Seniornettmagasin 2 2013

www.seniornett.no nr. 2 | oktober | 2013 14. årgang

– får seniorene på nett

Nettbank

16

Windows 8 Side

Side

Side

12

e-post

34

2

3 nr. 2 // 2013

Innhold

Oktober 2013 Utgiver: Seniornett Norge Ansvarlig redaktør: Thomas Eckersberg Redaksjonsutvalg: Thomas Eckersberg Geir Arge Bodil Brøgger Eli Heiberg Sølvi Kristiansen Ragnhild Reistad Anne-Mari Simers Journalistiske bidragsytere: Logobruk Eirik Andersen Gudrun Bakken Bodil Brøgger Heidi Egede-Nissen Solveig Haavik Sølvi Kristiansen Judith Nilsen Thomas Røgeberg Marius Valle

Leder

Leder

3

Alle nye ting som møter deg

4

Hjelp – jeg har mistet mobilen

5

Den nye digitale hverdagen

6

Nettbank

12

e-post- Hvorfor og hvordan

16

Symboler du må kunne

20

Ordforklaring for nybegynner

22

Tastatur på og smarttelefon ved markedsføring avnettbrett lotteriverdige formål

24

Tastatur og mus på PC

26

Hurtigtaster – snarveier på PCen

28

Enkel tekstbehandling

29

Merke tekst

29

Ordforklaring for litt erfarne brukere

30

Sikkerhet, brannmur, antivirus med mer

32

Ordforklaringer forts

33

Windows 8

34

ed Color Line bruke Foretrukken logo.

Grafisk formgiving og trykk: jon som informasjon om www.idetrykk.no spill på Color Line.

Tynset Seniornett

42

Seniornett Haugesund

44

adene med markedsDistribusjon: pte reklame/sponsorAdressering & Konvoluttering AS ledig plassen som går Opplag: 25.000 Lines logo.

Alle må på nett!

46

Digitale posttjeneste

46

Rigmor Aasruds tale på landsmøtet

48

Landsmøte 2013 vel overstått

50

Hva Seniornett betyr for meg

51

Foto: Morten Eckersberg, Liv Solvår Eileraas og Eirik Hustvedt Logo liggende

Tegning: Geir Helgen

ære preg av å være en Seniornett Norge

www.seniornett.no

meplass hos formålene Postboks 1002 Sentrum, 0104 Oslo

Tlf. 22 42 96 26 lge opp med stikkprøver.

Besøksadresse: Nedre Slottsgate 13, Oslo e-post: kontor@seniornett.no olor Lines bildearkiv Logo stående

nr. 2 // 2013

Det ser ut til at presset for å sette seg inn i bruken av nettet stadig øker. Jeg tenker ikke på sosiale medier og hva de kan gi av glede og kommunikasjon med kjente og ukjente.

Nei, nå er det stat og kommune som appellerer til oss. De vil digitalisere alle sine dokumenter og håper at de fleste vil lese dem på nett. Det legges også opp til en egen sikker e-postkasse til hver og en av oss. Dit vil de sende all viktig post, og der vil våre viktige dokumenter bli lagret slik at vi kan hente dem fram ved behov. Nå regner de med at ikke alle ønsker sin private post fra staten på nett slik at det blir mulig å reservere seg.

De «faste» sidene med undervisningsstoff for ikke så erfarne er naturligvis også med denne gangen. Det har vist seg at de er vel benyttet i kurs og til å ha ved siden av PCen for å repetere.

Vi kunne ikke dy oss denne gangen heller – vi måtte ta med en rekke korte omtaler av hvilke muligheter som ligger i bruk av PC, internett og en av de nye TVene. Det er også med noen programmer og naturligvis noen dingser.

Vi har i alle år hatt Seniornett-avisen i folioformat (avisformat), noe som har fungert rimelig bra. Store portoutgifter har vært et problem, og illustrasjonene har ikke alltid hatt den kvalitet vi ønsker.

Etter en diskusjon kom vi fram til det nåværende format. Det er enklere å bruke, det kan stikkes i vesken eller lommen, tar mindre plass ved siden av PCen. Det er også enklere å ta vare på, og det passer i bokhyllen. Sist, men ikke minst, det har blitt rimeligere å distribuere.

Vi håper det faller i smak og tar gjerne imot tilbakemeldinger.

enter på våre nettsider

Benyttes i tilfeller hvor liggende logo ikke er egnet.

Vil du bli medlem av Seniornett?

bruk kontakt

Ring 22 42 96 26, gå inn på høyre spalte på www.seniornett.no eller send inn skjemaet på side 51.

Thomas Eckersberg Redaktør

4

5 nr. 2 // 2013

nr. 2 // 2013

Hjelp – jeg har mistet mobilen!

Sølvi Kristiansen

Alle nye ting som møter deg Bodil Brøgger

Da vi var unge, var det lett å følge med.

Vi kunne bruke telefonen, grammofonen og radioen. Men for våre besteforeldre hadde det vært en til dels vanskelig lærings­ prosess å sveive på telefonen og komme i kontakt med andre langt borte eller skru på radioen så den kom på riktig stasjon.

Dagens unge har samme innstilling til det som er tilgjengelig for dem og bruker det med den største selvfølgelighet.

Nå er vi kommet i den situasjon at det er så mye nytt å ta i bruk. Det er noe som kan være morsomt og hyggelig. Noe blir vi mer eller mindre tvunget til å lære, for våre gammeldagse måter blir dyrere og tilslutt umulige å bruke.

Men Seniornett er med på å få seniorene slik at de også kan greie seg i jungelen av moderne dingser. I starten var det å bruke

e-post og verdensveven (www) på internett som gjaldt. I dag må vi lære enda mer.

Noen ting bruker vi alle uten å tenke på at vi er på nett, selv om vi ikke har PC. Skiltene som opplyser om når neste buss, T-bane eller tog kommer, fungerer via nettet.

Bilføreren får retningsanvisninger for kjøringen. Da brukes navigeringssystemet GPS. GPS har også gitt svaksynte en mulighet å bevege seg i ukjente omgivelser uten ledsager.

Mange eldre har mobiltelefon. Smart­ telefon er en avansert mobil som samtidig har funksjoner som en liten datamaskin.

I tillegg til å kunne ringe og motta samtaler og sms har de andre funksjoner som spille av musikk, ta bilder og video, lese på internett, kart og GPS. Et eksempel på hva som er mulig i dag, er fortellingen om hvordan Sølvi fant igjen mobilen sin.

Jeg er den lykkelige eier av en iPhone og har lastet ned mange apper, både nyttige og en del som er kjekke å ha. Dessuten er det etter hvert mye informasjon som er lagret på telefonen. Det er lenge siden man kunne telefonnummer utenat.

En mandag før jeg skulle på kontoret til Seniornett kjørte jeg til min sønn som skulle låne bilen. Vel fremme, ringte jeg ham for å si at jeg sto utenfor, bussen kommer og jeg løper litt ureglementert over veien. En bil tuter på meg, men jeg rakk bussen.

Vanligvis har jeg mobilen i lommen, men idet jeg gikk ut av bilen, hadde jeg den i hånden og på min ferd over veien puttet jeg den i min store, brune veske – trodde jeg. Validerte mitt dagskort, satte meg i setet og skulle ta opp telefonen, men – hvor var den? Endevendte vesken en gang, to ganger, flere ganger, ingen telefon i sikte.

Ble mer og mer desperat. I stedet for å havne i min veske, lå den sikkert i gresset i midtrabatten.

På kontoret til Seniornett fikk jeg låne en telefon og begynte å engasjere familien i søket. Min mann dro for å lete. Det var ingen ringelyd i gresset.

Find My iPhone er en god forsikring som kan redde deg ut av en irriterende situasjon.

I mellomtiden hadde jeg ringt min sønn som har erfaring med appen Find my iPhone. Kunne han hjelpe meg? På forhånd må man ha aktivert funksjonaliteten på iPhonen eller iPaden sin. Han måtte ha mitt Apple-passord. Find my iPhone er en app som sporer GPS-signalene og gir informasjon om hvor telefonen befinner seg.

Telefonen ble lokalisert noen kilometer unna der den var mistet, og den var i bevegelse. Min mann kjørte i den retningen.

I mellomtiden hadde min sønn sendt en sms til min mobil: «Hei. Du som har funnet tlf kan du ringe xxxxxxxx?» Han la inn en ekstra lyd på meldingen. Da min mann kom til den aktuelle gaten, var det svært få mennesker der, men to menn vinket på ham. Da meldingen kom, ringte de det oppgitte nummeret og ble fortalt at min mann var på veg dit. Det var to hyggelige svensker som hadde funnet telefonen.

Det var en enorm lettelse da jeg fikk melding om at mobilen var kommet til rette.

Hadde sett for meg prosessen jeg måtte gjennom hvis den ikke ble funnet. Hadde jeg sperret den, kunne ikke appen funnet mobilen. Hvis den blir slått av, kan den heller ikke søkes.

Cerberus er en app hvor du kan finne din tapte eller stjålne Android telefon.

6

7 nr. 2 // 2013

nr. 2 // 2013

Den nye digitale hverdagen

Marius Valle

Før var TV enkelt. Du kjøpte en TV, koblet til antenne og stilte den inn på den ene, og etter hvert to-tre kanalene som var tilgjengelig. Var du virkelig avansert, kunne du også begi deg ut på opptak av TV-programmer med en videospiller.

Dette hører til en svunnen tid. For TV har blitt så mye mer. Det såkalte analoge bakkenettet, altså de TV-signalene du tok inn med en TV-antenne tidligere, er skrudd av. Nå går alt over digitale nett, og TV-sendinger leveres via det digitale bakkenettet (Riks-TV), eller kabel. Noen mottar også TV-sendinger over internett. Felles for alle løsningene er at de kommer med TV-mot­ takerbokser.

Disse boksene kalles digitale dekodere eller mottakere, og mange av løsningene gir deg mange TV-kanaler. Det som er praktisk med dette er at det ikke lenger er problemer med skurrete TV-signaler. Alle kanalene mottas med god kvalitet.

Med en digital dekoder er det ikke nødvendig å se i avisen eller ukeblader hva som går på TV. Egne programguider er byg-

get inn, og tilgjengelig med noen trykk på fjernkontrollen.

Det er også mulig å ta opp TV-programmer direkte på noen av disse boksene.

Disse kalles «PVR»-mottakere. Som med videospillere kan du programmere inn opptak av TV-sendinger. Men du trenger ikke å finne ut når programmet går. I stedet velger du hva du vil ta opp i programguiden.

Enkelt og greit.

TV er ikke bare TV Du husker sikkert da alle begynte å snakke om smarttelefoner for noen år siden. Plutselig var ikke mobiltelefonen bare noe man skulle ringe med, men også surfe på nettet med, spille på, høre musikk og se filmer med.

Det samme er i ferd med å skje med TVene våre. Om du går i en elektronikkfor­ retning for å kjøpe TV i dag, er sannsynligheten stor for at du går derfra med en såkalt smart-TV. Disse kan kobles til internett, slik at du kan lese nettaviser, installere spill og programmer og mye annet. Det er vanlig at du

kan bruke smarttelefonen eller nettbrettet ditt til å styre TV-en. Du kan skifte kanaler, justere lyden og endre innstillinger. Hensikten er å gjøre det enklere å bruke TV-en uten vanskelige menyer og fjernkontroller med mange knapper.

Film med et trykk Det er færre og færre som leier film. Grunnen er ikke at vi ser mindre film enn tidlig­ ere, men snarere tvert i mot. Film er nå svært tilgjengelig via tjenester på internett og via digitale TV-mottakere.

