i månaden på 3 timer kvar gang.

Thor Tjønnås og Asbjørn Jønholt kom fra klubben i Lunde for å hjelpe til.

Me har også fått besøk av Joop Cuppen noen ganger, og han kan sine ting og han løser alt for oss. Så han kunne me ha besøk av på alle møtene, men det lar seg dessverre ikke gjennomføre. Han har også mange jern i ilden.

Me skal nå, når me starter igjen etter sommerferien, sammen med Asbjørn drille oss i tekstbehandling. Det er alle interessert i og det gler me oss til.

Me håper nå på at me får det til å svive nå.

YouTube Verdens største videonettsted lar deg se og dele video.

Tekst: Marius Valle

Du har kanskje hørt om YouTube fra før av. Dette er kort fortalt verdens største videonettsted. Først og fremst er dette et nettsted hvor du kan se forskjellige videoer lastet opp av brukerne.

Disse videoene er i praksis alt mulig, fra hjemmevideoer til TV-klipp og musikkvideoer. Det finnes også en god del lengre videoer, som dokumentarfilmer og instruksjonsvideoer.

For å komme i gang trenger du bare en PC med en nettleser. Åpne nettleseren og skriv inn www.youtube.com i adressefeltet.

Når nettsiden er lastet inn, finner du tre kolonner. På toppen av siden er det også et felt hvor du kan skrive inn stikkord for å søke etter videoer.

I venstre kolonne finner du kategorier. Herfra kan du bla i videoer. Midt på siden finner du populære videoklipp. På høyere side finner du anbefalte videoklipp.

Hvis du vil se video av noe spesielt, skriver du inn noen stikkord i søkefeltet på toppen av siden. Vær oppmerksom på at det brukes mange språk på YouTube, og da spesielt engelsk.

Om du ikke finner det du leter etter ved å søke på norsk, kan du søke på engelsk. Da får du sannsynligvis flere resultater.

Om du klikker på en video åpnes en ny side som inneholder en videoavspiller. Videoen du har valgt å se begynner å spille automatisk. Nederst i videovinduet finner du pauseknapp som du kan stoppe avspillingen med.

Nederst i videoen finner du en linje. Her beveger en sirkel seg mot høyre. Denne sirkelen representerer hvor mye av videoen du har sett. Du han trekke i sirkelen for å hoppe frem og tilbake i videoen.

Finner du en interessant video du vil dele med andre på internett, er det en knapp som heter «Del» under videoen. Trykker du på denne får du opp en kort nettadresse du kan kopiere og lime inn for eksempel på Facebook eller i en e-post. Det er også egne knapper for å dele på veggen din på Facebook, Twitter og Google+.

23

AVISEN

Seniornett Eid – Sosialt og lærerikt

9. september 2011 vart Seniornett Eid skipa etter initiativ frå Eid Pensjonistlag og Eid Frivilligsentral. 23 personar møtte på skipingsmøtet. Det vart valt eit interimstyre på 4 personar, og etter det har engasjementet og aktiviteten vore formidabel. Klubben held til på Nordfjordeid i Sogn og Fjordane.

Tekst: Astrid G. Torheim – Foto: Inita Drava

Tilstrøyming av medlemmar Det nyvalde interimstyret visste at interessa for å vere med i Seniornettklubb var stor, men at så mange var interessert i å melde seg inn, kom som ei positiv overrasking.

Det starta med 23 personar, og før jul var medlemstalet nær 40. Etter jul har dette auka til 52, og vi ser ingen grunn til at det skal stoppe der.

Seniorsurf og besøk frå Seniornett Norge Klubben sitt første arrangement var SeniorSurf-dagen 29. september. Denne vart arrangert i samarbeid med elevar og lærarar på elektrolinja ved Eid vidaregåande skule. 28 personar møtte fram og fekk prøve seg på sosiale medier og andre tema.

2 veker seinare fekk klubben Joop Cuppen på besøk. Han hadde 3 spennande temaøkter, og gav oss god inspirasjon til vidare satsing. No hadde så mange meldt si interesse for å delta i grupper kvar veke.

Vi mangla lærarkrefter, men valde å setje i gang 3. veka i oktober.

Seniornettgrupper Vi valde å starte 2 grupper, ei for nybyrjarar (fersking-gruppa) og ei for litt vidarekomne.

