Seniornettavisen 1 2012

Returadresse:

Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo

AVISEN

Foto: Morten Eckersberg

M A I 2012 • 13. Å RG A NG • w w w.senior net t.no

Nye elektroniske Filming med Seniornett fyller 15 år dingser og tjenester digitalt kamera

6

Side

Side

Side

3

16

2

AVISEN

Innhold:

Leder Femtenårsjubileum, det høres kanskje litt sært ut. De fleste vil kanskje rynke på nesen av det i disse 50, 100 og 150-års-jubileers tid. Men for Seniornett er disse 15 årene virkelig noe å feire.

Det er femten år siden en gjeng eldre damer og en mann ga seg nysgjerrigheten i vold og samlet seg til kurs i data på Deichmanske filial Majorstuen, og i sin glede over det de fant bestemte seg for at dette måtte ut til flere eldre, det gikk da ikke an å overlate dette bare til den yngre generasjon.

Resultatet ble Seniornett Norge.

Nå sitter vi i redaksjonen og mimrer, leser gamle aviser, ditto notater og minnes «gamle dager». Det er til og med to av oss i redaksjonen som var med på begynnelsen av eventyret.

Avisen denne gangen tar opp hva som har kommet av nytt, ikke bare i vår digitale verden, men også dingser og småprogrammer, ting og uttrykk som i dag er en del av hverdagen. Ja ikke bare det. Her finner du også noe du kanskje bare så vidt har hørt om eller bare har sett som uforståelige bokstavkombinasjoner. Artikkelen om 15 års dingser og datautvikling vil gi deg definisjoner og korte forklaringer, såpass at du ikke vil føle deg helt på jordet når samtalene kommer inn på data.

Vi hadde tanker om å fortsette med redigering av foto, men falt ned på andre måter å bruke et moderne digitalkamera på, nemlig til filming. Vi gir deg en kort innføring, men i tillegg må du nok lese kameraets bruksanvisning.

Siden det er et jubileum, får du også en kortversjon av Seniornetts historie.

Seniornett fyller 15 år

3

Seniornett Majorstuen

5

Nye elektroniske dingser og tjenester

6

Enklere for seniorer å komme på nettet

15

Filming med digitalt kamera

16

Seniornett Vågsøy!

19

Takk for flott innsats!

20

Hvor går vi – hvor står vi

20

Redaktør Thomas Eckersberg

Vil du ha flere Seniornett-aviser? Kontakt Seniornett.

AVISEN

Mai 2012 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Eli Heiberg Sølvi Kristiansen Ragnhild Reistad Anne-Mari Simers

Journalistiske bidragsytere: Morten Eckersberg Thomas Eckersberg Ingeborg Moræus Hanssen Lars Kjølen Siv Anett Kupen Kim Daniel Lindegaard Marius Valle Rigmor Aasrud Foto: Morten Eckersberg Siv Anett Kupen Grafisk formgiving: Idé Trykk AS, Furnes, www.idetrykk.no

Trykk: Avis Trykk AS, Hamar Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Opplag: 15.000 Seniornett Norge www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo e-post: kontor@seniornett.no

3

AVISEN

Seniornett fyller 15 år

Det startet i det små på Deichmanske bibliotek på Majorstuen våren 1997. Siden den gang er 60 prosent av seniorene blitt inkludert i den digitale hverdagen. – Nå ønsker vi å få de resterende til å bli aktive nettbrukere og deltagere i IKT-samfunnet, opplyser daglig leder i Seniornett, Tore Langemyr Larsen.

Tekst: Kim Daniel Lindegaard

En vårdag for 15 år siden fant «fødselen» av Seniornett Norge sted. Selve konseptet, seniorer lærer og lærer opp andre seniorer, hadde sitt utspring i California og i Sverige.

Her til lands var det ergoterapeut Sidsel Bjørneby som var initiativtaker. Med sine brede kunnskaper om teknologi og behovene til eldre og funksjonshemmede, sørget hun for at Seniornett Norge så dagens lys på Deichmanske bibliotek på Majorstuen i Oslo.

Ti deltakere møtte opp den første kursdagen. Hittil hadde bibliotekets PC-rom vært okkupert av unge gutter. Gjett om de fikk seg en overraskelse da gruppen med pensjonister satt benket foran dataskjermene! Det ble imidlertid ingen amper kamp om plassene. Ungdommene ønsket nemlig å hjelpe de eldre til å bli PC-brukere. Dermed var et hyggelig samarbeid i gang.

Foruten å drive opplæring av andre seniorer, etablerte pionerene nettstedet www.seniornett.no - for, av og om seniorer.

Det er fortsatt et levende nettsted som er lagt om flere ganger.

To deltagere fra Majorstuen var med i Eldres IT-forum, nedsatt av Planleggings- og samordningsministeren i 1998. Det skulle ta opp eldres vilkår i informasjonssamfunnet og ble ledet av Per Øyvind Heradstveit. Det

ble laget to rapporter – De eldre i informasjonssamfunnet og De eldre og datamaskinen – DETTE SKAL VI GREIE!

SeniorSurf-dagen Ved inngangen til år 2000 begynte internett å bli utbredt, men fortsatt var det kun åtte prosent av de eldre som våget å prøve seg foran tastaturet. Neste skritt var en egen SeniorSurf-dag.

Et pilotprosjekt var allerede blitt testet året i forveien etter mønster fra SeniorNet Sweden. Det viste seg å være en god begynnelse. Bibliotektilsynet støttet prosjektet.

23 bibliotek og fem eldresentre ble med på å arrangere en SeniorSurf-dag, fra Stavanger i sør til Vadsø i nord.

I 2000 ekspanderte det til 334 bibliotek, eldresentre og frivilligsentraler som møteplasser. Trygve Siqueland Knudsen fra Telenor ble prosjektleder for SeniorSurfdagen 17. oktober 2000. For flesteparten av de 10 000 oppmøtte ble det deres første møte med en PC. Likevel skulle det vise seg å gå usedvanlig bra. For med flinke instruktører og tålmodige elever, var det mange som fikk glede av debuten som nettsurfere.

SeniorSurf-dagen har senere blitt arrangert hvert år.

– Responsen på SeniorSurf-dagen har

vært god. En stor del av kursdeltakerne har i etterkant meldt seg frivillig til å lære opp nye. Dermed fungerer det som et slags pyramidespill, hvor flere og flere tilegner seg kunnskap, forklarer daglig leder i Seniornett, Tore Langemyr Larsen.

Det er blitt iverksatt en rekke tiltak for å lokke folk til SeniorSurf-dagene. Men det viktigste av alt har kanskje vært de mange positive og hyggelige menneskene. Friskt i minnet er sjefen for en frivilligsentral som sto i døren og viftet med kaffekjelen slik at flere skulle ta turen inn. Og de kom! For ikke å glemme den sindige trønderen som tålmodig hørte på argumentasjonen for å bli med på SeniorSurf-dagen, men forklarte at han akkurat nå satt på traktoren ute på åkeren. Også han ble med!

Støttespillere Seniornett fikk i 2000 med noen store sponsorer, Telenor, K-bank og Microsoft. Siden har flere sponsorer kommet til.

Seniornett er også takknemlige for mangeårig støtte fra departementene, spesielt gjennom de IT-politiske avdelingene i Nærings- og handelsdepartementet og senere Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, og fra Kunnskapsdepartementet.

Avisen blir til Samarbeidet med sponsorene innebar også at Seniornett kunne flytte inn på et kontor sentralt i Oslo. Her ble første utgave av SeniorSurf-avisen laget (fra 2004 kalt Seniornett-avisen).

– Nå utgis det tre Seniornett-aviser i året.

Hovedavisen kommer i forbindelse med

4

AVISEN

Nasjonalforeningen for folkehelsen, Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke, mange frivilligsentraler og bibliotek.

En av de frivillige i Seniornett skriver om data for Pensjonisten og Vi over 60.

Og prisen går til...

SeniorSurf-dagen, og er laget for nybegynnere. Ellers har vi en vår- og en høstavis som viser hva dette stoffet kan brukes til videre. Disse utgavene inneholder også siste nytt om data og internett, forteller avisredaktør Thomas Eckersberg.

Det har vært en stadig vekst i opplaget.

Per i dag trykkes utgaven i forbindelse med SeniorSurf-dagen i 25 000 eksemplarer. Vårog høstavisen har et opplag på 15 000 hver.

– Vi gjør vårt beste for å få med oss det som foregår på datafronten. Det sitter syv personer i redaksjonsutvalget, og vi har mange flinke journalistiske bidragsytere.

I Seniornett-avisen er vi alle nysgjerrige på å lære nye ting, og jeg tror det er derfor vi trives så godt. Vi tar gjerne imot reportasjetips og forslag til temaer fra leserne, poengterer Eckersberg. Årsaken til at Seniornett-avisen fortsatt trykkes på papir, er å få folk som ennå ikke er på internett, til å komme dit. Noen vil ikke kunne nyttiggjøre seg stoffet om det bare var på internett. For de som er drevne på verdensveven, kan avisene leses på nettstedet www.seniornett.no.

At det er mange som fortsatt har glede av papirutgaven, er det ingen tvil om. Forleden ringte det en mann fra Rena: «Naboen min har lært seg internett ved å lese Seniornettavisen. Kan jeg også få en?»

En rask utvikling I 2002 flyttet Seniornett til et kontor i Nedre Slottsgate 13. Etter hvert har det blitt flere og flere frivillige og ansatte så vi har utvidet og tatt i bruk alle rommene i andre etasje.

Den lokale opplæringen spredte seg.

Kongsberg og Horten var tidlig ute. Det ble klubber i Gloppen i Sogn og Fjordane, Nordstrand i Oslo og Slemmestad i Røyken.

Klubbene startet kurs i bruk av data og internett. De ble også trivelige møtesteder for seniorer, som kunne utveksle erfaringer og holde hverandre oppdatert. Å etablere klubber gikk langsomt til å begynne med. Da Seniornett fikk fast ansatte til å ta seg av klubbene, både å starte opp og bidra med råd og hjelp videre, løsnet det. Klubbarbeidet har fortsatt med stor kraft.

I april 2010 ble klubb nr 100 startet. Nå er det 155 klubber, minst en i hvert fylke, fra Kirkenes til Kristiansand.

Størrelsen på klubbene varierer voldsomt, fra syv til flere hundre medlemmer.

Programmene på møtene varierer også, ofte kan det være undervisning eller foredrag, medlemmene kan drøfte sine problemer eller de kan ta med PCen og få hjelp.

– Formålet har hele tiden vært å fremme de eldres deltakelse i IT-samfunnet. Det begynte nokså forsiktig på Majorstuen, men fikk fart på seg etter hvert. Vi merket blant annet at deltakerne på kursene fortalte naboer og slektninger om hva de holdt på med, og da var det flere som ønsket å lære, sier nettredaktør Bodil Brøgger i Seniornett.

Takker de frivillige – 850 personer jobber frivillig i Seniornett, og hver av dem setter vi stor pris på. De er det viktigste instrumentet for å få seniorene på nett. Det er vanskelig å forestille seg hva vi skulle ha gjort uten disse flotte menneskene, sier Langemyr Larsen.

