Seniornettmagasin 3 2013

www.seniornett.no nr. 3 | november | 2013 14. årgang

– får seniorene på nett

Alt om apper

14

Gratis nettkurs Side

Side

Side

10

Om QR

30

ke jon om .

edssorm går

2

3 nr. 3 // 2013

November 2013 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg

Leder

Leder

3

Slik kan mobilen redde livet

4

Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Eli Heiberg Sølvi Kristiansen Ragnhild Reistad Anne-Mari Simers

Nødplakat

6

Parkering med mobil

8

Journalistiske bidragsytere: Geir Arge Øyvind Fjellhøy Marius Flatås Bodil Brøgger Aud Gulsvik Dag Hansen Hallvard Lunde Olav Midttun Judith Nilsen Logobruk ved markedsføring Marius Valle

Alt du trenger å vite om apper

10

QR og hvordan du lager dem

14

Sjørøverskipet synker

16

Synkronisering

18

e-læring og Mooc

20

Apples store nyheter

24

Skanner

28

Tips om gratis nettkurs

30

Leserbrev

31

Seniornett Bærum

34

Ny giv – nye muligheter av lotteriverdige formål

36

Foto: Geir Arge Øyvind Fjellhøy Forsidefoto: Øyvind Fjellhøy Tegning: Simen August Askeland Grafisk formgiving og trykk: www.idetrykk.no Distribusjon: Adressering & Konvoluttering AS Seniornett Norge Foretrukken logo. www.seniornett.no Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo Tlf. 22 42 96 26 Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo e-post: kontor@seniornett.no

Vil du bli medlem av Seniornett?

ålene

Ring 22 42 96 26, gå inn på høyre spalte på www. seniornett.no eller send inn skjemaet på side 36.

prøver.

Logo stående Benyttes i tilfeller hvor liggende logo

Det er ikke fritt for annet enn at vi var spente da vi sendte ut den nye avisen, som nå blir kalt et blad. Vi syntes det var fint, men hva med medlemmene? Det har vært tilbakemeldinger i bøtter og spann. Det har vært sms, e-post, telefoner og personlig kontakt, og alt har vært positivt. Det gjelder ikke bare bladet som sådant, men også at teksten er mer tilgjengelig og lettere å lese.

Et av spørsmålene som dukker opp fra tid til annen er hvorfor vi ikke skriver noe om Mac- og Apple-verdenen. Til det har vi svart at de vi treffer på kurs og veiledning har i hovedsak kommet med Microsoft-basert programvare. Dette har nå endret seg noe i og med utbredelsen av iPad og iPhone. I dette nummeret tar vi derfor opp noe om de siste nyhetene fra Apple, og vi vil forsøke å dekke noe fra den verdenen også i kommende nummer.

Nå er det ikke lenger bare blant de unge at salget av smarttelefoner øker, de blir stadig mer akseptert også blant pensjonister. Det er til denne gruppen salget nå øker mest. I bladet finner du artikler som omtaler og beskriver apper med eksempler på enkelte av dem, hvor du finner dem og hvordan de kan lastes ned i telefonen. En app jeg syntes er nyttig i det daglige er QR-kodeleseren som også kan lese strek-koder. Her kan du finne ut mye om varene du kjøper. Du vil også se hvordan du kan lage din egen QR-kode. Er du en av dem som har en hjemmeside, kan du for eksempel legge QR-koden til den på visittkortet ditt.

Vi har fått hjertesukk fra flere klubber: De trenger flere veiledere. Ikke det at de ikke har veiledere, men de er for få og vil sette pris på avløsning. Det er også viktig for bredden i veiledningen/undervisningen at veilederne har forskjellig bakgrunn.

Logo15.000 liggende Opplag:

e en

kiv tsider

Innhold

nr. 3 // 2013

Thomas Eckersberg Redaktør

4

5 nr. 3 // 2013

nr. 3 // 2013

Slik kan mobilen redde livet Hallvard Lunde, klikk.no

Har du gått deg vill på fjellet, strandet på et skjær eller trenger akutt bistand fra brann, politi eller helsepersonell kan nøyaktig stedsinformasjon redde livet ditt.

– Det finnes 540.000 personer uten en nøyaktig adresse i Norge og det finnes over 400.000 fritidsboliger som heller ikke har adresse. For oss er det til stor hjelp å få en nøyaktig posisjon fremfor en beskrivelse som «den brune hytta med torvtak», sier kommunikasjonssjef Siv Tonje Solfjeld i Norsk Luftambulanse.

Hun sier de finner fram i dag også, men for enkelte typer sykdom og ulykker, teller hvert minutt og hvert sekund og med en nøyaktig posisjon mister man ikke livsviktig tid.

Bruk en app Den enkleste måten å finne nøyaktig posisjon på er å bruke en app til din smarttelefon.

Det finnes mange ulike «nød-apper», men felles for disse appene er at de viser posisjonen din på en måte som gjør at AMK-sentralen (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) kan finne deg.

Ringer du en AMK-sentral fra en fasttelefon, vil de som regel vite hvor du ringer fra.

Men ringer du fra en mobiltelefon eller en IP-telefon, så må du selv opplyse om hvor du befinner deg.

Har du ikke smarttelefon, kan du likevel bli reddet av mobiltelefonen. Aktører som NAF og Viking, som blant annet driver med bilberging, kan lokalisere deg ved å spore mobiltelefonen.

Veihjelp – Slik blir du funnet NAF, Falck og Viking driver alle med veihjelp. Alle har egne apper som kan være nyttige når uhellet er ute.

Viking Viking kan ta imot GPS-informasjon og plotte det inn i sine kartsystemer. Selv uten GPS-informasjon kan vi fastslå ganske nøyaktig hvor innringeren befinner seg.

Også Viking har sin egen app som du finner i App Store og Google Play.

NAF Hos NAF kan du oppgi GPS-posisjonen når du ringer deres alarmsentral (08505) og NAF vil sende den videre til bergingsfirmaet som får oppdraget. NAF har en egen app for iPhone og Android.

Falck Også Falck har en egen veihjelpsapp som sender din posisjon til vaktsentralen.

GPS-informasjon kan også oppgis over telefon. De har også muligheter for å finne posisjonen via mobilnummeret. Appen til Falck finnes kun for iOS i Apple App Store.

Nødapper iNød – 7 kroner Snarvei til nødnummer, brann, politi og ambulanse. Din posisjon oppgis i lengdeog breddegrader og appen kan vise din egen posisjon på et kart. Fra kartet kan du

også sende en SMS med informasjon om din posisjon og at du trenger hjelp. Appen har også nummer til berging, som NAF, Falck og Viking. Finnes kun for iOS.

Hjelp 113-GPS Norsk Luftambulanse – Gratis Enkel og gratis app som viser din posisjon med link til kart. Appen har også en ringeknapp til 113 som ringer til nødsentralen uten at posisjonen din forsvinner fra skjermen. Dette gjør det enkelt å lese opp posisjonen din. Finnes for iOS og Android.

Nytt i iTunes Apple har endret sikkerheten i iOS 6. Alle apper som skal bruke kontaktene dine, må ha tillatelse.

Hjelp 113-GPS bruker kontaktlisten for å vise posisjonen din på skjermen mens du ringer. I denne versjonen sjekker appen at du har gitt tillatelse.

Koordinatene vises i appen som grader og minuttdesimaler. For å redusere faren for misforståelser, bruker vi nå «grader» og «minutter» i stedenfor grad- og minuttegn.

Telefoner med eldre versjoner av iOS (4.2 og eldre) kan ikke oppgradere til denne versjonen.

Den forrige versjonen, v1.4.1 fungerer fint på disse telefonene.

Gratis nød-app!

Forbered turen med Norsk Luftambulanses gratis nød-app «Hjelp 113-GPS». Bli funnet raskere når det haster !

Hvis en ulykke inntreffer, eller noen plutselig blir syke, og du tror tilstanden er farlig eller kan bli, må du straks ringe 113.

Når du ringer 113, vil de spørre hvor du er.

Hjelp 113-GPS gir deg din nøyaktige posisjon, og gjør det enkelt for deg å videreformidle den til akuttsentralen. Appen bruker mobilnettet og GPS til å finne posisjonen. Denne kan du lese av fra skjermen mens du ringer opp og snakker med 113-sentralen.

Nødappen er gratis og kan lastes ned i app-­ butikkene. Appen finnes på alle de tre store mobilplattformene Apples iPhone, Googles Android og Microsoft Windows Phone.