Det ordna seg etterkvart med instruktørar.

Vi burde nok hatt fleire hjelparar, men med hjelp av frivillige og Eid Frivilligsentral sine 3 voluntørar (Aktiv Ungdom – Europeisk voluntørteneste), så fekk vi det til å gå i hop. Gleda var stor då Kevin Vickers melde seg til å vere fast kursansvarleg, og det har han vore sidan.

Gruppene tok juleferie i byrjinga av desember. Men før julestemninga tok over for fullt hadde Seniornett Eid juleverkstad med 18 deltakarar. Dei fekk prøve seg på å lage digitale julekort ved å bruke Picasa.

Juleverkstaden vart leia av EVS voluntør Inita Drava.

Første veka i februar starta vårsemesteret. Då starta vi opp heile 4 grupper, med tilsaman 42 deltakarar. Det var ei stor nybyrjargruppe, 2 grupper for litt vidare-

komne og ei gruppe for vidarekomne.

Deltakarane i dei ulike gruppene var sjølve med på å forme kursplanane. Alle gruppene har hatt 13 samlingar denne våren. Denne våren har nokon av deltakarane i gruppa for vidarekomne blitt med som hjelparar i nybyrjargruppa. Dette er både verdifullt og sosialt, og noko vi vil gjere meir av dei neste semestera.

Årsmøte og samarbeid på tvers 11. januar vart klubben sitt første ordinære årsmøte halde, med svært godt frammøte.

Her vart det første ordinære styre valt med 5 representantar og 2 vararepresentantar. Årsmøtet vedtok ein rapport for arbeidet i 2011 og la planer for 2012.

Også i resten av Nordfjordregionen er det stor Seniornettaktivitet. I 2011 vart det etablert grupper i nabokommunane Stryn, Hornindal, Gloppen og Vågsøy. 24. januar var vi vertskap for storsamling med «Seniornettarar» frå heile Nordfjord. Samlinga vart halde i kinosalen i Operahuset Nordfjord med Joop Cuppen som føredragshaldar. Dette er noko vi gjerne arrangerer fleire gonger.

Kursansvarleg Kevin Vickers har ansvaret for 4 seniornettgrupper. Her får han velfortent takk frå leiar Solgunn Leivdal. sommarfest ved avslutninga av vårsesongen, der 36 medlemmer og hjelparar var samla.

Vidare arbeid i klubben Klubben har sin faste treffstad på Kringla – Eid Frivilligsentral. Her har vi trådlaust nettverk, og to bærbare PC-ar til låns.

Men vi anbefalar alle som byrjar i gruppe å bruke sin eigen PC. Det er viktig at ein lærer å bruke si eiga maskin i kvardagen.

I tillegg har Seniornett Norge skaffa oss ein prosjektor.

Styret har hatt ein stor jobb med å få klubben opp å gå, og er svært nøgde med resultatet dei første 2 semestera.

No førebur vi sesongstarten i september.

Styret har møte om lag ein gong i månaden. I styret sit: Solgunn Leivdal, leiar, Oddrun Hjelle, kasserar, Wilhelm NitterThorsen , sekretær, Marit Botn Lefdal og Sigurd Rønnekleiv. Varamedlemmer er Laila Lødemel og Nils Eivind Rognes.

Det sosiale Å delta i ei seniornett-gruppe er både lærerikt og ikkje minst sosialt. Fleire av medlemmane har i evalueringar trekt fram kor viktig den sosiale delen er. Det å kome seg ut av heimen, og lære data saman med andre.

EIn lærer noko, ein treff andre og ein får tid til gode samtaler. Konklusjonen er at Seniornett ikkje berre er ein læringsarena, men også ein sosial arena. Nokon har gått så lang at dei har kalla det ein Lære å lage julekort var tema på Seniornett Eid sin julefolkehelseaktivitet. Difor verkstad 6. desember. arrangerte styret ein trivelig