Samarbeid med andre Seniornett er medlem av Studieforbundet.

Samarbeider med Pensjonistforbundet,

Seniornett deltar på en rekke internasjonale IT-konferanser for å holde seg oppdatert på teknologifronten. Den offensive holdningen har ført til en rekke positive resultater.

I 2004 ble Bodil Brøgger utnevnt til Norges første eHelt. I tillegg til å være nettredaktør, var Brøgger med på å starte Seniornett i 1997. Hun har også vært styreleder og er en sentral bidragsyter til at mange seniorer blir presentert for den verdien internett utgjør.

– Brøggers innsats er et eksempel til etterfølgelse. Mange personer har bidratt til dette miljøet – men i dag går utmerkelsen til én spesiell person. Vi trenger disse ildsjelene som går foran. Jeg har lyst til å synliggjøre disse heltene, og starter i dag med å utnevne Norges første eHelt, uttalte daværende moderniseringsminister Morten Meyer da prisen skulle deles ut.

I 2006 fikk Seniornett en ny pris. Denne gang var det Rosings Kompetansepris.

Juryen hadde følgende begrunnelse for hvorfor Seniornett fortjente prisen: – Vinneren har gjort en stor innsats for å bøte på et omfattende og alvorlig samfunnsproblem. Et problem som ikke bare dreier seg om likestilling, men også om grunnleggende menneskerettigheter. For den enkelte er det ekskluderende å ikke være en del av IKT-samfunnet, og for samfunnet er det et voksende problem at flere hundre tusen ikke kan benytte seg av de nye tjenestetilbudene som utvikles.

De mange nye møtestedene som Seniornett hadde etablert fra nord til sør, ble også lagt merke til.

– Vinneren har etablert virksomheter over hele landet hvor målgruppen kan møtes og lære av hverandre, få veiledning og holde kunnskapene ved like. Utover et meget lite sekretariat drives virksomheten av et stort antall frivillige sentralt og lokalt. På denne måten hentes det ut flere titalls tusen meget kvalifiserte timeverk i året med svært beskjeden økonomisk støtte, het det videre i begrunnelsen.

– Rosing-prisen er Norges største datapris, så dette var uten tvil et høydepunkt i Seniornetts historie og en anerkjennelse fra samfunnet om at jobben vi gjør er betydningsfull for mange mennesker, forteller daglig leder Tore Langemyr Larsen. l desember 2008 ble Seniornett valgt ut blant flere hundre kandidater til EUs e-Inclusion Aging Well Award. Som én av fem finalister tok ledelsen i foreningen turen til Wien for å overvære prisutdelingen.

5

AVISEN

– Vi vant ikke denne gangen, men det var en stor ære å bli nominert. Nok en gang føltes det godt at arbeidet vårt ble anerkjent. Jeg vil karakterisere også dette som et høydepunkt i Seniornetts historie, sier Langemyr Larsen.

I 2009 ble nettstedet www.seniornett.no et av 224 nettsteder som fikk stjernemerke av www.startsiden.no. Begrunnelsen var: «Siden deres er nyttig for de fleste innenfor det området tjenesten skal dekke.

Tjenesten er informativ og omfangsrik, og holder høy standard. NYTTIG PÅ NETT.»

Veien videre 15 år har gått raskt, men det har likevel skjedd mye. Nå er det er over 60 prosent av de eldre som bruker PC og internett.

– Det viser at arbeidet vårt nytter. Vi ønsker å fortsette å ha en ombudsfunksjon for seniorene. Vi skal rett og slett være bindeleddet mellom teknologien og brukeren. Hos oss skal de få hjelp med både stort og smått – ingen spørsmål er dumme, understreker Tore Langemyr Larsen.

Seniornetts mål er å få 250 000 flere eldre på nett innen 2014 og øke antallet lokale klubber til 300 slik at så mange som mulig skal ha tilbud om opplæring og et sted å møtes i nærheten av der de bor.

Det er nok heller ingen fare for at Seniornett skal gå ut på dato. Stadig kommer det nye duppeditter og tjenester det kan være en fordel å lære mer om – alt fra mobilbruk til strømming av musikk på internett.

– Teknologien forandrer seg i en vanvittig hastighet. Snart er det ikke mulig å betale en regning uten å bruke nettbank. Vi ønsker derfor å få alle eldre til å lære seg grunnleggende ferdigheter på data og internett.

Det er slett ikke så skummelt som mange vil ha det til. De aller fleste synes derimot det både er praktisk og morsomt å kunne benytte seg av den nye teknologien, avslutter Langemyr Larsen.

Ros til jubilanten

Det har vært mange hyggelige tilbakemeldinger fra de lokale klubbene opp gjennom årene. Her er noen av dem:

«Dere gjør en flott jobb. Takk for godt samarbeid!»

Askøy Frivilligsentral

«Avisen er supergod.»

Slemmestad Eldresenter

«Dere har vært veldig flinke til å formidle informasjon.»

Nesbyen Frivilligsentral

«Elevene i 7. klasse ved skolen var «lærere». Flott tiltak!»

Stod Frivilligsentral

«Kjempefint opplæringsmateriell! Veldig bra tilbud til seniorer.»

Asker bibliotek

«Informasjonen var glimrende.

Vi føler oss fulgt opp hele tiden, og har hatt nytte av den.»

Kattem Frivilligsentral

Seniornett Majorstuen

Det var her det hele startet i 1997. Nå er det femten år siden kimen til Seniornett Norge ble lagt på Deichmanske bibliotek, filial Majorstuen.

Tekst og foto: Thomas Eckersberg

Fakta om Seniornett Norge • Består av en stor dugnadsgjeng av seniorer som arbeider for å fremme eldres deltagelse i IT-samfunnet • Mange tusen seniorer deltar ved å lære seg selv og å lære hverandre.

• Antall frivillige er 850, antall klubber 155 og antall ansatte i administrasjonen 6.

• Et sentralt mål er å tilby opplæring og møtesteder over hele landet.

• I overkant av 22 000 seniorer læres opp hvert år.

I mars 1997 ble Seniornett Majorstuen startet. Den fortsatte med veiledning i bruk av internett for dem over 55 år. Det legges vekt på at det er veiledning og ikke undervisning. Vi har hatt veiledning i tekstbehandling, slektsforskning via internett og mobiltelefonbruk foruten den vanlige internett-bruken.

All veiledning gis en-til-en og er på brukerens nivå, enten det er å lære tastaturet eller avansert søking. Tidligere hadde vi veiledning der hver elev fikk komme tre ganger à to timer. På grunn av stor pågang har vi begrenset veiledningen til en gang à to timer med mulighet til å melde seg på til flere ganger når det blir plass. En fordel med dette er at vi når langt flere.

Etter som flere og flere skaffer seg bærbare PCer tar de med seg disse og får veiledning i bruk av eget utstyr, noe som er en stor fordel.

Flere skaffer seg nå Mac og iPad. En av veilederne har heldigvis kunnskaper til å ta seg av dette. Vi er spent på om økningen vil fortsette.

I tillegg er det klubbmøter en gang i måneden med innhold som varierer fra deltagernes dataproblemer til foto og slektsforskning.

All veiledning drives av medlemmer i Seniornett Majorstuen med administrativ hjelp fra bibliotekets alltid hjelpsomme personale.

6

AVISEN

Nye elektroniske ding NYTT PÅ FEMTEN ÅR Tekst: Marius Valle

Da besteforeldrene til redaksjons-medlemmene ble født, var ikke elektrisk lys i bruk i hus, ute eller i bedrifter. Men det var telegraf og så vidt telefon gjennom ledninger. De siste femten årene, fra Seniornett ble stiftet i 1997, har det også skjedd en revolusjon i måten vi omgås, skaffer oss kunnskap og handler.

Før var for eksempel spill noe man drev med under sosiale sammenkomster. I dag trenger du ikke engang forlate sofaen for å spille Scrabble mot venner på internett. Mange unge spiller dataspill mot både venner og fremmede over hele verden på internett.

Posten går fortsatt, og det er hyggelig å få postkort fra familie og venner på ferie. Men ofte har det vært slik at postkortet har kommet frem etter at senderen kom hjem. Med e-post, tekstmeldinger og Facebook kommer hilsenen frem på noen sekunder.

Også måten vi skaffer oss informasjon på har gjennomgått store omveltninger. Det var nesten selvsagt å ha et leksikon i hjemmet før, men i dag hører dette til sjeldenhetene. Med internett er nesten all verdens informasjon tilgjengelig, og det popu-

lære brukerdrevne nettleksikonet Wikipedia er nå verdens mest brukte oppslagsverk.

Vi kan i dag ane at framtidens bokhylle blir digital.

De siste årene har det dukket opp lesebrett hvor du får plass til alle bøkene du har i bokhylla di i én dings. Faktisk kan hele bibliotek bli tilgjengelig i et slikt brett. Bøker selges fortsatt på papir, men alt tyder på at vi om noen få år vil foretrekke e-bøker.

Sammenlignet med for bare noen få år siden er regnekraften til datamaskinene mangedoblet. De kan rett og slett gjøre veldig mye større oppgaver veldig mye raskere enn før. En 15 år gammel datamaskin er i dag nesten som en antikvitet å regne.

Samtidig har overføringskapasiteten på internett også blitt mangedoblet, slik at vi kan sende store mengder data på en brøkdel av tiden det tok for 15 år siden.

Mye av det nye som i dag har blitt en del av hverdagen vår, har dukket opp de siste ti til femten årene. Vi er inne i en rivende utvikling, og det kan være vanskelig å få skikkelig grep om hva alt dette nye er.

7

AVISEN

ser og tjenester Oversikten på de neste sidene viser begreper og teknologier som ikke fantes eller iallfall ikke var i bruk av nybegynnere.

Den er alfabetisk ordnet.

Adware

App (applikasjon)

Bildebehandling, Photoshop, Picasa o.l.

Adware er et begrep som brukes om PC-programmer som er gratis å installere.

For å tjene penger på programmet vises reklamer når du bruker det. På den måten kan du få programmet gratis, mens utvikleren får penger fra annonsøren for hver gang reklamen vises.

Dette begrepet brukes om dataprogrammer som er laget for å installeres på en smarttelefon.

I prinsippet er en app og et PC-program det samme, men et PC-program vil ikke fungere på en smarttelefon, en smarttelefon-app vil ikke fungere på en PC. Det er samme risiko for å få virus, ormer o.l når du laster ned apper på mobilen som på en PC.

Bilder tatt med et digitalkamera eller en mobiltelefon kan enkelt redigeres på en PC. Det er for eksempel mulig å beskjære bildene, rette på farger og gjøre bildene lysere. For å få til dette trengs et program på PCen. Det finnes en rekke å velge mellom, og mange av alternativene er gratis. Et av de mer populære gratisalternativene heter Picasa.

Alarm på varer i butikker Enkelte butikker benytter alarmbrikker på varene sine. Dette er små radiomottakere som aktiveres når de passerer et sjekkpunkt i butikken, vanligvis ved utgangen.