6

7 nr. 3 // 2013

nr. 3 // 2013

NØDPLAKAT Nødplakaten er gratis - og ei rimeleg forsikring. Ta med nødplakat på hytta, så er du sikker på at nødetatane finn raskt fram om du skulle trenge hjelp.

I ein krisesituasjon der det er nødvendig med akutthjelp frå politi, brannvesen eller ambulanse, kan ein nødplakat vere avgjerande for at hjelpa kjem raskt nok fram.

Nødplakaten er rett og slett ei utskrift av ei nettside som alle kan lage på PC-en sin.

Utskrifta inneheld den nøyaktige geogra­f­ iske posisjonen for den staden du vel å lage nødplakat for, til dømes hytta.

Dette inneheld nødplakaten • GPS-koordinatar • Kartutsnitt • Kommune og nærmaste stadnamn • Nødnummer

Lag nødplakat Nødplakaten til Kartverket er gratis, og alle kan lage sin eigen nødplakat på PC-en.

Slik gjer du det: 1. Klikk deg inn på Norgeskart.no 2. Zoom deg inn på kartet og finn staden du vil markere, for eksempel hytta di 3. Klikk på det raude korset merka med SOS 4. Klikk på staden du vil lage plakaten for 5. Godta vilkåra 6. Sjekk at stadnamnet er rett 7. Skriv ut 8. Heng utskrifta opp ein stad ho er lett å finne.

Sjå også instruksjonsvideoen om nød­ plakaten på Youtube. www.youtube.com/ watch?v=JqjjgHaxesI&feature=share &list=PLD744F521FD0F5577

Nødplakaten og nødetatane Kartverket har utvikla nødplakaten i sam­ arbeid med hovudredningssentralane og nødetatane. Kartverket har ansvaret for datagrunnlaget, stadnamna, karta og teknologien bak.

Nødplakat på hytta Nødetatane opplever ofte at folk som kontakter dei, ikkje klarer å forklare godt nok kor dei er. Spesielt gjeld det om dei ringjer frå ei hytte.

Har du ein nødplakat lett tilgjengeleg på hytta, kan du lett formidle kor redningsmannskapa kan finne deg.

I tillegg til å henge ein nødplakat på innsida av hytta, kan det være ein idé å henge ei utskrift også på utsida, slik at forbipasserande kan bruke plakaten til å skaffe hjelp.

Vegadresser Det kan òg vere lurt å ha ein nødplakat heime i stova. Mange har framleis ikkje vegadresse heime, og fram til dette kjem på plass, er nødplakaten grei å ha.

Kilde: Kartverket.no

Nødplakat på hytta kan være avgjørende Møre og Romsdal 110-sentral ønsker at alle tenker forebyggende og er i forkant om uhell skulle være ute.

Hytter og fritidsboliger blir ofte brukt gjennom hele året. Og for mange er hytta vårt andre hjem. Det er derfor like viktig å ha fokus på sikkerhet på hytta som hjemme.

Nødetatene, (ambulanse, brannvesen og politi), opplever stadig at folk i akutt nød ikke klarer å gi en god nok beskrivelse av hvor de befinner seg.

Spesielt gjelder dette om de ringer fra ei hytte eller et sted uten offisiell adresse.

Hvis redningsmannskapene ikke finner fram, mister man dyrbar tid, og konsekvensene kan bli svært alvorlige.

Vær i forkant og vit din nøyaktige posisjon. Er du for eksempel på ei hytte, er det lurt å ha en nødplakat hengende lett tilgjengelig på veggen. Du kan lage en nødplakat selv, det er enkelt og helt gratis.

Norsk Luftambulanse Våre medlemmer får nå muligheten til å få tilsendt en nødplakat, med kart og GPSkoordinater for den hytta/det huset man selv velger. Slik blir det enkelt for alle i familien å gi informasjon til 113.

8

9 nr. 3 // 2013

Parkering med mobil Gateparkering kan av og til være en prøvelse. Først skal selvfølgelig doningen bakses på plass, og etterpå er du avhengig av at parkeringsautomaten er i stand og aksepterer de betalingsmetoder du har tilgjengelig.

Dag Hansen

I tillegg legger du kanskje på litt mer penger enn du trenger for å slippe å løpe til­ bake og forlenge tiden, eller fordi du ikke har nok småpenger og må bruke større valører. Hvis oppholdet blir kortere enn antatt får du heller ikke tilbake de pengene du har lagt på.

Det finnes imidlertid tjenester hvor du kan bruke mobilen din som parkerings­ automat. EasyPark er en av disse. I korte trekk fungerer dette slik at du mot en kunde-

avgift får en oblat i posten, som så legges i frontruta på bilen. Når du har parkert, registrerer du parkeringen med mobilen.

Eventuelle parkeringsvakter som skulle komme forbi, kan bruke registreringsnummeret på oblaten til å bekrefte at du har «sjekket inn». Parkeringen avsluttes på samme måte som den ble startet, og avgiften trekkes fra bankkort i etterkant. Du betaler kun for den tiden du har stått parkert.

For å få en slik oblat må du registrere deg hos EasyPark. Dette gjøres enkelt på nettsiden www.easypark.no, der du klikker

nr. 3 // 2013

på «Jeg vil ha EasyPark» for å komme i gang.

I første omgang må du velge betalingsmønster for kunde­ avgiften – i skrivende stund enten en fast sum på 59 kroner i måneden (hvis du parkerer mye) eller et 15 prosents tillegg på hver parkering (min. 4 kroner). Så fylles ut med navn, adresse, mobilnummer, kortnummer og bilens registreringsnummer.

Du kan også legge til flere brukere og flere biler per konto, men det koster ekstra for flere brukere. På nettsiden kan du også bestille nye oblater og oppdatere kortinfo.

Ved gjennomført registrering sendes altså oblaten i posten. Denne legges i frontruta på førersiden. Er du så ivrig at du ikke har lyst til å vente på posten kan det skrives ut en midlertidig oblat fra EasyParks nettside.

Når du så skal starte og stoppe parkeringen vil detaljene avhenge av om du har en smartphone eller ikke. Som for nesten alt annet finnes det en app du kan installere dersom telefonen er egnet for den slags (tilgjengelig for iOS, Android og Windows), men dette er ikke nødvendig for å bruke tjenesten. Med bilen parkert må du først lokalisere automaten for å finne takstgruppen. Så ringer du parkofonen på 03456.

Systemet gjenkjenner telefonnummeret og vet således hvilken bil det gjelder og hvilket kort som kan belastes. Tast inn takstgruppen, deretter forventet sluttid for parkeringen og avslutt med firkanttast. Parkofonen bekrefter at parkeringen har startet og når den utløper, dermed er bilen din «sjekket

inn». Med smartphone-app er det litt annerledes, her logger du inn med telefonnummer og passord og angir sluttid ved å dra på et hjul – parkeringen registreres når du trykker på knappen i midten av hjulet.

Et kvarter før den angitte sluttiden ut­ løper, får du en påminnelse ved tekstmelding. Hvis du finner ut at du trenger mer enn 15 minutter kan du forlenge parkeringen ved å ringe parkofonen igjen. Tast 2 for å komme inn på forlenging og så nytt klokkeslett etterfulgt av firkanttast. Som ved start av parkering blir endringen bekreftet og ny utløpstid leses opp. Appbrukere logger seg på og snurrer hjulet for å sette ny avslutningstid.

Når du skal videre og er tilbake ved bilen, avslutter du parkeringen ved nok en gang å ringe parkofonen på 03456 og taste 1. Du får beskjed om at parkeringen er avsluttet og hvor mye den kostet. Avgiften løper kun til avslutningen, og du betaler ikke for eventuell resterende booket tid.

Du betaler heller ikke for tid som ikke er avgiftsbelagt, selv om du har sjekket inn.

Hvis parkeringen registreres fra kl. 08:50 på et sted som er avgiftsbelagt mellom 09:00 og 15:00 beregnes ingen avgift for de første ti minuttene. Du trenger altså ikke vente til 09:00 med å registrere.

Etter endt parkering sendes en kvittering med detaljene for parkeringen per e-post.

Denne e-posten har da samme funksjon som en vanlig p-kvittering og kan benyttes i administrering av reiseutgifter. Parkeringspengene trekkes i en samlet sum fra kredittkortet én gang i måneden.

EasyPark er tilgjengelig i en rekke byer og tettsteder over nesten hele landet fra Alstadhaug til Ås, og dessuten i Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Østerrike, Spania og Italia.

10

11 nr. 3 // 2013

Alt du trenger å vite om apper Har du smarttelefon eller nettbrett, kan du åpne en ny verden med apper.