24 ANNONSE

AVISEN

En liten guide for deg som skal kjøpe ny PC +YRUGDQ Ă&#x20AC;QQHU GX IUHP L MXQJHOHQ DY 3& HU" /HJJHU GX YHNW Sn SULV \WHOVH HOOHU VWÂĄUUHOVH" 6NDO GDWD PDVNLQHQ Y UH E UEDU HOOHU VWDVMRQ U" 6NDO GHQ EUXNHV PHVW WLO W\QJUH DUEHLGVRSSJDYHU NXQ H SRVW RJ ,QWHUQHWW HOOHU VRP XQGHUKROGQLQJVVHQWHU" 8WYDOJHW HU VWRUW Vn XDQVHWW KYD VODJV 3& GX HU Sn MDNW HWWHU Ă&#x20AC;QQHV GHW HQ VRP SDVVHU IRU GLQH EHKRY 8WIRUGULQJHQ HU EDUH n IRUVWn KYD PDQ VNDO VH HWWHU

5$0 &38 RJ *% ² KHOW JUHVN"

Det er noen forkortelser du bør lÌre deg først som sist nür du er pü PC-jakt. Systemminnet (RAM) som müles i gigabyte (GB) sier noe om hvor mange programmer maskinen enkelt kan kjøre samtidig. Prosessoren (CPU) som müles i gigahertz (GHz) püvirker hvor rask maskinen er. Lagringsplass/harddiskstørrelse müles ogsü i GB. Skal du ha en maskin du stort sett bruker til e-post, Internett, enkel bilderedigering og lett arbeid bør du ha 2 GB RAM, 1 GHz CPU og minst 60 GB lagringsplass.

Skal du ha en underholdningsmaskin med HD-visning og kinolyd klarer du deg med samme RAM, men du bør opp i 2 GHz CPU og over 250 GB lagringsplass. Er du eller barnebarna glade i ü spille dataspill bør dere investere i en maskin som har 4 GB RAM eller mer, minst 2,8 GHz CPU og mer enn 350 GB lagringsplass.

%Â UEDU HOOHU VWDVMRQÂ U"

Skal PC-en stĂĽ pĂĽ ett sted hele tiden? I sĂĽ fall vil en stasjonĂŚr PC eller en sĂĽkalt alt-i-ett-PC vĂŚre det riktige.

Skal PC-en vĂŚre med pĂĽ ferie, pĂĽ hytta eller pĂĽ cafĂŠ?

Da er det en bĂŚrbar PC eller en Ultrabook du trenger.

Men hva er de forskjellige typene?

Alt-i-ett-PC og stasjonĂŚre PC-er gir best visnings- og lagringsmuligheter for pengene, men er vanskelige ĂĽ Ă \WWH Sn $OW L HWW 3& HU WDU JMHUQH QRH PLQGUH SODVV IRUGL selve datamaskinen og skjermen er bygget sammen. %Â UEDUH GDWDPDVNLQHU Ă&#x20AC;QQHV L DOOH VWÂĄUUHOVHU IDUJHU RJ prisklasser. Disse passer best hvis du vil ha muligheten til ĂĽ bruke PC-en forskjellige steder hjemme eller ta den med pĂĽ ferier eller liknende.

Ultrabook er den nye typen bĂŚrbare datamaskiner.

De kjennetegnes ved at de er svĂŚrt tynne og lette og

gjerne har ekstra lekkert design. Passer perfekt hvis du er mye pĂĽ farten og er opptatt av stil og design.

+YD PHG :LQGRZV "

Er du skeptisk til ĂĽ kjøpe deg ny PC rett før lansering av Windows 8 â&#x20AC;&#x201C; neste versjon av Windows? Det trenger du ikke ĂĽ vĂŚre. Alle som kjøper PC med Windows 7 etter 2.juni 2012, fĂĽr tilbud om ĂĽ oppgradere til Windows 8 for kun 119 kroner nĂĽr dette blir lansert. Mer informasjon fĂĽr du pĂĽ www.windowsupgradeoffer.com eller der du kjøper PC-en din.

7UHQJHU GX PHU NMÂĄSVKMHOS"

PĂĽ www.windows.com fĂĽr du hjelp til ĂĽ velge den PC-en som passer best for deg. Du kan endre siden til norsk øverst i høyre hjørne. Under ÂŤHandleÂť i toppmenyen fĂĽr du rĂĽd om bĂŚrbar eller stasjonĂŚr PC, kjøpsveiledning HWWHU KYLONH EHKRY GX KDU RJ GX Ă&#x20AC;QQHU RJVn HQ VMHNNOLVWH som du kan printe ut og ta med nĂĽr du skal kjøpe PC. Lykke til!