Disse punktene sender konstant ut et signal. Alarmbrikken reagerer på dette signalet, og sender ut et nytt signal som plukkes opp av sjekkpunktet. Dette utløser alarmen. Alarmen blir deaktivert i kassen når du betaler, slik at den ikke utløses.

Amazon, nettbokhandel og –butikk

Billettkjøp på automat Berøringsskjerm, trykkskjerm, (touch screen) Trykkskjerm er en bildeskjerm som kan merke en berøring eller trykk på skjermflaten og hvor på skjermen denne berøringen finner sted. Berøringsskjermer er vanlige på nettbrett, smarttelefoner og GPS, hvor du i stedet for å trykke på menytaster heller trykker rett på skjermen.

Betale med mobil Amazon er verdens største nettbokhandel.

Den selger både vanlige bøker, som sendes hjem til deg med vanlig post, og digitale bøker som kan leses med en PC eller et lesebrett, en stor skjerm som brukes til å lese tekst.

AMS – fjernstyrt strømmåler AMS er en strømmåler som sender informasjon om strømforbruket rett til kraftselskapet.

Da vil du slippe å lese det av selv.

Strømforbruket kan registreres fra time til time. Du vil lett kunne se hvor mye strøm du har brukt, og hva regningen din vil komme på, på en skjerm ved strømmåleren.

Angrep på nettsteder Angrep på nettsteder utføres av personer som ønsker å bryte seg inn på en nettside for å fjerne den, endre innholdet eller for å hente ut informasjon som er utilgjengelig for vanlige brukere. Et angrep på en nettside kan gjøres fra hvor som helst i verden.

I dag kan du bruke en mobiltelefon til å betale for enkelte varer og tjenester. Det er for eksempel utplassert automater hvor du kan kjøpe sjokolader og annet ved å sende en SMS-melding med et kodeord for å få ut produktet. Du betaler da for varene over telefonregningen. Etter hvert vil mobiltelefonene også kunne brukes til å betale for varer i butikker, ved at en liten brikke monteres i telefonen. En slik telefon kan enkelt og greit føres over en betalingsterminal i stedet for å trekke et betalingskort.

Bildestrøm fra mobil og iPad Moderne mobiltelefoner har som regel kamera innebygget.

Disse mobiltelefonene er også koblet til internett. Dette gjør det mulig å automatisk laste opp bilder fra telefonen til forskjellige tjenester på internett, slik at du kan se disse bildene uten først å måtte overføre dem fra mobiltelefonen til PCen.

I stedet for å kjøpe billetter til for eksempel tog eller kino av en person bak en luke, kan man kjøpe billetter gjennom en automat.

Skal du kjøpe en togbillett kan du enkelt og greit trykke på stasjonen du skal til, betale billetten i automaten, og så får du en vanlig papirbillett du viser til konduktøren på toget.

Billettkjøp på nett På internett er det mulig å kjøpe billetter til alt fra flyreiser til konserter. Ved å gå inn på billettkontorets internettsider kan du bestille og betale billetten din derfra. Da slipper du å ringe billettkontoret eller å oppsøke dem.

Billett til mobil eller e-post Billetter kjøpt på internett kan du få tilsendt som e-post.

Da kan du skrive ut billetten. Som regel holder det likevel å notere referansenummeret i e-posten.

Mange tilbyr også billett på mobil. Dette kan for eksempel være så enkelt som en tekstmelding du viser frem når du skal reise.

Blogg En blogg kan beskrives som en dagbok på internett. Forskjellen fra å skrive en dagbok på vanlig måte og på nett er selvsagt at andre kan lese det du skriver. Å skrive en slik dagbok kalles å blogge. Noen blogger profesjonelt og skriver om bestemte tema.

Også forskjellige bedrifter blogger hvor de informerer om stort og smått av nye varer og annet som foregår i driften.

8 Bokhylla.no fra Nasjonabiblioteket

AVISEN

Crowdsourcing Crowdsourcing er et nyord som beskriver et dugnadsprosjekt. Forskjellen er at det ofte ikke er noen som bestemmer hva som skal gjøres, men at likesinnede kommer sammen for å nå et felles mål. Et godt eksempel på dette er det åpne oppslagsverket Wikipedia, hvor alle kan opprette og redigere artikler. Det er ingen som bestemmer hvilke artikler som skal skrives av hvem.

Bokhylla.no er en tjeneste fra Nasjonalbiblioteket hvor bøker legges gratis ut på internett, slik at du kan lese dem på PC-skjermen din. Tjenesten inneholder hovedsakelig bøker fra 1690-tallet, 1790tallet, 1890-tallet og 1990-tallet, men også andre årstall. Totalt er det mer enn 48000 bøker tilgjengelig, og det er mulig å søke i alle sammen.

Brannmur I data-sammenheng er en brannmur et slags filter som passer på at farlig eller uønsket trafikk ikke kommer fra internett til PCen din, eller motsatt. Brannmurens oppgave er å passe på at ingen bryter seg inn på PCen din, og at ingen kan sende eller motta informasjon til eller fra PCen. Dette er et vanlig sikkerhetstiltak som kan sammenlignes med å låse døren hjemme.

Crowdfunding Dette brukes om pengeinnsamlinger til forskjellige formål. Som med Crowdsourcing er det mennesker med felles interesser som kommer sammen for å støtte et formål. Dette kan være innsamling til nødhelp. Det kan også være å samle støtte til et prosjekt for å realisere et produkt man ønsker å produsere ved å få et visst antall mennesker til å forhåndsbetale for det.

DAB-radio En DAB-radio er en radio som mottar digitale radiosignaler. Disse signalene kan kun mottas av slike radioer. I utgangspunktet skal vi gå over til DAB-radio, og slukke det analoge FM-nettet i 2017. Fordelene med DAB-radio er at det er plass til langt flere radiostasjoner i eteren, og at lydkvaliteten er bedre.

Bredbånd-overføring

Digibok

Bredbånd er en internettforbindelse med stor kapasitet. Det vil si at mye informasjon kan sendes raskt. I forhold til ISDN-tilkobling eller modemtilkobing har bredbånd typisk 80 til 90 ganger bedre kapasitet.

Dette betyr i praksis at nedlasting av filer fra internett går veldig mye raskere, og at du kan sende store filer på et blunk.

En Digibok er en digital lydavspiller som inneholder en lydbok. Denne lydboken kan ikke fjernes eller byttes ut, slik at du må kjøpe flere slike avspillere om du vil kjøpe flere lydbøker. Når du kjøper en Digibok følger det med batteri og ørepropper, slik at du kan lytte til lydboken med en gang.

Chat Chat er et begrep som brukes om samtaler over internett. Et norsk begrep for dette er «lynmeldinger». Dette er korte meldinger man utveksler, akkurat som en vanlig samtale, bare som tekst.

Cloud storage (Skylagring) Skylagring er et begrep som brukes om lagringsplass for data på internett. I stedet for å lagre for eksempel bilder eller tekstdokumenter på PCen din lagrer du dem på en slik internettjeneste. Da får du tilgang til filene dine fra hvor som helst, og de er beskyttet med passord slik at uvedkommende ikke får tilgang til dem.

Digital-kamera Et digital-kamera er et fotoapparat som lagrer bilder elektronisk, og ikke på filmruller. Fordelen er at der du på et analogt kamera fikk plass til inntil 36 bilder, kan du få plass til mange tusen på et digitalkamera.

Så godt som alle fotoapparater som selges i dag er digitale, og prisene begynner på noen få hundre kroner. Som annen elektronikk blir også kameraene mindre og mindre, og et vanlig digital-kamera får lett plass i en jakkelomme.

DLD – datalagringsdirektivet Datalagringsdirektivet er et EU-direktiv som skal innføres i Norge. Dette innebærer at alle som tilbyr kommunikasjon, enten det er telefoni eller internett, lagrer informa-

sjon om hvem du har vært i kontakt med, og når. Tanken bak er at det skal være enklere for politiet å nøste opp hvem kriminelle har vært i kontakt med. Direktivet er omstridt. Motstanderne mener at dette fører til langt mer overvåkning i samfunnet, og at alle blir mistenkeliggjort.

Dokking Dokking er et begrep som brukes om å koble elektroniske dingser til PCer. Når en mobiltelefon er dokket til en PC, kan du overføre bilder og musikk til og fra telefonen.

Dokking brukes også for å beskrive at man kobler for eksempel en mobiltelefon eller MP3-spiller til forskjellig utstyr. For eksempel kalles høyttalere man kan koble mobilen til for en høyttalerdokk.

DVD En DVD er en plate på samme størrelse som en CD. Den har imidlertid langt større lagringsplass, noe som gjør at det er mulig å få plass til mange timer med video. En DVD-plate kan spilles av i en DVD-spiller, som er koblet til en TV. Mange PCer har også DVD-spiller innebygget. Blu-ray Disc (BD) er et nytt optisk medium utviklet for lagring av store mengder data og avspilling av høyoppløselig film.

E-bøker E-bøker er datafiler med tekst og bilder som kan leses på PC-en, mobiltelefoner, nettbrett eller en egen e-bokleser.

E-resept E-resept er en ordning med elektroniske resepter hvor legen gjør resepten din tilgjengelig for apotekene. Dette gjør at du slipper å ta med deg en papirresept. I stedet trenger du bare å gå til et hvilket som helst apotek, som kan hente frem din resept fra datasystemet sitt. Ordningen blir gradvis innført, og skal være i bruk i hele landet innen utgangen av neste år.

Elektronisk markedsføring Dette er et samlebegrep for markedsføring på internett. For eksempel går reklamer du ser i nettaviser under dette begrepet.

Fordelen for annonsørene er at de kan vite hvor mange som har sett annonsen.

Elektroniske kart Et elektronisk kart er et digitalisert kart som kan vises på for eksempel PC, smarttelefon eller en GPSmottaker. Fordelen med elektroniske kart er at du enkelt kan søke i disse, og forstørre dem etter behov.

9

AVISEN

Elektronisk postkasse

engelske uttrykk. Noen av de mest brukte er: ASAP (As Soon As Possible), BRB (Be Right Back), OMG (Oh My God), LOL (Laughing Out Loud), ROFL (Rolling On Floor Laughing), WTF (What The F***).

Gutenberg

Excel – regneark

Forstørre, forminske ved å «dra» i bildet på skjermen

Excel er et program som brukes til å behandle tallmateriale og utføre regneoperasjoner. En kan putte inn forskjellige formler, og bruke det til alt fra å lage avanserte grafer til å sette opp adresselister.

På smarttelefoner og andre enheter med berøringsskjermer, for eksempel nettbrett, kan du enkelt forstørre og forminske bilder ved å gjøre klypebevegelser med to fingre på skjermen. Du kan også forstørre og forminske internettsider ved å gjøre denne bevegelsen.

Project Gutenberg er et amerikansk prosjekt for digitalisering av bøker som ikke lenger omfattes av opphavsrett.

Opphavsretten for åndsverk opphører 50 til 70 år etter opphavspersonens død. Bøkene i Project Gutenberg kan derfor lastes ned helt gratis.

Dette er et samlebegrep for forskjellige tjenester hvor du mottar meldinger elektronisk. Posten har innført sin egen variant, kalt Digipost, hvor alt av offentlig informasjon kan sendes.