Noen av disse tjenestene fungerer slik at du kan betale et lite beløp hver måned – typisk under 80 kroner – og se så mange filmer du ønsker. Disse tjenestene tilbyr også TV-serier som du kan se når som helst. Det er ikke lenger nødvendig å huske når serien går.

Andre tjenester, som leveres sammen med en digital TV-mottaker, lar deg betale for hver enkelt film.

Felles for alle løsningene er at de er langt mer praktiske enn å gå til en videobutikk

for å leie en film du må huske å levere tilbake dagen etter.

En av de mest populære tjenestene heter Netflix. Denne fungerer på PC, smarttele­ foner, nettbrett, smart-TV-er og TV-spill.

Så snart du abonnerer på tjenesten, kan du se hva du vil når du vil.

YouTube er en annen videotjeneste du kanskje har hørt om. Her kan hvem som helst laste opp video, slik at alle kan se dem. Også store selskaper, som NRK og BBC legger ut video her, og det er mye interessant å se på. Du har kanskje brukt YouTube på PC-en. Nå kan du også bruke det på smarttelefon, nettbrett og smart-TV.

TV på nett Det er ikke bare film og TV-serier du kan se på internett. Mange TV-kanaler legger ut programmene sine. Dette kalles nett-TV, og fordelen er at du selv bestemmer når du vil se på.

Du kan når som helst gå inn på nettsidene til NRK og se siste nyhetssending eller siste episode av en TV-serie. Tommelfingerregelen er at det bare er de programmene TV-kanalen selv har laget som ligger her.

Enkelte TV-kanaler legger imidlertid også ut andre programmer de sender. Et eksempel er TV3, som på sin nettside viser flere engelskspråklige programmer. Her må du imidlertid også se på reklame, slik som på den vanlige TV-kanalen.

Du trenger slett ikke å sette deg foran PC-en om du vil se på nett-TV. Har du et nettbrett fungerer dette like bra. Har du en smart-TV kan du logge deg på derfra.

8

9 nr. 2 // 2013

Digitalradioer finnes i både moderne og retro/klassisk stil.

Du trenger imidlertid ikke gå til innkjøp av ny radiomottaker om du vil høre på digitalradio. Det er nemlig mulig å høre på radio på internett, akkurat som du kan se TV på internett. Går du for eksempel inn på NRKs nettsider, kan du høre alle deres stasjoner der.

Her vil du også kunne finne såkalte podcaster. Dette er enkelt forklart opptak av radioprogrammer. Om det er et radio­ program du liker å høre på, kan du altså høre dette når du ønsker. Slike podcaster kan også lastes ned til PC-en eller smart­ telefonen din om du ønsker.

Digitalradio

Digital kollektivtransport

Du har kanskje hørt at FM-radio-nettet skal legges ned. Dette skjer tidligst i 2017. Etter dette vil det kun være mulig å ta inn radio via det såkalte DAB-nettet. Da vil du trenge en DAB-radio.

Det som i praksis kommer til å skje er det samme som skjedde med TV-nettet.

Alle de analoge signalene skal byttes ut med digitale signaler. For å ta imot disse trenger du derfor en digitalradio.

DAB-nettet er allerede aktivert, så du kan kjøpe en DAB-radio i dag om du ønsker det.

Fordelen med DAB-radio er at du ikke lenger trenger å søke deg frem til radio­ stasjoner. Du kan velge stasjon i en oversikt over de du får inn. Om radioen har en liten skjerm vil du også kunne få informasjon om programmet du hører på, hvilken artist som spiller og annet.

Videre får du et større utvalg radiostasjoner på en DAB-radio. Prinsippet er at dersom du får inn radiosignaler, så får du inn alle stasjonene i ditt område. Lyden skal dessuten være klarere.

Det er ikke bare måten vi kommuniserer på, forbruker underholdning eller får nyheter på som er i endring. Også måten vi reiser på, påvirkes av den digitale tids­ alderen.

I noen byer har det de siste årene dukket opp dataskjermer på buss- og trikkeholdeplasser. Disse viser når neste buss eller trikk kommer, og eventuelt om det er forsinkelser. Noen steder er slik informasjon også tilgjengelig inne på selve bussen, slik at du kan se hvor du må gå av for å gå på neste buss.

Det ligger langt mer i dette enn bare å få praktisk informasjon på holdeplass eller underveis. Siden alle bussene og trikkene er utstyrt med GPS, vet sanntidssystemet alltid hvor de er. Dermed kan du gå inn på PC-en din og se om bussen din er forsinket.

Har du en smarttelefon kan du mange steder, som i Oslo, Bergen og Trondheim, kjøpe billetter på smarttelefonen din.

Da slipper du å finne en billettautomat, og du slipper i alle tilfeller å ha kontanter tilgjengelig.

nr. 2 // 2013

Dette krever at du laster ned en app og legger inn betalingsinformasjon i denne.

Det kan for eksempel være et bankkort du ønsker å betale med. Det er også mulig å belaste billetten rett på telefonregningen noen steder. Da kan du i praksis kjøpe billett i ro og mak mens du venter, og gå rett om bord på bussen.

De fleste steder er det mulig å kjøpe billetter på automater. Disse lar deg også fornye månedskort og annet. Fordelen med dette er at du slipper å ta med deg kontanter på for eksempel bussen og kjøpe billett om bord. Faktisk er dette ikke lenger mulig mange steder.

GPS og navigasjon GPS er betegnelsen på et system som lar deg finne ut hvor på jordens overflate du befinner deg. Dette er mulig fordi det er plassert ut en rekke satellitter i bane rundt jorden, som en GPS-mottaker kan fange opp radiosignaler fra.

GPS var tidligere noe vanlige forbrukere først og fremst brukte i bil. Disse GPS-mottakerne forteller deg hvor du skal kjøre, slik at du slipper å studere et kart for å finne frem til steder du ikke er kjent.

I dag er GPS en viktig del av spesielt smarttelefoner. På slike kan du gjøre langt

mer enn bare få instruksjoner om hvor du skal kjøre. Se for deg at du leter etter en skoforretning, men ikke er kjent i området.

Da tar du frem smarttelefonen og søker på internett. Her vil du få en oversikt over skoforretninger i nærheten av der du er.

GPS-en brukes også til mye annet lurt.

Tar du bilder med mobiltelefonen din, kan stedet du tok bildet lagres i bildefilen.

Når du så sender bildet til en venn, vil han kunne se hvor du tok bildet uten at du trenger å fortelle om det.

De nye mobilene Har du en smarttelefon du bare bruker til å ringe og sende tekstmeldinger med? Da går du glipp av mange spennende muligheter. Å ringe har faktisk blitt noe vi bruker tele­ fonene mindre og mindre til. Smarttelefonene er små datamaskiner som egner seg til å surfe på internett med. Det er også vanlig å laste ned såkalte apper. Dette er enkelt forklart programmer til smarttelefoner.

Apper kan være alt fra spill til tekstbehandlingsprogrammer. Mulighetene er nesten uendelige.

10

11 nr. 2 // 2013

nr. 2 // 2013

Vennekretsen er på nettet

Shopping foran PC-en

Det er lett å holde kontakten med gamle venner, nære venner og slekt på internett.

Du sender kanskje e-post allerede?

Det er enda enklere å holde kontakten ved hjelp av sosiale medier. På Facebook kan du enkelt dele tanker, legge ut bilder, og kommunisere med andre mennesker.

Du kan også følge med på dine venners aktivitet på Facebook. Dersom noen for eksempel legger ut bilder fra ferieturen, kan du se på disse og legge igjen beskjeder.

På sett og vis blir Facebook som åpne dagbøker alle kan lese. I utgangspunktet er det kun de menneskene du har lagt til som venner på Facebook som får se det du skriver og legger ut.

Har du en PC med internett? Da har du tilgang til alle verdens varer rett fra din egen stue. Du trenger ikke gå i en elektronikkforretning for å kjøpe en ny støvsuger.

Du bestiller den like greit på internett, og får den levert hjem. Dette kan spare tid, og ofte er varer på internett billigere enn i butikkene.

Ved å bruke en tjeneste for sammenligning av priser kan du dessuten undersøke hvilken nettbutikk som har den laveste prisen. Her kan det være penger å spare.

Noen eksempler på slike tjenester er www.prisjakt.no og www.prisguide.no.

Det er også populært å selge og kjøpe brukte varer på internett. Den største formidleren av dette er www.finn.no.

Dette fungerer nesten som avisens rubrikkannonser, med unntak av at utvalget er langt større. Her finner du annonsører fra hele landet.

På Facebook kan du også finne likesinnede. Det finnes grupper du kan melde deg inn i, hvor alt fra hundehold til språk er tema.

De nye spillene Dataspill har tidligere nærmest vært for­ beholdt de yngste. Med fremveksten av internett har det kommet en rekke nye spill, og kanskje noen du vil like.

Kunnskapsspill er populært i alle aldersgrupper. Det er mange nettsider hvor du kan teste kunnskapen i alt fra geografi til sport.

Mange nettaviser satser på slike quizer, og Aftenposten er en av de største på området. Besøker du www.aftenposten.no/quiz finner du mange tema å teste deg selv i.

Har du en smarttelefon kan det bli enda mer interessant. Da kan du utfordre venner og kjente i quiz over internett.

En variant av bokstavspillet Scrabble er populært på smart­ telefon og nettbrett. Det heter

Wordfeud, og er laget av en nordmann.

Wordfeud er faktisk et av verdens mest popu­lære spill.

Fotoalbum på internett Alle kamera som selges i dag er digitale, og det mest populære kameraet er mobilkameraet. Ikke fordi det gir bilder av best kvalitet, men fordi du alltid har det med deg, og fordi det er veldig enkelt å sende bilder til familie og venner.

Den beste kvaliteten får du imidlertid med et vanlig digitalkamera. Bildene fra dette må du legge inn på PC-en din. Herfra er det lett å dele dem på Facebook, sende dem i en e-post, eller bestille utskrifter.

Det finnes mange nettsider som lar deg bestille papirkopier av bildene dine, eller du kan fremkalle bildene fra digital­ kameraet i en foto­ butikk.

12

13 nr. 2 // 2013

nr. 2 // 2013

Nettbank

Det er lenge siden du måtte gå til banken for å betale regningene dine. Bankene tilbyr tjenesten på nett, og alt du trenger er en kodebrikke, personlig passord og en PC.

Marius Valle

Nettbank er en gratis tjeneste. Det er små forskjeller på de ulike nettbankene, her forklarer vi grunntrekkene. Så får du lete deg fram på din nettbank for å finne ut hvordan det ser ut der. Skriv ned trinnene inntil du kan dem utenat.

Uansett hvilken nettbank du vil bruke, er det to ting du må installere på data­ maskinen din.

Du må ha lastet ned et godt antivirusprogram, mange er gratis. I tillegg trenger du programmet Java. Det er også gratis å laste ned og finnes i PC- og Mac-versjon: www.java.com/en/download/index.jsp De fleste bankene og operatørene tilbyr en alternativ pålogging uten Java, kalt BankID på mobil. Med denne slipper du kodebrikke når du logger deg på.

Når dette er i orden, må du kontakte banken din og få en avtale om bruk av nettbank.

Innlogging For å logge inn i de fleste nettbanker må du bruke BankID. Det er en personlig elektronisk legitimasjon som sørger for sikker identifisering og signering på nett. Denne elektroniske ID-en kan du også bruke for å identifisere deg på offentlige nettsteder som for eksempel mineresepter.no og nav.no.