AVISEN

ANNONSE

Disse programmene mĂĽ du ha pĂĽ PC-en din 0LFURVRIW 2IĂ&#x20AC;FH 1nU GX NMÂĄSHU Q\ 3& Pn GX KXVNH n NMÂĄSH 2IĂ&#x20AC;FH +HU InU du nyttige applikasjoner som Word, PowerPoint, Excel og OneNote. Spør om veiledning der du kjøper PC-en.

0LFURVRIW 6HFXULW\ (VVHQWLDOV

Hvis du ikke ønsker ü bruke penger pü antivirusprogram, kan du allikevel sørge for god beskyttelse av PC-en med Microsoft Security Essentials. Dette kan du laste ned gratis fra www.microsoft.no

,QWHUQHW ([SORUHU

Nettleseren er ogsü avgjørende for hvor enkelt, kjapt og sikkert du kan surfe pü Internett. Microsoft anbefaler Internet Explorer som du kan laste ned gratis fra www.microsoft.no

:LQGRZV /LYH (VVHQWLDOV

Windows Live Essentials er en pakke med gratisprogrammer skreddersydd for Windows-PC-er. Her fĂĽr du blant annet foto- og videoredigeringsprogram. Enkelt ĂĽ bruke og mange spennende funksjoner! Last ned fra www.windows.com

+YD HU 6N\'ULYH"

Skydrive er en nettskytjeneste som gir deg mulighet til n ODJUH UHGLJHUH RJ GHOH Ă&#x20AC;OHU XWHQ DW GHUH HU DYKHQJLJ av en lokal harddisk. SĂĽ lenge dere har en Internettforbindelse vil alle ha tilgang til alt dere har lagret av bilder og dokumenter â&#x20AC;&#x201C; fra hvilken som helst PC. Tjenesten er gratis og du kan lese mer pĂĽ www.skydrive.com

Jobb raskere pĂĽ PC med tastatursnarveier + Piltast opp = Maximerer vinduet du har ĂĽpent + Piltast ned = Minimerer vinduet du har ĂĽpent + Venstre piltast = Snap ĂĽpent vindu til venstre side av skjermen + Høyre piltast = Snap ĂĽpent vindu til høyre side av skjermen + Home = Minimerer eller ĂĽpner opp alle aktive programmer utenom det du har ĂĽpent + T = Fokuserer pĂĽ oppgavelinjen sĂĽ du kan velge mellom programmer. Bruk piltastene for ĂĽ bla gjennom programmene og Enter knappen for ĂĽ ĂĽpne programmet du velger + T + Shift = Lar deg bla bakover + Tab = Bla gjennom ĂĽpne programmer i 3D Alt + Tab = Bla gjennom ĂĽpne programmer i 2D + Mellomromstast = Lar deg titte pĂĽ skrivebordet + D = GĂĽ til skrivebordet + M = Minimer alle ĂĽpne vinduer + P = GĂĽ til presentasjonsmodus + (1-9) = Ă&#x2026;pner programmet pĂĽ oppgavelinjen som tilsvarer posisjonen pĂĽ tallet du velger.

Eksempel: Win + 1 üpner første programmet pü oppgavelinjen + + = Zoom inn + - = Zoom ut + L = Lüser skrivebordet viser til Windows-knappen pü tastaturet ditt. Denne holdes inn nür du trykker pü de andre knappene i oversikten ovenfor.

25

26

AVISEN

Ny innfallsport til kunnskap og stimulans Ingeborg Moræus Hanssen

med begge hender. Produksjonsliv og næringsliv og all offentlighet hev ut papir og blyant, og kulehodemaskin. Fasttelefon kom på museum og vi startet våre liv som tastetrykkere på små og store flater.

Styreleders tale på landsmøtet 2012 Kjære landsmøte!

Seniornett feirer sine første 15 år. Vi er bare barnet, men vi er et barn av en revolusjonær epoke hvor den digitale virkelighet traff menneskeheten med full kraft.

Med PCen fikk vi i den rike del av verden en ny innfallsport til universet, til kunnskap og stimulans.