Fjernstyre TV til opptak av program

Geotags (geomerker)

Om du tidligere ville ta opp et TV-program måtte du bruke en videokassettopptaker. I dag sendes TV-signalene digitalt, og med denne endringen kom også nye opptaksmuligheter. Mange leverandører av TV-signaler tilbyr såkalte PVRbokser. Disse kan gjøre opptak av programmer og hele serier, som lagres på boksen. Du slipper altså å skifte ut videokassetter. Opptakene kan du enkelt og greit slette når du har sett dem.

Geotags er informasjon og geografisk posisjon lagret for eksempel i et bilde. Om du tar bilder med en mobiltelefon kan den lagre hvor bildet er tatt. Laster du så opp bildet til en fotolagringsside som Flickr, kan du få opp informasjon om hvor bildet ble tatt.

Google

Fjernstyre varmen på hytta

Hacking Hacking er et begrep som brukes om å utnytte svakheter i et datasystem for å få tilgang til det via bakveier. Dette kan være å fjerne sperrer i et dataprogram, å få tilgang til databaser på internett, eller annet.

Hacking brukes også om kreativ og uvanlig bruk av datamaskiner og programmer.

Hacktivist En hacktivist er en politisk motivert hacker som for eksempel forsøker å endre innhold på nettsider han i utgangspunktet ikke har tilgang til. For eksempel kan han endre innholdet på internettsidene til et politisk parti slik at nettsidene formidler et annet budskap enn dette partiet står for. Slik aktivitet er ulovlig.

HD TV (High Definition TV) Dersom du ønsker å komme frem til varm hytte kan du bestille en fjernstyringsenhet.

Denne er koblet til mobilnettet, slik at du på forhånd kan programmere den til å skru på varmeovnene en stund før du kommer.

Google er et amerikansk selskap som blant annet driver søkemotoren med samme navn. Så populær er søkemotoren deres at å søke på internett rett og slett bare kalles «å google».

Google lager også mobiloperativsystemet Android.

Flickr Flickr er på sett og vis et fotoalbum på internett. Det er en internettjeneste hvor du kan laste opp bilder. Dette gjør det lett å dele bildene dine med andre, for eksempel via e-post eller Facebook, da du bare trenger å sende en lenke til dem du vil vise bildene dine til.

Forkortelser

Google Maps, Google Earth Google Maps og Google Earth er to tjenester for visning av elektroniske kart på PCer, mobiler og andre enheter som er koblet til internett. Du kan enkelt søke opp adresser og steder ved hjelp av disse tjenestene. Tjenestene har også satellittfotografier, slik at du kan se bilder over områder i fugleperspektiv.

GPS

Det har dukket opp en rekke forkortelser i SMS-meldinger, som også brukes i e-post.

Hensikten er å si mye med færrest mulig tegn. De aller fleste er forkortelser for

GPS er et nettverk av satellitter som sender ut signaler. En GPS-mottaker plukker opp disse signalene og beregner helt nøyaktig hvor du befinner deg.

Har GPS-mottakeren også kart, kan du på skjermen se hvor du er. GPS-mottakeren kan også tegne opp ruter, og siden den alltid vet hvor du befinner deg, får du informasjon om hvor du til en hver tid skal gå eller kjøre.

HD-TV kan vise TV-bilder med flere detaljer enn et vanlig TV. Dette gir skarpere TV-bilder, men krever at bildene sendes i HD-format.

Helsebiblioteket Helsebiblioteket er en internettjeneste drevet av det offentlige. Tjenesten er i utgangspunktet tiltenkt ansatte i helsevesenet, slik at de kan få tilgang til oppdatert fagkunnskap. Hvem som helst kan imidlertid få tilgang til det meste av innholdet.

Helsenorge Helsenorge.no er en nettjeneste som samler informasjon om helse, sunnhet og forebygging av sykdom. Her kan du også få oversikt over egenandeler registrert på deg, e-resepter du har fått, og annet. Her kan du også endre fastlege.

Innsamlinger ved SMS, mobil Det er mulig å samle inn penger via SMS. Dette gjøres ved at giveren sender en tekstmelding til et oppgitt telefonnummer og blir belastet et beløp på telefonregningen. På den måten kan du enkelt gi penger til det formålet du ønsker.

10

AVISEN

Innsjekking på automat

LAN lokalt nettverk

På flyplasser er det utplassert innsjekkingsautomater hvor du selv kan sjekke inn bagasje og skrive ut «boarding card». Dette krever at du på forhånd har bestilt billett, for eksempel på internett. Fordelen med dette er at du slipper å stå i innsjekkingskø.

Et lokalt nettverk, eller LAN, beskriver flere datamaskiner koblet sammen i et nettverk slik at de kan kommunisere. Mange som har flere PCer hjemme, har disse koblet sammen i et lokalt nettverk.

LAN-party Innsjekking på nett

Et LAN-party er en sammenkomst av mennesker som kobler PCer eller TV-spill sammen for å spille mot hverandre.

LED Dersom du bare reiser med håndbagasje, kan du sjekke inn på flyet før du kommer til flyplassen. Da slipper du å stå i innsjekkingskø. I stedet for papirbillett kan du få billetten din på mobiltelefonen, eller du kan skrive ut en billett før du reiser til flyplassen. Alternativt kan du bruke betalingskortet du betalte reisen med som billett.

Interaktiv web, web 2.0 Web 2.0 er et begrep som brukes om internettjenester hvor du må være en deltakende part. Begrepet beskriver egentlig ikke noen veldig konkrete tjenester, og er derfor ganske utflytende. Facebook er et eksempel på en nettjeneste som gjerne faller under dette begrepet.

iPod, iPhone, iPad Dette er navnet på produkter fra selskapet Apple. iPod er en musikkspiller, iPhone en mobiltelefon med berøringsskjerm, og iPad et nettbrett som kan brukes til å surfe på nettet, lese aviser og bøker.

iTunes iTunes er en tjeneste fra Apple, som inkluderer en internettbasert musikk- og videobutikk og en programvarebutikk. iTunes er også et PC-program som brukes til å spille musikk, og til å overføre bilder, musikk, video og annet til og fra iPod, iPhone og iPad.

LED-lys, også kalt lysdioder, er små elektroniske komponenter som lager lys. Disse brukes til belysning i alt fra mobiltelefoner til TV-er, og etter hvert også til lyspærer. Fordelen med LED-lys er at de krever langt mindre strøm enn vanlige glødelamper.

tilgang til PCen din og overvåke hva du gjør.

Et antivirusprogram vil som regel stoppe slike programmer.

Massebevegelser ved hjelp av sosiale medier Etter hvert som sosiale medier har blitt vanlige er det enklere enn noen gang å kommunisere med mange mennesker samtidig. Et eksempel på dette er den arabiske våren, hvor opptøyer ble organisert ved hjelp av sosiale medier som Facebook og Twitter. Her ble meldinger spredd i raskt tempo, både for å organisere demonstrasjoner og senere også for å advare andre om hvor myndighetene slo ned på demonstrasjoner og arresterte demonstranter. Et annet eksempel er Occupy Wall Street i USA.

Minnepinne (memory stick) Det er en liten lagringsenhet som kobles til en USB-port på datamaskinen. Minnepinner har høy overføringshastighet og stor lagringskapasitet. De erstatter disketter og CDer.

Lesebrett, e-bokleser Lesebrett, e-bokleser eller leseplate, er håndholdte brett med store skjermer som kan brukes til å lese elektroniske dokumenter. Lesebrettene er laget for å lese tekst, og skjermene er tilpasset denne bruken.

Linux Linux er et operativsystem som brukes av alt fra PCer til mobiltelefoner og mye annet.

Grunnen til at Linux er blitt så populært er at det er et gratis og åpent operativsystem. Det vil si at hvem som helst kan ta det i bruk uten å betale for det, og hvem som helst kan gjøre endringer i systemet for å tilpasse det ønsket bruk.

Mobilkamera Da de første mobiltelefonene med kamera kom for litt over 10 år siden, var de langt fra egnet til å erstatte et vanlig kamera. Til det var bildekvaliteten for dårlig. Kamera ble etter hvert en vanlig funksjon på de fleste nye telefoner, men det er først de siste årene at kvaliteten har tatt seg skikkelig opp. I dag tar mange telefoner gode bilder, og ifølge en ny undersøkelse blir det nå tatt flere bilder med mobiltelefoner enn med vanlige kamera.

Mobilnett, 950 MHz, 3G, 4G Læringsplattform for skoler (It’s learning, Class Fronter) Mange skoler benytter i stor grad datamaskiner både i undervisning og i kommunikasjon mellom elever og lærere. Det er utviklet systemer som elever kan bruke til for eksempel å levere inn oppgaver med, og som lærere kan sende meldinger til elevene via. Hensikten er å gjøre kommunikasjonen mellom elever, lærere og ansatte i skolen enklere.

De siste 15 årene har det skjedd mye med mobilnettet. Det gamle analoge mobilnettet er lagt ned, og på begynnelsen av 2000tallet åpnet 3G-nettet. Dette gir bedre talekvalitet og raskere overføring av data. De siste par årene har vi fått 4G-nett, som først og fremst gir veldig rask dataoverføring, faktisk raskere enn de fleste vanlige bredbåndstilkoblinger.

Malware

Mobiltelefon

Malware er et begrep som brukes om programmer som gjør skade på PCen din eller mobiltelefonen.

Disse programmene utgir seg som regel for å være et vanlig, uskyldig program, men det kan for eksempel gi

Etter å ha vært store klumper ble mobiltelefonene mindre og mindre på begynnelsen av 2000-tallet. Så i 2007 begynte flere og flere telefoner å få trykkskjermer. Med denne utviklingen begynte igjen telefonene å bli større. I dag er en mobiltelefon omtrent en centimeter tykk og veier 100 til 150 gram.

Kollektivbillett på mobil Snart vil det bli mulig å betale for buss, trikk og tog med mobiltelefonen. Tanken er at du skal kunne bruke den som månedskort. En liten brikke inne i telefonen erstatter månedskortet eller reisekortet ditt. Da trenger du bare å berøre en automat for å belaste reisen på din konto.

11

AVISEN

MP3-spillere

Nettradio, -TV

En MP3-spiller er en lydspiller som spiller av digitalt lydinnhold, som musikk og lydbøker. Dette innholdet må overføres fra en PC. Dette kan gjøres på flere måter, men den vanligste metoden er å koble MP3-spilleren til PCen med en kabel.

I dag kan du se TV og høre radio over internett. Ved å gå inn på NRKs nettsider kan du fra nettleseren høre på P1 eller se NRK TV. Det trengs ingen spesielle programmer for å gjøre dette.

Nettauksjoner En nettauksjon er en type nettbutikk hvor du byr på varer, akkurat som på en vanlig auksjon. Både private og bedrifter selger varer på denne måten. Det mest kjente norske nettstedet som tilbyr dette heter QXL.

Nettaviser Nettaviser er aviser som publiserer nyheter på internett.