Det er enkelt å komme i gang.

Marius Valle

Etter at smarttelefonene for alvor begynte å bli vanlige på slutten av forrige tiår, har det blitt mer og mer snakk om apper. En mobiltelefon er ikke bare noe man ringer med lenger. Nå kan de gjøre alt mulig. Nettbrett fungerer på omtrent samme måte som smarttelefonene. På begge deler er apper en viktig del av brukeropplevelsen.

Så hva er egentlig en app?

På samme måte som du har programmer på PCen, har du programmer på smarttelefonen og nettbrettet. Disse programmene kalles apper. Det er faktisk ikke så mye mer komplisert enn det.

Det er selvsagt en del forskjeller. Du kan for eksempel ikke installere et PC-program på en smarttelefon. Apper til smarttelefoner finner du i egne markedsplasser på telefonene. Disse markedsplassene kalles appbutikker.

Det er mange forskjellige produsenter som lager smarttelefoner og nettbrett, og disse har forskjellig operativsystem. De mest vanlige er iOS som brukes på iPhone og iPad, og Android som brukes på de fleste andre.

Har du iOS, finner du apper i Apple App Store. Har du Android, finner du apper i Play Butikk. Eksempler på produsenter som lager Android-mobiler og -nettbrett er Samsung, Sony, HTC og LG.

nr. 3 // 2013

Slik installerer du apper hvis du har iPhone eller iPad: Operativsystemet til iPhone og iPad heter iOS. Appene kalles derfor iOS-apper.

Appene finner du i App Store. For å laste ned apper må du være registrert som bruker. Er du ikke det, vil du få spørsmål om å registrere deg som iTunes-bruker første gang du forsøker å installere en app. Følg i så fall instruksjonene på skjermen.

Når du vil installere en app, finner du ikonet «App Store» på telefonen eller nettbrettet. Når du trykker på dette åpnes appbutikken, og du kan se forslag til forskjellige apper du kan installere.

Om du vil søke etter en spesiell app, trykker du på forstørrelsesglasset nederst på skjermen. Her kan du så skrive inn navnet på appen.

Om du for eksempel søker etter værmeldingsappen Yr, vil du gjerne få flere treff.

Det henger sammen med at ordet «yr» finnes i beskrivelsen til flere apper, slik at disse også vises. Når du søker etter en app er det altså lurt å forvisse seg om at du faktisk installerer den du lette etter.

Så fremt appen er gratis, trykker du så på symbolet hvor det står «Gratis». Dette

endrer seg så til «Installer». Trykker du en gang til, er neste steg å taste inn passordet til iTunes-kontoen din.

Nå vil appen lastes ned, og du kan trykke på tasten under skjermen for å gå tilbake til startskjermen. Nå vil appen være det siste ikonet på skjermen. For å åpne appen trykker du bare på ikonet.

Vær oppmerksom på at noen apper koster penger, og at du enten må legge inn kredittkortinformasjon eller kjøpe et iTunes-­kort for å betale. Du blir ikke belastet for dette på telefonregningen. iTunes-­kortene er som et slags kontantkort du fyller på iTunes-kontoen din med, og fås kjøpt i mange dagligvarebutikker og kiosker.

NB! Instruksjonen over gjelder nyeste versjon av iOS-operativsystemet. Dette heter iOS 7. For å undersøke om du har iOS 7, trykker du på ikonet «Innstillinger», blar deg ned til valget «Generelt» og trykker på dette. Så trykker du på valget «Oppdatering». Om telefonen gir deg beskjed om at en oppdatering er tilgjengelig, kan du oppdatere den til iOS 7. Dette gjelder kun for iPhone 4, 4S og 5, og iPad-modellene 2, 3, 4 og mini.

Forts. neste side

12

13 nr. 3 // 2013

Slik installerer du apper hvis du har smarttelefon eller nettbrett med Android: Fellesbetegnelsen på nettbrett og smarttelefoner med Android er «Android-enheter».

Apper til Android kalles Android-apper. Å installere apper på Android-enheter er i grunnen ganske likt som på iPhone og iPad. På smarttelefonen eller nettbrettet åpner du menyen og finner ikonet som heter «Play Butikk (på noen enheter kan det hende at det heter «Google Play» eller «Android Market»).

Nå åpnes Play Butikk, og du presenteres for forskjellige apper du kan laste ned. Her kan du se i utvalget, og lese om forskjellige apper du kan installere.

Om du leter etter en spesifikk app, trykker du på forstørrelsesglassikonet øverst på skjermen. Deretter skriver du inn navnet på det du leter etter.

Om du leter etter værmeldingsappen Yr, skriver du bare inn yr. Søkeresultatet vises i en liste. Du vil som regel finne mange forskjellige apper, siden ordet «yr» inngår i beskrivelsen til disse appene. Du må altså undersøke at du velger riktig app.

Etter at du har trykket på appen du vil installere, åpnes en ny side. Om du blar deg nedover, kan du lese mer om appen og se hva andre som har prøvd den, har skrevet om den.

Når du skal installere, trykker du på «Installer». Da får du opp et vindu som heter «Apptillatelser». Dette er en oversikt over hvilke funksjoner på telefonen eller nettbrettet den aktuelle appen ber om tilgang til å bruke. Dette kan være å kunne koble seg til internett eller finne ut hvor du befinner deg.

I vårt tilfelle, med værmeldingsappen Yr, er dette nødvendig for å hente værdata fra

internett, og for automatisk å kunne vise værmeldingen for stedet du oppholder deg. Det er lurt å være oppmerksom på disse tillatelsene.

Noen apper kan for eksempel kreve tillatelse til å sende tekstmeldinger eller å lese kontaktlisten din. Spør deg selv om dette virker rimelig. Hvis du vil installere et spill, er det da rimelig at dette skal ha tillatelse til å sende tekstmeldinger? Om du syns det er noe som skurrer er det lurt å la være å installere appen. Da kan det hende at den er noe annet enn den utgir seg for å være.

Når det er sagt, så er det ikke slik at det er flust av slike skumle apper i Play Butikk.

Men det er alltid lurt å se over dette før du installerer.

Om du så har sett over tillatelsene, og det ser greit ut, trykker du på «Godta». Nå vil appen installeres på telefonen eller nettbrettet. Du kan deretter åpne appen ved å trykke på «Åpne». Når du vil åpne appen senere, finner du den i menyen på telefonen eller nettbrettet.

Forslag til apper:

nr. 3 // 2013

egne apper hvor du kan finne rutetider.

Flere av disse kollektivselskapene har også apper som lar deg kjøpe billett rett på mobilen.

Søk etter: Ruter, Skyss, eller kollektiv­sel­skapet der du bor.

TV på mobilen: TV-stasjoner som NRK og TV3 har egne apper hvor du kan se TVprogrammer på mobilen eller nettbrettet.

I NRKs app kan du for eksempel se Dags­ revyen når det passer deg best.

Søk etter: NRK, TV3.

Nyheter: Mange aviser har egne apper hvor du kan lese nyheter. Mange av disse kan også varsle deg om det skjer noe nytt.

Søk etter: Avisen du leser, for eksempel Aftenposten.

Andre nyttige apper du kan søke etter:

Musikk: Med smarttelefon eller nettbrett kan du høre på musikk over internett. Tjenester som Spotify og Wimp har millioner av sanger du kan høre på, og du søker selv etter musikken du vil høre. Dette krever at du abonnerer på en tjeneste som koster 99 kroner i måneden, men første måned er gratis.

Søk etter: Spotify, Wimp.

Gule Sider – gjør det lett å finne telefonnumre og adresser på mobilen. Har du Android kan den også vise deg hvem som ringer.

Aftenposten Arkiv – lar deg søke i Aftenpostens arkiver helt tilbake til 1860.

Video: Visste du at du også kan se film over internett? Tjenester som Netflix og Viaplay har et stort utvalg du kan se når du vil. Dette koster 79 kroner i måneden.

Søk etter: Netflix, Viaplay.

NRK Radio – Lar deg høre på NRKs radiokanaler over internett.

Det finnes hundretusener av apper du kan søke etter og installere. Her er noen nyttige apper.

eBokBib – Har du et lånekort på biblioteket kan du låne e-bøker og lese dem på mobilen eller nettbrettet ditt helt gratis.

Værmelding: Det finnes mange apper som lar deg se værmeldingen der du oppholder deg, og du kan søke etter været andre steder.

Søk etter: Yr, Storm eller Pent.

Skype – Lar deg ringe gratis verden rundt til andre som bruker Skype. Her kan du også se den du snakker med.