Den rammet ung som godt voksen, mann som kvinne. Arbeidsplasser og skole og universitet tok imot den nye teknologien

Kunnskap, selvtillit og nettverk kan vi i dag primært skaffe oss ved å treffes, ikke på torg og kjøpesentra, ikke ved deltagelse i lag og møter, men ved nettet, ved sosiale medier, ved å blogge, laste ned, søke både lærdom og stimulans.

Elven renner nedover. Fremskrittet må frem. Takket være mitt verv som seniornett-dame PC og mobil og skjermer av store og små blir jeg stadig invitert inn i miljøer for forskdimensjoner ble en fantastisk del av vår ning og utvikling av sosiale medier. tilværelse. Dette kunne ingen stanse – ånden Nylig kom en grundig utredning om hvorvar sluppet ut av flasken. ledes vi nå beveger oss inn i hva som kalles RELASJONS-SAMFUNNET. Men denne utrolige omveltning av kommunikasjon og læring kom samtidig med og For nettbruk er langt mer enn et praktisk forsterket og umenneskeliggjorde en annen verktøy for handel av tjenester, bank og utvikling – alders-segregering og utestenbørs, reiser og snakk med barnebarn i Austgelse av det godt voksne menneske. Vi fikk ralia, slektsgranskning og hjemmehjelp og velferdsstat og likestilling, ferie og fritid og helsesjekk. rikdom og olje.

Nettbruk og de sosiale medier er måten vi Men den digitale verden kom voldsomt og kommuniserer på, deltar i demokratiet på, fremfor alt fort! – og slynget ut seniorene, de etablerer sannheter på, flytter makt på. Vi som ikke hadde en arbeidsplass, de som står på terskelen til et samfunn hvor hver ikke der og da behersket den nye virkelighet. enkelt selv kan definere sitt eget nettverk og Erfaringen ble plutselig den glemte kompesin egen rolle som samfunnsborger, som tanse. Bestefar måtte sette seg på barnebar- medmenneske og aktør i et vidåpent demonets fang. Kunnskap gikk ikke lengre fra den krati. Sosiale medier er globale og knytter eldre til den unge. sammen mennesker på tvers av geografi, religion, kultur og politikk. Og ALDER! Seniornett ble en skole, et nettverk-sted for å lære ved prøving og feiling.

Dette gir svimlende perspektiv.

Og i dag har vi all grunn til å takke pioneFor å komme ned på bakken – Seniornett rene, til å være stolte av store resultater som Norge samlet til landsmøte bør sette seg det er oppnådd. hårete mål; vi bør skaffe tilveie 2000 nettbrett ved dugnad mellom offentlige og Men vi har ingen tid å miste hva gjelder å nå private aktører. Behersker man nettbrett, nye mål. behersker man ny mobil – frykten for det nye blir borte. Det er som har vi lært å For en tid tilbake leste vi i Dagbladet en svømme, legger vi på svøm, har vi lært å artikkel med overskrift GAMMEL, KLOK OG kjøre bil, kjører vi enhver bil.

TAUS. Det ble etterlyst i klartekst av en ung journalist et bredere, dypere og farligere Med 2000 nettbrett kan Seniornett med sin samfunnsengasjement fra de eldre. etablerte lærepyramide, hvor lærerne lærer Bestemor må kikke opp fra strikkepinnene, videre, i løpet av året nå ut og frem til alle lære seg å kommunisere med den unge tid, våre 200 klubber. Alle skal med! LITT AV EN være adekvat og aktuell, kommentere og KONFRIMASJONSGAVE TIL UNG KRAFT bidra med engasjement ut over sin egen PÅ 15 ÅR. alderdom, tulipaner og sydenturer.

27

AVISEN

Hvor går Seniornett?

Siden grunnleggelsen i 1997 har foreningen Seniornett Norge blitt bygget sten på sten, langsomt, men sikkert til vi har kommet dit vi er i dag: 160 klubber over hele landet. Vi har riktignok bare 7 000 betalende medlemmer, som er lavt i forhold til at ca 25 000 seniorer var innom nettverket vårt for å få veiledning eller opplæring i fjor.

Så her er det noe å ta tak i.