Nettbank En nettbank er enkelt forklart en nettside hvor du kan utføre banktjenester, som å betale regninger og se kontoutskriften din. Alle banker tilbyr nettbank. For å ta i bruk en nettbanktjeneste må du først registrere deg som nettbankkunde hos din bank. Dette er enklere enn å gå i banken eller å bruke telegiro, da du i ro og mak kan betale regningene dine når du vil.

Nettsøk Måten vi bruker internett på har forandret seg mye de siste 15 årene. I dag finner man enkelt informasjon ved å bruke en søkemotor. Det gjorde man også før, men dagens søkemotorer er langt mer treffsikre og krever ikke at du kjenner til spesielle kommandoer for å bruke dem. For eksempel kan du nå i større grad stille søkemotoren spørsmål, for eksempel «Hvor mye veier en elefant?». Søkemotoren vil da «forstå» at du ser etter informasjon om elefanter, og ikke vekter eller veier.

Det finns mange forskjellige selskaper som tilbyr søkemotor, men den klart største er Google.

Nettlesere (browser)

For 15 år siden var det stort sett bare to nettlesere å velge mellom: Internet Explorer og Netscape. Siden den gangen har Netscape forsvunnet, og Internet Explorer blitt den mest brukte. Fra 2003 har alternativet Firefox blitt mer brukt, og har vokst seg til å bli en av de aller mest populære. De siste årene har også søkemotorselskapet Google laget sin egen nettleser, Chrome, som raskt har blitt populær.

I tillegg finnes alternativer som Safari, Opera og en rekke andre.

Mange offentlige tjenester er nå tilgjengelig via internett. Dette gjør at du slipper å forholde deg til forskjellige etater når du for eksempel skal levere skjema. Du kan skifte fastlege og melde flytting til Folkeregisteret på nettet. Det er i hovedsak tjenesten Minside, www.norge.no/minside, som benyttes av private, mens bedrifter i hovedsak forholder seg til tjenesten Altinn.

Sistnevnte kan imidlertid også brukes til innlevering av selvangivelse.

Office Microsoft Office er en kontorpakke som gis ut av Microsoft. I Office finnes tekstbehandlingsprogrammet Word, regnearkprogrammet Excel, presentasjonsprogrammet PowerPoint og e-postprogrammet Outlook for å nevne noen. Office er så utbredt at det nærmest kan kalles en standard. Grunnleggende ferdigheter i Office er derfor nødvendig for så godt som alle som jobber med datamaskiner.

Programpakken er etterlignet av mange andre produsenter.

Nødnett, brann, ambulanse, politi Operativsystemer for mobiler

Netthandel Netthandel er et begrep som brukes om salg av varer og tjenester over internett, for eksempel gjennom nettauksjoner eller i vanlige nettbutikker.

Offentlige tjenester på nett, Minside, Altinn

Ved innføring av nødnettet får politi, brann, helse et felles kommunikasjonsnett, i motsetning til dagens situasjon hvor hver etat har separate radionett. Det blir ett felles landsdekkende nett, men digital teknologi gjør at hver etat oppfatter dette som sitt eget nett. Ved større, komplekse ulykker og naturkatastrofer gjør et felles nett det mulig å kommunisere direkte mellom nødetatene for å koordinere innsatsstyrkene. Foreløpig har hver etat sitt nødnummer.

Det er kryptert for å hindre avlytting, gir bedret dekning innendørs og bedret talekvalitet ved at bakgrunnsstøy fjernes.

(Kilde: Direktoratet for nødkommunikasjon, www.dinkom.no – Om Nødnett)

Før var mobiltelefoner noe man brukte til å ringe med. I dag har telefonene fått mange av de samme mulighetene som PCene, og kan brukes til alt fra spill til å surfe på internett. Det finnes forskjellige systemer, på samme måte som det finnes forskjellige systemer for PCer. På PCene har man Windows, Mac OS og Linux, som er maskinenes operativsystemer.

Tilsvarende har man forskjellige operativsystemer på mobiltelefoner, og de viktigste er iOS, Android, Symbian og Windows Phone.

Pirate Bay (fildeling) Dette er en nettside hvor brukerne kan laste ned filer. Det er i stor grad piratkopiert innhold som spres via nettsiden. Men filene tilbys ikke av nettsiden. Pirate Bay er enkelt forklart en oversikt over hvor filene befinner seg, og ved å gå inn på Pirate Bay kan brukeren søke i et stort bibliotek med oversikt over disse filene, som deretter kan lastes ned.

12 Podcast En podcast er enkelt forklart et opptak av et radio- eller TV-program.

Opptaket kan du se eller høre på PCen din.

Da kan du se eller høre det når du selv vil. Det finnes podcaster av veldig mange radio- og TV-programmer.

Også andre lager podcaster privat.

AVISEN

Sanntid, ruteopplysning på buss- og tog-skilt Busser og tog er mange steder utstyrt med GPS. De er koblet til en sentral som kan tolke informasjonen fra bussene, slik at de lett kan beregne hvor bussen er, og hvor lenge det er til den kommer. Denne informasjonen vises på holdeplassen.

Politiet etterforsker på nett og mobiler Det er ikke lenger bare fingeravtrykk og vitneavhør som brukes i politietterforskning.

Spor kan også finnes digitalt. I en politietterforskning kan det derfor være aktuelt å lete i spor du har lagt igjen på internett, eller lete i logger hos mobiloperatøren som kan vise hvem du har vært i kontakt med og hvor mobiltelefonen har befunnet seg.

Skanner for dokumenter

Prisopplysning ved hjelp av strekkoder i butikken

Skanne varer

En skanner er som en kopimaskin som er koblet til PCen. Du legger et dokument i skanneren, som tar et bilde av dokumentet og overfører det til PCen din. Ved hjelp av spesialprogrammer kan du også gjøre teksten i dokumentet redigerbar.

Dermed kan du for eksempel kopiere ut deler av dokumentet og lime det inn i en tekstbehandler.

Snakk til mobilen Det har lenge vært mulig å få telefonen til å ringe en bestemt person ved å bare si navnet til personen. I det siste har mobiltelefonene fått mer avansert stemmegjenkjenning. På enkelte telefoner, som iPhone, er det mulig å spørre telefonen om hvordan været blir i morgen, eller be den stille vekkerklokken til et tidspunkt. På iPhone kalles denne personlige assistenten Siri.

Smarthus I et smarthus styrer en datamaskin de elektriske apparatene i huset. Den kan for eksempel sørge for at lysene slukkes når du går hjemmefra, og at varmen skrus på før du kommer hjem. Dersom solen steiker, kan huset automatisk ta ned persiennene når temperaturen blir høy. Du kan også styre varme, lys og annet i huset ved hjelp av en fjernkontroll. Slike smarthus-funksjoner kan installeres i de fleste boliger.

Smarttelefoner Enkelte butikker, spesielt bokhandlere, har egne strekkodelesere plassert ut i butikkene. Ved å skanne strekkoden på varen under denne vil strekkodeleseren vise deg hvor mye varen koster. Da slipper du å gå til kassen for å få vite hva prisen er.

QR (Quick Response) En QR-kode er en todimensjonal strekkodelignende kode som kan leses av med kameraet til en mobiltelefon. Du peker enkelt og greit kameraet mot koden, og så tolker mobiltelefonen hva koden inneholder. Disse kodene kan inneholde alt fra tekst til internettadresser.

Redigeringsverktøy (editor) Det er enklere enn noensinne å lage nettsider. Før måtte du ha et program på PCen hvor du bygget opp nettsiden, enten fra bunnen av eller ved hjelp av en mal. I dag kan du enkelt og greit melde deg på en av de mange tjenestene som lar deg sette opp en nettside på noen minutter. Du trenger ingen programmer, kun en mal hvor du fyller inn tekst og bilder. Den mest populære formen for nettsider blant privatpersoner er blogger.

Når en vare skannes i kassen på butikken, er det strekkoden på varen som leses av.

Dette er en kode som er unik for hver varetype, og ved å sjekke koden opp mot en database vet kassaapparatet hva varen koster. Dette gjør det også lettere for butikken å vite hvor mange av de forskjellige varene som er solgt, noe som gjør det lett å holde oversikten over hvor mange av hver vare som skal bestilles inn.

En smarttelefon er en mobiltelefon som kan gjøre mer enn bare å ringe.

I motsetning til tidligere er mobiltelefonene nå mer som datamaskiner å regne. De har ofte større regnekraft enn datamaskinen du hadde for 15 år siden. Dette åpner for muligheter for programmer (kalt apper), surfing på internett, e-post på mobilen og mange andre funksjoner du tidligere trengte en PC for å ta i bruk.

Skype Skype er en IP-telefoni-tjeneste. IP-telefoni er telefonsamtaler som sendes over internett i stedet for telenettet.

Fordelen med dette er at du slipper å betale tellerskritt, og dermed kan ringe til andre Skype-brukere i hele verden uten å betale for det. Du kan også se den du snakker med.

Slektsforskning på nett Slektsforskning har blitt enklere etter hvert som mange kilder har blitt tilgjengelige på internett. Du finner folketellinger, kirkebøker, skifter, emigrantlister og mye annet.

Mange kilder er tilgjengelige på nett, for eksempel bygdebøker.

Det finnes også egne nettsteder for slektsforskere, hvor man kan dele informasjon.

To av de viktigste nettstedene for slektsforskning i Norge er DISnorge.no og Digitalarkivet.

Sosiale medier, Facebook, Twitter, LinkedIn Sosiale medier er et fellesbegrep for tjenester på internett hvor man følger hva andre mennesker skriver. De kan også følge hva du skriver.

Den enkleste tjenesten er Twitter, hvor alle kan følge alle, og det som deles er små tekster på opptil 140 tegn. Facebook er en mer avansert tjeneste hvor du kan dele bilder, videoer og annet innhold med dem som følger deg. LinkedIn er en tjeneste som ligner Facebook, men som er tiltenkt kontakter du har gjennom arbeid.

Alle tjenestene gjør det enkelt å kommunisere med andre mennesker, og å holde kontakten med folk du ikke treffer ofte.

13

AVISEN

Spill på nett

Det finnes mange nettsteder hvor det er mulig å spille kort- og brettspill mot andre.

Du trenger ikke annet enn en PC med nettleser for å spille disse spillene. Du kan også spille alene, for eksempel kabal.

Spill som Kinect, Wii, Playstation Move

Talegjenkjenning

Velferdsteknologi

Det finnes programmer til PC og mobiltelefoner som kan kjenne igjen tale. Det vil si at programmet oppfatter det du sier inn i mikrofonen og oversetter dette til tekst. I teorien er det for eksempel mulig å bruke talebehandling i et tekstbehandlingsprogram, slik at du kan si det du ønsker å skrive.

Velferdsteknologi omfatter alle typer teknologier som har et brukerperspektiv og har som formål å bedre kvaliteten av velferdstjenester via økt selvhjulpenhet, uavhengighet og verdighet for mottakere av helseog omsorgstjenester.

Velferdsteknologi er spesielt rettet mot eldre mennesker, personer med kroniske sykdommer eller personer med funksjonsnedsettelse i ulike former. Ulike typer teknologi kan understøtte og forsterke for eksempel trygghet, sikkerhet, daglige gjøremål, sosial kontakt, fysisk aktivitet og mobilitet. (Kilde: www.sintef.no)

Telefonkatalogen på nett

Før var TV-spill en boks du koblet til TV-en og styrte ved å trykke på en spillkontroller.