BankID består av en kodebrikke som du får i banken og et personlig passord som du skal lage selv.

Disse skal du bruke ved innlogging og for å bekrefte betaling. Det er viktig å holde passordet hemmelig og aldri dele det med andre.

Da er du klar for å bruke nettbanken. For å logge inn, skriver du bankens nettadresse i adressefeltet. Skriv den alltid inn selv, istedenfor å bruke de forslagene som PCen

foreslår, eller følge lenker fra en e-post.

Trykk så Enter.

Du kan forvisse deg om at du er på bankens side ved at feltet med nettadressen er grønn og at det først står https, ikke bare http.

På siden som dukker opp, logger du deg inn ved å skrive inn ditt personnummer, elleve siffer. Gjør det og trykk OK. Så må du skrive inn engangskoden fra kodebrikken og ditt personlige passord. Trykk OK.

Ulike banker bruker litt forskjellig rekke­følge.

Du er nå logget inn i nettbanken. Nå kan du betale regninger, overføre mellom dine egne kontoer, sette opp betalingsavtaler, se oversikt over siste transaksjoner, mot­ takerregister og forfallsregister.

Betale regninger Skal du betale regninger, fyller du ut mot­ takers kontonummer, forfallsdato og beløp.

Du må også fylle ut KID-nummeret hvis dette står på regningen. Dette kan virke tungvint, men er nødvendig for å identifi­ sere regningen du skal betale. Noen betalinger har ikke KID. Disse skal ha melding isteden.

Noen banker lar deg registrere inn flere regninger etter hverandre før du må inn og bekrefte.

Trykk så på Neste eller Bekreft. Kontroller det du har skrevet inn. Hvis alt er riktig, skriver du inn en ny engangs­ kode og evt ditt personlige passord.

14

15 nr. 2 // 2013

nr. 2 // 2013

at du sletter leseloggen fra nettleseren når du er ferdig. Bruk bare PCer hos folk du kan stole på, ikke nettkafeer eller hotell.

Det er ikke mulig å bruke en annens BankID til å logge inn.

Gi aldri bort passordet.

Du må aldri ha en annen nettside åpen samtidig som du er logget inn i banken din.

Ha antivirusprogram på PCen og sørg for at alle programmer er oppdatert (bruk gjerne et gratis oppdateringsprogram).

Se www.norsis.no for flere sikkerhetsråd.

Logge ut Klikk på Logg ut når du er ferdig. Om du ikke navigerer på siden i løpet av noen minutter, blir du automatisk logget ut av sikkerhetsmessige grunner.

Om regningen skal betales samme dag, kan du ikke forandre på den.

Dersom du har flere kontoer, kan du i menyen velge den du vil bruke.

Det er enkelt og gratis å overføre penger mellom egne kontoer.

Du kan sette opp faste betalinger, som for eksempel husleie. Beløpet blir da trukket fra kontoen din på den datoen du velger. Slik slipper du å logge deg inn så ofte for å utføre betalinger.

Legg inn regninger til betaling så snart du får dem og sett betalingsdato som samsvarer med regningens forfallsdato.

Da får du ikke panikk om det oppstår et nettproblem.

Du kan også opprette Avtalegiro- og eFaktura-avtaler.

banken om å ordne det for deg. Du kan endre telefonnummer, adresse, e-post­ adresse, og enda viktigere – hvor stort beløp du kan overføre eller betale i regninger hver måned. Har du en regning som er større, må du snakke med banken eller endre det tillatte beløpet selv.

Det er lurt å opprette en liste over mot­ takere – dvs. navn og kontonummer på personer eller bedrifter du ofte sender penger til. Da sparer du tid, og det er mindre sannsynlig med feil.

I Postkasse eller Nettpost finner du bokføringsbilag og meldinger fra banken.

Du kan bruke denne til å kommunisere sikkert med banken.

Ta kontakt med banken hvis du møter problemer.

Innstillinger

Sikkerhet

Når du er inne i nettbanken, kan du velge en del innstillinger – eller du kan spørre

Det er mulig å bruke nettbank fra andre maskiner enn din egen. Da er anbefalingen

Husk at øvelse gjør mester og det er ikke lenge til vinter med glatte veier. Da er det fint å kunne sitte inne og gjøre opp for seg.

Takk til Finans Norge for hjelp til utforming av artikkelen.

eFaktura er en betalingstjeneste fra

bankene i Norge, der du får fakturaen sendt til din nettbank (uavhengig av hvilken bank du bruker). Fakturaen er ferdig utfylt med KID-nummer og det hele. Når du betaler, sendes kvittering og bekreftelse på betalingen tilbake til fakturautstederen.

Du har full oversikt over betalte og ubetalte Avtalegiroer og eFakturaer i nettbanken.

AvtaleGiro er også en betalingstjeneste fra bankene i Norge,

der banken sørger for at faste regninger blir automatisk betalt på forfallsdato. Typiske regninger som betales med AvtaleGiro er regelmessige fakturaer for strøm, telefon, avis, forsikring, husleie, kommunale avgifter og givertjenester.

Du må ha inngått en avtale med banken din for at tjenesten skal fungere. Du blir varslet i forkant av en betaling (via nettbank eller kontoutskrift) og kan om ønskelig stanse den eller endre beløpet som skal overføres.

16

17 nr. 2 // 2013

nr. 2 // 2013

E-post – Hvorfor og hvordan Med e-post kan du sende brev verden rundt på et sekund, uten at det koster en øre i frimerker.

Marius Valle

Du har sikkert hørt begrepet «e-post» eller «mail». Dette er enkelt forklart post du sender over internett til andre som har e-postadresser.

En e-postadresse ser ut som for eksempel dette: kari.nordmann@gmail.com Tegnet @ heter krøllalfa, og deler adressen i to. Det som står etter @ er firmaet eller e-posttjenesten adressen hører til. Det om står før @ er personen, avdelingen eller annet. For enkelthets skyld kan en tenke seg at @ betyr «hos», slik at e-postadressen egentlig betyr Kari Nordman hos gmail.com.

Vær oppmerksom på at du må bruke den helt nøyaktige adressen når du skal sende noen en e-post. Skriver du ett tegn feil, vil ikke e-posten komme frem til mottakeren.

Hvorfor trenger du e-post?

Slik får du e-post

Du trenger en e-postadresse dersom du vil sende eller motta e-post. Men det er også andre tilfeller hvor du er nødt til å ha en e-postadresse.

Dersom du vil opprette en konto hos en tjeneste på internett kreves som regel at du oppgir e-postadressen din. Det trengs blant annet for å sende deg passordet til tjenesten dersom du har glemt dette.

E-postadressen din brukes også veldig mange steder som brukernavn. Et godt eksempel er på Facebook, hvor du må bruke e-postadressen din og et passord for å logge deg på. Hvis du ikke husker passordet kan du be om å få tilsendt et nytt på e-post, slik at du ikke mister tilgangen til Facebook selv om du glemmer passordet ditt.

Det er veldig lett å få en e-postadresse. Det eneste du trenger er en PC med tilgang til internett.

Det finnes veldig mange forskjellige tjenester som tilbyr e-postadresser. I dette eksempelet har vi gått ut i fra den popu­

lære e-posttjenesten som heter Gmail.

Gmail drives av Google, som også tilbyr tjenester som Google internettsøk og video­ nettstedet YouTube.

Du trenger ikke noe spesielt program på PC-en for å bruke e-post. Du kan bruke nettleseren til å lese og svare på e-post.

Kom i gang med Gmail Gå inn på internett og skriv inn denne adressen i adressefeltet: gmail.com. Trykk deretter på den røde knappen «Registrering» i øverste høyre hjørne. Nå får du opp et skjema (se neste side) du skal fylle ut.

18

19 nr. 2 // 2013

Etter at du har fylt inn navnet ditt må du velge et brukernavn. Dette kommer til å bli e-postadressen din. Et godt tips er å bruke navnet ditt, men brukernavnet kan være hva du vil. Det eneste kriteriet er at det kun inneholder en kombinasjon av tall, bokstaver og punktum. Æ, ø og å kan ikke brukes.

Husk at det er mange som bruker Gmail, og at noen som heter det samme som deg kan ha tatt navnet som sitt brukernavn. Du vil i så fall få beskjed om dette når du fyller inn brukernavnet du vil bruke. Da kan du forsøke å skrive et tall bak. Eksempel: «Kari.Nordmann2».

Nå skal du velge et passord.

Passordet må inneholde minst åtte tegn. Det er viktig at du skriver ned dette passordet, for du vil trenge det for å få tilgang til e-posten din.

Fyll deretter inn fødselsdato om du vil. Har du et mobiltelefonnummer er det greit å legge inn dette også. Da kan du få en sms med passordet ditt om du skulle glemme dette senere.

Her finner du også et felt for «gjeldende e-postadresse». Du kan la dette stå åpent.

Siste steg er å fylle inn ordene i bildet. Du må skrive inn nøyaktig de ordene som står. Dette er en måte å sjekke at det er en person som fyller ut skjemaet, og ikke en datamaskin.

Du må hake av for å godkjenne «Jeg samtykker i Googles «Vilkår for bruk» og «personvernreglene»». Men du behøver ikke hake

nr. 2 // 2013

av for: «Google kan bruke kontoinformasjonen min til å gi +1-klikk et personlig preg for innhold og annonser på nettsteder som ikke tilhører Google».

Når du har fylt ut skjemaet trykker du deg videre. Nå kommer du til profilsiden.

Her kan du trykke «Neste trinn», og der­ etter «Kom i gang». I linjen helt øverst i nettsiden kan du nå trykke på «Gmail» for å komme til e-posten din.

Når du senere skal lese eller skrive e-post kan du bare skrive inn www.gmail. com i adresselinjen på nettleseren din.

Slik skriver du e-post Når du har logget deg inn på Gmail finner du e-postene i innboksen. Dette er det største feltet. På venstre side finner du snarveiene.

Når du skal skrive en e-post, trykker du «Skriv ny» på venstre side. Nå får du opp redigeringsvinduet hvor du skriver e-posten.

I feltet «Til» skriver du e-postadressen til mottakere. I felte «Emne» skriver du kort emnet for e-posten. Du kan tenke på emnet som en overskrift.

Om du vil legge ved vedlegg trykker du på «Legg ved en fil» under emnefeltet.

Vedlegg kan være alle filer, som tekstdokumenter eller bilder. Disse vil da sendes til mottakeren sammen med e-posten.

I det store feltet under skriver du selve e-postmeldingen. Når du er ferdig, trykker du på den blå knappen «Send» nederst på skjemaet.

Det er også mulig å sende e-post til flere mottakere samtidig. Du kan skrive inn flere e-postadresser etter hverandre, så lenge du skiller dem med et komma. Eksempel: kari@gmail.com, lars@gmail.com, erik@ gmail.com

Om du vil sende noen en kopi av e-posten trykker du «Kopi» til høyre. Skriv inn mottakerens e-postadresse.

Når du får ny e-post, eller svar på en du har sendt, vil denne vises i innboksen.

Trykk på «Innboks» i menyen på venstre side av skjermen for å se e-post som du har mottatt.

Spam eller søppelpost Du kan oppleve å få e-post som er sendt ut i store mengder til folk som ikke har bedt om det. Disse masseutsendelsene kan inneholde reklame, og i verste fall virus eller forsøk på å svindle deg.

Gmail er blitt flinke til å sile ut spam i en egen mappe, kalt «Nettsøppel». Meste­ parten er riktignok søppelpost, men følg med, det kan være e-post som er blitt skilt ut uten grunn.