Tore Langemyr Larsen, Seniornett Norge

Men vår verden forandrer seg i et rivende tempo som vi vet. Og vi er til for å betjene seniorenes digitale behov. Vi må følge godt med teknisk, selvfølgelig, men forandringene skjer også på mange andre plan. Da klubbarbeidet startet for litt over 7 år siden, var over 800 000 seniorer helt utenfor IKTgjerdet. Nå i dag er det fortsatt over 400 000 igjen der utenfor. Og vi lurer på: Hvem er disse? Hva kan motivere til å ta steget innenfor gjerdet? Og hvordan kan vi endre Seniornett til å fange opp så mange som mulig av disse på en effektiv måte?

De som er igjen utenfor gjerdet er nok en god del vanskeligere å få med seg enn de «motiverte pionerne» som har tatt steget til nå – og noen vil absolutt ikke. Og skal vi fortsette å ha høyeste prioritet på disse som er utenfor eller skal vi også vri oss mer over til å betjene de digitale behovene til resten av (de digitale) seniorene?

Regjeringens digitaliseringsmelding som kom ut i april sier at butikken Norge AS har svært mye å spare ved at alle borgere kommer seg på nett. En undersøkelse fra Danmark viser at et personlig oppmøte koster 80 kroner, en telefonisk henvendelse 40 kroner mens digital selvbetjening via internett koster bare 3 kroner. Dette er dramatisk – sett fra økonomisiden. Det er snakk om mange milliarder. Så nå ønsker offentligheten å prate med oss borgere digitalt.

Men det er også andre vel så viktige sider: deltagelse i samfunn, kontakt med familie osv. Dessuten har absolutt alle en lovfestet rett til IKT-opplæring siden det er en av de grunnleggende ferdigheter.

Seniornett totalt er et lavterskel-tilbud til seniorene – og med god geografisk spredning. Kurs og veiledning tilbys på et pris- og

lokalitetsnivå som det er mulig for de fleste å delta i. Klubbene har hatt bra tilgang til gratis utstyr og programvare som, i tillegg til en massiv frivillig innsats av hundrevis av ildsjeler, har gjort det mulig å ha den lave terskelen på tilbudet.

Spørsmålet er om vi skal fortsette med lavterskel-tankegangen vår, eller skal vi prioritere betalende medlemmer og regulere årsavgiften oppover i takt med hvilke tilbud vi kan gi våre medlemmer? Skal vi «kommersialisere» oss noe mere? «Trygg på web med Seniornett!»?

Noe som nok også ligger i vår umiddelbare fremtid, er velferdsteknologien. Både fordi vi selv kommer til å trenge og ønske teknologien en dag, men også fordi det vil kreve et visst digitalt nivå til brukerne for å kunne betjene utstyret. Og det må man lære seg før man faktisk trenger det. Å lære opp seniorene til å kunne orientere seg digitalt er jo vår greie – det mener vi at vi kan og har fått til. Hvordan skal vi da involvere oss? Og hvordan finansiere dette?

Det skjer saker og ting innen opplæringen også. Det er ikke grunnkurs i data som fenger lenger – det er temakurs. Få gidder lenger å lære seg mus, tastatur og mappestruktur som nødvendige ferdigheter for å kunne lære seg noe mer – ser det ut til. Nei, jeg er glødende interessert i slektsforskning og da får jeg vel lære meg mus osv. for å kunne drive med denne forskningen. Som et nødvendig verktøy.

Det er kanskje fordi PCen ikke har «monopol» på internettjenester lenger. Nå har vi smarttelefoner, nettbrett osv. som kan brukes til det samme, men uten mus og mapper. Det er den digitale opplevelsen som teller, og ikke verktøyene.

Dette er kanskje bare noen få av de trendene i tiden som Seniornett må ta høyde for i sitt arbeid. Da må vi hele tiden se nøye på hvem vi er, hva vi driver med, hvordan vi er organisert, finansiert. Er det et «marked» for det vi driver med? Og hvem betaler? Har vi en «karrierestige» for seniorene, medlemmene, de frivillige – og klubbene? Hvis det går an å tenke sånn. Utvikler vi oss - eller fører vår suksess og våre gode resultater til at vi avvikler oss selv? Er vi klare for nye utfordringer? Og hva er de? Én ting er vi sikre på: Seniornett blir aldri «til overs». Med den rivende utviklingen av systemer, dingser og duppeditter – så må også seniorene ha et organ som hjelper dem å henge med. Der skal vi være!