Kollektivtrafikk: Mange kollektivselskaper, som Ruter i Oslo og Skyss i Bergen, har

Facebook – Om du bruker Facebook på PCen, kan vi anbefale Facebook på mobilen eller nettbrettet. Da kan du følge med på hva som skjer når og hvor som helst.

14

15 nr. 3 // 2013

nr. 3 // 2013

QR og hvordan du lager dem App og QR er begreper som er aktuelle for de som har smarttelefon eller nettbrett. Det gjelder vel mange av oss.

En QR-kode kan altså lages for å gi rask tilgang til en nettside, men det er også andre anvendelser. Et klikk på en QR kan vise en tekst eventuelt med bilde, rett og slett et telefonnummer eller et visittkort med navn, telefonnummer og så videre. Vi kan se på et eksempel hvor QR-koden gir tilgang til en tekst med bilde:

Geir Arge

En app (applikasjon) er et ikon som du har lastet ned eller den er allerede installert når du kjøper smarttelefonen eller nettbrettet. Når du klikker på ikonet, får du tilgang til en Internettside som for eksempel yr.no, Opplysningen 1881 eller VG. Appen virker slik vi fra før kjenner snarveien på skrivebordet til PCen. En app er altså et ikon som ligger på skjermen på smarttelefonen (nettbrettet) og som du vanligvis har lastet ned selv.

En QR derimot, er en figur eller et mønster som du møter i aviser og tidsskrifter, på reklameplakater eller for eksempel ved bilder eller skulpturer på en utstilling. QR-koden er et grafisk mønster som er rammet inn i et kvadrat.

En QR er lagt ut av andre fordi de vil vise oss noe. Hva de vil vise oss, ligger skjult bak denne figuren eller dette mønsteret og du trenger da smarttelefonen (nettbrettet) for å finne ut hva som skjuler seg bak. På noen telefoner er slik programvare forhånds­ installert.

Har du det ikke på din telefon, er det lett å skaffe. Gå inn i programvarebutikken på telefonen din og søk etter «QR Code».

Da presenteres du for flere alternativer.

Når du har installert programmet som kan skanne QR, gjelder det å finne en QR.

Denne QRen er funnet i Aftenposten.

Den viser vei til avis­ ens mangfoldige quiz-side. Når altså smarttelefonen (nettbrettet) har skannet QRen, er du i dette tilfelle inne på avisens quizside. Denne siden har nettadresse ap.no/quiz. Det betyr at du like gjerne kan komme dit ved å skrive inn nettadressen i nettleseren. Men tilgang via QRen gjøres kun med ett tastetrykk – altså raskere.

I Ekebergskogen ovenfor Gamlebyen i Oslo har Christian Ringnes anlagt en skulpturpark. Ved foten av hver skulptur finner vi en QR. På stien oppover mot Ekebergsletta finner vi en skulptur som heter Walking Woman laget av Sean Henry. Mer om skulpturen og om Sean Henry kan vi få vite hvis vi har en smarttelefon. Da må QRen skannes og vi får informasjonen på skjermen.

Til venstre sees et bilde av Walking Woman og under, den tilhørende QRen. Da er det bare å prøve.

Dette er altså eksempel på bruk av QR hvor vi ikke kommer inn til en nettside.

I eksemplet fra Aftenposten kunne vi skrive inn URL-koden som alternativ til å skanne QR-koden. Et slikt alternativ har vi ikke i Ekebergparken. Der kommer vi inn til et bilde og en tekst.

Vi kan se på hvordan Aftenposten kan ha gått frem for å lage sin QR. Mange tilbydere gir mulighet til å lage QR gratis. En av disse finner vi på nettadressen http://forkort.no.

Det kommer opp et felt hvor avisen kan ha skrevet inn URL-koden, ap.no/quiz. Så klikkes det på feltet «Lag QR-kode» og den mønsterfiguren som kan skannes, er laget.

Aftenposten presenterer da denne figuren i avisen slik at vi lett kan klikke oss inn på den aktuelle nettsiden.

Flere anvendelser kan sees ved å gå inn på: http://freenuts.com/top-10-freeonline-qr-code-generators/

Foto v/G.A.

16

17 nr. 3 // 2013

nr. 3 // 2013

Sjørøverskipet synker Piratkopiering stuper i Norge. Bedre lovlige tilbud er den mest sannsynlige årsaken.

Marius Flatås, journalist

Mange av oss har vært på sjørøvertokt til Sverige og Piratebay de siste årene, men trenden ser ut til å avta. En undersøkelse utført for Aftenposten nylig viser at pirat­ kopieringen i Norge går sterkt ned. Har vi fått et bedre innstilt moralsk kompass?

Eller har markedskreftene endelig begynt å tilby forbrukerne det de ønsker?

Det meste tyder på at nedgangen har en sammenheng med strømmetjenestene Wimp, Spotify og Netflix som har kommet de siste årene. Innholdets tilgjengelighet har alltid vært Piratebays fortrinn.

Nå utkonkurreres de av velfungerende, lovlige løsninger. I 2012 piratkopierte nordmenn mindre enn en femtedel av det de gjorde i 2008. Antallet kopierte tv-serier har blitt mer enn halvert.

Helt siden fildelingstjenesten Napster ble lansert i 1999 har film– og platebransjen ligget i bakleksa. Tjenesten medførte en revolusjon for deling og spredning av kultur på internett. Det innebar også slutten på en omtrent 90 år lang historie der store produksjonsselskaper nesten hadde monopol over distribusjonen, gjennom henholdsvis vinyl, kassetter, vhs, cd og dvd.

Istedenfor å henge seg med på den nye

innovasjonen, bestemte selskapene seg for å forsøke å stoppe utviklingen gjennom bruk av kriminalisering og moralisering av piratene. Apple var de første som så mulighetene med det nye markedet da de i 2003 lanserte den nettbaserte musikkbutikken iTunes Store med stor suksess.

Piratkopiering er riktignok et moralsk dilemma. Spørsmålet er om man kan rettferdiggjøre et lovbrudd med argumentet om dårlig tilgjengelighet. Etisk sett er det vanskelig å forsvare en utnyttelse av andres arbeid. Men menneskenaturen har endret seg lite de siste tusen årene, og tar man det i betraktning burde markedet for lengst gjort det enklere for folk å ta moralske valg.

For min egen del har for eksempel en ulovlig «prøve» av et album ofte ført til at jeg har kjøpt det senere.

man derfor kun kontrollere sitt eget innhold gjennom å være den beste tilbyderen av det. Lenge har Piratebay tilbudt film- og platebransjens egne produkter bedre enn bransjen selv. Men pendelen er i ferd med å snu, til glede for både industrien og forbrukere med dårlig samvittighet. Gode produkter er det mest effektive våpenet mot piratkopiering. Det neste steget må være å tilby innhold enda raskere og gjøre innholdet universelt tilgjengelig, uavhengig av landet man befinner seg i. Det er fremdeles stor forskjell på innholdet til Netflix i USA og Norge. I mellomtiden venter jeg på at de skal gi ut alle sesongene av Sesam Stasjon!

Artikkelen har stått i «Under Dusken».

Menneskenaturen har endret seg lite de siste 1000 årene, og tar man det i betraktning, burde markedet for lengst gjort det enklere for folk å ta moralske valg.

Nyhet

Internett fører også med seg en demokratisering der vi får muligheten til å oppdage ukjente artister som tidligere ville trengt et plateselskap i ryggen. I fremtiden kan nordmenn også bli med på å finansiere artister direkte. For eksempel på deres egen nettside, uten plateselskapet som et mellomledd.

Men plateselskapene kan også bruke internett og sosiale medier som en form for populærkulturell ensretting der noen få utvalgte artister, for eksempel Justin Bieber, blir gjenstand for en hype uten sidestykke.

Var det forresten noen som nevnte «The Fox»?

De kalde fakta er at internett er en slags anarkistisk jungel der opphavsretten svært vanskelig lar seg håndheve. På internett kan

Illustrasjon: Simen August Askeland

3

18

19 nr. 3 // 2013

nr. 3 // 2013

Synkronisering – iCloud, Skydrive, Dropbox, Amazon med flere

I dataverdenen betyr synkronisering at innhold i flere maskiner kjører i takt med hverandre, akkurat som synkron­ svømming.

Judith Nilsen

Det kan også bety at lyden stemmer med bildene i en film, eller at du har den samme oppdaterte kopi av et brev liggende på flere enheter. Hvis du retter på en, rettes den på alle. Hvis du sletter på en, slettes den på alle. Det siste er veldig viktig å være klar over!