I dag finnes det TV-spill hvor du beveger på selve spillkontrollen for å styre spillet.

Disse spillene krever ofte at du står foran TVen og beveger deg.

Det finnes mange telefonkatalogtilbydere på internett. Ved å gå inn på et av disse nettstedene kan du enkelt søke på navn og telefonnumre. Disse tjenestene er gratis, i motsetning til nummeropplysningstjenester du ringer til. Ikke minst er de også mye raskere å bruke.

Stedsbestemmelse på mobilen

Telemedisin

De aller fleste moderne mobiltelefoner kan i dag vise deg hvor du befinner deg. De fleste har GPS-mottaker, men kan i tillegg benytte informasjon fra mobilnettet for å finne ut omtrent hvor du er, vanligvis innenfor en radius av noen hundre meter.

Begrepet telemedisin beskriver en situasjon der pasient og lege ikke befinner seg samme sted.

For eksempel når legen sender røntgenbilder elektronisk til en ekspert for analyse. En mer avansert form for telemedisin er når en robot styres av en kirurg som ikke er tilstede i operasjonssalen. Dette er imidlertid ikke utbredt ennå.

Strømming (streaming)

Treningsapp

Strømming er et begrep som beskriver å spille av musikk eller video over internett.

Du trenger altså ikke å ha musikken eller videoen på PCen. Spotify og Wimp er to musikktjenester som baserer seg på dette.

Ved å installere et program på PCen eller mobilen kan du søke i et bibliotek med mange millioner sanger som kan spilles av.

Når du starter avspilling spilles musikken av med en gang. Du trenger altså ikke å laste ned musikken til PCen først.

Synkronisering Synkronisering er et begrep som beskriver å ha like kopier av data på flere steder. Du kan for eksempel synkronisere kontaktlisten på telefonen din med PCen din, slik at nye telefonnumre du legger til på telefonen også automatisk blir lagt til på PCen. Du kan også synkronsiere musikk og annet innhold på denne måten.

En treningsapp er et program på en smarttelefon. Den kan brukes til å loggføre hvor langt du har beveget deg, og regne ut hvor mange kalorier du har forbrukt. Informasjonen fra treningsøktene kan også samles i en oversikt som gir deg en treningsdagbok på telefonen.

Videokonferanse

En videokonferanse er et møte hvor en, flere eller alle deltakerne deltar via PCen. Videobilder fra PCen overføres direkte til de andre deltakernes PCer, slik at man kan snakke sammen som om man var i samme rom.

Gå viralt (eng: go viral) Når noe på internett plutselig får masse oppmerksomhet og spres i høyt tempo kalles det å «gå viralt».

Dette skjer når mange snakker om noe, og deler lenker til dette med andre, for eksempel på Facebook. Et typisk eksempel er at noen oppdager en spesiell video på YouTube, og deler denne med sine venner.

Disse deler den så med sine venner igjen, og så videre. På kort tid kan denne videoen sees av mange millioner internettbrukere.

Trådløs overføring Begrepet trådløs overføring brukes om enhver form for overføring av digital informasjon mellom datamaskiner, mobiltelefoner og annet. Et eksempel på dette er at du kan sende et bilde fra en mobiltelefon til en annen uten å bruke en ledning mellom dem.

Været på nett

USB USB er en teknologi som brukes på datamaskiner, mobiltelefoner, MP3-spillere, digitalkamera og annet for å koble dem sammen. Du bruker for eksempel en USB-kabel når du overfører bilder fra kameraet til PCen.

Du trenger ikke å vente på værmeldingen etter Dagsrevyen for å finne ut hvordan været blir i morgen. Det finnes mange nettsteder som tilbyr værmeldinger. En av de mest populære i Norge er yr.no. Her kan du se været nå, i morgen og langtidsvarsler for åtte millioner steder over hele verden.

14

AVISEN

Widget

Wikipedia

En widget er et lite program som har en enkel oppgave som for eksempel å vise deg værmeldingen eller nyheter. Widgets er som regel små vinduer på mobiltelefoner eller på PCen.

Wikipedia er et oppslagsverk på internett, et nettleksikon. I motsetning til vanlige oppslagsverk er det ikke en redaksjon som skriver innholdet, men brukerne av Wikipedia. Dette gjør at hvem som helst kan skrive artikler, eller endre på artikler. Dette fører til at ikke all informasjonen på Wikipedia kan tas for god fisk. Likevel lukes ofte feilaktig informasjon ut av andre brukere.

Wikileaks

Windows

Wikileaks er et nettsted som publiserer hemmeligstemplet informasjon. Nettstedet er heftig omdiskutert, da noen mener at slik informasjon ikke bør offentliggjøres, mens andre mener at også hemmelig informasjon fra myndigheter og bedrifter i utgangspunktet skal være tilgjengelig for allmennheten.

De aller fleste PCer benytter operativsystemet Windows. Dette er enkelt forklart det som starter opp når du skrur på PCen din. Windows er det som ligger i bunnen og styrer programmene på PCen.

Wordfeud

Wordfeud er en variant av bokstavspillet Scrabble. Det kan spilles på smarttelefoner og PC. I Wordfeud kan du spille mot venner og fremmede. Målet for spillet er å stave ord med bokstaver du får utdelt, og det gjelder å få høyest poengsum.

YouTube YouTube er verdens mest populære videonettsted.

Her er det brukerne som legger ut videoer. Også bedrifter og selskaper som lager videoer, legger dem ut her. I utgangspunktet består YouTube av korte videosnutter, men også lengre videoer finnes.

15

AVISEN

Nå blir det enda enklere for seniorer å komme på nettet!

Det drives nå utvikling av PCer som er enkle å bruke. Seniornett har fått prøve to forskjellige typer som er omtalt under. dukaPC Den danske suksessen «dukaPC» er nå tilgjengelig i Norge. dukaPC er en ny og brukervennlig PC som er utviklet på de eldres premisser, og er designet med tanke på å få de som tidligere aldri har brukt en PC, til å bevege seg ut i den verden som åpner seg med internett. I dukaPC er alle programmer ferdig installert. Den leveres ferdig med Internettabonnement (mobilt bredbånd).

Samtlige program- og sikkerhetsoppdateringer ivaretas av selskapet bak datamaskinen. Dermed krever PCen ikke annet enn en stikkontakt i veggen for å komme trygt igang. Én ting er å installere en ny PC – noe annet er den daglige bruk, hvor virusskanning og sikkerhetsoppdateringer ofte popper opp på skjermen og gjør mange PC-brukere usikre. På en dukaPC ivaretas alle former for programoppdateringer av selskapet bak produktet, slik at brukeren ikke skal behøve å ta stilling til den type meldinger.

Skulle brukeren likevel ha problemer med PCen, er det hjelp å få hos dukaPCs kundeservice. De kan løse problemet over telefon, og de kan fjernbetjene PCen og vise

hvordan ting skal gjøres, om det skulle være nødvendig. dukaPC kan kjøpes på www.dukapc.no eller via henvendelse på telefon 22 72 26 00.

Hospital ITs personlige infoassistent Hospital ITs personlige infoassistent skal gi hjemmeboende eldre større trygghet i hverdagen. Med et stort utvalg tjenester som er lett betjenelig fra en 23” berøringsskjerm, kan eldre få økt støtte og oppfølging fra kommune, familie og venner.

Den personlige infoassistenten gir tilgang til en kalendertjeneste og et sett kommunikasjonstjenester bestående av enkel video-

samtale, telefon og sms. Samtidig leveres infoassistenten med et godt underholdningstilbud bestående av TV, internett, værtjenester, bildegalleri m.m. Med til løsningen tilhører også sensorer med måleinstrumenter for blodtrykk, vekt og aktivitet.

Det som skiller Hospital ITs personlige infoassistent fra andre velferdsteknologiprodukter er at familiene, kommunene og frivillige organisasjoner nå får tilgang til tjenester som er knyttet opp mot den eldres skjerm. Skjermen blir en møteplass og samhandlingsarena mellom partene. Et eksempel på dette er kalenderen, der både familie, kommune og den eldre selv kan legge inn påminnelser og avtaler. Kommunens fysioterapeut kan legge inn treningsprogrammer i kalenderen, mens hjemmetjenesten kan legge inn påminnelser om besøk, medisiner og måling av blodtrykk.

I dag testes produktet på Cathinka Guldberg-senteret på Lovisenberg. Slik får Hospital IT mulighet til å justere og videreutvikle tjenestene i løsningen.

Den personlige infoassistenten vil bli tilgjengelig i løpet av 2012. Dersom leserne har spørsmål om produktet e.l, kan de ta kontakt på telefon 995 06 565 eller e-post: post@hospitality.no.

«Ferie & Data 2012» 30. juli – 3. august I år har Seniornett valgt å legge arrangementet til Norsk Senter For Seniorutvikling, Melsomvik ved Tønsberg. Stedet er valgt ut fra gode kurs- og boforhold, parkerings-muligheter, de mange severdigheter som er å finne i Vestfold, samt muligheten til bading. Sjøen ligger bare ca 300 meter fra senteret.

Undervisningen pågår i tiden kl. 10.00 -13.00 hver dag, mandag-fredag.

Deltakerne får tre kurstrinn å velge mellom.

Nybegynnere Får bl.a. gode råd ved kjøp av datautstyr, bruk av mus, tastatur, skjerm, internett og enkle søk.

Litt øvede Får opplæring i enkel tekstbehandling, internett, e-post, billettbestilling m.m.

Videregående Tar for seg spesielle temaer, som slektsforskning, foto og data, nettbank, sikkerhet, sosiale medier og nettbrett.

Påmeldingen, som er bindende, sendes skriftlig eller som e-post innen 21. mai d.å. til: Seniornett Norge, Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo E-post til: kontor@seniornett.no Deltakergebyret omfatter: Innkvartering, måltider, kursmateriell og kursavgift.

For mer informasjon kan du ringe 22 42 96 26.

16

AVISEN

Filming med digitalt De fleste amatørkameraer som selges gir deg muligheten til å filme.

Før var oppløsningen lav og kvaliteten dårlig, men nå begynner kvaliteten å bli god. Men det hjelper ikke om du har et godt kamera om du ikke helt vet hvordan du skal bruke det for å få et godt resultat.

Tekst og foto: Morten Eckersberg

I denne artikkelen skal jeg forklare: – litt om de tekniske begrepene som brukes og hva de betyr for deg – hva du bør tenke på når du filmer og forklare noen teknikker – vise deg noen programmer som lar deg klippe sammen filmsnuttene dine til en ferdig film – lære deg å legge ut filmen på internett så venner og bekjente kan få glede av dem Når du har kjøpt kameraet, er det viktig at du leser bruksanvisningen. Et moderne kamera har mange muligheter og mange knapper. Det er en god ide å vite hva knappene på kameraet gjør før du skal bruke det til noe viktig.

Og en ting til før vi starter: Du skal ha det gøy! Om all teknikken jeg skriver om gjør at filmingen blir mer arbeid enn moro, så glem teknikken.