En tommelfingerregel er at du ikke skal svare på e-post hvor du ikke vet hvem avsenderen er. Du bør aldri laste ned vedlegg eller trykke på lenker i slike meldinger.

SLETT DEM? Dette er fremgangsmåten med gmail.

De andre e-postleverandørene har omtrent den samme.

20

21 nr. 2 // 2013

nr. 2 // 2013

Symboler du må kunne – Alle må ikke læres på en gang.

Roterende hjul eller Timeglass viser at datamaskinen jobber. Du må vente til det er ferdig, før du kan bruke musa igjen. Når det forsvinner, er datamaskinen ferdig med jobben.

Markøren, en loddrett strek, viser hvor du er på skjermen. Den flyttes med musa.

Skrivemerket eller inn­ setningspunktet, en blink­ ende, loddrett strek, viser hvor du kan begynne å skrive.

Lagre-knappen lagrer den åpne filen.

Skriv ut-knappen gir beskjed til skriveren (printeren) at den skal skrive ut filen.

Angre-knappen (undo) gjør om det siste du gjorde på datamaskinen i tekstbehandling og regneark.

Har du sløyfet et ord eller en hel side, tar maskinen det fram igjen. Har du flyttet en del av teksten til en annen plass, kan du få den tilbake ved å bruke angre-knappen.

Du kan angre flere ganger tilbake.

Det er tre knapper som går igjen i de fleste skjermbildene. Disse finner du øverst til høyre på skjermen.

Minimer-knappen minimerer siden, det vil si at den legger seg som et ikon på nederste linje (oppgavelinjen) på skjermen. Siden kan hentes opp igjen ved å klikke på dette ikonet.

NB! Om du skrur av maskinen, vil siden ikke ligge der når du skrur maskinen på igjen.

Gjenopprett ned-knappen forandrer skjermbildet.

Når de to firkantene vises, er nåværende skjermbilde så stort som det kan bli og fyller som regel hele skjermen. Denne knappen lager et mindre vindu.

Når du skal ha full skjerm igjen, klikker du på den samme knappen som da heter Maksimer.

Lukk-knappen lukker det dokumentet (filen) du har åpent. Hvis du har endret noe, får du spørsmål om du vil lagre det.

På internett lukker du vinduet du har oppe med denne knappen.

På internett forandrer markøren utseende etter funksjon Pilen viser hvor du er på skjermen. Spissen på pilen markerer hvor du er.

Hånden viser at du holder markøren over en lenke.

Om du trykker ned venstre museknapp vil lenken føre deg til en annen side.

Tilbake-knappen tar deg tilbake til den forrige siden du var inne på.

Frem-knappen tar deg frem igjen. Kan bare brukes etter at du har bladd deg tilbake. Dersom du ikke har vært tilbake, vil knappen være grå og kan ikke brukes.

Hjem-knappen (Home) tar deg til startsiden din.

(Denne siden har du valgt selv.)

Stopp-knappen avbryter nettleseren. Brukes dersom du har skrevet inn en adresse eller klikket på en lenke og er i gang med å søke, men vil avbryte før den nye siden kommer opp. Ofte aktuelt fordi søkingen tar for lang tid.

Oppdater-knappen brukes når du vil at nettleseren skal hente siden du er inne på, på nytt. Da får du med eventuelle oppdateringer.

Favoritter (Bokmerker) viser adresser som du selv har lagret til dine favorittsider. Dermed er de lett tilgjengelige.

Symbolene kan ha litt forskjellig utseende og farge.

22

23 nr. 2 // 2013

nr. 2 // 2013

Ordforklaringer for nybegynnere @ – krøllalfa (at på engelsk). Brukes

alltid i e-postadresser (se nedenfor). Det skiller navnet på adressaten fra adressen (kontor@seniornett.no). @ får du ved å holde AltGr-tasten nede og så trykke tallet 2. På iPad er det en egen tast.

Adressefelt – tekstfelt der du skriver

adressen til nettstedet du vil inn på.

Adressen er oftest www. først og landskode til slutt (f.eks. www.seniornett.no)

Blogg (weblogg) – er et personlig nettsted i dagbokformat som inneholder lenker og betraktninger over valgte tema. Andre kan kommentere og delta i diskusjonen uten å opprette egen blogg.

Bredbånd – overfører store datamengder i løpet av en gitt tid.

Dot (engelsk) – punktum.

Internett – et verdensomspennende

nettverk av datamaskiner. De mest utbredte tjenestene på nettet er World Wide Web, www, og e-post. Vanlige former for informasjon er tekst, bilder og lyd. Du kan også bruke internett til å handle.

Ikon – er et bilde eller et symbol som identifiserer et program eller en funksjon som er tilgjengelig på PCen og som du kan peke og klikke på.

IKT – informasjons- og kommunikasjons-teknologi.

Lagre – filer du ønsker å ta vare på.

Du må gi den et navn før du kan lagre den på PCen.

Laste ned – hente informasjon (dokumenter, bilder og lignende) fra internett så du kan lese det på datamaskinen.

E-post – en melding sendt over internett.

Den sendes til en eller flere adressater, men er ikke åpen for alminnelig visning.

Lenke (link) – tar deg videre til en ny side eller bilde på internett ved at du klikker på lenken. Den er markert, som regel med blå farge eller understreket.

E-postadresse – din personlige adresse

Logge inn – registrere deg ved hjelp av

som gjør at e-posten kommer fram til deg.

Eksempel: ola.nordmann@seniornett.no

brukernavn og passord som gir deg tilgang til et lukket system.

Fil – en samlet enhet som opptar lagrings-

Mapper – opprettes for å arkivere filer

plass, f.eks. et Word-dokument, en Excel-tabell eller et bilde.

om samme emne som del av et arkiveringssystem.

Multimedia – integrasjon av tekst, lyd,

bilde og video.

Nettleser – program som brukes for å

Vedlegg (attachment) – dokumenter

Sikkerhetskopi – kopi av en eller flere

Virus – uønskede, fiendtlige programmer som kan ødelegge dine programmer og datafiler. Kan overføres på forskjellige måter; via internett som for eksempel e-post og www. E-post bør bare åpnes dersom du kjenner avsenderen!

Antivirus-program beskytter datamaskinen mot å bli infisert ved å gjennomsøke maskinen, gjenkjenne og fjerne datavirus.

koble seg på internett, f.eks. Internet Explorer, Mozilla Firefox, Opera, Safari, Google Chrome.

filer som du overfører til en CD, en minnepinne eller en ekstern harddisk. Kopien bør oppbevares på et trygt sted.

Skrolle (scroll) – bevege en skjermside opp eller ned.

Spam (søppelpost) – e-post som sendes til personer som ikke har gitt avsenderen sin e-postadresse. Mottakeren anser som oftest spam som overflødig, unødvendig eller uønsket (junk mail). Det finnes programvare som stopper spam.

Surfe – vandre rundt på World Wide Web. Når du ser på en internettside, vil du ofte finne lenker til andre sider. Klikker du på en lenke, åpner du en ny side.

Søke – målrettet aktivitet for å finne informasjon på internett om noe du ønsker kunnskap om.

Søkemotor – hjelper deg å finne informasjon på www. Du skriver inn ett eller flere stikkord i søkefeltet, og søkemotoren finner fram til nettsteder som inneholder informasjonen du søker. Du må ofte søke flere ganger med forskjellige stikkord.

Eksempler på søkemotorer er: Kvasir (norsk), Google, Yahoo, Bing (inter­ nasjonale).

(tekst, bilder, tabeller osv.) som kan sendes med e-post. Mottageren må først åpne e-posten for å kunne lese vedlegget.

www (World Wide Web) – verdensveven er den delen av internett der man deler dokumenter og tjenester via nettsteder (også kalt nettsider, websider eller hjemmesider).

24

25 nr. 2 // 2013

nr. 2 // 2013

Bli kjent med tastaturet på nettbrett og smarttelefon Når du skal skrive på et nettbrett, bruker du også tastatur.

Det kommer på skjermen når du for eksempel skal skrive en e-post



  

 















 

 



 





Når du skriver vil det neste tegnet bli plassert i teksten der hvor skrivemerket står.

De viktigste tastene er: 1) Bokstavtastene 2) Tall- og tegntastene 3) Shift (skift): trykkes ned en gang for å skifte til stor bokstav.







Tastatur fra Samsung Galaxy.

Her viser vi to eksempler på trykkfølsomme tastaturer. De kan være litt forskjellig på andre nettbrett, men i hovedsak inneholder de det samme.











Tastatur fra iPad.

4) Mellomromstasten, er den lange tasten nederst. Den brukes til å lage mellomrom mellom hvert ord. Tegnet vises bare som et blankt mellomrom. Men det oppfører seg som de andre tegnene ved at det tar plass i teksten slik at en av slettetastene må brukes for å slette det.

5) Enter eller Retur (skifte av linje og/eller begynne på et nytt avsnitt). Et trykk på denne skifter til neste linje eller lager et større mellomrom mellom avsnitt.

I tekstbehandling skjer linjeskift automatisk når du kommer til slutten av linjen.

Enter (Retur) brukes også på internett til å be maskinen utføre en kommando.

Har du for eksempel skrevet en internettadresse, bruker du Enter (Retur) for å be maskinen åpne nettsiden.

6) Slettetasten (Venstrepil med kryss) Sletter tegn til venstre for skrivemerket 7) Valg mellom bokstavtastatur og tall­ tastatur og videre til tegntastatur.

8) Legge ned tastaturet fra skjermen.

Du kan koble til et ekstra tastatur.

Skjermen er trykkfølsom, dvs at du kan styre prosessene med å trykke på skjermen.

Du kan både forstørre/forminske ved å klype fingrene sammen mens du har kontakt med skjermen, og du kan skrolle/ bevege skjermbildet med å dra fingeren i den retningen du ønsker.

Tastaturet på smarttelefoner fungerer stort sett etter samme prinsipper. Du kan også bevege fingrene over skjermen og flytte på symbolene.

26

27 nr. 2 // 2013

Bli kjent med tastaturet på PCen

nr. 2 // 2013

Enter flytter skrivemerket til første plass på neste linje.

I tekstbehandling skjer linjeskift automatisk når du kommer til slutten av linjen.

Enter brukes også på internett til å be maskinen utføre en kommando. Har du for eksempel skrevet en internettadresse, bruker du Enter for å be maskinen åpne nettsiden.

7) Rett venstrepil: Sletter tegn til venstre for skrivemerket 8) Del eller Delete: Sletter tegn til høyre for skrivemerket

Når du driver med tekstbehandling, skriver du teksten ved hjelp av tastaturet.

Når du er i gang med skriving, vil det neste tegnet du skriver på tastaturet bli plassert i teksten der hvor skrivemerket står.

Her skal vi vise et eksempel på et tastatur som brukes til en vanlig, stasjonær PC. Tastaturet på en bærbar PC kan se noe annerledes ut, men bokstavfeltet er likt.

På bærbare maskiner kan du lett koble til et ekstra tastatur.

3) Caps Lock: låser store bokstaver, må trykkes ned igjen for å oppheves.

4) AltGr (alternativ gruppe): gir deg det tredje symbolet på en tegntast. Du holder tasten nede samtidig som du trykker en tegntast. Da får du fram symbolet som ofte er plassert nederst til høyre på tasten. Tegnet @ (krøllalfa) er viktig i denne sammenhengen.

1) Tegntastene – disse har ett, to eller tre tegn på tasten.