Det blir mer komplisert hvis du har flere dokumenter, f.eks e-post, e-bøker, filmer, musikkfiler og kontakter, og du ønsker å bruke disse både på en datamaskin, en smarttelefon og et nettbrett. Det kan være flere grunner til at du vil ha det samme innholdet liggende på flere steder. Det kan f.eks. være at du ønsker å ha sikkerhets­ kopi. Det kan også være at du vil vise bilder til noen venner, men ikke orker å dra på en tung datamaskin, eller at du vil lese en e-bok på e-bokleser hjemme, men på smarttelefon på en reise.

Synkronisering kjører via «Nettskyen».

Nettskyen betyr egentlig internett som er et nettverk av mange datamaskiner. Du ser ikke hvilken maskin eller hvordan den er koblet til Nettskyen når du bruker iCloud eller SkyDrive.

Når du synkroniserer, må alle enhetene være koblet til internett. Da får du med alle de siste endringene, og det er disse som gjelder.

Synkronisering skjer via et program som en leverandør av tjenesten laster ned på alle enheter som du ønsker å samkjøre.

Programmet er veldig lite, og du får et varsel hver gang det er endringer. iCloud og SkyDrive fungerer likt. Du regi­ strerer deg som bruker hos Apple iTunes ved hjelp av din e-postkonto, eller på Sky­ Drive med en Microsoftkonto. Alle filer, dokumenter, bilder, musikk mm, kan kopieres til ditt eget område som er lenket til din profil på den internett-tjenesten du har valgt. Når du logger inn fra en enhet, f.eks, smarttelefon, nettbrett eller PC, kan du få innholdet fra din konto på internett lastet ned på enheten du bruker akkurat da. Så lenge alle enhetene du ønsker å dele innhold med er registrert og logget inn via internett, blir alt innholdet på din konto kopiert og oppdatert til enhver tid.

Tenk deg følgende: Du oppretter en konto på iTunes og laster ned noen musikkfiler til din iPad. Du hører på disse og synes det ville være fint å ha dem på iPhone i tillegg. Da kan du logge inn på iTunes fra din iPhone og laste ned de ønskete musikkfilene på din iPhone.

Fra din bærbare PC oppretter du så en konto på www.outlook.com. Da har du all din e-post liggende der, og du oppretter en del kontakter. På Skydrive skriver du noen dokumenter og legger inn noen bilder. En uke senere registrerer du din konto på outlook.com på din smarttelefon. Så snart du logger inn på din e-post som ligger der, blir den kopiert til din telefon.

SkyDrive (fra Microsoft.no)

Hva iCloud kan: Kanskje du plutselig får lyst til å se på en film, åpne en app eller lese et kapittel til.

Med iCloud er alt du kjøper i iTunes Store, App Store og iBooks automatisk tilgjengelig på alle enhetene dine i det samme du trykker «Kjøp». Du får også tilgang til det du har kjøpt tidligere på alle enhetene dine. Og når du starter noe på én enhet, husker alle de andre hvor du slapp.

20

21 nr. 3 // 2013

Digital læring – e-læring og MOOC «Meldingsbøker, penn og papir er byttet ut med Facebook, tastatur og skjerm i dagens klasserom.» Slik ble den digitale skolehverdagen beskrevet i Seniornett-avisen desember 2010.

Bodil Brøgger

Før i tiden fikk man tilbake oppgaven på papir, med røde streker og merknader skrevet med penn. I dag rettes oppgavene digitalt, læreren skriver inn kommentarer og setter karakter. Så snart læreren har gjort seg ferdig med den besvarelsen og trykket «lagre», får eleven en melding i sin meldingsboks om at oppgaven er blitt rettet og karakter er satt.

Alt i ett

På jakt etter plagiatet

Vi har oversikt over timeplaner, kan sende internmeldinger, levere inn prøver og gi karakterer, fortalte lektor Jan Eirik Brække ved Eikeli videregående skole. Det er egne mapper for de ulike fagene, der det blir lagt ut informasjon fra lærerne om lekser og oppgaver. Ved hjelp av brukernavn og passord kan elevene få tilgang til dette hjemmefra.

Elevene skriver oppgaver i et tekstbehandlingsprogram og laster det opp. Læreren har oversikt over hvem som har levert, fordi de som ikke har levert eller leverer etter fristen, dukker opp i rødt på data­ skjermen.

En annen snedig funksjon kalles «Plagieringsstatus». Den skannes automatisk mot dokumenter som finnes på internett og tidligere leverte oppgaver. Om programmet finner de samme formuleringene i andre oppgaver eller nettsider, får læreren en melding om at det er fare for plagiat. Det er derfor vanskeligere for dagens elever å slippe unna med «klipp og lim»-metoden.

Lister over elevene og undervisningsopplegg Brække har også lister over alle elevene han har og kan legge inn prøver og undervisningsopplegg. Slik kan en prøve gjennomføres i klasserommet kun ved hjelp av datamaskin. Han har også full oversikt over hvor klassene befinner seg i løpet av skole­ dagen.

Meldingsboken er ute Skulle man bort eller var syk måtte man tidligere få foreldrene til å skrive i en meldingsbok, som man tok med på skolen.

Nå kan fravær og ordensanmerkninger registreres digitalt. Elevene kan logge seg inn og få oversikt over sitt eget fravær, mens lærerne har oversikt over hele klas-

nr. 3 // 2013

sens fravær. Dersom en elev har mye fravær, kan læreren legge inn varsel.

– Vi treffer elevene hver dag i klasserommet, så det beste er selvsagt å snakke med dem ansikt til ansikt. Om det er noe spesielt man vil at eleven skal få gjort til morgen­ dagen, er det beste å snakke med dem direkte. Da er det større sjanse for at de gjør leksene, og de kan ikke gjemme seg bak argumentet om at «men jeg sjekket ikke e-posten min i går!» illustrerte Brække.

e-læring Dette er et godt eksempel på e-læring i skoler. Høgskoler og universiteter har utviklet tilsvarende systemer. De kan gi ren fjernundervisning, men den vanligste bruken er som et tillegg til ordinær undervisning.

Læringsplattformer organiseres ofte som en leksjon eller læringssti. Den kan brukes for å presentere nytt stoff. Læreren lager da en kort introduksjon av stoffet, sammen med små videosnutter eller lydklipp som kan gjøre stoffet mer interessant. Det kan også være en samling av morsomme og motiverende linker, spill og oppgaver.

Læringsstier kan også brukes som avslutning og oppsummering av et tema.

Det kan legges inn læringsstier slik at elever kan gå inn på trinn som er både lavere og høyere enn det de selv er på. På denne måten kan de gå inn og repetere stoff de har lært eller de kan gå videre for å lære mer om temaer de jobber med.

E-læring begynte med intern opplæring for de ansatte i bedrifter, organisasjoner, offentlige organer o.l. De får raskere, billig­ ere og mer samkjørt opplæring av sine

22

23

nr. 3 // 2013

ansatte og slipper å sende dem på reise hver gang det er behov for kursing og oppdatering.

For at e-læring skal være vellykket må ikke brukerne være engstelige for å bruke datamaskinene, instruktørene må være punktlige og ha en positiv holdning til elevene, og det bør være en god interaksjon mellom brukerne.

E-læring ved Det medisinske fakultet, UiO Et godt eksempel kan være Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo som satser på e-læring. Satsningen har resultert i flere gode e-læringsressurser. Ressursene er strukturert etter studium og fag.

Se www.med.uio.no/studier/ressurser/elaring.

Fra høsten 1993 har det blitt utviklet multimedia læreprogrammer for læring av praktiske ferdigheter som en del av undervisningen ved fakultetet. For å illustrere forskjellige praktiske prosedyrer brukes lyd, tekst, bilder, animasjoner og video.

Mooc – En ny utdanningsrevolusjon E-læring tar nå et stort skritt videre med MOOC. Det er et massivt åpent nettkurs (på engelsk massive open online course, MOOC) et gratis fjernundervisningskurs som følges på nett.

At kurset er massivt vil si at studieplassene ikke er begrenset av antall lærere, slik at antallet studenter kan være hundretusenvis. Åpent vil si at det kan tas gratis og uten formelle opptakskrav, selv om mange læresteder tar betalt for å gi studiepoeng eller kursbevis for fullføring.

Studenter deltar gjennom å strømme forelesninger, delta i gruppediskusjoner, lese pensum og skrive oppgaver og løse flervalgsoppgaver på nett.