Om kameraer med filmfunksjon, formater osv Kompaktkameraene er små og lette, de får uten problemer plass i lomma. Kvaliteten er ikke så god som du får med speilreflekskamera som til gjengjeld er store og tunge.

Om du vil ha bedre kvalitet og kunne bruke flere objektiver, kan det være en idé å se på hybridkameraene som har kommet i det siste. De kombinerer på mange måter det beste av to verdener og koster ikke så mye mer enn et godt kompaktkamera. Om du skal kjøpe et nytt kamera, kan det være lurt å spørre i butikker og lese tester av de forskjellige kameraene som finnes på markedet.

Video har visse standarder for oppløsningen på filmen. De vanligste er HD og Full HD. HD (også referert til som 720p) har en oppløsning på 1280 x 720 piksler, Full HD (1080p) er på 1920 x 1080 piksler. Dette er de samme standardene som du finner på flatskjermen din. Mange kameraer har muligheten til å velge mellom forskjellig

oppløsning. Uansett er begge kvalitetene vesentlig bedre enn de gamle, store TV – skjermene.

Du bør være bevisst på hvor godt de forskjellige kameraene gjengir farger, det er også lurt å se om kameraet gir gode resultater i lyssvake situasjoner (ISO - verdi).

Husk å kjøpe med et minnekort med god kapasitet så du får plass til alle bildene og filmene du vil ha med. En av de store fordelene med de digitale kameraene er at du kan fotografere og filme uten å tenke på fremkallings- og kopieringskostnadene. Har du tatt noen bilder eller filmer du ikke vil ha, kan du bare slette dem.

Men husk at om du er i en sosial setting der det er meningen at man skal kose seg, er det ikke en god idé om du gjemmer deg bak et kamera hele kvelden. Husk å delta med de andre, og kos deg du også.

Teknikker Når du skal filme, lønner det seg at du har gjort det før. Lek litt med kameraet, bli kjent med det. Når du skal filme et bryllup er det viktigere at du filmer bruden enn at du funderer på hvordan teknikken fungerer og er bekymret for hvordan resultatet blir.

Jeg er fotograf, jeg liker manuelle innstillinger fordi det gir meg den kontrollen jeg trenger over det ferdige resultatet. Men du bør ta en runde med deg selv og spørre deg hvor teknisk du egentlig er. Mange kameraer kommer med programmer som hjelper deg i krevende situasjoner.

Det er selvfølgelig viktig at bildet er skarpt også når man filmer. Ulike kameraer stiller skarpt på ulike måter. Husk å lese bruksanvisningen så du vet de forskjellige måtene du stiller skarpt på, hvordan du beholder skarpheten mens du filmer og også hvordan du endrer fokus mens du filmer, om det skulle være et behov. Har du ikke kontroll på dette, risikerer du at menneskene du filmer er ute av fokus, mens bakgrunnen er sylskarp.

Teknikk kan hjelpe deg til et bedre resultat, men det viktigste er selvfølgelig at du filmer. Ikke la teknikken stå i veien for resultatet.

Et vanlig problem når man filmer er at bildene blir ustabile. Det er vanskelig å holde kameraet helt stabilt. Og jo sterkere teleoptikk, jo ustabilere blir det.

Hva du bør tenke på når du filmer

Du kan bruke stativ, enten et vanlig, med tre ben eller en monopod (bare ett ben). Noen stativer egner seg mer til videofilming, de har et stativhode som gir mykere bevegelser som egner seg bedre når du filmer. Det finnes også stativer du lener mot skulderen, erteposer du setter kamera på og mer.

Når du filmer bør du tenke litt på hva du vil med det ferdige resultatet. Gjør du det for å ha et minne fra en opplevelse, eller kanskje du skal lage en liten film fra foreningens sommerfest? Forskjellige situasjoner krever forskjellige tilnærminger. Jeg kan ikke gi deg svarene på hvordan du vil løse dette, men om du skal sette sammen klippene kan du bruke litt tid på å tenke på ting som om du har en historie eller et forløp du vil fortelle om. Skal det være et kronologisk forløp, er det noen høydepunkter du vil vise, mennesker som skal være med, er det detaljer eller oversiktsbilder som forsterker historien osv. Tenk på hvem som skal se filmen og hvorfor du vil vise den.

Om du ikke har tilgang til stativ, lønner det seg å forsøke å holde kameraet stabilt. Stå bredbeint og hold kameraet med begge hendene. Du kan lene deg mot en vegg eller et tre, eller støtte deg mot et gjerde eller et bord. Husk at mange av de nyere kameraene har en skjerm du kan rotere. Så i stedet for å stå i en slitsom posisjon mens du filmer, kan du stå vanlig med LCD-skjermen rotert mot deg.

17

AVISEN

kamera Når du begynner å filme, lønner det seg å begynne litt før du har tenkt at klippet skal begynne, og å slutte litt etter. Da har du litt å gå på, så ikke situasjonen begynner så brått. Om du vil ha en myk overgang mellom to klipp (dvs at det ene klippet fader ut mens det andre fader inn), trenger du det lille ekstra.

Bilde 1

Når du har begynt å filme, kan du velge å holde kameraet stabilt mot det du filmer, men du kan også zoome ut og inn, bevege kameraet, samt endre fokus for å gjøre filmen mer interessant.

– Zoome inn og ut gir inntrykk av at du kommer nærmere eller lengre vekk fra et motiv. For eksempel kan du filme en detalj, for så å zoome ut og vise helheten.

Bilde 1 og 2 – Kameraet kan beveges på mange måter.

Mens du står stille, kan du filme opp til ned eller vice versa (tilte), du kan filme fra side til side (panne). Det er flott om du vil følge noen som beveger seg eller vise mye («se så stort markedet er»).

Bilde 3 – Du kan også bevege deg med kameraet.

Når filmfolk gjør dette, bruker de dyrt (veldig dyrt) utstyr for å gjøre bevegelsene så jevne og myke som mulig. Om du går med kameraet i hånden, får du prøve å gå med så myke bevegelser som mulig.

Bilde 4 – Har du et stativ, kan du kople på det. Den økte vekten stabiliserer kamera og senker tyngdepunktet. Dette er en flott teknikk om du skal følge en person som går, eller du vil vise hvordan noe oppleves for den som filmer (f.eks. det å gå i en veldig trafikkert gate/ på stranden/ i fjellheimen).

– Når du endrer fokus, leder du betrakterens oppmerksomhet fra ett punkt til et annet. Så om du filmer barnebarna som leker på stranden, kan du fokusere først på ungene og deretter på båtene som seiler i bakgrunnen.

Disse teknikkene bruker man for å fortelle noe til de som ser filmen. Det gjør filmen mer spennende å se på. Og neste gang du ser på en film, enten det er en spille- eller en dokumentarfilm, kan du legge merke til hvordan filmskaperne bruker de forskjellige teknikkene og fundere over hvordan det påvirker dine opplevelser.

u

Bilde 2

Bilde 3

Bilde 4

18 Redigering av en film Når ferien/ festen/ konferansen eller hva du nå har filmet er ferdig, er det på tide å sette sammen klippene til en film. Last over alle klippene til datamaskinen. Det kan være lurt å legge alle klippene, musikken og andre ressurser du vil bruke i en mappe så du har alt samlet.

Deretter vil jeg på det aller sterkeste anbefale å lage en sikkerhetskopi av alle filene dine. Det er ingen god opplevelse å miste alle filene sine fordi et eller annet har gått galt. Og da er filmen borte for alltid.

Se gjennom alle klippene dine og funder på hvordan du vil sette sammen opptakene.

Det finnes mange muligheter. Skal du ha en åpningstekst, vil du snakke i filmen (voiceover), har du musikk som passer til? Og hvilken rekkefølge skal alt vises i, og hvordan skal det klippes osv.? Jo mer du planlegger på forhånd, jo lettere blir det.

Du vil fort oppdage at det finnes uendelig mange måter å klippe en film på, og den første filmen blir helt sikkert ikke lett å lage. Men du vil også oppdage at det fort blir lettere når du får litt trening.

Det er en del ting du bør tenke på: – Hva vil du fortelle? Om du ikke vet hva du vil fortelle, kan du heller ikke fortelle det. Det behøver ikke være mer komplisert enn at du vil vise en fin ferie med masse bading sammen med barnebarna.

Men tro meg, det er mye lettere å vise når du har satt ord på det.

– Er det som er spennende for deg, spennende for andre? Når du ser dine egne opptak, husker du tilbake på det som skjedde, men om andre ser filmen, kan de ikke forholde seg til noe annet enn det du viser dem. Er det ingen andre som skal se filmen er det ikke noe problem, men om du vil vise den til resten av familien, venner, medlemmene i foreningen osv, må du huske å forsøke å se filmen som om du opplever alt for første gang.

– Du behøver ikke å vise alt. Vis det som forteller og forsterker historien og ta bort resten. Det er bedre å ha en kort, god film enn en lang og kjedelig.

– Hva vil du ha med i tillegg til selve filmen? Lyd, bilder (f.eks. kart), tekst med mer kan bidra til å gjøre filmen bedre. Husk å ta hensyn til rettighetene om du bruker musikk eller lignende som andre eier retten til.

AVISEN

Det finnes mange gratis redigeringsprogrammer. Med Mac følger iMovie og til Windows har du Movie Maker (har du en nyere utgave av operativsystemet til Windows kan det hende at du må laste ned Movie Maker, du finner mer informasjon om det på Microsofts hjemmesider). Hvordan du lager filmer på disse programmene er litt utenfor det vi forteller om i denne artikkelen. Du vil finne masse informasjon om det på internett.

Du bør være obs på at ikke alle filformater fungerer i disse programmene. Og noen fungerer i det ene, men ikke det andre. Det står i de tekniske spesifikasjonene på kameraet hvilke formater den filmer i. Om ikke kamera og program fungerer sammen, finnes det gratisprogrammer som gjør om filmene til et annet format.

HYBRIDKAMERA Når man har fotografert og filmet en stund og har oppdaget hvor moro det er, har man kanskje lyst til å bytte ut kompaktkameraet med speilreflekskamera som gir bedre kvalitet og som dessuten lar deg bytte objektiver. Men et speilreflekskamera er stort og tungt, og det er ikke så enkelt å ta med seg rundt på turer, og da forsvinner mye av poenget for mange.

I den senere tid har det kommet en ny kategori kameraer – hybridkameraet. Det trenger ikke et speil, noe som gjør det lettere og mer kompakt. Det har stor sensor (gir bedre bildekvalitet), utskiftbar optikk og rask autofokus.

Alle de store kameraprodusentene har sine utgaver av disse kameraene. De er litt, men ikke mye dyrere enn kompaktkameraene.

Legge ut filmen på internett Når du er ferdig med filmen, vil du gjerne dele den med verden. Og internett er selvfølgelig den perfekte måten å gjøre det på. Det finnes mange måter, f.eks. www. youtube.com som er verdens største videodelingsnettverk. Bruker du Gmail (en e-posttjeneste) eller andre av Googles tjenester kan du bruke det samme brukernavnet og passordet på YouTube. Ellers følger du bare instruksjonene på nettsiden.