5) Mellomromstasten, lang tast uten noe symbol, brukes til å lage mellomrom mellom hvert ord. Tegnet vises bare som et blankt mellomrom. Men det oppfører seg som de andre tegnene ved at det tar plass i teksten slik at en av slettetastene må brukes for å slette det.

2) Shift (skift): holdes nede samtidig som man trykker på en bokstavtast for å skifte til stor bokstav, eller for å skrive det andre symbolet på en tegntast, f.eks. tegnet & på talltasten 6.

6) Enter (skifte av linje og/eller begynne på et nytt avsnitt). Et trykk med høyre­ pilen (den med hake i enden) skifter til nytt avsnitt i et tekstdokument eller lager et større mellomrom mellom avsnitt.

Tastene som er spesielt viktige i forhold til tekstbehandling er:

9) Piltaster: høyre, venstre, opp, ned.

Flytter skrivemerket: → Går ett tegn til høyre ← Går ett tegn til venstre ↑ Går en linje opp ↓ Går en linje ned Aksent over en bokstav får du ved å bruke en av tastene med aksenttegn på. Du trykker aksenttasten først, deretter bokstaven, f.eks. à á ä â ñ.

Bruk av mus Musa er et supplement til tastaturet, og den brukes som regel til å styre musepekeren på skjermen. Musepekeren kalles som oftest markør, og den skifter utseende, avhengig av hvilket program du har satt i gang. Før du har startet programmet, f.eks. når du nettopp har startet PCen, vises pekeren som en skrå pil.

Ved å peke og klikke på et symbol, styrer du hva PCen skal utføre.

Klikk betyr et trykk på en museknapp.

Det er venstre museknapp som menes hvis ikke høyre museknapp er spesielt nevnt.

Dobbeltklikk med venstre museknapp er to raske klikk som aktiverer en kommando direkte. Vanskelig for nybegynnere. Du kan i stedet klikke en gang på det aktuelle stedet, som da blir merket, som regel blått.

Trykk deretter Enter-tasten (høyrepilen med hake i enden) på tastaturet.

1) Venstre museknapp brukes til å starte et program ved å klikke på programsymbolet som markøren peker på.

2) Høyre museknapp brukes til å få opp en menyliste over de mulighetene du har i øyeblikket. Det gjør at du kan jobbe hurtig­ ere.

3) Rulleknappen (i midten) brukes til å rulle skjermbildet opp eller ned dersom skjermen ikke dekker hele arbeidsområdet.

Brukes på samme måte som piltastene helt til høyre på tastaturet.

På bærbare maskiner er det en berøringsmatte (touchpad) som fungerer som en mus. Den kan være lettere å bruke om du skjelver på hånden. Ved å bevege en finger på denne flaten, beveges musepekeren over skjermen.

Du kan også lett koble til en mus.

28

29 nr. 2 // 2013

Hurtigtaster – snarveier på PCen Ctrl + A Merker alt i teksten/dokumentet Ctrl + B Søker Ctrl + G Går til Ctrl + H Erstatter Ctrl + F Ctrl + K Ctrl + U

Fet skrift av/på Kursiv skrift av/på Understreking av/på

Ctrl + P

Skriver ut – Her kan du be om mer enn ett eksemplar, få arket stående eller liggende

Tegning:Geir Helgen

Istedenfor å peke og klikke med musa, kan du bruke en eller to knapper på tastaturet.

– Mindre sjanse for musesyke – Mer effektiv jobbing – Lagre og avslutte korrekt selv om musa eller skjermen går i stykker – Lettere for mange funksjonshemmede Her er et utvalg: Hold Ctrl- eller Alt-tasten nede og trykk tegnet du ønsker

Ctrl + S Lagrer Ctrl + C Kopierer det merkede området Ctrl + X Klipper ut det merkede området Ctrl + V Limer inn det kopierte eller utklippede området Ctrl + Z Angrer – Har du skrevet feil, fjerner den det du sist utførte.

Kan gjentas, for flere trinn tilbake

Ctrl + O Åpner et dokument Ctrl + N Lager et nytt, tomt dokument Ctrl + W Lukker dokumentet Page Up Går til toppen av skjermbildet Page Down Går til bunnen av skjermbildet Home Går til begynnelsen av linjen End Går til slutten av linjen Ctrl + Home Hopper til begynnelsen av dokumentet Ctrl + End Hopper til slutten av dokumentet – kanskje flere sider fremover

Ctrl + ← Går ett ord til venstre Ctrl + → Går ett ord til høyre Ctrl + Delete Sletter resten av ordet til høyre for markøren Alt + Tab Veksler mellom åpne programmer.

F1 Åpner hjelpemenyen i programmet du har åpent.

Shift + pil Merker ett og ett tegn fra markøren og i retning pilen.

nr. 2 // 2013

Enkel tekstbehandling Dokumentet du skal jobbe med, vises på skjermen i form av et hvitt ark med tekst.

Det er to symboler, markør og skrivemerke, som du bruker når du skal skrive.

Markøren vises som en tynn, loddrett strek med tverrstreker øverst og nederst (som bokstaven stor i: I). Den kan du flytte rundt i teksten, mens skrivemerket | står fast.

Skrivemerket (den loddrette, blinkende, svarte streken) viser hvor i teksten du er.

Neste tegn vil bli skrevet inn der hvor skrivemerket står.

Skriv inn bokstaver (eller tall). Mellomrom mellom ordene lager du med mellomromstasten. Store bokstaver lages med Shift-tasten nede. Funksjonen til de andre teksttastene kan du lese om på Tastatur side 24 – 27.

Teksten skifter automatisk til neste linje når den første er full.

Du lager avsnitt med Enter-tasten.

Tastaturet brukes til å skrive tegn på skjermen. Touchpad eller mus brukes til å flytte markøren dit du vil fortsette å skrive.

Du kan bruke markøren til å flytte skrivemerket til et annet sted i teksten. Det gjør du ved å flytte markøren dit du vil og så klikke med venstre museknapp.

Retting Skal du ta vekk noen bokstaver eller tall, bruker du en av de to rettetastene, se under Tastatur.

Men tenk deg at du har avsluttet et brev med «Hilsen Per», og etterpå finner ut at du vil føye til et ord.

I eksemplet viser vi hvor skrivemerket og markøren befinner seg før og etter tilføyelsen av ordet «din» mellom «hilsen» og «Per».

1. Hilsen Per | I Flytt markøren til mellomrommet 2. Hilsen I Per | Klikk på venstre museknapp 3. Hilsen|I Per Skriv ordet «din» 4. Hilsen din|I Per

Merke et område (f.eks. en tekst eller et bilde) Sett markøren på begynnelsen av det du vil merke, f.eks. den første bokstaven i det første ordet.

Trykk ned venstre museknapp og hold den nede.

Flytt musa slik at markøren beveger seg bortover og nedover, til du har fått merket det området du vil. Se hvordan det har skiftet farge.

Nå kan du kopiere området, klippe det ut og flytte det til et annet sted, fjerne det, skifte skrift, understreke og mye mer.

30

31 nr. 2 // 2013

Ordforklaringer for litt erfarne brukere Apps (applications) – små programmer som kan installeres på smarttelefoner og andre datasystemer.

De kan lastes ned gratis eller mot en mindre betaling fra forskjellige leverandører (app-stores).

Gode, gratis eksempler er trafikanten.no, yr.no og matprat.no Brannmur (firewall) – sikkerhetssperre

plassert mellom et privat og et offentlig/ åpent nettverk som tillater eller blokkerer tilgang eller utveksling av data basert på forhåndsdefinerte regler. Hovedhensikten med en brannmur er tilkoblingssikkerhet for informasjon.

Domene – registreringssystem for adres-

ser på internett. Alle datamaskiner på Internett har en egen IP-adresse som består av tall. For at brukerne skal slippe å huske en lang tallrekke, knytter domenenavnsystemet (DNS) unike domenenavn til IP-adressene.

Domenenavn består av et varierende antall ledd, men har i Norge oftest formen firmanavn.no. De brukes blant annet i webadresser (http://www.firmanavn.no) og i e-post­adresser; fornavn.etternavn@firmanavn.no).

Drivere – programmer som fungerer som tolk mellom et operativsystem og en datamaskins inn- og utenheter, for eksempel skrivere.

Ekstern harddisk

– kobles til datamaskinen og gjør det enkelt å øke minnekapasiteten.

Samtidig som data enkelt kan overføres til en annen maskin, transporteres til et annet sted eller sikres fysisk i en safe eller et hvelv.

Linux – Et gratis, åpen kilde operativ­ system som er et alternativ til Microsoft Windows. Linux videreutvikles av tusenvis av programmerere verden over. Mange ser på dette som den største fordelen med systemet.

Microsoft Office – Microsofts kontor-

pakke med forskjellige programmer.

Avhengig av pakken inneholder den visse kombinasjoner av tekstbehandlingssystemet Word, regnearket Excel, presentasjonsprogrammet PowerPoint, databaseprogrammet Access og e-post-programmet Outlook og annet.

Minnepinne (memory stick) – en liten

lagringsenhet som kobles til en USB-port på datamaskinen. Minnepinner har høy overføringshastighet og stor lagringskapasitet.

Mobilskanning – Fotografering ved

hjelp av smarttelefon av tekst eller bilder til eget bruk eller videresending.

nr. 2 // 2013

Open Office

Streaming er overføring av data, bilder

Podcasting – en sammenslåing

USB-port (Universal Serial Bus) – en inngang/kontakt på datamaskinen din. Maskinen har ofte flere USB-porter. De brukes til å koble andre enheter til maskinen, for eksempel skriver, mus, minnepinne osv.

– gratis kontorpakke utviklet av Sun Microsystems. Den er et godt alternativ til Microsoft Office.

av iPod og broadcasting (kringkasting).

Det er en måte å distribuere filer på, i form av lyd og video, over internett. Du abonnerer på bestemte radio- eller TV-programmer, f.eks fra NRK, og de lastes ned automatisk på din PC.

eller lyd fra en sender til en eller flere mottakere. Streaming innebærer midlertidig kopiering av data til arbeidsminnet. Det innebærer ikke varig lagring hos mottakeren, i motsetning til nedlasting.

Roaming er et engelsk uttrykk som brukes også på norsk for å betegne at sluttbruker av mobiltelefon med kundeforhold til et spesifikt mobilnett (hjemmenett) kan benytte et annet mobilnett (det besøkte nettet), utenfor hjemmenettets geografiske dekningsområde, for å få tilgang til mobiltjenester. Husk å slå av roaming når du er i utlandet.

Server – en datamaskin som tilbyr en

eller flere tjenester til andre datamaskiner (klienter) over et datanettverk.

Modem (Modulator-DEModulator) – en-

het som sørger for at digitale signaler kan overføres på vanlige telefonlinjer.

Nettradio/nett-TV – via internett kan

du spille av et valgt program selv om det er flere dager siden det ble sendt. På NRK.no ligger programmet tre uker etter sending.

Gå inn på www.nrk.no og klikk på NRK NETT­ RADIO, som du finner i det blå toppfeltet til høyre for NRK logoen. Velg en kanal, f.eks P1, og et program. Klikk på lyden og den begynner automatisk.

NettTV fungerer på samme måte. Du ser og hører en video med det valgte programmet akkurat slik det ble sendt.

32

33 nr. 2 // 2013

Sikkerhet, brannmur, antivirus med mer Marius Valle

Så lenge PCen din er koblet til internett trenger du å beskytte deg mot de farene som finnes. I prinsippet kan nemlig uvedkommende få tilgang til PC-en din. I verste fall kan passord til nettbank, e-post, Facebook og annet komme på avveie. Dette kan brukes til å handle i ditt navn på internett.