MOOC skiller seg fra tradisjonell fjernundervisning ved at nettet brukes til toveiskommunikasjon mellom studentene, i stedet for å distribuere læremidler som en ren enveiskommunikasjon fra kursholder til student. Flere massivt åpne nettkurs lar deltakerne rette, samskrive og gi karakterer til hverandres studentarbeid.

Fordi studentarbeid foregår på en læringsplattform (LMS) på nett kan aktivitet logges og analyse av loggene kan benyttes til å tilby undervisning og oppgaver tilpasset studentens nivå. Eller kursholder kan få automatisk tilbakemeldinger på hva studentene finner særskilt vanskelig å mestre.

Fenomenet og begrepet massivt åpent nettkurs fikk sitt gjennombrudd i 2011 da Stanford-universitetet la ut tre kurs i informatikk som fikk 100 000 nettstudenter hver. Siden kursene er gratis og ofte tatt på fritiden, har studenter færre insentiver til å fullføre og frafallet er ofte svært stort.

Massive åpne nettkurs i Norge NTNU var i 2013 det første norske universitet til å tilby undervisning basert på prinsippene for massivt åpent nettkurs.

Finn Mooc kurs: openeducationeuropa.eu/en/find/moocs www.coursera.org www.udacity.com www.edx.org Artikkelen er delvis basert på no.wikipedia.org

å n g l a s I

nr. 3 // 2013

Supertilbud på HjemmePC

Slik beStiller du

Ønsker du å benytte deg av introduksjonstilbudet på HjemmePC, send en SMS med kodeord:

5 utgaver

+ TomTom multilader Kun kr.

239,-

HPCLADER til 2205 eller send en e-post til:

abo-hjemmepc@egmonthm.no Porto på kr. 29 tilkommer.

Lad opp til 3 enheter samtidig med denne raske multiladeren.

Egnet for mobiltelefoner og nettbrett.

NB! Abonnenter får HjemmePC digitalt (iPad/Android) uten ekstra kostnad!

Tilbudet gjelder kun nye abonnenter.

www.hjemmepc.no

24

25 nr. 3 // 2013

Apples store nyheter Nye og dyre datamaskiner, og to nye iPad-er sto på menyen da Apple viste frem høstens nyheter.

Marius Valle

Det amerikanske IT-selskapet Apple er en toneangivende aktør i elektronikkmarkedet. Deres fokus på god design og brukervennlighet har sørget for at de har en stor tilhengerskare. Når de så viser frem sine nyeste produkter, er det mange som følger med.

Nylig presenterte de nye datamaskiner og nye utgaver av det populære nettbrettet iPad. Tidligere i høst lanserte de også to nye versjoner av smarttelefonen iPhone.

Nye datamaskiner Apples datamaskiner går under samlebetegnelsen Mac. To nye varianter ble vist frem på tampen av oktober.

Macbook Pro er en serie bærbare PC-er som er kjent for å være både spreke og pene. Nyhetene i serien består av varianter med 13 og 15 tommers skjerm. De er også ganske lette. Den minste veier kun 1,57 kg. De har begge alle mulige tekniske nyvinninger.

Dette er dyre datamaskiner. Den minste koster 11 000 kroner, og den store 17 000.

nr. 3 // 2013

Apple lanserte også en stasjonær datamaskin kalt Mac Pro. Denne er ikke myntet på forbrukere flest, men egner seg bra for de som jobber med å redigere video, produsere musikk eller bare trenger en kraftig datamaskin. Den billigste varianten av Mac Pro koster 26 000 kroner, så dette er åpenbart et produkt for de spesielt interesserte.

Mens PCer flest bruker operativsystemet Windows, bruker Mac operativsystemet.

Disse er litt ulike i bruk, og du kan for eksempel ikke installere et Windows-program på OS X eller motsatt.

OS X ble lansert i en ny versjon kalt Mavericks, som eiere av Mac-maskiner kan laste ned gratis.

Nye iPad-er Apples iPad ble også lansert i nye utgaver.

Den største nyheten er iPad Air. Dette er den nye utgaven av Apples «vanlige» iPad med 9,7 tommers skjerm.

Sammenlignet med tidligere utgaver er iPad Air en god del tynnere og smalere.

Den er også 183 gram lettere enn forrige utgave.

Som seg hør og bør har den også kraftigere maskinvare under dekselet, slik at den skal være kjapp og smidig når du surfer på nettet og bruker apper.

Som tidligere iPad-utgaver kan du koble den til mobilnettet, slik at du kan surfe på internett hvor som helst. iPad Air har mu-

26

27 nr. 3 // 2013

lighet for raskere internettforbindelse når du kobler deg til mobilnettet. Du får også kjøpt den uten denne muligheten. iPad Air er utover dette ikke veldig annerledes enn de forrige to, iPad 3 og iPad 4. Det er for eksempel samme type skjerm med identiske tekniske spesifikasjoner.

Den enkleste utgaven av iPad Air uten mulighet for tilkobling til mobilnettet koster fra 4100 kroner, og den dyreste utgaven som har alt, koster hele 7500 kroner. iPad Air er i salg nå.

iPad Mini En ny variant av Apples lille iPad ble også vist frem. Denne kalles iPad Mini, og har en skjerm som måler 7,9 tommer. Det gjør at dette nettbrettet er en god del mindre enn iPad Air. Selv om iPad Mini er mindre, har den de samme egenskapene som iPad Air. Dette er altså en hendig nettbrett som er enklere å ha med seg overalt. Det får gjerne plass i en litt romslig håndveske. iPad Mini er ikke direkte billig den heller. Den enkleste varianten koster 3300 kroner, mens den som kan koble seg til mobilnettet koster 6700 kroner. Til gjengjeld har den også åtte ganger høyere langringskapasitet, slik at du får plass til bilder, video og alt mulig annet.

Eldre utgaver skal fortsatt selges Om du har lurt på å kjøpe en iPad, men syns prisene er i stiveste laget, er det greit å få med seg at du får billigere varianter enn de nye.

Apple selger fortsatt iPad 2, som har 9,7 tommers skjerm. Den er riktignok ikke like skarp som skjermen til iPad Air, men fungerer likevel veldig bra til å surfe på internett, se bilder og bruke apper. Prisen er 3000 kroner dersom du klarer deg uten tilkobling til mobilnettet.

Vil du ha en liten iPad, selges forrige utgave for 2400 kroner. Det er slett ingen

nr. 3 // 2013

ublu pris for et godt nettbrett. Som på iPad 2 er ikke skjermen den skarpeste, men den fungerer likevel bra.

iPhone 5S En ny utgave av smarttelefonen iPhone ble lansert i september, og er nå å få kjøpt.

Denne ligner veldig på forrige iPhone-versjon, men har en fiffig nyhet. iPhone 5S har nemlig fingeravtrykkleser.

Det betyr at du kan plassere fingeren din på tasten under skjermen, og så låser den opp telefonen dersom den kjenner igjen fingeravtrykket ditt. En hendig måte å sørge for at uvedkommende ikke kan snoke på telefonen din, med andre ord. iPhone 5S er den dyreste smarttelefonen på markedet, og koster fra 5800 kroner

28

29 nr. 3 // 2013

Skannere En skanner er egentlig en type kamera.

Den tar bilde av et dokument.

En kopimaskin tar også bilde av et dokument, men lagrer dette på papir.

En skanner lagrer et dokument på en datamaskin som et bilde.

Det første som må gjøres er å velge hva du ønsker å skanne, og om det skal gjøres hjemme eller på reise. Deretter må du bestemme om du har behov for bare et bilde som du kan sende med e-post, beholde som en kopi av et dokument eller om du ønsker å behandle det videre.

Typer av skannere Judith Nilsen

Det er mange forskjellige typer av skannere.

De finnes for papir, bøker, film, QR-koder, KID- numre, til mobilbruk og industrielt bruk. Noen bare lagrer bilder, andre kan konvertere til andre dokument-typer.

Multifunksjonsskrivere kan skanne, skrive ut og kopiere. Noen kan også sende og motta faks. De skanner vanlig papir og styres av menyer på skriveren og av programvare på en datamaskin i tillegg.

Det lønner seg å eksperimentere med disse menyene – klikk på alle valg og se

nr. 3 // 2013

hvilke muligheter som ligger under hvert hovedtema.

På noen modeller kan det skannes dokumenter selv om skriveren er tom for blekk.

Da lagres det, men skrives ikke ut.

Det anbefales at alle programmer som kommer med skriveren installeres på datamaskinen slik at du kan styre utskrift og skanning optimalt.