Når du er logget inn, klikker du på «Last opp» og navigerer deg til film-filen for å laste opp filmen din. Deretter skriver du inn navnet på filmen, en beskrivelse og noen stikkord om du vil det. Du kan bestemme om den skal være tilgjengelig for alle eller om bare noen utvalgte skal få se den.

Deretter er det bare å sende lenken til filmen til venner, familie eller andre du vil skal se filmen.

YouTube har også en veldig enkel tjeneste for å klippe filmer.

Andre renommerte videodelings-tjenester er www.vimeo.com og www.dailymotion. com.

Da har jeg snakket om kameraer og de ulike filmkvalitetene, om hvordan man filmer og setter sammen det hele til en ferdig film, og til slutt om hvordan man deler filmen med resten av verden. Nå er resten opp til deg.

Husk å ha det morsomt og lykke til!

LÆR MER PÅ INTERNETT Når man oppdager hvor morsomt det er å filme, vil man gjerne lære mer. Det finnes mange måter å lære mer på. En nettressurs jeg vil anbefale er http://vimeo.com/videoschool/lessons.

Her finner man mange nyttige video-kurs både for nybegynneren og den mer erfarne.

Videoene er på engelsk.

MER UTSTYR Fotografering og film er en utmerket måte å bruke opp alle sparepengene sine på. Ikke bare kan du kjøpe et flott kamera, men du kan også finne forskjellige typer stativer, bedre mikrofoner til å fange opp lyden, ekstra lys for å lyssette motivet osv. Dette er gode og nyttige verktøy for en fotograf, men husk at dette ikke er noe du må ha for å filme.

Etter hvert, om du blir grepet av basillen, vil du fundere på å kjøpe mer utstyr. Men for de fleste, som bare filmer i ferien, i bursdager osv, holder det bare med kameraet. Og skal du bare kjøpe en ting til, så la det være et stativ for å stabilisere kameraet.

19

AVISEN

Seniornett Vågsøy!

Vågsøy Frivilligsentral og Seniorakademiet inviterte til et åpent møte i Turnhallen i Måløy den 9. november 2011 med tema Seniornett.

Her møtte 28 spreke og lærevillige seniorer opp for å høre på Joop Cuppen som kom og informerte om Seniornett Norge, og det ble bestemt at vi skulle starte opp nettkafé ukentlig i Måløy og få til det samme på Bryggja etter hvert. Etter nyttår satte vi i gang, og pga stor påmelding flyttet vi det fra kjeller og opp i hovedetasjen i Turnhallen, og det var vi glade for da det kom 39 stk på første nettkafé i Måløy!

Dette var fantastisk bra.

Tekst: Siv Anett Kupen og Lars Kjølen – Foto: Siv Anett Kupen

Lars Kjølen meldte seg frivillig som veileder både for Bryggja og Måløy, og det gjorde det hele mye enklere å komme i gang. Per dags dato (23.02.12) så har vi den 7. kaféen, og nå har det gått seg mer og mer til.

Frivilligsentralen har stått for det meste av organisering og innkjøp av utstyr. Men nå oppfordres gruppa til å bli mer og mer selvstyrt etter hvert. Frivilligsentralen har laget en «vaktliste» og delt gruppa inn i 5-6 personer hver gang som er ansvarlige for å låse dører, rydde opp og lage til kaffi og kaker. Dette fungerer veldig godt. Overskuddet av kaffikassa setter vi på kontoen sammen med kontingenten som klubben får tilbake fra Seniornett Norge.

Lars starter med temadager nå fremover, og 1. mars er det i gang med nettbank. Vi får se fremover hva det blir behov for, men først og fremst ønsker vi at nettkaféen skal gå hver torsdag fra 1300-1500. Til tross for mye dårlig vær her ut med havet på torsdagene i 2012, så har spreke seniorer møtt opp. Det minste vi har vært i antall er 22, og det er jo langt fra lite.

På Bryggja har vi hatt litt utfordring med nett-tilgang som kommuna har jobbet med å få ordna. Vi venter nå i de nærmeste

dagene på å få startet opp der også. Lars og de 13 medlemmer som er der er spenn klar og venter på å få komme i gang.

Det var en fellessamling på Nordfjordeid der Joop Cuppen hadde temadag for Seniornett-medlemmer i Nordfjord 24.01.12.

Noen fra Bryggja var der og 3 fra Måløy.

Vi har totalt 55 medlemmer i Vågsøy nå og håper vi kan få Joop til å komme på besøk til oss her ute på kysten rett sør for Stad og til vår vakre kommune Vågsøy en gang ut på våren i år.

Fantastiske Lars Kjølen veileder våre seniorer og har temadager.

Uttalelser fra noen deltagere...

Bjørg Nygård: Veldig bra tilbud, har manglet dette i Vågsøy og er veldig glad for at det nå er kommet hit, for det blir mer og mer krav til å bruke nettet. Og at det ikke er aldersgrense for å begynne å lære. Mange trenger en slik møteplass fordi de mangler pårørende til å hjelpe seg. Veldig sosialt.

Simon Gangeskar: Er litt vanskelig å lære, men setter stor pris på hjelp som jeg får gjennom å møte på nettkaféen.

Liker også veldig godt det sosiale med kaféen.

Norunn Verlo: Fikk ny, bærbar PC til oppstart av Seniornett Måløy og er blitt kjent med den ved å bruke den på kaféen. Det har bidratt til trygghet i bruk av den nye PCen. Liker også veldig godt den sosiale biten og er blitt helt hekta på en ny kabal som det ble tipset om på kaféen.

Datakurs i Spania Etter et initiativ fra Seniornett i Røyken arrangerte Seniornett Norge og Alfa Travel AS et datakurs i Albir i Spania i januar i 2011. Det ble meget vellykket både kurs- og arrangementsmessig.

Les mer: seniornett.no/Emner/Seniornett/Albirkurs.

På bakgrunn av de gode erfaringene er det besluttet å inngå et formelt samarbeid mellom Seniornett Norge og Alfa Travel AS om å arrangere flere datakurs i utlandet. Det er et 12-dagers tur med kombinasjon av opplevelser og data. En bra miks, tror vi.

Følg med på Seniornetts nettsted der det kommer mer informasjon etterhvert, Det blir sannsynligvis ett kurs i midten av januar og ett i begynnelsen av april 2013.

20

AVISEN

Takk for flott innsats!

Framtida er digital. Det krever at det finnes kompetanse på det digitale hos folk flest. Alle må være i stand til å etterspørre nye digitale produkter og tjenester og ta nye digitale tjenester i bruk. Digitale ferdigheter er blitt en forutsetning for læring, egen velferd, livsutfoldelse og aktiv deltakelse i så vel arbeidsliv som fritid.

Den digitale kompetansen er viktig også i et demokratiperspektiv. Folk må være i stand til å orientere seg, delta i samfunnsdebatten og formidle sine standpunkter – også gjennom de nye kanalene. Men den enkelte må ønske og ville det selv.

Det krever en aktiv innsats fra oss alle, ellers blir vi stående utenfor.

Seniornett har gjort en kjempeinnsats de siste 15 åra. I 2003 var det 24 prosent av de over 65 år som hadde brukt Internett de siste tre månedene. I 2011 er dette tallet 65 prosent.

Det har vært en veldig positiv utvikling når det gjelder seniorer som bruker nettet. En stor del av dette tror jeg helt sikkert kan tilskrives den jobben Seniornett gjør. Men vi er ikke i mål. Den teknologiske utviklingen stopper ikke nå.

Så dere må stå på – digital livsstil er kommet for å bli.

Gratulerer og lykke til med den digitale framtida!

Rigmor Aasrud, (statsråd og æresmedlem i Seniornettklubben på Hadeland)

Hvor går vi – hvor står vi Seniornett er 15 år. Å lære godt voksne mennesker å beherske internett skulle man tro måtte gå over av seg selv. Vi som ble slynget ut av et arbeidsfellesskap der PC-bruk ble fra starten av etablert og installert og hvor vi der og da ble innført i dette nye miraklet – vi sluttet deretter opp om Seniornett for å få hjelp til selvhjelp i hjemmet og privat i vår nye pensjonisttilværelse. For hele denne eksplosjon av digital teknologi kom kastet på de fleste av oss nettopp da vi var på slutten av yrkeslivet. Det var da Seniornett ble etablert og ble redningen.

For Seniornett ble en nødhavn for eldre mennesker som ble overveldet og bortkomne i denne nye digitale kommunikasjonverdenen. Klubb-tilværelsen ble skolen for tusener som ville lære seg å taste og trykke, laste ned og snakke med, kjøpe og ordne, men fremfor alt skaffe seg kunnskap og innsikt i samfunnet, i styre og stell. Internett er et univers av viten, av lærdom som vi med et knips eller fingerstryk kan ta del i individuelt og helt privat.

Så skulle man tro at ferske nypensjonister av i dag fra sin arbeidsplass hadde lært seg alle knep på skjerm og tastatur slik at de helt på egenhånd behersket det meste og at Seniornetts oppgave var over og ut.

Slik er det ikke! For vi er i halen på en tiger hvor det ustoppelig frembringes splitter ny teknologi på mobiltelefon og på PC. Tastatur og skjerm, tast og stryk, nettbank og lesebrett, bærbare, florlette mirakelbrett hvor alt kan tas ned og med og videre – det er den virkelighet som vi lever i, enten vi innser det eller ikke.

Seniornett har fortsatt en stor utfordring i samfunnet som skole og opplæring i global, digital kommunikasjon for oss i Den Tredje Alder.

Ikke minst representerer den nye VELFERDS-TEKNOLOGIEN med hjemmebasert digital tjeneste en gedigen reform, nærmest, av sosialhjelp via PC, touchskjerm, sensorer og alarmsystemer som kan gjøre alderdommen bedre og mer valgfri og privatbasert. Men det forutsetter at de godt voksne, litt slitne og hjelpetrengende mennesker stortrives og er vant med å taste og trykke og forholde seg digitalt til omgivelsene.

Seniornett skal være hjørnesteinen i denne reformen. Her bør stat og kommune umiddelbart satse på organisasjonen og i samarbeid med private investorer gå inn for å sikre fremgang og hell – økonomisk, ikke minst – for videreutvikling av klubber og opplæring i det ganske land.

Relasjons-samfunnet er et nytt begrep.

Sosiale media med blogg, Facebook og Twitter er alle former for plattformer hvor vi samtaler, lever og forholder oss til hverandre. Seniornett må utfordre samtidens voksne befolkning gjennom sine nåværende medlemmer, men også de nye til å delta i dette for fullt. Sosiale media blir ALDRI sosiale hvis ikke også de eldre, voksne mennesker relaterer seg til dette fellesrom i dagens virkelighet.

Seniornett er på mange måter en surdeig i samfunnet som er skremmende dominert av kun den unge, sterke kraft. Refleksjon og erfaring, historisk perspektiv og etiske vurderinger ikke minst bør fremføres kraftigere og oftere.

Seniornett har en spennende fremtid.

Vi gratulerer og står på.

Ingeborg Moræus Hanssen, styreleder i Seniornett Norge