Vi skal samtidig ikke overdrive de reelle farene. Sannsynligheten for at dette skal skje akkurat deg er ikke veldig stor, men så lenge det er mulig er det lurt å beskytte seg.

Du kan sammenligne det med å låse inngangsdøren din hjemme – skulle du glemme det en dag betyr ikke det automatisk at tyver vil renne inn døren. Du låser fordi du vil være sikker på at uvedkommende ikke kan komme seg inn.

nr. 2 // 2013

De potensielle farene du bør beskytte deg mot er først og fremst innbrudd, virus og skadelig programvare.

Innbrudd er som begrepet antyder, når noen utenfra får tilgang til PCen din. Dette kan gjøres fra en annen datamaskin på internett, og krever ikke at noen har fysisk tilgang til PC-en. Ved et datainnbrudd kan tyven potensielt overvåke alt du gjør.

Bruker du nettbank, kan han få tilgang til kontoen din.

til å tillate enkelte typer internettilkoblinger, for eksempel den typen som gjør at du kan laste inn nettsider og surfe på internett. Andre typer tilkoblinger er ikke tillatt.

Om det kommer en type tilkobling som ikke er tillatt, vil den automatisk stoppes av brannmuren i ruteren.

Brannmuren på PCen din er imidlertid litt «smartere». Den kan for eksempel varsle deg om at et program på PCen din forsøker å koble seg til internett, slik at du kan velge om dette er greit eller ikke. Dette gjør at du enklere kan se om det om det foregår noe utenom det vanlige.

Brannmuren trenger du i utgangspunktet ikke å gjøre noe med så lenge den er aktiv.

De vanligste «låsene» er som regel allerede stilt inn.

Brannmur

Antivirus

En brannmur er et viktig verktøy for å forhindre dette. Brannmuren overvåker det som kommer inn fra og det som går ut til internett. Den kan stenge for uønskede internetttilkoblinger utenfra. Den kan også blokkere uønskede internettilkoblinger ut til internett.

Det er to typer brannmur. Den ene finnes i ruteren eller internettmodemet ditt. Den andre finnes i PCen din. Har du en PC med Windows, har du allerede en brannmur innebygget her.

De to typene fungerer litt forskjellig. Brannmuren i ruteren er stilt inn

Et annet sikkerhetstiltak er antivirus. Dette er et program på PCen din som overvåker andre programmer du har åpne. Det overvåker også annet som foregår på PCen din, som du ikke kan se på skjermen.

Hensikten med dette er å oppdage programmer som potensielt kan være skade­ lige. Slike programmer går gjerne under fellesbetegnelsen «virus», selv om et data­ virus egentlig er en helt spesifikk type skadelig programvare.

Andre typer virus er f.eks. ormer og trojanere.

Antivirusprogrammer beskytter deg mot en hel del forskjellige farer. De fleste av disse møter du på internett, og felles for alle er at de forsøker å komme inn på PCen din ved å utgi seg for å være noe annet enn det de er.

Det kan for eksempel være et program du laster ned, og som i tillegg til å ha de funksjonene som er beskrevet, også over-

Innbrudd, virus og skadelige programmer

våker deg og sender informasjon til den som har laget programmet.

Et antivirusprogram vil oppdage dette og varsle deg om det. Antivirusprogrammet vil foreslå tiltak for å bli kvitt den skadelige programvaren, og du kan i mange tilfeller gjøre dette med et par tastetrykk.

I mange tilfeller vil antivirusprogrammet varsle deg om at programmet er skadelig før du har installert det på PC-en din.

For at dette skal fungere skikkelig må du sørge for at antivirusprogrammet er opp­ datert med de siste såkalte «virusdefinisjonene». Dette er enkelt forklart en liste over kjente skadelige programmer, og som setter antivirusprogrammet i stand til å kjenne dem igjen.

De fleste antivirusprogrammer kan oppdatere seg selv automatisk, så lenge PCen er koblet til internett.

Gratis antivirus Det finnes mange forskjellige antivirusprogrammer å velge mellom. Noen koster penger, andre er gratis. Den gode nyheten er at gratis antivirus gjerne fungerer like bra som alternativene som koster penger.

Her er noen gratisløsninger du kan installere på PC-en din: • Avast! http://www.avast.com/en-no/ free-antivirus-download • Microsoft Security Essentials http://windows.microsoft.com/nb-no/ windows/products/security-essentials • AVG Anti-Virus Free http://free.avg.com/ ww-en/free-antivirus-download.tpl-crp Har du Windows 8 program, har den innebygget virusprogram.

34

35 nr. 2 // 2013

nr. 2 // 2013

WINDOWS 8 Windows 8 er den siste utgaven av operativ-system fra Microsoft.

Med litt variasjon benyttes det også for lesebrett og mobiltelefoner Det bryter helt med det vi er vant til å se fra Microsoft både med hensyn til utbredelse over flere plattformer og at det er mere visuelt.

Nytt er også at det kan benyttes på berøringsskjerm.

Thomas Røgeberg

Beskrivelsen i artikkelen er myntet på utstyr av PC- typen. Men vil også, i varierende grad, gjelde nettbrett og smarttelefoner.

De nyeste utstyrstypene kan brukes via trykkfølsom skjerm. På PC har du begge mulighetene: styre både med skjerm og med mus.

Den vanlige startskjermen med fargede ikoner (fliser) er vel den nyheten som har vakt mest oppmerksomhet.

Startsiden i Windows 8 Om du har sett annonser for datautstyr, brett, skjermer, osv, så har du sikkert lagt

merke til bildet av skjermen oppfylt av fliser i alle regnbuens farger.

Dette er den største nyheten i Windows 8. Den krever en del øvelse for å kunne tas i bruk. Men innsatsen anbefales. Skjermbildet gjør at innholdet på PCen blir mer umiddelbart tilgjengelig (i stedenfor å lete i mapper, filer, programmer, internettsider).

Den nye startskjermen gir mulighet til å legge inn nesten «hva som helst» i form av fargede fliser, for eksempel: enkeltdokumenter, mapper eller apper.

Du kan også samle typer av filer på tvers av hvor de er lagret, for eksempel alle «Bilder». Som i Windows 7 kan du hefte stikkord på de fleste typer filer.

Redigere startsiden Sjansen er stor for at du vil se behov for en opprydding etter første gangs bekjentskap Sannsynligvis vil du ha behov for å flytte på, gruppere eller slette fliser.

Flytte er enkelt: du kan dra en flis (med mus – eller finger) fra sted til sted.

De andre flisene vil flytte seg og gi plass.

Slette en flis gjør du ved å trykke på flisa og dra den litt ned. Da kommer det fram et merke (v) i mellomrommet over. Dessuten får du en liten meny nederst i bildet. Der får du mulighet til å Løsne fra start. Da vil den forsvinne fra skjermen. Du kan også Av­ installere. Men da vil appen, dokumentet, eller hva det er, bli slettet for godt.

Gruppere fliser er også en mulighet.

Du starter med å velge den første flisa i ny gruppe og dra den sidelengs til ny posisjon. Da vil det komme fram vertikale skillelinjer på begge sider av den første.

Deretter kan du dra resten av flisene på plass under den første. (Merk at plassen helt ned til kanten av bildet er reservert den nye gruppen.)

En gruppe kan du navngi eller flytte på sidelengs. Slike tiltak for hele grupper av gangen, må du innlede ved å trykke på minustegnet nederst til høyre i bildet.

36

37 nr. 2 // 2013

nr. 2 // 2013

Perlemenyen På skrivebordet finnes det også en «perlemeny» som har startknapp, innstillinger, osv.

Den får du fram ved å sveipe fra høyre (med finger) eller plassere musepekeren i øverste eller nederste høyre hjørne.

Da kommer den fram på høyre side av skjermen.

Menyen har fem valg: 1) Søk Med undermenyene: apper, innstillinger, filer. Søkeordet skriver du i et eget søkefelt som kommer fram.





2) Del Å dele en fil – med andre. Delingen vil gjelde sist åpnede fil, enten det gjelder tekst, bilde, musikk eller annet.



3) Start Dette åpner Startsiden i Windows 8.



4) Enheter Dette gjelder først og fremst utstyr knyttet til PCen eller nettbrettet, trådløst eller via kabel.

Windows 8 vil selv oppsøke og vise tilgjengelig utstyr. Det vil deretter vises på skjermen. Ut fra dette kan du klargjøre utstyret.

Å gjenkjenne (Windows 7-menyer og Office-programmer)



5) Innstillinger Dette valget åpner en hovedmeny med underpunkter. Det er det samme utvalget du har adgang til via punktet Innstillinger i søk-menyen. Du får muligheter til å sette lydnivå, skjermbelysning, strøm/batteri­ lading, velge språk, mv.

Perlemenyen til høyre.

Brukere av tidligere utgaver av Windows vil ofte føle seg kastet ut på dypt vann.

Men noen redningsplanker finnes.

Windows 8 har beholdt noen snarveier tilbake.

Startsidesymbolet som du får fram når du klikker nederst til venstre på skjermen, er et Windows-symbol. Klikker du på det, får du fram det gamle skrivebordet. Noen PCer er til og med utstyrt med en egen tast for å få fram bildet.

I tillegg er det i Windows 8 lagt inn en spesiell app for formålet. Den heter Klassisk startmeny (må søkes med engelsk betegnelse: Classical Start Menu Settings):

Her får du tre valg: Startmeny à là Vista/ Windows 7, Windows XP, eller «klassisk» – altså før XP. I de vanlige Windows-programmene: Word, Excel, PowerPoint mfl vil du nok kjenne deg igjen.

Slå av Gå inn på perlemenyen og velg Innstillinger.

Klikk på Strøm og velg enten Hvilemodus, Avslutt eller Start på nytt.

Snarvei for å slå av er: Trykk samtidig flagg-tasten + i

38

39 nr. 2 // 2013

nr. 2 // 2013

VI HADDE ALDRI FØR HATT EN DATAMASKIN. NÅ KAN VI IKKE UNNVÆRE DEN.

Ring

07979

Vi hjelper deg å bestille

AKKURAT DET VI HAR BRUK FOR…

SÅ LETT ER DET…

Vi trodde aldri vi skulle ha en datamaskin, da vi ikke er teknisk interesserte. Men her er alt vi har bruk for – endelig en datamaskin vi enkelt kan mestre.

finne alt hva vi har lyst til – høre på musikk, handle på nettet, og bestille time hos legen. Vi har også opprettet nettbank og mottatt vår første e-post.

Vi er kommet tettere på våre barn og barnebarn. Vi treffer dem der hvor de er – på nettet. Det gir en god følelse å kunne imponere og overraske dem – det gir både tilfredsstillelse og glede.

Har vi bruk for hjelp, ringer vi bare til dukaPC Kundeservice – deres medarbeidere er flinke og tålmodige – det er så enkelt, nummeret står til og med på skjermen.

dukaPC gir oss frihet til så mye – nå kan vi være på Internett og

Det gir oss livsglede – ganske enkelt…

BORDMODELL

BÆRBAR

6.995,-

4.995,-

+ FRAKT

+ FRAKT

Bestill en dukaPC direkte på telefon 227 226 00 eller på www.dukapc.no Datamaskinen leveres med Posten. Pakk opp, start maskinen og din dukaPC er klar til bruk. Vi ordner alt det tekniske for deg.