Ferie og Data 2012 Seniornett hadde sommerkurs 30. juli – 3.august, på Norsk Senter For Seniorutvikling, Melsomvik ved Tønsberg.

Det var tre kurstrinn: Kurs 1. Nybegynnere. Gode råd ved kjøp av datautstyr, bruk av mus, tastatur, skjerm, Internett og enkle søk.

Kurs 2. Litt øvede. Opplæring i enkel tekstbehandling, opprette og bruke mapper, internett med e-post, m.m.

Kurs 3. Temakurs. Spesielle temaer som slektsforskning, foto og data, sikkerhet, sosiale medier og nettbrett.

Kurset var meget vellykket. Fyldig referat kommer i høstavisen.

28

AVISEN

Skylagring Nå kan du lagre filene dine på internett slik at du kan få tilgang til dem hvor som helst.

Tekst: Marius Valle

Alt du lagrer på datamaskinen din lagres i filer. Enten du skriver et tekstdokument eller du har et bilde er dette filer som lagres på PCen din. Om du vil ta med deg noen filer, slik at du kan vise dem på en annen datamaskin trenger du å kopiere dem over på en lagringsenhet. Slike lagringsenheter er for eksempel en minnepinne eller en CD. Tidligere lagret man også filer på disketter.

Nå finnes det en langt enklere måte å ta med seg filer. I stedet for å kopiere filer til en slik lagringsenhet, kan du i stedet lagre filene dine på internett. Dette kalles skylagring.

Begrepet kommer av det engelske «cloud storage». Skyen man snakker om beskriver en tjeneste på internett. Denne tjenesten tilbyr lagring av filer, litt på samme måte som du kan lagre filer på en diskett.

Det eneste du trenger er et lite program på PCen din som laster opp filene automa-

tisk til internett. Du slipper altså å huske på å lagre filene dine i tjenesten.

Fordelen med å lagre filer i «skyen» er at du kan åpne filene på en hvilken som helst datamaskin som er koblet til internett. Det eneste du trenger er passord og brukernavn.

For å komme i gang med dette trenger du å bli bruker på en slik skylagringstjeneste.

Det finnes en hel del forskjellige å velge mellom, men en av de mer populære heter «Dropbox».

Slik gjør du: Åpne nettleseren og skriv inn adressen: www.dropbox.com/register. Her lager du en konto hos skylagringsleverandøren. Når du har gjort dette, blir en fil lastet ned til PCen din. Denne inneholder et program du skal installere på PCen. Når du installerer programmet, vil det be deg om brukernavnet og passordet til

kontoen du opprettet. Programmet vil så lage en mappe på PCen din kalt «Dropbox».

Alle filene du lagrer i denne mappen vil automatisk lastes opp til skylagringstjenesten. Dersom du gjør endringer i en av filene, som for eksempel at du redigerer et tekstdokument, vil den nyeste versjonen av filen lastes opp til Dropbox.

Dersom du senere ikke er i nærheten av PCen din, men trenger en fil du har lagret i Dropbox-mappen er det veldig enkelt å hente denne frem.

Finn en PC som har internettilkobling, og skriv inn www.dropbox.com/login i nettleseren. Når du er logget inn, kan du se alle filene dine og laste dem du trenger ned til PCen du bruker.

En annen stor fordel med slike skylagringstjenester er at filene dine er sikkerhetskopiert på internett. Dersom uhellet skulle være ute og PCen din blir ødelagt, kan du enkelt og greit installere Dropbox-programmet på en ny PC for å hente ned filene du lagret i Dropboxmappen på den gamle PCen.

Seniornett Norge takker samarbeidspartnere og sponsorer Seniornett Norge takker alle bibliotek, frivillighetssentraler, seniorsentre, skoler og andre som gjør det mulig å arrangere SeniorSurf-dagen. Vi takker også alle frivillige på møteplassene og i klubbene for deres viktige arbeid i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av dagen!

Vi takker departementet og de andre sponsorene for støtte til arbeidet:

Vil du vite mer om oss? Vil du bli medlem? Se nettstedet www.seniornett.no