Programmer kan gi ekstra muligheter – f.eks. kan du bestemme hva slags dokument skanneren skal produsere – tekst, bilde osv.

Du kan lagre et oppsett som du bruker regelmessig.

Plan-skannere kan skanne papir i forskjellige størrelser. Noen modeller kan i tillegg skanne film og bøker.

Mobil-skannere i ulike størrelser kan ta kopi av postkort, visittkort, bilder fra tidsskrifter, kvitteringer ol.

I tillegg er det mulig å bruke en smart­ telefon som skanner. Kameraet på en mobil kan brukes til å skanne strekkoder, QRkoder (som er en snarvei til en webside) eller brukes som en vanlig skanner.

For å få til dette må du laste ned en skanner-app fra webbutikken til din mobil fra App Store, Google Play eller Windows Phone Store.

Du finner disse enklest ved å skrive i Google ‘app store skanner’ eller ‘android skanner app’, eller ‘windows phone skanner app’.

Det er mange å velge mellom. (OBS Når du søker med Google, er det ikke nødvendig å skille mellom store og små bokstaver.)

Noen av disse appene kan sende et skannet dokument som e-post til Word, som et bilde eller PDF dokument (PDF – portable document format).

Videre behandling er også mulig ved bruk av bildebehandlingsprogrammer eller konvertering til tekst.

Alle datamaskiner kommer med et enkelt bildebehandlingsprogram – Paint, iPhoto mm. Det er mulig å endre på et skannet dokument – f.eks sette inn tekst eller farge, beskjære. Det finnes også programmer som kan konvertere PDF til Word eller tekst.

Adobe har ett som du finner under lenken http://www.adobe.com/no/products/ acrobat/pdf-to-word-doc-converter.html Skanner-produsenter har hjelp på sine sider: Epson, Brother, HP, alle har produkter for hjemmebruk.

Prisen er avhengig av kvaliteten på oppløsningen, dvs. hvor detaljert bildet blir.

Skannerne kan kobles trådløst eller via USB til en datamaskin. Det viktigste etter dette er programvaren som følger med. En side som samler tester av skannere finner du under lenken http://www.idg.no/ pcworld/tester/?section=pcw_tester_ skriverogskanner

30

31 nr. 3 // 2013

Tips til våre medlemmer om gratis nettkurs fra Seniornett Larvik, Aud Gulvik Mange nettsider tilbyr gratis opplæring både i de vanligste programmene vi har på PC-en, word, excel, powerpoint og andre, men også spansk, kunstmaling, pilates og yoga, gitarspill, strikking, treskjæring og matlaging, bare for å nevne noen.

nr. 3 // 2013

Leserbrev

høyre. Der ligger det utrolig mye informasjon og instruktive kurs om helse.

www.nocomprendo.es Kurs i spansk. Klikk først på det norske flagget og deretter på Spanskkurs online i menyen til venstre. Her er det spansk leksjon for leksjon.

www.gratiskurs.no Ha på lyd – og ha Adobe Flash Player installert.

www.iktforlaget.no Denne siden er for lærere som abonnerer på kurs fra ItsLearning, men nederst på siden ligger det mange åpne kurs som er gratis for alle, bl.a. Word, Excel, Powerpoint, Open Office, m.fl. Det ligger også to fotoredigeringsprogrammer der.

www.amento.no/linker Klikk på «Datakurs for seniorer». Nederst på siden ligger Helsedialogs dataopplærings-­ program, et utrolig bra kurs om internett, spesielt for nybegynnere. Det tar ca. 45 min. å gå igjennom alle trinnene. Klikk også gjerne på logoen «Helsedialog» nederst til

Her skal det ligge over 500 gratis kurs.

Nederst på siden er det en alfabetisk kursliste. Hvis du ikke finner det du søker i den alfabetiske listen, er det søkefelt øverst. Noen linker peker mot andres nettsider, så du må kanskje lete litt for å finne det søker. Hvis du skulle forville deg inn til informasjon om påmeldingskurs for grupper ett eller annet sted i Norge, kan du klikke på Gratiskurs.no øverst på siden og komme tilbake til utgangspunktet.

www.hvordan.no Her er det mange gode tips å hente ... !

www.ekurser.nu Her kan du finne kurs fra en rikholdig meny – på dansk. Du kan velge mellom video eller forklarende tekst. Bl.a. ligger det kurs i bruk av iPad der.

www.iktforelever.no Har du medlemmer som aldri har brukt PC før og som sliter, kan du tipse om denne nettsiden for barn. Her er det enkle forklaringer om tekstbehandling, presentasjon, regneark (Excel), bildebehandling, film­ redigering, internett og nettvett.

Har nettopp mottatt bladet (det nye formatet er veldig fornuftig) og konstatert at det inneholder et kjempebra sammendrag av de viktigste tingene en senior trenger å vite noe om når det gjelder IKT. Én liten mangel konstaterte jeg imidlertid: dere skriver på side 17 under avsnittet om e-post/gmail at man ikke trenger noe spesielt program (eller app) for å bruke e-post.

Det er for såvidt riktig, men da er man jo i det minste avhengig av nettleseren, og slike finnes det jo som kjent flere av.

Jeg er på vei inn i mitt åttende år som nettravn og registrerer dessverre at det (fortsatt) er mange «klienter» som ikke har noe klart begrep om hva en nettleser er, og enda verre, at de faktisk ikke er seg bevisst (utrolig nok) at de må være på nett

for å kunne ha full glede av e-post-mulig­ hetene.

Dette gjelder særlig de som bruker et eget program som f.eks. Outlook (noen benytter faktisk fortsatt steingamle utgaver av Outlook Express) eller en nyere Windows Live-variant. Bruken av disse (som etter min mening har gode og mer stabile brukergrensesnitt enn «sky»-variantene) kan lett skape forvirring om avhengigheten av faktisk å være på nett når en skal «e-poste», siden de jo gir tilgang til «historisk» e-post, kontaktlister osv, uten at PC-en i øyeblikket trenger å være på nett.

Den nå suverent mest brukte og beste «sky»-løsningen er vel gmail levert av Google. Og den blir stadig forbedret/utviklet/utvidet, noe som selvsagt er flott.

Men for mange på vår alder hadde det trolig vært å foretrekke en mer stabil/uendret versjon, slik at de funksjonene en etter hvert var blitt kjent med, «ble liggende» der

32

33 nr. 3 // 2013

en hadde funnet dem en uke eller måned tidligere.

Det finnes ogå andre «sky»-løsninger som «hotmail» og «live» levert av Microsoft, «me» fra Apple, «Yahoo» osv.

Ja, også «online» levert av Telenor/CanalDigital kan brukes «sky»-basert. Men denne løsningen har stivnet i et nå svært gammeldags og primitivt/lite funksjonelt brukergrensesnitt og frister ikke til bruk annet enn som en ren nødløsning når en er på reise og uten tilgang til den PC-en en normalt bruker. Det blir også lett forvirrende at de epostene en eventuelt sender ved hjelp av denne løsningen (for eksempel som svar på innkommende e-poster), ikke vil ligge på plass med andre sendte e-poster når en kommer hjem igjen til egen maskin.

Forvirringene rundt nettleserens rolle eksisterte jo ikke så lenge tilnærmet alle var avhengige av Internet Explorer. Men særlig etter at Google Chrome dukket opp (i tillegg til Firefox, Opera, Apple’s Safari osv.) er det blitt behov for at (også) seniorer har et aktivt forhold til nettleseren sin.

Ikke minst fordi det lenge før Google Chrome kom, var mange som hadde et forhold til og brukte søkemotoren Google.

Og som følge av IKT-gigantenes beinharde konkurranse om brukerne, dyttes det jo nå snart ukentlige (og ofte automatiske) nettleser-oppdateringer ned på alle de ulike dingsene vi nå kommer på nett med.

Som oftest ligger det bra forbedringer i programoppdateringene/-versjonene, men mange av de mindre grensesnitt-justeringene (hvor hvilke funksjoner ligger) påfører brukerne (etter min mening) unødvendig risiko for (ytterligere) forvirring.

De (alt for) hyppige program-/app-oppdateringene er på mange måter blitt IKT-­ brukernes (ikke bare seniorenes) svøpe.

Dette gjelder for eksempel «hvor en finner hvilke funksjoner» i Word ved redigeringen og formateringen av et dokument, i videste forstand (søking etter og erstatting av ord, utheving av skrift, innrykk, bredden på marger, bildebehandling i teksten, papirorientering, osv.). Microsoft Office 2000-versjonen (som den gratis Open­ OfficeWriter ligger prisverdig tett «på»), er etter min mening vel så brukervennlig som alle senere Word-utgaver (2003, 2007, 2010, 2013, 365) fra Microsoft.