Du har 4 ukers full returrett på datamaskinen, da vi er sikre på at du vil trives med den.

ABONNEMENT MED INTERNETT PRIS KR. 299,-/MÅNED* dukaPC abonnementet inkluderer Internettforbindelse med 5GB per måned, løpende oppdatering av datamaskinens programmer, og fri adgang til telefonisk hjelp. Abonnementet har ingen bindingsperiode, og kan sies opp på dagen, dersom du skulle ønske det. *175/mnd dersom du allerede har Internett.

Kom deg på nett med bredbånd fra NextGenTel

Med bredbånd er det lettere å holde kontakten med venner, barn og barnebarn.

Hold kontakten på Facebook, epost eller snakk med dem på Skype.

Du får tilgang på nettaviser, kan betale regninger i nettbanken og se dine favorittprogrammer på nett-TV. Velkommen til oss!

Ring 07979

Alt er innebygget i den 21,5” berøringsfølsomme skjermen.

Den opplagte løsning for deg som aldri har brukt en PC før.

Enkelt og flott design med stort tastatur, mus og tydelig skjerm på 15,6”. Tar liten plass og er lett å ta med seg.

HUSK medlemsfordelen!

Nye og gamle medlemmer får:

2 MÅNEDERS GRATIS ABONNEMENT

Tlf 227 226 00 · www.dukapc.no

40

41 nr. 2 // 2013

nr. 2 // 2013

nye nokia Lumia 925 Vår mest innoVatiVe smarttelefon med et reVolusjonerende kamera, som lar deg ta proffe Bilder selV i mørket.

Color Club Color Club er Color Lines reiseklubb med nesten 200 000 medlemmer. Fordelene for medlemmene er rimeligere reiser og rabatter i våre taxfreebutikker. Du opparbeider deg bonuspoeng for hver fullt betalte reise og bonuspoeng kan brukes som hel- eller delbetaling av din neste reise.

Color Club fordeler: • Spesialtilbud på reiser • Bonuspoeng på reiser • Rabatt på utvalgte produkter i våre taxfree butikker • Color Club magasin tilsendt 4 ganger i året • Tilbud og nyheter på e-post Color Club gir deg mange fordeler og koster kr 160,- pr. 12 måneder

Ønsker du å bli medlem?

Gå inn på www.colorline.no/colorclub eller Send SMS CLUB COL til 2310

Bildet er veiledende

Les mer på nokia.no/lumia925

42

43 nr. 2 // 2013

nr. 2 // 2013

Tynset Seniornett Tekst:Gudrun Bakken | Foto:Liv Solvår Eileraas

Vi startet omtrent samtidig med at Tynset Frivilligsentral så dagens lys, for snart seks år siden. Henvendelsen kom fra Seniornett, og spørsmålet var om vi på Frivilligsentralen ville starte med datakurs? Timeplanen var slettes ikke full da, så svaret var at det kunne vi jo prøve. Men var det interesse for dette? Stor var overraskelsen da vi på det første informasjonsmøtet hadde nok kaffe og kaker til ti stykker, og tjuefem ivrige og lærelystne møtte opp.

Slik har det egentlig fortsatt. Vi har hatt tre – fire kurs hvert år, med om lag tolv deltagere hver gang. Vi gjorde en tabbe første

gangen, da tjuefire nybegynnere møtte én kursleder, det ble ingen suksess. Men vi har heldigvis lært. Tolv stykker på hvert kurs er maks, da alle har masse spørsmål og bakgrunnen til hver enkelt er veldig varierende.

Her læres mye, og deltagerne får nye bekjentskaper. Tynset er ikke et stort sted, men i og med at det er få kurstilbud i området rundt oss, kommer folk fra både Tolga, Rendalen og Alvdal og blir med.

Vi har på mange måter blitt en møteplass for alle, og det er jo målet vårt. Alle setter pris på en god samtale rundt kaffekoppen også, ikke bare terping på fag.

Vi har hatt nybegynnerkurs, kurs for videregående, kurs i nettbrett og foto­ Kursgivere Hanne og Roar omringet av 15 ivrige nybegynnere.

behandling. Vil gi ros til Roar og Hanne for tålmodighet og dyktighet i faget. De bruker ord som alle skjønner og de prøver etter beste evne å behandle alle likt. Det liker vi!

De er også behjelpelig med innstallering av programmer, rensker maskiner for rusk og rask og gir gode råd! Dette blir veldig godt mottatt.

Mange sliter med redsel for å trykke på feil tast, mange føler seg dumme etter eks antall mislykkede forsøk på å lære av kjappe yngre familiemedlemmer, og noen føler til og med at de egentlig ikke har lyst til å lære dette, de bare må for å kunne følge utviklinga. Da er det viktig at alle blir tatt på alvor!

Vi på Tynset er heldige, da vi har to pensjonerte lærere som har hjulpet oss på Frivilligsentralen med flere repetisjons­ dager. Sånn er det bare: Vi må ha repetiPaula Aaen.

sjon! Takket være disse to, Iver og Egil, holdes det liv i interessen for å lære mere, og takket være disse dyktige lederne går det gode rykter om interessante møter, og det skapes engasjement.

Høsten er kurstid, to nye kurs skal arrangeres. Vi starter med nybegynnerkurs i september og tar et kurs for videregående i oktober. Etter en liten notis i avisa ble kursene fulltallige. Det er ingen tvil om at folk studerer lokalavisene, så jeg er veldig glad for det gode samarbeidet vi har med dem.

Tusen takk til Seniornett som har åpnet dataverdenen for mange Nord – Øster­døler.

Vi er veldig glade for initiativet som kom fra dere i 2008, og vi ser fram til videre sam­arbeid!

Med hilsen Gudrun på Tynset Frivilligsentral

44

45 nr. 2 // 2013

Start en Seniornett-klubb, du også Har du brukt data på jobb i årevis, men er nå blitt pensjonist og føler deg akterutseilt på nettet ? Da er det på tide å finne seg en seniornett–gruppe. Fins ingen der du bor, så start en selv !

Tekst:Solveig Haavik | Foto: Eirik Hustvedt

Seniornett Haugesund startet for vel et år siden ved hjelp av jungeltelegrafen, lånte pc-er, hjelpere og heiarop fra seniornett-gruppene i nabokommunen Karmøy.

Nå har vi fulle hus og gruppen deles i to fra høsten av, en for nybegynnere og en for viderekomne, og i tillegg intensive lørdags­ kurs for de helt ferske.

Slik ble Seniornett Haugesund: Jeg er journalist, med lang erfaring i faget, men liten kunnskap om data. Jeg har skrevet hundrevis av artikler både på pc og mac, og jeg kan finne fram i offentlige dokumenter på nettet. Datakurs har jeg også. Problemet er bare at jeg aldri har vært interessert nok til å lære mer enn jeg absolutt må. Pc-ene mine har stort sett blitt brukt som skrivemaskin. Når jeg gjorde feil, brølte jeg på hjelp fra nærmeste kollega.

Eller måtte ty til profesjonell hjelp, i håp om å redde stumpene.

Da jeg etter 27 år i Oslo bestemte meg for å flytte tilbake til Haugesund, ville jeg lære mer. Jeg kjente godt til Seniornett, som jeg hadde skrevet artikler om siden de etablerte seg på Deichmanske for 15 år siden. Medlem var jeg også, men ikke særlig aktiv. Før nå.

Noe av det første jeg gjorde var å kontakte Seniornett Norge for å finne en seniornettklubb i Haugesund. Svaret var negativt.

Av landets 170 klubber fantes ingen i Haugesund. Derimot hadde nabokommunen Karmøy fire aktive klubber. Jeg kunne jo kontakte en av dem. Eller bedre – hvis jeg ville være med på å starte en lokal klubb i Haugesund, kunne Seniornett bidra både med hjelp og materiell. Seniornett hadde gjort flere forsøk på å etablere en klubb i Haugesund. Verken kommunen eller seniorsentrene var interessert.

I Karmøy var seniornettklubbene tilknyttet Frivilligsentralen. Frivilligsentralen i Haugesund hadde derfor fått en forespørsel om å starte en seniornettklubb.

Kanskje jeg ville være med på det?

nr. 2 // 2013

Det ville jeg. Daværende leder av Frivilligsentralen Haugesund, Brita Rundhaug Røvær og jeg ble pådrivere fram til vårt første Seniornett-møte våren 2012. Norsk Folkehjelp og Frivilligsentralen bidro med gratis lokaler, bredbånd og forelesnings­ utstyr. Lære-materiell og brukte pc-er fikk vi låne fra Seniornett sentralt. Erfarne instruktører kom fra Seniornett Norheim for å hjelpe oss i gang.

Utfordringen var å få spredt budskapet så billig som mulig. Løpesedler ble lagt ut på biblioteket, på byens møtesteder og kjøpesentre. I tillegg ringte vi til kolleger, venner og kjente. Og vips var vi i gang.

Alt på første samling møtte 15 personer.

Til og med lokalpressen dukket opp.

Vi fikk økonomisk tilskudd til å kjøpe utstyr fra et privat fond og fikk også start­ tilskudd fra Norsk Folkehjelp. Vi etablerte et interimstyre og var i gang.

Gradvis har vi også klart å skaffe egne instruktører, og stadig flere lærevillige «elever» strømmet til møtene våre. Særlig etter at vi presenterte oss på Senior­ universitetet.

Seniornett Haugesund er nå en klubb med bortimot 40 aktive deltakere. Vi møtes annenhver tirsdag. De som ikke har egen pc, får låne en av våre til de har skaffet seg en. Vi har lært å lage epost, betale regninger på nettbank, bestille reiser på nett og mye mer.

Vi er en sammensatt gjeng. Kunnskaps­ nivået spriker enormt. Men alle lærer noe hver gang.

Vi lærte å stå på egne bein. Med andre ord – på forretningsspråket: Seniornett Haugesund – er «en bransje i vekst»!

46

47 nr. 2 // 2013

Alle på nett Eirik Andersen, kommunikasjonsansv. i Difi

Det er spennende tider for digitalisering av offentlige tjenester. Stortinget vedtok før sommeren endringer i forvaltningsloven.

Digital kommunikasjon blir hovedregelen når forvaltningen kommuniserer med innbyggere og næringsliv. Formålet er todelt; både å tilby bedre tjenester til innbyggere og næringslivet og å oppnå en mer effektiv bruk av offentlige ressurser.

Det pågår mange prosjekter og initiativ i statlig sektor og i kommunene for å digi­ talisere arbeidsprosesser og utvikle gode tjenester på nett.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) arbeider for at offentlig sektor skal utnytte digitaliseringen til å tilby bedre tjenester. Difi har f.eks laget ID-porten, en felles innloggingsløsning som hele offentlig sektor kan benytte.

For innbyggerne er det brukervennlig og trygt å møte det samme innloggingsbildet til forskjellige offentlige nettjenester.

Ny sikker digital posttjeneste Nå skal Difi etablere en ny felles løsning.

Det er en sikker digital posttjeneste som statlige etater og kommuner kan bruke for å sende brev til innbyggerne. Denne løs­ ningen er noe annet enn alminnelig e-post, her kan brev med personlig og beskyttelsesverdig informasjon oppbevares trygt og sikkert over tid.

God informasjon til innbyggerne avgjørende På samme måte som for ID-porten vil tjenesten være gratis for innbyggerne.

Tilgangen blir enkel.

Innbyggerne kan også få digital post fra næringslivet i den samme postkassen, f.eks forsikringspapirer og andre dokumenter som ikke bør sendes på vanlig e-post.

Den offentlige posten vil ligge adskilt fra annet innhold i postkassen.

Ny post varsles, f.eks på sms. Da kan du sikkert og enkelt logge deg inn fra mobil­ telefonen i utlandet, eller fra pc på hytta – og lese brevet der du er og når du ønsker.

Vår nye digitale posttjeneste Intervju med fagdirektør Birgitte Jensen Egset, leder av Difis arbeid med etablering av sikker digital posttjeneste.

nr. 2 // 2013

70 – 79-åringene var det 33 % som ønsket å bruke en digital postkasse.

Mange synes det er vanskelig å bruke internett.

– De som er skeptiske påpeker tvil om sikkerhet i løsningen og frykt for at den er vanskelig å bruke. Vi har vektlagt tilgang fra ulike plattformer som pc og nettbrett, søkemuligheter og enkel innlogging via ID-porten som en del allerede er vant til.

– Du vil også kunne få god hjelp av vårt servicesenter på Leikanger. De svarer på spørsmål om innlogging i dag og vil også hjelpe brukerne av den digitale post­ tjenesten når den er på plass.

Og hva med sikkerheten?

– Digital postkasse vil bruke sikker innlogging med ID-porten, logge dokument­ flyten og sikre at meldinger kommer frem til rett mottager, uten innsyn fra andre.

Det er mange sikkerhetsmekanismer som brukes i løsningen, bl.a. kryptering, så

Digital kommunikasjon med det offentlige begynner vi å bli vant til for selvangivelsen, og legene har også begynt å bruke e-resept. Men nå skal også posten vår bli digital. Blir det ikke lenger mulig å treffe et menneske som kan hjelpe?

– Jo, du vil fortsatt kunne ringe og oppsøke offentlige kontorer om du ønsker det.

Men vi ser at mange ønsker å kommunisere digitalt med forvaltningen. 86 % av den norske befolkningen bruker internett hver dag og bruken øker mest blant de eldste gruppene i befolkningen.

–Difi gjennomførte våren 2013 en spørreundersøkelse om holdningen til å motta post fra forvaltningen i en digital postkasse. 84 % var positive eller nøytrale og 64 % svarte at de selv ville ta løsningen i bruk.

I aldersgruppen 60 – 69 år svarte 49 % at de vil ta løsningen i bruk, og av Birgitte Jensen Egset.

dette blir en trygg løsning.

Hvorfor kan vi ikke bare bruke e-post?

Hva er det som skiller digital post fra e-post?

– E-post kan ha varierende kvalitet og sikkerhet. Den digitale postkassen er sikker nok til å formidle taushetsbelagte opplysninger, og er laget slik at brev med personlig og beskyttelsesverdig informasjon kan oppbevares trygt og sikkert over tid.

Når får vi digital post?

– Vi planlegger at dette skal være på plass i løpet av 2014. Det vil være enkelt og oversiktlig for innbyggerne å få brev fra det offentlige i en sikker digital postkasse.

Reservasjonsrett?

– Reservasjon skal være enkelt, og kan foretas enten ved å bruke vanlig brev og postkort (på papir), eller pr telefon, på vanlig e-post og på internett. Så hvis man vil kan man fortsatt få viktige brev på papir og kunne henvende seg på telefon eller møte opp på et offentlig kontor.

48

49 nr. 2 // 2013

nr. 2 // 2013

Utdrag av statsråd Rigmor Aasruds tale på Seniornetts landsmøte 7. mai 2013 Gode venner! – Vi befinner oss midt i en teknologisk og sosial revolusjon basert på internett og nye IKT-anvendelser. På bare 20 år har denne teknologien forandret livene våre radikalt.

Digital kompetanse Med digital kompetanse mener jeg at den enkelte må ha evne til å forholde seg til, og bruke, digitale verktøy og medier på en trygg, kritisk og kreativ måte.

Digitale tjenester brukes i ulik grad og på ulik måte, avhengig av livssituasjon. Hvor avansert digital kompetanse den enkelte har, er også avhengig av hvilke behov og hvilket utgangspunkt man har. Ungdommen i dag er det vi kaller «de digitale innfødte» – men så varierer graden av beherskelse av de digitale mediene etter alder, kjønn, tilknytning til arbeidslivet og tilknytning til landet.

Jeg ser derfor at det er et konstant behov for å utvikle egen digital kompetanse og evner i takt med den teknologiske utviklingen og gjennom hele livsløpet. I denne sammenheng er jeg opptatt av at også landets seniorer behersker moderne digitale verktøy slik at de kan ivareta sine rettigheter og interesser og bekle sin plass i samfunnet.

Alle er ikke med Befolkningens alderssammensetning vil i løpet av de neste tiårene endres kraftig.

Alle befolkningsframskrivinger viser at vi som nasjon blir eldre.

Det betyr at vi må sikre digital kompetanse hos den eldre delen av befolkningen.

Vi ønsker at digitale løsninger skal være førstevalget. Alle digitale tjenester må være universelt utformet. Og de må være intuitive å ta i bruk.

Vi ønsker et digitalisert næringsliv og større verdiskaping med bakgrunn i digi­ tale løsninger.

Fra et demokratisk og verdiskapingsperspektiv er det viktig at det offentlige tar en aktiv rolle for å få rammebetingelser og kompetansetilbud på plass. Vi må sikre tilstrekkelig digital kompetanse hos alle innbyggere uavhengig av alder, utdanningsnivå eller tilknytning til arbeids­ markedet.

Den digitale kompetansen er viktig også i et demokratiperspektiv. Folk må være i stand til å orientere seg, delta i samfunnsdebatten og formidle sine standpunkter – også gjennom de nye kanalene.

Men, og dette er et viktig men: Den enkelte må ønske og ville det selv.

Digital agenda – hjelp til gjennomføring I stortingsmeldingen Digital agenda for Norge: IKT for vekst og verdiskaping * slås det fast at aktiv politikk for digital deltak­ else er viktig for å oppnå verdiskaping og vekst i samfunnet.

Rigmor Aasrud.

Et viktig mål i denne sammenheng er at vi innen 2017 skal halvere antallet som ikke har vært på internett de siste 3 månedene fra 270 000 til 135 000. Dette er tall som stammer fra SSB. Det inkluderer ikke gruppen eldre over 79 år, som ikke fanges opp av den offisielle statistikken. Det er grunn til å anta at internettbrukerne er i mindretall også i denne aldersgruppen. Vi ønsker selvfølgelig også å nå frem til denne gruppen.

En av de viktigste utfordringene med internett og IKT-tjenester er tempoet i utviklingen. IKT-bruk er ikke et statisk fenomen som å lære å sykle eller svømme, har du lært det, så kan du det. Det ligger store utfordringer for oss alle i å henge med i forhold til nye bruksmåter.

Utviklingen stopper ikke med nettbank, Facebook og Twitter!

For å nå disse målene vil vi være helt avhengige av å kunne spille på lag med flere sentrale aktører.

Dere i Seniornett har gjort en kjempe­ innsats.

I 2003 var det 24 prosent av de over 65 år som hadde brukt Internett de siste tre månedene.

I 2012 er dette tallet 69 prosent.

Det hadde ikke vært 69 prosent uten jobbinga til Seniornett: Kursene på Hadeland, Stryn eller på Grønland, eller en annen av de 170 klubbene dere nå har. Det har vært en positiv utvikling når det gjelder seniorer som bruker nettet.

Takk for deres bidrag. Men vi er ikke i mål.

Den teknologiske utviklingen stopper ikke nå.

Så dere må stå på – digital livsstil er kommet for å bli.

Lykke til videre med viktig arbeid! *) www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/dan. html?id=675818

50

51 nr. 2 // 2013

Landsmøtet 2013 vel overstått Mere enn 100 representanter kom til Sanner Hotell på Gran, Hadeland 3. og 4. mai 2013. Det ble en hyggelig samling med formelle avgjørelser som må gjøres på et landsmøte, og uformell kontakt mellom klubbene. Det ble en livlig meningsutveksling om forskjellige saker, meget nyttig nå som det skal arbeides med en større strategi-plan for Seniornetts vei videre.

Ordfører Knut Lehre ønsket velkommen fredag, og statsråd Rigmor Aasrud åpnet møtet lørdag. Hun bor i sykkelavstand fra møteplassen, men med iskaldt regn kom hun ikke på sykkel.

Det var flere interessante foredrag fredag, foruten en vid diskusjon om Seniornetts fremtid, tanker som det skal arbeides med videre i det neste året.

Lørdag var det selve årsmøtet med årsoppgjør for foregående år, planer framover, innkomne forslag og valg.

Seniornett Hadeland var ansvarlig for opplegget, som ble meget vellykket.

Det nye styret ble: Ingeborg Moræus Hanssen (leder) Stein Andreassen Jan Balstad Ingeborg Bø Bjørn Jakobsen (ny) Ivar Leveraas Arne Sølvberg Brit Turid Valhammer (ny) Bodil Brøgger, ansatte og frivilliges representant.

nr. 2 // 2013

Hva Seniornett betyr for meg !

Sølvi Kristiansen

Jeg har vært frivillig i Seniornett i mange år og medlem like lenge. Det gir meg veldig mye både av gleder, lærdom, godt samhold og av og til stress. Det siste er når noe haster i avisen, og vi har tidsfrister.

Problemer med PCen? Jeg tar den med til kontoret på Seniornett. Da kommer jeg som medlem – jeg trenger hjelp. Utrolig hva de kan gjøre, og jeg er imponert over den kunnskapen som finnes.

For ca ett år siden, virket ikke min PC mere. Kaputt, du må ha ny, sa en datamann. Vel, tenkte og begynte å se litt på ulike modeller. Så kom tanken, jeg gjør et

siste forsøk. Tok med PCen til Seniornett og spurte Roar om han kunne hjelpe meg.

Kjøp ny kabel var svaret etter at han hadde sett på den. Jeg ble lykkelig og maskinen er fortsatt i bruk. En kabel er dessuten atskillig billigere enn ny maskin.

Er det noe rart jeg er glad i Seniornett?

Problemer for øvrig, send en mail eller ring.

Du får alltid hjelp.

Rundt om i landet er det klubber hvor du kan gå på kurs og få ny kunnskap om hvordan du skal håndtere dette teknologiske vidunder som alle sier du må ha.

Det er et digitalt skille på de som be­ hersker data og de andre. Det lønner seg å være medlem.

✃

Ja! Jeg vil bli medlem i *Fornavn:

Ingeborg Bø ikke tilstede.

*Etternavn: *Adresse: *Postnr.: *Poststed: Telefon: E-post: Lokalklubb: Andre kommentarer:

får jeg: For kr. 250,- i året t lefon og via nette • Fri PC-hjelp på te 3 ganger • Seniornettavisen tekniske tips og • Månedsbrev med oppdateringer våre 200 lokale • Tilgang til en av r Seniornett-klubbe tt.no deler: Se seniorne Flere medlemsfor

*Må fylles ut (BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Sendes til: Seniornett Norge, Pb. 1002, sentrum, 0104 Oslo

Ring: 22 42 96 26 Send epost: nettinnmeldinger@seniornett.no

Returadresse: Seniornett Norge Postboks 1002 Sentrum 0104 Oslo

Seniornett Norge takker samarbeidspartnere og sponsorer Seniornett Norge takker alle bibliotek, frivilligsentraler, seniorsentre, skoler og andre som gjør det mulig å arrangere SeniorSurf-dagen.

Vi takker også alle frivillige på møteplassene og i klubbene for deres viktige arbeid i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av dagen!