Og de fleste nettbankbrukernes (inntil videre) påtvungne avhengighet av aller nyeste versjon av Java, kan lett skremme dem bort fra det som ellers er blitt veldig brukervennlige og sikre nettbankløsninger. Det samme gjelder maset på/oppfordringen om å laste ned nye Adobe-utgaver. Og ofte følger mer enn overflødige «nisser med på lasset» (Bing, Ask Toolbar, osv) Det blir da lett for mindre erfarne brukere å overse det absolutt nødvendige i løpende å ta imot de nyeste antivirus-definisjonene.

GODE NOK: Det finnes flere gratis antivirusprogrammer som er gode nok for fornuftige internett-brukere.

nr. 3 // 2013

TREG SOM EN SNEGLE?: Selv en ti år gammel PC med Windows XP kan med de riktige oppdateringene fungere for seniorers relativt enkle behov, skriver Olav Midttun.

Etter hvert er det mange og meget gode, gratis antivirus-program som finnes på dette området (Microsoft Security Essentials (MSE), AVG, «avast» osv). Dette er programmer som for alle fornuftige/litt forsik­ tige PC-/Internett-brukere er mer enn gode nok. Ja, på en Windows8-maskin ligger jo faktisk MSE integrert i Defender og blir dermed inkludert i de generelle Windowsoppdateringene.

Det er derfor blitt ren rutine for meg – når jeg har en helt ny PC foran meg – å avinstallere den forhåndslagrede tidsbegrensede «gratis/på prøve»-versjonen av for eksempel Norton, McAfee (og tidligere den norske Norman). Utviklerne av disse klarer dessverre tydeligvis fortsatt å «kjøpe seg inn på hard-disken» på ellers utmerkede PC-merker som ASUS, Acer, HP, Compaq, Packard Bell osv.

Seniorer må våge å si ja takk til oppdatering av de mest sentrale programmene som ligger i dingsene våre.

Svært ofte når jeg kommer borti håp­ løse/trege PC-er – som får mange seniorer til å tro at det eneste som duger er å få seg ny «maskin», er det forviklingene pga. mang­lende oppdateringer (selvsagt særlig av virus-definisjoner) som har skylda. Og etter å ha fått på plass de viktigste opp­ dateringene, kan jo selv en ti år gammel XP-maskin (et års tid til) faktisk bli ganske brukbar for de relativt enkle behov som svært mange seniorer har.

Med vennlig hilsen Olav Midttun

34

35 nr. 3 // 2013

nr. 3 // 2013

Seniornett Bærum – Aktiviteter og utfordringer Seniornett Bærum er på vei inn i sitt åttende år. Medlemstallet ligger på ca.

700, og er stigende. Øyvind Fjellhøy

Tilstrømmingen til våre kurs og veiledninger viser en økende interesse. En av våre største utfordringer er å plukke opp hva medlemmene ønsker av tilbud og sørge for at de får det de ber om.

Vi har et godt samarbeid med Bærum bibliotek. Der har vi tilgang til lokaler, holder kurs og veiledninger både i egen regi og i bibliotekets.

Hva kan vi tilby?

Veiledning for medlemmer i egen regi Vi har veiledning tre ganger i uken. To ganger i Sandvika og en gang på Bekkestua.

Her kan medlemmene ta med egne maskiner og få hjelp. Seniornett Bærums nett­ ravner er veiledere.

Nettravn Halfdan Hopstock veileder Astrid Unneberg.

Veiledning i regi av Bærum bibliotek

Medlemsmøter

Seniornett Bærum stiller også med veiledere på fire bibliotek i Bærum. Disse veiledningene er åpne for alle seniorer, men man må melde seg på til biblioteket på forhånd.

Her får man opptil en time sammen med veileder.

Vi inviterer medlemmene til møter ca. 2 – 3 ganger pr. år. Der har vi faglige innslag i form av foredrag over aktuelle temaer, som f.eks. sosiale medier, slektsforskning/apper man kan bruke, velferdsteknologi. Det sosiale blir ivaretatt med småprat, kaffe og kaker. På siste årsmøte/medlemsmøte hadde vi besøk av Bærums ordfører som snakket om eldrepolitikk og hjelpemidler/ satsing fra kommunen. Det sosiale blir ivaretatt med småprat, kaffe og kaker.

Seniorsentre Alle kommunens 12 seniorsentre har en kontaktperson fra Seniornett Bærum.

Enkelte av seniorsentrene har egne data­ dager/fotodager. Her stiller Seniornett Bærum opp med veiledere.

Kurs Dette er kanskje det viktigste tilbudet for mange medlemmer. Litt drevne brukere ønsker gjerne noe mere enn grunnkurs og veiledning. Dette antar vi skyldes stadig mer bruk av nettbrettløsninger. Vårt tradisjonelle begynnerkurs ble holdt med innleid instruktør og kostet en del. Dette kurset har vi måttet kutte da interessen har dalt radikalt. Derfor forsøkte vi oss med flere små gratis temakurs som ble kjørt av våre egne veiledere, 2 – 3 timer med følg­ ende temaer: Excel for nybegynnere, Excel for viderekommende, Holde orden på PC ’n – fil­ behandling, PC-sikkerhet, bildebehandling med Windows Live fotogalleri, Movie Maker, bruk av digitalkamera – fra kamera til PC og iPad for nybegynnere.

Vi startet opp høsten 2012 og måtte si nei til ca. halvparten av de påmeldte. Dette medførte at vi doblet kursene våren 2013 og fikk stort sett med alle.

Fotogruppen Fotointeresserte medlemmer i Seniornett Bærum møtes en gang i måneden. Vi tar opp både foto- og billedtekniske emner.

En av gruppens medlemmer holder gjerne et kort foredrag.

Veiledere (Nettravner) En meget viktig gruppe i Seniornett Bærum er veilederne våre. Pr. i dag er vi 50 aktive veiledere. Da vi i vår averterte etter hjelpere fikk vi 7 – 8 nye og vi vil ha en ny runde i høst. Det er også en fin måte å fortelle Bærums seniorer om Seniornett. Vi trenger stadig påfyll av folk som er villige til å ta på seg oppgaver. Dette kan være veiledninger på bibliotekene, kursvirksomhet, rådgivning etc.

Veilederne er ofte folk som har arbeidet i IKT-bransjen eller har vært «tunge» brukere i jobben sin. For å oppdatere nettravnene våre holder vi kurs i aktuelle temaer.

Fra nettravnenes sommeravsluttning. Siri Tove Mollatt og Alireza Amiri.

mene den hjelp de trenger for å bli selvhjulpne, og ikke avhengige av vår hjelp.

Som alle andre klubber, prøver vi å følge med utviklingen. For tiden er det stor interesse for iPad, smarttelefoner ol. En stor utfordring er å få fatt i veiledere med disse kunnskapene for å holde kurs og veiledninger.

Vi ser det også som en stor utfordring å få flere «på nett», særlig etter at regjeringen har vedtatt at all kommunikasjon mellom det offentlige og befolkning og næringsliv skal skje elektronisk.

Utfordringer Vår utfordring er å holde løpende kontakt med medlemsmassen, samt å gi medlem-

Einar Bjerkelund får hjelp av nettravnene IngerJohanne Skare og Sigrid Furuseth.

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Ny giv – nye muligheter Seniornett er bekymret over de mange seniorer som i dag mangler datakunnskaper Hvor er hjelpen når datamaskinen streiker?

Alle som bruker datamaskin kjenner til hvor fortvilt en blir når maskinen ikke lystrer kommando. Det kan bare være en liten bagatell, men stor blir fortvilelsen når alt plutselig stopper opp. Da er det godt å kunne kontakte Seniornetts kontor eller en av

de mange klubbene som finnes spredt ut over hele landet.

Vår nye brosjyre gir deg informasjon om medlemskap i Seniornett.

✃

Ja! Jeg vil bli medlem i *Fornavn: *Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: E-post: Lokalklubb: Andre kommentarer:

får jeg: For kr. 250,- i året t lefon og via nette • Fri PC-hjelp på te 3 ganger • Seniornettavisen tekniske tips og • Månedsbrev med oppdateringer våre 200 lokale • Tilgang til en av r Seniornett-klubbe tt.no deler: Se seniorne Flere medlemsfor

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002, sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send epost: nettinnmeldinger@seniornett.no